handlingsplan mot mobbing · manual for samtaler i undersøkelsessak om mulig mobbing - samtale med...

HANDLINGSPLAN

MOT

MOBBING

Del 1: Forebygging

Del 2: Manual for bruk i mobbesaker

2

Innhold:

Del 1: Forebygging

«Et barn» s. 3

Kapittel 9A i Opplæringsloven (Elevenes psykiske miljø) s. 3

Kampens skoles visjon s. 4

Kampen skole – en RESPEKT skole s. 4

Hva er mobbing? s. 5

Åpen og skjult mobbing s.5

Digital mobbing s. 5

Faresignaler/ kjennetegn på mobbing s. 5

Mobbing - Kjennetegn og årsaker s. 6

Lover, regler og rutiner s. 7

Forebygging mot mobbing

- Relasjonsbygging s. 9

- Trivselsfremmende tiltak og aktiviteter på Kampen skole s. 10

- Trivselsfremmende tiltak på trinn/klassenivå s. 11

- Forebyggende arbeid mot mobbing - årshjul s. 13

Tiltak for å avdekke mobbing

- Hvordan avdekke mobbing? s. 16

- Hvordan melde mobbesaker? s. 17

- Meldeskjema til bruk i mobbesaker s. 18

Saksgang i en mobbesak

- Oversikt over saksgangen i en mobbesak s. 20

Del 2: Manual for bruk i mobbesaker

Manual for samtaler i undersøkelsessak om mulig mobbing

- Samtale med mulig mobbeoffer s. 23

- Samtale med mulig mobber s. 24

- Gruppesamtale s. 25

Manual for samtaler og arbeid i en mobbesak

- Samtale med mobbeoffer s. 26

- Samtale med mobberne s. 27

- Gruppesamtale s. 28

- Samtale med mobbeoffer og plagere s. 29

- Samtale med foresatte til mobbeoffer s. 30

- Samtale med foresatte til plagere s. 31

Sanksjoner dersom samtalemodellen ikke lykkes s. 23

Støtte til offeret s. 33

Støtte til mobberen s. 34

3

Et barn

Et barn som kritiseres, lærer seg å fordømme

Et barn som straffes, lærer seg å sloss

Et barn som hånes, lærer seg å bli sky

Et barn som utsettes for ironi, får dårlig samvittighet

Et barn som oppmuntres, lærer seg fortrolighet

Et barn som møtes med toleranse, lærer seg tålmodighet

Et barn som får ros, lærer seg å verdsette

Et barn som opplever rent spill, lærer seg rettferdighet

Et barn som får føle vennskap, lærer seg vennlighet

Et barn som får oppleve trygghet, lærer seg tiltro

Et barn som blir satt pris på, og får kjærtegn, lærer seg å kjenne kjærlighet i verden.

Dorothy Law Nolte, oversatt av Andre Bjerke

Opplæringsloven kapittel 9a (Elevenes psykososiale miljø)

Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den

enkelte eleven kan oppleva tryggleik og sosial tilhør.

Dersom nokon som er tilsett ved skulen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett

for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal

vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og

mogleg, sjølv gripe direkte inn.

Dersom ein elev eller foreldre ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant

tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen

snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i Forvaltningslova. Om skolen

ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene

i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.”

4

Kampen skoles visjon: - En eventyrlig tid En visjon er en ledestjerne vi alle skal strekke oss etter. Visjonen tilhører både elever, foreldre

og ansatte. Vi må jobbe aktivt for å bli inspirert og inspirere andre. Målet er at alle skal ha en

eventyrlig tid på Kampen.

Visjonens tre fokusområder: Aktiv- Sunn tanke og kropp

Nysgjerrig- Finne ut om det som er rundt oss

Inkluderende – Alle skal ha noen å være sammen med på Kampen

Elever og ansatte på Kampen skole skal: Være stolte av skolen

Kjenne oss trygge og trives

Føle oss verdifulle

Få arbeide, lære og utvikle oss som mennesker både faglig og sosialt

Kampen skole - en Respekt skole Respekt er et skoleutviklingsprogram som er utviklet ved Senter for atferdsforskning

(SAF) ved Universitetet i Stavanger sammen med norske skoler. Kampen skole har vært med

i programmet siden skoleåret 2009/10.

Respektprogrammet har som mål å øke kvaliteten på elevenes læringsmiljø og redusere

problematferd.

Respektbegrepet er et nøkkelord i skolens arbeid med å skape et godt klima for læring.

Respektprogrammet har fokus på:

Klasseledelse

Relasjonsbygging

Konsentrasjonsvansker

Disiplinproblemer

Mobbing

5

Hva er mobbing? Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og /eller fysisk vold mot et offer, utført

av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager.

Vanligvis brukes betegnelsen mobbing når episoden gjentas over tid. Hendelser som

rammer elever en enkelt gang kan imidlertid og ha karakter av mobbing

Kilde: Senter for atferdsforskning UiS)

Når voksne mobber barn, er den vanligste formen:

Trakassering og uthenging

Bruk av sarkasme

Negative tilbakemeldinger over tid

Åpen og skjult mobbing

Åpen mobbing: o Krenkelser som blir begått åpent, ved at man kan registrere det med sansene, f.eks.

slag, spark

Skjult mobbing: o Fordekt og indirekte mobbing, f.eks baksnakking, ryktespredning, utestengning

Skjult mobbing kan foregå over svært lang tid og for mange kan plagingen medføre

psykiske og sosiale vansker gjennom livet.

