www.vennskap.no

Folk som Forandrerverden

3

Vennskap Nord/Sør jobber for en fredelig, rettferdig og bærekraftig utvikling som blir drevet fram av vanlige folks deltakelse og samarbeid. Gjennom globale samarbeid setter vi mennesker i stand til å påvirke sitt eget samfunn. Vi legger til rette for lokalt utviklingsarbeid og entreprenørskap. Vi støtter samarbeidsprosjekter mellom nord/sør og sør/sør.

Vi er et internasjonalt nettverk av lokalsamfunn, kommuner, skoler og enkeltmennesker som er engasjert i gjensidig og likeverdig vennskaps-samarbeid.

Vi mottar støtte fra Norad ogFredskorpset.

Folk som forandrer verden

En besøkende fra Nes skriver på muren som skiller Israel fra det okkuperte Palestina. Nes samarbeider bredt med Jayyous på Vestbredden. Les mer på side 6-7. (Foto Daniel Gunnsmæl)

4

De

mo

kr

at

i og

De

lt

ak

el

seFo

to: T

ina

Rek

dal

5

amazonas gjør oslo trygg

oslo rio Branco (Brasil)

Dette er Ayani Hunikuin. Hun var den første kvinnen fra huni kuin som dro ut av Brasil. For å komme til Norge måtte hun ikke bare fly halve jorda rundt, hun måtte også ta en 20-timers båttur på Amazonaselven. Reisemålet hennes var Sagene i Oslo, som har et venn-skapssamarbeid med huni kuin-folket. Ayani var med å gjøre Gråbeinsletta til en fargerik, grønn oase med tønner og heller malt i huni kuin-folkets farger. Ifølge lokalpolitikerne førte dette til en kraftig nedgang i bråk og kriminalitet i området. Derfor har lokalpolitikerne nå bedt ungdommene i Sagene-gruppa om å gjøre andre kvartal like fine. Gruppa har også blitt invitert til skoler og hatt fremvisninger for å fortelle om regnskogens miljøutfordringer og vise huni kuin-kunst og kultur. - Dette prosjektet har gitt meg kunnskap jeg aldri vil glemme og har inspirert meg til å gjøre mer for regn-skogen. Jeg er snart 16, men har fått oppleve noe mange voksne bare tør

drømme om, sier Inger Beverfjord. Nylig var hun og andre ungdommer på besøk hos huni kuin i Amazonas. Dette lagde de en film om.

Se filmen her: sn.im/amazonasfilm

Her har Inger kledd seg som en huni kuin-kvinne på en oppvisning i Oslo.

Her står noen av de unge sammen med Huni-Kuin-sjamanen Txana Ixa.Foto

: Tin

a R

ekda

l

Senter for Frivillig Ungdom - Comissão Pro-Indio (CPI Acre) / Associação de Seringueiros Kaxinawas do Rio Jordão (ASKARJ)

Du kan se flere bilder fra Nes venn-skapsgruppes Palestinaopphold her: http://sn.im/jayyous

Les også vår store reportasje fra Jayyous om landet og livet til Shareef Khalif, som lenge har vært aktiv i venn-skapssamarbeidet med Nes: sn.im/palestina_land

Les debattinnlegget til AUF-representanten som besøkte Jayyous med vennskapsgruppen her:sn.im/nes.jayyous

I Nes går diskusjonene i mer enn norske landbrukssubsidier. Stadig debatteres også «Alle konflikters mor» - Midtøstenkonflikten. Grunnen er det mangeårige samarbeidet Nes kommune har med Jayyous på Vestbredden i Palestina. Vennskaps-gruppa i Nes inviterer ofte til folkemøter med Midtøsteneksperter som Erik Fosse, Anne Sender og Hilde Henriksen Waage. De har også hatt besøk av Israelmisjonen og lokalforeninger av Israels venner for å belyse konflikten fra flere sider. De arrangerer filmvisninger, kulturcafeer og solidaritetskonserter.

Flere ungdomspartier har blitt trukket inn i samarbeidet og politikere har deltatt på reise til Palestina. En av AUFs representanter skrev et debatt-innlegg i Aftenposten etter besøket i Jayyous. De siste årene har vennskapsgrup-pene samarbeidet om demokrati og deltakelse for ungdom. Gruppa hadde nylig møte med ordføreren i Jayyous og lederen av Jayyous Youth Council. Nes samarbeider også med skoler, barnehager, kvinneorganisasjoner og spesielt vollyballaget i Jayyous, som er det beste vollyballaget på Vestbredden.

