Planprogram for reguleringsplan

Region midtFylkesavdeling Møre og Romsdal2013-07-15

E39 Bolsønes - FuglsetMolde kommune

Planprogram for reguleringsplan

Bolsønes

FuglsetE39

Innholdsliste

1. Lovgrunnlag og formål………………………………………………………………………………………………………… 2

1.1. Formålet med planarbeidet ……………………………………………………………………………………….. 2

1.2. Prosjektets samfunnsmål og effektmål………………………………………………………………………. 2

1.2.1. Utfordringer……………………………………………………………………………………………………….. 2

1.2.2. Regionale og nasjonale målsetninger ved prosjektet…………………………………………. 3

1.2.3. Lokale målsetninger ved prosjektet……………………………………………………………………. 3

2. Rammer og premiss for planarbeidet………………………………………………………………………………….. 4

2.1. Sentrale styringsdokument………………………………………………………………………………………….. 4

2.2. Bypakken Molde………………………………………………………………………………………………………….. 4

2.3. Kommuneplanen for Molde………………………………………………………………………………………… 4

2.4. Reguleringsplaner……………………………………………………………………………………………………….. 4

2.5. Vegnormal ………………………………………………………………………………………………………………….. 6

2.6. Universell utforming……………………………………………………………………………………………………. 6

3. Omfang av planarbeidet …………………………………………………………………………………………………….. 6

3.1. Tiltaksbeskrivelse ………………………………………………………………………………………………………. 6

3.2. Planområde ……………………………………………………………………………………………………………….. 6

4. Organisering av planarbeidet ……………………………………………………………………………………………… 8

4.1. Planorganisering …………………………………………………………………………………………………………. 8

5. Medvirkning ……………………………………………………………………………………………………………………….. 8

5.1. Opplegg for medvirkning ……………………………………………………………………………………………. 8

5.2. Eiendomsforhold – forholdet til grunneierne …………………………………………………………….. 9

6. Utredningsbehov ……………………………………………………………………………………………………………….. 9

6.1. Krav til utredningene ………………………………………………………………………………………………….. 9

6.1.1. Metodikk for prissatte konsekvenser ………………………………………………………………… 9

6.1.2. Metodikk for ikke prissatte konsekvenser …………………………………………………………. 9

6.2. Ikke prissatte konsekvenser ……………………………………………………………………………………….. 9

6.2.1. Landskapsvirkninger ………………………………………………………………………………………….. 10

6.2.2. Nærmiljø ……………………………………………………………………………………………………………. 10

6.2.3. Kulturminner/kulturmiljø …………………………………………………………………………………… 10

6.2.4. Kollektivtransport ………………………………………………………………………………………………. 11

6.2.5. Gang- og sykkelvegløsninger………………………………………………………………………………. 11

6.3. Prissatte konsekvenser ………………………………………………………………………………………………. 11

6.3.1. Trafikkanalyse ……………………………………………………………………………………………………. 11

6.3.2. Trafikksikkerhet………………………………………………………………………………………………….. 11

6.3.3. Det offentlige …………………………………………………………………………………………………….. 12

6.3.4. Støy og lokal forurensning …………………………………………………………………………………. 12

6.4. Sammenstilling …………………………………………………………………………………………………………… 12

6.5. Andre konsekvenser …………………………………………………………………………………………………… 12

6.5.1. Geologi og grunnforhold ……………………………………………………………………………………. 12

6.5.2. Konstruksjoner ………………………………………………………………………………………………….. 13

6.5.3. Regional og lokal utvikling ………………………………………………………………………………….. 13

6.5.4. Forholdet til bytunnelen ……………………………………………………………………………………. 13

6.6. Risiko- og sårbarhetsanalyse ………………………………………………………………………………………. 13

7. Framdrift ……………………………………………………………………………………………………………………………. 14

8. Anbefaling ………………………………………………………………………………………………………………………….. 14

1

Forord Statens vegvesen starter i samarbeid med Molde kommune arbeidet med reguleringsplan

med tilhørende konsekvensutredning for strekningen E39 Bolsønes–Fuglset. Kommunen er

planmyndighet, og Statens vegvesen Region midt er tiltakshaver og forslagsstiller for

vegplanen.

