DUSAVIK BÅTFORENING

D usavik ligger ved innseilingen til Stavanger og meget sentralt både når det gjelder adkomst med bil og i forhold til å ta seg ut med båt til

Ryfylkes herligheter. Båtforeningen har eksistert siden 15. oktober 1969 og besto da av 53 medlemmer. Nå, 46 år senere, har vi ca. 375 aktive medlemmer med brygge plasser og 400 passive medlemmer. Stavangerområdet har i de senere år hatt en konstant mangel på båtplasser og er frem-deles ikke i mål når det gjelder dette.

Velorganisert Foreningen � kk et stort løft når Nordsea-basen, som er vår nærmeste nabo, bestemte seg for å bygge ny dypvannskai. I den

sammenheng ble det samtidig tegnet inn og bygd en helt ny båthavn på 175 båtplasser i tillegg til den gamle havnen. Det ble også bestemt at den nye havnen skulle driftes av Dusavik Båtforening sammen med den kommunale båthavnen som lå der fra før. Så den ytre havnen er organisert slik at man får kjøpe og selge bruksrett fritt uten noen venteliste, mens den indre havnen følger vanlig venteliste ordning.

Gode fasiliteter og god økonomiDusavik båtforening disponerer i dag et � ott klubbhus som ble bygget på dugnad og sto ferdig i 1991. Videre har vi en oppdatert slipp med 3 sidespor med god kapasitet til å ta opp til 10 båter av gangen. I tillegg til

selve slippen har vi også et godt utstyrt slipp hus med en � n ka� ekrok, verksted med godt utvalg i verktøy og lager og kontor for slippansvarlig. Alt blir drevet på dugnad og har frem til nå gått veldig bra. Vi har mange fagfolk på forskjellige områder som har bistått til å spare foreningen for mange penger. Derfor har vi i dag en meget god økonomi i foreningen som gir stor handle-frihet. Alle våre bryggeanlegg er i god stand, og også de andre fasilitetene blir oppdatert med jevne mellomrom. Foreningen er kollektivt innmeldt i KNBF noe som gir fordeler både for foreningen generelt og for enkeltmedlemmene.

Dusavik Båtforening i StavangerEn veldrevet båthavn ved innseilingen til Stavanger Havn med 380 båtplasser og gode fasiliteter for medlemmene

Fritidsbåten

76 Båtens Verden nr. 2-2017

DUSAVIK BÅTFORENING

D usavik ligger ved innseilingen til Stavanger og meget sentralt både når det gjelder adkomst med bil og i forhold til å ta seg ut med båt til

Ryfylkes herligheter. Båtforeningen har eksistert siden 15. oktober 1969 og besto da av 53 medlemmer. Nå, 46 år senere, har vi ca. 375 aktive medlemmer med brygge plasser og 400 passive medlemmer. Stavangerområdet har i de senere år hatt en konstant mangel på båtplasser og er frem-deles ikke i mål når det gjelder dette.

Velorganisert Foreningen � kk et stort løft når Nordsea-basen, som er vår nærmeste nabo, bestemte seg for å bygge ny dypvannskai. I den

sammenheng ble det samtidig tegnet inn og bygd en helt ny båthavn på 175 båtplasser i tillegg til den gamle havnen. Det ble også bestemt at den nye havnen skulle driftes av Dusavik Båtforening sammen med den kommunale båthavnen som lå der fra før. Så den ytre havnen er organisert slik at man får kjøpe og selge bruksrett fritt uten noen venteliste, mens den indre havnen følger vanlig venteliste ordning.

Gode fasiliteter og god økonomiDusavik båtforening disponerer i dag et � ott klubbhus som ble bygget på dugnad og sto ferdig i 1991. Videre har vi en oppdatert slipp med 3 sidespor med god kapasitet til å ta opp til 10 båter av gangen. I tillegg til

selve slippen har vi også et godt utstyrt slipp hus med en � n ka� ekrok, verksted med godt utvalg i verktøy og lager og kontor for slippansvarlig. Alt blir drevet på dugnad og har frem til nå gått veldig bra. Vi har mange fagfolk på forskjellige områder som har bistått til å spare foreningen for mange penger. Derfor har vi i dag en meget god økonomi i foreningen som gir stor handle-frihet. Alle våre bryggeanlegg er i god stand, og også de andre fasilitetene blir oppdatert med jevne mellomrom. Foreningen er kollektivt innmeldt i KNBF noe som gir fordeler både for foreningen generelt og for enkeltmedlemmene.

