HL-SENTERET

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteterVilla Grande, Bygdøy. Huk Aveny 56, 0287 Oslo

Parkering / Kafé / Buss nr. 30 til Bygdøyhuswww.hlsenteret.noTlf. nr. 22 84 21 00

HL-SENTERET

PROGRAM HØSTEN 2013

Villa Grande, Bygdøy

© U

nite

d S

tate

s H

olo

caus

t M

emo

rial

Mus

eum

Kjære venn av HL-senteret!

Høstens program byr på flere temaer innenfor våre to søyler - Holocaust og minoriteter - varierte og utfordrende programposter som vi håper og tror du vil ønske å oppleve. Ekstra aktuelt er det aller første som skjer i høst: En kon-feranse om massemordet på Romá, etter-fulgt av foredraget “Romá/sigøynere i går, i dag, i morgen”. Samme dag kan vi treffe Hitlers nabo – Edgar Feuchtwagner - som er i Norge for å lansere sin bok.

Videre utover høsten finner du en lang rekke interessante foredrag, flotte kon-serter, inspirerende lærerkurs og Venneforeningens arrangementer. Især vil vi framheve Åpent Hus 22. september i samarbeid med Statsbygg som et ekstra godt tilbud til både voksne og barn. Av det rikholdige programmet kan du se filmen om overlevende Samuel Steinmann og høre ham selv i samtale. Du kan få omvisning utstillingen, eller omvisning i hele huset og bunkeren fire meter under jordens overflate, lytte til forrykende, barnevennlig latin-amerikansk musikk, gå på hagevandring, og til slutt hygge deg til jazztoner. Og kafeen er selvsagt åpen hele dagen.

En høst går fort, og HL-senteret er allerede i full gang med planlegging av flere arrangementer i 2014. I det offisielle programmet for Grunnlovens 200-årsju-bileum legges det blant annet vekt på innsats mot diskriminering, rasisme og ekstremisme – noe HL-senteret allment i vårt virke forsøker å følge opp på best mulige måte. Ett av de aller første hovedarrangementene i Grunnlovsjubileet 2014 er HL-senterets faste minnedag: Den internasjonale Holocaustdagen 27. januar. Hans Majestet Kong Harald V vil på denne viktige dagen holde hoved-talen på Akershuskaia.

Men før vi kommer til det store jubileumsåret, håper vi å se deg her på HL-senteret ved mange anledninger gjennom høsten. Velkommen!

Vennlig hilsen Guri HjeltnesDirektør

Kjære venn av HL-senteret!

LØRdaG 7. SEpTEMBER kL. 10.00-16.00acadEMic coNFERENcE: THE Nazi GENocidE oF THE RoMa Reevaluation and commemoration

Nazistenes “endelige løsning” når det gjelder romas (sigøynernes) skjebne, er utgangspunktet for foredragene ved denne konferansen - som er åpen for alle interesserte.

A roma child in the camp Rivesaltes, France, 1941-1942. © United States Holocaust Memorial Museum, courtesy of Friedel Bohny-Reiter, reproduced with permission.

SØNdaG 8. SEpTEMBERkl. 14.00 GURi HjELTNES SaMTaLER MEd EdGaR FEUcHTwaNGER

kl. 15.30 RoMá/SiGØyNERE – i GåR, i daG, i MoRGEN

Tore-jarl Bielenberg Gjennom et langt liv har Tore-Jarl Bielen-berg skaffet seg store kunnskaper om Europas største minoritet, rom (”sigøy-nere”). I foredraget bygger han på opp-datert forskning og sine egne erfaringer. Han avliver vrangforestillinger og myter og forteller om sitt liv blant minoriteten. Han vil belyse historien for å forklare hva han mener er fremtiden for «sigøynerne» i Europa.

Tore-Jarl Bielenberg (f. 1935) er overset-ter, forfatter og journalist. Han debuterte i 2012 som faglitterær forfatter av boken «Romá/sigøynere – I går, i dag, i morgen. En bok om møter mellom mennesker».

