høst 2006

+

enighetsblad for Søndre LandM

Nr. 3 – Oktober 2006 – 66. årgang

HOV KIRKE 225 ÅR

Kirke-safari side 8Stat/kirke-debatt side 11

Invitasjon til jubileum side 2

2 Menighetsbladet for Søndre Land

Finner du gullet?

Livet er som en seilas på havet. På en seilas kan det være all slags vær. I livet oppleves både storm-dager og gode dager.

På Træna, langt ut i havet i Nord-Norge, når jeg var lærer der i midten av 50-åra, så hadde hver fami-lie en sjark, en liten fiskerbåt som de livnærte seg med. Det gjorde noe med livsfølelsen å ha noen bord mellom seg og havdypet. Det kan være sunt å gro inn i at livet er en skjør gave. Livet blir mer verdifullt da. Ja, vi blir hverandres skjøre gaver.

”Selvfølgelig” er et fælt ord. Selvfølgelig kan jeg gjøre det. Selvfølgelig er den andre der. Det er ikke så sikkert,når livet har sine skjøre gaver og grenser. Vi kan ikke miste at vi er hverandres skjøre, vare ga-ver! Der ligger det en rikdom. En skjør, verdifull gave er vi forsiktig og varsom med og tar godt vare på!

Det er så lett å havne i selvfølgelighetens grøft,så hver dag må vi slåss med oss selv for å se livets skjøre,fine gaver. Det går an å kjenne på sekundet en lever i, underet i å være til som et levende,dampende,pustende menneske. Det hender en kommer borti det en kunne kalle en gullstund,et gullsekund.

Men en må øve seg på å se det! Når livet er en skjør, vakker gave, er det lettere å se de små undre-ne livet er fullt av. Leter du her, finner du myriader! Og da går det lettere an å finne takknemligheten for livets mange biter. Men hver dag må vi slåss for å komme opp av selvfølgelighetens grøft og finne fram til livets under og gave: ” Hos deg,Gud,er livets kilde,i ditt lys ser vi lys,”sier Gudsordet i Salme 36,10.

Ole Kirsebom.

“Sjark på Røst” - Harry Hansen

Medlemmene i Søndre Land Barnegospel øn-sker velkommen til kirkejubileum i Hov kirke

Hov kirke 225 år 1781- 2006Velkommen til jubileumsfeiring!

For barna - og hele familien:Familiegudstjeneste/Konserti Hov kirke søndag 8. oktober kl. 17.

Geirr Lystrup og Søndre Land BarnegospelWang, Utdeling av Barnas kirkebok til 4-åringer”Kirkebrus” i kirken

Hovedmarkeringen:Festgudstjeneste i Hov kirkesøndag 15. oktober kl. 11Biskop Sevat Lappegard

Wang, Kirsebom, tidligere prester Søndre Land kirkekorKirkekaffe på Rådhuset

Høgt over Hov ligger Nordberg, en av de tre Berggardene. Her ser en Hov kirke midt i det vakre land-skapet. Derfor ble det avtalte et møte med Andreas Eid, for å høre noe om kirken og kirkeskikker fra en eldre tid enn vår.

Med sine vel 86 år, er han en av de eldste ekte Hovsokninger, og det er derfor vi vil få han til å ta fram noe fra sin oppvekst og manndom med tanke på at vi i år feirer at Hov kirke har vært et samlende midtpunkt i bygda i 225 år. Han unnskylder seg med at minnet begynner å svikte. Men i samtalen er det ikke mye som ty-der på at det er dårligere enn hos en mange år yngre utspørrer.

Det er litt artig når Andreas kan fortelle at oldefar hans var med i restaureringskomiteen av 1881 ( kirken 100 år), og at far hans var med i en komitè oppnevnt tidlig på 1950 tallet. Andreas var valgt som kirkeverge på –70 tallet, og selv tror han det var årsaken til at han ble oppnevnt som leder av restaureringskomiteen til 200 års feiringen av kirken i 1981. På en måte kan en si at oppgaven i kir-kelig sammenheng gikk i ”arv”.

Men det er som vanlig bygde-mann og kirkegjenger vi i dene sammenheng oppsøkte Andreas, ikke som restaureringsformann, selv om han hadde mye interes-sant å fortelle om det arbeidet.

Kirken stod høgt i aktelse i be-folkningen. Om det ikke alltid var like stor kirkesøkning på vanlige søndager, var det alltid fullt i høy-tidene forteller Andreas. Da var det vanlig at hele familien gikk til kirken, både hjemme hos han og ellers i bygda. Hjemme hos oss var det fast regel at vi ungene måtte komme hjem fra hytta på åsen på påskeaften, for på 1.påskedag skulle vi alle gå til kirken ”Jeg kan aldri huske at far noen noen gang kjørte, selv om han hadde bil så tidlig som i 1924”. I Hov kirke som overalt på den tida var

kirken delt i en kvinneside og en manns side. Kvinnene til venstre, mot nordveggen. Gudstjenesten begynte klokka ti, så det var å stå tidlig opp, og han mener å huske at det ringte for første gang kl. 0800. På jul-påske- og pinseaf-ten ringte de som nå en hel time. Derimot er han ikke sikker på om de ringte noe lenger på høytidsda-gene.

Da han ble konfirmert høsten 1934 var Tønnes Martin Solberg sogneprest, men siden han hørte dårlig , hadde han en personelka-pellan. Andreas husket ikke nav-net hans. Men det var som det skulle være at han ble invitert til festen på Nordberg. Fra tidlig på våren og hele sommeren møttes konfirmantene til forberedelse i kirken. Og det var pugging av salmevers og katekismetekster, ”som vi ble grundig utspurt i der vi stod oppstilt i midtgangen2, husker Andreas. Og det gjaldt om å kunne svare for seg, en ble be-dømt etter det. Mandagen etter konfirmasjonssøndagen var det gudstjeneste med altergang for konfirmantene. Andreas mener å huske at denne gudstjenesten var obligatorisk.

Det var først i 1970 at det ble et eget dåps og brudesakristi i Hov kirke. Før den tiden samlet dåpsfølget seg i prestesakristiet, og var det flere enn en til dåpen samme søndag, var det en klar rangordning. Guttebarna først. El-

lers ble de aldersrangert. Det eld-ste dåpsbarnet først.

I Hov kirke som i mange andre kirker var skikken at ekteskapet ble inngått i brudens kirke og at bruden ble fulgt til alters av faren eller en i hans sted.. Dette er en skikk som også er i vanlig bruk i dag.

