Klimatilpasset overvannsdisponering

Fremtidens klima på Haugalandet – hvilken vei skal vannet ta?

6. November 2018

Per Møller-Pedersen, Storm Aqua AS

Storm Aqua – Både uavhengig og tilknyttet

Skjæveland Gruppen• Skjæveland Cementstøperi AS

– Produsenter av rør, kummer og fordrøyningsmagasin

– Etablert 1946, 48 ansatte, årsproduksjon 60 000 tonn, omsetning kr 173 mill

• Multiblokk AS– Produsenter av belegningsstein og andre elementer

– Etablert 1981, 37 ansatte, årsproduksjon 100 000 tonn, omsetning kr 95 mill

• Storm Aqua AS– Leverandør av kompetanse innen overvanns- og måleprosjekt, eksternt og til Skjæveland

Cementstøperi og Multiblokk

– Etablert 2015, team på 8 medarbeidere, 2,15 årsverk, omsetning kr 4 mill, vekstambisjoner

• Skjæveland Cementstøperi AS + Multiblokk AS + Storm Aqua AS– Fra produktleverandør til innovativ systemleverandør

Skjæveland Gruppen - industripartner i Klima 2050

Storm Aqua

Rådgiver og samspillspartner• Prosjekteringsinnspill

– Innspill til regulering og videre prosjektering av

overvannsdisponering i utbyggingsprosjekter

• Infiltrasjonsmålinger

– Måling og dokumentasjon av infiltrasjonskapasitet

• Måleprosjekter

– Måling og dokumentasjon av dimensjonerende

forhold, nedbør, grunnvannsnivå, vannmengde,

osv.

• Overvannsseminar

– Kunnskapsformidling gjennom seminarer, foredrag

og kurs

• Klimatilpasningsdagene

Medspiller i produktutvikling• Engasjert av Skjæveland Cementstøperi AS,

Multiblokk AS og Bergknapp AS

• Samarbeider med Urban Natur og Leca

• Samspill om produktutvikling, innovasjon,

testing og dokumentasjon

• Oppfølging av FoU prosjekter, herunder Klima

2050

• Støtte til diskusjoner i tilknytning til

utbyggingsprosjekter

• Kunnskapsoppbygging og formidling

Vannet er i et evig kretsløp

Infiltrasjonskapasitet og transport av grunnvann

Infiltrasjon /

lagrings-

kapasitet

Transport av

grunnvannet

Utløp av

grunnvannet

Avrenning

av vannet

Regnvann infiltrerer i liten grad i fjell

Ill: Sylvi Gaut/Irene Lundquist (NGU)

Klimaendringer i Rogaland

• Klimaprofil for Rogaland oppdatert av

Klimaservicesenteret (KSS) januar 2017

• Fram mot år 2100 vil Rogaland få:– Økning i gjennomsnittstemperatur

+ 3,5 grader

– Økning i nedbørsmengde

+ 10 %

– Styrtregnsperioder øker i intensitet og hyppighet

– Regnflommene blir større og kommer oftere

– Økning i havnivå og økning i stormflonivå

+ 0,6 – 0,8 m

Planlegg for ekstreme

hendelser .. de kommer• Ekstrem nedbør

– Frida 2012, København 2011 / 2014, Malmø 2014, Vigrestad 2014 og Bjerkreim 2016 ga opp til 160 mm på 2 timer

– Ny nedbørsrekord i England med 340 mm på 24 timer

• Ekstrem nedbør synes å være konsentrert– Avgrensede regnceller (5x5 km, 10 km2)

– Storbyer som varmeøyer

• Større rør løser ikke problemene !

• Ekstreme høyvannstander– Langvarig storm og orkan .. mer enn 10 timer og lavtrykk

på under 950 millibar

• Vi stresstester våre forslag til løsninger – hva skjer hvis det kommer 160 mm på to timer ?

