hubro 2015 - nordsjøen
DESCRIPTION
Universitetet i Bergens forsknings- og utdanningsmagasin. Tema: NordsjøenTRANSCRIPT
hubro
. 2015
FORSKNINGSFRONTEN:
PSYKOLOGI FOR MASSENEPSYKOLOGIEN HAR REIST SEG FRA DIVANEN, OG PRØVER Å LØSE STORE SAMFUNNSPROBLEMER. s.6
HUBROINTERVJUET:
STORT HJERTE, STOR INNFLYTELSE SIRI GLOPPEN FORSKER PÅ SOSIAL ENDRING GJENNOM RETTSSYSTEMET. s.14
TEMA: NORDSJØEN
Sjøvegen til velstandNORDSJØKULTUREN FLØYMDE MOT SØR OG AUST. s.18
2015 / 22. årgang Magasin om forskning og utdanning fra Universitetet i Bergen
Den nordiske sivilisasjonenNorden og Baltikum bygde mange av institusjonane den moderne verda kviler på.
side 18
UiB NYHETER 4 VAKSINENS GULLSTANDARD
UiB I VERDA 12 FRAMIFRÅ SAMARBEID MED RUSSLAND
HUBROBOKA 40 INNVANDRARBARN ER BERRE BARN
FORSKARAVHØYRET 41 SAMFUNNSGEOGRAF HÅVARD HAARSTAD
FOTOESSAY 42 DEN STORE VILLE FLYTTESJAUEN
I MOSEN 46 HELSE I KVAR SPYTTDRÅPE
POSTKORT FRA FELTEN 47 ET MYLDRENDE LIV OVER OG UNDER VANN
GJENNOM LINSA 48 DET TOMME BASSENGET
2015
HUBROINTERVJUET
Skarpt blikk på domstoleneMenneskenes liv formes mellom jus s og politikk. Møt Sri Gloppen.
side 14
UiB GLOBALT
Til kamp mot fremtidige pandemierHva er sammenhengen mellom parasittinfeksjoner og allergier?
side 32
UiB LOKALT
Redningsaksjon for Geirr TveittTveitt-stykker som aldri har vært oppført rekonstrueres.
side 34
UiB UTDANNING
Med livet i hendeneEt nytt forskerkurs på Centre for Cancer Biomarkers forbereder unge kreftforskere på avgjørelser om liv og død.
side 36
TEMA: N
ORDSJØEN 18–28
FASTE SPALTER
innhold
FORSKNINGSFRONTEN
Psykologene er overalt!Mobbing på arbeidsplassen, flukt fra læreryrket, angstbehandling og hjerneforskning. Psykologien blir stadig bredere. side 6
Det kompliserte livet i havetNordsjøen er blant dei mest forureina, men også mest grøderike havområde i verda. side 22 Puslespel i Nordsjøen
Jussen som regulerer havene rundt Norge er eit lappeteppe av lovverk. side 26
Aller først: Tendensen bort frå trykksaker til digitale media
får no også følgjer for Hubro. Frå og med 2015 reduserer vi
derfor talet på utgjevingar til eitt magasin i året. Samstundes
arbeidar vi for å utvikla ei ny, digital utgåve, som vi voner å
kunne lansere i løpet av hausten.
Vi ser fram til ei spanande tid for forskingsformidlinga
ved UiB og voner at Hubro-lesarane vil vitje uib.no og følgje
oss i sosiale media for å få med seg dei siste nyheitene frå
universitetet.
I årets utgåve av Hubro ser vi på Nordsjøens rolle både
historisk og som matfat i dag.
«Dette kalde, grå havet i ei dunkel tid breidde grunnen for
den moderne verda». Dette skriv den britiske historikaren
Michael Pye i ei ny bok om Nordsjøen, der han hevdar at landa
rundt Nordsjøen gav opphav til moderne sivilisasjon på lik line
med middelhavskulturen. Pye vitjar i år Christiekonferansen
til UiB, som også har Nordsjøen som tema.
I mellomalderen var det stor folkeforflytting og sterk
urbanisering. Professor Geir Atle Ersland ved Universitetet
i Bergen, går langt i å støtte Michaels Pye si framheving av
Nordsjøområdet som kulturbyggar.
– Straumen av folk og varer som har flytta på seg langs
nokolunde stabile utviklingsliner, var truleg viktigare for
sivilisasjonsutviklinga i Nord-Europa enn krigar og storpolitikk,
meiner Ersland.
Kanskje trudde du at Nordsjøen slik det slår vilt mot oss, er
eit friskt hav. Realiteten er motsett, havområdet er eitt av verdas
mest forureina. Men det er også eitt av dei mest grøderike. Ved
Hjortsenteret som opna i 2014, vil ein bringe forskinga opp på
eit høgare nivå, og trenge djupare ned i dei komplekse systema
i havet. Målet er å få meir fisk opp av havet, samstundes som
ein forvaltar betre.
Ved UiB har vi også psykologiforskarar i toppklasse. Vi viser
fram fire forskarar innanfor så ulike felt som revolusjonerande
behandling av tvangslidingar, hjerneforsking, det store fråfallet
blant lærarar og mobbing på arbeidsplassen.
I Hubrointervjuet kan du møte Siri Gloppen. Ho er ein
internasjonal størrelse i skjeringa mellom juss og politikk,
og leiar eit senter for lov og sosial transformasjon. Senteret
opna i fjor og understrekar UiB sin rolle som eit internasjonalt
universitet.
nordsjøen:OPPHAV TIL MODERNE LIV
541 Trykksak 006
NORD
ISK MILJØMERKING
HUBRO 2015Magasin om forskning og utdanning fra Universitetet i Bergen (UiB)
REDAKSJONAnsvarlig redaktør: Ingar MykingRedaktør: Hilde K. Kvalvaag, [email protected]
Bidragsytere i dette nummeret: Kim E. AndreassenThor BrødreskiftSverre Ole DrønenKjerstin GjengedalTini MalitiusSilje Stavrum NorevikEivind SennesetSilje Kathrine SviggumOda Valle Walter N. WehusJens Helleland Ådnanes
DESIGN, LAYOUT OG PRODUKSJONLars O. Haaheim / Christian Bakke, Kommunikasjonsavdelingen, UiB
REDAKSJONSRÅDForsker Oddrun Anita GudbrandsenProfessor Jørn JacobsenProfessor Hallvard MoeProfessor Gro Mjeldheim SandalProfessor Vigdis VandvikForsker Eiliv Vinje
ADRESSENygårdsgaten 5, 5015 BergenTelefon (+47) 55 58 69 00E-post: [email protected]
OPPLAG 16 000Trykk: Wittusen & Jensen
Universitetet i Bergen har 14 000 studenter og 3 500 ansatteRektor: Dag Rune OlsenUniversitetsdirektør: Kjell Bernstrøm
ISSN 1503-9919
UiB er medlem av Worldwide Universities Network (www.wun.ac.uk), Coimbra-gruppen (www.coimbra-group.eu) og en rekke andre internasjonale organisasjoner.
Hubro (lat. bubo bubo) er den største uglen i Norge. Den er en typisk vestlandsfugl og en truet dyreart. Hubroen er klarsynt og klok og er kjennetegnet i UiBs logo.
Les mer nytt fra UiB på:
uib.no/aktuelt
Hilde K. [email protected]
ROGNKJEKS VERSUS LAKSELUSRognkjeks er en rund og rar fisk som er vanlig langs hele norskekysten. Den er også veldig glad i å spise lus, og forskere håper nå at den kan erstatte kjemiske lusemidler hos lakseoppdrettere. Tidligere forsøk har vært oppmuntrende, men mange av rognkjeksene døde av sykdom etter å ha blitt satt ut i laksemerder. Fiskehelseforsker Gyri Teien Haugland og kollegene ved Institutt for biologi har fått ti millioner kroner fra Forskningsrådet for å skaffe mer kunnskap om rognkjeksens helse.
KLIMAMÅL HINDRER IKKE VEKSTSkal vi nå FNs klimamål og hindre at jordens tempera-tur ikke stiger mer enn to grader, vil det koste. Men vi må ikke glemme den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å avverge klimakatastrofer, påpeker forskere i Danmarks Miljøøkonomiske råd. I en ny rapport viser de at klimapolitikken vil gi en beskjeden utgiftsøk-ning frem til 2050, men at man frem til 2100 vil få en nettogevinst ved å oppfylle klimamålet, fremfor å ikke gjøre noe med situasjonen. Professor Eirik S. Amundsen ved Institutt for økonomi sitter i rådet.
PARTIKKELTERAPI I BERGENPartikkelterapi har vist seg å være mer effektivt og gi mindre skadelige bivirkninger enn strålebehandlingen som i dag blir brukt på kreftpasienter. Derfor er den også spesielt gunstig for barn og unge, som i dag må sendes til utlandet for å få partikkelterapi. I januar startet et prosjekt hvor forsker Kristian Smeland Ytre-Hauge ved Institutt for fysikk og teknologi skal lede et prosjekt på partikkelstråling, knyttet opp mot et nytt strålebehandlingssenter i Bergen.
Færre dør i trafikken, flere dør av kolsEn ny studie analyserer dødelighet i Norge og globalt.
Antall dødsfall relatert til kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) har økt med mer enn 80 prosent i Norge mellom 1990 og 2013. Det viser en studie publisert i fagtidsskriftet The Lancet som analyserer
UiB nyheTer
Et 450 000 år gammelt kunstverkEt skjell fra Java viste seg å være inngravert med det tidligste abstrakte mønsteret som er funnet.
Våre tidlige slektninger homo erectus brukte skjell til verktøy og som lerret for kunstverk allerede for
450 000 år siden. Det viser et funn blant gamle bein- og skjellsamlinger fra Java.
Tidligere var det allment akseptert at moderne kulturer oppstod i Afrika, men nye oppdagelser viser at historien er mer kompleks og at andre tidlige mennesketyper har hatt lignende kulturtrekk. Professor Francesco d’Errico ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap var del av det internasjonale forskerteamet bak oppdagelsen, som ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.
TeksT WalTer n. WehUs
ILLUsTRAsJONeR oda Valle
dødelighet i 188 land. Andre funn fra Norge viser at dødsfall i trafikken i perioden har falt med 46 prosent, mens forventet levealder har økt både for menn og kvinner. De ledende dødsårsakene i Norge i dag er hjertesykdom, alzheimer og slag. På verdensbasis står hjertesykdom, slag og kols for nesten 32 prosent av alle dødsfall. Studien er koordinert av Universitetet i Washington, med Stein Emil Vollset, Ole Frithjof Norheim og Ann Kristin Knudsen fra Institutt for global helse og samfunnsmedisin på laget.
4 2015hubro.
I dag finnes det ingen samlende internasjonal standard for å måle effekten av influensavaksine. Når ulike land opererer med ulike standarder, er det vanskelig å forutsi den fulle effekten en vaksine vil gi.
Nå skal Influensasenteret i Bergen imidlertid utvikle en internasjonal gullstandard for vaksinemåling, som del av det europeiske nettverket Innovative Medicine Initiative (IMI).
– Ettersom influensavaksiner oppdateres hvert år, er vi nødt til å ha en god felles målemetode for å vite om nye vaksiner virker bedre enn dagens vaksiner, sier professor Rebecca J. Cox, ved Klinisk institutt 2, som leder Influensasenteret.
– Vi forsøker å utvikle en gullstandard som kan bli brukt i hele Europa og forhåpentligvis etter hvert over hele verden.
I alt 26 forskningspartnere fra syv land og fire legemiddelselskap skal i løpet av fem år utvikle en målestandard som gjør det mulig å forutsi om en influensavaksine er effektiv eller ei, ut fra en blodprøve alene.
Drømmer om universalvaksineHvert år dør rundt 1500 personer i Norge
av sesonginfluensa. Hvert år må det produseres nye vaksiner over hele verden, hovedsakelig for å beskytte de mest sårbare gruppene, som barn, eldre og personer med svekket immunforsvar.
I dag tilbys kun en generell vaksine til hele befolkningen som har blitt produsert på samme måte i over 50 år. Men det er ikke gitt at en vaksine som er utviklet for seks måneder gamle spedbarn fungerer optimalt for en 80åring.
– Ved hjelp av mer standardiserte målemetoder kan man på en bedre måte sammenligne dagens vaksiner for slik å utvikle en universalvaksine som varer livet ut for de som får den.
Influensasenteret er allerede involvert i et stort internasjonalt prosjekt som forsøker å utvikle en universalvaksine, finansiert av EUs 7. Rammeprogram. Målet er å lage en vaksine som kun gis én gang i form av sprøyte eller nesespray mot flere typer influensa, som svine, fugle og humaninfluensa. Forskerne kan vise til lovende resultater så langt. Forsøk har blant annet vist at vaksiner som er i stand til å gjenkjenne fugleinfluensavirusets bevarte
«hals» istedenfor dets omskiftelige hode, også beskytter mot andre virus.
Skreddersydd nesesprayCox er rådgiver for blant annet Verdens helseorganisasjon (WHO) og Det europeiske legemiddelbyrå (EMA). Hun tror at forskerne, i tillegg til forsøk på å lage en universalvaksine, også vil prøve å lage mer målrettede vaksiner fremover. Blant annet har Influensasenteret nylig publisert resultatene fra en studie på en nesesprayvaksine for barn, som ble godkjent i Norge 2013. I alt 150 barn mellom tre og 17 år deltok i studien. Denne viste at vaksinen gir langvarig beskyttelse mot de tre virusene i vaksinen.
Hun påpeker at det er svært viktig at vaksiner blir systematisk og grundig utprøvd på barn. I dag er legemidlene som regel kun testet på voksne og man må ofte gjette seg frem til den rette dosen for barna.
– Vi er de første i verden som kan bevise hva som skjer i de øvre luftveier hos barn etter at nesesprayvaksinen ble tatt i bruk, sier Rebecca J. Cox.
Med EU-midler skal Rebecca Cox og Influensasenteret i Bergen utvikle en internasjonal målestandard for influensavaksiner. TeksT KiM e . andreassen
Professor Rebecca J. Cox, Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen. FOTO: KIM E. ANDREASSEN
FOTO: ADAM HAGLUND/MASKOT/NTB SCANPIX
Jakter vaksinens gullstandard
Flere nyheter på uib.no/aktuelt
52015 hubro.
ForsKningsFronTen Psykologi
Psykologi til folket
Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) ble etablert i 1980 og markerer 35 årsjubileum i år. TeksT KiM e . andreassen fOTO e iV ind senneseT
Fakultetet er i dag det eneste psykologiske fakultet i
Skandinavia, og huser 1 600 studenter og 15 studie-
program fordelt på fem institutter. Det unge fakultetet
utdanner alt fra logopeder til mastere i barnevern. 80 nye
psykologer blir uteksaminert i året.
– Dersom vi tenker på psykologi som et fag som omhandler
menneskelig atferd, tenkning, holdninger og emosjoner i
arbeidsliv, skole og personlige relasjoner, så er fagkunnskap
fra psykologi relevant for alle våre studie- og forsknings-
program, sier dekan Jarle Eid.
Forskningen står sterkt ved Det psykologiske fakultet.
Med mer enn 20 forskningsgrupper, avanserte laboratorier
og feltstudier forskes det på alt fra skole og arbeidsliv til
stress og søvnmangel. Noen benytter seg av alt fra avanserte
laboratorier til eksperimentell grunnforskning i felt. Andre
utfører intervjuer og undersøkelser av sosial samhandling
i helse, skole, arbeidsliv, familie og nærmiljø.
– Psykologiens fag- og metodeperspektiver kan inngå i
en rekke tverrfaglige sammenhenger, enten vi er opptatt av
arbeidsliv, utviklingsforskning, helseatferd, utdanning eller
utviklingsprosesser, forteller Eid.
I denne utgaven av Hubro inviterer vi leseren til å møte
bredden og mangfoldet ved psykologimiljøet ved UiB. Vi har
valgt ut fire forskere som er i ulike faser av karrieren, og
som tilhører ulike institutter ved Det psykologiske fakultet.
Les mer om forskning ved UiB på uib.no/forskning
6 2015hubro.
72015 hubro.
ForsKningsFronTen Psykologi
Det er ikke alltid de man skulle tro ble rammet hardest av
mobbing som faktisk blir det. Det viser de første resultatene av et
annet forskningsprosjekt som forskningsgruppen nå er i gang med.
– Overaskende nok viser det seg at det er hos personer som
ikke har blitt mobbet tidligere, som i utgangspunktet mestrer
livet godt og er hardføre mot stress, at
sammenhengen mellom mobbing og
forringelse av helse er sterkest.
Ansatte som man kan tenke seg er
sårbare på ulike måter, har derimot
ingen eller kun svak negativ effekt av
mobbing. Når de ikke er mobbet, har
disse imidlertid noe svakere mental
helse enn andre.
– Vi tror at forklaringen på dette
er at mobbing er noe som nesten in-
gen klarer å stå imot, sier Einarsen.
Forskningsgruppen hans er på mange
måter unik i verdenssammenheng.
I perioder har så mange som 14 senior-
forskere samlet seg om prosjekter knyt-
tet til mobbing, varsling og destruktiv
ledelse i arbeidslivet. Forskningen har
sitt opphav på 1990-tallet, men startet
formelt med støtte fra Norges forsknings-
råd i 2004.
– Vi har hele tiden forsøkt å drive
praksisnære og virkelighetsnære studier,
med spørsmål av anvendt verdi.
Blant annet har gruppen utført fors-
kningsprosjekter i samarbeid med en
rekke store bedrifter i Bergen og i sam-
arbeid med Statistisk sentralbyrå.
