hingelektr2012_2013_2013-03-06 (4)

Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi

(HINGELEKTR)

Bachelor’s Degree Programme in Electrical and Electronic Engineering

180 studiepoeng Heltid

Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Sist endret 6. mars 2013

Fakultet for teknologi, kunst og design

Institutt for industriell utvikling

Programplanen gjelder for kull 2012 og kull 2013 studieåret 2013-2014

http://www.hiak.no/neted/modules/archive/front/file.php?data=e8ec63f143397aa1f5bc8f436e445f87




2

Innhold 1. Innledning ............................................................................................................................... 3

2. Målgruppe .............................................................................................................................. 3

3. Opptakskrav ........................................................................................................................... 4

4. Læringsutbytte ........................................................................................................................ 4

5. Studiets innhold og oppbygging ............................................................................................. 5

6. Studiets arbeids- og undervisningsformer .............................................................................. 6

7. Internasjonalisering ................................................................................................................ 6

8. Arbeidskrav ............................................................................................................................ 6

9. Vurdering/eksamen og sensur ................................................................................................ 7

Kull 2013 – studieåret 2013-2014 (1. studieår)...................................................................... 8

Kull 2012 – studieåret 2013-2014 (2. studieår)...................................................................... 9

10. Emneplaner ......................................................................................................................... 10

1. studieår – felles emneplaner kull 2013 ............................................................................. 10

2. studieår 2013-2014, fellesemner for alle studieretninger kull 2012 ................................. 23

2. studieår 2013-2014, Automatisering kull 2012 ................................................................ 27

2. studieår 2013-2014, Kommunikasjonssystemer kull 2012 .............................................. 35

2. studieår 2013-2014, Medisinsk teknologi kull 2012 ........................................................ 43

3. studieår 2014-2015, felles for alle studieretninger kull 2012 ........................................... 50

3

1. Innledning Planen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. februar 2011. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15.desember 2011, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket. Undervisningen er forskningsbasert og revideres årlig for å ligge tett opptil hva næringslivet og arbeidslivet forventer av en nyutdannet ingeniør. Elektronikk og informasjonsteknologi har følgende studieretninger: Opptak fra og med høsten 2013

Automatisering (Teknisk Kybernetikk)

Medisinsk teknologi

Opptak til og med høsten 2012:

Automatisering (Teknisk Kybernetikk)

Kommunikasjonssystemer

Medisinsk teknologi

Alle studieretningene gir studentene relevant teknisk kompetanse innenfor grunnleggende ingeniørfag, linjerettede emner og teknologi. Studiet gir muligheter for spennende jobber i privat og offentlig virksomhet, både i inn- og utland. For eksempel med utvikling, vedlikehold og salg av styrings- og overvåkingssystemer, kommunikasjonssystemer og medisinskteknisk utstyr, som er helt nødvendig i industrien og helsetjenesten. Elektronikk og informasjonsteknologi er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag – elektronikk og informasjonsteknologi.

2. Målgruppe Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker høyere utdanning innen elektronikk og informasjonsteknologi. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på høgskolens forkurs eller tresemesterordning for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se høgskolen nettsider www.hioa.no

http://www.hioa.no/

4

3. Opptakskrav Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1. Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning, http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20070131-0173.html

4. Læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag - elektronikk og informasjonsteknologi har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap kandidaten:

har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning innen elektrofaget. Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt, bred kunnskap om elektriske komponenter, kretser og systemer

har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i elektrofaglig problemløsning

har kunnskap om teknologiens historie og utvikling med vekt på elektroteknologi, ingeniørens rolle i samfunnet og konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi

kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagområde, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor elektrofaget

kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter kandidaten:

kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor elektrofaget og begrunne sine valg

har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare, som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid

kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team

kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling

kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.

http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20070131-0173.html

http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20070131-0173.html

5

Generell kompetanse kandidaten:

har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv

kan formidle elektrofaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre elektroteknologiens betydning og konsekvenser

kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon

kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre

5. Studiets innhold og oppbygging Undervisningen er felles for alle studieretninger de to første semestrene. Valg av studieretning foretas i løpet av andre semester. Antall beståtte studiepoeng og karakter fra første studieår vil kunne bestemme plassering på studieretning dersom valget til en studieretning blir større enn dens kapasitet. En studieretning blir ikke startet dersom det ikke er nok søkere. Under de ulike emneplanene er det gitt nærmere informasjon om arbeidsmåter, arbeidskrav, pensum, vurdering og hjelpemidler til eksamen. Ved semesterstart publiseres undervisnings-plan for hvert enkelt emne. Denne inneholder detaljert pensumoversikt, framdriftsplan, detaljert informasjon om øvingsopplegg og arbeidskrav med tilhørende frister etc. Studiet er bygd opp av følgende emnegrupper jf rammeplanen:

30 studiepoeng fellesemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig

systemtenking og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder.

Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram

50 studiepoeng programemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag.

Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram

70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget

ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner

30 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden

eller dybden.

For gjennomføring av studieretningen Kommunikasjonssystemer tas det forbehold om at tilstrekkelig antall studenter velger studieretningen. Valgemner Valgemner går i femte semester (velges i fjerde semester) Valgemner igangsettes forutsatt at et tilstrekkelig antall studenter velger emnet. Det tas forbehold om endringer, nye valgfag kom komme og andre kan utgå. Automatisering

Modellbasert simulering og regulering (10sp)

Digital signalbehandling (10sp)

Industrielle kommunikasjonssystemer (10sp)

Robotteknikk (10sp)

Kraftelektronikk (10sp)

Elektroprosjekt (10sp)

6

Bionic Engineering (10sp)

Matematikk III (10sp) Kommunikasjonssystemer

Sikkerhet i kommunikasjon (10sp)

Grunnleggende multimedia kommunikasjon (10 sp)

Linuxbaserte systemer (10sp)

Datasikkerhet (10sp)



Matematikk III (10sp) Medisinsk teknologi

Medisinske avbildningssystemer (10sp)

Medisinsk instrumentering (10sp)



Matematikk III (10sp)

6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Emnene vil ha forskjellig vektlegging på forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid, veiledning eller annen tilrettelegging av undervisningen. Prosjektarbeid er en viktig komponent i mange emner. Det legges vekt på at studentene lærer seg å samarbeide i grupper.

7. Internasjonalisering Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet fra tredje semester. I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter, men kan også være et tilbud for egne 3. års studenter i 6. semester. Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag.

8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres både individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

7

9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Se høgskolens nettsider www.hioa.no Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Studieprogresjon For oppflytting til 2. studieår kreves minimum 50 studiepoeng bestått fra 1. studieår For oppflytting til 3. studieår kreves minimum 100 studiepoeng bestått fra 1. og 2. studieår Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng per 1. oktober i 3. studieår før bacheloroppgave tildeles. I tillegg kan det være spesifikke forkunnskapskrav knyttet til det enkelte emne. Se emneplaner. Utsatt/ny eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen – for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen – for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vitnemål På vitnemålet for bachelor i anvendt datateknologi føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet. Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Informasjon som eventuelt mangler for kullene legges inn i planen før hvert høstsemester. Det tas forbehold om endringer.

http://www.hioa.no/

8

Kull 2013 – studieåret 2013-2014 (1. studieår) År Sem Emne Sp Eksamensform Vurd.

uttr.

