helse møre og romsdal - ekstranett.helse-midt.no · grunn av den knappe tidsfristen for å besvare...

BRUKARUTVALET FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF

SAKLISTE

Tirsdag 23.10.18, kl. 10.00

Ålesund sjukehus, adm.bygget, Storhornet (Styrerommet)

BU 45/2018 Godkjenning av innkalling og sakliste Underskrift av protokoll nr. 05/18 frå møte 11.09.2018 (utan saksframlegg) BU 46/2018 Orientering frå Ass. direktør BU 47/2018 Orienteringssaker

Høringsuttalelse til Regional utviklingsplan v/ Ingrid

Orientering om arbeidet i KPU v/ Torstein Hole

Brev frå SAFO vedr. Gode tenester til pasienter som er innlagt i sjukehus som har problem med å uttrykke seg (får skriv frå Ingrid)

BU 48/2018 Munnleg orientering frå møter i råd og utval HMR (utan saksframlegg)

Innovasjonsprosjekt knytt til reising

Generelt BU 49/2018 Referatsaker (utan saksframlegg) Protokoll frå styremøtet 12.09.2018 Regionalt brukerutvalg BU 50/2018 Møteplan 2019 BU 51/2018 Styresakene BU 52/2018 «Kva er viktig for deg» «7 råd til helsepersonell» - innspel frå brukerutvalet BU 53/2018 Brukarrepresentant til traumegruppe BU 54/2018 Eventuelt BU 55/2018 Godkjenning av protokoll 06/18 frå møte 23.10.2018

Leiar

Ingrid Løset

Brukerutvalsreferent Marianne Ensby Gravem

Saksframlegg

Orientering frå ass. direktør

Saksnr Utvalsnamn Møtedato

46/2018 Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF 23.10.2018 Saksbehandlar: Marianne Ensby Gravem Arkivreferanse: 2018/6043

Forslag til vedtak:

Brukarutvalet i Helse Møre og Romsdal tek orienteringa til assisterande direktør til vitande.

Espen Remme adm.direktør

Saksframlegg

Orienteringssaker



Saksutgreiing:

Brukarutvalet fekk orientering om følgjande saker:

Høyringsuttale til Regional utviklingsplan v/ leiar BU

Orientering om arbeidet i KPU v/ fagdirektør

Brev frå SAFO

Forslag til vedtak:

Brukarutvalet til Helse Møre og Romsdal tek orienteringane til vitande.


Vedlegg: Brev frå SAFO Høyringsuttale (ettersendast)

Sak til brukerutvalgene i spesialisthelsetjenesten

Sykehusenes rutiner og praksis for å sikre gode tjenester til

pasienter som er innlagt på sykehus, og som har problemer med å

forstå eller problemer med å uttrykke seg

Bakgrunn:

Ved sykehusinnleggelser har sykehuset omsorgsansvar for pasienten. Når en

pasient for eksempel mangler talespråk, har en utviklingshemming eller nedsatt

kognitiv funksjon, kan det være vanskelig å gjøre seg forstått og å forstå meldinger

fra sykehusets ansatte. Da må det sikres at pasienten for nødvendig bistand, slik at

vedkommende får forsvarlige tjenester under sykehusoppholdet.

Norsk Forbund for Utviklingshemmede erfarer at sykehusene ofte unngår å hente inn

personell som pasienten kan forstå og som kan forstå pasienten. Denne

kompetansen finner en blant pasientens tjenesteytere i kommunen. Resultatet blir at

familie, slekt og venner må reise til sykehuset og bo ved sykehuset så lenge

pasienten er innlagt. I de verste tilfellene har ikke pasienten nær familie som kan

stille opp, da må pasienten leve i uvisshet, uten forståelse for hva som gjøres med

han/henne og hvorfor dette gjøres.

