I dette nummer:

«Hva mener sosialøkonomene ?>> spør hovedstyretsformann i et betimelig innlegg til høyre.

Hua menersosialøkonomene?

Debatten om Fellesskapet er så emnet for lederen,og det at avgjørelsen nå er utsatt viser bare at ut-viklingen av og til går fortere enn settemaskinene.

Forskningsleder Just Faaland svarer på endelspørsmål om forskningsprosjektet «Utviklingslande-ne i verdensøkonomien» i månedens intervju, side 2.

Sosialøkonomisk Samfunns høstkurs 1961 var vietNorge og Fellesskapet. I dette nummer bringer vi treav foredragene. 1. dag snakket Jan Serck-Hanssen omStørre markeder — økonomisk vekst, side 4. «Det

store marked og industriens struktur» var emnet forOdd Clothes foredrag 2. dag, side 9, og av 3. dagsprogram bringer vi Arne Lies foredrag: «Hva inne-bærer norsk tilslutning til Det Europeiske Fellesskappå kortere og lengre sikt?»

I «Five of the interventions of Ragnar Frisch atthe MI Conference 1961 and the Geneva Input-Out-put Conference 1961» vil den interesserte leser finnemange interessante synspunkter både om nasjonal-regnskap og økonomisk planlegging.

Vi har ingen studentspalte denne gangen, og må-nedens foreningsnytt er kortfattet, men ikke destomindre viktig nytt.

Medarbeidere i dette nummerGunnar Fløystad (c.o. 1959), forskningsstipendiat

ved Chr. Michelsens Institutt i Bergen.

Jan Serck-Hanssen (c.o. 1957), universitetsstipen-diat ved Oslo Universitet.

Odd Gothe (c.o. 1946), ekspedisjonssjef i Industri-departementet.

Arne Lie (c.o. 1951), kontorsjef i Norges Bank.

Ragnar Frisch dr. philos., professor ved Oslo Uni-versitet.

I den pågående debatt om Norges stilling til Deteuropeiske økonomiske fellesskap er sosialøkonome-ne og sosialøkonomien trukket inn på en måte somgjør det nødvendig å slå fast en del selvfølgeligheter.

Blant sosialøkonomiske kandidater og studenter er.det — som blant folk flest — sterkt delte oppfat-ninger om forskjellige politiske og økonomiske pro-blemer. Dette gjelder også spørsmålet om eventuellnorsk tilslutning til Fellesskapet i Europa. Det erikke riktig at studiet av sosialøkonomi eller sosial-økonomisk viten og innsikt vil lede en til samme opp-fatninger om samfunnsspørsmålene.

Det sosialøkonomene kan bli enige om — på sam-me måte som andre utdannelsesgrupper på sine om-rader -- er den rent saklige analyse og de teorierom årsakssammenhenger som bør inngå i hver dis-kusjon om økonomiske problemer. Når det gjelderinnføring av disse — i det hele når det gjelder demer personlige vurderinger vil sosialøkonomenesjølsagt ikke kreve å bli tillagt større vekt i disku-sjonen enn andre mennesker.

Dette betyr ikke at man ikke bør tillegge deresmeninger — og kanskje spesielt deres valg av forut-setninger — spesiell vekt i spørsmål som f. eks. omnorsk tilslutning til Fellesmarkedet. Gjennom sinutdannelse og trening har sosialøkonomene ofte sær-lig gode forutsetninger for å skape seg et overblikkover de vanskelige og mangesidige økonomiske pro-blemer dette reiser. Det sosialøkonomiske studiumpåfører imidlertid ikke studentene et bestemt poli-tisk syn. Sosialøkonomiske kunnskaper forer ikke tilsamme oppfatninger av økonomisk-politiske spørs-mål. Et hvert forsøk ph å ta sosialøkonomene somgruppe betraktet til inntekt for bestemte oppfatnin-ger av samfunnsspørsmål må i sakens natur værefeilaktige, og det må være i sosialøkonomenes inter-esse å få slått dette fast.

Egil BakkeFormann i Sosialøkonomisk Samfunn

Redaksjonen ønsker leserne

GOD JUL OG GODT JYTT ÅR

SOSIALOKONOTVIK -NTIDLIGERE STIMULATOR

Utgitt av Sosialøkonomisk Samfunn

Redaktor: ASBJØRN BORG

Redaksjonssekretær : ARNE FAYE Studentredaktør : LARS ARESVIK

Nr. 10 - 15. årgang - Desember 1961

0<><C>.00 ,(XXXXX><>0.**0-(XXXx:XX>O<><XXX)*<XXXXX><><>0-0.40.00**** (><>0.0-0<>004000.040-0<><>0.0**0<>00.0<><><>

'Deb alienI hele host har debatten om Norges eventuelle til-

slutning til det Europeiske Økonomiske Fellesskappågått; i aviser, tidsskrifter, på møter og ikke minst

radio. Vi har også i dette blads spalter forsøktbringe enkelte innlegg. I dette nummer bringer vi bl.a. flere av de forelesninger om dette emne som bleholdt på Samfunnets høstkurs 1961.

Fra sosialøkonomisk synspunkt har debatten værtinteressant. Den har reist mange interessant spørs-mål såvel av teoretisk som næringspolitisk art. Dess-uten har den aksentuert skillet mellom vitenskap ogpolitikk på en måte som har stilt de største krav tilde som har deltatt i debatten. Men det må vel i sann-hetens navn sies at debattens forløp har gitt litenheder til norske sosialøkonomer som yrkesgruppe.Nok en gang har vi opplevd at framstående økono-mer har brukt mer eller mindre faglig betonte argu-menter til å underbygge stikk motsatte konklusjoner.

Tar en i betraktning det svære problemområdetsom det her dreier seg om, og det forserte preg de-batten har fått, er det ikke så merkelig at argumen-tene tilsynelatende er så motstridende. Faren for fed-resonnementer er åpenbart til stede, og de fleste ar-gumenter vil være basert på partiell analyse fordiingen vil kunne gi seg tid til å foreta en totalanalyse.

