HJEMS J Ø M A N N S K I R K E N – N O R S K K I R K E I U T L A N D E T

1/18

TenerifeFRA SOLSENG TIL SYKESENG

San FranciscoTYPISK NORSK Å VÆRE GRO

Johan NielsenSJØMANNSPREST

MED LEGENDESTATUS

På jobb langt hjemmefraSJU RÅD FOR EN VELLYKKET UTSTASJONERING I DUBAI

– OG RESTEN AV VERDEN

TA SJANSEN!FOR FLERE år siden var det et underholdningsprogram på NRK som het «Ta sjansen». Folk fra hele Norge brukte sin kreativitet til å lage farkoster i alle fasonger som de satte utfor unnarennet i Holmenkollbakken. De beste skjøt fart utover Besserudtjernet og kunne ringe i bjella som markerte mål. De fleste havarerte før det hele hadde begynt.

Sjømannskirken har gjennom historien vært kjent for å ta sjanser. I takt med endrede utfordringer, forlot organisasjonen det gamle og velprøvde, og bega seg ut i nytt og ukjent farvann. Ikke alle prosjekter var like vel-lykkede, og ikke alle ideer ble møtt med applaus. Men når målet var å være der behovet var størst, da måtte det tas sjanser. Johan Nielsen, sjømannsprest fra 1914 til 1963, hadde en filosofi som var like enkel som den var vanskelig: «For at mennesker skal finne veien til vårt hus, må vi først finne veien til deres hus». Han forsto tidlig at det å være kirke handler om å bygge relasjoner. Relasjoner mellom mennesker, kirken og Gud.

Hvis Sjømannskirken bare baserer virksomheten sin på invitasjoner til kirkelige aktiviteter i eget hus, vil mange oppleve at den ikke lenger er «et hjem langt hjemmefra». Det som virker inkluderende og felles-skapsbyggende for noen, kan virke ekskluderende og uinteressant for andre. Da står også Sjømannskir-ken i fare for å bli et sted nordmenn bare oppsøker ved bestemte anledninger, eller i høytider når det er naturlig at «folk flest» går i kirken.

Hvis vi skal klare å videreutvikle en relevant sjø-mannskirke i vår tid for vår tids mennesker, kan vi ikke ligge trygt forankret i stille havner og vente. Vi må ut – på båter, barer, sykehus, fengsler, skoler og bedrifter. Vi må ta sjansen! Oppsøkende arbeid og ulike former for besøkstjenester har vært – og vil fortsatt være – de viktigste forutsetningene for at vi skal kunne «ringe i bjella» og realisere Sjømannskirkens mål.

INGE MØRLAND

REDAKTØR

et hjem hjemmefralangt

Foto

: Dav

id R

od

rigo

velkommen

(8) OPPDRAG UTLAND Eksotisk kontorplass i Dubai

(18) MIN JOBB Gro Dyrnes i San Francisco

(20) TENERIFE Fra solseng til sykeseng

(25) MITT HJEM Tonje Langås i London

(30) STØTTE I SORGEN Kjell Åge Sulebakk på Askøy

(33) EN TJENENDE KIRKE Nedtelling til generalforsamling

(38) HUSKER DU …? Legenden Johan Nielsen

(44) FOLK På sporet av Tore Strømøy

«VERDEN HAR inntatt Fornebu, men det var Sjømannskirkens vafler som var mest populære», skrev avisen Dagbladet om årets Reise livsmesse i januar.

Indonesere i vakre nasjonaldrakter, kenyanere i fargerike stammeklær og hundrevis av andre reise- og opplevelses-leverandører var samlet i Telenor Arena for å lokke publikum med gode tilbud.

«Men ingen stand, uansett hvor eksotisk og spennende den var, hadde et jevnere til-sig av publikum enn Sjømannskirken. Ikke nødvendigvis fordi trangen til åndelig føde var så påtrengende, men det er ikke mange som klarer å gå upåvirket forbi ‘kjerkas’ varemerke – lukten av nystekte vafler», skrev Dagbladets journalist.

– Det var veldig hyggelig at så mange kom innom og hilste på. Det ga oss en fin anled-ning til å fortelle hva vi driver med, og at vi er til stede ved flere av de destinasjonene nordmenn reiser på ferie, sier Vigdis Alte, leder for Sjømannskirkens arbeid i Norge.

Sammen med kolleger og frivillige med-

arbeidere i oransje «Hjertevarme»-skjor-ter, delte hun ut vafler, adressebrosjyrer og HJEM til messedeltagerne.

– I løpet av én helg møtte vi flere tusen mennesker i alle aldre. Vaflene var selv-følgelig populære blant store og små, men veldig mange benyttet også muligheten til å fortelle om sine møter med kirkene ute, sier Alte.

Da Sjømannskirken dukket opp på den årlige Reiselivsmessen for første gang i 1990, undret nok mange utstillere og besø-kende seg på hva kirken hadde der å gjøre. Men nå er Sjømannskirkens tilstedevæ-relse både forventet og etterspurt. I løpet av januar og februar deltok Sjømannskir-ken også på reiselivsmessene i Bergen, Sta-vanger og Tønsberg.

– Selv om noen stiller spørsmål om reise-livsmesse-konseptet er utgått på dato, er det ingen tvil om at det fortsatt gir Sjø-mannskirken en gylden mulighet til å ønske reiseglade nordmenn «velkommen hjemom», ansikt til ansikt, sier Vigdis Alte.

Visste du at Sjømanns kirken har til sammen 213 beredskaps-avtaler med norsk næringsliv, universiteter og høyskoler?

aktuelt

«Ingen stand, uansett hvor eksotisk den var,  hadde et jevnere tilsig av publikum»

MESSE-SUKSESSFolksomt foran Sjømannskirkens stand på Norges største reiselivsmesse.

213

4 HJEM

TIPS OSS! SEND E-POST TIL HJEM@SJOMANNSKIRKEN.NO

Foto

: Ing

e M

ørla

nd

Gir du penger til Sjømannskirken og andre ideelle organisasjoner,

kan du trekke beløpet fra inntekten før den skattlegges. Fra 2018

øker dette gavefradraget, som det kalles, fra 30 000

til 40 000 kroner.

Vaffelduften trakk mange besøkende til Sjømannskirkens stand i Telenor Arena.

ANONYM MILLIONGAVE TIL KØBENHAVN Nylig mottok Sjømannskirken i København en gave på én million kroner. Giveren, som ønsker å være anonym, hadde lest i HJEM at kirken skulle pusses opp i anledning 60-årsjubileet. Sjømannsprest Pål Kristian Balstad trodde knapt sine egne øyne da han sjekket bankkontoen før jul.

– Det kom helt uventet. Vi er veldig takknemlige overfor den glade giveren! Gaven hjelper oss til å fornye Sjømannskirken i København, slik at vi fortsatt kan være et møtested for nordmenn i byen i mange år fremover.

HALLO, SØR-KOREA!Sjømannskirken er klar for OL, og åpner et provisorisk møtested i PyeongChang lørdag 10. februar.

HVOR FINNER VI ÅRETS «OL-KIRKE»?– Vi har fått låne en liten, lokal kirke sentralt i Alpensia, hvor langrenn, skiskyting, hopp og kombinert skal foregå.

HVA KAN DERE TILBY NORDMENN I OL-BYEN?– Vi byr på vafler, kaffe og en hyggelig prat. Hos oss får du tilgang til trådløst nett, lade-stasjon for mobilen og norske TV-sendinger. Det blir ogsåto gudstjenester i løpet av OL.

HVORFOR ER SJØMANNS-KIRKEN MED PÅ OL?– Å skape hjemmefølelse på bortebane har vært Sjømanns-kirkens varemerke gjennom generasjoner. Vi har hatt egne «OL-kirker» siden 1996. I tillegg har vi et beredskapssamarbeid med den norske ambassaden i Seoul, hvis noe uforutsett skulle skje.

MARTIN ALVSVÅG PROSJEKTLEDER

HJEM 5

Sjømannsprest Ragnvald Seierstad håper hovedstyret sier ja til bygging av ny kirke i Pattaya.

– DAGENS LOKALER har for lengst blitt for små, og behovet for et større og bedre egnet sted er påtrengende, sier sjømanns-prest Ragnvald Seierstad i Pattaya.

Sjømannskirken har hatt en kraftig vekst i besøkstallet siden flyttingen fra Bangkok til Pattaya for 13 år siden. Bare i fjor var det over 24 000 besøkende innom lokalene i Soi 7.

– Vi har i flere år vært på utkikk etter en langsiktig løsning som kan gi mer forutsig-barhet i arbeidet vårt. Høsten 2016 kjøpte vi en tomt, 100 meter fra dagens kirke, og 12. januar i år fikk vi innvilget byggetilla-telse, sier Seierstad.

14. januar ble Frp, Høyre og Venstre enige om sin blågrønne regjeringsplattform. I den 84 sider lange erklæringen er et av tiltakene å «opprettholde gode betingelser for Sjømannskirken».

aktuelt

Flytteplaner på is SJØMANNSKIRKENS beliggenhet i Houston har vært gjenstand for diskusjon i flere år. Da Pasadena ble valgt i 1983, var forstaden strategisk viktig for å nå norske sjøfolk, blant annet i Galveston. I dag bor det rundt 5000 nordmenn spredt over store deler av oljebyen. Flesteparten holder til på vestsiden, i Katy, en times kjøretid fra Pasadena.

Derfor har sjømannskirken, annenhver uke siden 2012, leid lokaler i Katy, og flyttet flere barne- og familieaktiviteter dit. I 2016 begynte en arbeidsgruppe å se på mulighetene for en mer permanent tilstedeværelse i Katy. Nå har gruppen konkludert med at kirkebygget i Pasadena inntil videre er den riktigste og rimeligste løsningen.

– Vi har gjort en grundig utredning, og kommet fram til at et flytteprosjekt vil bety store, økte utgifter og ta fokuset bort fra vår kjerneoppgave som er å være rele-vant til stede for flest mulig nordmenn i Houston-området, sier utenlandssjef Jan Tommy Fosse.

Foto

: Mo

rte

n O

pe

dal

NY KIRKE I PATTAYA?Venter på klarsignal fra Sjømannskirkens hovedstyre.

Foto

: So

lrun

Dre

ge

lid

6 HJEM

TIPS OSS! SEND E-POST TIL HJEM@SJOMANNSKIRKEN.NO

USIKKER FREMTID 16. februar skal Sjømanns-kirkens hovedstyre behandle Okpo-kirkens fremtid.

De siste årene har det vært en drastisk nedgang i norsk tilstedeværelse på de store skipsverftene i Okpo, Busan og Ulsan i Sør-Korea. Dette har også gitt betydelig utslag på besøkstallene til sjømanns-kirken på øya Geoje. I fjor ble det registret 1500 besøkende, mens det i toppåret 2014 var over 6500.

Sjømannskirken i Okpo ble opprettet som prøvevirksomhet i 2010, og hadde i utgangs-punktet et to-års perspektiv på driften. Store deler av drifts-utgiftene har vært dekket av norsk nærings liv i området og annen inntjening lokalt.

KROKEN PÅ DØRA FOR NORGERHAVEN? Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) har anbefalt Justisdepartementet om å avslutte leieavtalen om soningsplasser i Norgerhaven Prison i Nederland. Årsaken er nedgang i antall straffedømte.

Leieavtalen med nederlandske myndigheter løper til 1. september 2018. I statsbudsjettet har regjeringen fullmakt til å forlenge avtalen til september 2019. Fristen for dette er 1. mars.

Sjømannskirken i Rotterdam har de siste to årene mottatt midler fra KDI for å ukentlig besøke de 242 innsatte som ellers ville ha sonet i Norge.

Nå håper han Sjømannskirkens hoved-styre gir klarsignal til de nye kirkeplanene på februar-møtet.

– Dersom de sier ja til prosjektet, ser jeg for meg byggestart kanskje allerede i mars. Leiekontrakten til nåværende lokaler utlø-per i mai 2019. Arkitektene anslår bygge-tiden til rundt ett år, derfor er det viktig å komme raskt i gang med byggingen.

På kirketomten er det planlagt en stor hage og et lite svømmebasseng, et kapell

og et hovedbygg med stue, kjøkken, kiosk, kontorer og leiligheter for ansatte.

Prisen for det nye kirkebygget er esti-mert til 15 millioner kroner. Sjømannsprest Ragnvald Seierstad mener bygge planene vil sende et viktig signal til nordmenn i Pattaya-området.

– Med en ny kirke viser Sjømannskir-ken at Pattaya og Thailand er et viktig satsningsområde, og et sted vi skal være i flere år framover.

Okpo

Sjømannskirkens døgn-bemannede beredskapsvakt mottok 265  telefoner i 2017.

43 prosent av de beredskaps-relaterte henvendelsene kom fra

norske bedrifter, rederier og skoler som har ansatte

eller elever i utlandet.

Illus

tras

jon:

Ipun

lop

HJEM 7

TEKST MARTE KVAM EIDE FOTO NTB SCANPIX/MORTEN OPEDAL

UT I VERDEN

Drømmen om et utenlandsopphold frister mange nordmenn. Bli med til en

annerledes jobbhverdag i Dubai.

Jeg følte at det var nå

eller aldriSvein Eloff Pedersen

(1) Svein Eloff Pedersen er administrerende direktør i Noah Ship Management. Han trives godt i Dubai. (2) Christopher Geving fra Sjømannskirken skriver seg inn i gjesteboken. Bedriftsbesøk er en viktig del av jobben. (3) Til tross for en hektisk arbeidshverdag har Pedersen tid til en vaffel-pause på kontoret.

1 2

3

HOVEDSAKEN OPPDRAG UTLAND

10 HJEM

H vert år flytter tusenvis av nordmenn for å jobbe i utlandet. Flesteparten jobber i storbyer som Lon-don, Houston og New York. Mens andre ha søkt seg til mer eksotiske himmelstrøk, som Dubai. Hvordan er det å jobbe i en kultur så ulik den nor-ske og hvilken rolle spiller Sjømannskirken i deres arbeidshverdag?

ENTREPRENØR I ØSTEN. Mens vaflene stekes på kjøkkenet i sjø-mannskirken høres bønneropene fra moskeen på nabotomten. Dag-lig leder Lena Geving (36) og diakonal medarbeider Christopher Geving (32) gjøre seg klare til dagens første bedriftsbesøk.

– Det viktigste vi som sjømannskirke kan gi til bedriftene er triv-sel og trygghet for deres ansatte og familier, sier Lena Geving.

Dubai har de siste 50 årene gått fra å være en bortgjemt havne by på den arabiske halvøya til å bli en turistdestinasjon og et knu-tepunkt for handel i Midtøsten. I dag er omtrent hundre norske bedrifter og firmaer på plass i Dubai. Et av disse er Noah Ship Mana-gement.

– Velkommen, sier administrerende direktør Svein Eloff Peder-sen (58) og strekker ut hånden.

– Takk, og takk for sist. Hyggelig å se deg på businesslunsjen forrige uke, sier Christopher Geving.

Pedersen etablerte shipping-selskapet for åtte år siden, samme året han fylte 50 år.

– Jeg følte at det var nå eller aldri. Etter å ha jobbet for andre hele livet var jeg klar for å starte for meg selv. Valget falt på Dubai siden jeg kjente godt til regionen fra før og hvordan samfunnet her fungerer.

Fordelene med å ha kontor i Dubai er mange, ifølge Pedersen: Lett adgang til resten av araberlandene, et svært forretningsvenn-lig klima og en fantastisk infrastruktur med topp moderne fly-plasser og havner. Og, for ikke å glemme, en norsk sjømannskirke.

HJEM 11

– Min kone er aktiv på basarverksted og andre arrangemen-ter, begge barna våre ble konfirmert her, og selv sitter jeg i kirke-rådet og besøker kirken ukentlig. For oss er Sjømannskirken både et sted vi kan bygge nettverk og et ekstra hjem å komme til, sier Pedersen, som selv mønstret på båt som 16-åring og fikk sitt første møte med Sjømannskirken i Curaçao i 1976.

STORE FORSKJELLER. Så går turen videre til skyskraperen som huser det norske konsulatet i Dubai. På kontoret i 21. etasje, med utsikt over den kunstige palme-øya, sitter konsul Jostein Korsæth (53). Han er i ferd med å avslutte en telefonsamtale, og vinker sjø-mannskirkens medarbeider inn.