Nes Jayyous (Palestina)Vennskapsforeningen Nes – Jayyous

De

mo

kr

at

i og

De

lt

ak

el

se

skaper debatt om Palestina

7

Belyser «alle konflikters mor» fra flere sider.

Hjemme i Nes engasjerer de brede deler av lokalsamfunnet i Palestina-Israel konflikten.

Samene i Kautokeino er stolte over samisk språk og kultur. Mayene Raul Teleguario og Ana Lilian Suquen fra Guatemala ble sterkt inspirert av samenes kulturbevissthet under utvekslingen med Spor. I Guatemala har ikke mayaspråk og -kultur like høy status. Det er sterke krav om å bruke spansk språk – ikke ulikt slik det var med samisk i Norge for 30-40 år siden. Derfor har ikke Raul og Ana lært sitt morsmål – k’aktchiquel – godt nok. Men etter å ha sett hvordan samene bevisst har jobbet for å fremme sitt eget språk og sin kultur, reiste Ana Lilian og Raul hjem med en nyvunnet iver etter å lære mer av sitt morsmål. Nå vil de arbeide for å styrke k’ak-tchiquel og mayakultur i hjembyen sin, Patzún.

kautokeino Patzún (Guatemala)

samer inspirerer mayaer

De

mo

kr

at

i og

De

lt

ak

el

se

Ana Lilian sitt mål er å innføre morsmålet sitt som undervisningsspråk på skolen der hun jobber.

Spor - Fundated

Nå vil Ana Lilian (i midten) lære sitt eget, morsmål, k’aktchiquel, bedre.

ha

ND

el

En gruppe fairtradeentusiaster i Østfold samarbeider med organisasjonen Adiypeca Guatebella Aynica i Guatemala. Gjennom intervju med nasjonale og regionale tv- og radiostasjoner nådde de ut til rundt én million guatemalanerne med sitt budskap om rettferdig handel.

Sammen arrangerte de også en fairtradefestival i Chimaltenango, der småprodusenter, håndverkere og aktivister møttes for å selge varer og samarbeide om rettferdig handel. På grunn av festivalen har merkeordningen Fairtrade blitt stadig mer kjent – også

på forbrukersiden i Guatemala. I butikkene finnes flere og flere Fairtrade-produkter. Nå er den guatemalanske organisasjonen nominert til en pris for godt samfunnsarbeid i Guatemala.

snakket til en million mennesker

Østfold guatemala City (Guatemala) Østfold Fairtrade – Adiypeca Guatebella Aynica

På grunn av samarbeidet med Østfold, har merkeordningen Fairtrade blitt stadig mer kjent i Guatemala – også på forbrukersiden. Her er Fairtrade produkter til salg på et marked.

10

«Utvekslingen forandret livet mitt» Linda Musiimenta

For to år siden var Linda Musiimenta skoleelev på utveksling i Norge. I dag er hun travel moteskaper og drivkraften bak flere utstillinger. (Foto: Ingrid Kjelsnes)

Skoleutvekslingen til Norge ble et springbrett for Linda (20). Snaue to år etter reisen har hun realisert barndoms-drømmen: Den ugandiske jenta er blitt moteskaper og arrangerer show med anerkjente designere. – Skoleutvekslingen endret livet mitt, slår Linda Musiimenta fast.I flere år gikk hun med en drøm om å bli motedesigner. Og da hun flyttet til hovedstaden Kampala for å gå på skole, var kunstfag et naturlig valg. Men det var da hun ble utvalgt til å reise på skoleutveksling til Norge i 2012, at ting virkelig begynte å skje. – Møtet med en annen kultur og elevene fra Rjukan lærte meg veldig mye om hvordan man skal samarbeide med forskjellige mennesker, forteller Linda. Oppholdet ga henne ny tro på at barndomsdrømmen kunne gå i oppfyllelse. Det gikk opp for henne hvilke muligheter som lå i å knytte

kontakter og samarbeide med andre. Og før utvekslingen var over, hadde hun funnet sin framtidige forretnings-partner: Hennes ugandiske medelev Keryn Gift Birungi, som selv drømte om å bli syerske.