Forslag til planprogram, og høringsuttalelsene til dette, skal ligge til grunn når ansvarlig

myndighet dvs. Molde kommune fastsetter endelig planprogram.

Reguleringsplan og tilhørende konsekvensutredning skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt

planprogram.

Planprogrammet kan ses på Statens vegvesen hjemmeside:

http://www.vegvesen.no/vegprosjekter/e39bolsønes-hjelset

Molde kommune: http://www.molde.kommune.no.

Statens vegvesen har utarbeidet planprogrammet. Arbeidet ble utført i mars 2013.

Planprogrammet er revidert som følge av innkomne merknader ved offentlig ettersyn av

planprogrammet som ble kunngjort sammen med melding om planoppstart.

Planprogrammet lå ute til offentlig ettersyn i perioden 5.04-24.05.2013.

Plan- og utviklingsutvalget i Molde kommune vedtok planprogrammet i sak 77/13 i møte

26.06.2013.

Spørsmål knyttet til planprogrammet kan rettes til Statens vegvesen ved:

Ivar-Ole Mittet

Statens vegvesen Region midt

Telefon: 71274772/41479996 e-post: ivar-ole.mittet@vegvesen.no

2

1. Lovgrunnlag og formål

Planlegging av ny E39 fra Bolsønes til Fuglset organiseres etter Plan- og bygningsloven, og skjer med

hjelp av en reguleringsplan der arbeidet Statens vegvesen vil utføre det praktiske planarbeidet og

Molde kommune vil fremme planen i samsvar med Plan- og bygningslovens kap. VI.

Forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009 krever at det skal utarbeides

konsekvensutredning for planen. Planen kommer inn under forskrift § 2 ”Planer og tiltak som alltid

skal behandles etter forskrifta”. Krav om konsekvensutredning innebærer at det må utarbeides

planprogram.

Formålet med forskrifta er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under

forberedelsen av planen, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår planen skal

gjennomføres.

1.1 Formålet med planarbeidet

Politikerne i Molde kommune har vedtatt «Bypakke Molde» der nye vegprosjekt skal realiseres ved

at det kreves inn bompenger. Reguleringsplan E39 Bolsønes-Fuglset er en del av bypakken som skal

realiseres først. Etter forskrift om konsekvensutredning av 26. juni 2009 skal det i samband med

reguleringsplanen for Bolsønes-Fuglset utarbeides et planprogram. I samband med planarbeidet skal

man utrede ulike vegløsninger samt sikre at hensynet til miljø og samfunn blir ivaretatt.

Planprogrammet skal tydeliggjøre følgende forhold:

Beskrive målene med planarbeidet, tydeliggjøre reguleringsplanprosessen og de

medvirkningsmulighetene som man legger opp til undervegs i planarbeidet.

Beskrive organisering og framdrift.

Hva som skal planlegges og hvilket område som inngår i planområdet.

Redegjøre for rammer og premisser.

Det skal også gå fram hvordan man skal behandle relevante og realistiske alternativer, og

hvordan disse er tenkt behandlet. Herunder ta stilling alternative løsningsforslag som berørte

grunneiere kommer med og klarlegge hvilke konsekvenser forslaga får.

1.2 Prosjektets samfunnsmål og effektmål

1.2.1 Utfordringer

Europavegen holder ikke den standarden som kreves etter den trafikkmengden man har på

strekninga. Dagens årsdøgntrafikk (ÅDT) er på ca. 17.000 noe som tilsvarer at man ved nybygging må

dimensjonere for en firefeltsveg med midtdeler eller rabatter. Forventet trafikkøkning vil føre til økte

framkommelighetsproblemer og miljøulemper i årene som kommer for randbebyggelsen.