HL-senteret starter rekken av søndags-foredrag med to arrangementer. Først samtaler direktør Guri Hjelt-nes med Edgar Feuchtwanger. I ti år, fra han var fem til femten år, var Edgar Feuchtwanger nabo med en av historiens mest forhatte menn – Adolf Hitler. Edgar, som er jøde, kom seg over til England I 1939, og utdan-net seg etter hvert til historiker. Han er norgesaktuell med boken ”Hitler, min nabo”, hvor han med sin unike innsikt og erfaring gir et innblikk i den tyske sivilisasjonen og de europeiske jødenes undergang, men også en nyt-tig historisk og politisk gjennomgang av hva som ledet frem til Hitlers mak-tovertagelse og andre verdenskrig.

ToRSdaG 19. SEpTEMBER kL. 18.00 – GiMLE kiNoHaNNaH aRENdT:HENNES TaNkER FoRaNdRET vERdEN

I samarbeid med Arthaus og Oslo Kino inviterer HL-senteret til førpremiere på filmen om Hannah Arendt – en av det 20. århundrets fremste tenkere. Filmen utspiller seg i perioden 1961 - 1964 da Arendt dekket rettssaken mot nazi-krigsforbryteren Adolf Eichmann i Je-rusalem. Den svært kontroversielle ar-tikkelen hun skrev for The New Yorker skapte skandale verden over og var opphavet til begrepet “ondskapens banalitet”. Regissør Margarethe von Trotta har skapt et fortettet drama om hvordan Arendts tanker ble formet – og til hvilken pris.

Filosof Einar Øverenget innleder

MaNdaG 16. SEpTEMBER kL. 18.30Åpent Møte i HL-senterets venneforening

1100-1200 norske jøder fLyktet. HveM var de norske jødenes HjeLpere?

Foredrag ved krigsveteran, journalist og historiker Ragnar Ulstein og historik-er Mats Tangestuen, Jødisk Museum i Oslo

søndag 22. septeMber

åpENT HUS i SaMaRBEid MEd STaTSByGG

kl. 10.00 villa Grande åpner dørene

kl. 10.00-14.00 omvisninger i huset – inkludert bunkeren og andre lukkede romomvisninger i utstillingen

kl. 11.00 Familiekonsert med latin-amerikanske rytmercHUkU cHUkU cHÚ… ved Jens Lindell og Gustavo Pollastri

kl. 13.00 Familiekonsert med latin-amerikanske rytmercHUkU cHUkU cHÚ… ved Jens Lindell og Gustavo Pollastri

kl. 14.00 Filmvisning: «Trikken til auschwitz». Introduksjon ved regissør Elsa Kvamme

For 70 år siden ble Samuel Steinman som 19-årig gymnasiast fra Nordstrand skole arrestert mens han satt og gjorde lekser hos en kamerat. De som anholdt ham var to politimenn i sivil. Etter å ha tatt klokken og småpengene hans, reiste de sammen ned til gardekasernen ved Kirkeveien med trikken. 26. november 1942 ble Samuel og 531 andre jøder fraktet til Utstikker 1 på Vippetangen og om bord på fangeskipet D/S Donau. Reisens mål var Auschwitz.

I tillegg til Samuels beretning bygger filmen på oppdatert historieforskning.

kl. 15.00 Guri Hjeltnes samtaler med Samuel Steinmann

Høsten 2013 fyller Samuel Steinmann 90 år. Han er den eneste gjenlevende av de 772 norske jødene, som ble deportert til utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau. Som en av 34 overlevende etter det historikerne kaller ”forsøket på å tilintetgjøre de norske jødene”, har Samuel Steinmann både måttet leve med traumene fra krigen og ta det tunge ansvaret med å fortelle hva som skjedde i utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau. I denne samtalen med direktør Guri Hjeltnes vil de snakke om hvordan etterkrigstiden har vært for Steinmann.