Lover og forskrifter

• Plan- og bygningsloven § 27-2

• Teknisk forskrift (TEK10) § 15-10:• Overvann, herunder drensvann, skal i størst mulig grad infiltreres eller på annen måte

håndteres lokalt for å sikre vannbalansen i området og unngå overbelastning på

avløpsanleggene

• Vannressursloven § 7: • Utbygging og annen grunnutnytting bør fortrinnsvis skje slik at nedbøren fortsatt kan få avløp

gjennom infiltrasjon i grunnen

• Forurensningsloven med tilhørende forurensningsforskrift

• Mange uavklarte spørsmål• Overvannsregelverket er i støpeskjeen

• Anbefalingerne ble den 2. december 2015 lagt frem i NOU 2015:16

NOU 2015:16 – Signaliserer viktige endringer

• Kommuner bør ha oversikt over avrenningslinjer og

kartlegge områder

• Mulighet for frakopling av overvann

• Minimumsstandard til sikkerhet mot

overvannsskader

• Traffikkert gate eller vei kan tilrettelegges for

avledning av overvann

• Kommunens nødvendige kostnader for overvann

som eget gebyrområde

• Kommunene kan overta «hovedanlegg for

disponering og avledning av overvann»

• Forurenset vann bør renses ved kilden

Føringer for overvannshåndtering og

ekstremsituasjoner

• Rørsystemer for overvann kan ikke ventes fortsatt å

håndtere ekstremsituasjoner

• Noen tiltak og føringer– Ulike veileder for overvannshåndtering

– Stortingsmelding om klimatilpassning 2013

– Overvannsutvalg nedsatt april 2014

– Regionalt tiltaksprogram for Vannregion Rogaland

– Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering

– Håndtering av overvann fra urbane veier

• Mange anbefalinger til løsninger, men i hovedsak

bare for nye utbygginger

Et skifte i strategi for overvannshåndtering (1)

Tradisjonell overvannshåndtering

• Avløp

• Rør

• Ledninger

Bortlede vannet så fort og effektivt som

mulig

Tilpasset overvannsdisponering

• Infiltrasjon

• Fordrøyning

• Blå-grønne løsninger

Håndtere vannet desentralisert og

lokalt i så stor grad som mulig

4-trinns strategi for håndtering av nedbør

Norsk Vann, Veileder i overvannshåndtering, rapport 144/2005

Oppdatert av Kim Paus, Asplan Viak

TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3

Sikre trygge

flomveier

Fang opp og infiltrer

Forsink og fordrøy

Avrenning fra

mindre regn

< 20 mm, 95%

Avrenning fra

store regn

20 – 40 mm, 4%

Avrenning fra

ekstreme regn

>40 mm, 1%

TRINN 0

Planlegging

Helhetsprinsipp 1 – Forståelse av rensebehov, grunnforhold og dimensjonerende faktorer

Rensing

System

løsninger

Fordrøyning

Flomvei

Rør

Tank

InfiltrasjonBehov for rensing ? Grunnforhold ?

Klima ?

Helhetsprinsipp 3 – Forståelse av vannets veier

Fordrøynings-

magasinOvervanns-

ledning

Vannveier

• Langs overflaten og i rør

Overflate

Tradisjonelle løsninger har grenseflate langs

overflaten og rør

Permeabelt dekke på vei

Grunnvannsspeil

Infiltrasjonskum

Grønne tak

Permeabelt dekke

Infiltrasjonskum

• Mellom overflate og grunnvannsspeil

• Grunnvann

Infiltrasjonsløsning adresserer alle tre

Overvannsdisponering bør være en integrert del av byggeprosessen fra start til slutt

Planlegging Prosjektering Bygging Overlevering Drift

Eksempler

Diskusjon

Skisser til

løsninger for

overvann

Flomrisiko

Rensebehov

Grunnundersøkelse

Beregningsdata

Produkter og

systemløsninger

Dokumentasjon

Oppfølging

Sluttdokumentasjon

FDV

Drifts- og

vedlikeholds

veileder

Kommunaltekniske normer for vann- og avløpsanlegg

Vedlegg 9 for overvannshåndtering• Revidert 1.6.2017

Viktige føringer• Dimensjonerende nedbør

– 10, 20 eller 50 år

• Nedbørskurver

– Karmøy, Stavanger, Sandnes, Time

• Avrenningskoeffisienter

– Tabell

• Klimafaktor

– 1,2

Utbygging endrer avrenning

Før utbygging Etter utbygging

• Beregning viser at avrenning fra feltet vil øke fra 630 l/s til 715 l/s

• Hvordan håndtere den økte avrenningen på 85 l/s ?

