1

Uvanlige tilnærminger til energiutnyttelse

- Areg Babayan

1 – Nikola Tesla sitter ved en av sine Tesla Coils.

2

Forord

Jeg har alltid syntes at naturfag er et spennende felt, spesielt

fysikk og kjemi, og min fascinasjon for oppfinnere som har klart å

tenke annerledes har også alltid vært tilstede. Derfor var dette feltet

ikke helt fremmed for meg. Men, jeg hadde aldri tatt meg tid til å gå

noe særlig i dybden, dette fikk jeg endelig anledning til med denne

oppgaven. Fra før av hadde jeg også hørt litt om et fenomen som

kalles Joe Cell, dette fanget min interesse og endte opp som praktisk

del i min årsoppgave.

Jeg vil også ta meg tid til å takke Sterling D. Allan og Peter

Stevens for hjelpen de ga meg. Peter Stevens tok seg tid til å svare

på alle spørsmålene jeg hadde ang. Joe Cell, selv om han har en

hektisk hverdag der han drar fra sted til sted og holder foredrag, og

Sterling D. Allan er den personen som hjalp meg med komme i

kontakt med ham.

3

Innhold

Forord ............................................................................... 2

Innledning ......................................................................... 4

Energi ............................................................................... 7

Energi er makt ................................................................. 12

The Orion Project ............................................................. 17

Nikola Tesla ..................................................................... 19

Fortellingen om Tesla sin elbil ......................................... 27

Viktor Schauberger ........................................................... 29

Oppfinnelser ................................................................. 32

Forhistorien til Joe Cell ...................................................... 35

Joe Cell - Konstruksjonen ...................................................... 38

Materialvalg til rørene .................................................... 40

Deler og dimensjoner ..................................................... 41

Strømforsyning ............................................................. 43

Vannet som skal brukes ................................................. 44

Ladeprosesen ................................................................ 46

Vannets tre stadier ........................................................ 47

Joe Cell - Forsøk .............................................................. 49

Logisk tenkning ................................................................ 56

Etterord .......................................................................... 61

Kilder .............................................................................. 63

Energi er makt: ............................................................. 63

Joe Cell: ....................................................................... 64

Nikola Tesla: ................................................................. 63

Viktor Schauberger: ....................................................... 64

The Orion Project: ......................................................... 63

Orgon: ......................................................................... 64

Bilderefferanser: .............................................................. 65

E-postene: ...................................................................... 68

4

Innledning

Samfunnet vi lever i er avhengig av et konstant energiforbruk,

slik har det vært helt siden begynnelsen og slik kommer det mest

sannsynlig også til å fortsette å være i fremtiden.

Men, etter hvert som vi får tilgang til flere energikilder, øker

appetittene våre. I dag er situasjonen kommet til et punkt der vi

nesten ikke bryr oss om hvor mye energi vi bruker, og vi kaster bort

mye energi som vi egentlig kunne spart til senere. Kjører du rundt i

en by midt på natten, vil du se at alle butikklokaler er opplyste. Her

er et bilde som viser Jorden om natten, og alt lyset som blir brukt for

å lyse den opp:

Når du forlater fjernsynet ditt, står det mest sannsynlig på standby,

det samme gjør datamaskinen, og en haug med andre elektriske

artikler som du bruker daglig. Alt dette konsumerer energi, energi

som går tapt, og denne energien kommer ikke gratis.

Alle gjenstander som bruker energi, har et visst energitap.

Virkningsgraden til et jetfly ligger rundt 10-20%, og kun rundt 10%

av strømmen som går til en vanlig lyspære blir brukt for å lyse. De

2 – Jorden om natten

5

resterende prosentene, både på jetmotoren og lyspæren, går ut i

varmetap.

Ofte kommer denne energien fra fossile karbohydrater, i form

av olje og gass, disse karbohydratene har blitt spart opp av Jorden i

løpet av millioner år. Mye av dette er energien til solen som har

strålet på Jorden, og dette har Jorden omdannet til karbohydrater,

som så blir til olje og gass.

Dette er et resultat av vår konvensjonelle tenkning, alt vi gjør

ser logisk ut i gjerningsøyeblikket. Vi brenner et stykke ved, og frigjør

energien som har vært oppsamlet i dette stykket. Energi som en

gang ble brukt for å holde dette trestykket sammen, blir nå frigjort.

Denne prosessen innebærer at trestykket forfaller, og restene blir

ubrukelige.

Det meste av dagens tenkning går i en veldig klar retning; fra

form til destruksjon, forfall. All energiutnyttelse innebærer at vi river

noe fra hverandre, og bruker kraften som holdt stoffet sammen til å

utføre arbeid. Dette gjelder også såkalte fornybare energikilder,

solenergi, vannkraft, vindkraft etc. Men, hvordan fornyes de?

Vi utnytter prosesser i naturen uten å tenke på hvordan

naturen skaper dem, og hvordan naturen fornyer dem for oss. Vi

bygger noen vindmøller, plasserer dem spredt på Jordens overflate

og så sier vi at vi ikke ser noen konsekvenser, det samme gjelder

både solenergi og vannkraft. Men, uansett hvordan man vrir og

vender på det, så må man til slutt innse at alt dette bruker en eller

annen form for energi.

Hvor kommer all denne energien fra?

Hva er det som fører ting sammen og danner former, former som vi

destruerer for å utføre arbeid?

De fleste energikilder som vi har i dag, er basert på dagens

godkjente forestillinger av verden og dens oppbygning. Men det

finnes også mennesker som ikke var i takt med samfunnet på sin tid,

personer som hadde en tenkning som svevde langt utenfor de

6

godkjente grensene, grenser som var satt av menneskene rundt

dem.

Energikildene i dag kan i hovedsak deles inn i to grupper;

konvensjonelle og alternative energikilder:

Gruppen med konvensjonelle energikilder inneholder ting som

olje, gass og atomkraft, fossile brennstoffer. Innenfor gruppen med

alternative energikilder, har vi igjen to grupper; ”fornybare”

energikilder og usedvanlige energikilder. I gruppen med ”fornybare”

energikilder finner vi bølgekraft, vindmøller, solcellepaneler og

lignende. Og i gruppen med usedvanlige energikilder finner vi ting

som dagens vitenskap ikke godkjenner.

Som problemstilling i oppgaven min har jeg valgt å prøve å

finne litt mer ut om energikilder som ikke baserer seg på dagens

godkjente paradigme, men som allikevel fungerer. Energikilder som

ikke blir godtatt i sin tid.

Og som eksempel på mennesker som tenkte annerledes, skal

jeg skrive om bl.a. Viktor Schauberger og Nikola Tesla.

Energikilder

Alternative energikilder

"Fornybare" energkilder

(godkjent paradigme)

Usedvanlige energikilder

(ikke godkjent paradigme)

Konvensjonelle energikilder

(godkjent paradigme)

7

Som praktisk del vil jeg prøve å forske selv på en konstruksjon

som heter Joe Cell, dette er en konstruksjon som etter sigende skal

kunne ta i bruk og produsere orgon, en livskraft som ikke er blitt

anerkjent av den akademiske vitenskap.

Energi

Energi, eller ἐνέργεια (enérgeia) som det heter på gresk er et

ord som har veldig mange tolkninger. Men ordet har også en

godkjent definisjon, og den ser slik ut:

”Energi er evnen til å utføre arbeid”. Hvor arbeid er definert som kraft

anvendt gjennom en strekning. Standard vitenskapelig (SI)

måleenhet for energi er joule (J). Energi kan også måles i kalorier

(cal) eller kilokalorier (kcal).

Energi kan ikke bli borte eller oppstå, men bare gå over i en annen

energiform.

Energi spiller, og har alltid

spilt en veldig stor rolle i livet til

menneskene. Menneskene har

alltid prøvd å finne forskjellige

typer energi, slik at de kunne

slippe å bruke sine egne krefter.

Hvordan har for eksempel egypterne

klart å bygge pyramidene? Kun rå

muskelkraft hadde ikke vært nok til å

bære de tunge steinene opp til

toppen av pyramiden.

3 - Den største pyramiden i Egypt er 146 meter høy, og beregnet til å inneholde over 2,3 millioner

steinblokker.

8

En mulighet som diskuteres, er at de har tatt i bruk avanserte

trinsesystem, det spekuleres også i om de faktisk har brukt en form

for dampmaskiner i forbindelse med heisekraner. Eller, er det mulig

at de hadde tilgang til en energitype som vi ikke vet om i dag?

Vannkraft, sammen med vindkraft har også blitt brukt veldig

mye opp gjennom tidene, og blir fortsatt brukt. Uten vann- og

vindkraft så hadde bønder i mange land måttet bruke utrolig mye tid

på å male kornet sitt manuelt eller ved hjelp av husdyr.

Forskere kommer stadig over gamle tegninger og beretninger

som forteller om mange forskjellige oppfinnelser og maskiner, mange

av de veldig avanserte, som skal ha tatt i bruk energikilder som vi i

dag ikke er fortrolige med, eller visste at folk på den tiden var klare

over. Det interessante her er at mange av oppfinnelsene prøver å

kopiere det som allerede finnes i naturen.

Det å kopiere naturen har alltid vært en viktig del av

forskningen vår, en av grunnene til dette er rett og slett at naturen i

seg selv bruker veldig mange smarte løsninger. Et eksempel på en

smart løsning som vi enda ikke har klart å gjennomskue, er hvordan

fisken klarer å holde seg rolig i en elv uten å bevege seg noe særlig,

mens vi mennesker må stritte imot for ikke å bli revet med. Et annet

eksempel er et hvilket som helst høystrå. Hvis man sammenligner

dimensjonene på strået med høyhus, bygget av mennesker, ser man

at vi til dags dato fortsatt ikke klarer å bygge så høyt i forhold til

bredden. Dessverre så har det seg slik at uansett hvor mye vi prøver,

så har vi fortsatt til gode å kopiere naturen på en fullverdig måte.

Energibegrepet er i delt opp i utallige forskjellige typer, blant

disse finner vi: gravitasjonsenergi, elektrisk energi, termisk energi og

mekanisk energi. Potensiell og kinetisk energi er begge eksempler på

mekanisk energi.

Kinetisk energi er alltid bundet opp mot et objekt som er i

bevegelse, og blir derfor ofte kalt bevegelsesenergi. Potensiell energi

derimot energi som er lagret, det kan for eksempel være vann som er

9

fanget i en beholder noen meter over bakken. Men, lar du vannet

renne ut av beholderen, forandrer den potensielle energien seg til

kinetisk energi, og som resultat får vi arbeid.

Arbeid er også et relevant ord som må beskrives. Enkelt forklart

er arbeid resultatet man får ved å bruke kraft for å flytte eller

omforme et legeme. Formelen ser slik ut:

Der W = arbeid, F = kraft og s = vei/strekning/forandring.

Eller, forklart med andre ord er arbeid en synliggjøring av

kraftens virke, og kraft er det som fremkaller forandringer, disse

forandringene beskrives her med bokstaven ’s’.

Termisk energi er energi bundet opp mot varme, og er knyttet

til de indre forholdene i et legeme.

Den allmenne definisjonen av ordet energi gjør det umulig å

overhode diskutere noe slikt som evighetsmaskiner, eller evige

bevegelser, perpetuum mobile, som det heter på latinsk. Vi har

basert oss på en regel som sier at energi verken kan skapes eller

ødelegges, men kun gå over i en annen type energi. Dette kan ikke

bevises matematisk, men vi har fortsatt til gode å observere en

prosess som bryter med denne tanken. Energi kan også utveksles

mellom et system og dets omgivelser, i form av varme eller arbeid.

I enhver prosess der varme tilføres til et system og arbeid blir

utført på dette systemet, vil forandringen av systemets indre energi

være lik den tilførte varmen pluss arbeidet. Dette uttrykkes med

denne formelen:

∆𝑈 = 𝑄 + 𝑊

∆U beskriver endringene i systemets indre energi, Q er tilført

varmemengde, og W er arbeidet som ble utført på systemet av

omgivelsene. Denne formelen gjelde alle prosesser, både reversible

10

og irreversible. Her har man antatt at det ikke forekommer

forandringer i systemets totale potensielle og kinetiske energi. Det er

ikke mulig å produsere arbeid uten å forandre på den indre energien,

hvis systemet er varmeisolert eller ”lukket”.

Et lukket system er et system som er helt isolert fra omgivelsene. Et

lukket system kan ikke utveksle energi eller masse med omgivelsene

sine.

Innenfor et lukket system kan i følge termodynamikkens første

prinsipp ikke energi oppstå av seg selv, men kun omformes. Hvis vi

utvider denne tenkningen til å gjelde hele universet, og universet blir

betraktet som et lukket system, kan vi komme til en tanke om

universets termiske død. Dette betyr at varmen (energi) og stoffet

sprer seg jevnt, forskjellen mellom varme og kulde, og forskjellige

masser opphører, og vi sitter tilbake med en homogen grå masse.

Men hva vet vi egentlig om universet, hvordan kan vi påstå at det er

et lukket system?

Hvis det allikevel utføres arbeid uten at systemet tilsynelatende

blir påført energi, betyr det ikke nødvendigvis at termodynamikkens

første prinsipp blir brutt. For det er også mulig at systemet blir tilført

energi uten at dette er synlig for oss. Alle kjente energityper er mulig

å registrere, men hvis vi ikke klarer å registrere årsaken til utført

arbeid, må det være en energitype i sving som den akademiske

vitenskap ikke har anerkjent hittil. Kan det være mulig at galaksene

ikke bare roterer vekk fra hverandre og formene utslettes, forfalles,

men at det omvendte også skjer, dvs. at stoffer føres sammen og nye

former i universet oppstår?

