hv - forsvaret.no 2008-04... · november 2008 // hv-bladet 1 nr. 4 2008 Øvelse grense: støttet...

november 2008 // HV-bladet 1

nr. 4 2008

Øvelse grense:

Støttet grensevaktenforsvaret

bladetHV

Forsvaret viser seg frem:

Militært NM i skyting 06: LS 2008 13: Øvelse Mørejarl 42: US Army med støtte fra HV

2 HV-bladet // november 2008

Leder

Verner – Vokter – Virker

GIHV brovold

HV virker fortsattForsvarsbudsjettet ble lagt frem i begynnelsen av oktober og en konsekvens av budsjet-tet vil være at Heimevernet i 2009 vil få en lavere treningsaktivitet på mannskaper enn det ”Kvalitetsreformen” legger opp til. Det er ikke optimalt, men det gir oss muligheter for framgang på andre områder. I 2009 skal vi innføre mye nytt materiell. Vi skal fokusere på kompetanseutvikling gjennom å gi den enkelte riktig og nødvendig kompetanse.

Lavere treningsaktivitet vil også frigjøre ressurser til gjennomgang av driftsmønsteret og ytterligere forankre og dokumentere ”Kulturreformen.” I de kommende år vil SHV forberede mottak av 2 nye store fartøy, 6 nye flerbruksfartøy og en mengde moderne materiell. Igjen vil lavere treningsaktivitet gi rom for å tilføre kraft i endringsprosessene, og nødvendig kompetanse.

Heimevernet vil ikke få treningsaktivitet på mannskaper i 2009, mens innsatsstyrkene og kursing av befal vil gå som normalt. Jeg er glad for at det i budsjettet planlegges med en økning i områdetrening i årene som kommer, med målsetning om årlig trening av hele områdestrukturen senest i 2012. Inntil det vil jeg at vi i 2009 utnytter mulighetene og forbe-reder oss på økt aktivitet i årene som kommer – Heimevernet skal fortsette å levere!

Det reformerte Heimevernet er resultatet av ulike oppgaver samfunnet ønsker løst. Sammen med Politiet og andre ressur¬sorganisasjoner, beskytter Heimevernet mennesker og viktige samfunnsfunksjoner der soldatene bor. Øvelse Hafrsfjord i Rogaland var i så måte et godt eksempel på dette. Der trente vi vår Taktisk Mobile Samvirkekommando (TMSK) som knytter våre tre ”grener” sammen under en kommando i en operasjon.

Også Hans Majestet Kongen besøkte HV-08 under øvelsen og han fikk se at Heimevernet er en fellesressurs for land-, luft-, eller mar¬itime operasjoner så vel som at de beskytter sivil infrastruktur. Dette gjelder ikke minst i kystsonen hvor en stor del av befolkningen bor og hvor mange av våre viktige samfunnsfunksjoner finnes. Vi skal bli best i kystsonen.

I dag er det Heimevernet som sikrer landsdekkende, menings¬fylt verneplikt med volum, samtidig som vi legitimerer innsats¬forsvaret og holder forsvarsviljen i samfunnet levende. Det skal vi fortsette med!

REDAKTØRStian B. Støvland

GRAFIKERRoy Kenneth S. Jacobsen

VPL GRAFIKERNathalia Hyll

VPL JOuRNALISTMarius Stavang

FASTE BIDRAGSyTERE

PIO REGION 1Lars William Wroldsen

PIO REGION 2Tore Ellingsen

PIO REGION 3Rune Haarstad

PIO REGION 4Rolf Kulseng ytterstad

PIO HVSKSTrond Setså

ANSVARLIG REDAKTØRBrigader Karl-Henrik Fossmann

REDAKSJONSKOMITé

Brigader Karl-Henrik FossmannKommandør Lars Arne AulieGen. sekr. Kolbjørn ScheiMajor Harald Rist Aamoth

ANSVARLIGAnsvarlig for Heimevernsbladets utgivelse og redaksjon: Generalinspektøren for Heimevernet. Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for ar-tikler og foto som sendes inn uoppfordret. Manus til HV-bladet sendes til: [email protected]

HeimevernsbladetOslo mil/Grev Wedelsplass 9, 0015 OSLOe-post: [email protected]: 23 09 50 32 Fax: 23 09 37 50

bladetHV

Redaksjonen


november 2008 // HV-bladet 3 mai 08 // HVbladet 3

Innhold

s10

s20

s30

Målpassering i Njmegenmarsjen med Brigader Geir Kjøsnes i front.

I slutten av september ble øvelse Hafrsfjord gjennomført i Rogaland.

Innsatsstyrke Rype gjennomfø-rer stressmestringsløypa i SIBO-landsbyen på Værnes.

Innhold

LederPå kryss og tversLandsskytterstevne 2008Militær NM i skytingForsvarsbudsjettetNijmegenmarsjenØvelse MørejarlØvelse GrenseØvelse HafrsfjordHVu landskonkurranse i SverigeHistorien om Polar Bear VIPersonskade på nærkampkursStressvaksine, Innsatsstyrke RypeHVuVByggingen av storfartøy i gangForsvarsministeren på HV-besøkLærlingordningenChefskursus i DanmarkMilitærattachè-besøkLeteaksjon SHV i redningsaksjonHV-02 Musikkorps med paradehovedrolle uS Army får sambandsstøtte fra HVKurs og evalueringerTilbakeblikkKryssord

2.4.6.8.9.10.13.18.20.25.26.29.30.31.32.33.34.35.36.38.39.41.

42.45.46.47.

ForsidenSvein-Ove Paulsen på russergrensa.Foto: Rolf Kulseng ytterstad

Opplag65 000

AnnonseringFor priser og betingelser ta kontakt på tlf: 22 41 60 41

TrykkJohn Grieg AS - Bergen

www.mil.no/hvwww.hvrekruttering.no


På kryss og tvers

Hedret for 60 års innsatsJens Korneliussen (HV-11) hedres for 60 års innsats for Heimevernet. Korneliussen mottar Generalinspektøren for heimevernets plakett i gull.

En hedersmann ”trer av”…..Etter nesten 17 års tjenestegjøring i Heimevernet, ble HV s eldste kommandosjef tak-ket av. Major Svein Pettersen ble hedret med GIHV s plakett i gull for sin innsats for Heimevernet.

under en lunsj med ansatte ved distrikts-staben og distriktets avdelingssjefer, ble den populære kommandosjefen behørig takket av. Etter at områdesjefer både SØR og NORD, for Saltfjellet, distriktsstaben og I-kommando Heron hadde gitt varme ord og gaver til den kommende pensjonisten, kunne distriktssjef Jan Erik Fransson trekke frem dagens gjeveste overraskelse, nemlig GIHVs plakett i gull.

I begrunnelsen til tildelingen sa han blant annet: ”Major Svein Pettersen har tjenes-tetjort som offiser ved distriktsstab i Hei-mevernet til sammen i nesten 17 år av sin yrkeskarriere i Forsvaret. Majoren har hele denne tiden hatt et glødende engasjement for utvikling og trening av Heimevernets struktur. Han har vært en svært viktig bi-dragsyter til Heimevernets kvalitetsreform, spesielt under sin tjeneste som sjef for F- kommandoen HV-14. Som en kuriositet nevnes at han må vel være en av Heimevernets eldste kom-

mandosjefer, uten at dette har preget hans gjerning negativt, snarere tvert i mot. Major Pettersens planlegging, oppfølging og evaluering av øvende avdeling har vært preget av kunnskap, engasjement og inn-sats ut over det vanlige. Majoren har alltid vært åpen for forbedringer og omstillinger, og har i denne sammenheng alltid vært en fremdragende

ambassadør for Heimevernet. Han har vært et forbilde for øvrig befal i kommandoen og distriktet forøvrig. Hans varemerke har vært å behandle befal og mannskaper med respekt”.

Jens Korneliussen har i over 60 år vist særlig stor innsats for Heimevernets sak. Han ble innrullert allerede i november 1946, og har gjennom årene blant annet tjenestegjort i Tysklandsbrigaden, Hæren og Heimevernet. – Han har vært en entusiastisk drivkraft for Forsvarssaken i nesten 60 år og lagt ned en frivillig innsats langt utover det normale, sa generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold, som hadde æren av å dele ut plaketten.

Korneliussen har utmerket seg gjennom å holde foredrag og å engasjere ungdom, han har aktivt arbeidet for å bevare historien fra andre verdenskrig og med å ta seg av

krigsdeltakere i Flora kommune og omegn i mange år.

I heimevernet er det tradisjon for å hedre de som har ofret seg for heimevernet, og som på ingen måte får betalt for sin enorme inn-sats i kroner og øre. Heimevernet har egne årtstegn for tjenesten. (10-15-20-30-35 og 40 år). Det finnes også sølvplaketten som kan deles ut av distriktssjefene og Gullpla-ketten som deles ut av generalinspektøren for Heimevernet. Dette som en ekstra påskjønnelse for personer som har gjort en innsats langt utover det som kan forventes.

Major Magne Larsen HV-14

Major Magne Larsen HV-14


På kryss og tvers

Systemoperatør og soldatElever fra Befalsskolen for informasjonssystemer i Forsvaret (BSIF) får sin ”grønne utdanning” ved Heimevernets befalskole (HVBS). Etter jul venter et halvt år med fag-utdanning.

De følger samme opplegg som Heimver-nets egne uB-kurs, og får en god innføring i grunnleggende soldatferdigheter og lagførerrollen. – HVBS har fått et godt rykte på seg for å levere befal til resten av Forsvaret, sier kap-teinløytnant Anders Bestum fra BSIF, som tar over ansvaret for elevene etter jul.

GrUNNLEGGENdE SOLdATFErdIG-HETEr – Befalskolen på Værnes har alltid hatt fo-kus på grunnleggende soldatferdigheter, og den utfordrende rollen som lagfører. Dette er basisferdigheter som alt befal i Forsvaret bør kunne, utdyper Bestum. – Derfor valgte vi å legge den ”grønne tjenesten” til HVBS.

– Det blir en travel høst for befalselevene med en hel rekke eksamener og en mest-ringsøvelse som topper det hele, sier fenrik Hilde Øvre, som sammen med resten av

instruktørene på HVBS skal gjøre fremtidige systemoperatører til ”feltsvin”. – Det ser ut som om det er en bra og motivert gjeng vi har fått fra Jørstadmoen.

ETTErSPUrT I UTENLANdSOPErA-SJONEr Også en systemoperatør må beherske kon-taktdriller for å komme seg i sikkerhet der-som de blir tatt under ild. – Vårt fagområde er etterspurt i utenlandsoperasjoner. Og befalselevene må bli i stand til å ta vare på seg selv og sine kollegaer, forklarer Bestum. – De må kunne operere sammen med andre i en intops-sammenheng med fokus på egensikkerhet. William Flaten fra Oslo og Synne Ripe fra Førde er to av de som nå nettopp har startet sin militære karriere med grunnleggende soldatferdigheter fra HVBS. – Det er egentlig bedre enn forventet her, etter alt stresset på FOS er det bra at det er fokus på å lære ting her, sier Ripe. HVBS HAr KAPASITET OG KVALITET-Siden Heimevernet gjennomfører den type utdanning som trengs og med god kvalitet, kan BSIF bruke allerede eksisterende

kapasitet, og det første kullet kunne starte allerede i år. – Dersom FK KKIS skulle ha gjennomført all utdannelse selv hadde skolestart for første kull på operativ linje tidligst kunne vært i 2009, uttalte brigadér Jon Ragnar Krogstad da han skrev under en samhandlingsavtale mellom Heimevernet og FK KKIS tidligere i år. HV LEVErEr Både HVuV og Heimevernets Befalsskole lever soldater og befal til videre tjeneste i de andre Forsvarsgrenene. Akkurat nå er HVBS i ferd med å utdanne en klasse med uB-korporaler til luftforsvare. En klasse med befalselever fra sambandet har startet opp på et grunnleggende befalskurs. På HVuV finner vi i tillegg to tropper med lærlinger som tar sin rekruttskole før de begynner på utdanningen. Forsvarets sesjonsassistenter er også å finne på Værnes for noen uker med grønn tjeneste. Om noen år finner vi mange av disse i Heimevernet igjen.

// HV leVerer tIl forsVaret:

• Grunnleggende befalskurs for BSIF • Utskrevet befalskurs UB for Luftforsvaret • Rekruttskole for Forsvarets lærlinger • Rekruttskole for sesjonsassistenter

Rune Haarstad

Rune Haarstad


LS 2008

Forsvaret viser seg fremFØrdE: det er mange unge skyttere på et landsskytterstevne. På en god dag er det også nærmere 5000 tilskuere innom arenaområdet. dette er gode jaktmarker for de som jobber med rekruttering og informasjon i Forsvaret.

laNGe BlIKK: Det var mange som tok en titt på den nye angrep-sriflen til Heimevernets innsatsstyrker. Sersjant Aas fra HV-11 (t.v) og kvartermester Tesdal. Fikk god kontakt med publikum.

Gode resultaterFØrdE: Skytterne fra Forsvaret leverte gode resultater også under årets landsskytter-stevne. debutant Erlend Kristiansen imponerte alle og skjøt seg frem til semifinalen i ”Felthurtig”. Nils Bernt rinde og Trond Glidje begge fra HV-07, delte andreplassen på ”Stangskyting.

HV-VINNere: GIHV, Generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold sammen med Trond Glidje, Nils Bernt Rinde og Leif Rinde jr.

Både Heimevernet og Vernepliktsverket har stand inne på arenaområdet. – Det er spesielt forsvarets nye angrepsrifle (HK 416) som vekker oppmerksomhet, sier sersjant Robin Aas fra HV-11. Det er jo skytterinte-resserte folk som er her, og de fleste har et forhold til den gamle og gode AG3 og er spente på forsvarets nye angrepsrifle. De mange dyktige HV-soldater som gjør en

jobb for landsskytterstevnet fungerer også som gode ambassadører. Forsvaret og Heimevernet trenger stadig nye mennesker for å løse sine militære oppgaver. For å opprettholde den operative strukturen trenger Heimevernet som et eksempel ca 5000 nye mannskaper årlig.

Alle landets distrikter har også egne innsat sstyrker og Heimevernsungdom som skal fylles på med nye og motiverte mennesker. Det er også nytt av Heimevernet nå rekrut-terer til utenlandsoperasjoner.

På skytearenaen i Førde fikk sjefen for det svenske Heimevernet, brigadegeneral Roland Ekenberg se det gode samarbeide mellom Forsvaret og skytterbevegelsen på nært hold. SVENSK INTErESSE - Jeg er virkelig imponert over dette ar-rangementet som er en gedigen ekspone-ring av HV, sier brigadegeneral Ekenberg, og legger til, - skulle ønske vi hadde dette i Sverige. Den svenske HV-sjefen vil nå sette meg ned å diskutere saken med den svenske skytterbevegelsen. – Det er bra for motivasjonen til HV-soldatene å være med på noe slikt. De må jo føle seg som cham-pions der nede på standplassen. dEBUTANT På FELTHUrTIG Selv om det ikke ble seier til skytterne fra Forsvaret dette året imponerte Erland Kristi-ansen fra Østerdal Kompani med sin AG3.

- Dette var veldig uventet å nå så langt. Jeg har hatt tre treninger med AG i år og kun en på felthurtig. Han heller aldri vært med på noen konkurranser før han skjøt seg frem til semifinalen Dette er ingen lett øvelse å gjennomføre med en angrepsrifle. Ingen har vunnet ”Felthurtig” med AG3.

ErFArING På STANG Det var totalt fire HV-skyttere blant de ti beste før finalen.på Stangskyting. Fire skyt-tere møttes i den avgjørende finalen etter at langholdet var ferdigskutt. Tor Harald Lund, Søgne, Nils Bernt Rinde, HV-07 Agder, Trond Glidje, HV-07 Agder og John Olav Ågotnes, Sartor. Altså to AG3-skyttere som lå som utfordrere til finalen. Sauere, Krag, skytter-dresser, uniform og AG3 om hverandre. Det er en herlig rivalisering mellom Saueren og AG3. Trond Glidje og Nils Bernt Rinde endte på en delt andre plass.

Rune Haarstad

Rune Haarstad

Rune Haarstad

Rune Haarstad


LS 2008

Gir litt av æren til HV-soldateneLandskytterstevnet er delt inn i bane- og feltskyting. Ute i ”felten” finner vi fenrik rune Melheim og hans kolleger fra Sogn HV-område. – Karene begynner å bli skikkelig rutinerte – ting går på skinner her på standplassen vår.

Landsskytterstevnet er et veldig stor arran-gement målt i antall deltakere. Over 5000 skyttere skal loses gjennom et omfattende skyteprogram.

