hubro 2015 - nordsjøen

hubro

. 2015

FORSKNINGSFRONTEN:

PSYKOLOGI FOR MASSENEPSYKOLOGIEN HAR REIST SEG FRA DIVANEN, OG PRØVER Å LØSE STORE SAMFUNNSPROBLEMER. s.6

HUBROINTERVJUET:

STORT HJERTE, STOR INNFLYTELSE SIRI GLOPPEN FORSKER PÅ SOSIAL ENDRING GJENNOM RETTSSYSTEMET. s.14

TEMA: NORDSJØEN

Sjøvegen til velstandNORDSJØKULTUREN FLØYMDE MOT SØR OG AUST. s.18

2015 / 22. årgang Magasin om forskning og utdanning fra Universitetet i Bergen

Den nordiske sivilisasjonenNorden og Baltikum bygde mange av institusjonane den moderne verda kviler på.

side 18

UiB NYHETER 4 VAKSINENS GULLSTANDARD

UiB I VERDA 12 FRAMIFRÅ SAMARBEID MED RUSSLAND

HUBROBOKA 40 INNVANDRARBARN ER BERRE BARN

FORSKARAVHØYRET 41 SAMFUNNSGEOGRAF HÅVARD HAARSTAD

FOTOESSAY 42 DEN STORE VILLE FLYTTESJAUEN

I MOSEN 46 HELSE I KVAR SPYTTDRÅPE

POSTKORT FRA FELTEN 47 ET MYLDRENDE LIV OVER OG UNDER VANN

GJENNOM LINSA 48 DET TOMME BASSENGET

2015

HUBROINTERVJUET

Skarpt blikk på domstoleneMenneskenes liv formes mellom jus s og politikk. Møt Sri Gloppen.

side 14

UiB GLOBALT

Til kamp mot fremtidige pandemierHva er sammenhengen mellom parasittinfeksjoner og allergier?

side 32

UiB LOKALT

Redningsaksjon for Geirr TveittTveitt-stykker som aldri har vært oppført rekonstrueres.

side 34

UiB UTDANNING

Med livet i hendeneEt nytt forskerkurs på Centre for Cancer Biomarkers forbereder unge kreftforskere på avgjørelser om liv og død.

side 36

TEMA: N

ORDSJØEN 18–28

FASTE SPALTER

innhold

FORSKNINGSFRONTEN

Psykologene er overalt!Mobbing på arbeidsplassen, flukt fra læreryrket, angstbehandling og hjerneforskning. Psykologien blir stadig bredere. side 6

Det kompliserte livet i havetNordsjøen er blant dei mest forureina, men også mest grøderike havområde i verda. side 22 Puslespel i Nordsjøen

Jussen som regulerer havene rundt Norge er eit lappeteppe av lovverk. side 26

Aller først: Tendensen bort frå trykksaker til digitale media

får no også følgjer for Hubro. Frå og med 2015 reduserer vi

derfor talet på utgjevingar til eitt magasin i året. Samstundes

arbeidar vi for å utvikla ei ny, digital utgåve, som vi voner å

kunne lansere i løpet av hausten.

Vi ser fram til ei spanande tid for forskingsformidlinga

ved UiB og voner at Hubro-lesarane vil vitje uib.no og følgje

oss i sosiale media for å få med seg dei siste nyheitene frå

universitetet.

I årets utgåve av Hubro ser vi på Nordsjøens rolle både

historisk og som matfat i dag.

«Dette kalde, grå havet i ei dunkel tid breidde grunnen for

den moderne verda». Dette skriv den britiske historikaren

Michael Pye i ei ny bok om Nordsjøen, der han hevdar at landa

rundt Nordsjøen gav opphav til moderne sivilisasjon på lik line

med middelhavskulturen. Pye vitjar i år Christiekonferansen

til UiB, som også har Nordsjøen som tema.

I mellomalderen var det stor folkeforflytting og sterk

urbanisering. Professor Geir Atle Ersland ved Universitetet

i Bergen, går langt i å støtte Michaels Pye si framheving av

Nordsjøområdet som kulturbyggar.

– Straumen av folk og varer som har flytta på seg langs

nokolunde stabile utviklingsliner, var truleg viktigare for

sivilisasjonsutviklinga i Nord-Europa enn krigar og storpolitikk,

meiner Ersland.

Kanskje trudde du at Nordsjøen slik det slår vilt mot oss, er

eit friskt hav. Realiteten er motsett, havområdet er eitt av verdas

mest forureina. Men det er også eitt av dei mest grøderike. Ved

Hjortsenteret som opna i 2014, vil ein bringe forskinga opp på

eit høgare nivå, og trenge djupare ned i dei komplekse systema

i havet. Målet er å få meir fisk opp av havet, samstundes som

ein forvaltar betre.

Ved UiB har vi også psykologiforskarar i toppklasse. Vi viser

fram fire forskarar innanfor så ulike felt som revolusjonerande

behandling av tvangslidingar, hjerneforsking, det store fråfallet

blant lærarar og mobbing på arbeidsplassen.

I Hubrointervjuet kan du møte Siri Gloppen. Ho er ein

internasjonal størrelse i skjeringa mellom juss og politikk,

og leiar eit senter for lov og sosial transformasjon. Senteret

opna i fjor og understrekar UiB sin rolle som eit internasjonalt

universitet.

nordsjøen:OPPHAV TIL MODERNE LIV

541 Trykksak 006

NORD

ISK MILJØMERKING

HUBRO 2015Magasin om forskning og utdanning fra Universitetet i Bergen (UiB)

REDAKSJONAnsvarlig redaktør: Ingar MykingRedaktør: Hilde K. Kvalvaag, [email protected]

Bidragsytere i dette nummeret: Kim E. AndreassenThor BrødreskiftSverre Ole DrønenKjerstin GjengedalTini MalitiusSilje Stavrum NorevikEivind SennesetSilje Kathrine SviggumOda Valle Walter N. WehusJens Helleland Ådnanes

DESIGN, LAYOUT OG PRODUKSJONLars O. Haaheim / Christian Bakke, Kommunikasjonsavdelingen, UiB

REDAKSJONSRÅDForsker Oddrun Anita GudbrandsenProfessor Jørn JacobsenProfessor Hallvard MoeProfessor Gro Mjeldheim SandalProfessor Vigdis VandvikForsker Eiliv Vinje

ADRESSENygårdsgaten 5, 5015 BergenTelefon (+47) 55 58 69 00E-post: [email protected]

OPPLAG 16 000Trykk: Wittusen & Jensen

Universitetet i Bergen har 14 000 studenter og 3 500 ansatteRektor: Dag Rune OlsenUniversitetsdirektør: Kjell Bernstrøm

ISSN 1503-9919

UiB er medlem av Worldwide Universities Network (www.wun.ac.uk), Coimbra-gruppen (www.coimbra-group.eu) og en rekke andre internasjonale organisasjoner.

Hubro (lat. bubo bubo) er den største uglen i Norge. Den er en typisk vestlandsfugl og en truet dyreart. Hubroen er klarsynt og klok og er kjennetegnet i UiBs logo.

Les mer nytt fra UiB på:

uib.no/aktuelt

Hilde K. [email protected]

ROGNKJEKS VERSUS LAKSELUSRognkjeks er en rund og rar fisk som er vanlig langs hele norskekysten. Den er også veldig glad i å spise lus, og forskere håper nå at den kan erstatte kjemiske lusemidler hos lakseoppdrettere. Tidligere forsøk har vært oppmuntrende, men mange av rognkjeksene døde av sykdom etter å ha blitt satt ut i laksemerder. Fiskehelseforsker Gyri Teien Haugland og kollegene ved Institutt for biologi har fått ti millioner kroner fra Forskningsrådet for å skaffe mer kunnskap om rognkjeksens helse.

KLIMAMÅL HINDRER IKKE VEKSTSkal vi nå FNs klimamål og hindre at jordens tempera-tur ikke stiger mer enn to grader, vil det koste. Men vi må ikke glemme den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å avverge klimakatastrofer, påpeker forskere i Danmarks Miljøøkonomiske råd. I en ny rapport viser de at klimapolitikken vil gi en beskjeden utgiftsøk-ning frem til 2050, men at man frem til 2100 vil få en nettogevinst ved å oppfylle klimamålet, fremfor å ikke gjøre noe med situasjonen. Professor Eirik S. Amundsen ved Institutt for økonomi sitter i rådet.

PARTIKKELTERAPI I BERGENPartikkelterapi har vist seg å være mer effektivt og gi mindre skadelige bivirkninger enn strålebehandlingen som i dag blir brukt på kreftpasienter. Derfor er den også spesielt gunstig for barn og unge, som i dag må sendes til utlandet for å få partikkelterapi. I januar startet et prosjekt hvor forsker Kristian Smeland Ytre-Hauge ved Institutt for fysikk og teknologi skal lede et prosjekt på partikkelstråling, knyttet opp mot et nytt strålebehandlingssenter i Bergen.

Færre dør i trafikken, flere dør av kolsEn ny studie analyserer dødelighet i Norge og globalt.

Antall dødsfall relatert til kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) har økt med mer enn 80 prosent i Norge mellom 1990 og 2013. Det viser en studie publisert i fagtidsskriftet The Lancet som analyserer

UiB nyheTer

Et 450 000 år gammelt kunstverkEt skjell fra Java viste seg å være inngravert med det tidligste abstrakte mønsteret som er funnet.

Våre tidlige slektninger homo erectus brukte skjell til verktøy og som lerret for kunstverk allerede for

450 000 år siden. Det viser et funn blant gamle bein- og skjellsamlinger fra Java.

Tidligere var det allment akseptert at moderne kulturer oppstod i Afrika, men nye oppdagelser viser at historien er mer kompleks og at andre tidlige mennesketyper har hatt lignende kulturtrekk. Professor Francesco d’Errico ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap var del av det internasjonale forskerteamet bak oppdagelsen, som ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

TeksT WalTer n. WehUs

ILLUsTRAsJONeR oda Valle

dødelighet i 188 land. Andre funn fra Norge viser at dødsfall i trafikken i perioden har falt med 46 prosent, mens forventet levealder har økt både for menn og kvinner. De ledende dødsårsakene i Norge i dag er hjertesykdom, alzheimer og slag. På verdensbasis står hjertesykdom, slag og kols for nesten 32 prosent av alle dødsfall. Studien er koordinert av Universitetet i Washington, med Stein Emil Vollset, Ole Frithjof Norheim og Ann Kristin Knudsen fra Institutt for global helse og samfunnsmedisin på laget.

4 2015hubro.

I dag finnes det ingen samlende internasjonal standard for å måle effekten av influensavaksine. Når ulike land opererer med ulike standarder, er det vanskelig å forutsi den fulle effekten en vaksine vil gi.

Nå skal Influensasenteret i Bergen imidlertid utvikle en internasjonal gullstandard for vaksinemåling, som del av det europeiske nettverket Innovative Medicine Initiative (IMI).

– Ettersom influensavaksiner oppdateres hvert år, er vi nødt til å ha en god felles målemetode for å vite om nye vaksiner virker bedre enn dagens vaksiner, sier professor Rebecca J. Cox, ved Klinisk institutt 2, som leder Influensasenteret.

– Vi forsøker å utvikle en gullstandard som kan bli brukt i hele Europa og forhåpentligvis etter hvert over hele verden.

I alt 26 forskningspartnere fra syv land og fire legemiddelselskap skal i løpet av fem år utvikle en målestandard som gjør det mulig å forutsi om en influensavaksine er effektiv eller ei, ut fra en blodprøve alene.

Drømmer om universalvaksineHvert år dør rundt 1500 personer i Norge

av sesonginfluensa. Hvert år må det produseres nye vaksiner over hele verden, hovedsakelig for å beskytte de mest sårbare gruppene, som barn, eldre og personer med svekket immunforsvar.

I dag tilbys kun en generell vaksine til hele befolkningen som har blitt produsert på samme måte i over 50 år. Men det er ikke gitt at en vaksine som er utviklet for seks måneder gamle spedbarn fungerer optimalt for en 80åring.

– Ved hjelp av mer standardiserte målemetoder kan man på en bedre måte sammenligne dagens vaksiner for slik å utvikle en universalvaksine som varer livet ut for de som får den.

Influensasenteret er allerede involvert i et stort internasjonalt prosjekt som forsøker å utvikle en universalvaksine, finansiert av EUs 7. Rammeprogram. Målet er å lage en vaksine som kun gis én gang i form av sprøyte eller nesespray mot flere typer influensa, som svine, fugle og humaninfluensa. Forskerne kan vise til lovende resultater så langt. Forsøk har blant annet vist at vaksiner som er i stand til å gjenkjenne fugleinfluensavirusets bevarte

«hals» istedenfor dets omskiftelige hode, også beskytter mot andre virus.

Skreddersydd nesesprayCox er rådgiver for blant annet Verdens helseorganisasjon (WHO) og Det europeiske legemiddelbyrå (EMA). Hun tror at forskerne, i tillegg til forsøk på å lage en universalvaksine, også vil prøve å lage mer målrettede vaksiner fremover. Blant annet har Influensasenteret nylig publisert resultatene fra en studie på en nesesprayvaksine for barn, som ble godkjent i Norge 2013. I alt 150 barn mellom tre og 17 år deltok i studien. Denne viste at vaksinen gir langvarig beskyttelse mot de tre virusene i vaksinen.

Hun påpeker at det er svært viktig at vaksiner blir systematisk og grundig utprøvd på barn. I dag er legemidlene som regel kun testet på voksne og man må ofte gjette seg frem til den rette dosen for barna.

– Vi er de første i verden som kan bevise hva som skjer i de øvre luftveier hos barn etter at nesesprayvaksinen ble tatt i bruk, sier Rebecca J. Cox.

Med EU-midler skal Rebecca Cox og Influensasenteret i Bergen utvikle en internasjonal målestandard for influensavaksiner. TeksT KiM e . andreassen

Professor Rebecca J. Cox, Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen. FOTO: KIM E. ANDREASSEN

FOTO: ADAM HAGLUND/MASKOT/NTB SCANPIX

Jakter vaksinens gullstandard

Flere nyheter på uib.no/aktuelt

52015 hubro.

ForsKningsFronTen Psykologi

Psykologi til folket

Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) ble etablert i 1980 og markerer 35 årsjubileum i år. TeksT KiM e . andreassen fOTO e iV ind senneseT

Fakultetet er i dag det eneste psykologiske fakultet i

Skandinavia, og huser 1 600 studenter og 15 studie-

program fordelt på fem institutter. Det unge fakultetet

utdanner alt fra logopeder til mastere i barnevern. 80 nye

psykologer blir uteksaminert i året.

– Dersom vi tenker på psykologi som et fag som omhandler

menneskelig atferd, tenkning, holdninger og emosjoner i

arbeidsliv, skole og personlige relasjoner, så er fagkunnskap

fra psykologi relevant for alle våre studie- og forsknings-

program, sier dekan Jarle Eid.

Forskningen står sterkt ved Det psykologiske fakultet.

Med mer enn 20 forskningsgrupper, avanserte laboratorier

og feltstudier forskes det på alt fra skole og arbeidsliv til

stress og søvnmangel. Noen benytter seg av alt fra avanserte

laboratorier til eksperimentell grunnforskning i felt. Andre

utfører intervjuer og undersøkelser av sosial samhandling

i helse, skole, arbeidsliv, familie og nærmiljø.

– Psykologiens fag- og metodeperspektiver kan inngå i

en rekke tverrfaglige sammenhenger, enten vi er opptatt av

arbeidsliv, utviklingsforskning, helseatferd, utdanning eller

utviklingsprosesser, forteller Eid.

I denne utgaven av Hubro inviterer vi leseren til å møte

bredden og mangfoldet ved psykologimiljøet ved UiB. Vi har

valgt ut fire forskere som er i ulike faser av karrieren, og

som tilhører ulike institutter ved Det psykologiske fakultet.

Les mer om forskning ved UiB på uib.no/forskning

6 2015hubro.

72015 hubro.

ForsKningsFronTen Psykologi

Det er ikke alltid de man skulle tro ble rammet hardest av

mobbing som faktisk blir det. Det viser de første resultatene av et

annet forskningsprosjekt som forskningsgruppen nå er i gang med.

– Overaskende nok viser det seg at det er hos personer som

ikke har blitt mobbet tidligere, som i utgangspunktet mestrer

livet godt og er hardføre mot stress, at

sammenhengen mellom mobbing og

forringelse av helse er sterkest.

Ansatte som man kan tenke seg er

sårbare på ulike måter, har derimot

ingen eller kun svak negativ effekt av

mobbing. Når de ikke er mobbet, har

disse imidlertid noe svakere mental

helse enn andre.

– Vi tror at forklaringen på dette

er at mobbing er noe som nesten in-

gen klarer å stå imot, sier Einarsen.

Forskningsgruppen hans er på mange

måter unik i verdenssammenheng.

I perioder har så mange som 14 senior-

forskere samlet seg om prosjekter knyt-

tet til mobbing, varsling og destruktiv

ledelse i arbeidslivet. Forskningen har

sitt opphav på 1990-tallet, men startet

formelt med støtte fra Norges forsknings-

råd i 2004.

– Vi har hele tiden forsøkt å drive

praksisnære og virkelighetsnære studier,

med spørsmål av anvendt verdi.

Blant annet har gruppen utført fors-

kningsprosjekter i samarbeid med en

rekke store bedrifter i Bergen og i sam-

arbeid med Statistisk sentralbyrå.

