flekkefjord kommune kommuneplanens samfunnsdel 2012...

Flekkefjord kommune – Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2025

1

Visjon

«Flekkefjord kommune skal ha vilje til vekst som sin visjon.»

Hovedmålsettinger i planen:

Flekkefjord skal være en attraktiv kommune for bosetting og næringsliv slik at

en kan oppnå en målsetting på 10 000 innbyggere i 2025

Flekkefjord kommune skal utvikle sin rolle som regionsenter

Forord

Et godt lokalsamfunn kan bare skapes gjennom medvirkning fra innbyggere, organisasjoner

og næringsliv. Åpenhet, ærlighet og respekt for andres synspunkter er en forutsetning for å få

dette til. Disse verdiene skal prege Flekkefjord kommunes politiske og administrative

organisering.

Nåværende kommuneplanprosess startet med politiske diskusjoner og en oppstartskonferanse

i 2010. Hensikten var å peke på hva Flekkefjord kommune måtte prioritere for å være en god

samfunnsutvikler, drivkraft og utviklingsaktør i den kommende kommuneplanen.

Prosessen fra da har lagt opp til en bredest mulig deltakelse fra Flekkefjords innbyggere. Det

har vært arrangert medvirkningsmøter og det har vært mulighet for å komme med innspill til

planen. Samtidig har administrasjonen og politikerne deltatt aktivt i prosessen.

Det har kommet inn flere hundre innspill til planarbeidet og prosessen har vært givende for de

som har deltatt.

Nå foreligger utkast til en samfunnsplan for Flekkefjord frem til 2025. Det betyr ikke at

jobben er gjort. Nå skal den på høring før endelig politisk vedtak fattes. Deretter skal planen

brukes aktivt hvert år i økonomiplan og budsjettarbeidet. Planen skal også rulleres med jevne

mellomrom fremover for å fange opp eventuelle endringer i kommunesamfunnet.

Det har ikke vært mulig å imøtekomme alle ønsker. Mange avveininger har vært gjort mellom

interesser og behov som strider mot hverandre. Andre ting kan være forslag som kommunen

ikke rår over eller har vesentlig innflytelse på.

Vi vil takke alle som har bidratt i arbeidet så langt og håper at arbeidet med å realisere planen

skal engasjere og motivere flest mulig slik at målsettingen kan nås.

Jan Sigbjørnsen Tone Marie Nybø Solheim

Ordfører Rådmann


2

Innhold

Visjon

Forord

1. Innledning – hvorfor kommuneplan

2. Hvor er vi og hvor vil vi

3. Arbeidet frem til nå

4. Nasjonale forventninger

5. Regionale forventninger

6. Veivalg

7. Flekkefjord i det regionale bilde

8. Næringsutvikling

9. samferdsel

10. Oppvekst, kultur og utdanning

11. Byutvikling

12. Flekkefjord som bokommune

13. Turisme

14. Eksempel på fremtidsvisjon – Flekkefjord 2025

1. Innledning – hvorfor kommuneplan

Denne kommuneplanen peker ut veien videre for Flekkefjord kommune. Den er laget for en

tid der forventede endringer lokalt, nasjonalt og internasjonalt etter all sannsynlighet blir

store, men hvor mulighetene for Flekkefjord og Listerregionen også er til stede.

Kommunens krav til å utarbeide kommuneplan finner vi i Plan- og bygningslovens kapittel

11. Den nye Plan- og bygningsloven ble satt i kraft den 01.07. 2009 og har medført endringer

i den kommunale planleggingen.

Kommuneplanen skal behandle langsiktige utfordringer, herunder miljømessige utfordringer

og utfordringer knyttet til universell utforming, mål og strategier for kommunesamfunnet som

helhet og kommunen som organisasjon, for sektorene og for utvalgte målgrupper.

Vi kjenner ikke fremtiden, men i vår omskiftelige verden er det viktig å ha langsiktige

målsettinger. Det legger vi opp til i Flekkefjords samfunnsplan, den langsiktige

kommuneplan. Planen har langsiktige mål og den danner grunnlaget for all annen planlegging

i kommunen.

Økonomiplanen er kommunens kortsiktige kommuneplan. Målene i økonomiplanen skal

gjenspeile de langsiktige målene i samfunnsdelen.

De konkrete handlingsplanene – som Plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, Klima- og

energiplan, Likestilling i Flekkefjord, Overordnede mål for helse og velferd, Hovedplan for


3

vann og avløpsplan, eller helhetlig plan for skole og barnehage, m.v. – er nødvendige

oppfølginger av kommuneplanen for å nå dens mål.

Under følger noen måleksempler i kommunale delplaner:

Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Skape begeistring for fysisk aktivitet og tilrettelegge for gode opplevelser!

Hovedmålet er å sikre arealer for fremtidig utvikling og være et godt beslutningsgrunnlag for

prioritering og fremme et helhetlig behov for Flekkefjord i en plan og målstyrt utvikling på

feltet.

Planen skal videre bidra til at Flekkefjord blir et mer attraktivt og godt sted og vokse opp og

eldes i. Gjennom god tilrettelegging for ulike typer brukergrupper med spesielt fokus på

målgruppene barn og ungdom, innbyggere med spesielle behov for tilrettelegging og eldre.

Samtidig som det stimuleres til økt befolkningsvekst i kommunen.

Klima- og energiplan

Utviklingen i Flekkefjord kommune skal baseres på prinsippene for bærekraftig utvikling.

Målsettinger for Likestillingsarbeidet i Flekkefjord

Som offentlig myndighet og som arbeidsgiver har kommunen plikt til å arbeide aktivt,

målrettet og planmessig for å hindre diskriminering og for å fremme likestilling på alle

samfunnsområder. Kommunen må også rapportere på dette arbeidet i årsrapporten eller

budsjettet. Fra 1. januar 2009 gjelder disse pliktene kjønn, nedsatt funksjonsevne, etnisitet og

religion. Plikten er nedfelt i likestillingsloven, diskrimineringsloven og diskriminerings- og

tilgjengelighetsloven. Arbeidslivets organisasjoner har tilsvarende aktivitetsplikt innenfor sitt

virkefelt. Handlingsplanen for likestilling skal inneholde Flekkefjord bystyrets mål og

prioriteringer.

Flekkefjord kommune skal preges av et likestillings- og integreringsperspektiv

I forhold til ansatte

I forhold til innbyggerne gjennom de tjenester kommunen yter

I forhold til politikk og politikere

I forhold til samfunnsplanlegging

For det første handler likestilling om å sikre rettferdig fordeling av ressurser, rettigheter,

muligheter og plikter. For det andre handler det om representasjon, som et grunnleggende

demokratisk prinsipp, For det tredje er likestilling et middel for at samfunnet skal kunne dra

nytte av alle innbyggernes ressurser og tilby velferd for alle.


4

Mål for helse og velferd

Innbygger:

• Gjennom helse og omsorgsplanen og andre delplaner klargjøre forventninger og tilby

differensierte tjenester som sikrer innbyggerne lovpålagte rettigheter.