Termodynamikkens andre hovedsetning ser slik ut: Det er ikke

mulig å konstruere en syklisk fungerende maskin som kan utføre

arbeid bare ved å tappe energi fra en energikilde. Etter utført arbeid

11

finnes det alltid energirester som må avgis til en annen kilde, dvs. at

man ikke kan forvandle all tappet energi til nyttig arbeid.

Når du dreier på et hjul som har et kulelager i sentrum, er det

alltid litt friksjon i dette kulelageret. Kulene gnisser mot veggene,

fettet står naturligvis også for litt motstand, selv om det hjelper

kulene til å rulle bedre. Kanskje er det et lite sandkorn mellom kulene

som også bidrar med sitt, etc. All energien som går tapt på grunn av

motstand forsvinner ikke ut i ingenting, men den går over til å bli til

varme. Og siden energien som går ut i friksjon ikke går tapt, men går

over i varme, overholdes termodynamikkens hovedsetninger.

Det har gang på gang vært folk som mener at de har klart å

lage en maskin som går evig. Selv om de ofte ikke har klart å forklare

hvordan den fungerer, eller har blitt motbevist i senere tid. Mange av

de som mener de har klart å finne en ekstraordinær energikilde eller

bare har vært litt alternative i forhold til sin tidsepoke, har blitt

stemplet som gale, og gjerne blitt drept, brent, eller blitt stoppet på

andre måter. Gode

eksempler på dette er

bl.a. Nicolaus

Kopernikus, Galileo

Galilei, Isaac Newton og

Nikola Tesla.

Dette har likevel

ikke stoppet folk i å

fortsette med denne

typen forskning, og

spesielt med den

situasjonen vi er i, i dag.

Klimakrisen lusker rundt hvert gatehjørne, og dette er et tema som

er enda mer aktuelt enn noensinne. Tenk, hadde det ikke vært

fantastisk hvis noen plutselig klarte å lage en maskin som gikk og

4 - En påstått perpetuum mobile, konstruert av norske Reidar Finsrud.

12

gikk uten at man måtte mate den med noe, i tillegg til at den

produserte et kraftoverskudd?

Energi er makt

Det foregår mye mer forskning om uvanlige energikilder enn

folk er klare over, men allikevel så hører vi nesten aldri om nye ting

på denne fronten. Når det gjelder teknologi som utnytter mer

anerkjente energikilder derimot, som for eksempel elektrisitet fra et

atomkraftverk, blir vi konstant overlesset av nye apparater,

apparater som er større og bedre enn sine forgjengere. Det er umulig

å telle hvor mye nytt som kommer hver dag, og det dukker hele tiden

opp nye ting som får oss til å bruke mer og mer av den energien som

vi i dag har kontroll over.

Hvorfor hører vi så sjeldent om nye energikilder?

Er det kun fordi vi rett og slett ikke klarer å finne på nye ting,

eller er det noe mer som ligger bak dette, noe som bremser

utviklingen bevisst?

Det finnes mange eksempler på at det allerede eksisterer måter

å utnytte nullpunktsenergi og andre uvanlige energityper. Men denne

informasjonen blir holdt tilbake fra allmennheten. Hvis man tar en

kjapp titt på internett, finner man altfor mange sider som handler om

maskiner som ikke er basert på allmennkjente energikilder til at det

bare kan være stor løgn. Noe som overbeviser enda mer er at mange

baserer seg på like ideer, og det er visstnok flere folk som har

kommet frem til like resultater, i forskjellige verdensdeler. Bare ved å

søke på ’Joe Cell’ på Google, får man i overkant av 40 millioner

resultat (26/2 2010 – da jeg søkte 16/1, kom det opp 36 millioner

resultat. På litt over en måned har altså resultatene økt med over fire

13

millioner, noe som beviser en økt interesse for fenomenet). Er det

virkelig mulig at alle disse sidene bare er basert på oppspinn?

Det er helt sikkert at noen hemmeligholder og prøver å stoppe

denne typen informasjon, det finnes det mange eksempel på. Folk

har blitt truet, skremt, frastjålet utstyr, og til og med drept fordi de

forsket på ”kontroversielle” felt. En av de kanskje mest kjente

historiene er historien om Bill Williams. Han hadde klart å bygge om

pickupen sin slik at den kunne kjøre uten drivstoff, ved å være koblet

til Joe Cell. Alt dette hadde han dokumentert, steg for steg, på

nettsiden sin. Han hadde lagd detaljerte instruksjoner, med

plantegninger og alt som trengtes for å kunne kopiere det han hadde

gjort. Dette viste seg å ikke være så veldig smart. Resten av

historien velger jeg å oversette direkte:

11. april valgte Bill å forklare hva som hadde skjedd:

”Jeg var på vei hjem torsdag forrige uke ( 6. April, 2006) og var

ca 5km fra The Ferry Project. Jeg stoppet for å sjekke en kobling

mellom Joe Cell og motoren, og sto ved panseret, da en 2005/2006

Ford Explorer kjørte opp og parkerte foran bilen min.

Føreren var på vei rundt bilen da døren på passasjersiden også

gikk opp og en til person steg ut av bilen.

Føreren sa at de ville at jeg skulle slutte med all forskningen

min innenfor alternativ energi feltet. Han sa også at de visste alt om

meg, familien min, og alle prosjektene som jeg hadde holdt på med.

Det var nå at passasjeren kom bort og viste meg en mappe

som var 5cm tykk, han åpnet den, og viste meg telefonutskrifter, e-

poster, og meldinger tilknyttet grupper jeg hadde vært med i.

5 – Et Google-søk av Joe Cell.

14

De visste hvor barna mine jobbet, hvilke tider de var på jobb, i

tillegg til min kones arbeidstider, hvilken skole mine barn gikk på,

osv… De visste alt!

Sjåføren fortsatte så med å si at hvis jeg ikke stoppet med alt

arbeidet mitt på dette feltet, (samtidig åpnet han jakken sin, og viste

meg pistolen som lå i hylsteret) så måtte jeg tåle konsekvensene.

Han sa også at han ville ha meg til å erklære at jeg hadde

sluttet å forske på dette feltet, og at jeg skulle ødelegge alt utstyret,

celler, tegninger, journaler, alt!

Så satte de seg inn i bilen igjen, og jeg skyndte meg med å

komme meg inn i bilen for å komme meg fortest mulig hjem. De

fulgte meg i noen kilometer, før de tok av i en annen retning.”

Noen dager senere valgte Bill å følge ordrene, han ødela alt han

hadde arbeidet med, og tok ned websiden han hadde.

Og så kom Bill Williams med følgende uttalelse:

”Jeg trodde jeg var sterk, men når sikkerheten til min familie

kommer inn i spillet, da taper jeg. Jeg er veldig lei meg. Jeg kommer

ikke til å fortsette å jobbe med noen som helst form for alternativ

energi lenger…

I dag ødela jeg alt av utstyr og papirer.”

Store energileverandører har åpenbare grunner til å prøve å

forsinke forskningen rundt alternative energikilder så mye som mulig.

Den mest åpenbare grunnen er selvsagt penger, veldig mye penger!

Alle de store leverandørene sitter på gigantiske olje og gass

reserver, og det er utenkelige summer i bevegelse hele tiden. Og da

er det ikke bare snakk om penger som gjelder ferdig raffinerte varer,

men også penger som er basert på antagelser om hvor og evt. hvor

mye gass eller olje man kan finne.

Hvis noen plutselig skulle finne en måte å skape energi på som

ikke innebar bruk av gass og olje, da hadde økonomien innenfor disse

15

områdene kollapset helt. Som følge av at pengestrømmen stoppet

opp, hadde alle makthaverne enten mistet makten, eller i hvert fall

blitt nødt til å dele den med veldig mange andre, noe de garantert

ikke ville ha gått med på frivillig. Derfor er det naturlig for dem å

utsette situasjonen så lenge som mulig, eller helt til de finner en

”løsning” som er gunstig for dem. Noe som mest sannsynlig

innebærer at de har brukt opp oljen og gassen, og at det er de som

kommer til å tjene penger på den nye teknologien.

Et problem som også sikkert er veldig alvorlig er at en total

omveltning garantert kommer til å skape fullstendig kaos. Bare tenk

på alt det nye ustyret som må produseres og byttes inn, og alt det

gamle som må kastes. Mest sannsynlig blir også en ”utømmelig”

energikilde ganske så billig i drift, dette vil igjen føre til at folk i land

som ikke har hatt tilgang til elektrisitet, eller ikke har hatt et så bra

utviklet nettverk, plutselig vil få lyst på strøm, akkurat slik som oss.

Dette kommer til å skje veldig brått, men alle fabrikker har tross alt

en grense på hvor mye de kan produsere, derfor kommer det ikke til

å være mulig å tilfredsstille alle folkegrupper. Dette kan fort lede til

uenigheter, opptøyer, og så i verste tilfelle krig.

Nå sier jeg ikke at jeg er imot andre energikilder enn de vi

bruker i dag, men vi bør kanskje også lage en plan om hvordan ny

teknologi bør rulles ut slik at det skaper minst mulig kaos. Det

kommer sikkert til å gå masse ressurser bare på å lage en slik plan,

og det kommer garantert til å forsinke utgivelsen av eventuelle nye

”energikilder”, men til gjengjeld så kommer overgangen til å gå mye

mer strukturert, i tillegg til at man kan passe bedre på hvem som får

penger og hvem som har makten, slik at man ikke bygger et nytt

monopol.

Dagens forestilling om verden har alltid vært vanskelig å

forandre, det finnes det flere eksempler på, ta for eksempel Galileo

Galilei sine tanker.

16

Som student la Galileo en dag merke til lampene som svingte i

taket i katedralen i Pisa. Han så at tiden det tok før de fullførte en

svingning kun var avhengig av svingradien, ingenting annet som for

eksempel vekten på pendelen. Senere i livet støttet han opp om

Kopernikus teori om at planetene går i bane rundt Solen, og ikke

jorden. Dette likte ikke den katolske kirke, og han endte opp med å

leve de siste åtte årene sine i husarrest. Galileo var også den

personen som la frem tankene om at gjenstander med ulik masse

faller like fort. Det går rykter om at han testet denne teorien ved å

kaste kanon kuler og geværkuler fra det skjeve tårnet i Pisa og tok

tiden på hvor lenge de falt før de traff bakken. Dette var også en

grunn til at den katolske kirke, og folket, ikke likte ham. Han måtte

betale for alle disse forsøkene med bl.a. å bli torturert, i tillegg til

husarresten.

Han kom med tanker som skapte store forandringer i

verdensbildet, og dette var noe folk rett og slett hadde vanskelig for

å godta. Dagens paradigme er, og har alltid vært et stort problem,

rett og slett fordi det er vanskelig for folk å legge dem fra seg når det

kommer noe nytt i stede. Folk vil ikke tro nye ting, ofte selv om de

har fått det demonstrert rett foran seg.

Et annet bra eksempel er et svar jeg fikk da jeg sendte en

e-post med noen spørsmål ang. Joe Cell til Peter Stevens. Jeg

husket fra en tidligere telefonsamtale med ham at han hadde nevnt

at jeg ikke måtte tviste strømledningene som gikk til Joe Cell. Han

utdypet det ikke noe mer, og jeg tenkte ikke noe mer på det. Da jeg

hadde koblet alle ledningene (som for øvrig var av den typen som

består av mange tynne kobbertråder samlet i en ledning) til Joe Cell,

slik som jeg følte det naturlig, sendte jeg ham bilder og beskrivelse

av oppsettet, og spurte ham om det var noe jeg kunne forbedre.

Igjen nevnte han det med at jeg ikke måtte tviste ledningene, i

tillegg sa han også at jeg måtte kvitte meg med ampere måleren som

jeg hadde koblet inn der, for den inneholdt en spole, og ledningene

17

som gikk inn og ut av den var i 90-graders vinkel (?!), noe som han

mente var dårlig. Utdypningen har jeg allerede lagt ved i kapittelet

”Joe Cell – Forsøk”. Selv jeg har vanskelig for å godta noe slikt. Det

han nevner der bryter med mye

av det vi (tror) vi vet om

elektrisitet.

The Orion Project

Det finnes flere grupper som

jobber med å finne nye

energikilder og publisere dem, en

av disse kaller seg ”The Orion Project”. Den består bl.a. av leger,

fysikere og professorer, og alt foregår på frivillig basis. De har bygget

opp et gigantisk nettverk av folk innenfor alle slags grupper, bl.a.

forskere, oppfinnere og sosiale ledere. Grunnleggeren til gruppen,

Steven M. Greer (lege), har brukt over 17 år på å bygge opp

nettverket og samle folk, han har snakket med toppsjefer i CIA, vært

med i møter i pentagon og snakket med andre ”verdensledere”. Han

er en veldig aktiv foredragsholder, og drar ofte på turneer rundt om i

hele verden. I foredragene forteller han om gruppen, og forskjellig

informasjon som de har klart å få tak i, men som regjeringen og

makthaverne prøver å holde skjult for folket, med fokus på nye

energikilder og ufo-hendelser.

I tillegg jobber gruppen med å utarbeide en plan for hvordan

nye energikilder kan publiseres fort og effektivt. De har skrevet en

lang avhandling på dette feltet, og den er under konstant utvikling.

De mener at forskerne som kommer over nye ting, ikke alltid vet

hvordan de skal kunne publisere dem.

6 - Steven Greer, leder for The Orion Project.

18

I tillegg blir veldig mange forskere kjøpt til taushet, noe som

ofte er både lettvint og billig. Tenkt deg at du blir tilbudt 20 mill. for

at et anonymt selskap skal kjøpe oppfinnelsen din. Som privatperson

er dette en veldig stor sum, men for et gigantisk firma som styrer

store deler av

verdensøkonomien så er dette

garantert for lommerusk å

regne.

