1

Formål, problemstilling, hovedtemaer og delprosjekter i forskergruppen

Inkludering og mangfold – sett i spesialpedagogisk perspektiv

Formål og problemstilling:

Forskergruppen har fokus på hvordan en på ulike arenaer og gjennom ulike praksiser søker å

legge til rette for inkludering og mangfold overfor barn, unge og voksne med særlige behov.

Formålet er å utvikle forskningsbasert kunnskap om hvordan spesialpedagogisk innsats kan

få mål og mening på ulike arenaer slik at den fremmer inkludering og ivaretakelse av

mangfold.

Relasjonen mellom inkludering og mangfold står sentralt i spesialpedagogisk virksomhet. På

ulike arenaer er forholdet mellom aktiv deltakelse i fellesskap og ivaretakelse av individuelle

forskjeller avgjørende for personers læring og utvikling og opplevelse av tilhørighet, mening

og likeverd.

Samtidig vil denne relasjonen i praksis ofte innebære krevende dilemmaer og avveininger

mellom hensyn til enhet og ulikhet, mellom miljøets krav og forventninger og individets

evner og forutsetninger. Slike dilemmaer og avveininger er i særlig grad aktuelle overfor

barn, unge og voksne med særlige behov.

Forskergruppen arbeider med følgende hovedproblemstilling:

Hvilken betydning har spesialpedagogisk innsats for utvikling av inkludering og

ivaretakelse av mangfold for barn, unge og voksne med særlige behov?

Spesialpedagogisk innsats kan omfatte alle nivåer i utdanningssystemet fra statlig nivå til

individnivå, og fokus kan også rettes mot hvordan ulike aktører (deriblant barn, foreldre og

pedagoger) erfarer og opplever faktorer som fremmer og hemmer utvikling av inkludering og

ivaretakelse av mangfold. Spesialpedagogens rolle og bruk av spesialpedagogisk kompetanse

vil stå sentralt.

Forskergruppen vil rette oppmerksomheten mot både individ- og systemfaktorer, og mot

hvordan en gjennom både tilpasset opplæring/et tilpasset pedagogisk tilbud og

spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp bidrar til å sikre det samlede opplæringstilbudet

for barn, unge og voksne med særlige behov.

2

Hovedtemaer:

For å belyse utfordringer og dilemmaer i arbeid med inkludering og mangfold, rettes

forskningen inn mot to hovedtemaer:

Spesialpedagogiske tilnærminger til sosialisering og utvikling

Innenfor dette temaet vil forskergruppen ha fokus på sosialiseringsprosesser innenfor familie,

barnehage/skole og samfunn. Temaer som tilknytning, samhandling, kultur og identitet er

sentrale. Formålet er å utvikle kunnskap om barn, unge og voksne i ulike sosiale

sammenhenger. Videre er gruppen opptatt av marginalisering, det vil si forhold, prosesser og

barrierer som fører til utenforskap.

Psykososial utvikling og språklig utvikling hos barn og unge er andre temaer.

Sammenhengen mellom dem er av særlig interesse. Samtidig vil det være sentralt å studere

miljøfaktorers betydning for individers utvikling.

Vilkår for læring, livsmestring og deltakelse i felleskapet

Innenfor dette hovedtemaet vil forskergruppen søke å belyse sammenhenger mellom

utdanningssystemets organisering og tilrettelegging av spesialpedagogisk innsats og

aktørenes erfaringer og opplevelser på dette området. Aktuelle aktører kan være både barn,

foreldre og pedagoger/lærere. Forskningen tar sikte på å belyse forholdet mellom intensjoner

på ulike nivåer i utdanningssystemet og hvordan disse realiseres i praksis.

Forskningsprosjektene vil rette oppmerksomheten mot hvordan det pedagogiske tilbudet i

barnehagen og opplæring i skolen tilpasses i forhold til barn, unge og voksnes ulike evner og

forutsetninger, med hovedfokus på personer med særlige behov. Samtidig vil prosjektene

belyse den mer omfattende tilpasningen som skal gjøres gjennom spesialpedagogisk hjelp i

barnehagen og spesialundervisning i skolen.