Saken er tatt opp i Stortinget med et skriftlig spørsmål til helseminister Bent Høie

(vedlagt), der det var spesielt vektlagt personer som ikke har talespråk eller som har

en utviklingshemming. Helseministeren bekrefter at det er en svært viktig oppgave for

helse- og omsorgstjenestene å ivareta pasientsikkerheten for mennesker med

utviklingshemning.

Helsedirektoratet uttaler at når en pasient legges inn i spesialisthelsetjenesten,

vurderer spesialisthelsetjenesten hvilken bistand som er nødvendig for at pasienten

skal få forsvarlig helsehjelp, og dekker kostnadene til slik bistand. Fordi pasientene

selv, pårørende og det kommunale hjelpeapparat vil kjenne pasientens behov best,

bør behovet avklares i nært samarbeid med disse.

Forslag til vedtak:

Da det er ulike erfaringer med sykehusenes praksis, ber brukerutvalget XX

(sykehus/helseregion) å gå igjennom rutiner og praksis når det gjelder innleggelse av

pasienter som har problemer med å forstå eller problemer med å uttrykke seg.

Brukerutvalget ber om at disse pasienters behov blir ivaretatt, slik at de sikres gode

tjenester og at de kan føle seg trygge ved sykehusinnleggelse. Skriftlig spørsmål fra

stortingsrepresentant til helseministeren, samt svar fra helseministeren vedlegges.

Skriftlig spørsmål fra Nicholas Wilkinson

(SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:929 (2017-2018)

Innlevert: 12.02.2018

Sendt: 12.02.2018

Besvart: 20.02.2018 av helseministeren Bent Høie

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): Ved sykehusinnleggelser har sykehuset omsorgsansvaret for

pasienten.

Hva har regjeringen gjort for å sikre at pasienter med manglende talespråk og

utviklingshemming får forsvarlige omsorgstjenester under sykehusopphold?

Begrunnelse

Norsk Forbund for Utviklingshemmede hevder at sykehusene ofte unngår å hente inn

personell som pasienten kan forstå og som kan forstå pasienten. Denne kompetansen finner en

blant pasientens tjenesteytere i kommunen. Resultatet blir at familie, slekt og venne må reise

til sykehuset og bo ved sykehuset så lenge pasienten er innlagt. I de verste tilfellene har ikke

pasienten nær familie som kan stille opp, da må pasienten leve i uvisshet, uten forståelse for

hva som gjøres med henne og hvorfor dette gjøres. Hun vil heller ikke kunne uttrykke de

enkleste ønsker og behov.

En kan ta forholdet opp med fylkesmannen, men det krever at noen med språklig kompetanse

tar opp saken. Av frykt for å legge seg ut med et helsevesen som en er fullstendig avhengig

av, er det mange som kvier seg for å gå veien om Fylkesmannen. Sykehusinnleggelser er ofte

akutt og saksbehandlingstiden hos Fylkesmannen er lang. Pasienten vil oftest være utskrevet

lenge før Fylkesmannen kan bidra til å løse situasjonen.

Det må være en ansvarsfordeling mellom kommunen og sykehuset ved innleggelser, og

lovverket gir en klar ansvarsfordeling. Utfordringen er at det ikke synes å være noe system

som sikrer at ansvaret blir fulgt opp.

Svar

Bent Høie: Representanten Wilkinsons spørsmål er forelagt Helsedirektoratet, som er

departementets faglige rådgiver, med ansvar for å følge med på forhold som påvirker

folkehelsen og utviklingen i helse- og omsorgstjenestene.

Helsedirektoratet uttaler at pasienter med psykisk utviklingshemming rammes av de samme

sykdommene som befolkningen for øvrig. Det er utfordrende at disse pasientene kan mangle

språk og ikke selv er i stand til å kommunisere sine plager. Mennesker med psykisk

utviklingshemning kan, ifølge direktoratet, dessuten ha overhyppighet av sykdom i ulike

organer og ha uvanlige symptomer på mange sykdommer.