Korsæth har vært utstasjonert i Dubai siden 2016. Mye av jobb-hverdagen hans består av små og store konsulære tjenester, alt fra fornyelse av pass og førerkort til fengselsbesøk, samt bistand til nordmenn som rammes av sykdom eller ulykker. Korsæth er ofte i kontakt med sjømannskirkens medarbeidere i byen.

– Det er helt essensielt å samarbeide med sjømannskirken, spe-sielt i beredskapssituasjoner som rammer nordmenn her. Vi kon-takter hverandre når alvorlige hendelser oppstår. Mens jeg sva-rer på spørsmål om visumplikt, videreformidler søknads papirer og arrangerer hjemreiser, har sjømannskirken kapasitet til å gi nordmenn i nød husrom, mat og samtaler, sier konsulen, som også deltar på kirkens ukentlige businesslunsj.

– Da jeg kom hit første gang hadde jeg nok litt høye jobbskuldre, men i sjømannskirken opplevde jeg fort at dette var et sted jeg kunne slappe av. Et fristed. Dubai har egentlig lite til felles med Norge både med tanke på religion og kultur, og da er det godt å ha et fellesskap der jeg føler meg hjemme, sier Jostein Korsæth.

Vegg i vegg på konsulatet sitter også næringsmedarbeider Minna Crozier (52), opprinnelig fra Finland. Hennes oppgave er å bistå små og store norske bedrifter i regionen, deriblant Jotun, Wilhelmsen Ships Service, Kongsberg Maritime og Statoil.

– De største næringsområdene er olje og gass, shipping og mari-tim teknologi, finans og turisme. For bedrifter kan vi, og ambas-saden i Abu Dhabi, være nyttige døråpnere til lokale kontakter, og gi et innblikk i kulturen som er nokså annerledes fra den hjemme, forklarer hun.

For en av de viktigste forskjellene mellom Norge og Emiratene er vekten araberne legger på personlige forbindelser. Skal man gjøre forretninger i arabiske land må man være til stede, ikke minst for å utvikle en relasjon til det nettverket som trengs.

– I løpet av 2018 vil Innovasjon Norge etablere seg i Dubai med egne lokaler. Det vil styrke bistanden vi kan gi norsk næringsliv ytterligere, fastslår Crozier.

STARTHJELP FRA SVENSKENE. I Dubai er adressen Oud Metha Road 252 et aldri så lite eksotiske landemerke. Sjømannskirkens små, gule trehus i norsk tømmer er et uvanlig syn under disse himmelstrøkene. Det store, svarte ankeret ved inngangen vitner om organisasjonens gamle motto: «Sjømannskirken følger han-delsflåten».

– Dette er et flott sted, sier Göran Eriksson (45), administre-rende direktør for svenskeide Gulf Agency Company (GAC).

HOVEDSAKEN OPPDRAG UTLAND

1

2

12 HJEM

I begynnelsen hadde jeg nok

litt høye jobbskuldre

Jostein Korsæth

(1) Konsul Jostein Korsæth på det norske konsulatet i Dubai.

(2) Minna Crozier hjelper norske gründere og bedrifter som ønsker råd for hvordan komme seg inn på markedet i De forente arabiske emirater, Kuwait eller Qatar.

(3) Sjømannskirken i Dubai er registrert som «social club», og det offisielle navnet er The Norwegian Seamen’s Center.

3

HJEM 13

6 av 10 nordmenn ville flyttet uten-lands for drømmejobben, viser en global undersøkelse gjennom-ført av Randstad – et av verdens største selskap innen rekruttering, bemanning og HR. Dermed ligger Norge over det globale snittet på 55 prosent blant undersøkelsens 34 land, og godt foran Sverige og Danmark når det gjelder viljen til å flytte ut av landet.

%59HOVEDSAKEN OPPDRAG UTLAND

3

1

2

1. Sverige 2. Danmark3. Storbritannia4. Tyskland5. USA6. Spania

* Listen viser de seks landene som flest norske statsborgere flyttet til i 2016. Det er ingen plikt for nord-menn å registrere seg ved sin ambassade i det landet de er fast eller midlertidig bosatt. Derfor er rangeringen over kun et anslag. Stadig flere nordmenn er ansatt på rotasjon, det vil si pendler mellom bolig i Norge og utlandet. Disse er ikke med i denne oversikten.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Wikipedia, UD, Sjømannskirken

HIT FLYTTER FLEST NORDMENN*

14 HJEM

GAC etablerte seg i Dubai på slutten av 1960-tallet og er en av de lengstlevende skandinaviske firmaene i området. Det var davæ-rende direktør Tor Sandgren, som sammen med sjømannsprest Leif Frivold, presenterte planene om en norsk kirke og et sosialt sjømannsenter for Dubais hersker i 1973. Med en garanti om ikke å drive misjonsvirksomhet overfor lokalbefolkningen, forærte sjeik Rashid personlig Sjømannskirken tomten, som på den tiden lå godt utenfor bykjernen.

Etter to og et halvt år som kirkerådsleder skal Eriksson nå flytte til Abu Dhabi og gi stafettpinnen videre til en ny representant fra selskapet.

– På grunn av det langvarige og tette forholdet mellom GAC og Sjømannskirken har det vært naturlig at det alltid har vært noen av oss med i kirkerådet. Jeg er glad for å ha bidratt disse årene og for at samarbeidet fortsetter, sier svensken.

Økt globalisering og utflagging av norske skip, har gjort at foku-set til Sjømannskirken i Dubai siden oppstarten har flyttet seg fra dekk og dørk til bedriftskontor, fabrikker og skandinaviske fastboende. Det mener Göran Eriksson er en riktig prioritering.

– Både de som jobber her og deres ektefeller og barn, trenger et sted å finne tilhørighet. Der spiller sjømannskirken en viktig rolle, også for å bevare skandinavisk kultur og tradisjoner.

UTFYLLER HVERANDRE. 12 mil unna ligger hovedstaden i De for-ente arabiske emirater, Abu Dhabi. Her har den norske ambassa-den kontorer i Etihad Towers’ 11. etasje. Sjømannskirken i Dubai tar turen et par ganger i halvåret for å møte ambassadens ansatte og for å snakke om aktuelle arrangementer og pleie samarbeidet.

– Godt å se deg igjen, sier ambassadør Jens Eikaas (65) og viser Lena Geving inn til konferanserommet der søndagslunsjen blir servert.

I motsetning til i Norge er søndagen en helt vanlig arbeidsdag i Dubai. Her er det er fredag som er helligdag.

– Dubai er et knutepunkt for mye av handelen i regionen. Som ambassade kan vi være en døråpner og vise hva det norske næringslivet kan tilby. For eksempel kan vi bistå norske bedrif-ter med å finne beslutningstakere og andre nøkkelpersoner i den emiratiske forvaltningen. Om ønskelig kan vi også være til stede under møter med de lokale myndighetene, sier Eikaas.

Ambassadøren legger ikke skjul på at det er flere uskrevne og skrevne normer og regler her, som nordmenn må være oppmerk-somme på og respektere.

– Jeg tror mange i det norske miljøet her synes det er godt å vite at både ambassaden og Sjømannskirken er tilgjengelige, dersom noe uforutsett skulle skje. Våre to organisasjoner utfyller hveran-dre på en god måte og samarbeider til det beste for våre borgeres ve og vel, sier ambassadør Jens Eikaas.

Etter en lang lunsj og flere samtaler med ambassadens ansatte i Abu Dhabi, vender daglig leder Lena Geving tilbake til Dubai. Hun er ikke i tvil om hvilken betydning både norsk næringsliv og utenrikstjenesten har for den eneste sjømannskirken i Midtøsten.

– Det å ha gode venner, støttespillere og samarbeidspartnere er helt avgjørende for at vi kan opprettholde og utvikle vårt tilbud som et kirkelig, kulturelt og sosialt møtested langt hjemmefra.

(1) Norges ambas-sadør til De Forente Arabiske Emirater, Jens Eikaas, inviterer til lunsj i hoved staden Abu Dhabi.

(2) Administre-rende direktør Göran Eriksson i  det svenskeide Gulf Agency Company er en viktig støtte-spiller for sjømanns-kirken.

(3) Daglig leder ved Sjømannskirken i Dubai, Lena Geving, parkerer bilen etter endt bedriftsbesøk.

Foto

: Chr

isto

phe

r Ge

ving

HJEM 15

(1) ALLE MÅ VILLE Det er viktig å ha et solid utgangspunkt som familie, og at alle er innstilt på en utstasjonering. Den som blir tilbudt jobb vil sannsynligvis tenke: Nå eller aldri! For noen kan det å være hjemmeværende – og disponere dagene selv – også være svært attraktivt. Men noen blir lei av ikke å jobbe. Mange har sin identitet knyttet til yrket sitt. Når de ikke lenger er i jobb, kan det føles som om identiteten er tapt. Følelsen av å ha verdi – å bety noe – kan bli en utfordring. For noen vil det være viktig å finne en jobb, studere eller delta i ideelt arbeid.

(2) VÆR ÆRLIG Et utenlandsopphold berører alle, derfor er god kommunika-sjon i forkant og underveis viktig. Dere bør unne dere tid til snakke om hvordan dette vil bli for alle. Hva er fordelene og hva er ulempene? Snakk med andre som har utenlandserfaring. Noen har opplevd å flytte utenlands, for så å oppdage at partneren var på reise det meste av tiden. Hadde det da vært bedre å bo i Norge? Tenk «worst case» og vær kritisk, men løsningsorientert. Det er bedre å bli gledelig overrasket, enn å sitte langt hjemmefra og føle seg lurt.

(3) VÆR FORBEREDT Barn kan få fantas-tiske og lærerike år i utlandet. Men gi dem realistiske forestillinger om livet utenlands, de store endringene og tilpas-ningene de må gjennom. Barn forlater omgangskretsen og språket de er fortro-lige med. De møter kanskje en ny og vanskelig kultur, motsatte rollemøn-stre og får en annen sosial status i felles-skapet. For noen er utflyttingen også et adjø med drømmen. Er du 14 år, med mål om en plass på alpinlandslaget, hjelper det ikke mye at pappa har tatt deg med noen år til Saudi Arabia.

HOVEDSAKEN OPPDRAG UTLAND

SE OPP FOR UTENLANDS- FELLENENøkkelen til et vellykket utenlands-opphold ligger i gode forberedelser og en positiv holdning til de utfor-dringene du møter underveis.

TEKST STEINAR RISHAUG ILLUSTRASJON RASMUS JUUL

16 HJEM

(4) SØK HJELP De fleste utstasjonerte jobber mye. Derfor er det viktig å verne om fridagene. Å ta vare på familien og forholdet innebærer en ny utfordring når alle er i en ny verden. Dersom part-neren er hjemmeværende, kan hun eller han få større oppgaver i forhold til even-tuelle barn. Tidligere delte man kanskje ansvaret. Vær klar over slitasjen dette kan medføre overfor partner og barn. Samtidig må den hjemmeværende være klar over hvilket ansvar den arbeidende partner har døgnet rundt. Søk hjelp når konflikter oppstår! Eller enda bedre,

søk hjelp for å unngå dem! Som familie-terapeut ser jeg også at bedriftene har en enorm gevinst av at samliv og fami-lieliv prioriteres. Fungerer ikke familien, fungerer ikke den ansatte.

(5) HA EN PLAN B Mennesker har ulike evner til å tilpasse seg, avhengig av tid og sted. Det handler om å tilegne seg kultur og språk. Noen vil tilpasse seg raskere enn andre. Andre ser det kanskje ikke som et mål å tilpasse seg i det hele tatt. Utfordringen blir stor i en familie dersom et av medlemmene sliter mer enn

de andre. Ekte nysgjerrighet er viktig, men vær realistisk. Det vil komme tøffe perioder – og da må dere aldri være redde for å søke hjelp. Det er også lurt å ha en plan B: Hva gjør vi hvis dette ikke fungerer?

(6) VÆR TYDELIG Våre liv kan være forskjellige og ta ulike retninger, men det som er felles er at vi alle må leve med våre relasjoner. Mange erfarer at disse relasjonene gjør noe med oss. Som regel går det bra, men i andre faser «rykker det» i relasjonsfølelsene. Det kan være ved død, sykdom, skilsmisse, og andre livsendringer. Mange opplever det som et eventyr å flytte utenlands. Men det kan virke som om røttene våre krever næring etter en stund. Plutselig kan en av dere kjenne dere langt borte og få en følelse av å være på feil sted. Dermed endrer livs-opplevelsen seg, og trivselen kan utebli.

(7) VÆR TÅLMODIG Mange erfarer gjennom et utenlandsopphold at Norge ikke er verdens navle likevel. De ser at andre samfunn har gode tradisjoner og flotte verdier. Det er uendelig mye å lære og mye å bli inspirert av. Vær tålmodig. Det er ikke unormalt at du opplever en nedtur tre til seks måneder etter at du har flyttet ut. Jeg tror du har mye igjen for «å stå løpet ut». Du må ikke like alt, men som regel er det ikke så svart-hvitt som ved første øyekast. Ting tar tid. Også i det å finne seg til rette under andre himmelstrøk. Men gevinsten er enorm. Så gled deg – og ta utfordringen!

STEINAR RISHAUG har mange års erfaring som sjømannsprest, familietera-peut og relasjonsrådgiver.

Han har bodd i utlandet i en årrekke, og har skrevet master-

grad om pendling og nære relasjoner. Rishaug er i dag ambulerende sjømannsprest i Asia.

HJEM 17

HJEMLENGSEL2/4

SAVNER MINSTVæret

SAVNER MESTFamilie og venner

GRO EIRIN DYRNES HJELPER NORDMENN OPP OG FRAM I USA.

I innovatørenes paradis

/ min jobb /

GRO EIRIN DYRNESAlder 43 år

Sivilstatus Gift, to barnFra Bergen

Jobb Regiondirektør for Innovasjon Norge i Amerika, med base i Palo Alto, California

TEKST INGE MØRLAND FOTO TOM HANSEN

– Hvordan er det å være norsk «over there»?– Det er spennende og lærerikt å få muligheten til å bo og jobbe i Silicon Valley, verdens episenter for inno-vasjon og teknologi. Jeg blir inspi-rert av kreative mennesker som tar sjanser og som følger drømmene sine. I USA, hvor det kan oppleves å være mye fokus på fasade og utse-ende, er det befriende å være et sted hvor fokuset er på det akademiske. Det er mange nerder her, i positiv forstand. Jeg er jo gift med en.

– Hva er dine hovedarbeids­oppgaver?– Som regiondirektør i Innovasjon Norge er det min jobb å hjelpe nor-ske gründere og bedrifter med å lykkes, dele nettverk og kunnskap. Noen søker seg hit i en tidlig fase når deres produkter er ute i marke-det, mens andre kommer for å lære og for å se hva som skjer. Jeg prøver å stille de nødvendige spørsmålene, gi innspill på hva de kan ta med seg videre og introdusere dem for rele-vante mennesker og selskaper.

– Hvilke egenskaper kreves i jobben din?– Man må se lyst på livet, være frem overlent og ikke være redd for å si hva man mener. Relasjons- og nettverksbygging er utrolig viktig i San Francisco, og det å ha en genuin tro på mennesket.

– Hva er det beste og verste med å jobbe her?– Det beste er den dynamikken, positiviteten og energien jeg får av å være med på noe stort, noe nytt, noe lurt. Det verste er trafikken, og problematikken med mental helse og hjemløshet som preger byen.

– Hva gjør du når hjemlengselen blir for stor?– Jeg rekker nesten ikke å lengte hjem. Jeg har en sterk tilknytning til det norske siden jeg jobber for og med nordmenn som kommer hit. Dessuten reiser jeg til Norge minst fire ganger i året.

– Hvilket forhold har du til Sjø­mannskirken i San Francisco?– Veldig bra. Jeg er ikke oppvokst med å gå i kirken i Norge, men sta-ben i sjømannskirken er fantas-tisk. De gjør en viktig jobb for alle som trenger et medmenneske. Vi bruker også jevnlig kirken til ulike arrangementer, som for eksempel «Gründerskolen».

