grunnlagsdokument v 2 · dagens og fremtidens kommuner må i større grad enn tidligere involvere...

Grunnlagsdokument

Utkast pr. 29. september 2017.

Nye Asker kommune

Innholdsfortegnelse

1 INNLEDNING ............................................................................................................................................... 1

1.1 FORMÅL MED DOKUMENTET .................................................................................................................... 1 1.2 INTENSJONSAVTALEN OG FNS BÆREKRAFTSMÅL .................................................................................... 1 1.3 LEDELSE, ORGANISASJON OG STYRING ..................................................................................................... 2 1.4 DOKUMENTETS OPPBYGGING ................................................................................................................... 2

2 TJENESTEOMRÅDE ADMINISTRASJON OG LEDELSE .................................................................. 3

2.1 INNLEDNING ............................................................................................................................................. 3 2.2 STABS- OG STØTTETJENESTER .................................................................................................................. 3 2.3 TRENDER OG UTFORDRINGER ................................................................................................................... 6 2.4 SATSINGSOMRÅDER, MÅL OG STRATEGIER ............................................................................................... 7 2.5 PLANBEHOV FREMOVER ......................................................................................................................... 20 2.6 RELEVANTE NØKKELTALL/FAKTA .......................................................................................................... 21

3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST, UNDERVISNING, KUNNSKAP ................................................ 23

3.1 INNLEDNING ........................................................................................................................................... 23 3.2 FØRINGER FOR TJENESTEUTVIKLING ...................................................................................................... 24 3.3 HOVEDMÅL FOR BARN, UNGE OG DERES FAMILIER I NYE ASKER ............................................................ 27 3.4 SATSINGSOMRÅDER, MÅL OG STRATEGIER ............................................................................................. 29 3.5 PLANBEHOV FREMOVER ......................................................................................................................... 35 3.6 RELEVANTE NØKKELTALL/FAKTA .......................................................................................................... 36

4 TJENESTEOMRÅDE HELSE, SOSIAL, OMSORG ............................................................................. 40

4.1 INNLEDNING ........................................................................................................................................... 40 4.2 FØRINGER FOR TJENESTEUTVIKLING ...................................................................................................... 40 4.3 TRENDER OG UTFORDRINGER ................................................................................................................. 41 4.4 SATSINGSOMRÅDER, MÅL OG STRATEGIER ............................................................................................. 44 4.5 PLANBEHOV FREMOVER ......................................................................................................................... 53 4.6 RELEVANTE NØKKELTALL/FAKTA .......................................................................................................... 54

5 TJENESTEOMRÅDE NATUR, KULTUR, IDRETT OG FRIVILLIGHET ....................................... 57

5.1 INNLEDNING ........................................................................................................................................... 57 5.2 FØRINGER FOR TJENESTEUTVIKLING ...................................................................................................... 57 5.3 TRENDER OG UTFORDRINGER ................................................................................................................. 58 5.4 STATUS NYE ASKER .............................................................................................................................. 60 5.5 SATSNINGSOMRÅDER, MÅL OG STRATEGIER .......................................................................................... 65 5.6 FORUTSETNINGER FOR TJENESTEPROFIL ................................................................................................ 70 5.7 PLANBEHOV FREMOVER ......................................................................................................................... 74

6 TJENESTEOMRÅDE KLIMA, MILJØ OG TEKNISKE TJENESTER ............................................. 74

6.1 INNLEDNING ........................................................................................................................................... 74 6.2 FØRINGER FOR TJENESTEUTVIKLING ...................................................................................................... 74 6.3 STATUS FOR TJENESTEOMRÅDET ............................................................................................................ 75 6.4 SATSINGSOMRÅDER, MÅL OG STRATEGIER ............................................................................................. 80 6.5 KONSEKVENSER FOR TJENESTEOMRÅDET .............................................................................................. 84 6.6 PLANBEHOV FREMOVER ......................................................................................................................... 88

7 NAV NYE ASKER ...................................................................................................................................... 88

7.1 FØRINGER FOR TJENESTEUTVIKLINGEN .................................................................................................. 88

7.2 TRENDER OG UTFORDRINGER ................................................................................................................. 90 7.3 SATSINGSOMRÅDER, MÅL OG STRATEGIER ............................................................................................. 91

8 TJENESTEOMRÅDE EIENDOM ............................................................................................................ 94

8.1 FØRINGER FOR TJENESTEUTVIKLING ...................................................................................................... 94 8.2 STATUS TRENDER OG UTFORDRINGER .................................................................................................... 96 8.3 HOVEDMÅL FOR EIENDOM I NYE ASKER .............................................................................................. 106 8.4 SATSINGSOMRÅDER, MÅL OG STRATEGIER ........................................................................................... 107 8.5 FORUTSETNINGER FOR TJENESTEOMRÅDET .......................................................................................... 109 8.6 PLANBEHOV FREMOVER ....................................................................................................................... 112 8.7 FORMÅLSBYGG - OVERORDNET TILSTANDSVURDERING ...................................................................... 113

1

1 Innledning 1.1 Formål med dokumentet

Med bakgrunn i føringene i intensjonsavtalen har rådmannen utarbeidet et

grunnlagsdokument som beskriver forslag til satsingsområder, mål og strategier for

tjenesteutviklingen i nye Asker kommune. Grunnlagsdokumentet er godt forankret i de

tre kommunene gjennom bred involvering av medarbeidere, ledere og

ansattrepresentanter.

Grunnlagsdokumentet gir rammer og føringer for rådmannens videre arbeid med

administrativ organisering. Den administrative organiseringen skal bidra til en

tjenesteutvikling som sikrer likeverdige tjenester til alle innbyggere (harmonisering),

riktig og god ressursbruk (ressursoptimalisering) og bedre og mer effektive tjenester

(gevinstrealisering). Den administrative organiseringen skal gjenspeile den politiske

organiseringen, og rådmannen vil gjøre nødvendige administrative tilpasninger når den

politiske organiseringen er vedtatt.

Grunnlagsdokumentet er i tillegg et innspill fra organisasjonen til det politiske arbeidet

med planstrategi og kommuneplan for nye Asker kommune.

Grunnlagsdokumentet legges frem for endelig politisk behandling i løpet av 1. kvartal

2018, sammen med plan for overordnet administrativ organisering.

1.2 Intensjonsavtalen og FNs bærekraftsmål

Intensjonsavtalen for sammenslåing av kommunene Hurum, Røyken og Asker ble vedtatt

av fellesnemnda i mai 2016.

Intensjonsavtalen vektlegger blant annet:

Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, en bærekraftig og økonomisk robust

kommune og et styrket lokaldemokrati.

En helhetlig og samordnet samfunnsutvikling med vekt på næring, klima, samferdsel,

bolig og areal og folkehelse, samt å anerkjenne frivillighetens store verdi som

samfunnsbygger.

En tjenesteutvikling i tråd med følgende satsingsområder:

o Medborgerskap og samskaping

o Forebygging og tidlig innsats

o God helhet og samhandling

o God kvalitet

o Nødvendig kompetanse

Arbeide med innovasjon for å sikre at kommunen har omstillings- og tilpasningsevne,

og er i stand til å løse fremtidig samfunnsutfordringer.

2

Satse på digitalisering med vekt på forenkling, fornying og effektivisering. Hverdagen

skal gjøres enklere for innbyggerne og næringslivet ved etablering av døgnåpen

forvaltning.

Kommunikasjon og informasjon er strategiske virkemidler for å nå kommunens mål

og løse oppgaver på en effektiv og god måte, både innad i en ny storkommune og

utad mot alle innbyggerne og samarbeidspartnerne. Kommunikasjon bør være en del

av både planlegging og gjennomføring av tiltak og prosesser. Kommunens ledere har

hovedansvar for å iverksette nødvendige informasjon og kommunikasjonstiltak.

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe

ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Fellesnemnda har besluttet at nye Asker

kommune skal benytte bærekraftsmålene som rammeverk for samfunnsutvikling, og at

disse skal legges til grunn for arbeidet med kommuneplanen.

Satsingsområder, mål og strategier i grunnlagsdokumentet legger vekt på en bærekraftig

samfunns- og tjenesteutvikling i tråd med bærekraftsmålene.

1.3 Ledelse, organisasjon og styring

For å sikre realisering av intensjonsavtalen har rådmannen utarbeidet følgende

overordnede prinsipper og føringer for arbeidet med den administrative organiseringen i

nye Asker kommune:

Den administrative strukturen skal samsvare med den politiske strukturen

Flat struktur med to organisasjons- og fullmaktsnivåer

Geografisk inndeling

Tjenestene skal i hovedsak organiseres innenfor basisorganisasjonen

Målgruppeorganisering og helhetlig tjenesteyting

Optimalisering av ressursbruken

Skille mellom forvaltning og tjenesteytelse

Felles møtearena for innovasjon og kompetanseutvikling

God medbestemmelse og partssamarbeid

Konkurranseeksponering (bestiller/utfører)

1.4 Dokumentets oppbygging

Grunnlagsdokumentet består av ett kapittel per tjenesteområde. Innenfor hvert kapittel

beskrives nasjonale føringer, trender og utviklingstrekk, relevante nøkkeltall og

statistikk, samt satsingsområder, mål og strategier for tjenesteutviklingen.

Tjenesteområde Administrasjon og ledelse definerer i tillegg mål og strategier for

tjenesteovergripende temaer som også gjelder de andre tjenesteområdene.

3

2 Tjenesteområde Administrasjon og ledelse

2.1 Innledning

Dette grunnlagsdokumentet beskriver satsingsområder, mål og strategier for

tjenesteutviklingen innen Administrasjon og ledelse i nye Asker.

Tjenesteområde Administrasjon og ledelse omfatter toppledelsen i kommunen, samt de

administrative stabs- og støttetjenestene som inngår i sentraladministrasjonen. Dette

gjelder områdene økonomi, regnskap, personal, lønn, dokumentsenter/arkiv, servicetorg,

kommunikasjon, juridiske tjenester/kommuneadvokat, politisk sekretariat, innovasjons-

og kunnskapssenter, kemner, anskaffelser, IKT, styring, tjenesteutvikling, innovasjon,

eierstyring, samfunnssikkerhet og beredskap, strategisk samfunnsutvikling

(kommuneplan, samferdsel, næring), samt medbestemmelsesordningen.

Grunnlagsdokumentet er utarbeidet med bakgrunn i nasjonale føringer, samt føringer gitt

i intensjonsavtalen for sammenslåing av kommunene Hurum, Røyken og Asker.

2.2 Stabs- og støttetjenester

2.2.1 Målgrupper og hovedoppdrag

Kommunens hovedoppgaver er å bidra til god samfunnsutvikling, levere velferdstjenester

til innbyggerne, samt legge til rette for lokaldemokratiet. Kommunens rolle er i utvikling.

Dagens og fremtidens kommuner må i større grad enn tidligere involvere innbyggerne

aktivt som ressurs og samarbeidspartnere gjennom satsing på medborgerskap og

samskaping.

Tjenestene til innbyggerne leveres av de ulike virksomhetene i kommunen.

Alle virksomheter trenger administrative stabs- og støttetjenester for å understøtte sine

oppgaver. I kommunesektoren skilles det gjerne mellom stabsoppgaver og

støtteoppgaver.

Stabsoppgaver blir definert som strategisk orienterte oppgaver, der koordinering og

utviklingsrettet arbeid står sentralt. Stabsressursene jobber med tjenesteovergripende

oppgaver, og skal bidra til overordnet ledelse, styring, kontroll og samfunns- og

tjenesteutvikling, samt tilrettelegge for demokratiske prosesser. Staben er toppledelsens

verktøy for å kunne ha tilstrekkelig trykk på de strategiske aktivitetene i kommunen.

Stabsoppgaver er i nye Asker kommune forutsatt organisert i fellesavdelinger, og ikke i

fagstaber innen tjenesteområdene.

Støtteoppgaver blir definert som driftsrelaterte oppgaver. Støttefunksjonene skal sørge

for effektiv drift av fellesoppgaver og være en servicefunksjon for alle medarbeidere og

ledere i kommunen.

Stabs- og støttetjenestene innen Administrasjon og ledelse har ansvar for en rekke

fellesfunksjoner på vegne av hele kommunen, og skal bidra til å sikre enhetlig praksis og

4

samhandling i hele organisasjonen. Tjenesteområdet har dermed en viktig funksjon

knyttet til å bygge ned siloer og sikre helhet og sammenheng i organisasjonen.

5

Stabs- og støttetjenestene arbeider primært mot fire målgrupper. Dette er illustrert i

modellen under.

For det første skal stabs- og støttetjenestene tilrettelegge for at de folkevalgte kan drive

god politisk styring. Dette skjer blant annet gjennom utarbeidelse av gode politiske

beslutningsgrunnlag og sekretariatstjenester.

For det andre skal stabs- og støttetjenestene bistå rådmannen med å sikre god

administrativ styring. Dette skjer blant annet gjennom utarbeidelse av helhetlige og

koordinerte administrative beslutningsgrunnlag.

For det tredje har stabs- og støttetjenestene en sentral rolle med å tilrettelegge for at

organisasjonen for øvrig kan utøve sine oppgaver på en effektiv måte, gjennom utvikling

og drift av fellesoppgaver og annen støtte til linjeorganisasjonen.

Deler av stabs- og støttetjenestene yter også tjenester direkte til innbyggerne, slik som

for eksempel servicetorg, kommunikasjon og dokumentsenter.

Det kan være vanskelig å sette et skarpt skille mellom stabsfunksjoner og

støttefunksjoner. Slik kommunene Hurum, Røyken og Asker er organisert i dag, arbeider

mange av medarbeiderne i stabs- og støttetjenestene både med strategiske oppgaver og

driftsrelaterte oppgaver.

2.2.2 Utviklingstrekk i offentlig og privat sektor

Både private og offentlige virksomheter møter stadig større krav til en effektiv

administrasjon. Det følgende gir en kort oppsummering av utviklingstrekkene knyttet til

organisering av stabs- og støttetjenester i offentlig og privat sektor.

Mange norske kommuner innførte ulike varianter av flat organisasjonsstruktur

(tonivåmodell) på slutten av 1990-tallet eller tidlig på 2000-tallet. Flat struktur

innebærer blant annet en reduksjon i antall ledernivåer, samt utstrakt delegering av

ansvar og myndighet nedover i organisasjonen. Samtidig innførte mange kommuner

ulike varianter av mål- og resultatstyring.

6

I forbindelse med overgangen fra en hierarkisk etatsmodell til en flat tonivåmodell har de

fleste kommuner gjennomført en sentralisering av stabs- og støttetjenestene. Rapporten

«Stab/støtte i tonivåkommuner» (IRIS og Asplan Analyse 2006) påpeker at muligheten

for etablering av robuste fagmiljøer og uttak av økonomiske stordriftsfordeler har vært

viktig ved omorganisering og sentralisering av stabs- og støttetjenestene.

Både Hurum, Røyken og Asker har erfaring med ulike varianter av flat

organisasjonsstruktur, og alle tre kommuner har gjennomført endringer og tilpasninger

knyttet til organiseringen av administrative stabs- og støttetjenester.

Rapporten «Administrative støttefunksjoner i staten – forstudie» (Difi-notat 2012:2) viser

til at utviklingen internasjonalt også går i retning av sentralisering og standardisering av

administrative støttetjenester, blant annet gjennom etablering av sentralt organiserte

enheter. Hensikten er å oppnå stordriftsfordeler og kostnadsreduksjon, samt å skape

miljøer med bedre muligheter for å rekruttere og beholde arbeidskraft med høy

kompetanse.

Flere store private selskaper etablerer administrative servicesenter (Shared Service

Centers, SSC). Dette er konserninterne senter som tilbyr tjenester innenfor

støttefunksjoner, som har konsernet som viktigste bruker, og som har utgiftsreduksjon

som viktigste begrunnelse. Økonomifunksjoner og personaladministrasjon er de vanligste

arbeidsprosessene å legge til SSC.

Statoil og Telenor er eksempler på store norske private virksomheter som har samlet

administrative funksjoner i administrative servicesenter. Også innen offentlig sektor har

flere virksomheter sentralisert administrative støttefunksjoner og etablert administrative

servicesenter for å øke effektiviteten og kvaliteten på tjenestene.

Stabs- og støttetjenestene har blitt stadig mer kompetansekrevende. Rapporten

«Stab/støtte i tonivåkommuner» påpeker at tonivåmodellen krever et godt

styringssystem for å sikre god oppfølging av virksomhetene. Økt vektlegging av

målstyring og kunnskapsbasert ledelse innebærer at stabs- og støttetjenestene må ha

økt spesialistkompetanse og analyse- og utredningskompetanse for å håndtere strengere

krav til styringsinformasjon.

Utviklingen går altså i retning av at generalister i større grad erstattes av spesialisert

kompetanse. Rapporten påpeker videre at når det kreves høy, spesialisert og

sammensatt kompetanse, bør det etableres en større organisasjon.

Artikkelen «Står tonivåmodellen for fall i kommunal sektor?» (BDO Innsikt 2014) peker

på flere utfordringer knyttet til stabs- og støttefunksjoner i tonivåmodellen. Det påpekes

blant annet at det er viktig at stabsressurser har tydelig oppgavetilpasset kompetanse og

organisering. Der stabs- og støttefunksjonene sammenblandes, medfører det ofte at det

strategiske perspektivet taper i det daglige. Det kan derfor være hensiktsmessig å ha et

tydelig skille mellom stab og støtte. Det anbefales videre å etablere fagnettverk som

bindeledd mellom virksomhetene og de sentrale støtteenhetene, blant annet for å sikre

effektiv spredning av informasjon.

2.3 Trender og utfordringer

7

Perspektivmeldingen 2017 redegjør for flere utviklingstrekk som kan utfordre den norske

velferdsmodellen. Perspektivmeldingen og øvrige nasjonale føringer peker på følgende

overordnede utfordringer for offentlig sektor i årene fremover:

Omstilling og effektivisering – sikre økt effektivitet i offentlig sektor

Organisasjon og ledelse – sikre god organisering for å møte fremtidens utfordringer

Kompetanse – sikre tilstrekkelig og riktig kompetanse

Innovasjon – store og komplekse utfordringer krever nye løsninger

Digitalisering – utnytte potensialet for økt digitalisering

Helhetlig samfunnsplanlegging – større og mer robuste kommuner

Disse overordnede utfordringene sammenfaller godt med føringene i intensjonsavtalen,

og er lagt til grunn for arbeidet med å definere satsingsområder, mål og strategier for

tjenesteutviklingen innen Administrasjon og ledelse.

2.4 Satsingsområder, mål og strategier

Det er definert følgende hovedmål for tjenesteutviklingen innen tjenesteområde

Administrasjon og ledelse:

Stabs- og støttetjenestene i nye Asker kommune tilrettelegger for politisk og

administrativ styring, og bidrar til at virksomhetene effektivt kan løse sine oppgaver.

Stabs- og støttetjenestene i nye Asker kommune ivaretar ansvaret for

tjenesteovergripende funksjoner, og bidrar til å sikre enhetlig praksis og samordning i

hele organisasjonen.

Stabs- og støttetjenestene i nye Asker kommune har kapasitet og kompetanse til å

sikre en fremtidsrettet demokrati-, samfunns- og tjenesteutvikling som preges av

åpenhet, kvalitet, felles kultur, helhet og sammenheng, ressursutnyttelse, innovasjon

og digitalisering.

Med bakgrunn i det generelle utfordringsbildet for offentlig sektor, er det definert

følgende likestilte satsingsområder for tjenesteområde Administrasjon og ledelse:

Kultur, helhet og samhandling

Organisasjon, medarbeiderskap og lederskap

Kvalitet og ressursutnyttelse

Innovasjon

Digitalisering

Samfunnsutvikling

Det er for hvert satsingsområde definert mål og strategier innen tre kategorier:

8

Mål for kommunen som helhet – omfatter hele organisasjonen.

Mål for stabs- og støttetjenestenes tilretteleggingsansvar – omfatter tjenesteområde

Administrasjon og ledelse sitt tverrgående tilretteleggingsansvar for hele

organisasjonen.

Mål for stabs- og støttetjenestene – omfatter tjenesteområde Administrasjon og

ledelse internt.

2.4.1 Kultur, helhet og samhandling

Kultur eller organisasjonskultur kan beskrives som «måten vi gjør ting på her hos oss».

Organisasjonskulturen påvirkes gjennom medarbeidernes og ledernes holdninger, verdier

og virkelighetsoppfatning, og kommer til uttrykk gjennom adferd.

Organisasjonskulturen skaper fellesskap og felles identitet, bidrar til at medarbeidere og

ledere jobber helhetlig og koordinert, og bidrar også til å styrke sosiale relasjoner i

organisasjonen. En felles kultur kan være avgjørende for hvor godt organisasjonen

lykkes med å realisere mål og skape gode resultater.

Kommunene Hurum, Røyken og Asker har i dag ulike organisasjonskulturer. I forbindelse

med sammenslåingsprosessen må det arbeides aktivt og målrettet med å bygge felles

identitet og organisasjonskultur for nye Asker kommune. Felles kultur kan ikke vedtas,

men krever aktiv involvering av alle medarbeidere og ledere, og må utvikles over tid.

Kommuners tjenestetilbud kan oppleves som fragmentert og uoversiktlig.

Intensjonsavtalen definerer god helhet og samhandling som et særskilt satsingsområde

for tjenesteutviklingen. Videre legger intensjonsavtalen vekt på at nye Asker kommune

skal tilrettelegge for deltakelse, brukermedvirkning og samskaping mellom kommunen,

innbyggere og samarbeidspartnere.

Alle tjenesteområder har ansvar for å sikre helhet og samhandling utover eget

tjenesteområde. Koordinerte tjenester er særlig viktig for brukere med sammensatte

behov og der tjenestene ytes av flere virksomheter og tjenesteområder. Helhet og

samhandling utfordrer tradisjonell sektortenkning, og kan medføre behov for endring av

organisering, arbeidsprosesser og rutiner. Administrasjon og ledelse har et særlig ansvar

for å sikre samhandling på strategisk nivå, samt tilrettelegge for møteplasser og

samhandlingsarenaer for hele organisasjonen.

Mål

Nye Asker kommune har felles identitet og organisasjonskultur, er en åpen og

transparent organisasjon, og preges av aktiv samhandling og samordning for å nå

felles mål.

Strategier for å oppnå dette:

9

Kommunen gjennomfører en helhetlig og systematisk prosess for å etablere ny og

felles organisasjonskultur.

Medarbeidere og ledere benytter kommunikasjon som et strategisk virkemiddel for å

nå kommunens mål, bygge felles organisasjonskultur og sikre en åpen og transparent

organisasjon.

Det utvikles felles arenaer og metodikk for å sikre samhandling i og på tvers av fag-

og tjenesteområder.

Mål

Stabs- og støttetjenestene har felles identitet og organisasjonskultur, og leverer

helhetlige og samordnede tjenester.


Stabs- og støttetjenestene sikres hensiktsmessig organisering, lokalisering og

samarbeidsarenaer, hvor kommunikasjon brukes aktivt som et strategisk virkemiddel.

Det gjennomføres felles utviklingsprogram for stabs- og støttetjenestene som

vektlegger identitet og organisasjonskultur, god kommunikasjon,

organisasjonsforståelse og rolleklarhet.

2.4.2 Organisasjon, medarbeiderskap og lederskap

En hensiktsmessig organisering av tjenestene er nødvendig for å møte fremtidens

utfordringer. Organiseringen av tjenestetilbudet, både internt i den enkelte virksomhet

og mellom virksomheter og tjenesteområder, kan ha betydning for kvalitet og

effektivitet.

Intensjonsavtalen legger vekt på at den administrative organiseringen av nye Asker

kommune skal være preget av korte avstander, minst mulig byråkrati og felles

fagmiljøer. Den administrative organiseringen bør gjenspeile den politiske organiseringen

i kommunen. Det er videre lagt til grunn at den nye kommunen skal tilstrebe en

forholdsmessig fordeling av de administrative kommunale arbeidsplassene, og at også

rådhusene i Hurum og Røyken skal benyttes til egnede arbeidsplasser.

Kommunen er en kunnskapsbedrift der medarbeiderne og lederne utgjør den viktigste

ressursen for å levere gode tjenester. Arbeidsmarkedet er i endring, samtidig som

kommunesektoren er i en periode med omstilling. Dette utfordrer kommunene som

arbeidsgiver og tjenesteleverandør.

Arbeidsgiverpolitikken er avgjørende for at nye Asker kommune kan rekruttere og

beholde kvalifisert arbeidskraft, stille krav til lederskap, utvikle medarbeidernes

kompetanse og bygge en felles organisasjonskultur. Intensjonsavtalen legger vekt på at

10

en god og fremtidsrettet arbeidsgiverpolitikk utgjør et felles verdifundament for

folkevalgte, medarbeidere, ledere og tillitsvalgte. Arbeidsgiverpolitikken vil også være et

viktig strategisk virkemiddel for å sikre at medarbeidere og ledere når kommunens mål.

Effektivisering og videreutvikling av tjenestetilbudet forutsetter myndiggjorte

medarbeidere med riktig kompetanse som tar ansvar for eget arbeid og er konstruktive

medspillere for både ledere og kollegaer.

Lederskap handler om å forvalte lokalsamfunnets ressurser på best mulig måte. Ledere

har et særlig ansvar for å legge til rette for en organisasjons- og arbeidskultur som

fremmer gode arbeidsprosesser, godt medarbeiderskap og en synlig kultur for læring,

forbedring og innovasjon. Åpenhet er et viktig prinsipp og innebærer at ledere og

medarbeidere praktiserer åpen kommunikasjon både internt og eksternt. Nye Asker

kommune er åpen om alt organisasjonen foretar seg og praktiserer meroffentlighet.

Ledelse av morgendagens kommuner handler om å lede i endring, omstilling og utvikling.

Det vil i større grad bli vanskelig å definere tydelige strategier for å nå de langsiktige

målene, da løsningene blir til underveis. Ledelse vil derfor også handle om å tilrettelegge

for kreative og innovative prosesser. Dette krever fleksible medarbeidere og ledere,

hensiktsmessig organisering og effektive styrings- og støttesystemer.

Arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen legger rammer for partssamarbeidet i kommunen.

Ledere på alle nivåer i organisasjonen har ansvar for å legge til rette for et godt

partssamarbeid. Samtidig har alle parter en gjensidig plikt til å skape og opprettholde

dette samarbeidet.

11

Mål

Nye Asker kommune har en hensiktsmessig organisering, er en attraktiv arbeidsgiver

som vektlegger medarbeiderskap og lederskap, og har profesjonelle, kompetente og

utviklingsorienterte medarbeidere.


Kommunen arbeider kontinuerlig med å utvikle organisasjonen i samsvar med

samfunnsutviklingen, med vekt på balanse mellom god tjenestekvalitet og effektiv

ressursutnyttelse.

Kommunen arbeider systematisk med strategisk kompetanseutvikling.

Kommunen etablerer arenaer for partssamarbeid som sikrer medvirkning og

medbestemmelse i hele organisasjonen.

Medarbeidere tar ansvar for eget arbeid, arbeidsmiljøet og sin egen relasjon til

arbeidsgiver, og er en konstruktiv medspiller for både ledere og kollegaer.

Lederspennet på alle nivåer i organisasjonen ivaretar hensynet til nærhet til

medarbeiderne.

Lederes ansvar og myndighet på alle nivåer i organisasjonen er tydelig beskrevet og

etterfulgt.

Ledere på alle nivåer i organisasjonen arbeider systematisk med å følge opp mål og

strategier i vedtatt arbeidsgiverpolitikk, og etterlever prinsipper for godt lederskap.

Ledere på alle nivåer i organisasjonen har ansvar for å ivareta god kommunikasjon

internt og eksternt, og skal sikre at kommunikasjon er en integrert del av planlegging

og gjennomføring av tiltak og prosesser.

Mål

Stabs- og støttetjenestene har et koordinerende ansvar for å implementere vedtatt

arbeidsgiverpolitikk, og tilrettelegger for at mål og strategier følges opp på en enhetlig

måte i organisasjonen.


Stabs- og støttetjenestene tilrettelegger for gjennomføring av kontinuerlig leder- og

medarbeiderutvikling, herunder medbestemmelsesordninger, både på strategisk og

operativt nivå.

12

Stabs- og støttetjenestene anskaffer og implementerer verktøy og metoder for

kontinuerlig utvikling av godt medarbeiderskap og lederskap.

Stabs- og støttetjenestene utarbeider nødvendige rutiner og reglementer for å sikre

enhetlig arbeidsgiverpolitikk i hele organisasjonen.

Mål

Stabs- og støttetjenestene har riktig kompetanse og er organisert slik at samordning,

tilgjengelighet og forutsigbarhet for hele organisasjonen ivaretas.


Stabs- og støttetjenestene organiseres og dimensjoneres på en slik måte at hele

organisasjonen får hensiktsmessig bistand.

Det etableres en robust og tverrfaglig organisasjon med riktig kompetanse og

tilstrekkelige ressurser, og det arbeides aktivt med intern kompetanseutvikling.

Stabsfunksjoner organiseres i fellesavdelinger og ikke i fagstaber innen

tjenesteområdene.

Forvaltningsoppgaver innen tjenesteområdene sentraliseres og samles i større fag- og

kompetansemiljøer for å sikre likebehandling, habilitet og rettssikkerhet.

Det legges til rette for en hensiktsmessig fordeling mellom spesialistkompetanse og

generalistkompetanse.

2.4.3 Kvalitet og ressursutnyttelse

Kommunen er en viktig leverandør av velferdstjenester til innbyggerne. Det er en sentral

målsetting at tjenestene skal ha kvalitet. Kvalitet innebærer at tjenestene skal være

forsvarlige, likeverdige, tilgjengelige og virkningsfulle, at de er tilpasset den enkelte

bruker og at hensynet til brukermedvirkning er ivaretatt.

Videre er det en sentral målsetting at kommunen skal sikre en effektiv forvaltning av

samfunnets ressurser. Omfanget av offentlig tjenesteproduksjon har økt betydelig over

mange tiår. En rekke underliggende drivkrefter vil gi press på offentlig økonomi i årene

fremover, slik som blant annet økt levealder og flere eldre. Det må derfor jobbes

systematisk, kontinuerlig og aktivt for å øke effektiviteten i offentlig sektor. Ny teknologi,

kvalifisert arbeidskraft, god ledelse, styring og organisering vil kunne bidra til mer

effektiv tjenesteproduksjon.

Intensjonsavtalen vektlegger at tjenestene i nye Asker kommune skal være forsvarlige

og ha god kvalitet. Det skal tilrettelegges for deltakelse, brukermedvirkning og

samskaping med innbyggere og samarbeidspartnere. Samtidig skal hensynet til

ressursoptimalisering og effektivisering av tjenestene tillegges vekt i arbeidet med å

vurdere fremtidig organisering.

13

Intensjonsavtalen legger videre vekt på at nye Asker kommune skal føre en økonomisk

politikk som sikrer en stabil og langsiktig utvikling. Et økonomisk handlingsrom er

avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til innbyggerne.

God virksomhetsstyring skal bidra til å skape best mulige resultater og kvalitet i

tjenestene.

Mål

Nye Asker kommune leverer tjenester med god kvalitet, og utnytter ressursene på en

effektiv og hensiktsmessig måte.


Kommunen etablerer systemer og rutiner for brukermedvirkning, og ivaretar

brukernes rettssikkerhet ved å praktisere prinsippene om likebehandling og

forsvarlighet i tjenestene.

Kommunen etablerer et helhetlig og gjennomgående kvalitetssystem som sikrer

kontinuerlig forbedring, lik og forutsigbar praksis i hele organisasjonen, samt

etterlevelse av lover og forskrifter.

Kommunen arbeider kontinuerlig med å videreutvikle tjenestene med riktig balanse

mellom kvalitet og ressursutnyttelse. Det legges opp til en harmonisering av

tjenestene i de tre eksisterende kommunene.

Kommunen henter ut stordriftspotensialet som følge av sammenslåingen, både når

det gjelder kvalitet, effektivitet og produktivitet.

Mål

Stabs- og støttetjenestene tilrettelegger for at hele organisasjonen løser strategiske og

administrative oppgaver på en riktig og effektiv måte.


Stabs- og støttetjenestene utarbeider beslutningsgrunnlag som tilrettelegger for

politiske og administrative beslutningsprosesser.

Stabs- og støttetjenestene etablerer hensiktsmessige rapporteringsrutiner og sørger

for at organisasjonen får nødvendige styringsdata.

Stabs- og støttetjenestene koordinerer det overordnede arbeidet med kvalitet,

internkontroll, samfunnssikkerhet og beredskap, og ivaretar ansvaret for kommunens

gjennomgående kvalitetssystem.

14

Stabs- og støttetjenestene utarbeider prosedyrer og rutiner som sikrer at hele

organisasjonen utfører administrative oppgaver på en enhetlig og effektiv måte.

Stabs- og støttetjenestene gir opplæring, støtte og veiledning innenfor strategiske og

administrative prosesser og oppgaver.

15

Mål

Stabs- og støttetjenestene er som en følge av kommunesammenslåingen optimalisert,

og det er tatt ut en effektiviseringsgevinst.


Det gjennomføres en nullpunktsmåling og en sammenligning med andre relevante

kommuner for å avklare effektiviseringspotensialet på kort og lang sikt.

Stabs- og støttetjenestene sikres riktig kompetanse og kompetansesammensetning

for å kunne levere tjenester med kvalitet på en effektiv måte.

2.4.4 Innovasjon

Samfunnet står overfor en rekke store og komplekse utfordringer i årene som kommer.

Økende forventninger til velferdsstaten og økt press på offentlige ressurser utfordrer

kommunene til å finne nye løsninger, for å opprettholde et godt og bærekraftig

tjenestetilbud. Dette krever evne til omstilling, endring og fornyelse.

Intensjonsavtalen legger til grunn at nye Asker kommune skal ha omstillings- og

tilpasningsevne, og møte fremtidens utfordringer på en offensiv måte med et

tjenestetilbud hvor innovasjon står i sentrum.

Innovasjon kan defineres som å skape verdier på nye måter. Innovasjon er en

fellesbetegnelse på utviklings- og endringsaktiviteter der hensikten er å skape varig

endring som gir økt verdi.

For å lykkes med innovasjonsarbeid må det utvikles en aktiv innovasjonskultur i

organisasjonen. Gjennom å utvikle en kultur for læring styrkes organisasjonens evne til å

omsette kunnskap til ny praksis og bedre tjenester. Videre må medarbeidere og ledere

ha kompetanse og verktøy for å gjennomføre endringsprosesser.