Helsedirektoratet viser til at når en pasient legges inn i spesialisthelsetjenesten, vurderer

spesialisthelsetjenesten hvilken bistand som er nødvendig for at pasienten skal få forsvarlig

helsehjelp, og dekker kostnadene til slik bistand. Fordi pasientene selv, pårørende og det

kommunale hjelpeapparat vil kjenne pasientens behov best, bør behovet avklares i nært

samarbeid med disse.

Pasienter/ tjenestemottakere med behov for langvarige og sammensatte tjenester har rett til

individuell plan. Det er direktoratets vurdering at spørsmål om bistand under sykehusopphold

bør inngå i den individuelle planen som utarbeides for pasienten. Samarbeidsavtaler mellom

kommuner og helseforetak vil også være et aktuelt virkemiddel for å sikre gode løsninger.

Når det gjelder praksis ved sykehusene viser Helsedirektoratet til at noen helseforetak har

utarbeidet retningslinjer for å klargjøre ansvarsforhold og fremgangsmåte. For eksempel har

Ahus utarbeidet retningslinje for kommunalt personell som er ledsager til personer med

spesielle oppfølgingsbehov som blir innlagt i sykehus.

Helsedirektoratet har finansiert et prosjekt om Helsesjekk ved utviklingshemming. Et av

heftene som er utarbeidet gir anbefalinger til helsepersonell ved sykehus. Her er det gitt

anbefaling om å undersøke og be om veiledning når det gjelder kommunikasjonsutfordringer

som personen med utviklingshemning har.

Kompetansetjenesten Aldring og helse har utarbeidet «Mitt sykehuspass», som er et

hjelpemiddel for å samle viktig informasjon om personer med utviklingshemning ved

sykehusinnleggelser. Det er beregnet på helsepersonell i sykehuset som ikke kjenner

pasienten.

Helse- og omsorgsdepartementet har også bedt et av de regionale helseforetakene, Helse

Midt-Norge RHF, om informasjon om hvilke praktiske tiltak sykehusene setter i verk for å

sikre at personer med utviklingshemning og manglende talespråk får forsvarlige tjenester. På

grunn av den knappe tidsfristen for å besvare skriftlige spørsmål, kom det ikke inn svar fra

St.Olavs Hospital. Helse Nord- Trøndelag og Helse Møre- og Romsdal informerer om klare

prosedyrer for å sikre at det gis forsvarlige tjenester. Det er personer ansatt i hjemkommunen

som ofte kjenner pasienten. Sykehusene leier derfor inn disse kommunalt ansatte for å trygge

sykehusinnleggelsen til pasientene. Det er utarbeidet retningslinjer for slikt samarbeid.

Det er etter min mening en svært viktig oppgave for helse- og omsorgstjenestene å ivareta

pasientsikkerheten for mennesker med psykisk utviklingshemning. Det er kjent at enkelte ikke

får den oppfølgingen de trenger, blant annet ved kombinasjon av psykisk utviklingshemning

og psykiske lidelser. I Opptrappingsplanen for psykisk helse er det derfor et uttalt mål å sikre

likeverdige tjenester til mennesker med psykisk utviklingshemning.

Det er nødvendig med høy bevissthet om behovene mennesker med psykisk

utviklingshemning har, blant annet ved sykdom og miljøskifte ved innleggelse i sykehus.

Helse Møre- og Romsdal omtaler rutinen med å leie inn personell som kjenner pasienten slik:

"Etisk og moralsk mener vi at dette er riktig å gjøre for å trygge sykehusinnleggelsene til disse

pasientene. Travle sengeposter med ukjent personell som ikke kan tolke pasientens behov er

ikke gunstig sett fra et pasientsikkerhetsperspektiv".