Startet bedriftÅret etter var de to jentene avgangs-elever ved Mengo videregående skole og satte seg et djervt mål: å starte egen bedrift. Keryn investerte i symaskin, og Linda satte i gang med å tegne. – Moteprosjektene mine dreier seg om å blande afrikanske og vestlige materialer for å lage alle typer klær og smykker. Serien min heter «Trendy», og til nå har jeg hatt tre moteoppvisninger i samarbeid med ulike designere.

Punktlighet og selvtillit– Uten erfaringene under skoleutvek-slingen ville jeg ikke ha vært i stand til å oppnå alt dette. Jeg er helt sikker på at

jeg ikke hadde klart å samarbeide med mennesker med så ulike bakgrunner – og å sette så stor pris på livet andre steder i verden. Skoleutvekslingen satte ikke bare fart på Lindas karriere. Hun føler seg også endret som menneske. – Det forandret meg som person. Opplevelsene forandret oppfatningene – og stereotypiene – mine om europeere. Jeg gjorde meg noen nyttige erfaringer om punktlighet, og jeg fikk økt tillit til meg selv, sier hun. Den økte selvtilliten gjenspeiles i Lindas ambisjoner. – Jeg har mange, mange planer. Det første er å gjøre moteshowet «Fashion with Compashion» til en årlig begivenhet. I neste omgang til en internasjonal oppvisning, som finner sted i forskjellige land, og som trekker inn flere designere. Og så vil jeg utvide mitt eget motehus.

Utvekslingselev ble motegründer

Lindas motekunst er allerede vist på en

rekke show i Afrika. (Foto: Trendy)

ar

Be

iD

rjukan kampala (Uganda) Rjukan videregående skole - Mengo Senior Secondary School

ar

Be

iD

«Dette er talenter som er viktige for regionens næringsliv og som må tas godt vare på»

13

I 2010 var det en norsk vinner i den europeiske konkurransen Enterprise without Borders High Potential Award 2010. Konkurransen premierer internasjonalt samarbeid mellom ungdomsbedrifter. Vinnerne var Sound of Media UB på Ole Vig videregående skole som samarbeider med Joytown videregående skole i Kenya. De kvalifiserte seg til europamesterskapet etter å ha vunnet NM. De fikk prisen for sitt lovende samarbeid der elevene i Kenya lager smykker og håndverk som elevene ved medialinjen på Ole Vig markedsfører. Sammen selger de varene på kjøpesentre i Norge og Kenya. - Vi er kjempeglade og stolte over å ha vunnet en såpass sterk konkur-ranse. Vi håper seieren kan motivere andre til å starte samarbeid med ungdomsbedrifter i andre land, sier Tor-Aslak Folden som er hovedans-varlig i Sound of Media. Blant gratulantene var NHO Trøndelag som berømmet både flinke elever og skolens langsiktige arbeid med å utvikle unge entreprenører.

- Dette er talenter som er viktige for regionens næringsliv og som må tas godt vare på, sier seniorrådgiver Jon Uthus i NHO. Premiesummen brukte Sound of Media til å starte et mikrokredittfond i Thika. Dette kan ungdommer på skolen, eller som nylig er ferdig på skolen, låne penger av hvis de vil starte sin egen bedrift. Ole Vig finansierer selv deler av utvekslingen med Joytown med pengene ungdomsbedriftene tjener.

stjørdal thika (Kenya)

Vinnere lager mikrokredittfond

Elevene på Ole Vig vant en prestisjetung internasjonal pris for sitt ungdomsbedriften de skapte sammen med de kenyanske elevene.

Best i Norge

I 2012 ble lille Stjørdal kommune rangert som best i Norge på integrering av Nasjonalt introduks-jonsregister, med en måloppnåelse på 93%. Ole Vig, mener noe av grunnen til dette er samarbeidet med Joytown. - Jeg vil tro utvekslingene vi har i byen skaper positive ringvirkninger på området, både på skolen og i lokalmiljøet. I de 15 årene vi har vært aktive, har mer enn 100 hus-hold vært engasjert i arbeidet som vertsfamilier i Kenyasamarbeidet, sier lærer på Ole Vig, Leif Ødegaard.

Ole Vig videregående skole – Joytown Secondary School

14

De videregående to skolene har lenge samarbeidet om entreprenørskap blant ungdom. På grunn av lærdom fra samarbeidet har Daniel Senkungu, sammen med flere tidligere elever ved Kololo Secondary, nå startet en ny organisasjon. Organisa-sjonen heter Dialogue and Conflict Management Uganda (DCM) og jobber med mekling, konflikthåndtering og lærer ungdom om dialog – noe de har stor tro på.

