høgskolen i sør-trøndelag, · web viewi enkelte tilfelle kan nvu sentralt ta initiativ til...

Praktisk informasjon om påmelding, priser, undervisningsopplegg, m.m

Nettverksuniversitetet kva er det?Nettverksuniversitetet (NVU) er ei vidareføring av NITOL-programmet. Vi går no over frå prosjektfasen til ein permanent driftsfase. Nye universitet og høgskolar har blitt medlem i NVU, og fleire er i ferd med å slutte seg til organisasjonen. På styremøte i NVU 8. februar 1999 blei strategien for NVU diskutert og oppsummert slik:

Visjon

Nettverksuniversitetet (NVU) skal gjere høgare utdanning tilgjengeleg uavhengig av geografi og livssituasjon og legge til rette for livslang læring og læring på arbeidsplassen.

NVU skal vere den sentrale norske leverandøren av nettbasert utdanning på universitets- og høgskolenivå.

Målgruppa er enkeltpersonar, næringsliv, offentleg sektor, organisasjonar og utdanningsinstitusjonar. NVU skal engasjere seg i metodeutvikling for nettbasert fleksibel læring. NVU skal ha brei nasjonal og internasjonal kontaktflate for å følgje med i utviklinga av pedagogikk

for nettbasert undervisning.

Strategi

NVU skal gjennom medlemsinstitusjonane vere pådrivar og ressursmiljø for utvikling av nettbaserte utdanningstilbod.

Medlemsinstitusjonane i NVU utarbeider strategiske og operative planer for tilbod av nettbasert fleksibel utdanning.

NVU skal koordinere og råde medlemsinstitusjonane slik at NVU framstår som ein einskapleg organisasjon med god studiekvalitet.

NVU skal marknadsføre kurstilbodet til individ, grupper, organisasjonar, bedrifter og offentlege etatar. NVU skal arbeide for at utdanning gjennom NVU blir ein integrert del av utdanningssystemet i Noreg. Medlemsinstitusjonane i NVU har det faglege ansvaret for utvikling og gjennomføring av dei kurs og

utdanningstilbod som blir formidla gjennom NVU. Medlemsinstitusjonane har også ansvaret for å utvikle og gjennomføre kurs. I enkelte tilfelle kan NVU

sentralt ta initiativ til utvikling av spesielle kurstilbod retta mot bestemte grupper. NVU skal engasjere seg i utvikling og formidling av metodar og kompetanse innan fleksibel læring

ved å arrangere seminar/konferansar og ved å ta initiativ til og vere pådrivar for relevant FoU-arbeid. Dette arbeidet kan drivast gjennom eigne undergrupper.

Alf Holmelidstyreleiar

Styret for NVU:Alf Holmelid, Høgskolen i Agder (styreleder)Sigurd Trageton, Høgskolen Stord/Haugesund (nestleder)Thorleif Hjeltnes, Høgskolen i Sør-TrøndelagKjell Atle Halvorsen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetLars Skjold Wilhelmsen, Universitetet i Bergen

2


KursoversiktNettverksuniversitetet kva er det?..................................................................................2Kursoversikt....................................................................................................................3Felles kurs........................................................................................................................6

1 - Pedagogikk i åpen læring...........................................................................................................6

Høgskolen i Agder...........................................................................................................7Institutt for Informasjons- og Kommunikasjonsteknologi...........................................................7

2 - Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, grunnkurs.............................................................93 - Programmering, grunnkurs.........................................................................................................94 - Objektorientert programmering................................................................................................105 - Algoritmer og datastrukturer....................................................................................................106 - Databaser 1..............................................................................................................................107 - Databaser 2..............................................................................................................................118 - Operativsystemer og systemprogrammering.............................................................................119 - Diskret matematikk..................................................................................................................1110 - Grafisk databehandling 1........................................................................................................1111 - Grafisk databehandling 2........................................................................................................1212 - Digital signalbehandling.........................................................................................................1213 - Telematikknett 1....................................................................................................................1214 - Telematikknett 2....................................................................................................................1315 - Elektronikk............................................................................................................................1316 - Fysikk....................................................................................................................................1317 - Statistikk................................................................................................................................14

Høgskolen i Stavanger...................................................................................................1518 - Organisasjonsanalyse.............................................................................................................1519 - Prosjektledelse i industrien.....................................................................................................1520 - Informasjonsledelse................................................................................................................15

Høgskolen Stord/Haugesund.........................................................................................16Avdeling for lærarutdanning................................................................................................... 16

21 - IT for lærere, grunnkurs........................................................................................................1622 - Innføring i informasjonsteknologi, IT-11 (1. modul 1. halvårsenhet)......................................1623 - Pedagogisk bruk av IT, IT-12 (2. modul 1. halvårsenhet)......................................................1724 - IT i samfunn og arbeidsliv, IT-13 (3. modul 1. halvårsenhet).................................................1725 - Elektroniske læremiddel, IT-21 (1. modul 2. halvårsenhet).....................................................1726 - Læremiddeltilpassing, programutvikling, IT-23 (2. modul 2. halvårsenhet).............................1827 - Prosjektarbeid, IT-25 (3. modul 2. halvårsenhet).....................................................................1828 - Informasjonsbehandling, IM-1 (1. modul mellomfaget)..........................................................1829 - Pedagogisk programdesign, IM-2 (2. modul mellomfaget)......................................................1830 - Prosjektarbeid - IM3 (3. modul av mellomfaget).....................................................................1931 - Programmering i Turbo Pascal (innføring)..............................................................................1932 - Grunnleggende musikkteori....................................................................................................1933 - Bruk av IT i musikkarbeid i skolen. Kurs A............................................................................2034 - Bruk av IT i musikkarbeid i skolen; Kurs B............................................................................2035 - Muntlig arbeid i norskfaget....................................................................................................20

Avdeling for helse- og samfunnsfag.........................................................................................2136 - FUMAR - Datateknikk...........................................................................................................2137 - FUMAR - Innføring i Bedriftsøkonomi..................................................................................21

3


Høgskolen i Sør-Trøndelag...........................................................................................22Institutt for databehandling..................................................................................................... 22

38 - Grunnkurs EDB.....................................................................................................................2539 - Systemadministrasjon............................................................................................................2540 - Applikasjonsutvikling............................................................................................................2541 - Prosjektrettet systemarbeid.....................................................................................................2642 - Databaser...............................................................................................................................2643 - Operativsystemer...................................................................................................................2644 - Datakommunikasjon..............................................................................................................2745 - Programmering i Java (hsk)....................................................................................................2746 - Programmering C++..............................................................................................................2747 - Publisering på Internett..........................................................................................................2848 - Prosjekt (hsk).........................................................................................................................2849 - Lokale informasjonstjenester..................................................................................................2850 - Internett og sikkerhet..............................................................................................................2951 - Drift av lokalnettverk.............................................................................................................2952 - Praktisk Linux........................................................................................................................2953 - Internetteknologi....................................................................................................................3054 - Webteknikker.........................................................................................................................3055 - Drift av Internettjenester.........................................................................................................3056 - Hovedprosjekt (hki)...............................................................................................................3157 - Novell Netware for systemansvarlige......................................................................................3158 - Windows NT for systemansvarlige.........................................................................................3159 - Linux tjenestedrift..................................................................................................................3260 - Datateknikk 1.........................................................................................................................3261 - Datateknikk 2.........................................................................................................................3262 - Programmering i Visual Basic................................................................................................3263 – Programmering i Java (ViD)..................................................................................................3364 - Databaser og systemering.......................................................................................................3365 - Kontorautomasjon..................................................................................................................3366 - Valgfag 1...............................................................................................................................3367 - Valgfag 2...............................................................................................................................3368 - Prosjekt (ViD)........................................................................................................................3369 - Videregående programmering (i C++)....................................................................................3370 - Objektorientert programmering (i Java)..................................................................................3471 - Datamaskinteknikk.................................................................................................................3472 - Tjenester i Internett................................................................................................................3573 - Databaseadministrasjon (Databaser 2)....................................................................................3574 - Objektorientert systemutvikling..............................................................................................3575 - IP-telefoni..............................................................................................................................36

Institutt for allmennfag............................................................................................................ 3676 - Matematikk på realfagskurs....................................................................................................3677 - Fysikk på realfagskurs............................................................................................................36

Institutt for elektroteknikk........................................................................................................ 3778 - Grafisk programmering i LabVIEW.......................................................................................3779 - EMC (Elektromagnetisk kompatibilitet).................................................................................37

Institutt for maskinteknikk....................................................................................................... 3780 - Aluminiumskonstruksjoner....................................................................................................37

Institutt for næringsmiddelfag................................................................................................. 3881 - Ernæring................................................................................................................................38

Avdeling for økonomi og administrasjon.................................................................................38

4


82 - Grunnkurs i bedriftsøkonomi..................................................................................................3883 - Grunnkurs i Markedsføring....................................................................................................38

Norges Teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU............................................3984 - Examen Philosophicum..........................................................................................................39

Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap...................................................................3985 - Edb som hjelpemiddel i undervisningen i realfag....................................................................3986 - Grunnkurs programmering.....................................................................................................4087 - Databaseteknikk.....................................................................................................................4088 - Informasjonsgjenfinning.........................................................................................................4089 - Sub-symbolske AI-metoder....................................................................................................4090 - Menneske Maskin Interaksjon................................................................................................4091 - Operativsystemer...................................................................................................................4192 - Systemering 1........................................................................................................................4193 - Systemering 2........................................................................................................................4194 - Innføring i Lisp......................................................................................................................4195 - Kunstig intelligens.................................................................................................................4296 - Maskinlæring.........................................................................................................................4297 - Kunnskapsrepresentasjon.......................................................................................................42

Institutt for matematiske fag.................................................................................................... 4398 - Sannsynlighetsregning og Statistikk.......................................................................................43

Universitetet i Bergen....................................................................................................4499 - Objektorientert programmering i Java™ Grunnkurs i databehandling.....................................44

Høgskolen i Telemark...................................................................................................46Avd. for lærerutdanning.......................................................................................................... 46

100 - Mat 1 - Grunnkurs for allmennlærere....................................................................................46101 - Mat 2 - Tallære og didaktikk................................................................................................46

Avdeling for teknologiske fag.................................................................................................. 46102 - Datadrevet modellering........................................................................................................46103 - Internettapplikasjoner...........................................................................................................47104 - Reguleringsteknikk..............................................................................................................47105 - Matematikk med Maple........................................................................................................48106 - Bli kjent med Maple.............................................................................................................48

Internasjonale fag..........................................................................................................50107 - Pedagogy in Open Learning.................................................................................................50108 - Internet Publishing...............................................................................................................51109 - LAN Management................................................................................................................51110 - Strategic Internet Marketing.................................................................................................51111 - Programming.......................................................................................................................51

Praktisk informasjon om påmelding, priser, undervisningsopplegg, m.m.................53

NB! I den følgende beskrivelsen av kursene vil kurs som bare går i høstsemesteret være merket med H99, og tilsvarende vil kurs som bare går i vårsemesteret være merket med V00. Dersom kurset ikke er merket, vil det gå både høst og vår.

5

Felles kursEtter 5 års erfaring med samarbeide og utveksling av kurs, fortsetter de fire institusjonene HSH, HiA, HiST og NTNU med å tilby nok en revidert versjon av kurset 'Pedagogikk i åpen læring’. Her har fagfolk fra flere miljø ansvar for hver sine leksjoner, der de både har utviklet og revidert lærestoff, gitt arbeidsoppgaver og veileder studentene. En av institusjonene, HSH, tar ansvar for oppfølging av kurset og for avsluttende eksamen og utskriving av karakterprotokoll.

1 - Pedagogikk i åpen læring 3 vekttallInnhold: Kurset gir innføring og veiledning for undervisere og skolefolk som vil arbeide med fjernundervisning og åpen læring. Utnytting av informasjonsteknologi, IT, og datakommunikasjon/ nettverk står sentralt i arbeidet. Kursforfatterne bygger på erfaringer fra NITOL-samarbeidet, og fra andre internasjonale prosjektet. Sentrale tema er: Fjernundervisning, fleksibel og åpen læring; begreper, definisjoner, teknologisk grunnlag. Læringsteorier, samarbeidslæring etc., læringsmiljø Internett, hypermedia, oppbygging av undervisningsmateriell; kvalitetssikring og evaluering Strukturer, hyperstrukturer og andre IT-baserte metoder i læremateriell Erfaringer fra ulike prosjekt, livslang læring, framtidsvisjonerEn viktig del av læringsmiljøet er de elektroniske arbeidsbøkene som hver student utvikler i kurset. Kursdeltakerne får her selv anledning til å bidra med egne erfaringer og ideer til implementering og gjennomføring av fjernundervisning, åpen og fleksibel læring.NB!Dette er i k k e et innføringskurs i IT eller Internett-bruk! Det forutsettes at studentene behersker PC og nettverk før de starter på kurset.Eksamen: 4 t skriftlig


Høgskolen i Agder

Institutt for Informasjons- og KommunikasjonsteknologiKurs innenfor Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) utgjør hoveddelen av de tilbud som Høgskolen i Agder, Grimstad, kan tilby. Kursene som er beskrevet kan inngå i flere utdanningspakker.

20 vekttall informasjonsteknologiHøgskolen tilbyr en grunnleggende 20 vekttall faggruppe innen IKT for høgskoleingeniører, ingeniører og andre interesserte.20 vekttall kan velges fritt fra følgende fag:

Høst Vår2 -Informasjons- og kommunikasjonsteknologi,

grunnkurs (2 vt)4 - Objektorientert programmering (2 vt)

3 -Programmering, grunnkurs (2 vt) 12 - Digital Signalbehandling (2 vt)6 -Databaser 1 (2 vt) 7 - Databaser 2 (2 vt)8 -Operativsystem og systemprogrammering (2 vt)

10 -Grafisk databehandling 1 (2 vt) 11 - Grafisk databehandling 2 (2 vt)13 -Telematikknett 1 (2 vt) 14 - Telematikknett 2 (2 vt) (starter vår 2000)9 - Diskret matematikk (4vt). Går over 2 semester, eksamen i vårsemesteret

Det er mulig å hente andre fag fra NVU-institusjonene. Høgskolen må godkjenne 20-gruppa.

Ettårig påbyggingsstudium i datateknikkHøgskoleingeniører, andre enn dataingeniører, som spesialiserer seg i data, kan etter endt studie søke om å få cand.mag.-grad. Påbyggingsstudier i datateknikk er bygd opp av fag hvor den enkelte student selv kan bygge opp studiet avhengig av forkunnskaper og interesser.Programmering og programutvikling står sentralt i studiet, og det legges særlig vekt på objektorientert programmering.

Studieplanramme for ettårig påbyggingsstudium i datateknikkHøst

Vår

5 - Algoritmer og datastrukturer 4 - Objektorientert programmering (2 vt)3 - Programmering, grunnkurs (2 vt) 8 - Operativsystem og systemprogrammering, (2vt)6 - Databaser 1 (2 vt) 7 - Databaser 2 (2 vt )8 - Operativsystem og systemprogrammering (2 vt) 11 - Grafisk databehandling 2, (2vt)

10 - Grafisk databehandling 1 (2 vt) Webteknikker 2 vt, tas fra annen NVU inst.13 - Telematikknett 1 (2 vt) Datakommunikasjon 2 vt, tas fra annen NVU inst

2 - Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, Grunnkurs, 2 (2vt)

- 7 -


Tilleggsutdanning for tidligere 2-årig ingeniørutdanning innen IKTDen tidligere toårige ingeniørutdanningen gir 40 vekttall. Kandidater med slik utdanning kan ta ettårig videreutdanning på 20 vekttall, vesentlig i tekniske og datatekniske fag, slik at samlet utdanning oppfyller de kravene til fagsammensetning som gjeldende rammeplan stiller. Etter at slik videreutdanning er fullført, har kandidaten rett til graden høgskoleingeniør. Høgskolen må godkjenne totalopplegget, blant annet for å unngå overlapping fra tidligere utdanning.

Hovedskisse for et opplæringstilbudRammeplanen gir noe fleksibel fordeling av vekttall mellom de enkelte faggrupper. Det er imidlertid fornuftig å basere fordelingen på en oppbygging av kursenheter på 2 vekttall. Forslag til hovedskisse for fordeling mellom faggrupper:

Matematikk *) 2 vekttall Statistikk 2 vekttall Valgfag 4 vekttall Tekniske fag 12 vekttall

*) Matematikk tilbys foreløpig ikke over nettet fra NVU.Sammen med tidligere utdanning skal kravene til grunnlagsfag i treårig ingeniørutdanning etter gjeldende rammeplan være oppfylt (8 vt matematiske fag, hvorav minst 2 vt statistikk). Studenter i slike kurs forventes å oppfylle rammeplanens krav til samfunnsfag. Om dette ikke er tilfelle, skal minst 2 vekttall samfunnsfag tas som valgfag. Det forutsettes at de studentene som følger et slikt studium, har erfaring i problemløsing og databruk enten fra tidligere utdanning eller fra arbeidserfaring. Søknader om fritak fra eksamen i enkelte emner på grunn av annen likeverdig utdanning etter fullført toårig ingeniørutdanning, behandles etter gjeldende regler.Forslag til tekniske fag:Katalognr:4 DT 2126 Objektorientert programmering, 2 vekttall 5 DT 2132 Algoritmer og datastrukturer, 2 vekttall6 DT 2800 Databaser 1, 2 vekttall7 DT 2820 Databaser 2, 2 vekttall8 DT 2311 Operativsystemer og systemprogrammering, 2 vekttall10 DT 2400 Grafisk databehandling 1, 2 vekttall11 DT 2420 Grafisk databehandling 2, 2 vekttall13 DT 2630 Telematikknett 1, 2 vekttall14 DT 2635 Telematikknett 2, 2 vekttall12 EL 3202 Digital signalbehandling, 2 vekttall15 EL 2340 Elektronikk, 4 vekttall

Hvis ønskelig kan en i opplegget velge for eksempel Datakommunikasjon og Webteknikker fra annen NVU-institusjon.

