sluttrapport - levanger · rapport -trehusbyen levanger - rådgivningstjenesten rapport -...

RAPPORT - Trehusbyen Levanger - Rådgivningstjenesten 1

TREHUSBYEN LEVANGERRÅDGIVNINGSTJENESTEN

SLUTTRAPPORT

2 RAPPORT -Trehusbyen Levanger - Rådgivningstjenesten RAPPORT - Trehusbyen Levanger - Rådgivningstjenesten 3

1. Forord............................................................................................................................... 4 2. Organisering.................................................................................................................... 53. Konkrete oppgaver ........................................................................................................ 6 4. Profilering........................................................................................................................ 7 4.1 Etablering .......................................................................................................... 7 4.2 Utarbeidelse av logo.......................................................................................... 7 4.3 Kommunens hjemmeside................................................................................ 7 4.4 Utarbeidelse av informasjonsfolder................................................................. 8 4.5 Sosiale media..................................................................................................... 95. Tiltak som er gjennomført .............................................................................................. 10 5.1 Kurs og seminarer............................................................................................... 10 5.2 Uthusprosjektet, Sjøgata 42A............................................................................ 15 5.3 Henvendelser og møter ................................................................................... 16 5.4 Orienteringer og byvandringer........................................................................ 176. Eksempler på saker.......................................................................................................... 18 6.1 Arkitektfaglig rådgivning.................................................................................... 18 6.2 Bygningsteknisk rådgivning ............................................................................ 21 6.3 Rådgivning i forbindelse med tilskudd og byggesak ....................................... 227. Materialbank..................................................................................................................... 24 8. Utfordringer og erfaringer ................................................................................................ 25 8.1 Viktigheten av dialog i prosessen ...................................................................... 25 8.2 Lokalisering ........................................................................................................ 25 8.3 Lavterskeltilbud ................................................................................................. 25 8.4 Opparbeidelse av nettverk ................................................................................. 26 8.5 Kompetanse ....................................................................................................... 269. Verdiskapningseffekten.................................................................................................. 27 9.1 Sosial verdiskapning .......................................................................................... 27 9.2 Kulturell verdiskapning .................................................................................... 27 9.3 Økonomisk verdiskaping .................................................................................. 27 9.4 Turisme og økt bolyst ....................................................................................... 2710. Medias rolle..................................................................................................................... 2811. Konklusjon ...................................................................................................................... 30 11.1 Behovet for permanent rådgivnigstjeneste .................................................. 30 11.2 Lokal tilhørighet ............................................................................................. 30 11.3 Lavterskel........................................................................................................ 30 11.4 Forvaltningsansvar........................................................................................... 30 11.5 Tverrfaglig kompetanse................................................................................... 3012. Oversikt henvendelser................................................................................................... 31

Prosjektrapporten er utarbeidet av Trehusbyen Levanger Rådgivningstjenesten ved

Hilde Monika Røstad (tekst) Tove Nordgaard (tekst og layout)

INNHOLD

1. Forord............................................................................................................................... 4 2. Organisering.................................................................................................................... 53. Konkrete oppgaver ........................................................................................................ 6 4. Profilering........................................................................................................................ 7 4.1 Etablering .......................................................................................................... 7 4.2 Utarbeidelse av logo.......................................................................................... 7 4.3 Kommunens hjemmeside................................................................................ 7 4.4 Utarbeidelse av informasjonsfolder................................................................. 8 4.5 Sosiale media..................................................................................................... 95. Tiltak som er gjennomført .............................................................................................. 10 5.1 Kurs og seminarer............................................................................................... 10 5.2 Uthusprosjektet, Sjøgata 42A............................................................................ 15 5.3 Henvendelser og møter ................................................................................... 16 5.4 Orienteringer og byvandringer........................................................................ 176. Eksempler på saker.......................................................................................................... 18 6.1 Arkitektfaglig rådgivning.................................................................................... 18 6.2 Bygningsteknisk rådgivning ............................................................................ 21 6.3 Rådgivning i forbindelse med tilskudd og byggesak ....................................... 227. Materialbank..................................................................................................................... 24 8. Utfordringer og erfaringer ................................................................................................ 25 8.1 Viktigheten av dialog i prosessen ...................................................................... 25 8.2 Lokalisering ........................................................................................................ 25 8.3 Lavterskeltilbud ................................................................................................. 25 8.4 Opparbeidelse av nettverk ................................................................................. 26 8.5 Kompetanse ....................................................................................................... 269. Verdiskapningseffekten.................................................................................................. 27 9.1 Sosial verdiskapning .......................................................................................... 27 9.2 Kulturell verdiskapning .................................................................................... 27 9.3 Økonomisk verdiskaping .................................................................................. 27 9.4 Turisme og økt bolyst ....................................................................................... 2710. Medias rolle..................................................................................................................... 2811. Konklusjon ...................................................................................................................... 30 11.1 Behovet for permanent rådgivnigstjeneste .................................................. 30 11.2 Lokal tilhørighet ............................................................................................. 30 11.3 Lavterskel........................................................................................................ 30 11.4 Forvaltningsansvar........................................................................................... 30 11.5 Tverrfaglig kompetanse................................................................................... 3012. Oversikt henvendelser................................................................................................... 31

Prosjektrapporten er utarbeidet av Trehusbyen Levanger Rådgivningstjenesten ved

Hilde Monika Røstad (tekst) Tove Nordgaard (tekst og layout)

INNHOLD

1. FORORD 2. ORGANISERING I forbindelse med tilsagn om tilskudd fra Riksantikvaren 24.04.2013 ble det stilt som vilkår at det skulle leveres en skriftlig vurdering av behovet for en permanent rådgivningsfunksjon: “ Hvilken kapasitet, oppgaver og kompetanse den bør ha for å støtte oppunder en god istandsetting, vedlikehold og bruk av prioriterte bygninger.” Levanger kommune valgte å sette sammen en tverrfaglig gruppe bestående av trepersoner med erfaring og bakgrunn i forvaltning , håndtverkerfaget og arkitektur-faget.

Følgende personer har vært engasjert i Rådgivningstjenesten:

Hilde Monika RøstadBygningsingeniør/saksbehandler

100% fra 15. mars

Jarle Vangstad Håndverker- og bygningsrådgiver

40% stilling

Tove NordgaardSivilarkitekt MNAL

20% i 5 mnd / 40% stilling i 6 mnd

Trehusbyen i Levanger er unik i nasjonal sammenheng, særlig trebygningene i sveitser- og ju-

genstil. I Midt-Norge finnes det i dag nesten ingen intakte trehusmiljøer fra perioden 1896 - 1904,

men Levanger har bevart mye av særpreget som trehusby.

Kulturminnefredingen skal ivareta behovet for vern, men samtidig sikre en utvikling som bidrar til

et levende og attraktivt bymiljø. Samspillet mellom kulturmiljøet og byens aktiviter vil på sikt gi økt

bolyst og livskraftig næringsvirksomhet.

For å sikre en best mulig utvikling er lokal kunnskap og kompetanse svært viktig. I forbindelse

med den pågående kulturminnefredingen har Levanger store utfordringer knyttet til bygnigsvern.

Rådgivningsbehovet til eiere og håndverkere er betydelig.

Riksantikvaren og Nord-Trøndelag Fylkeskommune har bevilget kr. 250 000,- hver i tilskudd til

Levanger kommune for å få testet ut en rådgivningstjeneste. Prosjektet har pågått i perioden

01.11.2013 - 01.10.2014.

Rådgivningstjenesten har hatt over 120 registrerte henvendelser både innenfor Levanger

kulturmiljø og i forbindelse med retaurering/istandsetting av verneverdige bygninger utenfor

sentrum.

Den tverrfaglige kompetansen innenfor fagområdene forvaltning, håndverk og arkitektur som er

lagt til prosjektet har vist seg å være en vellykket sammensetning.

Bygningsvern er et sammensatt fagområde som favner vidt. Erfaringer gjennom prosjektet viser

at det i tillegg er viktig med god lokalkunnskap og et rikt nettverk for å gi best mulig svar på de

utfordringer som ligger i oppgavene til en rådgivningstjeneste.

1. FORORD 2. ORGANISERING I forbindelse med tilsagn om tilskudd fra Riksantikvaren 24.04.2013 ble det stilt som vilkår at det skulle leveres en skriftlig vurdering av behovet for en permanent rådgivningsfunksjon: “ Hvilken kapasitet, oppgaver og kompetanse den bør ha for å støtte oppunder en god istandsetting, vedlikehold og bruk av prioriterte bygninger.” Levanger kommune valgte å sette sammen en tverrfaglig gruppe bestående av trepersoner med erfaring og bakgrunn i forvaltning , håndtverkerfaget og arkitektur-faget.

Følgende personer har vært engasjert i Rådgivningstjenesten:

Hilde Monika RøstadBygningsingeniør/saksbehandler

100% fra 15. mars

Jarle Vangstad Håndverker- og bygningsrådgiver

40% stilling

Tove NordgaardSivilarkitekt MNAL

20% i 5 mnd / 40% stilling i 6 mnd

Trehusbyen i Levanger er unik i nasjonal sammenheng, særlig trebygningene i sveitser- og ju-

genstil. I Midt-Norge finnes det i dag nesten ingen intakte trehusmiljøer fra perioden 1896 - 1904,

men Levanger har bevart mye av særpreget som trehusby.

Kulturminnefredingen skal ivareta behovet for vern, men samtidig sikre en utvikling som bidrar til

et levende og attraktivt bymiljø. Samspillet mellom kulturmiljøet og byens aktiviter vil på sikt gi økt

bolyst og livskraftig næringsvirksomhet.

For å sikre en best mulig utvikling er lokal kunnskap og kompetanse svært viktig. I forbindelse

med den pågående kulturminnefredingen har Levanger store utfordringer knyttet til bygnigsvern.

Rådgivningsbehovet til eiere og håndverkere er betydelig.

Riksantikvaren og Nord-Trøndelag Fylkeskommune har bevilget kr. 250 000,- hver i tilskudd til

Levanger kommune for å få testet ut en rådgivningstjeneste. Prosjektet har pågått i perioden

01.11.2013 - 01.10.2014.

Rådgivningstjenesten har hatt over 120 registrerte henvendelser både innenfor Levanger

kulturmiljø og i forbindelse med retaurering/istandsetting av verneverdige bygninger utenfor

sentrum.

Den tverrfaglige kompetansen innenfor fagområdene forvaltning, håndverk og arkitektur som er

lagt til prosjektet har vist seg å være en vellykket sammensetning.