”Kirken den er et gammelt hus, står om enn tårnene faller…” he-ter det i salmen. Og det var en institusjon en regnet med i livet. Her ble en viet, her ble barnet døpt, og her ble en til slutt båret for å bli stedt til hvile i hellig jord. Som vanlig på den tiden lå den døde hjemme til begravelsesda-gen. Dagen startet med at avdøde ble ”sunget ut fra hjemmet” . Han fortalte også at det på den gam-le kirkegården var innhegninger rundt mange av gravstedene med plantinger av mange tre. Men han er av den oppfatning at dagens kirkegård er mye penere, og at det er riktig gjort å ha fjernet en del av de store trea som stod og skygget både for kirkebygget og gravstedene.

Hov kirke ligger midt i sentrum, og Andreas gav til slutt uttrykk for at den også i framtida måtte stå sentralt i bygdas kulturelle liv, slik den i dag i sterk grad gjør.

Oddmund Rønning

Menighetsbladet for Søndre Land 3

INTERVJU MED ANDREAS EID

I forbindelse med at Hov kirke runder sine 225 år i høst, så ønsker vi å gi et lite sammen-drag av den lange historien til kirken vår i Hov. Vi tar for oss historien fra nåværende kirke ble bygget, via moderniserin-gen i 1881 og fram til jubile-umsåret. I 1981, men også litt om tida før nåværende kirke-bygg stod ferdig i 1781.

Det vil være for omfattende å nevne alt som knytter seg til Hov kirkes historie i dette num-meret av menighetsbladet. Det omfattende restaurerings-arbeidet som ble foretatt i for-bindelse med 200-årsjubileet ser vi resultatene av - slik den fint dekorerte kirken framstår i dag. Så kom og opplev dette selv! Vi ønsker dere velkom-men til 225-årsjubilanten, Hov kirke.

”Anno 1781 blev den nye Hofs annexkirke ferdig og blev d. 12. Sept. Innviet av Biscop Scmidt ….” Slik starter et sitat fra Land Kallsbok, der daværende sokneprest, Hr. Niels Dorph - i detalj har beskrevet innvielsen av den nye Hov kirke som ble bygget etter at den gamle kir-ken stod for fall i 1778.

Og det er under årene 1327-

1328 at en kirke i Hov dukker opp i historiske skrifter, nem-lig den hellige Andreas̀ kirke. Men alt før denne tida, og ved innføringen av kristendommen her i landet rundt år 1000, regner vi med at den gamle of-ferplassen og gudehovet (og derav navnet Hov) fra hedensk tid - etter hvert ble erstattet med begynnelsen til en kirke. Kanskje bare med et lite kors - som et første tegn på kristen-dommen.

I 1594 er det bispevisitas i Fluberg kirke, og i visitasbøke-ne vises det også til Hov kir-ke, liggende to mil lenger sør: “Noch en annen annex kallis

Haaff Kircke liggendes i syn-der fra hoffuit kircken 2 mijll.”

Det finnes ingen nedteg-nelser om hvordan de eldste kirkebyggene i Hov så ut, men det antas at den første kirken var en primitiv, liten trekirke.

I 1648 skal en gammel kir-ke ha vært revet i Hov - og et nytt kirkebygg satt opp året etter, i 1649. Og det er anta-keligvis denne kirken som stod for fall i 1778. Det er usikkert om denne kirken ble revet eller om den brant ned, men det er bevart noen “ornamenter” fra den gamle kirken som stod der, blant annet to messinglysesta-ker “Anno 1685 af Almuen til Kircken er givet”. Disse lyse-stakene pryder fortsatt alteret i Hov kirke.

De to kirkeklokkene er også fra midten av 1600-tallet, men den ene måtte støpes om i 1927 etter at den hadde sprukket. Begge klokkene har inskripsjon.

I kirken finnes fortsatt en stol som kan være fra den gamle kirken. Den har innskrift Anno 1692.


Hov kirke 225 år

Lysestakene på alteret i Hov kirke er fra rundt 1685 og er eldre enn kirken.

Året 1781I 1702 hadde Fluberg fått ny kir-ke, og i 1778 var tiden kommet for å få bygget et ny kirke i “Sør-bøyden”, i Hov. Og i 1780 reiser det korsformede, laftede nye kir-kebygget seg på den gamle kirke-tomten.

Karakteristisk var den lave, pyramideformede tårnhetten med sin fløystang. Kirken ble sannsyn-ligvis også bordkledd utvendig al-lerede ved oppføringen. Når det gjelder utsmykningen - så hadde man “i bygdas midte” den legen-dariske portrett- og dekorasjons-maleren Peder Odnes, gårdbruker på Lille-Odnes. Med signaturen 1782 pinxit P. Aadnes malte han Eggerts Munchs “Korsnedtagel-sen”, etter et kobberstikk av

Rubens maleri. Stafferingen av altertavlen er også Peder Odnes’ mesterlige arbeid.

Hov kirke fikk også en rik og frodig treskurd. Billedhugger Hans Larsen, som var født i Søn-dre Land i 1748 skal ha vært mes-teren for rokokko-skurden i kirka, og for den praktfulle femkantede prekestolen, mens Hans Jonas-sen Felde fra Torpa for blant annet korbuens utskjæringer.

Til innvielsen av den nye kirken den 12.september 1781 ble det gitt flere gaver til kirken, blant an-net et orgel som ifølge innskriften

var “opsat og bekostet av Hans Østen Søn Haaff 1781”. Orgelet var i bruk fram til den omfattende moderniseringen hundre år sene-re, og ble i 1903 flyttet til Norsk Folkemuseum. Av gaver som ennå finnes er “en stol udi sacristiet” (en sortmalt lenestol med forgylte

forsiringer) gitt av Erich Aschvig. I tillegg forærte daværende sokne-prest Dorph, en stor vinkalk i sølv til kirken. Vinkalken som er et ge-digent stykke sølvarbeid - er ennå i bruk i kirken. Dorph var for øvrig sokneprest i Land i over 50 år.

Moderniseringen i 1881Rundt 1870 var etter hvert dati-dens oppfatning at kirken var blitt “gammelmodig”, og dermed falt ikke alt “krimskrams” i treskurd og bondemaling i tidens smak. I likhet med de andre kirkene i Land ble det meste av fargerike barokk- og rokokkoutsmykninger fjernet fra Hov kirke med moderni-seringen av kirken i 1881. Kirken ble innvendig radikalt forandret.