- 8 -


Forslag til valgfag:Kurs nr.:1 - Pedagogikk i åpen læring, 3 vekttall18 - Organisasjonsanalyse, 2 vekttall19 - Prosjektledelse i industrien, 2 vekttall20 - Informasjonsledelse, 2 vekttall24 - IT i samfunn og arbeidsliv, 2 vekttall82 - Grunnkurs i bedriftsøkonomi, 2 vekttall83 - Grunnkurs i markedsføring, 2 vekttall

Fag/kurs innenfor det 3-årige høgskoleingeniørstudietHøgskolen kan foreløpig ikke gi et 3-årig komplett ingeniørstudium i IKT over nettet, men en del kurs tilbys over nettet. De andre NVU institusjonene tilbyr også kurs som kan inngå i det treårige høgskoleingeniørstudiet. Se våre websider for nærmere beskrivelser av studiene i datateknikk og teleteknikk. http://grimstad.hia.no/studier/

Fagbeskrivelser:

2 - Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, grunnkursFagnr: FF0510, 2 vekttall, H99Formål: Gi en innføring datamaskinens oppbygging og virkemåteInnhold: Enkel presentasjon av datamaskinens oppbygging og virkemåte. Sentralenhet, ytre og indre lager, operativsystem, nettverk, kommunikasjon. Innføring i tekstbehandling og regneark. For å gå opp til eksamen må et obligatorisk øvingsopplegg gjennomføres.Litteratur: H.L. Capron: Computers. Tools for an Information AgeEksamenskrav: Godkjente obligatoriske øvingsoppgaver.Eksamen: Skriftlig, 3 timer

3 - Programmering, grunnkursFagnr: FF0520, 2 vekttall, H99Formål: Gi en innføring i C++ programmeringInnhold: Enkel presentasjon av datamaskinens oppbygging. Flytskjema og pseudokode. Data-typer, tilordning, scope, aritmetiske uttrykk, logiske uttrykk, if-setning, case-setning, løkker, funksjoner med inn- og ut-argumenter, tabeller, tekststrenger, pekere, representere data ved hjelp av struct, enkel filbehandling.For å gå opp til eksamen må et obligatorisk øvingsopplegg gjennomføres.Litteratur: Lervik og Ljosland: Grunnleggende programmering i C++Eksamenskrav: Godkjente obligatoriske øvingsoppgaver.Eksamen: Skriftlig, 4 timer

- 9 -


4 - Objektorientert programmeringFagnr: DT2126, 2 vekttall, V-2000Undervisningen bygger på faget: Grunnleggende programmering Formål: Kurset er en videreføring av Grunnleggende programmering og vil gi en bred innføring i mer avanserte emner innenfor programmering. Spesielt legges det stor vekt på objektorientert programmering.Innhold: Rekursjon, pekere, dynamiske variable, ulike typer lister. Objektorientert tenkemåte, noe objektorientert analyse. Objektorientert programmering: klasser, objekter, konstruktører, destruktører, arv, polymorfi, operator-overloading, virtuelle funksjoner, statiske klassemedlemmer, friend-funksjoner, fiend-klasser, template-klasser. Objektorientert analyse og designLitteratur: Lervik og Ljosland: Grunnleggende programmering i C++. Lervik og Ljosland: Objektorientert programmering i C++.Varighet: 1 semesterEvaluering: Skriftlig eksamen, 3 timer. Godkjente obligatoriske øvingsoppgaver.

5 - Algoritmer og datastrukturerFagnr. DT 2132, 2 vekttall, H99Undervisningen bygger på: 'Programmering, grunnkurs' og 'Objektorientert programmering'Formål: Gi en bred innføring i ulike datastrukturer.Innhold: Datastrukturer (blant annet lister, stakk, kø, tre og graf). Algoritmer/pseudokoder. Oppgaver med programmering i C++. Opplæringen vil i stor grad være språkuavhengig (utarbeiding av algoritmer), men C++ (objektorientering) vil bli brukt som verktøy for å illustrere disse ulike strukturene.Litteratur: KompendierEksamenskrav: Godkjente obligatoriske øvingsoppgaverVarighet: 1 semester, høstEvaluering: Skriftlig eksamen, 4 timer

6 - Databaser 1Fagnr: DT 2800, 2 vekttall, H99Formål: Gi en generell innføring i databaseteori. Det legges spesiell vekt på forståelse av relasjonsdatabaser. Det gis opplæring i SQL (standard språk for relasjonsdatabaser). Videre gis opplæring i programutviklingsverktøyet og databaseutviklingsverktøyet Centura Team Developer/Centure Web Developer Innhold: Historikk, generelt om databaser, ulike typer databaser, DBMS, Data Dictionary. Systemansvarlig, brukere, privilegier, sikkerhet. Klient/server. Relasjonsdatabaser, tabeller, key (primary/secondary). Normalisering. Indeks, B-Trær, Cluster, hashing. SQL (standard språk for relasjonsdatabaser), historikk, datadefinisjonsspråk, datamanipuleringsspråk, datakontrollspråk. Oppretting av tabell/view, tabellføringer, transaksjonsprosessering, låsemekanismer, privilegier. Interaktiv/embedded/statisk/dynamisk SQL. Bruk av databaseutviklingsverktøy.Litteratur: Groff and Weinberg: Using SQL. Gietz: SQL Windows ProgrammingEksamenskrav: Godkjent obligatorisk databaseoppgaveVarighet: 1 semester, høstEvaluering: Skriftlig eksamen, 4 timer

7 - Databaser 2Fagnr: DT 2820, 2 vekttall, V-2000

- 10 -


Undervisningen bygger på: 'Databaser 1'Formål: Gi en videregående opplæring innen databaseteoriInnhold: Spesielle Centura-objekter. Videregående SQL. Prosedyrer og triggere. Flerbrukerproblematikk. Dynamisk SQL. Programmering av Web-databaser.Litteratur: KompendierVarighet: 1 semester, vårEksamenskrav: Godkjent obligatorisk databaseoppgaveEvaluering : Under vurdering - eksamensform ikke avgjort på dette tidspunkt

8 - Operativsystemer og systemprogrammeringFagnr: DT 2311, 2 vekttall, V-2000Undervisningen bygger på: 'Programmering, grunnleggende' Formål: Gi forståelse av hvordan et operativ-system administrerer ressursene i en datamaskin og hvordan moderne filsystem og operativsystem fungerer.Innhold: Operativsystemteori: Målsettinger, fil-system, prosessbegrepet, tråd, bruk av sentral prosessoren(e), organisering av indre lager, virtuell hukommelse, multiprogrammering, synkronisering av prosesser, praktiske eksempler blant annet fra UNIX. Systemprogammering under UNIX: prosesshåndtering, semaforer, delt hukommelse, pipes.Litteratur: A.Silberschats and P.Galvin: Operating System Consepts, Fifth Edition, Addison WesleyVarighet: 1 semesterEvaluering: Skriftlig eksamen, 4 timer. Godkjente obligatoriske øvingsoppgaver

9 - Diskret matematikk Fagnr: IT-1100, 4 vekttall, H99/V00 (2 semester)Formål: Gi en grundig innføring i emner og teknikker innenfor kombinatorikk, diskrete metoder og endelige algebraiske strukturer med anvendelser i informasjonsbehandling og telekommunikasjon.Innhold: Fundamentale prinsipper for beregning. Mengdelære, logikk, matematisk induksjon. relasjoner og funksjoner. Tallteori og modulær aritmetikk med anvendelser. Endelig tilstands-maskiner og formelle språk.. Inklusjons og eksklusjons prinsippet, generende funksjoner og differenslinkninger. Grafteori. Gruppeteori, kodeteori. Endelige felt med anvendelser.Litteratur: R.P.Grimaldi: Discrete and combinatorial mathematichs. 3 ed. Addison-WesleyVarighet: 2 semesterEvaluering: Skriftlig eksamen, 5 timer

10 - Grafisk databehandling 1Fagnr: DT2400, 2 vekttall, H99Undervisningen bygger på: 'Programmering grunnkurs' og 'Objektorientert programmeringFormål: Gi en generell innføring i prinsipper for grafisk databehandlingInnhold: Bruksområder for grafisk databehandling. Utstyrsuavhengige grafiske systemer. Grunnleggende rastergrafikkalgoritmer for tegning. Algoritmer og datastrukturer for klipping, vindusteknikk, transformasjoner. Prinsipper for rastergrafikk og interaktive teknikker. Spesielle maskinarkitekturer for rastergrafikk.Litteratur: Foley, Van Dam, Feiner, Hughes og Phillips: Introduction to computer graphicsVarighet: 1 semesterEksamenskrav: Godkjente obligatoriske øvingsoppgaverEvaluering: Skriftlig eksamen, 4 timer.

- 11 -


11 - Grafisk databehandling 2Fagnr: DT 2420, 2 vekttall, V2000Undervisningen bygger på: Grafisk databehandling 1Formål: Gi en generell innføring i prinsipper for grafisk databehandling, samt gi en generell innføring i teorier som danner grunnlaget for dataassistert konstruksjon.Innhold: Geometrisk modellering av produkter der de ulike metodene diskuteres. Gjennomgang av algoritmer for fjerning av skjulte linjer og flater, skyggelegging og glatting av kurver/flater. Representasjon av kurver/flater samt modeller for angivelse av lys og farger. Tegning og modellering ved hjelp av et aktuelt modelleringsprogram. Øvingene omfatter programmering relatert til gjennomgått teori samt modellering.Litteratur: Foley, Van Dam, Feiner, Hughes og Phillips: Introduction to computer graphicsVarighet: 1 semesterEksamenskrav: Godkjente obligatoriske øvingerEvaluering: Skriftlig eksamen, 4 timer. Godkjente obligatoriske øvingsoppgaver

12 - Digital signalbehandlingFagnr: EL3202, 2 vekttall H-2000Det forutsettes kjennskap til: Fourierrekker, Laplacetransformasjon og regning med komplekse tall.Formål: Gi kunnskaper om generelle grunnleggende prinsipper, teorier og teknikker som anvendes i digital signalbehandlingInnhold: Sampling, A/D og D/A konvertering. DFT og FFT. Vindusfunksjoner. Folding. Z-transformasjon. Transferfunksjoner. Poler og nullpunkter. Impuls og frekvensrespons. FIR og IIR-filtre. Bilineær transformasjon. Multirate-signalprosessering.Varighet: Et semester (vår)Eksamenskrav: Godkjente labøvingerEvaluering: Skriftlig eksamen.Litteratur: Richard G Lyons: Understanding Digital Signal Processing. Nettmateriale: fag.grm.hia.no/EL3202

13 - Telematikknett 1Fagnr: DT2630, 2 vekttall, HFormål: Gi grunnleggende oversikt over nettstruktur og viktige systemkomponenter i et moderne telematikknett samt gi kjennskap til prinsipper for koding av lyd og bildeinformasjon.Innhold: Informasjonskoding: prinsipper for koding av lyd, stillbilder og levende bilder, krav til overføringskapasitet.Telefonnett: nettstruktur, abonnenttilknytning, transmisjon, multipleksing, svitsjing, signalering, Nettsynkronisering.Varighet: Et semester (høst).Eksamenskrav: Godkjente obligatoriske øvinger.Evaluering: Skriftlig eksamen.Litteratur: T. Riksaasen: Telematikknett. Nettmateriale: fag.grm.hia.no/dt2630

14 - Telematikknett 2Fagnr:DT 2635 2 vekttall, V2000Undervisningen bygger på: Telematikknett 1.Formål: Gi detaljert kunnskap om viktige telematikknett og systemer.

- 12 -


Innhold: ISDN:Aksesstyper, referansemodeller, tjenester, standardisering, fysisk lag, linklag, nettlag, DSS1, realisering av tilleggstjenester.Mobil kommunikasjon:Referansemodell, grunnfunksjoner, brukssituasjoner, radiotransmisjon, NMT, GSM, andre systemer.Fiberoptisk kommunikasjon:Prinsipper, komponenter, systemer, nett.Varighet: Et semester (vår)Eksamenskrav: Godkjente obligatoriske øvinger.Evaluering: Skriftlig eksamen.Litteratur: T. Riksaasen: Telematikknett. Nettmateriale: fag.grm.hia.no/dt2635

15 - Elektronikk Fagnr: El 2340 Elektronikk, 4 vekttall, H + VFormål: Gi forståelse av virkemåten til moderne halvlederkomponenter og hvordan de brukes i forskjellige kretsløsninger. Gi trening i prosjektarbeid og informasjonssøk.Innhold: Operasjonsforsterkere. Forsterkerteknikk. Filterteknikk. Oscillatorer. Møte mellom digital- og analogteknikk. Signaloverføring. Måleteknikk. Systemtenking. Faget fokuserer praktiske forhold som offset, forvrengning, båndbredde, slew rate og støy.Litteratur: P. Horowitz and W. Hill: The Art of Electronics.Eksamenskrav: Gjennomført prosjektVarighet: 2 semester. høst og vårEksamen: Skriftlig eksamen 3 timer. Eksamen og prosjekt teller likt.

16 - FysikkFagnr: FF0320, 2 vekttall, H99Formål: Gi en grundig innføring i sentrale emner i fysikk for ingeniørstudenter.Innhold: Mekanikk: Kinematikk. Newtons lover. Impuls og bevegelsesmengde. Vinkelhastighet og vinkelakselerasjon. Rotasjon av plane legemer. Massesenter og treghetsmoment. Spinn og spinnsatsen. Statisk likevekt. Rotasjonsenergi og arbeid. Svingninger og bølger. Enkel harmonsik bevegelse. Dempede svingninger. Tvungne svingninger og resonans. Mekaniske bølger og lyd. Stående bølger. Dopplereffekt. Sjokkbølger. Elektromagnetiske bølger og lys. Interferens. Diffraksjon. Laser.Litteratur: H.D.Young: University Physics, 9.ed., Addison Wesley. Kompendier.Varighet: 1 semester, høstEksamenskrav: Godkjente laboratorieoppgaverEvaluering: Skriftlig eksamen, 4 timer

17 - StatistikkFagnr: FF0140 Formål: Gi forståelse av informasjonsbehandling og hvordan statistiske metoder kan benyttes i en planleggings-, kontroll-, tolknings- og beslutnings-fase. Innhold: Mengdelære. Kombinatorikk. Beskrivende statistikk: Gjennomsnittsmål, spredningsmål, frekvenstabell, histogram. Sannsynlighetsregning : Sannsynlighet, betinget sannsynlighet, uavhengighet.

- 13 -


Stokastiske variable : Forventning, varians. Diskrete sannsynlighetsfordelinger: Indikator-, binomisk-, multinomisk-, hypergeometrisk-, poisson-fordeling. Kontinuerlige fordelingsfunksjoner: Eksponensial-, gamma-, normal-fordeling. Statistisk metodelære : Estimering, hypotesetesting, korrelasjon/regresjon, sammenligning av to grupper.Litteratur: Per Chr. Hagen : Innføring i sannsynlighetsregning og statistikk. Per Henrik Hogstad: Kompendier: Forelesninger, øvinger, løsninger, simuleringerVarighet: 1 semester, vår. Evaluering: Skriftlig eksamen, 4 timer. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator. Alle skriftlige hjelpemidler.

- 14 -


Høgskolen i Stavanger

18 - OrganisasjonsanalyseFagnr: ØK 602, H99, 2 vekttallForkunnskaper: Organisasjonsteori eller tilsvarende. Innhold: Kurset gir innsikt og trening i organisasjonsanalyse, primært for analyse av den organisatoriske base, de interne organisasjonsforhold. Første del av kurset vil gi forståelse av hva organisasjonsanalyse er, for de ulike faser i en analyseprosess og for samarbeidet mellom konsulent og oppdragsgiver. Andre del av kurset vil gi et klassifikasjonsskjema for bestemmelse av den gode kobling mellom de interne organisasjonsvariablene.Pensum: Oppgis av faglærer.Evaluering: Tallkarakter. Skriftlig eksamen og obligatoriske oppgaver.

19 - Prosjektledelse i industrienFagnr: ØK 125, H99, 2 vekttallInnhold: Oppgavedefinering; strukturering og organisering basert på den aktuelle oppgaven; tidsplanlegging; kalkyler; bemanningsplanlegging; fremdriftsoppfølging; budsjettoppfølging; avviksbehandling. Undervisningen bygger på relevante case om produktutvikling (kjent og ukjent produkt), case om ordreproduksjon/byggeprosjekter og case om intern omstilling av organisasjon eller layout, bygg, planlegging, edb-systemer m.v. En anvender programvare som er aktuell i arbeidssituasjonen. Deltakerne skal bruke stoff fra casebeskrivelsene og teori til løsning av 3 mindre prosjektoppgaver.Pensum: Oppgis av faglærerEvaluering: Obligatoriske oppgaver og skriftlig eksamen.

20 - InformasjonsledelseFagnr: ØK 122, H99, 2 vekttallInnhold: Målet med kurset er å fokusere på ledelsen av bedriftens informasjonssystem og –teknologi. Det legges vekt på strategiarbeid, organisering og investeringer knyttet til utvikling og drift av informasjonssystemer i en bedrift. En vil se på metoder for organisering av ulike oppgaver både for personell og systemoppbygging, typer beslutninger og hjelpemidler. Forkunnskaper: Kunnskaper i bedriftsøkonomisk analyse, datamodellering og systemering/spesifikasjonPensum: Oppgis av faglærerEksamen: Skriftlig eksamen, tallkarakter

- 15 -


Høgskolen Stord/Haugesund

Avdeling for lærarutdanning

IT for lærereFra 01.08.97 gjelder ny rammeplan for videreutdanning innen IT for lærere. Planen omfatter to studieenheter, IT for lærere 1 og 2, hver på 10 vekttall. Kurset er et videreutdanningstilbud for lærere eller allmennlærerstudenter i 3. eller 4. klasse. Studiet forutsetter forkunnskaper i IT-bruk, tilsvarende det etterutdanningskurset som følger L97. Slike forkunnskaper kan også tilegnes gjennom NVU-kurs nr. 21 «IT for lærere, grunnkurs».De tre kursmodulene (hovedemnene) som utgjør første 10-vekttallsenhet, og de tre neste som utgjør andre 10-vekttallsenhet, er nå tilgjengelige som NVU-kurs 22 - 24 og 25 - 27.

21 - IT for lærere, grunnkursEtterutdanning for lærere; ikke vekttallDette kurset tilbys lærere eller allmennlærerstudenter som mangler grunnleggende brukerferdighet i IT. Kurset følger KUFs rammeplan for etterutdanning i IT for lærere. Delemner: Innføring i MS Windows, innføring i bruk av Internett, innføring i tekstbehandling, innføring i bruk av regneark, IT i læreplanverket og pedagogisk bruk av IT.Kurset skulle dermed passe godt for lærere i grunnskolen, og kan organiseres etter ulike modeller, som skolebasert læring, for hele kommuner eller for individuelle deltakere.Grunnkurset har et omfang tilsvarende 25 timers instruert arbeid. Eksamen: Ingen

IT for lærere 1 (10 vekttall)Første 10-vekttalsenhet, Informasjonsteknologi for lærere 1, gir en innføring i pedagogisk bruk av informasjonsteknologi (IT). Det blir lagt vekt på teoretisk og praktisk innføring i å mestre både nye arbeidsformer og aktuelt teknisk utstyr. Teknologiens plass i skole, samfunn og arbeidsliv er sentrale tema. Informasjonsteknologi for lærere 1 omfatter 3 moduler som til sammen utgjør 10 vekttall: Innføring i informasjonsteknologi (IT-11, 4 vekttall), Pedagogisk bruk av informasjonsteknologi (IT-12, 4 vekttall) og Informasjonsteknologi i samfunn og arbeidsliv (IT-13, 2 vekttall).Praksis knyttet til undervisning og opplæring i IT-bruk er obligatorisk. Praksis skal være godkjent før studenten går opp til siste eksamen i 10-vekttalsenheten.

