forvaltningsplan for friluftslivsomårdene

Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018

1

FORVALTNINGSPLAN FOR

FRILUFTSLIVSOMRÅDENE I SKJÆRGÅRDEN I

AUST-AGDER, 2013-2018

RISØR, TVEDESTRAND, ARENDAL, GRIMSTAD OG LILLESAND KOMMUNER

Friluftslivsområder med tiltak og kostnader for perioden 2013-2018


2

Forsidefoto: Sommerdag med badeliv på Hove. Foto: Karin Guttormsen

Bildet over: Fra Skaddene øst i Risørskjærgården. Foto: Karin Guttormsen

Referanse: Aust-Agder fylkeskommune 2012. Forvaltningsplan for friluftslivsområdene

i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018.

Forfatter: Landskapsarkitekt MNLA Karin Guttormsen, Topos arkitektur og design as.

Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune.

Emneord: Friluftslivsområder, sikringsstatus, landskap, naturtyper, artsdata,

kulturminner/ kulturlandskap, tilrettelegging, tilgjengelighet funksjonshemmede,

kyststi, nye tiltak med kostnader 2013-2018.

Alle kart i rapporten er utarbeidet av Aust-Agder fylkeskommune. Ettertrykk av tekst og

figurer i denne rapporten er tillatt dersom kilde og opphavsrett oppgis. For bruk av

bilder kreves det tillatelse fra den som har tatt bildene.


3

Forord

Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 dekker alle

kystkommunene i fylket: Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand. Første forvaltningsplan

ble utarbeidet i 2000 for Risør, Tvedestrand, Arendal og Grimstad. Lillesand utarbeidet sin første

forvaltningsplan i 2001. Den nye forvaltningsplanen avløser forvaltningsplanene fra 2000 og 2001.

Målet med forvaltningsplanen er å gi en mer utførlig beskrivelse av de statlig sikrede

friluftslivsområdene i skjærgården og få en oversikt over behov for nye tilretteleggingstiltak med

kostnader for perioden 2013-2018. Bakgrunnen er at Direktoratet fra naturforvaltning (DN) fra 2013

vil praktisere behovsprøvd fordeling av tiltaksmidler basert på forvaltningsplaner for den enkelte

kommune og det enkelte friluftslivsområde. I Aust-Agder har fylkeskommunen tatt ansvar for å få

utarbeidet en felles forvaltningsplan for de fem kystkommunene. Arbeidet med forvaltningsplanen

startet opp i februar 2012. Åpent oppstartsmøte ble holdt i Arendal bibliotek 23. mai 2012.

En arbeidsgruppe og en styringsgruppe ble opprettet. Arbeidsgruppen har bestått av de fagansvarlige

for friluftsliv i de respektive kommunene:

Risør kommune: Øystein Frøyna

Tvedestrand kommune: Asbjørn Aanonsen

Arendal kommune: Jann B. Nilsen

Grimstad kommune: Ove Bach

Lillesand kommune: Ole Martin Aanonsen

Styringsgruppen har bestått av tilsynsrådet for skjærgårdsparken:

Peter Widmer, grunneierrepresentant og tilsynsrådets leder

Per Holt, grunneierrepresentant

Jens Nicolai Marcussen, grunneierrepresentant

Øystein Frøyna, Risør kommune

Ole Petter Holm, Tvedestrand kommune

Knut Tveiten, Arendal kommune

Øystein Møretrø, Grimstad kommune

Jo Hjerkinn, Lillesand kommune

Ketil Aslaksen/Per Jarle Nørholmen, Selskapet for Grimstad Bys Vel

Andreas Brovig, Aust-Agder fylkeskommune

Ingunn Løvdal/Geir André Homme, Fylkesmannen i Aust-Agder

Berit Weiby Gregersen, Aust-Agder fylkeskommune og sekretær

For Aust-Agder fylkeskommune har rådgiver Berit Weiby Gregersen ledet arbeidet, og rådgiver

Øystein Kristensen har utarbeidet alle kart. Forvaltningsplanen er utarbeidet som konsulentoppdrag

av Topos arkitektur og design as v/landskapsarkitekt MNLA Karin Guttormsen.

Aust-Agder fylkeskommune vil takke for verdifulle innspill fra publikum og samarbeidet med

arbeidsgruppen og styringsgruppen. Arbeidet har vært gjennomført i nært samarbeid mellom

konsulent og kommunene, og konsulent og oppdragsgiver. Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i

skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 er godkjent av Aust-Agder fylkeskommune.

Arendal

____________________________________


4

Sammendrag

Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 omfatter de fem

kystkommunene i fylket: Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand. Formålet med

forvaltningsplanen er at Direktoratet for naturforvaltning (DN), fylkeskommunen og kommunene skal ha

en oversikt over forventede søknader og budsjetterte søknadsbeløp for en lengre periode enn det enkelte

budsjettår. Forvaltningsplanen gjelder for 5-årsperioden, 2013-2018. For perioden har de frem

kystkommunene budsjettert med et finansieringsbehov på til sammen kr. 31 920 000.

Det er kun de statlig sikrede friluftslivsområdene hvor det skal skje tilretteleggingstiltak i perioden, som

er med i forvaltningsplanen. Det er derfor et langt større antall statlig sikrede friluftslivsområder i

kommunene enn de som omfattes av forvaltningsplanen. Imidlertid vil samtlige inngå i den enkelte

kommunes portefølje for forvaltning og drift. Forvaltningsplanen bygger på mal utarbeidet av DN. Malen

er fylt ut for det enkelte friluftslivsområde, jf. kap. 5, 6, 7, 8 og 9. Alle friluftslivsområdene som er med,

ligger i skjærgården, enten som øyer, deler av øyer eller fastlandsområder med strandlinje, sjø/saltvann.

Enkelte av områdene omfattes også av vern, enten som landskapsvernområde eller naturreservat.

Det er mange ulike brukere av friluftslivsområdene. Det er lagt stor vekt på standardheving av

innretningene på områdene og at funksjonshemmede skal få lettere tilgang til også å komme ut i

skjærgården. Det er planlagt tilpassede ilandstigningsbrygger og nye HC toaletter bl.a. Båtbasert friluftsliv

med muligheter for aktiviteter i strandsonen er et gjennomgående fellestrekk for folks friluftslivs-

opplevelser i skjærgården. Områder som også har atkomst over land, har stor betydning for friluftsliv hele

året. Skoler og barnehager bruker enkelte områder regelmessig i sitt pedagogiske opplegg.

Forvaltningsplanen skal godkjennes av de respektive kommunene: Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad

og Lillesand samt Fylkesmannen i Aust-Agder og Aust-Agder fylkeskommune som oversender den til

Direktoratet for naturforvaltning.


5

Kart over Aust-Agder fylke. Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder,

2013-2018 omfatter kommunene: Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand.


6

Innhold

Forord …………………………………………………………………………………………………………. 3

Sammendrag ………………………………………………………………………………………………... 4

1 Innledning …………………………………………………………………………………………….. 7

1.1 Bakgrunn………………………………………………………………………………………….. 7

1.2 Metode …………………………………………………………………………………………….. 7

1.3 Prosess ……………………………………………………………………………………………. 8

1.4 Forvaltningsplanen – rapport …………………………………………………………… 8

1.5 Godkjenning av forvaltningsplanen …………………………………………………… 9

1.6 Begrepsavklaringer ………………………………………………………………………….. 9

2 Sikring av friluftslivsområder ………………………………………………………………… 10

2.1 Statlig sikring ………………………………………………………………………………….. 10

2.2 Sikring i Aust-Agder …………………………………………………………………………. 10

2.3 Opprettelse av skjærgårdsparken ……………………………………………………… 10

3 Friluftsliv på kysten i Aust-Agder - utviklingstrekk ………………………………… 11

3.1 Brukerinteresser, nye trender og forventinger …………………………………... 11

3.2 Båtutfart og båtturisme …………………………………………………………………...... 12

3.3 Kyststi og kystled …………………………………………………………………………….. 12

3.4 Universell utforming ……………………………………………………………………….. 13

3.5 Tilgjengelighet ………………………………………………………………………………… 13

4 Forvaltning, drift og økonomi ………………………………………………………………… 13

4.1 Forvaltning …………………………………………………………………………………….. 13

4.2 Skjøtsel-spesielle utfordringer ………………………………………………………… 13

4.3 Drift …………………………………………………………………………………………….…. 16

4.4 Telting-2 døgn ………………………………………………………………………………… 21

4.5 Atferdsreglene ………………………………………………………………………………… 21

4.6 Økonomi ……..…………………………………………………………………………………. 22

5 Risør kommune ……………………………………………………………………………………. 23

6 Tvedestrand kommune ………………………………………………………………………. 93

7 Arendal kommune ……………………………………………………………………………… 163

8 Grimstad kommune ……………………………………………………………………………… 262

9 Lillesand kommune ……………………………………………………………………………… 405

10 Litteratur …………………………………………………………………………………………….. 481

Vedlegg ……………………………………………………………………………………………………… 482


7

Kap. 1 Innledning

1.1 Bakgrunn Fra 2013 vil Direktoratet fra naturforvaltning (DN) praktisere behovsprøvd fordeling av tiltaksmidler fra

de statlige tilskuddsordningene for friluftsliv. Det stilles krav om forvaltningsplan som viser konkrete

behov for tiltak med kostnader for det enkelte friluftslivsområdet for perioden 2013-2018. Det betyr at for

å få statlig støtte til tilrettelegging på statlig sikrede friluftslivsområder, må det foreligge forvaltningsplan

der det er tatt stilling til behovet for tilrettelegging.

Aust-Agder fylkeskommune har tatt ansvar for å utarbeide en samlet kommunevis oversikt over behovet

for tilrettelegging i de statlig sikrede friluftslivsområdene i fylket. Formålet med «Forvaltningsplan for

friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018» er derfor å gi en mer utførlig beskrivelse av

status på de statlig sikrede friluftslivsområdene i skjærgården med oversikt over behov for nye

tilretteleggingstiltak i perioden, 2013-2018 og med budsjetterte kostnader. De fylkesvise

sammenstillingene vil fra 2013 være grunnlaget for statens overføring av tiltaksmidler til

fylkeskommunene. DN fremhever i sitt brev av 16.12.2010 til bl.a. fylkeskommunene at: «Fylker som

gjennom fylkesvise forvaltningsplaner kan dokumentere faktiske behov for tiltaksmidler, vil belønnes ved å få

en større andel av de statlige tiltaksmidlene enn fylker uten slike planer».

Foreliggende rapport er en samlet forvaltningsplan for de fem kystkommunene i Aust-Agder: Risør,

Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner. Forvaltningsplanen gjelder for fem år, 2013-

2018. Den revideres i forkant av neste planperiode ved utfylling av malen.

Dersom ikke annet er oppgitt omtales «Forvaltningsplanen for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-

Agder, 2013-2018» i det følgende som forvaltningsplanen eller rapporten. Tidsrommet som

forvaltningsplanen skal gjelde for, 2013-2018 omtales videre i rapporten som perioden.

1.2 Metode For å sikre at DN og fylkeskommunene får nødvendige og sammenlignbare opplysninger, har DN

utarbeidet en mal som skal brukes for hvert enkelt av friluftslivsområdene som omfattes av

forvaltningsplanen. Det er kun de friluftslivsområdene hvor det skal gjennomføres tiltak i perioden, som

skal tas med. Det innebærer at det er på langt nær alle sikrede friluftslivsområder i skjærgården i Aust-

Agder som er med i forvaltningsplanen for 2013-2018. DN stiller også krav om at forvaltningsplanen kun

skal gjelde for statlig sikrede friluftslivsområder. Jf. kap. 2.1.

Foreliggende forvaltningsplan omfatter kun friluftslivsområder i skjærgården. Samtlige noen få unntak, er

øyer eller fastlandsområder med strandlinje til sjø, saltvann. Ingen aktiviteter som er beskrevet, er knyttet

til ferskvann. Et nært samarbeid med den enkelte kommune har vært en forutsetning for å arbeide med de

riktige, utvalgte friluftslivsområdene og tilhørende tiltak.

Det viste seg tidlig å være behov for og kontrollere og supplere gnr og bnr samt sikringsstatus for alle

friluftslivsområdene. Naturbasen inneholder en del ufullstendige opplysninger og i noen tilfelle feil. Malen

fra DN inneholder krav om informasjon om naturforhold som landskap, naturtyper og biologisk mangfold,

evt. rødlistearter innenfor det enkelte friluftslivsområdet. Beskrivelse av landskap er basert på

lokalkunnskap og befaringer samt flybilder/skråfoto. Opplysninger om biologisk mangfold er

hovedsakelig hentet fra Naturbase og oppgitt referanse til ID nr under hvert enkelt friluftslivsområde.

Informasjon om tilrettelegging for funksjonshemmede og universell utforming er hentet fra møter med

saksansvarlig Trude Kjelle i Aust-Agder fylkeskommune, friluftslivsansvarlige i kommunene og for

Grimstads del, møte med Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne (MF). Informasjon om


8

planlegging av kyststier er hentet fra Friluftsrådet Sør v/Geir Henning Waagsnes og Gidske Houge.

Friluftsrådet Sør utreder mulighetene for kyststi i Risør, Tvedestrand, Arendal og Grimstad. Rapporter

foreligger for Risør og Tvedestrand. For Arendal og Grimstad er informasjonen innhentet muntlig. Midt-

Agder friluftsråd skal fra høsten 2012 i gang med å vurdere mulighetene for kyststier i Lillesand

kommune.

Informasjon om kulturminner er hentet fra informasjon på kart og ut fra lokalkunnskap. Ut fra formålet

med forvaltningsplanen er det lagt vekt på å gjøre oppmerksom på de synlige kulturminnene, inkl. rester

av okkupasjonsmaktens installasjoner fra 2. verdenskrig. Det er ikke gitt utdypende informasjon om

kulturminner basert på litteraturstudier. Litteraturliste og vedlegg følger bakerst i rapporten.

1.3 Prosess Arbeidet med forvaltningsplanen startet opp i februar 2012 med møte 17.02 med arbeidsgruppen

bestående av de fagansvarlige for friluftsliv i de respektive kommunene. Det ble holdt møte 02.05.2012

med styringsgruppen bestående av tilsynsrådet for skjærgårdsparken. 18.06.2012 og 10.10.2012 ble det

holdt felles møter med arbeidsgruppen og styringsgruppen. Åpent oppstartsmøte ble holdt i Arendal

bibliotek 23.05.2012.

Konsulenten har hatt et nært samarbeid med de enkelte kommunene fra tidlig i prosessen for å komme

frem til hvilke friluftslivsområder som i perioden ville ha behov for tiltak og hvilke type tiltak.

Konsulenten har innhentet tilleggsinformasjon fra Selskapet for Grimstad Bys Vel. Konsulenten har

foretatt befaringer med Skjærgårdstjenesten i de enkelte kommunene i juni og juli 2012 for å få et

inntrykk av hvordan friluftslivsområdene brukes i ferietiden og vurdere bakgrunnen for de nye, planlagte

tiltakene.

Kommunene har kostnadsberegnet tiltakene eller stipulert kostnader i tilfeller der det er nødvendig med

nærmere planlegging før nøyaktige kostnader kan settes opp. Videre er det kommunene som har

prioritert rekkefølgen for planlagt gjennomføring i perioden, jf. del 3 i malen for hver kommune i

rapporten. Kommunene har tatt forbehold om å kunne omrokere rekkefølgen for gjennomføring,

jr. del 3 i malen.

13.09.2012 ble det holdt et møte hos Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen for å drøfte

kartavgrensninger i Naturbase som ikke viser seg å stemme med de faktiske forhold. Konklusjonen ble at

arbeidet videre med forvaltningsplanen skulle legge de faktisk grenser til grunn, og at forholdene senere

tas opp med DN.

1.4 Forvaltningsplanen – rapport

Foreliggende rapport, «Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018»

er bygd opp slik at hver av de fem kystkommunene har hvert sin del av rapporten, kap. 5-9. Rapporten

viser en kommunevis sammenstilling av tiltak og kostnader. Friluftslivsområdene er kronologisk

beskrevet fra øst mot vest innen den enkelte kommune. Det er kun de friluftslivsområdene hvor det skal

utføres tiltak i perioden 2013-2018, og derved søkes om statlig finansiering til, som er tatt med i

rapporten. For hvert av friluftslivsområdene er det laget et oversiktskart som viser hvor og hvilke tiltak

som er planlagt gjennomført. På grunn av valgt målestokk har det ikke vært mulig å plassere symbolene

for det enkelte tiltak helt nøyaktig. Det er utarbeidet en tegnforklaring for kartene som er felles for alle

kommunene og friluftslivsområdene. Den står innledningsvis for hver kommune. Hvert friluftslivsområde

er utenom tekst også beskrevet ved bruk av bilder og/eller flybilde/skråfoto.


9

1.5 Godkjenning av forvaltningsplanen «Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018» skal godkjennes av

hver enkelte av de fem kommunene: Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand, Fylkesmannen i

Aust-Agder og Aust-Agder fylkeskommune.

Fylkesmannen skal som statens representant som grunneier og servitutthaver (rettighetshaver) vurdere

om tiltakene kan gjennomføres i friluftslivsområder som staten eier eller det er inngått servituttavtale

(skjærgårdsparkavtale) for. Fylkesmannens godkjenning er å regne for grunneiers aksept for

gjennomføring av tiltaket. I servituttområder er det å regne for rettighetshavers aksept for gjennomføring

av tiltaket. Godkjenning blir gitt under forutsetning av at tiltaket er i tråd med sikringen, at det utføres på

en naturvennlig måte og at det ikke er ødeleggende for biologisk mangfold bl.a. Videre skal Fylkesmannen

se til at planlagte tiltak ikke er i strid med vernebestemmelser i de tilfeller hvor status som statlig sikret

friluftslivsområde er geografisk sammenfallende med område vernet etter naturvernlovgivningen.

Kommunene må innhente alle nødvendige tillatelser før tiltaket gjennomføres.

1.6 Begrepsavklaringer Rødliste:

Norsk rødliste er en vurdering av arters risiko for å dø ut. Arter som står i fare for å dø ut fra norsk natur,

blir kalt truete arter. Rødlista graderer sannsynligheten for utdøing av arter over en periode på 100 år i

fem kategorier: kritisk truet (CR), sterkt truet (EN), sårbar (VU), nær truet (NT) og datamangel (DD)

(Artsdatabanken). Sist reviderte utgave av Norsk rødliste er fra 2010.

Art: Etter biologiske kriterier bestemte grupper av levende organismer.

Bestand: En gruppe individer av samme art som lever innenfor et avgrenset område til samme tid.

Biologisk mangfold: Mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene og

økologiske sammenhenger mellom disse.

Naturmangfold: Biologisk, landskapsmessig og geologisk mangfold som ikke vesentlig er et resultat av

menneskers påvirkning.

Naturtype: Naturtype er en ensartet, avgrenset enhet som omfatter alt plante- og dyreliv og de

miljøfaktorene som virker i naturen. Naturtype brukes som en praktisk betegnelse på økosystemer.

Eksempler er fjell, skog, myr, kantkratt, tørrberg og f.eks. ålegrassamfunn eller tareskog.

Vegetasjonstype: Vegetasjonstype er basert på plantesamfunn som er karakterisert av

artssammensetning og mengdefordeling mellom planteartene.

Økosystem: Et mer eller mindre velavgrenset og ensartet natursystem der samfunn av planter, dyr, sopp

og mikroorganismer fungerer i samspill innbyrdes og med det ikke-levende miljøet.

Forkortelser som er brukt i denne rapporten:

MD - Miljøverndepartementet

RA - Riksantikvaen

DN - Direktoratet for naturforvaltning

SNO - Statens naturoppsyn

lvo eller nr - landskapsvernområde eller naturreservat, vernet område i medhold av lov om

naturvern eller lov om naturens mangfold (naturmangfoldloven) fra 2009.


10

Kap. 2 Sikring av friluftslivsområder

2.1 Statlig sikring I friluftslivsområder som er sikret med statlig økonomisk medvirkning, vil det offentlige normalt ha

eiendomsrett eller bruksrett. Om staten eller kommunen har eiendomsrett, vil avhenge av andel statlige

midler som er gitt til sikringen. Der 100 % av finansieringen er med statlige midler, vil staten som regel ha

hjemmel til eiendommen. Områder som er sikret gjennom bruksrett/servituttavtale vil ofte være i privat

eie, men med tinglyst servituttavtale som heftelse. Når kommunen skal ha eiendomsretten, krever DN en

tinglyst erklæring fra kommunen om at området ikke kan nyttes til annet enn friluftslivsformål uten DNs

samtykke. Hensikten er å ha en styringsrett ved forvaltningen av friluftslivsområdene når de helt eller del

delvis er finansiert av staten. Når staten er grunneier, har staten også grunneierrettigheter ut i sjøen. Når

staten er rettighetshaver på privat grunn gjennom servituttavtale, har den private part rettighetene i

sjøen, mens staten kun har rettigheter på land og begrenset til forhold som er knyttet til servituttavtalen.

2.2 Sikring i Aust-Agder

Sikring av arealer for allment friluftsliv enten ved erverv eller gjennom avtaler, er et langsiktig arbeid.

Det har vært mange ulike prosesser for sikring gjennom årene som har ført til status som statlig sikret

friluftslivsområde i dag. Statlig erverv av friluftslivsområder i Aust-Agder har pågått siden 1960/-70 tallet,

og ved inngåelse av servituttavtaler for skjærgårdspark fra 1977/-78, i Lillesand hovedsakelig i 1993.

Imidlertid ble mange av de viktigste områdene sikret allerede før 2. verdenskrig og fremover ved at

ideelle organisasjon/institusjon kjøpte opp arealer som senere er overtatt av vedkommende kommune

eller fortsatt er i organisasjonens eie. Mange av friluftslivsområdene i Risør er eksempler på kommunal

overtagelse fra Øster Riisøer Arbeiderforening. I Grimstad kommune eier Selskapet for Grimstad Bys Vel en

betydelig andel av de viktige friluftslivsområdene nær Grimstad sentrum. Over lang tid har selskapet

ervervet arealer til allment friluftsliv, f.eks. ble en del av Marivold sikret allerede i 1929. Områdene til

Selskapet for Grimstad Bys Vel (Byselskapet) forvaltes gjennom Skjærgårdstjenestens oppdragsportefølje,

og selskapet har vært representert i Tilsynsrådet for skjærgårdsparken i Aust-Agder siden 2000.

Flere områder som nå har kommune som hjemmelshaver, er overtatt fra staten, f.eks. Hove

friluftslivsområde i Arendal som ble avhendet av Statsbygg til kommunen i 1998. Et annet eksempel er

Urheia i Risør hvor Forsvarsbygg Skifte Eiendom i 2012 avhendet/leverte tilbake til Risør kommune hele

arealet for Urheia fort. Det legges til grunn at disse også er statlig sikret ved at det har vært en

forutsetning for statlig avhending at arealene skal være åpne for allmennhetens bruk under lokal

forvaltning. Noen av Kystverkets eiendommer inngår i kommunens portefølje av sikrede friluftslivs-

områder. Stangholmen fyr i Risør er et godt eksempel på det.

2.3 Opprettelse av skjærgårdsparken

Bakgrunnen for opprettelse av skjærgårdsparker var å etablere en nasjonalpark på kysten i en tid da det

nyopprettede Miljøverndepartementet fra 1972 hadde begynt å opprette nasjonalparker i fjellet. På

slutten av 1970-tallet inngikk Miljøverndepartementet en rekke avtaler med private grunneiere i

kommunene: Tvedestrand, Arendal (tidl. Moland, Tromøy, Hisøy og Øyestad kommuner) og Grimstad inkl.

de østligste øyene i Lillesand kommune. I Lillesand ble skjærgårdsparken utvidet i 1993/-94 vestover til

grensen mot Vest-Agder fylke. Risør kommune hadde allerede på 1970-tallet betydelige arealer med

sikrede friluftslivsområder. Alle disse områdene inngår i en samlet portefølje over statlig sikrede

friluftslivsområder i Aust-Agder. Områdene er med i forvaltningsplanen fra 2000. Tilsynsrådet for

skjærgårdsparken i Aust-Agder ble fra 2000 av utvidet slik at Risør kommune ble representert i

tilsynsrådet.


11

Skjærgårdsparken i Aust-Agder fra 1977/-78 ble opprettet samtidig med skjærgårdsparken i Bamble

kommune i Telemark. De var de første som ble opprettet i landet. I publikumsinformasjon i dag benyttes

uttrykket "Skjærgårdspark" om alle sikrede friluftslivsområder uavhengig av hvilken måte området er

blitt sikret på.

Kap. 3 Friluftslivet på kysten i Aust-Agder - utviklingstrekk

3.1 Brukerinteresser, nye trender og forventinger

Så å si alle friluftslivsområdene i denne forvaltningsplanen har strandlinje til sjø, saltvann.

Brukerinteressene er i all hovedsak knyttet til strandbaserte aktiviteter enten det er i forbindelse med

båtutfart eller atkomst over land for turer til fots eller organiserte arrangementer. Utover bading og soling

o.a. om sommeren, er fisking fra land, grilling og turer til fots populære aktiviteter som utøves hele året.

Forventninger om å komme frem til og oppleve strandsonen er en fellesnevner for friluftslivet knyttet til

områdene i forvaltningsplanen.

Brukerne representerer flere

aldersgrupper og interesser nå enn bare

for 10-15 år siden da arbeidet med den

forrige forvaltningsplanen pågikk.

Folkehelseperspektivet med oppfordring til

økt fysisk aktivitet, informasjon om

naturopplevelser, kommunenes

oppfordring om å gå eller sykle «Månedens

tur» samt økende befolkningstetthet i

kystsonen, er faktorer som fører til større

bruk av friluftslivsområdene. Det gjelder

allerede sikrede friluftslivsområder og

behov for sikring av nye eller utvidelse av

eksisterende.

Bildet viser turgåere langs sjøen på Spornes. Denne turveien vil sannsynlig blir en del av kyststinettet i

Hoveområdet. Foto: Karin Guttormsen

Alle kommunene satser på økning i folketallet, og det utvikles nye boligområder med sjønær tilknytning.

Antall brukere øker over tid, og etterspørselen etter attraktive grøntområder for varierte aktiviteter tiltar.

Det gjelder særlig områder i nærmiljøet. Skjærgården og omfanget av sikrede friluftslivsområder er et

positivt kriterium for tilflytting.

Utviklingen fører til forventinger om tilrettelegging for bedre tilgjengelighet i form av parkeringsplasser,

ilandstigningsbrygger o.a. Større bevissthet om tilrettelegging for funksjonshemmede, har ført til

nytenking og prioritering på en annen måte enn før.

Det er en positiv utvikling ved at skoler og spesielt barnehager bruker friluftslivsområdene bevisst i sitt

pedagogiske opplegg for at barna skal få større naturforståelse. Noen barnehager f.eks. i Arendal

disponerer egen båt for sine daglige utferder til f.eks. Merdø. I Grimstad brukes Groos og Ytre Maløya

tilsvarende, mens i Risør har en barnehage fast base i Randvika. Både barne- og ungdomsskoler bruker

friluftsområder i sin undervisning. Andre eksempler er Fevik maritime leirskole.


12

Ball-lek av ulike slag er populært i tillegg til alt en kan finne på å gjøre på stranda og i sjøen. Det er anlagt

sandvolleyballbaner på enkelte friluftslivsområder. Barn vil gjerne gjøre som de store ungdommene, og

derfor er det i forvaltningsplanen planlagt mini-sandvolleyballbaner for barn på Marivold og på Groos i

Grimstad. Banestørrelse og netthøyde må tilpasses barn, f.eks. for barn i 6 (8) – 12 år. Dette vil være et

forsøk uten de store kostnadene å få til. Enkelte friluftslivsområder er åpne for allmenn sjøfugljakt. Hvilke

områder det gjelder for og i henhold til hvilke regler, er nærmere forklart i brosjyren: «Sjøfugljakt i Aust-

Agder» utgitt av Fylkesmannen i Aust-Agder.

3.2 Båtutfart og båtturisme

Båtliv på Aust-Agderkysten er i stor grad en allmenn interesse for innbyggerne i de fem kystkommunene.

Tettheten av fritidsbåter pr. innbygger er blant de største i landet. Tradisjonelt er båtutfart med familien

på dagstur evt. med overnatting og tilhørende strandbaserte aktiviteter, en vanlig friluftslivsaktivitet.

Båtsesongen er relativt lang fra tidlig vår til ut på høsten. Derfor er flere øyer i innerskjærgården med kort

avstand til land også definert som nærområde.

Med uttrykket båtutfart i denne forvaltningsplanen menes utfart som lokalbefolkning foretar

lokalt/regionalt, mens med uttrykket båtturisme forstås folk som ferierer i båt og går langs kysten over

lange strekninger. Ofte sees også båter med utenlandske flagg. De legger til ved steder i skjærgården etter

anbefalinger i båtmagasiner. Et felles trekk er at båtene blir større, og det forventes flere

fortøyningsmuligheter i skjærgården i form av fortøyningsbolter eller brygger. Større båter kan gå lengre

ut i ytterskjærgården og legge til på mer værharde steder hvor det tidligere ikke har vært tilrettelagt med

noen innretninger. Denne utviklingen fordrer imidlertid ikke nødvendigvis mer tilrettelegging enn f.eks.

fortøyningsbolter. Flere båter enn før har toalett om bord og tar med eget søppel.

Å ferdes sjøveis er ikke bare knyttet til motorfartøy. Padling langs kysten er blitt populært, og det er et

utviklingstrekk at flere plasser som tidligere var mye brukt til å slå opp telt, nå er i bruk igjen. Flere tiltak i

forvaltningsplanen tar sikte på rydding av vegetasjon for å gi bedre plass for telting.

3.3 Kyststi og kystled Kyststier som er lenket sammen og utgjør et nett over lengre strekninger, arbeides det med i Aust-Agder.

Mulighet for et sammenhengende kyststinett gjennom de fem kystkommunene utredes på oppdrag fra

Aust-Agder fylkeskommune. Friluftsrådet Sør arbeider parallelt i kommunene, Risør, Tvedestrand,

Arendal og Grimstad. Rapporter foreligger for Risør og Tvedestrand, mens arbeidet pågår i Arendal og

Grimstad. For Lillesand har Midt-Agder Friluftsråd oppdraget og skal ta til med arbeidet i løpet av høsten

2012. Det er mange muligheter også på noen større øyer som f.eks. Askerøya i Tvedestrand. Deler av

kyststiene vil ha varierende standard. Noen vil kunne brukes av rullestolbrukere, andre vil kunne gås i noe

ulendt terreng, noen strekninger kan sykles og noen steder må det lages noen nye forbindelser.

Kartfesting og merking vil komme. Kysten i Aust-Agder er bar store deler av året. Kommende kyststi(er)

vil føre til nye muligheter med økt aktivitet hele året. Behov for opparbeidelse av regulert sti langs

Sømskilen, Hasseltangen friluftslivsområde i Grimstad, er det et eksempel på en stiforbindelse som vil få

økt betydning i en kyststisammenheng.

Forbundet KYSTEN, Friluftsrådenes Landsforbund og Den Norske Turistforening samarbeider om

utvikling av kystleder langs Norskekysten. I Aust-Agder er det muligheter for overnatting på Lyngør fyr i

Tvedestrand, Store Torungen fyr i Arendal og Homborsund fyr i Grimstad. Strekningen vestover fra Store

Torungen til Homborsund kan være en stor utfordring med hensyn til vær og avstand. Grimstad kommune

har tatt opp til vurdering om en «mellomstasjon» kan være aktuell på Ytre Maløya som ligger ca. midtveis

mellom de to fyrstasjonene. Brygge for fortøyning/ilandstigning og plass for å sette opp telt samt toalett

er antatte behov.

http://www.kysten.no/

http://www.friluftsrad.no/

http://www.turistforeningen.no/search.php?search_string=kystled


13

3.4 Universell utforming I forvaltningsplanen fremgår det for de enkelte friluftslivsområdene om det finnes tilrettelegging eller

planlegges nye tiltak for økt bruk for funksjonshemmede. Eksempler på områder som er godt tilrettelagt

for funksjonshemmede er f.eks. Randvik i Risør hvor det nå også vil komme informasjonstavle med digital

lyd, Persøygard i Tvedestrand, Hove i Arendal og Hasseltangen i Grimstad. Det satses nå på at folk som er

avhengig av rullestol også skal kunne komme ut på øyene. I Risør satses det stort på Stangholmen fyr for

økt tilgjengelighet og bruk for alle brukergrupper og med særlig tilrettelegging for funksjonshemmede.

Risør kommune er i ferd med å etablere Stangholmen friluftspark (by-øy/friluftspark m.m.). På Valøyene i

Grimstad er det planlagt nye tiltak for å komme i land og oppholde seg skjærgårdsnaturen. Gamle HC

toaletter skiftes ut, og brygger og oppholdsarealer tilpasses. Rullestolbrukere kan også komme frem på

flere andre friluftslivsområder uten at disse er spesielt tilrettelagt etter standard for universell utforming.

Med fantasi og vilje til å prøve ut nye innretninger kan flere områder gjøres tilgjengelige, f.eks. Spornes i

Arendal. Mulighetene for en terrengtilpasset rampekonstruksjon oppå bakken bør vurderes for å komme

ned til strandområdet fra parkeringsplassen. Det vil være nyttig for rullestolbrukere og andre med nedsatt

bevegelsesevne samt barnevogner.

3.5 Tilgjengelighet Å kunne komme frem til sikrede friluftslivsområder virker selvfølgelig. Imidlertid er det i enkelte tilfelle

ikke oppfylt gjennom sikringsarbeidet. Det gjelder f.eks. gangatkomst til «Flaket» som er en del av

friluftslivsområdet Vragvika i Arendal. Dette er et mindre areal på et nes med svaberg til sjø på alle kanter.

Til dette er det ikke ordnet stiatkomst, og det har til tider virket privatisert. Det er i dag for lite brukt.

Ordnede parkeringsforhold med tilstrekkelig kapasitet og skilting til atkomststier videre er mangelfullt

flere steder. Flere tiltak i forvaltningsplanen gjelder bedring av atkomstforhold. Andre steder er publikum

i tvil om hvordan en i det hele tatt kan parkere, eksempelvis gjelder det på Kjekstadneset i Grimstad.

Kap. 4 Forvaltning, drift og økonomi

4.1 Forvaltning Det er de fagansvarlige for friluftsliv i hver av de fem kystkommunene som lokalt organiserer

forvaltningen av de sikrede friluftslivsområdene og Skjærgårdstjenesten når det gjelder den løpende drift.

Vanligvis er det også de som initierer skjøtselstiltak etter avtale med eier dersom arealet er privat eid

(skjærgårdspark) eller med Fylkesmannens miljøvernavdelingen dersom arealet er vernet. Jf. kap 4.2.

Etter søknader tildeler DN midler til fylkene fra MDs budsjett for det enkelte budsjettår. Fra 2009 tildeles

statlige midler til friluftsliv i kommunene gjennom fylkeskommunene når det gjelder tiltak, mens for drift

tildeles det fortsatt gjennom fylkesmannen.

4.2 Skjøtsel-spesielle utfordringer

Naturvernområder

Det er for en del av friluftslivsområdene i rapporten spesielle forhold ved at flere instanser har ansvar for

forvaltningen. Det gjelder friluftslivsområder som også er vernet som naturreservat eller

landskapsvernområde. I områder med status både som sikret friluftslivsområde og vernet, gjelder både

friluftsloven og lov om naturens mangfold side om side. Forvaltning og gjennomføring av tiltak i slike

områder må tilpasses rammene i verneforskriften og evt. forvaltningsplan for det aktuelle verneområdet.


14

Fylkesmannen er tillagt forvaltningsmyndigheten etter verneforskriften, samtidig som kommunen har

forvaltningsmyndighet etter friluftsloven. Statens naturoppsyn (SNO) har ansvar for oppsyn i

naturvernområdene, og Skjærgårdstjenesten har ansvar for tilsyn for friluftsinteressene og at

atferdsreglene blir overholdt, jf. kap. 4.5. For en del friluftslivsområder blir det derfor dobbelt opp. Det

krever samarbeid mellom instansene og avklaring i god tid om tiltak kan gjennomføres og evt. hvordan.

Spesielle arter - søstermarihand og narrmarihand

Flere arter i friluftslivsområdene er sjeldne og en del er rødlistet herunder fredede orkideer som

søstermarihand og narrmarihand. Søstermarihand er rødlistet i kategori VU-sårbar og narrmarihand i

kategori NT- nær truet. Begge er totalfredet i Norge siden 2001.

Søstermarihand som er en gul orkidé som vokser bl.a. på holmer nord for Gjessøya i Tvedestrand.

Søstermarihand er mest knyttet til gammeldags drevet kulturmark. Den er avhengig av ikke gjødslede

slåtteenger og beitemarker. Dette er landskapstyper som er i rask tilbakegang i dagens jordbruk. For

intensivt beite (krøtter/hest, sau/geit, hjortevilt), slått til feil tidspunkt eller opphør av slått, gjengroing og

for lite tynning er faktorer som påvirker søstermarihand negativt.

Narrmarihand er en lilla orkidé som finnes i Homborsundområdet. Det er kjerneområdet for utbredelsen

i Norge. Der finnes også en hvit-/albinovariant. Narrmarihand krever spesiell oppmerksomhet knyttet til

skjøtselstiltak. Tiltak som rydding, slått, brenning og beiting som er aktuelle tiltak i forvaltningsplanen, må

tilpasses livssyklus for arten.

Beitedyr regnes som den største trusselen for narrmarihand. Året 2010 ble et katastrofeår for arten, og

forekomstene ble redusert med 70 % delvis grunnet klimatiske forhold og delvis andre forhold herunder

beiting. På Homborøya har narrmarihand sin hovedutbredelse. Her blir en høy prosent av blomstene spist av sau

årlig. Beiteregimet er knyttet til eiendomsretten. For friluftslivsområdene som er sikret gjennom servituttavtale,

har den private part fortsatt sin rett til beiting uavhengig av sikringen, eksempelvis på Homborøya. Når det gjelder

staten som grunneier av Kalvehageneset som også inngår i kjerneområdet for arten, har staten ikke innløst

beiterettighetene fra tidligere private eiere. Situasjonen er derfor slik at Grimstad kommune som forvaltnings-

myndighet for friluftslivsområdene ikke kan styre beiteregimet på de mest aktuelle leveområdene for

narrmarihand.

Utkast til nasjonal forvaltningsplan for narrmarihand er utarbeidet (Lie og Bach 2006) og oversendt DN.

I 2007 tok DN foreløpig stilling til at narrmarihand ikke var nok truet til at den kunne bli prioritert med en

nasjonal handlingsplan. Den var da rødlistet i kategori NT-nær truet. Det er den fortsatt i Norsk Rødliste

fra 2010. I forhold til videre skjøtsel av arten og forvaltning av de aktuelle friluftslivsområdene med hensyn til

nødvendig rydding med oppfølgende beiting, imøteser Grimstad kommune DNs vedtak av forvaltningsplanen

for narrmarihand. Ut fra den rådende situasjon med arten i sterk tilbakegang, legges det til grunn at det haster

med et vedtak.

http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sl%C3%A5tteeng&action=edit&redlink=1

http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Beitemark&action=edit&redlink=1

http://no.wikipedia.org/wiki/Kulturlandskap


15

I Norge vokser narrmarihand kun i Grimstad kommune og med hovedutbredelse i Homborsund-

området. Bildet viser hvit og lilla narrmarihand sammen. Dette er de eneste hvite som er observert i

Norge. Bestanden var i 2006 på ca. 7000 blomstrende aks. Siden 2009/2010 har bestandene gått

sterkt tilbake. Det anslås ca. 70 % tilbakegang med ref. til Trond Baugen. Bildet er hentet fra nettsiden:

botanikk.no ref. Trond Baugen.


16

Andre forhold som krever spesiell oppmerksomhet og fremgangsmåte for skjøtsel er naturtypen

«kystlynghei». DN har foreslått Kalvehageneset i Grimstad som kystlynghei. Dersom forslaget blir

vedtatt, vil videre forvaltning skje gjennom sentral forskrift.

4.3 Drift Toalett

Mange av de gamle toalettene som ble plassert ut da skjærgårdsparken var nyopprettet, står enda selv om

de er blitt reparert gjennom årene. Det er en gjennomgående situasjon at båtene blir større. De har toalett

om bord og derved brukes de utplasserte toalettene mindre. Kommunene har over flere år fjernet flere

faststående toaletter, dels fordi de blir lite brukt og dels fordi de er plassert slik i terrenget at de skal være

skjult i landskapet, men derved er mange også vanskelige å få tømt. Flere av de som fortsatt skal stå,

trenger utskifting eller må flyttes.

Søppel

Når det gjelder renovasjon, søppeltømming på friluftsområdene har kommunene i stor grad gått over fra

enkeltdunker med sekker til sentralt plasserte containere. Det gjelder særlig på områder med stort besøk.

I Tvedestrand, Arendal og Lillesand har forvaltningen systematisk over tid redusert antall

renovasjonspunkter. Publikum må bringe søppel evt. bruke båt over til renovasjonsbrygge/container for å

bli kvitt det. Erfaringsvis fungerer opplegget greit, folk aksepterer det. Tvedestrand har videre utviklet et

system hvor de skiller mellom gjeste-/liggebrygge og renovasjonsbrygge. Gjeste-/liggebrygge er brygger

hvor båtene legger til for dagen eller natten. Renovasjonen/søppeldunker eller containere er plassert på

egne brygger, renovasjonsbrygger som er atskilt fra bryggene der båtene ligger fortøyd. Slik kan

Skjærgårdstjenesten operere med god plass for sitt «rulle på/rulle av» opplegg med tomme/fulle

containere uten å forstyrre de som ligger ved brygga.

Andre friluftslivsområder med mindre intens bruk er tilrettelagt med kombinerte ilandstignings- og

renovasjonsbrygger. Disse bryggene er ikke beregnet på fortøyning av båter, kun for å sette folk og utstyr i

land, plassering av avfallsdunker og at Skjærgårdstjenesten skal komme til. Kildesortering av søppel

prøves ut på mye brukte steder som på Hasseltangen i Grimstad der Agder Renovasjon står for tømming

samtidig som Moloktanken fortsatt brukes.

Grill- og bålplasser

Det å lage seg mat på tur eller hygge seg ved et bål inngår i tradisjonelt norsk friluftsliv. Dette er imidlertid

ikke enkelt å håndtere på steder der mange vil gjøre det samme på hvert sitt sted og ikke bruke samme

grill-/bålplass som andre. Kommunene går aktivt inn for å rydde opp fra tid til annen ved å fjerne tilfeldige

bålplasser og lage steinsettinger på steder som er attraktive, men ikke brannfarlige. På noen

friluftslivsområder er all bålbrenning forbudt, og det er tydelig informert om det på noen steder, men ikke

på alle det gjelder for.

Når det gjelder bruk av engangsgriller som settes rett på bakken, svaberg eller bord/benk av tre, er dette

fortsatt et betydelig problem. Svimerker og avskallet fjell er skjemmende og uopprettelig. I

forvaltningsplanen er det flere steder foreslått å sette ut «Friluftsgrill», en høy tønneformet grill som har

vist seg å fungere eller som på Merdø, flere skålformede griller med hengslet rist. Engangsgriller kan evt.

settes oppå disse. Å bli kvitt varme engangsgriller er fortsatt et problem for folk. De blir derfor ofte satt

igjen og blir derved et søppelproblem. Her er mer holdningsskapende arbeid å gjøre, og lage innretninger

slik at folk kan få satt fra seg ennå varme engangsgriller og kull.


17

Bildet viser eksempel på utrivelig grill-

/bålplass som er etterlat uten tanke på

neste som vil slå seg å raste her. På noen

steder må publikum stadig oppfordres til å

bruke søppeldunkene /containerne eller ta

med søpla hjem. Foto: Fylkesmannens

miljøvernavdeling v/Geir André Homme

Skjærgårdstjenesten Båter – folk - tjenester

Risør

T.v. Øystein Frøyna som ansvarlig

for Skjærgårdstjenesten i Risør

legger «Risør» til i havna etter endt

rundt på øyene. Risør har opplegg

med små og store dunker/

containere og egne renovasjons-

brygger der det er behov som på

Store Vardøya, bildet under.

Foto: Karin Guttormsen


18

Tvedestrand

Under t.h. Skjærgårdstjenesten i Tvedestrand har et rasjonalt renovasjonsopplegg med containere etter

prinsippet «rull av -rull på» mellom båt og brygge. Gjennom flere år har Tvedestrand videreutviklet

prinsippet med egne renovasjonsbrygger atskilt fra gjeste-/liggebrygger. Dette blir satt pris på av

båtfolket selv om de må bringe søpla lenger for å bli kvitt den, evt. pr. båt. Bildet under t.v. viser Asbjørn

Aanonsen og Johan Colbjørnsen om bord i «Terna».

Bildet under t.v. Asbjørn Aanonsen

ansvarlig for Skjærgårdstjenesten i

Tvedestrand i arbeid med å bytte

containere på Furøya.

Arendal

Skjærgårdstjenesten har sitt

deponi av søppelcontainere på

bryggekanten ved Eydehavn, her

tomme og klare for utkjøring fra

morgenen av, bildet over t.v. Når

runden med renovasjon er utført,

møter søppelbilen opp på brygga

og containerne tømmes. Søpla

kjøres til søppeldeponi.

Alle foto på denne siden:

Karin Guttormsen


19

Grimstad

Bildet over. Skjærgårdstjenesten i Grimstad har en rekke renovasjonspunkter å betjene. Det er flere

mindre områder hvor besøksfrekvensen er avhengig av været, og det er større øygrupper hvor det er mye

besøk. Grimstad har valgt en annen strategi på renovasjon enn de andre kommunene. Grimstads prinsipp

er at søpla skal hentes der folk er. Derfor brukes tradisjonelle søppelstativer med sekker. Grimstad har to

opplegg for renovasjon på områder med sjøtilknytning, et båtbasert med Skjærgårdstjenestebåten og et

landbasert der det er bilvei frem. Begge har felles bortkjøring til deponi ved bruk av kommunens eget

transportapparat. Her er det Lene Risholt Torbjørnsen og Ole Tommy Andersen ombord i «Brægen» på

renovasjonsrunde en gråværsdag i juli 2012. Lite folk på friluftslivsområdene på slike dager, men

renovasjonen følger faste rutiner. Bildene under. Når motoren stopper, er det greit å sjekke vannjeten med

en gang. Ålegras og tang setter seg lett fast. Ole Tommy får det ut – og så fortsetter renovasjonsrunden.

Alle foto på denne siden: Karin Guttormsen


20

Lillesand

Skjærgårdstjenesten i Lillesand har

stor båt og dekksplass til mange store

containere. Det brukes beholdere på

med volum på 360 l, 660 l og 1000 l.

Lillesand har et gjennomorganisert

containeropplegg etter prinsippet med

«rulle på/rulle av» på de enkelte

renovasjonspunktene. Her er Halvard

Olsen om bord i «Leia 2» klar for

dagen.

T.v. Når runden med renovasjon er

utført, er «Leia 2» tilbake i Lillesand

havn på Kokkenes. Containerne heises

på land ved hjelp av båtens egen kran,

søppelbilen henter søpla og kjører til

deponi. Containerne står tomme på

brygge, klar for neste dag.

Her heises en 1000 l (1 tonn) container fra båt til brygge.

Jan Olav Olsen fra Skjærgårdstjenesten tar i mot på land, t.h.

Alle foto på denne siden: Karin Guttormsen


21

4.4 Telting -2 døgn Med telting forstås uorganisert oppsetting av vandretelt. Med camping forstås oppsetting av større telt

eller plassering av campingvogn/bobil. Jf. DN håndbok 30-2011.

Friluftsloven tillater telting inntil to døgn på samme sted, "2-døgnsregelen". Dette gjelder generelt også i

vernede områder med mindre annet fremgår av verneforskriftene for områder vernet etter

naturvernlovgivningen og «atferdsreglene», jf. kap. 4.5. Innenfor forvaltningsplanens geografiske

dekningsområde er det flere sikrede friluftslivsområder som også er vernet. Telting er forbudt etter

verneforskriften i f.eks. Tromlingene naturreservat (nr) og Søm-Ruakerkilen nr. Innenfor områder vernet

som landskapsvernområde er telting ikke forbudt etter verneforskriftene, men er kan være regulert etter

«atferdsreglene».

På noen friluftslivsområder har det gjennom år vært tradisjon for nærmest å feriere i telt på en og samme

plass over lang tid. Mye tyder på at Tromlingene, Merdø /Gravene og Jerkholmen i Arendal er steder i

Norge som peker seg ut med mye ukevis telting og at folk ikke respekterer "2-døgnsregelen". Det er viktig

at folk viser større respekt for "2-døgnsregelen" av hensyn til alles frie ferdsel og opphold inkl. telting og

at flere kan slippe til på de gode stedene. Ved å ta den inn i sin friluftslivskultur bidrar folk også til å

begrense markslitasje og ta større hensyn til beitedyr.

«2-døgnsregelen» anvendes også for båter som ligger fortøyd på områdene lengre enn to døgn uten

spesiell rett til det. Det er skjærgårdstjenesten og SNO (verneområder) som skal tilse at «2-døgnsregelen»

blir overholdt. Det kan imidlertid oppstå uklarheter hvordan regelen skal håndheves, om folk skal forlate

øya eller bare flytte seg litt vekk når en har vært på et sted i 2 døgn. Ingen steder er helt like, og en

skjønnsmessig vurdering er ikke holdbart nok dersom det oppstår en vanskelig diskusjon mellom bruker

og oppsyn. Selv om det som en gjennomgangsregel er at folk skal ta med seg teltet og forlate stedet etter 2

døgn, viser erfaring at det er behov for en mer utdypende og juridisk holdbar referanse å håndheve

regelen ut i fra.

Friluftsliv med telting i strandkanten er gode opplevelser som her på Tromlingene, østre del, men «2-

døgnsregelen» skal overholdes til alles fordel. Foto: SNO v/Arild Pfaff.

4.5 «Atferdsreglene» «Nye atferdsregler for skjærgårdsparken og statlige, kommunale og private friluftsområder i Aust-Agder»

ble fastsatt av Miljøverndepartementet (MD) 19. mai 1995 i medhold av friluftslovens § 15 2. ledd.


22

Reglene er i denne rapporten omtalt som atferdsreglene. De er gjeldende for de friluftslivsområdene som

er opplistet i atferdsreglene i Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner samt for

områder eid av Selskapet for Grimstad Bys Vel. Atferdsreglene gir spesifiserte regler for de fleste forhold

og aktiviteter på de konkrete friluftsområdene slik at folk skal kunne vite hva de skal forholde seg til.

Atferdsreglene følger i sin helhet som vedlegg, bakerst i denne rapporten.

Atferdsreglene har vært gjeldende siden 1995 og bør gjennomgås for nødvendig oppdatering.

4.6 Økonomi Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 viser et budsjettert

søknadsgrunnlag for finansiering av tilretteleggingstiltak på til sammen kr. 31 920 000.

Tabellen nedenfor gir en oversikt over det samlede budsjetterte søknadsgrunnlaget for statstilskudd til

tilretteleggingstiltak for perioden 2013-2018. Tallene er satt opp på grunnlag av de kommunevise

oppsummeringene i rapporten, jf. del 3 i kap. 5, 6, 7, 8 og 9. Tabellen viser kommunevis antall tiltak som

planlegges gjennomført i perioden og hvor mange friluftslivsområder som det skal gjennomføres tiltak i.

Kommune Antall tiltak Antall områder Sum Risør 23 10 12 920 000

Tvedestrand *) 26 10 3 651 000 Arendal 46 15 9 321 000 Grimstad 73 21 4 618 000 Lillesand 34 12 1 410 000 Sum kr. 202 31 920 000

*) Tvedestrand. I tillegg til søknadssum for tiltak, har Tvedestrand kommune ført opp kr. 138 000 for

kostnader til drift, type oppgaver som utføres regelmessig flere ganger i sesongen eller i løpet av

5- års perioden. Malen inneholder egne rubrikker for slike kostnadsoppsett.

Oppstillingen gjelder kostnader for tilretteleggingstiltak. Tilskudd til drift må stå i forhold til omfanget av

tilretteleggingstiltak og type tiltak. Det er lagt vekt på at tiltakene skal være av høy kvalitet og

imøtekomme behov hos ulike brukergrupper. Bedre tilgjengelighet og kunne komme til nye områder i

skjærgården for funksjonshemmede og utstyr av høy kvalitet har det vært lagt vekt på. Folks generelle

forventninger til god standard og tjenester har økt over tid. Selv om kommunene har vært bevisste på å

være rasjonelle på tid og kostnader med hensyn til antall renovasjonspunkter bl.a., vil de samlede

driftsutgiftene øke suksessivt i perioden. Det er ikke beregnet prosentvis hvor mye driftstilskuddene må

øke, men det forventes en betydelig oppjustering fra og med 2013.

Dersom forvaltning av krevende arter som eksempelvis narrmarihand og naturtype kystlynghei skulle

medføre ekstra kostnader, forventes det at DN stiller ekstra midler til rådighet utenom ordinære tilskudd

til friluftsliv.


23

RISØR KOMMUNE

SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER

FORVALTNINGSPLAN FOR FØLGENDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER:

Store Vardøya

Risøya

Brennholmen, Olavsholmen m.fl.

Finnøya

Urheia

Mindalen

Linpon

Randvik

Saltbuholmen

Stangholmen

Risør havn med «Risørflekken». Urheia friluftslivsområde ligger på toppen av åsen og innover.

«Risørflekken» har gjennom generasjoner vært og er et seilingsmerke og identitetsmerke for Risør.



24

Figur: 1.

FELLES TEGNFORKLARING TIL KARTENE FOR

FRILUFTSLIVSOMRÅDENE:


25

DEL 1:

Forvaltningsplan

for statlig sikra friluftslivsområder

Risør for 2013-2018

Kart nr. 1: Risør kommune. Oversiktskart, statlig

sikrede friluftslivsområder

Fakta om kommunen pr 01.11.2011

Antall

innbyggere

Ant innbyggere

per km2

Antall statlig sikra

friluftslivsområder

Andre friluftslivs-

områder (antall)

6871 35 21 6


26

DEL 2:

Forvaltningsplan Risør kommune: Store Vardøya

Kart nr. 2: Store Vardøya, FS00000521 med Breibukt, FS00000522. Røde symboler står for nye tiltak.

Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Sorte linjer på kartet over, viser stitraseer som skal

ryddes. Tegnforklaring jf. figur: 1.


27

1. Områdebeskrivelse/status

Gnr/ Bnr

FS-nummer naturbase.no

Sikrings form

Sikret år

Areal (da)

Grunneier Forvaltning og drift

Nærområde?

31/1 31/40

FS00000521 FS00000522

1988 1978

896 12

Risør kommune v/ Skjærgårds-tjenesten

Kommentarer - Gnr 31 bnr 1 eies av Risør kommune, ervervet i 1988. Gnr 31 bnr 40 eies av staten, ervervet i 1978.

- FS00000521 omfatter også Lille Vardøya, Skipholmen, Skaddene og flere holmer mot sørøst.

forklaring beskrivelse

Naturgrunnlag Kort om flora og

fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Store Vardøya er ei stor skogkledd, kupert øy med mye fjell i

dagen særlig i sør ut mot havet hvor vegetasjonen er sparsom.

Største høyde innenfor friluftslivsområdet er 24 m.o.h. Skogen

er blandet lauv- og barskog med furu som dominant på

høydepartiene. I dypere sprekkedaler er det frodige

lauvskogbestand. Gjøhavn er ei lang bukt helt sør på øya med

innseiling fra sørøst. Innerst mot nordvest er det meget grunt.

Lille Vardøya er svært kupert. Landskapet preges av mer fjell i

dagen enn på Store Vardøya, og topografisk er øya brutt opp

av dype viker som innerst er meget grunne. Vardøysundet går

nord-sør og skiller Store Vardøya i vest og Lille Vardøya og

Skipholmen i øst. Innseilingen fra nord skjer via

«Perleporten».

Naturtype: Rikt strandberg

Store Vardøya

Verdi: Svært viktig

Lokaliteten på 162 da utgjøres av hele den sørlige delen av

Store Vardøya inkl. det innerste av Gjøhavn. Halvøya er nesten

delt over av en smal sprekkesone. For øvrig består halvøya av

blankskurte svaberg med små sprekkesoner, fjærepytter og

dammer. Høyeste punkt er 18 m.o.h. Berggrunnen er trolig

granitt/kvartsitt.

Sjøsprøyt-påvirkede, små sprekkesoner over svabergene har

innslag av strandberg-vegetasjon med strandbalderbrå,

strandsmelle og tiriltunge m. fl. I dypere sprekker og i

tilknytning til fjærepytter er det mer fukteng-preget

vegetasjon med kattehale, fuglevikke, klourt og åkersvinerot

m. fl. Den ytre delen i sørvest er preget av noen større flater

av riksump-/rikmyrpreget vegetasjon. Her finnes bl.a. de

Erverv

Avtale

Stat

Kommune/ fri lusftsråd

Privat

Ja

Nei


28

regionalt sjeldne artene, loppestarr og myrsauløk. Trolig er

disse flatene påvirket av sigevann i kontakt med skjellsand.

Her forekommer også et par større dammer samt et utpreget

fuktig område med en større takrørsump. I tilknytning til

dammer/fjærepytter opptrer bl.a. pollsivaks og (små)vasshår.

Små fragmenter av strandeng-/tangvollvegetasjon finnes

nederst i enkelte sprekkesoner.

I vestenden av en sprekkedal som deler halvøya, er det en

mindre forekomst av strandkål. Over ca. 7-8 m. o.h. på den

ytre delen, finnes det mosaikker av kystlynghei med tepper av

røsslyng i veksling med nakne svaberg.

Dammene og fjærepyttene inneholder trolig artsrike og

varierte plankton- og bunndyrsamfunn. Verdisetting**

Regional verdi (Svært viktig (A-omr.).


Lille Vardøya

Verdi: Viktig

Lokaliteten på 10 da utgjøres av ei halvøy med flere smale

tanger og holmer øst på Lille Vardøya som ligger eksponert

mot vær og vind fra Skagerrak. Halvøya består av harde,

blankskurte svaberg med små sprekkesoner og fjærepytter.

Berggrunnen er trolig granitt/kvartsitt.

Sjøsprøyt-påvirkede, små sprekkesoner over svabergene har

innslag av strandbergvegetasjon med strandbalderbrå,

strandsmelle og tiriltunge m. fl. Det er mer fuktengpreget

vegetasjon i dypere sprekker eller i tilknytning til fjærepytter

med knortestar. Den er regionalt sjelden, men som det finnes

mange enkeltforekomster av i den ytre skjærgården i Risør.

Ellers finnes kattehale, fuglevikke, kystsivaks, m. fl. Små

fragmenter av strandeng-/tangvollvegetasjon finnes nederst i

enkelte sprekkesoner bl.a. med strandkjeks. På de høyeste

nivåene er det fragmenter av røsslyngdominert kystlynghei i

veksling med nakne svaberg. På de harde, ellers nakne

svabergene er det endel forekomster av kystbergknapp som

her er nær sin nordøstgrense.

Fjærepyttene inneholder trolig også artsrike plankton- og

bunndyrsamfunn. Verdisetting* Lokal verdi (Viktig (B-omr.)).

Naturtype: Slåttemark

Breibukt

Verdi: Viktig

Lokaliteten på 2 da omfatter en beskyttet strandeng og

tørrbakke/tørreng innerst i Breibukta. Enga ligger på sandige

sedimenter, trolig med betydelig innslag av skjellsand. I

overkant går enga over i en hagemarkskog. Lokaliteten består

av artsrik slåtteeng med elementer av strandeng. Enga har

tidligere vært hevdet som slåtteeng. Ved registrering i 2002

opplyses det at slåtten er tatt opp igjen. Lokaliteten har en

meget artsrik karplantevegetasjon. Det finnes bl.a. en relativt

stor forekomst av rødlistet knollsoleie som ikke tidligere har

vært registrert her. Forøvrig forekommer bl.a. sandarve,

dunhavre, kvitmaure, småstorkenebb, storblåfjær, maria

Kulturminner Kort om evt.

kulturminner i

området og hensyn

til disse

Ubekreftet informasjon om en gammel grav.


29

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

På Lille Vardøya er det mange private hytter. Det er også noen

på Skipholmen og et par på Store Vardøya. Alle ligger innenfor

det sikrede friluftslivsområdet. Det er den enkelte hytteeier

som har ansvaret for sin tomt, bygninger og brygger.

Adkomst/kom-

munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen båt.

Egnet bruk Vurdering av hvilke

aktiviteter

området egner seg

for

Båtutfartsområde for dagstur og overnatting. Enkelte plasser

er egnet for telting. Strandbaserte aktiviteter med bading fra

svaberg, enkelte sandstrender som f.eks. i Breibukt og bukt

nordvest i Vardøysundet. Fiske i saltvann. Turer til fots.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-

tiltak i området før

planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Ilandstigningsbrygger, fortøyningsbolter, griller,

søppelcontainere og – stativer. Toaletter.

Annet Andre relevante

forhold

Bruksfrekvensen er svært høy.

Øygruppa Skaddene nordøst for Lille Vardøya, holmer sørøst

for Lille Vardøya og holmer sør for Store Vardøya er åpne for

allmenn sjøfugljakt innenfor gjeldende jakttider og -regler.

2. Behov for tiltak i planperioden

Nr. Tiltak Beskrivelse Utføres av/

Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

1 Rydde sti fra

Perleporten til

Gjøhavn

Rydding av vegetasjon og

merking av stien

Risør

kommune

2013 – 15

- 17

30.000

2 Rydde sti fra

Perleporten til Østre


merking av stien

Risør

kommune

2013 -15 -

17

30.000

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske

Lek, rekreasjon Telting


30

Breibukt

3 Rydde sti fra

Perleporten til Vestre

Breibukt


merking av stien

Risør

kommune

2013 – 15

- 17

45.000

4 Rydde vegetasjon,

bakland i badebukt,

jf. figur 7.

Rydding for å opprettholde

størrelsen på grassletta både

for opphold og telting

Risør

kommune

2013 – 15

17

35.000

Total kostnad 140.000

Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området

(tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt): Tynning av vegetasjon ved gammelt jorde og

sommerfjøs 100 m inn fra Perleporten. Rydding og merking av sti til utsiktspunkt vest for Breibukt.

Fotografier Store Vardøya

Figur: 2. Vestre Breibukt nordvest på Store Vardøya. Åpent grasareal sørover, naturtype slåttemark. Fin

sandstrand og areal for opphold og telting, ilandstigningsbrygge med søppelcontainer. Toalett i sør nær

oppholdsareal. Foto: Karin Guttormsen.


31

Figur: 3. Østre Breibukt nord på Store Vardøya. Tilrettelagt bru for atkomst over svabergene inn til

sandstranda, jf. figur: 4. Grill er satt ut. Vestre Breibukt ses i bakgrunnen t.h. i bildet.


Figur: 4. Østre Breibukt nord på Store

Vardøya. Sandstrand og langgrunt,

ilandstigningsbrygge på

østsiden lenger ut i bukta.

Fortøyningsbolter og

renovasjonsbrygge på vestsiden.

Atkomst til stranda

skjer over svabergene og tilrettelagt

bru, jf. figur: 3.


Figur: 5. Innseilingen til

Vardøysundet fra nord skjer gjennom

«Perleporten» som er en meget smal

passasje mellom Store og Lille

Vardøya. Bryggene i bakgrunnen på

Store Vardøya er private.



32

Figur: 6. Renovasjonsbrygge på Store

Vardøya mot Vardøysundet.


Figur: 7. Store Vardøya mot Vardøysundet med badebukt, grunt vann med sandstrand

og stor grasslette, oppholdsareal bakover. Arealet egner seg for mange typer

strandbaserte aktiviteter og telting. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 8. Store Vardøya mot Vardøysundet med badebukta i bakgrunnen, jf. figur: 7.

I forgrunnen liten sandstrand og ny «Friluftsgrill» som er satt ut. Rydding i

bakkant vil øke oppholdsarealet og åpne for sti innover øya. Området er svært mye besøkt.



33

Figur: 9. Gjøhavn sør på Store Vardøya er ei lun og beskyttet bukt som er mye benyttet

av båtturister til overnatting. I bunnen av bukta, bakover i bildet er det lavtliggende

terreng med naturtype, strandeng. Sti skal ryddes fra Perleporten og hit.


Figur: 10. Store Vardøya,

bergnabb sør for innseilingen

til Gjøhavn med naturtype:

rikt tørrberg.


Figur: 11. Lille Vardøya sett

fra sørvest, nordover fra

Vardøysundet. Lille Vardøya

er ei øy med dype viker

mellom høye koller som gir

inntrykk av at den består av

flere øyer.


Figur: 12. Noen av holmene

sør for Vardøysundet ut mot

havet. Holmene inngår i

friluftslivsområdet. Her er det

åpent for allmenn sjøfugljakt

innenfor gjeldende jakttider.



34

Figur: 13. Skaddene, øygruppa øst for Lille Vardøya. Området innbyr til

båtutfart og naturopplevelser på gode sommerdager. Her er det åpent for

allmenn sjøfugljakt innenfor gjeldende jakttider. Foto: Karin Guttormsen


35

DEL 2:

Forvaltningsplan Risør kommune: Risøya

Kart nr. 3: Risøya, FS00000523. Røde symboler står for nye tiltak. Rødt symbol med «tre»

vest på Lille Danmark indikerer rydding av et større område også øst for odden. Toalettet er

under flytting til nytt sted som vist. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging.

Tegnforklaring jf. figur: 1.


36


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

32/2 FS00000523

1962

590


Kommentarer - Friluftslivsområdet Risøya omfatter også Dynamittholmen, gnr/bnr 32/5, en mindre holme vest for Risøya.

- Det er særlig områdene vest og nord på Risøya som har størst interesse for friluftsliv, det båtbaserte friluftslivet.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Risøya er ei stor skogkledd, kupert øy med mye fjell i dagen og

med største høyde på 46 m.o.h. Særlig mot sør og øst ut mot

havet er vegetasjonen sparsom med delvis bratte skrenter i

sjøen. Skogen er blandet lauv- og barskog med frodige

lauvskogbestand i dype sprekkedaler.

Naturtype: Ålegrassamfunn

Risøya

Verdi: Lokalt viktig

Det er flere forekomster av vanlig ålegras rundt Risøya. Det er

flekkvise forekomster mot sørøst, i nord ved odden og «Lille

Danmark» og enkelte steder i øst. I nordvest, mellom

Gråholmen og Risøya er det en forekomst av tett ålegrasseng

med kraftige planter.