Kor-skranken ble fjernet og det meste overmalt med hvitt og gull, og innvendig fikk veggene pa-nel som ble malt hvite. Alt i tråd med datidens stil. Samtidig ble de gamle kirkestolene fjernet og erstattet med nye eiketre-malte benker.

Det var en omfattende forand-ring som ble gjort i 1881. Sakris-tiet ble flyttet mot øst og det ble laget en inngang til mot nord. Kirken fikk høyere vinduer, men det mest iøynefallende var at det lave, pyramideformede tårnet ble erstattet av et høyt, åttekantet spir med en forgylt kule på top-pen. Samtidig med moderniserin-gen i 1871 ble også det gamle

orgelet skiftet ut. Oppussing og restaurering i nyere tid I 1920 skjer det en om-fattende oppussing av Hov kirke. Maleren og konservatoren Dome-nico Erdmann står for dette, og det viser seg at de opprinnelige fargene som ble overmalt med hvitt i 1871 ikke var “gått tapt”. Altertavle, prekestol, døpefont og baldakin ble renset - og de opprin-nelige fargene kom til syne igjen.

Ved 150-årsjubileet i 1931 fikk kirken elektrisk lys. Lysekronen og de 20 lampettene ble gitt av syforeningen i Berg krets.

Og i 1953 kan kirken innvie et lite gravkapell og bårerom i kjel-leren, takket være syforeningen Tylfta med sine 12 giverglade da-mer, som hadde skaffet midler til dette formålet. I 1960 fikk også kirken nytt og orgel med 17 stem-mer og to manualer.

I 1956 ble en ny restaurering av kirken foretatt. Inngangene fikk hellelagte trammer, nytt vind-fang og doble dører. Golvene ble isolert,og elektrisk oppvarming erstattet de gamle vedovnene.

Men behovet for en grundig og gjennomgripende restaurering har meldt seg, og kirkens 200-årsubi-leum nærmer seg. Man ville søke å tilbakeføre kirkens interiør og eksteriør til slik det hadde vært, men samtidig forsøke å ta vare på de forskjellige stilarter kirken hadde gjennomlevd. Et omfatten-de restaureringsarbeid stod for tur, og ikke minst på det kunstne-riske plan, der Ragnvald Einbu var en sentral person.

Etter to intensive restaure-ringsår ble Hov kirke gjenåpnet 20.september 1981 av biskop Georg Hille. Formann for restau-reringsarbeidet var Andreas Eid. Dette store og viktige arbeidet er fyldig beskrevet i jubileumsboka fra 1981.

Øyvind Sporild, sept 2006

Kilde: Hov kirkes jubileumsbok 1981 og Landingen (Lands Museum)


- et innspill fra menighetene i Søndre Land til den samfunnsmessige delen av kommuneplanen.Menighetsrådene i Søndre Land prestegjeld er kom-met med innspill til den nye kommuneplanens sam-funnsmessige del, sett fra kirkens perspektiv.

Vi gjengir noen av hovedpunktene:Med våre 5587 medlemmer ( = ca 92% av innbyg-gerne ) spiller kirken i Søndre Land en viktig rolle i lokalsamfunnet og berører det enkelte menneskes liv fra «vugge til grav» Vi ønsker som kirke, å utføre vårt oppdrag og vårt arbeid i et godt samspill med kommunens øvrige instanser, etater og institusjoner, der vi kan gi mennesker i alle livsfaser gode verdier og hjelp til livstolkning.

DEN NORSKE KIRKE har i sin strategiplan for 2005 – 2008 følgende visjon: ”Den norske kirke skal være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke -

- bekjennende, ved at vi stadig fornyes i troen på den treenige Gud.- misjonerende, ved at vi lokalt og globalt vitner om forsoningen i Jesus Kristus.- tjenende, ved at vi viser omsorg for medmennes-ker og arbeider for fred, rettferdighet og vern om skaperverket - åpen, ved at vi bygger fellesskap med respekt for ulikheter.”Satsingsområder er Trosopplæring, Gudstjenesteliv, Diakoni og «Ung i Kirken»

Hamar bispedømme understreker i sin folkekirke-strategi, at vi ønsker å være en kirke som• tar menneskers lengsler og behov på alvor• gir mennesker tilhørighet og hjelp til livstolking• arbeider for at mennesker opplever frihet ,verdig-het og glede gjennom evangeliet• fokuserer på livets og kjærlighetens Gud

Bispedømmet har satt opp 4 satsingsområder, som vi ønsker å følge opp her i Søndre Land:

1: GUDSTJENESTER OG KIRKELIGE HANDLINGERVi ønsker at gudstjenestene skal være den pulse-rende rytmen i menighetens liv, der mennesker kan finne sin naturlige plass. Deltagelsen ved de rundt 80 gudstjenestene i året har et snitt på ca 90. Vi legger merke til at gudstjeneste-deltagelsen øker ved for eksempel dåp, kirkejubileer, allehelgensdag, familiegudstjenester, mens den vanlige høymessen har færre deltagere. Menighetene ønsker å styrke den jevne gudstjenestedeltagelsen ved å utfordre voksne, barn og unge til aktiv medvirkning i gudstje-nesten ( kirkeverter, tekstlesere, forsangergruppe ). Vi ønsker også å utvikle den sosiale rammen rundt gudstjenestene, med kirkekaffe og fellesskapsfrem-mende tiltak og et mer variert gudstjenestetilbud.

Diakonen vår har startet med tilbudet ”åpen kir-ke” på mandager i Hov kirke. Det er en mulighet til refleksjon og ro i en tid hvor alt går så fort. En mulig-het for å tenne lys, be en bønn eller bare være stille. Det kan og være en mulighet for en samtale. )

2: OMSORG OG SOLIDARITETVi ønsker å være tilgjengelige når livet oppleves som et par nummer for stort. Det er sårbart å være men-neske og vi vet aldri når det er vår tur til å oppleve sorg, krise, sykdom, skilsmisse, arbeidsløshet, eller andre bekymringer. Det sårbare, verdifulle livet er gitt oss i gave og alle er vi like mye verd og har like mye krav på å bli behandlet med respekt og ver-dighet, uansett livssituasjon. For noen er det i slike sammenhenger en trenger noen som lytter, støtter og trøster, at en trenger noen å sortere tanker med. Det er også i slike sammenhenger at en stopper opp og reflekterer over egne religiøse lengsler. Noen tren-ger også praktisk hjelp i form av middagsmat, barne-vakt, pengeinnsamling eller hva det måtte være.

