frimurerbladet 2 2004

2 11I 19,1-11 IIQ lIQ 111 1.W

Aftenens 1. recipiend, Ordenens Stormester, Magne Frode Nygaard, flankert av to av sangforeningens tidligere formenn; til venstre Harald Sundin, som ledet aftenens opptagelse, og til høyre Svein Klungseth (Olaf Kyrre), alle iført sangerprydelser. Foto: Sverre Wessel Klausen

Populært sangertreff i Finland

Stormesteren opptatt I kor

Sangerbrødre fra Oslo, Hamar og Trondheim har vært på sangertur til loge nr. 80, Patria i Helsingfors i Finland. Det ble en uforglemmelig opplevelse.

De norske brødrene bidro under et logemøte 1111 grad med Stjernesangen, Østen stiger solen opp samt Vänskap ved taffelet. All logemusikken var komponert av Sibelius. For reisefølget

som ikke deltok i logemøtet var det omvisning i den finske hovedstaden.

En av deltakerne, kantor og dirigent Øystein Løvli, sier at han hadde stor glede av å være med og bistå sanger-brødrene musikalsk. Han tror brødrene, med følge og venner som var med, knyttet sterkere bånd med hverandre. Besøk i utenlandske loger er en berikelse som må oppleves.

Ordenens Stormester, Magne Frode Nygaard, er opptatt som fullverdig medlem av Frimurernes Sangforening av 1842. Så langt vi har kunnet bringe på det rene er dette første gang en Stormester har fremstilt seg for opptagelse i en av Ordenens sangforenin-

Nærliggende var det at han, som tidligere Ordførende Mester i Leoparden, Norges første og eldste frimurerloge, valgte Norges første og eldste kor, Frimurernes Sangforening.

Ritualet han ble opptatt etter i oktober, er utviklet over lengre tid, og fikk sin endelige form i 1925. Hvis noen skulle forledes til å tro at det å bli opptatt etter sangforeningens ritual, er særlig mye "mildere" enn å bli opptatt i logen, så er dette helt feil! Selvfølgelig ligger det mye underfundig humor relatert til sang og musikk innbakt i ritualet, men noen spøk er det ikke.

Nå må vi med én gang skynde oss å si at man neppe får se Stormesteren som fast korsanger i logen. Dette er fra hans side en markering av den betydning han tillegger sangforeningenes innsats i Ordenen. Samtidig fikk han innsyn i en av de best bevarte hemmeligheter i Stam-huset, nemlig foreningens opptagelses-rituale.

På sedvanlig vis, ble opptagelsen etterfulgt av et brodermåltid, hvor de vanlige taler ved en opptagelse inngår. Opptagelsen ble ledet av en av foreningens tidligere formenn og tidligere Delegert Mester i Roserne, Harald Sundin. Det var to recipiender denne kvelden, så O.S.M. fikk en rask repetisjon av sin opptagelse gjennom å overvære opptagelsen av aftenens 2. recipiend, som var Kaare Solvang fra Søilene (1 .tenor).

Før taffelet ble det servert punsj, hvis oppskrift også er en av de best bevarte hemmeligheter i Stamhuset. Ansvarlig for punsjen er Punsjef uten, som er valgt av generalforsamlingen. Han får av sin forgjenger overrakt et skrin som inneholder oppskriften pluss div. urter og krydderier. Han har ingen fastsatt funksjonstid, så først når han finner å ville trekke seg tilbake, velges en ny. Etterfølgeren får så skrinet overrakt direkte fra den avgående Punsjefut.

Vi skal ikke røpe særlig mye mer fra denne kvelden, men at Stormesteren holdt en fantastisk recipiendtale, er det vel ingen som tviler på.

Nr. 2/2004 frjmurerbladet

Ordenens Stormester Magne Frode Nygaard

DugnddSblOder 11. mars i år ble den nye logesa len i Sørlandets Stewardsloge innviet. I den forbindelse ble den 22 manns sterke dugnadsgjengen fotografert (se hovedbildet på de to neste sidene). Disse 22 brødrene har i løpet av vel to år brukt 3 760 dugnadstimer som deres avgjørende del av det arbeid som var nødvendig for at logesalen i det hele tatt kunne bli en realitet. Det var også et mål å få den ferdig til innvielse på logens høytidsdag. Beretningen om denne spesielle dugnadsgjengen er ment som en honnør fra Ordenen og fra meg til alle de dugnadsgjenger som O.S.M. Magne Forde Nygaard og O.M. i Sørlandet Stewards/oge Christen Toft hyller har vært eller er i lederen av dugnadsgjengen i Arendal Finn G. Markussen for den innsats han og de arbeid i loger og 21 andre har nedlagt i forbindelse med den nye kapittelsalen. broderforeninger over hele landet. Når man leser logenes årsberetninger nevner de Ordførende Mestrene nesten uten unntak at frivillig dugnadsarbeid i en eller annen form har vært medvirkende til de resultater det refereres til. Uten slik frivillig innsats hadde planene ikke kunnet realiseres. Dette gjelder så vel logelokaler som nye logebygg, restaureringer og fornyelser. Kontingenter, andre inntekter og bidrag fra Ordenen er ikke tilstrekkelig. Man må trå til med dugnad. På Ordenens og egne vegne vil jeg på denne måte uttrykke stor takknemlighet, respekt og beundring for alt dugnadsarbeid som utføres. Takken går til deg, kjære dugnadsbroder, for at du tar av din tid og dine krefter for å skape logerom for arbeid, trivsel, tilhørighet og personlig utvikling. Jeg tror dette er selve drivkraften. At man med egen innsats bidrar til at logesalene danner en vakker ramme rundt det åndelige innhold som skal formidles. Jegvet at mange skal bruke tid i sommermånedene til dugnad i sine logebygg. Da skal du som deltakende broder vite at Ordenens ledelse følger med og sender deg gode tanker i takknemlighet.

Magne Frode Nygaard O.S.M.

I

Frimurer — — — — — — — — — —

Redaksjonskomite: Odd Grann (formann), Terje

Meddelelser fra Den Norske Helsingeng, Christian Bugge Hjorth, Dag Schilling

Frimurerorden Korrektur: Harald Rysst

Nedre Voligt 19, 0158 Oslo Layout: Leif Magne Gramstad, [email protected]

Tlf.: 22 47 95 00, Fax: 22 4795 21 Ordenens nett-adresse: www.frimurer.no

Redaktør: Terje Helsingeng Lille Husebyvei lA, 0379 Oslo Tlf: 22 50 18 42. Fax: 22 50 37 81 Mobiltlf.: 91 5596 18, E-post: [email protected]

Annonser: Carsten Christoffersen

Conrad Hemsens v. 128, 0287 Oslo

Tlf.: 22 55 00 22, Fax: 22 55 0032

Mobiltlf.: 926 10 532, e-post: [email protected]

Trykk: Naper, Kragerø

Henvendelse til Den Norske Frimurerorden og

Storsekretariatet: [email protected]

Frimurerbiadet utkommer fire ganger i året:

Februar, mai, september, november.

Forsiden: Frihetskjemperen, frimureren og

billedkunstneren Jan Kristofori har laget en rekke

bilder med frimureriske motiver, blant annet bildet

på forsiden. Nå har han nedlagt sitt jordiske verktøy.

frimurerIadet Nr. 2/2004

Christen Toft Født i Arendal i 1932. Flyttet senere til Hisøy, hvor han bor frem-deles. Etter eksamen artium ved Arendal Gymnas i 1950, tok han styrmannsskolen og skipperskolen i 1959. Samme året begynte han å studere jus. Fulgte i sin fars fotspor og seilte en rekke år som skipper, mange av disse for Wilh. Willhemsen. Vekslet mellom arbeid på sjøen og i land. Tok juridikum i 1964. Samme året seilte han som skipper i linjefart. Fikk jobb som advo-katfullmektig hos Wik-borg Rein i Oslo. Jobbet senere for et stort advokatfirma i London. Kom til Arendal i 1969 hvor

I, Christen Toft har mye av æren for frimureriets sterke posisjon i Arendal.

han overtok et advo-katfirma sammen med en partner. Trakk seg ut ved oppnådd pen-sjonsalder, men fort-satte som styrerepre-

sentant i en rekke styrer.

Christen Toft ble opptatt som frimurer-lærling 14. januar 1959, i Fraternitas til de tvende Fyrtaarn i Arendal med sin far og svigerfar som faddere. Begynte som vikar sekretær i 1970.

Innehadde så følg-ende verv: Vikar CM, vikar Første Bevokt-ende, fast Første Bevoktende, Delegert Mester, Deputert Mester for til slutt å bli valgt til Ordførende Mester. Satt i dette embetet til han ble valgt til O.M. i Sør-landet Stewardsloge.

Utnevnt til Ridder og kommandør med Det Røde Kors og fikk senere embetet som Ordenens Bannerfører.

Vyer er b 3160 dugnadstimer bak

litt til virkelig - Det er en stor dag i dag Ikke bare for deg og dine brødre på Sørlandet, men for hele Ordenen. Vyer er blitt til virkelighet! - De vyene du hadde er i dag realisert i en ny, praktfull Stewards logesal. Du har vært krumtappen og har all grunn til å være stolt over det produktet som er levert. Tegninger, beregninger og øko-nomi - alt har du hatt en omsorgsfull hånd om. Du har dessuten samlet brød-rene til en fantastisk dugnadsinnsats. Det er nedlagt 3760 dugnadstimer - en fantastisk innsats!

Slik innledet Ordens Stormester Magne Nygaard sin tale til Ordførende Mester Christen Toft og brødrene etter inn-vielsen av den nye Stewards logesalen i Arendal

Torsdag 11. mars vil 9å over i historien som en merkedag for logene på Sørland-et. Ingenting var overlatt til tilfeldighet-ene. Hele dagen var planlagt i detalj fra morgen til kveld. Lederen for dugnads-gjengen, Finn G. Markussen, var på plass tidlig: -Jeg var her kl. 0800 i dag for å feie

fortauet. Må være fint utenfor bygget også, vet du, sier han tydelig rørt.

innvielsen av ny 149 brødre var samlet ved taffelet etter

innvielsen. I tillegg var det en god del brødre som ønsket å være der, men som ikke fikk plass, foruten dem som ikke innehar Vil grad eller mer, hvorav tre som -- -

hadde deltatt i dugnadsgjengen. Disse ble derimot behørig feiret ved lunsjen tidligere på dagen, hvor hele dugnadsgjengen samt gjester fra nær og fjern var samlet.

Fra Ordførende Mester Ragnar Tollefsen i Sande- fjord Stewardsloge fikk Sørlandet Stewardsloge av logene i Vestfold, Telemark og Hamar et kubisk alter med tilhørende marmorplater og løvehoder samt en gavesjekk.

Ordførende Mester i St. Johanneslogen Fraternitas til de tvende Fyrtårn i Aren-dal, Alf Bringaker overrakte på vegne av sin egen loge og St Johanneslogen Orion i Kristiansand et ekte Toledo-sverd. Sverdet, et nydelig «Masonicsword» hadde mange flotte detaljer fra logens symbolverden som passer, vinkelhake, loddsnor og hammer.

Ordførende Mester i Orion i Kristian-sand, Olav Rustad overrakte et "Bokfør-ingsbilag" fra Frimurerlogen i Kristian-sand, stort kr. 50 000. Logen i Stavanger

logesal i Arendal hadde tidligere skjenket en syv-armet lysestake.

Christen Toft hadde fått stor oppmerksomhet og på vegne av Stewardslogen mange gaver. Nå var

det hans tur til å gi. Dugnadsgjengen fikk en

fotomontasje med bilder av alle deltakerne. Denne ble overrakt til

* den eldste deltakeren i gruppa, 82 år gamle Ragnar Fluør.

* Lederen, Finn Markussen fikk personlig et litografi for at han hadde vært Christen Tofts høyre hånd - kreativ, trygg og lojal. Hans

- kone fikk blomster og Finn fikk beskjed om at han kunne fortelle

henne at det nå blir en stund til neste gang det blir krevd dugnadsarbeid av ham.

Harald Asting Lie, Deputert Mester i Stewardslogen i Aren- dal, oppsummerte Christen Tofts egen- skaper som gründer og berømmet ham for hans evne til å samle brødrene, delegere myndighet og samtidig beholde ansvaret.

Av Karl Meidel Johansen

- Et skritt i riktig retning - Vi synes det er et flott skritt i riktig retning at brødrene får sine grader lokalt. På denne måten gir vi dessuten brødrene anledning til å delta mer i Vil grad. Tilstrømningen til logen er også så stor at det melder seg et behov for opptakelse utenfor Stamhuset.

Ordenens Stormester Magne Nygaard er helt klar når det gjelder Ordenens syn på nyetableringen av høygrads-loger vi ser rundt det ganske land.

- Ordenen tenkte nok tidligere at Stamhuset i Oslo er et så flott og spesielt byggverk at brødrene burde få oppleve det, og det mener vi fremdeles. Samtidig ser vi at de nye lokalene som etableres i andre byer er strålende i sin utførelse, og at de på mange måter kan måle seg med lokalene i Oslo.

Når ferdigstillelsen av Stewardssalen i Arendal har gått så pass fort og tilsynelatende smertefritt, forklarer Magne Nygaard det faktum med at brødrene i Arendal hadde et stort bygg stående klart uten bindende leiekontrakt og, ikke minst, at man hadde Christen Toft, som har vært en sterk og effektiv pådriver for å få dette til. Ordenens Stormester bøyer seg også i respekt for den dugnadsånden som brødrene lokalt har vist.

Leder av dugnads-gjengen Finn G. Markussen.

4 Nr. 2/2004 frimurerbiadet

Adm. Direktør Tredje generasjon i familie bedriften

Dugnadsgjengen i Arendal som til sammen har nedlagt 3760 timer for få istand den nye logesalen.

De første skritt og veien videre Stewardsfrimureriet på Sørlandet kan spores tilbake til 1982 da Agder Kapitel Frimurergruppe i Kristiansand, med Tor Mathisen som leder, ble stiftet. Dette initiativet ble fulgt opp med dannelsen av Sørlandet Kapitel Broderforening i Arendal, med Birger Birketvedt i spissen, i 1993.

