hvorfor en hun så suveren?
DESCRIPTION
Bacheleroppgave av Siri Minken NIH 2004 En sammenlikning mellom verdenmesteren og de Norske trialjentene.TRANSCRIPT
1
Hvorfor er hun så suveren og hvordan skal vi komme dit?
En sammenlikning mellom verdensmesteren og den
norske trialeliten
LAIA
Fordypningsoppgave ved BA2 TRL Norges Idrettshøgskole.
Siri MinkenVår 2004 SIRI
2
Hvorfor er hun så suveren og hvordan skal vi komme dit?En sammenlikning mellom verdensmesteren og den norske trialeliten.
Fordypningsoppgave ved BA2 TRLNorges Idrettshøgskole.
AvSiri Minken
Vår 04
.................................................................................Sammendrag! 3
......................................................................................Innledning! 3
..............................................................................Problemstilling! 5
...............................................................................................Teori! 7
.................................................................Psykiske arbeidskrav! 10
.........................................................................................Metode! 17
.....................................................................................Resultater! 24
.....................................................................................Diskusjon! 27
..................................................................................Konklusjon! 30
.............................................................................Referanseliste ! 33
3
Sammendrag
Oppgaven ser på nødvendigheten av å ha en arbeidskravsanalyse for å kunne
se på hvilke egenskaper som er viktige i trial. I metodekapittelet er det lagt ned
arbeid med å få en holdbar arbeidskravsanalyse med detaljerte beskrivelser av
ulike tekniske elementer. I trial er kravene til idretten ikke blitt analysert på denne
måten tidligere. Det betyr at arbeidskravsanalysen er et slags pioner arbeid: Den
er enda ikke blitt testet grundig nok til å vite om den er holdbar. Men det er i hvert
fall et skritt i riktig retning. Kravene til mentale/psykiske ferdigheter og de fysiske
egenskaper blir videre presentert. Deretter følger en kapasitetsprofil på to
utøvere, verdensmesteren Laia Sanz og undertegnede. Kapasitetsanalysen er
bygget på elementene i arbeidskravsanalysen. Metoden observasjon er brukt for
å analysere de ulike egenskapene og ferdighetene. Senere følger en diskusjon
rundt hva verdensmesteren skiller seg ut på og hva som må gjøres for å nå opp
mot hennes nivå. Det diskuteres også om arbeidet i analysen er holdbart og kan
være nyttig til senere bruk.
Innledning
Kvinnetrialen har en noe kortere historie enn trial for menn. Mens mennene fikk
sitt første VM i 1975 måtte jentene vente helt til neste millennium var man jente.
Norge var det første landet med mesterskap for jenter, det skjedde i 1986.
Deretter har utviklingen av kvinnetrialen skutt fart. I 1992 holdt Norge – Italia en
landskamp. Senere ble flere land invitert og det utviklet seg til ”prøve e-cup” og
seinere ”open european ladies cup”. I september år 2000 ble det arrangert lag
VM og individuell w-cup i Seva i Spania. Det internasjonale forbundet FIM har
vedtatt å gi kvinner VM status fra 2005. I dag har ca 15 nasjoner kvinne trial.
Blant alle de trialkjørende kvinner er det en jente som skiller seg ut radikalt. Hun
er den ubestridte mester blant oss. Laia Sanz fra Sant Cugat i Barcelona er 18
år. Hennes nivå er enestående sammenlignet med resten av de kvinnelige
utøverne. Det er nok mange faktorer som ligger til grunn for hvorfor Laia er best.
4
I denne oppgaven vil jeg anvende arbeidskravsanalysen for å se på hvor hun
skiller seg ut. Men det historiske bakteppet er kanskje like forskjellig: Laia
begynte med systematisk trial trening da hun var 5 år. Først i 2002 ble det 5 års
grense i Norge. Da undertegnede begynte måtte man være 14 år. I tillegg har det
inntil nylig ikke vært tradisjon for at spanske jenter har kjørt trial. Derfor har Laia
har alltid trent med gutter. Norske jenter har ofte trent og målt seg med
hverandre.
Trialutøvere blir av og til betegnet som motorsportens akrobater. Jeg liker å tro at
man sier dette fordi trial, analogt med akrobatikk og turn, ser ut som om man
trosser både en og to av Newtons lover når man kaster seg i vei med store
høyder og halsbrekkende vågestykker. Men trial er også, i likhet med akrobatiske
øvelser, en idrett hvor hele personen er involvert, og alle deler er like viktig.
Beina er ikke favorisert foran armene, hodet er like inkludert. Pekefingeren og
øynene spiller en like stor rolle. I boka ”trial i Sverige” av Ulf-Göran Widqvist blir
trial sammenlignet med poesi: ”Åkaren förhåller sig till maskinen och naturen
som poeten till orden och meningen…Du är ensam i sektionen och med tankens
skärpa och kroppens rytm inför granskande ögon ger du alt för att visa din vilja
och förmåga.”
Trial er en åpen idrett. Hver seksjon som kjøres er unik og kommer aldri til å
være den samme. I andre runde under en konkurranse ser seksjonen helt
annerledes ut. Steinene er kanskje glattere, jordbakken har et dypt spor, i
svingen har tre steiner trillet ut og røttene kommet mer opp i dagen.
Konkurransearenaene har ingen standardiserte mål og naturen er aldri lik noe
sted. Det samme gjelder kjøringen.
Det finnes ingen absolutte krav til hvordan man skal kjøre de ulike momentene.
Men det finnes basis som må ligge til grunn. Og de reglene er simpeltent basert
på naturen og fysikkens lover. Det er med disse lovene i bakgrunnen jeg har
begynt å ta fatt på en arbeidskravsanalyse i trial teknikk. Tanken bak er å plukke
5
fra hverandre de ulike elementene i idretten, for så å bruke dette som et
hjelpemiddel i utviklingen av kvinnetrialen. I likhet med all annen toppidrett
trenger vi også i trial alle de verktøyene som finnes for å lette treningen, og da
mener jeg ikke umbrako og skiftenøkkel, selv om dette også er essensielle
hjelpemidler…Man trenger testbatterier, kapasitetsanalyser og utøverprofiler,
treningsdagbøker og treningsplanlegging. Dette er ett skritt i riktig retning.
Problemstilling
Både som trener og utøver har jeg følt savnet av et skikkelig analyseverktøy
innen idretten trial. Behovet for pålitelige svar på hva denne idretten krever av
ferdigheter og egenskaper er stort, og uten å ha dette på plass blir det vanskelig
å sammenlikne utøvere og å vite hvor veien må gå videre.
Verdensmesteren
Verdensmester Laia Sanz er suverent mye bedre enn noen annen jente. Det kan
for så vidt enhver se med det blotte øyet. Men hva er forskjellen? Hva er årsaken
til at hun enkelt ”nuller” hver seksjon mens de norske elitejentene knapt nok kan
ta seg igjennom til fots? Hva er det hun kan som ikke vi kan? Hva er det hun har
gjort som de norske jentene ikke har gjort? Kan vi finne svarene på dette, vet vi
også noe om hvordan vi må arbeide, både med de utøverne som er på vei opp
og med oss selv i den etablerte norske eliten.
Første gangen jeg trente med Laia var hun 12 og jeg 18 år. Vi hadde omtrent
kjørt like lenge. Den gang var jeg et par hakk bedre. To år seinere var hun en
ubestridt mester. De siste årene har kvinnetrialen strukket seg mer og mer mot
det mannlige nivået. Både de fysiske og de tekniske kravene har økt betydelig og
nærmer seg etter hvert herrenivå (selv om det er ett godt stykke igjen for de
fleste av oss). Laia Sanz er første kvinne som deltar i herre VM.