Bygningsvern er et sammensatt fagområde som favner vidt. Erfaringer gjennom prosjektet viser

at det i tillegg er viktig med god lokalkunnskap og et rikt nettverk for å gi best mulig svar på de

utfordringer som ligger i oppgavene til en rådgivningstjeneste.

3. KONKRETE OPPGAVER 4. PROFILERING Eksempel på konkrete arbeidsoppgaver som rådgivningstjenesten har

arbeidet med :

•Håndverkerfaglig rådgivning.

•Arkitektfaglig rådgivning.

•Bistå i søknader om forskjellige typer tilskudd.

•Rådgivning om søknader og søknadsprosesser etter plan- og bygningsloven og kulturminneloven.

•Arrangerer kurs- og seminarer innenfor fagområdene bygningsvern, kulturminneforvaltning, arkitektur med mer.

•Spesiell oppfølging av byggeprosjekter innenfor Levanger kulturmiljø.

•Formidling til skoler, lag- og foreninger, offentlige etater og andre som har ønske om kunnskap/

informasjon om fagområdene bygningsvern, kulturminneforvaltning, arkitektur med mer.

•Legge til rette og bistå studenter som ønsker å ta masteroppgaver og lignende i fagområdene

bygningsvern, kulturminneforvaltning, arkitektur med mer.

•Jobbe med nasjonale og internasjonale prosjekter innenfor fagområdet bygningsvern.

4.1 ETABLERING

Rådgivningskontoret ble offisielt åpnet av

Riksantikvar Jørn Holme og Fylkeskultursjef

Ragnhild Kvalø den 20. november 2013. Kontor-

fellesskapet er lokalisert til Levanger Rådhus i 1.

etasje. Kontoret ligger lett synlig ved Rådhuset

glassgård og har tilrettelagt tilgjengelighet for alle.

4.2 UTARBEIDELSE AV LOGO

Det er utarbeidet en egen logo for Trehusbyen

Rådgivningstjenesten, som en viktig del av

markedføringen av tjenesten. En egen logo bidrar

også til å skape en identitet.

Logoen er designet av Rådgivningstjenesten v/

Tove Nordgaard.

Utformingen av logoen griper tak i

essensen av Trehusbyen Levanger og kulturmiljøet

på flere nivå: Kvartalstrukturen, parkaksen med

grønnstruktur og enkelt bygningenes form.

4.3 KOMMUNENS HJEMMESIDE

Informasjon om tjenestens virksomhet er lagt ut

på Levanger kommune sin hjemmeside, startsiden

under “ Trehusbyen- Levanger - Rådgivnings-

tjenesten”.

Her ligger også all informasjon som er samlet og

lagt ut de siste 3,5 år etter at prosjektet “ Kultur-

miljøfredning av trehusbyen Levanger “ startet opp.

Alle kurs- og seminarer har vært markedsført og

lagt ut på kommunens hjemmeside under “ Siste

nyheter”.

Detaljer i Trehusbyen Levanger. Foto Tove Nordgaard

3. KONKRETE OPPGAVER 4. PROFILERING Eksempel på konkrete arbeidsoppgaver som rådgivningstjenesten har

arbeidet med :

•Håndverkerfaglig rådgivning.

•Arkitektfaglig rådgivning.

•Bistå i søknader om forskjellige typer tilskudd.

•Rådgivning om søknader og søknadsprosesser etter plan- og bygningsloven og kulturminneloven.

•Arrangerer kurs- og seminarer innenfor fagområdene bygningsvern, kulturminneforvaltning, arkitektur med mer.

•Spesiell oppfølging av byggeprosjekter innenfor Levanger kulturmiljø.

•Formidling til skoler, lag- og foreninger, offentlige etater og andre som har ønske om kunnskap/

informasjon om fagområdene bygningsvern, kulturminneforvaltning, arkitektur med mer.

•Legge til rette og bistå studenter som ønsker å ta masteroppgaver og lignende i fagområdene

bygningsvern, kulturminneforvaltning, arkitektur med mer.

•Jobbe med nasjonale og internasjonale prosjekter innenfor fagområdet bygningsvern.

4.1 ETABLERING

Rådgivningskontoret ble offisielt åpnet av

Riksantikvar Jørn Holme og Fylkeskultursjef

Ragnhild Kvalø den 20. november 2013. Kontor-

fellesskapet er lokalisert til Levanger Rådhus i 1.

etasje. Kontoret ligger lett synlig ved Rådhuset

glassgård og har tilrettelagt tilgjengelighet for alle.

4.2 UTARBEIDELSE AV LOGO

Det er utarbeidet en egen logo for Trehusbyen

Rådgivningstjenesten, som en viktig del av

markedføringen av tjenesten. En egen logo bidrar

også til å skape en identitet.

Logoen er designet av Rådgivningstjenesten v/

Tove Nordgaard.

Utformingen av logoen griper tak i

essensen av Trehusbyen Levanger og kulturmiljøet

på flere nivå: Kvartalstrukturen, parkaksen med

grønnstruktur og enkelt bygningenes form.

4.3 KOMMUNENS HJEMMESIDE

Informasjon om tjenestens virksomhet er lagt ut

på Levanger kommune sin hjemmeside, startsiden

under “ Trehusbyen- Levanger - Rådgivnings-

tjenesten”.

Her ligger også all informasjon som er samlet og

lagt ut de siste 3,5 år etter at prosjektet “ Kultur-

miljøfredning av trehusbyen Levanger “ startet opp.

Alle kurs- og seminarer har vært markedsført og

lagt ut på kommunens hjemmeside under “ Siste

nyheter”.

Detaljer i Trehusbyen Levanger. Foto Tove Nordgaard

4.5 SOSIALE MEDIA

Rådgivningstjenesten etablerte en egen facebookside 1.mai 2014. Her har vi lagt ut

inspirasjonsbilder, informasjon om restaurerings- og istandsettingsprosjekter, kurs- og

seminarer og annen nytting informasjon.

4.4 UTARBEIDELSE AV INFORMASJONSFOLDER

Det er også utarbeidet en informasjonsfolder med kortfattet informasjon om Rådgivningstjenesten. Her

står det hvem vi er, hva vi gjør og hvilke tilskudds-ordninger som finnes.

Informasjonsfolderen er utarbeidet av Rådgivningstjenesten v/ Tove Nordgaard

Rådgivningstjenesten har etablert egen side på facebook for å nå ut til flere med informasjon.

4.5 SOSIALE MEDIA

Rådgivningstjenesten etablerte en egen facebookside 1.mai 2014. Her har vi lagt ut

inspirasjonsbilder, informasjon om restaurerings- og istandsettingsprosjekter, kurs- og

seminarer og annen nytting informasjon.

4.4 UTARBEIDELSE AV INFORMASJONSFOLDER

Det er også utarbeidet en informasjonsfolder med kortfattet informasjon om Rådgivningstjenesten. Her

står det hvem vi er, hva vi gjør og hvilke tilskudds-ordninger som finnes.

Informasjonsfolderen er utarbeidet av Rådgivningstjenesten v/ Tove Nordgaard

Rådgivningstjenesten har etablert egen side på facebook for å nå ut til flere med informasjon.

5. TILTAK SOM ER GJENNOMFØRT

I oppstarten av “ Trehusbyen Levanger rådgivningtjenesten” ble det laget et årshjul med en plan for ulike typer arrangementer og tema som var ønskelig å få til. Flere av disse aktivitetene er gjennomført med hensikt på å gi innbyggerne i Levanger kunnskap og inspirasjon til å ta vare på det unike kulturmiljøet vi lever i.

5.1 KURS OG SEMINARER

5.1.1. Vindusrestaureringskurs 29.januar - 1. februar 2014

Kurset ble arrangert i samarbeid med Snekkeri-

et på Verdal. Kursholdere var Jarle Vangstad fra

Rådgivningstjenesten og Atle Aune fra Snek-

keriet. I alt 15 personer deltok på kurset som

ble arrangert på Staupshaugen verksted. Kurset

ble fulltinget før det ble annonsert. Deltagerne

var fra Snåsa i nord til Stjørdal i sør. Kurset gikk

over fire dager, den første dagen var det teori,

der spesielt kvalitetstrevirke og håndverk var

Deltagerne var både huseiere og håndverkere,

og mange hadde med seg egne vinduer for å

restaurere disse. Mange av deltagere ble over-

rasket over hvor mye arbeid det var å restau-

rere vinduer. Vi fikk en rekke positive tilbake-

meldinger på kurset. Har allerede fått mange

henvendelser fra folk som ønsker å delta på

kurs, hvis det blir arrangert flere.

Målet med kurset var å gi kunnskap om

hvordan man kan sette i stand gamle

vinduer etter antikvariske retningslinjer.

Kursdeltakere på vindusrestaureringskurset 29. januar - 1. februar. Foto: Odd Håpnes

Kursbeviset er utarbeidet av Rådgivningstjenesten v/

Tove Nordgaard.

5. TILTAK SOM ER GJENNOMFØRT

I oppstarten av “ Trehusbyen Levanger rådgivningtjenesten” ble det laget et årshjul med en plan for ulike typer arrangementer og tema som var ønskelig å få til. Flere av disse aktivitetene er gjennomført med hensikt på å gi innbyggerne i Levanger kunnskap og inspirasjon til å ta vare på det unike kulturmiljøet vi lever i.

5.1 KURS OG SEMINARER

5.1.1. Vindusrestaureringskurs 29.januar - 1. februar 2014

Kurset ble arrangert i samarbeid med Snekkeri-

et på Verdal. Kursholdere var Jarle Vangstad fra

Rådgivningstjenesten og Atle Aune fra Snek-

keriet. I alt 15 personer deltok på kurset som

ble arrangert på Staupshaugen verksted. Kurset

ble fulltinget før det ble annonsert. Deltagerne

var fra Snåsa i nord til Stjørdal i sør. Kurset gikk

over fire dager, den første dagen var det teori,

der spesielt kvalitetstrevirke og håndverk var

Deltagerne var både huseiere og håndverkere,

og mange hadde med seg egne vinduer for å

restaurere disse. Mange av deltagere ble over-

rasket over hvor mye arbeid det var å restau-

rere vinduer. Vi fikk en rekke positive tilbake-

meldinger på kurset. Har allerede fått mange

henvendelser fra folk som ønsker å delta på

kurs, hvis det blir arrangert flere.

Målet med kurset var å gi kunnskap om

hvordan man kan sette i stand gamle

vinduer etter antikvariske retningslinjer.

Kursdeltakere på vindusrestaureringskurset 29. januar - 1. februar. Foto: Odd Håpnes

Kursbeviset er utarbeidet av Rådgivningstjenesten v/

Tove Nordgaard.