Munnleg orientering frå møter i råd og utval HMR (utan saksframlegg)



Innovasjonsprosjekt knytt til reising

Generelt

Referatsaker (utan saksframlegg)



Referat:

Protokoll styremøte HMR 12.09.2018

Regionalt brukerutvalg

1

Deltok Navn Organisasjon Forfall

Fra RBU Snorre Ness, leder SAFO/NFU

x Arne Lyngstad, nestleder Kreftforeningen

Mona Sundnes SAFO/NHF x

x Steinar Waksvik FFO/Afasiforbundet

x Lisbeth Nygård FFO/NAAF

x Berit Rødseth FFO/MS

Eilin Reinaas SAFO/NHF x

x Veronika Kjesbu FFO/Mental Helse

x Hanne-Lilian Søvik LHL

x Jens Solem RIO

x Joar Tapper Brobakk FFO/Norge Parkinsonforbund

Fra administrasjonen Stig Slørdahl Helse Midt-Norge RHF

Mari Kleppan Helse Midt-Norge RHF

Asgeir Winge Helse Midt-Norge RHF

Toril Grøtte, referent Helse Midt-Norge RHF

Helse Nord-Trøndelag HF Anne Kristine Vevelstad ReHR Midt Norge

Helse Nord-Trøndelag HF Elin Marita Segtnan Ytterstad ReHR Midt Norge

PROTOKOLL

Nr. Sak

70/18 Godkjenning av møteinnkalling og saksliste

Vedtak:

Innkalling og saksliste godkjennes.

71/18 Godkjenning av møteprotokoll datert 10.09.18

Vedtak:

Protokoll fra møtet i RBU 10.09.18 godkjennes og oversendes administrasjonen i HMN

RHF for oppfølging.

7/18 Orienteringer

Det ble orientert om:

Regional utviklingsplan 2019-2022 (2035) – uttalelse

Regional brukerkonferanse 13.-14.11.2018

Digitalisering og standardisering – orientering om endring og struktur

Utfordring i fbm med brukermedvirkning i tildeling av Innovasjonsmidler

Vedtak:

RBU tar sakene til orientering.

Protokoll

Regionalt brukerutvalg

15.10.18 kl. 09.00-15.30

2

73/18 Styresaker

Adm.dir. Stig Slørdahl orienterte om

saker til styremøte i HMN RHF den 18. oktober 2018

arbeidet med Helseplattformen

organisering og mandat for styringsgruppe og programstyrer - digitalisering og

standardisering

LIS-leger kontra systemet med turnusleger

Vedtak:

RBU tar sakene til orientering.

RBU støtter arbeidet med oppfølgingen av arbeidet med den gylne regel.

RBU er bekymret for at sykehusinfeksjoner fortsatt er en utfordring ved flere av

sykehusene.

74/18 Vurdering av henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner

Seksjonsleder ReHR Anne Kristine Vevelstad og medisinsk ansvarlig lege Elin Marita

Segtnan Ytterstad orienterte

Vedtak:

RBU tar informasjonen til orientering.

RBU ber om at kravene til innhold i oppholdene i rehabiliteringsinstitusjonene blir

videreformidlet til pasientene som tildeles opphold.

RBU er opptatt av at alle søknader blir likeverdig og rettferdig behandlet.

75/18 Magasinet Helse

Kommunikasjonsrådgiver Mari Kleppan informerte om magasinet Helse

Vedtak:

RBU tar saken til orientering.

76/18 Innspill til statsbudsjett 2020

Rådgiver Asgeir Winge informerte om arbeidet med statsbudsjett 2020

Vedtak:

RBU tar informasjonen til orientering.

RBU ber om at det blir vurdert tatt inn formuleringer omkring behov for LIS-lege

stillinger.

RBU vurderer at formuleringene kan endres for å unngå at enkelte grupper føler seg

utsatt.

77/18 Innspill til oppdragsdokument 2019

De regionale brukerutvalgene er invitert til HOD for å komme med innspill til oppdrags-

dokument 2019. Innspill til prosessen ble diskutert i møtet.

Vedtak:

Diskusjon og innspill bringes inn i IR nettverk for RBU.

