gjennomføringsbarometeret 2014 - udir...statistikken for overgangene i 2013 viser at det har vært...

Gjennomføringsbarometeret

2014

Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Utdanningsdirektoratet © 2013 2

Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse .......................................................................................................................................... 2

Figuroversikt ..................................................................................................................................................... 2

Gjennomføringsbarometeret ........................................................................................................................... 3

1. Hvor mange ungdommer fullfører og består videregående opplæring? .............................................. 5

1.1. Fullført og bestått – når vi det nasjonale målet? .......................................................................... 6

1.2. Fullført og bestått fordelt på utdanningsprogram ......................................................................... 8

1.3. Fullført og bestått fordelt på grunnskolepoeng ........................................................................... 10

1.4. Ikke fullført og bestått videregående opplæring ......................................................................... 12

1.5. Flere har fullført og bestått etter ti år .......................................................................................... 14

2. Hvordan beveger elevene seg gjennom utdanningssystemet? .......................................................... 17

2.1. Nådde vi målene om økt overgang mellom trinnene i videregående opplæring? .................... 18

2.2. Overgangen fra Vg2 yrkesfag er viktig ......................................................................................... 20

2.3. Overgangene varierer mellom utdanningsprogrammene........................................................... 22

3. De fleste ungdommer begynner i videregående opplæring ................................................................ 24

4. Hvor mange slutter i løpet av skoleåret? ............................................................................................. 26

5. Hvor mange står i fare for å bli borte fra utdanningssystemet på varig basis? ................................. 28

6. Oppfølgingstjenesten ............................................................................................................................. 31

6.1. Ungdom som er ukjente for oppfølgingstjenesten ...................................................................... 32

6.2. Ungdom som kommer i aktivitet ved hjelp av oppfølgingstjenesten ......................................... 34

6.3. Hvordan går det med ungdom i oppfølgingstjenesten skoleåret etter? .................................... 36

A - Vedlegg: Ikke fullført og bestått etter bostedskommune .................................................................... 38

Figuroversikt Figur 1.1: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående

opplæring. Den nasjonale utviklingen sett i lys av den nasjonale målsetningen. Prosentandel. ............... 6

Figur 1.2: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående

opplæring, fordelt på utdanningsprogram og årskull. Prosentandel. ........................................................... 8

Figur 1.3: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem/seks år etter at de begynte i

videregående opplæring, etter fylke, retning og antall grunnskolepoeng. 2006-kullet. Prosentandel. ... 10

Figur 1.4: Ikke fullført og bestått innen fem år, etter kompetansenivå og årskull. Prosentandel. ........... 12

Figur 1.5: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem og ti år, etter årskull. Prosentandel. .... 14

Figur 2.1: Ordinær progresjon - den nasjonale utviklingen sett i lys av den nasjonale målsetningen.

Prosentandel. .................................................................................................................................................. 18

Figur 2.2: Overganger fra Vg2 yrkesfag......................................................................................................... 20

Figur 2.3: Overganger fra Vg2 til Vg3/lære etter utdanningsprogram. Nasjonalt. Prosentandel.............. 22

Figur 3.1: Elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring, den nasjonale

utviklingen. Prosentandel. ............................................................................................................................. 24

Figur 4.1: Elever som slutter i løpet av skoleåret, den nasjonale utviklingen fra skoleåret 2006-07 til

2011-12. Prosentandel. ................................................................................................................................. 26

Figur 5.1: Frafall nasjonalt etter studieretning ............................................................................................. 28

Figur 6.1: Utviklingen i andelen ukjente i oppfølgingstjenesten. Nasjonale tall. Prosentandel. ............... 32

Figur 6.2: Utviklingen i andelen ungdommer i oppfølgingstjenesten som kommer i aktivitet etter å ha

vært i kontakt med OT. Status ved utgangen av skoleåret. Prosentandel. ................................................ 34

Figur 6.3: Status for ungdom tilmeldt OT ved utgangen av skoleåret 2010-11 og 2011-12 neste skoleår

(2011-12 og 2012-13). Prosentandel. ......................................................................................................... 36


Gjennomføringsbarometeret Et av hovedmålene for grunnopplæringen i Norge er at alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal

gjennomføre videregående opplæring med kompetanse som kan verdsettes for videre studier eller i arbeidslivet.

Denne rapporten – Gjennomføringsbarometeret – viser tilstand og utvikling over tid for et utvalg indikatorer som

belyser gjennomføringsproblematikken. Indikatorene viser blant annet hvor mange som fullfører og består i løpet

av en bestemt tidsperiode, hvor mange som går videre fra et nivå til et annet, og hvor mange som ikke gjør disse

overgangene. I rapporten ser vi også på oppfølgingstjenesten - en fylkeskommunal tjeneste som skal ha oversikt

over ungdommene som har rett til men som ikke er i videregående opplæring eller arbeid, og tilby dem veiledning

og sørge for at de får tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende aktiviteter.

Dette er sjette utgave av Gjennomføringsbarometeret. Gjennomføringsbarometeret ble først publisert i forbindelse

med Ny GIV – et treårig prosjekt forankret i Kunnskapsdepartementet. Målet med prosjektet var å etablere et

varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner, for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og

bestå videregående opplæring. På både nasjonalt og lokalt nivå ble det satt i verk tiltak for å sikre at elevene når

formell kompetanse i videregående opplæring.

Utdanningsdirektoratet ledet arbeidet med å utvikle og utarbeide Gjennomføringsbarometeret og statistikken som

presenteres i det. Fylkeskommunene har vært involvert i arbeidet med å utvikle indikatorsettet for Ny GIV. Til fire

av indikatorene i indikatorsettet ble det satt nasjonale mål. Tabellen nedenfor oppsummerer nullpunkt, mål og

status for de fire indikatorene:

Nullpunktet for indikatoren «fullført og bestått etter fem år» er gjennomføringstallene for kullet som begynte i

videregående opplæring i 2004. Det nasjonale målet om 75 prosent som fullfører og består innen 2015 gjelder

kullet som begynte i videregående opplæring i 2010. Statistikken for dette kullet vil være klar i 2016. Fra 2004- til

2008-kullet har andelen som fullfører og består økt med 1,6 prosentpoeng. Vi ligger bak den utviklingen som skal

til for å nå målet med en jevn utvikling.

Nullpunktet for de nasjonale målene for indikatorene «overgang fra Vg1 til Vg2», «overgang fra Vg2 til Vg3/lære» og

«overgang fra Vg3 til studiekompetanse/lære» er overgangene som skjedde sommeren 2010 – med andre ord

overgangene fra skoleåret 2009-10 til 2010-11. Tilsvarende gjelder målet for de overgangene som skjer i 2013 –

fra skoleåret 2012-13 til 2013-14. Statistikken for overgangene i 2013 viser at det har vært en marginal

forbedring i tallene for overgang fra Vg1 og Vg2, mens det for Vg3 er færre som fullfører og består enn i 2010.

Med andre ord så har man ikke nådd målene man satte seg for disse tre indikatorene.

Vi har lagt vekt på å gjøre rapporten leservennlig. En del informasjon er derfor utelatt fra rapporten, slik som de

mest detaljerte beskrivelsene av indikatorene og datagrunnlaget. Lesere som ønsker denne informasjonen

henvises til veiledningstekster på skoleporten.udir.no.

Fullført og bestått etter 5 år 69 % (2004-kullet) 75 % i 2015 (2010-kullet) 70,6 % (2008-kullet)

(1,6 %poeng)

Overgang fra Vg1 til Vg2 83,8 % (2010) + 2 %poeng i 2013 84 % (2013)

(0,2 %poeng)

79,9 % (2010) + 2 %poeng i 2013 80,2 % (2013)

(0,3 %poeng)

70,8 % (2010) + 2 %poeng i 2013 69,2 % (2013)

(-1,6 %poeng)

Indikator Nu l lpunkt nas jonalt Nas jonale mål Status nas jonalt

Overgang fra Vg2 til Vg3 /

læreplass

Overgang fra Vg3 til vitnemål /

læreplass


De fleste fylkene har siden nullpunktet hatt en økning i andelen som fullfører og

består, men nasjonalt ligger vi bak skjema for å nå målet om 75 prosent

gjennomføring.

Andelen som fullfører og består innen fem år er høyere blant elever som tar

studieforberedende utdanningsprogram, enn blant elever som tar yrkesfaglige

utdanningsprogram.

Dersom man tar høyde for antall grunnskolepoeng elevene har med seg inn i

videregående opplæring, er det like stor andel som fullfører og består blant elever i

yrkesfaglige utdanningsprogram, som blant elever i studieforberedende

utdanningsprogram.

De fleste som slutter underveis fullfører deler av opplæringen, som senere kan

bygges ut til full videregående kompetanse.

Andelen som fullfører og består øker med i underkant av 10 prosentpoeng når

målingen flyttes fra fem til ti år.


1. Hvor mange ungdommer fullfører og består

videregående opplæring?

Det er satt et nasjonalt mål om å øke andelen som fullfører og består innen fem år, med seks prosentpoeng innen

2015. Dette innebærer en økning fra 69 prosent for 2004-kullet til 75 prosent for 2010-kullet. Statistikken for

dette kullet er klar i 2016.

Andelen som har fullfører og består videregående opplæring innen fem år etter at de begynte, er definert ved

prosentandelen av et elevkull som begynte i Vg1 for første gang, som fem år senere har oppnådd vitnemål eller

fag- og svennebrev.

Gjennomføringsindikatorene gir et overordnet bilde av effektiviteten til utdanningssystemet – hvor mange fullfører

og består innen ønsket tid. Indikatorene gir også informasjon om status for de som ikke har fullført og bestått.

På grunn av en måling fem (og ti) år etter påbegynt Vg1, må man vurdere endringer på bakgrunn av aktiviteter

som ligger flere år tilbake i tid. Som styringsindikator gir indikatoren derfor informasjon med begrenset aktualitet.

Indikatoren er allikevel viktig fordi den er den eneste som følger kompetanseoppnåelsen til ett enkelt kull

gjennom opplæringsløpet.


1.1. Fullført og bestått – når vi det nasjonale målet?

De fleste fylkene har siden nullpunktet hatt en økning i andelen som fullfører og

består, men nasjonalt ligger vi bak skjema for å nå målet om 75 prosent

gjennomføring.

Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 70 prosent siden 1999-kullet.

Sammenlignet med fjorårets tall har andelen som fullfører og består fem år etter at de begynte i videregående

opplæring gått noe opp. Statistikken viser at 70,6 prosent av elevene som begynte i videregående opplæring i

2008, fullførte og besto innen fem år. Til sammenligning fullførte og besto 69,3 prosent av 2007-kullet innen fem

år.

I Ny GIV ble det satt et nasjonalt mål om å øke andelen som fullførte og besto fra 69 prosent for 2004-kullet, til 75

prosent for 2010-kullet. Den stiplede linja viser utviklingen som skal til dersom dette målet skal nås med en jevn

fremgang. Økningen i andelen som fullfører og består fra 2007- til 2008-kullet, gjør at vi nasjonalt ligger noe over

nivået ved nullpunktet (2004-kullet), men fremdeles godt bak skjema for å nå målet om 75 prosent som fullfører

og består.

Fylkeskommunene satte seg egne mål om å øke andelen som fullfører og består. Fra 2004- til 2008-kullet har det

vært en positiv utvikling i 16 av 19 fylker. Størst økning i denne perioden finner vi i Aust-Agder, Buskerud og

Vestfold, som alle har en økning på over fire prosentpoeng. Nedgangen er størst i Sør-Trøndelag og Nordland.

Ingen av fylkene har så langt innfridd egen målsetning for økning, men flere fylker ligger nært den utviklingen som

skal til for å nå målet med jevn fremgang.

Figur 1.1: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring. Den nasjonale

utviklingen sett i lys av den nasjonale målsetningen. Prosentandel.

69

73

75

70,6

62

64

66

68

70

72

74

76

Årskull

Nasjonalt mål Nasjonal utvikling


Tabell 1.1: Andelen elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring og

målene som er satt for utviklingen, fordelt på årskull og fylke.

Fullført og bestått innen fem år Mål

*1994-kullet

*1997-kullet

*1998-kullet

1999-kullet

2000-kullet

2001-kullet

2002-kullet

2003-kullet

2004-kullet:

2005-kullet

2006-kullet

2007-kullet

2008-kullet

2010-kullet Mål

Endring 2004 - 2008

Nasjonalt 70 70 71 70 67 69 69 68 69 70 69,5 69,3 70,6 75 6 1,6

Østfold 74 71 67 68 64 67 67 64 64 65 65,8 64,2 65,6 70 6 1,6

Akershus 68 72 76 71 68 71 71 71 73 73 74,2 74,0 74,7 79 6 1,7

Oslo 65 65 68 68 67 70 72 71 73 73 75,6 75,5 75,2 90 17 2,2

Hedmark 67 68 69 70 66 62 63 64 65 65 67,3 68,6 67,8 73 8 2,8

Oppland 70 76 73 74 71 73 71 67 67 69 68,0 67,6 69,5 75 8 2,5

Buskerud 75 69 72 72 69 71 69 70 66 69 67,5 68,8 71,2 75 9 5,2

Vestfold 69 70 69 73 67 71 64 62 65 69 67,3 67,2 69,1 74 9 4,1

Telemark 71 68 69 71 69 70 67 69 69 68 68,1 69,0 70,2 75 6 1,2

Aust-Agder 70 73 74 71 67 67 68 68 64 66 67,5 67,4 70,6 75 11 6,6

Vest-Agder 73 76 77 76 73 72 70 70 71 71 70,8 71,4 73,4 77 6 2,4

Rogaland 73 72 74 71 69 73 72 71 73 72 72,8 71,5 73,1 78 5 0,1

Hordaland 71 72 71 72 70 72 69 70 71 70 71,5 69,1 70,1 80 9 -0,9

Sogn og Fjordane 70 73 75 73 72 72 72 73 74 75 76,1 74,4 76,7 82 6 2,7

Møre og Romsdal 69 70 74 72 72 73 70 71 72 74 70,7 71,0 72,9 79 7 0,9

Sør-Trøndelag 79 73 72 74 73 72 73 72 73 72 69,9 69,4 69,7 78 5 -3,3

Nord-Trøndelag 74 75 74 71 71 71 69 70 68 70 66,4 69,5 70,8 76 8 2,8

Nordland 61 63 60 64 58 61 60 62 64 65 61,2 61,3 62,6 75 11 -1,4

Troms 63 66 67 63 57 60 59 62 61 63 60,6 62,6 64,1 67 6 3,1

Finnmark 59 59 53 52 49 50 52 51 52 51 48,9 48,5 55,3 57 5 3,3

Høyeste verdi 79 76 77 76 73 73 73 73 74 75 76,1 75,5 76,7 90 17 6,6

Laveste verdi 59 59 53 52 49 50 52 51 52 51 48,9 48,5 55,3 57 5 -3,3

Høyeste - Laveste 20 17 24 24 24 23 21 22 22 24 27,2 27,0 21,4 33 12 9,9

Noter: Se veiledningstekster i Skoleporten for flere detaljer om indikatoren.

1. Tallene inkluderer både private og offentlige skoler.

Kilde: Skoleporten (*SSB) og KS (fylkeskommunale mål).

https://skoleporten.udir.no/rapportvisning.aspx?enhetsid=00&vurderingsomrade=37&underomrade=44&skoletype=1&skoletypemenuid=1

1.2. Fullført og bestått fordelt på utdanningsprogram

Andelen som fullfører og består innen fem år er høyere blant ungdom som tar

studieforberedende utdanningsprogram, enn blant ungdom som tar yrkesfaglige

utdanningsprogram.