Et prosjekt The Orion

Project har klart å få tak i, er

Stanley Meyers buggy. En

buggy som visstnok ikke brukte

bensin, selv om det var en bensinmotor som drev den.

Stanley døde i 1998, etter at han hadde vært og spist på en

restaurant, obduksjonen viste at han døde av hjerneslag.

Allerede på 80-tallet var han godt kjent, han var en av de

fremste forskerne som forsket på å utvinne energi eller drivstoff av

vann. Etter hans død, hørte man plutselig ingenting om hans private

eksperimenter, og man trodde lenge at de var gått tapt. Men, i 2007

fikk The Orion Project vite at hans eiendeler var blitt tatt vare på,

inkludert mange av papirene hans, og buggyen. I slutten av 2008

kjøpte gruppen alt dette. I ettertid har flere av Stanleys venner og

kollegaer kontaktet dem, og sagt at rett etter Stanleys død ble visse

ting fjernet fra garasjen, ting som skal ha vært veldig viktige for å få

prosjektet hans til å fungere. Arbeidet med Stanley Meyers prosjekt

ser dog ut til å gå relativt tregt, det siste The Orion Project sa, var at

de trenger penger og tid på seg til å begynne forskingen, så får vi se

hva som eventuelt kommer ut av det.

Gruppen påstår også at de flere ganger har kommet i kontakt

med (levende) folk som har hatt veldig lovende prosjekter på gang,

sett ting som er skjult for allmennheten, eller hemmelige papirer som

handler om nye energikilder. Men i hvert eneste tilfelle har et videre

7 - Stanley Meyers buggy.

19

samarbeid blitt hindret. Steven Greer hevder selv at han har vært i

kontakt med en tidligere CIA sjef, som mente han hadde sett ting og

hadde papirer som Steven kunne være interessert i. Noen dager

senere ble denne CIA-sjefen, etter Greers oppfatning snikmyrdet,

dødsfallet ble ikke etterforsket som et drap, men som et hendelig

uhell. Slike episoder setter en stopper for andres publiserings-

entusiasme, men man kan tross alt ikke klandre dem, de er selvsagt

redde for sitt og evt. familie og venners liv.

I forbindelse med dette, har Gary Vesperman, medlem i ”New

Energy Congress” med hjelp av andre, skrevet noe som nesten kan

kalles en bok, der han detaljert beskriver mange eksempler på folk

som har blitt stoppet i sitt arbeid med forsking rundt energi. Dette

dokumentet blir oppdatert hele tiden, og inneholder saker fra Tesla

sin tid, helt frem til nå.

Nikola Tesla

”The progressive development of man is vitally dependent on

invention. It is the most important product of his creative brain.” –

Nikola Tesla

Nikola Tesla ble født midnatt

mellom 9. og 10. juli, 1856, i Lika,

Kroatia. Moren hans, Djuka, jobbet

som selvstendig oppfinner av

redskaper til hus og gårdsbruk, dette var noe som fascinerte Tesla

veldig mye. Han likte å hjelpe henne, og det er ingen tvil om at han

8 – Nikola Tesla, 23 år gammel.

20

lærte å være kreativ av det. Faren, Milutin, jobbet som prest, men

han likte veldig godt å skrive. Han hadde en stor boksamling, denne

var Tesla veldig glad i, han likte veldig godt å lese og brukte mye tid

sammen bøkene til faren.

Som tenåring begynte han å studere i Carlstadt, langt vekke fra

foreldrene sine. Allerede her kan man se at han var et geni, han

kunne regne integraler i hode. Han var faktisk så flink at lærerne

trodde at han jukset, for de mente det var umulig å klare slike

utregninger i hode.

Faren hadde hele tiden ønsket at Tesla skulle bli prest, slik som

ham, Tesla hadde derimot mer lyst til å bli en ingeniør. Som 17-åring

fikk Tesla kolera, og faren lovte at hvis han ble frisk, så skulle han få

gå på ”Technische Universität Graz” for å studere til ingeniør, dette

var Teslas store drøm, og den gikk i oppfyllelse.

Her studerte han mekanikk og strøm, og ble bl.a. introdusert

for Grammes dynamo, en konstruksjon som kunne bli brukt både

som dynamo og motor. Tesla begynte med en gang å tenke på

hvordan det kunne være mulig å gjøre den mer effektiv, og dette var

noe han grublet på de neste årene, og det var nå han begynte å leke

med tanken om vekselstrøm.

En ettermiddag mens han gikk tur med en venn, kom han

plutselig på hvordan han skulle klare å lage en slik motor. Han tok

opp en pinne, og begynte med en gang å tegne konstruksjonen i

sanden, dette var ideen om verdens første induksjonsmotor. På dette

tidspunktet var han bare 24 år gammel, og allerede kom han med en

oppfinnelse som skulle forandre mye i teknologiens og menneskenes

verden.

“I do not think there is any thrill that can go through the human heart

like that felt by the inventor as he sees some creation of the brain

unfolding to success... Such emotions make a man forget food, sleep,

friends, love, everything.” – Nikola Tesla

21

Et par måneder etterpå, ble han ansatt av firmaer i Paris og

Strasbourg, dette var elektrikerfirmaer som ville at han skulle

forbedre likestrømsgeneratorene deres. Dessverre for dem så var de

ikke interessert i induksjonsmotoren hans, og nå gikk det opp for

ham at han måtte omgås de absolutt store oppfinnerne, slik som

Thomas Alva Edison.

Da Tesla var 28 år gammel reiste han til New York, han hadde

så å si ingenting med seg, bortsett fra et brev som han hadde fått fra

en av partnerne til Edison. I dette brevet, som han leverte til Edison,

sto det: Min kjære Edison: jeg kjenner to store menn her i verden, og

du er en av dem. Den andre er denne ungen mannen!”.

Nå fikk Tesla endelig lagt frem ideene sine for en som faktisk

kunne og var interessert i temaet.

Edison var mannen som fikk bygd ut strømnettet i New York

(slutten 1870). Et problem med dette nettverket var at han tok i bruk

9 – En modell av Nikola Tesla sin induksjonsmotor.

22

likestrøm, og med uisolerte og dårlige ledninger var støt et konstant

problem, spesielt med tanke på

trikkelinjene som var elektriske, og folk

måtte hele tiden hoppe unna gnister.

Dette satte allikevel ikke en stopper for

rike folk som ville ha elektrisk belysning

i husene sine.

Edison hadde ikke tenkt tanken

om å bruke vekselstrøm. Men han

ansatte allikevel Tesla, slik at han kunne

forbedre likestrømsgeneratorene hans.

Han lovet også å betale Tesla en stor

sum, hele $50.000 hvis han kom med

gode resultater, noe som han senere

nektet for.

Tesla var veldig spesiell, akkurat som sin mor, trengte han

veldig lite søvn. Han sa selv at han bare sov to til tre timer hver natt,

og jobbet resten av døgnet, dette hadde han også til felles med

Edison.

Da Tesla faktisk klarte å forbedre generatorene til Edison,

nektet Edison å betale ham, og sa at det hele bare hadde vært en

spøk. Dette gjorde Tesla veldig sint, og han sa opp jobben med en

gang.

Nå stod Tesla igjen uten arbeid, og han måtte ta selv de

simpleste jobbene for å kunne tjene penger. Men ryktet om ham gikk

fort, og ikke lenge etterpå ble han kontaktet av investorer som sa de

skulle sponse ham, og slik fikk han startet opp ”Tesla Electric Light

Company”. Investorene ville at han skulle forbedre teknologien rundt

buelamper. (En buelampe er en lampe som skaper lys via en elektrisk

lysbue som går mellom to elektroder. Disse er adskilt med en gass,

og navnet på gassen gir ofte navn til lampen, for eksempel Xenon og

Neon) Tesla fullførte dette prosjektet, men stod dessverre kun igjen

10 – Nikola Tesla holder en lyspære som får strøm trådløst.

23

med en haug av aksjer bundet opp mot selskapet, disse hadde han

ikke bruk for. Alle pengene han tjente gikk til investorene og

kostnader bundet opp mot prosjektet.

Rett etterpå tok ”Western Union Company” kontakt med ham,

de ville investere i hans vekselstrømsmotor, endelig fikk Tesla

sjansen han hadde ventet på. Han satte i gang med å utvikle

teknologi for bl.a. generatorer og ”transport” av strøm, teknologi som

blir brukt den dag i dag.

Tesla var utrolig flink til å visualisere ting, allerede som barn

hadde han bygget seg opp denne egenskapen. Alle oppfinnelser som

han kom på, ble først konstruert i hodet hans, helt ned til minste

detalj. Denne egenskapen kom godt med nå, og motorene som han

produserte ble helt like som det han hadde i tankene, de hadde ikke

det minste behov for forbedringer eller rettelser, og de fungerte

akkurat slik han hadde tenkt seg.

I slutten av 1887 tok Tesla mange patenter, faktisk hele 7

stykk, disse omhandlet alt rundt vekselstrømsmotoren hans,

generatorer, transformatorer og transport av strøm. Disse patentene

viste seg å bli noen av de viktigste som noen gang er tatt ut.

Ryktet til Tesla fortsatte å spre seg helt til George

Westinghouse, en oppfinner som forsket på jernbaneteknologi, hørte

om ham. Han tilbød Tesla $60.000, i tillegg til aksjer og prosenter av

inntekten, hvis Tesla kunne klare å utvikle et system som gjorde det

mulig å transportere strøm over lange distanser. Dette var et stort

problem for likestrømsnettene, for der var det store energitap hvis

man strakk kablene over lange distanser.

Nå fikk Tesla endelig råd til å kjøpe seg et skikkelig

laboratorium, og nå begynte krigen mellom vekselstrøm og likestrøm

for fullt, med Tesla og Westinghouse på den ene siden, og Edison på

den andre siden.

24

”I remember Tom [Edison] telling them that direct current was like a river

flowing peacefully to the sea, while alternating current was like a torrent rushing

violently over a precipice. Imagine that! Why they even had a professor named

Harold Brown who went around talking to audiences... and electrocuting dogs

and old horses right on stage, to show how dangerous alternating current was.”

Ting begynte å gå veldig bra for Tesla nå, The Westinghouse

Corporation fikk i

oppdrag å lyse opp

The Chicago

World’s Fair, det

var en feiring av at

Kolumbus oppdaget

Amerika for 400 år

siden. Dette

oppdraget ble en

stor suksess for

dem, i tillegg til at

alt gikk som

planlagt, brukte de

bare halvparten av pengene som var satt av til dette. Grunnen til at

de klarte det, var at budsjettet var beregnet på et likestrømsnett, noe

som trengte mye mer ledninger enn et vekselstrømsnett.

Dette var også en fantastisk sjanse til å vise frem alle fordelene

med et vekselstrømsnett kontra et likestrømsnett, og fra nå av ble

mesteparten av elektrisk utstyr produsert og solgt med tanke på

vekselstrøm.

Etter dette fikk Tesla muligheten til å fullføre sin store

barndomsdrøm, nemlig å produsere strøm av Niagarafallene. Som

ungdom hadde han sett et bilde av Niagarafallene, og allerede da

hadde han sagt at han ville utnytte de til for å produsere strøm.

11 – Nikola Tesla i laboratoriet.

25

Dette prosjektet tok veldig lang tid, hele fem år, investorene

ble utålmodige og folk begynte å tvile på prosjektet. Men da alt var

ferdigbygget og de åpnet anlegget, fungerte alt akkurat slik som

Tesla hadde sett for seg.

Dessverre gikk det ikke så bra for verken Tesla eller

Westinghouse etter dette, problemet var alle pengene som hadde

blitt brukt for å sloss mot Edisons likestrøm. I tillegg var det andre

personer som ville tjene penger på revolusjonen innen elektrisitet, og

de gjorde alt de kunne for å ta penger fra Westinghouse og Tesla, slik

at de fikk makten. For å redde Westinghouse, sa Tesla opp

kontrakten som ga ham rett på prosentandeler av inntektene til

selskapet.

Nå fikk Tesla igjen tid til å forske på egenhånd, hans plan var å

generere høyere frekvenser, han mente at jo høyere frekvens på

strømmen man hadde, jo mer effektiv og ufarlig ble strømmen.

Problemet han nå sto foran var at de gamle

vekselstrømsgeneratorene ikke klarte å skape høye nok frekvenser.

Løsningen på dette problemet ble den såkalte Tesla coilen, en

oppfinnelse som er like aktuell i dag som den var den gang.

“The scientists of today think deeply instead of clearly. One

must be sane to think clearly, but one can think deeply and be

quite insane.”

- Nikola Tesla, Modern Mechanics and Inventions. Juli,

1934

De høye frekvensene som Tesla nå kunne generere åpnet veien

for bl.a. røntgenbilder og lysrør, oppfinnelser som også blir brukt i

dag. Noe som dog var enda større, var oppdagelsen av trådløs

energi!

26

Tesla er kjent for å ha forsket mye på dette. Det beskrives at

når han gikk rundt i laboratoriet sitt, så kunne han ta lysrørene ned

av veggen og med seg dit han trengte dem, uten at de var koblet til

noen ledninger, mens de allikevel lyste. Folk på hans tid trodde dette

var reneste magi, selv i dag er man ikke kommet så langt at man

bruker slik teknologi.

Etter dette, brukte Tesla resten av livet sitt på forskning som

handlet om trådløs overføring av energi og trådløs kommunikasjon.

Fra nå av gikk det ikke så bra for Tesla lenger. Planene hans

om å sende et trådløst signal 80km, ble stoppet av en brann som

kostet ham hele laboratoriet pluss alle papirene og alt utstyret hans.