78/18 Oppnevning av brukerrepresentanter

Vedtak:

Beslutningsforum

Brukerrepresentant (observatør): Arne Lyngstad

3

Møte med BU i HNT

Brukerrepresentant: Snorre Ness

Tverrfaglig praksis ved NTNU (TverrPraks) - styringsgruppe


Evaluering av Regionalt medikamentfritt behandlingstilbud

Brukerrepresentant: Arthur Mandal

Digitalisering og standardisering - styringsgruppe


Programstyre Pasientbehandling og standardisering

Brukerrepresentant: Utsettes til RBU møte den 12.11.18

Programstyre Klinisk støtte


Programstyre Virksomhetsstyring og administrativ støtte


Programstyre Logistikk og økonomi


Programstyre Teknologi og infrastruktur


69/18 Eventuelt

Høring – Etablering av nasjonalt Eldre-, pasient og brukerombudene

Vedtak:

RBU behandler høringen i RBU møte den 12.11.18.

Navn Signatur

Snorre Ness, leder

Arne Lyngstad, nestleder

Steinar Waksvik

Lisbeth Nygård

Berit Rødseth

Veronika Kjesbu

Hanne-Lilian Søvik

Jens Solem

Joar Tapper Brobakk

Saksframlegg

Møteplan 2019



Saksutgreiing: Møteplan 2019 for Brukarutvalet vart først vedteken på brukarutvalsmøte 11.09.2018. Det har den siste tida vore arbeidd med møteplan/årskalender for administrerande direktør og hans leiargruppe for 2019. Det har vore viktig for adm.direktør å verne om tysdagar som fast møtedag for leiargruppa i 2019 og dette påverkar møteplana som er vedteken for brukarutvalet. Det vert difor bede om at brukarutvalet legg møta sine på måndagar i staden for tysdagar før styremøta. AMU vert og lagt til måndager. Eit unnatak er 11. juni som er ein tysdag. Dette som følgje av 2. pinsedag 10. juni.

Dato: Tidspunkt

Måndag 18.02.2019 Kl. 10:00 – 14:00

Måndag 25.03.2019 Kl. 10:00 – 14:00

Måndag 13.05.2019 Kl. 10:00 – 14:00

Tysdag 11.06.2019 Kl. 10:00 – 14:00

Måndag 23.09.2019 Kl. 10:00 – 14:00

Måndag 21.10.2019 Kl. 10:00 – 14:00

Måndag 11.11.2019 Kl. 10:00 – 14:00

Måndag 09.12.2019 Kl. 10:00 – 14:00

Forslag til vedtak:

Brukarutvalet vedtek den justerte møteplana for 2019 slik som skissert i tabell.


Saksframlegg

Styresakene (styremøte HMR 24.10.2018)



Saksutgreiing:

Sakslista for styret i Helse Møre og Romsdal 24. oktober 2018, tek føre seg følgjande saker:

Statusrapport – økonomi, kvalitet og aktivitet (inklusiv SNR)

Operasjonalisering av utviklingsplan for eit berekraftig HMR

Høyring regional utviklingsplan

Avhending av eigedomane i Molde sjukehus – Lundavang, Sagbakken, tidlegare sjukehushotell og bustadane på Stuevollen.

Budsjett 2019

Forslag til vedtak:

Ingrid Løset tek med seg innspela frå brukerutvalet, knytt til styresakene, til styremøtet 24. oktober 2018.


Vedlegg: LENKE til Samlehefte til styresakene 24.10.2018

https://ekstranett.helse-midt.no/1011/Dokumenter/Forms/AllItems.aspx

Saksframlegg

Brukarrepresentant til traumegruppe



Saksutgreiing:

I september starta arbeidet med å sjå nærare på to viktige tema for helseføretaket: Revisjon av traumesystemet i HMR og vurdering av akuttkirurgisk vaktordning for pasientar tilhøyrande Volda sjukehus. Cirka 20 fagfolk var samla for å starte arbeidet med revidering av Helse Møre og Romsdal sitt traumesystem sett opp mot ny nasjonal traumeplan som blei innført i 2017. Oppdraget kom i Utviklingsplanen for 2019 – 2022, og den breitt samansette arbeidsgruppa skal legge fram ei anbefaling om organisering innan 1. april 2019. Følg LENKE for meir informasjon i nyheitssak på HMR sine internettsider. Fagdirektør er eigar av dette prosjektet og han har valt å opprette eiga styringsgruppe for prosjektet. Denne består av klinikksjefane i kirurgisk klinikk og akuttklinikken samt tillitsvald i DNLF og verneombod, i tillegg til fagdirektør. Det er ønskjeleg med ein representant frå brukarutvalet til denne styringsgruppa.