Dusavik Båtforening i StavangerEn veldrevet båthavn ved innseilingen til Stavanger Havn med 380 båtplasser og gode fasiliteter for medlemmene

Fritidsbåten

Foreningen fikk et stort løft når Nordsea-basen, som er vår nærmeste nabo, bestemte seg for å bygge ny dypvannskai. I den sammenheng ble det samtidig tegnet inn og bygd en helt ny båthavn på 175 båtplasser i tillegg til den gamle havnen.

Flott klubbhusAlle styremøter og andre møter blir avholdt i klubbhuset og det er også åpent hus hver tirsdag og søndag for medlemmene. Det brukes ellers til utleie/fest lokale til alle medlemmer av foreningen.

Nærhet til mange fine inn- og uthavnerRyfylkebassenget ligger rett utenfor stuedøra vår og inneholder mange � otte steder for strandhugg som blir godt ettersett av Ryfylke Friluftsråd. Jeg kan nevne i � eng, Lineholmene, Langøy, Lindøy Tingholmen i umid-delbar nærhet. Lenger nord ligger Lagunen, Havnaholmen, Er� ord og Økstra� ord som alle er noen perler av noen utehavner.

I tillegg har en også noen gode mari-naer som Helgøysund og Skartveit som begge har blitt kåret til årets båthavn.

Lange tradisjonerBåt og båtliv har lange tradisjoner i Norge og gir et positivt bidrag til den gode folkehelse.

I tillegg bidrar båtfolket til økt omsetning for næringslivet langs vår vakre kyst. Noe som igjen bidrar til økt verdiskapning og trygger bosettingen i ellers utsatte og sårbare områder. Båtfolket bruker kysten og naturen på en god måte. Enten det

skjer i de mange uthavner eller i en tilrettelagt båthavn med alle faceliteter.

Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF) er Norges største og eneste landsdekkende interesseorganisasjon for fritidsbåtbrukere. KNBF har vokst sterkt og teller i dag 42000 medlemmer med 320 medlemsforeninger spredt langs hele Norgeskysten helt opp til Kirkenes. Vi arbeider for et bedre båtliv, og hyggelig er det å se at befolkningen setter stor pris på vårt arbeid, og ofte ser vi folk på tur i havnene, hvor det ofte både er servering og familiekonkur-ranser. Forbundets 80 tillitsvalgte og 60 besiktigelsesmenn dekker hele landet og er i disse dager i full sving med å tilrettelegge året båtsesong. Et trivelig arbeid bygd på den norske dugnadsånden og frivillighet, med det mål å skape rimelige båtplasser og trive-lige miljøer, ofte tilrettelagt slik at alle kan ta del i denne positive aktiviteten.

Kommunene har vist stor forståelse for båtlivet og den positive familieaktiviteten den skaper både for store og små. Ofte har kommunene bidratt med midler og areal til denne aktiviteten. Næringslivet har også bidratt og ikke sjelden ser vi at båthavna har fått kommunalt bidrag for å tilrettelegge tur- og havneom-rådet. Imidlertid har det i den senere tid oppstått uheldige vedtak fra kommunene ved at de har forsøkt innkrevd ulike skatter av båtforeningene. Dette til tross for at båtforeningen er en almen-nyttig ikke fortjenestebasert frivillig organisasjon som er fritatt for skatt. Særlig har eiendomsskatt og såkalt kaiskatt vært forsøkt. Forbundet har konsekvent avvist disse skattene. Båtadvokaten har vært til stor hjelp. Det er uheldig at vi her ser ut til å få en uens-artet praksis blant kommunene, og forbundet har derfor tatt dette spørsmål opp med de sentrale myndigheter for å få slått fast at de frivillige båtforeningene ikke kan ilegges eiendomsskatt. 