22 - Innføring i informasjonsteknologi, IT-11 (1. modul 1. halvårsenhet)H99, 4 vekttallI kurset legges det vekt på innsyn i, forståing for og utnytting av IT-utstyr som det til enhver tid er aktuelt å ta hånd om i skole og opplæring.Delemner: Videregående bruk av standardprogram. Nettverk og kommunikasjon. Konfigurering av utstyr og programvarer. Tolking og utforming av kravspesifikasjon for maskin- og programvare.Eksamen: 6 timer skriftlig

23 - Pedagogisk bruk av IT, IT-12 (2. modul 1. halvårsenhet)V00, 4 vekttall

- 16 -


Kurset bygger på kursdeltakerens bakgrunn fra praksis, pedagogikk og skolefag, og gir grunnlag for å kunne bruke IT i undervisning og læring. Modulen tilpasses for pedagogiske IT-veiledere i grunnskolen og videregående skole.Delemner: IT og læringsteori. IT-baserte læremiddel. IT i læreplaner. IT i tilrettelegging av pedagogisk materiale. IT i organisering og samarbeid. IT i problemorientert arbeid (f.eks. i prosjektarbeid). IT i tilpassa opplæring. IT i åpen og fleksibel læring, f.eks. fjernundervisning.Eksamen: 6 timer skriftlig

24 - IT i samfunn og arbeidsliv, IT-13 (3. modul 1. halvårsenhet)Emnekode-versjon: IN023-1, V00, 2 vekttall Kurset omhandler sider ved IT-bruk i samfunn og arbeidsliv som er relevante for de arbeidsoppgavene lærere skal ta hånd om i skole og opplæring.Delemner: IT i teknologihistorien. IT og personvern. IT og åndsverk/opphavsrett. IT og arbeidsmiljø. IT og avhengighet, sårbarhet og sikkerhet. IT og «livslang læring». IT og arbeidsinnhold, -tid og -sted. Etiske problemstillinger knyttet til IT-bruk. Mediepolitiske emner.Eksamen: 4 timer skriftlig.

IT for lærere 2 (10 vekttall)Andre 10-vekttalsenhet, "Videreutdanning i informasjonsteknologi for lærere 2", legger vekt på elektroniske læremidler, bruk og tilpasning av slike i skole og opplæring.Gjennom arbeidet med studiet skal studentene kunne utforme og legge til rette pedagogisk materiale på elektroniske medium, kjenne til, kunne bruke, vurdere og formidle kunnskap om aktuelle elektroniske læremiddel. Studentene skal kunne initiere og gjennomføre prosjekt innen bruk av IT i skole og opplæring, og bruke IT slik at det fremmer samarbeid og kommunikasjon mellom mennesker heller enn å skape skiller.Den andre 10-vekttalsenheten inneholder to hovedemner og et prosjektarbeid:IT-21 Elektroniske læremiddel, 4 vekttall, H/99 IT-23 Læremiddeltilpassing, progr.utvikling, 4 vekttall, V/00IT-25 Prosjektarbeid, 2 vekttall, V/00Praksis knyttet til undervisning og opplæring i IT-bruk er obligatorisk. Praksis skal være godkjent før studenten går opp til siste eksamen i 10-vekttalsenheten.

25 - Elektroniske læremiddel, IT-21 (1. modul 2. halvårsenhet)Emnekode-versjon: IN019-1, H99, 4 vekttallEmnet omfatter områder som er relevante for utforming/design og utvikling av elektroniske læremiddel, og organisering rundt bruken av slike. Læremidler i denne sammenheng er ikke bare statiske dokument, men også interaktive, dynamiske kunnskapskomponenter.Delemner: Kombinerte digitale medium i undervisning og arbeid. Design og utvikling av elektroniske læremiddel. Publisering på papir og skjerm. Virtuelle læringsmiljø og virtuelt samarbeid.Obligatorisk arbeid: Skriftlig og elektronisk presentasjon av en prototype til et enkelt læremiddel. Arbeidet må være godkjent før framstilling til eksamen.Eksamen: 6 timer skriftlig eksamen

26 - Læremiddeltilpassing, programutvikling, IT-23 (2. modul 2. halvårsenhet)Emnekode-versjon: IN020-1, V00, 4 vekttall

- 17 -


Emnet omfatter en innføring i grunnleggende prinsipper for objektorientert programutforming og programmering av datamaskiner.Delemner: Grunnleggende prinsipper for utforming av grensesnitt, grunnleggende prinsipper i programmering (variabler, løkker, betingelser og moduler), objekt som byggesteiner i programutforming og hendelsesstyrt programmering. Utforming og bruk av grafikk i programutvikling.Eksamen: 6 timer skriftlig

27 - Prosjektarbeid, IT-25 (3. modul 2. halvårsenhet)Emnekode-versjon: IN021-1, V00, 2 vekttallProsjektarbeidet skal være knyttet til ett eller begge de to 4-vekttalsemna, og skal ha et innhold som faller innenfor bruk av IT i skole og opplæring. Prosjektarbeidet skal dokumenteres skriftlig og presenteres elektronisk. Aktuelle områder for prosjektarbeid kan f.eks. være: IT i læreplaner, IT i allmennfag, IT i yrkesfag, IT og fagdidaktikk, IT og læringsteori, IT i administrasjon og skoleledelse, IT for funksjonshemma, IT og kjønnsroller, IT i biblioteket, IT og oppvekstmiljø, design m/ prototype av et elektronisk læremiddel, vurdering / test av et elektronisk læremiddel, m.m.Evaluering: Prosjektarbeidet og produktet blir vurdert til gradert karakter.

28 - Informasjonsbehandling, IM-1 (1. modul mellomfaget)Emnekode-versjon: IN009-1, H99, 4 vekttallInnhold: Kurset tar utgangspunkt i gjennomført 1. og 2. halvårsenhet (grunnfag, 20 vekttall) før en starter på mellomfaget. Mellomfagt er et videregående kurs i objektorientert design og programmering, her implementert v.hj.a. Delphi. Viktige begreper er definisjon av klasser og objekt, arv og dynamisk binding. Det gis også enkel innføring i utforming av distribuert programvare for kjøring over Internett. Videre arbeides det med databasesystemer med spesiell vekt på relasjonsdatabaser. Eksamen: 6 t skriftlig

29 - Pedagogisk programdesign, IM-2 (2. modul mellomfaget) Emnekode-versjon: IN010-1, V00, 4 vekttallInnhold: Kurset tar utgangspunkt i at studentene har både pedagogikk/lærerutdanning som bakgrunn, og at de har gjennomført 1. og 2. halvårsenhet i informatikk (grunnfag, 20 vekttall), før de starter på mellom-faget. En bygger videre på innføringen i programdesign (evt. NVU-kurs Pedagogisk bruk av IT og Elektroniske læremiddel (kurs nr. 23 og 25)). Kurset bygger på to viktige sider i utvikling av datastøttede læringsmiljøer. Først inngår ny forskning,metoder, teorier og praktiske erfaring i å utvikle digitale læremidler f.eks. hypermedier, multimedier,fleksible verktøy, simulering og konstruksjon av datastøttet veiledningssystemer. Dernest arbeides detmed forskning og praktiske løsninger på utvikling av datastøttet læringsfellesskap. Denne delenomfatter metoder og praktisk erfaringer med datastøttet samarbeidslæring (CSCL) og datastøttetarbeidsdeling (CSCW).Gjennom studiet utvikler studentene egne digitale arbeidsbøker som skal legges på nettet med tilgangfor faglærere og medstudenter.Karakter: Arbeidsbøker, oppgaver (50%)Skriftlig eksamen 4 t (50%)

30 - Prosjektarbeid - IM3 (3. modul av mellomfaget)Emnekode-versjon: IN011-1, 2 vekttallInnhold: Prosjektarbeidet tar utgangspunkt i at studentene har gjennomført (eller holder på med) IM-1 og/eller IM-2 (kurs 28 & 29 ovenfor). Prosjektarbeidet skal knyttes til innholdet i IM-1 og/eller IM-2.

- 18 -


Tema og innhold for prosjektet må avtales med veileder. Veiledning blir gitt via elektronisk nettverk og ved direkte kontakt/ samlinger. Arbeidet kan evt. danne grunnlag for videreføring som hovedfagsarbeid i pedagogisk informasjonsvitenskap.Karakter: Innleverte, interaktive dokumenter.

Andre IT-kurs

31 - Programmering i Turbo Pascal (innføring)Emnekode-versjon: IN018-1, 4 vekttallInnhold: Innføring i programmering, der en tar opp grunnleggende elementer, oppbygging og struktur i språket. Temaene blir behandlet både generelt og spesielt i forhold til programmering i Turbo Pascal. Leksjonene gjennomgår ulike tema, med utdyping gjennom pensumlitteratur. Kurset legger stor vekt på egenaktivitet hos studentene, og hver leksjon vil ha oppgaver med ferdig programmerte løsningsforslag. Eksamen: 6 t skriftligNB! Kurset er ikke lenger del av ordinært studietilbud i IT for lærere, og er derfor avhengig av et visst antall eksterne studenter for å bli satt i gang.

Andre fag

32 - Grunnleggende musikkteoriEtterutdanning - ikke vekttall, kr 1200,-Del ITidsaspektet i musikk : Puls, tempo, taktart, rytme. Notasjon ( noteverdier og pauser).Melodi : Skalaer ( pentatone, dur/moll og ulike kirketonearter).Intervall(melodiske) Notasjon (partituroppsett - ulike vokale og instrumentale besetninger)Harmoni; intervall( harmoniske) , treklanger og firklanger dur/moll/forstørrede/forminskede. Besifringstegn. Transponering: Transponere melodier med besifring, skrive for B-instrument( kornett/ trombone/tuba i B) og Eb-instrument ( Eb-kornett/Horn/Alt-sax/Baryton-sax/Tuba i Eb)Del IIDe som har kunnskaper tilsvarende det som blir gjennomgått i del I , kan begynne direkte på del II.Oppgavene er tenkt retta mot arbeid i grunnskolen , småskole og mellomtrinnet.Komposisjon/arrangering: Lage talekorarrangementer, Lage spillestemmer for stavspill og rytmeinstrument Komponere med utgangspunkt i tetrakord og pentatone skalaer.(Instrumentale og vokale komposisjoner). Lage Triosats.Bruk av korpsinstrument i arrangement.Eksamen: Ingen

33 - Bruk av IT i musikkarbeid i skolen. Kurs AEtterutdanning , ikke vekttall, kr 1200,-Målgruppe: Lærere som arbeider med musikk på mellom- og ungdomsskoletrinnetNødvendig utstyr: Programmet Band-In-A-Box / PC eller Macintosh

- 19 -


Kurset gir en innføring i programmet BAND-IN-A-BOX med tanke på musikkarbeid på mellom- og ungdomsskoletrinnet. Med utgangspunkt i besifringstegn og en valgt stilart ( marsj/vals/Cha.Cha), vil programmet lage et akkompagnement.Kurset vil vise hvordan en reint praktisk arbeider med programmet.Kurset :Bruk av IT i musikkarbeid i skolen; Kurs B, tar for seg pedagogisk arbeid med programmet i grunnskolen.Eksamen: Ingen

34 - Bruk av IT i musikkarbeid i skolen; Kurs BEtterutdanning , ikke vekttall, kr 1200,-Målgruppe: Lærere som arbeider med musikk på mellomtrinnetNødvendig utstyr: Programmet Band-In-A-Box / PC eller MacintoshKurset bygger på at en har teorikunnskaper tilsvarende grunnleggende musikkteori Del I.De som ikke kjenner programmet BAND-IN-A-BOX , se kurset Bruk av IT i musikkarbeid i skolen; kurs A.Innhold: Bruk av programmet Band-In-A-Box til musisering, komponering og lyttearbeid i grunnskolen.Musisering: bruk av programmet som en del av klasseorkester. Bruke programmet til å lage akkompagnements-kassetter.Komponering: Lage melodier til akkordrekker. Lage spillestemmer til melodier/sanger. Improvisasjonsarbeid.Lytting: vil gå inn som en naturlig del av arbeidet med oppgavene( balanse mellom instrument/ skifte ut instrument osv.)Eksamen: Ingen

35 - Muntlig arbeid i norskfagetEtterutdanning for lærere, ikke vekttall, kr 3600,-Kurset bygger på Plan for etterutdanning i norskfaget (KUF, august 1997). Kurset er delt inn i 3 moduler: småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet, hver tilsvarende 1 vekttall. Kurset er en samlet enhet med indre progresjon, men hver modul vil inneholde en grunnleggende del, slik at en i prinsippet kan velge å ta bare en modul. Hver modul er bygget omkring fem emner, tre teoretiske (Muntlig og skriftlig, Muntlig barnekultur og Muntlig folkekultur) og to praktiske (Drama og Praktisk fortelling). Den teoretiske innføringa blir gitt via Internett i form av publisert fagstoff, lærerveiledning og lærerkommentarer til utprøvingsoppgaver. I tillegg blir det tilrettelagt suppleringslitteratur. Den praktiske delen vil bli gjennomført som lørdagssam-linger a 5 timer, en samling i Drama og en samling i Praktisk fortelling for hver modul.Eksamen: 2 godkjente obligatoriske oppgaver per modul

- 20 -


Avdeling for helse- og samfunnsfag

36 - FUMAR - DatateknikkEmnekode-versjon: RE050-1, 2 vekttallMålgruppe: Personell i maritim sektor.Forkunnskaper/opptakskrav: Ingen spesielle.Mål/innhold: Studenten skal bli fortrolig med bruk av PC og de mest vanlige program som brukes om bord og i land. Studenten gis innsikt i hvordan en PC er oppbygd og dens virkemåte. Av program vil MS-DOS og Windows bli gjennomgått, og studenten vil få en innføring i prinsippene bak verktøyene tekstbehandling, regneark samt elektronisk post. Datasikkerhet, personvern og relevante lover vil bli gjennomgått, slik at studenten vil bli i stand til å tilpasse og administrere en PC, sine data og sin arbeidssituasjon på en effektiv og korrekt måte.Literatur: Aasen, Brattvåg, Eidhammer og Tøfte: Innføring i databehandling, 5.utgave. TANO 1994 ISBN 82 518 32608 kr 338,- Eksamen: Innleveringsoppgave med tidsfrist.

37 - FUMAR - Innføring i BedriftsøkonomiEmnekode-versjon: SA002-1, 2 vekttallMålgruppe: Personell i maritim sektor.Mål/innhold: Faget skal gi studentene anledning til å skaffe seg grunnleggende kunnskaper i bedrifts-økonomi. Det gis en grunnleggende innføring i emnene produksjonsteori, kostnadsteori, markedsteori, nullpunktsanalyse, produktvalg og innkjøps- og lagerproblemer.Ingen samlinger.Eksamen: 5 timers skriftlig.

- 21 -


Høgskolen i Sør-Trøndelag

Institutt for databehandlingInstitutt for databehandling sitt tilbud på nettet skal dekke behovet for etter- og videreutdanning innen datafag. Hvilke fag skal jeg velge: Du kan velge enkeltfag helt etter eget behov og interesse eller du kan velge fag som du seinere kan sette sammen til en enhet eller et studium. Flere fag inngår i flere studietilbud. Vi har derfor først listet opp fagene for hvert tilbud uten å beskrive innholdet. Deretter kommer beskrivelsen av de forskjellige fagene, side 25 - 35.

Grunnleggende datafagFagene som inngår i dette årsstudiet tilsvarer første årskurs i de 2-årige studiene Drift og vedlikehold av edb-systemer og Informasjonbehandling.Hvis du fullfører alle fagene i første årskurs kan du søke opptak i andre årskurs.Du velger selv studiebelastning, dvs. om du ønsker å fullføre alle fagene i løpet av ett år eller om du vil bruke flere år.Disse fagene utgjør til sammen første årskurs i studiene Drift og vedlikehold av edb-systemer og Informasjonsbehandling. Fagene er listet opp nedenfor og velges enkeltvis. Rekkefølgen nedenfor er også anbefalt rekkefølge for gjennomføring av fagene. Studentene kan selv velge om de vil lære programmering i Java eller programmering i C++. I utgangspunktet anbefaler vi likevel kurset Programmering i Java.

38 Grunnkurs EDB39 Systemadministrasjon40 Applikasjonsutvikling41 Prosjektrettet systemarbeid42 Databaser43 Operativsystem44 Datakommunikasjon

Programmering (45 - Programmering i Java eller 46 - Programmering i C++)47 Publisering på Internett48 Prosjekt

InformasjonsbehandlingFørste årskurs er det samme som årsstudiet grunnleggende datafag. I andre årskurs inngår flere Internett-fag samt et større hovedoppgavearbeid. Alle fag i dette studiet inkludert hovedoppgavearbeid kan følges via Internett.NB! Du velger fagene som enkeltfag. Men husk å planlegge dersom du ønsker å samle fag til et helt studium. Disse fagene inngår i andre årskurs av det 2-årige studiet i Informasjonsbehandling.Fagene er listet opp nedenfor og velges enkeltvis. Rekkefølgen nedenfor er også anbefalt rekkefølge for gjennomføring av fagene.

- 22 -


49 Lokale informasjonstjenester50 Internett og sikkerhet51 Drift av lokalnettverk52 Praktisk Linux53 Internetteknologi54 Web-teknikker55 Drift av Internettjenester82 Grunnkurs i bedriftsøkonomi56 Hovedprosjekt

Drift og vedlikehold av edb-systemerEtter fullført grunnleggende datafag kan du søke om opptak i andre årskurs av studiet Drift og vedlikehold av edb-systemer som fulltids institusjonsstudent der du er til stede på høgskolen i Trondheim.Fra høsten 1999 er vi i imidlertid også i gang med å bygge opp dette studiet som et komplett studium på nettet. Etter hvert vil altså andre årskurs også kunne tas via nettet. Nedenfor finner du oversikt over fag og når disse tilbys først gang:

51 Drift av lokalnettverk Høsten 199952 Praktisk Linux Høsten 199957 Novell Netware for systemansvarlige Høsten 199958 Windows NT for systemansvarlige Våren 200082 Grunnkurs i bedriftsøkonomi Høsten 199959 Linux tjenestedrift Kommer studieåret 2000/2001

Hovedprosjekt Kommer studieåret 2000/2001Systemforvaltning Kommer studieåret 2000/2001Praktisk datamaskinteknikk Kommer studieåret 2000/2001

Videreutdanning i data - ViDHøgskolen i Sør-Trøndelag tilbyr et ettårig studium som heter ViD, eller Videreutdanning i Databehandling. Studiet gjennomføres som fjernundervisning via Internett.Videreutdanning betyr at du må ha fullført et høgskolestudium før du begynner på ViD. Vi setter svært få krav til hvilket høgskolestudium du har, men det kan ikke være et datastudium dersom du skal få godkjent ViD i en cand.mag-grad.Hvem passer studiet for?Målgruppen for studiet er både yrkesaktive som trenger IT-kompetanse, og nyutdannede som ønsker mer kunnskap om data. Studietilbudet passer både for enkeltpersoner og for grupper av studenter.Opptakskravet er fullført to- eller treårig høgskoleutdanning. Eksempler på profesjoner som utgjør målgruppen er ingeniører (unntatt dataingeniører), personer med høgskoleutdanning i helsefag, økonomer, lærere o.a.Studiet tilbys både nyutdannede og personer med kortere eller lengre yrkeserfaring. Studiet er fleksibelt og kan gjennomføres både som heltidsstudium og som deltidsstudium i kombinasjon med jobb.Hva kreves av forkunnskapDet kreves ingen forkunnskaper innen data. Studiet tar utgangspunkt i kunnskapene du har etter ditt tidligere høgskolestudium. Dette er gjort på den måten at enkelte fag finnes i to versjoner: en versjon for

- 23 -


studenter med minst to vekttall i data fra før, og en versjon for de som ikke har data i sitt tidligere høgskolestudium.Hva lærer du på ViD?Etter endt studium skal deltagerne være avanserte IT-brukere innen sitt fag. De skal ha gode kunnskaper innen generell databehandling som f.eks. systemering, databaser, operativsystemer og programmering, og kunne utnytte informasjonsteknologien i sitt yrke. De skal kunne fungere som ressurspersoner innen IT i sine profesjoner.Mer informasjonVi gjør oppmerksom på at både fagsammensetning og fagbeskrivelser er foreløpige, og vil komme til og endres. Du finner mer informasjon på http://www.idb.hist.no/nitol/vid.html. Denne siden oppdateres fortløpende etterhvert som studiet blir utviklet. Der finner du også forslag til valgfag.Fagtilbudet60 Datateknikk 161 Datateknikk 262 Programmering i Visual Basic63 Programmering i Java (ViD)64 Databaser og systemering65 Kontorautomasjon47 Publisering på Internett66 Valgfag 167 Valgfag 268 Prosjekt (ViD)

Kurs fra “3-årig ingeniørstudium i databehandling” - HISTForeløpig gis kun disse fagene fra ingeniørstudiet via Internett:63 Programmering i Java 69 Videregående programmering (i C++)70 Objektorientert programmering (i Java)71 Datamaskinteknikk73 Databaseadministrasjon74 Objektorientert systemutvikling 75 IP-telefoni

Andre kurs72 Tjenester i Internett

- 24 -

De som har minst 2 vekttall programmering i sin grunnutdanning tar fag nr. 63 Programmering i Java (ViD). Øvrige studenter tar fag nr. 62 Programmering i Visual Basic.


