generelt et godt kurs. veldig relevant for analog...

Kurser jeg ville ha vurdert hvis jeg var dere.

All nødvendig teori for oppgavene deres vil uansett bli gjennomgått i felleskap slik at kurser dere tar kan velges ut i fra interesse / latskap / eller tanke på jobbkvalifisering

Generelt et godt kurs. Veldig relevant for analog elektronikk design, litt matte tungt

FYS3220 - Lineær kretselektronikk

Innhold

Fourier-, Laplace- og z-transformasjoner, generelle teoremer for lineære elektriske kretser, periodiske og transiente tidsforløp, tilbakekopling og stabilitetsanalyse, Bode- og Nyquist-diagrammer, filterteori, syntese, sampling. Laboratorieøvelser som belyser 1.- og 2. ordens systemer, tilbakekobling og regulering, filtre og Fourier-transformasjon.

Hva lærer du?

Studenten skal beherske endel sentrale teoretiske metoder for analyse og syntese av lineære elektriske kretser. Regneferdigheter og praktisk innsikt utvikles ved at stoffet belyses med mange eksempler fra elektronisk kretsteknikk.

Undervisningsform

Emnet går over et helt semester med 5 timer undervisning per uke (forelesninger og regneøvelser). I tillegg inngår fire obligatoriske laboratorieøvelser av 4-6 timers varighet.

Fakta om emnet:

Studiepoeng: 10

Undervises: Hvert høstsemester

Eksamen: Hvert høstsemester

Undervisningsspråk: Norsk

Tilbys ved: Fysisk institutt

Semestersider (undervisningstider, eksamensdato, pensum m.m.):

• Høst 2003

Vurderingsform

Én av de innleverte lab-rapportene blir det gitt karakter på, og den teller ca. 20 % av sluttkarakteren. I tillegg en avsluttende skriftlig eksamen (tre timer). Endelig karakter fastsettes på bakgrunn av en helhetsvurdering av de enkelte komponentene som inngår i vurderingsgrunnlaget. Bokstavkarakterer.

Anbefalte forkunnskaper

Bygger på grunnblokka i programmet Elektronikk og datateknologi.

Formelle forkunnskapskrav

Ingen forutsetninger

Opptak og adgangsregulering

StudentWeb er nå åpen for emne-/undervisningsopptak for våren 2004. Les mer om emne-/undervisningsopptak for studenter ved UiO.

Det er nå på noen av fakultetene mulig å søke opptak til enkeltemner som har ledig kapasitet. For mer informasjon, se opptak til exphil og andre enkeltemner.

Overlapp mot andre emner

6 studiepoengs overlapp mot FYS220, samt 3 studiepoengs overlapp mot FYS 221 (begge undervist siste gang høsten 2002).

Antatt relativt ok kurs. Kan være relevant hvis man vil måle ting.

FYS3230 - Sensorer og måleteknikk

Innhold

I moderne elektroniske målesystemer er sensorer en vesentlig del. Målesystemer blir en i økende grad viktig del av vår hverdag og er viktig for industriell automatisering, moderne medisin, overvåking , transport, miljø og selvsagt eksperimentell forskning. Kurset systematiserer begreper som er viktig i målesystemer f.eks. overføringsfunksjon, linearitet, følsomhet, nøyaktighet, toleranse, dynamisk område. Deltakerne studerer eksempler på konstruksjon av forforsterkere tilpasset ulike typer sensorer både ved regneoppgaver, simuleringsoppgaver og laboratorieeksperimenter på kretser. Det gjennomgås utvalgte sensorprinsipper og eksempler fra presisjonssensorer og masseproduserte konsument sensorer. Konstruksjonsprinsipper og teknologi for framstilling av moderne mikrosystemer blir belyst. Analog signalbehandling og prinsipper for analog til digital konvertering gjennomgås.

Hva lærer du?