6
Den norske eliten
Norge har hele veien hatt en god bredde i kvinnetrialen. Vi har vært ledende på
antall kvinnelige kjørere. Vi har også en jevn og god bredde i toppen gjennom
mange år. Derfor har vi også et svært godt landslag som er med og fighter i
toppen i lagkonkurranser. I 2001 ble vi verdensmestere. I 2003 ble det sølv.
Likevel er det stor avstand mellom Laia og de beste norske enkelteutøverne.
Rekruttene
Jeg er i år trener for Norges Motorsportforbunds satsningsgruppe for jenter. Det
gir meg mulighet til å gjøre tingene riktig fra et tidlig tidspunkt, i alle fall tidligere
enn hva som er gjort før i norsk trial. Jentene er rundt 15 år gamle og har kjørt
mellom 3 og 4 år. Det vil være mye lettere å utføre treneroppgaven optimalt om
jeg har en arbeidskravsanalyse i bunn slik at jeg kan kjøre en kapasitetsprofil på
utøverne mine.
Treningsdata fra landsaget på herresiden viser at alle norgesmestrene de siste 8
årene er introdusert til systematisk trening i 15 års alderen. Treningsdagbøkene
viser også at de som trener mest, blir best. (Minken, 1994). Hvis
treningsmengdene hos de norske rekruttene midt i tenårene er mye lavere enn
hav Laia la ned, må vi innse at det vi nå gjør ikke er godt nok til å nå helt opp.
For en hypotese er at Laia alltid har trent mye. Og fremdeles trener mer enn
andre kvinnelige utøvere. Men er treningene også preget av høyere kvalitet? Er
fordelingen mellom teknikktrening og fysisk trening annerledes? Dette vil vi også
gjerne ha svar på.
Utvikling av kravspesifikasjoner og verktøy for kapasitetsanalyse
På bakgrunn av dette ser jeg det som en nødvendighet for fremtidig trening å
kartlegge arbeidskravene i trial. Siden vår idrett er kommet kort på dette området
har det vært nødvendig å påbegynne arbeidet med å utvikle et slikt verktøy
parallelt i oppgaven. I løpet av denne oppgaven vil jeg utarbeide en
arbeidskravsanalyse og et skjema for kapasitetsprofil. Forsøket på å finne noen
7
svar ved hjelp av disse verktøyene kan samtidig gi oss en pekepinn på om disse
verktøyene er gode nok til å gi noen svar på de andre problemstillingene. Det
kan gjøres ved å sammenlikne norsk elite med Laia Sanz.
Problemstillingene oppsummert
En ung og lite teoretisk utviklet idrett som trial må begynne et sted. Derfor favner
denne oppgaven kanskje for vidt i sin problemstilling, men den innledende
problemstillingen som ligger i oppgavens tittel framtvinger nye problemstillinger
av mer grunnleggende natur som hvordan et utviklings- og
sammenlikningsverktøy kan se ut. Jeg tar likevel sjansen på å stille
spørsmålene, i håp om å finne noen svar som kan hjelpe oss videre i utviklingen.
Så får det heller stå sin prøve at ikke alle svar blir fullstendige og at de kanskje
bare viser en retning å ga i stedet for å tegne hele kartet fram til målet. • Hva er de spesifikke arbeidskravene i idretten trial?• Hvordan kan vi måle og sammenlikne utøvernes tekniske kapasitet?• Hva skiller verdensmesteren og den norske eliten teknisk?• Hva skiller verdensmesteren og den norske eliten treningsmessig?
Teori
Om arbeidskravsanalyse og kapasitetsprofil
Arbeidskravsanalyse kan defineres som en grundig analyse av de tekniske,
fysiske, psykiske/kognitive, taktiske samt antropometriske kravene som idretten
stiller i en bestemt øvelse på et gitt mestrings- eller prestasjonsnivå (Tønnesen
et. al, 2004)
I denne oppgaven er øvelsen trial. Prestasjonsnivået er tenkt som topp
internasjonal kvinne trial. En arbeidskravsanalyse danner grunnlaget for enhver
systematisk treningsprosess. Analysen ligger til grunn for en kapasitetsprofil man
kan lage for hver enkelt utøver.
8
Kapasitetsprofil utarbeides på bakgrunn av arbeidskravsanalysen. Den tester
en utøvers yteevne (Tønnesen et. al, 2004).
Utøveren testes i de ulike egenskapene som nevnes i arbeidskravsanalysen. For
å teste utøveren brukes et testbatteri.
Testbatteri er idrettsspesifikke testøvelser utviklet med utgangspunkt i en
grundig analyse av idretten. 5 hovedpunkter avgjør testens spesifisitet:
bevegelsesmønsteret, type energiomsetting, type muskelaksjon,
aksjonshastighet samt ytre forhold/utstyr. En god test må være standardisert,
valid, reliabel og relevant for øvelsen (Tønnesen et. al, 2004).
Når en utøver har en ferdig kapasitetsprofil er ser man hvor utøveren ligger i
forhold til hva som er optimalt for det gitte prestasjonsnivået. Men det er ikke slik
at man må oppfylle alle de gitte kravene for å nå målsettingen. Man kan
kompensere med gode evner på et område som vil utfylle mangler på et annet
område. Analysen er altså ikke absolutte krav, men et veiledende verktøy til hjelp
i treningsprosessen. Analysen viser de sentrale egenskapene for
prestasjonsevnen. Det er utviklingen av disse egenskapene treningsprosessen
handler om (Tønnesen et. al, 2004).
Føringer for utarbeidelsen av arbeidskrav er lagt av Tønnesen og
medarbeidere:
1. Utarbeide en grundig analyse/teknikkbeskrivelse av øvelsen
2. På bakgrunn av analysen klargjøres det hvilke faktorer og egenskaper
som er sentrale for prestasjonsevnen.
3. Foreta en rangering av egenskapene. De viktigste egenskapene vil ha
en mer fremtredende plass i arbeidskravsanalysen enn mindre
9
sentrale egenskaper. Du kan vise betydningen mer nøye ved å si hvor
mange prosent en faktor betyr for konkurranseresultatet.
4. Utarbeide et testbatteri som består av relevante idrettsspesifikke
testøvelser som har en god sammenheng med prestasjonen i
konkurranseøvelsen.
Figur 1:
Arbeidskravsanalyse i trial fra NMFs teorihefter. Søylediagrammet viser ulike
krav og deres vektlegging i gjeldene idrett.
Deretter blir neste steg i prosessen å teste en rekke idrettsutøvere på ulike
mestrings- og prestasjonsnivå. Hensikten med dette arbeidet er å se
sammenhengen mellom test- og konkurranseresultat. Over tid har man da
mulighet til å finne frem til sentrale testøvelser i de ulike idrettene. Testdataene
kan også danne grunnlaget for å gi et estimat for hvor god utøveren må være på
de ulike testene for å være på et gitt mestrings- eller prestasjonsnivå.
Som man forstår av Tønnesen er dette en omstendig prosess. Denne oppgaven
er en start.