FageneNedenfor finner du alle fagene som tilbys fra Institutt for databehandling. Det fins flere kriterier for å velge fag. Du kan velg helt fritt etter egne interesser eller du kan velge fag som inngår i et av studiene nevnt ovenfor og bygge opp mot en høgskolekandidatgrad.

38 - Grunnkurs EDBFagnr: LO303D, 3 vekttall Mål: Gjennom dette faget lærer du å ta i bruk PC-en som et generelt verktøy for vanlig kontorfunksjoner. Kurset skal også gi innsikt i hvordan en datamaskin virker og er bygd opp.Fagets emner: Verktøy: Kontorprogrammer som tekstbehandler, regneark og databaser, samt bruk av elektronisk post og elektroniske diskusjons-grupper. Microsoft Office brukes som eksempel-system.Virkemåte: CPU, primærlager, hard-disk, inn/ut-enheter, litt om binære tall, datamaskintyper. Litt om nettverk og om Internett.Operativsystemer: Windows 95/98.Pakking og komprimering av filer. Bilder, grafikk og filformater for grafikk. Lover og regler: Kopiering av programvare, personvern.Øvingsopplegg: Øvingene utføres på en PC med Windows 95/98 eller NT. I tillegg trenger du programmene Word, Excel og Access fra Microsoft.Forkunnskaper: Enkel bruk av Windows og e-post, ellers ingen forkunnskaper.Litteratur: 18 leksjoner som distribueres via WebEksamen: Skriftlig

39 - SystemadministrasjonFagnr: LO451D, 1 vekttall Innhold: Kurset gir grunnleggende kunnskap om PC, DOS og Windows, samt en innføring i lokale nettverk. Viktige tema er administrasjon og konfigurasjon av enkeltstående PC, samt grunnleggende generell nettverkskunnskap. Emner som omhandler enkeltstående PC vil være: konfigurering av maskinvaren til PC, og konfigurering av de viktigste operativsystemer. Vi ser på konfigurasjon av DOS, Windows 3.xx, Windows 95 og Windows NT.Emner som omhandler nettverk vil være: Fordeler og ulemper med lokale nettverk, nettverkenes viktigste bruksområder, de viktigste komponentene i datanettverk, kort om virkemåte og oppbygging av Ethernett. Forkunnskaper: Det anbefales at man har tatt Grunnkurs EDB eller tilsvarende, eventuelt kan man følge grunnkurset samtidig.Eksamen: skriftlig

40 - ApplikasjonsutviklingFagnr: BO328D, 2 vekttall Mål: Faget skal gi en innføring i applikasjonsutvikling ved hjelp av et moderne PC-basert verktøy. Kurset skal gi deltakerne innsyn i metoder og teknikker for å kunne lage applikasjoner som integrerer flere (objekt-baserte) komponenter, samt å implementere grafiske brukergrensesnitt.Fagets emner:Programmering: Innføring i og bruk av Visual Basic. Språket, programmeringsstilen. Utvikling av prosedyrer. Kallgrense-snitt mot eksterne program/kodebiter. Bruk av DLL’er.Applikasjoner: Prosjektbegrepet. Større programmer; å strukturere et program i moduler. Kommunikasjon mellom programmer. Klippe-bordet. OLE. Integrering og bruk av ferdiglagede objekter. Bruk av initialiseringsfiler.

- 25 -


Lagring: Bruk av sekvensielle filer. Databasekontrollen. Kopling mot database. Bruk av SQL.Testing: Debugging. Sette stoppunkt, overvåke/ kontrollere variable.Installasjon: Å lage et enkelt installasjonsprogram. Konfigurering.Forkunnskaper: Grunnkurs EDB (eller tilsvarende), eventuelt kan tas samtidig med Grunnkurs EDBLitteratur: Nathan & Uri Gurewich: Teach your-self Visual Basic 4 in 21 DaysObligatorisk innlevering: 7-9 ØvingerEksamen: Skriftlig

41 - Prosjektrettet systemarbeidFagnr: LO314D, 2 vekttallInnhold: I kurset vil deltakerne lære hvordan et databehandlingsprosjekt etableres og forankres i en organisasjon, der en tar hensyn til både personalutvikling, organisasjonsutvikling og systemutvikling. Viktige emner er gruppeprosesser, prosjektorganisering, prosjektstyring, kvalitet(-styring), ledelse og oppfølging.Videre blir livssyklusmodellen, problemanalyse, kartleggingsteknikker og spesifikasjon av funksjonalitet og brukergrensesnitt behandlet. Det læres også om hvordan god prosjektdokumentasjon (f.eks. forstudierapport og kravspesifikasjon) kan lages.Alle øvinger kan utføres lokalt på en PC med MS Windows. Øvingsopplegget gjennomføres i samarbeid med andre FU-studenter ved hjelp av on-line samarbeidsverktøy (f.eks. IRC).Forkunnskaper: Ingen forkunnskaper kreves, men Grunnkurs EDB anbefales.Eksamen: Skriftlig

42 - DatabaserFagnr: LO323D, 2 vekttall Innhold: Etter gjennomført kurs skal deltakerne kunne konstruere relasjonsdatabaser på basis av datamodeller. De skal lære å bruke et databasesystem, bl.a. opprette databaser, lagre, oppdatere og hente ut data, SQL-programmering og sammenhengen mellom Entitets-Relasjons-modellen og databasedefinisjon. Deltakerne får også kjennskap til distribuerte systemer, objektorienterte databaser samt drift og administrasjon av databasesystemer.Det legges opp til å kombinere teoretiske emner med eksempler og øvinger i et moderne databasesystem. For tiden brukes MS Access. Bruken av MS Access og kunnskap om god databasedesign, f.eks. normalisering og krav om integritet, gir gode forutsetninger til å utnytte databasesystemer.Alle øvingene kan utføres lokalt på en PC med MS Windows. I tillegg må deltakerne ha MS Access. I datamodelleringsdelen kan Modellator for Windows brukes, men dette er ikke noe krav.Forkunnskaper: Grunnkurs EDB (eller tilsvarende), eventuelt kan tas samtidig med Grunnkurs EDBEksamen: skriftlig

43 - OperativsystemerFagnr: LO243D, 2 vekttallMål: Gi grunnleggende kunnskaper om operativsystemets oppbygging og virkemåte. Disse kunnskapene skal danne bakgrunn for bruk, evaluering og drift av eksisterende systemer, samt gi grunnlag for vurdering av framtidige systemer.Fagets emner: Faget legges opp som en blanding av teoretiske emner og praktiske emner. I teoridelen omtales grunnleggende ting som prosesser, prosess-kommunikasjon, tråder, scheduling, hukommelsesadministrasjon, vranglås, inn/ut-systemet, basis filsystem, sikkerhet og beskyttelsesmekanismer. Nye utviklingstrekk innen operativsystemer gis også en kort omtale: distribuerte operativsystemer, distribuerte filsystemer og klient-tjener-modellenVidere gis det også en kort innføring i UNIX-kommandoer og i shell-programmering.

- 26 -


Øvingene består av både teoretiske oppgaver og praktiske oppgaver. Operativsystemet UNIX brukes som eksempelsystem i de praktiske øvingene. I forbindelse med de praktiske øvingene skal det også lages noe mindre C-programmer (10-15 linjer).Forkunnskaper: Kunnskaper tilsvarende faget Grunnkurs EDB og litt programmering.Litteratur: Andrew S. Tanenbaum: Modern Operating Systems, Prentice HallMark G. Sobell: A practical guide to UNIX System V, Benjamin/Cummings PublishingGeir Maribu: Kompendium i Operativsystemer.Eksamen: Skriftlig

44 - DatakommunikasjonFagnr: LO231D, 2 vekttall Mål: Målet med faget er å gi deltakerne teoretiske kunnskaper som er nødvendig for å planlegge og drive datasystemer i lokalnettverk. I tillegg skal det gis et teoretisk grunnlag for anvendelse av offentlige telenett.Fagets emner: OSI modellen, TCP/IP protokollen, prinsipielt om e-post, news og web. Datasikkerhet: feildeteksjon, feilkorreksjon, kryptering. Fysiskenettverk: TP kabel, koaksial kabel, fiber, radiobølger, infrarødt lys, fysisk topologi. Lokalnett: logisk topologi, repeater, hub, Ethernet, Token Ring, FDDI. Internettverk: bro, svitsj, ruter, gateway. Fjernnett: modem, ISDN, Frame Relay, xDSL. Bruk av offentlige teletjenester.Forkunnskaper: Grunnkurs EDB (eller tilsvarende), eventuelt kan tas samtidig med Grunnkurs EDBLitteratur: "Innføring i NETTVERK - infrastruktur" 2. utgave Forfattere Geir Steen-Olsen og Arnie StalheimEksamen: skriftlig

45 - Programmering i Java (hsk)Fagnr: LO172D, 2 vekttall. Går for første gang vår 2000.Mål: Kurset skal gi nybegynnere en innføring i programmering basert på objektorientering og med Java som programmeringsspråk.Emner: Å bruke ferdige klasser. Applets og applikasjoner. Valg og løkker som kontrollstrukturer. Datatyper, operatorer og uttrykk. Enkel grafikk. Å lage egne klasser. Metoder med argumentoverføring og returverdier. Tekststrenger. Tabeller og vektorer. Sortering og søking. Datafiler.Eksamen: Skriftlig.

46 - Programmering C++Fagnr: LO182D, 2 vekttallMål: Etter gjennomført kurs skal studenten kunne konstruere små programsystemer og realisere disse i programmeringsspråket C++.Fagets emner: Datatyper, betingelser og løkker, uttrykk, funksjoner, funksjonsbibliotek, tabeller, tekststrenger, strukturer, datafiler, sortering, søking.Program som består av flere filer. Bruk av "header"-filer. Kompilering og lenking i integrerte programmeringsomgivelser og bruk av "debugger". Algoritmer, skrittvis forfining, testing og feilsøking.Forkunnskaper: Grunnkurs EDB (eller tilsvarende), eventuelt kan tas samtidig med Grunnkurs EDB.Litteratur: Lervik og Ljosland: Grunnleggende programmering i C++. Siste versjon.Eksamen: Skriftlig eksamen

47 - Publisering på InternettFagnr: LV372D, 2 vekttall Mål: Kurset skal gi en innføring i å publisere informasjon på Internett via egen eller leid tjenermaskin.

- 27 -


Emner: Kurset går gjennom de mest aktuelle tjenester for distribusjon av informasjon. Det legges hovedvekt på World Wide Web og FTP-arkiv. Kurset vil gi kunnskap om bearbeiding av informasjon slik at den kan gjøres tilgjengelig på Internett. Oversikt over tjenester, WWW-teknologi, HTML , Produksjon av publikasjoner, Cascading Style Sheets, Installasjon av WWW-tjener og FTP-tjener, CGI script for WWW, Java, søkemaskiner og roboter.Kurset gjennomgår også bruk av verktøy for informasjonsbearbeiding, inkludert hypertekst verktøy. Kurset vil også gjennomgå installasjon og drift av nødvendige tjenerprogrammer for å realisere tjenestene.Forkunnskaper: Grunnkurs EDB (eller tilsvarende), eventuelt kan tas samtidig med Grunnkurs EDBKurset forutsetter Internettilkobling (enten fast eller oppringt via oppringt). . Kurset forutsetter Internettilkobling (enten fast elleroppringt via oppringt).Litteratur: Brent Heslop,David Holzgang: HTML Publishing on the Internet, ISBN 1-56604-625-4Eksamen: skriftlig

48 - Prosjekt (hsk)Fagnr: PO718D, 2 vekttall. Kurset arrangeres kun i vårsemesteret.Innhold: Studentene skal praktisere planlegging og gjennomføring av prosjekter. Samarbeid med andre FU-studenter via elektronisk post og konferanse skal innøves. I noen av prosjektene kan det være aktuelt å konstruere enkle prototyper som skal kjøres på PC.Forkunnskaper: Grunnkurs EDB (eller tilsvarende) og Prosjektrettet systemarbeid.Eksamen: Ingen eksamen. Evaluering av gjennomføring og innlevert oppgave.

49 - Lokale informasjonstjenester Fagnr: LV464D, 2 vekttallMål: Studenten skal lære om de ulike typer informasjon som eksisterer i en organisasjon og hvordan denne kan håndteres internt i organisasjonen ved bruk av intranett.Innhold: Ulike typer informasjon: Møteinnkallinger, møtereferater, telefonlister, hva skjer fra dag til dag, faglige rapporter, hjemmesider, lover og regler, internt reglement, etc. Postbehandling: Journalføring, oppfølging og arkivering. Ulike typer informasjonstjenester: Web, News, postlister, oppslagstavler. Hva egner seg for Web og hva for News, etc.Analyse av informasjonsflyt og strukturering av informasjon. Hvordan organiseres en informasjons-tjeneste: Hva slags data, hvem legger inn informasjon, hvordan holde informasjonen vedlike, hvem har ansvaret, etc Hva innebærer redaktøransvar? Reklame og informasjonsmateriell på informasjonstjeneren. Kontakt med publikum, bestilling av varer, søknadsskjema, etc. Skille mellom flyktig informasjon og mer varig informasjon, og ut fra dette skillet velge type informasjonstjeneste. Velge målgruppe for informasjonen, og avgrense tilgjengeligheten til informasjon, f.eks. kun til intern bruk, avgrense til prosjekter, grupper av ansatte, åpent for alle i hele verden. Standardisering av verktøy for hele organisasjonen. Forkunnskaper: Grunnkurs EDB (eller tilsvarende).Eksamen: skriftlig eksamenLitteratur: Leksjoner utarbeidet ved instituttet og lærebok (fastsettes senere).

50 - Internett og sikkerhetfagnr: LV252D, vekttall: 2Mål: Gi en oversikt over teknologi og systemer som finnes for kryptering, beskyttelse av egne data, etc for å kunne drive egne informasjonstjenester på Internett.Innhold: Generell sikkerhet av egne informasjonstjenester ved hjelp av brannvegg. Beskytte seg mot innbrudd i systemet, både organisatoriske og datatekniske løsninger. Avgrense tilgangen til informasj.

- 28 -


Systemer for kryptering av meldinger, generelt om virkemåten, kryptering av e-post, filer, etc, verifisering av innhold og sikkerhet i forbindelse med signaturer. Bruk av betalingstjenester på Internett. Sikkerhetskopiering.Forkunnskaper: Grunnkurs EDB (eller tilsvarende).Eksamen: skriftlig

51 - Drift av lokalnettverkFagnr: LV460D, vekttall: 2Innhold: Kurset skal gi opplæring av systemansvarlige i lokalnettverk (LAN) eller andre som har interesse for nyere nettverksteknologi.Maskinvarekomponenter (tjenermaskiner, arbeidsstasjoner, nettverkskort etc) og nettverksprogramvare (både forskjellige nettverkstyper og applikasjoner/ gruppevare) behandles grundig. Sikkerhet i lokalnettverk på forskjellige nivå tas opp. Installasjon av LAN og prinsipper innen drift (filaksess, utskriftsmiljø, backup) behandles også i faget. Novell NetWare og Windows NT brukes i stor grad som eksempel-nettoperativsystem.Det legges vekt på å få med det nyeste innen fagområdet, og Internett brukes for å finne bakgrunnsinformasjon.Forkunnskaper: Grunnkurs EDB eller tilsvarende kunnskaper. Systemadministrasjon vil være et fint grunnlagsfag, men er ikke nødvendig.Eksamen: skriftlig.

52 - Praktisk LinuxFagnr: LO247D, 2 vekttallMål: Bli avanserte brukere av operativsystemet UNIX med utgangspunkt i operativsystemet Linux brukt på egen PC som en arbeidsstasjon.Innhold: Mesteparten av innholdet i faget vil dreie seg om programmer, kommandoer og tilpasninger som er aktuelle på brukernivå, men under installering av operativsystemet og tilhørende applikasjoner er det også snakk om å arbeide som systemansvarlig.Installering og tilpassing av Linux på egen PC. Partisjonering av disk for flere operativsystemer på samme PC. Installering av X Windows og brukerapplikasjoner som Emacs, C-kompilator m.m. Installering av programvare for nettet, tilpassing av TCP/IP, oppkobling mot Internett, oppsett av utskriftsmiljø.Oversikt over kommandoer på brukernivå og avansert bruk av disse. Shell-programmer, konfigurasjonsfiler på systemnivå og brukernivå.Oppretting av brukere og brukergrupper, samt rettigheter til disse.Prosessbegrepet, oversikt over prosesser, kontroll og styring med prosesser. Filer og kataloger, symbolske lenker, tilgangsrettigheter og struktur. Partisjoner og monteringspunkter for filsystemer. Distribuert filsystem via NFS.Bruk av og tilpassing av X Windows. Klient/tjener, ressursfiler, spesialtilpassing av brukermiljø.Applikasjoner: Editorer, programmeringsmiljø, postprogram, kontorstøtte, grafikk, HTML-editering. Kompilering og lenking av eksisterende programsystem.Shell-programmering. Programutviklingsmiljø.Enkel systemadministrasjon på egen arbeidsstasjon: Diskettstasjon, CD-ROM, run-level. Hva skjer under booting av UNIX?Kommandoer for status og feilfinning i nettverksoppkobling. Sikkerhet i UNIX og i nettverk, passord, mekanismer. Bruker-id, superuser, setuid, rettigheter for brukere, overvåking av nettverket, kontroll av bruker-id.

- 29 -


Krav til utstyr: Linux vil bli brukt som eksempelsystem. Faget forutsetter at deltakerne har en enkel PC (486 eller bedre med minst 16M Ram og 500 Mbyte disk) der Linux kan installeres. All programvare inkludert Linux er gratis tilgjengelig på Internett.Forkunnskaper: Grunnkurs EDB og Systemadministrasjon.Eksamen: Skriftlig 4 timer.