Rundt 50 personer deltok på seminaret på Galleri

Fenka. Jon Brænne snakket om temaene «Over-

flatebehandling av eldre bygninger» og «Bygn-

ingshistorie og farger». Det ble også åpnet for

spørsmål og diskusjon. Mange av deltagerne var

tømrere og malere.

Malerikonservator NKF-N/ professor emeritus Jon Brænne gjester oss med foredrag på

Galleri Fenka (Kirkegata 66) mandag den 7. april 2014. Foredraget er gratis og det er ingen påmelding.

Salg av kaffe og kringle.

Program:

17.45 Kaffe

18.00 Velkommen v/Odd Håpnes

18.05 Overflatebehandling av eldre bygninger v/ Jon Brænne

19.00 Pause kaffe

19.15 Bygningshistorie og farger v/Jon Brænne

19.50 Kort pause

20.00 Spørsmål og diskusjon

20.30 Oppsummering og slutt

Arrangør: Trehusbyen Levanger, rådgivningstjenesten.Levanger kommune. Rådgivningstjenesten støttes av Riksantikvaren og Nord-Trøndelag fylkeskommune.

OVERFLATEBEHANDLING AV ELDRE BYGNINGER, FARGER OG FARGETRADISJON

FOREDRAG AV JON BRÆNNE

TREHUSBYEN LEVANGERRÅDGIVNINGTJENESTEN

Jon Brænne har vært malerikonservator hos Riks-antikvaren 1968 – 1994 og seniorforsker i NIKU 1994-2012. (Norsk Institutt for Kulturminneforskning). Han var professor II ved Gøte-borgs Universitet 2009-2012.

Før seminaret med Brænne var det mye diskusjon

rundt maling med linolje, og mange var negative til

å male med linoljemaling. Etter seminaret har hold-

ningen til linoljemaling snudd blant håndverkerne.

De fikk respekt for Brænne sin fagkompetanse på

området.

5.1.2 Overflatebehandling av eldre bygninger, farger og fargetradisjon. Seminar med Jon Brænne 7. april 2014.

5.1.3 Seminar om hager og parker - Kulturhistorie og folkehelse

HAGER OG PARKER

KULTURHISTORIE OG FOLKEHELSE

Marit By er senioringeniør i jernbane-verket, og arbeider for tiden med landsverneplan for jernbanen. Hun arbeider mye med historiske parker bla. Koppang Marit By har også nylig forfattet en rapport om grøntanlegg i Levanger by.

Madeleine von Essen er autodiktat ekspert på histo-riske hager og gamle hage-planter. Hun har vært forfatter bak flere bøker relatert til disse tema. Hun har arbeidet med restaurering av gamle parker og hager bl.a Bogstad gård og Frogner Hovedgård.

Gunnar Jarle Sorte er professor emeritus i landskap-sarkitektur og miljøpsykologi med to doktorgrader. Leder for Staups venner siden 2006. Spesielt interessefelt er sam-spillet mellom grønt miljø og mental helseutvikling.

Velkommen til foredrag påGalleri Fenka (Kirkegata 66) torsdag 5.juni 2014.

Seminaret er gratis og det er ingen påmelding.

Program:

17.45 Kaffe

18.00 Velkommen v/Tove Nordgaard

18.05 Kulturinnslag

18.10 Kulturhistoriske verdier i grøntanlegg innenfor

Levanger kulturmiljø v/ Marit Bye

19.00 Fra nytte til pryd v/ Madeleine von Essen

19.45 Pause

20.00 Folkehelse i grønt miljø v/ Gunnar Jarle Sorte

Arrangør: Trehusbyen Levanger, rådgivningstjenesten, Levanger kommune i samarbeid med Hageselskapet Levanger og Staups venner. Rådgivningstjenesten støttes av Riksantikvaren og Nord-Trøndelag Fylkeskommune.

Seminaret ble arrangert på Galleri Fenka den 5.

mai 2014. Seminaret ble arrangert av rådgivning-

stjenesten i samarbeid med Hageselskapet

Levanger og Staups venner. Marit By fra Jern-

baneverket holdt et innlegg om «Kulturhistoriske

verdier i grøntanlegg innenfor Levanger by».

Marit Bye har på oppdrag fra Riksantikvaren vært

med på å lage rapporten om historiske verdier i

grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø.

Madeleine von Essen holdt innlegget «Fra nytte til

pryd». Madeleine er ekspert på historiske hager og

har skrevet flere bøker om temaet.

Annonsering av seminaret utarbeidet av Rådgivningstjenesten v/Tove Nordgaard. Annonsering av seminaret utarbeidet av Rådgivningstjenesten v/Tove Nordgaard.

Rundt 50 personer deltok på seminaret på Galleri

Fenka. Jon Brænne snakket om temaene «Over-

flatebehandling av eldre bygninger» og «Bygn-

ingshistorie og farger». Det ble også åpnet for

spørsmål og diskusjon. Mange av deltagerne var

tømrere og malere.

Malerikonservator NKF-N/ professor emeritus Jon Brænne gjester oss med foredrag på

Galleri Fenka (Kirkegata 66) mandag den 7. april 2014. Foredraget er gratis og det er ingen påmelding.

Program:

17.45 Kaffe

18.00 Velkommen v/Odd Håpnes

18.05 Overflatebehandling av eldre bygninger v/ Jon Brænne

19.00 Pause kaffe

19.15 Bygningshistorie og farger v/Jon Brænne

19.50 Kort pause

20.00 Spørsmål og diskusjon

Arrangør: Trehusbyen Levanger, rådgivningstjenesten.Levanger kommune. Rådgivningstjenesten støttes av Riksantikvaren og Nord-Trøndelag fylkeskommune.

OVERFLATEBEHANDLING AV ELDRE BYGNINGER, FARGER OG FARGETRADISJON

FOREDRAG AV JON BRÆNNE

Jon Brænne har vært malerikonservator hos Riks-antikvaren 1968 – 1994 og seniorforsker i NIKU 1994-2012. (Norsk Institutt for Kulturminneforskning). Han var professor II ved Gøte-borgs Universitet 2009-2012.

Før seminaret med Brænne var det mye diskusjon

rundt maling med linolje, og mange var negative til

å male med linoljemaling. Etter seminaret har hold-

ningen til linoljemaling snudd blant håndverkerne.

De fikk respekt for Brænne sin fagkompetanse på

området.

5.1.2 Overflatebehandling av eldre bygninger, farger og fargetradisjon. Seminar med Jon Brænne 7. april 2014.

5.1.3 Seminar om hager og parker - Kulturhistorie og folkehelse

HAGER OG PARKER

KULTURHISTORIE OG FOLKEHELSE

Marit By er senioringeniør i jernbane-verket, og arbeider for tiden med landsverneplan for jernbanen. Hun arbeider mye med historiske parker bla. Koppang Marit By har også nylig forfattet en rapport om grøntanlegg i Levanger by.

Madeleine von Essen er autodiktat ekspert på histo-riske hager og gamle hage-planter. Hun har vært forfatter bak flere bøker relatert til disse tema. Hun har arbeidet med restaurering av gamle parker og hager bl.a Bogstad gård og Frogner Hovedgård.

Gunnar Jarle Sorte er professor emeritus i landskap-sarkitektur og miljøpsykologi med to doktorgrader. Leder for Staups venner siden 2006. Spesielt interessefelt er sam-spillet mellom grønt miljø og mental helseutvikling.

Velkommen til foredrag påGalleri Fenka (Kirkegata 66) torsdag 5.juni 2014.

Seminaret er gratis og det er ingen påmelding.

Program:

17.45 Kaffe

18.00 Velkommen v/Tove Nordgaard

18.05 Kulturinnslag

18.10 Kulturhistoriske verdier i grøntanlegg innenfor

Levanger kulturmiljø v/ Marit Bye

19.00 Fra nytte til pryd v/ Madeleine von Essen

19.45 Pause

20.00 Folkehelse i grønt miljø v/ Gunnar Jarle Sorte

Arrangør: Trehusbyen Levanger, rådgivningstjenesten, Levanger kommune i samarbeid med Hageselskapet Levanger og Staups venner. Rådgivningstjenesten støttes av Riksantikvaren og Nord-Trøndelag Fylkeskommune.

Seminaret ble arrangert på Galleri Fenka den 5.

mai 2014. Seminaret ble arrangert av rådgivning-

stjenesten i samarbeid med Hageselskapet

Levanger og Staups venner. Marit By fra Jern-

baneverket holdt et innlegg om «Kulturhistoriske

verdier i grøntanlegg innenfor Levanger by».

Marit Bye har på oppdrag fra Riksantikvaren vært

med på å lage rapporten om historiske verdier i

grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø.

Madeleine von Essen holdt innlegget «Fra nytte til

pryd». Madeleine er ekspert på historiske hager og

har skrevet flere bøker om temaet.

Annonsering av seminaret utarbeidet av Rådgivningstjenesten v/Tove Nordgaard. Annonsering av seminaret utarbeidet av Rådgivningstjenesten v/Tove Nordgaard.

5.1.4 Foredrag av Asbjørn D.K. Eklo 10. april 2014.

” Den gang da.. Livet i Levanger by tidlig på 1900- tallet”.

Rundt 30 personer møtte opp i kommunestyre-

salen da 86 år gamle Asbjørn D. K. Eklo holdt

foredrag om «Livet i Levanger by tidlig på 1900-

tallet». Eklo viste bilder både fra nåtid og fortid,

eksteriør og interiør.

Eklo har vokst opp i byen, har stor kunnskap, og

en utrolig god hukommelse. Under foredraget og

diskusjonene kom det frem mye viktig informasjon

om byen.

Til slutt holdt Gunnar Jarle Sorte et innlegg om

«Folkehelse i grønt miljø», han er professor i

landskapsarkitektur og miljøpsykologi og spesielt

interessert i samspillet mellom grønt miljø og

mental helseutvikling.

Det har stort sett vært bygningene som har vært i

fokus i Levanger,og lite fokus på de grønne verdi-

ene. Seminaret var derfor viktig for å få løftet opp

de grønne verdiene innenfor Levanger kulturmiljø.

!Foredrag med Asbjørn D. K. Eklo Foto: Hilde Røstad

5.2 Uthusprosjektet. Oppstart 24. april 2014. Samarbeidsprosjekt med Verdal videregående skole.

Uthusprosjektet» går ut på å sette i stand et

autentisk uthus fra 1904. Eier av uthuset er

Levanger kommune.

Det er Trehusbyen Levanger,rådgivningstjenesten,

som i samarbeid med Verdal videregående skole,

utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk,

som står for det praktiske arbeidet.