- Hvis alle afrikanere fikk kunnskap og ferdigheter i å bruke dialog, så ville alle de store afrikanske fiendene, som uvitenhet, fattigdom og diskriminering bli løst, skriver organisasjonen. Daniel og flere andre elever ved samarbeidsskoler i Uganda har også vært vertskap for Youth Empowerment Assembly, som samlet 100 deltakere fra Uganda, Kenya, Tanzania og Norge.

Nå kan du kjøpe håndsydd, økologisk mote fra Tanzania. Det er takket være samarbeidet mellom kvinner i Opphaug og Arusha. De kjøper stoff fra en økologisk fair trade fabrikk i området og syr klærne for hånd. På bildet ser du noen av kvinnene i aksjon. Målet er å etablere to bedrifter, en i Norge og en i Tanzania, og sammen produsere moteriktige klær som selges på marker i begge land. Gjennom samarbeid tar disse entreprenørkvinnene utviklingen i egne hender.

kongsvinger kampala (Uganda)

opphaug kibosho (Tanzania)

Dialog som våpen

På vei mot multinasjonal bedrift

Øvrebyen videregående skole – Kololo Secondary School

Nina´s Fashion

I en bakgård i Guatemala står Juan Esteban og blander meitemark med matavfall. Dette er den nye gjødselen til bønder i området. Nå sprer den lønn-somme og miljøvennlige metoden seg.Sammen stilte vennskapsbyene Moss og Aguacatán seg spørsmålet: Kunne de gjøre noe lokalt for å møte de globale miljøutfordringene? I 2007 arrangerte de en workshop med den lille norske organisasjonen Forandre

Verden. Et av resultatene var at Juan, som er medlem av vennskapsgruppa i Aguacatan, begynte med meitemark-kompost: Meitemark legges sammen med organisk avfall fra byen, og over tid blir dette til gjødsel. Metoden er enkel, miljøvennlig og lønnsom. Juan får nå høyere pris for en sekk kompost enn for en sekk kaffe. Bonden Julian Vicente bruker Juans meitemarksgjødsel med stort hell. Nå

driver Vicente økologisk matproduksjon uten bruk av kjemikalier. Det har gjort jordbruket mer lønnsomt og maten sunnere. Flere husmødre har med hjelp fra meitemarkkomposten også begynt å dyrke mat til egen husholdning. Andre teknikker som har spredd seg etter vennskapsgruppenes arbeid, er soloppvarming av vann, enkle vannrensingssystemer og teknikker for å drive intensivt jordbruk.

moss aguacatán (Guatemala)Comité de Amistad Aguavatán Moss (CAAM)

meitemark gir mer mat

«Det er meitemarken som gjør jobben.»

mil

JØ

På vei mot multinasjonal bedrift

Bildetekst?

mil

JØ

«Nå spør kommunen ungdommene om råd i miljøspørsmål»

17

Brenner for miljøetDIY står for Do It Yourself og er et nettverk av miljøengasjerte folk i Stavanger. De samarbeider med miljøorganisasjonen Green Pilots i tre byer på Madagaskar. Sammen har de to organisasjonene laget briketter av biologisk avfall.

- De brenner mer miljøvennlig og bidrar til å hindre unødig hogst av skogen i et land der mange bruker ved som energi-kilde, sier May Lise Talgø i DIY. Organisasjonene har også fått med flere lokalsamfunn på treplanting i Madagaskar.

- Dette har ført til at kunnskap om miljø og bærekraftig utvikling har spredd seg til flere lokalsamfunn. Treplantingen er et middel for å nå framtidige mål om å binde CO2 i større målestokk, sier May Lise. Ungdommene lærer å påvirke samfunnet og stille krav til politikerne. De har allerede fått stoppet et kinesisk gruveselskap i å utvinne ilmenitt på en måte som ødela miljøet. Nå ber de politikerne ta ansvar, særlig for hogsten av regnskog. En Green Pilots-gruppe ble nettopp nominert til en miljøpris for sitt arbeid av den veletablerte organisasjonen «Madagaskar Fauna Group». Nylig donerte en kommune på Madagaskar et landområde til Green Pilots til miljøprosjekter. Antsirabe kommune har tatt med Green Pilots i klimautvalg-gruppen i kommunene på grunn av samarbeidet med DIY.

