Levåriçier kiorlninetiriié

W HDV, xim l

l .l

KULTURKONTORET

LEVANGER KOMMUNE.

KANDIDAT TIL KULTURPRISEN

Vi vil fremme forslag til mottaker av kulturprisen 2019 for Levanger:

Prosjektgruppa <<DAMASKVEVEN. . .>> er klare kandidater.

I en treårsperiode har ei lita gruppe, <<Damaskvev-gruppa>>, arbeidet med å sette saman en

gammel damaskvev fra ca. 1840, kalt <<langleina>>, på grunn av størrelsen.

Det har vært et utrolig omfattende og vanskelig arbeid gruppa har hatt, både på grunn av den

store mengden deler som langleinene omfattet (over 200!) og at ingen hadde sett eller vært

borti en så gammel vevstol før og langleiner er noe langt mer omfattende og sammensatt enn

en vanlig gammel vevstol. Men etter timer - dager - og år - står vevstolen nå ferdig montert

på Brusve, med vev i! Det er nesten et under! Et klenodium er berget, og etter vår erfaring

skal det være den siste av sitt slag som er igjen i fylket og som kan fortelle om det flotte og

arbeidskrevende kvinnearbeid som damaskveving var - og som Skogn (nåværende Levanger

kommune) var senter for her.

Vi gjentar: Et KLENODIUM er berget! Og gruppa peker seg ut som naturligevinnere/mottakere av kulturprisen dette året.

—— Levanger historielag

ffiztíigktr

å en Ven Sveinung

- leder -

VEDLEGG:

l .Artikkel i «Årbok 2019 for Levanger» av prosjektleder

2.Bilde av <<Langleinan`>> med navn på delene

3.Stykke/omtale i «Innherred» 7. september

é ‘

Det var i siste liten langleinane vart berga, for ein har brakt i erfaring

at det er dei siste som er igjen i fylket (Nord-Trøndelag). Dei står no i sitt

rette miljø på Brusve, låna som lensmann Bardo Vestrum fekk bygd, da

givaren, som sjølv er av Vestrum-slekt, har fått dei i arv frå Vestrum, heim-

garden til Bardo Vestrum.

Lang veg - mange år

Vegen har vore lang, og det har teke mange år før ein kom så langt at

ein fekk tankar om at rette plassen for vevstolen måtte vera på Brusve. Un-

derskrivne fekk vevstolen av ein slektning for mange, mange år sidan - på

l950-talet. Det var ein redningsaksjon da den stod i fare for å bli oppbrend.

Eg lova å ta vare på dette klenodict for ettertida. Da vi kom på 2000-talet

meldte tanken seg om at ein

privatheim ikkje var rette " “' ' i ,,~.1

plassen for vevstolen, og V‘ ‘ ffdet var da Brusve kom i tan- 553' , ikane. Med på lasset gav eg

ein lovnad om å finne hjel-

parar slik at ein fekk satt

opp vevstolen. Lettare sagt

enn gjort da ingen hadde xsett ein slik gammal vevstol

før.

Em “l i å

Glade “byggmeistrar” er Anton,

Åshild og Eli. Mykje på golvet

enno.

Damaskveven som prosjekt

Arbeidet med oppsetting av damaskveven starta som eit samarbeidspro-

sjekt mellom 3 lag: Bymuseet på Levanger, Fortidsminneforeninga Sør-

Innherred og Levanger historielag, som tema til Kulturminnedagen i 2017.

Det var da tredje året desse tre laga samarbeidde om kulturminnedagen.

2

i, .

Temaet vårt var: «Damaskveven som prosjekt» med foredrag/orientering

om «Lin og linarbeid» v/Agnes Stokke og «Damaskveving» v/Liv Stor-

haug, samt utstilling av eldre og nyare damaskdukar. Stor interesse for alt!

Bakgrunnen for temaet var at underskrivne var eigar av ein damaskvevstol

frå 1840-50-talet som ein del år tidlegare vart gitt som gåve til Brusve med

lovnad om å prøve å skaffe hjelp til å sette opp veven. Temaet dette året,

KULTURMINNER I SAMFUNNETS TENESTE, var slik at å starte med

- og presentere dette arbei- “

det var «midt 1 blinkcn».MÃLET med prosjektet- i ‘Q :tillegg til å ta vare på kleno- t ' f

diet som desse vevleinane i .itlfí _`

rette miljø er - var å syne, H f;

eller dokumentere, det flot- i i' åte arbeidet kvinnene som

vov, spesielt damask, kunne

få til i ein utruleg arbeids-

krevjande prosess.

E».j l

A , -.-.15’/‘ M '

f;

Veven tar form.

T idsepoken

Damaskveving hadde si blomstringstid her hos oss siste halvdel av

l800-talet og utover på 1900-talet. Det var helst på embetsmannsgardane

eller storgardane dei dreiv med slikt. Skogn vart eit senter for damaskve-

ving. Oppstarten var etter eit kurs rundt 1840, visstnok på Vestrum, og etter

dette vart det laga fleire damaskvevstolar eller langleina, som det heitte, og

vi fekk fleire damaskvevarar, mange med slektsrøter til Vestrum.