Forskningsgruppen er spesielt kjent
for spørreskjemaet Negative Acts Ques-
tionnaire (NAQ), som er verdens mest
brukte måleinstrument på mobbing i arbeidslivet. Skjemaet er gratis
å bruke, men brukerne forplikter seg til å gi fra seg resultatene
i en global database. På denne måten samler og sammenligner
forskerne mobbedata fra hele kloden.
Passive sjefer gir mer mobbing Ledere som lar ting skure kan føre til mer mobbing på arbeidsplassen
enn destruktive ledere.
Arbeid er viktig for folks helse og livskvalitet. Mobbing ser
ut til å være en av de største truslene mot denne helseef-
fekten og rammer rundt fem prosent av arbeidsstokken.
Mens den enkelte arbeider får svekket livskvalitet og risikerer å
falle ut av arbeidslivet, risikerer bedriften sykefravær, nedgang i
produksjon og dårlig omdømme.
– Mobbing er i stor grad et ledelses-
og organiseringsspørsmål, sier mob-
beforsker professor Ståle Einarsen, ved
Institutt for samfunnspsykologi.
Ny forskning fra hans Forsknings-
gruppe for arbeidsmiljø, ledelse og kon-
flikt, viser at sjefer som ikke tar tak grep,
har stor negativ effekt på arbeidsmiljøet
over tid og gir økt mistrivsel hos ansatte.
– Studien viser at ledere som ikke
leder, men lar problemer skure og gå,
over tid over tid får ansatte som trives
stadig mindre, til og med i større grad enn
sjefer som har en mer aktiv destruktiv
lederstil.
Funnene ble nylig publisert i et spe-
sialnummer om destruktiv ledelse i det
anerkjente tidsskriftet Zeitschrift fur
Psychologie.
En arbeidsplass med mye mobbing
preges ofte av rollekonflikter, gjerne
kombinert med dårlig ledelse. Rollepro-
blemene handler gjerne om at de ansatte
ikke vet hva som er deres arbeidsoppga-
ver eller hvem som har ansvar for hva.
Å ha ryddighet og orden i det organisa-
toriske på arbeidsplassen er det beste
forebyggende tiltaket mot mobbing og
trakassering, ifølge Einarsen.
– Når ledere over lang tid ikke tar
grep, ikke gir noen retning og ikke ordner opp i konflikter, får
man en stadig mer ineffektiv organisasjon. Det betyr mer og mer
konflikter og stress og til slutt mobbing blant de ansatte.
Ståle EinarsenProfessor, Institutt for samfunnspsykologi, UiB Les mer om mobbeforskning her (på engelsk):
uib.no/en/rg/bbrg
8 2015hubro.
undersøker han metodens effekt og hvor godt pasientene trives
med denne måten å gjennomføre behandlingen på, sier Havnen.
– Resultatene er svært gode. Etter å ha fulgt pasientene tre og
seks måneder i etterkant, ser vi at de fullfører behandlingen og
er svært fornøyd med måten den gjennomføres på. Vi ser også
at de fleste blir friske og at sykmeldte
kommer tilbake til jobb.
I møte med reelt farlige situasjoner
er det normalt og viktig at vi får en
fryktreaksjon. Ved en tvangslidelse er
det derimot slik at opplevd usikkerhet,
ubehagelige tanker og følelser forveksles
med reell fare.
– Dersom man begynner å utføre en
rekke handlinger for å dempe slik uro,
vil hjernen kunne tolke dette som en
bekreftelse på at tankene og usikkerheten
er forbundet med reell fare. Resultatet
kan da bli at en også neste gang reagerer
på samme måte eller med enda sterkere
ubehag. Dette kan for mange bli en ond
sirkel der handlingene en utfører for å
dempe ubehaget blir en del av problemet.
Suksessmetoden er først og fremst
utviklet av UiB-professor og leder av
OCD-teamet i Bergen, Gerd Kvale, og psy-
kolog Bjarne Hansen. Kvale er Havnens
hovedveileder. Nylig fikk OCD-teamet
i Bergen Psykologiforbundets pris for
Årets Nyvinning, for denne metoden.
Havnen vant også delfinalen for For-
sker Grand Prix 2014 i Bergen da han
presenterte den nye fremgangsmåten.
Metoden har vakt internasjonal opp-
merksomhet etter at forskergruppen
publiserte resultatene i internasjonalt anerkjente fagtidsskrift
(Journal of Obsessive-Compulsive and Related Disorders, Clinical
Neuropsychiatry.
Kurerer angst på 1-2-3…4 UiB-psykologer kurerer tvangslidelser på fire dager.
Utenlandske psykologer ser nå til Bergen for å hjelpe sine pasienter.
De fleste har nok opplevd tvilen som kommer krypende når
man sitter i drosjen på vei til flyplassen. Låste jeg virkelig
døren og slo jeg av kaffetrakteren? For noen er tvilen og
ubehaget så sterk at de ikke kommer seg ut før de har sjekket
tingenes tilstand hundrevis av ganger. Selv om de egentlig vet at
dette er overdrevent eller irrasjonelt
klarer de ikke å bryte mønsteret, fordi
tvilen og ubehaget er så intenst.
Rundt én prosent av befolkningen er
rammet av en tvangslidelse og mange
utvikler lidelsen i ung alder. For de
fleste har dette betydelige konsekven-
ser for deres muligheter til å følge opp
både jobb og sosialt liv. Uten tilgang
til virksom behandling er det få som
klarer å bryte ut av lidelsen. Fordi kon-
sekvensene for dem som er rammet
ofte er så store, har Verdens helseor-
ganisasjon (WHO) trukket frem lidel-
sen som en betydelig årsak til uførhet.
Dette forteller stipendiat Audun Havnen.
– Selv om det finnes behandlingsme-
toder som kan hjelpe mange, har disse i
liten grad vært tilgjengelige for de som er
rammet. Dette har resultert i at mange
blir gående årevis uten behandling eller
har fått behandling som ikke virker. Det
er også en utfordring at de anbefalte
metodene vanligvis strekker seg over
flere måneder og at 20 til 40 prosent
av de som fullfører opplever liten eller
ingen bedring, sier Havnen.
Han er en del av team av UiB-forskere
som har utviklet en metode for å kurere
tvangslidelse i løpet av fire dager.
– Suksessen ligger blant annet i at pasienten tilbringer fire
intensive dager sammen med psykologen, istedenfor å dele
opp behandlingen i én time i uken, sier I sitt doktorgradsarbeid
Audun HavnenStipendiat, Institutt for klinisk psykologi, UiB
Les mer om instituttet her: uib.no/ikp
92015 hubro.
PsykologiForsKningsFronTen
og Smith kommer til å søke stipend fra Norges Forskningsråd.
– Vi kan ikke tenke nye tiltak før vi har forsket oss frem til hva
som er problemet, og det er det vi hele tiden arbeider for.
Smiths tidligere studier gir likevel en pekepinn på for hvorfor
lærerne faller fra. Mange har veldig store forhåpninger når de
kommer inn i læreryrket, og ser det nærmest som et kall. Skuf-
felsen blir stor når store deler av tiden
går med til å rettferdiggjøre sitt virke
gjennom dokumentasjon og skjemaer.
– Det er veldig mange lærere som
føler at yrket blir avprofesjonalisert.
Deres egne selvstendige valgmuligheter
forsvinner når hverdagen blir såpass
regelstyrt og detaljert.
Lærerens hverdag handler i stor
grad om å skåre bedre på nasjonale
prøver. Motivasjonen for å gjøre noe
for samfunnet ved å være levende til
stede for barn blir satt i skyggen av en
voksende byråkratisering etter at New
Public Management kom inn i skolen,
ifølge Smith.
– Dette er nok den sterkeste grun-
nen til at eldre lærere forlater skolen.
De sier at de har opplevd en utvikling
som gjør at de ender opp som teknikere
istedenfor profesjonsutøvere som jobber
for barnas beste.
Ifølge Smith kan man ikke diktere
ovenfra og ned hvordan lærerne og
undervisningen skal være. Forandrin-
gen må komme innenfra og nedenfra.
Lærerne bør i større grad få et eierskap
til forandringene som de mener er det
beste for sine elever.
– Forskningen vår viser at en av de
sterkeste faktorene til at lærerne blir
værende i skolen ikke er om elevene skårer høyere i de nasjonale
prøvene, men om de klarer å skape gode relasjoner med elevene,
sier Kari Smith.
Lærerne flykter fra skolenNær halvparten av nyansatte lærere slutter i løpet av de første fem årene.
Nå vil en UiB-professor finne ut hvorfor.
Flere forskningsprosjekter konkluderer med at læreren er
en av de viktigste faktorene for om eleven skal lykkes eller
ei. Men både i Norge og resten av verden flykter lærerne
fra skolen. Rundt 45 prosent av nye lærere faller fra i løpet av de
første fem årene. Én av tre forsvinner før pensjonsalder. Gjen-
nomsnittsalderen for lærere i den norske videregående skolen
er over 55 år.
– I 2020 vil Norge mangle langt over
20 000 lærere. Dette er en krise, sier pro-
fessor Kari Smith ved Institutt for peda-
gogikk ved Universitetet i Bergen (UiB).
– Det største problemet er at de unge
lærerne, som bidrar til ny kunnskap
forsvinner i størst grad. Men det er hel-
ler ikke bra dersom man i tillegg sitter
igjen med en voksende gruppe eldre
misfornøyde lærere som sitter og klager.
Personer med lærerutdanning egner
seg og er ettertraktete som mellom-
ledere. Mange forsvinner til oljebransjen
eller andre administrative stillinger
i nærings livet.
– Det er ikke nødvendigvis slik at
lønn er det viktigste. Men dersom man
mistrives som lærer og i tillegg får et
tilbud om en bedre betalt jobb, så er
dette bare en hyggelig bonus.
Smith har forsket på undervisning og
lærere i mange tiår og er involvert i en
rekke internasjonale forskningsgrupper
som studerer læreryrkets utfordringer.
Blant annet er hun involvert i det nystar-
tede internasjonale forskningsprosjektet
Once a Teacher, always a Teacher? Ex
amining Teacher Attrition in a Norwegian
and International Perspective, som skal
forske på lærerfrafall over hele verden.
Toppforskere fra ni land skal analysere hele karriereforløpet for
lærerne. Gruppen søker eksternfinansiering fra sine respektive
land. Blant annet har de en søknad inne hos den australske staten
Kari SmithProfessor, Institutt for pedagogikk, UiBLes mer om instituttet her: uib.no/iped
10 2015hubro.
hendte. Mens 95 prosent av høyrehendte har språksenteret i venstre
hjernehalvdel, gjelder det for 70 prosent av ikke-høyrehendte.
Av de ikke-høyrehendte som ikke har språksenteret i venstre
hjernehalvdel, har halvparten språksenteret i høyre hjernehalvdel
og den andre halvdelen i begge hjernehalvdelene. Hos schizofrene
er i tillegg språksenteret i venstre hjernehalvdel redusert.
– Det er i selve organiseringen og spesialiseringen av hjernen
at jeg tror det er mulig å finne svar på
deler av schizofrenigåten samt sam-
menhengen mellom håndpreferanse og
schizofreni, mener Hirnstein.
Han er ekspert i såkalt magnetisk
hjernestimulering. Et apparat på stør-
relse med en hårføner settes inntil hodet
på pasienten og skaper et magnetisk felt
som stimulerer nevronene i hjernen i
en kort periode.
Mens fMRI-skanningen kan si
noe om hvilke områder som er aktive
i hjernen, kan magnetstimuleringen
si hvilke områder som er nødvendige
for ulike aktiviteter. Dersom man for
eksempel stimulerer en del av hjernen
mens en person snakker, vil talen for-
andres og forvrenges dersom området
er nødvendig.
Magnetstimulering brukes også til
behandling og har blant annet hatt
god effekt på depresjon. Hirnstein tror
at magnetstimulering også kan bidra
til behandling av stemmehøring hos
schizofrene.
– Dersom det viser seg at det er
en ubalanse i hjerneaktiviteten som
forårsaker stemmehøring, så kan mag-
netstimulering regulere aktiviteten i
visse deler av hjernen.
Han påpeker at forskningen på hjerneforskjeller er langt unna
farmasøytiske behandlingstilbud.
– Vi har naglet at schizofreni og hjernespesialisering er forbun-
det på en eller annen måte. Det neste steget er å finne ut nøyaktig
hvordan dette henger sammen. Dersom vi finner ut dette, kan vi
også håpe på bedre behandling, sier Marco Hirnstein.
Flere venstrehendte blant schizofrene Det finnes flere venstrehendte blant schizofrene enn ellers i befolkningen.
Hjerneforsker tror dette skyldes felles gener mellom håndpreferanse og sykdommen.
Rundt ti prosent av verdens befolkning er venstrehendte og
det verserer mange myter om dem. For eksempel sies det at
venstrehendte er mer kreative og at det finnes overvekt av
genier blant dem. I tillegg skal en unormal høy andel amerikanske
presidenter foretrekke venstrehånden.
Selv om de fleste mytene ikke lar seg bevise eller er rent opp-
spinn, så har postdoktor Marco Andre Hirnstein ved Institutt for
biologisk og medisinsk psykologi nylig
bekreftet én av dem.
– Min forskning beviser at det er flere
venstrehendte blant schizofrene enn
andre, sier Hirnstein, som er medlem
av Kenneth Hugdahls fMRI-gruppe.
Hugdahl er mottaker av et Advanced
Grant-stipend fra Det europeiske for-
skningsrådet (ERC), et av de mest høyt-
hengende stipendene i det internasjonale
forskningsmiljøet.
Ved å gjennomgå 70 studier med
rundt 10 000 deltakere fant han at det
er cirka 15 prosent schizofrene som er
ikke-høyrehendte, mot 10 prosent av
befolkningen.
Resultatene av Hirnsteins for sk n ing
er publisert i tidsskriftet The British
Journal of Psychiatry.
Hirnstein vet ikke sikkert hvorfor det
er flere venstrehendte blant schizofrene
enn ellers i befolkningen. Sannsynligvis
er sammenhengen arvelig betinget.
– Det er trolig snakk om bestemte
gener som på den ene siden både øker
risikoen for å utvikle schizo freni, og på
den andre siden øker risikoen for å bli
venstrehendt, sier han.
Forskeren er imidlertid sikker på
at forskjellen mellom å være høyre- og venstrehend tikke sitter
i hendene, men i hjernen. Mens den venstre hjernehalvdelen
styrer høyre hånd, så styrer høyre hjernehalvdel venstrehånden.
– Hjernen er faktisk organisert litt annerledes hos høyrehendte
enn hos venstrehendte, forteller han.
Hos schizofrene, i likhet med hos venstrehendte, ligger for
eksempel språksenteret oftere i høyre hjernehalvdel enn hos høyre-
Marco Andre Hirnstein Forsker, Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, UiBLes mer om fMRI-gruppen her (på engelsk): http://fmri.uib.no
112015 hubro.
UiB –I VERDAEin smakebit på nokre av oppdraga UiB-tilsette har hatt i utlandet det siste året.
TeksT hilde KrisTin KValVaag
Spania
Massemønstring av psykiatri«Tilgjengelegheit, kvalitet og menneskleg omsorg» var slagordet til verdskongressen i psykiatri i Madrid i haust, der meir enn 15 000 psykiatrar frå heile verda deltok. Heile 75 ulike tema stod på dags-ordenen, frå ADHD og angst til diagnosesystem og sjølvmord, for å nemne noko. Forskarar frå UiB la fram nye funn om ADHD i Madrid, deriblant re-sultat frå den største genetiske studien av ADHD som så langt har blitt utført. Forskarane kjem frå K.G. Jebsen Senter for forskning på nevropsykia-triske lidelser ved UiB.
Spania
Propp i røyrledningenHøyrt om matematisk optime-ring? Det er læra om matema-tiske modellar for best mogleg utnytting av ressursar. På kon-feransen MAGO 2014 i Màlaga presenterte Dag Haugland frå Institutt for informatikk algo-ritmar for optimering av flyt i nettverk. Det høyrest svevande ut, men slike problem dukkar opp industrielle samanhen-gar, til dømes ved transport av naturgass i røyrleidningar. Haugland arbeider med slike algoritmer under forskingster-minen sin, der han òg oppheld seg i Màlaga.
Tyskland
40 kloke hovud i BerlinRussiskprofessor Ingunn Lunde har sidan i haust vore i Berlin for å skrive bok om forfatta-rane si rolle i postsovjetisk rus-sisk språkdebatt. Lunde er ein av 40 utvalde fellows som får vere eit år ved Wissenschaft-skolleg zu Berlin. Tanken bak vitenskapskollegiet som vart etablert i 1981, er at framifrå forskarar frå ulike disipliner og på ulike stader i karrieren skal møtast til intellektuell spar-ring. – Vi driv med våre eigne forskningsprosjekt, men har fellesseminar og diskusjons-grupper, fortel Lunde på epost frå Berlin.
Mozambik
Vil sikre kulturarvMosambik er eit land i rivande økonomisk utvikling, og oppi dette er det viktig å ta vare på kulturarven. I nord-Mosambik jobbar UiB- historikarane Anne K. Bang og Kirsten A. Kjerland med eit prosjekt på kulturforvalt-ning av bygg, arkeologiske stader, manuskript og gamle bilete. Dei skal samarbeide med Universidad de Lurio for å utdanne kulturarvsen-trepenørar. I november presenterte dei planane for den norske ambassaden i Maputo.