Andelen som fullfører og består er høyere blant elever som tar studieforberedende utdanningsprogram (86

prosent), enn blant elever som tar yrkesfaglige utdanningsprogram (58 prosent). Mens andelen som fullfører og

består er mellom 86 og 88 prosent for alle de tre studieforberedende utdanningsprogrammene, er det større

variasjoner mellom de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. For de yrkesfaglige utdanningsprogrammene

markeres ytterpunktene med 42 prosent som fullfører og består blant elevene på restaurant- og matfag, og 81

prosent på medier og kommunikasjon. Andelen som fullfører og består i de ulike utdanningsprogrammene er

relativt stabil over tid.

Det er en god del variasjon mellom fylkene i andelen som fullfører og består de enkelte utdanningsprogrammene.

Selv om andelen som fullfører og består innen de studieforberedende utdanningsprogrammene generelt sett er

høy, er det relativt lave andeler som fullfører og består studiespesialisering i Finnmark, idrettsfag i Oslo og musikk,

dans og drama i Buskerud og Østfold.

Andelen som fullfører og består innen yrkesfaglige utdanningsprogram er høyest i kystfylkene fra Vest-Agder i sør,

til Møre og Romsdal i nord. Mellom de enkelte utdanningsprogrammene er det store variasjoner mellom fylkene.

For eksempel er andelen som fullfører og består innen bygg- og anleggsteknikk i Oslo, Nordland og Finnmark nær

halvparten av det man finner i Sogn og Fjordane. Også innen elektrofag, restaurant- og matfag, service og

samferdsel og teknikk og industriell produksjon, er forskjellene store mellom fylket med høyest og lavest andel

som fullfører og består.

Figur 1.2: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring, fordelt på

utdanningsprogram og årskull. Prosentandel.

69

86

55

42

49

49

51

55

54

58

60

79

86

86

87

71

86

58

42

51

52

52

54

56

58

65

81

86

87

88

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

2007-kullet 2008-kullet


Tabell 1.2: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring, etter fylke og

utdanningsprogram. 2008-kullet. Prosentandel.

Fullført og bestått innen fem år

Studieforberedende Yrkesfaglige utdanningsprogram

I alt

Stu

die

forb

ere

den

de

sam

let

Stu

die

spe

sial

ise

rin

g

Idre

ttsf

ag

Mu

sikk

, dan

s o

g d

ram

a

Yrk

esf

ag s

amle

t

Byg

g- o

g an

legg

ste

knik

k

De

sign

og

hån

dve

rk

Ele

ktro

fag

He

lse

- o

g o

pp

veks

tfag

Me

die

r o

g ko

mm

un

ikas

jon

Nat

urb

ruk

Re

stau

ran

t- o

g m

atfa

g

Serv

ice

og

sam

ferd

sel

Tekn

ikk

og

ind

ust

rie

ll p

rod

uks

jon

Nasjonalt 70,6 86,4 86,3 86,5 87,5 57,5 52,4 51,0 64,9 58,0 81,2 54,4 41,8 56,1 51,6

Østfold 65,6 83,8 83,1 88,8 79,6 49,6 43,8 43,9 65,1 52,0 78,3 48,1 31,1 43,7 43,5

Akershus 74,7 88,1 88,3 87,5 85,9 61,3 55,0 51,9 64,8 58,5 82,0 60,0 51,9 58,9 49,4

Oslo 75,2 84,7 85,6 68,4 89,9 58,1 37,3 44,5 67,8 50,0 80,8 70,3 43,9 46,1 40,6

Hedmark 67,8 87,1 86,9 86,0 90,5 54,0 48,0 62,4 70,8 52,7 91,1 44,6 44,8 57,9 38,4

Oppland 69,5 87,2 86,4 88,5 91,4 55,3 53,5 49,6 61,1 55,5 86,1 53,5 41,1 56,5 43,1

Buskerud 71,2 86,4 86,2 92,7 78,7 56,2 43,6 59,9 67,8 64,8 84,2 48,9 26,8 46,4 49,1

Vestfold 69,1 86,5 85,5 92,6 89,0 53,2 52,9 50,4 57,4 53,4 76,5 50,0 33,9 59,7 41,2

Telemark 70,2 87,0 86,7 86,8 90,8 57,7 50,0 54,3 71,1 60,6 73,4 47,8 40,0 59,0 50,9

Aust-Agder 70,6 89,2 89,3 80,0 93,1 57,4 63,3 47,9 60,0 58,4 88,3 59,2 35,8 45,4 53,5

Vest-Agder 73,4 89,3 88,5 93,0 90,0 64,1 60,0 56,8 81,4 65,3 82,1 67,5 45,9 54,3 60,1

Rogaland 73,1 88,3 89,2 81,9 87,8 64,4 59,5 60,1 73,0 64,7 79,1 50,0 47,1 59,1 63,8

Hordaland 70,1 84,9 84,3 90,7 88,1 61,1 54,5 48,1 67,1 60,2 85,3 59,6 54,5 70,0 59,0

Sogn og Fjordane 76,7 90,0 90,4 85,7 97,8 64,7 67,4 65,0 75,5 60,3 87,6 63,7 50,7 63,5 61,1

Møre og Romsdal 72,9 88,3 88,5 88,8 85,5 61,4 55,2 54,0 69,3 62,8 76,4 60,0 49,0 61,1 55,4

Sør-Trøndelag 69,7 87,5 87,1 87,2 91,8 55,6 53,7 47,5 56,1 62,5 92,1 53,2 44,9 51,7 42,1

Nord-Trøndelag 70,8 88,4 88,1 90,2 86,2 59,4 63,3 54,1 67,8 51,6 87,1 58,6 29,8 66,6 55,6

Nordland 62,6 83,9 83,5 84,7 85,2 47,9 38,2 40,0 46,8 49,8 87,7 48,0 37,8 42,1 48,8

Troms 64,1 83,5 83,2 83,0 87,8 50,3 53,8 33,0 57,7 57,8 63,2 46,9 38,0 57,9 37,6

Finnmark 55,3 74,2 72,6 83,3 85,0 44,6 38,2 50,0 50,6 50,8 64,7 48,6 32,3 37,0 38,2

Høyeste verdi 76,7 90,0 90,4 93,0 97,8 64,7 67,4 65,0 81,4 65,3 92,1 70,3 54,5 70,0 63,8

Laveste verdi 55,3 74,2 72,6 68,4 78,7 44,6 37,3 33,0 46,8 49,8 63,2 44,6 26,8 37,0 37,6

Høyeste - Laveste 21,4 15,8 17,8 24,6 19,1 20,1 30,1 32,0 34,6 15,5 28,9 25,7 27,7 33,0 26,2



Kilde: Skoleporten.



1.3. Fullført og bestått fordelt på grunnskolepoeng

Ved å ta høyde for antall grunnskolepoeng elevene har med seg inn i videregående

opplæring, er det like stor andel som fullfører og består blant ungdom i yrkesfaglige

utdanningsprogram som ungdom i studieforberedende utdanningsprogram.

I kapittel 1.2 kom det frem at andelen som fullfører og består varierer mellom utdanningsprogrammene. Dette

kapitlet viser at variasjonen i hovedsak skyldes forskjeller i antall grunnskolepoeng mellom elevene i de ulike

programmene. De fargede arealene i figuren nedenfor viser fordelingen for antall grunnskolepoeng til elevene

innen henholdsvis studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Det er seks ganger flere elever

med 50 grunnskolepoeng eller mer som begynner i studieforberedende sammenlignet med yrkesfag. Syv ganger

flere elever med mindre enn 35 grunnskolepoeng begynner på yrkesfag enn studieforberedende.

Kurvene viser at andelen som fullfører og består varierer med antall grunnskolepoeng. På studieforberedende

fullfører og består for eksempel 28 prosent av elevene med 30-34 grunnskolepoeng, mens tilsvarende andel for

elever med 40-44 grunnskolepoeng er 88 prosent. Dette mønsteret er svært likt for studieforberedende og

yrkesfag.

Ved å ta høyde for antall grunnskolepoeng, er det små forskjeller i andelen som fullfører og består mellom

studieforberedende og yrkesfag. Blant elevene med mer enn 45 grunnskolepoeng er andelen som fullfører og

består noe høyere i studieforberedende enn i yrkesfag, mens den er noe høyere i yrkesfag for elever med mindre

enn 45 grunnskolepoeng.

Den store forskjellen mellom studieforberedende og yrkesfag i andelen som fullfører og består, kan med andre

ord forklares med at elevene som begynner i yrkesfag har systematisk færre grunnskolepoeng enn elevene som

begynner i studieforberedende.

Det er store forskjeller mellom fylkene i andelen som fullfører og består gitt likt antall grunnskolepoeng. Dersom vi

ser på elevene med 40-44 grunnskolepoeng, så varierer andelen som består studieforberedende

utdanningsprogram mellom 48 prosent i Finnmark og 81 prosent i Nord-Trøndelag. For samme gruppe innen

yrkesfaglige utdanningsprogram er variasjonen mellom 55 prosent i Finnmark og 85 prosent i Telemark.

Figur 1.3: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem/seks år etter at de begynte i videregående opplæring, etter

fylke, retning og antall grunnskolepoeng. 2006-kullet. Prosentandel.

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Studieforberedende -karakterfordeling

Yrkesfag karakterfordeling

Studieforberedende - ettergrunnskolepoeng

Yrkesfag etter grunnskolepoeng


Tabell 1.3: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem/seks år etter at de begynte i videregående opplæring, etter

fylke, retning og antall grunnskolepoeng. 2006-kullet. Prosentandel.

Fullført og bestått innen fem år


I alt

Min

dre

en

n 2

5

25

- 2

9

30

- 3

4

35

- 3

9

40

- 4

4

45

- 4

9

50

- 5

4

55

og

ove

r

Ukj

en

t

I alt

Min

dre

en

n 2

5

25

- 2

9

30

- 3

4

35

- 3

9

40

- 4

4

45

- 4

9

50

- 5

4

55

og

ove

r

Ukj

en

t

Nasjonalt 83 7 9 28 51 72 88 95 98 40 60 10 21 38 60 77 87 94 97 34

Østfold 84 0 0 28 48 71 87 97 99 65 53 10 20 37 55 70 87 95 100 17

Akershus 85 5 8 27 59 77 92 97 99 51 64 15 22 41 63 78 88 95 96 54

Oslo 83 3 14 33 53 76 90 95 99 56 61 20 22 40 59 80 90 98 92 45

Hedmark 84 19 15 42 54 68 87 96 99 9 58 7 22 43 62 74 86 92 100 7

Oppland 85 0 0 19 47 72 87 96 99 100 60 9 23 36 62 79 85 95 100 6

Buskerud 84 0 0 28 53 75 86 96 99 14 58 5 20 34 60 78 86 88 100 8

Vestfold 82 8 7 30 44 75 89 94 98 49 56 13 24 37 55 82 91 95 100 21

Telemark 83 0 11 26 57 65 90 96 98 14 61 8 26 38 60 85 89 99 91 6

Aust-Agder 85 0 0 15 63 76 91 92 97 13 60 15 20 43 71 82 85 100 100 29

Vest-Agder 83 0 11 21 59 73 90 98 99 14 65 15 24 44 66 82 91 96 100 53

Rogaland 84 0 10 25 49 76 90 96 98 17 67 11 23 46 68 84 91 94 100 40

Hordaland 81 8 12 19 39 69 84 95 98 27 65 9 18 33 59 75 86 94 97 42

Sogn og Fjordane 91 50 33 60 52 78 91 95 100 0 68 13 29 46 68 80 87 97 100 11

Møre og Romsdal 85 0 0 24 53 69 87 95 99 23 64 8 16 39 58 78 91 97 98 5

Sør-Trøndelag 84 7 10 42 56 75 87 95 98 5 62 13 22 37 59 79 87 96 100 11

Nord-Trøndelag 85 0 0 30 47 81 87 96 96 13 59 7 30 37 63 75 88 94 90 17

Nordland 79 0 7 30 47 60 83 92 98 46 54 3 13 30 50 66 80 91 98 27

Troms 79 33 0 21 36 63 82 93 95 42 53 4 16 28 48 68 80 89 94 17

Finnmark 67 0 0 0 36 48 65 83 96 14 42 0 11 22 40 55 74 79 67 33

Høyeste verdi 91 50 33 60 63 81 92 98 100 100 68 20 30 46 71 85 91 100 100 54

Laveste verdi 67 0 0 0 36 48 65 83 95 0 42 0 11 22 40 55 74 79 67 5

Høyeste - Laveste 24 50 33 60 28 33 26 15 5 100 26 20 19 25 31 30 17 21 33 49



2. Fra 2007-kullet ble inndelingen i grunnskolepoeng endret.

Kilde: SSB.


1.4. Ikke fullført og bestått videregående opplæring

De fleste som slutter underveis fullfører deler av opplæringen, som senere kan

bygges ut til full videregående kompetanse.

En av tre som begynte i videregående opplæring i 2008, hadde ikke fullført og bestått og befinner seg heller ikke i

videregående opplæring ved målingen etter fem år. Flesteparten av disse har fullført deler av opplæringen og

oppnådd grunnkompetanse på et lavere nivå enn full yrkes- og studiekompetanse. For noen ungdommer er denne

grunnkompetansen planlagt fordi de av ulike årsaker ikke er i stand til å oppnå studie- eller yrkeskompetanse.

De fleste av de som ikke har fullført og bestått, har oppnådd en grunnkompetanse de senere kan bygge på til full

videregående kompetanse. De 30 prosentene av 2008-kullet som ikke hadde fullført og bestått innen fem år

fordeler seg slik:

6 prosent var fremdeles i videregående opplæring.

7 prosent hadde fullført siste året på videregående opplæring uten å bestå.

7 prosent hadde bestått Vg2.

5 prosent hadde bestått Vg1.

4 prosent hadde deltatt i Vg1 uten å bestå.

Figuren nedenfor viser at dette mønsteret har vært relativt stabilt over tid, men at det er en tendens at flere

kommer lenger i opplæringen før de slutter.

I tabell 1.4 finnes tilsvarende tall på fylkesnivå, men disse tallene er eldre og viser status etter fem/seks år og

avviker derfor noe fra tallene i figur 1.4. Det er en del variasjoner mellom fylkene i hvor langt ungdommen

kommer før de slutter. Felles for alle fylkene er imidlertid at det er en stor del av de som slutter som har kommet

relativt langt – bestått Vg2, eller fullført Vg3 eller lære uten og bestå – før de slutter. Av disse ungdommene kan

det være mange som har potensiale for å fullføre og bestå hele opplæringen.

Figur 1.4: Ikke fullført og bestått innen fem år, etter kompetansenivå og årskull. Prosentandel.

3,4 4,2

7,2 5,4

9,6

6,8

6,1

7,3

5,3

5,7

0

5

10

15

20

25

30

35

1994 1998 2002 2004 2005 2006 2007 2008

Fortsatt i videregående opplæring

Fullført Vg3 / lære, ikke bestått

Bestått Vg2

Bestått Vg1

Deltatt i Vg1


Tabell 1.4: Gjennomføring innen fem/seks år, etter fylke og kompetansenivå. 2006-kullet. Prosentandel.

