fypike gjorde selbureis i røytemåneden i norden...norsk-russisk ordbok av v. d. arakin selbureis...

Fypike gjorde selbureis i røytemåneden Norsk-russisk ordbok av Vladimir D. Arakin Anna Senje seniorrådgiver, Språkrådet 15. august 2013

Norsk-russisk ordbok av V. D. Arakin

Presentasjon av ordboken

Ordbokens formål og målgruppe

Eksempler på oppslagsord

Bakgrunnen for utvalget av oppslagsord

Kilder

Situasjonen i dag

Hovedpunkter i foredraget

Senje 2011 2


Vladimir D. Arakin Norsk-russisk ordbok (Moskva 1963) Ca. 77 000 ord Opplag: 12 000

Senje 2013 3

Forskningsmagasinet Apollon 30.4.2008

En omfattende, men mangelfull ordbok


Senje 2013 4


Vladimir Dmitrevitsj Arakin (1904–1983) var professor i filologi ved det statlige pedagogiske

universitetet i Moskva har hatt stor betydning for språkvitenskap og

fremmedspråkundervisning i Russland har skrevet flere ordbøker og læreverk

Om forfatteren

Senje 2013 5


Senje 2013 6


Målgruppe: oversettere, lærere, studenter og forskere Formål: å sette leserne best mulig i stand til å forstå norsk fag- og skjønnlitteratur, aviser og tidsskrifter

Ordbokens målgruppe og formål

Senje 2013 7


Tekniske termer

sekskantmutter

snøfteventil

sporlysprosjektil

taljeheis

tinnførende

tinnaske

treeddik

pudlejern

Eksempler på oppslagsord

Senje 2013 8

Fiske og fangst

seistim

torsketørking

gyteferdig

grindhval

harpunkanon

snurrevad

snurpefiske

Botanikk og zoologi

sprikebygg

grepplyng

stankkarse

tiggersoleie

gåsebille

glansbille

snutebille

sekretærfugl


kritikakkel

karnøffel

snøffel

bygdestripper

damebris

søplenisse

snilefisk

gaustadkandidat

luskemikkel

oksepannet

manntimmer

Eksempler på oppslagsord forts.

Senje 2013 9

uværsågod

hjerneflue

holde tetuadunken

gjøre selbureis

takk for laksen

være rar som en steik


Arakin: «lettferdig pike, gatepike»

fy (interjeksjon)

fypike (subst.) Bøyningsformer: en; (til interj. fy, eft. da.) fam. lettferdig pike; gatepike. Publikasjon: Norsk Riksmålsordbok (hist.)

Fypike

Senje 2013 10

http://www.ordnett.no/butikk/norskeordbøker.norskriksmålsordbok�


Arakin: «svært varm måned»

røite|måned (subst.) Bøyningsformer: en; dial. hundedagene (23. juli–23. august, da maten lett råtner på grunn av varmen) (Hult Østfoldminne 128). Publikasjon: Norsk Riksmålsordbok (hist.) røyte betydning 3: tid med rått vêr (Nynorskordboka)

Røytemåned

Senje 2013 11



gjøre selbureis (dir.) reise til Selbu Selbu: kommune i Sør-Trøndelag fylke

Selbureis

Senje 2013 12


Arakin: gjøre selbureis: «dial. føde, sette til verden» selbu|reis (subst.) Bøyningsformer: en; dial. i forb. gjøre selbureis (egtl. «reise til Selbu») gjøre barsel (Egge Solst. 198). Publikasjon: Norsk Riksmålsordbok (hist.) Peter Egge: Hansine Solstad (roman, 1925)

Selbureis forts.

Senje 2013 13



selbureis f. gjera selbureis få barn, føde (vanleg i større delar av Trøndelag), stundom særleg om fødsel i løynd eller utanfor ekteskap. Nokså utbreidd er også tydinga abortere. Ein teori om opphavet er at rikmannsdøtrer frå Trondheim som hadde komme i «ulykka», vart sendt til Selbu for å føde, for at ikkje skandalen skulle bli så synleg. Ein annen teori er at reisa til Selbu var så vanskeleg og strabasiøs i gamle dagar at ho kunne bli jamførd med ei barselferd. Trønderordboka (1997)

Selbureis forts.

Senje 2013 14


Arakin: «person moden for sinnssykeasylet» Gaustad sykehus ble åpnet i 1855 som det første statlige sykehus i Norge for behandling av mennesker med alvorlige psykiske lidelser. gaustadkandidat (subst.) Bøyningsformer: en; fam. person moden for sinnssykeasylet (Gaustad). spekulanter, idioter, gaustadkandidater, rævepelser (Heib. III 188) Publikasjon: Norsk Riksmålsordbok (hist.) Arne Garborg: Trætte Mænd (roman, 1891)

Gaustadkandidat

Senje 2013 15



Skougaard, Løseth: Norsk-fransk ordbok (1940) Brynildsen: Norsk-tysk ordbog (1926)

Gaustadkandidat forts.

Senje 2013 16


Ernest Poole, amerikansk forfatter (1880–1950) The Village; Russian Impressions (1918) I den norske versjonen – Tarasovs Landsby: fra Rusland 1918 – er «babbling fool» oversatt med «Gaustadkandidat».

Gaustadkandidat forts.

Senje 2013 17


Arakin: «uelskverdig, lite forekommende» uværsågod (adj.) fam., sj. uvelvillig; uelskverdig. (han forundret sig) over en saa forbandet tvær og uværsaagod maate (Hams. Mark. I 188) Publikasjon: Norsk Riksmålsordbok (hist.) Hamsun: Markens grøde (roman, 1917)

Uværsågod

Senje 2013 18



Arakin: «fiks idé» hjerne|flue (subst.) Bøyningsformer: en; jf. ha fluer i hodet under ▶flue 1 foreld., sj., grille; fiks idé (Welh. I 297). Publikasjon: Norsk Riksmålsordbok (hist.)