Etiopia
Laga film av feltarbeidDå Thera Mjaaland var ferdig med forsking på unge kvin-ner og utdanning i Etiopia, laga ho film for å formidle for-skingsresultata til dei. Filmen «At the frontiers of change» ligg no på YouTube. Mjaaland, som er førsteamanuensis på Hemil-senteret, har forska på kvinner i Nord-Etiopia som var aktive i frigjeringsrørsla på 1970- og 80-tallet, og generasjonen unge kvinner som kjem etter dei. I fjor sommar var ho to månader i Etiopia for å gjere ferdig «At the frontiers of change». Til sommaren reiser ho tilbake for ei oppfølgingsstudie.
12 2015hubro.
Russland
– Forskingssamarbeidet er framifråUiBs ekspert på russisk po-litikk, Terje Knutsen, var i oktober ved Universitetet i St. Petersburg, der han har ei bistilling ved det norske senteret. I St .Petersburg leia han eit møte mellom norske og russiske medisinarar, der målet er auka forskingsssamarbeid. I mai reiser Knutsen tilbake til St. etersburg. Han forskar på russisk politikk, og fortel at forskingssamarbeidet med russiske kolleger er framifrå, men også at russarar har blitt merkbart meir nasjonalistiske den seinaste tida.
Kina
Ved roret i Shanghai26 universitet frå Norden er medlemmer i «Nordic Cen-tre» ved Fudan-universitetet i Shanghai. I år har senteret 20-årsjubileum. I jubileumså-ret tek UiB over sekretariatet, og viserektor for internasjona-lisering ved UiB, Anne Chris-tine Johannessen, var i oktober på rådsmøte ved Fudan. Som sekretariat skal UiB adminis-trere medlemsskap, styremø-ter og økonomien. «Nordic Centre» er ein møteplass for studier om Norden og Kina, og tilbyr studier frå bachelor til ph-d.-nivå, både for kinesiske og nordiske studentar.
Nepal
B12 til spedbarnI Nepal døyr 40 av 1000 barn før dei er fem år gamle. Tor Strand ved Senter for interna-sjonal helse, UiB, var i Nepal i november i fjor og februar i år, i samband med oppstart av eit klinisk forsøk der ein skal gje plasebo eller vitamin B12 til 600 spedbarn dagleg i eitt år og måle effekten på vekst og kognitiv utvikling. I Nepal er tjue personer tilsett for å jobbe med dette dei neste tre åra. Tribhuvan Universitetet i Ne-pal, Sykehuset Innlandet, Uni Helse og Universitetet i Bergen samarbeider om prosjektet.
Taiwan
Trådstjert i TaipeiI sabbatsåret sitt har Mikko Heino frå Institutt for biologi reist til Taiwan, der han har etablert ein temporær utpost for EvoFish (forskargruppe for evolusjonær økologi ved UiB). Heino er ved Institute of Oceanography, the National Taiwan University, Taipei. Va-let av Taiwan er ikkje tilfeldig: – Kona mi er kinesisk, og det er kjekt å bli kjent med forskning i denne delen av verda, seier Heino. I Taiwan jobber han med eit prosjekt på trådstjert, ein viktig kom-mersiell fiskeart.
Japan
Lost in TranslationManga og anime, japanske teikneserier og teiknefilmar, har fått interessa for å studere japansk til å blomstre. Japansk er det tredje største språkfaget ved UiB. Utveksling er obli-gatorisk og studentane kan velge mellom elleve universitet over heile Japan. – Vi prøver å sende studentane våre til ulike universitet i Japan så dei ikkje skal bli gåande å snakke norsk, seier Harry Solvang, første amanuensis og koordi-nator ved Japansk institutt. Han besøkte i sommar japan-ske universitet for å sjå kva dei kan tilby.
132015 hubro.
hUBroinTerVjUeT
Q: Har rikdommen gjort nordmenn late?
A: Den gjør at vi føler vi har en selvfølgelig rett
til å ha det best av alle.
Med skarpt blikk på domstoleneHubrointervjuet: Siri Gloppen
Siri Gloppen har alltid vært tiltrukket av det hun skjønner minst. Derfor valgte hun å forske på forholdet mellom rett og politikk på tvers av kontinenter.
Har du ingen drømmer?! Ikke
noe du vil oppnå?!!
En kamerat og Siri Glop-
pen er på reise i Kina for snart 30
år siden og kompisen blir frustrert
over venninnens mangel på planer
og ambisjoner. Lite vet Asia-reise-
kompisen at Gloppen med tiden skal
være gjeste forsker ved Harvard Law
School og utgi titler som «Courts and
Power in Latin America and Africa».
På videregående hadde den kom-
mende professoren i statsvitenskap
skrevet om alternative straffemetoder
så noen av kortene indikerte allerede
mot fortsettelsen: En karriere preget
av forskning på rettsapparatets so-
siale og politiske rolle, demokratise-
ring, konstitusjonsutvikling, juridisk
reform og menneskerettigheter. Da
Centre on Law & Social Transformati-
on – et samarbeid mellom UiB og Chr.
Michelsens Institutt (CMI) – åpnet i
august, var det med initiativtaker Siri
Gloppen i lederstolen. Med arran-
gementer på Bergen Ressurssenter
skal forskere ved ulike institutter på
UiB og CMI, så vel som utenlandske
kolleger kunne dra tverrfaglig nytte
av hverandre. Behovet for flerfaglig
kunnskap er større en noen gang,
mener Gloppen, men vilkårene for
dette er dårligere enn før. Årsak:
Norske studenter gis ikke lenger
samme faglige bredde.
Utvannet utdannelse– Mens jeg hadde et år økonomi og
halvannet år filosofi som del av min
cand.mag. grad i sammenliknende
politikk – og seriøst vurderte hvert av
disse fagene som vei videre – har de
fleste av studentene våre nå nesten
bare sampol-fag i sin bachelorgrad.
I denne situasjonen er behovet for
arenaer som kan virke faglig utvi-
dende og integrerende ekstra viktig,
så forskere kan finne hverandre på
tvers av fagfelt, sier Siri Gloppen.
Hun guider imøtekommende og
forklarer kontorlandskapet før vi
lander i et smalt, lite rom der regnet
renner nedover ruten utenfor. Privat
er Gloppen kjent for å invitere kol-
leger til sosiale sammenkomster
og overdådig oppdekning samt å
svare på epost til alle døgnets tider.
Målet er at Centre on Law and Social
Transformation skal fungere som en
plattform mellom relevante miljøer
Siri Gloppen
TeksT silje KaThrine sViggUM fOTO eiVind senneseT
14 2015hubro.
ILDsJeL fOR RAfTOsTIfTeLseN: – En av de viktige tingene i livet mitt er Raftostiftelsen. Jeg var leder av priskomiteen noen år, nå sitter jeg i styret. Det er en type engasjement som jeg har hatt mye glede av, sier Siri Gloppen.
og som et virtuelt globalt senter.
– Ved å etablere en arena der
forskere og studenter som ønsker å
forstå hvordan retten fungerer som
instrument for sosial endring kan ha
en flerfaglig samtale, kan vi bringe
forståelsen av rettsliggjøringsproses-
ser og samspillet mellom rett og poli-
tikk mange skritt videre. Lenger enn
det som er mulig for en enkelt forsker
eller innenfor en enkelt disiplin.
– Hvorfor ble du forsker?
Siri Gloppen sitter taus en stund.
Så kommer svaret med et kjapt smil:
– Jeg er jo opptatt av å skjønne
verden rundt meg.
– Hvorfor er du det?
– Fordi jeg er nysgjerrig og så er
det nok et ønske om å gjøre forskjell
på et vis. Jeg tenker at vi må skjønne
hvordan ting henger sammen for å
kunne forandre.
Trigget i barndommenGloppen husker ikke når hun be-
gynte å tenke at hun måtte forstå
sammenhenger. Kanskje på videre-
gående en gang. Foreldrene vokste
opp i beskjedne kår: Faren kom fra
et småbruk på Fitjar og moren fra en
håndverkerfamilie i Farsund. De var
av de yngste i store barneflokker, men
skoleflinke. Begge tok lærerutdan-
nelse. Selv vokste Gloppen opp i et
middelklassemiljø i Stavanger, men
slektsbakgrunnen og bevisstheten
om hvor foreldrene kom fra forlot
aldri barndomshjemmet.
– Vi snakket mye hvordan det
norske samfunnet hadde forandret
seg på godt og vondt siden de var
barn – hvordan dette hadde endret
livsbetingelsene, ikke minst for
kvinnene. Og vi snakket om de store
globale ulikhetene. Dette vekket
min interesse for å forstå sosiale
endringsprosesser og hvordan poli-
tikken former menneskers livsvilkår,
mener Gloppen.
Hun gikk i Norges siste rene jen-
teklasse, vokste opp med å lese Norsk
Skoleblad og trodde lenge at alle
voksne, som foreldrene, hadde gått
på lærerskolen.
– Forståelse av hvor viktig skolen
er for samfunnsutviklingen kom tidlig
og sitter dypt. Mamma var usedvanlig
lettlært, og opptatt av sosial rettfer-
dighet. Min far var mer av en forsker-
type, nysgjerrig og bredt orientert.
152015 hubro.
hUBroinTerVjUeT Siri Gloppen
Selv om forming og etter hvert
kunsthistorie ble farens felt, var han
interessert i det meste.
– Han var opptatt av folk, hentet
informasjon gjennom samtaler med
alle han traff og husket også usedvan-
lig godt. Å diskutere fag med ham
ga derfor alltid nye perspektiver og
linjer. Jeg tror at min dragning mot
det jeg synes er vanskelig å forstå,
og tilbøyeligheten til å se bredt for å
forsøke å skjønne komplekse feno-
mener, i stor grad kommer fra ham.
Likhetstanke i oppløsningOpprinnelig ville Siri Gloppen bli
lærer eller arkitekt. Men studiedyk-
tig som hun var, åpnet mulighetene
seg på UiB.
– Jeg hadde ingen klar plan. Det
var nokså tilfeldig at jeg havnet på
universitetet og tok sammenliknende
politikk. Samtidig gikk jeg et år på
videregående i Iowa, USA, da jeg var
17 år. Jeg traff folk fra hele verden og
så kanskje flere muligheter. Jeg har
alltid vært tiltrukket av det jeg skjønte
minst, som det politiske systemet
rundt meg. Jeg har gått etter det som
er vanskelig å skjønne.
Den første akademiske forelskel-
sen hadde Gloppen i Hannah Arendt
som lanserte begrepet «ondskapens
banalitet» og påpekte farene ved at
folk blir en del av et maskineri. Glop-
pen påpeker at vi har en del normer
knyttet til likhetssamfunnet i Norge
– Det norske samfunnet har vært
preget av konformitet og en ukritisk
flokkmentalitet, men også av en del
likhetsnormer som jeg mener er i
ferd med å forvitre.
– Er det en bra ting?
– Jeg synes ikke det. Det mange
av oss setter pris på ved det norske
samfunnet er tryggheten og at du
har rimelig sjans for å klare deg
uansett. Kanskje tar vi det for gitt.
Vi står i fare for å miste det hvis vi
aksepterer utviklingen i retning av
et samfunn der alle skal være ans-
varlige for seg selv og sine «valg».
Markedsløsninger, incentivordninger,
kontroll og ansvarliggjøringsme-
kanismer har sin plass. Men hvis
de ikke begrenses, undergraver de
tilliten og det kollektive ansvaret for
fellesskapssinstitusjoner som skolen
og helsevesenet.
– Har rikdommen gjort oss late
og søvnige og ute av stand til å tenke
gjennom konsekvensene?
– Jeg tenker mer at den kanskje
gjør at vi tar ting for gitt. At vi føler
en selvfølgelig rett til å ha det best
av alle. Rikdommen har nok gjort oss
mer selvsentrerte og mindre opptatt
av fellesløsninger enn tidligere. Og
som samfunn er vi blitt mer opptatt
av å skjerme vår velferd og stenge «de
andre» ute, som asylsøkere og rom-
folk, eller de vi oppfatter som uverdig
trengende «trygdemisbrukere».
Naive nordmennI Norge har graden av rettsliggjøring
(når sosiale og kulturelle proble-
mer blir formulert som rettskrav)
vært liten, men økende. Det skyl-
des ifølge Gloppen flere ting – blant
dem EU-prosesser, den europeiske
menneskerettighetsdomstolen og
at nordmenn er mer opptatt av sine
rettigheter enn tidligere. Hva bør
avgjøres i domsstolene og hva bør
bestemmes av politikerne? Hva betyr
det å ha en grunnlov med bredt ret-
tighetsspekter? Hvem vinner frem
i rettsapparatet? Gloppen er kjent
for sin forskning på rettsutvikling,
domstoler og rettsmobilisering.
– CMI og UiB-forskere tilknyt-
tet Centre on Law & Social Trans-
formation jobber blant annet med
rettsprosesser knyttet til abort, ho-
mofili og andre seksuelle og repro-
duktive rettigheter. Det spesielle er
at konfliktene er sterkt ideologisk
polariserte. Begge sider i konflikten
bruker rettsapparatet aktivt for å
vinne normativt terreng.
Fokus på disse moralpolitiske
sakene over hele verden varierer. I
Latin-Amerika er abortspørsmålet
det sentrale, mens i Afrika dreier det
Tre om Siri Gloppen:
« Hun gjør enormt mye for hele storfamilien, inkludert store overdådige «bruncher» for alle
våre venner. Hun setter alltid familiens behov først og er alltid tilstede for våre to jenter og meg.
Det underlige er jo at hun også får tid til forskerkarrieren. »
Ole Fridtjof Norheim, ektefelle og professor i samfunnsmedisin
16 2015hubro.
seg for tiden mest om homofili. Dette
forklarer Gloppen med en kombinasjon
av kirkens kamp om sjelene, internasjo-
nale aktørers innflytelse og politikeres
strategiske bruk av sakene i valgkamp-
sammenheng.
– Når det gjelder abort er det in-
teressant å se at vi finner de samme
debattene i hele verden rundt reservas-
jonsrett, svangerskapslengde, selektive
aborter og grunnlovsforslag om å ret-
tighetsfeste retten til liv fra befruktning
til naturlig død. Sistnevnte fikk vi også
forslag om i Norge ved grunnlovsrevi-
sjonen i fjor. – Jeg ble overrasket da det
kom opp i Norge, for jeg har tidligere
sagt at det er en bred konsensus om
abortloven vår. Jo mer jeg ser på det,
jo mer innser jeg at det foregår inter-
nasjonaliserte, organiserte, ideologiske
kamper på begge sider som Norge også
er en del av og i mye større grad enn for
noen år tilbake. Det handler om å ta en
plass i rettsapparatet, forklarer Gloppen
og tilføyer:
– Nordmenn er litt naive og har nok
tenkt at kampen for kvinners rettigheter
– og menneskerettigheter generelt – er
noe som er vunnet. Ikke at det er kamper
som må tas igjen og igjen.
Feber hver dagFor tolv år siden da hun badet i feber
og verket i alle ledd, lovet Siri Gloppen
å endre livet. Leende tilstår hun at det
ikke helt har skjedd. Den kroniske au-
toimmune sykdommen Stills gir henne
feber hver ettermiddag, og innimellom
leddgikt og lungeplager, men Gloppen
feier det unna som en bagatell og fortel-
ler varmt om døtrene som er bekymret
for at moren skal jobbe døgnet rundt
nå som de flytter hjemmefra. Tilbake
står ektemannen, legen og filosofen
som hun falt for ved første blikk da
hun møtte blikket hans i kantinen på
Sydneshaugen i 1988. Og inspirasjon til
enda mer forskning.
Den sørafrikanske professoren som
en gang spådde at Siri Gloppen aldri kom
til å få en doktorgrad, fordi hun var for
huslig, kan spise hatten sin.
– Hva er det beste med å være forsker
og hva er det verste?
– Det er en veldig privilegert tilvæ-
relse, jeg kan bestemme hva jeg vil bruke
tiden min på og hva jeg vil undersøke.
Ulempen er at det er uendelig. Det tar
den tiden det tar og mer til.
– Er det frustrerende å tenke på?
– Nei, tenk så mange andre flinke,
unge folk som kan holde på og tenke
nytt. Men jeg tenker noen ganger at vi
statsforskere forsker på demokratise-
ringsprosesser uten at vi nødvendigvis
synes at verden blir bedre. Eller som min
mor stadig spør når jeg har vært ute og
reist: «Men hjelper det?»
« Siri er en av de mest nøyaktige, produserende og samarbeidsdyktige samfunnsforskere jeg har jobbet med.
Utover dette er hun også en av de varmeste og mest generøse menneskene jeg vet om. »
Jackie Dugard, sosiolog og jurist, professor ved University of the Witwatersrand i Sør-Afrika
« Siri er en førsteklasses samfunnsforsker og en svært spesiell person. Hennes research og artikler er
ekstremt originale og har bidratt til å endre samtidsdebatten om lover og sosiale reformer over hele verden »
Namita Waih, jurist fra Centre for Policy Studies i India
Fa K Ta
Siri Gloppen • Født 30. mars 1964 i Stavanger.
• Gift med Ole Frithjof Norheim som hun har døtrene Maja (22) og Amalie (20) med.
• Professor ved Institutt for sammenliknende politikk ved UiB. Forsker ved Chr. Michelsens Institutt og forskningskoordinator ved PluriCourts senter for fremragende forskning ved Juridisk fakultet, UiO.
• Leder for Bergen Center for Law & Social Transformation og styremedlem i Raftostiftelsen.