Være forberedt til å forstå de måletekniske begrunnelsene for valg av målemetode og utrustning i mange grener av vitenskap og teknologi. Få kunnskap til å lese kritisk datablader om sensorer og målesystemer. Bidra til at en skal kunne bli en sofistikert bruker av målesystemer.

Undervisningsform

Fakta om emnet:

Studiepoeng: 10






• Høst 2003

Undervisningen strekker seg over hele høstsemesteret m/ 2 timer forelesninger og 2 timer kollokvier/regneverksted/laboratoriearbeid per uke. Emnet inkluderer laboratorieøvelser der studentene arbeider ca 4 timer per øvelse, inklusive utarbeidelse av lab-journal.

Vurderingsform

Én av de innleverte lab-rapportene blir det gitt karakter på, og den teller ca. 20 % av sluttkarakteren. I tillegg en avsluttende muntlig eksamen. Endelig karakter fastsettes på bakgrunn av en helhetsvurdering av de enkelte komponentene som inngår i vurderingsgrunnlaget. Bokstavkarakterer.


FYS1120 - Elektromagnetisme og FYS1210 - Elektronikk med prosjektoppgaver







5 studiepoengs overlapp mot hhv. FYS221 og FYS222, begge undervist for siste gang høsten 2002.

Vet lite om kurset,. Mikrokontrollere er relevant, men vi vil se på disse I felleskap. Ellers vil vi uansett bruke vår egen instrumentering

FYS3240 - PC-basert instrumentering og mikrokontrollere

Innhold

Innføring i praktisk bruk av PC og mikrokontroller forinstrumentering, prosesstyring og datalogging. Emner som behandles er: PC-arkitektur, mikrokontrollere, DOS/Windows/Linux, LabView,C-programmering, D/A- og A/D-omformere, busser, porter,tidskretser, avbrudd, kontrollsignaler og adressedekoding.

Hva lærer du?

Emnet er først og fremst et laboratoriekurs. Studentene skal kunne forstå de grunnleggende trekk i et mikrokontroller- og datamaskinsystem og kunne bygge opp og programmere slike systemer til aktuelle instrumenteringsoppgaver.

Undervisningsform

Emnet går over et helt semester m/ 3 timer forelesninger per uke. I tillegg inngår 60 timer obligatoriske laboratorieøvelser.

Vurderingsform

Forskjellige former for underveisvurdering er aktuelle; obligatoriske innleveringsoppgaver/prosjektoppgaver. Avsluttende muntlig eksamen. Bokstavkarakterer.


Fakta om emnet:

Studiepoeng: 10

Undervises: Hvert vårsemester

Eksamen: Hvert vårsemester




• Vår 2004

FYS1210 - Elektronikk med prosjektoppgaver og FYS3230 - Sensorer og måleteknikk eller tilsvarende kunnskaper i elektronikk. Det er en fordel å ha tatt INF1000 - Grunnkurs i objektorientert programmering.







10 studiepoengs overlapp mot FYS223, som undervises for siste gang våren 2003.

Antatt ok kurs. Relevant for å selv lage duppedingser. Lett teori, men pugge tall til eksamen

FYS4260 - Mikrosystemer og elektronikk byggemetoder

Innhold

Oppbygging, framstilling og egenskaper for ulike typer komponenter som brukes i elektronikkprodukter. Komponentkapsling. Mønsterkort og andre komponentbærere. Produksjonsprosesser for elektronikk. Lodding. bonding, liming. Hullmontasje og overflatemontasje, tykk-og tynnfilm hybridteknikk, polymér tykkfilm-teknologi, "Chip-on-board", filmbærerteknologi (TAB). Automatisering, bruk av fleksible roboter. Pålitelighet, feilmekanismer.

Hva lærer du?

Studentene skal få et innblikk i de forskjellige teknologier i elektronikkomponenter og moderne elektronikk-produksjon. Studentene vil få praktisk erfaring ved prosjekt-/laboratorieoppgaver.