KJØTTKAKEr OG BAKKELØP – Dette er på mange måter den tøffeste øvelsen jeg har opplevd i HV, mye på grunn av varmen og kravene til konsentrasjon, sier fenrik Melheim – Men vi klager ikke. – Å jo da, vi klager nå litt da, skyter menig Morgan Flugheim inn. – Nå fikk vi satt oss ned for å spise litt for første gang i dag, men kjøttka-kene smaker selv i denne varmen. På minneskyting er Bjarte Risnes og Per Ole Bruket fra Sunnfjord HV-område opptatt med å hente ned skivene for anvisning. – Vi har regnet ut at vi løper over en mil opp

og ned bakken her i løpet av en dag, sier Bruket. – Vi vurderer å søke om godkjennel-se av nytt idrettsmerke – ”10 km skivebæ-ring i sterk varme”.

SINdIGE VESTLENdINGEr En av deltakerne på årets Landsskytter-stevne er Erlend Bjørlo fra Eid Skytterlag, Han er med for tiende gang og skryter av de HV-soldatene han har møtt så lang. –Det virker som om de har gjort jobben sin prikkfritt her i dag, sier han mens han venter på slippe til på siste hold. – Hele opplegget her på feltskytingen ser proft ut, legger han til. – Det største problemet er at alle skyt-terne skylder på varmen når de får dårlig resultater. En av skytterne, Ole Arild Aa var sågar villig

til å gi litt av æren for sine gode resultater til oss her på standplassen, forteller løytnant Kjos. – Han fortalte meg at vi hadde gjen-nomført skytingen på en så rolig og sindig måte, og at han derfor mente at han fikk så gode resultater, smiler Kjos.

Skytefeltet for grovfelt ligger knapt 10 km fra Førde sentrum. Oppropet skjer på stedet og mannskaper fra HV-11 sørger for registrering og kontroll av våpen. Skytterne vil i løpet av feltrunden gå tilbake til parke-ringsplassen, en løype på ca 1 km i kuppert terreng. ute på de ulike holdene møter de på nytt HV-soldater som sørger for gjen-nomføringen av skyteøvelsene.

tUNGe taK: Per Ole Bruket fra Sunnfjord HV-område vurderer å søke om godkjennelse av nytt idrettsmerke – ”10 km skivebæring i sterk varme”.

Rune Haarstad

Rune Haarstad


Militært NM

Militær NM i skytingFØrdE: Over 280 skyttere fra hele Forsvaret kjempet om plass i finalen som avgjør hvem som er Forsvarets beste AG3 skytter.

foKUsert HV-11 sJef: I tillegg til å stille med 450 HV-mannskaper for å arrangere årets Landsskytterstevne og Militær NM skal også distriktsjef Ove Staurset prøve lykken på skytebanen.

Årets militære NM i skyting ble også i år arrangert i forkant av Landsskytterstevnet. Fjorårets Militær NM ble sterkt preget av heimevernssoldater. Hele ni av ti skyttere i finalen var fra HV.

- Jeg tipper det blir minst like bra i år, smiler Jørn Vedhungsnes fra HV-17, som sammen med Stian Bogar fra HV-03 ventet på å slippe til. Årets konkurranse var mer feltpre-get med magasinbytte og fremsprang. - Det er noe som passer meg bra, mener Bogar. HV-11 stilte med hele 30 skyt-tere – men så var de jo også medarrangør, og bemannet alle standplassene under mesterskapet. Total var 450 HV-mannskaper fra HV-områdene Firda, Kinn, Sunnfjord og Sogn være i aksjon under årets militær NM og selve Landsskytterstevnet.

I fjor ble det innført finaleskyting på militær NM. De 10 skytterne som etter tre tellende øvelser hadde laveste plassiffer kvalifiserer seg til finale. Ved plassifferlikhet etter innle-dende skyting rangeres først FELT, deretter BANE og til slutt STANG. Finalen gjennomfø-res på elektronisk feltfigur (C-20) på 100 m.

På militært NM og i AG3-klassen kan skyt-teren kun benytte militært feltantrekk som skyteantrekk og uniformen kan ikke ha noen modifikasjoner. Spesiell skyte-bekledning er heller ikke tillatt under feltuniformen. Våpenet skal være AG3 uten modifikasjoner, men kort ”damekolbe” og

reglementert kolbeforlenger er tillatt. Am-munisjonen som nyttes skal være standard utlevert ammunisjon, som Forsvaret nytter.

Leverer maten du trenger!Telefon: 77 60 03 00 - www.drytech.no

tjeneste eller fritid?

ww

w.n

orby

e.no

FIELD MEAL

Rune Haarstad

Rune Haarstad


HV og forsvarsbudsjettetForsvarsvarsbudsjettet 2009 er lagt fram for Stortinget. resultatet er mindre trening neste år, men generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold ser forbi begrensningene og til mulighetene for fremgang på andre områder.

Forsvarsbudsjettet for 2009 er lagt frem for Stortinget. En slanking av Heimevernets budsjett for konsekvenser for neste års tre-ning. Generalinspektøren ser imidlertid ikke bare svart på situasjonen.

- Heimevernet vil i 2009 få en lavere treningsaktivitet på mannskaper enn det ”Kvalitetsreformen” legger opp til. Det er ikke optimalt, men det gir oss muligheter for framgang på andre områder, sier gene-ralinspektøren. Og han fortsetter: - Innføring av nytt materiell og påfølgende nye operasjonskonsept stiller helt nye krav til både fast tilsatte og OPL/K befal. Vi ser her et ”kompetanse-etterslep” som lavere treningsaktivitet vil gi rom for å sette fokus på.

- Heimevernets driftsmønster har gjen-nom ny struktur og Kvalitetsreformen blitt endret. Blant annet har lavere årsverks-ramme framtvunget regionalisering av mange funksjoner. Lavere treningsaktivitet vil frigjøre ressurser til gjennomgang av driftsmønsteret og ytterligere forankre og dokumentere ”Kulturreformen”.

- Sjøheimvernet fikk ny organisasjon 1. aug i år. Det var første store milepæl for det kom-mende løftet i den grenen av Heimevernet. I de kommende år vil SHV forberede mottak av 2 nye store fartøy, 6 nye flerbruksfartøy og en mengde moderne materiell. Igjen vil lavere treningsaktivitet gi rom for å tilføre kraft i endringsprossessene, og nødvendig kompetanse.

- Heimevernet har fått pålegg om å ned-legge avdelinger og omorganisere vesent-lige deler av virksomheten. Spesielt vil jeg nevne nyoppretting av Befalsskolen for Heimevernet ved Garnisonen i Porsanger og sammenslåing av to distrikter.

- Styrkingen av Sjøheimevernet og oppbyg-ningen av en Taktisk Mobil Samvirkekom-mando vil samle Heimevernets grener i

oppdragsløsning i kystsonen. Konseptet vil gi en vesentlig operativ gevinst, samtidig som det fører til en bred gjennomgang av måten vi trener og opererer på.

- Heimevernet har kommet langt i å gjøre distriktsstabene om til operative staber og ikke bare styrkeprodusenter. Samtidig har alle distriktssjefer fått territorielt ansvar. I 2009 vil jeg videreforedle ferdighetene på operativ planlegging og styrke det sivil-militære samvirket.

Heimevernet vil ikke få treningsaktivitet på mannskaper i 2009. Innsatsstyrkene og kursing av befal vil gå som normalt. Sam-tidig vil det være høyere aktivitet innenfor

modernisering, materiellmottak, kompetan-sebygging og videreføring av sivilt-militært samvirke. Jeg er glad for at det i budsjettet planlegges med en økning i områdetrening

i årene som kommer, med målsetning om årlig trening av hele områdestrukturen senest i 2012.

Inntil det vil jeg at vi i 2009 utnytter mulig-hetene og forbereder oss på økt aktivitet i årene som kommer – Heimevernet skal fortsette å levere!

Forsvarsbudsjettet

Stian Støvland

Arkivfoto


Nijmegenmarsjen

Solen skinner over sletten i utkanten av Nijmegen. Det er den første marsjdagen for de mange soldater fra hele verden. HV-soldaten Straum har marsjert to av de mellom 40-45 milene som skal tilbakeleg-ges over de tre neste dagene. I følge Straum er dette bare en oppvarmingsdag for å se an formen.

- I dag blir bare en test for å se an formen. Nå har jeg jo kun gått noen få mil, forklarer trønderen. Han forteller videre at opplevel-sen av den store folkefesten og det sosiale er to av grunnene til at han ikke kan få nok av den store styrkeprøven.

- Det er artig å delta i marsjen for man treffer stadig kjente fjes fra tidligere år som har gått før. Det er veldig sosialt å gå med så mange mennesker. Selvfølgelig deltar man jo også litt for utfordringen sin skyld, innrømmer Straum med et smil.

I årets Nijmegenmarsj er 52 HV-soldater påmeldt. Det synes Rype-soldaten er for få.

- Jeg prøver å anbefale marsjen til alle så ofte jeg kan til dem jeg kjenner. Dessverre er det ikke så mange som lar seg lure ned til Nederland så lett. Man må jo være glad i å gå, understreker Straum. Ved ”rasteplass 2” var det mange bare føtter. De store partiene av føtter strukket i været var beviset på at

marsjen ikke var noen søndagstur i parken. Men mange soldater glemmer smerten i føttene ettersom de beveger seg gjennom folkehavet som står langs gatene og heier frem de marsjerende.

- Mange soldater får opp humøret ved å synge troppssanger. Jeg derimot går indi-viduelt, og da går det dårlig med sang om man bare er noen få mann, humrer Straum. Tross såre føtter, håper Straum på at flere deltagere vil melde seg på til neste år.

- Dette er en opplevelse som er verdt turen. Folkefesten er her en grunn til at jeg kommer år etter år. Det er noe spesielt med Nijmegen, påpeker den tapre Rype-marsjereren.

HV-UNGdOMMEN STILLEr Det er ikke bare voksne personer som stiller opp under marsjen i Nijmegen. Flere HV-ungdommer har starten den lange veien rundt Nijmegen-området. To av ungdom-mene var Christian Holm (16) og Alexander Heetmøller (18) fra Oslo og Akershus HV-området. Holm har kun vært i HVu et halvt år, men har tidlig engasjert seg i marsjering.

- Dette virker spennende og utfordrende, sier en spent Holm. Etter to mil har HV-ungdommen begynt å føle påkjenningen av det harde underlaget av asfalt.

- En grunn å komme til Nederland

år etter årdet er 80 år siden Norge for første gang sendte ned 20 gardister ned til Nijmegen-marsjen. I år er det tredje gangen Håvard Straum fra innsatsstyrken rype er med på marsjen i Nederland. Marsjen blir han ikke lei med det første.

- Jeg begynner å bli litt sliten under bena og i lårene, men dette går nok bra, fortel-ler en positiv 16-åring. Marsjdebutanten er overrasket over den store folkefesten som er rundt løypen under ”Vierdaagse” som de sier i Nederland.

- Det er veldig mye liv her. Mye musikk hjel-per å komme gjennom løypa, understreker Holm som gjerne vil være med til neste år.

Alexander Heetmøller har gått Nijmegen-marsjen en gang før, og er med for sin andre gang. Han også er overasket over det store sosiale samholdet som er under marsjen.

- Her hjelper alle hverandre. Alle som går her vet hvor tøft og vondt det kan være, derfor er mange hjelpsomme. Jeg fikk ikke nok av marsjen i fjor så jeg var nødt til å prøve igjen i år, forteller Heetmøller. Men marsjen har sin pris i følge 18-åringen.

- Det har vært mye smerte. Alt fra varme, trykksmerter, og blemmer. Men man får så utrolig mye igjen for det. Man får et minne for livet, påpeker Heetmøller. Den største utfordringen under marsjen mener han

MålpasserING: Brigader Geir Kjøsnes i front var fornøyd med den norske deltakelsen, men håper enda flere vil følge hans fotspor neste år.

Viljestyrken er et nøkkelord, det er halve marsjen


Nijmegen

tredJe GaNG: Det sosiale og den store folkefesten er to av hovud-grunnene til at Håvard Straum vil delta i Nijmegenmarsjen år etter år.



Nijmegen

på trUGer oG sKI: Ved at den norske delegasjonen skulle over til den engelske delegasjonen ble det utført ved at fenrik John Simensen og sersjant Stokka benyt-tet fremkomstmidler som ikke minnet om sommer.



// NIJMeGeNMarsJeN

• Under Vierdaagse (Nijmegermarsjen) har byen mer en million besøkende.

• Marsjen i 2008 er den 92. marsjen som er startet.

• Opprinnelsen til Vierdaagse går tilbake til 1904.

• I 1928 ble marsjen internasjonal. Norge, Tyskland, Storbritannia, og Frankriket var de første utenlandske landene som deltok.

• Hver deltager må bære 10 kg med sand i pakningen. I 1928 var krav til vekt hele 22 kg med pakning og gevær.

• I 2008 startet 304 norske soldater Nijmegermarsjen. Kilde: ”Tilbakeblikk” av kapt. Harald Schram og kapt. Knut G. Solberg

Nijmegenmarsjen / Øvelse Mørejarl

sitter mellom ørene på hver deltager.

- Viljestyrken er et nøkkelord, det er halve marsjen, avslutter han.

BrIGAdEr dEBUTANT Stabssjef i HV-staben, brigader Geir Kjøsnes, skal for første gang gå den tradisjonsrike marsjen. Det er to år siden han fikk tanken på marsjere den tradisjonsrike styrkeprø-ven. Brigaderen er fornøyd med at 52 HV-soldater startet marsjen, men håper flere vil følge i hans fotspor til neste år.

- Det er en stor utfordring å være med på Nijmegenmarsjen. Stemningen rundt løy-pen er stor, så det blir en oppkvikker for alle de marsjerende, forklarer Kjøsnes. Brigade-ren ville også benytte anledningen til å rose de gode norske hjelperne under marsjen.

- Det norske støtteapparatet som hjelper til her nede har gjort en meget god jobb, uttrykker brigarderen. Dessuten mener han at værforholdene er på topp.

Øvelse Mørejarl er en samarbeidsøvelse hvor Forsvaret deltar sammen med politi, helseetat og sivile aktører som Røde Kors og Norsk Folkehjelp. Heimevernet deltar som Forsvarets primærleverandør av sivil-miitært samarbeid og har som oppgave er å yte bistand når politiet anmoder om det. Allerede mandag kveld var Festøy og hans lag på plass foran trafostasjonen i Stigedal. Øvelse Mørejarl var i gang.

- I natt har vi gått firetimers skift. Det blir ikke så mye søvn. Det ble vel 2-3 timer i natt, forteller lagføreren.

Lag 1 har i oppdrag å beskytte sitt objekt, og de tar oppgaven seriøst.

- Jeg synes HV-11 er flinke til å plukke de rette folkene. Her er det motiverte soldater, forteller Festøy.

Lærer-rikt lagHalvparten av sersjant Gunnar Festøys lag er lærere. denne uken har de måttet overlate sine skoleelever til kolleger for å gjøre tjeneste i Heimevernet.

Han innrømmer imidlertid at været spiller en avgjørende faktor. Det er lettere å trives utendørs når det er tørt.

- Det blir en avveksling. Vi treffer nye men-nesker og vi snakker mye sammen. Det er hyggelig, men vi håper selvsagt at det kom-mer til å bli en aktiv uke hvor det skjer mye, sier lagføreren.

Tropp 1 er motiverte og klare til å gjennom-føre sitt oppdrag. Og mellom slagene blir det fokus på undervisning med fire lærere i laget.

- Vi merker at vi ikke er 19 år lenger, men det går bra, forteller sersjanten på 40+.

Marius Vannum

Marius Vannum

Stian B. Støvland

Stian B. Støvland

HalVparteN er lærere: Laget har forlatt familie og sivil jobb til fordel for HV-øvelse, og de er motivert for oppgaven. Her kommer ingen inn uten gyldig grunn.


Øvelse Mørejarl

Den maritime delen av Heimevernet stilte med elleve mann til Øvelse Mørejarl, deri-blant Frederick Stensbye og Pål Bertelsen fra gruppe sør. Duoen mener kommunika-sjon og samarbeid med andre redningseta-ter er de mest utfordrende oppgavene som venter dem.

- Dette er en øvelse der land og vann må samhandle. Vi trenger slik trening for å kunne fungere godt sammen ved mulige kriser, sier Bertelsen.

Stensbye legger til at det er en teknisk utfor-dring å få samarbeidet til å fungere godt.

- De siste dagene har vi satt oss inn i et kartsystem som brukes på land. Vi ser be-grensninger og fordeler i ulike system og tar dette med oss videre i arbeidet, sier han.

På STrAK ArM Øvelse Mørejarl setter soldatene på prøve siden det ikke gis informasjon om hendelser før de kalles inn.

- Det er en utfordring å måtte ta alt på spar-ket. Det er slik det er i det virkelige liv og det gir oss derfor en svært nyttig erfaring, sier Stensbye.

Sjøheimevernet er beredt til å sikre områ-der, dykke, overvåke, transportere tropper og utføre alt av havredning.

- Gjennom Øvelse Mørejarl håper vi at eta-tene på land får et innblikk i våre styrker på vann. Vi har en sterk kompetanse vi ønsker å få synliggjort, forteller Bertelsen.