– Hvilket råd vil du gi til andre som drømmer om å jobbe ute?– Gjør det! Men har du ektefelle og familie, så er det aller viktigste at de også har lyst.

– Hva gjør du om ti år?– Jeg jobber forhåpentligvis med noe jeg ikke kan se for meg i dag.

18 HJEM HJEM 19

Vi hadde ikke rukket å sjekke inn på hotellet

engang før jeg falteldre kvinne

20 HJEM

SYKEBESØK TENERIFE

Ikke alle ferieopphold blir slik man hadde tenkt på forhånd.TEKST MARTE KVAM EIDE FOTO CARSTEN LAURITZEN

enerife: «Solsikker ferie og spennende opplevelser» står det med store bokstaver i turistbrosjyrene. De lokker med «den vakreste og mest frodige av Kanari øyene» og muligheter til alt fra jeep-safari og vulkanbesøk kom-binert med flotte strender, bading og god mat. 

Slik ble ikke ferien for ekteparet som Sjømannskir-kens diakonale medarbeider, Aase Løsnesløkken (57),

skal besøke denne solfylte formiddagen. – Vi hadde ikke rukket å sjekke inn på hotellet engang før jeg

falt, forteller den eldre kvinnen som er blitt sengeliggende. Det norske paret hadde sett for seg avslappende dager i solen,

med god mat og gode opplevelser. Nå må hun og mannen avslutte ferien og reise hjem.

– Mitt bidrag er å gi hjelp, omsorg og støtte til de som ønsker det, den tiden de er her, sier Løsnesløkken.

I høysesongen møter hun opptil ti nordmenn ukentlig som bare får oppleve varmen fra solen gjennom sykehusgardinene.

TRYGGHETSFAKTOR. Rundt 100 000 nordmenn flyr årlig sørover til Tenerife når vinteren er på sitt kaldeste i Norge. Det er også den travleste tiden for sjømannskirken på øya. Men ikke alle ferie-opphold blir som planlagt. Solkrem, paraplydrinker og golf blir i stedet erstattet av sykehusinnleggelse, bekymringer og forsi-kringspapirer.

– Jeg treffer stort sett pasienter på kortvarige innleggelser som skal hjem til Norge og få videre behandling der, sier Løsnesløkken.

– Det er nok flest pensjonister som velger Los Cristianos for avslappende dager i en behagelig temperatur. Her er det godt til-rettelagt for de som sitter i rullestol og for de som sliter med mus-kelplager. I tillegg hører vi ofte at nordmenn velger denne byen fordi det er en sjømannskirke her. Vi blir en trygghetsfaktor, både for de som reiser og for pårørende hjemme.

Sammen med sin mann, sjømannsprest Åge Løsnesløkken, har hun jobbet i sjømannskirken på sørkysten av ferieøya siden høsten 2015. Med bakgrunn som akuttsykepleier, bistår hun også med faglig informasjon til nordmenn som må tilbringe Tenerife-oppholdet i en sykeseng.

FERIEN ENDTE BRÅTT. – Det kan være skremmende å havne på sykehus i utlandet. Vi nordmenn liker å vite hva som skjer med oss, og kan bli utrygge og redde når vi ikke kan språket eller kjenner til kulturen, sier hun og forteller om en klassisk problemstilling:

– Spansk helsevesen informerer deg ikke på samme måte som i Norge. Sykepleierne kommer, setter medisinen på bordet og går igjen. Det er legen som har ansvaret for å gjøre deg frisk, og som pasient skal du gjøre som du får beskjed om. Da kan det være godt å ha en å snakke norsk med, og mange gir uttrykk for det når jeg kommer på besøk.

Hver uke tar Løsnesløkken turen til Hospiten, det lokale syke-huset like utenfor byen. Dit tar hun alltid med seg visittkort, lese-stoff og en liten medisinsk ordbok på norsk og spansk, laget i sam-arbeid med Europeiske reiseforsikring. Små ting som kan gjøre en

FRA SOLSENG TIL SYKESENG

HJEM 21

stor forskjell for de som er innlagt. De nakne og hvite sykehuskor-ridorene viser vei til dagens første besøk. Løsnesløkken banker forsiktig på døren til det eldre ekteparet som fikk ferien ødelagt før den hadde begynt.

– Vi skulle egentlig være her i to uker, men nå må vi hjem med flyet allerede i morgen, sier mannen og holder om sin kones hånd.

Hun falt og skadet seg med det resultat at hun må hjem til Norge og opereres.

Løsnesløkken spør om billettene hjemover er ordnet. Det er de. – Heldigvis har vi reiseforsikring og får dekket returreisen.

STORE KONSEKVENSER. Ifølge Aase Løsnesløkken handler sam-talene på sykehuset ofte om praktiske ting: Hva gjør vi nå? Har vi reiseforsikring? Hvordan kommer vi oss hjem?

– Det er forbløffende mange som ikke tenker på hvilke store

SYKEBESØK TENERIFE

konsekvenser det kan få å reise til utlandet uten forsikring, og hvilken belastning det kan være både for en selv og familien. Skulle man trenge sykehusbehandling og hjemtransport med ambulansefly, kan utgiftene bli svært høye.

Hun er ikke i tvil om at et opphold i sol og varme kan være en god helseinvestering for de fleste, men at spesielt eldre bør være klar over den fysiske belastningen det er å reise så langt sørover.

– Flyreisen er lang og mange blir dehydrerte underveis. Hvis man i tillegg går på medisiner er det lett å bli dårlig og svimmel her.

Løsnesløkken forteller om en sprek dame i 50-årene som falt på fjelltur og brakk benet.

– På sykehuset ville kvinnen bare fortest mulig tilbake til hotel-let, naturligvis. Da måtte jeg forklare henne alvoret i situasjonen og hva komplikasjonene ville være om hun falt igjen uten at noen kunne hjelpe henne opp fra gulvet. Det endte med at hun ga meg

22 HJEM

nøklene til hotellrommet sitt slik at jeg kunne hente tingene hun trengte mens hun var innlagt.

Etter en operasjon ble kvinnen fløyet hjem til Norge.– Året etter besøkte hun oss i Sjømannskirken i Los Cristianos

og takket meg fordi jeg hadde tatt kontroll over situasjonen og vært så streng. For henne handlet det om å oppleve tap av kontroll, forteller Løsnesløkken.

I BEREDSKAP. På vei til neste pasient, forbi leger i flagrende hvite frakker, forteller hun at sjømannskirken også trår hjelpende til utenfor sykehusets murvegger.

– Vi har et tett samarbeid med charter- og reiseselskapene, og hvert år har vi et felles beredskapsmøte. Noen ganger blir vi tilkalt når turister blir skadet eller dør, andre ganger kan det være reise-lederne selv som har opplevd dramatiske situasjoner, og som har

behov for en debrief, sier hun og stopper ved pasientrommet der nordmannen som har bedt om besøk ligger. Døren står på gløtt.

– Hei, jeg kommer fra Sjømannskirken. Hvordan går det med deg? – Jeg har smerter i brystet, svarer mannen.– Er du på Tenerife alene? Han nikker og spør hva slags medisiner han har fått. Løsnesløk-

ken tar opp glasset med medisiner som står på bordet ved siden av sykesengen. Hun forklarer mannen hva de skal hjelpe mot og mulige bivirkninger som kan oppstå. Han nikker takknemlig.

Aase Løsnesløkken gir ham to av tablettene og legger igjen visittkortet sitt. Hun kjenner sin «besøkelsestid».

– Ikke alle har behov for de lange samtalene. For noen er det nok å vite at Sjømannskirken vet om dem, mens andre gjerne vil ha både hjelp, lesestoff og en prat. Da er det godt å vite at jeg kan ta meg tid til det!

HJEM 23

SYKEBESØK TENERIFE

EUROPEISK HELSETRYGDKORT. Før i tiden het det «E-111», nå heter det Europeisk helse-trygdekort. Plastkortet i bankkortformat er noe alle medlemmer av Folketrygden har rett til å få, og som du oppfordres til å ta med deg på reiser innen Europa. Fremvisning av kor-tet gir rett til behandling på lik linje med inn-byggerne i det landet du er i. Du skal betale egenandeler tilsvarende det innbyggerne i landet selv må betale for behandling. Sat-sene varierer fra land til land.

I Skandinavia trenger du ikke vise frem kortet, da nordmenn har krav på helsetje-nester i skandinaviske land uansett.

Helsetrygdkortet bestilles på Nav.no, og har en gyldighet på tre år. Det anbefales å tegne en privat reiseforsikring i tillegg.

REISEFORSIKRING. Norge er på verdens vel-ferdstopp, og vi er bortskjemte med rimelige og avanserte helsetjenester. Men selv om du i Europa har krav på behandling for akutt syk-dom på linje med lokalbefolkningen, betyr det ikke at du kan forvente at det skal være gratis eller av samme kvalitet som hjemme. Og med en gang du reiser utenfor Europa er situasjonen en helt annen.

Dersom du har reiseforsikring kan du være sikker på å få dekket utgifter til behandling av akutt sykdom. Med akutt sykdom menes i forsikrings sammenheng sykdommer du pådrar deg under reisen – altså ikke kroniske tilstander eller sykdommer du visste om eller allerede var under behandling for før avreise.

I tillegg til å dekke utgiftene til medisinsk behandling, vil de fleste reiseforsikringer gi kompensasjon for tapte feriedager, tilkalling av familiemedlem, nødvendig sykeledsagelse, samt merutgifter som påløper for reiseledsageren din.

SJØMANNSKIRKEN. Sjømannskirken kan, i tillegg til å gi grunnleggende hjelp og støtte til pasient og pårørende, ta seg av sykebesøk og koordineringsfunksjoner. Kontaktinformasjon finner du bakerst i HJEM, på sjomannskirken.no eller i nødnummer-appen som kan lastes ned på din smarttelefon. Ved behov for assistanse, ring kirken direkte eller den døgnåpne beredskapstelefonen på +47 951 19 181.

NYTTIG Å VITE

24 HJEM

Pleddet i sofaen har jeg tatt med fra Norge fordi jeg hadde lyst til å ha med en «smak» av hjemmet mitt der. Jeg er glad i å strikke, og har laget det selv.

Jeg er veldig glad i fargerike blomster, og her i Holland Park er det jo en blomster-

handler nesten på hvert hjørne. Det er stas å pynte opp leiligheten med friske blomster.

Bildene over sofaen er gaver fra mine foreldre. De er laget av lokale

kunstnere fra Kristi-ansand, og det gjør det ekstra hyggelig

å ha dem med til et hjem i utlandet.

Tonje Langås (45) fra Kristiansand bor i en liten leilighet i idylliske Holland Park. Hun jobber som daglig leder ved KFUK-hjemmet. De tilbyr rimelig overnatting for norske turister og ungdommer som kommer til London for å studere eller arbeide.

/ mitt hjem /

LondonTONJE LANGÅS

DAGLIG LEDER

HJEM 25

KØBENHAVN I 1997 flyttet Anna Cecilie Eikrem fra Norge til Danmark for å studere.

– Jeg bodde på studenthjem og var veldig opptatt av å bli en del av det danske sam-funnet. Jeg gjorde det til en dyd å bli god til å snakke dansk, og ble nesten pinlig berørt hvis noen spurte hvor jeg kom fra, for da hadde aksenten min avslørt at jeg ikke var dansk, sier 41-åringen og smiler.

Etter endt førskolelærerutdannelse ble Eikrem boende i Danmark. I 2005 møtte hun mannen hun senere skulle gifte seg med og få to barn med.

– Det var først da jeg selv ble mor at jeg begynte å savne det norske. Minner fra min egen oppvekst gjorde at jeg tenkte oftere på Norge og Molde, forteller Eikrem.

– Bare to måneder etter at jeg ble mor for andre gang, i 2009, døde mammaen min. Jeg hadde alltid hatt henne til å råd-føre meg med, det hadde alltid vært bare mamma og meg. Nå var det bare meg.

Våren 2016 kom en ny nedtur. Ekteska-pet tok slutt etter ni år. Eikrem ble alene-mor til to jenter på åtte og ti år.

– Etter en turbulent sommer hvor jen-

tene og jeg bodde hos forskjellige venner, fant vi et rekkehus å bo i. Det var da det for alvor gikk opp for meg at nå var jeg blitt alene om alt, og måtte klare alt selv. Hel-digvis bestemte jeg meg for å dra på lør-dagsgrøt i sjømannskirken. Her ble jeg møtt med godhet og varme, og jeg kjente meg velkommen.

Hun begynte å gå i Sjømannskirken i København når jentene var hos sin far.

– Kirken har blitt et slags annet hjem. Jeg har funnet tilbake til røttene mine. For selv om jeg har bodd halve livet i Dan-mark, føler jeg fortsatt et tett bånd med andre nordmenn. Vi forstår hverandres humor og måte å være på, vi er av «samme ulla». Uten å vite det, var det nok samhold og tilhørighet jeg hadde savnet i mange år, og det finner jeg i sjømannskirken, fortel-ler Anna Cecilie Eikrem.

– Det har vært mye motgang det siste året, men det har også vært masse fine opplevelser, takket være sjømannskirken og de menneskene jeg har møtt der. Mange av dem har blitt vennene mine, og jeg føler meg ikke lenger så alene.

LERCHE MED HAGEKONSERT Popartisten Sondre Lerche holdt nylig en mini-utendørskonsert i hagen til Sjømannskirken i Rio de Janeiro.

Konserten ble arrangert i samarbeid med det norske konsulatet. Publikum var elever og venner av musikkskolen «Camerata Laranjeiras» samt «Dream, Learn, Work», et norsk-støttet prosjekt som hjelper brasilianske ungdommer fra fattige familier til utdannelse og jobb.

Det var 80 tilstede denne kvelden, hvor det i tillegg til vakker musikk ble servert pizza og vafler. Dagen etter opptrådte Lerche i Teatro Rival i sentrum.

hverdag

«Jeg ble nesten pinlig berørt hvis noen spurte hvor jeg kom fra»

– TILBAKE TIL RØTTENE Anna Cecilie Eikrem fant det hun savnet i sjømannskirken.

Foto

: Mar

gun

n S

and

land

Ask

jer

26 HJEM

TIPS OSS! SEND E-POST TIL HJEM@SJOMANNSKIRKEN.NO

Foto

: Tro

n-Iv

ar K

left

ås

OPPSTART I MIDLERTIDIGE LOKALER Sjømannskirken i København skal fornyes og renoveres i 2018. Det omfattende arbeidet ble påbegynt i januar, og sjømannskirken har derfor flyttet sine faste aktiviteter til midlertidige lokaler i Stanleys Gaard, på Christianshavn. Søndagsgudstjenestene vil bli holdt i Christians kirke.

– Sjømannskirken vil være stengt frem til mai, så vil vi ha delvis åpent etter det, inntil prosjektet er ferdigstilt, sier sjømannsprest Pål Kristian Balstad, som håper alt skal stå klart i god tid før 60-årsjubileet 23. november.

Oslo

Hvert år gir Norsk Sjøoffiserforbund en julegave til en organisasjon. I 2017 fikk

Sjømanns kirken gaven på 10 000 kroner, blant annet for

organisasjonens aktive velferdsarbeid til gode

for norske sjøfolk i utenlandske

havner.

Anna Cecilie Eikrem i samtale med sjømannsprest Pål Kristian Balstad.

FORTSATT SAMARBEID Sjømannskirken og norsk skipsfart har fulgt hverandre i over 150 år.

I januar overtok Harald Solberg (41) sjefs stolen i Norges Rederiforbund, og selv om han aldri har besøkt en sjømannskirke, roser han det lange og gode samarbeidet mellom de to organisasjonene.

– Sjømannskirken har god internasjonal tilstedeværelse og relevant erfaring med å bistå mennesker etter vanske-lige opplevelser. Derfor har Rederiforbundet og Sjømanns-kirken et konkret samarbeid innen beredskap, krisehånd-tering, rådgivning, debrief av mannskap og pårørende-senter.

– Sjømannskirken er flink til å tilpasse seg situasjoner der kulturforskjeller, skikker og religion krever spesiell oppmerksomhet, sier Harald Solberg, som kom fra stillingen som leder for Det kongelige sekretariat ved Slottet.

Nå skal han jobbe for at den  norske maritime næringen kommer seg hel skinnet gjennom en krevende tid.

