FORPROSJEKTRAPPORT FOR BACHELOROPPGAVE Energi og matproduserende fasader på Cicignon Park Gruppe 9 Charlene Rautio Tobias Kristiansen Rebekka Wøhni Ludvig Normann Hansen Dato 06.04.18 Studienavn: Høgskolen i Østfold Avdelingsnavn: Ingeniør- og realfagsavdelingen

1. Prosjektinformasjon

Oppgavetittel

Energi og matproduserende fasader på Cicignon Park

Gruppemedlemmer:

Tobias Kristiansen, tobias.kristiansen@hiof.no, 48607042

Ludvig Normann Hansen, ludvigh@hiof.no, 95848343

Rebekka Wøhni, rebekka.wohni@hiof.no, 45813716

Charlene Rautio, eveline.c.rautio@hiof.no, 41381586

Kontaktperson:

Tobias Kristiansen, tobias.kristiansen@hiof.no, 48607042

Intern veileder:

Kjetil Novang Gulbrandsen, kjetil.n.gulbrandsen@hiof.no, 69608853

Oppdragsgiver / kontaktperson:

Nordic Group Holding

Kristian Aune, kristian.aune@nordic-group.no, 48127742

2. Bakgrunn og teoretisk grunnlag

Cicignon Park er Fredrikstads største byutviklingsprosjekt. Det er laget spektakulære planer for den

gamle sykehustomten. Eier, Nordic Group Holding AS, har en tredelt visjon om høy miljøprofil,

høy arkitektonisk kvalitet og høy trivsel i europeisk målestokk.

Cicignon Park er en del av forskningsprosjektet «Sustainable Food Security – Resilient and

resource-efficient value chains (SiEUGreen). Samarbeidet har som formål å fremme urbant

landbruk. NMBU har prosjektledelsen for SiEUGreen.

På hjemmesiden til NMBU kan vi lese at prosjektet vil demonstrere hvordan teknologisk

innovasjon og samfunnsinnovasjon i urbant jordbruk kan ha en positiv innvirkning på samfunnet og

økonomien. De vil undersøke økonomiske, miljømessige og sosiale fordeler (og ulemper) av urbant

jordbruk med utgangspunkt i kretsløpstankegang og sirkulær økonomi.

Som byggingenørstudenter ved Høgskolen i Østfold føler vi oss privilegert som får sjansen til å

skrive bacheloroppgave i samarbeide med Nordic Group Holding AS. Cicignon Park er et

omfattende og spennende prosjekt som berører alle innbyggere i Fredrikstad. Det er presentert

mange innovative og nyskapende ideer i masterplanen. Det finnes flere spennende problemområder

knyttet til prosjektet.

Etter befaring på det gamle sykehuset, deltakelse på folkemøte og et møte med Nordic Group

Holding AS er det spesielt et område som vekket vår interesse. Yttervegg i blokk B skal ha

gjennomsiktige, vertikale solcellepaneler samt noe form for grønn vertikal beplanting langs veggen.

En slik innovativ fasade kan by på en del bygningstekniske utfordringer i forhold til fukt, inneklima

og energiytelser. I tillegg til rent tekniske aspekter ved en slik fasade syntes oppdragsgiver at trivsel

for beboerne er meget viktig.

Vi ønsker å levere et solid arbeid til oppdragsgiver, en oppgave som de vil benytte og gi Cicignon

park stor nytteverdi. En grønn fasade med solcellepaneler er lite utprøvd, særlig i norsk klima. Vi

syns problemområdet er fremtidsrettet og nyskapende. Her kan vi benytte det vi har lært innen faget

Energi og miljø og Byggningsfysikk i praksis. Ofte blir ikke utarbeidet god nok rapportering med

opplevd komfort og trivsel. Dette er noe vi ønsker å ha mer fokus på, samt utarbeide gode rutiner

til. Disse er viktig å sammenlikne med prosjekteringen, slik at vi kan dra lærdom fra dette og bli

bedre på å skape bedre trivsel for beboerne.

Teoretisk grunnlag vil være publisert forskning fra Oria, som blir utarbeidet i Endnote. I tillegg vil

vi møte Niels Torp Arkitekter, samt dra på befaringer til relevante bygg og byggeplasser.