100 dAGEr I årET Bertelsen og Stensbye kalles inn til øvelse oftere enn de fleste andre i Heimevernet. De får dermed god kjennskap til de ulike landsdelene. Begge har til vanlig tilhold i Arendal og forteller at de er inne på øvelser rundt 100 dager i året.

- Vi i sør er ofte på øvelser, og da spesielt mye i Vest- og Nord-Norge. Vi er 100 prosent operative og kan brukes overalt. Vi lærer

av andre etater og de lærer av oss, hevder Stensbye.

rOLIGE dAGEr Bertelsen og Stensbye har tatt plass i en av de minste båtene til Sjøheimevernet. Båten er til gjengjeld et flerbruksfartøy med en rekke ulike funksjoner.

- Vi har ikke testet båtens egenskaper optimalt hittil i øvelsen. Vi kun har hatt tre oppdrag siden vi kom, forteller Stensbye.

Bertelsen skyter inn at det skyldes at øvel-sen er mest for etatene på land, men at det er flott med samlinger med lavt stressnivå.

- Vi er vant til øvelser der vi står på pinne fra syv om morgenen til elleve på kvelden. Det er derfor greit at vi nå støtter de andre etatene og sanker inn erfaringer som et slikt samarbeid gir, sier han.

Maritim deltakelse Sjøheimevernets innsatsgruppe er på plass for å delta i Øvelse Mørejarl. Kommunika-sjon og samarbeid er noen av utfordringene som venter i øvelsen.

Kristin Storbæk

Ingrid Aukland

INNe I fartøyet: Pål Bertelsen (t.v) og Frederick Stensbye fra Sjøheimevernet ser frem til samarbeid med andre redningsetater gjennom Øvelse Mørejarl.

sHV: Sjøheimevernet stilte med fartøy da Øvelse Mørejarl ble avholdt tirsdag.


Øvelse Mørejarl

Journalistikkstudentane er delt opp i to grupper som lagar kvar si øvingsavis. Arti-klane dei skriv vert publisert på interne In-ternettsider. Den eine gruppa skal vere ein seriøs nyhendeformidlar medan den andre fokuserer på sensasjonsnyhende. Ottosen og Eirik Brødholt er to av studentane som er ute på praksis som aktørar i øvinga.

TrENEr På KrISE Øvelse Mørejarl går i hovudsak ut på å trene opp godt samarbeid mellom Heimevernet, politi og sivile/friviljuge beredskapsinstan-sar, men også studentane får øvd seg på prosedyrar ved krise.

- Det er opp til kvar enkelt kor langt ein vil gå inn i rolla, men ein skal passe på at det skal vere utan fare både for oss sjølve og an-dre. Det skal også vere etisk forsvarlig. Vi må passe på at vi ikkje gjer redningsarbeidet vanskeligare for dei som er med i øvinga, seier Ottosen.

Studentane spelar journalistar på sensa-sjonsjakt under Mørejarl, og det innebær at dei også må ta hensyn til det som hender i ”spelet”.

- I dag fekk vi høyre at det var eksplosjons-fare ved ferja, og holdt oss dermed unna til vi fekk beskjed om at faren var over. Det er heile tida ei avveiing om ein skal gå inn eller ikkje, opplyser Ottosen.

NyTTIG PrAKSIS Studentane er einige i at det er ein verdifull praksis, og dei peiker på at dei må jobbe fort og gjere mykje. Dei har heile tida kon-tinuerlig kontakt med den som er vaktha-vande i redaksjonen, og dei må heile tida forholde seg til øvinga som pågår. Studen-tane peikar på at alt kan hende veldig fort.

- Ein skal snakke med flest mogleg, ta så mange bilete som mogleg, og sende alt til redaksjonen undervegs, påpeikar Ottosen Eirik Brødholt er einig.

Journalistikkstudentar frå Høgskulen i Volda er med på Mørejarl for å gjere øvinga meir realistisk, og dei får på denne måten god praksis. - det er lærerikt i forhold til kor-leis vi skal oppføre oss på ein ulykkesstad, seier studenten Peder Ottosen.

Journalistar på øving

- Det er absolutt ein verdifull praksis. Vi må gjere mykje journalistisk arbeid, og vi må gjere det fort, seier han.

KrITISK BLIKK Men studentane tykkjer ikkje at alt er like bra. Ein vert lett påminna om at det er eit spel ein er med i.

- Vi lev oss ganske godt inn i situasjonen og det føles ekte, men så møter ein folk i spelet som til eksempel er markørar, og som kanskje ikkje er like engasjerte. I tillegg blir det lett til at ein gløymer uværet som er bakteppe for hendinga, sidan sola skin, ler

røyNdoMsNær øVING: - Det er opp til kvar enkelt kor langt ein vil gå inn i rolla, sier Peder Ottosen. Journalist under øvelse Mørejarl.

Ante Lundberg

Ante Lundberg

Ottosen.

SAMTIdIG VISEr JOUrNALISTANE SI KrITISKE SIdE. - Alle er ikkje like flinke til å kommunisere som vi skulle ynskje. Kommunane og dei andre etatane er lettare å få i snakk om det som foregår under hendingane enn Heime-vernet og det tykkjer vi er ganske rart. Men øvinga er nyttig både for dei som står midt i det, og for oss, seier Brødholt.


Øvelse Mørejarl

Etter melding fra brannvesenet om radiologisk materiale gjorde CBrN-troppen seg klare for søk. Troppsjef for CBrN i Heron (HV 14) Stig Blekken, sendte mannskapet om bord på den havarerte ferja.

CBRN – personell i aksjon

radIoaKtIV KIlde: Her undersøkes hvor-vidt lekkasjene fra enkelte kjøretøy på den havarerte ferga utgjorde en faresituasjon.

Øvelse Mørejarl fortsetter, og tirsdag måtte det undersøkes hvorvidt lekkasjene fra enkelte kjøretøy på den havarerte ferga utgjorde en faresituasjon. CBRN(Chemical, Biologic, Radiologic, Nuclear) – personel-let brukte vernemasker og måleutstyr for å undersøke intensiteten på det radiologiske materialet. Det er intensiteten som avgjør hvor farlig materialet er.

Troppen kan detektere CBRN - stridsmid-ler og enkelte industrikjemikalier,forteller troppsjef for CBRN/ABC i HV 14, Stig Blek-ken.

LAV rISIKO Etter søk om bord på ferja viste lekkasjen seg å være en lavradioaktiv kilde, noe som innebærer en ubetydelig risiko for omgivel-sene.

Ingrid Aukland

Ingrid Aukland

Dersom intensiteten på det radiologiske materialet hadde vært høyere, måtte trop-pen ha iverksatt ytterligere sikkerhetstiltak som grovrens av seg selv, oppretting av sikkerhetssone og sjekk av utstyr. Dette var ikke nødvendig i dag, men øvelsen var likevel betydningsfull, i følge troppsjef Stig Blekken.

SyNLIGGJØrE KOMPETANSE - Dette er en samvirke-øvelse og det er viktig å vise det sivile samfunn hvilken kom-petanse Heimevernet og CBRN-personellet besitter. I tillegg er det nødvendig å få trene sammen med sivile, sier Blekken.

Troppen kan detektere CBRN - stridsmidler og enkelte industrikjemikalier. De øver tilnærmet likt mannskap som trener til internasjonale operasjoner. Troppen består

av et spesialisert mannskap som besit-ter ekspertise på søk og detektering av CBRN-midler og kan også utføre oppgaver sammen med sprengstoffeksperter.

Utkalt av NRKHV-soldatene i Sogn og Fjordane fikk melding om Øvelse Mørejarl gjennom NrKs ny-hetssendinger. NrK testet ut prosedyrene for ”melding fra statsmyndighet”. Viktig melding – lytt på radio” er kjent for de fleste og varsles med sivilforsvarets sirener. NRK har også en viktig rolle i landets beredskap. Alle statsmyndigheter kan med loven i hånd få tilgang til NRKs sendinger ved alvorlige hendelser. under Øvelse Mørejarl ble mannskapene varslet gjennom nyhetssendingene til NRK.

NRK har lenge hatt et ønske om å teste ut disse prosedyrene. – under Øvelse Møre-jarl fant vi en god mulighet, sier sjefen for beredskapskontoret i NRK, Jan Gaardsø.

Tre meldinger ble lest opp via NRK, de to første ble sendt ut av NRK Sogn og Fjordane og den siste ble sendt i NRK Dagsnytt som er en rikssending.

HV BLE TEMA På FErGA Fredag klokken 1603 fikk alle lytterne på NRKs lokalnyheter høre denne meldingen: ”I forbindelse med Øvelse Mørejarl 2008 har NRK fått denne meldingen fra Hei-mevernet i Møre og Fjordane: Dette er en melding til heimevernssoldater i Møre og Fjordane heimevernsdistrikt 11: Alle befal og mannskaper som har fått innkalingskort med oppmøte lørdag 13. september skal møte på det stedet som er angitt på innkal-lingskortet. Vi gjentar: Personell fra HV-11 med oppmøte 13. september skal møte på angitt sted.”

HV-soldat Håvar Fagerli var på ferga på tur hjem da meldingen ble lest opp på NRKs lokalsendinger. – Det var jo litt spennende, det ble en del prat på ferga siden sambyg-

dingene mine vet jeg er i HV. Mange lurte på hva slags øvelse dette var og temaet for akkurat denne fergeturen ble naturligvis Øvelse Mørejarl, smiler Fagerli som er lærer i det sivile.

Rune Haarstad

Rune Haarstad

radIolytter: HV-soldat Håvar Fagerli var på ferga på tur hjem da meldingen ble lest opp på NRKs lokalsendinger.


Øvelse HafrsfjordNy plansjef i HVST

Major Øystein Omholdt ved Heimevernets skole og kompetansesenter har ansvaret for MP i Heimevernet. Han har sett at MP og Sanitet har mye å hente på samtrening.

- under øvelser som dette og i skarpe situasjoner jobber MP og Sanitet ofte tett sammen. Det gjelder for eksempel under en trafikkulykke som vi har trent mye på i dag, sier Omholdt.

I en skråning har et militært kjøretøy kjørt av veien. To er skadet og en fryktes omkom-met og både MP og Sanitet er på stedet. Saniteten tar seg av de skadete, mens MP sikrer ulykkesstedet.

- De har felles utfordringer på et skadested. Som for eksempel skadestedsledelse og prioriteringer. Dette er noe av det vi trener på her, forklarer Omholdt. FELLES OPS En av elementene HVSKS ser på er en felles

Sanitet og MP utvikler samarbeidGjennom et tettere samarbeid på øvelser skal Militærpoliti og Sanitet trenes til å fungere bedre sammen. Under øvelse Mørejarl var nettopp dette i fokus.

operasjonssentral. På den måten vil de spare mannskaper.

- Ved å ha en felles OPS vil de to gruppene være bedre samkjørt når meldingene kommer inn. utfordringen kan være hvis meldingen krever ekspertise på et av de to feltene, men det tror jeg lar seg løse gjen-nom gode sambandsrutiner.

Gode sambandsrutiner krever imidlertid samband som fungerer, og der har de i dag noen utfordringer.

- Vi har noen utfordringer på dekning – ofte på grunn av geografiske forhold. Konse-kvensen kan være at meldinger ikke når

frem i tide, sier Omholdt. POSITIVE TILBAKEMELdINGEr Så langt har samarbeidet gitt positive tilba-kemeldinger.

- Det er god stemning, og jeg erfarer fra de jeg har ansvaret for at motivasjonen er på topp. Vi har riktignok noen mangler på ut-styrsiden, men jeg er sikker på at hvis vi får trent denne kapasiteten på en riktig måte vil den være en stor ressurs for distrikts-sjefene under oppdragsløsing, avslutter Omholdt.

Stian B. Støvland

Øystein Omholdt

Vi har noen utfordringer på dekning - ofte på grunn av geografiske forhold. Konsekvensen kan være at meldinger

ikke når frem i tide

sKal BlI Mer saMarBeId: Saniteten jobber med en skadet person etter en ulykke, mens MP tar seg av sikringen av skadestedet.


Øvelse Grense

For første gang fikk HV-18 øvd på et av de viktigste oppdragene sine: å støtte Grensevakten.

Øvelsen gikk av stabelen mellom 29. september og 3. oktober, og det var Innsats-styrke Delfin som ble sendt ut til russer-grensa. Styrkesjef Geir Løvlien forteller at de startet øvelsen med å kalle inn soldater og befal i Delfin hjemmefra.

– Vi skal være klare til å løse oppdrag 24 timer etter at meldingen om oppmøte er gått ut. Når du vet hvor store avstander det er i Øst-Finnmark, og at folka bor spredt, så er ikke det en enkel sak, sier Løvlien, som likevel kan fortelle at de lyktes å holde tidsfristen

POLITIET GOdKJENTE PLAN Noe av scenarioet for øvelsen var at en radioaktiv ulykke i Russland sendte folk på flukt mot Norge, og at ikke-autoriserte grensepasseringer av flyktninger kunne finne sted. Styrkesjef Løvlien forteller at markører ble oppdaget i det de fiktivt passerte grensa, og at disse ble fanget opp av en del av styrken hans som overvåket veiaksen inn til Korpfjell grensestasjon. På forhånd hadde Delfin-personellet trent pågripelser sammen med Grensevakten.

– I-styrketroppssjefen på stedet la en plan for å anholde disse. En plan som han fikk godkjent av politiet. Da markørene ble tatt var det også folk fra ordensmakten tilstede som observatører, og de godkjente pågri-pelsen, forteller Løvlien, som er veldig godt fornøyd med Øvelse Grense 2008 sett fra sin avdelings synspunkt.

– En øvelse som hadde et godt og realistisk scenario.

SKryT FrA OG TIL GrENSEVAKTEN På grensestasjonen Korpfjell var Løvlien selv sammen med det han kaller for en liten tropp. Han forteller om en lærerik, artig og motiverende øvelse for både styrken sin og seg selv.

– Grensepersonellet er veldig profesjonelle. De kvalitetene de besitter smitter over på oss, så læringseffekten blir stor og god. Vi får også vist dem at vi behersker til fulle det vi driver med til daglig, selv om vi ikke er fulltidsmilitære alle sammen.

Med seg til Korpfjell hadde han blant annet herrene John Reidar Stock, Bjørn Petter

INNsatsGUtta på KorpfJell: Trente pågripelse med soldater og befal tilhørende Grensevakten. Her er det markør Torstein Dahl fra GSV som taes hånd om av (fra venstre) Bjørn Petter Baggerånås (HV-18), Aurora Degnes (GSV), John Reidar Stock (HV-18) og patruljefører Magnus Kennedy (GSV). I opsen til HV - 18.

på Gre Nsa: Svein-Ove Paulsen fra Kirkenes i HV-18 sin Innstatsstyrke Delfin på russergrensa. I bakgrunnen ser vi den røde og grønne russiske grensestolpen, mens den gule til høyre på bildet er norsk.

Baggerånås og Svein-Ove Paulsen. De tre i-styrkekarene hadde det bra på grensesta-sjonen, og skryter av soldatene og befalet i Grensevakten:

– De er veldig proffe og spesialister på det de driver med. Men vi fikk skryt av dem

HV-18 på russergrensa


– det er politiet som ber om bistand

også. For holdningene våre og at vi hadde en god tilnærming til jobben, sier Baggerå-nås, som sammen med Paulsen synes det som gjorde øvelsen spesiell var at de ikke har øvd der før. Sistnevnte har hytte ikke langt fra Korpfjell og har vokst opp med grenselinja, mens Baggerånås aldri har vært der før.

HV-sjefen i Øst-Finnmark, Bjørn Sæbø, mener det har vært veldig nyttig for innsats-styrken hans å få trent på dette spesifikke

Tar 30 nye år i HV

Thor Lunndal har vært 39 år i Heimevernet. Etter å ha vært i skyteteltet for første gang ba han om en kontrakt på 30 nye år!

tHor lUNNdal: Prøvde skyteteltet for første gang under årets trening for Sør-Varanger HV-område. Treningen gikk av stabelen samtidig med Øvelse Grense 2008. Her fra puss og vedlikehold etter feltdelen av øvelsen.

Rolf Kulseng Ytterstad




// faKta øVelse GreNse

• Øvelse Grense 2008 gikk i tidsrommet 29. September til 3. oktober.

• HV-mannskapene som deltok kommer fra hele Øst-Finnmark, men i hovedsak fra Sør-Varanger.

• Deltakere: HV-18, GSV, Sivilforsvaret og Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN), samt spillstab bestående av HV, GSV og politiet.

• Øvingsleder: Oberstløytnant Bjørn Sæbø.

• Antall deltakere fra HV-18: Cirka 350 personer.

• Antall deltakere fra GSV: Har variert mellom 50 og 100 personer.

• Antall deltakere fra Sivilforsvaret: Cirka 20.

• Øvelsen gikk i området fra grensen og vestover mot Kirkenes og Høybuktmoen.