• Vektlegge det boligsosiale arbeidet og bidra til etablering av flere tilrettelagte boliger for

eldre, funksjonshemmede og andre med hjelpebehov som har vansker fo rå skaffe seg bolig.

• Utvide innsatsen knyttet til analyse og kartlegging, folkehelse og forebygging, rehabilitering

og andre aktiviteter som bidrar til å bygge opp om den enkeltes evne til å mestre eget liv

• Styrke satsning på dag og aktivitetstilbud, samt koordinere og videreutvikle innholdet i

disse, slik at det blir mulig for flere å ha en meningsfylt hverdag og kunne bo lenger i egen

bolig.

Samfunn:

• Ivareta rollen som regionalt tyngdepunkt innen helse og omsorg på en god måte

• Styrke samhandlingen mellom kommunen og aktuelle samarbeidspartnere (sykehus, lag og

foreninger, frivilligsentralen, bruker- og interesseorganisasjoner mv.)

• Videreutvikle samarbeid med de andre kommune i Lister og Dalane, Universitetet i Agder

og aktuelle kompetansemiljøer

Medarbeider:

• Tilrettelegge for kompetanseutvikling, i tilknytning til egen arbeidsplass, både innenfor

ledelse og fag, bla. gjennom etter- og videreutdanning, hospiteringsordninger og deltakelse i

utviklingsprosjekter mv.

• Sikre tilgang på personale gjennom flere lærlingeplasser, rekrutteringssamarbeid.

Vektlegging av utviklingsprosjekter og mulighet for å bygge på til større stillinger

• Prøve ut alternative turnusopplegg og arbeide for å redusere ufrivillig deltid

Økonomi:

• Øke anvendelsen av hensiktsmessig omsorgs- og velferdsteknologi, både med tanke på

informasjon, sosiale behov, kommunikasjon, varsling, tilsyn og muligheter for brukerstyring

• Styrke styringsevnen gjennom gode interne systemer, rutineforbedringer og

kompetanseutvikling

• Tilrettelegge for helhetlig tenkning og økt fleksibilitet innenfor tjenestens samlede

ressursrammer


5

Overordnede mål helse og velferd

Gjennom helse og omsorgsplanen og andre delplaner klargjøre forventninger Sikre

innbyggerne differensierte helse- og omsorgstjenester av god kvalitet

Utvikle dag- og aktivitetstilbud som bygger opp om den enkeltes mestringsevne

Ta i bruk, prøve ut og aktivt utnytte mulighetene som velferdsteknologi kan gi

Vektlegge boligsosialt arbeid og etablering av nok tilrettelagte boliger

Styrke samarbeidet med frivillig sektor, pårørende og aktuelle private aktører

Satse på kompetanseutvikling og legge til rette for etter- og videreutdanning,

hospiteringsordninger og deltakelse i utviklingsprosjekter mv.

Målrette rekrutteringsinnsatsen for å sikre tilgang på kompetent personale

Jobbe med alternative turnusopplegg og arbeide for å redusere ufrivillig deltid

Implementere gode rutiner for kvalitetssikring og -forbedring

Være et regionalt tyngdepunkt for samhandling innen helse og omsorg

Mål for Vann og avløp

Sørge for at abonnentene får tjenester til avtalt pris med forutsatt kvalitet. Utfører

tjenesteproduksjon innen vann- og avløpsområdet så rasjonalt og effektivt som mulig.

Avløpssektoren skal håndtere avløp i kommunen slik at avløpsvannet ikke blir til

skade for innbyggerne og miljø.

Skole- og barnehage

Konkretisering av overordnede prinsipper

Fra liten til stor, Læring, Mestring, Livskompetanse

A: Læring, danning og mestring for alle

Kontinuitet og sammenheng fra barnehage og ut grunnskolen

Tidlig innsats/grunnleggende ferdigheter

- Kartlegging

- Sosial kompetanse og nulltoleranse for uakseptabel adferd

- Positiv integrering

- Skapende aktivitet og kulturopplevelser

- Språk og begrepsutvikling(gjennomgående plan for spårk- og leseutvikling 2-16

år)

Forpliktende samarbeid mellom barnehage og skole

Tilpassede tilbud/alternative læringsarenaer

Samordning av tjenester til barn og unge med spesiell behov for hjelp

B: Kompetanse og utviklingsorientering

Systematisk kompetanseutvikling


6

Tydelig ledelse

Fokus på profesjonell standard og kvalitetsutvikling

Samarbeid skole-hjem - med skriftlige samarbeidssamtaler

Helhetlig involvering og medvirkning

C: Kommunalt kvalitetsfokus

Tydelig mål, forventninger, strategier og økonomisk prioritering

Resultatmåling, dokumentasjon og resultatoppfølging

Fokus på status, behov og utfordringer mht anlegg, kompetanse, miljø, resultater og

ressurser

Erfarings- og kunnskapsdeling

Effektivisering av administrative rutiner

Leder- og utviklingssamtaler

Langsiktig plan for og fokus på lederutvikling

Dette gir Flekkefjord kommune et plan- og styringssystem som gir gode forutsetninger for å

kunne påvirke og evaluere utviklingen av lokalsamfunnet og som gir bystyret og rådmannen

gode forutsetninger for å planlegge å evaluere den samlende kommunale virksomheten.

Kommunens utfordringer fremover blir i hovedsak å opprettholde og utvikle et godt

lokalsamfunn for alle som vil bo i Flekkefjord kommune. For å utvikle samfunnet er vi

avhengig av at nye folk og familier flytter til kommunen.

Folketallsvekst og næringsmessig utvikling er en forutsetning for at Flekkefjord skal utvikle

«det gode samfunn» fremover.

Næringsutvikling gir nye arbeidsplasser og økt mulighet for bosetting.

Vi må samtidig være bevisst i forhold til å bevare det gode med kommunen. Vi må legge til

rette for nye bolig - hytte og næringsområder som kan skape en positiv og bærekraftig

utvikling i kommunen.

I arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel er det viktig å involvere flest mulig. Det har

derfor vært avholdt folkemøter/medvirkningsmøter som omhandler temaene i: Åna Sira,

Hidra, Gyland, Sira, Andabeløy og i sentrum. Det kom i disse møtene mange innspill til

planen.

Det er viktig at planen bærer preg av det en vil prioritere og ikke blir en ønskeliste med alt

som ønskes forbedret.


7

Tabell for viktige rulleringer i henhold til plan- og bygningsloven:

Plan navn Når må planarbeidet

starte

Ansvar for

oppstart

Planlagt ferdig

til 1.gangsbeh.