Eksisterende materiale innen trial er det ikke mye av. Men noe inneholder
tidligere forsøk på å lage en arbeidskravsanalyse i trial. Men med hva vi vet om
treningslære i dag, og ikke minst på bakgrunn av utviklingen i trial, må disse
0
25
50
75
100
TA TE PF BE KO R/H MS UH
UH = UTHOLDENHET MS = MUSKELSTYRKE R/H = REAKSJON/HURTIGHET KO = KOORDINASJONBE = BEVEGELIGHETPF = PSYKISKE FAKTORERTE =TEKNIKKTA =TAKTIKK
10
forkastes. I arbeidet med oppgaven har jeg derfor i liten grad kunnet lene meg på
tidligere arbeider og erfaring. Jeg har måttet akseptere at det var nødvendig å
bygge noe fra grunnen av.
Noe finner man i forbundets emnehefter som inngår i trenerteoriheftene. Dette
materialet er fra tidlig nittitall. Der er arbeidskravene satt opp i et søylediagram
med en rangering av hvor viktig de ulike egenskapene i trial er, med et tak på
100%. Se figur 1. Dette er imidlertid veldig grove kategorier, særlig på teknikk.
Den daværende landslagstrener Anders Minken, utviklet på den tiden et
omfattende treningsverktøy som i stor grad er brukbart også i dag. Det omfatter
en elektronisk treningsplanlegger med målsettingsskjema, treningsdagbøker og
et testbatteri. Dessverre er testene også her kun basert på fysiske egenskaper
og lite spesifikke for trialteknikk.
En arbeidskravsanalyse bør inneholde de grunnegenskapene som ligger over ett
visst basisnivå for at en utøver skal kunne tåle toppidrettrening. Det holder ikke
med en middels bra form. For å kunne nå lagt må en tåle høye treningsmengder,
og her ligger mye av utfordringen. En arbeidskravsanalyse bør derfor kartlegge
både de generelle basisegenskaper og de spesifikke kravene.
Psykiske arbeidskrav
Foruten velutviklet teknikk er det i trial også store utfordringer til utøverens psyke.
Jeg anser de mentale ferdighetene som nest viktigst i trial, etter de kjøretekniske
kravene. Å være mentalt dyktig er en forutsetning for å prestere på toppnivå. På
lik linje med trialteknikk og fysikk er psyken en trenbar egenskap. Jeg har her
forsøkt å foreta en rangering av ulike mentale egenskaper som ansees som de
viktigste for et høyt prestasjonsnivå en teknisk krevende konsentrasjonsidrett
11
som utøves over et langt tidsrom med mange ”starter” og publikum og
konkurrenter tett innpå utøveren.
Regulere spenningsnivå
Aktivering er graden av fysiologisk og psykologisk aktivering av organismen som
går fra dyp søvn til frenetisk. I trial er det viktig å finne utøvernes rette
spenningsnivå for å prestere optimalt. Å ha kunnskap om sitt eget optimale
spenningsnivå og kunne regulere dette ligger til grunn for de øvrige mentale
teknikkene. Hvor stor grad av aktivering som fungerer for den enkelte utøver
varierer. Det optimale spenningsnivået vil også endre seg etter som
konkurransen skifter karakter. Idrettens kompleksitet og store krav til presisjon
gjør den følsom for høyt spenningsnivå. Generelt kan man si at for høyt
spenningsnivå vil binde kroppen fordi det gir høy muskeltensjon. Det fører blant
annet til at balansen og koordinasjonen hemmes. I trial vil ikke dette gi heldige
utslag. For mye spenning vil også gi et snevrere oppmerksomhetsfelt og gale
skifter i konsentrasjonen (Weinberg & Gould, 1999).
For lavt spenningsnivå gjør at man ikke er våken nok (på alerten) og går på
vanskelighetene uten nok kraft og aggressivitet. Dette kan føre til ubehagelige
opplevelser med lange harde knall og fall fra store høyder. Det finnes ulike
teknikker for å lære å regulere spenningsnivået men treningsformer berøres ikke
her.
Målinger: Det finnes ulike metoder å måle eller teste om utøveren er god til å
regulere spenningsnivået. I tillegg kan man se etter endringer i: respirasjon,
fuktighet i huden (klamme hender), vannlating og hjertefrekvens.
Takle tilstandangst
Angst er en subjektiv følelse av uro og engstelse som ofte er ledsaget av en øket
aktivering (Kjørmo, 1994).
Angst er å være redd for konsekvensen hvis du mislykkes Pensgaard &
Hollingen, 1996) . Den gir seg utslag på minst to måter, somatisk og kognitiv.
12
Tilstandsangst er en forutsigelse om en potensiell skadelig hendelse som enda
ikke har forekommet (Kjørmo, 1994). Utøverne kan møte på angst underveis i
konkurranse. I trial oppleves tilstandsangst for eksempel når man står på toppen
av en bratt nedoverbakke og faren for å tippe rundt kjennes veldig reell. Eller
man skal opp en høy kant man er redd for å ramle ned fra. Angsten er altså
tilfelle når vanskelige/store momenter i seksjonen må kjøres. Her kan det være
en reell fare for fall og utøveren tenker kanskje på skadene som kan oppstå.
Også generell angst for konkurransen må håndteres for maksimal prestasjon.
Målinger: Her er det utviklet tester som måler din grad av angst. Den mest brukte
er ” Competitive state anxiety inventory-2” (CSAI-2) Se vedlegg.
Visualisering
Visualisering er en opplevelse som er en reproduksjon av fenomener, ting eller
hendelser en person tidligere har opplevd gjennom sine sanser (Kjørmo, 1994).
Ved hjelp av lagret informasjon og erfaring i minnet kan man skape meningsfulle
bilder og handlingsforløp. Begrepet visualisering henspiller på synssansen men
man søker å anvende flere sanser (hørsel, lukt, smak, smerte, proprioseptive
sanser og taktile sanser). (Pensgård & Hollingen 1996)
Selv om visualisering baserer seg på minne kan man bygge nye handlingsforløp
ved å ta fra ulike deler av tidligere erfaring og sette det sammen til nye mønstre.
Opplevelsen er faktisk lik slik den forekommer i virkeligheten bare at alt foregår i
hodet og kroppen holder seg i ro. De samme sansene er i bruk som ved virkelig
forløp. ( Minken, 2003)
Om dette er en velutviklet egenskap har trialkjøreren store fordeler. Da kan man
faktisk kjøre seksjonen i hodet først! I tillegg vil man lettere kunne huske og
memorere alle detaljene i seksjonen.
Målinger: For å teste en utøvers dyktighet innen visualisering er det utviklet
skjema for utfylling med et scoringssystem: ”Sport imagery questionnaire”.
13
Refokusering
Konsentrasjonen har en tendens til å bli trukket mot ting som er irrelevant for
akkurat den situasjonen en er i. Man kan bli forstyrret av ytre faktorer men tap av
konsentrasjonen kan også komme av seg selv. Dette kan være negative tanker
eller at man kanskje fokuserer for mye på problemer. Man bør lære seg hva som
forstyrrer og hvordan man tenker og reagerer i ulike situasjoner. Gjenkjenner
man signalene er det lettere å komme tilbake til en hensiktsmessig
konsentrasjonsform. Ulike refokuseringsteknikker danner grunnlaget for å holde
konsentrasjonen over tid. (Pensgård & Hollingen, 1996)
I løpet av en konkurranse på 5-6 timer på utøveren kunne skifte
konsentrasjonsfelt kontinuerlig. Trial er spesielt fordi man underveis i
konkurransen nødvendigvis må kommunisere og forholde seg til uttallig mange
mennesker. Det gjelder minder, publikum, konkurrenter og dommere. Det kreves
full fokus i hver seksjon (eks 15x2). Men mellom seksjonene må kjøreren benytte
seg av andre konsentrasjonsteknikker. Fokusering og refokusering skjer altså
kontinuerlig. Det stilles høye krav til konsentrasjonen under en konkurranse på 6
timer. Jeg vet ikke om noen utarbeidede målemetoder for en utøvers
refokuseringsevne.