Heller ikke Løchen-utvalgets innstilling eller St.-meld. nr. 15 har så langt vi forstår skapt den nød-vendige klarhet. Også Leif Johansens og Frisch'sbidrag blir angrepet som partielle eller feilaktige. Viskal ikke her ta standpunkt for eller mot noen avdisse publikasjoner, bare konstatere at ingen av demtilsynelatende har overbevist motparten. Dette kanselvsagt skyldes at motparten ikke vil la seg over-bevise.

Stridens kjerne, Romatrakaten, er omsider ogsågitt ut på norsk. Men selv om den foreligger både ifransk og norsk tekst synes det å være uenighet omhva den inneholder. Ikke rettere enn vi forstår defi-nerer den et økonomisk system som er nokså for-skjellig fra det vi har kjent i etterkrigstiden. Vi had-de håpet debatten i større grad skulle dreiet seg om,dette, og i mindre grad om detaljspørsmål vedrøren-de tollsatser, enkeltnæringer og spesielle distrikts-problemer. Omstillingsproblemer vil vi sikkert alltidha, det er en dagligdags affære selv om de til dels

vil bli forstørret i og med Fellesskapet. Men et nyttøkonomisk system er ikke dagligdags. Riktignok harvekstproblemer tatt er, viss plass i debatten, og dettekan sies å were en in lirekte måte å diskutere alter-native økonomiske sylemer V% Men vekstargumen-tene har i meget stor grad hatt karakter av pastan-der så vidt vi kan for.3td.

Så er det hastverket, som utvilsomt i vesentliggrad har bidratt til å tilspisse motsetningene. Vi harvanskelig for å forste!, hvorfor det skulle være slikthastverk. Under enhver omstendighet blir det kaldgraut våre forhandlere får å spise i Bryssel. Grau-ten blir neppe noe kaidere om vi venter noen måne-der. Hvis det virkelig er en saklig begrunnelse forhastverket, burde denne vært offentliggjort.

Så lenge det ikke er gjort klart hvorfor det hasterså svært, vil vi anta at det fremdeles er tid tilbringe klarhet i situasjonen. Så vidt vi kan forståburde det snarest settes ned et utvalg av de mestframstående økonomer fra administrasjon, forskningog næringsorganisasjoner. Utvalget burde ikke tellemer enn 5-6 personer, og få til oppdrag å analyserehele problemområdet om Norge og Fellesskapet sålangt det dreier seg om økonomi. Utvalgets medlem-mer burde så langt mulig bli lost fra alt annet ar-beid mens de arbeider med utredningen, og det måstilles et effektivt sekretariat til disposisjon. La ut-valget få i oppdrag i løpet av to til tre månederavgi en prinsipiell utredning om de faglig-økonomis-ke hovedspørsmål og om hvor skillet går mellompolitikk og økonomi i denne sak.

Vi føler oss overbevist om at det vil vise seg atmotsetningene og uenigheten ikke vil være så storhva de rent faglige spørsmål angår som vi hittil kanha fått inntrykk av. Vi vil få mange detaljer avklartog satt inn i en storm sammenheng og oppmerksom-heten ville bli konsentrert om de store prinsippspors-mål.

Vi tror at resultatet av et slikt utvalgs arbeid vir-kelig ville gi oss et grunnlag for å ta standpunkt ogvi kan ikke med vår beste vilje forstå at det er forsent. Alle synes å være enig i at her dreier det segom et spørsmål av den aller største betydning forNorge. Da burde ingen anstrengelse som vi kan over-komme bli spart, hvis det kan bringe større klarhet.Men det må ikke bli ■5indsterke detaljutredninger.

Chr. Michelsens Institutt i Bergen har tatt opp et stort forsknings-

prosjekt om forholdet mellom fattige og rike land, spesielt den plass

utviklingslandene vil spille i den internasjonale handel i arene framover.

Sosialøkonomen har hatt en samtale med forskningsleder Just

Faal an d om opplegget av prosjektet. Faaland er aktuarkandidat

fra 1945, studerte sosialøkonomi i Oxford 1946-48, var associat hos

professor Frisch i 1948, arbeidet i OEEC 1949-52 og har vært med-

lem av Chr. Michelsens Institutt siden 1952.

I 1954-55 var han Fellow of Nuffield College, Oxford og i vår-

semesteret 1961 var han gjesteprofessor ved University of Michigan.

Faaland har skrevet bøker og artikler om internasjonale økonomiske

forhold. Han har deltatt som ekspert i den økonomiske planlegging

i Costa Rica, Pakistan og Nigeria.

Utviklingslandene i verdensøkonomien

— 'Tyne f oT.s.kningsoppgarcr vil bli tatt opp?

— Prosjektet omfatter tre hovedemner. For del,første er vi interessert i A analysere utviklingen avden internasjonale handel slik den vil påvirkes bådeav hjelpeprogrammene og selve den økonomiskevekst i utviklingslandene. Vi vil her særlig studerevolumet og sammensetningen av utviklingslandenesimport og eksportbehov. Dette gir grunnlag for enanalyse av nasjonal og internasjonal handelspoli-tikk, særlig importpolitikken i de industrialiserteland. En hensikt med dette arbeidet er å gi grunn-lag for en vurdering av i hvilken grad hurtig øko-nomisk vekst i utviklingslandene er avhengig avadgang til markedene i de mer industrialiserte landog dermed en vurdering av behovet for endringer ihandelspolitikken og import- og produksjonsstruk-tur i de rike land.