Et sentralt tema i denne sammenhengen vil være ulike faser i den spesialpedagogiske

tiltakskjeden; fra et problem oppdages, meldes fra om, sakkyndig vurderes, saken fattes

vedtak om, tiltak planlegges, gjennomføres og vurderes. Prosjektene vil belyse hvordan

arbeidet i ulike faser av tiltakskjeden og sammenhengen mellom dem, bidrar til

kvalitetsutvikling av den spesialpedagogiske innsatsen. Hvordan spesialpedagogisk

rådgivning, veiledning og samarbeid inngår inn i en helhetlig spesialpedagogisk innsats, vil

være et sentralt undersøkelsesområde.

Samlet sett skal forskningen bidra til å belyse organisering og utformingen av den

spesialpedagogiske innsatsen på ulike nivåer (kommune-/barnehage og skole-/

avdeling/klassenivå og på individnivå), og hvordan denne henger sammen.

Innenfor begge hovedtemaene søker forskergruppen å anlegge et relasjonelt perspektiv på

individ- og systemarbeid. Her er aktørenes erfaringer og opplevelser i ulike former for

spesialpedagogisk innsats essensielt.

3

Prosjekter:

1.Supporting shy students: A national study of teaching practices

Prosjektmedarbeidere: Geir Nyborg, Liv Heidi Mjelve, Stine Solberg, Anne Arnesen, prof.

em. Anne Edwards, prof. em. Ray Crozier, prof. Joshva Lawrence

Formål: Forskningsprosjektet har to hovedmål: (i) å dokumentere gunstige pedagogiske

tilnærminger som lærere benytter overfor elever med innagerende atferdsvansker i

barneskolen og (ii) å belyse i hvilken grad lærere i Norge benytter gunstige pedagogiske

tilnærminger overfor elever med innagerende atferd.

Problemstillinger/metode: Prosjektet inneholder flere delprosjekter. Det første består av

kvalitative studier der det gjennom observasjon og intervju tas sikte på å få fram

dybdekunnskap om pedagogiske tilnærminger overfor barn med innagerende atferd.

Fokusområdene i det første delprosjektet er (i) hvilke pedagogiske strategier erfarne lærere

benytter for å støtte barn med innagerende atferd, (ii) hvorfor disse strategiene benyttes og

(iii) hvordan elever responderer på disse strategiene. Med utgangspunkt i funnene fra disse

studiene, vil det bli utviklet en spørreundersøkelse som skal anvendes i det andre

delprosjektet. Hensikten her er å belyse i hvilken grad de identifiserte pedagogiske

tilnærmingene benyttes av lærere i Norge, og hvilke begrunnelser de har for å benytte

strategiene. I tillegg gjennomføres et tredje delprosjekt som fokuserer på hvordan skoleledere

bidrar til å støtte elever med innagerende atferd.

2.“Supporting shy students – A National Study if Teaching practices”: Shyness in

Norwegian elementary schools – School leaders in action

Prosjektmedarbeider: Stine Solberg, stipendiat

Formål: Formålet med studien er tredelt. Det første er å undersøke, beskrive og forklare på

hvilke måter og hvorfor skoleledelsen støtter og legger til rette for arbeidet lærere utfører

med barn som viser innagerende atferd. Det andre er å undersøke og beskrive hvilke behov

for støtte og ressurser lærere opplever å ha i det arbeidet. Et mulig tredje formål er å belyse

tverrfaglig samarbeid omkring disse elevene.

Tentative problemstillinger: How and why do school leaders in Norwegian elementary

schools facilitate teachers’ work with children who are perceived as shy?

Metode/Design: Utvalget baseres i lærere som har blitt intervjuet som en del av

hovedprosjektet. På bakgrunn av deres deltakelse, kontaktes skoleledelsen. Det gjennomføres

semi-strukturerte dybdeintervjuer med ansatte i skoleledelsen og læreren. Intervjuguidene

baseres i skolebesøk, skoledokumenter og «mirror-data» fra tidligere intervju med lærer.