1

1 ELFE1200 Prosjektledelse (F) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F

1 ELPE1300 Elektriske kretser (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F

1 ELPE1400 Digitale systemer I (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F

2 ELFE1000 Matematikk 1000 (F) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F

2 ELPE1100 Fysikk og kjemi (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F

2 ELPE1500 Digitale systemer II (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer (70 %) og

et prosjektarbeid i gruppe (30%) A-F

2. og 3 studieår Automatisering

År Sem Emne Sp Eksamensform Vurd. uttr.

2

3 ELTS2000 Matematikk 2000 (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F

3 ELTS2300 Dynamiske systemer TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F

3 ELTS2200 PC-basert instrumentering og kommunikasjonsnett (TS)

10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer (70 %) og prosjektarbeid i gruppe (30 %)

A-F

4 ELTS2100 Elektronikk (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F

4 ELFT2400 Kybernetikk (FT) 10 Individuell skriftlig eksamen 3timer A-F

4 ELFT2500 Instrumentering (FT) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F

3

5 Valgemne 10+10+10sp (V) 30 Se den enkelte emneplan A-F

6 ELPE3800 Teknologiledelse (P) 10 Skriftlig prosjektoppgave 40%

Individuell skriftlig eksamen 3 timer 60% A-F

6 ELTS3900 Bacheloroppgave (TS) 20 A-F

2. og 3 studieår Medisinsk teknologi


2


3 ELTS2500 Anatomi og fysiologi (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F



A-F


4 ELTS2600 Signalbehandling og linære system (TS)

10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F

4 ELFE2300 Systemintegrasjon (FE) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F

3





9

Kull 2012 – studieåret 2013-2014 (2. studieår) År Sem Emne Sp Eksamensform Vurd.

uttr.

1

1 ELFE1200 Prosjektledelse (F) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F

1 ELPE1300 Elektriske kretser (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F

1 ELPE1400 Digitale systemer I (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F

2 ELFE1000 Matematikk 1000 (F) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F

2 ELPE1100 Fysikk og kjemi (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F

2 ELPE1500 Digitale systemer II (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer (70 %) og

et prosjektarbeid i gruppe (30%) A-F

2. og 3 studieår Automatisering


2


3 ELTS2300 Dynamiske systemer (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F



A-F


4 ELFT2400 Kybernetikk (FT) 10 Individuell skriftlig eksamen 3timer A-F

4 ELFT2500 Instrumentering (FT) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F

3

5 Valgemne 10+10+10 sp (V) 30 Se den enkelte emneplan A-F




2. og 3 studieår Kommunikasjonssystemer


2


3 ELTS2400 Informatikk (TS) 10 Prosjektarbeid i gruppe A-F

3 ELFT220 Kommunikasjonsnett (FT) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer (70 %)

og prosjektarbeid i gruppe (30 %) A-F


4 ELFT2600 Mobilkommunikasjon (FT) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F

4 ELTS2700 Signalbehandling og kommunikasjon (TS)


3





2. og 3 studieår Medisinsk teknologi


2


3 ELTS2500 Anatomi og fysiologi (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F

3 ELTS2200 PC-basert instrumentering og kommunikasjonsnett TS)


A-F


4 ELTS2600 Signalbehandling og linære system (TS)


4 ELFE2300 Systemintegrasjon (FE) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F

3





10

10. Emneplaner

1. studieår – felles emneplaner kull 2013

Emnekode og -navn ELFE1200 Prosjektledelse

Engelsk navn Project Management

Studieprogrammet emnet inngår i

Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, alle studieretninger

Type emne Fellesemne

Studiepoeng 10

Semester 1.

Undervisningsspråk Norsk

Innledning Ettersom ingeniørens yrkesliv er sterkt preget av arbeid i eller med prosjekter er emnet organisert som en introduksjon til dette med stor vekt på prosjektleder disiplinen. Sentrale deler er hvordan etablere og styre et leveranseprosjekt mot prosjektets definerte mål, samt en rekke elementer rundt arbeidet som prosjektleder. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om:

Work Breakdown Structure, WBS

Functional Design Spesification, FDS

tidsplaner

milepælsstyring

kvalitetssikring

Ferdigheter

Studenten:

har bakgrunn for å etablere og lede mindre leveranseprosjekter med krav til styring av tid,

kostnader og kvalitet i henhold til industrielle krav.

kan håndtere forskjellige elementene i prosjektgjennomføring, dvs. prosjektøkonomi,

ressurser og ressursforvaltning, estimering, CTR biblioteker, opprettelse og vedlikehold,

og utarbeidelse av forskjellige typer rapporter

Generell kompetanse Studenten:

kan presentasjonsteknikker

forstår de grunnleggende kvalitetene ved arbeidet som prosjektleder

forstår de elementene som skal styres og hva som styrer et leveranseprosjekt

forstår og kan anvende denne arbeidsformen på aktuelle oppgaver og kunne lede mindre

leveranseprosjekter

har den teoretiske bakgrunnen for hvordan profesjonelle leveranseprosjekter etableres,

drives og avsluttes

11

har kunnskap om metoder og mekanismer for problemanalyse samt søk etter effektive og

riktige løsninger for å etablere et prosjekts aktiviteter for kontinuerlig å måle prosjektets

fremdrift og kvaliteter

Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, bedriftsbesøk, samt et større prosjekt som utføres i prosjektgrupper under veiledning fra studentens fagområde. Målet med prosjektet er å gi studentene innblikk i hvilke typer verktøy og metoder ingeniører benytter for å illustrere og vise resultater. Arbeidskrav

Vurderingspresentasjon fra bedriftsbesøk, samt framlegg av prosjektrapport (i

gruppe)

Fire innleveringer

Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Engebretsen, Bjørn (2007). Leveranseprosjektet. Tapir Akademisk Forlag

12

Emnekode og -navn ELPE1300 Elektriske kretser

Engelsk navn Electric Circuits



Type emne Programemne

Studiepoeng 10

Semester 1.


Innledning Etter fullført emne skal studenten ha en forståelse av de elektriske egenskapene til lineære kretser og hvordan enkle kretser kan konstrueres ut fra spesifikasjoner. Emnet gir også en grunnleggende innføring i elektromagnetisme og gir 3 studiepoeng i fysikk. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten:

kan beregne enkle likestrøms og vekselstrømskretser

kan gjøre rede for elektriske og magnetiske felt

kan analysere transiente forhold i RL eller RC-kretser

kan bruke en operasjonsforsterker i inverterende og ikke inverterende kretsløsning

kan lage enkle aktive og passive filtre av 1. orden

kan tegne bodediagram av seriekobling av 1. ordens filtre

kan beregne transformatorkoblinger

kan gjøre rede for trefase Ferdigheter Studenten:

kan anvende instrumenter som voltmeter, amperemeter og oscilloskop

kan konstruere kretser etter skjema og feilsøke disse

kan gjøre rede for hvordan en kretsløsning virker

kan bruke leverandørmanualer og datablad for komponenter

Generelle kompetanse Studenten:

kan analysere et problem og spesifisere en løsningsmetodikk

kan drøfte og begrunne egne valg og prioriteringer innen temaet elektriske kretser

kan gjøre rede for den historiske utviklingen innen fagområdet elektrisitet Arbeids- og undervisningsformer Teoriundervisning og laboratoriearbeid. Arbeidskrav Arbeidskrav er 8 laboratorieøvinger med obligatorisk tilstedeværelse

13

Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Nilsson, J. W., Riedel, S. (2010). Electric Circuits: International Version, 9/E, Pearson Higher Education, (550 sider).