Innovasjon innebærer ofte å søke utenfor kjente rammer og nettverk for å finne gode

løsninger. Involvering og samskaping med innbyggere, næringslivet, frivillige

organisasjoner og andre samfunnsaktører gjør kommunen bedre i stand til å møte

utfordringene på nye og mer effektive måter.

Innovasjonstiltak har ofte høyere risiko enn andre prosjekter. Organisasjonen må derfor

ha kultur for å akseptere risiko, styre usikkerhet og lære av feil.

Mål

Nye Asker kommune er en innovativ kommune med synlig innovasjonskultur.

16


Kommunen arbeider kontinuerlig og aktivt med å implementere beste praksis og

utvikle neste praksis.

Ledere på alle nivåer i organisasjonen bygger en åpen og involverende

innovasjonskultur, aksepterer risiko og lærer av feil.

Kommunen etablerer og deltar i interne og eksterne nettverk og arenaer for

innovasjon og samskaping.

Kommunen utvikler og tester nye løsninger sammen med innbyggere og andre

samfunnsaktører.

Kommunen tar i bruk verktøy og metoder som sikrer organisasjonens

gjennomføringskraft.

Mål

Stabs- og støttetjenestene tilrettelegger for at innovasjon kan finne sted i hele

organisasjonen.


Stabs- og støttetjenestene bidrar aktivt og systematisk med å bygge

innovasjonskompetanse hos medarbeidere og ledere.

Stabs- og støttetjenestene implementerer og gir opplæring i felles verktøy og

metoder for innovasjon.

Det etableres et fagmiljø med fokus på innovasjon, inkludert en intern tverrfaglig

samhandlings- og delingsarena.

Det gjennomføres systematisk evaluering, deling og spredning av

innovasjonsaktiviteter for å sikre erfaringslæring og gevinstrealisering.

Det tas i bruk anskaffelsesprosedyrer og kontraktsformer som fremmer innovasjon.

Mål

Stabs- og støttetjenestene arbeider aktivt med å fornye og forbedre administrative

arbeidsprosesser.


17

Det etableres samhandlingsarenaer for stabs- og støttetjenestene som fremmer

innovasjonskultur, innovative arbeidsprosesser og oppfølging av resultater.

Det arbeides aktivt med å opparbeide og utvikle innovasjonskompetanse innen alle

deler av stabs- og støttetjenestene.

2.4.5 Digitalisering

Digitalisering henger tett sammen med innovasjon og effektivisering. Økt og mer

hensiktsmessig bruk av teknologi kan bidra til bedre og mer effektive tjenester, og vil

være avgjørende for økt produktivitet i offentlig sektor i årene fremover.

De siste 20 årene har vært preget av stor utvikling innen digitale løsninger. Digitalisering

av offentlig sektor er en hovedprioritering i regjeringens IKT-politikk. Brukernes behov

skal være utgangspunktet ved digitalisering. Målet er at offentlige tjenester fremstår

sammenhengende og helhetlige for brukerne, uavhengig av hvilke offentlige

virksomheter som tilbyr dem.

Prinsippet om digitalt førstevalg innebærer at forvaltningen så langt som mulig skal være

tilgjengelig på nett, og at nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for

forvaltningens kommunikasjon med brukerne.

IKT-basert innovasjon vil ha innvirkning på hvordan offentlige oppgaver organiseres og

utformes i fremtiden. Vi står overfor et teknologisk paradigmeskifte der kombinasjonen

av sensordata, store datamengder, kunstig intelligens og digitale roboter muliggjør

automatisering av prosesser. Gamle arbeidsplasser kan forsvinne og nye komme til.

Digitaliseringen endrer også forholdet mellom tjenesteyterne og brukerne, blant annet

ved at det legges til rette for nye samhandlingsformer. God informasjonsforvaltning og

teknologisk støtte er viktige forutsetninger for å kunne nå målet om fullverdige digitale

prosesser.

Økt digitalisering gjør oss sårbare for bortfall av tjenestene. Dette er særlig alvorlig for

tjenester som omhandler liv og helse. Det må tilrettelegges for effektive digitale

forsvarsmekanismer og kompetansetiltak rettet mot medarbeidere og ledere.

Intensjonsavtalen legger til grunn at nye Asker kommune skal satse på digitalisering med

vekt på forenkling, fornying og effektivisering. Hverdagen skal gjøres enklere for

innbyggerne og næringslivet ved etablering av døgnåpen forvaltning med digitale

selvbetjeningsløsninger der det er mulig. Videre skal hverdagen gjøres enklere for

organisasjonen gjennom digitalisering av alle administrative prosesser og aktiv bruk av

samhandlingsløsninger.

Mål

Nye Asker kommune leverer trygge tjenester med kvalitet gjennom fremtidsrettede

digitale løsninger.

18


Kommunen benytter digitalisering som et aktivt virkemiddel for å utvikle

brukervennlige, tilgjengelige og likeverdige tjenester.

Kommunen følger vedtatte prinsipper for informasjonsforvaltning hvor informasjon

kan gjenbrukes og gjenfinnes på tvers av digitale løsninger, og som skal ivareta krav

til informasjonssikkerhet og personvern.

Kommunen ivaretar arbeidet med IKT-beredskap.

Kommunen benytter blant annet digitalisering som verktøy for ressursoptimalisering.

Kommunikasjon benyttes aktivt som strategisk virkemiddel i digitaliseringsarbeidet

for å sikre god og målgruppetilpasset informasjon.

Mål

Stabs- og støttetjenestene tilrettelegger for utvikling og drift av fremtidsrettede

digitale løsninger, og bidrar til digital kompetanse i hele organisasjonen.


Det etableres et fagmiljø med fokus på digitalisering som samhandler tett med

kommunens tjenesteområder i utvikling, anskaffelse og implementering av nye

digitale løsninger.

Det etableres en effektiv, tilgjengelig og serviceinnstilt driftsorganisasjon og

brukerstøtte.

Stabs- og støttetjenestene bidrar aktivt og systematisk med å bygge digital

kompetanse hos medarbeidere og ledere.

Det etableres hensiktsmessige interne digitale samhandlingsløsninger og møteplasser

for å kompensere for større geografiske avstander i den nye kommunen.

Mål

Stabs- og støttetjenestene arbeider aktivt med å effektivisere administrative

arbeidsprosesser ved å ta i bruk nye og hensiktsmessige digitale løsninger, samt å

utnytte potensialet i eksisterende løsninger.


19

Stabs- og støttetjenestene kartlegger og utvikler administrative prosesser med fokus

på digitaliseringsmuligheter.

Stabs- og støttetjenestene opparbeider og utvikler kompetanse for å initiere og

gjennomføre digitaliseringsprosesser.

Stabs- og støttetjenestene opparbeider og utvikler kompetanse for å kunne utnytte

eksisterende digitale løsninger optimalt.

2.4.6 Samfunnsutvikling

Et av målene med kommunereformen har vært å etablere større og mer robuste

kommuner som kan spille en aktiv rolle som samfunnsutvikler både lokalt og regionalt.

Intensjonsavtalen legger stor vekt på betydningen av en bærekraftig og samordnet

samfunnsutvikling basert på helhetlige areal- og transportløsninger. Nye Asker kommune

skal være et attraktivt område for etablering av arbeidsplasser og boliger, og kommunen

skal ha en offensiv klima- og miljøpolitikk.

Kommunens rolle som samfunnsutvikler handler om langsiktig arealbruk og

utbyggingsmønster, utbygging av infrastruktur, steds- og sentrumsutvikling,

næringsutvikling, miljø og folkehelse. God planlegging skal bidra til en bærekraftig

utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner.

Områdeutvikling og arealplanlegging har over tid blitt mer komplekst. Mens arbeidet

tidligere ofte dreide seg om tradisjonell reguleringsplanlegging av nye eneboligfelt på

ubebygd mark, innebærer arbeidet i dag i større grad å regulere transformasjonsområder

i sentrale strøk med mange grunneiere, store utbyggingsvolum og økt fokus på

stedsutvikling. Samfunnsutviklingsperspektivet står i dag sentralt i planleggingen.

Samfunnsutfordringer knyttet til bolig, areal, transport, miljø, klima og folkehelse krever

økt samordning og gjennomføringskraft.

Den økte kompleksiteten stiller nye krav til medarbeidernes kompetanse. Videre er det

større behov for samordning og samarbeid på tvers av sektorer, både internt og

eksternt. I tillegg krever samfunnsutfordringene at kommunen i større grad enn tidligere

involverer næringslivet, frivilligheten og innbyggerne aktivt som ressurs og

samarbeidspartnere for å få til gode løsninger og en bærekraftig utvikling.

Intensjonsavtalen vektlegger betydningen av å etablere flerfaglige og robuste fagmiljøer

med særlig fokus på samfunnsutvikling, samordnet areal- og transport, klima og miljø,

næringspolitikk, boligpolitikk og gode velferdstjenester.

Mål

Nye Asker kommune har en bærekraftig areal- og samfunnsutvikling i tråd med

nasjonale føringer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging.


20

Kommunen bygger opp under de gode lokalsamfunnene og videreutvikler tettstedene,

med vekt på en aktiv og helhetlig bolig- og næringspolitikk hvor samferdsel, miljø,

klima og folkehelse står sentralt.

Kommunen samarbeider med andre kommuner og myndigheter, næringslivet og

forskningsmiljøer, og deltar i nettverk innenfor aktuelle områder.

Mål

Nye Asker kommune sikrer innbyggerinvolvering og medvirkning i areal- og

samfunnsutviklingen.


Kommunen inviterer innbyggerne, frivilligheten, næringslivet og øvrige interessenter

til å engasjere seg og bidra i arbeidet med å utvikle gode lokalsamfunn.

Kommunen bruker anerkjent metodikk for innbyggerdialog, medborgerskap og

samskaping, og utvikler nye metoder for å finne løsninger på de utfordringene

fellesskapet står overfor.

Kommunen tar i bruk digitale verktøy som gjør det enkelt for interessentene å følge

med på, gi innspill til og delta i areal- og samfunnsutviklingen.

Mål

Nye Asker kommune har en helhetlig og koordinert areal-, samfunns- og

tjenesteutvikling som vektlegger gode arbeidsprosesser på tvers av fag- og

tjenesteområder.


Det etableres et flerfaglig og robust fagmiljø for arealplanlegging,

samfunnsplanlegging og strategisk tjenesteutvikling.

Kommunen etablerer et enhetlig og gjennomgående plan- og styringssystem som

sikrer en helhetlig og samordnet samfunns- og tjenesteutvikling, inkludert gode

verktøy og metoder for planlegging, oppfølging og virksomhetsstyring.

2.5 Planbehov fremover

I samsvar med føringene i intensjonsavtalen og utfordringsbildet for øvrig, anbefales det

å utarbeide planer/strategier for nye Asker innen følgende fagområder i tjenesteområde

Administrasjon og ledelse:

21

Arbeidsgiverpolitikk

Digitalisering

Kommunikasjon (jf. intensjonsavtalen)

Innovasjon (jf. intensjonsavtalen)

Anskaffelser/innkjøp (jf. intensjonsavtalen)

Eierskap (jf. intensjonsavtalen)

Samfunnsansvar, etikk og antikorrupsjon (jf. intensjonsavtalen)

Næring (jf. intensjonsavtalen)

2.6 Relevante nøkkeltall/fakta

Tabellen under viser de mest sentrale KOSTRA-tallene knyttet til administrasjon og

styring i de tre kommunene i 2016, sammenlignet med KOSTRA-gruppe 13.

Det understrekes at KOSTRAs definisjon administrasjon og styring ikke nødvendigvis

samsvarer med kommunens organisering av ledelse og stabsfunksjoner.

Andelen av kommunenes totalbudsjett som benyttes til administrasjon, styring og

fellesutgifter varierer fra 6,7 prosent i Asker til 7,4 prosent i Røyken og 9,2 prosent i

Hurum. Gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 13 er 7,2 prosent. Alle tre kommuner har

hatt fokus på effektivisering av dette området, og har redusert andelen som benyttes til

dette formålet de siste fire årene.

Når det gjelder KOSTRA-funksjon 120 Administrasjon, har Asker lavere kostnader enn

Røyken og Hurum. Denne funksjonen inneholder for Askers del mye av tjenesteområde

Administrasjon og ledelse. Også Eiendom har store kostnader knyttet til administrasjon.

Funksjon 100 Politisk styring omfatter kostnader knyttet til politisk virksomhet.

Oversikten viser at Hurum har høyest utgifter til dette formålet, mens Asker ligger lavest

KOSTRA-tallHurum

2016

Røyken

2016

Asker

2016

Gruppe 13

2016

Administrasjon, styring og fellesutgifter

Netto driftsutg. til administrasjon og styring i prosent av

totale netto driftsutg.

9,2 % 7,4 % 6,7 % 7,2 %

Administrasjon

Netto driftsutg. pr. innb. til administrasjon3712 3288 2642 2963

Politisk styring

Netto driftsutg. pr. innb. til politisk styring336 311 286 283

Kontroll og revisjon

Netto driftsutg. pr. innb. til kontroll og revisjon38 30 73 70

22

av de tre kommunene. Alle tre kommuner har imidlertid høyere utgifter enn

gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 13. Antall politikere, møtefrekvens og honorarnivå

påvirker kostnadene.

Funksjon 110 Kontroll og revisjon omfatter kommunens revisjonsordning og

kontrollutvalg. Asker har inntil sommeren 2016 hatt egen kommunerevisjon. Dette har

vært mer kostnadskrevende enn Røyken og Hurum som har kjøpt tjenesten eksternt, og

er årsaken til at Asker har de høyest utgiftene på dette området. Kommunerevisjonen i

Asker er fra høsten 2016 konkurranseutsatt og medarbeiderne overført til andre enheter i

kommunen. Dette vil redusere fremtidige utgifter til kontroll og revisjon.

23

3 Tjenesteområde Oppvekst, undervisning, kunnskap

3.1 Innledning

Dette kapittelet omhandler satsningsområder, mål og strategier for oppvekstsektoren i

nye Asker. Oppvekst omfatter barnehage, grunnskole, voksenopplæring og tjenester til

barn og unge 0-18 år. Pr dags dato er det til utredning hvilke fagområder som skal høre

innunder oppvekst i nye Asker. Dette omfatter helsetjenester 18-23 år, tjenester til

flyktninger, fritidstilbud til ungdom, og skolebibliotek.

Føringer fra intensjonsavtalen som er særlig relevante for tjenesteområde oppvekst:

Sikre likeverdige tjenester

Organisering som fremmer robuste fagmiljøer og innbyggernære tjenester

Gode bomiljøer og oppvekstsvilkår

Legge til rette for inkludering og mangfold og forhindre utenforskap gjennom å ha

fokus på forebygging og tidlig innsats, og utjevning av sosiale forskjeller i helse

og levekår.

Legge til rette for nye måter å jobbe på med fokus på brukermedvirkning og

utvikling av tjenester i samarbeid med innbyggere og samarbeidspartnere.

Det ligger føringer fra intensjonsavtalen om at nåværende skolestruktur skal beholdes,

og at det skal være full barnehagedekning i nye Asker.

Oppvekstkapittelet viser status for oppvekst i nye Asker, hvilke trender og utfordringer

som peker seg ut nasjonalt, og hvordan de setter retning for oppvekst i den nye

kommunen. Avsnittet Hovedmål for barn, unge og deres familier i nye Asker angir

hovedmålene for oppvekst. Disse skal være retningsgivende for alle fagområder og

tjenester som påvirker barn og unges oppvekstsvilkår. Fire satsningsområder angis med

mål og strategier som viser retning for tjenesteutviklingen i nye Asker/oppvekst. Disse er

Barnets beste

Livsmestring og folkehelse

Utvikling, læring og mestringsfølelse

Helhet og samhandling.

Fagområder knyttet til oppvekst, undervisning og kunnskap står i sammenheng med

mange andre samfunns- og fagområder. Føringer og strategiske grep for

oppvekstområdet må inngå i en slik helhet. Eksempelvis vil føringer for helse- omsorgs-

og sosialtjenester ligge til grunn for utvikling av helsetjenester til barn og unge under 18

år.

Status for tjenester i oppvekst viser at man jobber i tråd med nasjonale føringer og

leverer gode tjenester til barn, unge og deres familier.

Oppvekst i nye Asker kan legge til grunn erfaringer og kunnskap fra en rekke

utviklingsløp som er under gjennomføring, som for eksempel forsøksordning med

overtakelse av statlige barnevernsoppgaver og velferdslab– der innsatsen designes rundt

innbyggeren, prosjekter som digital læring, tidlig innsats, realfagssatsing, og tett – på-

ledelse, samt utvikling av ulike organisasjonsmodeller for samhandling og flerfaglige

24

tjenester. Den strategiske utviklingen i fagområdene vil man komme tilbake til i en

fremtidig strategi for oppvekst i Nye Asker og planer for tjenestene.

3.2 Føringer for tjenesteutvikling Dette avsnittet viser status for oppvekst i Nye Asker, nasjonale trender og

utfordringsbildet. Konsekvenser for strategisk tenkning i oppvekst i nye Asker beskrives

under satsingsområder, mål og strategier.

Strategiske dokumenter fra statlig hold viser at det er fokus på forebygging og tidlig

innsats, en helhetlig tilnærming til barn og unges oppvekstsvilkår, å sikre likeverdige

muligheter, og gode leke- og læringsmiljøer som fremmer læringslyst og utvikling.

3.2.1 Status for oppvekst i nye Asker

Oppvekstsektoren i Hurum, Røyken og Asker gir tjenester til 21 902 barn i alderen 0-18

år pr 1. januar 2016.

Kommunene har pr 31.4.2017 2398 ansatte (2145,13 årsverk) fordelt på 60

virksomheter.

40 skoler

35 kommunale barnehager

70 private barnehager

10 andre virksomheter som omfatter tjenesteområdene barnevern,

voksenopplæring, flyktningetjeneste, forebyggende helsetjenester, PPT,

spesialpedagogisk tjeneste, tjenester for familier og miljøbaserte tjenester

Kartleggingen av tjenester i oppvekst viser at det er ulike modeller for organisering av

virksomhetene i Hurum, Røyken og Asker. Forskjellene gjelder alle typer virksomheter.

Brukerundersøkelser viser at oppveksttjenestene leverer tjenester av høy kvalitet og har

fornøyde brukere.

Ungdatamaterialet fra 2017 viser at de fleste unge har høy tillit til sine foreldre, er

hjemmekjære og veltilpasset. De er fremtidsoptimistiske, og et klart flertall ønsker seg

høyere utdanning. Det er varierende grad av deltakelse i lag og foreninger i de tre

kommunene, og variasjon i hvor fornøyde de er med arenaer, kulturtilbud og

kollektivtilbud. Samlet sett er utfordringer knyttet til psykisk helse, rus og mobbing i de

tre kommunene som i landet for øvrig.

Oppvekstområdet i de tre kommunene samlet sett har i dag:

full barnehagedekning og godt samarbeid mellom kommunale og private

barnehager

skoleresultater godt over det nasjonale snittet

gode systemer for forebygging og tidlig innsats

et velutviklet hjelpeapparat

fokus på samhandling mellom tjenestene

kvalifiserte og ansvarlige medarbeidere og ledere

varierte satsningsområder og spennvidde i kompetanse

25

Muligheter og behov for utvikling

Medarbeidere og ledere innenfor oppvekst som har blikk for muligheter og legger

til rette for utvikling og læring, livsmestring, deltakelse og folkehelse

Å styrke praksis som ivaretar barnets beste og barns medvirkning

Tjenester som fremmer inkludering og mangfold og imøtekommer barn og unges

behov

Et godt sikkerhetsnett for sårbare barn og unge

Å videreutvikle rollen som aktør i lokalsamfunnene

Å utbre kultur for samhandling i hele organisasjonen

Å sikre riktig og kompetent bemanning i alle tjenester

Kompetanseutvikling i tråd med beskrevne utfordringer og gjeldene krav

Ledelse som er tett på utviklingsprosessene, avklarer rammebetingelser, og

formidler klare forventninger

3.2.2 Nasjonale trender

Se helhetlig på barn og unges behov

Tjenesteutvikling med brukeren i sentrum er en trend på tvers av fagområder og

sektorer. Alle barn og unge skal ha likeverdige muligheter for å delta i samfunnslivet

gjennom utdanning og senere arbeidsliv. Det er et gjennomgående mål å se helhetlig på

barn og unges behov knyttet til opplæringsløp, og eventuelle behov for nødvendig hjelp

og omsorg. Alle tjenester innenfor oppvekst skal legge til rette for livsmestring, utvikling

og læring.

Det er i forbindelse med kommunereformen aktuelt at større kommuner kan overta

oppgaver for å styrke den helhetlige innsatsen. På oppvekstfeltet gjelder dette blant

annet videregående opplæring, statlig barnevern, tannhelse 0-18 år m.m. Dette vil stille

krav til organisatorisk omstilling, kompetanse og kapasitet.

Forebygging og tidlig innsats

Tidlig innsats er avgjørende for å gi alle barn og unge mulighet for utvikling og læring

som ruster dem for fremtiden. Høy kvalitet i det allmenne tilbudet gir størst effekt. Målet

er derfor best mulig universelle tjenester og riktig hjelp til rett tid. Ressursbruken skal

avspeile dette.

Oppvekstsektorens sitt ansvar og oppgaver kan deles inn slik:

Universell- og allmennforebygging og tidlig innsats er rettet mot alle barn og unge for å

hindre at vansker oppstår. Det vil si å utvikle gode omsorgs- og læringsmiljø, gode

relasjoner, god helse, trygghet, mestring og forebygging av krenkelser, samt individuell

tilpasning. Det er også viktig med samarbeid med organiserte fritidstilbud og frivillighet

for øvrig for å skape trygge og gode møteplasser på fritiden.

Sekundær forebygging og tidlig intervensjon er rettet mot utsatte barn og unge for å

hindre at barn/unge i risiko utvikler et problem. Det vil si oppdage, kartlegge, iverksette

tiltak og samarbeide med andre tjenester ved behov.

Tertiær forebygging og ekstra oppfølging er rettet mot barn og unge som har identifiserte

26

vansker og særskilte behov. Det vil si å kartlegge, iverksette tiltak, behandle og

samarbeide med andre tjenester.

Tidlig innsats forstås altså både som generell forebygging, konsentrert innsats på et tidlig

tidspunkt i et barns liv, og som tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes.

Motvirke utenforskap

Oppvekstrapporten 2017 (Bufdir) viser noen sentrale utfordringer som gjelder oppvekst i

Norge:

• Flere barn i lavinntektsfamilier

• Flere unge utenfor arbeid og utdanning

• Dårligere psykisk helse blant barn og unge

• Flere barn som står utenfor sosiale fellesskap med jevnaldrende.

Utfordringene som den nasjonale rapporten påpeker gjelder også for nye Asker. Dette

vises blant annet i levekårsstatistikk og Ungdata 2017.

I den nye digitaliseringsstrategien for grunnopplæringen 2017/2021 vises det til at

skolen ikke ivaretar digitale skiller mellom elever. Det kommer frem at nærmere en

fjerdedel av norske elever på 9. trinn som har så svake digitale ferdigheter at de vil ha

problemer i skole og arbeidsliv.

Tjenester i oppvekst skal bidra til at barn med ulike forutsetninger kan nå sitt potensiale,

oppleve livsmestring og delta i samfunnet.

Økte krav til kompetanse og tjenesteinnovasjon.

Forskning og erfaringsbaserte studier gir grunnlag for en stadig utvikling av praksis i

oppvekstfeltet. Politiske føringer, den teknologiske utviklingen, overtakelse av statlige og

fylkeskommunale oppgaver og muligheter gjennom bruk av digitale løsninger gjør at

kravene til kompetanse stadig øker.

27

Gjennom å bruke virkemidler som digitalisering og samskaping med innbyggere og andre

samfunnsaktører kan vi samle flere ressurser og kompetanse rundt sammensatte

utfordringer for å skape nye løsninger sammen.

En undersøkelse fra 2015 viser til at så mye som 50% av dagens jobber kan være borte

om 20 år. Universitets- og høyskolesektoren er avhengig av at grunnopplæringen gir

barn og unge en kompetanse i bruk av IKT som de kan bygge videre på i høyere

utdanning.

Det nasjonale fokuset på å skape verdier på nye måter gjennom samarbeid med flere

aktører, og gjennom å finne nye måter å jobbe på utfordrer kommunen til å ha fokus på

kompetanseutvikling og tjenesteinnovasjon.

De nasjonale trendene og utfordringene som er beskrevet over stemmer overens med

bildet for nye Asker kommune.

3.3 Hovedmål for barn, unge og deres familier i nye Asker

FNs barnekonvensjon slår fast at barnets beste er det sentrale prinsippet og skal være

retningsgivende for alle som jobber med forhold som påvirker oppvekstsvilkår. Barn skal

høres og kunne medvirke i saker som angår dem. Retten til utvikling, god omsorg,

beskyttelse mot forsømmelse, vold og misbruk er sentrale prinsipper.

Barn, unge og deres familier i nye Asker kommune skal oppleve oppveksttjenester som

er forutsigbare, virkningsfulle, likeverdige og tilpasset barn og unges behov.

Tjenestene i oppvekst samhandler med familiene til beste for barn og unge. Barn og

unge skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine og

for å kunne delta i arbeid og fellesskap. Alle barn og unge har rett til omsorg, utvikling,

læring og deltagelse i samfunnet, uavhengig av forutsetninger. Familien utgjør den

trygge rammen for de fleste barn. Kommunen skal yte gode oppvekst- helse- og

omsorgstjenester til alle og skal være et sikkerhetsnett for barn, unge og familier i

sårbare og utfordrende situasjoner.

Det er definert fire felles, likestilte satsingsområder for å nå målene:

Hovedmål:

Barn og unge i nye Asker

har likeverdige muligheter for utvikling, læring og mestring

opplever å bli verdsatt og inkludert

blir rause og deltakende samfunnsborgere

Barnets

beste

Livsmestring

og folkehelse

Utvikling, læring og

mestringsfølelse Helhet og samhandling

28

Under hvert av satsingsområdene defineres mål og strategier for tjenesteutvikling.

29


3.4.1 Barnets beste

Barnet skal sikres helse, utvikling, læring og omsorg. Kommunens tjenester skal ivareta

barnets beste i samarbeid med hjemmet.

Mål

Barnets beste er retningsgivende for alle som jobber med forhold som påvirker barn og

unges oppvekstsvilkår


Tjenestene sikrer at barnets stemme blir hørt og tatt hensyn til

Tjenestene etablerer strukturer som sikrer samarbeid til det beste for barnet

Medarbeidere og ledere bruker oppdatert kunnskap om barns helse, utvikling og

læring i sitt arbeid

Tjenestene sikrer at medarbeidere har kunnskap om muligheter -og bruker

handlingsrommet innenfor taushetsplikten

Mål

Barn og unge opplever trygghet og forutsigbarhet, og beskyttes mot forsømmelse, vold

og misbruk


Kompetanseutvikling bidrar til at medarbeidere har og bruker kunnskap om

symptomer hos barn som opplever livsvansker, vold, overgrep og omsorgssvikt

Tjenestene iverksetter nødvendige tiltak for å forebygge, oppdage og følge opp

slike forhold

Tjenestene sikrer at medarbeidere fremstår som trygge, omsorgsfulle voksne, og

møter barn og unge med engasjement, omsorg og respekt

30

3.4.2 Livsmestring og folkehelse

Folkehelsearbeid er innsats som legger grunnen for- og fremmer befolkningens helse og

trivsel. Oppveksttjenestene møter alle barn og unge i den formende fasen av livet, og har

dermed en særlig viktig rolle for å fremme folkehelse og livsmestring.

Mål

Barn og unge er ressurser i eget liv og opplever mestring uavhengig av forutsetninger


Tjenestene sikrer at barn og unge medvirker i saker som angår dem

Medarbeidere har blikk for det enkelte barn og sikrer at alle barn og unge

regelmessig opplever gleden ved å mestre

Medarbeidere lærer barn og unge strategier for å håndtere medgang og motgang

Tjenestene skaper gode oppvekstmiljøer ved å samarbeide med familiene, barn

og unges nettverk og andre aktører i nærmiljøene

Medarbeidere tilegner seg og bruker kunnskap om hva som fremmer fysisk og

psykisk helse

Mål

Barn og unge tilegner seg sosial kompetanse og opplever å tilhøre et felleskap


Medarbeidere er gode rollemodeller og hjelper barn og unge med å øve på sosiale

ferdigheter

Medarbeidere tilrettelegger for godt psykososialt leke- og læringsmiljø som

fremmer inkludering og deltagelse for alle

Barn og unge lærer å håndtere en kompleks medievirkelighet og å kommunisere

og delta på sosialt og etisk akseptable måter.

Medarbeidere er digitale forbilder

Gjennom utvikling av god kvalitet sikrer tjenestene høy deltakelse i barnehager

og SFO

Kommunens tjenester legger til rette for sambruk av lokaler for å skape

møteplasser

Kommunens tjenester samarbeider med lag, foreninger og næringsliv om utvikling

av gode tilbud i nærmiljøene

31

3.4.3 Utvikling, læring og mestringsfølelse

Opplevelsen av mestring og inkludering legger til rette for at barn utvikler seg og lærer.

Tjenestene sikrer at alle barn tilegner seg grunnleggende ferdigheter, kunnskap og

holdninger som er nødvendig for deltakelse i fremtidens samfunn. Et likeverdig tilbud tar

hensyn til at alle er ulike. Derfor må det alltid være et stort rom for tilpasning.

Mål

Barn og unge har likeverdige muligheter for utvikling, læring og mestring


Tjenestene sikrer barn og unges utviklings- og læringsløp

Medarbeidere observerer barns utvikling og læring og setter inn tiltak for å sikre

at alle er med og hindre at vansker oppstår

Medarbeidere har kunnskap om og blikk for manglende utvikling, har god

kjennskap til andre tjenesteområder og er «døren inn» til rett hjelpeinstans for

barn, unge og familier

Medarbeiderne arbeider for å utjevne skiller i digitale ferdigheter

Kommunen etablerer modeller for ressursstyring som virker utjevnende på

sosioøkonomiske forskjeller

Tjenestene organiseres slik at de oppleves tilgjengelige

Kommunen sikrer kompetanse og kapasitet til å utøve barnehagemyndighet og

barnehageeierskap.

Kommunen etablerer et forsvarlig system for skoleeierskap ( oppl.loven § 13-10)

Mål

Barn og unge får lærelyst for livet


Barnehager og skoler sikrer et leke- og læringsmiljø som fremmer nysgjerrighet,

utforskertrang og kreativitet

Tjenestene sikrer at barn og unge lærer å lære

Medarbeidere bidrar til å forme god læringskultur

Tjenestene sikrer at medarbeidere i barnehager og skoler har god kompetanse til

å lede grupper og læringsforløp

Tjenestene bidrar til å sikre godt samarbeid mellom barnehage, skole og hjem og

andre aktører gjennom god kommunikasjon og ved hjelp av hensiktsmessige

verktøy.

Mål

Barn, unge og familier får rett hjelp til rett tid


Tjenestene organiseres rundt barn og unge og styres av den enkeltes behov

Kommunen sikrer spisskompetanse og kapasitet innenfor utredning, spesialiserte

og sammensatte tjenester

Oppveksttjenestene utarbeider et system der tjenester intensiveres i takt med

barn og unges behov

32

Tiltak som settes inn evalueres jevnlig

3.4.4 Helhet og samhandling

For å sikre rett hjelp til rett tid, er et koordinert tjenestetilbud vesentlig. Målet må være å

sikre en helhetlig tilnærming, der ressurser på tvers av sektorer og tjenester utnyttes

målrettet og effektivt rundt barn, unge og deres familier med behov for flerfaglige og

koordinerte tjenester.

Medarbeiderskap og lederskap er viktige virkemidler for å oppnå helhet og sammenheng.

En fremtidig arbeidsgiverstrategi angir mål og strategier for ledelse og medarbeiderskap.

Det vises forøvrig til satsningsområder, mål og strategier under Administrasjon og

ledelse over.

Mål

Oppvekst har robuste fagmiljøer og lokal tilstedeværelse


Det etableres tilstrekkelig store fagmiljøer som aktivt utvikler kompetanse i

oppvekstsektoren

Det etableres modeller for forpliktende, flerfaglig samarbeid med gode

samhandlingsrutiner og strukturer.

Roller, ansvar, arbeidsfordeling og beslutningsmyndighet er tydelig definert for å

sette inn rett hjelp til rett tid.

Medarbeidere i de flerfaglige tjenestene veileder lokalt i barnehager og skoler, og

bidrar til organisasjonsutvikling

Mål

Oppvekst har kultur for læring og evne til å omsette kunnskap i ny praksis og forbedrede

tjenester


Medarbeidere og ledere arbeider kontinuerlig med å implementere beste praksis

og utvikle neste praksis

Medarbeidere og ledere bruker samhandlingsarenaer som fremmer

innovasjonskultur, innovative arbeidsprosesser og oppfølging av resultater

Medarbeidere er myndiggjorte, åpne for andres innspill og bidrar til trivsel og

arbeidsglede for seg selv og andre

Det etableres profesjonsfellesskap og ledernettverk

Kommunen sikrer at hver leder har et hensiktsmessig lederspenn

Ledere er tett på, tilgjengelig for medarbeiderne, og leder medarbeidernes læring

Ledere har systemer som gir sikrer god innsikt og grunnlag for veiledning av

medarbeidere

Mål

Oppvekst har kompetanse og god informasjonsflyt mellom tjenestene som sikrer helhet i

tilbudet

33


Tjenestene legger til rette for hensiktsmessige informasjonskanaler og

møtearenaer

Tjenestene samarbeider om overganger også på tvers av sektorer

Samtidig innsats fra ulike aktører er koordinert

Ressursstyringen fremmer samhandling

Kommunen anskaffer hensiktsmessige digitale verktøy som støtter samhandling

og bidrar til brukervennlige, tilgjengelige og likeverdige tjenester

3.4.5 Prinsipper for ledelse, organisering og styring for å nå målene

Ledelse, organisering og styring skal i oppvekst sikre at barn og unge i nye Asker har

likeverdige muligheter for utvikling, læring og mestring

opplever å bli verdsatt og inkludert

blir rause og deltakende samfunnsborgere

Ledelse og styring

Det skal utvikles prinsipper for god ledelse i nye Asker kommune, basert på kommunens

visjon og verdier. Dette vil skje gjennom kommende prosesser knyttet til utarbeidelse av

arbeidsgiverstrategi og leder- og organisasjonsutvikling i den nye organisasjonen.