Forskningsgruppen er spesielt kjent

for spørreskjemaet Negative Acts Ques-

tionnaire (NAQ), som er verdens mest

brukte måleinstrument på mobbing i arbeidslivet. Skjemaet er gratis

å bruke, men brukerne forplikter seg til å gi fra seg resultatene

i en global database. På denne måten samler og sammenligner

forskerne mobbedata fra hele kloden.

Passive sjefer gir mer mobbing Ledere som lar ting skure kan føre til mer mobbing på arbeidsplassen

enn destruktive ledere.

Arbeid er viktig for folks helse og livskvalitet. Mobbing ser

ut til å være en av de største truslene mot denne helseef-

fekten og rammer rundt fem prosent av arbeidsstokken.

Mens den enkelte arbeider får svekket livskvalitet og risikerer å

falle ut av arbeidslivet, risikerer bedriften sykefravær, nedgang i

produksjon og dårlig omdømme.

– Mobbing er i stor grad et ledelses-

og organiseringsspørsmål, sier mob-

beforsker professor Ståle Einarsen, ved

Institutt for samfunnspsykologi.

Ny forskning fra hans Forsknings-

gruppe for arbeidsmiljø, ledelse og kon-

flikt, viser at sjefer som ikke tar tak grep,

har stor negativ effekt på arbeidsmiljøet

over tid og gir økt mistrivsel hos ansatte.

– Studien viser at ledere som ikke

leder, men lar problemer skure og gå,

over tid over tid får ansatte som trives

stadig mindre, til og med i større grad enn

sjefer som har en mer aktiv destruktiv

lederstil.

Funnene ble nylig publisert i et spe-

sialnummer om destruktiv ledelse i det

anerkjente tidsskriftet Zeitschrift fur

Psychologie.

En arbeidsplass med mye mobbing

preges ofte av rollekonflikter, gjerne

kombinert med dårlig ledelse. Rollepro-

blemene handler gjerne om at de ansatte

ikke vet hva som er deres arbeidsoppga-

ver eller hvem som har ansvar for hva.

Å ha ryddighet og orden i det organisa-

toriske på arbeidsplassen er det beste

forebyggende tiltaket mot mobbing og

trakassering, ifølge Einarsen.

– Når ledere over lang tid ikke tar

grep, ikke gir noen retning og ikke ordner opp i konflikter, får

man en stadig mer ineffektiv organisasjon. Det betyr mer og mer

konflikter og stress og til slutt mobbing blant de ansatte.

Ståle EinarsenProfessor, Institutt for samfunnspsykologi, UiB Les mer om mobbeforskning her (på engelsk):

uib.no/en/rg/bbrg

8 2015hubro.

undersøker han metodens effekt og hvor godt pasientene trives

med denne måten å gjennomføre behandlingen på, sier Havnen.

– Resultatene er svært gode. Etter å ha fulgt pasientene tre og

seks måneder i etterkant, ser vi at de fullfører behandlingen og

er svært fornøyd med måten den gjennomføres på. Vi ser også

at de fleste blir friske og at sykmeldte

kommer tilbake til jobb.

I møte med reelt farlige situasjoner

er det normalt og viktig at vi får en

fryktreaksjon. Ved en tvangslidelse er

det derimot slik at opplevd usikkerhet,

ubehagelige tanker og følelser forveksles

med reell fare.

– Dersom man begynner å utføre en

rekke handlinger for å dempe slik uro,

vil hjernen kunne tolke dette som en

bekreftelse på at tankene og usikkerheten

er forbundet med reell fare. Resultatet

kan da bli at en også neste gang reagerer

på samme måte eller med enda sterkere

ubehag. Dette kan for mange bli en ond

sirkel der handlingene en utfører for å

dempe ubehaget blir en del av problemet.

Suksessmetoden er først og fremst

utviklet av UiB-professor og leder av

OCD-teamet i Bergen, Gerd Kvale, og psy-

kolog Bjarne Hansen. Kvale er Havnens

hovedveileder. Nylig fikk OCD-teamet

i Bergen Psykologiforbundets pris for

Årets Nyvinning, for denne metoden.

Havnen vant også delfinalen for For-

sker Grand Prix 2014 i Bergen da han

presenterte den nye fremgangsmåten.

Metoden har vakt internasjonal opp-

merksomhet etter at forskergruppen

publiserte resultatene i internasjonalt anerkjente fagtidsskrift

(Journal of Obsessive-Compulsive and Related Disorders, Clinical

Neuropsychiatry.

Kurerer angst på 1-2-3…4 UiB-psykologer kurerer tvangslidelser på fire dager.

Utenlandske psykologer ser nå til Bergen for å hjelpe sine pasienter.

De fleste har nok opplevd tvilen som kommer krypende når

man sitter i drosjen på vei til flyplassen. Låste jeg virkelig

døren og slo jeg av kaffetrakteren? For noen er tvilen og

ubehaget så sterk at de ikke kommer seg ut før de har sjekket

tingenes tilstand hundrevis av ganger. Selv om de egentlig vet at

dette er overdrevent eller irrasjonelt

klarer de ikke å bryte mønsteret, fordi

tvilen og ubehaget er så intenst.

Rundt én prosent av befolkningen er

rammet av en tvangslidelse og mange

utvikler lidelsen i ung alder. For de

fleste har dette betydelige konsekven-

ser for deres muligheter til å følge opp

både jobb og sosialt liv. Uten tilgang

til virksom behandling er det få som

klarer å bryte ut av lidelsen. Fordi kon-

sekvensene for dem som er rammet

ofte er så store, har Verdens helseor-

ganisasjon (WHO) trukket frem lidel-

sen som en betydelig årsak til uførhet.

Dette forteller stipendiat Audun Havnen.

– Selv om det finnes behandlingsme-

toder som kan hjelpe mange, har disse i

liten grad vært tilgjengelige for de som er

rammet. Dette har resultert i at mange

blir gående årevis uten behandling eller

har fått behandling som ikke virker. Det

er også en utfordring at de anbefalte

metodene vanligvis strekker seg over

flere måneder og at 20 til 40 prosent

av de som fullfører opplever liten eller

ingen bedring, sier Havnen.

Han er en del av team av UiB-forskere

som har utviklet en metode for å kurere

tvangslidelse i løpet av fire dager.

– Suksessen ligger blant annet i at pasienten tilbringer fire

intensive dager sammen med psykologen, istedenfor å dele

opp behandlingen i én time i uken, sier I sitt doktorgradsarbeid

Audun HavnenStipendiat, Institutt for klinisk psykologi, UiB

Les mer om instituttet her: uib.no/ikp

92015 hubro.

PsykologiForsKningsFronTen

og Smith kommer til å søke stipend fra Norges Forskningsråd.

– Vi kan ikke tenke nye tiltak før vi har forsket oss frem til hva

som er problemet, og det er det vi hele tiden arbeider for.

Smiths tidligere studier gir likevel en pekepinn på for hvorfor

lærerne faller fra. Mange har veldig store forhåpninger når de

kommer inn i læreryrket, og ser det nærmest som et kall. Skuf-

felsen blir stor når store deler av tiden

går med til å rettferdiggjøre sitt virke

gjennom dokumentasjon og skjemaer.

– Det er veldig mange lærere som

føler at yrket blir avprofesjonalisert.

Deres egne selvstendige valgmuligheter

forsvinner når hverdagen blir såpass

regelstyrt og detaljert.

Lærerens hverdag handler i stor

grad om å skåre bedre på nasjonale

prøver. Motivasjonen for å gjøre noe

for samfunnet ved å være levende til

stede for barn blir satt i skyggen av en

voksende byråkratisering etter at New

Public Management kom inn i skolen,

ifølge Smith.

– Dette er nok den sterkeste grun-

nen til at eldre lærere forlater skolen.

De sier at de har opplevd en utvikling

som gjør at de ender opp som teknikere

istedenfor profesjonsutøvere som jobber

for barnas beste.

Ifølge Smith kan man ikke diktere

ovenfra og ned hvordan lærerne og

undervisningen skal være. Forandrin-

gen må komme innenfra og nedenfra.

Lærerne bør i større grad få et eierskap

til forandringene som de mener er det

beste for sine elever.

– Forskningen vår viser at en av de

sterkeste faktorene til at lærerne blir

værende i skolen ikke er om elevene skårer høyere i de nasjonale

prøvene, men om de klarer å skape gode relasjoner med elevene,

sier Kari Smith.

Lærerne flykter fra skolenNær halvparten av nyansatte lærere slutter i løpet av de første fem årene.

Nå vil en UiB-professor finne ut hvorfor.

Flere forskningsprosjekter konkluderer med at læreren er

en av de viktigste faktorene for om eleven skal lykkes eller

ei. Men både i Norge og resten av verden flykter lærerne

fra skolen. Rundt 45 prosent av nye lærere faller fra i løpet av de

første fem årene. Én av tre forsvinner før pensjonsalder. Gjen-

nomsnittsalderen for lærere i den norske videregående skolen

er over 55 år.

– I 2020 vil Norge mangle langt over

20 000 lærere. Dette er en krise, sier pro-

fessor Kari Smith ved Institutt for peda-

gogikk ved Universitetet i Bergen (UiB).

– Det største problemet er at de unge

lærerne, som bidrar til ny kunnskap

forsvinner i størst grad. Men det er hel-

ler ikke bra dersom man i tillegg sitter

igjen med en voksende gruppe eldre

misfornøyde lærere som sitter og klager.

Personer med lærerutdanning egner

seg og er ettertraktete som mellom-

ledere. Mange forsvinner til oljebransjen

eller andre administrative stillinger

i nærings livet.

– Det er ikke nødvendigvis slik at

lønn er det viktigste. Men dersom man

mistrives som lærer og i tillegg får et

tilbud om en bedre betalt jobb, så er

dette bare en hyggelig bonus.

Smith har forsket på undervisning og

lærere i mange tiår og er involvert i en

rekke internasjonale forskningsgrupper

som studerer læreryrkets utfordringer.

Blant annet er hun involvert i det nystar-

tede internasjonale forskningsprosjektet

Once a Teacher, always a Teacher? Ex

amining Teacher Attrition in a Norwegian

and International Perspective, som skal

forske på lærerfrafall over hele verden.

Toppforskere fra ni land skal analysere hele karriereforløpet for

lærerne. Gruppen søker eksternfinansiering fra sine respektive

land. Blant annet har de en søknad inne hos den australske staten

Kari SmithProfessor, Institutt for pedagogikk, UiBLes mer om instituttet her: uib.no/iped

10 2015hubro.

hendte. Mens 95 prosent av høyrehendte har språksenteret i venstre

hjernehalvdel, gjelder det for 70 prosent av ikke-høyrehendte.

Av de ikke-høyrehendte som ikke har språksenteret i venstre

hjernehalvdel, har halvparten språksenteret i høyre hjernehalvdel

og den andre halvdelen i begge hjernehalvdelene. Hos schizofrene

er i tillegg språksenteret i venstre hjernehalvdel redusert.

– Det er i selve organiseringen og spesialiseringen av hjernen

at jeg tror det er mulig å finne svar på

deler av schizofrenigåten samt sam-

menhengen mellom håndpreferanse og

schizofreni, mener Hirnstein.

Han er ekspert i såkalt magnetisk

hjernestimulering. Et apparat på stør-

relse med en hårføner settes inntil hodet

på pasienten og skaper et magnetisk felt

som stimulerer nevronene i hjernen i

en kort periode.

Mens fMRI-skanningen kan si

noe om hvilke områder som er aktive

i hjernen, kan magnetstimuleringen

si hvilke områder som er nødvendige

for ulike aktiviteter. Dersom man for

eksempel stimulerer en del av hjernen

mens en person snakker, vil talen for-

andres og forvrenges dersom området

er nødvendig.

Magnetstimulering brukes også til

behandling og har blant annet hatt

god effekt på depresjon. Hirnstein tror

at magnetstimulering også kan bidra

til behandling av stemmehøring hos

schizofrene.

– Dersom det viser seg at det er

en ubalanse i hjerneaktiviteten som

forårsaker stemmehøring, så kan mag-

netstimulering regulere aktiviteten i

visse deler av hjernen.

Han påpeker at forskningen på hjerneforskjeller er langt unna

farmasøytiske behandlingstilbud.

– Vi har naglet at schizofreni og hjernespesialisering er forbun-

det på en eller annen måte. Det neste steget er å finne ut nøyaktig

hvordan dette henger sammen. Dersom vi finner ut dette, kan vi

også håpe på bedre behandling, sier Marco Hirnstein.

Flere venstrehendte blant schizofrene Det finnes flere venstrehendte blant schizofrene enn ellers i befolkningen.

Hjerneforsker tror dette skyldes felles gener mellom håndpreferanse og sykdommen.

Rundt ti prosent av verdens befolkning er venstrehendte og

det verserer mange myter om dem. For eksempel sies det at

venstrehendte er mer kreative og at det finnes overvekt av

genier blant dem. I tillegg skal en unormal høy andel amerikanske

presidenter foretrekke venstrehånden.

Selv om de fleste mytene ikke lar seg bevise eller er rent opp-

spinn, så har postdoktor Marco Andre Hirnstein ved Institutt for

biologisk og medisinsk psykologi nylig

bekreftet én av dem.

– Min forskning beviser at det er flere

venstrehendte blant schizofrene enn

andre, sier Hirnstein, som er medlem

av Kenneth Hugdahls fMRI-gruppe.

Hugdahl er mottaker av et Advanced

Grant-stipend fra Det europeiske for-

skningsrådet (ERC), et av de mest høyt-

hengende stipendene i det internasjonale

forskningsmiljøet.

Ved å gjennomgå 70 studier med

rundt 10 000 deltakere fant han at det

er cirka 15 prosent schizofrene som er

ikke-høyrehendte, mot 10 prosent av

befolkningen.

Resultatene av Hirnsteins for sk n ing

er publisert i tidsskriftet The British

Journal of Psychiatry.

Hirnstein vet ikke sikkert hvorfor det

er flere venstrehendte blant schizofrene

enn ellers i befolkningen. Sannsynligvis

er sammenhengen arvelig betinget.

– Det er trolig snakk om bestemte

gener som på den ene siden både øker

risikoen for å utvikle schizo freni, og på

den andre siden øker risikoen for å bli

venstrehendt, sier han.

Forskeren er imidlertid sikker på

at forskjellen mellom å være høyre- og venstrehend tikke sitter

i hendene, men i hjernen. Mens den venstre hjernehalvdelen

styrer høyre hånd, så styrer høyre hjernehalvdel venstrehånden.

– Hjernen er faktisk organisert litt annerledes hos høyrehendte

enn hos venstrehendte, forteller han.

Hos schizofrene, i likhet med hos venstrehendte, ligger for

eksempel språksenteret oftere i høyre hjernehalvdel enn hos høyre-

Marco Andre Hirnstein Forsker, Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, UiBLes mer om fMRI-gruppen her (på engelsk): http://fmri.uib.no

112015 hubro.

UiB –I VERDAEin smakebit på nokre av oppdraga UiB-tilsette har hatt i utlandet det siste året.

TeksT hilde KrisTin KValVaag

Spania

Massemønstring av psykiatri«Tilgjengelegheit, kvalitet og menneskleg omsorg» var slagordet til verdskongressen i psykiatri i Madrid i haust, der meir enn 15 000 psykiatrar frå heile verda deltok. Heile 75 ulike tema stod på dags-ordenen, frå ADHD og angst til diagnosesystem og sjølvmord, for å nemne noko. Forskarar frå UiB la fram nye funn om ADHD i Madrid, deriblant re-sultat frå den største genetiske studien av ADHD som så langt har blitt utført. Forskarane kjem frå K.G. Jebsen Senter for forskning på nevropsykia-triske lidelser ved UiB.

Spania

Propp i røyrledningenHøyrt om matematisk optime-ring? Det er læra om matema-tiske modellar for best mogleg utnytting av ressursar. På kon-feransen MAGO 2014 i Màlaga presenterte Dag Haugland frå Institutt for informatikk algo-ritmar for optimering av flyt i nettverk. Det høyrest svevande ut, men slike problem dukkar opp industrielle samanhen-gar, til dømes ved transport av naturgass i røyrleidningar. Haugland arbeider med slike algoritmer under forskingster-minen sin, der han òg oppheld seg i Màlaga.

Tyskland

40 kloke hovud i BerlinRussiskprofessor Ingunn Lunde har sidan i haust vore i Berlin for å skrive bok om forfatta-rane si rolle i postsovjetisk rus-sisk språkdebatt. Lunde er ein av 40 utvalde fellows som får vere eit år ved Wissenschaft-skolleg zu Berlin. Tanken bak vitenskapskollegiet som vart etablert i 1981, er at framifrå forskarar frå ulike disipliner og på ulike stader i karrieren skal møtast til intellektuell spar-ring. – Vi driv med våre eigne forskningsprosjekt, men har fellesseminar og diskusjons-grupper, fortel Lunde på epost frå Berlin.

Mozambik

Vil sikre kulturarvMosambik er eit land i rivande økonomisk utvikling, og oppi dette er det viktig å ta vare på kulturarven. I nord-Mosambik jobbar UiB- historikarane Anne K. Bang og Kirsten A. Kjerland med eit prosjekt på kulturforvalt-ning av bygg, arkeologiske stader, manuskript og gamle bilete. Dei skal samarbeide med Universidad de Lurio for å utdanne kulturarvsen-trepenørar. I november presenterte dei planane for den norske ambassaden i Maputo.