• Avla doktorgraden ved UiB i 2001 med avhandlingen «South African Constitutionalism 1994–2000. The difficult balancing act of the Constitutional Court».
• Forskningsfokus på forholdet mellom rett og politikk. Kjent for utstrakt samarbeid på tvers av fagområder og kontinenter.
• I forskningen har hun konsentrert seg særlig om retts apparatets sosiale og politiske rolle, demokratisering, konstitusjonsutvikling, juridisk reform og menneske rettigheter.
• Gjesteforsker ved menneske rettighets programmet ved Harvard Law School i 2005–2006 og Harvard School of Public Health i 2014.
• Hovedfokus på Sør-Afrika, Malawi, Uganda, Tanzania og Zambia. Har også ledet flere tverr-regionale studier av Latin-Amerika, Afrika og Asia.
• Hun var en av de første som satte søkelyset på afrikanske domstoler og deres politiske rolle, og gjorde komparative studier av domstoler på tvers av kontinenter – da særlig Afrika og Latin-Amerika.
• Et av de viktigste bidragene er utviklingen av modeller for å analysere ulike former for rettsmobilisering og domstolenes rolle som politisk arena og aktør. Mest systematisk og omfattende skriver Gloppen om dette i artikkelen «Studying Courts in Context» som kommer ut i en ny bok til våren.
172015 hubro.
TeMa Nordsjøen
kART fRÅ 1500TALeT: Carta marina, det tidlegaste nokolunde korrekte kartet over den nordiske regionen, vart laga av Olaus Magnus, diplomat, etnolog og kartograf og Sveriges siste katolske erkebiskop. Han brukte 12 år på kartet, som vart trykt i Venezia i 1539.
18 2015hubro.
Handel og migrasjon over Nordsjøen og Austersjøen var vel så viktig for det moderne Europa som landa ved Middelhavet.
Den nordiske sivilisasjonen
Når vi europearar ser bak-
over i historia, endar vi gjerne
opp ved Middelhavet, hos dei
gamle grekarane og romarane. Sett
derifrå ligg landa kring Nordsjøen
og Austersjøen i utkanten. Noreg er
så langt nord at det knapt eksisterer.
Men no peikar fleire på at også den
nordiske regionen var eit sentrum
for sivilisasjonsbygging, og også her
var det havområda som var kom-
munikasjonsnettverket. Austersjøen-
Nordsjøen var ei aust-vest-akse i
nord som tilsvara Middelhavet i sør.
Handelsrutene frå Dei britiske øyane
i vest til Russland i aust, førte til
migrasjon og byutvikling i det som
i mellomalderen og fram mot 1800
var oppfatta som Norden.
Norden var større før – Medan byliv var sentralt for kultu-
ren i Middelhavsområdet alt i antik-
ken, var det noko heilt nytt i Norden
i mellomalderen. Då var det ein sterk
urbaniseringsprosess, med tilhøy-
TeksT KjersTin gjengedal
192015 hubro.
TeMa Nordsjøen
rande kulturell utveksling. Eitt døme:
Kvar kom kyrkjekunsten i Bergen
frå? Frå verkstader i byar i Nord-
Tyskland. Bakgrunnen var at Bergen
var ein metropol for handel i det store
nordiske rommet. Vi er opptekne av
å studere desse prosessane på eit
overordna nivå, seier professor i mel-
lomalderhistorie, Geir Atle Ersland.
– Når du høyrer om Norden, så ten-
kjer du først og fremst på Skandinavia
og kanskje Finland, gjer du ikkje?
spør Ersland.
– Men i mellomalderen var Nor-
den heile regionen kring Nordsjøen
og Austersjøen. Desse havområda
definerer eit rom for politiske pro-
sessar, handel og kulturutveksling.
Medan handelen over Middelhavet
var meir prega av langreiste luksus-
varer som krydder og silke, besto
varestraumen i nord av konsumva-
rer i store mengder, og sjøvegen var
einaste transportveg. Vi vil sjå dette
området under eitt ved å studere
historiske utviklingsliner over lang
tid, og korleis oppfatningar av ei felles
historie var med på å forme dei nye
nasjonalstatane tidleg på 1800-talet.
Den britiske historikaren Michael
Pye gav nyleg ut boka «The Edge of
the World: How the North Sea Made
Us What We Are», der han tek til
orde for at sivilisasjonsbygging har
foregått også i Nordsjøområdet.
– På same måte som Michael Pye
definerer vi ein historisk region som
var knytt saman over Nordsjøen.
Men i motsetnad til Pye reknar vi
Nordsjøen som den eine halvparten
av eit større kommunikasjonssystem,
der Austersjøen utgjorde den andre
delen, og dei to havområda var med
på å definera den nordiske regionen,
seier Ersland.
Finn handelsvarer i tollregister På veg mellom Austersjøen og Nord-
sjøen måtte skipstrafikken passere
gjennom Øresund. Her kravde dan-
skekongen inn toll, og kvar passering
vart registrert med ekte nordisk re-
gistreringsiver: Meir enn 1,5 millionar
passeringar frå slutten av 1400-talet til
1857, då Øresund-tollen vart avskaffa.
No blir tollregistera digitaliserte i
Nederland, og førsteamanuensis i
historie, Arne Solli, er ein av forska-
rane som nyttar dette materialet.
– I desse arkiva ser ein kor viktig
korneksport ut frå Austersjøen var.
Også lin og hamp, linfrø og linolje
kom derifrå i store kvanta. Lin og
hamp var råvarer for tekstilproduk-
sjon, og til tau og segl, fortel han.
Hamp og lin vart bearbeidd i Ned-
erland, England, Skottland og Noreg.
– Noreg var ein viktig partnar
i handelen. Vi sendte sild og torsk
ut, og importerte mellom anna rug,
kveite og bokkveite frå Austersjøen.
Tømmer er også sterkt representert
i tollregisteret. Baltikum sendte tøm-
mer til Nordsjølanda, der det vart
brukt til slikt som hus- og skipsbygg-
ing og til å stive opp gruvegangar
med, seier Solli.
Ein open arbeidsmarknadSaman med varestraumane følgde
det folk. Dei drog dit det såg ut til å
vere bra med arbeid. Frå Noreg reiste
mange til metropolen Amsterdam
på 1600-talet, og nokre drog heilt til
Manhattan, den gongen New York
heitte Ny Amsterdam og vart kolon-
isert av nederlendarar.
– Det var relativt mange nord-
menn i den nederlandske flåten. Løna
var mykje betre enn i Noreg. Men
frå Agderfylka var det flest kvinner
som drog. Dei vart i stor grad tenes-
tejenter i Amsterdam. Nordmenn i
Amsterdam høyrde til den lågtløna
klassa, men mange lærte å lese, for
samfunnet i Amsterdam kravde le-
sekyndigheit. Dei som kom tilbake
til Noreg etterpå, kunne vente seg
eit karrierehopp heime. Dei kunne
få teneste hos embetsmenn og kjøp-
menn i byane, fortel Solli.
Fa K Ta
Den nordiske regionen• Geir Atle Ersland har teke initiativ til for-
skingsprosjektet Den nordiske regionen 1000–1850, i regi av Forskargruppe for middelalderstudier. Prosjektet er i ein oppbyggingsfase, men fleire delprosjekt er i gang.
• Prosjektet skal dekke aust-vest-aksen frå Storbritannia til Russland som éin samanhengande region. Oversjøiske han-delsruter og sjøen som kommunikasjons-system er sentralt og ein ser på faktorar som migrasjon, økonomi og kulturell utveksling.
• Forskargruppe i mellomalderstudier ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap er ei vidareføring av Senter for middelalderstudier ved UiB, som hadde status som senter for framifrå forsking fram til 2012.
«
Noreg var ein viktig partnar i handelen.
Vi sendte sild og torsk ut, og importerte mellom anna rug, kveite og bokkveite
frå Austersjøen. »
20 2015hubro.
Kanskje var EU-draumen om fri
flyt av arbeidskraft i Europa vel så
realistisk i middelalderen og i førmo-
derne tid som no. Det var fort gjort å
gå ombord på eit skip og hoppe av i
ei hamn i England, Nederland eller
Nord-Tyskland.
Men det var først og fremst høgt
kvalifisert arbeidskraft som flytta seg
på denne måten, seier Solli.
– Etter ein krig eller epidemi var
det gjerne underskot på arbeidskraft
i byane. Vanlege arbeidsfolk vart re-
krutterte frå landområda i nærleiken,
men utdanna arbeidskraft kom frå
andre byar. Dei var ettertrakta fordi
dei trekte med seg økonomisk akti-
vitet og gode nettverk. Det var ikkje
uvanleg å tilby gode vilkår, som ein
periode med skattefritak, for å lokke
slike folk til byen.
Innvandra til NoregBergen var ein viktig del av handels-
nettverket, ikkje minst gjennom det
hanseatiske kontoret på Bryggen. Det
er vanskeleg å vite detaljert kven som
innvandra til Bergen og Noreg før
ein byrja å registrere fødestad ved
folketeljinga i 1865. Men Solli fortel at
mange av dei som søkte borgarskap
i Bergen, slik ein måtte for å drive
som kjøpmann eller handverkar,
opphavleg kom frå kystbyar aust
i Tyskland, som Lübeck, Wismar,
Rostock og Stralsund. Mange kom for
å arbeide ved det hanseatiske konto-
ret, og søkte seinare om borgarskap.
Også andre stader langs norske-
kysten var mobiliteten i folket stor.
Stian Suppersberger Hamre, som
er postdoktor i arkeologi, tek i bruk
genetikk og isotopanalyse for å finne
ut kvar skjeletta frå mellomalder-
kyrkjegardar i Trondheim kom frå.
Dei førebelse resultata viser at mange
hadde opphav kring Austersjøen.
– Det er ikkje slik at alle som vart
fødde i Trondheim, vart verande der
heile livet. Ein del er fødde der, har
vore ute og reist og er komne at-
tende. Ein del er fødde andre stader,
fortel han.
Frå kvart skjelett har han teke
litt bein og to jekslar. Beinet gjev
informasjon om DNA, som kan seie
noko om kva folkegruppe personen
har tilhøyrt. Oksygensamansettinga
i tannemaljen fortel kva geografisk
område personen har vore i då tanna
vart danna.
– Vi kan ikkje seie at nettopp
denne personen kom frå nettopp
denne byen, men vi kan seie noko
om den genetiske spreiinga i befolk-
inga i Trondheim i desse periodane.
Om nokon førestiller seg at Noreg i
mellom alderen var befolka av men-
neske med rein, norsk gensamanset-
ting, så er det langt frå sanninga.
Skjeletta er gravlagde i ulike tids-
periodar, nokre mellom 1100 og 1400,
andre frå 1600 til midt på 1800-talet,
altså etter reformasjonen. Sidan
Trondheim var eit viktig pilegrims-
mål i katolsk tid, er Hamre nysgjerrig
på om det er store skilnader i kven
som kom til byen før og etter refor-
masjonen. Svaret på det spørsmålet
er enno ikkje klart, men skjeletta kan
fortelje litt om det sosiale hierarkiet.
– Kyrkjegardane var inndelt etter
sosial status, og ein ser på skjeletta at
dei som tilhøyrde lågare sosiale lag,
levde tøffare liv. Det er meir slitasje
på skjeletta di lenger vekk frå kyrkja
dei ligg, seier Hamre.
Mental omveltingMen den frie flyten av varer og
arbeidskraft over Nordsjøen og
Austersjøen skulle ikkje vare. Då
industrialiseringa sette inn etter
napoleonskrigane, vart områda i aust
dominerte av Russland og Preussen,
og nordsjølanda byrja importere
kornet sitt frå Nord-Amerika i staden.
– Då blir Austersjøen ei grense
mot aust, og ikkje lenger eit nor-
disk innhav slik det var tidlegare,
då Sverige og Danmark dominerte
kring Austersjøen. Det gamle han-
delsnettverket vender seg mot vest
i staden, seier Arne Solli.
Straumen av folk og varer som har
flytta på seg langs nokolunde stabile
utviklingsliner, var truleg viktigare
for sivilisasjonsutviklinga i Nord-
Europa enn krigar og storpolitikk,
meiner Geir Atle Ersland.
– Til dømes prega reformasjonen
det nordiske området, medan landa
kring Middelhavet framleis er katol-
ske. Det var havstrekningane som
formidla desse impulsane. I dag er
kommunikasjonen heilt endra. Skulle
du ein stad for nokre hundre år si-
dan, måtte du ombord i eit skip og
gjere ei lang sjøreise. No er det ingen
som tenkjer på skip når dei skal til
Storbritannia eller kontinentet. Det
har vore ei enorm mental endring, og
eit prosjekt som dette let oss utfordre
vårt mentale kart.
Postdoktor Stian Suppersberger Hamre, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap, UiB. FOTO: WALTER N. WEHUS
Professor Geir Atle Ersland, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap, UiB. FOTO: WALTER N. WEHUS
Førsteamanuensis Arne Solli, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap, UiB. FOTO: UiB
«
Etter ein krig eller epidemi var det
gjerne underskot på arbeidskraft i byane. Vanlege arbeidsfolk vart rekrutterte frå
landområda i nærleiken. »
212015 hubro.
TeMa Nordsjøen
Skittent spiskammersNordsjøen er eit fantastisk matfat, men også svært forureina. Forskarar frå Hjortsenteret vil trenge djupare ned i Nordsjøens økosystem.
Nordsjøen er eit grunt og pro-
duktivt havområde. Vatnet er
varmare og det er mange flei-
re artar enn i Barentshavet og Arktis,
seier professor Arne Johannessen ved
Institutt for biologi som arbeider med
rekruttering og populasjonsbiologi
hos sild. Han deltek i Hjortsenteret
for marin økosystemdynamikk, som
samlar marine forskingsmiljø frå fire
institusjonar i Bergen (sjå faktaboks).
I Europa er det tradisjonelt dei
største artane som blir matfisk. Stor
fisk har mest kjøt og gjev best beta-
ling. No kjem det nye tankar om dette,
som seier at vi heller bør ha balansert
hausting av fiskeressursane, stort
som smått. Men slik hausting er
vanskeleg å gjennomføre i Europa
der vi er vande med å ete stor fisk.
Golfstraumen styrerKor mykje mat som kan hentast opp
frå Nordsjøen avheng mellom anna
av kor mykje varmt vatn som kjem
inn med Golfstraumen.
– Nordlege fiskebestandar som
skrei og torsk langs norskekysten
trivst med ein liten auke i tempe-
raturen. Men nordsjøtorsken vil få
det verre med temperaturauke, fordi
planktonsamansettinga endrar seg.
Varmare vatn har altså negativ effekt
på torsk i Nordsjøen og Irskesjøen.
Akkurat no er vi inne i ein periode
med mykje varmt vatn, men dette
varierer, fortel Johannessen.
I tillegg er miljøgifter, klimaend-
ringar, overfiske, oljeaktivitet og stor
båttrafikk menneskeskapte faktorar
som spelar inn på produktiviteten i
Nordsjøen. Professor Corinna Schrum
ved Universitetet i Bergen koordi-
nerer eit EU-forskingsprosjekt kalla
SEAMAN, der målet er å lage betre
modellar for dei ulike faktorane som
påverkar økosystema i havet.
Må forstå heile økosystemet– Utviklinga av havmodellar starta
med dei fysiske prosessane i havet:
Vi veit ein god del om korleis vind
og bølgjer er
med på å blan-
de vatnmassar med
ulike temperatur og
saltinnhald, og dermed
påverke spreiinga av nærings-
stoff. Seinare byrja ein å lage
modellar for primærproduksjon,
altså kor mykje plankton som blir
produsert. Den største utfordringa
no er å kople desse to tilnærmin-
gane saman til ein heilskap,
seier ho.
For å få til det, har dei
starta med dei minste
organismane i ha-
vet. Planteplank-
ton livnærer
seg på lys
og på mi-
neral som
blir vaska
ut i havet.
Mengda av plan-
teplankton, og dyreplank-
ton som krill og raudåte, bestemmer
TeksT KjersTin gjengedal fORskARfOTO eiVind senneseT
22 2015hubro.
UTVIkLAR AVANseRTe MODeLLAR:Nordsjøen er eit komplisert økosystem.
Forskarane arbeider no med å kople saman modellar for fysiske proses-
sar med modellar for produksjon av plankton i havet. Illustrasjonen viser havstraumar i Nordsjøen.
k o r
m y -
kje mat
s o m e r
tilgjengeleg
for artane hø-
gare opp i næ-
ringskjeda. No er
forskarane i gang
med å finne ut korleis
dei ulike fiskeartane blir
påverka.
Planktonsamansettinga
har mykje å seie, stadfestar
professor i marinbiologi ved UiB,
Øyvind Fiksen. Han har studert kor-
leis fisken tobis veks, avhengig av kva
plankton som er tilgjengeleg.
– Tobis er
eit viktig mellom-
ledd i økosystemet fordi
han et plankton, og blir eten
av større fisk som torsk og hyse.
Han er også ei viktig råvare for fôr
til oppdrettsfisk, og mat for mange
sjøfuglartar. Men førekomsten vari-
erer mykje frå år til år.
Fisken som lurer forvaltingaTobisen skapar problem i forval-
tinga fordi det er vanskeleg å vite kor
mykje der er av han. Han trivst på
sandbotnen der han grev seg ned og
gjer seg usynleg. Han et helst større
dyreplankton som raudåte. Raudåte
er ein nordleg art som likar seg best i
Norskehavet, men som også driv med
havstraumane inn i Nordsjøen der
han blir mat for tobisen som bur der.