• Hvordan redusere avrenningen så mye som mulig ?

• Hvordan passe dette inn i landskapet ?

Beregning av avrenning

• Beregning av dimensjonerende nedbør

– Rasjonell metode – forenklet men brukes av de fleste

– Gjentaksintervall

– Klimafaktor

– Konsentrasjonstid

– Nedbørsmengde

• Beregning av avrenning for eksisterende og ny situasjon

– Type overflate

– Avrenningskoeffisient

– Areal

Håndtering av avrenning

• Behov

– Definerer maksimalt utslipp

– Beregner fordrøyningsbehov for alle nedbørstilfeller

– Velger nedbørstilfelle med størst behov for fordrøyning

– Leser av fordrøyningsvolum som skal håndteres

• Hvordan kan vi håndtere dette?

– Verktøykasse !

Eksempel – Bussterminal

Sandnes og Jæren Bussterminal

2 løsninger beregnet, flere mulige løsninger

1. Tett tak, tett dekke, fordrøyningsmagasin

2. Tett tak, permeabelt dekke, fordrøyningsmagasin

3. Urbant uterom på tak, permeabelt dekke,

fordrøyningsmagasin

4. Urbant uterom på tak, prefabrikert regnbed,

permeabelt dekke, fordrøyningsmagasin

5. Urbant uterom på tak, prefabrikert regnbed,

permeabelt dekke, regnbed, infiltrasjonssystem

Case Beregning

Case 1 Max utslipp 17,4 l/s

Avrenningsfaktor 0,9

Avrenning etter 125,4 l/s

Fordrøyningsbehov 150 m3

Case 2 Max utslipp 17,4 l/s

Avrenningsfaktor 0,44

Avrenning etter 60,7 l/s

Fordrøyningsbehov 46 m3

Sandnes og Jæren Bussterminal

Prosjekteringsinnspill

Etter utbygging

• Bakgrunn

• Vurderinger

• Potensielle flomkilder

• Dimensjonerende forhold

• Mulighet for utnyttelse av regnvann, gråvann og

behandlet vann

• Innspill til regulering og videre prosjektering

• Vannmengder og avrenning

• Eksisterende situasjon

• Ny situasjon

• Løsning for disponering av overvann

• Referanser

Dagens «verktøykasse» for disponering av overvannet

Samarbeidspartnere

Vi definerer høye krav til verktøy

• Dokumentert funksjon, drift og vedlikehold– Pilotprosjekter, målinger, mastergradsoppgaver osv

• 3D dwg filer– Skal kunne benyttes direkte i prosjekteringsarbeid hos rådgiverne

• Beregningsmodul– Ytelse, kostnader, simulere sammensetninger av verktøyer

• Ytelseserklæring– Funksjon, installasjon, drift, vedlikehold, forventet levetid, fornyelse