Forskning viser at det er mye større sjanse for at voksne griper inn og stopper det som

skjer når mobbing har en fysisk eller direkte verbal karakter enn når plagingen foregår på

mer indirekte måter.

Kilde: Tove Flack, Senter for Atferdsforskning, UiS

Digital mobbing Erting og mobbing via mobil eller internett

Bilder, video og tekst forsvinner ikke og spres raskt

Nettmobbing kan være ekstra ødeleggende, fordi mobberen ofte ikke gjør seg til kjenne

Kilde: Medietilsynet

Faresignaler/ kjennetegn på mobbing Dan Ulweus Erling Roland Andre kjennetegn

Vondt i magen/ hodepine

Vil bare være inne og vegrer

seg for å gå ut

Kommer hjem med ødelagte

klær eller bøker

Skoleprestasjonene blir

dårligere

Går omveier for å unngå

bestemte personer

Humørsvingninger/

tyr ofte til tårer

Ensomhet

Dårlig konsentrasjon

Få venner/ søker

yngre venner

Engstelig

Økende fravær på skolen/

kr. øvingstimene

Ofte deprimert

Isolert

Kontaktsøkende mot

voksne

Endring i adferd

6

Mobbing - kjennetegn og årsaker

Mobbeofrene

Kort oppsummert er mobbeofrene barn eller unge som ofte viser mer frykt enn andre i

pressede sosiale situasjoner, og tyr oftere til tårene når ting går dem imot. Selvbildet er ofte

svekket og mobbeofrene er også noe under gjennomsnittlig skoleflinke, sammenlignet med

andre barn.

Gutter som plages er under gjennomsnittet fysisk sterke, mens dette ikke ser ut til å spille

noen rolle hos jentene.

Mobbeofrene er gjennomsnittlig mindre populære blant de andre elevene, og er ofte ensomme

i friminuttene eller på fritiden. Fra forskning kan man ikke gi noe klart svar på om mobbing

kan være selvforskyldt, men man anser likevel er dette også er en viktig faktor å ta med seg i

helhetsvurderingen.

Plagerne

Skiller seg ikke stort fra gjennomsnittseleven, både gjennom utseende og presentasjoner.

Guttene er gjennomsnittlig sterkere fysisk, noe som ikke ser ut til å spille stor rolle hos

jentene. Det kan virke som om plageren opplever større avstand enn normalt mellom den de

er og den de ønsker å være- på visse områder.

En kjent teori er at plageren er mer aggressiv enn gjennomsnittseleven, og har en stabil

tendens til å vise aggressiv atferd for eksempel i form av plaging.

Plageren er gjennomsnittlig like populær blant de andre elevene, og kan være med å

opprettholde at plagingen blir stabil.

Familieforhold

Stort sett skiller ikke mobbeofrenes og plagernes familieforhold seg stort. Likevel skiller

plagerens familie seg ved at plageren opplever mer ufred og mindre stabilitet mellom de

foresatte, mindre varme og positiv støtte fra de voksne, og mer flytende og inkonsekvente

grenser for hva som er rett og galt. Plaging kan altså være et aggresjonstrekk og en innlært

sosial kode.

Klassen

Omfanget av mobbing varierer veldig fra klasse til klasse, og fra skole til skole.

Klasser med mye atferdsproblemer og mobbing kjennetegnes ved generell utrygghet mellom

mange av elevene, negativ klikkdannelse og isolerte elever. Dette er ofte et resultat av uklare

rutiner, mye uro og svak konsentrasjon om skolearbeidet. Dette bygger ofte på misforståelser

om hva de andre mener - såkalt negative normer. Dette klimaet er en særlig stimulans for at

plaging der forholdene ligger til rette for det. Svak ledelse fra lærernes side bidrar til slikt

negativt klassemiljø.

Skolen

Det er stor sikkerhet at det finnes en sammenheng mellom andre atferdsvansker og mobbing.

Man antar at dårlig samarbeid i kollegiet og svak skoleledelse bidrar negativt når det gjelder

omfanget av mobbing på skolen. Samarbeidsproblemer bidrar vanligvis ikke til faglig

utvikling i kollegiet. Slike problemer gir heller ikke den enkelte lærer nødvendig ryggdekning

i klasserommet. Lærerstaben får problemer med å opptre konsekvent og samstemt ovenfor

elevene.

Kilde: Barneombudet og Senter for Atferdsforskning

7

Lover, regler og rutiner

Hvem Hva er det viktig at alle kjenner til?

Personalet

Kjenner til:

o § 9a i opplæringsloven

o Forskrift av 01.08.08. Reglement for orden og oppførsel for

Stavanger kommune

o Skoleregler med konsekvenser

o Handlingsplan for mobbing

o Vaktordning

Legger til rette for:

o Trivselstiltak på skole- og trinnivå

Melder fra til skolens ledelse dersom:

o Elever blir mobbet

Elever

Kjenner til at de har rettigheter og plikter knyttet til:



Stavanger kommune

o Skoleregler med konsekvenser

o Trinnregler

Har kjennskap til:

o Hva mobbing er?

o Hva vi gjør når noen mobber?

o Bruk av ballbaner – binge, KUL, trinnråd og elevråd.

o Skolens vaktordning

Tar kontakt med en voksen dersom:

o Eleven selv blir mobbet

o Ser at andre elever blir mobbet

Foresatte Må ha kjennskap til:



Stavanger kommune

o Skolereglene med konsekvenser

o Trinnregler

o Forebyggende tiltak på trinn og skolen.

o Handlingsplan mot mobbing.

o Hva mobbing er?