3. Prosjektmål

Igjennom prosessen skal vi skape en god struktur ved hjelp av realistiske fremdriftsplaner, som vi

skal prøve å overholde til enhver tid. Ansvarsforhold skal fordeles på gruppedeltakere etterhvert,

både administrative og faglige oppgaver.

Vi ønsker å utvikle oss sterk faglig, slik at vi kan svare godt på oppgaven basert på

kunnskapen/vitenskap. Her blir det viktig å ha gode kildehenvisninger og relevant litteratur. Vi har

mange muligheter innenfor fokusområde «grønn yttervegg med solpaneler», og etterhvert skal vi

velge problemområder vi synes er interessante. Vi er uansett nødt til å skape en generell forståelse

rundt solpaneler, grønne vegger og eventuelle bygningsfysiske utfordringer/problemer.

Kommunikasjonen innad i gruppen har til nå fungert veldig bra, og målet er at det fortsetter slik.

For å overholde en god kommunikasjon har vi opprettet kontrakt og oppført jevnlige møter. Vi skal

være flinke til å informere og gi tilbakemeldinger til hverandre. Det er viktig at vi setter av tid og

ressurser til å gjennomføre dette.

Vi ønsker å oppnå mål i samsvar med oppdragsgivers overordnede målsetninger. Målet vårt er at

prosjektoppgaven kan komme til nytte ved utbygging av Cicignon Park. De kan få en større oversikt

og flere ideer for hvordan fasaden bør se ut.

Oppdragsgiver har et stort fokus på urbant jordbruk. Derfor ønsker vi å se og sammenligne 3 ulike

fasader, ikledd solpaneler og vegetasjon. Vegetasjonsvegg og -tak er veldig aktuelt og urbant. Vi

ønsker å levere en bachelor-oppgave som kan komme til hjelp i gjennomføringen av slike

ytterveggkledninger, og som kan gi en bedre miljøprofil i markedet.

Vi har allerede, og kommer i en senere anledning, til å kontakte eksterne bedrifter eller fagpersoner

for veiledning, befaring eller andre tjenester. Vi forventer ikke å bruke ressurser som er

kostnadspliktige.

Endelig tidsfrist for innlevering av bacheloroppgave er 07. juni 2018.

4. Problemstilling

Hvordan kombinere energi og matproduserende fasader på Cicignong Park?

Alternative problemstillinger:

«Hvordan oppnå best mulig solskjerming med grønne vegger/solpaneler?»

«Hvilke forskjeller er det på isolasjonsegenskaper for grønne vegger?»

«Hvordan begrense energitapet ved grønne vegger?»

«Hvordan effektivisere matproduksjon ved grønne vegger?»

«Hvordan unngå fuktskader/råte ved bruk av grønne vegger?»

«Hvordan effektivisere energi/strøm produksjon ved solpaneler på vegg på Cicignon park?»

«Hvilken materialbruk er best å bruke på grønne vegger i forhold til fukt/energi?»

«Hva gir best termisk inneklima, grønn eller vanlig solskjerming?»

«Hvordan optimalisere oppbygging av grønn yttervegg med solpaneler på Cicignon Park?»

5. Rammer og avgrensinger

Rammene for prosjektet tar utgangspunkt i EU-prosjektet (SiEUGreen) som Cicignon Park er en del

av. Prosjektet omhandler fremtidens grønne byer og er valgt som det foretrukne

demonstrasjonsprosjektet av NMBU som har koordinerende lederrolle for prosjektet.

Prosjektet har 20 partnere, 15 i Europa og 5 i Kina. Det totale budsjettet er på over 60 MNOK for de

europeiske partnerne alene.

EU-prosjektet skal demonstrere i full skala hvordan fremtidens grønne byer kan minimalisere

forurensning og miljøbelastning og optimalisere trivsel.

Konkret handler dette om fire tiltak:

- Overvannshåndtering

- Rensing av gråvann

- Urbant landbruk

- Lagring av solenergi i bakken

Med å ta utgangspunkt i de fire rammene som

er gitt ved EU-prosjektet har vi definert egne

og mer spesifikke rammer som gjelder for vår

bacheloroppgave. Vi har valgt å avgrense i forhold til punktet om lagring av solenergi i bakken, på

grunnlag av interesse og at den tekniske delen av dette fort havner utenfor vårt fagfelt. Dermed er

utgangspunktet for rammene i vår oppgave overvannshåndtering, rensing av gråvann og urbant

landbruk.