• EPD– Miljømessige fotavtrykk

• Verifisering / sertifisering– Uavhengig gjennomgang

• Referanse– VA miljøblad, Norsk Standard, veileder osv

Vår innovasjonsprosess for utvikling av nye løsninger

Workshop

Konsept, behov

og løsning

Workshop

produktdesign

Workshop

pilotprosjekter

Workshop

tidlig marked

Workshop

marked

Utvikling av ide

og konsept

Behov og

løsnings-

avklaring hos

problemeier

Produkt

utvikling og

testing

Pilotprosjekter

for testing av

løsning

Prosjekter for

testing av

forretnings

modell

Markedsføring

og salg

Systematisk bruk av verktøy for

overvannsdisponering

Grunnvannsspeil

Overflate

Fordrøynings-

magasin

Infiltrasjonssystem

Grønne tak

Permeabelt dekke

Traubunn

Dimensjonerende faktor

1. Nedbør

2. Fremmedvann utenfra

Noen aktuelle verktøyer

3. Naturlige vannveier

4. Regnbed og øvrig dekke

5. Permeabelt dekke

6. Infiltrasjonssystem

7. Fordrøyende tak

8. Grønne vegger

9. Fordrøyningsmagasin

10.Flomvei

(lokalt styrtregn, tett

overflate)

1

2

7

54

6

9

3

Vannbalanse for de enkelte verktøy

«Verktøy»

- Fordrøyningsvolum, innebygget

- Fordrøyningsvolum, oppbygging

- Vann til nytte

- Vekstmedie

Infiltrasjon

Utløp

Overløp

Nedbør

Tilrenning

FordampingPlantevekst Utnyttelse

Overflateavrenning

Regnbed /

fordrøyning

Nyttevann / fordrøyning

ZEB

Mengderegulert utløp

til offentlig nett

Regnbed /

fordrøyning

Regnbed /

fordrøyning

Deldrenerings-

område B

Deldrenerings-

område A

Deldrenerings-

område C

Deldreneringsområde E ?

(utenfor tiltaksområde)

Deldrenerings-

område D

Deldrenerings-

område B

Deldrenerings-

område CZEB Flexilab –

Forslag til

overvanns-

system

Kapasitetsberegning av overvannssystem

Håndteringsmuligheter

Prosjekt: Anker studentboliger

Før anvendelsen av verktøy Etter anvendelsen av verktøy

Vannmengde som renner av 62,9 m3 Avrenning 63

Vannmengde som skal mellomlagres i konstruksjon (er) 0,0 m3 Avrenning som mellomlagres

Vannmengde som skal infilteres eller fordrøyes 178,2 m3 Vannmengde som infiltreres eller fordrøyes 178

Sum 241,1 m3 Sum 241

Antall Areal Lengde Inf.kap.