3: BARN OG UNGEVi ønsker å skape en god ramme rundt dåpen i kir-ken, med en god kontakt med dåpsfamiliene gjen-nom samtaler og forberedelse av dåpen.

Vi inviterer alle 4-åringer til en samling i kirken, med utdeling av barnas kirkebok, og dette fungerer som et godt kontaktpunkt. Men vi ønsker også å tilrettelegge for en bedre oppfølging fra dåpen og til 4-årsboken.

Fra 5 årsalderen og fram mot konfirmasjonsalder, trenger vi et kirkelig løft. Her håper vi at utviklingen innenfor kirken, gjennom trosopplæringsreformen, kan gi oss flere ressurser. Søndre Land barnegospel er de eneste som har et arbeid rettet mot denne al-dersgruppen. ( Barn i alderen 5-10 år.)

Det er likevel behov for et oppfølgende arbeid blant barn fra 11-13 år.

.


Planer og framtids-perspektiver

Vi har en tradisjon med utdeling av Nytesta-menter/ Bibler til 5. klasse.

Mens Fluberg og Skute menigheter invite-rer 5.-klasse til gudstjenester, har Søndre Land menighet et samarbeid med Fryal skole, hvor Biblene deles ut i skolesammenheng. Søndre

Land menighet og Fryal skole har en god samar-beidsplan for kirke-skolesamarbeidet som nylig er utformet og som har skapt et god samarbeid. De andre skolene i kommunen samarbeider også godt med kirken, selv om samarbeidet ikke er formalisert på samme måte.

Konfirmantarbeidet er det naturlige utgangs-punkt for menighetens ungdomsarbeid. De for-skjellige menigheter har et selvstendig opplegg for konfirmantarbeidet, men det er uttrykt et øn-ske om en sterkere samordning og koordinering av arbeidet. Det nye konfirmantutvalget gir ut-trykk for et mer enhetlig konfirmanttilbud. Det er ønskelig at menighetsrådene er sterkere inne i bildet i den praktiske tilretteleggingen av kon-firmanttidens arrangementer. I tillegg til konfir-mantweekenden vil vi å legge til rette for flere felles møtesteder. Det arbeides med et opplegg som er mer tilpasset vårt lokalmiljø, der vi øn-sker å utnytte lokale ressurser og stedets egen-art på en bedre måte. I inneværende år starter vi med en ”kirkesafari” for konfirmantene,der vi besøker kommunens 5 kirker, med et opplegg

knyttet til hver kirke.Menighetene har uttrykt et sterkt ønske om

et mer aktivt ungdomsarbeid – også etter kon-firmasjonsalderen. Popcorn Tensing var et slik tilbud til ungdom fra 15-18 år, men de siste to årene har det ikke vært noen aktivitet. Vi har et ønske om å få etablert et mer aktivt kirkelig ungdomsarbeid, men ser også her at det trengs ressurser og frivillig engasjement for å få dette til.

4: GODT OG TRYGT LOKALSAMFUNNSom tidligere nevnt, ønsker vi som kirke, å

utføre vårt oppdrag og vårt arbeid i et godt sam-spill med kommunens øvrige instanser, etater og institusjoner.

Samarbeidet med skoler og barnehager og med den kommunale ungdomsklubben er her et viktig område. I senere tid er dette blitt tydelig-gjort i vår kommune ved tragiske dødsfall der ungdom er involvert.

Samarbeid med organisasjoner og foreninger i bygda er et viktig satsingsområde framover og også med kulturetaten. Bruken av kirkene som steder for konsertarrangementer og kulturkvel-der er også noe som har stor verdi for lokalsam-funnet. Det at kor, korps og musikkgrupper og kulturarbeidere kan benytte kirkene som arena-er er med på å bryte ned terskelen til kirken.

Vi er stolte av våre gamle og flotte kirker her i Søndre Land. Likevel føler vi at de noen ganger begrenser våre muligheter til aktiviteter og me-nighetsliv. Vi kan nok misunne menigheter som har arbeidskirker, med rom for andre aktiviteter blant barn og unge – og for voksne og eldre.

Menighetshuset Hovland eies av Søndre Land menighet og dekker en del av de behov vi har. Likevel er huset gammelt, og beliggenheten er ikke ideell i forhold til Hov kirke. Vi drømmer om en mer moderne bygning mellom Oppistua og Hov kirke. Et menighetssenter, en uformell mø-teplass for folk i alle aldre. Et hus med en større sal til møtevirksomhet, minnesamvær etc, og med mindre rom for menighetsrådet, for barne- og ungdomsarbeidet.



KIRKESAFARILørdag 16. september var en spennende dag for konfirmantarbeidet i Søndre Land.For første gang arrangerte vi en kirkesafari for hele konfirmantkullet til våre fem flotte kirker.

Det ble en flott opplevelse i strålende høst-vær, ombord på fergen ”Rand” som tok de nærmere 60 konfirmantene fra Fluberg til Skute og Enger. En moderne pilegrimsreise til hellige steder i nærmiljøet.Her kommer noen glimt fra turen:

Kirkesafarien startet i Landåsbygda kapell, med pilegrimssang og orientering om den gamle alter-tavla fra Fluberg gamle kirke. Tema var nattverden og bønn.

Sogneprest Ole Kirsebom leder an konfirmantene på vei inn til Enger kirke. Salme 23 var tema i Enger:“Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting. Han lar meg ligge i grønne Enger, han fører meg til vann der jeg finner hvile

Randsfjordferja Rand, med skipper Kolbjørn Haug fraktet konfirmantene trygt over fra Meierilandet til Skute kirke, og videre til Enger kirke

I Fluberg kirke var det spennende å se ned i ett av grav-kamrende under kirken. Terje Langseth orien-terte nedenfra.

Salme ved reisens slutt i Hov kirke. Vi avsluttet med salmer til moderne rytmer, bønn og lystenning.

DIAKONENS HJØRNE.- EN STILLE STUNDAnnen hver mandag fra kl.12.30-16.30 sitter jeg i Hov kirke, ganske stille det meste av tida. Folk skal ha lov til å være i fred, men der-som du som kommer ønsker å prate er det helt greit.

