hv bladet 02/08

mai08// HVbladet1

Fire år med Kvalitetsreform

Hvor står vi i dag? 10: HV rekrutterer til Afghanistan 20: GIHV fornøyd med LTP 24: Hvor står Kvalitetsreformen?

nr.22008bladetHV

Heimevernet søker til

Afghanistan

2 HVbladet//mai08

Leder

Verner – Vokter – Virker

GIHVbrovoldEn god langtidsplan

2 HVbladet//mai08

Langtidsproposisjon for Forsvaret ble lagt frem 28 mars. Vi i Heimevernet er fornøyd med resultatet. Til tross for at vi må tåle en reduksjon på 5000 soldater fra den operative strukturen, er det gledelig at den politiske ledelsen slår fast at de ønsker et desentralisert og lokalt HV. En operativ struktur på 45000 soldater betyr også at vi viderefører Heimevernets særtrekk med lokal forankring, nært samarbeid med lokale sivile myndigheter og institusjoner, og kort reaksjonstid i forbindelse med naturkatastrofer og annen sivil bistand. Dette mine gode kvinner og menn, er et resultat av det gode arbeidet som dere har lagt ned for å skape forståelse for våre grunnverdier, våre oppdrag og for våre kvaliteter.

Langtidsproposisjonen markerer tydelig at det er Heimevernet som har hovedansvaret for landforsvaret i Norge. Den slår også fast vår rolle som brobygger mellom det sivile og det militære, spesielt med tanke på helhetlig arbeid for samfunnssikkerhet. Videreføring av egen befalsskole i Heimevernets regi er også viktig for vår organisasjon. Det at førstegangstjenesten på HVUV foreslås nedlagt ser jeg ikke på som avgjørende for et fortsatt livskraftig Heimevern – så lenge Luftforsvaret, Hæren og Sjøforsvaret er garantister for en årlig tilføring av 4500 soldater med rett kvalitet.

Den politiske behandlingen av proposisjonen tyder på at denne langtidsplanen vil bli et brudd på en 18 år lang periode med flate budsjetter og minkende struktur for Forsvaret. Det er av avgjørende betydning at dette blir en realitet og at vi får en struktur i balanse. For selv om dagens heimvern er nøysomt og rasjonelt å drifte kan vi ikke lage gull av gråstein. Heimevernet slik det er foreslått vil koste 1,3 mrd årlig å drifte. Selv små avvik vil få store konsekvenser på det som er Heimevernets hjerte og livsnerve – årlig kvalitetstrening. Jeg ser det som min fremste oppgave å jobbe for at det gode initiativ og den entusiasme dere framviser blir ivaretatt gjennom et fullfinansiert heimevern.

Prosessen rundt den nye langtidsplanen gir oss en mulighet til å stoppe litt opp og vurdere hva vi har fått til i den inneværende perioden. Vi har lagt bak oss det som betegnes som en suksesshistorie som gav oss den uoffisielle gullmedaljen i omstilling. Heimevernet har på rekordtid gått fra å stå i fare for å råtne på rot uten reelle oppdrag til å bli en av Forsvarets og samfunnets mest anvendelige organisasjoner innenfor samfunnssikkerhet. Vi har gjort et kvantesprang. Denne utviklingshastigheten kan selvsagt ikke fortsette. Og selv om vi må erkjenne at vi ikke nådde FOK med alle avdelinger som planlagt, har vi laget oss en ny identitet og et nytt livsgrunnlag som vi tar med oss videre når vi nå skal planlegge perioden 2009-2012.

Jeg ser frem til fortsettelsen!

bladetHV

Redaksjonen

REDAKTØRStian B. Støvland

VPL JOURNALISTMarius S. Vannum

VPL GRAFIKERRoy Kenneth S. Jacobsen

VPL GRAFIKERVegard Bratteteig

FastebIdRaGsyteRe

PIO REGION 1Pål Engh

PIO Region 2Tore Ellingsen

PIO region 3Rune Haarstad

PIO region 4Rolf Kulseng Ytterstad

PIO hvsksTrond Setså

ANSVARLIG REDAKTØRBrigader Geir Olav Kjøsnes

RedaksjonskomItéBrigader Geir Ove KjøsnesKommandør Vidar TollefsenOberst Karl Egil HanevikGen. sekr. Kolbjørn ScheiMajor Harald Rist Aamoth

ansVaRlIGAnsvarlig for Heimevernsbladets utgivelse og redaksjon: Generalinspektøren for Heimevernet. Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for ar-tikler og foto som sendes inn uoppfordret. Manus til HV-bladet sendes til: [email protected]

HeimevernsbladetOslo mil/Grev Wedelsplass 9, 0015 OSLOe-post: [email protected]: 23 09 50 32 Fax: 23 09 37 50

mai08// HVbladet3 mai08// HVbladet 3

Innhold

s20

s10

s14

GIHV er fornøyd med langtids-proposisjonen for Forsvaret, men forventer ressurser.

Heimevernet rekrutterer til Military Observation Team i Afghanistan.

Vintertrening for polfarere i Dovrefjell. Heimevernet støttet med materiell og ekspertise.

Innhold

LederPå kryss og tversHV fikk ikke bistå i ÅlesundHVBS og Royal MarinesHV rekrutterer til AfghanistanIlddåp for nyttsaluttbatteriTrening til polekspedisjonFrykter lang reaksjonstidved nedleggelseLTP for heimevernetGIHV om LTPNytt fra HVSTLandsrådet om LTPFire år med kvalitetsreform Må lære seg grunnleggendeskytingMorgendagensskyteinstruktørerHVU i påskefjelletHK-417 levertNy sjef SHVUKSNye CBRNinstruktørerFor et styrket områdeutvalgTenker nytt om grunnkurs lederskapMer realisme i RypeLange Flate Ballær IISHV imponerer vernepliktsverketIKT-lærlinger på plassHV kurser HV-nemnderHva skjer i SkandiaJuristsamling i RogalandKurs og evalueringerTilbakeblikkKryssord

2.4.6.

8.10.13.

14.18.

19.20.21.22.24.26.

27.

28.29.30.32.

33.34.35.36.38.41.42.43.44.45.46.47.

ForsidenHeimevernet søker soldater til Afghanistan.Foto: FMS

Opplag65 000

AnnonseringFor priser og betingelser ta kontakt på tlf: 22 41 60 41

TrykkJohn Grieg AS - Bergen

www.mil.no/hvwww.hvrekruttering.no

4 HVbladet//mai08

På kryss og tvers

Det var lagt en fin ramme rundt 200-års-markeringen sist lørdag. Alle de tilreisende marsjerte fra riksveien og opp til minne-bautaen, ledsaget av Tertitten musikkkorps.

Det er Aurskog historielag som står bak markeringen, og Heimevernet var tilstede for å vise hvordan dagens soldater opere-rer.

Heimevernets nye skarpskytterrifle, HK417 møtte stor interesse, og overraskende, men ikke minst gledelig var det at så mange jenter var interessert i Heimevernets stand forteller områdesjef i Østre Romerike heimevernsområde, Roy Tommy Os.

- Kjære venner og naboer. Tiden leger alle sår, sa den svenske attaché, Ingemar Gustavsson i sin tale til de omlag 1.500 tilhørerne som hadde møt frem den flotte vårkvelden. Både ordfører Jan A. Mærli og Fylkesmannen i Oslo og Akershus holdt hver sin tale under minnesmarkeringen.

Kransnedleggelse Etter de obligatoriske talene med et historisk tilbakeblikk foresto sjef for Oslo- og Akershus heimevernsdistrikt, oberst Stein Gundersen kransenedleggelsen ved Toverudbautaen. bautaen ble reist i 1908 i i forbindelse med 100-årsmarkeringen av Toverudslaget

Svenskeinvasjon - 200 år etterTOVERUD: Svenskene er tilbake - men denne gang i vennskaplig ærend. 200 år har gått siden slaget mot svenskene sto ved Toverud.

Pål Næss Engh

Pål Næss Engh

KRANSNEDLEGGELSE: Sjef for Oslo- og Akershus heimevernsdistrikt foresto kransnedlegelsen som markerte 200-årsjubileet.

Fakta om Toverudslaget

Konflikten mellom Europas stormakter England og Frankrike på 1800-tallet førte til at Sverige og Danmark/Norge kom i en vanskelig situasjon. Sverige allierte seg med England, mens Danmark/Norge valgte Frankrike.Det førte til at Sverige gikk til angrep på Norge.

Innfallet i Aurskog og Hølandsbygdene

skjedde 14. mars 1808. Prins Kristian August ledet forsvaret i Østlandsområdet og spilte en stor rolle med sin taktiske krigføring i Aurskog og Høland påskehel-gen 1808.

Nordmennene kjempet tappert ved Lund i Høland, men det mest berømte slaget sto ved Toverud. Her seiret nordmennene og tok mange svenske soldater og offiserer til fange. Denne seieren førte til at svenskene

Autentisk Et åpent leirområde gjenspeilte hvordan det kunne ha sett ut på Toverud for 200 år siden. Her fikk publikum en smak av 1808. Både soldatsuppe og hestebrød ble servert.

I tillegg til autentiske soldater og utstyr hadde Heimevernet installert seg med moderne utstyr for å vise hvilke endringer som har skjedd innen det norske forsvar de siste 200 år.

Interessen for det militære utstyret, både gammelt og nytt var stor, og det hele ble avsluttet med et krigsspill i regi av Det Akershusiske Dragon Regiment anno 19. april 1808.

trakk seg ut av Aurskog og Hølandsbyg-dene etter syv dagers kamp.

Stormaktskonflikten endte med Napoleons fall. Norge gikk i 1814 over fra union med Danmark til union med Sverige. Unionen med Sverige varte frem til 1905. Først da ble Norge fritt og selvstendig.

I 1908 ble det reist en bauta ved Toverud til minne om slaget 100 år tidligere.

mai08// HVbladet5

at alle bestod kurset. I denne omgang var det 10 av stabens ansatte som deltok på kurset. De øvrige ansatte vil få muligheten ved senere anledninger.

Fra hjertestarterkurset med øving på ”Anna”-dukke. Fungerende Ass G-2 maj Arve Kulsrud støtter G-1 maj Stig Frankrig med hjerte/lungeredning. Toril Ørseng (Lotte) kontrollerer teknikken og virker å være fornøyd.

Heimevernet og Det frivillige skyttervesen har på landsbasis tette bånd og mange samarbeidsavtaler. Stevnepresident under årets NNM er sjef HV-16, oberstløytnant Odd Skotnes.

Sjef HV-16 er stevnepresident for nord-norsk mesterskap i skyting

Heimevernet og Det frivillige skyttervesen har på landsbasis tette bånd og mange samarbeidsavtaler. Stevnepresident under årets NNM er sjef HV-16, oberstløytnant Skotnes.

ble hjerte/lungeredning, store blødninger og drill for sjekk av skadede gjennomført. Mot slutten av sanitetsutdanningen ble deltaker-ne utfordret med caser, hvor de fikk testet sine kunnskaper og ferdigheter. En meget viktig del av dette opplegget var tilbakemel-dingen til den enkelte fra instruktør/veileder.

Den andre gruppen deltakere ble instruert med kurs på hjertestarter. Grunnen til at dette kurset gjennomføres er at distriktssta-ben er tildelt en hjertestarter som skal være tilgjengelig for alle på distriktsbygget i nøds-tilfelle. Derfor er det også viktig at alle faktisk kan bruke apparatet hvis det skulle oppstå et plutselig behov. Hele opplegget ble meget godt mottatt av deltakerne og arbeidsplas-sen er nå blitt et mye tryggere sted i og med

På kryss og tvers

Grønn Dag Ved HV-01

Sjef HV-16 er stevnepresident for nordnorsk mesterskap i skyting

Tirsdag 1. april ble det gjennomført ”grønne dager” for distriktsstaben ved HV-01. Dette er noe som gjennomføres minimum en gang hvert kvartal, og grunnleggende enkeltmannsferdigheter innen sanitet, skyting og ARBC er noe av hva disse da-gene inneholder.

Grethe Skyvulstad

Grethe Skyvulstad

Rolf Kulseng Ytterstad


Temaet 1. april var grunnleggende første-hjelp sanitet og hjertestarterkurs. Dette var ingen april spøk! Staben stilte mannsterk, med godt mot og særdeles godt humør. UBene instruerte i sanitet nivå 1, mens Toril Ørseng (Lotte) tok seg av hjertestar-terkurset.

De grønne dagene gjennomføres for å opprettholde det gode arbeidsmiljøet på HV-01 samt at stabens ansatte får repetert og utviklet sine grunnleggende militære enkeltmannsferdigheter.

Grunnleggende førstehjelp sanitet nivå 1 sto på agendaen for den ene delen av deltakerne, instruert av UB- korporalene til HV-01. Med god hjelp av flinke markører

FØRSTEHJELP: Instruktør UB-Korporal Eivind Sæther demonstrerer sanitetsteknikk på UB-Korporal Espen Lockert.

Også her i Nord-Norge er samarbeidet tett, og i forbindelse med avvikling av nordnorsk mesterskap i skyting (NNM) er Heimever-net en viktig bidragsyter.

HV-16 har i år et nært samarbeid med Trondenes skytterlag i Harstad om av-viklingen av NNM. Sjef HV-distrikt 16, oberstløytnant Skotnes, har fått det ære-fulle oppdrag å være Stevnepresident, og distriktet skal bidra med et betydelig antall funksjonærer.

Funksjonærene er rekruttert i beste hei-

mevernsånd, med frivillighet, og skal gis viktige oppgaver ved skytebanetjenesten.

Personell som kan tenke seg slike opp-gaver kan ta kontakt med løytnant Tore Gudbrandsen på telefon 90726315.

Se for øvrig mesterskapets hjemmeside. http://home.online.no/~a-nesse/

6 HVbladet//mai08

Drama i Ålesund

Det var onsdag morgen den 26. mars at en fjellblokk raste ned og traff en bolig-blokk. Politimester Arne Sverre Karoliussen i Sunnmøre politidistrikt ba om bistand fra Heimevernet. Men da HV-11 skulle rykke inn for å sikre stedet fikk de beskjed fra Politidirektoratet (POD) om at politiet hadde nok resurser til å sikre stedet selv. Distriktssjefen for HV-11 mente det var uheldig for alle parter.

- Vi i HV-11 har store resurser til slikt arbeid med å sikre steder. Det er leit at vi ikke fikk delta i arbeidet. Det er noe alle ville tjent på. Både politiet og Heimevernet, sier Staurset. Bruk av Heimevernet som støtte i tilfeller som dette vurderes av Forsvaret som en fornuftig bruk av samfunnets samlede res-surser. Hvorfor Heimevernet ikke fikk delta vet ikke oberstløytnanten.

- Vi har ikke mottatt noen skriftlig begrun-nelse fra POD om hvorfor vi ikke kunne delta i arbeidet. Fra politiske hold er de positive til at Heimevernet påtar seg slike oppdrag. Det er dette vi er trent for, på-peker Staurset som ikke hadde hatt noen betenkeligheter ved å sende sine menn inn i arbeidet. Han understreker at de har et godt forhold til Politiet i Ålesund.