53 - InternetteknologiFagnr: LV250D, 2 vekttallMål: Faget skal gi et grunnlag for å forstå hvordan Internett er bygd opp og hvordan det virker for å kunne drive og etablere egne Internettjenester både til intern og ekstern bruk.Innhold: Innledningsvis gis det en kort omtale av protokoll-stakker på generell basis, hvorfor trengs disse og hvilke finnes. Kort omtale av OSI-stakken og TCP/IP.Deretter gis det en grundigere omtale av Ether-nett, TCP/IP og mer tjenestespesifikke protokoller som SMTP, POP og IMAP for elektronisk post, NNTP for news, HTTP for Web, FTP. Viktige komponenter som navnetjenesten DNS, rutere, gateways og automatiserte systemer for tildeling av IP-nummer gis en betydelig omtale. Det legges også vekt på teknikker og metoder for å knytte lokalnett mot Internett, og oppsett av tjenester i eget lokalnett, og bruk av disse for lokale brukere og fra eksterne brukere. Bruk av forskjellige cache-systemer for å øke effektiviteten.Forkunnskaper: Grunnkurs EDB (eller tilsvarende), eventuelt kan tas samtidig med Grunnkurs EDBLitteratur: Douglas E. Comer: Internetworking with TCP/IP, Volume I. Third edition, Prentice Hall.Eksamen: Skriftlig

54 - WebteknikkerFagnr: LV375D, vekttall: 2Kurset går kun som fjernundervisning.Mål: Gi en oversikt over teknikker for multimedia-baserte presentasjoner på web, og teknikker for interaktive web-sider.Innhold: Tanken bak dette faget er å gi innsikt i og erfaring med de andre teknikkene i tillegg til vanlig HTML-koding som finnes for presentasjon av informasjon på web. Aktuelle teknikker og systemer er: Java og Java-Script for animasjoner og interaktive sider. Bruk av Perl og CGI for tjenerbaserte interaktive sider. VRML for navigering i 3-dimensjonale landskaper presentert på web-sider. Web-grensesnitt mot databaser. Pluss enkelte såkalte Plug-ins for integrerte multimedia-løsninger på Web-siden, f.eks video, lyd, animasjoner. Faget inneholder noe programmering.Forkunnskaper: Grunnkurs EDB eller tilsvarende, grunnleggende kunnskaper i programmering og HTML kodingLitteratur: Selvskrevne leksjoner, artikler og stoff hentet fra Internett. Obligatorisk innlevering: 7 øvingerEksamen: skriftlig, 4 timer, ingen hjelpemidler

55 - Drift av InternettjenesterFagnr: LV470D, vekttall: 2Mål: Kvalifisere deltakerne til å kunne planlegge, installere, konfigurere og drive Internettjenester i lokalnettverk (intranett). Innhold: Kurset er beregnet på systemansvarlige i en organisasjon som ønsker egne interne informasjonstjenester basert på Internetteknologi, dvs Intranett. Internetteknologi gjennomgås (teoretisk) i forhold til andre typer nettverk. Tjenestene som gjennomgås er Web, News, E-post, FTP og navnetjeneste. I tillegg til disse tekniske aspektene gjennomgås planlegging av intranettløsninger (organisering av informasjon) og sikkerhet i intranett/Internett.

- 30 -


Kurset bruker LINUX og Windows (NT/95) plattform til praktiske eksempler. Kursdeltakerne gis tilgang til en LINUX øvingsmaskin på HiST.Forkunnskaper: Grunnkurs EDB (eller tilsvarende) og SystemadministrasjonEksamen: skriftlig

56 - Hovedprosjekt (hki)Fagnr: BO805D, 4 vekttall Dette faget kjøres kun i vårsemesteret. OBS! Påmeldingsfrist: 20.november.Hovedprosjektet skal være en realistisk øvelse i å løse en større oppgave innenfor en gitt tidsramme. Hovedprosjektet skal gi innsikt i, og gjøre bruk av moderne informasjonsteknologi. Faget er en del av studiet i informasjonsbehandling, og skal tas på slutten av studiet.

57 - Novell Netware for systemansvarligeFagnr: LO465D, 2 vekttallInnhold: Faget skal gi praktisk undervisning i drift av nettverk basert på Novell NetWare. Studentene skal settes i stand til å kunne installere og ha driftsansvar i et Novell nettverk. Emner: Faget forutsetter at studenten har tilgang til en datamaskin som kan brukes som tjenermaskin, enten i jobb eller privat. Minstekravet for en slik maskin er en 486-PC med 16MB RAM og med nettverkskort. CD med Novell NetWare og kabel for direkte kopling av to maskiner kan leveres fra HiST (i praksis gratis). Det vil på denne måten være mulig å få opp en praktisk øvingsplattform svært rimelig. Faget tar for seg installasjon av tjenermaskin og tilkopling av arbeidsstasjoner (DOS/Win95/Win NT) via klienter. Videre ser vi på brukeradministrasjon og sikkerhet i større Novell nettverk via Novell Directory Services (NDS). Loginscript og administrasjon av rettigheter (både fil-rettigheter og NDS-rettigheter) er viktige tema i denne forbindelse. Vi ser videre på utskriftsmiljøet i Novell NetWare og på sikkerhetskopiering av informasjon og NDS-tre. Administrasjon av selve tjenermaskinen er også et viktig emne. Vi ser på oppgradering av tjenermaskin (patch), parametere for komprimering og ruting i NetWare tjenermaskiner.I første omgang brukes NetWare 4.11 i undervisningen. NetWare 5 stiller svært høye krav til maskinvare for tjenermaskin, men en vil kunne følge faget og få utbytte av det selv om en jobber med NetWare 5. Det legges opp til en obligatorisk 3-dagers samling i Trondheim for å gi undervisning i administrasjon av større nettverk samt generell praksis på skolens nettverkslab. En må påregne en ekstra utgift på ca kr 2500,- for denne samlingen.Forkunnskaper: Faget forutsetter generelle kunnskaper innen drift tilsvarende faget "Drift av lokalnettverk" (fag nr. 51).Eksamen: Skriftlig.

58 - Windows NT for systemansvarligeFagnr: LO466D, 2 vekttallInnhold: Faget skal gi en praktisk undervisning i drift av nettverk basert på Microsoft NT. Studentene skal settes i stand til å kunne installere og ha driftsansvar i et Microsoft NT nettverk.Emner: Faget forutsetter at studenten har tilgang til en datamaskin som kan brukes som tjenermaskin, enten i jobb eller privat. Minstekravet til en slik maskin er en Pentium PC med 32 Mbyte RAM, 300 Mbyte harddisk og nettverkskort. I tillegg må en ha en datamaskin som kan benyttes for å logge inn på tjenermaskinen. Denne kan være en vanlig PC med Win95/98 eller Windows NT Workstation.Faget tar for seg installasjon av tjenermaskin og tilkobling av arbeidsstasjoner med Windows 95/98 og Windows NT Workstation via nettverksklientprogramvare. Videre ser vi på brukeradministrasjon og hvordan sikkerheten i NT nettverk settes opp med bruk av deling, NTFS, grupper, domener og trust mellom domener. Andre viktige tema er oppsett av profiler og loginscript for brukere og utskriftmiljøet i NT.I undervisningen vil det bli brukt Microsoft NT Server 4.0.

- 31 -


Det legges opp til en obligatorisk 3-dagers samling i Trondheim for å gi undervisning i administrasjon av et større nettverk, samt generell praksis på skolens nettverkslab. En må påregne en ekstrautgift på ca kr 2500,- for denne samlingen.Forkunnskaper: Faget forutsetter generelle kunnskaper innen drift, tilvarende faget "Drift i lokalnettverk" (fag nr. 51) og erfaring med bruk av Windows 95/98/NTWS.Eksamen: Skriftlig

59 - Linux tjenestedriftFagnr: LO467D, 2 vekttallDette faget starter sannsynligvis ikke opp for høsten 2000.I dette faget skal vi bruke LINUX som plattform for å kjøre tjenester som WWW (Apache), e-post, FTP, Samba, DNS (Bind), news og liknende tjenester. Drift og administrasjon av tjenester generelt, samt administrasjon av sikkerheten rundt disse tjenestene er viktige tema. Administrasjon av et LINUX flerbrukermiljø vil også bli tatt opp som tema i dette faget. Det stilles krav om at studentene har egen LINUX-maskin som kan brukes som test-plattform. All programvare (inkludert LINUX) er gratis tilgjengelig på Internett. Faget bygger på "Praktisk LINUX" (fag nr. 52).

Fag 60 - 68 inngår i det nye studiet Videreutdanning i Data. Vi gjør oppmerksom på at både fagsammen-setning og fagbeskrivelser er foreløpige, og vil komme til og endres. Du finner mer informasjon på http://www.idb.hist.no/nitol/vid.html. Denne siden oppdateres fortløpende etterhvert som studiet blir utviklet. Der finner du også forslag til valgfag.

60 - Datateknikk 1Fagnr: LO214D, 2 vekttallBruk av datamaskinen, hvordan den virker og er oppbygd. Videre gis det også en grunnleggende opplæring i bruk av de vanligste programverktøy.Forkunnskaper: Enkel bruk av Windows og e-post, ellers ingen forkunnskaper.

61 - Datateknikk 2 Fagnr: LO215D, 2 vekttallGrunnleggende kunnskap om de viktigste operativsystem . Administrasjon og konfigurasjon av PC, samt grunnleggende generell nettverkskunnskap. Litt om datakommunikasjon.Forkunnskaper: Enkel bruk av Windows og e-post, ellers ingen forkunnskaper.

62 - Programmering i Visual BasicFagnr: LO116D, 2 vekttallEtter gjennomført kurs kan studentene konstruere små programsystemer og realisere disse. Dette faget er beregnet for studenter som ikke har programmering fra før. Studenter som har programmering fra før skal ta faget Programmering i Java (fag nr. 63 ) i stedet.Forkunnskaper: Datateknikk 1 (eller tilsvarende)

63 – Programmering i Java (ViD)Fagnr: LV171D, 2 vekttall Mål: Kurset er et begynnerkurs i objektorientert programmering. Målet er å gi deltakerne en innføring i objektorientert programdesign og Java. Kurset forutsetter grunnleggende programmeringskunnskap, gjerne innen et annet språk enn Java.

- 32 -


Emner: Grunnleggende prinsipper innen objektorientering. Klasser og klassehierarki, objekter, arv og polymorfi. Syntaks i Java. Komponenter for grafiske brukergrensesnitt. Programmeringsmiljøer. Programmering av applets.Forkunnskaper: Datateknikk 1 (eller tilsvarende), og grunnleggende programmeringskunnskap.Eksamen: Skriftlig.

64 - Databaser og systemeringFagnr: LO336D, 3 vekttallDesign og konstruksjon av databaser. Bruk av databaser, opprette databaser, SQL-programmering. Praktisk bruk av MS Access. I systemeringsdelen lærer studentene å bruke metoder, teknikker og hjelpemidler for kartlegging, analyse og utforming av krav til informasjonssystemer.I kurset inngår en prosjektoppgave om utvikling av et databasesystem. Prosjektet utføres som nettbasert gruppearbeid.Forkunnskaper: Datateknikk 1 (eller tilsvarende)

65 - Kontorautomasjon Fagnr: LO361D, 2 vekttallDesign og utvikling av programsystemer ved hjelp av moderne PC-baserte verktøy. Metoder og teknikker for å lage applikasjoner som integrerer flere komponenter.Forkunnskaper: Datateknikk 1 (eller tilsvarende)

66 - Valgfag 12 vekttallValgfaget kan velges relativt fritt fra NVU-katalogen. Det skal ikke være for stort overlapp med øvrige fag i ViD eller tidligere studium. Forslag til valgfag finner du på http://www.idb.hist.no/nitol/vid.html.

67 - Valgfag 22 vekttallValgfaget kan velges relativt fritt fra NVU-katalogen. Det skal ikke være for stort overlapp med øvrige fag i ViD eller tidligere studium. Forslag til valgfag finner du på http://www.idb.hist.no/nitol/vid.html.

68 - Prosjekt (ViD)Fagnr: BO715D, 3 vekttallDette faget kjøres kun i vårsemesteret. OBS! Påmeldingsfrist: 20.november.Hovedprosjektet skal være en realistisk øvelse i å løse en større oppgave innenfor en gitt tidsramme. Hovedprosjektet skal gi innsikt i, og gjøre bruk av moderne informasjonsteknologi.

69 - Videregående programmering (i C++)Fagnr: LO190D, 2 vekttallDette faget går siste gang våren år 2000. Mål: Studentene skal etter å ha gjennomført kurset ha tilegnet seg grundige kunnskaper om og erfaring med programmering i C++. Bruk av pekere og klasser er fagets hovedtema. Innhold: Datafiler: Feilhåndtering, binærfiler, direkte tilgang til dataene. Klasser: Grunnleggende terminologi, sammensatte klasser, konstruktører, destruktører. Operator-overloading. Pekere: Pekere og tabeller. Referanser og pekere som argument og returverdi. Peker som medlem i en klasse. Bruk av det frie lageret ("heapen"), også i forbindelse med klasser. Objekter og meldingsutveksling, en-del-av-hierarkier, testing av klasser. Forkunnskaper: Faget Programmering i C++(eller tilsvarende kunnskaper i C eller C++)

- 33 -


Eksamen: skriftlig.

70 - Objektorientert programmering (i Java)Fagnr: LO189D, 2 vekttallMål: Etter gjennomført kurs skal studentene ha en grundig forståelse av objektorientert programmering og programkonstruksjon. De skal beherske de fleste elementene i programmeringsspråket Java og kunne anvende klassebibliotek. Studentene skal forstå prinsippene ved hendelsesorientert programmering og være i stand til å lage programmer med grafisk brukergrensesnitt (GUI) ved bruk av Java.Fagets emner: Objektorientert konstruksjon. Avledete klasser og arv. Polymorfi. Exception handling. Hendelsesorientert programmering. GUI-programmering. Applets.Forutsetter: Gode programmeringskunnskaper tilsvarende faget Videregående programmering (nr. 69), eller faget Programmering i Java (hsk) (nr. 45) eller faget Programmering i Java (ViD) (nr. 63).Eksamen: skriftlig.

71 - DatamaskinteknikkFagnr: LO209D, 2 vekttallInnhold: Faget gjennomgår oppbyggingen og virkemåten til moderne datamaskiner. Maskiner som bruker Intels x86-prosessorer og DOS/ Windows som operativsystem vies spesiell oppmerksomhet, selv om faget i utgangspunktet er et generelt fag som ikke bundet opp til en enkelt plattform eller maskintype.Fagets emner: Datamaskinens hoveddeler og datamaskinens grunnleggende virkemåte. Mer om de enkelte komponenter: Moderne CPUer, Bussene, Primærminne, Typer og virkemåte, Cache, Kontrollere, adaptere og andre I/O-moduler, Sekundærminne (magnetisk disk, CD-ROM, bånd og andre typer). 16- og 32-bits program på PC. Programmert- og avbruddsdrevet I/O, DMA, Bussmastering. Mer om avbrudd. De viktigste tallsystemene. Binær logikk. Datarepresentasjon og dataaritmetikk. Innføring i assemblyprogrammering. CPUens oppbygging: mikrooperasjoner, mikroprogrammering og hardlogikk, pipeline-teknikk, superskalar arkitektur og CPUer med dynamisk utføring.Maskinklasser: RISC/CISC, Superdatamaskin, arbeidsstasjoner og PC.Forkunnskaper: Studenten må ha noe grunnleggende datakunnskap, for eksempel Grunnkurs i databehandling. Det er også en fordel med noe programmeringskunnskap (for eksempel kurs nr. 46 Programmering i C++.Litteratur: William Stallings: "Computer Organization and Architecture" Prentice Hall. Beskjed om hvilken utgave vi skal bruke kommer ved kursstart. Programvare: Det er en fordel om studenten har tilgang til et programmeringsverktøy som tillater inline-assembly i et høynivåspråk, for eksempel Microsoft Visual C++. Kun en øvingsoppgave gjør bruk av assemblyprogrammering. Derfor er det ikke krav til at man har tilgang til et slikt verktøy. Eksamen: Skriftlig.

72 - Tjenester i Internett Fagnr: LV370D, vekttall: 2 Mål: Studentene skal gjennom kurset få praktisk erfaring med sentrale tjenester i Internett. Kurset går gjennom bruk av Internett både som kommunikasjonsmedium og som informasjons-kilde. Fagets emner: Bruk og oppbygging av tjenestene, Elektronisk post, World Wide Web, Usenet, Gopher, FTP, Programvare for tjenestene, Tilkopling til Internett (TISIP/UNINETT oppringt, UNINETT Oppringt LAN)Litteratur: Geir Maribu, "Internett - alt du trenger å vite om Web, e-post, News og FTP"

- 34 -


Forkunnskaper: Enkel bruk av Windows og e-post.Obligatorisk innlevering: JaEksamen: Skriftlig eksamen

73 - Databaseadministrasjon (Databaser 2)Fagnr : LV338D, vekttall: 2Mål: Etter gjennomført kurs skal deltakerne kunne ta på seg driftsansvar for en databasetjener knyttet til Internett / intranett. De skal kunne håndtere større datamengder ved å utnytte aktuelle løsninger for kobling mellom databaser og Internett. De skal også være klar over sikkerhetsrisikoer ved de ulike løsningene.Innhold: Å administrere større databasesystemer og håndtering av data blir stadig viktigere i dagens informasjonssamfunn. Kurset gir en innføring i mulige løsninger for å knytte en database opp mot Internett (CGI, script, middelvare m.m.) og bruk av databaser i web-strukturer. Kurset gir også en kort innføring i gruppevare og datavarehus.Under administrasjon inngår: flerbrukerproblematikk , låsemekanismer (locks), transaksjonsbehandling. Sikring av data (backup, recovery). Adm. av brukere og brukergrupper. Utnytte log-muligheter. Installere / konfigurere databasesystemer. Tuning. Evaluering av ulike databaseløsninger. Aktuelle SQL-kommandoer, som GRANT m.fl. Personvern og lovverk.I øvingsarbeidet brukes Oracle med SQL og innebygde funksjoner for system- og database-administrasjon. De deltakerne som selv ikke har Oracle tilgjengelig, vil kunne bruke en Oracle-tjener ved skolen via Internett (TCP/IP). Forutsetter: Grunnleggende databasekunnskaper tilsvarende faget Databaser (fag nr. 42).Eksamen: skriftlig

74 - Objektorientert systemutviklingFagnr: LV339D, 2 vekttallMål: Etter gjennomføringen av faget skal studentene ha forstått at utvikling av store programsystemer er et arbeid som krever kunnskaper om og ferdigheter i bruk av metoder, verktøy og sunne prinsipper som har vist seg å fungere i andre prosjekter. At dagens metoder og praksis baseres på den objektorienterte tankegang og at metoder må settes inn i en prosessmodell for at sluttproduktet skal få den ønskede kvalitet.Faget vil basere seg på ”Rational Objectory Process”. Studentene skal lære å lage de modellene som er resultater fra denne prosessen. Modellene skal beskrives ved notasjonsspråket UML (Unified Modelling Language).Faget skal videre gi kunnskaper og ferdigheter i å bruke velprøvde mønstre fra analyse og design og kunne overføre disse til implementasjon i Java.Studentene skal vite hvordan moderne distribuerte systemer kan utvikles med bruk av objektorienterte infrastrukturer basert på OMG CORBA.Studentene skal få den nødvendige bakgrunn for å innføre den nye teknologien i en bedrift.Studentene skal få praktisk erfaring med bruk av verktøyet Rational Rose 98.Emner: Utviklingsprosesser generelt. Rational Objectory Process, trinnene og modellene. Den personlige prosessen. Konseptuell modellering. Verktøyet Rational Rose. Objektorientert analyse. Objektorientert design. Fra design til kode. Komponentbasert systemutvikling. Bruk av mønstre i analyse, design og implementasjon.Forkunnskaper: Faget er et videregående kurs. Kunnskaper i Java er en forutsetning for å få fullt utbytte av CORBA-delen. Eksamensoppgavene vil imidlertid ikke kreve Java-programmering.Evaluering: Skriftlig eksamenLitteratur: Pensumlitteratur er under vurdering.