Fullført og bestått Ikke fullført og bestått i løpet av fem/seks år

På normert tid På normert tid + 2 år

Fullført Vg3 / lære uten å bestå Bestått Vg2 Bestått Vg1 Deltatt Vg1

Fremdeles i videregående opplæring

Nasjonalt 56,3 15,6 7,0 6,7 5,9 4,6 3,8

Østfold 54,2 14,3 8,5 8,2 7,6 4,3 3,0

Akershus 63,1 13,4 6,3 5,2 4,5 4,6 3,0

Oslo 64,6 11,7 10,3 4,2 3,3 3,8 2,1

Hedmark 53,7 17,1 6,9 7,3 6,3 4,6 4,1

Oppland 55,9 15,5 6,4 8,5 7,3 3,9 2,6

Buskerud 55,5 15,8 7,6 6,9 6,2 5,1 2,8

Vestfold 55,9 13,7 9,7 6,0 6,3 5,6 2,7

Telemark 53,1 17,8 5,6 7,7 6,3 4,8 4,7

Aust-Agder 55,1 16,0 5,5 7,3 7,8 4,0 4,3

Vest-Agder 58,3 15,0 6,0 6,5 5,8 5,0 3,3

Rogaland 59,9 15,4 5,6 5,8 5,2 4,7 3,4

Hordaland 57,7 16,0 7,1 5,5 4,4 4,7 4,6

Sogn og Fjordane 62,5 16,2 4,8 7,2 4,4 1,7 3,1

Møre og Romsdal 56,4 17,2 6,6 6,9 4,8 3,7 4,4

Sør-Trøndelag 55,1 18,1 6,3 6,8 5,7 3,2 4,9

Nord-Trøndelag 53,3 17,2 6,7 7,3 6,8 3,0 5,7

Nordland 47,4 18,1 5,6 10,3 7,8 4,5 6,3

Troms 46,5 18,2 8,3 9,0 9,0 4,8 4,1

Finnmark 32,3 20,7 9,7 11,7 11,7 5,4 8,6

Høyeste verdi 64,6 20,7 10,3 11,7 11,7 5,6 8,6

Laveste verdi 32,3 11,7 4,8 4,2 3,3 1,7 2,1

Høyeste - Laveste 32,3 9,0 5,4 7,5 8,3 3,9 6,4



Kilde: SSB.


1.5. Flere har fullført og bestått etter ti år

Andelen som fullfører og består øker med i underkant av 10 prosentpoeng når

målingen flyttes fra fem til ti år.

Ikke alle som fullfører og består videregående opplæring gjør det innen fem år etter at de begynte. Det er et

betydelig etterslep i målingen av andelen som fullfører og består. Mens 68 prosent av 2002-kullet hadde fullført

og bestått innen fem år, så gjaldt det 78 prosent etter ti år. I gjennomsnitt øker andelen som fullfører og består

videregående opplæring med 9 prosentpoeng dersom vi flytter tidspunktet for måling fra fem til ti år etter at

ungdommen begynte i videregående opplæring.

Etterslepet varierer mellom fylkene. For 2002-kullet var etterslepet størst i Finnmark og minst i Oslo. Generelt er

etterslepet størst i de fylkene med lavest andel som fullfører og består innen fem år, noe som betyr at det er noe

mindre variasjon mellom fylkene ved målingen ti år etter påbegynt videregående opplæring.

Figur 1.5: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem og ti år, etter årskull. Prosentandel.

62

64

66

68

70

72

74

76

78

80

82

1994-kullet 1995-kullet 1996-kullet 1997-kullet 1998-kullet 1999-kullet 2000-kullet 2001-kullet 2002-kullet

Fullført og bestått på 5 år Fullført og bestått på 10 år


Tabell 1.5.a: Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem og ti år, etter årskull og fylke. Prosentandel.

Fullført og bestått innen 10 år

1994-kullet 1995-kullet 1996-kullet 1997-kullet 1998-kullet 1999-kullet 2000-kullet 2001-kullet 2002-kullet

5 år 10 år 5 år 10 år 5 år 10 år 5 år 10 år 5 år 10 år 5 år 10 år 5 år 10 år 5 år 10 år 5 år 10 år Økning

Nasjonalt 68,0 77,4 69,2 78,0 70,1 79,1 71,1 79,4 71,4 79,4 70,9 79,1 69,5 78,3 69,1 78,1 68,3 77,7 9,3

Østfold 71,9 79,6 70,7 77,2 70,0 76,7 71,8 79,1 69,1 75,7 70,3 77,3 67,2 74,9 66,6 74,7 67,2 75,3 8,0

Akershus 68,2 77,7 70,4 79,0 70,9 79,5 73,9 80,7 76,6 82,4 71,8 79,5 71,1 79,9 71,5 80,1 71,7 79,7 8,0

Oslo 66,4 74,4 68,5 76,6 70,9 78,4 67,8 76,4 70,6 78,1 70,2 78,2 71,5 79,1 70,4 78,4 72,3 79,6 7,3

Hedmark 63,9 74,0 66,1 74,5 69,8 77,5 69,5 76,3 68,5 77,5 69,3 76,6 67,3 75,4 62,5 72,4 63,9 73,1 9,3

Oppland 69,0 77,7 69,7 77,7 73,2 82,0 76,1 82,8 73,2 80,2 73,5 80,8 72,3 79,1 72,8 80,4 71,0 79,8 8,8

Buskerud 72,9 79,4 70,3 79,1 71,3 79,7 69,0 79,8 72,3 78,7 71,7 78,3 70,5 76,8 70,7 77,4 68,9 77,2 8,3

Vestfold 69,0 78,8 68,2 77,3 69,3 78,0 70,8 78,2 70,3 78,7 74,5 81,1 67,8 76,4 71,3 79,7 64,6 74,8 10,2

Telemark 68,8 78,4 75,1 82,3 68,8 79,1 70,7 80,0 70,0 79,6 72,2 80,4 70,4 79,2 70,1 78,1 67,9 76,6 8,7

Aust-Agder 69,9 79,1 70,7 79,8 71,2 80,1 74,6 81,6 74,4 81,8 72,5 81,0 69,0 78,4 66,7 74,9 68,2 78,2 10,1

Vest-Agder 71,1 80,2 72,2 80,4 77,0 83,7 76,8 83,4 77,1 83,2 75,6 83,2 74,4 81,6 72,4 79,8 71,2 80,5 9,3

Rogaland 70,6 79,1 72,3 79,8 72,9 81,1 75,4 82,4 74,8 83,2 71,9 80,3 70,5 80,3 72,5 80,8 71,3 80,0 8,7

Hordaland 69,8 79,4 71,1 79,9 71,9 81,4 72,4 81,3 71,7 79,8 72,7 80,7 71,9 80,2 71,8 80,3 69,7 79,9 10,3

Sogn og Fjordane 65,3 79,1 74,0 83,3 75,0 85,2 73,6 82,2 75,3 83,1 73,8 83,5 74,7 85,3 72,9 83,8 72,3 82,2 9,9

Møre og Romsdal 66,9 77,8 70,4 80,2 70,5 80,6 70,8 80,4 74,2 82,2 72,2 81,9 73,4 82,0 72,9 81,1 70,0 80,5 10,5

Sør-Trøndelag 78,1 83,6 71,5 80,3 73,5 82,4 73,2 82,2 72,9 82,4 74,6 82,3 74,9 82,9 72,4 81,8 73,3 81,5 8,2

Nord-Trøndelag 70,6 80,7 70,0 80,0 72,6 82,1 75,8 83,7 73,8 82,9 72,0 80,2 73,6 82,3 71,0 80,6 70,6 80,7 10,2

Nordland 59,3 71,8 62,7 73,9 63,3 75,3 63,2 74,6 60,9 73,3 64,4 75,2 60,7 72,4 61,3 73,7 59,8 72,5 12,8

Troms 62,4 73,3 63,1 74,9 67,3 78,6 68,0 76,9 67,2 75,5 63,4 74,3 58,1 71,0 60,6 74,8 60,6 73,1 12,6

Finnmark 58,6 69,2 55,7 69,5 54,7 68,0 61,0 71,4 55,0 68,0 53,1 65,4 51,0 65,6 49,5 64,6 52,6 66,7 14,1

Høyeste verdi 78,1 83,6 75,1 83,3 77,0 85,2 76,8 83,7 77,1 83,2 75,6 83,5 74,9 85,3 72,9 83,8 73,3 82,2 14,1

Laveste verdi 58,6 69,2 55,7 69,5 54,7 68,0 61,0 71,4 55,0 68,0 53,1 65,4 51,0 65,6 49,5 64,6 52,6 66,7 7,3

Høyeste - Laveste 19,5 14,5 19,4 13,8 22,3 17,3 15,8 12,3 22,1 15,1 22,5 18,1 23,8 19,7 23,4 19,2 20,7 15,5 6,9

Noter:


Kilde: SSB.


Nasjonalt nådde vi ikke målet om å øke andelen med ordinær progresjon med to

prosentpoeng for hvert trinn i videregående opplæring

Kun én av tre elever i yrkesfaglig Vg2 har en overgang til læreplass

Andelen med ordinær progresjon er lavest innen yrkesfagene, men variasjonen

mellom fylkene er stor


2. Hvordan beveger elevene seg gjennom

utdanningssystemet? Indikatorene for overganger mellom trinnene i videregående opplæring viser hvordan elevene beveger seg

gjennom videregående opplæring.

Det er tre hovedoverganger som måles mellom hvert trinn:

Ordinær progresjon. Fra Vg1 og Vg2 er ordinær progresjon definert som overgang til et programområde

på høyere nivå. Fra Vg3 er ordinær progresjon definert som oppnådd vitnemål/fag- eller

svennebrev/læreplass (inkluderer såkalte alternativ Vg3/fagopplæring i skole som avlegger fag- eller

svenneprøve).

Repetisjon av trinn er definert som overgang til et programområde på samme eller lavere nivå.

Ute av utdanning i ett år er definert som ikke å være registrert i videregående opplæring i Norge året

etter.

Det er satt et nasjonalt mål om å øke andelen med ordinær progresjon med to prosentpoeng for hvert trinn i

videregående opplæring i løpet av perioden 2010 til 2013. Statistikken for måloppnåelsen er med i denne

versjonen av gjennomføringsbarometeret.

Indikatorene for overganger i videregående opplæring gir informasjon om overgangene mellom trinnene i

videregående opplæring – om hvor elevene ett skoleår befinner seg det påfølgende skoleåret.

Foreløpig måles ikke overgang for lærlinger, men denne indikatoren er under utvikling. I figurene som følger er

derfor bare overgang for elever med i indikatorene.


2.1. Nådde vi målene om økt overgang mellom trinnene i

videregående opplæring?

Nasjonalt nådde vi ikke målet om å øke andelen med ordinær progresjon med to

prosentpoeng for hvert trinn i videregående opplæring

Det ble satt et nasjonalt mål om å øke andelen med ordinær progresjon med to prosentpoeng for hvert trinn i

videregående opplæring i løpet av prosjektperioden til Ny GIV. Dette betyr en økning fra:

83,8 til 85,8 prosent på Vg1



Figur 2.1 viser utviklingen i andelen med ordinær progresjon på de ulike trinnene fra sommeren 2007, og fra

nullpunktet som ble satt i 2010 frem til sommeren 2013.

Nasjonalt ble det satt et mål om å øke andelen med ordinær progresjon fra Vg1 med to prosentpoeng fra 2010 til

2013. Økningen fra 2012 til 2013 betyr at andelen med ordinær progresjon er 0,2 prosentpoeng over nivå på

nullpunktet i 2010. Med andre ord ble ikke målet om to prosentpoengs økning nådd.

Nasjonalt ble det satt et mål om å øke andelen med ordinær progresjon fra Vg2 med to prosentpoeng fra 2010 til

2013. Tatt i betraktning de små variasjonene som det har vært i indikatoren siden 2007, og det at nullpunktet i

2010 ser ut til å være et «godt» år, er målet om en to prosentpoengs økning ambisiøst. Nedgangen fra i 2012 til

2013 betyr at andelen med ordinær progresjon er 0,3 prosentpoeng over nivå på nullpunktet i 2010. Med andre

ord ble ikke målet om to prosentpoengs økning nådd.

Nasjonalt er det satt som mål å øke andelen som består Vg3 med vitnemål med to prosentpoeng fra 2010 til

2013. Til tross for økningen fra i 2012 til 2013, er andelen med ordinær progresjon 1,6 prosentpoeng under nivå

på nullpunktet i 2010. Med andre ord ble ikke målet om to prosentpoengs økning nådd.

Figur 2.1: Ordinær progresjon - den nasjonale utviklingen sett i lys av den nasjonale målsetningen. Prosentandel.

83,8

80,2

79,9

69,270,8

84,0

65

70

75

80

85

90

2007 2008 2009 2010

nullpunkt

2011 2012 2013

Vg1 Nasjonal utvikling alle

program samlet

Vg1 Nasjonalt mål alle program

samlet


program samlet


samlet


program samlet


samlet

Årgang med Ny GIV-elever


Tabell 2.1: Ordinær progresjon etter trinn, år og fylke. Prosentandel.

Ordinær progresjon

Vg1 Vg2 Vg3 Endring

2010 - 2013

2010 2011 2012 2013 2010 2011 2012 2013 2010 2011 2012 2013 Vg1 Vg2 Vg3

Nasjonalt 83,8 84,5 83,7 84,0 79,9 80,5 80,7 80,2 70,8 70,5 67,5 69,2 0,2 0,3 -1,6

Østfold 83,5 84,2 84,4 84,3 76,9 78,6 81,7 79,5 64,4 65,0 64,8 64,3 0,8 2,6 -0,1

Akershus 86,9 87,2 86,4 86,7 83,1 82,7 84,8 83,5 70,8 71,8 68,4 70,6 -0,2 0,4 -0,2

Oslo 83,5 85,6 82,0 81,5 86,7 86,4 87,0 86,1 64,7 65,3 63,6 64,5 -2,0 -0,6 -0,2

Hedmark 83,2 82,0 78,9 83,8 76,6 77,9 80,0 78,5 75,5 72,5 69,9 71,8 0,6 1,9 -3,7

Oppland 81,9 83,4 83,4 83,4 78,0 80,2 80,9 79,6 76,2 72,0 70,1 73,4 1,5 1,6 -2,8

Buskerud 85,6 86,8 86,6 87,1 77,6 80,3 77,7 76,9 74,3 70,6 68,6 71,4 1,5 -0,7 -2,9

Vestfold 84,9 87,0 87,0 87,2 83,5 84,0 79,3 77,8 72,7 69,7 63,3 72,7 2,3 -5,7 0,0

Telemark 84,3 84,6 84,0 83,7 77,5 79,4 78,3 77,5 70,1 68,8 62,2 65,2 -0,6 0,0 -4,9

Aust-Agder 84,1 85,5 83,1 86,2 82,2 79,9 80,8 79,2 74,6 69,7 69,9 72,0 2,1 -3,0 -2,6

Vest-Agder 84,0 86,1 85,9 85,1 82,2 82,2 83,8 80,9 81,1 79,0 78,2 76,0 1,1 -1,3 -5,1

Rogaland 86,7 86,0 85,4 86,1 85,2 84,7 83,8 84,5 74,4 78,4 74,0 77,7 -0,6 -0,7 3,3

Hordaland 83,4 82,4 82,0 83,9 80,3 80,5 80,4 81,8 65,9 64,3 60,0 59,4 0,5 1,5 -6,5

Sogn og Fjordane 84,8 87,4 87,6 87,1 79,6 74,7 76,8 81,4 79,9 77,1 75,6 74,6 2,3 1,8 -5,3

Møre og Romsdal 83,0 84,0 84,0 83,8 80,8 81,1 81,5 80,4 76,2 76,4 72,1 73,6 0,8 -0,4 -2,6

Sør-Trøndelag 82,9 81,7 81,8 83,1 76,6 78,1 79,6 79,1 76,3 71,2 72,3 72,5 0,2 2,5 -3,8

Nord-Trøndelag 83,6 86,5 86,6 85,3 78,6 78,8 78,6 77,4 77,1 72,0 72,0 73,4 1,7 -1,2 -3,7

Nordland 79,9 80,4 80,3 77,7 68,7 72,8 72,0 71,2 65,8 73,4 66,2 66,0 -2,2 2,5 0,2

Troms 79,1 82,8 79,9 78,1 74,2 76,4 75,5 77,0 63,6 71,5 65,9 71,2 -1,0 2,8 7,6

Finnmark 72,5 73,5 75,7 75,0 68,3 67,9 64,2 70,0 52,9 54,2 50,6 59,7 2,5 1,7 6,8

Høyeste verdi 86,9 87,4 87,6 87,2 86,7 86,4 87,0 86,1 81,1 79,0 78,2 77,7 2,5 2,8 7,6

Laveste verdi 72,5 73,5 75,7 75,0 68,3 67,9 64,2 70,0 52,9 54,2 50,6 59,4 -2,2 -5,7 -6,5

Høyeste - Laveste 14,4 13,9 11,9 12,2 18,4 18,5 22,8 16,1 28,2 24,8 27,6 18,3 4,7 8,5 14,1



2. Ungdom registrert på planlagt grunnkompetanse gis ordinær progresjon.

3. Indikatoren ble for første gang laget i 2010 og tall tilbake i tid ble laget på et mer usikkert datagrunnlag.

4. Spesielt om overgang fra Vg1: Elever som fortsetter videregående opplæring i utlandet og ungdom som tar Vg1 over to år,

fanges ikke opp av denne indikatoren.