Uthuset er et av få autentiske uthus som er bevart i

Levanger i dag. Istandsettingsarbeidet gjøres etter

antikvariske prinsipper; det vil si at mest mulig av

de opprinnelige og originale bygningselementene

skal bevares. Utskiftede deler kopieres nøyaktig.

Uthuset skal settes i stand både utvendig og in-

nvendig. Når uthuset er ferdig er tanken at guidene

i byen skal få tilgang til nøkkel, slik at de kan vise

verdiene i bakgårdene.

I forkant av prosjektet var det befaringer med alle

elevene i første klasse som hadde valgt

utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk.

Det ble også holdt et foredrag på Verdal

videregående skole om bygningsvern, byggeskikk

og estetikk. Elevene fikk i oppgave å skrive en op-

pgave med bakgrunn i foredraget. De som ønsket

å delta i «uthusprosjektet» måtte skrive en skriftlig

søknad om dette. På den måten ble prosjektet en

del av norsk-faget også.

Prosjektet pågår forsatt. Det har kommet mange

positive tilbakemeldinger fra både elever og

lærere.

Fra venstre Jarle Vangstad ,Jørgen Skjevelås og Ola Langeland. Foto: Tove Nordgaard

5.1.4 Foredrag av Asbjørn D.K. Eklo 10. april 2014.

” Den gang da.. Livet i Levanger by tidlig på 1900- tallet”.

Rundt 30 personer møtte opp i kommunestyre-

salen da 86 år gamle Asbjørn D. K. Eklo holdt

foredrag om «Livet i Levanger by tidlig på 1900-

tallet». Eklo viste bilder både fra nåtid og fortid,

eksteriør og interiør.

Eklo har vokst opp i byen, har stor kunnskap, og

en utrolig god hukommelse. Under foredraget og

diskusjonene kom det frem mye viktig informasjon

om byen.

Til slutt holdt Gunnar Jarle Sorte et innlegg om

«Folkehelse i grønt miljø», han er professor i

landskapsarkitektur og miljøpsykologi og spesielt

interessert i samspillet mellom grønt miljø og

mental helseutvikling.

Det har stort sett vært bygningene som har vært i

fokus i Levanger,og lite fokus på de grønne verdi-

ene. Seminaret var derfor viktig for å få løftet opp

de grønne verdiene innenfor Levanger kulturmiljø.

!Foredrag med Asbjørn D. K. Eklo Foto: Hilde Røstad

5.2 Uthusprosjektet. Oppstart 24. april 2014. Samarbeidsprosjekt med Verdal videregående skole.

Uthusprosjektet» går ut på å sette i stand et

autentisk uthus fra 1904. Eier av uthuset er

Levanger kommune.

Det er Trehusbyen Levanger,rådgivningstjenesten,

som i samarbeid med Verdal videregående skole,

utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk,

som står for det praktiske arbeidet.

Uthuset er et av få autentiske uthus som er bevart i

Levanger i dag. Istandsettingsarbeidet gjøres etter

antikvariske prinsipper; det vil si at mest mulig av

de opprinnelige og originale bygningselementene

skal bevares. Utskiftede deler kopieres nøyaktig.

Uthuset skal settes i stand både utvendig og in-

nvendig. Når uthuset er ferdig er tanken at guidene

i byen skal få tilgang til nøkkel, slik at de kan vise

verdiene i bakgårdene.

I forkant av prosjektet var det befaringer med alle

elevene i første klasse som hadde valgt

utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk.

Det ble også holdt et foredrag på Verdal

videregående skole om bygningsvern, byggeskikk

og estetikk. Elevene fikk i oppgave å skrive en op-

pgave med bakgrunn i foredraget. De som ønsket

å delta i «uthusprosjektet» måtte skrive en skriftlig

søknad om dette. På den måten ble prosjektet en

del av norsk-faget også.

Prosjektet pågår forsatt. Det har kommet mange

positive tilbakemeldinger fra både elever og

lærere.

Fra venstre Jarle Vangstad ,Jørgen Skjevelås og Ola Langeland. Foto: Tove Nordgaard

5.3 HENVENDELSER/ MØTER Liste over henvendelser/ møter følger vedlagt. Hvilke typer henvendelser har vi? Hen-vendelser i og utenfor sentrum. Mange henvendelser fra de samme eierne. Ofte starter første henvendelse når de vurderer å kjøpe en bygning.

20. november 2013Folkemøte med Jørn Holme, ca.100 stykker møtte.

2. april 2014 Tre byvandringer med tre forskjellige klasser ved Verdal videregående skole ( Bygg- og anleggsteknikk ´)

25. februar 2014Møte med Kulturminnefondet.

3. april 2014Foredrag Levanger Museum

5. maiBefaring i byen med NRK- Glimt av Norge

22. april 2014Orientering for Rottary

6. mai 2014Byvandring med Fylkesmannen

3. juni 2014 Møte/Byvandring -Partnerskapsavtale med Swidnica i Polen

10. juni 2014Folkemøte med Riksantikvaren

22. augustMøte/ befaring – Norplan m/Jon Suul m.fl.

12. september Foredrag Kulturminnedagen

25. september – Byvandring «Fylkeskontakter for stedsutvikling»

Det er i perioden 10. februar til 4. oktober kommet inn nærmere 120 henvendelser. Liste over henv-endelser følger vedlagt. Henvendelsene er svært forskjellige og sammensatte, men går i hovedsak ut på følgende områder:

1. Hjelp til å søke om støtte fra Riksantikvaren.

2. Veiledning og hjelp til å søke andre støtte- ordninger.

3. Råd i forbindelse med håndverksmessige arbeider. Foregår som oftes på stedet / byggeplass.

4. Arkitektfaglig rådgivning i forbindelse med estetikk, byggeskikk og tilpasning. Omfatter også nye tiltak.

5. Kurs, seminarer og foredrag.

6. Hjelp til å skaffe kvalifiserte håndverkere.

7. Bygningstekniske løsninger .

8 .Hjelp i forbindelse med reguleringsaker.

9. Hjelp i forbindelse med byggesøknad.

10. Dokumentasjon, tegninger/bilde av eldre bygninger mm.

11. Sefrak

12. Henvendelser fra folk som er på utkikk etter ledige lokaler i sentrum.

Henvendelsene omfatter tiltak både i og utenfor sentrum. Vi ser at vi ofte får flere henvendelser fra de samme eierne. Første henvendelse er ofte når de vurderer å kjøpe en bygning.

Eiere av bygninger og bevaringsverdige bygninger utenfor sentrum er en sammensatt gruppe. Noen er svært ressurssterke, andre mindre res-surssterke. Mange kvier seg for å oppsøke det offentlige, og synes alle former for søknader er veldig komplisert.

I løpet av det knappe året rådgivningstjenesten har eksistert har det blitt kjent at hit kan de komme med alle typer spørsmål, og de kan komme uten avtale.

Rådgivningskontoret tilstreber å være et lavterskeltilbud, ingen spørsmål er for små, ingen for store. Alle skal bli tatt i mot med sammerespekt.

5.4 ORIENTERINGER OG BYVANDRINGER

Rådgivningstjenesten har i perioden 1.11.2013 til 1.10.2014 avholdt enrekke foredrag og byvandringer. Vi kan nevne følgende:

Bvandring med Annar Johansen 22. august med Norplan. Foto: Tove NordgaardUthusprosjektet fasade mot Emilies hus.Foto: Tove Nordgaard

5.3 HENVENDELSER/ MØTER Liste over henvendelser/ møter følger vedlagt. Hvilke typer henvendelser har vi? Hen-vendelser i og utenfor sentrum. Mange henvendelser fra de samme eierne. Ofte starter første henvendelse når de vurderer å kjøpe en bygning.

20. november 2013Folkemøte med Jørn Holme, ca.100 stykker møtte.

2. april 2014 Tre byvandringer med tre forskjellige klasser ved Verdal videregående skole ( Bygg- og anleggsteknikk ´)

25. februar 2014Møte med Kulturminnefondet.

3. april 2014Foredrag Levanger Museum

5. maiBefaring i byen med NRK- Glimt av Norge

22. april 2014Orientering for Rottary

6. mai 2014Byvandring med Fylkesmannen

3. juni 2014 Møte/Byvandring -Partnerskapsavtale med Swidnica i Polen

10. juni 2014Folkemøte med Riksantikvaren

22. augustMøte/ befaring – Norplan m/Jon Suul m.fl.

12. september Foredrag Kulturminnedagen

25. september – Byvandring «Fylkeskontakter for stedsutvikling»

Det er i perioden 10. februar til 4. oktober kommet inn nærmere 120 henvendelser. Liste over henv-endelser følger vedlagt. Henvendelsene er svært forskjellige og sammensatte, men går i hovedsak ut på følgende områder:

1. Hjelp til å søke om støtte fra Riksantikvaren.

2. Veiledning og hjelp til å søke andre støtte- ordninger.

3. Råd i forbindelse med håndverksmessige arbeider. Foregår som oftes på stedet / byggeplass.

4. Arkitektfaglig rådgivning i forbindelse med estetikk, byggeskikk og tilpasning. Omfatter også nye tiltak.

5. Kurs, seminarer og foredrag.

6. Hjelp til å skaffe kvalifiserte håndverkere.

7. Bygningstekniske løsninger .

8 .Hjelp i forbindelse med reguleringsaker.

9. Hjelp i forbindelse med byggesøknad.

10. Dokumentasjon, tegninger/bilde av eldre bygninger mm.

11. Sefrak

12. Henvendelser fra folk som er på utkikk etter ledige lokaler i sentrum.

Henvendelsene omfatter tiltak både i og utenfor sentrum. Vi ser at vi ofte får flere henvendelser fra de samme eierne. Første henvendelse er ofte når de vurderer å kjøpe en bygning.

Eiere av bygninger og bevaringsverdige bygninger utenfor sentrum er en sammensatt gruppe. Noen er svært ressurssterke, andre mindre res-surssterke. Mange kvier seg for å oppsøke det offentlige, og synes alle former for søknader er veldig komplisert.

I løpet av det knappe året rådgivningstjenesten har eksistert har det blitt kjent at hit kan de komme med alle typer spørsmål, og de kan komme uten avtale.

Rådgivningskontoret tilstreber å være et lavterskeltilbud, ingen spørsmål er for små, ingen for store. Alle skal bli tatt i mot med sammerespekt.