3

På strekninga finner vi flere adkomster som må saneres på grunn av at de ikke er tilfredsstillende når

det gjelder framkommelighet for de som bruker europavegen eller trafikksikkerhet for trafikantene.

1.2.2 Regionale og nasjonale målsetninger ved prosjektet

Planen er et ledd i den overordna målsettinga å få økt vegstandard på E39, og inngå i den langsiktige

utbedringa av E39 som binder sammen byene langs Vestlandet. Planen er blant annet å lette

framkommeligheten mellom Mørebyene og mellom Møre og Romsdal og Trøndelag. Her vektlegges

særskilt forbindelsen mellom Molde, Kristiansund og Trondheim. I den anledning er det utarbeidet

en konseptvalgutredning E39 Ålesund-Bergsøya som utreder og kommer med en anbefaling om

hvilket system man skal legge opp til over Romsdalsfjorden og hvor det skal gå. Anbefalinga er at

fjordkryssinga skal gå fra Vestnes over til Midsund og videre over Julsundet inn mot Molde vestfra.

Der blir fv. 662 ny E39 som så går gjennom Molde. Bypakke Molde må forholde seg til

konseptvalgløsninga som velges. Dagens trafikksituasjon og de avviklingsproblemene som finnes vil i

denne planen i stor grad dreie seg om forholda på E39-strekninga ved Bolsønes-Fuglset øst for

bykjernen. Moment som teller inn er:

Bedre forutsigbarhet, bedre framkommelighet særlig for langdistansetransporter.

Redusere tallet på ulykker og ulykkeskostnadene.

Sikre mot påkjørsler og unngå ulykker med skader både på materiell og mennesker.

1.2.3 Lokale målsetninger ved prosjektet

Her vektlegges følgende forhold:

Avklare arealbruken og avlaste dagens veg.

Redusere miljøulempene for naboer til E39.

Bedre trafikkflyten på E39 inn og ut av Molde på østsiden av bykjernen.

Lette tømminga av ferga ved at trafikkflyten fra rundkjøringa ved Roseby blir bedre ved at

trafikklysa på E39 på Bolsønes og Fuglset fjernes.

Lette framkommeligheten og bedre trafikksikkerheten for myke trafikanter der man har lagt

vekt på universell utforming.

Utforme veg og sideareal med fokus på trafikksikre løsninger

Utvikle løsninger med god landskapstilpasning der man tar hensyn til at man er på

hovedinnfartsvegen til Molde.

Redusere støy som rammer randbebyggelsen til E39.

4

2. Rammer og premiss for planarbeidet

2.1 Sentrale styringsdokumenter

Planarbeidet er underlagt de premissene som er lagt i gjeldende Nasjonal Transportplan (NTP).

Videre må reguleringsplanen utformes i tråd med følgende rikspolitiske retningslinjer:

• Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging

• Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn- og unges interesser i planleggingen.

Gjeldende nasjonale forskrifter innafor de forskjellige saksområda vil også styre planarbeidet. Dette

innebærer blant annet at reguleringsplanen skal framstilles i henhold til framstilling av arealplaner i

Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister av 26. juni 2009

(kart- og planforskrifta).

2.2 Bypakken Molde

Reguleringsarbeidet er en del av “Bypakken Molde”. Dette betyr at mesteparten av finansieringa til

4-feltsvegen kommer som følge av bompengeinnkreving. Prinsippvedtaket om å innføre bompenger

ble fattet i Molde kommunestyre i K.sak 46/11 i møte den 19.05.2011.

2.3 Kommunedelplan for Molde

Kommunedelplan for Molde kommune 2000-2010, K.sak 56/00, vedtatt 15.06.2000. Den viser at

størsteparten av arealet langs vegen fra Bolsønes til Fuglset består av industri- og næringsområde.

2.4 Reguleringsplaner

Innenfor planområdet finnes følgende stadfesta reguleringsplaner:

Plan nr. 0461 Reguleringsplan for Moldegårdsleira – Lingedalen. Vedtatt 19.06.1962.

Kommunal- og arbeidsdepartementet.