Sjef for beredskapen i POD, Vidar Refvik, forteller at de gledelig ville mottatt bistand

i arbeidet. Refvik påpeker imidlertid at det ble vanskelig da kravene som skulle oppfyl-les i bistandsinstruksen som Justis- og Forsvars-departementet har utformet ikke var oppfyllt.

- Vi vurderte om Heimevernet kunne hjelpe til med arbeidet i Ålesund, men så at kri-teriene fra bistandsinstruksen ikke var inn-fridd, forteller Refvik som også påpeker at politiet er nødt til å bruke opp alle resurser før de setter inn tiltak for at Heimevernet kan bistå.

Likevel er distriktssjefen skuffet over og ikke få slippe til i sikringen av ulykkesste-det. - Når det gjelder logistikk er dette et perfekt oppdrag. Her kjenner mannskapet terren-get og lokale veier. Når vi har ressursene klare synes jeg det er rart at vi ikke kan ta i bruk dette, avslutter Staurset.

- Bistandsinstruksen må følges Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erich-sen hadde og satt pris på om Heimevernet kunne hjulpet til, men forteller at bistands-instruksen må følges for ikke å bryte med grunnloven.

- Det er ingen tvil om at Forsvaret besitter kompetanse og kapasiteter som kan være nyttige for sivil krisehåndtering i fredstid.

Dette gjelder særlig det moderniserte HV, som jeg mener er svært relevant for å bistå sivile myndigheter ved akutte samfunnssik-kerhetsbehov når de sivile ressursene ikke lenger strekker til, forklarer statsråden som gjør det klart at formålet for bistanden ikke gikk under såkalt oprativ bistand.

- Jeg stiller meg positiv til at HV skal brukes som et supplement til de sivile res-sursene ved kriser og katastrofer. Det er li-kevel viktig at bruken er innenfor gjeldende regelverk, påpeker Strøm-Erichsen.

- Den aktuelle bestemmelsen i bistandsin-struksen som sier at Forsvaret ved ulykker og naturkatastrofer normalt ikke skal settes til vakt- og sikringsoppdrag som vil inne-bære kontakt med sivilbefolkningen, må altså ses i sammenheng med den nevnte Grunnlovens § 99. Som hovedregel skal ikke militære styrker brukes mot landets egne borgere. Bistandsinstruksen er altså på dette punktet nært knyttet til den aktu-elle grunnlovsbestemmelsen, og det forelig-ger så vidt meg bekjent ingen planer om å endre bistandsinstruksen på dette punktet. For øvrig mener jeg at bistandsinstruksen slik den i dag er utformet gir politiet god tilgang på bistand fra Forsvaret, avslutter Strøm-Erichsen

HV-11 fikk

ikke hjelpe i ÅlesundDistriktssjef for HV-11, oberstløytnant Ove Staurset, synes det er uheldig at mannskapet ikke fikk gjøre den jobben de er trent for å gjøre da raskatastrofen inntraff i Ålesund.

Marius Vannum

Mikael Ruud

mai08// HVbladet7

Landsrådsmøte

mai08// HVbladet7

8 HVbladet//mai08

HVBS vs Royal Marines

Jegerlinja på HVBS utdanner 60 soldater i vinterhalvåret, og 35 UBer i sommer/høsthalvåret. Øvelse vinterdrill er den første store øvelsen for soldatene, hvor kullet får prøve sine ferdigheter i praksis. Og da spe-sielt skiferdigheter. Øvelsen gikk i perioden 4. til 12. mars, og var delt opp i tre faser.

På vakt mot briter Løytnant Endre Myrvang forteller at første fase var stridsmessig hvor troppen skulle trene på etablering av base, vakthold, opp-klaringspatruljer og sist, men ikke minst, troppen i forsvar.

– Motstanderen i denne fasen var 42. Commando, Royal Marines, som var i

Norge på vintertrening. For engelskmenne-ne var dette den avsluttende eksamensø-velsen før de returnerte til sitt hjemland, forteller Myrvang.

Som et samarbeid støttet HVBS jeger-linja engelskmennene under øvelsen. Da nordmennene trente i sin troppsbase, øvde engelskmennene på oppklaring og angrep med en styrke på bataljons størrelse. En spennende del av øvelsen for HVBS-solda-tene, skal vi tro løytnanten.

– Ja. De måtte hele tiden være på vakt for å se etter engelskmennene. Når vi opp-daget dem, sendte troppen ut en patrulje for å oppklare. En av patruljene våre gikk

i kontakt og måtte åpne ild, og en annen gikk rett inn i en engelsk base som var så sterkt bemannet at patruljen måtte skyte seg løs. Tilbake i egen base var adrenalin-nivået høyt, kan du tro!

HVBS fortsatte vaktholdet før engelsk-mennene ved et gitt tidspunkt samlet alle styrker og angrep. Til stede var det både enkelske og norske stridsdommere. HVBS forsvarte seg meget bra, og påførte engelskmennene store ”tap”, til tross for britenes tallmessige overlegenhet.

SnøStorm Neste del av øvelsen var en fredsmessig fase som var skimarsj over Finnmarksvidda

HVBS i kamp mot

Royal MarinesUnder Heimevernets befalskole (HVBS) på GP sin Øvelse vinterdrill, var mot-standeren britiske Royal Marines.

SNØSTORM: Under skimarsj fikk elevene oppleve snøstorm.

mai08// HVbladet9

HVBS vs Royal Marines

fra Alta og til Skoganvarre, noen kilometer sør for Porsangmoen.

– En fantastisk fin tur på cirka seks mil. Fokus under denne marsjen var forflytning, feltrutiner og evnen til å bevare stridsev-nen.

Soldatene opplevde både fint og dårlig vær. Dag to var det snøstorm og troppen måtte etablere base litt tidligere enn planlagt for å vente på bedre forhold.

– Dagene gikk slag i slag, og deltakerne opplevde stor mestringstro underveis som ferdighetene fikk ”satt” seg. Når vi var i

mål nesten ved Skoganvarre, etablerte vi base for siste fase, avslutningen.

reinSlakt Som en tradisjon avsluttes alle vinterdril-ler på GP med reinslakt og tilberedning av rein. HVBS fikk to dyr fra en reinsdrifts-same i Porsanger som også tok seg av slaktingen. Partering og tilbereding gjorde soldatene selv. Det meste på dyret er bra for kropp og sjel. Eksempelvis reinblod.

– På oppfordring fra han som kom med reinen fant alle frem koppen og smakte på reinblodet. Om samtlige syntes det var godt skal være usagt, sier Myrvang med et smil.

Mens størstedelen av troppen drev med felthygiene og utbedring av telt og base, fikk noen utvalgte soldater ansvar for koking av rein.

– Utpå kvelden var maten klar og solda-tene samlet seg rundt bålene får å innta et virkelig herremåltid før det var tid for noen timers søvn, og deretter marsj og snørekjø-ring hjem mot GP.

Rune Haarstad

Rune Haarstad

PÅ VAKT: HVBS-elever måtte hele tiden være på vakt da de trente med Royal Marines under Øvelse vinterdrill.

10 HVbladet//mai08

mai08// HVbladet11

MOT inngår som en del av Provincial Reconstruction Team (PRT). Hæren setter i dag opp tre MOT`er til hver PRT.HV skal rekruttere personell til ett av disse teamene. Teamene består av 7 medlemmer:

* Lagfører (fenr-maj)* Liaison off (maj)* Nestlagfører (fenr-kapt)* 4 lagsmedlemmer (gren-lt)

FøRSTE KOnTIGEnT som HV skal rekruttere til er kontigent 12. Det vil bli gjennomført opptak/utvelgelse av interessert personell i uke 25/ 2008 på Setermoen.

AVDELInGSPERIODEn starter i uke 32/ 2008 og vil bli gjennomført på Porsangmoen i regi av Jegerkopmpaniet/ISTAR/HSTY. Dette teamet vil deployere i begynnelsen av desember-08 og re-de-ployere i juni -09.

KOnTInGEnT 13 skal settes opp på Porsangmoen eller Seter-moen primo januar -09, deployere primo juni -09 og re-deployere medio desember -09. Kontingent 14 skal settes opp på Porsang-moen eller Setermoen primo august -09, deployere primo desem-ber -09 og re-deployere primo juni -10.

HV har i denne forbindelse som ambisjon å sette opp MOT team med kvalifisert personell fra samme distrikt. Ta kontakt med rekrutteringsansvarlig på ditt distrikt for å få tilsendt ytterligere informasjon om tjenesten, samt tjenestevilkår.

Heimevernet skal rekruttere personell til ett Military Observation Team (MOT) i Meymaneh, Afghanistan.


Arkivfoto FMS

Utenlandstjeneste

HV rekrutterer til

Afghanistan

12 HVbladet//mai08

Landsrådsmøte

mai08// HVbladet13

Landsrådsmøte

– Heimevernet har nå ansvaret for ti av festningene, mens Sjøfor-svaret og Hæren skal sørge for saluttering på henholdsvis fire og to festninger.

Ilddåp for nytt saluttbatteriHeimevernet stod for kongelig salutt fra Kristiansten festning. Til sammen ti av seksten festningsverks har nå saluttbatteri fra HV.

Kongelig salutt på 21 skudd med fem sekunders mellomrom dundret fra festningsmurene som troner over Trondheim sentrum. Torsdag 21. februar er en av våre viktigste høytidsdager med saluttplikt. Det er H M Kong Harald Vs fødselsdag.

egne kurS På ærverdige Kristiansten festning i Trondheim var saluttkom-mandør Gunnar Bjørnstad og hans 12 mann store saluttbatteri fra HV-12 på plass.

- Det er bra å få dette inn i ordnede forhold, sier kaptein Bjørn-stad, - nå har vi mannskaper som er kurset på dette og salutterin-gen blir lik over hele landet. Saluttbatteriet fra HV-12 har så langt seks personer med godkjent saluttkurs fra Artilleriforeningen. – Det var over 40 som melde seg som frivillige og vi sender nå tre nye på kurs til Kongsvinger festning, sier Bjørnstad.

Forsvarssjefen har bestemt at Forsvaret har ansvaret for saluttering på seksten av festningene rundt omkring i landet og tar dermed over for ulike foreninger som selv har drevet saluttering på festnin-ger uten militært nærvær. I Trondheim har NROF gjort jobben de siste årene.

Rune Haarstad

Rune Haarstad

PRESISJON: Kongelig salutt på 21 skudd med fem sekunders mellomrom var første oppdrag for nyopprettet saluttbatteri i HV-12.

UNIKE PRODUKTER

i norsk kamuflasje

Oppdag vårt utvalg av praktiske produkter som fungerer like godt ved Grense Jakobselv som i Afghanistan. ekona.no

Besøk vår nettbutikk www.rekona.no

14 HVbladet//mai08

Med stiv kuling i ryggen forsvant skiløperne i det piskende snø-drevet. De var alle iført det samme antrekket; noe av det beste som kunne skaffes for penger med tanke på ferdsel i polare strøk. Filmteamet fra BBC tviholdt på filmkamera og utstyr og gjorde sine opptak alt mens vinden rev og slet.

kaPPløPet mot den magnetiSke nordPol I mars 2008 gjennomføres et kappløp mot den magnetiske nord-pol. Det er 27 deltagere fordelt på ni tre-mannslag som starter fra Resolut Bay i Canada og skal ta seg fram i til den magnetiske nordpol, hvis posisjon ligger på en øygruppe like utenfor nord-Canadas kyst. Hver enkelt deltager må betale den nette sum av $ 36.000 for å få være med, turen vil ta cirka 18-20 dager og det laget som kommer først fram vinner kappløpet. Deltagerne var forlagt på HVSKS under treningsperioden og kom fra landene: Taiwan, Frankrike, England, Kina og Hong Kong.

verdifull Støtte fra Heimevernet - Dette er den femte gangen kappløpet mot den magnetiske nordpol arrangeres, forteller polfarer Inge Solheim fra Otta som er logistikkansvarlig under treningsperioden i Dovrefjell.

- Kappløpet arrangeres etter initiativ fra selskapet Polar Challenge. De hadde tilfeldigvis fått snusen i at jeg kunne trene lagene og drive med logistikk, som jo er det jeg jobber mest med til daglig, så derfor tok de kontakt. Jeg anbefalte Dovre og Jotunheimen som aktuelle treningsområder, beretter han. - For det første er jeg best kjent i disse traktene og for det andre vet jeg fra tidligere erfarin-ger at dette er perfekte steder å drive trening på. Det er garantert vinterforhold og kombinasjonen høyfjell og lavere terreng er helt optimal, påpeker Solheim.

Store logiStiSke utfordringer - Det er selvsagt store logistikk-utfordringer, i og med at det skal være til stede flere filmteam, sier Solheim videre. - Jeg hadde fra tidligere svært gode erfaringer med Heimevernet, og derfor tok jeg kontakt med HVSKS på Dombås i forbindelse med materiellstøtte. I tillegg kontaktet jeg Forsvarsbygg hva gjaldt bruken av det aktu-elle øvingsområdet, legger han til.

- Under treningen før markeringen av Sydpolekspedisjonen i 2005 var samarbeidet med HVSKS svært vellykket, og det var nettopp grunnen til at vi ønsket å gjenta dette, nikker han. - Vi har fått ver-difull hjelp både hva gjelder logistikk og instruktørstøtte. Heimever-net har spesielt god kompetanse på frostskader og vintertjeneste generelt – relevant og nyttig kunnskap som ekspedisjonsmedlem-mene får før de skal ut på egen hånd, konstaterer han.

- Det vi har trent mest på er skiferdigheter, feltrutiner, nødprosedy-rer og kommunikasjon, avslører Solheim. - Dette er viktig både av hensyn til sikkerheten. I tillegg stiller forsikringsselskapene diverse, spesifikke krav. For Nordpolekspedisjonens del har man også trent på simulert isbjørnangrep, noe som slett ikke er hverdagskost i Dovrefjell, sier han og ler. - Vi har også trent på prosedyrer hvis man uheldigvis går gjen-nom råk, og deltagerne har således hatt en utrolig frisk leksjon i isbading i utløpet av Vålåsjøen, noe som var en svært spesiell opplevelse for de fleste av dem, slår han fast.

filmteamet - Filteamet fra BBC trente i tidsrommet 16-26 januar, fortsetter Solheim. - Det bestod av åtte personer som gjennomgikk den sam-me treningen som deltagerne. De skal jo selv operere ute i kulda med sitt kamerautstyr og trenger naturlig nok all den kunnskap de kan få om det å klare seg ute under arktiske forhold.

kaPPløPet mot SydPolen Uka etter da deltagerne til nordpolkappløpet hadde reist hjem, kom det et nytt treningsteam til Dombås. Amundsen Omega

Trening for ekspedisjoner i arktiske strøkPolfarere er noe for seg selv, og utfordringer under kalde himmelstrøk går helt i blodet. I Dovrefjell pågikk det i januar vintertrening med sikte på to for-skjellige kappløp i arktiske strøk, og Heimevernet støttet med både materiell og nødvendig ekspertise.