stavanger antsirabe (Madagaskar) Do It Yourself – Green Pilots

guatemala tanzaniaFundated - Flametree

- Jeg vil også lage kost av plast! Det roper barna i Tanzania når de ser Erick på gata. Erick er fra Guatemala og var på utveksling i Mwanga i et halvt år. Der jobbet han på en skole med å ta bedre vare på lokalmiljøet ved å gjenbruke plast, aluminium og papir. Målet med utdanningsprosjektet er også at barna skal få mulighet til å uttrykke følelser og ideer på en kreativ måte. En av tingene Erick Torres tok initi-ativ til var å lage koster av brukt plast. Alle barn i Mwanga må ha med egen kost på skolen hver dag for å hjelpe til med feiing av gulv – så det er et nyttig produkt. Ericks plastkoster og kunst-produkter er nå kjent langt utenfor Mwanga. Kunnskapen har nådd helt opp til ledere i utdanningssektoren i Tanzania, til collegeprofessorer og til miljøorganisasjonen Malihaj Club som retter arbeidet mot skoler og univer-siteter. Utdanningsinstitusjoner over hele landet ønsker nå å starte lignende prosjekter. Prosjektet stimulerer kreativ-iteten, hjelper miljøet og kutter utgifter. - Dette er viktig både for folk i lokalsamfunnet og for verden generelt. Det er mulig det høres voldsomt ut, men jeg er overbevist om at hvis vi alle bidrar med denne type arbeid, så kan vi se fram mot en litt bedre framtid, sier Erick Torres.

resirkulering sprer seg

mil

JØ

19

marker kotebe (Ethiopia)Grenseaksjonen for Afrika – Kotebe Congregation

grunerløkka san andres sajcabaja (Guatemala) Paulus meninghet – Conavigua

Gjennom vennskapssamarbeidet med Marker kommune fikk en gruppe ungdommer fra Ethiopia i 2007 og 2008 muligheten til å delta på FNs miljø-konferanse for barn. Dette førte til at de etablerte organisasjonen Green Club som

planter trær og driver miljøbevissthets-arbeid. 7000 trær er allerede plantet og flere er på vei. Denne jobben er svært viktig for å forhindre erosjon og tørke i Etiopia. Når gruppen ikke planter trær holder de informasjonsmøter på skoler i

Norge og Etiopia. De bruker også sang og drama for å spre miljøbudskapet. - Vi hadde ikke fått til dette om det ikke hadde vært for samarbeidet med nord, sier lederen for Green Club, Habtamu Sanbata.

etiopisk ungdom plantet 7000 trær

«Vi hadde ikke fått til dette om det ikke hadde vært for samarbeidet i nord.»

Menigheter med internasjonale sam-arbeid er ikke som andre menigheter. I Paulus kirke på Grünerløkka i Oslo holder de klimagudstjenester og menneskerettighetsgudstjenester. De går heller ikke av veien for å preke om multinasjonale gruveselskaper som tar seg til rette i den guatemalanske venn-skapsbyen deres. Paulus kirke har blitt en såkalt «grønn kirke» og menigheten har engasjert seg i klimavalg 2013. – Vi har blitt inspirert av våre venner i San Andrés til å lage nye strategier i

miljøarbeidet vårt, sier Rigmor Langemyr i Paulus kirke. Som resultat av miljø-samarbeidet har kvinneorganisasjonen Conavigua i San Andrés mobilisert befolkningen og fått med seg politikere og politi i arbeidet med å rense en stor elv, rydde gater og starte med resirkul-ering av søppel. – Deres entusiasme var smittende, og vi inspirerer hverandre til å jobbe på hver vår kant med både miljøspørsmål og kvinners rettigheter, sier Langemyr.

internasjonale prekener

grønne skoler imponerer myndighetene«Keep Schools Green!» Dette var et av slagordene på miljødagen 22. juni 2013 i Lilongwe, Malawi. Markeringen ble arrangert av fem barneskoler i Malawi og er del av et omfattende samarbeid med fem i skoler i Zimbabwe og fem skoler i Norge. De samarbeider om vann- og klimaprosjekter. Denne dagen viste skolene i Malawi hvordan de har forvandlet skoleområdet fra en tørr, støvete skolegård til et grønt, produktivt og helsebringende miljø. - Chatuwa skole i Lilongwe har 50 lærere og 3000 elever. Innenfor skole-