Vi har satt rammene på oppgaven innenfor høyblokk B og fasadesystemene som skal benyttes der.

Fra NMBU sin orientering står det at på fasader skal det være:

- Grønne vegger for rensing av gråvann og dyrking av grønnsaker/blomster

- Vertikale solpaneler

- Solfangere for vannvarming

Kombinasjonen av disse skaper utfordringer i en rekke bygningsfysiske aspekter og det er

bakgrunnen for våre rammer.

6. Prosjektplan med tidsdiagram

Arbeidsgiver

Teknisk ansvarlig

Kilde ansvarlig

Fag ansvarlig

Veileder

7. Sammenfattet beskrivelse av løsningsmetodikk

Første del av prosjektet har bestått/består av litteraturstudie og innhenting av forskningsartikler.

Videre arbeid vil være å opparbeide et 0-alternativ. Av hensyn til at Cicignon Park ønsker å

tilfredsstille passivhusnivå vil det være naturlig at 0-alternativet vil være blokk B iht. kravene som

gjelder for passivhus. Det er allerede utarbeidet en plan for passivhus på Cicignon Park (Lu &

Langdalen, 2016).

Vi vil se på ulike alternativ og sammenlikne disse. Alternativene vil være:

- Alternativ 0 – Passivhusstandard

- Alternativ 1 – Grønn vegetasjonsvegg med matproduksjon

- Alternativ 2 – Solcellepanel og solfangere

- Alternativ 3 – Kombinasjon av alternativ 1 og 2

Vi ser for oss å svare på problemstillingen med å se på de forskjellige alternativene. Her får vi

mulighet til å prøve ut de ulike alternativene på de forskjellige leilighetene, siden det er 15

leiligheter som skal ferdigstilles i slutten av 2018.

Det er planlagt å utarbeide et spørreskjema i forhold til hvor fornøyde beboere vil være med å bo i

en «living lab» bolig. Her er det viktig at personene som blir testet får relevante spørsmål som vil gi

en direkte tilbakemelding på ting som inneklima, solinnstråling, visuell komfort og termisk

komfort. Slik at man kan se om det er samsvar i forhold til de tallene vi har utarbeidet og den

faktiske opplevelsen.

Problemstillingen er kort sagt at vi skal tilpasse fasaden, ved å sammenligne ulike alternativer opp

mot 0-alternativet. Slik at vi får en god indikasjon på hva som er det beste alternativet og svarer

dermed på problemstillingen. Videre i konklusjonen vil vi også sette opp resultatene mot

BREEAM-NOR manualen og dermed hjelpe Cicignon Park mot å få et BREEAM-sertifisert bygg.

Gruppen skal få tegninger i Revit og AutoCAD fra arbeidsgiver og jobbe utfra disse. Revit vil bli

brukt som tegneverktøy. Vi ser på muligheter for å bruke solinnstråling programvare for å beregne

inneklima og sol produksjon. Her vil vi prøve å få kontaktpersoner fra bedrifter til å hjelpe oss med

beregninger.

Det er også ønskelig å dra på befaring for å se et reelt prosjekt med både vertikale solpaneler og

grønne fasader. Brynseng skole kan være et godt alternativ for vertikale solpaneler.

Det er brukt Endnote som verktøy for å systematisere referansene. Disse er rangert i programmet

med 1-5 stjerner etter relevans og nytteverdi. Videre er kildene gruppert etter faglig innhold slik at

de blir enkle å bruke i oppgaveskrivingen.

8. Koder og standarder

BREEAM-NOR manual

Byggeteknisk forskrift

NS 3031, NS 3700

NS-EN ISO 50001:2011 Energiledelsessystemer krav til brukerveiledning

NS 3700:2013 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger, Boligbygninger

NS3840:2015 Planlegging, prosjektering, utførelse, skjøtsel og drift. Ekstensive tak

NS-EN 15251:2007+NA:2014 Inneklimaparametere

Veiledning til NS-EN15251:2007 Bedre inneklima

NS-ISO26000:2010 Veiledning om samfunnsansvar

NS-EN ISO 14000-serien ledelsessystemer for miljø

9. Vedlegg Det foreligger ingen avtale mellom oppdragsgiver og gruppen, dette er på grunn av at vi har intern

veileder. Det er mulighet for at en fortrolighetsavtale kan bli utarbeidet etterhvert. Gruppekontrakt

er vedlagt på siste side.