Fysiske arbeidskrav
Jeg velger å rangere den fysiske formen som nummer 3 etter tekniske og
mentale krav. Termen fysiske krav synes jeg er meget misvisende men jeg velger
å benytte meg av begrepet for å unngå misforståelser. Fysisk trening er vel
indoktrinert i våre hoder. Grunnen til at jeg mener fysiske krav blir feil er fordi
denne idretten dreier seg om sett av bevegelser og man kan ikke mestre det ene
uten det andre. Med det mener jeg at utøveren kan ikke kjøre teknisk uten god
fysisk form, og man kan heller ikke være en god tekniker uten god psyke. Men
med fysiske arbeidskrav menes altså her en grunnleggende god form, som
forutsetter all toppidrett. Jeg har valgt å gjøre nytte av allerede eksisterende krav
på dette området. Kravene er ikke spesielt spesifikke til idrettens egenart, men
14
de forutsetter en veltrent kropp og øvelsene er lette å teste og trene på. Selv om
dette ikke er spesielle øvelser for trial er de nyttige. Noe av poenget med å være
et gjennomtrent menneske i bunnen er at man da har forutsetninger til å tåle mer
trening. Det er et essensielt poeng. For å nå helt opp i toppen kreves beinhard
systematisk jobbing og grunntrening er en viktig del av det. Hovedregelen som
gjelder er: den som trener mest blir som regel best…
Utholdenhet
Utholdenhet defineres ofte som organismens evne til å arbeide med relativt høy
intensitet over lengre tid (Gjerset et. al, 1995).
Trial stiller en del krav til utholdenhet. Det spesielle med denne idretten er at
intervallene er noe uvanlige. Man jobber på høy intensitet i 1.30 min for hver
seksjon. En runde er gjerne 15 seksjoner, og det er to runder. Maksimaltiden er
fem timer. I tillegg har man et ikke ubetydelig aktivitetsnivå mellom seksjonene
når kjøreren går seksjonene og kjører transport. Løpet stiller altså krav til at
utøveren har egenskaper til å holde ut relativt lenge sett i forhold til mange andre
idretter. Også typen arbeid varierer. større perioder hvor man ikke er aktiv på
sykkelen, andre har man arbeid på sykkelen. I tillegg må man holde fokus og
konsentrasjon alle timene igjennom. Utøveren går/løper seksjonene og
planlegger sporet. Deretter stiller man seg på sykkelen og gjør seg klar til å kjøre.
Etter endt seksjon kjører man videre til neste og gjentar samme prosedyre.
Intervallene varierer sterkt. Noen konkurranser kan inneholde det meste av tiden
på høy intensitet. Selv om utøveren ikke jobber aktivt på sykkelen 5 timer i strekk
stiller det store krav til fysikken. Løypene kan være tunge å løpe gjennom i kupert
terreng og transporten mellom seksjonene er også anstrengende på enkelte
konkurranser. Dette er avhengig av typen og lengden på transport mellom
seksjonene, seksjons antall, kø før seksjonen og nivå på løypene. Intensiteten
varierer også med nivået og vanskelighetsgraden på seksjonene.
I tillegg varierer de ytre forholdene sterkt. Konkurransene avvikles uansett vær
og temperatur, i 40 varmegrader så vel som sluddstorm og minusgrader. En god
15
utholdenhet hjelper til å holde konsentrasjonen ved like og å vite at man har
krefter til å gjennomføre alle typer konkurranser med energi helt til siste seksjon.
Målinger: En 3000m løpetest på bane.
Styrke
Styrke blir definert som den evnen en muskel eller muskelgruppe har til å utvikle
kraft (Gjerset et. al, 1995).
Å være sterk er til stor hjelp når redskapen du utøver idretten med er 70 kg tung.
Om du har en tilstrekkelig velutviklet styrke har kjøreren gode forutsetninger for å
klare å holde igjen sykkelen når ting ikke går rett, og man kan ramle stygt.
Skader på både sykkel og fører minskes om man holder i styret og forsøker å
lande best mulig på beina. Også om kjøreren står fast på en vanskelighet er rå
muskelkraft mange ganger den åpenbare løsningen for å skyve/løfte sykkelen
videre. Men styrke trenger man også til selve kjøringen. Både legg og
lårmuskulatur er i kontinuerlig arbeid med kontraksjon/ekstensjon. Mage og rygg
stabiliserer hele veien og jobber isokinetisk. Både over- og underarmene samt
brystmuskulaturen har høy tensjon under seksjonskjøring.
Målinger:o Hang-ups med overtak, haka over stanga oppe og helt strake armer nede.o Sit-ups med korsryggen over gulvet oppe.o Push-ups med kontroll hand under brystkassa nede og strekke helt ut
oppe. Strak kroppo Rygg-upso Hopp på kasse, 2 høydero Spenst: sargent test
Bevegelighet
Bevegelighet blir definert som evnen til bevegelsesutslag i ledd og leddkjeder
(Gjerset et. al, 1995).
16
Dine kroppsbevegelser gjør mesteparten sammen med sykkelen. Føringen av
kroppen er avhengig av leddutslagene. Når du beveger deg mot ekstreme
leddutslag (vanlig forekommende situasjon i trial) vil bevegelsenes koordinasjon,
mykhet og kraft være bedre jo lenger man er fra de ekstreme leddutslagene. Det
er altså om å gjøre å ha store leddutslag. Det er vanskelig å være myk og
koordinert i enden av utslag. Å være bevegelig har enda flere fordeler. For det
første er det skadeforebyggende at man kan ha store bevegelsesutslag i leddene
uten at for eksempel muskler og sener strekkes. I tillegg kan utøvere som er
bevegelige i beina benytte seg bedre av fotingene. Er føreren myk kan hun holde
fotingen lenger, så der den bevegelige setter ett bein må kanskje den stive sette
to.
Målinger:o Herre ytterstilling. Utøver går ned i herrespagat og det måles antall cm fra
skrittet og ned til gulvet.o Dame ytterstilling. Utøver går ned i damespagat og det benyttes like
målemetode som over.o Bevegelighet skuldre. Skulderbredden måles. Deretter fører utøveren
skuldrene bakover med strake armer, med et tau mellom hendene. Når
hendene er helt ned bak på ryggen måles avstanden og skulderbredden
trekkes fra.
Tekniske arbeidskrav
Som nevnt må jeg for å løse denne oppgaven utarbeide de tekniske
arbeidskravene fordi det ikke eksisterer noe i litteraturen eller i praktisk bruk
utover den oppdelingen i ”tekniske elementer” som A. Minken og J. Furulund
utarbeidet og i 1988 og beskrev i heftet ”Trialinstruktøren” (Minken og Furulund
1988). Disse tekniske arbeidskravene, med tilhørende kapasitetsprofil-skjema,
er både et metodeverktøy og et resultat av oppgaven. Jeg har valgt å beskrive
dette verktøyet under metodekapittelet, sammen med tilhørende påbegynt
testbatteri.
17
Metode
Utvikling av tekniske arbeidskrav og teknisk kapasitetsprofil
Jeg har valgt å bruke en teknisk kapasitetsprofil som et metodisk verktøy i
sammenlikningen av Laia Sanz og den norske eliten. En kapasitetsprofil bygger
på en arbeidskravsanalyse. Men siden dette verktøyet faktisk ikke eksisterte, har
jeg valgt å ta med en beskrivelse av utviklingen av verktøyet under metode
kapittelet.