I sommer har det vært mange turister, noen kom-mer langveis fra. Noen tar bilder og spør om kirkas historie. Noen vil se og oppleve ro, stillhet, tilbedel-se eller hva vet jeg. Noen sier noe om estetikken.

”Jeg er en rastløs fyr, men det er så godt å sitte i kirkerommet selv om jeg ikke regner meg for å være ”relliøs”, så jeg håper det er greit at jeg stadig kommer innom”.

-Eller som en sa :”Her har jeg røttene mine, mor er begravet her. Her har jeg tenkt de flotteste drøm-mene mine fordi jeg er gift her og to av barna mine er døpt her, derfor må jeg alltid innom Hov kirka. Ingen plass er så hjemme for meg, men det fant jeg ikke ut før jeg flytta langt unna og bare er innom her to ganger i året. Det har blitt et viktig rituale for meg.”

Det med drøm minner meg på noe jeg leste av Berge Furre en gang.” Eg går i kyrkja for å få næring til draumane- for å få vita på ny at Jesus har over-vunne synd og dødskrefter, at det nyttar å drøyme, vone, leva- fordi Gud har stilt seg på livets side og gitt livet rett”. Kanskje flere kommer for drømmen og håpet…

Noen kommer, sitter stille og går igjen i stillhet.Noen barn tenner lys. Noen unge tenner lys. Noen gamle tenner lys. Noen gråter.

Noen ønsker å prate. Noen skriver lapper og leg-ger i bønnekrukka. Noen sitter lenge. Noen setter seg ikke i det hele tatt, men går raskt ut igjen. Noen kommer i flokk, noen kommer aleine. Noen prater høyt hele tida, noen er stille hele tida.

Ei ville spille en sang på CD spilleren, høyt. Fordi det skulle være en takkesang, fordi hun var så forel-ska. Da var det bare oss to der, så det var helt greit og flott syntes jeg.

Jeg tror det er så godt å være i rommet fordi det er et rom hvor vi kan snakke sant om livene våre, om det som gikk i stykker, om bekymringer for fram-tida, om sorg over det som vi har mista, om takk og glede over det som er godt, om sorgen og gleden. Et møte mellom våre liv og Vår Herre. Det handler om broer mellom det åndelige og det hverdagslige, å bli berørt av det hellige.

Fra i høst av blir det middagsbønn kl.13.00-ca 13.15 slik våre søsken mange andre steder i ver-den praktiserer det, men resten av tida er det som før. Velkommen innom! Liv Anne

Slekters gang

HOV OG ENGERDøpte:Amalie FakstadHeiki Estacio BekkelienSynne Odnæs FuruholtLeif Anders Nysveen GrøvAmund AskvigEskil Opperud JørgensenArnstein Granvold

Vigde:Øyvind Torp og Hanne EriksenTorbjõrn Martin Dimblad ogHelene Jonette Øksne Eriksen.

Døde:Ingse HvalbyePetter H. MoshagenSigurd AndersenSolfrid DrageRolf JørgensenArnold FodnestølMary BergeBorghild SvendsenEldrun NordheimAud GulbrandsenMargrethe SkjefteMagne Haugen

FLUBERGDøpte:Mathias Wattum.

Vigde:Trond Øverlier og Hege Nygård,Frode Kirsebom og Linn Haugerud,Harold Andrè Nordmo og Pratumtong Chinsongkram Erland Jevnesveen og Monica Hella

Døde:Nelly Stanes,Margrethe Nygård,Kjell Blom Karlsen,Olaf Martinsen,Erling Rønningen,Eivind Hagenborg,Hilda Hagen,Anna Kristine Solum.

SKUTEDøpte:Julie Anna Engelijordet

Vigde:Ventrelli Saveri og Helene Struksnæs


” Vi ønsker at SENIORUNIVERSITETET skal være et møtested for mennesker som vil ha mer ut av livet, der pensjonister uansett alder og andre ”godt voks-ne” interesserte kan bli medlemmer. Kort og godt et forum med forelesninger/kåserier for fortsatt læring og sosialt samvær. I tillegg vil vi fortsatt i samarbeid med Folkeuniversitetet arrangere turer i inn- og ut-land, kulturbesøk og andre aktiviteter”.

Dette står å lese om det som tidligere hette pen-sjonistuniversitetet. Her i Land har senioruniversite-tet vekselvis møte som regel i kommunestyresalen i Hov eller på Gjensidigeloftet på Dokka..

Du er velkommen enten du har skrevet deg som medlem, eller bare ønsker å gå på et og annet av de foredrag/kåserier som er satt opp. Møtehyppighe-ten er ett pr mnd med torsdag som fast møtedag. Tiden er ca et par timer fra kl. 1100.

Siden det nå heter senioruniversitet, er det ikke så lett å blande det sammen med pensjonistforenin-gen som det står noe om et annet sted i bladet. Og siden disse to foreningene har ulik møtedag, går det godt an å være med på begge. Dessverre er det re-lativt få medlemmer her fra Søndre Land. Det akan du gjøre noe med dersom du blir medlem . Dyrt er det ikke. Mette Mari Thomle, tlf. 61 11 62 24 eller mob. 952 13 257 er den du kan kontakte. Da vil du få tilsendt flere opplysninger.

Torsdag 19.okt. kl. 11.00 – 13.00 kommer Håvard Narum til kommunestyresalen i Hov, med foredraget ”Ett år med rødgrønn regjering – er Norge blitt for-andret ?

Kom og hør på han. Se etter annonse når tiden nærmer seg.

Søndre Land Trygdede og Pensjonistforening ble

stiftet 7.nov. 1963Formannen i Norsk Pensjonistforbund sammen

med formannen på Gjøvik deltok på stiftelsesmøtet.På slutten av 1965 tallet kom det forslag fra For-

bundet sentralt om skifte av navnet til Søndre Land Pensjonistforening. Dette ble vedtatt.

Når en leser gjennom referat bøkene fra disse 43 aktivitetsårene sitter en igjen med inntrykket av at det har vært et godt klima i foreningen, det har ikke vært noen store uoverenstemmelser. Landingene er jo kjent for å være et sindig folkeferd.