PRESISJON: Heimevernet bistod med materiell og nødvendig ekspertise under trening til kappløpet mot den magnetiske nordpol.

Polekspedisjon

Heimevernet har spesielt god kompetanse på frostskader og vintertjeneste

14 HVbladet//mai08

mai08// HVbladet15

Landsrådsmøte

3 South Pole Race skulle også trene i Dovrefjell med støtte fra Heimevernet. Det samme filmteamet fra BBC fulgte deltagernes forberedelser til det berømte kappløpet på Sydpolen, som skal gå av stabelen i november.

Polar CHallenge Primus motor for begge ekspedisjonene er britiske Tony Martin som er eier av firmaet Polar Challenge. Martin har bakgrunn som offiser og har tidligere vært på Dombås og trent britiske soldater i militære vinterdisipliner. Han har i tillegg lang erfaring fra ekspedi-sjoner over hele verden.

Britiske Sarah Johnson (24) fra Polar Challenge var koordinator for treningsaktiviteten på Hjerkinn. Hun tok seg av alt det praktiske og sørget for at alle teamene hadde det de trengte. - Vi har i det hele tatt hatt et utmerket opphold og er svært fornøyde med lokasjonen, treningen og den støtten vi har fått fra Heimevernet, konstaterer hun med et smil.

det førSte kaPPløPet Siden 1911 - Det første gangen at det arrangeres et kappløp til Sydpolen siden 1911 og det er jo spennende, forteller Inge Solheim entusiastisk. - Kappløpet i 2005 gikk ikke til Sydpolen, men over Grønland og var mer en minnemarkering av Amundsens ekspedisjon. Denne gangen blir ekspedisjonen å bestå av et sted mellom syv og ti lag a tre deltagere, som skal prøve å nå polpunktet, beretter han. - Foreløpig er det lag fra Italia, Norge, Storbritannia, Australia og New Zealand som har trent i Dovrefjell, avslører han.

StartPunkt - Løpet skal foregå i november i år og Lagene starter fra Chacleton Range ved fjellkjeden Chacleton, som ligger på cirka 1000 moh, sier Solheim videre. - Jeg vil tro at det raskeste laget vil bruke

20 – 25 dager på turen, og det laget som kommer først frem til polpunktet vinner kappløpet. Min oppgave til nå har vært å hjelpe dem med å forberede logistikken, sjekke utstyret og trene de la-gene som har ønsket det, forklarer Solheim. - Vi har hatt samlinger her i Norge, på Svalbard og i Østerrike, og til våren skal vi på ny til Svalbard for trene mer skigåing, øve sikkerhetslagene og TV-teamene et cetera.

trening og inStruktørStøtte - For sydpolekspedisjonen sin del, så har de hatt mye av den samme treningen som lagene som skal gå til den magnetiske nordpol, men har i tillegg hatt mer fokus på brekunnskap og ka-meratredning, påpeker Solheim. - Hvis noen faller i en bresprekk, må deltagerne vite hvordan de får ham/henne opp igjen. Her har vi tatt i bruk lokal instruktørkompetanse fra Lom, som er noe av den beste på markedet i dag, konstaterer han.

Ære og berømmelSe - Hver enkelt ekspedisjonsdeltager må betale den nette sum av kr. 500.000,- for å få være med, avslører Solheim. - Mange har basert deltageravgiften på sponsorer, mens noen må finansiere dette selv. Vinnerlaget høster selvsagt ære og berømmelse, en stor pokal og en del utstyr. Når Sydpol-løpet går av stabelen, er jeg på en annen jobb i Antarktis og har derfor ikke anledning til å følge dem, legger han til.

det norSke dame- og Herrelaget - Herrelaget består av Stian Aker, Rune Malterud og underteg-nede, sier løytnant Thomas Nilsen, som må rope høyt for å bli hørt i de kraftige vindkastene. - Alle har vi bakgrunn fra Forsvaret og det siste tjenestested for oss alle var Telemark Bataljon, sier han. Nilsen har tidligere tjenestegjort på HVSKS og han således truffet igjen mange kjente under treningsperioden på Dombås.

ISKALDT: Deltagerne måtte gjennom friske leksjoner i isråken før kappløpene til artiske strøk.

16 HVbladet//mai08

Landsrådsmøte

Damelaget består av Gry Cecilie Dalby fra Hobøl, Marit Weide-borg fra Odalen og Liv Engholm fra Karasjok. Engholm er fenrik i Heimevernet og har sin bakgrunn fra HVUB i Finnmark. Hun var initiativtaker til damelaget og på spørsmål om hvordan hun fikk ideen til å dra til Sydpolen, svarer hun:

- Etter å ha sett programmet ”Sommeråpent” på fjernsynet med Inge Solheim som gjest, ble ideen født. Solheim etterlyste i løpet av programmet deltagere til ett kappløp mot Sydpolen. Min samboer Thomas Nilsen og jeg synes dette hørtes spennende ut og tok i ettertid kontakt med nettopp Inge Solheim, som igjen formidlet kontakten videre til The South Pole Race ltd, refererer hun. - Etter å ha blitt intervjuet på radioen i Kanal 24, hvor jeg fortalte om Sydpol-kappløpet og etterlyste kvinnelige deltagere, tok etter hvert både Gry og Marit kontakt, og dermed var damelaget et faktum.

Spørsmålet om motivasjonsbakgrunn for en Sydpol-ekspedisjon får både dame- og herrelaget til å svare i munnen på hverandre: - Eventyr og utfordring, sier de i kor og ler. - Vi skal gå 700 km og håper selvsagt å få gjort dette unna på en 24-25 dager, litt avhengig av vær og føreforhold, sier Nilsen. - Hver deltager skal dra med seg en pulk som vil veie cirka 75 kg. Snitt-temperaturen ligger visstnok på ÷22 °C i den perioden vi skal gå, og så kommer selvsagt vinden i tillegg. En effektiv temperatur på rundt ÷50 °C er nok ikke uvanlig, skisserer han.

Samtrening - Dette er faktisk første gangen at dame- og herrelaget har fått trent målrettet sammen – også internt, fortsetter Engholm. - Som

lag fungerer vi utmerket og formen hos den enkelte er god. Når vi kommer til Sydpolen skal vi først ha 10-12 dager avklimatise-ring/oppvarming/trening for å venne oss til polarmiljøet. I løpet av denne perioden skal vi gå 200 km inn til selve startpunktet og starter kappløpet etter en 24 timers hvil.

SikkerHeten ivaretatt - Underveis i løpet er hvert lag pålagt en 12 timers obligatorisk, sammenhengende stopp. Sikkerheten er satt i fokus og derfor skal vi gjennomføre sambandssjekk to ganger per dag. Hvis noe av deltagerne mot formodning blir skadet eller må bryte løpet, vil de relativt raskt bli tatt hånd om av et eget følgeteam. Vi føler oss derved i trygge hender, slår Engholm fast.

Hva gjelder faren for sprekkdannelser i isen, så er det litt usikkert, supplerer Thomas Nilsen. - Traseen er på forhånd rekognosert, men alle lagene velger jo sin egen rute inn mot polpunktet, og da er faren for å komme over bredsprekker alltid til stede. Sjansen er likevel størst i begynnelsen, men vil etter hvert avta når vi kommer inn på platået og nærmer oss mål, forklarer han. - All navigasjon foregår ved bruk av GPS, og således har vi god kontroll med hvor vi til en hver tid befinner oss. Sikkerheten er med andre ord godt ivaretatt, konkluderer de forventningsfulle nordmennene.

et SPennende løP Så følg med folkens! De som er interessert kan under treningsperi-oden følge det norske laget på: www.kapplopet.no I november når kappløpet om Sydpolen finner sted, kan lagene følges på: www.thesouthpolerace.com

Og uansett - måtte det beste norske laget vinne. Kapt.

Trond Setså

Kapt.Trond Setså

En effektiv temperatur på rundt ÷50 °C er nok ikke uvanlig!

VIND OG KULDE: De britiske og de norske deltagerne måtte tåle harde værforhold.

mai08// HVbladet17

Landsrådsmøte

18 HVbladet//mai08

Nedleggelse av distrikt?

Hvis dette skjer vil Heimevernet få et nytt distirikt med territorielt ansvarsområde i Finnmark. Forslaget skal først bli vedtatt i Stortinget, men mye tyder på at dette vil bli en realitet.

- Her går det i retning av nedleggelse av HV-17 og -18, med oppretting av et nytt, forteller Gabrielsen som liker dårlig at reak-sjonstiden vil bli svekket.

- HV-soldatene vil ha en lengre reaksjons-tid. Vi har erfaringer fra vinter-stormen Narve for noen år siden. Da ville for eksempel HV-avdelinger fra Troms ikke rukket frem på grunn av stengte veier, sier majoren. Gabrielsen har stor forståelse for at Forsvarssjefen ikke har noe annet valg enn å foreslå nedskjæringer sånn som den økonomiske situasjonen har utviklet seg.

- Forsvarssjefen gjør jobben sin og må forholde seg til økonomiske realiteter og perspektiv på budsjettutviklingen, og på den bakgrunn skissere hva politikerne vil få for pengene de setter av til Forsvaret, påpeker stabssjefen. Han legger til at han dessverre synes det er et hav mellom studi-en med tallene, og det man fra Stortingets side budsjetterer med.

- Hvilke råd vil du gi til politikerne før de skal avgjøre Forsvarets skjebne de neste fire årene?

- Sett tæring etter næring, forteller Gabri-elsen som utdyper det ved at politikerne må følge opp de økonomiske beregningene som er gjort.

- Det er i den forstand at man oppretthol-der forsvarsevnen uten tilstrekklige midler.

Derfor bør man sørge for at det er samsvar mellom på den ene siden drift og investe-ringer, og på den andre siden tilstrekkelige bevilgninger, sier han.

Major Gabrielsen ser på fremtiden litt dys-tert med henhold i at Forsvaret snart skal drifte de nye fregattene som igjen vil bruke mange av Forsvarets penger.

- Drift av de nye fregattene vil ytterlige forverre budsjettsituasjonen for Forsvarets avdelinger, slik Forsvarssjefen ser for seg budsjettutviklingen. Relevant trening for mange HV-områder er allerede en mangel-vare, avslutter Gabrielsen.

Frykter lang reaksjonstidHV-07 og -17 er foreslått nedlagt av Forsvarssjefen i Forsvarstudiet. Det tror major og nestkommanderende i HV-17, Børge Gabrielsen vil få konsekvenser for reaksjonstiden til HV-mannskapet.

KONSEKVENSER: HV-soldatene vil ha en lengre reaksjonstid hvis forslaget om nedleggelse blir vedtatt på Stortinget, mener NK i HV-17, Børge Gabrielsen.

Marius Vannum

Arkivfoto

mai08// HVbladet19

Langtidsplanen

Regjeringen har offentliggjort sin langtids-plan for perioden 2009-2013. Hvis den blir vedtatt av Stortinget får vi et Heimevern med 45.000 mann i 11 distrikter. Som følge av et bredere og litt mer sammensatt bilde har Heimevernet fått en mer sentral rolle i forbindelse med samfunnssikker-het og bistand ved kriser. HV har i dag det territorielle ansvaret, og skal i tillegg kunne forsterke grensevakt, drive styrkebeskyt-telse, sikre nasjonale styrker og sikre ved mottak av allierte forsterkninger. Heimever-net skal også kunne bistå sivile myndighe-ter etter anmodning.

Regjeringen ønsker å styrke Heimevernets evne til samvirke med andre forsvargre-ner, og de vil styrke anvendeligheten til Heimevernet i kystsonen og på land. Dette, sammen med den pågående kvalitetsrefor-men, skal videreutvikle Heimevernet mot et enda mer relevant og effektivt verktøy for nasjonal suverenitetshevdelse, krise-håndtering og støtte til det sivile samfunn. Ordningen med å støtte forsvargrenenes deltakelse i operasjoner i utlandet utvides.

fra 50.000 til 45.000 mann Regjeringen anbefaler å vidreføre og følge opp den kvalitetsreformen som nå pågår. Det legges spesiell vekt på å videreføre Heimevernets evne til å reagere raskt, med godt trente og utrustete soldater. Det nye styrketallet er slanket med 5.000 mann, ned til 45.000 hvor 5.000 inngår i innsats-styrken, 25.000 i forsterkningsstyrken og 15.000 i oppfølgingsstyrken. Dette er en økning på 15.000 mann i forhold til det Forsvarssjefen hadde foreslått i sin for-svarsstudie. For å kunne videreføre en ope-rativ struktur i Heimevernet av høy kvalitet foreslår regjeringen å reduserer distrikts-strukturen til 11 distrikter. HV-07 og HV-08 skal legges ned og et nytt distrikt opprettes i Vatneleieren i Sandnes hvor HV-08 ligger i dag. I tillegg foreslås HV-17 og HV-18 sam-menslått, og et nytt distrikt opprettes på HV-18s hovedkvarter på Høybuktmoen.

Vatneleieren begrunnes med nærhet til oljevirksomheten i Stavangerregionen, mens det nordligste distriktet blir liggende på Høybuktmoen fordi det er nærmere

grensen og fordi en ser fordeler med en samlokalisering med GSV.

I tillegg anbefaler regjerningen og legge ned Heimevernets utdanning på Værnes. De mener endringene i den operative strukturen gjør at behovet for en egen seksmåneders mannskapsutdanning for Heimvernet bortfaller. Det er meningen at forsvarsgrenene skal utdanne nok perso-nelle til å tilfredsstille også Heimevernets krav. Når det gjelder befalsutdanning vil forsvarsgrenene også her avgi tilstrekke-lig med personelle til HV. Regjeringen har likevel besluttet å videreføre et visst volum på egen befalsutdanning i Heimevernet. Denne utdanningen blir flyttet til Porsangmoen hvor det skal rettes inn mot utdanning tilknyttet innsatsstyrken.

Regjerningen har vurdert kursproduksjo-nen som viktig for Heimvernet og denne vil bli flyttet til HVSKS på Dombås.

Langtidsproposisjonen 2009-2013Regjeringen har kommet med sin langtidsproposisjon for Forsvaret. Under finner du et utdrag av det som betyr mest for Heimevernet.

Stian B. Støvland

Roy Kenneth Jacobsen

20 HVbladet//mai08

GIHV om Langtidsplanen

Forslaget til langtidsproposisjon innebærer en del endringer fra det som var Forsvars-sjefens forslag til struktur for Forsvaret. Blant annet vil Heimevernet få en operativ styrke på 45 000 i stedet for 30 000 som var det opprinnelige forslaget.

godt fornøyd – Heimevernet som organisasjon er fornøyd med utfallet av denne langtidsproposisjo-nen, og det er gledelig at sentral ledelse ønsker et desentralisert og lokalt HV, samt en videreføring av kvalitets- og kulturre-formen, forteller generalmajor Bernt I. F. Brovold, generalinspektør for Heimevernet.

Generalinspektøren mener at man med en operativ struktur på 45 000 videre-fører Heimevernets særtrekk med lokal forankring, nært samarbeid med lokale sivile myndigheter og institusjoner, og kort reaksjonstid ved bistand i forbindelse med

viktig at Heimevernet får tilført 4500 solda-ter årlig.

