luth

er

Hellig arpeter halldorf

Kirkens hellige år vokste fram i den tidligste kristne tradisjonen. Av den grunn tilhører det oss alle. I dag oppdager stadig flere, også i de yngre kirkene, rik-dommen og dynamikken i kirkeåret. I Hellig år tar Peter Halldorf oss med på en vand-ring gjennom kirkeåret slik det begynte å ta form i Jerusalem på 300-tallet. Han beskriver hvordan de ulike dagene og tidene i kirkeåret vokste fram, samt forholdet mellom kristusfestene og helgenfestene. Boken er framfor alt en åndelig veiledning for kirke-året. Her får vi hjelp til å meditere over de mysteriene vi feirer i de store kristne høy tidene. Hellig år er lagt opp som en reise gjennom kirke-året, og leseren får på den måten muligheten til å bru-ke boken som guide til de forskjellige kirkeårstidene. Boken ønsker å vekke en lengsel og en motivasjon til mer bevisst å følge rytmen i kirkeåret. I bokens siste del tegner Peter Halldorf en visjon av den kristne gudstjenesten som ”himmel på jord”. I et tillegg bakerst i boken finnes det, for første gang på norsk, en samlet oversikt over samtlige tekstlesninger til kirkeårets søndager og høytider i Tekstbok for Den norske kirke, Den romersk-katolske Kirkes lektiona-rium samt for Den ortodokse Kirkes liturgiske år.

Luther forlag

Peter Halldorf

Hellig år

Luther

Peter Halldorf har vært pastor i Pinsebevegelsen siden 1976. Han er også redaktør for tidsskriftet Pilgrim, som han var med på å starte i 1994. Sammen med sin hustru, Christina, bor og arbeider han i Bjerka-Säby i Östergötland, der han er preses for Ekumeniska Kommuniteten i Bjerka-Säby og leder det daglige gudstjenste livet. I sitt eget kirke-samfunn er Peter Halldorf aktiv i dialogen med Den romersk-katolske Kirke i Sverige. Han er dessuten medlem av Teologiska nätverket i Pingst. Som forfatter har han i senere tid vært opptatt av Den hellige ånds betydning for Kirkens liv og enhet, blant annet i bøker som Drikk dypt av Ånden og Åndens folk.

forfatterfoto: lars ekbladdesign, omslag: tomas einarsson

Hellig år.indb 6 12-01-12 16:08:44

7

Forord

Den årlige feiringen av de store kristne høytidene har sin opp-rinnelse i Jerusalem på 300-tallet. Arkitekten bak denne feirin-gen var Kyrill av Jerusalem, biskop i den hellige byen i årene 348–386. Det finnes knapt noen annen enkeltperson som har hatt så stor betydning for gudstjenestens og kirkeårets utform-ning som Kyrill. Han knyttet gudstjenestefeiringen i Jerusalem på en pedagogisk måte til de bibelske hendelsene og de hellige stedene på bestemte dager og årstider, med utgangspunkt i Den stille uken. På denne måten ga han liturgien en dramatikk og en håndfasthet som gjorde historien levende nær.

Man samlet seg først og fremst i den nybygde Oppstandel-seskirken som var bygget over Golgata og Jesu grav, men også på andre steder med tilknytning til frelseshistorien i og omkring: Betania, Oljeberget, Betlehem og Sionshøyden. Ifølge tradisjo-nen var det der huset som Jesus feiret det siste måltidet med disiplene i, lå. Det var også der de var samlet pinsedag da de fikk Ånden. I gudstjenestene vandret man i Jesu fotspor fra sted til sted på de ulike høytidene. Gammeltestamentlige profetier og tekster fra de nytestamentlige brevene ble knyttet til evangelie-beretningene og lest på bestemte dager. Dette var opphavet til de tekstbøkene vi kjenner. Oppstandelseskirken, eller Gravkir-ken som den vanligvis kalles i vest, ble fylt med kontinuerlig bønn og lovsang. Antakelig var det her man første gang ba en fullstendig tidebønnssyklus med både laudes og vesper, i tillegg til de kortere tidebønnene og den nattlige vigilien. Kyrillos var en visjonær og entusiastisk fornyer av gudstjenestelivet. Påsken hadde også tidligere vært feiret i Kirken, men både palmesøndag, skjærtorsdag og langfredag ser ut til å ha fått sin egen plass som

Hellig år.indb 7 12-01-12 16:08:44

8

liturgiske dager i påskefeiringen men han var biskop. Den stille uken, eller Den store uken som den ble kalt i Jerusalem på 300-tallet, og som de ortodokse fremdeles kaller den, er navet i det hellige året.