- 35 -


75 - IP-telefoniFagnr: LV376D, 2 vekttallKurset tilbys fra våren 2000Mål: Faget skal gi en orientering om hva sammensmelting av tele- og datateknologi innebærer, og kunnskap om protokoller og komponenter som IP-telefoni baseres på.Fagets emner: Innledningsvis gis en orientering om den tekniske utviklingen og drivkreftene bak dette. De sentrale protokollene H.323, SIP og TCP/IP gjennomgås. Det blir teoretiske øvinger og praktiske prøver på bruk av IP-telefoni.Eksamen: Skriftlig

Institutt for allmennfag76 - Matematikk på realfagskursFagnr: GO0004A, vekttall: 6. Mål: Faget skal kvalifisere til å søke opptak ved HiST, ingeniørutdanningen, og ellers gi et godt grunnlag for videre studier i fag som krever et grunnlag i matematikk.Fagets emner: Likninger og ulikheter. Funksjoner, inklusive trigonometriske funksjoner, eksponential- og logaritmefunksjoner. Derivasjon og integrasjon. Enkle differensiallikninger. Følger og rekker. Litt vektorregning.Litteratur: Bjørnestad, Olsson, Søyland og Tolcsiner: Matematikk for økonomi og samfunnsfag (ISBN 82-7634-105-5), 4. utgave, HøyskoleForlaget. Bjørnestad, Olsson, Søyland og Tolcsiner: Løsningsforslag (ISBN 82-7634-141-1). Obligatorisk innlevering: 8 av 12 regneøvinger. Eksamen: Skriftlig, 5 timer.

77 - Fysikk på realfagskursFagnr: GO006A, vekttall: 4Mål: Kurset skal kvalifisere til å søke om opptak ved HIST, ingeniørutdanningen, og ellers gi et godt grunnlag for videre studier i fag som krever et grunnlag i fysikk.Fagets emner: Bevegelse i planet, Newtons lover, Kinetisk energi og arbeid, Potensiell energi knyttet til tyngdefeltet og elastiske fjærer, Bevegelsesmengde og støt, Trykk, oppdrift, tilstandslikningen for ideelle gasser, varmekapasitet, smelte- og fordampningsvarme, 1. hovedsetning.Elektrisk felt og potensial knyttet til punktladninger, homogene felt, elektrisk strøm, ems, serie- og parallellkopling av motstander, Kirchhoffs lover, magnetisk felt, magnetiske krefter på ladede partikler og strømførende leder. Fotoelektrisk effekt, Bohr og Rutherfords atommodeller, emisjons- og absorpsjonsspektrum. Frekvens, bølgefart, bølgelengde, refleksjon, brytning, interferens.Pensumlitteratur: Young, Freedman: University Physics. 9. ed. Addison Wesley. Utdelte kopier.Obligatorisk innlevering: 7 av 12 innleveringsoppgaver.Eksamen: Skriftlig eksamen.

Institutt for elektroteknikk

78 - Grafisk programmering i LabVIEWFagnr: LV710E, 2 vekttall, V2000Mål: Studentene skal etter å ha gjennomført dette kurset ha tilegnet kunnskaper og erfaring med grafisk programmering i LabVIEW. De skal kunne bygge grafiske brukergrensesnitt, foreta datainnsamling og dataanalyse samtidig som de er i stand til å integrere LabVIEW med andre applikasjoner samt nettverkskommunikasjon.

- 36 -


Fagets emner: Grafisk programmering. Utvikle grafisk brukergrensesnitt. Attribute nodes. Håndtere clusters, lokale og globale variable. Planlegging og utvikling av applikasjoner. Styring av GPIB-instrumenter, datainnsamling (DAQ) og dataanalyse. Kommunikasjon med andre applikasjoner via DDE, TCP/IP, UDP og ActiveX. Kall av DLL’er fra LabView. LabVIEW til bruk i nettverkskommunikasjon.Eksamen: Skriftlig

Valgfag i det 3-årige ingeniørstudiet

79 - EMC (Elektromagnetisk kompatibilitet)Fagnr. SV802E, 2 vekttall, V2000Faget tilbys i norsk og engelsk versjon.Se også http://www.hist.no/aft/iet/fu/fag/emk/Målgruppe: Kurset passer for personer med bakgrunn og erfaring fra elektronisk kretskonstruksjon.Faglig nivå: Ingeniørhøgskole.Mål: Faget skal sette studentene i stand til å konstruere elektronisk utstyr som tilfredsstiller EMC-kravene som alle elektriske apparater skal oppfylle for å kunne CE-merkes.Innhold: Gir innsyn i gjeldende standarder og hvem som utarbeider standardene. Gir innblikk i EMC-målinger, forklarer koblingsmekanismer, beskriver design av analoge og digitale kretsløsninger. Videre går faget inn på viktigheten av riktig kretsløsninger med hensyn på utlegg, jording og avkopling. Hva som må gjøres for å løse EMC-problemer ved hjelp av filtrering og skjerming.Eksamen: skriftlig Kontakt: Stein Øvstedal ([email protected]) eller Petter Brækken ([email protected])

Institutt for maskinteknikk

80 - AluminiumskonstruksjonerFagnr: SV417M, 2 vekttallMål: Kandidaten skal etter endt studium i faget ha kunnskaper om de aktuelle aluminium-legeringene, slik at han kan foreta et begrunnet valg av materialer til ulike konstruksjonstyper. Ut fra generelle kunnskaper om last og lastvirkninger skal kandidaten kunne bestemme påkjenningene i en konstruksjon og beregne dimensjonerende kapasiteter ved hjelp av den gjeldende europeiske beregningsstandarden for aluminium ENV 1999 Design of aluminium structures.Fagets emner: Framstilling av aluminiumlegeringer. Legeringsbetegnelser. Deformasjonsherding og varmeherding. Karakteristiske materialfast-heter. Ferdigbearbeiding. Forbindelsesmetoder. Sveisbarhet. Korrosjonsmotstand og tempe-raturfølsomhet. Beregning av lastvirkninger. Partialfaktorer. Elastisk og plastisk kapasitet ved aksialkraft, skjærkraft og moment. Knekking av søyler. Lokalknekking og bestem-melse av tverrsnittsklasser. Torsjon. Vipping av bjelker. Bøyings- og vippingsknekking. Brann-dimensjonering. Utmattingskontroll. Beregninger av forbindelser med skruer og sveiser.Litteratur: Tarald Rørvik: Aluminiumkonstruksjoner. Innføring i material- og konstruksjonslære. Håndbok 46 NBI 1997.Obligatorisk innlevering: JaEksamen: Skriftlig, 3 timerKontakt: Stein Kalstad ([email protected])

Institutt for næringsmiddelfag81 - Ernæring2 Vekttall

- 37 -

http://www.hist.no/aft/iet/fu/fag/emk/


Innhold: Kurset inkluderer næringsstoffene, fordøyelsen, tarmflora, energiforbruk, antioksi-danter, tilsetningsstoffer, matvareallergi/ intoleranse, kreft og kostrelaterte syk-dommer. Kurset tar opp den norske ernærings-politikken, bedriftenes ansvar for ernærings-kvalitet, med hensyn på effekt av bearbeiding, vitaminer, protein- og fettkvalitet og matvare-allergi. Kurset inkluderer en gjennomgang av en aktuell vitenskapelig artikkel. En individuell 3-dagers kostholds undersøkelse skal utføres ved hjelp av programmet Mat på Data. Bakgrunn: Kjennskap til organisk kjemi er en fordel.Fagbøker: Whitney and Rolfes: Understanding Nutrition, West Publishing. Den store matvare-tabellen, Universitetsforlaget. Dataprogrammet MAT på DATA, Landsforeningen for kosthold og helse. Eksamen: SkriftligKontakt: [email protected] http://samson.inf.hist.no/ern/LE0/index.html

Avdeling for økonomi og administrasjon

82 - Grunnkurs i bedriftsøkonomiFagnr: LO064D, Vekttall: 2Innhold: Kurset skal gi grunnleggende kunnskaper i bedriftsøkonomisk teori, innsikt og trening i bruk av bedriftsøkonomiske analysemetoder.Emneoversikt: Grunnleggende regnskap og budsjettering. Kostnadsteori og kalkulasjonsmetoder. Anvendelse av bidragskalkyler. Grunnleggende markedsteori. Innføring i investeringsteori.Litteratur: Oppgis ved kursstartEksamen: 4 - timers skriftlig

83 - Grunnkurs i Markedsføring2 vekttallInnhold: Kurset har som målsetting å tilføre studenter sentrale basiskunnskaper gjennom en bred presentasjon av markedsføring som fagområde. Sentrale emner vil være analyse av bedriftens rammebetingelser, kjøpsatferd / segmentering, konkurrentanalyser, markedsanalyse, markedskommunikasjon, distribusjon, prispolitikk og produktstrategier. Det vil bli lagt vekt på en praksisorientert tilnærming til faget. Utvikling av en markedsorientert holdning hos studentene er videre en sentral målsetting med faget.

Litteratur: Oppgis ved kursstartEksamen: 4 - timers skriftlig

- 38 -


Norges Teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNUFor å få melde seg til eksamen må kandidaten ha generell studiekompetanse. Det tas forbehold om tilstrekkelig påmelding, og at ressurser stilles til rådighet av Universitetet.

84 - Examen PhilosophicumFagnr: EXH 010, 5 vekttall, H99Innhold: NTNU har fra våren 1998 omarbeidet sitt Ex.phil. for studenter ved NTNU på en måte som fordrer at studenten deltar i et fastsatt undervisningsopplegg. For studenter i distriktet er det utarbeidet en særskilt studieplan. Studieplan og pensum for distriktsopplegget finner du underhttp://www.hf.ntnu.no/exphil/exphil.htm

NTNU vil gjennom NVU tilby et studieopplegg for distriktspensumet med oppstart i okt. 1999. Studieopplegget forutsetter eksamen våren 2000. For nærmere informasjon henvises til Magne Reitan, NTNU, e-post: [email protected]

Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap

85 - Edb som hjelpemiddel i undervisningen i realfag Fagnr: IT-HMID/MN, 5 vekttall, H00NB! Søknadsfrist: 1. mai 2000Søknaden sendes til Senter for etterutdanning, Dragvoll, 7491 Trondheim

Arrangør: Senter for etterutdanningKontaktperson: Jan Wibe, e-post: [email protected] kontaktperson: Arvid Staupe, e-post: [email protected]ålgruppe: Lærere i realfag i den videregående skolenKursavgift: Ingen kursavgift. Kurset er støttet av Statens Lærerkurs.Billigste reisemåte dekkes. Delvis dekning av opphold.Dersom det ikke gis støtte fra Statens Lærerkurs, kan det bli aktuelt å gi kurset mot kursavgift.Sted for samlinger: NTNU, Lade TrondheimKursbeskrivelse: Kurset går over to semestre og en vil framover forsøke med opptak hver sommer. Kurset starter med en samling i juni 2000 for de som ikke har trening i bruk av Windows og datakommunikasjon. Andre samling blir i januar 2001. Kurset avsluttes med eksamen våren 2001. I periodene mellom samlingene og eksamen, blir undervisningen gitt som fjernundervisning basert på Internett. Denne vil bli startet i september 2000.Kurset vil gi en innføring i og bruk av eksisterende programvare innen matematikk, fysikk, biologi og kjemi. Dette vil bli gjort ved å:a) gi nødvendig opplæring slik at deltakerene kan bruke programvaren.b) utvikle didaktiske modeller for å bruke programvaren i undervisningen innen det enkelte fag.

- 39 -


86 - Grunnkurs programmering Fagnr: MNFIT 111, 4 vekttall, H99Innhold: Kurset er et grunnkurs i programmering. Fundamentale begreper og teknikker for programmering vil bli gjennomgått. Ved konstruksjon av programmer legges det vekt på strukturering og modularisering. Emnet objektorientert programmering vil bli berørt. I alle praktiske eksempler og øvinger anvendes DELPHI, et utviklingsverktøy med visuelt grensesnitt som benytter Pascal som programmeringsspråk. Faglig ansvarlig: Arvid Holme, e-post: [email protected]: 6 timer skriftlig, evt. muntlig

87 - DatabaseteknikkFagnr: MNFIT 167, 3 vekttall, V00Innhold: Kurset er et innføringskurs i databaseteknikk. Det er kun relasjonsdatabasen som behandles. Kurset kan deles i fem deler. I den første delen gjennomgår en den generelle relasjonsteori som omfatter normalisering av relasjoner. Den neste delen gir en innføring i Relasjonsalgebra og Relasjonsregning, de to regningsartene som danner grunnlaget for praktiske databasespråk som SQL. I den tredje delen gjennomgår en Entity-Relationship metoden, en grafisk metode som benyttes til modellering av databaser. Den fjerde delen av kurset gjennomgår bruken av SQL, det databasespråket som er en industristandard i dagens databaseverden. I den siste delen av kurset lærer en å lage databaser på klient-server basis.Faglig ansvarlig: Arvid Holme, e-post: [email protected]: 4 timer skriftlig, evt. muntlig

88 - InformasjonsgjenfinningFagnr : MNFIT 281, 3 vekttall, H99Innhold: Kurset gir en innføring i lagring og gjenfinning av ustrukturerte data i form av dokumenter. Lagring og gjenfinning av denne type data er blitt kraftig aktualisert i forbindelse med søking på Internett. I kurset vil det særlig bli lagt vekt på vektormodellen (hvor dokumenter blir representer ved hjelp av vektorer) og den inverterte filmodellen som danner grunnl. for de fleste søkemotorer som anvendes i dag. Faglig ansvarlig: Arvid Holme, e-post: [email protected]: 4 timer skriftlig, evt. muntlig

89 - Sub-symbolske AI-metoderFagnr : MNFIT 378, 3 vekttall, V00Innhold: Dette er et kurs innen fagområdet Kunstig Intelligens (AI). Kurset gir en innføring i to av de viktigste metodene for subsymbolsk resonnering : nevrale nett (ANN) og evolusjonære algoritmer (EA). Nevrale nett er en matematisk metode som historisk tar utgangspunkt i hjernens oppbygging, og som brukes til avbilding mellom mengder og til danning av klynger. Typiske anvendelsesområder er mønstergjenkjenning og automatisk opplæring.Evolusjonære algoritmer bruker det biologiske prinsipp for naturlig utvelgelse som både (a) et paradigme for generelle stokastiske parallellsøk i mange teknologiske anvendelser som f. eks. optimalisering, design og maskinlæring, og (b) en basis for evolusjonær simulering i biologi, sosiologi, økonomi, osv.Faglig ansvarlig: Keith Downing, e-post: [email protected]: 4 timer skriftlig, evt. muntlig

90 - Menneske Maskin Interaksjon Fagnr: MNFIT 341, 3 vekttall, V00Innhold: Emnet gir en introduksjon til menneske-maskin-interaksjon (MMI). Dette omfatter brukbarhetsbegrepet, mentale modeller, kognitive arkitekturer (mennesket som informasjonsprossor MHP), NGOMSL modellering, TAG, MMI design metoder, evalueringsteknikker, og human factors. I

- 40 -

mailto:[email protected]





tillegg behandles også interaksjonsteknikker, ulike klasser av brukergrensesnittverktøy (grafikk, vindussystemer, toolkits, interface builders, UIMS/UIDE). Kurset tar også for seg UIMS arkitekturer ( PAC, MVC, multiagenter) samt ulike formalismer/dialognotasjoner somgrammatikker, transisjonsnett (statecharts), event-baserte systemer, produksjonssystemer etc.Faglig ansvarlig: Asbjørn Thomassen, e-post: [email protected]: 4 t skriftlig (evt. muntlig)

91 - Operativsystemer Fagnr: MNFIT 222 , 3 vekttall, H99Innhold: Faget tar opp hvordan moderne filsystemer og operativsystemer er bygget opp og fungerer. Spesielt blir oppbyggingen av WindowsNT, Unix, Windows 95/98, OS/2 og MS-DOS gjennomgått. I tilknytting til læreboka er det laget eget hypersystem under Internett som dekker forelesningene. For å gå opp til eksamen kreves godkjent øvinger/prosjektarbeid. Det kan bli aktuelt at øvings-/prosjektarbeid teller med inntil 50% ved endelig karakterfastsetting.Faglig ansvarlig: Arvid Staupe, e-post: [email protected]: 4 timer skriftlig evt. muntlig

92 - Systemering 1Fagnr. MNFIT 162, 3 vekttall, V00Innhold: Kurset starter med en innføring i systemarbeid, systemutviklingsmodeller, -metoder og-teknikker. Videre gås gjennom prinsipper for systemarbeid, faser i systemarbeidet, analyse av eksisterende systemer, kontakt og samarbeid med brukere, kost/nytte-vurderinger og organisering av IT-prosjekter. Kurset gjennomgår flere systemutviklingsmetoder, med hovedvekt på Strukturert Analyse og –Design. Objektorientert analyse og datamodellering blir også behandlet. Kurset går også gjennom teknikker for planlegging og styring av IT-prosjekter samt risikoanalyse av IT-prosjekter. Det gis også en innføring i hvordan man utformer gode brukergrensesnitt og –dialoger, samt en kort innføring i CASE-verktøy.Øvinger: Det er fire øvinger og en prosjektoppgave, hvorav tre øvinger og prosjektoppgaven må godkjennes før adgang til eksamen. Faglig ansvarlig: Torbjørn Skramstad, e-post: [email protected]: 4 timer skriftlig, evt. muntlig

93 - Systemering 2Fagnr. MNFIT 263, 3 vekttall, H99Innhold: Kurset går gjennom flere nye systemeringsmetoder i tillegg til de som er behandlet i Systemering I, og foretar en sammenligning av slike metoder. Metoder som gås gjennom er ETHICS, Jackson System Design, bruk av evolusjonær utvikling og prototyping, spiralmodellen og andre moderne utvikllingsmetoder som ”cleanroom software engineering”, gjenbruk og reengineering. Faget gjennomgår også ulike metoder for å estimere utviklingskostnader og –tid, samt metoder for risikoanalyse og kvalitettssikring og måling av kvalitet på programvare. Metoder for planlegging og gjennomføring av testing og verifikasjon av store datasystemer er også dekket av kurset.Faglig ansvarlig: Torbjørn Skramstad, e-post: [email protected]: 4 timer skriftlig, evt. muntlig

94 - Innføring i LispFagnr. MNFIT 215, 3 vekttall, H99Innhold: Faget gir en introduksjon til programmeringsspråk LISP og anvendelser innenfor kunstig intelligens. Ved hjelp av flere øvinger skal studenter lære basis LISP syntaks og flere teknikker for funksjon og makrodesign. Siste delen av faget skal dreie seg om bruken av LISP for å løse

- 41 -




søkeproblemer, og prosjektet skal bruke en LISP søkemodul i ett AI spilleprogram. Det er sterk anbefalt at studenter tar MNFIT 272, ”Kunstig intelligens”, før eller samtidig med LISP faget. Faglig ansvarlig: Keith Downing, e-post: [email protected]: 4 timer skriftlig, evt. muntlig

95 - Kunstig intelligensFagnr MNFIT 272, 3 vekttall, H99Innhold: Kurset gir en generell innføring i fagfeltet kunstig intelligens (AI), som dreier seg om å realisere aspekter av det vi kaller intelligent adferd i datamaskinsystemer. Dette oppnås ved å studere teorigrunnlag, samt utvikle, implementere og teste komputasjonelle modeller av resonnering, problemløsning og læring. Teorigrunnlaget hentes delvis fra andre fagområder, spesielt kognitive, biologiske, og matematiske teorier og modeller. Kurset behandler forskjellige kunnskapsrepresentasjonsspråk og slutningsmekanismer for maskinell problemløsning og læring. Søking i tilstandsrom, heuristiske søke-algoritmer, og representasjon i form av predikatlogikk, regler, rammer, og semantiske nett behandles som fundamentale metoder. Metoder som resonnerer ut fra generell såvel som case-spesifikk kunnskap beskrives, det gis en oversikt over metoder basert på nevrale nett og genetiske algoritmer, samt en mer generell innføring i hvordan maskiner kan lære av egen erfaring. Videre behandles arkitekturer som integrerer forskjellige resonneringsmetoder, agentbaserte arkitekturer, samt arkitekturer for interaktiv problemløsning i et menneske-maskin samspill. Det gis en oversikt over forskjellige typer anvendelser og metoder knyttet til disse. Pensumstoffet hentes fra boken: George Luger & William Stubblefield: Artificial Intelligence - Structures and Stratregies for Complex Problem Solving, 3rd edition, Addison Wesley, 1998.Faglig ansvarlig: Agnar Aamodt, e-post: [email protected]: 4 timer skriftlig, evt. muntlig.