11997 kalte daværende Stormester Syver Hagen Christen Toft til seg og spurte ham om han ville være med på å stifte en Stewardsloge på Sørlandet. Etter tre dagers betenkningstid svarte Christen Toft

å etablere en permanent Stewardssal i Arendal. Dette første frøet spirte snart og da leietakernes kontrakt i tredje etasje i logebygget i Arendal utløp, ble arbeidet med ny sal igangsatt.

Dersom noen skal trekkes frem for spesiell innsats i arbeidet med å etablere den nye salen, nevner Toft dugnadsgjengens leder, Finn G. Markussert samt Ragnar Tollefsen og Per Sperre, som begge er Stewardslogens faddere. Takk går også til alle som har gitt penger, møbler, utstyr, råd og inspirasjon.

ja. Det videre arbeidet fortsatte til å begynne med i det skjulte, og først 12 måneder senere ble nyheten om dannelsen av den nye logen meddelt brødrene under et møte i Fraternitas hvor også Syver Hagen var tilstede.

Av de mange brødrene som deltok i arbeidet med å etablere Stewardslogen trekker Christen Toft fram Georg Dybedal som sydde hvert eneste tekstil til den midlertidige kapitelsalen. Sørlandet Stewardsloge ble åpnet 30september 1999 av Stormester Syver Hagen. Under åpningsmøtet nevnte han ønsket om

WANGS Begravelses- og Kremasjonsbyrå Norges eldste begravelsesbyrå

Siden 1877 har vi hjulpet de etterlatte med rådgivning, tiltrettelegging og gjennomføring av gravferden basert på lange tradisjoner og med personlig oppfølging. Våre tjenester tilpasses alltid familiens ønsker til en på forhånd avtalt pris. Vi kan kontaktes til enhver tid for personlig informasjon, konferanser og avtaler, gjerne i Deres hjem.

NORDSTRAND * WANG KRISTIANIA BEGRAVELSES BUREAU AS

DØGNVAKT Majorstuen: Jacob Aallsgt 42 Tlf.: 23 19 61 50 Nordstrand: Ekebergveien 230 Tlf.: 23 16 83 30

www.nwb.no

frimurerbladet Nr. 2/2004 5

IM Arne Lie, [email protected]

Mill

'

Trivselsmomentet sto helt sentralt da Ordenens Stormester besluttet å tildele Hederstegnet til Bjarne H. Reenskaug. Den aktive 77-åringen er kjent for sine mange initiativ på ulike områder. Og det er så visst ikke bare frimurerbrødrene han har hatt i tankene. Fellesnevneren for Reenskaugs virksomhet er å skape trivsel for absolutt alle i samfunnet.

- Hva tror du selv er årsaken til at du har fått denne æresbevisningen?

- Det jeg har gjort for logen, har jeg gjort sammen med brødre som er dyktigere enn hva jeg selv er innenfor de forskjellige fagområder. Dem har vi mange av i logen. Jeg har alltid søkt kontakt med kunnskapsrike og dyktige mennesker når problemer skulle

løses. Utmerkelsen har jeg fått for å ha utført noe som jeg har

hatt den største glede av selv. Jeg ville gjerne ha delt den med mange. Største delen av mitt liv har jeg vært leder. Som forlagsbokhandler besto min oppgave i å finne frem til nye prosjekter som skulle

fungere. Da har det vært avgjørende å knytte de

riktige

•

er I I li det gode liv ressurspersoner til hvert enkelt prosjekt.

Mureri i Spania - Disse arbeidsmetoder tok du altså med deg til frimureriet?

- Så enkelt er det ikke. I mange år forholdt jeg meg meget rolig. Jeg satt på kolonnen og mottok det som logen lærte meg. Jeg hadde ingen embeder, men var hele tiden lærling. Så pensjo-nerte jeg meg og reiste til Spania. På den tiden fikk jeg X grad. I Spania fant jeg en norsk frimurergruppe som jeg selvsagt sluttet meg til. Jeg ble valgt til leder og etter hvert til Ordførende Broder. Tiden var inne til å betale tilbake noe av det jeg i nesten 50 år hadde høstet. Med avgjørende god hjelp og inspirasjon fra O.S.M.'ene Ola Knutrud, Syver Hagen og Magne Frode Nygaard fikk vi Costa del Sol St. Johannes Frimurergruppe opp å gå med et tilnærmet broderforeningsrituale. De norske frimurerbrødre i Spania har æren for resultatet. For meg er det en stor glede å tenke tilbake på de årene.

Kirken - Du er opptatt av frimureriets forhold til kirken'

- Ja. Utgangspunktet både for kirken og frimureriet er som kjent den kristne tro. Det er basisen og fundamentet. Selv er jeg nok ikke den flittigste kirke-gjenger, men jeg ser jo klart at kirken har en stor og ubenyttet ressurs i 18000 frimurerbrødre rundt om i landet. Her ligger et stort potensiale for frivillig arbeid for kirken - og for frimureriet. Mange loger samarbeider med sin lokale kirke om ulike arrangementer. Vi må vise utad de positive verdier som

frimureriet representerer. Samfunnsinformasjon og engasjement er i dag et alminnelig

anliggende. Frimureriet har verdifulle og velfunderte kunnskaper som vi bør dele med andre - gjerne i samarbeide med andre organisasjoner. For eksempel med den lokale menighet.

I Oslo har vi blant annet et nært og givende samarbeid med Oslo Domkirke, som vi oppfatter som vår menighets-kirke. Festgudstjenestene som avslutter 1. halvårs logearbeid er blitt en tradisjon og samler fulle hus. Vi har også hatt en Kyndelsmesse i Holmenkollen Kapell som var fullsatt til trengsel. Messen ble arrangert av Leoparden og Fiducia etter idé fra domprost em. Leif Ottersen. Kyndelsmesse har tradisjoner helt tilbake til 600-tallet. Lyset er det sentrale i denne messen. Dette er ting som tiltaler frimurerne.

Broderkontakt - Du har vært en sentral aktør for Broderkontakt"? - Utgangspunktet mitt var samtaler jeg

hadde på sykebesøk hos venner og familie som hadde havnet på sykehus og var blitt alvorlig syke. Jeg følte meg klosset - var uviss på hva jeg skulle si og ikke si. Jeg syntes også det var vanskelig å møte mennesker i sorg. Dette var en uvant situasjon for meg. Jeg ville gjerne hjelpe, men visste ikke hvordan. Jeg tok kontakt med Magne Frode Nygaard, la frem noen tanker og fikk beskjed: - Sett i gang!

Jeg fikk frie hender til å samle en gruppe som skulle utarbeide skriftlig materiale, en veiledning som jeg kalte

"Broderkontakt". Veiledningen er nå trykket i fire opplag. Den er også over-satt til islandsk, og er tilgjengelig på internett. Gå til www.frimurer.no og trykk på Omsorg.

Berettigelsen av Veiledningen har som utgangspunkt at det er slik med oss mennesker at vi kanskje altfor ofte føler at vi ikke strekker til. ønsket om å kunne si og gjøre det riktige i livets mange situasjoner og prøvelser er ikke alltid like lett å innfri.

Det er vel også slik at etter mange år som frimurer legges listen høyere og høyere. Det synes å høre med i en tilsiktet frimurerisk utvikling. Målet med "Broderkontakt" var å samle, systematisere og gjøre et stort og til dels vanskelig tilgjengelig materiale enkelt å lese, enkelt å forstå, enkelt å omsette i praksis og fremfor alt kortfattet.

Åpent seminar - Du har nylig bidratt til et åpent seminar med tittelen "Livsmot"?

- Mange av oss søker nye veier for å øke kunnskapen om frimureriet utad. Vår Stormester Magne Frode Nygaard leder an i dette arbeid. Livsmot-semi-naret var et ledd i dette. Heldigvis ble konferansen en suksess, målt både i antall deltakere og i faglig innhold. Møtet var ikke spesielt rettet mot fri-murere. Jeg understreker at seminaret kunne vært arrangert hvor som helst i landet. Dagsaktuelle tema ble belyst av de beste foredragsholdere. Vi satset på kvalitet. Uten det hadde seminaret mistet noe av sin gjennomslagskraft og aktualitet, sier Bjarne H. Reenskaug.

P5! Den Norske frimurerordens Hederstegn henger meget høyt. Bare 27 brødre kan til en hver tid bære merket.

Hederstegnet tildelt Bjarne fl. Reenskaug

g

AVS l ed

in venn Jan Kri1 Jeg sitter og ser på tre av Jan Kristoforis bilder. Jeg lytter til Mozarts requiem. Samtidig skriver jeg denne avskjed med en enestående kunstner,broder og venn.

Siden 1968 har Jan Kristofori vært en daglig inspirasjon for meg. Ulike bosteder gjorde hyppige samvær vanskelig, men hans kunst er hele tiden tilstede i vårt hjem. Det begynte da jeg engasjerte Jan Kristo-fori med en stor norsk utstilling i øst-Europa. Jan var en betydelig kunstner i Tsjekkoslovakia. Han hadde sittet syv år i russisk konsentrasjonsleir på grunn av sin kunstneriske aktivitet og han var nektet utreise.

Etter løslatelsen fortsatte han som undergrunnskunster, men ufriheten plaget ham. Ved ulike metoder fikk vi Jan, hans hustru Jarmilla og deres sønn Robert til Norge. Han ble fast engasjert i Norges Varemesse og han skapte en serie oppsiktsvekkende og flotte utstillinger.

Demed ble også hans utøvelse som fri kunstner muliggjort, noe han hadde lengtet etter i det undertrykte Tsjekko -

slovakia. Friheten gjorde ham til en enda større kunstner og han ville i sin kunst fortelle at vi må vokte om vår frihet. "Vi merker ikke hvor viktig den er før den er borte", sa han ofte.

Jan ble ikke bare en usedvanlig dyktig medarbeider, men også en venn og norsk statsborger, før han i 1978 ble opptatt som frimurer i Roserne i Oslo. Etter murens fall var han aktivt engasjert i gjenopprettelsen av frimureriet i sitt hjemland.

Norske frimurere har i særlig grad fått stifte bekjentskap med Jan Kristofori gjennom jubileumsboken "En lysets orden", der hele 20 av illustrasjonene bærer hans signatur.

Jan Kristofori viste i sitt liv at han ikke bare var utøver av bildende kunst. Hele hans væremåte vitnet om at han ville utvikle seg i pakt med den kongelige kunst, som kom til å bety mye for ham.

De tre bildene jeg har foran meg inne-holder, som de fleste av hans bilder, mennesker som er revnet i kantene. Materialbilder i duse, vakre farger, ispedd dramatiske elementer.

Jeg spiller Mozarts Requiem fordi Jan en gang fortalte meg at det var denne musikken som, da han arbeidet som politisk fange i kullgruvene, ga sinnet frihet og tro. Den ble spilt for å markere at en kjent politiker var død. For Jan, som inntil da ikke hadde vært spesielt opptatt av musikk, førte dette til en tankemessig revolusjon. Musikken visket bort grense-ne mellom liv og død, sa han. Jeg forsto med ett at det å dø var å bli født på ny.

Han så mennesker som hadde lidd, som var blitt plaget og skutt, bli til notetegn på de musikalske linjene han så foran seg

i sin fantasi. I det sovjetdikterte Tsjekko-slovakia ble menneskerettighetene brutalt undertrykket. Jan Kristofori var en av dem som bar byrdene for å bringe landet tilbake til den frihet han selv så kompromissløst kjempet for. Hans venn fra motstandskampen, Vaclav Havel ga mang en gang uttrykk for den betydning Jans innsats hadde i denne frihets-kampen.

I en stor syklus på 20 bilder gir Kristo-fori sine billedlige kommentarer til FN's Menneskerettigheter. Han gir hvert bilde en tittel: Frihet? Likhet? Rettferdighet? Familieliv? Religion? Rett til arbeid?

I bildene og ved spørsmålstegnet gir han skarpe kommentarer til de grunn-leggende menneskelige rettigheter. Han verdsatte dem høyere enn de fleste, men han syntes FN-reglene ble fremsatt med vel mye patos og uten nødvendige garan-tier. Derfor blir de brutt hver eneste dag, over hele verden. Det er det Jan forteller meg i sin billedsyklus.

Han vil vekke oss som tilskuere, både til å reflektere og reagere. Vi må ikke forbli passive.

Selv var han ustoppelig aktiv i sin kunst, med en enorm produksjon og aktiv utstillingsvirksomhet. Den siste utstilling holdt han bare få uker før sin død.

Han ble tildelt priser og utmerkelser over hele verden, men for Jan var det aller viktigst å få gitt omverdenen bud-skapet om at selv i den verste lidelse og fysiske ufrihet må man søke håpet og troen.

Det er et religiøst grunnsyn og en varm menneskekjærlighet som er grunntonen i hans kunst. Mennesker i ulike fasonger som bryter ut av noe, de har fattet et håp

Nr. 2/2004 frimurerbladet

for mange X grads brødre?

om å nå frem gjennom elendighet, nød og lidelse på sin vei mot sannheten og lyset.

Det blir ganske forståelig for meg, her jeg sitter med de mange gode minnene, hans kunst og Mozarts musikk, at Jan Kristofori ble så engasjert i frimureriet. Han var aktiv også i dette arbeidet og han ville så gjerne bidra til forståelse for frimureriets mål om å gi medlemmene opplysning om veien til en nærmere forening med sitt første opphav. Han var som oss alle en lærling i denne livslange skole. Nå har han gått foran oss inn i mestergraden.

Vi takker for at han så uredd viste og beviste at en sann frimurer ikke lar seg lenkebinde av noen autoritetstro. Jan kjempet i hele sitt liv for det rette og sanne, mot det falske.

Odd Grann

Det store antall X grads brødre på møtene opptar mange, viser responsen Frimurerbladet har fått etter å ha til kj enn egj o rt synspunkter fra landets Ordførende Mestre. Flere brødre føler at den store overvekten av X grads brødre kan gjøre det både vanskelig og noe ensomt å være Johannes- eller Andreas-broder. Det kan derfor være på sin plass med noen utfyllende kommentarer: • Det at det er fire ganger så mange X grads brødre som det er I grads brødre. Årsaken til at det er flere høygradsbrødre i dag enn tidligere skyldes tre forhold:

- Vi lever lenger i dag enn tidligere og de fleste er sprekere, slik at de kan glede oss med å kunne gå i logen mye lenger enn før.