Trial inneholder så mange sammensatte bevegelsesmønstre at det vil være nær
sagt umulig å få med seg alt. Derfor er det delt opp i noen hovedkategorier som
er samlebetegnelser for flere forskjellige bevegelser.
Tekniske kvalitative arbeidskrav
Teknikk defineres som utøverens løsning av en gitt bevegelsesoppgave (Gjerset et. al, 1995).
Kløtsj og gass kontroll
Målsetting: Koordinere samspillet mellom kløtsjen og gassen til å enhver tid være
mest hensiktsmessig, uavhengig av føre og element.
Arbeidsoppgaver:o Kløtsjkontroll. Hele tiden vite hvor kløtsjen tar (sluringspunkt)o Gi riktig mengde gass til de ulike elementene og vri gassen av og på til
riktig tidspunkto Myke igangsettinger hvor gass og kløtsj blir riktig samkjørt så man får
feste med underlaget
Sving
18
Målsetting: Få tyngdepunket på utsiden av sykkelen og bevare farten og grepet
gjennom svingen.
Arbeidsoppgaver:o Lene sykkelen inn i svingen og kroppen uto Løfte blikket og se gjennom svingeno Holde overkroppen og skulderbuen parallelt med styreto Stå hjulbent (la sykkelen vandre mellom beina)
Kant (over 50cm)Målsetting: Gjøre horisontal hastighet om til vertikal hastighet og tilpasse kraften
(motor og kropp) så man lander på toppen av kanten.
Arbeidsoppgaver:o Lav hastighet inn mot kanteno Eksplosiv kraft vertikalt (sykkel og kropp)o Hovedregel: Framhjulet plasseres på 2/3 av kantens høyde og løftes fra
bakken ved den samme avstanden som kanten er høyo Aktivt skyve sykkelen fremfor seg over kanten
Teknikken varierer ut fra kantens utforming, dette er bevegelsesmønsteret på
en type kant, 90º eller mindre over en halv meter og opp til ca 1,5. Kanter
over dette krever annen teknikk.
OppoverbakkeMålsetting: Holde fart og trykk fra bunnen og til toppen.
Arbeidsoppgaver:o Ha turtall (kraft) i motoren før bakken begynner, altså utnytte inngangen til
bakken til å hente bevegelsesenergi.o Senke tyngdepunktet i overgang mellom flatt/bakkeo Stå som treet i skogen oppover bakken slik at normalkraften går ned i
bakhjulet. Ståstillingen reguleres fremover og bakover ut fra behov for
gasspådrag og forhjulets bakkekontakt.
19
o Avpasse farten til toppen av bakkeno Avlaste bakhjulet på toppen ved å trekke opp beina.
NedoverbakkeMålsetting: Komme kontrollert ned bakken med mulighet for å stoppe i bunnen.
Arbeidsoppgaver:o Liten hastighet fra toppeno Regulere fram- og bakbrems etter de gitte forhold (bakkens vinkel,
underlaget osv.)o Holde TP bak på sykkelen så man unngår å tippe rundto Avlaste i overgangen bakke/flatt i bunnen. Enten ved å slippe opp
bremsen og gi litt gass eller gå ytterligere lenger bak. Hensikten er å
avlaste vekten på fremhjulet.
Løft fremhjul/bakhjul (flytting)Målsetting: Plassere seg i en mest mulig hensiktsmessig posisjon til den
kommende vanskelighet.
Arbeidsoppgaver:o Fremhjul: komprimere fremdemperen ved å gå frempå (bøye knærne,
holde armene stive) og presse ned.o Ta i bakover (kneekstensjon) med demperens retur.o Bakhjul: komprimere bakdemper ved å presse ned.o Kontraher beina og gå fremover sammen med demperens retur.o Felles: Utfør en sidelengs bevegelse (høyre/venstre) sammen med
demperens returo Lande i balanse ved å få sykkelen inn under seg i landingen.
Statisk BalanseMålsetting: Kunne stå på sykkelen stillestående uten å sette ned bein.
Arbeidskrav:o Bruke kroppen til opparbeiding av balanseno Også bruke press på styret til å holde balansen.
20
o Ha raske reaksjoner på små utslag i sykkelen
Uthopp/hoppMålsetting: Ta seg ned fra eller over store loddrette høyder og lange gap.
Arbeidskrav:o Lavest mulig hastighet (gas/kløtsj) i utgangeno Strekke seg i lufteno Lande med tensjon i muskulaturen og bruker armer og bein som en
forlengelse av sykkelens dempere.
Det finnes i tillegg andre og mer avansert teknikker for å hoppe ut fra høyder. En
teknikk kalles ”dykkteknikk” og vil si ”stupe” ned med fremhjulet først. Før å
hoppe over gap kreves i tillegg å komprimere demperen før avgang.
Trialtekniske tester
Med idrettens spesielle egenart er det en prøvelse å finne gode tekniske tester
som kan brukes i et testbatteri. Ideelt sett bør parametrene i en
kapasitetsanalyse baseres på mest mulig objektive tester. Til bruk for denne
oppgaven begynte jeg å utarbeide noen tester. Av pratiske grunner (det er langt
mellom Spania og Norge) har det ikke vært mulig å anvende disse i
sammenlikningen mellom Laia og meg Jeg tar likevel testene med under metode
kapittelet i håp om at andre som vil gjøre liknende sammenlikninger kan bruke
det.
Presisjon på løft og balanse:o Merk av 3 punkt over hverandre på en rett veggo Punktene skal måle 75-100-125 cm over bakken
Testen:o 3 forsøk, 1 på hver høyde
21
o Fremhjulet skal løftes opp til angitt punkt, så rulles videre til de neste
punktene, med balansert stopp mellom hvert punkto 1 poeng for hver korrekte utførelse
Denne testen inneholder flere egenskaper. For å treffe de angitte punktene på
veggen på man ha god timing med løftet. Tar man for eksempel i for mye og er
for sein med å avslutte løftet vil fremhjulet gå for høyt og bare fortsette oppover
veggen. Man må også løfte med riktig avstand fra veggen. Dette er to
prestasjoner man også må kunne til det fulle ved kantkjøring.
En annen teknikk denne øvelsen tester er balanse. Kjøreren må holde balansen
når fremhjulet støter i veggen og bli stående.
Fram- og bahjulsløft:o Merk av en sirkel med en sykkelens akselavstand som radiuso Tegn opp sektorer med 45º vinklero Ved framhjulstest står bahjulet i senter, ved bahjulstest står framhjulet i
senter.
Testen:o Utøveren får ett poeng for hver sektor i sirkelen som er løftet riktig uten
beinet i bakkeno Utøveren kan selv velge lengden på hoppeto Ikke tidsavgrenset
Her tester man utøvers ferdigheter på flytting av fram- og bakhjul, men også
balanse. Det er viktig å påpeke at det er sjelden man møter så enkle og optimale
forhold ved flytting som når du står på hardt flatt underlag.
8-tallo Tegn opp ett 8 tall på bakken som krever at sykkelen har fullt styreutslag
hele tiden
22
Testen:o Kjøreren skal kjøre 5 runder hver vei uten å avvike fremhjulsporet fra den
oppmerkede linjen.
Denne testen utfordrer deg først og fremst i svingteknikk. Man må stå riktig på
sykkelen for å klare testen. Det vil si at det mest hensiktsmessige er å lene
sykkelen innover i svingen samtidig som du har tyngden på yttersiden. Den
eneste måten å få det til på er å stå litt hjulbeint.
