grenseløs læring€¦ · gjennom sosiale medier kan ungdommene møtes på fritiden for å styrke...

0

Grenseløs læring Fjernundervisning av døve

tegnspråklige elever

Prosjektrapport fra fase 1 - 2011

Utgave 1.1, mars 2012

2

Innhold Sammendrag ........................................................................................................................................... 4

Innledning ................................................................................................................................................ 4

Bakgrunn ................................................................................................................................................. 4

Organisering ............................................................................................................................................ 5

Prosjektgruppe ........................................................................................................................................ 5

Målformulering for prosjektet ................................................................................................................ 6

Tidligere forskning ................................................................................................................................... 6

Problemstillinger og avgrensninger......................................................................................................... 8

Gjennomføring ........................................................................................................................................ 9

Deltakere ................................................................................................................................................. 9

Forskning ............................................................................................................................................... 10

Workshop Kaleido 2010 ........................................................................................................................ 10

Informasjonsarbeid ............................................................................................................................... 11

Gjennomføring av testene i fase 1 ........................................................................................................ 12

Tekniske utfordringer ............................................................................................................................ 13

Lærerstudioet .................................................................................................................................... 13

Elevstudioene .................................................................................................................................... 14

Anbudskonkurranse og oppbygging av teknisk grunnstruktur ......................................................... 14

Teknisk oppbygning ........................................................................................................................... 15

Lærerstudio ................................................................................................................................... 15

Elevstudio ...................................................................................................................................... 16

Statpeds videokonferanseinfrastruktur ........................................................................................ 17

Evaluering fra deltakende skoler ....................................................................................................... 17

Tekniske utfordringer og erfaringer .................................................................................................. 19

Lærerstudioet ................................................................................................................................ 19

Elevenes utstyr .............................................................................................................................. 21

Datakommunikasjon ..................................................................................................................... 22

Rutiner, dokumentasjon og loggføring.............................................................................................. 23

Behovet for teknisk støtte ................................................................................................................. 24

Investeringer ..................................................................................................................................... 24

Pedagogiske utfordringer ...................................................................................................................... 25

Erfaringer fra gjennomføringen av undervisningsoppleggene ......................................................... 26

Forberedelser ................................................................................................................................ 26

3

Gjennomføring .............................................................................................................................. 26

Konklusjon ............................................................................................................................................. 28

Kilder...................................................................................................................................................... 29

Vedlegg .................................................................................................................................................. 30

Vedlegg 1 – Innbydelsen til skolene .................................................................................................. 30

Forespørsel om …………………………… kan delta i testgruppe for prosjektet Grenseløs Læring. ............. 30

Vedlegg 2 – Møter og informasjonsarbeid ........................................................................................ 32

Vedlegg 3 – Oversikt over tekniske komponenter ........................................................................... 35

Lærerstudio ................................................................................................................................... 35

Elevstudio ...................................................................................................................................... 36

Statpeds videokonferanseinfrastruktur ........................................................................................ 36

Vedlegg 4 – Kommunikasjonsveier ................................................................................................... 38

4

Sammendrag På bakgrunn av at stadig flere døve elever får sin opplæring på bostedsskoler og har tilbud om

deltidsopplæring ved døveskolene skal dette prosjektet utvikle undervisningsmetoder som er egnet

til undervisning av døve elever i og på tegnspråk ved hjelp av videokonferanseteknologi.

Prosjektets fase I har hatt fokus på å finne en egnet teknologisk løsning, bygge opp et lærerstudio og

fem elevarbeidsplasser. Det er inngått avtale med fem skoler som har fått utstyr og det er

gjennomført tre undervisningstimer. I oppbyggingen av lærerstudioet har det vært viktig å utvikle en

enkel funksjonalitet som gjør at lærerne kan fokusere på å undervise og ikke på å administrere

teknologi. Derfor har utvikling av styringssystemet for konferansen vært viktig for oss.

Erfaringene fra prosjektets fase I, gjør at vi konkluderer med at vi vil fortsette å prøve ut

fjernundervisning med denne tekniske løsningen i større skala med 20 elever fordelt på fire grupper.

Innledning I tildelingsbrev til statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped) økonomiske rammer og

rammevilkår Statsbudsjettet 2011 har Møller-Trøndelag kompetansesenter fått i oppdrag å utvikle og

utprøve en ny modell for deltidsopplæring for tegnspråklige elever. Arbeidet gjøres i samarbeid med

Senter for IKT i opplæringen og har som et delmål å utvikle tjenlig teknologi i forhold til distribuert

opplæring, kommunikasjon mellom døve elever i kommunene og rådgivning til kommunene.

Bakgrunn Gjennom flere tiår har inkluderingsdiskursen vært gjeldende i det norske samfunnet. For døve har

dette spesielt blitt gjort gjeldende fra 1990-tallet. Dette har ført til at antall helårselever ved

døveskolene er redusert. Målet er at døve og hørselshemmede elever skal få et likeverdig og

kvalitetsmessig like godt tilbud som andre elever.

Statpeds Virksomhetsidé sier at ”kompetansesentrene skal gi tjenester til kommunene i deres arbeid

med å realisere opplæringslovens mål, om likeverdig, tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge

og voksne med særskilte behov. Dette omfatter også å sikre skole- og miljøtilbud for tegnspråklige

elever i grunnskolen etter avtale med kommunen” (www.statped.no).

For å ivareta elever som får sin opplæring ved bostedsskoler får mange elever tilbud om

deltidsopplæring ved døveskolene. Denne gruppen elever følger læreplanene for døve

(Opplæringsloven § 2-6) eller har tegnspråk som et spesialpedagogisk tiltak etter Opplæringsloven §

5-1. De er på deltidsopphold på døveskolen for å få opplæring i et tegnspråklig miljø. I løpet av hele

grunnskolen vil deltidsoppholdene tilsvare ca et skoleår.

Mange kommuner strever med å rekruttere og utvikle nødvendig kompetanse for å imøtekomme

døve og hørselshemmede elevers behov, spesielt i forhold til tegnspråkopplæring, men også i forhold

til de andre læreplanene for døve. Det er også en utfordring å nå enkelte av kompetansemålene i

læreplanene for døve med kun en elev.

http://www.statped.no/

5

Bruk av digital teknologi gir døveskolen mulighet til å utvikle sin rolle i forhold til elever i bostedskoler

rundt om i landet, samtidig som det kan videreutvikle det eksisterende tilbudet med deltidsopphold.

Bedre utnytting av teknologiske muligheter kan være med å sikre mer likeverdig og kvalitetsmessig

god opplæring. Om deltidstilbudet heter det i Meld.st. 18:

«Det er viktig at Statped fortsatt bidrar med deltidsopplæring og at denne opplæringen blir

styrket og videreutviklet slik at den kan tilpasses ulike behov i målgruppen. (…) Samlinger og

kurstilbud for elever, lærere og foreldre vil også bli videreført. Det er videre behov for å foreta

en vurdering av deltidsopplæring og kurs i Statped sett i lys av nye behov. (…) Den videre

organiseringen av Statped skal bidra til å opprettholde gode tegnspråkmiljøer.» (s 122).

Dette prosjektet har som mål å utvikle en lærings- og samhandlingsarena for disse elevene, i tillegg til

deltidsoppholdene på døveskolen. For å nå målet om funksjonell tospråklighet, som læreplanene

legger opp til, trenger elevene flere arenaer de kan bruke tegnspråk sammen, både læringsarenaer

og sosiale treffsteder. Digitale samhandlingsrom gir økt tilgang til sosiale og interaktive prosesser

læringen består av. Døve og hørselshemmede elever som går på bostedsskoler kan oppleve at egne

erfaringer og forestillinger stemmer lite overens med de hørende klassekameratene. Gjennom dette

prosjektet ønsker vi å skape arenaer der elevene kan bygge opp selvrespekt og identitet og som

fremmer kompetanse og motivasjon for fremtidig liv.

Målet er å utnytte dagens tekniske muligheter til digital videooverføring og

videokonferanseteknologi for å skape en samhandlingsarena for disse elevene. For å lykkes med

dette må vi parallelt utvikle pedagogiske og didaktiske metoder som kan legge til rette for læring

gjennom disse mediene. Teknologien og mulighetene den gir er ikke tenkt som en erstatning for

direkte møter mellom elever og elever og lærere, men som et supplement til dagens

opplæringstilbud. En kan også på sikt se for seg å bruke plattformen til veiledning av foreldre og

pedagogisk personale på bostedsskoler.

Organisering Prosjektets styringsgruppe består av:

Anne Bakken, direktør

Roar Vikvang, underdirektør

Toril Wold, rektor

Prosjektgruppe Prosjektgruppen er satt sammen av personer med kompetanse innen pedagogikk, tegnspråk og

informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Prosjektgruppen har bestått av:

Odd Morten Mjøen (prosjektleder) Geir Eilertsen Kjetil Hestnes Elin Skjønberg Olle Eriksen

6

Prosjektet trekker inn kompetanse fra andre fagpersoner og fagmiljøer etter behov. Utvikling og gjennomføring av prosjektet vil skje i nært samarbeid med A.C. Møller skole og bostedsskoler som elever i testgruppen sokner til.

Målformulering for prosjektet Døve barn og unge som får sin opplæring i bostedsskoler trenger flere samhandlingsarenaer der

læring, samt språklig og sosial utvikling kan foregå. Gjennom å etablere virtuelle klasserom kan døve

barn og unge møtes til felles undervisning og samhandling på tegnspråk uavhengig av bosted. Dette

vil styrke og utvikle relasjoner de får gjennom deltidsopphold på døveskolen. Gjennom sosiale

medier kan ungdommene møtes på fritiden for å styrke relasjonene, utvikle egen identitet og bruke

tegnspråk.

Samhandlingsarenaene skal realiseres gjennom gode teknologiske løsninger som er enkle i bruk.

Gjennom bruk av virtuelle klasserom utvikles ny praksis som er tilpasset den enkelte elevens behov

og som utnytter potensialet som ligger i bruk av digitale verktøy.

Tidligere forskning Prosjektet Grenseløs læring skal utvikle didaktikk, teknologi og kunnskap på et stort og tverrfaglig

område som favner både pedagogiske, teknologiske og sosialpsykologiske fagfelt, samtidig som norsk

tegnspråk er faget det undervises i. Fjernundervisning (distance learning) har eksistert i mange år og

det er høstet mange erfaringer knyttet til dette feltet (for eksempel Sherry, 1995, Webster og

Hackley 1997, Martin 2005). Denne formen for undervisning har ofte vært brukt i rurale områder der

det har vært vanskelig å samle elever på grunn av store avstander. A.C. Møller skole har også erfaring

i fjernundervisning i en-til-en situasjoner av døve barn der billedtelefon er brukt i opplæring i

tegnspråk.

I et annet utviklingsprosjekt kalt «Det elektroniske klasserommet» har Pritchard og Bøe (2009) testet

ut et tilbud der to deltidselever (fra forskjellige bostedsskoler) ved Hundstad skole (senterskole ved

Staped Vest) som fikk undervisning på deltidsoppholdene sammen med de jevnaldrende

heltidselevene (5 elever), fikk delta i opplæring i og på tegnspråk via fjernundervisning.

Deltidselevene fikk mulighet til å delta klasseundervisning sammen med de fastelevene på Hundstad

skole i periodene mellom deltidsopphold. Utprøvingen foregikk over tre økter på 90 minutter hver

der temaet for undervisningen var «Nyheter og aviser».