– Innstrøyminga av raudåte vari-
erer frå år til år, og dei åra det kjem
lite, må tobisen klare seg med sørlege
planktonartar som er mindre og
inneheld mindre feitt. Resultata våre
viser at det får store konsekvensar for
kor mykje tobisen veks. Det er van-
skeleg å vite kor mykje vår hausting
av tobis har å seie oppi desse store
naturlege variasjonane. Dei siste åra
har det vore lite tobis. Det kan spele
ei stor rolle for sjøfuglane og for
den større fisken, men vi veit ikkje
akkurat kor store konsekvensane er.
Det er slike spørsmål Hjortsenteret
skal bidra til å oppklare.
– Det overordna målet vårt er å
finne ut kor mykje mat vi kan få ut av
havet. Noko av tanken bak senteret
er at når så mange av oss ved dei
ulike institusjonane arbeider med
spørsmål som ligg nær kvarandre,
så kan vi oppnå mykje meir dersom
«
Det overordna målet
vårt er å finne ut kor mykje mat vi kan få ut av havet.
»
232015 hubro.
TeMa Nordsjøen
vi koordinerer arbeidet betre, seier
Fiksen, som er ein av initiativtaka-
rane til Hjortsenteret.
Sårbar sildSilda, som Arne Johannessen forskar
på, er ein annan art som treng den
rette typen plankton for å trivast.
I Nordsjøen finst det fleire bestandar
av sild, og dei kan leve om kvarandre.
Silda har historisk vore gull verd for
dei som lever kring Nordsjøen og
langs norskekysten, fordi ho kjem
inn til kysten for å gyte etter å ha
ete seg feit og fin ute i havet. Der
har nordsjøfiskarane og dei norske
fiskarbøndene kunna stå klare og
fiske han opp. Men både silda og dei
andre viktige fiskeartane i dei nor-
ske havområda er utsette for store
variasjonar som heng saman med
både fiske og miljøforandringar.
– Silda har hatt både blømingar
og kollapsperiodar. Ofte har overfiske
fått skulda for kollapsane, men vi
veit det har vore kollapsar før det
moderne industrifisket også, så det
er fleire faktorar som spelar inn.
Den siste store kollapsen hos norsk
vårgytande sild, frå slutten av 60-
åra til slutten av 80-åra, kom nok
først og fremst av hardt fiskepress,
men dårleg mattilgang for silda var
ei medverkande årsak, seier Johan-
nessen.
Corinna Schrum peikar på at sjølv
om vi veit ein god del om korleis dei
enkelte fiskeartane lever og oppfører
seg, så treng vi meir kunnskap om
korleis dei påverkar og blir påverka
av kvarandre.
– Vi har ikkje god nok forståing
av korleis åtferda til fisken endrar
seg når dei andre faktorane endrar
seg. Det vil også vere viktig for å
kunne seie noko om korleis miljø-
gifter spreier seg i systemet og hopar
seg opp i næringskjeda.
Klimaet driv matproduksjonenSkal ein kunne vite kva framtida vil
bringe for Nordsjøen som matfat,
treng vi å forstå heilskapen, frå kor-
leis vatnet strøymer, til korleis fisken
flyttar seg. Når klimaet endrar seg
og blir varmare, vil mange av desse
prosessane bli påverka. Tilgangen
på næringsstoff i havet avheng til
dømes av i kor stor grad havvatnet
blir blanda, og det endrar seg med
klimaet.
– Plankton treng lys for å kunne
vekse, og difor må næringsstoffa bli
transporterte med vatnet til dei øvste
laga, der lyset kan trenge ned, for å
vere tilgjengelege for primærproduk-
sjon. Når havstraumar, temperatur,
vind og bølgjer endrar seg, vil produk-
sjonen og samansettinga av plankton
også endre seg, men vi veit enno
ikkje heilt korleis, illustrerer Schrum.
Målet er at modellane skal kunne
brukast til å seie noko om kva som
vil skje i framtida, og dermed gjere
oss betre i stand til å forvalte dei
viktige havområda så godt som råd.
Men skal modellane vere til nytte,
må dei også kunne seie noko om
Professor Arne Johannessen, Institutt for biologi, Universitetet i Bergen.Professor Corinna Schrum, Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen.
24 2015hubro.
menneskeleg påverknad på havet.
Nordsjøen er eit område med mykje
menneskeleg aktivitet. Der er om-
fattande olje- og gassverksemd, der
går båtar og skip på kryss og tvers, og
det blir fiska mykje. Det er planlagt å
bygge store vindmølleparkar i sjøen
for å forsyne Europa med fornybar
energi. Og i tillegg kjem all forurei-
ninga som blir skylt ut frå elvene på
kontinentet, eller som forsvinn i sjøen
ved erosjon.
Den ureine Nordsjøen – All aktiviteten gjer at Nordsjøen
er eit forureina område, og det kjem
dessutan vatn ut frå Austersjøen, som
er svært forureina, seier Schrum.
Ho nemner mikroplast som eit
døme på noko vi manglar kunn-
skap om.
– Plastprodukt hamnar heile tida i
havet, og dei blir brote ned til mikro-
skopiske partiklar som flyt ikring eller
blir tekne opp av organismane i ha-
vet. Partiklane har også ein tendens
til å tiltrekkje seg andre miljøgifter.
Vi veit lite om korleis desse små par-
tiklane påverkar økosystema i havet.
Schrum vonar at modellen skal bli
eit ekstra verktøy i kassa til dei som
vurderer kor store fiskebestandane
er og kor mykje vi kan hente opp på
forsvarleg vis.
– Matproduksjonen endrar seg
heile tida med klimaet, men det er
enno ikkje klart kva menneskeskapte
klimaendringar vil føre til. Det vil bli
forandring, men ikkje nødvendigvis
nedgang i matproduksjonen, i alle
fall ikkje i alle havområde.
Professor Øyvind Fiksen, Institutt for biologi, Universitetet i Bergen.
Fa K Ta
Hjortsenteret• Hjortsenteret for marin økosystemdynamikk
samlar forskarar ved Universitetet i Bergen (UiB), Havforskingsinstituttet (HI), Uni Research og Nansensenteret for miljø og fjernmåling.
• Skal arbeide med spørsmål som: Korleis kan vi auke matproduksjonen i havet, korleis endrar forholda i havet seg og kva konsekvensar får det for vår hausting av ressursane, og korleis kan vi forvalte ressursane i havet på best mogleg vis.
• Senteret er oppkalla etter Johan Hjort, fiskeri biolog og den første direktøren for Fiskeridirektoratet. Han studerte særleg dei store variasjonane i fiskebestandane, og viste kor viktig miljøet er for rekrutteringa til bestandane.
• Senteret samlar ekspertise ved dei fire partnarinstitusjonane. HI driv omfattande observasjonsinnsamling, Nansensenteret er ekspertar på satellittmålingar, UiB og Uni Research forskar mykje på modellutvikling og eksperimentell økologi.
• Meir informasjon om senteret: hjortcentre.no
252015 hubro.
TeksT KjersTin gjengedal og sVerre ole drønen
Eit puslespel i Nordsjøen
TeMa Nordsjøen
Korleis skal ein best forvalte eit økosystem?
Dei siste 15–20 åra har EU teke
over nær alt av miljølovgjeving
i EØS-området – også Nordsjø-
en og dei andre norske havområda.
– Eg likar å bruke biletet av eit pus-
lespel, som eg kallar EØS-puslespelet,
der vi som forskar på miljørett prøver
å finne brikkene som manglar, seier
første amanu ensis Sigrid Eskeland
Schütz ved Det juridiske fakultet ved
Universitetet i Bergen (UiB).
Her leiar ho forskargruppa for
naturressurs-, miljø- og utviklingsrett
(sjå fakta).
– Om ein bruker eit bilete på at
EU har kompetansen til å regulere
miljørett, landbruksrett og fiskeri
i medlemslanda, så gjer dei dette
utan omsyn til at EØS-avtalen ikkje
omfattar landbruk, naturvern og
fiskeri. I staden vil ein sjå at det er
skapt eit fint og heilskapleg puslespel,
der brikkene jamleg blir lagt på nytt
og der reguleringa blir sett i system
og finforedla. EU har eit stort og
systematisk lovgjevingsapparat. Re-
guleringa skal vere vitskapleg basert,
og endar gjerne med å tene som
modell for andre regionar i verda,
fortel Schütz og held fram:
– Men dette gjev eit puslespel der
EØS-avtalen manglar nokre avgje-
rande brikker. I norsk samanheng må
desse brikkene fyllast ut med norske
lover og reguleringar, som må leggje
seg tett opp mot EU-reguleringa for at
logikken i det rettslege rammeverket
skal oppretthaldast.
Jussen vert innhenta av verdaDei nasjonale lovverka har dei siste
åra blitt innhenta av ei rekkje spørs-
mål knytt til globalisering og regule-
ring på tvers av landegrenser.
– Tradisjonelt var jo norsk rett i
fokus og vi i Norge var opptatt av om
vi overheldt våre internasjonale av-
taler på miljø. Før EU og EØS var det
26 2015hubro.
ikkje mange handhevings traktatar.
Men særleg etter at EU innførte over-
vakingsorgan, under EØS-avtala
EFTA Surveillance Authority (ESA),
har vi fått nokon utanfrå som kik-
kar oss i korta. Vurderinga av om
vi gjennomfører desse direktiva i
tråd med EØS-avtalen, og om vi gjer
det på ein god og riktig måte, vil til
sjuande og sist kunne avgjerast av
EFTA-domstolen.
Schütz og forskarkollegaene ved
UiB har dei siste åra måtte tenke
utanfor rammene av norsk lovverk
i forskinga si.
– Vi forskarar har vore nøydde til
å følgje opp ved å sjå på norsk miljø-
regulering og kritisk vurdere typisk
norske forskrifter. Utfordringa er at
vi heile tida er eitt steg bak og må
spørje oss om det er EU-rett som ligg
bak bestemte regulativ eller om nye
norske miljølover kan møte kritikk frå
EU-systemet, sånn at vi til sjuande
og sist kan få ein dom mot oss. Dette
er det vårt ansvar som forskarar å
ha innsikt i og oversikt over, meiner
jussforskaren.
Heilskapleg forvalting av havområdaLikevel er dette inga uoverkommeleg
oppgåve, ifølge Schütz, som peiker på
at når først eit bestemt prinsipp er
etablert i ein type lovverk, så følgjer
liknande lovverk gjerne i same spor.
– Hjulet blir ikkje funne opp på ny
kvar gong. Om du først får eit direktiv
for kvalitet på drikkevatn og så eit
nytt direktiv om kvalitet på badevatn,
så ser du at det er dei same omgrepa
som går igjen. Det er mange trekk LOV OG ReTT I NORDsJØeN: Norsk lov innan miljø og forvalting av naturressursar blir i stor grad påverka av avgjerder fatta av EU-domstolen. Illustrasjonsfotoet syner ein tysk fisketrålar i Nordsjøen utanfor kysten av Norge. FOTO: THOMAS RAUPACH/SAMFOTO/NTB SCANPIX
«
Om du først får eit
direktiv for kvalitet på drikkevatn og så eit nytt direktiv om kvalitet på badevatn, er det dei same omgrepa som går igjen.
»
272015 hubro.
TeMa Nordsjøen
ein kan kjenne att og som gjer dette
overskodeleg, forklarar ho.
Mens forskarar i naturvitskapane
er opptekne av å få oversikt over heil-
skapen i økosystema i Nordsjøen, er
jussforskarane opptekne av å forske
på rettslege verkemiddel for ei meir
heilskapleg forvalting av havområda.
– Tidlegare har ein til dømes re-
gulert miljøgifter ved å sette grenser
for utslepp, og ved å regulere kva stoff
som er lov å bruke i produktframstil-
ling. Ein skulle tru at det ville gje
kontroll på miljøgiftene, men slik
er det ikkje. Det er problem med å
handheve reguleringane, det finst
lekkasjar frå gamle deponi som ikkje
kjem inn under nyare reguleringar
eller miljøgifter kan bli spreidde
ved ulykker som flom, seier Schütz
og legg til:
– Det finst dessutan land som ikkje
regulerer slike utslepp, og deira miljø-
gifter kan hamna i norske farvatn.
Eit nytt rettsleg grep er difor å setje
rettslege krav til sjølve kvaliteten på
naturmiljøet, slik vi kjenner det frå
luftkvalitetskrava som Bergen stadig
bryt på Danmarksplass.
Korleis best forvalte eit økosystem?Schütz fortel at EU har laga eitt
direktiv for ferskvatn og kystvatn
– vassdirektivet – og eitt for havvatn.
Her står nettopp rettslege krav til kva-
liteten på vassmiljøet, både kva gjeld
forureining og livet i vatnet, sentralt.
Noreg er underlagt vassdirektivet
gjennom EØS-avtalen, men har avvist
havdirektivet med grunngjevinga at
EØS-avtalen berre gjeld på territoriet,
altså i hovudsak for landjorda. Likevel
har norske styresmakter følgt trenden
mot heilskapleg og økosystembasert
forvalting ved å lage eigne forval-
tingsplanar for norske havområde.
– Både i Noreg og EU har ein altså
gått frå å ha ulike sektorar som skal
forvalte eigne ansvarsområde, utan
heilt å ha oversikt over kva dei andre
gjer, til ei utvikling mot overgripande
styringsinstrument som regionale
og nasjonale forvaltingsplanar. Her
styrer ein mot å nå kvalitetskrava,
anten dei er gjort til rettslege krav ,
som i EU, eller til miljømål, som i våre
forvaltingsplanar, fortel ho.
Samstundes peiker Schütz på at
ho og dei andre jussforskarane ikkje
tenker geografisk når dei vurderer
lover og reguleringar innan miljørett.
– Jussen er normalt ikkje interes-
sert i geografi. Jussen i Finnmark er
den same som i Oslo, og sameleis
er Nordsjøen underlagt det same
regelverket som Norskehavet og
Barentshavet. For ein jurist er det
interessant at forvaltingsplanane er
store prosessar som ikkje er nedfelt
i lovverket, seier Sigrid Eskeland
Schütz og legg til:
– Vi forskar på miljørettslege prin-
sipp som ikkje er knytt til hav eller
land. Dei rettslege problemstillingane
vil i mange tilfelle være dei same.
Spørsmålet er: Korleis skal ein best
forvalte eit økosystem? Rettslig sett
blir det eit spørsmål om å ha eit for-
valtingsregime som gjev best mogleg
rettsvern for økosystema i havet.
Fa K Ta
Miljøjuss• Forskargruppa for naturressurs-, miljø- og
utviklingsrett ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) blir leia av førsteamanuensis Sigrid Eskeland Schütz.
• Gruppa består av forskarar med bakgrunn innan havrett, folkerett, kystsoneforval-ting, miljørett og EU/EØS-rett. Det er også knytt ph.d.-kandidatar og masterstudentar til forskargruppa.
• Gruppa har fått støtte frå Bergens Fors-kningsstiftelse (BFS) til eit internasjonali-seringsprogram i eigedomsrettforsking, i regi av professor Ernst Nordtveit, som òg er tidlegare leiar av forskargruppa.
• Forskargruppa fekk òg støtte gjennom BKK-avtalen til eit prosjekt der problem-stillinga var EU-retten sin påverknad på vassdirektivet.
• Auka EU-regulering har gitt sterkare internasjonalt fokus på miljø og miljørett, noko som har gitt forskargruppa mange utfordringar, både med å følgje utviklinga i norsk lovverk og ta del i internasjonale forskarsamarbeid.
• Gruppa har vore med i tverrfaglege forskingsprosjekt i Himalaya (HimaLines) og Uganda (The Matrix).
• Les meir om forskargruppa: uib.no/fg/ressurs
Førsteamanuensis Sigrid Eskeland Schütz, Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. FOTO: EIVIND SENNESET
«
Jussen er normalt ikkje interessert
i geografi. Nordsjøen er underlagt det same regelverket som Norskehavet og Barentshavet.
»
28 2015hubro.
BLI MED I UiB
ALUMNIHAR DU STUDERT VED UNI-VERSITETET I BERGEN? DÅ ER DU EIN AV VÅRE ALUMNER, OG DU ER FORTSATT EIN VIKTIG DEL AV UIB-FELLESSKAPET.
GJENNOM UiB ALUMNI KAN DU HALDE KONTAKTEN OG FÅ SJANSEN TIL Å KOME ATTENDE TIL UNIVERSITETET.
DU VIL FÅ TILSENDT EIN MÅNADLEG E-POST MED FOR-SKINGSNYHEITER, INTERVJU MED KJENDE ALUMNAR OG INFORMASJON OM ARRAN-GEMENT VED UiB. DU VIL BLI INVITERT TIL FAGLEGE ARRANGEMENT OG DEN ÅRLEGE ALUMNUSDAGEN.
ALLE TIDLEGARE UiB-STUDEN-TAR ER HJARTELEG VELKOMNE PÅ ALUMNUSDAGEN I DEN NYE UNIVERSITETSAULAEN OG PÅ STUDENTSENTERET 12. SEPTEMBER 2015.
INTERESSERT? REGISTRER DEG PÅ ALUMNI.UiB.NO!
292015 hubro.
katrine Vellesen løken | LynforskerenFreMTidens ForsKere
LynforskerenHun var jenten som alltid var ferdig med matteboken i august. I dag er Katrine Vellesen Løken den yngste kvinnelige økonomiprofessoren i Norge.
Katrine Vellesen Løken ved
Institutt for økonomi ble ny-
lig Norges yngste kvinnelige
økonomiprofessor i en alder av 31 år.