De strategiske føringene som er angitt i dette dokumentet fordrer i oppvekst en ledelse

som ivaretar prinsippene

Hensiktsmessig lederspenn

Kompetansestyring for å sikre rett kompetanse

Ressursstyring for å sikre barnets beste og utjevne sosiale ulikheter

For å nå hovedmålene må det sikres nok kapasitet og ressurser til å kunne følge opp på

en god måte. Ledere skal sikre at kommunen utøver sitt lovpålagte ansvar på en effektiv

og hensiktsmessig måte, og har tilstrekkelig og riktig kompetanse til utøvelse av

myndighetsrollen. Ledere i oppvekst skal sikre god kvalitet i tjenestene og god helhet og

sammenheng med kommunens øvrige tjenesteområder i utvikling av gode

oppvekstsvilkår- og miljøer og utjevning av sosiale forskjeller.

For å utvikle og opprettholde rett kompetanse i tjenestene er profesjonsfellesskap og

verktøy for kompetansestyring og –heving nødvendig. Toppledelse og stabsfunksjoner

må sikre sammenheng mellom tjenesteproduksjon og kunnskapsbasert utviklingsarbeid.

Ressursstyring skal sikre utjevning med hensyn til sosioøkonomiske forskjeller og at rette

tiltak kan settes inn av rette instans i henhold til barnets beste.

Organisering

Los-dokumentet (Ledelse, organisering og styring. Overordnede prinsipper og føringer for

administrativ organisering i nye Asker kommune) angir prinsipper for tjenesteutvikling.

Disse er

1. Nærhetsprinsippet

2. Forebygging og tidlig innsats

3. God helhet og samhandling

4. God kvalitet

5. Nødvendig kompetanse

34

6. Medborgerskap og samskaping

7. Digitalisering og døgnåpen forvaltning.

Et helhetlig syn på barn og unges behov skal legges til grunn for organisering av

oppvekst. Innsats og ressursbruk skal understøtte forebygging og tidlig innsats og gi

kapasitet til å sette inn rett tiltak til rett tid. Organiseringen av oppvekst skal legge til

rette for å motvirke utenforskap, legge til rette for tilpasning til ulike forutsetninger, sikre

likeverdige og koordinerte tjenester og gode overganger mellom de ulike tjenestene.

I tråd med de strategiske føringen gitt i dette dokumentet innebærer dette følgende

organisasjonsprinsipper:

Tjenester i oppvekst skal:

organiseres slik at de er nær der folk bor og oppleves som tilgjengelige

organiseres etter prinsipp om forebygging og tidlig innsats

skal organiseres for å sikre god samhandling rundt barnets behov

skal ha robuste fagmiljøer

utgjøre en lærende organisasjon

organiseres slik at samhandling med lokale aktører og andre samarbeidspartnere

fremmer gode lokalsamfunn, innovasjon og nye måter å jobbe på i møte

morgensdagens utfordringer

ta i bruk riktige digitale verktøy som fremmer samhandling mellom tjenestene, og

mellom innbyggerne og kommunen.

Satsingsområder og mål

Barnets beste

MÅL 1: Barnets beste er retningsgivende for alle som jobber med forhold som

påvirker barn og unges oppvekstsvilkår

MÅL 2: Barn og unge opplever trygghet og forutsigbarhet, og beskyttes mot

forsømmelse, vold og misbruk

Livsmestring og folkehelse

MÅL 1: Barn og unge er ressurser i eget liv og opplever mestring uavhengig av

forutsetninger

MÅL 2: Barn og unge tilegner seg sosial kompetanse og opplever å tilhøre et

felleskap

Utvikling, læring og mestringsfølelse

MÅL 1: Barn og unge har likeverdige muligheter for utvikling, læring og mestring

MÅL 2: Barn og unge får lærelyst for livet

MÅL 3: Barn, unge og familier får rett hjelp til rett tid

Helhet og samhandling

MÅL 1: Oppvekst har robuste fagmiljøer og lokal tilstedeværelse

MÅL 2: Oppvekst har kultur for læring og evne til å omsette kunnskap i ny praksis

og forbedrede tjenester

MÅL 3: Oppvekst har kompetanse og god informasjonsflyt mellom tjenestene som

sikrer helhet i tilbudet

35

3.5 Planbehov fremover Kommuneplanprosjektet (AP1) skal lage et planprogram for nye Asker i 2018. Den vil bli

utarbeidet med grunnlag i blant annet vedtatt intensjonsavtale, visjon for nye Asker, FN’s

bærekraftsmål, strategi for tjenesteutvikling og strategi for samfunnsutvikling. For

tjenesteområde Oppvekst vil det være behov for å utarbeide

Strategi for oppvekst.

Strategi for skole og barnehagekapasitet

Planer for fagområder

Lovpålagte planer

Forskrifter

Vedtekter

Planer, forskrifter og vedtekter skal behandles politisk.

36


3.6.1 Ressursbruk

Andel av kommunale utgifter som brukes til oppvekst varierer mellom kommunene. Ulik

føring av utgifter til oppvekst i KOSTRA, samt demografiske forskjeller forklarer noe av

dette. Tallene viser allikevel at kommunene prioriterer noe ulikt.

Kommunene er ulikt organisert. Dette gjør det vanskelig å sammenligne økonomiske tall

på organisasjonsnivå. Figurene under viser hvordan regnskapet for 2016 fordeler seg per

område i kommunene. Det må gjøres ytterligere analyser for å se konsekvenser av en ny

organisasjon i arbeidet med organisasjonsplanlegging.

Hurum kommune

Røyken kommune

37

Asker kommune

Befolkningsframskrivinger

I nye Asker ser vi av befolkningsframskrivinger at noen områder vil ha særlig vekst i

barneandelen av befolkningen1. Dette gjelder særlig Heggedal, Spikkestad, Tofte og

Slemmestad, som får størst prosentvis vekst frem mot 2030. Nesøya, Dikemark,

Klokkarstua og Vollen får lavest vekst. En strategi for skole- og barnehagekapasitet skal

utarbeides.

Levekårskartlegginger viser at det er ulikheter i levekår i deler av den nye kommunen.

Særlig områdene Tofte og Borgen har flere innbyggere som er levekårsutsatte, og flere

barn som lever i lavinntektshusholdninger.

Alle innbyggere skal få likeverdige tjenester. En videre økonomisk kartlegging vil gi

oversikt over harmoniseringsbehov, og retning for ressursstyring gjennom

tildelingsmodeller, personalressurser, brukerbetaling m.m.

1 Se felles innledning

38

3.6.2 KOSTRA- og nøkkeltall 2016

Kostra-analysen som er gjort viser situasjonen pr 2016. Kostra-analysen i

Kostrarapport 2016 viser noen likheter og ulikheter mellom kommunene og gir noen

forklaringer på forskjellene. NB: noen av utgiftene er ført forskjellig i Kostra i de tre

kommunene.

Kostratall presenteres her på Barn og unge (barnevern og skolehelsetjeneste),

grunnskole, og barnehage. Utgiftene til oppvekst omfatter flere poster enn det som vises

i Kostratallene.

Asker Røyken Hurum Kostra 13

Barn og unge

Prioritering

Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn i barnevernet *)

147 109 92 773 113 073 0

Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år *) **)

2 658 1 793 2 830 2 298

Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år *) **)

10 077 6 458 12 406 8 588

Dekningsgrader

Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år

3,4 % 3,0 % 6,6 % 0,0 %

Andel meldinger som går til undersøkelse 83,8 % 80,2 % 92,6 % 0,0 %

Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år 3,4 % 4,2 % 6,6 % 0,0 %

Kvalitet

Stillinger med fagutdanning per 1 000 barn 0-17 år 5,6 4,8 6,3 4,4

Kilde: Kostra 2016


Grunnskole

Prioritering

Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger korrigert for elever i pri *) **)

12 358 14 290 13 235 12 360

Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger korrigert for elever i private skol *) **)

117 212 109 150

Dekningsgrader

Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1.-4. trinn

5,1 % 3,8 % 5,7 % 4,8 %


8,5 % 8,0 % 10,9 % 8,8 %


9,4 % 10,0 % 10,7 % 9,7 %

Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 79,9 % 61,1 % 61,8 % 63,2 %

Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO 75,9 % 61,1 % 55,3 % 61,2 %

Kvalitet

Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn 15,1 16,2 14,8 14,5




Kilde: Kostra 2016

39


Barnehage

Prioritering

Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager *) **)

126 607 122 509 147 653 136 530

Netto dr.utg. pr. innb. 211 Styrket tilbud til førskolebarn (B) *) **)

595 410 918 625

Dekningsgrader

Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år

83,9 % 78,2 % 86,8 % 83,3 %

Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år

98,0 % 91,3 % 100,0 % 97,4 %

Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage

42,6 % 16,0 % 46,9 % 40,2 %

Kvalitet

Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 32,8 % 31,4 % 27,4 % 36,1 %

Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag

18,9 % 78,6 % 41,7 % 42,4 %

Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager

6,2 6,6 6,0 6,2

Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i private barnehager

6,0 6,2 5,4 6,3

Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) 4,9 5,9 5,8 5,4

Kilde: Kostra 2016 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU).

**) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov

40

4 Tjenesteområde helse, sosial, omsorg

4.1 Innledning

Kapittelet beskriver satsningsområder, mål og strategier for tjenesteutviklingen i helse,

sosial og omsorg i nye Asker kommune. Tjenestetilbudet skal være likeverdig,

tilgjengelig og av god kvalitet for alle tjenestemottakere.

Tjenesteområdet omfatter helsetjenester, psykisk helsetjenester, sosiale tjenester,

tjenester til funksjonshemmede, rehabiliteringstjenester og omsorgstjenester for eldre.

Grunnlagsdokumentet er utarbeidet med bakgrunn i nasjonale føringer, samt føringer gitt

i intensjonsavtalen for sammenslåing av kommunene Hurum, Røyken og Asker.

Intensjonsavtalens føringer for tjenesteutvikling i nye Asker kommune samsvarer og er i

tråd med sentrale nasjonale føringer, og bidrar til å møte samfunnsutfordringene og sikre

utvikling av en bærekraftig og fremtidsrettet helse- og omsorgstjeneste.

Intensjonsavtalen gir videre følgende føringer knyttet til tjenesteområdet;

- Det tilbys gode helse- og omsorgstjenester med vekt på forebygging, rehabilitering og

tjenester i hjemmet med en god dekningsgrad med tilstrekkelig antall omsorgsboliger og

sykehjemsplasser.

- Psykisk helse og rus prioriteres og videreutvikles med vekt på brukernes behov i alle

faser av livet, aktiv deltakelse og brukermedvirkning. Det etableres ulike former for

medvirkningsordninger og nye lavterskeltilbud.

4.2 Føringer for tjenesteutvikling Samhandlingsreformen ble innført i 2012. Bakgrunnsbildet var erkjennelse av at helse-

og omsorgstjenestene var for fragmenterte og i ferd med å bli for kostbare. Målet med

samhandlingsreformen var å oppnå bedre folkehelse og bedre helse- og

omsorgstjenester på en bærekraftig måte. Det var også behov for bedre samhandling og

samordning, særlig mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Kommunene fikk et

tydeligere og større ansvar for befolkningens helse og for at alle skulle få nødvendige

tjenester.

Etterfølgende stortingsmeldinger og planer underbygger samhandlingsreformen,

herunder bl.a. folkehelsemeldingen, morgendagens omsorg, kvalitets- og

pasientsikkerhetsmeldingen og nasjonal helse og sykehusplan. Dette har lagt tydelige

føringer for utvikling av kommunens helse- og omsorgstjenester. Stortingsmelding

Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner (Meld. St. 14 (2014–2015)

foreslår overføring av flere oppgaver tilhørende tjenesteområdet til kommunene. Nye

oppgaver vil gi kommunene mulighet til å utvikle et mer helhetlig og sammenhengende

tjenestetilbud til innbyggerne. Eksempler på oppgaveområder som vurderes overført er

hjelpemidler, varig tilrettelagt arbeid (VTA) og overføring av ansvar for den offentlige

tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene.

Primærhelsetjenestemeldingen har som mål at kommunene skal gjøres i stand til å

oppfylle samhandlingsreformens intensjoner om koordinerte og helhetlige pasientforløp,

mer forebygging og tidlig innsats og flere tjenester nær brukerne. En større andel av

tjenestene leveres i kommunene. For å sikre en fremtidsrettet og brukerorientert

41

tjeneste må samfunnsoppdraget i sterkere grad legge vekt på brukermedvirkning,

forebygging, proaktiv oppfølging og gode forløp. I «pasientens helsetjeneste» skal

pasientenes behov settes i sentrum for utvikling og endring av helse- og

omsorgstjenesten - «Ingen beslutninger om meg, tas uten meg». Utviklingen stiller økte

krav både til kapasitet og kompetanse, samt samarbeid og god ledelse i de kommunale

helse- og omsorgstjenestene. Gjennomgående budskap i meldingen er kvalitet, ledelse,

kompetanse og teamarbeid som nødvendig arbeidsform.

Tilsyn og undersøkelser tyder på at det er betydelige kvalitetsforskjeller i tjenestene,

mellom kommuner og innad i kommuner. Den varslede kvalitetsreformen «Leve hele

livet» omhandler de grunnleggende tingene som oftest svikter i tilbudet til eldre: Mat,

aktivitet og felleskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. Målet med reformen er å

sørge for at eldre får dekket sine grunnleggende behov og opplever å mestre livet –

uansett hvor de bor. Andre viktige mål med reformen er at pårørende skal slippe å slite

seg ut og at ansatte skal kunne bruke sin kompetanse. Regjeringen tar sikte på å legge

frem reformen i form av en stortingsmelding våren 2018 og innføre den fra 2019.

4.2.1 Status for nye Asker kommune

Kommunene har vektlagt tjenesteutvikling i tråd med nasjonale føringer for

tjenesteområdet. Det er gjennomgående samsvar mellom de tre kommunenes planverk

og satsninger. Kommunene har noe ulikt ståsted i forhold til fremdrift innenfor de ulike

områdene. Dette har sin bakgrunn i prioriteringer og kapasitet innenfor de enkelte

fagspesifikke områder, samt ulik dimensjonering og grad av satsningsområder. Føringene

som er gitt for nye Asker kommune er i tråd med nasjonale føringer, og nye Asker har et

godt grunnlag for å sikre en bærekraftig og fremtidsrettet tjenesteutvikling.

4.3 Trender og utfordringer Endringer bl.a. gjennom HVPU- reformen, omstilling i psykisk helsevern, kraftig reduserte

liggetider i spesialisthelsetjenesten generelt, med overgang til poliklinikk og

dagbehandling har gitt kommunen økt ansvar og nye oppgaver. Dette har medført en ny

kommunerolle og behov for endret tjenesteprofil. Nasjonale trender og utfordringer er

også lokalt gjeldende, og nødvendige å legge til grunn i en fremtidig tjenesteutvikling i

kommunen.

4.3.1 Demografiutvikling

Befolkningssammensetningen vil i årene fremover endre karakter, med en større andel

eldre og høyere forventet levealder. Flere vil ha bedre helse, men det vil også være flere

som er syke og har behov for helsetjenester. Eldre over 80 år vil nesten fordoble seg for

ny kommune fra i dag og frem til 2030. Økt innvandring de siste 10-15 årene, høye

boligpriser, samt nasjonale og internasjonale endringer bidrar til å skape sosiale og

kulturelle forskjeller i samfunnet.

4.3.2 Endring i sykdomsbildet

I motsetning til tidligere hvor smittsomme sykdommer var en utfordring, er det nå ikke-

smittsomme sykdommer som KOLS, diabetes, kreft, hjerte-karsykdommer, muskel-

skjelettplager, psykiske helseplager, rusproblemer og demens som utgjør

hovedutfordringer i sykdomsbildet. Det vil være flere brukere med sammensatte behov.

Mange av disse er unge og trenger tjenester store deler av sitt liv. Samtidig som også

42

eldre oftere har et sammensatte sykdommer. Antall personer med demens, og personer

med psykisk helse- og rusutfordringer, anslås å bli en økende utfordring som må møtes.

4.3.3 Samskaping

Velferdstjenestenes utvikling går fra en myndighetsutøverrolle hvor innbyggere blir

ansett som «en sak», til at kommunen i større grad involverer og benytter innbyggerne

som ressurs- og samarbeidspartnere. Dette omtales som at vi går fra

«Servicekommune» til «Samskapingskommunen». Denne endringen utfordrer kommunen

og de ansattes rolle. I helse-, sosial- og omsorgstjenestene vil dette blant annet

innebære at man stiller spørsmålet «hva er viktig for deg», istedenfor «hva kan jeg

hjelpe deg med». Det stiller også endrede krav til dialog og samhandling med aktører

utenfor kommunen i tjenesteutøvelsen. Eksempelvis kan man nyttiggjøre seg ressurser

hos og samarbeide med pårørende, nettverket for øvrig, frivilligheten, pasient- og

brukerorganisasjoner og lokalsamfunnet. Videre vil det innebære at utvikling av nye

tjenester gjøres sammen med de som skal bruke tjenestene.

4.3.4 Bærekraftutfordringer

Veksten i behov for tjenester i kommunene skaper bærekraftutfordringer. Lavere

fødselskull og flere eldre gir større offentlige utgifter enn inntekter, og utfordrer

opprettholdelse av dagens nivå på og organisering av velferdstjenestene.

Det blir utfordringer med å rekruttere nok helse- og sosialpersonell, og det vil være

kostbart. Helse- og omsorgstjenesten må endres og løse oppgavene på andre måter,

også for å sikre tilstrekkelig med kompetanse og ressurser. Flere med kroniske

sykdommer og med sammensatte behov, medfører behov for en annen type og flerfaglig

oppfølging over tid, også mens personen bor hjemme. For å møte de demografiske

utfordringer er det avgjørende at tjenestene organiseres slik at de støtter opp under og

utløser alle de ressurser som ligger hos brukerne selv, deres familie og sosiale nettverk, i

nærmiljøet og lokalsamfunnet, i ideelle virksomheter og i næringslivet.

Tjenestene skal ivareta alle. Figuren under illustrerer at man kan dele brukerne av helse-

og omsorgstjenesten inn i tre grupper. I møte med gruppen brukere med mange og

sammensatte behov brukes mye ressurser. Bedre koordinering og samhandling er

virkemidler i møte med denne brukergruppen. Samtidig vil brukere med lav risiko (75 %)

i mange sammenhenger kunne benytte enklere tilbud for å avklare sine problemstillinger,

og frigjøre ressurser til brukere med større behov for tjenester. Fremtidig oppgavedeling

og ressursutnyttelse må sikre et differensierte og variert tilbud. Ved en riktigere bruk av

personellressursene og riktigere ressursbruk for de som har behov for sammensatte

tjenester blir det mulig å bedre tilgjengeligheten for alle.

43

Figuren illustrerer inndeling av befolkningen etter behov for helsetjenester

4.3.5 Fragmenterte tjenester

Evaluering av samhandlingsreformen2 viser at fragmentering av primærhelsetjenesten

har økt ytterligere med samhandlingsreformen, med flere nye oppgaver overført fra

spesialisthelsetjenesten. I primærhelsemeldingen understreker også brukere at

tjenestene oppleves som fragmenterte og søyleorganiserte. Det er for lite koordinering

mellom tjenestene, og det er for lite brukerinvolvering. Utvikling av en mer teambasert

helse- og omsorgstjeneste vektlegges for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester.

Sykehus og kommuner har utviklet helhetlige pasientforløp, men i stor grad er resultatet

en videreføring av diagnosespesifikke behandlingslinjer i sykehuset. I den kommunale

helse- og omsorgstjenesten, der brukerne har sammensatte behov og relativt få har

samme diagnose, er diagnosetilknytningen alene verken faglig riktig eller bærekraftig.

4.3.6 Kvalitet – og kompetanseutfordringen

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten står overfor kompetanse- og

personellmessige utfordringer som har betydning for både kapasitet og kvalitet på

tjenestetilbudet. Endringer i sykdomsmønster og ivaretakelse av flere og mer komplekse

oppgaver krever høyere og endret kompetanse. Det stilles stadig større krav til faglig

innhold i de kommunale tjenestene gjennom lovfestede kompetansekrav, eksempelvis

akuttmedisinske tjenester med kommunal legevaktordning. Dette krever både mer

fornuftig og effektiv bruk av ressurser, samt langsiktige strategier og konkrete tiltak for

kompetanseheving og fagutvikling.

Kvalitet og pasientsikkerhet er grunnleggende i helsetjenesten, og også et sentralt

fokusområde. Den varslede reformen «leve hele livet» er en kvalitetsreform med eldre

som målgruppe. Et av målene er reduksjon av unødvendig og uønsket variasjon i

kvaliteten i tjenestene. Kommunene er pålagt å drive systematisk kvalitetsforbedring og

arbeide systematisk med pasient- og brukersikkerhet. Kunnskapsbasert praksis er av

betydning i utvikling av fremtidens primærhelsetjeneste, og kommunene skal medvirke

til og tilrettelegge for forskning i den kommunale helse-, sosial- og omsorgstjenesten.

2 Sluttrapport fra styringsgruppen for forskningsbasert følgeevaluering av samhandlingsreformen (EVASAM).

Norges forskningsråd

44

4.3.7 LEON – prinsippet

Prioritering er nødvendig for å få en samlet god ressursbruk. Verdens helseorganisasjon

(WHO) har innført prinsippet om næromsorg – LEON prinsippet. LEON står for Lavest

Effektive Omsorgsnivå og er et prinsipp om at alt forebyggende og helsefremmende

arbeid bør foregå i så nær tilknytning til hjemmemiljøet som mulig. Prinsippet er nedfelt

som kommunal og fylkeskommunal forpliktelse gjennom gjeldende lovverk og i en rekke

offentlige utredninger og planer. I begrepet næromsorg ligger ønsket om å kunne utnytte

de mulighetene og ressursene som en finner i tilknytning til nærmiljø og sosiale nettverk.

Dette er i tråd med nærhetsprinsippet gitt i lokale føringer, hvor nye Asker skal vektlegge

nærhet og tilgjengelighet til tjenestene.


4.4.1 Hovedmål

Helse-, sosial- og omsorgstjenesten i nye Asker kommune er bærekraftig og sikrer alle

kommunens innbyggere gode levekår og likeverdige tjenester, uavhengig av økonomi,

bosted, kjønn, etnisk og sosial bakgrunn

Tjenestenes hovedoppdrag er å støtte og bistå innbyggere og brukere til å kunne leve

aktive og selvstendige liv ut fra den enkeltes forutsetning. Forebyggende tjenester og

tidlig innsats skal sikre at flest mulig får mulighet til å bo lengst mulig i eget hjem og

utsette behovet for mer ressurskrevende tjenester. Dette forutsetter en kultur som

fremmer egenomsorg, mestring og brukermedvirkning. Når behovene endres skal det

sikres individuelle tilpassede tjenester i tråd med brukerens endrede behov. For å oppnå

dette må tjenestene være tilgjengelige, virkningsfulle og oppleves som helhetlige og

koordinerte.

Organisasjon og ledelse

Tjenestene må organiseres slik at den møter fremtidens utfordringer. Robuste

virksomheter med strategisk og operativt ledelse sikrer kontinuitet og forutsigbarhet, og

bidrar til å oppnå nødvendige endringer. En styrket helse- og omsorgstjeneste krever et

kompetent, strategisk lederskap. Organisering av tjenestetilbudet vil ha betydning for

både kvalitet, effektivitet og ressursoptimalisering. En helhetlig og sammenhengende

tjeneste forutsetter at de ulike deltjenestene er organisert og koordinert slik at de møter

brukerens behov.

For å møte morgendagens utfordringer har tjenesteområdet definert følgende likestilte

satsningsområder for tjenesteområdet helse, sosial, omsorg.

Aktiv bruker- og pårørenderolle

Helhetlige, sammenhengende og robuste tjenester


Kvalitet og kompetanse

Innovasjon

Digitalisering

45

4.4.2 Aktiv bruker- og pårørenderolle

I tråd med intensjonsavtalen skal det tilrettelegges for deltakelse, brukermedvirkning og

samskaping med innbyggere og samarbeidspartnere. I brukerens helse-, sosial og

omsorgstjeneste settes brukerens behov i sentrum for utvikling og endring av helse-,

sosial og omsorgstjenesten Brukerne skal ha en mer aktiv rolle i tjenesteforløpet og

medvirke sterkt i utformingen av tjenestene. Brukerens kompetanse skal veie tungt og

brukes sammen med fagfolkenes kompetanse. En endret brukerrolle krever at brukerne

får tilstrekkelig informasjon, veiledning og opplæring.

Tjenesten må fokusere mer på det friske hos mennesker med sykdom, og hva den

enkelte klarer og ønsker. Livskvalitet, livsmestring og ivaretakelse av egne ressurser er

avgjørende fokusområder. En mer aktiv brukerrolle vil både kunne forebygge

helseutfordringer og bedre livskvaliteten. Det vil gi mer virkningsfulle tjenester, samt

redusere kostnader i kommunale helse, sosial og omsorgstjenesten.

Involvering av og støtte til pårørende skal vektlegges. Pårørende er ofte brukerens

viktigste støtte og ønsker i de fleste situasjoner å være en ressurs for brukeren. Mange

pårørende utøver betydelige ansvars- og omsorgsoppgaver overfor sine nærmeste og

utgjør på denne måten en sentral del av vårt samfunns totale omsorgsressurs.

Tjenesten må tilrettelegge for at brukere, pårørende og relevante aktører vil bidra til å

finne løsninger på utfordringer, og skape verdier og velferd på nye måter. Pasient- og

brukerorganisasjoners kompetanse kan i mye større grad trekkes inn, eksempelvis

gjennom ulike former for likemannsarbeid og i utvikling av nye tilbud.

Mål

Brukeren er i sentrum for sine tjenester og brukerens livskvalitet og egenmestring er

styrket


Å spørre «hva er viktig for deg» for å mobilisere brukerens egne ressurser, og

ressurser i brukerens nettverk for øvrig

Løsninger jobbes frem sammen med brukeren - «ingen beslutning tas om meg,

uten meg»

Informasjon, veiledning og opplæring gjøres tilgjengelig slik at brukeren kan

mestre egen livssituasjon

Brukermedvirkning sikres på alle nivåer innen tjenesteområdet

Mål

Pårørende er en involvert ressurs


Pårørende medvirker på alle nivåer innen tjenesteområdet

46

Tjenesten skal avklare grad av involvering og ivaretakelse med bruker og

pårørende for å sikre «hva er viktig for deg»

Informasjon, veiledning og opplæring gjøres tilgjengelig slik at pårørende kan

mestre situasjonen

Det videreutvikles støtte- og avlastningsordninger for pårørende

Tjenestene videreutvikler differensierte og tilgjengelige pårørendetilbud på tvers

av virksomheter og diagnosetilknytning

Medarbeidere har kompetanse som sikrer støtte til og involvering av pårørende,

også når den pårørende er barn

Mål

Trygge og virkningsfulle tjenester er utviklet gjennom samskaping med brukere,

pårørende og relevante aktører


Det legges til rette for samskaping med relevante aktører, som eksempelvis

bruker- og pårørendeorganisasjoner, andre frivillige og spesialisthelsetjenesten

Det etableres egnede fysiske og elektroniske arenaer som bidrar til å finne

løsninger i fellesskap, og legger til rette for at aktører supplerer og understøtter

hverandre og tjenesten

4.4.3 Helhetlige, sammenhengende og robuste tjenester

Intensjonsavtalen legger til grunn at kommunen skal sikre et helhetlig tjenestetilbud til

innbyggerne gjennom hele livsløpet. Helse, sosial og omsorg skal sørge for helhetlige og

koordinerte tjenester til brukere med sammensatte behov, og der tjenestene ytes på

tvers av kommunens virksomheter, tjenesteområder, spesialisthelsetjenesten og andre

aktører.

Kravet til helhet og samhandling utfordrer den tradisjonelle sektortenkningen. Ved å

sette brukeren i sentrum må alle involverte organisere seg rundt brukeren. Mennesker

med demenssykdom, psykisk helse- og rusutfordringer, utviklingshemming og eldre med

flere sykdommer er særlig utsatte grupper.

Det er behov for en annen type og flerfaglig oppfølging over tid. En mer teambasert

tjenesteyting med flerfaglig og tverrfaglig3 samarbeid bidrar til å sikre helhetlige,

koordinerte og robuste tjenester. Teambasert tjenesteyting som vektlegger

samarbeidsformer og arbeidsmetodikk muliggjør et bredere og bedre samordnet tilbud,

større tilgjengelighet og riktigere bruk og utnyttelse av personalressursene. Det kan

eksempelvis være bruk av virtuelle team (team som befinner seg på ulike geografiske

steder). I pågående prosjekt Asker velferdslab arbeides det, etter nevnte prinsipper,

3 Flerfaglig samarbeid innebærer at det er ansatt personer fra forskjellige fag for å ivareta bestemte funksjoner.

Hvert fag bidrar på denne måten til å belyse et problem, men det etableres ikke noen direkte kontakt mellom

de ulike kunnskapsbaser som fagene representerer. Tverrfaglig samarbeid innebærer at ulike yrkesgrupper

jobber tett sammen for å sikre kvalitet i arbeidet ved at den samlede faglige kompetansen blir utnyttet

maksimalt. (Lauvås og Lauvås 2004)

47

sammen med brukeren. Gjennom tidlig investering skal kommunen gi koordinerte

tjenester på tvers av tjenesteområder slik at levekårene og livskvaliteten til

innbyggeren/familien økes. Primærhelsemeldingen vektlegger primærhelseteam hvor

samarbeid og samlokalisering mellom fastleger og øvrige kommunale tjenester står

sentralt.

Mål

Brukerne opplever at tjenestene er helhetlige og koordinerte


Innbyggeren har «en dør inn» til tjenestene med profesjonell forvaltning, god

publikumsservice og opplevd tilgjengelighet

Det utvikles helhetlig brukerforløp som baserer seg på brukerens funksjon, behov

og ressurser

Et differensiert tjenestetilbud er styrket og videreutviklet for å møte innbyggerens

behov for helse, sosial og omsorgstjenester

Brukerrettede tjenester bør i størst mulig grad organiseres etter målgrupper, ikke

etter fag eller profesjon

Tjenesten tar i bruk arbeidsmetodikk som sikrer at brukere og relevante aktører

er delaktige og likeverdige parter i brukerens tjenesteforløp

Mål

Tjenestene er robust organisert med flerfaglige, tverrfaglige og differensierte tjenester


Virksomhetene er robuste med tilstrekkelig kompetanse og kapasitet

Tjenesten styrker og videreutvikler en teambasert helse- og omsorgstjeneste

Gode modeller for økt tverrfaglig samarbeid videreutvikles og styrkes

Tjenesten styrker og videreutvikler ambulante tjenester

Integrering og samarbeidet mellom fastlegene, private avtale fysioterapeuter og

øvrige kommunale tjenester styrkes

Det sikres tjenester nær der innbyggerne bor

4.4.4 Forebygging og tidlig innsats

Utvikling av tjenester i tråd med forebygging og tidlig innsats er et satsningsområde

angitt i Intensjonsavtalen. Nye Asker kommune skal arbeide målrettet med å dreie

ressursinnsatsen fra reparasjonstiltak til forebyggende arbeid og tidlig innsats. Dette er

særlig viktig i et folkehelseperspektiv, og forutsetter et tverrsektorielt fokus. Innbyggere

skal være aktive samfunnsdeltakere, i motsetning til passive mottakere. Satsning på

gode inkluderende lokalsamfunn som legger til rette for folkehelse og mestring, samt

satsning på lavterskeltilbud og forebyggende tjenester, vil kunne bidra til en bærekraftig

fremtidig helse og omsorgstjeneste.

48

Forebygging og tidlig innsats bidrar til å utsette forverring av helse-/funksjonssvikt og til

å opprettholde og gjenvinne funksjonsnivå og god helse, slik at den enkelte

tjenestemottaker opplever livsmestring. En viktig målsetting er å sikre at flest mulig kan

bo hjemme lengst mulig, og utsette behovet for mer ressurskrevende tjenester. Det gir

økt livskvalitet for innbyggeren og har også en samfunnsøkonomisk gevinst. Dette

gjelder også forebygging av levekårsutfordringer, hvor en sentral målsetning er å sikre

barn gode oppvekstsvilkår for å forebygge levekårsutfordringer senere i livet.

En fremtidsrettet kommunal helse- og omsorgstjeneste har god tilgjengelighet, hvor

tidlig innsats og rehabilitering foregår i nær tilknytning i hjemmemiljøet. Selv med

planlagt økt utbyggingstakt i boligmarkedet generelt og endring i tjenesteprofil, ser nye

Asker kommune behov for å videreutvikle boformer og boligsosiale virkemidler. Det er

nødvendig å utvikle konsept/konsepter for boliger for alle målgrupper som supplerer

dagens tilbud. Fremtidens boformer er en utfordring det offentlige ikke kan løse alene,

men hvor dialog og samarbeid kan føre frem til nye løsninger.

Mål

Innbyggere i nye Asker er aktive samfunnsdeltakere


Det arbeides målrettet med å dreie ressursinnsatsen fra reparasjonstiltak til

forebyggende arbeid og tidlig innsats

Det er tilgjengelige og differensierte lavterskeltilbud

Rehabilitering/habiliteringtjenestene, herunder hverdagsrehabilitering, styrkes og

videreutvikles

Holdningsskapende arbeid overfor brukere, pårørende og medarbeidere styrkes og

videreutvikles

Tilgjengelige informasjons- og opplæringstiltak, samt andre tjenester som styrker

folkehelsen, styrkes og videreutvikles

Tjenestene samhandler med relevante tjenesteområder og relevante aktører

Det utvikles differensierte boliger for alle målgrupper i egen regi og i samarbeid

med private aktører

Det utvikles nye bo-konsepter for eldre der boformene legger til rette for

medborgerskap mellom ulike aktører og på tvers av generasjoner

Mål

Ressurser sees i sammenheng, på tvers av tjenester og tjenesteområder, og gevinster

måles i et livsløpsperspektiv


Ressurser i kommunen og sivilsamfunnet utnyttes målrettet og effektivt for

innbyggere/familier med behov for flerfaglige og koordinerte tjenester

49

Det styrkes og videreutvikles en kultur for samarbeid på tvers av virksomhetene

og tjenesteområdene i kommunen

4.4.5 Kvalitet og kompetanse

Intensjonsavtalen legger til grunn god kvalitet og nødvendig kompetanse i utvikling av

tjenestene, og satsning på kompetanse og kvalitet er gjennomgående premisser for å

sikre bærekraftig og god tjenesteutvikling. Tjenestene i nye Asker skal være forsvarlige

og ha god kvalitet. Riktig kompetanse på riktig nivå, på riktig sted og til riktig tid er en

forutsetning for effektive og trygge tjenester.