kl. 15.30-17.00 Hagevandring - oppmøte ved resepsjonen

kl. 15.30-17.00 jazzmusikk ved «Svarte svingende» - i kafeen eller i hagen dersom været tillater det

Søndag 29. September kl. 14.00

konSert

Perioden 1940-1950

klaver:

einar Steen-nøkleberg

paul HindemitHLudus TonaLis

Halvdan Koht (1873–1965) var en mann med mange roller: anerkjent historiker og profes-sor, sentral målpolitiker og utenriksminister i Johan Nygaardsvolds arbeiderpartiregjering. Det tyske overfallet på Norge 9. april 1940 var et bittert nederlag for utenrikspolitikken hans; å holde Norge utenfor krigen.

I biografien skildrer Åsmund Svendsen en velrenommert akademiker med et internasjonalt navn. Koht etterlot seg Nordens største historiefaglige forfat-terskap. Han skrev seg gjennom århundrene og tolket hjemlandets største diktere. Men det er som utenriksminister i årene fram til krigen han huskes best. Koht hadde en klar visjon for landets utenrikspolitikk; Norge måtte gå i bresjen for en aktiv fredspolitikk. Drømmen var en verden av samarbeidene nasjonalstater med sosialismen som ledetråd. I de dramatiske aprildagene i 1940 stod han i fremste rekke i forsvaret av Norges interesser. Som utenriksminister falt det i Kohts lodd å ta i mot det tyske sendebudet tidlig om morgenen 9. april. Hans svar på det tyske ulti-matumet var en statsmann verdig. Likevel ble Koht tvunget ut av regjerin-gen samme høst - et politisk og personlig nederlag for en mann som hadde kjempet for Norge hele sitt liv. ÅSMuND SveNDSeN er født i Bergen i 1967, oppvokst i Bærum og bosatt i Moss. Han er cand. philol med hovedfag i historie fra universitetet i Oslo. Svendsen har bla. publisert flere artikler i Norsk Biografisk Leksikon. Han har bla. skrevet bind 4 av Østfolds historie, Fylke i grenseland (2004) og Hvaler. en samtidshistorie (2010).

Åsmund Svendsen

Halvdan KoHtVeien mot framtiden

søndag 13. oktober kL. 14.00HaLvdaN koHT: vEiEN MoT FRaMTidENv/ åsmund Svendsen

Da Norge ble overfalt 9. april 1940, var det et bittert nederlag for uten-riksminister Halvdan Kohts utenriks-politikk - å holde Norge utenfor krigen og gå i bresjen for aktiv fredspolitikk. Samme høst måtte han forlate regjer-ingskontorene.

Som i den nylig utkomne boken med samme navn, vil Åsmund Svendsen også beskrive en velrenommert aka-demiker som etterlot seg Nordens største historiefaglige forfatterskap. Halvdan Koht var både anerkjent historiker og professor, målpolitiker og utenriksminister.

Åsmund Svendsen er cand. philol. i hisorie fra Universitetet i Oslo.

Mandag 21. oktober kl. 18.30Åpent Møte i HL-senterets venneforening

pÅ vei Mot en reLigionspoLitikkv/ generalsekretær Sturla Stålsett

Bakgrunnen for møtet er en utredning fra Stålsett-utvalget om rammenefor tros- og livssynsorganisasjonene i Norge.

Søndag 20. oktober kl. 14.00

konSert

Perioden 1950-1960

Tirsdag 15. oktober kl. 19.00Møte i venneforeningen i samarbeid med venneforeningen for jødisk Museum i oslo

jødedoM og kristendoM: Hva forener og skiLLerv/ Herman kahan

Sted: jødisk museum - calmeyers gate 15B

søndag 27. oktober kL. 14.00NoRSkE NaziSTER på FLUkTanne kristin Furuseth

Da andre verdenskrig var over, brøt gleden løs i den norske befolkning.Men frigjøringen ble ikke en gledens tid for alle. I fengslene ble det snakket om flukt og lest spansk. Argentina var drømmenes land. I dette foredraget vil Furuseth sette den norske emigra-sjonen og flukten i sammenheng med hele den europeiske nazi-flukten til Argentina. Hun vil snakke om hvem de var, hvordan flukten ble organi-sert og hvordan det gikk med dem i Argentina.

anne kristin Furuseth (født 1983) er utdannet lektor fra Universitetet i Oslo. Hun har en mastergrad i latinameri-kanske områdestudier, og har bodd i både Argentina og Peru. I 2011 skrev hun en mastergradsoppgave om nor-ske nazister i Argentina. Hun er i høst aktuell med boken Norske nazister på flukt.