14

Emnekode og -navn ELPE1400 Digitale systemer I

Engelsk navn Digital Systems I




Studiepoeng 10

Semester 1.


Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten:

har kunnskap om tallsystemer

har kunnskap om logisk algebra

har kunnskap om metoder for analyse og konstruksjon av digitale kretser

kjenner til de mest brukte digitale kombinatoriske og sekvensielle kretser og kan anvende disse

kjenner til mikrokontrollerens oppbygging og virkemåte

kjenner til programstruktur og flytskjema

har kunnskap om enkel assemblerprogrammering Ferdigheter Studenten:

kan lese og kople opp etter et skjema og drive nødvendig feilsøking

kan diskutere en kretsløsning og forklare hvordan den virker

kan bruke leverandørmanualer og datablad på egen hånd

kan skrive og forstå et assemblerprogram

kan programmere en mikrokontroller og kontrollere at den virker



kan drøfte og diskutere ulike valg av løsningsmetode

har grunnleggende kunnskaper innen oppbygging og virkemåte av digitale systemer

og mikrokontrollere

har grunnleggende kunnskap innen enkel assemblerprogrammering av

mikrokontrollere

Arbeids- og undervisningsformer Teoriundervisning, laboratoriearbeid og øvinger på PC. Teoretiske øvinger er frivillige. Arbeidskrav

6 laboratorieøvinger

en prosjektoppgave

15

Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Thomas L. Floyd: Digital Fundamentals (10th Edition). Pearson Education International (865 sider) Tyssø, Veslemøy (….) : Programmering av Atmel mikrokontroller (Kompendium)

16

Emnekode og -navn ELFE100 Matematikk 1000

Engelsk navn Mathematics 1000


Alle bachelorstudiene i ingeniørfag


Studiepoeng 10

Semester 2.


Innledning Ved å arbeide med emnet, vil studentene opparbeide innsikt i deler av matematikken som står sentralt når man skal modellere tekniske og naturvitenskapelige systemer og prosesser. Temaene som tas opp inngår i ingeniørutdanninger over hele verden. Temaene er nødvendige for at ingeniører skal kunne faglig kommunisere effektivt og presist, og for at de skal kunne delta i faglige diskusjoner. Arbeidet med emnet vil gi øvelse i å bruke matematisk programvare for å gjøre studentene i stand til å utføre beregninger i jobbsituasjon. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Studentens ferdigheter:

kan anvende den deriverte til å modellere og analysere dynamiske systemer Kunnskap: Dette krever at studenten kan:

o regne ut eksakte verdier for den deriverte og den antideriverte ved å bruke analytiske metoder og sammenlikne svaret med numeriske verdier

o ta utgangspunkt i definisjonene av den deriverte og av det bestemte integralet og gjøre rede for hvordan man kan bestemme tilnærmede verdier av disse numerisk

o gjøre rede for det ubestemte integralet som antiderivert o bruke den deriverte til å løse optimaliseringsproblemer o forklare hvordan man kan bruke det bestemte integralet til å regne ut størrelser

som areal, volum, arealmoment, ladning eller andre størrelser.

drøfte ideene bak noen analytiske og numeriske metoder som brukes for å løse differensiallikninger

sette opp og løse differensiallikninger og differenslikninger for praktiske problemer som er relevante innen eget fagområde Kunnskap: Dette krever at studentene kan

o gjøre rede for analytiske og numeriske løsningsmetoder for første ordens differensiallikinger som for eksempel separasjon av variable, retningsfelt og Eulers metode

o regne med komplekse tall o løse homogene og inhomogene andre ordens differensiallikninger med konstante

koeffisienter, både med reelle og komplekse løsninger av den karakteristiske likningen

drøfte metoder for å løse lineære likningssystemer ved hjelp av matriseregning og drøfte numeriske metoder for å løse likninger

sette opp og løse likninger for praktiske problemer fra eget fagområde Kunnskap: Dette krever at studentene kan

o regne med vektorer, matriser og determinanter o overføre totalmatriser for likningssystemer til redusert trappeform o invertere matriser o gjøre rede for antall løsninger til et lineært likningssystem

17

o bruke matriser til å beskrive lineære transformasjoner o løse likninger ved for eksempel halveringsmetoden, sekantmetoden og Newtons

metode

drøfte hvordan Taylor-polynomer kan benyttes til å tilpasse funksjoner og hvordan tilpassingen blir mer nøyaktig ved å ta med flere ledd i polynomet Kunnskap: Dette krever at studentene kan

o regne ut Taylor-polynomer ved bruk av Taylors formel o forenkle problem ved lineær tilnærming o vurdere feilen i tilpassingen ved bruk av restledd

Studentens generelle kompetanse:

kan overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det kan løses – analytisk eller numerisk

kan skrive presise forklaringer og begrunnelser til framgangsmåter og demonstrere korrekt bruk av matematisk notasjon

kan bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt

bruker matematikk til å kommunisere om ingeniørfaglige problemstillinger

gjøre rede for at endring og endring per tidsenhet kan måles, beregnes, summeres og inngå i likninger

vurderer resultater fra matematiske beregninger implementere grunnleggende numeriske algoritmer ved å bruke tilordning, for-løkker, if-tester, while-løkker og liknende, og forklare sentrale begreper som iterasjon og konvergens

Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene øve på fagstoff som blir presentert. Noe av undervisningen vil foregå som øving i problemløsing, hvor bruk av numerisk programvare naturlig vil inngå. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner og samarbeid, samt individuell øving i å løse oppgaver. Mellom de timeplanlagte arbeidsøktene er det nødvendig å arbeide individuelt med oppgaveregning og litteraturstudier. Arbeidskrav Fire obligatoriske innleveringer må være godkjent. De obligatoriske innleveringene vil basere seg på bruk av programvare. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Hjelpemidler vedlagt eksamen samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Lay: Linear Algebra and its Applications (4 ed.). Prentice Hall. Deler av kapittel 1, 2, 3 i alt

120 sider.

Lorentzen, L., Hole, A. & Lindstrøm, T: Kalkulus. Universitetsforlaget. Deler av kapittel 1 – 6

og A3, i alt ca 140 sider.

18

Notater på Fronter. Ukjent antall sider. Totalt antall sider: 260 + notater

19

Emnekode og –navn ELPE1500 Digitale systemer II

Engelsk navn Digital Systems II




Studiepoeng 10

Semester 2.


Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på emnet Digitale systemer I. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan syntaksen i standard C. Dette inkluderer:

variable og datatyper

innlesing og utskrift

løkker og valg

funksjoner

pekere

strukturer

Ferdigheter Studenten:

kan skrive, kompilere og kjøre et C-program på PC og mikrokontroller-plattform




har grunnleggende kunnskaper i C-programmering

Arbeids- og undervisningsformer Teoriundervisning, øving på PC og laboratoriearbeid. Arbeidskrav Arbeidskrav innebærer at 7 laboratorieøvinger må være godkjent. Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Individuell skriftlig eksamen, 3 timer (teller 70 %)

2) Prosjektarbeid i gruppe (teller 30 %) Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Del 1 av eksamen kan påklages. Del 2 kan ikke påklages.