Tjenester av god kvalitet er virkningsfulle, forutsigbare og tilgjengelige. Tjenester av god

kvalitet bidrar også til effektive tjenester, riktig ressursbruk og god prioritering.

Kunnskapsbasert praksis er derav av betydning, og tjenesten må medvirke til og legge til

rette for forskning. Et annet sentralt område er utvikling og bruk av standarder som

støtte for kvalitet og pasientsikkerhet.

I møte med utfordringene på tjenesteområdet stilles krav til både høyere og endret

kompetanse i kommunen, og optimal utnyttelse av eksisterende kompetanse. Endring i

tjenesteprofil krever ny tilnærming og andre måter å løse oppgaver på. Dette utfordrer

også nasjonale føringer kommuner på, både når det gjelder bemanning, kompetanse og

måter å organisere tjenester og kompetanse på.

Enhet for forskning, opplæring og utvikling (FOU - enhet)

Det er nødvendig med en struktur som sikrer og ivaretar ønsket utvikling på området.

Tjenesteområdet i Asker kommune har erfaring med en FOU-enhet som er

tjenesteområdets overordnede koordinerende enhet for kunnskaps- og kvalitetsutvikling.

Enheten har ansvar for å samordne utviklings- og opplæringsaktiviteter, samt motivere

for og bidra til kompetanseutvikling ved å utnytte kunnskap og erfaringer på tvers. Det

er opprettet kvalitetsforum og kvalitetsnettverk på ulike nivåer i organisasjonen som skal

sikre strategisk kompetanseplanlegging, synergieffekter mellom tjenestene og

kvalitetsforbedrende arbeid basert på læringssløyfer og kompetansehevende tiltak.

Mål

Tjenestene er forsvarlige og har god kvalitet, er virkningsfulle, forutsigbare og

tilgjengelige


Tjenesteområdet arbeider systematisk og målrettet med kvalitets- og

utviklingsarbeid

Tjenesteområdet legger til rette for innovasjon, tjenesteutvikling og

tjenesterelevant forskning, i samarbeid med offentlig virksomhet og privat

næringsliv

Tjenesteområdet styrker og videreutvikler koordinerende enhet for kunnskaps- og

kvalitetsutvikling (FOU – enhet)

Det etableres samarbeidsarenaer mellom forsknings-/utdanningsinstitusjonene og

kommunen

50

Mål

Tilstrekkelig, riktig og god kompetanse på rett nivå til riktig tid


Alle virksomheter benytter strategisk kompetansestyring som sikrer systematisk

og målrettet arbeid med å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere

Det tilrettelegges for samarbeid med forsknings- og utdanningsinstitusjoner

Tjenestene vektlegger systematisk kompetanse- og fagutvikling

4.4.6 Innovasjon

Innovasjon legges til grunn i intensjonsavtalen for å sikre fornyelse og for å løse

fremtidige samfunnsutfordringer. Ved å satse på innovasjon skal tjenesteområdet utvikle

fremtidens løsninger gjennom samarbeid og samskaping mellom kommunens tjenester,

brukere, pårørende, frivillighet, andre offentlige instanser, næringsliv og samfunnet for

øvrig. Innovasjon benyttes i organisasjonen for å finne nye og bedre måter å organisere

arbeidsoppgaver på; neste, beste praksis.

Tjenesteinnovasjon skal fremme samhandling både innad i kommunal sektor, med

frivillig sektor og med spesialisthelsetjenesten, med mål om at brukere skal motta

tjenester av god kvalitet og oppleve mer helhetlige forløp. Innovasjon på

teknologiområdet og samspillet mellom tjenester og teknologi sentralt.

Det er behov for økt strategisk samarbeid mellom kommunen, offentlige institusjoner,

forskningsmiljøer og næringslivet for å oppnå innovasjon i tjenesteområdet. Dette har

også et stort nasjonalt fokus, så vel som globalt. Stortingsmelding om helsenæring er

under utarbeidelse, hvor bl.a. samspillet mellom næringslivet og offentlig virksomhet

vektlegges.

Innovasjon i tjenesten forutsetter også kompetanse og endringsvilje til å initiere nye

løsninger. Dette innebærer å ha mot til å tenke nytt og være risikovillig med tanke på

gevinstrealisering. For å lykkes med innovasjon må det sikres en kultur for endring,

stimuleres til systematisk innovasjon og gjennomføres nødvendige strukturelle tiltak for å

legge til rette for innovasjon.

Mål

Tjenesteområdet benytter systematisk neste, beste praksis


Løsninger utvikles på tvers av virksomheter og virksomhetsområder i kommunen

Nye løsninger skapes gjennom samarbeid og samskaping med brukere,

pårørende, frivillige, andre offentlige instanser, næringsliv og samfunnet for øvrig

Det videreutvikles en kultur for nytekning, engasjement og risikovillighet på alle

nivåer i organisasjonen

Det sikres høy innovasjonskompetanse på alle nivåer

51

Tjenesteområdet søker å samarbeide med sterke og tilgjengelige forsknings- og

innovasjonsmiljøer

Samspillet med næringslivet, hvor tjenesten er premissgiver, styrkes

Det søkes å aktivt delta i nettverk/partnerskap og interne og eksterne

delingsarenaer for å sikre innovativ kompetanse og gjennomføringskraft


Intensjonsavtalen vektlegger digitalisering for å oppnå fornying, forenkling og forbedring

av løsninger for medarbeidere og innbyggere. Dette kan for eksempel være

styringssystemer, selvbetjeningsløsninger for innbyggere og administrative løsninger. Et

annet eksempel er elektronisk samhandling som gir økt pasientsikkerhet, bedre

informasjonskvalitet og effektiviserer arbeidsprosesser for medarbeidere. For å møte

morgendagens digitale løsninger innen tjenesteområdet er det avgjørende å øke

kompetansen om og forståelsen av hvordan løsningene kan benyttes i styring,

tjenesteutvikling, kvalitetsarbeid og forskning.

Velferdsteknologi er et sentralt verktøy i møte med den demografiske utviklingen. Denne

teknologien kan bidra til at enkeltindividet gis mulighet til å mestre eget liv og helse

basert på egne premisser. Brukere med behov for helse- og omsorgstjenester kan bo

lengre hjemme og dermed utsette behovet for et høyere omsorgsnivå. Et eksempel er

forebygging av fall, ensomhet og kognitiv svikt. Bedret kvalitet på tjenestene, økt

fleksibilitet og økt ressursutnyttelse er også gevinster av velferdsteknologi.

Velferdsteknologi bidrar til å effektivisere arbeidsprosesser, frigjøre tid til kjerneoppgaver

og opprettholde og styrke fagligheten. Teknologien forenkler deling og innhenting av

kunnskap og kompetanse.

Mål

Tjenesteområdet utnytter fullt ut dagens og morgendagens velferdsteknologi og

digitale løsninger


Tjenesteområdet er i takt med nasjonale føringer og arbeid knyttet til

digitalisering

Tjenestene tar i bruk ny velferdsteknologi som støtter opp under egenmestring og

økt livskvalitet for brukerne

Tjenesteområdet har likeverdig tilbud innen velferdsteknologi for alle brukere i

kommunen

Det er utviklet god struktur og plan for gjennomføring av nye prosjekter innen

velferdsteknologi og digitalisering

Tjenestene benytter standardiserte og integrerte IKT –løsninger

Medarbeidere og ledere sikres digital kompetanse

52

4.4.8 Forutsetninger for tjenesteprofil

Definerte satsingsområder, mål og strategier skal møte fremtidens utfordringer og sikre

en bærekraftig og fremtidsrettet helse-, sosial- og omsorgstjeneste i nye Asker

kommune. I dette avsnittet beskrives forutsetninger for å oppnå definerte mål og

strategier. I oversikten under er tjenesteområdets satsningsområder og mål fremstilt.

Satsningsområder og mål

Aktiv bruker- og pårørenderolle

Bruker er i sentrum for sine tjenester og brukerens livskvalitet og egenmestring er styrket

Pårørende er en involvert ressurs

Virkningsfulle tjenester er utviklet gjennom samskaping med brukere, pårørende og relevante aktører

Helhetlige, sammenhengende og robuste tjenester

Brukerne opplever at tjenestene er helhetlige og koordinerte

Tjenestene er robust organisert med flerfaglige og differensierte tjenester


Innbyggere i Asker er aktive samfunnsdeltakere

Kommunens ressurser sees i sammenheng, på tvers av tjenester og tjenesteområder, og gevinster måles

i et livsløpsperspektiv

Kvalitet og kompetanse

Tjenestene er forsvarlige og har god kvalitet, er virkningsfulle, forutsigbare og tilgjengelige

Tilstrekkelig, riktig og god kompetanse på rett nivå til riktig tid

Innovasjon

Tjenesteområdet benytter systematisk neste, beste praksis

Digitalisering

Tjenesteområdet utnytter fullt ut dagens og morgendagens velferdsteknologi og digitale løsninger

Organisering og ledelse

Definerte satsningsområder, mål og strategier for tjenesteutvikling forutsetter robust

organisering og robust ledelse. Robust organisering sikrer tilstrekkelig kompetanse og

kapasitet, fleksible tjenester av god kvalitet, helhet og samhandling. Innbyggere skal

enkelt orientere seg i helse-, omsorgs- og velferdstilbudene i kommunen, oppleve at

tjenestene henger sammen og møte en profesjonell forvaltning. En samlet forvaltning gir

innbyggeren «en dør inn» hvor innbyggere kan oppleve å bli møtt, uansett

problemstilling. En samlet forvaltning sikrer likebehandling, habilitet og rettsikkerhet til

innbyggeren. Brukerrettede tjenester bør i størst mulig grad organiseres etter

målgrupper, og samle kompetanse rundt brukeren. Dette bidrar til en helhetlig

tjenesteyting til innbyggeren gjennom hele livsløpet, og vil sikre ressursoptimalisering og

effektivisering av tjenestene.

Ledelse forutsetter et operativt og strategisk fokus som er styrende for mål, aktiviteter

og selvledelse. Ledere som legger til rette for utvikling og utnytter handlingsrommet er

avgjørende for å møte behovet for endringer i fremtidens kommunehelsetjeneste. I dette

ligger også åpenhet for å jobbe med fremtidige innovative løsninger. Helse, sosial-

omsorgstjenesten er stadig mer kompleks, og ledere må se helheten og legge til rette for

samhandling.

53

Tjenesteutvikling

Det er definert i strategiene at måloppnåelse for tjenesteutvikling forutsetter en

differensiert og tilgjengelig tjenestetrapp innen alle områder, slik at tjenestene har reelle

tiltak å sette inn som tilsvar på spørsmålet «Hva er viktig for deg». Likeledes er det

definert at virksomheter, sektorer og primær- og sekundærhelsetjeneste må samarbeide

i teamorganisering på tvers. Dette for å nå målet om helhetlige og koordinerte tjenester,

likeverdig og tilgjengelig dimensjonert for alle innbyggere.

Differensierte og tilstrekkelige tjenester som vist i modell for tjenestetrapp i pkt. 4.6

omfatter ikke-vedtaksbaserte lavterskeltilbud, støtte- og erstatningstjenester (arbeid,

aktivitet, avlastning), rehabilitering, ambulante hjemmetjenester og heldøgns

omsorgstjenester. Dette innen alle fagfelt og for alle brukergrupper. Skal tjenesten reelt

bli tilgjengelig og differensiert fordrer det en modell hvor LEON prinsippet i

omsorgstrappen er tilgjengelig for alle. I tillegg må alle fysiske lokalområder sikres

basiskompetanse og tilgjengelig flerfaglig, tverrfaglig kompetanse organisert i et forhold

som er gjensidig avhengig av hverandre.

I dette ligger det at en dekningsgrad på heldøgnsomsorg setter premisser for

dimensjonering av ambulante tjenester og lavterskel/støttetjenester. Velges eksempelvis

en dekningsgrad på 22 % heldøgnstjeneste, forutsetter det 73 % ambulante teambaserte

tilbud og 5 % støtte/lavterskeltjenester. Velger man en større satsning på ambulante

tjenester og lavterskeltjenester vil en lavere grad av dekning på heldøgn kunne forsvares

(gjensidig avhengighet). Fremskrevne behov indikerer et behov for en høyere

dekningsgrad på heldøgnsomsorg, hvilket igjen vil medføre en reduksjon av ambulante-

og lavterskeltjenester. Når vedtatte satsningsområder legges til grunn for valg av mål

innebærer det en endring i tjenesteprofil som forutsetter satsing på:

tidlig innsats og forebygging

investeringstankegang

brukerens helsetjeneste i eget hjem

rehabilitering

støtte-, lavterskel- og trygghetstjenester

innovasjon

teamorganisering på tvers

Med dette vil bevegelse nedover og mellom trinnene i tjenestetrappen i større grad

muliggjøres, og vekst på de øverste trinn i trappen vil kunne unngås, forebygges og

utsettes. Ved å gi tjenester på riktig nivå og sørge for god ressursutnyttelse ved å

utnytte alle trinn i tjenestetrappen vil heldøgnsomsorg da primært rettes som et tilbud til

innbyggere med omfattende og sammensatte behov. Til tross for optimal forebyggende

satsing er det avgjørende å sikre en optimal heldøgnsomsorg ut fra fremtidige prognoser.

Uavhengig av tjenestenivå skal brukerens behov møtes med en helhetlig tilnærming.

Tjenestene skal være virkningsfulle med god kvalitet, og det skal sikres effektiv

ressursutnyttelse.

4.5 Planbehov fremover Det utarbeides en strategi for tjenesteområdet helse, sosial og omsorg, og planer med

fokus på målgrupper. Videre vurderes utarbeidelse av planer på særlige aktuelle

satsningsområder for å sikre nødvendig utvikling.

54


Tjenestetrapp

Modellen under illustrerer tilbudet av tjenester som en tiltakskjede i en tjenestetrapp.

Tjenestetrappen betegner at tjenestetilbudet strekker seg fra et lite hjelpebehov

(lavterskeltilbud) og til et omfattende hjelpebehov. Fastlegen skal ivareta en

medisinskfaglig koordineringsrolle og samarbeide med andre relevante

tjenesteytere om egne listeinnbyggere. Fastlegen er dermed en viktig aktør på alle

nivåene/trinnene.

Pleie og omsorg totalt prosentvis

Tabellen over viser at Hurum kommune bruker opp mot 70 pst. av sine totale netto

driftsutgifter til hjemmeboende, og bruker minst av kommunene til institusjonstjenester.

Røyken og Asker kommuner bruker ca. 48-50 pst. av ressursene til hjemmebaserte

tjenester og 38 pst. til institusjonstjenester. Et gjennomgående trekk er at Hurum bruker

vesentlig mer til hjemmeboende og ca. halvparten av hva Asker og Røyken bruker til

institusjonsbaserte tjenester. Videre er Asker den kommunen som bruker størst andel av

netto driftsutgifter (9,4 pst.) til aktivisering og støttetjenester, sammenlignet med

Røyken og Hurum som bruker ca. 5 pst.

Oversikt over andel av beboere i institusjon som er 67 år og over

Spesialplass i institusjon

Langtidsplass i institusjon

Korttidsopphold i institusjon

Bolig med heldøgns omsorg

Brukerstyrt personlig assistanse

Omsorgslønn

Ambulante tjenester i hjemmet

Habilitering, rehablitering, hjelpemidler

Dagsenter, miljøtiltak, avlastning,aktivitetstiltak

Praktisk bistand,hverdagsmestring som metode

Trygghetsskapende teknologi

Folkehelse - tidlig innsats, frivillighet, helsefremmende tiltak

Redusert helse/funksjonsnivå

T

j

e

n

e

s

t

e

r

Netto dr. utg. per innbygger i pst. av totalt til pleie og omsorg Asker Røyken Hurum

Til aktivisering/støttetjenester eldre- og personer med funk. nedsettelse (f 234),

konsern 9,4 % 4,8 % 4,9 %

Til aktivisering/støttetjenester (18 år og over(f234)), konsern 12,1 % 5,5 % 6,5 %

Til (f254) Helse og omsorgstjenester til hjemmeboende 48,3 % 50,9 % 69,6 %

Til (f253) Helse- og

omsorgstjenester i institusjon 38,4 % 38,7 % 20,9 %

kilde Framsikt/Asker kommune/SSB

55

Kilde: SSB pr. mars 2017

Av innbyggere i alderen mellom 67-79 år, bor i overkant av 1 pst. på institusjon, mens

av innbyggere som er 80 år og over bor ca. 11 pst. av innbyggerne i aldersgruppen på

institusjon. Hurum kommune har 6,5 pst. av sine innbyggere 80 år og over på

institusjon, ca. halvparten sammenlignet med de andre to kommunene.

Dekningsgrader

Alle kommunene har beregnet dekningsgrader for heldøgns omsorg for innbyggere i

alderen 80 år og eldre. Asker og Røyken kommunes dekningsgrader er politisk vedtatt,

og Hurums dekningsgrad er beregnet.

Under følger en tabell som viser kommunenes dekningsgrad ved utgangen av 2016.

Dekningsgrad %

2016

HURUM

RØYKEN

ASKER

Heldøgnsomsorg -

Politisk vedtatt - 20 % 21 %

Dekningsgrad per 31.12.16 21,7 % 23 % 21,7 %

Tabellen viser at Røyken har den høyeste dekningsgraden på heldøgnsomsorg på 23 pst.

Dekningsgrad framskrivninger på heldøgns omsorg eldre

I tabellene under fremstilles behovet for heldøgnsomsorgsplasser basert på ulike

dekningsgrader, og behovet for antall nye plasser frem mot 2030

Ant. Bef. Beb. I %

av bef.

Ant. Bef. Beb. I %

av bef.

Ant. Bef. Beb. I %

av bef.

Beboere i institusjon innbyggere 67 og over 354 8377 4,2 % 92 2772 3,3 % 26 1683 1,5 %

Fordelt etter alder:

Beboere i institusjon 67-79 år 83 5910 1,4 % 24 2174 1,1 % 0 1280

Beboere i institusjon 80 år og over 271 2467 11,0 % 68 598 11,4 % 26 403 6,5 %

Asker Røyken Hurum

56

Befolkningsframskriving Til fellesdel

Tabellene under viser henholdsvis antall eldre 67 – 79 år og 80 - år og eldre per 1.

januar 2006 og 2017, samt framskrivinger frem mot 2030.

Antall eldre over 67 år har økt med 50 % for kommunene samlet siden 2006. Gruppen

67-79 år har økt mer (51 %) enn gruppen over 80 (31 %). Mot 2030 snur bildet seg og

gruppen over 80 år øker prosentvis mest (75 %), som en selvfølge av dagens store

gruppe 67-79-åringer. Eldre over 80 år vil nesten fordoble seg fra 3 500 i dag til 6 000

for nye Asker. I Hurum ble det faktisk færre personer over 80 i perioden 2006-17, men

fram mot 2030 vil det bli en økning på 300 personer (77 %).

Sammenligner man kommunene vil Røyken få størst prosentvis endring fra i dag til 2030,

med mer enn en dobling av antall eldre over 80 år (136 %, 800 personer). I faktiske tall

får Asker størst vekst med nærmere 1 500 personer (58 %).

Befolkning Asker Røyken Hurum Nye

Asker

Folkemengde 67 -79 år

2006 4 583 1 360 810 6 753

2017 6 440 2 390 1 396 10 226

2030 8 400 3 500 1 500 13 400

Endring i prosent

2006-17 41 % 76 % 72 % 51 %

2017-30 30 % 46 % 7 % 31 %

Befolkning Asker Røyken Hurum Nye

Asker

Folkemengde 80 år

og eldre

2006 1 774 473 425 2 672

2017 2 467 598 403 3 468

2030 3 900 1 400 700 6 000

Endring i prosent

2006-17 39 % 26 % -5 % 30 %

2017-30 58 % 134 % 74 % 73 %

Heldøgns omsorg for eldre - behov for flere plasser2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030

773 789 789 789 829 852 880 908 908 998 998 998 998 998

16 40 23 28 28 90

789 789 789 829 852 880 908 908 998 998 998 998 998 998

21 % dekn. grad 45 113 173 220 259

20 % dekn. grad 60 117 162 199

19 % dekn. grad 7 61 104 139

18 % dekn. grad 6 46 79

Plasser totalt

Planlagte nye plasser

SUM plasser planlagte

Behov ved:

57

5 Tjenesteområde natur, kultur, idrett og frivillighet

5.1 Innledning

Området omfatter tilrettelegging og kommunal forvaltning og tjenesteproduksjon innen

områdene natur, jord- og skogbruk, friområder og parker, kunst, allmenkultur, kulturhus,

kulturskoler, bibliotek, museer, idrett, svømmehaller, friluftsliv, nærmiljøanlegg,

frivillighet, tilskuddsordninger og innbyggertorg. I tillegg har tjenesteområdet ansvar

knyttet til kirke- og trossamfunn og gravferd. Områdene nevnt over blir beskrevet i

kapitlet, og legges til grunn for videre arbeid med organisasjonsplan.

Intensjonsavtalen gir føringer for utvikling av tjenesteområdene. Avtalen legger blant

annet vekt på ivaretakelse av Nye Askers unike natur- og kystkvalitet, kommunens

arbeid for å sikre god folkehelse samt kommunens rolle for å stimulere til frivillighet,

medborgerskap og samskaping.

Tema som folkehelse, medborgerskap, innovasjon og digitalisering og er

tjenesteovergripende og synliggjøres derfor i flere delkapitler.

5.2 Føringer for tjenesteutvikling

Nasjonale føringer innen området kultur, idrett, frivillighet og naturforvaltning gis

gjennom lovverk, stortingsmeldinger og offentlige utredninger.

St.meld. nr. 39 (2006-2007) «Frivillighet for alle» peker på at utviklingen av et levende

sivilsamfunn sikres gjennom å utvikle et nært samspill mellom offentlig aktører og

frivillige organisasjoner. Følgende satsningsområder løftes frem:

Tilrettelegging for at alle kan delta i frivillig arbeid

Bedre vilkår for frivillig virke lokalt

Øke kunnskap og oppmerksomhet om frivillighetens rolle og betydning i

samfunnet

Kulturloven slår fast at det er en offentlig oppgave å tilrettelegge for et bredt spekter av

kulturvirksomhet. St.meld. nr. 47 (2008 – 2009) «Samhandlingsreformen» ser

kulturarbeidet som en viktig del av folkehelsa. Det pekes på at innbyggernes

medvirkning i samfunnet styrker folks helse og jevner ut sosiale forskjeller i helse og

levekår. St. mld 8 (2007 – 2008) «Kulturell skulesekk for framtida» formulerer mål og

prinsipper for den kulturelle skolesekken. «Kulturutredningen 2014» evaluerte

utviklingen i norsk kulturpolitikk og kom med anbefalinger til hvordan kommunene skulle

møte de viktigste utfordringene i årene fremover. Utvalget var særlig opptatt av at den

kulturelle grunnmuren må styrkes, med vekt på blant annet:

Folkebibliotekene

Kulturskolene

Øvings- og framføringslokaler for det lokale kulturlivet

I St. Meld. 26 (2011-12) Den norske idrettsmodellen heter det at den statlige

idrettspolitikken skal legge til rette for at befolkningen har mulighet til å delta i idrett og

fysisk aktivitet på alle nivåer. Barn, ungdom, personer med nedsatt funksjonsevne og

inaktive pekes på som særlig viktige målgrupper. Overordnede mål er at

Alle skal ha mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet

Den frivillige, medlemsbaserte idretten skal sikres gode rammevilkår

58

Tilrettelegging for egenorganisert fysisk aktivitet

Toppidretten skal styrkes

Friluftslovens formål er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenhetens rett til

ferdsel, opphold m.v. i naturen. St. mld 18 (20145 – 16) «Friluftsliv — Natur som kilde til

helse og livskvalitet» omfatter tiltak og føringer knyttet til motivering og rekruttering til

friluftsliv, og innenfor forvaltning av områder for friluftsliv. Friluftsliv i nærmiljøet og barn

og unge er prioriterte områder.

Plan- og bygningsloven (2008) har som formål å fremme bærekraftig utvikling til beste

for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner, og er viktig for naturforvaltning

og biologisk mangfold kommunene. Videre finnes en rekke særlovgivning blant annet

Naturmangfoldloven (2009), Markaloven (2009), Skogbruksloven (2005),

Konsesjonsloven (2003) og Jordlova (1995) som regulerer naturforvaltningen.

Kommunen har lovpålagte oppgaver knyttet til å tilby folkebiblioteket til alle og musikk/-

kulturskoletilbud til barn og unge. Videre har kommunen lovpålagte forvaltningsoppgaver

knyttet til landbruk, fiske og viltstell, havner og farvann, naturmangfold,

kulturminner/kulturmiljø og spillemidler. Relatert til kirke er kommunen pålagt

kostnadsdekning av bygging, drift og vedlikehold samt inndekning av aktiviteter og lønn.

Øvrige trossamfunn får tilsvarende overføringer sett i forhold til medlemstall. Kommunen

har ansvar for å anlegge, drifte og forvalte gravplasser.

5.3 Trender og utfordringer

I det følgende er det trukket frem nasjonale trender som er særlig relevante for

kommunens tjenester innen natur, kultur, idrett og frivillighet.

5.3.1 Frivillig arbeid

Frivillig arbeid er en stor og viktig ressurs i lokalsamfunnet. Særlig er frivilligheten stor

knyttet til barn og unges aktiviteter. Behovet for og ønsket om egenorganisering,

selvutfoldelse og umiddelbare opplevelser og resultater oppnås lettest i eget lokalmiljø.

Derfor øker omfanget og deltakelsen i denne type organisasjoner. For de mer

tradisjonelle organisasjonene er det vanskeligere å få nye medlemmer.

Sammenslåing av Hurum, Røyken og Asker og ny regionstruktur kan påvirke lag og

foreninger og måten disse er organisert. Noen vil ønske samarbeid og sammenslåing av

eksisterende foreninger, mens andre vil ønske å beholde sin lokale tilknytning. På flere

områder er det tett samarbeid mellom frivillighet og kommune. Sammenslåingen vil i seg

selv medføre endringer i kommunens organisering, som igjen har betydning for

frivilligheten. Disse trendene medfører et behov for endring også i måten kommunen

tilrettelegger for frivillighet.

5.3.2 Arenaer og lokaler

Egnede lokaler gir bedre muligheter for å tilby ønsket kvalitet, større attraktivitet og

bedre rekrutteringsmuligheter. Behov og ønsker om tilgang til egnede arenaer og lokaler

til øving, fremføring, arrangementer og konkurranser innen kultur og idrett og til

møteplasser for frivilligheten øker. Videre er det en forventning til at kommunen holder

kostnadsnivået for bruk av slike lokaler lavt som en del av satsingen innen kultur, idrett

og frivillighet.

59

Også innen friluftsliv er det en klar trend knyttet til økt etterspørsel etter egnede anlegg

som utebaser og hytter samt økt tilrettelegging og økt standard på strender, stier,

turveier, løyper og utfartsparkeringer.

Bibliotekene har fått en rolle som en kulturell og sosial møteplass for innbyggere, og

denne trenden vil trolig forsterkes fremover.

5.3.3 Hverdagsaktivitet

Om lag tre fjerdedeler av Norges befolkning oppgir å trene eller drive fysisk aktivitet en

eller flere ganger i uka. Alle aldersgrupper er mer eller mindre aktive, og de som trener,

trener mer enn før. Imidlertid reduseres den daglige aktiviteten, hverdagsaktiviteten,

stadig. Endring i livsstil og vaner, som økende grad av stillesitting, har ført til fremvekst

av livsstilssykdommer og helseplager.

Ungdata 2017 viser at ungdom som er aktive i organisert idrett har det bedre med seg

selv og trives bedre med foreldrene og på skolen.

5.3.4 Levekår

Folkehelsen i Nye Asker er generelt god. Mange innbyggere har høy utdanning, er i

arbeid og har god helse. Flere kommunale rapporter og planer peker likevel på

utfordringer som følge av relative ulikheter i levekår. Ulik økonomisk mulighet til å delta i

kultur- og idrettsaktivitet kan føre til ensomhet, at man blir stående utenfor fellesskapet

og redusert helse og livskvalitet. Forventninger til økt kvalitet og profesjonalisering innen

kultur og idrettsaktiviteter kan i noen tilfeller medføre økte kostnader og dermed

forsterke denne trenden.

5.3.5 Arealknapphet

Nasjonale trender viser befolkningsvekst i byer og tettsteder, og særlig knyttet til

Osloområdet. Innbyggertallet i Nye Asker er ventet å vokse til 106.000 i 2030.

Nedbygging av arealer truer naturmangfoldet i seg selv og reduserer også innbyggernes

mulighet til naturopplevelser og friluftsliv. Med ventet befolkningsvekst vil nedbygging av

arealer være en utfordring i Nye Asker.

5.3.6 Opplevelser og lokal turisme

Kulturnæringen er i vekst, og særlig den delen som baserer seg på lokal historie og

stedsutvikling. En internasjonal trend innen reiseliv er at reisende i økende grad vil bruke

penger på sightseeing og aktiviteter fremfor shopping. Rapporten «Reiseliv Asker og

Bærum, Strategier og tiltaksplan 2012-15» peker på kurs/konferanser og

lokale/regionale private selskaper som de markedene reiselivsaktørene selv mener har

størst potensial i tiden fremover. Nye Asker har flotte naturområder både i marka og

langs kysten. Sammen med lokal kystkultur-, og landbrukshistorie danner dette et godt

grunnlag for videreutvikling av opplevelsesbasert næring.

60


Nye IKT løsninger, økt bruk av sosiale medier og krav til åpenhet i offentlig sektor gir

både nye muligheter og økte forventninger til kvalitet, responstid informasjonsflyt og

samhandling. En annen side av den raske utviklingen av informasjonssamfunnet er

behovet for veiledning og opplæring. I denne sammenheng er kommunen, og kanskje

særlig bibliotekene, pekt på som en viktig aktør.

5.4 Status Nye Asker

5.4.1 Prioritering

Figuren under viser netto driftsutgifter i kr per innbygger for kultur og idrettssektoren

totalt sett. Asker ligger litt over kommunegruppe 13, mens Røyken og Hurum ligger

lavere. Totalt sett bruker Hurum, Røyken og Asker årlig ca. 182 mill på frivillighet, kultur

og idrett.

Figur X: Netto driftsutgifter i kr per innbygger for kultur og idrettssektoren

Utgifter til drift av kommunalt eide kultur- og idrettsbygg utgjør en stor del av forskjellen

mellom Asker og Røyken/Hurum. Figuren under viser driftsutgifter til kultur og idrett,

eksklusive utgifter til drift av kommunale kultur- og idrettsbygg.

Figur X: Netto driftsutgifter i kr pr innbygger for kultur og idrettssektoren, ekskl byggfunksjoner

Asker2015

Asker2016

Røyken HurumKostragruppe 13

Netto driftsutgifter pr.innbygger til Kultur og

idrett eks. byggfunksjoner(B) *) **)

1 297 1 221 981 600 1 248

0200400600800

1 0001 2001 400

61

Figur under viser netto driftsutgifter pr innbygger til rekreasjon i tettsteder og til

naturforvaltning og friluftsliv (hhv kostrafunksjon 335 og 360). Det kan være

usikkerheter knyttet til skille mellom disse funksjonene og de er derfor vist som en

samlet sum.

Forvaltning og skjøtsel av de blågrønne arealene er ulikt organisert i de tre kommunen,

og også delt mellom flere ulike avdelinger/selskaper i hver kommune. Særlig påvirker

organisering i selskapsstruktur Kostra-tallene. Dette medfører usikkerhet rundt samlet

kostnad på drift av blågrønne arealer.

Figur X: Netto driftsutgifter i kr pr innbygger til rekreasjon i tettsteder, naturforvaltning og friluftsliv.

Kommunen har lovpålagte oppgaver knyttet til kostnadsdekning for investeringer, drift

og vedlikehold i kirkebygg og lønn til ansatte. Andre trossamfunn får tilsvarende tilskudd

relativt til medlemstall. Tabellen under viser netto driftsutgifter i kr pr innbygger til

kirken og andre trossamfunn. Beløpene varierer over år avhengig av hvilke investeringer

som gjøres.

2013 2014 2015 2016

Asker 74 80 55 64

Røyken 48 50 45 72

Hurum 38 47 64 38

Kostragruppe 13 62 63 58 66

Tabell X: Netto driftsutgifter i kr pr innbygger til kirken og andre trossamfunn.

5.4.2 Tjenesteproduksjon

Kulturskolen tilbyr opplæring innen musikk, kunstfag, teater og dans. Det er noen

ulikheter mellom de tre kommunene i hvilket omfang det gis undervisning i de ulike

fagene. I tillegg finnes varierende omfang av private opplæringstilbud innen musikk og

dans i alle tre kommuner. Nedenfor vises oversikt over andel elever i grunnskolealder

som har undervisning på kulturskolen av antall barn i alderen 6 – 15 år.

Hurum Røyken Asker Kostragr. 13

Dekningsgrad kulturskole 8,0 % 7,3 % 12,2 % 10,8 %

Tabell X: Andel elever i grunnskolen som har undervisning på kulturskolen av antall barn i alderen 6 – 15 år.

62

Bibliotekene har en viktig funksjon innen kunnskapsformidling, læring og informasjon til

innbyggerne og er en åpen møteplass uten krav til medlemskap, brukerbetaling eller

aktiv deltakelse. Nedenfor vises besøkstall i bibliotekene i 2016 pr innbygger. Det

bemerkes at tilgangen til bibliotek i Hurum var sterkt redusert i 2016 som følge av

ombygging.

Hurum Røyken Asker Kostragr. 13

Besøk pr innbygger 0,6 2,5 6,4 4,9

Tabell X: Besøk i bibliotekene pr innbygger.