Norges lange kyst er som skapt for både seilbåt og motorbåt. Et utall av øyer og holmer, et mylder av � order, sund, lune viker, spektakulære landskap og en rik kystkultur.

Norge har etter hvert fått et godt utbygd nett av småbåthavner med et bra servicenivå. Diesel-, bensin-, ferskvannsfylling og matbunkring og er bra utbygd og tilgjengelig langs hele leia. Planlegger du reiseruten skulle det være greit å � nne nærmeste bunkringsstasjon. Båtforbundet fornyer i disse dager avtalen med Bunkers oil og på nettet kan du � nne nærmeste stasjon.

Vår og sommer står for døren. Det er bare å ønske en herlig båtsesong uten uhell og skader. Båtvesten skal som kjent være på, og i år er det viktig å slippe fruene til roret. God båtsommer.

Birger SchjølbergFinansleder

L E D E R

Registrere bruktbåt i skipsregisteret?

F or å få en bruktbåt inn i registeret, kreves det betydelig med dokumenta-sjon for å godtgjøre at den som regis-trerer båten, også er rette eier av den.

Det vil alltid kreves dokumentasjon for eier-forhold, eventuelt sletteattest fra fremmed stats skipsregister, CE-samsvarserklæring, måledata mv. For dokumenter utstedt i utlandet kreves det som regel at dokumen-tasjonen er o� sielt bekreftet av notarius publicus. Videre må også notariseringen «legaliseres ved apostille» dvs. bekreftes av o� siell myndighet i det aktuelle landet.

Det er bare dersom man kan legge frem origi-naldokumenter med korrekte bekreftelser like tilbake til og inklusive byggeserti� kat fra båtbyggeren, at man uten videre får registrert båten i registeret. At hele denne dokumen-trekken foreligger for bruktbåter, er en sjel-denhet så snart båten er noen år gammel eller har skiftet eier noen ganger. Som regel er det umulig å få fremska� et nye dokumenter eller bekreftelser fra utlandet. Eieren som vil registrere båten må da følge en av sjølovens to alternative fremgangsmåter – rettslige prosesser – for å få eierskapet godtgjort slik at han får registerhjemmel til båten i registeret.

Det er to alternative prosesser: Dersom det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for eierforhold tilbake til byggeverftet eller minst ti år bakover i tid, kan registerhjemmel oppnås ved kunngjøring som skipsregisteret

foretar. Hvis ikke noen andre melder seg og hevder å være eier, får eieren register-hjemmel. Alternativet er en rettslig prosess for domstolene, der det søkes dom for eier-forholdet. En slik dom har virkning overfor alle og enhver. I en slik sak må eierforholdet godtgjøres, i tillegg til at det må godtgjøres at registerhjemmel ikke kan oppnås på annen måte. Domstolen kunngjør en oppfordring til eventuelle andre om å melde seg, og om ingen gjør det, avsies det dom for eierfor-holdet. Eieren får da registerhjemmel til båten.

Hvis man kjøper bruktbåt som man ønsker å få registrert eller hvis man vurderer det som en mulighet man kanskje vil benytte senere, f.eks. ved eget salg en gang i fremtiden, er det fornuftig å påse at man får med alle doku-menter som skal til allerede når man kjøper båt. Etterpå er det som regel for sent.

Hvis ikke alle nødvendige dokumenter foreligger, vil det være smart å avtalefeste at selgeren skal fremska� e alle dokumenter i korrekt bekreftet stand. Det er også lurt å avtale at selgeren eventuelt skal bære kostnadene med å følge en av de rettslige prosessene for å få registerhjemmel, hvis ikke selgeren klarer å ska� e alle dokumen-tene. Normal kostnad til advokatbistand for å få ordnet med registerhjemmel havner vanligvis i området kr 20–25 000, så det kan være litt å spare med å � ytte denne byrden over på selgeren.

For KNBF-medlemmer omfatter medlemsfor-delen juridisk rådgivning også rådgivning om kjøp/avtalevilkår og registrering i skipsregis-teret. Det � nnes ingen dumme spørsmål om disse temaene, og det er lurt å spørre seg for i tide. Lykke til med årets anska� elser!