HJEM 27

Knut Lyngseth (t.v.) og Joshua French i Ndolo-fengselet i 2013. Tidligere i vinter kom boken «Dødsdømt i Kongo – Kampen for friheten», signert Kari Hilde French.

hverdag

Her er brevskriverenSTRYN Leste du den rørende historien om «Julebrevet fra Norge» i forrige utgave?

Høsten 1959 sendte Bergljot Strand og sjømannsforeningen på Rake, tradisjonen tro, julegaver og brev til sjømenn i uten-riksfart. Canadieren Peter Burns hadde i alle år tatt vare på brevet han fikk fra den norske misjonskvinnen, men først i 2016 fikk han innholdet oversatt av en tidligere sjømannsprest på besøk i Adelaide i Aust-ralia. Lille julaften samme år fikk Burns, via Skype, endelig takket Strand personlig for skjerfet og brevet.

Etter oppslaget i HJEM oppsøkte lokal-avisen Fjordingen 91-åringen.

– Nei, kan jeg ha skrevet dette brevet, smiler Bergljot Strand når journalisten møter henne på omsorgssenteret i Stryn sammen med Ågot Lunde.

Begge var medlemmer i sjømannsfore-ningen på Rake.

– Tenk at det skulle komme en takk i form av et nettmøte lenge etter at foren-ingen vår var nedlagt. Det var et lite «juleeventyr», sier de to kvinnene til lokal-avisen.

«Doktor, kan du skrive ut noe som kan hjelpe

meg med å hvile i fred?»

OSLO Etter å ha kjempet en åtte år lang kamp, fikk Kari Hilde French sønnen Joshua hjem fra Kongo 17. mai 2017. Nå har hun skrevet en bok hvor hun forteller om arbeidet for å få sin dødsdømte sønn hjem, om møtet med det kongolesiske maktapparatet og om ensomhet og skuf-felser. Hun skriver også om de mange som på ulike måter har hjulpet familien, deri-blant Knut Lyngseth, ambulerende sjø-mannsprest i Afrika.

Lyngseth var blant de første som besøkte French og kameraten Tjostolv Moland da de ble fengslet i Kongo i 2009, mistenkt og senere tiltalt for drap og spi-onasje, og dømt til døden av en militær domstol.

«Knut Lyngseth tok den lange veien mange ganger, først til Kisangani og senere til Kinshasa. Prester har taushetsplikt, så med ham behøvde ikke de to kameratene å veie hvert ord de sa. Det var godt for våre familier å vite at de var ivaretatt av en prest», skriver Kari Hilde French i boken.

Foto

: Ing

e Fæ

nn

MOR TAKKER FOR STØTTENSjømannsprest får ros i ny bok.

© Glasbergen.com

28 HJEM

TIPS OSS! SEND E-POST TIL HJEM@SJOMANNSKIRKEN.NO

Foto

: pri

vat

REISENDE I VIN OG BRØD I London er det til enhver tid flere nordmenn som av ulike grunner ikke har anledningtil å komme seg ut, eller besøke sjømannskirken i byen.

En viktig del av jobben min som sjømannsprest er derfor å være oppsøkende. Jeg besøker sykehus, fengsler, aldershjem og folks private hjem.

I min lille prestekoffert er brød og vin en del av inven-taret, og det tas frem der det er ønskelig og blir etterspurt.

Det er sterkt å komme inn på et sykehus og møte en ung pasient som sliter med livet og som ønsker å motta nattverd. Jeg tar frem en liten hvit duk og dekker bord på en sliten skinnsofa, det eneste møbelet i det sterile rommet. Pasienten rekker frem hånden og tar imot Han som valgte å komme til oss i kjøtt og blod.

«Dette er Jesu legeme. Dette er Jesu blod – gitt for deg».

På dette rommet, i et sykehus midt i store London, er det plut-selig blitt himmel på jord.

I den enkle nattverdliturgien ber jeg:

«Herre, gi oss kraft til å leve og frimodighet til å tro».

«Stopp», avbryter den unge pasienten.

«Dette er til meg, kan du være så snill å gjenta bønnen om å få kraft til å leve …».

Vi gjentar begge bønnen i kor, og kjenner Gudsnærværet midt i livets utfordringer.

Postkort

Sjømannskirkens dame forening «Hygga» i San Pedro feiret nylig

60-årsjubilem. Bjørg Maher Haynes, som startet foreningen i 1957, er fortsatt aktiv. Hvert år legger kvinnene ned utallige

dugnadstimer og samler inn penger til kirkens

arbeid.

Kari Hilde French beskriver sjømannspresten som en viktig støttespiller og samtalepartner for Moland og French. Lyngseth hjalp dem med praktiske ting, alt fra innkjøp av matvarer og andre nødvendige forsyninger til brev- og telefonkommunikasjon. Han var også med på møter med kongolesiske myndigheter og spesialutsendinger fra utenriksdepartementet i Norge.

– Å være en tjenende kirke handler om å møte mennesker der de er. Det gjelder også de som sit-ter fengslet i utlandet. For meg som sjømanns-prest har det vært vik-tig å være en de kunne

stole på, en som kom tilbake, og en som sto sammen med dem i alt det vanskelige disse åtte årene i Kongo, sier Knut Lyngseth.

Sjømannskirken oppretter fast virk-somhet på Gran Canaria og Mallorca.

1988

DENNIS LARSENSJØMANNSPREST LONDON

HJEM 29

– Jeg skjønte med en gang at noe var galt da presten på Askøy ringte.

TEKST SOLRUN DREGELID FOTO MORTEN OPEDAL

EN STØTTE I SORGEN

jell Åge Sulebakk (58) kjente seg lett til sinns denne februardagen i 2016. Det var fredag, solen skinte og han var på vei for å besøke en kamerat i Ulvik. Men det som gledet ham mest var at han på mandagen skulle reise til Tenerife for å hjelpe sønnen Midas med flyttingen tilbake til Norge.

Kjæresten til Midas hadde dødd av kreft tre måneder tidligere. Etter det hadde sønnen vært dypt deprimert. Sulebakk bekymret seg for sønnens psykiske helse, men nå øynet han håp. De hadde avtalt at Midas skulle flytte hjem.

– Jeg snakket med Midas nesten hver dag i denne perioden. Det var tydelig at han slet med å takle tapet av sin store kjærlighet.

Denne februardagen, på vei til Ulvik, stoppet Sulebakk bilen utenfor Vangskirken på Voss. Han nøt den skarpe vinterluften og den flombelyste kirken omgitt av glitrende nysnø. Så ringte telefonen.

– Jeg skjønte med en gang at noe var galt da presten på Askøy ringte og presenterte seg, sier Sulebakk og ser ned.

DØDSBUDSKAPET. HJEM møter Kjell Åge Sulebakk i leiligheten hans på Askøy utenfor Bergen. På skjenken i stua står et bilde av en kjekk ung mann. En 32-åring som for to år siden var full av optimisme og livsmot, og med en fremgangsrik webdesigner-karriere på den spanske øya.

– Midas var en sjarmør som var godt likt av alle. Han så alltid løsninger istedenfor problemer. Han var en folk lyttet til, og ofte

30 HJEM

Den første uken var jeg

i en tåkeKjell Åge Sulebakk

HJEM 31

var han den folk søkte råd hos.Men nå var sønnen han hadde kjørt lange bilturer sammen

med, spilt dataspill med og dratt på svømmetrening med, borte – for alltid. Midas orket ikke å leve lenger.

– Å miste et barn er vel det verste en forelder kan oppleve, og det er vanskelig å sette ord på hvordan det føles, sier Sulebakk og rister på hodet.

Han visste at det ville hjelpe å snakke med noen om det som hadde skjedd, men sorgen kjentes så tung og vond at lyset ikke slapp inn. Han var den som måtte formidle dødsbudskapet videre til familie og venner, og det var mye praktisk som måtte ordnes før begravelsen på Tenerife.

– Den første uken var jeg i en tåke. Det var så surrealistisk. Jeg husker dagene bare veldig vagt. Jeg klarte ikke å forstå at jeg aldri skulle se ham igjen. Ofte våknet jeg om nettene, noe jeg fortsatt gjør, og tenkte at nå må jeg ringe Midas.

SJØMANNSPRESTEN. En uke etter sønnens selvmord landet Kjell Åge Sulebakk på Tenerife. Her møtte han sjømannsprest Åge Løs-nesløkken. Endelig fikk faren en å prate ordentlig med om det tra-giske som hadde skjedd med Midas, om de vanskelige månedene hvor sønnen hadde blitt stadig mer deprimert, og om støtten faren hadde prøvd å gi ham via telefon fra Norge. Sulebakk fikk pratet om følelsene og fortvilelsen han hadde kjent på de siste dagene etter dødsbudskapet, og sammen med sjømannspresten kunne han etter hvert begynne å planlegge alt det praktiske rundt Midas sin begravelse.

– Ting ble egentlig ikke helt virkelig for meg før jeg kom til Tene-rife. Jeg dro alene og følte meg i utgangspunktet ganske «lost». Da

var det trygt og godt å ha sjømannspresten å prate med, sier han.Sjømannspresten ble også en viktig støtte for Sulebakk da de

måtte gjennom møter med både spansk politi, rettsvesen og retts-medisinsk institutt. Rettsmedisinerne ønsket å obdusere sønnen, noe som kunne ta flere uker. Til slutt ble de enige med myndig-hetene om at sønnens kropp skulle frigis mot at han ble begravet på øya.  

– Opprinnelig hadde jeg et ønske om å kremere ham og spre asken på Tenerife, hvor Midas hadde bodd de siste syv årene. Det positive nå er at jeg har en grav å gå til.

BEGRAVET PÅ BURSDAGEN. Samme dag som Midas skulle ha fei-ret sin 33-årsdag, var familien samlet til begravelse. Til stede i den lille sjømannskirken sør på Tenerife var også Midas sin mor, søster og en tidligere kollega. Til tonene fra «Amazing Grace» tok de et gripende farvel med en kjær sønn, bror og kollega.  

– Vi kunne ikke fått en finere avslutning. Sjømannskirken hadde tilrettelagt begravelsen på en helt fantastisk måte.

Etter begravelsen dro ekskona og datteren hjem. Selv ble han værende noen dager ekstra for å gi plass til sorgen og for å besøke sønnens grav sammen med sjømannspresten.

I dag, snart to år etter at Kjell Åge Sulebakk fikk telefonen som forandret alt, har ikke sorgen og savnet forsvunnet, men den har skiftet farge. Han er tilbake i jobb som driftsleder i Hordaland fylkeskommune, og tar én dag av gangen.

– Jeg forstår det nok fortsatt ikke. For selv om livet går videre, vil Midas alltid være min sønn. Han er i tankene mine konstant. Den beste terapien for meg er å prate om ham med andre, slik som nå, og slik jeg fikk anledning til med sjømannspresten på Tenerife.

Den beste terapien for meg

er å prate om hamKjell Åge Sulebakk

32 HJEM

HVA VIL DU JEG SKAL

GJØRE FOR DEG?

I en artikkelserie fram mot Sjømannskirkens generalforsamling i sommer inviterer vi med-arbeidere fra ulike deler av organisasjonen til å dele sine synspunkter og refleksjoner rundt temaet «En tjenende kirke» (1:3)

Hva bruker vi mest tid på? Å lage ny PowerPoint- presentasjon til gudstjenesten eller å møte nye mennesker?

TROEN PÅ RELASJONER

u blir aldri den samme etter et sterkt og ærlig menneskemøte. Begge endres i møtet med hverandre!, sa en klok psykiater til meg da jeg var nyutdannet familieterapeut. Det er en viktig erfaring jeg har tatt med meg inn i

prestegjerningen. For slike menneskemøter former oss, gjør noe med oss, skaper liv, håp og tro.

Jeg sluttet som prost i Den norske kirke etter sju år fordi jeg ikke lenger opplevde at jeg fikk disse sterke, ærlige møtene. Jeg syntes kirken brukte altfor mye tid på å organisere seg selv, og å finne på ulike «stunts» for å trekke folk til seg. I stedet for å investere tid på å møte folk og bygge relasjoner, satt vi i timevis på kontoret for å lage den perfekte PowerPoint-presentasjonen til neste gudstjeneste. For å sette det litt på spissen.

Jeg pleide å si til meg selv at jeg i hver preken skulle se for meg de menneskene jeg hadde møtt i uken som hadde gått. Det skremte meg at det ofte bare ble kolleger og arrangementer som var treffpunktene. Det var ikke folks stuer eller kafebord jeg så for meg. Det var ikke møter på deres hjemmebane. Og da stressede menig-hetsrådsmedlemmer sukket over at de ikke hadde tid til å be naboen på kveldsmat, fordi det var så mange møter og arrangementer i kirken, tok jeg et valg.

Jeg ville ha en jobb der jeg kunne si som Jesus sa i bibelfortellingen om Sakkeus: «I dag vil jeg gjeste ditt hus!» Jeg ville at folk skulle merke at jeg hadde tid og lyst til å bli kjent med dem.

Jeg begynte som sjømannsprest for norske uten-landsstudenter fordi jeg ville være en del av livene deres

slik de ble en del av mitt. Jeg ville le og gråte sammen med dem. Jeg ville savne dem når jeg reiste til neste studiested, og kjenne at jeg nesten ikke klarte å vente de månedene det gikk til neste treff. Jeg ville at nåtidens førstereisgutter og -jenter skulle merke at jeg var en venn som ville dem vel. At de i sine liv skulle kunne si «det var presten som var der når jeg var alene, når jeg var redd for eksamen, når jeg hadde kjærlighetssorg, når jeg hadde kranglet med de hjemme, når jeg ikke lenger trodde fremtiden var min ...»

Da tror jeg vi som kirke kan gi mennesker et glimt av himmel, og kanskje håpe at de gjennom oss merker at vi prøver å være Hans hender på jorden. Hender fulle av omsorg, som trøster, stryker og løfter opp. Og det jeg merker nå, er at jeg opplever mer av Guds omsorg også i mitt eget liv. At jeg blir så ufattelig takknemlig for men-neskene Han lar meg møte.

Et eksempel: Nylig var jeg invitert til et stort vinter-ball med over 300 studenter. Jeg grudde meg. Jeg var redd for å kjenne meg utrygg og alene, og ikke «passe inn». Så opplevde jeg at landslederen i studentorganisa-sjonen ANSA ringer og sier helt ut av det blå: «Vi har leid en leilighet for å ha styremøte der denne helga, vi har en ekstra seng, vil du sove der? Vil du sitte ved vårt bord? Kom til frokost når du lander så tidlig». Med ett var rei-sen snudd til noe jeg gledet meg til, og jeg takket Gud for relasjoner, og for at noen brydde seg når jeg kjente meg liten, ensom og alene. Og jeg tenkte: Da kan vel jeg – og

EN TJENENDE KIRKE

Foto: Morten Opedal

34 HJEM HJEM 35

ring av aktiviteter og det å samles i kirken blir det vi bruker mest tid på. Tid som vi i ste-

det skulle brukt på å møte folk, i deres hverdag og i deres omgivelser, og ikke bare se dem når de

kommer til oss.Vi må på ny inspireres av Sjømannskirkens medar-

beidere fra den første tiden, de som frimodig oppsøkte sjøfolkene der de oppholdt seg når de var i land. Da kan vi være en trygg havn selv i en bråkete bar, og i samta-ler la folk kjenne at vi bryr oss selv når de tar dumme valg og trenger å komme på rett kjøl igjen. Ut fra sterke, ærlige møter vil vi lettere få vite hva den enkelte trenger og gi et tilbud som passer til deres behov.

Måtte vi i Sjømannskirken aldri bli så «fastbundet» at eget arbeid og egne ideer betyr mer enn de menneskene vi er satt til å tjene.

HILDE SIRNESSJØMANNSPREST FOR STUDENTER I EUROPA ØST. TIDLIGERE FAMILIE TERAPEUT, PROST OG SJØMANNS-PREST I NEW ORLEANS, BANGKOK OG PATTAYA.

Foto: Morten Opedal

vi i Sjømannskirken – få til å gjøre det samme? Tjene andre mennesker med å være greie med dem, vise at vi liker dem og vil være sammen med dem?