For det andre vil vi studere hjelpeprogrammene,deres omfang, sammensetning og virkninger. Hermå vi først få en samlet oversikt over de eksiste-rende regionale og bilaterale hjelpeprogrammer, der-etter analysere virkningene av forskjellige typer avhjelp i gitte situasjoner og land, på bakgrunn avrealistiske målsetninger for økonomisk vekst i ut-viklingslandene. Her vil vi også bringe inn proble-mene med h finne frem til internasjonale ordningersom kan sikre utviklingslandene en tilstrekkeligstor og kontinuerlig hjelp, selv om enkelte rike landkommer inn i økonomiske vanskeligheter fra tid tilannen, f. eks. med sin betalingsbalanse. Vi regner idenne delen også med å ta med en analyse av denpolitikken som vi her i landet har fulgt ved utbyg-gingen av Nord-Norge. Et av formålene ved en slikanalyse vil være å undesoke mulighetene for på enliknende mfite å fremme den økonomiske vekst i ut-viklingslandne.

Arbeidet med disse problemer vil kreve innsamlingav et ganske omfattende statistisk materiale. Dentredje hovedoppgave innenfor prosjektet vil værebruke dette materiale i en analyse av den internasjo-nale handelsteori i relasjon til utviklingslandenesvekstproblemer. Her vil vi søke å belyse slike spors-mål som dette :

Er komparative kostnadsrelasjoner, slik de kanobserveres i en gitt situasjon, like meget et resultatav den internasjonale handels sammensetning og ut-vikling, som en grunnleggende årsak til den handels-struktur vi observerer Og spesielt, hvor mye støttefor vurdering av retninger for den økonomiske vekst iutviklingslandene har en i data om komparative kost-nadsforhold ? Det foreligger en god del litteraturpå dette området. Det vi vil gjøre er først og fremstå trekke inn i diskusjonen noen illustrasjoner ogstørrelsesforhold.

— Det høres ut som om et av formilene er et stu-dere den økonomiske politikken de vestlige land børfore overfor utviklingslandene?

- Ja, hovedhensikten med hele prosjektet er påden ene siden å bringe fram noen av de problemenesom de industrialiserte land må ta i betraktning nårde legger opp sin politikk overfor utviklingslandenegjennom hjelpeprogrammer, handelspolitikk m. v.,og på den andre siden A søke å klarlegge det teoret-iske og faktiske grunnlag utviklingslandene har åbygge på i sin planlegging for økonomisk vekst.

— Kan det sies noe mer bestemt om framdrifts-planen for prosjektet?

— Ja, i den forste tiden vil vi særlig studere ut-viklingsmønsteret i utviklingslandene. Vi vil prøve å

finne fram til enkle vekstmodeller og bruker da na-sjonalregnskapsdata og input-output teknikk på til-gjengelig statistisk informasjon fra en rekke utvik-lingsland. Dette vil innbeere empiriske og analytiskestudier av ressursallokering, av komparative kost-nader, av kunsumentadferd etc., i en økonomi derdet foregår store og hurtige strukturelle endringer.Senere vil virkningene på verdenshandelen av økono-misk vekst i utviklingslandene bli analysert, og detteoretiske arbeidet vil grad vis bli konsentrert mereom teoriene for handel og betalingsforhold.

Vil det bli utarbeidet noen prognose for utvik-lingen i 'utviklings/andene ?

Ja. Når nå et hovedformål for vårt arbeid er åkaste lys over problemer som knytter seg til storestrukturendringer i det økonomiske system, må viogså s;-, ganske langt fram i tiden. Vi vil særlig ana-lysere de endringer som vil komme til å finne stedover en femtenårsperiode, men vi regner også medgi mindre detaljerte prognoser for en periode på 25 år.,

--riikc land vil dere studere sa-rskilt?

Blant de industrialiserte land vil vi seerlig kon-sent rere oss om 0.E.C.D. landene, og i noen grad og-så om Japan og Commonwealth-landene. Ostblokk-landene vil vi antakelig ikke foreta noen spesiell ana-lyse ay. Blant utviklingslandene vil vi først og fremstta for oss de som teller med i folketall og resurser :særlig India, Pakistan, Indonesia og Nigeria, og velogså Egypt og Iran. Videre vil vi studere noen få ut-valgte mindre land som er forholdsvis representativefor deres område og type av økonomi. I den førstetiden vil vi særlig studere Asiatiske, Afrikanske landog landene i Midtøsten. De Latin-amerikanske landvil komme med senere, men da vil vi stort sett holdeoss til materiale i rapporter fra E.C.L.A.

Etter det vi forstår vil prosjektet vesentlig g jel-de problemet om hvorledes en skal kunne oppnå øko-nomisk vekst i utviklingslandene. Må en ikke regnemed at en slik prosess vil føre med seg mange uhel-dige bivirkninger?

- Jo, økonomisk vekst og økt «velferd» er på in-gen måte synonyme begreper. Hurtig økonomiskvekst vil være nær knyttet sammen med en «moder-nisering» av samfunnet. Dette vil på godt og vondt,kreve store folkeflytninger fra det tradisjonelle lands-by- og stammesamfunn til de nye bysamfunn. Underslike store sosiale endringer vil økt velferd bare væremulig hvis en samtidig kan gi befolkningen større ogbedre matforsyninger, bedre helseforhold og utdan-nelsesmuligheter. Utviklingslandene vil forsøkeunngå de verste bivirkningene av en industriell revo-sjon, men vi må også være klar over at ønsket omhurtig økonomisk vekst i utviklingslandene er megetsterk. Det kan derfor vanskelig unngås at dennevekst-prosessen vil føre med seg mange mindre hyg-gelige bivirkninger.

Gjennomføringen av dette prosjektet vil velkreve lang tid?

- Seks-syv forskere vil bli knyttet til prosjektetfor en periode på to til tre år. Arbeidet med prosjek-tet kom igang i høst. Cand. oeeon. Ole David KohtNordbye har allerede tiltrådt som leder av et avde-lingskontor i Paris der han etter planen skal ha enfransk sosialøkonom 3om sin medhjelper. Ved å haet kontor i Paris vil vi sikre oss nær kontakt meddet arbeid som foregår på dette feltet både i inter-nasjonale organisasjoner og ved andre forskningsin-stitutter. Gruppen he(' i Bergen vil etter planen be-stå av fire økonomer. Foreløpig er det bare cand.oecon. Gunnar Fløystad og jeg som har med detteprosjektet å gjøre. Vi kan imidlertid på grunn avandre gjøremål gå fullt inn for dette prosjektetførst en gang i 1962.