Tar kontakt med skolen dersom:

o Ditt barn eller andre barn blir plaget eller mobbet

Forbygger mobbing ved å:

o Være gode voksne rollemodeller

o Snakke positivt om skolen

o Omtale andre barn og voksne på en positiv måte

o Følge skolens forslag til bursdagsfeiring

o Delta på aktiviteter i regi av foresatte på trinnet

8

Forebyggende tiltak

mot mobbing

Tiltak og aktiviteter som kan forebygge mobbing:

o Relasjonsbygging

o Trivselsfremmende aktiviteter og tiltak på Kampen skole

o Trivselsfremmende tiltak på trinn/klassenivå

o Forbyggende arbeid mot mobbing – årshjul

9

Relasjonsbygging

Å bygge relasjoner til barn - og mellom barn, er helt grunnleggende for elevenes læring,

trivsel og utvikling. Dersom voksne klarer å bygge en god relasjon, gir det grunnlag for

trygghet, trivsel og motivasjon hos elevene.

Å bygge positive relasjoner med elevene, gjør at lærer og elever blir kjent med hverandre.

På den måten får lærer kjennskap til hva barnet trenger for å utvikle seg og trives.

Skal klasse- og læringsmiljøet økes, må relasjonsbygging mellom elevene vektlegges. Å

ha noen å være sammen med, øker den enkeltes trivsel. Det er den voksnes ansvar å sørge

for at:

o Alle har noen å være sammen med

o Elever og lærere gjør hyggelige ting sammen.

o Erting, plaging og mobbing tas alvorlig og forsøkes løst så raskt som mulig

o Trinnet er samstemte og arbeider aktivt med konfliktløsning

o Det er god kontakt med foresatte

Skolen verdsetter og arbeider aktivt for å skape gode relasjoner mellom:

o Voksen- elev

o Elev – elev

o Voksen – voksen

o Voksen – foresatt

Alle mennesker har behov for:

o Anerkjennelse.

o Noen som bryr seg om meg.

o Liker meg.

o Ser at jeg kan noe.

o Ser at jeg gjør noe bra.

o Viser meg at du ser.

o Sier at jeg gjør noe bra.

o Høre hva jeg sier.

o Vise meg respekt.

Et barn som utsettes for kjeft og kritikk blir ikke motivert for å fortsette arbeid. En voksen

formidler ikke hva som ønskes, når den voksne kritiserer eller kjefter.

10

Trivselsfremmende aktiviteter og tiltak på Kampen skole

Aktivitet Tidspunkt Ansvar Fellestur om høsten Annethvert år i

nærområdet/utenfor

kommunegrensen

Avdelinger- varierer fra

år til år

Fellessamlinger Ca. en gang pr.

måned

Avdelinger- varierer fra

gang til gang

Juleverksted I løpet av desember

Trinnet

Julegrøt Desember

Kontorkonsulent

Ski- og/eller skøytedag Desember-mars

Avdelinger/ledelsen

Påskefrokost Siste skoledag før

påske

Trinnet

Internasjonal dag Juni

Elevråd, ledelse og

lærere

Aktivitetsdag Juni

6.trinn- gruppeledere

Vaktordning

Alle møter presis til vakt

Alle har vaktvest

Vaktene har faste plasser/områder

Alle følger vaktrutinene

Daglig

Alle voksne på skolen

Friminutt

En ansatt på trinnet skal alltid være

tilstede til alle elever er ute av

korridoren.

En ansatt på trinnet er på plass ved

klasserommet for å ta imot elevene når

de kommer inn etter friminuttene.

Plan for bruk av ballbane, fotballbane

henges opp i alle klasserom, på

utgangsdør ved hoved trapp og på

oppslagstavle for elevråd.

Daglig

Skolestart

Trinnet

Trinnet

Ledelsen

KUL Utlån av utstyr og

leker i storefri

7.trinn

Elevråd

Holdes ca. 1 gang pr.

måned

Kontaktlærer for

elevrådet

DKS, 1.-7.trinn Flere ganger i året

Astrid Khan

11

Fadderordning, 1. og 5.trinn Faste aktiviteter

gjennom året.

Kontaktlærere

ART-grupper, 5.trinn 30 timers kurs

Miljøterapeuter

Psykologisk førstehjelp, 4.trinn

6 timers kurs Miljøterapeut

Kurs «Barn med to adresser»

8 timers kurs Miljøterapeut

Individuelle samtaler

Miljøterapeuter

Leksehjelp, 1.-4.trinn

Mandag-torsdag Assistenter i SFO

Fysisk aktivitet, 5.-7.trinn

40 minutter i uka pr.

trinn

Lærere 5.-7.trinn

Uteskole, 1.-2.trinn

1.trinn: Ukentlig

2.trinn: Annenhver

uke

Kontaktlærere

Overnattingstur, 7.trinn Vår

Kontaktlærere

Aktivitetsgruppe, 7.trinn

Ukentlig, fredag Miljøterapeut

Kafé, 7.trinn

Ukentlig, fredag Miljøterapeut

Ansvarsoppgaver

Hente melk

Ryddeansvar i skolegården

Utdeling av bøker og annet materiell i

klasserommet

Holde orden i garderobe

KUL

Bibliotekvakt

Melkevakt

Hver dag

Ukentlig

Hver dag

Hver dag

Hver dag i storefri

Hver dag

Hver dag

1.-7.trinn

2.-7.trinn

1.-7.trinn

1.-7.trinn

7.trinn

7.trinn

6.trinn

Trivselsfremmende tiltak på trinn/klassenivå

Trivselsplan på

trinn Hvert trinn har en egen plan som skal fremme trivsel og hindre

mobbing.