Naturtype: Større tareskogforekomster

Risøya sørøst

Verdi: Viktig

Det er modellert en sannsynlighet for forekomst av

stortareskog helt sør-sørøst på Risøya.

Kilder – Naturbase, naturtyper:

BN00043360, Østerfjorden



BN00043355, Risøya øst

BN00043354, Risøya øst

BN00073677, Risøya

Erverv

Avtale

Stat


Privat

Ja

Nei


37


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Ingen informasjon om kulturminner funnet

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

På Risøya er det en del private hytter særlig på vestsiden, men

også enkelte inne på øya. Alle ligger innenfor det sikrede

friluftslivsområdet. Det er den enkelte hytteeier som har

ansvaret for sin tomt, bygninger og brygger. I vest mot

Bommen har Risør Motorbåtforening (RMF) et eldre hus,

kiosk og bryggeanlegg. Motorbåtforeningen har ansvaret for

vedlikehold av bygg, tomt og sine anlegg.

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Atkomst med egen båt.

Ferga, «Øysang» kan legge til ved ei lita brygge på odden i

nord ved «Lille Danmark». Funksjonshemmede kan komme i

land. Ferga har ikke regelmessig rute dit.


aktiviteter

området egner seg

for

Båtutfartsområde for dagstur og overnatting. Strandbaserte

aktiviteter med bading på sandstrender øst og vest på «Lille

Danmark» og fra svaberg på odden. Fiske i saltvann. Turer til

fots.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Gjestebrygger for ilandstigning og overnatting. Fortøynings-

bolter, stupebrett/badetrapp. Informasjon. Grillplass.

Søppelcontainere og toaletter.

Ilandstigningsbrygge for funksjonshemmede, taxibrygge for

«Øysang» og gangbru og tilpasset turvei videre østover til

oppholdsareal og toalett, jf. under atkomst.


forhold


Holmer øst og sør for Risøya som inngår i friluftslivsområdet,

er åpne for allmenn sjøfugljakt innenfor gjeldende jakttider.

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske



38



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

5 Rydding av

vegetasjon rundt

oppholdsareal ved

«Lille Danmark» og

langs bukta mot øst.

Etter at bukta mot øst ble

ryddet tidligere, er dette blitt

en populær bade-/sole-

/oppholdsplass.

Rydding må gjøres hvert annet

år på hele området.|

Risør

kommune

2013 – 15

- 17

45.000

6 Rydding av

vegetasjon langs

kantene og grusing av

veien fra brygga hvor

«Øysang» legger til

ved «Lille Danmark».

Veien skal holdes med 2,5 m

bredde, tilrettelagt for

funksjonshemmede.

Risør

kommune

2013

(hvert år)

3.000 /år

9.000

7 Øke lengden av

brygga som

gjestebrygge, «Lille

Danmark» øst.

Den er fra før tilrettelagt for

funksjonshemmede.

Nåværende brygge forlenges

med 15 m

Risør

kommune

2013 60.000

8 Rydding av

vegetasjon langs

vestvendt strand ved

«Lille Danmark»

Jf. figur 17. Risør

kommune

2013

(hvert år)

3.000 /år

9.000



(tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt): Lage en universelt utformet gangvei til den vestvendte

stranda som avsluttes med en platting med plass for barnevogner og rullestoler. Fjerne store stein som

ligger på stranda mot øst nær brygga.


39

Fotografier Risøya

Figur: 14. Nordvestpynten av Risøya mot Østerfjorden. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 15. Risøya nordøst ved «Lille Danmark». Kombinert brygge for

ilandstigning og evt. overnatting og renovasjon. Brygga skal forlenges. Jf. tiltak

nr. 7. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 16. Risøya nordvest ved «Lille Danmark», brygga hvor ferja, «Øysang» kan

legge til. Funksjonshemmede kan komme i land og via tilrettelagt turvei komme

videre til bade- og oppholdsarealer. Jf. tiltak nr. 6. Foto: Karin Guttormsen


40

Figur: 17. Risøya nordvest. Fine vestvendt badestrender med sand og langgrunt. Grassletta som er

gjennomgående øst-vest er et populært oppholdsareal, også for funksjonshemmede. Det skal ryddes langs

stranda. Jf. tiltak nr. 8. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 18. Risøya vest. Anlegget til Risør Motorbåtforening. Her er det også tilgang på fortøyningsplasser

for allmennheten for folk på tur. Foto: Karin Guttormsen


41

DEL 2:

Forvaltningsplan Risør kommune: Brennholmen, Skipholmen (Verven),

Lyngholmen, Olavsholmen og Riholmen

Kart nr. 4: Brennholmen, Skipholmen (Verven), Lyngholmen, FS00000524 og Olavsholmen

og Riholmen, FS00000510. Røde symboler står for nye tiltak. Røde symboler med «tre»

omfatter også rydding på Skibholmen. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging.



42


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

32/6

FS00000524 FS00000510

1933

185 150


Kommentarer - Brennholmen, Verven (Skipholmen), Lyngholmen, Olavsholmen med Enga og Riholmen med flere småholmer utgjør en gruppe holmer i Risørskjærgården øst for byen. Holmene ligger nær Risør sentrum og er å betrakte som nærområder selv om en må i båt for å komme dit ut.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Alle holmene er småkuperte med mye fjell i dagen. Det er

sparsomt med vegetasjon bortsett fra enkelte partier med

buskvegetasjon. På Brennholmen er det noe mer

trevegetasjon. Strandsonen varierer med svaberg og bratte

skrenter i sjøen.


Verven (Skipholmen)


Forekomster av vanlig ålegras nær Verven finnes sørøst ved

holmen som spredte forekomster av enkeltplanter og mot vest

som flekkvise forekomster.

Kilder – Naturbase, naturtyper:

BN00043342, Olavsgapet

BN00043340, Olavsgapet


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Det står en stor varde på Skibholmen som også er et sjømerke.

Den har en spesiell inskripsjonsplate: «År 1933 blev disse

holmer skjenket Risør by – Øster Riisøer Arbeiderforening

understøttelseskasse». Noen var fremsynte og sikret arealer

for allment friluftsliv allerede før 2. verdenskrig.

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Ingen

Erverv

Avtale

Stat


Privat

Ja

Nei


43

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen båt.


aktiviteter

området egner seg

for


aktiviteter med bading fra svaberg. Naturopplevelser. Fisking.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Brygger for folk å legge til. Fortøyningsbolter. Det er

stupebrygge på Olavsholmen, Skallet.

Toaletter.


forhold

Bruksfrekvensen på holmene er høy.

Innenfor friluftslivsområdet er det på en holme åpent for

allmenn sjøfugljakt etter gjeldende jakttider. Holmen ligger

imidlertid utenfor kartbildet for kart nr. 4.



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

9 Rydding av

vegetasjon spesielt

rundt varden på

Skibholmen og ellers

på Olavsholmen og

Lyngholmen

I området rundt varden er det

grodd opp buskas og til dels

høye trær.

Firma/Risør

kommune

2014 50.000



(tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt): Lage en liten ilandstigningsbrygge for besøkende til

øya og varden.

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske



44

Fotografier Brennholmen, Verven, Lyngholmen, Olavsholmen og Riholmen

Figur: 19. Grunnesund,

Brennholmen med

ilandstignings- og

renovasjonsbrygge t. h. i

bildet. Fra brygga er det

sti til toalett.


Figur: 20 over og t.v. Sommeraktiviteter i

Grunnesund sett fra ilandstigningsbrygga på

Brennholmen.

Østersfangst, brygga på Brennholmen.



45

Figur: 21. Skipholmen (Verven). Fortøyningsbolter på nordsiden som blir mye benyttet. Risør sentrum i

bakgrunnen. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 22. Varden på Skibholmen med inskripsjonsplate: «År 1933 blev disse holmer skjenket Risør by –

Øster Riisøer Arbeiderforening understøttelseskasse». Mange av de øyer og holmer som allmennheten

nyter godt av i dag som sikrede friluftslivsområder i Risør kommune, ble i sin tid ervervet av «Øster

Riisøer Arbeiderforening». Det skal ryddes vegetasjon rundt den flotte varden slik at den trer bedre frem.

Foto: Øystein Frøyna


46

DEL 2:

Forvaltningsplan Risør kommune: Finnøya

Kart nr. 5: Finnøya, FS00000526. Røde symboler står for nye tiltak. Røde symboler for brygger på

kartet over, indikerer behov for informasjon om allmennhetens tilgang til å kunne fortøye ved

seilforeningens bryggeanlegg. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring

jf. figur: 1.


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

18/4 FS00000526

1978

140


Kommentarer - Risør Seilforening har fra 2004 fått fornyet leieavtalen for 40 år for bygninger og areal for seilbåthavn.

- Bryggeanlegget som er anlagt av foreningen og brukes av foreningens medlemmer/båter, har også fortøyningsplasser for allmennheten.

Erverv

Avtale

Stat


Privat

Ja

Nei


47



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Øyene er småkuperte med mye fjell i dagen. Vegetasjonen

varierer fra at det er helt snaut til frodige bestand av blandet

lauv- og bartrevegetasjon i forsenkninger. Strandsonen har til

dels bratte skrenter på nordsiden med noe svaberg. På

sørsiden er det områder med glattslipte svaberg.

Naturtype: Strandeng og strandsump

Hele Østre og Vestre Finnøya samt Laholmen

Verdi: Viktig

Lokaliteten er på 138 da. Det mest interessante området

utgjøres av små bukter mellom Østre og Vestre Finnøya.

Berggrunnen har innslag av mørke, rikere bergarter. Området

er vurdert som verdifullt på grunn av forekomst av artsrike

saltsivenger med bl.a. dverggylden som er rødlistet. Den

indikerer potensiale også for andre, rødlistede pusleplanter

knyttet til strandenger.

Videre forekommer de regionalt meget sjeldne artene,

strandkarse og hundepersille. Verdisetting* Lokal verdi

(Viktig (B-omr.)

Det bør undersøkes nærmere om området bør ha regional

verdi. Trusselsfaktorer er ikke kjent, og skjøtsel er ikke

vurdert iflg. informasjon i Naturbase.


Østre og Vestre Finnøya samt Laholmen


Det er registrert flere forekomster av vanlig ålegras tett opp

til strandsonen på Finnøya, særlig på sørsiden av Vestre

Finnøya. Ålegraset finnes som spredte enkeltforekomster,

flekkvise forekomster og som tette ålegrasenger med kraftige

planter.

Kilder – Naturbase naturtyper:

BN00006619, Finnøya Ø f. Barmen

BN00043416, Kranfjorden









48


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Det er kulturlandskapselementer som steinsatte stier fra

brygge og opp til husene jf. bygninger, en utgravd kanal

mellom Østre og Vestre Finnøya med anlagt bru over, og det

skal være en gammel eplehage.

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Bebyggelsen på Finnøya er opprinnelig en gammel gård som i

mange år har vært og fremdeles disponeres av Risør

Seilforening. Bygningene er reparert og tilpasset foreningens

behov. Det er anlagt et større bryggeanlegg som også omfatter

et visst antall båtplasser som allmennheten kan disponere.

Seilforeningen har selv ansvar for å drifte og vedlikeholde

bygninger og bryggeanlegget og det nærmeste arealet rundt.

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen båt.


aktiviteter

området egner seg

for


aktiviteter med bading på sandstrand, Østerstrand eller fra

svaberg. Fisking. Turer til fots, fin utsikt over sjøen, kort vei

over fra Risør sentrum.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Flere gjeste-/liggebrygger og ilandstigningsplasser ved

seilsenterets bryggeanlegg. Fortøyningsbolter. Grill-/bålplass.

Informasjon. Søppelstativer. Toaletter. Bl.a. er benker plassert

ved utsiktspunkt på Østre Finnøya.


forhold

Bruksfrekvensen er høy. Området er ikke spesielt tilrettelagt

for funksjonshemmede, men det er mulig for rullestolbrukere

å komme i land.

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske



49



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

10 Informasjon på

seilforeningens

bryggeanlegg

Behov for bedre informasjon

til publikum om

allmennhetens tilgang ved

brygga for ilandstigning og

overnatting.

Risør

kommune/Risør

Seilforening

2014 5.000

11 Benker på

Finnøypynten

Flere settes ut. Risør

kommune/Risør

Seilforening

2013 5.000



(tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt): Rydde og merke stier så hele øya blir tilgjengelig. Dette

er påbegynt på privat initiativ og styrt av Risør kommune.

Fotografier Finnøya

Figur: 23. Finnøya fra nordøst med bebyggelsen som disponeres av Risør Seilforening. Bryggeanlegget

til høyre i bildet. Foto: Karin Guttormsen


50

Figur: 24. Finnøya, bryggeanlegg som

består av flere brygger som er

plassert rundt en poll. Her kan også

allmennheten legge til på en del

plasser. I dag er det på hele Finnøya

150 m brygger for allmennheten med

plass til 50 båter.


Figur: 25. Lune plasser med ilandstigningsbrygger er anlagt langs Finnøysundet på nordsiden av

Vestre Finnøya. Her planlegges det to nye brygger på til sammen 30 m, d.v.s. plass til 10 båter.

Det er foretatt en del rydding av vegetasjon på øya. Laholmen til venstre i bildet. Seilbåtene i

bakgrunnen ligger ved seilforeningens brygge. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 26. Vestre pynt av Vestre Finnøya. Fine svaberg for bading og andre aktiviteter. Fortøynings-

bolter fra gammel tid eksisterer også. Foto: Karin Guttormsen


51

Figur: 27, 28 og 29 viser sørsiden av Finnøya fra vest mot øst. Fine svaberg for bading, opphold og

andre aktiviteter og naturopplevelser. Folk legger ofte til på nordsiden og går over på sørsiden.

Bildet i midten, viser bebyggelsen, seilforeningen sett fra sørsiden. Kanalen går inn mot husene fra

høyre i bildet. Vegetasjonen varierer fra enkelte bestand med lauv- og bartrær til lyng og gras og

store partier med fjell i dagen. Bildet nederst, Østre Finnøya med utsikt over Østerfjorden.



52

DEL 2:

Forvaltningsplan Risør kommune: Urheia

Kart nr. 6: Urheia, FS00002422. Røde symboler står for nye tiltak. Røde symboler med «hammer» på

kartet over indikerer terrenginngrep i form av utbedring av stier, ryddding og sammenlenking av stier

og rydding av vegetasjon rundt Lindeknuten. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging.



53

1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

16/9, 10, 13, 968

FS00002422

1978 1977 1964 1989

248


Kommentarer - Urheia er en høy, bratt ås i Risør sentrum som gir byen sitt topografiske særpreg.

- Urheia ligger rett opp fra Risør sentrum. Den kjente «Risørflekken» passeres på vei opp. Urheia er det mest sentrumsnære friluftslivsområdet i Risør.

- Urheia er ubebygd med hensyn til boliger og andre sivile formål. Det er et tidligere militæranlegg, fort med mange rester av installasjoner fra 2. verdenskrig. Området er frigitt fra forsvaret i flere etapper. I 2012 ble det helt frigitt og tilbakelevert til Risør kommune.

- Forsvaret ved Skifte Eiendom har utført rydding og sikring av området for publikums bruk.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Urheia er en skogkledd høy ås, ca. 90 m.o.h. som Risør by

ligger rundt. Det er bolig- og ervervsbebyggelse opp i liene fra

sjøen, men flaten på toppen er ubebygd bortsett fra resten av

kystfortanlegget. Topografisk er det bratt opp til Urheia fra

alle kanter. Vegetasjonen er hovedsakelig barskog, mest furu.

Artsdata

Barbulibassenget

Lokaliteten er yngleområde for småsalamander med

vekting 4. I 1996 ble mer enn fem salamanderunger observert

i den nesten uttørkede dammen. Lokaliteten ligger like ved en

opparbeidet sti i et område som er tilrettelagt for turbruk.

Lokaliteten er fra før registrert på viltkart for Risør kommune

som salamanderlokalitet.

Kilde – Naturbase artsdata Påvist

BA00069034, Ved Barbelid basseng


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Urheia kystfort ble påbegynt våren 1941. Det var en av 279

andre lignende befestninger langs norskekysten som ble

anlagt for å senke allierte skip. I området er det mange

bunkere, løpegraver, kanonstillinger o.a.

Risørflekken som er et sjømerke fra seilskutetiden, ligger like

under bratthenget av Urheia.

Erverv

Avtale

Stat


Privat

Ja

Nei


54

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Tidligere bygninger og installasjoner knyttet til kystfortet.

Etter 2012 er det Risør kommune som har ansvaret for disse.

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Til fots, sykkel og bil med parkering i utkantene.


aktiviteter

området egner seg

for

Kultur- og naturopplevelse i forbindelse med storslått utsikt

og krigshistorien til ettertanke. Turveiene er godt egnet for

trim og trening.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Omfattende turvei-/ stisystem med tilkomst fra flere

retninger. Utsiktsplasser med benker. Tilrettelagt badeplass

med sandstrand for barn ved Barbulibassenget. Toalett.


forhold




Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

12 Flere

parkeringsplasser,

bl.a. muligheter i

Buvikbakken.

Rydding og oppgradering av

eksisterende

parkeringsplasser.

Risør

kommune

2013 10.000

13 Utbedre stier, lette

tilkomst for

funksjonshemmede.

Tilgjengelighet noe begrenset

på grunn av topografi.

Risør

kommune

2012 -13

50.000

14 Rydding og

sammenlenking av

Risør

kommune

2014 -15 30.000

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske



55

tidligere stier. - 16

15 Rydde vegetasjon

rundt Lindeknuten

som er høyeste topp.

Benk på Lindeknuten.

Risør

kommune

2013 -14

-15 -16

60.000



(tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt): Benker og informasjonstavler

Fotografier Urheia

Figur: 30. Bunker fra 2. verdenskrig på Urheia. Herfra er det flott utsikt over store deler av

Risørskjærgården. Urheia ble frigitt fra Forsvaret og overlevert til Risør kommune, ryddet og sikret

sommeren 2012. Foto: Karin Guttormsen


56

Figur: 31. Overganger med bruer og

rekkverk over løpegraver o.a. er fint

tilrettelagt og sikret. Det gjør området

og installasjonene oversiktlige og lettere

tilgjengelige.


Figur: 32. Det er bratt opp til

Urheia fra alle kanter, og området

er stort. En benk er god å finne ved

turveien.


Figur: 33. Tilrettelagt badeplass

ved Barbulibassenget som er

populær for store og små. Det er

parkeringsplass like ved.



57

Figur: 34 og 35. Flere turveier fører opp til Urheia fra flere kanter av byen. Noen gamle veier har vært

stengt for allmenheten i tiden da området var militært. Urheia er nå mye mer tilgjengelig for tur og trim i

nærmiljøet. Foto: Karin Guttormsen


58

DEL 2:

Forvaltningsplan Risør kommune: Mindalen

Kart nr. 7: Mindalen, FS00000528. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står

for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur:1.


59


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

18/6 FS00000528

1974

11


Kommentarer - Mindalen ligger ca. 3 km utenfor Risør sentrum ved Sundet på Barmen. Det er først og fremst et lokalt badeområde.

- Ei lang trebrygge langs et bratt fjell er et attraktivt tilbud til soling og bading for svømmedyktige. I tillegg er det ei lita sandstrand.

- Området for bading ligger like ved vei og parkeringsplass. Det er ikke noe bakland for opphold utenom trebrygga.

forklaring Beskrivelse


fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Mindalen utgjør ei smal kyststripe langs veien på Barmen nær

Risør sentrum. Strandsonen på utsiden av veien er en bratt

fjellvegg steilt i sjøen og ei lita sandstrand. På innsiden av

veien er det flatt terreng med parkeringsplass.


Mindalen


Det er en forekomst med vanlig ålegras like ved småbåthavna

i Mindalen. Lokaliteten har tette ålegrasenger med kraftige

planter.

Kilde – Naturbase naturtype:

BN00043430, Sørfjorden


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Ingen kjente på friluftslivsområdet

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Ingen på friluftslivsområdet

Erverv

Avtale

Stat


Privat

Ja

Nei


60

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Til fots, sykkel, bil og båt


aktiviteter

området egner seg

for

Mindalen er et område for badeaktiviteter.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Badebrygge langs bratt fjellvegg, stupebrett og badetrapp.

Parkeringsplass. Søppelstativer. Toalett.


forhold

Bruksfrekvensen er middels, stor på gode sommerdager.



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

16 Badebrygga langs

fjellet er fra

1980-tallet og

trenger fornyelse.

Brygga bærer preg av elde.

Fundamentene er bra, men

toppdekket (230 m2) bør

skiftes i løpet av få år

Firma 2014 -15 450.000


Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske



61

Fotografier Mindalen

Figur: 36. Mindalen med stupebrett og badetrapp. Anlegget ligger like ved

bilvei og parkeringsplass. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 37. I Mindalen er det ei lita sandstrand

med grunne. Utenfor badebrygga langs fjellet er

det dypere vann med fine forhold for

svømmedyktige.



62

Figur: 38. Mindalen. Badebrygga videre innover mot Sundet. Badebrygga som er fra 1980-tallet, vil

trenge utskifting i løpet av perioden, 2013-2018. Foto: Karin Guttormsen


63

DEL 2:

Forvaltningsplan Risør kommune: Linpon

Kart nr. 8: Linpon, FS00000530. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for

eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

43/21 FS00000530

1978

16


Kommentarer - Linpon er en holme i Sørfjorden helt sørvest ved Barmen. Den ligger lengst vest i forlengelse av flere andre øyer nær land.

Erverv

Avtale

Stat


Privat

Ja

Nei


64



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap Linpon er en holme i forlengelsen av en tange sørvest for Barmen nær land, ikke langt fra Svenes. Den er skilt fra den landfaste delen av tangen med et smalt sund. Linpon fremstår som en lav skogkledd fjellrygg, hovedsakelig med furu. Strandsonen har svaberg og ei lita sandstrand med grasbakke som bakland/oppholdsareal. Naturtype: ålegrassamfunn Linpon Verdi: Lokalt viktig Det er registrert flere forekomster av vanlig ålegras tett opp til strandsonen ved Linpon. Ålegraset finnes som spredte forekomster av enkeltplanter, flekkvise forekomster og som tette ålegrasenger med kraftige planter. Kilder – Naturbase naturtyper: BN00043604, Sørfjorden BN00043603, Sørfjorden BN00043601, Sørfjorden BN00043605, Sørfjorden


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Ingen kjente innenfor friluftslivsområdet

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Ingen innenfor friluftslivsområdet

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen båt


aktiviteter

området egner seg

for


aktiviteter med bading fra svaberg. Fisking.

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske



65

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

To brygger på sørsiden, en for gjester og en for renovasjon.

Symbol for søppelstativ på kartet står for renovasjonsbrygge.

Fortøyningsbolter. Toalett.


forhold

Bruksfrekvensen er liten.



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

17 Ny gjeste-

/liggebrygge på

nordvestspissen.

Eksisterende trebrygge skal

fornyes og forlenges til 15

m.

Risør

kommune/Firma

2013 30.000



(tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt): Oppgradere stier og toalett


66

Fotografier Linpon

Figur: 39. Linpon. Eksisterende gjeste-/liggebrygge på nordvestspissen som skal fornyes og

forlenges. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 40. Linpon, terreng og vegetasjon,

inntrykk fra nordsiden/innsiden.

Oppankret flytebrygge i bakgrunnen er i

midlertidig opplag.


Figur: 41. Linpon, odden mot vest med lita

sandstrand og fint oppholdsareal på

grasbakke og svaberg. Fint bakland for

telting.



67

Figur: 42. Linpon, renovasjonsbrygga på sørsiden.


Figur: 43. Linpon, gjeste-/liggebrygga på sørsiden.



68

DEL 2:

Forvaltningsplan Risør kommune: Randvik

Kart nr. 9: Randvik, FS00000531. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler

står for eksisterende tilrettelegging. Sorte linjer på kartet over, står for eksisterende

stier som skal merkes. Disse vil inngå i en mulig kyststi, jf. kart nr. 10.



69



Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

15/25, 27, 28, 32 15/1

FS00000531 ikke registrert i Naturbase

2000

250


Kommentarer - FS00000531 i Naturbasen er benevnt som Randvik 2. Det omfatter kun den vestre delen som ble sikret i 2000. Den østre delen som også eies av Risør kommune (gnr/bnr 15/1) og er sikret som friluftslivs-område, utgjør den største delen av Randvik friluftslivsområde.

- I forvaltningsplanen er både vestre og østre del omtalt under ett og benevnt som Randvik. Det samlede arealet er på 727 da.

- Randviktangen er vernet som naturreservat (skog). Området er en del av Randvik- Store Furuøya-Leikerøya naturreservat, vernet i 1993. Jf. Naturbase verneområder, VV00000429.

- Store deler av området er lett tilgjengelig, og badestrand mot øst er tilrettelagt for funksjonshemmede med universell utforming.

- Mulighet for sammenhengende kyststi i de fem kystkommunene i Aust-Agder utredes på oppdrag fra Aust-Agder fylkeskommune. Mulighetene for kyststi i Risør er utredet i 2012 av Friluftsrådet Sør. Rapport foreligger. Randvik med Randviktangen byr på store muligheter i en kyststisammenheng. Rydding og merking av eksisterende stier fra boligområdene på Viddefjell til Randvik og videre østover langs sjøen mot Flisvika og Risør by, vil inngå i en mulig kyststi. Også stier vestover fra Randvik er aktuelle i kyststisammenheng.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Arealet for Randvik friluftslivsområde er særpreget ved den

lavtliggende forsenkningen som topografisk deler området i

to, øst-vest. Den er et eide med sand der det på et tidligere

stadium i landhevningen etter siste istid, må ha vært et smalt

sund. Randviktangen ligger på utsiden mot havet. Terrenget

der er småkupert, hovedsakelig med fjell i dagen. På innsiden

av forsenkningen skrår terrenget oppover mot boligfeltene på

Viddefjell. Avgrensningen av friluftsområdet nordover følger

stort sett grensen mot boligområdene.

Naturreservat:

Randvik- Store Furuøya-Leikerøya naturreservat

Verneformålet er å bevare en kystfuruskog på Sørlandet.

Randviktangen er ei eksponert halvøy i åpen skjærgård med

eik-innblandet furuskog av blåmosetype på tørre og fattige

partier som ikke er for grunnlendte. Feltsjiktet domineres av

røsslyng samt krekling og tyttebær. Mye einstape. Busksjiktet

er ofte velutviklet med tette einerkratt og endel eik og osp.

Erverv

Avtale

Stat


Privat

Ja

Nei


70

Dette er en av de få kystfuruskoger som er registrert på

Sørlandet.

Arter:

Leveområde for hjortetrøst er påvist i område knyttet til

vannkant/skog. Den er rødlistet i kategori NT–nær truet. Det

er også påvist leveområde for huldrenøkkel som er rødlistet i

kategori CR–kritisk truet og leveområde for vårvikke knyttet

til tørreng. Vårvikke er rødlistet i kategori EN–sterkt truet.

Naturtype: Ålegrassamfunn Randvik Verdi: Lokalt viktig Det finnes flekkvise forekomster av vanlig ålegras nær land i bukta mot vest og nær land på sørsiden av bukta mot øst. Det er også en forekomst i nordøst med tette ålegrasenger med kraftige planter. Kilder - Naturbase verneområder: VV00000429, Randvik-Store Furuøya-Leikerøya Naturbase artsdata: BA00010642, Randvik BA00010647, Randvik BA00010648, Randvik Naturbase naturtyper: BN00043331, Randvika BN00043332, Randvika BN00043333, Randvika


kulturminner i

området og hensyn

til disse

I Randvik var det opprinnelig to gårder. I dag er ett av

våningshusene bevart.

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Det er en bygning (tidligere våningshus) i Østre Randvik som

benyttes av barnehage. Risør kommune har ansvar for

bygning og anlegg.

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Til fots, sykkel, bil og båt. Det er parkeringsplass sentralt i

området ved enden av kjøreveien.


71


aktiviteter

området egner seg

for

I buktene både i Vestre og Østre Randvik er det fine

sandstrender, skjellsand og langgrunt. Området egner seg

meget godt for bading og strandbaserte aktiviteter. Arealet

mellom buktene, forsenkningen omtalt under landskap,

danner ei slette som innbyr til mange former for lek og

rekreasjon. Området brukes mye av barnehage og skoler og til

annen organisert aktivitet, friluftsliv.

Det er mange oppgåtte stier på Randviktangen for rundturer.

Det er naturlig sti med noe tilrettelegging i småkupert terreng

østover mot Flisvika og derfra til Risør sentrum.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Ilandstigningsbrygge, bord/benker, søppelstativer. Toalett.

Informasjonstavler, noen stier er merket, parkeringsplass.

Randvik øst er tilrettelagt for funksjonshemmede med

universell utforming når det gjelder toalett, nedsenkbar

badeflåte som ligger fortøyd, dybde 1-1,5 m og tilrettelagt

atkomsthelt frem.


forhold

Bruksfrekvensen er svært høy hele året.



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

18 Informasjonstavle

med universell

utforming.

Informasjonstavle med digital

lyd.

Risør

kommune

2012 15.000

19 Merking av

rundløype på

Randviktangen og sti

østover langs sjøen.

Merkene er firkantede påler av

tre med gul stripe i innfrest

spor.

Risør

kommune

2012 -13 20.000


Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske



72

Fotografier Randvik

Figur: 44. Bildet viser et utsnitt av Randviktangen mot sørøst. Hele Randviktangen inngår i Randvik-Store Furøya-Leikerøya naturreservat. Bildet er hentet fra Naturbase verneområder, VV00000429.

Figur: 45. Randviktangen sett fra sjøen. Det er tilrettelagt en tursti, rundløype på Randviktangen som henger sammen med sti langs sjøen mot Flisvika og Risør sentrum. Denne skal merkes og vil inngå som del av en mulig kyststi, jf. kart nr. 10.


73

Figur: 46. Randvik øst. Sandstrand og langgrunt Variert tilrettelegging også for funksjonshemmede. Murte natursteinsbrygger på begge sider av bukta (krabbebrygge). Randvik ligger nær store boligfelt og blir mye brukt hele året. Foto: Øystein Frøyna.

Figur 47: Fra Utsiktspunkt på stien mellom Randvik og Flisvika. Foto: Wikipedia. Mortens tursider

Figur: 48. Randvik vest. Sandstrand og stort bakland til opphold og lek. Randviktangen t.h. i bildet. Foto: Øystein Frøyna


74

Kart nr. 10: Kyststi, tursti gjennom Randvik som planlegges å inngå i en kyststirute.

Tegnforklaring: Blå markering betyr lav grad av til rettelegging, kun skilting og merking. Blå markering betyr også at traseen har svært høy opplevelsesverdi knyttet til bl.a. sjø, badeplasser og utsiktpunkter. Kilde: Friluftsrådet Sør 25.01.2012. Kyststi Risør 2012, kartvedlegg – Kyststi. Tilrettelegging.


75

DEL 2:

Forvaltningsplan Risør kommune: Saltbuholmen

Kart nr. 11: Saltbuholmen, FS00000478. Røde symboler står for nye. Sorte symboler står for

eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur:1.


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

5/163, 164

FS00000478

1991

27


Kommentarer - Saltbuholmen er en mindre holme midt i Sandnesfjorden, sør i Risør kommune.

Erverv

Avtale

Stat


Privat

Ja

Nei


76



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Saltbuholmen er kupert med mye fjell i dagen. Strandsonen

veksler mellom bratte skrenter og utflatende svaberg. Ei

lavtliggende grasslette går tvers over holmen. Vegetasjonen

varierer med lauv- og bartrær og buskvegetasjon.


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Ingen kjente. Navnet kan tyde på at her har det stått ei bu for

oppbevaring av salt i tidligere tider.

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Ingen

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen båt


aktiviteter

området egner seg

for

Saltbuholmen er et utfartsmål med båt for dagstur og

overnatting. Den egner seg for strandbaserte aktiviteter med

bading og opphold samt telting på sletta. Fisking.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Fortøyningsbolter, stupebrett og badetrapp. Toalett.


forhold

Bruksfrekvensen er middels høy

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske



77


Nr. Tiltak Beskrivelse Utføres

av/

Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

20 Rydding av vegetasjon

ved badeplass-

oppholdsareal/bakland.

Dette utføres av

skjærgårdstjenesten og drifts-

avdelingen i vekstperioden.

Risør

kommune

Hvert år 12.000/år

21 Lage ny ilandstignings-

og renovasjonsbrygge.

Bygges i samarbeid med

velforening og Risør

kommune.

Risør

kommune

og firma

2013 20.000



78

Fotografier Saltbuholmen

Figur: 49. Saltbuholmen sett fra vest. Den fremstår som et fjell midt i Sandnesfjorden, men

har partier med fine svaberg for båt- og badeliv. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 50. Saltbuholmen sett fra sør. Terrenget er kupert inne på holmen med mye fjell

i dagen. Vegetasjonen varierer med lauv- og bartrær og buskvegetasjon.



79

Figur: 51. Saltbuholmen med en tverrgående forsenkning med grasbakke, sett fra sør.

Dette er et populært utfartsmål. Det er behov for ilandstignings- og renovasjonsbrygge,

jf. tiltak nr. 21. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 52. Saltbuholmen med det lavereliggende grasarealet, her sett fra nord. Her er ei

lita sandstrand og stupebrett fra svaberg. Grasbakken er fin for opphold og telting, men

det må ryddes vegetasjon, jf. tiltak nr. 20. Foto: Karin Guttormsen


80

DEL 2:

Forvaltningsplan Risør kommune: Stangholmen

Kart nr. 12: Stangholmen fyr, FS00000525. Kart til reguleringsplan for Stangholmen. Prosjekt: Stangholmen friluftspark (by-øy/friluftspark m.m.) Tiltakshaver: Risør kommune


81


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

32/3 FS00000525 Erverv

Avtale

1960

86 Stat


Privat

Risør kommune v/Skjærgårdstjenesten

Ja

Nei

Kommentarer - Stangholmen fyr som friluftslivsområde består av to holmer, selve Stangholmen med fyrstasjonen og Vestre Stangholmen som er ubebygd og mye mindre i areal. Arealene eies av Kystverket.

- Stangholmen fyr er et innseilingsfyr som ligger ved hovedinnseilingen til Risør fra øst. Stangholmen fyrstasjon ble opprettet i 1855. Fyret er nå automatisert. Selve fyrtårnet og fyrstasjonens bygninger disponeres av Risør kommune som leier dem ut til restaurant-virksomhet.

- Risør kommune har vedtatt en egen plan for å tilrettelegge for en «bysti» på Stangholmen. Planleggingen er et samarbeid mellom Risør kommune og Aust-Agder fylkeskommune. Tiltak som skal gjennomføres med basis i denne, er tatt med i forvaltningsplanen her.

Forklaring Beskrivelse


fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap Øyene er småkuperte med mye fjell i dagen, spesielt på utsiden mot havet og Vestre Stangholmen med glattskurte svaberg. Vegetasjonen varierer fra helt snaut til buskvegetasjon med einer og lyng. En del lauvoppslag særlig av osp på innsiden nær fyrstasjonen viser tendens til gjengroing. Naturtype: ålegrassamfunn Stangholmen vest Verdi: Lokalt viktig Det er registrert forekomster av vanlig ålegras vest og nordvest utenfor Stangholmen. Ålegraset forekommer som flekkvise forekomster.


BN00043334, Stangholmen



kulturminner i

området og hensyn

til disse

Stangholmen fyr ble første gang tent 27. oktober 1855 og var

bemannet frem til 1952 og ble så erstattet av ei fyrlykt.

Navnet forteller at det i gammel tid skal ha stått et sjømerke

der ute i form av ei stang med en arm på toppen som viste rett

vei.

Rundt fyrstasjonen er det kulturlandskapselementer som

steingjerder og annet fra den tiden fyret var bebodd, og det


82

ble holdt husdyr.

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Stangholmen fyr er automatisert. Selve fyrtårnet og

fyrstasjonens bygninger disponeres av Risør kommune.

Kommunen leier dem ut til restaurantvirksomhet.

Restauranten er åpen i sommersesongen. Det er i senere år

bygd en scene for ulike typer konserter og teater. Det er Risør

kommune som står ansvarlig for denne. Andre bygninger er

tidligere lagerbygg for Kystverket som nå er overtatt av

kommunen.

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Med egen båt. I sommersesongen går det skyssbåt fra Risør

sentrum flere ganger daglig.


aktiviteter

området egner seg

for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Bading og strandbaserte aktiviteter, båtutfart, turer til fots,

fisking. Natur- og kulturopplevelser.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Brygge, fortøyningsbolter, søppelstativer, toalett.

Bord/benker.


forhold

Bruksfrekvensen er spesielt stor i sommersesongen på grunn

av restaurant- og konsertvirksomhet, og at det går skyssbåt

fra sentrum.


83

Kort beskrivelse med kostnader og gjennomføring av prosjekt:

Stangholmen friluftspark (by-øy/friluftspark m.m.)

Risør kommune, ref. Sveinung Jørundland pr. 08.10.2012

Stangholmen har en spesiell posisjon blant øyene i Risør skjærgård. Båtforbindelsen, det gamle fyret,

restaurantene og den nye konsertarenaen knytter øya tettere til byens liv og kultur enn øvrig skjærgård.

Likevel synes den 86 daa store øya å ha et enda større potensiale som rekreasjonsområde enn det som er

utnyttet i dag. Foreløpig mulighetsstudie viser at Stangholmen bør kunne utvikles ytterligere til en by-øy

eller friluftspark, godt tilrettelagt for alle byens/kommunens innbyggere og besøkende/gjester og med en

velutstyrt gjestehavn både for lokale brukere så vel som for tilreisende/gjester (båtturister m.fl.)

Økt tilgjengelighet til øya er viktig: Dette løses ved etablering av steinmolo som gir lun og forutsigbar

hamn. Tilrettelegging for utvidet ferjetrafikk. Gjestehavn for opphold og overnatting.

Utvidet tilbud – ut over dagens innslag på Stangholmen (fyr, restaurant, konsertarena) foreslås innpasset

følgende tilbud som alle vil være tilgjengelige også for rullestolbrukere:

Toalett, dusj m.m. – avløp til offentlig nett

Strandsti (tredekke) med benke- og hvileplasser som åpner større del av øya for alle

Badestrand

Leke- og aktivitetsareal i gammel hage

Utsiktspunkter mot havet

Lehus

I tillegg vil en ved enkel skilting og anlegg av små broer, samt skjærbrygger gjøre øya vesentlig lettere

tilgjengelig enn i dag.

Stangholmen vil ved tilrettelegging som skissert kunne bli det byen har manglet, en enestående og

annerledes bypark med store muligheter for kultur- og friluftsaktiviteter. Tiltaket vil i tillegg til lokal

interesse ha stor regional interesse og til en viss grad også nasjonal interesse. Det legges opp til at tiltaket

kan gjennomføres over en 3 års periode med oppstart i 2012/13. Et anslagsvis kostnadsestimat er antydet

i størrelse til ca. 15,0 mill. kr.

Til 1. etappe har DN for 2012 gitt kr. 400 000,-. Aust-Agder fylkeskommune har for 2012 gitt

kr. 788 000,-. Kommunens andel/bevilgning er kr. 3,1 mill kr.

Stangholmen friluftspark – kostnader.

Totale kostnader – hele tiltaket - jfr. kostnadsoverslag – inkl. mva kr. 15 000 000,-

Finansiering 1. etappe (2012/13):

Risør kommune kr. 2 000 000,- DN – tiltak i friluftsområder post 31 kr. 400 000,- Aust-Agder fylkeskommune friluftsmidler kr. 788 000,-

Tiltaket gjennomføres over en treårsperiode – årene 2012/13, 2013/14 og 2014/15


84

År 2012/13, 1. etappe – kostnad inkl. mva kr. 3.1 mill. Finansiering: Risør kommune kr. 2,0 mill. kr. DN og Aust-Agder fylkeskommune, tiltak friluftsområder kr.1,188 mill. Følgende tiltak gjennomføres: Servicebygg (toaletter (HC/WC), dusjer, vask m.m.) Renseanlegg (lokalt på øya)

År 2013/14, 2. etappe – kostnad inkl. mva kr. 5,5 mill. Finansiering: Risør kommune kr. ? DN/AAF tiltak friluftsområder, post 31 kr. ?,- Følgende tiltak inngår: Steinmolo Båthavn

År 2014/15, 3. etappe – kostnad inkl. mva kr. 6,4 mill. Finansiering: Risør kommune kr. ?,-. DN/AAF tiltak friluftsområder, post 31 kr. ?,- Følgende tiltak inngår: Gangvei Badebrygge, bølgebryter Skjærbrygger Gangbruer Opprustning lehusbadestrand Hage, plen Benker m.m. Skilting, info Belysning

Beskrivelse - Innledning

Risør kommune har lansert ideen om å utvikle Stangholmen til friluftspark, eller en “byøy”. Stangholmen har i mange år hatt en særstilling blant øyene i Risørs skjærgård, med nærhet til byen, restauranttilbud, konsertarena m.m. Et viktig mål med foreliggende plan er å gjøre Risør mer attraktiv for beboere, innflyttere og turister. Stangholmen med fyret som siste skanse ut mot havet og som bynært friluftsområde, illustrerer Risørs særegne karakter og beliggenhet på flott vis. Ved å legge til rette for lettere tilgang til og bruk av Stangholmen, vil innbyggere og besøkende i enda større grad få mulighet til å oppleve en av Risørs viktigste kvaliteter og identitetsbærere.

2. Sammendrag Risør kommune ønsker å utvikle Stangholmen til en sentrumsnær friluftspark. Prosjektet innebærer en

betydelig forbedring av tilbud på øya, med vekt på universell utforming. Dette omfatter toaletter og

servicebygg, gangveier som muliggjør å gå turer inn på den i dag noe vanskelig tilgjengelige øya,

badestrand som øya alltid har manglet, samt en tryggere og utvidet havn. Eksisterende restaurantdrift og

konsertvirksomheten skal videreføres. Bystyret har i 2010 besluttet igangsetting av arbeid med en

reguleringsplan for øya. Statlige/regionale myndigheter som fylkesmannen, fylkeskommunen og

kystverket har alle fremført positive signaler til planarbeidet ved varsling av oppstart.

Bystyret har som første byggetrinn 2012/13 vedtatt å bevilge 2,0 mill. kr. til igangsetting av nytt

servicebygg med lokalt renseanlegg, som skal stå ferdig til sommeren 2013. Direktoratet for

naturforvaltning og fylkeskommunen har foreløpig gitt tilsagn til bidrag med ca. 1,188 mill. kr.

Reguleringsplan for Stangholmen som er under utarbeidelse, legger opp til utvikling av et særdeles

attraktivt tilbud som vil styrke Risør som reiselivsdestinasjon. Etter vedtak vil reguleringsplanen danne

rammer for videre detaljplanlegging av de enkelte delområdene, og sikre at en helhetlig utvikling kan skje

trinnvis.

3. Bakgrunn Risør bystyre har tidligere (sak 77/10) besluttet at det skal igangsettes reguleringsplanarbeid for Stangholmen og vedtok 9.2.2012 planprogram for arbeidet. I møte 27.09.12 vedtok bystyret å bygge nytt, universelt utformet service-/toalettanlegg og lokalt renseanlegg på Stangholmen.


85

Stangholmen har i mange år vært et populært utfartsområde i Risørs skjærgård med fyret og gamle fyrbygninger som i mange år har vært drevet som sommerrestaurant. I 2008 ble det oppført scenebygg og ny brygge som har utvidet tilbudet betydelig, blant annet som en særegen ramme for en årlig friluftskonsert som del av Risør Kammermusikkfestival. Tilgjengeligheten til øya er imidlertid relativt dårlig, med liten havn som er sterkt utsatt for tung sjø og mangel på stier utenfor restaurantområdet. Det er ikke bademuligheter for de minste. Det er også behov for HC- toaletter og servicebygg med vaskeri.

Intensjonen med planarbeidet er å bedre tilgjengeligheten fra bykjernen samt legge til rette for mangfoldig bruk av øya for alle. Dette oppnås bl.a. ved ny molo/bølgebryter som vil være avgjørende for å skape en skjermet og trygg havn for småbåter, taxibåter og Øysangferga, samt anlegg av universelt utformede stier og serviceanlegg/dusj/toaletter for alle. Videre omfatter planen forslag til utvidelse av eksisterende gjestehavn. Eksisterende fyrbebyggelse med restaurant og scene skal fortsatt utgjøre tyngdepunktet på stedet, og det skal legges til rette for at hele Stangholmen for øvrig bevares som friluftsområde. Tilgjengelighet for alle, universell utforming, skal vektlegges tungt i planarbeidet.

4. Beskrivelse av planområdet 4.1 Areal og beliggenhet Planområdet omfatter gnr. 32 bnr. 3, Stangholmen som er ca. 86 da stor og ligger ved søndre innseiling til Risør, en kilometer fra Risør sentrum. Nord på øya ligger den gamle og bevaringsverdige fyrbebyggelsen, som består av det tidligere fyret som er sammenbygd med dagens restaurant, et gammelt uthus og en gammel sjøbod. Et lite nytt fyr som er i drift, er oppført tett ved det gamle fyret. I senere tid er det bygget et hus med terrasse som rommer en pub. I 2008 ble ny større brygge og et scenebygg satt opp. 250 m syd for fyrbebyggelsen ligger kystverkets stakebod som i dag ikke er i bruk.

4.2 Kulturmiljø, historikk og verneinteresser Stangholmens bygningsmiljø kan i dag sees som to grupperinger: Den hvitmalte fyrbebyggelsen som ble

plassert på de høyeste svabergene og den hovedsakelig rødmalte sjøbodbebyggelsen som ligger nede ved

sjøkanten og som senere har fått tilførsel av scenebygg. Stakeboden lengre syd kommer i tillegg, men kan

sees som del av sjøbodbebyggelsen.

Fyret ble første gang tent 27. oktober 1855. Stangholmen-navnet forteller at det fra gammel tid har stått et

sjømerke, et dagmerke, – en stang fundamentert i stein, med en arm på toppen som viser rett vei. I mørke

netter kunne bare fyrlys hjelpe den sjøfarende. I 1854 ble det søkt Stortinget om bevilgning av 3400

spesidaler til oppføring av fyr på Stangholmen. I mai 1855 ble det opprettet en "fyrvokterpost av 6.

orden". Det ble i tillegg til fyrbygningen oppført et lite uthus, båtnaust, båtopptak og brygge.

Inntil 1890 var alle bygninger på fyrene malt okergule. Etter hvert ble selve forbygningene malt hvite,

mens uthusene på Stangholmen beholdt den gamle fargen helt til 1930. "Bunkeren" nær fyrbygningen, i

dag restaurantens uteservering, er bygd i -20-årene som et forsøk på å gi fyrvokterfamiliene en brukbar

kjeller, men den fikk en skiftende historie; som redskapsskur, dokkestue, hønsehus og sauefjøs. Fram til

1959 hadde 8 fyrvokterfamilier sitt hjem på Stangholmen i kortere eller lengre tid. Det gamle fyret ble lagt

ned i 1959. (Wikipedia). Den gamle fyrbebyggelsen og sjøboden danner et verdifullt historisk miljø. Fyret

er imidlertid ikke omtalt i SEFRAK-registret. Det er ikke registrert kulturminner i sjøen der nyanlegg er

tenkt plassert.

4.4 Landskap, natur og friluftsliv

Stangholmen ligger ytterst mot havet, rett utenfor indre havn. Ut mot havet i nord, øst og syd er det store

nakne svaberg. Inne på øya er det et vegetasjonsdekket parti med lyng, einer og hovedsakelig lav furuskog.

I lune kløfter vokser varmekjær vegetasjon. I sydvest finnes rester av en gammel hage, gjengrodd, som

ligger skjermet av svaberg. Øya har et par lune viker i syd, men ellers er kystlinja utsatt for tung sjø.

http://no.wikipedia.org/wiki/27._oktober

http://no.wikipedia.org/wiki/1855








86

Stangholmens terreng er kupert. Bratte kløfter utgjør definitive stengsler for fotturer og mulighet til å komme ut til de flotte områdene lengst ut mot havet. Mange mennesker benytter imidlertid tilgjengelige svaberg rundt på øya for bading, soling og fiske.

4.5 Naturmiljø Det er ikke registrert nøkkelbiotoper eller rødlistearter inne på øya. Det er registrert ålegrassamfunn på øyas nordvestre side, inn mot indre led. Forekomsten anses som lokalt viktig, men er ikke knyttet opp mot viktige gytefelt i umiddelbar nærhet. Det er for øvrig registrert tang- og tareskog langs øyas syd- og østside.

4.7 Tilgjengelighet Stangholmen ligger ytterst mot havet og er lett tilgjengelig for lystbåttrafikk langs kysten. Fra ca. 15.juni til

15. august går det daglig liten rutebåt, Agnes, som tar ca. 10 passasjerer, hver halve time fra Risør sentrum

til Stangholmen. Øisangfergen kan legge til brygga dersom sjøforholdene tillater. Den benyttes ved større

konserter o.l. Småbåter kan fortøye ved en gjestebrygge som tar ca. 30 båter. Gjestehavnen er imidlertid

tidvis utsatt for kraftig sjø. Dagens gjestebrygge er en gammel flytebrygge som er i dårlig forfatning. Øya

er generelt vanskelig å forsere for dem som er dårlig til beins. Dette medfører at publikum gjerne

begrenser seg til nærområdet rundt restaurantene, selv om øya har flotte friluftsområder så vel mot indre

led som ut mot havet.

4.8 Teknisk infrastruktur Restaurantene og fyret har strømtilførsel i sjøkabel fra sentrum. Vanntilførsel skjer i vannledning fra

sentrum (liten dim.). Kommunen ønsker å etablere lokalt renseanlegg på øya. Dette ansees som

økonomisk gunstig i forhold til å pumpe til land.

4.9 Barns interesser Pr. i dag har barn og ungdom mindre interesser i Stangholmen. Dette har sammenheng med begrenset

tilgjengelighet samt at øya ikke har sandstrender for barn. Potensialet for barn og ungdomsaktiviteter på

Stangholmen er imidlertid stor.

4.10 Universell utforming Bryggeanlegget og det nye sceneanlegget er tilrettelagt med god atkomst for rullestoler og barnevogner. Restaurantarealene og toalettene er imidlertid ikke universelt utformet. Øya og strandsonen er kupert og vanskelig tilgjengelig.

5. Eiendomsstatus Stangholmen eies av Kystverket, gnr. 32 bnr. 3. Risør kommune eier bygningene i restaurantområdet.

Stakebua i sørvest eies av Kystverket. Kystverket har meddelt kommunen at de ser det hensiktsmessig

med en nærmere gjennomgang av eiendomsforholdet.


87



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

22 Etappe 2:

Steinmolo og båthavn

Jf. beskrivelse og

kostnadsberegning over

Ansvar:

Risør

kommune

2013-

2014

5.500.000

23 Etappe 3: -Gangvei -Badebrygge, bølgebryter -Skjærbrygger -Gangbruer -Opprustning lehusbadestrand -Hage, plen -Benker m.m. -Skilting, info -Belysning

Jf. beskrivelse og

kostnadsberegning over

Ansvar:

Risør

kommune

2014-

2015

6.400.000

Total kostnad 11.900.000

Fotografier Stangholmen fyr

Kart nr. 13. Situasjonsplan for utvikling av Stangholmen friluftspark.

Foreløpig plan av 22.12.2009 fra firma Østengen og Bergo AS/Sverre Krefting ark.


88

Figur: 53. Stangholmen med Stangholmen fyr t.v. i bildet med restaurant og sceneanlegg. Rød bu midt på

bildet er stakebua som fortsatt tilhører Kystverket, men som er under overtagelse av Risør kommune. Vestre Stangholmen t.h. i bildet er en egen holme. Den fremstår her som en forlengelse av Stangholmen

mot sør, mot høyre i bildet. I forgrunnen fyrlykta på Bjørnskjær. Foto: ref. Sveinung Jørundland.

Figur: 54. Stangholmen fyr med restaurant og sceneanlegg. Foto: Sveinung Jørundland

Figur: 55. På yttersiden av Stangholmen er det fri utsikt mot leia og havet. Svabergene er helt snaue.

Terrenget innbyr til særegne naturopplevelser. Foto: Karin Guttormsen


89

Figur: 56. Kattehale i blomstring i fjellsprekk på Stangholmen. Foto: Karin Guttormsen

Figur 57. Enkelte partier på innsiden av Stangholmen nær fyrstasjonen viser tegn til ganske massiv

gjengroing av kratt med blandet bar- og lauvtrevegetasjon. Rydding er ikke blant tiltakene nå, men

situasjonen bør følges opp med tiltak slik at ikke andre lyskrevende vegetasjonstyper skygges ut.



90

DEL 3:

Oppsummering

1. Prioritering av tiltak i statlig sikra friluftslivsområder i Risør kommune 2013-2018

Område

(navn)

Tiltak

nr.

Tiltak Kostnad Utføres av Prioritet Merknad

Risøya 7 Øke lengden av brygga

som gjestebrygge, «Lille

Danmark» øst.

60.000 Risør

kommune

/firma

1

Risøya 8 Rydding av vegetasjon

langs vestvendt strand

ved «Lille Danmark»

9.000 Risør

kommune

2


og grusing av veien fra

brygga hvor «Øysang»

legger til ved «Lille

Danmark»

9.000 Risør

kommune

3

Saltbuholmen 21 Lage ny ilandstignings-

og renovasjonsbrygge

20.000 Risør

kommune

4

Urheia 12 Flere parkeringsplasser 10.000 Risør

kommune

5

Stangholmen 22 Etappe 2: Steinmolo og

båthavn

5.500.000 Risør

kommune

/firma

6

Stangholmen 23 Etappe 3: Div.

tilretteleggingstiltak, jf.

beskrivelse over.

6.400.000 Risør

kommune

/firma

7

Randvik 19 Merking av rundløype

på Randviktangen og sti

langs sjøen mot

Flisvika/Risør sentrum

20.000 Risør

kommune

/firma

8

Urheia 14 Rydding og

sammenlenking av

tidligere stier

30.000 Risør

kommune

9

Saltbuholmen 20 Rydding av vegetasjon

ved badeplass-

12.000 Risør

kommune

10


91

oppholdsareal/bakland /velforening

Urheia 13 Utbedre stier, lette

tilkomst for

funksjonshemmede

50.000 Risør

kommune

/firma

11

Linpon 17 Ny gjeste-/liggebrygge

på nordvestspissen

30.000 Risør

kommune

/firma

12

Store

Vardøya

1 Rydde sti fra

Perleporten til Gjøhavn

30.000 Risør

kommune

13

Store

Vardøya

2 Rydde sti fra

Perleporten til Østre

Breibukt

30.000 Risør

kommune

14

Store

Vardøya

3 Rydde sti fra

Perleporten til Vestre

Breibukt

45.000 Risør

kommune

15

Store

Vardøya

4 Rydde vegetasjon,

bakland i badebukt

35.000 Risør

kommune

16


rundt oppholdsareal

ved «Lille Danmark» og

langs bukta mot øst

45.000 Risør

kommune

17

Urheia 15 Rydde vegetasjon rundt

Lindeknuten og

plassere benk der

60.000 Risør

kommune

/firma

18

Olavsholmen

og

Lyngholmen

9 Skibholmen,

Olavsholmen og

Lyngholmen,

Rydding av vegetasjon

50.000 Risør

kommune

/firma

19

Finnøya 10 Informasjon på

seilforeningens

bryggeanlegg

5.000 Risør

kommune

/Risør

Seilforening

20

Mindalen 16 Fornye badebrygga

langs fjellet

450.000 Risør

kommune

/firma

21

Finnøya 11 Benker på

Finnøypynten

5.000 Risør

kommune

22

Randvik 18 Informasjonstavle med

universell utforming

15.000 Risør

kommune

23


92

Total kostnad

i

planperiode:

12.920.000


93

TVEDESTRAND KOMMUNE



Ytre Lyngør med Spekholmen

Najadens Minne

Bukkeholmene

Askerøya

Nautholmene og Askerøy Gåsholmer

Gjessøya og Funningsholmen

Store Bastholmen

Persøygard

Ringen

Furøya og Hestøya

Furøya i Tvedestrand med den særegne gamle gårdsbebyggelsen. Riksantikvaren (RA) eier bygningene og

de nære arealene rundt tun og hage, mens DN har sikret utmarksarealene og Hestøya som

friluftslivsområde. Furøya har et spesielt verneverdig kulturlandskap av kulturhistorisk og botanisk-

økologisk interesse. Foto: Karin Guttormsen


94

Figur: 1.




95

DEL 1:

Forvaltningsplan


Tvedestrand kommune 2013-2018

Kart nr. 1: Tvedestrand kommune. Oversiktskart over statlig sikrede

friluftslivsområder.


Antall

innbyggere

Ant innbyggere

per km2



Andre friluftslivs-

områder (antall)

5969 27 33 11


96

DEL 2:

ForvaltningsplanRisør kommune: Ytre Lyngør med Spekholmen (Speken)

Kart nr. 2: Ytre Lyngør med Spekholmen, FS 00000552. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.


97


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

81/1, 2, 4, 5, 7, 11, 12, 23, 60, 64, 90, 125

FS00000552 FS00000551

1979

278

Tvedestrand kommune v/ Skjærgårds-tjenesten

Kommentarer - Tettstedet Lyngør består av i alt fire øyer og med bebyggelse på begge sider av Lyngørsundet som går fra sørvest mot nordøst. Den største øya, Lyngøya ligger på østsiden av sundet med Ytre Lyngør og Spekholmen åpent ut mot Skagerrak.

- Spekholmen blir omtalt som Speken i forvaltningssammenheng og blir også benevnt som det i denne rapporten.

- Til friluftslivsområdet Ytre Lyngør, FS00000552 med Speken, FS00000551 hører også flere større og mindre holmer. De utgjør et samlet areal på 278 da som brukes og forvaltes under ett. Områdene ble sikret til friluftslivsformål gjennom servituttavtaler for skjærgårdspark i 1979.

- Speken utgjør den sørligste odden på Ytre Lyngør. En lun, grunn lagune som går inn fra sørvest, skiller nesten Speken fra Ytre Lyngør.

- Området er meget populært for båtutfart og for turer på land. Biomangfoldet knyttet til det ytterste svaberg-sprekkelandskapet kan være sårbart for omfattende slitasje /tråkk. Imidlertid synes det å tåle dagens ferdsel.

- Lyngør-Stangholmen inngår i friluftslivsområdet. Det blir også kalt «Smellen» på folkemunne. Det er fordi det smeller når lufta presses ut av bølgene når de treffer helleren i havnivå.

- Mulighet for sammenhengende kyststi i de fem kystkommunene i Aust-Agder utredes på oppdrag fra Aust-Agder fylkeskommune. Mulighetene for kyststi i Tvedestrand er utredet i 2012 av Friluftsrådet Sør. Rapport foreligger. Rydding og merking av stier på Ytre Lyngør og Speken er aktuelt for kyststi. Jf. kart nr. 3.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Landskapet fremstår på den nordlige delen som kupert -

småkupert med lauvtrevegetasjon hovedsakelig i dalsøkkene.

Markerte daldrag mot sjøen i nordøst. Langholmen er kupert,

lite preget av høyere vegetasjon. Hele Ytre Lyngør har nakne

svaberg mot sjøen og lune til dels grunne viker og sund

herunder Langholmsundet. Speken består av blankskurte

gneis-svaberg nesten helt uten løsmasser, bortsett fra i små

sprekker som løper på kryss og tvers. Den indre delen av

Spekbukta er meget grunn med skjellsandpreget substrat.


Speken


Lokaliteten omfatter Speken og det nærmeste arealet nord for

Spekbukta. Den er en av de største og mest velutviklede med

Erverv

Avtale

Stat

Kommune/ frilusftsråd

Privat

Ja

Nei


98

hensyn til eksponert ytterkyst-natur i Tvedestrand-

skjærgården. Det er mosaikkpreget strandeng-fukteng-

fjærepytt-vegetasjon knyttet til sprekkesone-svaberg-

landskap. Det er registrert en forekomst av den rødlistede

dronningstarr med verdisetting** Regional verdi. (A-omr.;

Svært viktig). Eksemplarer av ulike trær og busker som gran,

furu, trollhegg og bjørk har utviklet en «kuet» vekstform

grunnet påvirkning av vær og vind.

Over ca. 3-5 m.o.h. forekommer velutviklede mosaikker med

kystlynghei (atlantisk lynghei). Bl.a. røsslyng, smyle, sisselrot

og småvokst einer dominerer disse partiene. Det er ikke tegn

til tilgroing. Lyngheipreget virker stabilt. Enkelte regionalt

sjeldne arter som vill-lin finnes også knyttet til fragmenter av

skjellsandbanker/ tørrenger. Det er også registrert to busker

av rognasal som er sjelden.

Knyttet til frodige "sjøsprøytsprekker" er det en meget artsrik flora av karplanter. Arter som kattehale dominerer. Andre arter er "skjærgårdsarten" knortestarr som er sjelden. Den trives svært godt under slike forhold samt grisnestarr, sverdlilje og ryllsiv. I de tørrere sprekkene finnes bl.a. tiriltunge, fuglevikke og smalkjempe. Grunne sprekker og små forsenkninger viser en mosaikk-preget strandeng/tangvoll-vegetasjon. Det vises med til dels frodig, høyvokst vegetasjon preget av urter/høystauder som strandkvann, strandkjeks, åkerdylle, m.fl. Andre partier har et grasdominerende preg med saltsiv, fjæresauløk m.fl. I særlig våte flekker finnes havsivaks. Av sjeldnere arter finnes strandreddik og storvokst saltbendel. Innerst i Spekbukta er det en fint utviklet og sonert strandeng. Innerst er det mjødurt-fukteng, dernest en sone med høyvokst strandkvann og fuglevikke samt lavvokst gåsemure-rødsvingel. Ytterst er det en sone av blandet saltsiveng med innslag av nitrofile arter. Det finnes et par flekker med tørrere (sesongfuktig) engvegetasjon med skjellsandpåvirkning. Vegetasjonen på tørre strandberg er relativt fattig og sparsom. Den er av fjærekoll-strandsmelle-strandbalderbrå type eller dominert av svingel- og kveinarter med innslag av stemorsblom, litt strandløk og en del kystbergknapp. Fjærepyttene er velutviklede og varierte med hensyn til størrelse og stabilitet, likeledes når det gjelder grad av uttørking, humus og ferskvannspåvirkning o. a. De har artsrike samfunn med hensyn til plankton, bunndyr, m.v. Det er en rekke fjærepytter/smådammer på odden. Større fjærepytter har vekslende artsinventar, bl.a. med dunkjevle, sverdlilje, ryllsiv eller pollsivaks i kantene. Lavtliggende dammer har sjøsivaks. Små, sjønære fjærepytter er gjerne overgrodd av tarmgrønske eller har kraftige oppblomstringer av grønn- eller blågrønnalger. Naturtype: Kulturlandskap


99

Ytre Lyngør med Speken Samlet vurdering: Spesielt verneverdig Prioritering for forvaltning: Stor Landskapsregion: Skagerrakkysten Historisk interesse: Svært interessant Botanisk-økologisk interesse: Interessant Bruksgrad: Ikke i bruk

Lokaliteten omfatter hele Lyngør inkl. det sikrede friluftslivsområdet på Ytre Lyngør med Speken. Kilde - Naturbase naturtyper: BN00023536 Naturbase kulturlandskap: KF00000117, Lyngør


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Kulturlandskap. Dette er gammelt beiteområde med fine

steingjerder som skille mellom eiendommer og

utmark/innmark. De åpne arealene er tilgrodd over tid.

«Krigsholla» øst på Speken, er ei stor jettegryte som ble brukt

som skjul under krigen. Det er også ei minneplate over

seilskuta, «Sunniva» som forliste på Sunnivabråttene rett

utenfor.

Bygninger Nevn evt bygninger

på området og

omtal kort bruken

av og ansvaret for

disse

Det er ingen bygninger innenfor friluftslivsområdet.

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Til Lyngør kommer en bare med båt og helst med egen fritidsbåt. Det er ellers fast forbindelse med en lokal rutebåt, eller med taxibåt fra landsiden, Gjeving. Det er også båtforbindelse mellom Holmen og Lyngøya/Lyngørsida i sommersesongen.


aktiviteter

området egner seg

for

Ytre Lyngør med Speken og øyene på yttersiden er populære

båtutfartsområder for dagstur og overnatting. Det er gode

forhold for strandbaserte aktiviteter i sjø med bading fra

blankskurte svaberg, fine soleplasser og gode fiskemuligheter

fra land. Området er stort og variert også for turer til fots.

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske



100

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Fortøyningsbolter. Renovasjon er fjernet, og toalettet skal

fjernes.


forhold

Bruksfrekvensen er høy, på Speken svært høy.


nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/

Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

1 Fortøyningsbolter.

Det er behov for flere

fortøyningsbolter

både i Spekbukta og

Langholmsundet.

Antall og type: 20 stk. øyebolter Tvedestrand

kommune

2015 5.000

2 Rydde vegetasjon for

tursti, gjenåpne

turstier på Ytre

Lyngør. Jf. kart nr. 3.

Ca. 1 km. Et par steder er det

nødvendig med broer/trapper

Tvedestrand

kommune

2016 125.000



(tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt):

Mer vegetasjonsrydding, eventuelt beiting på deler av arealet.


101

Fotografier

Ytre Lyngør og Speksholmen

Figur: 2. Innseiling til Speken fra sørøst. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 3. Speken. Grunn lagune som er fin badeplass.


Figur: 4. Innerst i bukta på Speken. Fine forhold for utflukt med båt og

strandbaserte aktiviteter. Det er behov for flere fortøyningsbolter.



102

Kart nr. 3: Kyststi, turstier på Ytre Lyngør og Speken som planlegges knyttet til et kyststinettverk. Gul (oransje) markering vil her ligge innenfor sikret friluftslivsområde. Fargen viser høy grad av tilrettelegging med standardheving i form av f.eks. trapper i tillegg til rydding, skilting og merking. Kilde: Friluftsrådet Sør 25.01.2012. Kyststi Tvedestrand 2012, kartvedlegg – Kyststi. Tilrettelegging.


103

DEL 2:

Forvaltningsplan Tvedestrand kommune: Najadens Minne

Kart nr. 4: Najadens Minne, FS 00002365. Røde symboler står for nye tiltak.

Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Blå linjer på kartet over viser

mulige stitraseer for kyststi. Blå linje t.h. i kartbildet, vil gå i retning utsiktspunkt.