Planlagt vedtatt

Kommuneplanens

samfunnsdel

Startet i 2011 Rådmann Juni 2012 Januar 2014

Kommunedelplan

for bykjernen

Februar 2013 Rådmann Februar 2014 Februar 2015

Kommuneplan for

sentrum

August 2013 Rådmann August 2014 August 2015

Områderegulering

næringsområde

Djupviksveien

Desember 2012 Rådmann Desember 2013 Desember 2014

Kystsoneplanen 2008 Rådmann 2011 2013

Områderegulering

Nonåsen, Gyland

2010 Kom.sjef.

teknisk

2013 2013

Områderegulering

Tjørsvågstrand

2008 Kom.sjef.

teknisk

2011 2013

Områderegulering

Gangstø

2012 Kom.sjef.

teknisk

2012 2013

Reguleringsplan

Fiskerihavn –

Ullerøy og Laugøy

2008 Kom.sjef.

teknisk

2009 2013

Detaljregulering

Austad - Sletthei

2008 Kom.sjef.

teknisk

2012 2013

Kommuneplanens

arealdel

2015 Kom.sjef.

teknisk

1. Oversikt over Planstrukturen i Flekkefjord

Område Plan navn Gjelder fra: Når må planen revideres:

Beredskap Plan for

Kriseledelse

24.06. 2010 Hvert 4. år ved revisjon av

kommune-planen

Beredskap Plan for

informasjons

-beredskap

02. 2012 2013

Beredskap Plan for

evakuerte og

pårørende-

senter

01.09. 2010 2013

Beredskap Planer for

psykososialt

kriseteam

09. 2009 2013

Beredskap Risiko og

sårbarhets-

analyse

05. 2009 2012


8


Helse & velferd PHS3,

Beredskapspl

an

16.03. 2010 2013

Helse & velferd Helse- og

Omsorgsplan

2012 2017

Helse & velferd Rusmiddel-

politisk

handlingspla

n

2012 2012

Helse & velferd Plan for

psykisk

helsearbeid

2007


folkehelse

2008

Helse & velferd Demensplan

Helse & velferd Nevroplan

Helse & velferd Boligsosial

handlingspla

n

2004 2013


legetjenester

2013

IKT e-strategi 2010 2012

Idrett og nærmiljø Idrett og

nærmiljø

2995 2013

Kultur Kulturplan

1998-2008

1999 2014

Kultur Rammeplan

for

kulturskolen.

På vei til

mangfold

2003 2013

Næring Strategisk

næringsplan

2002 2013

Næring Strategisk

næringsplan,

Lister (SNP –

Lister)

2009 2013/14

Oppvekst Helhetlig

plan for skole

og barnehage

2011 2015

Personal Plan for

kompetanseu

tvikling

2009 2012/13

Personal Seniorpolitis

k plan

2009 2012

Personal Lønns-

politisk plan

2007 2012


9


Personal HMS- plan 2009 2013

Personal Plan for

lederutviklin

g

2012

Samfunn og teknikk Klima og

energiplan

2008 2014 (skal vurderes sammen med

planstrategien hvert fjerde år)

Samfunn og teknikk Kommunedel

plan for Åna-

Sira

2011

Samfunn og teknikk Kommunedel

plan for Sira

2011

Samfunn og teknikk Forvaltnings

plan,

lanskapsvern

eområde

Samfunn og teknikk Trafikksikker

hetsplan

2008

Rådmann/Leder- gruppe Likestilling i

Flekkefjord

2011 2012. Rulleres kontinuerlig

sammen med økonomiplan

Økonomi Økonomiplan 01.01 2012 Innen 31.12. 2013

I tillegg er det flere titalls private reguleringsforslag under behandling og bearbeiding.

PBL § 11-2 kommuneplanens samfunnsdel

Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier

for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Planen skal være

grunnlaget for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for

hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og

ved medvirkning fra andre private og offentlige organer. Planprogram:


10

Kommuneplanens samfunnsdel løper over en 12 års periode og skal gi overordnede og viktige

føringer for arealdelen og andre kommunedelplaner.

- Handlingsdel til kommuneplaner

- Årlig rullering jf. Plan- og bygningslovens § 11 – 4:

2. Hvor er vi og hvor vil vi

Å forutsi utviklingen betyr å kunne gripe det som er sannsynlig, men ikke så synlig.

Utviklingstrender er ikke låst fast slik som naturlover, og ønske om å endre utviklingstrekk

kan være med å snu dem. Når vi prøver å se for oss samfunnet i fremtiden og samtidig legger

planer for en ønsket utvikling i Flekkefjord kommune er det først og fremst ut fra en

diskusjon om nåtiden og hvordan vi opplever situasjonen.

Det tidstypiske, muligheter og utfordringer - når det er usikkert hvor vi ender er det viktig å

diskutere hvor vi vil. Dette bruker vi kommuneplanprosessen til.

Det ligger åpenbare begrensninger i kommuneorganisasjonens egne virkemidler til å styre en

ønsket utvikling i lokalsamfunnet. Men gjennom planprosessen er det mulig å klargjøre

viktige drivkrefter i samfunnsutviklingen og å konstatere områder der kommunal innsats er

strategisk viktig.

Kommunen har virkemidler som kan bidra til gode vilkår for en ønsket utvikling.


11

I kommuneplanene gjelder det å forankre mål og strategier for befolkningsutvikling, økonomi,

velferd, samfunnssikkerhet, oppvekstforhold, helse, omsorg, kultur, idrett, friluftsliv,

næringsutvikling og forvaltning av naturressursene.

Formålet med kommuneplanarbeidet er å få et styringsverktøy for en samordnet fysisk,

miljømessig, økonomisk, sosial, kulturell og estetisk utvikling i kommunen

Planen skal medvirke til å fremme en bærekraftig utvikling av kommunen og regionen.

Planprosessen skal bidra til borgerdeltakelse, debatt og en mer helhetlig forståelse av viktige

beslutninger og konsekvenser for lokalsamfunnsutviklingen.

Planen skal ha gjennomslagskraft i senere beslutninger. Derfor er det viktig at den er godt

forankret.

Flekkefjord lokalsamfunn er alle kommunens innbyggere, alle ansatte, virksomheter,

organisasjoner, historiske og kulturelle utrykk m. m. og samhandlingen mellom alt dette.

Politikere og administrasjonen skal utrede og gjennomføre politikken.

3. Arbeidet frem til nå

Gjeldende kommuneplan for Flekkefjord ble vedtatt i bystyret den 27.01.00 og hadde en

tidshorisont fra 1999 til 2011.

Formannskapet vedtok 23.02. 2012 «Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel». I dette

arbeidet pekte de på seks punkter som var viktige i arbeidet med samfunnsplanen. Disse

punktene har sitt utspring i oppstartkonferansen i 2010 som nevnes forordet:

Flekkefjord i det regionale bildet

Næringsutvikling og samferdsel

Oppvekst, kultur og utdanning

Byutvikling

Flekkefjord som bokommune

Turisme

Formannskapet vedtok 24. januar 2013 to hovedmålsettinger for å få den ønskede utvikling og

møte kommunens utfordringer.

Flekkefjord skal bli en attraktiv kommune for bosetting og næringsliv slik at en

kan oppnå en målsetting på 10 000 innbyggere i 2025

Flekkefjord skal utvikle sin rolle som regionsenter

Kommunen har vurdert det slik at den vil dele opp planarbeidet og utarbeide samfunnsdelen

av kommuneplanen i første omgang. Arealdelen skal starte opp senere.

I arbeidet med samfunnsplanen har Formannskapet vært referansegruppe og har diskutert

områdene som er prioritert i planprogrammet.