96 - Maskinlæring Fagnr. MNFIT 374, 3 vekttall, V00Innhold: Faget gir en innføring i prinsipper og metoder for selvlæring i datamaskinsystemer. Kunnskapbaserte metoder såvel som statistikkbaserte metoder gjennomgås, etter en innføring i prinsipper for induktiv begrepslæring generelt. Læremetoder i case-basert resonnering, samt integrering av læring og problemløsing behandles spesielt. Videre behandles integrerte arkitekturer for læring og problemløsning, inkludert metoder der brukeren aktivt innlemmes i læresløyfen. Grenseoppganger og overlapp mot kunnskapsakkvisisjon, kognitiv modellering, og matematisk/statistisk bearbeiding av data vil også bli drøftet. Pensumstoffet hentes fra læreboken: Tom Mitchell, Machine Learning, McGraw Hill, 1997, samt enkelte tidsskriftartikler.Faglig ansvarlig: Agnar Aamodt, e-post: [email protected]: 4 timer, skriftlig evt. muntlig.

97 - KunnskapsrepresentasjonFagnr: MNFIT 376, 3 vekttall, H99Innhold: Faget gjennomgår de vanligste metoder og typer språk for å representere kunnskap i et datamaskinsystem, slik at kunnskapen kan nyttiggjøres av systemets resonneringsprosesser. Representasjonsspråkene relateres til de underliggende inferensmetoder (slutningsmetoder), og til syntaktiske, semantiske og pragmatiske aspekter ved datamaskinell representasjon. Predikatlogikk, produksjonsregler, semantiske nett, objektorienterte rammespråk, samt subsymbolske representasjoner behandles og relateres til sin basis i matematiske, kognitive og biologiske teorier og modeller. De forskjellige språks uttrykskraft relateres til deres komputasjonelle effektivitet. Videre behandles språkenes egnethet for modellbygging, relatert til manuelle metoder for kunnskapsmodellering og –akkvisisjon såvel som til automatiske maskinlæringsmetoder.Pensumstoffet hentes fra tidsskriftartikler.

- 42 -





Faglig ansvarlig: Agnar Aamodt, e-post: [email protected]: 4 timer skriftlig evt. muntlig.

Institutt for matematiske fag

98 - Sannsynlighetsregning og Statistikk.3 vekttall, V00Innhold: Kurset er et innføringskurs i sannsynligheteregning og statistisk metodelære. Her kan en lære seg å beregne sannsynligheter for å vinne i kortspill og lotto og hvordan en kan fatte beslutninger i situasjoner der noe er uforutsigbart. Sentrale emner er: beskrivende statistikk, sannsynlighetsmodeller, sannsynlighetsregning, punktestimering, intervallestimering, hypotesetesting, regresjon og korrelasjon. For å gå opp til eksamen må en ha gjennomført et godkjent øvingsopplegg. Kurset har lærere i realfag i den videregående skolen som målgruppe, men vil også egne seg for andre som ønsker å skaffe seg basiskunnskaper i faget. Faglig ansvarlig: Håkon Tjelmeland, e-post: [email protected]: 4 timer skriftlig

- 43 -



Universitetet i Bergen

99 - Objektorientert programmering i Java™Grunnkurs i databehandling 5 vekttallInnhold: Objektorientert programmering i Java gir en grunnleggende innføring i programmering, program- og datastrukturer og algoritmebegrepet. Faget gir en grundig og praktisk innføring i bruk av Java til utforming av et bredt spektrum av applikasjoner. Java er et høy-nivå programmeringsspråk som kanskje er mest kjent i forbindelse med multimedier og Internett-applikasjoner, f.eks. utvikling av "snutter" (applets) som kan kjøres i web-lesere (f.eks. Netscape m.fl.). Java er også et fullverdig programmeringsspråk som egner seg for utvikling av selvstendige applikasjoner. I tillegg til å være et objekt-orientert programmeringsspråk, tilbyr Java støtte for bl.a. utvikling av grafiske brukergrensesnitt, multimedia-applikasjoner (m/ grafikk, bilder, animasjon og lyd), og nett-baserte applikasjoner.Sentrale emner: Innføring i objekt-orientert programmering(OOP) Innføring i Java program-modell og Java virtuell maskin (JVM) Innføring i snutt-utvikling (applets) Grunnleggende datatyper Program-kontroll (valg, løkker) Tabeller og strenger Objekt-basert programmering(OBP) (metoder, objekt-referanser) Objekt-orientert programutvikling(OOP) (arv, grensesnitt) Datastrukturer Inn- og ut-data (fil-håndtering, inn- og ut-lesning av grunnleggende datatyper) Grafikk (grafikk basert på AWT, grafisk brukergrensesnitt)I tillegg blir det gitt en oversikt over standard Java-bibliotek (API).

Undervisning: Dette er et internettbasert fjernstudium uten samlinger. Studentene må derfor ha tilgang til datamaskin som er knyttet opp mot Internett for å kunne delta. Ut og innlevering av ukeoppgaver og obligatoriske øvelser skjer via nett-baserte verktøy. I tillegg til veiledning på Internett, med bl.a. diskusjonsgrupper etc., vil studentene kunne komme i kontakt med faglærere via e-post, telefon og faks.Øvingsopplegget er arbeidskrevende med en stram progresjon, og det er en forutsetning at studentene gjør utstrakt bruk av datamaskiner for å programmere. Faget danner grunnlag for videre studier i informatikk. (Emnet vil stort sett være det samme som "I 110 - Grunnkurs i databehandling" som undervises lokalt ved universitetet). Målgruppe: Alle som vil lære programmering i et moderne programmeringsspråk, og alle som har programmert i et ikke-objekt-orientert språk, og som vil lære objekt-orientert programmering. Kurset er rettet mot ansatte i offentlig og privat sektor der det er behov for å tilby IT-tjenester, men også mot skoleverket og IT-industrien. Bl.a. vil dette tilbudet være av interesse for folk som har utdanning innen økonomi, administrasjon og ingeniørfag, men som mangler kompetanse innen databehandling. Faget gir et godt grunnlag for dem som vil lære utvikling av Internett-baserte applikasjoner.I utgangspunktet vil alle med studiekompetanse og interesse for emnet kunne delta, siden faget ikke forutsetter bakgrunn i programmering. Det er begrenset opptak, og faglig bakgrunn vil derfor telle med dersom antall påmeldte overstiger antall studieplasser.

- 44 -


PRAKTISKE OPPLYSNINGERStart: ca 15.september 1999Søknadsfrist: 15. juni 1999 (Fram til studiestart dersom det er ledige plasser)Faglig ansvarlig: Førsteamanuensis Khalid Mughal, Institutt for informatikk, UiB.Søknad til: Senter for etter- og videreutdanning, SEVU, Universitetet i Bergen, boks 7800,5020 BergenNærmere opplysninger: kontakt SEVU v/Michael Riisøen, tlf 5558 2040/8954,e-post: [email protected]: kr. 7.000.-Java™ er et varemerke som tilhører Sun Microsystems, Inc.

- 45 -


Høgskolen i Telemark

Avd. for lærerutdanningMatematikk 1 og 2

5 vekttall per modul, høst 1999 / vår 2000Opptakskrav: Generell studiekompetanse. Deltakelse forutsetter tilgang til Internett.Målgruppe: Lærere og andre interesserteArrangør: Høgskolen i Telemark, Avdeling for lærerutdanning, MatematikkseksjonenInnhold: Kursene er organisert som fjernundervisning, basert på brev og datakommunikasjon.Hvert kurs gir 5 vekttall.

100 - Mat 1 - Grunnkurs for allmennlærereKurset gir en gjennomgang av den matematikken som undervises i grunnskolen. De matematiske temaene blir presentert i en didaktisk sammenheng, og kurset tar også opp didaktiske spørsmål som undervisningsmetoder, begrepsdanning i matematikk, vurdering og læremidler. Det vil være en fordel å ta dette kurset før (el. samtidig med) mat 2.

101 - Mat 2 - Tallære og didaktikkKurset gir grundigere innføring i didaktiske problemstillinger i matematikkundervisningen; barns læring, problemløsning, arbeidsmåter, tilpasset opplæring samt videreføring av emner fra grunnkurset. Tallæren legger stor vekt på hva som kan ligge i matematiske resonnementer og bevis. Dette brukes på emner sol delelighet, primtall, tallfølger og forskjellige klasser av tall. Kurset gir også innføring i bruk av regneark.Kursavgift: Kr. 3.000,- per. kurs + utgifter til lærebøker, porto og evt. bruk av internettlinje.Kontaktpersoner: Adm.: Solveig Tokle, E-Post: [email protected] Tlf. 35 02 63 14Faglig: Håvard JohnsbråtenE-Post: [email protected] Tlf. 35 02 63 44

Avdeling for teknologiske fag102 - Datadrevet modellering2 vekttallMålgruppe: Studenter, lærere og (sivil-)ingeniører i industri eller offentlig sektor. Innhold: Tidsdiskrete signaler og systemer (sampling, z-transformasjon, differenslikninger, z-transferfunksjon, frekvensrespons, tidsdiskrete filtere, tidsdiskret tilstandsrommodell, sammenheng mellom kontinuerlig og diskret modell, stabilitet av diskrete systemer, litt om stokastiske systemer); Estimering av parametre i inn-ut modeller i form av en differenslikning eller z-transferfunksjon vha. minste-kvadraters metode, prediksjonsfeilmetoden samt subspace-metoder (kun anvendelse av sistnevnte); Litt om kjemometrisk datamodellering og andre modelleringsmetoder; Praktiske eksempler. Bruk av MATLAB med System Identification Toolbox (og noen grad Control System Toolbox).

- 46 -


Kursopplegg: Omfang: Kurset tilbys høst og vår. Kurset består av et antall leksjoner basert på selvstudium, regneoppgaver m/løsninger og et antall obligatoriske MATLAB-øvinger. Kommunikasjon via e-post, kurs-hjemmeside (tilgjengelig fra FHs hjemmeside, se nedenfor) og web-basert diskusjonsforum. Kollektiv framdriftsplan (samme for alle deltakerne). Undervisningsmateriell: Utdrag av Regulering av dynamiske systemer, bind 2 av Finn Haugen (utdraget bestilles av FH, se nederst). Hovedlitteratur: System Identification av Lennart Ljung (Prentice-Hall, 1999), kjøpes i bokhandelen. Dessuten benyttes Learn MATLAB 5 in 6 hours! (kan kjøpes fra FH eller i bokhandelen) og A Simple Introduction to Control System Toolbox (kan fritt lastes ned fra FHs hjemmeside); CD-ROM med bl.a. MATLAB, System idification Toolbox og Control System Toolbox med tidsbegrenset bruk fås tilsendt og er inkludert i kursavgiften.Evaluering: Offentlig skriftlig eksamen med tallkarakter. Eget kursbevis. Opptakskrav: Grunnleggende matematiske kunnskaper på ingeniørnivå. Instruktør og kontaktperson: 1. am. Finn Haugen. Høgskolen i Telemark. Hjemmeside: http://www-pors.hit.no/~finnh. E-post: [email protected].

103 - Internettapplikasjoner2 vekttallMålgruppe: Alle som ønsker å få kunnskaper om og ferdigheter i bruk av de viktigste applikasjonene som Internett tilbyr.Innhold: Internetts oppbygning, virkemåte og anvendelser; Sentrale internett-applikasjoner: E-post, web, informasjonssøking, filoverføring, diskusjonsgrupper eller Newsgroups, fjerninnlogging; Utvikling av web-dokumenter med html (hyper text markup language); Litt om intranett og ekstranett; Praktiske øvinger.Kursopplegg: Omfang: Kurset tilbys høst og vår. Kurset består av et antall leksjoner basert på selvstudium og øvinger hvorav enkelte er obligatoriske. Kommunikasjon via e-post, kurs-hjemmeside (tilgjengelige fra FHs hjemmeside, se nedenfor) og web-basert diskusjonsforum. Kollektiv framdriftsplan (samme for alle deltakerne). Undervisningsmateriell: Ikke endelig fastlagt, men sannsynligvis: Internett av Geir Maribu (Tapir, siste utgave), kjøpes i bokhandelen, og HTML (under utarbeidelse) av Finn Haugen, kjøpes direkte av FH, se nederst. Internettprogrammer: Eudora, WS-FTP, følgende fra Netscape: Navigator, Composer og Newsgroup (programmene kan lastes ned gratis fra internett). Evaluering: Offentlig skriftlig eksamen med tallkarakter. Eget kursbevis. Opptakskrav: Grunnleggende ferdigheter i bruk av PC med Windows 95/98/NT. Instruktør og kontaktperson: 1. am. Finn Haugen. Høgskolen i Telemark. Hjemmeside: http://www-pors.hit.no/~finnh. E-post: [email protected].

104 - Reguleringsteknikk2 vekttallMålgruppe: Studenter, lærere og (sivil-)ingeniører i industri eller offentlig sektor. Innhold: Introduksjon til reguleringsteknikk (hvorfor regulere?, prinsipper for regulering, anvendelser, terminologi, symbolbruk); Matematisk modellering og simulering av fysiske systemer. Systemteori for dynamiske systemer; Praktisk PID-regulering (bl.a. eksperimentell regulatorinnstilling og praktiske regulatoralgoritmer); Reguleringssystemers dynamiske ytelse. Adaptiv regulering (gain scheduling); Kaskaderegulering; Foroverkopling fra prosessforstyrrelser; Litt om modellbasert prediktiv regulering (MPC). Reguleringsutstyr; Praktiske eksempler. Bruk av MATLAB, SIMULINK og Control System Toolbox. Kursopplegg: Omfang: Kurset tilbys høst og vår. Kurset består av et antall leksjoner basert på selvstudium, regneoppgaver m/løsninger og et antall obligatoriske MATLAB-øvinger. Kommunikasjon via e-post, kurs-hjemmeside (tilgjengelig fra FHs hjemmeside, se nedenfor) og web-basert diskusjonsforum. Kollektiv framdriftsplan (samme for alle deltakerne).

- 47 -


http://www-pors.hit.no/~finnh





http://www-pors.hit.no/~finnh/contoolb.html

http://www.techteach.no/textbook.htm


Undervisningsmateriell: Det skal benyttes en ny lærebok om reguleringsteknikk (under utarbeidelse av instruktør FH), og boken kjøpes direkte fra FH (se nederst). Dessuten benyttes Learn MATLAB 5 in 6 hours! og Learn SIMULINK 2 in 3 hours! (kan kjøpes fra FH eller i bokhandelen). A Simple Introduction to Control System Toolbox kan fritt lastes ned fra internett (fra FHs hjemmeside); CD-ROM med bl.a. MATLAB, Control System Toolbox og SIMULINK med tidsbegrenset bruk fås tilsendt og er inkludert i kursavgiften.Evaluering: Offentlig skriftlig eksamen med tallkarakter. Eget kursbevis. Opptakskrav: Grunnleggende matematiske kunnskaper på ingeniørnivå. Instruktør og kontaktperson: 1. am. Finn Haugen. Høgskolen i Telemark. Hjemmeside: http://www-pors.hit.no/~finnh. E-post: [email protected].

105 - Matematikk med MapleOmfang: Tilsvarer 2 vekttall. (2 vt svarer til 6t/uke i 13 uker). Målgruppe: Lærere ved høgskoler og universiteter, ingeniører og sivilingeniører i industri og forskning Formål: Lære å bruke matematikkprogrammet Maple som dataverktøy i matematikkundervisning og i matematiske anvendelser Innhold: Kapittel 1, 2 og 4 i kurset Bli kjent med Maple. Maple vil bli anvendt på emner fra Matematikk med Maple - for Høgskoler og Universiteter Emnene er: Grenseverdier, differensialregning, integrasjon, differensialligninger. Komplekse tall, lineær algebra, kurvetilpasning. Lineære differensligninger, lineær optimalisering, rekker og potensrekker. Fourier-rekker, funksjoner av flere variabler, parametriske kurver og flater. Multiple integraler, vektoranalyse. Integraltransformer, partielle differensialligninger. Kompleks analyse. Statistikk. Kursopplegg: Kursdeltagerne vil få tilsendt via e-post og i henhold til kursplanen: 1)Interaktive Mapledokumenter i tilknytning til kapittel 1, og 2 i boka Bli kjent med Maple 2) Interaktive Mapledokumenter som dekker det øvrige stoffet. 3) Deltagerne besvarer øvingsoppgaver til hvert kapittel og sender disse tilbake som Mapledokumenter vedlagt e-post. Oppgavene vil bli rettet og returnert 4) Veiledning/hjelp underveis skjer ved at deltagerne kan kontakte kurslærer via e-post. Evaluering: Kursbevis ved fullført kurs Krav til datamaskin/programvare: Deltagerne må ha tilgang til PC og programvare for elektronisk post, e-mail. Installering av Maple forutsetter: Windows 95, Windows NT eller Windows 3.1, 18 - 30 MB harddisk og 8 MB RAM. NB! Det er en ubetinget fordel med f.eks. Windows 95 fremfor Windows 3.1 av systemtekniske grunner. Læremateriell: 1) Harald Pleym: Bli kjent med Maple - Et matematisk dataverktøy, ISBN: 82-994179-1-0 (kjøpes i bokhandel eller bestilles fra Forlagsentralen). 2) Interaktive Mapledokumenter. 3) For de som ikke har tilgang til Maple (profesjonell versjon eller studentversjon), kan studentversjonen av Maple V Release 4 kjøpes i bokhandelen Akademica (kr. 590,-). Kurslærer: Harald Pleym

106 - Bli kjent med MapleOmfang: Tilsvarer 2 vekttall. (2 vt svarer til 6t/uke i 13 uker). Målgruppe: Lærere ved videregående skoler, fagskoler og ungdomsskoler Formål: Lære å bruke matematikkprogrammet Maple som dataverktøy og pedagogisk hjelpemiddel i matematikkundervisningen Innhold: Windows-versjonen av Maple: Input og output, tekstbehandling, grafikk, hyperlinker, bokmerker, on-line hjelp. Grunnleggende bruk av Maple: Numeriske beregninger, symbolske beregninger, tilordning av uttrykk - navnsetting, konstanter og innbygde funksjoner, bruker-definerte funksjoner, grafikk, operander,

- 48 -










sekvenser, listeer og mengder, mye brukte kommandoer, innlesing av data fra en ekstern fil, skriving av data til en ekstern fil. Grunnleggende programmering: Introduksjon, evalueringsregler, variabeltyper, datastrukturer, relasjoner og logiske uttrykk, if-tester, løkker, prosedyrer, printnivåer, feilsøking, konstruksjon av programpakker med hjelpesider. Grunnleggende matematiske emner: Potenser og logaritmer, ligninger og ulikheter, trigonometriske funksjoner og ligninger, grenseverdier og derivasjon, integrasjon, differensialligninger, rekker og vektorregning, geometri og analytisk geometri, lineær optimering, sannsynlighetsregning, sannsynlighetsfordelinger og statistikk. Kursopplegg: Kursdeltagerne vil få tilsendt via e-post og i henhold til kursplan: 1) Interaktive Mapledokumenter i tilknytning til boka Bli kjent med Maple 2) Interaktive Mapledokumenter som dekker programmeringsdelen i kurset. 3) Deltagerne besvarer øvingsoppgaver til hvert kapittel og sender disse tilbake som Mapledokumenter vedlagt e-post. Oppgavene vil bli rettet og returnert 4) Veiledning/ hjelp underveis skjer ved at deltagerne kan kontakte kurslærer via e-post. Evaluering: Kursbevis ved fullført kurs Krav til datamaskin/programvare: Deltagerne må ha tilgang til PC og programvare for elektronisk post, e-mail. Installering av Maple forutsetter: Windows 95, Windows NT eller Windows 3.1, 18 - 30 MB harddisk og 8 MB RAM. NB! Det er en ubetinget fordel med f.eks. Windows 95 fremfor Windows 3.1 av systemtekniske grunner. Læremateriell: 1) Harald Pleym:Bli kjent med Maple - Et matematisk dataverktøy, ISBN: 82-994179-1-0 (kjøpes i bokhandel eller bestilles fra Forlagsentralen), 2) Interaktive Mapledokumenter, 3) For de som ikke har tilgang til Maple (profesjonell versjon eller studentversjon), kan studentversjonen av Maple V Release 4 kjøpes i bokhandelen Akademica (kr. 590,-). Kurslærer: Harald Pleym

- 49 -


Internasjonale fag

NVU har gjennom EU-prosjektene MECPOL og DoODL og EONT utviklet et samarbeid med andre europeiske utdanningsinstitusjoner. Disse fagene planlegges kjørt i forbindelse med EU-prosjektet EuroCompetence. Tidspunkt for påmelding og oppstart vil bli annonsert på NVUs hovedside.