Plan nr. 1773 Reguleringsplan for området Moldegård – Tøndergård. Vedtatt 02.01. 1975.

Fylkesmannen

Plan nr. 0575 Mindre vesentlig reguleringsendring for gangveg/undergang, langs/under

Fannestrandvegen, ved Glamox. Vedtatt 28.11. 1975. Bygningsrådet

Plan nr. 1878 Reguleringsendring for Fuglset. Vedtatt 05.11. 1980. Fylkesmannen.

Plan nr. 2481 Vesentlig reguleringsendring for Vårtun – Bakkely – Fuglset. Vedtatt 18. 02.

1982. Kommunestyret

5

Plan nr. 3084 Tomtedelingsplan for Bolsønesområdet. Vedtatt 05.11. 1985.

Bygningsrådet. (Underliggende reg.plan for dette området er plan nr. 1773)

Plan nr. 2885 Vesentlig reguleringsendring for Fuglset – Enen – Tøndergård. Vedtatt

24.03. 1988. Kommunestyret.

Plan nr. 0388 Justering av vestre vegtrasee Nerlandsvegen. Vedtatt 16.05. 1988. Delegert

myndighet.

Plan nr. 1691 Delingsplan for del av Bolsønesområdet. Vedtatt 18.08. 1992.

Bygningsrådet. (Underliggende reguleringsplan for dette området er også plan nr. 1773)

Plan nr. 1796 Bebyggelsesplan for Havneterminalen øst. Vedtatt 29.09.1998.

Kommunestyret.

Plan nr. 0997 Bebyggelsesplan for Fuglsetmarka. Vedtatt 30.06. 1998. Teknisk styre.

Plan nr. 0498 Vesentlig reguleringsendring for Enen vest. Vedtatt 12.11. 1998.

Kommunestyret.

Fig.1 Utsnitt av sammensydde reguleringsplaner, februar 2013.

Innenfor planområdet finnes følgende vedtatte reguleringsplan som pr. juni 2013 ikke er stadfesta:

Plan nr. 200609 Detaljregulering Bolsønesområdet. Vedtatt 25.04.2013 (ikke stadfesta)

Denne planen tar sikte på gi et formelt grunnlag for å forlenge Verftsgata østover forbi Dekkmann

fram til området vest for småbåthavna med ei arm opp mot E39 vest for Statoil-stasjonen på Fuglset.

KU må forholde til planen selv om den ikke er stadfesta. Forholda for Verftsgata må dermed belyses.

6

2.5 Vegnormal

Reguleringsplanen skal utarbeides i samsvar med gjeldende vegnormal gitt i Forskrift om anlegg av

offentlig veg etter vegloven § 13. Europavegen som skal bygges som S6 veg, 4-felts veg med en

vegbredde på 17 meter. Horisontal og vertikal kurvatur skal utformes til gjeldende

vegnormalstandard, jfr. Håndbok 017.

2.6 Universell utforming

Reguleringsplanarbeidet skal ta hensyn til at den nye oppgraderte E 39 skal være universell utforma.

Dette medfører at man under hele planprosessen vil arbeide for løsninger som ikke ekskluderer

mennesker på grunn av fysisk handikap.

3. Omfang av planarbeidet

3.1 Tiltaksbeskrivelse

Det skal inngå en detaljert beskrivelse av det planlagte tiltaket i konsekvensutredningen. Tiltaket

tegnes opp med plan og profiltegninger i målestokk 1:1000 (plan) og 1:1000 (profil). Eventuell

omlegging og tilpasning til det lokale vegnettet skisseres på tegning. Kun der det er hensiktsmessig

for å vurdere gjennomførbarheten skal det tegnes opp lengdeprofil for lokale veger.