Tegnforklaring jf. figur 1.


104


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

80/32 FS00002365

?

2


Kommentarer - Najadens Minne ligger innerst i ei bukt nordøst på Askerøya. - Najadens Minne er en minnelund over Slaget ved Lyngør i 1812 da det

dansk-norske krigsskipet «Najaden» ble senket ved Lyngør. - Eiendommen eies av Statsbygg. - To traseer for kyststi har utgangspunkt ved Najadens Minne, hvorav

en til utsiktspunkt, jf. kart nr. 4 og 7.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Topografisk er arealet flatt med ei grasslette inn fra stranda

som bautaen står på. Sletta er omgitt av blandet trevegetasjon.

Sletta holdes som klipt plen. I strandsonen går terrenget over

til sandstrand med noe svaberg. Det er langgrunt utover i

bukta.


kulturminner i

området og hensyn

til disse

På grassletta står bautaen til minne om slaget ved Lyngør i

1812, og de som omkom.

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Det er ingen bygninger på området.

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen båt.

Erverv

Avtale

Stat


Privat

Ja

Nei


105


aktiviteter

området egner seg

for

I friluftslivssammenheng er Najadens Minne en natur- og

kulturopplevelse.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Det ble i 2012 ferdigstilt ei ilandstigningsbrygge på 16 m

langs fjellet mot sør i forbindelse med 200 års markeringen

for slaget ved Lyngør. Innerste halvdel av denne er offentlig

tilgjengelig for allmenheten, ytterste halvdel er privat. Hele

brygga er til allment bruk ved arrangementer.


forhold

Bruksfrekvensen er liten



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

3 Rydde strand Fjerne noen stein, raking og

fjerning av tang

Tvedestrand

kommune

2013 3.000

4 Benker/bord/grillplass Plasseres i bakkant av stranda Tvedestrand

kommune

2013 12.000

5 Sti ryddes og merkes

sørover til

utsiktspunkt.

Denne vil kunne

knyttes sammen med

øvrig stinett på

Askerøya, mulig kyststi

Krever vegetasjonsrydding og

merking

Tvedestrand

kommune

2014 30.000


Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske



106


(tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt)

Hele ilandstigningsbrygga bør være offentlig tilgjengelig for allmennheten. Det vil bli større behov når sti

opp til utsiktspunktet blir gjennomført og knyttet til turveisystemet (kyststi) sørover på Askerøya.

Fotografier

Najadens Minne

Figur: 5. Bauta innerst i bukta, reist til minne om slaget ved Lyngør i 1812 da fregatten, Najaden i den dansk-norske marinen ble senket. Dronning Sonja har lagt ned blomster ved sitt besøk noen dager før dette bildet ble tatt. Trasé for kyststi er mulig sørover forbi bautaen, bakover i bildet. Foto: Karin Guttormsen


107

Figur: 6. Bukta utenfor er grunn med skjellsand på stranda. Den nye brygga

langs fjellet til høyre i bildet. Berget til venstre er privat. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 7. Stranda skal ryddes, og det skal settes ut bord og benker samt en grill.

Planlagt sti til utsiktspunkt tar ut til venstre i bildet, østover.



108

DEL 2:

ForvaltningsplanRisør kommune: Bukkeholmene

Kart nr. 5: Bukkeholmene, FS 00000539. Røde symboler står for nye tiltak.

Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Askerøya i forgrunnen i

kartbildet med eksisterende renovasjonsbrygge og toalett. Tegnforklaring jf. figur 1.



109

Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

80/8

FS00000539

1977 68

Tvedestrand kommune v/ Skjærgårds- tjenesten

Kommentarer - Bukkeholmene ligger skjermet for havet på innsiden av Askerøya, mot nord.

- Bukkeholmene er en av de mest populære overnattingsstedene i Tvedestrandskjærgården.

- Bukkeholmene ble sikret til friluftsformål ved servituttavtale for skjærgårdspark i 1977.

-



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Bukkeholmene er en langstrakt holme med tre smale eid som

nesten deler øya i fire deler. Det er antagelig derfor at navnet

brukes i flertallsform.

Holmen er kupert med noe blandet vegetasjon. Nakne svaberg

i strandsonen, bukt med sandbunn, flere små sandstrender,

grasbakke. Lunt sund mot Askerøya, Selviksund.


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Ingen kjente kulturminner.

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Ingen bygninger på området.

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen båt.

Erverv

Avtale

Stat


Privat

Ja

Nei


110


aktiviteter

området egner seg

for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Båtutfartsområde for dagstur og overnatting, noe telting.

Strandbaserte aktiviteter med bading fra svaberg, enkelte

sandstrender. Fisking. En av de mest populære

overnattingsstedene i Tvedestrandskjærgården. Det er tett

med båter ved Bukkeholmene hele sommersesongen.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Fortøyningsbolter, søppelstativer, toalett.

Kombinert gjeste- /ligge- og renovasjonsbrygge

mot Håkonsund, nordøst. Renovasjonsbrygge og toalett på

Askerøya rett over Selviksund.


forhold




Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

6 Gjeste-/liggebrygge

langs fjellet mot

Selviksund. Lengde

40 m.

Trebrygge som vil gjøre et

ellers utilgjengelig område

tilgjengelig. Pris etter tidligere

erfaringer settes til kr. 7500,-

pr. løpemeter.

Tvedestrand

kommune

2017 340.000

7 Gjeste-/liggebrygge

langs fjellet mot

Håkonsund, nordøst.

Lengde 40 m.

Trebrygge. Båter ligger her i

dag, men på grunn av det bratte

fjellet er det nesten umulig å

komme i land.

Tvedestrand

kommune

2015 300.000



(tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt): Rydding av vegetasjon og etablering av tursti


111

3. Driftsplan for planperioden (frivillig utfylling)

nr Løpende oppgaver; årlig (f eks rydding, vasking, tilsyn, planklipping etc.)

Hyppighet Årlig kostnad

Ansvar Merknad

1 Klipping av grasbakke 2 x i året 2.000 Tvedestrand kommune

2 Rydding av to små sandstrender 1 x i året 1.000 Tvedestrand kommune

Sum årlig kostnad: 3.000

nr Større og sjeldnere oppgaver, (f eks grusing, maling, skogrydding etc.)


Ansvar Merknad

3 Beising av toalett Hvert 5. år 1.000 Tvedestrand kommune


Fotografier Bukkeholmene

Figur: 8 og 9. Bukkeholmene mot Håkonsund, nordvest. Eksisterende brygge er en kombinert gjeste-

/ligge- og renovasjonsbrygge. Badeplass i lita vik og fra svabergene. Når ny gjeste-/liggebrygge blir anlagt

mot Håkonsund, jf. figur 10, blir dagens brygge også en ren gjeste-/liggebrygge. Renovasjon for

Bukkeholmene blir da kun på eksisterende renovasjonsbrygge på Askerøya vis á vis, jf. figur 11. Foto:

Karin Guttormsen


112

Figur: 10. Bukkeholmene mot Håkonsund. Langs fjellet anlegges ny gjeste-/liggebrygge på ca. 40 meter. Askerøya i bakgrunnen. Foto: Karin Guttormsen

Figur:11. Renovasjonsbrygge på Askerøya via á vis Bukkeholmene Foto: Karin Guttormsen

Figur: 12. Små sandstrender mot Selviksund. Grasslette i eidet er egnet teltplass. Toalettet er skjult bak bjørketreet midt i bildet. Foto: Karin Guttormsen


113

Figur: 13. Bukkeholmene mot Selviksund. Ny gjeste-/liggebrygge anlegges fra kløft og hitover i bildet, ca. 40 meter. Bukkeholmene er det mest besøkte friluftslivsområdet i Tvedestrandskjærgården. Det er stort behov for økt fortøyningskapasitet og bedre ilandstigningsmuligheter. Foto: Karin Guttormsen


114

DEL 2:

Forvaltningsplan Tvedestrand kommune: Askerøya

Kart nr. 6 a: Askerøya, FS 00000624. Grønne felt viser arealer som inngår i skjærgårds- parken ved servituttavtaler. Vedr. tiltak - stier jf. kart nr. 6 b og 7.

Kart nr. 6 b. Askerøya. Kartet viser turvei- /turstitraseer, røde linjer. Disse følger delvis den gamle skoleveien. Veien vedlikeholdes av lokal velforening. For en mulig kyststi må enkelte deler gås opp på nytt, f.eks. forbi Vakil. Jf. kart nr. 7. Tegnforklaring jf. figur 1.


115



Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

79/2, 11, 13, 14, 15, 38, 39, 40, 96 80/1, 5, 7, 10, 12, 29, 40, 51, 52, 53, 64, 94, 102, 116,117, 121,135,152,177, 184,192, 218,219, 220

FS00000624 Erverv

Avtale

1977

1552 Stat


Privat

Tvedestrand kommune v/ Skjærgårds- tjenesten

Ja

Nei

Kommentarer - Askerøya er et gammelt uthavn-/handel-/lokalsamfunn konsentrert rundt Askerøya Østre (Østergården) og Askerøya Vestre (Vestergården). Jf. punkt om kulturminner.

- Store deler av Askerøya utenom de bebygde arealene, ble sikret til friluftslivsformål ved servituttavtaler for skjærgårdspark i 1977.

- Mulighet for sammenhengende kyststi i de fem kystkommunene i Aust-Agder utredes på oppdrag fra Aust-Agder fylkeskommune. Mulighetene for kyststi i Tvedestrand er utredet i 2012 av Friluftsrådet Sør. Rapport foreligger. Askerøya byr på store muligheter i en kyststisammenheng. Rydding og merking av stier på langs av Askerøya inkl. den gamle skoleveien er aktuelt i et kyststinett. Jf. kart nr. 7.


116



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Askerøya er ei stor skogkledd øy med blandet trevegetasjon,

barskog og varmekjære lauvtreslag og stor artsvariasjon. Øya

er kupert med høydedrag, hovedsakelig med retning sørvest -

nordøst. Berggrunnen består hovedsakelig av amfibolitt.

Strandsonen preges av bratt fjell og partier med nakne

svaberg. Det er strekninger med viker og lunere bukter både

på innsiden og utsiden ut mot havet.

Naturtype: Rik edellauvskog Hamdal vest/Jordene sør Verdi: Lokal verdi (B-omr.; Viktig). Sørøst for Østergården, ca. midt på Askerøya, er det et areal på 9 da kalt «Jordene» med rik edellauvskog. Arealet har mosaikkpreg med gamle, grøftede fuktenger som nå har storvokst granskog. På små amfibolittrygger er det lauvskog/ hagemarkskog med ask, lønn, osp, eik og et par lindetrær. Skogen har varierende dimensjoner, men er ikke gammel. Det er også svartorsumpskog/svartorstrandskog og litt lågurteik- ospeskog. Undervegetasjonen viser et rikt feltsjikt på de grunne amfibolittryggene med lågurter og blåveis, ”blåveisskog”. Den rødlistede soppen, åreskjermsopp er registrert her. Lokaliteten kan ha flere sjeldne og rødlistede jordboende sopper. Mellom Hovik og Vakil er det en bergkant med flere gamle, grove eiker og med forekomst av skogsvingel på utvasket, steinete mark. Kibbevik- Askerøya Vestre Verdi: Lokal verdi (B-omr.; Viktig). På Kibbevik, sørvest på Askerøya er det et areal på 9 da med rik edellauvskog. Arealet har berggrunn av amfibolitt, bergknauser og sumpmark med gamle engstykker. Lokaliteten representerer en kantskog mot tidligere kulturmark, engstykker. Den antas å ha hatt et visst preg av hagemark etter tidligere beitepåvirkning og plukkhogst. Samtidig indikerer den rikelige forekomsten av lind på et typisk habitat på oppsprukket amfibolitt, at dette er et opprinnelig skogbestand med svært lang historie.

På amfibolittbergene langs forsenkningen er det

velutviklet blåveis-lindeskog, særlig lengst i vest med flere

gamle lindetrær/grove lindesokler. Det er også én gammel,

grov, tredelt lind i nord hvor lindene står i skråning på nokså

fattig rullesteinsmark. Ellers består lindene mest av små

dimensjoner. Enkelte steder bærer de preg av selvfrøing, noe

som er meget sjelden, evt. planting. Det er også en del ask, noe

hassel og en alm. De gamle engstykkene er tilplantet med

granskog. Undervegetasjon på enkelte nivåer og ved foten av

benkene, er det usedvanlig frodige ”bedd” med blåveis,

”blåveisskog”. Det finnes en del fagerklokke, stedvis noe eføy.


117

Den rødlistede soppen, gulnende begersopp er registrert. Det finnes trolig flere sjeldne og rødlistede jordboende sopper, antagelig forekommer 5-7 rødlistede arter her. De grove lindetrærne kan huse sjeldne/rødlistede insektarter. Lokaliteten er det rikeste elementet av edellauvskog som er registrert i Askerøya-Sandøyaområdet. Naturtype: Artsrik veikant Kloppedalen Verdi: Lokal verdi (B-omr.; Viktig). Lokaliteten ligger på Askerøya, sørvest for Østergården og utgjør den gamle kjerreveien mellom Østergården og den gamle skolen ved Myrbukta, (”Skolevei østre”). Lokaliteten har en urterik vegetasjon knyttet til karakter av kalkfuruskog, almeskog og svartorsumpskog. Langs veien er det forekomst av flere sjeldne karplanter. Det er potensiale for sjeldnere insekt-, sopp- og lavarter knyttet til skjellsand samt gamle, grove edellauvtrær. Dette er imidlertid ikke nærmere undersøkt iflg. registrering fra 2001. Den rødlistede kalkskogsarten, fagerbolle og begersopp er registrert på skjellsandgrus i veikanten. Intakte gamle veier med rik veikantvegetasjon er sjeldne. Skjellsandsubstratet gjør denne veistrekningen ytterligere spesiell. Området er et av meget få i skjærgården med velutviklet almebestand. Av mange arter som forekommer, nevnes spesielt den sjeldne arten slakkstarr. På amfibolittberg og skråninger finnes rikt med blåveis, fiol, gaukesyre og frodige tuer av fingerstarr i almepartiet. Veien fra sumpområdet til skolen er preget av kalkfuruskogsliknende vegetasjon. Det er ellers fattig furuskog omkring. Takket være at det er lagt skjellsand som dekke på veien, er det rikt med urter med mye villin, lågurter som teiebær, fiol, svevearter, liljekonvall, blåknapp, rødknapp og bergrørkvein. Dessuten er det stedvis en del bergmynte, blodstorkenebb m.v. I sidemurene er det ofte mye svartburkne. Det skal være funnet breiflangre. Det kan være ønskelig fortsatt å tilføre noe skjellsand på veien, på de rikeste partiene. En viss parkmessig skjøtsel langs veien er ønskelig med fristilling av gamle grove trær særlig alm og svartor. Foryngelse av alm må tas vare på. Læger inkl. grove, døde greiner bør ikke fjernes. Naturtype: Strandeng og strandsump Hovik øst Verdi: Lokal verdi (B-omr.; Viktig). På sørsiden av Askerøya, østsiden av Hovikbukta er det et lavt svabergområde på 14 da som stikker ut i sjøen som en tange. Berggrunnen består av ganske rik amfibolitt. I nord-sør retning deles tangen nærmest i to av en uregelmessig grunn poll med skjellsand. Lokaliteten har verdi for biomangfoldet på grunn av forekomster av varierte og relativt rike strandeng- strandberg-mosaikker av ytterkyst-type. Den er artsrik med flere sjeldnere arter som blåstarr og grisnestarr. Et variert utvalg av dammer kan huse artsrike biosamfunn av vannlevende arter. Det finnes en ganske stor, humøs dam med dominans av hvit


118

nøkkerose og bl.a. enkelte pollsivaks. Dammen kan nesten ikke sees fra bukta på grunn av kratt av trollhegg og eik på innsiden. På den ytre halvdelen av tangen, er det bare små fragmenter av strandeng. Ellers er tangen dominert av lynghei med einerkratt og fukthei samt noe furu. Selv om området er attraktivt og mye brukt som båtutfartsted om sommeren, er strandenger og strandberg lite påvirket. Kibbevik Verdi: Lokal verdi (B-omr.; Viktig). I Kibbevik sør på Askerøya, er det to store strandenger på skjellsand, en på hver side av bukta med et samlet areal på 17 da. Lokaliteten har en artsrik strandeng-skjellsand-tørreng vegetasjon med mange sjeldne, kravfulle arter. Den representerer den eneste store, intakte strandenglokaliteten på Askerøya. Strandenga i nordøst har åpen sandstrand ytterst, så litt saltsiv, dernest storvokst strandkvann-åkerdylle-kveke-eng som innerst går over i mjødurteng. Innerst er den noe preget av gjengroing. Den grenser innerst mot et gammelt fuktengstykke som er tilplantet med gran. Strandenga i vest har fin, artsrik fukteng-tørreng (skjellsandeng) som i partier er helt dominert av gjeldkarve, rikelig med stormaure, gulskolm m.fl. Det finnes også et fint parti med blodstorke-nebb -harekløver-prikkperikum-eng på svaberg. Det er viktig at det regelmessig foretas tradisjonell slått av strandengene for å unngå aggressivt ospeoppslag. Registreringen er fra 2001. Hvorvidt det fremdeles slås i 2012, er uvisst. I Kibbevik er det også registrert sjeldne arter som muserumpe, duskstarr og knortestarr. De større arealene med slåtteeng, annen fukteng og rik krattskog antas å huse en del sjeldne, rødlistede insektarter, muligens også sjeldne beitemarksopper. Naturtype: Ålegrassamfunn Hovik sørvest Verdi: Lokalt viktig I den ytre delen av Hovik på sørvestsiden av tangen, er det registrert større ålegrasenger som er viktige, artsrike bløtbunnssamfunn. Det er tette ålegrasenger med kraftige planter. Det finnes også flekkvise forekomster av vanlig ålegras i Myrbukta, sørøst for Skolebukta som er lokalt viktige. Kilder - Naturbase naturtyper:

BN00023544 Hamdal v/Jordene S BN00023547 Kibbevik Askerøya Vestre BN00023545 Kloppedalen (Askerøya) BN00023539, Hovik NØ (Askerøya) BN00023546 Kibbevik på Askerøya BN00043980 Askerøya Ytre BN00043886 Askerøya Ytre BN00043864 Myrbukta BN00043865 Myrbukta


kulturminner i

Askerøya er et gammelt uthavn-/handel-/lokalsamfunn

konsentrert rundt Askerøya østre (Østergården) i


119

området og hensyn

til disse

Askerøybukta ca. midt på øya og Askerøya vestre

(Vestergården) helt vest på øya. Askerøya hadde i sin tid egen

skole. Den lå ved Skolebukta, ca. midt mellom Østergården og

Vestergården. Østre og vestre skolevei er i dag viktige turveier

på øya. Områdene med den gamle bebyggelsen bl.a. inngår

ikke i sikret friluftslivsområde, men den gamle skoleveien

ligger i hovedsak innenfor sikret område.

Både av navn som «Jordene» og registreringer av biomangfold

tyder på at arealer er kulturpåvirket. Det har vært dyrket og

beitet, og det har vært foretatt plukkhogst på arealer som i

dag er mer eller mindre gjengrodd. Registreringer viser at

partier har preg av hagemarkskog mot tidligere kulturmark.

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Det er ingen bygninger som forvaltningen for friluftsliv har ansvar for.

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen båt.


aktiviteter

området egner seg

for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Båtutfartsområde for dagstur og overnatting. Det er spesielt

på utsiden mot sør at det er spesielle steder som er attraktive.

På innsiden er det vanskeligere å legge til. Privat bebyggelse

legger beslag på egnede steder. Strandbaserte aktiviteter med

bading fra svaberg, enkelte sandstrender. Fisking. Turer til

fots.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Renovasjonsbrygge og toalett på nordsiden mot Selviksund.

Informasjon i Vakil. I Hovik finnes det informasjon,

fortøyningsbolter og to toaletter. Jf. kart nr. 5.


forhold

Bruksfrekvensen er høy i juli.


120



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

8 Rydde og merke stier langs hele

øya for å gjøre den mer

tilgjengelig. Stien må merkes

gjennom hyttefeltet i Vakil.

Tiltaket vil åpne opp for

turvarianter og inngå i mulig

kyststi fra Najadens Minne i

nordøst til Østgården

(Askerøybukta) og skoleveien til

Vestgården, (Askerøy vestre) i

sørvest. Jf. kart nr. 7.

Nødvendig med trapper

og klopper

Tvedestrand

kommune

2015 80.000




Gjennomføring av kyststiprosjektet som Friluftsrådet Sør har utredet mulighetene for på oppdrag for

Aust-Agder fylkeskommune. Med hensyn til Askerøya vil de gamle ferdselsveiene/ -stiene inkludert de

gamle skoleveiene, gi grunnlag for å merke en rundløype. Kyststien vil gå langs naturtyper som artsrik

veikant, rik edellauvskog, strandenger og strandsump. I den videre planleggingen av kyststi, må en se på

mulighetene for å bedre ilandstigningsforholdene.




Ansvar Merknad

4 Beising av toaletter, 2 stk. kr. 5.000 pr. stk.

Hvert 5. år 2.000



121

Fotografier Askerøya

Kart nr. 7: Mulig trasé for kyststi på Askerøya fra Najadens Minne i nordøst til Askerøya vestre,

Vestergården i sørvest. Mellom Vestergården og Østergården vil stien følge den gamle skoleveien. Fra

Østergården til Vakil vil den i hovedsak følge eksisterende stier, mens den nordøstlige delen må

tilrettelegges til dels som ny sti (rød linje). Kartet viser også eksisterende «Natursti» på Nautholmene som

også planlegges å inngå i et kyststisystem.

Tegnforklaring:

- Blå farge betyr lav grad av tilrettelegging, kun skilting og merking.

- Grønn farge betyr middels grad av tilrettelegging, rydding av skog/kratt i tillegg til skilting og merking.

- Rød farge betyr svært høy grad av tilrettelegging, bygging av f.eks. broer i tillegg til rydding, skilting og

merking.

Kilde: Friluftsrådet Sør. Kart til rapport, Kyststi Tvedestrand 2012.


122

Figur: 14. Askerøya sett fra utsiden, Hovik. Bildet gir et inntrykk av landskapet og strandsonen mot

Nautholmsund og havet, mot Skagerrak. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 15. Utsiden av Askerøya sett fra Nautholmsund. Foto: Karin Guttormsen


123

DEL 2:

Forvaltningsplan Tvedestrand kommune: Nautholmene og

Askerøy Gåsholmer

Kart nr. 8: Nautholmene, FS00000549 og Askerøy Gåsholmer, FS 00000550. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.


124


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

80/2, 79, 138, 139, 140, 141 80/7

FS00000549 FS00000550

1977

198


Kommentarer - Nautholmene og Askerøy Gåsholmer utgjør en øygruppe like sørøst for Askerøya.

- Nautholmene og Askerøy Gåsholmer ble sikret til friluftsformål ved servituttavtaler for skjærgårdspark i 1977.

- Nautholmene og Askerøy Gåsholmer er ett av de mest brukte friluftslivsområdene i Tvedestrandskjærgården.

- Naturstien på Nautholmene planlegges å inngå i mulig kyststi.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Nautholmene karakteriseres som en langstrakt, småkupert

holme, hovedsakelig med fjell i dagen og en del trevegetasjon

på visse partier. Nautholmene er egentlig ei øy, men flere lave

og smale eid gjør at den oppfattes som flere øyer. Form og

topografi skaper forhold for lune, grunne viker og sund.

Askerøy Gåsholmer er ei gruppe småkuperte holmer med fjell

i dagen og lune viker og sund. Det er ubetydelig med høyere

vegetasjon. Slake svaberg i strandsonen.


Askerøy Gåsholmer


Det finnes to lokaliteter av vanlig ålegras nordvest for den

vestre øya av Askerøy Gåsholmer. Den ene har spredte

forekomster av enkeltplanter, og den andre har flekkvise

forekomster.

Kilder - Naturbase naturtyper:

BN00043982 Askerøya Ytre

BN00043979 Askerøya Ytre


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Som navnet indikerer, har Nautholmen tidligere vært

beiteområde. Kyrne ble ledet svømmende over fra

Askerøya. Helt sørvest finnes tre godt bevarte murer etter

sommerfjøs. Det er et sjømerke på midtre holme, Gåsholmen.

Erverv

Avtale

Stat


Privat

Ja

Nei


125

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Ingen

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen båt.


aktiviteter

området egner seg

for


aktiviteter, sjø med bading fra svaberg. Fisking. Turer til fots.

Ett av de tre mest brukte områdene i Tvedestrands-

skjærgården.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Nautholmene: Bål- og grillplasser og fortøyningsbolter. Ny

gjeste- /liggebrygge. Ny renovasjonsbrygge med

søppelstativer. Fire toaletter. Natursti på 3 km med 12

plakater med informasjon om natur og fisk, blir mye brukt.

Askerøy Gåsholmer: Fortøyningsbolter, søppelstativer, ny

renovasjonsbrygge. Nå ett toalett, et annet er fjernet.


forhold

Bruksfrekvensen er svært høy på Nautholmene, høy på

Askerøy Gåsholmer.

Sykling Bading

Klatring Båtutfart

Fiske Lek, rekreasjon

Telting


126



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

9 Nautholmene:

Gjeste-/liggebrygge

40 m lang trebrygge à kr. 7.500

pr. løpemeter

Tvedestrand

kommune

2016 300.000

10 Nautholmene:

Grillplasser

2 stk. à kr. 15.000 Tvedestrand

kommune

2016 30.000

11 Askerøy Gåsholmer:

Fortøyningsbolter

10 stk. à kr. 500 Tvedestrand

kommune

2016 5.000





Ansvar Merknad

5 Beising av toaletter 5 stk. à kr. 5.000

Hvert 5. år 5.000 Tvedestrand kommune


Fotografier


Figur: 16. Nautholmene sett fra Nautholmsund. Foto: Karin Guttormsen


127

Figur: 17. Nautholmene med en av postene på «Naturstien».


Figur: 18. Fra Nautholmsund. Askerøy Gåsholmer t.v., Nautholmene t.h. Det er et smalt sund i mellom.


Figur: 19. Askerøy Gåsholmer mot sør, ut mot havet. Enkel og naturvennlig tilrettelegging med toalett.



128

DEL 2:

Forvaltningsplan Tvedestrand kommune: Gjessøya og Funningsholmen

Kart nr. 9: Gjessøya, FS00001775 og Funningsholmen, FS 00000545. Røde symboler står for nye

tiltak.

Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.


129


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

93/1, 4, 5, 10, 11, 14 93/4

FS00001775 FS00000545

1977

94 16


Kommentarer - Gjessøya og Funningsholmen ble sikret til friluftslivsformål ved servituttavtale for skjærgårdspark i 1977.

- Så å si hele Gjessøya er sikret friluftslivsområde med unntak av arealer rundt gårdsbebyggelsen, «Gården» i nordvest, rundt bebygde eiendommer i sør og inne på øya.

- Stier på Gjessøya kan bli vurdert i en kyststisammenheng på sikt.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Gjessøya er ei stor, skogkledd øy med blandet trevegetasjon.

Den er kupert, og strandsonen består hovedsakelig av bratte

fjellskrenter til sjøen. Mot øst inn fra Gjessøyskjær og

Pipholmene er det imidlertid ei bukt med fin sandstrand.

Holmer i nord som Lestrandholmen, Pannekaka og

Slåttholmen med andre småholmer, er mindre kupert og

lettere tilgjengelig fra sjøen. Mellom Slåttholmen og selve

Gjessøya er det et smalt og grunt sund. Holmene ligger

beskyttet og synes å ha rikere jordsmonn enn vanlig for slike

småholmer. Berggrunnen tilhører migmatittformasjonen,

trolig med en del oppsprukket, rikere amfibolitt.

Funningsholmen som ligger nær Gjessøya i sør og fremstår

med svaberg som er mindre kupert og lettere tilgjengelig

spesielt fra nordsiden som ligger mer beskyttet.

Naturtype: Rik edellauvskog

Gjessøya sørøst

Verdi:* Regional verdi (B-omr.; Viktig).

På sørøstsiden av Gjessøya i en bratt skråning er det en

usedvanlig rik edellauvskogsflora. Lokaliteten har delvis preg

av steinur/blokkmark, og berggrunnen er antagelig rik,

oppsprukket amfibolitt. Det dreier seg om en linde- (eike)

dominert edellauvskog med en meget rik undervegetasjon.

Kravfulle edellauvskogsplanter er registrert i steinura som

myske, tannrot, svarterteknapp, skogflatbelg, lundhengeaks,

lundgrønnaks og eføy. Lokaliteten er en av de rikeste i

skjærgården med hensyn til sjeldnere, kravfulle

edellauvskogsarter. Den bør også kunne huse sjeldne

/rødlistede sopparter.

Erverv

Avtale

Stat


Privat

Ja

Nei


130

Naturtype: Kantkratt Holmer nord for Gjessøya Verdi: ** Regional verdi (A-omr.; Svært viktig). Lokaliteten som er på i alt 93 da, omfatter holmene nord for Gjessøya med Lestrandholmen, Slåttholmen og andre holmer. Den er ikke nærmere kartlagt, men iflg. Naturbase skal tidligere registreringer beskrive rike tørrbakker-furubakker med velutviklet tørreng-blodstorkenebb-eng. Området utmerker seg med forekomst av den rødlistede orkideen, søstermarihand. Denne forekomsten er den desidert største og mest livskraftige av de fire forekomstene i kommunen. Dette området er sammen med et område i Kragerø det eneste skjærgårdsområdet der denne arten forekommer. Arten har ellers et kjerneområde i indre Telemark. I 1978 ble det registrert 100-vis av blomstrende eksemplarer på holmene, særlig i de vestvendte hellingene. I 1982 angis kjerneområdet å være i bratt sørskråning med tørrengvegetasjon på Lestrandholmen med et angitt antall blomstrende individer på 3-400. Det er også registrert andre sjeldne og kravfulle tørrbakke-arter på lokaliteten som dunhavre, bakkemynte, hjertegras og vårrublom. De blomsterrike blodstorkenebb-engene har trolig også et høyt potensiale for sjeldne insekter, særlig sommerfugler. Trolig er det også elementer av rik strandeng-vegetasjon langs sundet mellom Slåttholmen og Gjessøya. Engene/kantkrattene kan være sårbare for slitasje/tråkk, men noe tråkk kan være gunstig for å motvirke tilgroing. En eventuell tilgroing bør holdes under oppsikt. Furutrær på holmene kan med fordel fjernes. Hvis rosekratt og annen krattvegetasjon ekspanderer, bør disse holdes i sjakk. Naturtype: Bløtbunnsområde i strandsonen Sundet mellom Slåttholmen og Gjessøya samt Eidbukta Verdi: Viktig Lokaliteten er på 3 da og framkommet ved analyse av bunntopografi og kunnskap om marin økologi. Det er også en lokalitet på 3 da med samme verdi i Eidbukta, nord på Gjessøya. Lokaliteten er framkommet ved analyse av bunntopografi og kunnskap om marin økologi. Analysene er foretatt av Flødevigen, Havforskningsinstituttet. Naturtype: Ålegrassamfunn

Gjessøya, bukt inn fra Gjessøyskjær


Det er en lokalitet med spredte forekomster av vanlig ålegras

som enkeltplanter på nordsiden av bukta med sandstrand,

Gjessøya øst.


BN00023569, Gjessøya SØ

BN00023570, Gjesøya NV-Slåttholmen

BN00024363, Lyngørfjorden 98

BN00024361, Lyngørfjorden 96


131

BN00043975, Bastesundet

Fisken og havet nr. 7-2003. Biologiske verdier i sjø i Tvedestrand kommune v/Flødevigen, Havforskningsinstituttet.


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Det var tidligere flere gårdsbruk på Gjessøya hvorav noen

midt inne på øya. I dag er flere ute av drift. Kulturlandskapet

på Gjessøya består bl.a. av gamle driftsveier og ferdselsstier

mellom brukene og til slåttemarker o.a.

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Ingen bygninger innenfor sikret friluftslivsområde, verken på

Gjessøya eller Funningsholmen.

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen båt både til Gjessøya og Funningsholmen.


aktiviteter

området egner seg

for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Spesielt Funningsholmen og holmer nord for Gjessøya samt

sandstranden mot øst, er populære utfartsområder med båt

for dagstur og overnatting. Strandbaserte aktiviteter med

bading, svaberg og sandstrand i bukt mot Gjessøyskjær. Turer

til fots. Fisking.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Fortøyningsbolter på Gjessøya nord. På Funningsholmen er

det fortøyningsbolter, renovasjon/søppeldunker og toalett.


forhold

Bruksfrekvensen for Funningsholmen er høy, mens den for

Gjessøya er liten totalt sett.


132



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

12 Gjessøya. Rydde

vegetasjon i bakkant

av sandstrand øst.

En del store trær samt kratt må

fjernes for å få etablert

grasslette i bakkant av

sandstranda. Trevirke må

fraktes bort

Tvedestrand

kommune

2017 40.000

13 Gjessøya. Gjeste-

/liggebrygge langs

fjell på nordsiden av

bukt med sandstrand,

øst.

30 m lang trebrygge à kr. 7.500

pr. løpemeter

Tvedestrand

kommune

2017 225.000

14 Gjessøya. Rydde og

merke stier fra sjøen

og innover til indre

deler av øya, gamle

driftsveier og

ferdselsstier.

Vedlikehold av

sandstrand.

Stort sett vegetasjonsrydding,

samt et par klopper.

Tvedestrand

kommune

2018 30.000

8.000

15 Funningsholmen.

Gjeste-/liggebrygge

på nordsiden.

Ca. 20 m lang trebrygge à

kr. 7.500 pr. løpemeter

Tvedestrand

kommune

2018 150.000





Ansvar Merknad

6 Rydding av sandstrand 3.000 Tvedestrand kommune

7 Rydding av sandstrand 2 x hvert år 2.000 Tvedestrand kommune



133

Fotografier Gjessøya og Funningsholmen

Figur: 20. Gjessøya vest sett fra Gjessøysundet. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 21. Gården nordvest på Gjessøya. Arealene

rundt gården inngår ikke i det sikrede friluftslivs-

området. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 22 og 23. Gjessøya nord. Slåttholmen nær Gjessøya. Fortøyningsbolter er satt ut på gode og solrike

fortøyningsplasser. Grunne laguner på innsiden. Foto: Karin Guttormsen


134

Figur: 24. Holmer nord for Gjessøya som inngår i det sikrede friluftslivsområdet. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 25. Gjessøyskjær øst for Gjessøya som inngår i det sikrede friluftslivsområdet.


Figur: 26. Gjessøya. Sandstrand i bukt på østsiden av øya, innenfor Gjessøyskjær og Pipholmene. Rydding

av vegetasjon i bakkant og anlegg av gjeste-/liggebrygge langs land på nordsiden, t. h. i bildet er aktuelle

tiltak. Stranda i bakgrunnen må ryddes og vedlikeholdes. Foto: Karin Guttormsen


135

Figur: 27. Funningsholmen, østre odde. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 28. Funningsholmen nord med populære oppholdsplasser. Renovasjonspunkt ca. midt i bildet.


Figur: 29. Funningsholmen. Skjærgårdstjenestens båt kan legge

til rett inntil svaberget. Lastelemmen passer rett på

terrenghøyden. Brygge er ikke nødvendig her for renovasjon.

Asbjørn Aanonsen, Tvedestrand kommune om bord.



136

DEL 2:

Forvaltningsplan Tvedestrand kommune: Store Bastholmen

Kart nr. 10: Store Bastholmen FS 00000541. Røde symboler står for nye tiltak.



137


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

79/10, 45, 46, 47

FS 00000541

1977

52


Kommentarer - Store Bastholmen ligger like øst for Gjessøya. Gjessøyskjær og Pipholmene ligger mellom Gjessøya og Store Bastholmen.

- Store Bastholmen ble sikret til friluftslivsformål ved servituttavtale for skjærgårdspark i 1977.

- Det er den sørlige delen av Store Bastholmen som inngår i sikret friluftslivsområde. Den nordlige delen er bebygd med hytter.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Store Bastholmen er ei skogkledd øy med blandet tre-

vegetasjon. I sør er det ei beskyttet grasslette med frodig

edellauvskog, antagelig et tidligere jorde eller beite, gammelt

kulturlandskap. Jf. figur 32-34.

Strandsonen mot Bastholmsundet og Pipholmene i vest består

av svaberg, men mot øst er det mer bratte fjellskrenter.

Bastholmsundet er smalt og har stor båttrafikk. Det er derfor

noe vanskelig å legge til med båt ved Store Bastholmen for

overnatting.


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Ved grassletta inne på øya er det ei stor rydningsrøys. Det kan

tyde på at arealet tidligere har vært ryddet og evt. slått. Det

skal være en ruin av ei utløe der.

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Det er ingen bygninger på Store Bastholmen innenfor sikret

friluftslivsområde.

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen båt.

Erverv

Avtale

Stat


Privat

Ja

Nei


138


aktiviteter

området egner seg

for

Båtferdsel i Bastholmsundet gir støy og vanskelige

fortøyningsforhold. Området kan bli mer interessant for

padlere. Grassletta kan bli fin for telting dersom rydding

foretas på nytt. Strandbaserte aktiviteter med bading fra

svaberg. Fisking.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Toalett, enkel bålplass.


forhold

Bruksfrekvensen er liten, men området har større potensiale.

Ved bedre tilrettelegging ved rydding og utsetting av flere

fortøyningsbolter på sørøstsiden, forventes besøket å øke.



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

16 Betydelig

vegetasjonsrydding

for å få åpnet

grassletta for

opphold og telting.

Betydelig antall store trær som

må fjernes etter hogst.

Stubbebehandling av lauvtrær

etter hogst.

Tvedestrand

kommune

v/innleid

hjelp

2013 175.000

17 Bord/benker på

grasslette.

2 stk. Tvedestrand

kommune

2014 10.000

18 Fortøyningsbolter i

sørøst.

8 stk. à kr. 500 Tvedestrand

kommune

2014 8.000


Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske



139




Ansvar Merknad

8 Slått av grasslette 2 x i året 4.000 Tvedestrand kommune




Ansvar Merknad

9 Beising av toalett à kr. 5000 Hvert 5. år

1.000 Tvedestrand kommune


Fotografier Store Bastholmen

Figur: 30. Store Bastholmen i bakgrunnen. Pipholmene med fyrlykt i forgrunnen.

Bastholmsundet går mellom Store Bastholmen og Pipholmene.


Figur: 31. Store Bastholmen mot Bastholmsundet.

Lettest fortøyning og ilandstigning bakenfor

seilingsmerket.



140

Figur: 32. Gammelt kulturlandskap på Figur: 33. Store Bastholmen, furuer som gror

Store Bastholmen med rydningsrøys tilgrodd på for god mark, får mye kvist og uvante vekstformer.

med kaprifol. Foto: Karin Guttormsen Her også voksested for andre arter som f.eks. eføy.

Figur: 34. Store Bastholmen, kraftig oppslag av

rotskudd av bl.a. lind etter tidligere rydding på

grassletta. På god mark må rydding gjentas med visse

mellomrom.


Figur: 35. Bruksfrekvensen på Store

Bastholmen er i dag liten. Med rydding

av grassletta som første tiltak, kan

stedet gjøres mer attraktivt igjen.

Bord/benker vil bli satt ut etterhvert.


141


Figur: 36. Toalettet på Store Bastholmen har stått i flere år. Det

er fullt brukbart, men trenger noe opprusting innvendig.


Figur: 37. Store Bastholmen. Arealet for rydding av vegetasjon gjelder selve grassletta og «korridorer» ut

mot sjøen som på begge sider av denne kollen mot Bastholmsundet. Foto: Karin Guttormsen


142

DEL 2:

Forvaltningsplan Tvedestrand kommune: Persøygard

Kart nr. 11: Persøygard, FS 00000542. Røde symboler står for nye tiltak. Symbolet

nederst i kartbildet mot Hagefjordbrygga står for slamtømmingsanlegget som har

meget høy prioritet, jf. tiltak nr. 20. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging.



143


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

76/196, 292

FS00000542

1963, utvidet ca. 1998.

41


Kommentarer - Persøygard ligger på Borøya med fastlandsforbindelse til offentlig vei

ved Hagefjord brygge. - Friluftslivsområdet inngår i reguleringsplan, Persøygard fra 1995 med

formål: friområde. Noe areal i sør er senere omregulert til utbyggingsformål i forbindelse med reguleringsplan, Hagefjordbrygga. Kart nr. 11 viser nåværende avgrensning i samsvar med nyeste reguleringsplan.

- Veien inn til Persøygard, langs vestsiden friluftslivsområdet og stien videre nordover, kan inngå i mulig kyststi som en del av det øvrige stinettet på Borøya.

- Persøygard er lett tilgjengelig og mye brukt av funksjonshemmede.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Persøygard, sørlig del er et relativt flatt areal som opprinnelig

er gammel dyrka mark. Nå har dette preg av parkdrag med en

del store trær. Til sjøen er det åpent med sandstrand og

svaberg/knauser. Stranda er langgrunn. Berggrunnen består

sannsynligvis av amfibolitt som forvitrer lett.

Arealet lenger nord er kupert med mye fjell i dagen og bratt

bergskråning rett i sjøen, noe svaberg. Vegetasjonen i nord

har hovedsakelig preg av blandet trevegetasjon.


Persøygard

Verdi:** Regional verdi (A-omr.; Svært viktig).

Lokaliteten på 18 da er gitt meget høy verdivurdering for

biologisk mangfold. Det er på grunn av status som en av få

mer eller mindre intakte kulturlandskap med artsrike slåtte-

/beiteenger. Til dette hører fuktenger som andre steder i stor

grad er grøftet eller helt tilgrodd. For å bevare tilstanden for

verdivurderingen, er det en forutsetning at det blir drevet

skjøtsel. Lokaliteten har også elementer av meget rik askeskog

som har et stort potensiale for sjeldne arter.

Lokaliteten har store arealer med preg av fukteng-sumpskog

med unge asketrær, selje samt en del svartor langs bekk.

Ellers forekommer lønn, lind, eik og noe furu i kantskog mot

knauser. Mye eføy klatrer i asketrærne. Det forekommer mer

Erverv

Avtale

Stat


Privat

Ja

Nei


144

utpreget sumpvegetasjon langs bekk, bl.a. med innslag av

sverdlilje og elementer av mer typisk tørreng-skjellsandeng i

bakken mot stranda. Her finnes blåkoll-gjeldkarve-

engknoppurt. Mot knauser er det også elementer av

blodstorkenebbeng, bl.a. med en del fagerklokke. Det

forekommer også elementer av rikt strandeng med bl.a.

duskstarr og grisnestarr.

I forekomstene av intakt, urterik (slåtte-) engvegetasjon med

stort innslag av sjeldne arter som vårmarihand og elementer

av rik sumpskog (askeskog), forventes det å være en rekke

sjeldne, rødlistede insekter særlig sommerfugler.

Naturtype: Kantkratt

Persøygard

Verdi:** Regional verdi (A-omr.; Svært viktig).

Lokaliteten på 11 da er vurdert som meget verdifull bl.a. på

grunn av velutviklede kantkratt- /blodstorkenebb-enger.

Disse har høy artsrikdom og forekomst av den rødlistede

orkidéen, søstermarihand. Dette er en av syv intakte

skjærgårdsforekomster av denne arten i Norge (fire i

Tvedestrand). Slike rike blodstorkenebb-enger forekommer

fragmentarisk mange steder i Tvedestrandskjærgården som

en smal brem mellom strandberg og skogen innenfor.

Kantkrattene ellers preges av tett med slåpetorn, rosebusker

og trollhegg. Litt askeoppslag kan indikere langsom tilgroing.

Det er også fragmenter av svært rik eikeskog med eikekratt,

ask, lønn, osp, krossved og trollhegg. Til dette hører frodig

feltsjikt med mye liljekonvall, skogfiol, hengeaks og innslag av

skogflatbelg og lundgrønnaks som er kravfulle og sjeldne.

Kantkrattene kan være sårbare for mye tråkkslitasje, men noe

tråkk kan også motvirke tilgroing. En eventuell tilgroing bør

holdes under oppsikt. Krattvegetasjonen må holdes i sjakk

dersom den ekspanderer på bekostning av blodstorkenebb-

engene med søstermarihand.

Kilder - Naturbase, naturtyper: BN00023563, Persøygard (Borøya) BN00023562, Persøygard NØ


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Det flate arealet sør i Persøygard er tidligere dyrka mark,

gammel slåttemark.


145

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Ingen bygninger innenfor det sikrede friluftslivsområdet.

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Atkomst over land, offentlig vei med bil til Hagefjordbrygga.

Det er opparbeidet parkeringsplass på friluftslivsområdet,

tilrettelagt for funksjonshemmede. Det er også

atkomstmulighet med egen båt.


aktiviteter

området egner seg

for

Utfartsområde for dagsturer med bil eller båt. Bading og

allsidige strandbaserte aktiviteter.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Informasjon. Bål- og grillplasser, benker/bord, brygge,

livbøye. Parkeringsplass. Lett tilgjengelig og tilrettelagt for

funksjonshemmede, asfalterte stier, klipte plener hele året.

Søppeldunker. Toalett tilrettelagt for funksjonshemmede.


forhold




Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

19 Handicap toalett –

vannklosett,

kommunal

kloakkledning er lagt

like ved.

Toalettet lages slik at det kan

høytrykkspyles.

Tvedestrand

kommune

v/innleid

hjelp

2014 250.000

20 Slamtømmingsanlegg Anlegg av dette er en

forutsetning for tiltak nr. 19.

Tvedestrand

kommune

2013 250.000

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske



146

21 Benker/bord 2 stk. med rygg Tvedestrand

kommune

2016 5.000





Ansvar Merknad

10 Klipping av grasslette Hver uke 10.000 Tvedestrand kommune


Fotografier Persøygard

Figur: 38. Persøygard. Strandliv for store og små en herlig sommerdag. Området er lett

tilgjengelig også for funksjonshemmede. Foto: Asbjørn Aanonsen


147

Figur: 39. Arealet med sandstrendene i Persøygard ble sikret for nesten 50 år siden. Det er sandstrender

av meget god kvalitet, langgrunt med stabil bunn og bredt bakland, grasbakke som klippes regelmessig. I

forgrunnen strandsone med svaberg, areal som ble sikret som tilleggsareal i 1990-årene. Persøygard har

elementer av gammelt kulturlandskap. Foto: Asbjørn Aanonsen


148

DEL 2:

Forvaltningsplan Tvedestrand kommune: Ringen

Kart nr. 12: Ringen, FS 00000543. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for

eksisterende

tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.


149


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

76/23 FS00000543

1976

Tvedestrand kommune v/Skjærgårds-tjenesten

Kommentarer - Borøya har mye gammel bebyggelse mot Tvedestrandsfjorden. - Ringen er et nes ut mot Tvedestrandsfjorden. - «Siaveien» som er en lokal gangvei, går like forbi Ringen. - «Siaveien» vil få status som kyststi knyttet til øvrig stisystem.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Terrenget domineres av fjell i dagen. Mot nord er det noe

lauvtrevegetasjon. Det er bratte skrenter til sjøen.


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Ingen direkte knyttet til arealet for Ringen. «Siaveien» må

imidlertid sies å inngå i det gamle kystkulturlandskapet. Den

går mellom Dynge og Sandvika på Borøya og forbinder

klynger av gammel bebyggelse.

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Ingen bygninger.

Innenfor friluftslivsområdet mot bebygd naboeiendom

mot nord, er det anlagt ei brygge og ei terrengtrapp til den.

Dette er et privat anlegg knyttet til en gammel rettighet.

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Til fots. «Siaveien» er en asfaltert gangvei og er tilgjengelig for

alle uavhengig av førlighet. Ikke spesielt tilrettelagt for

funksjonshemmede, men er tilgjengelig også for

rullestolbrukere.


aktiviteter

området egner seg

for

Det er fin utsikt og oversikt over innseilingen til Tvedestrand.

Erverv

Avtale

Stat


Privat

Ja

Nei

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske



150

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Asfaltert gangvei, «Siaveien» som er fremkommelig for

rullestolbrukere.


forhold

Bruksfrekvensen er middels høy.



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

22 Bord/benker 2 stk. m/rygg Tvedestrand

kommune

2017 5.000

23 Rydding av

vegetasjon

Fjerne vegetasjon som har

kommet opp de 10 siste år.

Tvedestrand

kommune

2017 15.000


Fotografier Ringen

Figur: 40. Ringen er et nes på ca. 6 da, en vestvendt fjellpynt på Borøya på østsiden av

Tvedestrandsfjorden. Fra området er det fin utsikt over fjorden og innseilingen til Tvedestrand by. Ringen

er lett tilgjengelig fra «Siaveien» som går like forbi. Foto: Karin Guttormsen


151

DEL 2:

Forvaltningsplan Tvedestrand kommune: Furøya og Hestøya

Kart nr. 13: Furøya og Hestøya, FS 00000544. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. Arealene på den sørlige delen av Furøya (utenom grønn markeringslinje) eies av Riksantikvaren (RA). Disse arealene forvaltes som friluftslivsområde sammen med arealene som eies av Direktoratet for naturforvaltning (DN), arealene innenfor grønn markeringslinje.


152


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

98/1 FS00000544

1993

212


Kommentarer - Oksefjorden er ca. 8 km lang fra Tvedestrand sentrum til havet. Furøya og Hestøya ligger skjermet ca. 3 km ut i fjorden fra byen. Området er derfor kategorisert som nærturområde selv om det kun er atkomst dit med egen båt.

- Areal som eies av Riksantikvaren, RA er på 55 da og omfatter den gamle gårdsbebyggelsen med hovedbygning, gjestehus o.a. samt hageanlegg på Furøya. Dette kommer i tillegg til oppgitt areal på 212 da som eies av DN.

- Areal som eies av RA med gårdsbebyggelsen, forvaltes av Tvedestrand kommune som sikret friluftslivsområde på samme måte som de øvrige arealene på øyene som eies av DN.

- På 1960-tallet ble mye av dyrka marka tilplantet med fremmede treslag, særlig amerikanske, i alt 23 ulike slag.

- Vegetasjonen både på arealer som eies av DN og RA, skjøttes i samsvar med skjøtselsplan for Furøya og Hestøya som er utarbeidet av RA.

- Stisystemet kan inngå i mulig kyststi.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap Furøya og Hestøya er to skogkledde øyer som er forbundet med bru over et smalt sund, kanal. Begge øyene er småkuperte med til dels bratte skråninger og stedvis noe blokkmark. Enkelte forsenkninger har løsmasser og eng/åkermark. Helt sør på Hestøya er det lang- grunne viker og strandenger. Berggrunnen består av gneis- bergarter, hovedsakelig migmatitt. Strandsonen veksler mellom slake svaberg med lite vegetasjon og bratte skrenter. Kommunen har opparbeidet enkelte sandstrender. Naturtype: Rik edellauvskog Furøya-Hestøya Verdi: Viktig Øyene er dominert av fattig furuskog med en del svaberg og fattig skogkant-krattvegetasjon mot strandnære områder. Det er også partier med rikere vegetasjonstyper herunder kravfull edellauvskog som lindeskog. Det gjelder særlig på den sørlige delen av Furøya i brattlendt terreng. Den rikeste lindeskogen forekommer i den bratte skråningen ned mot jordene nordøst for gården hvor bl.a. kravfulle arter som kransmynte, kantkonvall og den sjeldne bergperikum forekommer. Det finnes også en god del eik og hassel samt noe lønn og ask. Ved jordene midt på Furøya, står det ei kjempestor eik. I jordekantene kan skogen ha noe hagemarkspreg.

Erverv

Avtale

Stat


Privat

Ja

Nei


153

Undervegetasjonen kan stedvis være urte-/grasrik med mye liljekonvall, hengeaks, lundrapp, samt noe tannrot, ormetelg, m.v. Det er også registrert tysbast. I strandnære områder spesielt på sørvest siden av Furøya, er det stedvis rike knaus-skogkantsamfunn og blodstorkenebb-eng. Her finnes rosebusker og slåpetorn samt kravfulle urter som blodstorkenebb, bergmynte, m.fl. og dvergsmyle som er sjelden. Inni mellom forekommer små engarealer som slåtte- beiteenger. Disse er relativt fattige (engkvein-ryllik-enger), men har stedvis urterikt preg. Det er registrert ni rødlistede sopparter på Furøya, først og fremst knyttet til edellauvskog/hagemark midt på øya, særlig til gamle eiketrær og eikelæger. Det er eikenarreskål, butt giftslørsopp, oker eikekjuke og seig østerssopp. Andre arter er knyttet til gammel kystfuruskog som filtkjuke og blomkålsopp og andre habitater med silkesnyltehatt, gullbittersopp og rank korallsopp. Området har også et potensiale med hensyn til sjeldne og rødlistede insekter knyttet til gamle, grove edelløvtrær - særlig eik.

Naturtype: Strandeng Furøya-Hestøya På Hestodden sør på Hestøya, er det velutviklet strandeng med sonering med delvis oversvømmede saltsivenger ytterst. Her er salturt og saltbendel og rødsvingel-gåsemure-sone innenfor. Det er også et mer høyvokst, tangpåvirket belte innenfor med strandkvann, strandvindel, strandkjeks, strandvortemelk og den regionalt sjeldne knortestarr. Innerst er det mer fuktengpreg med bl.a. mjødurt og sverdlilje.

Naturtype: Ålegras og bløtbunnsfauna Furøya-Hestøya Verdi: lokalt viktig og viktig Det er registrert større forekomster av ålegras og småhavgras (viktige, artsrike bløtbunnsamfunn) flere steder langs øyene. Særlig store forekomster med tette ålegrasenger med kraftige planter finnes i det grunne området mellom øyene og omkring Hestodden. Der er det en viktig lokalitet på 5 da med spredte forekomster av enkeltplanter i gytefelt. De grunne bløtbunnsområdene er registrert som viktige oppvekstområder for sjøørret. Tette ålegrasenger med kraftige planter finnes også på en lokalitet på 2 da nord for Harpiksodden, Furøya nordvest. Naturtype: Større tareskogforekomster Hestøya Verdi: svært viktig Like utenfor Hestøya på østsiden, finnes det en beskyttet lokalitet med sukkertare. Lokaliteten er framkommet ved analyse av bunntopografi og kunnskap om marin økologi. Analysen er foretatt av Flødevigen, Havforskningsinstituttet. Naturtype: Kulturlandskap Furøya


154

Samlet vurdering: Spesielt verneverdig Prioritering for forvaltning: Stor Landskapsregion: Skagerrakkysten Kulturhistorisk interesse: Interessant Botanisk-økologisk interesse: Interessant Bruksgrad: Delvis i bruk Lokaliteten omfatter hele Furøya og Hestøya, sikret friluftslivsområde. Jf. under punktet, kulturminner om kulturlandskapet på Furøya.

Kilder - Naturbase naturtyper: BN00023584, Furøya-Hestøya BN00043901, Furøya BN00043900, Furøya BN00044004, Furøya BN00024557, Lyngørfjorden 65 Naturbase kulturlandskap: KF00000116, Furøya Fisken og havet nr. 7-2003. Biologiske verdier i sjø i Tvedestrand kommune v/Flødevigen, Havforskningsinstituttet.


kulturminner i

området og hensyn

til disse

- På Furøya og Hestøya er det et helhetlig historisk kulturlandskap som går tilbake til perioden fra 1758 til 1945. Øyene utgjorde en eiendom og driftsenhet. Stedet ble brukt som sommerbolig, men med full gårdsdrift med dyrking, husdyrhold med beiting i utmarka og plukkhogst i skogsområdene.

- Natur- og kulturlandskapet byr på interessante iakttagelser og opplevelser for friluftslivet. Turveisystemet følger i hovedsak de gamle driftsveiene mellom tun og innmark, skog og beitearealer. På Melkebrygga på Hestøya ble gjester tatt i mot i gamle dager og kjørt med hest og trille over kanalen over hele Furøya gjennom hagen og frem til gårdsplassen. Et system av steingjerder er intakt. Det ble utført et omfattende

restaureringsarbeid med disse på 1990-tallet etter at DN og RA

hadde ervervet arealene. Det finnes også en rennegard hvor det

går to steingjerder ved siden av hverandre. Gjennom

rennegarden ble dyra ledet fra et areal til et annet.

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Sørvest på Hestøya inn mot bukta mellom øyene, ligger båtbua

som er reservert for lagring av kanonjolla: Øster-Riisøer III. Den

ble bygget i 1991 etter originaltegninger fra 1807.

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen fritidsbåt. Organisert båttransport kun ved

arrangementer.


155


aktiviteter

området egner seg

for

Furøya og Hestøya er et turmål i seg selv. Båtutfartsområde for

dagstur og overnatting, sjø. Strandbaserte aktiviteter knyttet til

svaberg og sandstrender. Lune viker. Turer til fots.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

To gjeste- /liggebrygger for overnatting som begge er

kombinert som renovasjonsbrygger. Den ene er i bukta sør for

Harpiksodden, Furøya vest og den andre ligger på Hestøya, vest

for båtbua. En tredje som kun er for renovasjon, ligger nær

atkomsten til hovedbygningen sør på Furøya. Det benyttes 660

liters søppelcontainere som står på bryggene. Fortøyningsbolter

finnes i tillegg bl.a. på Kuodden, Furøya nord og på Hestodden,

Hestøya sør. Det finnes åpne grasbakker for opphold og

forskjellige aktiviteter samt telting. Det er fire toaletter, to i

tilknytning til tun/hage sør på Furøya, ett ved Kuodden og ett

sør på Hestøya. Det er en informasjonstavle på Furøya vest og

en på Hestøya sørøst. Bord og benker er satt ut. Det finnes også

en informasjonsbrosjyre: Velkommen til Furøya, utgitt av

Tvedestrand kommune.


forhold

Bruksfrekvensen er svært høy. Sammen med Furuholmen like nordvest for Furøya, er disse øyene ett av de mest besøkte friluftslivsområdene i Tvedestrand kommune.



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

24 En gjeste-

/liggebrygge for

overnatting på

Furøya, sør for

Harpiksodden.

Trebygge eller evt. som

flytebrygge, 150 løpemeter à

kr. 7.500 pr. m

Kan bygges ut i etapper

Skjærgårdstjenesten 2013-

2014-

2015

1.125.000

25 En renovasjons-

brygge på

Harpiksodden.

Trebrygge Skjærgårdstjenesten 2013 50.000

26 Rydding av

vegetasjon

Rydding i samsvar med

Riksantikvarens

Kommunen 2016 75.000

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske



156

skjøtselsplan


Fotografier Furøya-Hestøya

Figur: 41 og 42. Kulturlandskap ved tunet og gårdsbebyggelsen sørøst på Furøya. Gamle driftsveier er

her interessante turstier/turveier. Foto: Asbjørn Aanonsen

Figur: 43. Gamle steingjerder i

kulturlandskapet. Her er

rennegarden, passasjen med

steingjerder på begge sider for å

lede dyra ut i beitemarka.

Foto: Asbjørn Aanonsen.


157

Kart nr. 14:

Kulturlandskaps-

elementer og

merkede stier på

Furøya og

Hestøya.

Kartet er hentet

fra brosjyren:

«Velkommen til

Furøya» utgitt av

Tvedestrand

kommune.

Figur: 44. Ryddet kulturlandskap med fine

små strender og oppholdsareal.


Figur: 45. Gjeste- /liggebrygge sørvest på

Hestøya. I bakgrunnen båtbua for lagring av

kanonjolla: Øster-Riisøer 3. I forgrunnen en

av sandstrendene som Tvedestrand

kommune har opparbeidet. Toalettet er

skjult av trevegetasjonen i bakgrunnen.



158

Figur: 46. Kombinert gjeste-

/liggebrygge for dagsbesøk og

overnatting i bukt sør for

Harpiksodden. Søppel-

containere står i dag i den

andre enden av brygga, jf. figur

47. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 47 t.v. Søppelcontainere i den andre

enden av gjeste-/liggebrygga på figur 46.


Figur: 48 Renovasjonssystemet er basert på

prinsippet, «rull av – rull på” av

søppelcontainere fra dekket på

skjærgårdstjenestebåten. Containerne tar 660

l. Et rasjonelt opplegg som fungerer fra

for publikum og Skjærgårdstjenesten.



159

Figur: 49. Grå horisontal stokk indikerer ca. plassering av ny renovasjonsbrygge på Harpiksodden.


Figur: 50. Strandsone for planlagt for ny gjeste-/liggebrygge. Når denne er anlagt, vil nåværende

kombinerte gjeste-/ligge- og renovasjonsbrygge, jf. figur 46 og 47 bli en ren gjeste-/liggebrygge.

Renovasjonen vil da foregå fra den nye renovasjonsbrygga på Harpiksodden som da blir den eneste

renovasjonsbrygga for hele Furøya, jf. figur 49. Foto: Karin Guttormsen


160

DEL 3:

Oppsummering

2. Prioritering av tiltak i statlig sikra friluftslivsområder i Tvedestrand kommune 2013-2018

Område (navn) Tiltak nr


Persøygard 20 Slamtømmingsanlegg 250.000 Tvedestrand kommune og private

1

Furøya og Hestøya

24 En gjeste-/liggebrygge for overnatting sør for Harpiksodden. Den kan bygges ut i etapper

1.125.000 Skjærgårds- tjenesten

2

Furøya og Hestøya

25 En renovasjonsbrygge på Harpiksodden

50.000 Skjærgårds- tjenesten

3

Persøygard 19 Handicap toalett – vannklosett


4 Innleid hjelp

Bukkeholmene 6 Gjeste-/liggebrygge langs fjellet mot Selvik-sund. Lengde 40 m


5

Najadens Minne 3 Rydde strand 3.000 Tvedestrand kommune

6

Najadens Minne 4 Benker/bord/grillplass 12.000 Tvedestrand kommune

7

Store Bastholmen

18 Fortøyningsbolter i sørøst.


8


1 Fortøyningsbolter. Langholmsund og Spekbukta.


9


11 Askerøy Gåsholmer: Fortøyningsbolter


10

Askerøya 8 Rydde og merke stier, langs hele øya. Kan inngå i mulig kyststi


11

Najadens Minne 5 Sti ryddes og merkes sørover til utsikts-punkt. Kan inngå i mulig kyststi


12


12 Gjessøya: Rydde vegetasjon i bakkant av sandstrand øst.


13


2 Rydde vegetasjon på Ytre Lyngør. Kan inngå i mulig kyststi


14


10 Nautholmene: Grillplasser


15

Persøygard 21 Bord/benker 5.000 Tvedestrand kommune

16

Furøya og 26 Rydding av vegetasjon 75.000 Tvedestrand 17


161

Hestøya kommune

Bukkeholmene 7 Gjeste-/liggebrygge langs fjellet mot Håkonsund, sørøst. Lengde 40 m


18

Store Bastholmen

16 Betydelig vegetasjons-rydding på grasslette

175.000 Tvedestrand kommune v/ innleid hjelp

19

Store Bastholmen

17 Bord/benker 10.000 Tvedestrand kommune

20

Ringen 23 Rydding av vegetasjon 15.000 Tvedestrand kommune

21

Ringen 22 Bord/benker 5.000 Tvedestrand kommune

22


13 Gjessøya: Gjeste-/liggebrygge langs fjell på nordsiden av bukt med sandstrand, øst.


23


14 Gjessøya: Rydde og merke stier fra sjøen og innover til indre deler av øya. Vedlikehold av sandstrand

30.000 8.000

Tvedestrand kommune

24


15 Funningsholmen: Gjeste-/liggebrygge på nordsiden


25


9 Nautholmene: Gjeste-/liggebrygge


26

Total kostnad i planperiode:

3.651.000

2. Drift av statlig sikra i Tvedestrand kommune

(frivillig utfylling)

Område (navn) Løpende oppgaver

Årlig kostnad

Større oppgaver Kostnad Merknad

Bukkeholmene Klipping av grasbakke

2.000 10.000 2 x i året

Bukkeholmene Rydding av to små sandstrender

1.000 5.000 1 x i året

Bukkeholmene 1.000 Beising av toalett à kr. 5.000

5.000 Hvert 5. år

Askerøya 2.000 Beising av toaletter, 2 stk. à kr. 5.000

10.000 Hvert 5. år

Askerøy Gåsholmer

5.000 Beising av toaletter, 5 stk. à kr. 5.000

25.000 Hvert 5. år


162


Rydding av sandstrand

3.000 3.000


Rydding av sandstrand

2.000 5.000 2 x hvert år

Store Bastholmen

Slått av grasslette

4.000 20.000 2 x i året

Store Bastholmen

1.000 Beising av toalett à kr. 5000

5.000 Hvert 5. år

Persøygard Klipping av grasslette

10.000 50.000 Hver uke

Total årlig kostnad

31.000


138.000


163

ARENDAL KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER

FORVALTNINGSPLAN FOR FØLGENDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER: Vestre Kvaknes og Jonsvika Kalvøysund festning Korshavn midtre (Korshavn) og Måkeholmene Buøya med Skarsholmen og Furuholmen Frisøya (Friisøya) Tromlingene Spornes Hove Gjessøya Merdø Stølsvika

Vragvika og Flaket

Ærøya

Aspholmen og Store Bryllupsholmen

Natvig-Svenskehaven

Lille og Store Torungen fyr er orienteringspunkter i Arendals skjærgård ikke bare for skip, men også

for fritidsbåter på utfart og ofte også fra land ved turer til fots . Foto: Karin Guttormsen


164

Figur: 1.

FELLES TEGNFORKLARING TIL KARTENE FOR FRILUFTSLIVSOMRÅDENE:


165

DEL 1:

Forvaltningsplan


Arendal kommune for 2013-2018

Kart nr. 1: Arendal kommune, oversiktskart over statlig sikrede friluftslivsområder.


Antall innbyggere Ant innbyggere

per km2



Andre friluftslivs-

områder (antall)

42229 156 53 10


166

DEL 2:

Forvaltningsplan Arendal kommune: Vestre Kvaknes og Jonsvika

Kart nr. 2: Vestre Kvaknes, FS 00000553 og Jonsvika, FS 00000554. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.


167


Gnr/

Bnr

FS-nummer

naturbase.no

Sikrings

form

Sikret

år

Areal

(da)

Grunneier Forvaltning

og drift

Nærområde?

70/

111

70/

158

FS00000553

FS00000554

Erverv

Avtale

1977

1992

64

7

Stat


Privat

Arendal

kommune Ja

Nei

Kommentarer - Arealene for Vestre Kvaknes, FS00000553 og Jonsvika, FS00000554 ligger inntil hverandre. De brukes og forvaltes under ett.