murene har de plantet 1000 trær og en rekke frukt og grønnsaker stelles av elevene. Samarbeidet er et unikt pros-jekt, sier den norske ambassadøren til Malawi, Asbjørn Eidhammer. Han var æresgjest på miljødagen sammen med utdanningsdirektøren i Malawi, Hyacinth Kulemeka. Kulemeka er henrykt over resultatene av prosjektet. - Jeg har alltid ønsket å se et slikt initiativ i Malawi, først nå har det blitt virkelighet. Elever og lærere dyrker og spiser sin egen mat. Ikke alle barn har med mat hjemmefra, nå får de mat på

skolen. Dette aktiviserer elevene og de lærer mye av det. Dermed reduseres også frafallet av elever. På denne måter støtter Vennskap Nord/Sør regjeringen i å sette i verk dens skolepolitikk, sier hun. Skolene driver såkalt økologisk permakultur. Det betyr at de bruker tilgjengelige ressurser i naturen for å få mest ut av jordbruket. Elevene i de tre samarbeidslandene bruker blant annet internett og skype til å dele erfaringer og snakke om prosjektet.

mil

JØ

ZimBaBwe:St.Pauls SchoolBumburwi SchoolChikumbiro SchoolStanley SchoolChakowa School

FreDrikstaD: Trosvik Primary SchoolKjølberg Primary SchoolBegby SchoolNøkleby Primary School

malawi: Bambino SchoolsChatuwa LEA SchoolMwenyekondo LEA Sch.Chankhandwe LEA Sch.Chinsapo LEA School

Samarbeidet består av fire skoler i Fredrikstad, fem skoler i Zimbabwe og fem skoler i Malawi.

21

kristiansand managua (Nicaragua)Kristiandsand katedral skole Gimle - Centro Educativo Doris Maria Morales Tijerino

Vennskap Nord/Sør har som mål at samarbeidsskolene skal bruke partnerskap og utveksling for å innlemme globale temaer i undervisnin-gen. Kristiansand katedralskole Gimle og Centro Educativo Doris Maria Morales Tijerino i Nicaragua er forbilder til etterfølgelse. Skolene samarbeider om å beskytte truede arter i begge land. Sammen har de utviklet et undervisningsopplegg om biologisk mangfold som favner flere fag. Sentralt i undervisningen er de globale årsaks-sammenhengene – hva gjør «vi» her – som påvirker «dere» der? Elevrapportene viser at undervis-ningen, og ikke minst utvekslingen, har gjort stort inntrykk på elevene. - I løpet av de to ukene i Nicaragua lærte og opplevde jeg mer enn jeg tror jeg ville gjort i løpet av et helt år i Norge.

samarbeid styrker undervisningenJeg sitter igjen med følelsen av at jeg nå ser livet i et bredere perspektiv. Mine handlinger og valg har konse-kvenser for andre mennesker på kloden. Og det er nettopp dette som er så fantastisk og skremmende på samme tid: Jeg har muligheten til å

påvirke andre menneskers liv. Jeg innser at jeg vil bruke den tiden jeg har på denne kloden til å gjøre verden mer rettferdig. Det skriver Mina Bohne og speiler med det flere av elevens tanker.

«Mine handlinger og valg har konsekvenser for andre mennesker på kloden. Og det er nettopp dette som er så fantastisk og skremmende på samme tid»

22

BangladeshBadhair – VågsbygdChittagong – LierDhaka – DrammenGalachipa – FlakstadRajshahi – Kristiansand

BrasilRio Branco – Sagene

ChileMaipú – Sagene

ColombiaIsla Grande – Sandøya

Den dominikanske republikkSanto Domingo – Gjøvik

ecuadorTambo – Tana

el salvadorSanta Tecla – Nesodden

eritreaAditekelzan – KragerøKeren – Trondheim

etiopiaKotebe – Marker og AremarkWesten Synod – Nidaros

•••••

••

••

•

•

•

•

•

•

guatemalaAguacatán – MossComalapa – StordGuatemala by – Rettferdig handel i ØstfoldLa Lucha – RisøyhamnPanajachel – StjørdalPanajachel – EstelíPanajachel – LeónPatzun – FredrikstadRetalhuleu (Reu) – TinnSan Andrés Sajcabajá – OsloSan Lucas Tolimán – KvinnheradSan Lucas Tolimán – ManaguaSan Martin – FredrikstadSololá – ÅlGuatemala – Norge Patzun – KautokeinoGuatemala – Tanzania Guatemala – Tanzania – Norge (Amigos Peku Peku)

kenyaAlara – VerdalHoma Lime – Verdal/LevangerKandiege – FauskeKisumu – PorsgrunnKisumu – PorsgrunnMombasa – OppegårdNakuru – VoldaOyugis – OsloTaveta – MelhusThika – StjørdalThika – Kampala (Uganda)