Hun forteller at hun alltid har vært
skoleflink og arbeidet hardt og med
gode rutiner. Men drivkraften bak
forskningen har vært et ønske om å
utgjøre en forskjell.
– Jeg håper at forskningen min har
noe å si for utformingen av politik-
ken, både i Norge og i utlandet, sier
Vellesen Løken.
Forsker med politisk innvirkningForskningen hennes har da også
allerede hatt innvirkning på store
politiske avgjørelser. I Nepal innfører
myndighetene nå nye behandlings-
tiltak for tidligfødte barn, som veier
under 1500 gram, takket være en
artikkel hun fikk på trykk i verdens
mest prestisjetunge økonomitidsskrift
American Economic Review.
Artikkelen er et resultat av fors-
kningen hun utførte som gjestefor-
sker ved University of California,
San Diego i 2011-2012. Sammen med
kolleger studerte hun effekten av
tidlig behandling av for tidligfødte
barn og hvordan dette påvirket senere
skoleprestasjoner.
– Vi fant ut at barn under 1 500
gram, som fikk full behandling gjorde
det vesentlig mye bedre på skolen
enn de barna som lå like over vekt-
grensen og ikke fikk behandling, sier
Vellesen Løken.
Pappapermen smitterEn nylig publisert artikkel basert
på hennes doktorgrad fra 2010 har
vakt stor oppsikt og har fått folk til
å endre syn på fødselspermisjon i
Norge. Artikkelen omhandler lengden
på fødselspermisjon og ble publisert
i det anerkjente tidsskriftet Journal
of Political Economy. Vellesen Løken
fant oppsiktsvekkende resultater ved
å analysere alle fødselspermisjoner
i Norge gjennom tidene.
– Konklusjonen er at det er positivt
og har store langsiktige konsekven-
ser for barnet at mor er hjemme de
første seks månedene av barnets liv.
Utover de seks månedene har permi-
sjon ingen effekt for barnet, ut fra et
samfunnsøkonomisk perspektiv. Etter
dette kan barnet like gjerne være
sammen med far eller besteforeldre
som med mor.
Vellesen Løken forsker på store
datasett som angår familie økonomi,
arbeidsliv og barns oppvekst. Hun
har arbeidet mye med norsk fødsels-
permisjon. Blant annet har hun stu-
dert virkninger av pappapermrefor-
men, som ble innført i 2003. I studien
tok hun utgangspunkt i register-
data fra Statistisk sentralbyrå og en
artikkel om dette ble også publi sert
i American Economic Review.
– Pappapermisjonen smitter. På
de arbeidsplassene hvor det fantes
noen som tok permisjon, var det mye
mer sannsynlig at kollegene også tok
permisjon, enn på arbeidsplasser der
fedre ikke tok ut fødselspermisjon,
sier Vellesen Løken.
Når far sitter inneNå har økonomiprofessoren mottatt
syv millioner kroner gjennom Fripro-
programmet til Norges forskningsråd
for å studere hva som skjer med barn
og familie når far havner i fengsel.
– Dersom man havner i retts-
salen, kan det være tilfeldig hvilke
dommer man får. Siden noen dom-
Katrine Vellesen Løken ved UiBs Institutt for økonomi er landets yngste kvinnelige professor i økonomi noen sinne. Hun fikk også Meltzerprisen 2014 for unge forskere. FOTO: KIM E. ANDREASSEN
TeksT KiM e. andreassen
30 2015hubro.
mere er strengere enn andre betyr
det i praksis at samme forbrytelser
kan føre til ulik straff og lengde, sier
Vellesen Løken og fortsetter:
– Jeg skal studere hvordan varia-
sjon i fengselsstraff påvirker barna
til de innsatte.
Økonomiprofessoren jobber ut
fra en hypotese basert på tidligere
forskning om to motsatte tendenser
blant barn som har fedre som sitter
i fengsel.
– Enten går det ikke så bra med
barna, fordi far er en viktig rollefigur.
Eller så er det bra at far er borte, rett
og slett fordi han er kriminell. Men
det er ikke opplagt hvordan resul-
tatene fra studien vil bli, forteller
Vellesen Løken.
Hun skal koble data fra domsto-
lene med fengselsregistrene og se
hvordan ulike domsavgjørelser for
samme type forbrytelse rammer ulikt.
I tillegg til barna, skal hun også for-
ske på de sosiale konsekvensene for
de som sitter inne og de som slipper
ut av fengsel samt hvordan det går
med familie, venner og kolleger av
de innsatte.
Nytt fag innen økonomisk forskningFamilieøkonomi er et relativt nytt felt
innen økonomifaget. Det startet på
1970-tallet og hadde en enorm popu-
laritet på begynnelsen av 2000-tallet,
etter at Nobelprisvinneren Gary Bec-
ker frontet faget. Fagfeltet er påvirket
av andre disipliner, som sosiologi
og medisin, og har fått en tverrfag-
lig natur. Vellesen Løken anbefaler
andre å studere, forske og jobbe med
samfunnsøkonomi, og ikke minst
familieøkonomi.
– Jeg synes det er spennende å
studere store datasett og økonomiske
reformer tilbake i tid, og se hvordan
disse har påvirket barna som voksne.
Det viser seg at folks liv kan påvirkes
mye av allerede fra barndommen.
Økonomifaget omhandler således
lang mer enn aksjer og finans. Der-
som man er interessert i samfunnsø-
konomi, anbefaler Vellesen Løken
varmt å studere ved universitetet.
– På universitetet får man et litt
tettere forhold til andre fagfelt også,
særlig til sosiologi.
Tenk resultater, ikke perfeksjonI løpet av sin karriere har Vellesen
Løken publisert artikler i verdens
fem mest prestisjefulle økonomi-
tidsskrifter. Hun tror at oppskriften
på sin egen suksess er å skrive fort
og ikke være så redd for at alt skal
være perfekt.
– Jeg vet om mange som har
stagnert fordi de føler at teksten aldri
blir bra nok. Lær å si stopp og kom
deg videre, selv om det går utover
nøyaktig heten av og til, anbefaler
Katrine Vellesen Løken, landets
yngste kvinnelige professor i økonomi
noen sinne.
FOTO: COLOURBOX
«
Det er langsiktig positivt
for barnet at mor er hjemme de første seks månedene av barnets liv.
»
312015 hubro.
WUn | Worldwide Universities NetworkUiB gloBalT
Kunsten å forebygge pandemierHva er sammenhengen mellom parasittinfeksjoner og allergier? Det er kjernen i et forskningsprosjekt som kan forhindre en fremtidig helsekatastrofe i den tredje verden. TeksT sVerre ole drønen
Når det gjelder allergier blir
det forsket mye på hygiene
og bakterielt mikrobiom. Det
er derimot forsket lite på parasitter,
forteller professor Cecilie Svanes
ved Senter for internasjonal helse
ved Universitetet i Bergen (UiB) om
prosjektet hun er koordinator for.
Ifølge Svanes har tyske forskere
funnet antistoffer som antyder at 10
til 20 prosent av personene som deltok
i studiene deres har gjennomgått
parasittinfeksjoner.
– Vi tror at det i vår del av verden
er lite parasitter. Men ungene våre
får jo småmakk, og det finnes fortsatt
bendelorm, sier hun og fortsetter:
– Parasitter er voldsomt utbredt
i den fattige verden og lite i den rike
verden. Mens parasittinfeksjon har
blitt mer sjelden hos oss har allergi
blitt mer vanlig.
Kan bli verre enn ebolaProsjektet Svanes leder heter Hel
minths and allergy in South Africa
and Northern Europe. Helminths er
sykdommer forårsaket av parasittiske
makker. Svanes mener det haster
med å få forsket på dette.
ALLeRGI OG ePIDeMI: Professor Cecilie Svanes mener vi står foran en epidemi av allergi og astma. Nå skal et UiB-ledet forskningsprosjekt se på sammenhengen mellom parasittinfeksjoner og allergi hos barn og familier i Norge, Estland og Sør-Afrika. FOTO: COLOURBOX
32 2015hubro.
Kunsten å forebygge pandemier
Fa K Ta
WUN• Prosjektet til Cecilie Svanes har fått støtte fra
paraplyorganisasjonen Worldwide Universities Network (WUN), der UiB er medlem.
• Består av 18 ledende universiteter fra hele verden.
• WUN deler hvert år ut såkornmidler til forskere ved medlemsuniversitetene.
• WUN har fire globale hovedsatsningsområder for disse såkornmidlene: Responding to Climate Change, Public Health, Understanding Cultures og Global Higher Education and Research.
• Såkornmidlene fra WUN tilgodeser ambisiøse forskningsprosjekter der midlene skal gi startkapital med et mål om å hente inn større forskningsmidler i fremtiden, for eksempel fra Det europeiske forskningsrådet (ERC).
• Les mer om WUN: wun.ac.uk
• Les mer om Senter for internasjonal helse: uib.no/cih
– I den vestlige verden har vi sett
en voldsom bølge, nærmest en epi-
demi, av astma og allergi. Nå ser vi en
økning i den fattige verden. Det kan
bli en katastrofe, sier UiB-forskeren
og fortsetter:
– Ebola er en bagatell i forhold til
dette. Det ville være en katastrofe hvis
20 prosent av barn i et utviklingsland
skulle få astma.
Hun peker på middelinntekts-
landet Estland, hvor man har regis-
trert en voldsom økning i tilfeller av
astma/allergi, og mener at dette fort
kan bli en realitet i andre land som
opplever økonomisk vekst.
– Det er helt nødvendig å forstå
hvorfor allergi har økt hos oss og
prøve å forhindre at noe tilsvarende
skjer i den fattige verden. Selv om det
er blitt forsket på astma og allergi
i over 30 år har vi fortsatt ikke en
løsning på denne helseutfordringen,
forklarer hun.
Foruten UiB-forskeren er pro-
fessor William Horsnell ved Uni-
versity of Cape Town og professor
John Holloway ved University of
Southampton sentrale forskere i
et prosjekt som bl.a. dekker Norge,
Estland, Sør-Afrika og Storbritannia.
Prosjektet har mottatt såkornmidler
fra Worldwide Universities Network
(WUN) [se FAKTA].
Samler informasjon fra ulike landSvanes og kollegene har allerede i
flere år samlet informasjon for å se
på sammenhengen mellom parasitt-
infeksjoner og allergier.
– Parasitter gir oss nemlig mu-
lighet til å utvikle immunsystemet
vårt og kan gi oss svar på hvordan
allergier utvikles. Det er nettopp det
vi skal forske på i dette prosjektet.
I Bergen og den estiske byen
Tartu har man samlet slik informa-
sjon fra to generasjoner, mens man
i sørafrikanske Cape Town har tatt
tilsvarende prøver av barn. Ifølge
Svanes har man allerede gjort noen
interessante observasjoner, spesielt
gjelder dette forskningen Horsnell
og andre har gjort i Afrika.
– Barna til mødre som får
antiparasitt behandling får mer al-
lergi, avhengig av hvilke parasit-
ter det gjelder. I muse modeller har
Horsnell vist at hvis moren blir infi-
sert før svanger skap, så påvirker det
allergi hos avkom. For å se på slike
sammenhenger vil vi undersøke dette
på tvers av generasjoner og studere
ulikheter mellom forskjellige land,
forklarer Svanes.
Hun håper at dette parasitt- og
allergiforskningsprosjektet vil være
et steg på veien for å finne svaret på
selvmotsigelser som har oppstått i
forholdet mellom behandling av
parasittinfeksjoner og fremveksten
av allergier og astma.
– Det er et paradoks at det å be-
handle parasittinfeksjoner hos gra-
vide mødre kan gi flere allergier hos
barnet, sier hun og fortsetter:
– Spørsmålet er hva som er verst
av parasitter og allergier. Mange pa-
rasittinfeksjoner i den tredje verden
er alvorlige. Samtidig er det viktig for
folkehelsen at medisiner ikke bidrar
til allergiøkning.
Svanes mener at målet må være å
behandle parasittinfeksjonene, men
samtidig utvikle medisiner basert
på parasittimmunologi og som kan
fungere som en slags vaksine mot
allergi.
Styrker internasjonalt samarbeidStøtten fra WUN skal bidra til å bygge
et større internasjonalt forsknings-
samarbeid.
– Vi har allerede fått flere mil-
lioner i tilskudd fra ulike kilder og
WUN-midlene skal brukes til tre ting. Professor Cecilie Svanes, Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen. FOTO: EIVIND SENNESET
Det ene er å foreta immunolog iske
målinger av blodprøver i Cape Town
av blodprøver fra Norge, Estland og
Sør-Afrika. Det andre er å skape en
plattform for å søke penger sammen
til et større fremtidig prosjekt. Det
tredje pengene skal brukes til er å
styrke kommunika sjonen mellom
forskerne ved de samarbeidende
universitet ene, sier hun og nevner
at unge forskere på denne måten
kan besøke kolleger ved de andre
universitetene i prosjektet.
«
I den vestlige verden har
vi sett en voldsom bølge, nærmest en epidemi, av astma og allergi.
»
332015 hubro.
griegakademiet | Geirr Tveitts musikkUiB loKalT
Redningsaksjon for Geirr Tveitts musikkHan er blitt kalt den mest fargerike musikkskaperen i sin generasjon. Nå skal det lages en samlet verkoversikt over Geirr Tveitts komposisjoner.
Geirr Tveitt var en markant
komponist i norsk musikkhis-
torie fra midten av 1930-tallet.
Han skrev innenfor mange sjangre
som kunstmusikk, korpsmusikk og
folkelig musikk. Mye av musikken
hans har en dåm av nasjonal tone,
men han hevdet selv at han ville ha
et brudd med nasjonalromantikken,
sier professor Arvid Vollsnes.
For mange av oss er Tveitt kanskje
mest kjent som melodiskaperen bak
«Vi skal ikkje sove bort sumarnatta»
med tekst av Aslaug Låstad Lygre,
eller «Fløytelåt» med tekst av Jakob
Sande. Komponisten fra Kvam i Hor-
daland fikk sin utdannelse i Leipzig,
Wien og Paris, men slo seg siden ned
på slektsgården i Hardanger. Han
komponerte store konserter og sym-
foniske verker, balletter og operaer.
Men han skrev også vare små sanger
og viser som er blitt folkeeie, og han
samlet folkemusikk fra Hardanger.
– Tveitt var særlig opptatt av det
autentiske, det «opprinnelige» som
har røtter i fortiden. Han ønsket å
skape en ny musikkteori bygget på
skalaer fra den gamle folkemusikken.
Og disse skalaene, som egentlig er
felleseuropeiske, ga han nye, nor-
røne navn. Samtidig drar han inn
mange stiltrekk fra det franske på
en veldig musikalsk og sjarmerende
måte – og også det kaller han norsk,
sier Vollsnes.
Gården brantTil nå har det aldri vært laget en
fullstendig verkoversikt for Tveitts
musikk. Det gjøres nå av musikkviter
Audun Sannes Jonassen, ph.d.-stipen-
diat ved Senter for Griegforskning.
Oppgaven beskrives som et møysom-
melig detektivarbeid og vanskelig-
gjøres av en tragisk hendelse i 1970.
Da brant nemlig våningshuset på
gården i Hardanger ned. Mange av
komposisjonene gikk tapt.
– Mitt arbeid er å diskutere og
analysere deler av den møysomme-
lige veien fra komponistens idé og til
et klingende musikkverk. Tradisjonelt
vil en komponist skrive ned et verk i
en form for notasjon. Brorparten av
musikknoter er i et internasjonalt
felles symbolsett som så tolkes av
musikere og blir klingende lyd for
oss. Men notasjonen har utviklet og
endret seg over tid. Når vi tar fatt i
et verk av Tveitt for å få det fremført
igjen, må vi finne alle mulige kilder
til notene, manuskripter, avskrifter,
individuelle stemmer, trykte versjo-
ner. I tillegg må vi få fatt i alt som
ligger rundt notene, intervjuer, brev,
programkommentarer, beretninger
og opptak. Kunnskaper om tidens es-
tetikk, historie og fremføringspraksis
er også et fundament for analysen,
sier forskeren.
Også i masteroppgaven sin
om Hardingfelekonsert nr. 2, «Tri Stipendiat Audun Sannes Jonassen, Griegakademiet, UiB. FOTO: PRIVAT
TeksT silje sTaVrUM noreViK
34 2015hubro.
fjordar», støtte Jonassen på utfor-
dringer. Da viste det seg nemlig at
partituret fra uroppførelsen i Belgia
ikke kunne være riktig i forhold til
opptaket. Bare noen uker senere ble
verket oppført i Harmonien i Bergen
med Sigbjørn Bernhoft Osa som solist.
Radiopptaket og de håndskrevne
stemmene fra orkestret viste at det
allerede ved en annen oppføring var
foretatt både klipp og utvidelser. Slike
endringer fortsatte utover så lenge
Tveitt levde.
– Så jeg satt da med et stort tilfang
av kilder, partiturer, stemmer og
opptak som måtte gjennomlyttes,
transkriberes og vurderes.
Fargerik personlighetForskningsprosjektet konsentrer seg
mest om kildeproblematikk og note-
utgaver, og mindre om de mennes-
kelige og biografiske aspektene ved
Tveitts historie. Det har vært strid
om Tveitts tilslutning til nazismen.
I andre halvdel av tredveårene hørte
Tveitt til kretsen rundt det nasjonal-
sosialistiske tidsskriftet Ragnarok,
men han var aldri medlem av NS.
Stipendiat Jonassen tilbakeviser at
det skulle være bånd mellom Tveitt
og nazismen.