Året etterpå, 1896, klarte Guglielmo Marconi å sende trådløse

signaler, men Tesla fikk allikevel tatt patent på radioen sin, mens

Marconi ble nektet fordi han søkte like etter Tesla.

Dette stoppet allikevel ikke Marconi i å ta i bruk hele 17 av

Tesla sine patenter, og

Marconi klarte å bygge opp et

stort firma innenfor trådløs

telegrafering. Når Tesla ble

konfrontert med dette, svarte

han bare: ”Marconi is a good

fellow. Let him continue. He

is using seventeen of my

patents.” dessverre tok

kanskje Tesla alt for lett på

det hele. I 1904 fikk Marconi

tatt patent på radioen sin, mest sannsynlig fikk han denne gjennom

bruk av kontakter. I 1911 gikk Tesla til sak mot Marconi, dette året

hadde Marconi i tillegg vunnet Nobelprisen, og dette, sammen med

patentbruddet gjorde Tesla mektig rasende. Det var allikevel ikke for

i 1943, en liten stund etter Tesla sin død, at patentet ble ført tilbake

til ham.

12 – En modell av Tesla sin radiostyrte båt.

27

Etter at tesla fant ut hvordan det var mulig å sende trådløse

signaler, brukte han store deler av sitt resterende liv på forskning

rundt dette feltet. Han utviklet faktisk det som ble forløperen til

dagens radarer, dette var et system som skulle kunne se andre båter

på sjøen. Dette ble bygget i begynnelsen av første verdenskrig, og

skulle bli brukt som et forsvarsverktøy. Noen år før andre verdenskrig

jobbet han med noe som ble kalt

”dødsstrålen”, dette var en maskin som

kunne skyte ned fiendtlige fly. Etter hans

dødsfall ble mye av hans arbeid konfiskert

av forskjellige amerikanske partier, slik

som FBI, det spekuleres fortsatt i om hva

disse papirene og filene innehold. Flere har

prøvd å bygge ting som han har beskrevet

i papirene sine, men få har fått gode

resultater. Og selv om den amerikanske

regjeringen har brukt store summer på å

prøve og gjenskape den såkalte ”dødsstrålen” hans, har de ikke klart

det.

Fortellingen om Tesla sin elbil

På begynnelsen av 1900-tallet, foregikk det mye forskning på

elbiler. Alle systemene som ble brukt var, uten unntak, basert på

likestrømskretser. Fordelene med disse elbilene var mange.

Bensinbilene på denne tiden måtte sveives i gang, og det å sette en

slik motor i bevegelse kunne ofte være en veldig omhyggelig prosess.

Med en elbil slapp man all støyen, og alle utslippene til en bensinbil,

elbilmotorene var så og si helt lydløse. I tillegg var det mye mindre

vedlikehold på en elbil, man slapp ting som kjølesystem, oljesystem,

girboks, tennplugger osv... Problemet med alle elbilene var først og

fremst energikilden, batteriene på denne tiden var ikke mye å skryte

av. Dette igjen førte til en dårlig rekkevidde, og dårlig toppfart, ville

13 – Portrett av Nikola Tesla.

28

man ha høyere toppfart så minket rekkevidden ytterligere.

Batteriene måtte gjerne lades så ofte som hver natt, og bilene hadde

en maks rekkevidde på under 150 kilometer. Det var allikevel ikke

rekkevidden som var det største problemet, men hastigheten. For

mens vanlige biler gjerne kunne kjøre i opptil 100km/t, var elbilenes

hastighet som oftest begrenset til rundt 25-30km/t. Ingen

produsenter vurderte å bruke et system basert på vekselstrøm i

bilene, batterier gir likestrøm, og for å omgjøre likestrøm til

vekselstrøm direkte i bilen, måtte man ha installert mye tungt utstyr.

Etter hvert forsvant interessen folk hadde for elbiler fullstendig.

Men, i 1931 bygde tesla en helt ny bensinbil om til en elbil. Det

fortelles at han dro til en radiobutikk og kjøpte tolv vakuumrør, der

tre av disse var at typen 70-L-7, i tillegg til en håndfull med

forskjellige motstandere og div andre artikler. Alt dette satte han

sammen i en boks som målte 60x25x15cm, ut av denne boksen stakk

det en 1,8 meter lang antenne, og to metallstenger. Boksen ble

plassert på passasjersetet, og den var koblet til en ny 80 hesters

vekselstrømsmotor.

14 – Bilmodellen som Tesla brukte som utgangspunkt til sin elektriske bil.

29

Tesla satte seg i førersete, trykket de to metallstengene som

stakk ut av boksen inn, og sa: ” Nå har vi kraft”, og så satte han

bilen i gir og kjørte. Han kjørte bilen i over en uke, den fungerte helt

perfekt, og han klarte å oppnå en hastighet på over 144km/t, noe

som var bedre enn bensinbilene som fantes på den tiden. Da folk gikk

bort til Tesla og spurte ham hvor han fikk energien fra svarte han at

systemet tok i bruk eter, en kraft som vi er omgitt av. Folk klarte ikke

å forstå hvordan dette fungerte, og de trodde at han drev med

heksekunster og var blitt gal. Dette førte til at Tesla ble rasende, og

så tok han boksen ut av bilen, og avsluttet sin forsking på dette

feltet. Han beskrev aldri prosessen, og ingen har siden klart å kopiere

resultatet hans.

Viktor Schauberger

Viktor Schauberger ble født i

Holzschlag, Østerrike, 30. Juni,

1885. Hans ønske var å bli tømrer,

akkurat som faren, og det var alle

turene hans i skogen som gjorde at

han la merke til og ble så

interessert i vannet, at han brukte

mye av livet sitt på forsking rundt

dette. I 1914 fikk han en sønn, og

samme året ble han innkalt for å 15 – Viktor Schauberger.

30

delta i første verdenskrig. Fire år etterpå hadde han gjort sitt og var

ferdig i militæret, året derpå ble han utnevnt til skogvokter i

hjemområdet sitt, han var så dedikert at han gikk opp i gradene og

ble hoved-sjef over Brunnenthall-Steyerling området. I 1922 kom han

med en av sine første nyvinninger, han bygde om tømmerkanalene,

slik at tømmeret rant uten å skade seg like mye, i tillegg ble

transporten mer kostnadseffektiv, nå kunne man også transportere

tømmer som egentlig var tyngre en vannet. Dette gjorde han mulig

ved å lage kanalene slik at vannet gikk i spiraler, og fikk tømmeret til

å spinne, og denne tanken kom han på ved å studere naturen.

Senere ble det bygget flere slike anlegg, og han ble sjef for alle disse

installasjonene.

I 1926 søkte han for å få godkjent sin første patent, den ble

godkjent 10. mai, 1930. Patentet gikk ut på at han hadde bygd en

vannturbin som etter sigende bare skulle bruke 10 prosent av vannet

som en vanlig turbin trengte, konstruksjonen var heller ikke bråkete,

den utviklet ikke varme, og vannet ble ikke utsatt for et så stort

press som i de vanlige turbinene, slik at vannets struktur ikke ble

ødelagt. Det går rykter om at han hadde en slik installasjon ved huset

sitt, men man vet ingenting konkret om dette. I årene som kom,

fortsatte han å studere vannets egenskaper, han forsket blant annet

på å trekke strøm direkte ut av vannet, og å lage drivstoff av vann.

I 1934 hadde han et møte med Hitler, her ble det diskutert

landbruk, skogbruk og Schaubergers forskjellige konstruksjoner som

innebar vann. I 1935 søkte Schauberger for å få godkjent to nye

patenter, den ene konstruksjonen ble kalt for en ”luft turbin”, og

”prosedyre for løfting av gasser og væsker”, to år etterpå søkte han

om patent på en ”varme-kulde” maskin, denne ble opprinnelig bygget

for Siemens, men ble ødelagt i en test.

31

Året før han ble stengt inne på et mentalsykehus, bygget han

sin første ”Repulsine”, kort fortalt var dette en flygende tallerken,

bygget av kobber, som tar i bruk Coanda effekten *1, og Bernoullis

prinsipp*2. Men, i 1941 ble han rapportert til SS, og de plasserte

ham i et mentalsykehus i Mauer Ohling. Her ble han tvunget til å

jobbe på kjølesystemer til tyske jagerfly og fikk hele 20-30 andre

forskere til sin rådighet. Han jobbet også med sin flygende tallerken,

men testen av denne i 1943 gikk dårlig, tallerkenen traff taket i

hallen som de stod i og ble ødelagt. I 1944 fortsatte han med å

utvikle den flygende tallerkenen sin (Repulsine), og fikk ferdigstilt en

prototype, Repulsine B, denne var en videreutvikling av Repulsine A

og skulle være mer effektiv. Samme året slapp han ut av SS sitt

fangenskap, men da krigen var over, konfiskerte russerne og

amerikanerne alt hans arbeid innenfor dette feltet, han ble i tillegg

arrestert av amerikanerne, de

holdt ham i hele ni måneder, og

her ble han nøye avhørt om alt

han hadde foretatt seg under

krigen.

I 1958 ble han presset til et

samarbeid med amerikanerne,

men etter å ha samarbeidet noen

måneder, nektet han å hjelpe

dem mer, og så dro han tilbake til

Østerrike. Nå satt han igjen uten noe som helst av alt han hadde

klart å bygge opp, han døde fem dager etterpå, 25. September.

*1: Koanda effekten (oppkalt etter Henri Coandă) går ut på at

et medium i bevegelse tiltrekkes kurvede overflater, hvis kurven på

overflaten ikke er for brå.

16 – Bilde av Repulsine.

32

*2: Bernoullis prinsipp sier at trykket til et medium synker

dersom hastigheten av væsken øker. Dette prinsippet forklarer

oppdriften som en flyvinge gir, siden hastigheten på til luften er

større på oversiden enn undersiden av vingen, blir trykket mindre på

oversiden, og dette skaper oppdrift.

Oppfinnelser

Gjennom hele sitt liv prøvde Schauberger å lage maskiner som

produserte mer energi enn de trengte for å holde seg i gang. Noen

mener at han klarte det, andre mener det motsatte, men det som er

helt sikkert, er at han kom med mange interessante tanker på det

planet, tanker som er høyst aktuelle og blir drøftet den dag i dag.

Han mente at naturen var full av skapende krefter, og at hvis man

fant en måte å gjenskape disse på, så fikk man enorm energigevinst.

Et av hans fokuspunkter var eksplosjon Vs implosjon. Mye av dagens

teknologi er basert på eksplosjon; bensinmotorer, dampmotorer,

gassmotorer, etc., man brenner noe for å få en utvidende kraft, og

det er denne kraften man bruker, som biprodukt får man som regel

varme og giftige avgasser. Alt som har med eksplosjoner å gjøre er

en nedbrytende kraft, og det medfører ofte et stort energitap. Dagens

bensinmotorer har som regel en effektivitetsgrad på 10-30%, av de

resterende 70-90% går det meste ut i varme. Schauberger hadde

satt seg som mål å konstruere en maskin som var basert på

implosjon, denne skulle da i teorien være stille og kjøre kaldt, og som

biprodukt skulle man få noe som ble ”gjenskapt”, istedenfor nedbrutt,

dvs. ingen avgasser, men en ny og helt ren kraft.

Implosjon er noe vi finner over alt i naturen. Når du drar ut

proppen i badekaret, begynner vannet å spinne, og det spinner

innover. Tornadoer er også et godt eksempel på implosjon, de

spinner rundt og plukker opp ting fra bakken og drar dem innover

mot sentrum. En enkel måte å få illustrert dette på er det klassiske

33

eksempelet med sukker i tekoppen, hvem har vel ikke rørt rundt i en

kopp med te og sukker, og sett at sukkeret trekker seg inn mot

midten?

Schauberger brukte mye av sitt liv på å studere vannets

strømninger, og et av målene hans var å finne ut om man kunne

minske friksjonen i vannrør ved å påføre vannet strømninger. En

løsning han kom opp med, innebar at han konstruerte finner på

innsiden av vannrøret. Disse finnene fikk vannet til å spinne innover

mot sentrum av røret, ideen var at vannets bevegelse mot sentrum

skulle minske vannets kontakt med overflaten på røret. Senere tester

har vist at man faktisk får en friksjon, der f->0, i tillegg synker

temperaturen på vannet ned mot fire grader.

Schauberger mente at når vannet var rundt fire grader hadde

det mest kraft, dette var også temperaturen som vannet i bekkene i

skogen som han passet på, lå rundt, hvis de lå mellom trærne og ikke

ble eksponert for mye sol.

Han skal visstnok også ha brukt sin viten om implosjon og

naturlige spiralformer til å konstruere en selvdrivende generator som

også genererte et kraftoverskudd. Han skal visstnok ha hatt en slik

generator stående hos seg selv for å få elektrisitet. Det eksisterer

originale tegninger av en slik maskin, men ingen har hevdet at de har

klart å bygge en

fungerende modell.

Maskinen skal kun trenge

litt kraft for å kjøres i

gang, men når den først

kjører så skal den

generere ni ganger så

mye kraft som trengs for

å holde den i bevegelse. I

teorien skal den fungere

slik: 17 – Tegning av hvordan

Schauberger ville konstruere rør til transport av væsker.

34

1: Man setter i gang motoren med en ekstern strømkilde,

motoren spinner spiralrørene.

2: Luft presset ut av hulrommet og gjennom spiralrørene.

3: Det dannes et vakuum og vann trekkes oppover.

4: Vannet går gjennom spiralrørene, men pga banen de blir

tvunget i, skapes det en kraft som er så stor at konstruksjonen

fortsetter å spinne, i tillegg til eg kraftoverskudd.

5: Generatoren kobles på og man får produksjon av elektrisitet.