Både for kultur og idrett er egnede lokaler for øving, opplæring, skaping, fremføring,

arrangement og konkurranser avgjørende for lagenes oppslutning og mulighet til å tilby

god kvalitet. For hverdagsaktivitet og egenorganisert aktivitet er tilgang på

nærmiljøanlegg, som balløkker, sandvolleyballbaner, skøytebaner og akebakker av stor

betydning.

Asker har langt flere kommunalt eide idrettsanlegg enn Røyken og Hurum. Når det

gjelder nærmiljøanlegg er fordelingen jevnere mellom kommunene.

Asker Røyken Hurum

Private Kommunalt Privat Kommunalt Privat Kommunalt

Idrettsanlegg 43 % 57 % 86 % 14 % 68 % 32 %

Nærmiljøanlegg 50 % 50 % 50 % 50 % 34 % 66 %

Tabell X: Fordeling mellom privat og kommunalt eide idrettsanlegg og nærmiljøanlegg i Asker, Røyken og Hurum.

Nye Asker har en unik kystlinje og en rik og variert natur som følge av klima og geologi.

Naturen og kulturmiljøet har stor verdi for innbyggernes opplevelse av et godt friluftsliv

samt den lokale identitet. Kommunens tjenester retter seg mot landbruk,

naturforvaltning, tilrettelegging for friluftsliv og skjøtsel av grøntarealer. Tabellen

nedenfor angir noen nøkkeltall knyttet til natur og friluftsliv i de tre kommunene.

Hurum Røyken Asker

Kystlinje i km 63 30 60

Badeplasser 17 (60 strender) 11 29

Skiløyper i km 57 100 123

Merkede turstier i km 50 (kyststi) 120 146

Kystledhytter 3 2 1

Markahytter 1 2 3

Tabell X: Nøkkeltall knyttet til natur og friluftsliv i Hurum, Røyken og Asker.

Med friluftsanlegg menes anlegg som er med på å tilrettelegge for friluft slik som stier,

turveier, badeplasser, gapahuker osv. Tabellen under viser totalt antall friluftsanlegg i de

tre kommunene (data fra idrettsanleggsregistreringen). Det er grunn til å tro at ikke alle

anlegg er registrert, og tallene er derfor omtrentlig.

Hurum Røyken Asker

Friluftsanlegg 30 31 148

Tabell X: Antall friluftsanlegg registrert i idrettsanleggsregistreringen i Hurum, Røyken og Asker.

63

5.4.3 Organisering

Tabellen under viser at det er 231 ansatte fordelt på litt over 165 årsverk knyttet til

kultur, idrett og frivillighet. Oversikt over antall ansatte og årsverk er basert på uttrekk

fra de tre kommunenes lønns- og personalsystem pr. 30.04.17 og omfatter ansatte med

fast stilling.

Hurum Røyken Asker

Årsverk Kultur, idrett og frivillighet 7,55 20,17 137,6

Ansatte kultur, idrett og frivillighet 16 26 189

Tabell X: Antall årsverk og ansatte i kultur, idrett og frivillighet i Hurum, Røyken og Asker.

Det er organisatoriske forskjeller mellom de tre kommunen som gjør at tallene ikke er

direkte sammenlignbare. Asker har langt flere kommunalt eide kultur – og idrettsarenaer

enn de to andre kommunene, noe som også gjenspeiles i antall ansatte. Det er også

ulikheter mellom kommunene på hvor ansvar for Den kulturelle skolesekken (DKS), Den

kulturelle spaserstokken (DKSS) og Ungdommens kulturmønstring (UKM) er plassert.

Når det gjelder natur, kulturminner og friluftsliv er forskjellene mellom kommunene

store. I Hurum ligger administrasjon, forvaltning og rådgivningsoppgaver til virksomhet

Idrett og Kultur, mens drift i stor grad utføres av Hurum Eiendom KF. I Røyken ligger

administrasjon, forvaltning, rådgivning og drift til Enhet for park, idrett og friluftsliv.

Frivilligheten har også oppgaver innenfor dette området. Røyken og Hurum har felles

landbrukskontor (jord- og skogbruk) med Lier og Drammen. Kontoret ligger lokalisert i

Lier og er organisert som et vertskommunesamarbeid.

I Asker ligger landbrukskontoret samt administrasjon, forvaltning og rådgivning knyttet

til skjøtsel og drift av friområder, parker, strender, utvalgte kulturlandskap samt ansvar

for havner og forsøpling til virksomhet Natur og idrett. Driftstjenester kjøpes i stor grad

fra Asker Drift, men også fra lag/foreninger og andre eksterne leverandører.

Grøntområder tilhørende formålsbygg driftes av Eiendomsavdelingen og grøntområder

knyttet til veier/parkeringsplasser samt Asker sentrum driftes av Kommunalteknisk

avdeling. Kommunalteknisk avdeling har også ansvar for vannkvalitet i sjøer og

vassdrag, samt demninger.

Ansvar for kommunale havneanlegg ligger i Hurum hos Hurumhavn KF, mens det i Asker

ligger til avdeling Natur og idrett. I Røyken er ikke ansvar for havner definert.

Også organisering av arbeidet med kulturminner og kulturlandskap varierer mellom de

tre kommunen. Med denne bakgrunn er det vanskelig å få eksakte tall på årsverk innen

forvaltning og drift av de blågrønne arealene.

Skolebibliotekene i alle tre kommuner ligger i dag organisatorisk til Oppvekst, slik at hver

skole har ansvar for eget bibliotektilbud til sine elever. Dette med unntak av Tofte

barneskole og Hurum ungdomsskole som benytter folkebibliotek som skolebibliotek.

Kommunesammenslåing med påfølgende organisasjonsendringer kan være en mulighet

til å vurdere fordeler og ulemper ved å legge skolebibliotek til Kultursektoren.

I alle tre kommuner ligger gjennomføring av investeringsprosjekter innen kultur og idrett

utenfor virksomhetene. I Hurum og Røyken er det henholdsvis Hurum Eiendom KF og

Røyken Eiendom AS som gjennomfører investeringsprosjekter og også drifter byggene.

64

Røykenbadet driftes som et eget KF, mens kulturhuset i Røyken, Sekkefabrikken, er

organisert som et AS. I Asker ligger gjennomføring av investering og forvaltning, drift og

vedlikehold av bygg til Eiendomsavdelingen. Natur og idrettsavdelingen drifter

svømmetilbud og har tilsyn og service i de største hallene.


Det er en variert systemportefølje innenfor tjenesteområdet, noen fagsystemer er like i

de tre kommunene mens andre er ulike. Eksempelvis drifter Asker bibliotek nettsidene

selv, mens Røyken og Hurums nettsider driftes av Buskerud Fylkesbibliotek. Askers

eBok-tjenesten er avtale med Akershus fylkeskommune, Hurum og Røyken har avtaler

gjennom Buskerud fylkeskommune.

I tillegg til egne kommunale systemer, registreres også informasjon direkte i statlige

registre via web-tjenester. Den registrerte informasjonen flyter i hovedsak ikke tilbake til

kommunenes systemer, f eks gis-systemer, og kan derfor ikke benyttes i for eksempel i

egne kartvisninger, eller som tilleggsdata i kart.

5.4.5 Frivillighet

Frivillighet er en stor ressurs i alle tre kommunen. Tabellen under viser totalt antall lag

og foreninger registrert i Brønnøysundregisteret. Det understrekes at en del lag og

foreninger er ikke registrert her.

Hurum Røyken Asker

Innbyggere 9 413 21 492 60 106

Frivillige organisasjoner 90 144 341

Kultur og kunst 19 28 65

Idrett 21 37 77

Rekreasjon og sosiale foreninger 27 37 78

Barne- og ungdomsforeninger 12 28 42

Medlemskap i idrettsorg 2 912 6 510 26 406

Tabell X: Antall lag og foreninger registrert i Brønnøysundregisteret i Hurum, Røyken og Asker.

5.4.6 Kirken og andre trossamfunn

I Nye Asker er det totalt 10 menigheter, to i Hurum, tre i Røyken og fem i Asker.

Imidlertid er det 13 kirkebygg hvorav fire er i Røyken, fire i Hurum og fem i Asker.

Gravplassene fordeler seg med fire i Hurum, tre i Røyken og to i Asker. Kirken har i

tillegg til sitt religiøse arbeid også et stort frivillig arbeid for barn, unge og utsatte

grupper. Tabellen under viser prosentvis medlemskap i den norske kirke.

Dekningsgrad 2016 Asker Røyken Hurum Kostragr 13

Medlem og tilhørende i Dnk,

i prosent av antall innbyggere

65,8 % 69,9 % 73,6 % 71,0 %

Tabell X: Medlemmer og tilhørige i Den norske Kirke i Asker, Røyken og Hurum.

65

5.5 Satsningsområder, mål og strategier Gode lokalsamfunn skapes gjennom innbyggernes deltakelse og engasjement. Ved å

legge til rette for deltakelse, opplæring og arrangementer innen kultur, idrett, friluftsliv

og frivillighet kan kommunen danne grunnlag for fellesskap, identitet og gode lokalmiljø.

Basert på kunnskap om nasjonale føringer, dagens ståsted, trender og utfordringer samt

intensjonsavtalen mellom Hurum, Røyken og Asker er følgende områder pekt på som

særlig viktige satsningsområder i årene fremover:

frivillighet og innbyggertorg

kultur

idrett og hverdagsaktivitet

natur, kulturmiljø og friluftsliv

turisme

digitalisering

5.5.1 Satsningsområde frivillighet og innbyggertorg

Gode og trygge lokalsamfunn preges av innbyggere som er engasjert i og tar aktiv del i

sitt nærmiljø. Frivillig aktivitet gir mennesker muligheter til å bruke sine evner og sin

kompetanse. Frivilligheten er i endring, og forventninger til kommunens tilrettelegging

øker. Samtidig ønsker flere å samarbeide for å finne nye løsninger og gi bedre tilbud til

ulike grupper. Tilrettelegging for samskaping mellom ulike lag og foreninger, kommune,

næringsliv og akademia vil kunne gi et bredere og kvalitetsmessig bedre tilbud til Nye

Askers innbyggere. En måte å tilrettelegge for slik samskaping er gjennom

samlokalisering av møteplasser for frivilligheten, lokale kommunale tjenester og

kulturarenaer i innbyggertorg.

Nye Asker vil ha lokalsentre med sine egne unike kvaliteter og identitet. Mye av det

frivillige arbeidet har en sterk lokal forankring. For å bevare engasjementet er det derfor

viktig å legge til rette for lokal frivillighet. Videre bør kommunen rette oppmerksomhet

mot å utvikle like og forutsigbare rammevilkår, eksempelvis husleie og tilskudd, for lag

og foreninger.

Folkehelsearbeid handler om å skape gode miljøer som fremmer befolkningens helse,

trivsel og livskvalitet og som utjevner sosial ulikhet. Folkehelsen i den nye kommunen er

generelt god, mens relative ulikheter i levekår og utenforskap er pekt på som

utfordringer. Kultur, idrett, friluftsliv og frivillighet er en viktig del av folkehelsen,

aktivitetene er inkluderende og et positivt virkemiddel for å skape samhold og tilhørighet.

Breddetilbud med lav terskel for deltakelse gir stor gevinst. Parallelt med arbeid for å

løfte utsatte grupper inn i en normalsituasjon, vil det være behov for ordninger som

tilbyr de svakeste gruppenes en plass i slike aktiviteter.

Relevante punkter i intensjonsavtalen er:

Kommunen legger til rette for mangfold, inkludering og integrering, som forhindrer

utenforskap.

Kommunens servicesentra/innbyggertorg skal legges til de definerte lokalsentrene og

være en felles møteplass hvor innbyggere og samarbeidsparter får god veiledning og

nyttig bistand.

66

Det etableres frivilligsentraler som koordinerer frivilligarbeidet i tilknytning til

lokalsentrene i den nye kommunen.

Den nye kommunen skal være en god tilrettelegger gjennom formaliserte avtaler

med frivillige aktører som idretter, kultur og frivillige organisasjoner.

Den nye kommunen legger til rette for et tett samarbeid med kirken og andre

trossamfunn, som et viktig fundament og aktør i lokalsamfunnet.

Kommunen skal være en foregangskommune som skal utvikle ny kunnskap og

modeller for et godt folkehelsearbeid. Dette gjøres i samarbeid med innbyggere,

organisasjoner, næringsliv og universitets- og forskningsmiljøer.

Mål:

Nye Asker har levende og aktive lokalsamfunn, der frivillige lag og foreninger bidrar til

tilhørighet, aktivitet og trygghet.


Kommunen skal stimulere til deltakelse, brukermedvirkning og samskaping på tvers

av kommunale virksomheter og mellom innbyggere, frivillige lag og foreninger,

næringsliv og akademia.

Innbyggertorg søkes etablert i lokalsentrene. Innbyggertorgene skal fungere som en

møteplass og arena for samskaping, medvirkning, læring og arrangementer for

frivillige lag og foreninger, kommunale tjenestetilbud, næringsliv og akademia på

tvers av levekår, kulturer og generasjoner.

Kommunens samarbeid med frivillige lag og foreninger avtalefestes.

Kommunen skal legge til rette for et tett samarbeid med kirken og andre

trossamfunn.

Kommunen skal arbeide for at utsatte grupper skal kunne delta på aktivitet innen

kultur og idrett.

5.5.2 Satsningsområde kultur

Både sammenslåing av tre kommuner til en ny kommune og befolkningsvekst som

resultat av innflytting medfører et stort behov for arbeid med felles identitet for

storkommunen og gode lokalsamfunn i de enkelte områdene. Kultur får egenverdi for

den enkelte når den oppleves, skapes eller utøves, samtidig har det verdi gjennom at vi

er til stede sammen, som publikum eller som utøvere. Deltakelse i og opplevelse av

kulturaktiviteter skaper felles identitet og referanser.

Vi har ulike preferanser og interesse innen kultur, og det bør legges vekt på å tilby et

variert og kvalitativt godt tilbud innen kulturaktiviteter og -opplevelser. Dette fordrer

videreutvikling av kommunens tjenesteproduksjon i kulturskole, bibliotek, kulturhus og

andre kulturarenaer. Gjennom å tilby god kvalitet på disse tjenestene vil interessen og

respekten for de ulike kulturutrykkene øke, og det tilrettelegges for livslang læring.

Ved inngangen til kommunesammenslåingen viser Kostra tallene ulikheter i prioriteringen

av kultur og idrett mellom de tre kommunene, og dermed også forskjeller i besøkstall og

dekningsgrader. Noe av ulikheten knyttes til at det i Asker er flere kommunale anlegg

enn i Hurum og Røyken. Det vil være behov for økt satsing på og utjevning av tilgang til

og betingelser for bruk av egnede lokaler og arenaer i Nye Asker.

67

Gode rammebetingelser og tilrettelegging for samarbeid er viktig med tanke på

attraktivitet både for den profesjonelle kulturnæringen og lokale kunstnere og

kulturaktører.


Kommunens lag og foreninger tilbys tilskuddsordninger, forutsigbare ordninger og

tilrettelegging slik at lokal aktivitet forsterkes. Det skal sikres god tilgang på anlegg

for kultur, fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i hele kommunen.

Mål:

Deltakelse i kulturaktiviteter og kulturopplæring bidrar til høy livskvalitet og gode

lokalsamfunn


Det skal tilrettelegges for et mangfoldig kulturtilbud.

De kommunale kulturtilbudene skal ha høy kvalitet og fremme kunnskap, mestring og

dannelse.

Det sikres god tilgang til egnede kulturlokaler i tettsteder og lokalmiljø.

Kommunen skal tilby gode vilkår for skapende mennesker. Kulturarbeidere, kunstnere

og kulturnæringen gis gode vilkår for å virke, utvikles og vises.

5.5.3 Satsningsområde idrett og hverdagsaktivitet

Idretten har lange tradisjoner i de tre kommunene og mye frivillig arbeid er knyttet

nettopp til idrett. Idretten spiller en viktig rolle både i et helseperspektiv for den enkelte,

men også i et større samfunnsperspektiv for de som opplever arrangementer, deltar i

frivillig arbeid eller for ungdom som får opplæring i foreningsliv. Flere idrettslag tar også

et større samfunnsansvar og tilbyr ulike aktiviteter for utsatte grupper. Det er i dag et

godt samarbeid mellom kommunen og idrettslagene, og det er ønskelig å bygge videre

på dette i utviklingen av Nye Asker.

For å møte utfordringene knyttet til redusert hverdagsaktivitet bør kommunen legge til

rette for at idrettslagene kan tilby tilstrekkelig variasjon i type aktivitet og stimulere til et

variert i tilbud innen topp- og breddeidrett. Videre peker både folkehelseperspektivet og

det grønne skifte i retning av at det bør legges vekt på tilrettelegging for gange, sykkel

og kollektivtransport og også tilbud om hverdagsaktivitet i lokalmiljøet. Aktuelle

nærmiljøanlegg kan være balløkker, skøytebaner, skateparker, treningsparker, lokale

rundløyper og 100 meterskoger.

Ved inngangen til kommunesammenslåingen viser Kostra tallene noen ulikheter i

prioriteringen av kultur og idrett mellom de tre kommunene. En del av denne ulikheten

knyttes til at det i Asker er flere kommunale anlegg enn i Hurum og Røyken. Det vil være

behov for økt satsing på og utjevning av tilgang til egnede lokaler og arenaer for idrett

og hverdagsaktivitet i Nye Asker.


68

Kommunen satser sterkt på folkehelse gjennom tidlig innsats og forebyggende

helsearbeid, blant annet ved å legge til rette for god fysisk helse.

Kommunens lag og foreninger tilbys tilskuddsordninger, forutsigbare ordninger og

tilrettelegging slik at lokal aktivitet forsterkes. Det skal sikres god tilgang på anlegg

for kultur, fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i hele kommunen.

Mål:

Hverdagsaktivitet og deltakelse i idrett bidrar til god helse og gode lokalsamfunn.


Det skal tilrettelegges for et variert idrettstilbud.

Det sikres god tilgang på egnede idrettslokaler og arenaer i tettsteder og lokalmiljø.

Det legges vekt på å tilby gode arenaer for hverdagsaktivitet og egenorganisert

idrett.

5.5.4 Satsningsområde natur, kulturmiljø og friluftsliv

Nye Asker får et samlet areal på om lag 375 km2 og en kystlinje på 153 km. Naturen i

vår nye kommune er særlig variert med et mangfold av arter og en unik geologi.

Landbruk, kulturminner og kulturmiljøer er viktige faktorer med tanke på bygdas

særpreg, innbyggernes trivsel og tilhørighet, opplevelser og verdiskapningen i

kommunen. Kommunen har en rik historie knyttet til kystkultur og landbruk. Mye av vår

identitet er knyttet til Nye Asker som bygd, ikke by. For innbyggerne representerer også

tilgangen til naturen i nærområdene, marka og fjorden svært viktige verdier både i form

av identitet og i form av gode rekreasjonsmuligheter.

Nedbygging av arealer er pekt på som en utfordring som trolig vil øke i omfang i tiden

fremover. Videre vil behovet for ivaretakelse av kulturlandskapet, økte forventninger til

tilrettelegging for friluftsliv og krysspress på bruk av blågrønne arealer trolig øke i takt

med befolkningsveksten. Natur og kulturmiljø må derfor forvaltes aktsomt når

innbyggertallet øker. Redusert hverdagsaktivitet er en annen utfordring. Gjennom

tilrettelegging for aktivitet i nærområdet, turer i marka og langs fjorden kan kommunen

stimulere til økt aktivitet i hverdagen.

Dagens situasjon er at forvaltning og drift av blågrønne arealer og tilrettelegging for

friluftsliv er ulikt organisert i de tre kommunene og også fragmentert mellom ulike

avdelinger i hver kommune. Det er derfor behov for en styrket og langt mer helhetlig

forvaltning av områdene natur, kulturmiljø, landbruk og friluftsliv i Nye Asker.

Relevante punkter fra intensjonsavtalen er:

Kommunen har en bærekraftig bruk av kyst- og fjordressursene, den blå- og grønne

naturen og tar vare på kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som grunnlag

for næringsutvikling, turisme og vekst for lokalsamfunnet. De er viktige for folks

livskvalitet og identitet, og bidrar til å skape attraktive steder.

Den nye kommunen tilrettelegger for det grønne skiftet med et aktivt jordvern,

matproduksjon og med vekt på klima- og energivennlige løsninger. Den nye

kommunen skal ha en god forvaltning av strandsonen og i henhold til markaloven.

69

Mål:

Tilstrekkelig og sammenhengende blågrønne arealer ivaretar naturverdiene og styrker

innbyggernes livskvalitet og lokalsamfunnets identitet.


Kommunen har en god og samlet forvaltning og drift av kommunens blågrønne

arealer.

Sammenhengende og robuste blågrønne strukturer sikres og bevares.

Det etableres sammenhengende sti- og løypenett langs fjorden, i marka og i

boligområder.

Det legges til rette for friluftsliv i nærmiljøene. Boligområder, skoler og barnehager

skal ha gangavstand til rekreasjonsarealer.

Det tilrettelegges for bærekraftig rekreasjons- og friluftsliv og utfartsparkeringer på

utvalgte steder langs fjorden og i marka.

Historie og særpreg skal sikres gjennom ivaretakelse av bygg, anlegg, kulturminner

og kulturmiljø. Kommunens lokalhistorie skal dokumenteres og formidles.

Kommunen har et aktiv vern av matjord og beitearealer og en bærekraftig skog- og

viltforvaltning.

Kommunen tilrettelegger for innovasjon, mangfold og tilknytning til lokalsamfunnet i

landbruket.

5.5.5 Satsningsområde turisme

Opplevelsesturisme er pekt på som en trend i samfunnet, og lokale reiselivsaktører ser

en stor vekstmulighet i kurs- og konferansemarkedet. Nye Askers beliggenhet

sammenholdt med kommunens naturkvaliteter og kystkultur tilsier at kommunen har

potensial til å bli en attraktiv destinasjon for opplevelses- og dagsturisme.

Relevante punkter fra intensjonsavtalen er:

Det skal etableres en strategi for opplevelsesnæring basert på kystkultur, historie og

reiseliv.

Mål:

Nye Asker er en attraktiv destinasjon for opplevelsesturisme

Strategi for å oppnå dette:

Det skal legges til rette for å utvikle reiselivsnæringene i Nye Asker.

5.5.6 Satsningsområde digitalisering

IKT og digitale hjelpemidler blir en stadig større del av innbyggernes hverdag. Det er

viktig å legge til rette for informasjon og samhandling mellom kommune, innbyggere og

lag og foreninger innen områdene natur, kultur, idrett og frivillighet kan foregå digitalt.

70

Dette vil blant annet fordre at det teknisk sett er lagt til rette for digitale løsninger i

lokaler og arenaer som kommunen tilbyr innbyggerne.

Med mange systemer kan det være utfordringer knyttet til ulike dataformat når det skal

gjøres informasjonsinnhenting, samhandling og ved gjenbruk av informasjon. Det er

derfor behov for økt satsing på at informasjon somregistres inn i ulike systemer også

gjøres tilgjengelig for innbyggerne.

Innbyggernes kompetanse knyttet til bruk av ulike ikt løsninger er ulik. Kommunen er

pekt på som en sentral aktør innen veiledning og kompetansebygging for egne

innbyggere. Bibliotek og innbyggertorg kan være naturlige arenaer for slik opplæring, og

frivillige aktører kan ha en naturlig rolle i dette arbeidet.

Mål:

Nye Asker kommune leverer trygge tjenester med god kvalitet gjennom

fremtidsrettede og ressurseffektive digitale løsninger (fra A1/1)


Kommunen er en aktiv informasjonsformidler og gjør informasjon og data knyttet til

natur, kulturmiljø, friluftsliv, idrett og kultur tilgjengelig for innbyggerne.

Kommunens lokaler og arenaer tilrettelegger gjennom digitale løsninger for

informasjonsflyt og samhandling.

Det legges til rette for at bibliotek og innbyggertorg er arenaer for digital læring

5.6 Forutsetninger for tjenesteprofil Definerte satsingsområder, mål og strategier skal møte fremtidens utfordringer og sikre

videreutvikling av gode lokalsamfunn. Fremtidsrettete tjenester og tilrettelegging innen

natur, kultur, idrett og frivillighet er vesentlig med tanke på innbyggernes deltakelse og

tilhørighet i lokalsamfunnet. I dette avsnittet beskrives forutsetninger for å oppnå

definerte mål og strategier. I oversikten under er tjenesteområdets satsningsområder,

mål og strategier fremstilt.

Satsningsområder, mål og strategier

Frivillighet og innbyggertorg

Nye Asker har levende og aktive lokalsamfunn, der frivillige lag og foreninger bidrar til tilhørighet,

aktivitet og trygghet.

Kommunen skal stimulere til deltakelse, brukermedvirkning og samskaping på tvers av kommunale

virksomheter og mellom innbyggere, frivillige lag og foreninger, næringsliv og akademia.

Innbyggertorg søkes etablert i lokalsentrene. Innbyggertorgene skal fungere som en møteplass og

arena for samskaping, medvirkning, læring og arrangementer for frivillige lag og foreninger,

kommunale tjenestetilbud, næringsliv og akademia på tvers av levekår, kulturer og generasjoner.

Kommunens samarbeid med frivillige lag og foreninger avtalefestes.

Kommunen skal legge til rette for et tett samarbeid med kirken og andre trossamfunn.

Kommunen skal arbeide for at utsatte grupper skal kunne delta på aktivitet innen kultur og idrett.

71

Kultur

Deltakelse i kulturaktiviteter og kulturopplæring bidrar til høy livskvalitet og gode lokalsamfunn.

Det skal tilrettelegges for et mangfoldig kulturtilbud.

De kommunale kulturtilbudene skal ha høy kvalitet og fremme kunnskap, mestring og dannelse.

Det sikres god tilgang til egnede kulturlokaler i tettsteder og lokalmiljø.

Kommunen skal tilby gode vilkår for skapende mennesker. Kulturarbeidere, kunstnere og

kulturnæringen gis gode vilkår for å virke, utvikles og vises.

Idrett og hverdagsaktivitet

Hverdagsaktivitet og deltakelse i idrett bidrar til god helse og gode lokalsamfunn.

Det skal tilrettelegges for et variert idrettstilbud.

Det sikres god tilgang på egnede idrettslokaler og arenaer i tettsteder og lokalmiljø.

Det legges vekt på å tilby gode arenaer for hverdagsaktivitet og egenorganisert idrett.

Natur, kulturmiljø og friluftsliv

Tilstrekkelig og sammenhengende blågrønne arealer ivaretar naturverdiene og styrker innbyggernes

livskvalitet og lokalsamfunnets identitet.

Kommunen har en god og samlet forvaltning og drift av kommunens blågrønne arealer.

Sammenhengende og robuste blågrønne strukturer sikres og bevares.

Det etableres sammenhengende sti- og løypenett langs fjorden, i marka og i boligområder.

Det legges til rette for friluftsliv i nærmiljøene. Boligområder, skoler og barnehager skal ha

gangavstand til rekreasjonsarealer.

Det tilrettelegges for bærekraftig rekreasjons- og friluftsliv og utfartsparkeringer på utvalgte steder

langs fjorden og i marka.

Historie og særpreg skal sikres gjennom ivaretakelse av bygg, anlegg, kulturminner og kulturmiljø.

Kommunens lokalhistorie skal dokumenteres og formidles.

Kommunen har et aktiv vern av matjord og beitearealer og en bærekraftig skog- og viltforvaltning.

Kommunen tilrettelegger for innovasjon, mangfold og tilknytning til lokalsamfunnet i landbruket.

Turisme

Nye Asker er en attraktiv destinasjon for opplevelsesturisme.

Det skal legges til rette for å utvikle reiselivsnæringene i Nye Asker.

Digitalisering

Nye Asker kommune leverer trygge tjenester med god kvalitet gjennom fremtidsrettede og

ressurseffektive digitale løsninger (fra A1/1)

Kommunen er en aktiv informasjonsformidler og gjør informasjon og data knyttet til natur,

kulturmiljø, friluftsliv, idrett og kultur tilgjengelig for innbyggerne.

Kommunens lokaler og arenaer tilrettelegger gjennom digitale løsninger for informasjonsflyt og

samhandling

Det legges til rette for at bibliotek og innbyggertorg er arenaer for digital læring.

Organisering og ledelse

Definerte satsningsområder, mål og strategier for tjenesteutvikling forutsetter fokus på

organisering og ledelse. Ledelse i Nye Asker er beskrevet som eget satsningsområde i

kap A1/1. Sammenslåing gir god mulighet for ytterligere styrking og effektivisering av

ulike fagmiljø. Det er dermed naturlig at der det i dag er tre like virksomheter etableres

det en felles virksomhet. Samtidig gir intensjonsavtalen føringer om brukernære

tjenester, noe som vil medfører mer lokal tjenesteorganisering. For enkelte tjenester vil

krav til effektiv drift medføre organisering i lokale «driftsstasjoner».

72

For noen tjenester vil det være naturlig å samle kompetansen i dagens tre kommuner på

ett sted. Dette kan eksempelvis være ledelse, tilrettelegging og forvaltningsoppgaver

innen natur, landbruk, allmenn kultur, idrett, friluftsliv og frivillighet. For andre tjenester

som innbyggertorg, kulturskole og bibliotek kan det være naturlig å knytte sammen

lokale tjenester i større organisatoriske enheter.

Noen tjenester, eksempelvis kulturhus, bibliotek og svømmehaller er knyttet opp mot

spesielle bygg og anlegg som det er naturlig å videreføre der de er i dag. Andre

tjenester, som innbyggertorg, er under utvikling. Her vil det være naturlig å se på

lokalisering i sammenheng med arbeidet knyttet til tettstedsutvikling og også i

sammenheng med øvrige lokal tjenesteproduksjon.

I det videre arbeidet med organisering av tjenestene vurderes følgende som viktige

punkter for å sikre intensjonsavtalens ambisjoner og definerte satsningsområder og mål:

En samlet organisering av administrasjon og forvaltning av blågrønne arealer

kombinert med desentralisert drift.

Samling av fagmiljø innen tilrettelegging, administrasjon og forvaltning innen

kultur, idrett, friluftsliv og frivillighet. Organisatorisk nærhet mellom disse fagene.

Det legges vekt på en organisering som støtter opp under behovet for nær

samhandling mellom kommune og innbyggere knyttet til fagområdet kultur,

idrett, friluftsliv og frivillighet.

Etablering av lokale innbyggertorg som organisatorisk hører sammen og som

driftes uavhengig av enkeltvirksomheter.

Kulturskolen etableres med ett hovedsenter og flere lokalsentre tilpasset

senterstruktur, fagets størrelse, tilgang på egnede lokaler og elevgrunnlag.

Biblioteket videreutvikles som møteplass og etableres med ett hovedsenter og

lokalsentre på utvalgte steder. Bibliotek og/eller boktilbud ses i sammenheng med

etablering av innbyggertorg.

Tjenesteutvikling

Kostra viser ulik prioritering innen kultur, idrett og frivillighet for de tre kommunene. En

del av ulikheten kan forklares gjennom ulikt antall kommunalt eide kultur- og

idrettsbygg. Tilskuddsordningene og rammebetingelser for frivillighet, kultur og idrett er

ulikt prioritert i de tre kommunene og også noe ulikt strukturert. Innen

kommunesammenslåing vil det være behov for å samordne dette. På lengre sikt vil det

være behov for å ta stilling til både eierform og investeringsbehov for bygg og anlegg for

frivillighet, kultur, idrett og friluftsliv.

Frivilligheten er en viktig aktør i lokalsamfunnet. Diversiteten på hvilke områder

frivilligheten engasjerer seg og på hvilke form frivilligheten ønsker å arbeide er stor, og

vil trolig øke. Det forutsettes at kommunens tilrettelegging for frivillig arbeid fremover

både er tydelig og forutsigbar, samtidig som den er fleksibel, endringsvillig og

samhandlingsorientert.

For å lykkes med kommunenes tjenesteproduksjon på kulturområdet må

tjenesteutviklingen fremover ivareta nødvendig variasjon, kvalitet og fornyelse. Det vil

være nødvendig å se på tilgangen til egnede lokaler og på organisering av tilbudene.

73

I henhold til Kostra prioriteres skjøtsel og drift av natur og rekreasjonsområder likt i

Røyken og Asker, men lavere i Hurum. Det vil være behov for å utjevne disse ulikhetene

relativt raskt etter kommunesammenslåingen. Press på bruk av områder og økt

forventing til tilrettelegging medfører et større behov for helhetlig og samordnet

forvaltning og drift og tydeligere prioriteringer på områder som skal tilrettelegges og

områder som skal være mer uberørt.

Organisasjonsendring og tjenesteutvikling kan medføre behov for justeringer i

kompetanse hos ansatte. Dette kan være nye digitale løsninger, nye brukergrupper, nye

geografiske områder eller andre forhold. Dette er generelt for hele organisasjonen og det

vises til kapittel om Administrasjon og ledelse for mål og strategier for dette område.

74

5.7 Planbehov fremover I samsvar med føringene i intensjonsavtalen og utfordringsbildet for øvrig, anbefales det

å utarbeide følgende kommunedelplaner for nye Asker:

Frivillighetsplan, Folkehelseplan, Kulturplan, Plan for idrett og fysisk aktivitet,

Grønnplan.

I tillegg anbefales å utarbeide strategiske planer for:

Kulturarenaer, Bibliotek, Kulturskole, Kulturminner, Landbruk, Friluftsliv,

Naturmangfold og Reiseliv og turisme

6 Tjenesteområde klima, miljø og tekniske tjenester

6.1 Innledning

Delprosjektet klima, miljø og tekniske tjenester omfatter tjenesteområdene:

Klima og miljø

Plan, bygg, kart og geodata

Tekniske infrastruktur herunder samferdsel, vann og avløp, renovasjon, brann,

havn og beredskap

Landbruk

Grunnlagsdokumentet for delprosjektet er utarbeidet etter føringer fra nasjonale føringer

og intensjonsavtalen.

For å følge overordnede føringer, lovverk og trender i tillegg til å ivareta forventningene

til innbyggerne har prosjektet anbefalt fire satsingsområder for tjenestene:

1. Klima og miljø

2. Samfunnsutvikling

3. Infrastruktur

4. Innovasjon


Tjenestene er i stor grad styrt av nasjonale (og internasjonale) føringer. En

oppsummering av nasjonale føringer og trender beskrives under.