Forslag til vedtak:

Brukarutvalet utnemner NN til sin representant inn i styringsgruppa til prosjektet for Traumegruppa.


Vedlegg: Mandat traumesystem HMR (sept 2018)

https://helse-mr.no/seksjon/dokument/Documents/Utviklingsplan/Sak%202018-06%20-%20Vedlegg%2001%20-%20Utviklingsplan%20for%20Helse%20M%c3%b8re%20og%20Romsdal%20HF%20-%202019-2022%20%282035%29.pdf

https://helse-mr.no/om-oss/nyheiter/nyheiter-2018/ser-pa-bade-traumesystem-og-akuttkirurgi-i-oppfolginga-av-utviklingsplanen

Telefon: Molde/Kristiansund: 71 12 00 00

Ålesund: 70 10 50 00 Volda: 70 05 82 00

Postadr: Postboks 1600

6026 Ålesund Internett: www.helse-mr.no E-post: [email protected]

Org.nr: 997005562

Klinikk for kirurgi

Traumatologien i HMR

Bakgrunn «Et traumesystem er en samlet plan for hvordan alvorlig skadde pasienter i et område/land tas

hånd om, med beskrivelse av alle komponenter og aktører»

Ref; Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi

I 1976 utviklet American College of Surgeons – Commitee on Trauma (ACSCOT) et system for

godkjenning av traumesykehus. Dette kom som et engasjement fra en ortoped som opplevde

flykræsj sammen med sin familie - og hvordan denne familien ble mottatt på det lokale

sykehuset. Opplevelsene startet grunnlaget for ATLS, en treningsprotokoll for mottak av multi-

traumatiserte pasienter etter større og mindre ulykker. Flere land tok opp i seg ATLS og

videreførte lignende konsept som førte bl.a. til BEST i Norge.

I 1996 utviklet ACSCOT et system for å videreutvikle traumemottaket helt fra forebyggende

arbeid, - til mottak, behandling og rehabilitering av den skadde. I Norge ble det av de regionale

helseforetakene i 2005 satt ned en gruppe for å lage et lignende konsept. Dette arbeidet ble etter

høringsrunde levert til de regionale helseforetakene i 2007. Det ble videreutviklet og tilpasset i

regionene, for vår del i 2011/12. St.Olavs hospital har det overordnede traumeansvaret for HMN.

I 2013 ble Nasjonal kompetansetjeneste for Traumatologi (NKT-Traume) etablert og tok fatt på

revidering av den første traumeplanen. Revisjonen ble ferdig i 2015, det ble gjort noen

korreksjoner, og etter høringsrunder ble Ny Nasjonal Traumeplan ratifisert av alle helseregioner i

2017. Denne planen har blitt svært tydelig og nøyaktig i beskrivelse av krav, forventninger og

system for mottak av multi-traumatiserte pasienter. Den største forskjellen fra forrige plan er den

nøyaktige presiseringen av kravene til alle i behandlingskjeden; fra skadeplass, til sjukehus

mottak, endelig behandling og til slutt rehabilitering og hjelp til pårørende. Samtidig som

dokumentet er en nøyaktig kravspesifikasjon, har det blitt et utmerket arbeidsdokument for å

kvalitetssikre behandlingskjeden i hver region.

Utfordringer i dagens system HMR Den siste regionale traumegjennomgangen i HMN var i 2012/13. HMR sin prosedyre for

traumeorganisering/traumesystem ble gjort gjeldende fra 2014 (EQS ID 22813). Den har passert

revisjonsfrist, og vil nå revideres i dette arbeidet.