I tillegg krever øvelsen at du har god dynamisk balanse.
Uthoppo Bruk en 1 meters høy 90º kant med flat landing
Testen:o Utøveren står med forhjulet på kanten og hopper uto Man måler avstanden fra kanten til bakhjulets landingo 0 cm er maksimum, man må gjøre alt rett.o 100 cm fra er lite tilfredsstillendeo Når kjøreren lander skal hun bli stående i balanse
Kapasitetsprofil
Basert på analysen og testene over har jeg utarbeidet et skjema for å lage en
kjøreteknisk kapasitetsprofil av trialutøvere. Roy Snellingen (trener på
motocrosslinja NTG Bærum) har laget en slik kapasitetsprofil for
motocrossutøvere, og jeg har brukt denne som modell i det den har vist seg
praktisk nyttig og anvendelig i arbeidet med hans elever og et rekrutteringsteam
av utøvere mellom 13 og 16 år. Jeg har byttet ut elementene med tilsvarende
gjeldende for trial. Skjema går detaljert gjennom delelementer innen en rekke
hovedteknikker og scorer disse på en 10-delt skala. De testene som er beskrevet
tidligere (og flere etter hvert) skal kunne brukes til å score utøvere på dette
skjema. Skjema i sin (foreløpige) nåværende form foreligger som vedlegg 1.
23
Metode for sammenlikning av teknisk kapasitet
Jeg har ønsket å sammenlikne verdens beste kvinnelige utøver med den norske
eliten. For å forenkle oppgaven har jeg i denne omgangen valgt å bruke bare en
representant for den norske eliten. Siden jeg selv fremdeles er blant landets
beste kvinnelige utøvere, og meg selv nærmest, har jeg sammenliknet Laia Sanz
med meg selv. For ordens skyld: Jeg har tre Norske mesterskapstitler, flere
nordiske gull (senest i 2003), ett Nord-Amerikansk mesterkapsgull (2001) og ett
VM-gull i lag på CVen.
Min opprinnelige intensjon var å teste Laia og meg selv under felles trening i
Spania i februar i år. Den feterte verdensmesteren hadde en så presset agenda
at vi aldri rakk å teste (men vi fikk da trent). I mangel av tester har jeg måttet
gripe til mer eller mindre subjektiv observasjon og ”introspeksjon”.
Men jeg har (samsvarende med R. Snellingens praksis) ikke bare basert meg på
egne observasjoner. Scoringene er utarbeidet i samarbeid med Anders Minken,
trener 3 i trial og dommer/jurypresident i VM. Han kjenner mine ferdigheter godt
(min trener gjennom hele karrieren), og har også fulgt Laia gjennom flere år og
var tilstede i Spania i år. Vi scoret hver for oss og samordnet deretter resultatene
gjennom diskusjon.
Metode for sammenlikning av fysisk kapasitet og antropometri
Det norske landslaget er testet med ett forenklet testbatteri 2 ganger årlig
(testene er beskrevet under kapittelet ”teori”). Disse testene ligger til grunn for et
estimat av den norske elitens fysiske kapasitet. Utover dette kjenner jeg min
egen kapasitet inngående. For å innhente data på Laia har jeg sendt henne noen
enkle spørsmål på e-post og fått et (ikke særlig nøyaktig) svar tilbake (se vedlegg
2 og 3). Med dette svaret, og øvrig kjennskap til hennes treningspraksis og fysikk
24
gjennom samvær og samtaler, er det trukket noen generelle slutninger. Jeg har
også innhentet fysiske mål og vil gi en beskrivelse av kroppsbygning, og
sammenholde dette med meg selv.
Metode for sammenlikning av mental kapasitet
Jeg har for få data til å trekke slutninger vedrørende mental kapasitet.
Metode for sammenlikning av treningsmengder
Laia har gitt svar på hyppighet av teknisk trening og fysisk trening (vedlegg 3). Ut
fra de (upresise) svarene har jeg prøvd å beregne treningsmengde ut fra
kjennskap til vanlig varighet av hennes økter. Mine treningsdata kjenner jeg
gjennom føring av treningsdagbok gjennom en årrekke. De andre norske
eliteutøverne har ikke ført dagbok, og treningsmengden kan bare veldig
omtrentlig anslås.
Resultater
I dette kapittelet skal jeg presentere resultatene ordnet i forhold til de
spørsmålene som avsluttet kapittelet om problemstilling.
De spesifikke arbeidskravene i idretten trial
Det er ikke utarbeidet en fullstendig og detaljert arbeidskravsanalyse på alle
områder (teknisk, fysisk, mentalt). Det har rett og slett ikke vært mulig innenfor
rammen av denne oppgaven, siden det var lite materiale å støtte seg til fra før.
Unntaket er de tekniske kravene (se neste avsnitt). Men jeg har postulert at i
idretten trial er teknikk-området viktigst, etterfulgt av mentale ferdigheter og til
slutt fysiske egenskaper. Det er naturlig at teknikk-analysen har fått fortrinnsrett i
denne omgangen, også fordi det tross alt har vært gjort noe tidligere på de
fysiske kravene (Minken 1994).
Fysiske arbeidskrav
25
Foreløpig holder vi oss til de testkravene som Minken har satt opp til den
forenklede testen (vedlegg 4). Fra testing av meg selv vet jeg at jeg ligger like
under eller over disse kravene. Selv om de øvrige norske eliteutøverne på de
fleste parametrene scorer dårligere enn dette, må en anta at topp internasjonalt
nivå krever en oppjustering av disse fysiske kravene.
Det kan virke relevant å ta med antropometriske parametre som utslagsgivende
for resultater all den tid utøverne skal buksere og tumle rundt med 80 kilo
motorsykkel i bratte fjellvegger. Men antropometriske egenskaper er ikke
trenbare, sel om de nok er relevante på det viset at mangler må kompenseres
med styrke.
Mentale arbeidskrav
De viktigste mentale kravene har jeg bare løselig estimert ut fra egen erfaring og
idrettens egenart. Disse er spenningsregulering, kontroll av tilstandsangst,
visualiseringsferdigheter og refokuseringevne. Det finnes operable tester som
kan gi grunnlag for spesifikke arbeidskrav innen disse områdene.
Måling og sammenlikning av utøvernes tekniske kapasitet.
Det er redegjort for fremgangsmåten ved utarbeidelse av tekniske arbeidskrav og
hvordan disse er omsatt i ett skjema for kapasitetsanalyse. Resultatet av denne
prosessen finnes i vedlegg 1. Dette verktøyet har vært brukt til å undersøke
problemstillingen i neste avsnitt. Det gjenstår enda mye finpussing og utvikling,
en prosess som må skje i samarbeid med andre trenere og etter hvert som det
høstes flere erfaringer. Men så langt vil jeg hevde at vi er på rett vei all den tid
dette instrumentet har kunnet gi oss noen konkrete og spesifikke svar på de
spørsmålene som var utgangspunktet for denne oppgaven (se neste avsnitt).
Verdensmesteren og den norske eliten sammenliknet teknisk
I vedlegg 1 finner vi kapasitetsprofilene på Laia Sanz og Siri Minken. Forskjellene
og likhetene skal oppsummeres her. Kapasitetsanalysen har et scorings skala fra
26
1 til 10. 1 er en nybegynner på elementet som ikke lykkes med forsøket og har
utpreget feil teknikk. 10 er det optimale en utøver kan prestere ut fra hvilke
prinsipper som er lagt til grunn i arbeidskravsanalysen. Selv om det i
kapasitetsprofilen kan se ut til at utøverne ligger nær hverandre på skalaen, med
for eksempel en 5 og 7, utgjør dette store sprik i ferdighetene på sykkelen. I
konkurransesammenheng vil utslagene være store i det en noe bedre teknikk
kan bety 0 prikker i en seksjon mot 5 straffeprikker om seksjonen ikke klares.