20

Hjelpemidler ved eksamen Alle hjelpemidler under skriftlig eksamen. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Deitel,P. & Deitel,H (2010). C: how to program (6. utg.), New Jersey: Pearson Education.(559 sider)

21

Emnekode og -navn ELPE1100 Fysikk og kjemi

Engelsk navn Physics and Chemistry




Studiepoeng 10

Semester 2.


Innledning Emnet er et innføringskurs i fysikk og kjemi, fokusert på mekanisk systemdynamikk, varmelære, fluidmekanikk, generell kjemi og elektrokjemi. Emnet inneholder 7 studiepoeng i fysikk. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten:

kan forklare grunnleggende teori om rettlinjet bevegelse og rotasjonsbevegelse til stive legemer og interaksjon mellom stive legemer og felt

kan forklare grunnleggende begreper i fluiddynamikk og termodynamikk

kan analysere termiske systemer med varmeledning, varmestråling, varmeovergang og varmekapasitet

kan gjøre rede for grunnleggende elektromagnetisme

kan beskrive atomer og molekylers oppbygning ved hjelp av det periodiske systemet, og forklare hovedegenskaper ved gasser, væsker og faste stoffer

kan forklare hovedprinsippene for elektrokjemi

kan drøfte miljø- og helsemessige problemstillinger for elektroniske komponenter og materialer

kan gjøre rede for den historiske utviklingen innen klassisk fysikk og kjemi Ferdigheter Studenten:

kan utføre beregninger på rettlinjet bevegelse og rotasjonsbevegelse til stive legemer

kan analysere og løse eksempler på interaksjon mellom stive legemer og felt

kan benytte grunnleggende ligninger for fluiddynamikk for å utføre enkle beregninger for strømning av ideale væsker og gasser

kan anvende varmelærens hovedsetninger for å løse problemstillinger innen termodynamiske systemer og varmetransport

kan analysere og løse problemer med elektriske og magnetiske felt

kan benytte enkle kjemiske likninger og støkiometri, samt kjemisk kinetikk og likevekt i praktiske beregninger for kjemiske prosesser

kan analysere og løse enkle problemstillinger innen elektrokjemi, for eksempel relatert til batterier og brenselceller


kan drøfte og begrunne egne valg og prioriteringer innen temaet mekaniske, elektromagnetiske, termodynamiske, hydrodynamiske og kjemiske systemer

22

kan kommunisere med andre ingeniører om temaer knyttet til mekanikk, materialkunnskap, hydrodynamikk, termodynamikk, kinetikk og elektrokjemi

kan lese og tolke teknisk-vitenskapelige tekster og diagrammer innen grunnleggende fysikk og kjemi

kan formidle resultater i skriftlig format Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, øvinger og laboratorieoppgaver. Arbeidskrav

4 obligatoriske øvinger

4 av 6 obligatoriske laboratorierapporter skal være godkjent

Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Fysikk: Grimenes, A.A., Jerstad, P. & Sletbak, B (2011). Grunnleggende fysikk for universitet og høgskole, Oslo: Cappelen Damm, pp. 760, ISBN: 978-82-02-34733-8 Kapitler: 1-4, 9, 10-13, 22-24, totalt antall sider: 283 Kjemi: Brown L., Holme T. (2011), Chemistry for Engineering students, 2. ed., Brooks/Cole, Belmont, pp.578, ISBN: 978-0-538-73364-9. Kapitler: 2-5, 7-8, 11-13, totalt antall sider: 281

23

2. studieår 2013-2014, fellesemner for alle studieretninger kull 2012

Emnekode og -navn ELTS2000 Matematikk 2000 med statistikk

Engelsk navn Mathematics 2000 with Statistics



Type emne Teknisk spesialiseringsemne

Studiepoeng 10

Semester 3. Semester


Innelding Dette emnet skal sammen med ELFE1000 Matematikk 1000 gi studenten forståelse for matematiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder med sikte på anvendelser. Videre skal det gi studenten forståelse for statistiske og sannsynlighetsteoretiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder med sikte på anvendelser innen eget fagfelt og ingeniørfag generelt. Arbeidet med emnet vil gi øvelse i å bruke matematisk programvare for å gjøre studentene i stand til å utføre beregninger i en jobbsituasjon. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på ELFE1000 Matematikk 1000. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan:

bruke lineær algebra til å finne egenverdier og løse systemer av differensiallikninger

drøfte funksjoner av flere variable og anvende partielt derivert på ulike

problemstillinger

gjøre rede for konvergens og potensrekkeutvikling av funksjoner

gjøre rede for sentrale begreper innen mengdelære, sannsynlighetsteori,

parameterestimering, hypotesetestingsteori og modellvalg

gjøre rede for sannsynlighetsfordelingene normal, binomisk, Poisson og eksponential

og typiske problemstillinger hvor de kan anvendes

Ferdigheter Studenten kan:

beregne egenvektorer og diagonalisere matriser

anvende diagonalisering av matriser til å løse systemer av differensiallikninger

bestemme konvergens av rekker med forholdstesten, samt finne Maclaurinrekken til

kjente funksjoner og anvende Taylorpolynomer som tilnærmingspolynomer.

beskrive og drøfte funksjoner av flere variable bl.a. ved bruk av nivåkurver og partielle

deriverte

bestemme og klassifisere kritiske punkter til funksjoner av to variable

anvende statistiske prinsipper og begreper fra eget fagfelt

utføre grunnleggende sannsynlighetsregning med diskrete og kontinuerlige

fordelinger og parameterestimering

regne ut konfidensintervaller og utføre hypotesetester

utføre enkle korrelasjons-/regresjonsanalyser

anvende matematikkverktøy på matriser og funksjoner av to variable

24

Generell kompetanse Studenten kan:

identifisere sammenhengen mellom matematikk og eget ingeniørfag

overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det kan

løses – analytisk eller numerisk

bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt

benytte statistiske tenkemåter på ingeniørproblemstillinger og formidle disse skriftlig

og muntlig

løse ingeniørproblemstillinger ved sannsynlighetsregning, statistisk

forsøksplanlegging, datainnsamling og analyse

Arbeids- og undervisningsformer Det undervises i fellesforelesning og øving. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper og får veiledning av faglærer. Arbeidskrav

2 obligatoriske arbeider

Frist for innlevering av obligatoriske arbeider framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. Utsettelse av obligatoriske innlevering vil normalt bare gis dersom legeerklæring kan fremvises. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer Sensorordning: Én sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven og håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Lorentzen/Hole/Lindstrøm: Kalkulus, Universitetsforlaget. Kap. 3.1, 4.7, 7.1-7.9, 10.1-10.8, i alt 140 sider. Lay: Linear Algebra and its Applications, Pearson Education, Kap. 5.1-5.3, 5.7, I alt 35 sider Gunnar G. Løvås: Statistikk for universitet og høgskoler. 2. utgave. Universitetsforlaget. Kap 1 – 8. I alt 200 sider. Det tas forbehold om nyere utgave av læreverket som kan komme før semesterstart.

25

Emnekode og -navn ELTS2100 Elektronikk

Engelsk navn Electronics




Studiepoeng 10

Semester 4.