Det har de siste årene skjedd endringer av vesentlig grad:

Nasjonal Traumeplan 2017 er ratifisert og HMR sitt traumesystem må tilpasses

denne

http://www.helse-mr.no/

mailto:[email protected]


Ålesund: 70 10 50 00 Volda: 70 05 82 00



Org.nr: 997005562

Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR) er vedtatt, og prosessen med bygging

og organisering av den nye sykehusstrukturen er i gang.

Karkirurgi, mamma-/ endokrinkirurgi i HMR samles

Sykehusene sine fagmiljø og kompetanse er i bevegelse, sykehusene i HMR sin

status kan være endret ifht kravene som stilles i Nasjonal Traumeplan.

Regional og lokal utviklingsplan

HMR sin krevende økonomiske driftssituasjon tydeliggjør behovet for en

gjennomgang for best mulig utnytting av ressursene.

Selv om dagens traumesystem i HMR har tydelige beskrivelser, støter man likevel på praktiske

og medisinskfaglige utfordringer i valg av destinasjon av traumepasienten – og i muligheten for

hvert enkelt sykehus i å være godt nok trent til sin rolle.

Hensikt med revisjon av HMR sitt traumesystem For å sikre optimalisering i skadebehandlingen av multitraumatiserte pasienter, er Helse Møre og

Romsdal HF forpliktet til enhver tid å ha et tydelig og oppdatert traumesystem med tilhørende

prosedyreverk. Systemet skal være basert på pasientforløpstilnærming, gjennom at det skal

omhandle traume fra mottak av melding om traume til ferdig rehabilitering, fysisk og psykisk.

Man skal sikre pasienter størst mulig likhet i tilbud.

Mandat Dagens traumesystem/traumeprosedyrer i HMR må revideres i tråd med Ny Nasjonal

Traumeplan. Traumeplanen må implementeres til HMR sine lokale forhold. Arbeidsgruppen skal

rapportere til fagdirektøren i HMR.

Arbeidsgruppen skal utrede og gi forslag til:

Hvilken status HMR sine sykehus skal ha ift nasjonal traumeplan og regionale føringer

Tydeliggjøring av prosedyrene for destinasjonskriterier og praktiseringen av dette.

(Operasjonalisert)

Reviderte prosedyrer

Vurdere i foretaksperspektivet kravet om likeverdig helsetjenester og kvalitet for våre

pasienter – men også det driftsøkonomiske aspektet i forhold til god ressursutnyttelse.

Arbeidet skal også omfatte:

Tematikk

1. Gjennomgang av alle traumeprosedyrene EQS, sortere hvilke som trenger

standardisering, revisjon og/eller tilpasning – og utarbeide nye.

Påpeke aktuelle akuttprosedyrer.

2. Gjennomgang av erfaring med dagens ordning fra alle traumeutvalgene

3. Gjennomgang av relevante data/registreringer fra traumeregister

4. Gjennomgang og beskrivelse av tilgjengelig kompetanse / plan for kompetanse /

konsekvenser for kompetanse




Ålesund: 70 10 50 00 Volda: 70 05 82 00



Org.nr: 997005562

5. Gjennomgang av utfordringer med fylkets geografi og vær

6. Traumesystem i nordfylket må innebære løsninger både for dagens struktur og for SNR,

inkludert plan i interimsfasen.

7. Vurdere eventuelle konsekvenser av/for nye vaktordninger

8. Anbefale tiltak i hele behandlingskjeden; fra forebyggende medisin til rehabilitering av

den skadde og ivaretagelse av pårørende (prehospitalt til rehabiliteringstjeneste og DPS)

9. Avklare ytterligere dialog med traumeansvarlige St.Olavs hospital (Regional funksjon)

Kartlegge behov for - og beskrive - gode samarbeidslinjer og sømløs overlapping mellom

traumeteam i HMR og St.Olavs hospital

Forhold til andre planverk Arbeidsgruppa må ta inn relevante nasjonale, regionale og lokale planverk som berører arbeidet,

blant annet følgende:

- Nasjonal Traumeplan

- Nasjonale utredninger og føringer for fagområdet

- Nasjonal helse- og sykehusplan

- Relevante styresaker og planverk i HMN og HMR

Parallelt foregår det nå utredningsarbeid i HMR vedrørende akuttkirurgisk vaktordning i Volda.