Avrenning

faktor Avrenning

Fordrøyning

konstruksjon

Fordrøyning

oppbygging

Utnyttelses

grad

Infiltrasjon

vekstmedie

Infiltrasjon

grunn Nyttevolum Sum

m2 m m/t l l l % l l l l

1 Grønne tak 0

2 Fordrøyende uterom på tak 3286 0 0,2 15615 62460 32 0 62492

2,5 Fordrøyende uterom på grunn 2589 0 0,44 0 34448 22 0 34470

3 Grønne vegger 0

3,5 Regnbed, stedsbygget 0 0 0 0 0 0 0

4 Alma regnbed serie 100 0 0 0 0 0 0

5 Alma regnbed serie 200 0 0 0 0 0 0

6 Flettemur 0 0 0 0 0 0

7 Avatius treplantebed 0

7,5 Regnbed vei 0 0 0 0 0 0

8 Alma treplantekum 0

9 Permeable dekker 4274 0 0,2 20310 81240 15 0 81255

10 Infiltrasjonskummer 0 0 0 0 0 0 0

11 Qmax Storm system 0

RESTEN

Sum infiltrasjon og fordrøyning 35925 0 178149 0 0 0 178149

12 Lukket fordrøyningsmagasin, bolig 0

13 Fordrøyningsmagasin, stort, kompensert for virkningsgrad 1 18870 0 0 0 0 18870

Sum mellomlagring i fordrøyningsmagasin 18870 0 0 0 0 18870

14 Qmax Box 0

15 Bekkefoss 0

Sum 0 0 0 0 0 0

Simulering av overvannssystem

Urbant uterom på tak Regnbed

Regnbed - stedsbygget

• Lavtliggende bed med planter som både tåler

mye vann og tørre perioder

• Kan fange opp overvann fra tak og tette flater

på overflaten

• Vann infiltreres i vekstmediet

• Har en renseeffekt

• Regnbeddet tømmes enten via infiltrasjon til

grunnen eller drenering

Regnbed - prinsipp

Eidsvollsgate – To ulike typer regnbed for

håndtering av veivann

Type 321 – Innløp via sandfangType 321 – Innløp via regnbed

Alma regnbed type 101

Alma regnbed type 101 – Bacheloroppgave om

hydraulisk kapasitet til vekstmedie og konstruksjon

Alma regnbed type 101 – Fordrøyningstest

Flomtopp forsinket

med 15 min

Flomtopp redusert

med 74%

50% tømt

etter 41 min

Alma regnbed type 101 – Masteroppgave om

beregningsmodell for to verktøy i system

Mastergradsstudent Dennis Kliewer

AVATIUS – Kombinert vintertilpasset løsning for

håndtering av overvann og vanning av trær

Grønne tak

• Lett grønt dekke legges på toppen av tett tak

• Fordrøyer regnvann noe; senker flomtoppen

• Tar ikke noe ekstra plass

• Senker temperaturen i bygget

• Miljøeffekter (bruker CO2)

• Visuelt uttrykk

• Festes slik at det ikke blåser av

• Gjødsling og stel to ganger i året

Urbane uterom – Pilot prosjekt på Høvringen

Forskningsprosjekt i Klima 2050 - Høvringen

• Konvertering av et eksisterende

tak til tre separate tak – svart,

grått og grønt

• 20-30 cm knust leca danner et

fordrøyende fundament

• Permeabelt dekke på det grå tak

• Doktorgradsprosjekt v/ Vladimir

Hamouz

• Pilotprosjektet startet november

2016

• http://www.klima2050.no/hovringe

n-data

Urbane uterom – Prøveproduksjon av ny type lett

permeabelt dekke

Overflatebehandling for enklere vedlikehold

• Behandling med nano-titanoxyd

i produksjonsprosessen

• Fotokatalysisk rensing

Renere luft Renere overflate Renere miljø

Urbane uterom

System «Urbane uterom»

Membran, rotsikker

Knust Leca

Armeringsnett

Slukløsning

Evt. drenering

Lett permeabelt dekke Grønt dekke TerrengBlomsterkasser

Uterom

Fordrøyning

Pilot prosjekt Lilleborg Terrasse, Stokke

Urbane uterom – Neste skritt er kombinasjoner

• Urbane uterom

• Regnbed

• Grønne vegger

• Hybrid naturbasert

løsning

Flettemur – Håndtering av skråningsvann og

integrert behandling av veivann

Stangeland Næringspark

Permeable dekker

• Fuger eller hull i steinen slipper vann igjennom

• Overbygning uten finstoff slipper vann og

småpartikler igjennom

• Vann infiltreres til grunnen

• Betydelig kapasitet uten å ta ekstra plass

• Viktig med omtanke i planlegging, oppbygging

og legging

• Designes etter 10% virkningsgrad

• Erfaringer viser at infiltrasjonsevne holder i

mange år

• Eventuell tetting skjer i øverste 5 cm av fugene

• Infiltrasjonsevne kan gjenetableres

Vanngjennomtrenging i overflaten

• Multiloc Dren fuget med 2-5 mm

fugemasse

• 12% åpning i dekket

• Initiell permeabilitet =5700 l/s*ha

• Etter 10-12 år (10%) = 570 l/s*ha

• Dimensjonerende regn (IVF kurve for

Stavanger-Madla) = 244 l/s*ha

• Fugemassen kan gå 95% tett og

stadig håndtere dimensjonerende

nedbør

• Anbefalt avrenningsfaktor 0,3 – 0,5

(Borgwardt 2015)

Borgwardt (2015)

Resultater fra 204 målinger

fra hele verden.

Infiltrasjonsrate pr % åpning

i et nytt permeabelt dekke

for 2-5 mm fugemasse.