– Jeg skal følge Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret med argusøyne for å kontrol-lere at de produserer det volum og den kvalitet som Heimevernet trenger for å opp-rettholde et heimevern på 45 000 soldater, sier generalmajor Brovold.

Han forventer også at politisk ledelse bidrar med de ressurser som trengs for å opprett-holde et godt og stabilt heimevern.

– Heimevernet består i stor grad av frivillige entusiaster, og det blir å holde disse for narr hvis man ikke stiller de rette ressur-sene bak ved-tatte oppgaver og strukturer, påpeker generalinspektø-ren.

naturkatastrofer og lignende. Langtids-proposisjonen markerer tydelig at det er Heimevernet som har hovedansvaret for landforsvaret i Norge.

– Med dette forslaget signaliserer politisk ledelse at de ikke ønsker et sentralisert Heimevern, påpeker Brovold.

Han er også glad for at Heimevernet behol-der sin egen befalsutdanning.

– Ingenting er viktigere enn personellets kompetanse, og det hadde vært umulig å videreføre kvalitetsreformen uten en egen befalsutdanning, forklarer generalmajor Bernt I.F. Brovold.

fordeling av anSvar Ansvaret for førstegangstjeneste i Heime-vernet blir nå overført til forsvarsgrenene, og generalinspektøren slår fast at det er

Fortsatt lokalt forankret

Espen Amundrud Solhaug (FMS)

Arkivfoto

Generalinspektøren for Heimevernet er fornøyd med forslaget til ny langtidsproposisjon for Forsvaret, men forventer samtidig at myndighetene stiller med de riktige ressursene.

FORNØYD: Generalmajor Bernt I.F. Brovold er fornøyd med at Heimevernet ikke blir redusert så kraftig som det var lagt opp til i FS-07.

mai08// HVbladet21mai08// HVbladet

Nytt fra HVST

Svært få med tilknytning til Fors-varet har unngått å opparbeide seg et forhold til ordet omstilling. Noen assosierer det med muligheten til påvirkning og utvikling, hos andre fremkaller det følelse av personlig utrygghet. En fellesnevner for mange synes å være det at man når et metningspunkt når man bruker mer tid og krefter på omstilling enn det man oppfatter som sine hovedgjøremål – ”det man egentlig skal gjøre”.

Omstillingens naturSett i et natur- og samfunnsperspektiv, er omstilling en konsekvens av at alt som omgir oss er i endring. Man omstiller, eller tilpasser seg, både fordi det skjer noe i ens omgivelser som en finner positiv egeninteresse i å ta til seg eller ser for negative konsekvenser i å ikke forholde seg til. Nytt, og stadig mer utfordrende, er den takten våre omgivelser endrer seg i. Og det fortsetter å akselerere. Tiden man som individ eller organisasjon tillates å være i en og samme tilstand blir stadig kortere. En sivil bedrift påvirkes av indre og ytre forhold. Endringer i markedet, nye krav til produktet og ressurs og råvaretilgang er eksempler på ytre forhold. Krav fra eiere og tilpasning til de ansatte er eksempler på indre forhold. Uttrykkene ”Adapt or Die” og Stay ahead” sier mye om hvilken virkelighetsoppfattning og ledelses- og organisasjonskultur moderne firmaer i moderne markeder streber etter. Man må være endringsvillig og tilpasningsdyktig, herunder kunne lese og påvirke fremtiden, for å være, og i fremtiden, holde seg relevant. Noe mener at man ikke lenger kan tillate seg å ta omstilling og utvikling i ”rykk og napp” eller ”skippertak, men må være i konstant utvikling. Det stiller store krav til individet i organisasjonen. Det pålegges å søke etter endring i stedet for trygghet og innarbeide omstilling i sin oppfattelse av hva som er hovedgjøremål i arbeidet.

Heimevernet som omstiller Heimevernet har i løpet av noen få år evnet å gjøre mer enn mange omkring oss hadde forventet. Vi har evaluert omgivelsene vi skal operere i, utledet nye krav til vår samfunnsleveranse, nye overordnede strategiske målsettinger og satt organisasjonen i bevegelse for å nå disse. Enkeltindividets visshet på behovet for endring og tillit til de strategiske mål, muliggjorde at organisasjonen som et hele kunne ”sette i marsj” uten at det forelå konkrete svar på alle forhold. Disse evnet organisasjonen å utlede og implementere underveis. I løpet av en langtidsperiode har vi derfor klart å utvikle, innføre, evaluere og justere en distrikts- og skolestruktur tilpasset både det fremtidige styrkeproduksjonsansvaret og det for Heimevernet nye

territorielle ansvaret. Organisasjonen fokuserer nå på sivilt-militært samarbeid og kvalitetsheving i styrkestrukturen både når det gjelder materiell, personell og utdanning/trening. Viktig akkurat nå er også den faggruppeetableringen innen G-stabsfunksjonene ved distrikt som foregår i regi av HV-skolen på Dombås. Informasjons- og kunnskapsutveksling mellom distriktsstaber har et potensial i seg til å bringe oss videre.

Utfordringer i nær fremtidSom uttalt tidligere – en organisasjon som forblir i nuet legger ikke grunnlaget for å bli med inn i fremtiden. Forsvarssjefen har vært klar i sin fremstilling av at Forsvarets oppgaver og organisasjon ikke er i ballanse med ressurstilgangen og at det må treffes tiltak for å rette opp dette. Det politiske nivået har vist evne og vilje til å ta inn over seg denne problemstillingen og har foreslått budsjettheving i kommende langtidsperiode. Budskapet tilbake fra politisk nivå er imidlertid klart. Dette er en situasjon som også Forsvaret må bidra til å løse. Dette innebærer at Forsvarssjefens prosess for å tilpasse Forsvarets organisasjon og virke til de fremtidige budsjettrammer, vil fortsette. I den situasjonen må han prioritere. For HV kan det, på lik linje med andre elementer i Forsvaret, bety perioder med redusert ressurstilgang. For å kunne møte en slik situasjon utreder HV-staben nå modeller for differensiert trening i Forsterknings- og Oppfølgingsstyrkene. Felles for alternativene er den forutsetning at Innsatsstyrkene, det nylig reformerte Sjøheimevernet og trening/utdanning av befal, skal prioriteres. I forlengelsen av en situasjon hvor kun deler av styrkestrukturen trenes årlig, kanskje så langt ned som under halvparten, må HV også ta opp til vurdering hvor lenge en kan videreføre en styrkeproduksjonskapasitet på distriktsnivå som i dag – i utgangspunktet dimensjonert for å trene hele HVs styrkestruktur hvert år.

Som del av Forsvarsstaben er HV-staben i kontakt med en del konkrete problemstillinger som utredes der eller i regi av FD. Noen av disse har potensial i seg til å påvirke HVs organisasjon i nær fremtid. Viktigst her er vurderingen av grensesnittet mellom Forsvarsgrenene, HV og FLO, herunder de Regionale støttefunksjoner (RSF) – en utredning med mandat til å se på tilbakeføring av kapasiteter fra FLO til Forsvarsgrener og HV. Videre er Integrert Strategisk Ledelse (samlokalisert FD-FST) oppe til ny vurdering – foreløpig med det resultat at forsvarsgrenstabene foreslås utskilt fra Forsvarsstaben og integrert i egen forsvarsgren. I tillegg til dette er det foreslått nivåendringer i fordeling av virksomhets- og arbeidsgiveransvar (DIF/BRA) og dette, sammen med stadig nye databaserte forvaltningssystemer, vil nok også gi oss noen organisatoriske utfordringer.

Med andre ord – Omstilling, en kontinuerlig prosess i HV-staben!

Omstilling - en kontinuerlig prosess

Bjørn Ødegård

22 HVbladet//mai08

fremfor en symbolsk flytting av hovedkvar-teret. En slik flytting risikerer å svekke NA-TOs tilstedeværelse i Norge. Samtidig som man vil flytte FOHK vil man for eksempel legge ned Olavsvern i Tromsø - et operativt element.

- Den mest kritiske mangelen i forslaget er at Hæren forblir for liten. Gitt de utfordrin-gene Forsvaret allerede har med slitasje på personell og materiell, særlig i forbindelse med internasjonale operasjoner, burde Hæren vært styrket ytterligere, sier Jan Petersen.

- Det er enkelte positive elementer i forsla-get, som at regjeringen ønsker å beholde

Jan Tore Berg-knudsen er leder for Lands-rådet og var svært fornøyd med møtet.

-Jeg føler at LRHV møtet gikk aldeles utmerket. Fine tilbakemeldinger fra delta-geren så vel i plenum som direkte. Vi vil framover arbeide for å oppnå nødvendige bevilgninger for at HELE HV-styrken kan øves ÅRLIG. Vi vil følge opp de anbefalin-ger vi gir i vår uttalelse til Forsvarskomi-teen.

Det blir også viktig og følge opp at Forsvar-grene “produserer” nok soldater slik at vi kan tilføres omlag 4.500 nye velutdannede 12 mndrs soldater til HV.

Landsrådets første gjest var Jan Petersen, leder av forsvarskomiteen. Petersen var ikke veldig imponert over Regjeringen sitt forslag til Langtidsmelding for Forsvaret for perioden 2009–2012. - Til tross for enkelte positive elementer i forslaget er det fortsatt langt igjen til vi har et forsvar i balanse. Regjeringen må strekke seg lenger dersom Høyre skal være med på et forlik i Stortinget, sier Jan Petersen. - Høyre er også skeptisk til flyttingen av FOHK fra Jåttå. En reell nordområdesats-ning må medføre en styrking av operative enheter og en større økonomisk ramme

Landsrådet om Langtidsplanen

9-10 april var Landsrådet for Heimevernet samlet. I løpet av disse dagene hadde Landsrådet dialog med både forsvarsvarsminister og leder for forsvarskomiteen.

Landsrådsmøte

SKEPTISK: Sjef for forsvarskomiteen, Jan Petersen, er ikke imponert over forslaget til langtidsplan.

mai08// HVbladet23

Landsrådet avsluttet med å lage ett brev til Stortingets Forsvarskomité. Landsrådets hovedsaker her ble:

• Det må allerede i 2009 gis økonomiske rammer som gir muligheter for øving og avlønning av mannskapene.

• 45000 soldater er som ett minimum akseptabelt.

• Det er nødvendig med egen utdanning av befal. Heimevernets utdanningssenter på Værnes må opprettholdes.

• Distriktet for Agder-fylkene, HV-07, må opprettholdes.

Sjøforsvarets MTBer. En HV-struktur omtrent på dagens nivå videreføres også. Forsvarskomiteens leder sier Høyre nå vil studere forslaget fra Regjeringen nøye før man eventuelt starter forhandlingene om et politisk forlik i Stortinget.

Anne-Grete Strøm-Erichsen møtte Landsrå-det for Heiemvernet dagen etter Jan Peter-sen. Forsvarsministeren var svært fornøyd med langtidsplanen for Forsvaret.

-Regjeringen vil videreføre og følge opp den kvalitetsreformen som pågår i Heimever-net. Vi ønsker å videreføre HVs evne til å reagere raskt, med godt trente og utrus-tede styrker. Det har også vært viktig for regjeringen å opprettholde Heimevernets lokale forankring. Vi ser også at HV kan bidra betydelig i internasjonale operasjoner. Dagens differensierte styrkestruktur videre-føres med en styrke på totalt 45 000.

Tore Ellingsen

Tore Ellingsen

LANDSRÅDSMØTE: Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen møtte Landsrådet for Heimeverneret.

Landsrådsmøte

Hovedtrekkene i HVs organisasjon videre-føres. Det samme gjelder luft- og sjøheime-vernet. Utdanning av mannskaper og befal vil i hovedsak skje I forsvarsgrenene, og ved en egen utdanningsenhet for befal på Porsangmoen. HV-distriktene viderefører funksjonen som regionalt ledelsesapparat under Forsvarets operative hovedkvarter. For å sikre videreføringen av kvalitetsrefor-men i HV anbefaler regjeringen å redusere distriktsstrukturen til elleve distrikter ved at HV 07 og 08 slås sammen og lokali-seres til Vatneleiren, og HV 17 og HV 18 slås sammen og lokaliseres til Høybukt-moen. HV-skolen på Dombås videreføres. Det samme gjør befalsutdanningen på Porsangmoen, mens HVs utdannings-virksomhet på Værnes anbefales avviklet. Forsvarsgrenene vil gjennom sin utdanning også dekke behovet for å vedlikeholde HVs struktur.

24 HVbladet // mai 08

Kvalitetsreformen

Fire år med kvalitetHøsten 2003 stod Heimevernet ved et veiskille. Organisasjonen var ikke i samsvar med de militære utfordringene. Etter fire år med kvalitetsreform er Heimevernet en ny organisasjon, men er ikke helt i mål.

Da generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovld satte seg i sjefsstolen høsten 2003 var Forsvarssjefens militærfaglige utredning for neste fireårsperiode allerede i gang. Forutsetningene var klare. Organisasjonen skulle ta innsparinger på driftsiden som skulle tilbakeføres i form av investeringer. Samtidig skulle bygningsmassen reduseres og driftskulturen gjennomgås. Budsjettet GIHV var lovet de neste fire årene var på drøye 1,3 milliarder kroner pluss 200 mil-lioner i investeringer hvert år.

- Vi hadde en organisasjon med røtter i mobiliseringskonseptet og mye arvet materiell fra forsvarsgrenene. Oppgavene og ressursgrunnlaget forsvarte et Heime-vern på 83.000 mann, sier oberstløytnant Bjørn Eskild Ødegaard, senior stabsoffiser i

Heimevernsstaben.

Heimevernsdistriktene var styrkeprodu-senter, men var ikke operasjonskomman-doer med territorielt ansvar. Men tidene forandrer seg, og så også forutsetningene for Forsvaret. GIHV forberedt en liten revolusjon i Heimevernet. Materiellet var ikke lenger tilgjengelig i arv da Forsvaret for øvrig hadde skrumpet kraftig inn og økonomien tilsa at styrken i bestefall ble trent hvert andre eller tredje år. Tiden for forandringer var overmoden.

Hvordan gikk det?

- Heimevernet trengte et helt nytt konsept, og GIHV fikk gjennomslag i både forsvars-ledelsen og den politiske ledelse for sin

kvalitetsreform. Heimevernet skulle formes sett opp mot et nytt trusselbilde, forteller Ødegaard.

Konseptet med operasjoner under kriser i fredstid ble innført. Heimevernet skulle bli mindre statisk og mer mobilt og fleksibelt. I dag ser vi et helt nytt Heimevern på 50.000 mann og 13 distrikter.

- Vi har i dag en ny hverdag hvor blant an-net fokuset på våre sivile samarbeidspart-nere er viktig. Vi har en helt ny tilnærming til kontroll- og kommunikasjonssystemer og vi løser i dag oppdrag som en enhet – ikke tre grener, sier Ødegaard.