5.4 ORIENTERINGER OG BYVANDRINGER

Rådgivningstjenesten har i perioden 1.11.2013 til 1.10.2014 avholdt enrekke foredrag og byvandringer. Vi kan nevne følgende:

Bvandring med Annar Johansen 22. august med Norplan. Foto: Tove NordgaardUthusprosjektet fasade mot Emilies hus.Foto: Tove Nordgaard

6. EKSEMPLER PÅ SAKER

6.1 ARKITEKTFAGLIG RÅDGIVNING

Det har vært bruk for arkitektfaglig kompetanse for

tiltak med varierende omfang og størrelse.

Erfaringen gjennom prosjektet viser at det er svært

viktig å komme tidlig inn i prosessen for å sikre gode

løsninger som ivaretar helheten. Gode møter med

innspill fra rådgivningstjenesten tidlig i fasen sikrer

gode rammer videre i prosessen både for

prosjekterende og tiltakshavere.

Oppgavene har vært konkrete og varierte fra å gi

råd om farger, materialevalg, fasadeendringer og

planløsninger, til innspill i forhold til fortetting med

nye tilbygg mot gate og bakgård. Dialogen mot

tiltakshavere og deres arkitekter har bidratt til

å finne gode løsninger som alle har vært fornøyde

6.1.1 Normilk

Normilk AS sin produksjon er en videreføring av en

gammel virksomhet i Levanger. Deler av bygnings-

massen har huset denne aktiviteten siden den ble

oppført omkring 1900. For å kunne imøtekomme

krav til helse, sikkerhet og miljø, samt tilfredsstille

krav fra mattilsynet og andre har Normilk AS lagt

fram planer om å oppføre et tilbygg, en tankbilhall

på sine lokaler. Av hensyn til drift og logistikk må

tilbygget ligge i Sjøgata der Normilk AS allerede

har sitt melkemottak. Hallen vil dekke hele fortauet

og en del av kjørebanen i Sjøgata, i hele byggets

lengde.

Kommunestyret vedtok i sak 46/05 en regulerings-

endring som åpnet for omsøk utbygging.

Etter at nye tegninger ble utarbeidet kom Riksantik-

varen med en revidert uttalelse datert 2.7.2014, de

har nå ingen innvendinger til tiltaket.

Uttalelse fra Normilk AS i forbindelse med saken om byantikvarstilling:

“NORMILK AS har de siste årene hatt flere saker

til behandling hos Riksantikvaren. Vi har opplevd

en mer smidig og enklere saksgang i de sakene

hvor Riksantikvarens representant i Levanger har

vært involvert. Vi ser det derfor som en stor fordel

at Levanger kommune får en egen byantikvar, som

ivaretar Riksantikvarens interesser i Levanger. En

slik stilling må få beslutningsmyndighet, slik at saks-

gang i forbindelse med forandringer i Levanger sen-

trum, ikke blir til en byråkratisk prosess som skaper

forsinker i forbedringsprosjekter for næringslivet.

NORMILK AS mener en lokal representant med

kunnskap om lokalt næringsliv og lokale forhold, vil

ha mulighet til å ta mer kvalifiserte beslutninger for å

ivareta Levanger og fredningen, enn

saksbehandlere som er lokalisert i Oslo.”

! !Illustrasjon som viser hvordan tilbygget var tenkt i første omgang. Dette forslaget ble ikke godkjent hos Riksantikvaren. Illustrasjon som viser hvordan tilbygget har endret seg etter møter og innspill fra Rådgivningstjenesten. Dette er god-

kjent av Riksantikvaren.

Riksantikvaren behandlet saken på et generelt

grunnlag den 28.11.2012. De skriver blant annet

følgende:

«.. På grunn av de særlig viktige næringsinteress-

ene og viktigheten av å opprettholde denne aktivitet

innenfor kulturmiljøet og bykjernen, vil Riksantikva-

ren likevel ikke motsette seg oppføring av tankbilhall

og delvis avstenging av Sjøgata. Samtykke betinger

imidlertid at hallen oppføres som et fullt ut reversi-

belt bygg. Bygget må gis et presist arkitektonisk

uttrykk som både formidler funksjonen og har en

utforming som ikke forringer den historieformidlende

fasaden tilbygget legger seg inntil….»

Tegninger ble utarbeidet og oversendt Riksantikva-

ren for uttalelse. Riksantikvaren den 1.11.2013 blant

annet følgende:

«..For at bygget, i tillegg til å betjene sin egentlige

funksjon, også skal bli et positivt tilskudd til miljøet,

bør det gis en større omtanke arkitektonisk, både

i valg av byggekonsept og detaljering. Bygget kan

med fordel gis en lettere og mindre standardpreget

uttrykk…»

6. EKSEMPLER PÅ SAKER

6.1 ARKITEKTFAGLIG RÅDGIVNING

Det har vært bruk for arkitektfaglig kompetanse for

tiltak med varierende omfang og størrelse.

Erfaringen gjennom prosjektet viser at det er svært

viktig å komme tidlig inn i prosessen for å sikre gode

løsninger som ivaretar helheten. Gode møter med

innspill fra rådgivningstjenesten tidlig i fasen sikrer

gode rammer videre i prosessen både for

prosjekterende og tiltakshavere.

Oppgavene har vært konkrete og varierte fra å gi

råd om farger, materialevalg, fasadeendringer og

planløsninger, til innspill i forhold til fortetting med

nye tilbygg mot gate og bakgård. Dialogen mot

tiltakshavere og deres arkitekter har bidratt til

å finne gode løsninger som alle har vært fornøyde

6.1.1 Normilk

Normilk AS sin produksjon er en videreføring av en

gammel virksomhet i Levanger. Deler av bygnings-

massen har huset denne aktiviteten siden den ble

oppført omkring 1900. For å kunne imøtekomme

krav til helse, sikkerhet og miljø, samt tilfredsstille

krav fra mattilsynet og andre har Normilk AS lagt

fram planer om å oppføre et tilbygg, en tankbilhall

på sine lokaler. Av hensyn til drift og logistikk må

tilbygget ligge i Sjøgata der Normilk AS allerede

har sitt melkemottak. Hallen vil dekke hele fortauet

og en del av kjørebanen i Sjøgata, i hele byggets

lengde.

Kommunestyret vedtok i sak 46/05 en regulerings-

endring som åpnet for omsøk utbygging.

Etter at nye tegninger ble utarbeidet kom Riksantik-

varen med en revidert uttalelse datert 2.7.2014, de

har nå ingen innvendinger til tiltaket.

Uttalelse fra Normilk AS i forbindelse med saken om byantikvarstilling:

“NORMILK AS har de siste årene hatt flere saker

til behandling hos Riksantikvaren. Vi har opplevd

en mer smidig og enklere saksgang i de sakene

hvor Riksantikvarens representant i Levanger har

vært involvert. Vi ser det derfor som en stor fordel

at Levanger kommune får en egen byantikvar, som

ivaretar Riksantikvarens interesser i Levanger. En

slik stilling må få beslutningsmyndighet, slik at saks-

gang i forbindelse med forandringer i Levanger sen-

trum, ikke blir til en byråkratisk prosess som skaper

forsinker i forbedringsprosjekter for næringslivet.

NORMILK AS mener en lokal representant med

kunnskap om lokalt næringsliv og lokale forhold, vil

ha mulighet til å ta mer kvalifiserte beslutninger for å

ivareta Levanger og fredningen, enn

saksbehandlere som er lokalisert i Oslo.”

! !Illustrasjon som viser hvordan tilbygget var tenkt i første omgang. Dette forslaget ble ikke godkjent hos Riksantikvaren. Illustrasjon som viser hvordan tilbygget har endret seg etter møter og innspill fra Rådgivningstjenesten. Dette er god-

kjent av Riksantikvaren.

Riksantikvaren behandlet saken på et generelt

grunnlag den 28.11.2012. De skriver blant annet

følgende:

«.. På grunn av de særlig viktige næringsinteress-

ene og viktigheten av å opprettholde denne aktivitet

innenfor kulturmiljøet og bykjernen, vil Riksantikva-

ren likevel ikke motsette seg oppføring av tankbilhall

og delvis avstenging av Sjøgata. Samtykke betinger

imidlertid at hallen oppføres som et fullt ut reversi-

belt bygg. Bygget må gis et presist arkitektonisk

uttrykk som både formidler funksjonen og har en

utforming som ikke forringer den historieformidlende

fasaden tilbygget legger seg inntil….»

Tegninger ble utarbeidet og oversendt Riksantikva-

ren for uttalelse. Riksantikvaren den 1.11.2013 blant

annet følgende:

«..For at bygget, i tillegg til å betjene sin egentlige

funksjon, også skal bli et positivt tilskudd til miljøet,

bør det gis en større omtanke arkitektonisk, både

i valg av byggekonsept og detaljering. Bygget kan

med fordel gis en lettere og mindre standardpreget

uttrykk…»

6.1.2 Håkon den godes gate 35B

Eier hadde planer om å rive uthuset, bygget et nytt

uthus som «lignet litt» på det gamle. Etter en god

dialog med huseier og hans arkitekt, hvor det ble

skissert ulike muligheter for bevaring, har eier gått

bort i fra å rive uthuset.

Eksisterende fasade vil også bli bevart. Det er

funnet løsninger som gjør at eier får tilfredsstilt sitt

behov for to hybelleiligheter, samtidig som

bygningen blir bevart. Dette gjøres ved at det

monteres glass innenfor eksisterende dører og

vinduer.

I tillegg har eier også fått råd fra bygningsteknisk

rådgiver i forhold til tekniske løsninger og hjelp i

forbindelse med søknad om tilskudd.

6.2 BYGNINGSTEKNISK RÅDGIVNING

Bygningsteknisk rådgivning har vært benyttet for å

vurdere bygningenes tilstand og gi råd på plassen i

forhold til bygningstekniske løsninger.

Sammen med eiere og entreprenører har man

oppnådd felles forståelse for hvilke materialer

som kan gjenbrukes. Noe som også er positivt for

miljøvern.

Praktisk veiledning fra bygningsteknisk rådgiver har

vært positivt og lærerikt for både entreprenører og

huseiere.

6.2.1 Sjøgata 42A

Skifertaket i Sjøgata 42A var i dårlig forfatning.

Skiferstein som var bra ble gjenbrukt på en takflate,

ellers ble det lagt ny Alta-skifer. Det ble montert nye

takrenner og taknedløp i sink, kopier av de gamle.

Det ble en dialog mellom rådgivningstjenesten og

håndverkerne i forhold til å ta vare på eksisterende

skiferstein. Håndverkerne var i utgangspunktet

negative til å gjenbruke eksisterende skiferstein.

Konklusjonen ble at man sorterte ut den beste

steinen og gjenbrukte denne.