På grunnstilling og oppoverkjøring har verdensmesteren jevnt høye scoringer
på skalaen. Jeg selv er veldig varierende på ferdighetene og er godt under Laia
på alle kravene. På nedoverkjøringen er resultatene mer jevne og begge
utøverne har gode innlærte ferdigheter. På kantkjøring, en vesentlig ferdighet
når seksjonene er på et høyt nivå, skiller Laia seg klart ut, og på underpunktet
ståstilling scorer hun her full pott. På sving egenskaper er ikke forskjellene så
store. Men så kommer vi til uthopp, og her ser man tydelig et stort sprang i
ferdighet. Dette elementet er viktig i sesjoner med høyt nivå. Statisk balanse er
viktig for å kunne rette seg inn mot et moment uten å fote. Her er Laia Sanz mye
mer stabil. På momentene flyt rytme og attak er også forskjellene forholdsvis
store. Så kommer vi over til en noe spesiell kategori, akrobatikk. Den er tatt med
for å gi et bilde av førerens sykkelfølelse og kroppskontroll i ekstreme former.
Bortsett fra airturn er dette ikke krav som utføres i seksjoner, men mer en form
for lek, show-off og indoor. Her scorer begge noe ujevnt, mens dette er noe
herrer trener mye på og leker seg mye med. Laia mestrer airturn, som så vidt jeg
vet, den eneste jente i verden. På siste kategori, kjøreforhold, takler Laia meget
bra alt slags underlag, i motsetning til Siri, som scorer tilfredsstillende på søle og
regn, men derimot ikke mester indoor spesielt bra.
Dette er kort resultatene fra kapasitetsanalysen. Videre kommentarer rundt de
ulike kravene og egenskapene og hva de eventuelle forskjellene gir utslag i,
kommer vi tilbake til i diskusjonsdelen.
27
Verdensmesteren og den norske elitens trening
Undersøkelsen antyder at Laia Sanz trener (eller kjører løp) mellom 25 og 30
timer i uka gjennom hele året, sikkert noe mindre i perioder. Rundt halvparten av
treningstiden tilbringer hun på motorsykkelen. Resten består av systematisk
fysisk trening (2-3 styrkeøkter i uka, utholdenhetstrening på mountain-bike,
hurtighet og spenst) samt variert trening med andre idretter. I tillegg vet vi at i
hvert fall hennes tekniske treningsøkter har høy kvalitet og systematikk.
Jeg vet ut fra nøye førte treningsdagbøker gjennom 10 år at jeg på det meste har
vært oppe i 16 timer i uka, og at timer tilbrakt på motorsykkelen med teknisk
trening ligger på under halvparten av dette i snitt i den snøfrie sesongen (på det
meste!) Mens jeg på det meste har 200 timer teknisk trening på ett år, ligger Laia
på opp mot det tredoble! I dag trener hun mer fysisk enn meg, men for ett par år
siden vil jeg anta at vi lå ganske nærme hverandre.
Hvis vi trekker inn resten av den norske eliten har vi ikke gode data, men det er
ingen grunn til å tro at noen har ligget over mitt nivå, snarere tvert imot. Det
gjelder nok både teknikktrening og helt sikkert fysisk trening (personlige
meddelelser).
Diskusjon
Oppgaven er vidtfavnende og til dels basert på usikre data. Alle spørsmål og
ønskelige momenter har ikke latt seg besvare. Det må også tas reservasjoner for
metodiske feil ved at hovedkonklusjonene er basert på kapasitetsanalyser
foretatt uten valide tester, men med subjektiv observasjon som metode. I tillegg
er det usikkerhet knyttet til at jeg bruker meg selv som sammenlikningsgrunnlag.
Dette er selvsagt ikke veldig objektivt. Det er forsøkt oppveid ved å trekke in en
annen observatør. Men han er både min trener og min far, så det kan kanskje
være så som så med objektiviteten også der.
28
En metodisk svakhet dukket også opp i og med at Laia svarte lite utfyllende på
spørsmål. Videre er data fra andre norske eliteutøvere svært mangelfulle og stort
sett basert på personlige samtaler gjennom årene.
På den andre siden er forskjellene såpass store at det skal betydelige avvik fra
sannheten til før det innvirker på mulighetene for å konkludere. Med
reservasjonen om at mye trenger nærmere etterprøving og utredning, tror jeg at
vi likevel kan trekke noen slutninger som gir oss retningen framover. Og det var
for så vidt hensikten. I tillegg er det av betydning at vi begynner å fylle
verktøykassen også i norsk trial. Men dette må undersøkes nærmere. Man ser
helt klart behovet for å utvikle flere og bedre testmetoder om man skal samle inn
store mengder materiale for å få en bedre og bredere forståelse av
problemstillingen.
Jeg har ingen testdata fra tidligere år som kan gi noe estimat på hvor man bør
legge kravene på ulike mestrings- og prestasjonsnivå (bortsett fra egne fysiske
tester). Dette finnes heller ikke data som kan sammenligne test- og
konkurranseresultater. Så når kvantitative data enda ikke foreligger må man ta i
bruk andre metoder. Med gode referanser til Roy Snellingen sin bruk av ”trippel”
observasjon (trener/utøver/støtteapparat), og erfaringene fra denne oppgaven, er
det grunn til å fortsette med observasjon så lenge tester ikke kan utarbeides eller
ikke foreligger. Skal man kjøre en kapasitetsprofil på en utøver på denne måten
er det selvsagt at man må legge noen føringer for hvem som kan vurdere
teknikken. Personene bør ha en minimums utdannelse innen trial og være i stand
til å se forskjell på rett og gal teknikk, selv om begge utøverne for eksempel kom
gjennom svingen på null prikker.
Det er en relevant term innen motorsykkelidrett som er vanskelig å definere og å
sette ord på, men som alle som kan noe om motorsykkelkjøring vet hva betyr:
Sykkelfølelse. Det er kanskje en samlebetegnelse for flyt, stabilitet og balanse,
29
men det er samtidig noe mer. De med sykkelfølelse kjører som om sykkelen er
en forlengelse av kroppen, og en nervefiber sitter i hver knast i bakdekket. Laia
Sanz har sykkelfølelse. Hun er også veldig teknisk finslipt og behøver ikke gjøre
mye for å få stor effekt på sykkelen fordi alt stemmer sammen i tid. Disse
grunnleggende egenskapene presisjon, balanse, flyt og rytme gjør at alle
delkravene nedover i analysen er lette å løse. Videre er Laia dyktig på flytting,
hun gjennomfører stødige flytt og lander alltid i balanse. Hun flytter hjulene med
mye større presisjon, sikkerhet og balanse enn de øvrige. Siden hun til enhver tid
kan posisjonere seg riktig foran et moment uten fare for å miste balansen har
hun allerede her vist hvorfor hun er den som vinner konkurransene. Selv om
dette kan virke som kun en liten detalj av veldig mange momenter i trial er det
store deler av prikkene som blir satt nettopp på å rigge seg til før momentene.
På kapasitetsprofilen ser man veldig tydelig at disse ferdighetene skiller henne
mest ut fra meg.