- Det er også slik at folk på seniornivå er ferdig med det meste av karriere-jaget og barnepass, som gir dem bedre tid og mulighet til å bruke tid på sine interesser.

- Det har dessuten ganske lenge vært et bevisst ønske fra Ordenens ledelse at flest mulig brødre skal få oppleve hele kunnskapstilbudet i det frimureriske system. Det er derfor lagt opp slik at man skal kunne få X grad i løpet av ca. 20 år.

Det er derfor riktig å slå fast at det store antall X grads brødre på møtene er en ønsket og meget kjærkommen utvikling av det frimureriske arbeid i Norge.

Det er derfor en utfordring for logene å møte denne situasjonen på en måte som gagner alle. Den sosiale del av logemøtet utgjør en vesentlig del av våre samvær og må ivaretas og utvikles like varsomt og aktivt som de andre deler av møtet; samværet i logesalen og ved brodermåltidet.

Det er forståelig at de som kjenner hverandre best trekker sammen ved kaffebordet, men i logesammen-heng ser vi hvilken god virkning det

har at man også åpner sin krets for andre som man kanskje ikke kjenner så godt. Dette skjer ikke av seg selv. Det må legges til rette for det av logens ledelse. Det blir fort en vane at de som kjenner

hverandre fra studiegrupper, sangforeningen, fellesturer etc. kommer sammen. Det er selvfølgelig både hyggelig og riktig. Men det skader ikke å bli minnet om at de kan åpne kretsen også for andre. Det er min erfaring at det hjelper å si fra, gjerne på en broderlig måte og med et lite glimt i øyet.

Vi er alle preget av det byene sier om at broderbåndet er det sterkeste bindemiddel som forener alle innen Ordenen og som knyttet av innbyrdes kjærlighet og tillit, sikrer Ordenens bestandighet, selvstendighet og varighet. På det grunnlag møter vi den annen med vennskap, aktelse og

broderlig fortrolighet. Det er under det sosiale samværet vi

best kan vise at i en frimurerloge finnes det ingen fremmede, bare venner vi ennå ikke kjenner.

Odd Grann, O.A.A. PS! Har du synspunkter? Ta gjerne kontakt: [email protected] -

MED

RIXTIC TILBEHØR Stort utvalg i dresser,

jakker og benklær for enhver anledning. Skjorter - ekvipering

Målsøm og skredderiavdeling

KVALITET GÅR ALDRI AV MOTE

DIEHRE1k Rosenkrantzgt. AS

Rosenkrantzgt. 4- 0159 Oslo Tlf. 22.42.94.95

Antall medlem-mer i Den Nors-ke Frimurer-orden fordelt på de forskjellige gradene:

grad: 1065 Il grad: 996 Ill grad: 1631 lyN grad: 1411 VI grad: 1401 Vil grad: 1500 VIII grad: 2240 IX grad: 2756 Xgrad: 4493 X* grad: 319 Xl grad: 68

RIMELIGE QTQ1 QJCJEXD - a& annonserte produkter i 585/000gutT

1. Damering m/emalje kr. 900,- 2. Herrering m/onyx, gull 1.500,- 3. Jakkemerke, gull 100 4. Jakkemerke - større gull 190 5. Anheng, gull 450,- 6. Brystknapper, pr.par,gull 800,-

kontakt: Eg I GULLSMED

OMGEMMOLOG, F.GA.

(Diamantsakkyndig DGemG.)

Arne Garborgs vei 13 A, 1472 Fjellhamar Tlf.: 67 90 12 92 - Mob: 90123 491

E-mail: [email protected]

frimurerIadet Nr. 2/2004

Fra byggeplassen i Haugesund.

Murene reises i Haugesund De siste årene har fri murervi rksom-heten i Haugesund ekspandert i høyt tempo, og ført til behov for flere rituelle rom. Byens loger har derfor satt i gang en betydelig utvidelse av ordenshuset. Det første spadestikket ble tatt i desember i fjor. Arbeidet har siden gått etter planen, og nybygget begynner virkelig å ruve i kvartalet.

I over 60 år var det kun én loge i Haugesund, nemlig St. Johanneslogen Harald til det lysende Haab. Den ble stiftet i 1920, med utgangspunkt i en 10 år gammel broderfore-ning, underlagt Oscar til de syv Bjerge i Bergen. I dag har logen vel 300 medlemmer, og Haugesund et logemiljø med flere tilbud.

Frimurerarbeidet i byen er nemlig utvidet med både Haugesund Kapitel Broder-forening (Vil og VIII grad), og St. Andreaslogen Karmsund, som med akselererende fart har gått veien fra frimurer-gruppe til broderforening, og deretter via deputasjonsloge til innvielse som selvstendig loge for tre år siden.

Fra da av ble logebygnin-gen definitivt for liten. Løs-

ningen til nå har vært å rigge om arbeidsrommene etter som møtene vekslet. Men det er ingen holdbar situasjon, og planer om utvidelse har tvunget seg fram. Og plan-ene kunne faktisk realiseres uten særlig store problemer.

Haugesundslogene er nem-lig både gjeldfri og eier en stor gårdsplass i tilknytning til logebygningen. Den har hittil vært nyttet som parkerings-

nlass. men i alle r blitt sett på som et grunnlag for utbygging. Planlegging-en og arki-tektarbeidet endte opp med tegnin-ger av en tre-etasjes byg-ning over g ate p lanet,

hvor tredje etasje fortsetter innover hele den nåværende logebygningen. Under gateplanet blir den opprinnelige gårds- og parkeringsplassen forvandlet til kjeller med en stor fellesgarasje, mens det i første etasje blir plass til alle rituelle rom for en fullstendig St. Andreasloge.

Byggeprosjektet er organi-sert som et aksjeselskap hvor Haugesund logefelleskap er én av tre aksjonærer. Finansi-eringen er sikret ved salg av ni leiligheter i de øverste etasjene i nybygget, som alle er solgt.

Det første spadestikket ble tatt i begynnelsen av desem-ber, og byggearbeidene har siden gått uten avbrudd. Byggekomiteens formann, Gunnar T. Isdahl, er ganske trygg på at tidsplanen for bade bygg og innredning vil

holde. Den rituelle innred-ningen blir ivaretatt av en ivrig og engasjert utstyrs-komité hvor Torkel Møller Hovda er formann.

- Komiteen arbeider meget godt sammen, og målet er å være klar til innvielse til logens høytidsdag i slutten av februar 2005, sier Hovda.

Om frimurervirksomheten for øvrig i Haugesund kan det ubeskjedent hevdes at logene legger vekt på trivsel og et godt miljø, og er stolte over at nettopp gjestfriheten ofte berømmes av besøkende. For øvrig har St. Johanneslogen Harald en stødig tilgang på recipiender. Johanneslogen driver også en populær og aktiv Fiducia-virksomhet, og har flere studiegrupper, i tillegg en sangforening.

Av Einar Kallevig

G YLDENLÆR

SPISESTUE til salgs - 95.000 EURO

Kun seriøse henvendelser Tlf.: 90169 408

Alt på ett sted er lonsomt Fordi du får: Alt innen: • Markedets beste betingelser? • Skadeforsikringer • Ett firma å forholde seg til • Livs- og helseforsikr. • Førsteklasses service • Lån og refinansiering

og oppfølgning • Sparing og plassering • Profesjonell, helhetlig økonomisk

rådgivning

Forsikringssenteret Nordstrand AS

(Hmscw & WÈSTBY)

Kontakt Jens Hirsch: Tlf.: 22 74 04 00 - Mob.: 900 39 999 E-post: [email protected]

Representant for: - EUROPEISKE G) Storebrand ij. skadeforsikring _ REISEFORSIKRING

10 Nr. 2/2004 frimurerbiadet

MEGET PEN LEILIGHET PÅ BYGDØY

Vi har vært på oppdagelsesferd i den eldste frimurerprotokoll li Norge. Protokollen tilhører St. Olai Loge — før denne logen fikk sitt nåværende navn: St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard. Enhver får gjøre seg sine egne refleksjoner over språk og innhold. Vi mener at det er viktig at vi kjenner vår historie. Vi har ikke vært på dypdykk. Kan disse korte utsnitt bidra til interesse for vår fortid er vi glade.

Fra møte 18. februar 1757 (Dette er det aller første møte i en norsk loge som vi har skriftlig referat fra).

I de fri og antagne Murerers det 5757 aar, 2,18, forsamlede sig, til den hellige Olai Loges fornyelse og Opprettelse i Christiania, på hans Strenghed, den fraværende Ærvær-digste Stormester Vegne, den meget ærver-dige Mester Norbakken, samt Brødrene tout Doucement, Daphne, Philemon, Leàn, Sociable, the fritincker og Neptunus, hvor da den ærværdige Broder tout Doucement androg for den ærværdigste Mester, hans Strengheds Vicario, at de tilstedeværende Brødre forlangede den hellig Olai Loges restauration og oprettelse.

Logen blev bevilget og til Logemester den ærverdige Broder tout Doucement forord-net, dog saa, at den ærværdigste Mester Norbakken, ved sin tilstædeværelse præsiderer.

Den ærværdige Logemester udnævnede til iste Surveillant Daphne, til 2dre Philemon, til Skafner og Skatmester Leon, til Secretair og Orateur le sosiable. De andre Brødre bleve, som annestedsboende, for off iciorum antagelse forskaanede.

Alt dette skeede med vedbørlige Ceremonier og lykønskninger."

Av Arne Lie

HYBEL for EN, eller LELILIGH. forTRE

Min datter som førskolelærer og 1— 2 studenter ønsker hybel eller leilighet i Oslo.

*

Greit oppgjør- rolige, ikke- røkere. Fra juli/aug. 2004

* Ring:

97 1.40.505 *

çJnat cTolIefiez

Tre-roms leilighet i Conrad Hemsens vil D, tilhørende Ladegaardsøen Borettslag (Tidl. Frimurerhjemmets Borettslag)

Laget har til sammen 36 leiligheter i ett- og toetasjes bygninger, bygget i 1984, beliggende i grønne og landlige omgivelser i ett av Oslos beste strøk. Ingen gjennomgangstrafikk. Butikker, bussholdeplass og turterreng i umiddelbar nærhet.

Leiligheten er gjennomgående, orientert nord/syd, og ligger i annen etasje. Entré, nytt kjøkken med integrerte hvitevarer og spise-plass samt lite soverom mot nord, stue med utgang terrasse samt stort soverom (evt. spisestue) mot syd. Bad/wc med varmekabler og plass til vaskemaskin. Mulighet for peis i stuen

Til sammen ca. 70 kvm brutto, 66 kvm, netto, i tillegg til to utvendige boder.

Husleie kr. 3.850,- pr. mnd. inkl. kabel-TV og stell av ute-arealer. Mulighet for leie av parkeringsplass med strømuttak.

Kun frimurere, og enker etter disse, som er fylt 60 år, kan være andelseiere i laget.

Verditakst kr.1.450.000, lånetakst kr.1.200.000,-

Salg ved: Advokat Nils A. Øgland

Postboks. 6637 St.Olavs plass, 0129 OSLO. Tlf.: 23 32 60 60-Fax: 23 32 60 70 E - post: ogland(â.cyrusross.no

Visning etter avtale

Følg med på et unikt luksuskrysstokt oppover Nilen ledsaget av Pontus Lindqvist med mangeårig erfaring i egyptologi som

reiseleder og Henrik Bogdan dr. phil. i religionsvitenskap ved Gøteborgs Universitet,

som er spesielt innbudt for å holde et antall forelesninger under reisens gang om det

antikke Egypts innflytelse på frimureriet.

Sist i september reiser vi i løpet av 12 dager til Kairo, Luxor og videre til Aswan. Vi opplever den antikke egyptiske historie med alle dens berømte faraoer, dens religion, mangfoldige gudeskare og dødskult i relasjon til frimureriet mens vi krysser oppover Nilens rolige vann på en nybygget luksuskrysser. Vi gjør strandhugg her og der for å besøke pyramider, templer og Kongenes Dal. Vi får også et innblikk i den koptiske kristendommen og besøker koptiske klostre, men også muslimske moskéer, vannpipekaféer og basarer. Venner og familie er også velkommen.

Pris: 16.900 NOK i dobbeltrom. Flybillett t/r fra Oslo, 5* luksuskrysser m. helpensjon, 5* Sheraton hotell m. frokost, alle transporter og adgangsbilletter er inkludert i prisen. 085! Begrenset antall plasser. Vi har reisegaranti.

For mer informasjon: Tlf.: 0046-175 92493. E-post: info®nimbusresor.com Hjemmeside: www.njmbusresor.com


18002 medlemmer Aldri har det vært så mange medlemmer i Den Norske Frimurerorden som nå. I løpet av fjoråret ble det opptatt 605 nye brødre. Det totale antall medlemmer har for første gang passert 18 000. Det nøyaktige medlemstallet er i dag 18 002 brødre.

ORDENENS STORE HØYTID _____ 23. mars 2004 ble en stor opp-

levelse for de 290 brødrene fra fjern og nær som deltok. Feiringen av Ordenens Store Høytid er

i hele sin utfoldelse klimaks for alle sammenkomster et magistralkapitel har rett til å administrere. Den gjennom-føres nå hvert år, i motsetning til tidligere annet hvert ar.