(tallene til teksten hører sammen med tallene på bildet)

18 – Illustrasjon av Schauberger sin generator.

35

Forhistorien til Joe Cell

Peter Stevens sin far jobbet som en

oppfinner og selger av div. utstyr til

gårdsbruk, og Peter ble allerede i tidlig

alder interessert innenfor det samme

feltet. Men, på grunn av en ulykke, der Peter fikk kvestet den ene

foten sin, kunne han ikke jobbe i en lang periode, og da ble det

plutselig mangel på penger i familien.

I 1984 flyttet han til Casino, i New South Wales, og her begynte

han å jobbe selvstendig, som selger av gårdsbruksverktøy og

maskiner. Han var medlem i ”Inventors association Nothern Rivers”,

og han oppfant stadig nye ting. Han designet blant annet en veldig

spesiell ergonomisk stol, mye forskjellig hydraulisk utstyr, og i tillegg

jobbet han tett med folk som oppfant andre ting. Han hjalp også til i

litt mer ”alternative” prosjekter, blant annet så hjalp han Jack Toyer

med å utvikle en såkalt

”Regnmaskin”. Etter å ha jobbet

med Jack Toyer, ble alternative

oppfinnelser og revolusjonerende

ideer ikke en altfor fremmed ting

for Peter. Denne interessen førte

til at han ble kjent med Professor

Ron Davis, disse to begynte etter

hvert å utveksle ideer og de

samarbeidet forholdsvis tett en

stund.

20 - Jack Toyers regnmaskin.

19 - Peter Stevens

36

En liten stund før Peter ble kjent med Ron Davis, introduserte

en mann med navnet Graham Coe, Peter og Joe Booker (selveste Joe,

derav navnet Joe Cell), for et elektrolyseapparat som besto av to

metall rør og en metallbunn. For å få denne til å fungere ble den satt

opp mot en strømkilde med positiv ledning på innsiden, og negativ

ledning på utsiden og hele konstruksjonen ble fylt opp med vann.

Funksjonen til dette apparatet var at hvis det ble koblet opp mot

luftinntaket på en bil, så ville drivstofforbruket synke. Med Peter og

Joe sin hjelp, ble dette apparatet så effektivt at man kunne spare

hele 70 % av drivstoffet. Joe er en av vennene til Peter Stevens, og

han er veldig flink til å skru og jobbet som mekaniker. I og med at

Peter Stevens jobbet med en del maskiner, så var det greit å kunne

ha en mekaniker han kunne ringe hvis han plutselig trengte hjelp. Joe

kunne få det meste av maskiner til å fungere igjen, og

slik ble det til at Joe hjalp Peter med alt mulig arbeid.

Peter hadde nå lyst til å bygge et eget slikt elektrolyseapparat

som Jack Toyer hadde vist dem. Han tok kontakt med det lokale

firmaet som sto for melkeproduksjon, og fikk lov til å plukke opp det

han trengte av førsteklasses stålrør bland avfallet som de hadde. Joe

og Peter drev og forsket litt med å sette i flere rør i den originale

konstruksjonen, dette var såkalte nøytrale rør, dvs. at det ble ikke

påført disse noe som helst elektrisitet, bortsett fra det som gikk

naturlig gjennom vannet.

Etter å ha jobbet en stund med dette, tok Peter kontakt med

Ron Davis, han ville vise ham denne innretningen. Når alle tre, Joe,

Peter og Ron var samlet, huket de opp maskinen på Joe sin bil, en

Range Rover med 3,5l V8 motor, og etter å ha stilt litt på timingen så

fungerte alt glimrende. Etter et vellykket forsøk, kuttet de

bensintilførselen og hadde tenkt å stoppe opp for dagen. Men, selv

uten bensin så fortsatte motoren å gå, og ikke bare gikk den, men

den gikk mye fortere og hadde en mye bedre respons enn den

noensinne hadde hatt. Det som de ble enda mer overrasket over, var

37

at når de skrudde av strømtilførselen til ”elektrolyseapparatet” så

fortsatte motoren å gå, da og!

Peter kunne dessverre ikke være hos Joe lenger denne kvelden

pga familien, og Ron dro samtidig som ham. Peter hadde tenkt å

prøve å koble apparatet opp mot sin egen bil neste dag, men når han

kom til Joe sin gård, var både Joe og apparatet vekke. Han fikk

senere vite at Joe hadde dratt av gårde og gjemt utstyret, slik at

Peter ikke skulle stjele det. Etter at Joe flyttet vekk så begynte

ryktene om dette apparatet å gå, og det var mange tusen som tok

kontakt, med Joe, Peter og Ron for å få mer informasjon. Selv om

Peter ikke installerte dette apparatet i sin bil, så hjalp han

mangfoldige mennesker med å bygge lignende apparater, og han ga

også vekk konstruksjoner som han selv hadde satt sammen.

Det tok hele fire år før Joe og Peter snakket sammen igjen, og

Joe bad om unnskyldning for alt som hadde skjedd. I mellomtiden så

hadde Joe fortsatt å eksperimentere, han hadde jobbet spesielt med

å prøve ut forskjellig antall nøytrale rør. Før hadde verken Joe eller

Peter forstått hvor viktige disse faktisk var, men uten disse så

fungerte bare maskinen som et standard elektrolyseapparat, noe som

hadde vært i bruk en god stund, dette begynte de å forstå mer av

etter hvert. Per i dag er det veldig vanskelig å komme i kontakt med

Joe Booker. Peter Stevens er positivt innstilt på å hjelpe og

samarbeide med personer som har en interesse innenfor Joe Cell.

Men når jeg spurte ham om det var mulig å komme i kontakt med

Joe, svarte han at Joe ikke likte å bli plaget av fremmedfolk som

syntes Joe Cell virket interessant.

Orgon

Ordet orgon ble først nevnt av Wilhelm Reich, men også andre

forskere har skrevet om fenomenet. Reichenbach kalte det for

”odyle”, Hans Driesch skrev om ”enteleki” og Franz A. Mesmer kalte

38

det ”animal magnetisme”. Andre navn som finnes er: chi, eterisk

energi, masseløs elektrisitet, livsenergi, astral energi, biomagnetisk

energi osv… Det er mulig å fortsette i det uendelige, det finnes i hvert

fall godt over 100 forskjellige navn på samme fenomenet.

Reich la merke til denne kraften rundt 1930-1940, og da klarte

han faktisk å måle dens tilstedeværelse med en geigerteller. Reich

oppdaget først orgon i menneskekroppen, men senere la han merke

til at orgon kunne være over alt. Han observerte og dokumenterte

flere av orgonets egenskaper og han fant måter å samle orgon på.

Han mente at orgon ikke har noen masse, det fyller rommet rundt

oss, og finnes over alt. Orgon er en slags kosmisk energi som kan gå

rett gjennom fysiske gjenstander, og man kan observere den. Flere

forskere har fortsatt å studere fenomenet etter Reich. En av disse var

Dr. Nikolai Kozyrev, han klarte å legge fram et vitenskapelig bevis på

at orgon faktisk eksisterte.

I dag er orgon et lite kjent begrep, få har hørt om det, og enda

færre vet hva orgonets egenskaper er. Helt siden Reich, har

mennesker prøvd å utnytte orgon. Noen hevder de kan bruke orgon

til å kurere sykdommer, andre mener de har klart å finne måter å

utnytte orgon på slik at de kan skape en uendelig energikilde. Det

finnes også et hav av produkter som påstås at de tar i bruk eller

generer orgon.

Joe Cell - Konstruksjonen

Det har etter hvert dukket opp flere og flere konstruksjoner

som skal kunne ta skape eller ta i bruk orgon, Joe Cell er påstått å

kunne gjøre begge deler. Det finnes historier om forskere, som

allerede for over 100 år siden, kom over nyvinninger som også

visstnok skal ha klart å ”fange” og ”dyrke” orgon. Dessverre har

39

veldig få av disse forsøkene blitt dokumentert og lagret, og en del av

dem er nok også blitt hemmeligholdt. En av grunnene til dette er

garantert økonomiske interesser, bare tenk deg hva du kan utrette

med en ”uendelig” kraftkilde.

Noen fellestrekk som absolutt alle fungerende Joe Cell

konstruksjoner har, er som følgende:

- Vannet i sylindrene forsvinner ikke.

- Joe Cell blir ikke varm, altså har vi ikke noe energitap i form av

varme.

- En motor må være koblet til Joe Cell en stund for å fungere

optimalt. Den må også kjøre en stund etter man har demontert

Joe Cell, før den returnerer til normal tilstand.

- Før en Joe Cell skal fungere, må man lade vannet som skal

brukes. Dette vannet kan så helles fra celle til celle uten at man

mister kvaliteten.

- Når man har fått Joe Cell til å fungere med en motor, kan man

fjerne strømtilførselen til tennpluggene, uten at dette har noe å

si.

Selv om det er mulig å bygge Joe Cell av mange forskjellige

materialer, skal jeg fokusere på den versjonen som hovedsakelig

består av stål. Jeg skal heller ikke ta for meg konstruksjonen av en

såkalt ”ladercelle”. Først og fremst så skal ta for meg hvordan man

lager en testcelle, altså en som ikke er lagd for å bli montert i en bil,

eller koblet til en motor. Den egentlige forskjellen her ligger i at en

celle som skal bli koblet til en motor, trenger et spesielt lokk med et

røruttak, og dette røret kobles til forgasseren på bilen. Forskjellige

materialer reagerer på forskjellig vis, i forhold til orgon, og det er

derfor anbefalt ikke å bruke for mange forskjellige materialer i en og

samme konstruksjon. Måten å bygge en Joe Cell på, som jeg kommer

til å fremlegge er basert på beskrivelsene til Alex Schiffer, og boken

hans ”The Experimenters Guide to the Joe Cell”. Dette er en av de,

40

om ikke den beste, og mest

detaljerte boken om hvordan

man kan lage sin egen Joe

Cell.

Alex Schiffer jobbet i

mange år før han utga den, og

det er han som dro

konklusjonen om at Joe Cell

fungerer ved hjelp av orgon

kraft.

I og med at det meste av konstruksjonen skal lages i stål, så er

det veldig viktig at man velger rett type. Det går veldig mange rykter

om hva slags type stål man skal bruke. Det finnes folk som mener at

man må bruke stål som er produsert på den sydlige hemisfære. De

snakker om forskjeller i jordens magnetfelt, og lignende, og derfor

fungerer Joe Cell, som er lagd i stål, kun i Australia og New Sealand.

Dette er helt feil, Alex Schiffer sier selv at han brukte stålrør fra

gamle maskiner, og at disse maskinene ble produsert i bl.a. USA, og

han er jo tross alt en av dem som etter sigende skal ha fått Joe Cell

til å fungere. Joe klarte også å lage Joe Cell av veldig mange

forskjellige materialer. Dette forklares med at verkstedet hans

allerede var så ladet av energi etter alle forsøkene han hadde hatt, at

alle prosessene går mye fortere der. I tillegg så er jo tross alt Joe en

av pionerene innenfor feltet, og han har sikkert noen triks som han

ikke vil dele med oss andre som prøver å få et resultat.

Materialvalg til rørene

Det mest anbefalte er å bruke stål av typen AISI 316L. Grunnen

til dette er at 316L stål ikke ruster så lett som andre typer stål, den

er mindre magnetisk enn andre typer som for eksempel AISI 316, og

den har veldig gode sveiseegenskaper. I tillegg tåler 316L stål høyere

21 - Bill Williams sin Joe Cell, koblet til en bilmotor.

41

arbeidstemperaturer og er mer holdbart enn vanlig

stål. Når du skal gå til innkjøp av stål så er det

viktig å sjekke at du ikke kjøper stål som er alt for

magnetisk, det er mulig å avmagnetisere stål, men

da må du gjennom en forholdsvis komplisert

prosess. Den enkleste måten å sjekke om stålet

er magnetisk på, er å ha en magnet hengende i

en snor som du fører rundt røret, er det nok

magnetisme til at magneten fester seg på røret så er ikke dette røret

å anbefale. Hvis røret er sveiset i sømmen er det ekstra viktig å

sjekke denne delen, det er enda bedre å kjøpe rør som er presset ut,

men prisen er veldig mye høyere enn på vanlige rør som er sveiset.

Det er også viktig og ikke varme stålet for mye opp når du skal kutte

det i riktige lengder, dette kan nemlig også føre til at røret blir

magnetisk.

Deler og dimensjoner

Så var det over til rør dimensjoner og deler som er nødvendige.

Når det gjelder dimensjonene på rørene så finnes det fastsatte

mål, disse går hovedsakelig på høyde i forhold til bredde, det å følge

disse målene er nok den enkleste måten å bygge en skikkelig celle på

om du er fersk innenfor emnet. Men det er også mulig å få

resultater med konstruksjoner som er lagd uten å ta hensyn til

standardmålene, noe som både Joe Brooker, Alex Schiffer, og

mange andre har sagt gang på gang. Standarten er slik at det

innerste røret, katoden, skal være 1” i diameter, andre røret skal

være 2” osv, helt ut til det femte røret som skal være 5”. Alle rørene,

bortsett fra det ytterste, skal være 8” (19,2cm) høye, det ytterste

røret skal være 10” (25,4cm), dette har noe med hvordan vannet

22 - 316L stål blir ofte brukt til å lage smykker, piercinger, etc…

42

23 – Plantegning av Joe Cell.

43

ligger, noe som vi kommer tilbake til senere.