3.2 Planområde

Planområdet strekker seg fra vest for Glamox på Bolsønes, omfatter arealene til Glamox, Shell,

Dekkmann, Felleskjøpet, Nettbuss, Rema 1000 og Statoil for å nevne de viktigste. Planområdet

dekker deler av Birger Hatlebaks veg og Enenvegen helt opp til krysset til Fuglsetbakken og E39 øst

for AXTech nye næringsbygg ved E39 Fannestrandsvegen. Planområdet må være så stort for å få

med geometri og høyder til sidevegsnettet slik at disse stemmer med ny E39. Anleggsmessige forhold

og røranlegg i grunnen som for eksempel skal betjene drenering av vann fra veganlegget etc. bidrar

også til at planområdet er så stort.

7

Fig. 2 Kart over planområdet

Fig. 3 Ortofoto over planområdet

8

4. Organisering av planarbeidet

4.1 Planorganisering

Tiltakshaver dvs. Statens vegvesen (SVV) vil selv gjennomføre det praktiske planarbeidet i nært

samarbeid med Molde kommune. Likeledes vil planarbeidet også foregå i samarbeid med Møre og

Romsdal fylkeskommune, Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Andre regionale instanser blir trukket

inn i planarbeidet ved behov. Innad i Statens vegvesen vil det bli opprettet ei prosjektgruppe med

ulik fagkompetanse som blir ledet av en planprosjektleder.

Samarbeidet med ulike regionale og kommunale fagetater vil foregå ved at det vil bli opprettet ei løst

sammensatt samarbeidsgruppe. I samband med planarbeidet skal Molde kommune peke ut en

kontaktperson som tiltakshaver og berørte parter kan kontakte ved behov.

5. Medvirkning

5.1 Opplegg for medvirkning

Det skal legges opp til en prosess der befolkningen og næringslivet som berøres av planarbeidet og

skal gis mulighet til å medvirke i planarbeidet. Alle har rett til å komme med innspill. Ved

planoppstart og ved offentlig ettersyn skal en i tillegg til kunngjøring og offentlig ettersyn av

planprogram/reguleringsplan tilskrive alle berørte grunneiere. Kunngjøring om oppstart av

planarbeidet skal settes inn Romsdals Budstikke og på Molde kommune sine hjemmesider.

Det skal holdes et møte ved reguleringsoppstart i etterkant av kunngjøringa. Det skal i tillegg

avholdes minst ett møte der tiltakshaver (SVV) skal legge fram tegninger og illustrasjoner samt

forklare planene med mulighet for berørte til å komme med innspill til planarbeidet. Møtene skal

avholdes i egna lokaler.

Det skal arrangeres et eget møte med ungdomsrådet.

Offentlige dokumenter fra planarbeidet vil fortløpende bli tilgjengelig på Molde kommune sine

hjemmesider.

5.2 Eiendomsforhold – forholdet til grunneierne

I samband med planarbeidet skal det skaffes tilveie en grunneieroversikt der en får fram

opplysninger om navn på eier og adresse av gårds- og bruksnummer. Denne oversikten skal brukes til

kommunikasjon med grunneier i samband med planarbeidet.

9

6. Utredningsbehov

6.1 Krav til utredningene

Statens vegvesens Håndbok 140 for konsekvensutredninger skal benyttes. Utredningene skal belyse

de virkningene vegutbygginga kan få for arealdisponering, natur, miljø og samfunn. Man skal også

søke å kartlegge konsekvensene utbygginga kan medføre og om nødvendig finne metoder for

avbøtende tiltak. Konsekvenser deles inn i prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. Ulike tema vil

illustreres med skisser, bilder, fotomontasje og 3D-illustrasjoner dersom det er hensiktsmessig.

Konsekvensene av tiltaket ses ut fra 0-alternativet dvs. ut fra dagens situasjon.

6.1.1 Metodikk for prissatte konsekvenser

For beregning av prissatte konsekvenser skal siste godkjente versjon av EFFEKT benyttes (Versjon

6.3). Alternativenes netto nytte og nettonytte/ kostnadsforhold beregnes.

Det beregnes prissatte konsekvenser for alternativer som vil gi ulike endringer i netto nytte og som

vil ha ulikt netto nytte/kostnadsforhold. Effektberegningene baseres på trafikkberegninger av

alternativene. Fremskriving av trafikk i beregningsperioden gjøres med fylkesprognoser.