Derfor blir jeg bekymret når kirkene våre blir for «store», når vi blir for mange ansatte som skal finne på ting vi tror utlandsnordmenn trenger, og når organise-

HJEM 35

EN TJENENDE KIRKE

«Sjømannskirken ønsker å fremme Guds rike ved å være en tjenende kirke i verdens hverdag.» Det er det vi ønsker å oppnå, det er det som er visjonen for vårt mangfoldige arbeid.

Med begrepet «en tjenende kirke» ser jeg for meg en kirke som er opptatt av enkeltmennesket og dets behov. Jeg ser for meg en åpen kirkedør, åpen for folk som vil inn, men også åpen for kirkens folk til å gå ut. Men først og fremst ser jeg for meg en kirke som tar seg tid til å bygge relasjoner, relasjoner som skaper trygghet, tillit og tilhørighet.

Er Sjømannskirken en tjenende kirke i dag?Jeg er ikke i tvil om at Sjømannskirken ønsker å være

en tjenende kirke. Vi ønsker å bli gjenkjent som en livs-nær, oppsøkende og omsorgsfull kirke. Vår visjon og vårt hovedmål, nedfelt og vedtatt i strategidokumen-tet for 2017–2020, understreker dette. Men jeg er usik-ker på hvor tjenende vi er i det daglige. Jeg synes nemlig å se tendenser til at vi står i fare for å bli mer betjenende enn tjenende. Flere steder virker det som om vi oftere sier «Dette er hva vi har å tilby deg!», og inviterer til et bredt tilbud av aktiviteter og arrangementer, framfor å spørre den enkelte, slik Jesus selv gjorde: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?»

Sjømannskirken er helt klart en tjenende kirke når vi kontakter en båt på vei til havn for å høre om de vil ha besøk om bord. Men i mindre grad en tjenende kirke om vi forventer at sjøfolkene selv skal ta kontakt for å be om besøk. Da jeg jobbet i Hamburg, var det en båt som kom fast til havn en gang i måneden. Den kom normalt inn rundt klokken to om natten og gikk ut igjen klok-ken fem–seks om morgenen. Som oftest natt til søndag. Båten fikk så godt som aldri besøk av oss i Sjømannskir-ken de årene jeg jobbet der. Hvorfor ikke? Fordi mine,

KNUT ERIK SKARPAASRÅDGIVER I SJØMANNSKIRKENS ARBEID

I NORGE. TIDLIGERE HUSMOR VED SJØMANNSKIRKEN I HAMBURG.

og øvrige ansattes, behov og praktiske forhold vant over en strategi som sa at båtbesøk var en prioritert oppgave. Om norske sjøfolk om bord på denne båten hadde behov for besøk eller ikke, fikk vi aldri vite. Men tenk om vi hadde kommet til dem midt på natten, i hvert fall av og til, bare for å høre hvordan det sto til. Kanskje det hadde gitt sjøfolkene en opplevelse av å bli sett og prioritert i praksis, og ikke bare på papiret?

Jeg tror at Sjømannskirken vil bli bedre i stand til å virkeliggjøre sin visjon om å være en tjenende kirke, hvis vi i holdning og handling har fokus på den enkelte. Skal vi klare det, og samtidig ivareta våre medarbei-deres rettigheter og behov, er det viktig med tydelige prioriteringer. Det er et ledelsesansvar, både lokalt og sentralt.

Hva om vi alltid sørget for å kontakte båter vi tror har nordmenn om bord? Hva om alle som kom ble møtt med et håndtrykk og et «Velkommen»? Hva om hver kirke hver dag var oppsøkende utenfor egne trygge vegger? Hva om store arrangement og kreative aktiviteter for å trekke folk ikke var et mål i seg selv, kun en arbeidsform for å bygge relasjoner til og mellom enkeltmennesker?

Da kan vi på en troverdig måte spørre dem vi møter: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?»

Slik ønsker jeg meg Sjømannskirken. Og der er vi ikke i dag.

TJENENDE ELLER BETJENENDE?Jesus oppsøkte menneskene der de befant seg og spurte «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Det bør Sjømannskirken også gjøre oftere.

Foto: M

orte

n Op

ed

al

36 HJEM HJEM 37

Jeg tilbrakte søndags formiddagen om bord på noen av båtene som lå til kai. Ikledd vernesko, hjelm og sikker-hetsvest. Det var her jeg møtte sjømannen som noe for-bauset utbrøt:

«Hva gjør du her? Det er jo søndag! Skulle ikke du vært i kirken?»

I Aberdeen, også kalt Norges største havneby, kan det en vanlig dag ligge så mye som 10-15 båter inne med nordmenn om bord. Jeg besøker dem uavhengig av hvil-ken ukedag det er. I tillegg reiser jeg jevnlig til Peterhead og Montrose; to mindre byer nord og syd for Aberdeen. Rundt om i landet er det bosatt nordmenn i alle aldre; noen har bodd her nesten hele livet, andre har nettopp kommet, og noen skal bare være her for en kort peri-ode. Det er barn, tenåringer, studenter og voksne. Det er familier og folk som er alene. Målet er at Sjømanns-kirken skal være til stede for så mange som mulig med våre ressurser. Vi skal være en tjenende kirke. Lykkes vi med det?

Jeg sier noen ganger, litt på spøk, men mest på alvor, at: «Søndagsgudstjenesten er det viktigste vi gjør i en kirke i løpet av en uke, men det er også det minst viktige vi gjør.» Et paradoks, og for noen en umulig påstand. La meg forklare: Jeg mener på ingen måte at søndagsguds-tjenesten som sådan er uviktig. Men om vi ikke klarer

ASTRID STENHOLTDAGLIG LEDER OG DIAKONAL MEDARBEIDER VED SJØMANNSKIRKEN I ABERDEEN. TIDLIGERE HUSMOR VED SJØMANNSKIRKEN I ROTTERDAM.

KIRKE HELE UKEN«Hva gjør du her? Det er jo søndag! Skulle ikke du vært i kirken?» utbrøt en sjømann da jeg gikk om bord i båten hans som lå i Aberdeen havn.

å være synlig som kirke i hverdagen er jeg usikker på om vi oppfyller kriteriet om å være en tjenende kirke.

Min arbeidshverdag er, i likhet med mange av mine kollegers, preget av nettopp det; hverdager. De viktige spørsmålene tas oftere opp på tomannshånd, enn i noe som kan ligne et tradisjonelt kirkerom. Alle ukens sju dager. På bortebane. I andres hverdag. Som gjester; både om bord og på land.

Jeg håper at vi som tjenende kirke klarer å være til stede i hverdagen. At vi våger å se og være synlige, at vi våger å utfordre og la oss utfordre. At vi klarer å bekrefte mennesket uten nødvendigvis å bekrefte enhver hand-ling. At vi våger å ikke ha alle svarene, men har trygghet nok til å stå i spørsmålene og utfordringene som duk-ker opp. Klarer vi det, er vi på rett spor til å lykkes som en tjenende kirke.

Som kirke må vi på et vis være konservative som tra-disjonsbærere, men også bestandige som formidlere – av troen og nåden. Samtidig må vi være i stadig beve-gelse som lyttende og støttende medvandrere. Vi må være profesjonelle, men aldri glemme at også vi er men-nesker i verdens hverdag. At vi, som andre, også trenger medvandrere. At vi i bunn og grunn ikke er annerledes enn de vi er der for å tjene – i hverdager som på søndager.

Noen ganger er det lett å få bekreftelse på at Sjø-mannskirken lykkes. Tilbakemeldingene er tydelige. Jeg kan være heldig ved at en av de jeg møter gir uttrykk for at det jeg, eller en kollega, har bidratt med i en gitt situasjon ble satt pris på og var viktig. Når vi ikke lyk-kes er det ikke alltid like lett å få øye på. Vår egen sub-jektive opplevelse vil ikke alltid være «sann». Derfor er utfordringen at vi også i denne delen av Sjømannskir-kens arbeid, må være lydhøre for hva som formidles, og ta på alvor den kritikk vi måtte få.

Sjømannskirken i Aberdeen bærer i stor grad med seg kirken ut til menneskene vi møter, mer enn at de kommer til oss. Så var vi kanskje i kirken likevel denne søndagen, både sjømannen og jeg.

Foto

: Dag

Fo

lkes

tad

Enig eller uenig? Bli med i debatten! Send ditt bidrag til hjem@sjomannskirken.no

HJEM 37

HUSKER DU…? JOHAN NIELSEN

Han oppnådde legendestatus blant tusenvis av norske sjøfolk og inspirerte generasjoner av medarbeidere i Sjømannskirken.

Hva var Johan Nielsens hemmelighet? TEKST INGE MØRLAND ILLUSTRASJON RASMUS JUUL

et finnes folk som du har kjent hele ditt liv, du har bare ikke møtt dem. Slik følte jeg det med Johan Nielsen, skrev redaktør Chris-tian S. Oftedal i Stavanger Aftenblad i 1955.

Det er få sjømannsprester, om noen, som kan måle seg med den posisjonen Johan Nielsen fikk blant tusenvis av norske sjøfolk og deres familier i vårt vidstrakte land. Gjennom fem tiår i Sjømannskirkens tjeneste satte han dype spor etter seg.

Hva var det med denne stillfarne ungkaren som gjorde at han ble elsket av så mange i Buenos Aires, Shanghai, Hong Kong og San Fernando på Trinidad? Hvorfor ble denne krevende medarbeideren til sta-dighet løftet frem som selve idealet på en fullkom-men sjømannsprest? Og har Johan Nielsens livslange tjenestefilosofi overføringsverdi til Sjømannskirkens arbeid i dag?

RESERVERT OG INNESLUTTET. Det er snart 55 år siden Johan Nielsen døde, 7. november 1963. Dette er altså ikke en forsinket nekrolog eller et hyllende minneord, men et forsøk på å forstå «hemmeligheten» bak hans gode navn og rykte.

Jeg blar i eldre årganger av Bud og Hilsen for å finne svar, og stopper ved en artikkelserie med overskrif-ten «Tatt av havets folk». Her tegner venner og med-arbeidere et bilde av et særpreget menneske som var tro mot sitt kall: Å tjene sjøfolk og andre landsmenn med evangeliet.

I studietiden var det riktignok lite som tydet på at Johan Nielsen skulle bli en ruvende skikkelse i Sjø-mannskirkens historie, eller i det kirkelige landska-pet overhodet. Han ble omtalt som både «flittig» og

«flink», men markerte seg ikke i det teologiske ord-skiftet. Han holdt seg stort sett for seg selv, og var påfallende anonym. Teologiprofessor Lyder Brun bekymret seg ofte over denne reserverte og inneslut-tede unge studenten som ville bli prest: «Hva skal det bli av denne forunderlige Johan Nielsen?»

Derfor kom det nok også som en overraskelse på mange da Johan Nielsen ble ansatt som sjømanns-prest i Buenos Aires. I 1914 var dette en uriaspost, og betingelsene for at en prest skulle kunne utrette noe i byens beryktede havneområde, var evne og vilje til å klare seg under de enkleste forhold. Ikke minst ha et rikt fond av tro, håp og kjærlighet. Disse egenskapene mente Sjømannskirkens hovedstyre å ha funnet hos 29-åringen fra Bergen.

De skulle vise seg å få rett. Men Johan Nielsen kunne være vanskelig å bli klok på.

VILJESTERK OG GAMMELDAGS. Det var ingen hem-melighet at flere opplevde Johan Nielsen som en kre-vende kollega.

«Han var steil og viljesterk, sterkt konservativ i sin oppfatning av mangt og meget, og det kunne til tider være vanskelig å få samarbeidet til å gå knirkefritt. Det kunne også ta på humøret, at like åpen og umiddelbar som han var i samvær med sine venner utenfor kirken, like lukket og taus kunne han være overfor sine medar-beidere», skrev assistent Ingard Henriksen som arbei-det med Nielsen de første årene i Buenos Aires.

Samme opplevelse hadde sjømannsprest Eilif Jacobsen, som var Nielsens kollega de siste fire årene i Hong Kong på 1950-tallet.

«Johan Nielsen hadde sin egen form og sin egen stil

DEN ENESTÅENDE

«Han var steil og viljesterk,

sterkt konservativ

i sin oppfatning av mangt og

meget»

HJEM 39

i arbeidet. Han kunne være sta, og på oss yngre kunne han nok virke både gammeldags og lite elastisk. Han satte store krav til sine medarbeidere, men de største kravene satte han til seg selv.»

Det var ikke noe «hei på deg» og klapp på ryggen med Johan Nielsen. Han var både tilbakeholden og sky, og hørte ikke til dem som strødde om seg med vit-ser og gode historier. Han mistrivdes på prekestolen og var heller ingen stor taler.

«Hans prekener kunne være tørre som sagflis», ifølge Jacobsen, «men for sjømannen var det Johan Nielsen som prekte, og jeg fikk inntrykk av at hvert ord ble slukt og gjemt».

Ingard Henriksen sa det slik: «Han var av de få men-nesker, hvis mangler ble skjult av hans storhet. Hans tjenersinn overstrålte alt annet».

Og da er vi ved kjernen i det som gjorde at presten med alpeluen fikk legendestatus i Sjømannskirken og blant sjøens folk over hele verden.

KJÆRLIGHET OG HUKOMMELSE. Johan Nielsen kjente og tjente sjøfolk i tre generasjoner. Når han traff en førstereisgutt på et skinnende motorskip i San Fer-nando eller Hong Kong, kunne han ha møtt faren på en kullsvart damper i Shanghai, og bestefaren på en nedslitt seilskute i Buenos Aires.

Og sjøfolkene som møtte Johan Nielsen så og utvi-klet hans beste egenskaper: hans hjertelag, hans offer-vilje, hans tålmodighet, hans evne til å alltid glede og overraske – og hans hukommelse.

For en norsk sjømann, som overalt i verden måtte leve som en likegyldig fremmed blant fremmede, og som bare ble vurdert etter det som var i lomme-boken, gjorde det et uutslettelig inntrykk å bli husket og nevnt ved navn. Det forsto Johan Nielsen tidlig.

For sjømannspresten var målet at alle skulle opp-leve hans omsorg som en personlig sak. Skulle han lykkes, måtte han være best mulig forberedt. I alle år tok han med seg notisblokk og blyant på sine skips-besøk. Møysommelig noterte han ned navn, fødsels-dager og bryllupsdager, og annet som var viktig i sjø-mennenes liv.

«Tenk å gi seg tid med slikt», fikk han ofte høre fra

sine medarbeidere som okket seg over sjømannspres-tens utallige loggbøker. Johan Nielsen var en som alltid tok seg tid. Han ble sjøfolkenes trofaste venn, deres utrettelige støtte og hjelp i tenkelige og utenke-lige situasjoner. Blant sjøfolkene ble det sagt at det å få navnet sitt nedskrevet av Johan Nielsen, var så godt som å komme i Livets bok.

«I vrimmelen av mennesker Johan Nielsen sto i, bevarte han alltid synet for ‘den enkelte’. Dette var hans store styrke. Han kunne la alt ligge i en slik stund, men ‘den ene’ glemte aldri et slikt møte med Johan Nielsen», skrev kollega Eilif Jacobsen.

Og det at Nielsen forble ugift, gjorde også sitt til han ble sjømannspresten framfor noen:

«At han kunne hele sin sjømannsprestetid arbeide ubundet av hustru og barn, er noe meget vesentlig. Alle tanker, all omsorg, all tid og all kjærlighet kunne samles i ett brennpunkt – sjømannen!»

VENNSKAP OG TROSKAP. Johan Nielsen så på tjenes-ten som en gave, men mente det var en illusjon å tro at Sjømannskirken fylte sin oppgave hvis den slo seg

HUSKER DU…? JOHAN NIELSEN

Blant sjøfolkene ble det sagt at det å få navnet sitt nedskrevet av Johan Nielsen, var så godt som

å komme i Livets bok

40 HJEM

til ro med den relativt lille flokken som søkte til kirke og leseværelse. Derfor var det særlig de som ikke kom som ble hans samvittighetsnød.