6.2.1 Klima og miljø

Den norske klimapolitikken er formulert i Klimastrategi for 2030 med blant annet

følgende overordnede mål:

Norge har fram til 2020 forpliktet seg til å kutte de globale utslippene av

klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990.

Norge skal være klimanøytralt i 2030.

Samfunnet skal forberedes på og tilpasses klimaendringene.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/slik-skal-norge-na-klimamalene-for-2030/id2557549/

75

6.2.2 Samfunnsutvikling

Et av målene med kommunereformen har vært å etablere større og mer robuste

kommuner som kan spille en aktiv rolle som samfunnsutvikler både lokalt og regionalt.

Samfunnsutvikling i kommunene handler om samordnet areal- og transportplanlegging,

langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster, utbygging av infrastruktur, steds- og

sentrumsutvikling, næringsutvikling, ivaretakelse av miljøet og sikre god folkehelse.

God planlegging skal bidra til en bærekraftig utvikling til beste for den enkelte,

samfunnet og fremtidige generasjoner. Mens planlegging tidligere ofte dreide seg om

tradisjonell reguleringsplanlegging av nye eneboligfelt, innebærer dette i dag i større

grad stedsutvikling, fortetting og regulering av transformasjonsområder.

6.2.3 Infrastruktur

Infrastruktur er grunnleggende for å få samfunnet til å fungere effektivt og omfatter

blant annet veier, havner, overvann, vann- og avløpsanlegg, brann- og redningstjeneste,

samt renovasjonsordninger. Svikt i teknisk infrastruktur er kritisk.

Nasjonale føringer og lovverk innenfor fagområdet vann og avløp er fragmentert og kan

fremstå som uoversiktlig.

Det er en målsetting at all vekst i persontransporten skal skje med kollektivtransport,

sykkel og gange.

Begrepet sirkulærøkonomi står sentralt i EUs avfallspolitikk og legger føringer for norsk

avfallspolitikk.

Bygging og vedlikehold av infrastruktur krever store ressurser. Valg av infrastruktur har

avgjørende betydning for folkehelse og miljø.

6.2.4 Innovasjon

Det offentlige står overfor et økende gap mellom etterspørsel etter tjenester og

tilstrekkelige ressurser til fortsatt å levere tjenester for innbyggerne og næringslivet.

Kommunene skal samhandle og finne nye samarbeidsformer, være mer tilgjengelige for

innbyggerne og være i front med nye metoder og digitale løsninger. Dette krever at

kommunene har rett kompetanse for å møte utfordringene.

6.3 Status for tjenesteområdet

6.3.1 Tjenesteområdet klima og miljø

Mål og strategier for arbeidet innenfor klima og miljø er nedfelt i klima og energiplanene i

de tre kommunene:

Energi- og klimaplan 2013-2030 for Asker.

Temaplan for energi og klima 2017-2020 for Hurum (lagt ut til høring, forventet vedtatt

2017).

Energi- og klimaplan 2017-2020 Røyken kommune.

Organisering

https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommunereform/id751048/

http://europalov.no/rettsakt/avfallsdirektivet/id-180

https://www.asker.kommune.no/samfunnsutvikling/strategiske-planer/planer-for-samfunnsutvikling/miljo/

http://www.hurum.kommune.no/innholdssider/politikk-og-innsyn/saker-til-horing/horing---forslag-til-temaplan-energi-og-klima-2017---2020/

https://www.royken.kommune.no/politikk/planer-og-styringsdokumenter2/klimaplan/

76

Asker og Røyken har ansatt henholdsvis miljøleder og miljørådgiver med hovedansvar for

fagområdet. Utover det er fagområdet lagt ut som ansvar hos mange avdelinger i de tre

kommunene.

6.3.2 Tjenesteområdet plan og bygg

Plan og bygningstjenesten i de tre kommunene utøver forvaltning hovedsakelig etter

plan- og bygningsloven med tilhørende regelverk.

Føringer for tjenesten ligger i kommuneplanen for de enkelte kommunene i henholdsvis

Kommuneplan for Hurum, Kommuneplan for Røyken, og Kommuneplan for Asker.

Organisering

I Hurum kommune hører fagområdene for plan, bygg og oppmåling/geodata inn under

virksomhetsleder for plan og bygg. Virksomheten er organisert med en flat struktur og

omfatter også kommuneplan, overordnet planlegging og utvikling.

I Røyken kommune er det en plan-, bygg- og geodata/oppmålingsavdeling. Overordnet

plan og detaljplan er plassert i planavdelingen.

I Asker kommune er det en plan og bygningsavdeling med egne seksjoner for plan, bygg,

geodata og juridisk klagesak. Detaljplan ligger til plan- og bygningsavdelingen, der

strategi og samfunnsavdelingen kvalitetsikrer alle reguleringsplaner før politisk

behandling. Kommuneplan og overordnet planlegging ligger til strategi og

samfunnsavdelingen, der plan- og bygningsavdelingen bidrar betydelig i arbeidet.

Alle kommunene har stab/støtte og merkantiltjeneste som bidrar til

tjenesteproduksjonen.

Kommunene har ulik bruk av gebyrer for å dekke kostnadene til plan, bygg og

oppmålingstjenesten. Dette gir utslag i kostratallene.

6.3.3 Tjenesteområdet infrastruktur

Kommunene har ansvar for investering, forvaltning, drift og vedlikehold av

infrastrukturtjenester innenfor vann og avløp, samferdsel, renovasjon, brann og

beredskap, samt havn.

Det foreligger hovedplaner for alle fagområdene i de tre kommunene.

Organisering

Hurum og Røyken har sammen med Lier organisert tjenestene for vei, vann og avløp i

Viva IKS. Det er inngått en forvaltningsavtale mellom kommunene og Viva IKS.

Hurum og Røyken har organisert sin renovasjonstjeneste gjennom selskapsavtale med

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen, Rfd.

Lier kommune er vertskommune for tilsynet for spredt avløp i Røyken og Hurum, se

vertskommuneavtale.

http://webhotel3.gisline.no/GisLinePlanarkiv/0628/1010/Dokumenter/AREALDELEN%20beskrivelse.pdf

https://www.royken.kommune.no/politikk/kommuneplan/

https://www.asker.kommune.no/Samfunnsutvikling/Kommuneplan/

http://innsyn.royken.kommune.no/motekalender/motedag/42912

https://www.rfd.no/om-rfd/styre-og-eiere

http://www.lier.kommune.no/globalassets/09.-teknisk-og-eiendom/tilsyn-sma-avlopsanlegg/vertskommuneavtale.pdf

77

Hurum brannvesen (HBV) og Røyken brann og redning er begge kommunale

virksomheter.

Hurum havner KF er et kommunalt foretak med en ansatt. Det er ingen ansatt med

hovedansvar for fagområdet havn i Røyken. Dette ivaretas gjennom eierandeler i

Drammen havn.

Asker kommune har organisert tjenestene for samferdsel, overvann, vann, avløp og

renovasjon i linjeorganisasjonen. Kommunalteknisk avdelingen har ansvaret for

investering, forvaltning, drift og vedlikehold. Asker drift er kommunens utførerenhet som

hovedsakelig leverer sine tjenester til kommunale virksomheter. Asker har sin egen

prosjekt og utbyggingsavdeling, tilhørende eiendom, som gjennomfører

infrastrukturprosjekter på oppdrag fra kommunalteknisk avdeling.

Asker og Bærum brannvesen (ABBV) er et interkommunalt selskap for kommunene

Asker og Bærum.

Havnestyremyndigheten i Asker er tillagt formannskapet og utføres av Natur og

idrettsavdelingen.

Kostratall infrastruktur

Kostratallene er samlet i benchmarking for vann og avløp og renovasjon.

Avløp

Tabellen under viser standarden på kommunenes avløpstjenester i 2016.

78

Vann

Tabellen viser standarden på kommunenes vanntjeneste i 2016.

Renovasjon

Figuren viser årsgebyr for renovasjon i de

tre kommunene. Det er ulikheter knyttet til

antall sorteringsmuligheter i husholdningen

og frekvens for henting.

79

Kommunenes

selvkostfond knyttet til

VAR-området (vann-

avløp og renovasjon) er

en viktig

tilleggsinformasjon til

Kostra-tallene.

Samferdsel

Figuren viser at

Asker og Røyken

bruker om lag like

mye målt i netto

driftsutgifter per

innbygger til

kommunale veier og

gater. Hurum ligger

en del lavere.

6.3.4 Tjenesteområdet landbruk

Tjenesten landbruk har ansvar for kommunal landbruksforvaltning som jordbruk og

hagebruk, skogbruk, husdyr, miljø og landbruksbasert næringsutvikling.

Røyken og Hurum kjøpes tjenesten landbruksforvaltning fra Lier kommune etter en

vertskommunemodell. I Asker er landbruksforvaltningen lagt til virksomheten Natur og

idrett.

80


6.4.1 Innledning

Med bakgrunn i nasjonale føringer og trender og dagens status i de tre

kommunene foreslås følgende satsingsområder for tjenesteområdet klima, miljø

og tekniske tjenester.

1. Klima og miljø

2. Samfunnsutvikling

3. Infrastruktur

4. Innovasjon

Disse satsingsområdene er ledet ut fra føringene for tjenesteområdet i

intensjonsavtalen.

6.4.2 Satsingsområde - Klima og miljø

Mange av FNs bærekraftmål omhandler klima og miljø. Intensjonsavtalen legger

vekt på at den nye kommunen skal ha en offensiv klima- og miljøpolitikk. Dette

skal prege kommuneorganisasjonen, sivilsamfunnet og alle områder for

samfunnsutvikling. Videre skal den nye kommunen tilrettelegge for aktivt

jordvern, fokus på matproduksjon og sikring av biologisk mangfold. Den nye

kommunen skal ha god forvaltning av strandsonen, grønnstruktur i byggesonen

og skal følge intensjonen i markaloven.

Mål

Nye Asker kommune er en foregangskommune for lavutslippssamfunnet som jobber mot nullutslipp og et grønt skifte.


Miljø og klima er tydelig prioritert i styringssystemet og i

budsjettprosessen med bl.a. bruk av nøkkelindikatorer

Kommunens ulike roller (myndighet (krav, tilsyn), eier av bygg og anlegg,

grunneier, partner, pådriver) brukes aktivt for å legge til rette for bl.a.

miljøvennlige utbyggingsløsninger der det velges løsninger for materialer,

energi og transport som gjennomgående er i forkant av myndighetskrav.

Det tas i bruk positiv klimakommunikasjon til innbyggere om bl.a.

klimafotavtrykk og det motiveres/legges til rette for et klimavennlig

forbruksmønster med fokus på temaer som gjenbruk, kortreiste produkter

og opplevelser, klimavennlig produksjon, avfallsminimering, matsvinn osv.

Mål:

Nye Asker ivaretar naturmangfoldet og har god forvaltning av «blågrønne

områder».

81


Sikring av markagrensen, strandsonen og grønnstruktur i byggesonen.

Sikre jordvern og matproduksjon. Ivareta vannressursene (sjø og

vassdrag) på en bærekraftig måte

Naturmangfoldet kartlegges og vektlegges i alle relevante planer og

byggesaker. Fremmede arter bekjempes bl.a. i forbindelse med

massehåndtering og i samarbeid med innbyggere.

Mål:

Nye Asker arbeider for redusert forurensning, forsøpling og bedre vannkvalitet.


Bruke rollen som forurensningsmyndighet aktivt

Redusere forurensning fra tette flater og rørlekkasjer

Forebyggende arbeid som bl.a. å bidra til at private nedgravde oljetanker

fjernes

Forebygge og fjerne forsøpling med plast mm i samarbeid med

innbyggere/frivillige organisasjoner

6.4.3 Satsingsområde - Samfunnsutvikling

Intensjonsavtalen legger stor vekt på betydningen av en bærekraftig og

samordnet samfunnsutvikling basert på helhetlige areal- og transportløsninger.

Den nye kommunen skal utvikles som en flersenterkommune, med aktiv

stedsutvikling basert på en lokal- og nærsenterstruktur. De ulike tettstedene

skal bygges rundt gode private- og offentlige servicetjenester, gode lokale

møteplasser og med gode kollektivtransportløsninger.

Den fremtidige kommunen skal spille en viktig rolle overfor regionale og

nasjonale myndigheter, særlig når det gjelder samordning av

arealutnyttelse og utvikling av transportløsningene.

Mål

Nye Asker kommune har en samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging.


Kommunen bygger opp under de gode lokalsamfunnene og videreutvikler

tettstedenes identitet og særpreg.

Kommunens samarbeider med innbyggere, næringslivet, organisasjoner

og forskningsmiljøer om å bidra med å utvikle gode lokalsamfunn

82

Kommunen etablerer et samlet planmiljø for areal- og

samfunnsplanlegging med nærhet til politisk og administrativ ledelse, i god

dialog med nabokommuner og overordnede myndigheter. Med planmiljø

menes overordnet strategisk planlegging, områdeplan, detaljplan,

byggesak, geodata, stab/støtte, klagesak og oppmåling.

Kommunen etablerer et enhetlig og gjennomgående plan- og

styringssystem som sikrer en helhetlig og samordnet samfunns- og

tjenesteutvikling, inkludert gode verktøy og metoder for planlegging,

oppfølging og virksomhetsstyring.

6.4.4 Satsingsområde - Infrastruktur

Nødvendig infrastruktur er en forutsetning for utvikling av en velfungerende

kommune. Intensjonsavtalen legger opp til at den nye kommunen skal satse på

fremtidsrettet og miljøvennlig infrastruktur som binder kommunen sammen og

bidrar til gode løsninger i kommunen. Dette kan også skje i samarbeid med

nabokommunene. Ivaretakelse av kommunens infrastruktur er viktig med

hensyn på samfunnssikkerhet og beredskap.

Mål

Nye Asker har en velfungerende infrastruktur.


Ved å kartlegge kvaliteten på eksisterende infrastruktur

Ha et tilstrekkelig vedlikeholds og rehabiliteringsnivå på infrastrukturen

Gjennomføre nødvendige investeringer i infrastrukturen for å få enhetlige

og effektive løsninger

Ha et gebyrsystem som oppleves rettferdig for innbyggere og næringsliv

Mål

Nye Asker har infrastruktur som sikrer kommunens utvikling i tråd med

kommuneplanen.


Valg av infrastrukturløsninger tas med ved oppstart av all arealplanlegging

Legge omforente standarder med oppdatert teknologi til grunn for

løsningsvalg på infrastrukturen

Ha tilstrekkelig kompetanse og ressurser tilgjengelig

Mål

Nye Asker ivaretar samfunnssikkerhet og beredskap.

83


Det utarbeides gode beredskapsplaner og gjennomføres øvelser

regelmessig

6.4.5 Satsingsområde – Innovasjon

Åpenhet mot et utvidet nettverk av samarbeidspartnere gir et bredere perspektiv

på mulige løsningsvalg. Åpenhet i ansattes daglige møter med innbyggerne gir

kortere vei fra prøving og feiling til gode løsninger.

De ansatte er avgjørende for at kommunen skal kunne levere tjenester av god

kvalitet til brukere og innbyggere. Systematisk kompetanse- og fagutvikling

innenfor de tekniske tjenestene er viktige strategiske virkemidler for å satse på

innovasjon og ny teknologi.

Gode geodataløsninger er en forutsetning for en effektiv forvaltning i hele

kommunens organisasjon. Det er et stort potensiale i å digitalisere våre

tjenester. Dette gjelder særlig plan og byggesak.

Mål:

Nye Asker har en kultur som oppmuntrer til kompetansebygging, innovasjon og

nytenkning.


Høyt fokus på klima og miljø

Deltakelse i de fremste nasjonale og regionale fagmiljøer og nettverk

Rekruttere riktig kompetanse som utfyller og utfordrer de tradisjonelle

fagmiljøene

Være en aktiv partner i samarbeid med forsknings- og utviklingsmiljøer

Gi studenter og traineer mulighet for praksis

Mål:

Nye Asker ligger i front i bruk av digitale løsninger for å oppnå forenkling,

fornying og effektivisering til beste for innbyggerne.


Ta i bruk gjennomgående forvaltning- og driftssystemer, inkludert gode

verktøy og innovative metoder for plan, forvaltning og drift

Etablere døgnåpen forvaltning med digitale selvbetjeningsløsninger der det

er mulig innen tjenesten eksempelvis døgnåpen plan- og

byggesaksforvaltning (digital dialog).

84

Tilby god opplæring i bruk av de digitale løsningene vi har

Ha en god dialog med aktuelle IKT-miljøer for utvikling av aktuelle digitale

løsninger

Ta i bruk samskaping og tjenestedesign i utviklingen av tjenestene

Mål

Tekniske tjenester sikrer innbyggerinvolvering og medvirkning.


Tekniske tjenester tar i bruk løsninger for innbyggerdialog, medborgerskap

og samskaping for å finne løsninger på de utfordringene fellesskapet står

overfor

Plan- og bygningsmiljøet tar i bruk digitale løsninger som gjør det enkelt

for interessentene å gi innspill til areal- og samfunnsutviklingen

Informasjon og holdningsskapende aktiviteter iverksettes for å gi

innbyggerne og næringslivet forståelse for tjenestene, og ønsket atferd

6.5 Konsekvenser for tjenesteområdet

Nedenfor er satsingsområder, mål og strategier for klima, miljø og tekniske

tjenester.

Satsingsområder, mål og strategier

Klima og miljø

Nye Asker kommune er en foregangskommune for lavutslippssamfunnet som jobber mot nullutslipp og et grønt skifte.

Miljø og klima er tydelig prioritert i styringssystemet og i budsjettprosessen

med bl.a. bruk av nøkkelindikatorer

Kommunens ulike roller (myndighet (krav, tilsyn), eier av bygg og anlegg,

grunneier, partner, pådriver) brukes aktivt for å legge til rette for bl.a.

miljøvennlige utbyggingsløsninger der det velges løsninger for materialer,

energi og transport som gjennomgående er i forkant av myndighetskrav.

Det tas i bruk positiv klimakommunikasjon til innbyggere om bl.a.

klimafotavtrykk og det motiveres/legges til rette for et klimavennlig

forbruksmønster med fokus på temaer som gjenbruk, kortreiste produkter og

opplevelser, klimavennlig produksjon, avfallsminimering, matsvinn osv.

Nye Asker ivaretar naturmangfoldet og har god forvaltning av «blågrønne

områder».

Sikring av markagrensen, strandsonen og grønnstruktur i byggesonen. Sikre

jordvern og matproduksjon. Ivareta vannressursene (sjø og vassdrag) på en

bærekraftig måte

Naturmangfoldet kartlegges og vektlegges i alle relevante planer og

byggesaker. Fremmede arter bekjempes bl.a. i forbindelse med

massehåndtering og i samarbeid med innbyggere.

Nye Asker arbeider for redusert forurensning, forsøpling og bedre

vannkvalitet.

85

Bruke rollen som forurensningsmyndighet aktivt

Redusere forurensning fra tette flater og rørlekkasjer

Forebyggende arbeid som bl.a. å bidra til at private nedgravde oljetanker

fjernes

Forebygge og fjerne forsøpling med plast mm i samarbeid med

innbyggere/frivillige organisasjoner

Samfunnsutvikling

Nye Asker kommune har en samordnet bolig-, areal- og

transportplanlegging.

Kommunen bygger opp under de gode lokalsamfunnene og videreutvikler

tettstedenes identitet og særpreg.

Kommunens samarbeider med innbyggere, næringslivet, organisasjoner og

forskningsmiljøer om å bidra med å utvikle gode lokalsamfunn

Kommunen etablerer et samlet planmiljø for areal- og samfunnsplanlegging

med nærhet til politisk og administrativ ledelse, i god dialog med

nabokommuner og overordnede myndigheter. Med planmiljø menes menes

overordnet strategisk planlegging, områdeplan, detaljplan, byggesak,

geodata, stab/støtte, klagesak og oppmåling.

Kommunen etablerer et enhetlig og gjennomgående plan- og styringssystem

som sikrer en helhetlig og samordnet samfunns- og tjenesteutvikling,

inkludert gode verktøy og metoder for planlegging, oppfølging og

virksomhetsstyring.

Infrastruktur

Nye Asker har en velfungerende infrastruktur.

Ved å kartlegge kvaliteten på eksisterende infrastruktur

Ha et tilstrekkelig vedlikeholds og rehabiliteringsnivå på infrastrukturen

Gjennomføre nødvendige investeringer i infrastrukturen for å få enhetlige og

effektive løsninger

Ha et gebyrsystem som oppleves rettferdig for innbyggere og næringsliv

Nye Asker har infrastruktur som sikrer kommunens utvikling i tråd med

kommuneplanen.

Valg av infrastrukturløsninger tas med ved oppstart av all arealplanlegging

Legge omforente standarder med oppdatert teknologi til grunn for

løsningsvalg på infrastrukturen

Ha tilstrekkelig kompetanse og ressurser tilgjengelig

Nye Asker ivaretar samfunnssikkerhet og beredskap.

Det utarbeides gode beredskapsplaner og gjennomføres øvelser regelmessig

Innovasjon

Nye Asker har en kultur som oppmuntrer til kompetansebygging,

innovasjon og nytenkning.

Høyt fokus på klima og miljø

Deltakelse i de fremste nasjonale og regionale fagmiljøer og nettverk

Rekruttere riktig kompetanse som utfyller og utfordrer de tradisjonelle

fagmiljøene

Være en aktiv partner i samarbeid med forsknings- og utviklingsmiljøer

Gi studenter og traineer mulighet for praksis

Nye Asker ligger i front i bruk av digitale løsninger for å oppnå forenkling,

fornying og effektivisering til beste for innbyggerne.

Ta i bruk gjennomgående forvaltning- og driftssystemer, inkludert gode

verktøy og innovative metoder for plan, forvaltning og drift

86

Etablere døgnåpen forvaltning med digitale selvbetjeningsløsninger der det

er mulig innen tjenesten eksempelvis døgnåpen plan- og

byggesaksforvaltning (digital dialog).

Tilby god opplæring i bruk av de digitale løsningene vi har

Ha en god dialog med aktuelle IKT-miljøer for utvikling av aktuelle digitale

løsninger

Ta i bruk samskaping og tjenestedesign i utviklingen av tjenestene

Nye Asker sikrer innbyggerinvolvering og medvirkning

Tekniske tjenester tar i bruk løsninger for innbyggerdialog, medborgerskap

og samskaping for å finne løsninger på de utfordringene fellesskapet står

overfor

Plan- og bygningsmiljøet tar i bruk digitale løsninger som gjør det enkelt for

interessentene å gi innspill til areal- og samfunnsutviklingen

Informasjon og holdningsskapende aktiviteter iverksettes for å gi

innbyggerne og næringslivet forståelse for tjenestene, og ønsket atferd

6.5.1 Økonomi

Store deler av tjenesteområdet finansieres av gebyrer gjennom prinsippet om

selvkost. På sikt må gebyrene harmoniseres slik at kommunens innbyggere

betaler likt for like tjenester.

Skattefinansierte tjenester har i dag en ulik standard og må over en periode

harmoniseres. Dette gjelder særlig samferdselsområdet.

Ledelse, organisasjon og styring

Kommunen skal administrativt organiseres med to organisasjons- og

fullmaktsnivå for ledelse og administrative tjenester. Det blir viktig for

tjenesteområdet klima, miljø og tekniske tjenester å samle og sentralisere

forvaltningsoppgaver i større fag- og kompetansemiljøer. Det må i arbeidet med

organisasjonsplan sees på hvordan robuste fagmiljøer og samlokalisering av

tjenester ivaretar innbyggernes behov for nærhet til tjenesten.

Videre vil organisasjonsendring føre til behov for justeringer i kompetanse hos de

ansatte. Dette kan være nye digitale løsninger, nye brukergrupper, nye

geografiske områder eller andre forhold.

6.5.2 Ansatte

Eventuelle endringer i selskapsstrukturer kan medføre at ansatte som i dag ikke «telles»

som kommunalt ansatte tilføres kommuneorganisasjonen eller at ansatte som i dag hører

til i kommuneorganisasjonen overføres til et selskap eller lignende.

6.5.3 Lokalisering

Tjenesteområdet vil ha et omfattende behov for å relokalisere virksomhetene i tråd med

de føringer som blir gitt. For å kunne ta ut effekten av de valgte satsingsområdene vil en

hensiktsmessig lokalisering være avgjørende.

87


Tjenesteområdet må utnytte dagens og morgendagens teknologi og digitale løsninger.

Dette er avgjørende for kommunens forvaltning i sin helhet (geodata) og for de

spesifikke tjenestene innenfor tjenesteområdet.

88


Et antatt planbehov innenfor tjenesteområdet for de første årene i Nye Asker

antas å være:

Kommuneplan for Nye Asker (samfunnsdel og arealdel)

Klima- og miljøplan

Hovedplan vann (vann, avløp og vassdrag)

Hovedplan mobilitet (transport og samferdsel)

Hovedplan renovasjon og gjenvinning

Landbruksplan (skog og jordbruk)

Geodataplan

Beredskapsplan

7 NAV nye Asker

7.1 Føringer for tjenesteutviklingen Myndige og løsningsdyktige NAV-kontor er en forutsetning for å imøtekomme

forventningene fra politisk hold og fra brukerne av NAV. Flere i arbeid og færre på trygd

og stønad er et tydelig oppdrag til NAV-kontorene. Det er også et sosialpolitisk mål at

NAV-kontorene skal bedre levevilkårene for vanskeligstilte og bidra til sosial og

økonomisk trygghet.

Velferdssamfunnet er under press, og økende forventninger til velferdstjenester utfordrer

kommunene til å finne nye løsninger for å opprettholde bærekraftige løsninger. Høy

sysselsetting sikrer finansieringen og utviklingen av velferdsordningene. Arbeidskraften

er samfunnets viktigste ressurs og det er derfor behov for en aktiv arbeids- og

velferdspolitikk med sikte på at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet.

NAV står foran en digital revolusjon som endrer måten å jobbe på internt i NAV-kontoret

og i samhandling med bruker. Denne endringen stiller større krav til oss som jobber i

NAV. Vi må tilegne oss ny kompetanse som kommer brukere og arbeidsgivere til gode.

NAV er en organisatorisk ramme for å løse oppgaver, ikke alltid et fysisk sted. Med de

nye digitale verktøy kan ansatte i NAV bli mer mobile og møte brukere på lokale

møteplasser som innbyggertorg eller på arbeidsplassen. Intensjonsavtalen mellom

Røyken, Hurum og Asker er tydelig på at velferdstjenestene søkes organisert slik at de

kan tilbys lokalt, i tettstedene nær der innbyggerne bor. Kommunens

servicesentra/innbyggertorg skal legges til de definerte lokalsentrene og være en felles

møteplass for samhandling.

I dag er det store sosiodemografiske ulikheter mellom Asker, Hurum og Røyken. Asker

og Røyken er relativt like i forhold til høy yrkesdeltakelse og høy utdanning i

befolkningen. I tillegg har Asker og Røyken relativ lav arbeidsledighet, uføreandel og

andel innbyggere som mottar sosialhjelp. Hurum skiller seg ut ved at kommunen har en

vesentlig høyere andel lavt utdannede og høyere andel som mottar uføretrygd.

Kommunen ligger på landets høyeste nivå ved trygdeutbetalinger pr. innbygger. Hurum

kommune betegnes som en randsonekommune med dårlig infrastruktur.

Forebygging og tidlig innsats er et felles satsningsområde. Innovasjon og

tjenesteutvikling vil i fremtiden være viktig for å skape nye felles arenaer og metodikk.

Gjennom flere prosjekter hvor NAV er med, er erfaringene at samarbeid på tvers av

89

sektorer og tjenester fører til bedre og varige løsninger for innbyggerne. I tillegg vil økt

samarbeid med forskningsmiljøene bidra til å kvalitetssikre utviklingen av tjenestene i

NAV-kontorene.

I utviklingen av NAV-kontorene pekes det i retning av å gi kontorene større handlingsrom

og ansvar. NAV består av både kommunale og statlige tjenester. Gjennom dette

Partnerskapet har stat og kommune felles ansvar for driften av NAV kontoret og skal

sikre et samordnet tjenestetilbud til brukerne. Det er en forutsetning at Partnerskapet

har felles mål og styring for hele NAV-kontorets virksomhet. For å få til det gode

samarbeidet trenger vi et sterkt, omforent og vitalt partnerskap som er med på å sette

retning.

7.1.1 Nasjonale føringer

Perspektivmeldingen 2017 beskriver Norge som godt rustet til å møte fremtiden. Mange

deltar i arbeidslivet, og velstanden er jevnere fordelt enn i de fleste land. Likevel møter

Norge på utfordringer i nær fremtid. Hvis flere blir stående utenfor arbeidslivet og

befolkningen blir eldre, er det færre til å bære byrdene. Reduksjon av fattigdom og

utenforskap gjør det enda viktigere å få innvandrere godt integrert i samfunnet vårt.

Digitalisering og automatisering endrer tjenesteproduksjonen i landet. En slik utvikling

kan svekke jobbmuligheter for enkelte grupper. Arbeidstakernes kunnskaper må utvikles

slik at flere kan tilpasse seg endret innhold i jobben eller lettere komme over i nytt

arbeid. NAV vil spille en viktig rolle i dette arbeidet.

Overordnede mål i arbeids- og velferdspolitikken er beskrevet i St. m 33. " NAV i en ny

tid – for arbeid og aktivitet". Stortingsmeldingen legger opp til økt arbeidsretting i NAV-

kontorene og at mer av tjenesteutviklingen skal skje lokalt. Ledelse- og

kompetanseutvikling i kontorene skal utvikles for å utnytte det rommet som skapes

gjennom lokal frihet. Økt kontakt med forskningsmiljøer vil være med på å videreutvikle

og kvalitetssikre tjenesteutviklingen i NAV til det beste for brukerne.

Utvikling av morgendagens NAV-kontor peker i en retning der arbeidslinjen og

inkluderingskompetanse i enhetene står sentralt. Et NAV-kontor kan ha flere

tjenestesteder der brukeren vil motta tjenester. Veilederne kan ha et fast tjenestested

eller bevege seg mellom tjenestesteder slik at brukeren kan få tjenester nær der de bor

eller arbeider. De digitale løsningene muliggjør i større grad mobile tjenestesteder.


Et vitalt partnerskap er en forutsetning for å utvikle et myndig og løsningsdyktig

NAV kontor. Samarbeidet må ta utgangspunkt i brukernes behov og de to eiernes

målsetninger. Det er et ønske om felles styringslogikk mellom stat og kommune

som i større grad ser ansvarsområdene i sammenheng.

Arbeidsgiverne blir i større grad enn tidligere viktige samarbeidspartnere for NAV.

Det er et mål å utvikle helthetlige og koordinerte tjenester til arbeidsgiverne.

Målet er å effektivisere innsatsen gjennom bistand til rekruttering, omstilling,

formidling, inkludering og sykefraværsoppfølging.

Kunnskapsbasert tilnærming som Supported Employment (SE) og Individual

Placement and Support (IPS) er et relativt nytt begrep i NAV. Denne

arbeidsmetoden inneholder kompetanse om relasjon, veiledning og kunnskap om

arbeidsmarkedet. Det er et mål at alle som ønsker å delta i arbeidslivet skal få

tilpasset bistand fra NAV for å nå dette målet.

90

Samarbeid på tvers med andre tjenester i kommunen er en viktig premiss i NAV.

Erfaringer med denne type samarbeid har bidratt til innovative og

kunnskapsbaserte løsninger til beste for bruker. Slike arenaer er det ønskelig å

utvikle flere av i NAV og i hele kommunen.

Balansen mellom styring og ledelse er under kontinuerlig forbedring. Stab og

støttetjenester er viktige redskap i organisasjonen. NAV kontoret har behov for å

få oversikt over om det leveres gode og effektive tjenester til brukere og

arbeidsgivere.

7.2 Trender og utfordringer Økt digitalisering byr på nye muligheter. Digitaliseringen i NAV handler om hvordan vi

kan levere bedre tjenester, samtidig som vi frigjør tid til tettere oppfølging for de som

trenger det. Det utvikles nå i større grad digitale oppfølgingsverktøy der brukeren

involveres i egen situasjon på et tidligere tidspunkt enn i dag. De digitale leveransene vil

i stor fart bidra til å endre arbeidsmetodikk i kontorene. Veilederne utstyres med bærbar

PC, slik at saksbehandlingen kan gjøres eksempelvis hjemme hos bruker, i

innbyggertorgene og på brukers arbeidsplass. Det forutsetter utvikling i både

dataprogram, lovverk og sikkerhet for medarbeiderne.

De nye sentrale føringene er tydelige på at de ønsker myndige og løsningsdyktige og mer

arbeidsrettede NAV-kontor. Det legges opp til mer oppfølging av brukere i egen regi, som

betyr ansettelse av jobbspesialister internt i kontorene. Mange brukere har sammensatte

utfordringer, som krever tilstrekkelig kompetanse, samhandling og flerfaglig samarbeid

på tvers av tjenestene. Inkluderingskompetanse settes høyt på dagsorden og må utvikles

i kontorene i økende tempo. Samhandling med universiteter og høyskoler muliggjør at

innovasjonsideer kan utvikles i samarbeid med forskere og sosialt entreprenørskap.

Høyere krav til formell kompetanse, digitalisering og automatisering fører til en stadig

tøffere kamp for å komme seg inn i det ordinære arbeidslivet for noen grupper. Unge

uten erfaring og kompetanse, flyktninger og innvandrere som ikke behersker tilstrekkelig

norsk språk og har lav grunnkompetanse, samt seniorer som faller ut av

arbeidsmarkedet på grunn av omstilling. Blant annet i petroleumsindustrien opplever

seniorene at det tar lengere tid enn tidligere å skaffe seg nytt arbeid.

Flyktningestrømmene i verden har ført til økt bosetting i kommunene. Flere mangler

grunnleggende kompetanse og tilstrekkelige norskkunnskaper for å finne (varig) arbeid.

Mange som kommer på familiegjenforeninger har ikke vært i jobb eller utdanning i

hjemlandet. Noen er også analfabeter. Integreringsarbeidet kan bli mer krevende og

utfordrende for kommunen i fremtiden. NAV er sentral i integreringsarbeidet. For at

flyktningene skal bli selvforsørget, kreves det godt og utviklende samarbeid med flere

kommunale tjenester og lokalt arbeidsliv.

Mange barn lever i lavinntektsfamilier. Alle barn har rett til læring og deltakelse i

samfunnet uavhengig av foreldrenes inntekt. Flere av barna er fra innvandrerfamilier.