De mange pilegrimene som kom til Jerusalem i forbindelse med Kirkens store høytider, sørget for at denne måten å feire gudstjeneste på bestemte tider og dager i løpet av året, vant utbredelse. Det oppsto en felles liturgisk praksis i kristenheten; man kunne kjenne seg igjen når man kom på besøk på nye steder. På denne måten fikk det vi kaller kirkeåret sin struktur. I løpet av de påfølgende århundrene ble det videreutviklet til den formen det i det alt vesentlige fremdeles har i de toneangi-vende tradisjonene innen Kirken. Det hellige året stammer med andre ord fra den eldste kristne tradisjonen og fant sin ferdige form innen rammen av den udelte Kirken. Av den grunn tilhører det oss alle.

*Kirkeåret, eller det liturgiske året som det også kalles, er en måte å feire og leve seg inn i de store hendelsene i Jesu liv. Fra jul til påske, fra pinse til advent følger vi Jesus gjennom evangeliene og lar vår liv innpodes i hans liv. Hvert år er et prisme som får sitt lys fra Kristus og lar det bli reflektert i skiftende farger til ulike tider i løpet av året. Hver høytid gjenspeiler ett aspekt av troens mysterium. I feiringen av de kristne festene, av hver søn-dag som en påskedag, blir gudstjenesten den hendelsen som uttrykker Kirkens vesen. Den er himmelen på jorden.

Det hellige året har først og fremst en åndelig og liturgisk funksjon.1 Det har dessuten en pedagogisk oppgave: Steg for steg blir vi undervist i alt som har med troen vår å gjøre. Men framfor alt gir kirkeåret bønnen, gudstjenesten og det kristne livet en målrettethet som fremmer vår åndelige modning. I fei-ringen av Kristus, i tilbedelse og lovsang, forenes vi med ham for å få kraft til å leve det nye livet.

Kirkeåret er Kristus, for å si det med et latinsk uttrykk fra middelalderen: Annus est Christus. Det liturgiske året kretser

Hellig år.indb 8 12-01-12 16:08:45

9

om Jesus. Kristi egen vei fra fødsel til himmelfart gir året dets karakter. Vi spinner våre liv rundt Jesus, runde etter runde. Vi lader vår tid med hellighet ved å hellige dager og tider. Den hellige historien flettes sammen med vår personlige historie. Vi formes av vanen og føres stadig dypere inn i det livet som «er skjult med Kristus i Gud»2.

Ingen er i stand til å ta alt til seg på én gang, eller til å leve på det åndelige livets topper hele tiden. Her er det at kirkeåret svarer til menneskelivets forutsetninger, ikke minst vårt behov for både variasjon og gjentakelser, og vi lærer mer og mer å sette pris på de skiftende årstidene hvert år som går. Forkynnerens ord om at «alt har sin faste tid»3, er mer enn en oppgitt konsta-tering av at det skjer endringer som vi ikke er herrer over. De er en viktig forutsetning for modenhet, mangfold og fargerikdom i livet. I Kirkens liv bidrar det hellige året og dets skiftende rytme til vår åndelige pilegrimsreise, reisen inn i troens mysterier. Faste-tidene hjelper oss til fordypning og konsentrasjon; festene gir oss muligheten til å rive med i frigjørende glede; mellomperio-dene tar oss med tilbake til en jevn, grunnleggende rytme som følger hverdagens. Disse vekslingene kommer tydeligst til uttrykk i liturgien, menighetens gudstjeneste.