- Vestre Kvaknes og Jonsvika danner et stort nes ytterst nordøst på Flostaøya mot Kilsund. Flostaøya ligger helt øst i Arendal kommune. Det er bruforbindelse fra Flostaøya til fastlandet.

- Friluftsrådet Sør utreder mulighet for kyststi bl.a. i Arendal kommune på oppdrag for Aust-Agder fylkeskommune. Turstien til Vestre Kvaknes og Jonsvika vurderes å inngå et mulig nettverk av stier knyttet til kyststi.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap Topografisk utgjør Vestre Kvaknes og Jonsvika et kupert område med mye fjell i dagen. Glattskurte fjellformasjoner og svaberg dominerer og enkelte kløfter med bukter til sjøen. Strandsonen består mye av bratte fjellskrenter som står steilt i sjøen, steinete strender. Noe bar (furu)- og lauvskog vest og nord, inn fra sjøen. Naturtyper og artsdata Ingen registreringer funnet.


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Ingen kjente

Bygninger Nevn evt. bygninger

på området og

omtal kort bruken

av og ansvaret for

disse

Ytterst, øst på Vestre Kvaknes står det ei fyrlykt, Kvakneslykta. Den eies og driftes av Kystverket.

Adkomst/kom-

munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Til fots over land og med egen båt. Det er ca. 250 m å gå fra parkeringsplass ved Gjerdalen ut til de nakne svabergområdene.


168


aktiviteter området

egner seg for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Båtutfart med noe oppankring av båter på nordsiden i Kilsundfjorden. Strandbaserte aktiviteter, sjø med bading fra svaberg. Turer til fots. Fisking.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Informasjonsskilt/tavle, natursti, stupebrett/badetrapp, Bru over dyp kløft/smalt sund mot Kvakneslykta.


forhold

Bruksfrekvensen er liten. Tilgjengeligheten og bruken vil sannsynligvis øke når stien fra parkeringsplassen blir ryddet og merket.



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

1 Rydde og merke sti fra parkeringsplass i Gjerdalen og ut til selve friluftslivs-områdene

Arendal kommune

2018 45.000



169

Fotografier Vestre Kvaknes og Jonsvika

Figur: 2. Landskapet på Vestre Kvaknes med mye fjell i dagen. I strandsonen vekslende terreng med steile skrenter og slakere svaberg. Kvakneslykta på pynten i bakgrunnen. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 3. Mot sjøen ligger Jonsvika som forlengelse av Vestre Kvaknes sørover. Strandsonen fremstår med bratte skrenter. Jonsvika har størst bruksverdi sammen med Vestre Kvaknes. Foto: Karin Guttormsen


170

DEL 2:

Forvaltningsplan Arendal kommune: Kalvøysund festning

Kart nr. 3: Kalvøysund festning, FS 00000555. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.


171


Gnr/

Bnr

FS-nummer

naturbase.no

Sikrings

form

Sikret

år

Areal

(da)


og drift

Nærområde?

69/111 FS00000555

Erverv

Avtale

1992

43

Stat


Privat

Arendal

kommune Ja

Nei

Kommentarer - Kalvøysund festning er rester etter et tysk kystfort som ble bygget på Flostaøya i 1941. Batteriet som også ble kalt Flostaøya batteri, skulle dekke det østre innløpet til Arendal. Det var et av de største festningsanleggene tyskerne bygget på Sørlandet. Det bestod av rundt 50 bygninger og bunkere.

- Etter krigen ble Kalvøysund festning drevet av det norske forsvaret i en periode før Arendal kommune overtok arealene fra Forsvarsdepartementet i 1992.

- Friluftsrådet Sør utreder mulighet for kyststi bl.a. i Arendal kommune på oppdrag for Aust-Agder fylkeskommune. Turvei til Kalvøysund festning og stiene der vurderes å inngå i et mulig nettverk av stier knyttet til kyststi.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap Topografisk ligger festningsområdet på et relativt flatt høydeplatå ca. 30 m rett opp fra sjøen med fri utsikt til havs. Terrenget preges av mye fjell i dagen særlig i de ytre deler mot havet hvor det også er mange krigsminner. Lenger inn er det en del blandet lauv- og barskog. Naturtyper og artsdata Ingen registreringer funnet.


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Det er til sammen fire kanonstillinger på området. Kanonene som stod der, hadde en rekkevidde på 11-12.000 m. Bunkere, løpegraver og rester etter kanonstillinger er delvis bevart. Ellers står grunnmurene igjen etter mange bygninger.


på området og

omtal kort bruken

av og ansvaret for

disse

En bygning er bevart. Den disponeres av Flostaspeiderne på langtidsavtale. Arendal kommune eier bygningen og dekker vedlikeholdsutgiftene. Det er et trappeanlegg ned til sjøen.

Adkomst/kom-

munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Til fots, sykkel og med bil. Det er parkeringsplass på stedet.


172



egner seg for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


En tur til Kalvøysund festning gir interessante kulturhistoriske opplevelser med krigsminner fra 2. verdenskrig. Området brukes mye av skoler og speidere.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Informasjonstavle. Parkeringsplass. Toalett. Området er relativt lett tilgjengelig også for folk med nedsatt førlighet uten at det er spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede.


forhold


2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/

Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

2 Fornye trapper til sjøen

Arendal kommune

2015 150.000

3 Fornye informasjons-tavle og plakat

Arendal kommune

2015 25.000

4 Etterse og evt. bedre sikringen bl.a. av bunker og skrenter til sjøen

Arendal kommune

2015 225.000


Fotografier Kalvøysund festning

Figur: 4. Høyden med Kalvøysund festning sett fra sjøen, nordfra. Bunker og andre anlegg i terrenget ligger på toppen av høyden. Trapp til sjøen i sørlig del, ses ikke i bildet. Foto: Karin Guttormsen


173

Figur: 5. Rester etter installasjoner fra 2. verdenskrig på Kalvøysund festning. Herfra er det fri sikt til havs. I bakgrunnen sees Kalvøya og Krogleholmen og andre holmer. Foto: Internett Wikipedia. Visit norway.no.

Figur: 6. Rester etter installasjoner fra 2. verdenskrig på Kalvøysund festning. Ettersyn og evt. ytterligere sikring er det behov for. Folk skal ferdes trygt i området og samtidig ta krigsminnene i øyesyn. Foto: Internett Wikipedia. Visit norway.no

http://www.visitnorway.com/images/transparent.gif


174

DEL 2:

Forvaltningsplan

Arendal kommune: Korshavnstykket midtre (Korshavn) og Måkeholmene

Kart nr. 4: Korshavnstykket midtre (Korshavn), FS 00000558 og Måkeholmene, FS 00000623. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.


175

1. Områdebeskrivelse/status Gnr/

Bnr

FS-nummer

naturbase.no

Sikrings

form

Sikret

år

Areal

(da)


og drift

Nærområde?

68/

142,

143

68/65

FS00000558

FS00000623

Erverv

Avtale

?

1977

39

33

Stat


Privat

Arendal

kommune

v/Skjærgårds-

tjenesten

Ja

Nei

Kommentarer - «Korshavnstykket midtre», FS00000558 er et relativt lite nes mot sjøen. Navnet Korshavn kommer nok av formen på halvøya siden den nesten er snørt helt av ved et lavt eide med sjø på begge sider. Halvøya får derved en korslignende form.

- «Korshavnstykket midtre» utgjør arealmessig en liten del av det større området av Sandvikåsen og Korshavnstykket på Flostaøya hvor DN og Arendal kommune eier en rekke teiger til dels om hverandre, sikret til friluftslivsformål. «Korshavnstykket midtre» er den mest brukte delen av strandsonen knyttet til Sandvikåsen og Korshavnstykket.

- «Korshavnstykket midtre» benevnes både på kart og folkemunne som Korshavn. Videre i denne rapporten, forvaltningsplanen brukes navnet Korshavn for gnr/bnr 68/142 og 143.

- Måkeholmene er to ca. like store holmer som ligger til hverandre med et smalt sund i mellom. Holmen, Støyda som ligger litt lenger sør, hører til øygruppen.

- Måkeholmene ligger i havet rett sør for Korshavn.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap Korshavn er ei halvøy med et smalt eide med sjø på begge sider. Innseilingen er smal og trang, men med god dybde for de fleste fritidsbåter til å komme inn i den lune bukta på innsiden. Terrenget består av kuperte svaberg mot havet. På innsiden mot fastlandet er det høye fjellskrenter som omkranser den lune vika i Korshavn. Det er en del furuvegetasjon som luner ut mot havet og kraftigere bar- og lauvtrevegetasjon på innsiden mot fastlandet. Måkeholmene fremstår som to nakne holmer med fjell i dagen og lite vegetasjon. Holmene er lave og relativt flate. Markdekket består av noe lavere vegetasjon i forsenkningene. Den søndre holmen fremstår med noe mer vegetasjon enn den nordre. Naturtyper og artsdata Ingen registreringer funnet.


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Ingen kjente for Korshavn. Det står et sjømerke, en varde på Støyda.


176


på området og

omtal kort bruken

av og ansvaret for

disse

Det er ingen bygninger i Korshavn eller på Måkeholmene.

Adkomst/kom-

munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen båt. Korshavn ligger på fastlandet, men det er topografisk og vegetasjonsmessig vanskelig å ta seg frem til Korshavn over land.



egner seg for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Korshavn er et meget attraktivt utfartsmål med båt og med lun havn for overnatting. Stedet er ett av få strandstrekninger i Korshavnområdet som egner seg som turmål med båt for dagsbesøk og overnatting, også telting. På Måkeholmene er det attraktivt å legge til med båt i det smale sundet med sandbunn mellom holmene. Fine forhold for bading.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Korshavn har kombinert gjeste-/ligge og renovasjonsbrygge. Fortøyningsbolter, informasjon og toalett. På Måkeholmene er det fortøyningsbolter.


forhold

Bruksfrekvensen er svært høy for Korshavn, mens den for Måkeholmene er høy.


Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

5 Korshavn: Eksisterende toalett fornyes, byttes ut

Arendal kommune

2015 75.000

6 Korshavn: Brygge med trapp fornyes, byttes ut

Brygga forlenges fra 5m til 15 m Arendal kommune

2015 375.000

7 Korshavn: Grill Arendal kommune

2018 30.000

8 Måkeholmene: Sprenge bort tre større steiner og et undervannsskjær i det smale sundet.

Steinene ligger på rad i sundet, ca. 1,5 m under havnivå. De hindrer publikum i å kunne utnytte de naturlige plassene for ilandstigning fullt ut.

Arendal kommune

2015 50.000



177

Fotografier Korshavn (Korshavnstykket midtre) og Måkeholmene

Figur: 7. Innløpet til Korshavn er smalt og dypt. Større fritidsbåter kan gå inn. Innenfor er det lunt i forhold til havet utenfor. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 8. Brygge og terrengtrapp i vika i Korshavn. Brygga er ei kombinert ligge- og renovasjonsbrygge. Skjærgårdstjenesten har reservert fortøyningsplass. Trappa og brygga skal skiftes ut, og brygga skal forlenges. Foto: Karin Guttormsen


178

Figur: 9. Et smalt eide deler nesten Korshavnhalvøya i to. Innenfor er det grunt og lunt og gode forhold for bading. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 10. En god prat over rekka som her i Korshavn, gir anledning til gjensidig informasjon både til publikum og til Skjærgårdstjenesten, her ved Helge Johannessen, Skjærgårdstjenesten i Arendal. Foto: Karin Guttormsen


179

Figur: 11. Måkeholmene. Nordre holme nærmest i bildet. Den er mest kupert. Søndre holme er flatere og har mer vegetasjon. Smalt sund mellom holmene med steiner som skal sprenges bort samt et undervannsskjær sørvest i sundet. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 12. Sjømerket, varden på holmen, Støyda, sør for Måkeholmene. Foto: Karin Guttormsen


180

DEL 2:

Forvaltningsplan Arendal kommune: Buøya med Skarsholmen og

Furuholmen

Kart nr. 5: Buøya med Skarsholmen, FS 00000481 og Furuholmen, FS 00000556. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.


181


Bnr

FS-nummer

naturbase.no

Sikrings

form

Sikret

år

Areal

(da)


og drift

Nærområde?

55/2, 3, 4, 9, 10, 12 55/1, 5, 8, 12, 20

FS00000481

FS00000556

Erverv

Avtale

1978

310 Stat


Privat

Arendal

kommune Ja

Nei

Kommentarer - Buøya ligger øst i Arendal kommune, nær Eydehavn. - Det meste av Buøya (FS00000481) eies av staten, den søndre

delen eies av Arendal kommune. Furuholmen (FS00000556) og Skarsholmen like øst for Buøya eies av henholdsvis staten og Arendal kommune.

- Gnr/bnr 55/2, 3, 4, 9, 10 og 12 eies av staten. Gnr/bnr 55/1, 5, 8, 12 og 20 eies av Arendal kommune.

- I sør er Buøya forbundet med fastlandet via ei kort bru for kjøring. - Fra sør til nord er Buøya inkl. Furuholmen og Skarsholmen ca. 1,7

km lang i luftlinje. - Forvaltning og drift. Skjærgårdstjenesten sørger for renovasjonen

i strandsonen, mens kommunens øvrige driftsapparat tar seg av renovasjonen over land.

- Friluftsrådet Sør utreder mulighet for kyststi bl.a. i Arendal kommune på oppdrag for Aust-Agder fylkeskommune. Turveiene/-stiene på Buøya vurderes å inngå i et nettverk av stier knyttet til kyststi.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap Buøya er ei stor skogkledd øy med svaberg, sandstrender og grasbakker mot sjøen. Trevegetasjonen består av både bar- og lauvtrær med undervegetasjon. Mot nord mellom Buøya og Furuholmen og Skarsholmen er det et grunt parti, nærmest som en lagune. Naturtype: Ålegrassamfunn Buøya Verdi: Lokalt viktig Det finnes fire lokaliteter av vanlig ålegras som ligger relativt nær land. Alle er kategorisert som tette ålegressenger med kraftige planter. Helt sør på østsiden av brua ligger det en forekomst på 4 da, videre er det en på 3 da på vestsiden av Buøya ved Indre Stølen, en på 9 da i nordvest, og det er en i nord mellom Furuholmen og Skarsholmen på 6 da.

Kilder – Naturbase naturtyper: BN00043763, Buøya BN00043767, Buøya BN00043768, Buøya BN00043769, Buøya


182


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Buøya har en historie med malmdrift helt tilbake til 1600- tallet. Arendal smelteverk og Det norske Nitridaktieselskap (Nitriden) startet sin drift i 1913 på Eydehavn. Direktører og funksjonærer til de to selskapene fikk bygget sine boliger på Buøya. Arbeiderne som bodde på Eydehavn eller andre hadde ikke adgang til øya som også den gang hadde flotte rekreasjonsområder. I dag finner en bl.a. steingjerder o.a. etter tidligere driftsmåter og kulturlandskap med hage- og parkelementer.


på området og

omtal kort bruken

av og ansvaret for

disse

Flere av de tidligere boligene står fortsatt og leies ut på grunnlag av avtaler som er godkjent av DN. Ansvar for vedlikehold er regulert i avtalene.

Adkomst/kom-

munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Med bil, sykkel, til fots og med egen båt. Flere parkeringsplasser. Det er et vei- og stinett som gjør øya relativt lett tilgjengelig. Det er også anlagt trapp og bru mellom selve Buøya og holmene i øst slik at en også kan komme til fots ut til Skarsholmen og Furuholmen.



egner seg for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Buøya er et turmål i seg selv med stor kapasitet for utøvelse av mange former for friluftsliv for folk i alle aldre og førlighetsgrader. Det er flere strender med sand både på øst- og vestsiden som er attraktive alt etter vind- og solforhold. Det er også svaberg hvor en kan stupe direkte ut i vannet. Arendal kommune legger til rette for «Månedens tur» som en oppfordring til å komme seg ut og oppleve naturen og et ledd i kommunens folkehelsearbeid. For juli og august 2012 var Buøya turmålet.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Renovasjon både med søppelstativer flere steder på øya og med containere på renovasjonsbrygge (Furuholmen). En tur til fots på langs av Buøya er ikke tilgjengelig for funksjonshemmede på hele strekningen. Strendene er imidlertid lett tilgjengelige fra parkeringsplass, men ikke tilrettelagt etter standard for universell utforming.


forhold

Bruksfrekvensen er høy.


183



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

9 Buøya Furuholmen: Fjerne toalettet

Arendal kommune

2018 15.000

10 Buøya Furuholmen: Fornye renovasjonsbrygga

Arendal kommune

2016 175.000

11 Buøya: Fornye trapp til bruovergang mellom Skarsholmen og Furuholmen

Arendal kommune

2014 250.000

12 Buøya: Ny gjeste-/liggebrygge på vestsiden

Arendal kommune

2013 475.000

13 Buøya: Eksisterende gjeste-/liggebrygge sør på østsiden, rives

Arendal kommune

2014 25.000


Fotografier Buøya med Skarsholmen og Furuholmen

Figur: 13. Badestrand på Buøya, vest, lett tilgjengelig fra parkeringsplass også for funksjonshemmede. Foto: Arendal kommune, «Månedens tur» juli og august 2012.


184

Figur: 14. Fra nord, Furuholmen t.h. og Skarsholmen t.v. i bildet. Det er gangbru i mellom. Figur: Foto: Karin Guttormsen

Figur: 15. Gruntvannsområdet på Skarsholmen mot vest. Buøya i bakgrunnen i bildet. Fine forhold for båtutfart og strandbaserte aktiviteter. Godt med fortøyningsbolter og renovasjon. I bakgrunnen trappa som fører til brua mellom Skarsholmen og Furuholmen. Denne må fornyes. Figur: Foto: Karin Guttormsen


185

Figur: 16. Søppeltømming på Skarsholmen, Figur: 17. Toalettet på Skarsholmen, trenger her er det alltid mye folk. Martin Vigeland fra etterhvert også fornyelse. Skjærgårdstjenesten, Arendal i arbeid med å skifte sekker i søppelstativene.

Figur: 18. Gjestebrygge –/renovasjonsbrygga på Furuholmen må skiftes. Alle foto på denne siden: Karin Guttormsen


186

DEL 2:

Forvaltningsplan Arendal kommune: Frisøya (Friisøya)

Kart nr. 6: Frisøya, FS00002429. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.


187


Gnr/

Bnr

FS-nummer

naturbase.no

Sikrings

form

Sikret

år

Areal

(da)


og drift

Nærområde?

54/1 FS00002429

Erverv

Avtale

2008

177

Stat


Privat

Arendal

kommune

v/Skjærgårds-

tjenesten

Ja

Nei

Kommentarer - Frisøya, FS000024293 ligger i Tromøysund ved munningen av Neskilen, nær tettbebyggelsen i Eydehavn. Ut fra beliggenheten er det naturlig å benevne Frisøya som nærområde selv om friluftslivsområdet er ei øy.

- Frisøya brukes til beiting med storfe/ungdyr (2012). - Arendal kommune har utarbeidet en opparbeidelsesplan for

Frisøya, vedtatt i 2009. Utførelse av tiltak nr. 14 nedenfor er et ledd i gjennomføringen av denne planen.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap Frisøya fremstår som ei skogkledd øy dominert av fattig furuskog, men også med en del lauvskog (eik og osp). Berggrunnen tilhører migmatitt-formasjonen med en del oppsprukket, rikere amfibolitt. Vegetasjonen med trær og busker strekker seg helt ned i strandsonen for det meste. Det er enkelte åpne glenner med grasdekke inne på øya og partier med svaberg i strandsonen. Naturtype: Kantkratt Frisøya Verdi: Viktig Øya er karakterisert av en del gamle engstykker, delvis av grunnlendt tørreng-type. Disse kan representere naturenger som ikke eller i liten grad har vært spavendt og gjødslet. Kantskogen langs disse engstykkene bør kunne ha elementer av rik lågurtskog med innslag av hassel og eik. Øya er ikke nærmere kartlagt, men topografi/geologi, markslag og avstandsvurdering tilsier at det i de havnære områdene finnes elementer av rike kantkratt, tørrbakker og strandberg. I disse områdene finnes trolig velutviklet tørreng-blodstorkenebb-eng slik det finnes dokumentert f. eks. på liknende, beskyttede amfibolitt-øyer/holmer i Tvedestrandskjærgården. Trolig er det også elementer av rik strandeng-vegetasjon i buktene. Registreringen er Naturbase oppgitt til 275 da. Det er inkl. nært sjøareal iflg. kart. Naturtype: Ålegrassamfunn Frisøya sør Verdi: Viktig Det er to lokaliteter med vanlig ålegras nær land sør på Frisøya ved en odde mellom to større viker. Lokalitetene har områdebeskrivelse, «I gytebasseng». Den største er på 1 da, den andre er oppgitt til 0 da.


188

Frisøya nordvest Verdi: Lokalt viktig Det er en forekomst på 1 da med vanlig ålegras nær land ved en odde nordvest på Frisøya. Denne har områdebeskrivelse, flekkvise forekomster. Kilder - Naturbase naturtyper: BN00043758, Frisøya BN00043759, Frisøya BN00043760, Frisøya


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Med referanse til Wikipedia skal øya ha navnet sitt etter sjøfolk fra Friesland som brukte havna. Den ble benyttet til lagring av trelast som skulle til utlandet. Det har tidligere vært gruvedrift på øya, hovedsakelig utvinning av jernmalm. Det har også vært et skipsverft på øya (1850-1906) og i en periode også et gjestgiveri (1884-1888). Bygningene er brent, men det er rester i terrenget etter virksomhetene.


på området og

omtal kort bruken

av og ansvaret for

disse

Det er ingen bygninger, men en fyrlykt på østsiden av øya. Den ble flyttet dit fra Bukkevikskjær i 1929.

Adkomst/kom-

munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen båt.



egner seg for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Øya byr på et interessant turterreng med varierende landskapsinntrykk og rester etter tidligere næringsvirksomhet.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Fortøyningsbolter.


forhold

Bruksfrekvensen er lav, men forventes å øke etter rydding av vegetasjon.


Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad


Ryddingen vil omfatte både trær og busker

Arendal kommune

2015 75.000



189

Fotografier Frisøya

Figur: 19. Frisøya sett fra nord, Tromøysund t.v. i bildet. Storvokst blandingsskog av bar- og lauvtrær preger landskapsbildet. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 20. Frisøya sett fra øst mot Tromøysund. Storfe/ungdyr beiter på de åpne grasarealene og holder disse åpne for ikke å bli gjengrodd. Nettet med stier, steingjerder og andre kulturlandskapselementer inne på øya, er vanskelig å se fra sjøen. Foto: Karin Guttormsen


190

DEL 2:

Forvaltningsplan Arendal kommune: Tromlingene

Kart nr. 7: Tromlingene, FS 00000482. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.


191


Bnr

FS-nummer

naturbase.no

Sikrings

form

Sikret

år

Areal

(da)


og drift

Nærområde?

219/1, 2, 3, 4, 6, 7, 8, 9, 12, 14,16, 18,19, 20,22, 24,27, 31,33, 38

FS00000482 Erverv

Avtale

1977

589 Stat


Privat

Arendal

kommune

v/Skjærgårds-

tjenesten.

Verneforskrift:

Fylkesmannen

i Aust-Agder.

Oppsyn: SNO

Ja

Nei

Kommentarer - Øya Tromlingene ligger utenfor Tromøya og er på ca. 500 da. Øya er nesten delt i to, det er et smalt eid som binder sammen østre og vestre del.

- Tromlingene ble sikret til friluftslivsformål gjennom servituttavtale for skjærgårdsparken i 1977.

- Østre del av Tromlingene er vernet som landskapsvernområde med plante- og fuglelivsfredning. Arealet inngår i Raet landskapsvernområde (lvo). Vestre del av Tromlingene er vernet som naturreservat (våtmark). Arealet utgjør Tromlingene naturreservat (nr).

- Det foreligger ny forvaltningsplan i 2012 som bl.a. omfatter Tromlingene, «Forvaltningsplan for Raet landskapsvernområde, Tromlingene naturreservat og Store Torungen naturreservat».

- Tromlingene eies i et sameie av gårdene på Alve på Tromøya. Tromlingene brukes aktivt til sauebeite.

- Det er i senere år utført omfattende einerrydding på østre del for å fremme formålet med landskapsvernet. Etter ryddingen er det blitt mer åpent og derved bedre forhold for allment friluftsliv og beiting.

- Informasjon. Fylkesmannen har utarbeidet informasjonsplakater om naturkvalitetene i naturreservatet og i landskapsvernområdet. I 2001utarbeidet Fylkesmannen informasjonsbrosjyren: "Raet landskapsvernområde, Arendal kommune, Aust-Agder". Den gir detaljert bakgrunnsinformasjon om kvartærgeologiske forhold og dyre- og planteliv. Den foreligger på norsk og med engelsk sammendrag.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap Landskapet på Tromlingene har særegne kvartærgeologiske naturkvaliteter knyttet til Ramorenen. Markante moreneavsetninger fremtrer på overflaten som lange sammenhengende, terrasserte strandvoller av rullestein. Topografien er relativt flat med høyeste nivå på ca. 14 m.o.h. Rullesteinsformasjonene er resultatet av prosessene både under og etter bortsmeltingen av innlandsisen for 10 000- 11 000 år siden. Over havnivå har bølger arbeidet i morenematerialet slik at finmaterialet er vasket ut og store mengder rullestein og steinblokker er blitt liggende igjen i overflaten. På visse strandstrekninger er det finkornet materiale av sand og mudder som gir grunnlag for utvikling av


192

strandenger og gruntvannsområder. Mudderbankene er viktige for bl.a. flere arter fugl. Enkelte strekninger har sand/skjellsand på strand og bunn som gjør dem egnet for bading. Naturtype: Israndavsetninger Fra Tromlingene øst til og med Merdø i vest Verdi: Viktig Israndavsetningene kan følges sammenhengende og vekselvis på land og under vann, sjøbunn. 5079 da inngår i registreringen. Bevaring av naturtypen og den geografiske utstrekningen omfattes i hovedsak av verneformålet for Raet lvo: »Formålet med landskapsvernområdet er å bevare det egenartede natur- og kulturlandskapet med kvartærgeologiske forekomster og særegent dyre- og planteliv knyttet til Raet i Aust-Agders kystområde.» Naturtype: Poller Tromlingene Verdi: Svært viktig. Opplysningen gis med referanse til Naturbase BN00024128, Tromlingene. Det er imidlertid ikke nærmere utdypet hvordan naturtypen arter seg på Tromlingene. Naturtype: Ålegrassamfunn Tromlingene Verdi: Lokalt viktig. Det er to lokaliteter med vanlig ålegras nær land av Tromlingene. Det er en med flekkvise forekomster på 14 da på østre del. Den ligger på innsiden mot Tromlingsund, utenfor Melkevollen. Det er også en lokalitet med tette ålegrasenger med kraftige planter på 8 da på vestre del nær Båsebukta mot Tromlingsund. Naturtype: Havstrand – strandenger Tromlingene har mudderbanker, tangvoller og frodige strandenger mot Tromlingsund. Noen strandenger er av nasjonal verneverdi iflg. NIVA rapport fra 1994. På oppdrag fra Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen har Biofokus fra 2011 i oppdrag å foreta ny havstrandkartlegging bl.a. på Tromlingene. Oppdraget er å kartfeste strandengene nøyaktig og klassifisere dem etter nytt kriteriesett. Naturtype: Littoralbasseng Vestre Bagrassen Verdi: Viktig På Tromlingene, sørøst i landskapsvernområdet er det registrert et areal på 1 da med naturtypen, littoralbasseng. Artsdata Strandengplanter som dverggylden og jordbærkløver er registrert i Tromlingene nr. Smånesle forekommer i strandsonen på Tromlingene bl.a. i Vabukta og på østre del mot Skare hvor den ble observert senest sommeren 2011. Jordbærkløver som vokser krypende inngår i beitegraset på Tromlingene. Der ble den lokalisert i 2000 på grasbakke nær sjøen, ca. 15 cm over havnivå. Jordbærkløver er rødlistet som sterkt truet (EN), mens smånesle er rødlistet som sårbar (VU).


193

Dyreliv – fugler Tromlingene har en variert sammensetning av naturtyper som treffer preferansene godt til et bredt spekter av trekkende fugler. Næringsrike gruntvannsområder gir god næringstilgang for dykkende ender, lommer, skarv og terner. Mudderbukter og tangvoller er særlig viktige for rastende vadefugler. På Tromlingene er det også åpne grassletter som gir gode rasteforhold for ulike piplerker, trostearter og for eksempel storspove og småspove. Buskvegetasjonen gir le og skjul for arter som tornirisker, bergirisker o.a. Tromlingene er sannsynligvis den lokaliteten i Aust-Agder som har størst artspotensiale når en tar med arter som tilfeldig gjester området. Potensialet antas å være mye større enn de 106 artene som er registrert. Øya ligger helt ut mot havet, og det er kort avstand over til Skagen i Danmark som er en viktig ledelinje særlig på nordgående trekk. Både ved de årlige sjøfugltellingene og totaltellingene er samtlige voksne sjøfugl telt opp. Ved totaltellingen i 2007 ble det registrert 25464 sjøfugl totalt i fylket mot 21846 i 1994-95. For Tromlingene finnes det foreløpig ingen tidsserier basert på systematiske tellinger, kun sporadiske observasjoner.

Kilder Naturbase naturtyper: BN00024128, Tromlingene innside BN00043807, Tromlingene innside BN00043808, Tromlingene innside Naturbase biologisk mangfold: BN00024127, Raet BN00024126, Vestre Bagrassen NIVA rapport 1994, Havstrand på Sørlandet


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Arealene på hele Tromlingene representerer et historisk natur- og kulturlandskap med einerbakker og gravrøyser som fra gammelt av har vært et beitelandskap. Beiting med sau har vært det tradisjonelle beitemønsteret med dyr fra gårdene på Alve, inne på Tromøya.


på området og

omtal kort bruken

av og ansvaret for

disse

Det er ingen bygninger på Tromlingene.

Adkomst/kom-

munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen båt


194



egner seg for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Tromlingene er et turmål i seg selv. På østre del med landskapsvern hvor telting er tillatt i 2 døgn etter friluftsloven, er det populært å sette opp telt spesielt på grasslettene ved og nær Melkevollen. Turgåing i det særegne morenelandskapet byr på helt spesielle naturopplevelser. Mot Tromlingsund er det jevnt over for grunt for å legge til med vanlig fritidsbåt. Lettbåt og kano/kajakk kan legge til eller trekkes opp på land. På vestre del, naturreservatet er telting forbudt.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Informasjonsskilt/tavler med informasjon om naturkvaliteter og vern. Fortøyningsbolter, renovasjonsbrygge med søppelcontainere, toalett. Enkelte tilrettelagte bålplasser ved de mest brukte teltplassene på østre del. Bålbrenning er forbudt på vestre del, naturreservatet.


forhold

Bruksfrekvensen er meget høy.


Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

15 Ny gjeste-/liggebrygge for dagsbesøk og over-natting ved Buholmen, Tromlingene øst mot Tromlingsund.

Kapasitet for 10 båter. Bryggelengde 30 m.

Arendal kommune

2016 525.000

16 Toalettet fornyes Flytting vurderes også, sees i sammenheng med tiltak 15.

Arendal kommune

2016 75.000

17 Fornye stativ og plakat med informasjon om vannhullet for sauene.

Arendal kommune

2013 1.000



195

Fotografier Tromlingene

Figur: 21. Tydelige, terrasserte strandvoller av Ramorenen på østpynten av Tromlingene. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 22. Rullesteinene i det utvaskede morenematerialet består av høyst ulike bergarter og sammensetninger. Steinene er slipt og fraktet langt av innlandsisen hit for ca. 10.000 år siden. Foto: Karin Guttormsen


196

Figur: 23. Rullestein dominerer landskapet på Tromlingene. Et lavt eid av rullestein og strandengvegetasjon forbinder østre del og vestre del, jf. figur 25. Vestre del, vernet som naturreservat i bakgrunnen. Tromlingene gir godt beite for sau og spennende naturopplevelser for friluftsliv. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 24. Barlinden på Tromlingene som har utviklet en særegen rund form, fremstår som en botanisk kuriositet. Barlind hører heller hjemme i skog, men står her i åpent lende med saltpåvirkning. Barlind kan bli meget gammel, men alderen på denne er ikke dokumentert. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 25. På innsiden mot Tromlingsund er det relativt grunt og flere strender med sand eller finkornet materiale. For friluftslivet gir det fine badeplasser og oppholdsarealer. Bildet viser et åpent areal med fin sand i naturreservatet, t.h. i bildet. Det lave eidet mellom østre og vestre del synes tydelig midt i bildet. Jf. figur 23. Telting er ikke tillatt i naturreservatet. Foto: Karin Guttormsen


197

Figur: 25. En mye brukt teltplass i landskapsvernområdet på innsiden mot Tromlingsund. Telting i 2 døgn i samsvar med friluftsloven er tillatt. Fine forhold for å legge til med småbåt eller kano/kajakk og bading. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 27. Telting på Melkevollen har det vært lange tradisjoner for. Telting i 2 døgn i samsvar med friluftsloven er tillatt. Etter at det er foretatt omfattende rydding av einer i de senere år, er det igjen blitt fine forhold for å telte der. Det er noen tilrettelagte bålplasser, og det oppfordres til å bruke dem og ikke lage nye tilfeldige bål-/grillplasser her og der. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 28. Det er på innsiden mot Tromlingsund det er mest brukt å legge til med båt. Seilbåter og andre på ca. samme størrelse som situasjonen på bildet viser, må ligge på svai eller til fjell der det er dypt nok. Det er behov for bedre fortøynings- og ilandstigningsmuligheter. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 29. Toalettet og renovasjonsbrygga på Tromlingene. Disse er plassert på østre del, ved Melkevollen (Buholmen). Brygga er ikke tilrettelagt for fortøyning av fritidsbåter, men det er fortøyningsbolter på egnede steder. Brygga er kun for ilandstigning og forbeholdt Skjærgårdstjenestens bruk. Toalettet trenger å skiftes ut, evt. flyttes. Foto: Karin Guttormsen


198

Figur: 30. Tromlingene østre del mot Tromlingsund. Strekning for planlagt ilandstigningsbrygge for dagsbesøk. Her er det dybde for de fleste båter av «alminnelig» størrelse. Det planlegges fortøyningsplass for 10 båter og derved en bryggelengde på 30 m. Eksisterende renovasjonsbrygge beholdes. Plassering av nytt toalett kan bli justert i forhold til dagens plassering. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 31. Tilsynsrådet for skjærgårdsparken har vært i funksjon siden de første skjærgårdspark- avtalene ble inngått i Aust-Agder i 1977- 78. Bildet viser tilsynsrådet for skjærgårdsparken på befaring på Tromlingene i august 1992. Melkevollen t.h. i bildet. Rydding av einer og hvordan gå frem på en effektiv måte av hensyn til beite og friluftsliv var også da et aktuelt tema å drøfte. Foran i bildet Mat Britt Lunde, daværende leder i tilsynsrådet t.v. og Terje Tønnesøl Grefstad t.h. De øvrige medlemmer i tilsynsrådet var, Elith Aage Hallberg, Inger Theresie Nytræ, Even Bjelland, Arne Madsen og Jacob Olaus Mo som sees t.h. i gruppen i bakgrunnen i bildet. Foto: Fylkesmannens miljøvernavdeling, Aust-Agder.


199

DEL 2:

Forvaltningsplan Arendal kommune: Spornes

Kart nr. 8: Spornes, FS 00000519. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.


200


Bnr

FS-nummer

naturbase.no

Sikrings

form

Sikret

år

Areal

(da)


og drift

Nærområde?

210/ 12 211/ 47, 51 215/ 114, 115, 116, 117, 118, 119, 128, 171, 176

FS00000519 Erverv

Avtale

1965-

1972

179 Stat


Privat

Arendal

kommune.

Verneforskrift:

Fylkesmannen

i Aust-Agder.

Oppsyn: SNO

Ja

Nei

Kommentarer - Spornes ligger på utsiden av Tromøya og grenser til Hove langs sjøen mot vest. Spornes som sikret friluftslivsområde består av en rekke teiger som ligger inntil hverandre. Gnr/bnr 215/115 ligger imidlertid atskilt. Arealet ble ervervet i 1965 bortsett fra gnr/bnr 211/51 som ble ervervet i 1971 og 210/12 og 215/171 i 1972.

- Spornes er vernet som landskapsvernområde (lvo) med plante- og fuglelivsfredning. Arealet omfattes av Raet lvo. Det foreligger ny forvaltningsplan i 2012 som bl.a. omfatter Spornes, «Forvaltningsplan for Raet landskapsvernområde, Tromlingene naturreservat og Store Torungen naturreservat».

- Friluftsrådet Sør utreder mulighet for kyststi bl.a. i Arendal kommune på oppdrag for Aust-Agder fylkeskommune. Turveien/turstien vest-øst langs sjøen på Spornes vil inngå som en delstrekning av en mulig kyststi fra Hove til Botstangen, øst på Tromøya.

- Informasjon. Fylkesmannen har utarbeidet informasjonsplakater om naturkvalitetene i landskapsvernområdet. I 2001utarbeidet Fylkesmannen informasjonsbrosjyren: "Raet landskapsvern-område, Arendal kommune, Aust-Agder". Den gir detaljert bakgrunnsinformasjon om kvartærgeologiske forhold og dyre- og planteliv. Den foreligger på norsk og med engelsk sammendrag.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap Landskapet på Spornes har særegne kvartærgeologiske naturkvaliteter knyttet til Ramorenen. Markante moreneavsetninger fremtrer på overflaten som lange sammenhengende, terrasserte strandvoller. Terrenget skråner mot sjøen. Spornesstranda er kjent for at den vekselvis er dekket med fin sand eller grove rullestein avhengig av vind og strømforhold. Vegetasjonen preges av at Spornes ligger åpent mot havet. Den er påvirket av vær og vind. Seljebeltet langs strandsonen har fått en karakteristisk skråttvoksende vekstform. Floraen i busksjiktet er preget av busker som berberis, nyperose, krossved, vivendel, bjørnebær, bringebær, slåpetorn og hagtorn m.fl.


201

Naturtype: Israndavsetninger Fra Tromlingene øst til og med Merdø i vest Verdi: Viktig Israndavsetningene kan følges sammenhengende og vekselvis på land og under vann, sjøbunn. 5079 da inngår i registreringen. Bevaring av naturtypen og den geografiske utstrekningen omfattes i hovedsak av verneformålet for Raet lvo: »Formålet med landskapsvernområdet er å bevare det egenartede natur- og kulturlandskapet med kvartærgeologiske forekomster og særegent dyre- og planteliv knyttet til Raet i Aust-Agders kystområde.» Sommerfugler og insekter Det finnes en rekke sommerfuglarter i Raet lvo. I 2011 ble det registrert 1486 arter på Tromøya i Raet lvo, en økning på 114 fra 2003. Det er det høyeste antall sommerfuglarter som er funnet innenfor et begrenset område i Norge hvorav flere er blant de mest sjeldne i landet. Seks arter er kun registrert på denne lokaliteten i Norge. Av disse lever de fleste på hagtorn og slåpetorn. På tørrengene bl.a. på Spornes lever en del sjeldne rødlistearter av f.eks. tiriltunge og knoppurt. I kantsonene, tørrbakkene på den tidligere skytebanen på Spornes, (FS00002441) finnes rødlistearter som hårsveve og rødknapp. På myra mellom parkeringsplassen på Spornes og hyttebebyggelsen mot øst, lever den sjeldne rødlistearten sumpnebbmott. Forekomsten er avhengig av at myra ikke dreneres ytterligere. Kilder - Naturbase biologisk mangfold: BN00024127, Raet Insekt-Nytt nr. 3 2003 årg. 28. Alf Bakke og Sigurd Anders Bakke: Sommerfuglfaunaen på Tromøy-raet, Arendal


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Krigsminner fra 2. verdenskrig i form av rester etter kanonstillinger og veisystemer som i dag er turveier. Det er en gammel tangvei til sjøen for gårdene bl.a. på Flademoen lenger inn på øya. Det er flere steingjerder.


på området og

omtal kort bruken

av og ansvaret for

disse


Adkomst/kom-

munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Til fots, sykkel, bil, i liten grad med båt. Det er en stor parkeringsplass i øst, og en mindre ved tangveien.



egner seg for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske



202

Spornes har en flott naturlig sandstrand og med sandbunn utover i sjøen når det er vind- og strømforhold i sjøen for det. Baklandet består i hovedsak av rullestein. Spornesstranda er svært mye brukt også av barnefamilier. Via turvei- og stinettet på Spornes og stien videre østover fra parkeringsplassen, kan en gå langs hele yttersiden av Tromøya, vekselvis på sti, vei, svaberg og rullestein. På strekningen er det mange muligheter for flotte naturopplevelser knyttet til rullesteinsbeltene, forrevne svaberg og vegetasjon i uvanlige former og sammensetninger.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Informasjonstavler. Parkeringsplass. Tre tilrettelagte grill- og bålplasser bl.a. i tidligere steinbrudd som nå er fylt igjen og tilrettelagt for opphold. Renovasjon og toalett. Folk kjører ut til parkeringsplassen for å oppleve utsikten over havet under alle slags vind- og værforhold. Det gjelder også funksjonshemmede selv om Spornes som sikret friluftslivsområde ikke er tilrettelagt for funksjonshemmede i dag.


forhold

Bruksfrekvensen er svært høy. Det er mulig å foreta tilretteleggingstiltak slik at funksjonshemmede også kan komme ned til strandområdet. I skråningen ned fra parkeringsplassen fremstår morenen med en kildehorisont som er en viktig naturkvalitet å ta hensyn til. For å kunne ivareta verneformålet og samtidig legge forholdene bedre til rette for alle, kan en terrengtilpasset rampe som monteres oppå bakken i skråningen, være et aktuelt tiltak. Slike stedstilpassede løsninger ser en ofte i utlandet der en ferdes i sårbare landskapstyper.


203



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

18 Belegg og benker på utsiktspunkt sørvest ved parkeringsplassen.

Arendal kommune

2016 55.000

19 Ny bru for østgående sti over bekken fra parkeringsplassen. Ikke tiltak i bekken.

Arendal kommune

2016 45.000

20 Skifte ut toalett og flytte det lenger vekk fra stien.

Arendal kommune

2016 125.000

21 Terrengrampe fra parkeringsplass til strandsonenivå.

Tilpasses stedets terreng og helningsforhold for rullestol. Anlegges oppå bakken med forankring, støttepunkter.

Arendal kommune

2017 375.000

22 Rydding av vegetasjon ved rasteplass øst for parkeringsplass

Arendal kommune

2017 75.000

23 Asfaltering av parkeringsplass

Arendal kommune

2018 250.000


Fotografier Spornes

Figur: 32. Spornes. Det sikrede friluftslivsområdet ligger langs sjøen og strekker seg fra strandsonen og opp til furuskogen i bakgrunnen på bildet. Det omfatter også Spornesodden t.h. i bildet. Seljebeltet som har fått en spesiell skråttvoksende form på grunn av vær- og vindpåvirkning dekker en del av strandvollene i skråningen mellom strandnivå og furuskog. Foto: Karin Guttormsen


204

Figur: 33. Sanden på Spornesstranda kommer og går avhengig av vind- og strømforhold i sjøen. Her en situasjon da det var skylt opp mye sand. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 34. Spornesstranda er et populært utfluktsmål på gode sommerdager med soling og bading. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 35. Spornes. Turveien langs stranda nedenfor seljebeltet er mye brukt. Den henger sammen med øvrig stinett og kan inngå i en mulig kyststi. Sti opp til parkeringsplassen gjennom seljebeltet t.h. i bildet. Foto: Karin Guttormsen


205

Figur: 36 over t.v. og 37 over t.h. Spornes, tursti østover fra parkeringsplassen. Fra denne kan en gå helt til Botstangen via ulike stier på underlag av løsmasse som her eller på rullestein og svaberg. Ulike trasevalg vurderes å inngå i en kyststi. Rasteplassen er lett tilgjengelig fra turveien og parkerings-plassen. Å gjenta rydding av vegetasjonen i bakgrunnen, figur 37 vil åpne opp for noe utsikt over havet. Å tenne bål eller sette engangsgrill rett på grasbakken eller bordplate av tre, er ikke god friluftslivskultur. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 38. Spornes. Start på turstien østover går fra parkeringsplassen over ei lita bru. Dette partiet skal rustes opp med ny bru over bekken og utskifting av toalettet, bildet t.h. Dette skal også flyttes noe lenger vekk fra stien. Jorddekket på brua gjør den sølete. Tørt dekke og noe utbedring av stien, kan gjøre den tilgjengelig for funksjonshemmede et stykke og frem til rasteplass, jf. figur 37. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 39. Det er nesten alltid biler på parkerings-plassen på Spornes året rundt. Situasjonen her er fra en fin sommerdag. Mange kjører hit ut for utsiktens skyld og for å se på havet i storm og stille. Parkeringsplassen trenger asfaltdekke. Foto: Karin Guttormsen


206

Figur: 40. Stien ned fra parkeringsplassen til Spornesstranda. I denne skråningen trer morenen tydelig frem, og stien er nesten alltid fuktig eller sølete. Etter kvartærgeologisk kart har dette antagelig sammenheng med en kildehorisont som kommer frem i dagen her. Det er et sterkt ønske fra publikum om å utbedre stien. Av hensyn til verneformålet for Raet lvo og friluftslivets behov inkl. tilgjengelighet til strandområdene for funksjonshemmede, bør mulighetene utredes for en terrengtilpasset rampekonstruksjon som står oppå bakken. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 41. Enkel tilrettelagt bålplass i strandområdet på Spornes. Den er grei å sette f.eks. engangsgrill oppå eller til bål. Foto: Karin Guttormsen


207

DEL 2:

Forvaltningsplan Arendal kommune: Hove

Kart nr. 9: Hove. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.


208


Bnr

FS-nummer

naturbase.no

Sikrings

form

Sikret

år

Areal

(da)


og drift

Nærområde?

210/1 Ikke registrert Erverv

Avtale

1998

ca. 780 Stat


Privat

Arendal

kommune.

Verneforskrift:

Fylkesmannen

i Aust-Agder.

Oppsyn: SNO

Ja

Nei

Kommentarer - «Hove friluftslivsområde» defineres som Hovehalvøya inkl. arealet til Hove Camping. Det tidligere leirområdet, nå området til Hove Leirsenter inngår ikke i friluftslivsområdet.

- I en tidligere versjon av Naturbase, var Hove registrert med områdenumrene: 906-167 og 906-166. «Hove friluftslivsområde» mangler imidlertid i den nåværende utgaven av Naturbase for statlig sikrede friluftslivsområder.

- Forhistorien i nyere tid er at Hove Leir ble anlagt av tyskerne under 2. verdenskrig og omfattet arealet både på Hovehalvøya og selve leirområdet. Etter krigen ble Hove Leir brukt av det norske forsvaret frem til 1962. Deretter stod Statens Bygge- og Eiendomsdirektorat som eier og forvalter inntil Arendal kommune overtok som eier i 1998.

- En rekke bygninger og rester etter okkupasjonsmaktens installasjoner finnes fortsatt i området. Flere bygninger er imidlertid restaurert og brukes til innkvartering under sommerleirer og arrangementer i Hove Leirsenters regi.

- Hove friluftslivsområde omfattes av Raet landskapsvernområde (lvo). Det foreligger ny forvaltningsplan i 2012 som bl.a. omfatter Hove, «Forvaltningsplan for Raet landskapsvernområde, Tromlingene naturreservat og Store Torungen naturreservat». Flere tiltak som skal gjennomføres eller er utført for å fremme vernet, er også tiltak som er til gode for allment friluftsliv. Spesielt må fremheves fjerningen av 5 eldre hytter som har økt tilgjengeligheten til strendene langs Hovekilen.

- Det er spesielle tilretteleggingstiltak for funksjonshemmede, både i form av bygninger og at en av sandstrendene, «Handicapstranda» er utstyrt med innretninger for funksjonshemmedes behov. Turveiene, «Folkestien» og «Kyststien» er tilgjengelige for rullestolbrukere.

- Informasjon. Fylkesmannen har utarbeidet informasjonsplakater om naturkvalitetene i landskapsvernområdet. I 2001utarbeidet Fylkesmannen informasjonsbrosjyren: "Raet landskapsvernområde, Arendal kommune, Aust-Agder". Den gir detaljert bakgrunnsinformasjon om kvartærgeologiske forhold og dyre- og planteliv. Den foreligger på norsk og med engelsk sammendrag.

- Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS (Hove Drift) står for driften av friluftslivsområdet på vegne av Arendal kommune. Hoves Venner utfører skjøtselstiltak etter anvisning fra Hove Drift i samsvar med forvaltningsplanen for Raet lvo.

- Friluftsrådet Sør utreder mulighet for kyststi bl.a. i Arendal kommune på oppdrag for Aust-Agder fylkeskommune. Turveiene på Hove kan være aktuelle som en sløyfe i et større stisystem for kyststi.


209



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap Landskapet på Hovehalvøya har særegne kvartærgeologiske naturkvaliteter knyttet til Ramorenen. Markante moreneavsetninger fremtrer på markoverflaten i vegetasjonsdekket. De er særlig godt synlige i form av rullesteinstrendene på utsiden mot havet. Kontrasten er stor fra strendene mot havet til Hovekilen som ligger i le på innsiden. Hovekilen er et gruntvannsområde med finmateriale på bunnen og rike skjellbanker. Det er gode sandstrender og langgrunt langs hele Hovekilen fra Hove Leirsenter til Hoveodden. Vegetasjonen domineres av furuskog. På utsiden mot havet har mange furutrær på grunn av vær og vind fått helt spesielle vekstformer. Naturtype: Israndavsetninger Fra Tromlingene øst til og med Merdø i vest Verdi: Viktig Israndavsetningene kan følges sammenhengende og vekselvis på land og under vann, sjøbunn. 5079 da inngår i registreringen. Bevaring av naturtypen og den geografiske utstrekningen omfattes i hovedsak av verneformålet for Raet lvo: »Formålet med landskapsvernområdet er å bevare det egenartede natur- og kulturlandskapet med kvartærgeologiske forekomster og særegent dyre- og planteliv knyttet til Raet i Aust-Agders kystområde.» Naturtype: Større tareskogforekomster Hoveodden Markopskjæra Verdi: Svært viktig Det er en modellert sannsynlighet for at det er et større område på 708 da med stortareskog og kun med stortare utenfor Hove. Området strekker seg fra Spornes til Hoveodden. Artsdata Det er påvist leveområde for pusleblom i område med beskrivelse, strand/eng/kyst. Det er også påvist leveområde for vårvikke i område med beskrivelse, tørreng. Både lokaliteten for pusleblom og vårvikke ligger i strandbeltet på utsiden av Hove sørvest for Såta. Begge er rødlistet som EN- sterkt truet. Kilder Naturbase naturtyper: BN00073539, Hoveodden Markopskjæra Naturbase biologisk mangfold: BN00024127, Raet BN00010960, Hove på Tromøy BN00011023, sørøst for Hove på Tromøya


210


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Det finnes en rekke gravrøyser på Hovehalvøya. Det antas at det har vært bosetting på Raet siden steinalderen. Det har sannsynligvis levd folk og vært dyrket jord bl.a. i Hoveområdet fra 4000-3000 år f. Kr. I området er det en rekke krigsminner etter den tyske okkupasjonsmakten under 2. verdenskrig. Særlig i Hoveområdet er det ennå godt synlige rester etter anlegg for kanonstillinger, skyttergraver, grunnmurer etter bygninger og kommandoposten på Såta. Hove Leir var okkupasjonsmaktens hovedkvarter for divisjonen som forsvarte Sør Norge.


på området og

omtal kort bruken

av og ansvaret for

disse

Hove Camping har flere campinghytter, resepsjonsbygg, sanitærbygg og kafé. Hove Camping drives som en egen økonomisk enhet innenfor en gitt geografisk avgrensing. Toalettet (vannklosett) i sanitærbygget fungerer som toalett også for besøkende i friluftslivsområdet. Røde Kors har ei eldre hytte stående ytterst på Hoveodden. Det er Røde Kors som eier hytta og har det økonomiske ansvaret for den. Såta er et lite murbygg på en fjellknaus ut mot havet. Den var opprinnelig bygget som en tysk kommandopost under 2. verdenskrig. I dag brukes den som klubbhus for Norsk Ornitologisk Forening (NOF) avd. Aust-Agder.

Adkomst/kom-

munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Til fots, på sykkel og med bil. Det er kjørevei helt ut til Hoveodden ved campingplassen. Det er god parkeringskapasitet fordelt på 2 steder for vanlig friluftslivsbruk. Funksjonshemmede kan kjøre helt frem til Handicapstranda. Merdøferga går fra Arendal sentrum til Hove i høysesongen. Det er en utvikling at færre bruker ferga til fordel for egen bil. Det er ingen brygger eller fortøyningsbolter for allmennhetens båtutfart.



egner seg for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Hove er det det mest brukte friluftslivsområdet hele året i Arendal kommune. Det er stort, innbyr til mange typer friluftslivsaktiviteter og naturopplevelser for alle. Det er lett tilgjengelig, kort avstand fra sentrum og sentrale boligområder og er godt tilrettelagt for folk i alle førlighetsgrader.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Handicapstrand, HC toalett og garderobebygg. Turveiene, «Folkestien» og «Kyststien» danner et rundløypesystem på Hovehalvøya. Det tillates oppkjøring av skiløype i Folkestien i vintre med snødekke. Egen ridesti er nylig anlagt. Informasjon. Bord/benker, griller, søppelstativer. Toalett.


forhold

Bruksfrekvensen er svært høy. Hove friluftslivsområde brukes av lokalbefolkningen og tilreisende inkl. de som deltar på leirarrangementer i Hove Leirsenter og Hovefestivalen. Handicapstranda. Badeplassen trenger en generell opprusting og standardheving. Det gjelder bord/benker, evt. faste griller, moderne søppeldunker evt. innebygget og returdunk for varme engangsgriller o.a. Det forventes nyere innretninger for


211

folk med nedsatt førlighet og rullestolbrukere. Det bestående er nedslitt. Det er ikke mange områder av de sikrede friluftslivsområdene på kysten i Aust-Agder som ligger så godt til rette for funksjonshemmede som Hove. Handicapstranda og Hove forøvrig er gjennom mange år blitt godt kjent blant folk med nedsatt funksjonsevne.


Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

24 Vedlikehold av grusdekke og rydding av kanter på «Folkestien» og «Kyststien».

Beregnet lengde i alt ca. 4 km. Bredde 1,50 m. Jf. kart nr. 10.

Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS

2014 2016 2018

75.000

25 Utsikts- og rasteplass på tomt etter tidl. Blåskjellhytta.

Fjerne grus midlertidig kjørevei – tilbakeføre sti, avrette toppdekke for rasteplass, bord/benker, friluftsgrill, installasjon for informasjon.


2013 50.000

26 Opprusting av handicapstranda etter egen detaljplan, Planarbeid utføres evt. som studentoppgave - landskap på UMB.

Ut fra en helhetlig plan i samarbeid med bl.a. funksjonshemmedes interesser, vil en kunne heve kvalitetsnivået på stranda ut fra nyere tilretteleggings muligheter. Detaljplanen er grunnlag for gjennomføring av tiltak nr. 27.


2013 25.000

27 Handicapstranda, utrustning basert på tiltak i plan, tiltak nr. 26.

Bord/benker, grill, baderampe og annet nyere utstyr for funksjonshemmedes behov. (Fornyelse av handicapbrygge og kran for å kunne komme i land fra båt, er finansiert i 2012.)


2014 2015

300.000

28 Fjerne utdaterte informasjonstavler og merker. Nye skilt og merker for å dekke et oppdatert behov bl.a. for ridestien

Tiltaket er nødvendig selv om opprettelsen av nasjonalpark med krav til egen utforming av skilting skulle komme i løpet av perioden.


2013 25.000

29 Anlegge og skilte parkeringsplass, korttidsparkering for 6- 7 biler. 2 for funksjonshemmede

Gravemaskinarbeid 1 dag med planering, nytt gruslag som toppdekke og skilt, parkering og skilt parkering for funksjonshemmede.


2015 15.000



212

Fotografier Hove

Kart nr. 10. Hove friluftslivsområde på Hovehalvøya. Kartet viser turveisystemet med «Folkestien» og «Kyststien» samt den nye ridestien. Kartet er utarbeidet av Fylkesmannens miljøvernavdeling i Aust-Agder.

Figur: 42. Ramorenen fremtrer som et utvasket rullesteinsbelte langs store deler av strandsonen på yttersiden av Tromøya. Lenger inn er morenen mer skjult av vegetasjon. Bildet viser situasjonen på yttersiden av Hove sett vestover fra Såta. Enkelte fjellknauser bryter opp de sammenhengende rullesteinsformasjonene. Furuskog preger trevegetasjonen på Hovehalvøya. Foto: Karin Guttormsen


213

Figur: 43. Furuskogen ut mot havet på Hove har utviklet spesielle vekstformer grunnet vær- og vindpåvirkning. Skogsinteriøret gir spesielle naturopplevelser knyttet til vandringer på «Folkestien». Foto: Karin Guttormsen

Figur: 44 og 45. «Folkestien» og «Kyststien» på Hove utgjør ei rundløype med alternative traseer på i alt ca. 4 km, jf. kart nr. 10. Bredden er gjennomgående ca. 1,80 m. Toppdekke med «sadde» er stabilt, og stigningsforholdene gjør turveiene tilgjengelige med barnevogn og rullestol o.a. Turveiene blir mye brukt også på hverdager. Toppdekket vil stedvis trenge vedlikehold i løpet av perioden, 2013-2018. Foto: Karin Guttormsen


214

Figur: 46. I krysset ved veien til Hoveodden og avkjøringen til «Strandhuset» parkeres det ofte biler ettersom folk f.eks. vil ta seg en ettermiddagstur. Parkeringsforholdene må organiseres bedre og tilrettelegges. Jf. tiltak nr. 29. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 47 over og 48 under. «Handicapstranda». Badeliv for små og store på Handicapstranda en deilig sommerdag. Strendene mot Hovekilen ligger lunt til og har naturlig finkornet sand som ligger stabilt sammenlignet med stranda på Spornes. Siden Hove ligger på fastlandet og det er parkeringsplass nær stranda, er dette en meget attraktiv badestrand. Den er tilrettelagt ut fra funksjonshemmedes behov, men er åpen for alle. Gjennom årene er mye av innretningene nedslitt og utdatert. En plan bør utarbeides i samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner med sikte på en standardheving med moderne innretninger. Jf. også figur 49, 50 og 51. Det bør undersøkes om planarbeidet kan være av interesse for studentene i landskap på UMB. Foto: Karin Guttormsen


215

Figur: 49, 50 og 51. «Handicapstranda». Stranda trenger opprusting når det gjelder tilretteleggingstiltak. Stranda er mye brukt av folk i alle førlighetsgrader og er en av få strender i Arendalsområdet som gjennomgående er tilrettelagt for funksjonshemmede. Jf. tiltak nr. 26 og 27. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 52 over og 53 under. Det å dra på tur og raste med grilling og bål, er en del av den norske friluftslivskulturen. Hove brukes mye som turmål hele året. Det oppstår mange tilfeldige bålplasser på uønskede steder. Tilrettelegging med steinsetting i ring på ønskede steder, blir dessverre ikke alltid brukt


216

slik at neste bruker synes det er trivelig å ta den i bruk, jf. figur 53, under. Fylkesmannen som vernemyndighet og Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS vil sammen følge opp utviklingen fremover med bl.a. å anlegge nye grill-/ og bålplasser (steinsettinger) hvor det er størst behov. Foto: Karin Guttormsen


217

DEL 2:

Forvaltningsplan Arendal kommune: Gjessøya

Kart nr. 11: Gjessøya, FS 00001775. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.


218


Bnr

FS-nummer

naturbase.no

Sikrings

form

Sikret

år

Areal

(da)


og drift

Nærområde?

208/1,

2

FS00001775 Erverv

Avtale

2006

24 Stat


Privat

Arendal

kommune

v/Skjærgårds-

tjenesten

Ja

Nei

Kommentarer - Gjessøya er ei øy mellom Tromøya/Hovehalvøya og Merdø. Øya ligger i det samme beltet med israndavsetninger som Tromlingene og utsiden av Tromøya, Spornes og Hove.

- Del av Gjessøya mot nordøst ble sikret til friluftsformål ved servituttavtale for skjærgårdspark i 2006.

- Det meste av arealet utenom friluftslivsområdet, er vernet som landskapsvernområde og inngår i Raet lvo.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap Landskapsinntrykket av Gjessøya er ei skogkledd øy, men hvor vegetasjonen varierer sterkt med topografien. På yttersiden mot havet, er det mest fjell i dagen. Inne på øya er det nokså kupert med koller og lavereliggende arealer inni mellom, noen steder nokså fuktig. På innsiden mot vest ligger gården på Gjessøya med frodig kultur- og hagemark. Den hadde fast bosetting inntil for få år siden. Nordsiden av øya preges av flott sandstrand med bredt bakland, grasbakke. Det er dette arealet som er sikret som friluftslivsområde. Naturtyper og artsdata Ingen registreringer funnet.


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Steingjerder som skiller forskjellige teiger av utmarksarealer og innmark. Enkelte steingjerder finnes inne på friluftslivsområdet og markerer avgrensning av friluftslivsområdet mot sør.


på området og

omtal kort bruken

av og ansvaret for

disse

Det er ingen bygninger på Gjessøya innenfor friluftslivsområdet.

Adkomst/kom-

munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen båt


219



egner seg for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Gjessøya har en flott naturlig sandstrand med stabil sandbunn og grasbakke som bakland med stor kapasitet. Badestrandområdet er et meget populært turmål for alle, ikke minst for barnefamilier. Området for turgåing omfatter den øvrige del av øya hvor det også er fint å fiske fra land.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Renovasjonsbrygge med søppelcontainer og toalett. Gule markeringsbøyer for badestrand settes ut i sesongen.


forhold

Bruksfrekvensen er svært høy i sommersesongen.


Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

30 Rydding av vegetasjon mot sør

Arealet ligger litt vekk fra selve badestranda og egner seg bra for mindre telt.

Arendal

kommune

2017 65.000


Fotografier Gjessøya

Figur: 54. Badestranda på Gjessøya er svært mye brukt spesielt av barnefamilier. Romslig bakland med grasbakke som innbyr til strandbaserte aktiviteter og telting. Foto: Karin Guttormsen


220

Figur: 55. Søndre del av stranda. På areal bak furuskogen (sørover) planlegges rydding av vegetasjon, jf. tiltak nr. 30. For å komme til toalett og søppelcontainer må publikum gå over svabergene til renovasjonsbrygga t.h. i bildet. Jf. også figur 57. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 56. Å fiske fra svabergene øst for selve sandstrandområdet, er en fin friluftslivsaktivitet. Foto: Karin Guttormsen


221

Figur: 57. Det blir mye søppel på populære utfartssteder. Folk er flinke til å legge søpla i containeren på brygga. Det effektiviserer renovasjonsarbeidet for Skjærgårdstjenesten. Her er det Martin Vigeland fra Skjærgårdstjenesten i Arendal som viser hvordan tingene skal gjøres. Foto: Karin Guttormsen

Figur 58: Av hensyn til brannfare har Arendal kommune på mange friluftslivsområder bl.a. på Gjessøya innført forbud mot bålbrenning og at engangsgriller ikke skal settes på grasdekket. Foto: Karin Guttormsen


222

DEL 2:

Forvaltningsplan Arendal kommune: Merdø

Kart nr. 12: Merdø Gravene, FS 00000515 og Merdø Lakseberget, FS 00000485. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.


223


Bnr

FS-nummer

naturbase.no

Sikrings

form

Sikret

år

Areal

(da)


og drift

Nærområde?

209/ 16,20,42,43,67,68,69,70,71,79,80,87,94, 100, 107, 113 209/3, 33

FS00000515

FS00000485

Erverv

Avtale

1803

1962

1970

?

60

79

Stat


Privat

Arendal

kommune

v/Skjærgårds-

tjenesten

Ja

Nei

Kommentarer - Merdø som sikret friluftslivsområde består av to hoveddeler. Merdø Gravene vest på øya og enkelte teiger sør på øya utgjør FS00000515 som eies av Arendal kommune. Merdø Lakseberget mot øst består av eiendom tilhørende Aust-Agder kulturhistoriske senter (AAks) med Merdøgaard museum. Imidlertid er det enkelte teiger også på Gravene som tilhører AAks.

- FS00000515 består av små og større teiger som delvis ligger inntil hverandre. Enkelte av de mellomliggende teigene på Gravene eies privat. Det ville ha vært hensiktsmessig om kommunen ervervet disse for å få en mer helhetlig forvaltning av teigene på Gravene som brukes under ett som friluftslivsområde.

- Merdø Lakseberget (FS00000485) utgjør en vesentlig del av øya mot øst med Merdøgaard museum og museets tun, utmark og brygge (Museumsbrygga).

- Merdø Gravene og Merdø Lakseberget utenom museumstunet er vernet som landskapsvernområde og inngår i Raet lvo.

- Det foreligger ny forvaltningsplan i 2012 som bl.a. omfatter Merdø, «Forvaltningsplan for Raet landskapsvernområde, Tromlingene naturreservat og Store Torungen naturreservat».




fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap Landskapet på Merdø har særegne kvartærgeologiske naturkvaliteter knyttet til Ramorenen. Markante moreneavsetninger fremtrer på overflaten som store sammenhengende strandvoller, spesielt i strandsonen på utsiden mot havet. Kuperte fjellpartier med fjell i dagen og varierende vegetasjonsdekke fremstår inne på øya. Fjell i dagen danner karakteristiske formasjoner i rullesteinsbeltene eksempelvis ved Lakseberget og sørøstre del av Merdø.


224

Topografisk har øya i hovedsak et høybrekk øst-vest. Den gamle bebyggelsen inkl. Merdøgaard museum ligger på nordøstsiden, vendt fra havet. Arealene på innsiden inngår ikke i Raet lvo. Arealene som er vernet, ligger på sørsiden og er ubebygd.

Merdø har en frodig og varmekjær buskvegetasjon i tillegg til en del furu- og einervegetasjon. Her er det også forekomster av mange forvillede og gjenstående hageplanter som bl.a. kaprifol og såpeurt. Under krigen ble det dyrket såpeurt som ble brukt i såpeproduksjon sammen med tang til B-såpe. Landøyda er en art som har blitt stående igjen etter tidligere åkerdrift. Over hele Merdø finnes kratt av bl.a. berberis, bergflette og rips bl.a. Ved sjøen vokser strandmelde, strandkål og strandkvann.