12

Det har også vært en prosjektgruppe sammensatt av rådmann, kommunalsjefer, leder av

Smaabyprosjektet og samfunnsplanleggeren.

Prosjektgruppen har arrangert seks medvirkningsmøter rundt i kommunen, noe som har

medført mange innspill til planen.

Prosjektgruppen har vurdert innspillene (vedlegg) og forsøkt å fange dem opp i de

overordnede strategier og målsettinger som planarbeidet inneholder.

Mange av forslagene arbeides allerede med i detaljplaner, budsjetter og prosjekter.

Utgangspunktet vårt er at Flekkefjord er en by full av muligheter der kommunens beliggenhet,

sykehus, videregående skole, variert næringsliv, festivaler, arrangementer, Hollenderbyen og

bomiljøet er et godt grunnlag å bygge videre på.

Samtidig har kommunen flere utfordringer i forhold til kommuneøkonomi, befolkningsvekst,

utdanningsnivå, eldrebølge, samferdsel m.m.

Vi er alle deltakere i å skape, ta vare på, og utvikle lokalsamfunnet i Flekkefjord. Din

deltakelse der du bor, er med å forme ditt lokalsamfunn. Flekkefjord er utviklet med bakgrunn

i mange enkeltpersoners initiativ og handlekraft. Disse har sammen med andre bidratt til den

kommunen vi har i dag. Politiske avgjørelser må bygge på hva et sammensatt moderne

samfunn krever der organisasjoner og enkeltpersoners hverdagsliv settes i fokus.

4. Nasjonale forventninger

For å sikre at nasjonale interesser blir ivaretatt i den regionale og kommunale planleggingen

er det gjennom plan- og bygningslov innført en bestemmelse om at det hvert fjerde år skal

utarbeides et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging.

Dette skal følges opp i både regional og kommunal planlegging.

Et viktig mål for de nasjonale forventningene er å bidra til å fremme en bærekraftig utvikling.

Utrykket «bærekraftig utvikling» betyr en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å

ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å tilfredsstille sine.

Selv om forventningene i stor grad er rettet mot arealplanlegging, har de også et bredere

perspektiv og er derfor også relevant for arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel.

Verdiskaping, næringsutvikling, folkehelse og by - og tettstedsutvikling er eksempler på

temaer som ikke bare har en arealdimensjon. I arbeidet med samfunnsdelen er det viktig å

diskutere og avklare hvordan de nasjonale forventningene kan innarbeides og tas hensyn til i

kommunens langsiktige utvikling.

For å fremme en bærekraftig utvikling skal Regjeringen hvert fjerde år utarbeide et dokument

med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette skal følges opp i

planleggingen og legges til grunn for statens deltakelse.


13

Selv om ikke alle statlige mål og strategier fremkommer i kommuneplanens samfunnsdel

mener vi kommunen oppfyller forventningene gjennom sine vedtatte kommunale og regionale

handlingsplaner.

5. Regionale forventninger

Regionalplan - Agder 2020, forventings- brev fra Fylkesmannen, Rapport fra Agderforskning

”Arbeid og Levekår i Lister” og «Utfordringsbilde for Lister 2012» (behandlet i Listerrådet

11.06. 2012) peker på flere regionale utfordringer og samarbeidsprosjekter i regionen.

Utover dette har Flekkefjord kommune en egen samarbeidsavtale med Vest Agder

Fylkeskommune og deltar aktiv i regionalt samarbeid gjennom Listerrådet.

6. Veivalg

Samfunnsdelen skal omhandle kommunens langsiktige utfordringer, herunder miljømessige

utfordringer og utfordringer knyttet til universell utforming, mål og strategier for

kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon, for sektorene og for

utvalgte målgrupper.

Flekkefjord har ikke tatt del i befolkningsveksten på linje med det politikerne i Flekkefjord

har ønsket. For å opprettholde et godt tjenestetilbud fremover er kommunen avhengig av økt

tilflytting.

Befolkningsprognoser for Flekkefjord, statistisk sentralbyrå (SSB)

Årstall Totalt 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-66 år 67-79 år 80-89 år

90

år

+

1965 8813

1980 8743

1995 8821

2008 8 910 617 1 173 482 5239 834 458 107

2012 9 046 627 1 135 494 5309 935 426 120

2016 9139 593 1116 488 5362 1058 401 121

Lav

vekst 2020

9221 592 1125 442 5364 1205 388 105

2024 9282 586 1107 459 5312 1292 428 98

2016 9254 612 1126 493 5439 1060 403 121

Middels

vekst 2020

9506 652 1154 451 5532 1215 394 108

2024 9768 686 1181 477 5562 1312 445 105

2016 9351 630 1138 495 5496 1064 405 123

Høy

vekst 2020

9741 714 1177 458 5653 1224 402 113

2024 10202 790 1247 489 5771 1330 462 113


14

Samfunnsplanen skal vise veien til det samfunnet Flekkefjord skal være i 2025.

Planen skal vise til dagens situasjon og hvordan vi skal nå våre målsettinger for Flekkefjord i

løpet av planperioden.

Ut fra tidligere vedtak i planprogrammet vil samfunnsplanen forholde seg til de vedtatte seks

områdene inn under de to hovedmålsettingene som formannskapet vedtok 24. januar 2013.

7. Flekkefjord i det regionale bildet

Flekkefjord har et internasjonalt næringsliv, sykehus og videregående skole og kommunen er i

dag et naturlig senter i Listerregionen, samt for kommunene Lund og Sokndal.

Flekkefjord har som mål at byen skal utvikle sin rolle som regionsenter mellom Stavanger og

Kristiansand. Det er flere grunner for dette. Foruten vekstmulighetene ligger kommunen midt

mellom storbyene og er den eneste kommunen i regionen som har akuttsykehus.

Kommunen har også et konkurransedyktig næringsliv som samarbeider godt og som bidrar til

utvikling og nye muligheter.

Flekkefjord bør, må, kan og vil skape verdier med bakgrunn i sin beliggenhet.

Flekkefjord har klare fordeler i forhold til bokostnader, naturopplevelser og kort vei til E-39.

Listerregionen har etter den siste veiutbyggingen blitt et felles bo og arbeidsmarked, også

dette er en fordel som kan innebære mulighet for vekst for Flekkefjord.

Vi ser nå at Kristiansandsregionen vender seg østover i sine samarbeidsprosjekter og

Stavangerregionen vender seg mer vestover.

Med en beliggenhet midt mellom disse vekst- regionene må også Flekkefjord se på hva som

kan gjøres for å bli en sterkere region.

I denne sammenheng bør det utredes kommunesammenslåing.

Kommunesammenslåing vil kunne tjene regionen på flere måter. Man vil få et større faglig

miljø, samtidig som regionen vil få større tyngde og mer innflytelse over viktige saker.

Flekkefjord må uansett se på hvilke muligheter kommunen har for å utvikle seg som

regionssenter. I denne sammenheng er det viktig å være pådriver i det regionale arbeidet.

Mål:

Flekkefjord skal utvikle sin rolle som regionsenter

Strategi:

Flekkefjord vil at fortrinn og ulemper med en kommunesammenslåing i Lister og

Dalaneregionen utredes.