Tilbakemeldingene fra elevene som deltok var at dette var noe de ønsket mer av. Prosjektet

konkluderer med at dette er en organisering av undervisningen som støtter opp om døve og sterkt

tunghørte elevers opplæring og som øker muligheten for å nå flere av læreplanens kompetansemål.

Videre er det nødvendig med kompetanse og kontroll over tekniskutstyr for å få en tilfredsstillende

teknisk kvalitet og god gjennomføring av undervisningen. Pritchard og Bøe (2009) mener at

fjernundervisning kan gi gevinster undervisningsmessig for elevene både på døveskolen og i

nærskolene.

7

Etter hvert som teknologiske muligheter har blitt utviklet, har det også blitt utviklet systemer og

læringsplattformer som gjør bruk av ulik teknologi (for eksempel Anderson 2005, Gill et al. 2005,

Birden og Page 2005) de fleste baserer seg i dag på videokonferanseteknologi i en eller annen form.

Det er også utviklet læringsplattformer for fjernundervisning som er tilpasset døve voksne (Drigas et

al. 2004).

Et annet viktig perspektiv for prosjektet er norske døve ungdommers bruk av

internettkommunikasjon. Eimhjellen (2007) har i sin masteroppgave i sosiologi sett på hvilke

subjektive oppfatninger unge døve har av internettkommunikasjon og internettsosialisering og

hvilken innvirkning dette har på deres identitet og sosiale nettverk. Han fant at internett er en viktig

arena for sosial samhandling med andre døve, så vel som hørende. For unge døve kan det se ut som

om Internett spiller en spesielt viktig rolle (Eimhjellen 2008). Internett er en måte for unge døve

mennesker å holde kontakt med venner og familie og å styrke sosiale bånd, og han fant at internett

kan ha en viktig rolle i bygging og vedlikehold av døvefellesskap. Unge mennesker i dag er mer

frigjort i forhold til tid og sted for handlinger og det lokale, enn tidligere generasjoner. Fellesskap og

nettverk trenger ikke være geografisk knyttet til et sted. Kanskje dette gjelder døve i enda større grad

enn andre ungdommer (Eimhjellen 2008, Breivik 2007). DiMaggio et al. (2001) hevder at mennesker

med minoritetsinteresser eller minoritetsbakgrunn bruker nettet til å søke råd og fellesskap der dette

ikke er tilgjengelig på bostedet.

Kommunikasjon gjennom Internett er ofte basert på visuelle virkemidler; tekst, bilde og video, derfor

passer dette mediet godt for døve. Internett skaper kommunikasjon mellom personer som allerede

kommuniserer gjennom andre kommunikasjonsmidler, for eksempel gjennom at ungdommer møtes

på deltidsopphold på døveskolen eller sommerleir. Eimhjellen (2008) mener at mange døve opplever

at deres sosiale liv blir mer fritt gjennom kommunikasjon via internett. Han fant at et typisk trekk ved

informantene i undersøkelsens nettkontakt, var at kontakten var mest med andre døve ungdommer

og noe mindre med hørende. Undersøkelsen viste at de som hadde en identitet som kulturelt døve

og som brukte tegnspråk, hadde en tendens til å ha mindre kontakt med hørende gjennom Internett.

Noen av informantene mente webkamera var viktig fordi da kunne de både bruke tegnspråk og

skriftspråk i MSN, men billedkvaliteten førte til at mange ikke var komfortable med denne

kommunikasjonsplattformen på intervjutidspunktet. Ungdommene i undersøkelsen mente de ville ha

hatt færre venner, både døve og hørende, hvis de ikke kunne benyttet Internett. Eimhjellen (2008)

hevde at ”Sjølv om nettrelasjonar ikkje kan erstatte ”ansikt-til-ansikt”-relasjonar, så vil dei likevel

vere svært viktige for døve for å ha kontakt med andre døve.” (s 54). Kontakten gjennom internett og

ved ansikt-til-ansikt er komplementære samhandlingsformersom støtter og bygger på hverandre. En

av Eimhjellens informanter som han har kalt Julie bor på et lite sted uten døvemiljø og uttrykker det

på følgende måte, når hun blir stilt spørsmålet om hvordan livet hadde vært uten internett:

Da hadde eg nok ikkje hatt mange døve venna førr å sei d sånn, å da hadde eg ikkje «vesst» at eg ikkje e den einaste i heile verden som høre dårlig eller ikkje høre i d heile tatt. Har stor betydning å ha nett (Julie)(Eimhjellen 2008:55)

Eimhjellen mener at døve som bor på små steder uten døvemiljø kan få det gjennom internett, og

døve som er i et døvemiljø kan få åpnet opp sitt sosiale miljø gjennom det han kaller

internettverksbasert frigjøring. Nettkommunikasjonen blir essensiell for å oppleve et døvefellesskap

(Elmhjellen 2008).

8

Problemstillinger og avgrensninger Formålet med dette prosjektet er å utvikle en arena for læring og sosial interaksjon for døve

tegnspråklige elever. Sentralt i denne sammenheng vil 1) utvikling av undervisningsmetoder, 2)

utvikling av en digital videobasert lærings- og samhandlingsplattform og 3) etablere organisatoriske

systemer. Dette skal vi gjøre for å kunne ivareta læringssituasjonen for døve elever på bostedsskolen.

Prosjektet skal drives aksjonsrettet i forhold til praksisfeltet.

Gjennom prosjektet vil vi fokusere på tre hovedtema

1. Pedagogiske utfordringer

Det må utvikles undervisningsmetoder og innhold for undervisning av grupper på nett, og i

undervisning der deltidsopphold og/eller undervisningsopplegg på bostedsskolen

kombineres med nettbaserte læringsformer.

2. Teknologiske utfordringer

Prosjektets mål er å ha en digital plattform der det er mulig for flere elever og lærer å

kommunisere på tegnspråk via video. Samtidig må det være mulighet til å arbeide fritt med

forskjellige verktøy (tekst-, bilde-, videobehandling) i det samme hovedgrensesnittet.

Grensesnittene må støtte opp under lærerens behov for frihet i undervisningssituasjonen slik

at kvaliteten på undervisningen ikke begrenses. Målet er altså å tilby underviseren et

brukergrensesnitt som bare i begrenset grad gjør det nødvendig fortløpende å fokusere på

teknologi. Lærerens oppgave og motivasjon er å undervise framfor å administrere teknologi.

Eleven på sin side må også støttes teknologisk slik at grensesnittet får et transparent og

intuitivt preg så at vi unngår behovet for at teknisk støttepersonell må være tilgjengelig i

timen.

3. Organisatoriske utfordringer

Elevene som er målgruppe for dette prosjektet bor spredt rundt i landet, i forskjellige

kommuner og på forskjellige skoler, som har samarbeid med et kompetansesenter og en

døveskole. Det vil derfor være behov for avklaringer i forhold til ansvarsforhold med tanke på

praktiske og juridiske aspekter. Prosjektet må forankres hos skoleeierne. Det vil være

utfordringer knyttet til timeplanlegging og organisering av samarbeid med

bostedsskolelærere.

I første fase av prosjektet har vi hatt mest fokus på punkt 2, å få på plass en tilfredsstillende

teknologisk løsning som tar hensyn både til kvalitet og pris. Utvikling av innhold og metoder i

undervisningen vil være sentralt i fase II. I denne perioden vil vi også ha mer fokus på de

organisatoriske utfordringene med å samordne undervisning ved så mange skoler.

9

Lærerstudio

Elev A

Elev B Elev C

Elev D

Elev E Internett

Gjennomføring

MILEPÆLER

FORBEREDELSER ETABLERING AV PROSJEKTGRUPPE, INNGÅ AVTALER MED SAMARBEIDSPARTNERE

SEPTEMBER 2010

SKAFFE OVERSIKT OVER EKSISTERENDE TEKNOLOGI SEPTEMBER/DESEMBER

2010

FORBEREDE OG GJENNOMFØRE WORKSHOP I TROMSØ (30.11-1.12) UTARBEIDE KRAVSPESIFIKASJON

OKTOBER/NOVEMBER 2010

UNDERSØKE HVA SOM FINNES AV EKSISTERENDE TEKNOLOGI OKTOBER-DESEMBER 2010

REKRUTTERE INFORMANTER JANUAR 2011

TEKNOLOGIVALG BESLUTTET JANUAR 2011

VALG AV UTSTYRSLEVERANDØR, MINI KONKURRANSE MARS 2011

OPPBYGGING AV LÆRERSTUDIO, PROGRAMMERING AV STYRINGSSYSTEM APRIL/MAI 2011

KLARGJØRING OG UTSENDING AV ELEVUTSTYR, TESTING AV DATALINJER MAI 2011

UTVIKLE UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR TESTFASE I MAI 2011

GJENNOMFØRE TESTING JUNI 2011

Deltakere I arbeidet med å finne deltakere til testfase I ble kriterier for utvelgelse diskutert. En forutsetning var

at elevene skulle ha tilbud om deltidsopplæring ved A.C. Møller skole. Det ble tidlig klart at vi ønsket

å ha deltakere fra ett klassetrinn, slik at elevene hadde de samme læringsmålene og omtrent det

samme tegnspråklige nivå. Alder på elevene i testgruppen ble også drøftet og vi kom fram til at

10

elever på ungdomsskolen var det vi ønsket ut i fra ulike begrunnelser; en ting var at elever som går

på ungdomsskolen kjenner hverandre gjennom å ha deltatt på deltidsopphold gjennom flere år.

Videre antok vi at tegnspråkferdighetene var på et nivå som gjorde undervisning i testfasen enklere.

Det var også viktig at elevene som deltok kunne reflektere over hvordan undervisningen og systemet

fungerte. Beslutningen om å velge elever fra 9. trinn ble gjort ut i fra en samlet vurdering av

kriteriene over, sammen med A.C. Møllers kjennskap til elevgruppen.

Prosjektleder orienterte hele 9. trinn som var inne på deltidsopphold om prosjektet, får det ble sendt

ut henvendelser til skolene. På samme oppholdet fikk også foreldre som var på tegnspråkopplæring

informasjon om prosjektet, men her var ikke alle foreldre til potensielle deltakere.

Det ble utarbeidet et informasjonsskriv med forespørsel om deltakelse i prosjektet og et

samtykkeskjema som ble sendt til elevenes bostedsskoler. Bostedsskolen fikk ansvar for å informere

og innhente samtykke fra elev og foreldre. Av de første fem skolene/elevene som fikk tilbud var det

to som av ulike årsaker ikke ønsket å delta, samtidig som vi mottok henvendelser fra andre skoler

som hadde hørt om prosjektet og ønsket å delta.

Dette resulterte i at vi fikk fem elever fra 9. trinn med i testfase I, men når selve testingen skulle

foregå hadde en av skolene ennå ikke fått utstyr på plass, slik at denne skolen/eleven ikke deltok i

testfase 1.

Forskning Det har gjennom arbeidet vært et sterkt ønske om å etablere forskning i tilknytning til prosjektet. Det

har vært skissert flere potensielt spennende området dette tverrfaglige prosjektet kan gi interessant

empiri.

Prosjektet har vært så heldig at stipendiat Johan Hjulstad vil knytte sitt PhD-prosjekt prosjektet og vil

i fase 2 se på ulike problemstillinger knyttet til fjernundervisning av tegnspråklige elever som; «På

hvilke måter samhandler lærer og elev(er) når kommunikasjonen på tegnspråk blir mediert via

videokonferanseteknologi? Hvilke deltakermønstre preger denne type undervisning, og hvordan kan

endringer i deltakermønstre være med på å synliggjøre læring? Innebærer undervisning mediert via

denne type teknologier begrensninger for læringssituasjonen? I så fall, hvilke?» (Hjulstad 2011).