5. Spesielt om overgang fra Vg2: Elever som etter Vg2 fortsetter videregående opplæring i utlandet og ungdom som starter i

lære etter 1. oktober, fanges ikke opp av denne indikatoren.

6. Spesielt om overgang fra Vg3: Elever som fortsetter videregående opplæring i utlandet, ungdom som starter i lære etter 1.

oktober og elever som er oppe til høsteksamen, fanges ikke opp av denne indikatoren. Overganger fra Vg3 har vist seg å være

spesielt påvirkbar av voksne elever i videregående opplæring. Voksne elever er i stor grad oppmeldt til opplæring i flere år på

rad, og det er derfor en veldig liten andel av disse som mottar vitnemål hvert år. Størrelsen på denne gruppen påvirker den

totale andelen med ordinær progresjon.

Kilde: Skoleporten.



2.2. Overgangen fra Vg2 yrkesfag er viktig

Kun én av tre elever i yrkesfaglig Vg2 har en overgang til læreplass

Overgangen fra Vg2 på yrkesfaglige utdanningsprogrammer er en av de mest kritiske overgangene med tanke på

økt gjennomføring i videregående opplæring. Det er her ungdommen skal gå fra å være elever til lærlinger.

Tilgangen til læreplasser påvirker derfor overgangen i stor grad. Når vi sammenlikner fylkene, er denne en av

overgangene vi har valgt å konsentrere oss om.

I Figur 2.2 har vi trukket frem overgangen fra Vg2 yrkesfag de siste fem årene. Samlet har to av tre elever det som

kalles ordinær progresjon fra Vg2. Av de 66 prosentene med ordinær progresjon, er det 27 prosent som har en

overgang til et studiekompetansegivende utdanningsløp på Vg3 (medier og kommunikasjon og naturbruk har

begge integrerte løp mot studiekompetanse), og de fleste av disse til påbygg. 39 prosent fortsetter i løp mot

yrkeskompetanse, hvorav 33 prosent i lære. Det er bare 46 prosent av elevene som fortsetter i det yrkesfaglige

løpet de har gått på i to år. Samlet så er det en av fire elever som ikke fortsetter direkte i noe utdanningsløp etter

yrkesfaglig Vg2.

Det er små endringer i disse tallene fra år til år. I løpet av de siste fire årene har andelen med overgang til

læreplass økt fra 30 til 33 prosent, og andelen som slutter i videregående opplæring har sunket fra 26 til 24

prosent.

Det er store forskjeller mellom fylkene i hvilke overganger elevene har fra yrkesfaglig Vg2. Det er høyest andel

med ordinær progresjon blant elever i Rogaland, og det er også i Rogaland at flest elever fortsetter i yrkesfaglig

løp og i løp mot yrkeskompetanse. Akershus har sjette høyest andel med ordinær progresjon, men de har allikevel

lavest andel som fortsetter i et løp mot yrkeskompetanse. Andelen som har ordinær progresjon er lavest i

Finnmark, men her er andelen som fortsetter i et løp mot yrkeskompetanse blant de ti høyeste.

Figur 2.2: Overganger fra Vg2 yrkesfag

30 30 31 33 33

8 7 7 6 6

7 7 7 7 7

20 21 22 21 20

88 8 7 8

26 25 24 24 24

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

2009 2010 2011 2012 2013

Ute av vidaregående opplæring ett år

Repetisjon på lavere eller samme trinn

Annet

Overgang til påbygging til studiekompetanse

Overgang til studiekompetansegivende løp innen

yrkesfaglige utdanningsprogram

Overgang til yrkeskompetansegivende løp i skole

Overgang til læreplass


Tabell 2.2: Overganger fra Vg2 yrkesfag, etter typen overgang og fylke. Tall for 2013. Prosentandel. #1

Aggregeringer Overganger fra Vg2 yrkesfag

Ord

inæ

r p

rogr

esj

on

to

talt

Fort

sett

er

i yrk

esf

aglig

løp

Fort

sett

er

i lø

p m

ot

yrke

sko

mp

eta

nse

Ove

rgan

g ti

l læ

rep

lass

Ove

rgan

g ti

l yr

kesk

om

pe

tan

segi

ven

de

løp

i

sko

le

Ove

rgan

g ti

l st

ud

ieko

mp

eta

nse

give

nd

e lø

p

inn

en

yrk

esf

aglig

e

utd

ann

ings

pro

gram

O

verg

ang

til p

åbyg

gin

g ti

l

stu

die

kom

pe

tan

se

An

ne

t

Re

pe

tisj

on

på

lave

re e

ller

sam

me

tri

nn

Ute

av

vid

ere

gåe

nd

e

op

plæ

rin

g e

tt å

r

An

tall

ele

ver

Nasjonalt 67,8 45,8 38,8 32,9 5,9 7,0 20,2 1,8 8,1 24,1 35

089

Østfold 67,1 38,6 33,5 28,8 4,7 5,1 23,1 5,4 7,2 25,5 2 177

Akershus 70,1 41,6 30,0 25,2 4,8 11,6 26,2 2,3 7,7 22,2 3 227

Oslo 69,1 53,8 33,3 23,5 9,8 20,5 14,9 0,4 7,5 23,5 1 897

Hedmark 66,1 42,6 38,9 28,1 10,8 3,7 20,9 2,6 8,4 25,4 1 504

Oppland 67,5 41,4 34,1 28,4 5,7 7,3 23,8 2,3 9,1 23,3 1 430

Buskerud 61,2 36,5 32,2 28,1 4,1 4,3 23,4 1,3 10,6 28,1 1 910

Vestfold 61,8 39,4 32,0 26,2 5,8 7,4 19,6 2,8 10,3 28,1 1 667

Telemark 64,6 40,4 36,3 32,9 3,4 4,1 18,0 6,2 8,8 26,5 1 433

Aust-Agder 66,5 39,2 36,1 32,5 3,6 3,1 21,3 6,0 7,2 26,2 939

Vest-Agder 70,9 54,5 42,9 36,8 6,1 11,6 16,4 0,0 7,7 21,4 1 463

Rogaland 76,0 62,1 55,4 48,2 7,2 6,7 13,3 0,6 6,3 17,7 3 368

Hordaland 72,1 45,3 41,4 35,9 5,5 3,9 26,3 0,5 6,3 21,5 3 430

Sogn og Fjordane 70,9 49,4 44,6 39,5 5,1 4,8 20,3 1,2 9,6 19,5 868

Møre og Romsdal 71,0 49,7 43,9 37,4 6,5 5,8 20,8 0,5 8,9 20,1 2 111

Sør-Trøndelag 67,3 50,2 41,8 36,2 5,6 8,4 16,7 0,4 8,7 23,9 2 231

Nord-Trøndelag 66,7 44,5 35,8 30,8 5,0 8,7 20,5 1,7 7,2 26,0 1 301

Nordland 57,5 40,2 37,1 30,2 6,9 3,1 16,7 0,6 9,5 32,8 2 224

Troms 66,6 44,2 40,5 34,3 6,2 3,7 20,6 1,8 6,9 26,4 1 269

Finnmark 56,0 39,9 37,5 35,6 1,9 2,4 15,6 0,5 9,8 34,2 634

Høyeste verdi 76,0 62,1 55,4 48,2 10,8 20,5 26,3 6,2 10,6 34,2 35089

Laveste verdi 56,0 36,5 30,0 23,5 1,9 2,4 13,3 0,0 6,3 17,7 634

Høyeste - Laveste 20,0 25,6 25,4 24,7 8,9 18,1 13,0 6,2 4,3 16,5 34455


1. Tabellen ble på grunn av forveksling av tallene for Nordland og Nord-Trøndelag oppdatert i 5. november.






Kilde: Skoleporten.

https://skoleporten.udir.no/rapportvisning.aspx?enhetsid=00&vurderingsomrade=37&underomrade=41&skoletype=5&skoletypemenuid=1&trinn=12#rapport


2.3. Overgangene varierer mellom

utdanningsprogrammene

Andelen med ordinær progresjon er lavest innen yrkesfagene, men variasjonen

mellom fylkene er stor

Det er generelt en større andel som går fra Vg2 til Vg3 innen de studieforberedende programmene enn innen

yrkesfagene. Unntaket er medier og kommunikasjon, som ligger på samme nivå som de studieforberedende

programmene. Blant de øvrige yrkesfagene varierer andelen som begynner i Vg3 eller lære fra 58 prosent innen

restaurant- og matfag, til 78 prosent innen elektrofag.

Mellom fylkene er det tilsvarende store forskjeller i hvor stor andel som har ordinær progresjon fra de ulike

utdanningsprogrammene. Innen bygg- og anleggsteknikk varierer for eksempel andelen med ordinær progresjon

med hele 34 prosentpoeng – fra 43,5 prosent i Finnmark, til 77,6 prosent i Troms. Også for elektrofag og helse-

og oppvekstfag er variasjonen stor. I helse- og oppvekstfag varierer andelen med ordinær progresjon fra 50

prosent i Buskerud, til 76 prosent i Rogaland.

Figur 2.3: Overganger fra Vg2 til Vg3/lære etter utdanningsprogram. Nasjonalt. Prosentandel.

80

58

60

61

62

65

67

75

78

91

94

95

97

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

2011 2012 2013


Tabell 2.3: Overganger fra Vg2 til Vg3/lære etter utdanningsprogram og fylke. Tall for 2013. Prosentandel.

Overgang fra Vg2 til Vg3 eller læreplass

I alt


Stu

die

forb

ere

den

de

sam

let

Stu

die

spe

sial

ise

rin

g

Idre

ttsf

ag

Mu

sikk

, dan

s o

g d

ram

a

Yrk

esf

ag s

amle

t

Byg

g- o

g an

legg

ste

knik

k

De

sign

og

hån

dve

rk

Ele

ktro

fag

He

lse

- o

g o

pp

veks

tfag

Me

die

r o

g ko

mm

un

ikas

jon

Nat

urb

ruk

Re

stau

ran

t- o

g m

atfa

g

Serv

ice

og

sam

ferd

sel

Tekn

ikk

og

ind

ust

rie

ll p

rod

uks

jon

Nasjonalt 80,2 94,2 93,8 97,0 94,6 67,8 66,7 61,0 77,9 64,6 90,8 74,6 57,5 60,3 61,6

Østfold 79,5 94,9 94,4 97,6 95,2 67,1 65,3 46,0 83,0 63,3 96,6 83,2 57,4 67,5 61,2

Akershus 83,5 94,7 94,4 95,9 96,7 70,1 64,6 74,3 72,7 59,1 93,1 77,0 58,2 68,8 60,7

Oslo 86,1 94,1 93,8 97,4 95,2 69,0 45,4 65,7 76,4 65,5 88,6 77,0 65,0 51,4 57,6

Hedmark 78,5 95,5 95,2 96,2 97,4 66,1 66,7 67,2 81,0 63,9 96,9 76,0 64,7 60,7 47,4

Oppland 79,6 95,7 95,6 98,4 88,9 67,6 68,3 46,2 81,8 71,5 88,6 74,6 52,1 64,2 54,2

Buskerud 76,9 95,1 95,0 98,9 90,2 61,2 67,1 60,1 71,4 50,3 93,1 64,3 55,4 62,7 54,3

Vestfold 77,8 94,7 94,6 97,7 91,3 61,6 59,3 64,6 70,7 56,4 88,7 87,8 58,9 52,2 53,2

Telemark 77,5 94,9 94,6 97,8 92,9 64,6 61,3 80,8 76,3 61,7 92,5 66,7 66,1 50,3 63,0

Aust-Agder 79,2 97,0 96,9 94,4 100,0 66,5 75,4 56,5 77,2 56,0 94,7 69,4 51,9 73,5 63,1

Vest-Agder 80,9 94,7 94,2 97,4 95,4 70,9 67,4 61,8 90,0 72,8 95,0 82,0 59,2 54,1 61,9

Rogaland 84,5 94,8 94,4 97,4 95,5 76,0 76,5 64,3 82,9 75,8 90,1 69,0 65,1 63,0 76,4

Hordaland 81,8 92,7 92,3 94,9 95,7 72,1 67,1 62,4 80,7 74,6 90,9 83,0 60,0 66,7 64,8

Sogn og Fjordane 81,4 92,5 91,2 98,5 93,0 70,9 71,7 67,5 85,1 71,0 95,8 73,5 55,0 58,4 66,0

Møre og Romsdal 80,4 94,1 93,7 100,0 89,0 71,0 74,3 59,2 88,2 64,1 88,4 69,4 53,2 66,3 69,4

Sør-Trøndelag 79,1 94,5 94,0 96,7 97,1 67,3 68,3 62,1 78,0 67,3 92,8 65,3 61,1 52,4 56,3

Nord-Trøndelag 77,4 94,9 93,5 97,9 96,1 66,7 69,1 52,7 68,7 70,4 85,3 81,3 58,6 59,2 51,1

Nordland 71,2 93,2 92,5 96,6 92,9 57,6 60,6 57,5 65,4 57,6 92,5 66,7 51,4 41,4 50,2

Troms 77,0 90,2 89,2 92,8 97,3 66,7 77,6 57,7 80,5 69,0 83,6 46,5 45,6 62,8 56,8

Finnmark 70,0 90,1 89,9 85,7 100,0 56,0 43,5 58,3 63,2 69,6 65,7 46,2 41,9 46,2 54,5

Høyeste verdi 86,1 97,0 96,9 100,0 100,0 76,0 77,6 80,8 90,0 75,8 96,9 87,8 66,1 73,5 76,4

Laveste verdi 70,0 90,1 89,2 85,7 88,9 56,0 43,5 46,0 63,2 50,3 65,7 46,2 41,9 41,4 47,4

Høyeste - Laveste 16,1 6,9 7,7 14,3 11,1 20,0 34,1 34,8 26,8 25,5 31,2 41,6 24,2 32,1 29,0





4. Spesielt om overgang fra Vg1: Elever som fortsetter videregående opplæring i utlandet og ungdom som tar Vg1 over to år,

fanges ikke opp av denne indikatoren.