Birger Bruvold, nestkommanderende ved HV-18, sier at når de støtter Grensevakten i et fredsoppdrag, så er det politiet som har bedt om bistanden. – Selv om HV-18 sin innsatsstyrke under Øvelse Grense var underlagt GSV, så er det politiet som har bedt om at så skulle skje, sier Bruvold, og henviser til at I-styrke Delfin var under kommando av sjefen for Grense-vakten.

Normalt ligger HV-distriktet, som de andre distriktene i landet, under FOHK i Stavan-ger når vi snakker om å utøve territorielt ansvar. Samtidig er det sjef på GSV som har ansvaret i forhold til grensa mot Russland og Schengenavtalen.

– Sjef HV-18 har sitt territorie fra GSV sin boks, og resten av Øst-Finnmark. Derfor ble våre styrker avgitt til GSV, da det er de som er bedt av politiet om å forsterke vaktholdet på grensa, forklarer Bruvold.

59 år unge Lunndal bekrefter flirende det HV-bladet har fått seg berettet: At han ba om å få overnevnte kontrakt. Han ble rett og slett ”søkkførspællt” etter å ha vært med på Trening i maktanvendelse under årets trening for Sør-Varanger HV-område.

– Det teltet var en opplevelse, sier Lunndal, som tjenestegjør som korporal og gevær-lagfører. – Treningen der er den fineste og beste jeg har vært med på. Veldig matnyttig sådan.

De fleste gjorde det bra, men vi hadde også noen ekstreme feil. Det er av slike man virkelig lærer. Da vet vi hva vi ikke skal gjøre i en reel situasjon. Nei, det var bare utrolig flott, og så er det med skarp ammunisjon!, sier han . – HVA SyNES KOLLEGENE dINE OM TIM-TrENINGEN?

– Jeg tror nok de andre var like overveldet som meg. Hvis en person gjør en feil, så

lærer alle av det. Jeg tror ikke jeg selv tab-bet meg ut. Jeg fikk i hvert fall applaus etter å ha gjennomført, ler han.

Sprekingen, som var ferdig med første-gangstjenesten i 1969 og nå er klar for 30 nye år som frivillig i HV, fikk skytterstatuet-ten i 2001. Han har tatt skarpskyttermerket i sølv 22 ganger, vært med på sju kalottkam-per og fire landskonkurranser i HV. I løpet av de neste 30 årene kan det fort bli flere sølvmerker.

oppdraget.

– GSV er en godt trent avdeling og har den rette innstillingen. Våre folk er tatt veldig godt i mot av Grensevakten, og de andre objekteierne som deltok, noe som er en forutsetning for at samarbeidet skal bli opti-malt. Når alle parter tar sin rolle seriøst, blir øvingsbyttet desto bedre, sier Sæbø.


Sea Protector

Øvelse Hafrsfjord 2008Øvelsen ble gjennomført 20 – 26 sep, og er rogaland Heimevernsdistrikt 08 sin årlige hovedtrening. det ble en veldig hektisk øvelse med mange treningsmomenter.

HaNs MaJestet: Kong Harald den V inspiserer innsatsstyrke Osprey sammen med styrkesjef Major Helge Westlye og GIHV.

I tillegg fikk øvelsen besøk av Hans Majestet Kong Harald den V og forsvarsminister Anne- Grethe Strøm-Erichsen.

Rundt 1300 menn og kvinner, 200 kjøretøy og 4 fartøyer deltok i øvelsen som strakte seg fra Rennesøy i nord til Bjerkreim i sør. Det var mannskap fra 9 hv-område, innsats-styrke Osprey, innsatsstyrke Bjørn West, SHV, FLO ikt, HVSKS og FLO log base. Ambi-sjonene var mange og store under øvelsen. Målene var å øve stridsledelse på alle nivå, bidra til utvikling av TMSK, videreutvikle samvirke mellom de forskjellige grenene i Heimevernet (luft, sjø og land), øve HVs logistikk konsept i felt og bedre egen opera-tivitet.

Ny teknologi forandrer måten og lede styr-ker på. under øvelsen hadde vi den samme situasjonsforståelsen i alle kommandoene.

NorTac er softwaren som viser kart, får inn GPS koordinater fra avdelinger ute i felt og som en kan bruke for å sende ut ordre til avdelinger. BMS (Battlefield Management System) er en liten bærbar datamaskin som også viser kart. BMSen blir koblet til en MRR (multirolleradio) og en GPS. På den måten kan en ved hjelp av MRR sende krypterte GPS koordinater inn til f. eks ledelsen som sitter med NorTac systemet.

Oberst Rolf Wold var meget fornøyd med årets øvelse.

–Jeg synes det er bra og få distriktet ope-rativt ute i felt. Til vanlig sitter vi med mye administrativt arbeid i Vatneleiren. Det var imponerende og se TMSK i bruk. Jeg regis-trerer at enkelte områder i perioder ikke fikk den effektive kvalitetstrening som vi forut-setter. Større øvelser innebærer dessverre

at opplevelsene for den enkelte soldat kan være noe varierende. Dette er forhold vi må finne en løsning på i forbindelse med valg av fremtidige øvings- og treningsmønstre.

under øvelsen fikk TMSK på Rennesøy inn mange meldinger om fiendebilde. Fienden ble observert på IMS, og innsatstyrken ble satt inn for å rydde området. Oberst Wold fulgte selv med i en feltvogn utstyrt med BMS (Battlefield Management System). –Med BMSen hadde jeg kontroll over styr-ken og feltvognen fungerte som fremskutt kommandoplass. Det nye sambandssys-temet drar oss inn i en ny epoke, fortalte Obersten.

Tore Ellingsen

Tore Ellingsen


17. mai



Slutt på containermatI sommer kom det ett pålegg fra FLO/S/SBL (Forsvarets LogistikkOrganisasjon/System-styring/Soldat og BaseLogistikk), om at det ikke lenger er tillatt å distribuere varmmat i matconteiner, pga risiko knyttet til matsikkerhet.

FLOikt til fjellsEn av deltakerne på Øvelse Hafrsfjord 08 var FLO ikt. HV-bladet traff to karer langt til fjells der de i beste feltånd rigget utstyr.

tIl fJells: Morten Nilsen og Kaptein Frode Larsen trives godt vekke fra kontoret.

Det er ikke påvist at noen er blitt syke et-ter bruk av matconteiner ifm utkjøring av varmmat. Det er imidlertid en forutsetning at konteinerne blir skikkelig rengjort og desinfisert, at de forvarmes umiddelbart før påfylling, at maten har maksimal tempera-tur idet den påfylles matspannene. Maten skal fortæres umiddelbart etter at contai-neren åpnes, mens den er varm. Det skal tas prøver av temperaturen på maten når konteinerne åpnes. Kaptein Haaland er områdesjef ved Jæren Stabsområde, og har ansvaret for kokkela-get og transporten. Han er forundret over vedtaket til FLO/S/SBL -Vi har aldri hatt noen tilfelle av matforgift-ning. Beslutningen om å forby utkjøring av varm mat i matkonteiner, isteden for å lage

strenge retningslinjer mht hygienen ved bruk av slike, er etter min mening som å forby bilkjøring isteden for å påby bilbelte. Denne beslutningen gjør at vi må gå over til feltrasjoner. Merkostnaden med dette er om lag 60 kroner pr person pr døgn. Ved Øvelse Hafrsfjord 2008 med 1400 soldater i gjennomsnittelig 4 dager, påførte dette forbruket oss en merkostnad på om lag 330 000. for disse pengene kunne vi øvd 1 avdeling mer. Vi kan fremdeles kjøre ut varmt vann i kon-teiner, for påfylling i middagsrsasjonene. Påfylling av vann i en og en pose, gjør at temperaturen på vannet til de siste blir, i beste fall, lunkent. Selv om det er hygienisk, blir den kulinariske verdien på disse målti-dene ikke mer enn så som så.

Alle som har vært i felt, vet at maten er noe av det viktigste for den enkelte soldats trivsel.

Sjef for FLO ikt sin avdeling på Sola, kaptein Frode Larsen forteller at grunnen til at han nå befinner seg midt oppe i fjellheimen, er for å gi best mulig sambandsdekning til HV-08 under øvelsen.

-Vi er altfor skjelden ute på øvelse. Dette er første gang med HV-08, men jeg håper dette er framtiden. Heimevernet trenger oss for å binde sammen alt sambandet de har. Til vanlig er det vi som binder garnisonen sammen. utfordringene våre nå har vært og knytta kommandoplassene sammen. Jeg er imponert over det utstyret HV har. Det er komplekst og bra. Vi har ikke vært så mye borte i NorTac systemet, der er sambands-

folkene til HV-08 veldig flinke. Vi ble bra mottatt av Heimevernet og vi har vært enig om ganske mye under øvelsen. De problemene vi har møtt på har vi løst dem sammen.

Frode Larsen forteller også at han trives veldig godt på jobben. –Jeg får reise opp til fjells og jobbe med komplekse system som hele tiden gir deg utfordringer.

Morten Nilsen er sivil i Flo ikt og jobber til vanlig med data infrastruktur, bredbånd og intranett. Han har vært med på HV-øvelse før, men da som børemaker i 1997. Nilsen

er imponert over utviklingen de siste årene. -Det er en helt annen er digitalisert verden. Jeg hørte om MRR for 20 år siden, da var det fremtidsprosjekt, men nå har jeg endelig fått sett det. Jeg er en gammel offiser så det er kjempekjekt og være ute på øvelse. Jeg er akkurat som en gammal sirkushest som kjenner lukt av sagmugg. Heimevernet er en slagkraftig organisasjon som jeg liker og samarbeide med. Jeg har alltid likt HV. De har veldig lokalkunnskaper som de klarer og utnytte veldig godt. Jeg føler meg alltid velkommen. Håper at vi neste gang kan får være med helt ut og være militær.


Øvelse Hafrsfjord

Et nytt konsept med mobile forsynings-punkter ble tatt i bruk under øvelse Hafrsfjord. Forsvaret logistikkorganisasjon stilte med verksted og forsyningstjenester nær hjertet av operasjonsområdet, mens Heimevernets innsatsstyrker sørget for styr-kebeskyttelse. Begge parter har stor tro på at samarbeidet kan være starten på et nytt system for etterforsyning.

VINN VINN Det fremskutte forsyningspunktet består av en beskyttet veistrekning med stoppe-steder der styrkene kan få alt fra mat, vann og ammunisjon til våpenreparasjoner og vedlikehold av kjøretøy. Heimevernet går først inn og sikrer forsyningsområdet med skarpskyttere og veisperringer.

- Innsatsstyrkene er de første på plass og de siste som drar. Når området er sikret følger Flo etter med mobile verksted og tjenester, forklarer Orlogskaptein Trond Madsen ved Flos kommandoplass.

Systemet så ut til å fungere veldig bra. Kamuflasjemalte innsatsstyrker dukket opp puljevis for å få løst små og store problemer.

- Vi trenger å få reparert sambandet, sier

en, mens en annen har fått en skade på et håndvåpen. Bilen bak har allerede åpnet panseret og sjåføren gestikulerer mens han forklarer situasjonen for ekspertene fra Flo.

Snart ruller de videre til neste post for å plukke opp ekstra ammunisjon.

VELLyKKET SAMArBEId Distriktssjef i HV-08, oberst Rolf Wold, har flere år i panserbataljonen bak seg og var glad for å se et system man kjenner fra Hæ-ren fungere så bra for Heimevernet.

- Det var svært gledelig å få støtte av Flo i

Bytter beskyttelse mot etterforsyning

felt, og forsyningen fungerte veldig godt. Jeg håper virkelig dette er noe vi kan ta med videre; effektiv logistikk er en forutset-ning for enhver operasjon.

Kommandørkaptein Svein Mandelid, Sjef for logistikkbase Bergen, var også storfornøyd med samarbeidet.

- Heimevernet har vært veldig profesjonelle under øvelsen. Det har vært et tett og bra samarbeid, slår han fast.

Eskil Sand

Eskil Sand

fUelstasJoN: Den mobile drivstoffposten sørget for effektiv etterfylling av kjøretøyene nær frontlinjen av konflikten.

eKspertHJelp: Soldatene i innsatsstyrkene fikk hjelp av ekspertene i Flo.


Historien om Polar Bear VI


HV-ungdom

Norsk HVU-seier i SverigeDen svenske Landskonkurransen for HV-ungdom ble vunnet av HV-16 foran hele 57 andre lag fra Sverige, Finland, Latvia og Estland.

I MÅL: Vinnerlaget fra HV-16 bestod av Stian Indresand, Simon Myrvang, Jørgen Astad hansen og Tor-Erling Moen. Bak finner vi Stian Ny-heim, Ole Kristian Melkild, Torgeir Nytrøen, Fredrik Ellefsrud og lagleder Martin Iversen.

Det ble full klaff for de norske HV-ungdom-mene med en svært så knepen seier over det svenske laget fra Dalregementsgrup-pen. – Dette viser at ungdomstjenesten i HV drives godt, vi hevder oss i toppen hvert eneste år, sier sier kaptein Johnsen som var med som reiseleder av den norske delega-sjonen sammen med fenrik Martin Iversen fra HV-16.

NorDiSk-BaLtiSk SamarBEiD HV-16 fikk andreplass av de norske lagene under årets landskonkurranse for heime-vernssungdom på Værnes (HVULK) og ble som bonus sendt til Rikstevlingen for ung-dommar innen Hemvernet. Både den nor-

ske HVULKen og de tilsvarende konkurran-sene i Norden og Baltikum bærer etter hvert mer og mer preg av det gode samarbeidet i denne regionen. Årets HVULK ble i år vun-net av Latvia og beste norske lag som ble HV-12 fikk ta turen til konkurransen i Latvia. - Samarbeidet mellom Baltikum og nordiske land på ungdomsarbeidet bærer preg av at det er prioritert, alle generalene var tilstede under årets svenske konkurranse, utdyper kaptein Johnsen Generalene satte en ekstra spiss ved å delta på skytingen.

trENiNgSSamLiNg på VærNES - Vi hadde en treningssamling i forkant her på Værnes og ungdommene ble godt forbe-

redt på det svenske opplegget. Årets sven-ske konkurranse fant sted ved Hemvernets Stridsskola i Vällinge utenfor Stockholm. To lag fra HV-16 tok turen over for å bryne seg i konkurransen. Andrelaget endte på en he-derlig 27. plass. – Jeg vil gi ros til svenskene for et bra arrangement, mye likt i forhold til HVULKen i Norge men med egen vri, sier kaptein Johnsen. Førstelaget ledet etter første konkurransedag og dro i land seieren på dag to med andreplass på terrengløpet med margin på 2.5 poeng av totalt 1039,5.

Rune Haarstad

Rune Haarstad



En av krigens dristigste operasjoner mot den tyske okkupasjonsmakten på norsk jord fant sted i Østfold vinteren og våren 1945. operasjonen ble ledet av fenrik inge Steensland, og hadde som målsetning å forhindre tysk ødeleggelse av norske havne-anlegg i okkupasjonens sluttfase.

Sent på høsten 1944 var det kun et tids-spørsmål før krigen var over på kontinentet. I Norge derimot stod de tyske okkupantene trygt befestet med sine over 350 000 godt trente og rutinerte soldater og avventet situasjonen.

Norske myndigheter i London fryktet en eventuell tysk ødeleggelse av landets in-frastruktur og næringsliv i krigens sluttfase. Og det med god grunn. Erfaringene fra tyskernes strategiske tilbaketrekning fra Nord-Norge var skremmende. Ved bruk av den brente jords taktikk ble en hel landsdel nærmest lagt i grus, og befolkningen ble tvangsevakuert etter hvert som russiske styrker rykket inn i Finnmark. Erfaringene fra krigsherjede strøk over hele Europa vitnet om tyskernes brutale ødeleggelser i tidligere okkuperte landområder.

Som et ledd i forberedelsene til et slikt scenario ble det i London planlagt såkalte militære beskyttelsesoperasjoner. Ope-rasjonene var planlagt utført av spesial-trente befal fra Kompani Linge og Hæren, i samarbeid med lokale Milorg-avdelinger. Hensikten var å motvirke tysk ødeleggelse. En av disse operasjonene ble gjennomført i Østfold vinteren og våren 1945. Operasjo-nen hadde kodenavnet Polar Bear 6East, og ble ledet av en ung fenrik fra Stavanger ved navn Inge Steensland.

poLar BEar i ØStFoLD Operasjonens fremste mål var å forhindre tysk ødeleggelse av de viktigste havne-anleggene i fylket. Etterretningsrapporter kunne meddele at okkupasjonsmakten hadde demolert de viktigste kaianleggene i Fredrikstad. Forberedelser var også foretatt i Moss. Innsatsen ble konsentrert rundt de to byene. I tiden som fulgte ble mannskaper

fra Milorg i Moss og Fredrikstad overført til tjeneste i Polar Bear-organisasjonen, eller Havnekommandoen som den kom til å hete blant de innvidde. I Fredrikstad bestod or-ganisasjonen av over 200 mann. I Moss ble over 100 jegere trent og organisert.