Reduksjon i infiltrasjonsrate

pr % åpning i et eldre

permeabelt dekke for 2-5

mm fugemasse.

Permeable dekker – Masteroppgave om

infiltrasjonskapasitet

Mastergradsstudent Jens Trandem

Måling av

kompresjon og

stabilitet

• Atkomstvei til Multiblokk

• Mye og tung trafikk – 1000 t/døgn

• Har vært i drift i knapt tre år

• Kompresjon er opp til 16 mm etter at 250 000 t har passert

Sandfangkummer med infiltrasjon

• Sedimenter fanges opp i sandkammer

• Vann infiltreres til grunnen gjennom

omliggende pukkmagasin

• Overløp til fordrøyning eller overvannsledning

• Skal tømmes jevnlig

Infiltrasjonssandfang

Testing bekrefter funksjon

• Pukkmagasin på ca 10 m3

• Pukkmagasin fordrøyer ca 4 m3

• Grunnen infiltrerer ca 1,3 l/s (fra

MSc oppgave)

Mastergradsstudent Marte Irtun AasVanntilførsel med opp til 2,9 l/sProsjektering fra COWI

Qmax Storm

• Egenskaper

– Eggformet rør med god selvrens

– 2 dimensjoner – 300/450 og 500/750

– Tåler stor belastning, 0,2–12 m overdekking

– Teleskopisk tilkopling til ulike topper

– Fall på rør frikoplet fra fall på overflate

• Fordeler

– Mindre graving

– Mindre tidsforbruk

– Bedre, billigere og raskere

– Håndtere mer overvann for pengene

– Kan kombineres med strømpefornying av

dypereliggende rør

Grunt infiltrasjonssystem

Qmax storm systemet

Renne Kanstein Grøft

ArealinfiltrasjonGrøftinfiltrasjonIngen infiltrasjon

Tett dekke

Permeabelt

dekke

Lukket fordrøyningsmagasin - enebolig

Funksjon• Sedimenter fanges opp i det sandfangkammer

• Kan oppmagasinere betydelige vannmengder

• Kontrollert utslipp gjennom strupet utløp

Fordeler• Kan utbygges til stor kapasitet

• Lett å beregne effekt

• Kan holde grenser for utslipp av overvann

Ulemper• Kan ta noe plass

Lukket fordrøyningsmagasin – Stor skala

Funksjon• Sedimenter fanges opp i det vertikale kammer

• Kan oppmagasinere store vannmengder

• Kontrollert påslipp til offentlig nett gjennom

strupet utløp

Fordeler• Kan utbygges til stor kapasitet

• Lett å beregne effekt

• Kan holde grenser for utslipp av overvann

Ulemper• Kan ta en del plass

Kombinasjon av fordrøyning og nyttevann

Alma Smart Tank

• Box Culvert for effektiv

arealutnyttelse

• Sandfang

• Nyttevolum til

toalettspyling, bil- og

sykkelvask, vanning osv

• Fordrøyningsvolum

• Mengderegulert utløp

• Andre naturbaserte og

tekniske løsninger kan

tilkoples

Flomvei – Asalveien Nærbø

• V-profil

• Slisserenne i senter

Tankevekkende inspirasjon fra Lego ...

• Et kjent byggesett

• 6 brikker

• Økende antall verktøy for

overvannsdisponering

• Økende antall kombinasjoner

• Spennende tider fremover !