Prosjektet har blitt presentert for Senter for IKT i opplæringen med tanke på å etablere et samarbeid

som kunne lede til forskning i en eller annen form i tilknytning til prosjektet, men vi har så langt ikke

fått etablert et samarbeid.

Workshop Kaleido 2010 Prosjektet ble invitert til å holde en workshop under Senter for IKT i utdanningens konferanse i

november 2010. Hensikten med workshopen var å drøfte muligheter og utfordringer som ligger i

fjernundervisning av tegnspråklige elever i grunnskolen. Tanker, ideer og løsninger som kom fram

gjennom denne workshopen ble tatt med i arbeidet med prosjektet.

11

Et fokus under workshopen var å være konkret i forhold til hvordan vi kan realisere læreplanen i

norsk tegnspråk. Med utgangspunkt i læreplanen i norsk tegnspråk for 10. trinn skulle deltakerne

beskrive aktiviteter som elever og lærere i fjernundervisningssystemet skal kunne gjennomføre ved

hjelp av dette systemet og hvilke krav dette stiller til utstyret.

For å lykkes med fjernundervisning er det viktig å vite hvordan det er å være døv elev som er

integrert i bostedsskolen og flere sentrale spørsmålsstillinger ble reist; «Hvilke rammer jobber

elevene innenfor? Hvilke behov har elevene? Hvordan skape trygge læringsarenaer for eleven?

Hvordan ser et læringsløp ut for en døv elev?» Fysiske læringsomgivelser, med elever og lærer

samlet, er en setting der videokonferanseløsninger kan brukes. «Hva gjør elevene og hva trenger de

når de ikke er fysisk til stede i et klasserom? Hva skal de gjøre når de er hjemme og ønsker å

kommunisere med læreren sin og medelevene sine? Hvordan skjer undervisningen?»

Kommunikasjonen mellom elever er viktig og i tråd med Kunnskapsløftet. For å skape trygghet blant

elevene og mellom elev og lærer er det viktig er at elevene først har tilbud deltidsopphold på

døveskolen. Der kan relasjoner mellom elever og lærere etableres. Elevene bør få opplæring i bruk av

utstyret mens de er på døveskolen.

Informasjonsarbeid Prosjektets fase 1 har hatt som fokus å finne en teknologisk løsning som fungerer, samtidig som den

er økonomisk mulig å gjennomføre. Videre har det vært viktig å skape entusiasme omkring prosjektet

i en tid da mange opplever at døveskolen i sin nåværende form står under press.

I første periode i prosjektfase1 ble prosjektet etablert og organisatoriske strukturer kom på plass. Vi

fikk tidlig i prosjektet kontakt med Senter for IKT i opplæringen og vi ble invitert, som det eneste

eksterne prosjektet, til å arrangere en workshop under IKT-senterets konferanse i Tromsø; Kaleido

2010 den 30. november og 1. desember. Hensikten med workshopen var å drøfte muligheter og

utfordringer som ligger i fjernundervisning av tegnspråklige elever i grunnskolen. Tanker, ideer og

løsninger som kommer fram gjennom denne workshopen ble tatt med i arbeidet med videre i

prosjektet. Ikke minst ga dette oss mulighet til å skaffe oss et nettverk av fagpersoner.

I tillegg til å undersøke og teste teknologiske muligheter (som vil beskrives mer detaljert nedenfor),

har fokus vært å informere om prosjektet og skape engasjement blant lærere, elever og foreldre.

Prosjektet har invitert lærere ved A.C. Møller skole til å påvirke prosjektet både gjennom

informasjonsmøter prosjektleder har deltatt på, og gjennom skolens representanter i

prosjektgruppa. Prosjektleder har vært med på møter med «bildetelefonteamet»1, for å drøfte

muligheter og begrensninger i det nye systemet og faglig refleksjon og utviklingsarbeid. Prosjektet

har samarbeidet tett med skoleledelsen gjennom hele perioden, og etter hvert som fokus vil skifte

over fra teknologi til undervisning og pedagogikk i prosjektets neste fase, vil skolen få en enda mer

sentral rolle.

1 Bildetelefonundervisning er et begrep som er brukt på fjernundervisningen A.C. Møller skole har gitt tilbud

om fram til i dag, der undervisningen har foregått i 1-til-1-situasjoner med lærer og elev.

12

Utad har vi arbeidet med å profilere prosjektet gjennom lærerkursene ved Møller-Trøndelag

kompetansesenter, der vi har møtt lærere fra ulike bostedsskoler og informert om prosjektet. Vi har

også deltatt på brukerrådsmøter og brukerkonferansen på Nedre Gausen i 27. oktober 2010.

I tillegg til at prosjektet har en egen hjemmeside på www.statped.no, er det er etablert

facebookprofil for prosjektet (http://www.facebook.com) og Twitterkonto (@PGL_teknologi) der

prosjektet har vært aktive med å informere om prosjektets utvikling. Det har også vært informert

gjennom en artikkel i «Nordisk Tidsskrift for Døveundervisning» Nr 4/2010 og i Statpeds tidsskrift

«Rom for læring» nr. 2/2011.

Gjennomføring av testene i fase 1 Det var lagt opp til testing av lærerstudio og elevarbeidsplasser sammen med elever i fire

undervisningsøkter, to på 45 minutter og to på 90 minutter, for å se hvilken lengde på

undervisningsøkten som var å foretrekke. Tanken var å ha to økter i mai, så en pause i testingen for

eventuelt å justere utstyr, for deretter å ha to økter i midten av juni. På grunn av utfordringer med å

anskaffe utstyr tidsnok, samt mer tidkrevende arbeid med å få koblet opp de enkelte skolene til

konferansen enn forutsatt, måtte datoene for testingen utsettes og de ble gjennomført 30. mai og

15. og 16. juni. I og med at tidspresset hadde gjort det umulig å få gjennomført alle tester av utstyret

på forhånd, kan den første dagen (30. mai) karakteriseres som en teknisk test med elever. På grunn

av endringene i tidspunkter for testene var en av de elevene forhindret i å delta på denne testen og

en av skolene hadde ennå ikke fått koplet opp utstyret, så to av A.C. Møllers faste elever steppet inn

via PC’er på senteret med samme utstyr som på skolene som skulle delta (Movi-klient på pc). Testen

hadde derfor fem elever koplet opp mot klasserommet. Testen fungerte tilfredsstillende (evaluering

nedenfor).

Testdag 2; 15. juni 2011 var lagt opp til at det skulle gjennomføres et undervisningsopplegg. Vi hadde

behov for å teste ut deler av funksjonaliteten i systemet, så noen av aktivitetene ble styrt av dette

behovet, snarere enn pedagogiske behov. Tema for de to undervisningsøktene 15. og 16. juni var

turtaking, sosiale media og vennskap. Dette var tema som passet godt til konteksten med

fjernundervisning av deltidselever (mer om gjennomføringen nedenfor). Den 15. juni hadde vi med

fire av elevene i testgruppa, og supplerte med en elev fra A.C. Møller skole (det dukket opp to elever

for de syntes det var så spennende, som delte en PC). Den 16. juni var det bare de fire av elevene i

testgruppen som deltok for elevene fra A.C. Møller skole var forhindret.

Undervisningen startet kl. 1415 slik at den ikke kolliderte med annen undervisning elevene hadde.

Dette førte til at elevene var slitne når undervisningen startet.

http://www.statped.no/

http://www.facebook.com/

13

Tekniske utfordringer Prosjekt Grenseløs læring er et utviklingsprosjekt, og ett av prinsippene vi forsøker å la ligge til grunn

for det vi utvikler er «La teknologien støtte opp under lærernes måte å undervise på slik at fokus er

på elevene og budskapet». En stor utfordring, og svært viktig.

Når det gjelder teknologi er verdigrunnlaget vårt dette:

Teknologi er grunnmuren i tjenesten vi tilbyr, men det er bare en del av den som skal synes «over bakken»

Teknologi skal bygge opp under eksisterende undervisningsmetoder

Teknologi vil bidra til å utvikle ny didaktikk

Teknologi er et verktøy i undervisningen og anvendes der den passer bedre enn andre verktøy

Ny teknologi må vurderes som et mulig verktøy

Etter at prosjektorganisasjonen og en grov prosjektplan var utarbeidet startet vi arbeidet med å

innhente informasjonsgrunnlaget vi trengte for å velge teknologier. Arbeidet besto av å orientere oss

om teknologiske muligheter, tidligere og eksisterende relevante forsknings- og utviklingsprosjekter i

inn- og utland og å skape relasjoner til fagpersoner og – miljøer rundt om i landet og i våre naboland.

A.C. Møller skole har hatt tilbud om fjernundervisning (Lærer til en elev) til deltidselever i over ti år

allerede, og prosjektet dro tidlig nytte av kompetansen som senteret allerede hadde.

Ved slutten av arbeidsåret 2010 var det klart den teknologiske prinsippmodellen ville bli slik:

Ett lærerstudio som interaktivt sprer undervisning til inntil 5 elevstudioer rundt om i landet der

systemet kommuniserer gjennom en eksisterende videokonferanse-infrastruktur internt i Statped og

internett.

Antall elever som får undervisning samtidig er basert på pedagogiske prioriteringer og hva en lærer

praktisk sett kan administrere i en undervisningssituasjon hvor tegnspråk er kommunikasjonsform.

Teknologisk sett er det mulig å ha flere deltakere.

Lærerstudioet

Helt fra starten av har vi hatt ambisjoner om at lærerstudioet skal være

undervisningsvennlig, både for lærere og elever gjennom enkelt design, brukervennlig

styringssystem, god belysning og godt fargevalg

moderne med et utvalg av nye, men tilstrekkelig moden teknologi innenfor undervisning,

videokonferanse og romautomasjon

fleksibelt for de som underviser slik at det er lett å finne seg til rette både om man velger å

benytte ett eller flere digitale undervisningsverktøy

fleksibelt for teknisk personell som videreutvikler og tilpasser innholdet videre i

prosjektperioden

Et av de viktigste prinsippene vi legger til grunn for utformingen av lærerstudioet er at vi legger til

rette for at undervisning kan foregå mye på samme vis som i et «analogt» klasserom, men med ny og

utvalgt teknologi. Det gjør at vi inkluderer moderne elementer som digital tavle, dokumentkamera og

14

lærer-pc. Bildet fra den digitale tavlen skal kunne presenteres for elevene både alene og sammen

med læreren. I tillegg vil vi gi læreren muligheten til å dele inn klassen i grupper for gruppearbeid,

sende hver enkelt elev tekstmeldinger som

«Velkommen!», «Følg med» og tilsvarende»

og la læreren bestemme hvilken elev som skal

få mest oppmerksomhet ved å bli presentert i

det største bildet av den seksdelte inndelingen

av skjermen. Alt dette er valg vi har gjort med

bakgrunn i det medlemmene i

prosjektgruppen har av erfaring med

pedagogikk og teknologi.

En annen tanke vi også la har lagt til grunn når

vi har utrustet lærerstudioet er at vi vil starte

forsiktig og med relativt få verktøy som vi lar

fjernundervisningslærerne bli fortrolige med

og som vi samler erfaringer med, framfor å

gjøre mange verktøy tilgjengelig på en gang.