Illustrasjon som viser hvordan uthuset var planlagt med ny fasade som hadde mistet noe av den “tilfeldigheten” som preget det opprinnelige.

Illustrasjon som viser hvordan uthuset blir bevart.

Eksisterende uthus. Foto:Tove Nordgaard Eksisterende uthus i Sjøgata 42A. Foto:Tove Nordgaard

Restaurering av skifertak i Sjøgata 42A. Foto:Tove Nordgaard

Sjøgata 42A. Foto:Tove Nordgaard

6.1.2 Håkon den godes gate 35B

Eier hadde planer om å rive uthuset, bygget et nytt

uthus som «lignet litt» på det gamle. Etter en god

dialog med huseier og hans arkitekt, hvor det ble

skissert ulike muligheter for bevaring, har eier gått

bort i fra å rive uthuset.

Eksisterende fasade vil også bli bevart. Det er

funnet løsninger som gjør at eier får tilfredsstilt sitt

behov for to hybelleiligheter, samtidig som

bygningen blir bevart. Dette gjøres ved at det

monteres glass innenfor eksisterende dører og

vinduer.

I tillegg har eier også fått råd fra bygningsteknisk

rådgiver i forhold til tekniske løsninger og hjelp i

forbindelse med søknad om tilskudd.

6.2 BYGNINGSTEKNISK RÅDGIVNING

Bygningsteknisk rådgivning har vært benyttet for å

vurdere bygningenes tilstand og gi råd på plassen i

forhold til bygningstekniske løsninger.

Sammen med eiere og entreprenører har man

oppnådd felles forståelse for hvilke materialer

som kan gjenbrukes. Noe som også er positivt for

miljøvern.

Praktisk veiledning fra bygningsteknisk rådgiver har

vært positivt og lærerikt for både entreprenører og

huseiere.

6.2.1 Sjøgata 42A

Skifertaket i Sjøgata 42A var i dårlig forfatning.

Skiferstein som var bra ble gjenbrukt på en takflate,

ellers ble det lagt ny Alta-skifer. Det ble montert nye

takrenner og taknedløp i sink, kopier av de gamle.

Det ble en dialog mellom rådgivningstjenesten og

håndverkerne i forhold til å ta vare på eksisterende

skiferstein. Håndverkerne var i utgangspunktet

negative til å gjenbruke eksisterende skiferstein.

Konklusjonen ble at man sorterte ut den beste

steinen og gjenbrukte denne.

Illustrasjon som viser hvordan uthuset var planlagt med ny fasade som hadde mistet noe av den “tilfeldigheten” som preget det opprinnelige.

Illustrasjon som viser hvordan uthuset blir bevart.

Eksisterende uthus. Foto:Tove Nordgaard Eksisterende uthus i Sjøgata 42A. Foto:Tove Nordgaard

Restaurering av skifertak i Sjøgata 42A. Foto:Tove Nordgaard

Sjøgata 42A. Foto:Tove Nordgaard

6.3.2 Kirkegata 66A (den gamle brannstasjonen)

Rådgivningstjenesten har blant annet bidratt med

hjelp til søknad om tillatelse og tilskudd til

Riksantikvaren. Den gamle brannstasjonen, Kirkegt

66 A var Levanger sin brannstasjon fra 1902 frem

til tidlig på 1980-tallet. Bygget ligger i nordøstlige

del av Kirkegata, Levangers hovedgate. Lokaliteten

er meget sentral, liggende i innkjørselen til byen fra

nord og i det sentrale kultur- og utestedsområdet i

sentrum. Brannstasjonen ble ombygd i 1955.

Dagens fasade oppfattes som lukket. Vi kan se at

bygningene har vært brukt som en type garasje,

utover det gir bygningen lite historisk informasjon.

Fasaden gir heller ingen opplysninger om hvilke

spennende aktiviteter som foregår på eiendommen.

Det er nå ønskelig å skape en fasade som både

formidler kulturhistorie og nåværende aktivitet på en

bedre måte.

I den forbindelse er det ønskelig å ta et kunstnerisk

grep der den gamle fasaden kommer fram som

en collage i dagens fasade. Det gamle vinduet

«graves» fram og brukes som utstillingsvindu, lukket

eller åpent. Det er ønskelig å åpne fasaden mere

mot gata ved store glassfelt i portåpningene.

6.3.3 Leirpussing av stuetak - Halsan Østre

hjelp til søknad om tilskudd fra Stiftelsen UNI.

Et 50m2 stort stuetak ønskes restaurert etter gode

bygningsvernprinsipper. Taket er originalt fra tidlig

1800-tallet.

6.2.2 Restaurering av mastu på Hegle Øvre

Restaurering av mastu på Hegle Øvre

Mastuen på Hegle Øvre var i dårlig forfatning,

spesielt gjaldt dette taket av sementstein, deler av

kledning og murpipe.

Bygningen ble oppjekket og bunnsvill ble skiftet. Tak

er forsterket og skiftet. Dessverre var det ikke mulig

å få tak i stein som var lik den opprinnelige, nytt tak

ble derfor i betongstein, en taktekking som var mye

brukt på den tiden da bygningen ble oppført.

Kledning med råte er skiftet ut.

6.3 RÅDGIVNING I FORBINDELSE MED TILSKUDD OG BYGGESAK

6.3.1 Kirkegata 26

Hjelp med utarbeidelse av søknad om tillatelse

og tilskudd til Riksantikvaren. Eiendomsinvest

Trøndelag AS har planer om fasadeendring og

tilbakeføring av eiendommen Kirkegata 26.

Bygningen ble oppført i 1898 og modernisert til

nåværende fasade i 1961. Bygningen er en av

Levangers mest sentrale bygårder, godt synlig i

bybildet.

Mastu før restaurering. Foto: Jarle Vangstad

Mastu etter restaurering. Foto: Jarle Vangstad

Nåværende fasade mot Kirkegata. Foto: Hilde Røstad Restaureing av stuetak i leire. Foto: Jarle Vangstad

Restaureing av stuetak i leire. Foto: Jarle Vangstad!Opprinnelig fasade, Foto: Levanger Museum Dagens fasade, Foto: Mustapha Riala

Ny fasade mot Kirkegata. Skisse Hauke Haupst

levanger brannstasjon 1912 Foto: Levanger Museum

6.3.2 Kirkegata 66A (den gamle brannstasjonen)

hjelp til søknad om tillatelse og tilskudd til

Riksantikvaren. Den gamle brannstasjonen, Kirkegt

66 A var Levanger sin brannstasjon fra 1902 frem

til tidlig på 1980-tallet. Bygget ligger i nordøstlige

del av Kirkegata, Levangers hovedgate. Lokaliteten

er meget sentral, liggende i innkjørselen til byen fra

nord og i det sentrale kultur- og utestedsområdet i

sentrum. Brannstasjonen ble ombygd i 1955.

Dagens fasade oppfattes som lukket. Vi kan se at

bygningene har vært brukt som en type garasje,

utover det gir bygningen lite historisk informasjon.

Fasaden gir heller ingen opplysninger om hvilke

spennende aktiviteter som foregår på eiendommen.

Det er nå ønskelig å skape en fasade som både

formidler kulturhistorie og nåværende aktivitet på en

bedre måte.

I den forbindelse er det ønskelig å ta et kunstnerisk

grep der den gamle fasaden kommer fram som

en collage i dagens fasade. Det gamle vinduet

«graves» fram og brukes som utstillingsvindu, lukket

eller åpent. Det er ønskelig å åpne fasaden mere

mot gata ved store glassfelt i portåpningene.

6.3.3 Leirpussing av stuetak - Halsan Østre

hjelp til søknad om tilskudd fra Stiftelsen UNI.

Et 50m2 stort stuetak ønskes restaurert etter gode

bygningsvernprinsipper. Taket er originalt fra tidlig

1800-tallet.

6.2.2 Restaurering av mastu på Hegle Øvre

Restaurering av mastu på Hegle Øvre

Mastuen på Hegle Øvre var i dårlig forfatning,

spesielt gjaldt dette taket av sementstein, deler av

kledning og murpipe.

Bygningen ble oppjekket og bunnsvill ble skiftet. Tak

er forsterket og skiftet. Dessverre var det ikke mulig

å få tak i stein som var lik den opprinnelige, nytt tak

ble derfor i betongstein, en taktekking som var mye

brukt på den tiden da bygningen ble oppført.

Kledning med råte er skiftet ut.

6.3 RÅDGIVNING I FORBINDELSE MED TILSKUDD OG BYGGESAK

6.3.1 Kirkegata 26

Hjelp med utarbeidelse av søknad om tillatelse

og tilskudd til Riksantikvaren. Eiendomsinvest

Trøndelag AS har planer om fasadeendring og

tilbakeføring av eiendommen Kirkegata 26.

Bygningen ble oppført i 1898 og modernisert til

nåværende fasade i 1961. Bygningen er en av

Levangers mest sentrale bygårder, godt synlig i

bybildet.

Mastu før restaurering. Foto: Jarle Vangstad

Mastu etter restaurering. Foto: Jarle Vangstad

Nåværende fasade mot Kirkegata. Foto: Hilde Røstad Restaureing av stuetak i leire. Foto: Jarle Vangstad

Restaureing av stuetak i leire. Foto: Jarle Vangstad!Opprinnelig fasade, Foto: Levanger Museum Dagens fasade, Foto: Mustapha Riala

Ny fasade mot Kirkegata. Skisse Hauke Haupst

levanger brannstasjon 1912 Foto: Levanger Museum

7. MATERIALBANK

Det er midlertidig etablert en materialbank i lokalene som Stiklestad Nasjonale Kultursenter leier av Levanger kommune i en fredet bygning på Rinnleiret.

En materialbank er en “bank” med bygningsdeler og -detaljer som både skal være en doku-mentasjon på gammelt håndverk og kilde til kunnskap for dagens håndverkere. Materialbanken vil også kunne fungere som en gjenbruksbank. Bygningsdeler tas vare på for gjenbruk av materialer i andre istandsettings- og restaureringsprosjekter. .

8. UTFORDRINGER OG ERFARINGER

8.1 VIKTIGHETEN AV DIALOG I PROSESSEN

Noe av utfordringen er å komme tidlig inn i sakene, før tiltakshaver har låst seg for hvordan hun/ han ønsker prosjektet. Ved byggesak er ofte prosjektet «ferdig» fra tiltakshavers side, og det er vanskelig å gi råd og veiledning uten at det oppfattes som man «stikker kjepper i hjulene» for tiltakshaver. Mange saker er dessuten unntatt søknadsplikt etter plan- og bygningsloven (mindre fasadeendringer etc.) .