Ved denne anledning skal Ordenens Kansler gi en rapport som omhandler tiden fra forrige høytid. Vi gir her et kort resyme av rapporten.

gått bort i perioden ble følgende

Tidligere O.M. i nevnt: Søilene, Ivar A. Ridder og Skar er den siste Kommandør med som er utnevnt til Det Røde Kors, medlem av Det Erling Strøm

Følgende loger har feiret jubileum (50 år eller mer): 07.04.03: 90 år, St. Johanneslogen St. Magnus. Fredrikstad. 02.05.03: 100 år, St. Johanneslogen St. Olaus t.d.t. Seiler. Oslo 02.05.03: 100 år, St. Johanneslogen St. Olaus t.d.t. Roser. Oslo

Nye Ordførende Mestere er installert i 11 loger: 20.03.03: Trond lngebriqtsen, St. Johs. logen Carl t.d.n. Løve, Bergen 08.04.03: Øystein Andersen, St. Andr. logen Kronen. Sarpsborg 17.09.03: Sverre L. Sivertsen, St. Johs. logen StO. t.d.t. Søiler. Oslo 18.09.03: Sigurd Haldorsen, Tromsø Provincialloge 20.09.03: John A. Løvås, St. Andr. loger Oscarsborg. Narvik. 22.10.03: Roger J. Giske, Ålesund Stewardsloge. 31.10.03: Odd Knoph, St. Johs. logen St. Olaus t.d.t.Roser. Oslo 01.11.03: Kaare J.E. Stephensen, Forskningslogen Niels Treschow 28.01.04: Christian Haaland, St. Andr. logen Karmsund. Haugesund 12.02.04: Per H. Heime, St. Johs. logen Fredrikshald. Halden 03.03.04: Oddvar Fjeld, St. Johs. logen t.d.f. Borg. Kongsvinger

Nye medlemmer av Det Høye Råd: 04.09.03: Oddvar Davidsen utnevnt til O.S.B. fra 01.01 .04. 04.09.03: Odd Jendal utnevnt til O.A. fra 01.01.04. 04.09.03: Ragnar Tollefsen utnevnt til O.T.M. fra 01 .01.04. 04.09.03: Knut Falkenberg utnevnt til O.R.M. fra 01.01.04. 05.11.03: Ivar A. Skar utnevnt til O.B.F. fra 01.01 .04.

Xl grad er i perioden meddelt: 09.09.03: Kåre-Bjørn Kongsnes 09.12.03: Ivar A. Skar 09.12.03: Tron I. Laache 09.12.03. Sven Jørgensen 10.02.04: Erling Juul 23.03.04: Wilhelm Omsted 23.03.04: Lorentz M. Irgens 23.03.04: Knut Bergquist

Den Norske Frimurerordens Hederstegn er i perioden meddelt: 08.04.03: Knut A. Astrup 05.12.03: Kristian Borud 15.12.03: Bjarne H. Reenskaug

Visitasjon er foretatt i følgende loger: Bergens Provincialloge St. Andreaslogen Oscar t.d.f. Stjerne, Oslo St. Andreaslogen Hålogaland, Bodø St. Johanneslogen St. O.t.d.h. Leopard, Oslo St. Johanneslogen Gustav t.d.l. Stjerne, Drammen St. Johanneslogen Nordlyset, Trondheim St. Johanneslogen St. Magnus, Fredrikstad St. Johanneslogen St. Michael t.d.l. Kors, Tønsberg St. Johanneslogen Ottar t.d.t. Nøkle, Bardufoss St. Johanneslogen Vesta t.d.e. Ild, Volda

Den Norske Frimurerordens Almindelige Fond har i 2003 utbetalt i bidrag kr 3.200.000,-. Fra Fond til Støtte for nye loger er det utbetalt i bidrag kr 20.000,-, hvilket gir totalt til nye logebygg kr 3.220.000,- i året 2003. Fra O.S.M.'s Støttefond er det i 2003 utbetalt i alt kr 55.500,-.

Høye Råd. ( 01.12.03). Inne- Foto: Sturlason haver av Den

Norske Frimurer- ordens Hederstegn, Arne Engeland (28.12.03).

I perioden er følgende nye loger, broderforeninger og frimurer-grupper opprettet og innviet: 04.04.03: Tvedestrand St. Johannes Frimurergruppe. 02.05.03: Vesterålen St. Andreas Broderforening, Sortland. 01.11.03: Forskningslogen Niels Treschow. 14.11.03: Sandefjord Stewardsloge opphøyet til Første Orden. 05.12.03: Hamar Stewardsloge opphøyet til Første Orden.

Ny bok: ja i ai, jeg hest i lier boken Frinu reriske perspektiv» .....stk i kr 200,- + porto

Frimureriske perspektiv Adresse.

Frirnitreriske perspektiv er en ny bok otti frininret'iei - Postrir./Sted

160 sider i fortitat 17 x 24 eni med 15 artikler sk tevel av 'Til

Iriititiiei'e. Boken er først og fieinst ineiti for frimit eie.

deres lantilie og venner. Det er gledelig out boken kan gi i

iiiits li I Irtittitreriet også ni over disse kreisene. Dato/Sia.

Egiter seg ogsi ut inerkt'i til bruk for euiltetlsmeuti og til Sendes til: Stiftelseri Kjeden. Postlioks 31. 4001 Slavnitger. Fikrpii fax: i l 1031.

bruk i studiegrnpper eposi: [email protected] - 959 44 018

12 Nr. 2/2004 frimurerbladet

Ordenens Overantikvar Arne Hilmar Andresen

LqUeS d — Kiflfler dV T. v. Niels Treschows gamle skjold, t.h. Forskningslogens skjold. -

Forsiden av Frimurerbladet nr. 4 for året 2003 viste et bilde av Stormarskalken i Svenska Frimurare Orden som overrakte et våpenskjold til O.M. i Forskningslogen Niels Treschow på dennes stiftelsesdag, den 1. november 2003. Og som mange av de gaver Ordenen eller enkelte loger får, ble den overlatt til Ordenens museum til oppbevaring og utstilling.

Det var et helt spesielt klenodium museet fikk seg overlatt: Br. Niels Treschows våpenskjold. Inntil da hadde det hengt i Stamhuset i Stockholm. Nå vil den besøkende i museet i Oslo kunne ta skjoldet i nærmere øyesyn.

Inntil for ikke så mange år siden var betegnelsen murer-ridder-broder vanlig i vår Orden. Og som ridder er det naturlig å ha et skjoldmerke - et våpenskjold. Slik også for br. Treschow - som Ridder og Kommandør med Det Røde Kors (Xl grad) og som ridder av Kungl. Carl Xlll's Orden (en orden med tilknytning til frimureriet i Sverige). Dette kan vi "lese" ut av skjoldets attributter - hjelmen over og ordenskorset under selve skjoldet.

Og på borden som kranser skjoldet kan vi øverst lese: Eques a Triangulo Aurea. De av leserne som kan (litt) latin vil når de ser på illustrasjonen til denne artikkel si at det ikke er overensstemmelse mellom skjoldmerket og riddernavn - trekanten i br. Treschows våpen er ikke gylden, men rød. I det skjold som er avbildet ved siden av - forskningslogens skjold - har Storheraldikeren rettet opp denne "tabben", for her har trekanten fått

_ den riktige gyldne farve.

• ,

Hvorfor "Ridder av den gyldne trekant" på skjoldet? Hvorfor ikke bare Ridder Niels Treschow?

I tidligere tider, først og fremst i de frimurersamfunn som har sitt utspring og tradisjon fra de Mellom-Europeiske, var det vanlig at et medlem av logen "antok" et dekknavn - og da gjerne med tilføyelsen "ridder av" for å understreke tradisjonen fra middelalderens stridende ordenssamfunn som de sa seg å videreføre. I disse ordener var det tradisjon for å få en ny identitet ved innlatelsen - man ble "født på ny" og la igjen sitt gamle "jeg" utenfor.

En årsak til å anlegge slike "dekknavn" kunne også være den strid det var mellom kirke, øvrighet og frimureri i flere land og fyrstedømmer på Kontinentet -

man ville (eller turde) ikke vise at man var medlem av en loge for eksempel ut fra hensynet til sin stilling eller virksomhet i samfunnet utenfor.

En annen årsak kunne være at medlemskapet skulle hemmeligholdes - det er ikke så mange år siden vår Ordens matrikkel ble tilgjengelig for offentligheten, og i flere land er logenes medlemslister unndratt allmenhetens innsyn fortsatt.

Eller årsaken kunne være at man innad i logen skulle tilstrebe den likeverdighet som skal herske brødrene imellom, uten hensyn til hvilken posisjon den enkelte måtte ha utenfor. I logen kunne man, og kan man, oppleve at "rangordningen" fra verden utenfor er snudd fullstendig på hodet - uten at noen har problemer med det.

En annen side ved ridderverdigheten skulle, tradisjonelt, være å kjempe for alt rett og sant, og - om det så ble krevet - å gi sitt liv for det gamle ordenssamfunn hvis oppgave var å skulle forsvare og utbre den sanne Kristi lære.

Så er spørsmålet: Var medlemmene av frimurernes samfunn verdige til den gamle betegnelse "murer-ridder-broder"? - og vil vi være det?

Fordi.... vi har DAMERING med frimureriske symboler....

Br. Tore Johnsen

og.....Gulldoublé LOMMEUR med frimureriske symboler 4


Vestfold/Telemark og i Nordland. Dette er områder hvor vi spesielt kan merke gledelig utvikling. Her er det kombinasjonen av ildsjeler med stort engasjement og en planmessig oppfølgning fra Ordenen som har gitt resultater. Det er grunn til å studere resultatene med oppmerksomhet. Tallene er en ting. De sier selvsagt mye, men besøk i de enkelte loger vil også fortelle den organisasjonsinteresserte meget.

Veksten sør for Bodø, d.v.s. Helgelandskysten, er spesielt gledelig og et fenomen i seg selv. Sammen med meget engasjerte Ordførende Mestre har vi oppnådd et resultat som vi med rette kan være stolte av.

Utviklingen videre i disse vekstområdene med Johannes-loger, Andreasloger og kapitelloger er spennende fremtidsvisjoner. Men vi skal ikke ha vekst for enhver pris. Veksten må ikke bli formålet. Vi må alltid holde vårt egentlige mål for øye: Menneskets foredling.

Tabell 2: MEDLEMSUTVIKLING I INDRE ØSTLANDSOMRÅDET (Tallene er basert på matrikkelopplysninger og bearbeidet av Lars Cato Bogsti.) LOGE 1979 1990 1995 2001 2003 St. Halvard 660 690 617 600 576 St. Olav 292 328 365 381 403 Den Hvite Svane 241 322 332 376 387 Den Faste Borg 82 182 233 277 287 St. Torleiv 80 157 170 St. Torfinn 67 105 SUM 1275 1522 1627 1858 1928

ØKNING I %: Fra 1979 til 2003: 51 %: 2,1 % pr. år eller 27,2 brr. pr. år Fra 1990 til 2003: 26 %: 2,0 % pr. år eller 31,2 brr. pr. år Fra 1995 til 2002: 18 %: 2,3 % pr. år eller 37,6 brr. pr. år

Etter nyetableringen av St. Johanneslogen St. Torfinn på Hamar i 2001, vil medlemstallet øke med henimot 60 brødre pr. år, gitt veksten forøvrig i området. I år 2005 vil ca. 2100 brødre utgjøre medlemsmassen i Indre Østlandsområdet.

Tabell 3: MEDLEMSUTVIKLING I VESTFOLD/TELEMARK (Tallene er basert på matrikkelopplysninger og bearbeidet av Lars Cato Bogsti.)

1979 1990 1995 2001 2003 449 267 296 290 305 515 431 455 441 435 418 454 459 444 444

278 295 293 297 126 139 155 157

111 133 1382 1556 1644 1734 1771

28 %: 1,2 % pr. år eller 16,2 brr. pr. år. 14 %: 1,1 % pr. år eller 16,5 brr. pr. år. 8 %: 1,0 % pr. år eller 15,9 brr. pr. år.

Vekst oq optimisme, mc Mens de aller fleste organisasjoner i Norge sliter med synkende medlemstall og engasjement, opplever Den Norske Frimurerorden til dels betydelig vekst. En ny milepæl er passert. Na er det over 18 000 frimurere i Norge. - Hvordan er dette mulig? Frimurerbiadet retter spørsmålet til Stormesterens Prokurator, Halfdan Wiberg, som også er Ordførende Mester i Landsiogen og nestkommanderende i Ordenen.

- Jeg er absolutt glad for de tall som Tabell i viser. Jeg sammenligner gjerne Frimureriet i Norge med våre broderordener i Sverige og Danmark. I Sverige valgte man en annen vei enn oss etter 2. verdenskrig. Der innførte man betydelige lettelser i antrekk og bruk av hatt. Man trodde kanskje også at man var bedre tjent med broderforeninger enn St. Johannesloger. Resultatet har ikke vært oppmuntrende. Nå er man forlengst begynt på veien tilbake, og det med godt resultat.

I Danmark var man mer restriktive. Alle skulle stille i galla på alle møter. For noen kan dette kanskje bli for stivt og formelt. Danmark har likevel holdt stillingen, men uten vekst i medlemsmassen.

I Norge har vi som kjent valgt en mellomvei med mørk dress i arbeidsgradene og galla for embedsverket. Dette har virket bra. Vi har ikke vært for pompøse og heller ikke forenklet for meget. Vi har også fokusert på menneskets foredling uten å gi avkall på den ramme som er grunnlaget for det frimureriske arbeid. Jeg finner også grunn til å peke på at vi har hatt en bevisst tanke om å ha loger innen en rimelig geografisk avstand fra der vi er bosatt. Desentralisering er et viktig stikkord i denne sammenheng, men jeg vil likevel betone den opplevelse det er å være tilstede i vårt Stamhus når man har anledning til det.

Strukturutvalget, som la frem sine planer i 1995, skisserte hvordan utviklingen av frimureriet i Norge burde skje. Innstillingen ble vedtatt av O.S.M. som Ordenens arbeidsmål. Ordenen skulle i utgangspunktet fastsette hvor vi skulle ha nye loger og dermed hvor utviklingen skulle skje. Strukturutvalgets visjoner er pr. dato så og Si oppfylt. LOGE

Bøgen Humanitas

I, Michael

Astra Eken Carl Johan SUM

ØKNING I %: Fra 1979 til 2003 Fra 1990 til 2003 Fra 1995 til 2003

- Det peker seg ut noen vekstsentra i Norge? - Ja, det er riktig. Jeg vil spesielt peke på

medlemsutviklingen i Hedmark/Oppland,

Tabell 1: MEDLEMSUTVIKLING I DEN NORSKE FRIMURERORDEN (Tallene er basert på matrikkelopplysninger og bearbeidet av Lars Cato Bogsti.)