6. Spesielt om overgang fra Vg3: Elever som fortsetter videregående opplæring i utlandet, ungdom som starter i lære etter 1.

oktober og elever som er oppe til høsteksamen, fanges ikke opp av denne indikatoren.

Kilde: Skoleporten.

https://skoleporten.udir.no/rapportvisning.aspx?enhetsid=00&vurderingsomrade=37&underomrade=41&skoletype=1&skoletypemenuid=1&trinn=12#rapport


3. De fleste ungdommer begynner i videregående

opplæring

De aller fleste elevene som går ut av ungdomsskole begynner i videregående

opplæring samme året.

Indikatoren «direkte overgang fra grunnskolen til videregående opplæring» gir informasjon om andelen elever som

begynner i videregående opplæring samme år som de avslutter grunnskolen. Indikatoren sier ingenting om hva de

uten direkte overgang gjør, og enkelte av disse kan være i tilbud som forbereder dem på videregående opplæring

(grunnskole for voksne, norskopplæring og forberedende kurs for minoritetsspråklige elever).

De aller fleste elevene som går ut av ungdomsskolen begynner i videregående opplæring i august. Det er

imidlertid noen elever som slutter i videregående opplæring frem mot 1. oktober – det offisielle telletidspunket for

elever i videregående opplæring.

Figur 3.1 viser hvor stor andel av elevene i ungdomsskolen som befinner seg i videregående opplæring 1.

oktober samme år. Det er to overlappende tidsserier, en som målte overgang for alle elever i 10. trinn, også

voksne, og en ny som kun måler 16-åringer. Endringen til kun å se på 16-åringene gir riktigere statistikk for denne

problemstillingen. Det er fordi mange av de som ikke har en direkte overgang, er voksne elever og innvandrere

med kort botid, som gjerne mottar ytterligere tilbud på grunnskolenivå før overgangen til videregående.

Andelen som begynner direkte i videregående opplæring er stabilt høy på i underkant av 98 prosent. Den høye

andelen er gjennomgående i alle fylker.

Figur 3.1: Elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring, den nasjonale utviklingen. Prosentandel.

97,6 97,7 97,8 97,8

97,1

96,2 96,1

96,8 96,6

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole

Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring

Ny GIV-kull


Tabell 3.1: Elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring, den nasjonale utviklingen. Prosentandel.

Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole

2010 2011 2012 2013 Endring siste året

Nasjonalt 97,6 97,7 97,8 97,8 0,0

Østfold 96,1 97,2 97,0 97,8 0,8

Akershus 98,1 98,3 97,9 97,8 -0,1

Oslo 96,2 96,3 96,6 96,1 -0,5

Hedmark 98,0 97,1 97,4 98,1 0,7

Oppland 98,8 98,9 99,2 98,9 -0,3

Buskerud 97,5 97,1 97,1 97,2 0,1

Vestfold 96,8 97,6 97,5 98,0 0,5

Telemark 97,1 97,8 97,6 97,5 -0,1

Aust-Agder 98,7 98,0 98,0 98,7 0,7

Vest-Agder 98,6 98,2 98,9 98,5 -0,4

Rogaland 97,7 97,9 98,1 97,7 -0,4

Hordaland 97,8 97,8 98,4 98,6 0,2

Sogn og Fjordane 99,2 98,1 98,7 98,6 -0,1

Møre og Romsdal 98,4 97,8 98,1 98,3 0,2

Sør-Trøndelag 98,3 98,2 98,6 98,2 -0,4

Nord-Trøndelag 98,5 99,0 98,5 99,2 0,7

Nordland 96,6 96,8 96,7 97,3 0,6

Troms 97,3 97,1 98,1 97,7 -0,4

Finnmark 97,2 97,0 95,6 96,0 0,4

Høyeste verdi 99,2 99,0 99,2 99,2 0,8

Laveste verdi 96,1 96,3 95,6 96,0 -0,5

Høyeste - Laveste 3,1 2,7 3,6 3,2 1,3



Kilde: Skoleporten.



4. Hvor mange slutter i løpet av skoleåret?

Det er en nedgang i andelen som slutter i løpet av Vg1

Indikatoren «sluttet i løpet av skoleåret» gir informasjon om andelen elever i videregående opplæring som slutter i

løpet av skoleåret. Figur 4.1 viser utviklingen i andelen som slutter i løpet av skoleåret for hvert trinn i

videregående opplæring. Skoleåret 2012-13 var andelen som sluttet fra Vg1 og Vg2 på samme nivå som i 2011-

12, mens den fra Vg3 var noe høyere. Siden målingene startet skoleåret 2006-07, har andelen som slutter i løpet

av skoleåret gått ned på Vg1, mens den på Vg3 har økt. På Vg2 har andelen som slutter vært relativt stabil.

Siden 2009-10 har forskjellene mellom fylkene i andelen som slutter i Vg1 blitt mindre, og i 2012-13 var det 4

prosent som sluttet i Nord-Trøndelag og 7,6 prosent som sluttet i Finnmark. I Vg2 er andelen som slutter relativt

stabil, men forskjellen er litt større mellom fylkene. I Vg3 er forskjellen mellom fylkene stor fordi det er noen fylker

med veldig lav andel som slutter. Skoleåret 2012-13 var det 2,9 prosent som sluttet i Vest-Agder. Tilsvarende tall i

Finnmark var 9,5 prosent.

Figur 4.1: Elever som slutter i løpet av skoleåret, den nasjonale utviklingen fra skoleåret 2006-07 til 2011-12. Prosentandel.

5,1

4,5

5,2

0

1

2

3

4

5

6

7

2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13

Vg1 Vg2 Vg3


Tabell 4.1: Elever som slutter i løpet av skoleåret, den nasjonale utviklingen fra skoleåret 2006-2007 til 2011-2012.

Prosentandel.

Sluttet i løpet av skoleåret

Vg1 Vg2 Vg3 Endring 2009-10 -

2012-13

2009-10

2010-11

2011-12

2012-13

2009-10

2010-11

2011-12

2012-13

2009-10

2010-11

2011-12

2012-13 Vg1 Vg2 Vg3

Nasjonalt 5,6 5,3 5,2 5,1 4,3 4,3 4,3 4,5 4,3 4,6 4,5 5,2 -0,5 0,2 0,9

Østfold 5,4 5,2 6,0 5,1 4,3 6,0 5,4 4,4 5,6 4,0 4,0 4,8 -0,3 0,1 -0,8

Akershus 4,9 3,9 4,5 4,0 3,7 3,8 3,6 3,8 3,6 4,9 6,1 5,8 -0,9 0,1 2,2

Oslo 5,0 4,6 4,4 4,5 3,1 3,2 3,0 3,4 3,2 3,7 4,7 6,0 -0,5 0,3 2,8

Hedmark 4,2 4,9 4,5 4,6 2,8 2,9 3,3 4,1 3,3 3,4 4,4 4,1 0,4 1,3 0,8

Oppland 4,9 4,2 4,9 5,7 3,8 3,1 3,6 3,7 3,5 2,9 3,1 6,4 0,8 -0,1 2,9

Buskerud 4,9 4,1 4,2 4,4 4,8 4,5 3,9 4,9 3,2 3,6 3,7 4,4 -0,5 0,1 1,2

Vestfold 5,4 4,6 4,5 4,0 4,2 4,5 4,2 5,0 4,0 3,7 4,3 3,6 -1,4 0,8 -0,4

Telemark 5,7 5,8 4,2 4,8 3,8 4,2 3,2 5,4 4,6 2,4 2,7 6,7 -0,9 1,6 2,1

Aust-Agder 4,6 4,2 4,4 4,4 4,6 4,1 4,5 4,5 4,9 4,2 4,8 5,8 -0,2 -0,1 0,9

Vest-Agder 5,1 4,2 4,2 4,4 3,4 3,1 3,6 3,7 1,6 3,0 1,8 2,9 -0,7 0,3 1,3

Rogaland 5,1 4,7 5,2 4,9 3,7 3,8 3,9 3,8 3,6 3,1 2,6 3,4 -0,2 0,1 -0,2

Hordaland 7,4 7,1 6,9 7,3 5,2 5,2 5,1 5,1 6,1 7,8 6,3 6,5 -0,1 -0,1 0,4

Sogn og Fjordane 4,6 3,9 3,5 4,1 3,2 4,3 3,5 3,0 3,8 4,8 4,1 4,8 -0,5 -0,2 1,0

Møre og Romsdal 6,1 5,8 5,8 5,2 4,4 4,4 4,0 4,2 3,1 3,1 3,5 3,7 -0,9 -0,2 0,6

Sør-Trøndelag 6,1 6,1 5,3 5,7 4,8 4,9 4,2 5,4 4,8 5,4 4,1 5,8 -0,4 0,6 1,0

Nord-Trøndelag 3,6 4,8 4,3 4,0 4,3 3,7 3,1 3,7 3,6 3,9 2,5 3,6 0,4 -0,6 0,0

Nordland 8,1 7,4 6,8 7,0 6,6 6,0 7,9 7,7 8,2 6,9 7,4 6,8 -1,1 1,1 -1,4

Troms 6,6 5,4 5,2 5,2 5,6 4,2 5,5 5,3 4,9 5,3 4,2 3,4 -1,4 -0,3 -1,5

Finnmark 9,1 11,4 7,4 7,6 6,8 8,3 8,5 5,1 9,6 14,4 8,8 9,5 -1,5 -1,7 -0,1

Høyeste verdi 9,1 11,4 7,4 7,6 6,8 8,3 8,5 7,7 9,6 14,4 8,8 9,5 0,8 1,6 2,9

Laveste verdi 3,6 3,9 3,5 4,0 2,8 2,9 3,0 3,0 1,6 2,4 1,8 2,9 -1,5 -1,7 -1,5

Høyeste - Laveste 5,5 7,5 3,9 3,6 4,0 5,4 5,5 4,7 8,0 12,0 7,0 6,6 2,3 3,3 4,4



2. Elever som slutter før 1. oktober fanges ikke opp av indikatoren.


Kilde: Skoleporten.

https://skoleporten.udir.no/rapportvisning.aspx?enhetsid=00&vurderingsomrade=37&skoletype=1&skoletypemenuid=1&underomrade=39&fordeling=5#rapport


5. Hvor mange står i fare for å bli borte fra

utdanningssystemet på varig basis?

12 prosent av elevene i videregående skole skoleåret 2011-12 har vært utenfor

opplæring de to påfølgende årene.

Indikatoren «frafall» gir informasjon om andelen elever som er borte fra videregående opplæring i Norge i to år på

rad. Forskning viser at ungdom som er borte fra utdanning to år på rad har en vesentlig lavere sannsynlighet for å

komme tilbake i utdanning enn ungdom som er borte i ett år. Andelen som er borte i to år på rad er derfor en

indikasjon på hvor stor andel som står i fare for aldri å oppnå kompetanse på videregående nivå. Indikator for

frafall gjelder kun skoledelen av videregående opplæring.

Figur 5.1 viser den samlede andelen elever som er borte fra videregående opplæring i to år på rad uten å ha

bestått, uansett hvilket trinn de gikk på når de sluttet. Andelen har gått noe ned fra målingen i 2008 til målingen i

2013, og i tallene for 2013 viser at 12 prosent av elevene i videregående skole skoleåret 2011-12 har vært

utenfor opplæring de to påfølgende årene. For første gang i 2013 er frafallet likt for elever i studieforberedende

og elever i yrkesfaglige utdanningsprogram, 12 prosent.

Utviklingen de siste årene er noe forskjellig mellom fylkene. Troms har hatt en nedgang på 4 prosent, mens Oslo

har hatt en økning på 2,3 prosent.

Figur 5.1: Frafall nasjonalt etter studieretning

12,1

0

2

4

6

8

10

12

14

16

2008 2009 2010 2011 2012 2013

Alle program samlet Studieforberedende program Yrkesfaglige program


Tabell 5.1: Frafall nasjonalt etter studieretning

Ungdom som har vær borte fra videregående opplæring i to etterfølgende år

Alle program samlet Endring Studieforberedende utdanningsprogram

Yrkesfaglige utdanningsprogram

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2008 - 2013 2013 2013

Nasjonalt 12,6 12,2 11,7 11,6 11,4 12,1 -0,5 12,0 12,2

Østfold 15,8 14,4 12,4 14,8 13,7 13,1 -2,7 12,9 13,5

Akershus 11,0 10,7 10,7 10,2 9,9 11,6 0,6 12,0 10,9

Oslo 10,3 10,1 10,6 12,3 12,6 12,6 2,3 11,9 14,6

Hedmark 13,3 13,2 10,9 11,5 12,9 13,0 -0,3 12,2 13,9

Oppland 12,5 12,0 10,3 10,5 11,3 11,1 -1,4 11,9 10,2

Buskerud 12,7 15,1 12,3 11,5 11,9 12,0 -0,7 11,7 12,5

Vestfold 14,0 12,2 11,3 10,6 12,1 13,5 -0,5 14,4 12,2

Telemark 12,5 11,9 13,7 12,4 10,8 12,4 -0,1 12,8 11,9

Aust-Agder 12,0 14,5 11,2 9,3 11,8 11,6 -0,4 10,3 13,1

Vest-Agder 10,5 10,2 9,0 8,8 8,6 8,4 -2,1 8,2 8,6

Rogaland 10,4 9,3 9,0 9,2 8,3 9,7 -0,7 9,6 9,7

Hordaland 13,8 12,5 13,5 12,6 13,0 14,0 0,2 14,3 13,5

Sogn og Fjordane 10,0 11,2 8,8 9,7 11,1 10,9 0,9 11,4 10,3

Møre og Romsdal 10,6 9,0 12,0 9,9 9,8 10,5 -0,1 10,7 10,3

Sør-Trøndelag 11,5 11,7 11,6 10,3 12,3 11,1 -0,4 10,6 11,9

Nord-Trøndelag 12,3 11,1 12,4 9,9 10,5 10,5 -1,8 9,7 11,3

Nordland 16,2 18,1 15,1 16,6 12,0 13,5 -2,7 12,8 14,3

Troms 18,2 14,6 14,6 14,6 12,3 13,8 -4,4 14,3 13,2

Finnmark 20,2 20,5 18,9 17,0 16,0 19,3 -0,9 19,2 19,5

Høyeste verdi 20,2 20,5 18,9 17,0 16,0 19,3 2,3 19,2 19,5

Laveste verdi 10,0 9,0 8,8 8,8 8,3 8,4 -4,4 8,2 8,6

Høyeste - Laveste 10,2 11,5 10,1 8,2 7,7 10,9 6,7 11,0 10,9



2. Ungdom registrert på planlagt grunnkompetanse gis aldri frafall.


4. Elever som fortsetter videregående opplæring i utlandet og ungdom som starter i skole eller lære etter 1. oktober, fanges

ikke opp av denne indikatoren.

Kilde: Skoleporten.



Andelen ukjente ungdommer i oppfølgingstjenesten har gått kraftig ned de siste

årene. Andelen ukjente i oppfølgingstjenesten var fem prosent i 2014

Andelen ungdommer som har fått hjelp av oppfølgingstjenesten til å komme i

aktivitet, for eksempel skole, arbeid eller tiltak, har økt mye de siste fem årene. Fra

i fjor til i år har veksten bremset opp og gått litt tilbake

60 prosent av ungdommene som var i oppfølgingstjenesten ved utgangen av

skoleåret 2011-2012, var i arbeid eller i videregående opplæring ved begynnelsen

av neste skoleår, 2012-2013. 30 prosent av ungdommene var tilbake i OT


6. Oppfølgingstjenesten Oppfølgingstjenesten (OT) er en fylkeskommunal tjeneste for ungdom som har rett til videregående opplæring,

men som ikke er i videregående opplæring eller arbeid. Tjenesten gjelder til det skoleåret ungdommen fyller 21

år. Oppfølgingstjenesten skal ha oversikt over alle ungdommene i målgruppen, tilby dem veiledning og sørge for at

de får tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende aktiviteter.