Etiopia

Laga film av feltarbeidDå Thera Mjaaland var ferdig med forsking på unge kvin-ner og utdanning i Etiopia, laga ho film for å formidle for-skingsresultata til dei. Filmen «At the frontiers of change» ligg no på YouTube. Mjaaland, som er førsteamanuensis på Hemil-senteret, har forska på kvinner i Nord-Etiopia som var aktive i frigjeringsrørsla på 1970- og 80-tallet, og generasjonen unge kvinner som kjem etter dei. I fjor sommar var ho to månader i Etiopia for å gjere ferdig «At the frontiers of change». Til sommaren reiser ho tilbake for ei oppfølgingsstudie.

12 2015hubro.

Russland

– Forskingssamarbeidet er framifråUiBs ekspert på russisk po-litikk, Terje Knutsen, var i oktober ved Universitetet i St. Petersburg, der han har ei bistilling ved det norske senteret. I St .Petersburg leia han eit møte mellom norske og russiske medisinarar, der målet er auka forskingsssamarbeid. I mai reiser Knutsen tilbake til St. etersburg. Han forskar på russisk politikk, og fortel at forskingssamarbeidet med russiske kolleger er framifrå, men også at russarar har blitt merkbart meir nasjonalistiske den seinaste tida.

Kina

Ved roret i Shanghai26 universitet frå Norden er medlemmer i «Nordic Cen-tre» ved Fudan-universitetet i Shanghai. I år har senteret 20-årsjubileum. I jubileumså-ret tek UiB over sekretariatet, og viserektor for internasjona-lisering ved UiB, Anne Chris-tine Johannessen, var i oktober på rådsmøte ved Fudan. Som sekretariat skal UiB adminis-trere medlemsskap, styremø-ter og økonomien. «Nordic Centre» er ein møteplass for studier om Norden og Kina, og tilbyr studier frå bachelor til ph-d.-nivå, både for kinesiske og nordiske studentar.

Nepal

B12 til spedbarnI Nepal døyr 40 av 1000 barn før dei er fem år gamle. Tor Strand ved Senter for interna-sjonal helse, UiB, var i Nepal i november i fjor og februar i år, i samband med oppstart av eit klinisk forsøk der ein skal gje plasebo eller vitamin B12 til 600 spedbarn dagleg i eitt år og måle effekten på vekst og kognitiv utvikling. I Nepal er tjue personer tilsett for å jobbe med dette dei neste tre åra. Tribhuvan Universitetet i Ne-pal, Sykehuset Innlandet, Uni Helse og Universitetet i Bergen samarbeider om prosjektet.

Taiwan

Trådstjert i TaipeiI sabbatsåret sitt har Mikko Heino frå Institutt for biologi reist til Taiwan, der han har etablert ein temporær utpost for EvoFish (forskargruppe for evolusjonær økologi ved UiB). Heino er ved Institute of Oceanography, the National Taiwan University, Taipei. Va-let av Taiwan er ikkje tilfeldig: – Kona mi er kinesisk, og det er kjekt å bli kjent med forskning i denne delen av verda, seier Heino. I Taiwan jobber han med eit prosjekt på trådstjert, ein viktig kom-mersiell fiskeart.

Japan

Lost in TranslationManga og anime, japanske teikneserier og teiknefilmar, har fått interessa for å studere japansk til å blomstre. Japansk er det tredje største språkfaget ved UiB. Utveksling er obli-gatorisk og studentane kan velge mellom elleve universitet over heile Japan. – Vi prøver å sende studentane våre til ulike universitet i Japan så dei ikkje skal bli gåande å snakke norsk, seier Harry Solvang, første amanuensis og koordi-nator ved Japansk institutt. Han besøkte i sommar japan-ske universitet for å sjå kva dei kan tilby.

132015 hubro.

hUBroinTerVjUeT

Q: Har rikdommen gjort nordmenn late?

A: Den gjør at vi føler vi har en selvfølgelig rett

til å ha det best av alle.

Med skarpt blikk på domstoleneHubrointervjuet: Siri Gloppen

Siri Gloppen har alltid vært tiltrukket av det hun skjønner minst. Derfor valgte hun å forske på forholdet mellom rett og politikk på tvers av kontinenter.

Har du ingen drømmer?! Ikke

noe du vil oppnå?!!

En kamerat og Siri Glop-

pen er på reise i Kina for snart 30

år siden og kompisen blir frustrert

over venninnens mangel på planer

og ambisjoner. Lite vet Asia-reise-

kompisen at Gloppen med tiden skal

være gjeste forsker ved Harvard Law

School og utgi titler som «Courts and

Power in Latin America and Africa».

På videregående hadde den kom-

mende professoren i statsvitenskap

skrevet om alternative straffemetoder

så noen av kortene indikerte allerede

mot fortsettelsen: En karriere preget

av forskning på rettsapparatets so-

siale og politiske rolle, demokratise-

ring, konstitusjonsutvikling, juridisk

reform og menneskerettigheter. Da

Centre on Law & Social Transformati-

on – et samarbeid mellom UiB og Chr.

Michelsens Institutt (CMI) – åpnet i

august, var det med initiativtaker Siri

Gloppen i lederstolen. Med arran-

gementer på Bergen Ressurssenter

skal forskere ved ulike institutter på

UiB og CMI, så vel som utenlandske

kolleger kunne dra tverrfaglig nytte

av hverandre. Behovet for flerfaglig

kunnskap er større en noen gang,

mener Gloppen, men vilkårene for

dette er dårligere enn før. Årsak:

Norske studenter gis ikke lenger

samme faglige bredde.

Utvannet utdannelse– Mens jeg hadde et år økonomi og

halvannet år filosofi som del av min

cand.mag. grad i sammenliknende

politikk – og seriøst vurderte hvert av

disse fagene som vei videre – har de

fleste av studentene våre nå nesten

bare sampol-fag i sin bachelorgrad.

I denne situasjonen er behovet for

arenaer som kan virke faglig utvi-

dende og integrerende ekstra viktig,

så forskere kan finne hverandre på

tvers av fagfelt, sier Siri Gloppen.

Hun guider imøtekommende og

forklarer kontorlandskapet før vi

lander i et smalt, lite rom der regnet

renner nedover ruten utenfor. Privat

er Gloppen kjent for å invitere kol-

leger til sosiale sammenkomster

og overdådig oppdekning samt å

svare på epost til alle døgnets tider.

Målet er at Centre on Law and Social

Transformation skal fungere som en

plattform mellom relevante miljøer

Siri Gloppen

TeksT silje KaThrine sViggUM fOTO eiVind senneseT

14 2015hubro.

ILDsJeL fOR RAfTOsTIfTeLseN: – En av de viktige tingene i livet mitt er Raftostiftelsen. Jeg var leder av priskomiteen noen år, nå sitter jeg i styret. Det er en type engasjement som jeg har hatt mye glede av, sier Siri Gloppen.

og som et virtuelt globalt senter.

– Ved å etablere en arena der

forskere og studenter som ønsker å

forstå hvordan retten fungerer som

instrument for sosial endring kan ha

en flerfaglig samtale, kan vi bringe

forståelsen av rettsliggjøringsproses-

ser og samspillet mellom rett og poli-

tikk mange skritt videre. Lenger enn

det som er mulig for en enkelt forsker

eller innenfor en enkelt disiplin.

– Hvorfor ble du forsker?

Siri Gloppen sitter taus en stund.

Så kommer svaret med et kjapt smil:

– Jeg er jo opptatt av å skjønne

verden rundt meg.

– Hvorfor er du det?

– Fordi jeg er nysgjerrig og så er

det nok et ønske om å gjøre forskjell

på et vis. Jeg tenker at vi må skjønne

hvordan ting henger sammen for å

kunne forandre.

Trigget i barndommenGloppen husker ikke når hun be-

gynte å tenke at hun måtte forstå

sammenhenger. Kanskje på videre-

gående en gang. Foreldrene vokste

opp i beskjedne kår: Faren kom fra

et småbruk på Fitjar og moren fra en

håndverkerfamilie i Farsund. De var

av de yngste i store barneflokker, men

skoleflinke. Begge tok lærerutdan-

nelse. Selv vokste Gloppen opp i et

middelklassemiljø i Stavanger, men

slektsbakgrunnen og bevisstheten

om hvor foreldrene kom fra forlot

aldri barndomshjemmet.

– Vi snakket mye hvordan det

norske samfunnet hadde forandret

seg på godt og vondt siden de var

barn – hvordan dette hadde endret

livsbetingelsene, ikke minst for

kvinnene. Og vi snakket om de store

globale ulikhetene. Dette vekket

min interesse for å forstå sosiale

endringsprosesser og hvordan poli-

tikken former menneskers livsvilkår,

mener Gloppen.

Hun gikk i Norges siste rene jen-

teklasse, vokste opp med å lese Norsk

Skoleblad og trodde lenge at alle

voksne, som foreldrene, hadde gått

på lærerskolen.

– Forståelse av hvor viktig skolen

er for samfunnsutviklingen kom tidlig

og sitter dypt. Mamma var usedvanlig

lettlært, og opptatt av sosial rettfer-

dighet. Min far var mer av en forsker-

type, nysgjerrig og bredt orientert.

152015 hubro.

hUBroinTerVjUeT Siri Gloppen

Selv om forming og etter hvert

kunsthistorie ble farens felt, var han

interessert i det meste.

– Han var opptatt av folk, hentet

informasjon gjennom samtaler med

alle han traff og husket også usedvan-

lig godt. Å diskutere fag med ham

ga derfor alltid nye perspektiver og

linjer. Jeg tror at min dragning mot

det jeg synes er vanskelig å forstå,

og tilbøyeligheten til å se bredt for å

forsøke å skjønne komplekse feno-

mener, i stor grad kommer fra ham.

Likhetstanke i oppløsningOpprinnelig ville Siri Gloppen bli

lærer eller arkitekt. Men studiedyk-

tig som hun var, åpnet mulighetene

seg på UiB.

– Jeg hadde ingen klar plan. Det

var nokså tilfeldig at jeg havnet på

universitetet og tok sammenliknende

politikk. Samtidig gikk jeg et år på

videregående i Iowa, USA, da jeg var

17 år. Jeg traff folk fra hele verden og

så kanskje flere muligheter. Jeg har

alltid vært tiltrukket av det jeg skjønte

minst, som det politiske systemet

rundt meg. Jeg har gått etter det som

er vanskelig å skjønne.

Den første akademiske forelskel-

sen hadde Gloppen i Hannah Arendt

som lanserte begrepet «ondskapens

banalitet» og påpekte farene ved at

folk blir en del av et maskineri. Glop-

pen påpeker at vi har en del normer

knyttet til likhetssamfunnet i Norge

– Det norske samfunnet har vært

preget av konformitet og en ukritisk

flokkmentalitet, men også av en del

likhetsnormer som jeg mener er i

ferd med å forvitre.

– Er det en bra ting?

– Jeg synes ikke det. Det mange

av oss setter pris på ved det norske

samfunnet er tryggheten og at du

har rimelig sjans for å klare deg

uansett. Kanskje tar vi det for gitt.

Vi står i fare for å miste det hvis vi

aksepterer utviklingen i retning av

et samfunn der alle skal være ans-

varlige for seg selv og sine «valg».

Markedsløsninger, incentivordninger,

kontroll og ansvarliggjøringsme-

kanismer har sin plass. Men hvis

de ikke begrenses, undergraver de

tilliten og det kollektive ansvaret for

fellesskapssinstitusjoner som skolen

og helsevesenet.

– Har rikdommen gjort oss late

og søvnige og ute av stand til å tenke

gjennom konsekvensene?

– Jeg tenker mer at den kanskje

gjør at vi tar ting for gitt. At vi føler

en selvfølgelig rett til å ha det best

av alle. Rikdommen har nok gjort oss

mer selvsentrerte og mindre opptatt

av fellesløsninger enn tidligere. Og

som samfunn er vi blitt mer opptatt

av å skjerme vår velferd og stenge «de

andre» ute, som asylsøkere og rom-

folk, eller de vi oppfatter som uverdig

trengende «trygdemisbrukere».

Naive nordmennI Norge har graden av rettsliggjøring

(når sosiale og kulturelle proble-

mer blir formulert som rettskrav)

vært liten, men økende. Det skyl-

des ifølge Gloppen flere ting – blant

dem EU-prosesser, den europeiske

menneskerettighetsdomstolen og

at nordmenn er mer opptatt av sine

rettigheter enn tidligere. Hva bør

avgjøres i domsstolene og hva bør

bestemmes av politikerne? Hva betyr

det å ha en grunnlov med bredt ret-

tighetsspekter? Hvem vinner frem

i rettsapparatet? Gloppen er kjent

for sin forskning på rettsutvikling,

domstoler og rettsmobilisering.

– CMI og UiB-forskere tilknyt-

tet Centre on Law & Social Trans-

formation jobber blant annet med

rettsprosesser knyttet til abort, ho-

mofili og andre seksuelle og repro-

duktive rettigheter. Det spesielle er

at konfliktene er sterkt ideologisk

polariserte. Begge sider i konflikten

bruker rettsapparatet aktivt for å

vinne normativt terreng.

Fokus på disse moralpolitiske

sakene over hele verden varierer. I

Latin-Amerika er abortspørsmålet

det sentrale, mens i Afrika dreier det

Tre om Siri Gloppen:

« Hun gjør enormt mye for hele storfamilien, inkludert store overdådige «bruncher» for alle

våre venner. Hun setter alltid familiens behov først og er alltid tilstede for våre to jenter og meg.

Det underlige er jo at hun også får tid til forskerkarrieren. »

Ole Fridtjof Norheim, ektefelle og professor i samfunnsmedisin

16 2015hubro.

seg for tiden mest om homofili. Dette

forklarer Gloppen med en kombinasjon

av kirkens kamp om sjelene, internasjo-

nale aktørers innflytelse og politikeres

strategiske bruk av sakene i valgkamp-

sammenheng.

– Når det gjelder abort er det in-

teressant å se at vi finner de samme

debattene i hele verden rundt reservas-

jonsrett, svangerskapslengde, selektive

aborter og grunnlovsforslag om å ret-

tighetsfeste retten til liv fra befruktning

til naturlig død. Sistnevnte fikk vi også

forslag om i Norge ved grunnlovsrevi-

sjonen i fjor. – Jeg ble overrasket da det

kom opp i Norge, for jeg har tidligere

sagt at det er en bred konsensus om

abortloven vår. Jo mer jeg ser på det,

jo mer innser jeg at det foregår inter-

nasjonaliserte, organiserte, ideologiske

kamper på begge sider som Norge også

er en del av og i mye større grad enn for

noen år tilbake. Det handler om å ta en

plass i rettsapparatet, forklarer Gloppen

og tilføyer:

– Nordmenn er litt naive og har nok

tenkt at kampen for kvinners rettigheter

– og menneskerettigheter generelt – er

noe som er vunnet. Ikke at det er kamper

som må tas igjen og igjen.

Feber hver dagFor tolv år siden da hun badet i feber

og verket i alle ledd, lovet Siri Gloppen

å endre livet. Leende tilstår hun at det

ikke helt har skjedd. Den kroniske au-

toimmune sykdommen Stills gir henne

feber hver ettermiddag, og innimellom

leddgikt og lungeplager, men Gloppen

feier det unna som en bagatell og fortel-

ler varmt om døtrene som er bekymret

for at moren skal jobbe døgnet rundt

nå som de flytter hjemmefra. Tilbake

står ektemannen, legen og filosofen

som hun falt for ved første blikk da

hun møtte blikket hans i kantinen på

Sydneshaugen i 1988. Og inspirasjon til

enda mer forskning.

Den sørafrikanske professoren som

en gang spådde at Siri Gloppen aldri kom

til å få en doktorgrad, fordi hun var for

huslig, kan spise hatten sin.

– Hva er det beste med å være forsker

og hva er det verste?

– Det er en veldig privilegert tilvæ-

relse, jeg kan bestemme hva jeg vil bruke

tiden min på og hva jeg vil undersøke.

Ulempen er at det er uendelig. Det tar

den tiden det tar og mer til.

– Er det frustrerende å tenke på?

– Nei, tenk så mange andre flinke,

unge folk som kan holde på og tenke

nytt. Men jeg tenker noen ganger at vi

statsforskere forsker på demokratise-

ringsprosesser uten at vi nødvendigvis

synes at verden blir bedre. Eller som min

mor stadig spør når jeg har vært ute og

reist: «Men hjelper det?»

« Siri er en av de mest nøyaktige, produserende og samarbeidsdyktige samfunnsforskere jeg har jobbet med.

Utover dette er hun også en av de varmeste og mest generøse menneskene jeg vet om. »

Jackie Dugard, sosiolog og jurist, professor ved University of the Witwatersrand i Sør-Afrika

« Siri er en førsteklasses samfunnsforsker og en svært spesiell person. Hennes research og artikler er

ekstremt originale og har bidratt til å endre samtidsdebatten om lover og sosiale reformer over hele verden »

Namita Waih, jurist fra Centre for Policy Studies i India

Fa K Ta

Siri Gloppen • Født 30. mars 1964 i Stavanger.

• Gift med Ole Frithjof Norheim som hun har døtrene Maja (22) og Amalie (20) med.

• Professor ved Institutt for sammenliknende politikk ved UiB. Forsker ved Chr. Michelsens Institutt og forskningskoordinator ved PluriCourts senter for fremragende forskning ved Juridisk fakultet, UiO.

• Leder for Bergen Center for Law & Social Transformation og styremedlem i Raftostiftelsen.

• Avla doktorgraden ved UiB i 2001 med avhandlingen «South African Constitutionalism 1994–2000. The difficult balancing act of the Constitutional Court».