6.1.2 Metodikk for ikke prissatte konsekvenser

De ikke-prissatte temaene utredes i henhold til håndboka med verdivurderinger, verdikart,

omfangsvurdering og konsekvensvurdering som angis på en nidelt skala.

Konsekvensutredningen skal inneholde en vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til,

undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkninger av tiltaket samt redegjøre

for avbøtende tiltak.

6.2 Ikke-prissatte konsekvenser

6.2.1 Landskapsvirkninger

Dette handler om estetiske verdier i landskapet og menneskers visuelle opplevelse (bilde) av

omgivelsene, og hvordan de visuelle aspektene endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg

både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves

sett fra vegen (reiseopplevelse).

Arbeidet blir utført med hjelp av kartmateriale, flyfoto og bilder, samt tilgjengelig

bakgrunnsmateriale. Verdivurderingene av landskapet beskrives ut fra helheten og viktige

strukturerende elementer som er viktige for landskapets karakter. Omfanget beskriver hvor store

10

endringer tiltaket antas å medføre for landskapsbildet. Konsekvens for landskapet vil være de

fordeler og ulemper tiltaket vik medføre i forhold til referansesituasjonen ut fra å sammenholde

verdi og omfangsvurderingene.

At tiltaket skjer i utkanten av bykjernen i overgangssonen mellom næringsområdet som grenser til

omkringliggende boligbebyggelse gjør at endringene estetisk sett må ta hensyn til de verdiene som

ligger der.

Utredningen skal beskrive, illustrere og kartfeste landskapselementene, fysiske strukturer, verdier og

sårbarhet overfor veginngrep. Mulige avbøtende tiltak skal beskrives.

6.2.2 Nærmiljø

Analysen av nærmiljøet skal belyse tiltakets virkninger for beboerne i og brukerne av berørte

områder. Helse, trivsel, sosialt liv og mulighet for fysisk aktivitet er viktige aspekter. Temaet

avgrenses til de fysiske omgivelsene, altså hvordan endringene svekker eller bedrer de fysiske

forholdene for trivsel, sosialt liv og muligheter for fysisk aktivitet (jogging/sykling), samt ferdsel for

gående til og fra de punkta som ønskes oppsøkt. Relevante forhold knyttet til nærmiljøet skal

dokumenteres ut fra foreliggende bakgrunnsinformasjon fra offentlige etater, lag, foreninger og

ressurspersoner. Forholdene for brukerne og tilstøtende eiendommer i Fuglsetbakken,

Tostenbakken, Nerlandsvegen, Enenvegen, Birger Hatlebaksveg og Verftsgata skal belyses.

Områdenes betydning for helse, trivsel, sosialt liv og mulighet for fysisk aktivitet for de som bor i eller

er brukere av et område, behandles også under dette temaet. Forslag og vurdering av avbøtende

tiltak skal beskrives.

Avgang av areal (m2) for hver eiendom skal framgå av utarbeidet plandokument.

6.2.3 Kulturminner/kulturmiljø

Automatisk freda kulturminner

Området er allerede nedbygd. Det skal ikke gjennomføres arkeologiske undersøkelser i forbindelse

med tiltaket. Dette er klarlagt ved innkommen merknad fra kulturavdelinga . Undersøkelsesplikt med

forutsettes oppfylt i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan.

Kulturminner nyere tid

Det må skaffes til veie en oversikt over hvilke bygninger som blir berørt av tiltaket (SEFRAK-BYGG).

Bolsønes verft og den historiske verdien som ligger der skal beskrives. Alle nyere tidskulturminner

skal gjennomgås der en verdisetting gjøres etter følgende verdiskala: liten, middels og stor verdi. Det

må også redegjøres for kulturminnets eventuelle vernestatus. Tiltakets konsekvenser og mulige

avbøtende tiltak skal beskrives. Dette arbeidet skal gjøres i samarbeid med kulturavdelinga hos

fylkeskommunen.