Vil dette forskingsprosjektet åpne andre per-spektiver for hjelp tit" utviklingslandene?

Det er mulig. Det vil f. eks. være naturlig at vi

i forbindelse med dette prosjektet tar kontakt meduniversitetet og forskningssentra i de land i Afrikaog Asia, som vi vil gå inn for å studere mer intensivt.The Rockefeller Foundation er interessert i at et sliktsamarbeid kommer igang. De har også bedt om at viundersøker muligheten for et liknende samarbeid påandre felter av sosialvitenskapene, et samarbeid derikke bare Chr. Michel sens Institutt kommer med fra,norsk side, men også andre som måtte være interes-serte ved våre Univesriteter oc, Høyskoler.

G. F.

Sosialøkonom

for forskningsarbeid

TIL FORSK NINGSPROSJEKTET:

UtviklingslandeneVerdensøkonomien

søker vi kontakt med bade yngre . og erfarne

sosialøkonomer som har interesse

og anlegg for forskningsarbeid.

Prosjektets varighet er beregnet til tre hr.

Tiltredelse straks eller i løpet av 1962.

Lønn og andre betingelser etter avtale.

CHIt. MICHELSENS INSTITUTT

Den humanistiske avdeling, Kalvedalsveien 12, Bergen

3

Storre markedsdannelserøkonomisk vekst

Av cand. oecon. jan Serck-Hansen 1 )

1. Problemstilling.

Vil det komme til å hjelpe noe særlig pa veks teni Vest-Europa at landene begynner et mye nærmeresamarbeid ? Er det noe ved store markeder som skullegjøre at de skulle ha en tendens til å gi større vekstenn små markeder ? Det er ofte blitt hevdet at svaretpå dette er «la, med henvisning til USA og Sovjet.Men -- hevder andre •— i disse landene er det samange andre faktorer som har virket, og ser vi paet omrade som Vest-Europa, finner vi at det nett-opp er to små land, Sverige og Sveits, som liggerpå topp. Så på denne måten kommer vi antakeligikke særlig langt i å forklare sammenhengen mel-lom markedsstørrelse og vekst.

Vi skal isteden se på det mer direkte og boin-harde: Hvor stort tap i betydning manglendenyttelse av komparative fortrinn og stordriftsfot' -

deler kankan toll mellom landene forårsake?Jeg skal i det folgende stort sett tenke meg at vi

har en verden bestående av to land, et stort og etlite land. Forst tenker vi ob- s at det er tollmurermellom de to landene, og antar sa at disse fallerbort. Vi kan da være interessert bade i den umid-delbare effekt av at tollmurene bortfaller, og isammenlikne utviklingen på litt lengere sikt i tilfel-let med og uten tollmurer. I begge tilfelle kan ensporre om to ting: hva blir virkningen på inntektenfor begge land under ett, og hvordan fordeler virk-ningen seg på de to landene ? Endelig er det så me-ningen å prove å gi en antydning av, eller gjetningpå, størrelsesordenen av de forskjeller vi kanskje kanvente i inntektsutviklingen i Norge i tilfelle vi gårmed i EEC, og i tilfelle vi blir stående utenfor.

Jeg kan kanskje begrunne det å ta bare to landsom utgangspunkt på følgende måte: Et problemNorge kanskje får å ta stilling til er jo: sett at i allefall både England og Danmark går inn i EEC. Vikan da stort sett betrakte det utvidede EEC somet stort marked som både kjøper vel 50 prosent avNorges eksport og produserer vel 50 prosent av detNorge importerer. Disse landene er altså nokså do-minerende som handelspartnere for Norge. Vi måogså regne med at de vil forbli det. For alt synes åtyde på at i alle fall på ikke altror lang sikt har deivanskelig for A skje store endringer i handelsveiene.

Cand.oecon. Aina Uhde og stud.oecon. Kåre Edvardsenhar lest manuskriptet og gitt verdifulle kommentarer.

Dette skulle begrunne at vi skulle kunne få fremnoe vesentlig ved å resonnere som om det bare er toland, et stort og et lite.

Et annet trekk ved resonnementet nedenfor er atvi skal innskrenke oss til å se på virkningen av toll-endringer under forutsetning av at det er full fri-konkurranse innen hvert land. Og vi skal hele tidenanta at det blir full sysselsetting. Dette vil si at viforutsetter bort en rekke av de mest omstridte punk-tene, f. eks. virkningen av at vi får en felles ledelsefor alle landene i Brüssel, og mulige virkninger avat utenlandske bedrifter får innpass i Norge. Videre— og det er kanskje viktig -- skal vi anta at folkforblir de samme enten et land er i ECC eller ikke.Påstander om at forretningsfolk blir veldig ener-o'b iske bare de hører ordet «fellesmarked» er antake-lig riktige. Men slike effekter vil jeg anta er noesom i alle fall i prinsippet norske myndigheterkan få til også om vi skulle stå utenfor EEC — omde ønsker det. Vi har jo hørt om «å sette kaldluften

a.Videre skal jeg anta at EEC-landene er interes-

sert i å kjøpe varer fra andre land dersom disseselger billigere etter toll enn varene kan bli produ -sert i EEC-landene. Det blir altså da et pris-spørs-mål om vi skal få solgt en vare til EEC. At detteer en rimelig antakelse, blir bestyrket av ordlydeni Roma-traktaten og av det forhold at importen titde 6 EEC-landene fra andre land har steget etter atEEC ble dannet (om enn selvsagt ikke så mye somhandelen mellom de 6).

Endelig skal vi se bort fra virkningen av atdet kan bli fri bevegelighet av kapital og arbeids-kraft.