Polar Bear fikk forsyninger og våpen gjen-nom flyslipp og båtlaster som kom over med snekker fra Sverige. Inge Steensland ledet selv organiseringen og opplæringen av de utplukkede mannskapene. Mange av motstandsmennene hadde ingen militær trening, og en storstilt opplæring tok til. En av Steenslands kolleger fra kompani Linge, løytnant Johan Henrik Hansen, gjorde her en stor innsats. En stab og ledergruppe ble plukket ut, og de deltok etter hvert i opp-læringen av sine respektive mannskaper. I løpet av vinteren ble det bygget opp en imponerende, hemmelig organisasjon bak de tyske linjene i Østfold.

SLEpEBåtakSjoNEN Inge Steensland hadde på et tidligere tidspunkt fått godkjent en plan om å kapre samtlige slepebåter i Fredrikstad-distriktet, for deretter å føre dem over til Sverige. Planen var motivert av erfaringene fra havnebyen Le Havre i Frankrike. Byen hadde blitt offer for enorme tyske ødeleg-gelser i 1944. Havnen var som et resultat av ødeleggelsene fullstendig ubrukelig i mange måneder etter frigjøringen. Tyskerne hadde blant annet senket over 150 fartøyer som blokkskip i skipsleden. I dette arbei-det hadde slepebåter spilt en viktig rolle i manøvreringen av blokkskipene.

I begynnelsen av februar 1945 ble 22 mann plukket ut til den forestående kapringsak-sjonen. I den tro at det sikreste møte- og instruksjonslokalet i byen måtte være nazi-

partiet Nasjonal Samlings lokaler i Folkets Hus i Fredrikstad, benyttet man disse nat-tetid til instruksjon av Milorg-jegerne!

Vinteren var kald og det tyske vaktholdet i havneområdene, samt i grensesonen til Sverige, var omfattende. Operasjonsom-rådet var blant annet bevoktet av de fire operative kystfortene Rauøy, Torgauten, Kjøkøy og Mørvika. I tillegg fantes det flere vaktposter langs skipsleden samt patrul-jerende tyske marinefartøyer. Tyskerne patruljerte dessuten kaiområdene hvor flere av båtene lå.

For å være best mulig orientert om tysker-nes bevegelser i havneområdene deltok 23 mann fra Milorg 1132 Fredrikstads sam-bands- og etterretningsgruppe. Mannska-pene var postert rundt på sentrale plasser i byen, og rapporterte alle tyske bevegelser inn til det illegale aksjonshovedkvarteret i vaktmester Anker Pedersens leilighet i Fol-kets Hus. Han deltok for øvrig også aktivt i aksjonen, og kapret sammen med Lars Aker, under stor dramatikk, slepebåten ”Tor.”

Fra aksjonshovedkvarteret organiserte og styrte Inge Steensland og hans høyre hånd, Milorgmannen Olav Pedersen, kapringene på dagen 8. februar. Totalt elleve slepebåter ble kapret fra havneområdet i Fredrikstad. Dessuten ble en større bergingsbåt kapret av fire Milorg-jegere i Moss. Det oppstod mange spente situasjoner da båtene med mannskap ble kapret av de bevæpnede motstandsmennene foran øynene på inte-tanende tyskere.

Midt på lyse dagen entret motstandsmen-nene slepebåtene. Der ble skipperen fore-lagt en ordre fra Forsvarets Overkommando i London om straks å gå til Sverige. I løpet

Operasjon Polar Bear - Milorg og SOE i aksjon i Østfold -



av andre halvdel av dagen gikk en jevn strøm av slepebåter ut av de to elveløpene i Fredrikstad med kurs for Sverige. Den siste båten som gikk ut av Fredrikstad ble kapret av Inge Steensland og Olav Pedersen selv, like etter at ferdselsforbudet hadde inntrådt klokken 17.00. En av rederne, samt noen av mannskapene ombord på et fåtall fartøyer var varslet om aksjonen kort tid i forveien. De aller fleste av mannskapene om bord på slepebåtene var derimot totalt uvitende om aksjonen, og ble senere internert i det nøytrale Sverige. Ved det lille skjæret Terne-skjær, like nord for Kirkeøy på Hvaler, samlet båtene seg i ly av vintermørket. I samlet formasjon gikk de deretter over grensen til svenske farvann.

Etter en strabasiøs tur på over åtte timer i stummende mørke og vinterstorm, kom kaprerne samme natt tilbake til Slevik i Fredrikstad med en fiskeskøyte som hadde fraktet dem hjem i all hemmelighet. Totalt utslitte og sjøsyke bega de seg hjem og rett på jobb for ikke å vekke oppsikt. Mange av motstandsmennene hadde dessuten et forklaringsproblem hjemme da de etter beste evne måtte finne en forklaring til sine respektive livsledsagersker, uten å røpe noe som helst. De hadde tross alt vært borte et døgn!

koNSEkVENSENE aV akSjoNEN Aksjonen skapte store vanskeligheter for okkupasjonsmakten. Kapringen av slepebå-tene lammet store deler av skipstrafikken i Østfold. Den store utskipingen av tyske tropper og materiell til fronten på kontinen-tet ble drastisk redusert en periode som en direkte følge av mangelen på slepebåter. De store tyske transportskipene var nærmest handikappede i de trange farvannene uten hjelp fra de små arbeidshestene som var kapret.

Den storstilte tyske festningsutbyggingen i Oslofjorden ble også hardt rammet da mangelen på slepebåter vanskeligjorde forsyningssituasjonen. Dessuten hadde tyskerne nå mistet muligheten til å plassere ut blokkskip i skipsleden i stort omfang.

Andre konsekvenser av aksjonen var et sterkt skjerpet vakthold i havnene i Østfold. Store ferdselsrestriksjoner for sivile ble også innført. Dessuten arresterte tyskerne flere uskyldige gisler som ble fengslet på grunn av slektskapsbånd til mannskapene om bord på noen av slepebåtene. Befolkningen generelt var uvitende om dramaet som hadde utspilt seg da den nazikontrollerte pressen valgte å ikke omtale kapringen. Li-kevel begynte ryktene naturlig nok å gå, og for Milorg var aksjonen en skikkelig moralsk oppstiver. I utlandet ble aksjonen slått stort

opp i flere aviser, og fra kong Haakon kom det etter en stund telegram med berøm-melse og takk for en godt planlagt og utført aksjon.

Ny kapriNg Sent torsdag kveld 19. april 1945 klarte en gruppe motstandsmenn, godt hjulpet av en flyalarm og det kaoset den brakte, å ta seg ubemerket gjennom tyske sperringer og vaktposter på havnen i Fredrikstad. Mennene var bevæpnet med Stengun maskinpistoler, pistoler og håndgranater. Målet var kapring av de to handelsfartøyene ”Activ” og ”Denofa III.” Motstandsmennene tilhørte Polar Bear-gruppen i Fredrikstad, og nok en gang var det den unge fenriken Inge Steensland som stod i spissen for en ny, dristig kapring.

Ubemerket tok fire motstandsmenn med Steensland i spissen kontrollen over ”Activ.” Mannskapet om bord var sterkt beruset etter en fest samme dag. I kraftig bakrus ble mannskapet purret av motstandsmennene, samtidig som tyske soldater patruljerte fram og tilbake på kaia. Tidlig på morgenkvisten 20. april var alt klar til avgang. Kaprerne ga ordre om avgang, men i maskinrommet hadde den kraftig berusede maskinisten sovnet, med det resultat at skipet seg inn i to tyske lektere som lå fortøyd 30 meter unna. Uten maskinkraft var skipet umulig å

sIgnerIng: Krigsveteranene Lars Aker og Inge Steensland og forfatter Petter Ringen Johannessen signerer bøker om aksjonen 8. februar 1945.


manøvrere. Det hele vakte stor oppmerksomhet blant de tys-ke soldatene i havnen, men da de fikk se den kraftig berusede kapteinen på brua på ”Activ” fattet de ingen mistanke til hva som var i ferd med å skje. Uten flere uhell, men med nervene i helspenn, klarte kaprerne å få skipet på kurs mot skipsleden.

Samtidig gikk de to mot-standsmennene Ivar Pettersen og Truls Ambjørnsen ubemer-ket om bord i ”Denofa III.” Uten vanskeligheter, og i samarbeid med kapteinen om bord, innhentet de raskt ”Activ” som seilte ut Østerelven.

Sammen passerte de to lasteskipene befestningene på Kjøkøy. Fra fortet observerte kaprerne at tyskerne heiste signalflaggene. Mannskapet på ”Denofa III” svarte med riktig kjennings-signal. Om bord i ”Active” meldte spennin-gen seg. De hadde ingen seilingstillatelse. Steensland beordret da noen signalflagg heist i et forsøk på å forvirre tyskerne. Kaprerne visste utmerket godt at tyskernes truende kanoner på Kjøkøy fort kunne gjøre slutt på dem i fall krigslisten slo feil.

Heldigvis slo krigslisten an. Skipene passer-te stadig lenger forbi fortet før tyskerne ble klar over at alt ikke var som det skulle være. Til slutt gikk alarmen på fortet, men likevel ble det ikke skutt, noe som sannsynligvis skyldes at skipene hadde kommet utenfor synsvidde. Et tysk marinefartøy i nærheten fikk ordre om å ta opp jakten, men skjebnen ville at tyskerne fikk motorstopp! I god fart passerte ”Activ” og ”Denofa III” svenskegren-sen kort tid etter. Fredrikstad hadde nok en gang vært åsted for en frekk og dristig gjennomført kapring.

FrigjØriNgEN Under frigjøringen trådte Polar Bear-grup-pene i Moss og Fredrikstad fram og overtok ansvaret for alle havneanlegg, skip og kyst-fort i distriktet. I samarbeid med de øvrige Milorg-gruppene, samt de norske Polititrop-

// Inge steensLand

Født 1924. Allerede som 17 år gammel gymnasiast krysset Inge Steensland i 1941 Nordsjøen sammen med tre andre i en 27 fots motorbåt. Motivert av en brennende iver etter å sloss mot tyskerne ble han rekruttert til spesialavdelin-gen som senere fikk navnet Kompani Linge. Etter å ha gjennomført flere kurs, og blitt utdannet til det vi i dag kaller spesialjeger, søkte Steensland seg over til marinen. Her tjenestegjorde han blant annet om bord i den britiske destroyeren ”HMS Brissinden” under invasjonen av Normandie, 6. juni 1944. Etter operas-jon Polar Pear i Østfold, gjennomførte Steensland Sjøkrigsskolen i England, hvor han gikk ut som beste elev i 1946. I 1947 gikk han over til det private næringsliv, hvor han senere har bygget seg stort opp som skipsreder og skipsmegler. For krigsinnsatsen er Inge Steensland en av landets høyest dekorerte borgere som in-nehaver av blant annet Krigskorset med sverd samt det britiske Distinguished Service Cross. I 2005 mottok han Kon-gens Fortjenstmedalje i gull.

// Lars aker

Født på Kalnes i 1920. Dømt til ett års fengsel i 1941 etter en episode med noen norske nazister. Umiddelbart etter løsla-telsen ble han rekruttert til organisasjo-nen som etter hvert fikk navnet Milorg. Aker var en av de mest aktive motstands-mennene i Østfold under krigen. Foruten tjenesten i område 1132 Fredrikstads et-terretnings- og sambandsgruppe, tilhørte han også områdets aksjonsgruppe, den såkalte Sprengkommandoen. Foruten slepebåtaksjonen deltok han også i jernbanesprengningene, vinteren 1945. Aker var også med og tok imot flyslipp ved Solli, samt en lang rekke andre opp-drag av viktig karakter i det hemmelige motstandsarbeidet bak de tyske linjene i Østfold. Lars Aker er dekorert med Delt-agermedaljen. Aker har gjennom et langt liv engasjert seg sterkt innenfor idrett og friluftsliv, forsvarssaken og lokalhistorie. Dette har blant annet resultert i utmer-kelser og heder som Wilse-medaljen, Rotarys Paul Harris Fellow og æresm-edlemskap i Fredrikstad Skiklubb.

pene som kom over grensen fra Sverige, sørget Polar Bear for vakthold, ro og orden i tiden fram mot sommeren. Dette arbeidet pågikk helt fram til Milorg ble oppløst 15. juli samme år.

Det er også verdt å nevne at Inge Steens-land ble dekorert med landets høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd, for sin fremragende innsats og ledelse av opera-sjon Polar Bear 6E. Steensland ble også høyt dekorert av Storbritannia for denne opera-sjonen. Olav Pedersen ble dekorert med St. Olavsmedaljen med ekegren for sin store innsats i operasjonene i Fredrikstad.

i EttErtiD Like under Kråkerøy-broen, på bysiden i Fredrikstad, ble det under stor festivitas på Frigjøringsdagen i 1995 avduket en plakett til minne om slepebåtaksjonen. I årene siden har Fredrikstad Forsvarsforening hvert år foretatt en markering ved minnesmerket for å gjøre heder på dem, som med livet som innsats, utførte en av okkupasjonsti-dens mest iøynefallende aksjoner på norsk jord.

krIgsveteran: Inge Steensland forteller sin versjon av hva som skjedde 8. februar 1945.


Petter Ringen Johannesen

Øystein Wolf


Nærkamp

ILLUstrasJOnsFOtO

Intern gransking etter personskadeNærkampkurset på Værnes medførte at en kurselev ble skadet. HVSkS nedsatte en granskingskommisjon så snart hendelsen ble kjent. kommisjonens konklusjon er at det ikke har vært brudd på sikkerhetsbestemmelsene.

- Hendelsesforløpet bestod i korthet av at en av elevene på nærkampkurset på Værnes i uke 37 fikk en skade under en markørøvel-se, forteller major Svein Torgersen fra Hei-mevernets Skol ae- og kompetansesenter. - Kurseleven hadde smerter etter markørø-velsen, men valgte likevel å fortsette kurset. Dagen etter kollapset han og ble sendt på sykehuset. iNtErN graNSkiNgSkommiSjoN - Som en følge av dette, nedsatte sjef HVSKS en intern granskingskommisjon, og jeg har vært sjef for denne kommisjonen, forklarer Torgersen. - Etter å ha gått gjennom hendelsesforløpet, har kommisjonen kommet til den konklu-sjon at det ikke har vært brudd på sikker-hetsbestemmelser. Vi anser derfor hendel-sen som et hendelig uhell, konstaterer han og nikker.

aNBEFaLiNgEr For FrEmtiDEN - Det som har kommet ut av de undersøkel-

sene som vi har gjort, er at vi følger instruk-tørene og kursledelsens anbefaling på at det må stilles helt klare og spesifikke fysiske krav til styrke og utholdenhet, presiserer Torgersen. - Disse testene må altså gjennomføres på første kursdag og de elevene som ikke be-står, vil bli sendt hjem med info om hva de bør trene på for å kunne bestå ved senere opptak. må rEgNE mED NoEN BLåmErkEr - Ved at du har den nødvendige fysiske robustheten, reduseres risikoen for skader, sier Torgersen videre. - Dette var jo et nær-kampkurs og man må da regne med at det vil bli noen blåmerker underveis. - Det er viktig å presisere ovenfor kursele-vene at kurset er fysisk og psykisk krevende og at man må være godt forberedt.

BaSiSFErDigHEtEr på pLaSS - I tillegg er det en fordel om elevene har trent sine skyteferdigheter på alle våpen,

slik at man slipper å utdanne basisferdighe-ter under kurset, forklarer Torgersen. - Her skal man jo utdanne eleven til nær-kampinstruktør, og da sier det seg selv at disse basisferdighetene bør være på plass, legger han til.

Viktig å VarSLE Når SLikE HENDEL-SEr iNNtrEFFEr - Det som er særlig viktig når slike hendelser inntreffer er å varsle, understreker han. - Det aller viktigste er selvfølgelig det vi gjør på stedet når ulykker eller skader oppstår – det må ha fokus (noe som har blitt gjort tilfredsstillende her). Men å varsle må også ha høy fokus og er noe vi må gjøre snarest mulig. - Jeg vil samtidig få tillegge at kurset har fått god kritikk fra elevene, slår major Svein Torgersen fast.

Trond Setså

Rune Haarstad


§13opperasjon

Stressvaksinemed høy puls og melkesyre blir soldatene i innsatsstyrke ”rype” sendt gjennom stressmestringsløypa i SiBo-landsbyen på Værnes. tett fulgt av veileder. Ut og inn av hus. Forbi hardt sårede personer og markører som stadig kaster seg over dem.

stress: En markør i sjokk gir ikke så lett slipp på opperksomheten. Men soldatene har også et oppdrag å fokusere på. Løytnant Svein Liljedal (rød vest) fulgte med som veileder.

Rune Haarstad

Rune Haarstad

Øvelsene bygget på ferdigheter innen nær-kamp, OIBO, sanitet, oppdragsforståelse og egensikring. – Soldatene ble satt til å løse et forholdsvis enkelt og konkret oppdrag. Men vi ”tilfører” en solid dose fysisk og psykisk stress, samarbeidsutfordringer og sterke lyd og synsinntrykk, sier løytnant Svein Liljedal, som var ansvarlig for opplegget.