Emnet inneholder 2 studiepoeng fysikk Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten:

kjenner til virkemåte og egenskaper til sentrale elektronikk-komponenter

har kunnskap om oppbygging av elementære forsterkere og kunne analysere disse

kjenner til hvordan større systemer kan bygges opp av elementære kretser

har kunnskap om Analog/Digital-omforming og Digital/Analog-omforming

har kunnskap om oppbyggingen av strømforsyninger

kjenner til design med hensyn på EMC, støy og jording

kjenner til frekvensrespons og kunne designe filtre


lese og kople opp etter et skjema og drive nødvendig feilsøking

diskutere en kretsløsning og forklare hvordan den virker

bruke leverandørmanualer og datablad på egen hånd

anvende DAK-verktøy til skjemategning, simulering og utlegg Generell komptanse Studenten:



har grunnleggende kunnskaper innen moderne konstruksjonsmetodikk og komponenter som benyttes ved industriell elektronikk

Arbeids- og undervisningsformer Teoriundervisning, laboratoriearbeid, samt et mindre prosjekt med presentasjon og rapport. Øvinger på PC inngår i lab og prosjekt. Rapporter skal være skrevet på engelsk. Teoretiske øvinger er frivillige. Arbeidskrav


ett prosjekt Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur

26

Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Ingebrigtsen, R & Nygaard, K.H (….). Elektronikk (Kompendium)

27

2. studieår 2013-2014, Automatisering kull 2012

Emnekode og -navn ELTS2300 Dynamiske systemer

Engelsk navn Dynamic Systems


Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, automatisering


Studiepoeng 10

Semester 3.


Forkunnskapskrav Opptak til studiet og bygger på ELPE1300 elektriske kretser. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om:

metoder for modellering av enkle fysiske systemer

modellformer for kontinuerlige, lineære dynamiske systemer av 1. og 2. orden ved hjelp av differensiallikninger, blokkdiagrammer, laplacetransformasjon, tilstandsrom og transferfunksjoner

karakteristiske responser for 1. og 2. ordens systemer i tids- og frekvensplan

metoder for stabilitetsanalyse av åpne og tilbakekoplete systemer

laplacetransformasjon og invers laplacetransformasjon ved hjelp av integral- og residuregning

laplacebaserte teknikker for frekvens- og transientanalyse av 1. og 2. ordens systemer

enkel simulering av dynamiske systemer


sette opp matematiske modeller av enkle, fysiske systemer

beskrive kontinuerlige, lineære dynamiske systemer av 1. og 2. orden ved hjelp av differensiallikninger, blokkdiagrammer, laplacetransformasjon, tilstandsrom og transferfunksjoner

identifisere 1. og 2. ordens systemer ut i fra deres respons i tids- og frekvensplan

utføre stabilitetsanalyser av åpne og tilbakekoplete systemer

utføre laplacetransformasjon og invers laplacetransformasjon ved hjelp av integral- og residuregning

anvende laplacebaserte teknikker for frekvens- og transientanalyse av 1. og 2. ordens systemer

utføre simulering av dynamiske systemer Generell kompetanse Studenten kan:

analysere et modelleringsproblem og spesifisere en løsningsmetodikk

identifisere en eller flere matematiske modeller som kan brukes til å løse reguleringstekniske problemer

bruke forskjellige dataprogrammer for å modellere dynamiske systemer

drøfte og begrunne egne valg og prioriteringer innen modellering av kontinuerlige dynamiske systemer

28

kan formidle modelleringsresultater i skriftlig og muntlig form Arbeids- og undervisningsformer Undervisning, , består av forelesninger, øvinger, studentpresentasjoner og laboratorieoppgaver med rapportering. Individuelt arbeid under øvinger, gruppearbeid (2 studenter/gruppe) ved laboratoriearbeid og rapportskriving. Arbeidskrav

5 laboratorieoppgaver med rapporter

5 øvinger

En kort presentasjon om et gitt tema Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Haugen, Finn, (2007). Dynamiske systemer – modellering, analyse og simulering (3 ed.) Trondheim: Tapir Akademisk Forlag , ISBN: 978-82-519-2260-9 (210 sider). Støttelitteratur: Marlin, T. E. (2000), Process Control: Designing Processes and Control Systens for Dynamic Performance (2 ed.). Boston: McGraw-Hill. ISBN: 978-0-07-039362-2

29

Emnekode og -navn ELTS2200 PC-basert instrumentering og kommunikasjonsnett

Engelsk navn PC-based instrumentation and communication networks


Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, automatisering og medisinsk teknologi


Studiepoeng 10

Semester 3.


Innledning Studenten skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper innen nettverksteknologi samt PC-basert instrumentering med bruk av et grafisk programmeringsspråk (LabVIEW). Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om:

nettverk, protokoller og topologi

ethernet og trådløse lokalnettverk

prinsipper for feildeteksjon og feilkorreksjon

tjenester på nettet

LabVIEW programstrukturer, dataformater og filhåndtering

kommunikasjon mellom LabVIEW-program og eksterne instrumenter

LabVIEW program for Klient/Server nettverkskommunikasjon

databehandling og filtrering i LabVIEW Ferdigheter Studenten kan:

sette opp nettverk av datamaskiner samt lokale sensornett og kunne analysere kommunikasjonen ved hjelp av nettanalysatorer

bruke LabVIEW for måling, styring og overvåking av ulike typer prosesser og systemer


konstruere nettverk og gjøre bruk av nettverkskomponenter

planlegge og gjennomføre prosjekter med LabVIEW som plattform for måling, styring og overvåking av ulike prosesser og systemer

Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og øvinger Arbeidskrav

7 praktiske laboratorieøvelser

30

Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Prosjektarbeid i gruppe, teller 30 %

2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, teller 70 % Sensorordning: 1) To sensorer.

2) En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Eksamensdel 1) kan ikke påklages. Eksamensdel 2) kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Hallsteinsen, Klefstad, Skundberg, “Innføring i datakommunikasjon”, 2.utgave, Gyldendal Akademisk forlag. (302 sider). ISBN: 9-788205-384149. Lars Bengtsson, “LabVIEW från början”, version 7. Studentlitteratur. (380 sider). ISBN: 978-91-44-03798-1.

31

Emnekode og -navn ELFT2400 Kybernetikk

Engelsk navn Cybernetics



Type emne Felles emne/Teknisk spesialiseringsemne

Studiepoeng 10

Semester 4.


Innledning Studiet omhandler grunnleggende systemkunnskap, enheter og funksjoner innen prosessregulering og industriell automatisering. Forkunnskapskrav Bygger på emne ELFE1200 Prosjektledelse, ELFE1000 Matematikk 1000, ELPE1100 Fysikk og kjemi og ELTS2300 Dynamiske systemer. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har grunnleggende kunnskap om industriell instrumentering, reguleringsteknikk og programmering av programmerbare logiske styringer, dvs.:

intuitiv regulering

analyse av enkle enhetsprosesser for reguleringsformål

prosessimulering

PID regulatorer

syntese basert på analyse av Bodeplott

multivariabel reguleringsteknikk

systemering


analysere systemer mhp. systemering og reguleringsteknikk samt automatisere

større og mindre industrielle prosesser


har et overordnet og detaljert innblikk i hvordan industrielle prosesser automatiseres

sett i fra et prosjekt og driftsteknisk perspektiv

har innsikt i hvordan industrielle prosesser drives og hvordan dette implementeres på

en effektiv og økonomisk korrekt måte

Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og laboratorieoppgaver står sentralt. Arbeidskrav

3 obligatoriske laboratorieoppgaver

32

Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Det gis anledning til å benytte håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Engebretsen, Bjørn (2008). Automatiseringsanlegg, Tapir Akademisk Forlag

33

Emnekode og -navn ELFT2500 Instrumentering

Engelsk navn Instrumentation




Studiepoeng 10

Semester 4.