De siste årene har andelen ungdommer i OT vært relativt stabilt på rundt 9 prosent av ungdommene mellom 16

og 21 år med ungdomsrett.

Det er ikke satt konkrete nasjonale mål knyttet til reduksjon eller nedgang i målgruppe, antall ukjente eller

lignende for oppfølgingstjenesten. Indikatorene for oppfølgingstjenesten som presenteres her er:

Andel ungdommer som er registrert i oppfølgingstjenesten som er ukjente

Andel ungdommer som er registrert i oppfølgingstjenesten som kommer i aktivitet

Status for ungdommer som er registrert i oppfølgingstjenesten skoleåret etter


6.1. Ungdom som er ukjente for oppfølgingstjenesten

Andelen ukjente ungdommer i oppfølgingstjenesten har gått kraftig ned de siste

årene. Andelen ukjente i oppfølgingstjenesten var fem prosent i 2014

Andelen ukjente ungdommer i OT har gått betydelig ned de siste årene. Med ukjente ungdommer mener vi

ungdommer som er i målgruppen til oppfølgingstjenesten, men som OT ikke klarere å etablere kontakt med. Å

etablere kontakt med ungdommene i målgruppen er en sentral oppgave er for OT. I 2009 var andelen ukjente

ungdommer i OT 37 prosent, mens andelen ukjente i 2014 var på 5 prosent. Innsatsen for å redusere antall

ukjente i oppfølgingstjenesten har med andre ord gitt gode resultater.

Alle fylker har hatt en reduksjon i andelen ukjente ungdommer. Men fordi utgangspunktet for fylkene var ganske

forskjellig er det stor variasjon i den prosentvise nedgangen i andelen ukjente. Det er fremdeles forskjeller

mellom fylkene i andelen ukjente, men forskjellene er mindre enn de var for 5 år siden. I juni 2014 hadde Sogn og

Fjordane, Oppland og Nord-Trøndelag ingen ukjente ungdommer. I andre enden finner vi Oslo, Hordaland og Sør-

Trøndelag med henholdsvis 16, 11 og 11 prosent ukjente.

Figur 6.1: Utviklingen i andelen ukjente i oppfølgingstjenesten. Nasjonale tall. Prosentandel.

36,8

30,0

22,4

11,7

7,7

5,4

0

5

10

15

20

25

30

35

40

Juni 2009 Juni 2010 Juni 2011 Juni 2012 Juni 2013 Juni 2014


Tabell 6.1: Utviklingen i andel ukjente ungdommer i OT etter fylke. Status ved utgangen av skoleåret. Prosentandel.

Ungdom som er ukjente for OT per juni.

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Nasjonalt 36,8 30,0 22,4 11,7 7,7 5,4

Østfold 34,0 31,3 21,7 3,9 4,3 1,7

Akershus 71,3 67,3 21,2 10,7 7,0 4,7

Oslo 60,1 60,9 43,5 38,8 21,1 16,3

Hedmark 12,4 10,8 7,3 6,6 5,3 0,8

Oppland 1,3 1,0 0,5 0,0 0,7 0,4

Buskerud 51,3 46,3 22,8 12,9 22,9 7,7

Vestfold 5,9 5,2 4,9 4,8 4,5 3,1

Telemark 1,2 1,5 2,8 7,6 3,7 3,7

Aust-Agder 11,0 10,4 2,5 3,4 4,5 2,2

Vest-Agder 10,2 4,4 4,6 2,9 3,5 1,7

Rogaland 9,3 13,0 18,2 6,1 6,4 4,3

Hordaland 58,2 23,4 31,6 24,8 12,7 11,1

Sogn og Fjordane 14,5 17,4 13,7 6,9 0,0 0,3

Møre og Romsdal 38,7 24,9 12,1 9,6 10,1 5,2

Sør-Trøndelag 14,4 19,1 32,9 18,4 9,6 11,3

Nord-Trøndelag 39,1 54,6 47,3 2,6 0,0 0,2

Nordland 43,5 42,2 35,0 10,3 2,1 2,5

Troms 11,6 16,5 12,6 6,9 4,3 3,8

Finnmark 80,4 65,7 60,3 17,1 6,5 8,6

Høyeste verdi 80,4 67,3 60,3 38,8 22,9 16,3

Laveste verdi 1,2 1,0 0,5 0,0 0,0 0,2

Høyeste - Laveste 79,3 66,3 59,8 38,8 22,9 16,2

Noter: Se udir.no for mer informasjon om kodeverket for oppfølgingstjenesten.

Kilde: Utdanningsdirektoratet.

http://www.udir.no/Tilstand/Analyser-og-statistikk/Revidert-kodeverk-for-oppfolgingstjenesten/


6.2. Ungdom som kommer i aktivitet ved hjelp av

oppfølgingstjenesten

Andelen ungdommer som har fått hjelp av OT til å komme i aktivitet, for eksempel

skole, arbeid eller tiltak, har økt mye de siste fem årene. Fra i fjor til i år har

veksten bremset opp og gått litt tilbake

Oppfølgingstjenesten skal gi alle i målgruppen tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende

tiltak. Vi omtaler opplæring, arbeid og tiltak som aktivitet. Andelen ungdommer som kommer i aktivitet etter at de

har hatt kontakt med OT har økt betydelig de siste årene. Fra 2013 til 2014 gikk imidlertid andelen ungdommer i

aktivitet noe ned.

I 2014 kom 44 prosent av ungdommene i gang med en aktivitet etter veiledning og/eller hjelp fra

oppfølgingstjenesten. Av disse var 60 prosent i ulike tiltak, 25 prosent begynte i skole eller lære og 14 prosent

fikk veiledning eller hjelp til å komme i arbeid.

Andelen ungdommer som kommer i aktivitet har steget i alle fylker. Det er fremdeles forskjeller mellom fylkene. I

2014 fikk Vestfold 56 prosent av ungdommene i OT i aktivitet og Buskerud 55 prosent. I Oslo kom 30 prosent av

ungdommene i aktivitet etter hjelp og veiledning fra OT.

Figur 6.2: Utviklingen i andelen ungdommer i oppfølgingstjenesten som kommer i aktivitet etter å ha vært i kontakt med OT.

Status ved utgangen av skoleåret. Prosentandel.

18,520,3

25,6

41,6

45,143,5

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

50

Juni 2009 Juni 2010 Juni 2011 Juni 2012 Juni 2013 Juni 2014

Andel som er i tiltak Andel som er i skole Andel som er i arbeid Nasjonalt


Tabell 6.2: Utviklingen i andelen ungdommer i oppfølgingstjenesten som kommer i aktivitet etter å ha vært i kontakt med OT

etter fylke. Status ved utgangen av skoleåret. Prosentandel.

Ungdom i OT som har kommet i aktivitet per juni.

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Nasjonalt 18,5 20,3 25,6 41,6 45,1 43,5

Østfold 17,0 26,2 31,1 52,6 47,2 44,3

Akershus 4,4 6,9 22,4 39,0 52,3 42,9

Oslo 10,5 8,7 10,8 27,1 30,7 30,5

Hedmark 30,4 35,8 37,8 48,5 48,0 43,8

Oppland 44,7 47,3 42,4 53,5 60,2 45,5

Buskerud 16,2 23,0 35,7 46,8 38,5 55,4

Vestfold 32,3 34,9 41,5 48,6 57,2 56,0

Telemark 23,2 28,0 28,3 34,2 33,2 40,1

Aust-Agder 24,6 30,9 31,8 44,0 41,3 39,9

Vest-Agder 33,7 36,4 34,1 49,2 43,1 44,6

Rogaland 23,1 22,7 24,0 45,4 47,0 41,5

Hordaland 14,7 5,3 14,3 26,9 36,3 37,6

Sogn og Fjordane 24,8 30,2 28,1 47,5 45,0 49,0

Møre og Romsdal 17,4 26,1 34,4 39,6 39,1 42,3

Sør-Trøndelag 17,3 18,3 14,1 31,2 32,0 35,3

Nord-Trøndelag 18,2 13,3 12,5 37,0 53,7 48,1

Nordland 19,2 19,9 23,1 49,5 55,0 49,9

Troms 27,0 29,3 27,7 49,4 47,6 39,7

Finnmark 3,4 9,4 11,4 34,2 46,4 45,8

Høyeste verdi 44,7 47,3 42,4 53,5 60,2 56,0

Laveste verdi 3,4 5,3 10,8 26,9 30,7 30,5

Høyeste - Laveste 41,3 42,0 31,7 26,7 29,5 25,6

Noter: Se udir.no for mer informasjon om kodeverket for oppfølgingstjenesten.

Kilde: Utdanningsdirektoratet.

http://www.udir.no/Tilstand/Analyser-og-statistikk/Revidert-kodeverk-for-oppfolgingstjenesten/


6.3. Hvordan går det med ungdom i oppfølgingstjenesten

skoleåret etter?

60 prosent av ungdommene som var i OT ved utgangen av skoleåret 2011-2012,

var i arbeid, i videregående opplæring eller lære ved begynnelsen av neste skoleår,

2012-13. 30 prosent av ungdommene var tilbake i OT

Oppfølgingstjenestens viktigste oppgave er å få ungdom tilbake i opplæring eller arbeid. Vi presenterer her en ny

indikator som viser hva ungdommene som var i OT ved utgangen av skoleåret gjør ved starten av neste skoleår.

Av de ungdommene som var i oppfølgingstjenesten ved utgangen av skoleåret 2011-12, var 40 prosent i

videregående opplæring eller lære, 20 prosent var i arbeid og 31 prosent var tilbake i OT skoleåret etter. 9

prosent fant vi ikke igjen i noen registre. Dette kan for eksempel være ungdom som har flyttet ut av landet uten å

ha meldt flytting til folkeregisteret. 1 prosent av ungdommene var i annen utdanning enn videregående opplæring.

De fleste av disse gikk på folkehøyskole. Ungdommer som, på grunn av alder, mister oppfølgingsretten fra det

første til det andre skoleåret er fjernet fra figuren under.

Det er store forskjeller mellom fylkene. I 2012 fikk Sogn og Fjordane halvparten av elevene tilbake i skole eller

lære ved begynnelsen av neste skoleår, mens Vestfold har lavest andel, 32 prosent. Nord-Trøndelag er det fylket

som har høyest andel ungdommer som er i jobb, nær en av tre ungdommer som var i OT har begynt i arbeid.

Telemark er det fylket der en størst andel av OT-ungdommene er tilbake i OT neste skoleår, 41 prosent, mens

Finnmark har lavest andel ungdommer som ved begynnelsen av skoleåret er tilbake i OT, 21 prosent.

Figur 6.3: Status for ungdom tilmeldt OT ved utgangen av skoleåret 2010-11 og 2011-12 neste skoleår (2011-12 og 2012-

13). Prosentandel.

3640

2220

34 31

1 1

7 9

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

2011 2012

Ikke i andre filer

I annen utdanning

I OT

I arbeid

I videregående opplæring


Tabell 6.3: Status for ungdom tilmeldt OT ved utgangen av skoleåret 2011-12 neste skoleår (2012-13).

Ungdom med oppfølgingsrett fordelt på aktivitet neste skoleår

Un

gdo

m m

ed o

pp

følg

ings

rett

ne

ste

sko

leår

Un

gdo

m t

ilme

ldt

OT

ved

utg

ange

n a

v sk

ole

åre

t

Un

gdo

m s

om

har

mis

tet

op

pfø

lgin

gsre

tte

n

I vid

ere

gåe

nd

e o

pp

læri

ng

I an

ne

n u

tdan

nin

g

I arb

eid

Tilb

ake

i O

T

Ikke

reg

istr

ert

i arb

eid

, o

pp

læri

ng

elle

r O

T

I alt

Nasjonalt 39,6 1,2 19,5 31,2 8,5 100 15322 19975 4653

Østfold 35,6 1,4 17,0 37,6 8,4 100 1091 1366 275

Akershus 39,8 1,2 21,1 30,5 7,4 100 1303 1743 440

Oslo 38,9 2,5 18,0 28,0 12,7 100 908 1215 307

Hedmark 33,7 0,9 16,7 39,4 9,3 100 581 779 198

Oppland 40,2 0,5 20,7 31,2 7,3 100 589 758 169

Buskerud 38,6 1,6 19,9 32,2 7,7 100 879 1181 302

Vestfold 32,0 1,7 17,5 39,0 9,8 100 823 1094 271

Telemark 35,4 0,8 12,5 41,1 10,2 100 511 694 183

Aust-Agder 34,9 0,8 15,7 35,5 13,1 100 375 500 125

Vest-Agder 36,8 0,7 17,4 34,6 10,5 100 592 764 172

Rogaland 42,6 0,7 19,4 28,2 9,0 100 1426 1791 365

Hordaland 40,6 1,5 19,4 28,1 10,4 100 1494 1932 438

Sogn og Fjordane 50,0 1,0 20,3 23,5 5,2 100 306 372 66

Møre og Romsdal 41,5 1,2 22,8 30,6 4,0 100 778 998 220

Sør-Trøndelag 42,1 1,3 17,4 29,5 9,6 100 914 1259 345

Nord-Trøndelag 39,5 0,2 28,7 27,4 4,1 100 435 560 125

Nordland 44,1 0,8 20,8 27,5 6,8 100 1251 1620 369

Troms 39,9 0,7 23,5 30,5 5,4 100 669 858 189

Finnmark 45,8 1,0 23,4 21,7 8,1 100 397 491 94

Høyeste verdi 50,0 2,5 28,7 41,1 13,1 100 15322 19975 4653

Laveste verdi 32,0 0,2 12,5 21,7 4,0 100 306 372 66

Høyeste - Laveste 18,0 2,3 16,2 19,4 9,1 0 15016 19603 4587

Noter:

1. Dubletter mellom fylkene er fjernet.

2. Kategorien «I videregående opplæring» består av elever og lærlinger per 01.10 det aktuelle skoleåret.

3. Kategorien «Mistet oppfølgingsrett» består av ungdom som har mistet oppfølgingsrette på grunn av alder og fullført

videregående opplæring. Det er 144 i sistnevnte kategori på nasjonalt nivå.

4. Kategorien «I arbeid» er basert på sysselsettingsdata fra 4. kvartal.

Kilde: SSB/Utdanningsdirektoratet.


A - Vedlegg: Ikke fullført og bestått etter

bostedskommune Informasjon om andelen ungdommer som ikke har fullført og bestått i løpet av fem år finnes også brutt ned på

kommunen som eleven bodde i ved utgangen av 10. trinn. Fordi kategorien «fremdeles i videregående opplæring»

verken er med i denne statistikken, eller i statistikken over fullført og bestått, kan ikke disse statistikkene settes

opp mot hverandre.