Seilskuta Ida II seilte ut Oslofjorden sommeren 1949 med blant andre den rømte livstids-fangen Leif Lindseth. 29. januar 1950 la båten til kai i Buenos Aires. Foto: privat

onsdag og torsdag 30. og 31. oktoberNaziSME oG HoLocaUST i LiTTERaTUREN- kurs for lærere i norsk og historie på videregående

Litteratur har en viktig funksjon i bear-beidingen av fortidens hendelser, ikke minst andre verdenskrig. På hvilke måter belyser norsk litteratur nazisme og Holocaust? Hvor går grensene mellom fakta og fiksjon når Holocaust fremstilles litterært? Hvordan kan vi lese verk av forfattere med nazistiske sympatier?

I dette kurset vil litteraturvitere, histo-rikere, forfattere og didaktikere gi ulike innfallsvinkler til hvordan litteratur ge-nerelt, og skjønnlitteratur spesielt, kan brukes når nazisme og Holocaust tas opp i norsk- og historieundervisning.

Kurset vil inkludere eksempler fra mange ulike litterære sjangre. Foto: HL-senteret

søndag 3. noveMber kL. 14.00Hva ER EkSkLUdERENdE NaSjoNaLiSME?kari Helen partapuoli

Etter 22. juli opplevde vi et sterkt nasjonalt samhold. Vi så noen av de beste sidene ved samlende symbol-er og handlinger. Blant de nordiske landene omtales vi ofte som de mest nasjonalistiske – på godt og vondt. Skaper nasjonalismen vår bare sam-hold, eller kan den også føre til uten-forskap og i verste fall være skadelig?

Partapuoli er leder for Utviklings-fondet og har tidligere vært leder for Antirasistisk Senter. Hun er utdannet sosialantropolog.

Illustrasjon hentet fra Samisk Myteknuser: www.samiskmyteknuser.no

Illustrasjon: Ingemund Skålnes

LÆrer-

kUrs

LÆrer-

kUrsMandag og tirsdag 4. og 5. noveMberFakTa oG FoRESTiLLiNGER oM MiNoRiTETER - for lærere på mellomtrinnet og i ungdomsskolen

søndag 10. noveMber kL. 14.00vERdiEN av EN UNNSkyLdNiNGprofessor arne johan vetlesen

Kurset vil gi grunnleggende kunnskap om norske minoriteter. Vi vil også dis-kutere forholdet mellom majoritet og minoritet i et samfunn, og undersøke historiske og nåtidige forestillinger om samer, rom, jøder og muslimer.

Oppfatninger om minoriteter i Norge er ofte preget av stereotypier. Hvilke forestillinger om «de andre» dominerer, og hvordan og hvorfor oppstår disse? Hva er fakta og hva er fordommer?

Professor Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Han er også styremedlem ved HL-senteret.

På den internasjonale Holocaustdagen i 2012 ba statsminister Jens Stoltenberg om unnskyldning for overgrep begått mot jøder under okkupasjonen.

27. januar 2012 ba statsminister Jens Stoltenberg om unnskyldning for over-grepene begått mot jøder på norsk jord under okkupasjonen. Vi husker tidligere kansler i Vest-Tyskland, Willy Brandts knefall foran minnesmerket for opprøret i Warszawa-ghettoen i 1970. Hva er verdien av slike unnsky-ldninger? HL-senteret har bedt filosof Arne Johan Vetlesen ta utgangspunkt i unnskyldninger for historiske over-grep. Er unnskyldningene for overgrep ment for majoritetssamfunnet eller mi-noritetene? For å bli ferdig med saken eller for å starte et nytt arbeid? Hva kan komme ut av en unnskyldning?