Planen evalueres hvert år og legges ut på trinnets hjemmeside.

RESPEKT v/

skolestart

Rutiner knyttet til RESPEKT:

o Lærer er på plass ved skolestart

o Skape gode relasjoner (lærer- elev og elev- elev)

o Ved gruppedanninger: Lærer velger alltid

o Skolens regler og skolens Respektstandard gjennomgås

sammen med elevene.

o Lærere og elever lager trinnregler (regler og rutiner i

klasserommet)

o Hvert trinn har en RESPEKT time minimum annenhver uke.

12

Tilpasset

opplæring

Arbeidsoppgaver og lekser tilpasses den enkelte elev.

Klasseledelse

Skoledagen skal være forutsigbar for elevene, bruk gjerne symboler

helt opp til 7.trinn.

Elevene har faste plasser i rekke, samling og i klasserommet

Hvert trinn har tydelige rutiner, regler og konsekvenser.

Arbeidsro er viktig for elevenes trivsel – dette må arbeides med helt til

det er på plass

Lærer bestemmer gruppesammensetninger

Lærer og elever evaluer dagen/uka: Hva har vært kjekt? - Hva er du

fornøyd med?

Pauser/ utelek

og friminutt

1.- 4.trinn

Lag forslag til hva elevene kan gjøre i friminutt

Det kan være lurt å spørre elevene om:

o Alle har noe å finne på og om alle har noen å være med før

friminuttet starter (1.-3.trinn)

o Hva som har vært fint (1.-2. trinn) når elevene kommer inn etter

endt friminutt. På øvrige trinn tas dette opp ved behov. Alle trinn:

Tema oppe en gang. pr. mnd.

5.-7.trinn

Ved konflikter: Lærer vurderer om konflikten skal forsøkes løst

umiddelbart eller vente til neste friminutt.

RESPEKT

time

Alle trinn/

klasser skal

ha fast tid,

minimum

annenhver

uke

Innhold:

1. Elevrådsarbeid:

a. Informasjon om og/eller drøfting av saker fra elevråd

b. Saker til elevråd

Hvordan kan elevene være med og si sin mening?

Hva kan elevene faktisk være med å bestemme/si sin mening

om?

Gi forklaring på hvorfor ting blir annerledes

2. Respekt:

a. Respektmål: Informasjon/drøfting ved oppstart og evaluering i

etterkant

b. Trivsel: Diskusjon i små grupper hva er bra på trinnet/klassen - hva

trenger trinnet/klassen må jobbe mer med?

c. Mobbing: Diskusjon i små grupper hva er bra på trinnet/klassen -

hva trenger trinnet/klassen å jobbe mer med?

3. Trivselsfremmende aktiviteter:

a. Spille spill/rollelek/samarbeidsøvelser/leker/sang m. m

Nye elever Lærer forbereder mottakelsen sammen med elevene.

o Elev/er får i oppdrag å vise eleven rundt på skolen

o Elev/er får i oppdrag å være sammen med den nye eleven i

friminuttene

13

Forebyggende arbeid mot mobbing - årshjul

Måned Elever Personalet Hjem/skole

August God skolestart

Arbeid med

Respektmål

Lage trinnregler som

omhandler gode

rutiner i

klasserommet og

som bygger på

Respekt

Respekttime

Gjennomgang av

handlingsplanen mot

mobbing

Utdeling av

kortversjonen av

Handlingsplanen mot

mobbing

Timeplanfeste

RESPEKT time

Oppdatere

hjemmesiden/Kap. 9A

(rektor)

Møte: Miljøterapeuter

og rektor/ledelse

Trinnkontakter og

kontaktlærere lager

forslag til

aktivitetsplan for

trivselstiltak for

trinnet som

presenteres på

høstens foreldremøte

September Arbeid med

Respektmål

Respekttime

Kartlegge elevenes

grad av inkludering og

sette opp tiltak

Lage tiltaksplan for et

godt klasse- og

læringsmiljø på trinnet


og rektor/ledelse

Elevråd: Tema

mobbing

Høstens foreldremøte:

A: Trivsel

Informasjon om

klasse- og

læringsmiljø og hva

trinnet gjør for å

skape et godt klasse-

og læringsmiljø

B: Mobbing:

Informasjon om

skolens arbeid mot

mobbing, herunder

handlingsplan mot

mobbing

Oktober Arbeid med

Respektmål

Undersøkelse om

trivsel/mobbing, 3.-

7.tr

Respekttime

Skolemiljøutvalg.

Tema: Elevenes

Psykiske miljø

Vurdering av

vaktordning

Gjennomgang av

undersøkelse og

iverksetting av tiltak

Skolemiljøutvalg.

Tema: Elevenes

Psykiske miljø


og rektor/ledelse

Skolemiljøutvalg.

