Det er slutt mellom verden og meg.

Relasjonsbehandling ved langvarige og alvorlige psykiske lidelser.

HIST, 20.01.14

Arnhild Lauveng, post@arnhildlauveng.comSpesialist i klinisk samfunnspsykologiPhd-stipendiat, AHUS

Identitetsopplevelse og psykisk sykdom• Endret eller svekket identitetsopplevelse er et kjerneproblem ved mange

psykiske lidelser. Møller, Parnass

• Psykoser – forstyrrelse av grunnleggende selv.

• Personlighetsforstyrrelser - forstyrrelse av narrativt selv.

• Årsakssamennenheng ikke klar, men stadig mer kunnskap om sammenheng mellom barndomsopplevelser og senere psykiske lidelser.

Hvis et hovedproblem er svekket identitetsopplevelse, må en hovedoppgave være å styrke identitetsopplevelsen.

• Gi individuelt tilrettelagt behandling

• Tenke identitetsstyrkende behandling tidlig i alle tiltak

• Tenke over mulige skadelige konsekvenser av behandlingen

Hva styrker en trygg identitetsutvikling?• Å bli sett og bekreftet som individ.

• Felles oppmerksomhet.

• Å bli møtt på grunnleggende behov.

• Tilpassede krav og utfordringer.

• Tilhørighet til miljøer kan være både styrkende og skadelig!

• All vekst tar tid.

• Trygge, varige, stabile og støttende relasjoner.

• (Listen er ikke fullstendig…)

Forståelse

• Hvordan forstår jeg denne situasjonen? Hvilke konsekvenser har det?

• Hvilke andre måter kunne jeg forstått den på? Hvilke konsekvenser ville det hatt?

• Hvorfor har jeg valgt denne forståelsen?

• Er dette den mest hensiktsmessige forståelsen?

• Har jeg endret forståelse underveis? Hvorfor?

• Er forståelsen min slitesterk, etisk og holdbar?

Hensikt • Hvorfor gjør jeg det jeg gjør nå?

• Hva ønsker jeg å oppnå?

• Er det sannsynlig at jeg kommer til å oppnå målet med dette tiltaket?

• Har lignende ting vært prøvd før? Hvordan gikk det?

• Er målet knyttet til pasient, system eller ansatt, og er jeg komfortabel med prioriteringen?

Helhet• Hvordan passer det jeg gjør nå

inn i helheten i pasientens liv?

• Total belastning?

• Logikk – sammenheng med andre tiltak?

• Kulturelt? Verdimessig?

• Personlig, livshistorie, fremtid?

• Hva med andre berørte parter?

Trygghet • All behandling som har virkning kan ha bivirkninger.

• Skadelige virkninger kan være suicid, selvskade, akutt forverring av tilstand (psykose, økt rus).

• Men også: Skadet identitetsopplevelse, håpløshet, resignasjon, lydighet, apati, trass, tap av tillit, motvilje mot videre behandling, tristhet, kronifisering, osv, osv.

Trygghet• Hva er mulige bivirkninger av dette

tiltaket?

• Hvor sannsynlige og/eller alvorlige er bivirkningene, og hvordan har jeg tenkt til å forholde meg til dem?

• Kan jeg gjøre noe for å minske sannsynligheten for skade?

• Har jeg kompetanse nok til dette?

• Har vi trygge nok rammer for dette? Kan jeg ødelegge tiltroen til et godt tiltak ved å innføre det på feil tidspunkt?

• Kan jeg gjøre noe for å øke sikkerheten?

En viktig sannhet:• Det er mulig å endre seg.

• Det tar tid.

• Det tar ressurser.

• Beklager, men det er sannheten.

• Alvorlige psykiske lidelser tar mye tid og er kjempedyre uansett hva vi gjør. Vi kan like gjerne gjøre noe fornuftig.

• Det kan ikke bli for dyrt å hjelpe en ungdom med alvorlige psykiske vansker. Alternativet er alltid dyrere.

God tidsbruk

• Helhetlig, systematisk behandling.

• Kontinuerlig evaluering

• Faglig begrunnede tiltak

• Samarbeid med pasient (pårørende)

• Tidsbruken tar utgangspunkt i pasientens behov og utvikling.

Somling

• Tilfeldige tiltak, ingen plan

• Ingen evaluering

• Dårlig samarbeid mellom instanser, ingen vet hvem som har ansvaret

• Tidsbruk er tilfeldig og mye preget av mangel på ressurser, mangel på planer osv.

Litteraturforslag:

• Geekie, Jim, Read, John. (2009). Making sense of madness: Contesting the meaning of schizophrenia. xii, 189 pp. New York, NY, US: Routledge/Taylor & Francis Group; US.

• Lauveng, A. (2005). I morgen var jeg alltid en løve. Oslo. Cappelen forlag

• Lauveng, A. (2006). Unyttig som en rose. Oslo. Cappelen forlag

• Lysaker, P (2002): Narrative Structure in Psychosis. Schizophrenia and Disruptions in the Dialogical Self. Theory & Psychology, Vol. 12, No. 2, 207-220

• Moskowitz, Andrew [Ed]; Schafer, Ingo [Ed]; Dorahy, Martin J [Ed]. (2008). Psychosis, trauma and dissociation: Emerging perspectives on severe psychopathology. (pp. 137-150). xxi, 358 pp.Wiley-Blackwell.  

• Møller, P (2005). Schizofreni og selvet – eksistensielle perspektiver på forståelse og utredning. Tidsskrift for den norske lægeforening, 125, 1022-1025

• Sass, L:A. & Parnas, J. (2003). Schizophrenia, consciousness, and the self. Schizophrenia Bulletin, 29, 427-444.

• Thorgaard, Lars: Relasjonsbehandling i psykiatrien, bind 1-5, særlig bind 2, om Empatiens bevarelse.

Litteraturforslag:• Read, Mocher, Bentall, (2004) Models of Madness

• Geekie, Randal, Lampshire, Read, (2012) Experiencing Psychosis

• Kisterup, Morten (2012) Psykologien i Psykiatrien, Morten Kisterup, Dansk psykologisk forlag

• Vaillant, George E. (1992) The beginning of wisdom is never calling a patient a borderline: or The clinical management of immature defenses in the treatment of individuals with personality disorders. Journal of Psychotherapy Practice & Research. Vol.1(2), pp. 117-134.

• Benedetti, Gaetano (1974) Klinisk psykoterapi, Cappelen