Avslutningsvis gjennomføres en gruppesamtale med alle deltakerne for å presentere

begynnende analyse, og som en utdypning av sentrale momenter fra de individuelle

intervjuene.

4

3.European Adoption Project

Ungdom adoptert fra Øst-Europa – en komparativ studie mellom fire europeiske land

Prosjektmedarbeidere

Fra Frankrike: Laurie Miller, Marie-Odile Perouse de Montclos

Fra Italia: Rosa Rosnati og Sonia Ranieri

Fra Norge: Monica Dalen, Anne Lise Rygvold og Steinar Theie

Fra Spania: Jesus Palacios og Maite Roman

Formålet med prosjektet er å belyse adopterte ungdommers livssituasjon i familien,

vennekretsen og på skolen.

Problemstilling (foreløpig):

Hvilke utfordringer kan adopterte barn møte i ungdomsalder – vurdert av foreldrene og

ungdommene selv?

Hvordan vurderes forhold i familien, i vennekrets og på skolen?

Metode:

Tidsbundet, nettbasert spørreskjema til de adopterte ungdommene og deres foreldre.

Utvalget skal bestå av ungdommer som er adoptert fra Øst-Europa i alderen 14 til 17 år og

deres foreldre. De rekrutteres fra adopsjonsforeningene som formidler adopsjoner far

Russland og Øst-Europa. En norskfødt kontrollgruppe med ungdom i samme alder inngår i

prosjektet.

4.Spesialpedagogisk innsats – Intensjoner, praksis og erfaringer.

Prosjektmedarbeidere: Jorun Buli-Holmberg, Sven Nilsen, Gøril Moljord, Berit Johnsen, Ivar

Morken, Veerle Garrels, Hanne Marie Høybråten Sigstad

Formålet er å vinne kunnskap om sammenhenger mellom intensjoner og realisering av

spesialpedagogisk innsats i praksis på ulike nivåer i utdanningssystemet og hvordan

intensjoner og praksis erfares av sentrale aktører.

Problemstillinger:

1. Hvilke retningslinjer har kommunen utarbeidet for skolens arbeid med tilpasset

opplæring/spesialundervisning og hvordan harmonerer disse med de statlige

retningslinjene?

2. Hvordan arbeider skolene for å gjennomføre tilpasset opplæring/spesialundervisning

sett i sammenheng med statlige/kommunale retningslinjer?

3. Hvordan erfarer sentrale aktører (skoleledelse, lærere, elever, foreldre) retningslinjer

for og praksis når det gjelder tilpasset opplæring/spesialundervisning?

4. Hvordan er sammenhenger mellom intensjoner, praksiser og erfaringer på ulike

nivåer (kommunenivå, skoleledernivå, lærernivå, elevnivå) i kommuner?

Metode/Design:

Prosjektet vil ha en flermetodisk tilnærming som både inkluderer survey, kvalitative

dokumentanalyser, intervjuer og eventuelle observasjonsstudier.

5

5.Mål med mening-lære for livet? En konseptuell analyse av mål for opplæring for elever

med utviklingshemming i lys av forskningsdiskurs, styringsdokumenter og læreres

refleksjon.

Gøril Moljords doktorgradprosjekt ISP 2014-2019.

Prosjektet er et selvstendig doktorgradsprosjekt utformet av stipendiat Gøril Moljord, med

mulig medforfatter på èn artikkel, og involvering av masterstudenter ved ISP.

Avhandlingens formål er å utvikle kunnskapsgrunnlaget for å styrke normativ didaktisk

refleksjon (læreplanteori) knyttet til mål for opplæring for elever med utviklingshemming,

tilpasset denne elevgruppens læreforutsetninger, behov og interesser i et livsløpsperspektiv.

Hovedproblemstillingen for prosjektet er: Hvordan blir mål for opplæring for elever med

utviklingshemming artikulert, nedfelt og begrunnet?

Metodene som brukes er teoretisk undersøkelse, kvalitative dokumentanalyser og

fokusgruppeintervju med lærere/spesialpedagoger.