Om mor og far er i jobb, eller står utenfor arbeidslivet har stor betydning for familiens

totale økonomi. NAV har høyt fokus på lavinntektsfamilier og har gode, helhetlige

programmer for gruppen. Samarbeid med andre tjenester er av stor betydning for å

redusere ulikhet.

Unge under 30 år har høy prioritet i NAV. Flere fullfører videregående skole enn tidligere,

men det er fortsatt et stort behov for lærlingeplasser i praktiske fag, og mange trenger

91

tilrettelagte løp. Videre er det en samfunnsutfordring at mange unge faller utenfor arbeid

eller utdanning på grunn av psykisk sykdom. Skal NAV klare å løse utfordringene, må vi

spille på lag med flere tjenester og arbeidsgivere i kommune og fylkeskommune.

7.3 Satsingsområder, mål og strategier Organisatorisk er NAV-kontorene i dag knyttet tettest mot det som ivaretas i prosjektet

A1/3 Helse, sosial og omsorg. Hovedmålene beskrevet i nevnte prosjekt: Helse-, sosial-

og omsorgstjenesten i nye Asker kommune. Målene skal være bærekraftige og sikre alle

kommunens innbyggere gode levekår og likeverdige tjenester, uavhengig av økonomi,

bosted, kjønn, etnisk og sosial bakgrunn.

For å utvikle helhetlige og robuste tjenester for NAV nye Asker, er det behov for et

gjensidig samarbeid mellom statlige, fylkeskommunale og kommunale tjenester.

Samtidig er arbeidsgiverne en svært viktig samarbeidspartner.

NAV-kontorene er i dag organisert litt forskjellig ut i fra kommunes størrelse og behov.

NAV Asker er organisert som en minimumsløsning, mens i NAV Røyken og NAV Hurum er

eksempelvis rustjenesten og økonomi og gjeldsrådgiver en del av deres tjenester.

Tjenester til flyktninger derimot, ligger utenfor NAV i alle tre kontorene.

Teambaserte samarbeidsformer er under kontinuerlig utvikling. Det sikrer samarbeid og

arbeidsmetodikk som muliggjør en bedre utnyttelse av kompetansen internt og eksternt.

For å nå målene våre best mulig, satses det i større grad på utvalgte målgrupper.

Satsingsområder i NAV:

Flere i arbeid

Bedre brukermøter


Utvalgte målgrupper

Økt kompetanse

Økt samarbeid og helhet

Innovasjon og digitalisering

92

7.3.1 Flere i arbeid:

For å lykkes med økt overgang til arbeid og utdanning, er det avgjørende at NAV-

kontoret har tett og godt samarbeid med lokale bedrifter. Det er et mål å utvikle

helthetlige og koordinerte tjenester til arbeidsgivere gjennom økt inkludering,

rekrutteringsbistand og formidling. Oppfølging av brukere i egen regi, vil også gi mer

kontakt med arbeidsmarkedet, høyere arbeidsmarkedskompetanse og dermed høyere

kompetanse i møtet med brukerne som har ulike behov for bistand og tiltak for å komme

i arbeid.

Mennesker med sammensatte helseutfordringer utgjør en stor del av NAV sine brukere

som har behov for arbeidsrettet bistand. Mange studier viser at mangel på arbeid fører til

negative helsekonsekvenser og at arbeid oftest er helsefremmende. Langt flere bør få

muligheten til å arbeide til tross for helseproblemer, eller jobbe så mye som helsen

tillater. NAV ser fordelen av å styrke samarbeidet og dialogen med arbeidsgivere og

helsetjenestene og andre kommunale enheter.

7.3.2 Bedre brukermøter:

Målsetningen med kanalstrategien i NAV er bedre brukermøter. Strategien legger til rette

for at brukere kan løse sin sak via digitale løsninger uten å måtte møte opp på NAV-

kontoret. NAV-veilederne frigjør mer tid til å møte de menneskene som trenger det mest.

De digitale løsningene er utviklet for at brukerne skal være aktive, få innsyn, og ha

dialog med NAV i egen sak. Denne utviklingen er med på å styrke rettsikkerheten for

brukerne og bedre samarbeidet med NAV.

7.3.3 Forebygging og tidlig innsats:

NAV sitt samfunnsoppdrag er å fremme overgang til arbeid og forebygge utstøting. NAV

skal bidra til å bedre levekårene for vanskeligstilte og bidra til sosial og økonomisk

trygghet og aktiv deltakelse i samfunnet. NAV har et høyt fokus på utsatte barn og unge

og deres familier gjennom et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. For å lykkes med

oppdraget, er det en forutsetning at NAV samarbeider med andre relevante tjenester og

sektorer i kommune, fylkeskommune og stat.

7.3.4 Utvalgte målgrupper:

I NAV er det et ekstra fokus på følgende målgrupper:

Unge under 30 år

Sykmeldte

Mennesker med sammensatte utfordringer

Innvandrere utenfor EØS

Familier med barn

7.3.5 Økt kompetanse:

Det utvikles nå i større grad digitale oppfølgingsverktøy der brukeren involveres i egen

sak tidligere enn før. De digitale løsningene vil i stor fart bidra til å endre

arbeidsmetodikk i kontorene. Gjennom å utvikle gode kunnskaper om arbeidsmarkedet,

kan vi bruke kunnskapen om virkemidlene NAV har til rådighet og utvikle nye

arbeidsmetoder. Det er viktig å anvende kunnskapen vår i arbeidsrettet oppfølging av

brukere og i samhandling med arbeidsgivere. Arbeidsgivere trenger kvalifisert

arbeidskraft, og den enkelte bruker får mulighet til å ta i bruk ressurser sine.

93

Medarbeiderne i NAV er kunnskapsmedarbeidere og utgjør den viktigste ressursen for å

levere gode tjenester til brukerne. Brukerne skal oppleve at de får en helhetlig innsats

uavhengig av om ansvaret er kommunalt eller statlig.

For å lykkes med endringen NAV står overfor, er det avgjørende med trygge og

kompetente ledere som bidrar aktivt i moderniseringen av NAV. Å bygge felles

kjernekompetanse gir trygghet og felles identitet. Det forutsetter at organisasjon har

klima og kultur for læring og utvikling. Ledelse handler også om å legge til rette for

kreative og innovative prosesser. Å lede i endring og omstilling krever endringsvillige og

fleksible medarbeidere. Ledere har ansvar for å legge til rette for et godt partssamarbeid.

Alle parter har gjensidig plikt til å skape og opprettholde samarbeid.

7.3.6 Økt samarbeid og helhet:

NAV jobber kontinuerlig med å utvikle et godt samarbeid med andre tjenester i

oppfølgingen av bruker. NAV er lovpålagt å bistå brukere som har behov for midlertidig

bolig og akutt nødhjelp. Dette gjør at vi fanger opp brukere i stor grad og har derfor også

gode muligheter til å koble på andre relevante avdelinger/tjenester/sektorer. Økt

forståelse for hverandres situasjon bidrar til et mer smidig samarbeid og mer effektiv

måloppnåelse. I tillegg gir bedre kartlegging og mer skreddersydd oppfølging gode

forutsetninger for at bruker får avklart sin sak tidligere enn før. Dette vil NAV utvikle

videre. Det strategiske prosjektet Askers velferdslab i Asker kommune er et godt

eksempel på denne type samarbeid på tvers.

7.3.7 Innovasjon og digitalisering:

NAV skal gjøre mer for mindre, derfor må ledere evne å se hvor det er behov for å skape

noe nytt i organisasjonen til beste for bruker. Innovasjon bør være en del av hverdagen

der vi leter etter bedre løsninger, metoder og rutiner. Velferdsordningene er satt under

press. Vi må tørre å etterspørre nye løsninger og være risikovillige når vi beveger oss i

ukjent terreng, samtidig må vi tåle motstand når vi utforsker handlingsrommet.

Offentlig sektor er i gang med et digitalt skifte. Denne endringen stiller større krav til oss

som jobber i NAV. Vi skal levere bedre tjenester og frigjøre tid til oppfølging for de som

trenger det mest. Brukeren involveres i egen situasjon på et tidligere tidspunkt enn i dag.

For å lykkes i dette skiftet må en få til gode løsninger hvor statlige og kommunale it-

systemer fungerer godt både for ansatte og der hvor brukere selv forventes å bidra.

94

8 Tjenesteområde Eiendom


8.1.1 Nasjonale føringer

Innledning

De nasjonale føringene gis i hovedsak gjennom lover og forskrifter, men også offentlige

utredninger (NOUer) og stortingsmeldinger vil kunne ha betydning.

Fra nasjonalt hold gis det også føringer i form av økonomisk styring og ulike insitament-

ordninger. Det skjer dels ved hhv. hvilke frie og øremerkede inntekter/midler kommuner

tildeles gjennom statsbudsjettet, og dels gjennom ulike støtteordninger; eksempelvis

spillemidler for idrett og kultur-anlegg, husbankens tilskudds-ordninger eller støtte til

miljøprosjekter fra ENOVA.

Det gis også føringer fra fylkeskommunen. For eiendom nevnes eksempelvis Samordnet

areal- og transportstrategi for Oslo og Akershus, som bl.a. legger opp til at boligbygging

skal skje i nærheten av kollektiv-knutepunkt. Dette illustrerer også at ulike

tjenesteområder må behandles helhetlig, ved at areal (eiendom) må sees i sammenheng

med transport (vei og kollektiv-dekning).

Lover og forskrifter

I utgangspunktet finnes det for tjenesteområdet Eiendom ingen lover og forskrifter som

kun gjelder kommuner. Kommuneloven legger eksempelvis ikke føringer for hvordan den

enkelte kommune innretter seg for å skaffe lokaler til å utføre sin virksomhet. Kommuner

kan derfor, som mange private foretak gjør, leie de eiendommer/lokaler som til enhver

tid er nødvendig for løpende tjenesteproduksjon.

De fleste kommuner eier imidlertid formålsbygg (skoler, barnehager, idrettsbygg, rådhus,

kontorbygg etc.) og oppfører løpende nye bygg for å dekke fremtidige behov. Kommunen

som eier og byggherre må forholde seg til et omfattende regelverk nedfelt i ulike lover og

forskrifter, som stadig endres. Eksempelvis vises det til stadig strengere krav til

energibruk og miljø for nye bygg.

For eksisterende bygg gjelder ikke de samme absolutte krav og da er det gjerne mer

aktuelt med økonomiske insentiv-ordninger.

Kommuneloven inneholder likevel noen begrensninger, for eksempel angir

kommuneloven § 50 nr. 1 at en kommune kun kan ta opp lån for å investere i bygg til

eget bruk.

Insentiv-ordninger

Det finnes flere ulike insentiv-ordninger. Det viktigste for tjenesteområdet Eiendom er

investeringstilskuddet til Husbanken, som skal stimulere kommunene til å fornye og øke

tilbudet av plasser i sykehjem og omsorgsboliger, for personer med behov for heldøgns

helse- og omsorgstjenester.

Pr. dags dato er de maksimale tilskuddssatsene i pressområder som følger:

Omsorgsboliger pr. plass: 1 620 000,- kroner

Sykehjem pr. plass: 1 980 000,- kroner

95

Beløpene som gis er derfor betydelige sammenliknet med anleggskostnadene, men

forholdsvis små i forhold til driften i byggene. Tilskuddene og de krav som Husbanken

setter for dem, må vurderes opp mot kostnadene for en effektiv drift.

Tilskuddet forutsetter at prinsippene om normalisering og integrering ivaretas ved

lokalisering og planlegging av boenhetene. Dette vil derfor legge føringer for kommunen,

bl. a. i forhold til at boenhetene ikke skal ha institusjonsliknende preg, at beboerne ikke

bør være for mange og at ulike brukergrupper ikke må bli samlokalisert på en uheldig

måte.

For idrettsanlegg og idrettsbygg er spillemiddel-ordningen sentral. I tillegg kan den

generelle ordningen om at kommuner gis merverdiavgifts-kompensasjon for kjøp av

varer og tjenester nevnes. Formålet med ordningen er å hindre konkurransevridninger.

8.1.2 Føringer for nye Asker med bakgrunn i intensjonsavtalen

Føringer for eiendomsfunksjonen i nye Asker baserer seg på intensjonsavtalen med

følgende grunnleggende prinsipper:

Nærhet og tilgjengelighet til tjenestene

Medborgerskap og samskaping


God helhet og samhandling

God kvalitet

Nødvendig kompetanse

I det følgende angis noen hovedtrekk med hensyn til hvordan disse prinsippene vil få

betydning for tjenesteområdet Eiendom.

Nærhet og tilgjengelighet til tjenestene

En viktig funksjon for Eiendom er å skaffe til veie fysiske lokaler hvor det skal ytes

kommunal tjenesteproduksjon. Prinsippet om nærhet og tilgjengelighet til tjenestene vil

slik sett kunne få direkte betydning for tjenesteområdet Eiendom, og for eksempel kunne

innebære at det må gjøres tilpasninger i eksisterende eiendomsmasse. Samtidig må det

tas stilling til om lokaler også skal leies inn fra eksterne.

Medborgerskap og samskaping

Medborgerskap og samskaping er svært aktuelt ved tidligfase-planlegging av kommunale

formålsbygg. Innbyggerne blir i dag involvert og tatt med på råd i brukergrupper når nye

investeringsprosjekter skal gjennomføres. Det er også en målsetning at kommunale bygg

skal ha utstrakt sambruk, og frivilligheten er en viktig bruker av skoler på ettermiddag-

og kveldstid.

Selve oppføring av nye bygg og etterfølgende forvaltning, drift, og vedlikehold av

eksisterende bygningsmasse, utføres av profesjonelle fagfolk.


For offentlig sektor generelt foreligger det et betydelig vedlikeholdsetterslep. Både

eiendomsfaglig og politisk er det en målsetning å utføre tilstrekkelig verdibevarende

vedlikehold. Dette er i praksis det samme som å utøve forebygging og tidlig innsats på

tjenesteområdet Eiendom. Over tid vil det være mest gunstig økonomisk å utføre

verdibevarende vedlikehold, i stedet for etterfølgende oppgradering/rehabilitering.

96

God helhet og samhandling

En av hovedoppgavene for tjenesteområdet Eiendom er å sørge for funksjonelle og

kostnadseffektive lokaler for de øvrige tjenesteområdene. En viktig oppgave blir derfor å

bidra med fysiske arealer som legger til rette for god helhet og samhandling mellom de

ulike tjenesteområdene.

God kvalitet

Som for andre tjenesteområder, er det viktig at tjenester som er knyttet til Eiendom

utføres med god kvalitet. Et viktig tema for eiendom er avveiningen mellom

investeringskostnad og etterfølgende kostnader til for eksempel vedlikehold. Generelt vil

det å investere i bygg med riktig kvalitet gi lavere vedlikeholdskostnad, for eksempel ved

å velge vedlikeholdsfrie materialer. Livsløpskostnader (LCC) er summen av

investeringskostnad og alle kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling i

bruksfasen av et bygg eller anlegg, fratrukket restverdi ved avhending. Alle offentlige

byggeiere og byggherrer er pålagt å vurdere LCC i forbindelse med anskaffelser.

Nødvendig kompetanse

Det knytter seg store verdier til eksisterende kommunal bygningsmasse, og Eiendom

omfatter flere ulike fag som krever betydelig kompetanse. Det skyldes dels et

omfattende regelverk som stadig er i endring og dels at teknologien utvikler seg, særlig

innenfor energi, miljø og styring og automasjon. Ved fremtidig organiseringen av nye

Askers eiendomsenhet, må derfor hensynet til nødvendig kompetanse vektlegges. Dette

gjelder alle nivåer fra ledelsen til operasjonelle resurser.

8.2 Status trender og utfordringer

8.2.1 Nasjonale trender

Klima, miljø og bærekraftige bygg

Innen privat og offentlig eiendom, både nasjonalt og internasjonalt, er det en klar trend

at de store aktørene prioriterer grønne løsninger som går lengre enn lovgitte krav.

Grønne løsninger bidrar først og fremst til et bærekraftig samfunn og et godt omdømme,

men kan også gi økonomisk gevinst ved:

Redusert energiforbruk

Redusert levetidskostnad for byggene

Lavere tjenesteytelseskostnader knyttet til byggenes planløsning, utforming og

tekniske løsninger

Prioritering av grønne løsninger stimulerer også til utvikling av ny teknologi og metodikk

innen byggenæringen. Futurebuilt er et eksempel på et slikt program der Asker

kommune deltar. Futurebuilt er et partnerskap mellom fire store kommuner, Husbanken,

Enova, Grønn Byggallianse, Miljøverndepartementet, Direktoratet for Byggkvalitet, og

Norske arkitekters landsforbund (NAL). Futurebuilt har som visjon å utvikle klimanøytrale

byområder og arkitektur med høy kvalitet. Målet er å realisere 50 forbildeprosjekter med

lavest mulig klimagassutslipp som samtidig bidrar til et godt bymiljø. Det er fortsatt

relevant for eiendomsfunksjonen i nye Asker å delta i Futurebuilt, men en kost-nytte

vurdering av aktuelle prosjekter tidlig er viktig for å sikre riktige forutsetninger i

budsjetteringen.

http://husbanken.no/

http://www.enova.no/

http://www.byggalliansen.no/

http://www.regjeringen.no/nb/dep/md.html?id=668

http://www.dibk.no/

97

Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom har utarbeidet eiendomssektorens veikart mot

2050. Kartet skal anbefale norske eiere og forvaltere av yrkesbygg om hvilke valg de bør

gjøre på kort og lang sikt for at eiendomssektoren skal bidra til et bærekraftig samfunn i

2050. Veikartet er også et innspill til Regjeringens utvalg for Grønn Konkurransekraft,

oppnevnt 16. juni 2015, og gir 10 strakstiltak for små og store byggeiere, som også bør

vurderes for eiendomsfunksjonen i nye Asker

Digitalisering, teknologi og fagkompetanse

Digitalisering og teknologiutvikling er en nasjonal og internasjonal trend som gir store

muligheter ved bygging og drift, og som kommer for fullt med Smarte bygg. De tekniske

anleggene for bygg med tilhørende styringsløsninger blir billigere, bedre, mer integrert

med hverandre og mer integrert i andre grensesnitt, som for eksempel nettbrett og

smarttelefon.

Tidligere har det vært muligheter for overvåking av temperatur, alarmsystemer og

sikring av bygg. Teknologiutviklingen gjør det nå mulig med integrert styring og

ytterligere automasjon, der man kan spesialtilpasse tjenester i store kontorbygg som gir

justeringsmuligheter opp mot hver ansatt. Dette kan effektivisere drift og redusere

energibehovet, men forutsetter at ny eiendomsenhet besitter god kompetanse på

digitalisering.

En utfordring knyttet til digitalisering innen eiendom er å sikre en helhetlig infrastruktur

og innbyrdes kompatibilitet som muliggjør en sentral forvaltning og styring.

Mulighetene digitaliseringstrenden gir for styring og automasjon er store, men påvirker

også krav og kompleksitet knyttet til de tekniske anleggene. Dette medfører økte krav til

fag- og nisjekompetanse både ved gjennomføring av investeringsprosjekter og ved drift

av anleggene.

Som tidligere påpekt i det innledende kapitlet, vil økende bruk av digitalisering og

automatisering øke sårbarheten ved bortfall av tjenester. Det vil også øke

sannsynligheten for målrettede angrep rettet mot denne typen infrastruktur. Det må

derfor kreves at det gjennomføres ROS-analyser ved fremtidig anskaffelser av denne

typen teknologi.

Marked og fortetting

Boligprisstatistikken i figuren under viser prisstigning pr.kvadratmeter for Asker

sammenliknet med store byer og gjennomsnittlig i Norge. Kurvene viser at

markedsutviklingen har vært relativt lik i hele landet, men at det er store geografiske

forskjeller på kvatdratmeterprisen. Fra 2010 til i dag har prisen steget med ca. 66 % for

Asker, og basert på kurvene er det er grunn til å tro at utviklingen har vært svært lik i

Røyken og Hurum.

Prisstigningen har gjort det lønnsomt å utvikle små og krevende og tomter nær

knutepunkter, og politisk gis det også føringer for fortetting i sentrumsnære områder. Et

eksempel på dette er Samordnet areal- og transportstrategi for Oslo og Akershus som

legger opp til boligbygging nær kollektiv-knutepunktene. Til tross for en utflating og

reduksjon av kvadratmeterprisene de siste månedene, og betydelig usikkerhet knyttet til

prisutvikling fremover, er det relativt sannsynlig at trenden med en fortetting og utvikling

av tomter med krevende beliggenhet vil fortsette.

http://www.norskeiendom.org/eiendomssektorens-veikart-mot-2050-2/

98

Figur 1 Boligprisutvikling for Asker, andre byer og hele Norge pr. august 2017

Økt deling og sambruk

Både nasjonalt og internasjonalt er det en trend med økt grad av deling. Dette viser seg

for eksempel i delingsøkonomien der eiendeler som er ubrukt det meste av tiden leies ut

ved hjelp av digitale plattformer. Økt sambruk og deling gjelder også tjenestebyggene

som benyttes av mange forskjellige brukergrupper. Brukere innen kultur, idrett og

frivillighet kan benytte kulturbygg, flerbrukshaller og skolebygg etter skoletid, når disse

ikke er i normal drift.

For økt sambruk av byggene er det viktig med god dialog med aktuelle brukergrupper

når byggene planlegges for å ivareta deres behov, og for å legge til rette for enkel bruk.

Et eksempel er planlegging av adgangskontroll for at brukere av byggene kan komme inn

der de har sine aktiviteter uten behov for betjening. Dette gjelder for flerbrukshaller der

selvbetjente adgangssystemer som kortlesere kan regulere adgangen til bygningen.

8.2.2 Status og utfordringsbilde for Eiendom i nye Asker

Nøkkeltall Kostra 2016

Status

Alle de tre kommunene har rapportert til KOSTRA, men på grunn av ulik eierform blir

kostnadene til forvaltning, drift og vedlikehold ført forskjellig. I Røyken er det

husleiekostnadene fra REAS som blir synlige, mens det i Asker og Hurum er kostnadene

til forvaltning, drift og vedlikehold som kommer frem. Det er gjort et arbeid med å

harmonisere regnskapstallene for 2016, for å gjør de sammenlignbare. Diagrammet

under viser fordelingen av hovedkostnadsartene pr. kommune.

99

Figur 2 KOSTRA-tall FDV og A for Asker, Røyken og Hurum

Der tallene viser størst avvik er for vedlikehold og avskrivninger. Det er viktig å merke

seg at dette bare er tallene for 2016 og at det er grunn til å anta at man ikke har

regnskapsført helt likt.

Arealfordeling for utvalgte formålsbygg i KOSTRA:

Figur 3 KOSTRA arealfordeling i Asker, Røyken og Hurum

De utvalgte formålsbyggene i KOSTRA utgjør 60-80 % av kommunenes totale

bygningsareal. Dette utgjør ca. 380.000 m2 av ca. 500.000 m2 bygningsmassse. Skoler

og institusjoner er de mest arealkrevende områdene i de tre kommunenes

tjenesteproduksjon.

Areal knyttet til kommunale utleie-boliger, areal utleid til eksterne leietakere samt areal

til tjenester med små arealbrøker, blir ikke rapportert i KOSTRA. Dette gjelder bl.a.

enheter innen helse, som sosialkontor, NAV og eldresentre.

Utfordringer

Veien videre for å få bedre nøkkeltall, er å få harmonisert regnskapsføringen, dvs. ha

felles forståelse for hva KOSTRA etterspør for de ulike formålsbyggene. En problemstilling

som kan komme opp er om kostnaden er drift eller vedlikehold. Pr i dag har man ikke

fullt ut en felles forståelse for dette, som svekker grunnlaget for avgjørelser. En

tilsvarende harmonisering må gjøres av arealtallene knyttet opp i mot de KOSTRA-

90

48

86

151

192

123

103

93

82

300

187

192

127

17

169

520

281

522

0 200 400 600 800 1000 1200 1400

Asker

Hurum

Røyken

Kostnader til FDV og A (kr per kvm)

Forvaltning Renhold Energi Andre driftskost (lønn, serviceavtaler etc.) Vedlikehold Avskrivninger

100

funksjoner man skal rapportere inn. Dette arbeidet vil starte opp umiddelbart, slik at

nøkkeltallene for 2017 blir bedre.

Når grunnlagene blir forbedret får man et bedre utgangspunkt for å vurdere om spriket

mellom dagens kostnadsnivå i de tre kommunene er så stort som det fremkommer i

diagrammet på foregående side, eller om man har en mer lik praksis enn det tallene for

2016 tilsier.

Det økonomisk handlingsrommet de neste årene må vi anta blir strammere, slik at det er

viktig å ha et godt utgangspunkt for fremtidige prioriteringer av bl.a. vedlikeholdsmidler.

Eiendomsoversikt

Formålsbygg eiendomsmasse

Samlet eier de tre kommunene i overkant av 500 000 m2 som benyttes til egen drift.

Tabellen under gir en oversikt over formålene som arealene benyttes til.

Figur 4 Formålsbygg – Eid areal i egen drift etter formål

I tillegg til en egen kartløsning og tabellen over, er det utarbeidet mer detaljerte

oversikter over disponibel bygningsmasse separat for de tre kommunene. Vi presiserer at

oversiktene som er utarbeidet er et øyeblikksbilde, og at det jevnlig skjer endringer både

i disponeringen av arealene og i det totale arealtallet. Neste gjennomgang av tallene blir i

forbindelse med KOSTRA-rapportering for 2017.

Formålsbygg tilstand

Det er utarbeidet en enkel og overordnet oversikt over tilstanden til de fleste

formålsbyggene i nye Asker, som er presentert i kapittel 8.6. Oversikten er et

utgangspunkt for ytterligere vurdering av bygningsmassen4.

4 Merk at de respektive eiendomsenhetene har mer detaljerte opplysninger om tilstanden

på egen bygningsmasse.

Asker Røyken Hurum Sum

Skoler 143 937 57 753 16 715 218 405

Barnehager 13 241 1 841 1 927 17 009

Institusjon/sykehjem 33 057 2 120 6 712 41 889

Idrettsbygg 41 622 12 279 - 53 901

Kulturbygg 14 854 1 810 1 408 18 072

Kontorbygg 13 050 9 316 7 544 29 910

Omsorgsbolig med

heldøgnsbemanning 38 500 10 716 1 411 50 627

Andre boliger 41 536 9 713 4 746 55 995

Andre lokaler 16 016 3 221 - 19 237

Sum 355 813 108 769 40 463 505 045

Eid areal (BTA) i egen drift etter formål:

101

Generelt viser oversikten at tilstanden for nye Askers formålsbygg er relativt god.

Dataene bør forøvrig vurderes opp mot planlagt vedlikeholds- og investeringsprogram.

102

Verdiestimat formålsbygg

Verdien for nye Askers formålsbygg anslås til å være ca. 8,4 mrd. kroner. Dette

forutsetter en kvadratmeterpris på 20.000,- NOK/kvm (BTA), med et samlet areal på ca.

420 500 kvadratmeter5.

Boliger – Antall og estimert verdi

Asker, Røyken og Hurum har over 1100 boligenheter, og det anslås at samlet verdi av

boligene er på omlag 4,56 mrd. kroner. Dette baserer seg på kvadratmeterpris for

faktisk solgte boliger i perioden 01.06.16 – 01.06.17 og kategoriene enebolig, rekkehus,

leilighet og tomannsbolig.

I boligsosial strategi for Asker 2016-2026 er det angitt at hovedgrepet er å bygge

leiligheter for seniorer, for å frigjøre eneboliger for barnefamilier. Det er i tillegg lagt stor

vekt på virkemidler for å realisere 50 rimelige boliger i året for lavinntektsgrupper,

føstegangsetablerere og småhusholdninger. Tilsvarende tiltak gjennomføres i Røyken og

Hurum.

Ubebygd areal

For å fremskaffe en oversikt over kommunalt ubebygd areal, er det utarbeidet en liste

over ubebygde eiendommer større eller lik 500 kvm. Samlet eier Asker, Røyken og

Hurum ca. 14.000 mål, og dette utgjør ca. 4 % av det totale landarealet i nye Asker.

Figurene under viser henholdsvis prosentvis fordeling av ubebygde eiendommer i dagens

kommuner og fordeling etter avsatt formål i kommuneplanene.

Figur 5 Ubebygd kommunal eiendom større eller lik 500 kvm, fordeling i dagens kommuner

5 Beregningen har tatt utgangspunkt i totalt antall eide kvadratmeter, fratrukket antall

kvadratmeter for omsorgsboliger m/bemanning, andre boliger og andre lokaler. Tallene

samsvarer med ett unntak med tabellen fig.4 Eid areal i egen drift etter formål, noe som

skyldes at Asker har 9553 kvm utleide «andre lokaler» som ikke framkommer i denne

tabellen.

Asker56 %

Røyken 20 %

Hurum24 %

103

Figur 6 Ubebygd kommunal eiendom i Nye Asker - Fordeling etter formål i kommuneplanen

Diagrammet viser at den nye kommunen har 4 % av sin eiendomsreserve til

næringsutvikling. Kategorien diverse inneholder blant annet tomteareal til fremtidige

formålsbygg som nye skoler og institusjoner.

Utfordringer knyttet til eiendomsmassen

Hovedutfordringene knyttet til dagens eiendomsmasse kan oppsummeres i følgende

kulepunkter:

Mangel på egne tomtereserver i attraktive områder egnet for utvikling

Tidkrevende plan- og reguleringsprosesser og behov for svært langsiktig

planlegging

Mangel på egnede deponi og masselager

Organisering av prosjektgjennomføring, drift inkl. renhold og vedlikehold over et

stort geografisk område

Delvis utdaterte FDVU system i de tre kommunene6

6 Her pågår det et felles prosjekt for innkjøp og implementering av nytt fremtidsrettet

FDVU system som ble satt i gang før formelt samarbeid om sammenslåing ble vedtatt

16 %

4 %

7 %

39 %

4 %

30 %

Bolig Friområde Grønnstruktur LNFR Næring Diverse

104

Ansatte

Status

Det er pr. april 2017 252 ansatte i eiendomsfunksjonene i Asker, Røyken og Hurum, og

sammensetningen mht. alder og utdanning er iht. tabellen under:

Tabell 1 Eiendom - Sammensetning av ansatte7

Utfordringer

For eiendom i nye Asker er nesten 20 % av de ansatte i aldersgruppen 60-70 år, slik at

det i tiden fremover må legges vekt på kunnskapsoverføring til andre ansatte og

nyrekruttering. I tillegg må Eiendom ha tilstrekkelige ressurser til å løse nødvendige

oppgaver i nye Asker i årene som kommer og dette blir en betydelig utfordring8.

Grensesnitt mot markedet – internt og eksternt

Status

Ulik organisering i de tre kommunene gjør at man har ulike arbeidsoppgaver og

grensesnitt mot andre tjenesteområder. Med bakgrunn i at eiendom er organisert ulikt i

de tre kommunene ble det gjort en kartlegging av tjenestene man utøver pr i dag.

Hovedkonklusjonen er at planlegging og utredningsoppgaver innfor alle

hovedgrupperingene: vedlikehold, utvikling og renhold blir utført med interne ressurser

7 Tabellen er satt opp basert på HR-tall fra 2016, og justert for status for ansatte pr. april

2017

NØKKELTALL ANSATTEHURUM

2017

RØYKEN

2017

ASKER

2017Total antall Total %

Årsverk og ansatte tjenesteområde

Eiendom

Årsverk totalt 26 21,25 165 212,25

Ansatte totalt 28 22 202 252

Adm. og ledelse 2 2 9 13 5 %

Renhold og evt. praktisk bistand 18 1 72 91 36 %

Eiendomsdrift og forvaltning 7 16 97 120 48 %

Prosjekt 1 3 24 28 11 %

Kompetansefordeling antall

Grunnskole 2 0 54 56 22 %

Videregående 8 0 44 52 21 %

Fagbrev, eller tilsvarende fagbrev 12 13 45 70 28 %

Høyere utdanning (Bachelorgrad eller høyere) 3 9 57 69 27 %

Annen høyere utdanning (ikke fullført grad) 3 0 2 5 2 %

Aldersfordeling

- 29 år 1 1 16 18 7 %

30 - 49 år 11 10 72 93 37 %

50 - 59 år 10 9 75 94 37 %

60 - 70 år 6 2 39 47 19 %

105

fra eiendomsmiljøene. Tilsyn av byggene ved driftsoperatører, blir gjennomført med

interne ressurser.

Gjennomføring av vedlikeholdsoppgaver blir i hovedsak gjennomført av eksterne

rammeavtalepartnere.

Renhold blir utført i egen regi i Hurum, med eksterne leverandører i Røyken og med

50/50 fordeling mellom interne og eksterne ressurser i Asker kommune.

Ulikheter

Hurum Eiendom KF utfører flere brukeroppgaver enn Røyken og Asker jf. grensesnitt mot

markedet angitt i vedlegg 3. Det er også ulikt grensesnitt mellom Natur, idrett og kultur i

de tre kommunene. Dette gjelder spesielt for drift av idrettshaller, friareal og i

forbindelse med tilsyn og renovasjon av kyststier.

Bolig: alle kommunene har tildeling av boliger utenfor eiendom – mens forvaltning og

vedlikehold av boligene er organisert ulikt gjennom stiftelser, kommunale selskaper og

kommunale enheter.

Gjennomgangen viste også at stillingstitler kunne være like, mens arbeidsoppgavene var

forskjellige i den enkelte kommune. Et eksempel er at drift- og vedlikeholds-ansvarlig i

Røyken er tilsvarende en teknisk forvalter i Hurum. I Asker benytter man tittelen

forvalter, men her inngår også ansvaret for utleie av byggene.

Utfordringer

Ved gjennomgangen av tjenestene og grensesnittet mot det interne og eksterne

markedet, ble det avdekket et behov for:

Å avklare grensesnittet mellom Eiendom og Natur, Idrett, Kultur og tekniske

tjenester

En gjennomgang og avklaring av stillingstitler knyttet til arbeidsoppgaver, da det

er betydelige forskjeller mellom de tre kommunene i dag.

106

8.3 Hovedmål for Eiendom i nye Asker

Nye Asker kommunes eiendomsenhet skal være en fremtidsrettet, inkluderende og

ansvarsbevisst organisasjon med balanse mellom vekst og vern.