Denne vaskepulverreklame fra 1922 spilte på etablerte fordommer mot rom. Teksten som akkompagnerte illustrasjonen var: «Jeg er en Zigeuner! Man kalder mig løgner, men nu vil jeg tale sandhet: Bruk TOMTEN’s pulver i vandet og tøiet vil bli et andet!” (Aftenposten 18/9 1922)

søndag 17. noveMber kL. 14.00dE MoTviLLiGE GERMaNERNEingar Holm

For 70 år siden, 30. november 1943, slo Terboven til, stengte Universitetet i Oslo og arresterte 1200 studenter. 644 av disse ble sendt til Tyskland. Nesten halvparten ble plassert i en utdanningsleir for frivillige SS-soldater, og resten i konsentrasjonsleiren Buchenwald. Tyskerne betraktet studentene som ”ekte germanere” og forsøkte å påvirke dem til å bli overbe-viste nasjonalsosialister. Men de møtte en mur av motvilje – eksperimentet ble totalt mislykket.

ingar Holm (f. 1948) er historiker og har skrevet boka om tysklandsstu-dentene: De motvillige germanerne.

Boka bygger på et rikt kildemateri-ale. Studentenes dagbøker, brev og beretninger i ettertid gir grunnlag for å skildre fangeoppholdet nært og levende. Nye tyske kilder viser hvordan stu-dentene ble kasteballer mellom ulike interesser innad i et SS-system i delvis oppløsning.

Studentene på vei til arbeidstjeneste i SS-leiren. Helge Rognlien til høyre. Fotograf ukjent. Foto gjengitt med tillatelse fra Museum for universitets- og vitenskapshistorie.

tirsdag 19. noveMber kL. 15.00Nytt hefte: Grev Folke Bernadotte og de hvite bussene våren 1945:EN BERETNiNG oM MoTGrethe Frydenlund

Guri Hjeltnes samtaler med Grethe Frydenlund om hennes erfaringer som bakgrunn for arbeidet med heftet. Gjennom samarbeid med sine venner blant de politiske fangene har Grethe Frydenlund unik kunnskap om histo-rien omkring Folke Bernadotte og red-ningsdåden til De hvite bussene.

I mange år var også Grethe Fryden-lund medarbeider og dokumentarist for motstandsmannen og forfatteren Kristian Ottosen, som blant mange bøker utga det store verket «Nord-menn i fangenskap 1940 – 1945».

Etter lanseringen er det mottakelse i kafeen.

Mandag 18. november kl. 18.30Åpent Møte i HL-senterets venneforening

visning av fiLMen ”tyskLandsstUdentene” Regissør: Elsa kvamme

Filmen handler om de norske studentene som ble sendt til konsentra-sjonsleire i Tyskland under 2. verdenskrig for å omskoleres til SS-soldater.

søndag 1. deseMber kL. 14.00100-ÅrsMarkering:wiLLy BRaNdT oG «dET jØdiSkE SpØRSMåL»Einhart Lorenz

Med knefallet foran gettomonumen-tet i Warszawa 7. desember 1970 markerte Willy Brandt et kollektivt tysk ansvar for jødenes skjebne. Foredrag-et behandler Brandts holdning til ”det jødiske spørsmålet”, jødeforfølgelsene og antisemittismen, restitusjonen og sionismen.

Professor emeritus Einhart Lorenz har gitt ut en rekke bøker om jødenes historie - bl.a. ”Veien mot Holocaust” (2003), ”Jødehat” (2005) og ”Jødisk historie, kultur og identitet” (2011) og om Willy Brandt - bl.a ”Willy Brandt. En politisk biografi” (2013). I 2003 fikk Lorenz Willy-Brandt-prisen.

Søndag 24. november kl. 14.00

konSert

Etter 1960