StrESS påVirkEr oppDragSLØSNiNg Det hel startet med at soldatene ble delt inn i makkerpar og satt til å utføre en rekke fysiske øvelser for å få opp pulsen. Med høy puls og melkesyre ble de sendt gjen-nom løypa i SIBO-landsbyen på Værnes. Tett fulgt av veileder og psykolog. Denne stressmestringsløypa gikk i korthet ut på at soldatene skulle anvende trente ferdigheter under vanskelige og varierte forhold. – I en reel situasjon vil det alltid være et forhøyet stressnivå, sammenliknet med en øvelses-situasjon. Dette stressnivået vil ofte påvirke soldatenes evne til å løse sine oppdrag og deres helsetilstand i etterkant av situasjo-nen, sier psykolog Andreas Nordstrand Es-petvedt som fulgte hvert enkelt makkerpar

gjennom hele løypa. – Denne type øvelser kan man se på som en stressvaksine.

Fra ByggEStEiNEr tiL HELHEt Grunnprinsippet for treningen er innsats-styrke ”Rype” er train as you fight. Vi trener på veldig mange ulike ferdigheter og utfor-dringen ligger i å forsøke å være profesjo-nelle i alt vi foretar oss, sier løytnant liljedal. Med byggesteiner av ulike ferdigheter og kunnskap forsøker innsatsstyrken å bygge opp en bred og operativ kompetanse som gjør den i stand til å løse ulike typer av opp-drag. – Utfordringen ligger i å komme seg videre og sette disse byggesteinene sammen til en helhet som ligger i nærheten av en realis-tisk situasjon, påpeker Liljedal. Målet var å gi soldatene en stressvak-sine. - Jeg er imponert over evnen til å ta ut maksimalt og stolt over måten de taklet disse utfordringene.

– Ved å skape en situasjon hvor soldatene mestrer en høy grad av stress og realisme, står de bedre rustet til å takle slike elemen-ter i en reel situasjon. Man generer altså en forhøyet terskel mot stress hos soldatene, forklarer psykolog Espetvedt. – Det er viktig at man ikke bare ser på stress som et onde, men også som en nødvendig faktor for å vokse. Dette vil soldatene profitere på, også i det sivile liv.


Rune Haarstad

Rune Haarstad



Formaning for siste kull på Værnesmandag 22. september var det formaning for siste soldatkull som får sin utdannelse på Heimevernets Utdanningssenter på Værnes. 400 var samlet på oppstillingsplass.

Formaning er en gammel militær tradisjon i Forsvaret som går tilbake til 1891 (konge-lig resolusjon). For å bygge gode soldater og avdelinger mener sjefen for HVUV, oberstløytnant Tor Borgan at det er viktig å videreføre slike tradisjoner. - Gjennom å ha en slik høytid som en stor oppstilling er, for å lese opp formaningen er et bidrag i bygge oppunder vår prosess i å skape soldater

Ny sjef ved HVUV600 rekrutter, befalselever og ansatte sto oppstilt da oberstløytnant tor Borgan ble utnevnt til ny sjef for Heimevernets skolesenter på Værnes.

Generalinspektøren for Heimevernet over-leverte formelt ansvaret til Tor Borgan fra Steinkjer -Jeg er glad for å ha fått denne jobben, og skal gjøre mitt for at dette siste kullet med soldater som nå er kommet skal bli et av de beste vi har uteksaminert under de seks årene HVUV har eksistert.

Oberstløytnant Tor Borgan har flere års erfa-ring fra HVUV og var med på opprettelsen, men kommer nå fra stilling i HV-elementet

som tar sin profesjon på alvor, sier oberst-løytnant Borgan

Som sjef er det både en plikt og et privi-legium å gjennomføre formaning med mannskapene. Denne formaningen er så langt den siste i Værnes sin lange historie som utaningsinstitusjon i Forsvaret. - Jeg skal innrømme at det er med en stor

ved Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOHK)

Oberstløytnant Tor Borgan skal nå lede HVUV frem til neste sommer når siste kull med både soldater og befalselever er ferdig

utdannet på Værnes. Etter det vil all befals-utdanning fortsette ved Porsangermoen.

grad av stolthet jeg står foran disse 400 bra-ve mannskaper og befalselever og påmin-net de om de hvilke plikter de har for konge og fedreland, sier Borgen og legger til, - Dette er noe av det fineste med å være sjef ved en avdeling som HVUV.


Ved det polske skipsverftet Nova er det for tiden høy temperatur. Skroget til olav og magnus skal sveises, og det intensive arbeidet er i gang.

Byggingen er i gangstOrFartØY: Skipet vil være 50 m i lengde og kan nå en fart på 16 knop. Plattformen brukes til å frakte med to flerbruksfartøy.

HØY teMperatUr: Inne i det polske skipsverftet.

Marius Stavang

Jan Morten Karlsen

SHV driver for tiden med en solid oppgra-dering på fartøysiden. De har bestilt to nye storfartøy som går under klassenavnet Reine. HV-bladet har tidligere skrevet at de skal døpes ”Olav Tryggvason” og ”Magnus Lagabøte”. Skipene vil være modifiserte utgaver av Nornen-klassen. De får 2,4 ekstra meter og et omgjort akterdekk.

BrUkSområDEr - Reine-klassen vil brukes til å støtte Heimevernet i deres oppgaver i kystsonen. Fartøyene vil kunne være kommandofartøy, og brukes til overvåkning, objektsikring, og

sikring av nøkkelpunkter. Skipet har kapasi-tet til å hvile mye personell, og frakte med seg to Shetland klasser. Slik vil fartøyet være en plattform som understøtter styrkene vi øver. Leveringsdato er satt til oktober og de-sember 2009. Forteller Kommandørkaptein Erik Pettersen. - Vi er svært glade for at arbeidet nå er i gang. Man er begynt å sveise skroget, og planlegge overbygningen.

SVEiSiNg i FokUS - Skroget er i stål, og skal sveises ved det polske verftet Nova. Prosessen blir at man bygger mindre seksjoner, som man sveiser sammen til to halvdeler. Til slutt sveiser man sammen halvdelene, som da blir skipets hovedskrog. Underveis i sveisingen instal-lerer man rør og motordeler. Alt skrog-arbeidet foregår innendørs i store haller. Skrogene vil være ferdig sveiset i mars, etter den framgangsplanen vi har fått.

NoVa - Vi er svært fornøyd med at Nova skal sveise

skroget for oss. At verftet har høy kompe-tanse på nybygging, har moderne utstyr, og gode byggeforhold gjør at vi er mye sikrere på å få gode fartøy. At alt skrogarbeidet foregår innendørs er også en stor fordel. - Det er gledelig at planleggingen av overbygningen er i gang. Den skal bygges i aluminium, ved Stinovitsje. Dette verftet har spesiell kompetanse på Aluminium, og har også konstruert overbygningen til Nornen skipene. Når hovedskroget og overbygningen er laget ferdig, blir de transportert til Grynia hvor de sveises sammen. HØytEkNoLogiSk og - miLjØVENNLig - Dette er moderne fartøy som har det ypperste som finnes av dagens teknologi. Båten som er på 50 meter, kjører med et forbruk som er på 2300 kr døgnet. Dette er ekstremt lite. Ellers er all utrysting, og alt utstyr av nyeste teknologi.



Tore Ellingsen

Tore Ellingsen

Forsvarsminister besøker Heimevernet på hjemmebane

kLar tIL strId: Anne-Grete Strøm-Erichsen prøver seg som operatør i 016.

mandag 15.09.08 var anne-grete Strøm-Erichsen på besøk hos Bergenhus Heime-vernsdistrikt 09. i løpet av dagen fikk Forsvarsministeren ett bra innblikk i Heimever-net gjennom presentasjoner og som operatør i ett 016-lag.

Flydilla i bokform- Virker også mot flyskrekk

LibanonHistorien, politikken, religionene, konfliktene

- og det spennende turistlandet

Les mer på www.e-forlag.no

Besøket startet med mottakelse av kom-mandanten på Bergenhus festning og 17 skudds salutt fra Sverresborg. Deretter fikk hun en omvisning på distriktet. Funge-rende distriktssjef Oberstløytnant Helge Orbekk informerte ministeren om status og situsjonen ved HV-09 i relasjon til operative forhold og den pågående kvalitetsreform. Forsvarsministeren var svært glad for at Heimevernet holder til på festningen.

–Det er viktig for Heimevernet at dere viser dere igjen i Bergen og slik at ikke alle tror at Bergen er kun Sjøforsvaret. I briefen som Orbekk holdt poengterte han at det er viktig for HV-09 får beholde dagens tilgjengelighet på skyte- og øvingsfelt her-under også Mjølfjell og Branseth. Oberst-løytnanten var svært glad at Anne-Grete Strøm-Erichsen hadde tid og anledning til og besøke og Heimevernet i forsvarsbyen

Bergen. Etter lunsj fikk ministeren en demo av 016 avdelingen til innsatsstyrke Bjørn West. Uheldigvis var de litt underbeman-net, men med hjelp av Strøm-Erichsen fikk de ryddet en bygning med mistenksomt personell. Det hele ble avsluttet med en oppstilling.


Nijmegen

Nye lærlinger på rekruttskoleVærNES: De er 17 år og kommer fra hele landet. De står opp klokken halv seks for å vaske rommene sine. De treffer innertiere på skytebanen og lærer å klare seg i felten. De skal bli Forsvarets nye lærlinger.

På Heimevernets utdanningssenter på Vær-nes finner vi akkurat nå 100 lærlinger som gjennomfører sin rekruttskole.

kokkEr og BØrSEmakErE – Så langt er jeg veldig fornøyd med å ha valgt Forsvaret. Som lærling i Forsvaret er du ikke ferdig klokken fire om ettermid-dagen og blir overlatt til deg selv. Å dele rom med så mange er jo veldig sosialt, sier kokkelærling Braseth Niklas fra Trond-heim. Som Norges største lærlingbedrift tilbyr Forsvaret flere muligheter for å nå et fagbrev. De tre største fagene er; kontorfag, institusjonskokk og IKT-driftsfag. Men i Forsvaret finner vi også matroser, fotografer, børsemakere og en rekke andre fagfolk på lærlingekontrakt. - Jeg valgte forsvaret fordi jeg har hørt at de har et utrolig bra opplegg for lærlinger og godt arbeidsmiljø for kokker. Forsvaret garanterer også for hele lærlingetiden, utdyper Braseth og legger til, - vurderer å ta befalsutdannelse senere en gang, men nå skal jeg først bli kokk.

Sy igjEN LommENE – Det er en brå overgang å komme til Forsvaret, men jeg har ikke fått noe hjem-lengsel så langt, sier Katrine Løype. – Den største utfordringen for meg er at jeg må legge fra meg så mange unoter. Jeg er vant å gå med hendene i lommen og her ”truer” befalet med at jeg må sy igjen lommene, smiler løype. Den 17 år gamle kokkelær-lingen setter pris på at det er litt grønn tjeneste før hun skal kokkelere for sine medsoldater. - Morsomt å se at alle blir like i uniform og deler opplevelsene selv om vi har helt forskjellig bakgrunn. Det var også veldig gøy å skyte, og jeg fikk da også alle treffene innpå ” det svarte” til slutt. På spørs-mål om hvorfor hun valgte å bli lærling i Forsvaret svarer Katrine Løype, – jeg har en forsvarsvenn som far som har fortalt meg mye om Forsvaret, og en søster som har vært med i Heimevernsungdommen.

ikkE StriDENDE Lærlingene er delt inn i to tropper:

De over 18 år og de som er under. Siden de ikke er fylt 18 år kan lærlingene i tropp 4 ikke utdannes i alle disipliner.

– De trenes ikke til å bli stridende, men de skal allikevel behandles som soldater og utdannes med enkeltmannsferdigheter som de senere vil kunne få bruk for, som for eksempel sanitet, fysisk fostring og god militær fremferd, sier fenrik Rene Nordmann Skistad som er troppsjef. I løpet av lærlin-getiden vil alle ha fylt 18 år, og vil kunne ta valget om videre tjeneste både i Norge og i utlandet. – De er ofte mer motiverte og nysgjerrige enn andre soldater jeg har vært borti og for mange er det nok første lengre opphold hjemmefra, forklarer fenrik Skistad. For mange er det også nytt å bli stil krav til, selv om tonen kan være litt tøff for enkelte er vi kjent for å behandle folk som folk her på Værnes, smiler fenriken.

ForNØyD Som LærLiNg i ForSVa-rEt Læretiden i Forsvaret innledes med re-kruttskole (seks til åtte uker) det første året avtjenes som vernepliktig soldat. Læretiden kombineres med grunnleggende soldat-opplæring. Det andre året tas som lærling med lønn, og læretiden avsluttes med en si-vil fagprøve. Jenter vil i større grad enn gut-tene gjøre karriere i Forsvaret, mens gutter i større grad er interessert i internasjonale operasjoner viser årets lærlingundersøkelse. Kokkelærling Braset bekrefter dette funnet da han kan fortelle at han også har tenkt litt på å få jobb som kokk i utenlandstjeneste. Respondentene er mest fornøyd med det sosiale fellesskapet og på spørsmål til da-gens lærlinger om de ville anbefale andre å ta sin læretid i Forsvaret svarte 75 prosent at de kom til å anbefale dette. – Tiden går helt utrolig fort her, det er jo så mye nytt. Men jeg koser meg virkelig, smiler kokkelærling Løype.

Rune Haarstad

Rune Haarstad



SAMSKANDIA

Kaptein Oskar Hjelle gir et kort sammen-drag fra de seks dagene i Nymindegab: - Kurset pågikk i tidsrommet 21-26. septem-ber og vi var totalt 12 elever, beretter han. - Det ble lange økter og de seks dagene gikk som en røyk. Og så må jeg for all del ikke glemme å nevne de utsøkte, danske måltidene, humrer Hjelle og klapper seg talende på magen…

DELtagErNE Kursets deltagere var fordelt på rekrutte-ringsoffiser, NK kompani og kompanisjefer fra Danmark, to kompanisjefer fra Sverige og to kompani/områdesjefer fra Norge, nemlig major Thore Karsten Hovind fra HV-01 og kaptein Oskar Hjelle fra HV-11.

kUrSEtS iNNHoLD - Dagen startet med flaggparade og noen gode ord fra Skolesjefen oberst Bagges-gaard, forteller Hjelle.

- Kursets innholdet var rettet mot elevens rolle som sjef og de hovedoppgavene en sjef står ovenfor, der ledelse var hovedinn-holdet og gikk som en rød tråd gjennom hele kurset.

- De ulike ledelses-leksjonene var meget gode, og er noe vi trygt kan adoptere mes-teparten av inn i vår egen organisasjon, slår Hjelle fast.

- Her var deler av leksjonene tilpasset dansk og svensk Heimevern, som har frivillige personell i sin organisasjon. Leksjonene var meget gode, utviklende og lærerik for oss nordmenn, legger han til.

ULikE tEma - Ledelsesdelen var delt opp i ulike tema som den enkelte sjef kan/må benytte i sin drift av kompani/område, fortsetter Hjelle.

- Det var først en innledning i plenum. Deretter hadde vi oppgaveløsning i grupper med framlegging av resultatet i plenum.

- Vi ble videre ført gjennom de råd og utvalg som de har i det danske HJV, og det viste seg at det var nesten det samme som vi har her i Norge, avslører han.

- Den største forskjellen mellom oss og danskene er at dansk verneplikt faktisk er basert på frivillighet.

- Utdanningen i kompaniene skjer sentralt og virket litt tungvint for oss nordmenn som er vant til å ha dette på distrikt og regionsnivå, påpeker Hjelle. - Våre danske venner hadde til gjengjeld sansen for vår modell hva gjaldt utdanning av personellet.

- Den største utfordringen for kompanisjefer i Danmark og Sverige er rekruttering, samt oppmøte ved gjennomføring av trening/øvelser, sier han videre.

- Der følte jeg at vi nordmenn hadde positive momenter å gi i forbindelse med rekruttering av personell til HVs organisa-sjon.

BESØk aV DEN DaNSkE giHV - Vi hadde også besøk av den danske GIHV, generalmajor Jan S. Norgaard, som blant annet informerte om Det Danske Hjem-meværns tilstand og framtid. I tillegg ga han en grei gjennomgang av utvidelsen av det skandinaviske utvekslingssamarbeidet (SAMSKANDIA), refererer Hjelle.

- Ellers kan jeg nevne at vi underveis i kurset hadde besøk av personell fra dansk HJV-distrikt, hvor vi gjennomgikk økonomi, personell- og forsyningsutfordringer.

Et mEgEt Bra kUrS - Totalt sett fikk vi utvekslet erfaringer og løsninger som vi kan benytte oss av i alle de tre nordiske land, konstaterer Hjelle. - Det var et ”vel blåst” kurs, med meget bra leksjoner, og kursoffiser kaptein Bjarne Jeppsen fra Hjemmeværnskolen i Nymin-degab gjorde et utmerket jobb. Et kurs vi kan anbefale på det sterkeste, understreker kaptein Oskar Hjelle og major Thore Karsten Hovind.