Tabell A.1: Elever som ikke fullfører og består innen fem år, etter årskull og kommune

2000-2002-kullene

2001-2003-kullene

2002-2004-kullene

2003-2005-kullene

2004-2006-kullene

2005-2007-kullene

Nasjonalt 25,0 25,4 25,8 25,8 25,4 25,0

Østfold 27,8 29,2 30,1 30,9 30,1 30,0

Halden 28 27,1 29 27,6 27,5 28

Moss 31,3 30,8 31,3 32,4 34,6 35

Sarpsborg 29,8 30,5 28,4 30,2 30,8 31,6

Fredrikstad 25,1 27,1 30 31,7 29,1 28,8

Hvaler 21,8 20,9 21,3 17,9 21 20,4

Aremark : : : : : 23,2

Marker 36,8 38 32,7 25,8 22,6 22,1

Rømskog : : : : : :

Trøgstad 30,5 30,9 32,5 30,4 32,1 30,6

Spydeberg 27,6 22,5 19,6 18,9 23,5 24,7

Askim 31,2 33 36,3 36,1 36,4 34,4

Eidsberg 29,2 32,2 34,5 35,3 35,2 32,6

Skiptvet 30,8 37,6 38,2 34,4 29,4 30

Rakkestad 26,3 31,9 32,4 34,2 28,5 29,9

Råde 23,3 28,3 27,1 28,9 24,9 26,5

Rygge 26,7 28,2 30,2 30,5 29 27,5

Våler (Østfold) 26,8 30,2 26,8 27,9 25,4 27,8

Hobøl 24,8 29,6 32,5 34 33,9 33,7

Akershus 24,5 24,5 24,3 24,1 22,8 21,9

Vestby 31,1 28,6 31,4 32,1 29,9 29,6

Ski 25,7 26,1 25,4 24,3 21,5 20,3

Ås 25,8 27,8 28,7 26,5 24,2 23,5

Frogn 27,5 27,6 26,5 25,3 24,5 25,8

Nesodden 24,3 23,2 22,5 23,3 23,7 23

Oppegård 18,8 20,8 22,7 24,5 21,8 18,9

Bærum 18,2 17,5 15,7 15 13,6 13,2

Asker 17,6 17,8 19,4 20,5 19,5 18,1

Aurskog-Høland 24,8 27,7 28,8 30,2 28,4 26,8

Sørum 22,5 23,8 23,2 24,3 24,1 24,7

Fet 22,3 23,5 25,3 28 24,3 22,3

Rælingen 28,7 30 29,8 30 28 27,9

Enebakk 28,6 27,9 28,5 28,8 31,2 28,4

Lørenskog 28,5 27,7 24,8 22,4 21,8 21,3

Skedsmo 31 30 28,2 27,5 25,5 25,6

Nittedal 30,7 27,8 28,9 27,7 28,7 25,4

Gjerdrum 26,5 25,1 25,8 26,5 26 25,6

Ullensaker 30,5 32,8 34,4 32,4 30,3 26,6

Nes (Akershus) 29,1 30,9 32,4 32 30,2 30,1

Eidsvoll 32,4 31,1 31 30,9 29,9 29,5

Nannestad 33,4 34,2 35,1 34,2 35,5 37,2

Hurdal 24,8 32,8 28 27,2 23,3 23,8

Oslo 26,1 26,1 25,4 25,1 23,9 23,0

Hedmark 29,7 30,5 30,0 29,7 28,1 26,1

Kongsvinger 30,3 31,9 30,6 33,3 33,3 30,7

Hamar 26,7 27,1 24,4 23,5 22,1 19,7

Ringsaker 33,3 34,8 35,1 32,6 30,2 27,9

Løten 28,1 29,3 32,5 34,2 35,3 31,1


2000-2002-kullene

2001-2003-kullene

2002-2004-kullene

2003-2005-kullene

2004-2006-kullene

2005-2007-kullene

Stange 29,8 31 30,2 31,1 29 28,1

Nord-Odal 26,7 32,2 37 37,2 32,7 25

Sør-Odal 29 29,3 27,5 28,1 26,7 25,6

Eidskog 32,6 26,7 27,2 33,9 35,6 32,1

Grue 26,9 30,7 30 28,5 23,6 24,4

Åsnes 32,4 30,3 35,6 37 34,2 28,9

Våler (Hedmark) 29,4 27 23,4 25,6 26,1 28

Elverum 30,2 31,5 31,8 29,2 26 25,2

Trysil 42,8 43,9 38,1 34,5 29 26,3

Åmot 34,6 38,5 39,9 41,7 41,5 40

Stor-Elvdal 24,3 19,8 20,3 19,5 22,5 19,6

Rendalen 18,9 23,3 25,6 25,7 26 27,8

Engerdal 20,1 28,1 29,1 24,4 19,1 15,6

Tolga 25,3 25,1 24,7 19,4 17,6 15,7

Tynset 22,1 23,8 19 17,7 16,7 17

Alvdal 19,3 16,4 17 18,4 19,5 15,5

Folldal 13,7 18,8 18,8 19,2 12,4 17,5

Os (Hedmark) 25,1 23,6 20,6 19,1 18,3 17,9

Oppland 23,1 24,1 25,7 27,1 27,3 27,4

Lillehammer 16,1 20,1 23,2 24,8 23 22,6

Gjøvik 23,2 22,6 23,1 26,9 29,6 32

Dovre 20,5 19,7 20,5 28,9 29,2 28,1

Lesja 19,8 22,1 33,1 30,6 31,5 21,2

Skjåk 9,6 11,7 14,4 20,3 20,7 24,6

Lom 15,5 22 18,8 20,7 11,4 12,9

Vågå 17,1 22 24,9 28,6 26,1 20,7

Nord-Fron 28,5 26,2 28 28,8 34,9 32

Sel 27,4 22,4 23,3 23,7 23,5 24,1

Sør-Fron 29,4 35,2 35,6 34,6 33,2 35,9

Ringebu 32,1 29,2 29,3 28,2 29,8 30,3

Øyer 21,3 22,4 24,9 24,1 22,5 21,9

Gausdal 24,9 28,7 28 21,6 24,2 23,2

Østre Toten 25 25,5 27,1 28 26,8 26,4

Vestre Toten 24,6 28 28,9 32,8 32,2 32,6

Jevnaker 20,1 22,3 27,9 29,6 27,7 26,3

Lunner 26 26,2 26,1 27,4 27,7 27,4

Gran 22,7 23 25,5 27,5 27,1 27,7

Søndre Land 32 31 34,9 31,2 31,8 28,4

Nordre Land 27,5 27,2 24,3 25,5 26,6 30,4

Sør-Aurdal 26,1 29,3 33 30,6 27,5 24,7

Etnedal : : : : : :

Nord-Aurdal 17,9 18,8 23,3 27,4 28,3 27,4

Vestre Slidre 22,6 23 22 25,9 24,3 25,5

Øystre Slidre 23,2 23,3 25,7 27,1 31,5 29,6

Vang 13,1 15,3 17,4 22,1 19,2 14,9

Buskerud 25,8 26,0 27,1 27,2 27,5 26,8

Drammen 26,3 26,3 28,6 28,4 30,1 28,8

Kongsberg 23,6 22,5 21,2 21,2 23 25

Ringerike 23,2 23,4 22,4 25,3 26,9 27,1

Hole 21,5 17,7 18,5 16,7 18,8 18,7

Flå : : : : : 41,3

Nes (Buskerud) 28,4 26,6 28,7 25,7 23,7 28,8

Gol 27,2 24,4 20,3 22,5 21,2 24,6

Hemsedal 13,1 16,1 15,3 15 14,8 11,1

Ål 21,7 22 23,9 26,5 25,1 22,9

Hol 26,3 30,3 30,7 28,9 24,2 27,6

Sigdal 21,8 18,5 17,7 19,2 21,2 20,6

Krødsherad 20,3 24 22,6 24,7 22,4 24,1

Modum 28,5 27,7 31,4 30,9 31,6 27,7


2000-2002-kullene

2001-2003-kullene

2002-2004-kullene

2003-2005-kullene

2004-2006-kullene

2005-2007-kullene

Øvre Eiker 32,1 32,8 33,1 30,8 29,5 30,1

Nedre Eiker 27,5 28,5 31,8 32,7 34,4 32,7

Lier 24,4 24,1 24,8 24,8 23,4 22,1

Røyken 25 26,1 27 27,1 24,9 23,5

Hurum 24,1 27,2 32,2 34,8 32,7 27,8

Flesberg 25,2 23,4 27,4 25,3 26,7 20,7

Rollag 21,4 36 32,7 26,4 17,8 18,6

Nore og Uvdal 31,7 36,3 33,9 33,1 28,1 25,1

Vestfold 27,3 29,0 30,9 29,8 28,3 27,6

Horten 30 30,7 32,9 31,8 30,5 28,4

Holmestrand 32,2 35,1 33,8 32,2 30,8 29,9

Tønsberg 27,6 28,2 28,8 28,4 26,9 25,9

Sandefjord 28,2 30,3 33,4 31 28,1 26,7

Larvik 26,9 29,1 32,6 31,4 29,7 28,5

Svelvik 35,7 34,9 37,1 35,6 35,4 32,2

Sande (Vestfold) 27,4 33,7 34,8 29,7 27,1 27

Hof 17,8 24,9 24 23,5 28,6 29

Re 24,9 26,2 27,4 27,3 25,1 29,8

Andebu 24 24,3 28,6 27,9 28 30,9

Stokke 26,1 24,8 27,4 27,9 28,6 26,7

Nøtterøy 21,3 22,6 23,7 23,9 23 24

Tjøme 25,3 28,8 27,9 30,1 35,4 35,9

Lardal 27,4 44,3 44,7 36,2 25 23,4

Telemark 24,9 24,6 25,2 25,1 25,5 25,2

Porsgrunn 26,7 27,4 27,7 27,2 27,1 24,9

Skien 24,9 25,4 25,8 25 24,8 25,6

Notodden 29,4 29,3 29,3 28 29,1 27,6

Siljan 14,9 11,3 18,6 19,7 20,4 13,9

Bamble 24,1 24,1 25,7 26,4 28,9 28

Kragerø 24,8 23,6 24,3 25,3 25,2 26,7

Drangedal 25,4 22,3 25,9 21,9 28,2 27,7

Nome 27,2 24,7 24 25,2 21,5 21,7

Bø (Telemark) 26 19,4 16,5 18 22,6 24,5

Sauherad 22,6 21,4 24,1 26 28,9 28,9

Tinn 19,4 22,1 23,1 24,3 25 25,8

Hjartdal 15,9 18,1 21,5 19,7 15,7 :

Seljord 20,5 16,9 22 28,9 27,8 25,1

Kviteseid 24,3 26,1 25,3 28,4 25,6 27,1

Nissedal 20,6 15,7 20,9 16,9 16,8 :

Fyresdal 16 17,6 17,6 12,5 12,9 19,4

Tokke 18,4 14,3 8,8 11 16,6 17,4

Vinje 20,6 21,6 19,7 22 18,7 15,1

Aust-Agder 25,8 25,7 26,6 27,0 27,4 26,1

Risør 28 29,2 27,1 24,9 24,5 25,7

Grimstad 26,5 25,8 25,7 25 23,7 22,8

Arendal 26,5 26,9 28,4 27,8 28,1 25,6

Gjerstad 31,1 27,1 22,3 21,8 26,1 32,6

Vegårshei 22,5 18,2 14,2 15,7 16,7 19,5

Tvedestrand 22,7 24,3 24,8 26,7 25,7 26,2

Froland 31,1 26,2 26,9 27,4 33,9 36,5

Lillesand 22,8 22,9 26,2 29,2 29,9 27,1

Birkenes 24 25,7 31,6 35,6 35,1 28,7

Åmli 20,4 25,5 27,5 21,5 26 25,9

Iveland 18,6 23,1 19 27,3 23,2 32,2

Evje og Hornnes 23,1 24,1 22,6 26,8 23,9 23,6

Bygland 19,3 17,8 23,5 24,9 22,3 14,8

Valle : : : : : 14,7

Bykle : : : : : :

Vest-Agder 22,2 23,8 24,0 24,4 24,4 24,5


2000-2002-kullene

2001-2003-kullene

2002-2004-kullene

2003-2005-kullene

2004-2006-kullene

2005-2007-kullene

Kristiansand 22,3 24 24,4 25,2 25,4 26

Mandal 21,5 23,8 23,6 22,8 20,6 22,3

Farsund 24,5 21,8 25,2 22,5 26,4 22,2

Flekkefjord 18,5 20,3 20,2 21,2 21 23,7

Vennesla 20,9 23,1 23,8 27,5 28,9 27,2

Songdalen 26,7 32 29,4 29,1 25,5 22

Søgne 20,2 21,5 20,1 20,2 20,6 22,3

Marnardal 21,1 20 21,7 24,9 22,2 24,4

Åseral : : : : : :

Audnedal : : : : : :

Lindesnes 18,9 20,1 18,8 19,2 22,2 28,5

Lyngdal 27,3 31,1 29,4 26 24,2 23,5

Hægebostad 26,4 30,1 27,6 18,2 10,9 :

Kvinesdal 26,5 25,8 27,9 25,6 24 22,1

Sirdal 14,4 13,2 17,1 17,5 21,2 18

Rogaland 22,8 22,7 22,9 22,9 22,7 22,8

Eigersund 18,2 21,3 21,5 21,6 19,2 21,4

Sandnes 24,5 24,7 24,9 25,4 25,3 24,5

Stavanger 24,1 23,5 23,1 23,2 22,9 23,5

Haugesund 24,4 23 21,7 22 21,1 21,9

Sokndal 25,4 23,2 25 22 20,3 20,4

Lund 16 20,2 21,1 19,3 21,3 21,2

Bjerkreim 12,8 12,6 15,5 15,5 16,1 14,3

Hå 27,7 27,8 28,9 27,9 27,1 27

Klepp 24,8 25,7 26 29,8 28,8 27,6

Time 19,8 20,8 21,7 23,1 24,4 26,7

Gjesdal 23,1 22,2 21,7 21 21,8 20,9

Sola 24,2 23,1 22,8 22,3 22,4 23,3

Randaberg 19,1 19,3 19,1 19,8 20,9 20,8

Forsand 23,1 30,4 26,2 19,4 18,4 24,2

Strand 23,9 26,7 27,4 24,7 21,7 21,2

Hjelmeland 19,4 16,8 14 13,2 15,1 17,7

Suldal 13,3 14 13,9 17,9 17,9 17,9

Sauda 13,1 12,9 14,8 14,3 14,6 14,5

Finnøy 24,5 17,1 17,3 16,3 20,3 22,1

Rennesøy 18,5 20,5 19,2 21,4 19,6 19,8

Kvitsøy : : : : : :

Bokn : : : : : 18,8

Tysvær 18,5 20,1 23,2 21,6 19,2 18,7

Karmøy 21,9 21,4 21,4 20,6 20,5 20,6

Utsira : : : : : :

Vindafjord 14,1 14,7 20,7 20,6 22,8 20,2

Hordaland 22,8 23,1 23,2 23,2 22,9 23,3

Bergen 23,9 24,2 24,4 24,6 24,1 24

Etne 20,2 20 21,3 18,2 18,2 19,5

Sveio 17,5 19,8 22,2 22,5 22,4 21

Bømlo 16,8 18,7 17,1 18 15 17

Stord 20,7 20,5 22 20,3 21,9 21,2

Fitjar 11,1 16,7 20,2 24,2 19,6 19

Tysnes 22,4 23,8 23,9 21,9 21,4 21,6

Kvinnherad 23,9 23,4 21,2 21,7 22,1 26

Jondal : : : : : :

Odda 16,5 17,8 18,4 21,7 20,5 19,9

Ullensvang 15,1 12,6 11,4 11,3 9,9 10

Eidfjord : : : : : :

Ulvik : : : : : 12,3

Granvin : : : : : :