Hjerneflue

Senje 2013 19

http://www.ordnett.no/?search=flue&publications=6�



Oppført under laks:

◊ «Du skal ta takk for laksen!» Oversatt med «Du skal ha takk!»

laks (subst.)

Bøyningsformer: en; -er; zool. stor fisk av laksefamilien [...] lat. salmo salar. // bym. fam. du skal have tak for laksen! (Kiell. Worse 169)

nei mange takk, nei vet du hvad! Publikasjon: Norsk Riksmålsordbok (hist.) Alexander Kielland: Skipper Worse (roman, 1882)

Laks

Senje 2013 20



Arakin: tetuadunk: «Hold tetuadunken din!» Oversatt med «Hold kjeft!» Fransk opphav? «Tais-toi!» «Tais-toi, donc!» tetuadunk (subst.) Bøyningsformer: en; (uviss opr.) bym., fam. trut jf. ▶tetut 2. hold tetuadunken din (Dagbl. 1939/90/5/1) Publikasjon: Norsk Riksmålsordbok (hist.) te|tut (subst.) Bøyningsformer: en; fam. 1 tut på tekjele 2 trut; munn. hold tetuten din Publikasjon: Norsk Riksmålsordbok (hist.)

Tetuadunk

Senje 2013 21

http://www.ordnett.no/search?search=tetut&publications=6�




Fra kolofonen og forordet: «Forholdsvis stor plass er viet vitenskapelig og teknisk terminologi. I ordboken er det også tatt med en viss mengde foreldede ord som er nødvendige for å kunne lese norsk litteratur fra 1800-tallet.» «Forfatteren har funnet det nødvendig å ta med et betydelig antall dialektord, som han har påtruffet i litterære kilder». Noen utfordringer som nevnes i forordet: språksituasjonen i Norge (to målformer) stor valgfrihet i rettskrivning og bøyningsformer i norsk bruk av dialektord i norske litteratur

Bakgrunn for utvalget av oppslagsord

Senje 2013 22


Verk fra norsk litteratur (klassisk og samtids-), aviser og tidsskifter

Tospråklige ordbøker R. Jankov: Norsk-russisk ordbok (1959)

(trolig den første ordboken mellom norsk og russisk)

Svensk-russisk, dansk-russisk, engelsk-russisk Ordbøker mellom norsk og andre språk (dansk, engelsk, fransk,

tysk) Norsk-engelske fagordbøker (tekniske, merkantile)

Enspråklige russiske ordbøker

Arakins kilder

Senje 2013 23


Norske kilder

T. Knudsen og A. sommerfelt: Norsk Riksmålsordbok bb. I-IV, 1937−1959

J. Sverdrup, M. Sandvei: Norsk rettskrivningsordbok (1953)

B. Berulfsen, E. Lundeby: A-Bokmål fullstendig liste (1959)

I. Alnæs: Norsk uttaleordbok, 2. utgave (1925)

Ulf Gleditsch: Det får’n si. Norsk slangordbok (1952)

Forkortelsesordbok, fremmedordbok, uttaleordbok, rettskrivningsordbok

Arakins kilder forts.

Senje 2013 24


«Ny og revidert» utgave i 1998 (to bind) Forskjeller: ny tittel nytt forlag ISBN-nummer amputert forord endret kolofon (ny formulering om formål og målgruppe) utelatt kildeliste antall oppslagsord: 200 000 (annen tellemåte?) opplag: 1550 (mot førsteutgavens 12 000)

Arakin i ny drakt

Senje 2013 25

Situasjonen i dag

Senje 2013


Eksisterende ordbøker mellom norsk og russisk

Allmennordbøker

Berkov, Haraldsson, Kottum m.fl. (red.) Stor norsk-russisk ordbok (2003) Berkov: Russisk-norsk ordbok (1994)

Fagordbøker Norsk-russisk teknisk ordbok i to bind (2012) Norsk-russisk juridisk ordbok (2010) Russisk-engelsk-norsk og norsk-engelsk-russisk skogordbok (2003) Norsk-russisk militær ordbok (1993) Russisk-norsk militær ordbok (1993) Norsk-russisk og russisk-norsk fiskeriordbok (1986) Norsk-russisk polyteknisk ordbok (1970)

Situasjonen i dag

Senje 2013 27



Arakins ordbok

har liten verdi som oppslagsverk

er trolig ikke i salg lenger, men brukes nok fortsatt

må brukes med forsiktighet (og krever gode kunnskaper i både norsk og russisk)

Situasjonen i dag

Senje 2013 28


Arakin tok ansvar for fagterminologien. Her var han forut for sin tid.

Arakin ønsket å hjelpe russiske lesere til å forstå norsk litteratur, derfor tok han med både dialektord, slang og utdaterte ord.

Arakins målgruppe var russere, ikke nordmenn. Daglig kommunikasjon med utlendinger var lite aktuelt, og det var så godt som umulig å reise. Ordboken er for folk som leser, ikke for folk som snakker sammen.

(Forskningsmagasinet Apollon 30.4.2008)

Men likevel …

Senje 2013 29


Senje 2013 30

Senje 2013 31


Nødvendig kunnskap Overskuddsinformasjon?

fypike gjorde selbureis i røytemåneden i norden...norsk-russisk ordbok av v. d. arakin selbureis...

Documents