Når en båt er registrert i skipsregisteret, vil eierforholdet og heftelser i den fremgå av registeret. Det funge-rer omtrent på samme måte som tinglysning vedrørende fast eiendom, og gir både eier og panthaver trygg-het for sine respektive rettighetsposisjoner. Begge vil ha rettsvern overfor f.eks. tidligere eiers kreditorer. Den positive side ved dette er åpenbar – og den negative fikk alle demonstrert i etterspillet etter konkur-sene i Johs Lunde-systemet for få år siden.AV NILS E. TANGEDAL

JURIDISK HJØRNE

Fritidsbåten

NILS E. TANGEDAL er partner og advokat i advokatfirmaet JUDICIUM DA, og fast juridisk rådgiver for KNBFs medlemmer. Han ble valgt til «Årets Båtentusiast» i 2005 av forumet «Båtplassen» og har opparbeidet seg særlig kompetanse innenfor kjøpsrettslige saker relatert til bil, bolig og særlig båt. Tangedal driver bloggen «Båtjuss og båtliv», som du finner på www.baatjuss.no

BÅTADVOKATEN

78 Båtens Verden nr. 2-2017

Båtforeninger, flytebrygger og forsikring

I Norge har vi en todelt erstatningsord-ning ved naturskader på ting, og hvem som erstatter skaden er avhengig av om objektet er mulig å forsikre.

Alle bygninger og løsøre som forsikres mot brannskader blir automatisk også forsikret mot naturskader. Dette følger av Lov om Naturskader. Ordningen administreres av Norsk Naturskadepool hvor alle skadeforsi-kringsselskaper i Norge er medlemmer.

Tradisjonelt har det for � ytebrygger vært tilstrekkelig med en brannforsikring da denne også har hatt dekning for naturskader som f. eks storm. Ettersom kostnadene ved naturskader for forsikringsselskapene har kunnet bli avregnet mot poolen så har den økonomiske risiko for det enkelte selskap vært lav, og selskapet har kunnet gi lave

premier på forsikring av bryggeanleggene.

Avregningsvilkårene i Norsk Naturskadepool er rammevilkårene for hva som kan erstattes gjennom poolen og hva som er unntatt. Her har det fra 1. 1. 2012 skjedd en viktig endring. Flytebrygger er spesi� kt unntatt fra dekning. Det samme er alle sjøinstallasjoner som ikke er naturlig å brannforsikre. Hva betyr så dette?

Naturskadepremien er fastsatt av poolen og lik for alle. Selskaper som tidligere har gitt branndekning og således naturskadedekning vil oppleve at premien de tar for brannforsik-ringen ikke veier opp for de meldte skadene de har etter stormer osv.

Selskapene får nå ikke utliknet disse skadene på � ytende anlegg i naturskadepoolen og må ta regningen selv. Dette medfører at prisen på brannforsikringene enten har blitt økt kraftig, eller så har selskapene sluttet helt med å dekke � ytende anlegg mot natur-skader, eller begrenset dekningen kraftig. De � este selskapene har valgt disse løsningene.

Norske sjø, dvs KNBF i samarbeid med Fender Marine tilbyr imidlertid fortsatt marina forsikring inkludert naturskader på � ytende objekter som � ytebrygger ol. Disse forsik-ringene har hele tiden for Norske Sjø vært plassert hos Lloyd’s i London, men gjennom

Fender Marine som er ansvarlig for all skade-behandling.

Norske Sjø sin prising � ytende installasjoner har således vært uavhengig av norske pool-ordninger. Likevel har våre kaskodekninger (inkl naturskader), vært særs gunstige i forhold til tilsvarende dekninger gitt av våre norske konkurrenter. På tross av stormer og endringer i klima holder vi våre rater nede på fornuftige nivå.