6.Skolelivskvalitet

Prosjektansvarlig: Reidun Tangen

Formål og problemstillinger:

Prosjektet utvikler kunnskap om elevers skoleerfaringer i lys av en modell for forståelse av

skolelivskvalitet, det vil se elevers subjektive - positive og negative - skoleerfaringer og

forventninger til skolens verdi for egen framtid.

Metode:

Det blir benyttet kvalitative metoder (intervju, elevtekster).

7. International Classroom Studies of Inclusive Practices

- Comparing teaching-learning processes Research Project: Berit H. Johnsen, coordinator and researcher

Partly financed by WB 04/06. (2006). Development towards the Inclusive School: Practices

– Research – Capacity Building: Universities of Belgrade, Ljubljana, Sarajevo, Skopje,

Tuzla, Zagreb & Oslo. The cooperation has continued after the execution of the studies

during writing of three anthologies (2013, 2014 and in press 2017).

Researchers:

UoBelgrade: Dragan Rapaić, Professor, Goran Nedovic, Professor, Snezana Ilić, PhD

Research Fellow, Irena Stojkovic, PhD, Assistant Professor

UoLjubljana: Stanislav Košir, Dr Scient, Damjana Kogovšek, Dr Scient & Martina Ozbič,

Dr Scient, Associate Professor

UoSarajevo: Sadeta Zečić, Professor, Selma Džemidžić Kristiansen, Master of SNE,

6

Pedagogue, Irma Čehić, PhD Research Fellow & Selmir Hadžić, Logoped

UoSkopje: Zora Jachova, Professor, Natasha Angeloska-Galevska Professor & Aleksandra

Karovska Galevska, PhD, Assistant Professor

UoTuzla: Nevzeta Salihović, Dr Scient & Alma Dizdarević, Dr Scient

UoZagreb: Ljiljana Igrić,Professor, Irma Čehić, PhD Research Fellow, Daniela

Cvitković,PhD Research Fellow & Natalija Lisak, PhD Research Fellow

UoOslo: Berit H. Johnsen, Dr. Scient, Associate Professor.

Purpose: The common theme of this research cooperation deals with development towards the

inclusive school

Issues: How does the school teach in accordance with the pupils’ different levels of mastery and

needs for support in the learning process? What are the recourses, barriers and dilemmas in

the schools’ development towards inclusion?

Method/Design: Qualitative, mixed methods.

8. A Comparative Study of Teachers Coping Skills when Approaching Disruptive Behavior

in Schools in Norway and USA.

Prosjektleder: Professor Liv Duesund, Department of Special Needs Education (DSNE)

University of Oslo. Prosjektmedarbeidere: Professor Elliot Turiel, Graduate School of

Education University of California, Berkeley (UCB); professor Trond Petersen dep. of

Sociology UCB; and professor Sven Nilsen, DSNE, University of Oslo. We will apply for a

post.doc. to participate in the research project.

Formål: Develop teachers coping strategies when approaching disruptive behavior in school

classes.

Problemstillinger: How do teachers in Norway and USA perceive their coping skills when

approaching disruptive behavior in school classes?

Metode/Design: Survey including teachers in public middle schools in Norway and the US.

Timeline: Starting January 2018 - ending January 2021.

9. The Development of Understandings of Equality and Distribution of Resources in

Norway and the United States

Prosjektleder: Professor Liv Duesund, Department of Special Needs Education University of

Oslo. Prosjektmedarbeidere: Professor Elliot Turiel, Graduate School of Education

University of California, Berkeley; Assistant professor Audun Dahl, Department of

Psychology, University of California, Santa Cruz.

7

Formål:

The primary objective of this research is to investigate the development of understandings of

equality and resource distribution during adolescence. It will study developmental changes in

understandings of equality and resource distribution from 13 to 17 years of age, relations of

such developments to beliefs about the how societies and individuals operate, and differences

between Norway and the United States with regards to these developments.

Problemstillinger:

This longitudinal project will use novel structured interview procedures to address a set of

hitherto unanswered questions:

How do individuals develop views on how resources should be distributed in a society?