• Forskningsfokus på forholdet mellom rett og politikk. Kjent for utstrakt samarbeid på tvers av fagområder og kontinenter.

• I forskningen har hun konsentrert seg særlig om retts apparatets sosiale og politiske rolle, demokratisering, konstitusjonsutvikling, juridisk reform og menneske rettigheter.

• Gjesteforsker ved menneske rettighets programmet ved Harvard Law School i 2005–2006 og Harvard School of Public Health i 2014.

• Hovedfokus på Sør-Afrika, Malawi, Uganda, Tanzania og Zambia. Har også ledet flere tverr-regionale studier av Latin-Amerika, Afrika og Asia.

• Hun var en av de første som satte søkelyset på afrikanske domstoler og deres politiske rolle, og gjorde komparative studier av domstoler på tvers av kontinenter – da særlig Afrika og Latin-Amerika.

• Et av de viktigste bidragene er utviklingen av modeller for å analysere ulike former for rettsmobilisering og domstolenes rolle som politisk arena og aktør. Mest systematisk og omfattende skriver Gloppen om dette i artikkelen «Studying Courts in Context» som kommer ut i en ny bok til våren.

172015 hubro.

TeMa Nordsjøen

kART fRÅ 1500TALeT: Carta marina, det tidlegaste nokolunde korrekte kartet over den nordiske regionen, vart laga av Olaus Magnus, diplomat, etnolog og kartograf og Sveriges siste katolske erkebiskop. Han brukte 12 år på kartet, som vart trykt i Venezia i 1539.

18 2015hubro.

Handel og migrasjon over Nordsjøen og Austersjøen var vel så viktig for det moderne Europa som landa ved Middelhavet.

Den nordiske sivilisasjonen

Når vi europearar ser bak-

over i historia, endar vi gjerne

opp ved Middelhavet, hos dei

gamle grekarane og romarane. Sett

derifrå ligg landa kring Nordsjøen

og Austersjøen i utkanten. Noreg er

så langt nord at det knapt eksisterer.

Men no peikar fleire på at også den

nordiske regionen var eit sentrum

for sivilisasjonsbygging, og også her

var det havområda som var kom-

munikasjonsnettverket. Austersjøen-

Nordsjøen var ei aust-vest-akse i

nord som tilsvara Middelhavet i sør.

Handelsrutene frå Dei britiske øyane

i vest til Russland i aust, førte til

migrasjon og byutvikling i det som

i mellomalderen og fram mot 1800

var oppfatta som Norden.

Norden var større før – Medan byliv var sentralt for kultu-

ren i Middelhavsområdet alt i antik-

ken, var det noko heilt nytt i Norden

i mellomalderen. Då var det ein sterk

urbaniseringsprosess, med tilhøy-

TeksT KjersTin gjengedal

192015 hubro.

TeMa Nordsjøen

rande kulturell utveksling. Eitt døme:

Kvar kom kyrkjekunsten i Bergen

frå? Frå verkstader i byar i Nord-

Tyskland. Bakgrunnen var at Bergen

var ein metropol for handel i det store

nordiske rommet. Vi er opptekne av

å studere desse prosessane på eit

overordna nivå, seier professor i mel-

lomalderhistorie, Geir Atle Ersland.

– Når du høyrer om Norden, så ten-

kjer du først og fremst på Skandinavia

og kanskje Finland, gjer du ikkje?

spør Ersland.

– Men i mellomalderen var Nor-

den heile regionen kring Nordsjøen

og Austersjøen. Desse havområda

definerer eit rom for politiske pro-

sessar, handel og kulturutveksling.

Medan handelen over Middelhavet

var meir prega av langreiste luksus-

varer som krydder og silke, besto

varestraumen i nord av konsumva-

rer i store mengder, og sjøvegen var

einaste transportveg. Vi vil sjå dette

området under eitt ved å studere

historiske utviklingsliner over lang

tid, og korleis oppfatningar av ei felles

historie var med på å forme dei nye

nasjonalstatane tidleg på 1800-talet.

Den britiske historikaren Michael

Pye gav nyleg ut boka «The Edge of

the World: How the North Sea Made

Us What We Are», der han tek til

orde for at sivilisasjonsbygging har

foregått også i Nordsjøområdet.

– På same måte som Michael Pye

definerer vi ein historisk region som

var knytt saman over Nordsjøen.

Men i motsetnad til Pye reknar vi

Nordsjøen som den eine halvparten

av eit større kommunikasjonssystem,

der Austersjøen utgjorde den andre

delen, og dei to havområda var med

på å definera den nordiske regionen,

seier Ersland.

Finn handelsvarer i tollregister På veg mellom Austersjøen og Nord-

sjøen måtte skipstrafikken passere

gjennom Øresund. Her kravde dan-

skekongen inn toll, og kvar passering

vart registrert med ekte nordisk re-

gistreringsiver: Meir enn 1,5 millionar

passeringar frå slutten av 1400-talet til

1857, då Øresund-tollen vart avskaffa.

No blir tollregistera digitaliserte i

Nederland, og førsteamanuensis i

historie, Arne Solli, er ein av forska-

rane som nyttar dette materialet.

– I desse arkiva ser ein kor viktig

korneksport ut frå Austersjøen var.

Også lin og hamp, linfrø og linolje

kom derifrå i store kvanta. Lin og

hamp var råvarer for tekstilproduk-

sjon, og til tau og segl, fortel han.

Hamp og lin vart bearbeidd i Ned-

erland, England, Skottland og Noreg.

– Noreg var ein viktig partnar

i handelen. Vi sendte sild og torsk

ut, og importerte mellom anna rug,

kveite og bokkveite frå Austersjøen.

Tømmer er også sterkt representert

i tollregisteret. Baltikum sendte tøm-

mer til Nordsjølanda, der det vart

brukt til slikt som hus- og skipsbygg-

ing og til å stive opp gruvegangar

med, seier Solli.

Ein open arbeidsmarknadSaman med varestraumane følgde

det folk. Dei drog dit det såg ut til å

vere bra med arbeid. Frå Noreg reiste

mange til metropolen Amsterdam

på 1600-talet, og nokre drog heilt til

Manhattan, den gongen New York

heitte Ny Amsterdam og vart kolon-

isert av nederlendarar.

– Det var relativt mange nord-

menn i den nederlandske flåten. Løna

var mykje betre enn i Noreg. Men

frå Agderfylka var det flest kvinner

som drog. Dei vart i stor grad tenes-

tejenter i Amsterdam. Nordmenn i

Amsterdam høyrde til den lågtløna

klassa, men mange lærte å lese, for

samfunnet i Amsterdam kravde le-

sekyndigheit. Dei som kom tilbake

til Noreg etterpå, kunne vente seg

eit karrierehopp heime. Dei kunne

få teneste hos embetsmenn og kjøp-

menn i byane, fortel Solli.

Fa K Ta

Den nordiske regionen• Geir Atle Ersland har teke initiativ til for-

skingsprosjektet Den nordiske regionen 1000–1850, i regi av Forskargruppe for middelalderstudier. Prosjektet er i ein oppbyggingsfase, men fleire delprosjekt er i gang.

• Prosjektet skal dekke aust-vest-aksen frå Storbritannia til Russland som éin samanhengande region. Oversjøiske han-delsruter og sjøen som kommunikasjons-system er sentralt og ein ser på faktorar som migrasjon, økonomi og kulturell utveksling.

• Forskargruppe i mellomalderstudier ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap er ei vidareføring av Senter for middelalderstudier ved UiB, som hadde status som senter for framifrå forsking fram til 2012.

«

Noreg var ein viktig partnar i handelen.

Vi sendte sild og torsk ut, og importerte mellom anna rug, kveite og bokkveite

frå Austersjøen. »

20 2015hubro.

Kanskje var EU-draumen om fri

flyt av arbeidskraft i Europa vel så

realistisk i middelalderen og i førmo-

derne tid som no. Det var fort gjort å

gå ombord på eit skip og hoppe av i

ei hamn i England, Nederland eller

Nord-Tyskland.

Men det var først og fremst høgt

kvalifisert arbeidskraft som flytta seg

på denne måten, seier Solli.

– Etter ein krig eller epidemi var

det gjerne underskot på arbeidskraft

i byane. Vanlege arbeidsfolk vart re-

krutterte frå landområda i nærleiken,

men utdanna arbeidskraft kom frå

andre byar. Dei var ettertrakta fordi

dei trekte med seg økonomisk akti-

vitet og gode nettverk. Det var ikkje

uvanleg å tilby gode vilkår, som ein

periode med skattefritak, for å lokke

slike folk til byen.

Innvandra til NoregBergen var ein viktig del av handels-

nettverket, ikkje minst gjennom det

hanseatiske kontoret på Bryggen. Det

er vanskeleg å vite detaljert kven som

innvandra til Bergen og Noreg før

ein byrja å registrere fødestad ved

folketeljinga i 1865. Men Solli fortel at

mange av dei som søkte borgarskap

i Bergen, slik ein måtte for å drive

som kjøpmann eller handverkar,

opphavleg kom frå kystbyar aust

i Tyskland, som Lübeck, Wismar,

Rostock og Stralsund. Mange kom for

å arbeide ved det hanseatiske konto-

ret, og søkte seinare om borgarskap.

Også andre stader langs norske-

kysten var mobiliteten i folket stor.

Stian Suppersberger Hamre, som

er postdoktor i arkeologi, tek i bruk

genetikk og isotopanalyse for å finne

ut kvar skjeletta frå mellomalder-

kyrkjegardar i Trondheim kom frå.

Dei førebelse resultata viser at mange

hadde opphav kring Austersjøen.

– Det er ikkje slik at alle som vart

fødde i Trondheim, vart verande der

heile livet. Ein del er fødde der, har

vore ute og reist og er komne at-

tende. Ein del er fødde andre stader,

fortel han.

Frå kvart skjelett har han teke

litt bein og to jekslar. Beinet gjev

informasjon om DNA, som kan seie

noko om kva folkegruppe personen

har tilhøyrt. Oksygensamansettinga

i tannemaljen fortel kva geografisk

område personen har vore i då tanna

vart danna.

– Vi kan ikkje seie at nettopp

denne personen kom frå nettopp

denne byen, men vi kan seie noko

om den genetiske spreiinga i befolk-

inga i Trondheim i desse periodane.

Om nokon førestiller seg at Noreg i

mellom alderen var befolka av men-

neske med rein, norsk gensamanset-

ting, så er det langt frå sanninga.

Skjeletta er gravlagde i ulike tids-

periodar, nokre mellom 1100 og 1400,

andre frå 1600 til midt på 1800-talet,

altså etter reformasjonen. Sidan

Trondheim var eit viktig pilegrims-

mål i katolsk tid, er Hamre nysgjerrig

på om det er store skilnader i kven

som kom til byen før og etter refor-

masjonen. Svaret på det spørsmålet

er enno ikkje klart, men skjeletta kan

fortelje litt om det sosiale hierarkiet.

– Kyrkjegardane var inndelt etter

sosial status, og ein ser på skjeletta at

dei som tilhøyrde lågare sosiale lag,

levde tøffare liv. Det er meir slitasje

på skjeletta di lenger vekk frå kyrkja

dei ligg, seier Hamre.

Mental omveltingMen den frie flyten av varer og

arbeidskraft over Nordsjøen og

Austersjøen skulle ikkje vare. Då

industrialiseringa sette inn etter

napoleonskrigane, vart områda i aust

dominerte av Russland og Preussen,

og nordsjølanda byrja importere

kornet sitt frå Nord-Amerika i staden.

– Då blir Austersjøen ei grense

mot aust, og ikkje lenger eit nor-

disk innhav slik det var tidlegare,

då Sverige og Danmark dominerte

kring Austersjøen. Det gamle han-

delsnettverket vender seg mot vest

i staden, seier Arne Solli.

Straumen av folk og varer som har

flytta på seg langs nokolunde stabile

utviklingsliner, var truleg viktigare

for sivilisasjonsutviklinga i Nord-

Europa enn krigar og storpolitikk,

meiner Geir Atle Ersland.

– Til dømes prega reformasjonen

det nordiske området, medan landa

kring Middelhavet framleis er katol-

ske. Det var havstrekningane som

formidla desse impulsane. I dag er

kommunikasjonen heilt endra. Skulle

du ein stad for nokre hundre år si-

dan, måtte du ombord i eit skip og

gjere ei lang sjøreise. No er det ingen

som tenkjer på skip når dei skal til

Storbritannia eller kontinentet. Det

har vore ei enorm mental endring, og

eit prosjekt som dette let oss utfordre

vårt mentale kart.

Postdoktor Stian Suppersberger Hamre, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap, UiB. FOTO: WALTER N. WEHUS

Professor Geir Atle Ersland, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap, UiB. FOTO: WALTER N. WEHUS

Førsteamanuensis Arne Solli, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap, UiB. FOTO: UiB

«

Etter ein krig eller epidemi var det

gjerne underskot på arbeidskraft i byane. Vanlege arbeidsfolk vart rekrutterte frå

landområda i nærleiken. »

212015 hubro.

TeMa Nordsjøen

Skittent spiskammersNordsjøen er eit fantastisk matfat, men også svært forureina. Forskarar frå Hjortsenteret vil trenge djupare ned i Nordsjøens økosystem.

Nordsjøen er eit grunt og pro-

duktivt havområde. Vatnet er

varmare og det er mange flei-

re artar enn i Barentshavet og Arktis,

seier professor Arne Johannessen ved

Institutt for biologi som arbeider med

rekruttering og populasjonsbiologi

hos sild. Han deltek i Hjortsenteret

for marin økosystemdynamikk, som

samlar marine forskingsmiljø frå fire

institusjonar i Bergen (sjå faktaboks).

I Europa er det tradisjonelt dei

største artane som blir matfisk. Stor

fisk har mest kjøt og gjev best beta-

ling. No kjem det nye tankar om dette,

som seier at vi heller bør ha balansert

hausting av fiskeressursane, stort

som smått. Men slik hausting er

vanskeleg å gjennomføre i Europa

der vi er vande med å ete stor fisk.

Golfstraumen styrerKor mykje mat som kan hentast opp

frå Nordsjøen avheng mellom anna

av kor mykje varmt vatn som kjem

inn med Golfstraumen.

– Nordlege fiskebestandar som

skrei og torsk langs norskekysten

trivst med ein liten auke i tempe-

raturen. Men nordsjøtorsken vil få

det verre med temperaturauke, fordi

planktonsamansettinga endrar seg.

Varmare vatn har altså negativ effekt

på torsk i Nordsjøen og Irskesjøen.

Akkurat no er vi inne i ein periode

med mykje varmt vatn, men dette

varierer, fortel Johannessen.

I tillegg er miljøgifter, klimaend-

ringar, overfiske, oljeaktivitet og stor

båttrafikk menneskeskapte faktorar

som spelar inn på produktiviteten i

Nordsjøen. Professor Corinna Schrum

ved Universitetet i Bergen koordi-

nerer eit EU-forskingsprosjekt kalla

SEAMAN, der målet er å lage betre

modellar for dei ulike faktorane som

påverkar økosystema i havet.

Må forstå heile økosystemet– Utviklinga av havmodellar starta

med dei fysiske prosessane i havet:

Vi veit ein god del om korleis vind

og bølgjer er

med på å blan-

de vatnmassar med

ulike temperatur og

saltinnhald, og dermed

påverke spreiinga av nærings-

stoff. Seinare byrja ein å lage

modellar for primærproduksjon,

altså kor mykje plankton som blir

produsert. Den største utfordringa

no er å kople desse to tilnærmin-

gane saman til ein heilskap,

seier ho.

For å få til det, har dei

starta med dei minste

organismane i ha-

vet. Planteplank-

ton livnærer

seg på lys

og på mi-

neral som

blir vaska

ut i havet.

Mengda av plan-

teplankton, og dyreplank-

ton som krill og raudåte, bestemmer

TeksT KjersTin gjengedal fORskARfOTO eiVind senneseT

22 2015hubro.

UTVIkLAR AVANseRTe MODeLLAR:Nordsjøen er eit komplisert økosystem.

Forskarane arbeider no med å kople saman modellar for fysiske proses-

sar med modellar for produksjon av plankton i havet. Illustrasjonen viser havstraumar i Nordsjøen.

k o r

m y -

kje mat

s o m e r

tilgjengeleg

for artane hø-

gare opp i næ-

ringskjeda. No er

forskarane i gang

med å finne ut korleis

dei ulike fiskeartane blir

påverka.

Planktonsamansettinga

har mykje å seie, stadfestar

professor i marinbiologi ved UiB,

Øyvind Fiksen. Han har studert kor-

leis fisken tobis veks, avhengig av kva

plankton som er tilgjengeleg.

– Tobis er

eit viktig mellom-

ledd i økosystemet fordi

han et plankton, og blir eten

av større fisk som torsk og hyse.

Han er også ei viktig råvare for fôr

til oppdrettsfisk, og mat for mange

sjøfuglartar. Men førekomsten vari-

erer mykje frå år til år.

Fisken som lurer forvaltingaTobisen skapar problem i forval-

tinga fordi det er vanskeleg å vite kor

mykje der er av han. Han trivst på

sandbotnen der han grev seg ned og

gjer seg usynleg. Han et helst større

dyreplankton som raudåte. Raudåte

er ein nordleg art som likar seg best i

Norskehavet, men som også driv med

havstraumane inn i Nordsjøen der

han blir mat for tobisen som bur der.

