løsninger for et farlig miljø

8/8/2019 Lsninger For Et Farlig Milj

1/29

SCIENTOLOGIGjr verden til et bedre sted

Scientologi er en anvendt religis filosofi, grunnlagt og utviklet av L. Ron

Hubbard, som tilbyr en eksakt rute der enhver kan gjenvinne sannheten ogenkelheten ved sitt ndelige jeg.

Scientologi bestr av spesifikke aksiomer som definerer de underliggende

rsakene og prinsippene i tilvrelsen, og et enormt omrde av observasjoner

innenfor humaniora. Den er en filosofisk helhet som bokstavelig talt gjelder for

alt liv.

Denne omfattende kunnskapsmengden resulterte i to anvendelser av emnet:

For det frste en teknologi mennesket kan bruke til ke sin ndelige bevissthet

og oppn friheten skt innen mange store filosofier. Og for det andre et stort

antall fundamentale prinsipper mennesker kan bruke til forbedre sine liv. P

dette andre anvendelsesomrdet tilbyr faktisk Scientologi intet mindre enn

praktiske metoder for forbedre ethvert aspekt ved vr tilvrelse midler til

skape nye mter leve p. Og fra dette kommer det materialet du skal til lese.

Dataene som blir presentert her, samlet fra L. Ron Hubbards skrifter, er bare

ett av verktyene som kan finnes i Scientologi-hndboken. Den er en omfattende

veiviser, og inneholder tallrike anvendelser av Scientologi, som kan brukes til

forbedre mange andre omrder av livet.

I dette heftet har redaktrene tilfyd en kort introduksjon, praktiske velser

og eksempler p vellykket anvendelse.

Mange nye fenomener om mennesket og livet er beskrevet i Scientologi.

Derfor kan du stte p uttrykk p disse sidene som er ukjente for deg. Disse erbeskrevet frste gang du stter p dem, og i ordlisten bakerst i heftet.

Scientologi er til for brukes. Den er en praktisk filosofi, noe man gjr. Ved

bruke disse dataene, kan du forandre tilstander.

Millioner av mennesker som nsker gjre noe med tilstandene de ser rundt

seg, har anvendt denne kunnskapen. De vet at livet kan forbedres. Og de vet at

Scientologi virker.

Det vil du ogs finne ut hvis du bruker det du leser p disse sidene til hjelpedeg selv og andre.

DENINTERNASJONALE SCIENTOLOGIKIRKEN

I din nrmeste Scientologikirke eller -misjon (disse kan du finne p

www.scientology.org) kan du ta kurs for ke din forstelse og f ytterligere

materialer for utvide kunnskapen din.


2/29

Vi lever i en farlig verden, et farlig milj. Nr du ser p nyhetenep fjernsyn eller leser din daglige avis, fr du din daglige dose medran, voldtekter, opprr, mord, branner, jordskjelv, oversvmmelser og

sultkatastrofer.

Opplever du at du blir brakt ut av lage av det som skjer rundtdeg? Fler du deg hjelpels og ute av stand til kontrollere disse

hendelsene? Fler du deg til og med engstelig n og da?

I dette heftet analyserer L. Ron Hubbard dette fenomenet med

farlige omgivelser, og han gir metoder som ikke bare hjelper deg til overvinne din frykt, men setter deg i stand til hjelpe andre. Anvendt p

bred basis utver denne informasjonen en svrt beroligende pvirkning

og gjr folk i stand til leve lykkeligere liv. Nr du bruker den p

individuell basis, vil den bedre livskvaliteten for din familie, dine

venner og dine bekjentskaper.s

2


3/29

DEFARLIGE

OMGIVELSENE

ange mennesker er ikke bare overbevist om at omgivelseneer farlige, men at de stadig blir mer og mer farlige. Formange er det en strre utfordring enn de fler de kan

makte.Faktum er imidlertid at omgivelsenefs til se mye

farligere ut enn de egentlig er.

Et stort antall mennesker er profesjonelle skapere avfarlige omgivelser. Dette inkluderer yrker som er avhengige av et farlig milj for eksistere, som politikeren, politimannen, journalisten, begravelsesagenten ogandre. Disse menneskene selger et farlig milj. Det er deres viktigste vare. Defler at hvis de ikke fikk folk til akseptere den ideen at omgivelsene er

farlige, ville de straks g fallitt. Alts er det i deres interesse gjre omgivelsenemye farligere enn det de i virkeligheten er.

Omgivelsene er farlige nok.

En gang ble det hevdet at visse samfunn ikke utviklet seg fordi det ikkevar tilstrekkelig med utfordringer i omgivelsene. En av dem som hevdet dette,var den engelske historikeren og filosofen Arnold Toynbee (18891975), sommente at omrder som Mexico ikke utviklet seg av den grunn. Toynbees id

om dette var imidlertid skapt i et elfenbenstrn; han satt i bibliotek og lestebker, men gikk aldri ut og snakket med noen meksikanere.

S Toynbee erklrte med et stort, definitivt utropstegn, etterfulgt avutallige universitetseksamener at rsaken til at meksikaneren ikke lykkes, erat han ikke har nok utfordringer i sine omgivelser. Grunnen til at Sr-Amerikaikke er en lovende industrimakt, skyldes utilstrekkelige utfordringer i omgivelsene.rsaken til at afrikaneren ikke har blitt mer sivilisert, er fordi omgivelsene

hans ikke byr p nok utfordringer.

3


4/29

Hva visste vel Toynbee om dette? Han tilbrakte all sin tid bakerst i etbibliotek, og leste bker skrevet av menn som ogs hadde tilbrakt hele sitt livi et bibliotek! Dette er ingen mte lre om livet p.