I en av sine årsrapporter skrev han: «Kan vi ikke gjøre mer – har vi utnyttet alle muligheter og prøvd å gå nye veier der de gamle ikke fører fram? Lørdags-kvelden er faren størst. Da har guttene penger i lom-men, de er innstilt på fest og moro – og hver eneste sjappe i Buenos Aires vet det og brenner alt bluss. La oss ta konkurransen opp, la oss gi dem lørdagsfest på vår måte, og la oss ikke være redde for å bli kritisert av dem som sitter trygt og moraliserer i sofakroken. Det er guttene vi må tenke på. La oss handle med bevisst-heten om at kan vi trekke dem ut av havnens klør, om bare denne ene aften, så redder vi kanskje en og annen fra livets fortapelse».

Johan Nielsen ville være prest for alle, men mest av alt de «kirkefremmede» i sjømannsflokken. «Vi er her for å hjelpe, ikke for å dømme», var hans utgangspunkt.

Han begynte å invitere til ruff-fester for seilskipe-nes mannskap og lørdagsturer på byen med en bedre middag. Uten at det kostet sjømennene en krone. Tan-

ken bak var at hvis sjøfolkene skulle slutte opp om gudstjenester og kirkens øvrige tilbud, var det ikke nok med et flyktig skipsbesøk, en plakat på en opp-slagstavle og et generelt velkomstønske. Vennskaps-bånd måtte knyttes først. Trang og lyst til et dypere fellesskap måtte vokse frem.

Historien viser at Johan Nielsen lyktes. Med genuin omsorg og omtanke for den enkelte, klarte han på sin egen måte å omsette evangeliet til praktisk neste-kjærlighet. Uten å bruke store ord, ga han sjøfolk et nytt syn på både kristendom, kirke og prest. Ja, selv kirke hateren om bord ble grepet av denne forunder-lige Johan Nielsen som sent og tidlig stilte opp for sin seilende menighet. Først i Buenos Aires, så i Shanghai og Hong Kong, og til sist i San Fernando.

Det er lenge siden Johan Nielsen levde, og ja, det var en annen tid. Men oppdragsgiveren og oppdraget er det samme. Og menneskets grunnleggende behov for å bli sett og bekreftet har heller ikke forandret seg. Snarere tvert imot.

I neste nummer Klara Breivik

p Johan Nielsen i kjent positur. Bildet er fra sjømannskirken i Hong Kong i 1955.

Kild

er:

Bud

og

Hils

en,

Ing

ard

He

nrik

sen,

Be

rge

n S

jøfa

rtsm

use

um

HJEM 41

O rdene fra den nordnorske julesalmen til Trygve Hoff fulgte meg gjennom siste

jule- og nyttårshelg: «Vi levde med lua i handa og hadde så sterk ei tru. Og ett har vi visselig sanna: Vi e hard-hausa, vi, som Du».

I et Harvey-flomrammet Houston har det gitt mening å huske på at også i et tropisk klima sør i Texas, har vi et hardført folkeslag. Også dette folke-slaget har en sterk tro midt oppe i alt.

I Filipperbrevet 4,6 står det: «Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk».

Å gå inn i et nytt år kan for mange være skremmende. Går det an å ikke være bekymret? Hvem er aldri bekymret? Bekymringens lammende klør kan klemme godt om hjerte-roten min i hvert fall, når jeg tenker på det uløste og det jeg frykter kan komme til å skje. Som barn pleide jeg å tenke at jeg ville vært helt og fullt ut glad og begeistret for et nytt år, hvis det ikke hadde vært for at

jeg visste at det også ville komme vanskelige dager.

De dagene grudde jeg meg til, og de dagene gruer jeg meg nok fort-satt til. Men det lille forsvarsløse barnet som ble født den første jule-natten ønsker å ta denne frykten bort fra meg, og oss.

Ordene fra den voksne Jesus, de som gjentas i Filipperbrevet, forteller at vi ikke er alene. Ingen dager i år 2018 vil noen av oss være uten Gud. For Gud ble født ikke bare den første julenatten, men fødes på nytt i hvert menneske som legger alt hjertet er fullt av fram for Gud.

Julens under skjer på nytt når vi inviterer Gud inn i våre hjerter. Det barnet som ble født julenatten fikk virkelig vite hva det vil si å leve et liv på godt og på ondt. Og det barnet har vist oss at vi virkelig har en «hard-hausa» Gud som både tåler oss og ønsker å være sammen med oss. Hver dag i det nye året! Så vær ikke bekymret for noe, men legg alt du har på hjertet fram for Gud, med takk!

Nytt år, nye bekymringer?INGEN DAGER I 2018 VIL NOEN AV OSS VÆRE UTEN GUD.

/ ettertanke /

TORHILD VISTESJØMANNSPREST

HOUSTON

Foto

: Re

ute

rs

42 HJEM

SEND INN OG VINN TRE BLINK-LODD

LØSNINGSORD:

NAVN:

ADRESSE:

Send løsningsordet innen 7. mars 2018 til: HJEM, Sjømannskirken, Nedre Slottsgate 4, 0157 OSLO eller til: hjem@sjomannskirken.no

Vinnere av Kryssord 7/17: Guri Jahren, Kristiansand / Tove Brekke, Oppegård / Aase Birgitte Wilhelmsen, ArendalLøsningsgate: Julen er de utstrakte henders høytid

premiekryssord

HJEM 43

«Tore på sporet» er en av NRKs aller største TV-suksesser, og årets serie var den niende i rekken.

TILBAKE PÅ SPORETProgramleder Tore Strømøy.

SIDEN 1996 har Tore Strømøy (57) reist verden rundt for å hjelpe mennesker med å finne slekt og venner. I år har tett opp mot en million seere benket seg foran TV-skjermen for å følge «Tore på sporet».

– Hva er suksessoppskriften?– Programmene handler om vanlige men-

nesker og deres liv, følelser og lengsler. Alle kjenner seg igjen i noe i historiene. Dessu-ten er det en serie som har masse kjærlig-het, folkeskikk og snillhet i seg, noe jeg tror folk setter pris på. Vi stemmer ingen ut. Vi konstruerer ikke intriger og djevelskap. Vi går for det gode i menneskene. På det mar-kedet konkurrerer vi dessverre ikke med så mange for tiden.

– Det er et stort ansvar du har påtatt deg med dette gjenforeningsprosjektet. Er det verdt det?

– Ja, absolutt. Alle jeg har hjulpet er lyk-kelige. Det er fantastisk å vite at jeg har vært med på å forandre folks liv til det bedre. Å ta ansvar for å gjøre folk glade er lett å bære. Jeg fører aldri noen sammen

folk

HJALMAR KARLSEN ER DØDTIDLIGERE kretssekretær Hjalmar Karlsen døde 14. desember, 85 år gammel.

Karlsen vokste opp på Vega på Helge-land, og begynte i Sjømannskirken i London sommeren 1964. Her ble han i åtte år, først som vaktmester og deretter som assistent. I 1972 gikk Karlsen over i orga-nisasjonens hjemmearbeid og var krets-sekretær frem til oppnådd pensjonsalder i april 2000. Han startet i Tromsø krets, men etter ett år flyttet han til Sogn og Fjordane krets, hvor han ble værende resten av sitt yrkesaktive liv.

Hans kolleger hadde vanskelig for å forstå hvordan han klarte å hanskes med et arbeid som medførte mye farting året rundt på kryss og tvers i en krets full av fjorder og fjell. Men for Karlsen var det et nederlag hvis han måtte avlyse møter på grunn av vei- og føreforhold. Forenings-møtene skulle prioriteres, samme hva.

Etter 38 år i tjeneste, hadde Karlsen stor kunnskap om Sjømannskirken, som han gjerne delte med andre. Som pensjonist fikk han rikelig anledning til å stelle med organisasjonens historie, og i 1990 var han primus motor i etableringen av Sjømanns-kirkens historieutvalg.

Sjømannskirken & jeg

«Mennesket skal ikke være alle steder fra. Mennesket skal være hjemmefra»KNUT HAMSUN (1859–1952) NORSK FORFATTER FRA LOM

Foto

: Sjø

man

nski

rke

ns a

rkiv

44 HJEM

TIPS OSS! SEND E-POST TIL HJEM@SJOMANNSKIRKEN.NO

Foto

: Erik

Waa

tland

/Me

die

r24

«Godt nytt år til alle som jobber for og i Sjømannskirken. Dere gjør en kjempejobb både ute og hjemme. Fortsett med det!»

LEIF GUNNAR VIGEBO

«For noen år siden jobbet jeg på et nybygg i Rotterdam. Det var det året sjømannskirken i byen fylte 95 år, og jeg ble invitert som eneste sjømann til denne feiringen. Jeg var eneste nordmann ombord i en dykkerbåt fra Subsea Seven. Det var så utrolig godt å komme til sjømannskirken å snakke norsk og få kaffe og vafler. Sjømannskirken er meget viktig for norske sjøfolk.»

KJELL OLAV GRAVDAL

«Det er en god klang i navnet og det er godt at de holder på tradisjonen, men det er ikke lenger slik at det er norske sjøfolk på alle norskeide skip. Helst er det bare utlendinger. Sjømannskirken er nok i dag mest for nordmenn som bor i utlandet, studenter, og på enkelte steder, pensjonister.»GEORG TORNVIK

KLIKK DEG INN I FORTIDEN HJEMMEFRA TV-serier som «Tore på Sporet» og «Hvem tror du at du er?», samt alle som har slektsgransking som hobby, har ført til millionbesøk på nett-siden digitalarkivet.no. Her kan du finne relevant informasjon om deg selv, din slekt eller stedet du bor på. Men Digitalarkivet inneholder også materiale som forteller helt andre historier. Nå kan du se alt fra bilder av det norske mannskapet om bord på skipet «Nicaragua», som i 1900 var på reise mellom Cuba og New Orleans, til oversikten over hvem som ble begravet i fra Sjømannskirken i Antwerpen mellom 1887–1913.

om jeg ikke tror det vil berike livene deres. Det har vel bare hendt en gang i løpet av disse 22 årene med «Tore på sporet» at jeg har funnet noen som ikke ønsket å bli fun-net. Da blir det selvsagt respektert.

– Hender det at du oppsøker Sjømannskir-ken for å få hjelp til å lete?

– Jeg har aldri besøkt en sjømannskirke på disse turene, men jeg har vært i kon-takt med forskjellige sjømannskirker på telefon og e-post for å få hjelp. Det er slik

jeg leter. Jeg sitter mesteparten av tiden på NRK-kontoret i Trondheim, og er helt avhengig av gode hjelpere ute i verden.

– Hva mener du er Sjømannskirkens vik-tigste oppgave overfor nordmenn i utlandet?

– Jeg tror Sjømannskirken har vært, og sikkert fortsatt er, en trygg havn hvor nordmenn vet de kan søke støtte og hjelp. I alle typer saker. Jeg ville i alle fall satt pris på å ha en slik institusjon i nærheten hvis jeg hadde bodd i utlandet.

Facebook

Kunstner Sigrun S. Kapsberger er  død, 74 år gammel. Kapsberger illustrerte en rekke barnebøker og vant flere priser. Siden 2001 illustrerte hun Sjømannskirkens

tradisjonsrike julemerker og årlige julekortserie.

facebook.com/sjomannskirken

HJEM 45

Jostein Obrestad har hjulpet mange nord-menn til et bedre liv på Costa Blanca.

MENS MANGE nordmenn velger å tilbringe pensjonisttilværelsen i Spania, flytter Jostein Obrestad (64) tilbake til Norge i februar.

– Min kone Rosario har allerede reist hjem til Lyngdal, og nå skal jeg også prøve å overvintre under norske forhold. Jeg er spent på om jeg vil klare det, ler han.

I ti år har Obrestad vært diakon ved Sjø-mannskirken i Torrevieja. En jobb han beskriver som både «veldig givende» og «veldig krevende».

– Spesielt de siste to årene har vært hek-tiske. Det kommer stadig flere nordmenn hit, noe som resulterer i økt deltagelse på gudstjenester og andre aktiviteter i kir-ken, men også i flere sosialsaker og bekym-ringsmeldinger.

For selv om de fleste norske på Costa Blanca klarer seg bra og på egenhånd, er det mange som strever. Behovet for bistand og hjelp, både til gamle og unge, er stort. Alt fra eldreomsorg og sykdom, til rusproblematikk og sosialsaker hører inn under diakonens arbeidsfelt.

– Jeg pleier å si, halvt i spøk og halvt i alvor, at for hver sjømannsprest burde det

GLIMT FRA ARKIVET Vinter-OL i Nagano i 1998. Statsminister Kjell Magne Bondevik, ikledd lusekofte og nikkers, leste dagens tekst under en utendørs-gudstjeneste i «Norway Village» i Hakuba. Bak det provisoriske snø-alteret står sjømannsprest Tryggve Andreassen og general-sekretær Kjell Bertel Nyland.

Sjømannskirken flyttet virksomheten fra Kobe til den japanske alpelandsbyen i anledning OL, og holdt til i en spesialbygget norsk kirkehytte med 25 sitteplasser, ovn og kjøkkenbenk.

folk

hjemutFra Laksevåg til LanzaroteROSE-MARIE SKARSTEN (46) har i mange år hatt lyst til å jobbe i Sjømannskirken, men først nå passet det for resten av fami-lien med utenlandsopphold.

– Jeg liker ideen om at Sjømannskirken skal være både et kulturelt, sosialt og kirkelig senter for nordmenn i utlandet, sier den ferske sjømannspresten på Lanzarote.

– Å være kirke handler om å lage felles-skap der vi mennesker kan komme som vi er. I kirken skal alle være velkomne, ikke i kraft av hva vi har oppnådd i livet, men fordi vi er skapt av Gud og fordi Han ønsker å øse liv og glede over oss, og gi oss fremtid og håp.

Skarsten kommer fra stillingen som kapellan og prostiprest i Bjørgvin bispe-dømme. I februar bytter hun ut regnet i Bergen med solen i Puerto del Carmen. Ektemannen Per Roald Hasborg, to barn og en hund blir med på flyttelasset.

– Jeg ser frem til å treffe mange hygge-lige nordmenn og bli en del av staben med vinterassistenter og frivillige. I tillegg gleder jeg meg til å arbeide side om side med min mann som skal være diakonal medarbeider i kirken.

VELKOMMEN

Foto

: To

r Ric

hard

sen

/ Sca

npix

Foto

: To

r Kris

tians

en

EN GOD HJELPERJostein Obrestad vender hjem etter ti år som diakon i Torrevieja.

46 HJEM

TIPS OSS! SEND E-POST TIL HJEM@SJOMANNSKIRKEN.NO

Foto

: Kris

tiann

e M

arø

y

vært fem diakoner. Diakonens rolle i Sjø-mannskirken er forholdsvis ny, men den bør absolutt styrkes for å møte det som er dagens utfordringer og behov. I Torrevieja har jeg 15–20 frivillige hjelpere som gjør en stor innsats ved hjemmebesøk og besøk på sykehjem, sier Obrestad, som ofte blir omtalt som «den barmhjertige samaritan» av folk han har hjulpet.

– Jeg bruker selv den bibelfortellingen som en mal for det diakonale arbeidet. Det er hjelp til selvhjelp vi driver med. Vi

er til stede, vi tilrettelegger og viser vei til hvor de som trenger det kan få hjelp. Jeg tror denne utadrettede omsorgstjenesten gjør at folk blir glade i Sjømannskirken.

Når Jostein Obrestad nå setter kursen nordover, overlater han det diakonale arbeidet til nye krefter.

– Det er sunt med forandring, men jeg kommer til å savne miljøet og menneskene her. Så får vi se om jeg og kona blir boende i Lyngdal eller om vi etter hvert blir «trekk-fugler» til varmere strøk vi også.

Sogneprest i Borge i Lofoten, Frode Wigum (58), har takket ja til et sju måneders langt vikariat

som sjømannsprest i Dubai. Wigum, som har vikariert ved flere

sjømannskirker tidligere, dro til De forente arabiske

emirater i januar.SPANIA

Eli Kolstad (40), Vormedal, er ansatt som ny barne- og ung domsarbeider

i Torrevieja. Hun kommer fra stillingen som kateket i Norheim menighet på Karmøy.

Rose­Marie Skarsten (46), Bergen, er ansatt som ny sjømannsprest/daglig leder på Lanzarote. Hun kommer fra stillingen som prosti-

prest i Bjørgvin bispedømme. Ektefellen Per Roald Hasborg (53) er ansatt som diakonal med arbeider ved samme sted. Han er tidligere daglig leder ved oljelaboratoriet på Haakonsvern i Bergen.