– Innstrøyminga av raudåte vari-

erer frå år til år, og dei åra det kjem

lite, må tobisen klare seg med sørlege

planktonartar som er mindre og

inneheld mindre feitt. Resultata våre

viser at det får store konsekvensar for

kor mykje tobisen veks. Det er van-

skeleg å vite kor mykje vår hausting

av tobis har å seie oppi desse store

naturlege variasjonane. Dei siste åra

har det vore lite tobis. Det kan spele

ei stor rolle for sjøfuglane og for

den større fisken, men vi veit ikkje

akkurat kor store konsekvensane er.

Det er slike spørsmål Hjortsenteret

skal bidra til å oppklare.

– Det overordna målet vårt er å

finne ut kor mykje mat vi kan få ut av

havet. Noko av tanken bak senteret

er at når så mange av oss ved dei

ulike institusjonane arbeider med

spørsmål som ligg nær kvarandre,

så kan vi oppnå mykje meir dersom

«

Det overordna målet

vårt er å finne ut kor mykje mat vi kan få ut av havet.

»

232015 hubro.

TeMa Nordsjøen

vi koordinerer arbeidet betre, seier

Fiksen, som er ein av initiativtaka-

rane til Hjortsenteret.

Sårbar sildSilda, som Arne Johannessen forskar

på, er ein annan art som treng den

rette typen plankton for å trivast.

I Nordsjøen finst det fleire bestandar

av sild, og dei kan leve om kvarandre.

Silda har historisk vore gull verd for

dei som lever kring Nordsjøen og

langs norskekysten, fordi ho kjem

inn til kysten for å gyte etter å ha

ete seg feit og fin ute i havet. Der

har nordsjøfiskarane og dei norske

fiskarbøndene kunna stå klare og

fiske han opp. Men både silda og dei

andre viktige fiskeartane i dei nor-

ske havområda er utsette for store

variasjonar som heng saman med

både fiske og miljøforandringar.

– Silda har hatt både blømingar

og kollapsperiodar. Ofte har overfiske

fått skulda for kollapsane, men vi

veit det har vore kollapsar før det

moderne industrifisket også, så det

er fleire faktorar som spelar inn.

Den siste store kollapsen hos norsk

vårgytande sild, frå slutten av 60-

åra til slutten av 80-åra, kom nok

først og fremst av hardt fiskepress,

men dårleg mattilgang for silda var

ei medverkande årsak, seier Johan-

nessen.

Corinna Schrum peikar på at sjølv

om vi veit ein god del om korleis dei

enkelte fiskeartane lever og oppfører

seg, så treng vi meir kunnskap om

korleis dei påverkar og blir påverka

av kvarandre.

– Vi har ikkje god nok forståing

av korleis åtferda til fisken endrar

seg når dei andre faktorane endrar

seg. Det vil også vere viktig for å

kunne seie noko om korleis miljø-

gifter spreier seg i systemet og hopar

seg opp i næringskjeda.

Klimaet driv matproduksjonenSkal ein kunne vite kva framtida vil

bringe for Nordsjøen som matfat,

treng vi å forstå heilskapen, frå kor-

leis vatnet strøymer, til korleis fisken

flyttar seg. Når klimaet endrar seg

og blir varmare, vil mange av desse

prosessane bli påverka. Tilgangen

på næringsstoff i havet avheng til

dømes av i kor stor grad havvatnet

blir blanda, og det endrar seg med

klimaet.

– Plankton treng lys for å kunne

vekse, og difor må næringsstoffa bli

transporterte med vatnet til dei øvste

laga, der lyset kan trenge ned, for å

vere tilgjengelege for primærproduk-

sjon. Når havstraumar, temperatur,

vind og bølgjer endrar seg, vil produk-

sjonen og samansettinga av plankton

også endre seg, men vi veit enno

ikkje heilt korleis, illustrerer Schrum.

Målet er at modellane skal kunne

brukast til å seie noko om kva som

vil skje i framtida, og dermed gjere

oss betre i stand til å forvalte dei

viktige havområda så godt som råd.

Men skal modellane vere til nytte,

må dei også kunne seie noko om

Professor Arne Johannessen, Institutt for biologi, Universitetet i Bergen.Professor Corinna Schrum, Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen.

24 2015hubro.

menneskeleg påverknad på havet.

Nordsjøen er eit område med mykje

menneskeleg aktivitet. Der er om-

fattande olje- og gassverksemd, der

går båtar og skip på kryss og tvers, og

det blir fiska mykje. Det er planlagt å

bygge store vindmølleparkar i sjøen

for å forsyne Europa med fornybar

energi. Og i tillegg kjem all forurei-

ninga som blir skylt ut frå elvene på

kontinentet, eller som forsvinn i sjøen

ved erosjon.

Den ureine Nordsjøen – All aktiviteten gjer at Nordsjøen

er eit forureina område, og det kjem

dessutan vatn ut frå Austersjøen, som

er svært forureina, seier Schrum.

Ho nemner mikroplast som eit

døme på noko vi manglar kunn-

skap om.

– Plastprodukt hamnar heile tida i

havet, og dei blir brote ned til mikro-

skopiske partiklar som flyt ikring eller

blir tekne opp av organismane i ha-

vet. Partiklane har også ein tendens

til å tiltrekkje seg andre miljøgifter.

Vi veit lite om korleis desse små par-

tiklane påverkar økosystema i havet.

Schrum vonar at modellen skal bli

eit ekstra verktøy i kassa til dei som

vurderer kor store fiskebestandane

er og kor mykje vi kan hente opp på

forsvarleg vis.

– Matproduksjonen endrar seg

heile tida med klimaet, men det er

enno ikkje klart kva menneskeskapte

klimaendringar vil føre til. Det vil bli

forandring, men ikkje nødvendigvis

nedgang i matproduksjonen, i alle

fall ikkje i alle havområde.

Professor Øyvind Fiksen, Institutt for biologi, Universitetet i Bergen.

Fa K Ta

Hjortsenteret• Hjortsenteret for marin økosystemdynamikk

samlar forskarar ved Universitetet i Bergen (UiB), Havforskingsinstituttet (HI), Uni Research og Nansensenteret for miljø og fjernmåling.

• Skal arbeide med spørsmål som: Korleis kan vi auke matproduksjonen i havet, korleis endrar forholda i havet seg og kva konsekvensar får det for vår hausting av ressursane, og korleis kan vi forvalte ressursane i havet på best mogleg vis.

• Senteret er oppkalla etter Johan Hjort, fiskeri biolog og den første direktøren for Fiskeridirektoratet. Han studerte særleg dei store variasjonane i fiskebestandane, og viste kor viktig miljøet er for rekrutteringa til bestandane.

• Senteret samlar ekspertise ved dei fire partnarinstitusjonane. HI driv omfattande observasjonsinnsamling, Nansensenteret er ekspertar på satellittmålingar, UiB og Uni Research forskar mykje på modellutvikling og eksperimentell økologi.

• Meir informasjon om senteret: hjortcentre.no

252015 hubro.

TeksT KjersTin gjengedal og sVerre ole drønen

Eit puslespel i Nordsjøen

TeMa Nordsjøen

Korleis skal ein best forvalte eit økosystem?

Dei siste 15–20 åra har EU teke

over nær alt av miljølovgjeving

i EØS-området – også Nordsjø-

en og dei andre norske havområda.

– Eg likar å bruke biletet av eit pus-

lespel, som eg kallar EØS-puslespelet,

der vi som forskar på miljørett prøver

å finne brikkene som manglar, seier

første amanu ensis Sigrid Eskeland

Schütz ved Det juridiske fakultet ved

Universitetet i Bergen (UiB).

Her leiar ho forskargruppa for

naturressurs-, miljø- og utviklingsrett

(sjå fakta).

– Om ein bruker eit bilete på at

EU har kompetansen til å regulere

miljørett, landbruksrett og fiskeri

i medlemslanda, så gjer dei dette

utan omsyn til at EØS-avtalen ikkje

omfattar landbruk, naturvern og

fiskeri. I staden vil ein sjå at det er

skapt eit fint og heilskapleg puslespel,

der brikkene jamleg blir lagt på nytt

og der reguleringa blir sett i system

og finforedla. EU har eit stort og

systematisk lovgjevingsapparat. Re-

guleringa skal vere vitskapleg basert,

og endar gjerne med å tene som

modell for andre regionar i verda,

fortel Schütz og held fram:

– Men dette gjev eit puslespel der

EØS-avtalen manglar nokre avgje-

rande brikker. I norsk samanheng må

desse brikkene fyllast ut med norske

lover og reguleringar, som må leggje

seg tett opp mot EU-reguleringa for at

logikken i det rettslege rammeverket

skal oppretthaldast.

Jussen vert innhenta av verdaDei nasjonale lovverka har dei siste

åra blitt innhenta av ei rekkje spørs-

mål knytt til globalisering og regule-

ring på tvers av landegrenser.

– Tradisjonelt var jo norsk rett i

fokus og vi i Norge var opptatt av om

vi overheldt våre internasjonale av-

taler på miljø. Før EU og EØS var det

26 2015hubro.

ikkje mange handhevings traktatar.

Men særleg etter at EU innførte over-

vakingsorgan, under EØS-avtala

EFTA Surveillance Authority (ESA),

har vi fått nokon utanfrå som kik-

kar oss i korta. Vurderinga av om

vi gjennomfører desse direktiva i

tråd med EØS-avtalen, og om vi gjer

det på ein god og riktig måte, vil til

sjuande og sist kunne avgjerast av

EFTA-domstolen.

Schütz og forskarkollegaene ved

UiB har dei siste åra måtte tenke

utanfor rammene av norsk lovverk

i forskinga si.

– Vi forskarar har vore nøydde til

å følgje opp ved å sjå på norsk miljø-

regulering og kritisk vurdere typisk

norske forskrifter. Utfordringa er at

vi heile tida er eitt steg bak og må

spørje oss om det er EU-rett som ligg

bak bestemte regulativ eller om nye

norske miljølover kan møte kritikk frå

EU-systemet, sånn at vi til sjuande

og sist kan få ein dom mot oss. Dette

er det vårt ansvar som forskarar å

ha innsikt i og oversikt over, meiner

jussforskaren.

Heilskapleg forvalting av havområdaLikevel er dette inga uoverkommeleg

oppgåve, ifølge Schütz, som peiker på

at når først eit bestemt prinsipp er

etablert i ein type lovverk, så følgjer

liknande lovverk gjerne i same spor.

– Hjulet blir ikkje funne opp på ny

kvar gong. Om du først får eit direktiv

for kvalitet på drikkevatn og så eit

nytt direktiv om kvalitet på badevatn,

så ser du at det er dei same omgrepa

som går igjen. Det er mange trekk LOV OG ReTT I NORDsJØeN: Norsk lov innan miljø og forvalting av naturressursar blir i stor grad påverka av avgjerder fatta av EU-domstolen. Illustrasjonsfotoet syner ein tysk fisketrålar i Nordsjøen utanfor kysten av Norge. FOTO: THOMAS RAUPACH/SAMFOTO/NTB SCANPIX

«

Om du først får eit

direktiv for kvalitet på drikkevatn og så eit nytt direktiv om kvalitet på badevatn, er det dei same omgrepa som går igjen.

»

272015 hubro.

TeMa Nordsjøen

ein kan kjenne att og som gjer dette

overskodeleg, forklarar ho.

Mens forskarar i naturvitskapane

er opptekne av å få oversikt over heil-

skapen i økosystema i Nordsjøen, er

jussforskarane opptekne av å forske

på rettslege verkemiddel for ei meir

heilskapleg forvalting av havområda.

– Tidlegare har ein til dømes re-

gulert miljøgifter ved å sette grenser

for utslepp, og ved å regulere kva stoff

som er lov å bruke i produktframstil-

ling. Ein skulle tru at det ville gje

kontroll på miljøgiftene, men slik

er det ikkje. Det er problem med å

handheve reguleringane, det finst

lekkasjar frå gamle deponi som ikkje

kjem inn under nyare reguleringar

eller miljøgifter kan bli spreidde

ved ulykker som flom, seier Schütz

og legg til:

– Det finst dessutan land som ikkje

regulerer slike utslepp, og deira miljø-

gifter kan hamna i norske farvatn.

Eit nytt rettsleg grep er difor å setje

rettslege krav til sjølve kvaliteten på

naturmiljøet, slik vi kjenner det frå

luftkvalitetskrava som Bergen stadig

bryt på Danmarksplass.

Korleis best forvalte eit økosystem?Schütz fortel at EU har laga eitt

direktiv for ferskvatn og kystvatn

– vassdirektivet – og eitt for havvatn.

Her står nettopp rettslege krav til kva-

liteten på vassmiljøet, både kva gjeld

forureining og livet i vatnet, sentralt.

Noreg er underlagt vassdirektivet

gjennom EØS-avtalen, men har avvist

havdirektivet med grunngjevinga at

EØS-avtalen berre gjeld på territoriet,

altså i hovudsak for landjorda. Likevel

har norske styresmakter følgt trenden

mot heilskapleg og økosystembasert

forvalting ved å lage eigne forval-

tingsplanar for norske havområde.

– Både i Noreg og EU har ein altså

gått frå å ha ulike sektorar som skal

forvalte eigne ansvarsområde, utan

heilt å ha oversikt over kva dei andre

gjer, til ei utvikling mot overgripande

styringsinstrument som regionale

og nasjonale forvaltingsplanar. Her

styrer ein mot å nå kvalitetskrava,

anten dei er gjort til rettslege krav ,

som i EU, eller til miljømål, som i våre

forvaltingsplanar, fortel ho.

Samstundes peiker Schütz på at

ho og dei andre jussforskarane ikkje

tenker geografisk når dei vurderer

lover og reguleringar innan miljørett.

– Jussen er normalt ikkje interes-

sert i geografi. Jussen i Finnmark er

den same som i Oslo, og sameleis

er Nordsjøen underlagt det same

regelverket som Norskehavet og

Barentshavet. For ein jurist er det

interessant at forvaltingsplanane er

store prosessar som ikkje er nedfelt

i lovverket, seier Sigrid Eskeland

Schütz og legg til:

– Vi forskar på miljørettslege prin-

sipp som ikkje er knytt til hav eller

land. Dei rettslege problemstillingane

vil i mange tilfelle være dei same.

Spørsmålet er: Korleis skal ein best

forvalte eit økosystem? Rettslig sett

blir det eit spørsmål om å ha eit for-

valtingsregime som gjev best mogleg

rettsvern for økosystema i havet.

Fa K Ta

Miljøjuss• Forskargruppa for naturressurs-, miljø- og

utviklingsrett ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) blir leia av førsteamanuensis Sigrid Eskeland Schütz.

• Gruppa består av forskarar med bakgrunn innan havrett, folkerett, kystsoneforval-ting, miljørett og EU/EØS-rett. Det er også knytt ph.d.-kandidatar og masterstudentar til forskargruppa.

• Gruppa har fått støtte frå Bergens Fors-kningsstiftelse (BFS) til eit internasjonali-seringsprogram i eigedomsrettforsking, i regi av professor Ernst Nordtveit, som òg er tidlegare leiar av forskargruppa.

• Forskargruppa fekk òg støtte gjennom BKK-avtalen til eit prosjekt der problem-stillinga var EU-retten sin påverknad på vassdirektivet.

• Auka EU-regulering har gitt sterkare internasjonalt fokus på miljø og miljørett, noko som har gitt forskargruppa mange utfordringar, både med å følgje utviklinga i norsk lovverk og ta del i internasjonale forskarsamarbeid.

• Gruppa har vore med i tverrfaglege forskingsprosjekt i Himalaya (HimaLines) og Uganda (The Matrix).

• Les meir om forskargruppa: uib.no/fg/ressurs

Førsteamanuensis Sigrid Eskeland Schütz, Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. FOTO: EIVIND SENNESET

«

Jussen er normalt ikkje interessert

i geografi. Nordsjøen er underlagt det same regelverket som Norskehavet og Barentshavet.

»

28 2015hubro.

BLI MED I UiB

ALUMNIHAR DU STUDERT VED UNI-VERSITETET I BERGEN? DÅ ER DU EIN AV VÅRE ALUMNER, OG DU ER FORTSATT EIN VIKTIG DEL AV UIB-FELLESSKAPET.

GJENNOM UiB ALUMNI KAN DU HALDE KONTAKTEN OG FÅ SJANSEN TIL Å KOME ATTENDE TIL UNIVERSITETET.

DU VIL FÅ TILSENDT EIN MÅNADLEG E-POST MED FOR-SKINGSNYHEITER, INTERVJU MED KJENDE ALUMNAR OG INFORMASJON OM ARRAN-GEMENT VED UiB. DU VIL BLI INVITERT TIL FAGLEGE ARRANGEMENT OG DEN ÅRLEGE ALUMNUSDAGEN.

ALLE TIDLEGARE UiB-STUDEN-TAR ER HJARTELEG VELKOMNE PÅ ALUMNUSDAGEN I DEN NYE UNIVERSITETSAULAEN OG PÅ STUDENTSENTERET 12. SEPTEMBER 2015.

INTERESSERT? REGISTRER DEG PÅ ALUMNI.UiB.NO!

292015 hubro.

katrine Vellesen løken | LynforskerenFreMTidens ForsKere

LynforskerenHun var jenten som alltid var ferdig med matteboken i august. I dag er Katrine Vellesen Løken den yngste kvinnelige økonomiprofessoren i Norge.

Katrine Vellesen Løken ved

Institutt for økonomi ble ny-

lig Norges yngste kvinnelige

økonomiprofessor i en alder av 31 år.