Det ligger et viktig poeng i gjentakelsene. Ved hele tiden å gjenta årssyklusen slik at vi får komme tilbake til de samme hendelsene, bibeltekstene og bønnene, åpner både dybden, høy-den og bredden i evangeliet seg for oss etter hvert som årene går. Gjentakelsene er dessuten en viktig påminnelse om at vår kristne tro ikke kan løsrives fra historien. Troen hører ikke bare hjemme i en åndelig sfære. Det er ingen abstrakt teori som gir oss fellesskap med Gud. Vi blir frelst fordi det har skjedd noe. Det liturgiske året er en påminnelse om historiske hendelser og lar oss få en ny og dypere opplevelse av betydningen av dem, slik at skillet i tid og rom viskes ut, og vi blir samtidige med hendelsene.

Å feire de kristne høytidene er derfor noe langt mer enn et minne om noe som en gang har skjedd. I løpet av påskens tre

Hellig år.indb 9 12-01-12 16:08:45

10

hellige dager forenes vi med Jesus i hans lidelse, død og opp-standelse. Pinsen er en fest som døper oss i Ånden. Kristi for-klarelsesdag tar oss med opp på fjellet der lyset fra profetenes verden forklarer våre liv. I inkarnasjonsfesten fødes Gud på nytt i våre hjerters Betlehem.

Da de første kristne begynte å feire spesielle dager og høytider, selv om Guds løfter var blitt oppfylt i Kristus, bevarte de den jødiske tradisjonens oppfatning om tidens transparens. Tid er noe som hører hjemme i vår verden med de grenser som gjelder her, men tiden kan gjennomlyses av evigheten. Dagens timer – morgen, middag og kveld, likesom sabbat og festdager – bærer i seg en eskatologisk kraft og er i sin ytterste konsekvens en påminnelse om «Herrens store dag» som venter. For de kristne kom dette spesielt til å gjelde søndagen, oppstandelsesdagen, som i den unge Kirken ble kalt Herrens dag, men også den åttende dagen.

*Allerede i den tidligste Kirken fikk det liturgiske året to sykluser som smeltet sammen til én: Jesu liv og helgenenes liv. Vi minnes ikke bare hendelsene i Jesu liv, men feirer også minnet om alle dem som har vitnet om ham med sin liv. Kirkeåret har to hoved-temaer: Kristus-festene og helgenfestene. Vi tenker kanskje ikke alltid over det, men almanakken med sine navnedager bygger i utgangspunktet på de årlig tilbakevendende minnedagene for martyrer og helgener, som Kirken begynte å feire allerede på et tidlig stadium i sin historie.

Man kunne derfor kanskje snakke om et Kristus-år og et helgenår. Men det er i virkeligheten ett og samme år. Kristus blir kjent i verden gjennom vitnene sine, og de første som Kirken årlig begynte å feire minnet om, allerede i det andre århundret, var martyrene. Ordet martyr betyr ganske enkelt vitne. De som beseglet vitnesbyrdet sitt med blodet sitt, er tegn på kraften og realiteten i evangeliet. Martyrene feires derfor ikke løsrevet fra Kristus, men ved at en stråle av hans herlighet skinner gjennom dem. Når vi feirer et menneske som har vært

Hellig år.indb 10 12-01-12 16:08:46

11

et Kristus-vitne, åpnes øynene våre for den siden av Jesu liv som akkurat den personen legemliggjorde og gjorde levende. Vi feirer den Åndens nåde som strømmer fra Jesus til et men-neske, og gjennom det mennesket ut i verden. Hver eneste helgenfest i Kirken er derfor en Kristus-fest. Helgenenes til-stedeværelse i gudstjenesten vår er også en stadig påminnelse om noe vi har lett for å glemme – døden er forvandlet en gang for alle! Men siden feiringen av martyr- og helgendager lenge har glimret med sitt fravær i store deler av den protestantiske del av kristenheten, skal vi senere komme tilbake til noen vik-tige spørsmål: Hva er de, bibelske begrunnelsen for å ære helgene? Og hvordan har tapet av helgenene i protestantisk tradisjon påvirket vårt forhold til den «kristne døden», i sær-deleshet vår egen død?