Flekkefjord skal være en premissleverandør i det regionale samarbeidet og vise vilje i

praksis til interkommunalt samarbeid.


15

Slik gjør vi det:

Flekkefjord tar initiativ i at regionsamarbeidet ser på kommunestrukturen.

Utredningen må vise både fortrinn og ulemper med en eventuell endring i

kommunestrukturen.

Være pådriver i det regionale samarbeidet.

8. Næringsutvikling

Næring

Flekkefjord kommune har i dag en konkurransedyktig industri som konkurrerer internasjonalt.

Industrien produserer høykvalitative produkter som er etterspurt på tross av det høye

kostnadsnivået vi har i Norge.

Lokalt eierskap har uten tvil vært en fordel i den omskiftelige verden som dagens

samfunnsutvikling fører med seg.

Flekkefjord kommune er videre en av de større landbrukskommunene i Vest-Agder fylke

(Kilde: Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Statens

landbruksforvaltning).

Landbruket i kommunen forvalter mye av kommunens areal og medfører lokalt sett betydelig

næringsvirksomhet og verdiskaping, produserer mat, pleier og skjøtter kulturlandskapet og

medvirker til bosetting og levende lokalsamfunn i byens omland.

Fiske har tradisjonelt vært en viktig næring langs kysten i Flekkefjord. Utenfor Åna-Sira

ligger Siragrunnen som er en kystnær fiskegrunne. Her har kystfiskeren drevet fiske i

generasjoner.

Fiske som attåtnæring til annen næringsvirksomhet har også lange tradisjoner. I dag finnes det

flere muligheter for et begrenset fiske som kan gi inntekter i tillegg til annet yrke. For

eksempel innen leppefiske, hummerfiske, sjøkreps og lignende. Rekruttering til

fiskerinæringen har vært krevende i regionen, og dagens unge velger ofte andre yrkesveier.

Flekkefjord kommune har også en betydelig produksjon innen oppdrettsnæringen.

Videre har byen flere festivaler som innebærer økt aktivitet og handel i byen. Hollenderbyen

med sin gamle trehusbebyggelse er en kulturell skatt som kan videreutvikles gjennom sin

attraktivitet og beliggenhet.

Strategisk Næringsplan for Listerregionen har tre satsingsområder:

Industri- og energi

Primærnæringer

opplevelsesnæringer

Disse sammenfaller med de satsingsområdene Flekkefjord har lagt til grunn i arbeidet med

samfunnsplanen.


16

Mål:

- Eksisterende næringsliv har gode rammevilkår og utviklingsmuligheter

- Flekkefjord tiltrekker seg ny industri og næringsvirksomhet gjennom kreativitet og

innovative løsninger

- Flekkefjord kommune har et livskraftig landbruk i utvikling basert på vårt lokale

ressursgrunnlag.

- Flekkefjord kommune er godt tilrettelagt for moderne fiskeri og havbruksnæring.

Strategi:

Flekkefjord kommune skal:

Ha næringsutvikling som perspektiv i sin tjenesteproduksjon.

Tilrettelegge for flere kompetansearbeidsplasser.

Ha kompetanse på etablering og utbygging.

Sørge for tett og systematisk dialog med virkemiddelaktørene.

Skape rom for innovasjons- og endringskompetanse.

Videreføre politisk næringsgruppe i formannskapet.

Innlede et tettere samarbeid i Listerregionen for å finne de beste næringsområdene i et

miljø- og transportmessig lys.

Lage en landbruksstrategiplan for Flekkefjord kommune.

Gjennomføre mulighetsstudie for fiskeri og havbruksnæringen.

Sentrum skal være hovedarenaen for kultur og handel.

Synliggjøre næringslivet i Flekkefjord for å bygge stolthet og tiltrekke kompetanse.

Slik gjør vi det:

Flekkefjord skal utvikle nye næringsområder i aksen Trøngsla – Vollesfjord.

Jernbaneområdet utvikles både til jernbanedrift og som nærings- og

opplevelsesområde. Området ses i sammenheng med Lasta-Verven.

Tilgjengelige overgangslokaler/arealer for nyetablerere.

Næringssøknader er prioritert og skal behandles innen 4 uker.

Involvere stortingsrepresentanter i næringsutviklingsspørsmål.

Arbeide for å etablere et kompetansesenter for energi.

Flekkefjord skal til en hver tid ha næringsarealer regulert.

Medvirke til industridager, «Kom hjem» treff, messer.

Lage strategier for å knytte næringslivet opp mot aktuelle markeder.

Lage et spissere konsept. For eksempel «Slow shopping», nisjebutikker,

tradisjonshåndverk.

Etablere møteplasser mellom investorer og gründere.

Innen 2015 vedta en landbruksstrategiplan for Flekkefjord kommune som klart

definerer landbruksareal i et langsiktig perspektiv.


17

Bevilge tilstrekkelige midler/ressurser til å sette i gang mulighetsstudie for fiskeri og

havbruksnæringen.

Utvikle næringsområdene på Abelnes og Launes

Legge til rette for nye etableringer av store aktører som i dag ikke er i kommunen

Inngå samarbeid med aktører innenfor jernbanen for utvikling av kommunens

stasjonsområder

9. Samferdsel

Ingenting kommer imidlertid av seg selv og i dag fremstår byen for lite pendlervennlig

i forhold til vekst- regionene. Det er et for dårlig offentlig kollektivtilbud og dersom

en skal frakte, eller reise med fly må en til Kristiansand eller Stavanger med de vei- og

jernbaneforbindelser som finnes.

Videre har Flekkefjord liten tilgang til, - og derav for liten ny-rekrutering av,

arbeidsplasser med høy formell kompetanse.

Strategi:

Arbeide for effektiv og god infrastruktur Stavanger – Kristiansand og havnerelatert

virksomhet.

Tilrettelegge for god kommunikasjon - it/buss/tog/vei.

Arbeide for at gjennomgangstrafikken går utenom sentrum.

Sikre trygge skoleveier.

Arbeide for en rask gjennomføring av Hidra Landfast.

Slik gjør vi det:

Det etableres en veiforbindelse mellom Snerthammerveien og Djupviksveien.

Pådriver for gjennomføring av mulighetsstudie for Fv. 44.

Pådriver for tryggere fremtidig firefelt E 39 gjennom Flekkefjord kommune.

Bygge gang og sykkelstier i nærhet av alle skoler.

Avkreve Fylkeskommunen en klar fremdriftsplan for Hidra Landfast prosjektet.

Inngå samarbeid med aktører innenfor jernbanen for utvikling av kommunens

stasjonsområder, samt legge til rette for park & ride nær sentrum.

10.Oppvekst, kultur og utdanning

Oppvekst

Oppveksten er tiden fra menneske blir født til de er voksne. Opplevelser i oppveksten kan

prege et menneske resten av livet, og tida blir derfor sett på som svært viktig. Flekkefjord

kommune vil legge til rette for en god oppvekst der hver enkelt kan utvikle sine ressurser.