Chefskursus på den danske HjemmværnskolenDomBåS: i forbindelse med SamSkaNDia, er utvekslingen av kurselever allerede i full gang. Sverige og Danmark har sendt sine elever til Norge på kurs, og nå har norske HV-folk vært på kurs hos danskenes Hjemmeværnskole i Nymindegab.

pÅ UtsIkten: Kurselevene får en kort lendeorientering.

Oskar Hjelle

Oskar Hjelle


Øvelse Mørejarl

Attache-besøket i helga som var, er et opp-legg som HVSKS nå totalt har gjennomført fire ganger. De er på Dombås hvert tredje år, og dette er et fast innslag i det programmet som blir lagt for andre nasjoners attacheer gjennom Forsvarsdepartementet og proto-kollkontoret.

attacHEEr Fra 18 ForSkjELLigE NaSjoNEr - Det var 18 forskjellige nasjoner som var representert, forteller sjef HVSKS, oberst-løytnant Knut Nytun. - Det er jo 22 nasjo-ner som har attacheer, og en eller flere er stasjonert i Norge. Flere av landene har en ordning hvor de har attacheer akkreditert til flere land. Det betyr at de kan være stasjo-nert for eksempel i Danmark eller Sverige og ha Norge som akkreditering, beskriver han.

- Det varierer i hvert enkelt tilfelle for hvor i tidsløpet de er med hensyn til attache-tje-nesten, forklarer Nytun. - Det varierer også for hvor lenge den enkelte nasjon har sine attacheer i Norge. Det er slett ikke unormalt at de er her i tre år, og det er jo nettopp derfor det er treårssyklus. Med ett unntak (Nederland), så var det ingen som hadde vært her før, legger han til.

oriENtEriNg og SoSiaL aFtEN - Flesteparten av attacheene var med følge (fruer), og det hele startet på fredag med en orientering om hvilken del av Norge de var kommet til, fortsetter Nytun. - Hva som sær-preger Dovre og Dombås – litt om historien.

- Deretter hadde vi en sosial sammenkomst, og så startet vi på lørdag med en orien-tering om Heimevernet. GIHV deltok fra fredag kveld til et stykke ut på lørdag.

EN aNNErLEDES oppLEVELSE - Når vi først har disse attacheene på besøk, så synes vi på HVSKS at det er viktig å gi dem en litt ”annerledes” opplevelse, under-streker han. - Den militære delen er jo en del av det, men i tid bare en liten del.

- Etter at orienteringen var ferdig på lørdag morgen, dro vi til Hjerkinn, hvor vi fikk en veldig god orientering i regi av ”Norsk Villreinsenter Nord” om forvaltningen og informasjon om villreinen. Naturvernleder Heidi Ydse og daglig leder Jo Skorem holdt denne utmerkede orienteringen, påpeker han.

SiStE miLitærE måLtiD på HjEr-kiNN - Deretter var det lunsj, og hva er vel mer naturlig etter en info om villrein enn å spise finnbiff (reinsdyrskav) med poteter og ro-senkål, humrer Nytun. - Gjestene storkoste seg og kjøkkenet fikk sin velfortjente skryt for et nydelig måltid.

- Nå skal det bemerkes at spisesalen og kjøkkenet på Hjerkinn – den bygnings-massen er nå solgt og vil i løpet av svært kort tid bli overtatt av kjøperne, avslører han. - Dette var faktisk siste gangen det ble gjennomført et militært måltid i den bygningsmassen, og det var HVSKS som fikk æren av det.

moSkUS-SaFari - Etter lunsj dro vi ut på guidet moskus-sa-fari, noe som alltid er populært. Moskusen er og blir spesiell, og det er klart et behov for godkjente guider under slike organiserte turer. Vi hadde en liten pause før vi så retur-nerte til Dombås.

miDDELaLDErgårDEN BUDSjorD - Om kvelden bar det inn i bussen igjen med kurs for den gamle middelaldergården Budsjord; et av de vernede etablissemen-tene på Dovre, sier Nytun videre. - Dette var en veldig hyggelig opplevelse og vi hadde altså lagt inn konkurranser med fem stasjo-ner og premiering.

- Melkespannkasting er vel kanskje det mest spesielle av de, utbryter han. - For øvrig var det avstandsbedømmelse, måloppdagelse, kunnskapsprøve for hva de hadde blitt orientert om tidligere under besøket og bueskyting. Dette syntes gjestene var en veldig artig atspredelse, bekrefter han.

aVrEiSE på SØNDag - Etter Budsjord dro vi tilbake hit, og så var det avreise på søndag etter frokost. De dro da hjem over Valdresflya til Fagernes, spiste lunsj i Valdres og så tilbake til Oslo.

- Dette treffet synes vi er veldig hyggelig å få lov og arrangere for attacheene. De var i det hele tatt veldig fornøyde og det sa de, understreker oberstløytnanten.

Militærattachè-besøkDovrefjell var iført høstantrekket. gult, rødt og brunt dannet grunnfargene i den eld-gamle urtidsveven som alltid pryder fjellet noen korte uker før snøfall. Naturen hadde for alvor pyntet seg da gjestene ankom Hjerkinn skytefelt.

kJØkkengJengen Fra Hvsks: Inger Berit Johansen, Inger Hessen og Merete Flateng.

Trond Setså

Trond Setså


Øvelse Mørejarl

REFLEKSVEST

Reflexvest-V, vannflaske, lue

TILBUD 199,-

Sort Lausanne lue med grå lus. Luen har windstopper og er laget i 100% acryl. Grå etikett nederst med Heimevernet logo i sort.

www.mil.no/hv

VINDSTOPPER LUE

KOM I FORM I HØSTMØRKET!


Leteaksjon

Klokken 0500 fredag morgen ble Valdres Heimevernsområde kalt ut og i løpet av to timer var nærmere 80 HV-soldater i gang med søket i området ved Svarthamar. Yt-terligere soldater ankom utover dagen, slik at Valdres til slutt stilte totalt 100 soldater til disposisjon for politiet som ledet innsatsen.

Kaptein Kjell Melbybråten er områdesjef og koordinerte Heimevernets innsats i søksområdet.

krEVENDE ForHoLD Tåke, snøfall og et krevende terreng førte til store utfordringer for letemannskapene. Værforholdene gjorde bruk av helikopter vanskelig, så store deler av søket måtte gjennomføres til fots. Etter tre døgn var det behov for avløsning av Valdres HV-område - og Toten, under ledelse av Trond Myrer, overtok. Men om lag 40 frivillige fra Valdres valgte å fortsette søket, deriblant Melbybråten.

- Han vi leter etter er en sprek kar, selv om han er i 70 åra. Derfor kan han dekke store områder, noe som stadig utvider søksom-rådet. Dette er fysisk krevende for våre mannskaper forteller Melbybråten.

Ettersom Valdres personellet er lokalkjente ble dette personellet benyttet videre til søk i hytter og hus i området.

Med forsterkningen fra Toten deltok over 120 HV soldater mandag ettermiddag, 5 døgn etter mannen ble meldt savnet.

- Vår lokalkjennskap er en god ressurs for politiet i slike situasjoner, og politiet har gitt utrykk for at de setter stor pris på vår deltakelse, sier Melbybråten videre.

Få Spor Søket fortsatte for full styrke da HV-bladet gikk i trykken ettersom det var funnet en-kelte spor som tydet på at mannen fortsatt er i live. En hagle som senere ble bekreftet som den savnedes ble funnet søndag formiddag, og i nærheten ble det funnet fotspor og hundespor. Disse ble også antatt å stamme fra mannen.

Den savnede ble betegnet som dement, noe som kan ha ført til et irregulært hand-lingsmønster. Dette var dermed et forhold som ytterligere kan ha forvansket søket.

Stort apparat i SViNg I tillegg til Heimevernet deltok også mann-skaper fra Sivilforsvaret, Røde Kors, Norske Redningshunder, Politiet og andre frivillige. Redningshelikoptere med varmesøkende kamera var også i lufta når været tillot det. Dermed var i alt nærmere 250 personer de-laktige i søket etter 72-åringen, og tirsdag 21.oktober, 6 døgn etter han ble meldt sav-

net, hadde de fortsatt ikke oppsporet ham.

- Det er mange aktører i denne opera-sjonen. Vi har etablert felles kommando-plass med politiet og koordineringen går særdeles bra. Vi deltar alle i planlegging og beslutninger vedrørende oppdragsløsning, opplyser Melbybråten.

Heimevernets videre oppgaver skulle bestå i en kombinasjon av å gå manngard og å etablere observasjonsposter. – Våre normale oppgaver som dreier seg om overvåkning og kontroll er verdifull erfaringer som er direkte overførbare til denne situasjonen, forklarer områdesjef Melbybråten.

FortSatt poSitiV I det leteaksjonen gikk inn i sitt syvende døgn, hadde Melbybråten fortsatt tro på en lykkelig slutt på denne situasjonen.

- Dette blir nesten som en besettelse når man studerer kart og leter fra morgen til kveld, men så lenge det er så mange indi-kasjoner på at mannen fortsatt er i live, har jeg god tro på at dette vil ende godt til slutt, avslutter Kjell Melbybråten.

HV-05 i krevende leteaksjon i Valdresonsdag 15.oktober ble en 72-år gammel elgjeger fra oslo meldt savnet i Nord-aurdal kommune i Valdres. torsdag kveld hadde 60 mann, to helikoptre og ti hundeekvipa-sjer deltatt i letingen uten resultat. Letingen ble trappet opp fredag og politiet ba da Heimevernet om bistand.

Lars Wroldsen

Nils Arne Skaret

Under sØk: Soldater fra Valdres HV-område.


SHV

Sjøheimevernet i redningsaksjonEn person ble funnet omkommet i trondheimsfjorden tirsdag 26. august. Dette innle-det en større redningsaksjon. Sjøheimevernet (SHV) deltok under søket med fartøyet SHV Halten.

Rune Haarstad

Rune Haarstad

Via Forsvarets Operative Hovedkvarter stilte SHV seg til disposisjon og Hovedrednings-sentralen (HSR) anmodet flerbruksfartøyet SHV Halten om å rykke ut.

Siden har store styrker fra SHV, Kystvak-ten og Røde Kors Hjelpekorps lett etter mannskapet som var ombord i båten da den havarerte. To ble funnet live på kjølen av båten i 18-tiden tirsdag 26.august, mens to fortsatt er savnet. I morgentimene ons-dag 27. august ble søket etter to savnede etter båtforliset gjenopptatt. Kystvakten, SHV Halten og flere andre båter var ute på fjorden og det ble i tillegg gjennomført et omfattende strandsøk. SHV Halten forlot kai 15 - 20 minutter etter anmodningen fra HSR og meldte seg til ”On the sea coordinater” (leder av søket i ope-rasjonsområde) som var redningskorpset fartøy UNI. Etter hvert ble SHV Halten an-modet om å overta rollen som ”On the sea coordinater”, denne rollen hadde fartøyet til KV Njord overtok ca kl 2030 tirsdags kveld..

SHV Halten deltok i søket til det ble avslut-tet kl 2230. SHV Halten var bemannet med fem mann fra SHV. Skipssjef var fenrik Lars Petter Hole og sjef innsatstyrke WAXWING

var selv med på søket.

rednIngsaksJOn:SHV deltok med en av sine hurtiggående fartøyer under en redningsaksjon i Trondheimsfjorden.

FUnnet pÅ kJØLen: To personer ble funnet på kjølen av den kantrede båten.



Vi viser deg veien.

Importør: Belanor AS Finn din forhandler på www.garmin.no

RM G

rafika

de

sign g

rafo

ram

a.no

■ Verdensomspennende basekart m/autoruting■ Mulig 3D kartvisning■ 3” farge TFT skjerm, 240 x 400 pixler■ Barometrisk høydemåler■ Elektronisk kompass■ 850 MB internminne ■ Micro SD eksternt minne■ 1000 veipunkter/50 ruter/10000 sporlogger■ ANT trådløs kommunikasjon■ USB dataoverføring■ NMEA kompatibel■ 18 timer batteritid (2 x AA)

Oregon 300 – en touch av frihet.

Oregon håndholdt GPS med touchscreen er den enkleste

måten å gjøre friluftsopplevelsene både mer berikende

og spennende. Denne tøffe og vanntette navigatøren gir

med noen få trykk et detaljert kartbilde, høyde og kurs -

alt på en fantastisk lyssterk skjerm. Uansett hvor du skal

– bare pek og gå! Etterpå kan du dele ruter og spor med

andre, eller fortsette turen i bil eller båt med alternative kart.



HV-02 Musikkorps med paradehovedrollemusikkorpset til HV-02 hadde hovedrollen da de ledet den seremonielle paraden som gikk fra akershus Festning opp til Slottsplassen. Der tok de i mot irlands president.

HILser presIdenten veLkOMMen: HV-02 Musikkorps ledet paraden til slottet. Her stopper de for å ta i mot eskorten til Irlands presidenten.

I forbindelse med den offisielle mottagelsen av Irlands president Mary McAleese var det arrangert parade. Den gikk fra Akershus Festning opp til Slottsplassen. HV-02s vel etablerte musikkorps var tilstede på para-den. Korpsets oppdrag var å lede kolonne nummer to under marsjen. Fra Akershus Festning opp til slottsplassen marsjerte de fremst i paraden, med hundrevis av gardis-ter i ryggen. Ved Slottet tok parademann-skapet i mot Irlands president. - Paraden gikk strålende. Korpset tar seg ut visuelt og musikalsk. Vi klarer å holde fokus, da låter musikken fint, og vi ser bra ut. Forteller Jan Fredrik Eikå Tamburmajor for korpset

HjaLp SLitNE garDiStEr Universitetsbygget var også et sjekkpunkt for Musikkorpset. Her spilte de for pu-blikum, og gardistene som stod oppstilt langs Karl Johan. - Vårt oppdrag er å underholde, og skape en festramme rundt presidentens besøk. Vi er også tilstede for å hjelpe gardistene som har det tøft. Det er en fysisk påkjenning å stå oppstilt i en

time, musikken vår skal hjelpe dem å holde motivasjon oppe. Korpset har allerede fått positive tilbake-meldinger for utførelsen av oppdraget, fra blant annet Kommandantskapet og Garden.

proFESjoNELLE Til tross for stort publikum, holdt musikerne nervene i sjakk. ”Hv-02 Musikkorps består hovedsakelig av musikere fra de beste janitsjarkorpsene på Østlandet, samt noen profesjonelle og halv profesjonelle musi-kere. I tillegg har de fleste av våre befal og musikere, tjenestegjort i HMKG`s Musikk-tropp, og innehar dermed ferdigheter innen sluttet orden og marsjering. Dette bidrar til at korpset på kort varsel og med minimal trening kan utføre skarpe oppdrag med et høyt nivå på utførelsen.”

StØrSt mEN BiLLigSt HV-02 Musikkorps er forsvarets største og billigste korps. De 88 musikerne er alle HV-Soldater, som kun mottar standard tjeneste-tillegg i henhold til utført tjeneste.

ikkE BarE paraDEr ”Korpset løser flere typer oppdrag: Alt fra parader med fult korps, til tilstelninger som kan løses med mindre grupper. Vi stiller også med storband.”

- ØNSkEr FLErE SpiLLEjoBBEr Hv-02 Musikkorps har hatt en sterk vekst de siste årene, i form av en økning i et-terspørsel. De har nå faste arbeidsgivere, blant annet GIHV, HVUB, FSES og Forsvarets Stabsskole. I tillegg får de ofte forespørsler om enkeltoppdrag. Flere av dem må de takke nei til av blant annet økonomiske grunner. -Vi er stolte av oss selv, og ønsker flere spil-lejobber, men da er vi avhengig av bedre økonomisk støtte fra forsvaret. I tillegg ønsker vi å bli en del av forsvarets kulturs-atsing, ettersom korpset kan løse militære og musikalske oppgaver på lik linje med de profesjonelle korpsene i Forsvaret”

Marius Stavang

Marius Stavang


US Army

NorgE – Hawaii – aFgHaNiStaN og rEtUr Forbindelsen til US Army gikk via egen datter. Med en datter, Anita, som under oppveksten har vært ganske ignorant vedrørende både militæret og radio (med begge foreldre som lisensierte radioamatø-rer), har det nå etter hvert rettet seg betyde-lig. Under sine universitetsstudier på Hawaii ble hun kjent med Ivan, en kaptein i den amerikanske hærens samband. Det ble en skikkelig ”Love Story”, som til og med fant veien til amerikanske aviser: http://the.honoluluadvertiser.com/arti-cle/2004/Jul/11/il/il17a.html

Datteren ringte fra Hawaii en torsdag våren 2004 og sa at ”på fredag gifter vi oss”. Grun-nen var at hennes forlovede skulle reise på ett års tjeneste i Afghanistan én uke senere. Et slikt giftermål ble ikke akkurat anbefalt av jentas foreldre! Men dette var de unge fast bestemt på, og det ble en hektisk søken etter mulige flybilletter fra Oslo til Honolulu. Dagen etter ringer hun igjen og sier: ”Nå er det bare seks timer igjen til vi gifter oss”. ”Men du sa det var på fredag”, sa jeg. ”Ja, det er fredag i dag”, svarte hun. Det hadde ikke falt oss inn at vi bare hadde fått mindre enn ett døgn på å infinne oss til vielse på den andre siden av jordkloden ...