Vi mener vi har lykkes med å komme inn tidlig i sakene. Ofte har vi kontakt med mulige fremtidige eiere allerede når de vurderer å kjøpe en bygning. Når det først er etablert dialog ser vi at tiltakshav-erne kommer tilbake, igjen og igjen, for små og store spørsmål. Vi blir også ofte kontaktet av hånd-verkere som skal gi pristilbud på prosjekter. Ikke så sjelden får vi spørsmål om det er noen vits i å søke, og noen ganger gir vi tiltakshaver anbefaling om å «legge bort» prosjekt, samtidig som vi opplyser om at «det er lov å søke».

Ofte ser vi også at med litt arkitektur- og/ eller hånd-verksrådgivning settes det i gang nye tankepros-esser hos tiltakshaver, og prosjekter blir omarbeidet til et mye bedre resultat.

8.2 LOKALISERING

Selve lokaliseringen av tjenesten er viktig for å kunne nå ut til befolkningen. Derfor er kontoret plas-sert er lett tilgjengelig og universelt utformet i 1. etasje på Rådhuset. Her skal alle føle seg vel-kommen til å stikke innom for å få råd.

Lokaliseringen gir også kort responstid spesielt innenfor det foreslåtte fredede kulturmiljøet. Dette medfører at en foreta befaringer på plassen og på denne måten unngå stopp på byggeplass i påvente av avklaringer.

8.3 LAVTERSKELTILBUD

En har vært bevisst på at dette skal være et lavter-skeltilbud. Her skal det være mulig å stikke innom uten å “bestille” time.

En håndverker som møter et problem vil ha noen å diskutere med der og da, han/ hun har ikke tid til å bestille time. Det er også helt avgjørende at tjenesten er gratis.

Materialbank på Rinnleiret. Foto: Jarle Vangstad

Lokaliseringen i Levanger Rådhus har medført en synliggjøring av råsgivningstjenesten. Foto: Tove Nordgaard

7. MATERIALBANK

Det er midlertidig etablert en materialbank i lokalene som Stiklestad Nasjonale Kultursenter leier av Levanger kommune i en fredet bygning på Rinnleiret.

En materialbank er en “bank” med bygningsdeler og -detaljer som både skal være en doku-mentasjon på gammelt håndverk og kilde til kunnskap for dagens håndverkere. Materialbanken vil også kunne fungere som en gjenbruksbank. Bygningsdeler tas vare på for gjenbruk av materialer i andre istandsettings- og restaureringsprosjekter. .

8. UTFORDRINGER OG ERFARINGER

8.1 VIKTIGHETEN AV DIALOG I PROSESSEN

Noe av utfordringen er å komme tidlig inn i sakene, før tiltakshaver har låst seg for hvordan hun/ han ønsker prosjektet. Ved byggesak er ofte prosjektet «ferdig» fra tiltakshavers side, og det er vanskelig å gi råd og veiledning uten at det oppfattes som man «stikker kjepper i hjulene» for tiltakshaver. Mange saker er dessuten unntatt søknadsplikt etter plan- og bygningsloven (mindre fasadeendringer etc.) .

Vi mener vi har lykkes med å komme inn tidlig i sakene. Ofte har vi kontakt med mulige fremtidige eiere allerede når de vurderer å kjøpe en bygning. Når det først er etablert dialog ser vi at tiltakshav-erne kommer tilbake, igjen og igjen, for små og store spørsmål. Vi blir også ofte kontaktet av hånd-verkere som skal gi pristilbud på prosjekter. Ikke så sjelden får vi spørsmål om det er noen vits i å søke, og noen ganger gir vi tiltakshaver anbefaling om å «legge bort» prosjekt, samtidig som vi opplyser om at «det er lov å søke».

Ofte ser vi også at med litt arkitektur- og/ eller hånd-verksrådgivning settes det i gang nye tankepros-esser hos tiltakshaver, og prosjekter blir omarbeidet til et mye bedre resultat.

8.2 LOKALISERING

Selve lokaliseringen av tjenesten er viktig for å kunne nå ut til befolkningen. Derfor er kontoret plas-sert er lett tilgjengelig og universelt utformet i 1. etasje på Rådhuset. Her skal alle føle seg vel-kommen til å stikke innom for å få råd.

Lokaliseringen gir også kort responstid spesielt innenfor det foreslåtte fredede kulturmiljøet. Dette medfører at en foreta befaringer på plassen og på denne måten unngå stopp på byggeplass i påvente av avklaringer.

8.3 LAVTERSKELTILBUD

En har vært bevisst på at dette skal være et lavter-skeltilbud. Her skal det være mulig å stikke innom uten å “bestille” time.

En håndverker som møter et problem vil ha noen å diskutere med der og da, han/ hun har ikke tid til å bestille time. Det er også helt avgjørende at tjenesten er gratis.

Materialbank på Rinnleiret. Foto: Jarle Vangstad

Lokaliseringen i Levanger Rådhus har medført en synliggjøring av råsgivningstjenesten. Foto: Tove Nordgaard

8.4 OPPARBEIDELSE AV NETTVERK

Gjennom dette prosjektet og foregående prosjek-ter knyttet til kulturmiljøfredningen av trehusbyen Levanger er det opparbeidet et betydelig nettverk innenfor fagområdet bygningsvern.

Nettverket består av huseiere, håndverkere, kom-muner, fylkeskommuner, Riksantikvaren, Norsk Kulturminnefond, museer, arkitekter, rådgivere og forsknings- og utviklingsmiljø m.fl.

Opparbeidelsen av et engasjert nettverk er svært viktig for felles forståelse og kunnskap. På sikt vil dette bidra til en økt tverrfaglig kompetanse som vil bidra til å sikre våre viktige kulturskatter.

8.5 KOMPETANSE

Kulturminnevern er et bredt fagområde. Det er viktig at rådgivningskontoret har en bredest mulig kompetanse, dette for å kunne gi råd i de fleste spørsmål.

Vi er tre rådgivere med helt forskjellig bakgrunn. En håndverker og bygningsrådgiver med lang erfaring fra praktisk istandsettings- og restaureringsarbeid, en sivilarkitekt MNAL med mange års erfaring og fordypning i bygningsvern og en bygningsingeniør med mange års erfaring fra lokal offentlig forvalt-ning. Når det gjelder sammensetning av gruppen ser vi at vi ikke kunne ha truffet bedre. Vi utfyller hveran-dre faglig og har gjensidig respekt for hverandres kompetanse. Vi ser også at greier å gi råd i de aller fleste, også komplekse saker. Er vi usikre benyttes vi vårt nettverk.

9.1 SOSIAL VERDISKAPNING

Seminarer, kurs og byvandringer innenfor fagom-rådet bygningsvern har bidratt sosiale relasjoner og til å danne nye nettverk, både blant huseiere og håndverkere. Seminaret om hager og parker hadde også folkehelseperspektivet i seg. En stedlig råd-givningstjeneste, etablert som et lavterskeltilbud, er viktig for å bygge tillit og samspill blant brukerne, og har derfor også en viktig sosial funksjon.

9.2 KULTURELL VERDISKAPNING

Folkemøter, byvandringer, foredrag, kurs- og sem-inarer har bidratt til kunnskap om fredningen av Levanger by og byens historie. Trehusbyen er i ferd med å bli en merkevare, godt kjent langt utenfor byens grenser.

9.3 ØKONOMISK VERDISKAPNING

Vi ser at det er firma som satser spesielt på å spesi-alisere seg innen tradisjonshåndverk/ bygningsvern. Vi ser også at det etableres nettverk av firma innen-for forskjellige fagområder innenfor tradisjonshånd-verk. God lokal rådgivning gjør at flere prosjekter kommer i gang.

Riksantikvaren har til nå gitt over 7 millioner i direkte tilskudd til istandsettings- og restaureringsprosjek-ter innenfor Levanger kulturmiljø. Mange av disse prosjektene ville ikke blitt satt i gang uten tilskudd fra Riksantikvaren og uten hjelp med søknader fra Rådgivningstjenesten. Vi regner med at tilskuddet som er gitt på rundt 7 millioner omfatter prosjekter for over 20 millioner.

9.4 TURISME OG ØKT BOLYST

God rådgivning og god forvaltning kan på sikt gjøre Levanger til et mer attraktivt besøksmål, og kan gi ringvirkninger til lokalsamfunnet. med økende behov for overnattingssteder, butikker, kafeer/ restauranter. Vi ser allerede at det er flere som ønsker å legge seminarer og arrangementer til Levanger og byens historiske ramme.

Gjennom besøkende, aktivitet og engasjement hos innbyggerne vil dette gi positive ringvirkninger som stolthet over eget sted og på sikt føre til økt bolyst.

9. VERDISKAPNINGSEFFEKTEN

levanger by night. Foto: Tove Nordgaard Bilder fra fakkelnatta, Marsimartnan. Foto: Tove Nordgaard

8.4 OPPARBEIDELSE AV NETTVERK

Gjennom dette prosjektet og foregående prosjek-ter knyttet til kulturmiljøfredningen av trehusbyen Levanger er det opparbeidet et betydelig nettverk innenfor fagområdet bygningsvern.

Nettverket består av huseiere, håndverkere, kom-muner, fylkeskommuner, Riksantikvaren, Norsk Kulturminnefond, museer, arkitekter, rådgivere og forsknings- og utviklingsmiljø m.fl.

Opparbeidelsen av et engasjert nettverk er svært viktig for felles forståelse og kunnskap. På sikt vil dette bidra til en økt tverrfaglig kompetanse som vil bidra til å sikre våre viktige kulturskatter.

8.5 KOMPETANSE

Kulturminnevern er et bredt fagområde. Det er viktig at rådgivningskontoret har en bredest mulig kompetanse, dette for å kunne gi råd i de fleste spørsmål.

Vi er tre rådgivere med helt forskjellig bakgrunn. En håndverker og bygningsrådgiver med lang erfaring fra praktisk istandsettings- og restaureringsarbeid, en sivilarkitekt MNAL med mange års erfaring og fordypning i bygningsvern og en bygningsingeniør med mange års erfaring fra lokal offentlig forvalt-ning. Når det gjelder sammensetning av gruppen ser vi at vi ikke kunne ha truffet bedre. Vi utfyller hveran-dre faglig og har gjensidig respekt for hverandres kompetanse. Vi ser også at greier å gi råd i de aller fleste, også komplekse saker. Er vi usikre benyttes vi vårt nettverk.