Enda et eksempel: P Filippinene ankommer en dristig, energisk hvitmann, og han gir rd til de innfdte igorotene en stamme som bor i denordlige fjellomrdene p Filippinene. Han sier: Hvis dere bare lager en litenvei fra landsbyen ned til elven, og s tar en oksekjerre ned til elven ommorgenen, og fyller opp en vanntank og bringer den tilbake til landsbyen, sslipper kvinnene g den lange veien til elven. Dere burde engasjere dere idette offentlige arbeidet straks.

Han blir fullstendig opprrt over at de ikke straks reagerer p anbefalingenhans, og han gr av sted og tenker: Aha! De menneskene har utilstrekkeligmed utfordringer i omgivelsene sine. De har ikke noe hige etter. Ingenambisjoner. Ikke slik som oss i Vesten vi har utfordringer i omgivelsenevre.

Og denne mannen hadde liksom utfordringer i sine omgivelser? Morenhans dyttet cornflakes i munnen p ham, og pappa skrev ut alle sjekkene menshan gikk p college, og livet hans var brolagt i alle retninger med maskiner og

kjretyer. Omgivelsene hans var allerede overvunnet, s selvsagt kunne hantillate seg vre dristig.

Men hva er egentlig igorotens omgivelser, der han sitter ved blet og lyttertil den hvite mannen som forteller hvordan han skal lage en liten vei til elva?Denne igoroten har en liten gutt som han elsker svrt hyt, men han vet atdenne lille gutten p grunn av sykdom og drlig mat bare har en rlitenmulighet til leve til han er sju r gammel. Han vet at nr regnet kommer, s

kommer det ikke som vanlig nedbr, men som oversvmmelser, og hverteneste skorn skylles bort, og jorda blir delagt. Men hvis han klarer reddenoe av det, s kanskje han vil leve noen mneder til. Han vet at alt han behver gjre, er g under feil tre og bli bitt av en giftslange, og s er det kroken p

4


5/29

dren for ham. Med andre ord: Han vet allerede at han ikke kan leve, shvorfor prve?

Med andre ord, for mange mennesker er utfordringene i omgivelsene

totalt overveldende.

Men betyr dette at det ikke er noen utfordringer i omgivelsene i de mersiviliserte delene av verden? P ingen mte. Se p situasjonen til en ungkunstner fra Terre Haute, Indiana, som flyttet til New York City. Den tilfeldigeiakttaker ville si at han flyttet fordi det ikke var noen utfordring i omgivelsenehans i Terre Haute. Nei igjen. Utfordringen var for stor.

Denne fyren bestemte seg i utgangspunktet til bli maler fordi han ikkekunne holde ut arbeide i matvareforretningen med den samme fyren somjulte ham opp i barnehagen, p ungdomsskolen og p gymnaset. Tanken p mtte arbeide sammen med denne fyren hver dag, var bare for mye av enutfordring for ham. S han ble kunstner, men ingen i Terre Haute kjptemalerier, og ingen trodde p det han gjorde. Han hadde ingen fremtid der, hankunne se frem til konstant sult, han var ute av stand til bidra til samfunnet.Det var meget fiendtlige omgivelser. S han flyttet til noen hyggeligere omgivelser,

Greenwich Village. Han ville heller sulte i hjel stille og rolig i GreenwichVillage, enn bli truet til dde i Terre Haute, Indiana.

Vi m alts konkludere med at ethvert individ enten det er hvitt, svart,rdt eller gult m befinne seg i omgivelser som det opplever som overveldende,hvis det ikke har klart oppfylle sin egen bestemmelse. Og dets metoder for takle disse omgivelsene m vre utilstrekkelige for dets overlevelse. Individetseksistens er s apatisk eller s ulykkelig som det opplever omgivelsene sine

som overveldende.

Hvorfor skulle da folk overanstrenge seg for faktisk f omgivelsene til virke farligere enn det de allerede er?

5


6/29

KAOSFORHANDLERNE

Det finnes dem som kunne kalles kaosforhandlere. Dette er folk somnsker at omgivelsene skal se ytterst foruroligende ut. Dette er folk som oppnren slags fordel, fler de, hvis de fr omgivelsene til virke mer truende.

Et penbart eksempel p dette finner vi i avisene. Det finnes ingen godenyhetshistorier. Journalistene skyver omgivelsene inn i folks ansikter og sier:

Se! Det er farlig. Se! Det er overveldende. Se! Det er truende. Ikke barerapporterer de de mest truende nyhetene, men gjr dem i tillegg sensasjonelleog verre enn det de er. Hva mer trenger du som et bevis p deres hensikter?Dette er kaosforhandleren. Han betales i den grad han kan gjre omgivelsenetruende. lengte etter gode nyheter er dumdristig i et samfunn hvorkaosforhandlerne regjerer.

Kaosforhandlerne har en masse av sine soldater blant folk med srinteresser.

Og tro ikke at det er tilfeldig at det nvrende rettssystemet vil ta en farligkriminell, kaste ham i fengsel, gjre ham mer antisosial og enda farligere, ogs slippe ham ls p samfunnet. Jo mer kriminalitet, jo mer politi behves det.

Denne typen ideer finner man i stor utstrekning i samfunnet. Det gjelderikke bare nyhetsreporteren eller politikeren. Individer bde her og der engasjererseg ogs i dette.

En masse mennesker bruker hele sitt liv p vre profesjonelle kaosforhandlere.De plager dem rundt seg til dde. Prosentdelen som gjr dette, kan vre shy som n av fire. For eksempel, en husmor som opererer som kaosforhandlerp hjemmebane, tenker flgende om sin ektemann: Bare jeg kan srge for atHenrik er bekymret nok, vil han gjre det jeg ber ham om. Hun opererer utfra den ideen at det er ndvendig spre forvirring og opprrthet. Men

6


7/29

sammen med dette flger en bekymring, nemlig: Jeg lurer p hvorfor Henrikikke kommer noen vei? Det er jo innlysende: Hun gjr ham syk.

Sannheten er imidlertid denne: Omgivelsene er aldri s farlige som de gisinntrykk av vre. I stedet er det slik at et enormt antall mennesker ogkolossale pengesummer produserer et farlig milj. I 1960-rene var faktisk en

stor del av USAs statsbudsjett remerket for atomkrig. Men hvis de ikke haddeutviklet denne trusselen, ville det ikke ha vrt noen. Pengene som finansiertedet forferdelige, var travelt opptatt med sttte opp under det forferdelige.

skape et fredelig milj er ikke til fordel for dem som fr sine inntekter,sine bevilgninger eller sin publikumsinteresse ut fra hvor mye uro det er.

En beroligende pvirkning

Alt som har en tendens til berolige eller skape rolige omgivelser, blirmotarbeidet av dem med srlig interesse i sttte urolige omgivelser.

I den grad Scientologi har fremgang i et omrde, blir omgivelsene roligereog roligere. Ikke mindre spennende, men roligere. Med andre ord reduseresden potensielle fiendtlige trusselen i omgivelsene som ikke kan ns ellerberres. En person som vet mer om seg selv, andre og livet, og som fr et bedre

tak p situasjoner, har mindre vanskeligheter med sine omgivelser. Selv omtrusselen bare reduseres litt, s er den redusert.

Selv en som har hrt svrt lite om Scientologi, har mindre turbulens i sineomgivelser. En person som er mindre truet av omgivelsene sine, er tilbyeligtil kvikne til. Han blir mindre apatisk. Han synes han kan gjre mer med

7


8/29

Aviser kan ha endeprimerende virkningp en person.

Siden avisenehovedsakeligbeskjeftiger seg meddrlige nyheter, gir deet generelt trist bildeav verden.

Man kan dra med segde drlige nyheteneog f en negativ og

forvridd oppfatningav sine omgivelser,som egentlig kanvre ganske rolige.

8


9/29

livet. Han kan rekke litt lenger ut, og kan derfor utve en beroligende innflytelsep sine umiddelbare omgivelser.

Etter hvert som det utviklet seg videre, ville det gi flere og flere menneskersom kunne bringe mer og mer ro i omgivelsene, eller hndtere ting bedre ogbedre. Det er kun de tingene som ikke blir hndtert, som er kaotiske. Det villeresultere i en situasjon hvor trusselen i omgivelsene ville d ut. Disse overveldendeog overmektige omgivelsene ville bli lettere og lettere ha med gjre. Folkville bli mindre og mindre redde. Du ville f strre og strre mulighet til hndtere de faktiske problemene som finnes, i stedet for at folk drmte opp

problemer for tjene noen penger p det. Det ville vre et annerledes samfunn.Kaosforhandleren liker imidlertid ikke beroligende pvirkninger. Han vil

bekjempe alt som forminsker uroen i omgivelsene.

En hustru har, for eksempel, mannen sin fullstendig under hlen. Hunsrger for at han er bekymret og urolig morgen, middag og kveld.

Hvis n mannen engasjerer seg i en aktivitet som skaper mer ro i miljet,

vil det komme reaksjoner fra hustruen. Hvis han er mindre urolig, er hanmindre under hennes kontroll. Hun ville naturligvis bekjempe det som gjordeektemannen mer avbalansert.

Uro og kaos faller imidlertid sammen stilt overfor sannheten. Det er lgnersom gjr at universet kontinuerlig er i en tilstand av uro. Det innfre sannheti et samfunn ville skape et roligere samfunn med mindre uro, og dermedmindre som kaosforhandlerne kunne svindle til seg fra samfunnet.

9


10/29

MTERMINSKE

TRUSSELENPFolk leter etter et mindre truende milj, eller i det minste etter en mte for

lettere holde ut omgivelsene de lever i.

Ideen om farlige omgivelser vil vre forstelig for en person samme hvorunyansert den presenteres for vedkommende. Bare den ideen at han anser

omgivelsene for vre farlige og overveldende, og at han ikke helt vet hvorden faren og overveldelsen kommer fra, er et enormt stykke visdom.

Han trekker seg tilbake fra et svrt truende milj som kan overvelde hamhvert yeblikk, ute av stand til utvikle seg videre i retning av strre utholdenhet,eller evne til hndtere det truende miljet dette er livet hans.

Et menneskes niv av helse og mental sunnhet, dets aktivitets- og ambisjonsniv,alt dette er styrt avpersonens begrep om hvor farlige omgivelsene er.

Detfinnes virkelige omrder med fare i omgivelsene, men det finnes ogsomrder somfs til virke farligere enn de i virkeligheten er.

Hvis en fr en person til g og se nye p disse omrdene i omgivelsenesine, kan han derfor selv observere at omgivelsene ikke er s farlige som detman gjr dem til. Og med kt sikkerhet nr det gjelder sin evne til hndterei det minste disse delene av omgivelsene sine, vil ogs hans helse, velvre,mentale sunnhet og aktivitetsniv ke.

Et antall enkle prosedyrer kan hjelpe en person til ke sitt herredmmeover omgivelsene. Hovedsprsmlet i alle disse teknikkene er: Hvilken del avomgivelsene er ikke truende? Hvis man kan f ham til differensiere og finneut at det er noen deler av omgivelsene som ikke er truende, vil han gjre etbetydelig fremskritt.

Hva forventer individet p dette nivet? Det kan vre s enkelt som ikke blis skremt nr drklokka ringer. Dette hres ut som et lite fremskritt. Ikke

desto mindre ville det vre ganske virkelig for ham.

10


11/29

Han nsker kanskje bare f det til slik at han ikke har den plagsommeflelsen nr han vkner om morgenen, om at det kommer til skje noeforferdelig hvis han str opp av sengen. Han forventer kanskje ikke en gang atflelsen skal bli helt borte, men at den i hvert fall skal bli mindre.

Dette ville vre et virkelig utbytte for ham, og han ville vre svrt gladfor det. Det morsomme er at det utbyttet som han faktisk kommer til oppleve, i de fleste tilfellene langt vil overg hans forventninger.

Her er prosedyrene du kan bruke for oppn dette:

1. Finn noe som ikke er en trussel

Nr en person blir for opprrt eller forvirret, kan man f ham til se segrundt i omgivelsene sine, og finne noe som ikke er en trussel mot ham.Fortsett med dette inntil personen er svrt fornyd eller lettet, og har enerkjennelse om seg selv, omgivelsene eller livet generelt.

En person kan ogs anvende teknikken direkte p seg selv. For eksempelkan en person vre p sitt kontor og vre svrt bekymret over noe. Han kansitte ved skrivebordet sitt, og papirene hoper seg opp. Alt synes vre i etveldig kaos, og han fler seg fullstendig overveldet. Personen selv br vre i

stand til se p papirene p skrivebordet sitt (kilden til trusselen), og finnenoe ved dem som ikke er en trussel. En slik oppdagelse vil veie opp fortrusselen.

2. Ikke les aviser

Dette er svrt enkelt. Si til personen: La vre lese aviser i to uker, ogse om du fler deg bedre.

Hvis han ikke leser aviser p to uker, vil han selvsagt fle seg bedre.

11


12/29

Si s til ham: N leser du aviser i en uke, og p slutten av uken vil dufinne ut at du fler deg verre. S bestemmer du deg for hvorvidt du behver

ha noen oppmerksomhet p aviser eller ei.

Du kan foresl dette til personen som et enkelt eksperiment. Det er ikkeengang et kostbart eksperiment. Faktisk er det billigere la vre kjpe aviserenn kjpe dem.

Dette er en enkel handling, men en svrt effektiv handling, som i betydeliggrad kan endre en persons syn p livet.

3. G en tur

En annen mte f en person til se p omgivelsene og oppdage at de ikkeer s truende p, er en teknikk kalt: G en tur. Hvis en person fler segdrlig s f ham til g en tur og se p ting mens han gr.

Her prver man bare f personen til l underske omgivelsene og finneut at det er lite grann mer trygghet i dem. Man vil bare at personen observerer,og finner ut om omgivelsene er s truende som de later til vre.

g en tur og se p ting er det enkleste rdet du kunne gi noen, og detvil nesten garantert gi et resultat hvis personen vil gjre det. Det er megeteffektivt.

4. Finn noe som ikke er fiendtlig mot deg

Det finnes mennesker som fler det som om alle i omgivelsene er fiendtligeoverfor dem.

For en slik person er det en annen teknikk som vil redusere frykten hans.

Man kunne stille et hvilket som helst av mange forskjellige sprsml,avhengig av situasjonen. Eksempler p disse er:

Finn noe som folk sier eller gjr her omkring som ikke er fiendtlig mot

deg.

Er det en person i firmaet som ikke er aktivt fiendtlig mot deg?

12


13/29

Er noe blitt sagt i dag som ikke var direkte og umiddelbart fiendtlig mot

deg?

Still personen et av de ovenstende sprsmlene (eller et lignende sprsml,

formulert s det passer bedre til personens situasjon). Spr ham for eksempel:Finnes det en person i firmaet som ikke er aktivt fiendtlig mot deg?

Fortsett med dette til personen fler seg bedre, er gladere, og har ftt enerkjennelse om seg selv, omgivelsene eller livet generelt.

5. Hndtere et tap

En fyr som nettopp har mistet kjresten sin, eller en kvinne som harmistet mannen sin, fler den forferdelige tristheten og tapet smitte over p alleting. Faktisk vil alt i omgivelsene tale til vedkommende om den taptekjrligheten. I en periode vil det vre umulig for ham eller henne se segomkring uten bli minnet om denne personen.

Nr ens konsentrasjon har vrt veldig sterkt rettet mot en person, krevesdet noen ganger en nesten heroisk innsats for ikke assosiere alt med denpersonen. Knepet er finne noe som ikke minner om personen som hun eller

han har mistet. Man m kanskje lete lenge for finne noe.

Dette er mten komme seg igjen p etter en kjrlighetsaffre. Situasjonener faktisk ganske enkel: Personen har identifisert alt i omgivelsene med sinuro. Ved styre personens oppmerksomhet mot ting i omgivelsene som ikkehar noen slik forbindelse, og f ham til finne ting som ikke aktivt er enpminnelse for ham, oppnr man en differensiering hvor det tidligere varidentifisering. Og hvor det finnes differensiering, kan intelligens og dmmekraft

gjenvinnes.

Gjr det flgende:

Si til personen at du vil hjelpe ham. Si til ham eller henne: Finn noe somikke minner deg om _______ (navnet p personen som han/hun har mistet).

Gjenta kommandoen, og f personen til finne noe annet som ikkeminner ham eller henne om personen, inntil han eller hun fr en erkjennelse

og fler seg bedre angende situasjonen.

13


14/29

Denne enkle prosedyren kan hjelpe personen til komme seg etter sintapte kjrlighet, og begynne leve igjen.

6. Planlegge livet sitt

Ved f en person til planlegge et liv hvor han /hun kan leve rolig og uten bli truet, blir vedkommendes liv mindre truende.

La oss f.eks. ta den stakkars fyren som befinner seg i den perfekte tredemlle.Han m passe jobben sin, selv om den er drlig betalt, og det ikke finnes noenmuligheter for forfremmelse, for dersom han mister den, tror han at han ikkeklarer skaffe seg en ny jobb, eller at han ikke vil vre i stand til overleve.Denne fyren er i en klemme han selv har satt seg i, og han opplever atomgivelsene er svrt fiendtlige.

F ham til planlegge et liv som ikke ville vre s truende, uansett hvorfantasifull eller tilsynelatende uoppnelig planen hans er, og han vil kunne gp jobben og arbeide videre, mye mer fornyd og med en mye roligere flelse.

7. Slutte med ting som opprrer en

Det finnes en annen handling som rett og slett bestr i f personen til slutte gjre ting eller omgs folk som opprrer ham.

Man kunne si: Slutt med noen av de tingene i livet som gjr degopprrt.

Hvem opprrer deg? Vel, ikke snakk med dem p en stund.

Hvilke aktiviteter fr deg til fle deg verre? Vel, ikke gjr dem p en

stund.

Hvilke ting i omgivelsene ervirkelig ingen trussel for deg? Ok, har du funnet

noen av disse? Fint. Ha med dem gjre. Gi dem mer oppmerksomhet.

Dette vil gagne personen mer enn man skulle tro.

14


15/29


16/29

KONFRONTMan kan trygt g ut fra at det alltid er noe ved en situasjon som personen

kan konfrontere. Med det mener vi st overfor noe med letthet uten trekkeseg tilbake.

Dette prinsippet utgjr grunnlaget for en lsning for mange som er overveldetav sine omgivelser.

For eksempel, en sosialarbeider besker fru Olsen i leiligheten hennes. FruOlsen har fryktelig mange problemer, og hun forteller om dem til sosialarbeideren.

Mannen hennes drikker seg full hele tiden, og kommer aldri hjem med noenlnning, og alle mblene er delagte, og barna har ikke klr, og det er umulig holde huset rent, og s videre.

Sosialarbeideren kan virkelig oppn noe hvis han kan finne noe som kanbli konfrontert av den personen han prver hjelpe, og f vedkommende tilfaktisk gjre det. Selv om dette hres veldig enkelt og harmlst ut, har deten fantastisk anvendelighet.

Folk som jobber med sosialarbeid, unnlater vanligvis ganske enkelt bedmme de problemene som er involvert i situasjonen, og deretter gjre noemed de problemene som det kan gjres noe med, og som noen kan konfrontere gjre noe med. S sluttresultatet blir at sosialarbeideren ikke lykkes, fordihan aldri gir noen noe de kan gjre.

Den velmenende sosialarbeideren sier: Det du trenger gjre, fru Olsen,er vaske hele huset, skrubbe det skikkelig fra verst til nederst vi har trossalt gitt deg spe. Og f vasket barna dine, og kle dem i de fine nye klrne somvi sendte deg. N skal jeg ta en prat med mannen din om den drikkingenhans.

Selv om fru Olsen ville ha vasket hele huset og kledd barna i de reneklrne, vil hun og sosialarbeideren p dette punktet skille lag p en voldsommte. Sosialarbeideren har akkurat fortalt fru Olsen noe som hun av erfaringvetikke kan bli gjort. Ingen kan snakke med mannen hennes om drikkingen

hans. Hun tror ikke engang at et angrep i full skala fra hren kunne f gjort

16


17/29

noe med herr Olsens drikking. Ingenting som sosialarbeideren gjr eller sierfra dette punktet av, kommer til ha noen virkning p fru Olsen.

Forestill deg imidlertid at sosialarbeideren lyttet nye til fru Olsen, ogderetter gjorde bruk av prinsippet om gi henne noe som hun faktisk kunnekonfrontere hndtere. Kanskje han la merke til at fru Olsen i lpet avsamtalen deres hadde tmt et askebeger for sigaretten hans. S han sier tilhenne: Jeg skal fortelle deg hva jeg ville gjre. Jeg ville starte med dette littetter litt, og jeg ville ftt huset i orden. N, hva med srge for at askebegrene

er tmt? Hun ville kanskje til og med bli sint p ham, men nr sosialarbeiderendrar, kommer fru Olsen til g rundt og tmme askebegrene.

finne noe som personen kan konfrontere hndtere, er vesentlig for fhans eller hennes samtykke i hndtere det. Det frste nivet av hjelp er deter noe som kan gjres med det, og det andre nivet inneholder bestanddelensom du kan gjre. gi en person noe som han eller hun kan konfrontere ogfaktisk f gjort, begynner gi vedkommende ideen at situasjonen kan bli

hndtert. Og fr du vet ordet av det, er fru Olsen tilbyelig til begynne fideer om at hun til og med kan gjre noe for f sin mann til slutte drikke.

Dette prinsippet med gi en person noe han kan konfrontere gjre, erfabelaktig nyttig p mange omrder.

Ofte vet ikke folk hvordan de skal komme seg noe videre i livet. De vet atde ikke kan gjre noen fremskritt i livet, at det er umulig bli noe bedre i dethele tatt. Men ved bruke dette datumet kunne man lett demonstrere, selv for

en hel gruppe, at det ermulig bli bedre. Det ville gjres p flgende vis:

Frst gir du dette rdet til personen du nsker hjelpe: Ta et papir, ogskriv ned en kort liste over de problemene du har i livet ditt.

Nr han har gjort det, spr: Hvilket av disse er det lettest for deg konfrontere? Skriv det ned n.

Si s til ham: Skriv ned det du med absolutt sikkerhet vet at du kunnegjre med det siste du skrev ned.

17


18/29

En personkan vre i ensituasjonsom virkeroverveldendep ham, slik athan ikke gjrnoe med den.

Men han kanf hjelp ved finne noe vedomstendighetenesom han kankonfrontere hndtere.

Hvis han kanhndtere n sideav situasjonen,kan hans syn p

den i betydeliggrad forbedres,og han vil vrei stand til hndtere denfullstendig.

HASTER

18


19/29


20/29

DENVIRKELIGEVERDENIflge kaosforhandleren m verden rett og slett ikke bli et bedre sted. Og

s lenge politikerne kommer seg frem ved hjelp av skandaler, og militret blirfetere p mer krig, og media tjener p spredningen av drlige nyheter, vil detfortsatt finnes dem som gjr det bra p kaos.

Men dette er den skapte verden, og ikke den virkelige. Bak all denneopprrtheten og uroen finnes det roligere omgivelser. Det er omgivelser hvormennesket kan leve og ha det bedre, en verden der folk gjr heltemodigegjerninger og naboer hjelper hverandre, og hvor folk overvinner enorme odds

for utmerke seg.Forskjellene mellom en kompetent og en inkompetent person viser seg i

omgivelsene hans. En person er enten effekt av sine omgivelser eller i stand til skape en effekt p sine omgivelser.

Det 19. rhundres psykologi hevdet at mennesket var ndt til tilpasseseg sine omgivelser. Dette falske datumet bidro til innlede en degenereringav menneskeslekten.

Sannheten er at mennesket er s vellykket som det kan tilpasse omgivelsenetil seg selv.

vre kompetent betyr ha evnen til kontrollere og bruke bde tingenei omgivelsene og omgivelsene selv.

Ved gjenkjenne kaosforhandlernes arbeid kan folk begynne kontrollereomgivelsene sine bedre. s

20


21/29

PRAKTISKEVELSERHer er velser som er knyttet til hndtere de farlige omgivelsene. Det

gjre disse velsene vil ke din forstelse av hvordan du kan hjelpe folkmed hndtere problemer og vanskeligheter i livet.

1Se deg omkring, og finn eksempler p at man fr omgivelsene til se

farligere ut enn de i virkeligheten er. Gjr dette til du er sikker p at

man fr omgivelsene til se farligere ut enn de i virkeligheten er.

2G en tur rundt kvartalet, og se p ting mens du gr. Etter ha gtt

turen, sammenlign hvor truende omgivelsene virket fr med hvordan

de virker n.

3Finn en venn eller et familiemedlem som fler seg overveldet av

omgivelsene, og hjelp vedkommende ved bruke en av de sju teknikkene

gitt i seksjonen: Mter minske trusselen p.

4Hjelp en person ved f ham til skrive en kort liste over problemenehan har i livet sitt. Deretter fr du ham til finne ut hvilket av disse

som er lettest for ham konfrontere. F ham til skrive det ned.

Deretter fr du ham til skrive ned det han er absolutt sikker p at han

kunne gjre med denne siste tingen han skrev ned. F ham s til ta

den siste tingen han skrev ned, og gjre den.

21


22/29

RESULTATERFRAANVENDELSE

L Ron Hubbard har utarbeidet enklehandlinger som man kan gjre for hjelpeandre som er overveldet av livet. Folksom anvender disse, blir klar over at de besitter meget grunnleggende og svrteffektive vpen mot de kyniske, generelleuttalelsene eller den hplse holdningensom sier at: Alt er drlig overalt, og deter intet hp for mennesket eller for noesom helst annet.

Det kanskje mest kommenterte aspektet ved denne aktiviteten hjelpe enannen til bli mer rsak over farligeomgivelser er at det kreves svrt litefor hjelpe ens neste og gi ham litt hp.Dette faktumet kommer frem i beretnin-gene nedenfor.

En kvinne som hadde studert L. RonHubbards oppdagelser om hvordan man

hjelper noen til konfrontere og hndterefarlige omgivelser, sa dette om teknologienseffektivitet:

En venninne av meg kom innom megkvelden etter at jeg fullfrte studiet av dissedataene, og hun var full av problemer somhun ikke hadde noen lsninger p. Ved anvende L. Ron Hubbards teknologi, bad jeg

henne om skrive ned en liste over ting somvar problematiske for henne i livet hennes,og s merke seg hvilken hun syntes var lettest konfrontere. S bad jeg henne om skrivened det hun visste helt sikkert hun kunnegjre med den tingen. Effekten av dissesprsmlene var fantastisk. Hun lysteumiddelbart opp, mens hun hadde vrt svrtdeprimert da hun kom. Hun styrtet straksav sted for ordne opp i problemet, selv om jeg aldri fr hadde sett denne kvinnen faktisk forske hndtere noe som helst ilivet tidligere hadde hun bare klaget! Jegopplevde nok en gang hvordan man kommerlangt med lite i Scientologi!

hele tiden vre overveldet i arbeidetsitt var en normal side av livet for enkvinne fra Omaha i Nebraska, inntil hun

fikk hjelp av en venn.Jeg hadde en uvane med samle opp

flere og flere ting gjre, for s aldri gjre ferdig noen dem. S etter noen uker brast jeg i grt og flte meg overveldet avoverarbeid. Verden s temmelig forferdeligut, og menneskene var temmelig usle motmeg. En venn fortalte meg om hvordan jegskulle skrive en liste over problemene mine,

Ja

29%

Ikke-scientologer

Ja

0%Scientologer

TAKLEFREMTIDEN

SPRSMLETIUNDERSKELSEN:

ERDUREDDFORFREMTIDEN?

se morgendageni ynene er noe heltannet for demsom anvenderScientologi pomgivelsene sine,enn for dem som

ikke gjr det.

22


23/29

og velge det ene jeg kunne konfrontere, og sgjre noe med det. Fra det punktet av fikkjeg kontroll over situasjoner bare ved ta ett problem av gangen, og konstruktivt lsedette ene, og s g ls p det neste, i stedet for drukne i hvor umulig alt virket.Verden s ikke s grusom ut etter det, fordijeg var den som styrte. Dette var det frstestykke Scientologi-data som noen haddeanvendt p meg, og jeg har siden brukt dettei livet mitt. N kan jeg nyte arbeidet mittmye mer.