1979 1990 1995 2001 2003

SUM 15843 16159 16667 17595 17901

ØKNING I %: Fra 1979 til 2003: 13 % dvs. 0,5 % pr. år eller 86 brr. pr. år. Fra 1990 til 2003: 11 % dvs. 0,8 % pr. år eller 134 brr. pr. år Fra 1995 til 2003:7% dvs. 0,9 % pr. år eller 154 brr. pr. år. - Men utviklingen i Stamhuset har gått en annen

vei? - Ja, statistikken viser nok det, men forklaringen er

relativt enkel. I årene etter krigen var tilgangen på recipiender stor. Det var ofte to recipiender på hvert møte,

'i

14 Nr. 2/2004 frimurerbladet

Hnittdideren bekymrer noen ganger til og med tre. Det var også flere enn ett møte i uken. Nå er tiden kommet at disse brødrene er iferd med å bli borte, I St. Johanneslogene har vi nå vanligvis ett opptak pr. uke. Tilgang og avgang er ikke lenger like stor. Veksten skjer oftest i de mindre loger.

Alderssammensetningen er dessverre stigende, det bekymrer meg. Jeg er glad for enhver som finner veien til frimureriet. Men nye medlemmer bør ikke begrenses til våre venner; også våre barns venner kan ha glede og nytte av det som frimureriet kan tilby. Jeg er ikke urolig for

i logene i Stamhuset og Oslo forøvrig. Jeg skulle imidlertid ønske at vi fikk i stand en St. Johannesloge i Asker og Bærum. Jeg vet at kostnadene for lokaler er store i det området, men det lar seg nok overvinne. Jeg er overbevist om at dette kommer til å løse seg om ikke så lenge, sier Halfdan Wiberg.

Tabell 4: MEDLEMSUTVIKLING I STAMHUSETS LOGER (Tallene er basert på matrikkelopplysninger og bearbeidet av Lars Cato Bogsti.)

LOGE 1979 1990 1995 2001 2003 Leoparden 1374 1054 995 830 806 Søilene 1391 1174 1049 881 861 Rosene 1613 1123 1040 883 869 Olaf Kyrre 569 596 581 579 580 Kolbein 505 545 562 567 558 Haakon 565 534 498 456 451 Murskjeen 394 451 472 473 Circelen 184 210 Vinkelen 125 130 SUM 6017 5420 5176 4977 4938

TILBAKEGANG I %: Fra 1979 til 2003:18%: 0,7% pr. år eller 45 brr. pr. år. Fra 1990 til 2003: 9 %: 0,7 % pr. år eller 37 brr. pr. år. Fra 1995 til 2003: 5 %: 0,6 % pr. år eller 30 brr. pr. år

Av Arne Lie

'i

frimurerbladet Nr. 2/2004 i 5

I

__ -- Et opprinnelig palass er Stamhus for alle svenske frimurere. Den

H Svenska unike bygningen på Blasieholmen fl Frimurare il 1±1 .1 Ordens inneholder en rekke rom som i Stramhus, II I i I slik det mildt sagt må kunne betegnes II p I1 I rn fremsto da

Ordenen tok det , som imponerende bade hva -. o bruk 1877. størrelse og utsmykning ing angar.

Salenes navn står heller ikke noe tilbake: Oscarsalen. Kungesalen, Kronprinsesse-salen, Carl XVI Gustafs salong og Ridder-salen er rom som også er åpne for abso-lutt alle som gjester det Bååtska palatset, som den dag i dag bærer sitt navn etter byggherren Seved Bååth, som oppførte bygningen i årene 1662 til 1669.

Svenska Frimurare Orden overtok bygningen i 1874 og allerede to år senere ble den innviet til frimurerformål etter til dels betydelige utbygginger, blant annet

innredning og utsmykning av Riddersalen og Johannessalen.

Ytterarkitekturen til det gamle palasset ble fulgt den gang, i likhet med de ut-bygginger og restaureringer som senere er utført.

Riddersalen er kanskje den mektigste av alle salene. På podiet står en sfinx og vokter over rommet som er prydet med 950 våpenskjold og bygd som en gotisk katedral. På grunn av den gunstige aku-stikken benyttes salen ofte til konserter.

Johannessalen i blått har en unik stjernehimmel og er innredet nærmest som et gresk tempel. De massive søylene som strekker seg fra gulvet og helt opp til taket gjør også et mektig inntrykk. Selv om denne salen benyttes til rituelt arbeid er den også åpen for allmennheten. Det samme er også tilfelle med bankettsalen som er nyinnredet og har plass til 248 spisegjester. Rommet ble

Fortsettelse neste side

Kong Oscar II, Stormester fra 1872 ti! 1907. Også Stormester i Norge frem til unionsoppløsningen i 1905. Maleriet henger i det Bååtska palatset. Foto: Gøran Schmidt og Nina Heinz/Svenska Frimurare Orden.

v

JI Johannessalen, oppført i 1875- 1876. Salens nåværende utseende er fra 1931. Foto: Kjell BergmanlSvenska Frimurare Orden

Fortsettelse fra forrige side

egentlig innviet i forbindelse med de olympiske leker i Stockholm i 1912.

I Oscarrummet, som benyttes til helt spesielle seremonier, henger portretter fra kongehuset som har hatt betydning for frimureriets utbredelse i Sverige. Skriften over den store tronstolen er på latin og betyr "Sanningen overtygar", som er frimurerordenens valgspråk.

Carl XVI Gustafs salong er nyrestaurert. Brystpanelet fra 1730-tallet er bevart og draktene i monterne kommer fra museets samling fra 1913.

Kungerummet i rødt har sitt utspring fra 1600-tallet. Rommet har nyklassiske elementer i dekor og innredning. Møblene er ny-rokokko, i likhet med et gammelt og vakkert ur fra Frankrike.

Kronprinsrommet, også det med portretter av kongelige frimurere, er også et rom som er åpent for allmennheten.

I tillegg til de nevnte rom finnes det flere saler som benyttes til det rituelle arbeidet i de forskjellige gradene. For frimurerbrødrene vil det også være av stor interesse å kunne besøke det rikholdige biblioteket med sine nærmere 11 000 titler og museet, hvor man kan følge frimureriets utvikling fra 1700-tallet og frem til i dag. Svenska Frimurare Orden har i dag nærmere 15000 medlemmer, i tillegg til vel 1000 i Finland.

Av Terje Helsingeng

Stort utbyt Norske frimurere, med Ordførende Mester Sverre L. Sivertsen i St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Søiler i spissen, fikk til gangs oppleve et noe annerledes logemøte da de i februar i år gjestet den nystartede logen La Lumière i Stockholm Den siste av de svenske Johanneslogene så dagens lys så sent som 15. februar i fjor. Likevel er den kanskje den logen i det svenske system som best ivaretar de virkelig gamle ritualer og skikker.

Logens profil er nemlig at de hele tiden skal søke seg tilbake til Ordenens utspring i det gustavianske Sverige under 1700-tallet. Gjennom å gå tilbake til Hertug Carls ritualer fra år 1800 forsøker man å gjennomføre møtene nøyaktig slik de var for 200 år siden. Så vel åpningen som avslutningen av møtene skiller seg til dels kraftig ut hva som er tilfelle så vel i Norge som i våre naboland. Også en innlagt

- ALLE TYPER ELEKTROMOTORER - VI LEVERER og REPARERER - ALLE TYPER ELEKTROMOTORER - VI LEVERER og REPARERER -

• Elektromekanisk verksted Gearoverføringer • Alle typer reparasJoner Frekvensomformere • Elektromotorer, alle typer Generatorer

- Tlf.: 23289860- www.norsk-elektromotor.no - Prof. Birkelansv. 24 C. P.b. 110 Kalbakken, 0902 Oslo - Fax: 2328 98 61 -

im Nr. 2/2004 frimurerbiadet

te dv Stockholm-besøket pause midt i logemøtet må sies å være uvanlig i sin form og innhold, men er ifølge aktene slik det ble praktisert da det moderne frimureriet så dagens lys på 1700-tallet og i de påfølgende årene.

Spesielt er det også at den musikk som benyttes under møtene er hentet fra 1700-tallet og er den samme som ble benyttet under logemøtene på den tid. I motsetning til mange andre svenske loger benytter den nye logen i Stockholm ofte en mer formell klesdrakt under møtene. Det vurderes også å innføre hatter og sverd.

Sverre L. Sivertsen satt igjen med mange inntrykk etter å ha gjestet sin kollega Ulf Lindgren, brødrene i La

Lumière og et 20-talls besøkende frimurere fra Sverige.

- Dette ble en annerledes opplevelse og selv om jeg ikke kan gå i detalj, la jeg spesielt merke til den omsorg og oppmerksomhet som ble I grads-brødrene til del. Der fikk jeg virkelig noe å tenke på. Også taffelet ble gjennomført på en annen måte enn det vi er vant til hjemme, men igjen ble oppmerksomheten i stor grad rettet mot de nyopptatte brødrene. De gjestende Ordførende Mestrene fikk også hver sin I grads broder ved sin side under taffelet. Mitt inntrykk var at taffelet ble gjennomført mer uformelt enn det vi er vant til i Stamhuset, sier Sverre L. Sivertsen.

Søileneboder Jarle Wahl (til høyre) sammen med en svensk og finsk broder. Henrik Hellstrøm fra Å land i midten. Foto: Terje Helsingeng


1. rekke fra venstre: F.B.B. Trond Sydskogen, tid!. O.M. Arild Stang, O.S.M. Magne Frode Nygaard, O.M. Per Håkon Heime, St.C.M .Trond To!lerud, St.S. Reidar Andersen og A.B.B. Klaus Offenberg. Foto: Per Solberg

Vaktskifte i Halden

O.S.M. Magne Frode Nygaard flankert av den tidligere og den nye OM. Foto: Per Solberg

Logesalen var fylt til siste plass, da O.S.M. Magne Frode Nygaard 12. februar installerte Per Håkon Heime som den unge logens tredje Ordforende Mester. På grunn av flere andre verv innen Ordenen, hadde Arild Stang etter seks års funksjonstid bedt seg entlediget fra embedet. Etter den høytidelige installasjonen var spisesalen ikke bare fylt til siste plass, man hadde endog måttet dekke bord i tilstøtende salong. O.S.M. ble av avtroppende O.M. takket for at han selv hadde tatt turen til Halden for å forestå denne

historiske handlingen og ble overrakt en vakker blomsterhilsen. Talene og lykkønskningene var mange, idet samtlige Østfold/- Folio-loger var representert. I sin taffeltale siterte den nye Ord-førende Mester blant annet Rosenborgs tidligere trener Nils Arne Eggen, som sier at "hver enkelt spiller har som viktigste oppgave å gjøre sin medspiller bedre gjennom samhandling". - Det samme må kunne skje i en loge, hvor samholdet, omsorgen og broderkjærligheten får råde, fortsatte han.

ADVOKAT M.N.A.

ROLAND KJELDAHL Strafferett - skifterett - arv - testamente - Intern. avtalerett - prosedyre

TIf.:24140300— Fax: 24140301—Mob.:91368764 Grensen 18, 0159 OSLO - E-post: [email protected]

HØRSELTESTING - TILPASSING AV HØREAPPARAT Vi tar imot nye pasienter med henvisning fra lege -

KORT VENTETID

Lillestrøm Øre - Nese - Hals Dr. Bjørn H. Rudjord, spes. øre-nese-hals

Telefon: 63 80 16 10 - Solheimsgt. 1, 2000 Lillestrøm

EIENDOM COSTA DEL SOL?

Ønsker du å kjøpe eller selge eiendom på den spanske solkysten?

- Kontakt broder Bjørn Kalleberg for nærmere avtale. Han har arbeidet som

eiendomsmegler på kysten siden 1985 i samarbeid med norske og spanske advokater, og sørger for nødvendig sikkerhet gjennom hele prosessen.

- Kun normal meglervirksomhet - ikke time-share

HOLIDAY INTERNATIONAL Tlf./Fax: 00-34-952933310


20 Nr. 2/2004 frimurerbadQt

Tidligere arkivar Johan Bakken i ivrig diskusjon med førstebibliotekar og

tidligere generalsekretær i Det Kongelige Norske Videnskapers Selskap, Harald Nissen, foran logens bilde av general von Schmettow. Nissen har vært meget opptatt av Schmettow i forbindelse med et større bio-grafisk leksikon som er under arbeid.

Logen som didl ble åpnet •

•i minste å lage noen hypoteser om Historien om Lhristian hva som kan ha hendt.

til den sorte 1Iielm Allerede i 1777 søkte frimurerbrødre bosatt i Trondheim om å få opprette en loge i byen, og frimurerdirektoriet ga sin tillatelse. Nødvendig utstyr ble sendt til Trondheim, og interimspatent ble gitt 5. juli 1779 for de første tre grader. Navnet ble bestemt til å være "Christian til den sorte Hielm". Med navnet "Chris-tian" ville man ære kong Frederiks sønn Christian Vil. Med "Den sorte Hielm" ville man ære styrende prefekt for det gammelskotske prefektur i København, Ludwig Friedrich von Bechtolsheim. Han hadde etter datidens frimurerskikk an-tatt et riddernavn, nemlig "Ridder av den sorte Hielm". Her kan vi ane en ikke ubetydelig tilknytning til dansk og tysk frimureri.

Dette er altså logen som aldri ble åpnet og som vi derfor vet svært lite om. Men noe er bevart, nemlig den sorte hjelm som et motiv på Nordlysets våpenskjold. Dette våpenskjold - som fikk sin nåværende form først i 1988 - pryder i dag som glassmaleri korridor-ene foran logesalongene. Det innehold-er flere elementer som er kommet til først ved den endelige utforming. Men bildet av den sorte hjelm har nok vært med hele tiden. Et interessant fenomen er at akkurat dette motiv er det eneste som er bevart av det store glassmaleri som prydet trappeoppgangen i hallen og som forsvant på merkelig måte under krigen. Dette har gledelig nok bidratt til å holde ved like minnet om logen som sannsynligvis aldri ble åpnet.

Men ennå et klenodium i Trondheim-logen minner om det som i 1779 kunne ha blitt den første loge i Trondheim og en av de første på landsbasis, nemlig et vakkert portrett av han som gikk i spis-sen for å stifte logen, general Carl von Schmettow. Portrettet er utført av den kjente Trondheims-kunstner H. K. Sta-bell. Hans bilde er en kopi av en original som befinner seg hos familien Collin-Hansen.