Ruth Ingeborg Sveinsdotter (36), Hisøy, er ansatt som sjømannsprest/

daglig leder på Costa del Sol. Hun kommer fra stillingen som sjømannsprest på samme sted.

USAOdd Inge Tangen (32), Åkrehamn, er ansatt som ny

sjømannsprest for norske studenter i Nord-Amerika, med base i New York. Tangen er for tiden sjømannsprest i Køben-havn.

EUROPASverre Tofte (50), Oslo, er ansatt som ny sjømannsprest

for norske studenter i Europa. Tofte er for tiden sjømanns-prest/daglig leder i Los Angeles/San Pedro.

Lommedalen kvindeforening feiret nylig sitt 130-årsjubileum. Vi gratulerer!

1888Nytt om navn

HJEM 47

Norske hjerter er veldig søte.

De fortjener brunost fra TINE.

Alle sjømannskirker har sin helt egen vaffeloppskrift,men tilbyr den samme brunosten fra TINE i butikken sin.

For på tross av forskjellene har norske hjerter en tingtil felles – de banker litt ekstra for brunostene fra TINE.

Vg1 Teknikk- og industriell produksjonVg1 Teknikk- og industriell produksjon

Vg1 Helse og oppvekstVg1 Helse og oppvekst

Vg2 Fiske og fangstVg2 Fiske og fangst

Vg2 Maritime fagVg2 Maritime fag

Vg2 AkvakulturVg2 Akvakultur

AUSTEVOLLAUSTEVOLL

stø kurs mot nye horisontar

56 18 20 00 | post .aus@hf k.noSøknadsfrist 1. marsaustevol lvgs.no

Følg os s på Facebook!

Vg1 Studiespesialiserande programVg1 Studiespesialiserande program

HAR DU FYLT 60 ÅR OG SLUTTET TJENESTEN TIL SJØS? Da har du kanskje rett til...

• sjømannpensjon hvis du har opptjent minst 150 pensjonsgivende fartsmåneder

• etengangsbeløp hvis du ikke har nok fartstidsmåneder til å få

sjømannspensjon, men har betalt avgift for minst 36 pensjonsgivende fartsmåneder

Det gjelder visse unntak for den som har ytelser som ufør eller som AFP-pensjonist.

For nærmere opplysninger kontakt:

Pensjonstrygdenforsjømenn,www.pts.noPostboks8143Dep,N-0033OsloTelefon:22358900E-post:post@pts.no

Kyst til kyst i USA med besøk på sjømannskirken i San Fransisco 20. september til 09. oktober 2018

Indianernes USA med Tore Strømøy 26. september til 09. oktober 2018

Informasjon: www.amerikabussen.noTelefon: 73 53 50 12Epost: post@amerikabussen.no

Opplevelsesrike turer med Amerikabussen

Route 66 - fra Chicago til Los Angeles 27. august til 10. september 2018

• Mansei• Manabe• Nishi F• Tsuneishi• Greben• Shigi

• Oriental Precision• Miura Vider• Jiangyin Xinjiang• Ishihara Dockyard• Zhenjiang Marine• Hyundai

Your Service Partner in Netherlands, Germany and ScandinaviaUniservice Germany GmbH

Tel: +49-40-756 0250 info@uniservice.de www.uniservice.de

Hansa Lifeboat GermanyTel: +49-40-7560 2516info@hansa-lifeboat.de www.hansa-lifeboat.de

Hansa Safety Services BVTel: +31-181 61 72 72

info@hansa-safety.comwww.hansa-safety.com

Uniservice NorwayTel: +47-2244 3153info@uniservice.aswww.uniservice.as

HANSA LIFEBOAT Germany

Fire Fighting & Safety Services:• CO² High / Low Pressure Systems• Fixed Dry Powder & Foam Systems• Gas, Fire & Smoke Detection Systems• Fire Extinguishers• Breathing Apparatus & Escape Sets• Medical Oxygen Resuscitators• Inflatable Lifejackets• Immersion suits and gas tight suits

Calibration Services:• UTI, various makers• Gas detectors, portable• Alcometer• Pressure Calibrators• Temperature Calibrators• Calibration Gas, refillable bottles• Calibration Gas, disposable bottles• Welding gas station

Marine Chemicals, Worldwide Supply Cargo Tank Cleaning Supplies

Ultra-High Tankcleaning Performance: - Ecosolut E-14 for Methanol Standard - Ecosolut E-24 for Vegoil removal

Lifeboat and Davit service approvals:

Remøy Management AS har i nærmere 30 år har vi solgt tjenester til Kystvakten og med mer enn 40 års erfaring, sikrer dette oss en profesjonell drift av de 6 nye PSV fartøyene til det norske rederiet, World Wide Supply.

Remøy management aSEggesbøvegen 40, 6092 FOSNAVÅG – Norway Telefon: +47 70 08 06 50, Telefax: +47 70 08 06 51 E-mail: firmapost@remoy-management.no

www.solvangship.no

Kyst til kyst i USA med besøkpå sjømannskirken i San Fransisco

Indianernes USA med Tore Strømøy

Informasjon: www.amerikabussen.noTelefon: 73 53 50 12Epost: post@amerikabussen.no

Opplevelsesrike turer med Amerikabussen

Kyst til kyst i USA via Yellowstone nasjonalpark20. september til 9. oktober 2018

Midtvesten og Alaska i utvandrernes fotspor9. til 21. august 2018Kyst til kyst i USA med besøk

på sjømannskirken i San Fransisco

Indianernes USA med Tore Strømøy

Informasjon: www.amerikabussen.noTelefon: 73 53 50 12Epost: post@amerikabussen.no

Opplevelsesrike turer med Amerikabussen

Øklandsvegen 90, 5430 Bremnes Sentralbord: Tlf 53 42 82 00 — Fax 53 42 82 01E-post: bremnes@seashore.no www.seashore.no www.salma.no

•• •

Tlf.: +47 55 39 46 60 Fax: +47 55 39 46 61 www.eurosupply.no

Supplier of Provisions and Bonded goodsto offshore and Maitime industry

Export of Norwegian Foods

Our Services: Green Technologies Diesel Engines In-Situ Machining Marine Offshore Oil and Gas Stationary Power Shipyards/Shipbuilding Hydro-Electric Power Manufacturing/Other

Industrial To read more visit www.goltens.no or

www.goltens.com

GoltensOslo AS

FASTE LAVE PRISER!

www. lampemagasinet.no for butikkoversikt!

Norges lavpriskjede innen belysning

Direkte fra fabrikk gir lave priserStort utvalg

1499

arne blystad as

Haakon VIIs gt. 1, 0161 oslo, norwayPHone: +47 23 11 82 70

www.blystad.no – www.oHt.nowww.tmc.nowww.tmc.no

TELEMARA Marlink Group Company

Vico er en av norges største innen nybygg og innstallerer i nybygg over

hele verden.

Bøvågen 30, 4262 AvaldsnesTlf: 52 84 66 00 – E-post: vico@vico.no – web: vico.no

wintershall.no

WE MAKE THINGS HAPPEN

5437 Finnås, Norway, E-mail: post@neptunmaritime.no

www.neptunmaritime.no

Maritim kommunikasjon

mail@telemar.no // www.telemar.no Tlf.: 22 72 60 60

Brynsveien 16, N-0667 Oslo

www.avantokonomi.no

Dataloy Specification Logo with Slogan

Color Specification

RGB: 223 / 16 / 120CMYK: 0 / 93 / 13 / 0 PMS: Rubine Red U

Complete Software for IntegratedChartering and Vessel Operations

dataloy-systems.com

alfamoving.no

www.cflow.no

www.comrod.com

ENTREPRENØRFORENINGEN BYGG OG ANLEGG EBA VESTENFJELSKE

Eidesvik Invest AS

Eidesvik Invest AS

Eidesvik Invest AS

Din spesialentreprenørentreprenorservice.no

Digre Transport ASwww.digre-transport.no

CMYK utgave

Negativ

PMS utgave

FINSBRÅTEN RØD

PMS: 201

CMYK: C0 M100 Y63 K29

RGB: R157 G34 B53

FINSBRÅTEN GRØNN

PMS: 336

CMYK: C100 M0 Y67 K47

RGB: R0 G102 B79

FINSBRÅTEN GRÅ

PMS: Warm grey 10

CMYK: C0 M0 Y0 K70

RGB: R83 G86 B90

FLOAT OFFSHORE AS

www.fitjar-kraftlag.no

Four Partner Shipping ASKirkegata 6, 4610 KRISTIANSAND S

Telefon: 38 04 49 19

Geir HellandConservation Architect at Geir Helland ASOslo-området, NorgeArkitektur og byplanlegging

HANSEN DAHL FISKERI AS

Alle fag har sentralgodkjenning

Vi påtar ossmindre og større jobber

innen tømrer/snekkerfaget

Dersom andre faggrupper trengskordinerer vi disse etter behov

- FrA idé til Ferdig bygg -

tlf.: 90 83 16 07post@kkristensenbygg.nowww.kkristensenbygg.no

www.hurumenergi.no

www.invent.as

Alltid på plass!www.cranenorway.com

LEINEBRIS/CMYK/LOGO/UNDERTEKSTBRUK MOT HVIT BAKGRUNN

www.moss-havn.no

www.maritimkompetanse.no

• Startenpåenoffisersutdanningi dennorskehandelsflåten

• Over100læreplasserinorskerederier• Lærlingerifagenematros,motormann,skipselektriker,kokkogservitør

• Kadetterfordekkogmaskin

Maritimt Kompetansesenter Sørøst NorgeØvre Langgate 46, 3110 Tønsberg, tlf 33 30 88 90

E-post post@maritimkompetanse.no Web www.maritimkompetanse.no

FØLG OSS PÅ FACEBOOK!

- med verden som arbeidsplass

www.multicad.no

Petter Kielland StangSiv.ing. (Tekna) Bedr.øk. (BI)

Shipping Consultantemail: p.stang@outlook.com

Rob Arnesen: www.robarnesen.com

Solbriller, leker, import, engros

www.salmosped.no

HAVBRUK

OddaHavnevesen

Pb 315750 ODDA

Oslo Private Gymnasium

www.opg.vgs.no

www.sg-as.no

Blikkenslager & taktekking

Ågotnes

www.sotra.net

www.operanordfjord.no

Din produsent av listverk og foringerwww.sorlandslisten.no

Er dEt noE mEr vi kan gjørE for dEg?

Vi utfører det meste innen transport, terminal og kranbiltjenester.

www.transportoppdrag.no

Ring oss på telefon: 55 15 41 40

Telefon: 51 70 97 20 • www.svithun-elektro.no

Elektrikerne kommer fra:

Foredragsholderwww.smithn.no

VVSog Sprinkler AS

Mobil: 911 89 939E-post: post@vvsogsprinkler.nowww.vvsogsprinkler.no

Prosjektering og utførelse av rør- og ventilasjonsanlegg

Wirtgen Norway AS - Tlf 33 78 66 00www.wirtgen-group.com/norway

Specsavers Straume Grønamyrsvegen 6, Tlf: 56 33 44 80

Specsavers Straume Grønamyrsvegen 6, Tlf: 56 33 44 80

Manglerud senter

RUNWAY SWEEPERS | SNOW BLOWERS

ØvERAASEN Airport EquipmEnt

www.overaasen.no

SJØMANNSKIRKEN TAKKER ALLE SINE BIDRAGSYTERE

JÆREN REGNSKAP ASPostboks 1844358 KLEPPE

A1 Prima Regnskap ASProf. Birkelandsv. 361081OSLOwww.primaregnskap.no

Alba Invest ASSkådalsveien 23 C0781 OSLO

ALL- REGNSKAP-SERVICE ASStrandgata 31724 SARPSBORG

ALUSTAR ASPostboks 954097 SOLAwww.alustar.nomah@alustar.no

Apt Bygg ASThorvald Meyersgate 600552 OSLO

Arkato Eiendom ASPostboks 70353007 DRAMMENwww.arkato.no

Arkitekt Bygg ASDanbråten 123410 SYLLING

AS Safa -Samnanger FabrikkerYtre Tysse 235650 TYSSE

AS Snertingdal AutoSnertingdalsv 17412838 SNERTINGDAL

Avilo Consulting ASNarverødveien 55p3124 TØNSBERG

Backe Østfold ASRosenborgveien 31630 GAMLE FRED-RIKSTADBacke.no

BI PRODUKTER AS INGEBERGPostboks 1961377 BILLINGSTAD

Bohus Leto møblerLadderudsvingen 32070 RÅHOLT

Boligbyggelaget TOBBBesøksadresse: Kram-bugata 1 Trondheim8608 MO I RANA

Bringsvor Consulting ASGamleveien 10 A1406 SKIBringsvor@bringsvor.com www-Bringsvor.com

Brødr. Selvik AS P.B. 217 4201 SAUDA

BYGG PROSJEKT ASFantoftveien 165072 BERGEN

Chevron Marine Products ASPostboks 4450213 OSLO

Cleanworld ASStorgaten 21 3290 STAVERN

Concedo ASATorvveien 11383 ASKER

Deluxefilm ASWedel Jarlsbergs vei 36,1358 JAR

DESIGN BJØRN H ASJohan Bergsgt 6 A7900 RØRVIK

Dspnor ASVågsgaten 225161 LAKSEVÅG

DynatecRakkestadv.11814 ASKIM

Egenes Brannteknikk ASNulandsvika 34400 FLEKKEFJORD

Eid Elektro ASØyane 126770 NORDFJORDEID

Eidshaug Rederi ASEidshaug7940 OTTERSØY

Eldan AS TrondheimØvre Tverreggen 347037 TRONDHEIM

Elto Regnskap ASStorebotn 25300 kleppestø

EMINENT REGNSKAP ASSkippergata 24611 KRISTIANSAND Swww.eminent.no

En Revisjon ASKabelgaten 80580 OSLO

Engevik & Tislevoll AS Postboks 13 5418 FITJAR

Extend ASPb 12377462 TRONDHEIM

Fana Stål AS Espehaugen 23 5258 BLOMSTER-DALEN

Finn Søyland Shipping ASPb 904490 KVINESDAL

Finnøy Fiskeri-selskap ASIndustriveien 196487 HARØY

FLORØLANDETS TRANSPORT-ARBEIDERLAG LOSSE OG LASTEPostboks 4896901 FLORØ

FOSNAVÅG RØR ASPostboks 1586099 FOSNAVÅGwww.bademiljo.no

Fremmegård Regnskap DATronstadveien 71820 SPYDEBERG

Gausnes Grus ASMe-hatlen 76240 ØRSKOG

Granberg Garveri ASBjoavegen 1875582 ØLENSVÅGwww.granberggarveri.no

Grieg Alex BirgerRieber Mohns vei 25231 PARADIS

Gs Seat ASHoleveien 20113512 HØNEFOSS

H. OLSEN TRANSPORT ASNordre Rising veg 93716 SKIEN

Hafa Elektro ASØya 53262 LARVIK

Hageby Motor ASMills uhlinshansens-vei 14. 7026 Trondheim

Halden Pubdrift DAStorgata 111771 HALDEN

HANSEN PROTECTION ASPb 2181501 MOSS

Herøy Vask ogVedlikehold ASTjørvåvegen 3606070 TJØRVÅG

Holmek Palletering AS, KristandsundSødalen6520 FREIwww.holmek.no

Hopstad & Jensen Mur Og Flis ASPB 95393038 DRAMMEN

HTH KJØKKEN TRONDHEIM ASHaakon Viis gate 11 B7041 TRONDHEIMwww.hth.no

INGE HJELLE ENTREPRENØR-FORRETNING ASPostboks 335206 OS

INGEBRIGTSEN REGNSKAP ASTrondheimsvegen 125 C - Jessheim 2068 Jessheim

Intermec ASKleppevegen 755300 KLEPPESTØwww.inter.no

Jenny Hatlehol ASÅttringavegen 95355 KNARREVIK

Johnsen & Bergman Eftf ASPostboks 1241309 RUD

Juliussen Morten Krantransport AsBrekkerødvn. 11782 HALDEN

Justnes AS

ANONYM GIVER

DIN ANNONSE HER?