KNBF (Båtforbundet), sin klubb-forsikringKNBF (Båtforbundet), sin klubbforsikring er en fullverdig kaskoforsikring som også dekker naturskader inkl skader på anlegget påført av andre. I tillegg kan foreningen tegne ansvarsforsikring inkl styreansvars, og som medlem i KNBF får foreningen også inkludert ulykkesdekning for alle sine medlemmer under opphold i/rundt foren-ingen.

Har din forening bare branndekning i dag? Sjekk med selskapet ditt hva det i så fall betyr for naturskadedekningen til foreningen etter 1.1.2012

Har båtforeningen kasko- eller brannforsikring? Dekker forsikringsselskapene naturskader på flytebrygger etter 1.1.2012?V/CHRISTIAN J. LIEN, HAVARISJEF NORSKE SJØ/FENDER

FORSIKRING

Havarisjef i KNBFs egen forsikrings-ordning Norske Sjø, Christian Lien, gir informasjon om fordelene du har med Norske Sjø båtforsikring.

Båtens Verden nr. 2-2017 79

SikkerhetsbesiktigelseI forrige nummer ga jeg utrykk for at jeg synes det var for laber aktivitet for sikkerhetsbesiktigelse av båt. Nå i ettertid har det begynt å røre litt på seg i markedet.

Marin forsøpling:

Strandrydde-dagen 2017

S trandryddedagen er Norges største kollektive ryddedugnad. Dugnaden arrangeres av Hold Norge Rent med støtte fra Miljødirektoratet. Det er

bevilget 35 millioner kroner til opprydding i havet og langs kysten. Se «holdnorgerent.no» for kriterier og søknadsskjema. KNBF deltar med organiserte ryddeaksjoner i alle våre regioner - fra sør til nord. 6. mai er utpekt som formell strandryddedag, men rydd når det passer best i din region.

Marin forsøpling er et stort og alvorlig miljøproblem som truer det marine miljøet og påfører sjøpattedyr, fugl, � sk, plankton m.m. store skader. Dette er et trist eksempel på hvilken påvirkning vi mennesker har på havet.

Havet skal ikke være en oppsamlingsplass for søppel – noe den faktisk er blitt. I Stillehavet � yter det enorme øyer av søppel. Gjenstander av plast, gummi og andre lite nedbryt-bare materialer kan bli værende i miljøet i hundrevis av år og skade dyr og mennesker. Det er påvist store mengder marint avfall langs norskekysten og på Svalbard. Det meste av dette har trolig sin opprinnelse fra landbasert kilder, men mye stammer også fra � ske� åten, som for eksempel tapte � skegarn og tau, samt andre sjøbaserte kilder. I tillegg mottar vi langtransportert søppel som følger havstrømmene.

Årlig tilføres norske strender og havbunnen langs kysten vår 36.000 tonn søppel. Minst 70% av dette er plast, og så mye som 60% av

avfallet kommer fra landbaserte kilder. De aller � este har vel fått med seg den enorme oppmerksomheten som marint avfall og spesielt plastavfall har fått etter at en gåse-nebbhval ble funnet på Sotra i februar med over 30 plastposer inne i magen.

Matfatet vårt forurenses sakte men sikkert.

Men du og jeg kan gjøre noe for at våre strender skal bli renere – dersom alle gjøre litt… så da er det bare i � nne seg ei strand å rydde!

J eg velger å tro dette skyldes publika-sjonen vi får og at sekretariatet gjør en god jobb med å bekjentgjøre hva en sikkerhetsbesiktigelse innebærer for

båteierne.

Avtalen mellom KNBF og båtmeglerfor-bundet om å kunne benytte en besiktigelses-mann ved kjøp og salg begynner vel også snart å høste frukter. Jeg har stor tro på at sikkehetsbesiktigelse av båt blir en vel aner-kjent ordning og etter hvert � ittig brukt. Jeg

oppfordrer til å gjennomføre en sikkerhets-besiktigelse av båtene før sesongstart. Det kan være det lille som redder en sommer på sjøen, fri for problemer og faremomenter forbundet med sikkerhet om bord.

Sommeren kommer raskt og med det kommer også utfordringer for båteiere og oss besiktigelsesmenn.

Strøm om bord er jo et kjent problem mange sliter med gjennom sommeren.