18

I Flekkefjord skal barn og unge prioriteres. FNs konvensjon om barns rettigheter ligger til

grunn for Flekkefjords barne- og ungdomspolitikk.

Flekkefjord skal være et godt sted å vokse opp. De unge skal på egne premisser være med å

utvikle kommunen gjennom deltakelse og medvirkning.

Oppvekstsvilkår for barn og unge er den viktigste suksessfaktoren for et samfunn. Derfor skal

utviklingen til barn og unge stå øverst på kommunens politiske dagsorden. Flekkefjord skal

alltid kunne tilby barnehageplasser av høy kvalitet, vi skal ha moderne skoler med det

dokumentert beste undervisnings- og læringsmiljøet. Vi skal ha et bredt tilbud innen idrett,

kultur og andre fritidsaktiviteter for ulike grupper ungdom.

De unge skal føle seg trygge i Flekkefjord.

Kultur

Kultur er på frammarsj. Ikke bare er flere sysselsatt i kulturnæringene, men vi har bedre

økonomi og mer fritid enn tidligere. Noe som igjen gjør oss til større konsumenter av

forskjellige kulturformer.

Alle har et forhold til kunst og kultur. Vi kan ikke gå gjennom en dag uten å ha sett et maleri,

hørt en melodi, lest en bok, vært på teater, kino, sett TV-underholdning - bare for å nevne en

liten brøkdel av alle de kunst- og kulturformer som omgir oss i det daglige. Og som vi ikke

alltid er bevisst på, men tar som en selvfølge.

Det er klare sammenhenger mellom kultur og identitet, kultur og helse, kultur og læring og

kultur og næringsutvikling. Kultur er den viktigste tradisjonsbærer og historieformidler

gjennom generasjoner.

Utdanning

Grunnmuren bygges allerede i livets første fase. Det mest solide byggematerialet er samspillet

mellom varme og tydelige voksne og trygge, lærelystene og utforskende barn og unge.

Investeringer i barns og unges oppvekst, læring og modning er kjerneverdier for hver nye

generasjon. Årene fra fødsel og frem til ungdommene er klare for videregående opplæring

legger fundamentet for den enkeltes utvikling og muligheter til livslang læring.

Krav og forventninger til kommunen som ansvarlig myndighet vil stadig bli skjerpet.

Gjennom lovverk og forskrifter er Flekkefjord kommune pålagt omfattende planleggings -,

vurderings, oppfølgings og tilsynsoppgaver. Flekkefjord kommune vil ha som mål å skape

kontinuitet i innsatsen for å oppfylle barnehagens og skolens pedagogiske samfunnsmandat.

Grunnleggende ferdigheter skal være en tydelig og gjennomgående rød tråd i læringen fra

barnehage fram til videregående opplæring. Målet er høyere mestringsnivå innen språk,

lesing, skriving, regning og bruk av digitale verktøy.

Helse


19

God oppvekst og folkehelse har en klar sammenheng. Folkehelsearbeidet skal fremme

befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge

psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.

Folkehelse er selve grunnlaget for en god livskvalitet. Kommunen skal fremme folkehelse

innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt. Dette gjelder både i

planlegging, forvaltning og tjenesteyting.

Befolkningen lever stadig lengre og flere overlever sykdom. Dette innebærer at flere levere

lengre med kroniske lidelser. De vanlige kroniske lidelsene er i dag overvekt, kols, diabetes,

demens, kreft, nevrologiske og psykiske lidelser. Mestring av egen sykdom blir derfor

sentralt.

Helse- og omsorgstjenesten i Flekkefjord skal bidra til at den enkelte kan leve lengst mulig i

eget liv og mestre egen hverdag.

Kommunen skal satse på folkehelsetjenester som understøtter den enkeltes mestringsevne.

Mål:

Flekkefjord skal:

Være «kulturhovedstaden» mellom Kr Sand og Stavanger.

Ha et godt oppvekstmiljø hvor den enkelte kan utvikle sine egenskaper.

Skal ligge over landsgjennomsnittet på læringsresultater

Være blant de beste resultatene på læringsmiljø og trivsel i skolen.

Ha full barnehagedekning til en hver tid.

Ha et regionalt kompetansesenter innen oppvekst og helse.

Strategi:


Arbeide for et likestilt samfunn.

Tilrettelegge for utdanning og kompetanseheving livet igjennom.

Tilrettelegge for at barn og unge opplever mestring i tråd med sine forutsetninger

Bidra til å utvikle barn og unges kreativitet

Tilby velholdte og godt utrustede skoler og barnehager

Sørge for at ansatte til enhver tid har god og oppdatert kompetanse og gode holdninger

som gir barna trygghet og kunnskap.

Ta ungdoms behov på alvor slik at ungdommen blir positive bidragsytere i fremtidens

Flekkefjord.

Ha et kultursenter som samler folk og gir rom for bredt kunstneriske uttrykk.

Sette kommunes identitet i fokus slik at barn får en forståelse av hva kommunen kan

tilby i forbindelse med velferd, jobbmuligheter, natur og kultur.

Bidra til forebygging av fysisk og psykiske lidelser.

Jobbe aktivt for kunnskapsbasert forskning i kommunen.


20

Stimulere til at innbyggerne foretar sunne valg og legge til rette for variert fysisk

aktivitet.

Jobbe aktivt for god integrering av fremmedspråklige innbyggere

Bidra til å sikre gode overganger mellom skole og arbeidsliv.

utvikle Hollenderbyen til å bli et kunstnerisk senter i regionen.

Slik gjør vi det:

Være pådriver for videreutvikling av variert høyskoletilbud i regionen.

Ha et ungdomsråd som har påvirkningsmyndighet.

Styrke teknisk senter for å gi et tilbud til ungdom som er mer praktisk anlagt.

Bruke Fjellparkfestivalens kompetanse enda mer opp mot kommunens øvrige

kulturtilbud.

Lars Kristian Gulbrandsen «Tatjana»s kunstverk gis en fremtredende plass.

Tilpasse opplæringen og gi mulighet for alle.

Foreldrekurs – om å være foreldre og barns utvikling

Samarbeide med andre for å sikre et godt desentralisert etter- og

videreutdanningstilbud

Fortsatt sikre og utvikle videregående skole i tråd med det offentliges og næringslivets

behov

Utvikle stadionområder og legge til rette for regionalt idrettssenter

Spille på lag med frivillige lag og foreninger

Sørge for aktivitetsmuligheter uavhengig av funksjonsevne

Videreutvikle turløyper/lysløyper/gang- og sykkelstinettet

Ta vare på kajakkmiljøet i kommunen

Styrke samarbeidet rundt barn og unge med sammensatte behov

Etablere frisklivssentral

Invitere kunststudenter og kunstinstitusjoner til residensopphold i Flekkefjord med

støtte fra lokalt næringsliv.

11.Byutvikling

Byutvikling handler ikke bare om bygninger og politikk, men også om enkeltindividets

forhold til byen vi lever i. Det handler om rom og plass – plass for å bo og plass for å møtes

og plass for å være i. For at byen skal bli en god plass for opplevelser er det viktig at den

oppleves som tiltrekkende og er et samlingssted.