Hun forteller at hun alltid har vært

skoleflink og arbeidet hardt og med

gode rutiner. Men drivkraften bak

forskningen har vært et ønske om å

utgjøre en forskjell.

– Jeg håper at forskningen min har

noe å si for utformingen av politik-

ken, både i Norge og i utlandet, sier

Vellesen Løken.

Forsker med politisk innvirkningForskningen hennes har da også

allerede hatt innvirkning på store

politiske avgjørelser. I Nepal innfører

myndighetene nå nye behandlings-

tiltak for tidligfødte barn, som veier

under 1500 gram, takket være en

artikkel hun fikk på trykk i verdens

mest prestisjetunge økonomitidsskrift

American Economic Review.

Artikkelen er et resultat av fors-

kningen hun utførte som gjestefor-

sker ved University of California,

San Diego i 2011-2012. Sammen med

kolleger studerte hun effekten av

tidlig behandling av for tidligfødte

barn og hvordan dette påvirket senere

skoleprestasjoner.

– Vi fant ut at barn under 1 500

gram, som fikk full behandling gjorde

det vesentlig mye bedre på skolen

enn de barna som lå like over vekt-

grensen og ikke fikk behandling, sier

Vellesen Løken.

Pappapermen smitterEn nylig publisert artikkel basert

på hennes doktorgrad fra 2010 har

vakt stor oppsikt og har fått folk til

å endre syn på fødselspermisjon i

Norge. Artikkelen omhandler lengden

på fødselspermisjon og ble publisert

i det anerkjente tidsskriftet Journal

of Political Economy. Vellesen Løken

fant oppsiktsvekkende resultater ved

å analysere alle fødselspermisjoner

i Norge gjennom tidene.

– Konklusjonen er at det er positivt

og har store langsiktige konsekven-

ser for barnet at mor er hjemme de

første seks månedene av barnets liv.

Utover de seks månedene har permi-

sjon ingen effekt for barnet, ut fra et

samfunnsøkonomisk perspektiv. Etter

dette kan barnet like gjerne være

sammen med far eller besteforeldre

som med mor.

Vellesen Løken forsker på store

datasett som angår familie økonomi,

arbeidsliv og barns oppvekst. Hun

har arbeidet mye med norsk fødsels-

permisjon. Blant annet har hun stu-

dert virkninger av pappapermrefor-

men, som ble innført i 2003. I studien

tok hun utgangspunkt i register-

data fra Statistisk sentralbyrå og en

artikkel om dette ble også publi sert

i American Economic Review.

– Pappapermisjonen smitter. På

de arbeidsplassene hvor det fantes

noen som tok permisjon, var det mye

mer sannsynlig at kollegene også tok

permisjon, enn på arbeidsplasser der

fedre ikke tok ut fødselspermisjon,

sier Vellesen Løken.

Når far sitter inneNå har økonomiprofessoren mottatt

syv millioner kroner gjennom Fripro-

programmet til Norges forskningsråd

for å studere hva som skjer med barn

og familie når far havner i fengsel.

– Dersom man havner i retts-

salen, kan det være tilfeldig hvilke

dommer man får. Siden noen dom-

Katrine Vellesen Løken ved UiBs Institutt for økonomi er landets yngste kvinnelige professor i økonomi noen sinne. Hun fikk også Meltzerprisen 2014 for unge forskere. FOTO: KIM E. ANDREASSEN

TeksT KiM e. andreassen

30 2015hubro.

mere er strengere enn andre betyr

det i praksis at samme forbrytelser

kan føre til ulik straff og lengde, sier

Vellesen Løken og fortsetter:

– Jeg skal studere hvordan varia-

sjon i fengselsstraff påvirker barna

til de innsatte.

Økonomiprofessoren jobber ut

fra en hypotese basert på tidligere

forskning om to motsatte tendenser

blant barn som har fedre som sitter

i fengsel.

– Enten går det ikke så bra med

barna, fordi far er en viktig rollefigur.

Eller så er det bra at far er borte, rett

og slett fordi han er kriminell. Men

det er ikke opplagt hvordan resul-

tatene fra studien vil bli, forteller

Vellesen Løken.

Hun skal koble data fra domsto-

lene med fengselsregistrene og se

hvordan ulike domsavgjørelser for

samme type forbrytelse rammer ulikt.

I tillegg til barna, skal hun også for-

ske på de sosiale konsekvensene for

de som sitter inne og de som slipper

ut av fengsel samt hvordan det går

med familie, venner og kolleger av

de innsatte.

Nytt fag innen økonomisk forskningFamilieøkonomi er et relativt nytt felt

innen økonomifaget. Det startet på

1970-tallet og hadde en enorm popu-

laritet på begynnelsen av 2000-tallet,

etter at Nobelprisvinneren Gary Bec-

ker frontet faget. Fagfeltet er påvirket

av andre disipliner, som sosiologi

og medisin, og har fått en tverrfag-

lig natur. Vellesen Løken anbefaler

andre å studere, forske og jobbe med

samfunnsøkonomi, og ikke minst

familieøkonomi.

– Jeg synes det er spennende å

studere store datasett og økonomiske

reformer tilbake i tid, og se hvordan

disse har påvirket barna som voksne.

Det viser seg at folks liv kan påvirkes

mye av allerede fra barndommen.

Økonomifaget omhandler således

lang mer enn aksjer og finans. Der-

som man er interessert i samfunnsø-

konomi, anbefaler Vellesen Løken

varmt å studere ved universitetet.

– På universitetet får man et litt

tettere forhold til andre fagfelt også,

særlig til sosiologi.

Tenk resultater, ikke perfeksjonI løpet av sin karriere har Vellesen

Løken publisert artikler i verdens

fem mest prestisjefulle økonomi-

tidsskrifter. Hun tror at oppskriften

på sin egen suksess er å skrive fort

og ikke være så redd for at alt skal

være perfekt.

– Jeg vet om mange som har

stagnert fordi de føler at teksten aldri

blir bra nok. Lær å si stopp og kom

deg videre, selv om det går utover

nøyaktig heten av og til, anbefaler

Katrine Vellesen Løken, landets

yngste kvinnelige professor i økonomi

noen sinne.

FOTO: COLOURBOX

«

Det er langsiktig positivt

for barnet at mor er hjemme de første seks månedene av barnets liv.

»

312015 hubro.

WUn | Worldwide Universities NetworkUiB gloBalT

Kunsten å forebygge pandemierHva er sammenhengen mellom parasittinfeksjoner og allergier? Det er kjernen i et forskningsprosjekt som kan forhindre en fremtidig helsekatastrofe i den tredje verden. TeksT sVerre ole drønen

Når det gjelder allergier blir

det forsket mye på hygiene

og bakterielt mikrobiom. Det

er derimot forsket lite på parasitter,

forteller professor Cecilie Svanes

ved Senter for internasjonal helse

ved Universitetet i Bergen (UiB) om

prosjektet hun er koordinator for.

Ifølge Svanes har tyske forskere

funnet antistoffer som antyder at 10

til 20 prosent av personene som deltok

i studiene deres har gjennomgått

parasittinfeksjoner.

– Vi tror at det i vår del av verden

er lite parasitter. Men ungene våre

får jo småmakk, og det finnes fortsatt

bendelorm, sier hun og fortsetter:

– Parasitter er voldsomt utbredt

i den fattige verden og lite i den rike

verden. Mens parasittinfeksjon har

blitt mer sjelden hos oss har allergi

blitt mer vanlig.

Kan bli verre enn ebolaProsjektet Svanes leder heter Hel

minths and allergy in South Africa

and Northern Europe. Helminths er

sykdommer forårsaket av parasittiske

makker. Svanes mener det haster

med å få forsket på dette.

ALLeRGI OG ePIDeMI: Professor Cecilie Svanes mener vi står foran en epidemi av allergi og astma. Nå skal et UiB-ledet forskningsprosjekt se på sammenhengen mellom parasittinfeksjoner og allergi hos barn og familier i Norge, Estland og Sør-Afrika. FOTO: COLOURBOX

32 2015hubro.

Kunsten å forebygge pandemier

Fa K Ta

WUN• Prosjektet til Cecilie Svanes har fått støtte fra

paraplyorganisasjonen Worldwide Universities Network (WUN), der UiB er medlem.

• Består av 18 ledende universiteter fra hele verden.

• WUN deler hvert år ut såkornmidler til forskere ved medlemsuniversitetene.

• WUN har fire globale hovedsatsningsområder for disse såkornmidlene: Responding to Climate Change, Public Health, Understanding Cultures og Global Higher Education and Research.

• Såkornmidlene fra WUN tilgodeser ambisiøse forskningsprosjekter der midlene skal gi startkapital med et mål om å hente inn større forskningsmidler i fremtiden, for eksempel fra Det europeiske forskningsrådet (ERC).

• Les mer om WUN: wun.ac.uk

• Les mer om Senter for internasjonal helse: uib.no/cih

– I den vestlige verden har vi sett

en voldsom bølge, nærmest en epi-

demi, av astma og allergi. Nå ser vi en

økning i den fattige verden. Det kan

bli en katastrofe, sier UiB-forskeren

og fortsetter:

– Ebola er en bagatell i forhold til

dette. Det ville være en katastrofe hvis

20 prosent av barn i et utviklingsland

skulle få astma.

Hun peker på middelinntekts-

landet Estland, hvor man har regis-

trert en voldsom økning i tilfeller av

astma/allergi, og mener at dette fort

kan bli en realitet i andre land som

opplever økonomisk vekst.

– Det er helt nødvendig å forstå

hvorfor allergi har økt hos oss og

prøve å forhindre at noe tilsvarende

skjer i den fattige verden. Selv om det

er blitt forsket på astma og allergi

i over 30 år har vi fortsatt ikke en

løsning på denne helseutfordringen,

forklarer hun.

Foruten UiB-forskeren er pro-

fessor William Horsnell ved Uni-

versity of Cape Town og professor

John Holloway ved University of

Southampton sentrale forskere i

et prosjekt som bl.a. dekker Norge,

Estland, Sør-Afrika og Storbritannia.

Prosjektet har mottatt såkornmidler

fra Worldwide Universities Network

(WUN) [se FAKTA].

Samler informasjon fra ulike landSvanes og kollegene har allerede i

flere år samlet informasjon for å se

på sammenhengen mellom parasitt-

infeksjoner og allergier.

– Parasitter gir oss nemlig mu-

lighet til å utvikle immunsystemet

vårt og kan gi oss svar på hvordan

allergier utvikles. Det er nettopp det

vi skal forske på i dette prosjektet.

I Bergen og den estiske byen

Tartu har man samlet slik informa-

sjon fra to generasjoner, mens man

i sørafrikanske Cape Town har tatt

tilsvarende prøver av barn. Ifølge

Svanes har man allerede gjort noen

interessante observasjoner, spesielt

gjelder dette forskningen Horsnell

og andre har gjort i Afrika.

– Barna til mødre som får

antiparasitt behandling får mer al-

lergi, avhengig av hvilke parasit-

ter det gjelder. I muse modeller har

Horsnell vist at hvis moren blir infi-

sert før svanger skap, så påvirker det

allergi hos avkom. For å se på slike

sammenhenger vil vi undersøke dette

på tvers av generasjoner og studere

ulikheter mellom forskjellige land,

forklarer Svanes.

Hun håper at dette parasitt- og

allergiforskningsprosjektet vil være

et steg på veien for å finne svaret på

selvmotsigelser som har oppstått i

forholdet mellom behandling av

parasittinfeksjoner og fremveksten

av allergier og astma.

– Det er et paradoks at det å be-

handle parasittinfeksjoner hos gra-

vide mødre kan gi flere allergier hos

barnet, sier hun og fortsetter:

– Spørsmålet er hva som er verst

av parasitter og allergier. Mange pa-

rasittinfeksjoner i den tredje verden

er alvorlige. Samtidig er det viktig for

folkehelsen at medisiner ikke bidrar

til allergiøkning.

Svanes mener at målet må være å

behandle parasittinfeksjonene, men

samtidig utvikle medisiner basert

på parasittimmunologi og som kan

fungere som en slags vaksine mot

allergi.

Styrker internasjonalt samarbeidStøtten fra WUN skal bidra til å bygge

et større internasjonalt forsknings-

samarbeid.

– Vi har allerede fått flere mil-

lioner i tilskudd fra ulike kilder og

WUN-midlene skal brukes til tre ting. Professor Cecilie Svanes, Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen. FOTO: EIVIND SENNESET

Det ene er å foreta immunolog iske

målinger av blodprøver i Cape Town

av blodprøver fra Norge, Estland og

Sør-Afrika. Det andre er å skape en

plattform for å søke penger sammen

til et større fremtidig prosjekt. Det

tredje pengene skal brukes til er å

styrke kommunika sjonen mellom

forskerne ved de samarbeidende

universitet ene, sier hun og nevner

at unge forskere på denne måten

kan besøke kolleger ved de andre

universitetene i prosjektet.

«

I den vestlige verden har

vi sett en voldsom bølge, nærmest en epidemi, av astma og allergi.

»

332015 hubro.

griegakademiet | Geirr Tveitts musikkUiB loKalT

Redningsaksjon for Geirr Tveitts musikkHan er blitt kalt den mest fargerike musikkskaperen i sin generasjon. Nå skal det lages en samlet verkoversikt over Geirr Tveitts komposisjoner.

Geirr Tveitt var en markant

komponist i norsk musikkhis-

torie fra midten av 1930-tallet.

Han skrev innenfor mange sjangre

som kunstmusikk, korpsmusikk og

folkelig musikk. Mye av musikken

hans har en dåm av nasjonal tone,

men han hevdet selv at han ville ha

et brudd med nasjonalromantikken,

sier professor Arvid Vollsnes.

For mange av oss er Tveitt kanskje

mest kjent som melodiskaperen bak

«Vi skal ikkje sove bort sumarnatta»

med tekst av Aslaug Låstad Lygre,

eller «Fløytelåt» med tekst av Jakob

Sande. Komponisten fra Kvam i Hor-

daland fikk sin utdannelse i Leipzig,

Wien og Paris, men slo seg siden ned

på slektsgården i Hardanger. Han

komponerte store konserter og sym-

foniske verker, balletter og operaer.

Men han skrev også vare små sanger

og viser som er blitt folkeeie, og han

samlet folkemusikk fra Hardanger.

– Tveitt var særlig opptatt av det

autentiske, det «opprinnelige» som

har røtter i fortiden. Han ønsket å

skape en ny musikkteori bygget på

skalaer fra den gamle folkemusikken.

Og disse skalaene, som egentlig er

felleseuropeiske, ga han nye, nor-

røne navn. Samtidig drar han inn

mange stiltrekk fra det franske på

en veldig musikalsk og sjarmerende

måte – og også det kaller han norsk,

sier Vollsnes.

Gården brantTil nå har det aldri vært laget en

fullstendig verkoversikt for Tveitts

musikk. Det gjøres nå av musikkviter

Audun Sannes Jonassen, ph.d.-stipen-

diat ved Senter for Griegforskning.

Oppgaven beskrives som et møysom-

melig detektivarbeid og vanskelig-

gjøres av en tragisk hendelse i 1970.

Da brant nemlig våningshuset på

gården i Hardanger ned. Mange av

komposisjonene gikk tapt.

– Mitt arbeid er å diskutere og

analysere deler av den møysomme-

lige veien fra komponistens idé og til

et klingende musikkverk. Tradisjonelt

vil en komponist skrive ned et verk i

en form for notasjon. Brorparten av

musikknoter er i et internasjonalt

felles symbolsett som så tolkes av

musikere og blir klingende lyd for

oss. Men notasjonen har utviklet og

endret seg over tid. Når vi tar fatt i

et verk av Tveitt for å få det fremført

igjen, må vi finne alle mulige kilder

til notene, manuskripter, avskrifter,

individuelle stemmer, trykte versjo-

ner. I tillegg må vi få fatt i alt som

ligger rundt notene, intervjuer, brev,

programkommentarer, beretninger

og opptak. Kunnskaper om tidens es-

tetikk, historie og fremføringspraksis

er også et fundament for analysen,

sier forskeren.

Også i masteroppgaven sin

om Hardingfelekonsert nr. 2, «Tri Stipendiat Audun Sannes Jonassen, Griegakademiet, UiB. FOTO: PRIVAT

TeksT silje sTaVrUM noreViK

34 2015hubro.

fjordar», støtte Jonassen på utfor-

dringer. Da viste det seg nemlig at

partituret fra uroppførelsen i Belgia

ikke kunne være riktig i forhold til

opptaket. Bare noen uker senere ble

verket oppført i Harmonien i Bergen

med Sigbjørn Bernhoft Osa som solist.

Radiopptaket og de håndskrevne

stemmene fra orkestret viste at det

allerede ved en annen oppføring var

foretatt både klipp og utvidelser. Slike

endringer fortsatte utover så lenge

Tveitt levde.

– Så jeg satt da med et stort tilfang

av kilder, partiturer, stemmer og

opptak som måtte gjennomlyttes,

transkriberes og vurderes.

Fargerik personlighetForskningsprosjektet konsentrer seg

mest om kildeproblematikk og note-

utgaver, og mindre om de mennes-

kelige og biografiske aspektene ved

Tveitts historie. Det har vært strid

om Tveitts tilslutning til nazismen.

I andre halvdel av tredveårene hørte

Tveitt til kretsen rundt det nasjonal-

sosialistiske tidsskriftet Ragnarok,

men han var aldri medlem av NS.

Stipendiat Jonassen tilbakeviser at

det skulle være bånd mellom Tveitt

og nazismen.