Han tenker da først og fremst på Taktisk Mobilt Samvirke Kommando (TMSK) som

SaMarBEID: TMS er et nytt konsept utviklet i siste fireårsperiode hvor Sjø-heimevernet samarbeider tett med de to andre “grenene” i Heimevernet under oppdrag.

mai 08 // HVbladet 25

Kvalitetsreformen

Stian B. Støvland

Arkivfoto

har tatt form i siste fireårs periode. Nye kommunikasjonssystemer muliggjør styring av en operasjon fra et av de mobile kom-mandosentrene.

- Vi har gjennomført flere TMSK-øvelser det siste året, og dette er et godt konsept for løsing av Heimevernets oppdrag, mener Ødegaard.

Arver ikke lenger Nytt for Heimevernet er også at materiell ikke kun er avhengig av arv fra forsvars-grenene. Heimevernet har opparbeidet seg kompetanse på håndtere egne materi-ellprosjekter og var blant annet i fremste rekke da Forsvaret skulle gå til anskaffelse av ny angrepsrifle.

- Vi har nå egne rutiner på dette og et utviklingsmiljø som håndterer materiell-prosjektene. Dette har resultert i mye nytt innen personlig bekledning og utrustning. Vi har også fått inn mye nytt på fartøy- og kjøretøysiden og i disse dager er første leveranse av den ny angrepsriflen på vei ut, forteller Ødegaard.

For å sørge for at Heimevernet får mest mulig ut av hver krone har de også etablert egne rutiner for evaluering av virksom-heten. Ikke minst har det vært fokus på DIFEVaL(evaluering av driftseneheter i Forsvaret). I tillegg har Heimevernet gjort

driftstilpasninger for å tilpasse seg resten av Forsvaret.

- Særlig i forhold til FLO og andre fellesin-stitusjoner har det vært nødvendig å gjøre tilpasninger for at samarbeidet skal fungere best mulig, sier Ødegaard.

klArer ikke trene Alle Heimevernet har fått til mye på de siste fire årene, men på et viktig område har de feilet - kravene Kvalitetsreformens stiller til trening.

- De første to årene i perioden trente vi tilnærmet 100 prosent av styrken hvert år. Grunnet nedskjæringer på budsjettet klarte vi kun å trene litt over halvparten av styrken i 2007, og i år ser det enda verre ut, forteller Ødegaard.

Heimevernet har valgt å prioritere i-styrken, noe som har gått utover Forsterknings-styrken og Oppfølgingsstyrken. Men heller ikke for Innsatsstyrken har man klart å trene i henhold til målsetting.

På den positive siden har treningen i nye øvings- og treningsfelt gitt høyere kvalitet,

og det er også innført nye treningsprogram-mer som filmskytebanen og SIBO- anlegg (strid i bebygd område).

- Trening i maktanvendelse (TIM) på filmskytebanen har vært et svært vellyk-ket prosjekt som også forsvarsgrenene og allierte har interessert seg for. Jeg føler også vi har bedre evne til å støtte trening av strukturen gjennom de nye distriktene, forteller Ødegaard.

Heimvernet har også gjennomført egen be-falsutdanning i siste fireårs periode og de har oppdatert innrettingen av kursprogram.

ikke helt i mål Når Heimevernet nå gjør opp status etter endt periode har de mye de er stolte av, men de kom ikke helt i mål. Ny langtids-plan er utarbeidet og GIHV har uttalt at han er fornøyd med innholdet som befester Heimevernets plass i Forsvaret som landsdekkende og ansvarlig for Forsvarets kontakt med det sivile samfunn. Den nye langtidsplanen viderefører også arbeidet med Kvalitetsreformen.

- Hvorvidt vi får gjennomført denne Langtidsplanen avhenger imidlertid av økonomien og det ser vi ikke resultatet av før til etter budsjettbehandlingen til høsten, avslutter Ødegaard.


Årsaken til at grunnleggende skyteteknikk har fått større plass hos Heimevernet er at stadig flere ikke kan dette. Kaptein Vegar Brenden forteller at soldatene begynner med hurtigskyting for tidlig.

- I Forsvaret har den grunnleggende skytekunnskapen vært lav de siste 10 årene. Mange har trent mye nærskyting, og mangler derfor de grunnleggende skytetek-nikkene. Når ikke alt befal er i stand til å lære bort dette er det et varsku, poengterer Brenden. Han forklarer videre at ved noen tilfeller har de vært nødt til å få hjelp fra skyttere utenfor Forsvaret.

- Når et befal nesten ikke kan justere siktet på ett aG-3 gevær, må det gjøres noe. Nå ønsker vi å snu trenden. Det er ikke sånn at alle soldater skal skyte nært, under-

streker Brenden. For å kunne forbedre skytingen til soldatene skal skyterekker bli introdusert for alle troppetyper. Det innbærer at troppetypene vil få forskjellige skytetrenginger.

- Noen skyteteknikker bør trenes på hos noen tropper, og andre teknikker bør ikke vektlegges så mye. Man må tilpasse trening til kapasitet og de forskjellige gruppene, forklarer han. Brenden tror at spenningselementer gjør at soldatene fort beveger seg fra grunnleggende trening til nærskyting. For å trekke en parallell, kan han sammenligne det med å lære seg å sykle.

- Man starter ikke å sykle på en tohjulssyk-kel. Man starter på en trehjulssykkel, så etter en stund når man behersker det kan

man starte med to hjul, sier Brenden.

Hvordan man skal kunne merke forbedrin-gen vet ikke Brenden helt. - Det blir spennende å se effekten av dette. I løpet av en 10-års periode, tror jeg vi kan se en effekt av dette, antyder Brenden.

Skyterekken som skal få alle soldater til å lære de grunnleggende skytekunnskapene er bygd opp gjennom flere år. Nå er det fullt fokus på å trene opp HV-soldaten.

- Dette skjer i samsvar med og er et re-sultat av den nye utformingen av Heime-vernet, poengterer Brenden.

Må lære seg grunnleggende skytingDet norske forsvaret har hatt en mangel på befal som har hatt nok grunnleggende kunnskaper om skyting. Nå skal trenden snu.

Marius Vannum

Forsvaret

Skyting

TrENGEr TID: Vegar Brenden sikter etter en lengre og bedre grunnleggende skytetrening i Forsvaret.


Det relativt nye studiet gir alle som har stu-diekompetanse muligheten til å drive med skyting i skoletimene. De åtte studentene ved heltidstudiet er alle fra Heimevernet, og de er meget fornøyde med opplegget. I dag er halvparten av klassen jenter, og det er pensjonert generalmajor Jan Erik Karlsen meget godt fornøyd med. - Mange av studentene her er blant Norges beste skyttere. Det er spesielt gøy å se at noen av jentene også skyter hakket bedre enn guttene i klassen, forteller Karlsen.

- Studiet er veldig interessant og det er moro å skyte, forteller Kine Eide (19). Knar-vik-jenta studerer sammen med Susanne Botnmark (22) og Eirik Tangstad (23) som alle har vært seks måneder ved Heime-vernets utdanningssenter på Værnes. Til daglig skyter studentene med rifler eller luftgevær, men i begynnelsen av april fikk de prøve seg med 9 mm Neuhausen som er en militær konkurransepistol. Det satte elevene stor pris på.

- Dette var styggartig, fastslår Tangstad. Botnmark er enig med Mossvik-gutten. - Jeg tror jeg ville satset på pistol videre hvis det hadde vært mulig, smiler en fornøyd Botnmark. En som hadde ventet lenge på å få prøve pistolen var Eide.

- Det var artig å få prøve pistolen og i dag fikk vi skutt mye. På Værnes fikk vi bare gå med pistolen på oss, påpeker hun.

SkytterkronprinSeSSe Elevene holdt høy standard på skytefeltet og Eide er en av de som har en meget god plassering å skilte med. Under landskytter-stevne i 2006 kom hun på en andreplass med sin Sauer-rifle, hvor over 3000 delta-gere var med. Fremover har hun planene klare.

-

Jeg håper å kunne komme på det militære landslaget, forteller Eide. Også Botnmark og Tangstad har slagplanen klar fremover.

- Hvis jeg kommer videre og dette studiet går bra vil jeg starte på Krigsskolen fortel-ler Botnmark. Tangstad vil derimot inn i innsatsstyrken i Heimevernet.

oppStArten Av Studiet Generalmajor Karlsen ble fortalt av general-inspektøren for Heimevernet at han ønsket seg et heltidsstudium innenfor skyting. Dermed utformet Karlsen et studie.

- I dag har vi et deltidsstudium over to år som gir 60 studiepoeng, og et heltidsstu-dium over et halvt år med 30 studiepoeng som tilsvarer første år av deltidsstudiet. Det er mange som vil inn, men vi får ikke full oppslutning grunnet at ikke alle interes-serte har studiekompetanse - og det er synd, forklarer Karlsen. Generalmajoren forteller videre at studiet prøver å dele opp året med 40 % akademisk arbeide og 60 % skyting og lære om hvordan man blir instruktører og skyteledere. Elevene kunne

Morgendagens skyteinstruktørerSiden 2004 har Norges idrettshøgskole (NIH) hatt et studieprogram hvor de utdanner skyteinstruktører som ofte ender opp i Heimevernet. Flere av elev-ene er soldater som har gjennomført førstegangstjeneste i skarpskytter-troppen ved Heimevernets utdanningssenter på Værnes.

Marius Vannum

Roy Kenneth S. Jacobsen

SKyTTErGJENGEN: Bak fra venstre: Erik Gravem, Halvor Svendsen, Pensjonert oberstløytnant og lærer Torleif Sandnes, Eirik Tangstad, Ola Fosshaug. Foran fra venstre: Christine Lind, Kine Eide, Susanne Botnmark, Kjersti Dyrud.

ikke bli mer fornøyd med tilbudet de fikk hos NIH. - Jeg trives og har det akkurat som jeg hadde håpet på. Vi får trent mye, forklarer Tangstad.

- Jeg er veldig fornøyd. Når vi har skyte-bane på skolen får vi trent veldig mye, sier Eide og får medhold hos Botnmark.

- alt vi fikk vite på informasjonsmøtet vi hadde stemte. Det er veldig viktig, sup-plerer Botnmark. - Lærerne er flinke til å følge den planen som er satt opp og det er positivt, avslutter Eide. Hvis du ønsker mer informasjon om studiet kan du sende en mail til [email protected].

Utdanning


HVU på påskefjellet

Morsomt med mørkeskyting! Bra mat! Gjerne overnatting i snøhule neste gang! Bra opplegg og morsom lagskonkurranse!

Tilbakemeldingene fra ungdommene tydet på at de hadde en fin start på årets påske.

vintertjeneSte Disse påskesamlingene gjennomføres for alle påmeldte HV ung-dommer tilhørende Trøndelag Heimevernsdistrikt 12.

- Øvelsen gjennomføres med fokus på vintertjeneste, øke sam-holdet mellom gruppene, samt å ha det så artig som mulig, sier øvingsleder og ungdomskonsulent, kaptein Bjørn Ola Hasfjord. Øvingsområdet var i år Haltdalen Kurs og Øvingssenter. Hensikten med disse samlingene er å gi ungdommene militære ferdigheter, med fokus på vintertjeneste. Øvingsmålet er at HV ungdommene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter om vintertjeneste som enkeltmann og som del av et lag.

HALTDALEN: Lærerike militære dager i påskefjellet for 40 trønderske HV-ungdommer og ungdomsledere. Mye snø og dyktige instruktører sørget for godt utbytte under årets påskesamling i HV-12

- Ungdommene skal blant mye annet overnatte ute i to døgn. Både ”syv-duker” og lagstelt tas i bruk, forklarer kaptein Hasfjord

konkurrAnSe Ungdommene ble organisert i lag med en ”erfaren”ungdom som lagfører. Veileder/følgebefal fulgte også hvert sitt lag. Dette var ung-domsledere og instruktører fra ungdomsgruppene.

Samlingen gikk over en drøy helg og startet med utdanning på sanitet, vinterbekledning, primus og samband. Senere på lørdagen etablerte ungdommene seg i bivuak. Som en avslutning på årets samling ble det på mandagen arrangert en konkurranse mellom lagene i disipliner som, skarpskyttermerket, meldingstjeneste, måloppdagelse, feltskyting, sanitet og avstandsbedømmelse.

VILLMARKSLIV: Snødekt skogsmark under HV-ungdommens årlige påskesamling.

Rune Haarstad

Rune Haarstad

HVU påskesamling


at det passer bedre til det Forsvarssjefen ønsker. - Når det gjelder konkret ammuni-sjon til HK417, så jobber vi med saken og er så absolutt i rute i forhold til de tidspla-nene vi har satt, slår han fast. Imponert - Det nye skarpskyttervåpenet innehar meget god presisjon, påpeker Hvidsten. - Derfor er det avgjørende at ammunisjonen vi velger er tilpasset våpenet – også presi-sjonsmessig. - Mange av kursdeltagerne på Heistadmoen i helgen kunne vise frem imponerende samlinger og poengresulta-ter. Det å se gjen-tatte ”50-serier” med sentrumsblinker er alltid gøy, avslutter en fornøyd kaptein.

ting i forhold til den nye blyfrie ammuni-sjonen, forteller Hvidsten på telefon fra Kongsberg. - Det er en rekke faktorer som skal vurderes og utprøves før man kommer med noen endelig konklusjon, forklarer han.

- arbeidsgruppa skal inn å vurdere håndvåpenammunisjon i dette fokuset, men samtidig er det flere berøringspunkter mellom Heimevernets og Forsvarssjefens arbeidsgruppe som må diskuteres med HV-staben, sier Hvidsten videre. - Denne virksomheten bør så absolutt på en eller annen måte synkroniseres, noe som igjen kan bety at HV eventuelt må gjøre noen endringer enten i tidsplan eller mandat, slik

HK 417 er levertHeimevernets nye skarpskytterrifle HK417 er allerede levert til 016-avdelin-gene og blir mottatt med stor grad av spenning og forventning. Det første brukerkurset er allerede gjennomført på Heistadmoen.

HK416: Heimevernets nye angrepsrifle.

Trond Setså

Stian Støvland

HK417

Utleveringen av nye HK417 skarpskytter-rifler til Heimevernet er allerede igangsatt, avslører kaptein Guttorm Bentdal fra Heimevernets Skole- og kompetansesen-ter. - Det første brukerkurset for avdelinger som har fått våpenet, ble gjennomført på Heistadmoen den 11 – 13. april. Er våpenet ferdigutviklet ved levering? - Ja, vi har en konfigurasjon og har gjort vårt valg hva gjelder både rifle og kikkertsikte, men det gjenstår å anskaffe nattsikte, laser avstandsmåler og spotting scope, forteller han. På spørsmålet om han har prøvd rifla, svarer Bentdal: - Ja, jeg har skutt mye med våpenet og sitter så absolutt igjen med en god følelse, beskriver han. - Det er jo alltid spennende når du innfører et nytt våpen i en organisasjon. Grundig tester og vurdering ligger selvsagt til grunn før det endelige valget av type rifle. - Likevel er det spennende når brukernivået får utlevert våpenet og begynner å få erfaring på rifla – hva slags tilbakemeldinger de etter hvert gir, sier han.

hk416 AngrepSrifle - Hva gjelder HK416, så har forsendelsen av våpen fra leverandør til Forsvaret al-lerede startet, og jamfør den informasjonen som jeg har fått, så vil HVSKS få våpen i april, konstaterer Bentdal. - Vi vil starte brukerkurs for HV-distriktene i den første uka av juni og det er allerede sendt ut invi-tasjon til distriktene med plass for to elever per distrikt. Leveransen til Innsatsstyrken starter i september 2008 og går fram til september 2009, legger han til.