Undervisningsform

Emnet går over et helt semester, og omfatter 30 forelesningstimer (2 timer per uke) og ca 20 timer med prosjekt- og laboratoriearbeid. Dessuten vil det bli foretatt ekskursjoner til utvalgte elektronikk-bedrifter for å gi et innblikk i avansert elektronikkproduksjon i praksis.

Vurderingsform

Forskjellige former for underveisvurdering kan være aktuelle; obligatoriske innleveringsoppgaver/prosjektoppgaver, midttermineksamen. Avsluttende skriftlig eksamen (3 timer). Bokstavkarakterer.

Fakta om emnet:

Studiepoeng: 10

Undervises: Hvert vårsemester

Eksamen: Hvert vårsemester




• Vår 2004


FYS1210 - Elektronikk med prosjektoppgaver







10 studiepoengs overlapp mor FYS317, som undervises for siste gang våren 2003

VHDL er relevant. Kurset hadde ord på deg å være dårlig I gamle dager.

FYS4270 - Data-assistert konstruksjon av kretselektronikk

Innhold

Emnet gir en teoretisk og praktisk innføring i bruk av datamakinbaserte konstruksjons- og simuleringsverktøy for elektronikk, med fokus på konstruksjon av digital elektronikk i programmerbare kretser. Programmeringsspråket VHDL benyttes for beskrivelse og simulering fra systemnivå og ned til detaljerte modeller i integrerte kretser. Det benyttes syntese i overgangen fra systemnivåbeskrivelse til detaljerte portnivåbeskrivelser i kretsene. Kurset har prosjektoppgaver som omfatter beskrivelse, simulering og implementering av elektronikk. Beskrivelsen av elektronikken gjøres ved hjelp av beskrivende språk og skjemategning.

Hva lærer du?

Emnet skal gi studentene teoretiske og praktiske kunnskaper om datamaskinbaserte konstruksjons- og simuleringsverktøy for elektronikk.

Undervisningsform

Fakta om emnet:

Studiepoeng: 10


Det er ikke avklart i hvilket semester emnet vil bli undervist. Ovenstående opplysning kan altså bli endret.


Det er ikke avklart i hvilket semester emnet vil bli undervist, og således er heller ikke eksamenssemesteret avklart




• Høst 2003

Emnet går over hele semesteret og omfatter 4 timer med forelesninger per uke. I tillegg kommer obligatoriske oppgaver som skal utføres i løpet av semesteret.

Vurderingsform

Avsluttende muntlig eksamen. Bokstavkarakterer.


FYS1210 - Elektronikk med prosjektoppgaver







10 studiepoengs overlapp mot FYS3270 - Data-assistert konstruksjon av kretselektronikk og mot det gamle emnet FYS329 (som ble undervist for siste gang høsten 2002).

Kan kanskje være kult.

INF4300 - Digital bildeanalyse

Innhold

Digitale bilder og deres egenskaper. Datastrukturer for bildeanalyse. Konstruksjon av 2D og 3D filtere for bildeforbedring og bildeanalyse. Segmentering og beskrivelse av objekter i bilder. Mønstergjenkjenning. Styrt og ikke-styrt klassifikasjon.

Hva lærer du?

Studentene skal få et grunnleggende kjennskap til begreper, metoder og anvendelsesområder for bildeanalyse, mønstergjenkjenning og klassifikasjon.

Undervisningsform

Det holdes 2 timer forelesning og 2 timer øvelser per uke. Det kreves gjennomføring av obligatoriske oppgaver.

Vurderingsform

De obligatoriske oppgavene (to til tre innleveringer) vil bli gitt en "veiledende karakter", slik at studenten kan orientere seg om hvilket nivå de innleverte oppgavene ligger på. Disse deloppgavene vil til sammen utgjøre et helhetlig produkt ved den siste innleveringen, og som vil bli gitt en bokstavkarakter. Denne bokstavkarakteren teller 49% ved fastsettelse av den endelige eksamenskarakteren. For å kunne gå opp til eksamen kreves den obligatoriske oppgaven bestått. Skriftlig eller muntlig eksamen som teller 51%. Bokstavkarakter.