Vi trenger også en bunn til det ytre røret, slik at vannet ikke

bare renner gjennom. For å kunne feste konstruksjonen til et

stativ/bil og lignende, for å feste det indre røret til det ytre røret og

for enkelt å få strøm til det indre røret, trenger vi en lang bolt. På den

ene enden av denne bolten må det være en plate som er mulig å

presse inn i det innerste røret. I tillegg til alt dette så trenger vi

såkalte ”spacere”, disse må ikke være strømledende, og skal

plasseres mellom alle rørene. Spacere som er laget i et elastisk men

holdbart material er å anbefale, da disse er det eneste som skal holde

alle de nøytrale rørene på plass, og de må derfor være lagd slik at det

er mulig å presse dem mellom rørene, slik at rørene sitter fast. Det

som gjenstår nå er skiver som skal legges mellom det ytre røret og

bolten som går inn i bunnen, disse skal ha som funksjon å isolere

komponentene fra hverandre, i tillegg til å tette bunnen. Selv bruker

jeg teflonskiver som isolator mellom bunnen og det innerste røret, og

som spacer mellom rørene så har jeg kuttet stifter som brukes i

limpistoler i riktig lengde, disse er ikke strømledende, forholdsvis

elastiske, og fungerer glimrende til formålet. Det kan dog hende at de

gir etter hvis man bruker de lenge.

Strømforsyning

Når det gjelder strømforsyningen, så er det ikke noe vanskelig

å finne noe, det er veldig få kriterier som må tilfredstilles. Til den

type celle som jeg skal bygge, så er det anbefalt å bruke en 12v

forsyning som helst har en kapasitet på 4A eller mer. Denne må avgi

likestrøm, derfor så fungerer det veldig greit med et vanlig 12 batteri,

en annen enkel løsning er å bruke en batterilader som gir rett

spenning. Selv planlegger jeg å bruke en gammel strømforsyning fra

en PC, som er omgjort til å kunne brukes til bl.a. dette formålet. En

slik løsning er i teorien mye mer presis enn en lader, på grunn av at

en slik strømforsyning regulerer uttaket mye bedre enn en lader. I

44

tillegg så er det garantert billigere, da de fleste gamle

strømforsyninger tilfredsstiller kriteriene, og de er veldig lette å

omgjøre til direkte uttak av bl.a. 12v.

Vannet som skal brukes

I og med at jeg har lagd en negativ celle, så må vannet også

være tilpasset denne, og vannet i en negativ celle skal være på den

sure siden av pH skalaen. En negativ og en positiv celle oppfører seg

helt likt og har samme funksjon, eneste forskjellen er materialet som

cellen er bygd av, vannet, og plasseringen av strømpolene. Vannet i

en negativ celle skal være på den syrlige siden av skalaen, dvs.

pH<7, og plusspolen festes til det ytterste røret. I en negativ celle

skal vannet være basisk, og her festes plusspolen til det midterste

røret.

Grunnen til at vi fyller cellen med vann er rett og slett fordi

orgon tiltrekkes av vannet. Planen er jo tross alt å lage en maskin,

eller et habitat som orgon liker seg godt i. Slik at vi så kan ”dirigere”

denne kraften videre inn i det vi vil drive, i dette eksempelet en

motor.

Og siden ”orgonet” skal leve i vannet er det absolutt kritisk at

vannet er så perfekt som mulig for denne oppgaven, vannet skal

være rent og levende. Selv om du kan drikke litervis av vann fra

springen, daglig, så teller ikke dette som rent eller levende vann.

Destillert eller flaskevann teller heller ikke, regnvann er ikke å

anbefale, men kan gå til nød. Her er noen punkter som Alex Schiffer

har skrevet, disse er en del av hans definisjon på rent vann:

- Menneskeheten skal ikke på noen måte ha ”hjulpet”

vannet å bli bedre ved å tilsette stoffer.

45

- Vann som har lugget i jern- eller betongrør over lengre

tid, fungerer ikke.

- Vannet skal ikke ha bli kjørt gjennom turbiner og

pumper.

- Vannet har ikke ligget stille i solen.

- Har vannet rent ved siden av en bilvei, og fått

mulighet til å samle opp sot, tungmetaller eller

lignende, så kan du glemme det.

- Vannet skal ikke ha rent under høyspenningsledninger.

-Alex Schiffer, fra ”The

Experimenters Guide to the Joe Cell, side 41.

Alle typer vann som er beskrevet ovenfor er såkalt dødt vann.

Typen vann som skal brukes er vann som du finner i bekkeutspring,

og begynnelsen av elver. Eller som Alex Schiffer sier:

”Juvenile water is like a child looking out for new experiences as it

leaps, rolls, swirls and runs in shady, rocky and self selected

pathways. It is the life blood of Mother Earth and a living thing. It has

the ability to store these " pleasant " memories, or life-beneficial

frequencies. I do not have to tell any reader how cold and how

invigorating a mountain stream is. That is the right water! We do not

want the water after it has experienced the memories and thus the

frequencies from mankind’s 'help', unless we are able remove these

detrimental memories.”

Alex Schiffer, fra ”The Experimenters Guide to the Joe Cell”, side 42.

Alex Schiffer følger så på med et sitat fra boken ”Living Water”,

av Olof Alexandersson:

46

"...Schauberger did not approve of pumped sub-surface water as

drinking water. This water forced artificially from the depth was "

immature " - it had not yet passed through the whole of its natural

cycle, and therefore in the long term would be injurious to man,

animals, and even plants. Only the water that runs out from the soil

by itself in the form of a spring and stream, is suitable as drinking

water....Water flowing from a natural source, particularly a mountain

spring, acts in quite a different way.

Schauberger found that if one drank a little of this water - thus

presumably increasing one’s weight by approximately a kilo, - the net

increase in weight was in fact only 300g-400g. The remaining water

must have been converted directly into energy by the body, thereby

explaining the enormously enlivening quality that this water gives..."

Schauberger mente altså at selv om forskjellig vann kan være 100%

likt av utseende, så kan det være veldig stor forskjell når det kommer

til energiinnholdet, og hvordan menneskene, orgon, og alt annet,

reagerer med det.

Ladeprosesen

Vannet man fyller cellen med skal være såpass surt at når man

tilfører 12V spenning, så skal det være 1A gjennomgang. Dette kan

man oppnå ved å blande litt syre i vannet, men nå må man være

forsiktig og velge en type syre som ikke etser stålet som cellen er

lagd av. Eddiksyre er en type syre som kan være ideell, den er

forholdsvis sur, og ødelegger ikke cellen noe nevneverdig. Når man

så fyller cellen med vann, er det viktig at man ikke fyller den for mye.

Cellen skal fylles med så mye vann at rørene, bortsett fra det

ytterste, akkurat dekkes. Det ideelle er at vannet skal være noen

millimeter over rørene, slik at det kan bevege seg litt, men det er

ikke kritisk. Før man når det tredje nivået så minker uansett vannet

47

når strømtilførselen er koblet på, så det kommer ofte til å være litt

mindre vann i cellen enn det ideelle. Nå holder det å etterfylle cellen

med rent vann uten tilsatt syre, surhetsgraden kommer til å synke

litt, men det er så lite at det ikke kommer til å gi noe utslag på

forsøket.

Så over til det viktigste, ladeprosessen. Nå er det veldig viktig

at man er tålmodig. Strømmen skal kun skrus på i korte intervaller

om gangen, rundt fem minutter er nok. Noen velger kun å lade cellen

fem minutter i døgnet, andre mener at det kan være mer ideelt å

lade den i fem minutter opptil ti ganger i døgnet. Hvis man er veldig

heldig, eller har et verksted som allerede er ladet med orgon kan

man nå første nivå så å si med en gang man skrur på

strømtilførselen. Men, ofte kan det ta flere uker eller måneder før

man når nivå to eller tre. Det er viktig at man ikke lar strømmen stå

på flere timer i strekk, dette fører ikke til at man fortere når et annet

nivå, men heller det motsatte. Dette kan nemlig føre til at det danner

seg mørke lag på celleveggene, og i verste fall så må man bare kaste

cellen pga skadene som oppstår. Elektrolyse har nemlig en tendens til

å bryte opp katoden, altså alle platene bortsett fra den ytterste i

cellen. Og det er viktig at platene er intakte, fordi alle skrammer er

med på å forandre frekvensen i elektrisiteten som tilføres, i tillegg er

det veldig vankelig å rengjøre platene når de først er blitt etset.

Vannets tre stadier

Vannet i Joe Cell går gjennom

flere stadier før det når stadiet der du

kan utvinne energi.

Første stadiet er helt enkel

elektrolyse. Vi tilfører elektrisitet,

vannet splitter seg, og vi får oksygen og 24 - Joe Cell – vanlig

elektrolyse

48

hydrogengass. Utover dette er det ikke noe spesielt, og dette kan

man oppnå ved å tilføre elektrisitet til allslags vann, uavhengig av

kvaliteten, beholderen, eller strømstyrken. På dette tidspunktet er det

ikke noe orgon i vannet. Boblene som kommer er slike som man kan

se under vanlig elektrolyse. Vannet begynner å skumme, boblene

legger seg i et tynt og spredt lag, og sprekker fort. Etter at man skrur

av strømtilførselen, forsvinner de veldig fort, og vannet blir helt klart.

Når vannet når andre stadiet, mener Alex Schiffer at det har

begynt å samle seg orgon. Etter at man skrur på strømmen, ligner

ofte boblene litt på dem man kan finne i en celle som har komt til

nivå tre. De er større, flere, og holder lengre før de sprekker. Men,

etter hvert går dette over, man får bobler som er like dem på nivå

en, og når man skrur av strømmen, forsvinner boblene nesten like

fort som på nivå en. På dette tidspunktet er det ikke nok orgon til at

miljøet blir optimalt nok for at orgon skal begynne å danne seg av

seg selv. Og man kan fortsatt ikke utvinne energi av cellen. De fleste

som prøver klarer å få cellen sin til andre stadiet, men det er hoppet

fra andre til tredje stadiet som er det avgjørende punktet. Grunnen til

at mange stopper opp på andre stadiet kan ha forskjellige årsaker.

Feil type vann, en dårlig

konstruert celle, dårlige

materialer og dårlig

tålmodighet pleier ofte å sette

en stopper for en videre

utvikling.

Når cellen når nivå tre,

mener Alex Schiffer er det en

så stor mengde med orgon i

vannet, at orgonet begynner å

danne enda mer orgon, og nå kan man utnytte orgonet for å få et

energioverskudd.. Nå kan man også måle et visst

elektrisitetsoverskudd etter at man skrur av strømtilførselen. Boblene

25 - Joe Cell – nivå 3

49

som danner seg er både små og store, de dekker hele vannoverflaten

og laget kan faktisk bli så tett at man ikke ser vannet lengre. Etter at

man skrur av strømtilførselen, fortsetter laget med bobler å holde

seg. Boblene sprekker veldig sakte, og det dannes faktisk nye bobler

samtidig. Ofte kan man også se at vannoverflaten og boblene

pulserer mellom veggene i cellen. Dette er nivået man må nå, hvis

man vil kunne utnytte cellen for og for eksempel kjøre en

bensinmotor uten å bruke bensin. På dette punktet forbrukes også

minimalt med vann, og vannet blir ikke varmt, slik som under vanlig

elektrolyse.

Joe Cell - Forsøk

Dag 1 (18/1 2010):

I dag vasket og satte jeg sammen Joe Cell. I tillegg monterte

jeg en hylle jeg kunne plassere alt utstyret mitt på. Når jeg skulle

fylle cellen med vann, rant det ut i bunnen. Jeg demonterte cellen

igjen, og så la gjengeteip i gjengene på bolten som gikk gjennom

bunnen i Cellen og skrudde den så på plass i hyllen. Nå var den helt

tett:

Så koblet jeg til strømmen og målerne viste 12V og +-0A, dette

betydde at vannet var nøytralt. Som strømforsyning ble jeg nødt til å

bruke et vanlig nettaggregat. Etter at jeg hadde koblet til strømmen,

begynte jeg å helle eddiksyre oppi cellen, målet var å nå 1A ved 12V.

Dessverre gikk jeg tom for eddiksyre når jeg kom opp i ca

180mA. Nå begynte det å danne seg små bobler på rørene, og noen

bobler steg til overflaten. Når jeg skrudde av strømmen, la jeg

merke til at spenningen sank veldig tregt. Først sank den raskt til

1,5V, for så å nesten flate ut. 30 min etterpå var det fortsatt 0,36V

spenning.

50

26 – Joe Cell – 2 rør.

27 – Joe Cell – 3 rør.

28 – Joe Cell – Alle rørene

bortsett fra det ytterste.

29 – Hele Joe Cell.

51

Dag 2 (19/1 2010):

Etter samtaler med Peter Stevens, valgte jeg å skifte alle

strømledningene som gikk fra PSU til Cellen, han sa at hvis man ikke

skulle tvinne ledningene, eller la de gå i vinkler. Fra før av brukte jeg

strømledning som besto av mange tynne kobberledninger samlet i en

tykk ledning, men nå byttet jeg til enkle og tykke kobberledninger.

Det at Peter Stevens nevnte dette tyder på at det ikke bare er

elektrisk strøm som går gjennom ledningene. Han forklarte det slik:

”The frequency that is referred to again Dr Walter Russell s work

is the atomic pulse of the original metal being used to

transmission of electrical dc voltage in a static earth environent.

Firstly the metal is really just an illusion, it's full of holes when

we look under a microscope.

The bonding glue of the metal is aligned gravity in a electrical conduit”

30 – Testbenken til Joe Cell.

52

Det at han ikke bruker komma eller punktum i noen av svarene

sine, gjør det enda vanskeligere å forstå hva han faktisk mener.

I tillegg koblet jeg en timer til strømforsyningen, slik at den ga

strøm i et kvarter hver 4. time. Jeg koblet også vekk amperemeteret,

siden han mente dette kunne forstyrre prosessen pga at

amperemeteret inneholder spoler og ledninger som er vinklet.