Gruppekontrakt

Denne kontrakten regulerer samarbeidet mellom medlemmene i gruppe 9 for bacheloroppgave i

faget Energi og miljø.

Undertegnede forplikter seg til å overholde retningslinjene listet opp i punktene 1-5. Avtalen gjelder

fra og med 8/1 2018, med mindre alle medlemmer ønsker å justere kontrakten.

1. Mål for prosjektet

1.1 Gi gode svar på̊ problemstillingen og produsere resultater av høy kvalitet.

1.2 Oppnå̊ tverrfaglighet og et produkt alle gruppemedlemmene kan stå før.

2. Orden

2.1 Aktuelle problemstillinger diskuteres og vi blir enige om program for dagen/uken.

2.2 Vi forplikter oss til å møte forberedt etter gjeldende avtaler.

2.3 Som gruppemedlem er man forpliktet til å holde seg oppdatert på, og skaffe seg generell

forståelse for hva de andre arbeider med.

3. Beslutningsregler

3.1 Alle avgjørelser skal være oppe til diskusjon og besluttes i fellesskap. Disse føres i protokoll

4. Arbeidsprosess

4.1 Gruppen skal sette seg konkrete delmål med klare tidsrammer underveis i arbeidet.

5. Miljø

5.1 Vi skal opprettholde en god tone innad i gruppa og være flinke til å gi hverandre

tilbakemeldinger og ros.

5.2 Det er lov å komme med kritikk, men den skal alltid være saklig.

5.3 Hver enkelt har ansvar for å ta tak i problemer underveis hvis noe skulle dukke opp.

5.4 Gruppa skal så langt det lar seg gjøre møtes til quiz og sosialt samvær.

Relevante forskingsartikler

(Augenstein & Lind, 2015; Besir & Cuce, 2018; Bose, 2010; Chen, Kang, & Lin, 2018; Cheng,

Cheung, & Chu, 2010; Coma et al., 2017; Coma, Pérez, Solé, Castell, & Cabeza, 2014, 2016;

Curran, 2012; K. C. Dahanayake, Chow, & Long Hou, 2017; K. W. D. K. C. Dahanayake & Chow,

2017; Dreyer, Morales-Masis, Nicolay, Ballif, & Perruisseau-Carrier, 2014; Ebert, Essig, & Hauser,

2011; Eikenæs & Clewing, 2016; Feilberg & Houck, 2017; Fowdar, Hatt, Breen, Cook, & Deletic,

2017; Førland, Hatlestad, & Øvrelid, 2017; Galbrun & Scerri, 2017; Granath, Svane, & Höjer,

2013; Gullbrekken, Kvande, & Time, 2015; Haakonsen Karr, 2017; Jacobsen & Universitetet for

miljø- og biovitenskap Institutt for, 2011; Jelle, 2013; Klashaugen, Jakobsen, & Bettum, 2017;

Krunenes & Olsen, 2017; Kyllingstad & Bohne, 2016; Lawson, 2001; Lu & Langdalen, 2016;

Malina, 2013; Ness, 2017; Nesteby, Aarrestad, Lohne, & Bohne, 2016; Nilsen & Universitetet i,

2011; Nordnes & Aurlien, 2016; Norton et al., 2011; Nylander, 2010; Orsi et al., 2017; Ottelé,

Perini, Fraaij, Haas, & Raiteri, 2011; Pérez et al., 2016; Pérez, Coma, Martorell, & Cabeza, 2014;

Prodanovic, Hatt, McCarthy, Zhang, & Deletic, 2017; Rosted & Ødegård, 2017; Shahrestani et al.,

2017; Shukla, Sudhakar, & Baredar, 2017; Skjeldrum & Kvande, 2016; Skoghøy, 2012; Syvertsen

& Bærug, 2016; Tor, 2009; Vassigh, 2011; Vedelden, Øglend, & Smidt, 2016; Wong et al., 2010;

Yang, Yuan, Qian, Zhuang, & Yao, 2018)

Augenstein, R., & Lind, H. (2015). Verdien av BREEAM sertifiserte bygg i Norge. In The market

value of BREEAM certified buildings in Norway.