Her finnes også den foreløpig eneste sikre forekomsten av fagerrogn (Sorbus meinichii) i Aust-Agder. Den er funnet i artsrike blandingskratt innenfor rullsteinsstrendene på den østlige delen av øya. Den antas å være spredd med frø fra en hage i området, men den kan også være kommet med fugl over Skagerrak. I samme område finnes også et større eksemplar av breiasal (Sorbus latifolia). Markdekket på Gravene er fin sand-leire med et tynt grasdekke. Åpne sår i grasdekket forårsaker lett sandflukt.

Naturtype: Israndavsetninger Fra Tromlingene øst til og med Merdø i vest Verdi: Viktig Israndavsetningene kan følges sammenhengende og vekselvis på land og under vann, sjøbunn. 5079 da inngår i registreringen. Bevaring av naturtypen og den geografiske utstrekningen omfattes i hovedsak i verneformålet for Raet lvo: »Formålet med landskapsvernområdet er å bevare det egenartede natur- og kulturlandskapet med kvartærgeologiske forekomster og særegent dyre- og planteliv knyttet til Raet i Aust-Agders kystområde.» Naturtype: Havstrand – strandenger Ved Lakseberget har Merdø strandenger av nasjonal verneverdi, iflg. NIVA rapport fra 1994. På oppdrag fra Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen har Biofokus fra 2011 i oppdrag å foreta ny havstrandkartlegging. Oppdraget er å kartfeste strandengene nøyaktig og klassifisere dem etter nytt kriteriesett. Naturtype: Ålegrassamfunn Merdøfjorden Verdi: Viktig Det er en lokalitet nær land langs hele nordsiden av Merdø. Det er en lokalitet på 48 da med vanlig ålegras. Naturtype: Større tareskogforekomster Merdø øst Verdi: Viktig Det er en lokalitet med modellert sannsynlighet for stortareskog på utsiden av Merdø mot øst. Den er beregnet til å være på 68 da.


225

Artsdata Merdø Lakseberget, Støttavlbukta Leveområde for lundengfly er påvist i sørøst nær Støttavlbukta, vest for Lakseberget med områdebeskrivelse, skogbruket. Leveområde for niobesommerfugl er påvist øst på øya ved Laksebergbukta med områdebeskrivelse, kantkratt/eng. Yngleområde for småsalamander er påvist i Støttavlbukta med vekting 4. Den er rødlistet som NT- nær truet. Påvisningen som ble gjort i 1996, var til da den eneste kjente lokaliteten av småsalamander i Aust-Agder på ei øy i sjøen. Forekomsten ble registrert i en stor dam på toppen av et fjell og i en liten dam nær sjøen som mulig var saltvannspåvirket. Det har vært observert salamander på lokaliteten siden 1940-tallet. Inne på øya, kommunens teiger Det er påvist leveområde for mørk eiketannspinner og bøkelauvmåler med områdebeskrivelse, edellauvskog. Det er videre påvist leveområde for naglespinner som er rødlistet som NT- nær truet og områdebeskrivelse, minerogen myr/sump. Det er videre påvist leveområde for flekket flatfly med områdebeskrivelse, skog og leveområde for bartremunkefly med områdebeskrivelse, bar-blandingsskog. Det er også påvist leveområde for vårvikke som er rødlistet som EN- sterkt truet og med områdebeskrivelse, tørreng.

Påvist 4

NT

Kilder - Naturbase biologisk mangfold: BN00024127, Raet BN00043705, Merdøfjorden BN00067290 BA00010414, Mærdø BA00010424, Merdø BA00068788, Merdø BA00010418, Mærdø BA00010421, Mærdø BA00010442, Mærdø BA00010461, Mærdø BA00010411, Mærdø BA00011022, Mærdø NIVA rapport 1994, Havstrand på Sørlandet.


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Merdø er en gammel uthavn og losstasjon fra seilskutetiden. Losutkikkhytta står på det høyeste av øya. Merdøgaard museum med bygninger, brygge, tun og utmark er bevart og viser et skipperhjem fra den tiden. «Museumsjordet» som er omkranset av steingjerder, utgjør et tidligere dyrket areal på ca. 2-3 da tilhørende Merdøgaard. Det ligger inne på øya og brukes nå mye til lek, ballspill når det ikke er for tilgrodd. De mange steingjerdene ellers markerer eiendomsgrenser mellom store og små teiger og mellom inn- og utmark.


på området og

omtal kort bruken

av og ansvaret for

disse

Det er ingen bygninger på Merdø Gravene. På Merdø Lakseberget ligger Merdøgaard museum med tilhørende bygninger, tun og brygge som eies av Aust-Agder kulturhistoriske senter, (AAks).


226

Adkomst/kom-

munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

«Merdøferga» går til Merdø i sommersesongen. Ellers er det atkomst med egen båt. Naturbarnehagene som bruker arealet på Merdø Gravene nesten daglig hele året, disponerer egen båt.



egner seg for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Merdø Gravene har en flott naturlig sandstrand med stabil sandbunn og stor grasslette bakland med stor kapasitet. Et populært mål for mange. Området blir mye brukt av skoler og barnehager. En del av baklandet er tilgjengelig for telting. Området for turgåing omfatter hele Merdø.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

På Gravene finnes det en kombinert brygge for ilandstigning og renovasjon. Søppelcontainere står samlet på land. Det finnes bygg med toalett og dusj. Gule markeringsbøyer for badestrand settes ut i sesongen. Ved Merdøgaard er det fine sandstrender på begge sider av Museumsbrygga hvor det er noen plasser for folk å legge til for kortere besøk. Det er bord/benker og grill på Gravene. Ved museet er det også bord/benker hvor folk kan raste. Kioskutsalg fra egen bygning ved museet i sommersesongen.


forhold



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

31 Flere skålgriller på Gravene

Skålgrill i syrefast stål med diameter 55 cm på stang opp fra bakken. Utprøvd på Gravene over noen år. Folk bruker grillen, og den holder seg kvalitetsmessig.

Arendal kommune

2017 35.000

32 Rydding av vegetasjon, Museumsjordet

Aust-Agder kulturhistoriske senter, AAks

2018 75.000

33 Opprusting av steingjerdet rundt Museumsjordet

Aust-Agder kulturhistoriske senter, AAks

2018 125.000



227

Fotografier Merdø

Figur: 59. Teltliv på Merdø Gravene. Flatt terreng og sandgrunn under grasdekket (flygesand) gjør arealet godt egnet for å slå opp telt. Lille og Store Torungen fyr i bakgrunnen. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 60 og 61. Brygge for ilandstigning- og korttidsbesøk på Merdø Gravene. Folk informeres når de kommer i land om at de kommer til et landskapsvernområde. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 62 og 63. Nødvendig informasjon til publikum på Merdø Gravene. Forbud og påbud om bål og engangsgriller blir respektert. 2-døgnsregelen for telting blir ikke alltid overholdt. Skiltene bør fornyes. Foto: Karin Guttormsen


228

Figur 64. Skålgrill på Merdø Gravene. Grillen som er utført i syrefast stål, har en diameter på 55cm. Den er praktisk og brukervennlig opp fra bakken. Kan påmonteres hengslet rist. Flere, men i en forbedret utgave planlegges satt ut på Gravene. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 65. Sandbadestranden på Merdø Gravene er populær som utfartsmål i seg selv og knyttet til teltlivet. Trandlene av eik som ble lagt på de mest brukte stiene for ca. 20 år siden for å binde flygesanden, har vært meget effektive mot sandflukt. Grasdekket har holdt seg helt, nærmest uten hull med sandflukt som resultat. Foto: Karin Guttormsen


229

Figur: 66. Merdøgaard. Hovedbygningen, Merdøgaard museum med tun og uthus. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 67 og 68. Merdøgaard museum. Det er fine sandstrender på begge sider av Museumbrygga. Hele området rundt museet er åpent for publikum og inngår i friluftslivsområdet på Merdø, (Merdø Lakseberget). Foto: Karin Guttormsen


230

Figur: 69. Merdøgaard - museumsjordet. Arealet er omrammet av steingjerde. Jordet brukes mye til lek og ballspill når det ikke er for gjengrodd. Deler av jordet trenger jevnlig rydding av krattvegetasjon. Steingjerdet trenger enkelte steder reparasjon. Kanskje burde det legges til rette for en passasje i sørvest i tillegg til den eksisterende i nordøst. Foto: Karin Guttormsen


231

DEL 2:

Forvaltningsplan Arendal kommune: Stølsvika

Kart nr. 13: Stølsvika, FS 00000474. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.


232


Gnr/

Bnr

FS-nummer

naturbase.no

Sikrings

form

Sikret

år

Areal

(da)


og drift

Nærområde?

305/

109,

201,

948

305/

555

FS00000474 Erverv

Avtale

1967

24 Stat


Privat

Arendal

kommune Ja

Nei

Kommentarer - Stølsvika ligger på Hisøya og nært kjørevei, Havsøyveien. Området er lett tilgjengelig og fungerer som nærområde bl.a. for flere store boligområder i nærheten.

- Gnr/bnr 305/555 eies av Arendal kommune og utgjør et lite areal midt inne i arealet som staten eier. Dette brukes til friluftslivsformål sammen med det øvrige arealet.

- Stølsvika er et av de mest brukte badeområdene vest i Arendal kommune.

- Området er også lett tilgjengelig for funksjonshemmede selv om det ikke er tilrettelagt etter standard for universell utforming.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap Stølsvika var opprinnelig et lite bruk, og arealet for friluftslivsområdet var sannsynligvis tidligere dyrket mark. Det er relativt flatt, og grunnen består hovedsakelig av løsmasser. Mot sjøen er det svaberg og sandstrand, langgrunt. Det er noe blandet furu- og lauvtrevegetasjon i kantene ellers åpent med grasdekke. Naturtyper og artsdata Ingen registreringer funnet.


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Ingen kjente


på området og

omtal kort bruken

av og ansvaret for

disse

På gnr/bnr 305/555 som eies av Arendal kommune, står det et lite hus, tidligere bolighus som nå drives som kiosk i forbindelse med friluftslivsområdet. Det er et av husene fra det tidligere bruket. Det er Arendal kommune som eier bygningen. Videre står overbygget på brønnen. Det er utført i tre

Adkomst/kom-

munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Til fots, med sykkel eller bil


233



egner seg for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Stølsvika har en flott naturlig sandstrand med stabil sandbunn og stort bakland for opphold med stor kapasitet.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Bane for sandvolleyball og lekeplass med lekeapparater. Bord/benker, grill av nyere type («Friluftsgrill»). Parkeringsplass. Toalett som også er tilgjengelig for funksjonshemmede. Gule markeringsbøyer for badestrand settes ut i sesongen. Tidligere baderampe for funksjonshemmede er tatt vekk på grunn av manglende etterspørsel over lang tid. Området er lett tilgjengelig for funksjonshemmede, men ikke spesielt tilrettelagt etter standard for universell utforming.


forhold



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

34 Nytt toalett, HC toalett kombinert med lager

Eksisterende toalett er nedslitt og foreldet. Det er vanntilførsel til området. Dagens septik-løsning undersøkes erstattet med infiltrasjonsanlegg.

Arendal kommune

2013 3.500.000

35 Asfaltering av parkeringsplassen

Arendal kommune

2018 350.000



234

Fotografier Stølsvika

Figur: 70 og 71. Bade- og strandliv i Stølsvika en fin sommerdag. Stølsvika ligger på fastlandet, lett tilgjengelig og med kort avstand til større befolkningskonsentrasjoner på Hisøya og ellers vest for Arendal. Området er tilrettelagt for funksjonshemmede. Foto: Karin Guttormsen


235

Figur: 72 og 73 øverst og 74 og 75 over. I Stølsvika friluftslivsområde er det livlig aktivitet også utenom bading. Lek, sandvolleyball og kjøpe i kiosken i det lille hvite huset, er populært. Foto: Karin Guttormsen


236

Figur 76: Eksisterende HC toalett som det er nødvendig å skifte ut. Det er nedslitt og foreldet. Nytt bygg for HC toalett skal også inneholde lager. Jf. tiltak nr. 34. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 77. Stølsvika er et nærområde som folk søker til hele sommerhalvåret. Parkeringsplassen blir fort fylt opp i badesesongen. Kapasiteten er for liten, men det er hittil ikke funnet tilgjengelig areal for utvidelse. Ved asfaltering vil standarden øke, og parkeringen kan organiseres bedre.


237

Jf. tiltak nr. 35. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 78. På gode sommerdager parkeres det også langs Havsøyveien, og det oppstår lett trafik- kaos. Foto: Karin Guttormsen


238

DEL 2:

Forvaltningsplan Arendal kommune: Vragvika og Flaket

Kart nr. 14. Vragvika, FS 00000617 og Flaket, FS 00002394. Flaket ligger ikke innenfor kartbildet. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.


239


Bnr

FS-nummer

naturbase.no

Sikrings

form

Sikret

år

Areal

(da)


og drift

Nærområde?

305/

957,

958,

959

FS00000617

FS00002394 Erverv

Avtale

1992

57 Stat


Privat

Arendal

kommune Ja

Nei

Kommentarer - Vragvika ligger på Hisøya vest for Arendal. Vrakvika består av tre arealdeler hvorav to har strandlinje til sjø, saltvann. To teiger ligger mot nord, adskilt av Havsøyveien, og den tredje, Flaket ligger atskilt mot sør.

- Til Flaket har det til nå ikke lyktes å få til en gangadkomst over land fra parkeringsplassen til tross for at ervervet fant sted for 20 år siden. Det er et tiltak som det er behov for at Direkotatet for naturforvaltning som eier tar opp og får en løsning på. I Naturbase inngår Flaket, gnr/bnr 305/959 i Vragvika, men er også vist der med eget ID nummer: FS00002394.

- Friluftsrådet Sør utreder mulighet for kyststi bl.a. i Arendal kommune på oppdrag for Aust-Agder fylkeskommune. Stier langs sjøen i Vragvika mot Havsøybrygga vurderes å inngå et nett av stier knyttet til kyststi.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap Området fremstår som et skogkledd landskap, mest furu med variert underskog av einer og andre buskvekster. Ut mot strandsonen er furuvegetasjonen mer åpen, det er mer fjell i dagen og ytterst er det svaberg med oppsprukket fjell i dagen. Mot nord er det få bukter med sandstrand, men slake svaberg som det bades fra. Det fylles på sand i enkelte bukter mot nord. Mot øst, Havsøysund er svabergene brattere til sjøen. Flaket er et nes uten vegetasjon, topografisk nokså flatt, men fint å bade fra.

Naturtyper og artsdata Ingen registreringer funnet.


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Ingen kjente


på området og

omtal kort bruken

av og ansvaret for

disse



240

Adkomst/kom-

munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Til fots, med sykkel, bil eller med egen båt



egner seg for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske

Lek, rekreasjon

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Parkeringsplass med stor kapasitet, men det må likevel parkeres langs Havsøyveien på de beste sommerdagene. Renovasjon og toalett. På Flaket er det ingen tilrettelegging i dag, men private har satt ut badetrapp o.a. for sitt bruk.


forhold



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

36 Asfaltere parkeringsplassen

Parkeringsplassen er en rektangulær gruset plass på ca. 1500 m2.

Arendal kommune

2018 190.000

37 Kjøre på sand i bukt Vragvika nord

Arendal kommune

2018 25.000



241

Fotografier Vragvika

Figur: 79. Bademulighetene i Vragvika er hovedsakelig fra de slake svabergene som også er fine plasser å sole seg. Det meste av strandsonen innbyr til strandliv for de svømmedyktige, enkelte steder fylles det på sand, jf. tiltak nr. 37. Det er fint å gå tur langs land utover mot Havsøybrygga. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 80. Vragvika. Havsøyveien i forgrunnen skiller strandområdet fra parkeringsplassen. Parkeringsplassen har behov for asfaltering, jf. tiltak nr. 36. Foto: Karin Guttormsen


242

DEL 2:

Forvaltningsplan Arendal kommune: Ærøya

Kart nr. 15: Ærøya. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.


243


Bnr

FS-nummer

naturbase.no

Sikrings

form

Sikret

år

Areal

(da)


og drift

Nærområde?

304/2 Erverv

Avtale

1938

125 Stat


Privat

Arendal

kommune

v/Skjærgårds-

tjenesten

Ja

Nei

Kommentarer - Ærøya eies av Arendal kommune. Øya ligger i Sømskilen vest i Arendal kommune.

- Ærøya inngår i Raet landskapsvernområde (lvo). Det foreligger ny forvaltningsplan i 2012 som bl.a. omfatter Ærøya, «Forvaltningsplan for Raet landskapsvernområde, Tromlingene naturreservat og Store Torungen naturreservat».




fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap Ærøya er ei frittliggende skogkledd øy. Terrenget fremstår med kuperte fjellformasjoner og med til dels bratte fjellskrenter i sjøen. På enkelte strandstrekninger særlig på vestsiden er det svaberg og grasbakker hvor det er fint å legge til med båt. På sørøstsiden er det også at areal hvor det er slakere mot sjøen. Vegetasjonen er stedvis tett og bestående av vanlig furu (Pinus silvestris), men også en del buskfuru (Pinus mugo) som stedvis er nokså forvokst. Det er uklart om det både er Pinus mugo og en underart av den på Ærøya. Bestand med sitkagran som har vært med på å dominere skogbildet til nå, er under avvirkning i regi av vernemyndighetene. Naturtype: Ålegrassamfunn Ærøya nordvest Verdi: Viktig Det er registrert en lokalitet på 18 da av vanlig ålegras med områdebeskrivelse «I gytebasseng» på nordvestsiden av Ærøya, nokså nær land. Artsdata Ærøya, midtre del mot øst Inne på øya er det påvist leveområde for seljelauvmåler. Lokaliteten har lauvskog som områdebeskrivelse. Seljelauvmåler er rødlistet i kategori NT- nær truet. I samme området er det påvist leveområde for tusengylden. Lokaliteten har strandeng/kyst som områdebeskrivelse. Tusengylden er rødlistet i kategori EN- sterk truet.


244

Kilder - Naturbase naturtyper: BN00043699, Ærøya Naturbase artsdata: BA00010440, Ærøy BA00011012, Ærøy


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Det skal ligge ei gravrøys på sørvestre del av Ærøya. Andre formasjoner med opplagt stein kan tyde på rydningsrøyser eller rester av steingjerder. Det er bestand av buskfuru (Pinus mugo) på øya som har en egen forhistorie. Buskfuru ble tidligere noe benyttet i skogbruket som forkultur for å gi le til andre vekster som en egentlig ville få frem. Dette er en sannsynlig årsak til at buskfuru forekommer på Ærøya som ble tilplantet med skog for ca. 100 år siden, 1905-1909.


på området og

omtal kort bruken

av og ansvaret for

disse

Det er ingen bygninger på Ærøya.

Adkomst/kom-

munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen båt



egner seg for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

På Ærøya er det fortøyningsbolter på innsiden mot vest og i sørøst. Søppeldunker på vestsiden. Toalettet ble fjernet for flere år siden.


forhold

Bruksfrekvensen er middels.


Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad


Arendal

kommune

2014 150.000

39 Ny gjeste-/liggebrygge mot vest

Arendal

kommune

2014 250.000



245

Fotografier Ærøya

Figur: 81. Ærøya nordvest, svaberg hvor det er fine forhold for å legge til land. Her er det tilrettelagt med fortøyningsbolter og søppeldunker. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 82. Bukt med svaberg sørøst på Ærøya. Her er det blandet vegetasjon med mye buskfuru. En del telting forekommer på denne delen av øya. Foto: Karin Guttormsen


246

Figur: 83. Spesielle fjellformasjoner inne på Ærøya og variert biologisk mangfold. I nærheten av dette området er det påvist leveområde for seljelauvmåler og tusengylden. Foto: Karin Guttormsen


247

Figur: 84. Skogsinteriør på Ærøya med en av stiene innover øya. Foto: Karin Guttormsen


248

DEL 2:

Forvaltningsplan Arendal kommune: Aspholmen og Store Bryllupsholmen

Kart nr. 16: Aspholmen, FS 00000615 og Store Bryllupsholmen, FS 00000618. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.


249


Bnr

FS-nummer

naturbase.no

Sikrings

form

Sikret

år

Areal

(da)


og drift

Nærområde?

428/51

428/

786

FS00000615

FS00000618

Erverv

Avtale

1977

1992

76

73

Stat


Privat

Arendal

kommune

v/Skjærgårds-

tjenesten

Ja

Nei

Kommentarer - Aspholmen, FS FS00000615 er sikret til friluftslivsformål gjennom servituttavtale for skjærgårdspark. Store Bryllupsholmen, FS00000618 eies av Arendal kommune. - Aspholmen og Store Bryllupsholmen ligger i Sømskilen vest i Arendal kommune. De ligger nær Nidelvas vestre utløp til sjøen og nær grensen til Grimstad kommune.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Aspholmen er en frittliggende holme som fremstår med mye fjell i dagen og for det meste med bratte fjellskrenter i sjøen. På enkelte strandstrekninger særlig på nordsiden er det fint å legge til med båt, og det er lunt for overnatting. Det er sparsomt med vegetasjon, men enkelte bartrær og en del einer preger holmen. Store Bryllupsholmen er ei skogkledd øy, vesentlig furuvegetasjon. Enkelte viker og nes har mindre tett vegetasjon og innbyr til opphold.

Naturtype: Ålegrassamfunn Aspholmen nordvest Verdi: Lokalt viktig Det er registrert en lokalitet på 7 da av vanlig ålegras som tette ålegressenger med kraftige planter nær holmen på nordsiden. Lokaliteten ligger vestenfor strandsonen med tilretteleggingstiltak. Kilde - Naturbase naturtyper:

BN00043695, Sømskilen


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Gravrøys på Aspholmen iflg. kart. På Store Bryllupsholmen er det ei gravrøys fra bronsealder- jernalder.


på området og

omtal kort bruken

av og ansvaret for

disse

Det er ingen bygninger på Aspholmen. Det er ingen bygninger på Store Bryllupsholmen innenfor friluftslivsområdet. Sør på øya er det noen få hytter på frikjøpte tomter.


250

Adkomst/kom-

munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen båt



egner seg for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Aspholmen: Fortøyningsbolter. Renovasjonsbrygge med søppelcontainer. Toalett. Store Bryllupsholmen: Kombinert gjeste-/liggebrygge og renovasjonsbrygge med søppelcontainere. Grill-/bålplass. Toalett.


forhold

Bruksfrekvensen er middels høy på begge holmene.


Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

40 Aspholmen: Toalett fjernes

Arendal

kommune

2018 15.000

41 Aspholmen: Flere fortøyningsbolter

Arendal

kommune

2018 10.000

42 Store Bryllupsholmen: Fjerne toalett sørøst

Arendal

kommune

2014 15.000

43 Store Bryllupsholmen: Forlenge eksisterende gjeste-/liggebrygge i sørvest mot Ytre Skauholmen

Eksisterende trebrygge forlenges med 10 m

Arendal

kommune

2018 225.000

44 Store Bryllupsholmen: Forlenge ilandstigningsbrygge nordøst ved toalett

Arendal

kommune

2018 200.000



251

Fotografier Aspholmen og Store Bryllupsholmen

Figur: 85. Aspholmen er en liten holme med forholdvis bratte fjellskrenter i strandsonen. Denne lille bukta på nordsiden er mye brukt som utfluktsmål og overnatting. Foto: Karin Guttormsen

Figur 86. Det er behov for flere fortøyningsbolter på denne delen av holmen mot nord hvor båter legger til også for overnatting. Den lille renovasjonsbrygga er reservert for Skjærgårdstjenesten og søppel-containeren. Foto: Karin Guttormsen


252

Figur: 87. Toalettet på Aspholmen duger ikke lenger og skal fjernes. Flere og flere båter har toalett om bord. Skjærgårdstoalettene blir mindre brukt og flere saneres. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 88. Dette toalettet på Store Bryllupsholmen sørøst som skal fjernes. Foto: Karin Guttormsen


253

Figur: 89. Store Bryllupsholmen nordøst. Denne brygga skal forlenges for å øke kapasiteten for fortøyning. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 90. Store Bryllupsholmen sørvest. Denne brygga planlegges forlenget med 10 m for å øke kapasiteten for fortøyning. Kombinerte brygger for gjester og renovasjon som denne, er over tid blitt for snaue i forhold til at båtene er blitt større. Foto: Karin Guttormsen


254

DEL 2:

Forvaltningsplan Arendal kommune: Natvig-Svenskehaven

Kart nr. 17. Natvig-Svenskehaven, FS 00001810. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.


255


Bnr

FS-nummer

naturbase.no

Sikrings

form

Sikret

år

Areal

(da)


og drift

Nærområde?

429/8

430/

167

FS00001810 Erverv

Avtale

2007

?

45

Stat


Privat

Arendal

kommune Ja

Nei

Kommentarer - Natvig-Svenskehaven ligger på fastlandet på utsiden av Nedenes. Området ligger langs Nidelvas vestre utløp til sjøen.

- Det ligger på nedsiden av de store boligområdene på Nedenes og Nedenes barneskole.

- Det er et mye brukt nær-friluftsområde med sletter, stier, badeplasser og fotballøkke.

- Arendal kommune eier både Natvig, gnr/bnr 430/167 og Svenskehaven, 429/8. Eiendommene ligger inntil hverandre og brukes og forvaltes under ett. I denne forvaltningsplanen legges det til grunn at begge eiendommene inngår i FS 00001810 og at navnet endres til Natvig-Svenskehaven.

- Friluftsrådet Sør utreder mulighet for kyststi bl.a. i Arendal kommune på oppdrag for Aust-Agder fylkeskommune. Turveien/turstien gjennom Natvig-Svenskehaven vil bli en viktig del av en mulig kyststi. Den vil herfra kunne fortsette langs eksisterende sti videre sørvestover mot bl.a. Vessøya og grensen mot Grimstad kommune og arealene mot Hasseltangen.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap Terrenget veksler mellom åpne grassletter med en del våte partier og skogkledde fjellknauser. Topografisk er det vekslende mellom til dels bratte fjellskrenter og slake partier både inne i området og ut mot Nidelva. Det renner en bekk gjennom Svenskehaven og ut i elva. Den drenerer en del arealer som blant annet brukes som balløkke. Vegetasjonen er blandet bar- og lauvskog med edellauvskog inni mellom. Naturtyper og artsdata: Ingen registreringer funnet


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Steingjerder. Det går en gammel vei gjennom området. Oppbygningen, steinsettingen tyder på at det er en gammel ferdselsvei. Deler av denne brukes i dag som turvei og vil sannsynligvis bli en del av en fremtidig kyststi. Langs en tilførselssti, Bjørnestien finnes det også trappetrinn i stein i nærheten av en grunnmur av naturstein, tørrmur. Nedenes-Natvig har gammel bosetting, så det er naturlig å tenke seg at friluftslivsområdet inneholder en del kulturlandskapselementer.


256


på området og

omtal kort bruken

av og ansvaret for

disse


Adkomst/kom-

munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

De fleste kommer gående eller syklende. Det er parkeringsplass ved småbåthavna i Natvigverven nordøst for friluftslivsområdet. Denne er også beregnet på besøkende som kommer med bil til Natvig-Svenskehaven friluftslivsområde.



egner seg for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Natvig-Svenskehaven er egnet for allsidige friluftsaktiviteter i nærmiljøet inkl. bading i Nidelva eksempelvis ved Malinastrand for svømmedyktige.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Turvei og turstier. Elever ved Nedenes ungdomsskole har selv bygget bord/benker og bål-/grillplass i Svenskehaven, ellers er det bord/benker på utsiktspunkt mot elva og den nære skjærgården i Sømskilen. Balløkke med fotballmål. Bade- /solebrygge som er støpt i betong for å holde mot strømmen i elva. Ved siden av er det anlagt en liten badekulp med sandbunn for de små.


forhold



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

45 Rydding av vegetasjon langs bekk i Svenskehaven

Arendal

kommune

2018 60.000

46 Skilting av turvei/rundløype

Arendal

kommune

2018 25.000



257

Fotografier Natvig-Svenskehaven

Figur: 91, 92 og 93. Området Natvig-Svenskehaven er et mye brukt nærfriluftsområde til lek, ballspill, turgåing o.a. Det er et omfattende stisystem som fører til badeplasser og interessante punkter i terrenget. Hovedstier vil inngå i en kommende kyststi gjennom området og som vil fortsette videre vestover mot Vessøya. Figur 91, bildet t.v. viser litt av krattet langs bekken som skal ryddes. Foto: Karin Guttormsen


258

Figur: 94 og 95. Det er mange navneskilt i Natvig-Svenskehaven og informasjonsplakater. I tilknytning til en gjennomgangssti som kyststi, er det behov for merking av traseen. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 96. Det er mange fine grassletter i området som slås med visse mellomrom for å holde dem åpne og lede folk inn i området. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 97 og 98. Badeplasser ved Nidelva. Malinastrand t.v. Ny tilrettelagt badebrygge t.h. i støpt betong for å holde mot strømmen i elva, ved siden av en liten anlagt grunne med sandbunn for de små. Brygga er kun for bading, ikke fortøyning med båt. Foto: Karin Guttormsen


259

DEL 3:

Oppsummering

3. Prioritering av tiltak i statlig sikra

friluftslivsområder i Arendal kommune 2013-2018

Område (navn) Tiltak

nr.


Stølsvika 34 Nytt toalett, HC toalett kombinert med lager.

3.500.000 Arendal kommune

1

Ærøya 38 Rydding av vegetasjon

150.000 Arendal kommune

2

Buøya 12 Ny gjeste-/liggebrygge på vestsiden


3

Tromlingene øst 17 Fornye stativ og plakat med informasjon om vannhullet for sauene.


4

Hove 25 Tilbakeføre sti og oppruste utsikts- og rasteplass, tidl. Blåskjellhytta.

50.000 Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS

5

Hove 26 Detaljplan for opprusting av handicapstranda, grunnlag for tiltak nr. 27, evt. som studentoppg. UMB


6

Ærøya 39 Ny brygge 250.000 Arendal kommune

7

Hove 28 Fjerne utdaterte og sette opp nye skilt og merker bl.a. ridestien.


8

Buøya, Skarsholmen -Furuholmen

11 Fornye trapp til bruovergang mellom Skarsholmen og Furuholmen


9

Buøya 13 Eksisterende gjeste-/ligge-brygge sør på østsiden, rives


10

Store Bryllupsholmen

42 Fjerne toalett sørøst 15.000 Arendal kommune

11

Hove 27 Handicapstranda, utrustning basert på tiltak nr. 26.


12

Hove 24 Vedlikehold av 75.000 Hove Drifts- og 13


260

grusdekke og rydding av kanter, «Folkestien» og «Kyststien».

Utviklingsselskap AS

Kalvøysund festning

2 Fornye trapper til sjøen


14


4 Etterse og evt. bedre sikringen bl.a. av bunker og skrenter til sjøen


15


3 Fornye informa-sjonstavle og plakat


16

Korshavn (Korshavnstykket midtre)

5 Eksisterende toalett fornyes, byttes ut


17


6 Brygge med trapp fornyes og brygga forlenges


18

Frisøya 14 Rydding av vegetasjon


19

Måkeholmene 8 Sprenge bort stein og undervanns-skjær i sundet mellom holmene


20

Hove 29 Anlegge og skilte parkeringsplass, 6- 7 biler.


21

Buøya, Furuholmen

10 Fornye renovasjonsbrygga


22

Tromlingene øst, Buholmen

15 Ny gjeste-/liggebrygge


23

Tromlingene øst, Buholmen

16 Toalettet fornyes 75.000 Arendal kommune

24

Spornes 18 Belegg og benker på utsiktspunkt sørvest v/parkeringsplassen.


25

Spornes 19 Ny bru for østgående sti over bekken fra parkeringsplassen. Ikke tiltak i bekken.


26

Spornes 20 Skifte ut toalett og flytte det lenger vekk fra stien


27

Spornes 21 Terrengrampe fra parkeringsplass til strandsonenivå.


28

Spornes 22 Rydding av vegetasjon ved rasteplass øst for parkeringsplassen


29

Gjessøya 30 Rydding av vegetasjon mot sør


30

Merdø 31 Flere skålgriller på Gravene


31

Store 44 Forlenge 200.000 Arendal 32


261

Bryllupsholmen ilandstigningsbrygge nordøst ved toalett

kommune

Merdø 32 Rydding av vegetasjon, Museumsjordet

75.000 Aust-Agder kulturhistoriske senter, AAks

33

Merdø 33 Opprusting av steingjerdet rundt Museumsjordet

125.000 AAks 34

Vragvika 36 Asfaltere parkeringsplassen


35

Vragvika 37 Kjøre på sand i bukt Vragvika nord


36

Aspholmen 40 Toalett fjernes 15.000 Arendal kommune

37

Aspholmen 41 Fortøyningsbolter 10.000 Arendal kommune

38

Store Bryllupsholmen

43 Forlenge gjeste-/liggebrygge i sørvest


39

Natvig-Svenskehaven

45 Rydding av vegetasjon langs bekk i Svenskehaven


40

Vestre Kvaknes og Jonsvika

1 Rydde og merke sti fra parkeringsplass i Gjerdalen


41


7 Grill 30.000 Arendal kommune

42

Buøya, Furuholmen

9 Fjerne toalettet på Furuholmen


43

Natvig-Svenskehaven

46 Skilting av turvei/rundløype


44

Spornes 23 Asfaltering 250.000 Arendal kommune

45

Stølsvika 35 Asfaltering 350.000 Arendal kommune

46


9.321.000


262

GRIMSTAD KOMMUNE



Hasseltangen og Sømsbukta

Kvennebekken

Storesand og Randvika

Movika

Terkelsbukt og Stangholmene

Grefstadvika

Valøyene

Marivold

Indre Maløya

Store og Lille Hampholmen

Ytre Maløya

Indre og Ytre Leiholmen, Ø. g V. Svertingen og Teistholmen m.fl.

Håkallen

Groos

Herøya

Bjorøya og Fristelsesholmene

Kjekstadneset

Kalvehageneset m. Havnespynten og Sundholmene

Homborøya, Hove Kalvøy og Dannevik Kalvøy

Langøy, Aset m.fl., Store og Lille Ålesøy

Lille Bjørkøy og Fladholmen


263

Figur: 1.




264

DEL 1:

Forvaltningsplan


Grimstad kommune for 2013-2018

Kart nr. 1: Grimstad kommune, oversiktskart over statlig

sikrede friluftslivsområder

Fakta om kommunen pr. 01.11.2011

Antall

innbyggere

Ant innbyggere

per km2



Andre friluftslivs-

områder (antall)

20823 68 50 13


265

DEL 2:

Forvaltningsplan Grimstad kommune: Hasseltangen og Sømsbukta

Kart nr. 2. Hasseltangen, FS00000616 og Sømsbukta, FS00000605. Hasseltangen ligger i vest mot

Sømskilen og i øst mot havet, Skagerrak. Midt på Hasseltangen ligger industriområdet som dekker flere

fabrikker som produserer fritidsbåter, «båtfabrikkene». Røde symboler står for nye tiltak.

Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.


266


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

58/2 58/25 58/2

FS00000616 FS00000605

Erverv

Avtale

1852 1974

115 9 12

Stat


Privat

Grimstad kommune

Ja

Nei

Kommentarer - Hasseltangen ligger lengst øst i Grimstad kommune mot grensen til Arendal kommune. Hasseltangen ligger på fastlandet og grenser til sjø mot øst, nord og vest.

- Eiendommene eies av Grimstad kommune. Gnr/bnr 58/2 ble skilt ut fra Søm gård, gnr/bnr 58/1 i 1852 og har vært i kommunalt eie siden 1901. Eiendommens utmark utgjør i dag viktige friluftslivsområder. Gnr/bnr 58/25 er en teig som er kommet til senere gjennom fradeling/makeskifte. Den ligger nord for industriområdet/ båtfabrikkene og grenser inntil 58/2 på Hasseltangen.

- FS00000616 er i Naturbase benevnt som Hasseltangen indre og omfatter geografisk en teig, nordvest. I denne forvaltningsplanen er området benevnt som Hasseltangen friluftslivsområde og definert med fire teiger. To teiger er på ytre del med en mot nordøst og en mot nordvest på Hasseltangen og to lenger sør på Kråka, jf. kart nr. 2.

- Hasseltangen (FS00000616), Sømsbukta (FS00000 605) og areal (FS00001825) inngår i Hasseltangen landskapsvernområde, lvo. Jf. Naturbase VV00002435. Det foreligger forvaltningsplan for verneområdet fra 2011, «Forvaltningsplan for Hasseltangen landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen naturreservat».

- Hasseltangenområdet er viktig for friluftsliv hele året for folk i alle aldre og førlighetsgrader. Det ligger nær større befolknings-konsentrasjoner både i Grimstad og Arendal kommuner. Flere fremtidige boligfelt er under regulering og utbygging i begge kommunene og vil få Hasseltangen i sitt nærmiljø.

- Grimstad kommune har igjennom mange år satset på at Hasseltangen, de ytre teigene mot nord skal bli et attraktivt område for folk med rullestoler, barnevogner og rullatorer m.m. Da kommunen i 1993 la til rette for at rullestoler skulle komme opp til et berg med flott utsikt over havet, var det noe nytt som ble godt mottatt av brukerne. Jf. figur: 16. I dag er Hasseltangen godt tilrettelagt for funksjonshemmede, og kommunen arbeider for ytterligere å forbedre forholdene.

- Mulighet for sammenhengende kyststi i de fem kystkommunene i Aust-Agder utredes på oppdrag fra Aust-Agder fylkeskommune. Mulighetene for kyststinett i Grimstad kommune er under utredning av Friluftsrådet Sør. Endelig rapport foreligger ikke pr. sept. 2012, men anbefalingene er frigitt for bruk i denne forvaltningsplanen. Del av en fremtidig kyststi vil gå gjennom Hasseltangen og Sømsbukta friluftslivsområder, jf. kart nr. 2 - kombinasjon av røde og sorte linjer. Tiltaket er også fremhevet og begrunnet i forvaltningsplanen for Hasseltangen lvo.


267



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap Hasseltangen og Søm-Ruakerkilen er en del av Ra-morenen som er den mest markante og ruvende randavsetning vi har fra siste istid. Natur- og kulturlandskapet er egenartet. Området på selve Hasseltangen har parkmessig skjøttet bøkeskog, sandstrand og graskledt bakland. Ytre del mot nord veksler mellom dominante isskurte svaberg og partier med ulike vegetasjonstyper. Naturtype: Rik edellauvskog Hasseltangen Verdi: Svært viktig 29 da av vestsiden av ytre Hasseltangen har utforming som lågurt-eikeskog. Topografi/geologi: Lokaliteten ligger på Raet, rett før moreneryggen går ut i havet. Den er preget av forholdsvis grove løsmasser av sand og grus. På utsiden grenser området opp mot en grunnlendt fjellrygg. Vegetasjon: Lokaliteten er preget av relativt fattig, men også noe rikere, parkpreget bøk-eikeskog med store og gamle bøke- og eiketrær. Skogen har et parkmessig preg. Endel bøketrær er hogd i de seinere årene. Det er registrert 8 rødlistede sopparter, to vedboende knyttet til bøkestubber, en til eikestubber og ellers jordboende arter knyttet til rik edellauvskog. De beskrevne naturkvalitetene er vernet gjennom verneforskriften for Hasseltangen lvo.

Naturtype: Ålegrassamfunn Hasseltangen nordvest Verdi: Svært viktig Det er en forekomst på ca. 50 da i Sømskilen som ligger nær land på vestsiden av Hasseltangen. Den karakteriseres med tette ålegrasenger med kraftige planter. Artsdata Det er påvist leveområde for gullbittersopp og oksetungesopp i edellauvskog på Hasseltangen, ytre del. Oksetungesopp er rødlistet som NT – nær truet. Det er videre påvist leveområde for stort stubbehorn i edellauvskogsområdet. I barskog på Hasseltangen, ytre del er det påvist leveområde for pukkelkremle.

Kilder Naturbase naturtyper: BN00008239, Hasseltangen BN00045259, Sømskilen Naturbase artsdata: BA00010649, Hasseltangen BA00010693, Hasseltangen BA00010716, Hasseltangen BA00010750, Hasseltangen


268


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Det er flere gravrøyser og en steinsetting.

Hasseltangenområdet har gammel bosetting med flere

gårdsbruk som også drives i dag. Gamle steingjerder preger

kulturlandskapet. Noen lange markerer eiendomsgrenser,

mens andre har fungert som skille mellom innmark og

utmark. Ett av disse ble restaurert fra grunnen av i

2010/2011 som ett av tiltakene i forvaltningsplanen for

Hasseltangen lvo.

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Ingen

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Til fots, med sykkel, bil og båt


aktiviteter

området egner seg

for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Familievennlig område med badestrand og store grøntarealer

med bøketrær som dominant trevegetasjon. Området er

tilpasset funksjonshemmede brukere med bl.a. asfalterte stier

med jevnt over lav helningsvinkel. Fra tilpasset brygge kan en

fiske sjøørret. Naturopplevelser knyttet til Raet gir stort

utbytte for folk på tur.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Tilrettelagt for funksjonshemmede. Alle innretninger er

tilgjengelige for funksjonshemmede. Informasjonstavle.

Parkeringsplass for bil og sykkel, asfalterte stier ned til strand,

brygge og opp til høyde med utsikt over havet. Bord/benker

og grill-/bålplass. Renovasjon med Molokbeholder og

kildesortering. HC toalett.


forhold


Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne, (MF) i Grimstad

kommune kom i sitt møte 4.6.2012 med innspill til arbeidet

med forvaltningsplanen. Hasseltangen er godt tilrettelagt for

funksjonshemmede, men rådet pekte på behov for baderampe

ved strand. Videre mente MF at utsiktspunktet på høyden mot

havet burde utstyres med en sittebenk av stål og et høyere

gjerde.


269



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

1 Rive eksisterende HC

toalett og bygge nytt

HC toalett på samme

sted.

Eksisterende toalett er fra 1970

tallet og må fornyes. Tiltaket

vurderes til ikke å være i strid

med vernebestemmelsene for

Hasseltangen lvo. Bygget er

ikke prosjektert eller endelig

kostnadsberegnet (2012).

Grimstad

kommune

2015 500.000

2 Skaffe og montere

baderampe for

funksjonshemmede,

ønsket av MF.

Området ligger værhardt til, og

tiltaket må vurderes nøye.

Innretningen må tåle sterke

krefter av sjø.

Grimstad

kommune

2017 75.000

3 Utsiktspunktet. Skaffe

og montere sittebenk

av stål, ønsket av MF.

Tiltaket forutsetter

terrenginngrep for innfesting.

Tiltaket må vurderes i forhold

til vernebestemmelsene for

Hasseltangen lvo.

Grimstad

kommune

2018 15.000

4

Utsiktspunktet. Rive

eksisterende gjerde

av tre og erstatte det

med et høyere gjerde

i robust materiale,

ønsket av MF.

Grimstad kommune er usikker

på om det er riktig å lage det

høyere, men det kan være mer

robust. Intensjonene med

nåværende høyde er at det skal

fungere som bord for rullestol.

Grimstad

kommune

2018 25.000

5 Gjennomføre og skilte

regulert turveitrasé

langs Sømskilen på

utsiden av

båtfabrikkene.

Gjenoppta tilrettelegging av

turstien på vestsiden av

industriområdet. Den inngår i

reguleringsplanen fra 2004 for

Hasseltangen industriområde.

Grimstad

kommune

2016 60.000




Rydde noe mer strender vestover mot båtfabrikkene, kjøre på sand på strender, legge ut en

badebrygge. Bestandsregulere vegetasjonen. Påfyll med sand må avklares i forhold til

vernebestemmelsene for Hasseltangen lvo.

Del av en fremtidig kyststi vil gå gjennom Hasseltangen og Sømsbukta friluftslivsområder. Bl.a.

vil den følge den kommende turstitraseen langs Sømskilen på utsiden av industriområdet

(båtfabrikkene). Jf. kart nr. 2 og tiltak nr. 5. Turstien på denne strekningen er inntatt i vedtatt

reguleringsplan for Hasseltangen industriområde. Tiltaket er imidlertid ikke gjennomført etter

forutsetningene i reguleringsplanen. Gjennomføring av tilretteleggingen som forutsatt, vil


270

innebære en sammenlenking og vesentlig standardheving av turmulighetene på Hasseltangen.

Gjennomføringen vil også føre til at potensialet for kyststinett i denne delen av kommunen, vil bli

bedre utnyttet. Stinettet vil bli mer variert og få en standard som kvalifiserer for kyststi.

Tiltaket er også fremhevet og begrunnet i forvaltningsplanen for Hasseltangen lvo.

Fotografier Grimstad kommune: Hasseltangen og Sømsbukta

Figur: 2 og 3. Badestrender på Hasseltangen mot Sømskilen. De er vestvendte med ettermiddagssol og

med store åpne grasarealer med muligheter for varierte strandbaserte aktiviteter. Rådet for mennesker

med nedsatt funksjonsevne (MF) i Grimstad har påpekt behov for en baderampe her. Foto: Karin

Guttormsen

Figur: 4. Til Hasseltangen kommer en til fots, med sykkel eller bil. Parkeringsplassene nærmest er skiltet

for funksjonshemmede. Det er stativer for sykkelparkering flere steder i området.


271

Figur: 5.

Tilretteleggingstiltakene på

Hasseltangen er funksjonelle

med bl.a. kombinert

ilandstignings-

og fiskebrygge også tilpasset

funksjonshemmede.


Figur: 6. På grunnlag av svært

høy bruksfrekvens, er det tatt i

bruk kildesortering på

Hasseltangen. Agder

Renovasjon har ansvar for

tømming. I bakgrunnen,

«Molok» tanken for søppel som

har vært i bruk i flere år og

fortsatt er i bruk.


Figur: 7 og 8. Turmulighetene er mange på Hasseltangen, langs sjøen og i

bøkeskogen, figur 8 t.h. Enkelte steder er det også skiltet der en

må gå utenom som rundt hytta ytterst på Hasseltangen, jf figur 7 t.v. og

sort linje på kart nr. 2. Potensialet er stort for lengre sammenhengende

tursti-løyper som også vil ha stor betydning i en kyststisammenheng.

Jf. bildene nedenfor, figur 9 til 14. Foto: Karin Guttormsen


272

Figur: 9 og 10 øverst, 11 og 12 i midten og 13 og 14 nederst, er knyttet til tiltak nr. 5.

I reguleringsplanen for Hasseltangen industriområde er det innregulert en tursti langs Sømskilen fra

turveien på Raryggen i sør, bildene øverst. Bildene i midten viser dagens sti videre ned langs skråningen

til fabrikkområdet og trase for fortsettelse videre nordøstover langs strandsonen, Sømskilen, figur 12 -

bak containeren. Passeringen er ikke tilrettelagt eller skiltet. Å finne stien i nordøst, figur 13 t.v. til den

lille sandstranden nord for fabrikken, figur 14 t.h. er ikke opplagt. Foto: Karin Guttormsen


273

Figur: 15. Eksisterende HC toalett er

fra 1970- tallet og må fornyes.

Planlagt tiltak omfatter å rive

eksisterende og bygge nytt HC

toalett på samme sted.


Figur: 16. Plass med utsikt over havet ble tilrettelagt med adkomst for rullestolbrukere i 1993 bl.a. ved at turveien dit opp ble asfaltert. Mange har hatt glede av plassen siden den ble anlagt. Utklipp fra Grimstad Adressetidende 01. 04. 1993 med intervju med bygartner Ove Bach, Grimstad kommune

Figur: 17. Samme sted i 2012. Skråningen utenfor gjerdet står steilt i havet. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, (MF) påpeker behovet for et høyere gjerde i mer robust materiale og montering av benk også i robust materiale. Foto: Karin Guttormsen


274

Del 2:

Forvaltningsplan Grimstad kommune: Kvennebekken

Kart nr. 3. Kvennebekken FS00000607. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte

symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.


275


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

56/29, 30, 31 56/26

FS00000607 Erverv

Avtale

1964 1962

9 9

Stat


Privat

Grimstad kommune

Ja

Nei

Kommentarer - Kvennebekken friluftslivsområde ligger på fastlandet og grenser til sjøen. Området består av flere teiger som ligger inntil hverandre. Staten eier gnr/bnr 56/29, 30, 31 som også omfatter holmer i Kvennebekkbukta. Grimstad kommune eier 56/26. Teigene omslutter bukta, Kvennebekkbukta. Alle teigene i Kvennebekken brukes og driftes under ett.

- Arealene for Kvennebekken friluftslivsområde omfattes av Hasseltangen landskapsvernområde, lvo. Jf. Naturbase VV00002435. Det foreligger forvaltningsplan for verneområdet fra 2011, Forvaltningsplan for Hasseltangen landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen naturreservat.

- Kvennebekken som renner ut i Kvennebekkbukta, er en gytebekk for sjøørret. Den er imidlertid ikke god. Den har for mye forurensning og tørker lett ut.

- Kvennebekken ligger i gang- sykkelavstand fra større boligfelt og flere boliger i nærheten.

- Mulighet for et sammenhengende kyststinett gjennom de fem kystkommunene i Aust-Agder utredes på oppdrag fra Aust-Agder fylkeskommune. Mulighetene for kyststier i Grimstad kommune er under utredning av Friluftsrådet Sør. Endelig rapport foreligger ikke pr. sept. 2012, men anbefalingene er frigitt for bruk i denne forvaltningsplanen. Del av en fremtidig kyststi vil gå gjennom Kvennebekken friluftslivsområde.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Topografisk er arealet slakt skrånende mot sjøen,

Kvennebekkbukta er relativt grunn. Det er fin sandstrand

langs vestsiden, mens stranda mot øst er mer steinete. Det er

bakland med grasbakke som klippes regelmessig gjennom

sesongen.


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Nord på gnr/bnr 56/26 ligger Kvennebekkrøysa som skal

være den største og mest intakte gravrøysa i Aust-Agder.

Steingjerde som markerer tidligere eiendomsgrense.


276

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Kommunal pumpestasjon, renseanlegget står ved

bekken/parkeringsplassen. Grimstad kommune har ansvar

for bygning, teknisk utstyr og drift.

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Til fots, med sykkel og bil. Atkomst med egen båt er mindre

aktuelt. Det er for grunt for adkomst med fritidsbåt, kun

mindre båter kan komme helt inn. Fortøyning av fritidsbåter

på bestemte steder ute i bukta, er private rettigheter.


aktiviteter

området egner seg

for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Kvennebekken er et fredelig lite område som først og fremst

er egnet for bade- og strandliv, familievennlig. Folk drar også

dit for å oppleve havet i uvær.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Informasjonstavle. Bord/benker. Søppelstativ. Toalett.

Adkomst og strandområdet er for det meste tilgjengelig for

funksjonshemmede uten at det er tilrettelagt i henhold til

standard for universell utforming.


forhold




Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

6 Anlegge klopp over et

vått og gjørmete parti

av en mye brukt

tursti.

Strekningen på ca. 10 m

belegges med trandler, grove

treplank slik at denne delen av

stien lettere kan forseres.

Aktualitet er knyttet til

gjennomføring av fremtidig

kyststi.

Grimstad

kommune

2014 3.000

Total kostnad 3.000


277



Informasjon om severdigheter i området, geologi og kulturminner.

Fotografier Kvennebekken

Figur: 18. Badestranda i Kvennebekken. Fin for barnefamilier, romslig bakland med grasdekke,

bord/benker og parkeringsplass like ved. Turstien som går langs stranda fortsetter videre inn i skogen,

t.v. i bildet. Pumpestasjonen, renseanlegget skimtes ved parkeringsplassen. Turstien er aktuell som en del

av mulig kyststi i området. Foto: Karin Guttormsen


278

DEL 2:

Forvaltningsplan Grimstad kommune: Randvika og Storesand

Kart nr. 4. Randvika FS00000620 og Storesand FS00000560. Røde symboler står for

nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur:1.


279


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

53/55,

58,

160

60/24

53/

170

50/15

50/68

FS00000620 FS00000560

Erverv

Avtale

1926 1928 1969 1862 1972 1975 1930

72 40 51 6

Stat


Privat

Grimstad kommune

Ja

Nei

Kommentarer - Randvika friluftslivsområde, FS00000620 består av gnr/bnr 53/55,

58,160 og 60/24 som eies av Grimstad kommune og gnr/bnr 53/170

som eies av staten.

- Storesand friluftslivsområde, FS00000560 består av gnr/bnr 50/15 som eies av staten, og gnr/bnr 50/68 som eies av Grimstad kommune.

- De to friluftslivsområdene grenser til sjø ved samme bukt, men er adskilt av en smal teig i strandsonen. Teigen er privat eid.

- Mulighet for et sammenhengende kyststinett gjennom de fem kystkommunene i Aust-Agder utredes på oppdrag fra Aust-Agder fylkeskommune. Mulighetene for kyststier i Grimstad kommune er under utredning av Friluftsrådet Sør. Endelig rapport foreligger ikke pr. sept. 2012, men anbefalingene er frigitt for bruk i denne forvaltningsplanen. Del av en fremtidig kyststi vil gå gjennom Randvika og Storesand friluftslivsområder.

- På Storesand er det utvasking av finmasse i overgangssonen mellom rotsone for storvokste furuer og sandstrand. Havet står rett på, og bølgene vasker ut finmasse. Erosjonssikring er nå nødvendig.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Bukta med Randvika og Storesand har sandstrand av sjelden

fin kvalitet, og det er langgrunt. Strandstrekningene for de to

områdene er nesten sammenhengende, men adskilt ved

høyvann av en liten bergnabbe. Terrenget er slakt skrånende

til Randvika fra nord og mot Storesand fra vest. Baklandet

består av grasbakke og store furutrær med noe

lauvtrevegetasjon.


Storesand-Randvika

Verdi: Lokalt viktige.


280

Det er tre lokaliteter med vanlig ålegras i bukta utenfor

Randvika. Det en på 13 da i bukta utenfor Storesand og en på

1 da nærmere Randvika. Begge består av flekkvise

forekomster (30-50 m2). En tredje lokalitet på 4 da består av

tette ålegressenger med kraftige planter.

Artsdata

Det er påvist leveområde for gullbittersopp knyttet til

edellauvskog i Storesandområdet (Randvika). Det er påvist

leveområde for flatsivaks i strandsonen på Storesand med

områdebeskrivelse strandeng/rikmyr. Flatsivaks er rødlistet

som CR – kritisk truet.


BN00045255, Randvika



Naturbase artsdata:

BA00010651, Randvika

BA00010837, Storesand i Fjære


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Steingjerder.

På Storesand er det montert en minneplate i fjell til minne om

en henrettelse som fant sted der under 2. verdenskrig.

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Ingen

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Til fots, med sykkel, bil og båt. Adkomst med bil til Randvika

skjer via Sømsveien og Haugenesveien til parkeringsplass.

Tilsvarende adkomst til Storesand skjer via Sømsveien og

Storesandveien til parkeringsplass. Adkomst med båt er

begrenset ved at det er grunt, og at det settes ut gule

markeringsbøyer for badeplass i sesongen.


aktiviteter

området egner seg

for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Randvika - Storesandområdet er sannsynligvis det mest

brukte badestedet på fastlandet, sjø i Grimstadregionen. Det

er svært attraktivt både for lokalbefolkningen og turister. Det

er et meget familievennlig område.


281

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Randvika: Hoppbakke og akebakke. Informasjonstavle.

Bord/benker. Parkeringsplass. Søppelstativ. Toalett.

Storesand: Tilrettelagt for funksjonshemmede.

Informasjonstavle. Bord/benker. Sandvolleyballbane.

Parkeringsplass for bil og sykkel ca. 100 m fra sandstrand.

Funksjonshemmede kan kjøre helt ned til strandområdet.

Søppelstativ med Molok beholder. HC toalett.


forhold


Toalett på Storesand merket rødt på kart nr. 4, skal ikke

endres i perioden.



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

7 Randvika:

Stor grill, type

«Friluftsgrill»

Ferdig kjøpt stor grill. Kan

fremskyndes i anskaffelse

dersom det er midler

Grimstad

kommune

2014 30.000

8 Storesand: Stor grill,

type «Friluftsgrill»

Som over Grimstad

kommune

2013 30.000

9 Storesand:

Erosjonssikring i

overgang rotsone

furuer og sandstrand.

Kanten som danner overgang

mellom grasbakke og

sandstrand må fornyes.

Maskinelt arbeid.

Grimstad

kommune

2015 25.000



282

Fotografier Randvika og Storesand

Figur:19. Bade- og strandliv på Storesand en fin sommerdag. Området er meget familievennlig og lett tilgjengelig for funksjonshemmede. Bruksfrekvensen er svært høy. Storesand er en av de mest besøkte sandstrendene i Aust-Agder. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 20 og 21. Stor grill, type «Friluftsgrill» som planlegges satt ut i Storesand – Randvikaområdet. Foto: Karin Guttormsen


283

DEL 2:

Forvaltningsplan Grimstad kommune: Movika

Kart nr. 5. Movika FS00000562. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler

står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.


284


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

50/67 FS00000562 Erverv

Avtale

1984

4 Stat


Privat

Grimstad kommune

Ja

Nei

Kommentarer - Movika ligger på fastlandet ut mot Fevikkilen og nær større befolkningskonsentrasjoner i Fevikområdet.

- Movika på kun 4 da, er først og fremst en sørvendt badeplass, sandstrand i nærmiljøet.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Topografisk er Movika et lite daldrag som skråner ned mot

sjøen. Grunnen består av sand, finmasse som gir grobunn for

furuvegetasjon, og det er en fin sandstrand.


Movika


Det er en lokalitet på 11 da med flekkvise forekomster (30-50

m2) av vanlig ålegras nær land utenfor Movika.

Kilde – Naturbase naturtyper:

BN00045251, Fevikkilen


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Ingen kjente funnet.

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Ingen innenfor friluftslivsområdet. Hyttene i nærheten er

private på egne tomter.

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Til fots, med sykkel og bil.


285


aktiviteter

området egner seg

for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Movika er først og fremst egnet for bading og strandbaserte

aktiviteter og er mest brukt av lokalbefolkningen.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Parkeringsplass. Søppelstativ.


forhold

Bruksfrekvensen er høy



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

10 Parkeringsplassen

rustes opp og utvides.

Utarbeide en plan for

utvidelse/avgrensning.

Grusing.

Dagens avgrensning er

uhensiktsmessig og underlaget

dårlig.

Grimstad

kommune

2015 50.000

11 Anlegge bål- og

grillplass

For å legge til rette for økt

bruk for barnefamilier

Grimstad

kommune

2015 45.000



286

Fotografier Movika

Figur: 22. Skråfoto tatt fra Fevikkilen. Movika til høyre inn fra Fevikkilen. Furuskogen er tynnet, det er

solvendt fin sandstrand og grunt et stykke ut. Familievennlig. Noe av bebyggelsen på Fevik i bakgrunnen

t.v. i bildet. Breivika i bakgrunnen t.h. i bildet.

Skråfoto er hentet fra Kystverkets nettside – Kystinfokart. Statens Kartverk, Geovekst og kommuner.


287

DEL 2:

Forvaltningsplan Grimstad kommune: Terkelsbukt og Stangholmene

Kart nr. 6. Terkelsbukt FS00000621 og Stangholmene FS00002379. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.


288


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

38/60 38/2, 4 m.fl.

FS00000621 FS00002379

Erverv

Avtale

1952 1976

20 33

Stat


Privat

Grimstad kommune

Ja

Nei

Kommentarer - Terkelsbukt FS00000621er eid av Grimstad kommune. Stangholmene FS00002379 er sikret gjennom servituttavtale for skjærgårdspark.

- Områdene ligger i Fevikområdet på vestsiden av Fevikkilen og åpent mot havet. Terkelsbukt ligger på fastlandet, mens Stangholmene består av fire holmer på utsiden av Terkelsbukt, to større og to små.

- Ny parkeringsplass skal anlegges. Fordeling av parkeringsplasser for allmennhet og hyttefolk, er fastsatt i reguleringsplan for Terkelsbukt.

- Mulighet for et sammenhengende kyststinett gjennom de fem kystkommunene i Aust-Agder utredes på oppdrag fra Aust-Agder fylkeskommune. Mulighetene for kyststier i Grimstad kommune er under utredning av Friluftsrådet Sør. Endelig rapport foreligger ikke pr. sept. 2012, men anbefalingene er frigitt for bruk i denne forvaltningsplanen. Del av en fremtidig kyststi kan komme til å gå gjennom Terkelsbukt friluftslivsområde.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Terkelsbukt består hovedsakelig av ei åpen grasslette til sjøen

og størstedelen av en kupert odde, «Terkelsodden» med fjell i

dagen og noe trevegetasjon, jf. figur: 23. Strandsonen består

av ei lita sandstrand nedenfor sletta og noe svaberg, mens den

rundt odden, Terkelsodden består av bratte skrenter i sjøen.

Stangholmene består av to små og to større holmer med mye

fjell i dagen. Bortsett fra en av de større holmene nær land, er

holmene nærmest uten vegetasjon, jf. figur: 24. Fjellgrunnen

består av granitt, såkalt «Fjæregranitt» med den

karakteristiske rødfargen.


Terkelsbukt

Verdi: Viktig

Det er en lokalitet på 5 da som berører grassletta i

Terkelsbukt i form av en kortvokst, åpen, artsrik saltsiveng på

skjellsand med meget god stedskvalitet.

Lokaliteten består av en forsenkning fylt med løsmasse. Den

ligger mellom to bukter på innsiden av Terkelsodden, ei trang

bukt i øst/nordøst som munner ut i Terkelsbukta og ei mer

åpen bukt i sør/sørøst. Her er innslag av rustsivaks,


289

fjæresivaks samt paddesiv i gamle hjulspor. En vanndekket

flekk med strandsump er dominert av havsivaks. Mot den

avsnørte lille bukta i øst/nordøst er det fukteng med

strandkvann, kveke, fuglevikke og noe grisnestarr. I passasjen

i sørøst langs liten vei er det elementer av sesongfuktig

skjellsandeng med hestehavre, gjeldkarve, småengkall,

engknoppurt, m.v. Ytterst mot bukta i sør/sørøst er det en del

grisnestarr. Langs fjæresteinene i nordøst er det elementer av

mer eksponert tangvoll-strand med strandkveke ytterst, litt

strandkvann og nitrofile arter innenfor.

Lokaliteten har velutviklede, relativt store strandenger som

kvalifiserer til B-verdi. Tiltak mot tilgroing bør vurderes

løpende. Lokaliteten har noe slitasje bl.a. etter hjulspor.


Stangholmene vest


Mellom den vestre Stangholmen og fastlandet er det en

forekomst på 1 da med vanlig ålegras.



BN00066750, Terkelsbukt SV


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Gravrøyser

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse


Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Til fots, med sykkel og bil


aktiviteter

området egner seg

for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Terkelsbukt: Bading og strandbaserte aktiviteter, grasslette.

Stangholmene: Båtutfart og bading.


290

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Terkelsbukt: Parkeringsplass. Søppelstativ og toalett.

Parkeringsplassen ligger nær badestrand og grasslette. Stedet

er tilgjengelig for funksjonshemmede uten at forholdene er

spesielt tilrettelagt ut fra standard om universell utforming.

Stangholmene: Fortøyningsbolter.


forhold

Bruksfrekvensen for Terkelsbukt er liten, men har potensiale

til å bli mer brukt når stranda blir ryddet for stein, og det blir

foretatt vegetasjonsrydding av oppholdsarealet foruten at ny

parkeringsplass blir opparbeidet.

Bruksfrekvensen for Stangholmene er høy.



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

12 Terkelsbukt: Ny

parkeringsplass i

tillegg til den

eksisterende.

Deler av denne skal bekostes av

hytteeierne i området, men

kommunen som eier må bidra

med noe.

Grimstad

kommune

og

hytteierne

2013 50.000

13 Terkelsbukt: Rydde

sandstrand for stein

Sandstranda ryddes når båtene

er fjernet, sommeren 2013

Grimstad

kommune

2013 20.000

14 Terkelsbukt: Rydde

vegetasjon, bakland -

sandstrand

Området bør ryddes for einer

og gammel lyng, det bør åpnes

slik at lys kommer ned til de

attraktive deler av strandsonen.

Grimstad

kommune

2013 25.000

15 Terkelsbukt: Toalett Området mangler toalett. Det er

ikke vann- og utslipps-

muligheter. Type:

skjærgårdstoalett.

Grimstad

kommune

2014 100.000

16 Stangholmene: Legge

til rette for beiting

Få avtale med grunneier og

dyreeier, transport

Grimstad

kommune

2014 3.000



291

Fotografier

Terkelsbukt og Stangholmene

Figur: 23. Terkelsbukt vises midt i bildet med åpen slette og fortøyde båter. Båter og fortøyninger skal

fjernes. Det er badestrand nedenfor grasbakken. Ny parkeringsplass skal anlegges på innsiden av veien.

Det meste av odden i forgrunnen unntatt arealet rundt den hvite hytta, inngår i Terkelsbukt

friluftslivsområde. De to holmene i forgrunnen t.v. i bildet og den større helt t.v. inngår i Stangholmene

friluftslivsområde. Jf. figur: 24.



292

Figur: 24. Vestsiden av Fevikkilen. Stangholmene omfatter de fire holmene i forgrunnen, to små og to

større. Terkelsbukt ligger t.v. midt i bildet med grasbakke og fortøyde båter. I bakgrunnen tettbebyggelsen

på Fevik, Hauslandsanden med Strand hotell skimtes t.v., og Movika sees rett over Fevikkilen. Fjorden

ligger åpen mot havet, t.h. i bildet.



293

DEL 2:

Forvaltningsplan Grimstad kommune: Grefstadvika

Kart nr. 7. Grefstadvika FS00000627. Røde symboler står for nye. Sorte symboler



294


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

38/ 106

FS00000627 Erverv

Avtale

1965

13 Stat


Privat

Grimstad kommune

Ja

Nei

Kommentarer - Grefstadvika ligger på fastlandet mellom Fevik og Hesnes og åpent ut mot havet. Det er ca. 2 km fra Rv 420 til Grefstadvika.

- Nåværende avgrensning av Grefstadvika som sikret friluftslivsområde omfatter arealer øst for Grefstadbekken, jf. kart nr. 7. Den største delen av sandstranda ligger imidlertid på vestsiden av bekken, jf. figur 25. Grimstad kommune leier arealet på vestsiden for 1 år om gangen.