Arbeidet

Med dei gode hjelparane Eli og Anton Skei og Liv Storhaug, mangeårig

vevlærar ved Skogn folkehøgskole, kom arbeidet godt i gang. A få sett opp

3

vevstolen — det var utruleg mange delar! - og vidare arbeid med hovlar og

renning - har vore eit stort arbeid som no er sluttført, og vi håpar at det et-

ter kvart skal bli muleg at besøkande kan få prøve seg i vevstolen.

å ,

å ..- j;

Q i»

e

....

_]

Aså'

Etter fullført prosjekt og ein vellykka kulturminnedag med stort oppmøte: TAKK til

prosjektgruppa frå Bymuseet i Levanger; Fortidsminneforeininga i Sør-Innherred og

Levanger historielag.

Mange personar har vore innom og gitt hjelp, men det har først og

fremst vore ei fast gruppe: Liv Storhaug, Eli Skei, Anton Skei og med

underskrivne som prosjektleiar. Men eg vil og nemne Reidun og Torstein

Aartun, Sigrun Skauge og så, ikkje minst, damaskvevar Anne Nyborg frå

Bjugn som løyste den siste knuten for oss. Og på Brusve har vi blitt møtt

av det alltid blide og trivelege ekteparet Johnsen Aarvik som har sørga for

at vi kom i varme hus og kjente oss velkomne. I alt har det vore mellom 30

og 40 samlingar samt førebuingar og arbeid heime i tillegg - frå ein stod

med ein haug lause delar som ingen var sikker på kvar skulle plasserast,

til i dag vevstolen står ferdig montert med vev i. Utan Liv og Eli sine vev-

kunnskapar og Anton sin utrulege innsikt, pågangsvilje og tolmod - han

har og knytt mellom 1400-1500 hovlar for å få dei l800-tals! — hadde dette

ikkje vore muleg.

Samarbeidet i dei 3 laga har vore svært positivt. Ein del utgifter har alle

hatt og for sikkerheit har historielaget garantert for utgiftene og også gitt

eit utstillingsskap til dukane museet har fått og andre ting relatert til veven.

Dukane er damaskdukar vevde på denne vevstolen. Den eine er vevd av

Karen Vestrum, gift Nøstvold, vevd i 1893, mormor til Anton, den andre er

4

4 I

vevd av Olive Marie Vestrum gift Bjørgum, før ho gifta seg i 1884, farmor

til underskrivne.

Når prosjektgruppa no kan presentere det ferdige resultatet, inâ vi få

lov åseie at vi er litt stolte, og ikkje minst glade, for at vi har lykkast med

dette kulturhistoriske prosjektet og kan syne fram det snart 200 år gamle

klenodiet som vevstolen er, med håp om at den er med på ådokumentere

viktig historisk - og verdfullt kvinnearbeid og kvinnehistorie.

...f u _:j i p i

_ .. . In r

e” i'E‘ ' .fi

m: n "" 3.'I!'l:""."“"

l'_ ® F l L i i

, .fg

f: , iii‘...

‘ @ . ~\ e* e

F“.

Delene til vevstolen:

1. Tøyboni 8. Garnbom

2. Strekkbom- framme 9. Drag for damask

3. Framknytting,renning I0. Vevskei

4. Slagbom- (utan vev-skei) ll. Trøer

5. Skaft og hovlar 12. Strekkbom - bak

6. Skill-pinnar I3. Vipper

7. Renning

Til bileta:

Veven: Foto: Erlend Aune.

Namnsettinga pá vevdelane: Eli Skei.

Teknisk pa datamaskina: Fritz Nordberg.

Foto kulturminnedagen: Sveinung Havik.

Bileta elles: Eli og Anton Skei.

5

â .

Åshild Bjørgum Øwre:

item/eee f

Langleinane

- damaskveven frå Vestrum på Ekne

Damaskveven som prosjekt -ferdigstilling

På kulturminnedagen 1 1. September 2019, kunne prosjektgruppa/sant-

arbeídsorkgtttlisasjottane presentera den ga/nle damaskveven. eller «lang-

/einane/smrleinane», som det heítte i lnnherad, ferdig oppserte og rent

med ltovlar knytte på ganilemcitetz av ntatericzle som på I800-ruler.

Vevsrolen står no med vev i, slik at de! kan vere muleg for fleire å fli

prove seg.

Masse timar er bnlkt i

3-årsperioden frå oppstart

- med spekulering, prø-

ving, feiling og arbeid - frå

ein stod med ein haug med

lause delar som ingen var

sikker på bruken av, til ein

har lykkas med å ha lang-

leinane ferdig oppsette.

Under vegs har vi hatt kurs

og møte om «Lin- og linar-

beid» og «Damask- og da-

maskveving».

F undering over ein liten, liten

del av alle delane som skulle

settas saman.

s,‘:41

‘

O .f\

_ (_, i24.

\

l

f»

å ®

.

Delene til vevstolenz

1.