What kinds of societal understandings underlie developing understandings of equality

distribution? How do such developments differ between Norway and the United States?

The answers to these questions have implications for scientific theories about social

development and about societal change and stability in attitudes about welfare states.

Metode/Design:

Structured interviews will be the primary method for testing these hypotheses.

Using a longitudinal design, the proposed research will administer structured interviews

about equality and resource distribution to two cohorts of adolescents in Norway and the

United States. Each cohort will consist of 100 participants in Norway and 100 participants in

the United States, yielding a total sample size of 400 adolescents. The younger cohort will be

recruited when at 13 years of age, and the older cohort will be recruited at 16 years of age.

Each cohort will participate every six months for a total of four interviews per participant.

Participants will be recruited from middle schools (in Norway: “ungdomsskole”) and high

schools (in Norway: “videregående skole”) in Oslo, Norway, and the San Francisco Bay

Area, United States. The primary purpose of the two-cohort longitudinal design is to allow us

to study the development of resource distribution understandings over the course of

adolescence within a four-year project period. Moreover, the repeated assessment of

judgments and reasoning will allow us to assess the extent to which beliefs about equality

and resource distribution show intra-individual stability, and thus reflect robust orientations

that may influence decisions across situations.

10.‘Slik som du ser meg – slik som jeg ser meg’: et eksplorerende prosjekt om identitet hos

ungdom og unge voksne med utviklingshemming.

Prosjektmedarbeidere: Veerle Garrels og Hanne Marie Høybråten Sigstad

Formål:

Med dette prosjektet ønsker vi å la ungdom og unge voksne med utviklingshemming fortelle

om hvem de er, ut i fra hvordan de ser på seg selv og den plassen som de har i samfunnet.

Disse fortellingene vil kunne bidra med å minske avstanden mellom “oss” og “dem”.

Likheten og variasjonen som vi forventer å finne i dette prosjektet, vil kunne bekjempe

stereotypiene som finnes i samfunnet, og dette vil kunne føre til økt respekt, kunnskap og

forståelse for personer med utviklingshemming. Prosjektet vil kunne resultere i en

forskningsartikkel som når ut til forskere og fagpersoner, samt en bildeutstilling og/eller

bildebok som har allmennheten som målgruppe.

8

Problemstilling:

Hvilke fortellinger har ungdom og unge voksne med utviklingshemming om seg selv?

Hvordan beskriver de seg selv i samfunnet, og hvilke drømmer og forventninger har de om

framtiden?

Metode:

For dette prosjektet ønsker vi å benytte oss av kvalitative intervjuer med ungdom og unge

voksne, basert på bilder som de tar for å illustrere egen hverdag.

11. Selvbestemmelse for elever med lett utviklingshemming

Prosjektmedarbeidere: Veerle Garrels, prof. Mats Granlund (hovedveileder), prof. S. Palmer

(medveileder)

Formål: Formålet med dette forskningsprosjektet er å undersøke hvordan vi kan fremme

selvbestemmelse for elever med lett utviklingshemming. Høy grad av selvbestemmelse er

knyttet til bedre selvopplevd livskvalitet, økt deltakelse i sosiale aktiviteter, mer

selvstendighet i bosituasjonen, og høyere grad av deltakelse i arbeidslivet. Til tross for at

selvbestemmelse ser ut til å være viktig for hvordan voksenlivet blir, har elever med

utviklingshemming lavere grad av selvbestemmelse enn elever uten utviklingshemming.

Derfor er det viktig å finne intervensjoner som kan fremme selvbestemmelse hos elever med

utviklingshemming.

Problemstillinger:

1) Hvordan kan vi måle selvbestemmelse hos elever med utviklingshemming?

2) Hvordan kan vi fremme elevstyrt læring og selvbestemmelse for elever med

utviklingshemming i ungdomsskolen?

Metode: For prosjektets første problemstilling ble det gjennomført en tilpasning og

validering av AIR Self-Determination Scale. For oppgavens andre problemstilling anvendes

det en intervensjon med single-case experimental design (multiple baseline design). For

sosial validering gjennomføres det også kvalitative intervjuer med lærere og elever.