Voltmeteret lot jeg stå koblet til, da denne ikke skal ha noen

innvirkning, siden den ikke er en strømkilde og er koblet i parallell

med cellen.

Dag 3 (20/1 2010)

Siden jeg gikk tom for eddiksyre og vannet ikke ble surt nok til

at en ampere gikk gjennom, brukte jeg eddikessens som en

nødløsning. Dette er ikke anbefalt, men går an å bruke hvis du ikke

har noe annet for hånden. Etter å ha tømt en hel flaske eddikessens

inn i Joe Cell, gikk det fortsatt bare 0,7 ampere gjennom. Når jeg

skrudde på strømmen kom det flere bobler enn før, men de var

fortsatt identiske med det som man får ved vanlig elektrolyse.

Dag 8 (25/1 2010)

I dag kom eddiksyren som jeg hadde bestilt. Jeg tømte Joe Cell

og vasket den med rent vann, og satte den på plass igjen.

For å finne en optimal blanding mellom vann og eddiksyre,

blandet jeg litt eddik syre oppi vannet, mens jeg hadde vannet i en

bøtte, for så å helle hele blandingen inn i cellen. Jeg tømte cellen

flere ganger, og blandet mer og mer eddiksyre inn i vannet, men

amperemeteret stoppet fortsatt ved 0,7A. Det var først nå jeg kom

på at det kanskje var strømforsyningen som det kunne være noe galt

med, selv om den skulle klare å gi 2A. Jeg byttet strømforsyningen

med en vanlig bilbatterillader, denne skal gi 13,4v, men det er ikke

53

så kritisk. Jeg så at med en gang jeg skrudde på strømmen så viste

plutselig amperemeteret 1,1A, vannet var altså blitt for syrlig. Jeg

blandet ut vannet helt til jeg landet på 1,04A. I tillegg stilte jeg om

på timeren, slik at strømmen nå skrudde seg på i et kvarter hver

femte time. Boblene som kommer når jeg skrur på strømmen er

mange flere, og de kommer mye tettere, men det er fortsatt ikke noe

som skiller dem fra vanlig elektrolyse.

Dag 10 (27/1 2010)

Når jeg var nede å sjekket i dag, hadde voltmeteret stoppet på

0,8v, etter en time uten strømtilførsel.

Dag 11 - 15 (28/1 - 1/2 2010)

Boblene er fortsatt slik som de var i begynnelsen, de kommer i

samme tempo som før, og avtar også like fort når strømtilførselen

stopper. Jeg har også måttet etterfylle vann, dette pga

elektrolyseprosessen.

Dag 16 - 41 (2/2 – 27/2 2010)

Jeg sjekket cellen hver eneste dag, uten å registrere noe nytt.

Når strømtilførselen skrur seg av, beholder fortsatt cellen en del

av ladningen. Etter fem timer uten strøm siste dagen, lå spenningen

på 0,1V. Det er mulig at spenningen hadde vært høyere hvis cellen

hadde vært bedre isolert fra festet, men dette skal egentlig ikke ha så

mye å si.

Boblene hadde heller ikke forandret seg, de kom og avtok i en

rolig rytme, akkurat slik som første dagen jeg fikk tak i eddiksyren.

54

32 – Joe Cell siste dagen, rett etter at jeg skrur på strømmen.

31 – Joe Cell siste dagen, uten strømtilførsel.

55

Slik som veldig mange andre, oppnådde dessverre heller ikke jeg

resultatet som jeg håpte på, men det får meg allikevel ikke til å tvile

på at det er mulig og få til det som er blitt påstått; at man kan bruke

Joe Cell for å produsere orgon. Muligheten for at jeg gjorde en feil

som jeg selv ikke vet om, er veldig stor. Det finnes personer som har

holdt på med Joe Cell i flere år før de fikk et resultat, i tillegg er

sannsynligheten stor for at personer som Joe Booker holder tilbake

informasjon ang. Joe Cell, nettopp fordi han ikke vil at store selskap

skal missbruke denne teknologien.

33 – Joe Cell siste dagen, etter 3 minutter med strømtilførsel.

56

Logisk tenkning

Dagens logiske tenkning er utviklet gjennom påstander. Vi

observerer en situasjon, analyserer den, og så trekker vi en

konklusjon. Og så prøver vi å se forbindelsen mellom forskjellige

hendelser. Denne evnen til å trekke konklusjoner er det som kalles

logisk tenkning.

La oss ta et eksempel: Du er ute og går mens det er uvær.

Plutselig begynner det å lyne, du kan da på forhånd si at det snart

kommer til å tordne. Du har nemlig lært og erfart at torden er et

produkt av lyn, og noe annet ville være helt utenkelig for deg.

Hele dagens matematikk er basert på logisk tenkning. I bunnen

ligger et sett aksiomer, påstander som man ikke trenger å bevise. For

eksempel, hvis A>B og B>C, er det normalt å anta at A>C, ingen vil

motsi det, for alle kan se at dette er rett. Man godtar det fordi det ser

fornuftig ut, og vår daglige erfaring sier at dette er noe som kan være

rett.

Problemene oppstår når vi begynner å tenke på hvor aksiomene

kommer fra, og er det virkelig problemfritt å godta at de stemmer?

Når man begynner å anerkjenne logisk tenkning som den eneste

mulige og riktige måten å komme frem til en beslutning, blir man

fastlåst. For hvordan kan det være mulig å komme på noe kvalitativt

nytt når det gjelder dagens akademiske syn på verdens oppbygning,

hvis man forblir innenfor rammer av logisk tenkning?

Som utgangspunkt, sitter vi med et sett bestemte påstander,

og den eneste muligheten vi har er å pusle dem sammen og

omgruppere dem. Denne situasjonen kan sammenlignes med et

sjakkspill. I et sjakkspill er alle reglene fastsatte, og antall mulige

utfall ligger en plass mellom 1043 og 1050. Man befinner seg i en boks

av gjeldende regler og lover, et nærmest lukket system. Lovene er

57

definerte og man har et visst antall figurer, og regler som bestemmer

hvordan disse kan bevege seg. Og selv om utfallsrommet er

kjempestort, er det allikevel et begrenset rom, akkurat som i et

lukket system. Hvis man bare tenker logisk, befinner man seg

innenfor et lukket system, der dagens paradigmer er fastlagt og

nærmest urokkelige, nettopp fordi man tar i bruk enkle påstander

som ikke trenger bevis, og kjører videre på dette grunnlaget.

Som et eksempel av vår logiske tenkning kan spekulasjonene

om temperaturen inne i solen nevnes. Vi går etter en tanke om at

siden vi antar at overflatetemperaturen er rundt 10.000 grader, må

det være bortimot noen

millioner grader på innsiden. Vi

utvikler vår jordiske er faring og

fornuft til å gjelde himmelske

legemer. Tanken vi går etter er

solen blir varmet opp fra

innsiden, ved kjernefysiske

prosesser og disse speiles på

overflaten. Og derfor må Solen

ha en lavere temperatur på

utsiden enn inne.

Men så kan man spørre

seg, hver har vært inne i solen og målt temperaturen?

Ingen!

Det er bare en forestilling av en eventuell virkelighet. Og siden

vi forblir i rammer av vår logiske tenkning, er det eneste vi kan tillate

oss modellforestillinger av universets oppbyning.

La oss ta et annet eksempel. Vi varmer opp et legeme til det

begynner å gløde. Vi observerer, ser årsak og virkning og

sammenhengen mellom dem. Så utfører vi forskjellige forsøk. Vi

slipper legemet og ser at det faller, og ut i fra dette bestemmer vi oss

for at det må være en tilstedeværelse av gravitasjon bildet. Vi

34 - En tenkt modell av Solens indre.

58

opparbeider oss erfaring, for så å trekke konklusjoner på grunnlag av

denne. For så lenge vi befinner oss på Jorden, i rammene av dagens

forestillinger om de jordiske prosessene, så har vi alltid ”rett”, og vår

daglige erfaring bekrefter denne gang på gang.

Når vi ser opp på himmelen og ser lysende punkter som

beveger seg etter bestemte baner konkluderer vi følgende: hvis

lyspunktet beveger seg etter en bestemt bane, så må dette legemet

ha en masse, og denne massen er tilgjengelig for gravitasjonskrefter

som finnes i nærheten. Og siden legemet stråler lys, så gløder det, og

på grunnlag av dette konkluderer vi at legemet har en bestemt

temperatur. Vi bruker vår logiske tenkning for å konkludere noe vi

ikke har ”rørt”. Vi utvider vår jordiske erfaring til noe som er

utilgjengelig. Vi tar i bruk konklusjoner av vår jordiske erfaring og

logiske tenkning for å komme fram til en evt. oppbygning av

universet. Hvordan det er i virkeligheten vet ingen av oss.

Logisk tenkning og et tilsynelatende lukket system har noe til

felles. Et lukket system er basert på at det er isolert, kutter ut energi-

og masseoverføring og sier at systemet er lukket. Og på grunnlag av

dette utvikler modellforestillingene seg. Men selv om det finnes

mange utfall, så er allikevel mengden begrenset.

Vår logiske tenkning baserer seg også på noe lignende,

Men, hvis det finnes bestemte påstander som ligger til grunn

for våre beslutninger, danner også resultatene av vår logiske

tenkning en begrenset mengde med utfall.

Hvor er det egentlig disse aksiomene kommer fra?

Og hvem er det som godtar om en påstand er fornuftig eller

ikke?

Det som er fornuftig i dag, var ikke fornuftig i middelalderen,

dette betyr at kriteriene forandrer seg. Men, menneskene er

tilbøyelige til å gå blindt etter dagens paradigme og dagens godtatte

anskuelser.

59

Heldigvis finnes det ”galninger” som bryter med dagens

forestilling og bruker andre veier for å komme frem til en erkjennelse

av verden.

I tillegg til logisk tenkning, brukte Schauberger og Tesla andre

metoder for å erkjenne verden, de hadde utviklet en egenskap til å la

naturen tale i dem. Etter å ha observert naturen, veldig detaljert, lot

de disse prosessene leve i dem. Og det eneste de måtte gjøre da, var

å være klar over bildene som dukket opp i deres indre syn. Når de

observerte naturen veldig oppmerksomt, la de merke til alle

detaljene, og de begynte å se hva som egentlig ligger bak

prosessene. Etter hvert utviklet disse prosessene seg i deres indre

syn, og det er denne utviklingen som bringer med seg noe nytt. De

opplevde en billedaktig tenkning som ikke er logisk, en tenkning som

er vekket av Naturens store intime prosesser.

Kant påsto at det aldri blir mulig å erkjenne tingenes essens,

for tingene i seg selv er utilgjengelig for vår erkjennelse. Det er et

gap mellom mennesket og den ytre verden. Dette utgjør filosofiens

hovedspørsmål, og hvis man bare forblir innenfor rammene av logisk

tenkning, så er dette spørsmålet uløselig. Vi kommer aldri til å klare å

erkjenne gjenstandenes essens. I forskingen, beskriver vi

gjenstandene ved hjelp av våre måleinstrumenter og bringer dem i

en sammenheng der vi bruker våre egenutviklede målestokker, som

synes oss fornuftig i dag. For å beskrive en masse, sammenligner vi

denne massen med dagens standard måleenhet for masse, kilo. Og

for å måle en avstand, bruker vi dagens standard måleenhet for

avstand, meter. Og det vi mener med erkjennelse er ingenting annet

enn beskrivelsen av gjenstanden med ord eller begrep som er

fornuftige i dag. Men hva som egentlig er gjenstandens essens, klarer

vi aldri å komme til. Og dette kan kanskje være et av problem med

vår logiske tenkning.

60

Men det finnes mennesker som bruker en annen tilnærming til

verden som omringer dem. De lar Naturen tale i deres indre, ved å

observere nøyaktig og holde seg vekke fra umiddelbare logiske

konklusjoner. Bildet som dannes i dem kan beskrives som om man

observerer et landskap, men denne gangen er det snakk om et ”indre

landskap”, et landskap som man selv kan bygge og endre på.

Slik var det med Schauberger, Tesla, og mange andre. For ikke

å glemme den berømte russeren Dmitrij Mendelejev som plutselig så

hele det periodiske systemet som et bilde. Disse personene tok i mot

not, lot det leve i seg, og så uti fra dette konkluderte de noe nytt.

Men, så kan man spørre seg, var dette deres egne tanker, kan

man i det hele tatt kalle tanker for sine egne?

For hvis vi tar i mot noe fra naturen, og lar det leve i oss, for så

å komme til noen bestemte konklusjoner, så har vi egentlig bare

observert det som har kommet fra verden rundt oss. Kan vi da påstå

at tankene er våre egne, eller ”låner” vi dem bare av naturen?

Kanskje er det feil å kalle det for ”egne” tanker, burde man ikke

heller peke på inspirasjonskilden til disse tankene? For det er jo

nemlig derfra tankene kommer. Og med en gang vi tilskriver oss

evnen til å lage tanker, danner vi igjen et lukket system. Men ved å si

at vi låner tankene fra naturen, åpner vi oss opp, og danner et åpent

system. Og først da er vi en del av den store og hele verden!

Alt som jeg har framlagt her er bare tanker, og hver eneste

setning kan diskuteres. Men det er ikke det som er poenget, tankene

legges fram for at man lettere skal kunne observere dem, for så å ta

dem i ved en passende anledning.

Alle sammen har opplevd følgende, helt plutselig får man en

anelse, en opplevelse, et bilde. Opprinnelsen av denne opplevelsen

kan ikke oppspores og forklares logisk, men man vet helt og fullt at

den har vært der. Hvor kommer disse opplevelsene fra, fra hvilke

dybder og dimensjoner? Ofte vet vi ingenting om dette, vi sier bare:

jeg fikk en opplevelse!