Hele opplegget blir altså nokså lite originalt. Menselv innenfor dette opplegget tror jeg det kan væreting av interesse. Og som begrunnelse kan en kanskjeogså anføre at det vel er enda vanskeligere å si noeom de forhold vi ikke tar opp enn om de vi skalkomme inn på. Hvordan disse andre virkningeneblir, må det vel da bli tillatt â tro om som en vil --ut fra tolkning av Romatraktaten.

2. Vinsten av tollreduksjon for begge land under ettpå kort sikt.

Vi skal her tenke på produksjon av varer som blirprodusert i begge landene, men slik at for hver varehar ett av landene et overskudd som det sender tildet andre landet. Dette vil stort sett være tilfelle

for varer fra produksjonsgrener der det ikke er sær-lige stordriftsfordeler. I hvert land kan en ha flerebedrifter som produserer hver vare, og hver av be-driftene kan ha en kostnadsfunksjon som er ulik no-en av de andres. Kostnadsfunksjonene for det enelandet under ett kan også være forskjellig fra detandre landets — enten p.g.a. forskjeller i natur-grunnlag, priser på produksjonsfaktorene eller tek-nisk nivå.

Vi antar det er full valutakonvertibilitet, slik aten i begge landene kan regne kostnadene i f. eks. kro-ner.

Vi kaller landene for A og B og ser på en varesom eksporteres fra B til A. Hvis vi da har en toll-sats to i importlandet, vil prisen og grensekostnadenved produksjon av varen være (1+t 0) ganger så stori A som i B.

Vi skal så se hvor stor vinst vi kan oppnå for deto landene under ett av å senke tollsatsen. Fore-løpig., skal vi, for å forenkle fremstillingen, anta attotal produksjon = totalt forbruk for de to landeneunder ett er konstant, og så se hva som kan oppnåsunder denne bibetingelsen. Det er ikke sikkert at densituasjonen vi på denne måten kommer frem til til-fredsstiller alle frikonkurransebetingelsene. Men denvinsten vi oppnår under denne bibetingelsen kan vii alle fall oppnå. La oss først bare se på fordelingenav produksjonen.

Vi kaller grensekostnadene i landene i utgangs-situasjonen henholdsvis b' (0) = b' (0) (1+t0 ) og

A Bb' (0), og antar at grensekostnadene er stigende

med produksjonen i begge landene, med stignings-takt henholdsvis b" og b" . Da vil grensekostnadene

A B

i henholdsvis land A og B bli, om produksjonen iland B stiger med et kvantum Ax og produksjonen iland A synker med samme kvantum(1) b' (-Ax) =13' (0) (1+0) — b" Ax (a >0)

A B A A

(2) b' (Ax) b' (0) + b" Ax (a >0)B B B B

Forskjell i grensekostnad etterat en har overforten produksjon Ax er altså(3) b' (-Ax) - b' (Ax) = b' (0)t° - (b" + b" ) Ax

A B B A BFor den første enheten av produksjonen som over-

føres fra A til B vil en vinne tilnærmet b' (0)to iB

totale kostnader. Men jo mer produksjon som over-føres, jo mindre blir det å vinne på å overføre en en-het til, siden grensekostnaden vil synke i land A ogstige i land B. Etter å ha overført et kvantum Ax,vil den oppnådde vinsten i kostnader være

Ax(4) Vi =Ib' (0)t° - (b" + b" )

) B A B u`.= 0

[1:YE (0)t° (b"A+ 1:")Ax Ax

Dersom tollsatsen senkes fra t° til ti , vil det blioverfort så mye produksjon Ax fra A til B atb' (-Ax) = (1+t1 ) b' (Ax)

A

dvs.(5) b' (0) (1+0) - b" Ax = (1+t 1 ) (b' (0) b" Ax)

B A B BVed å løse dette med hensyn på Ax og sette inn

for Ax inne i parentesen i uttrykket for Vi, får vi

b' (0) (t° - ti) (b"tv + )(6) Vi== b' (0) t° - --- b" + b" (1 + tl)

A BAx

Hvis tl er liten i forhold til 1, får vi(7) Vi :12- b' (0) (t° + ti) Ax

På tilsvarende måte som vi har sett på vinsten vedå overføre en viss mengde produksjon Ax fra det enelandet til det andre, kan vi se på vinst ved å endrefordelingen av forbruket. Årsaken til at en kan vin-ne noe her også er den samme som ved overføring avproduksjon : at prisen er forskjellig i de to landene.La oss anta at prisen på den varen vi betrakter i ut-gangssituasjonen er p (0) i land B, p (0) (1+t°)

Bi land A. Disse prisene blir da også lik grensenytte-ne for varen i hvert av de to landene målt i kroner.Dvs. en ekstra enhet av godet tilsvarer for en per-son i land A en inntektsøkning på p (0) (1+0),

mens en ekstra enhet av godet for en person i Bbare tilsvarer en inntektsøkning på p (0) kroner.

På denne måten får vi uttrykt nyttegevinsten ved åomfordele forbruket av varer ved nytte-enheter liknytten av en krone — dvs. vi får uttrykt nytteendrin-gene i kroner. La oss anta at nytten av en ekstrakrone er den samme for et hvilketsomhelst individ ihvert av de to landene (vurdert av en politiker), atnytten av en krone holder seg konstant, og at det erfallende grensenytter for den varen vi ser på, slik atgrensenytten av varen i land A om forbruket der økermed Ay er(8) u (Ay) = p (0) (1 + t°) - c Ay (c >0)

A B A A

og tilsvarende i land B, om forbruket der minkermed Ay:(9) 1-1

B ( -Ay) = 13

B ( 0 )

C og c sier hvor bratt grensenyttekurveneA

hvert av landene faller når kvantum stiger.