Innholdet/programmet på møtene har ligget gan-ske fast med lags/forbundssaker, andakt, kaffe, ut-lodning og noe underholdning. De siste årene har det blitt fast med et aktuelt tema/eller underholdning på møtene. Foreningens økonomi er det faktisk medlem-mene som står for hoveddelen av. Det er inntekten av

loddsalget som gir penger i kassa.Først har medlemmene med seg gevinster tilutlod-

ningen, så kjøper de lodder på de samme gevinstene. Og tro meg, det er ikke småbeløpsom kommer inn. Basar har også vært en god inntektskilde, også her er det hovedsakelig gevinster fra medlemmene.

Foreningen mottar fra kommunen kr. 1.000, for 2006 er dette økt til 1.200kr. Det skal ikke under-slås at foreningen har gratis møtelokaler i Rådhuset, det er også et godt bidrag. Utover dette har forenin-gen, etter søknader, mottatt støtte fra legater.

Det må være lov og rett å si at aktiviteten i foren-ingen strekker seg noe lengre enn til bare medlems-møtene. I 2004 ble det vedtatt å gå i gang med en innsamlingsaksjon for å skaffe Hovli en ny buss slik at beboerne kunne kjøre standsmessig når de skulle på tur .Takket være en stor gave til innsamlingsak-sjonen, kunne foreningen 4.mai 2005 overlevere Hovli en flunkende ny MERCEDES BENZNytt tiltak i foreningen er ”onsdagskaffen” en uformell sammen-komst i Bodegaen i Rådhuset. Dette kom i gang på vår-halvåret og ser ut til å være et tilbud som faller i smak. Alt skal ha sin innkjørings periode.

Turvirksomheten har vært et populært tilbud i foreningen, dagsturer og 2 og 3 dagers turer. I sep-tember arrangerte foreningen en 5-dagers tur med Bornholm som reisemål.

Nå retter vi blikket framover. Vi lever i 2006, vi tar vare på tradisjonen i foreningen samtidig som vi også skal og må tenke nytt. Vi lar veien bli til mens vi går.

Ella Røyseng, sekretær i foreningen

PROGRAM FOR RESTEN AV HØSTEN 200611.oktober: ”Onsdagskaffe” Bodegaen kl 12.– 14.17. oktober: Kommunestyesalen kl 10.00Kommuneplan for Søndre Land v/ Knut Åge Berge 25. oktober: ”Onsdagskaffe” Bodegaen kl.12.- 14.8.november: Onsdagskaffe Bodegaen kl. 12. – 14.21. november: Kommunestyresalen kl. 10.00 ”Sild og graut” - maten vår v/Kjøkkensjef Nilsen 22. november:”Onsdagskaffe” Bodegaen kl. 12– 1419.desember: Bjørnen kl. 12.00: Julebord


SENIORUNIVERSITETET.

SØNDRE LAND PENSJONISTFORENING

Det var mange som ville høre Marit Tingelstad orientere om statskir-keutvalgets arbeid da Fellesrådet i Søndre Land inviterte til åpent møte om statskireordningen.

Marit Tingelstad har selv vært medlem av komiteen og har der-med en inngående kjennskap til denne store og aktuelle kirkepo-litiske saken som nå er ute til hø-ring i så vel de kirkelige råd som i de politiske partier.

Vi fikk en levende og engasjert framstillingen av komiteens ar-beid, synspunkter og konklusjo-ner. Marit Tingelstad ga en mer objektiv framstilling av problem-stillingene rundt den framtidige kirke-organiseringen , før hun av-sluttet med å redegjøre for sitt eget ståsted, der hun represente-rer det ene mindretallet på 2 som ønsker at statskirken skal videre-føres i sin nåværende form.

Etter en kaffepause var det mange som hadde ordet, med spørsmål og kommentarer til inn-lederen, og det ble en engasjeren-de meningsutveksling.Her er de tre alternativene:

Lovforankret folkekirke ( Alternativ 2 )Flertallets forslag om en lov-

forankret folkekirke innebærer at Grunnlovens nåværende bestem-melser om statskirkeordningen oppheves, og at Den norske kirke

blir et selvstendig rettssubjekt med egne styringsorganer og med selvstendig ansvar for alle saker som har med kirkens tro og virk-somhet å gjøre. Biskoper utnev-nes av kirkens egne organer på grunnlag av en bred nominasjons-og valgordning. Den norske kirke gis fortsatt en særlig tilknytning til staten gjennom en kirkelov gitt av Stortinget.

Selvstendig folkekirke (Alternativ 3)Utvalgets ene mindretall på 4 av

20 medlemmer anbefaler en selv-stendig folkekirke som modell for en ny kirkeordning. Det innebærer at Den norske kirke ikke lenger er en del av statsforvaltningen, men etableres som et selvstendig trossamfunn på lik linje medandre tros- og livssynssamfunn. Virk-somheten reguleres gjennom en

felles lovgivning for alle tros- og livssynssamfunn. Dette mindretal-let legger avgjørende vekt på at Den norske kirke fullt ut må be-traktes og behandles som et tros-samfunn og at politiske organer ikke kan bestemme noe som går på kirkens grunnlag, oppdrag og måte å framtre på utfra sin egen-art. Etter dette mindretallets me-ning, er dette den kirkeordningen som synliggjør dette klarest, sam-tidig som den best ivaretar kravet om likebehandling for alle tros- og livssynssamfunn.

Grunnlovsforankret folkekirke ( Alternativ 1 )Utvalgets andre mindretall på

2 medlemmer anbefaler at da-gens statskirkeordning viderefø-res innenfor dagens grunnlovsbe-stemmelser. Dette mindretallet mener at dagens statskirkeord-ning best sikrer at Den norske kirke er der for alle som ønsker det, og er den ordningen som best sikrer en tilstrekkelig lav terskel til at alle kan føle seg hjemme i kirken uansett trosengasjement. Dette mindretallet mener det er av stor betydning at Grunnlovens bestemmelser som angår kirken videreføres, og frykter at fjerning av paragrafene som omtaler den lutherske lære og de tilhørende ordninger, vil skape et konstitu-sjonelt tomrom vi ikke skuer rek-kevidden av.


Engasjerende Statskirke-debatt


En kulturopplevelse av de sjeldne ble det da Knud Hamsuns kjente bok ”Markens grøde” var blitt til teater og ble framført i låvebyg-ningen på Ringelien gård, helgen 19. og 20. august. Runa Bjone skriver i en fin anmeldelse i OA:”Med få effekter maktet Juni Dahr og Gard B. Eidsvold å levendegjøre Inger og Isak Sellanrå. Engstelige Inger med hareskåret, som ingen ville ha, og tunge, litt enkle Isak.