61

Etterpå blir dette behandlet som vanlig, man bruker sin daglige

logikk for å inkludere dette ”nye” i sine verdensforestillinger. Man

analyserer slike opplevelser systematisk og logisk, for å finne en

orden i dem og organisere dem. Vanlige mennesker klarer kun å

bruke logikken i våken tilstand, men det er når man ikke er ”våken”

at man plutselig kan oppleve noe nytt. Men, personer som

Schauberger og Tesla klarte å utvikle denne egenskapen, slik at de

kunne ta den i bruk når de var ved sin fulle bevissthet, slik at de

kunne plukke nye tanker og ideer, bevisst.

Etterord

Under arbeidet med årsoppgaven min kom jeg over mye

interessant stoff, stoff som var troverdig og stoff som hørtes litt mer

tvilsomt ut. Når man skal skrive om et slik emne som jeg valgte, er

det ikke lett å luke ut all informasjonen som er usann, og ofte vet

man ikke hva som kan stemme og hva som er falskt. Men, det å

bedømme historiene skal jeg heller la noen andre ta seg av, min

interesse lå i å prøve ut en av påstandene etter beste evne. Jeg ville

verken bevise eller motbevise noe, men rett og slett bare prøve å få

det til, uten å forhåndsbedømme noe som helst. Det er fullt mulig at

hele historien om Joe Cell bare er oppspinn, og dette vet jeg

ingenting om. Men det er nettopp det at den inneholder så mange

elementer som strider med dagens godtatte tenkning som jeg synes

var interessant. Som eksempel kan jeg nevne den ene samtalen jeg

hadde med Peter Stevens, der han mente at det å tvinne ledningene

var galt, han forklarte seg ikke helt fullstendig, men det at han mente

at det er noe mer en elektrisitet, slik vi kjenner den i dag, som går

gjennom ledningene er helt åpenbart.

62

Det at jeg ikke oppnådde resultatet jeg forventet med Joe Cell

betyr ikke for meg at jeg feilet, for prøvde etter beste evne, ut i fra

de opplysningene som jeg hadde tilgjengelig. Jeg fant ut at

grunnlaget som man har før man begynner er viktig, og bestemmer i

stor grad resultatene som man kan forvente av et forsøk.

Når man leser om et fenomen som Joe Cell, er det lett å falle i

spekulasjoner, og etter hvert miste opplevelsen av realiteten. Det

finnes mange hundre artikler om Joe Cell som viser at hver eneste

person beskriver fenomenet på sin egen måte, og man kan tross alt

ikke stole på all informasjon som man kommer over. Det finnes ikke

etablerte kriterier for å bedømme Joe Cell, og derfor ville jeg prøve å

opparbeide meg en personlig erfaring.

Jeg fikk en liten smakebit av hvordan det er å forske på noe

helt nytt, noe som strider med dagens akademiske tenkning og dette

er en interesse som jeg tror kommer til å vedvare gjennom hele livet

mitt. Erfaringen jeg sitter igjen med viser at det tar lang tid å utvikle

en bro mellom dagens forestillinger og tankene om Joe Cell. Selv om

jeg er ferdig med årsoppgaven, er dette på ingen måte en slutt for

min interesse på dette felte, og jeg kommer alltid til å sitte igjen med

erfaringene som jeg har opparbeidet meg.

63

Kilder

Energi er makt:

dokumentet ”Energy Invention Suppression Cases”:

http://www.scribd.com/doc/21510205/Free-Energy-Suppression -

26/2 2010

(Bill Williams –

kilde= http://www.rexresearch.com/joecell/joecell1.htm )

http://www.youtube.com/watch?v=0FEyV_-NGyk – 26/2 2010

The Orion Project:

Kilder:

http://www.theorionproject.org/en/about.html - 26/2 2010

http://www.theorionproject.org/en/05_20_09_mailing.html -

26/2 2010

http://www.theorionproject.org/en/breakthrough.html - 26/2

2010

http://www.theorionproject.org/en/documents/Gary_V.pdf -

26/2 2010

Nikola Tesla:

Kilder: http://www.pbs.org/tesla/ll/index.html

http://www.teslasociety.com/biography.htm

http://thinkexist.com/quotes/nikola_tesla/ sitat 1

http://www.quotationspage.com/quote/34997.html sitat 2

http://www.keelynet.com/energy/teslafe1.htm

http://www.evworld.com/article.cfm?storyid=1062

64

http://www.waterpoweredcar.com/teslascar.html

Viktor Schauberger:

http://teslatech.us/victor-schauberger.html

http://hitlers-ufos.blogspot.com/2009/02/victor-

schaubergerthe-inventor-and.html

http://jnaudin.free.fr/html/repulsin.htm

http://www.schauberger.co.uk/home.html

http://www.rexresearch.com/schaub/schaub.htm

The Energy Evolution – Oversatt av Callum Coats

ISBN: 1858600618

Nature as Teacher – Oversat av Callum Coats

ISBN: 1858600499

Orgon:

http://www.orgonite.info/what-is-orgonite.html - 26/2 2010

http://inventors.about.com/od/qrstartinventors/a/orgone.htm -

26/2 2010

http://www.orgone.org/articles/ax9kelley1a.htm - 10/2 2010

Joe Cell:

http://pesn.com/2006/06/11/9500279_Peter_Stevens_Joe_Cell_Hist

ory/

Alex Schiffer – Experimenters Guide to the Joe Cell -

http://merlib.org/node/999 - 26/2 2010

http://www.rexresearch.com/joecell/joecell1.htm#7cellstages - 26/2

2010

65

http://video.google.com/videoplay?docid=933746304118058946# -

26/2 2010

Personlige kommunikasjon med Peter Stevens, både på telefon og e-

post. Alle e-postene er lagt ved helt på slutten.

Bilderefferanser:

1 – 23/2 2010

http://www.teslasociety.com/pictures/tesla_coil2.jpg

2 - 27/2 2010

http://www.rancba.org.au/images/world_at_night.jpg

3 - 26/2 2010

http://farm3.static.flickr.com/2064/2335439048_7f3d6e380e.j

pg

4 – 26/2 2010 http://energyplenty.com/finsru4.jpg

5 – Eget bilde.

6 - 26/2 2010

http://fratellidiluce.it/sottopagine/Articoli%201/Steven%20Gree

r/steven-greer-aug2005-14.jpg

7 - 23/2 2010

https://www.gogreen4fuel.com/StanleyMeyersDuneBuggy.jpg

8 - 17/2 2010

http://s1.hubimg.com/u/533580_f260.jpg

66

9 - 17/2 2010

http://electricandhybridcars.com/images/uploaded/250Pierce-

Arrow.jpg

10 - 17/2 2010

http://www.teslasociety.com/pictures/teslapic2.jpg

11 - 17/2 2010

http://www.colorado.edu/physics/phys2020/phys2020_fa05/lab

s/telsa.jpg

12 - 17/2 2010

http://www.tfcbooks.com/images/teslafaq/boat1.jpg

13 - 17/2 2010

http://www.electronicsandyou.com/electronics-

history/Nikola%20Tesla.jpg

14 - 17/2 2010

http://electricandhybridcars.com/images/uploaded/250Pierce-

Arrow.jpg

15 - 23/2 2010

http://www.tattva-viveka.de/victor/viktor.JPG

16 - 23/2 2010

http://www.tattva-viveka.de/victor/Repulsin.jpg

17 - 23/2 2010

http://www.frank.germano.com/images/fg_2.gif

18 - 8/2 2010

67

http://evgars.com/Image167.gif - satt på egne tall.

19 - 26/2 2010

http://www.pureenergysystems.com/academy/JoeCell2006/Pet

er_Stevens_Joe_Cell_134_hj85.jpg

20 - 24/2 2010

http://pesn.com/2006/06/11/9500279_Peter_Stevens_Joe_Cell

_History/Rainmaker1_450.jpg

21 - 28/2 2010

http://pesn.com/2006/04/16/9600261_Joe_Cell_instructions/Bi

ll_Williams_truck_installed_Joe_cell_300.jpg

22 - 28/2 2010

http://www.dahotzone.com/images/uploads/316L%20Stainless

%20Steel%20Carbon%20Fiber%20Insert%20Star%20Pendant.jpg

23 - 28/2 2010

http://peswiki.com/images/e/e3/Joe_Cell_rev5_p1of4.gif

24 - 28/2 2010

http://www.soulsofdistortion.nl/images/Joe%20Cell%204.jpg

25 - 28/2 2010

http://www.icestuff.com/~energy21/JC01.jpg

26-33 – Egne bilder.

34 - 23/2 2010

http://learn.uci.edu/media/OC08/11004/OC0811004_SunStruct

ure.jpg

68

E-postene:

Hi again,

I was wondering if you have ever talked with "BJ". Do you know if it is possible to contact him in any way, or does he still want to stay anonymous?

Areg

Hi Areg

I haven't spoken to BJ that I recall a mate of mine

Damien Holyoak may know damiencheryl@hotmail.com

he's recently moved

the actual car BJ may have referred to that was

running belonged to an Engineer Edgar Edgerton from

Brisbane edgar@smartchat.net.au

Funny Joe had met and showed him How Years ago ha ha

ha cheers Peter

From: Areg Babayan <areg.babayan@hotmail.com>

To: Peter Stevens <ingventor@yahoo.com.au> Sent: Friday, 25 September, 2009 7:00:50 AM

Subject: "BJ" and his Proton Cell

Hi, I have set up a little shelf for the Joe Cell, here I have connected the PSU trough an amperemeter and into the cell, I have also connected a voltmeter to the cell.

My first question is about the charging process. I have read different things about how long the charging cycles and the breaks in between should be. What is your preference?

I am also wondering if it is ok to do as I have done, and just connect the PSU to a timer, so I won’t have to connect everything manually each time. Is this ok, or do I have to disconnect the wires each time?

Now about the water, what kinds of acids do you prefer? I had some leftovers of acetic acid, but that was only enough to raise the amps up to

aprox. 180mA. Is it ok that I use any other acid? Thank you very much for taking your time to answer, your replys are of really high

value to me.

Areg

Hi Areg

the Beginning

69

in all the meters your putting inline what they have and do

theyre coiled therefore change the charge within the wire 90 degree spike

floating meter etc also the wires are twisted then soldered these need to be straight even

the smallest half twist changes the direction

the next problem you have is using acid of any sort the most effecient is just

from your skin and the mineute ammount that is given off when you touch the water

and electrically its the static charge associated with your body is also enough to be

cause in the effect of your cell the water is empathic and will reproduce what you put in

it Quickly ha ha you have to start again read the Atomic Suicide of Dr Walter Russell

and use intuition and mind power its true as i believe

hope this helps you

wash the cell out and put a 9VDC Battery with just Negative connected on the

inside tubes 20 minutes across all the plates don't twist the wire you have then just short

out with Positive on the outside of the tubes this is just an arc off spark ithem along the

seams etc and around all the cut surfaces it helps to flash off the cell

then please have the water from a Ground spring etc do the same then with the

cell filled with water just put negative on the centre cathode for at least ten minutes

short prayer of thankyou and touch the inside of the outside tube three or four

times we do it four times in Australia but we have a different spin in the water so please

work with what I have explained Dr walter Russell's work shows the entire process ha

ha ha it will teach you

cheers Peter

From: Areg Babayan <areg.babayan@hotmail.com>

To: Peter Stevens <ingventor@yahoo.com.au> Sent: Mon, 18 January, 2010 3:18:21 AM

Subject: Charging water in Joe Cell

On 22/09/2009, at 6:50 AM, "Areg Babayan" <areg.babayan@hotmail.com>

wrote:

Hi,

I have some questions that I hope you have time to answer.

First, do you know about a webpage or a document that describes the "authentic" (or most authentic) story about the Joe cell, and how you, Joe, and the others got the idea about the while concept. The reason I am asking about this, is because there are so many different stories out there.

The second question I got, is about polishing the cell. Is this really important? Many people say different things, and if it is important, is it so that I should not use any powertools to do so?

- Areg

Hi not sure what web page is being referenced graham Coe showed cells to joe

and I

Changes were made and the neutral plates installed it worked

70

Next the scouring or scoring damages and changes the frequency

It does

Looking agricultural and lackluster is fine

Hope this helps cheers Peter

Sent from my iPhone

On 01/10/2009, at 5:18, "Areg Babayan" <areg.babayan@hotmail.com> wrote:

Hi, I am about to assembly the cell, and just wanted to ask again, is it really cruical that i polish it?

It is difficult for me to do that, as it is hard to acces the inside of the smaller tubes, and tough I understand that the frequency can change, I wonder if this really makes such a big difference. Because I think that the energy that comes from the outlets is not so "clean" after all, as it already has travelled a pretty fair distance trough different wires.

Areg

Hi Areg I don't polish any of the inside tubes at all the wire ends need to be kept

straight don't twist them also keep the cell clear 100mm from aircon lines and ignition

leads

Doing this fit two negative wires to the negative battery post arc positive four

time15 second duration don't leave on

Cheers

Peter

Sent from my iPhone

On 28/09/2009, at 3:35, "Areg Babayan" <areg.babayan@hotmail.com> wrote:

Hi,

I was just wondering what year you were born, as it is relevant with knowing how old you were in 1984, when you started to work with selling farm equipment.

Areg

Hi Areg

I was born in Tamwotth NSW 25 July 1951

Joe is a couple of years younger

He doesn't enjoy being harrased about the Cell

Cheers Peter

Sent from my iPhone

On 28/09/2009, at 3:35, "Areg Babayan" <areg.babayan@hotmail.com> wrote: