Hva er farlig gods

Eksplosjonsfarlige

Brannfarlige

Giftige

Etsende

Radioaktive

Stoffer med sammensatte farer

De vanligste ulykkene

Brannfarlig væske 73%

Gasser 13%

Etsende stoffer 9%

Giftige stoffer 3%

Eksplosiver 2%

Gjeldene forskrifter

Båt : IMDG

Sjøfartsdirektoratet Fly : ICAO

Luftfartsverket Jernbane: RID DBE Vegtrans.: ADR DBE

Transportuhellskort

Kortet gir informasjon om:

– Farer som knytter seg til stoffet

– Nødvendige sikkerhetstiltak for å avverge/begrense faren

– Forholdsregler ved uhell

– Miljømessige problemer ved lekkasje

– Forholdsregler ved brann

– Forholdsregler ved personskade

DefinisjonerTekniske /fysiske /kjemiske

egenskaper

Utseende– Et stoffs farge og form/aggregatfase

Lukt– Beskrives med sammenlignbare kjente

lukter, eller som stikkende, søt, aromatisk eller ubehagelig

Aggregattilstand– Om et stoff er i fast, flytende eller i

gassform Flammepunkt

– Den laveste temperatur som en væske gir fra seg nok gass til å antenne, med en ytre tennkilde, for så å slukne

Eksplosjonsområde– Konsentrasjonsgrense for brennbare gasser

i luft (øvre-nedre) mellom hvilke blandingen kan antennes

Definisjoner Tekniske / fysiske / kjemiske

egenskaper

A, B, C-væske– A-Væske Flammepunkt under 23 C – B-Væske mellom 23-55 C – C-Væske over 55 C

Tenntemperatur– Laveste temperatur en oppvarmet overflate får

et stoff til å brenne uten gnist eller åpen flamme Smeltepunkt

– Den temperatur der et stoff går fra fast til flytende form

Kokepunkt– Den temperatur der et stoff går over i gassform,

og gassen har et trykk på 1 atmosfære Damptrykk

– Det trykk som oppstår når væske er i likevekt med sin egen damp. Ulik ved forskjellig temp. og stoff.

Definisjoner Tekniske /fysiske /kjemiske

egenskaper

Kritisk temperatur– Den temperatur som en gass ikke

lenger kan kondenseres til væske uansett trykk

Løselighet– Den maksimale mengden av et stoff

som kan løses opp i et løsningsmiddel. Oftest vann.

Fordampningsevne– Betegner stoffets evne til å gå over i

damp. Tetthet

– Stoffets masse pr. volumenhet Viskositet

– Mål for flyteevne/seighet. Tykk-tynn væske. Høyere tall, tykkere væske. Vann 1cSt

Definisjoner Tekniske/fysiske /kjemiske

egenskaper

Administrativ norm– Høyeste gjennomsnittsverdi man kan

bli utsatt for hver arbeidsdag gjennom en yrkeskarriere.

YL - Gruppe– Yrkeshygienisk luftbehov. 5 klasser

hvor 5 er høyest. På klasse 3-5 skal det oppgis hvor mye m3 luft pr. l stoff.

Gruppeinndeling av stoffer

«Innsatsmessig» inndeling av gasser

«Medisinsk» inndeling av gasser

«Utslippsmessig» inndeling av stoffer

«Innsatsmessig» inndeling av gasser

Brennbare

Giftige

Kombinert brennbare /giftige

Inerte / ikke-reaktive (ikke-brennbar, ikke-

giftig, ikke-etsende etc)

«Medisinsk» inndeling av gasser

Bedøvende Uten ettervirkning Med ettervirkning

Kvelende Fysikalsk kvelende (i veien for

O2) Kjemisk kvelende (tar plassen til

O2 i blodet)

Giftige Kjemisk kvelende Giftig etsende

”Utslippsmessig” inndeling av stoffer

Gasser som er lettere enn luft

Gasser som er tyngre enn luft

Reaktive kjemikalier og kjemikalier som lett binder seg til andre stoffer som gir utslipp til luft

Væsker som som gir utslipp til luft

Kjemikalier som flyter på vann

Kjemikalier som synker i vann

Faste stoffer på land

Væsker på land

Reaktive stoffer på land

Målemetoder

Målinger for identifikasjon Analyserør Karbonmomoksidmåler pH-papir

Måling for konsentrasjon Eksplosivmeter Oksygenmåler

Verneutstyr ved gassutslipp

Personlig utstyr for innsats- mannskaper på utslippstedet Fullstendig åndedrettsbeskyttelse Tilstrekkelig vern mot gass på hud Beskyttelse mot kulde Beskyttelse mot plutselig

varmeutvikling

Personlig utstyr for innsats- mannskaper i evakueringskjeden Tilstrekkelig beskyttelse for

åndedrettet Tilstrekkelig beskyttelse mot gass

på hud

Arbeid på skadestedet

O Observere/orientere

B Bedømme

B Beslutte

O Ordre

Orientere og bedømme på skadestedet

Identifikasjon av stoffet

Spesielle farer ved stoffet

– Giftighet, eksplosjonsrisiko etc.

Hvordan strømmer stoffet ut? (gass-/væskefasen)

Hvor kan stoffet spres?

– Vindretning, -styrke, grøfter, diker, luft, vann, jord.

Adkomstveier

Evakuering / varsling til nabobebyggelse

Beslutning og ordregiving på skadestedet

Bestem avsperringer.

Bestem nødvendig verneutstyr.

Redd liv.

Sanér tilskadekomne.

Begrens /stans utstrømning.

Foreta oppsamling av utstrømmet stoff.

Om mulig foreta sanering av grunnen.

Etter innsats på skadestedet

Rengjør benyttet utstyr

Rengjør / rens personlig utstyr

Rengjør rensestasjon og personell

Organisering av skadestedet ved kjemiske ulykker

Fareområdet Avsperringer Kommandoplass (Skadestedsleder-KO) Oppdeling av skadestedet Samband Samleplass for skadde Luftdepot Saneringsplass Slokkeberedskap Transport av utlekket masse Prøvetaking Parkeringsplass Vakthold

Operativ innsats Dagens situasjon

Temperatur Vindforhold (retning, hastighet) Nedbør

Stoffidentifikasjon Hvilket stoff Fast stoff - væske - gass

Farer ved stoffet Giftighet - brannfare - radioaktivitet-

eksplosjonsrisiko - aggressivitet. Utstrømning hvor - hvordan

Dagens situasjon - terreng, jord, luft, vann Er mennesker i fare

Nabobebyggelse ( varsling, evakuering) Bestem verneutstyr

Gasser som er lettere enn luft

Få stoffer, ett er ammoniakk.

Er eksplosjonsfaren for stor til å sette inn innsats?

Kan gassen løses med tåkestråle?

Kan beholder kjølen med vann?

Kan gassen rekondenseres?

Kan skum med høyt skumtall redusere utslippsintensiteten?

Vurdèr gass-spredning.

Vurdèr nøytralisering.

Gasser som er tyngre enn luft

Er eksplosjonsfaren for stor til å sette i gang innsats?

Kan gassen løses (eller «slås ned» med tåkestråle?

Kan beholder kjøles ned med vann?

Kan gassen rekondenseres?

Vurdèr sanering av kloakkrør og lavtliggende område.

Kondenserbare gasser

Gasser som man gjennom komprimering eller kjøling får til å gå over til væske.

Eks. komprimerbare gasser: Klor, svoveldioksid,

ammoniakk.

Eks. gasser som man får til å gå over til væske ved kjøling Oksygen, nitrogen, ammoniakk,

argon, metan

Egenbeskyttelse ved påvirkning av NH3, SO2,

Cl2

Knip øynene igjen

Pust gjennom et vått tøystykke

Bruk helmaske med henholdsvis K-, E- og B-filter (sikker beskyttelse ved min 20% O2 og max 1% gass)

Luftapparat er sikker åndedrettsbeskyttelse

Dersom det er fare for å komme i kontakt med flytende gass (aerosol) kan denne ha en temperatur helt ned til -74 C (for ammoniakk)

OBS! Gummi tåler ikke temp. under - 42 C

Nitrøse gasser - NOx

Fellesbetegnelse på ulike nitrogen/ oksygen-forbindelser, dvs. NO2 og NO

Nitrøse gasser er i seg selv ikke brennbare, men avgir oksygen.

Spalting av AN (ammoniumnitrat)-holdig gjødsel fører til store mengder nitrøse gasser.

Følgende kriterier øker faren for spalting: Høy temp. kombinert med lang

oppholdstid og lav pH. Nitrøse gasser reagerer heftig i kontakt

med ammoniakk

Nitrøse gasser kan være kreftfremkallende og det er fare for lungeødem.

Bedøvende gasser uten ettervirkning

Butan - Propan - Acetylen - Aceton

Alle gir følelse av «Beruselse» Normalt ingen ettervirkning

Kvelende gasser

Bevisstløshet inntrer nesten momentant og uten forvarsel.

Giftige etsende gasser

Ammoniakk, svoveldioksyd, Klor og nitrøse gasser

Alle fremkaller kjemisk lungebetennelse

Alle etser på lungeveggene og alveolene (de minste lungeblærene)

Lungene væskefylles

Oksygenopptaket hindres

Symptomene kan opptre inntil 48t. etter eksponering