Alt søppel vi fjerner fra sjø og strandsone gjør verden litt renere! Vi som er båtfolk, vi som bruker sjøen har et spesielt ansvar og en spesiell interesse av å «ro» foran – så ta et tak du også langs våre strender!

Men du og jeg kan gjøre noe for at våre strender skal bli renere –

dersom alle gjøre litt… så da er det bare i finne seg ei strand å rydde!

Steinar Løvmyr, besiktigelsesmann

MARIN FORSØPLING: KUNNSKAP, TILTAK OG BEHOVSALT rapport nr. 1011

6

PLASTENS REISEfra produkt til problem

Petroleum blandet med ulike kjemiske tilsetningsstoffer er utgangspunktet for det meste av plast.

>5mm <5mm

PETROLEUM

SJØBASERTE KILDERLANDBASERTE KILDER LANDBASERTE KILDER

SEKUNDÆR MIKROPLAST

70%

15%

15%KYSTLINJE

OVERFLATEVANN

HAVBUNN

STRØMMER & VIND

Dårlig søppelhåndtering er hovedårsaken til marin forsøpling. Avfall føres enten direkte ut fra kystområder eller følger elver ogandre vannveier.

Redskaper som er mistet eller dumpet i forbindelse med skipsfarteller fiskeri- og oppdrettsaktivitet.

Primær mikroplast er konstruerte plastprodukter som brukes i blant annet tannkrem og hudpleie-produkter. Denne mikroplasten føres ut i havet via kloakk.

MAKROPLAST MIKROPLAST

© SALT 2016 •infografikk: sisu design lab

Sekundær mikroplast dannes når større plastgjenstander brytes ned av vær og vind.

Figur 1a) Plastens reise fra produksjon til problem og 1b) plastens effekter på dyr og økosystem.

MARIN FORSØPLING: KUNNSKAP, TILTAK OG BEHOVSALT rapport nr. 1011

7

på dyreliv og økosystemet

Dyr som setter seg fast i marint avfall kan skade seg eller dø av

kvelning eller infeksjoner.

Dyr som tror at plast er mat og spiser den, kan skade fordøyelsessystemet, påvirkes av giftstoffer, kveles eller sulte i hjel.

YTRE EFFEKTER INDRE EFFEKTER

PLASTENS EFFEKTER

© SALT 2016 • infografikk: sisu design lab

Man frykter at mikroplast som tas opp av organismer i økosystemets grunnmur føres oppover i næringskjeden.

POTENSIAL FOR BIOAKKUMULERING

PLASTENS REISEfra produkt til problem

Petroleum blandet med ulike kjemiske tilsetningsstoffer er utgangspunktet for det meste av plast.

>5mm <5mm

PETROLEUM

SJØBASERTE KILDERLANDBASERTE KILDER LANDBASERTE KILDER

SEKUNDÆR MIKROPLAST

70%

15%

15%KYSTLINJE

OVERFLATEVANN

HAVBUNN

STRØMMER & VIND

Dårlig søppelhåndtering er hovedårsaken til marin forsøpling. Avfall føres enten direkte ut fra kystområder eller følger elver ogandre vannveier.

Redskaper som er mistet eller dumpet i forbindelse med skipsfarteller fiskeri- og oppdrettsaktivitet.

Primær mikroplast er konstruerte plastprodukter som brukes i blant annet tannkrem og hudpleie-produkter. Denne mikroplasten føres ut i havet via kloakk.

MAKROPLAST MIKROPLAST

© SALT 2016 •infografikk: sisu design lab

Sekundær mikroplast dannes når større plastgjenstander brytes ned av vær og vind.

FritidsbåtenBESIKTIGELSESMANNSORDNINGEN

MILJØHJØRNET

80 Båtens Verden nr. 2-2017

Ved en sikkerhetsbesiktigelse av båt skal batterirom sjekkes. Det skal være ventilert i batterirommet og batteriene skal være fast-spente og stå i egne kasser. Dersom det er blybatterier skal kassene være drenerte.

Batteriene skal ikke være plasserte i motorrom eller drivsto� tankrom.