Besir, A. B., & Cuce, E. (2018). Green roofs and facades: A comprehensive review. Renewable and

Sustainable Energy Reviews, 82, 915-939. doi:10.1016/j.rser.2017.09.106

Bose, R. K. (2010). Energy Efficient Cities (R. K. Bose Ed.): The World Bank.

Chen, C.-F., Kang, S.-F., & Lin, J.-H. (2018). Effects of recycled glass and different substrate

materials on the leachate quality and plant growth of green roofs. Ecological Engineering,

112, 10-20. doi:10.1016/j.ecoleng.2017.12.013

Cheng, C. Y., Cheung, K. K. S., & Chu, L. M. (2010). Thermal performance of a vegetated cladding

system on facade walls. Building and Environment, 45(8), 1779-1787.

doi:https://doi.org/10.1016/j.buildenv.2010.02.005

Coma, J., Pérez, G., de Gracia, A., Burés, S., Urrestarazu, M., & Cabeza, L. F. (2017). Vertical

greenery systems for energy savings in buildings: A comparative study between green walls

and green facades. Building and Environment, 111, 228-237.

doi:10.1016/j.buildenv.2016.11.014

Coma, J., Pérez, G., Solé, C., Castell, A., & Cabeza, L. F. (2014). New Green Facades as Passive

Systems for Energy Savings on Buildings. Energy Procedia, 57, 1851-1859.

doi:10.1016/j.egypro.2014.10.049

Coma, J., Pérez, G., Solé, C., Castell, A., & Cabeza, L. F. (2016). Thermal assessment of extensive

green roofs as passive tool for energy savings in buildings. Renewable Energy, 85, 1106-

1115. doi:10.1016/j.renene.2015.07.074

Curran, M. A. (2012). Buildings, Systems Thinking, and Life Cycle Assessment. Hoboken, NJ, USA:

Hoboken, NJ, USA: John Wiley & Sons, Inc.

Dahanayake, K. C., Chow, C. L., & Long Hou, G. (2017). Selection of suitable plant species for

energy efficient Vertical Greenery Systems (VGS). Energy Procedia, 142, 2473-2478.

doi:10.1016/j.egypro.2017.12.185

Dahanayake, K. W. D. K. C., & Chow, C. L. (2017). Studying the potential of energy saving

through vertical greenery systems: Using EnergyPlus simulation program. Energy &

Buildings, 138, 47-59. doi:10.1016/j.enbuild.2016.12.002

Dreyer, P., Morales-Masis, M., Nicolay, S., Ballif, C., & Perruisseau-Carrier, J. (2014). Copper and

Transparent-Conductor Reflectarray Elements on Thin-Film Solar Cell Panels. Antennas

and Propagation, IEEE Transactions on, 62(7), 3813-3818. doi:10.1109/TAP.2014.2316539

Ebert, T., Essig, N., & Hauser, G. (2011). Green building certification systems : assessing

sustainablility, international system comparison, economic impact of certifications. In

Edition Detail green books.

Eikenæs, R., & Clewing, C. S. (2016). Dyrk Oslo - ein studie av urbant landbruk sitt potensiale i

Oslo indre by ; Grow Oslo - a study of agriculture´s potential in Oslo. In: Norwegian

University of Life Sciences, Ås.

Feilberg, K., & Houck, L. D. (2017). Urban matproduksjon på vertikale flater i et nordisk klima.

Casestudie Skagerak arena. ; Urban food production on vertical surfaces in a Nordic climate.

Case study Skagerak arena. In: Norwegian University of Life Sciences, Ås.

Fowdar, H. S., Hatt, B. E., Breen, P., Cook, P. L. M., & Deletic, A. (2017). Designing living walls

for greywater treatment. Water Research, 110, 218-232. doi:10.1016/j.watres.2016.12.018

Førland, M. E., Hatlestad, K., & Øvrelid, R. A. (2017). Miljøsertifiseringssystem i byggenæringen -

BREEAM og LEED. In: University of Stavanger, Norway.