kontakt:salg@sjomannskirken.no

ANONYM GIVER

SJØMANNSKIRKEN TAKKER ALLE SINE BIDRAGSYTERE

Landbruk & Maskin ASForusbeen 2104313 SANDNES

Landaus BusstrafikkSkårersletta 101473 LØRENSKOGwww.landaubuss.noTlf 911 15 191faks 22 72 05 50

Kjøkken Og Varme ASBråteallen 72010 STRØMMEN

Åsgreina Byggassistanse AsGimilvegen 112033 ÅSGREINA

Østfold Olje Ragnar Larsen & Sønner AS Engelsvikenveien 158 1628 ENGELSVIKEN

Ølen Betong ASBjoavegen 1915582 ØLENSVÅG

Øksendal Revisjon ASFokusbygget,4441 TONSTAD

Wico Eiendom ASStrandgata 15a4307 SANDNES

Vulkan Skandinavia ASPb2986401 MOLDE

Vold Regnskap AS Snekkerveien 104321 SANDNES

Vebjørn Strømsnes AS 6089 SANDSHAMN

Vavik Tønnesen ASP.B 60684691 KRISTIANSAND S

Tyin-filefjell Transport & Maskin ASTyinvegen 70352977 ØYE

Tuft Transport AsNordre brurås 335131 NYBORG

Tor Bakke ASGamlevegen 82355 GAUPEN

Thorstvedt Industriservice ASpostbokst 1204096 RANDABERG

Thorsen Gruppen ASPb 1675863 BERGENwww.thorsengruppen.no

Takstmann ASNordre Ringåsen 73512 HØNEFOSS

T Fjeld Biltransport ASTuverudstien 183400 LIER

Søgne Sogndalen Budstikke ASLinnegrøvand 244640 SØGNE

Sunnmørsposten AS GLN 7080003440679Postboks 1236001 ÅLESUND

STRYN PUKK ASPostboks 1376781 STRYN

Stomas ASPb 355401 STORD

Sterk Elektro ASPb 204 Alnabru0614 OSLO

SKORINGEN Nygt.18/ Søregt.294006 STAVANGER

Skipsdata ASMonsplassen 316076 MOLDTU-STRANDA

Sjøtransport Rotsund ASSolbakken 79152 SØRKJOSEN

Sjohav ASPB. 285484 SÆBØVIK

Salatmestern AS Pancoveien 16 1624 GRESSVIK

SAFETY TOOLS ALLMET ASIdrettsvegen 115, Straume Næringspark5353 STRAUME

S. Østensen & Sønner ASBank Brekko 165430 BREMNES

RØRTEK ASPostboks 51546021 ÅLESUND

Rogaland Sjøtjenester ASHundsnes, 4130 Hjelmeland5566 HERVIK

Rekneskapskontoret Gloppen ASPb 1006821 SANDANE

QUALICA ASKjerrheia 244621 KRISTIANSAND S

Partrederiet Johrema ANSHammaren 255398 STOLMEN

Pareto Film ASSkjæret 231390 VOLLEN

Ottar Larsen Transport ASpostboks 88202 FAUSKE

Olsen Assuranse ASSypressgata 44790 LILLESAND

Ole Kvernenes Båtbyggeri ASFitjar5419 FITJAR

Olav Aakre ASc/o Bamagruppen Pb 2183 Langnes 9268 Tromsø,

Nordtun Trål ASVardavegen 65430 BREMNES

NILSSON TRELAST ASHaakon VIIsg 29 Lade7041 TRONDHEIM

NG Kiwi Rogaland ASKiwi 621 Tau GLN 7080001029852, p.b. 47808608 MO I RANA

Nesvik Consulting ASSkansegata 7b7014 TRONDHEIM

Nbi Eiendom ASØstenbekkveien 339403 HARSTAD

Naviko ASSkatevedtveien 763475 SÆTRE

Namdal Betong & Plast ASOverhallsvegen 21107863 OVERHALLA

Multiguard Electronic ASGrimstadveien 71655 SELLEBAKK

MosserødhjemmetPlutosvei 243226 SANDEFJORD

Masvindi ASSlettevegen 114352 KLEPPE

Maritime Engineering ASlyngveien 25914 ISDALSTØ

Marinelektronikk AsP.B 55346024 ÅLESUND

Maras ASSven Oftedals veg 20 A7801 NAMSOSwww.maras.no

Mandal Havn KFpostboks 9054509 MANDAL

Lindrup Martinsen ASFr Nansens plass 6A9008 TROMSØ

Lillehammer Kulde ASSørsvevegen 20 2624LILLEHAMMER

Liens Konditori ASFrolandsenteret 2 C4820 FROLAND

Leonhard Nilsen & Sønner As Strandland8484 RISØYHAMN

Lars JuulPostboks 1041429 VINTERBRO

DIN ANNONSE HER?

kontakt:salg@sjomannskirken.no

ANONYM GIVER

ANONYM GIVER

Registrer ditt utenlandsopphold slikat Utenrikstjenesten kan kommei kontakt med deg ved alvorlige

hendelser.

www.Reiseregistrering.no

Vil du abonnere på Sjømannskirkens magasin eller gi bort et abonnement i gave? Prisen for seks utgivelser er kun kr 350* per år. Send en e-post til hjem@sjomannskirken.no eller ring 55 55 22 52 for bestilling.

*Andre abonnementspriser gjelder for utlandet

HJEM-LENGSEL?

GJØR UTENLANDSREISEN

LAST NED SJØMANNSKIRKENS APP Den gir deg raskt og enkelt de lokale nødnumre

og andre viktige telefonnumre i en krise

TRYGGERE

Appen er gratis og du finner den ved å søke sjømanns kirken eller nødnummer i din appbutikk

KUN KR

350 PER ÅR* BRASIL

RIO DE JANEIRORua Caio Mário 400, Gavea Rio de Janeiro Tlf. +55 2137951932 rio@sjomannskirken.no

BELGIA

ANTWERPEN Indiestraat 61 2000 Antwerpen Tlf. +32 32321900 belgia@sjomannskirken.no

BRUSSEL 2 Chausseé de Charleroi B-1420 Braine-l’Alleud Tlf. +32 23875650 belgia@sjomannskirken.no

DANMARK

KØBENHAVN Ved Mønten 9 2300 København S Tlf. +45 325711 03 kobenhavn@sjomannskirken.no

ENGLAND

LONDON 1 St. Olav’s Square, Albion Street Rotherhithe Tlf. +44 2077403900 london@sjomannskirken.no

EMIRATENE

DUBAI Oud Metha Road Dubai Tlf. +971 43370062 dubai@sjomannskirken.no

FRANKRIKE

PARIS 74, Route de Montesson 78110 Le Vesinet Tlf. +33 967250729 paris@sjomannskirken.no

KYPROS

AYIA NAPA Nissi avenue 68 CY-5343 Ayia Napa Tlf. +35 723722798 ayia.napa@sjomannskirken.no

NEDERLAND

ROTTERDAM Westzeedijk 300 3016 AP Rotterdam Tlf. +31 104365123 rotterdam@sjomannskirken.no

SKOTTLAND

ABERDEEN 41 Regent Quay Aberdeen AB11 5BE Tlf. +44 7808080646 aberdeen@sjomannskirken.no

SPANIA

ALBIR-VILLAJOYOSA C: Mart 8, El Albir 03581 Alfaz del Pi Playa Tlf. +34 966867474 albir@sjomannskirken.no

COSTA DEL SOL El Campanario, Avda del Cortijo 3 Sitio de Calahonda Tlf. +34 952939800 elcampanario@sjomannskirken.no

velkommen hjemom – verden rundt

AMBULERENDE SJØMANNSPRESTER

AFRIKAKnut LyngsethTlf. +47 902 34 201kly@sjomannskirken.no

ASIASteinar RishaugTlf. +47 977 35 544sri@sjomannskirken.no

AUSTRALIA OG NEW ZEALANDKristoffer L. TørressenTlf. + 61 421356501klt@sjomannskirken.no

FILIPPINENEStein VangenTlf. +47 475 10 600sva@sjomannskirken.no

SØR-AMERIKAAnne NetlandTlf. +47 984 80 492ane@sjomannskirken.no

ØVRIGE LAND OG BYERKontakt hovedkontoretTlf. + 47 55 55 22 55info@sjomannskirken.no

SJØMANNSPRESTER FOR STUDENTER

AUSTRALIA OG NEW ZEALANDKristoffer L. TørressenTlf. +61 421356501klt@sjomannskirken.no

EUROPA VEST (Danmark, Sverige, Tyskland, Belgia, Nederland, Luxemburg, Spania, Frankrike, Sveits og Italia)Bjørn Olav BøeTlf. +47 950 50 684bob@sjomannskirken.no

EUROPA ØST (Latvia, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Østerrike, Romania og Bulgaria)Hilde Sirnes Tlf. +47 976 02 531hsi@sjomannskirken.no

STORBRITANNIA OG IRLANDIngrid ImsTlf. +44 7951945280iim@sjomannskirken.no

USA, CANADA OG MEXICOKontakt HovedkontoretTlf. +47 55 55 22 55info@sjomannskirken.no

SPANIA

GRAN CANARIA Calle La Lajilla 18 E-35120 Arguineguin, Gran Canaria Tlf. +34 928735246 grancanaria@sjomannskirken.no

LANZAROTE Calle Anzuelo 50, Puerto del Carmen, 35510, Lanzarote Tlf. +34 928515561 lanzarote@sjomannskirken.no

MALLORCACarrer Mar Carib 4 07181 Palmanova Tlf. +34 630878344 mallorca@sjomannskirken.no

SINGAPORE

SINGAPORE 300 Pasir Panjang Road Singapore 118640 Tlf. +65 67757835 singapore@sjomannskirken.no

SVERIGE

STOCKHOLM Stigbergsgatan 24 116 28 Stockholm Tlf. +46 855600344 stockholm@sjomannskirken.no

SVEITS

GENÈVE 17–19, Rue de la Servette 1201 Genève Tlf. +41 793423172 sveits@sjomannskirken.no

TYRKIA

ALANYACumhuriyet Mahallesi, Yaşar Doğu Cad. 43 A. 07400 Alanya Tlf. +90 530 075 84 alanya@sjomannskirken.no

TYSKLAND

BERLIN Landhausstrasse 26–28 D-10717 Berlin Tlf. +49 3086495911 berlin@sjomannskirken.no

HAMBURG Ditmar-Koel-Strasse 4 D-20459 Hamburg Tlf. +49 403609780 hamburg@sjomannskirken.no

USA

NEW YORK 317 East 52nd Street New York Tlf. +1 2123190370 newyork@sjomannskirken.no

SAN FRANCISCO2454 Hyde Street San Francisco Tlf. +1 4157756566 sanfrancisco@sjomannskirken.no

SAN PEDRO 1035 South Beacon Street San Pedro Tlf. +1 3108326800 sanpedro@sjomannskirken.no

OFFSHOREGRUPPEN

STATFJORD A, B OG C, TROLL A, B OG C, OSEBERG SØR OG ØSTBerit Bjørnerud Tlf. +47 976 74 660bbj@sjomannskirken.no

SLEIPNER A OG B, DRAUPNER, GUDRUN, GINA KROGH, DRAUGEN, BRAGE Annstein Lothe Tlf. +47 482 61 832alo@sjomannskirken.no

EKOFISK KOMPLEKS, EKOFISK  KILO, ELDFISK KOMPLEKS OG B, GOLIAT, EDVARD GRIEGGunnar Mathisen Tlf. +47 977 49 089gma@sjomannskirken.no

GULLFAKS A, B OG C, VESLEFRIKK, NORNE, HEIMDAL, AASTA HANSTEEN, SKARVCato Thunes Tlf. +47 415 73 658cth@sjomannskirken.no

HEIDRUN, KRISTIN, GJØA, BALDER, RINGHORNE, JOTUN A, IVAR AASEN, ALVHEIMAnnette Tronsen Spilling Tlf. +47 958 86 525ats@sjomannskirken.no

OSEBERG FELTSENTER, OSEBERG C, GRANE, NJORD, KVITEBJØRN, ÅSGARD A OG B, VALEMONHans-Jørgen Svartvasmo Tlf. +47 410 34 654 hjs@sjomannskirken.no

SNORRE A OG B, VISUND, VALHALL OG ULA, GYDA, MARTIN LINGE Tim G. Engelsvold Tlf. +47 904 78 922tge@sjomannskirken.no

BESØKSTJENESTE OFFSHOREFLÅTENOle Dagfinn Sky Tlf. +47 975 24 831ods@sjomannskirken.no

Morten Høst Tlf. +47 905 01 507mho@sjomannskirken.no

Frank T. Skofteland Tlf. +47 404 37 265fts@sjomannskirken.no

velkommen hjemom – verden rundt

NORGE

HOVEDKONTORET Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet Postboks 2007 Nordnes, 5817 BERGEN Tlf: +47 55 55 22 55info@sjomannskirken.no www.sjomannskirken.no

S J Ø M A N N S K I R K E N – N O R S K K I R K E I U T L A N D E T

ANSVARLIG REDAKTØRInge Mørland

REDAKSJONMarte Kvam EideMorten OpedalSolrun Dregelid

DESIGNLyche Design

TRYKKHBO trykk AS41 500 eksemplarer 6 utgivelser i året

RIS, ROS ELLER TIPS+47 22 47 86 84hjem@sjomannskirken.no

ABONNEMENT+47 55 55 22 52 servicepost@sjomannskirken.no

ANNONSER+47 51 89 30 55salg@sjomannskirken.no

COVERDubai fikk sitt første trafikklys i 1971, og har siden blitt kalt en «evig byggeplass». Foto: Ayko Kehl

UTGIVERSjømannskirken – Norsk kirke i utlandet. Bladet ble første gang utgitt i 1865 under navnet Bud & Hilsen.

TORREVIEJA C/Ravel 4, La Siesta 03184 Torrevieja Tlf. +34 966789296 torrevieja@sjomannskirken.no

TENERIFE Don Antonio 6, Calle Juan XXIII 19 Los Cristianos, Tenerife Tlf. +34 617160984 tenerife@sjomannskirken.no

SØR-KOREA

OKPO 5–1, 2 Gil Okpo Daechepro Geoje City, Gyeongnam Tlf. +82 1051816051 okpo@sjomannskirken.no

THAILAND

PATTAYA 162/50 Moo 10, Thappraya rd. Soi 7 Banglamung, Chonburi 20260 Tlf. +66 851357755 pattaya@sjomannskirken.no

USA

HOUSTON 4309 Young Street Pasadena Tlf. +1 2819988366 houston@sjomannskirken.no

MIAMI 2950 S Flamingo Road Davie Tlf. +1 9545333521 miami@sjomannskirken.no

velkommen hjemom – verden rundt

NETTKIRKENÅpen for alle – alltidwww.nettkirken.nonettpresten@nettkirken.no

+47 951 19 181 Sjømannskirkens døgnåpne beredskaps-telefon for nordmenn i utlandet

RING HJEM Alle sjømannskirker har IP-telefon slik at du kan ringe gratis til alle fasttelefoner i Norge

Hold deg oppdatert sjomannskirken.no

FORKLARING

Internett

Rullestol

Basseng

Overnatting

Butikk

Trygghet på reisenMed en helårs reiseforsikring fra Europeiske kan du alltid kjenne deg trygg. Vårt verdens­omspennende nettverk betyr at vi kjenner de lokale forholdene og vet hvilke sykehus og leger som er de beste. Det kan være en avgjørende forskjell. Dessuten betyr det også at vi aldri er langt unna når du trenger hjelp.

En svært viktig del av nettverket vårt, er samarbeidet vi har med Sjømannskirken. Det betyr at vi kan tilby direkte og lokal assistanse i enda flere områder, og at du alltid kan føle deg trygg når du er ute og reiser.

Les mer om Europeiske reiseforsikring og vårt unike samarbeid med Sjømannskirken påeuropeiske.no

Last ned Europeiske AppMed Europeiske App på mobilen, har du alt du trenger i lomma. Den inneholder forsikringsbeviset ditt, og gjør det enkelt for deg å få hjelp ved skade, uansett hvor du befinner deg.

7131

6_0

INH

OU

SE N

O

71316_0 Annnonse 216x246 Europeiske Sjømannkirken.indd 1 23/01/2018 15:24

Avsender: Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet, Boks 2007 Nordnes, 5817 BERGEN, Norway