Nå ser det ut til at opphavets pessimisme er gjort til skamme, for alt har foreløpig gått bra med ekteskapet. Begge de nygifte kom på besøk til oss i julen 2004, hun fra Hawaii og han fra Afghanistan – og møttes igjen i Norge. Jeg hadde håpet å få en skikkelig sambandsprat mellom to kapteiner med bakgrunn i Hærens samband, men det fikk

De amerikanske styrker er blant de største i verden, og skulle ha store ressurser til å drive sin egen utdanning. men tilfeldighetenes spill har ført til at en sambandsoffiser i det norske Heimevernet, med bakgrunn fra det norske Hærens Samband, har blitt involvert i sambandsutdanningen i selveste US army!

US Army får sambandsstøtte fra HV

jeg dessverre ikke. For det viste seg at Ivan opprinnelig var artillerist, men hadde i det siste begynt å spesialisere seg i samband. Hans spesialitet i Afghanistan hadde vært å peile inn Talibans radiosendere og sende ”artilleri-produkter” mot peilestedet. Men på generell sambandsbakgrunn var han relativt uerfaren.

NorSk SamBaND BLir pENSUm For US army Vel tilbake i USA ble Ivan sendt på et halvt års stabssambandsutdanning på Fort Gor-don i staten Georgia, USA’s svar på vår egen Jørstadmoen (eller omvendt?). På stedets internettside finner du denne beskrivelsen: ”Home of the Signal Corps, the largest communications-electronics facility in the free world (56 000 acres in Eastern Georgia)”.

Ganske kjapt mottok svigerfar i Norge et rop om hjelp i en E-post: ”Har du noe om HF-radio som du kan hjelpe meg med – jeg er helt blank”. I og med at jeg akkurat hadde laget et opplegg på engelsk for NROFs Commando Raid 2005, sendte jeg ham det opplegget med oppgaver, beskrivelse av antenner og generell bruk av HF-radio. (Med HF-radio menes det her kommunika-sjonsradio på kortbølge).

Tilbake kom en begeistret E-post: ”Dette var akkurat det jeg trengte. Jeg viste det til instruktøren vår på stabssambandskurset. Han ba meg spørre om vi kan la det gå inn som del av pensum ved stabssambandskur-set her ved Fort Gordon.” Svigerfar holdt på å dette av stolen. Riktignok har han bidratt til radioreglementet i Heimevernet og skrevet artikler om samband i Heimeverns-

bladet, i sambandssoldatenes blad ”Bud-stikken” og i amatørradiotidsskrifter ... men nå skulle ens skriblerier bli ”udødeliggjort” i form av pensumlitteratur ved verdens største militære sambandsskole!

BryLLUp i NorgE Slekten på begge sider følte seg imidlertid ”snytt” for et bryllup, i og med at vielsen på Hawaii hadde kommet så kjapt på. Kravet fra slekten var at det måtte arrangeres en kirkelig velsignelse av vielsen, men i Norge. I mai 2006 fant den stemningsfulle kirkelige handling sted i den ca. 800 år gamle ruinen av Margaretakirken i Maridalen i Oslo, med 14 amerikanere til stede i tillegg til den norske slekten. Velsignelsen ble gitt av major Torstein Holten, feltprest ved Hærens jegerkommando på Rena.

LEkSjoNEN Som BLE tiL Et SamBaNDSkUrS i aLaSka Ivan ble beordret å ta kommando over en sambandsbataljon i Anchorage, Alaska. Sommeren 2007 skulle vi besøke dem. Og det ble avtalt at jeg skulle gi et foredrag om samband med HF-radio for Ivans sambands-bataljon. En måneds tid før vi skulle reise, var jeg så dum at jeg spurte om han ønsket å velge mellom forskjellige temaer jeg kunne dekke, og han svarte at han gjerne ville ha alt sammen. Så fra å være en enkel leksjon over en times tid, hadde han nå satt opp det han kalte ”HF radio training” som et kurs over 5 timer! Og i tillegg ville han sende kurset over interaktivt TV i sann tid til en rekke andre militærleirer innen US Army!

Nå steg prestasjons-angsten betydelig. Dette ville kreve betydelig mer forarbeide


Øvelse Mørejarl

for å lage et helt kurs om samband med kortbølgeradio – på engelsk! For det burde jo være en viss kvalitet på bidraget, når det norske HV skulle bidra overfor ”storebror” US Army.

Min ankomst ble i god tid meldt fra HV-distriktet til Forsvarets sikkerhetsorganer, som sendte papirene videre via utenriksde-partementet, den amerikanske ambassade, og til Pentagon i USA. Ivan ble oppringt av diverse sikkerhetsoffiserer etterhvert som papirene nærmet seg Alaska, og måtte bekrefte at jeg var invitert. Og sikkerhets-offiseren på Fort Richardson i Anchorage kunne ved min ankomst bekrefte at her kunne jeg få lov til å komme inn ikledt min norske uniform.

ForDELEr mED HF-raDio? Nå hadde jeg heldigvis en hel del sam-bandsreglementer for US Army. Og jeg las-tet ned en del flere fra US Army’s internett-sted, for å være helt oppdatert med deres

status. Tendensen i dag er at VHF-radio og satelitt-samband brukes mer, og at HF-radio brukes mindre i militær sammenheng, både for amerikanske og norske militære styrker. Og her gjaldt det å finne de svake punkter i de amerikanske reglementene, slik at det kunne presenteres ”nye” ting for US Army. Det viktigste her er nok at både Norge og Alaska ligger såpass langt mot nord, at radiokommunikasjon er sårbar for inflytelse fra nordlyset. Reglementene er tydeligvis skrevet av folk med liten erfaring nordfra. Så her lå det ganske åpent for bidrag om hva som bør gjøres de dagene nordlyset flam-mer over himmelen.

Dette kan henge sammen med at VHF-radio er enklere å bruke, har bedre talegjen-givelse, har bedre mulighet for å dempe tomgangsbrus, krever kortere antenner, og krever mindre utdannelse og trening av sambandspersonellet. Men på den annen side har HF-radio mulighet for en betydelig lengre rekkevidde, og kan gi samband over

høye fjell uten behov for reléstasjoner. Der-for er HF-radio foretrukket sambandsmiddel for militære spesialstyrker, fordi HF-radio gir dem store fordeler med hensyn til å gi dem samband fra praktisk talt alle steder de måtte befinne seg. Dette er også en mulig-het som HVs avdelinger tidligere benyttet seg av, og som kanskje igjen burde benyttes mer. Spesielt der sambands-strekkene blir for lange til at VHF-radio når frem, og der det vil ta for lang tid og kreve for mye res-surser å sette opp VHF-radioreléstasjoner.

aLaSka – BjØrNENES LaND Vårt største ønske var å få se ville bjørner i Alaska. Anita og Ivan hadde derfor planlagt en tur ut i villmarken, hvor vi burde håpe å få se bjørnene. Og det gjorde vi – heldigvis på betryggende avstand på den andre si-den av en elv. Vi så ørner og elger, hvaler og annet ”vilt” på vår drømmetur i Alaska.

Vår avreisedag fra Alaska var avsatt til ”HF radio training” for 59th Signal Battalion i

Hv-pLakett: Sambandsbataljonssjef kaptein Ivan Hurlburt mottar HV-02s plakett fra kaptein Tom V. Segalstad (til venstre).


US Army

Tom V. Segalstad

Anita Segalstad Hurlburt

Fort Richardson. Som vanlig startet jeg med en standpunktprøve i plenum, med avstem-ming om svaralternativer og diskusjon av svarene før vi gikk videre. Halvveis var det en av soldatene som hadde sett et mønster: ”Riktig svar er jo bestandig det som har fått færrest stemmer!”. Og det var kanskje ikke så rart, når spørsmålene var valgt fra svake punkter i reglementene. Men da ble også disse 40-talls profesjonelle sambandssolda-tene best motivert for dagens undervisning!

Det skal også innskytes, at vi hadde ved to tidligere anledninger forsøkt å oppnå radiosamband på radioamatørenes kort-bølgebånd mellom Alaska og Norge, uten at vi hadde lyktes. Imidlertid hadde jeg ved det siste forsøket oppnådd kontakt med radioamatører på en øy utenfor Achorage. Dette syntes soldatene var forsmedelig, og var nå lydhøre for hva som måtte gjøres for å forbedre stasjonen sin.

Radiosamband kan være prisgitt naturens luner. Og for oss i nordlige egner er vi sår-bare for nordlysets innvirkning på radiosig-naler. I denne sammenheng kan det være en fordel å følge med på magnetometrene på sivile nordlysobservatorier. Det var spe-sielt å komme fra Norge og lære dem hvor de finner den nødvendige informasjonen for Alaska.

Ved dagens avslutning overrakte jeg en plakett fra HV-02 til US Army 59th Signal Battalion. Den pryder nå veggen i deres hovedkvarter i Fort Richardson i Anchorage. Dette er kanskje en av HV’s plaketter som

BrYLLUp: Bruden var kledt i Gudbrandsdalsbunad, og brudgommen var kledt i den amerikanske hærens gallauniform. Brudeparet kommer ut av kirkeruinen etter seremonien, gjennom en mini-tunnell av sabler, holdt av brudens far til venstre i Hærens sambands gal-launiform, og løytnant Kjetil Holm Holmsen til høyre i Heimevernets gallauniform.

har kommet seg lengst bort fra Norge?

saMBandskUrs: Den harde kjerne av US Army 59th Signal Battalion som var med helt til slutten av sambandskurset. Artikkelforfatteren (t.v.).

Foto: Hans Peter Østrem

// kapteIn tOM v. segaLstad

Sambandsoffiser i F-styrke-kommandoen i HV-02, og formann for Sambands- soldatenes forening (www.sbsf.no).


// Kurs og taKtisKe evalueringer, lHv og luHv

Utstrøkne kurs er nylig kansellert.

D – DombåsR – RyggeLu – LutvannVæ – VærnesSve – SverigeDK – DanmarkSe – SessvollmoenHe – HeistadmoenHaa – HaakonsvernHau – HauseterRe – RenaNN – Nord NorgeX – Ikke fastsatt

Forklaring til forkortelser:

Kurs og evalueringer i HV 2008

Husk søknadsfrist til Heimevernets befalskole 1. november og 15. april www.mil.no/hv/hvbs

kurs og seminarer 3. kvartal 2008 Troppsjefskurs II Innsatstropp D 19.08-28.08 Grunnkurs Lotter D 22.08-07.09 Fagkurs Trening i Maktanvendelse NN 01.09-05.09 (mfb om økon. tildeling) Lagførerkurs MØR D 02.09-11.09 Instruktørkurs Nærkamp Re 08.09-18.09 (mfb om økon. tildeling) Lagførerkurs RFK Væ 09.09-18.09 Chef Hemvärnspluton Sve 15.09-24.09 Påmeldingsfrist 23. juni Chef Hemvärnskompani Sve 15.09-24.09 Påmeldingsfrist 23. juni Kurs nytilsatte i HV D 16.09-19.09 Fagkurs II Skarpskytter (016/Skarpskyttertr) D/Væ 16.09-25.09 Chefskursus DK 21.09-26.09 Påmeldingsfrist 23. juni Fagkurs II Militær Livvakt (016) Se 22.09-03.10 Fagsamling Kursansvarlige D 30.09-02.10 Troppsjefskurs III Jeger D 30.09-09.10

kurs og seminarer 4. kvartal 2008 Stabstroppskurs II D 07.10-16.10 Fagkurs I Skarpskytter (016/skarpskyttertr) D/ Væ 07.10-16.10 Troppsjefskurs III Gevær D/Væ 07.10-16.10 Etterretnings- og sikkerhetskurs område D 28.10-06.11 Nivå 3 Førstehjelp (Sanitet) Se 03.11-14.11 Områdesjef- /Stabsområdesjefskurs II D 11.11-20.11 Kurs Taktisk Veiledning og Evaluering D 25.11-04.12 (mfb om økon. tildeling)

Kurs og evalueringer



TILBAKEBLIKK

50 nr. 8/9 august 1958

25 nr. 8/9 juli 1983

- Vi må arbeide videre med å styrke organisasjonen. Jeg tenker da både på administra-sjonen ute i distriktene og om-rådene og på utdannelsen som alltid vil være Heimevernets viktigste arbeidsfelt i fredstid. På dette område tror jeg at vi fremdelees må satse mest på befalsopplæring, samtidig som vi må legge vekt på at utdan-nelsen av mannskapene blir progressiv.

den årlege øvinga eit lite offer for den einskilde - Det har vore ei haldningsend-ring blant HV-mannskapa dei siste åra, seier områdesjef kaptein Ingjald Helland. Han trur krigen i Afghanistan og uroa i Polen er medvirkande årsaker til den meir positive innstillinga til Heimever-net og Forsvaret generelt.

Dersom denne årlege øvinga er med og sikrar fred og fridom, da bør ikkje offeret for den einskilde innkalte falle for tung.

kom i form med nord-møre Hv-avsnitt - Strekk godt ut! Staben i Nord-møre Heimevernsavsnitt ligger i hardtrening for tida. Form-kurven skal være stigende til 3. september i høst. Da arrangerer Heimevernet på Nordmøre marsjmerkeprøve på Tingvoll.

- Siktemålet er å blåse liv og holde i hevd en god og tradi-sjonsrik militær idrettsdisiplin. Marsjen i seg selv kan bli en artig og interessant begivenhet, sier avsnittssjef, kaptein Olav Jostein Holten.

Hvalfangere på Hv-kurs 19. august startet det første av fire oppsamlingskurs for Vestfold-hvalfangere og karer som tidligere har fått tjenesten utsatt.

På programmet for hvalfange-rene sto skyting, våpentjeneste og opptreden i terrenget. Kur-sene varte i 50 timer.

samarbeid som stikkord Oberst Ole Jacob Bangstad tiltrådte som Generalinspektør for Heimevernet 15. august 1958 etter å ha blitt løst fra sin stilling ved Shape i Paris.

region 3Rune Haarstad: 74 83 67 02

[email protected]

Skjer det noe i HV-Norge?kontakt oss!

region 2Tore Ellingsen: 51 34 39 05

[email protected] HVSkSTrond Setså: 61 21 76 [email protected] 1

Pål [email protected]

redaksjonenStian Støvland: 23 09 86 [email protected]

[email protected]

region 4Rolf Kulseng Ytterstad:

[email protected]

Stabsoffiser kommunikasjonHarald Rist Aamoth: 23 09 69 [email protected]

Før i tida


Navn:

adresse:

poststed:

Løsningen sendes innen 1. desember til: Heimevernsbladet, oslo mil/grev wedelsplass 9, 0015 oslo (merk: «kryssord»)

Løsning x-ordforrige nummer

I dette kryssordet kan du vinne flere HV-effekter, blant annet fleecegenser og mini maglite.

Heimevernsbladet gratulerer

Blant mange riktige løsninger på x-ordet ble det plukket ut en vinner:Didrik Oxlund, Sortland. Premie på vei i posten.HV-bladet gratulerer!

Landsrådet for Heimevernet leverer HV-merket som jakkenål beregnet på sivile klær. Merkene leveres også flate eller buede slik at de kan monteres på premier. Det finnes også slipsklemmer og mansjettknapper. HV-beltet er et smalt dressbelte i kalveskinn.

Bestilling Send inn bank- eller postgiro på beløpet, og skriv bestillingen på giroblanketten! Husk tydelig navn og adresse! Ved betaling på giro beregnes ikke porto og gebyr.

Bankgirokonto 9001.06.33612. Ring eventuelt tlf. 23 09 69 72 eller send telefaks til Landsrådet på 23 09 69 98.

proFiLEriNgSartikLEr

Landsrådet for Heimevernet www.landsraadet.no / [email protected]

Oslo MIL/Akershus, 0015 Oslo Tlf: 23 09 69 72 / Faks: 23 09 69 98 / Mob: 990 96 972

priser Jakkenål 50,-/stk. Flate og buede merker 50,-/stk. Slipsklemme 80,-/stk. Mansjettknapper 150,-/stk. HV-belte 215,-/stk. Norges Regenter 120,-/stk.

X-ord


B-BLaDreturadresse:HV BLaDEtoslo miL / grev wedelsplass 90015 oslo

FLyttE?Meld ny adresse til Folkeregisteret.Skal du flytte ut av ditt distrikt? Husk: Innlevering av våpen og ammunisjon før avreise!

hv - forsvaret.no 2008-04... · november 2008 // hv-bladet 1 nr. 4 2008 Øvelse grense: støttet...

Documents