Hovedmålene til Eiendom er:

Tilby funksjonelle og kostnadseffektive formålsbygg til tjenesteområdene

Tilby boliger til definerte målgrupper

Bidra til samfunns-, tettsteds-, bolig-, og næringsutviklingen

Hovedmålene skal oppnås ved å benytte strategier knyttet til hvert satsingsområde, for å

levere på områdets delmål. Sammenhengen mellom hovedmål, satsingsområder og

strategier vises i pyramiden under:

Figur 7 Eiendom – Sammenheng mellom hovedmål, satsningsområder og strategier

107


8.4.1 Effektiv arealutnyttelse av egne bygg

Etter sammenslåingen vil nye Asker kommune, eie mer enn 500.000 kvm. BTA for

formålsbyggene. Maksimal utnyttelse av eiendomsmassen som beholdes, med realistiske

måltall for antall brukere pr. kvadratmeter, er et viktig virkemiddel for kostnadseffektiv

drift. Satsing på maksimal utnyttelse kan redusere behovet for nye

investeringsprosjekter og utbygging, eller midlertidige tiltak som for eksempel moduler.

Mål:

Etablere måltall for tjenesteområdene for antall brukere pr. kvadratmeter, og

tilrettelegge for maksimal utnyttelse av egen eiendomsmassen basert på måltallet.


Etablere og vedlikeholde en database og tilhørende kartsystem som viser

formålsbyggene og deres utnyttelse med:

o Antall kvadratmeter

o Antall brukere og brukere pr. kvadratmeter-BTA

Etablere og vedlikeholde et system som gir oversikt over alle leieforhold, eksterne og

interne, med informasjon om

o Leietid

o Leiekostnader

o Antall kvadratmeter

o Antall brukere av lokalene og brukere pr. kvadratmeter (BTA)

Tilrettelegge for sambruk og økt utnyttelse av egnede formålsbygg utenfor byggenes

normale åpningstider

Videreføre arbeidet med jevnlige tilstandsanalyser av alle bygg, for å planlegge

vedlikehold eller vurdere annen bruk eller salg

8.4.2 Effektiv forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling

Nye Asker vil med formålsbyggene og boliger eie over 600.000 kvm eiendom, og dette

krever kontinuerlig oppfølging i form av forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling. Med

stort eiendomsomfang har naturlig nok dette fagområdet en stor andel av de ansatte i

Eiendom, og er potensielt et av områdene med størst gevinst ved effektivisering av

prosessene.

Mål:

Forenkle arbeidsprosesser ved forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av

kommunens eiendomsmasse ved å benytte tilgjengelig teknologi


Digitalisering og utnyttelse av tilgjengelig teknologi knyttet til bygningsmassen

Anskaffe og implementere et egnet og fremtidsrettet FDVU system for den nye

kommunen, som legger til rette for enklere og mer effektive arbeidsprosesser ved

forvaltning, drift og vedlikehold

8.4.3 Enhetlige standarder for den kommunale eiendomsmassen

Formålsbyggene i nye Asker skal være fremtidsrettede, tilpasset bruker og

tjenesteytelsen og dekke definerte langsiktige behov for Askers befolkning. En

108

standardisering av ny bygningsmasse mht. arealeffektivitet, rom- og funksjonsprogram,

bygningsmessig kvalitet og tekniske løsninger, vil effektivisere planleggings- og

gjennomføringsfasen for nye prosjekter, sikre at innbyggerne tilbys lik kvalitet og

forenkle driften.

Mål:

Det skal utarbeides enhetlige standarder for kommunens formålsbygg. Standardene

skal være en forutsetning ved planlegging og gjennomføring av nye byggeprosjekter,

og skal omfatte:

Skoler

Barnehager

Boliger

Sykehjem og omsorgsboliger


Utforme enhetlige standarder for formålsbyggene, med maler for hvordan disse skal

utformes. Enhetlig standard skal oppdateres i samsvar med utvikling i markedet og

gjeldende bygningsmessige krav.

Enhetlig standard skal beskrive rom- og funksjonsprogram for samtlige bygg, og

omfatte

o Krav knyttet til materialvalg

o Tekniske kravbeskrivelser for alle hovedfag

o Krav til viktigste installasjoner

o Krav til energi og miljø

Lage rutiner for å gjennomføre beregning av levetidskostnader (LCC – Life Cycle

Cost), og jevnlig oppdatere rutinene

Bygge alle fremtidige bygg med utgangspunkt i enhetlig standard

8.4.4 Eiendomsutvikling

1-Utnyttelse av kommunal eiendom for formålsbygg og kommunale boliger

Nye Asker kommune eier store grunnarealer. Kommunen vil være i vekst, og det er

behov for å sikre arealer for utvikling av skoler, barnehager og institusjoner, og

kommunale boliger for brukere som har behov for dette.

Mål:

Kommunen skal bevare og anskaffe tilstrekkelig tomteareal på riktig sted for

fremtidsrettede formålsbygg, sørge for tilgjengelig areal for boligutvikling og

identifisere egnede tomter for kjøp eller salg.


Fremskaffe og vedlikeholde total oversikt over egne bygg og tomtearealer, og

kommunens egne behov for formålsbygg og boliger i kommuneplanperioden.

Ha tett samarbeid med følgende tjenesteområder med tilhørende planverk

o Oppvekst vedrørende barnehage- og skolebehovsplanen

o Helse og omsorg om arealbehov til fremtidige sykehjem og boliger

o Plan- og bygningsavdelingen om reguleringsarbeid for fremtidige tomtearealer

for formålsbygg og boliger.

109

2-Samfunns-, tettsteds-, bolig-, og næringsutvikling

Nye Asker kommune har et areal på ca. 364 km2 og 90.000 innbyggere. For å bidra til

vekst, blir det kommunens ansvar å legge til rette for videre utvikling av lokalsentre og

tettsteder med et mangfoldig boligtilbud og en bærekraftig, miljøvennlig og

kunnskapsbasert næringsutvikling.

Mål:

Asker kommune skal være en katalysator for utvikling av både næring og

boligutbygging i prioriterte områder. Kommunen skal vurdere oppkjøp og regulering

av tomter som virkemiddel for å skape vekst.


Overvåke eiendomsmarkedet og aktivt vurdere areal og eiendom for fremtidig

bolig og næringsutvikling

8.4.5 Kompetanse i alle ledd med trivsel og gode fagmiljøer

Mål:

Eiendom skal være en kunnskapsarena med felles kultur og motiverte og kompetente

ansatte


Kartlegge Eiendom sine kompetansebehov og behov for ressurser, etablere

stillingskrav og kartlegge ansattes kompetanse

Systematisk utvikling av ledere og medarbeidere, med erfaringsutveksling på tvers av

fagområdene

Legge til rette for trivsel og kulturbyggende tiltak

8.4.6 Etablere modeller for gjennomføring av fremtidige investeringsprosjekter

En viktig forutsetning for et vellykket investeringsprosjekt, er at gjennomføringsmodellen

som benyttes er tilpasset prosjektets karakter og byggherreorganisasjonen.

Mål:

Benytte den mest effektive gjennomføringsmodellen for hvert enkelt prosjekt.


Fremskaffe erfaring fra liknende referanseprosjekt tidlig i planleggingsfasen, enten

internt eller eksternt.

Delta i nettverksgrupper og foreta benchmarking av egne resultater sammenlignet

med andre relevante kommuner

Ha tett dialog med fagmiljøer/myndigheter som ser på fremtidige og alternative

gjennomføringsmodeller for større investeringsprosjekter.

8.5 Forutsetninger for tjenesteområdet

110

For å oppnå målene knyttet til de seks satsingsområdene i kapittel 8.4 er det flere viktige

forutsetninger. Organisering og ledelse, de ansatte, økonomi og lokalisering og

samlokalisering er viktige faktorer som påvirker tjenesteområdet.

8.5.1 Organisering og ledelse

Mange av tjenestene fra Eiendom er komplekse og sammensatte, og en klar, samlende

og forutsigbar ledelse som sørger for at mål og strategier er forankret i hele

organisasjonen er en forutsetning for å lykkes. Ledere på alle nivå må legge til rette for

digitalisering, innovasjon og bruk av ny teknologi, men også sørge for god kvalitet og

internkontroll. I den nye kommunen skal det skapes en felles arbeidskultur som blir en

viktig oppgave for ledelsen fremover.

Organisering av eiendomsenheten i nye Asker skal ivareta intensjonsavtalens

ambisjoner. Organiseringen skal være effektiv, moderne og logisk med klare mandat og

roller. Organiseringen skal legge til rette for god og effektiv kommunikasjon mellom de

ansatte, men også kommunikasjon på tvers av fagfelt og tjenesteområdene. I tillegg skal

det sikres god dialog med våre kunder som omfatter de andre tjenesteområdene og

innbyggerne.

8.5.2 Ansatte

Den viktigeste ressursen i Eiendom er de ansatte og kompetansen og erfaringen de

besitter. Med dagens og morgendagens digitalisering og teknologiutvikling, er det viktig

med et sterkt, robust og spisset fagmiljø for å møte fremtidens utfordringer.

I dag er gjennomsnittsalderen relativt høy for de ansatte innen eiendom i de tre

kommunene, og nesten 20 % er mellom 60 og 70 år. Hovedutfordringen fremover blir

derfor å sikre tilstrekkelig, god og riktig kompetanse til å gjennomføre alle pålagte

oppgaver med god kvalitet.

8.5.3 Økonomi

Det antas at det økonomiske handlingsrommet fremover blir strammere, og det er derfor

viktig med klare strategier og prioriteringer på hva som skal bygges, med definert

kvalitet. Det er f.eks. stor forskjell på prioritering av vedlikehold i dagens tre kommuner,

noe som i fremtiden må harmoniseres.

Det er også viktig å harmonisere kvaliteten på formålsbyggene, slik at innbyggerne får lik

kvalitet på skoler, barnehager og helsebygg, uavhengig av hvor de er bosatt i

kommunen.

8.5.4 Lokalisering og samlokalisering

Med lokalisering menes det hvor eiendomsenhetene i den nye kommunen skal plasseres,

mens samlokalisering omfatter hvilke fagområder som skal sitte tett på hverandre for å

tilrettelegge for effektiv drift.

Samlokaliseringen vil i stor grad være knyttet til organiseringsprosessen. Nærhet mellom

faggrupper der det er en forutsetning med tett kommunikasjon for å levere effektive

tjenester, er et viktig virkemiddel. Digitalisering, gode prosesser og system for deling av

informasjon vil også bidra til effektiv drift, men fokus på riktig samlokalisering av ansatte

som bør ha tett dialog både formelt og uformelt, er en av de viktigeste driverne for økt

111

effektivitet. Dersom riktig samlokalisering ikke ivaretas vil man bygge inn unødvendige

flaskehalser, barrierer og ineffektivitet.

Når det gjelder lokalisering er det mange faktorer som må vurderes, og noen av disse er:

Nærhet til tjenesteleveransen (bygg, prosjekter og tjenester)

Mulighet for samlokalisering

Nærhet til arbeidsmarkedet

o Attraktiv lokasjon vil gjøre det lettere å tiltrekke seg god kompetanse

o Attraktiv lokasjon vil redusere risiko for å miste nøkkelpersonell

Nærhet til kollektivknutepunkter - miljøfaktor

Geografi og områdeinndeling

o Antall lokasjoner i den nye kommunen for god kvalitet

Nærhet til leverandører og eksterne samarbeidspartnere

Attraktive fasiliteter

Eksisterende bygningsmasse

o Eksisterende bygningsmasse kan benyttes hvis egnet

o Nye bygg eller innleide lokaler kan benyttes hvis formålstjenlig

112


Planbehovene for Eiendom er knyttet til satsingsområdene, og er som følger:

8.6.1 Planbehov for effektiv arealutnyttelse av egne bygg

Temaplan for arealforvaltning i eksisterende bygg for nye Asker. Planen bør beskrive disponeringen av areal i formålsbyggene og vurdere

evt. ombygging eller annen bruk av lokalene med hensyn til:

Tilbygg/paviljonger til formålsbygg

Areal pr. bruker for formålsbyggene

Arealer per ansatt i administrasjonsbygg

Bruk av egne lokaler fremfor leie

8.6.2 Planbehov for effektiv forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling

Temaplan for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av kommunens bygningsmasse

Temaplan for energi- og klimatiltak i kommunale formålsbygg

8.6.3 Planbehov for enhetlige standarder for den kommunale eiendomsmassen

Temaplan for enhetlig standard og utvikling av standarden for alle relevante formålsbygg med repetert bygging.

8.6.4 Planbehov knyttet til eiendomsutvikling

Temaplan for eiendomsutvikling for bygg, grunneiendommer og areal der kommunen ikke er eier. Planen skal beskrive hvordan

kommunen best mulig kan planlegge for bruk av den eksisterende tomtereserven, og evt. tomter kommunen ikke eier, ut fra de krav og

mål som fremkommer i kommuneplanen med hensyn til:

Formålsbygg

Boliger

Tettstedsutvikling

8.6.5 Planbehov for kompetanse i alle ledd med trivsel og gode fagmiljøer

Overordnet plan gis gjennom en Arbeidsgiverpolitisk platform (AGP). AGP er sammen med innovasjonsstrategien et viktig virkemiddel for

å oppnå målsetningen:

AGP med forankring i Asker kommunes visjon og verdigrunnlag skal gi føringer for:

1. Medarbeiderskap

2. Lederskap

3. Partssamarbeid

4. Arbeidsmiljø og nærværsarbeid

5. rekruttering

6. Kompetanseutvikling

113

8.7 Formålsbygg - Overordnet tilstandsvurdering

Ko

mm

un

e

Type

bygg

Eien

do

m

By

gnin

g -

inn

ven

dig

By

gnin

g -

urtve

nd

ig

EL-anle

gg (led

n,

kablin

g, faste

installasjo

ne

r)

Varm

e- o

g

ven

tilasjon

sanle

gg

Van

n, avlø

p o

g

sanitæ

ranle

gg

Skallsikring o

g

lås

He

is

Re

nh

old

Luftkvalite

t

Tem

pe

ratur

Lys

Lyd o

g støy

He

lsefarlige

stoffe

r i

bygn

ing

By

gnin

gen

s

be

liggen

he

t

Ad

kom

st

By

gnin

gen

s

tilgjen

geligh

et

Bran

nd

oku

me

ta

sjon

organ

isatorisk

Do

kum

en

tasjon

tekn

isk

utfø

relse

Flom

fare

Skred

/ rasfare

Ne

dgravd

e

ten

ker

Ene

rgime

rking

Sikkerh

et o

g

he

lsem

essig

be

red

skap

Ute

om

råde

Offe

ntlig p

ålegg

Ko

mm

entar

Asker Barnehage Barnehageporten AS/Lilleborgen Barnehage 0 1 0 2 0 0 0 0 1 1 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 3 0 0 0

Asker Barnehage Bleikerfaret barnehage (Ny 2017) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Asker Barnehage Borgen barnehage 1 1 1 1 1 1 1 0 0 1 1 0 1 1 1 1 2 1 1 1 0 1 1 1

Asker Barnehage Brendsrud barnehage 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 0 1 1 2 1 2 1 1 0 0 1 1 1

Asker Barnehage Drengsrudtunet barnehage 1 1 1 2 1 1 1 1 1 1 1 0 1 1 1 1 1 0 0 0 0 1 1 1

Asker Barnehage Føyka barnehage 1 2 1 1 2 1 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 0 0 0 0 1 0

Asker Barnehage Heggedalskogen (60) barnehage 2 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 1 3 1 1 1 1 1 0 1 1 1

Asker Barnehage Heggedalskogen (8) barnehage 1 2 1 1 1 1 0 1 2 1 1 0 1 1 1 1 1 1 1 0 0 1 2 1

Asker Barnehage Holmen barnehage 2 2 1 1 1 1 0 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 0 0 0 0 1 2 0

Asker Barnehage Hval gård barnehage 1 1 1 1 1 1 0 0 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 0 0 0 0 1 1 0

Asker Barnehage Hvalgård barnehage, Syverstad Gård 1 1 1 1 1 1 1 0 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 0 0 0 0 1 1 0

Asker Barnehage Hvalstad barnehage, Haugetussa, Greverudvn. 8 c 2 2 1 1 1 1 0 1 1 1 1 1 1 1 3 1 1 2 1 1 1 0 0 2 1

Asker Barnehage Hvalstad barnehage, Hvalstadvn 21 1 1 1 1 1 1 0 1 1 1 1 1 1 0 2 1 1 1 0 0 0 1 1 1 1

Asker Barnehage Kistefossdammen barnehage (Ny 2017) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Asker Barnehage Landøya barnehage 2 1 1 1 1 1 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 0 0 0 1 1 0

Asker Barnehage Leikvoll barnehage 3 3 3 3 2 3 1 1 2 2 2 2 1 1 1 1 2 1 1 1 0 1 1 1

Asker Barnehage Morellveien barnehage 1 1 1 2 1 1 0 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1 0 0 1 1 1

Asker Barnehage Nansentunet barnehage 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 1 1 0 0 0 1 1 1 1 0

Asker Barnehage Nesøya barnehage 1 2 1 2 1 1 0 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 0 0 0 0 1 1 0

Asker Barnehage Solgården barnehage 1 2 3 1 2 1 0 1 1 2 1 1 1 0 3 1 1 1 0 0 0 0 1 1 0

Asker Barnehage Solstad barnehage 1 2 1 2 1 1 0 1 1 1 1 1 1 0 3 3 1 1 0 0 0 1 1 0

Asker Barnehage Stiftelsen Vollen Montessori Barnehage 1 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 2 0 1 0

Asker Barnehage Vendla barnehage 1 1 2 1 1 1 0 0 1 1 1 1 0 1 1 1 1 1 0 0 0 3 1 2 0

Asker Barnehage Vikingjordet barnehage 2 2 2 1 2 1 1 1 1 1 1 0 1 2 2 1 2 1 1 0 0 1 2 1

Asker Barnehage Østhellinga barnehage 2 1 1 1 1 2 1 1 1 0 1 0 1 2 1 1 2 1 1 1 0 1 1 1

Asker Barnehage Åby barnehage 2 2 2 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 2 1 1 1 1 1 0 0 1 0 0

Hurum Barnehage Doktorgården 2 2 2 3 2 2 2 3 3 2 2 1 2 3 1 2 1 2 1 1 2 1

Hurum Barnehage Hestehoven 2 2 2 3 2 2 2 3 3 2 2 1 1 1 1 2 1 1 1 2 1

Hurum Barnehage Gulspurven 2 2 2 3 2 2 2 3 3 2 2 1 1 1 1 2 2 2 1 2 1 TG 3. Skal rives

Hurum Barnehage Slingrebekken 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1

Røyken Barnehage Hyggen barnehage 2 2 2 1 2 1 1 2 2 1 2 2 2 1 2 1 1 2

Røyken Barnehage Slemmestad Barnehage 2 2 2 2 2 1 1 2 2 1 1 1 1 1 2 1 1 2

Røyken Barnehage Kjekstadmarka Barnehage 2 2 2 1 2 1 1 2 2 2 1 1 2 1 1 2 2 1 1 2

Røyken Barnehage Røyken Barnehage 2 2 2 2 2 1 1 2 2 2 1 1 1 1 1 2 2 1 1 2

Røyken Barnehage Midtbygda Barnehage 2 2 2 2 2 1 1 1 2 2 2 2 1 1 1 1 2 2 1 1 2

Røyken Barnehage Torvbråten Barnehage 2 2 2 2 2 1 1 2 1 2 1 1 1 2 1 2 2 1 1 1

Røyken Barnehage Spikkestad Barnehage 2 2 2 2 2 2 1 2 2 2 2 1 1 1 1 2 2 1 1 2

Røyken Barnehage Sydskogen Barnehage 2 2 2 2 2 1 1 2 2 2 2 1 1 2 1 2 2 1 1 2

Røyken Barnehage Frydenlund barnehage 2 2 1 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1

Asker Idrettsbygg Askerhallen 2 2 3 3 3 1 1 1 2 1 2 2 2 1 0 0 2 2 2 0 0 2 1 1 1

Asker Idrettsbygg Gjellum garderobe- og klubbhus 2 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 0 0 1 1 0 1 0 0 0 0 0 0 0

Asker Idrettsbygg Heggedal idrettshall 2 1 3 3 2 1 1 3 3 2 1 0 1 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 1

Asker Idrettsbygg Holmen fjellhall 2 2 1 1 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 1 1 0 1 0 0 0 0 0 1 0

Asker Idrettsbygg Holmen ishall 1 2 1 1 1 1 0 1 1 0 0 0 0 0 1 0 0 1 0 0 0 0 0 2 0

Asker Idrettsbygg Holmen svømmehall (Ny 2017) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Asker Idrettsbygg Holmen turnhall 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1

Asker Idrettsbygg Leikvollhallen 1 1 1 1 1 1 0 1 1 1 1 1 0 0 0 0 1 1 0 0 0 0 0 0 0

Asker Idrettsbygg Risenga svømmehall 2 1 1 1 1 1 0 1 1 1 1 1 1 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0

Asker Idrettsbygg Vollenhallen 1 2 1 1 1 1 0 1 1 1 2 1 0 0 0 0 1 1 0 0 0 0 0 0 0

Røyken Idrettsbygg Røykenbadet 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1

Røyken Idrettsbygg Røykenhallen 2 2 1 1 2 2 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 2 1 1 1 2

Asker Kontorbygg Erteløkka 7-9, Brukertorget, 1 1 1 0 1 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1

Asker Kontorbygg Fredtunveien 3, Ambulansestasjon, ny 2016 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1

Asker Kontorbygg Fredtunveien 5, Brannstasjon 1 1 2 1 1 1 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 0 0 2 1 1 1

Asker Kontorbygg Fredtunvn 85, Oppvekst/Utekontakten/Askerbasen, 2 1 1 2 1 2 0 1 2 2 1 2 1 2 1 1 1 2 1 1 1

Asker Kontorbygg Fusdalbråten 4, Kommunalteknikk, Asker drift, 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1

Asker Kontorbygg Gamle Borgen vei 4-6, Lønn og regnskap 1 2 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1 0 1 1 0 1 1 0 0 0 2 1 1 0

Asker Kontorbygg Jørgensløkka 60, Eiendom, Natur og idrett, 1 1 1 1 1 1 0 1 1 1 1 1 1 1 0 1 1 1 0 0 0 0 1 0

Asker Kontorbygg Jørgensløkka 66, Eiendom, Fagforeningskontorer 2 2 1 1 1 1 0 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 0 0 0 3 0 1 0

Asker Kontorbygg Knud Askers vei 24, Servicetorg, Plan og bygg, 2 2 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1 0 0 0 1 1 0

Asker Kontorbygg Knud Askersvei 25, Asker Rådhus 1 2,5 2,0 2 2,5 1 1 1 1,5 1,5 1 1,5 2 1 1 1 1 2 1 1 1 0 1 1 1

Hurum Kontorbygg Hurum Rådhus 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1

Hurum Kontorbygg Bankbygget 2 2 2 3 3 2 3 2 3 3 3 3 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1

Hurum Kontorbygg Tofte kontor- og helsebygg 2 1 2 3 3 2 1 1 2 2 2 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1

Røyken Kontorbygg Grette driftsstasjon 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1 1 1 2 1 2 2 1 1 1

Røyken Kontorbygg Psykososialt team/ eldresenteret 2 1 2 2 2 2 1 2 2 2 2 2 1 1 1 2 2 1 1 2

Røyken Kontorbygg Røyken Rådhus 2 1 2 2 2 1 1 1 2 2 2 2 2 1 1 1 2 2 1 1 1 2

Røyken Kontorbygg Røyken Næringsbygg AS 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 2 1 2

Asker Kulturbygg Asker Kulturhus, Strøket 15 A 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 0 0 2 1 0 0

Asker Kulturbygg Det Gule Huset, Devikveien 1 1 3 1 2 1 3 0 2 2 1 0 0 0 0 3 0 0

Asker Kulturbygg Esviken 2 1 1 2 1 2 1 2 2 1 0 0 0 0 0 1 0 0

Asker Kulturbygg Museum i Akershus (Asker) 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 0 0 1 1 0 0

Asker Kulturbygg Nordre Bondi Gård 1 1 1 2 0 2 1 0 2 2 1 1 0 0 0 0 1 0 0

Asker Kulturbygg Oslofjordmuseet 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 3 0 0 0 0 1 0

Asker Kulturbygg Oslofjordmuseet 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 3 0 0 0 0 1 0

Asker Kulturbygg Selvikvillaen - Kystkultursenteret 1 0 0 2 0 2 1 2 2 1 0 0 0 0 1 0 0 1 0

Asker Kulturbygg Venskaben 1 2 0 2 0 1 0 2 2 1 0 0 0 0 1 1 1 0 0 0

Asker Kulturbygg Østre Asker Gård 1 1 0 2 0 1 0 0 2 2 1 2 0 0 1 1 1 0 1 0 0

Hurum Kulturbygg Skoledalen 3 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1

Hurum Kulturbygg Støa 2 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 1 3 3 2 3 3 1 1 1 2

Hurum Kulturbygg Tofte samfunnshus 2 2 2 3 2 1 2 3 2 2 2 2 1 1 1 1 3 1 1 1 1 1

Røyken Kulturbygg Fagertun 2 2 2 2 2 2 1 2 2 2 2 1 2 2 2 2 1 1 2

Røyken Kulturbygg Hernestangen 1 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 1 1 2 2 2 1 1 1

Røyken Kulturbygg Klokkergården 2 2 2 2 2 2 1 2 2 2 2 2 2 2 2 2 1 1 2

Røyken Kulturbygg Aktivitetshus Spikkestad 2 2 2 2 2 1 1 1 1 1 2 2 1 1 2 2 2 1 1 2

Asker Skole Arnestad skole 1 1 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 0 0 0 1 0 3 1

Asker Skole Asker International School 1 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 2 0

Asker Skole Avlastningsskole J. Drengs.vei 1 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 2 0

Asker Skole Billingstad skole 2 2 1 1 1 1 0 0 1 2 1 1 1 1 2 1 1 3 0 0 0 2 1 2 0

Asker Skole Blakstad skole 1 2 1 2 1 1 1 0 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 2 1

Asker Skole Bondi skole 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 1 1 1 1 1 0 1 1 1 1

Asker Skole Borgen skole 1 2 1 1 1 1 1 0 1 1 1 1 1 0 1 1 1 1 0 0 0 3 1 1 0

Pågående

rehabiliterings-

arbeider 2017-2019

Asker Skole Drengsrud skole 2 2 1 1 1 1 1 0 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 2 1 2 1

Asker Skole Hagaløkka skole 1 1 1 1 1 1 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 0 0 3 1 1 1

Asker Skole Heggedal skole og flerbrukshall (Ny des. 2016) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Asker Skole Hofstad skole 1 2 2 1 1 1 1 1 1 0 0 0 1 1 2 1 1 1 0 0 0 1 1 1 0

Asker Skole Hovedgården 2 3 2 3 1 2 1 0 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 0 2 1 0 1

Asker Skole Hvalstad skole 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 0 0 3 1 1 0

Asker Skole Jansløkka skole 1 2 2 1 2 1 0 1 1 0 0 0 1 0 2 1 1 1 0 0 0 0 1 1 0

Asker Skole Landøya ungdomsskole (Bygges ny, ferdig høst 2018)

Asker Skole Mellom-Nes skole 2 2 2 1 2 1 1 1 1 2 2 2 1 1 1 2 1 1 0 0 0 2 1 1 1

Asker Skole Nesøya skole ny 2015 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1

Asker Skole Risenga skole (planlagt revet, ny skole bygges)

Asker Skole Rønningen skole 1 1 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1 0 1 1 2 1

Asker Skole Sjøskolen 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 0

Asker Skole Solberg skole 2 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 2 1 1 1

Asker Skole Solvang skole 2 2 2 1 2 1 1 1 1 2 0 0 0 1 2 1 1 1 0 0 0 2 1 2 1

Asker Skole Stiftelsen Vollen Montessori Skole 1 2 1 1 1 1 1 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 3 1 1 1

Asker Skole Torstad skole 2 2 1 1 1 2 1 1 1 1 1 1 1 0 2 1 1 1 0 0 0 1 1 1 0

Asker Skole Vardåsen skole 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 3 2 2 1

Asker Skole Vettre skole 1 2 1 1 1 1 1 0 1 1 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 0 2 1 2 1

Asker Skole Vollen ungdomsskole 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 2 1 2 1

Hurum Skole Filtvet skole (ombygningsprosjekt) 3 2 3 3 3 1 3 3 3 3 3 1 1 1 2 2 1 1 1 2 2

Hurum Skole Folkestad skole 2 2 2 2 2 2 3 2 2 2 2 1 1 1 1 2 1 2 1 2 1

Hurum Skole Tofte skole 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1

Hurum Skole Hurum ungdomsskole 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 1 1 1 1 1 2 1

Hurum Skole Grytnes ungdomsskole 2 2 2 3 2 2 2 3 3 2 2 1 1 2 1 2 1 1 1 2 1

Hurum Skole Fjordgløtt 1 2 2 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1 3 1 1 1 1 1

Hurum Skole Sætre skole/ Sætre samfunnshus 2 2 2 2 2 2 1 2 2 2 2 2 2 1 1 1 2 2 1 1 2 1

Røyken Skole Frydenlund Skole 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1

Røyken Skole Hyggen Skole 2 2 2 2 2 1 1 1 2 1 1 1 2 1 2 2 1 2 1 1 1

Røyken Skole Slemmestad Barneskole 2 2 2 2 2 1 1 2 2 1 2 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1

Røyken Skole Spikkestad barneskole 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1

Røyken Skole Røyken Ung.skole 2 1 2 2 2 1 2 1 1 2 2 2 2 2 2 1 2 2 1 1 2

Røyken Skole Spikkestad Ung.skole 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1

Røyken Skole Torvbråten Skole 3 3 3 3 3 3 1 2 2 2 2 3 2 1 1 2 3 1 1 2

Røyken Skole Slemmestad Ung.skole 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1

Røyken Skole Nærsnes Skole 1 1 1 2 2 1 1 2 1 1 1 1 1 1 2 2 2 1 1 1

Røyken Skole Midtbygda Skole/Midtbygdahallen 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1

Asker Sykehjem/omsorgsbyggAsker Bo-og omsorgssenter, Semsvn 57A/59 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 0 0 1 1 1 1 1 1 0 0 0 0 1 1 0

Asker Sykehjem/omsorgsbyggBergmarkssetra 1 1 1 1 1 1 0 1 0 1 1 1 1 1 0 0 0 3 1 0 0

Asker Sykehjem/omsorgsbyggBondi avlastning, Idunnsvei 3 1 2 1 2 1 2 1 1 2 2 1 1 0 1 1 1 1 1 0 0 0 0 0 0 0

Asker Sykehjem/omsorgsbyggBondi boligsenter, Idunnsvei 47 2 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0

Asker Sykehjem/omsorgsbyggBorgenbråten 25-27 1 1 1 1 1 1 0 1 1 1 1 1 1 0 1 1 1 1 0 0 0 0 1 1 0

Asker Sykehjem/omsorgsbyggDaleløkken 1 1 1 1 1 1 0 1 1 1 1 1 1 0 0 0 3 1 0

Asker Sykehjem/omsorgsbyggFredtunveien 31 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 0 1 1

Asker Sykehjem/omsorgsbyggGullhella bo- og aktivitetssenter, Nordalsvn 3 1 1 1 1 1 0 0 1 1 1 1 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Asker Sykehjem/omsorgsbygg

Gullhella Omsorgsbolig + Aktivitetssenter,

Nordalsveien 5 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0

Asker Sykehjem/omsorgsbyggNesbru sykehjem (Ny 2017) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Asker Sykehjem/omsorgsbyggSolgården Boligsenter, Kirkeveien 98 2 2 2 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1

Asker Sykehjem/omsorgsbyggSolgården sykehjem, Kirkeveien 104 2 2 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1 0 0 1 1 0

Asker Sykehjem/omsorgsbyggSætre Terasse 20-42 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 0 1 1 1 1

Asker Sykehjem/omsorgsbyggSøndre Borgen sykehjem/Søndre Borgen barnehage 2 2 2 2 2 1 1 1 1 1 1 1 0 0 0 0 1 1 0 0 1 0 0 0 0

Asker Sykehjem/omsorgsbyggTorsløkka 10, Oppsjø 1 1 1 2 1 1 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 0 0 1 1 1 1

Asker Sykehjem/omsorgsbyggTorsløkka 20, Oppsjø 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 0 1 1 1 1

Hurum Sykehjem/omsorgsbyggFilvet Helsetun 2 2 2 3 2 2 3 2 2 2 2 2 1 1 1 1 2 1 1 2 1 2 1

Hurum Sykehjem/omsorgsbyggHovkroken bofellesskap/Hovkroken 1C 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 1 1 1 1 2 1 1 2 2

Hurum Sykehjem/omsorgsbyggHovtun bofellesskap /Hovlia 1 2 2 2 3 2 2 2 2 2 2 2 1 1 1 2 2 1 1 2 1

Hurum Sykehjem/omsorgsbyggAsklund bofellesskap /Lerkeveien 2 2 2 3 2 2 2 2 2 2 2 2 1 2 2 1 2 1 1 1 2 1

Hurum Sykehjem/omsorgsbyggMidtskogen bofellesskap /Midtskogstubben 18 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 1 1 2 1 1 1 2 1 2 1

Hurum Sykehjem/omsorgsbyggKlokkarstua helsetun 2 2 2 3 2 2 3 3 2 2 2 1 2 2 1 2 1 1 2 1 2 2

Røyken Sykehjem/omsorgsbyggKirkealléen 7 2 2 2 2 2 2 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 2

Røyken Sykehjem/omsorgsbyggSlemmestad BOAS/Kirkealléen 5 2 2 2 2 2 1 1 1 2 1 1 2 1 1 1 1 2 1 1 1 2

Røyken Sykehjem/omsorgsbyggNyveien bofellesskap 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 2

Røyken Sykehjem/omsorgsbyggSpikkestad omsorgsbolig 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1

Røyken Sykehjem/omsorgsbyggDagsenter demente 2 2 2 2 2 2 1 2 1 1 1 2 1 1 1 2 2 1 1 1

Røyken Sykehjem/omsorgsbyggRøyken BOAS/Bråsetveien 10 2 2 2 2 2 2 2 1 2 1 1 1 2 1 1 1 1 2 1 1 1 2

grunnlagsdokument v 2 · dagens og fremtidens kommuner må i større grad enn tidligere involvere...

Documents