Profilen viser at verdensmesteren har opp mot optimal teknikk på de fleste
momentene. Hun har kommet så langt i utviklingen av sin kjørestil at man sjelden
ser henne gjøre noe galt. Dette er i motsetning til de fleste norske jentene, selv i
eliten. For eksempel har jeg fått 4 på skalaen under grunnstilling/skuldre. Det vil
si at jeg har en tendens til å ikke stive av i skulderbuen. Det gjør at forhjulet
vandrer for mye med terrenget og jeg kommer da i ubalanse inn mot
vanskelighetene.
Under flere av momentene er gass nevnt som eget delmoment. Laia har høy
score på alle disse. Hun gir riktig mengde gass på alle momenter, i hvert fall opp
til et ekstremt mye høyere nivå enn neste kvinnelige utøver på ranking listene.
God gassbruk henger sammen med det mange trekker frem som Laias fortrinn.
Hun kjører med mer styrke enn andre jenter. Med det menes at hun bruker
kroppen mer kraftfullt og aggressivt.
Kapasitetsprofilen viser at Siri scorer langt dårligere enn Laia på grunnleggende
elementer som rytme, flyt og attakk. Det vil si at det mangler mye på presisjon og
30
å koordinere bevegelser. Om man ikke har attakk er man defensiv og for lite
kraftfull.
Etter endt analyse kan det se ut til at man burde ha vektlagt antropometri mer.
Dette er ikke en forutsetning at man må være stor og sterk for å bli god i trial,
men det er helt klart en fordel. Laia har kraftig benbygning og er lang og stor.
Hun har aldri lange skadeavbrekk. Det skaper både kontinuitet og ikke minst mot
når man er sterk. Det viser hvor viktig det er å legge et godt treningsgrunnlag
tidlig hos de norske jentene.
Det er vanskelig å komme med forslag til hva dette kan komme av, men jeg vil tro
det er klart som i alle andre idretter at timer trening er essensielt. For videre
utvikling av kvinnetrialen i Norge kan man ikke få stresset ofte nok at trening må
til for å bli best. Kulturen i Norge har vært preget av at man helst skal gi uttrykk
for at man har blitt en veldig dyktig trialkjører, uten å trene! Men verktøyet som
her er laget i denne oppgaven vil man forhåpentligvis lettere kunne forstå hvilke
mangler en har som utøver og også ens sterke sider. Det nytter lite å trene seks
timer på kant i uka om man faktisk ikke kan svingteknikk i det hele tatt.
Nå som teknikken er analysert og skjema for kapasitetsanalysen er satt opp ser
jeg allerede at dette er noe jeg skal ta med på neste samling med utøverne mine
og anvende. Det forenkler treningsarbeidet en hel del.
Konklusjon
I problemstillingen stilles det en del spørsmål. La oss se om noen av den lar seg
besvare konklusivt:• Jeg stiller spørsmålet om arbeidskravsanalysen slik jeg har lagd den er
brukbar til sitt formål. Inntrykket er at analysen kan være behjelpelig med
å systematisere tenkningen og gi individuelle tilbakemeldinger på hva man
31
må jobbe med. De tekniske kravene er detaljerte, som de også trenger å
være i en idrett som trial, men det er overkommelig å forstå øvelsens
enkeltmomenter. Testene er beklageligvis enda ikke prøvd ut. Det er for
tidlig å konkludere m.h.t nytteverdien.• De psykiske arbeidskravene er vektlagt høyt i arbeidskravsanalysen fordi
trial er i stor grad en ”mental idrett”. For de fleste er det stor forskjell på
prestasjonene på trening og konkurranse og det er en nødvendighet at
mental trening kommer mer inn som en naturlig del av ens utvikling som
trial kjører.• De fysiske testene bør på sikt videreutvikles for å være mer spesifikke til
idretten. Men resultatene av en slik test gir et ok bilde på om utøveren er
generelt sterk eller ei. Hos de utøverne jeg selv trener ser jeg blant annet
en sammenheng med at de som er relativt svake i armene på testene
sjelden klarer å jobbe seg ut når de har satt seg fast i seksjonen, men får
5 prikker.• Kapasitetsprofilen kan man diskutere validiteten rundt, og jeg kommer ikke
med noen argumenter på at noen av tingene er korrekte. Men den gir et
godt bilde av at verdensmesteren er suveren, og hva som gjør henne
suveren. Det synes klart at dette verktøyet med arbeidskravs- og
kapasitetsanalyse er et godt redskap i en treningsprosess. Jeg håper den
med litt mer referanser og inngående analyser kan fremstå som et
hjelpemiddel flere kan dra nytte av.• Studerer man Laias kapasitetsprofil ligger hun i det øverste sjiktet hele
veien. Og det er nettopp dette hun skiller seg ut på, hun er dyktig på alle
momenter. Resten av den internasjonale toppen scorer like høyt som Laia
på noen delelementer, og til og med bedre på noen. Men foreløpig er det
slik at ferdigheten faller igjennom på andre egenskaper, så hele
prestasjonen blir ikke like god som hos Laia Sanz. Norge må jobbe med å
få utøverne i gang med satsing i tidligere alder. Laia var både verdensvant
og verdens beste som 16 åring. I Norge har jentene knapt hatt en seriøs
32
treningsøkt på det tidspunktet. Mengdetrening på sykkelen fra man er liten
gir større forutsetninger for ”sykkelfølelsen”.• I diskusjonen kommer det frem at Laia vinner på sin styrke innen flytting.
Trenden i Norge er at dette er et underprioritert krav hos jentene. Mens
guttene flytter i tidlig alder er det noe jenter ikke prøver på før de får
beskjed om å trene på det. Her er det mye å hente. Om norsk elite
nærmer seg Laias ferdigheter i flytting, om så bare litt, vil det øke
prestasjonene betraktelig. • Verdens beste utøver trener betydelig mer (og med bedre kvalitet?) enn
den norske eliten. Særlig forskjellen i antall timer med sykkelen er
påfallende. Ikke bare begynte hun tidligere, men hun har, så vidt vi kan se,
trent mer enn de norske på alle alderstrinn i sin utvikling. Kan det være at
min fars funn fra 1994: ”den som trener mest blir best” fremdeles er den
mest gyldige og samtidig enkleste forklaringen på hvorfor blir så
suverene?
33
Referanseliste
Bahr, R., Hallèn, J. og Medbø, J.I. (1991). Testing av idrettsutøvere. Universitetsforlaget
Gjerset, A. m.f. (1992). Idrettens treningslære. Universitetsforlaget
Kjørmo, O. (1994). Idrettspsykologi. Termer og begreper i idrettsfaglig
sammenheng Oslo, Norges Idrettshøgskole
Minken, A. (1994). Trener 2 oppgave. Treningsadministrasjon av trialutøvere.
Nittedal, Forlaget 2&4
Minken, A & Furulund, J. (1988). Trialinstruktøren Nittedal, Forlaget 2&4
Minken, S. (2003). Mellomfagsoppgave. Hvilken effekt kan visualisering ha på
læring av idrettslige teknikker og ferdigheter, Oslo, Norges Idrettshøgskole
Pensgård, A. M., & Hollingen, E. (1996). Idrettens mentale treningslære (s.
17-91). Oslo: Universitetsforlaget.
Tønnesen, A. m.f. (2003). Arbeidskrav i idretten. Stensil i TRL210, Norges
Idrettshøgskole
Weinberg, R. S., & Gould, D. (1998).Imagery. I R. S. Weinberg & D., Gould (Eds)
Foundations of sport and exercise psychology (s. 265-283). Champaign, IL:
Human Kinetics.