12. Muslimske foreldres begrunnelse for og erfaring med skolebytte fra nærskolen til

kristne privatskoler.

Prosjektmedarbeidere: Ivar Morken og Steinar Theie

Formål:

Formålet med prosjektet er å fremskaffe så detaljerte beskrivelser som mulig av foreldrenes

begrunnelse for å søke om skolebytte til kristne privatskoler og deres erfaringer med et slikt

bytte.

Problemstilling:

Hvilke grunner oppgir muslimske foreldre som har fått innvilget skolebytte til kristne

privatskoler for deres valg, og hva er deres erfaringer med dette skolebytte?

9

Prosjekter er ikke utformet i detalj pr. d.d. så det er mulig at andre problemstillinger og

underproblemstillinger vil komme til.

Metode:

Kvalitative forskningsintervju med begge foreldre. Intervjuene vil enten bli tatt opp som

audio- eller videofil.

Utvalget vil bestå av frivillig rekruttering av foreldrepar fra tre kristne privatskoler i

Osloregionen. Det vil være foreldre til barn på barne- og ungdomstrinnet. Rekrutteringen vil

gå gjennom skoleledelsen. Eksakt antall foreldrepar er ennå ikke definert, men utvalget vil

bestå av ca. 10 par.

13. Elev-lærer-samtaler! Hva kjennetegner «Elevsamtalen» og spontane elev-lærer-

samtaler på ungdomstrinnet og i videregående opplæring.

Prosjektmedarbeidere: Datainnsamlingen er ferdig, og arbeidet er en videreføring av

prosjektet fra forskergruppen «Læring. mestring og livskvalitet» som er nedlagt. Prosjektet

ble startet opp med følgende medarbeidere: Peer Møller Sørensen, Steinar Theie

(prosjektleder), Reidun Tangen, Nils Breilid og Liv Lassen. Sørensen, Tangen og Lassen har

gått av for aldersgrensen, og Breilid arbeider ikke lenger på instituttet. Steinar Theie

viderefører analyser og prosjektdokumentasjon.

Formål:

Formålet med prosjektet er å kartlegge hva som tas opp i ulike typer elev-lærersamtaler og

hvordan lærere og elever vurderer disse. Det er av særskilt interesse å belyse hvordan elever

med problematferd (både barn med eksternaliserte og internaliserte problemer) opplever

samtalene sammenlignet med andre elever.

Overordnede problemstillinger:

I hvilken grad er det forskjeller i innhold og omfang av elevsamtalen og spontane elev-lærer-

samtaler for elever med problematferd og andre elever?

I hvilken grad er det forskjeller i læreres oppfatninger og elevers oppfatninger av elev-lærer-

samtaler?

Det vil bli definert flere underproblemstillinger under disse hovedproblemstillingene.

Metode:

En tidsbundet survey til elever og kontaktlærere i ungdomskolen og videregående opplæring.

Utvalget består av skoler i fire fylker i Sør-Øst-Norge. 25 skoler fra ungdomstrinnet og

videregående skoler inngår i utvalget. Store og små skoler, utkantskoler og byskoler og

skoler med både ungdoms- og barnetrinn inngår i utvalget (data fra barnetrinnet i skoler med

både barne- og ungdomstrinn inngår imidlertid ikke i studien). Det er samlet data fra både

elever og kontaktlærere. Alle elever og kontaktlærere på hver skole inngår i undersøkelsen.

Det er altså samlet inn censusdata fra hver skole. Totalt inngår 8715 elever og 505

kontaktlærere i studien. Den totale svarprosenten for elever er 81,5 % og for kontaktlærere

76,6 %.

10

14. Spesialpedagogisk rådgivning, den spesialpedagogiske tiltakskjeden og inkludering

Prosjektmedarbeidere: Liv M. Lassen (mulige andre)

Formål:

Prosjektet utvikler kunnskap om hvordan barn og unge med psyko-sosiale vansker kan

gjennom god spesialpedagogisk rådgivning innenfor den spesialpedagogiske tiltakskjeden,

forstå seg selv og dermed håndtere inkludering i vanlige klasser.