11

Kulturlandskap

Kulturlandskapets historiske verdi skal omtales. Dette er landskap som er sterkt preget av

menneskelig bruk og virksomhet.

6.2.4 Kollektivtrafikken

Forholda for kollektivtrafikken og tiltak for den skal vurderes i planarbeidet. I dette arbeidet skal man

vurdere om det er hensiktsmessig å opprette egne kollektivfelt og/eller sambruksfelt (2+ 3+) på E39.

Plassering av busslommer med leskur skal være universell utforma. Logiske løsninger og gode

forbindelser for gående skal vektlegges i planarbeidet. Løsningene for gående og syklende skal

betjene kollektivanlegga på en god måte.

6.2.5 Gang- og sykkelvegløsninger

Forholda for gang- og sykkelvegtrafikken og tiltak for den skal vurderes i planarbeidet. Det skal være

gang- og sykkelveger på begge sider av E39. Der dette er vanskelig bør man lete etter løsninger. Det

skal legges opp til en egen veg for gående og syklende som krysser Enenvegen. Målsetningene for

pågående reguleringsarbeid for gang- og sykkelveg fra sentrumsområdet til Retiro/Nøisomhed skal

videreføres i planarbeidet for E39, og planutformingene skal koordineres med Molde kommune.

6.3 Prissatte konsekvenser

Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten skal beregnes i form av netto nytte/kostnads¬-forholdet.

Det skal i alle eventuelle alternativer beregnes prissatte konsekvenser for alle aktører.

6.3.1 Trafikkanalyse

Det skal utføres trafikkanalyse som viser dagens situasjon, alternativ 0 og endring i trafikktall som

følge av tiltaket. Trafikkanalysen utføres på RTM modell for region midt og den nye trafikkmodellen

for Molde.

6.3.2 Trafikksikkerhet

Det vil være en utfordring å gjennomføre utbygging samtidig som trafikken på vegen skal gå trygt.

Det vil derfor være nødvendig at man har en plan for hvordan en kan avvikle trafikken under

anleggsvirksomheten. Dersom det viser seg at man har problemer med å avvikle

12

gjennomgangstrafikken på en forsvarlig måte skal det settes i gang restriksjoner som gjør at man

sikrer planlagt framdrift av anlegget.

Lokal tilgjengelighet for de som bor langs vegstrekningen som blir gjenstand for nybygging skal

vurderes. Avbøtende tiltak skal identifiseres.

6.3.3 Det offentlige

Budsjettvirkning for det offentlige synliggjøres gjennom beregning av investeringskostnader og drifts-

og vedlikeholdskostnader. Kostnadsoverslag for investeringskostnadene skal utarbeides ved hjelp av

ANSLAG metoden innenfor en usikkerhet på +/- 10pst. Kostnadsoverslaget skal også omfatte

nødvendige tiltak på dagens veg og annet berørt vegnett.

6.3.4 Støy og lokal forurensning

Etter ”Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging” (for tiden T-1442) bør støykart med

antall bosatte utsatt for ulike støynivåer med gul og rød sone for alle lokaliseringer utarbeides. I

beslutningsgrunnlaget skal det også inngå avbøtende tiltak. Støysonekart kan legges inn på

kommunedelplankartet som hensynssone (støysone) etter pbl. § 11-8 tredjeledd bokstav a.

6.4 Sammenstilling

Prissatte og ikke-prissatte tema skal sammenstilles i henhold til metodikk i Håndbok 140.

6.5 Andre konsekvenser

I forbindelse med konstruksjoner som er nødvendige skal det utføres et skisseprosjekt der det

klargjørende og påkrevd. Skisseprosjektet skal holdes på et enkelt nivå, men få fram mulighet for

gjennomføring/løsbarhet og være et grunnlag for kostnadsoverslag.

6.5.1 Geologi og grunnforhold

Grunnforholda skal kartlegges. Dette for å få så sikre data som muliggjør bygging av veg etter den

veglinja som velges i reguleringsplanen.