Vet vi noe om grunnen til at denne loge ikke ble virkeliggjort? Det er na-turlig å rette dette spørsmålet til tid-ligere arkivar i Trondhjems Provincial-loge, Johan Bakken. Han har brukt mye tid på å søke i gamle arkiver utenom logen i Trondheim, og han har i Stats-arkivet kommet over et overveldende materiale hva general Schmettow angår.

Bakken sier til Frimurerbladet at faktaopplysninger om arbeidet med logen, utenom det som her i korthet er nevnt, har vi ennå ikke. Noe rituale har vi f. eks. ikke. Men vi vet meget om det sosiale og økonomiske miljø i Trond-heim på den tid. Ikke minst har vi en omfattende kunnskap om den sentrale person i logearbeidet, general Schmettow. Det gjør det mulig for i det

Carl Jacob Woldemar, riksgreve av Schmettow, var født i 1744 i Augsburg. Han ble utdannet offiser i Frankrike, og hans far var også offiser. Av nasjonalitet var de begge norske. Han tjenestegjorde som offiser i flere land i Europa, før han i 1776 kom til Trondheim som sjef for 3. Trondhjemske Infanteribrigade. Han deltok i krig mot Sverige og ble i 1814 kommanderende general for det nordenfjeldske Norge. Schmettow ble opptatt som frimurer i København. Han var en fargerik person. Han la seg ut med kong Carl Johan i 1815 da han avslo å møte i audiens hos kongen i Stiftsgården, med den begrunnelse at kongen visste hvor han bodde og kunne besøke ham når han selv ville. Heldigvis oppsto det ikke noe varig uvennskap.

Schmettow giftet seg i 1778 med datter av lagmann Hans Ulrich Mølmann, Christiane Anna Catharina. Ved dette giftermål ble han eier av flere store eiendom-mer i og omkring Trondheim. Han døde i 1821.

Schmettow var en mann med betydelige kulturelle og viden-skapelige interesser, det viser de 30 rikholdige mapper man finner i Statsarkivet i Trondheim. I Uni-versitetsbiblioteket i Trondheim, det tidligere Kongelige Norske Videnskabers Selskab, som Schmettow var medlem av, finnes også en mengde skrifter av og om generalen. Korrespondansen er på tysk og fransk, men også på latin og gresk. Det er rikelige muligheter for å sette seg inn i hans tanker om bl. a. religion og filosofi. Vi finner skrifter om jordbrukets beskaff-enhet, om fiske, om tilvirkning av stål og om østersjø-handelen. Enkelte av hans skrifter har klar tilknytning til frimureriet. I et av de mange skrifter antydes bl. a. en eksistensens tre-deling: lch bin, Es sind Dinge ausser mir, og Es ist ein Gott. Johan Bakken mener at vi her ser en sammenheng med vår tredeling av fullkommenhetens aspekter: Visdom, styrke og skjønnhet.

Johan Bakken sier at Trondheim på den tid på ingen måte var noen økonomisk og kulturell avkrok i Europa, snarere tvert imot. Likevel har sannsynligvis gruppen av aktuelle mennesker med henblikk på å starte en loge, vært for liten. En viss "innavl" innen denne gruppen er også sannsynlig. Byen hadde på den tid noen få tusen innbyggere. Den ledende befolkningsgruppe besto av ca. 50 borgerfamilier som var innvandret fra Schleswig-Holstein i 16- til 1700-årene.

Disse familiene behersket all handel, drev skipsfart til alle verdenshjørner og

holdt god kontakt med sydligere deler av Europa. Dette inkluderer også kulturell og intellektuell kontakt. Selskapeligheten var uten sidestykke, middager med 20— 30 retter var vanlige. Sydfrukter som appelsiner og ananas var vanlige. På det kulturelle plan kan vi nevne at en bok som ble utgitt i Paris i midten av 1700-årene var tilgjengelig i Trondheim to uker etter at den ble utgitt, mens den først kom til Stockholm et år etter utgivelsen. Det kan også nevnes at de utgjorde en gruppe som var sterkt opptatt av radikale tanker. Innen Trondheim holdt denne gruppen seg stort sett for seg selv.

På bakgrunn av kjennskap til forholdene i datidens Trondheim må en anta at logen Christian til den sorte Hielm kom ikke i gang på grunn av manglende interesse blant byens borgere. Gruppen som var interessert, var altfor liten til å få den i gang, enn si holde liv i den. På den annen side: Om denne logen aldri noen gang ble åpnet, så er den selvsagt heller aldri blitt lukket, ikke helt!

Tekst og foto: Sverre Henning

frimurerüladet Nr. 2/2004 21

Velkommen til Stavanger: Ord førende Mester i Stavanger Stewardsloge, Terje Lie Pedersen, og Ordførende Mester i St. Svithun, Erik Wiig, ser frem til å møte brødre og ledsagere fra hele landet under Vandring i Vesterled.

Oslo Mynthandel AS i nye lokaler!

Vi har nå åpnet i nye, større lokaler i en sentral, tradisjonsrik bygning -

Dammgaarden i øvre Slottsgate 6

Åpningstider

Mandag "(I

111111 10-17

fredag 9-17

Lørdag 10-14

OSLO_ MYNTHANDEL e *

Aamlid & Thesen Oslo Mynthandel AS, DAMMGAARDEN, øvre Slottsgate 6,

0157 Oslo, Norway. Postboks 355 Sentrum, N-0101 Oslo, Norway

Telefon 23 10 00 00. Telefax 23 10 00 25

150 påmeldinger er allerede registrert. - Har du ennå ikke meldt deg på, benytt anledningen nå. Det er oppfordringen fra Ordførende Mester Erik Wiig i St. Svithun, som på vegne av Stavangerlogene står i spissen for arrangementet.

- For meg som Ordførende Mester i St. Svithun er det knyttet minst to dimensjoner til Vandring i Vesterled: Jeg synes arrangementet representerer en fantastisk mulighet til å møtes til ettertanke og dialog. I tillegg gleder jeg meg selvsagt til a vise frem Stavanger-regionen generelt og logefellesskapet,

lokalene og fasilitetene våre, spesielt. Vi regner med at en del av brødrene som kommer hit i forbindelse med Vandring i Vesterled, ikke har besøkt oss før. Det er alltid hyggelig å ta imot nye gjester. At vi denne gang også får anledning til å ønske mange ledsagere velkommen, er jo ekstra hyggelig, sier Erik Wiig.

Vandring i Vesterled går under navnet pilegrimsarrangement og følger slik sett opp tilsvarende flotte arrangementer i Trondheim og Hamar. Dagene kan gjennom-

Stor interesse for Vandring i Vesterled

føres av alle. De fysiske anstren-gelsene blir noe enhver kan takle, lover arrangementskomiteen i Stavanger.

Likevel håper Stavangerlogene at deltakerne, både frimurerne og deres ledsagere, gjennom noen hyggelige og interessante dager i juli skal få impulser til å se at pilegrimsvandring er en spennende utfordring, ikke minst åndelig sett.

- Ved siden av at arrangementet vil omfatte et logemøte, ser vi også frem til et meget spennende program for ledsagerne. For oss har det vært et mål å skape et like interessant pile-grimsarrangement for frimurerhus-truene som for brødrene, sier Terje Lie Pedersen, Ordførende Mester i Sta-vanger Stewardsloge.

- Stavanger-distriktet har rike tradi-sjoner og en spennende og ikke så rent lite dramatisk historie knyttet til perioden før og etter vikingenes storhetstid. Vestlandet ble kristnet sent på 900-tallet. Stavanger Domkirke ble påbegynt i året 1125 av biskop Reinald fra Winchester. Kirken fikk relikvier av den hellige St. Svithun, biskop av Winchester. Derfor gikk Stavangers praktkirke under navnet St. Svithuns kirke. Mange av dagens severdigheter i Stavanger-området har tilknytning til denne og senere epoker. Kongsgården Utstein kom på Augus-tinerordenens hender omkring år 1265, og Utstein Kloster ble et mektig senter for kristendommen.

Slik går du frem for å melde deg på

Det er enke a melde seg på Vandring i Vesterled!

Klikk deg inn på internettsidene: www.vesterled.no. Der finner du all informasjon, samt påmeldings-

skjema. ar au spørsmål

vedrørende deltakelse og bestilling?

Ring 906 59 571 (Kjell M. Henriksen) eller 992 46 262 (Rune Bergan).

Aalborgtur igjen 27. - 29. september. Kr 2200,00 (2600,00 for enkeltrom). Inkl. opptakelse/møte i Chr. IVs Laug samt logemøte. Bet. frist. 8. august. Henv.: Øystein Heen 22 18 38 32 - 45273498

Det er stor interesse for Vandring i Vesterled, som-merens pilegrims-arrangement i regi av Stavangerlogene 16.- 18. juli. Over

ALANYA - TYRKIA 3 roms lei!., ca. 100 m2 med noe møbler - nær strand i Alanya, Tyrkia.

Ti! salgs for 95.000 EURO Kun seriøse henvendelser.

Tlf.: 901 69 408

22


Ordførende broder sammen med Ordførende Mester og sine faddere. / første rekke: Per Helge Nordskog, Svein Helge Egge, Anders Stende og Hans Petter Kleiven.

Sprakende logemøte

Etter at moderlogens Ordførende Mester, Anders Stende var avhentet ble den nye lederen ført inn og deretter installert i sitt embede. Igjen ble det et hyggelig høytidstaffel i Amundsens Gjestgiveri på Vinstra, hvor det både vanket gode ord og velsmakende mat.. Broderforeningen ble stiftet 17. november 1993 og siden da har brødrene i Gudbrands-dalen kunne drive sitt frimureriske arbeid også utenfor moderlogen på Lillehammer. andre, broderforeninger eller loger De siste årene har selve møtene blitt

har kunnet gjennomføre sine arbeider

avviklet i "Gammelbanken" på Vinstra, i et rom i en gammel tømmerbygning mens taffelet har vært tatt hånd om

med sparkende ild på peisen. av Alfred Holmestad, som driver Amundsens Gjestgiveri. Få, om noen

Steinar Alstad (tekst og foto)

Gudbrandsdalen St. Johannes Broderforening har feiret sine første lOårog samtidig innsatt ny Ordførende Broder - Svein Helge Egge.

Christian Bugge Hjorth

Omstilling og fornye se Frimurerordenen tilbyr sine medlemmer muligheter for personlighetsvekst basert på etiske og moralske verdier. Med dette som utgangspunkt skulle vi tro at den negative omtale vi fra tid til annen utsettes for, er noe uforskyldt. Det er også et tankekors at vi gjennom 250 års

virke her i landet ikke har klart å overbevise folk om at det ikke er noe farlig, skummelt, eller tvilsomt som

foregår innenfor våre vegger. Jeg spør meg selv hva som er grunnen til denne mistillit, til dette merkelige fenomen.

Svaret er nok delvis at vi mennesker er slik innrettet at når det foregår noe vi ikke helt vet hva er, så starter vi med å spekulere. Da kan det være slik, at de spekulasjoner som fremkommer, i virkeligheten forteller mer om den som spekulerer, enn den eller det spekuleres på.

Jeg har tidligere i min spalte vært inne på at vi på mange måter lever i et kontrollsamfunn og at mange av våre medmennesker har en trang til å kontrollere, fremfor kanskje å stole litt mer på andre. Når dette er sagt så skal det heller ikke underslås at det finnes en rekke eksempler på medlemmer av frimurerordenen som ikke akkurat fremstilles som gode samfunnsborgere. Det finnes brodne kar i alle miljøer, men ekstra kjedelig blir det jo når representanter for en institusjon som arbeider for personlighetsvekst basert på etiske og moralske verdier, presenteres som hvitsnipp-svindlere med hundretalls millioner på samvittigheten. Det styrker på en måte ikke troverdigheten.

På den annen side så er det ikke mange institusjoner i samfunnet som har greid å overleve i over 250 år. At det er fordi organisasjonen er så omstillingsdyktig, kan man ikke akkurat underskrive på, tatt i betraktning de eldgamle ritualene, symbolene og hvordan vi kler oss til møtene. Noen vil si pompøst, andre verdsetter at vi tar vare på tradisjonene.

Av og til lurer jeg på om det er mulig å overleve med disse kontrastene. Ingen trær vokser inn i himmelen, heter det. Det er en slutt for alt, sies det. Darwin sa at omstilling er det som får artene til å overleve. Det er mange som roper på omstilling og fornyelse, også i frimurerordenen.

Da er det at jeg tenker på at det kanskje nettopp er dette som er hemmeligheten, at vi fornyer oss hele tiden.

frimurerbiadit Nr. 2/2004 23

Egil H. Stenberg Års 10nqd1 Vitd b Ordenens Storbibliotekar

Kunsten er lang, livet er kort, er en latinsk gjengivelse av den første setning i den greske lege Hippokrates (ca. 460-377 f. Kr.) berømte 'Aforismer. Med kunsten, mentes opprinnelig legekunsten, og resten av aforismen lyder: Det rette øyeblikk flyktig, erfaringen ikke å stole på, diagnosen vanskelig. Setningen er meningsfylt benyttet i mange sammenhenger, bl.a. hos Goethe som siterer ordtaket i Faust.

Dersom vi prøver å definere ordet kunst, vil vi fort finne ut at det ikke er

noen tilfeldighet at filosofer i

I ' århundreder har strevet nettopp med dette. Kant

mente for eksempel at kunstens vesen besto i en estetisk tilfredsstillelse fri for nyttehensyn og egoisme, noe som vekker et begjærf ritt velbehag. Dette er følgelig det man i snever forstand kaller den frie kunst. I videre forstand kan all form for ferdighet betegnes som kunst, så lenge den er gjenstand for nitid øvelse og studium. Enhver kunstart eller vitenskap har sitt medium. Frimureriet beskjeftiger seg med menneskets åndelige kvaliteter, og har til hensikt å bygge og foredle menneskesinnet etisk, estetisk, og moralsk.