107 - Pedagogy in Open LearningDuration: 14 weeks 3/20 of one year workloadLanguage: EnglishContent: Lesson titles are as follows:1. Practical introduction 2. Theories of learning 3. Open learning 4. System thinking 5. Technology 6. Services in Internet 7. Implementing a learning environment on the Internet 8. Pedagogical application of Internett 9. Hyper structures 10. Design of material 11. Organising ODL/VLI 12. Ways of study & learning 13. Collaboration 14. Evaluation of courses, assessment of students 15. Development, visions 16. Existing projects and examples of ODL/VLI

Prerequisites: Normal student qualification , Access to Internet, Knowledge of how to use a PC, lessons delivered as MS-Word 6.0 for Windows. Learning activities: Use of information and communication technology: conferences, hyper-media design of learning

material (cooperation) and discussion on the net. Development of a virtual learning environment Source of material: Most of the learning material will be delivered electronically. The students will have access to a common file server where they can get hold of instructions and learning materials. In addition there will be established either a list server or a conference system for exchange of information between students - teachers etc. and where discussions may take place. This should act as help to create a virtual classroom. Method of assessment: Written exam, 4 hours, 3credits (one year study provides 20 credits), given by one of the cooperating institutions or alternatively product assessment (lessons produced at end of course.) What new things should the learner be able to do: develop distance learning material/course be familiar with ICT-based open and distance learning

(ICT = Information and Communication Technology) have a better understanding of cooperation between students, teachers, institutions in an open learning

environment evaluate different models for implementing ODL (Open & Distance Learning) Tutorial provisions: The professor responsible for the specific lecture has the responsibility for tutoring the students.

- 50 -


Main responsibility this first year has the NVU-group in Norway. Questions should be addressed to Bodil Ask, Agder College, N-4890 GRIMSTAD, Norway. E-mail: [email protected], tel.: +47 37 25 31 31. Bibliography: List of actual and recommended literature will be given along the course.

108 - Internet PublishingFagnr: LV372D, 2 creditsDescription: The course is an introduction to Internet publishing with Web- and FTP-technology. The course covers both presentation technics and the management of the information servers. Some of the issues are: Introduction to Publishing Services , Hypertext - HTML Construction, Cascading Style Sheets, Web-technology, FTP-technology, Installation and Management of Web and FTP servers, CGI-scripting, Use of Java applets, Java Script, Information Indexing, Searching tools, RobotsFinal Exam: A written exam

109 - LAN ManagementFagnr: LV460D, 2 creditsSyllabus: Making the students able to be LAN managers in small-scale Local Area Networks based upon PC’s. General principles are emphasised, and planning, configuration, user training and administration are among the important topics. Network Operating System of current interest will be used in the lessons, and as much as possible in training.Topics: Communication media in use with LAN, General information about different kinds of Network Operating Systems, Novell NetWare and Windows NT, Network components, Configuration, installation and administration, Security, The printing environment, Web server installation and administration, Final Exam: Written exam

110 - Strategic Internet MarketingFagnr: LV380D, 2 creditsThe course is developed and run by four cooperating educational institutions: Helsinki Business Polytechnic, Finland Technological Education Institution, Greece Sør-Trøndelag College, NorwayThe purpose of the course is to provide students real world Internet and WWW-experience with particular focus on marketing communication challenges.Objectives: 1. Examine relevant Internet structure, process and function terminology in order to develop an understanding of how the Internet works. 2. Establish a framework for investigating Internet marketing and tactics, which can be used to conduct business operations on the Internet. 3.Give students practical skills, to realise an Internet marketing strategy.Evaluation: A preliminary exam after a four week introductory part. Evaluation of project work/final report at the end of the course

111 - ProgrammingNorwegian title: Programmering Credit points (20 points = 1 year study): 2 Year: 1999-2000 Student work: A certain amount of exercises is required Prequalifications: (none) The course unit will be taught using action learning methods for small groups of students, to ensure the best communication between the students and the teacher. The students must commit themselves to take active part in discussions on the net, about the exercises and the lessons given in the course. The first

- 51 -


course will run in a cooperation between TISIP, Trondheim Norway and Mid Sweden University, Østersund, Sweden.Objectives: After completing this course the student should be able to construct small program systems and implement them in the programming language C++Contents: · The elements of a C++ program. · Constants and variables. Assignment. Expressions. Operators. · Conditional statements and loops. · Strings.Arrays. · Functions. · Text files. · Searching and sorting. · To build a program from several files. Header files. · Algorithms. Pseudo code.Stepwise refinement. Testing. Using a debugger. Literature: Lervik og Ljosland, 1996: Grunnleggende programmering i C++. Pratha Stephen, 1995. C++ Primer Plus, second edition. Teach Yourself Object-Oriented Programming.Exam: A 4 hour written exam

- 52 -


Praktisk informasjon om påmelding, priser, undervisningsopplegg, m.mNVU er et samarbeidsprosjekt mellom følgende institusjoner: Høgskolen i Agder (HiA) Høgskolen i Stavanger (HiS) Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Universitetet i Bergen (UiB)Det er i hovedsak kurs fra disse institusjonene som tilbys innenfor NVU. I tillegg har en i katalogen tatt med informasjon om tilsvarende kurstilbud som gis av Høgskolen i Telemark (HiT)I det følgende gis nærmere informasjon om hvordan du registrerer deg som NVU-student, hvordan undervisningen foregår og hvilket utstyr og programvare du trenger.

PåmeldingNVU gir et bredt fagtilbud. Interesserte kan ta kontakt med kursarrangør/ kontaktperson, via e-post, for ytterligere informasjon for avtale om studentstatus, studieavgifter, eksamen osv. Påmeldingsfrist for H/99 er 15. august og 15. januar for V/00. (Skjema for påmelding finnes bakerst i katalogen).

PriserDet antas at du allerede har tilgang til en PC og Internett via jobb eller via et hjemmeabonnement. I tillegg til disse kostnadene til utstyr og Internett påløper det avgifter for hvert fag du melder deg på. Kursavgift er normalt kr 1200,- per vekttall. Det innebærer at et typisk fag i katalogen på 2 vekttall vil

koste kr 2400,-. I det tilfellet der avgiften avviker fra kr 1200,- per vekttall, vil dette være oppgitt under det enkelte tilbud.

Semesteravgift må betales per semester. KUF pålegger oss å kreve inn denne avgiften som i sin helhet går til Studentsamskipnaden. Semesteravgiften vil variere alt etter hvilken samskipnad du ønsker å være tilsluttet. På NVU’s internettsider vil du finne en oppdatert liste over samskipnadene i Norge og hvilke tilslutningsavgift de krever.

Eksamensavgift på kr 200,- for hver eksamen du melder deg opp til. Eksamen kan avlegges lokalt. Da må du påregne en avgift til eksamensskole for leie av lokale og

eksamensvakt. Disse kostnadene gjøres opp direkte med eksamensskolen. (I de tilfellene der det arrangeres annen eksamen på skolen den samme dagen, ser vi ofte at skolene ikke bryr med å kreve inn denne avgiften).

Utgifter til PC, Internett-abonnement og telefon må dekkes av den enkelte student. Anslagsvis må du regne med å koble deg opp mot Internett 3-6 ganger per uke for å lese/sende post og for å følge med i de faglige diskusjonsgruppene. Omregnet til tid blir det 30-60 minutt oppkoblingstid per uke.

I noen fag kan det forekomme spesielle opplegg som gjør at prisen kan bli høyere. I andre tilfeller kan det være snakk om samlinger som vil ha en pris som kommer i tillegg til kursavgiften. I tilfelle slike ekstra-utgifter påløper så vil dette være nevnt under beskrivelsen av det aktuelle faget. Institusjoner/bedrifter som ønsker spesielle opplegg for større grupper av studenter bes ta kontakt for nærmere drøfting av opplegg og pakkepris.

- 53 -


HenvendelserGenerelle henvendelser om NVU formidles til styreleder Alf Holmelid ved Høgskolen i Agder, eller en av styrets øvrige medlemmer.Henvendelser som gjelder tekniske spørsmål, rettes til TISIP, tlf. 73 52 30 30, Fax. 73 55 95 41

Hvordan foregår undervisningen?Undervisningen foregår via Internett. For å delta på fagene trenger du tilgang til Internett via vanlig PC med Windows 95. Tilgang til Internett får du via et vanlig privat Internettabonnement eller via lokalnett på jobb eller skole.Hvert fag har sin egen "hjemmeside" på Web, og nytt læremateriell legges normalt (for de fleste kurs) ut hver uke. Øvingsoppgaver løses og sendes som e-post til lærer for retting. I tillegg til direkte arbeid med læremateriellet foregår det også faglige diskusjoner i elektroniske diskusjonsgrupper der hvert fag har sin egen diskusjonsgruppe der faglige tema for dette faget kan tas opp av både faglærer og av studenter.Det foregår også mye direkte kommunikasjon mellom lærer og student via elektronisk post. Elektronisk post brukes av studentene for innsending av øvingsoppgaver, og av læreren for retur av rettede øvings-oppgaver, i tillegg til direkte kommunikasjon mellom lærer og student.IRC, dvs "snakkeprogrammer" på Internett har også blitt tatt i bruk i flere fag det siste året, både til prosjektmøter og til veiledningstjenester.NVU legger i stor grad skriftlig kommunikasjon til grunn. For noen virker det uvant fordi de er vant med å kommunisere muntlig med lærere og kollegaer. Men nettopp øving i skriftlig framlegging er en viktig tilleggseffekt ved dette opplegget, noe mange av studentene har stort utbytte av når de kommer til prosjektarbeid, hovedfag eller når de i andre sammenhenger skal kommunisere med omverden. Også i arbeidslivet legges det svært stor vekt på evnen til å kunne kommunisere skriftlig. I en undersøkelse som A.S. King gjorde i 1987 om hva arbeidsgiverne la mest vekt på hos sine ansatte, viste det seg at av 28 kunnskaper/ferdigheter, så var evnen til skriftlig kommunikasjon den nest viktigste. Muntlig kommunika-sjon kom på 4. plass. Gjennom NVU-kursene innøves skriftlig kommunikasjon som en del av arbeids-formen.I noen av kursa prøver en også ut andre formidlingsformer, f.eks. hyperstrukturer, integrert video, utnytting av andre informasjonskilder på Internett, prosjekt- og studentaktivitet- basert læring osv.

EksamenEksamen for vårsemester-fagene holdes i tidsrommet mai - juni, mens fagene i høstsemesteret har eksam-en i desember/januar. Eksamen forsøkes avholdt lokalt ved at den enkelte kursdeltaker selv tar kontakt med en lokal videregående skole/høgskole og undersøker muligheten for å benytte deres lokaler under eksamen. Når det er funnet en kontaktperson på en eksamensskole, overtar kursgivende institusjon den formelle kontakten med eksamensskolen, og sørger for den rent praktiske gjennomføring av eksamen lokalt for den enkelte student. Så langt har systemet virket utmerket. Alle skoler som er kontaktet, har stilt seg positive.Nærmere informasjon blir gitt når eksamenstiden nærmer seg.

Utstyr og programvareGrunnutstyret er en vanlig PC av hjemmetypen. I dag betyr det en Pentium med minst 90 MHz, 16 Mbyte RAM og minst 1 Gigabyte harddisk. PC-er som ikke er fullt så kraftige kan også brukes, men med dagens moderne programvare vil f.eks. en 486-maskin bli i svakeste laget.Videre trengs det følgende programvare: Internettabonnement som inkluderer nødvendig programvare for kommunikasjon på Internett. Standard programvare for kommunikasjon på Internett (vanligvis er dette inkludert i

Internettabonnementet). De mest aktuelle programmene er MS Internet Explorer og Netscape Communicator (både 3.0- og 4.0-versjoner går greit), men også andre kan benyttes.

- 54 -


Noen fag krever Word 6.0/95 eller Word 97 for lesing av leksjoner og innsending av øvingsoppgaver I tillegg kommer også spesiell programvare for enkeltfag , f.eks. Excel, Borland C++, Access, Visual

Basic. Mer informasjon om dette finner du under det enkelt fag.

- 55 -


BINDENDE PÅMELDINGNVU-KURS

Påmeldingsfrist for høstens kurs: 15. august 1999 / vårens kurs: 15. januar 2000Pris per vekttall er kr 1200,-. Dokumentasjon på generell studiekompetanse må legges ved påmeldingen.

(NB! Enkelte kurs kan operere med andre frister. Dette står i så fall under det enkelte kurs/studietilbud.)

Navn: ..........................................................................................................................

Fødselsnr (6+5 siffer): ..........................................(Må fylles ut.)

Adresse: ........................................................................................................................

Postnr: .................... Poststed:................................................................................…

E-post-adressen din: ............................................……………………………………...

Fax: ..................................................................................................

Telefon: (P)......................................... (A) ..........................................

Kurs nr.: Tittel: Semester (H/V): Vekttall: Pris:

............. .......................................................................... …………………… ……….. ………..

............. .......................................................................... …………………… ……….. ………..

............. .......................................................................... …………………… ……….. ………..

............. .......................................................................... …………………… ……….. ………..

............. .......................................................................... …………………… ……….. ………..

............. .......................................................................... …………………… ……….. ………..

............. .......................................................................... …………………… ……….. ………..

Dato/Signatur: ..................................................................................................................

Faktura sendes evt. til følgende adresse (arb.giver etc.):…………………………………………………..

Skjema sendes til: Tlf: 73 52 30 30TISIP v/kurssekretær Fax: 73 55 95 41Postboks 4419 E-post: [email protected] Trondheim URL: http://www.nvu.no

- 56 -


Bestilling av bøker:

Boka gir deg en grundig innføring i alle sidene ved Internett. Du vil finne alt du trenger om de forskjellige tjenestene, de mest brukte bruker-programmene og hvordan du lager dine egne websider.

av Geir MaribuISBN: 82-519-1259-8496 sider, kr 298,-Begge bøkene er utgitt i samarbeid mellom TAPIR Forlag og TISIP

Denne boka gir en solid innføring i et dynamisk fagområde. Sikkerhet er kritisk i lokalnettverk, både når det gjelder systemtilgang, filtilgang, sikkerhetskopiering og utskriftsmiljøet.

av Arne B. Mikalsen Boka vil bli utgitt august 1999.Boka vil bli benyttet som lærebok i faget Drift av lokalnettverk.

- 57 -

Navn:Fakturaadresse:Leveringsadresse:

Angi i tabellen hva du bestiller.Tittel Antall PrisInternettDrift av lokalnett

Signatur :

For mer informasjon om bøkene kontaktes:

TISIPPostboks 44197418 Trondheim

Tlf: 73 52 30 30Fax: 73 55 95 41

Flere opplysninger om kursene:

Høgskolen i Agder, v/Bodil Ask, Grooseveien 36, 4890 Grimstad tlf: 37 25 31 31, e-post: [email protected]

Høgskolen i Stavanger, v/Martin Tangeraas, Postboks 2557 Ullandhaug, 4091 Stavangertlf: 51 83 30 44, e-post: [email protected]

Høgskolen Stord/Haugesund, v/Harald Haugen, Postboks 5000, 5409 STORD tlf. 53 49 13 76, e-post: [email protected]

Høgskolen i Sør-Trøndelag:Avd. for teknologi, Inst. for databehandling, v/Geir Maribu, Postboks 4419, 7418 Trondheim

tlf. 73 55 95 53, e-post: [email protected]. for teknologi, Inst. for elektroteknikk, v/Petter Brækken, 7005 Trondheim

tlf. 73 55 95 85 eller 92 22 28 75, e-post: [email protected]. for teknologi, Inst. for næringsmiddelfag, v/Merete Askim, Tungaveien 32, 7004 Trondheim

tlf. 73 55 97 15, e-post: [email protected]. for økonomi og adm., v/Arve Pettersen, Jonsvannsv. 82, 7005 Trondheim

tlf. 73 55 99 84, e-post: [email protected]

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU): v/Oddbjørg Mikkelsen, SEU, NTNU, 7491 Dragvolltlf. 73 59 66 39, e-post: [email protected]

Høgskolen i Telemark,Avd. for teknologiske fag, v/Kerstin Laue, 3670 Notodden

tlf. 3557 5000., e-post: [email protected],

Avd. for lærerutdanning, v/ Solveig Tokle, 3670 Notdodden

tlf. 3557 5000, e-post: [email protected]

Universitetet i Bergen, v/Michael Riisøen, SEVU, Universitetet i Bergen, boks 7800, 5020 Bergen tlf. 55588954 /2040, e-post: [email protected]

- 59 -

høgskolen i sør-trøndelag, · web viewi enkelte tilfelle kan nvu sentralt ta initiativ til...

Documents