Hvis vi her reduserer tollen fra to til tl, får vitilsvarende ovenfor at vinsten i nytte for de to lan-.dene under ett av å omfordele det gitte totalfor-bruket av varen er

(10) V2 [4 PB (0) (V) + ti) AY

Den totale vinstmulighet, sålenge konsum = pro-duksjon i de to landene tilsammen skal være somfør, må bli summen av Vi og V2. Det som skjer omen senker tollen er at prisen på varen i eksportlan-det (B) stiger, slik at det der vil bli produsert merog konsumert mindre -- og akkurat motsatt i im-portlandet (A). Handelen mellom landene vil øk med4bc + iLy. Den totale vinsten blir, hvis vi setter

c Ay (c >0)B B

p (0)B

= bB (0), (følger av at vi har antatt fri

,

konkurranse) :(1.1) Vi + V2 p (0) (to + ti (Ax + Ay)

B

Dvs. vinsten ved en tollreduksjon fra to til V. erlik gjennomsnittet av tollsatsene to og V multiplisertmed verdien av den økning av handelen mellom deto landene som tollreduksjonen medfører (vurderttil prisene i land B i utgangssituasjonen).

Et tilsvarende resultat, men for mange land ogfor V = 0, finner vi i boken «Economic Theory andWestern European Integration» av Tibor Scitovsky.Han har dessuten satt inn anslag, gjort av neder-lenderen Verdoorn, for endringer i handelen mellomde 6, England og de 3 skandinaviske land, som villeoppstå om disse inngikk en tollunion. Den totale ge-vinsten blir etter dette under 1/2 promille av den sam-lete nasjonalinntekt i disse landene.

Siden vi antar at tilbuds- og ettersporselsfunksjo-nene er lineære i prisene, vil Ax og Ay bli tilnær-met lineære i tollsatsendringen. Ax og Ay vil dabli de samme enten tollsatsen reduseres fra 20 pro-sent til 10 prosent, eller fra 10 prosent til 0 prosent.Av (11) ser vi da at vinsten for de to landene underett av den forste reduksjonen er 3 ganger så storsom av den siste.

Vi får ikke noe vesentlig nytt om vi innfører fle-re vareslag, og tar med faktorer som at kostnads-funksjonen for en vare blir avhengig av hvor myesom blir produsert av en annen vare, og at etter-spørselen etter en vare også blir avhengig av prisenpå andre varer. Dette vil ikke påvirke hovedkonklu-sjonen : Vinsten for de to landene under ett blir om-trent lik halvparten av en produktsum av verdien avøkningen i handelen og gjennomsnittet av den gamleog den nye tollsatsen for hver vare.

En kan nå spørre seg : har vi fått tak i hele vin-sten ved å redusere tollsatsene ? Det er jo helt urime-lig å anta at total produksjon og totalt forbruk i deto landene skal bli akkurat det samme før og et-ter tollreduksjonen. Dessuten vil jo ressurser tilen verdi av Vi bli frigjort ved tollreduksjonen. VedA anvende disse vil vi få en nytteøkning (målt i kro-ner) som er lik verdien av de frigjorte ressursene— uansett hvordan de frigjorte ressursene anvendes,bare vi ikke endrer produksjonen av noen vare meget.Dette er analogt med indifferenssatsen for grense-omkostningene langs substitumalen : når vi er ph',denne, vil det være likegyldig fra et kostnadssyns-punkt hvilke produksjonsfaktorer en vil øke brukenav for å få en gitt økning i produksjonen — sålengealle økninger er små. Tilsvarende får vi i vårt tilfelleat det blir omtrent indifferent hvordan en brukerden ressursmengden som frigjøres, og hvordan enfinjusterer totalforbruket av hver vare, sålenge ikkeproduksjon eller konsum av noen av varene økessvært meget. Det vil si : etterat vi har høstet de ge-vinster som er nevnt ovenfor er det ikke stort merå hente.

3. Fordelingen av den kortsiktige gevinsten mellomde to landene.

Vi kan her i et ekstremt tilfelle lett se hvordan entollreduksjon i begge landene virker på inntekten i

hvert av de to landene. Anta at det bare er pålagttoll på én vare som selges fra A til B, og en annensom selges fra B til A. Anta videre at land A ersvært meget storre enn land B, og at produksjonenav begge de to varene er mye større i A enn i B.Vi kan da anta at innenlandsprisene i A bare blirbestemt av innenlandsk tilbud og etterspørsel i A,slik at prisene i A ikke endrer seg ved tollendringeri A eller B. Vi kaller den tollbelagte varen som ek-sporteres fra A nr. 1, med pris i A piA og eksport-kvantum xi. Tilsvarende for vare nr. 2.

Økningen av inntekten i land B av at tollen i landA reduseres fra to til V blir, om eksporten ikke en-dres:(12) p2A x2 (t° - V)

dvs. hele nedgangen i tollinntekt i land A. Vi kansi det slik at terms of trade for land B blir bedre.

Bortfall av tollen i land B vil overhode ikke på-virke inntekten i noen av landene dersom handelenikke endres. For prisene i land A blir som før. I landB vil staten miste sine tollinntekter, mens innbygger-no i dette landet vil få redusert sine utgifter medsamme beløp.

Hvis handelen ikke endres vil altså en tollreduk-sjon i begge landene fore til en vinst for det lillelandet og et tap for det store landet -- begge delergitt ved (12). Vinsten for de to landene under ettblir altså under denne forutsetningen lik O.

Vinsten ved å utvide handelen, slik som angitt iforrige avsnitt, vil i sin helhet tilfalle det lille landet.For siden prisene og grensekostnadene i det storelandet forblir konstante, vil dette landet ikke få noengevinst eller tap ved den prosentvis lille omforde-lingen av produksjonen og konsumet som følger toll-nedsettelsen.

Alt ialt har vi altså : Det store landet får et tapgitt ved (12). Det lille landet får en gevinst gitt veden sum av tall av typene (11) og (12). Ofte kan inn-tektsvirkningen av terms-of-trade effekten gitt ved(12) bli mange ganger så stor som effektivitetsvirk-ningen gitt ved (11).