Innledning Emnet omhandler grunnleggende systemkunnskap, enheter og funksjoner innenfor den disiplinen som omtales som industriell instrumentering. Forkunnskapskrav Bygger på emne ELFE1200 Prosjektledelse, ELFE1000 Matematikk 1000, ELPE1100Fysikk og kjemi og ELTS2300 Dynamiske systemer. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har etter emnet grunnleggende kunnskap om systemering og industriell instrumentering, dvs.:

instrumentering av enhetsprosesser

grunnleggende instrumentering, Hook-up tegninger og instrumentkvaliteter

pådragsorganer

installasjon i eksplosjonsfarlige områder

systemering

PLS Arkitektur

PLS Programmering


analysere systemer mhp. systemering, instrumentering og PLS programmering samt

automatisere større og mindre industrielle prosesser


har et overordnet og detaljert innblikk i hvordan industrielle prosesser instrumenteres

og automatiseres sett i fra et prosjekt og driftsteknisk perspektiv

har innsikt i hvordan industrielle prosesser drives og hvordan dette implementeres på

en effektiv og økonomisk korrekt måte

Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og laboratorieoppgaver står sentralt. Arbeidskrav

3 obligatoriske laboratorieoppgaver

34

Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Engebretsen, Bjørn (2008). Automatiseringsanlegg, Tapir Akademisk Forlag

35

2. studieår 2013-2014, Kommunikasjonssystemer kull 2012

Emnekode og -navn ELTS2400 Informatikk

Engelsk navn Informatics


Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, kommunikasjonssystemer

Type emne Tekniske emner

Studiepoeng 10

Semester 3.


Innledning Emnet gir grunnleggende kunnskaper i objektorientert programmering (Java). Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan syntaksen i et objektorientert språk som Java. Dette inkluderer:

egendefinerte klasser og arv

enkel GUI

håndtering av kjørefasefeil (Exceptions)

tråder

filbehandling

kommunikasjon over nett Ferdigheter Studenten:

kan planlegge og skrive dataprogrammer som kommuniserer over nettet



kan drøfte og begrunne valg av løsninger Arbeids- og undervisningsformer Teoriundervisning, øvinger og prosjektarbeid med veiledning. Arbeidskrav

8 øvinger

Eksamen og sensorordning Eksamensform: Prosjektarbeid med individuell muntlig presentasjon Sensorordning: To sensorer. Eksamen kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan ikke påklages. Hjelpemidler ved eksamen Alle

36

Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Anbefalt litteratur: A.Brunland et al.(2011), Rett på Java, 3.utg., Universitetsforlaget (392 sider).

37

Emnekode og -navn ELFT2200 Kommunikasjonsnett

Engelsk navn Communication Networks




Studiepoeng 10

Semester 3.


Forkunnskapskrav Forkunnskapskrav er opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har grunnleggende kunnskap om kommunikasjonsnett. Dette inkluderer:

forståelse av kommunikasjonsnett på systemnivå, dvs. arkitektur og oppbygning av systemer.

viktige tjenester i nett

protokollene som inngår i TCP/IP-nett

prinsippene bak Ethernet og WLAN

prinsipper for sikker overføring

metoder for autentisering, meldingsintegritet og konfidensialitet


sette opp et nett ved å konfigurere rutere og PC-er

bruke analyseprogrammer til å studere kommunikasjonen på nettet Generell kompetanse Studenten kan:

sette seg inn i nye teknologier og produkter på området kommunikasjonsnett

drøfte ulike løsninger på et definert kommunikasjonsbehov

sette opp et enkelt kommunikasjonsnett Arbeids- og undervisningsformer Teoriundervisning, øvinger, laboratorie- og prosjektarbeid. Arbeidskrav


5 teoretiske øvinger

Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Prosjektarbeid som teller 30 %

2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer som teller 70 % Sensorordning: 1) To sensorer 2) En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne Eksamen del 1) kan ikke påklages. Eksamensdel 2) kan påklages.

38

Hjelpemidler ved eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Kurose, James F., & Ross, Keith W. (2009). Computer Networking – A Top-Down Approach (5. Utg). Pearson Education. (Kapittel 1-9, tilsammen 864 sider). (Det tas forbehold om evt. endring til en nyere utgave av boken)

39

Emnekode og -navn ELFT2600 Mobilkommunikasjon

Engelsk navn Mobile Communication




Studiepoeng 10

Semester 4.


Innledning I emnet skal studenten lære oppbygging og virkemåte av mobilkommunikasjonssystemer og andre trådløse systemer. Det legges vekt på teknologi- og systemforståelse, for å gjøre studenten i stand til å foreta riktige avgjørelser og løse problemer som en kommunikasjonsingeniør møter i praktisk arbeid. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet byger på emnet ELFT2200 Kommunikasjonsnett. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten:

har god teknisk oversikt over trådløse systemer og standarder

forstår oppbygging og virkemåten av mobiltelefonsystemer, spesielt GSM, UMTS og LTE, samt WLAN

forstår prinsipper av viktige teknologier som anvendes i mobile systemer (SS, CDMA, OFDMA, osv.)

forstår de viktigste metodene for medium aksesskontroll i trådløse systemer

kjenner til prinsippene med mobile nett- og transport lag

har forståelse av sikkerhet i mobile systemer


vurdere ulike systemløsninger innen mobilkommunikasjon med hensyn til ressurstilgang og anvendelsesområde, og komme til egne konklusjoner

jobbe med implementering og videreutvikling av mobile systemer

Generell kompteanse Studenten:

har god innsikt i forskjellige trådløse systemer, og ha evne til å velge mellom forskjellige løsninger

har et godt grunnlag for å studere eller jobbe videre med trådløse nett

Arbeids- og undervisningsformer Teoriundervisning, øvinger og laboratorieøvinger. Arbeidskrav


7 av 10 teoretiske øvinger

40

Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Sauter, Martin (2011). From GSM to LTE, An Introduction to Mobile Networks and Mobile Broadband. Wiley. ISBN 978-0-470-66711-8. Hele boka er pensum (414 sider).

41

Emnekode og -navn ELTS2700 Signalbehandling og kommunikasjon

Engelsk navn Signal Processing and Communications




Studiepoeng 10

Semester 4.