– Man finner i alle fall ikke spor
av det i musikken hans. Han hadde
en fascinasjon for norrøn mytologi og
kom i kontakt med suspekte personer.
Men samtidig skrev han også verket
«Dei døde» som hyllest til fem ulike
nordmenn som døde i sjøslag etter
trefninger i Hardanger, sier Jonassen.
– Han var vel mer av en drøm-
mer og romantiker som lette etter
«folkesjela» i det forgagne. I denne
perioden på 30-tallet søkte han derfor
sine emner og historier i den norrøne
storhetstiden, legger Vollsnes til.
– Hva ønsker dere å oppnå med
prosjektet?
– Dette er en del av en større red-
ningsaksjon for Geirr Tveitts musikk.
Jeg har ferdigstilt et titall partiturer,
og andre har klart å rekonstruere
for eksempel hele klaverkonserter
stort sett ut fra mangelfulle noter
og radioopptak. Det store nasjonale
prosjektet Norsk musikkarv skal ha et
ansvar for notearven, og der fortsetter
arbeidet også med Tveitt.
LeVDe fOR MUsIkkeN: Komponisten Geirr Tveitt med en langeleik på gården sin i Norheimsund. FOTO: SVERRE A. BøRRETzEN/NTB SCANPIX
Fa K Ta
Geir Tveitt-prosjektet• Geirr Tveitt (1908–1981), født i Kvam,
norsk komponist og pianist. Utdannet i Leipzig, Wien og Paris. Etter noen års virksomhet som pedagog og musikkanmelder i Oslo slo han seg i 1941 ned på slektsgården i Hardanger.
• Opptrådte siden som pianist og dirigent med egne verker i Norge, i de fleste europeiske land og i USA.
• Det nasjonale musikkarvprosjektet har som formål å sikre at notematerialet til den klassiske norske musikken tas vare på, slik at den kan spilles av orkestre, ensembler og enkeltmusikere.
• Pilotprosjektet om Geirr Tveitt inngår i dette, og er et samarbeid mellom Griegakademiet – Institutt for musikk, Arne Bjørndals Samling og Senter for Griegforskning, alle UiB.
• Les mer om Geir Tveitt-prosjektet: link.uib.no/geirrtveitt
352015 hubro.
Med livet i hendene Et nytt kurs på Centre for Cancer Biomarkers skal hjelpe unge kreftforskere til å gjøre gode valg i spørsmål om liv og død.
TeksT silje sTaVrUM noreViK fOTO Thor BrødresKiFT
La oss tenke at vi har en mann
mellom 40 og 49 år som røyker.
La oss si at en av ti i denne be-
folkningsgruppen risikerer alvorlig
hjerteatakk. Hvordan vil du fortelle
ham om dette uten å bruke ord som
risiko og usikkerhet?
Professor Roger Strand fra Senter
for Vitenskapsteori ved UiB stiller
spørsmålet til 14 ph.d.-kandidater.
Kurset «Cancer research: Ethical,
economic and social aspects» skal
sette kreftforskingen inn i en større
sammenheng. Målet er å få studen-
tene til å reflektere over viktige dilem-
maer som de står overfor hver dag:
Hvilken behandling skal jeg gi til en
pasient? Hvilke forskningsspørsmål
bør prioriteres?
Liv eller død– Disse spørsmålene kan bety liv
eller død for den enkelte pasient.
Samtidig er det nesten ikke rom for
å diskutere slike spørsmål ellers i
utdanningen, forklarer postdok-
tor Anne Blanchard fra Senter for
vitenskapsteori.
Hun leder kurset sammen med
Roger Strand og professor John Cairns
fra London School of Hygiene and
Tropical Medicine.
Kurset skal gi den enkelte ph.d.-
kandidat muligheten til å reflektere
over etiske, økonomiske og sosiale si-
der ved egen forskning og legepraksis.
– Et eksempel på sosiale, etiske og
øknomiske spørsmål som vi drøfter,
er bruken av dyre kreftmedisiner.
Skal man få behandling for enhver
pris? Hvordan skal vi bestemme
hvem som skal få den dyre medi-
DeT ReTTe VALGeT: Hvordan ta viktige beslutninger i et landskap av usikkerhet og risiko? Professor Roger Strand trener fremtidens forskere i å tenke kritisk om egne avgjørelser.
Centre for CanCer Biomarkers | Morgendagens kreftforskereUiB UTdanning
36 2015hubro.
sinen, og hvem som ikke får den?
Hvordan velger man mellom de ulike
medisinene, spør Blanchard.
Innen kreftomsorg kan livsfor-
lengende behandling tidvis gi mu-
ligheten til å avslutte livet på en god
måte og ta skikkelig farvel. På kurset
diskuterer forskerne om dette er en
god måte å bruke helsekroner på hvis
man i stedet kunne brukt disse pen-
gene på for eksempel yngre pasienter.
– Pengene kunne jo også ha blitt
brukt på helse i andre land eller på
andre samfunnsområder som utdan-
ning. Det er viktig å ha en bred offent-
lig debatt om norske prioriteringer,
og det er også viktig å sette dem inn i
en internasjonal kontekst, sier Anne
Blanchard.
Morgendagens beslutningstakereBlant deltakerne er Martha Rolland
Jacobsen og Karen Klepsland Mau-
land.
– Det er kjekt med et avbrekk fra
den vanlige forskerhverdagen. Her
løfter vi blikket, og det er interessant
å diskutere hva som er riktig bruk
av helsekroner. Som kliniker er det
også verdt å tenke over at det som
er rett for én pasient, nødvendigvis
ikke er rett for en annen. Dette er
noe vi tar med oss videre, sier de to
unge forskerne.
Kursansvarlig Roger Strand sier
det slik:
– Dette er morgendagens beslut-
ningstakere. De kommer til å være
høyt oppe i systemet i fremtiden.
Da er det viktig å gi dem en teore-
tisk plattform for de avgjørelsene
de skal ta.
Ingenting er sikkertMedisin tenkes ofte på som eksakt
vitenskap, men kurset tar også for
seg usikkerheten og kompleksiteten
i faget.
– Med utviklingen innen medisin
og teknologi, har vi lett for å tenke at
vi vet alt om kroppen. Men kroppen
er et intrikat system. Hver kreftsvulst
er forskjellig og kan derfor opptre
ulikt hos to ulike personer. Det er hel-
ler ikke alltid at bestemte medisiner
fungerer på samme måte hos ulike
mennesker. Hvordan kan vi da takle
denne kompleksiteten i medisinsk
forskning, spør Blanchard.
En måte å gjøre det på, og som
ofte blir gjort i medisinsk forskning,
er å bruke mus i laboratoriet. Men
disse er brukt for å teste spesielle
hypoteser og er utstyrt med enkle
immunsystem.
– Når forskere innen medisin for-
søker å overføre resultatene fra enkle
mus til komplekse menneskekropper,
mislykkes de derfor ofte. Når det
gjelder kreftmarkører for eksempel,
er det bare én prosent av markørene
som når klinisk praksis. Derfor stil-
ler vi også studentene spørsmålet:
er det god bruk av offentlige midler
å forske på kreftmarkører, forklarer
Blanchard.
Kreft og krigsretorikkKurset skal øve opp studentenes
kritiske sans og trigge refleksjonen
over egen virksomhet. Da handler det
også om retorikk og språk.
– Språkbruken om kreft tar ut-
gangspunkt i at det er en veldig
urettferdig og skremmende syk-
dom, og ofte hører vi fraser som
«hun tapte kampen mot kreften».
En Times Magazine-forside om-
handlet «ammunisjonen mot kreft»,
og med medika mentene presentert
som pistol kuler. Men er det virkelig
å tape en kamp? Ordvalget kan gi
pasientene en følelse av skyld. Men
livet er jo noe vi ikke fullt og helt har
kontroll over, sier Blanchard.
kNALLHARDe PRIORITeRINGeR: – Hvem skal få de dyreste kreftmedisinene? Dette er ett av spørsmålene ph.d.-kandidatene Kristi Krüger og Karen Mauland må ta stilling til på kurset.
«
Når forskere innen
medisin forsøker å overføre resultatene fra enkle mus til komplekse
menneskekropper, mislykkes de ofte.
»
Fa K Ta
Centre for Cancer Biomarkers• Forskningssenter som åpnet i mai 2013.
• Senterleder er professor Lars A. Akslen.
• Ett av fire nasjonale Senter for fremragende forskning (SFF) ved UiB. SFF-ordningen blir administrert av Norges forskningsråd.
• Ett av to norske SFF innen kreftforskning. Det andre er Senter for kreftbiomedisin ved Universitetet i Oslo.
• Senteret jobber for å identifisere, validere og ta i bruk nye kreftmarkører for å øke den biologiske forståelsen av kreft, sikre tidlig diagnose av aggressive former for kreft og gi bedre og mer målrettet behandling.
• Senteret består av forskere fra en rekke kreftforskningsgrupper ved UiB: Klinisk institutt 1, Institutt for biomedisin og Klinisk institutt 2.
• Blant senterets samarbeidspartnere er Harvard University i USA og Karolinska Institutet i Sverige.
• Mer informasjon om senteret: uib.no/ccbio
372015 hubro.
Marianne Brattås, ph.d.-kandidat i miljøtoksikologi, Institutt for biologi, Universitetet i Bergen
Ein giftfri lunsj, takk!
Matpapiret og drikkeflaska, kaffikoppen og muffinsforma har ein ting til felles: Dei inneheld miljøgifter som lek inn i kroppen din.
Kvar einaste dag får med det i oss.
Uønska kjemikalier. Kvar einaste
dag i små dosar. Og kvifor det? Fordi
regelverket er som det er. Ikkje slik det burde
vera. No tenker du kanskje på dei store
utsleppa, biltrafikk og giftlok over Bergen
sentrum. Nei, kvardagskjemikalia. Dei som
er kring oss og som me er utsett for kvar
dag. Frå matpapiret. Frå kaffikoppen. Frå
drikkeflaska.
Matpakke. Finst det noko norskare enn
matpakke til lunsj? Sunt er det og, ikkje
sant? Både skuleborn og arbeidstakarar et
mat pakka tidleg om morgonen. Matpakke
– eit omgrep alle veit kva tyder. Skiver med
pålegg. Brunost. Kvitost og skinke. Lever-
postei. Pakka i matpapir. Ved sida av drikk
me gjerne vatn. I plastflaske.
Noreg er gjennom EØS-avtala pålagt å
følgje det europeiske kjemikalieregelverket
REACH. Dette set krav til registrering, vur-
dering, godkjenning og ikkje minst avgrensa
bruk av eksisterande kjemikalier så vel som
nye som kjem til. I Noreg er Miljø direktoratet
ansvarleg nasjonalt organ og jobbar for
reduksjon og hindra spreiing av kjemikalier.
Mattilsynet har det spesialiserte ansvaret for
kjemikalier i kosmetikk og matemballasje
i tillegg til plantevernmiddel.
NRK1 sat i programserien «Vår kjemiske
hverdag» fokus på nettopp dette. Dei uønska
kjemikalia kring oss. Dei me er utsett for
utan å tenka over det. Ei av kjemikaliegrup-
pene som har skadelege effektar på miljø
og menneske, er perfluorerte sambindingar
og då spesielt verstingstoffet PFOA (eller
perflurorert karboksylsyre). PFOA har som
dei andre perfluorerte sambindingane,
den eigenskapen at det fråstøyter vatn og
feitt. Ein eigenskap som har ført til at dei
har vorte nytta i mellom anna impregne-
ringsmiddel, klede, reingjeringsmiddel og
skismurning. PFOA er tungt nedbrytbare
og feittløyselege og difor vert dei lagra i
feittvev i kroppen. PFOA har i lang tid synt
seg å ha uønska effektar på dyr og fisk i
modellstudiar. Og på menneske. Ei dansk
studie frå 2012 viser at det er sannsynleg
samanheng mellom PFOA-nivå i blod og
overvekt. Andre studier har vist samanheng
med Pfoa-nivå og auka kolesterol, ulcerøs
kolitt og stoffskiftesjukdomar.
Tilbake til matpakka di. Det er så enkelt
med mat pakka i papir. Og deretter ein kopp
kaffi og ein muffins frå kiosken på hjørnet
etter maten. Når me er ferdig å eta og drikka,
er det berre å kasta det. I bosset. Ingenting
som må takast med heim og vaskast. Eller
som vert attgløymd i veska eller sekken og
som fleire veker seinare inneheld ei eiga
mikrobiologisk verd. Skivene klistrar seg
ikkje fast til papiret. Dei blir samantrykt,
ja, men pålegget ligg stort sett på plass. Og
muffinsen er berre å løfta rett ut av papir-
forma. Har du tenkt over kvifor matpapiret
og muffinsforma har denne eigenskapen?
Eller korleis ein kopp laga av papir kan
halda på kaffien? Matpapiret inneheld
PFOA for at ikkje mat og pålegg skal klistra
seg fast i papiret. Kaffikoppen din i papir
inneheld PFOA for at ikkje kaffien skal leka
ut medan du drikk.
« Giftstoffa blir frakta rundt i kroppen med blodet
til passande feittvev. Og der blir dei. »
hUBroKroniKKen
38 2015hubro.
Frå 1. juni 2014 vart det forbode å pro-
dusera, importera, eksportera og omsetja
forbruksprodukt og tekstil som inneheld
PFOA. Derimot er det framleis lov å nytta
det i matemballasjen. Det er eit paradoks
at regntøy som innheld PFOA er forbode å
kjøpa medan me kan pakka maten i pair
som er dekka med PFOA. Men korleis får me
dette i oss då? Sit det ikkje fast på papiret?
Kvar gong du nyttar produkt som er sett inn
med perfluorerte sambindingar, så vil nokre
av desse sambindingane forlata produktet
og verta med inn i kroppen din. Fordi dei er
vanskeleg å bryta ned samstundes som dei
er feittløyselege, så vert dei lagra i feittvevet
ditt. Kort fortalt så er PFOA (og andre så-
kalla persistente organiske miljøgifter) ikkje
vassløyselege. Dermed kan dei ikkje skiljast
ut via urinen når du er på do og tisser. Dei
er tungt nedbrytbare og enzyma i leveren
som omdannar framandstoff og gjer dei
klare for å skiljast ut av kroppen, kan ikkje
omdanna desse slik at dei vert meir vass-
løyselege. Framandstoffa blir difor frakta
rundt i kroppen med blodet til passande
feittvev. Og der blir dei. Dersom tilgongen
til PFOA vert redusert eller fjerna, så vil
kroppen over tid sakte men sikkert bryta
ned og skilja ut det som er lagra der i dag.
No har eg presentert nokre få kvardags-
situasjonar kor me vert utsett for uønska
og farlege kjemikalier. Alt er farleg berre
dosen er høg nok. Men kjemikaliar kan
vera vel så farlege når me får dei i oss små
dosar over lang, lang tid. Og dei effektane
som blandingar av mange kjemikalier har,
coctaileffekten, er enno ikkje fullt forstått.
Konsekvensane av lavdose, langtidsekspo-
nering tek òg lang tid å få full kjennskap
til. Dei største konsekvensane kjem gjerne
for borna og ikkje for foreldra som vart ek-
sponert. Dei fyrste vekene i fosterutviklinga
saman med utviklinga av hjernen, er dei
periodane kor fosteret er mest mottakeleg
for farlege kjemikalier. Me veit alle kva
som kan skje dersom mor tek thalidomid
mot svangerskapskvalme. Derimot veit me
ikkje kva som kan skje når mor (og far) får
i seg uønska kjemikalier som perflurorert
karboksylsyre.
Både eg og du kan ta enkle grep for å
redusera kva me vert utsett for. For å vera
i stand til det, må me ha kunnskap. Kunn-
skap er makt! Fyrst når me har kunnskap
har me mogleiken til å ta val, endra vanar
og stilla krav til produsentar og styres-
maktene. Det aller enklaste er å bytta ut
eingongsprodukta med fleirgongsprodukt.
Glas og rustfritt stål er gode alternativ til
matpapir og eingongskoppar av papir. Er du
som meg glad i god kaffi, så vil du uansett
ikkje drikka i papirkopp. Ein god kaffi i
ein glaskopp med silikontrekk for ikkje å
brenna seg – supert på veg til jobb. Og ved
å bytta ut eingongsprodukta slår du fleire
miljøfluger i ein smekk. Det blir jo sjølvsagt
mindre avfall. Eit anna alternativ er å nytta
svanemerka produkt. Svanemerket set krav
til heile livssyklusen til produktet – frå
produksjon og miljøet til arbeidarane til
det endar opp som avfall. Forbrukarkrafta
må heller ikkje undervurderast. Det var eit
felles, internasjonalt opprør mot bisfenol
A (BpA) som fekk fasa dette ut av mellom
anna spebornsprodukta.
Det aller beste er å setja krav! Krav til
styresmaktene og Mattilsynet om at forbo-
det mot PFOA skal utvidast til å inkludera
matemballasje.
fARLIG HVeRDAGsMAT: Kronikkforfattar Marianne Brattås forskar på miljøgifter i torskefisken lake (Lota lota) frå Mjøsa. Det er særleg såkalla bromerte flammehemmarar i desse fiskane Brattås ser på. Stoffa finst mellom anna i elektronikk, i tekstilar og i isopor. FOTO: KATRINE NORDLI/AFTENPOSTEN/NTB SCANPIX
392015 hubro.
Child Welfare Systems and Migrant Children – A Cross Country Study of Policies and Practices
Marit Skivenes, Ravinder Barn, Katrin Križ og Tarja Pösö (red.)