Kontrasten mellom de røffe kulis-sene i møkkjelleren, og det vel-stelte tunet med frukthager jor-der utenfor, skapte en spennende kontrast i seg selv. Som å

hoppe fra moderne velstand til fat-tigdom og hardt slit.”Det mest spennende ved stykket var at det fikk tilhørerne til å re-flektere over velstandsutviklingen helt fram til vår egen tid. Bruken av elektriske installasjoner som rekvisitter skapte en tidsforskyv-ning og dro oss inn i fortellingen.

NORDLYSTERAPI er forebyggen-de og helbredende behandling. Den ble utviklet av Anne og Philip Nees i Silkeborg, Danmark. Da de i 1976 flyttet arbeidet sitt fra Kø-benhavn til Jylland, kalte de sitt nye senter for Nordlys-Centret. På den tiden var det alminnelig å finne feil, enten med samfunnet, sine foreldre, oppveksten eller seg selv. Anne og Philip hadde den tanke at nå måtte vi løfte blikket, se det som var godt ved Guds skaperverk, med takknem-lighet og glede. Vi ble oppfordret til istedenfor å fokusere på det

som hadde gått galt, både i sam-funnet og med vår helse, heller å se potensialene. Lære oss til å se de vanskelighetene som oppsto i livet som utfordringer. Derfor var det viktig å finne metoder til for-vandling og styrke.Ekteparet Nees, fattet interesse for sammenhengen mellom kropp, tanker og vårt indre liv. Det er vårt tankemønster og uhensikts-messige vaner og belastninger som ofte gjør oss nedfor og syke. De utviklet derfor en helhetlig be-handling som tok hensyn til denne sammenhengen. Det var ganske nytt på den tiden. Etter hvert har flere og flere leger og behandlere fått større forståelse for dette fe-nomen.

I en Nordlysterapeutisk forebyg-gende og helbredende behandling, kan man få hjelp, veiledning og massasje. Man kan velge mellom mange tilbud, bl.a.. Avspennende massasje. Pustetime, pust bedre.. Massasje med tema, f.eks. over 4 ganger. Utviklingsserie over 1-12 ganger.Man kan også lære å gi massasje her i Søndre Land, enten til hjem-mebruk over et par dager eller start på et yrkesrettet forløp med 3 - 5-dagers kurs, Grunnkurs, Psy-kisk Massasje og Polaritetsmas-sasje..Det er godt, avstressende og hel-sebringende å få en slik behand-ling.

Sigrun Balavoine www. nordlys.dk og www.snekkerhaugen.no

NORDLYSTERAPI OG MASSASJE

Kulturbegivenhet på Ringelien

Et stort og entusiastisk publikum storkoste seg i “møkkakjeller`n”

En vakker sommer er over. Og fra butråppa, heme på Skoga i Nord-Odal har Hans Ludvig igjen sendt oss sine betraktniger - om ei årstid vi er inne i.

Seinsammar og høst kan væra ei fin tid, og butråppa gir ennå støn-ner der blikket kan gli over åser i gråblå kvællsdis. Tanken kan ta dæ med på ei tidlaus vandring i ei modningstid her på butråppa innpå Skoga.

Modningstid –med mørkere kvæller,friviller rundt utlampaog minner om tomme hengertæll knes i hælvhøg hå.Grønnfòr og nipotitter.Roog ættertenksomhet.

I solskinnet har kingæl`n hengt opp sølvtråda sine.Gøtt å se det urgamle mønstereti det sinnrike systemetsom ennå fanger interessa miog et og a`ant insekt.

Høg himmel –Kvæller med stjernersom du kan hente nedog bæra som ei løktsom liser væglangt inn i mørkret.


Søndre Land Jeger og Fisker-forening samarbeidet også denne sommeren med Skute menighet om friluftsgudstjeneste ved Lomsjøen. Søndag 20. august opprant med tåke og regn. Men som bestilt, kom sola og tørket opp fram mot gudstje-nestetid kl. 13.Mange hadde møtt fram og det ble en fin friluftsgudstje-neste med Jesu kallelse av sine før-ste disipler ved Genesaretsjøen som tema for prekenen.Menighetsrådsle-der Torger Søfferud takket for guds-tjenesten og inviterte til fiskesuppe,

nyrøkt fisk og kirkekaffe. Medlem-mer fra jeger og fisk hadde vært ute på natten og fisket fersk fisk, og det ble et festmåltid i det vakre som-merværet. En hyggelig samling ble detfor de 50 fremmøtte.

Jeger og fiskerforeningen for-tjener honnør og takk for et flott tilrettelagt arrangement. Det nye menighetsrådet i Skute ordnet med kirkekaffe og kaker og bidro også til det vellykkede arrangementet. Vi håper denne fine tradisjonen kan fortsette!

Betraktninger fra butråppaav Hans Ludvig

Fredheim

Fiskegudstjeneste på “Kula” ved Lomsjøen


Etter å ha stått tomt et par år, ble det i fjor nytt liv i huset etter Wolla Gård Opptreningssen-ter ved Trevatn. Wollastiftelsen, en stiftelse som har sitt utspring i Cornerstone ungdomsklubb på Eidsvoll, kjøpte huset i fjor sommer. Corners-tone er en kristen ungdomsklubb som drives på tverrkirkelig grunnlag. Klubbens arbeid retter seg hovedsakelig mot ”gatas” ungdom, og man legger opp aktivitet ut fra det ungdommen selv er opptatt av. Det er blant annet bygd opp en skate-park utenfor klubbens lokaler, og det jobb-bes mye med film, musikk og data.

( For mer informasjon om Cornerstone, gå inn på www.cornerstone.no )

Huset på Wolla ble for Cornerstone en fin mu-lighet til å utvide arbeidet slik at man kunne ta med seg ungdomsgrupper på helgeturer. Pro-sessen med å bygge om huset er derfor i gang. Det som tidligere var svømmehall er bygd om til et stort aktivitetsrom, og huset vil etter hvert rustes opp med teknisk utstyr for ulike typer aktiviteter.