Innledning Emnet gir en grundig forståelse av signalbehandling og hovedprinsippene for lagring og overføring av informasjon. Emnet inneholder 5 studiepoeng matematikk. Forkunnskapskrav Emnet bygger på ELFE1000 Matematikk 1000 og ELPE1300 Elektriske kretser Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan:

beskrive analoge og digitale signaler og systemer matematisk i tids- og frekvensdomenet

gjøre rede for hovedprinsipper for lagring og overføring av informasjon

gi en statistisk beskrivelse av ulike klasser signaler

forklare begrepene informasjon og entropi

gjøre rede for operasjoner som benyttes ved digitalisering av signaler Ferdigheter Studenten kan:

utføre transformasjoner av signaler og systemer i tids-, frekvens-, og z-domenet

beskrive frekvensselektive systemer

designe enkle systemer for filtrering i frekvens, punktptøving og kvantisering

beskrive analoge signaler med Fourier-rekker og utføre filtrering av digitale signaler ved hjelp av Fourier-transformen


analysere et problem og spesifisere en løsningsmetodikk

drøfte og begrunne egne valg og prioriteringer innen temaene signalbehandling og kommunikasjon

Arbeids- og undervisningsformer Arbeid- og undervisningsformer er teoriundervisning og laboratoriearbeid. Arbeidskrav


42

Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trådløst Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Nilsson, J. W., Riedel, S. (2010). Electric Circuits: Inter.Ver., 9/E, Pearson Higher Ed., (250 sider). Meddins, B. (2000), Introduction to Digital Signal Processing, Newnes. (160 sider)

43

2. studieår 2013-2014, Medisinsk teknologi kull 2012

Emnekode og -navn ELTS2500 Anatomi og fysiologi

Engelsk navn Anatomy and Physiology


Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, medisinsk teknologi


Studiepoeng 10

Semester 3.


Innledning Emnet gir grunnleggende kunnskap i menneskekroppens oppbygning og funksjoner og den nødvendige terminologi for å diskutere viktige medisinske problemstillinger med leger og helsepersonell. Forkunnskapskrav Emnet bygger på ELPE1100 Fysikk og kjemi. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten:

har kunnskap om oppbygning av den medisinske terminologien

har kunnskap om den teoretiske bakgrunnen for hvordan menneskekroppen er oppbygd og dets virkemåte sett fra forskjellige systemnivåer

har kunnskap om arbeidsfysiologi der fysiologiske prosesser og markører er i hovedfokus når man er utsatt for fysiske aktiviteter

kan skissere oppbyggingen av kroppen fra cellulært til organisme nivå

har kunnskap om Sirkulasjonssystemet, Nervesystemet, Respirasjonssystemet, Fordøyelsessystemet, Urinsystemet, Skjelettet, og Muskelsystemet

kjenner til arbeidsfysiologi testing og de brukte markørene i den forbindelse

Ferdigheter

Studenten:

behersker anatomi- og fysiologi-terminologiene

kan anvende fysiologi kunnskapen for å forklare fysiologiske prosesser spesielt mot sirkulasjonssystemet og arbeidsfysiologi

Generell kompetanse

Studenten:

kan drøfte fysiologiske prosesser med helsepersonell og formidle en basis forståelse

om hvordan forskjellige markører virker fra et fysiologisk perspektiv

Arbeids- og undervisningsformer Ressursforelesninger og gruppediskusjoner. Det legges opp til at studentene skal jobbe mye med stoffet selv. I tillegg er det et stort laboratoriearbeid. Studentene vil arbeide dels individuelt og dels i grupper (2 til 3 studenter per gruppe). Arbeidskrav Ingen

44

Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Laboratoriearbeid, som teller 20 %

2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, som teller 80 % Sensorordning: 1) To sensorer.

2) En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Eksamensdel 1) kan ikke påklages Eksamensdel 2) kan påklages. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet istedenfor skriftlig eksamen på del 2). Eksamen kan da ikke påklages. Hjelpemidler ved eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Ross et al. Ross and Wilson Anatomy and Physiology in Health and Illness, 9.utgaven, Churchill Livingstone.

45

Emnekode og -navn ELTS2200 PC-basert instrumentering og kommunikasjonsnett

Engelsk navn PC-based instrumentation and communication networks


Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, automatisering og medisinsk teknologi


Studiepoeng 10

Semester 3.


Se hele emnet side ….

46

Emnekode og -navn

ELTS2600 Signalbehandling og lineære systemer

Engelsk navn Signal Processing and Linear Systems



Teknisk spesialiseringsemne

Studiepoeng 10

Semester 4.


Innledning Emnet omhandler analyse og behandling av signaler i frekvensdomenet og analyse og design av systemer for behandling av signaler, der målet er å forstå og kunne planlegge måletekniske oppgaver. Emnet inneholder 5 studiepoeng matematikk. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på emnene ELFE1000 Matematikk 1000 og ELPE1300 Elektriske kretser. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan beskrive signaler som matematiske funksjoner og analysere signaler i frekvensdomenet, samt lineære systemer vha. differensialligninger og transferfunksjon. Dette innebærer følgene elementer av kunnskap:

klassifisering av signaler og systemer

tidsanalyse, differensialligninger, impulsrespons og folding

periodiske signaler, Fourier-rekker og linjespektere

aperiodiske signaler, Fouriertransform og frekvensanalyse

punktprøving, tidsdiskret Fouriertransform og FFT

laplacetransformasjon, analyse av lineære systemer og stabilitet

frekvensrespons og analoge filtre


behersker matematiske verktøy for å kunne analysere signaler og foreta nødvendig

behandling av signaler, samt analysere og designe systemer for signalbehandling,

derunder filtre


forstår betydningen av et frekvensspekter og bruke dette til å analysere signaler

forstår begreper som frekvensrespons, kausalitet og stabilitet for å kunne beregne og

designe systemer for behandling av signaler

kan planlegge gjennomføringen av måletekniske oppgaver innen medisinsktekniske

anvendelser

Arbeids- og undervisningsformer

47

Forelesninger. Det gis også regneøvinger og laboratorieoppgaver. Arbeidskrav

8 av 12 regneøvinger og 2 laboratorieoppgaver

Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Det gis anledning til å benytte håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Lathi, B. P. (2010). Signal Processing and Linear Systems (Kap.1-7, 530 sider), Oxford University Press, New York, International edition ISBN 978-0-19-539257-9.

48

Emnekode og -navn ELFE2300 Systemintegrasjon

Engelsk navn Systems Integration




Studiepoeng 10

Semester 4.


Innledning Emnet skal gi studenten en innføring i databasedesign med vekt på relasjonsdatabaser, en innføring i spørrespråket SQL samt kunnskap om konstruksjon og vedlikehold av databaser. I tillegg skal emnet gi en innføring i datasikkerhet og tilhørende teknikker. Emnet skal videre gi studenten innsikt og praktisk kunnskap i systemdesign og integrasjon av datasystemer i helsevesenet. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på emnet ELTS2200 PC-basert instrumentering og kommunikasjonsnett. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har grunnleggende forståelse og kunnskap i følgende sentrale emner:

databasesystemer med vekt på relasjonsdatabaser

spørrespråket SQL

datanettverk og datasikkerhet

typiske systemstrukturer på sykehus

biomedisinske data, innsamling, lagring og bruk

pasientjournaler

pasientsikkerhet og kvalitetssikring

standarder for biomedisinsk informatikk

medisinsk bildeinformasjon (PACS)

telemedisin, e-Helse og m-Helse Ferdigheter Studenten kan:

designe databaser

opprette databaser og benytte disse ved hjelp av SQL

vurdere ulike datatekniske systemløsninger for bruk i helsevesenet

spesifisere egnede dataløsninger for bruk i helsevesenet Generell kompetanse Studenten kan:

formidle kunnskaper og kunne diskutere synspunkter med helsepersonell og andre som eventuelt ikke har kunnskap innenfor datasystemer

forstår tekniske behov som formidles av helsepersonell og andre som eventuelt ikke har kunnskap innenfor datasystemer og kunne anvende disse i forbindelse med spesifikasjon av egnede datasystemer og løsninger

utveksle synspunkter og erfaringer om integrasjon av datasystemer i helsevesenet med dataeksperter og kunne sammen med disse utarbeide systemspesifikasjoner