AmmuniSjon Kaptein Hans Hvidsten fra HVSKS leder en arbeidsgruppe som skal utrede og anbefale fremtidige ammunisjonstyper til alle håndvåpen i Heimevernet. I tillegg sitter Hvidsten i en sentral arbeidsgruppe som Forsvarssjefen har nedsatt for å se på problematikken: Bly kontra blyfri ammuni-sjon. - I den forbindelse skal “arbeids-gruppe blyfri” gå inn å vurdere en hel del

// HK416 AngrepsriFle

• Skal erstatte AG-3• Produsent: Heckler & Koch• Vekt: 3,5 kg• Lengde: 886 mm• Kaliber: 5.56 X 45 mm• Skuddtakt: 700 – 900 skudd/min• Magasinkapasitet: 30 skudd• Praktisk skuddvidde: Ut til ca 500 – 600 meter

// HK417 sKArpsKytterriFle

• Skal erstatte NM-149 og MSG-90• Produsent: Heckler & Koch• Vekt med sikte: 5,82 kg• Lengde med utslått kolbe: 1085 mm• Halvautomatisk rifle, kun enkeltskudd• Kaliber: 308• Magasinkapasitet: 10 skudd / 20 skudd• Praktisk skuddvidde: Ut til cirka 800 meter


Etter inspeksjonen var det uoffisiell lunsj med masse skryt til kommandørkaptein Johan Lefstad og mange lykkeønskninger til påtroppende sjef kommandørkaptein rune Furevik. Generalinspektøren ønsker sterke sjefer som tar ansvar og beslutninger og gav kommandørkaptein Paulo Coelhos ”Håndbok for lysets krigere”.

–Vi kunne ikke fått en bedre sjef. Vi hadde flere søkere på jobben, men rune var den desidert beste kandidaten. Vi må nå kon-sentrere oss om taktisk mobilt samvirke, og få LHV, SHV og LUHV til og bli ett sammen-

sveiset Heimevern.

Furevik har litt av en ballast fra Sjøforsva-ret. Han har vært skipssjef for Kystvakten på KV andenes, nestkommanderende for Kystskvadron Sør, leder for operasjonsavde-lingen ved Kystskvadron Sør, skipssjef for KV Titran og en hel del andre stillinger. Og det er med respekt og ydmykhet han nå tar over stillingen som sjef SHV-uks.

- Jeg har gjennom min tjenestetid sett med stor interesse på den positive utviklingen SHV har hatt i en tid med knappe budsjet-

ter og nedskjæringer. Jeg synes ikke denne utviklingen har vært tilfeldig, satsingen på SHV viser at konseptet er viktig relatert til nasjonal sikkerhet og prioriteringer, og det synes klart at det er behov for kapasiteter som kan gi forskjellige bidrag.

Det ble en kort overlappingsperiode med Johan, men jeg føler at ting har vært godt lagt opp.

Jeg må si at førsteinntrykket er meget godt. Først og fremst over den entusiasme

Tirsdag 1. april var GIHV på Haakonsvern for å overvære sjefsskifte på SHVUKS. Etter en inspeksjon på Flesland signerte den avtroppende og påtroppende sjef protokollen. Virksomhetskonntrollør major Kissner så til at alt gikk korrekt for seg. Etterpå inspiserte Generalinspektøren SHV staben.

ny sjef for sHVUKsNY SJEF: Kommandørkaptein Rune Furevik overtar staben på SHVUKS.

Ny sjef for SHVUKS


// FAKtA

Shv utdanning og kompetansesenter

• SHVUKS ble opprettet 1. Aug. 2005 og er lokalisert på Haakonsvern Orlogsstasjon i Bergen ved Olavsvern Base i Tromsø.

• SHVUKS er direkte underlagt generalin-spektøren for Heimevernet, og har det totale styrkeproduksjonsansvaret for SHV.

• SHVUKS er pt. organisert med en ledelse og 2 seksjoner; henholdsvis utvikling og utdanningsseksjonen (U/U) og lederstøtte seksjonen (Ledstø). U/U har ansvaret for utviklingen av nye konsepter og fagplaner, i tillegg til å gjennomføre utdanning og veiledning i SHV. Ledstø har i hovedsak ansvaret for materiellanskaffelser, avlønning av mannskaper og personellforvaltning.

og glød jeg har registrert og dernest det fremtidsrettettede fokuset som synes å gjennomsyre organisasjonen.

Det vil være mange merkedager for SHV i årene som kommer. 1. august vil være den første i rekken. Da skal SHVUKS legges ned og SHV-kommando opprettes. allerede høs-ten 2009 vil vi forhåpentligvis se de 2 store SHV fartøyene av reine klassen, og innen 2010 skal vi ha 12 nye flerbrukfartøyer i drift.

Den nye strukturen vil utvilsomt ta SHV til en ny dimensjon. Vi vil ha nye og moderne kapasiteter som vil sette oss i stand til ett styrket bidrag til håndtering av de utfordrin-ger som relaterer seg til forsvarets ansvar og forpliktelser i sjøterritoriet.

SHV har ambisjoner hvor vi tar mål av oss til å bli gode på TMSK.

Gjennom fokus knyttet til vekslingsfeltet mellom sjø og land vil SHV være sentrale aktører innen overvåkning, Kommando, kontroll og krisestyring.

Samarbeid med våre storebrødre er viktig. Her håper jeg at sjøforsvaret med KE, sjøforsvarets skoler, KV og FLO vil bidra til ett bredere samarbeid på tvers av forsvars-grenene.

Jeg gleder meg til å ta fatt på jobben, mye er på plass men mye gjenstår fortsatt.

GJENNOMGANG: Kommandørkaptein Johan Lefstad og påtroppende sjef kommandørkaptein Rune Furevik ser over protokollen

Tore Ellingsen

Tore Ellingsen

Ny sjef for SHVUKS


kurSe eget område Det ble jobbet mye med gruppeoppga-ver som kurselevene kan benyttes ute i områdene som instruktører etterpå. Etter kurset skal eleven være i stand til å gjen-nomføre utdanning innen enkeltmanns-ferdigheter, undervise i CBrN-stridsmid-ler og helsefarlige industrikjemikalier på enkeltmannsnivå, gjennomføre opplæring på CBrN-vernmateriell, øve på opptreden under trussel og bruk av CBrN-strids-

nye CBrn instruktører

DRILL: Fjerning av stridsmidler på innsiden av vernemaska

KAptEIN tRONES EttER GASSbUA: Det holder ikke å bare kunne beskytte seg selv, en må også kunne være stridsdyktig i forurenset område.

Fagskolen innen CBRN på Sessvollmoen, kom til Værnes og HV-12 med in-struktørhjelp, gassmasker og dosemålere. Resultatet ble 21 nye instruktører.

Dette kurset er viktig i jobben med å heve kompetansen ute i områdene på CBrN, tidligere kalt aBC. Kurselevene skal nå bringe med seg den ferske kunnskapen hjem til eget HV-område.

– Motivasjonen og engasjementet blant deltakerne var meget bra, sier løytnant Vegard Hammeren, som er ansvarlig for dette fagfeltet i HV-12. – Elevene bidro mye for å få kurset til å bli bedre tilpasset deres behov.

teori og prAkSiS Kurset skal kvalifisere elevene til å drive ut-danning i eget HV-område innenfor fagfel-tet CBrN, Kursdeltakerne fikk en grundig innføring i teori på kjernevåpen, biologiske og kjemiske stridsmidler, giftig industriavfall og stråleskader. To fra distriktsstaben og to fra HV-14 som har egen CBrN-tropp, og er regionens tyngdepunkt på fagområdet fikk opplæring på bruk av avleserenhet dose-målersystemet. Men det nytter jo ikke med bare teori, og en stor del av kurset var viet praktiske oppgaver og caser. Tetthetskon-troll, skyting iført full vernedrakt, avkled-ning av forurenset vernedrakt og forurenset pasient var viktige momenter.

Rune Haarstad

Rune Haarstad

CBRN

midler, samt radioaktivt materiale/ giftige industrikjemikalier.

- Dette har gitt meg som CBrN-ansvarlig i distriktet påfyll av motivasjon for å fortsette denne jobben, sier løytnant Vegard Ham-meren, Nytt kurs for de resterende områdene i HV-12 er planlagt våren 2009.


eringsskjema som skal implementeres i alle områder. Evalueringsskjemaene skal i utfylt stand gjøres tilgjengelig for distriktsrådene. Sammendrag av evalueringsskjemaene skal sendes HV-staben hvert kvartal.

I tillegg skal distriktstaben opparbeide seg oversikt over samtlige tillitsvalgte på en måte som gjør det enkelt å kommunisere med dem, også utenom den årlige trenin-gen. Det er ønskelig at samtlige registreres med e-post adres-ser og mobiltelefon-nummer.

Tore Ellingsen

Tore Ellingsen

For et styrket Områdeutvalg

allerede senere på dagen hadde Distrikts-rådet i Bergenhus Heimevernsdistrikt 09 møte med områdesjefer og områdeutvalgle-dere. Dette var det første som ble gjennom-ført innenfor de føringer som beslutnings-notatet la opp til.

Øverste tillitsvalgt for HV Norge Christian Grahl-Hansen er svært fornøyd at GIHV tar tak i tillitsmannsordningen. –Som tillitsvalgt for Heimevernsoldatene er det viktig at områdeutvalgene blir brukt slik det var tenkt. Slik som det er nå har jeg ikke peiling på hva soldatene tenker, føler eller mener. Jeg synes dette er en nysatsing på HV-soldatene.

- Men vi må ikke glemme at det allerede er mange Heimevernsområder der tillits-mannnsordningen fungerer glimrende.

råds- og utvalgsstrukturen yter et viktig-bidrag for å ivareta Heimevernets struktur og egenart. Det er viktig at hele råds- og utvalgsstrukturen engasjeres og involveres i Heimevernet i så stor grad som mulig. Det er GIHV sin oppfatning at særlig områdeut-valgene kan gis klarere og bedre rammebe-tingelser som setter dem i stand til å virke bedre til støtte for både mannskapene og for Heimevernet sin organisasjon.

Områdeutvalgene skal gi uttalelser og råd, og komme med forslag, knyttet til alle viktige saker for Heimevernet i området. Herunder skal områdeutvalgene særlig uttale seg i forhold til utsettelser, refselser, beskikkelser, uttak til kurs, m.v.

Til støtte og hjelp for områdeutvalgenes arbeid har GIHV latt utarbeide et evalu-

OMRÅDEUtVALGEt: Områdeutvalgsledere og områdesjefer i var svært fornøyd med GIHVs beslutningsnotat. Fremme fra venstre: børt Helge Carlsen, per Rutledal, Christian Grahl-Hansen, bjørnar Ånneland, bjørn Melbøe, tor Sivertsen og Eivind Olsen.

Under Landsrådsmøtet i begynnelsen av april ble det diskutert hvordan tillits-mannsordningen skulle bli bedre. For å få til dette har Generalinspektøren i Heimevernet sendt ut nye føringer for oppfølging av råd og utvalg. Disse føringene ble sendt ut om tirsdag morgen den 15 april.

Områdeutvalget


Lottene

Med på det første kurset var tre lotter som alle skal inn i befalsstillinger, med frivillig avtale som a-lotter. Grunnkurs lederskap er normalt et kurs som gjennomføres med to ukers varighet. Denne nye modellen senker terskelen for å begynne på befalsutdanning i HV og gir mindre belastning for familie og arbeidsgiver.

trAvel hverdAg - Kjempefint at disse kursene nå kan tas på en intensiv uke, og resten av programmet under årets trening. Det var forutsetningen for at jeg kunne være med, sier Gunn Eva Bye (38), som til daglig jobber i skat-teetaten. – Vi har jo alle jobber og travle hverdager, smiler Bye under en pause i skyting med MP5 (maskinpistol) Den nye modellen starter med en grunnleggende opplæring i faget pedagogikk og ledelse. Denne kursdelen gjennomføres på Værnes hos HV-12. Del to gjennomføres i eget område under områdets årlige trening.

Her skal elevene praktisere det de lærte på del to, ved å selvstendig lede og utdanne mindre grupper. Elevene vil bli fulgt opp av en veileder fra HV-12

mindre utSettelSe Grunnkurs lederskap er første kurs på Hei-mevernets kursstige. Etter endt kurs skal elevene selvstendig kunne lede og utdanne mindre grupper. Kurset er målrettet mot tjenesten som nestlagfører. Kurset kvalifise-rer for opptak til blant annet Lagførerkurs og lignende i HV. Heimevernets viktigste ”våpen” er den enkelte soldat og det satses mye på å utdanne eget befal ved hjelp av Heimevernets egne kurs. Men det er ikke alltid lett for folk å sette av to uker til kurs. – Det har vært noe mindre søknad om utset-telse av dette kurset. Dette gjelder spesielt utsettelse på grunn av jobbsituasjon og studier sier ann-Kristin Ertsås, som jobber med å kalle inn kursdeltakerne i distrikts-staben til HV-12.

mor og dAtter Med på kurset finner vi også ada Isdahl (53) og rebecca Brekke (30), som i det sivile jobber på henholdsvis NTNU og Siemens. Det spesielle er at de er mor og datter, og skal begge jobbe i MP-området – Vi har følt oss velkommen fra første stund, og vil rose veilederne og instruktørene fra HV12, sier rebecca Brekke. alle tre trives i mannsdominerte miljøer, og de tre jentene ble splittet opp og plassert på hvert sitt lag under kursuken på Værnes.

– Det er artig her blant gutta, det er noe med humoren, enten så liker man den eller så hater man den, smiler Brekke og gjør seg klar for en ny runde på skyte-banen.

tenker nyttHV-12 tester ut ny modell for grunnkurs lederskap. Først en ukes kurs hos dis-triktet, deretter en ukes praktisering under årets trening ute i eget område.

Rune Haarstad

Rune Haarstad

OpERAtIVE LOttER: trønderlottene stilte sterkt på det nye kurset. Alle skal inn i befalsstillinger i HV-12.


nåløye Det var 11 til sammen som møtte opp på opptaket. Kun to kom gjennom nåløyet. Tor Krog var en av de som kom inn. Han er nå områdesjef i Frosta HV-område, en stilling han har hatt siden 1997. Krog er gårdbruker i det sivile. – Jeg vil inn i Innsatsstyrken som stabsoffiser, har sett litt på stillingen som ass S3, sier Krog under en pause i oppdragsløsningen. Casedagen er ikke hardere lagt opp en at det er mulig å få i seg et par brødskiver og litt kaffe. – Jeg ønsker rett og slett å være med der det er ressurser og innsatsstyrkene er jo en prioritert avdeling.