4. Størrelsen av det kortsiktige tap for Norge ved åbli stående utenfor EEC.

Siden Norge er et lite land, kan vi stort sett antaat prisforholdene innenfor EEC, som vi antar etab-lert, ikke vil påvirkes nevneverdig av om Norge er

eller utenfor området. Vinsten Norge ville få vedat tollmurene overfor norske varer i EEC falt bortville da som første tilnærmelse være tollinntaket iEEC ved den eksport vi allerede har dit. Vinsten blirmindre enn dette dersom vi om vi står utenfor kanskifte over eksport av noen av disse varene til tredjeland, noe vi ikke regnet med ovenfor, der det barevar to land.

Jeg har selv, på grunnlag av tollsatser som skalgjelde i EEC etter overgangstidens slutt (hentet fraLøchen-utvalgets innstilling) og for norsk eksporttil henholdsvis de nåværende 6 ECC-land og til Dan-mark og England, anslått tollbeløpet på nåværendenorsk eksport til de 6 og til Danmark + England til-sammen til vel 200 mill. kr. Forskjellen mellomnorsk inntekt i tilfelle vi går inn i EEC og i tilfelle

o

vi blir stående utenfor skulle altså etter dette bligodt under 1 prosent av Norges nasjonalprodukt.Dette stemmer også godt med tall som er regnet utav andre. Disse vel 200 mill. kr. skulle også bli likdet de 6 + Danmark + England taper i det korte løpved at Norge går med.

5. Tap på lengere sikt ved å stå utenfor et stortmarked.

En hører ofte folk si at vel er det ikke så mye Avinne eller å tape ved å lage større markeder påkort sikt. Men på lengere sikt skal det gi anledningtil så mye mer stordriftsfordeler, at vi der skal fåmye større vinster. Kan vi egentlig vente noe slikt?Vi har liksom tidligere to typer av tap som skyldestollmurene.

Det første tapet er det vi nevnte sist ovenfor —nemlig tapet ved at konsumentene i de to landenestår overfor ulike relative priser. Vi fant at dettetapet var forholdsvis ubetydelig.

Den andre typen av tap skyldes at fordelingen avproduksjonen på de to landene er uoptimal. Ovenforså vi på tilfellet med stigende grensekostnader. Vin-stene ved senkning av tollsatsene kunne da tenkes 6,realiseres raskt, uten anskaffelse av nytt kapitalut-styr. I tilfelle vi har produksjonsgrener med stor-driftsfordeler, dvs. fallende grensekostnader, kantoll mellom landene gjøre at hvert land bare pro-duserer for seg selv, mens det ville vært mer rasjo-nelt at hver vare bare ble produsert på ett sted.Spørsmålet er da : kan her tollmurene forårsake tapav noen særlig størrelsesorden? Vi skal fortsatt antagitte kostnadsfunksjoner i hvert av de to land, og såspørre hvor mye for høye totalkostnader eksklusivetoll vi kan få om vi har tollmurer, sammenliknet medom vi ikke skulle ha tollmurer. I begge tilfeller antarvi at produksjonen foregår på en slik måte at samletekostnader inklusive tollen blir minst mulig.

Vi holder oss til to land, A og B, og ser på bareen vare, som har kostnadsfunksjonene b (x) og

B

b (x), i de to landene, der x er produksjon. La vi-A

dere y og y være forbruk i land A og B og tA B A

og t tollsatsene. Vi antar y og y er gittB A B

Det vil da være billigere — i betydning gi mindrekostnader inklusive toll — å produsere varen bare iland A enn å la hvert land bli selvforsynt, hvis(13) b (y +y ) + t y _<13 (y ) + b (y )

A A B BB AA BB

Tilsvarende vil vi få betingelsen for når det erbilligere å produsere i land B enn i både A og B.Hvis ingen av disse betingelsene er tilfredsstilt, vildet være billigst å produsere bare til hjemmemarke-det i begge landene.

De «virkelige» kostnader — i betydning verdienav anvendte ressursmengder — er imidlertid bareproduksjonskostnadene — de inkluderer ikke toll-kostnadene. Det tap en lider ved å produsere i toland istedenfor bare i A erb (y ) + b (y ) - b (y + y )AA BB A A B

som i tilfelle ulikheten i (13) ikke er oppfylt må we-re mindre enn t y . For om vi snur ulikhetsteg-

BBnet i (13) får vi :

(14) b (y ) +b (y )-b (y +y )t yAA BB AA B BB

Tilsvarende må vi også ha at tapet ved å produ-sere i begge landene fremfor bare i A erb (y ) + b (y ) -b (y + y ) t yAA BB BA B AA

Tapet ved å produsere en vare i begge landene iste-denfor bare i ett, må altså være mindre enn — i hoy-den lik — det minste av tollbeløpene t y og

AAty.BB

Vi har da fire typer varer.

1. Varer produsert med virkelig store stordrifts-fordeler. Disse varene vil hoppe over tollmurene. Veddisse varene er det bare uhensiktsmessig fordelingav forbruket, grunnet forskjellig pris i de to landene.Tapet ved dette fant vi var lite.

2. Varer produsert med ikke svært store stor-driftsfordeler. For en del slike varer kan det bli taleom at de selges over landegrensene om disse er heltåpne, mens de ikke gjor det om det er toll.

3. Varer som blir produsert under stigende kost-nader. Dette er det samme tilfellet vi snakket omunder korttidsvirkningene. Virkningene for beggelandene under ett av en fjernelse av tollsatsene fantvi var små.

4. Varer som nok kanskje produseres under syn-kende kostnader, men der transportkostnader, uliksmak på ulike steder e. 1. gjør at varene ikke kanspres over store områder.