• Antall kombinasjonsmuligheter:

• Ca 950 000 (beregnet)

Test- og demofelt, Ganddal

• Undersøke, måle og dokumentere

effekt og samspill mellom ulike

verktøy for overvannshåndtering

• Demonstrere opparbeidelse av et

uteområde uten avrenning

• Klargjøre for fremtidige og strengere

krav

• Etablere et testområde for utvikling

og testing av nye løsninger

Test-område

Testfelt Vagleskogveien,

Ganddal

• Håndtering av overvann i del av kommunalt

ledningsnett – uten avrenning

• Perforerte overvannsledninger og

infiltrasjonskummer

• Infiltrasjon i steinmagasin rundt

infiltrasjonskummer

• Fire infiltrasjonskummer instrumentert

• Luker for inspeksjon av infiltrasjonsmagasin

Testfelt Stangeland Arena, Sola

• Tomt på 5 000 m2 med fotballarena

• Grunnvannet 80 cm under overflate

• Parkering på permeabelt dekke

• Qmax Storm i senter er flomvei

• Gi også fordrøyning

• Mulighet for infiltrasjon til grunnen

gjennom utlagte infiltrasjonsrør

• Alt overvann infiltreres på egen

grunn, ikke utslipp til offentlig nett

Testfelt Nedre Jernbanevei, Sandnes

Byområde med permeabelt dekke

• Utvikling av gode

vedlikeholdsrutiner og

driftsveileder over tre år

• Månedlig inspeksjon, måling og

dokumentasjon

• Driftsveileder utarbeides ved

formell overlevering etter tre år

Parkeringsgarasjer

Åsane, Bergen• Permeabelt dekke reduserer

behovet for avløp og

oljeutskiller

• To typer dekke

– Drensasfalt

– Permeabel belegningsstein

Langgata, Sandnes

Sentrumskvartal, Lyngdal

Posebyen, Kristiansand

Kommunens begrunnelse

• God selvrensing i anlegg med lite

fall

• Tåler trafikklast og grunne grøfter

• Tåler graving nær rørene

• Effektiv bortleding av flomvann

• Reduserer fare for flomskader på

bygningsmassen.

Foto: Dag Tobiassen

Sentrumsgater, Tromsø

• Grunn Qmax Storm for veivann og

takvann

• Avlaster dypere liggende

fellesledning som kan håndtere

spillvann og drensvann

• Legges under kantstein hvor det er

anbrakt kjeftsluk

• Helling på vei og helling på rør er

frikoplet på grunn av teleskopisk

forbindelse

• Lite graving – biler og gående kan

passere også i byggeperioden

FV505 – Pilotprosjekt for rensing av veivann

• Ny FV505 sør for Sandnes hadde

byggeoppstart juni 2017

• Lukket sedimentasjonsmagasin er

bygget

• Er ombygget til et kompakt lukket

renseanlegg – en videreutvikling av

FOREVA konseptet

• Pilotprosjekt i Klima 2050

FV505 –

Tre

rørstrekk,

hvert på

27m

FV505 – Prinsippskisse sedimentasjonsanlegg

Årsvollveien – 4,5 km gang- og sykkelsti hvor alt overvann infiltreres

Årsvollveien – 4,5 km gang- og sykkelsti hvor alt

overvann infiltreres

Trygge vannveier - Box Culvert

Box Culvert, Stangelandsåna, Sandnes

Maudlandsvegen – Eksisterende og ny situasjon

• Stålforing i eksisterende

gjennomløp var korrodert

• Overhengene fare for

sammenbrudd

• Behov for hurtig

reparasjon

Maudlandsvegen – ny situasjon, trygg vannvei

Fotrør – DN 2000 x 2000 Ig

Økt styrke med fot

Spenningsberegning, punktlast på toppen

Prosjekt nytt kloakkanlegg Sandane, Karmøy – Fotrør-V

for overvann, løs sand, omfylling av stedlige masser

• Vi legger til rette for deling av kunnskap og erfaringer om praktisk overvannsdisponering

• Utgangspunktet er praktiske problemstilling som arkitekter / konsulenter / utbyggere / kommuner / utførende står overfor

• En helhetlig tilnærming gir de beste resultater. Derfor setter vi fokus på tverfaglighet og samspill

• Det skal være noe praktisk deltakerne kan ta med seg til sitt daglige arbeid

• Neste arrangement:

24-25. september 2019

Klimatilpasningsdagene

Vi hjelper med klimatilpasset

overvannsdisponering

www.stormaqua.no

pmp@stormaqua.no