Man må se disse utredningene i sammenheng.

Tidsplan Arbeidet er til dels omfattende og arbeidsgruppen må kartlegge og oppdatere seg på både

nasjonalt og regionalt planverk, i tillegg til å sette seg inn i lokal praksis og prosedyreverk.

Arbeidsgruppen organiserer arbeidet selv.

Leveranse: 1.april 2019.

Arbeidsgruppen skal ha dialog med klinikksjef for kirurgi og fagdirektør. Det vil også være en

dialog med Helse Midt-Norge RHF i forhold til behovet for formell behandling av saksforhold

og prosedyreverk som kommer ut av arbeidet.

Risikovurderingar Arbeidsgruppen skal gjennomføre en overordnet risikovurdering knytt til ny prosedyre og

innføring av ny praksis, der aktuelle risikoområde vert pekt på og aktuell risiko gitt en vurdering.

Kommunikasjon Kommunikasjonsavdelingen skal følge arbeidet og bistå arbeidsgruppa og fagdirektør med

kommunikasjonsarbeidet internt og eksternt.

Kommunikasjon kalles inn til møtene, og vurderer selv oppmøte.




Ålesund: 70 10 50 00 Volda: 70 05 82 00



Org.nr: 997005562

Arbeidsgruppe Følgende arbeidsgruppe er utnevnt til utredningen.

Stilling/ funksjon Namn

Regional Traumeansvarlig lege HMN, karkirurg (leiar) Bent-Åge Rolandsen

Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi, anestesiolog Torben Wisborg

Gastrokirurg Volda, traumeutvalgsleder Jon Hjorthaug

Gastrokirurg Ålesund Floro Arnone

Gastrokirurg Molde, traumeutvalgsleder Kenneth Klemetzen

Ortoped Kristiansund / Avd.sjef ortopedi, traumeutvalgsleder Øystein Lian

Ortoped Ålesund, traumeutvalgsleder Tor-Johannes Slørdahl

Avdelingssjef kirurgiske leger HMR Lars Martin Rekkedal

Avdelingssjef anestesileger HMR / anestesilege Volda Rune Heggedal

Anestesilege Ålesund + AMK og Luftambulansetjenesten Ingbjørn Vestre

Anestesilege Molde Georg Johnsen

Anestesilege Kristiansund Peter Tolnai

Avdelingssjef prehospitale tjenester HMR Lars Erik Sjømæling

Beredskapsleder HMR Hans Olav Ose

Avdelingssjef for radiologi Volda og Ålesund Inge Lode

Avdelingssjef for radiologi Molde og Kristiansund Odd Arne Haram

Traumekoordinator Volda / akuttmottak Erlend Bae

Traumekoordinator Ålesund /akuttmottak Jon Erik Storvik

Traumekoordinator Molde / akuttmottak Else Karin Heggem

Traumekoordinator Kristiansund /akuttmottak Siw Andrea Todal

Controller

Kommunikasjonsressurs

Sekretariat fagavdelinga

*I arbeidet må man sikre at berørte fagområder som ikke er med i arbeidsgruppa, likevel blir

involvert/konsultert på relevante punkt i arbeidet, og i risikovurderingen.

*Lederne i traumeutvalgene ved sykehusene i HMR er ansvarlige for å involvere og diskutere

dette arbeidet i sine lokale traumeutvalg - og ta med seg innspill tilbake til arbeidsgruppa.

*Brukerrepresentant, Tillitsvalgte og Vernetjenesten inngår i styringsgruppe.