Siden hun ikke kunne tle se en anneni nd uten gjre noe med det, brukte enkvinne fra California L. Ron Hubbardsteknologi til hjelpe andre i vanskeligesituasjoner. Hun oppndde mye med disse

enkle lsningene.

Jeg hjalp en mann og hans hustru somjeg traff p bussen en dag. Kona grt av eneller annen grunn. Jeg fikk henne til se pde tingene i omgivelsene som hun ikke fltevar fiendtlige mot henne. Hun lysnet opp ogbegynte pnske ut hvordan hun kunne lsesine egne problemer. En annen gang hjalpjeg en mann som hadde vrt svrt opprrt

og hysterisk i sine omgivelser, til flytte tilet annet sted, og til g daglige turer. Hanble mye friskere mentalt, og begynte rekkeut og hjelpe andre i sin stilling som skolelrer.Jeg hjalp ogs mine egne familiemedlemmergjennom en opprivende tid da min bestemordde, ved anvende enkle prosesser. Over-raskende nok brakte dette stabilitet og en flelse av ro, selv i denne vanskelige tiden.

Dette er enkel teknologi som er ment brukes,og som ganske enkelt gjr livet lettere oglangt mer behagelig for andre.

Fr en kvinne fra Hawaii hadde lest noeav L. Ron Hubbards teknologi, syntes hunat verden var full av folk som ikke var til stole p. Her er hva som hendte da hunlrte om den sanne kilden til farene iomgivelsene:

Jeg forstod at jeg hadde betraktet alt fra en annens synspunkt. Ved endre mittsynspunkt ble verden helt annerledes. Detvar ikke den verdenen jeg tidligere haddelrt om i det hele tatt! Dette forandret smange ting for meg, og jeg begynte faktisk leve.

Jeg ble bedre i stand til observere, bareved se p hva som virkelig var der. Om-givelsene var ikke s farlige lenger, ikke sskremmende. Som svrt liten ble jeg oppdratttil holde munnen lukket og gjre det jegble bedt om, og vre veldig forsiktig fordiman kan ikke stole p noen. Da jeg faktisks meg omkring, oppdaget jeg at det varmange mennesker rundt meg som var gode.

Dette pnet opp for min kommunikasjon,fordi jeg kunne si: Det er ikke sant, for se pdet og det og det.

Jeg brukte disse Scientologi-dataene i etradioprogram. Folk ringte inn og stiltesprsml. Jeg fikk en fyr til innse at hanfaktisk kunne f det til i livet, bare ved observere at andre omkring ham overlevde, og

23


24/29

at han hadde ftt falsk informasjon. Hanklarer seg n godt i livet. Hans verden, akkuratsom min egen, forandret seg fra vrekjedelig gr, til bli et sted fullt av klarefarger og nytelse.

En kvinne fra Tyskland hadde flgende si om hjelpen hun gav til en nabo:

I morgen var det onsdag, den frsteonsdagen i mneden. Som alltid i de sistetretti rene, kommer da naboen min hjem tilmeg for snakke om alle sine sorger over enkopp kaffe. Opp gjennom rene, mens barnafremdeles gikk p skolen, pleide det vrekonkrete problemer snakke om, og noenganger hyggelige ting. Men s dde hennesmann og barn i en tragisk ulykke. Etter det fantes det aldri andre samtaleemner. Men

jeg kunne ikke bare slutte treffe henne,kunne jeg vel? Nr disse onsdagskveldenevar over, var jeg utslitt. En annen kvinnehadde akkurat vist meg en mte hjelpenoen som var opprrt p. Jeg bestemte megfor at i morgen ville jeg ta henne med p enspasertur i parken. Som sagt s gjort. Jegbrt igjennom hennes protester med munterbesluttsomhet. Jeg viste henne alle mine favorittsteder, og oppdaget mange nye tingselv, som jeg ogs viste henne.

Det er fint her ute, sa naboen min, og jeg shenne smile for frste gang p mange r.

Noen ganger kan presset p arbeidsplasenbli spass at det nesten er overveldende.

En leder for kvalitetskontrollen i etfirma i California ble hjulpet av sjefensin til gjenvinne fatningen og vende til-bake til arbeidet med fornyede krefter.

En dag var jeg fullstendig opprrt oggrt p jobben, av en eller annen ukjentgrunn. Jeg hadde ingen anelse om hva somvar galt. Alt jeg visste, var at jeg var opp-rrt. Jeg hadde ikke rd til vre i den til-standen, og det hadde heller ikke andre somvar avhengige av meg. Sjefen min bad megom g en tur og se p ting mens jeg gikk. Jeg gikk ut og spaserte i et kvarter. Jegbegynte fle meg ganske bra, og etter enstund var jeg ikke det grann opprrt lenger.Da jeg begynte g, visste jeg ikke enganghva jeg var opprrt over. Mens jeg gikk,inns jeg at jeg hadde vrt uvillig til

hndtere et aspekt av det jeg skulle gjre dendagen. Jeg kom frem til en lsning p heleproblemet.

Jeg snudde, gikk tilbake og hndtertesituasjonen fullstendig.

En forretningskonsulent med mange rserfaring har konstant lykkes med redde

folk fra truende omstendigheter.Det er ganske vanlig at folk som

kommer til meg for assistanse, lever i det demener er farlige omgivelser. Ved la den enelille vanskeligheten eller situasjonen etter denandre hope seg opp uten gjre noe med dem,har de snart en virkelig truende situasjon.

24


25/29

Nr de ringer meg, er de ofte i ferd med drukne i rot, og tilsynelatende finnes det ingenutvei.

Men det finnes selvflgelig en utvei.Gang p gang har jeg hatt utrolig suksessmed bruke L. Ron Hubbards teknikk med finne n ting personen kan konfrontere oggjre noe med og f ham eller henne til

virkelig hndtere det. Lettelsen, det fornyedehpet og formlet som igjen vekkes til livesom flge av dette, kan vre noe helt spesielt. f noen i gang igjen p den mten er engivende opplevelse.