- Mulighet for et sammenhengende kyststinett gjennom de fem kystkommunene i Aust-Agder utredes på oppdrag fra Aust-Agder fylkeskommune. Mulighetene for kyststier i Grimstad kommune er under utredning av Friluftsrådet Sør. Endelig rapport foreligger ikke pr. sept. 2012, men anbefalingene er frigitt for bruk i denne forvaltningsplanen. Del av en fremtidig kyststi vil sannsynligvis gå gjennom Grefstadvika friluftslivsområde.

- Grefstadvika er lett tilgjengelig for folk med alle førlighetsgrader. Det er et fredelig utfartsområde, naturområde.

- Grefstadbekken som renner ut i havet i Grefstadvika, er gytebekk for sjøørret. Den er fortsatt en god gytebekk, men realisering av diverse byggeområder på begge sider lenger opp, antas å ha hatt en negativ innvirkning på den som gytebekk.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Terrenget i Grefstadvika er relativt flatt med grasbakke som

skråner ned mot sjøen hvor det går over i ei fin sandstrand.

Grefstadbekken som renner ut i havet ved stranda, deler den i

to. Sanden på stranda både på øst- og vestsiden av bekken og

det nærmeste baklandet er finkornet, og det er langgrunt. Det

er en del store trær av furu og svartor på sikret område. Det

er svartorvegetasjon langs Grefstadbekken.

Artsdata:

Grefstadvika

Det er påvist leveområde for karminslørsopp med

områdebeskrivelse, barskog. Lokaliteten ligger i strandsonen,

sørøst. I nord like utenfor friluftslivsområdet, er det påvist

leveområde for dverggylden med områdebeskrivelse,

Strandeng/kyst. Dverggylden er rødlistet i kategori VU –

sårbar.

Kilde – Naturtype artsdata:

BA00010657, Grefstadvika


295

BA00010814, Grevstad


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Forminnefelt i nordlig del av friluftslivsområdet.

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Ingen

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Til fots, med sykkel eller bil


aktiviteter

området egner seg

for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Grefstadvika er først og fremst egnet for bading og

strandbaserte aktiviteter. Det ligger åpent ut mot havet med

utsikt til Valøyene og Hesnesøyene. Det er noe vindutsatt.

Stort bakland med sand - grasbakke for opphold og lek, svært

familievennlig for alle generasjoner.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Bord/benker. Lekestativ. Livbøye. Flytebrygge/badebrygge.

Guler markeringsbøyer for badeområde settes ut i sesongen.

Parkeringsplass. Søppelstativer. Toalett.

Grefstadvika er lett tilgjengelig for funksjonshemmede uten at

det er spesielt tilrettelagt ut fra standard for universell

utforming.


forhold

Bruksfrekvensen er høy


296



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

17 Utvide nåværende

parkeringsplass for å

øke kapasiteten.

Parkeringsplassen skal utvides

og arronderes bedre. På grunn

av fornminner må tiltaket

planlegges i samarbeid med

fylkesarkeolog.

Grimstad

kommune

2015 25.000

18 Nytt toalett. Det

eksisterende må

skiftes ut.

Det må vurderes et toalett av

bedre kvalitet. Prosjektet er

ikke endelig kostnadsberegnet.

Grimstad

kommune

2015 600.000


Fotografier Grefstadvika

Figur: 25. Sandstranda i Grefstadvika er av god kvalitet med fin sand på land og på sjøbunnen. Kun den østre delen av sandstranda, i forgrunnen på bildet omfattes av det sikrede området. Skillet mot privat eiendom, vest følger Grefstadbekken som renner ut på stranda, ca. midt på bildet. Foto: Karin Guttormsen


297

Figur: 26. Grefstadvika. Bildet viser det sikrede friluftslivsområdet, øst for bekken. Bakland med grasbakke og store svartortrær som gir skygge på varme sommerdager bryter opp landskapsinteriøret. Slik blir det flere steder å slå seg ned «inntil noe». Grimstad kommune leier den vestre delen for ett år og ett år. Grefstadvika brukes som turområde hele året. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 27. Grefstadbekken er gytebekk for sjøørret. Den er fortsatt en god gytebekk, men flere byggeprosjekter på begge sider lenger opp, antas å ha hatt en negativ innvirkning på den. Foto: Karin Guttormsen


298

DEL 2:

Forvaltningsplan Grimstad kommune: Valøyene

Kart nr. 8. Valøyene FS00000563. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler



299


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

38/2, 4, 6, 7, 9, 10, 11, 15, 16, 18, 21, 38, 121, 123

FS00000563 Erverv

Avtale

1977 553 Stat


Privat

Grimstad kommune v/Skjærgårds- tjenesten

Ja

Nei

Kommentarer - Valøyene er ei gruppe store og små ubebygde øyer utenfor Hesnes, ute i havet mellom Arendal og Grimstad. Valøyene ligger litt øst for Hesnesøyene.

- Valøyene, FS00000563 ble sikret til friluftslivsformål gjennom servituttavtale for skjærgårdspark i 1977.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Valøyene består av mange store og små øyer. Indre Valøya er

størst og ligger nærmest land, vest i øygruppa. Øyene fremstår

med kuperte, glattskurte fjellformasjoner, gjennomgående

uten høyere vegetasjon. De høyeste kollene er fra ca. 20 til 24

m.o.h. Fjellgrunnen består av granitt, den såkalte

«Fjæregranitten» med karakteristisk rødfarge. Strandsonen

preges av bratte skrenter i sjøen, men også strekninger med

lune viker og slake svaberg som er attraktive for båtbasert

friluftsliv. På noen av øyene er det noe grasvegetasjon som

beites.


Valøyene sørvest


Mellom holmer sørvest i øygruppa er det en lokalitet på 11 da

og en lokalitet på 7 da vest for Indre Valøya med vanlig

ålegras. Forekomstene er karakterisert som tette

ålegrassenger med kraftige planter. Det er også en lokalitet på

4 da som er karakterisert med flekkvise forekomster (30-50

m2) sørvest for Kjeholmen.

Artsdata

Knyttet til områdebeskrivelse, skog/eng er det påvist

leveområde for Agderstarr på Indre Valøya.


300


BN00045240, Valøyene



BA00010781, Valøyane


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Det er ei gravrøys på Indre Valøya.

Sjømerket, «Hesnes merke» står på holmen, Kallen. Det er lett

gjenkjennelig med pyramideformet, rødt tak. Det er et

innseilingsmerke til Hesnes uthavn. Det ble etablert som en

trebåke på Kvaløya i 1825 og flyttet til nåværende lokalitet på

Valøyene i 1833.

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Ingen

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen båt


aktiviteter

området egner seg

for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Valøyene er en viktig del av skjærgårdsparken og et attraktivt

båtutfartsområde for dagstur og overnatting, bading og

strandbaserte aktiviteter. Området brukes mye av

lokalbefolkningen og båtturister. Ligger noe vindutsatt til,

men godt le for østlige og sørlige vinder. Øyene brukes også

en del av leirskole til dagsutferder.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Fortøyningsbolter. Søppelstativer og toaletter.


forhold

Bruksfrekvensen er høy. Sauer og geiter beiter på øyene,

senest sommeren 2012.


301


nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar

Gjennom- føres år

Kostnad

19 Indre Valøya, Fanteholla: Gjeste-/liggebrygge egnet for funksjons-hemmede.

Spørsmålet knyttet til universell utforming av arealer i skjærgården er diskutert, og dette er et egnet sted. Tiltaket har høy prioritet. Det må prosjekteres i detalj og kostnadsberegnes særskilt.

Grimstad kommune

2013/2014 300.000

20 Indre Valøyene, Fanteholla: HC toalett nær gjeste-/liggebrygge

Må sees som en naturlig oppfølging av tiltak 19.

Grimstad kommune

2014/2015 150.000

21 Indre Valøya: Et vanlig toalett sørøst på øya.

Gjelder et mye brukt område midt på øya mot Kallen

Grimstad kommune

2017 120.000

22 Kallen: Ilandstigningsbrygge

Sikre adkomst for personer md nedsatt bevegelsesfunksjon. Må prosjekteres og kostnadsberegnes i detalj.

Grimstad kommune

2018 100.000

23 Kallen: HC toalett, Sees som en følge av tiltak 22. Grimstad kommune

2018 150.000

24 Kallen: Søppelstativer Grimstad kommune

2014 10.000



302

Fotografier Valøyene

Figur: 28. Oversikt over Valøyene. Bakerst Indre Valøya med Ankerfjellet som høyeste punkt og bukta

«Peisen» helt t.v. Kallen er øya i midten med sjømerket, «Hesnes Merke». Seilbåten t.h. ligger fortøyd ved

Ytre Valøya. Helt t.v. foran i bildet ligger Langholmen. Kjeholmen ligger øverst t.h. i bildet utenfor

bildekant.


Figur: 29. Karakteristisk landskapsinntrykk for Valøyene. Berggrunn av «Fjæregranitt» med særegen

rødfarge. Foto: Karin Guttormsen


303

Figur: 30. Kallen med «Hesnes Merke». Sjømerket med den spesielle røde pyramiden på toppen er lett

gjenkjennelig både fra sjø og land. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 31. Bildet gir et nærmere inntrykk av Indre Valøya. Inni mellom finnes det lune viker med

grasbakke (strandenger) som også er populære steder å gå i land. Vestvendt på øya ligger Fanteholla som

er et populært utfartssted. Det er intensjonen å legge til rette for at også funksjonshemmede skal kunne

komme i land der og nyte natur- og friluftsliv. Til tross for at Valøyene fremstår som nesten uten

vegetasjon, er det godt beite for sau og geit på flere av øyene.



304

DEL 2:

Forvaltningsplan Grimstad kommune: Marivold (Marivoll)

Kart nr. 9. Marivold FS00000604. Røde symboler står for nye tiltak. Det gjelder også

turveien fra Marivoldbukta til brua ved Sundet, jf. tiltak nr. 25. Sorte symboler står

for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.


305


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

28/70, 264

FS00000604 Erverv

Avtale

1929 1938 1956

250 Stat


Privat

Grimstad kommune v/Skjærgårds-tjenesten

Ja

Nei

Kommentarer - Marivold ligger utenfor Grimstad sentrum, nær Hesnes og Hesneskanalen som skiller området fra fastlandet. Marivoldområdet danner ei halvøy orientert mot øst med flott utsikt til havs. Mot sør vender det mot innseilingen til Grimstad gjennom Smørsund, og mot vest sees Grimstad sentrum og boligområdene vest for byen.

- Marivold utgjør sammen med Store og Lille Hampholmen, Indre og Ytre Maløya kjerneområdene for sjøbasert friluftsliv nær Grimstad by. Selv om en utenom Marivold må i båt for å komme til områdene, kan det forsvares å betegne dem som nærområder. De ligger i indre skjærgård nær Grimstad sentrum og sentrumsnære boligområder. Dessuten er båtsesongen vanligvis lang.

- Marivold eies av Selskapet for Grimstad Bys Vel (Byselskapet). Areal ble innkjøpt i 1929, 1939 og ytterligere areal i 1956.

- Området er godt tilrettelagt for funksjonshemmede med tilgang til badestrand i Marivoldbukta, asfaltert sti ut til tilrettelagt fiskebrygge og utsiktsplass mot Smørsund.

- Av badestrender med sand er det spesielt Marivoldbukta (Paradisbukta) som er attraktiv. Sandstranda ved Osterkilen, er stranda ved den tidligere Osterkilen svømmestadion som også inngår i friluftslivsområdet.

- En del av Marivold er campingplass, Marivold Camping. Det har vært organisert campingdrift på Marivold siden 1952. Atkomsten til badestrendene og vestre deler av friluftslivsområdet går gjennom campingplassen, men parkeringsplassene for allmennheten ligger utenfor campingarealet.

- Mulighet for et sammenhengende kyststinett gjennom de fem kystkommunene i Aust-Agder utredes på oppdrag fra Aust-Agder fylkeskommune. Mulighetene for kyststier i Grimstad kommune er under utredning av Friluftsrådet Sør. Endelig rapport foreligger ikke pr. sept. 2012, men anbefalingene er frigitt for bruk i denne forvaltningsplanen. Strekning av kommende kyststi vil gå gjennom Marivold friluftslivsområde og over brua mellom Marivold og Rønnes, jf. figur: 33.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Marivoldområdet er variert topografisk og vegetasjonsmessig.

Rossekniben (Rossefjellet) som ligger sentralt inne på

området, har en høyde på ca. 55 m.o.h. Det meste av de øvrige

arealene er også preget av mye fjell i dagen og varierte

naturtyper/vegetasjonssamfunn i store og små sprekkedaler.

Arealer som dekker campingplassen og arealer mot sjøen,


306

Marivoldbukta og mot fiskebrygga/Smørsund er relativt flate.

De fremstår som åpne grasarealer med enkelte bestand av

blandet bar- og lauvtrevegetasjon. Marivoldbukta er ei

beskyttet bukt. Den har løsmasser med til dels betydelige

skjellsandavsetninger langs kantene, men mer leirdominerte

avsetninger sentralt innerst i bukta.


Marivold


Utforming: Rik sjøsprøyt-sprekk

Stedskvalitet: Meget god

Lokaliteten på 65 da ligger på ytre del av Marivoldhalvøya ut

mot Guloddbukta (Smørsund). I Naturbase naturtyper er

Guloddbukta feilaktig benevnt som Dynamittbukta.

Dynamittbukta ligger på østsiden av Indre Maløya.

Guloddbukta

Ytterst forekommer lavtliggende noe sjøsprøytpåvirkete

strandbergflater med flere dammer/fjærepytter med bl.a.

knappsiv og starrarter. Strandberg-vegetasjonen er fattig til

halvrik, dominert av strandsmelle-strandnellik/fjærekoll-

rødsvingel. I buktene er det innslag av strandeng med

saltsiveng samt noe tangvollplanter (strandkvann, åkerdylle,

melde-arter, m. fl.). Innenfor er det også en litt større,

brunfarget dam.

Det er svartorskog mellom Marivoldbukta og Guloddbukta.

Den består av en delvis fattig type med noe torv og

stagnerende vann i sør, en rikere type i nord og øst med et

svakt bekkesig. Tresjiktet er dominert av svartor med en del

bjørk og vierbusker. Det er også innslag av barlind, enkelte

kristtornbusker og dvergmispel i grense mot fastmark. Det ble

i 2001 registrert enkelte ungplanter av barlind, noe som

tolkes som et begrenset beitetrykk av rådyr. Enkelte partier er

svært fuktige med åpen gytje. Flere svartorer har velutviklet

sokkelrot. Den rike delen er trolig noe skjellsandpåvirket med

bl.a. mjødurtdominans. Videre er det innslag av vårmarihand,

skogmarihand og liljekonvall i kantsonen mot fastmark. I

sørenden grenser bestandet mot kantkratt av slåpetorn.

Marivoldbukta

Arealene preges dels av plenarealer med noe svartor mot vest.

Mot nord er det elementer av mer intakt, rik svartorsumpskog

av en relativt tørr type. Skogen er åpen og blandet med

innslag av lønn, ask, hagtorn og villapal i tillegg til svartor.

Feltsjiktet i svartor- kantskogen er rikt, preget av god tilgang

på skjellsand. Vårmarihand forekommer, stedvis rikelig. Det

er også en rik, skjellsandpåvirket kantsone i øst med en smal

kantskog med svartor og eik. I nord og vest er det frodige

bestand av vårmarihand.


307

Omkring indre del av Marivoldbukta er det et fuktsig på

plenen med livskraftig forekomst av den rødlistede

karplanten flatsivaks (Blysmus compressus) som kun

forekommer på to lokaliteter i Norge. Den fantes tidligere på

flere strandenger i Grimstad. Flatsivaks er rødlistet i kategori

CR – kritisk truet. Forekomsten bør overvåkes. Det er tidligere

foreslått at forekomsten sikres gjennom administrativt vern.

Marivoldbukta var tidligere trolig en av de mest verdifulle,

rikeste og mest velutviklede strandengene i Grimstad, men er

nå sterkt ødelagt av inngrep/omdisponering og slitasje.

Forekomst av kritisk truet art (flatsivaks) gir imidlertid A-

verdi. Det er ønskelig at selve fuktsiget ikke klippes etter 1.

august. År om annet bør den ikke klippes i det hele tatt på

grunn av frøsetting.

System av litt større, beskyttede dammer i kombinasjon med

eksponerte, rike fjærepytter utgjør et gunstig leveområde for

den rødlistede, liten salamander som forekommer her.

Skjellsandforekomstene omkring Marivoldbukta har betydelig

innslag av kravfulle arter som vårmarihand, mørk høstmorkel,

lodden begermorkel og bærfisriske (”skjellsand-

svartorkantskog”). Det er også et potensiale for bl.a. sjeldne

insektarter. I svartor-eik bestand er det registrert de sjeldnere

soppene småkjuke (Antrodiella onychoides) og beltebrunpigg

(Hydnellum concrescens). På hampetau er det registrert den

eneste kjente norske forekomsten av den lille skivesoppen

(Melanotus horizontalis), en sørlig art som trolig er innført.

Lokaliteten huser også en av de bedre forekomstene av

kristtorn i kommunen, dessuten forekomst av barlind.

Naturtype: Kalkskog

Marivold nord

Verdi: Viktig

Utforming: Kalkgranskog.

Lokaliteten omfatter et areal på 22 da som i hovedsak ligger

innenfor friluftslivsområdet. Verdien er særlig knyttet til de

relativt store arealene med delvis ugrøftet svartor-sumpskog,

fragmenter av relativt gammel eikeskog og rik alm-lindeskog.

Svartorsumpskogen er (år 2000) relativt sterkt

kulturpåvirket, inngrep særlig under 2. verdenskrig. Den blir

betraktet som en av de større og rikere i Grimstad og med et

stort restaureringspotensiale. Lokaliteten kan være truet av

for mye tilrettelegging for friluftsliv som drenering og

installasjoner, eventuelt også av omfattende hogst. Aktuell

skjøtsel bør vurderes nærmere slik at deler av området bør få

utvikle seg mot naturtilstanden. Imidlertid kan arealer langs

stier får noe parkmessig skjøtsel med fristilling og utvikling av

grove svartor- /aske- og eiketrær.

Eikeskogen i dalen er preget av til dels grove trær, enkelte

med diameter opp til ca. 60 cm. Disse er trolig godt over 100


308

år gamle. Den rike alm-lindeskogen i skaret i nord er dominert

av hassel, stedvis med mye lind, alm, eik og osp, særlig langs

den vestvendte bergveggen mot Rossekniben.

Feltsjiktet er frodig, typisk for rik alm-lindeskog med mye

sanikel, myske, eføy og lungrønnaks. Lengre opp i skaret blir

det fattigere, og helt i nord går bestandet over i en

blåbæreikeskog. I nærheten av Rossekniben, sørvest er det

påvist leveområde for strandrødtopp som er rødlistet i

kategori VU – sårbar.

Det er registrert to rødlistearter av sopp i lokaliteten. Det er

bleklodden steinsopp (Boletus reticulatus) og skjelljordtunge

(Geoglossum fallax). Rett øst for lokaliteten er det også

registrert eikeløksopp (Marasmius prasiosmus) knyttet til

edellauvskog. Lågurteikeskogen og det rike alm-lindeskog

skaret har et visst potensiale for ytterligere rødlistearter av

sopp, anslått til et titalls rødlistesopper. Sørvest for

campingplassen mot sjøen er det påvist leveområde for

småkjuke knyttet til edellauvskog/kulturmarkvann.

Svartorsumpskogen har et visst potensiale for rødlistede

insektarter.

Med områdebeskrivelse tørreng/tørrberg skal det med

henvisning til Naturbase og registrering i 1994, finnes

narrmarihand på Marivold. Den er rødlistet i kategori NT-nær

truet. Med referanse til nettsiden, botanikk.no/Trond

Brandrud er narrmarihand ikke gjenfunnet på Marivold etter

år 2000.


Smørsundvika


I Smørsundvika, øst for Guloddbukta er det en forekomst med

vanlig ålegras på 12 da karakterisert som tette ålegrasenger

med kraftige planter. Det er også en forekomst på 4 da i

Guloddbukta med vanlig ålegras karakterisert som flekkvise

forekomster (30-50 m2).

Kilder -

Naturbase naturtyper:

BN00066754, Marivoll

BN00066754, Marivoll

BN00008232, Marivoll N

BN00045226, Smørsundet

BN00045225, Smørsundet

Naturbase artsdata:

BA00010755, Marivold

BA00010826, Marivold

BA00010742, Marivold camping

BA00010688, Marivoll


309

BA00010836, Innerst i

Marivollbukta i Fjære


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Det er en rekke rester i området av bygninger og anlegg fra 2.

verdenskrig, bl.a. med grunnmurer, løpegraver o.a. samt

bunkeren på Rossekniben. En av få gjenstående

«tyskerbrakker» i distriktet, er «Postmannslaget». Brakka ble

etter krigen brukt som feriested for ansatte i posten. I dag eies

bygningen av Byselskapet som har åpent for servering der

under sine arrangementer.

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

En del av området drives som campingplass. Marivold

Camping drives som en egen kommersiell enhet,

kontraktbasert med Byselskapet som grunneier.

Byselskapet eier og driver «Postmannslaget», se over.

Byselskapet har det økonomiske ansvaret for bygningen.

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

På sykkel, bil og egen båt.


aktiviteter

området egner seg

for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Gode bademuligheter på sandstrand og fra slake svaberg. Det

er fine forhold for allsidige strandbaserte aktiviteter på

grasslette og romslig bakland. Det er fint for turgåing innover

i området bl.a. langs merket sti opp til Rossekniben hvor fra

det er storslagen utsikt utover skjærgården og havet.

Båtutfartsområde for dagstur og overnatting. Fisking.

Marivold brukes som turområde hele året. Familievennlig for

unge og eldre. Det er sannsynligvis det mest brukte

friluftslivsområdet på helårsbasis i Grimstad kommune.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Marivold er godt tilrettelagt for funksjonshemmede, lett

tilgjengelig med parkeringsplass nede ved badestranda,

Marivoldbukta (Paradisbukta), asfalterte stier også ut til en

flott sitteplass med fiskebrygge på Gulodden. Den ligger ut

mot Smørsund som er leia for innseiling til Grimstad fra øst.

HC toalett. Grimstad kommune er opptatt av generelt å heve

standarden på området for funksjonshemmede bl.a gjennom

tiltak nr. 25.

Ellers er det informasjonstavle, fortøyningsbolter, grillplass

og søppelstativer. Det er et nett av oppgåtte og til dels

merkede turveier og -stier over hele området. Det er merket


310

sti og terrengtrapp opp til utsiktspunkt på Rossekniben.


forhold




Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

25 Turvei fra

Marivoldbukta til

brua over Sundet/

Osterkilen. Asfaltere

strekningen frem til

Osterkilen

svømmeanlegg.

Viktig tiltak for alle, spesielt for

personer med funksjons-

hemming. Turveien gir

nærkontakt med sjøen på en

lang strekning med fortsettelse

som en rundløype over brua.

Strekningen vil inngå i

kyststiprosjektet.

Byselskapet 2013/14 85.000

26 Eksisterende trebru

over

Sundet/Osterkilen

utbedres/repareres.

Brua er en viktig

gangforbindelse over

Osterkilen og en fortsettelse av

turveien, tiltak nr. 25.

Bruforbindelsen vil inngå i

kyststiprosjektet.

Grimstad

kommune

og

Byselskapet

2017 400.000

27 Mudre og legge på ny

sand på stranda ved

Osterkilen.

Det er ønskelig å bedre

strandkvaliteten som

forutsetter mudring og tilførsel

av ny sand. Prosjektet må

omsøkes. Prisen er stipulert.


28 Anlegge sandvolley-

ballbane for barn.

En bane med mål tilpasset barn

i alder ca. 8 – 10 år i området

ved Marivoldbukta.


29 Generell

standardheving på

området for

funksjonshemmede.

Reasfaltering av turvei til

Gulodden og fiskebrygga mot

Smørsund. Etablering av

grillplasser o.a.




311

Fotografier

Marivold

Figur: 32. Oversiktsbilde over de ytre, sjønære arealene på Marivold friluftslivsområde. Marivoldbukta

(Paradisbukta) sees t.h. i bildet med åpent bakland, grasbakke. Gulodden og Guloddbukta t.h. ut mot øvrig

skjærgård, småøyer. I forgrunnen badestrand, tidl. Osterkilen svømmestadion og brua over Sundet,

Osterkilen, jf. figur 33. Turveien/gangveien fra Marivoldbukta til brua skal asfalteres for ytterligere å gjøre

området tilgjengelig for funksjonshemmede. Utsiktspunktet på Rossekniben ligger i skogen øverst t.v.

utenfor bildekant.


Figur: 33. Gangbrua over Osterkilen mellom Rønnes (t.v.) og Marivold (t.h.) Brua trenger reparasjon. Den

blir en viktig forbindelse i etablering av kyststi. Bildet er hentet fra Grimstad kommunes nettside med

kildehenvisning til Grimstad Turistkontor.


312

Figur: 34 a og 35. Bildene viser asfaltert sti ut til fiskebrygga på Gulodden. Stien går gjennom hele området fra Marivoldbukta og ut til denne brygga mot Smørsund. Stien og brygga er utformet for å dekke funksjonshemmedes behov. Stien trenger å bli asfaltert på nytt.

Når turveien fra Marivoldbukta til brua blir asfaltert, jf. figur 32, kan funksjonshemmede komme frem gjennom det meste av friluftslivsområdet og få større opplevelse av det. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 36. Lene Risholt Torbjørnsen har sommerjobb i Skjærgårdstjenesten, her i arbeid med renovasjon på Marivold nær Guloddbukta som blir mye brukt til båtutfart. Foto: Karin Guttormsen


313

Figur: 34 b. Svartorskog på Marivold med variert artssammensetning i markdekke og busksjikt. Den asfalterte stien fra Marivoldbukta til Gulodden slynger seg igjennom landskapet. Folk går gjerne på stien og derved blir markslitasjen mindre på grasdekket som stedvis inneholder til dels svært sjeldne arter som beskrevet ovenfor. Ovenfor er også beskrevet noen råd for skjøtsel med referanse til Naturbase, naturtyper og artsdata. Foto: Ketil Aslaksen


314

DEL 2:

Forvaltningsplan Grimstad kommune: Indre Maløya

Kart nr. 10. Indre Maløya FS00000504. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte

symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.


315


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

6/8 FS00000504 Erverv

Avtale

1929 1968

126 Stat


Privat


Ja

Nei

Kommentarer - Indre Maløya utgjør sammen med Store og Lille Hampholmen, Ytre Maløya og Marivold kjerneområdene for sjøbasert friluftsliv nær Grimstad by. Selv om en utenom Marivold må i båt for å komme til områdene, kan det forsvares å betegne dem som nærområder. De ligger i indre skjærgård nær Grimstad sentrum og sentrumsnære boligområder. Dessuten er båtsesongen vanligvis lang. Indre Maløya ligger nærmest byen.

- Omtrent 2/3 av øya er sikret til friluftslivsformål. Den søndre delen med gårds- og hyttebebyggelse samt den nordøstre delen med hyttebebyggelse, er ikke med.

- Indre Maløya eies av Selskapet for Grimstad Bys Vel (Byselskapet). - Det foreligger en forvaltningsplan fra 1994: Forvaltningsplan for

kulturlandskap på Ågerøya, Skauerøya, Auesøya og Malløyene. - Utkast til nasjonal forvaltningsplan for narrmarihand er utarbeidet

(Lie og Bach 2006) og oversendt DN. Jf. ellers rapportens kap. 4.2, Generell del.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Indre Maløya er ei skogkledd øy, og landskapet preges av

velvoksen blandingsskog av bar- og lauvtrær. Det er fjell i

dagen særlig i strandsonen, men trevegetasjon dekker nesten

helt ut til sjøkanten på visse strekninger. Topografisk er

terrenget variert med høyeste punkt 26 m.o.h. Strandsonen

varierer med bratte skrenter i sjøen og slakere svaberg. På

odden vest for Karvebukta, ”Karveodden” er det en rygg med

grunnfjellskalk med fint utformete kalkstriper. Kalkpreget

avtar på strandbergene sør og nord for odden.

Det er flere større bukter innenfor friluftslivsområdet.

Sjøbunnen i buktene har varierende kvalitet med tanke på

egnethet for bading og strandbaserte aktiviteter.

Naturtype: Strandeng og strandsump med rik sumpskog

Dynamittbukta nordøst


Utforming: Kortvokst, åpen, artsrik saltsiveng på skjellsand


Strandenga mot bukta er noe kulturpåvirket omkring gammel


316

ruin. Nord for ruinen finnes intakte elementer av artsrik

strandeng. Innerst er det litt tangvoll-preg, bl.a. med en stor

forekomst av knortestarr, dessuten grisnestarr. Utenfor denne

er det partier med kortvokst, blandet saltsiv-eng på grunn

jord. Innenfor strandenga er det en relativt ung, rik

svartorsumpskog (svartorstrandskog) med noe osp, eik, m.v.

som har et visst pionerpreg. Feltsjiktet er frodig og rikt med

mye mjødurt og klourt. Flere forekomster av knortestarr kan

tyde på at det har vært mer åpent tidligere. Videre innover er

det et felt med relativt rik, plantet bøkeskog.

Det ser ikke ut til at dagens slitasje knyttet til friluftsliv har

negative effekter på strandeng-vegetasjonen i bukta. Hele

området har vært betydelig mer åpent tidligere. Gjengroingen

kan ha negative effekter på strandeng-strandsump-

mangfoldet. Bl.a. er nok en sjeldnere art som knortestarr i

tilbakegang på grunn av økende fremvekst av sumpskog.

Det bør åpnes litt opp i den ytterste delen av sumpskogen

både av hensyn til strandeng-fukteng-mangfoldet og

friluftsliv. Videre anbefales det å fase ut den plantede

bøkeskogen gradvis og erstatte den med eik-hasselskog som

vil være et naturlig skogssamfunn her.

Naturtype: Kantkratt

Karvebukta, vest og sørøstover


Utforming: Urterik kant


På odden vest for Karvebukta er det kalkbergvegetasjon med

hvit bergknapp, sandarve, m.fl. og ryemose, vriemose samt

diverse skorpelav og blærelav. I noen sprekker finnes det

flatrapp. Der det er litt jordsmonn, kommer det inn småvokst

gulmaure, blodstorkenebb, rødsvingel m. fl. Ytterst på odden

er det mosaikker med strandberg og små strandenger

dominert av saltsiv, strandkjempe og strandsauløk og mye

strandstjerne. Dessuten er det store forekomster av salturt og

saltbendel. Her er også gode forekomster av grisnestarr og

knopparve, også fragmenter av knoppurt-gjeldkarve-

skjellsandeng med vårmarihand. Videre sørover er

strandbergene middels rike med en god del blodstorkenebb.

Det er også noe artsfattigere rødsvingel-strandbalderbrå-

fjærekoll-samfunn med innslag av strandvendelrot. Også

videre nordover er det middels til relativt rike strandberg

med blodstorkenebb, smalkjempe, svingelarter og tjæreblom.

I Karvebukta er det flekker med strandenger.

Lokaliteten antas å huse en del sjeldne/rødlistede,

varmekjære insektarter knyttet til kalktørrenger og kantkratt.

Det er også et visst potensiale for sjeldne, kalkkrevende

sopper med tilsvarende kravfulle moser og (skorpe)lav på

kalkbergflatene.


317

Lokaliteten huser en usedvanlig kalkflora med kalkberg- og

kalktørrengstyper som er svært sjeldne på Sørlandet. Sammen

med andre tørrberg-kantkratt-kalkskog-forekomster i

Grimstad fremstår denne som en av de mest verdifulle. Sett i

sammenheng med de andre lokalitetene på Indre Maløya med

rike tørrenger og rik edellauvskog, bør lokaliteten kunne

vurderes som en naturtype-lokalitet med A-verdi.


Tage


Utforming: Vekselfuktig, baserik eng


Lokaliteten er på 10 da og ligger nordvest på øya hvorav det

meste innenfor friluftslivsområdet. Den ligger i en

forsenkning som hovedsakelig går i nordvest-sørøstlig retning

og inkluderer indre deler av tre bukter.

I sørøstre del er det ei slåtteng/skjellsand(fukt)eng som er

artsrik med et meget tynt humuslag. Den er dominert av

blåkoll, gjeldkarve, engknoppurt, mye hestehavre m.fl. og en

del andre gras. Ellers er det smalkjempe, åkermåne,

hjertegras, vill-lin, m.fl. samt grisnestarr, duskstarr og

knortestarr. I bunnsjiktet er det moserikt med bl.a. engmose

og narrefurumose. På nordsiden av slåtteenga er det en bord

med plantet bøk. Den nordvestligste delen mot bukta er

høyvokst (ikke slått) strandsump med tiltagende dominans av

takrør utover på grunt vann. Her er det innslag av

strandvindel, strandhøymol, m. fl. Langs østsiden av den

nordvestre bukta er det artsrik, høyvokst strandeng-tangvoll

med store forekomster av knortestarr, duskstarr og

grisnestarr, dessuten mye strandkvann m.fl.

I den nord/nordøstre del av lokaliteten er det ei større,

kortvokst strandeng i et lavt område mellom to bukter. Den er

godt beitet eller slått. Her er velutviklet, kortvokst og artsrik

saltsiveng med strandkjempe, rødsvingel, gåsemure og

strandkryp.

Lokaliteten har et stort artsmangfold av karplanter både

knyttet til beitet, kortvokst strandeng,

slåtteeng/skjellsandeng og mer nitrofil strandeng/tangvoll-

vegetasjon. Her er store forekomster av de sjeldnere

starrartene knortestarr, grisnestarr og duskstarr. Den

kortvokste saltsivenga har et potensial for rødlistede

dvergplanter som dverggylden og strandrødtopp. Disse kan

ha en del år-til-år-variasjoner. Den velhevdete skjellsandenga

har et stort potensiale for kravfulle, rødlistede

beitemarksopper. I 2001 ble det registrert en forekomst av

den rødlistede dynetrevlesopp (Inocybe dunensis) i kanten av

slåtteenga. Det er sannsynlig at det kan forekomme flere

kravfulle, skjellsandtilknyttede trevlesopper, parasollsopper


318

og andre på lokaliteten.

Lokaliteten var pr. 2001 i rimelig god hevd, men kan senere

ha vært truet av opphør av hevd og gjengroing. Skjøtsel i form

av sauebeite er foreslått. Takrør bør bekjempes ved

gjentagende slått.

Artsdata

Knyttet til edellauvskog/barskog vest på øya nær Karvebukta

er det påvist leveområde for ferskenkremle som er rødlistet i

kategori NT – nær truet. Knyttet til tørreng nord på øya er det

påvist leveområde for vårvikke som er rødlistet i kategori EN

– sterkt truet.

Knyttet til tørreng sør på øya er det påvist leveområde for

narrmarihand som er rødlistet i kategori NT – nær truet.

Registreringen er foretatt i 1994. Med referanse til nettsiden

botanikk.no/Trond Brandrud skal forekomsten på Indre

Maløya være den nordligste. Det opplyses på nettsiden at

forekomsten er gått tilbake de seneste årene. I mai 2005 ble

det plukket ca. 100 narrmarihand på Indre Maløya. Stort sett

er folk flinke til å la de sjeldne orkideene stå i fred, men en vet

også om at de er blitt spadd opp. Orkideen narrmarihand er

fredet. Jf. rapportens kap. 4.2, Generell del.

Knyttet til områdebeskrivelse strandeng/kyst er det mot øst

nær Dynamittbukta, påvist leveområde for dverggylden som

er rødlistet i kategori VU-sårbar.

Kilder –


BN00066712, Indre Maløya NØ

BN00066710, Indre Maløya, Karvebukta

BN00066711, Indre Maløya, Tage

Naturbase artsdata:

BA00010831, kalkrik øy i Grimstad

BA00010777, Indre Maløy

BA00010681, Indre Maløya

BA00010816, Indre Maløya


kulturminner i

området og hensyn

til disse

På land ved Dynamittbukta står det en grunnmur. Den er rest

etter ei privat båtbu. Det skal også være rester etter gamle

barkekar som ikke lenger er i bruk.

Navnet «Dynamittbukta» kommer av at en tidligere forretning

i Grimstad som forhandlet sprengstoff, hadde dynamittlager

ved denne bukta.


319

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Ingen

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen båt


aktiviteter

området egner seg

for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Båtutfartsområde for dagstur og overnatting. Bading og

strandbaserte aktiviteter og turer til fots langs stier på øya. I

dag er stiene under gjengroing. Fisking.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Informasjonstavle. Fortøyningsbolter. Renovasjonsbrygger og

søppelstativer. Toaletter.

I Karvebukta mot vest og i Dynamittbukta mot øst er det fra

lang tid tilbake murt opp bål-/kokeplasser til allment bruk.


forhold

Bruksfrekvensen er middels, men har potensiale for økt bruk

ved at stier ryddes og merkes på nytt.



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

30 Rydde vegetasjon

spesielt langs

rundløype/ tursti.

Det bør ryddes betydelig

langs eksisterende sti og i

bakkant av etablerte strender

Byselskapet 2014 50.000

31 Merke rundløype og

stier for øvrig på

nytt.

All merking må fornyes Byselskapet 2014 5.000

32 Bord/benker på tre

nye steder.

Utplasseres ved

Dynamittbukta og i skogen

mellom Groosefjorden og



320

Kalven.

33 Få i gang beiting

etter avklaring med

rettighetshavere.

Rydding for beite og for

gjerder. Ønskelig med beiting

med skotsk høylandskveg og

sau.

Grimstad

kommune

/Byselskapet

2015 50.000


Fotografier Indre Maløya

Figur: 37. Indre Maløya sett fra øst. Bildet viser nordøstre del mot Smørsund,

øverst i bildet. Smørsund er leia for innseilingen til Grimstad by fra øst.

Arealene som omfatter hvit hytte og røde sjøbuer er ikke med i det sikrede

friluftslivsområdet. Det øvrige arealet som sees i bildet, ligger innenfor sikret område.

«Dynamittbukta» sees som ei stor, vid bukt i forgrunnen, mens «Karvebukta» ligger

tvers over, vestvendt. Skråfoto er hentet fra Kystverkets nettside –Kystinfokart.

Statens Kartverk, Geovekst og kommuner.


321

Figur: 38. Indre Maløya sørvestre del. Skogområdet nordøst for lauvskogbeltet

(øst-vest), hører til sikret friluftslivsområde, t.h. i bildet. Arealene sør for dette med

gårdsbebyggelse og hytter ligger utenfor. Sentrumsnære områder til Grimstad by

sees i bakgrunnen. Skråfoto er hentet fra Kystverkets nettside –

Kystinfokart. Statens Kartverk, Geovekst og kommuner.


322

DEL 2:

Forvaltningsplan Grimstad kommune: Store og Lille Hampholmen

Kart nr. 11. Store Hampholmen og Lille Hampholmen FS00000575.

Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende

tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.


323


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

28/69, 77 6/4

FS00000575

Erverv

Avtale

1929 1938

125 Stat


Privat


Ja

Nei

Kommentarer - Store og Lille Hampholmen som sikret friluftslivsområde omfatter også Skytegluggholmen og flere mindre holmer mellom Indre Maløya og Marivold, nordover mot Smørsund.

- Store og Lille Hampholmen m. fl. eies av Selskapet for Grimstad Bys Vel (Byselskapet).

- Store og Lille Hampholmen m. fl. utgjør sammen med Indre og Ytre Maløya og Marivold kjerneområdene for sjøbasert friluftsliv nær Grimstad by. Selv om en utenom Marivold må i båt for å komme til områdene, kan det forsvares å betegne dem som nærområder. De ligger i indre skjærgård nær Grimstad sentrum og sentrumsnære boligområder. Dessuten er båtsesongen vanligvis lang.

- Store og Lille Hampholmen (Hampholmene) og sundet i mellom dem er antagelig av de mest attraktive utfartsstedene for Grimstads befolkning. St. Hans feiring foregår tradisjonelt bl.a. her.

- Utkast til nasjonal forvaltningsplan for narrmarihand er utarbeidet (Lie og Bach 2006) og oversendt DN. Jf. ellers rapportens kap. 4.2, Generell del.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Store og Lille Hampholmen ligger på hver side av

Hampholmsundet som hovedsakelig ligger i øst-vest retning.

Store Hampholmen på sørsiden strekker seg langs hele

sundet, mens Lille Hampholmen (øst) og Skytegluggholmen

(vest) ligger langs nordsiden av sundet. Begge Hampholmene

og de øvrige holmene består av fjell i dagen og lite vegetasjon.

Store Hampholmen har noe bar- og lauvskog på vestlig del.

Berggrunnen består av båndgneis som vises i overflaten med

karakteristisk båndstruktur. Strandsonen fremstår med

svaberg og enkelte steder med sandstrand. Høyeste punkt på

Store Hampholmen er 18 m.o.h.


Store og Lille Hampholmen



Orkideen narrmarihand er her knyttet til to lokaliteter iflg.


324

Naturbase. En er på 2 da på Lille Hampholmen og ligger mot ei

vid bukt nord på holmen. Den andre er på 1 da på Store

Hampholmen og ligger mot Hampholmsundet ca. midt på

holmen i sørøstlig retning. Narrmarihand vokser på

sesongfuktige, jordfylte bergsprekker nær åpen sjø, oftest 2 til

50 meter fra strandsonen og sjelden mer enn 15 m.o.h. Den

finnes på smale grasganger i svaberg og ofte sammen med

kortvokst gras, helst sauesvingel og rødsvingel. Årlig regnes

det å være inntil 40 individer til sammen på disse holmene. På

grunn av relativt få individer og liten arealutbredelse

vurderes lokaliteten som kun å ha lokalt viktighet.

Registreringen er foretatt i 2008. Narrmarihand er rødlistet

som NT – nær truet og fredet.

Jf. rapportens kap. 4.2, Generell del.


Hampholmsundet


Lokaliteten på 6 da ligger mellom Store og Lille Hampholmen

der hvor sundet er bredest. Den består av vanlig ålegras og

fremstår som tette ålegrasenger med kraftige planter.

Kilder – naturbase naturtyper:

BN00066792, Hampholmene, Lille

BN00066793, Hampholmene, Store

BN00045232, Hampholmsundet


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Ingen kjente

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Privat fiskebu på Store Hampholmen. Byselskapet disponerer

fiskebua.

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen båt


325


aktiviteter

området egner seg

for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske



strandbaserte aktiviteter. Mye brukt av lokalbefolkningen og

båtturister. Fisking.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Informasjon. Fortøyningsbolter. Bål-/grillplasser.

Renovasjonsbrygger og søppelstativer. Toaletter.


forhold




Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

34 Fornye og vurdere

endret plassering av

toalett på Store

Hampholmen

Bytte plastoverbygg med nytt

treoverbygg


35 Informasjonstavle Lage nytt kart med tekst og

tretavle. Forutsetter nytt design

av informasjonsplakat.


36 Rydde vegetasjon Videreføre påbegynte arbeider Byselskapet 2015 50.000

37 Lyngbrenning Prioritere østre del av Lille

Hampholmen


38 Få i gang beiting Fortsette etablert ordning Grimstad

kommune

2013 3.000



326

Fotografier Store og Lille Hampholmen

Figur: 39. Hampholmsundet. Store Hampholmen t.v. i bildet, Indre Maløya i bakgrunnen. Lille

Hampholmen ligger t.h. utenfor bildekant. Hampholmene og Hampholmsundet er svært viktige utfarts-

mål for lokalbefolkningen og for båtturister å legge til. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 40. Store Hampholmen. Fiskebua (privat) som Byselskapet disponerer.

Brygga fungerer også som renovasjonspunkt. Dunkene er lett tilgjengelig for brukerne

av Store Hampholmen og holmene omkring. Skjærgårdstjenesten i Grimstad

v/Ole Tommy Andersen og Lene Risholt Torbjørnsen i sving med tømming av søppel,

nye sekker kommer i stativene. Foto: Karin Guttormsen


327

Figur: 41. Store Hampholmen. Byselskapets informasjon til publikum om grunnregler

for bruk av friluftslivsområdene og oppfordring om å vise god friluftslivsskikk.


Figur: 42 og 43. Toalettet på Store Hampholmen som trenger utbedring og vurderes flyttet til annet sted, lettere tilgjengelig. Det nye vil få et tilnærmet likt ytre som det eksisterende, men med treverk noe tilsvarende som toalettet på Lille Hampholmen, jf. figur 46 og 47. Foto: Karin Guttormsen


328

Figur: 44 og 45. Bålbrenning er forbudt på området, men grilling er tillatt. Gamle bålplasser kan brukes til å sette grill på, over t.v. Fellesgrillene med to kamre og hengslet rist, over t.h. er en type som har vært i bruk mange steder i flere år. Den er fortsatt aktuell som her på Lille Hampholmen. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 46, over og 47 t.v. Lille Hampholmen. Nytt toalett er satt opp med trekledning og -tak. Naturvennlig materiale hvis ytre passer inn i landskapet. Over ny ilandstigningsbrygge som også nyttes av Skjærgårdstjenesten for renovasjon. Foto: Karin Guttormsen


329

DEL 2:

Forvaltningsplan Grimstad kommune: Ytre Maløya

Kart nr. 12. Ytre Maløya FS00000576. Røde symboler står for nye tiltak.

Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging.



330


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

6/4 7/350

FS00000576 Erverv

Avtale

1929 1938 1957

250 Stat


Privat


Ja

Nei

Kommentarer - Ytre Maløya utgjør sammen med Store og Lille Hampholmen, Indre Maløya og Marivold kjerneområdene for sjøbasert friluftsliv for Grimstad by. Selv om en utenom Marivold må i båt for å komme til områdene, kan det forsvares å betegne dem som nærområder. De ligger i indre skjærgård nær Grimstad sentrum og sentrumsnære boligområder. Dessuten er båtsesongen lang.

- Ytre Maløya eies av Selskapet for Grimstad Bys vel (Byselskapet). - Det foreligger forvaltningsplan fra 1994: Forvaltningsplan for

kulturlandskap på Ågerøya, Skauerøya, Auesøya og Malløyene.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Ytre Maløya er ei stor øy med variert topografi og

vegetasjonsdekning, jfr. nedenfor under naturtyper. En

sentral fjellrygg som rager opp til høyeste punkt med 34

m.o.h. preger topografien spesielt på østre del. Markoverflaten

preges av mye fjell i dagen. Berggrunnen består av båndgneis

med en del amfibolitt-bånd. Trevegetasjonen består for det

meste av barskog/furu, stedvis blandet med lauvtreslag. Den

har størst utbredelse nordøst og sør/sørvest knyttet til en

forsenkning. Det er betydelig tilgroing særlig av furu, litt gran,

og bjørk på vei opp.

Ytre Maløya har en spesiell form ved at den mot sørvest har et

smalt eid som forbinder Ytre Maløya med Kalvøya som er ei

mindre øy. Kalvøya er derved landfast med Ytre Maløya.

Kalvøya har høyeste punkt på 16 m.o.h. Kalven er navnet på

fjorden nord-sør som ender mot sørvest i det lave eidet, jf.

figur 48. Strandsonen består hovedsakelig av bratte

fjellskrenter i sjøen, men også av slakere svaberg og enkelte

sandstrender. Strandområdet med skjellsand i det lave eidet

er av spesiell kvalitet og er et svært mye brukt utfluktsmål.

Naturtype:

Strandeng og strandsump, kystlynghei og rikt strandberg

Ytre Maløya inkl. Kalvøya

Verdi: Viktig

Utforming: Hevdet med beite



331

Lokaliteten på 262 da omfatter hele Ytre Maløya og Kalvøya.

Mye av øya har velutviklet lynghei. Det gjelder særlig på

Kalvøya, høydedraget i nord over 7-10 m.o.h. og flatene mot

sør og sørvest. Lyngheiene er utpreget fattige dominert av

røsslyng i mosaikk med nakne berg. Det er noen fine einer-

polstere i ytre del.

Den beitede furuskogen på midten av øya er spesiell med til

dels grove furuer og grasrik med smyle-dominans. I nord er

det et søkk/flate med grovvokst, plantet granskog. Den er

relativt fattig, men har litt lågurt-småbregne og lundpreg på

grunn av beiting. Langs sti mot nordvest er det forekomster av

svartor, og enkelte steder er det storvokst, nærmest treformet

krossved, enkelte søtkirsebær. Under en liten bergskråning i

sør står det 4-5 relativt grove, lavvokste barlinder, og i øst er

det observert en kristtorn.

Innerst i den store bukta, sørenden av Kalven er det ei større,

kraftig beitet strandeng. Den var helt kortvokst-nedbeitet i

2001, men intakt. Vegetasjonen består av en blanding av

saltsiv-krypkvein-strandkryp-strandkjempe-vegetasjon.

Av arter i strandeng-tørrere skjellsandeng kan nevnes

gåsemure, saltsiv, strandarve, strandkryp, skjørbuksurt,

gulmaure, gjeldkarve og grisnestarr m.fl.

En mindre, men tilsvarende strandeng finnes lengre nordøst

langs bukta, jf. figur 52. Berggrunnen synes å være litt rikere

(tette lysere- og mørkere bånd/striper) på de relativt flate

fjellryggene på østsiden. Her er det en del halvrike strandberg

med fine kvartsforekomster. Vegetasjonen domineres av

rødsvingel, fjærekoll og strandsmelle. Av kravfulle arter som

er registrert helt lokalt på berg kan nevnes knopparve,

lodnefaks, sølvmure, strandløk og engknoppurt m.fl.

I øst finnes ei grasmyr med slåttestarr og intermediære

(halvrike) elementer med kornstarr, myrfiol, noe grønnstarr/

musestarr, samt ei ødelagt, grøftet myr.

Artsmangfold

Ytre Maløya er preget av fattige vegetasjonstyper. Øya har noe

fattigere biomangfold enn de store naboøyene, Indre Maløya

og Håøya. Den utmerker seg likevel med velhevdet, rik

naturbeitemark/beitet strandeng.

Enkelte rødlistede/regionalt sjeldne karplanter er også

registrert som prikkstarr, rødlistet i kategori NT – nær truet

samt markkarse og knopparve. Tidligere er det dessuten

registrert ormetunge her. Den beitede engvegetasjonen bør

kunne huse en del sjeldne/rødlistede sopparter. Dette bør

undersøkes nærmere.

Øya har vært betydelig påvirket av beite tidligere. Det må ha


332

vært en lang periode uten beiting før det fra 1992 ble satt i

gang beiting med sau som skjøtselstiltak. Beitingen har ført til

re-etablering av en åpen, kortvokst strandeng av en artsrik

type som var vanlig tidligere. I dag ser en den bare

fragmentarisk på grunn av gjengroing. Dagens beitetrykk

synes å være rimelig optimalt på strandengene-

skjellsandengene i bukta, sørenden av Kalven, jf. figur 48.

Det anbefales at beiting med sau bør kombineres med rydding

av ungskog av furu og bjørk som mange steder kommer opp.

Det vises til forvaltningsplanen fra 1994 om kulturlandskap

som bør følges opp.

Øya egner seg som satsningsområde for beiting og

restaurering av gammelt beitelandskap fordi tilgroingen her

er på sitt kraftigste. Lengre ut holdes tilgroingen mer i sjakk

grunnet værhardt klima. Brenning bør vurderes som et

skjøtselstiltak.


Ytre Maløya

Verdi: Lokalt viktig og viktig

Det er en lokalitet på 6 da med vanlig ålegras i form av tette

ålegrasenger med kraftige planter nær land i

«Betjenterbukta», sørøst på Ytre Maløya. Denne er lokalt

viktig. Samme verdi har en lokalitet på 7 da nord for Ytre

Maløya i Store Hampholmsundet (Maløysundet).

Det er også en lokalitet på 4 da lenger vest på sørsiden av Ytre

Maløya også med vanlig ålegras, men denne lokaliteten har

verdi, viktig.

Ulkholmen og Lyngholmene, øst for Ytre Maløya


Det er en lokalitet på 1 da av vanlig ålegras i form av flekkvise

forekomster (30-50 m2) på vestsiden av Ulkholmen. Det er

også en lignende lokalitet på 3 da nære land på vestsiden av

den største holmen av Lyngholmene.


BN00066713, Ytre Maløya

BN00045208, Leiholmsund



BN00045206, Maløysundet


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Det finnes et gammelt, lite steinbrudd - spor av gamle

gruveskjerp, muligens kvartsbrudd.


333

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Ingen

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen båt


aktiviteter

området egner seg

for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Båtutfartsområde for dagstur og overnatting. Mye brukt av

lokalbefolkningen og båtturister. Gode forhold for bading og

strandbaserte aktiviteter og turmuligheter innover øya. På

grasbakken i sør (eidet) er det også fine forhold for å slå opp

telt. Fisking.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Kalven, eidet: Informasjonstavle, gjeste-/liggebrygge, bål-

/grillplass. Søppelstativ og toalett.

På øya forøvrig: Informasjonstavle, ilandstigningsbrygger.

Fortøyningsbolter. Søppelstativer.


forhold


Øya beites med geiter, senest sommeren 2012.



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

39 Kalven: Fornye

informasjonsplakat

og sette ut min. to nye

tavler.

Ny tekst og produksjon av

kart/tekstplate. Nytt design av

plakat.


40 Erosjonssikring på

strekningen fra

gjestebrygge

(flytebrygge) i Kalven

og langs strandsonen

nordøstover.

Hindre at det store jordet og

vegetasjonen langs bukta mot

østre toalett forsvinner. Ca. 160

løpemeter må erosjonssikres.

Tiltaket er nødvendig for å

bevare viktig grasslette.



334

41 Toalett i

«Betjenterbukta»,

sørøst på øya.

Nytt enkelt toalett med

overbygg av tre.





Midt inne på øya, østre del vil det gjennom et eget prosjekt på sikt kunne utvikles leirplass knyttet til

ferdsel langs «Kystled». For å realisere en slik leirplass her vil det innebære rydding av tett

vegetasjon/skog og anlegg av ny brygge og toalett i «Betjenterbukta».

Fotografier Ytre Maløya

Figur: 48. Ytre Maløya. Grassletta i det lave eidet mellom Ytre Maløya og Kalvøya i bakgrunnen, er ei viktig

strandeng. Ved høyvann går det vann gjennom eidet. Badestrand med skjellsandbunn, flytebrygge for

fortøyning. Ellers er det fortøyningsbolter på begge sider langs bukta. Kalven er fjorden nord-sør som

ender mot sør i eidet som bildet over viser. Foto: Karin Guttormsen


335

Figur: 49. Grassletta innerst i Kalven er et meget populært utfartsmål for dagstur og overnatting i båt eller

telt. Bålbrenning er ikke tillatt på Byselskapets eiendommer. Gjenbruk av tidligere brukte bålplasser for

grilling er greit, men ikke det å lage nye steinsettinger på grasbakken eller sette engangsgriller rett på

bakken. Det øker brannfaren, lager stygge svimerker i grasmatta og virke skjemmende for stedet.

«Friluftsgrillen» i tønneform, over - er en type fellesgrill som er satt ut på flere friluftslivsområder i fylket.

Den ser ut til å bli godt benyttet. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 50. Informasjonstavla på grassletta innerst i Kalven. Denne har stått i mange år og trenger nå utskifting, både plakaten og tavlestativet. Foto: Karin Guttormsen


336

Figur: 51. Beitende geiter på Ytre Maløya sommeren 2012. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 52. Strandeng nordøst på Ytre Maløya. Denne er botanisk lik strandenga i sørenden av Kalven, men er betydelig mindre i utstrekning. Denne plassen brukes også mye av folk på tur og er et av de faste renovasjonspunktene for Skjærgårdstjenesten. Foto: Karin Guttormsen


337

DEL 2:

Forvaltningsplan

Grimstad kommune: Indre og Ytre Leiholmen, Østre og Vestre

Svertingen og Teistholmen m.fl.

Kart nr. 13. Indre og Ytre Leiholmen og Østre Svertingen, FS00000520 og

Teistholmen og Vestre Svertingen m.fl., FS00000493. Røde symboler står for

nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging.



338



Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

NN NN

FS00000520 FS00000493

Erverv

Avtale

1929

66 72

Stat


Privat


Ja

Nei

Kommentarer - Ytre og Indre Leiholmen og Østre Svertingen, FS00000520 samt Teistholmen og Vestre Svertingen, FS00000493 er alle mindre øyer i ytterskjærgården, øst for de store øyene, Maløyene og Hampholmene.

- Øyene eies av Selskapet for Grimstad Bys vel (Byselskapet). Gnr/bnr er ikke oppgitt på grunn av ikke oppdaterte opplysninger hos Grimstad kommune. Øyene kom imidlertid i Byselskapets eie i forbindelse med ervervet av Ytre Maløya.

- Øyene ligger åpent ut mot havet, men danner en rad med øyer som skiller Groosefjorden fra havet.

- Utkast til nasjonal forvaltningsplan for narrmarihand er utarbeidet (Lie og Bach 2006) og oversendt DN. Jf. ellers rapportens kap. 4.2, Generell del.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Øyene fremstår i landskapet som nakne holmer med fjell i

dagen og minimalt med høyere vegetasjon.


Indre Leiholmen

Verdi: Viktig

Utforming: Meget god

Lokaliteten med orkideen narrmarihand er på 4 da og ligger

på østsiden av Indre Leiholmen. Narrmarihand vokser på

sesongfuktige, jordfylte bergsprekker nær åpen sjø, oftest fra

2 til 50 meter fra strandsonen og sjelden høyere enn 15 m.o.h.

Den forekommer i smale grasganger i svaberg ofte sammen

med kortvokst gras, helst sauesvingel og rødsvingel. På

lokaliteten forekommer årlig inntil 70 individer fordelt på tre

subpopulasjoner. Forekomsten er vurdert som viktig siden

det er en ganske individrik lokalitet. Registreringen er foretatt

i 2009. Narrmarihand er rødlistet som NT-nær truet og fredet.



Ytre Leiholmen


Det er en lokalitet på 3 da nære land på vestsiden av Ytre

Leiholmen med vanlig ålegras i form av flekkvise forekomster

(30-50 m2). Det er også en tilsvarende lokalitet på 3 da


339

nordøst for Ytre Leiholmen, mellom denne og Skoholmene.

Indre Leiholmen


Det er en lokalitet på 3 da nære land på vestsiden av Indre

Leiholmen med vanlig ålegras i form av flekkvise forekomster

(30-50 m2).

Teistholmen


Det er en lokalitet på 10 da av vanlig ålegras mellom

Teistholmen og Slåtta i form av tette ålegrasenger med

kraftige planter.

Østre Brattholmen og Slåtta

Verdi: Viktig

Det er en lokalitet på 3 da av vanlig ålegras sør for Østre

Brattholmen, vest for Teistholmen i form av flekkvise

forekomster (30-50 m2). Det er en tilsvarende lokalitet på 4

da vest for Slåtta (vest for Teistholmen).


BN00066794, Leiholmsund, Indre








kulturminner i

området og hensyn

til disse

Det står et sjømerke på Vestre Svertingen og ei fyrlykt på

Indre Leiholmen.

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Ingen

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen båt


340


aktiviteter

området egner seg

for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Båtutfartsområde for dagstur og overnatting på gode dager.

Bading og strandbaserte aktiviteter. Fisking.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Fortøyningsbolter.

Teistholmen:

Kombinert ilandstignings- og renovasjonsbrygge.

Søppelstativer. Toalett.


forhold


Ytre og Indre Leiholmen og Teistholmen blir beitet med sauer

og geiter, senest sommeren 2012.



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

42 Indre og Ytre

Leiholmen: Rydding

av einer

Gjenta rydding av kratt og einer

etter brenning, holde

kontinuitet i beiting


43 Indre og Ytre

Leiholmen:

Lyngbrenning

Gjenta brenning Byselskapet 2016 5.000

44 Teistholmen:

Rydding av einer

Rydding av einer og kratt bak

strand og ankringsplasser


45 Teistholmen:

Lyngbrenning

Gjenta og videreføre brenning Byselskapet 2016 5.000

46 Teistholmen: Fornye

toalett

Nytt overbygg i tre Byselskapet 2016 50.000



341

Fotografier Ytre og Indre Leiholmen og Østre Svertingen, Teistholmen og Vestre Svertingen m.fl.

Figur: 53. Oversiktsbilde av øyene sett nordøst, inn fra havet. Østsiden av Ytre Maløya med Lyngholmen

sees t.h. i bildet. I forgrunnen ligger Indre Leiholmen med fyrlykt, Ytre Leiholmen t.v. for den, Skoholmene

helt i forgrunnen. T.v. Teistholmen med vestvendt bukt, sandstrand, jf. figur 54.


Figur: 54. Teistholmen. Stranda er en god natur-sandstrand med stabil sjøbunn og grunt utover. Den er en av få sandstrender i ytterskjærgården i dette området. Øya er svært attraktiv for utfart på gode sommerdager, innbyr til strandbaserte aktiviteter, spesielt for familier på tur. Stranda rakes og ryddes jevnlig på dugnad av Byselskapet. Foto: Karin Guttormsen


342

Figur: 55. På Teistholmen er det ilandstigningsbrygge kombinert med renovasjon/søppeldunker på brygga. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 56. Østre Brattholmen ligger vest for Teistholmen. Topografisk og vegetasjonsmessig er denne holmen ganske representativ for mange øyer og holmer i Grimstadskjærgården. Foto: Karin Guttormsen


343

DEL 2:

Forvaltningsplan Grimstad kommune: Håkallen

Kart nr. 14. Håkallen FS00000573. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler



344


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

80/23 FS00000573 Erverv

Avtale

1947

43 Stat


Privat


Ja

Nei

Kommentarer - Håkallen friluftslivsområde består av to holmer, Håkallen (Håkallene) og Andøya. De ligger så nær hverandre at en kan gå i mellom på lavvann. Holmene ligger like sør for Håøya i Grimstads ytterskjærgård og ligger svært værhardt til. De benevnes felles som Håkallen.

- Holmene eies av Selskapet for Grimstad Bys Vel (Byselskapet).



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Holmene fremstår med fjell i dagen og uten høyere vegetasjon.

På innsiden mot vest, danner holmene ei lun bukt hvor det er

relativt grunt.


Håkallen sør

Verdi: Viktig

Utforming: Tareskog med kun stortare

Stedskvalitet: God

Lokaliteten på 32 da ligger sør for Håkallen relativt nær land.

Den er ikke undersøkt i felt, men det er en modellert

sannsynlighet for stortareskog med begrunnelse,

tareskogforekomst i Skagerrak mellom 10 000 og 100 000

kvadrat.


BN00073579, Håkallane


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Ingen

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Ingen


345

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen båt


aktiviteter

området egner seg

for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Populært båtutfartsområde for dagsturer på gode

sommerdager, ofte værhardt. Bading og strandbaserte

aktiviteter. Dykking. Telting. Fisking.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Fortøyningsbolter. Toalett.


forhold

Bruksfrekvensen er middels høy i snitt, høy på gode

sommerdager.

Beiting med sauer og geiter.



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

47 Lyngbrenning Brenning anbefales for å få

bedre beite og fremelske ung

lyng og markblomster/gras


Total kostnad 5.000


346

Fotografier Håkallen

Figur: 57. Holmen nærmest i forgrunnen, midt i bildet er Håkallen (Håkallene). Andøya som er litt mindre,

ligger like bak Håkallen. De ligger værhardt til mot åpent hav, t.h. i bildet. I bakgrunnen ligger Håøya med

gammel bebyggelse. Håøya var i tidligere tider losenes øy. Fjordstykket inn fra venstre i bildet mot hvit

hytte, benevnes som «Danskebukta». Vika mellom holmene fra øst benevnes, «Håkjeften».



347

DEL 2:

Forvaltningsplan Grimstad kommune: Groos

Kart nr. 15. Groos FS00000491, FS00000492 og FS00000628. Røde symboler står

for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging.



348


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

200/ 122, 136 200/ 120

FS00000491 FS00000628 FS00000492

Erverv

Avtale

1969 1939 1950

22 26

Stat


Privat

Grimstad kommune

Ja

Nei

Kommentarer - FS00000491 og FS00000628, gnr/bnr 200/122, 136 eies av staten. FS00000492, gnr/bnr 200/120 eies av Selskapet for Grimstad Bys Vel (Byselskapet).

- Groos ligger i gangavstand fra Grimstad sentrum og nær større, bynære boligfelt og studenthjem. Det er relativt flatt og asfaltert fortau fra byen til Groos.

- Groos er lett tilgjengelig og godt tilrettelagt for funksjonshemmede. - Mulighet for et sammenhengende kyststinett gjennom de fem

kystkommunene i Aust-Agder utredes på oppdrag fra Aust-Agder fylkeskommune. Mulighetene for kyststier i Grimstad kommune er under utredning av Friluftsrådet Sør. Endelig rapport foreligger ikke pr. sept. 2012, men anbefalingene er frigitt for bruk i denne forvaltningsplanen. Del av en fremtidig kyststi vil gå gjennom Groos friluftslivsområde.

- Groosebekken er en gytebekk for sjøørret. Det kommer mye sjøørret opp, og de gyter. Imidlertid er Groosebekken en «bybekk» som innebærer at det rett som det er forekommer episoder med bl.a. uheldige utslipp. Groosebekken regnes fortsatt som en god gytebekk, men har potensiale til å bli bedre.

- «Groosebekken Vandrepark» omfatter ei ca. 4 km lang rundløype langs Groosebekken fra Groos og opp til Dømmesmoen og tilbake. Den er merket med egen logo, og det er satt ut informasjonsplakater underveis. Groos er et naturlig startsted. Løypa går i gangbru over Groosebekken nær sjøen. Grimstad kommune utarbeidet i 2000 brosjyren: Groosebekken Vandrepark.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Groos ligger ved utløpet av Groosebekken. Den drenerer store

deler av Grimstads omland og er en oppsamlingsbekk av flere

mindre bekker. Gjennom tidene helt fra bortsmeltingen av

den store innlandsisen for ca. 10.000 år siden, har den ført

med seg store mengder finmasser som er blitt avsatt oppå

gamle havbunnsedimenter. I dag opplever vi avsetningene

bl.a. som sandbankene ved bekkemunningen, sandstrendene

ellers på Groos, og at det er svært langgrunt med sandbunn.

Sandavsetningene er også underlaget for grasarealene som


349

utgjør den største delen av de flate oppholdsarealene på

Groos. Mot øst avgrenses Groosebekken og strendene av en

fjellrygg som danner Grooseneset. På utsiden mot

Groosefjorden ligger Lille Groos som også har flatere arealer

og sandstrand. Noe av strandsonen fremstår som avrundede

svaberg. Arealene blir parkmessig skjøttet og inngår i byens

grønnstruktur. Grasarealene klippes som plener og enkelte

store trær får utvikle seg fritt. Store trær av svartor preger

deler av oppholdsarealene.