Det skal utredes om grunnen i planområdet er forurenset. Forurensa grunn skal behandles særskilt.

Nødvendig tiltak skal innarbeides i planen.

13

6.5.2 Konstruksjoner

Planlegginga tar sikte på å bygge to kulverter/broløsninger med gode siktforhold som skal betjene

gående- og syklende forbi de mest trafikkerte vegene slik at trafikksikkerheten ivaretas. Kulvert som

håndterer vannet fra Fuglsetbekken skal vurderes.

6.5.3 Regional og lokal utvikling

Ved vurdering av lokal og regional utvikling skal det synliggjøres hvordan tilgjengelighets-

forbedringer og endrede forutsetninger for å utnytte arealer kan gi nye muligheter eller

begrensninger for befolkning og næringsliv. Konsekvenser for lokal utvikling som ikke fanges opp av

den samfunnsøkonomiske analysen er beskrevet under lokale forhold. Drøftingen vil ikke kunne gi

eksakte svar, og målet er å synliggjøre nye muligheter og hva som kan bli sannsynlig utvikling som

følge av tiltaket. Næringslivet er tungt representert i området. Konsekvensene for disse skal belyses.

6.5.4 Forholdet til bytunnelen

Kommende kommunedelplanprosess vil avklare hva slags type bytunnel man eventuelt skal ha i

Molde. Både tunnelklasse, lengde og påhoggspunkt vil bli fastsatt i kommunedelplanen.

Reguleringsplan E39 Bolsønes-Fuglset er nøytral i forhold til bytunnelpåhogget øst for bykjernen.

Dette vil si at vegsystemet skal takle et eventuelt tunnelpåhogg ved Felleskjøpet.

Konsekvensutredninga til reguleringsplanen skal avklare hvilke konsekvenser en bytunnelpåkobling

ved Felleskjøpet vil få.

6.6 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Det skal utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) med utgangspunkt i foreliggende

opplysninger om anleggs- og driftsfasen. Vesentlige forskjeller mellom alternativ vil bli framhevet.

Det vil også bli vurdert aktuelle tiltak for å ivareta samfunnssikkerheten.

Aktuelle risikofaktorer i omgivelsene er først og fremst knyttet til ras av masse, erosjon knyttet til

mye nedbør og anleggsvirksomhet i eller nærheten til bekker og elver og uønska hendelser under

håndtering av olje, drivstoff og sprengstoff. Dette medfører at utstyr, rutiner for krisehåndtering vil

bli beskrevet som en del av anleggets HMS-plan.

I ROS-analysen skal uønska hendelser identifiseres, karakteriseres med hensyn til sannsynlighet for,

og konsekvensen av hendelsen. Aktuelle forebyggende tiltak med hensyn til (tekniske) krav til

gjennomføring utforming for å forebygge og håndtere uønska hendelser skal beskrives.

14

7. Framdrift

Aktivitet

Tidsramme (mnd./år)

Kunngjøring om oppstart April 2013

Høring og offentlig ettersyn av planprogram April/mai 2013

Molde kommune fastsetter planprogram Juni 2013

Utarbeidelse av reguleringsplan med KU Perioden mai 2013 – juli 2014

Offentlig ettersyn av reguleringsplan og konsekvensutredning (KU)

September/oktober 2014

Møte med berørte parter April 2013 ved planoppstart, september 2014 ved offentlig ettersyn

Merknadsbehandling i Molde kommune og eventuell justering av plan og (KU)

November 2014

Saksforberedelse i Molde kommune Desember 2014

Planvedtak i Molde kommune Januar 2015

Det tas forbehold om endringer i framdriftsplanen blant annet på grunn av uforutsette ting. Andre

gangs offentlig ettersyn som følge av vesentlige endringer som berørte parter skal ta stilling til vil

skyve planvedtaket ut i tid.

8. Anbefaling

Statens vegvesen som tiltakshaver skal med grunnlag i de utredninger som skal gjennomføres gi en

begrunnet anbefaling for ny E39 mellom Bolsønes og Fuglset.