– Kandidatene klarte seg stor sett bra men det skorter ofte litt på det rent fysiske sier opptaksoffiser Liljedal. Det blir ny mulighet 16. mai og flere av de som ikke kom inn sier de vil prøve seg igjen.

Ute i et minefelt står en tønne med diesel som er viktig å få med seg. alene er dette umulig. Går man sammen og finner noen raier og litt tau, lar problemet seg løse.

CAseløsning - Vi ønsket et opptak mer preget av realis-tiske utfordringer hentet ut fra de poten-sielle oppdrag vi ser for oss, sier løytnant Liljedal. Patruljenærstrid, etablering av OP, pågripelse og forflytning med kart og kompass, felles innsats for å få en tønne ut av et minefelt var noen av de utfordringene som møtte de potensielle ryPE-mannska-pene.

– Vi ønsker å se etter aspirantenes evne til samarbeid, læringskapasitet og holdninger. Dette er noe vi best ser ved å skape utfor-dringer de skal løse i fellesskap, forklarer løytnant Liljedal, som var en av opptaksof-fiserene. Deltakerne på opptaket ga HV-12 gode tilbakemeldinger på opplegget med en casedag.

Mer realismeLøsning av oppgaver, markørspill og caser sørget for mer realisme på årets første opptak til innsatsstyrke RYPE.

Rune Haarstad

Rune Haarstad

UTFOrDrINGEr: Ute i et minefelt står en tønne med diesel som er viktig å få med seg. alene er dette umulig. Går man sammen og finner noen raier og litt tau, lar problemet seg løse.

FOKUSErTE: Opptaksoffiser, fenrik Loen (th) setter aspirantene i gang med oppd-ragsløsning.gang med oppdragsløsning.

I - Styrkeopptak


Lamge flate ballær 2



Heimevernsbladet møtte ”kællene” før premieren. Da var skuespillerne og regissør Harald Zwart meget spente på hvordan filmen skulle bli tatt imot. Kinotallene talte for seg selv og filmen hadde 56.000 tilsku-ere premierehelgen. Filmen har blitt sett av 160.000 etter at påsken er over. I mai har tallet steget til 283.135 besøkende. Kai Helge Hansen ble litt ”nervøs” av terning-kastene som ble gitt av de forskjellige avisene.

- Jeg har fått mange positive tilbakemeldin-ger. Men det er jo litt dumt å få terningkast 1. Men når vi får en tre eller fire på ternin-gen er jeg fornøyd, forteller Kai.

stOr støtte FrA FOrsVAret Kai Helge Hansen var veldig fornøyd å ha Forsvaret som samarbeidspartner under innspillingen av filmen.

- Forsvaret har støttet oss fantastisk. De har vært ”alletiders”, poengterer Fredrikstad-mannen. Hansen og Nielsen som spiller den glad-kristene Helge, har vært i forsva-ret før og viste derfor litt hva som ventet dem under innspillingen.

- Jeg og Henrik (Henrik Morken Nielsen) har vært i Forsvaret. Jeg fikk litt tilbakeblikk da vi fikk utlevert det militære utstyret, humrer Hansen som var jeger på Skjold. Kai Helge Hansen spiller rollen som ”Kai”, som er en meget engstelig mann. Som privatperson kjenner Hansen seg litt igjen i rollen, selv om den er overdrevet.

- Jeg er stadig litt nervøs. Jeg kjenner meg litt igjen i rollen som Kai. Men den rollen er jo satt veldig på spissen, forklarer Hansen som har bakgrunn med teater i Fredrikstad og reklamefilmer før det store gjennom-

Kanonåpning for

”lange flate ballær 2”

bruddet i ”Lange flate baller”.

MerKer FOlKets interesse regissør og produsent Harald Zwart står også bak oppfølgeren til ”Lange flate bal-ler”. Zwart innrømmer at militæret ville være det andre universale stedet folk ville kjenne seg igjen utenom fotballen.

- Vi lager en film for folket. Da er det viktig at vi kan lage en film hvor mange kjenner seg igjen. Mange har stor kjennskap til fotball som er hovedingrediensen til den første filmen. Så tenkte vi over hva som kunne gjøre at folk kjente seg igjen i den andre filmen og da falt valget på heime-vernsøvelsen, svarer Zwart. regissøren ville også rose Forsvaret for innsatsen under filminnspillingen.

- Forsvaret var helt strålende. Det er et velsmurt maskineri. Jeg har aldri vært

Heimevernet og Forsvaret var en viktig medspiller for ”kællene” under innspillingen av filmen. Nå viste det seg at Heimevernsøvelsen i Fredrikstad ble en suksess hos det norske folket.

Marius Vannum

Roy Kenneth S. Jacobsen

med på at 200 statister kan flytte seg så raskt og presist på kun noen få rop, sier en forbausende Zwart. For Zwart betyr ikke anmeldesene så mye. Han mener dårlige karakterer i anmeldelsene gir gode seertall for filmen.

- Terningkastene betyr ikke så mye. Dette er en sånn type film for folket. Dette er in-gen kunstrisk film. Kunstriske filmer er for spesielt interesserte og får ofte lave seertall. Vi vil lage en morsom film hvor man kan le og ha en hyggelig opplevelse, understreker Zwart som har merket at folk er meget interessert i oppfølgeren.

- Jeg har merket det er en ”hype” rundt denne filmen her. Den første filmen fikk gode besøkstall. Så jeg regner med at denne vil få det og, spådde regissøren. Og rett fikk han.

KæLLENE: Henrik Morken Nielsen, Frode Lie, anders Fjell, Eirik Tobiassen, Harald Zwart, Petter Jørgensen, Kai Helge Hansen og Jan Edgar Fjell.

Lange flate ballær 2


OMBOrDSTIGNING: SHV søker mannskaper som fyller kravene til dagens operative kompetanse.

OPPDaTErING: SHV er i en omfattende omstrukturering hvor de operative kravene har blitt vesentlig endret de siste årene.


Vi er med på en helt vanlig egentrening hos Sjøheimevernets innstasstyrke i ytre Oslofjord. Da vi var på besøk hadde de en litt spesiell kursdeltaker på hurtigbåtut-sjekk-kurset. Kaptein Hilde Kristin Nøkleby jobber til daglig ved Vernepliktsverket i Ha-mar og har ansvaret for at Sjøheimevernet (SHV) får tilført riktig kompetanse i form av rett personell.

Vernepliktsverket står overfor en gedi-gen oppgave når de skal finne omlag 70 prosent med nytilføringer fram til 2010. For å lettere forstå hvilke oppgaver SHV er satt til å utføre valgte Nøkleby å takke ja til invitasjonen om å delta på SHVs egentre-ning i Stavern i helgen.

SHV er i en omfattende omstrukturering hvor de operative kravene har blitt vesentlig endret de siste årene. Det er lenge siden støttefartøy og fiskeskøyter.

- Vi søker etter mannskaper som fyller kra-vene til dagens operative kompetanse. Det betyr at mange av de som har tjenestegjort i Sjøheimevernet så langt ikke nødvendigvis har den kompetansen som kreves, og må byttes ut med friskt blod.

Vi treffer kaptein Nøkleby idet kursdeltaker-ne gjennomgår teori om vannjettmotoren, og får vite at vannjett er som en ordinær jetmotor på fly, bare at den skyver vann gjennom motoren og ikke luft. Instruktø-rene tar seg god tid til å forklare hvordan bølgekreftene fungerer rundt et skipsskrog.

Denne kunnskapen er viktig når man ønsker å ta seg inntil et fartøy i fart. SHV’s bordingsteam er godt trent og øver jevnlig på bording av store fartøy under fart i åpen sjø.

- Jeg har ikke sett maken til motivasjon og innsatsvilje. Mannskapene kommer

søkkvåte inn og gliser over hele ansiktet. Etter en kort debrief kaster de seg ut i sjøsprøyten igjen med stor iver. Jeg har latt meg imponere til de grader denne helgen, forteller infanteristen.

- Det er bare å ta av seg hatten for disse ildsjelene. Når man tenker på de utfordrin-ger SHV har hatt i ny struktur og hva de alle sammen har bidratt med under omstil-lingen og ikke minst hvordan disse ildsje-lene nå drar lasset for de som kommer etter så skjønner vi hva som ligger bak.

- Denne helgen har gitt med en skikkelig vitamininnsprøytning for å gjøre en god innstas for SHV. Det kammeratskapet og den fagkunnskapen de enkelte besitter er helt unikt.

- Vet du. Jeg hadde sjøgang i kroppen helt til jeg var hjemme på Hamar. Det var helt merkelig, men etter 3 dager på sjøen blir en landkrabbe som meg satt litt ut. Krop-pen min trodde jeg var på sjøen helt til jeg var hjemme på Hamar igjen. Jeg følte jeg gynget under hele hjemveien.

- På sjøen er det et helt nytt språk jeg må lære. For eksempel er alle sambandspro-sedyrer i henhold til NaTO-standard - på engelsk. Dessuten er det så mange fagut-trykk på sjøen, og spesielt militære uttrykk. Jeg har lært at det kreves mye innsats for å komme inn i sjargongen, men etter å ha levd sammen med ramsalte sjøfolk i 3 døgn, begynner jeg å få en viss oversikt, avslutter den tidligere infanteristen fra Vernepliktsverket og gleder seg allerede til jobben med å finne riktige mannskaper for fremtidens Sjøheimevern.

imponerer Vernepliktsverket

STAVERN: Mannskapene kommer søkkvåte inn og gliser over hele ansiktet. Etter en kort debrief kaster de seg ut i sjøsprøyten igjen med stor iver.

Pål Næss Engh

Pål Næss Engh

rEKrUTTErING: Vernepliktsverket står overfor en gedigen oppgave når de skal finne omlag 70 prosent med nytilføringer fram til 2010.

SHV


Landsrådsmøte

Håndholdt GPS fra markedslederen

Vi viser deg veien.

Importør: Belanor AS Finn din forhandler på www.garmin.no

RM G

rafika

de

sign g

rafo

ram

a.no

Tøffe, robuste, vanntette og klare for eventyr!

Garmin tilbyr en fantasisk serie av ulike håndholdte

GPS`er for jakt, fi ske og friluftsliv. Noen trenger kanskje

bare en enkel variant som en sikkerhet og til å markere

og fi nne igjen steder de har vært på, mens andre trenger

både kart og fl ere valgmuligheter. Les mer om

modellene og fi nn den som er skreddersydd for deg!


- Informasjons- og kommunikasjonstek-nologi (IKT) får stadig større betydning for et stadig mer nettverksbasert Heimevern, sier kaptein Svein arild Karlsen Ivarrud fra HV-12, som er faglig ansvarlig for IKT-lær-lingene i HV. Kommando og kontrollsyste-mer (KKIS) er et satningsområde i HV, som i resten av Forsvaret.

Superbrukere -Så langt har de unge og motiverte lærlin-gene gjort god nytte for seg, smiler kaptein Ivarrrud, og legger til, – jeg har stor tro på denne ordningen i en travel IKT-hverdag ute i distriktene.

Etter litt mer utdanning og veiledning skal lærlingen blant annet fungere som superbrukere innen de sentrale KKIS-systemene og radiotjeneste, gjennomføre enkel brukeropplæring, drift og utvikling av avdelingenes internettsider. Det første året gjennomføres som førstegangstjeneste med rekruttskole på HVUV. Deretter fylles kontoen opp med en halv fagarbeiderlønn gjennom det siste året av det to-årige utdanningsløpet.

Sivil og militær utdAnning Mange kritiske funksjoner i en militær av-deling er helt avhengig av at informasjons- og kommunikasjonssystemene fungerer som de skal. Lærlingene skal gjennom et omfattende utdanningsprogram på spesielle militære systemer og utstyr som; Multirolle og lett feltradio og plattformer for samband og stridsledelse som Battle-field Management System. I tillegg skal de gjennom mye opplæring innen mer sivile fagområder.

mob-Stilling Hensikten med å satse på IKT-lærlinger i Heimevernet er to-delt, lærlingene vil bli en ressurs i HV-distriktenes utfordrende hverdag, i tillegg ønsker HV å ta et sam-

funnsansvar med å tilby ungdom tiltrengte lærlingeplasser. Etter gjennomført 1. år vil lærlingene få en relevant stilling i krigsopp-settet til Heimevernet.

– I et økende antall virksomheter i Forsva-ret representerer KKIS selve livsnerven. Det vil derfor, innenfor hele HVs virksomhet,

Fortroppen på plassFire lærlinger innen Informasjon og Kommunikasjonsteknologi er nå på plass i Heimevernet. Fra høsten av skal alle underavdelinger få egen lærling for en to års praksisperiode.

Rune Haarstad

Rune Haarstad

være helt avgjørende å ha kvalifisert per-sonale for å ta seg av drift og vedlikehold, påpeker Ivarrud. – Lærlingeordningen vil bli til stor hjelp.

LærEMESTEr: Svein arild Karlsen Ivarrud er faglig ansvarlig for IKT-lærlingene.

IKT-lærling

Håndholdt GPS fra markedslederen

Vi viser deg veien.

Importør: Belanor AS Finn din forhandler på www.garmin.no

RM G

rafika

de

sign g

rafo

ram

a.no

Tøffe, robuste, vanntette og klare for eventyr!

Garmin tilbyr en fantasisk serie av ulike håndholdte

GPS`er for jakt, fi ske og friluftsliv. Noen trenger kanskje

bare en enkel variant som en sikkerhet og til å markere

og fi nne igjen steder de har vært på, mens andre trenger

både kart og fl ere valgmuligheter. Les mer om

modellene og fi nn den som er skreddersydd for deg!


HV-12 sørget for å gi deltakerne en innføring i Heimevernets virksomhet.

– Det er viktig at distriktets ledelse møter de kommunale HV- nemndene ansikt til ansikt, sier major arnulf Vengstad som er G1 i HV-12.

gjør en viktig jobb De kommunale HV-nemdene gjør en viktig jobb for Heimevernet. - alt personell er jo pålagt å oppbevare våpen og utstyr hjemme og det er viktig med god kontroll og vurdering av HV-soldatene, påpeker major Vengstad.

I tillegg til å godkjenne hver enkelt HV-soldat, er det ikke uvanlig at HV- nemndene kan uttale seg i saker som omhandler kommu-nens forhold til HV. Hvert år trenger HV-12 opptil 400 ny soldater inn i rullene og alle skal vurderes.

gi kunnSkAp om hv Målet med kurset var å gi deltakerne kunnskaper om HVs orga-nisasjon, oppgaver og virksomhet. råd, utvalg og nemndsstruk-turen fikk også en gjennomgang. Videre ble det lagt mye vekt på hensikten og retningslinjene for virksomheten til HV- nemndene som velges for fire år av kommunestyret. En HV- nemnd består av to medlemmer som oppnevnes av kommunestyret og en represen-tant fra Politiet/Lensmannsetaten. I tillegg møter områdesjefen og fungerer som rådgiver.