Grooseneset

Verdi: Viktig

Utforming: Fuglepåvirket strandberg

Stedskvalitet: Særs god

Lokaliteten på 7 da omfatter Grooseneset sør og øst. Det

gjelder et rikere strandberg samt parti med strandeng øst for

Groos. Strandbergene er særlig rike på karplanter lengst ut på

neset i sørvest. Strandbergene her er trolig betydelig gjødslet

av fugl. Lenger inn blir vegetasjonen gradvis fattigere, og

busk- og tresjiktet gjør seg mer gjeldende (furu, eik og einer).

De rike strandbergene veksler også med kantkratt bestående

av nypebusker, vivendel og einer. På strandbergene finnes

engtjæreblom, blodstorkenebb, vårarve og ettårsknavel m.fl.

I nordøst inngår en liten sandstrand med strandrug, og langs

strandeng inngår bl.a. gulmaure, blodstorkenebb og dunhavre.

Det store mangfoldet av karplanter gir muligens også

grunnlag for et rikt insektliv. Området er også attraktivt for

bl.a. hettemåke, ender og makrellterne.

Lokaliteten utgjør et uvanlig rikt strandbergkompleks som

også er relativt stort i areal. Naturverdiene er knyttet til

stabile forhold, men er sårbare overfor forstyrrelser og

inngrep. Lokaliteten bør derfor få utvikle seg fritt uten

inngrep. Ettersom ingen spesielt krevende arter er påvist,

vurderes den foreløpig som viktig. Bedre dokumentasjon kan

gi grunnlag for høyere verdivurdering. Ferdsel og bruk av

området bør begrenses.

Deler av området bærer preg av slitasje grunnet mye

menneskelig trafikk, spesielt stranden og engene i nordøst.

Det er også ekspansjon av fremmede arter der fra

tilgrensende plen og parklandskap, bl.a. raigras.


BN00066683, Groos Ø (Grooseneset)


350


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Ei gravrøys ligger på sørsiden ved innkjøringen til Groos fra

Grooseveien.

Av og til ser en navnet Groos skrevet med en o. Navnet

kommer av «groa» (flombekk) og «os» (bekkens utløp) som er

opphavet til navnet Groos.

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Groos sommerrestaurant drives som egen kommersiell enhet. Kommunen eier bygningen, staten eier grunnen. På Byselskapets eiendom står «Gittas Hus» som opprinnelig har vært et bolighus. Det benyttes i tilknytning til ulike arrangementer. Byselskapet eier bygningen og har det økonomiske ansvaret for den. På Lille Groos mot Groosefjorden, har Grimstad Seilforening sitt anlegg med opplag og utsetting av seiljoller.

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Til fots, på sykkel eller med bil. I liten grad med båt. Grimstad

kommune arbeider for at «Nasjonal sykkelrute nr. 1» skal gå

via Groos.


aktiviteter

området egner seg

for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Groos er et meget attraktivt utfartsmål for dagsturer,

familievennlig for unge og eldre. Det er fine sandstrender og

langgrunt og de beste muligheter for allsidige strandbaserte

aktiviteter. Store sletter med grasbakke for opphold og lek.

Surfere og kitere bruker gjerne Groos som utgangspunkt på

land. Utenfor langgrunna blir det brått dypt utenfor

marbakken. Det er fine forhold for turer til fots enten rundt

på Groosområdet eller for vandring på turstien,

«Groosebekken Vandrepark» som går gjennom området.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Lett tilgjengelig og tilrettelagt for funksjonshemmede. Nytt HC

toalett, eneste med vannklosett.

Informasjonstavle, sandvolleyballbane, badebrygge, livbøye,

lekeapparater. Friluftsgrill. Bord/benker. Parkeringsplass for

biler og sykler. Søppelstativer. Det settes ut gule

markeringsbøyer for badestrand i sesongen. Annet Andre relevante

forhold


Området brukes mye av barnehager og skoler og til ulike

arrangementer.

Eksisterende sandvolleyballbane for voksne er svært populær

og er stadig opptatt. En mini-sandvolleyballbane med mål og

netthøyde som kan passe for barn fra (6) 8 til12 år vil være


351

interessant å anlegge på et sted som Groos. Den vil være et

alternativ til annen ball-lek, krever liten plass og vil være

enkel å opparbeide.



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

48 Sandvolleyballbane

for barn på Groos

eller Grooseneset,

endelig plassering

vurderes.

Etablere minibane med

mål og netthøyde som

passer for barn fra (6) 8

til 12 år.

Grimstad

kommune/Byselskapet

2015 35.000


Fotografier Groos

Figur: 58. Bildet viser Groosområdet med utløpet av Groosebekken. Bildet illustrerer det store området

som er langgrunt frem til marbakken hvor det blir brådypt. Sandstrendene og oppholdsarealene har stor

kapasitet. Bak kafébygget (rødt) sees sandvolleyballbanen for de voksne og en romslig parkeringsplass.

I forgrunnen sees Grooseneset med blandet høyere vegetasjon, svaberg og sandstrand på Lille Groos. Mot

Groosefjorden ligger Grimstad Seilforenings anlegg med opplag og utsetting av seiljoller. «Gitta hus»

(hvitt) sees innenfor.



352

Figur: 59. Sandbankene og langgrunnene på Groos er et eldorado for små og store med muligheter for varierte aktiviteter. Groosefjorden og Grooseholmen i bakgrunnen. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 60. På Groos kan de minste leke og utforske naturens hemmeligheter på sine premisser. Foto: Karin Guttormsen


353

DEL 2:

Forvaltningsplan Grimstad kommune: Herøya

Kart nr. 16. Herøya FS00000574. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står



354



Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

82/ 185

FS00000574 Erverv

Avtale

1994

115 Stat


Privat


Ja

Nei

Kommentarer - Herøya ligger nær fastlandet og boligområdene på vestsiden av Grimstad by.

- Herøya eies av Selskapet for Grimstad Bys Vel (Byselskapet). - Småbåtleia går på begge sider av Herøya.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Herøya er ei langstrakt kupert og skogkledd øy.

Hovedinntrykket av høyere vegetasjon er barskog med

dominans av furu. Den nordligste delen og ytre del av

strandsonen ellers er nærmest uten vegetasjon. Det er en del

fjell i dagen i form av koller og oppstikkende rygger. Høyeste

punkt er på 24 m.o.h. Øya var tidligere svært gjengrodd, men

det har vært utført omfattende vegetasjonsrydding i de senere

år. Det har ført til bedre tilgjengelighet for folk og at

grasveksten har tatt seg opp slik at det er blitt beitegrunnlag

for sau. Ytterligere vegetasjonsrydding er påkrevd.


Herøya

Verdi: Viktig

Det ligger en større lokalitet på 25 da som dekker hele

bredden av Indre Herøysund, sundet mellom Herøya og

fastlandet. Forekomsten er vanlig ålegras i form av tette

ålegrasenger med kraftige planter. Det er også en lignende

lokalitet på 2 da utenfor Herøya på nordøstsiden mot

Groosefjorden.

Artsdata

Sørøst på Herøya er det påvist leveområde for strandrødtopp

med områdebeskrivelse, strandeng. I samme område er det

også påvist leveområde for dverggylden med område-

beskrivelse, strandeng/kyst. Både strandrødtopp og

dverggylden er rødlistet i kategori VU- sårbar.

Kilder –


BN00045171, Herøya

BN00045172, Herøysund


355

Naturbase artsdata:

BA00010752, Herøya

BA00010815, Herøya


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Det er flere gravrøyser på Herøya.

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Ingen

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen båt


aktiviteter

området egner seg

for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske



strandbaserte aktiviteter. Brukes mye av barnefamilier,

padlere og til å slå opp telt. Fisking.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Ilandstigningsbrygge. Fortøyningsbolter. Bål-/grillplass.

Søppelstativer og toalett.


forhold


Herøya blir beitet med sauer, senest sommeren 2012.


356



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

49 Ytterligere rydde

vegetasjon

Beting og rydding har endret

øyas karakter fullstendig. Det

er behov for ytterligere rydding

mot Herøysund.



Fotografier Herøya

Figur: 61. Herøya fremstår som ei langstrakt skogkledd øy, midt i bildet. Fastlandet med Kråkevika sees i

bakgrunnen, og de lange, mindre holmene i forgrunnen er Donkjølene (Don Kyllene). Nordøst på Herøya

er det en forsenkning tvers over, sees som åpnet areal på bildet. På innsiden mot Herøysund er det ei

vestvendt sandstrand og ei kombinert ilandstignings- og renovasjonsbrygge. Det arealet er særlig mye

brukt, likeledes arealene på neset t.h. i bildet. Det er fine turmuligheter på hele øya etter at den ble kraftig

ryddet og åpnet opp for noen år siden.



357

Figur: 62. Sauer beiter på Herøya, sommeren 2012. Beitegrunnlaget har tatt seg opp etter rydding av vegetasjon. Forholdene vil bli enda bedre både for beitedyr og friluftslivet når øya blir ytterligere ryddet. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 63. Strandsonen nordøst på Herøya. Gode forhold for å legge til med båt og god oversikt over båtlivet på Groosefjorden. Lune, vestvendte partier. Foto: Karin Guttormsen


358

DEL 2:

Forvaltningsplan Grimstad kommune: Fristelsesholmene og Bjorøya

Kart nr. 17. Fristelsesholmene FS00000572 og Bjorøya FS00000471. Røde symboler

står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging.



359


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

74/1, 2, 3 76/1, 12, 17, 18, 20, 21

FS00000572 FS00000471

Erverv

Avtale

1978 1978

38 271

Stat


Privat


Ja

Nei

Kommentarer - Bjorøya og Fristelsesholmene ligger vest i Grimstad kommune, utenfor Stølehalvøya og utløpet av Strandfjorden og Bufjorden.

- Både Fristelsesholmene, FS00000572 og Bjorøya, FS00000471 ble sikret til friluftslivsformål gjennom servituttavtaler for skjærgårdspark i 1978. Arealet rundt bebyggelsen mot vest på Bjorøya inngår ikke i friluftslivsområdet.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Bjorøya er ei stor øy, kupert med mye fjell i dagen. Deler av

øya er skogkledd med blandet lauv- og barskog. Det er stedvis

frodig krattvegetasjon i skorter og enkelte rullesteinstrender.

Strandsonen består av bratte skrenter i havet, men også slake

svaberg og en sandstrand. Utsiden av Bjorøya, øst ligger åpent

ut mot havet og leia. Farvannet på innsiden som er lunere,

brukes også mye av fritidsbåter. Vestvendte, lune arealer med

svaberg og nesene kalt Dunkirk i sørvest, er de mest brukte

delene av Bjorøya.

Fristelsesholmene er en gruppe mindre holmer innenfor

Bjorøya. Østre Fristelsesholmen består av en holme, mens

Vestre Fristelsesholmen består av to holmer med et smalt

landstykke i mellom og en liten, grunn lagune mot sør. Det er

mye fjell i dagen, og holmene fremstår relativt nakne uten

særlig høyere vegetasjon, mye røsslyng og stedvis furu på de

vestre holmene. Artsrik vegetasjon rundt lagune på Vestre

Fristelsesholmen.

Artsdata

Knyttet til områdebeskrivelse tørreng/tørrberg er det påvist

leveområde for narrmarihand noe vest på Bjorøya, øst for

bebyggelsen. Den er rødlister som NT-nær truet.

Registreringen er foretatt i 1994. Med referanse til nettsiden,

botanikk.no/Trond Brandrud er Bjorøya ikke med i

oversikten over lokaliteter for narrmarihand etter år 2000.

Knyttet til områdebeskrivelse strandeng er det påvist

leveområde for prikkstarr noe sør på Bjorøya. Prikkstarr er


360

rødlistet i kategori NT-nær truet.

Kilder – Naturbase artsdata:

BA00010672, Bjorøya

BA00010708, Bjorøya i Landvik


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Flere gravrøyser på Bjorøya og Vestre Fristelsesholmen. Det

er ei fyrlykt nord på Bjorøya. Deler av Bjorøya i nordøst har

gammelt kulturlandskap. Gammel bebyggelse i vest, ligger

utenfor friluftslivsområdet.

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Ingen innenfor friluftslivsområdene. Fyrlykt med

installasjoner nordøst på Bjorøya er Kystverkets ansvar.

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen båt


aktiviteter

området egner seg

for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Båtutfartsområder for dagstur og overnatting. Bading og

strandbaserte aktiviteter. Fisking. På Bjorøya er det også

interessant terreng for turer til fots langs sjøen på utsiden og

innover øya. Områdene i sør ved Dunkirk er særlig populære.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Fristelsesholmene: Fortøyningsbolter og søppelstativ.

Bjorøya: Fortøyningsbolter.


forhold

Bruksfrekvensen for Fristelsesholmene er høy, mens den for

Bjorøya er middels høy bortsett fra Dunkirk hvor den er høy.

Det er en ikke avsluttet sak i MD knyttet til atkomst til Bjorøya

fra vest. Ilandstigningssted og fortøyningsanlegg er ikke

gjennomført i henhold til servituttsaken. Må følges opp for

gjennomføring i felt. Jf. tiltak nr. 56.


361


nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar

Gjennom- føres år

Kostnad

50 Vestre Fristelsesholmen: Rydding av lauvkratt

Behov for å rydde lauvkratt der det er en liten lagune med sandstrand egnet for små barn.

Grimstad kommune

2013/14 8.000

51 Fristelsesholmene: Lyngbrenning

Svi gammel lyng og einer for å gi bedre beite og bedre fremkommelighet.

Grimstad kommune

2013/14 7.000

52 Fristelsesholmene: Få i gang beiting

Skjøtte kulturlandskapet og hindre ytterligere gjengroing, beite vår eller høst.

Grimstad kommune

2013 3.000

53 Bjorøya: Sette ned bolter på nord/østre pynt.

Glatt fjell gjør det vanskelig å få fortøyd i dag.

Grimstad kommune

2013 3.000

54 Bjorøya: Rydding/skjøtsel av vegetasjon. Gjerding. Tiltaket er et kulturlandskaps-prosjekt som gjennomføres sammen med private.

Ønske fra grunneier om å rydde gammel kulturmark. Må evt. følges opp med beiting. Ingen avtaler inngått pr. september 2012. Andre tilskuddsordninger må undersøkes.

Grimstad kommune /privat

2014 50.000

55 Bjorøya: Få i gang beiting

Beitebruk i samarbeid med private. Innleide dyr.

Grimstad kommune /privat

2014 5.000

56 Bjorøya: Ilandstigningsbrygge fra vest

Lage mindre ilandstigningsbrygge

Grimstad kommune

2016 40.000



362

Fotografier Bjorøya og Fristelsesholmene

Figur: 64. Bjorøya og Fristelsesholmene sett fra øst, havet. Bjorøya i forgrunnen med Dunkirk like utenfor

mot sør som er småholmer/sund med svaberg, lune og vestvendte, mye besøkt. Fristelsesholmene ligger

innenfor mot vest, bakover i bildet. T.v. to holmer som henger sammen, utgjør Vestre Fristelsesholmen,

mens Østre Fristelsesholmen ved siden av, utgjør kun en holme. Arealene på ytre del av Bjorøya inngår i

sikret friluftslivsområde, men ikke arealene rundt bebyggelsen. Imidlertid inngår vestre del sandstranda

mot nordvest og en passasje fra vest mellom enkelte bygninger i friluftslivsområdet. Passasjen er ikke

merket enda. I bakgrunnen sees fastlandet med Stølehalvøya t.v., Stølekilen med Saltøya t.h.


Figur: 65. Vestre Fristelsesholmen med det lave eidet som binder de to holmene sammen. Artsrik vegetasjon rundt en liten lagune mot sør, t.h. i bildet. Stedet er mye brukt og spesielt av barnefamilier. Foto: Karin Guttormsen


363

DEL 2:

Forvaltningsplan Grimstad kommune: Kjekstadneset

Kart nr. 18. Kjekstadneset FS00000490. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler



364


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

169/ 28 169/ 33

FS00000490 Erverv

Avtale

1981 2005

317 Stat


Privat


Ja

Nei

Kommentarer - Kjekstadneset er en del av fastlandet i Homborsundområdet, vest i Grimstad kommune. Kjekstadneset er ei halvøy med Bufjorden mot vest og havet mot øst. Kjekstadneset er den nordøstligste delen av fastlandsområdet mot havet som strekker seg sørvestover langs «Homborside» til om med Kalvehageneset med Havnespynten.

- Sikring av ulike teiger på Kjekstadneset har gått over mange år. Enkelte smale teiger i mellom arealer som er sikret på halvøya, er privat eide.

- Mulighet for et sammenhengende kyststinett gjennom de fem kystkommunene i Aust-Agder utredes på oppdrag fra Aust-Agder fylkeskommune. Mulighetene for kyststier i Grimstad kommune er under utredning av Friluftsrådet Sør. Endelig rapport foreligger ikke pr. sept. 2012, men anbefalingene er frigitt for bruk i denne forvaltningsplanen. Kjekstadneset vil være et område som vil inngå i et kommende kyststiprosjekt.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Kjekstadneset er ei langstrakt halvøy, kupert med mye fjell i

dagen både i strandsonen og som langsgående rygger inne på

området. Kjekstadneset innenfor strandsonen er skogbevokst

med dominans av barskog, særlig furu. Det er også bestand av

gran og stedvis blandet bar- og lauvskog, jf. figur 66 og 67.

Større arealer med myr i sør.

Naturtype: Kystmyr

Kjekstadneset sør

Verdi: Viktig

Utforming: Jordvannsmyr

Stedskvalitet: Særs god

Lokaliteten er på 16 da og gjelder naturtypen kystmyr med

utforming, jordvannsmyr. Den ligger i sørlig del av

friluftslivsområdet, øst for Bufjord Camping. Det er ei svært

fattig jordvannsmyr med tett, men lavt busksjikt av pors.

Andre arter som forekommer vanlig på myra er røsslyng,

klokkelyng, blåtopp, bjønnskjegg, rome, torvull og

bjønnskjegg. I tillegg finnes arter som flekkmarihand,

bukkeblad og flaskestarr spredt. Landskapet rundt myra

preges av fattige grunnlendte knauser med furu. Dette er ei


365

stor, intakt, fattig og kystnær myr som befinner seg i et

område der myrer er sjeldne. Størrelsen og at den er intakt,

gjør at den vurderes som viktig (B-verdi).

Traktorveien som kommer opp til myra fra vest, går langs

nordvestre kant av myra. Der er det også ei grøft som har

tydelig påvirkning på de nærliggende arealene ved at det

vokser opp tette bjørkekratt. Grøfta har imidlertid ingen

virkning på miljøet på resten av myra. Lokaliteten bevares

best ved fri utvikling. Eventuelt kan grøftene i vest tettes igjen.


BN00066774, Kjekstadneset S


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Det er flere gravrøyser både på østsiden mot havet, mot nord

og inne på halvøya, jf. figur 69.

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Ingen

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Til fots, med sykkel, bil og båt


aktiviteter

området egner seg

for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Området er landfast og mye brukt gjennom hele året. Det er

lett tilgjengelig over land selv om parkeringsmulighetene er

svært begrensede. Båtutfartsområde for dagstur og

overnatting mot nordøst og langs Bufjorden mot vest, mindre

mot øst hvor det ofte er værhardt, og fjellformasjonene til dels

står steilt i sjøen. Bading og strandbaserte aktiviteter. Fisking.

Turer til fots.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Fortøyningsbolter. Søppelstativer. Toalett. Ikke tilrettelagt for

funksjonshemmede.


366


forhold




Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

57 Informasjonstavler

inkl. stativ. Det er

behov for min. to

informasjonstavler.

En plasseres ved

stien fra Bufjord

Camping og en ved

stranda på neset mot

Bufjorden.

Tiltaket gjelder utforming og

produksjon av plakat med

tekst og kart for beskrivelse

av området samt stativer.

Grimstad

kommune/Aust-

Agder

fylkeskommune

2014 30.000

58 Informasjonstavler.

Informasjon om

spesielle

forekomster, inkl.

kulturminner

Lage 2 tavler. Grimstad

kommune

2014 10.000

59 Få i gang beiting Det må inngås avtaler med

privat grunneier om felles

beiting. Gjerdekostnader

omfatter etablering av

gjerder og gjerdeklyvere.

Grimstad

kommune

2016 10.000



367

Fotografier Kjekstadneset

Figur: 66. Kjekstadneset nordøst. Strandsone med bukter og svaberg med varierende

bratthet og rullesteinstrender. Dette er mye brukte steder for strandhogg, dagsturer

med bading, fisking og grilling o.a. i sommersesongen. Bufjorden går inn t.v. i bildet,

fastlandet bak t.h. I forgrunnen er det åpent ut mot havet. Skråfoto er hentet fra

Kystverkets nettside – Kystinfokart. Statens Kartverk, Geovekst og kommuner.

Figur: 67. Kjekstadneset sett fra øst. Midt i bildet sees den store myra som er beskrevet over

med referanse til Naturbase ID, BN00066774, Kjekstadneset S. Kjekstadneset er for en stor del

skogkledd og med fjell i dag som oppstikkende rygger og knauser. Her er det fine turmuligheter

hele året på umerkede, men godt oppgåtte stier. Buktene med sandstrender ligger på vestsiden.

Hyttene t.v. i bildet ligger utenom friluftslivs- området. Skråfoto er hentet fra Kystverkets

nettside – Kystinfokart. Statens Kartverk, Geovekst og kommuner.


368

Figur 68: Kjekstadneset, landskap og vegetasjon mot Bufjorden. Strandsonen er variert med

vestvendte svaberg og grunne bukter hvorav flere med sandstrand. Foto: Karin Guttormsen

Figur 69: En av de markante gravrøysene inne på Kjekstadneset. Foto: Karin Guttormsen


369

Figur: 70. På Kjekstadneset er det stier som brukes mye, langs sjøen og tvers

over halvøya. Det er variert terreng med skog og åpent lende langs buktene.


Figur: 71. Her fra Bufjord Camping er det greit

å starte turen utover Kjekstadneset. Det er

imidlertid ikke tilrettelagt for parkering for

allmennheten hvis en kommer med bil. Løsning

av parkeringsbehovet er en sak som det må

arbeides videre med.


Figur: 72. Hva er tenkt med dette skjemmende søppelet som er dumpet like ved turstien på Kjekstadneset? Foto: Karin Guttormsen


370

DEL 2:

Forvaltningsplan Grimstad kommune: Kalvehageneset med Havnespynten og

Sundholmene

Kart nr. 19. Kalvehageneset FS00000570, Havnespynten FS00000569 og

Sundholmene FS00000568. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står



371


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

167/ 46 167/ 17 172/1, 2, 3, 11, 12, 13, 15

FS00000570 FS00000569 FS00000568

Erverv

Avtale

1969 1978 1977

384 (72) 34

Stat


Privat

Grimstad kommune

Ja

Nei

Kommentarer - Kalvehageneset med Havnespynten danner ei lang, smal halvøy (tange) mellom Homborsundfjorden i vest og Homborside i øst, mot havet. Halvøya er den sørvestlige delen av den ytre kyststrekningen mot havet fra Kjekstadneset i nordøst. Havnespynten utgjør forlengelsen av Kalvehageneset. Sundholmene ligger i innseilingen til Homborsundfjorden og Homborsund havn fra øst. Det smale Dybesund skiller Sundholmene fra Havnespynten.

- Kalvehageneset FS00000570, gnr/bnr 167/46 eies av staten. Havnespynten FS00000569, gnr/bnr 167/17 og Sundholmene FS00000568, gnr/bnr 172/1, 2, 3, 11, 12, 13, 15 ble sikret til friluftslivsformål gjennom servituttavtale for skjærgårdspark i 1977/-78.

- Arealet for Havnespynten, 72 da står i parentes. Dette skyldes at i Naturbase, kart til faktaark for Kalvehageneset FS00000570 vises utstrekningen av Kalvehageneset til også å omfatte Havnespynten. Arealet av Havnespynten er inkl. i arealet for Kalvehageneset.

- Mulighet for et sammenhengende kyststinett gjennom de fem kystkommunene i Aust-Agder utredes på oppdrag fra Aust-Agder fylkeskommune. Mulighetene for kyststier i Grimstad kommune er under utredning av Friluftsrådet Sør. Endelig rapport foreligger ikke pr. sept. 2012, men anbefalingene er frigitt for bruk i denne forvaltningsplanen. Kalvehagenest med Havnespynten vil være et område som vil inngå i et kommende kyststiprosjekt.

- Kystlynghei. Som ett av to områder i Grimstad kommune er Kalvehageneset er blitt definert som kystlynghei, jf. beskrivelse nedenfor under naturtyper. Et forslag er nå på høring. Dersom dette prosjektet blir en realitet, legges det til grunn at det stilles midler til disposisjon fra DN utenom midler til finansiering av friluftslivstiltak i denne forvaltningsplanen.

- Orkideen, narrmarihand er registrert på Kalvehageneset. Det er også viktige forekomster på Sundholmene inkl. Anna. På Sundholmene er det også registrert en albinovariant. Utkast til nasjonal forvaltningsplan for narrmarihand er utarbeidet (Lie og Bach 2006) og oversendt DN. Jf. ellers rapportens kap. 4.2, Generell del.


372



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Terrenget på Kalvehageneset med Havnespynten fremstår i

landskapsbildet som en lang, men usammenhengende

fjellrygg i nesets lengderetning, tilnærmet nord-sør. Mot øst er

halvøya eksponert mot Skagerrak, mens vestsiden inn mot

Homborsund er beskyttet.

Terrenget er til dels sterkt kupert, men det faller hovedsakelig

mot øst fra et skille langs vestre halvdel av tangen. Høyeste

punkt på Havnespynten ligger på 16 m.o.h.

Berggrunnen består av båndgneiser med betydelig innslag av

amfibolitt, og i forsenkninger er det en del marine avsetninger

(skjellsand). Båndgneisstrukturen er godt synlig med lyse og

mørke striper i sørvest-nordøstlig retning. Dette er særlig

synlig i strandsonen. Langs vestsiden av Kalvehageneset er

det mer høyere vegetasjon, blandet bar- og lauvskog med

dominans av furu, jf. figur 73. Det er særegen skjellsandstrand

og -grunne i Meggersvik.

Landskapsinntrykket av Sundholmene er et terreng med mye

fjell i dagen og nokså bratte skrenter i sjøen. Lortesund,

bukta/sundet mellom holmene er relativt grunt.

Det er lite høyere vegetasjon på Sundholmen, jf. figur 79.


Sundholmene og Anna


Stedskvalitet: Svært god

Det er en lokalitet med narrmarihand som dekker det meste

av Sundholmene og Anna. Forekomsten av narrmarihand på

23 da omfatter årlig inntil 1000 individer fordelt på minst 10

subpopulasjoner. Det er også notert en albinovariant av

narrmarihånd på Sundholmene. Svært individrikt område er

grunnlaget for verdivurdering som svært viktig.

Narrmarihand vokser på sesongfuktige, jordfylte berg-

sprekker nær åpen sjø, oftest 2 til 50 meter fra strandsonen

og sjelden høyere enn 15 m.o.h. Den vokser i smale

grasganger i svaberg ofte sammen med kortvokst gras, helst

sauesvingel og rødsvingel. Narrmarihand er rødlistet i

kategori NT- nær truet og fredet. Jf. rapportens kap. 4.2,

Generell del.

Naturtype: Småbiotoper

Kalvehageneset nordvest ved atkomstvei

Verdi: Viktig

Utforming: Kantsamfunn


Lokaliteten på 1 da ligger like nord ved atkomstveien


373

/parkeringsplassen og omfatter en ca. 100 meter lang

strekning med kant- og krattvegetasjon.

Langs veien dominerer urter og gras, arter som skogkløver,

fagerperikum, bjørnebær sp., tjæreblomst, markjordbær,

lundrapp og strandflatbelg m.fl. Funnet av strandflatbelg er

spesielt interessant da denne arten kun er påvist et fåtall

steder mellom Arendal og Farsund.

Opp fra veien og i den tørre og sørvendte bergknausen finnes

arter som blodstorkenebb, broddbergknapp, småstorkenebb,

tiriltunge, smørbukk, kystbergknapp og olavskjegg m.fl. På

toppen av skrenten finnes små tørre fragmenter i mosaikk

med krattvegetasjon med dominans av arter som morell, asal

sp., einer, bjørk og bjørnebær.

Siden lokaliteten er artsrik, intakt og har elementer av både

rike strandberg, artsrik veikant og kantkratt vurderes den

derfor som viktig (B-verdi). Det er positivt for artsinventaret i

veikanten at krattvegetasjon ryddes. Det er også viktig å

hindre at trær vokser opp i mellom veien og berget som ellers

vil skygge ut flere av de typiske tørrbergartene som finnes

der.

Naturtype: Kystlynghei

Kalvehageneset, hele


Utforming: Sørlig


Lokaliteten på 358 da omfatter hele Kalvehageneset inkl.

Havnespynten. På Kalvehageneset er det registrert rødlistede

arter som narrmarihand, jf. naturtype-rikt strandberg og

omtale nedenfor. Det er videre registrert rødlistede arter som

gaffelullurt, dverggylden og vårvikke foruten den norske

ansvarsarten, norsk asal. Det er også registrert en rekke

regionalt sjeldne plantearter og stort mangfold når det gjelder

genetisk variasjon og småarter av bjørnebær og asal. Den rike

engvegetasjonen har et potensiale for sjeldne sopp- og

insektarter.

Kalvehageneset er preget av relativt fattige knauser, lyngheier

og krattskog, men har innimellom steder med rikere

strandberg/tørrberg/kantkratt, strandenger, rikmyr/sump og

fragmenter av rik edellauvskog. Engstarr-rikmyr/riksump på

skjellsand ser ut til å være en spesialitet for Kalvehagneset-

Homborøya. I Meggersvik på vestsiden finnes velutviklet

riksump-strandeng langs stien. Øverst er det fattigmyr med

økende preg av riksump/skjellsandfukteng nedover mot

strandenga. Riksump/rikmyra er dominert av engstarr,

myrsauløk og kornstarr (ved stien). Det er vårmarihand og

blodstorkenebb i kanten mot fastmark. Utenfor følger en bord

med mjødurtsump og dernest høyvokst dusktarr-sump som

går over i strandeng/tangvoll med skjellsandgrus. Der er litt


374

strandrug, klengemaure, åkerdylle, kvassdå, m. fl. I bukta sør

for Meggersvik er det velutviklet hasselkrattskog på

stein/grus med mye kusymre og vårmarihand.

På strandbergene/tørrbergene helt ytterst mot Dybesund er

det et belte med rike strandberg/tørrberg/kantkratt ca. 5-20

m. o.h. Det er særlig i den vestre halvdelen av sørskråningen

mot Sundholmen. Vegetasjonen huser typiske rikbergsarter

som blodstorkenebb, smalkjempe, vårmarihand og gulmaure,

m.fl. Den rødlistede narrmarihand har kjerneforekomster i

disse blodstorkenebb-engene, men opptrer også i fattigere

grasdominerte (sauesvingel-gulaks-dominerte) partier

omkring. Til sammen er det i gode år registrert over 300

eksemplarer av narrmarihand i den ytterste delen.


I rikmyr/riksump på østsiden ved Makrellbukta forekommer

ei rikere starrmyr med liten torvdannelse og med lite moser.

Myra er litt tuete og svakt hellende. Den er dominert av

slåttestarr, blåtopp med litt duskull og kornstarr. I de rikeste

partiene er det mye engstarr, loppestarr, blåstarr, m.fl. Einer,

pors og litt klokkelyng finnes i kantene. Rett nordøst mellom

Makrellbukta og Lillehavn er det ei noe fattigere myr,

dominert av rome og bukkeblad, men også her er det innslag

av engstarr som er kravfull. Nederst er det et svakt bekkesig

og tangvoll-strandeng-preg med mjødurt og kattehale, samt

fragmenter av skjellsand-tørreng med gjeldkarve. I

Makrellbukta forekommer et eksemplar av strandkål.

”Tindved-bukta” på østsiden mellom Lillehavn og Plankebukta

er preget av en stor, grunn brakkvannsdam med ei stor,

kortvokst strandeng omkring, grunn skjellsandbanke.

Strandenga er av blandet saltsiv-strandkjempe-fjæresauløk-

type med mye dverggylden, knopparve og strandkjeks. Den

rødlistede gaffelullurt (Logfia minima) er også funnet her. Litt

tørrere partier er rødsvingel-gåsemure-dominert, innover

stedvis med preg av tørrere skjellsandeng med mye vill-lin,

tiriltunge m. fl. I nordvest er det et forsumpet parti med mye

blåtopp. Bak dette er det en brem med tette buskkratt hvor

det finnes noen kjempeeksemplarer av slåpetorn, samt et lite

område med tindved helt i vest. Denne er eneste forekomst på

Sørlandet. Her er det også litt blåbringebær.

Naturtype: Ålegrassamfunn Sundholmen og Kalvehageneset vest Verdi: Viktig Det er en lokalitet på 1 da med vanlig ålegras nær Sundholmen på innsiden i form av spredte forekomster av enkeltplanter. Det er en tilsvarende lokalitet på 1 da utenfor Meggersvik. Lokaliteten på 4 da innerst i Homborsundfjorden/ Kalvehageneset nordvest er karakterisert som flekkvise forekomster (30-50 m2). Alle med verdi, viktig.


375

Kilder – Naturbase naturtyper: BN00066795, Sundholmen og Anna BN00066769, Kalvehagen Ø BN00066759, Kalvehageneset BN00008192, Kalvehageneset N BN00045108, Homborsundleia BN00045106, Homborsundfjorden BN00045107, Homborsundfjorden

Naturbase artsdata:

BA00010682, Kalvehageneset




kulturminner i

området og hensyn

til disse

Det er mange gravrøyser på Kalvehageneset. Det er fem

stykker i Ramsvikaområdet, nordøst i friluftslivsområdet, og

det er fire sør på Havnespynten og ei ved Lillehavn mot øst.

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Ingen på Kalvehageneset bortsett fra fyrlykta «Nellevine»

ytterst sørøst på Havnespynten. På Sundholmen står fyrlykta

«Andrea» i nordvest. Det er også ei privat sjøbu på

Sundholmen. Privat eier har det økonomiske ansvaret for den.

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Til fots, med sykkel, bil og båt. Det er kjørevei helt frem til

området og anlagt parkeringsplass. Langs Homborside går

skipsleia som også er hovedleia for de fleste fritidsbåter som

går langs kysten.


aktiviteter

området egner seg

for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Området ligger på fastlandet og brukes hele året, spesielt den

merkede stien som er ei rundløype helt fra parkeringsplassen

i nord til helt sør på Havnespynten og rundt fyrlykta,

«Nellevine». Fin vestvendt skjellsand-badestrand i sørvest,

Meggersvik. Båtutfartsområde. Bading og strandbaserte

aktiviteter. Fisking.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Tilrettelagt med sti for funksjonshemmede, bl.a. frem til et

utsiktspunkt hvorfra en ser Homborsund fyr og har oversikt

over kyststrekningen «Homborside». Ved østavind kan denne

strekningen være temmelig vill og farlig for småbåter. Det er

bord/benker på utsiktspunktet og i Ramsvika, nordøst i


376

friluftslivsområdet. Informasjonsplakat og nytt HC toalett ved

parkeringsplassen.

Fortøyningsbolter på vestsiden av Havnespynten rundt

Meggersvik og på Sundholmene. I Meggersvik er det ellers

søppelstativ og toalett.


forhold




Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

60 Kalvehageneset:

informasjonstavle

To nye informasjonsplakater

for utplassering ved

parkeringsplassen og i

Meggersvik. Tiltaket gjelder

utarbeiding og utforming av

tekst og kart.

Grimstad

kommune

2014 30.000

61 Havnespynten: Ny

informasjonstavle

2 nye informasjonstavler.

Tiltaket omfatter produksjon

og montering av tavler.

Grimstad

kommune

2014 10.000

62 Sundholmene:

Rydde vegetasjon

Manuell rydding av trær der det

ikke er narrmarihand

Grimstad

kommune

2017 20.000

63 Sundholmene:

Lyngbrenning

Brenning av lyng og einer.

Holmene har fyrlykt og ei sjøbu,

brenning må foregå i

kontrollerte former.

Grimstad

kommune

2017 10.000



377

Fotografier Kalvehageneset med Havnespynten og Sundholmene

Figur: 73. Kalvehageneset sett mot øst, åpent hav. Bak t.v. i bildet sees Ramsvika som også er

nordlig avgrensning av friluftslivsområdet. I forgrunnen innerste bukt av Homborsund-

fjorden. Atkomstvei og parkeringsplass sees bak t.v. i bildet. Fra parkeringsplassen fører det

asfaltert sti frem til utsiktsplass med bord/benker, tilrettelagt for funksjonshemmede, jf. figur 75.



378

Figur: 74. Havnespynten med Makrellbukta på yttersiden, øst og Meggersvik med skjellsand

på innsiden, vest. Fyrlykta «Nellevine» står på pynten sørøst. T.h. i bildet sees noe av Sundholmene.

Dybesund er sundet mellom Havnespynten og Sundholmene. Havnespynten og Sundholmene

inngår i kjerneområdet for narrmarihand i Norge. Hele Kalvehageneset er et mye brukt turområde

hele året. Det er merket sti, rundløype fra parkeringsplassen og rundt ved «Nellevine». Fisking

er en populær aktivitet langs land mot Dybesund og på utsiden.


Figur: 75. Nord på Kalvehageneset. Asfaltert turvei fra parkeringsplassen fører frem til

utsiktsplass/rasteplass som er lagt slik i terrenget at også rullestolbrukere kan komme frem.



379

Figur: 76 og 77. Relativt nytt HC toalett nær parkeringsplassen på Kalvehageneset. Over t.h. type

merkepåle som er brukt for merking av rundløype på Kalvehageneset. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 78. Informasjonstavla

ved parkeringsplassen har

stått i mange år. Den trenger

utskifting både av plakat og

stativ. Det er også behov for

informasjon flere steder i

friluftslivsområdet.



380

Figur: 79. Oversikt over Sundholmene, midt i bildet. Sundholmen er den største inkl. den lille t.v. som den

nesten henger sammen med. Den lille holmen t.h. foran den store, kalles Anna. Det grunne Lortesund

skiller «Anna» fra Sundholmen. Privat sjøbu ligger på Sundholmen. Dybesund og Havnespynten t.h. i

bildet, bebyggelsen i Homborsund i bakgrunnen, fastlandet. T.v. Homborøya nordvest med Krygle og

Kryglepynten i forgrunnen. Den mest brukte småbåtleia langs kysten går her mellom Sundholmene og

Homborøya.



381

DEL 2:

Forvaltningsplan Grimstad kommune: Homborøya, Hove Kalvøy og

Dannevik Kalvøy

Kart nr. 20. Homborøya FS00000502, Hove Kalvøy FS00000566 og

Dannevik Kalvøy m.fl. FS00000567. Røde symboler står for nye tiltak.

Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.


382



Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

166/1, 2, 3 168/ 39, 40 165/2, 3

FS00000502 FS00000566 FS00000567

Erverv

Avtale

1977 1966 1977

532 66 85

Stat


Privat

Grimstad kommune v/Skjærgårds-parken

Ja

Nei

Kommentarer - Homborøya er ei stor øy som ligger øst for Homborsund. Tidligere var det to gårdsbruk på øya. Bygningene til disse og innmarka ligger på innsiden mot vest. Disse arealene og hytteområdene på øya omfattes ikke av det sikrede friluftslivsområdet.

- Hove Kalvøy(er) ligger øst for Homborøya og består av fire øyer; Hove Kalvøy, Mellom Kalvøy og Ytre Kalvøy og Mannholmen med flere småholmer. Dannevik Kalvøy(er) består av Dannevik Kalvøy og Gråholmen samt holmene; Høye Vasflos, Indre Vasflos og Ytre Vasflos som ligger lenger ut i havet mot sør.

- Størstedelen av Homborøya FS00000502 og Dannevik Kalvøy m.fl. FS00000567 ble sikret gjennom servituttavtale for skjærgårdspark i 1977. Hove Kalvøy FS00000566 eies av staten.

- Kjerneområdet for forekomst av orkideen narrmarihand også kalt «Grimstad-spesialiteten» finnes innenfor disse friluftslivsområdene, særlig på Homborøya, nord og øst. Utkast til nasjonal forvaltningsplan for narrmarihand er utarbeidet (Lie og Bach 2006) og oversendt DN. Jf. ellers rapportens kap. 4.2, Generell del.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Homborøya er ei stor kupert øy med mye fjell i dagen.

Landskapet preges av mer eller mindre sammenhengende

fjellrygger med hovedretning sørvest-nordøst. Dette vises

også på øyas form ved bukter og viker som skjærer dypt inn i

landskapet fra sør og nord. Høyden på ryggene varierer fra

ca. 14 til ca. 19 m.o.h. Indre deler av øya har en del blandet

bar- og lauvtrevegetasjon, jf. figur 80 og 81. Av bartrær er det

vesentlig furu. Busksjiktet domineres av lyng og einer. Et stort

område er veldig igjengrodd. I forsenkningene mellom

ryggene viser vegetasjonen mer varierte artsammen-

setninger. Strandsonen består for det meste av bratte

fjellskrenter i sjøen, men også slakere svaberg.

Landskapet på øyene, Dannevik Kalvøy og Hove Kalvøy(er)

preges av mye fjell i dagen, vekslende bratte og slakere

svaberg mot sjøen. Sund og viker med enkelte strender og

grunn sjøbunn utenfor, dels med skjellsand.


383

Det er begrenset med høyere vegetasjon, noe på innsiden av

de store øyene. Enkelte steder er under gjengroing. Sundet

mellom Hove Kalvøy/Dannevik Kalvøy og Homborøya er

stedvis grunt, men farbart igjennom med vanlig fritidsbåt i

østre sund.


Homborøya, hele strandsonen mot nord og øst



Forekomsten av narrmarihand på ca. 115 da omfatter årlig

inntil 1000 individer fordelt på minst 10 subpopulasjoner.

Lokaliteten omfatter en brem langs hele strandsonen på nord-

og østsiden av Homborøya. Svært individrikt område over et

stort areal er grunnlaget for verdivurdering som svært viktig.

På sørsiden av Homborøya er det tilsvarende en svært viktig

lokalitet for narrmarihand hvorav en del inngår i det sikrede

friluftslivsområdet. Denne lokaliteten omfatter årlig inntil 500

individer fordelt på omkring 20 subpopulasjoner. Relativt

individrikt område over ganske stort areal er grunnlaget for

verdivurdering av denne som svært viktig.

Knyttet til områdebeskrivelse tørreng/tørrberg er det på

Hove Kalvøy påvist leveområde for narrmarihand, en lokalitet

nord på øya og en sør på øya. Det er også påvist leveområde

på Mannholmen, nordvest og på Dannevik Kalvøy.

Narrmarihand vokser på sesongfuktige, jordfylte berg-

sprekker nær åpen sjø, oftest 2 til 50 meter fra strandsonen

og sjelden høyere enn 15 m.o.h. Den vokser i smale

grasganger i svaberg ofte sammen med kortvokst gras, helst

sauesvingel og rødsvingel. Narrmarihand er rødlistet som NT-

nær truet og fredet. Utkast til nasjonal forvaltningsplan for

narrmarihånd er utarbeidet (Lie og Bach 2006) og oversendt

DN. Jf. rapportens kap. 4.2, Generell del.

Naturtype: Kulturlandskap

Homborøya og Langøy, i alt 893 da

Samlet vurdering: Spesielt verneverdige

Prioritering for forvaltning: Stor

Landskapsregion: Skagerrakkysten

Kulturhistorisk interesse: Interessant

Botanisk-økologisk interesse: Interessant

Bruksgrad: Delvis bruk

På Homborøya er det forekomster av rike skjellsand-enger

(beite/-slåtteenger) med en rekke sjeldne arter. Flere av

øyene har vært betydelig påvirket av beite tidligere og er nå

under mer og mindre gjengroing. Det er kalkrike strandberg

(tørrberg), kantkratt (blodstorkenebbeng), slåttenger-

naturbeitemark, strandeng og strandsump, rikmyr

(engstarrsump) og kystlynghei. Bare strandberg-tørr-

bergsområder er nøye undersøkt. Biomangfoldet spesielt på


384

Homborgøya bør undersøkes nærmere.


Homborøya nordøst

Verdi: Viktig og Lokalt viktig

Det er en lokalitet på 14 da i Ramsvika nord på Homborøya

med vanlig ålegras i form av tette ålegrasenger med kraftige

planter. Denne forekomsten har verdi, viktig.

Det er en lokalitet på 1 da ved Homborøya, nordøst - utenfor

Kråkenes med vanlig ålegras i form av flekkvise forekomster

(30-50 m2). Det er en tilsvarende lokalitet på 3 da i bukt ved

Hove Kalvøy på østsiden, en på 3 da i sundet mellom Dannevik

Kalvøy og Homborøya og en på innsiden av Drevholmen mot

Homborøya, sør.

Naturbase artsdata:

BA00010685, Kalvøyene

BA00010684, Kalvøyene

BA00010674, Drevholmen


Naturbase kulturlandskap:

KF00000120, Homborøya

Vanlig ålegras i form av spredte forekomster av enkeltplanter finnes med en lokalitet på 2 da i sundet mellom Hove Kalvøy, Mannholmen og Fluet. Det er en tilsvarende lokalitet på 2 da på innsiden av Drevholmen mot stort nes på Homborøya sør. I samme område er det en lokalitet på 5 da i form av tette ålegrasenger med kraftige planter. Alle er lokalt viktige. Kilder Naturbase naturtyper: BN00045113, Homborøya BN00045114, Homborøya BN00045115, Homborøya BN00045116, Homborøya BN00045117, Homborøya BN00045118, Homborøya BN00045119, Homborøya BN00045110, Homborøya BN00066796, Homborøya N


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Det er mange gravrøyser på Homborøya, nord. Ved

Kryglevarde er det ei gravrøys som er bygd om til brystvern.

Ei gravrøys ved Ramsvika med funn av tre heller som kan ha

tilhørt en gravkiste.

Det har vært to gårdsbruk på Homborøya, begge med

gårdsbebyggelse og innmark på vestsiden av øya, utmark på

øvrige arealer. Det er flere lange steingjerder på øya knyttet til


385

eiendomsgrense, innmark/utmark og andre praktiske

avgrensninger.

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Ingen innenfor friluftslivsområdene.

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen båt.


aktiviteter

området egner seg

for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Båtutfartsområde, for dagstur og overnatting. Bading og

strandbaserte aktiviteter. Fisking. På Homborøya er det også

muligheter for turer til fots. Utfart til Hove Kalvøy,

Mannholmen og Dannevik Kalvøy er populært på gode

sommerdager.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Homborøya sørøst: Fortøyningsbolter. Søppelstativer. Toalett

på Drevholmen skal fjernes, tiltak nr. 65.

Hove Kalvøy: Fortøyningsbolter. Søppelstativer.

Dannevik Kalvøy: Fortøyningsbolter. Søppelstativer. Toalett.


forhold

Bruksfrekvensen på Homborøya og Hove Kalvøy er liten,

mens den er høy på Dannevik Kalvøy. Kajakkpadlere bruker

øyene en del.

Hove Kalvøy, Mellom Kalvøy og Ytre Kalvøy er åpne for

allmenn sjøfugljakt innenfor gjeldende regler og jakttider.


386



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

64 Homborøya:

Ytterligere rydding av

vegetasjon,

omfattende tiltak.

Dette er ei stor øy som er svært

gjengrodd. Rydding prioriteres

på utvalgte punkter som gir litt

bakland der det er mulig å

fortøye.

Grimstad

kommune

2016 30.000

65 Fjerne toalett på

Drevholmen

Plassert på et sted hvor grunn-

vannet gjør at bygningen ikke

står støtt, brukes minimalt

Grimstad

kommune

2013 5.000

66 Hove Kaløy/ Indre

Kalvøy: Rydding av

vegetasjon,

buskfuruvarianter.

Rydde vegetasjon i bakkant av

små strender/ steder der det er

fint å raste.

Grimstad

kommune

2014 5.000

67 Hove Kaløy/ Indre

Kalvøy: Få i gang

beiting

Statlige eide områder, ønskelig

at kratt ikke får utvikle seg.

Grimstad

kommune

2013 5.000

68 Dannevik Kalvøy:

Lyngbrenning, bedre

forholdene for telting.

Tiltagende gjengroing,

brenning gjennomføres etter

avtale med grunneier.

Grimstad

kommune

2014 15.000

69 Dannevik Kalvøy:

Få i gang beiting

Tiltagende gjengroing,

gjennomføres etter avtale med

grunneier.

Grimstad

kommune

2013 5.000



387

Fotografier

Homborøya, Hove Kalvøy og Dannevik Kalvøy

Figur: 80. Homborøya sør med øyene østenfor, sett fra sørvest. I bakgrunnen t.h. i bildet sees Homborsund

fyr. Sundet sørover fra fyret, hitover i bildet, deles i to av øya, Fluet. Det østre løpet er farbart og er

atkomstleia for fritidsbåter både nord- og sørfra. Øygruppa øst for leia, Hove- og Dannevik kalvøyer og

Mannholmen som ligger i mellom, har fine forhold for bading og strandbaserte aktiviteter. Enkelte steder

er det egnet for å slå opp telt. Det er også attraktivt for padlere. I forgrunnen t.v. østre del av Drevholmen.

Bryggeanlegget på Homborøya innenfor er privat og ligger innenfor sikret friluftslivsområde.



388

Figur: 81. Parti av østre del av Homborøya sett fra nordvest. I forgrunnen Ramsvika som er ei åpen

nordvendt bukt med tre viker. I bakgrunnen t.v. i bildet sees øya, Fluet (med hytte) og vestre del av Hove

Kalvøy utenfor. Arealene på bildet inngår i friluftslivsområdet bortsett fra Fluet. Bildet gir inntrykk av

terrenget på Homborøya med hensyn til topografi og vegetasjonsdekning. Det er tendens til tiltagende

gjengroing på enkelte områder på Homborøya og øyene utenfor, øst. Tiltak med rydding og oppfølging

med beiting er aktuelle tiltak.



389

Figur: 82. Bildet viser Homborøya nordvest med innmark og bebyggelsen for de to gårdsbrukene, enkelte

hytter mot vest samt Smibrygga, bukt øst for rød sjøbu, t.h. i bildet. Arealene østover fra Smibrygga, mot

venstre i bildet, omfattes av friluftslivsområdet, jf. kart nr. 20. Bl.a. disse sjønære tangene og vikene med

naturtype, rikt strandberg er svært viktige leveområder for orkideen, narrmarihand. Homborøya og

nærliggende øyer/områder utgjør kjerneområdet for narrmarihand i Norge. Narrmarihand kalles også for

«Grimstad – spesialiteten». Det vises også til rapportens kap. 4.2, Generell del.



390

DEL 2:

Forvaltningsplan Grimstad kommune: Langøy, Aset m.fl. og Store og Lille Ålesøy

Kart nr. 21. Langøy, Aset m.fl. FS00000487 og Store og Lille Ålesøy FS00000486.

Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging.



391


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

166/2, 6 173/1 174/ 12

FS00000487 FS00000486

Erverv

Avtale

1978 1977

182 154

Stat


Privat


Ja

Nei

Kommentarer - Langøya, Aset m.fl. herunder Brattholmen og Store og Lille Ålesøy ligger i «øyriket» sør for Homborøya, vest i Grimstad kommune.

- Langøya, Aset m.fl. FS00000487 og Store og Lille Ålesøy FS00000486 ble sikret til friluftslivsformål gjennom servituttavtale for skjærgårdspark i 1977/-78.

- Svært viktige forekomster av orkideen narrmarihand også kalt «Grimstad-spesialiteten» finnes innenfor disse friluftslivsområdene, særlig på Langøy. Utkast til nasjonal forvaltningsplan for narrmarihand er utarbeidet (Lie og Bach 2006) og oversendt DN. Jf. ellers rapportens kap. 4.2, Generell del.

- Brattholmen ble sikret til friluftslivsformål i tilknytning til erverv av Kalvehageneset.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Langøy, Aset m.fl. og Store og Lille Ålesøy består av mange

store og små øyer som danner et omsluttet sjøområde med

mange viker og sund. Sjøområdet mellom øyene utgjør et

skjermet og lunere basseng enn havet utenfor og er mye brukt

som uthavn for båtturister. Flere av de smale sundene er

grunne, og sjøbunnen i buktene varierer fra saule til fin

skjellsand. Landarealene består mye av fjell i dagen og

strandsonen varierer topografisk fra bratte skrenter i sjøen til

slakere svaberg og strender og grunt utenfor. Største høyder

varierer mellom ca. 10 til ca. 16 m.o.h. På Store Ålesøy, Aset og

Langøy er det en del høyere vegetasjon, blandet bar- og

lauvtrevegetasjon herav en del plantet sitkagran. Jf. figur 84.

Naturtype: Rikt strandberg - Narrmarihand Langøy og Aset Verdi: Svært viktig Stedskvalitet: Meget god Forekomsten av narrmarihand på ca. 50 da omfatter årlig inntil 600 individer fordelt på mer enn 20 subpopulasjoner. Individrikt område over et ganske stort areal, er grunnlaget for verdivurdering som svært viktig. Narrmarihand vokser på sesongfuktige, jordfylte bergsprekker nær åpen sjø, oftest 2 til 50 meter fra strandsonen og sjelden høyere enn 15 m.o.h. Den vokser i smale grasganger i svaberg ofte sammen med


392

kortvokst gras, helst sauesvingel og rødsvingel. Narrmarihand er rødlistet i kategori NT- nær truet og fredet. Jf. ellers rapportens kap. 4.2, Generell del. Brattholmen og Flatholmen Verdi: Viktig Stedskvalitet: Meget god Forekomsten på 16 da med narrmarihand omfatter årlig inntil 40 individer fordelt på ca. 10 subpopulasjoner. Moderat individrikt område over større areal er grunnlaget for verdivurdering som viktig. Store Ålesøy, nordøst og sør Verdi: Viktig Stedskvalitet: Meget god Forekomsten på 15 da av narrmarihand omfatter årlig inntil 300 individer fordelt på ca. 5 subpopulasjoner. Ganske individrikt område over begrenset areal er grunnlaget for verdivurdering som viktig. Drevholmen og liten holme På Drevholmen og på liten holme innenfor mot nord, er det påvist leveområde for narrmarihand med områdebeskrivelse tørreng/tørrberg. Naturtype: Ålegrassamfunn

Langøy øst

Verdi: Viktig og lokalt viktig

Det er en lokalitet av vanlig ålegras på 5 da i bukta sørøst ved

Store Ålesøy. Den karakteriseres med flekkvise forekomster

(30-50 m2) og har verdi, viktig.

Videre er det andre lokaliteter med vanlig ålegras i området

av lokal verdi. Det er en på ca. 4 da på østsiden av Langøy i

form av flekkvise forekomster (30-50 m2), mens lokaliteten

på 3 da mellom Brattholmen og Store Ålesøy har spredte

forekomster av enkeltplanter.

Store Ålesøy-Aset-Langøy-Brattholmen

Det er flere lokaliteter nær disse øyene av vanlig ålegras med

karakter av tette ålegrasenger med kraftige planter. Alle med

lokal verdi. Det er en lokalitet på 10 da mellom Aset og

Langøya, en lokalitet på 3 da mellom Brattholmen og Langøya,

en lokalitet på 5 da mellom Aset og Store Ålesøy og en nord

for Brattholmen på 2 da.

Kilder -


BN00066801, Brattholmen og Flatholmen

BN00066800, Langøy, Arseth og Drevholmen

BN00045121, Langøya

BN00066802, Ålesøy

BN00045124, Ålesøya



393




Naturbase artsdata:



BA00010686, Langøya

BA00010687, Langøya


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Gravrøyser

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Ingen innenfor friluftslivsområdet.

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen båt


aktiviteter

området egner seg

for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske



strandbaserte aktiviteter. Telting. Fisking.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Fortøyningsbolter. Søppelstativer. Toalett på Aset.


forhold

Bruksfrekvensen varierer med værforholdene, men anses i

snitt å være middels stor.


394



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

70 Aset: fjerne toalett

Toalettet er gammelt og brukes

minimalt.

Grimstad

kommune

2013 5.000

71 Store Ålesøy: Rydding

av vegetasjon

Fjerning av lyng og krypeiner

mot Aset og Brattholmen.

Grimstad

kommune

2015 8.000


Fotografier Langøy, Aset m.fl. og Store og Lille Ålesøy

Figur: 83. Oversiktsbilde over «øyriket» sørvest for Homborøya, øverst t.v. i bildet. I forgrunnen fra venstre sees Store Ålesøy og Lille Ålesøy med sund og skjær østover mot Malmen helt t.h. Malmen er vernet som naturreservat, sjøfugl. Bak sees fra venstre i bildet Aset og Langøy (med barskog). «Flyvefisken» midt i bassenget, er Brattholmen. Ikke alle de øvrige øyene har status som sikret friluftslivsområde, men brukes på samme måte som de sikrede arealene. Flere bukter med strandareal og grunn sjøbunn utenfor. Helt bakerst midt i bildet skimtes Hove – og Dannevik kalvøyer. Drevholmen ligger hitenfor, «på tvers» i øst-vest retning og har silhuett av bartrær i bildet. Skråfoto er hentet fra Kystverkets nettside – Kystinfokart. Statens Kartverk, Geovekst og kommuner.


395

Figur: 84. Store Ålesøy sett fra nordøst, bak midt i bildet (med rød sjøbu). Aset i forgrunnen midt i bildet og del av Langøy i forgrunnen t.v. Bildet viser vegetasjonsdekningen på Store Ålesøy med en del høyere trevegetasjon, vesentlig furu og Aset og Langøy med bestand av sitkagran. Bukta mellom Aset og Langøy er en grunn poll med saulebunn. Andre bukter med bedre gjennomstrømning har mer stabile bunnforhold. Skråfoto er hentet fra Kystverkets nettside – Kystinfokart. Statens Kartverk, Geovekst og kommuner.


396

DEL 2:

Forvaltningsplan Grimstad kommune: Lille Bjørkøy og Fladholmen

Kart nr. 22. Lille Bjørkøy og Fladholmen FS00000564. Røde symboler står for nye

tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.


397


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

163/1,9

FS00000564 Erverv

Avtale

1988

24 Stat


Privat


Ja

Nei

Kommentarer - Lille Bjørkøy og Fladholmen ligger helt vest i Grimstad kommune like nordøst for Auesøya som er den vestligste øya i kommunen. En stor del av Auesøya, ytre del er vernet som landskapsvernområde (lvo). Lille Bjørkøy og Fladholmen inngår ikke i verneområdet.

- Holmene ligger ved innløpet til Kaldvellfjorden som har hovedretning øst-vest.

- Lille Bjørkøy og Fladholmen, FS00000564 ble sikret til friluftslivsformål gjennom servituttavtale for skjærgårdspark i 1988.

- Det er forekomster av narrmarihand både på Fladholmen og Lille Bjørkøy. Utkast til nasjonal forvaltningsplan for narrmarihand er utarbeidet (Lie og Bach 2006) og oversendt DN. Jf. ellers rapportens kap. 4.2, Generell del.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Landskapsinntrykket preges av at begge holmene er relativt

lave og småkuperte med mye fjell i dagen. Høyeste punkt på

Lille Bjørkøy er ca. 9 m.o.h. Det er minimalt med høyere

vegetasjon, men det er lyng og annen vegetasjon i busksjiktet.

Holmene ligger åpent mot havet østover, men også lunt i

innløpet til Kaldvellfjorden innenfor nordøstpynten av

Auesøya (Brudebenken) som tar noe av for vind.


Fladholmen og Lille Bjørkøy



Lokaliteten er på 6 da og gjelder narrmarihand som omtales

som “Grimstad-spesialiteten”. Narrmarihand vokser på

sesongfuktige, jordfylte bergsprekker nær åpen sjø, oftest 2 til

50 meter fra strandsonen og sjelden høyere enn 15 m.o.h. Den

vokser i smale grasganger i svaberg ofte sammen med

kortvokst gras, helst sauesvingel og rødsvingel. Forekomsten

omfatter årlig inntil 20 individer fordelt på ca. 5

subpopulasjoner. Siden er det er relativt få og spredte

individer, vurderes forekomsten til kun å være lokalt viktig.

Narrmarihand er rødlistet i kategori NT- nær truet og fredet.



398

BN00066803, Flatholmen og Lille Bjørkøy


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Ingen kjente

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Ingen

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen båt.


aktiviteter

området egner seg

for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske



strandbaserte aktiviteter. Fisking.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Fortøyningsbolter. Søppelstativ.


forhold



399



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

72 Lille Bjørkøy:

Rydding av

vegetasjon

Rydde i bukter hvor det er

gunstig å tilrettelegge for

opphold.

Grimstad

kommune

2016 5.000

73 Etablere beiting på

høsten

Gjøre områdene mer attraktive.

Holmer med mye sjøfugl.

Grimstad

kommune

2014 5.000


Fotografier

Lille Bjørkøy og Fladholmen

Figur: 85. Lille Bjørkøy og Fladholmen sees midt i bildet, like nord for nordøstpynten av Auesøya

(Brudebenken) i forgrunnen t.v. Begge holmene er relativt flate og med lite høyere vegetasjon, men med

en del lyng og annen vegetasjon i busksjiktet. Til tross for at holmene ligger mot åpent hav, t.h. i bildet, er

det lune viker og sund rundt holmene som er fine for strandhogg og opphold. På Lille Bjørkøy er det ei

vestvendt sandstrand. Fastlandet sees i bakgrunnen.



400

DEL 3:

Oppsummering

Prioritering av tiltak i statlig sikra friluftslivs-

områder i Grimstad kommune 2013 – 2018

Område

(navn)

Tiltak

nr.


Ytre Maløya 40 Erosjonssikring i

strandsonen

80.000 Byselskapet 1

Marivold 25 Asfaltere turvei,

mellom

Marivoldbukta og

Osterkilen


Valøyene 19 Brygge egnet for

funksjonshemmede

300.000 Grimstad

kommune

3

Valøyene 20 HC toalett nær brygge

egnet for funksjons-

hemmede

150.000 Grimstad

kommune

4 Må sees i

sammenheng med

tiltak nr. 19

Terkelsbukt 13 Rydde sandstrand for

stein

20.000 Grimstad

kommune

5

Terkelsbukt 14 Rydde vegetasjon,

bakland for

sandstrand

25.000 Grimstad

kommune

6

Terkelsbukt 15 Toalett 100.000 Grimstad

kommune

7

Store og Lille

Hampholmen

38 Få i gang beiting 3.000 Grimstad

kommune

8

Randvika 7 Stor grill, type

«Friluftsgrill»

30.000 Grimstad

kommune

9

Storesand 8 Stor grill, type

«Friluftsgrill»

30.000 Grimstad

kommune

10

Marivold 28 Anlegge sandvolley-

ballbane for barn


Bjorøya 53 Bolter på nord/østre

pynt

3.000 Grimstad

kommune

12

Kjekstad- 57 To informasjons-

tavler,

30.000 Grimstad

kommune /

13


401

neset områdebeskrivelse Aust-Agder

fylkes-

kommune

Kjekstad-

neset

58 Informasjonstavler,

spesielle forekomster

kulturminner m.v.

10.000 Grimstad

kommune

/Aust-Agder

fylkes-

kommune

14

Marivold 29 Generelt heve

standarden på

området for

funksjonshemmede


Hasseltangen 1 Rive eksisterende HC

toalett og bygge nytt

HC toalett

500.000 Grimstad

kommune

16

Hasseltangen 5 Gjennomføre og skilte

regulert turveitrasé

langs Sømskilen

60.000 Grimstad

kommune

17

Hasseltangen 3 Anskaffe og montere

sittebenk av stål.

15.000 Grimstad

kommune

18

Kvenne-

bekken

6 Anlegge klopp over et

vått og gjørmete parti

på tursti

3.000 Grimstad

kommune

19

Storesand 9 Erosjonssikring 25.000 Grimstad

kommune

20

Movika 10 Parkeringsplass

opprustes og utvides

50.000 Grimstad

kommune

21

Terkelsbukt 12 Anlegge ny

parkeringsplass

50.000 Grimstad

kommune

22 Grimstad

kommune og

hytteeierne

Ytre Maløya 41 Toalett i

«Betjenterbukta»


Grefstadvika 18 Toalett 600.000 Grimstad

kommune

24

Langøya, Aset

m.fl.

70 Fjerne toalett på Aset 5.000 Grimstad

kommune

25

Homborøy 65 Fjerne toalett på

Drevholmen

5.000 Grimstad

kommune

26

Groos 48 Anlegge sandvolley- 35.000 Grimstad

kommune/

27


402

ballbane for barn Byselskapet

Teistholmen 46 Nytt overbygg på

toalett


Teistholmen 44 Rydding av einer 5.000 Byselskapet 29

Teistholmen 45 Lyngbrenning 5.000 Byselskapet 30

Valøyene 21 Toalett 120.000 Grimstad

kommune

31

Valøyene 22 Ilandstigningsbrygge 100.000 Grimstad

kommune

32

Valøyene 23 HC toalett 150.000 Grimstad

kommune

33 Må sees i

sammenheng med

tiltak nr. 22

Marivold 26 Utbedre/reparere

trebrua over

Sundet/Osterkilen

mellom Marivold og

Rønnes

400.000 Grimstad

kommune /

Byselskapet

34

Grefstadvika 17 Utvide

parkeringsplass

25.000 Grimstad

kommune

35

Hasseltangen 4 Rive eksisterende

gjerde av tre. Anskaffe

og montere et høyere

gjerde i mer robust

materiale.

25.000 Grimstad

kommune

36

Valøyene 24 Søppelstativer 10.000 Grimstad

kommune

37

Hasseltangen 2 Skaffe og montere

baderampe for

funksjonshemmede

75.000 Grimstad

kommune

38

Bjorøya 56 Ilandstigningsbrygge

fra vest

40.000 Grimstad

kommune

39

Kalvehage-

neset

60 Nye

informasjonstavler

30.000 Grimstad

kommune

40

Kalvehage-

neset, Hav-

nespynten

61 Ny informasjonstavle 10.000 Grimstad

kommune

41

Indre Maløya 30 Rydde vegetasjon 50.000 Byselskapet 42


403

spesielt langs

tursti-/rundløype.

Indre Maløya 31 Merke rundløype og

stier for øvrig på nytt.