Tema: Elevenes

Psykiske miljø

November Arbeid med

Respektmål

Respekttime

Utviklingssamtaler

Gjennomgang av

undersøkelse og

iverksetting av tiltak

Utviklingssamtaler


og rektor/ledelse

Utviklingssamtaler

14

Desember Arbeid med

Respektmål

Respekttime

Elevundersøkelsen,

7.tr.


og rektor/ledelse

Januar Arbeid med

Respektmål

Respekttime

Etterarbeid:

Elevunder-søkelsen

7.tr

Oppdatere

hjemmesiden/Kap. 9a

(rektor)

Drøfting av resultater

fra Elevunder-

søkelsen, 7.tr


og rektor/ledelse

Elevråd. Tema:

Mobbing

Februar Arbeid med

Respektmål

Kartlegging av

trivsel/ mobbing, 3.-

7.tr

Gjennomgang av

kartlegging og

vurdering av tiltak på

trinn


og rektor/ledelse

Vårens foreldremøte:

Tema: Trivsel

Klasse- og

læringsmiljø

Trivselstiltak

Mobbing

Mars Arbeid med

Respektmål

Respekttime


og rektor/ledelse

April Arbeid med

Respektmål

Respekttime

Skolemiljøutvalg.

Tema: Elevenes

psykiske miljø

Skolemiljøutvalg.

Tema: Elevenes

psykiske miljø.


og rektor/ledelse

Skolemiljøutvalg.

Tema: Elevenes

psykiske miljø

Mai Arbeid med

Respektmål

Vurdering av

trinnregler

Respekttime

Utviklingssamtaler

Vurdering av tiltak på

trinn

Utviklingssamtaler


og rektor/ledelse

Utviklingssamtaler

Juni Arbeid med

Respektmål

Aktivitets dag

Respekttime


og rektor/ledelse

15

Tiltak for å avdekke

mobbing

Dette gjør Kampen skole for å avdekke mobbing:

o Observasjon i friminutt, korridorer, toalett og klasserom

o Tilbakemeldinger fra voksne på skolen, elever og foresatte

o Elevsamtaler

o Utviklingssamtaler

o Undersøkelse om trivsel og mobbing 3.-7..trinn

o Elevundersøkelsen, 7.trinn

o «Innblikk» - en metode for å avdekke skjult mobbing

16

Hvordan avdekke mobbing?

Hvilke muligheter har vi for å avdekke mobbing? Ansvar Observasjon i klasserom, korridorer, trappehus, toaletter og

klasserom

Alle voksne på skolen skal være årvåkne for:

o Erting og plaging

o Mobbing: fysisk, verbal eller psykisk

Skolen har god vaktdekning i friminuttene i hovedsak ute. en av

vaktene har ansvar for korridorer og toalett

Alle ansatte på

skolen

Informasjon fra elever

Skolen er pliktig til å ta alle henvendelser om erting, plaging og

mobbing fra elever alvorlig. Dette innebærer at skolen skal

undersøke alle henvendelser fra elever

Elev

Kontaktlærer

Ledelsen

Informasjon fra foresatte

Skolen oppfordrer foresatte til å kontakte skolen ved

mistrivsel/mobbing så raskt som mulig

Meldeskjema om mobbing finnes på skolens hjemmeside

Foresatte

Kontaktlærere

Informasjon fra voksne på skolen, medelever og andre foresatte

Skolen har en forventning til alle ansatte om å melde fra om

mobbing

Skolen oppfordrer elever til å si i fra dersom medelever blir utsatt

for erting, plaging og eller mobbing

Skolen oppfordrer alle foresatte på foreldremøter om å melde fra til

skolen dersom barn blir utsatt for mobbing

Ansatte

Elever

Foresatte

Elevsamtaler

Elevenes trivsel blir tatt opp i uformelle og formelle samtaler

Miljøterapeuter

Lærere

Utviklingssamtaler

Elevenes trivsel blir tatt opp utviklingssamtalene i november og mai

Elever

Foresatte

Kontaktlærer

Trivselsundersøkelser, 3.-7.trinn

To ganger i året blir elevenes spurt om trivsel og mobbing

Resultatene legges til grunn for evt. tiltak på trinn/klassenivå

Resultatene tas opp i skolemiljøutvalget to ganger i året

Resultatene legges ut på skolens hjemmeside/kapittel 9A

Lærerne på

trinn

Miljøterapeuter

Skolens ledelse

17

Elevundersøkelsen, 7.trinn

I undersøkelsen blir elevenes spurt om trivsel og mobbing

Resultatene legges til grunn for evt. tiltak på trinn/klassenivå

Resultatene tas opp på vårens møte i skolemiljøutvalget

Resultatene legges ut på skolens hjemmeside/kapittel 9A

Lærere på trinn

Miljøterapeuter

Skolens ledelse

Skolens manual for å avdekke mobbing

Når skolens ledelse får melding om mobbing, undersøkes saken ved

hjelp av skolens manual for å avdekke mobbing. Se del 2 i

Handlingsplan mot mobbing.

Lærer i samarbeid med skolens ledelse avgjør om meldingen om

mobbing er en reell mobbing i henhold til definisjonen av mobbing

Kontaktlærer

Miljøterapeuter

Skolens ledelse

INNBLIKK – en metode for å avdekke skjult mobbing

Skolen benytter INNBLIKK utviklet av Tove Flack, UiS for å

avdekke skjult mobbing.

INNBLIKK er et verktøy som gir praktisk innføring i hvordan

skolen kan samle inn og analysere informasjon med hensyn til

positiv og negativ kommunikasjon mellom elever.

Metodene i INNBLIKK er spesielt utviklet for å avdekke skjult

mobbing. Opplysningene som fremkommer gjennom samtale og

kartlegging har til hensikt å gi informasjon om hvem som er

pådrivere i eventuell mobbing og hvordan plaging i så fall foregår.

Skolens ledelse

Miljøterapeuter

Hvordan melde en mobbesak?