9.1 SOSIAL VERDISKAPNING

Seminarer, kurs og byvandringer innenfor fagom-rådet bygningsvern har bidratt sosiale relasjoner og til å danne nye nettverk, både blant huseiere og håndverkere. Seminaret om hager og parker hadde også folkehelseperspektivet i seg. En stedlig råd-givningstjeneste, etablert som et lavterskeltilbud, er viktig for å bygge tillit og samspill blant brukerne, og har derfor også en viktig sosial funksjon.

9.2 KULTURELL VERDISKAPNING

Folkemøter, byvandringer, foredrag, kurs- og sem-inarer har bidratt til kunnskap om fredningen av Levanger by og byens historie. Trehusbyen er i ferd med å bli en merkevare, godt kjent langt utenfor byens grenser.

9.3 ØKONOMISK VERDISKAPNING

Vi ser at det er firma som satser spesielt på å spesi-alisere seg innen tradisjonshåndverk/ bygningsvern. Vi ser også at det etableres nettverk av firma innen-for forskjellige fagområder innenfor tradisjonshånd-verk. God lokal rådgivning gjør at flere prosjekter kommer i gang.

Riksantikvaren har til nå gitt over 7 millioner i direkte tilskudd til istandsettings- og restaureringsprosjek-ter innenfor Levanger kulturmiljø. Mange av disse prosjektene ville ikke blitt satt i gang uten tilskudd fra Riksantikvaren og uten hjelp med søknader fra Rådgivningstjenesten. Vi regner med at tilskuddet som er gitt på rundt 7 millioner omfatter prosjekter for over 20 millioner.

9.4 TURISME OG ØKT BOLYST

God rådgivning og god forvaltning kan på sikt gjøre Levanger til et mer attraktivt besøksmål, og kan gi ringvirkninger til lokalsamfunnet. med økende behov for overnattingssteder, butikker, kafeer/ restauranter. Vi ser allerede at det er flere som ønsker å legge seminarer og arrangementer til Levanger og byens historiske ramme.

Gjennom besøkende, aktivitet og engasjement hos innbyggerne vil dette gi positive ringvirkninger som stolthet over eget sted og på sikt føre til økt bolyst.

9. VERDISKAPNINGSEFFEKTEN

levanger by night. Foto: Tove Nordgaard Bilder fra fakkelnatta, Marsimartnan. Foto: Tove Nordgaard

10. MEDIAS ROLLE

Lokale aviser, og spesielt Trønder-Avisa, har vist stor interesse for våre kurs- og seminarer. Artikkel i Trønderavisa 5. februar 2014

Media har en viktig rolle i forhold til å formidler hva rådgivningstjenesten driver med. Prosjektet har siden starten hatt en positiv vinkling i media, spesielt gjelder dette formidling av kurs- og seminarer.

Seminar om maling ble en inspirerende tankevekker for mange fremmøtte. I etterkant er det kommet henvendelser om flere slike seminarer. Reportasje fra Trønderavisa tirsdag 8. april 2014.

10. MEDIAS ROLLE

Lokale aviser, og spesielt Trønder-Avisa, har vist stor interesse for våre kurs- og seminarer. Artikkel i Trønderavisa 5. februar 2014

Media har en viktig rolle i forhold til å formidler hva rådgivningstjenesten driver med. Prosjektet har siden starten hatt en positiv vinkling i media, spesielt gjelder dette formidling av kurs- og seminarer.

Seminar om maling ble en inspirerende tankevekker for mange fremmøtte. I etterkant er det kommet henvendelser om flere slike seminarer. Reportasje fra Trønderavisa tirsdag 8. april 2014.

11. KONKLUSJON 12. OVERSIKT HENVENDELSER

11.4 FORVALTNINGSANSVAR

Rådgivningstjenesten har ingen forvaltnings-myndighet. Mange huseiere tror at rådgivnings-tjenesten har mer myndighet enn den har. Det er derfor viktig å informere hvilken rolle en har ovenfor tiltakshaverne/ håndverkerne. Vi ser imidlertid at de rådene vi gir i stor grad blir fulgt, selv om vi ikke har noen myndighet.

I noen saker ser vi at vi kommer for sent inn i pros-essen. Når tiltaket har vært ute på anbud ogRiksantikvaren har gitt sin tillatelse er det små muligheter til å påvirke prosjektet. Endringer kan da ofte ikke gjøres uten «tillegg i pris».

11.5 TVERRFAGLIG KOMPETANSE

Med bakgrunn i det store antall henvendelser som er mottatt ser vi tydelig et behov for en bredt sam-mensatt rådgivningsfunksjon i Levanger for å støtte opp under god istandsetting, vedlikehold og bruk av bygninger.

Som nevnt er det viktig at rådgivningstjenesten er bredt sammensatt. Men selv en bredt sammensatt rådgivningstjeneste vil ikke ha god nok kompetanse på alt. Vi har gode erfaringer med å leie inn folk med spisskompetanse for foredrag og seminarer. Dette er med på å heve kompetansen både til oss selv, blant håndverkere og blant huseierne.

11.1 BEHOVET FOR EN PERMANENT RÅDGIVNINGSTJENESTE

Med 243 bygninger under fredning i Levanger kulturmiljø og 31 fredete enkeltbygninger. Dette vil til sammen utgjøre 62 % av de fredete bygnin-gene i Nord-Trøndelag. Kommunen har også 1260 SEFRAK-registrerte bygninger. Det store antallet fredete og bevaringsverdige bygninger gjør at det er stort behov for en permanent rådgivningstjeneste lokalisert til Levanger

11.2 LOKAL TILHØRIGHET

God forvaltning er avhengig av god dialog med eierne og håndverkerne på stedet. Denne dialogen oppnår man best lokalt .

Tilstedeværelse er også viktig for å kunne oppfatte hva gårdeierne er opptatte av. Hvilke behov og ønsker er viktige for dem i oppnåelsen av god bokvalitet og nærinsarealer?

Nærhet og lett tilgjengelighet er viktig for å kunne etablere et lavterskeltilbud.

11.3 LAVTERSKEL

Å søke om tillatelse og tilskudd innen for et fredet område/ et område under fredning er enkomplisert sak for mange. Huseierne er en sammensatt gruppe, og det er viktig at det er en lav terskel for å oppsøke hjelp. Alternativet for mange, dersom de ikke får hjelp, er at de legger bort sine planer. Det er viktig at rådgivningsfunksjonen er lokalisert lett tilgjengelig i Levanger og at det er bare for folk å komme innom uten avtale.

11. KONKLUSJON 12. OVERSIKT HENVENDELSER

11.4 FORVALTNINGSANSVAR

Rådgivningstjenesten har ingen forvaltnings-myndighet. Mange huseiere tror at rådgivnings-tjenesten har mer myndighet enn den har. Det er derfor viktig å informere hvilken rolle en har ovenfor tiltakshaverne/ håndverkerne. Vi ser imidlertid at de rådene vi gir i stor grad blir fulgt, selv om vi ikke har noen myndighet.

I noen saker ser vi at vi kommer for sent inn i pros-essen. Når tiltaket har vært ute på anbud ogRiksantikvaren har gitt sin tillatelse er det små muligheter til å påvirke prosjektet. Endringer kan da ofte ikke gjøres uten «tillegg i pris».

11.5 TVERRFAGLIG KOMPETANSE

Med bakgrunn i det store antall henvendelser som er mottatt ser vi tydelig et behov for en bredt sam-mensatt rådgivningsfunksjon i Levanger for å støtte opp under god istandsetting, vedlikehold og bruk av bygninger.

Som nevnt er det viktig at rådgivningstjenesten er bredt sammensatt. Men selv en bredt sammensatt rådgivningstjeneste vil ikke ha god nok kompetanse på alt. Vi har gode erfaringer med å leie inn folk med spisskompetanse for foredrag og seminarer. Dette er med på å heve kompetansen både til oss selv, blant håndverkere og blant huseierne.

11.1 BEHOVET FOR EN PERMANENT RÅDGIVNINGSTJENESTE

Med 243 bygninger under fredning i Levanger kulturmiljø og 31 fredete enkeltbygninger. Dette vil til sammen utgjøre 62 % av de fredete bygnin-gene i Nord-Trøndelag. Kommunen har også 1260 SEFRAK-registrerte bygninger. Det store antallet fredete og bevaringsverdige bygninger gjør at det er stort behov for en permanent rådgivningstjeneste lokalisert til Levanger

11.2 LOKAL TILHØRIGHET

God forvaltning er avhengig av god dialog med eierne og håndverkerne på stedet. Denne dialogen oppnår man best lokalt .

Tilstedeværelse er også viktig for å kunne oppfatte hva gårdeierne er opptatte av. Hvilke behov og ønsker er viktige for dem i oppnåelsen av god bokvalitet og nærinsarealer?

Nærhet og lett tilgjengelighet er viktig for å kunne etablere et lavterskeltilbud.

11.3 LAVTERSKEL

Å søke om tillatelse og tilskudd innen for et fredet område/ et område under fredning er enkomplisert sak for mange. Huseierne er en sammensatt gruppe, og det er viktig at det er en lav terskel for å oppsøke hjelp. Alternativet for mange, dersom de ikke får hjelp, er at de legger bort sine planer. Det er viktig at rådgivningsfunksjonen er lokalisert lett tilgjengelig i Levanger og at det er bare for folk å komme innom uten avtale.

I tillegg til dette har det vært mange henvendelser både på telefon og mail som ikke er registrert. Mellom møtene i samme sak er det foretatt vurderinger av estetikk, undersøkelser i forhold til søknader om tilskudd, fremskaffelse dokumentasjon og direkte kontakt opp mot Riksantikaren.

For flere av henvendelsene har det ofte vært bruk for den tverrfagligekompetanse som Rådgivningstjenesten har hatt. Noe som har medført at gårdeiere og tiltakshavere har fått rådgivning i prosjektenes ulike faser ; både i forbindelse med prosjektering, finansiering og utførelse.

I tillegg til dette har det vært mange henvendelser både på telefon og mail som ikke er registrert. Mellom møtene i samme sak er det foretatt vurderinger av estetikk, undersøkelser i forhold til søknader om tilskudd, fremskaffelse dokumentasjon og direkte kontakt opp mot Riksantikaren.

For flere av henvendelsene har det ofte vært bruk for den tverrfagligekompetanse som Rådgivningstjenesten har hatt. Noe som har medført at gårdeiere og tiltakshavere har fått rådgivning i prosjektenes ulike faser ; både i forbindelse med prosjektering, finansiering og utførelse.

TREHUSBYEN LEVANGERRÅDGIVNINGSTJENESTEN

sluttrapport - levanger · rapport -trehusbyen levanger - rådgivningstjenesten rapport -...

Documents