Fakta om emnet:

Studiepoeng: 10



Undervisningsspråk: Engelsk når noen ber om det, ellers norsk

Tilbys ved: Institutt for informatikk (Ifi)


• Høst 2003

Emnet bygger på kunnskaper tilsvarende de gitt av MAT1110 - Kalkulus og lineær algebra/MAT 110, INF1040 - Digital representasjon, INF2310 - Digital bildebehandling/INF 160 og INF1010 - Objektorientert programmering.


Emnet forutsetter INF1010 - Objektorientert programmering/INF110, MAT-INF1100 - Modellering og beregninger/MAT 100 og MAT1100 - Kalkulus/MAT100.





10 studiepoeng mot INF3300 - Digital bildeanalyse og 9 studiepoeng mot INF 269.

Annet

Det er obligatorisk oppmøte på første forelesning. Ved praktisering av 3-gangers regelen skal emnet sees i sammenheng med INF269 og INF3300.

INF4400 - Digital mikroelektronikk

Innhold

En grunnleggende innføring digital mikroelektronikk. Implementasjon av enkle digitale kretser, sekvensielle kretser i en halvlederteknolgi (CMOS). Bygge digitale systemer og beskrive detaljert elektriske karakteristikker, tidsforsinkelser og effekt forbruk.

Hva lærer du?

Å kunne konstruere enkle digitale systemer ned til transistornivå. Å kunne implementere systemer i en digital CMOS prosess ned til utlegg og verifisere implementasjonen ved hjelp av simuleringer og ekstraksjon. Å kunne estimere tidsforsinkelser og effektforbruk og forstå sammenhengen mellom transistor dimensjonering og hastighet/effektforbruk.

Undervisningsform

2 timer forelesning og 2 gruppeøvingstimer per uke. Det kreves deltagelse i øvelser eller obligatoriske oppgaver.

Vurderingsform

Krav om innlevering av obligatoriske oppgaver i løpet av kurset. Oppgavene karakterbedømmes. Kurset har en avsluttende, skriftlig eksamen med bokstavkarakter. De obligatoriske oppgavene kan inngå i vurderingsgrunnlaget for karakterfastsettingen.


Emnet forutsetter INF1400 - Digital teknologi/INF130.


Fakta om emnet:

Studiepoeng: 10

Undervises: Emnet går høsten 2003, deretter hvert vårsemester.

Eksamen: Emnet går høsten 2003, deretter hvert vårsemester.




• Høst 2003 • Vår 2004




10 studiepoeng mot INF3400 - Digital mikroelektronikk og 6 studiepoeng mot IN 241.

Annet

Det er obligatorisk oppmøte på første forelesning. Ved praktisering av 3-gangers regelen skal emnet sees i sammenheng med INF3400.

INF4420 - Prosjektoppgave i mikroelektronikk

Innhold

Kurset er ment å gi studentene en innføring i metoder for å konstruere integrerte kretser med moderne programverktøy. Sentralt i kurset vil være gjennomføringen av en stor prosjektoppgave som vil innbefatte de mest sentrale elementer i en design prosess dvs. design og simulering av skjema, full-custom tegning av utlegg, LVS (Layout Versus Schematic) samt ekstraksjon og tilbakeannotasjon av parasittiske kretselementer. Det vil bli gitt en innføring i CMOS-teknologi og metoder for å implementere passive komponenter som motstander, kondensatorer og spoler. I tillegg vil matching og optimalisering være viktige aspekter. Grensesnittet mellom integrert krets og innkapsling/pakke vil også bli gjennomgått.

Hva lærer du?

Å gi studentene nødvendige ferdigheter for å kunne konstruere en integrert krets i CMOS ved hjelp av moderne designverktøy.