En skolelrer fra Arizona fant et verktysom var langt mer effektivt enn bare

sympati til hjelpe en arbeidskollega som

led av kjrlighetssorg.

En morgen ankom en av de andrelrerne og s utrolig srgmodig ut. Detskulle ikke mange sprsmlene til for for-st hvorfor: Hans forlovede hadde forlatt

ham. Det virket ikke mulig, men ved lunsj-tider var han enda mer deprimert. Jeg skalvved tanken p hvordan timene hans mtte havrt denne morgenen.

Noen av vennene vre prvde trsteham og spke med ham for f ham ut avdet, samt andre slike velmente, men ineffek-tive lsninger de antakelig hadde lrt i en

eller annen psykologitime.

Jeg trakk fyren vekk fra de andre og tokham med utenfor p en spasertur rundt pskoleomrdet. Jeg fikk ham til finne ting iomgivelsene som ikke minnet ham omkjresten. Det varte ikke lenge fr han kom oppfra sin nitristhet og begynte snakke om enforelesning han skulle forberede, og hva han

skulle gjre i den kommende ferien. En full-stendig forandring. Det reddet dagen hansog sparte mange studenter for lytte i pine- fulle timer til en som egentlig ikke vartilstede for undervise dem.

25


26/29

OM

L. RON HUBBARD

I ngen uttalelse er mer passende og typisk for L. Ron Hubbards liv enn hans enkleerklring: Jeg liker hjelpe andre, og regner det for min strste glede i livet se

en person befri seg fra skyggene som formrker hans dager. Bak disse sentrale

ordene finner vi et livslangt arbeid i menneskehetens tjeneste og en visdomsarv

som gjr det mulig for alle oppn drmmene de s lenge har bret om lykke ogndelig frihet.

Han ble fdt i Tilden, Nebraska den 13. mars 1911, og hans vei med oppdagelser

og hengivenhet overfor sine medmennesker begynte i ung alder. Jeg nsket at

andre mennesker skulle vre glade, og kunne ikke forst hvorfor de ikke var det,

skrev han om sin ungdom. I dette l holdningene som lenge kom til lede hans

skritt. Innen han var 19 r gammel, hadde han reist mer enn 400.000 km, og

underskt kulturene p Java, i Japan, India og p Filippinene.

Da han vendte tilbake til De forente stater i 1929, gjenopptok Ron sin formelle

utdannelse og studerte matematikk, ingenirfag og det den gang nye feltet

kjernefysikk som alt sammen ga ham viktige verkty for videre forskning. For

finansiere denne forskningen, innledet Ron en litterr karriere tidlig p

1930-tallet, og ble snart en av de mest leste forfatterne av populr skjnnlitteratur.

Men han mistet aldri sitt primre ml av syne, og fortsatte sin hovedforskning

gjennom omfattende reisevirksomhet og ekspedisjoner.

Da annen verdenskrig begynte, gikk han inn i De forente staters marine somlytnant, og tjenestegjorde som leder for antiubtkorvetter. Han ble diagnostisert

som permanent ufr i 1945, etter ha blitt delvis blind og lam etter skader han

pdro seg i kamp. Ved anvende sine teorier om sinnet, var han imidlertid i stand

til ikke bare hjelpe sine medsoldater, men ogs til gjenvinne sin egen helse.

Etter ytterligere fem r med intensiv forskning ble Rons oppdagelser presentert

for verden i Dianetikk: Den moderne vitenskap om mental sunnhet. Som den frste

populre hndboken om menneskesinnet som uttrykkelig var skrevet for mannen

26


27/29

i gaten, innvarslet Dianetikk en ny tidsalder av hp for menneskeheten og en nylivsfase for bokens forfatter. Han sluttet imidlertid ikke forske, og etter hvert som

gjennombrudd etter gjennombrudd omhyggelig ble systematisert p slutten av

1951, ble den anvendte religise filosofien Scientologi fdt.

Fordi Scientologi forklarer hele livet, finnes det ingen side ved menneskets

eksistens som L. Ron Hubbards pflgende arbeid ikke rettet seg mot. Han skiftet

p bo i USA og i England, og hans fortsatte forskning frembrakte lsninger p

slike sosiale onder som synkende utdannelsesstandarder og stoffmisbruk av

epidemiske proporsjoner.

Alt i alt bestr L. Ron Hubbards arbeider om Scientologi og Dianetikk av frti

millioner ord, i innspilte foredrag, bker og skrifter. Til sammen utgjr disse arven

etter en livstid som endte den 24. januar 1986. Men L. Ron Hubbards bortgang

representerte p ingen mte noen avslutning; for med ett hundre millioner av

hans bker i sirkulasjon, og millioner av mennesker som daglig anvender hans

teknologi for forbedring, kan man virkelig si at verden fremdeles ikke har noen

bedre venn. s

27


28/29

ORDLISTE

kommunikasjon:utvekslingen av ideer gjennomrom mellom to individer.

konfrontere:st ansikt til ansikt med uten vike tilbake eller unng. Evnen til konfrontere

er faktisk evnen til komfortabelt vre der og

oppfatte med sansene.

prosess: en eksakt handlingsrekkeflge ellerserie med instruksjoner, gjort for oppn et

nsket resultat.

Scientologi: en anvendt religis filosofi utvikletav L. Ron Hubbard. Det er studiet og

hndteringen av nden i forhold til seg selv,

universer og annet liv. Ordet Scientologi

kommer fra det latinske ordet scio, som betyr

vite, og det greske ordet logos, som betyr

ordet eller den ytre formen som den indre

tanken uttrykkes og gjres kjent gjennom.

Flgelig betyr Scientologi vite om vite.

28


29/29

løsninger for et farlig miljø

Documents