Voss 19,4 16 15,9 18,2 20,6 21,3

Kvam 15,9 17 16,8 17,1 16,3 16,7


2000-2002-kullene

2001-2003-kullene

2002-2004-kullene

2003-2005-kullene

2004-2006-kullene

2005-2007-kullene

Fusa 14,2 14,5 14,8 15,6 13,9 12,1

Samnanger 18 22,4 24,3 22,8 23,9 18,5

Os (Hordaland) 22,9 25,5 21,5 21,5 20,5 23,1

Austevoll 19,5 19,4 19,3 15,1 14,4 17,6

Sund 27,5 28,3 27,4 27,8 28,6 30,5

Fjell 29 27,3 26,5 25,6 26,2 27,2

Askøy 26,4 25,1 25,4 23,4 25 25

Vaksdal 22 26 28,7 25,9 20,7 19,5

Modalen : : : : : :

Osterøy 22,4 24,9 25,5 25,7 21,6 23

Meland 25,3 25,4 24,1 23,2 24,2 24,4

Øygarden 23,9 26,6 28,3 32 29,9 28,6

Radøy 24,3 21,6 21,5 22,8 22,8 24,2

Lindås 21,7 21,6 23,6 24,7 24 22,9

Austrheim 18 19,9 21,6 26,9 29,8 32,6

Fedje : : : : : :

Masfjorden 19,8 16,2 16,4 13,1 19,9 22,6

Sogn og Fjordane 19,3 20,3 20,4 19,7 19,1 18,6

Flora 23,1 23 22,6 22,6 23,1 25,3

Gulen 13,2 16 18,4 16,9 18,1 18,6

Solund : : : : : :

Hyllestad 21,4 18,6 23,5 18,6 18,3 :

Høyanger 30,5 30,8 24,5 28,1 28 23,7

Vik 14,3 17,3 15,4 15,5 13,4 14,1

Balestrand 13,6 15,3 25,2 21 22,2 9,2

Leikanger 15,7 19,2 12,4 9,9 9,1 10,8

Sogndal 18 18,3 17,2 18 19,5 19,9

Aurland 22,7 22,7 24,4 13,9 9,8 14,6

Lærdal 21,5 25,8 23,7 20 16,9 10,2

Årdal 21,8 24,4 25,7 23,4 22,6 21,3

Luster 16,2 17,2 17,8 17,4 15,1 17,4

Askvoll 19,3 16,6 21,5 20,7 21,5 11,7

Fjaler 21 20,6 24,5 20,4 22,3 15,5

Gaular 19 24 13,6 13,2 9,6 13,8

Jølster 18,4 16,4 12,1 11,3 16,3 18,5

Førde 21,7 22 21,5 19,8 18,7 18,3

Naustdal 24 26,4 27,8 25,5 26,8 22,9

Bremanger 19,8 20,5 22,6 21,3 16,7 14,7

Vågsøy 17,8 22,3 21,6 19,1 17,2 17

Selje 18,8 17,7 17,4 20 18,3 20,6

Eid 11,7 12,4 15,6 16,7 15,9 12,8

Hornindal : : : : : :

Gloppen 14,7 20 22 22,9 18,7 17,4

Stryn 16,3 14,7 14,2 14,4 15,3 15,1

Møre og Romsdal 21,7 22,5 22,9 22,1 22,0 22,1

Molde 20 19,5 19,7 16 15,7 15,9

Ålesund 24,3 24,6 23,8 22,3 23 23,1

Kristiansund 23,5 25 26,6 27,9 28,6 27,5

Vanylven 14,9 11,7 14,3 21 22,6 26,5 Sande (Møre og Romsdal) 18,4 20,8 16,3 13,9 15,9 11,8 Herøy (Møre og Romsdal) 18,1 19,9 23,6 27 25,8 21,4

Ulstein 17,1 16 18,6 18 17,2 14,8

Hareid 18,4 23,3 24,3 25,9 22,8 22,9

Volda 12,4 15,8 18,5 20,7 19,2 19,9

Ørsta 19,1 21,1 21,8 20,3 20,9 22,7

Ørskog 11,3 13,7 16,9 22,1 23,8 24

Norddal : : : : : :

Stranda 21,2 24,6 22,8 23,1 20,1 21,4


2000-2002-kullene

2001-2003-kullene

2002-2004-kullene

2003-2005-kullene

2004-2006-kullene

2005-2007-kullene

Stordal : : : : : :

Sykkylven 20,3 21,6 27,9 28 26,7 22,9

Skodje 19,3 21,2 22,8 21,9 17 14,8

Sula 23,1 24,5 25 24,9 25 22,5

Giske 28,2 26,7 24 20 20,1 21,4

Haram 18,3 21,4 23,2 21,5 18,8 19,6

Vestnes 29,5 33 31 26,5 23 21,4

Rauma 26,9 21,8 22,1 22,6 23,2 25,5

Nesset 19,9 21,8 27,1 20,6 23,4 17,4

Midsund 27,7 23,7 22,8 23,7 26,3 23,1

Sandøy : : : : : :

Aukra 25,3 26,3 23,8 21,9 19,6 21,1

Fræna 30,5 27,9 27,2 24,1 24,5 26,9

Eide 29,7 29,1 29,7 22,5 26,3 28,8

Averøy 26,3 25,6 25,7 23,7 22,3 23,3

Gjemnes 21,7 26,7 25 23,8 27,6 31,5

Tingvoll 15,2 14,5 19,8 23,7 28,5 22,7

Sunndal 21,4 23,5 20,2 20,5 18,3 19,1

Surnadal 10,8 12,4 15,3 20,9 24,5 25,7

Rindal 16,3 18,6 15,3 13,9 17,4 19

Halsa 12,5 14,7 16 12,7 9,6 8,3

Smøla 21,6 21,5 15,9 15 14,3 24,9

Aure 15,3 16,3 17,7 14,3 18,7 20,3

Sør-Trøndelag 20,8 21,5 21,6 21,8 22,2 22,6

Trondheim 20,4 21,4 21,5 21,8 22,2 22,8

Hemne 24,2 22 23,1 22,3 25,7 27,2

Snillfjord : : : : : :

Hitra 29,9 36,7 34,6 32,2 26,7 27

Frøya 28,1 27 22,9 23 24,7 28,5

Ørland 29,8 28,7 28 26,8 28,1 28,6

Agdenes 18 12,3 16,5 14,4 23,6 16,7

Rissa 18,5 19,1 22,7 21,2 23,4 17,9

Bjugn 28 33,3 30,6 28,9 22 24,4

Åfjord 21,5 23,7 19,9 18,3 16,1 17,1

Roan 26,7 19,4 24,1 19,5 22,6 :

Osen : : : : : :

Oppdal 25,2 20,7 18,9 19,4 20,7 20,6

Rennebu 7,7 12,2 16,4 21,1 21,9 19,7

Meldal 24,6 22,9 18,8 18,6 21,1 28,2

Orkdal 15,9 19,3 22,1 24,7 24,4 24,8

Røros 20,8 19,9 17,1 14,8 13,8 15,3

Holtålen : : : : : :

Midtre Gauldal 16,6 15,3 15,5 18,4 17,9 19,2

Melhus 20,9 21,5 20,3 21,1 21,4 20,8

Skaun 18,1 21,4 24,3 23,7 24,4 22

Klæbu 26 26,8 27,3 24,5 24,6 27,5

Malvik 18,1 16,4 18,5 21,1 24,3 23,6

Selbu 11,3 11,6 15,2 14,3 14,1 18,3

Tydal : : : : : :

Nord-Trøndelag 21,4 22,1 24,0 24,9 25,8 24,8

Steinkjer 21,6 21,7 22,9 23,7 27,1 24,7

Namsos 26,1 29,2 29,7 28,4 25,5 24,7

Meråker 29,2 32,1 31,2 29,9 27,6 32,6

Stjørdal 19,8 20,9 23,8 25,7 25,3 22,7

Frosta 20,7 21,1 22,7 25,5 26,8 32,5

Leksvik 13,3 21,5 22,8 30,3 27,5 28,7

Levanger 19 20 20,8 21,4 22,1 21,2

Verdal 21,6 22,1 27,5 27,7 29 26,2

Verran 6,5 7,8 13,7 18,2 25,5 21,5


2000-2002-kullene

2001-2003-kullene

2002-2004-kullene

2003-2005-kullene

2004-2006-kullene

2005-2007-kullene

Namdalseid 17,6 21,1 23,6 28,5 29,1 31,3

Snåsa 10,4 12,4 17,1 18,1 17,5 14,7

Lierne 14,7 14,4 18,9 19,3 21,4 14,2

Røyrvik 25 23,6 32,6 31,1 43,1 36,6

Namsskogan : : : : : :

Grong 22 18,5 25 21,2 27,4 29,7

Høylandet 21,5 17,2 16,7 17,8 17,7 22,3

Overhalla 23,6 23,9 29,9 28,2 23,5 18,9

Fosnes : : : : : 21,1

Flatanger 21,2 25,9 32,7 25,2 19,5 15,6

Vikna 33,7 33,6 32,9 35,1 35,4 34,5

Nærøy 23,8 23,9 24,9 27,5 30,6 32,9

Leka : : : : : :

Inderøy 18,6 17,3 16,3 17,5 18,9 19,2

Nordland 30,0 29,5 29,6 29,3 29,3 29,8

Bodø 30,9 29,4 29,3 30,1 30,1 30,1

Narvik 35,5 30,5 26,3 22,3 22,7 25,7

Bindal 25,4 16,2 23 26 26,3 30,4

Sømna 17,6 21,8 28,1 31,1 28,9 29,1

Brønnøy 29,6 25,3 25,3 25,2 26,3 25,8

Vega 17 22 30,3 28,4 31,6 25

Vevelstad : : : : : :

Herøy (Nordland) 27,3 35,5 38,2 38,8 43,6 34,1

Alstahaug 27,7 24,4 20,9 25,2 28,4 30,7

Leirfjord 16,2 20,9 22,4 29,6 26,8 25,1

Vefsn 24,9 22,8 23,7 23,8 27,5 30,2

Grane 22,7 22,4 26,7 30,4 30,5 28,8

Hattfjelldal 38,9 39,2 42,3 38,5 30,2 27,3

Dønna 19,4 18,5 21,6 24,5 35,9 37,9

Nesna 23,2 21 14,1 17,4 24,5 22,8

Hemnes 30,4 29,1 32,2 29,2 32 27,2

Rana 28,7 30,1 29,3 29,8 28,8 31,2

Lurøy 30 34,8 29,8 28,1 23,1 28,6

Træna : : : : : :

Rødøy 26,2 26,4 29,9 34,8 30,2 32,5

Meløy 25,8 25,3 25,9 26,2 29,4 26,4

Gildeskål 20,8 21,7 33,4 31,3 35,8 32,3

Beiarn 31 33 31,4 42,9 34,5 47,1

Saltdal 24,3 28,1 29,8 28,3 28,3 30,3

Fauske 29,6 32,8 31,6 35,2 31,5 32,9

Sørfold 37,7 40,2 38,4 29,9 23,7 27

Steigen 28,9 25,3 29,9 29,5 27 26,4

Hamarøy 27,7 25,9 31,8 29,1 19,4 10,7

Tysfjord 35 34,4 42,3 34,1 29,6 27

Lødingen 28,5 27 38,4 33,4 32,1 23,7

Tjeldsund : : : : : 22,1

Evenes 26,9 29,3 27,9 29,6 28,1 25,5

Ballangen 41,1 38,7 38,8 34 31,5 25,8

Røst 49,6 40,7 39,1 34,7 35,9 23,1

Værøy 29,7 27,5 32,5 40,4 48,8 49,6

Flakstad 43,3 37,4 33 33,5 29,1 32,4

Vestvågøy 28,4 28,2 29,2 27,1 28,1 29,8

Vågan 30,1 30,1 29,5 26,2 25,1 26,8

Hadsel 28,2 29,5 29,6 28,5 23,2 22,5

Bø (Nordland) 43,7 44,2 35,6 27,6 34,4 33,1

Øksnes 36,8 34,7 40,6 40,6 49 47,5

Sortland 30,7 33,4 33,4 33,5 30,4 30,5

Andøy 28,5 29,9 32,1 33,9 33,9 31,5

Moskenes 38,8 34,6 38,3 36,2 41,6 46,7


2000-2002-kullene

2001-2003-kullene

2002-2004-kullene

2003-2005-kullene

2004-2006-kullene

2005-2007-kullene

Troms 31,6 31,0 31,6 31,7 32,1 31,6

Tromsø 32,1 31,1 31,7 32,8 32,4 30,4

Harstad 28 28,1 29,3 27,8 28,9 30,4

Kvæfjord 23,7 28,5 25,8 27,6 26,2 27,7

Skånland 35,9 37,6 36,5 41,9 40,6 46,1

Ibestad 29,9 34,2 36,8 25,3 18,5 16

Gratangen 30,1 27,9 33,2 23,7 20,1 21,2

Lavangen : : : : : 21,1

Bardu 29,2 23 20,2 18,5 22,4 23,4

Salangen 25,2 21,4 23,8 29,1 36,9 36,3

Målselv 30 29,2 28,3 34,4 34,4 34,7

Sørreisa 31,8 33,1 27,7 23,6 23,4 31,7

Dyrøy 25,6 33,9 33 38,4 27,1 28,8

Tranøy 27,4 20,8 36,5 27,6 21,3 :

Torsken 47,8 49 52,9 51,5 58,4 40,6

Berg 43,5 37,9 40,1 33,8 33 17,3

Lenvik 32,4 28,9 27,9 27,7 30,6 32,2

Balsfjord 35,5 37,8 40,6 34,1 35,3 36

Karlsøy 33,7 32,6 36,7 40,8 41,1 37,2

Lyngen 33,1 31,6 34,4 38,8 36,5 35,3

Storfjord 40,6 33 37,6 37,6 45,5 40,5

Kåfjord 39,7 35,4 37,3 35,4 34,8 28,7

Skjervøy 27,8 31,2 30,3 31,8 30,3 28

Nordreisa 29,7 34 31,9 34,5 38,1 38,4

Kvænangen 20,6 23,9 38,9 29,2 28,6 26,3

Finnmark 38,1 38,4 38,7 39,3 39,2 38,9

Vardø 48,1 51,9 41,3 44,5 47,2 45,8

Vadsø 30,9 31,7 29,2 29,5 29,2 32

Hammerfest 42,7 43,2 43,3 46,6 43,1 44

Kautokeino 35,5 38,4 38,2 38,9 34,8 33,4

Alta 36,7 38,1 39 38,6 38,6 37,8

Loppa 28,5 23,7 15,3 23,6 35,4 32,3

Hasvik 47,8 48,2 50,1 55,5 54,5 46

Kvalsund 33,8 23,2 32,9 60,3 68,6 51,2

Måsøy 22 28,2 34,1 45,8 41,9 33,4

Nordkapp 30 23,1 30,2 26,7 30,3 28,8

Porsanger 35,6 39,9 38,9 40 43,6 43,8

Karasjok 30,8 35,2 45 47,3 40,9 36,2

Lebesby 39,7 38,2 36,3 43,4 36,7 38,5

Gamvik 44,2 35,3 29,8 32,6 30,7 40,1

Berlevåg 43,4 38,7 34,1 32 36,3 39,4

Deatnu Tana 47,5 46 45,7 36 36 37,4

Nesseby 49,2 39,8 32,8 21,1 23,2 :

Båtsfjord 39,4 41,9 51,5 46 46,7 42,4

Sør-Varanger 40,8 38,7 36,6 38,4 39,6 42,6

Kilde: SSB/Folkehelseinstituttet.

http://khs.fhi.no/webview/

Telefon 23 30 12 00

www.utdanningsdirektoratet.no

gjennomføringsbarometeret 2014 - udir...statistikken for overgangene i 2013 viser at det har vært...

Documents