.\'F7‘.V‘.4>.“*’!"

Tøybom

Strekkbom- framme

Framknytting, renning

Slagbom- (utan vev-skei)

Skaft og hovlar

Skill-pinnar

Renning

'34

‘~4‘

.Ir

10.

11.

12.

13.

ØJJAAZL/ 2

_ w" 'fr

Gambom

Drag for damask

Vevskei

Trøer

Strekkbom - bak

Vipper

‘.. [7§J«e§.,.t31t§2Q0'

;1_eg,vas1<et dem;

A `äerpârsnisiiéigärcifiii” `

%zk.soss‘s.térenstase9ig.ogi1'<ke”fJmst" ‘V uvanlià 'glangvevstolf. for det er ikke noen almirme- '

snakker om. Nei,=11etteäénixtlarnaskvev, som kan veve

sèaseligste mønsteri bådeQfikérfogbutlader. . i

ble detfogSå bruktlangleinane omrfidet flotte»

-åtäsliild er født og oppvglgst påQnegba himvari tyveåreggfikk

om â ta vaieffpâ .jfalstolen av en slektning. .

fKlenodiet sto rett og slett ífireEoícåblifbrent opp.._:.: V g;_7:D2=.t'1<Ldavaerende‘3i2ieIerstuda;4;

den meg i

tuelt med tanke på vevens stør-relse, og det var da Brusve kom

e inn i bildet av flere årsaker.

Fravestnnntíl Brusve .Damaskveven kommer fra går-

den Vestrum på Elcne, hvor min 'Ashilds farmor også har sine an-

‘Det‘var{ogsi*--Bardo Vestrumshiemeårdf- x f -

Deritsenere' lensmannen fikk isin tid bygigefBrusve-bygningensliklvillcjenñerden ii dag, og hva

ivar da mer naturlig enn at vev-' stolen fikk komme dit til slutt.

Mendet- skullevise seg å bli enutfordrende jobb å fullføre pros-jektet. ' -

._:___ hild forteller at da hun fikk ja'är§ii_Brusve, lovet hun samtidigålfiime hjelpere til â sette sam-mefiifevenffiil-ie i

-' lettere sagt en ort,fordiägen hadde sett en slik'-garrimeäfiíevstol fyaiié-.

Damaskveven er nemlig fratenflovte å fa vare påzveven. i ; nmdt13}}§5taflet,

Læreryrket .bralde°:`l83-åringenlnangei steder i det gamle nord-fylket, men hele üdéåårar vevennedpäreisenf» ` - inne etíhjemtilveven. f,- .

Hele har vært et sa-T beid iiiellom Bymuseet i Le-

er, Foflídsminneforeninga- erréézog Levanger His-

At melicláljdet hele, i tillegg

‘fr '_

Eff: i* ’1

aJl:‘k‘e:Vr‘aVrt>a7t'El*iASkeism1ler“ .rem tmfje italietgerilrkealleforungspesieltnårmanerentusiastselv.

mentere det flotte arbeidet som ̀ den .selvutnevnté}”preJ_sj_ekl§lede- 'kvinnene vevde, og da spesielt ren. ,̀ .Adamask,ien utrolige arbeidskre- Onsdag 11. september er Kul-vende prosess, sier Ashíld. turmirmedagen på Bmsve.

Da blir det anledning for publi-kum å se vevstolen ferdig mon-

Eli og Anton Skei, Liv Storhaug, tert, og vil noen prøvelså vil detmangeårig vevlærer ved Skogn sikkert også vaare muligfolkehøgskole, har bidratt i den - ~ -Så-vidt-viåiefirnier-tíl 'så ermøysommelige arbeidetmed å dette den siste langleiriane shinsette vevstolen sammen. . er ien i gamle Nord-Trøndelag.

- Uten Liv og Eli sine vevkunn- _ Faktisk så tror vi at det ikkeskaperog Anton sin utrolige inn- finnes så mange i en i Norge isikt, pågangsvilje og tålmodigh- det hele tatt, så det er klart vi er

Gode hjelpere

et hadde ikke dettevært mulig. litt stolt over det vi har fått til,Han har. blant knytt rundt 1.500 I sier AshildBjørgnm Øwre.hovlar for å få dem som devar på

_ _ _ _ ,, i are pé}=klenodiet i sitt 1800-tallet,og det er rålmodigh- 90833729{En pnvatbohs Va} Ikkessi -g erimvise og doku- etsaIbeid"ska1jeg‘si deg, skryter erlend.a1.ine@innherred.no

-- e _, i »-_-~»-- —k—— _ __~-_ _»_ i Åpent arrangement

__ onsdag 11 . september kl. 11'.00_ -14.00jpé Brnsve

i " "i » Läèlrlamaskvevemflffvrdigstillt- I M; if

.j Info

, _ -f-"Histonékèfilbakebukkif »

__ -Ornvisnitiíiiedfnrlosjektgruppat

'z 1 :I{afie;i*VeIE5mIi1:é%'i}! iI .W i ForfidsmI77né1§§n_:ogLevangerHEIbfiéla_ir