(Oxford University Press, 2015)
Migrantbarn er ofte meir utsette og
sårbare enn andre barn, fordi dei
bur i familiar med større sosiale og
økonomiske utfordringar enn andre barne-
familiar. Både barn og familiar kan også ha
opplevd store påkjenningar som gjer at dei
har både psykiske og fysiske hjelpebehov.
Boka Child Welfare Systems and Migrant
Children har undersøkt kvar, kvifor og i kva
grad innvandrarbarn er representerte i
barnevernsystema i elleve ulike land: Noreg,
Australia/New Zealand, Belgia, England,
Estland, Canada, Finland, Italia, Tyskland,
Spania og USA.
I arbeidet med boka gjennomførte forska-
rane ei spørjeundersøkjing der kring 900
barnevernsarbeidarar frå ni av dei elleve
landa deltok.
Professor Marit Skivenes ved Institutt
for administrasjon og organisasjonsvitskap
ved Universitetet i Bergen (UiB) er ein av
redaktørane og medforfattarane av boka.
– Ein skulle tru at barnevernssystema
i desse landa burde vera spesielt opptekne
av korleis dei skal møta og handtera barn
med innvandringsbakgrunn, seier Skivenes.
Slik er det derimot ikkje, viser under-
søkjingane som kjem fram i boka. Det
finst få eller ingen offisielle retningslinjer
eller policyanvisingar for korleis barne-
vernet skal møta innvandrarbarn. Det
gjeld alle dei 11 landa. Kapittelet om Noreg
skildrar eit system der alle barn som er i
faresonen, på grunn av forhold i heimen
eller andre grunnar, skal bli mottekne på
lik måte.
Barn i faresonene dreier seg om barn
som ikkje får dekka grunnleggjande behov
som mat, husly og omsorg frå foreldre.
Behova til migrantbarn er derimot ikkje
særskilt nevnt frå myndigheitene si side.
– I dei elleve landa er det jamnt over
lite merksemd på korleis ein skal møta
innvandrarbarn, sjølv om systema og landa
har svært ulike erfaringar med migrasjon
og innvandring. På praksisnivå er det hel-
ler ikkje utvikla særlig med skreddersydde
tenester til migrantbarn og deira familiar.
Vi ser at barnevernsarbeidarane etterspør
meir utdanning og kompetanse på dette
feltet, seier Skivenes.
Praksisen er ofte lik mellom land, noko
som overraska Skivenes. I eit døme har
ein spurt representantar frå barnevernet
korleis dei ville respondera i ei sak der eit
innvandrarbarn levde i stor fattigdom. Ville
ein gripa inn og ta barnet frå foreldra, eller
ville ein hjelpa foreldra til å beholde barnet?
– I alle landa var det svært få som ville
ta barnet frå foreldre, og dei aller fleste
ville gi omfattende hjelp til foreldra slik
som pengar, bustad og arbeid. Det er i og
for seg positivt, seier Skivenes.
Skivenes meiner boka er aktuell, både
i Noreg og resten av verda, grunna auka
migrasjon, flyktningestraumar og andre
effektar av globaliseringa.
Boka gir ei grundig skildring av politikk
og praksis i elleve land, og argumenterer
for eit globalt barnevernssystem. Skivenes
trur myndigheiter kan læra mykje av boka.
I tillegg meiner ho det vil vera ei viktig bok
for studentar.
– Både metodikken og den samanlikn-
bare kunnskapen om ulike system er nyttig,
meiner Skivenes.
Innvandrarbarn er berre barn
Kva grep tek myndigheitene når dei skal instruera barnevernet i møtet med innvandrarbarn? TeksT jens helleland Ådnanes
hUBroBoKa
40 2015hubro.
Du er meir enn gjennomsnittleg oppteken
av klima og byar. Kvifor det?
– Det er litt tilfeldig, det er mange ting
som er viktige å forska på. Men drivkrafta
har vore at eg vil forska på noko som er
samfunnsrelevant og viktig. Byplan leggjng
er klimapolitikk. Bystrukturar legg føreset-
ningar for korleis vi beveger oss i ein by.
Måten ein byggjer byar på har mykje å seia
for korleis ein brukar energi.
Du er opptatt av noko du kaller 10-
minutters-byen. Kva er det?
– Hovudargumentet er at ein med korte
avstander slår fleire floger i ein smekk. I ein
10-minutters-by legg ein funksjonar innan-
for nodar eller mindre område. Der kan folk
jobba, bu og handla. Når ein kombinerer
desse funksjonane innanfor eit område, vil
det verta mindre trafikk og mindre utslepp.
Folka vil sleppa unna tidsklemma. Ein må
gjera det lettare for bybuarane å ta dei rette
vala. Ein klimavenleg by er ein god by.
Vil ikkje kostnadane ved ei slik omleg-
gjing verta store?
– Det vert heile tida lagt nye planar for
korleis byene skal vera, og investeringar
kjem uansett. Då vil det verta billegare om
ein planlegg ein meir klimavenleg by no enn
om ein ventar. Det er og store kostnadar
ved alternativet, nemlig klimaendringar,
bilkøar og lang reisevei.
Beijing er ein av verdas tettaste be-
folka byar, men med store problem med
luftforureining. Er det verkeleg slik at
ein tett og urban måte å bu på er meir
miljøvenleg?
– Ja, byar er meir miljøvenlege om ein
tenkjer på at alle skal bu ein stad og trans-
porterast til arbeidsstaden sin. Det er mindre
energikrevjande om folk bur meir kompakt.
Om folk i Beijing skulle hatt einebustad og
stor hage hadde det vore verre enn det er i
dag, og utstrekninga av byen hadde vorte
mykje større en det han alt er. Forureininga
hadde kanskje vore mindre synleg, men det
hadde vore meir av ho.
Er ein miljøsyndar om ein bur i ei
grend? Det er vanskeleg å forstå at
Hardanger er meir skadeleg for miljøet
enn Hamburg.
– Om du bur i ei grend og har ein øko-
logisk hage og kort veg til jobb syndar du
ikkje mot miljøet. Men rekneskapen vert
straks mykje verre om du bur i eit stort og
energikrevjande hus med stor hage og må
ta bilen til jobb hver dag.
Skal folk som bur i grender og gris-
grendte strok måtta flytta til byen, då?
– Nei, dei som vil bu der må berre fort-
setja å gjera det. Det er ikkje naudsynt å
tvinga nokon til byane. Det er alt eit vold-
somt press med flytting til byane som det er,
både i Noreg og globalt. Mange vil bu i byar.
Då vert planleggjing og tilrettelegging på
mest mogeleg miljøvenleg måte det viktige.
Ja, kvifor vil alle til byen og sentrum?
– Det er det litt ulike svar på. Vi har til
dømes det vi kallar Bright Lights-syndromet,
som i dag kanskje er mest tydeleg i ut-
viklingsland. Det er det forlokkande med
byane, at ein skal kunna skapa seg ei framtid
der, som ein ikkje finn på landsbygda. Då
er det ofte meir eit håp om ei betre framtid
enn eit kalkulert reknestykke som gjer at
ein tek eit slikt val. Elles spelar folkevekst
og industrialisering og effektivisering av
jordbruket inn, at det ikkje lenger er nok
jobbar der ein kjem frå. I Noreg er det meir
vanleg å utdanna seg, og då er det oftast
i byane ein kan få jobb. Vi flyttar på oss
i mykje høgare grad enn før.
Namn: Håvard Haarstad
Alder: 36
Yrke: Samfunnsgeograf
Innkalla til avhøyr: For å forklara kvifor tilflytting til byane er bra for klimaet
Avhøyrt av: Jens Helleland Ådnanes
ForsKaraVhøyreTFOTO: EIVIND SENNESET
412015 hubro.
FoToessay UniVersitetsmUseet | Flytting
42 2015hubro.
Den store ville flyttesjauen
Dyremuseet på Nygårdshøyden er hjem til over én million gjenstander, og nå må alle sammen ut. Oppussingen av
Naturhistorisk museum ble satt i gang etter at Riksrevisjonen påpekte de dårlige forholdene i bygningen. Etter snart 150 år
med skadelige klima- og lysforhold blir det snart en ny vår for giraffen og resten
av de uvurderlige skattene i museet. Gjenåpningen er planlagt til 2018.
TeksT WalTer n. WehUs fOTO e iV ind senneseT
432015 hubro.
UniVersitetsmUseet | FlyttingFoToessay
USKADELIG HJORT: Hjorten har fått beskyttelse på det
tolvtakkede geviret. Opprinnelig kom den fra Holmdal i
Sunnfjord en gang før 1904, da museet kjøpte den for 15 kroner.
ELEFANT PÅ BOKS: Alle dyrene som blir flyttet fra museet
blir fotografert, dokumentert og fryst ned i en uke på minus
førti grader celsius. Slik sikrer en at ingen skadedyr blir med
på lasset inn i de nye magasinene, hvor dyrene skal vente
på det nye museet. Den afrikanske savanneelefanten kom
til museet en gang før 1931, og ifølge museets gamle skrifter
skal det ha vært et omfattende arbeid å «remontere» den.
Takket være en skånsom flytteprosess er det et arbeid som
ikke må gjøres igjen.
44 2015hubro.
PELS FRA PARIS: Det stolte løveparet kom til Bergen fra Paris i 1889, hvor de samme år hadde fått gullmedalje
på verdensutstillingen. Museet byttet til seg løvene fra den franske naturaliehandleren E. Deyrolle, og de ble satt
til å vokte inngangen til zoologisk avdeling.
FREDET MUSEUM: Bergen-
serne elsker museet sitt, og mye
vil være gjenkjennelig også etter
rehabiliteringen. Mange av ut-
stillingene og montrene er til og
med blitt fredet.
PEGASUS: Museet skaffet
seg lofothesten fra landbruks-
skolebestyrer Nilsen i Bodø i
1899. Arten døde ut før andre
verdenskrig.
452015 hubro.
Spytt, eller saliva som det heiter
på fagspråk, er noko alle har og
alle treng. Meir enn 99 prosent
av spyttet er vatn, resten er protein,
elektrolyttar og ensym. I tillegg er
det celler, bakteriar og matrestar i
spyttet. Og saliva er heilt naudsynt
for at kroppen og munnen vår skal
fungera, seier Ileana Mihaela Cuida
Marthinussen, førsteamanuensis ved
Institutt for klinisk odontologi ved
Universitetet i Bergen.
Korleis vert spyttet produsert?
– Det er ein komplisert prosess. En-
klare sagt vert spyttet laga i spytt-
kjertlar, det er tre store og mange
små kjertlar i heile munnen. Spytt
frå forskjellige kjertlar har ein litt
ulik samansetning og speler forskjel-
lige rollar.
Kva rollar speler spyttet, då? Kva er
det godt for?
– Det er heilt naudsynt med spytt
for at munnen skal fungera. For det
første både fuktar og reinsar det
munnen, matrestar vert vaska vekk.
Maten vert gjort fuktig, slik at vi kan
svelgja han. Utan spytt kan du gløyma
å eta knekkebrød. Utan spytt hadde
det vore vanskeleg å snakka. Det
hjelper oss å smaka maten. Men-
neske med sjukdommar som gir
dei tørr munn mister ofte mykje av
smakssansen. Og spyttet beskyttar
munnen, om ein er tørr i munnen får
ein lettare sår. Stoff som ikkje er bra
for oss vert uskadeleggjorde, spyttet
hindrar vekst av sopp og bakteriar
i munnen.
Betyr spyttet noko for tennene våre?
– Ja, tennene vert haldt reine og friske
av spyttet. Bakteriane i plakk pro-
duserer syre ved hjelp av sukker frå
maten vi et. Syre bryt ned tennene, og
spytt nøytraliserer denne syra. Pro-
tein i spyttet gjer at tennene ikkje vert
slitne ned, fordi det lagar ei hinne på
dei som tek vare på emaljen. Dei med
mindre spytt har ofte meir karies.
Kor mykje spytt produserer ein i løpet
av ein dag?
– Det varierer litt, men det er mel-
lom 600 milliliter til 1,5 liter spytt per
dag. Det varierer i løpet av døgnet,
vi produserer til dømes lite spytt om
natta, når vi søv. Produksjonen er
på sitt største når vi et, for å kunna
svelgja maten. Et du tyggegummi
produserer du også meir spytt enn
vanleg.
Alle har det, men ein tenkjer sjeldan over at det er der. Kva er eigentleg spytt? Og kva skal vi med det seige slimet i munnen?
HELSE I KVAR SPYTTDRÅPE
TeksT jens helleland Ådnanes ILLUsTRAsJON Tini MaliTiUs
i Mosen
46 2015hubro.
Kvifor vert ein tørr i munnen?
– Mange medikament kan gjera ein
tørr i munnen, til dømes antidepres-
siva, antihistamin eller hjartemedi-
sin. Strålebehandling i øyre-, nase og
halsområdet kan også gi tørr munn.
Det finst sjukdommar som gjer at ein
produserer for lite spytt, til dømes
diabetes. Sjøgrens syndrom er ein
kronisk betennelse som rammar
kjertlane i kroppen, særleg spytt- og
tårekjertlane. Det fører til tørre augo
og slimhinner, og sjølvsagt munnen.
Uff. Kan ein kurera det?
– Ein kan i alle fall lindra det når
menneske er så tørre i munnen. Ein
kan stimulera spyttkjertlane til å
produsera meir og tygga mykje. Når
det gjeld sjukdommar som Sjøgrens
syndrom må pasientane få spytter-
statningsmidlar. Slike pasientar må
gå ofte til tannlege og vera ekstra
opptekne av god munnhygiene. Det
fortel litt om kor viktig spytt er.
Kvifor vert eg tørr i munnen når eg
er nervøs?
– Det er ein heilt vanleg fysisk reak-
sjon når ein er redd, men det går fort
over. Litt på sidelinja kan eg nemna
at ein i det gamle Kina brukte ris
og spytt som ein slags løgndetektor.
Dei gav tørr ris til dei mistenkte, og
om det sat ris att på tunga når dei
spytta ut vart dei rekna som skuldige.
Mange som vart utsette for den testen
var nok ganske nervøse og tørre i
munnen, vil eg tru.
Australia er fascinerende for alle som er interessert i natur. Her i Launceston er det et område like ved byen, Cataract Gorge, hvor man kan se litt av det meget spesielle dyre- og plantelivet i Australia i fri utfoldelse. Det kryr av ulike arter: wallabies, de litt mindre slektningene til kenguruen, og ofte ser jeg echidna, maurpiggsvin som legger egg og er pungdyr. Ellers ser jeg latterfugler og papegøyelignende fugler. Jeg har kun sett en slange til nå: det var en copperhead. Det myldrer av firfirsler og sommerfugler.
Overkjørte wallabies ligger strødd langs veiene. Jeg har blitt fortalt at den tasmanske pungdjevelen virket som renovasjonsvesen tidligere, men nå er bestanden drastisk redusert pga en smittsom kreftsykdom. Det gjøres forskjellige tiltak for å unngå at den dør ut. Den tasmanske tigeren regnes for utryddet, men det var på grunn av jakt.
Gjennom tidene har det blitt innført en rekke planter og trær fra Europa i bynære områder, og noen dyr (bl.a. hjort). Laks ble opprinnelig innført fra Canada. Den ble holdt lenge i ferskvann før de begynte med oppdrett i sjø. Dette har kanskje medvirket til at de hittil har sluppet unna en del sykdommer som utgjør et stort problem i Europa og Amerika. Her må det imidlertid tas forbehold, for dessverre er det nok mye hemmelighold når det gjelder sykdomssituasjonen her, i forhold til i Norge.
Jeg har for tiden forskningstermin i gruppen til professor Barbara Nowak ved Australian Maritime College ved universitetet i Tasmania. Forskningen til Nowaks gruppe har fått stor oppmerksomhet ettersom gjellesykdom forårsaket av amøber er et økende problem i Europa. I Tasmania har denne sykdommen lenge vært et kostbart problem for oppdrettsnæringen og man har forsket mye på den. I samarbeidsprosjekter har vi sett på hvordan laksens immunsystem er bygd opp for å kunne bekjempe de fleste sykdomsfremkallende mikroorganismene som passerer gjellene, og hvorfor noen (i dette tilfellet en amøbe) klarer å overliste laksen.
Et myldrende liv over og under vann
FOTO: PRIVAT
postkort fra felten
Ivar HordvikProfessor ved Institutt for biologi, UiB Medlem av Fiskesykdomsgruppen (Fish Disease Research Group – FDRG)
472015 hubro.
DeT TOMMe BAsseNGeT: Outskirts heiter dette bildet av svenske Elizabeth Thun som heng på Filosofisk institutt. Eit vakkert blått svømmebasseng, mot ein underleg flislagt himmel, der lause band blafrar i vinden og skapar ei uro. Det er noko surrealistisk og tomt over bildet, som om menneska som har vore der har gått sin veg. Om maleria sine har Elizabeth Thun (født 1978)
sagt at rommet eller scena er eit tema ho ofte vender tilbake til. På denne scena blandar ho parallelle tider, fiktive situasjonar og draumar med fragment frå eldre kunst. Thun blir rekna som ein lovande kunstner og har deltatt på mange utstillingar etter at ho tok mastergrad ved Kunsthøgskolen i Bergen.ILLUSTRASjONSFOTO: EIVIND SENNESET
FilosoFisK insTiTUTTgjennoM linsa
RETURADRESSE: KommunikasjonsavdelingenUniver sitetet i BergenJohannes Bruns gate 12N5008 BERGEN