En visuell sjekk av batteriene kan ofte avdekke feil og mangler som båteier kanskje sliter med. Ved en besiktigelse av batteri-rommet er det også greit å sjekke kabel til VHF dersom det � nnes en slik installasjon om bord. Vi sjekker at det ikke er strømtyver som er koblet på, da dette kan forstyrre signaler og svekke spenning ved apparatet. Kabelen skal være uten skjøter fra batteri til VHF stasjonen.

Er det dårlig kontakt på batteriklemmen og mye irr er dette noe som bør utbedres. Gnist-faren er overhengende og kan føre til nødsi-

tuasjoner. Ofte vil dette også være en årsak til et strømtap eller feil som gjør båtlivet irrite-rende for eier.

Strøm og batteri om bord i båt er et stort og avansert felt som krever kunnskap. Ved en sikkerhetsbesiktigelse av båten blir alltid batteriene sjekket, men da kun mot løse koblinger, irrete ledninger og at det er et ryddig og lettfattelig batterirom å forholde seg til.

Når vi så sjekker strøm, blir også elektriske koblinger, instrumenter og komponenter sjekket for at det ikke er fare for kortslutning, gnister og totalt tap av strøm.

Dette er noe av det som blir gjennomgått ved en sikkerhetsbesiktigelse. Strøm om bord er som nevnt et stort og noe komplisert felt og nevnte sjekkpunkter er kun utvalgte kontroll-punkter og ikke fullstendige.

Siste nytt fra sekretæriatetKNBF har hatt en medlemsvekst på 1 800 medlemmer i 2016 som tilsvarer en økning på 4,6 %. Vi har fått 10 nye medlemsforeninger hittil i 2017 med 1.500 nye medlemmer hvor Molde Båthavnlag og Farsund Motorbåtfore-ning er de største med henholdsvis 930 og 374 medlemmer. Forbundet har et overskudd på 6 % på årsresultat for 2016. Vi har fått gjennom-slag får vår politiske fanesak om havarikom-misjon også for fritidsbåt på Stortinget og i statsbudsjettet for 2017.

Sekretariatet har bistått om lag 50 medlems-foreninger i små og store saker og like mange

medlemmer med juridisk bistand i 2016. KNBF har stor fokus på miljøsiden og Miljøkomiteen kommer med en ny miljøfolder om «På båttur i vår følsomme natur». Utover våren planlegger regionene en omfattende innsats på strandryd-dedagen 6. mai.

Første helgen i mai er Region Sør, Sekreta-riatet og Norske Sjø med på Sørlandet Båt- og Fritidsmesse i Grimstad. Tilgjengelighet for medlemmer og medlemsforeninger er styrket i sekretariatet gjennom nytt mobilt sentralbord, nå med tastevalg.

NORGES STØRSTE BÅTFELLESSKAP

Kongelig Norsk Båtforbund er Norges største og eneste landsdekkende

interesseorganisasjon for fritidsbåtbrukere. KNBF har doblet

antall medlemmer de siste 8 år og vi er nå 41 000 medlemmer fordelt på 310 medlemsforeninger samt personlige medlemmer. Vi arbeider for et bedre båtliv på naturens premisser. KNBF er en sammenslutning av båtforeninger,

båtklubber, lag og personlige tilsluttede medlemmer. KNBF er en

ikke-fortjenestebasert, frivillig, ideell og allmennyttig organisasjon.

Juridiskførstehjelp

Gunstig forsikring i Norske Sjø

Telenor Kystradio: Rabatt på VHF-

radio, kurs, lisens

Sikkerhets-besiktigelse

av båt

20% rabatt påWiMEA trådløs

dødmannsknapp

2 utgaver avBåtens Verden

pr. år

Øvrige landsdekkende og lokale rabattavtaler

Det lønner seg å ta del i Norges eneste og største

interesseorganisasjon for båtfolk! Her er noen av fordelene for deg som privatperson. Flere, samt fordeler for båtforeninger, finner du på knbf.no.

NOEN AV FORDELENE:

SISTE NYTT FRA SEKRETÆRIATET

Båtens Verden nr. 2-2017 81