Det er antagelig at frimureriet i nettopp denne hensikt har tatt inn i sine lovers formålsparagraf at frimureriets formål er menneskets

foredling. Et noe arkaisk uttrykk, som ikke umiddelbart er innlysende for alle. Det betyr, for å si det kort, å forbedre mennesket. Det betyr at frimureriet kunne kalles et forbedringssted for voksne mennesker. For å nå dette mål søker frimureriet å utvikle sine medlemmers evne og trang til å tenke selvstendig, til å åpne sitt sinn for alt som er godt og edelt, til å lære å kjenne seg selv, til å forstå, verdsette og hjelpe sine medmennesker. Der står ikke ett ord om religiøse, politiske eller

økonomiske spørsmål. Det står kun om menneskets foredling.

Frimureriet har dermed satt seg som oppgave å hjelpe søkende mennesker som går inn for denne prosedyre til å bli kunstnere, livskunstnere. I den hensikt har det gjort logene til skoler i livskunst. Den frimureriske livskunst er nettopp menneskeforedling. Dens bakgrunn er vissheten om at mennes-ket kan forbedres og foredles. Oppskriften går ut på å stille opp for oss etterlevelsesverdige dyder som må etterstrebes, idet frimureriet mener at de danner grunnlaget for all sann lykke. Dyder er de gode valg man tar, de oppadstrebende tanker, de lysende gjerninger, kort sagt når de byggende krefter får rangen fremfor de nedbrytende. Læremåten omfatter utvikling av viljen til selvkontroll. Det vil si å åpne syn for egne feil og svakheter og bevisstgjøre anstrengelser for å rette på dette.

Videre har læremåten til hensikt å fremelske brødrenes kultivering av sine gode anlegg, slike som medfølelse, skjønnhetstrang og kunnskapstørst, slike som mildhet, overbærenhet og rettvishet imot alle mennesker. Eller som biskop Stålsett sa det: 'I en tid da fattigdom og sult i store deler av verden står i sterk kontrast til overforbruk og overdådighet i vårt samfunn, er det viktig at frimurere av sin orden pålegges å vise deltagelse, medlidenhet og barmhjertighet mot alle sine på jorden vandrende medmennesker. (Rosernes jubileumsbok)

Utøverne av denne selvinnsikt kunne etterhvert kan hende kalles lysende mennesker hvis erkjennelse må være at om verden skal bli bedre, så må man begynne med seg selv. Det er denne livskunst som kalles 'Den kongelige kunst'. Like sikkert som at selvfored-ling er "Den kongelige kunst" - i frimurerens bevissthet kan hende kunsten over all kunst - like sikkert er det at all virkelig kunst er menneskeforedling. Dette gjelder

f.eks. både maleri og skulptur, musikk og litteratur, og antagelig særlig for oss som vil være frie murere gjelder det arkitektur. Det ble en dyp sannhet for meg, som både løftet og foredlet, da jeg for noen år siden i forbindelse med en pilegrimsvandring fikk oppleve Nidaros-domen. Plutselig møtte jeg skaperkraften manifestert i de krefter som katedralens kunstnere; arkitekter, byggmestere og skulptører hadde erfart som tvingende for seg, og som de hadde villet vise efterslekten i form av dette vidunderlige byggverk.

Et like virkningsfullt møte med skaperkreftene kan vi oppnå uten å se et menneskebygget gudshus. Vi kan oppleve det i møtet med det foredlede menneske. Mennesket er det eneste virkelige tempel. Men selv det høyt foredlede menneske er ikke fullkomment. Det er en uferdig katedral, en ufullendt symfoni. Livskunstneren vet det. Han opplever stunder da han ser dilettanten i seg, ser hvordan hans edle intensjoner blir forskuslet, og han må si med Paulus: "jeg gjør ikke det gode som jeg vil, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg". (Rom.7,19) Men om han ikke gir opp, vil hans vedholdende streben ha vesensforedlende virkning.

Det er å håpe at den livskunst som sannhetsøkere enkeltvis tilegner seg i logen skal sette preg på deres omgivelser, slik at kunstens frukter må spres utover i samfunnet, både i og utenfor logen, og virke videre efter oss. Virke som impuls for efterslekten til å følge de spor som utøverne av "Den kongelige kunst" avsetter i tidens sand. Det er visjonen om det foredlede samfunn som våre broderbånd skal illustrere, visjonen om en bedre verden, en bedre fremtid for alle. Ønsket og tanken kan nok virke illusorisk, men invertert vil nok utsagnet eie troens evighetsfor-nemmelse, idet en fortrøstningsfull erkjennelse muligens også kan gi mening: Vel om livet er kort, så er kunsten lykkeligvis evig lang.

Velkommen til jazzloge i Holde 12. juli 2004 åpner Molde Internasjonale Jazzfestival for andre tilbud. Det blir jazz under den tradisjonelle jazz- 44. gang. Programmet finnes på www.moldejazz.no . I år høymessen i Molde Domkirke søndag 11. juli kl. 11.00. blir det møte il grad i St. Johanneslogen Aldebaran i Denne blir ledet av en av landets dyktigste liturger, Molde mandag 12. juli kl. 18.30. Den tradisjonelle domprost Øystein Bjørdal. I tillegg blir det jazz-konsert i orgelmusikk vil bli erstattet med tilpasset jazz som blir spilt Domkirken søndag 11. juli kl. 19.00. For ledsagerne vil av jazzpianisten Egil Lorgen. Aftenens instruksjon blir ved åpningskonserten for Jazz-festivalen om kvelden mandag dikteren Knut Ødegård. 12. juli bli en flott opplevelse.

For ektefeller og ledsagere vil det også være rikelig med

PÅMELDING snarest. Sendes Dag Brekke, Fannebakken 21, 6422 Molde.

Jeg/vi melder meg/oss på til Lage Aldebarans møte i I grad med jazz-musikk, 12. juli 2004. Jeg ber om å få tilsendt nærmere opplysninger om program og overnatting samt innbetalingsblankett.

Navn:

Postadresse:

E-post:

24


Thomas Angellsgt. 12B, P.b. 571,

ViKing hoteL il( Trondheim Tlf: 73 51 21 33

Fax: 73 51 43 14 www.vikinhoteI.no - E-post: [email protected]

Trondheimshotellet der brødre trives!

FRIMURERBLADET 2004

Utgave: Deadline: I Utgivelse: Bestilling i god

117. Februar tid gir mulighet Iii. Mai

for BEDRE 117. August

PLASSERING! 116. November

1/2004 Februar jOl. 2/2004 April p24. 3/2004 Juli 4/2004 131.

30. Oktober

Betenk din neste med en broderlig gave!

Vi har stort utvalg i: Frimurergiass Karafler Mansjett- og brystknapper Frimurererringer 14 K Jakkemerker Båndklemmer Slips og slipsholdere Sverd med balg Frimurerkuler

- 3 størr. Armbåndsur m, symb.

- flere modeller Vimpler og flagg

ADVOKATFIRMA

ANDREAS BJØRN SALVESEN MEDLEM Av DEN NORSKE ADVOKATFORENING

Teif.: 38 39 59 59 Fax.: 38 39 59 50

Epost: [email protected]

Strandgt. 10- Boks 24 4551 FARSUND

41 FLOSSHATTER KLAPP HATTER

får du! spesialforretningen som fører hatter og luer for

nettopp ditt hode!

Sender over hele landet.

BRODERGAVE DESIGN Aps østbanegade 15, DK-2100 København 0

Tlf. og fax: 00 45 35 38 56 00 Man-fre. 11-17 (Eller e. avtale)

Bank: D.n.B. knt.: 7058.07.23762 E-post: [email protected] BESØK: www.brodergave.com

THV. L. HOLM A/S H. Heyerdahls gt. I - 0160 Oslo.

Tlf.: 22 4115 74 - Fax: 22 4175 37 E-post:

[email protected]

Besøk våre hjemmesider: www.hatteholm.com

LAVPRISBUTIKKER FØRDE, HAUGESUND. STAVANGER BRYNE.SANDNES' KRISTIANSAND HØNEFOSS'SOTRA'ÅSANE KOKSTAD (ved FLESLAND).SKI STRANDGATEN (BERGEN).DRAMMEN •SVEBERG (ved TRONDHEIM)

Trykkluft for profesjonelle

KAESER KOMPRFSSORER

KAESER Kompressorer AS Verpetveien 28 - 1540 Vestby Tlf.: 64983400 Faks- 64983401

E-post:[email protected] www.kaeser.com

TLF: 55 52 70 00 AS SPAR KJØP-POSTBOKS 7303 - 5020 BERGEN

Ring oss

Skandinavisk Oslo 22 08 36 60 Vittjärn +46 560 50 126 » Ørje 69 81 99 40 Hån +46 573 6387 00

1 Eda 62 83 7888 Storlien +46 64 77 02 25 -rensespedition FORTOLLING VED RIKSGRENSEN

Østby 62 45 50 95 Ostersund

HELE +46 63 13 34 19

DØGNET


Rime & Co ADVOKATFIRMA

C. M. JAIMÆSIEN Papirforretning

" BLANKETTSPESIALISTEN kontorrekvisita

Ring: 22 4140 03 Kirkegaten 17, 0153 Oslo TR (er

T11: (+47)23003400 Fax: (+47)23003401

Mobil: 91883 869 E-mail: [email protected]

Rime & Co Advokatfirma DA

Øvre Slottsgate 12 B NO-01 57 Oslo.

Leif Ottersën

"TA 1\JKEFiØ' 13 etlli

bcke41i /

Sendkr. 148,- til: J TEMA Forlag

bankgiro: 1822.08.73966 - og du får boken porto i din postkasse - elle,%ig: 62.94.15.66 for bestiflinki

snart 15 år

ff har vi vært ledende på utstopping av dyr og fugler. Har levert til bl.a. Stat, kommuner og Lillehammer-OL

ØSTLANDET PREPARASJON

Stein Ove Lyngstad - Medl. Norsk Taxidermistforbund. Stein Ove Lyngstad —2647 Sør-Fron (Harpefoss)

Telefon 6129 8189 ~ Mobil 992.98.189

TRONDM REGNSKAP ARS

Ledig kapasitet Spesialist enkettmannsforetak

Tlf 45603498 Telefax. 22503676 Mail: [email protected]

Når du leser dette... - får du bekreftet at

annonsene sees og leses i Frimurerbladet!

Det kunne vært din annonse!

Vis ter I1II Vister Byggeadministrasjon AS

Pctbok 1252. 3254 L.rvik. 33 12 74 es . F. 33 12 14 56

E-pott postævsterno

HADDE HSii P.b. 4, 3996 Porsgrunn

Telefon: 35 51 61 50 - Fax: 35 516160 / -47 77

E-post: [email protected] BESØK: www.haave-treprofiler.no - og du vil finne utrolig mye interessant:

Listeverkprofiier og tresorter. Bruksområder, tradisjoner, overtro, askeavkok, tyri, hellige trær,

skogstyper, vekstområder, drivhuseffekten, tre og miljø, maritimt listverk, finér og mye mer.

Tjæralin kan benyttes på tidligere oljebeisede og malte Heter, såsel som på nytt treverk. og kan

overmales med alle typer beis og maling.

Kontakt TJÆRALINS brukertjeneste eller nærmeste

TJÆRALIN-FORHANDLER!

Dynamittvn. 14, P.b. 425, 1401 Ski Tlf.: 64 87 05 00 - Fax: 64 87 66 26

E-mail: [email protected] BESØK: www.tiaralin.no

.

Chess EN Billigst på mobil! - Se www.chess.no

Jordan*vethvordan

Na kan vi tilby farger også pa disse sidene - gjør din annonse mer synlig med 4 farger!

- pristilegget er kun 10%

Persienner - Gardinbrett / Skinner Foldedører - Markiser Rullegardiner

P.b. 227 - 2001 Lillestrøm Tlf.: 63 89 32 89 Fax: 63 89 32 90

E-post: [email protected] Besøk: www.Iady.no

26 Nr. 22004 frimurer'IadQt

Saft og syltetøy

Besøk fabrikkutsalget i: Ringeriksveien 173,

1339 Vøyenenga Åpent: Man-tor:07:00-16:00, fre:til 15

Ttf.:67131222- Fax: 67132256 E-post: as-IisaonIine.no

Et unikt design, en kompromissløs

satsning på kvalitet med fokus på

inneklima og miljø, gjør ege til det

foretrukne teppe over hele verden.

ege egetepper norge a/s • Hoff Gård • Hoffsveiers 40 • 0275 Oslo

Tel. 2251 63 00 • Fax. 2251 63 01 • [email protected] • www.egecarpel.com

INTERESSANT LESESTOFF FOR Deg:

ADVOKAT

NILS A. ØGLANDMNA TESTAMENTER -AR VISKIFTE - GÅRDSBESTYRELSE - EJENDOMSMEGLING

Telefon: 23 32 60 60- Telefax: 23 32 60 70 Postboks 6637 St. Olavs plass, 0129 OSLO - E-post: [email protected]

STOREYS

besøk: www.storeys.no

1918-2003

Velkommen til Fridtjof Kristiansen AS Internasjonal transport, spedisjon og skipsmegling

Regelmessige transporter til/fra: Danmark, Sverige, England, Tyskland, Ho/land, Belgia, Sveits. Italia og Spania.

Fortolling, lagring og innenlandsdistribusjon. Alt med personlig oppfølging og service.

Adr.: Sørenga (Oslo Havn) Datterselskap av: Tlf.: 23.16.30.50- Fax.: 23.16.30.51 Toten Transport AL E-mail: [email protected] Raufoss.

Sen ter S ko

Per Christian Knobelauch

KUNNGJØRING Vær oppmerksom på at alle

logemerker, også ved efterbestilling,

må godkjennes av

Heraldicus Magnus STAMHUSET

Tlf.: 22 47 95 13 - Fax: 22 47 95 21

CA TV- DVB- TVRO- VSAT Bredbånd - ITNettverk Marine Stabilisert SatCom Kabelsøkere og TOR

ivww westron.no

Telefon:

22021810 Telefax:

22021820

For omsetning av DØDSBO - KUNST ANTIKVITETER

1tj Uuhjoii Tlf.: 22 44 99 91 — Fax: 22 44 99 33

Ths. Heftyesgt. 50, 0267 Oslo e-post: [email protected]

Besøk våre hjemmesider: www.cityauksjon.no

TIL VÅRE ANNONSØRER Gjennom Frimurerbiadet når du mer enn 17.900 brødre 4 ganger i året -

- intet annet blad kan gi deg tilsvarende tilbud!

frimurer tiadet Nr. 2/2004 27

Er du "FRIMURERKONE" - Da må du forvisse deg om at din mann er medlem i Begravelseskassen! - Det er vondt og sårt for en hustru som er blitt enke, å bli møtt med svaret: "Dessverre frue, din mann var ikke medlem i Begravelseskassen."