*Bakgrunnen for denne boken er det daglige gudstjenestelivet som er vokst fram rundt Ekumeniska Kommuniteten i Bjärka-Säby fra 1996 av. Ikke så få av oss som tilhører denne kommu-niteten og er en del av den gudstjenestefeirende menigheten i Bjärka-Säby, har våre røtter i en frikirkelig tradisjon. Kirkeåret har, av naturlige årsaker, ikke stått spesielt sterkt der. Det er langsomt i ferd med å forandres. Vi er mange som i Kirkens hellige år har oppdaget et åndelig skattkammer for både liv og liturgi. I gudstjenestelivet i Bjärka-Säby er kirkeåret heletiden nært og levende. De store kristne høytidene – påske, pinse og jul – med sine forberedelsesperioder og etterfeirninger har satt dype spor i vår felles opplevelse av å «holde høytid for Herren»4.

Det som begynte som en forelskelse, er blitt en uunnværlig del av våre liv.

På den oppdagelsesreisen vi har vært gjennom, har det vært viktig å bli kjent med både hvordan kirkeåret har vokst fram, strukturen i det og den dypere betydningen som ligger i det. Det er i den prosessen denne boken er blitt til. Hellig år er skre-vet for den som ønsker å bli kjent med kirkeåret, og som vil ha hjelp til å leve i kirkeårets rytme. Forhåpentlig kan boken også

Hellig år.indb 11 12-01-12 16:08:46

12

ha noe å gi til den som lenge har levd med Kirkens kalender i sitt gudstjenesteliv, men som lengter etter fordypning i vand-ringen gjennom det hellige året.

Innledningsvis er det nødvendig å si noe om Tekstbok for Den norske kirke, siden den ligger til grunn for bokens vandring gjen-nom kirkeåret. Det hellige året er imidlertid i stor grad økume-nisk, og framstillingen i det følgende ville vært fattigere uten et visst sideblikk, ikke minst til den ortodokse tradisjonen. De store høytidene som utgjør grunnmuren i kirkeåret, er felles for alle kristne. Gleden, og styrken, i å følge rytmen i kirkeåret ligger jo nettopp i vissheten om att kristne over hele jorden feirer de kristne festene og dagene til samme tid.

Samtidig er det ganske store forskjeller mellom de forskjellige kirkene når det gjelder hvilke bibeltekster som leses på de ulike søndagene i løpet av året. Bibeltekstene i Tekstbok for Den nor-ske kirke bygger i utgangspunktet på tradisjonen fra middelal-deren, en tradisjon som igjen går tilbake til et oppsett som ble utarbeidet på 700-tallet, men som har enda eldre røtter. Det er ingen tvil om at mange av bibeltekstene som benyttes på søn- og helligdager, har svært gamle røtter i Kirkens historie5. Det er ingen overdrivelse å si at tekstboken ivaretar en kontinuitet som tar oss med tilbake til den udelte Kirken.

Navnet Tekstbok for Den norske kirke er selvfølgelig en smule misvisende fordi det kan gi inntrykk av at det bare finnes én tekstbok som benyttes på norsk. Det var situasjonen den gangen den kirken som i dag bærer navnet Den norske kirke var den eneste kirken i Norge. I dag er Den romersk-katolske Kirke, ulike grener av Den ortodokse Kirke og etter hvert også forskjellige orientalske kirker samt Den nordisk-katolske Kirke viktige kirke-fellesskap også her i landet. De har andre tekstbøker, og bruker til dels ikke engang betegnelsen tekstbok, men lektionarier, regis-tre over bibeltekster som ligger till grunn før tekstlesingene i gudstjenesten.

Betegnelsen «tekstbok» betyr i norsk tradisjon en bok som inneholder de bibeltekster og kollektbønner/samlingsbønner

Hellig år.indb 12 12-01-12 16:08:47

13

som benyttes i Kirkens gudstjenester. De er satt opp kronologisk etter kirkeårets søndager og høytider og begynner med første søndag i adventstiden. Selv om Tekstbok for Den norske kirke er utarbeidet innen rammen av liturgirevisjonen innen Den norske kirke og vedtatt på Kirkemøtet uten at andre kirkesamfunn har vært inne i prosessen, benyttes den også utenom Den norske Kirke. I andre land er det imidlertid blitt mer og mer vanlig at utarbeidingen av nyere tekstbøker skjer på økumenisk, i det minste fellesprotestantisk, basis.6