Galbrun, L., & Scerri, L. (2017). Sound insulation of lightweight extensive green roofs. Building

and Environment, 116, 130-139. doi:10.1016/j.buildenv.2017.02.008

Granath, A., Svane, Ö., & Höjer, M. (2013). BREEAM Communities - ett verktyg inom kommunal

planering? In.

Gullbrekken, L., Kvande, T., & Time, B. (2015). Roof-integrated PV in Nordic Climate - Building

Physical Challenges. Energy Procedia, 78, 1962-1967.

doi:https://doi.org/10.1016/j.egypro.2015.11.382

Haakonsen Karr, E. (2017). En studie av klimaendringenes påvirkning på nedbrytning av

plantemateriale i et alpint miljø. In: Norwegian University of Life Sciences, Ås.

Jacobsen, I. L., & Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for, l. (2011). Byplanlegging i

møte med klimaendringer og bærekraft : BREEAM Communities som strategi for fremtidig

planlegging i Norge = Urban planning confronted with climate change and sustainable

development : BREEAM Communities as a strategi [sic] for future planning in Norway. In

Urban planning confronted with climate change and sustainable development BREEAM

Communities as a strategi [sic] for future planning in Norway.

Jelle, B. P. (2013). The challenge of removing snow downfall on photovoltaic solar cell roofs in

order to maximize solar energy efficiency—Research opportunities for the future. Energy

and Buildings, 67, 334-351. doi:https://doi.org/10.1016/j.enbuild.2013.08.010

Klashaugen, A. M., Jakobsen, V., & Bettum, O. (2017). Ullevål : fra sykehus til grønn bydel :

hvordan kan Ullevål sykehus transformeres til en flerfunksjonell bydel, hvor både

kulturhistoriske verdier, grønne kvaliteter og effektiv boligbygging blir ivaretatt? ; Ullevål :

from hospital to green district. In: Norwegian University of Life Sciences, Ås.

Krunenes, H., & Olsen, E. (2017). Optimering og simulering av solceller lagt på duk ; Optimization

and simulation of solar cells placed on cloth. In: Norwegian University of Life Sciences, Ås.

Kyllingstad, O. E., & Bohne, R. A. (2016). Hva er årsak og drivere for valg av emner i BREEAM-

NOR? In: NTNU.

Lawson, T. (2001). Building aerodynamics: World Scientific Publishing Co. Pte. Ltd.

Lu, C. S., & Langdalen, J. P. (2016). Ombygging av sykehus bygninger til bolig og passivhus

standard : case Cicignon Park, Fredrikstad ; Reconstruction of Hospital Buildings to

Residence and Passive House Standard - Case Cicignon Park. In: Norwegian University of

Life Sciences, Ås.

Malina, M. (2013). Delivering an energy‐efficient and sustainable building. Oxford: Oxford: John

Wiley & Sons, Ltd.

Ness, G. (2017). Smart Electric Vehicle Charging System : Controlling Multiple Electrical Vehicle

Chargers using OCPP to Limit Electricity Demand. In: Universitetet i Agder ; University of

Agder.

Nesteby, Å. I., Aarrestad, M. E., Lohne, J., & Bohne, R. A. (2016). Integration of BREEAM-NOR

in Construction Projects: Utilizing the Last Planner System. Energy Procedia, 96, 100-111.

doi:10.1016/j.egypro.2016.09.110

Nilsen, M. A., & Universitetet i, A. (2011). Energitiltak og -merking av bygg : kost/nytte analyse

ved innføring av energi- og miljøtiltak i byggeprosjekt gjennom ny teknisk forskrift, TEK

2010, og energiklassifiseringsverktøyene BREEAM og Energimerkeordningen. In.

Nordnes, T. H., & Aurlien, T. (2016). Noregs første BREEAM-NOR-sertifiserte bygg : ein studie av

oppnådde BREEAM-poeng ; Norway's First BREEAM-NOR Certified Buildings - A Study

of Achieved BREEAM Credits. In: Norwegian University of Life Sciences, Ås.

Norton, B., Eames, P. C., Mallick, T. K., Huang, M. J., McCormack, S. J., Mondol, J. D., &

Yohanis, Y. G. (2011). Enhancing the performance of building integrated photovoltaics.

Solar Energy, 85(8), 1629-1664. doi:https://doi.org/10.1016/j.solener.2009.10.004

Nylander, M. (2010). Utvikling av grønne bygg i Norge. In l. Universitetet for miljø- og

biovitenskap Institutt for (Ed.), Development of green buildings in Norway.