- Be ham allerede i dag å bringe dette i orden!

Livkjole. Mørk dress, enkel-

eller dobbeltspent. Vi har

utvalget - og tilbehøret.

Kom innom og prøv.

I5 GUNNAR

Bogadveie 52 - 03660s10 - Tlf. 2269 349

Henvendelse til Den Norske Frimurerorden og

Storsekretariatet: [email protected]

Ordenens nett-adresse:

www.frimurer.no

FESTANTREKK Utleie av selskaps- og karnev.utstyr

Storgt. 13, 2.etg. i Strøget Tlf.: 2242 7802 - Fax: 2242 3609

FRIMERKER, GAMLE GGERS BREV OG KORT erker Vi er et av Norges

International sta ledende auksjonsfirmaer

Sjekk våre kvaliteter på internett: www.engers-frimerker.no Tlf.: +47/61 18 15 55 - Klundbyvn. 103 - 2836 Biri - Fax: +47/61 18 17 37

I r-- HVA KAN JEG GJØRE FOR DEG? [$ Hjelp med lederforedling? Styrke - livsverdier -

glede - mot - angst - visjoner? Personlig coaching eller grupper? Ole Petter Ottersen - prest og coach Fax: 22 23 00 83 Mob.: 950 54 950 - e-post: [email protected]

Een frrr

LIVKJOLE m/Skjorte, vest og sløyfe: Leie: Kr.: 550,- Salg: Kr.: 3.500,-

SORT DRESS: Salg: Kr.: 1.850,-

UFØRETRYGDET? Gjelder det deg - ta kontakt!

Kjenner du en - vis til annonsen Har du spørsmål - ta kontakt

Vårt fellesskap - gir oss styrke

ØSTLANDSKE MILJØRENHOLD AS

Karenslyst Allé 10 Postboks 364 Skøyen

0213 Oslo Tlf. 23 0140 40 - Fax: 23 0140 41

web: www.renhold.org

m" 711 Gå ned i vekt med Herbalife

Oppnå trivselsvekten din pa en sunn og fornuftig måte- og spis din favo-ritt mat! Du får personlig oppfølging gratis- til du ha nådd dine mål. Vi har 30 dagers fornøyd garanti.

Ta kontakt med Marqareth og Harald Ulvan ti!.: 72 44 36 72

OFU

ORGANISASJON for UFURETYRYGOEDE En landsdekkende interessepolitisk

organisasjon. Org.nr.: 985.616.620

Tlf.: 5149 00 46, torsdag 10 - 14 (Svartjeneste hele døgnet)

OFU Postboks 129, 4379 EGERSUND

E-mail: sekretariatetofu .no Besøk: www.ofu.no

Vil du annonsere i Frlrnurerbladet7 Neste utgave har deadline 31. juli!

Henv. br. Arild Storm Ruud

En landsdekkende kjede av takentrepenører

EKTAKON A.S - POSTBOKS 214 - 3054 KROGSTADELVA

TLF.: 3223 15 90 - FAX: 3223 1591

E-post: [email protected]

www.ektakon.no

- som avtalt

28 Nr. 2/2004 frimurerbladQt

ADVOKATENE

STEPHENSENog BERGE KONTORFELLESSKAP - MNA

ARBEIDSRETT - BOLIGIFAST EIENDOM - ERSTATNING - FAMILIE/ARV/SKIFTE

Møllergaten 24, 0179 OSLO - Tlf.. 22 36 26 50 - Fax: 22 36 23 61

Viser DU ansvar for dine pårørende - er DU medlem i BEGRAVELSESKASSEN

av 1899 FOR FRIMURERE? Midt i blinken som FADDERGAVE!

Folder utlagt i Stamhusets vestibyle.

Kontakt forretningsfører: Lars Gjertsen TIf.:22479538—idag!

QATAMESTERNE

EMTILDEG TLF: 22 38 48 58

Har du dataproblemer?

Datamesterne kommer hjem til deg og bistår deg med dine dataproblemer. Datamesterne tilbyr ogsa bistand til bedrifter. Kontakt oss gjerne for en firmaavtale.

• Vi leser raskt og rimelig dine g' dataproblemer!

• Vi kommer hjem til deg. • Prisen er alltid tydelig!

Kontakt oss på telefon 22 38 48 58 eller besøk våre internettsider:

http://www.datamesterne .no

Balg Kjøp din personlige balg. Håndsydd i sort bøffel-lær med beltefeste.

Forskudssbetaling til kto.: 7074 05 05228, og vi sender direkte.

Pris kr. 200

eller bestilling til:

FRIGG TRAD ING AS, Pres. Harbitz gt. 25 A, 0259 OSLO.

Fax: 85 03 64 90 E-post:ebjorkonline.no

Sovw GOS A:S JØRNSEN TAK ANS Pb 214 - 3054 KROKSTADELVA

Tlf.: 32 23 15 80 - Fax: 32 23 15 81


www.ektakon.no

ET FIRMA I

•i SkOVIVO2UPPEP4

Deres: STOR-husholdnings-grossist

i STOR-Oslo Prof. Birkelandsv. 24 A, 1081 Oslo

Tlf.: 22 79 35 50 - Fax: 22 79 35 60 — som avtalt

AUT EL. ENTREPRENØF?

7J7 7'EDLLEFSEN & LIE Lf ELEKTRISKE as

Laskenveien 70, P.b. 1086, 3204 Sandefjord.

Telefon: 33 47 98 44 / Telefax: 33 47 98 45

Mob.telefoner: 97 14 05 05

e-post: [email protected] avroR,s,Rr ,l,,ra IL, TØR

Skips- installasjon

Bolig- og industriinstallasjon

frimurerhladet Nr. 2/2004 29

- —r--

STRRND FJELLSTUE 730 h.

Espedalen - 24 mil fra Oslo

Hjertelig velkommen til herlig natur, broderlig atmosfære

- og god, hjemmelaget mat! Et sted hvor brødre og søstre gjerne treffes.

Sølvi og Geir Solbakken Tlf.: 61 28 5720 Fax: 61 28 5721

Besøk: www.strand-fjellstue.no

E. SPIGSETH ORGELBYGGERI

Båstadryggen 13, 1387 Asker Tlf. 66 90 05 14 - 37 15 04 08

Nybygg - reparasjoner - stemming

Vi har alle typer produkter til det profesjonelle kjøkken,

Nyst randveien 184 1 I N0-3944 Porsgrunn

35548080

AGENTURER F ax: 35 54 8088 Mobil: 906 54 808

PE DERØOR3\[ Fr. Langes gt. 14, P.b. 279, 9253 Tromsø Telefon: 77 60 03 80 Telefax: 77 60 03 90 Internett: wwwnorbye.no

MESSING RØRDELER KIIRSEBOM & IMS AS

JONS.IVIN~IN A/ BYGGMESTER OG ENTREPENØRFORRETNING

NYBYGG - RESTAURERING - OMBYGGING

Alkevn. 1, P.b. 2248, 9269 Tromsø '

Tlf.: 77 75 30 40 Fax: 77 75 30 41 I I E-post: toraiø'trollnet.no

Transport og spedisjonstjenester innenlands eller utenlands til/fra Tromsø og Svalbard.

Små og store forsendelser med bil, båt eller fly.

Valget er enkelt!

- CA RGO Nor-Cargo Tromsø AS

Posthoks 1053, 9261 Tromsø Tlf.: 776 48090 Fax: 776 75344

Corner Motell 8901 Brønnøysund

Telefon 75 02 08 77

Godt og rimelig - Midt i sentrum

Nor-Cargo, det naturlige valg når

kvalitet, sikkerhet og fleksibilitet

står i fokus

Derfor er vi en naturlig samarbeidspartner

- NOR-CARGO NOR-CARGO MÅLØY AS

TLF. 57 8542 00

ZANUSSI PROFESSIONAL

BILGÅRDEN DA BODØ

IMPORT AV

NYE og BRUKTE BILER:

MB, BMW, Audi,

Volvo m.fl. Tlf.: 915.22.424 TIf.:75.51.63.94

ivar.chr.iversencmaiI.com

på 8,1tiden Tjen penger

bm JOBB HJEMMEFRA

Søker voksne, selvstendige og ansvarsbevisste personer. Ta kontakt med Margareth og Harald Ulvan til.: 72 44 36 72

Aktiv Kapital OSLO - RØRVIK - HELSINKI- LAHTI . STOCKHOLM - UPPSALA - GOTIIENHURG . CHESTER . COPENIIAGEN

Aktiv Kapital er en ledende aktør som bistår kunder i å frigjøre ressurser bundet i kundenes kredittkjede. Dette oppnås gjennom tjenester som:

* Fakturaadministrasjon * Reskontroservice * Inkasso * Betalingsgaranti * Factoring * Kjøp av kreditter

øslensjøveien 36. Postboks 6426'

Etterstad 0605 Oslo

AktivKapital e-mail: firmaposiaktivkaoitaIcom www.aktivlapiIaIcom Tlf.: 22 88 41 00 Fax: 22 8841 50

ET GODT TILBUD PÅ NYE LEIEBILER Richard Withspl. 4 - P.b. 480 - NO 9255 Tromsø - Tlf.: 77 62 44 00

SAGA BILUTLEIE AS. Hertz Licensee

Når kjøreglede og sikkerhet prioriteres, er din leiebil-leverandør:

fl

30 Nr. 2/2004 frimurer

Frimurerkuler i 14 karat gull! 13 mm: 16 mm: mot 'VENTILASJON

kr. 2.500,- kr. 3.000,- oppkrav *KLIMAANLEGG Scandinavian Diamond Exchange 'KJØLING

Svensenga 49, 0882 Oslo Tlf.: 22 23 52 93 og 2241 7474 Ventilasjon Nærmere opplysninger etter kl. 17.00 ved br. Werner Dyås, og klinia- tif.: 22 23 56 24

teknikk aMs Haugervn. 1, 1400 Ski

SERVICE 6487 7120

Aut. Rørleggerbedrift MEDLEM AV

Haslevangen 45 b Rb. 229 Økern,

essiskesrter Festmiddag ? Husk

Russiske Erter 0510 OSLO. NFORMASJgW}

Tlf.: 23.17.40.60 - Fax: 22.65.84.07 NORGE Cuhn, Prodt AS Tel.: 35 99 35 90 Vadfoss 3710 Kr99er I ________


MEDIAINFORMASJON FRIMURERBLADET 2004 I

Bladet utgis av Den Norske Frimurerorden og sendes 4 ganger i året (kvartalsvis) til Ordenens mer enn 17.900 medlemmer.

Intet annet presseorgan kan gi Dem dette tilbud! Frim urerbiadet er fritatt for merverdiavgift.

Priser for annonser på rubrikkside. De oppgitte priser er for ett år - 4 innrykk - i sort/hvitt Rubr. Nr.: (H x B) mm Pris i NOK for 4 innrykk:

ønskes 4 farger på rubr.- eller tekstside: + 10 % ønskes annonsen på tekstside.............: + 10%

Annonser på tekstside mottas også som enkeltinnrykk - og i andre formater

Be om tilbud!

28 x 61 1.370,- Il 28 x 122 2.740,- Ill 56 x 61 2.740,- IV 56 x 122 5.480,- V 84 x 61 4.110,- VI 28 x 183 4.110,- Vil 116x 61 5.480.-

Alle henvendelser ang. annonser rettes til: Carsten S. Christoffersen, Conrad Hemsens vei 12 B, NO - 0287 OSLO. Tlf.: +47122.55.00.22

Fax: +47122.55.00.32

Mobil: +471926.10.532


Utgave: IDeadline: Utgivelse: Bestilling i god'

I 200401 01 .feb 17feb tid gir mulighet I

200402 24.apr 11mai for BEDRE I

200403 31 jul 17aug PLASSERING! 200404 30okt 16nov

Betaling skjer til kto.: 7058.05.05226, Den Store Norske Landsioge, Nedre VolIgt. 19, NO -0158 OSLO.

VI YTER GRATIS HJELP TIL UTFORMING AV ANNONSER!

frimurerIadQt Nr. 2'2004 31

En sugetablett

ZINKORALTM fjerner årsaken til dårlig ånde på 3 minutter

*

Virkningen varer i minst 6 timer

Dokumentert av norske forskere

*

ZIKORALTM får du

på apoteket

En personlig og verdig gravferd til

en rimelig kostnad

alasien BEGRAVELSESBYRÅ

Oslo-Asker-Bærum 23221310/67808780 hele døgnet

KRISTIN KOLSTAD Prest/dag/leder

www.akasien-norge.no

Returadresse: 124Ci7 BLAD

Frimur B - r

Den Norske Frimurerorden

N.VoIIgt. 19, 0158 Oslo

SEBYGG AUTORISERTE ENTREPENØRER

* NYBYGG *

* REHABILITERING *

Stamveien 8,

1481 Hagan

Tlf.: 67 07 37 37 - Fax: 67 07 37 38

GUIISMD"T[E1-R 4a maskin- og

Sendes i oppkrav med frimureriske embieme— -- post omkos

- : J" jakkemerker, tre farger psklypel

ban

ShpskI%pe/j * ett- C

+SJhd1$Per Tinnkrus _____ tIIsp

bandklem 430,- -. mlgravert MP

550,- 'r' Band I kltmme 330':-

uten kjede 4- . 3600, • .. -dans j.kn.

63 Skj.knapper '130,- 1 Skjorte-

I

-çAdi)per •-

430 , •

-

MM FrimurerL. r— _- kule 16 mm

h Ci-

Bånd kicinine 330, 3000.

BORKE 030' i'~e7efaks 62536451 LUtI.Ii{I 1857

E-mail: [email protected] www.borke.no

frimurerbladet 2 2004

Documents