Når det i denne boken benyttes uttrykk som «det norske kir-keåret» eller «norsk tradisjon», menes det den ordningen som framgår av Tekstbok for Den norske kirke, siden denne i stor grad vil være kjent også for en større del av den norske kristenheten gjennom ulike både kristne og sekulære kalenderutgaver. På de følgende sidene vil leseren imidlertid også støte på tradisjoner fra ortodoks, orientalsk og katolsk kristendom, spesielt der disse avviker fra eller kompletterer den norske kalenderen. Ut fra et økumenisk perspektiv blir det i vår tid stadig viktigere å ha en viss minimumskjennskap til oppbygningen av kirkeåret i de eldre kirkene. Det kan dessuten i høy grad berike vårt eget guds-tjenesteliv. I et tillegg helt bakerst finnes det en oversikt over søndagene og høytidene i den nyeste utgaven av Tekstbok for Den norske kirke, med tilhørende teksthenvisninger, Den romersk-katolske kirkes lesninger på alle årets søndager og vik-tige høytider samt det ortodokse kirkeåret.

*Boken er lagt opp som en vandring gjennom kirkeåret slik det er utformet i vestlig tradisjon, og begynner med adventstiden. De årstidene som er klart avgrenset, får hver sitt kapittel, mens årets høydepunkt, Den stille uken – eller Den store uken som den også kalles i mange tradisjoner – før påske, er viet et eget kapitel. Den lange treenighetstiden etter pinse behandles sam-let i ett lengre kapittel. Leseren får dermed muligheten til å benytte boken som guide gjennom de forskjellige årstidene. Det innledende kapittelet, Hellige dager og tider, skisserer bakgrun-

Hellig år.indb 13 12-01-12 16:08:48

luth

er

Hellig arpeter halldorf

Kirkens hellige år vokste fram i den tidligste kristne tradisjonen. Av den grunn tilhører det oss alle. I dag oppdager stadig flere, også i de yngre kirkene, rik-dommen og dynamikken i kirkeåret. I Hellig år tar Peter Halldorf oss med på en vand-ring gjennom kirkeåret slik det begynte å ta form i Jerusalem på 300-tallet. Han beskriver hvordan de ulike dagene og tidene i kirkeåret vokste fram, samt forholdet mellom kristusfestene og helgenfestene. Boken er framfor alt en åndelig veiledning for kirke-året. Her får vi hjelp til å meditere over de mysteriene vi feirer i de store kristne høy tidene. Hellig år er lagt opp som en reise gjennom kirke-året, og leseren får på den måten muligheten til å bru-ke boken som guide til de forskjellige kirkeårstidene. Boken ønsker å vekke en lengsel og en motivasjon til mer bevisst å følge rytmen i kirkeåret. I bokens siste del tegner Peter Halldorf en visjon av den kristne gudstjenesten som ”himmel på jord”. I et tillegg bakerst i boken finnes det, for første gang på norsk, en samlet oversikt over samtlige tekstlesninger til kirkeårets søndager og høytider i Tekstbok for Den norske kirke, Den romersk-katolske Kirkes lektiona-rium samt for Den ortodokse Kirkes liturgiske år.

Luther forlag

Peter Halldorf

Hellig år

Luther

Peter Halldorf har vært pastor i Pinsebevegelsen siden 1976. Han er også redaktør for tidsskriftet Pilgrim, som han var med på å starte i 1994. Sammen med sin hustru, Christina, bor og arbeider han i Bjerka-Säby i Östergötland, der han er preses for Ekumeniska Kommuniteten i Bjerka-Säby og leder det daglige gudstjenste livet. I sitt eget kirke-samfunn er Peter Halldorf aktiv i dialogen med Den romersk-katolske Kirke i Sverige. Han er dessuten medlem av Teologiska nätverket i Pingst. Som forfatter har han i senere tid vært opptatt av Den hellige ånds betydning for Kirkens liv og enhet, blant annet i bøker som Drikk dypt av Ånden og Åndens folk.

forfatterfoto: lars ekbladdesign, omslag: tomas einarsson