Elevstudioene

Utformingen av elevstudioene er i stor grad opp til den enkelte skolen, men vi mener samtidig at det

er viktig å tenke på omgivelsesfaktorer som støy, lysforhold og romstørrelse. Dette har vi

kommunisert til den enkelte skole uten å møte innvendinger.

Vi tok også tidlig standpunkt til spørsmålet om hvor mange pc-er/skjermer eleven skal ha tilgjengelig

foran seg i undervisningen. Resultatet ble at vi valgte å gi tilgang til kun én pc og én skjerm med den

argumentasjon at vi her snakker om tegnspråkopplæring med så lite som 45 minutter undervisning

pr. uke. Dermed blir det spesielt viktig å trene samhandling og språkforståelse framfor bruken av for

eksempel digitale læremidler i timen. Læreren kan i stedet avtale egenstudier/lekser i perioden før

og etter undervisning.

Anbudskonkurranse og oppbygging av teknisk grunnstruktur

Det ble tidlig i prosjektfasen klart at totalkostnaden for utrustning og utvikling av lærerstudiostudio

samt anskaffelse av elevstudioer ville overskride terskelverdien for offentlige anskaffelser med tanke

på krav til utlysing av en begrenset anbudskonkurranse. Derfor ble det i starten av 2011 utlyst en

såkalt mini-konkurranse der de fire største tilbyderne av hele videokonferanseinstallasjoner i

Trondheimsregionen ble invitert. Årsaken til at vi valgte å begrense det geografiske området var at –

til tross for dagens digitale samhandlingsmuligheter – er det en praktisk fordel å ha nærhet til

leverandørenes servicepersonell. Konkurransegrunnlaget definerte hvilke krav vi stilte til leveransen

og problemstillinger som vi mente ville bli relevante når anbudene skulle vurderes.

Alle fire forespurte leverandører leverte anbud innen fristen og vi gjorde deretter et valg basert på

parameterne pris, forslag til styringssystemet i lærerstudioet, forslag til all øvrig funksjonalitet samt

en vurdering av beskrevet serviceløsning. Pris og styringssystem ble vektet med henholdsvis 35 % og

30 % i og med at vi allerede i utgangspunktet visste at systemet, samtidig som det ville være en

betydelig utviklingsutfordring, også ville være en svært sentral del av lærerens undervisningsverktøy.

Deler av lærerens arbeidsplass. Hovedskjerm og -kamera foran bordet. Styringspanel (over tastaturet), pc og dokumentkamera (til høyre).

15

Teknisk oppbygning

Beskrivelse av teknisk oppbygning av Lærerstudio 1, statpeds videokonferanse-infrastruktur og

elevstudioene.

Lærerstudio

Lærerstudioet er et tidligere klasserom med målene 10 m x 6 m. Midt i rommet har vi plassert to

elevpulter ved siden av hverandre. Festet til to søyler inntil veggen bak lærer henger det en digital

tavle (SmartBoard) i form av berøringsfølsom skjerm med en størrelse på 50”. Foran bordet har vi

hengt en 55” stor skjerm og et videokonferansekamera på et stativ på hjul (Trolley) . Hjulene lar oss

undersøke nærmere forholdet mellom avstand til skjerm/kamera og opplevd øyekontakt . Kameraet

er plassert over skjermen på egen hylle. Videokonferanse-kodeken er festet på baksiden av skjermen.

På lærerbordet er det plassert en pc

tilsluttet en 22” flatskjerm, trådløs

mus og tastatur. Skjermen er festet til

et stativ (Standardprodukt fra

Dell) som gjør det mulig å feste selve pc-

boksen (Kompakt- utgave av en vanlig

kontor-pc-modell) bak skjermen slik at

bordflaten blir holdt ryddigere.

De andre komponentene på

bordet er en liten berøringsfølsom

skjerm på 9” som viser brukergrensesnittet

for styringssystemet og et dokumentkamera

for å filme papirark/bøker og

mindre objekter. En flat mikrofon med av/på-

bryter er plassert i forkant oppå bordene.

Bredden på de to bordene er til sammen 2 meter.

I hjørnet av rommet i et lavt skap med standardisert 19-tommers rackstruktur er det satt inn en

hoveddel for styringssystemet og en standard datakommunikasjons-svitsj for å forbinde alle

nettverksrelaterte komponenter (videokonferanse-kodek, digital tavle, lærer-pc og styringssystem)

med Statpeds datanett og internett for de komponentene som har behov for det.

Ved oppbygningen av rommet har vi vært ute etter å skjule tekniske arrangementer der det er

praktisk mulig. Samtidig er det klart at det vil bli behov for flere endringer og tilpasninger i jakten på

utformingen av et moderne, fleksibelt og samtidig undervisningsvennlig studio. Resultatet er at

framføring av kabler/ledninger er skjult i plast- og aluminiumskanaler på vegg og gulv, og at svitsjer,

strømforsyninger og kontrollenheter er plassert bak hovedskjerm, under bord og i rack-skap.

Utgangspunktet er altså at læreren ikke skal distraheres mer enn nødvendig, men at det likevel skal

være praktisk og enkelt å prøve ut nye tekniske løsninger.

Funksjonalitet

Studioet er tilrettelagt for to ulike undervisningsposisjoner: Sittende ved bordet og stående ved eller

foran den digitale tavlen. I begge tilfeller blir læreren filmet av videokonferansesystemets

Tandberg C20 i Lærerstudio. Plassert på trolley og tilkoblet 52" LCD-skjerm.

16

hovedkamera. Læreren må manuelt trykke på en knapp på styringspanelet for å få kameraet til å

filme aktiv posisjon.

Sittende ved bordet har læreren mulighet til

å kommunisere med elevene med TS og evt. tale som på vanlig måte i en

videokonferansesituasjon.

å vise et høyoppløselig skjermbilde fra lærer-pcen. Såkalt presentation-modus. Dette bildet

kommer i tillegg til bildet fra hovedkameraet noe som betyr at presentation-modus i praksis

sender ut to bilder til hver elev. Eleven må da selv velge om dette tilleggsbildet skal vises i

stor eller liten størrelse på egen skjerm. En begrensning i denne sammenheng er at bildet

kun blir oppdatert 5 ganger pr. sekund (5 fps), noe som forhindrer oss fra å dele video på

denne måten. Der må vi ty til filming av digital tavle (se lenger ned).

å velge hvilken deltaker – inkludert seg selv – som skal vises i det største delbildet på

skjermen. I og med at alle deltakere – lærer og elever – har et skjermbilde som i

utgangspunktet er delt i 5 like store deler + 1 større del er det naturlig å gi deltakeren som er

mest aktiv plass i det største bildet. Denne prioriteringen er det læreren som styrer via

styringssystemet. I en videokonferanse med hørende deltakere foregår denne prioriteringen

automatisk og basert på lyd. I et TS-miljø var det nødvendig å finne en manuell måte å velge

hvilken deltaker som skal være såkalt ”important”.

å vise dokumenter/bøker/små objekter fra dokumentkameraet. Dette skjer også i

presentation-modus og sendes ut som et ekstrabilde. Denne muligheten ble nesten ikke

testet ut i testfase 1.

Stående ved den digitale tavlen kan læreren undervise som foran de ”gode gamle” krittavlene.

Tavlen gir læreren mulighet til å tegne og skrive, men også å ta i bruk læringsressurser laget av andre

lærere og gjort tilgjengelig via internett.

Elevstudio

To typer teknologiske løsninger på

elevstudio er utplassert:

PC-løsning med kontor-pc, 24”

skjerm, Tandberg Movi-klient

(Tandberg ble kjøpt opp av det

multinasjonale teknologiselskapet

Cisco i 2011) og Tandberg

høykvalitets web-kamera. 4 sett

ble sendt til samme antall skoler.

Dedikert løsning, i dette tilfellet

Tandbergs rimeligste

videokonferanseboks samt en 42” skjerm plassert på stativ (såkalt «trolley»). 1 sett ble sendt

ut.

Bakgrunnen for at vi også valgte å sende ut en noe mer kostbar videokonferanseløsning til en av

skolene er at vi ønsker å ha sammenlignbare erfaringer ut i fra en teori om at dedikerte

Undervisningen slik en av våre elever opplever den.

17

videokonferanseløsninger har høyere driftsstabilitet og høyere billedkvalitet enn pc-

programvarebasert videokonferanse. Vi vil undersøke om hvorvidt en rimelig pc-basert

videokonferanseplattform gir for mange utfordringer til å være en permanent løsning.

Spesifikasjonene vi la til grunn ved anskaffelse av pc-er var utarbeidet med fokus på fysisk

håndterbarhet (liten fysisk størrelse, pc og skjerm festet til samme stativ for lettere forflytning og

lavere arealbehov), lavt nivå på driftsstøy (viftestøy og – over tid – vibrasjoner i chassis) og

tilstrekkelig stor skjerm slik at størrelsen og billedkvaliteten presumptivt og ut fra enkle fortester ikke

var til hinder for tegnspråkavlesningen.

Statpeds videokonferanseinfrastruktur

En grunnleggende forutsetning for å kunne tilby god billedkvalitet gjennom bruk av movi-klienten på

pc er en tilpasset teknologisk infrastruktur for datakommunikasjon. Ved å gi skolene rimeligere

utstyrsløsning har vi i praksis flyttet investeringsbelastningen inn i Statped, og her er det tidligere

gjort slike grunninnvesteringer for å legge til rette for intern videokommunikasjon. Slik drar vi nytte

av det som allerede er på plass, blant annet Statpeds egen sentrale ikt-tjeneste, SIKT som utvikler og

drifter alle sentraliserte videokonferansetjenester. SIKT er også en del av den «usynlige» og

bakenforliggende aktiviteten av support og beredskap før, etter og under undervisningstimene.

Per våren 2011 disponerer Statped egne videokonferanse-tjenester som muliggjør

videokommunikasjon internt og eksternt til og fra samarbeidspartnere. Her er det blant annet lagt

vekt på:

Sikkerhet i form av kryptering og autentisering knyttet til hver videokonferansesamtale

(Innlogging)

Kvalitetssikring av datakommunikasjon fram til grensen av statpeds eget datanett (Såkalt QoS

– Quality of Service)

Tilgjengelighet ved å la både personlige endepunkter som Tandberg Movi og dedikerte

løsnigner som blant annet Tandberg C20 være en del av samme nettverk og lett å ringe opp

for både andre ansatte og for eksterne parter.

Tilgjengelighet ved at hvert endepunkt har en egen adresse på e-postformat. Lett å huske og

lett å eventuelt resonere seg fram til. Movi-adressen er vanligvis den samme som e-

postadressen til den ansatte.

For prosjektet er kanskje den viktigste «boksen» i dette systemet den såkalte MCUen. MCU er en

forkortelse for Multiple Conference Unit og er en engelsk betegnelse på en sentral tjeneste som gir

mange videokonferanse-enheter mulighet til å delta i en konferanse der alle ser og hører alle. Det er

denne tjenesten som i undervisningen gir inntil 5 elever og 1 lærer kontakt med hverandre gjennom

ett videobilde der den enkelte ser alle de andre.

Evaluering fra deltakende skoler

Ved slutten av prosjektperioden ba vi elever og lærere ved prosjektskolene om å besvare et

elektronisk spørreskjema med fokus på teknisk del av gjennomføringen. Der stilte vi spørsmål som

gjaldt læreren og eleven på bostedsskolens opplevelse av avvikling med tanke på ulike typer kvalitet.

Eksempler på spørsmål vi stilte:

Opplevde du tekniske problemer underveis?

18

Hvordan opplevde du den generelle kvaliteten på video?

Mener du den tekniske bildekvaliteten er god nok for fjernundervisning?

Har du forslag til endringer, nye funksjoner eller annet?

Tilbakemeldingene har vist seg å være både konkrete og konstruktive.

«Veldig viktig at læreren som underviser ikke har for "rotete" mønster på overdelen, dette skaper dårlig kvalitet på tegnene som blir gjort. Videoen som elevene hadde tatt opp ble ikke bra nok når vi skulle se den. Dette må bedres skal det være noe utbytte av det.»

«Tekniske problemer og kvaliteten var dårlig da vi skulle se innslaget til Torkil. Ellers var den generelle kvaliteten bra. Skjermen med Torkil (red. Forhåndsinnspilt videoopptak vist på digital tavle) ble plutselig liten. Da vi dobbelklikket på skjermen ble det dårlig. Det var også gjenspeiling. Vi kunne se dere som var i rommet samtidig som vi så Torkil. Det var flere ganger stillbilder av Kjetil eller andre elever, og noen ganger kom flere skjermer samtidig av samme elev. Bedre kvalitet på den siste undervisningen.» «Eleven var noe skeptisk til å begynne med men var i fyr og flamme når siste økt var gjennomført. Det ble også gjort store forbedringer på den tekniske biten fra økt til økt.» «Spennende å prøve noe nytt og tryggere når eleven kjenner de andre fra før. Fint å jobbe i grupper for da kan man se de andre sine kommentarer, få nye ideer og det blir lettere å diskutere temaer når man er flere. Greit å slippe å være alene for da blir det ikke så intenst og eleven kan slappe av innimellom. De slipper å måtte svare på alle spørsmålene hele tiden.»

«Gleder oss til fortsettelsen.»

«Eleven ønsker at fjernundervisningen blir lagt i skoletida. Hun synes det er for sent å ta det etter skoletid. Hun blir sliten og ukonsentrert, det har jeg også observert, og det ser ut som at de andre elevene virker slitne også. Det oppstår sikkert dilemma med å legge det inn i skoletida, da det er lettere å treffe alle elevene etter skoletid. Det er mulig at den beste løsningen er å ta det etter skoletid, men dette kan vi jo evaluere etterhvert. Et viktig punkt til slutt: Min elev sier at ho ville blitt mer engasjert, motivert dersom det var mer interessante temaer, f.eks aktuelle temaer, det kan også våre stoff fra nyhetene. «

Om bildet fra den digitale tavlen (Filmet av kamera i studio):

«Når den var blåst opp var det greit å lese men ikke ellers. Den vidoen som ble vist andre økt var ikke godt å se.» «Bra løsning. Kvaliteten på video var ikke bra (Torkil).»

I hvilken grad eleven selv opplever gevinst av å være i en virtuell klasse. Skala fra 1 til 5 der 5 er

«Svært godt utbytte»:

Gjennomsnittlig svar er 3,7.

Om hvordan lærer opplever den generelle kvaliteten på videobildet (Skala fra 1 til 5 der 5 er «Svært

godt»):

19

Gjennomsnittlig svar er 3.

Om lærer mener at den tekniske bildekvaliteten er god nok for fjernundervisning svarer alle

respondenter «Ja».

Avlesing av lærerens tegnspråk. Skala fra 1 til 5 der 5 er «Svært lett»:

Gjennomsnittlig svar er 3,7.

Avlesing av medelever:

«Den som snakker burde være i det store vinduet. «

«Det er ikke lett å avlese andre elever, spesielt når tegnene blir utydelige. Det så likevel ut som hun fikk med seg det som ble sagt.»

Tre av de fire deltakerskolene har fylt ut spørreskjemaet (75%). Ut fra tilbakemeldingene har vi nå

flere ideer til tekniske forbedringer vi vil gjennomføre i fase 2. Hovedvekt vil ligge på å øke den

generelle kvaliteten på videobildet til hver enkelt deltaker, og dessuten å arbeide med lyssetting og

gode fargevalg og kontraster i studio. Presentasjonen av innholdet på den digitale tavlen har vist seg

å være et svakt ledd, men den pedagogiske gevinsten ved å vise lærer og tavle i samme bilde vil

forhåpentligvis veie opp for eventuelle kompromisser som må inngås.

Tekniske utfordringer og erfaringer

På tross av den relativt korte perioden med praktiske tester og undervisning har vi gjort flere nyttige

erfaringer.

Lærerstudioet

Separat self view-skjerm

I undervisningen ble lærerne underveis bevisst på behovet for å kunne se «sitt eget bilde» hele tiden,

dvs. hva slags bilde som blir sendt ut fra lærerstudio uten å være nødt til å trykke på en knapp. En

mulig løsning vil være å anskaffe en egen skjerm plassert under hovedskjermen på rullestativet

(trolley-en). I videokonferansestudioer utrustet med en stor skjerm er det vanlig å ta fram eget bilde

når det er behov for det, hovedsakelig på grunn av at det dekker over deler av det opprinnelige

skjermbildet. I undervisningssammenheng kan det være hensiktsmessig å se eget bilde til en hver tid.

20

Kjetil Hestnes underviser. Geir Eilertsen fungerer som teknisk støtte. Til høyre i bildet ser vi at Kjetil har startet Tandberg Movi-programmet på sin egen pc. Slik kan han demonstrere for elevene hvordan undervisningen foregår.

Styringspanelet

En av de komponentene som blir brukt mest hyppig er styringspanelet, og det blir en ekstra spesiell

utfordring å utforme skjermbildene i panelet når vi vet at

det skal være intuitivt og praktisk i bruk, med tydelige ikoner og knapper det er mulig å finne

bare ved å kaste et blikk på det

brukervennligheten synker med antall funksjoner og knapper

panelet brukes flere ganger pr undervisningstime

det i minst mulig grad skal bidra til at læreren må fokusere på annet enn undervisningen

Programutvikleren greide dessverre ikke å gjøre alle deler av systemet stabile før undervisningen

startet, så inndeling i grupper ble ikke testet før senere. I etterkant av undervisningstimene har vi

gått gjennom oppbygningen av bildene i panelet og funnet ut at det bør komme en revisjon som

forenkler og forbedrer. Typiske problemstillinger er plassering av knapper, gruppering av knapper og

informasjon, hvilke informasjoner må være der og hvilke er ikke nødvendige.

Vi har hatt så pass stort fokus på dette at vi inkluderte et punkt i avtalen med leverandøren der vi

spesifiserte grunnleggende opplæring av vårt it-personell når det gjelder endringer i grafisk

brukergrensesnitt. Med denne kompetansen er det mulig for oss å tilpasse styringssystemet i tett

samarbeid med brukerne av det, hvilket gir en helt annen sjanse for å oppnå høy brukervennlighet.

21

Svakheter ved denne SmartBoard-løsningen

Å kombinere lærer og digital tavle har vist seg å være en stor fordel, men samtidig en utfordring. I

prosessen med å velge tavleteknologi kom vi fram til at det en løsning med trykkfølsom skjerm ville gi

best grunnlag for filming.

Årsaken ligger i at en dataskjerm/tv viser et bilde med større kontrast enn en videoprojektor er i

stand til mot et lerret. I tillegg vil et lerret ikke bare reflektere lys fra projektoren, men også fra andre

lyskilder i rommet. I en undervisningssituasjon vil det kunne være like viktig å lyssette læreren som å

vise et pc-bilde og dermed

vil det være behov for å

belyse lærer, men ikke

tavlen som læreren står

foran.

Tilbakemeldingene vi har

fått fra elevene og deres

lokale lærere er at selve

bildet fra touch-skjermen er

av god kvalitet, men at

billedflaten er for liten og for

blank. Resultatet er at

elevene ser reflekser fra

andre deler av rommet.

Fjernundervisningslærerne forteller i tillegg at denne modellen (SmartBoard SB 6052i) ikke føles like

responsiv som A.C. Møller skoles øvrige tavler – alle sammen basert på forprojeksjons-tekonologi

(Videoprojektor over og foran tavlen). Med lavere responsivitet mener de her at det er ønskelig med

høyere grad av nøyaktighet i fingerbevegelsene for å for eksempel klikke på, dra og manipulere

skjermobjekter på andre måter.

Totalt sett er vi ikke fornøyd med akkurat denne modellen til dette bruket.

Elevenes utstyr

Hjemstedsskolene har – som nevnt - til sammen fått to typer videokonferanseendepunkter tilsendt

og vi fikk dessverre bare tatt i bruk pc-løsningen.

Våre erfaringer er i overvekt positive med utgangspunkt i målene vi satte oss om brukervennlighet og

tilstrekkelig høy kvalitet. Avveiningene er beskrevet i tabellen:

Den digitale tavlen (SmartBoard SB6052i) Godt og lyst skjermbilde, men en blank overflate som forårsaket for mye gjenskinn.

22

Fordeler med pc-løsning Ulemper med pc-løsning

Tilstrekkelig høy videokvalitet i hovedbildet som blir mottatt til å avlese TS over lang tid uten å nødvendigvis bli sliten. Tilsvarende god kvalitet på videobildet som filmes med anskaffet webkamera.

For dårlig videokvalitet i tilleggs-bildet. 5 oppdateringer av bildet pr sekund mot minimum 25 oppdateringer som er nødvendig for god og varig TS-avlesning. Tilleggsbildet er videobildet der eleven presenterer et program i pcen, f.eks. YouTube.

Svært rimelig i anskaffelse sammenlignet med alle andre videokonferanse-løsninger. Bidrar også til lavere kapitalbinding ved å ha reserveenheter klare for utsending i fall maskinvarefeil.

En pc tilknyttet internett vil i prinsippet være sårbar for digitale trusler som virus og hacking i mye større grad enn andre videokonferanse-løsninger.

En pc kan også anvendes til andre formål utenfor undervisningstiden, for eksempel leksearbeid og egenaktivitet.

Krever mer løpende administrasjon og oppfølging for å gi god nok driftssikkerhet.

Forholdet mellom dataskjermstørrelse og pris endrer seg hele tiden i positiv retning, og vi har valgt å

sende ut 24” skjermer siden den størrelsen per dato er mest kostnadseffektiv. Vi tror at det er en

mer eller mindre klar størrelsesgrense for når et kamera montert på skjermen resulterer i for dårlige

betingelser for øyekontakt. Med øyekontakt mener vi i videokonferansesammenheng inntrykket

motparten har av at du (eleven) ser læreren i øynene til tross for at ditt kamera er plassert flere

centimeter over/under og kanskje til siden for lærerens øyne i skjermbildet ditt. Det ideelle vil være

at deltakerne i en videokonferanse ser rett inn i kamera, noe som samtidig vil føles unaturlig.

Følelsen av manglende øyekontakt vil rimeligvis være sterkere jo kortere avstand ditt hode har til

skjermen og tilsvarende være mindre merkbar om du sitter et stykke unna skjermen. Vi har ikke søkt

etter å finne den optimale skjermstørrelsen, men nøyd oss med så langt, å konstatere at en 24”

skjerm ser ut til å være en god nok løsning.

I tråd med prinsippet om at vi starter med en forholdvis enkel utrustning hos elevene er det også

avgjort at skolene får tilsendt kun en pc og at den foreløpig bare skal benyttes til TS-kommunikasjon i

undervisningstimene. Det vil si at vi ikke legger opp til undervisningsaktiviteter som innebærer at

elevene må veksle mellom Movi-programmet og for eksempel Internett Utforsker i timen. Erfaringen

vår er at fokuset på språklig samhandling i tegnspråkfaget blir større og mer kontrollert på denne

måten. I andre fag, og kanskje også etter hvert i tegnspråkfaget, ser vi at behovet for 2 pc-er eller 2

skjermer på samme pc kan være til stede. Utviklingen av nye og tilpassede undervisningsmetoder for

å utnytte videokonferanse-mediet vil være avgjørende for om det blir påkrevet.

Datakommunikasjon

En del av arbeidet like forut for og underveis i undervisningsperioden har vært å opprette og

vedlikeholde kontakt med rektorer, lærere og it-personell ved skoler og kommuner. Ved påmelding

til prosjektet sendte alle prosjektskolene inn utfylte skjemaer med kontaktinformasjon til aktuelt

23

teknisk personell både på skolen og i kommunen i de tilfeller der skolen er tilknyttet kommunens

datanett og får internett levert på den måten. Til tross for prioriteringer og forberedelser har egentlig

majoriteten av de tekniske utfordringene ute hos elevene vært relatert til mangel på båndbredde og

ulike typer nettverkssikkerhetsproblematikk. Vi visste fra starten av at driftsstabilitet i og

kvalitetssikring av internettilgangen ville være helt nødvendig å få på plass tidlig, og det er all grunn

til å tro at vi sparte oss og andre for tid og bryved å kommunisere nettopp dette.

Erfaringer vi gjorde oss på dette punktet er at det er viktig:

å skaffe og dokumentere en oversikt pr. skole og kommune over kontaktinformasjon til

relevante personer med teknisk ansvar i forhold til drift av pcer og datanett. I noen tilfeller

out-sources nettverksdrift til 3.part – dvs. eksterne firmaer.

å kartlegge tidlig hvordan den enkelte skoles overordnede nettverkstopologi er konstruert. I

praksis vil det blant annet si: Om hvorfra og hvordan skolen får internettilgang og om det

eksisterer flere, avdelte nett. Formålet er å kunne gi råd om en god plassering av vk-enheten

og eventuelt om det er nødvendig å gjøre tilpasninger i sikkerhetsmekanismene som de som

drifter nettverket administrerer.

å loggføre all dialog og alle relevante hendelser. Spesielt viktig om et vedvarende problem

skal kunne tas opp på ledernivå, for eksempel for at skolens rektor skal kunne gjøre

kommunens it-tjeneste oppmerksom på omfang og konsekvens for eleven.

å tydeliggjøre skolens eget ansvar for teknisk tilrettelegging og at prosjektets bidrag kun skal

være rådgivende med bakgrunn i vår spesialiserte kompetanse.

Rutiner, dokumentasjon og loggføring

Det som i dag er fem skoler i et undervisningsnettverk kan i fremtiden bli mange ti-talls skoler, og en

vesentlig del av prosjektet går derfor ut på å utvikle og dokumentere gode rutiner for hele syklusen

fra innledende kontakt med nye skoler til avvikling av undervisningsavtaler og returnering av utstyr.

Slik vil en eventuell skalering fra få til mange bli mulig å gjennomføre mer sømløst. Vi har laget

rutiner for:

Innhenting av kontaktinformasjon om teknisk personell og andre som kan være aktuelle å

kontakte direkte.

Dokumentasjon av brukernavn og passord, både relatert til hver skole, men også i

forbindelse med programvare og tjenester vi selv kjøper og som er en del av pakken vi

leverer videre.

Registrering av klargjøring og utsending av pc-er og annet materiell som sendes ut til den

enkelte skole. Fysisk merking og nedskriving av serienumre inngår i denne rutinen.

Utsending av teknisk informasjonsmateriell til skoler og kommuner. Gjelder nødvendige

tilpasninger i eksisterende systemer for datakommunikasjons-sikkerhet, veiledning i

montering og bruk av pc eller Cisco C20-enhet og mer generell informasjon om hvordan

løsningene fungerer fra et overordnet perspektiv.

Loggføring av utveksling av mail, telefoner og andre typer kontakt med skolene, kommunene

eller 3.parts tjenesteleverandører. I den sammenheng er det vesentlig – ikke bare være

konsekvent, men også å beskrive hva partene er enige om skal skje videre. Løse tråder fører

fort til ineffektivt arbeid.

24

Loggføring av undervisningstimer med informasjon om blant annet hvilke elevstudioer som

deltar og observert teknisk kvalitet samt tall fra styringssystemer. Her beskriver vi også hvilke

proaktive og reaktive tekniske handlinger som er foretatt fra vår side.

Flere av disse rutinene har vært helt nødvendige for å følge opp og holde framdrift i det tekniske

arbeidet mot enkeltskoler.

Behovet for teknisk støtte

Ett av målene i prosjektet er å avdekke hvilke behov som må tas hensyn når det gjelder teknisk

support i en eventuell driftsfase. En slik tjeneste deles gjerne inn i proaktiv og reaktiv og etterspørres

av flere grupper:

Fjernundervisningslærere her ved A C Møller skole

Elever

Tekniske kontaktpersoner ved hjemstedsskolene og -kommunene

Lærere ved hjemstedsskolene

I tillegg må vi regne med at installasjonene i Lærerstudio 1 inneholder så mange forskjellige kritiske

komponenter for avvikling av undervisningen at det eksisterer et særskilt behov for periodisk

ettersyn (proaktivt arbeid).

Erfaringen vi har tatt med oss fra denne fasen er basert på utrulling av elevstudioer, oppbygging av

lærerstudio og andre aktiviteter som har nær sammenheng med oppstartsperioden. Og etter kun 3

timer med pilotundervisning har vi et for snevert grunnlag til å danne oss et riktig bilde.

Statpeds videokonferanse-infrastruktur er, som nevnt tidligere en sentral del av tjenesten. Det betyr

at SIKTs egen driftsberedskap er helt nødvendig for at vi skal kunne yte fjernundervisningstjenester.

Investeringer

Oversikten viser et prisoverslag (priser fra våren 2011) for hovedsystemene/-komponentene vi har

anskaffet og montering og klargjøring.

Lærerstudio

Tandberg C20 videokonferanseenhet, inkl. skjerm og stativ 110 500

Digital tavle, inkl. videoprojektor og stativ2 17.500

Lærer-pc. Gir også skjermbilde til videokonferanse-enhet og digital tavle

18 000

Panel for styring av elektroniske komponenter i undervisningen. Videokonferanse og videokilder

47 000

Programmering av fjernundervisningslærerens panel for styring 127 500

Framføring av elektrisitet. Elektriker-arbeid 8 000

Framføring av signalkabler og annet. Montør-arbeid 15 000

Gardiner, lystette. Montering 8 000

2 På grunn av høy innkjøpspris (i overkant av kr 100.000,-) valgte vi å inngå en avtale om leie i

utprøvingsperioden.

25

Elevstudioer

Pc-løsning inkl. programvare og web-kamera, per stykk, 4 stk anskaffet

18 000

1 stk dedikert videokonferanseenhet (Tandberg C20, samme type som i Lærerstudio 1) inkl. skjerm og stativ

91 000

Pedagogiske utfordringer Når vi planla undervisningen i fase 1 hadde vi noen mål som var viktige for oss å fokusere på; for det

første ville vi utvikle undervisningsopplegg som stimulerte til samhandling i mellom elevene. Det var

viktig fordi samhandling på tegnspråk med andre barn er hva fjernundervisningen kan tilby, som

mange bostedsskoler ikke har mulighet til å legge til rette for på andre måter. Et annet viktig mål for

prosjektet var å forankre aktivitetene i læreplanen (K06), undervisningsoppleggene har derfor vært

planlagt med utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen i norsk tegnspråk for 10. trinn.

Læreplanen (Kunnskapsløftet 2006) framhever tre hovedområder det skal arbeides med:

1) Muntlig samhandling: som dreier seg om muntlig kommunikasjon, det vil si lytte aktivt til,

produsere og utforske tegnspråklige ytringer. Begrepet “lytte” skal i læreplanen forstås som

den prosessen der en mottar og konstruerer mening. Lytte funksjonen omfatter å kunne

oppfatte gjennom alle sanser, avlese og reflektere.

2) Tegnspråktekster: Hovedområdet omhandler et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt

sammen av tegnspråk, skrift, film og bilder i et samlet uttrykk, både i egen og andres

tekstproduksjon. Videre inngår opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte

tekster i hovedområdet.

3) Hovedområdet språk og kultur dreier seg om tegnspråkets formverk, innhold og status.

Det ble plukket ut kompetansemål som undervisningsopplegget skulle ha spesielt fokus på:

Muntlig samhandling:

Lytte til, forstå andre, uttrykke og grunngi sine egne standpunkter og vise respekt for andres.

Presentere fagstoff med bevissthet om hvem mottakergruppen er.

Tegnspråktekster:

Gi uttrykk for forståelse og opplevelser av lengre tegnspråktekster

Reflektere rundt og vurdere bruk av tegnspråk i media og digitale informasjonskanaler

Skape tegnspråktekster strukturert etter tidsrekkefølge og tema, med et rikt tegnforråd og

variert setningskonstruksjon.

Kompetanse ble brutt ned til følgende læringsmål for de tre undervisningstimene:

Kunne prinsippene med turtaking

Bli bevisst hvilke spesielle hensyn en må ta når en kommuniserer på tegnspråk via en digital

kommunikasjonsform

26

Kunne lytte aktivt via bildetelefon/videokonferanse

Bli bevisst hvilke spesielle hensyn en må ta for å kunne drøfte sine standpunkter via

videokonferanse og skape en flyt i diskusjonene

Bli bevisst hva som er forskjellen på å diskutere på tegnspråk i samme fysiske rom og

diskutere i virtuelle klasserom

Bli mer kjent med forskjellige sosiale medier.

Bli bevisst hva sosial samhandling betyr for mitt liv

Erfaringer fra gjennomføringen av undervisningsoppleggene

Hovedmålet med undervisningssituasjonene var, som sagt, å skape samhandling mellom elevene og

at de skulle få praktisere tegnspråk sammen med andre elever.

Forberedelser

Som ett ledd i forberedelsene fikk de fem bostedsskolelærerne tilsendt målsettingen for

undervisningstimene, kompetansemål og undervisningsmål samt en oversikt over innhold i

undervisningstimene. Det ble holdt løpende kontakt med lærerne hele testperioden. God

informasjon til bostedsskolelærerne la til rette for å forberede elevene på en god måte. Enkelte av

elevene følte seg litt utrygge i forhold til egne tegnspråkferdigheter og om de ville forstå lærer og

medelever. Det var derfor viktig å skape en viss forutsigbarhet gjennom gode planer og muligheter til

å forberede seg på hva som skulle skje, hvilke tema som skulle gjennomgås og hvilke begreper som

kunne dukke opp.

Gjennomføring

Det ble gjennomført tre økter på 45 minutter. Målet i første time var å teste ut om teknologien

fungerte og om alle elevene klarte å koble seg til «klasserommet». Fire av fjernundervisningselevene

fikk koblet seg opp, og vi tok med en av fastelevene på en pc med Movi-klient her på senteret slik at

vi fikk testet systemet med 5 elever. Årsaken til at en av fjernundervisningselevene ikke kunne delta i

fase I var at den aktuelle kommunen bostedsskolen lå i, ikke hadde hatt mulighet til å prioritere

oppkoblingen av utstyret.

Alle elevene fikk kontakt med «klasserommet» og med hverandre. De fem elevene var litt usikre i

begynnelsen, men etter hvert ble de mer aktive. Systemet blir aktivert av lyd, slik at den deltakeren

der det kommer mest lyd, vil komme opp i det største bildet på skjermen. Elevene måtte derfor slå

av mikrofonene på sitt utstyr for at læreren skulle være i det største bildet på skjermen. Elevene

kunne heller ikke se sitt eget bilde (sk.selfview), noe som gjorde at det var vanskelig for elevene å

vite om de satt riktig plassert i forhold til kameraet. Årsaken var at selfview-modus ( ikke var slått på,

og lite kjennskap til programvaren gjorde at elevene ikke visste hvordan de fikk slått den på. Det ble

gitt opplæring i hvordan dette skulle gjøres ved oppstarten av andre time. Kvaliteten på bildene den

første timen var ikke så god som vi kunne ønske, men etter justering av utstyret var ikke dette noe

problem de to påfølgende gangene.

Andre og tredje time kunne i større grad fokusere på innhold og i mindre grad på teknologi. Temaet

var bruk av sosiale medier og turtaking. Vi startet med en diskusjon om hvordan turtaking kan

fungere i et fjernundervisningssystem og etter innspill fra elevene ble det satt opp prinsipper for

hvordan vi skulle gjøre det på den digitale tavla. Et annet viktig tema som ble drøftet var hva det vil si

å lytte aktivt og hvilke signaler (respons) en må gi i fjernundervisningssystemet som er forskjellig fra

27

direkte kommunikasjon. Begreper som ikke ble oppfattet ble skrevet på tavla. Vi drøftet også

hvordan vi kunne få til god samhandling og diskusjoner i dette mediet.

Tema om bruk av sosiale medier tok utgangspunkt i elevenes vaner i bruk av sosiale medier og

elevene reflekterte rundt egne erfaringer. På forhånd hadde vi laget en video der en tegnspråklig

lærer fortalte om sine erfaringer med bruk av sosiale medier som tegnspråkbruker. Elevene

diskuterte etterpå tema som var tatt opp på videoen og vi avklarte noen av begrepene han hadde

brukt i videoen. Nye tegn ble repetert.

Elevene fikk i lekse å spille inn en kort tegnspråktekst der de skulle forklare hva en god venn betyr, og

om det er forskjell på venner på bostedsskolen og venner de møter ved deltidsoppholdene ved A.C.

Møller skole. Dette ga oss mulighet til å prøve ut ulike måter å presentere elevarbeider på i systemet.

Vi prøvde ut hvordan det fungerte at elevene viste videoopptak fra sin egen maskin til de andre

elevene. Dette fungerte ikke godt og vi har i ettertid funnet en annen måte å gjøre dette på gjennom

at læreren laster inn videoene fra elevene og viser den på den digitale tavla i lærerstudioet som

filmes. Videoopptak av eget tegnspråk er et meget viktig verktøy i arbeidet med å lære tegnspråk og

det er derfor et viktig mål for prosjektet å finne gode løsninger for opptak, lagring og presentasjon av

egne tegnspråktekster (video).

Erfaringene vi sitter igjen med etter disse tre timene er at elevene ble mer og mer aktive etter hvert.

De brukte også mer og mer tegnspråk i samhandlingen med hverandre. Den faste elven som var med

var mer aktiv og dro med seg de andre. Elevene var motiverte og hadde det morsomt. De spøkte med

hverandre og fikk fort et fellesskap i «klasserommet». De fikk en opplevelse av at de var deltakere i

et naturlig tegnspråklig klassemiljø.

Læreren erfarte at denne undervisningssituasjonen ga mulighet for å kombinere formidling,

samhandling, samtidig som det kan knyttes til læremidler som video, tekst, internett osv. Systemet

ga også elevene muligheter til å reflektere, argumentere, gjøre rede for og drøfte på en god måte,

som er i tråd med grunnleggende ferdigheter som Kunnskapsløftet 2006 legger opp til.

Utfordringer som systemet gir er at manglende blikk-kontakt og manglende muligheter til å peke på

en elev i gruppa påvirker dynamikken i samhandlingen. Det er vanskeligere å vite om elevene faktisk

følger med på hva den enkelte sier. Systemet krever at alle deltakerne er mer tydelige i sin respons

på at de oppfatter det som blir sagt.

For å gi muligheter for samhandling i mindre grupper og mer differensiert undervisning, skal

styringssystemet gi mulighet til å dele elevene inn i mindre grupper. Dette ble forsøkt men fungerte

ikke. Dette er en viktig funksjon som vi ikke fikk prøvd ut i fase I.

Lyset ved kateteret var bra, men lyset ved den digitale tavla var ikke tilstrekkelig til å gi gode

avlesningsforhold for elevene. Den digitale tavlen gir fra seg så mye lys bak læreren at det trengs mer

opplysning av ansikt og overkropp.

28

Konklusjon Prosjektets fase I er gjennomført, stort sett, etter vedtatte planer. De tre testsituasjonene har så

langt vist oss at utstyret fungerer og at det kan brukes i undervisning der undervisningsoppleggene er

tilpasset de muligheter og begrensninger teknologien gir. Elevene var motiverte og engasjerte.

Etter prosjektets fase I kan vi konkludere med at vi må se nærmere på hvilke muligheter (og

begrensninger) som ligger i denne teknologien.

29

Kilder Anderson Terry (2005) Distance learning – Social software’s killer ap? Athabasca University –

Canada’s Open University

Birden H, Page S. Teaching by videoconference: a commentary on best practice for rural education in health professions. Rural and Remote Health 5 (online), 2005: 356. Available from: http://www.rrh.org.au Breivik, Jan-Kåre (2007) Døv identitet i endring : lokale liv - globale bevegelser. Universitetsforlaget. Oslo DiMaggio, P., E. Hargittai, R.W. Neumann og J.P. Robinson (2001). Social Implications of the Internett.

Annual Review of Sociology, 27:307–336.

Drigas A.S , J. Vrettaros, D.Kouremenos (2004) Teleeducation and e-learning services for teaching

English as a second language to Deaf people, whose first language is the Sign Language. WSEAS

Transactions on Information science and applications. Issue 3, volume 1, September 2004

Eimhjellen, Ivar Sognnæs (2007) Nettsosialisering, hørsel og tilhørsel. Om unge døve sin bruk av

internett. Masteroppgave i sosiologi UIB.

Eimhjellen, Ivar Sognnæs (2008) Nettsosialisering, hørsel og tilhørsel. Fellesskap og frigjering

gjennom internettverk. Tidsskrift for ungdomsforskning. Nr 8, s 43-67.

Gill, D, C. Parker and J. Richardson (2005) Twelve tips for teaching using videoconferencing. Medical

Teacher Vol. 27, No. 7, Pages 573-57

Hjulstad, J. (2011) Avstand ingen hindring? – for hørselshemmede elevers læring av tegnspråk ved

bruk av ny kommunikasjonsteknologi. Prosjektbeskrivelse i forbindelse med søknad til Ph.D.-

programmet i språkvitenskap.

Martin M. (2005) Seeing is believing: the role of videoconferencing in distance learning. British

Journal of Educational Technology. Volume 36, Issue 3, pages 397–405, May 2005

Nordisk Tidsskrift for hörsel- och dövundervisning» Nr 4 2012

NOU 2009:18 Rett til læring

Pritchard P. og Bøe, C (2009) Det elektroniske klasserommet. Prosjektrapport. Statped Vest.

Rom for læring. Et magasin om inkluderende opplæring fra Statped. Nr. 2 2011

Sherry, L. (1995). Issues in Distance Learning. International Journal of Educational

Telecommunications, 1(4), 337-365. Charlottesville, VA: AACE.

Webster J. and P. Hackley (1997) Teaching Effectiveness in Technology-Mediated Distance Learning.

The Academy of Management Journal. Vol. 40, No. 6 (Dec., 1997), pp. 1282-1309

http://www.rrh.org.au/

http://ask.bibsys.no/ask/action/result?fid=forfatter&term=Breivik,%20Jan-Kåre

http://informahealthcare.com/action/doSearch?action=runSearch&type=advanced&result=true&prevSearch=%2Bauthorsfield%3A(Parker%252C%2BCarol)

http://informahealthcare.com/action/doSearch?action=runSearch&type=advanced&result=true&prevSearch=%2Bauthorsfield%3A(Parker%252C%2BCarol)

http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/bjet.2005.36.issue-3/issuetoc

http://www.jstor.org/action/showPublication?journalCode=acadmanaj

30

Vedlegg

Vedlegg 1 – Innbydelsen til skolene

Forespørsel om …………………………… kan delta i testgruppe for prosjektet Grenseløs Læring.

Møller kompetansesenter arbeider med et prosjekt vi har kalt Grenseløs læring. Prosjektet arbeider

med å utvikle et fjernundervisningstilbud for tegnspråklige elever som et supplement til

deltidsopplæring ved A.C.Møller skole. I denne forbindelse trenger vi en testgruppe med elever og vi

spør med dette om ……………………………………………….. kan delta i testgruppen.

Prosjektets målformulering er som følger

Døve barn og unge som får sin opplæring i bostedsskoler trenger flere samhandlingsarenaer der

læring, samt språklig og sosial utvikling kan foregå. Gjennom å etablere virtuelle klasserom kan døve

barn og unge møtes til felles undervisning og samhandling på tegnspråk uavhengig av bosted. Dette

vil styrke og utvikle relasjoner de får gjennom deltidsopphold på døveskolen. Gjennom sosiale

medier kan ungdommene møtes på fritiden for å styrke relasjonene, utvikle egen identitet og bruke

tegnspråk.

Samhandlingsarenaene skal realiseres gjennom gode teknologiske løsninger som er enkle i bruk.

Gjennom bruk av virtuelle klasserom utvikles ny praksis som er tilpasset den enkelte elevens behov

og som utnytter potensialet som ligger i bruk av digitale verktøy i fjernundervisning.

For å realisere denne målsettingen arbeider vi med å prøve ut undervisningsmetoder og teknologiske

løsninger. I den forbindelse ønsker vi en testgruppe på 4 - 5 elever på 9. trinn som i dag får

hoveddelen av sin opplæring på bostedsskolen og deltidsopplæring ved A.C. Møller skole.

Testgruppen skal sammen med lærere fra A.C. Møller teste utstyret og prøve ut forskjellige

undervisnings-/læringsformer via fjernundervisning. Vi vil gjøre dette for å skaffe oss erfaring med

hvordan fjernundervisning kan gjøres for tegnspråklige elever.

Forventninger til eleven

Elevene i testgruppen skal være med å teste ut utstyret og vurdere hvordan det fungerer i

undervisningssituasjoner og være med å drøfte erfaringer. For å få til dette må elevene ha mulighet

til å stille opp i 3 – 4 undervisningssituasjoner i testperioden 2.-13. mai 2011. Det er mulig at dette vil

skje etter ordinær skoletid.

Forventninger til skolene

Skolen må stille et rom til disposisjon. Dette rommet må ha bredbåndtilgang, bord og stoler,

belysning. Dette må være klart før utstyret skal monteres. Elevens lærer må få satt av ressurser slik at

elevens fjernundervisning kan følges opp, forberedelser og samarbeid med Møller kompetansesenter

og opplæring i bruk av utstyret. Lærer må være tilstede når undervisningssituasjonene skal

gjennomføres. Lærerne må delta i evaluering av situasjonene.

31

Møller kompetansesenter vil

Levere nødvendig utstyr til fjernundervisningen. Det vil bli montert på skolen og testet ut. Elever og

lærere vil få en innføring i bruk av utstyret under deltidsopphold ved A.C. Møller skolen i uke 10 og

11. Utstyret vil monteres og testes ut på den enkelte skole i mars/april. I utprøvingsperioden fra 2. –

13. mai vil Møller ha ansvar for 3 – 4 undervisningsøkter med elevene.

32

Vedlegg 2 – Møter og informasjonsarbeid

DATO BESØKT TEMA ANSVARLIG 27.08.2010 ANNE, ROAR, OPPSTARTSMØTE ODDM, OLLE, GEIR

30.08.2010 SENTER FOR IKT I

UTDANNINGEN SAMARBEID OM

GRENSELØS LÆRING ODDM, OLLE, GEIR, KJETIL, ANNE

02.09.2010 NINA JAKELN INFO OM PROSJEKTER ODDM

03.09.2010 PROSJEKTMØTE

07.09.2010 AC MØLLER SKOLE HVORDAN MOTIVERE

LÆRER ODDM, KJETIL, TORIL, SYNNØVE, ELIN

08.09.2010 MØTE UTVIKLINGSAVD. INFORMASJON ODDM. OLLE, GEIR


14.09.2010 BRUKERRÅDSMØTE INFORMASJON OM

PROSJEKT ODDM

15.09.2010 INGER LISE CHRISTENSEN INFO OM PROSJEKTER ODDM 15.09.2010 STYRINGSGRUPPEN ODDM

20.09.2010 UNNI HELLAN DEMONSTRASJON AV

BREEZE (ADOBE

CONNECT)


24.09.2010 NTNU MULTIMEDIESENTERET ODDM, GEIR

28.09.2010 PROSJEKTMØTE 30.09.2010 DEMONSTRASJON AV

SMARTBOARD ODDM, GEIR

13.10.2010 MILJØMØTE ELEVHJEM INFORMASJON OM

PROSJEKTET ODDM


15.10.2010 FORELDREMØTE ORIENTERING OM

PROSJEKT ODDM


27.10.2010 BRUKERRÅD, NEDRE GAUSEN ORIENTERING OM

PROSJEKT ODDM

02.11.2010 MØTE MED ELEVER 9. TRINN REKRUTTERING AV

TESTGRUPPE ODDM, KJETIL

02.11.2010 MØTE MED LÆRERE

BOSTEDSSKOLER REKRUTTERING AV

TESTGRUPPE ODDM


09.11.2010 NAV, GUNNAR HORN, PETER

HJORT ORIENTERING OM

PROSJEKT ODDM.GEIR, OLLE

10.11.2010 PROSJEKTMØTE 18.11.2010 NETTVERKSSEMINAR UTV.AVD. ORIENTERING OM

PROSJEKT ODDM

22.11.2010 FELLESMØTE AMFI ORIENTERING OM

PROSJEKT ODDM

22.11.2010 FORBEREDELSESMØTE

WORKSHOP TROMSØ DELTAKERE I

TROMSØ

22.11.2010 MØTE MED AXEL STRØMME FÅ INFORMASJON OM

PRAKSIS ODDM, GEIR

30.11.2010 WORKSHOP/KONFERANSE I PROSJEKTGRUPPA

33

TROMSØ

01.12.2010 KONFERANSE I TROMSØ PROSJEKTGRUPPA 01.12.2010 MØTE MED STATPED NORD DRØFTING AV

EVENTUELT

PROSJEKTSAMARBEID

ODDM, ANNE B, GEIR

13.12.2010 FAGDAG AHT ORIENTERING OM

PROSJEKT ODDM

14.12.2010 MØTE NAV MØTE MED

ANSVARLOIGE FOR

BILDETOLKTJENESTEN I

NAV; GUNNAR HORN OG

PETER HJORT

PROSJEKTGRUPPA



07.01.2011 PROSJEKTMØTE 10.01.2011 MØTE MED TANDBERG ANVENDELSE AV

TANDBERG-UTSTYR I

TESTFASE AV PROSJEKT

GRENSELØS LÆRING

ODDM, GEIR, OLLE

18.01.2011 MØTE TEAMLEDERE AHT ORIENTERING OM

PROSJEKT

07.02.2011 MØTE AHT ORIENTERING OM

PROSJEKT

08.02.2011 MØTE SENTER FOR IKT I

UTDANNINGEN UTVIKLING AV

SAMARBEID ODDM, ANNE B, SYLVI BARMANN-JENSEN

14.02.2011 MØTE MED LÆRERE I

BILDETELEFONUNDERVISNINGEN DISKUTERE PRAKSIS ODDM, KJETIL,

IRENE KORSTAD, OTTAR SMØRHOLM, TORKIL

PETTERSEN, LINE

SKJULSTAD

15.02.2011 NASJONALT TREFF FOR LEGER

OG PSYKOLOGER I

HØRSELSSEKTOREN

ORIENTERING OM

PROSJEKT ODDM


02.03.2011 BRUKERRÅDSMØTE ORIENTERING OM

PROSJEKT ODDM

15.03.2011 SAMLING FOR

AUDIOPEDAGOGTJENESTEN ORIENTERING OM

PROSJEKT ODDM

23.3.2011 LÆRERKURS ORIENTERING OM

PROSJEKT ODDM

28.03.2011 MØTE MED SVENSKE NWISE: MMX I PRAKSIS OG I

FREMTIDEN. NORSKE OG

SKANDINAVISKE

FORHOLD

ODDM, GEIR, OLLE, KJETIL, ELIN

01.04.2011 PROSJEKTMØTE 05.04.2011 PROSJEKTMØTE

14.04.2011 MØTE MED VIJU OPPSTARTSMØTE ODDM, GEIR

15.04.2011 MØTE M TEAMLEDER AHT AHT OG MULIGHETER I

PROSJEKTET GL ODDM OG ANNE

MALI


34


PROSJEKTET

4.-6.05.2011 NKUL

10.05.2011 MØTE VIJU

11.05.2011 MØTE ACM UNDERVISNINGSOPPLEGG ODDM OG KJETIL 16.05.2011 MØTE SKOLELEDELSE FASE II


25.05.2011 VIJU DEMO AV UTKAST TIL

STYRINGSSYSTEM GEIR


PROSJEKTET

30.05.2011 UTPRØVING TESTING AV UTSTYR

SAMMEN MED ELEVER GEIR, KJETIL, ODDM

06.06.2011 MØTE MED ÁSTA

BALDURSDOTTÌR ORIENTERING OM

PROSJEKTET ODDM

15.-16.06.2011

UTPRØVING FØRSTE

UNDERVISNINGSOPPLEGG

UTPRØVES

KJETIL, GEIR, ODDM


23.06.2011 STYRINGSGRUPPEMØTE ODDM, ANNE B, ROAR

23.06.2011 VIJU AKSEPTANSETEST GEIR

35

Vedlegg 3 – Oversikt over tekniske komponenter

Oversikt over tekniske komponenter i Lærerstudio 1, statpeds videokonferanse-infrastruktur og

elevstudioene

Lærerstudio

Komponent Modellbetegnelse Bakgrunn for valg

Videokonferanse-kodek

Tandberg C20 Rimeligste modell i Telepresence-serien. Fysisk liten og med få innganger og utganger, noe som kompenseres gjennom video-svitsjer styrt at styringssystemet. Vi valgte altså å starte med en enkel modell for senere eventuelt å kompensere med eksterne utvidelsesbokser eller å anskaffe en bredere utrustet vk-kodek, f.eks Tandberg C40. C20 har en maksimumsoppløsning på bildet på 720 punkter, noe som er det samme som maksimum for den pc-baserte movi-klienten.

Videokonferanse-kamera

Tandberg Preciscion HD 4x

Rimeligste alternativ. Gir HD-oppløsning og tilstrekkelig zoom-funksjonalitet (4 ganger) til en avstand på maksimum 5 meter til digital tavle. Praksis viste at forstørringsfaktoren var akkurat tilstrekkelig. Kameraet kan styres i alle akser (pan og tilt) samt zoom.

Hovedskjerm Samsung 550DX, 55-tommers LCD-skjerm

Profesjonell modell beregnet på mye bruk. God fargegjengivelse og lysstyrke. Bidrar til at intensiv og langvarig TS-kommunikasjon blir mindre slitsom for læreren.

Styringssystem Crestron CP2e, touch-

panel Crestron TPMC-

9, video-svitsj Kramer

Styringssystem som knytter sammen kontroll og

styring av bl.a på- og avslåing av skjermer,

oppkobling av vk-enheter og adminstrasjon av

videokonferanser (Det virtuelle klasserommet).

Med 9-tommers trykkfølsom fargeskjerm

plassert på bordet foran læreren.

Lærer-pc Dell OptiPlex 980 med 24-tommers skjerm Dell 2410

Gir læreren tilgang til eget lagringsområde og internett. Koblet til SmartBoard og C20-enheten.

Dokumentkamera Qview QD700 For visning av tegninger, tekst og bilder på papir. Relativt grunnleggende bordmodell med mulighet for bl.a zoom, overlys, underlys (for overhead-ark). Vil sannsynligvis ikke blir brukt i stor grad, men må være tilgjengelig. Kan også vise små objekter.

36

Elevstudio

Komponent Modellbetegnelse Bakgrunn for valg

PC Dell OptiPlex 980 PC av kontor-kvalitet, dvs. beregnet på bruk i minimum 8 timer hver dag. Kompakt-størrelse for å ta liten plass og for å passe i en såkalt all-in-one stand noe som innebærer at selve pc-boksen er festet bakpå skjermstativet. Ved bestilling la vi spesielt vekt på liten fysisk størrelse og prosessorkapasitet høy nok til å takle ut- og innpakking av generell HD-video. Vi la ikke vekt på lagringskapasitet, internminnestørrelse og grafikkegenskaper.

Skjerm Dell 2410 24»-tommers dataskjerm av god kvalitet. HD-tilpasset (720p30) og med over gjennomsnittlig god fargegjengivelse letter TS-kommunikasjonen over tid.

Web-kamera Tandberg Precision HD USB

Høykvalitets eksternt web-kamera. Spesielt lysfølsomt og med innebygget elektronikk for forbehandling av video før overføring videre til movi-programmet på pc-en. Har gjennom tester vist mye bedre billedkvalitet enn high-end kameraer fra produsenter som Microsoft og Logitech .

Statpeds videokonferanseinfrastruktur

Komponent Modellbetegnelse Formål

Multiple Conference Unit (MCU)

Tandberg MSE 8010 (Codian-basert)

Videokonferanse-plattformen. System som inneholder/kjører alle statpeds videokonferanser.

Gateway-løsning Tandberg VCSC/VCSE Sørge for at videokonferansetrafikk går uhindret og med god kvalitet gjennom sikkerhetsmekanismene i statpeds eget nett.

Videokonferanse-administrasjon

Tandberg TelePresence Management Suite

Gjør teknisk støttepersonell i stand til å overvåke og administrere videokonferansen [email protected].

38

Vedlegg 4 – Kommunikasjonsveier

Lærerstudio Teknisk støtte

Elev

Internett

Kommunens datanett

Skolens datanett

Server-tjenester:

For teknisk overvåkning og administrasjon av bl.a det virtuelle klasserommet

For videokommunikasjon med Movi-klienter

For flerpartskonferanser, bl.a det virtuelle klasserommet

For traversering av videokommunikasjon

Tjeneste for traversering av videokommunikasjon gjennom sikkerhetstilkat i Statped Nett

Statped Nett

grenseløs læring€¦ · gjennom sosiale medier kan ungdommene møtes på fritiden for å styrke...

Documents