Undervisningsform

2 timer forelesning og 2 timer øvelse per uke. Noe av undervisningen vil bli gitt i form av veiledning på terminalstue/lab. Det kreves gjennomføring av obligatoriske øvelser.

Vurderingsform

Gjennomføring av prosjektoppgave i grupper. Bokstavkarakter. Det blir ingen avsluttende eksamen, men enkelte studenter kan bli trukket ut til muntlig eksaminasjon.

Fakta om emnet:

Studiepoeng: 10

Undervises: Emnet går høsten 2003, deretter hvert vårsemester.

Eksamen: Emnet går høsten 2003, deretter hvert vårsemester.




• Høst 2003 • Vår 2004


Emnet bygger på kunnskaper tilsvarende de gitt av INF3400 - Digital mikroelektronikk/INF4400 - Digital mikroelektronikk/IN 241.


Emnet forutsetter INF1400 - Digital teknologi/INF130.





10 studiepoeng mot INF3420 - Prosjektoppgave i mikroelektronikk, 6 studiepoeng mot INF 239 og 3 studiepoeng mot INF 238.

Annet


INF4430 - Digital systemkonstruksjon

Innhold

Design av avanserte digitale systemer. Dette innbærer programmerbare logiske kretser, VHDL, embedded systems (innbakte systemer) og systemintegrasjon (HW/SW co-design). Lab-oppgaver gir praktisk erfaring i hvordan virkelige design kan lages.

Hva lærer du?

Etter gjennomføringen av emnet skal studentene kunne beskrive avanserte digitale systemer på ulike detaljnivåer, redegjøre for viktige prinsipper ved digital konstruksjon, forstå forholdet mellom virkemåte og forskjellige konstruksjonskriterier, og utføre analyse og syntese av digitale systemer.

Undervisningsform

3 forelesningstimer per uke. Det kreves gjennomføring av obligatoriske labøvelser. Det kreves innlevering av obligatoriske oppgaver som må være bestått for å kunne gå opp til eksamen

Vurderingsform

3 timers skriftlig eksamen. Bokstavkarakter.


Emnet bygger på kunnskaper tilsvarende de gitt av INF3400 - Digital mikroelektronikk/INF4400 - Digital mikroelektronikk/IN 241 og INF1400 - Digital teknologi/INF 130.


Emnet forutsetter INF1400 - Digital teknologi/INF 130.

Fakta om emnet:

Studiepoeng: 10

Undervises: Hver vårsemester, første gang våren 2005.

Eksamen: Hver vårsemester, første gang våren 2005.







10 studiepoeng mot INF3430 - Digital systemkonstruksjon og 6 studiepoeng mot IN 240.

Annet


Et viktig kurs for digital signalbehandlig – Gir grunnlag i elektronikk, litt matte tungt

INF4440 - Signalbehandling

Innhold

Analoge og digitale signaler og systemer i tids- og frekvensrommet, sampling og Z-transform, digitale filtere, Fast Fourier-transform, spektralanalyse, prinsipper for digital kommunikasjon og avbildningssystemer.

Hva lærer du?

Studentene skal få en grunnleggende forståelse av digital signalbehandling med vekt på filterdesign og spektralanalyse. Det legges også vekt på å vise hvordan teorien anvendes i viktige systemer som mobiltelefoner, lydkompresjon og ultralydavbildning.

Undervisningsform

2 timer forelesninger og 2 timer øvelser per uke. Det kreves gjennomføring av obligatoriske oppgaver.

Vurderingsform

En innleveringsoppgave som teller 30 % av den avsluttende karakteren. Enkelte studenter vil bli trukket ut til muntlig høring. Det vil bli gitt en 3 timers avsluttende skriftlig eksamen som teller 70%. Bokstavkarakter.


Emnet bygger på MAT1120 - Lineær algebra/MAT 120.