Den lokale faktorHV kurser 50 kommunale Heimevernsnemnder i trønderfylkene. Viktig med sivil-mil-itær kontakt på kommunalt nivå.

SIVIL-MILITær KONTaKT: Fra venstre: Kommandør Lyder Karlsen, sjef HV-12, lensmann i Levanger anne Ulvin, Ingunn D. Tangstad fra Mosvik og varaordfører i Stjørdal kommune, Ole Myrbekk.

norske reserveoffiserers forbund (nrof) avd. ringerike inviterer deg til å ta week-end 27. – 29. juni på ringerike. nrof er arrangør av nordisk mesterskap i felti-drett for reserveoffiserer. konkurransen er en lagkonkurranse, hvor det konkurreres over to dager.

lagskonkurranse på lørdag 28/6: Tre deltagere pr lag. Det er innlagt felt-skyting med aG3, orienteringsløp på ulike typer kart, måloppdagelse, granatkasting, avstandsbedømmelse, hinderpasseringer i en ca 15 km lang løype.

Stafett søndag 29/6: Laget består av tre deltagere. Hver deltager gjennomfører liggende skyting, orienterings-løp og tilslutt stående skyting. Bom = strafferunder!

Antrekk: Feltantrekk og aG3 (Våpen kan lånes, gi beskjed innen 15/6)

Startkontigent: Lørdag: kr 300,- for hele laget. Søndag: kr 300,- for hele laget. Begge dager: kr 500,- for hele laget. Betaling ved fremmøte.

Forsvarets Dag 27. juni – eget opplegg for familier

Vi inviterer deg til å ta med familien, som kan innkvarteres på ringerike Folkehøg-skole. Hyggelige priser.

Spørsmål kan rettes til konkurransesjefen kaptein (r) Håvard Lillegård, mobil 907 40 873.

Påmelding innen 1. juni til [email protected]

Velkommen til ringerike!

nordisk Mesterskap i Feltidrett 27. – 29. juni

Den lokale faktor


Det svarer til seks innsettelser i døgnet, hvis man fordeler assistansene på alle årets dager. Hjemmeværnet har aldri været brukt så mye som nå.

I alt ble det brukt over 350.000 timer på støtte til lokalsamfundet og totalforsvaret. Den største oppgaven var en tankvognsu-lykke ved Kolding, hvor hjemmeværnet var innsatt i 3.100 timer.

En forsvarskommission med tidligere forsvarsminister Hans Hækkerup (S) som formann arbeider nå med forslag til frem-tidens forsvar i Danmark. Kommissionen skal være ferdig med sitt arbeide i februar 2009, og deretter begynner de politiske forhandlinger om en ny forsvarsavtale, der skal gjelde fra 2010.

De 50.000 frivillige i det danske hjemmeværn vil gjerne høres i denne prosessen. Derfor har hjemmeværnets landsråd, som består av frivillige, nedsatt et utvalg, som skal formulere et bud på fremtidens hjemmeværn og dens rolle i det samlede forsvar. Utvalget ventes å ha sitt forslag ferdig til august i år.

Den Kommitterede for Hjemmeværnet, Ulrik Kragh,

som er den politiske sjef for det danske hjemmevær-

net, vil ha Forsvarskommissionen til å analysere, hvor

det danske samfunnet er sårbart i tilfelle av terror-

handlinger eller natur- og miljøkatastrofer.

Ulrik Kragh peker på, at hjemmeværnet og rednings-

beredskapet har tusenvis av velutdannede frivillige,

som kan bidra til å styrke beredskapen. alene i hjem-

meværnets aktive styrker er det 22.000 frivillige, som

er parate til sammen med politi og andre myndigheter

å trene på beredskap.

- Det er viktig, at vi gjennom øvelser skaper tillit i be-

folkningen, så samfunnet er optimalt forberedt, hvis

det verste skulle skje, sier han.

Fra begynnelsen av juni kan flyverhjemmeværnet nå ut til ethvert hjørne av Danmark.

- Vi får nå full dekning i Danmark innen for en halv times flyvetid, sier flyverhjemmeværnets inspektør, oberst Kurt refsgaard.

Siden mars 2007 har flyverhjemmeværnet hatt fly og besetninger i fire danske lufthavner. Der er nå gitt tillatelse til yterligere fire fly fra andre lufthavner. Det vil si at flyvehjemmeværnet nå er landsdekkende.

De flyvende delinger bruker lejede sivile fly og hjelper politi og andre myndigheter med overvåkning og ettersøkning, når de blir bedt om det.

Hva skjer i Skandinavia?

Har aldri vært brukt mer

ULrIK KraGH: Politisk sjef for det danske hjemmeværnet, vil ha redegjort det danske samfunnets sårbarheter.

Generalmajor Jan S. Norgaard

samfunnets sårbarhet under lupen

Fremtidens hjemmeværn – hva mener de frivillige?

Flyvende delinger i hjemmeværnet

Det danske hjemmeværns årsrapport for 2007 forteller, at hjemmeværnets arbeidsgivere – forsvaret, beredskapet, politiet og andre myndigheter – rekvirerede assistanse i alt 2.265 ganger i det forløpne år.

220.000 timer ble brukt på at hjelpe for-svaret. Det omfatter blandt annet støtte til basisutdannelse av vernepliktige og øvelser med de enheter, som utsendes på interna-tionaleoppdrag. I 2007 hadde hjemmevær-net 58 soldater på internationale oppdrag i Irak, Kosovo og afghanistan.

- Forsvarets annvendelse av hjemme-værnets kapasiteter er stigende. Det er en tilfredsstillende utvikling og helt i tråd med den politiske avtale om forsvaret, sier sjefen for Hjemmeværnet, generalmajor Jan S. Norgaard.


Juristsamling


LEVERER MATEN DU TRENGER!Telefon: 77 60 03 00 - www.drytech.no

TJENESTE eller FRITID?

ww

w.n

orby

e.no

FIELD MEAL

Juristsjef i Heimevernet, oberstløytnant Sten Løitegaard, hadde blant annet team-bygging som mål da han innkalte til samling. - Vi var også opptatt av å få konkludert på en del rettslige problemstillinger. Vi hadde noen uavklarte spørsmål hvor vi nå har landet på en konklusjon, sier Løitegaard.Juristene er viktige for Heimevernet. Ikke minst gjennom utviklingen av filmskytebanen og trening i maktanvendelse. rOE � eller rules of engagement er også et sentralt punkt for Heimevernets jurister. Også på FOHK var dette tema.- arbeidet med rOE er veldig viktig både hjemme og eventuelt også ute, for det kan bli aktuelt å sende jurister til utenlandsoperasjoner, sa Generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold, under møtet.Dette ble også bekreftet av Oberst Fagerheim fra Joint Warfare Center (JWC) på Jåttå. Han fortalte også om diskusjonen rundt rOE og hvordan også NaTO bruker

Juristene samlet i rogalandTidlig i mars var Heimevernets jurister på kontrakt samlet i Rogaland. Med HV-08 sitt hovedkvarter i Vatneleieren som utgangspunkt besøkte lovens menn blant annet Forsvarets Operative Hovedkvarterer på Jåttå.

jurister. Juristene fikk også en minneverdig tur på skytebanen i Vatneleieren.

Fornøyd juristBørge Hatlebrekke har sin egen

Stian B. Støvland

Tore Ellingsen

TEaMBUILDING: Juristsjef, oberstløytnant Sten Løitegaard, inviterte alle jurister på kon-trakt til samling i mars. Skyting var blant aktivitetene, og Løitegaard traff blink.

advokatpraksis i Ålesund og har vært med blant Heimevernets jurister siden begynnelsen. Til vanlig jobber han med sivil rett og skatterett, men har likevel utbytte av å være med i Heimvernet.- Faglig sett er det interessant å være med i Heimevernet. Vi treffer kolleger og vi får et avbrudd i de daglige gjøremålene, sier han.Voldajuristen så i sin tid annonsen som spurte etter jurister til Heimevernet, og han meldte seg. Han har ikke angret.- Jeg føler vi har noe å bidra med og vi ser at distriktene setter pris på den kompetansen vi har med oss. Samtidig ser vi hvor motiverte Heimevernets innsatsstyrker og forsterkningsstyrker er, og da er det lett å bli engasjert, sier Hatlebrekke.-Det er flotte folk å jobbe sammen med, og da går det an å stikke av fra jobben en uke, avslutter Hatlebrekke.


// KURS OG TAKTISKE EVALUERINGER, LHV OG LUHV

Utstrøkne kurs er nylig kansellert.

D – DombåsR – RyggeLu – LutvannVæ – VærnesSve – SverigeDK – DanmarkSe – SessvollmoenHe – HeistadmoenHaa – HaakonsvernHau – HauseterRe – RenaNN – Nord NorgeX – Ikke fastsatt

Forklaring til forkortelser:

Kurs og evalueringer i HV 2007

Husk søknadsfrist til Heimevernets befalskole 1. november og 15. april www.mil.no/hv/hvbs

Kurs og seminarer 2. kvartal 2008 Sambandskurs I D 28.04-08.05 Videregående officerskurs DK 04.05-09.05 Påmeldingsfrist 18. feb Instruktørkurs ny angrepsrifle HK 416 D 05.05-08.05 Grunnkurs Etterretningstjeneste Lu 19.05-30.05 Faggruppemøte I/F kommandosjefer D 26.05-28.05 Troppsjefskurs III Utrykningstropp D/Væ 10.06-19.06 Grunnkurs Etterretningstjeneste Lu 09.06-20.06 Lagførerkurs Jeger D 17.06-26.06 Grunnkurs 016 D 17.06-26.06

Kurs og seminarer 3. kvartal 2008 Chef Hemvärnspluton Sve 08.08- 17.08 Påmeldingsfrist 1. juni Troppsjefskurs III Gevær D 12.08-21.08 Grunnkurs Hund Hau 18.08-29.08 Videregående kurs hund Hau 18.08-29.08 (mfb om økon. tildeling) Troppsjefskurs II Innsatstropp D 19.08-28.08 Grunnkurs Lotter D 22.08-07.09 Fagkurs Trening i Maktanvendelse NN 01.09-05.09 (mfb om økon. tildeling) Lagførerkurs MØr D 02.09-11.09 Instruktørkurs Nærkamp re 08.09-18.09 (mfb om økon. tildeling) Lagførerkurs rFK Væ 09.09-18.09 Chef Hemvärnspluton Sve 15.09-24.09 Påmeldingsfrist 23. juni Chef Hemvärnskompani Sve 15.09-24.09 Påmeldingsfrist 23. juni

Kurs og evalueringer



tilbakeblikk

50 nr. 5 Mai 1958

25 nr. 4 April 1983

50 HV-karer som blodgivere i sauda

I Sauda har 50 HV-karer meldt seg som blodgivere. Blodprøvene er nå sendt til laboratorium for å få fastslått blodtypen. Det er EFP. Co. som dekker utgiftene med den rekonstruerte blodsentralen i sauda, skriver Haugesunds Dagblad.

Ukyndige

I debatten om skytebane i Drangedal kommunestyre forleden sa Senterpartirepresentant Jon Bjørn Bergane at skytterlaget må vurdere Heimevernets aktiviteter på skytebanen. Han mener at det er unødig at de har øvelser der, dessuten er det farlige våpen i ukyndige hender, sa han.representanten Olav L. Gudbrands mente at Heimevernet representerte et faremoment med sine øvelser på skytebanen. – Som nabo følger jeg godt med i hva som skjer der, og de krigsøvelsene HV driver med hører ikke hjemme i et boområde. Øvelsene bør legges til ville skauen.

25 år siden skiskytingen kom til norge

Det er i år 25 år siden skiskyting ble en offisiell idrett her på bjerget, og siden den gang har det blitt mye ære og mange gjeve medaljer til Norge. Og han vi skal takke alt dette for heter Jens Kjelsås – også kalt skiskytingens far, forstålig nok. - Jeg vil på ingen måte bli hedret for dette. Jeg ville aldri ha lykkes hvis jeg ikke hadde hatt støtte over- og nedenfra, sier Kjelsås, som i 18 år var distriktssjef i HV-05.

12.000 mann på øvelse i nord-norge til høsten

I dagene 25. september til 2. oktober vil 12.000 mann delta på øvelse ”Night Wings” som vil gå av stabelen i de ytre distrikter i Sør-Troms. I øvelsen vil delta kystartilleri, marinen, Brig. N, repetisjonsavdelinger for hæren. Heimevernet i de distriktet øvelsen skal gå, samt en del avdelinger fra de britiske royal marines, som snart må sies å være på hjemmebane i Nord-Norge etter alle de øvelsene de har deltatt i der de siste årene.

region 3Rune Haarstad: 74 83 67 02

[email protected]

skjer det noe i HV-norge?Kontakt oss!

region 2Tore Ellingsen: 51 34 39 05

[email protected] HVsKsTrond Setså: 61 21 76 [email protected] 1

Pål [email protected]

redaksjonenStian Støvland: 23 09 86 [email protected]

[email protected]

region 4Rolf Kulseng Ytterstad:

[email protected]

stabsoffiser kommunikasjonHarald Rist Aamoth: 23 09 69 [email protected]

Før i tida


navn:

Adresse:

poststed:

løsningen sendes innen 15. juni til: Heimevernsbladet, Oslo mil/grev wedelsplass 9, 0015 Oslo (merk: «kryssord»)

løsning x-ordforrige nummer

Vinn HV-KniV

I dette kryssordet kan du vinne flere HV-effekter, blant annet fleecegenser og mini maglite.

Heimevernsbladet gratulerer

Blant mange riktige løsninger på x-ordet ble det plukket ut en vinner:Erik Onstad, Aurdal. Premie på vei i posten.HV-bladet gratulerer!

Landsrådet for Heimevernet leverer HV-merket som jakkenål beregnet på sivile klær. Merkene leveres også flate eller buede slik at de kan monteres på premier. Det finnes også slipsklemmer og mansjettknapper. HV-beltet er et smalt dressbelte i kalveskinn.

Bestilling Send inn bank- eller postgiro på beløpet, og skriv bestillingen på giroblanketten! Husk tydelig navn og adresse! Ved betaling på giro beregnes ikke porto og gebyr.

Bankgirokonto 9001.06.33612. ring eventuelt tlf. 23 09 69 72 eller send telefaks til Landsrådet på 23 09 69 98.

prOFileringsArtiKler

landsrådet for Heimevernet www.landsraadet.no / [email protected]

Oslo MIL/akershus, 0015 Oslo Tlf: 23 09 69 72 / Faks: 23 09 69 98 / Mob: 990 96 972

priser Jakkenål 50,-/stk. Flate og buede merker 50,-/stk. Slipsklemme 80,-/stk. Mansjettknapper 150,-/stk. HV-belte 215,-/stk. Norges regenter 120,-/stk.

X-ord


B-BlADreturadresse:HV BlADetOslo Mil / grev Wedelsplass 90015 Oslo

Flytte?Meld ny adresse til Folkeregisteret.Skal du flytte ut av ditt distrikt? Husk: Innlevering av våpen og ammunisjon før avreise!

hv bladet 02/08

Documents