Ytre Maløya 39 Kalven: Fornye

informasjonsplakat


Lille Bjørkøy

og

Fladholmen

72 Lille Bjørkøy: Rydding

av vegetasjon

5.000 Grimstad

kommune

45

Store og Lille

Hampholmen

34 Fornye og flytte

toalett på Store

Hampholmen


Store og Lille

Hamphomen

36 Rydde vegetasjon 50.000 Byselskapet 47

Store og Lille

Hampholmen

37 Lyngbrenning 20.000 Byselskapet 48

Indre og Ytre

Leiholmen

42 Rydding av einer 5.000 Byselskapet 49

Indre og Ytre

Leiholmen

43 Lyngbrenning 5.000 Byselskapet 50

Herøya 49 Ytterligere rydde

vegetasjon


Fristelses-

holmene

51 Lyngbrenning 7.000 Grimstad

kommune

52

Bjorøya 54 Rydding/skjøtsel av

vegetasjon

50.000 Grimstad

kommune

/private

53

Bjorøya 55 Få i gang beiting 5.000 Grimstad

kommune

/private

54 Sees i

sammenheng med

tiltak nr. 54.

Fristelses-

holmene

50 Rydding av lauvkratt 8.000 Grimstad

kommune

55

Håkallen 47 Lyngbrenning 5.000 Byselskapet 56

Kjekstad-

neset


kommune

57

Sundholmene 62 Rydde vegetasjon 20.000 Grimstad

kommune

58


404

Sundholmene 63 Lyngbrenning 10.000 Grimstad

kommune

59

Homborøy 64 Ytterligere rydding av

vegetasjon

30.000 Grimstad

kommune

60

Hove Kaløy/

Indre Kalvøy


kommune

61

Dannevik

Kalvøy

68 Lyngbrenning 15.000 Grimstad

kommune

62

Dannevik

Kalvøy


kommune

63

Store og Lille

Ålesøy

71 Store Ålesøy: Rydding

av vegetasjon

8.000 Grimstad

kommune

64

Lille Bjørkøy

og

Fladholmen

73 Etablere høst beiting 5.000 Grimstad

kommune

65

Fristelses-

holmene


kommune

66

Indre Maløya 33 Få i gang beiting 50.000 Grimstad

kommune/

Byselskapet

67

Stang-

holmene

16 Legge til rette for

beiting

3.000 Grimstad

kommune

68

Hove Kaløy/

Indre Kalvøy

66 Rydding av

vegetasjon, buskfuru-

varianter

5.000 Grimstad

kommune

69

Movika 11 Anlegge bål- og

grillplass

45.000 Grimstad

kommune

70

Store og Lille

Hampholmen

35 Informasjonstavle 40.000 Byselskapet 71

Indre Maløya 32 Bord/benker på tre

nye steder.


Marivold 27 Mudre og legge på ny

sand på stranda ved

Osterkilen


Total kostnad

i planperiode:

4.618.000


405

LILLESAND KOMMUNE



Smørholmen, Skjødøya og Lyngholmen

Sandsnes og Julebauen

Skauerøya

Rundsholmen (Rånnsholmen)

Gitkilholmen, Mortensholmen, Irshei og Kilehei

Meholmen og Helle

Store Vedderstøholmen

Grønningen, Trefallsholmene og Rabet

Hummerviga, Øygholmen og Østre Krossbukta (område på Furøya)

Røynevarden

Sandøya

Kjøstvedtholmen

Lillesand, Blindleia, juli 2012. Forventningsfulle små og store på vei vestover gjennom Blindleia for

friluftsliv i skjærgården med spennende naturopplevelser og varierte strandbaserte aktiviteter.

Blindleia er en viktig og travel passasje innaskjærs for små og store fritidsbåter.



406

Figur: 1.




407

DEL 1:

Forvaltningsplan


Lillesand kommune for 2013-2018

Kart nr. 1: Lillesand kommune, oversiktskart over statlig

sikrede friluftslivsområder.

Fakta om kommunen pr. 01.11.2011

Antall

innbyggere

Ant innbyggere

per km2



Andre friluftslivs-

områder (antall)

9713 51 96 4


408

DEL 2:

Forvaltningsplan Lillesand kommune: Smørholmen, Skjødøya og

Lyngholmen

Kart nr. 2 a over t.v.: Smørholmen, FS00000494

2 b over t.h.: Lyngholmen, FS00000495 og

2 c t.v.: Skjødøya, FS00000614.

Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler

står for eksisterende tilrettelegging.



409


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

41/5 37/12 37/51 38/11

FS00000494 FS00000614 FS00000495

Erverv

Avtale

1980 1977 1985 1977

33 159 85

Stat


Privat

Lillesand kommune v/ Skjærgårds- tjenesten

Ja

Nei

Kommentarer - Smørholmen, FS00000494 eies av staten. Skjødøya, FS00000614 og Lyngholmen, FS00000495 er sikret til friluftsformål ved servituttavtale for skjærgårdspark.

- Alle de tre øyene ligger øst for Lillesand sentrum. Smørholmen ligger i Kaldvellfjorden, mens Skjødøya og Lyngholmen ligger lengre ut mot havet og nær kommunegrensen mot Grimstad.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Smørholmen er en liten og kupert holme med fjell i dagen og

en del trevegetasjon inne på øya, vesentlig bartrær.

Strandsonen er variert med flere nes og lune viker.

Topografisk veksler strandsonen mellom bratte skrenter og

slakere svaberg.

Landskapet på Skjødøya preges av at det er ei større

skogkledd øy med blandet bar- og lauvtrevegetasjon. Fjell i

dagen preger terrenget i strandsonen som ellers varierer med

flere nes og lune viker, bratte skrenter og slakere svaberg.

Lyngholmen er ei langstrakt øy og er mindre kupert enn de

andre to. Holmen har mange fine nes og viker for båtbasert

friluftsliv. Vegetasjonen er lavere med bl.a. mer lyng som gir

landskapet et mer åpent preg.

Naturtype: Undervannseng

Skjødøya vest

Verdi: Viktig

Det er to strandenglokaliteter mot Skjøtøysund. Den ene er på

14 da mot sørvest og den andre på 25 da mot nordvest. På

begge lokalitetene finnes bl.a. grisnestarr, fjæresivaks, kveke,

rødsvingel, myrmaure, skjoldbærer, gåsemure og tangmelde

(M). Strandenga (N) er noe rikere med knortestarr,

grisnestarr og hanekam. Innenfor strandenga fins en eldre

frodig naturskog av furu, spredte grantrær og innslag av bjørk

og eik. Vegetasjonskartleggingsenhet: Havstrandvegetasjon.

Undervannseng-, strandeng- og strandsumpvegetasjon (U).

Sumpstrand (U9). Verdivurdering: Middels

Undersøkt: 26. juni 1997.


410


Skjødøya sørøst

Verdi: Viktig

Sørøst på Skjødøya er det et område på 10 da som består av

en samling fjærepytter med varierende saltinnhold. Her finnes

skogmarihånd, duskmyrull, tepperot, tiriltunge og

strandnellik.


Lyngholmen vest

Verdi: Viktig

Det er flere forekomster av vanlig ålegras på vestsiden av

Lyngholmen nær land. Det gjelder flekkvise forekomster.

Verdi B. Begrunnelse: Samlet areal er mindre enn 25.000 m2,

og enga ligger i et gytebasseng for torsk.

Naturtype: Kystlynghei

Lyngholmen sør, nordøst og nord

Verdi: Lokalt viktig og viktig

Lokalitetene, en på 11 da sør på holmen og en på 6 da nord på

holmen er lokalt viktige, mens lokaliteten på 23 da i nordøst er

viktig. Alle tre har lynghei og litt furu-bjørk vegetasjon.

Område C: svært tett forekomst av flekkmarihand, flere

hundre blomstrende individer, litt rundskolm og kattefot.

Område D: Liten ferskvannsdam med knoppsvanereir. Mye

pollsivaks, pors, klourt mm. Område E: Ansamling av

ærfuglkull, oppvekstområde.

Vegetasjonskartleggingsenhet: Havstrandvegetasjon.

Strandberg og kystnær, fuglegjødslet vegetasjon (X).

Strandberg (X1).

Verdivurdering: Middels.


BN00007090, Skjøtøy (Kart 25 M)

BN00007089, Skjøtøy (Kart 25 N)

BN00007204, Skjøtøya

BN00076289, Lyngholmen

BN00076290, Lyngholmen

BN00007107, Lyngholmen (Kart 30 C)

BN00007105, Lyngholmen (Kart 30 D

BN00007106, Lyngholmen (Kart 30 E)


411


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Ingen kjente funnet

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Det er ingen bygninger innenfor friluftslivsområdene.

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen båt


aktiviteter

området egner seg

for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Øyene er spesielt egnet til båtutfart for dagstur og overnatting

og strandbaserte aktiviteter.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Smørholmen: Mot vest er det bord/benker, fortøyningsbolter

flere steder. Grill-/bålplass. Renovasjon (søppel). Toalett.

Skjødøya: Spesielt ved nesene/vikene nord på øya er det

fortøyningsbolter og grill-/bålplasser flere steder. Renovasjon

(søppel). Toalett.

Lyngholmen: Fortøyningsbolter flere steder. Grill-/bålplass.

Renovasjon (søppel). Toalett.


forhold

Bruksfrekvensen er høy, middels høy for Smørholmen

Østre del av Smørholmen er åpen for allmenn sjøfugljakt

innenfor gjeldende jakttider.


412



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

1 Smørholmen: Få i

gang beiting, sau eller

geit

Hele holmen er aktuell for

beiting bortsett fra neset mot

vest hvor det er fortøyning og

opphold. Øya er ubebygd, og

gjerding er ikke nødvendig.

Lillesand

kommune

2014 30.000

2 Skjødøya: Få i gang

beiting, sau eller geit

Hele holmen er aktuell for

beiting bortsett fra de sjønære

arealene mot nord hvor det er

fortøyning og opphold. Det må

gjerdes rundt fritidsboliger.

Totalt ca. 500 meter gjerde.

Lillesand

kommune

2014 30.000

3 Lyngholmen: Toalett

fjernes

Toalettet er lite brukt, og

tanken oversvømmes med

sjøvann.

Lillesand

kommune

2017 15.000


Fotografier Smørholmen, Skjødøya og Lyngholmen

Figur: 2. Skjødøya sett fra nord hvor det er attraktivt for

båtbasert friluftsliv. Foto: Internett, Redningsselskapets

hjemmeside.

Figur: 3. Smørholmen sett fra vest og ut Kaldvellfjorden mot

havet. T.h. i forgrunnen på bildet sees halvøya og svabergene

som er attraktive for båtbasert friluftsliv. Foto: Internett,

Redningsselskapets hjemmeside.


413

Figur: 4. Smørholmen innerst i Kaldvellfjorden, sett fra øst. Nordøstre del av holmen,

høyre del i bildet er åpen for allmenn sjøfugljakt innenfor gjeldende jakttider.

Tettbebyggelsen øst for Lillesand sentrum sees i bakgrunnen.


Figur: 5. Øyer øst i Lillesand mot kommunegrensen til Grimstad. Her sees bl. a.

Lyngholmen sett fra Auesøya i Grimstad kommune.


414

DEL 2:

Forvaltningsplan Lillesand kommune: Sandsnes og Julebauen

Kart nr. 3: Sandnes, FS00000629 og Julebauen. Røde symboler står for nye tiltak.



415


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

33/ 1057 47/1 47/2

FS00000629

1980

20


Kommentarer - Sandsnes, FS00000629 og Julebauen eies av Lillesand kommune. De er to teiger som ligger inntil hverandre mot sjøen, Blindleia, men er adskilt av en boligtomt. De drives og brukes under ett.

- Sandsnes og Julebauen er lokalt viktige bade- og soleplasser nær Lillesand sentrum og tettbebyggelse, boligområder vest for sentrum.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Eiendommene utgjør en brem langs sjøen med

svabergstrandsone og delvis grasbakke eller fjell i dagen for

opphold.

Ingen opplysninger funnet om spesielle naturtyper eller

artsdata.


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Ingen opplysninger funnet

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Ingen bygninger innenfor friluftslivsområdene

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Fortrinnsvis til fots eller på sykkel. Det er også atkomst for

bil.

Erverv

Avtale

Stat


Privat

Ja

Nei


416


aktiviteter

området egner seg

for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Sandsnes og Julebauen er populære badeplasser for

svømmedyktige. Bading fra fine svaberg.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Stupebrett. Bord/benker flere steder. Bål-/grillplass.

Renovasjon (søppel). Toaletter. Parkeringsplasser.


forhold




Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

4 Opprusting av sti Etablering av nytt

smijernsrekkverk og mindre

reparasjoner på asfaltdekket

Lillesand

kommune

2013 170.000

5 Nytt toalett Nytt toalett på Julebauen Lillesand

kommune

2013 80.000



417

Fotografier Sandsnes og Julebauen

Figur: 6. Sandsnes. Område for friluftsliv og rekreasjon i nærmiljøet med badeliv og turgåing o.a.


Figur: 7. Sandsnes med Julebauen i bakgrunnen. Områdene henger bruks- og forvaltningsmessig sammen,

men er eiendomsmessig adskilt av en boligtomt. Populære områder og godt tilrettelagt for bading med

stupebrett, badetrapp o.a., men som også krever tett oppfølging med vedlikehold for å holde god og sikker

standard. Foto: Karin Guttormsen


418

DEL 2:

Forvaltningsplan:

Lillesand kommune: Skauerøya

Kart nr. 4. Skauerøya FS00000496. Kartutsnittet dekker Hestholmbukta på utsiden, østsiden av Skauerøya. Hestholmen er en del av Skauerøya, og de nærliggende holmene inngår også i Skauerøya friluftslivsområde. Det er på denne delen av Skauerøya at det skal gjennomføres tiltak. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.


419


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

36/9 36/12 36/13 36/14 36/16 36/1

FS00000496

1965 1965 1979 2002 1965

1190 i alt

Lillesand kommune v/ Skjærgårds-tjenesten

Kommentarer - Gnr/bnr 36/9, 12, 13, 14 og 16 eies av staten, mens 36/1 eies av Lillesand kommune.

- Skauerøya ligger rett utenfor, øst for Lillesand sentrum og vest for hovedinnseilingen til Lillesand, Sandsgapet. Sjøarealet mellom fastlandet og Skauerøya utgjør starten på «Blindleia» østfra.

- Det er spesielt Hestholmen som er ei halvøy av Skauerøya ut mot havet og de nærliggende holmene som er særlig populære for båtutfart og båtturisme om sommeren, Hestholmbukta.

- Områdene på innsiden av Skauerøya med den gamle gården brukes til allsidige friluftslivsaktiviteter store deler av året. Våningshuset, «Huset» som er fra ca. 1800, benyttes til bl.a. leirer for psykisk utviklingshemmede barn om sommeren.

- Det går turstier rundt og over Skauerøya gjennom gammelt kulturlandskap og blandet lauv- og furuskog. Turstiene leder til flotte utsiktspunkter mot såvel havet som Blindleia og Sandsgapet.

- Selv om en bare kan komme til Skauerøya i egen båt, er det kort strekning innaskjærs over fra Lillesand sentrum. Båtsesongen er dessuten lang slik at Skauerøya kan kategoriseres som nærområde.

- Bygland skogskole har gjennom mange år brukt Skauerøya som praksissted. Skogskolen har også anlagt ei turløype gjennom skogen.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Skauerøya er ei stor øy på over tusen da med et variert natur-

og kulturlandskap. Den er meget kupert med markerte

fjellrygger som er delt opp av parallelle daler/forsenkninger

med retning nordvest-sørøst. Fjellryggene med til dels mager

grunn er bratte og med varierende dekke av trevegetasjon,

mens det i «dalene» er mer frodig og varierte

vegetasjonssamfunn. Det finnes mange større og mindre

jettegryter på vestsiden av øya.

Tidligere eier Falkenberg som kjøpte eiendommen i 1935,

plantet inn sitkagran, edelgran, bøk og lerk på eiendommen.


Hestholmbukta

Verdi: Lokal verdi

Erverv

Avtale

Stat


Privat

Ja

Nei

http://www.skog.no/skoler.htm


420

Det er en lokalitet med vanlig ålegras på 6 da nær en av

holmene i Hestholmbukta. Det gjelder vanlig ålegras med

spredte forekomster av enkeltplanter. Verdi B. Begrunnelse:

Samlet areal er mindre enn 25.000 m2, og enga ligger i et

gytebasseng for torsk.


BN00076271, Hestholmbukta


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Deler av Skauerøya har et gjennomgående preg av gammelt

jordbruks-/kulturlandskap med tidligere dyrkede teiger,

beitemark, gamle trær og steingjerder. Lillesand kommune

har ansvar for at skjøtsel utføres.

Det har vært drevet gårdsdrift på Skauerøya siden 1647,

«Skoverøen gård».

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Gården med våningshus og uthus eies av Lillesand kommune.

Bygningene og tunområdet driftes imidlertid av Lions Club i

Lillesand som også har ansvar for vedlikehold.

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen båt. Ved spesielle arrangementer, konserter

eller turopplegg organiseres transport.


aktiviteter

området egner seg

for

Båtutfartsområde for dagstur og overnatting, saltvann.

Spesielt er Hestholmbukta svært attraktiv som

oppankringsplass for folk som er på kortere turer eller

ferierer i båt langs kysten.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Arealene ved gården er delvis tilgjengelige for

funksjonshemmede. Ilandstigningsbrygga like nord for gården

ble bygd på 90-tallet for transport av tømmer, ilandsetting av

maskiner o.lign. Denne benyttes til ilandstigning fra større

båter, men er ikke beregnet som gjeste-/liggebrygge for

allmenn båtutfart.

Skauerøya har gjennom mange år vært godt dekket med

informasjonstavler, merking av stier og løyper, natursti,

bord/benker og fortøyningsbolter. Teltplass. Det er

renovasjonsbrygge med søppelcontainere og toaletter i

Hestholmbukta. I gjerder for beitedyr er det montert

gjerdeklyv eller porter i gjerdet. Tilretteleggingen trenger

utskifting og oppdatering over tid. Nå gjelder det i første

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske



421

omgang toalett og informasjonstavler med plakater.


forhold

Bruksfrekvensen er svært høy spesielt i Hestholmbukta, men

også på andre deler av øya. Det gjelder vandringer og telting i

det gamle kulturlandskapet og aktiviteter i strandsonen.

Kjeholmen er åpen for allmenn sjøfugljakt innenfor gjeldende

jakttider.



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

6 Hestholmbukta:

Nytt toalett

Dagens toalett begynner å

råtne, mistanke om sprekk i

eksisterende tank. Hele

toalettet byttes ut.

Lillesand

kommune

2017 80.000

7 Hestholmbukta: Flere

fortøyningsbolter

Forbedrer tilgang til området. Lillesand

kommune

2018 10.000

8 Skauerøya generelt:

Fornye

informasjonsplakater

Informasjonsplakatene som

står ute er falmet og delvis

uleselige. To store

informasjonsplansjer og ca. 20

mindre plakater må fornyes.

Stativer må rehabiliteres.

Lillesand

kommune

2015 60.000



422

Fotografier

Skauerøya

Figur: 8. Morgenstemning i Hestholmbukta en fin feriedag i juli. Mange også langveisfarende ankrer opp

her. Selve Skauerøya i bakgrunnen. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 9. Skjærgårdstjenesten ved Halvard Olsen og Jan Olav Johnsen i arbeid på renovasjonsbrygga i

Hestholmbukta. Fulle søppelcontainere rulles om bord og tomme rulles på land. Søppeltømmingen i

Lillesandskjærgården er i løpet av de senere år forenklet til færre punkter og større beholdere, containere.

Det brukes containere på 360 l, 660 l og 1000 l som på brygga her. Selv i Hestholmbukta med meget stort

besøk, fungerer det med ett renovasjonspunkt. Foto: Karin Guttormsen


423

Figur: 10. Det er tre toaletter rundt Hestholmbukta. Her er ett av dem som nå trenger utskifting.

Likeledes trenger denne informasjonstavla og flere andre fornyelse. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 11. Bål-/grillplass i

Hestholmbukta. Skålgrill med løs rist

som står montert opp fra bakken, blir

mye brukt.



424

Figur: 12. Lun vik med sandstrand på Ytre Kjeholmen ved Hestholmbukta. Det er behov for flere

fortøyningsbolter på øyene i Hestholmbukta. Kjeholmen er åpen for allmenn sjøfugljakt innenfor

gjeldende jakttider. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 13. Skauerøya er populær for mange typer aktiviteter for friluftsliv store deler av året. Her

strømmer folk til for å gå på tur. Foto: Lillesandsposten 27.08. 2011.


425

Figur: 14. Bl.a. steingjerder inne på Skauerøya vitner om gammelt kulturlandskap. Kilder opplyser at det

har vært gårdsdrift på Skauerøya siden 1647. Foto: Lillesandsposten

Figur: 15. Skauerøya gård med våningshuset, «Huset» ligger vestvendt mot Blindleia. Gjennom sommeren

holdes det bl.a. leirer for funksjonshemmede barn og unge. Lions Club Lillesand drifter og vedlikeholder

bygningene. T.v. i bildet ilandstigningsbrygga som benyttes av større båter ved f.eks. arrangementer eller

knyttet til drift av gården og arealene på øya for øvrig. Foto: Karin Guttormsen


426

DEL 2:

Forvaltningsplan Lillesand kommune:Rundsholmen (Rånnsholmen)

Kart nr. 5. Rundsholmen, FS00000608. Røde symboler står for nye tiltak.



427


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

11/28 FS00000608

1992

43


Kommentarer - Rundsholmen (Rånnsholmen) ligger like utenfor Justøya, vest for Lillesand sentrum.

- Rundsholmen ligger ut mot havet i øst. På sør og sørøst kan det være værhardt, mens det ellers på holmen, spesielt mot vest er lunere og populært for bl.a. padlere.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Rundsholmen er en småkupert holme med fjell i dagen og noe

trevegetasjon inne på øya, vesentlig bartrær. En del av dette

er bestand av sitkagran som nå utgjør et gjengroingsproblem.

Topografisk preges holmen av høye koller og flatere

gjennomgående forsenkninger/daldrag. I de lavere partiene

er landskapet mer åpent og innbyr til strandhogg og opphold.

Strandsonen veksler mellom skrenter og slakere svaberg og

grasbakker. Det er to fine sandstrender med grunt vann

utenfor.

Naturtype: Undervannseng

Rundsholmen nord-sør


Lokaliteten på 19 da strekker seg tvers over holmen og følger

hovedsakelig en gjennomgående lavereliggende forsenkning,

nord-sør. Arealet betegnes som blomstereng/tørt jorde. Det er

mye knoppurt, gjeldkarve, rødsvingel, tiriltunge, engnellik og

sandstarr samt kraftige busker med steinnype. I strandkanten

var det i 1997 en liten forekomst av den rødlistede arten,

dverggylden nær en bålplass i et område med svært kortvokst

eng og mye tråkk. Der vokste det ellers noe grisnestarr og på

noe frodigere partier mjødurt, kattehale, strandkvann og

skjoldbærer. Vegetasjonskartleggingsenhet: Ikke tresatt

vegetasjon på fastmark. Verdivurdering: Høy

Undersøkt: 24. juli 1997.


BN00007068, Rånsholmen (Kart 20H)

Erverv

Avtale

Stat


Privat

Ja

Nei


428


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Ingen kjente funnet.

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Det er et privat båthus innenfor friluftslivsområdet. Bruk og

økonomisk ansvar for dette tilligger privat eier.

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen båt


aktiviteter

området egner seg

for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Rundsholmen er attraktiv for båtutfart, padlere og telting.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Fortøyningsbolter, bord/benker. Bål-grillplass. Renovasjon

(søppel). Toalett.


forhold




Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

9 Få i gang beiting, sau.

Hele holmen er

aktuell for beiting.

Gjerding påregnes.

Gjerding mot fritidseiendom og

sjønære arealer med

tilrettelegging, totalt ca. 200m.

Lillesand

kommune

2016 30.000

10 Hogst av sitkagran,

bestandet fjernes.

Utplantet sitkagran hører ikke

hjemme i kystlandskapet.

Lillesand

kommune

2015 60.000



429

Fotografier Rundsholmen

Figur: 16. Flyfoto av Rundsholmen. Fine sandstrender og svaberg for bading og soling og andre

strandbaserte aktiviteter. En privat hytte inngår ikke i friluftslivsområdet, men båthuset ligger innenfor.

Det er grunt (vassedybde) på innsiden mot Justøya. Midt på holmen står bestandet med sitkagran som

skal felles.


430

Figur: 17. Rundsholmen en tidlig morgen i ferien. Fin plass for landligge

med telt og jolle. I bakgrunnen ses det private båthuset og konturen av

bestandet med sitkagran. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 18. Skjærgårdstjenesten v/Jan Olav Johnsen i sving med renovasjon

på Rundsholmen. På denne holmen holder det med vanlige søppeldunker.

Den nedfellbare lemmen på skjærgårdstjenestebåten passer i nivå med

terrenget for å kunne trille dunkene om bord. Foto: Karin Guttormsen


431

DEL 2:

Forvaltningsplan:

Lillesand kommune: Gitkilholmen, Mortensholmen, Irshei og Kilehei

Kart nr. 6: Gitkilholmen, FS00000584 ned til høyre i kartbildet, Mortensholmen midt i kartbildet og Irshei og Kilehei, FS00000585 til venstre i kartbildet. Røde symboler står for nye eller endrede tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.


432


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

6/11 8/2 13/4

FS00000584 Ikke i Naturbase FS00000585

1993 1938 1993

5 44 49

Lillesand kommune v/Skjærgårds-tjenesten

Kommentarer - Gitkilholmen, FS00000584 og Irshei og Kilehei, FS00000585 er sikret til friluftsformål ved servituttavtaler for skjærgårdspark. Mortensholmen, gnr/bnr 8/2 eies av Lillesand kommune. Mortensholmen er ikke registrert i Naturbase.

- Irshei og Kilehei ligger på fastlandet og vender mot Blindleia. Irshei danner et større nes/odde, mens Kilehei består av to nes/halvøyer. Mortensholmen og Gitkilholmen ligger til Blindheia. Alle de tre områdene ligger lunt til i Blindleia, vest for Justøya. Mortensholmen er en av de mest besøkte naturhavnene i området.


Naturgrunnlag

Kort om flora og

fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Gitkilholmen er en mindre holme med variert topografi, fjell i

dagen og en del trevegetasjon, vesentlig småvokst furu.

Strandsonen består av mer eller mindre slake svaberg. Lun

beliggenhet i Gitkilen (Geitkilen) som er ei stor bukt på

Justøya, nordvest.

Mortensholmen fremstår i fjordlandskapet som en høy og

bratt holme med steile skrenter i sjøen. Imidlertid er det også

strekninger med slakere svaberg mot sjøen. Holmen preges av

mye fjell i dagen og en del bartrevegetasjon inne på holmen,

særlig furu. Partier som er åpnet opp ved hogst, viser god

tilvekst av gras.

Landskapsinntrykket av Irshei og Kilehei fra Blindleia,

domineres av skogbevokste til dels høyereliggende arealer,

barskog. Svartorskog på høy bonitet.

Strandsonen har flere østvendte nes med svaberg og lune

viker med strandareal.


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Det er ikke funnet informasjon om fysiske kulturminner på

områdene, men kun opplysninger om navn. Mortensholmen

skal ha fått navn etter los Morten Thorkildsen Kragsøya, som i

1830-årene hadde Subbernes gård på Justøya.

På Mortensholmen er det rester etter gammel beitemark.

Erverv

Avtale

Stat


Privat


433

Informasjon fra internett tyder på at navnet Gitkilholmen

kommer av Geitkilholmen, sannsynligvis knyttet til geitehold

og formen på holmen som er kileformet.

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Ingen bygninger innenfor friluftslivsområdene.

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen båt til Gitkilholmen og Mortensholmen. Til

fastlandsområdene Irshei og Kilehei er det adkomst både fra

sjøen og over land.


aktiviteter

området egner seg

for

Båtutfartsområder for dagstur og overnatting. Bading og

strandbaserte aktiviteter. Fisking i saltvann. Irshei og Kilehei

er områder som også er aktuelle for turgåing knyttet til

arealene innenfor.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Irshei og Kilehei:

Fortøyningsbolter og grill-/bålplasser flere steder.

Renovasjon (søppel).

Mortensholmen: Fortøyningsbolter og renovasjon (søppel)

flere steder. Bål/grillplass.

Gitkilholmen: Fortøyningsbolter rundt hele holmen og

renovasjon (søppel) flere steder. Bål/grillplasser. Toalett.


forhold

Bruksfrekvensen for Irshei og Kilehei er lav, mens den for

Mortensholmen og Gitkilholmen er høy.


434



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

11 Gitkilholmen:

Tynne vegetasjon,

fjerne buskas

Vanlig vegetasjonspleie Lillesand

kommune

2017 10.000

12 Mortensholmen:

Gjeste-/liggebrygge

sørøst for å få større

fortøyningskapasitet

Restaurering av gammel

steinbrygge og ny trebrygge inn

mot leia.

Lillesand

kommune

2013 100.000

13 Mortensholmen:

Rydde vegetasjon for

å åpne opp for mer

telting

Eldre beiteområder åpnes opp,

og skogen tynnes ut for å gi mer

lys og bedre plass for telting.

Lillesand

kommune

2013 40.000

14 Irshei og Kilehei:

Hogst

Eldre jorde i Irsdalen åpnes opp

slik at det kan etableres

teltplasser

Lillesand

kommune

2016 30.000


Fotografier Gitkilholmen, Mortensholmen, Irshei og Kilehei

Figur: 19. Gitkilholmen er en mye brukt oppankringsplass for båtutfart. Gitkilholmen ligger lunt innerst i

Geitkilen, en sidefjord av Blindleia. Mortensholmen i bakgrunnen t.h. i bildet. Foto: Karin Guttormsen


435

Figur: 20. Strandsonen på Gitkilholmen preges av svaberg som er fine for bading og soling og andre

friluftsaktiviteter. Planlagt tynning av vegetasjon, buskas vil åpne opp for større bruk av holmen, ikke bare

randsonen langs sjøen. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 21. Mortensholmen. Visse strekninger av strandsonen rundt Mortensholmen er bratte. Oppankring

ved Mortensholmen får god anbefaling gjennom bl.a. nettsider for båtturisme. Den ligger beskyttet for vær

og vind, og det er god dybde. Foto: Karin Guttormsen


436

Figur: 22 og 23. Andre deler av strandsonen rundt Mortensholmen er innbydende for strandhogg og

strandbaserte aktiviteter. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 24. Mortensholmen sørøst. Hogst ble foretatt for 2 år siden. Denne skal videreføres slik at eldre

beiteområder åpnes opp. Skogen skal tynnes ut for å gi mer lys og bedre plass for telting. Samme

flytebrygge og terrengtrasé som sist, kan benyttes. Foto: Karin Guttormsen


437

Figur: 25. Flyfoto over Irshei og Kilehei. Friluftslivsområdet omfatter de ytre delene av de tre markerte tangene av fastlandet som stikker ut i Blindleia, forgrunnen i bildet. Irshei t.v. i bildet. Kilen er den lille fjorden som skiller Irshei fra den neste, litt mindre tangen. Kilehei t.h. i bildet. En del av Kilehei med sjønære arealer inngår i friluftslivsområdet. Helt nederst t.v. i bildet sees gangbrua som forbinder Irshei med Grisøya.


438

DEL 2:

Forvaltningsplan Lillesand kommune: Meholmen og Helle

Kart nr. 7 a: Meholmen, FS00000497 t.v. og 7 b: Helle, FS00001690 t.h. Røde symboler står for nye

tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.


439


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

103/ 22, 23, 24 103/ 252

FS00000497 FS00001690

1993 2005

57 3


Kommentarer - Meholmen, FS00000497 omfatter gnr/bnr 103/ 22,23,24 og ble sikret til friluftsformål ved servituttavtale for skjærgårdspark i 1993.

- Helle, FS00001690 som har gnr/bnr 103/252, eies av staten. - Meholmen ligger øst for Ågerøya, mellom Ågerøya og

Hellersøya/Ullerøya. - Helle ligger på Ågerøya, nordvest mot Blindleia.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Meholmen er en langstrakt holme med mye i fjell i dagen og

en del blandet bar- og lauvtrevegetasjon, særlig furu. Holmen

ligger rett inn fra havet, og vegetasjonen er preget av vær og

vindpåvirkning. Strandsonen består av mer eller mindre slake

svaberg og sandstrand.

Helle består av ei grunn bukt mot Blindleia helt nordvest på

Ågerøya og overfor Flesilandet på fastlandet. Baklandet består

av fjell i dagen og et parti med relativt tett skog, blandet bar-

og lauvtre. Strandsonen består av svaberg og strandareal.


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Ingen kjente opplysninger funnet om Meholmen.

Ingen kjente opplysninger funnet om arealet Helle, selv om

Ågerøya i sin helhet har en omfattende natur- og

kulturhistorie som gammel uthavn fra seilskutetiden.

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Ingen bygninger innenfor friluftslivsområdene.

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen båt.


440


aktiviteter

området egner seg

for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Meholmen er en attraktiv holme for båtutfart for dagstur og

overnatting med strandbaserte aktiviteter. Helle er attraktiv

for bading og utgangspunkt for turer innover Ågerøya.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Meholmen: Fortøyningsbolter flere steder på nordsiden.



forhold

Bruksfrekvensen for Meholmen er svært høy i

sommersesongen, for Helle er den lav.



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

15 Meholmen:

Ny

renovasjonsbrygge

Mindre bryggekonstruksjon

anlegges for å ha et sted å sette

renovasjonsdunker. Dette letter

også tilgangen fra sjøen.

Lillesand

kommune

2013 15.000

16 Meholmen:

Flytte toalett

Ikke tilgjengelig for drift og

vedlikehold med nåværende

båt.

Lillesand

kommune

2013 45.000

17 Helle:

Rydde vegetasjon og

stubbefjerning

Området er gjengrodd, delvis

med større trær. Det må hogges

noe, og stubbefjerner vil bli

benyttet på området.

Lillesand

kommuner

2013 50.000



441

Fotografier Meholmen og Helle

Figur: 26. Meholmen. Populært sted for oppankring, lunt for overnatting og strandbaserte aktiviteter.

Landskapet domineres av fjell i dagen og lite vegetasjon, typisk for ytterskjærgården.


Figur: 27. Meholmen. Eksisterende toalett står uhensiktsmessig plassert og skal flyttes.



442

Figur: 28. Meholmen. Her må noe gjøres! Det er behov for en renovasjonsbrygge.

Den anlegges på et annet sted, og søppeldunkene flyttes dit. Jf. tiltak nr. 15 og 16.


Figur: 29. Flyfoto av Helle, Ågerøya nordvest. Friluftslivsområdet omfatter den søndre delen av den grunne bukta midt i bildet og neset/svabergene nederst på bildet med sjønært bakland. Vegetasjon i de frodigere dalsøkkene trekker ut i strandsonen. Rydding av vegetasjon må foretas.


443

DEL 2:

Forvaltningsplan Lillesand kommune: Store Vedderstøholmen

Kart nr. 8. Store Vedderstøholmen, FS00000587. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.


444


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

102/ 10

FS00000587

1993 52


Kommentarer - Store Vedderstøholmen, FS00000587 ble sikret til friluftsformål ved servituttavtale for skjærgårdspark i 1993. Friluftslivsområdet omfatter også Lille Vedderstøholmen.

- Store Vedderstøholmen ligger relativt langt inn fra havet, innenfor Blindleia mot Vallesverdfjorden. Både Store og Lille Vedderstøholmen ligger lunt til og brukes mye til oppankring av båter.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Store Vedderstøholmen er en langstrakt holme som lengst

mot nordvest består av et nærmest klippeformet fjell.

Topografisk går det over i et lavt eid og videre østover som et

kupert skogkledd terreng. På sørsiden er det flere lune viker

og en liten sandstrand i en av dem.


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Ingen kjente opplysninger funnet

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Det er ingen bygninger på holmen

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen båt


445


aktiviteter

området egner seg

for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Store Vedderstøholmen er attraktiv for båtutfart og mye brukt

for overnatting, båtturister.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Tilrettelegging på nordvestsiden. Bord/benker.

Fortøyningsbolter flere steder. Bål-/grillplasser. Renovasjon

(søppel). Toalett.


forhold




Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

18

Ny

renovasjonsbrygge

Mindre bryggekonstruksjon

anlegges for å ha et sted å sette

renovasjonsdunker. Dette letter

også tilgangen fra sjøen.

Lillesand

kommune

2013 15.000

19 Flere

fortøyningsbolter

Det etableres noen flere

fortøyningsbolter for å bedre

tilgjengeligheten til området.

Lillesand

kommune

2017 5.000



446

Fotografier Store Vedderstøholmen

Figur: 30. Store Veddestøholmen sett fra nordøst. Topografisk har holmen et markert fjellparti i nordvest

med steile skrenter i sjøen, t.h. i bildet. Båter fortøyd på sørvestsiden skimtes gjennom det lave eidet.


Figur: 31. Det er flere fine og lune steder med svaberg for å legge til med båt på nordvest- og sørvestsiden

av Store Vedderstøholmen . Det er behov for flere fortøyningsbolter. Foto: Karin Guttormsen


447

Figur: 32 øverst og 33 nederst viser renovasjonspunktet på Store Vedderstøholmen. En

renovasjonsbrygge vil være hensiktsmessig både for de som skal legges fra seg søppel og

Skjærgårdstjenesten som skal tømme dunkene. Foto: Karin Guttormsen


448

DEL 2:

Forvaltningsplan Lillesand kommune: Trøe

Kart nr. 9. Trøe (Nesset), FS00000586. Røde symboler står for nye tiltak.



449


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

54/52 FS00000586

1991

30


Kommentarer - Trøe ligger på fastlandet på Vestre Vallesverd innerst i Steindalsfjorden, vest i Lillesand kommune.

- Området med strandsone, saltvann ligger mellom to tidligere traseer av «E18». Den eldste traseen som går langs sjøen, har i dag ikke gjennomgangstrafikk.

- Det er neset på utsiden av veien med strandsone som blir mest brukt. Området brukes mye som rasteplass for bilturister og ellers av lokalbefolkningen som badeplass.

- Trøe blir også benevnt Nesset.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Trøe har gammelt kulturlandskap og blandet

lauvtrevegetasjon som har vært hogd, skjøttet gjennom

tidene, en del eik. På utsiden av den gamle veien er det

sandstrand og svaberg for bading og opphold.


kulturminner i

området og hensyn

til disse


Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse


Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Med bil. Lokalt også til fots eller på sykkel. Det er direkte

avkjørsel fra tidligere E 18, nå Rv. 420 i krysset for avkjøring

til Høvåg, Rv 401.


450


aktiviteter

området egner seg

for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Området brukes mye av bilturister for rasting og ellers av

lokalbefolkningen som badeplass.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Bord/benker, parkeringsplass. Renovasjon (søppel). Toalett.

Området er lett tilgjengelig også for funksjonshemmede uten

at det er direkte tilrettelagt ut fra standard for universell

utforming. Standarden for funksjonshemmede vil heves ved

anlegg av en ny HC parkeringsplass nær strandarealet.


forhold

Bruksfrekvensen er lav.


Nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/

Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

20 Flytte toalett Toalettet ligger for langt borte

fra strandområdet og er derfor

lite i bruk.

Lillesand

kommune

2017 45.000

21 Etablering av HC-

parkering

Området har gode

adkomstmuligheter fra vei, men

mangler tilrettelagt

parkeringsplass for

funksjonshemmede nær selve

strandområdet. Dette etableres

i løpet av perioden.

Lillesand

kommune

2015 50.000



451

Fotografi Trøe (Nesset)

Figur: 34. Skråfoto av Trøe (Nesset). Friluftslivsområdet ligger mellom to tidligere traseer for «E 18».

Friluftslivsinteressene er først og fremst knyttet til nesene/svabergene og vikene i forgrunnen t.v. i bildet.

En del av den lille holmen helt t.v. i bildet, inngår også i friluftslivsområdet. Det er lett tilgjengelig også for

funksjonshemmede. Anlegg av en ny HC parkeringsplass vil heve standarden på området, og det vil

sannsynlig bli enda mer brukt. Neset, svabergene t.h. i bildet ligger utenfor det sikrede friluftslivsområdet.


452

DEL 2:

Forvaltningsplan Lillesand kommune: Grønningen, Trefallsholmene og

Rabet

Kart nr. 10. Grønningen, Trefallsholmene og Rabet, FS00000591. Røde symboler

står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging.



453


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

103/ 12, 30

FS00000591

1993

53


Kommentarer - Grønningen, Trefallsholmene og Rabet, FS00000591 ble sikret til friluftsformål ved servituttavtale for skjærgårdspark i 1993.

- Grønningen, Trefallsholmene og Rabet utgjør en gruppe øyer og holmer som ligger åpent mot havet sørøst for Ågerøya.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Landskapet for øygruppen Grønningen, Trefallsholmene og

Rabet preges av småkupert terreng med fjell i dagen og

sparsomt med vegetasjon. Strandsonen består av slake

svaberg og grunne bukter, sund


Grønningen øst

Verdi: Viktig

Øst for Grønningen er det en lokalitet på 38 da med tareskog

bestående av kun stortare. Stedskvaliteten er god. Området er

imidlertid ikke undersøkt i felt, men modellert med

sannsynlighet for stortareskog med begrunnelse:

Tareskogforekomst i Skagerrak mellom 10.000 og 100.000

kvadrat (meter).


Trefallsholmene

Verdi: Viktig

Mellom to av de tre «Trefallsholmene» sør for Grønningen

finnes en forekomst på 1 da med vanlig ålegras. Den er

kategorisert som flekkvise forekomster. Verdi C. Begrunnelse:

Samlet areal er mindre enn 25.000 m2, og enga ligger i samme

fjord/sidefjord < 1km fra gytebasseng.


BN00073625, Grønningen

BN00076204, Grønningen


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Det står ei fyrlykt på den sørligste holmen.


454

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Det er ingen bygninger på holmene.

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen båt.


aktiviteter

området egner seg

for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Det er fine forhold for båtutfart og godt egnet for bading og

fisking.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Fortøyningsbolter i bukta på selve Grønningen som har en

tilnærmet hesteskoform med innseiling fra sørvest. Grill-

/bålplass. Renovasjon (søppel). Toalett.


forhold




Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

22 Grønningen:

Flytte toalett

Eksisterende toalett er ikke

tilgjengelig for drift og

vedlikehold med dagens

skjærgårdstjenestebåt.

Lillesand

kommune

2017 45.000



455

Fotografier Grønningen, Trefallsholmene og Rabet

Figur: 35. Grønningen t.v. i bildet, Trefallsholmene og Rabet med fyrlykt på en av holmene, sett fra sundet

mellom Ågerøya og Furøya. Holmene ligger værutsatt til. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 36. Flyfoto over Grønningen. Ågerøya med den historiske uthavna, Ågerøyhavn i bakgrunnen.

Toalettet på Grønningen står innerst i den grunne bukta i eidet mot nord, bak t.h. i bildet. Stedet ble valgt

fordi det var et avskjermet sted. Det har imidlertid vist seg å være svært upraktisk plassert med hensyn til

drift og vedlikehold og må flyttes.


456

DEL 2:

Forvaltningsplan Lillesand kommune: Hummerviga, Øygholmen og Østre

Krossbukta (område på Furøya)

Kart nr. 11. Hummerviga, FS00000630 midt i kartbildet, Øygholmen, FS00000500 t.h. og Østre Krossbukta (område på Furøya) FS00002412, øverst t.v. Røde symboler står for nye tiltak. Foruten de oppgitte tiltakene nedenfor, skal det settes i gang beiting på Øygholmen. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.


457


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

103/3, 84 103/ 180 103/ 230

FS00000630 FS00000500 FS00002412

1993 1993 1993

47 56 78 6


Kommentarer - Hummerviga FS00000630, Øygholmen, FS00000500 og Østre Krossbukta (område på Furøya), FS00002412 er sikret til friluftsformål ved servituttavtaler for skjærgårdspark fra 1993.

- Nilen heter sundet mellom Furøya med Østre Krossbukta og Kalvøya (Hummerviga).

- FS00002412 som i Naturbase er gitt betegnelsen, «Område på Furøya» er lite stedsangivende og er egnet til å forveksles med andre områder. Lillesand kommune er av den oppfatning at navnet: Østre Krossbukta er mer presist geografisk og kan ikke misforstås eller forveksles med andre områder. I denne forvaltningsplanen brukes i det videre navnet Østre Krossbukta. Navnet bør endres i Naturbase til Østre Krossbukta.

- Hummerviga består av den nordlige delen av Kalvøya med Grønnviga og Hummerviga.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Østre Krossbukta. Friluftslivsområdet ligger innerst i Østre

Krossbukta og består av grasbakke/strandeng og

naturbeitemark som går over i mer kupert terreng lenger inn.

Østre Krossbukta er ei lun bukt på Furøya som vender mot

Blindleia.

Landskapet i strandsonen i Hummervigaområdet preges av

nes og lune viker med svaberg, fjell i dagen. Innenfor

strandsonen er terrenget småkupert og skogkledd med

blandet bar- og lauvskog, mye varmekjære lauvtreslag

innover på Kalvøya.

Øygholmen ligger øst for Hummerviga og ligger mer

eksponert mot åpent hav. Landskapet preges av fjell i dagen,

en del trevegetasjon. Mot nord og vest er strandsonen variert

med små viker og slake svaberg, enkelte sandstrender. Mot

øst, havet består strandsonen mer av bratte skrenter.

Naturtype: Naturbeitemark

Strandsone og bakland i Østre Krossbukta


En del av friluftslivsområdet inngår i lokaliteten på 119 da av


458

naturtypen – naturbeitemark. Den karakteriseres av

blomsterenger med kantvegetasjon (skog) som på tre ulike

steder munner ut i strandenger. Omgitt av steingjerder og

rydningsrøyser. Tidligere beitelandskap. Deler av jordene er i

ferd med å gro igjen. Eik, ask og osp er dominante treslag. Rikt

fugleliv; troster og sangere.


BN00007149, Furøya


kulturminner i

området og hensyn

til disse


Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

Det er ingen bygninger innenfor friluftslivsområdene.

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen båt


aktiviteter

området egner seg

for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Områdene er best egnet og mest brukt til båtutfart for dagstur

og overnatting og strandbaserte aktiviteter både av

lokalbefolkningen og båtturister.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Østre Krossbukta: Ingen spesielle.

Hummerviga: Mellom Hummerviga og Grønnviga er det

fortøyningsbolter mange steder. Bord/benker, grill-

/bålplasser. Renovasjon (søppel). Toalett.

Øygholmen: Mot vest er det fortøyningsbolter flere steder,

bord/benker, grill-/bålplass. Renovasjon (søppel). Toalett.


forhold

Bruksfrekvensen er høy for Østre Krossbukta og svært høy for

Hummerviga og Øygholmen.


459


nr Tiltak Beskrivelse Utføres

av/

Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

23 Hummerviga: Flere

fortøyningsbolter

Etableres for å bedre

tilgjengeligheten

Lillesand

kommune

2014 10.000

24 Øygholmen:

Få i gang beiting, sau

Tilrettelegging for beiting Lillesand

kommune

2014 30.000

25 Østre Krossbukta:

Hogst/tynning/stubberydding

Tilrettelegging for

dagopphold og telting

Lillesand

kommune

2016 50.000


Fotografier Hummerviga, Øygholmen og Østre Krossbukta

Figur: 37. Tidlig morgen ved Hummerviga. Friluftslivsområdet ligger nær åpent hav, men likevel skjermet

for oppankring. Området benyttes mye både av lokalbefolkningen og langveisfarende båtturister.

Svabergene innbyr til bading og soling og andre strandbaserte aktiviteter. Foto: Karin Guttormsen


460

Figur: 38. Hummerviga – Grønnviga. Det er varierte muligheter for å legge til med båt og utøve friluftsliv.

Bl.a. er det stier og interessante turmuligheter innover Kalvøya, bakover i bildet. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 39. Renovasjon med containere à 660 l er nødvendig i Hummerviga med stort besøk i

sommersesongen. Renovasjonsbrygga er tilpasset i størrelse og høyde for et «roll on – roll off» system.



461

Figur: 40. Landskapet nordøst på Kalvøya, vis à vis Øygholmen. Arealet ligger utenfor det sikrede

friluftslivsområdet, men det henger sammen med det og byr på spennende naturopplevelser for turgåere.


Figur: 41. Øygholmen sørvest vis à vis Kalvøya. Selv om strandsonen preges av fjell i dagen, er arealene

inne på holmen under langsom tilgroing. Beiting er et effektivt virkemiddel for å holde tilgroingen tilbake,

og det er beitegrunnlag også på holmene. Foto: Karin Guttormsen


462

Figur: 42. Krossen sett fra Blindleia. Friluftslivsområdet, Østre Krossbukta ligger innerst i fjorden i

bakgrunnen. Geografisk danner flere bukter en korsform, derav navnet Krossen. Østre Krossbukta er

derfor et logisk navn på friluftslivsområdet. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 43. Krossen. Situasjon fra Blindleia med brygge og venteplass for «Øya». Dette stedet ligger utenfor

friluftslivsområdet. Foto: Karin Guttormsen


463

Figur: 44. Flyfoto av Krossen og Østre Krossbukta, den grunne bukta t.h. i bildet.

Avgrensningen av friluftslivsområdet fremgår av kart nr. 11.


464

DEL 2:

Forvaltningsplan Lillesand kommune: Røynevarden

Kart nr. 12. Røynevarden, FS00002438. Røde symboler står for nye tiltak.



465


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

96/2 FS00002438

1999

4

Lillesand kommune

Kommentarer - Røynevarden ligger i Høvåg og er en av fem kystmeldehytter i Aust-Agder. Røynevarden er den enste i Lillesand kommune.

- Kystmeldehytta med nære arealer ble overtatt av DN fra Forsvaret i 1999.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Røynevarden ligger på toppen av Røynevardsåsen med fri

utsikt over havet og mot øst og vest. Åsen er skogkledd med

blandet bar- og lauvtrevegetasjon. I tidligere tider da optisk

telegraf var i bruk, skulle vegetasjonen rundt

kystmeldehyttene holdes nede slik at en kunne se fra den ene

hytta, telegrafen til den neste både østover og vestover. I dag

er det ikke rutine for det, og arealet må ryddes fra tid til

annen. Det er viktig å beholde den samme utsikten, men nå er

den knyttet til naturopplevelse for friluftslivet.

Artsdata

I Røynevardsåsen nær kystmeldehytta er det påvist

leveområde for strandrødtopp som er rødlistet i kategori VU,

sårbar.

Kilde – Naturbase artsdata:

BA00011222, Krossen


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Kystmeldehyttene er viktige kulturminner fra den tiden optisk

telegraf var i bruk. Optisk telegraf er den form for

telekommunikasjon en brukte før den elektriske telegrafen

ble tatt i bruk. Meldinger ble overført med signaler som flagg,

semaforer o.a. Optisk telegraf var i bruk til ca. 1850. Alle

kystmeldehyttene er bygget etter samme planløsning og form

og er innredet for utkikk og vakttjeneste.

Når kystmeldehytta på Røynevarden ble bygd, er det ikke

funnet opplysninger om.


466

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse

En kystmeldehytte. Den eies av DN og forvaltes av Lillesand

kommune.

Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Bil og til fots. Kjøring på Rv 401 til Høvåg og parkering ved

tidl. Herredshuset. Skiltet for tursti derfra til toppen av

Røynevardsåsen.


aktiviteter

området egner seg

for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Ingen spesiell tilrettelegging.


forhold

Bruksfrekvensen er middels. Brukes en del av skoler og

organiserte turopplegg.



Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

26 Rydding av

vegetasjon

Hogst av vegetasjon for å bedre

utsikten fra kystmeldehytta/

toppunktet.

Lillesand

kommune

2016 30.000



467

Fotografier Røynevarden

Figur: 45. Skråfoto av Røynevardsåsen med Røynevarden og kystmeldehytta, jf. blå pil. Røyrvik og

Røynevardsfjorden (Blindleia) i forgrunnen.

Figur: 46. Kystmeldehytta på Røynevarden

ligger skjermet langt til skogs og høyt opp hvor

fra det skulle være fri sikt til havs og både

østover og vestover til neste kystmeldehytte.

Hytta er bygd etter samme størrelse og løsning

som de andre tilsvarende hytter.

Foto: internett Awesome Inc.-mal.

http://3.bp.blogspot.com/-sL5mCFzl5rk/UB1XlxPZjVI/AAAAAAAAArs/sXlKXCnaB6w/s1600/DSCN1439.JPG


468

DEL 2:

Forvaltningsplan Lillesand kommune: Sandøya

Kart nr. 13. Sandøya, FS00000595. Røde symboler står for nye tiltak.



469


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

91/6 FS00000595

1982

79


Kommentarer - Sandøya er en av de fire store øyene som utgjør Gamle Hellesund. - Gamle Hellesund utgjør et sjøverts veikryss hvor Blindleia slutter i

vest. Den ender blindt, d.v.s. den indre leia må fortsette utaskjærs videre vestover.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Sandøya har et variert landskap med gammel kulturmark og

lauvskog. Landskapet er relativt åpent. Strandsonen består av

svaberg og bukter fine for bading o.a., ellers er det til dels

bratte skrenter i sjøen særlig i nordøst.


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Gamle Hellesund har en omfattende kulturhistorie knyttet til

sjøfart og virksomheter i en viktig uthavn. Imidlertid er det

ikke så mye spesifikt om Sandøya og fysiske kulturminner der,

men det er et gammelt kulturlandskap knyttet til jordbruk og

beite med bl.a. steingjerder.

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse


Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen båt


aktiviteter

området egner seg

for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


Sandøya er mest brukt til båtutfart og turgåing inne på øya.

Seilbåter ligger ofte fortøyd langs bratt fjellside not nordøst.


470

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Bord/benker, fortøyningsbolter, grill-/bålplass, renovasjon

(søppel) flere steder. Toalett inne på øya.


forhold




Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

27 Eksisterende toalett

inne på øya fjernes

Kan ikke driftes på dagens

plassering og må uansett byttes

ut.

Lillesand

kommune

2013 15.000

28 Nytt toalett nordøst Plasseres slik at drift og

vedlikehold kan utføres med

dagens båttype.

Lillesand

kommune

2013 80.000

29 Ny renovasjons-

brygge nordøst

Tilpasses plassering av nytt

toalett som anløpssted for

skjærgårdstjenestebåten.

Lillesand

kommune

2013 10.000

30 Flere

fortøyningsbolter

nordøst

For å forbedre tilgjengeligheten

til området.

Lillesand

kommune

2013 10.000

31 Få i gang beiting på

østre del, skotsk

høylandskveg

Tilrettelegging for beiting,

krattrydding og slått av eldre

områder for å øke

beitegrunnlaget.

Lillesand

kommune

2013 30.000

32 Gjerding, skille

mellom østre og

vestre del og mot

bebygde eiendommer

Store deler av øya er gammelt

beiteland, men det er også en

del bebyggelse. Det må gjerdes

om lag 600 meter.

Lillesand

kommune

2013 30.000



471

Fotografier Sandøya

Figur: 47. Sandøya nordøst. Her er det dybde for seilbåter å legge til. Denne strekningen planlegges for nye

tiltak som flere fortøyningsbolter, renovasjonsbrygge og nytt toalett.

Figur: 48. Sandøya. Arealet med svabergene t.v. i bildet og området, bukta midt i mot inngår i

friluftslivsområdet, men ikke fjellet t.h. i bildet. Dette er et populært område. Arealene innover øya er

tidligere kulturmark/beitemark som nå planlegges for beiting igjen for å holde tilgroingen tilbake.



472

Figur: 49. Å holde skjærgården ren –

er en god oppfordring for at alle skal

ha glede av den.


Figur: 50. Utenfor Sandøya. Heisan – dette går bra. Søpla leveres på direkten! Å holde naturen og

skjærgården ren er viktig – de unge her er et forbilde også med redningsvester og fører med

«dødmannsknappen» på. Jan Olav Johnsen om bord i Skjærgårdstjenestebåten tar i mot. Foto: Karin

Guttormsen


473

DEL 2:

Forvaltningsplan Lillesand kommune: Kjøstvedtholmen

Kart nr. 14. Kjøstvedtholmen, FS00000592 med Olasholmen i nordvest. Røde

symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging.

I forgrunnen Hestholmen og Lille Hestholmen, FS00000593. Ingen nye tiltak på

disse nå. Tegnforklaring jf. figur 1.


474


Gnr/ Bnr


Sikrings form

Sikret år

Areal (da)


Nærområde?

60/1, 2, 3

FS00000592

1993 59


Kommentarer - Kjøstvedtholmen FS00000592 omfatter også Olasholmen som er en liten holme like ved, mot nordvest. Holmene ble sikret til friluftsformål ved servituttavtale for skjærgårdspark i 1993.

- Kjøstvedtholmen og Olasholmen ligger i Isefjærfjorden, ca. 3 km fra havet.



fauna, landskap,

naturtype, evt.

rødlistearter etc.

Landskap

Kjøstvedtholmen er en kupert skogkledd holme med

trevegetasjon, hovedsakelig av furu. Strandsonen er variert

med små nes med svaberg og bukter, attraktiv for strandhogg

og strandbaserte aktiviteter.


Kjøstvedtholmen


Det er flere lokaliteter med ålegras i Isefjærfjorden hvorav to

finnes nær land ved Kjøstvedtholmen. Den ene på nordsiden

er på 1 da og ligger i ei tydelig bukt ca. midt på. Den andre på

sørsiden er på 3 da og ligger i ei brei bukt på østre del av

holmen. Begge lokalitetene består av vanlig ålegras med

flekkvise forekomster. Verdi C. Begrunnelse: Samlet areal er

mindre enn 25.000 m2. Det er ikke registrert gyteområde for

torsk i fjordsystemet.


BN00076166, Isefjærfjorden

BN00076167, Isefjærfjorden


kulturminner i

området og hensyn

til disse

Ingen kjente opplysninger er funnet.


475

Bygninger Nevn evt.

bygninger på

området og omtal

kort bruken av og

ansvaret for disse


Adkomst/kom

-munikasjon

Adkomst til

området,

tilgjengelighet og

offentlig

kommunikasjon

Kun med egen båt


aktiviteter

området egner seg

for

Turgåing Sykling

Bading Klatring

Båtutfart Fiske


I tillegg til fritidsbåter med motor er det mange som padler i

Isefjærfjorden og bruker friluftslivsområdene der.

Eksisterende

tilrettelegging

Tilretteleggings-


planperioden inkl.

tilrettelegging for

funksjonshemmede

Kjøstvedtholmen, sørsiden: Bord/benker. Grill-/bålplass.



forhold




Ansvar

Gjennom-

føres år

Kostnad

33 Nye bord og benker Det etableres to sittegrupper på

øya, en på nordvestspissen og

en litt lengre sør på vestsiden

av øya.

Lillesand

kommune

2016 20.000

34 Nytt toalett Eldre toalett er brent ned. Nytt

toalett etableres samme plass.

Lillesand

kommune

2017 80.000



476

Fotografier Kjøstvedtholmen

Figur: 51. Lille Hestholmen med Kjøstvedtholmen i bakgrunnen. Strandhogg på Lille Hestholmen i

fredelige omgivelser på odden mot nord. Søppeldunkene opptar en for verdifull del av odden. Som et

fremtidig tiltak bør de vurderes flyttet i kombinasjon med en ny renovasjonsbrygge.


Figur: 52. Kjøstvedtholmen sørvest. Odden som ligger solvendt hele dagen innbyr til landligge med bading

og andre strandbaserte aktiviteter, evt. turgåing innover øya. Foto: Karin Guttormsen


477

Figur: 53. Kjøstvedtholmen sørøst. Innbydende odde for ilandstigning og opphold. Dessverre er de

nærmeste furutrærne blitt ringet! Hærverk som dette er uakseptabelt og hører heldigvis med til

sjeldenhetene. Foto: Karin Guttormsen

Figur: 54. Isefjærfjorden med rolige farvann rundt Kjøstvedtholmen, Lille Hestholmen og Hestholmen er

attraktive for padlere. Foto: Karin Guttormsen


478

Del 3:

Oppsummering

4. Prioritering av tiltak i statlig sikra friluftslivsområder i Lillesand kommune 2013-2018

Område (navn) Tiltak

nr


Sandøya 28 Nytt toalett 80.000 Lillesand

kommune

1

Sandøya 29 Ny renovasjons-

brygge

10.000 Lillesand

kommune

2

Sandøya 30 Fortøyningsbolter 10.000 Lillesand

kommune

3

Sandøya 31 Beiting 30.000 Lillesand

kommune

4

Sandøya 32 Gjerding for beitedyr 30.000 Lillesand

kommune

5

Meholmen 15 Ny renovasjonsbrygge 15.000 Lillesand

kommune

6

Meholmen 16 Flytte toalett 45.000 Lillesand

kommune

7

Store

Vedderstøholmen

18 Ny renovasjonsbrygge 15.000 Lillesand

kommune

8

Store

Vedderstøholmen

19 Flere

fortøyningsbolter

5.000 Lillesand

kommune

9

Skauerøya

Hestholmbukta

8 Fornye

informasjonsplakater

60.000 Lillesand

kommune

10

Mortensholmen 12 Gjeste-/liggebrygge 100.000 Lillesand

kommune

11

Mortensholmen 13 Rydde vegetasjon 40.000 Lillesand

kommune

12


479

Helle 17 Rydde vegetasjon 50.000 Lillesand

kommune

13

Grønningen

22 Flytte toalett 45.000 Lillesand

kommune

14

Skauerøya

Hestholmbukta

6 Nytt toalett 80.000 Lillesand

kommune

15

Sandsnes/Julebauen 5 Nytt toalett 80.000 Lillesand

kommune

16

Sandsnes/Julebauen 4 Rekkverk og

reparasjoner asfalt

170.000 Lillesand

kommune

17

Trøe (Nesset)

20 Flytte toalett 45.000 Lillesand

kommune

18

Røynevarden 26 Rydding av vegetasjon 30.000 Lillesand

kommune

19

Østre Krossbukta 25 Hogst/tynning/

stubberydding

50.000 Lillesand

kommune

20

Trøe (Nesset) 21 Ny HC-parkering 50.000 Lillesand

kommune

21

Kjøstvedtholmen 33 Nye bord og benker 20.000 Lillesand

kommune

22

Kjøstvedtholmen 34 Nytt toalett 80.000 Lillesand

kommune

23

Øygholmen 24 Beiting 30.000 Lillesand

kommune

24

Hummerviga 23 Flere

fortøyningsbolter

10.000 Lillesand

kommune

25

Irshei og Kilehei 14 Hogst 30.000 Lillesand

kommune

26

Gitkilholmen 11 Tynne vegetasjon,

fjerne buskas

10.000 Lillesand

kommune

27

Rundsholmen 9 Beiting 30.000 Lillesand

kommune

28

Skauerøya

Hestholmbukta

7 Fortøyningsbolter 10.000 Lillesand

kommune

29

Skjødøya 2 Beiting 30.000 Lillesand 30


480

kommune

Smørholmen 1 Beiting 30.000 Lillesand

kommune

31

Lyngholmen 3 Fjerne toalett 15.000 Lillesand

kommune

32

Sandøya 27 Eksisterende toalett

fjernes

15.000 Lillesand

kommune

33

Rundsholmen 10 Hogst av sitkabestand 60.000 Lillesand

kommune

34

Total kostnad i

planperiode:

1.410.000


481

Litteratur

Baugen, Trond. Narrmarihand. Botanikk.no.

Bakke, A & Bakke S. A. 2003. Sommerfuglfaunaen på Tromøy-raet, Arendal. Insekt-Nytt nr. 3 2003 Årgang 28.

Direktoratet for naturforvaltning. Forvaltning av statlig sikrede friluftslivsområder. DN-håndbok 30- 2011.

Direktoratet for naturforvaltning. Friluftsliv for funksjonshemmede. DN-utredning 4-2003. Friluftsrådet Sør 25.01.2012. Kyststi Tvedestrand. Rapport 2012. Tekstforfatter: Gidske Houge Friluftsrådet Sør 25.01.2012. Kyststi Risør. Rapport 2012. Tekstforfatter: Gidske Houge Friluftsrådet Sør Kyststi Arendal: muntlig informasjon Friluftsrådet Sør Kyststi Grimstad: muntlig informasjon Friluftsrådet Sør. Universell utforming av friområder Øst i Agder. Rapport 20.12.2010.

Tekstforfatter: Gidske Houge Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen 2012. Forvaltningsplan for Raet

landskapsvernområde, Tromlingene naturreservat og Store Torungen naturreservat. Arendal

kommune, Aust-Agder. Tekstforfatter: Karin Guttormsen, Topos arkitektur og design as.

Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen 2011. Forvaltningsplan for Hasseltangen

landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen naturreservat. Arendal og Grimstad kommuner, Aust-

Agder fylke. Tekstforfatter: Karin Guttormsen, Topos arkitektur og design as.

Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen. Sjøfugljakt i Aust-Agder. Brosjyre; Sjøfugljakt

fra utvalgte offentlige eiendommer i perioden 10. september- 23. desember.

Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen 2000. Forvaltningsplan for friluftslivsområdene

i skjærgården i Aust-Agder. Risør, Tvedestrand, Arendal og Grimstad kommuner desember 2000.

SMS Landskap AS, Kristiansand.

Lillesand kommune 2001. Forvaltningsplan for skjærgårdsparken i Lillesand. Utviklingssektor-

Enhet for plan og miljø. Tekstforfatter: Aase Marie Hunskaar.

Lundberg, A., Rydgren, K. 1994. Havstrand på Sørlandet, Regionale trekk og botaniske verdier (059), Norsk institutt for naturforskning (NINA) forskningsrapport

Marmøy, Reidar. Fornminner i Grimstad kystlandskap. Selskapet for Grimstad Bys Vel, Grimstad 1993.

Marmøy, Reidar. Grimstad skjærgård. Navn, fiskeplasser, «gode grunner» og trygge løp. Selskapet for Grimstad Bys Vel, Grimstad 2011.

Kilder

Direktoratet for naturforvaltning. Naturbase. Sikrede friluftslivsområder. Direktoratet for naturforvaltning. Naturbase. Naturtyper. Direktoratet for naturforvaltning. Naturbase. Artsdata. Direktoratet for naturforvaltning. Naturbase. Kulturlandskap


482

Vedlegg


483


484

Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i

Aust-Agder, 2013-2018

RISØR, TVEDESTRAND, ARENDAL, GRIMSTAD OG LILLESAND KOMMUNER

Friluftslivsområder med tiltak og kostnader for perioden 2013-2018

forvaltningsplan for friluftslivsomårdene

Documents