Fakta om emnet:

Studiepoeng: 10






• Høst 2003

Emnet forutsetter INF1010 - Objektorientert programmering. Fra høsten 2004 vil de formelle forkunnskapskravene være:INF1000 - Grunnkurs i objektorientert programmering/INF 101, MAT1110 - Kalkulus og lineær algebra og INF2400 - Digital signalbehandling. Det siste emnet kan erstattes av FYS3220 - Lineær kretselektronikk.





10 studiepoeng mot INF3440 - Signalbehandling og 9 studiepoeng mot IN 256.

Annet

Det er obligatorisk oppmøte på første forelesning. Ved praktisering av 3-gangers regelen skal emnet sees i sammenheng med IN256 og INF3440.

Sennende? Framtidsrettet. Sannsynligvis ok foreleser

INF5330 - Bioinformatikk

Innhold

Emnet gir en innføring i sentrale begreper og metoder innen bioinformatikk. Temaer som behandles: kort innføring i molekylærgenetikk, enkel og multippel sammenstilling av biologiske sekvenser, fylogenetiske analyser, søking i internettbaserte sekvensdatabaser, søking etter gener, strukturprediksjon for proteiner, ekspresjonsanalyse med mikroarrayer.

Hva lærer du?

Kurset skal gi oversikt over grunnleggende begreper i bioinformatikk og kunnskap om noen av de viktigste metodene og programverktøyene innenfor fagfeltet. Kurset skal gi tilstrekkelig innsikt i metodene og verktøyene slik at de kan anvendes på problemer.

Undervisningsform

2 timer forelesning og 2 timer gruppeøvelser hver uke. Det kreves gjennomføring av obligatoriske oppgaver som må være bestått for å kunne gå opp til eksamen.

Vurderingsform

Muntlig eksamen. Bokstavkarakter.


Emnet bygger på kunnskaper tilsvarende de gitt av STK1000 - Innføring i anvendt statistikk/ST 005 eller STK1100 - Sannsynlighetsregning og statistisk modellering/ST 100.

Fakta om emnet:

Studiepoeng: 10






• Høst 2003







9 studiepoeng mot INF 325 og 10 studiepoeng mot INF2300 - Grunnkurs i bioinformatikk.

Annet

Emnet går siste gang høsten 2004. Ved praktisering av 3-gangers regelen skal emnet sees i sammenheng med INF325. Det er obligatorisk oppmøte på første forelesning.

Må ha

INF5450 - Evolusjonære algoritmer og maskinvare

Innhold

Evolusjonære algoritmer beskriver metoder for kunstig evolusjon basert på evolusjon i naturen. Det er en form for optimaliseringsalgoritmer som opererer med et sett av mulige løsninger. Algoritmene kombinerer deler fra de beste løsningene for å søke etter stadig forbedrede løsninger.

Kurset gir en beskrivelse av prinsippet bak de mest brukte algoritmene. Det fortsetter med å beskrive hvordan disse kan anvendes til maskinvaredesign. Prinsippet er basert på at brukeren kun spesifiserer oppførselen (inn- og utgangsrelasjoner) til et system (analogt eller digitalt). Algoritmen vil deretter søke etter en egnet organisering av indre byggeblokker for å tilfredstille brukerens spesifikasjon. På denne måten ønsker en å kunne lage systemer for anvendelser som i dag ikke har noen (god nok) løsning.

Hva lærer du?

Gi studentene en innføring i kunstig evolusjon og hvordan dette kan anvendes til maskinvaredesign.

Undervisningsform

2 timer forelesning hver uke.

Fakta om emnet:

Studiepoeng: 5






• Høst 2003

Vurderingsform

Muntlig eller skriftlig eksamen. Bokstavkarakter.







5 sp overlapp mot INF-EHW

Annet

Ved praktisering av 3-gangers regelen skal emnet sees i sammenheng med INF-EHW. Det er obligatorisk oppmøte på første forelesning.