Bykjernen er den mest sentrale delen av kommunen og kjennetegnes ved mangfold og

konsentrasjon av publikumsrettete funksjoner som detaljhandel, hotell- og

restaurantvirksomhet, bank og annen forretningsmessig tjenesteyting, offentlig og privat

administrasjon, kulturtilbud, rekreasjon og underholdning. Sentrum kjennetegnes også ved å

ha god tilgjengelighet og er transportknutepunkt, spesielt for kollektivtransport.


21

Mål:

Yrende liv fra morgen til kveld – attraktivt for beboere, innbyggere i kommunen og

besøkende.

Flekkefjord er Sørlandets best bevarte Smaabymiljø

Strategi:

Flekkefjord skal være en vakker og innbydende by - hvor vandring i byen gir en

opplevelse i seg selv. Flekkefjord skal synliggjøres som et godt sted å være.

Flekkefjord skal:

Være en by hvor dagliglivet leves og det er godt å bo, med møteplasser og åpne rom

til prat og hvile.

Ha et sentrum som er tilrettelagt for småbarnsfamilier.

Ha et kultursenter som er byens «navle» og samlingspunkt fra morgen til kveld.

Støtte opp om og gjøre byen kjent som festivalbyen.

Være en by med effektiv og trygg infrastruktur.

Være en by hvor fjorden er en del av byopplevelsen, der en har aktiviteter knyttet til

sjø og båtliv.

Være attraktiv for båt- og bobilturister.

Bidra til å bygge småbåthavn som oppleves som god for innbyggerne.

Ha åpningstider tilpasset kundenes behov.

Bidra til at det holdes årlig seminar i tilknytning til Hollenderfestivalen.

Bidra til at Hollenderbyen er et kjent begrep både nasjonalt og internasjonalt.

Revitalisere Hollenderbyen som en plass for historiske opplevelser. Bevare og utvikle.


Bidra til at Sundesiden er et signalområde for ny arkitektur.

Rendyrke nisjetenkning – stille kvalitetskrav.

Sammen med andre skape treffpunkt gjennom aktiviteter i byen (for eksempel

gjennom ulike smaabyfestivalaktiviteter).

Sammen med andre lage en reguleringsplan for sentrum som innebærer vekst og at

næring kan beholdes/ utvikles.

Flekkefjords innbyggere skal ha stolthet over og vilje til å bruke byens kvaliteter.

Slik gjør vi det:

- Stimulere til utvidede åpningstider.

- Gjennom sentrumsplanen ta stilling til hvilke områder som skal bevares og hvilke

områder som er egnet for byfornying.

- Årlig Hollenderfestival utvikles.


22

- Det etableres gjestehavn og bobiloppstilling med gode fasiliteter i tilknytning til

sentrum.

- Det er etablert “gangruter” fordelt etter attraksjon og tilbud med god informasjon

langs rutene.

- Byggeskikksenteret utvikles som byantikvar og veileder.

- Det opprettes en byggeskikk-/bevaringspris i samarbeid med Byggeskikksenteret.

- Gangbro og promenader, ny bybro.

- Beboere tar ansvar for estetikk og renhold- «gatepris».

- Skilting og guiding (med kunstnerisk utforming).

- Strategisk markedsføring av byen som turistmål.

- Parkering i fjell.

- Kart over byen og merking til byens fasiliteter med opplysninger over hva byen kan

tilby.

- Historiefortellinger på husene (hvert hus sin historie).

- Støtter opp om arrangementer i sentrum.

- Bygger promenader langs sjøen fra Wahlsodden til Raulibukta.

- Ha jevnlige møter med gårdeiere i sentrum.

- Etablere kreative grupper som utvikler byen sentrum.

- Sette av midler til byutvikling.

- Utvikle gågaten og kirkeplassen.

- Sikre skoleveier gjennom rullert og oppdatert trafikksikkerhetsplan.

12.Flekkefjord som bokommune Flekkefjord har en vakker og variert natur som gir en stor valgfrihet når det gjelder hvordan vi

vil bruke fritiden vår og vi har trygge og gode bo- og oppvekstvilkår. Det er opp til oss dels

som innbyggere om vi greier å utnytte disse kvalitetene. Et godt lokalsamfunn er summen av

alle som bor der.

Å skape Listers mest attraktive bosted, er ikke bare avhengig av at kommunen evner å løse sin

del av oppgaven. Det er i minst like stor grad avhengig av at kommunen, aktive lag,

foreninger, næringsliv og engasjerte innbyggere greier å spille på lag.

Mål:

Flekkefjord er regionens prioriterte bokommune

Innbyggerne opplever kommunen som effektiv, imøtekommende og redelig

Strategi:

Flekkefjord skal:

- Skille seg ut i forhold til attraktive tomter med spennende arkitektoniske løsninger og

synligjøre det på en vågal måte.



23

- Ha differensierte botilbud - by og land, små og store tomter, små og store boliger, leie

og eie.

- Arbeide for gode kollektivforbindelser både med tanke på videregående skole og

arbeidspendling regionalt.

- Tilrettelegge sentrumsnære boliger for småbarnsfamilier.

- Videreutvikle levende grendesentrum.

- Ha en innovativ utvikling av forvaltning- og velferdstilbud

- Kunne gi innbyggerne svar på sentrale spørsmål 24/7.

- Vektlegge folkehelse, trygghet og bærekraft som prinsipp i planlegging av bomiljø.

- Bidra til å bygge Flekkefjords omdømme som en god bokommune.

- Bidra til å etablere et maritimt bomiljø nært sentrum.

Slik gjør vi det:

- Medvirke til bredbånd for alle.

- Regulere nok områder slik at det er båtplass til alle som ønsker å bo her.

- Flekkefjord tilbyr sjønære tomter på solsiden av byen.

- Etablere ei sentrumsnær husbåthavn.

- Det etableres gangstier fra de sjønære boligområdene inn til sentrum.

- I distriktene legges det til rette for å fradele store eneboligtomter når dette ikke berører

viktig landbruksjord.

- Understøtte lokalsykehuset for å sikre regionens innbyggere nødvendige

helsetjenester.

- Oppdatert boligpolitisk handlingsplan.

- Profilere kommunens fortrinn med tilgang til fjell og fjord.

- Sammen med private utbyggere å sørge for bolig til alle.

- Botilbud til førstegangsetablerere.

- Utfordre arkitektkontorer, designbyråer, tomteutviklere, håndverker og byggefirmaer

til nytenkning og samarbeid (eksempelvis gjennom modeller av løsninger i forskjellige

priskategorier).

- Arrangere «Kom hjem» treff, messer, youtubevideoer ol.

- Omdømmekampanje med fokus på hva hver enkelt kan bidra med for å få kommunen

til å blomstre.

- Kunne tilby båtplass til alle innbyggere som ønsker det.

- Tilrettelegging for pendling og hjem nr. 1 i Flekkefjord.

- Vurdere boplikt i nye reguleringsområder og i områder som er truet av fraflytting.

- Jobbe for Hidra landfast.

- Jobbe for Andabeløy landfast.

- Velkomstordning til nye innbyggere.


