Fra ide til problemstilling

Fra ide til problemstilling

• Ideen kan komme ”rekende på en fjøl” (vi leser noe f.eks), eller den kan springe ut av en opplevelse, den kan være erfaringsbasert.

• Det siste er nok mest typisk for MM-studenter (jfr Balanced Scorecard problematikken)

Veien fra tema til problemstilling går via litteratur (men ikke alltid)

Litteraturgjennomgangen (eng. literature review) tjener flere formål:

• Den skal gi oss nye perspektiver • Den skal hjelpe oss med å oppdage nye sider

ved det tema vi har valgt (nye variabler)• Den skal hjelpe oss med å avgrense temaet• For øvrig er en hovedhensikt med

litteraturgjennomgangen at vi dokumenterer at vi behersker det feltet vi har valgt å gjøre studien innenfor

Problemstillingen

Et minstekrav til enhver problemstilling er at det skal være mulig å gi svar på de spørsmål som reises, eller teste de hypoteser som er utledet. Det innebærer at vanlige krav til problemstillingen er at den skal være

• Avgrenset• Klar• Enkel

Problemstillinger kan være teoridrevet, problemdrevet eller empiridrevet.

Ideene kan komme fra å lese teori, være stilt overfor et praktisk problem, å stusse over noe vi har lest eller observert.

Problemstillinger i anvendt forskning/utredninger

• Beslutningsproblem (ledelsens problem), dreier seg om handlingsalternativer. Hvordan skal vi nå de mål vi har satt oss

• Undersøkelsesformål (ledelsens problem): hvorfor gjør vi denne undersøkelsen.

• Undersøkelsesproblem (forskerens problem). Hvilken informasjon kan vi frembringe for å løse beslutningsproblemet

• Undersøkelses/forskningsspørsmål. Hva må vi få svar på for å kunne oppnå formålet med denne undersøkelsen

Uansett form skal problemstillingen angi hva vi har til hensikt å undersøke (hvilke enheter og variabler det skal samles inn data om). Tre typer:

• Tematisk: Beskrivelse av formål med undersøkelsen: Undersøkelsen tar sikte på å belyse forhold som har betydning for velgernes holdning til norsk u-hjelp

• Spørrende: Spørsmål om hvordan noe faktisk forholder seg: Har utdanningsnivå betydning for holdningen til u-hjelp?

• Hypoteserende: påstand om hvordan noe faktisk forholder seg: Personer med høy utdanning har oftere en positiv holdning til u-hjelp enn personer med lav utdanning.

Formen problemstillingen gis forteller også noe om grad av struktur:

Hypoteseformen er mest strukturert, tematisk er minst strukturert.

Noen eksempler fra prosjektoppgaver

• Hva er de viktigste drivkrefter og motkrefter i denne organisasjonsendringsprosessen, og hvordan ble de ledelsesmessige utfordringene håndtert?

• Kadettenes kompetanse om det overordnete regelverket i væpnete konflikter, og sosialpsykologiske maktfaktorer basert på lydighet til autoriteter, roller og konformitet i en militær kontekst. Er det utvikling av kunnskap, holdninger og atferd rundt disse temaene gjennom utdanningsløpet på krigsskolen?