Anbefales

INF5470 - Neuromorphic electronics

Content

Introduction into neuromorphic electronic circuits. These are circuits inspired by the nervous system that either help verifying neuro-physiological models, or that are useful components in artificial perception/action systems. Research also aims at using them in implants. These circuits are computational devices and intelligent sensors that are very differently organized than digital processors. Their storage and processing capacity is distributed. They are asynchronous and use no clock signal. They are often purely analog and operate time continuous. They are adaptive or can even learn on a basic level instead of being programmed. A short introduction into the area of brain research is also included in the course.

Objective

The students will learn to exploit mechanisms employed by the nervous system for compact energy efficient analog integrated circuits. They will get insight into a multidisciplinary research area. The students will learn to analyze analog CMOS circuits and acquire basic knowledge in brain research methods.

Form of teaching

2 hours lecture plus 3 lab tasks

Form of exam

Facts about this course:

ECTS credits: 10

Teaching semester:

Every autumn semester

Examination semester:

Every autumn semester

Language of instruction:

English

Administrative unit:

Department of Informatics (Ifi)

Detailed course information - Current and previous semesters:

• Autumn 2003

Oral exam. Grades A-F.

Recommended prerequisites

INF3400 - Digital mikroelektronikk/INF4400 - Digital mikroelektronikk/IN 241, INF3410/INF4410 og INF3420 - Prosjektoppgave i mikroelektronikk/INF4420 - Prosjektoppgave i mikroelektronikk/IN 239.

Formal prerequisites

No prerequisites

Vet lite om det men VHDL er relevant

UNIK4410 - Høynivåkonstruksjon av digitale integrerte kretser

Innhold

Emnet vil gi studentene et godt utgangspunkt for å konstruere større digitale kretser ved hjelp av moderne konstruksjonsmetodikk. Det vil bli undervist i høynivå konstruksjon basert på VHDL og syntese. Det vil også bli undervist i metoder for laveffektkonstruksjon, effektiv implementasjon av digital aritmetikk, og konstruksjon for testbarhet.

Hva lærer du?

Målet for emnet er å lære studentene avansert høynivå digital konstruksjon og konstruksjonsmetodikk for ASIC kretser.

Undervisningsform

3 timer forelesning og øving pr. uke.

Vurderingsform

Muntlig eksamen med bokstavkarakter.


Fakta om emnet:

Studiepoeng: 10




Tilbys ved: UniK - Universitetsstudiene på Kjeller


• Høst 2003

Emnet bygger på kunnskaper tilsvarende de gitt avINF1400 - Digital teknologi.







8 studiepoeng mot UNIKFI-HDIK

Kan være interessangt, vet lite om kurset. Sikkert litt matte tungt

UNIK4590 - Mønstergjenkjenning

Innhold

Bayes beslutningsteori, ledet læring, parametriske og ikke-parametriske metoder, lineære diskriminantfunksjoner, egenskapsuttrekking, ikkeledet læring, klyngeanalyse, syntaktiske metoder.

Hva lærer du?

Emnet gir en grunnleggende innføring i teorien for klassifisering og mønstergjenkjenning. Studentene skal etter emnet ha et godt grunnlag for å velge metodikk og konstruere og evaluere klassifikatorer for gitte problemstillinger.

Undervisningsform

3 timer forelesning og øving pr. uke.

Vurderingsform

Muntlig eksamen med bokstavkarakter.

Fakta om emnet:

Studiepoeng: 10




Tilbys ved: UniK - Universitetsstudiene på Kjeller


• Høst 2003


Emnet bygger på kunnskaper tilsvarende de gitt av MAT120A/B, MAT110A/B, ST005.







8 studiepoeng mot UNIKI385.

INF5??? – Praktiske gøye systemer

Foreleser Mats H

10 poeng

Genetiske algoritmer, Nevrale nett, Reinforcement learning

Bla. Styring av gøye systemer, mønstergjennkjenning, kunstig liv, selvorganiserende nett.

generelt et godt kurs. veldig relevant for analog...

Documents