Huset på Wolla er stort og har mange mu-ligheter. Det inneholder 35 soverom, velutstyrt kjøkken, stor spisesal, flere stuer, undervis-ningsrom, bordtennisrom, biljardsalong og ulike aktivitetsrom. Det har i dag rundt 100 senge-plasser, med både enkeltrom, dobbeltrom og flersengsrom, og hvert rom har eget bad. I til-legg ligger huset i et naturskjønt område med flotte turmuligheter, og det er oppkjørte skiløy-per med lysløype om vinteren. Cornerstone vil bruke huset selv bare noen helger i året. Huset kan derfor leies både i helger og på ukedager. I løpet av året har det vært utleid til blant annet konfirmathelger, korhelger, Alpha-weekender, private lag, slektsstevner, turer for ulike lag og foreninger og som sommerpensjonat for Bap-tistsamfunnets generalforsamling på Raufoss.

Wolla er et gammelt hus som trenger både å bli brukt og å bli tatt vare på. Wollastiftelsen håper derfor at folk i bygdene omkring Wolla vil kunne ha interesse både av å bruke huset og å være med i dugnadgjengen som tar vare på huset. Det er ingen som er betalt for å jobbe på

Wolla, og alt arbeid både i Cornerstone og på Wolla baserer seg på dugnadsinnsats. Det ska-pes ofte gode og inkluderende fellesskap når man jobber sammen, og det stor takhøyde og

plass for mange i ”Wollafamilien”. Her skal det både snekres, males, vaskes, lages mat og mye annet, så her kan alle bidra med noe. Vi er også interessert i å komme i kontakt med personer som kan leies inn til å jobbe på kjøkkenet under helgearrangementer.

Søndag 1. oktober ble det holdt ”jazzgudstje-neste” på Wolla, med Pastor Wang kvartett og med påfølgende kirkekaffe. Gudstjenesten var et samarbeidsprosjekt mellom Wollastiftelsen og Søndre Land menighet.

Dersom du er interessert i å leie huset eller har lyst til å gjøre en innsats på Wolla, ta kon-takt med daglig leder Harald Djupvik på telefon 90 05 62 62 / e-post: [email protected] eller gå inn på www.wollastiftelsen.no for mer informasjon.

Nytt liv på Wolla gård

Redaksjonskomité:Synnøve HaugstadsveenØyvind SporildPer LomsdalenOddmund RønningBirgit SingstadØystein WangThor Johannes Wang

Stoff til neste nummer må være levert innen 2. november

Søndre Land prestegjeld Sogneprest Ole Kirsebom, tlf. 61 12 52 45E-post: [email protected]: tirsdag 17.00-18.00fredag 09.00-11.00Sokneprestens fridag: onsdagMenighetskontoret Oppistua, 2860 HovTlf. 61 12 66 70 - Fax 61 12 66 71

Kapellan Øystein Wang, tlf 61 12 66 73, E-mail: [email protected]

Diakon Liv Anne Rød LarsenTlf. 61 12 66 75, E-mail: [email protected]

Kirkeverge Gerd Margot Michaelsen, tlf. 61 12 66 74Kontortid: Hver dag 09.00-14.00

Menighetssekretær Arnhild Hagenborg tlf. 61 12 66 70

Organist Gudbrand Tandberg, tlf. 61 12 66 76 Privat tlf. 61 12 34 74Mobil 980 13 117

Organist/korleder (20% stilling):Gerd Myklebust Wang, 61 12 66 76

Kirketjener i Fluberg og Landåsbygda:Øistein Sveum, tlf. 61 12 54 00treffes best kl. 11.00-11.30

Kirketjener i Hov og Enger:Steinar Hagen, tlf. 61 12 20 43,

Kirketjener i Skute:Ole Andreas Bredviken, tlf. 61 12 70 09

Fellesrådet: Iver Øksne, leder2860 Hov, tlf. 61 12 71 55

Fluberg menighetsrådHildur Holen Westrum, leder

Søndre Land menighetsrådAnders Kleven, leder.

Skute menighetsrådTorgeir Søfferud, leder

PRISER FOR UTLEIE AV HOVLAND:1.For hele Hovland, inkl. vask kr. 500,-Uten vask kr. 400,2.For kjøkken og peisestuene inkl.vask kr. 250,-Uten vask kr. 200,3.For kjøkken og kaffestue inkl. vask kr. 250,-Uten vask kr. 200,-

Bjørg Solum er utpekt som kontaktperson forutleie av huset. Telefon: privat. 61 12 23 74.

Søndag 1. oktoberLandåsbygda kapell kl. 11 Kirsebom

Wolla, Trevatn kl. 11.Jazzmesse. Pastor Wang Kvartett.Kirkekaffe

Søndag 8. oktoberFluberg kirke kl. 11. KirsebomHov kirke kl. 17 Familiegudstjeneste/konsert.Søndre land Barnegospel og Geirr Lystrup. Wang, Utdeling av Barnas kirke-bok til 4.-åringer. Kollekt

Søndag 15. oktoberHov kirke kl. 11 Jubileumsgudstjeneste.Hov kirke 225 år. Wang, Kirsebom, tidligere prester,Søndre Land kirkekor.Kirkekaffe på Rådhuset.( Se egen annonse )

Søndag 22. oktoberFluberg kirke kl. 11 Kirsebom

Søndag 29. oktober Bots og bededag Skute kirke kl. 11. Kirsebom

Søndag 5. november Allehelgens-søndagFluberg kirke kl. 11 Allehelgensmesse,KirsebomEnger kirke kl. 17, Allehelgensmesse, WangHov kirke kl. 19 Allehelgensmesse, Wang

Søndag 12. novemberSkute kirke kl. 11 Kirsebom

Søndag 19. novemberHov kirke kl. 11Fluberg kirke kl. 13Hov kirke kl. 19:Thomasmesse

Søndag 26. november Siste søndag i kirkeåretEnger kirke kl. 11 Wang

Søndag 3. desember 1. søndag i adventHov kirke kl. 11 Familiegudstjeneste,Wang, Barnegospel deltar.

Søndag 10. desemberOdnes skole kl. 11Kirsebom Søndag 17. desember 3. søndag i adventPresterud, Østbygda kl. 11, FamiliegudstjenesteEnger kirke kl. 17: Lysmesse/Julekonsert Hov kirke kl. 1930: Lysmesse/Julekonsert.Kor og korps deltar.


GUDSTJENESTER

Mandag 23. oktober Kl. 11Normisjonsmøte hos Singstad, Odnes.Andakt ved Reinert Ege.

Dokka Normisjon og Frelses-armeen starter Alpha-kurs på Dokka bedehus.For info/påmeld: Ragnhild Gravem: 61 11 06 57Astrid V Andersen: 61 12 62 49

høst 2006

Documents