Orsi, A., Guillén Guillamón, I. E., Pellicer Armiñana, E., Universitat Politècnica De València.

Escuela Técnica Superior De Arquitectura - Escola Tècnica Superior, D., apos, &

Arquitectura. (2017). THE DEVELOPMENT OF GREEN-BUILDING PROJECTS:

OPTIMIZATION OF THE PROJECT-MANAGEMENT PROCESSES THROUGH THE

LEAN APPROACH. In.

Ottelé, M., Perini, K., Fraaij, A. L. A., Haas, E. M., & Raiteri, R. (2011). Comparative life cycle

analysis for green façades and living wall systems. Energy & Buildings, 43(12), 3419-3429.

doi:10.1016/j.enbuild.2011.09.010

Pérez, G., Coma, J., Barreneche, C., de Gracia, A., Urrestarazu, M., Burés, S., & Cabeza, L. F.

(2016). Acoustic insulation capacity of Vertical Greenery Systems for buildings. Applied

Acoustics, 110, 218-226. doi:10.1016/j.apacoust.2016.03.040

Pérez, G., Coma, J., Martorell, I., & Cabeza, L. F. (2014). Vertical Greenery Systems (VGS) for

energy saving in buildings: A review. Renewable and Sustainable Energy Reviews, 39, 139-

165. doi:10.1016/j.rser.2014.07.055

Prodanovic, V., Hatt, B., McCarthy, D., Zhang, K., & Deletic, A. (2017). Green walls for greywater

reuse: Understanding the role of media on pollutant removal. Ecological Engineering, 102,

625-635. doi:10.1016/j.ecoleng.2017.02.045

Rosted, H., & Ødegård, I. M. (2017). Grønn stadion : et mulighetsstudie for urban matproduksjon

på Skagerak Arena. In: Norwegian University of Life Sciences, Ås.

Shahrestani, M., Yao, R., Essah, E., Shao, L., Oliveira, A. C., Hepbasli, A., . . . Lechón, J. L. (2017).

Experimental and numerical studies to assess the energy performance of naturally ventilated

PV façade systems. Solar Energy, 147, 37-51.

doi:https://doi.org/10.1016/j.solener.2017.02.034

Shukla, A. K., Sudhakar, K., & Baredar, P. (2017). Recent advancement in BIPV product

technologies: A review. Energy and Buildings, 140, 188-195.

doi:https://doi.org/10.1016/j.enbuild.2017.02.015

Skjeldrum, P. M., & Kvande, T. (2016). Ombygging til Blågrønne Tak - En undersøkelse av

bygningtekniske utfordringer ved å bygge om eksisterende tak til blågrønne tak. In: NTNU.

Skoghøy, J. C. (2012). Energi : regelverk, Svanemerket og BREEAM ; Energy : regulations, The

Nordic Swan and BREEAM. In: Norwegian University of Life Sciences, Ås.

Syvertsen, K. A., & Bærug, S. (2016). BREEAM-NOR Excellent : kun en bonus for norske

leietakere? In: Norwegian University of Life Sciences, Ås.

Tor, M. (2009). Framtidens byer – byer med lave klimagassutslipp. Plan, 41(01), 8-13.

Vassigh, S. J. (2011). Building Systems Integration for Enhanced Environmental Performance: J.

Ross Publishing, Inc.

Vedelden, M. G., Øglend, A., & Smidt, T. J. (2016). Barrierer mot og drivere for en vellykket

BREEAM-sertifisering. In: University of Stavanger, Norway.

Wong, N. H., Kwang Tan, A. Y., Chen, Y., Sekar, K., Tan, P. Y., Chan, D., . . . Wong, N. C. (2010).

Thermal evaluation of vertical greenery systems for building walls. Building and

Environment, 45(3), 663-672. doi:https://doi.org/10.1016/j.buildenv.2009.08.005

Yang, F., Yuan, F., Qian, F., Zhuang, Z., & Yao, J. (2018). Summertime thermal and energy

performance of a double-skin green facade: A case study in Shanghai. Sustainable Cities and

Society, 39, 43-51. doi:https://doi.org/10.1016/j.scs.2018.01.049