Foreløpige problemstillinger:

Hvilken betydning kan elevers selvinnsikt ha på effekten av spesialpedagogiske tiltak?

På hvilke måter kan spesialpedagogisk rådgivning bidra til elevers utvikling av «eierskap» og

selvinnsikt i forhold til sitt skoleliv og utdannelse?

Kan det å møte og anerkjenne egen annerledeshet, styrke og/eller utløse krefter og nye

læringsmuligheter?

Metode:

Kvalitativ design basert på kasusanalyse

15. Kvalitet av tilpasset opplæring og spesialundervisning i relasjon til Kunnskapsløftet

Prosjektmedarbeidere: førsteamanuensis Jorun Buli-Holmberg, professor emeritus Sven

Nilsen og professor emeritus Kjell Skogen.

Formål og problemstillinger:

Undersøkelsene belyser praksis på området tilpasset opplæring og spesialundervisning i

grunnskolen som ledd i Kunnskapsløftet med fokus på lærerrollen, læreplanarbeid og

skoleledelse. Problemstillingene er:

• Hvordan påvirker reformen kvalitetsutvikling av tilpasset opplæring?

• Hvordan påvirker reformen forholdet mellom ordinær tilpasset opplæring og

spesialundervisning?

• Hvordan bidrar læreplanarbeid til utvikling av tilpasset opplæring?

• Hvordan bidrar lærerrollen til utvikling av tilpasset opplæring?

• Hvordan bidrar skolelederrollen til utvikling av tilpasset opplæring?

11

Forskningsmetodisk tilnærming:

Som ledd i forskningsprosjektet er det gjennomført en surveyundersøkelse og

intervjuundersøkelse til skoleledere, lærere og spesiallærere i grunnskolen i en tidlig og

senere fase i Reformen Kunnskapsløftet 2006 henholdsvis i 2007 og 2014. Undersøkelsen

omfatter survey og casestudier i to kommuner og fire grunnskoler. I hver skole omfatter

utvalget skoleledere og lærere og surveyundersøkelser i to fylker rettet mot skoleledere og

lærere ved alle grunnskolene. Utvalget i casestudien er alle lærere og skoleledere ved de fire

skolene, og i surveyundersøkelsen er alle lærere og skoleledere ved alle grunnskoler i

fylkene.

16. Systematisering av Praksis i Tilpasset og Inkluderende Opplæring (TIO)

Forskningssamarbeid mellom førsteamanuensis Jorun Buli-Holmberg (UIO) og førstelektor

Anne Karin Rudjord Unneland (NLA) i perioden 2011 – 2018.

Formål:

Målet er å systematisere de utvalgte skolenes praksis i tilknytning til tilpasset og

inkluderende opplæring innenfor utvalgte utviklingsområder som skolen ønsker å satse på og

følge opp allerede pågående utviklingsarbeid.

Overordnede forskningsspørsmål:

Hvordan kan systematisering av nåværende praksis være grunnlag for å igangsette

innovasjonsarbeid og hvordan bidrar implementering av innovasjonen til å forbedre og

utvikle skolens praksis?

Delspørsmål:

1. Hvordan praktiserer skolen tilpasset opplæring i dag innenfor de grunnleggende

ferdighetene lesing og skriving i alle fag?

2. Hvordan er skolenes nåværende praksis innenfor lesing og skriving og hvordan kan

dette danne grunnlag for å igangsette innovasjonsarbeid på skolen?

3. Hvordan gjennomføres innovasjonsarbeid på skolen og på hvilke måter fører dette til

forbedring av praksis?

Forskningsmetodisk tilnærming:

Det benyttes aksjonsforskningsdesign, hvor skolen og forskerne sammen setter i gang

aksjoner ved skolen, hvor målet er å undersøke hvordan disse bidrar til utvikling og

forbedring av skolens praksis i arbeidet med å realisere den overordnede visjonen om

tilpasset opplæring.