49

Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og prosjektarbeid Arbeidskrav Ingen Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Prosjektarbeid i gruppe, teller 30 %

2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, teller 70 % Sensorordning: 1) To sensorer

2) En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Eksamensdel 1) kan ikke påklages. Eksamensdel 2) kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Kristoffersen, Bjørn (2007). Databasesystemer. Utvikling og administrasjon med fokus på SQL. Conklin & White. Principles of computer security: CompTIA Security+ and beyond. McGraw Hill. Third Edition. E.H. Shortliffe, “Biomedical Informatics. Computer Applications in Health Care and Biomedicine”. Springer Science & Business Media. 3rd Ed. LLC 2006. ISBN-13: 978-0-387-28986-1. (Kap. 2 og 6 – 64 sider). D.D. Feng, “Biomedical Information Technology “. Academic Press Series in Biomedical Engineering. ISBN: 978-0-12-373583-6. (Kap. 10, 13 og 15 – 62 sider).

50

3. studieår 2014-2015, felles for alle studieretninger kull 2012

5. semester – 3 valgemner på 10 studiepoeng hver. Se egen liste.

Emnekode og -navn

ELPE3800 Teknologiledelse

Engelsk navn Technology Management


Bachelor i ingeniørfag

Type emne: Programemne

Studiepoeng 10

Semester 6.


Innledning Emnet teknologiledelse har til hensikt å styrke studentenes evne til å bidra til og lede verdiskaping i organisasjoner. Dette er et introduksjonskurs som skal gi en innføring i sentrale temaer for å kunne forstå verdiskaping, drift av og utfordringer i organisasjoner. Hensikten er at studentene skal oppnå en grunnleggende forståelse for hva en bedrift er og hvordan den fungerer. Nøkkeltema som vil bli behandlet er ledelse, strategi, økonomi, organisasjon, markedsføring og entreprenørskap. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten kan:

forstå hvordan organisasjoner fungerer og skaper verdier

gjøre rede for sentrale prinsipper for ledelse og organisering

forklare og forstå bedriftsøkonomiens hovedelementer

gjennomføre grunnleggende tolkning og analyse av regnskap og budsjetter

forklare sentrale begreper knyttet til innovasjon og entreprenørskap

ha kjennskap til muligheter og utfordringer knyttet til det å starte en egen bedrift

gjøre rede for grunnleggende begreper innen markedsføring


sette seg inn i og forstå hvordan en bedrift fungerer

gi råd om ledelse, organisering, og bruk av virkemidler for å oppnå ønskede mål i

prosjekter og mindre bedrifter

foreta lønnsomhetsvurderinger og vurdere økonomisk risiko

utarbeide en forretnings- eller prosjektplan

være bevisst en bedrifts etiske utfordringer og samfunnsansvar


orientere seg i en bedrift og i arbeidslivet

foreta økonomiske, etiske og samfunnsmessige hensyn

51

se en tverrfaglig sammenheng på tvers av en organisasjon

Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, prosjektarbeid i gruppe, veiledning, presentasjoner, oppgaveøvinger. Arbeidskrav

2 skriftlige delinnleveringer knyttet til prosjektoppgaven.

Presentasjon av prosjektoppgaven midt i semesteret

Presentasjon av forretningsplan

Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Skriftlig prosjektoppgave i gruppe (40%) 2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer (60%) Sensorordning: En sensor Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Begge deler av eksamen må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Eksamen kan påklages. Hjelpemidler

1) alle 2) håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst med nettverk.

Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum A. Osterwalder, Yves Pigneur, Alan Smith, and 470 practitioners from 45 countries, Business Model Generation, Self published, 2010. Engelsåstrø, G. ABC for ikke-økonomer, Universitetsforlaget, 2012. Elektronisk kompendium på Fronter. Anbefalt litteratur: Ottesen, L., Øyen, A. H. og Hæhre, R. Økonomi og ledelse, Fagbokforlaget, 2008. Det tas forbehold om nyere eller mer egnet pensum som kan komme før emnestart.

52

Emnekode og -navn ELTS3900 Bacheloroppgave

Engelsk emnenavn Bachelor Thesis


Bachelor i ingeniørfag – elektronikk og informasjonsteknologi


Studiepoeng 20

Semester 6.


Forkunnskapskrav Emnet bygger på 1. og 2. studieår i studieprogrammet. 100 studiepoeng må være bestått fra 1. og 2. studieår, og alle laboratoriekurs og prosjekter tilknyttet de tekniske emnene i 1. og 2. studieår må være godkjent før hovedprosjekt kan tildeles. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten:

kan anvende og videreutvikle sine kunnskaper og ferdigheter fra flere av fagområdene i bachelorstudiet til løsning av en realistisk ingeniøroppgave


kan planlegge og gjennomføre et større prosjekt innen sitt fagområde

kan lede prosjektmøter og kommunisere løsninger både skriftlig og muntlig

har praktisk erfaring med grunnleggende prinsipper for vitenskapelig arbeidsmetode, herunder søk etter, vurdering og bruk av faglitteratur samt skriving av en faglig rapport

kan søke etter og vurdere faglig relevant litteratur og skrive teoridelen av en vitenskapelig rapport basert på dette


kan omsette sin kunnskap i praktiske løsninger

kan utføre, på en selvstendig og systematisk måte, en ingeniøroppgave med en praktisk industriell eller forskningsmessig problemstilling

kan formidle elektrofaglig kunnskap både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk

behersker å arbeide selvstendig og i team med planlegging og gjennomføring av et større ingeniørfaglig prosjekt

kan vise en ansvarlig og etisk holdning til sin yrkeskompetanse Arbeids- og undervisningsformer Tildeling av bacheloroppgave skjer etter de retningslinjene som gjelder for fakultetet og studieprogrammet. Oppgaven gjøres fortrinnsvis i samarbeid med næringsliv eller forskningsmiljø. Det blir utnevnt en veileder ved studieprogrammet. For prosjekter som utføres i samarbeid med en bedrift eller offentlig virksomhet, blir det også utnevnt en ekstern veileder. Arbeidskrav Ingen

53

Eksamen og sensorordning Vurdering av bacheloroppgaven i gruppe vil skje på grunnlag av gjennomføringen av prosjektet, rapporten, posteren og den muntlige presentasjonen.

Gjennomføringen teller 40 % og vurderes ut fra vanskelighetsgraden av prosjektet, planlegging og framdrift, initiativ, vurderingsevne og selvstendighet samt utbytte av prosjektet for veileder/oppdragsgiver.

Rapporten teller 50 % og vurderes ut fra problemforståelse, grundighet i dokumentasjon, diskusjon, kritisk vurdering, oversiktlighet, systematikk, ledighet i språket, henvisninger, referanser og grad av selvstendighet i skriveprosessen.

Muntlig presentasjon og poster på engelsk teller 10 %. Sensorordning: To sensorer. Alle eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emnet. Kun rapporten kan påklages. Gjennomføring og muntlig presentasjon kan ikke påklages. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

hingelektr2012_2013_2013-03-06 (4)

Documents