Foresatte og ansatte kan melde sak om mobbing. Når ansatte melder om mobbing, skal alltid

foresatte informeres før skolen setter i gang en undersøkelsessak.

Melding om mobbing skal helst være skriftlig og stiles til rektor.

Skolen har laget et meldeskjema for mobbing. Dette ligger ute på skolens hjemmeside (se

neste side). Melding om mobbing kan også være utformet som eksemplene under.

Eksempel 1

Som foresatt til Jørgen vil jeg gjøre oppmerksom på at han blir utsatt for mobbing av enkelte

elever ved skolen. Jeg viser til § 9a-3 i opplæringsloven og ber skolen gjøre rede for hva som

vil bli gjort for å få slutt på mobbingen.

Eksempel 2

Skolen har i dag meldt fra om at sønnen min blir utsatt for mobbing. Jeg ber om at det blir

satt inn tiltak for å få slutt på dette.

18

Melding om mobbing - skjema

§ 9a i Opplæringsloven:

Skolen har plikt til å behandle meldinger om mobbing fra elever og foreldre.

Skjema for melding om mobbing, fylles ut av foresatte og leveres skolen i konvolutt (ikke

via mail) adressert til kontaktlærer eller rektor. Skolen kan være behjelpelig med å fylle ut

skjemaet.

Utdanningsdirektoratets definisjon av mobbing:

”Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller ”ondsinnet” atferd fra en eller flere rettet mot

en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende

måte er også mobbing”

Elevens navn

(For – og etternavn)

Elevens navn:

Trinn:

Hvem melder?

(For og – etternavn)

Hvilken rolle har

melder i forhold til

barnet?

(Mor, far, evt. andre)

Hva gjelder

meldingen?

Beskriv saken. Bruk

baksiden ved behov.

Navn på elevens

kontaktlærer

Foresattes

underskrift

Dato

For internt bruk på skolen:

Hvem mottok

meldingen?

(Navn på ansatt)

Dato rektor

informeres

Kopi av skjema legges i elevens mappe og til rektor.

19

Saksgang i en

mobbesak

Nivå i en mobbesak:

o Melding om mobbing

o Undersøkelse

o Vedtak etter kap. 9A i Opplæringsloven

o Melding i SYNERGI

o Oppfølgingstiltak

20

Saksgang i mobbesak Dette gjøres når mobbing eller alvorlige enkelthendelser blir oppdaget på Kampen skole

Nivå Gjelder Aktiviteter Ansvar

Nivå

1

M

E

L

D

I

N

G

Melding av en

mobbesak

Registrering av

meldeskjema

1. Foresatte skriver melding om mobbing.

Meldeskjema kan tas ut på skolens

hjemmeside.

2. Dersom skolen oppdager en mulig

mobbesak, informerer kontaktlærer foresatte

til mulig offer. Meldeskjema sendes hjem

for utfylling og returneres til skolen.

Kontaktlærer ber samtidig om tillatelse til å

starte undersøkelsessaken umiddelbart.

3. Utfylt meldeskjema om mobbing registreres.

4. Rektor informeres.

Foresatte

Kontaktlærer

Kontaktlærer

Kontaktlærer

Nivå

2

U

N

D

E

R

S

Ø

K

E

S

E

Undersøkelse

av melding om

mobbing

Vedtak om

tiltak etter

opplærings-

lovens § 9a

1. Meldingen undersøkes ved hjelp av

kartleggingsmateriell i undersøkelsessaker.

Se skjema for undersøkelse i en mulig

mobbesak (Se nr. 5.1 - 5.3 )

2. Rektor og kontaktlærer vurderer om saken er

en mobbesak eller ei i henhold til § 9a i

Opplæringsloven.

3. Kopi av meldeskjema og

undersøkelsesskjema legges i elevens mappe

og til rektor

4. Rektor lager vedtak (Se nr.5.4):

a. Ikke mobbing i.h.t. §9 a i

Opplæringsloven

b. Mobbing i.h.t. §9a i opplæringsloven

5. Vedtaket sendes foresatte.

6. Kopi av vedtaket legges i elevens mappe og

til rektor.

7. Mobbesak meldes i Synergi.

Kontaktlærer

- be gjerne om

veiledning

Kontaktlærer

og rektor

Kontaktlærer

Rektor

Rektor

Rektor

Rektor

Nivå

3

M

O

B

B

E

S

A

K

Mobbesak

- Videre

undersøkelse

Ved behov:

Kontrakt/

avtale mellom

mobber og

skolen

1. Følg mobbemanual for samtaler og

informasjonsrekkefølge (E. Roland)

2. Manual ligger i administrasjon og ITL. (se

3. 6.1-6.9)

4. Strakstiltak dersom situasjonen er alvorlig.

5. Ved behov: Mobber/e underskriver en avtale

med rektor.

6. Avtalen sendes foresatte og kopi legges i

elevens mappe.

7. Kopi av alle skjema i nivå 3 legges i elevens

mappe og til rektor.

Kontaktlærer

- be gjerne om

veiledning

Kontaktlærer

og rektor

Rektor

Rektor

Kontaktlærer

21

Nivå Gjelder Aktiviteter Ansvar

Nivå

4

M

O

B

B

E

S

A

K

Mobbing

vedvarer

(Rektor og

kontaktlærer

vurderer om

miljøterapeut,

andre lærere,

avdelingsleder,

rektor skal inn i

saken)

Ved behov:

Kontrakt/

avtale mellom

mobber og

skolen

1. Rektor informeres.

2. Rektor lager nytt vedtak.

3. Vedtaket sendes foresatte.

4. Kopi av vedtaket legges i elevens mappe og

til rektor.