– Man finner i alle fall ikke spor

av det i musikken hans. Han hadde

en fascinasjon for norrøn mytologi og

kom i kontakt med suspekte personer.

Men samtidig skrev han også verket

«Dei døde» som hyllest til fem ulike

nordmenn som døde i sjøslag etter

trefninger i Hardanger, sier Jonassen.

– Han var vel mer av en drøm-

mer og romantiker som lette etter

«folkesjela» i det forgagne. I denne

perioden på 30-tallet søkte han derfor

sine emner og historier i den norrøne

storhetstiden, legger Vollsnes til.

– Hva ønsker dere å oppnå med

prosjektet?

– Dette er en del av en større red-

ningsaksjon for Geirr Tveitts musikk.

Jeg har ferdigstilt et titall partiturer,

og andre har klart å rekonstruere

for eksempel hele klaverkonserter

stort sett ut fra mangelfulle noter

og radioopptak. Det store nasjonale

prosjektet Norsk musikkarv skal ha et

ansvar for notearven, og der fortsetter

arbeidet også med Tveitt.

LeVDe fOR MUsIkkeN: Komponisten Geirr Tveitt med en langeleik på gården sin i Norheimsund. FOTO: SVERRE A. BøRRETzEN/NTB SCANPIX

Fa K Ta

Geir Tveitt-prosjektet• Geirr Tveitt (1908–1981), født i Kvam,

norsk komponist og pianist. Utdannet i Leipzig, Wien og Paris. Etter noen års virksomhet som pedagog og musikkanmelder i Oslo slo han seg i 1941 ned på slektsgården i Hardanger.

• Opptrådte siden som pianist og dirigent med egne verker i Norge, i de fleste europeiske land og i USA.

• Det nasjonale musikkarvprosjektet har som formål å sikre at notematerialet til den klassiske norske musikken tas vare på, slik at den kan spilles av orkestre, ensembler og enkeltmusikere.

• Pilotprosjektet om Geirr Tveitt inngår i dette, og er et samarbeid mellom Griegakademiet – Institutt for musikk, Arne Bjørndals Samling og Senter for Griegforskning, alle UiB.

• Les mer om Geir Tveitt-prosjektet: link.uib.no/geirrtveitt

352015 hubro.

Med livet i hendene Et nytt kurs på Centre for Cancer Biomarkers skal hjelpe unge kreftforskere til å gjøre gode valg i spørsmål om liv og død.

TeksT silje sTaVrUM noreViK fOTO Thor BrødresKiFT

La oss tenke at vi har en mann

mellom 40 og 49 år som røyker.

La oss si at en av ti i denne be-

folkningsgruppen risikerer alvorlig

hjerteatakk. Hvordan vil du fortelle

ham om dette uten å bruke ord som

risiko og usikkerhet?

Professor Roger Strand fra Senter

for Vitenskapsteori ved UiB stiller

spørsmålet til 14 ph.d.-kandidater.

Kurset «Cancer research: Ethical,

economic and social aspects» skal

sette kreftforskingen inn i en større

sammenheng. Målet er å få studen-

tene til å reflektere over viktige dilem-

maer som de står overfor hver dag:

Hvilken behandling skal jeg gi til en

pasient? Hvilke forskningsspørsmål

bør prioriteres?

Liv eller død– Disse spørsmålene kan bety liv

eller død for den enkelte pasient.

Samtidig er det nesten ikke rom for

å diskutere slike spørsmål ellers i

utdanningen, forklarer postdok-

tor Anne Blanchard fra Senter for

vitenskapsteori.

Hun leder kurset sammen med

Roger Strand og professor John Cairns

fra London School of Hygiene and

Tropical Medicine.

Kurset skal gi den enkelte ph.d.-

kandidat muligheten til å reflektere

over etiske, økonomiske og sosiale si-

der ved egen forskning og legepraksis.

– Et eksempel på sosiale, etiske og

øknomiske spørsmål som vi drøfter,

er bruken av dyre kreftmedisiner.

Skal man få behandling for enhver

pris? Hvordan skal vi bestemme

hvem som skal få den dyre medi-

DeT ReTTe VALGeT: Hvordan ta viktige beslutninger i et landskap av usikkerhet og risiko? Professor Roger Strand trener fremtidens forskere i å tenke kritisk om egne avgjørelser.

Centre for CanCer Biomarkers | Morgendagens kreftforskereUiB UTdanning

36 2015hubro.

sinen, og hvem som ikke får den?

Hvordan velger man mellom de ulike

medisinene, spør Blanchard.

Innen kreftomsorg kan livsfor-

lengende behandling tidvis gi mu-

ligheten til å avslutte livet på en god

måte og ta skikkelig farvel. På kurset

diskuterer forskerne om dette er en

god måte å bruke helsekroner på hvis

man i stedet kunne brukt disse pen-

gene på for eksempel yngre pasienter.

– Pengene kunne jo også ha blitt

brukt på helse i andre land eller på

andre samfunnsområder som utdan-

ning. Det er viktig å ha en bred offent-

lig debatt om norske prioriteringer,

og det er også viktig å sette dem inn i

en internasjonal kontekst, sier Anne

Blanchard.

Morgendagens beslutningstakereBlant deltakerne er Martha Rolland

Jacobsen og Karen Klepsland Mau-

land.

– Det er kjekt med et avbrekk fra

den vanlige forskerhverdagen. Her

løfter vi blikket, og det er interessant

å diskutere hva som er riktig bruk

av helsekroner. Som kliniker er det

også verdt å tenke over at det som

er rett for én pasient, nødvendigvis

ikke er rett for en annen. Dette er

noe vi tar med oss videre, sier de to

unge forskerne.

Kursansvarlig Roger Strand sier

det slik:

– Dette er morgendagens beslut-

ningstakere. De kommer til å være

høyt oppe i systemet i fremtiden.

Da er det viktig å gi dem en teore-

tisk plattform for de avgjørelsene

de skal ta.

Ingenting er sikkertMedisin tenkes ofte på som eksakt

vitenskap, men kurset tar også for

seg usikkerheten og kompleksiteten

i faget.

– Med utviklingen innen medisin

og teknologi, har vi lett for å tenke at

vi vet alt om kroppen. Men kroppen

er et intrikat system. Hver kreftsvulst

er forskjellig og kan derfor opptre

ulikt hos to ulike personer. Det er hel-

ler ikke alltid at bestemte medisiner

fungerer på samme måte hos ulike

mennesker. Hvordan kan vi da takle

denne kompleksiteten i medisinsk

forskning, spør Blanchard.

En måte å gjøre det på, og som

ofte blir gjort i medisinsk forskning,

er å bruke mus i laboratoriet. Men

disse er brukt for å teste spesielle

hypoteser og er utstyrt med enkle

immunsystem.

– Når forskere innen medisin for-

søker å overføre resultatene fra enkle

mus til komplekse menneskekropper,

mislykkes de derfor ofte. Når det

gjelder kreftmarkører for eksempel,

er det bare én prosent av markørene

som når klinisk praksis. Derfor stil-

ler vi også studentene spørsmålet:

er det god bruk av offentlige midler

å forske på kreftmarkører, forklarer

Blanchard.

Kreft og krigsretorikkKurset skal øve opp studentenes

kritiske sans og trigge refleksjonen

over egen virksomhet. Da handler det

også om retorikk og språk.

– Språkbruken om kreft tar ut-

gangspunkt i at det er en veldig

urettferdig og skremmende syk-

dom, og ofte hører vi fraser som

«hun tapte kampen mot kreften».

En Times Magazine-forside om-

handlet «ammunisjonen mot kreft»,

og med medika mentene presentert

som pistol kuler. Men er det virkelig

å tape en kamp? Ordvalget kan gi

pasientene en følelse av skyld. Men

livet er jo noe vi ikke fullt og helt har

kontroll over, sier Blanchard.

kNALLHARDe PRIORITeRINGeR: – Hvem skal få de dyreste kreftmedisinene? Dette er ett av spørsmålene ph.d.-kandidatene Kristi Krüger og Karen Mauland må ta stilling til på kurset.

«

Når forskere innen

medisin forsøker å overføre resultatene fra enkle mus til komplekse

menneskekropper, mislykkes de ofte.

»

Fa K Ta

Centre for Cancer Biomarkers• Forskningssenter som åpnet i mai 2013.

• Senterleder er professor Lars A. Akslen.

• Ett av fire nasjonale Senter for fremragende forskning (SFF) ved UiB. SFF-ordningen blir administrert av Norges forskningsråd.

• Ett av to norske SFF innen kreftforskning. Det andre er Senter for kreftbiomedisin ved Universitetet i Oslo.

• Senteret jobber for å identifisere, validere og ta i bruk nye kreftmarkører for å øke den biologiske forståelsen av kreft, sikre tidlig diagnose av aggressive former for kreft og gi bedre og mer målrettet behandling.

• Senteret består av forskere fra en rekke kreftforskningsgrupper ved UiB: Klinisk institutt 1, Institutt for biomedisin og Klinisk institutt 2.

• Blant senterets samarbeidspartnere er Harvard University i USA og Karolinska Institutet i Sverige.

• Mer informasjon om senteret: uib.no/ccbio

372015 hubro.

Marianne Brattås, ph.d.-kandidat i miljøtoksikologi, Institutt for biologi, Universitetet i Bergen

Ein giftfri lunsj, takk!

Matpapiret og drikkeflaska, kaffikoppen og muffinsforma har ein ting til felles: Dei inneheld miljøgifter som lek inn i kroppen din.

Kvar einaste dag får med det i oss.

Uønska kjemikalier. Kvar einaste

dag i små dosar. Og kvifor det? Fordi

regelverket er som det er. Ikkje slik det burde

vera. No tenker du kanskje på dei store

utsleppa, biltrafikk og giftlok over Bergen

sentrum. Nei, kvardagskjemikalia. Dei som

er kring oss og som me er utsett for kvar

dag. Frå matpapiret. Frå kaffikoppen. Frå

drikkeflaska.

Matpakke. Finst det noko norskare enn

matpakke til lunsj? Sunt er det og, ikkje

sant? Både skuleborn og arbeidstakarar et

mat pakka tidleg om morgonen. Matpakke

– eit omgrep alle veit kva tyder. Skiver med

pålegg. Brunost. Kvitost og skinke. Lever-

postei. Pakka i matpapir. Ved sida av drikk

me gjerne vatn. I plastflaske.

Noreg er gjennom EØS-avtala pålagt å

følgje det europeiske kjemikalieregelverket

REACH. Dette set krav til registrering, vur-

dering, godkjenning og ikkje minst avgrensa

bruk av eksisterande kjemikalier så vel som

nye som kjem til. I Noreg er Miljø direktoratet

ansvarleg nasjonalt organ og jobbar for

reduksjon og hindra spreiing av kjemikalier.

Mattilsynet har det spesialiserte ansvaret for

kjemikalier i kosmetikk og matemballasje

i tillegg til plantevernmiddel.

NRK1 sat i programserien «Vår kjemiske

hverdag» fokus på nettopp dette. Dei uønska

kjemikalia kring oss. Dei me er utsett for

utan å tenka over det. Ei av kjemikaliegrup-

pene som har skadelege effektar på miljø

og menneske, er perfluorerte sambindingar

og då spesielt verstingstoffet PFOA (eller

perflurorert karboksylsyre). PFOA har som

dei andre perfluorerte sambindingane,

den eigenskapen at det fråstøyter vatn og

feitt. Ein eigenskap som har ført til at dei

har vorte nytta i mellom anna impregne-

ringsmiddel, klede, reingjeringsmiddel og

skismurning. PFOA er tungt nedbrytbare

og feittløyselege og difor vert dei lagra i

feittvev i kroppen. PFOA har i lang tid synt

seg å ha uønska effektar på dyr og fisk i

modellstudiar. Og på menneske. Ei dansk

studie frå 2012 viser at det er sannsynleg

samanheng mellom PFOA-nivå i blod og

overvekt. Andre studier har vist samanheng

med Pfoa-nivå og auka kolesterol, ulcerøs

kolitt og stoffskiftesjukdomar.

Tilbake til matpakka di. Det er så enkelt

med mat pakka i papir. Og deretter ein kopp

kaffi og ein muffins frå kiosken på hjørnet

etter maten. Når me er ferdig å eta og drikka,

er det berre å kasta det. I bosset. Ingenting

som må takast med heim og vaskast. Eller

som vert attgløymd i veska eller sekken og

som fleire veker seinare inneheld ei eiga

mikrobiologisk verd. Skivene klistrar seg

ikkje fast til papiret. Dei blir samantrykt,

ja, men pålegget ligg stort sett på plass. Og

muffinsen er berre å løfta rett ut av papir-

forma. Har du tenkt over kvifor matpapiret

og muffinsforma har denne eigenskapen?

Eller korleis ein kopp laga av papir kan

halda på kaffien? Matpapiret inneheld

PFOA for at ikkje mat og pålegg skal klistra

seg fast i papiret. Kaffikoppen din i papir

inneheld PFOA for at ikkje kaffien skal leka

ut medan du drikk.

« Giftstoffa blir frakta rundt i kroppen med blodet

til passande feittvev. Og der blir dei. »

hUBroKroniKKen

38 2015hubro.

Frå 1. juni 2014 vart det forbode å pro-

dusera, importera, eksportera og omsetja

forbruksprodukt og tekstil som inneheld

PFOA. Derimot er det framleis lov å nytta

det i matemballasjen. Det er eit paradoks

at regntøy som innheld PFOA er forbode å

kjøpa medan me kan pakka maten i pair

som er dekka med PFOA. Men korleis får me

dette i oss då? Sit det ikkje fast på papiret?

Kvar gong du nyttar produkt som er sett inn

med perfluorerte sambindingar, så vil nokre

av desse sambindingane forlata produktet

og verta med inn i kroppen din. Fordi dei er

vanskeleg å bryta ned samstundes som dei

er feittløyselege, så vert dei lagra i feittvevet

ditt. Kort fortalt så er PFOA (og andre så-

kalla persistente organiske miljøgifter) ikkje

vassløyselege. Dermed kan dei ikkje skiljast

ut via urinen når du er på do og tisser. Dei

er tungt nedbrytbare og enzyma i leveren

som omdannar framandstoff og gjer dei

klare for å skiljast ut av kroppen, kan ikkje

omdanna desse slik at dei vert meir vass-

løyselege. Framandstoffa blir difor frakta

rundt i kroppen med blodet til passande

feittvev. Og der blir dei. Dersom tilgongen

til PFOA vert redusert eller fjerna, så vil

kroppen over tid sakte men sikkert bryta

ned og skilja ut det som er lagra der i dag.

No har eg presentert nokre få kvardags-

situasjonar kor me vert utsett for uønska

og farlege kjemikalier. Alt er farleg berre

dosen er høg nok. Men kjemikaliar kan

vera vel så farlege når me får dei i oss små

dosar over lang, lang tid. Og dei effektane

som blandingar av mange kjemikalier har,

coctaileffekten, er enno ikkje fullt forstått.

Konsekvensane av lavdose, langtidsekspo-

nering tek òg lang tid å få full kjennskap

til. Dei største konsekvensane kjem gjerne

for borna og ikkje for foreldra som vart ek-

sponert. Dei fyrste vekene i fosterutviklinga

saman med utviklinga av hjernen, er dei

periodane kor fosteret er mest mottakeleg

for farlege kjemikalier. Me veit alle kva

som kan skje dersom mor tek thalidomid

mot svangerskapskvalme. Derimot veit me

ikkje kva som kan skje når mor (og far) får

i seg uønska kjemikalier som perflurorert

karboksylsyre.

Både eg og du kan ta enkle grep for å

redusera kva me vert utsett for. For å vera

i stand til det, må me ha kunnskap. Kunn-

skap er makt! Fyrst når me har kunnskap

har me mogleiken til å ta val, endra vanar

og stilla krav til produsentar og styres-

maktene. Det aller enklaste er å bytta ut

eingongsprodukta med fleirgongsprodukt.

Glas og rustfritt stål er gode alternativ til

matpapir og eingongskoppar av papir. Er du

som meg glad i god kaffi, så vil du uansett

ikkje drikka i papirkopp. Ein god kaffi i

ein glaskopp med silikontrekk for ikkje å

brenna seg – supert på veg til jobb. Og ved

å bytta ut eingongsprodukta slår du fleire

miljøfluger i ein smekk. Det blir jo sjølvsagt

mindre avfall. Eit anna alternativ er å nytta

svanemerka produkt. Svanemerket set krav

til heile livssyklusen til produktet – frå

produksjon og miljøet til arbeidarane til

det endar opp som avfall. Forbrukarkrafta

må heller ikkje undervurderast. Det var eit

felles, internasjonalt opprør mot bisfenol

A (BpA) som fekk fasa dette ut av mellom

anna spebornsprodukta.

Det aller beste er å setja krav! Krav til

styresmaktene og Mattilsynet om at forbo-

det mot PFOA skal utvidast til å inkludera

matemballasje.

fARLIG HVeRDAGsMAT: Kronikkforfattar Marianne Brattås forskar på miljøgifter i torskefisken lake (Lota lota) frå Mjøsa. Det er særleg såkalla bromerte flammehemmarar i desse fiskane Brattås ser på. Stoffa finst mellom anna i elektronikk, i tekstilar og i isopor. FOTO: KATRINE NORDLI/AFTENPOSTEN/NTB SCANPIX

392015 hubro.

Child Welfare Systems and Migrant Children – A Cross Country Study of Policies and Practices

Marit Skivenes, Ravinder Barn, Katrin Križ og Tarja Pösö (red.)