••••••••••••••••••

•••••••••••

•kongoMpouya – Siljan

libanonMazraat el chouf – StokkeTyr – Jessheim

madagaskarAntsirabé – StavangerIhosy – Vindafjord

malawiLilongwe – Gwery – FredrikstadLilongwe – Vågsbygd

maliNiétiabougou – RosslandTambaga – Nissedal

mosambikMaputo – Fredrikstad

NamibiaOutjo – MoldeTsumeb – ElverumWindhoek – Kvæfjord

NicaraguaEsteli – Betlehem (Palestina)León – TønsbergManagua – KristiansandPuerto Cabezas – SortlandSan Juan del Sur – Sauda

••

••

•

•

•••

•••••

••

••

tanzaniaGuatemala – Tanzania – Norge (Amigos Peku Peku)Arusha – OpphaugBagamoyo – SaltdalBunda – TingvollKilimanjaro – RondaneMbulu – LevangerMbulu – TrondheimMorogoro – StangeTanga – TønsbergTanzania – Norge Tanzania – Guatemala

UgandaKampala – BodøKampala – KongsvingerKampala – OsloKampala – RjukanKampala – Thika, Joytown (Kenya)Kamuli – OsloKatwe – ReMazindi – FørdeMukono – Gjøvik

ZambiaKabwe – OsloLivingstone – Luster

ZimbabweGweru og Lilongwe – Fredrikstad

••

•

•••••••••••

•••••••••

Slik knytter vi verden sammen

Lokalsamfunnssamarbeid

Skolesamarbeid

Spor utveksling

PakistanGujrat – Oslo

PalestinaBetlehem – Esteli (Nicaragua)Betlehem – SarpsborgGaza – TromsøJayyous – NesJeriko – LærdalKhan Yunis – HamarNablus – StavangerRamallah – GrefsenRamallah – Trondheim

PeruSalkantay – Sjodalen

sør-afrikaAtlantis – HamarøyCape Town – MossCape Town – OsloJohannesburg – Nordre SørfoldMpumalanga – SarpsborgPaarl – OsloPretoria – NamsosEshowe – Sogndal

sør-sudanDangaji – Oslo (Lilleborg)

tadsjikistanDusjanbe – Oslo

••••••••

•

•••••••••

•

•

1 Vennepunkt januar 2012 Vennepunkt januar 2012 1

Den dominikanske republikk

El SalvadorGuatemala

Colombia

Ecuador

Nicaragua

BrasilPeru

Chile

Sør-Sudan

Etiopia

EritreaBangladesh

Pakistan

Tadsjikistan

Namibia

Kongo

Madagaskar

Mali

Libanon

Oslo Nes

Elverum

Molde

Volda

ReFørde

Tingvoll

Lærdal

LusterSogndal

Sauda

VindafjordStord

TinnRossland

GjøvikÅl

Tana

Tromsø Kautokeino

Kvæfjord

Risøyhamn

Sortland

Flakstad Hamarøy

Mo i Rana

BodøFauske

Nordre Sørfold

TrondheimStjørdal

Verdal/Levanger

Namsos

RondaneSjodalen

Opphaug

HamarKongsvinger

FredrikstadMarker/Aremark

Moss

Palestina

Mosambik

Malawi

Tanzania

Zambia

Zimbabwe

Kenya

Uganda

Sør-Afrika

DrammenKviteseidSiljan

TønsbergSandefjord

Porsgrunn

Arendal

KragerøNissedal Risør

Stavanger

Kvinnherad

Nedstrand

Kristiansand

Storgata 11, 0155 OSLO, Norway, Tel.: +47 982 63 530, E-post: godt@vennskap.no

www.vennskap.noSlik kan du søke om støtte

til vennskapssamarbeid: sn.im/stotte

Les siste nummer av magasinet Vennepunkt:

sn.im/0113

Få magasinet Vennepunkti posten – helt gratis:

sn.im/bladiposten

Twitter.com/vennskap_no

www.facebook.com/friendshipnorthsouth

www.vennskap.no