5. Saken meldes i Synergi.

6. Undersøkelsene registres på tidligere utfylte

skjema.

7. Lag en tiltaksplan med tidsfrister. Elevene

som er involvert informeres før tiltakene

settes i gang. Mobbeoffer informeres alltid

først!

8. Informasjon om tidsplanen til begge parters

foresatte. Først til foresatte til den som

mobbes.

9. 2-3 samtaler med elevene. Dersom mobbing

ikke stopper, innkalles foresatte. Vurder fra

sak til sak sammen med rektor, hvem skal

være med.

10. Kopi av alle skjema legges i elevens mappe

og til rektor.

11. Ved behov: Mobber/e underskriver en ny

avtale med rektor.

12. Avtalen sendes foresatte og kopi legges i

elevens mappe.

Kontaktlærer

Rektor

Rektor

Rektor

Rektor

Kontaktlærer

Kontaktlærer

Kontaktlærer

Kontaktlærer

Kontaktlærer

Rektor

Rektor

Nivå

5

M

O

B

B

E

S

A

K

Mobbing

vedvarer

Viktig:

Kontaktlærer og

alle involverte

på skolen

informeres

løpende under

hele fasen

Er det tunge mobbesaker, trenger skolen

hjelp utenfra.

1. Be om hjelp og veiledning utenfra: PPT,

Lenden, BUPA, Atferdsforskning e. a.

2. Oppfølging sammen med foresatte og

fagpersonell utenfra. Husk å ivareta eleven.

3. Lag en konkret handlingsplan med tidsfrister

og tydelig ansvarsfordeling.

4. Vurder foreldremøter, møter med grupper av

foreldre.

5. Flytting av mobber/e vurderes.

6. Fortsett til mobbing opphører.

Rektor /

avdelingsleder

22

Del 2: Manual

for bruk i arbeid med mobbesaker

Innhold:

1. Undersøkelse av meldingen

1.1 Samtale med mulig mobbeoffer

1.2 Samtale med mulig plager/mulige plagere

1.3 Gruppesamtale mellom mulig offer og mulig/e plager/e

2. Manual for samtaler og arbeid i mobbesak

2.1 Samtale med mobbeoffer

2.2 Samtale med mobber

2.3 Gruppesamtale

2.4 Samtale med mobbeoffer og plagerne

2.5 Samtale med foresatte til mobbeoffer

2.6 De foresatte til plagerne

2.7 Sanksjoner dersom samtalemodellen ikke skulle lykkes.

2.8 Støtte til offeret. Forslag til plan

2.9 Støtte til mobberen.

23

1. Manual for samtaler i en undersøkelsessak om

mulig mobbing. 1.1 Samtaler med mulig mobbeoffer. Navn på barnet: dato: Samtaler med mulig offer Utført Kommentar Start samtalen ved å si at du har fått

vite at eleven har blitt

ertet/plaget/utestengt og at dette kan

være mobbing. Dette er noe skolen

vil finne ut av.

Skolen vil uansett bidra til at det blir

slutt på at elven blir

ertet/plaget/utestengt

Gi eleven støtte

La eleven fortelle uten å presse

Fortell i grove trekk hva som skal

gjøres:

Snakke med mulig

plager/plagere

Ved behov: Snakke med mulig

offer og mulig plager/e samtidig

Informere rektor

Finne ut om dette er mobbing

eller ikke

Uansett. Prøve å få slutt på

ertingen/plagingen/

utestengingen


24


mulig mobbing. 1.2 Samtaler med mulig mobber. Navn på barnet: dato: Samtale med mulig mobber Utført Kommentar Individuell samtale

Hent eleven ut av klassen Ikke snakk med eleven om saken før du er

på plass der samtalen skal være.

Fortell eleven at skolen har fått

melding om mobbing. Skolen skal

undersøke saken. Fortell at eleven

er navngitt som en mulig mobber.

Fortell kort hva meldingen går ut på

Be om elevens versjon av saken

Inviter mulig mobber til samarbeid,

eksempelvis ved å spørre om

han/hun har sett at andre som plager

eleven

Dersom ja; spør hva eleven kan

bidra med

Fortell i grove trekk hva som skal

gjøres:

Ved behov: Snakke med mulig

offer og mulig plager/e samtidig

Informere rektor

Finne ut sammen med rektor om

dette er mobbing eller ikke

Uansett. Målet er å få slutt på

ertingen/plagingen/

utestengingen

Avslutt med å si at ertingen/

plagingen/ utestengingen straks må

ta slutt og at du vil følge med.

Følg eleven til klassen

(Hent neste elev dersom det er flere

mulige mobbere. Fyll ut på nytt ark)


25


mulig mobbing. 1.3 Gruppesamtale mellom mulig offer og mulig mobber.

Gruppesamtale Utført Kommentar La siste elev vente og hent de

andre

Fortell hva mulig offer og mulig

mobber har sagt.

Hva

Gi en anerkjennelse om mulig

Fortell at ertingen/ plagingen/

utestengingen straks må ta slutt

og at du vil følge med.

Fortell at du som kontaktlærer og

rektor vil drøfte om dette er en

mobbesak eller ei.

Før det skjer, må kanskje skolen

må observere elevenes samspill,

evnt snakke med andre ansatte

eller elever.