24

13.Turisme Flekkefjord har i dag mye å by på når det gjelder turisme. Med beliggenhet til fjord,

skjærgård, øyer, ferskvannsstrender i innlandet, naturopplevelser, festivaler, kulturliv,

kulturminner, idrettsanlegg, fritidsaktiviteter, handelssteder, hoteller, kafeer og spisesteder.

Flekkefjord vil i årene som kommer utvikle nye tiltak slik at kommunen er et attraktiv

turistmål.

Mål:

Flekkefjord er anerkjent nasjonalt og internasjonalt som en turistvennlig og opplevelsesrik

kommune.

Strategi:


- Arbeide for og bidra til konferanselokaliteter med tilstrekkelig kapasitet til å arrangere

større konferanser.

- Satse på turisme og sjønære bo og fritidseiendommer.

- Være opptatt av merkevarebygging.

- Ha et mangfold av aktivitetstilbud, kulturtilbud og handel

- Utvikle turistfyrtårn som viser fram Flekkefjords egenart på en spenstig og autentisk

måte

- Bidra til at besøkende skal oppleve varme, smil og god service i møte med

Flekkefjord.

- Bidra til at det finnes overnattings- og spisetilbud for ulike behov hele året.

- Videreutvikler et småbymiljø med nisjebutikker og attraktive serveringssteder

omkranset av sørlandsidyll

- Bidra til å utvikle kommunen som en festivalby

Slik gjør vi det:

- Legge til rette for utleieenheter for sjølhushold med båtutleie.

- Lage kart med gode fiskeplasser.

- Videreutvikle Naturtriangelet – dresin til Flikkeid, båt (eventuelt kajakk) på

Lundevannet og Sirdalsvannet.

- God markedsføring av Magma Geopark og Brufjellet/ jettegrytene på Brufjell.

- Markedsføre festningsanlegget på Grønnes

- Bedre overnattingstilbudet i Hollenderbyen.

- Videreutvikle jernbaneområdet som et levende jernbanemuseum, videreutvikle og

markedsføre Flekkefjordsbanen.

- Markedsføre Hidras unike kontrast mellom det ville vestlandet og det milde sørlandet

- Utvikle områder som Hågåsen som turistfyrtårn hvor natur og historie henger tett

sammen

- Utvikle Skjærgårdssenteret i fiskerihavna.


25

- Tilbyr utleiekajakker(bykajakken) og sykler i sentrum.

- Hollenderbyen skal revitaliseres med vekt på både fortid og samtid.

- Regulerer attraktive og sjønære hyttetomter.

- Tilrettelegge for fritidsbåter og bobiler.

- Utvikle tilgjengelige gjestehavner flere steder i kommunen.

Tilrettelagte badeplasser i hele kommunen.

- Innovativ markedsføring internasjonalt.

- Kajakk (fra øy til øy) og dykkeaktiviteter.

- Bevarer et tett og intimt sentrum/miljø med historisk særpreg.

- Overnattingssteder (hotell i sentrum og leiligheter i randsonen av sentrum).

- Lett adkomst til sentrum samtidig som sentrum prioriteres for gående.

- Oppleves som positive bidragsytere i forhold til private som vil utvikle turisme i hele

kommunen.

- Markedsføre «hus/hytte» kombinasjonsmuligheter.

Eksempel på fremtidsvisjon - Flekkefjord 2025 Trine er nytilsatt utbyggingssjef i Lister kommune, og bor i båten sin i Tjørsvågstrand i

Flekkefjord. Hun våkner av bølgene som skvulper mot skutesiden. For et herlig liv, tenker

hun.

Etter en stund hører hun at noen går på bryggen, det er rådmannen og næringssjefen som

kommer på besøk. De vil nok se hvordan hun hadde det i sin nye tilværelse.

Etter at kommunen regulerte inn en maritim bydel har det blitt veldig komfortabelt å bo i

båten hele året i Flekkefjord. Alle de flytende husene og båtene skaper liv og røre i

havneområdet. Hun trenger nesten ikke brukte fritiden på annet enn Flekkefjord.

Den elektriske bilen hun har er nesten ikke i bruk lenger. Den står godt parkert i fjellhallen.

”Har dere tid til å komme her? Jeg trodde dere hadde mer enn nok å gjøre i den nye

storkommunen”, sier Trine fleipende.

”Vi skulle vært ute og sett på utvidelsesmuligheter i Launes næringshavn i morgen”, sier

rådmannen. Havnen har blitt for liten etter at Stortinget vedtok utbygging av vindmølleparken

i Nordsjøen, og i morgen kommer det et utbyggingsselskap for å se på området. ”Har du mulighet til å seile en tur ut i morgen etter lunsj? Vi kan ikke ta bilen fordi tunellen

er stengt for revisjon og vedlikehold i morgen fra klokken 11.00 og helt frem til klokken

17.00”.

”Selvsagt kan jeg” det svarer Trine.

Hun tenker hvor fremtidsrettede de hadde vært i 2014 da de la til rette for Launes

Næringshavn og fikk presset gjennom tunellforbindelse til Hidra. Forestillingen om de vekstutfordringene kommunen har nå i 2025 var vanskelige å lese av

medieoppslag fra den tiden. Nå er en nødt til å vurdere utvidelser i alle deler av kommunen, dersom veksten fortsetter.


26

Presset for å få flere boligtomter kom allerede i 2018 da «gamle» Flekkefjord passerte 10 000

innbyggere. Hadde det ikke vært for den nye kommunestrukturen, velviljen fra grunneiere og

private utbyggere ville man måttet ha begrenset utbyggingen allerede da.

”Du har kommet deg over revyen på kultursenteret i går” smiler Næringssjefen. Revyen ja,

der hadde hun fått passet påskrevet. ”Det var synd at ikke alle fikk plass” parerte Trine.

Tanken om et større møtested i Flekkefjord hadde streifet flere den siste tiden. Men nå var det regionalt idrettssenter på Sletthei midlene måtte konsentreres om. Dersom en

får til byggingen som planlagt vil det avhjelpe situasjonen på idrettsanlegg ellers i kommunen

som er helt sprengt. ”Skal vi rusle en tur langs promenaden? Vi har godt av noe trim”, sier rådmannen. ”Så kan vi

samtidig se hva vi må gjøre i forhold til den nye gang og sykkelstien ved Lasta”.

”Flott, vi kan legge turen oppom Hollenderbyen også, vi må se om vi skal utvide

næringsarealene der” sier Næringssjefen.

«Forresten, vi må ha et møte i løpet av neste uke der vi planlegger videre utbygging i

distriktene. Feriesenter på Gyland og nytt boligområde i Åna Sira må på plass før

økonomiplanen skal vedtas til høsten.»

Trine tenkte seg om. Tenker de ikke på annet enn jobb? Er det dette man skal bruke fritiden

til?

Hun hadde egentlig tenkt seg en tur til akvariet på Hidra i dag. Men la gå. Hyggelige folk,

interessante oppgaver og gode kollegaer er heller ikke å forakte.

flekkefjord kommune kommuneplanens samfunnsdel 2012...

Documents