(Oxford University Press, 2015)

Migrantbarn er ofte meir utsette og

sårbare enn andre barn, fordi dei

bur i familiar med større sosiale og

økonomiske utfordringar enn andre barne-

familiar. Både barn og familiar kan også ha

opplevd store påkjenningar som gjer at dei

har både psykiske og fysiske hjelpebehov.

Boka Child Welfare Systems and Migrant

Children har undersøkt kvar, kvifor og i kva

grad innvandrarbarn er representerte i

barnevernsystema i elleve ulike land: Noreg,

Australia/New Zealand, Belgia, England,

Estland, Canada, Finland, Italia, Tyskland,

Spania og USA.

I arbeidet med boka gjennomførte forska-

rane ei spørjeundersøkjing der kring 900

barnevernsarbeidarar frå ni av dei elleve

landa deltok.

Professor Marit Skivenes ved Institutt

for administrasjon og organisasjonsvitskap

ved Universitetet i Bergen (UiB) er ein av

redaktørane og medforfattarane av boka.

– Ein skulle tru at barnevernssystema

i desse landa burde vera spesielt opptekne

av korleis dei skal møta og handtera barn

med innvandringsbakgrunn, seier Skivenes.

Slik er det derimot ikkje, viser under-

søkjingane som kjem fram i boka. Det

finst få eller ingen offisielle retningslinjer

eller policyanvisingar for korleis barne-

vernet skal møta innvandrarbarn. Det

gjeld alle dei 11 landa. Kapittelet om Noreg

skildrar eit system der alle barn som er i

faresonen, på grunn av forhold i heimen

eller andre grunnar, skal bli mottekne på

lik måte.

Barn i faresonene dreier seg om barn

som ikkje får dekka grunnleggjande behov

som mat, husly og omsorg frå foreldre.

Behova til migrantbarn er derimot ikkje

særskilt nevnt frå myndigheitene si side.

– I dei elleve landa er det jamnt over

lite merksemd på korleis ein skal møta

innvandrarbarn, sjølv om systema og landa

har svært ulike erfaringar med migrasjon

og innvandring. På praksisnivå er det hel-

ler ikkje utvikla særlig med skreddersydde

tenester til migrantbarn og deira familiar.

Vi ser at barnevernsarbeidarane etterspør

meir utdanning og kompetanse på dette

feltet, seier Skivenes.

Praksisen er ofte lik mellom land, noko

som overraska Skivenes. I eit døme har

ein spurt representantar frå barnevernet

korleis dei ville respondera i ei sak der eit

innvandrarbarn levde i stor fattigdom. Ville

ein gripa inn og ta barnet frå foreldra, eller

ville ein hjelpa foreldra til å beholde barnet?

– I alle landa var det svært få som ville

ta barnet frå foreldre, og dei aller fleste

ville gi omfattende hjelp til foreldra slik

som pengar, bustad og arbeid. Det er i og

for seg positivt, seier Skivenes.

Skivenes meiner boka er aktuell, både

i Noreg og resten av verda, grunna auka

migrasjon, flyktningestraumar og andre

effektar av globaliseringa.

Boka gir ei grundig skildring av politikk

og praksis i elleve land, og argumenterer

for eit globalt barnevernssystem. Skivenes

trur myndigheiter kan læra mykje av boka.

I tillegg meiner ho det vil vera ei viktig bok

for studentar.

– Både metodikken og den samanlikn-

bare kunnskapen om ulike system er nyttig,

meiner Skivenes.

Innvandrarbarn er berre barn

Kva grep tek myndigheitene når dei skal instruera barnevernet i møtet med innvandrarbarn? TeksT jens helleland Ådnanes

hUBroBoKa

40 2015hubro.

Du er meir enn gjennomsnittleg oppteken

av klima og byar. Kvifor det?

– Det er litt tilfeldig, det er mange ting

som er viktige å forska på. Men drivkrafta

har vore at eg vil forska på noko som er

samfunnsrelevant og viktig. Byplan leggjng

er klimapolitikk. Bystrukturar legg føreset-

ningar for korleis vi beveger oss i ein by.

Måten ein byggjer byar på har mykje å seia

for korleis ein brukar energi.

Du er opptatt av noko du kaller 10-

minutters-byen. Kva er det?

– Hovudargumentet er at ein med korte

avstander slår fleire floger i ein smekk. I ein

10-minutters-by legg ein funksjonar innan-

for nodar eller mindre område. Der kan folk

jobba, bu og handla. Når ein kombinerer

desse funksjonane innanfor eit område, vil

det verta mindre trafikk og mindre utslepp.

Folka vil sleppa unna tidsklemma. Ein må

gjera det lettare for bybuarane å ta dei rette

vala. Ein klimavenleg by er ein god by.

Vil ikkje kostnadane ved ei slik omleg-

gjing verta store?

– Det vert heile tida lagt nye planar for

korleis byene skal vera, og investeringar

kjem uansett. Då vil det verta billegare om

ein planlegg ein meir klimavenleg by no enn

om ein ventar. Det er og store kostnadar

ved alternativet, nemlig klimaendringar,

bilkøar og lang reisevei.

Beijing er ein av verdas tettaste be-

folka byar, men med store problem med

luftforureining. Er det verkeleg slik at

ein tett og urban måte å bu på er meir

miljøvenleg?

– Ja, byar er meir miljøvenlege om ein

tenkjer på at alle skal bu ein stad og trans-

porterast til arbeidsstaden sin. Det er mindre

energikrevjande om folk bur meir kompakt.

Om folk i Beijing skulle hatt einebustad og

stor hage hadde det vore verre enn det er i

dag, og utstrekninga av byen hadde vorte

mykje større en det han alt er. Forureininga

hadde kanskje vore mindre synleg, men det

hadde vore meir av ho.

Er ein miljøsyndar om ein bur i ei

grend? Det er vanskeleg å forstå at

Hardanger er meir skadeleg for miljøet

enn Hamburg.

– Om du bur i ei grend og har ein øko-

logisk hage og kort veg til jobb syndar du

ikkje mot miljøet. Men rekneskapen vert

straks mykje verre om du bur i eit stort og

energikrevjande hus med stor hage og må

ta bilen til jobb hver dag.

Skal folk som bur i grender og gris-

grendte strok måtta flytta til byen, då?

– Nei, dei som vil bu der må berre fort-

setja å gjera det. Det er ikkje naudsynt å

tvinga nokon til byane. Det er alt eit vold-

somt press med flytting til byane som det er,

både i Noreg og globalt. Mange vil bu i byar.

Då vert planleggjing og tilrettelegging på

mest mogeleg miljøvenleg måte det viktige.

Ja, kvifor vil alle til byen og sentrum?

– Det er det litt ulike svar på. Vi har til

dømes det vi kallar Bright Lights-syndromet,

som i dag kanskje er mest tydeleg i ut-

viklingsland. Det er det forlokkande med

byane, at ein skal kunna skapa seg ei framtid

der, som ein ikkje finn på landsbygda. Då

er det ofte meir eit håp om ei betre framtid

enn eit kalkulert reknestykke som gjer at

ein tek eit slikt val. Elles spelar folkevekst

og industrialisering og effektivisering av

jordbruket inn, at det ikkje lenger er nok

jobbar der ein kjem frå. I Noreg er det meir

vanleg å utdanna seg, og då er det oftast

i byane ein kan få jobb. Vi flyttar på oss

i mykje høgare grad enn før.

Namn: Håvard Haarstad

Alder: 36

Yrke: Samfunnsgeograf

Innkalla til avhøyr: For å forklara kvifor tilflytting til byane er bra for klimaet

Avhøyrt av: Jens Helleland Ådnanes

ForsKaraVhøyreTFOTO: EIVIND SENNESET

412015 hubro.

FoToessay UniVersitetsmUseet | Flytting

42 2015hubro.

Den store ville flyttesjauen

Dyremuseet på Nygårdshøyden er hjem til over én million gjenstander, og nå må alle sammen ut. Oppussingen av

Naturhistorisk museum ble satt i gang etter at Riksrevisjonen påpekte de dårlige forholdene i bygningen. Etter snart 150 år

med skadelige klima- og lysforhold blir det snart en ny vår for giraffen og resten

av de uvurderlige skattene i museet. Gjenåpningen er planlagt til 2018.

TeksT WalTer n. WehUs fOTO e iV ind senneseT

432015 hubro.

UniVersitetsmUseet | FlyttingFoToessay

USKADELIG HJORT: Hjorten har fått beskyttelse på det

tolvtakkede geviret. Opprinnelig kom den fra Holmdal i

Sunnfjord en gang før 1904, da museet kjøpte den for 15 kroner.

ELEFANT PÅ BOKS: Alle dyrene som blir flyttet fra museet

blir fotografert, dokumentert og fryst ned i en uke på minus

førti grader celsius. Slik sikrer en at ingen skadedyr blir med

på lasset inn i de nye magasinene, hvor dyrene skal vente

på det nye museet. Den afrikanske savanneelefanten kom

til museet en gang før 1931, og ifølge museets gamle skrifter

skal det ha vært et omfattende arbeid å «remontere» den.

Takket være en skånsom flytteprosess er det et arbeid som

ikke må gjøres igjen.

44 2015hubro.

PELS FRA PARIS: Det stolte løveparet kom til Bergen fra Paris i 1889, hvor de samme år hadde fått gullmedalje

på verdensutstillingen. Museet byttet til seg løvene fra den franske naturaliehandleren E. Deyrolle, og de ble satt

til å vokte inngangen til zoologisk avdeling.

FREDET MUSEUM: Bergen-

serne elsker museet sitt, og mye

vil være gjenkjennelig også etter

rehabiliteringen. Mange av ut-

stillingene og montrene er til og

med blitt fredet.

PEGASUS: Museet skaffet

seg lofothesten fra landbruks-

skolebestyrer Nilsen i Bodø i

1899. Arten døde ut før andre

verdenskrig.

452015 hubro.

Spytt, eller saliva som det heiter

på fagspråk, er noko alle har og

alle treng. Meir enn 99 prosent

av spyttet er vatn, resten er protein,

elektrolyttar og ensym. I tillegg er

det celler, bakteriar og matrestar i

spyttet. Og saliva er heilt naudsynt

for at kroppen og munnen vår skal

fungera, seier Ileana Mihaela Cuida

Marthinussen, førsteamanuensis ved

Institutt for klinisk odontologi ved

Universitetet i Bergen.

Korleis vert spyttet produsert?

– Det er ein komplisert prosess. En-

klare sagt vert spyttet laga i spytt-

kjertlar, det er tre store og mange

små kjertlar i heile munnen. Spytt

frå forskjellige kjertlar har ein litt

ulik samansetning og speler forskjel-

lige rollar.

Kva rollar speler spyttet, då? Kva er

det godt for?

– Det er heilt naudsynt med spytt

for at munnen skal fungera. For det

første både fuktar og reinsar det

munnen, matrestar vert vaska vekk.

Maten vert gjort fuktig, slik at vi kan

svelgja han. Utan spytt kan du gløyma

å eta knekkebrød. Utan spytt hadde

det vore vanskeleg å snakka. Det

hjelper oss å smaka maten. Men-

neske med sjukdommar som gir

dei tørr munn mister ofte mykje av

smakssansen. Og spyttet beskyttar

munnen, om ein er tørr i munnen får

ein lettare sår. Stoff som ikkje er bra

for oss vert uskadeleggjorde, spyttet

hindrar vekst av sopp og bakteriar

i munnen.

Betyr spyttet noko for tennene våre?

– Ja, tennene vert haldt reine og friske

av spyttet. Bakteriane i plakk pro-

duserer syre ved hjelp av sukker frå

maten vi et. Syre bryt ned tennene, og

spytt nøytraliserer denne syra. Pro-

tein i spyttet gjer at tennene ikkje vert

slitne ned, fordi det lagar ei hinne på

dei som tek vare på emaljen. Dei med

mindre spytt har ofte meir karies.

Kor mykje spytt produserer ein i løpet

av ein dag?

– Det varierer litt, men det er mel-

lom 600 milliliter til 1,5 liter spytt per

dag. Det varierer i løpet av døgnet,

vi produserer til dømes lite spytt om

natta, når vi søv. Produksjonen er

på sitt største når vi et, for å kunna

svelgja maten. Et du tyggegummi

produserer du også meir spytt enn

vanleg.

Alle har det, men ein tenkjer sjeldan over at det er der. Kva er eigentleg spytt? Og kva skal vi med det seige slimet i munnen?

HELSE I KVAR SPYTTDRÅPE

TeksT jens helleland Ådnanes ILLUsTRAsJON Tini MaliTiUs

i Mosen

46 2015hubro.

Kvifor vert ein tørr i munnen?

– Mange medikament kan gjera ein

tørr i munnen, til dømes antidepres-

siva, antihistamin eller hjartemedi-

sin. Strålebehandling i øyre-, nase og

halsområdet kan også gi tørr munn.

Det finst sjukdommar som gjer at ein

produserer for lite spytt, til dømes

diabetes. Sjøgrens syndrom er ein

kronisk betennelse som rammar

kjertlane i kroppen, særleg spytt- og

tårekjertlane. Det fører til tørre augo

og slimhinner, og sjølvsagt munnen.

Uff. Kan ein kurera det?

– Ein kan i alle fall lindra det når

menneske er så tørre i munnen. Ein

kan stimulera spyttkjertlane til å

produsera meir og tygga mykje. Når

det gjeld sjukdommar som Sjøgrens

syndrom må pasientane få spytter-

statningsmidlar. Slike pasientar må

gå ofte til tannlege og vera ekstra

opptekne av god munnhygiene. Det

fortel litt om kor viktig spytt er.

Kvifor vert eg tørr i munnen når eg

er nervøs?

– Det er ein heilt vanleg fysisk reak-

sjon når ein er redd, men det går fort

over. Litt på sidelinja kan eg nemna

at ein i det gamle Kina brukte ris

og spytt som ein slags løgndetektor.

Dei gav tørr ris til dei mistenkte, og

om det sat ris att på tunga når dei

spytta ut vart dei rekna som skuldige.

Mange som vart utsette for den testen

var nok ganske nervøse og tørre i

munnen, vil eg tru.

Australia er fascinerende for alle som er interessert i natur. Her i Launceston er det et område like ved byen, Cataract Gorge, hvor man kan se litt av det meget spesielle dyre- og plantelivet i Australia i fri utfoldelse. Det kryr av ulike arter: wallabies, de litt mindre slektningene til kenguruen, og ofte ser jeg echidna, maurpiggsvin som legger egg og er pungdyr. Ellers ser jeg latterfugler og papegøyelignende fugler. Jeg har kun sett en slange til nå: det var en copperhead. Det myldrer av firfirsler og sommerfugler.

Overkjørte wallabies ligger strødd langs veiene. Jeg har blitt fortalt at den tasmanske pungdjevelen virket som renovasjonsvesen tidligere, men nå er bestanden drastisk redusert pga en smittsom kreftsykdom. Det gjøres forskjellige tiltak for å unngå at den dør ut. Den tasmanske tigeren regnes for utryddet, men det var på grunn av jakt.

Gjennom tidene har det blitt innført en rekke planter og trær fra Europa i bynære områder, og noen dyr (bl.a. hjort). Laks ble opprinnelig innført fra Canada. Den ble holdt lenge i ferskvann før de begynte med oppdrett i sjø. Dette har kanskje medvirket til at de hittil har sluppet unna en del sykdommer som utgjør et stort problem i Europa og Amerika. Her må det imidlertid tas forbehold, for dessverre er det nok mye hemmelighold når det gjelder sykdomssituasjonen her, i forhold til i Norge.

Jeg har for tiden forskningstermin i gruppen til professor Barbara Nowak ved Australian Maritime College ved universitetet i Tasmania. Forskningen til Nowaks gruppe har fått stor oppmerksomhet ettersom gjellesykdom forårsaket av amøber er et økende problem i Europa. I Tasmania har denne sykdommen lenge vært et kostbart problem for oppdrettsnæringen og man har forsket mye på den. I samarbeidsprosjekter har vi sett på hvordan laksens immunsystem er bygd opp for å kunne bekjempe de fleste sykdomsfremkallende mikroorganismene som passerer gjellene, og hvorfor noen (i dette tilfellet en amøbe) klarer å overliste laksen.

Et myldrende liv over og under vann

FOTO: PRIVAT

postkort fra felten

Ivar HordvikProfessor ved Institutt for biologi, UiB Medlem av Fiskesykdomsgruppen (Fish Disease Research Group – FDRG)

472015 hubro.

DeT TOMMe BAsseNGeT: Outskirts heiter dette bildet av svenske Elizabeth Thun som heng på Filosofisk institutt. Eit vakkert blått svømmebasseng, mot ein underleg flislagt himmel, der lause band blafrar i vinden og skapar ei uro. Det er noko surrealistisk og tomt over bildet, som om menneska som har vore der har gått sin veg. Om maleria sine har Elizabeth Thun (født 1978)

sagt at rommet eller scena er eit tema ho ofte vender tilbake til. På denne scena blandar ho parallelle tider, fiktive situasjonar og draumar med fragment frå eldre kunst. Thun blir rekna som ein lovande kunstner og har deltatt på mange utstillingar etter at ho tok mastergrad ved Kunsthøgskolen i Bergen.ILLUSTRASjONSFOTO: EIVIND SENNESET

FilosoFisK insTiTUTTgjennoM linsa

RETURADRESSE: KommunikasjonsavdelingenUniver sitetet i BergenJohannes Bruns gate 12N5008 BERGEN

hubro 2015 - nordsjøen

Documents