Fortell at dersom dette er en

mobbesak skal skolen sette i verk

tiltak, det vil si videre

undersøkelse i saken og at det

gjerne må lages en avtale mellom

dem. Dette betyr nye samtaler

mellom elevene og informasjon til

foresatte.

Gjenta til slutt at ertingen/

plagingen/utestengingen straks

må ta slutt


26

2. Manual for samtaler og arbeid i en mobbesak. 2.1 Samtaler med mobbeoffer. Navn på barnet: dato: Samtaler med offer Utført Kommentar Start samtalen ved å si at du

vet at eleven blir mobbet.

Gi eleven støtte

La eleven fortelle uten å

presse

Fortell i grove trekk hva som

skal gjøres og at rektor er

informert.

Hva

Si at du skal informere videre Hvem

Avtal nytt møte Når

Kontakt de foresatte til

eleven


27

2.2 Samtaler med mobberne. Navn på barnet: dato: Samtale med mobberne Utført Kommentar Individuell samtale

Hent eleven ut av klassen Ikke snakk m ed eleven om saken før du er på

plass der samtalen skal være.

Klargjør at du vet om

mobbingen

Si klart og bestemt at du og

skolen ikke aksepterer

mobbingen og at rektor er

informert.

Spør om eleven vil si noe(lytt

og ikke gå inn i diskusjon)

Gjenta at mobbingen skal ta

slutt umiddelbart

Du kan invitere mobberen til

samarbeid, eksempelvis ved

å spørre om han/hun har sett

at andre plager mobbeofferet

Dersom ja; spør hva eleven

kan bidra med

Avslutt og gå til klassen med

eleven til klassen

Hent ut neste elev


28

2.3 Gruppesamtale.

Gruppesamtale Utført Kommentar La siste elev vente og hent de

andre

Si hva du og hver enkelt har

snakket om og hva som var

konklusjonen

Hva

Gi en anerkjennelse om

mulig

Gjenta at mobbingen tar slutt

straks og at du vil følge med.

Si at rektor vil bli holdt

informert

Si at de foresatte blir

kontaktet(dette siste gjøres

vanligvis)

Eventuell forespeiling av

problemer som kan oppstå

Hva

Avtal nytt møte om ca 3

dager

1-2 slike møter i tillegg er

vanligvis nok


29

2.4 Samtale med mobbeoffer og plagere.

Mobbeofferet og

plagerne

Utført Kommentar

Alternativ 1.

Partene bringes sammen etter

en tid, for eksempel etter 2-3

møter med plagerne. Begge

parter må forberedes.

Læreren deltar på

fellesmøtet.

Alternativ 2.

Partene bringes sammen alt

ved slutten av første møte

med plagerne. Mobbeofferet

må få vite dette på forhånd

og være forberedt.

Lærerne må også kort

forberede plagerne.


30

2.5 Samtale med foresatte til mobbeoffer.

De foresatte til

mobbeofferet

Utført Kommentar

Forklar grunnen til møtet Hva

Spør hvordan de oppfatter

situasjonen(du får da vite

hvor mye de vet)

Gi støtte, ikke gå i forsvar.

Marker at skolen har regien

og si generelt hva som er

gjort og skal gjøres.

Si at rektor er informert.


31

2.6 Samtale med foresatte til plagere. Prinsipper for samtaler med plagernes foreldre:

Informer kort om elevsamtalene

Vær ivaretakende, men tydelig på at mobbingen ikke blir akseptert.

Be foreldrene snakke alvorlig med sine barn og følge dem opp.

Avtal kontakten videre.

Foresatte til plagerne Utført kommentar Modell 1.

ring hjem og forklar kort

saken

Når

spør om de vil møte

foreldrene til de andre

plagerne, uten å si hvem

dette er

J/N

ved OK, avtal felles møte

etter telefonrunden

Når

ellers individuelle

samtaler

Modell 2

Kall inn de foresatte til

hver plager for seg.

Evt. fellesmøte etterpå.

Se modell 1.

Modell 3.

Løs saken med plageren

uten å trekke inn

foreldrene

Vanskelige vurderinger. Samtale i klassen i etterkant.

Klasseforeldremøte.


32

2.7 Sanksjoner dersom samtalemodellen ikke lykkes.

Sanksjoner dersom

samtalemodellen ikke

skulle lykkes.

Utført Kommentar

Sett inn legale sanksjoner mot

enkeltplagerne

Hvem?

tenk en sanksjonstrapp

Hva?

gi en klar advarsel

ved fortsatt plaging, sett inn

sanksjon 1.

Hva?

Ved fortsatt plaging gi en

klar advarsel

Ved fortsatt plaging,

sanksjon 2,osv.

hva?

Som siste utveg kan plageren

flyttes til en annen skole.


33

2.8 Støtte til offeret.

Støtte til offeret. Utført Kommentar

Støtte til positiv utvikling ved:

å etablere et trygt miljø

Hva?

støtte utvikling av positivt

sjølbilde

Hva?

sosial kompetanseutvikling

Hva?

støtte til å bygge opp

et nettverk

Hva?


34

2.9 Støtte til mobberen

Støtte til mobberen Utført Kommentar Tillitsforhold/aksept

Tiltak i forhold til mobberens

situasjon dersom denne er

vanskelig

Oppfølging over tid med

samtaler og vurderinger

Ros /sanksjoner

Sosial kompetanseutvikling

Foreldrekontakt

Tiltak på ulike arenaer


handlingsplan mot mobbing · manual for samtaler i undersøkelsessak om mulig mobbing - samtale med...

Documents