For varene under punkt 1 og 3 er vinsten for de tolandene under ett ved å ta bort tollen, som vi harsett, av størrelsesorden halve tollbeløpet ganger en-dringen i handel. Endringen i handel blir her noksåliten om tollsatsene i utgangssituasjonen ikke er sværthøye — så her er det ikke stort å vinne. For gruppe4 er det i det hele tatt ikke noe å vinne. Tilbake stårpunkt 2. Men det synes klart at om tollsatsene ernoenlunde moderate noe de er i dag — er det ikkeså mye å vinne for verden om disse tollbeløpene faltbort. Det er to grunner til dette : For det første erdet antakelig ikke så svært stor del av totalressur-sene som brukes til å produsere disse varene. For detannet er prosentvis ikke så mye spart ved å gå igang med å produsere disse varene i litt større skala.

.k svare på hvor meget det her kan være tale om.er vanskelig. Vi kan imidlertid som et slags maksi-mum tenke oss følgende : Først kan vi ta ut de sek-torer der en kan tenke seg at det ville bli større spe-sialisering ved integrering, og der det ikke er særlighandel Mellom landene nå. Dette vil være næringersom tekstilindustri, en del av jern- og metallindustriosv.

La oss da anta at vi starter i en situasjon der engruppe varer blir produsert i begge landene til dek-ning av det innenlandske forbruket. Så skal vi gåover til spesialisering — hver vare skal bare lageti ett land. La oss anta at alle andre varer blirprodusert som før i begge landene. Vi får da at

det blir en del ressurser i begge landene som blir noebedre brukt. De fleste av de varene det er snakk omvil bare bli produsert i det store landet, som vil ek-sportere til det lille landet. Besparingen i produk-sjonskostnader for hver av disse varene blir da høystlik den opprinnelige tollsatsen for disse varene i detlille landet ganger forbruket der. En mindre del avvarene vil bli produsert bare i det lille landet, egvesentlig eksportert til det store. Besparingen i pro-duksjonskostnader for disse varene blir høyst likeksporten til det store landet ganger tollsatsene der.

Økningen i handelen med disse varene må bli min-dre enn det dobbelte av verdien av det innenlandskeforbruk av disse varene i det minste landet.

Hvilken størrelsesorden kan en tenke seg at vin-sten véd større spesialisering — for alle land underett — kunne bli ved at Norge gikk inn i EEC?

Vi sammenlikner de to situasjonene 1) at de 6nåværende EEC-landene, Danmark, England og Nor-ge går sammen, og 2) situasjonen at Norge stårutenfor mens de andre går sammen. Vi ser bortfra andre land. Anta at de sektorer der en først ogfremst kan få gevinst ved større handel er (paren-tesene angir antatt økning i handel som andel ay.

hjemmeproduksjon i Norge) : Nærings- og nytelses-middelindustri (10-15 prosent), tobakk og drikke-varer (33 prosent), tekstil (75 prosent), bekledning(60 prosent), lær- og gummivareindustri 100 pro-sent), kjemisk industri (60 prosent), jord- og stein-industri (30 prosent), jern- og metallindustri (70prosent), elektroteknisk industri (85 prosent) og di-verse industri (50 prosent).

Det har ikke vært så mye å holde seg til ved an-slagene av disse tallene. Det en skulle ønske å viteer hvor stor handel et område som Norge ville hattdersom det ikke var noen stengsler for handelen.Det er her to typer vanskeligheter. For det førstemå vi finne et område som likner Norge, og somhar omtrent de samme omgivelser, inntekt osv. somNorge. Dette kunne en kanskje tilnærmet finne f.eks. i USA. For det annet måtte en finne hvor devarer som ble produsert i dette området ble solgt.Her er det vanskelig å skaffe data. Vi kommer herinn på områder som vanligvis er tildelt økonomiskegeografer. Slike data kan imidlertid, som antydet,være til nytte når en skal anslå graden av stor-driftsfordeler, og skulle derfor ha videre interesse.

En får også problemer med å anslå tollsatsenesom skal brukes. Det vi egentlig er interesserter å finne forskjellen mellom totalkostnadene eks.klusive toll, når kostnadene inklusive toll er gjortså små som mulig, og totalkostnadene uten toll, nårdisse er så små som mulig. Dette blir imidlertidkomplisert regning.

Som grovt anslag på vinsten ved okt utnyttelse avstordriftsfordeler er satt produktsummen av varekvan-ta funnet på grunnlag av prosentene ovenfor og gjen-nomsnittlige endelige tollsatser i EEC for norskeeksportvarer for de ulike produksjonssektorer. Tallfor norsk hjemmeproduksjon er tatt fra kryssløps-tabellen for 1954. Jeg er da kommet til en total vinStpå snaut 550 mill. kr., dvs. vel 2 prosent av Norgesnasjonalprodukt i dette året.

Hva sier så dette ? Det kan kanskje were : Sett atvi hadde to områder, Norge og EEC. Anta at produk-sjonsstrukturen i dag er den best mulige i privat-økonomisk» forstand, gitt tollmurene. Spørsmålet e -:da : hvor mye bedre kunne vi hatt det i de to områ-dene under ett om vi hadde gjort det best mulig utentollmurer. Mitt anslag er da at dersom bortfall avtollmurene forer til den anslåtte (jeg tipper ansla-gene heller er for høye enn for lave) økningen i han-del mellom Norge og EEC, vil vinsten for begge om-rådene under ett bli på ca. 2 prosent av Norges na-sjonalprodukt. Dette kan vi også (litt frekt) tolketil : hvis Norge og EEC for en del år siden var blittslått sammen, ville — cet. par. — inntekten i dagi de to områdene under ett vært litt høyere enn denfaktisk er i dag. Men forskjellen ville ikke vært merenn ca. 2 prosent av Norges nåværende nasjonalpro-dukt. Om denne vinsten kunne tenkes realisert overen 10-årsperiode, kunne den, om Norge hadde fåtthele vinsten, gitt et tilegg på anslagsvis 0,2 prosenttil Norges årlige vekstrate.

Når det gjelder denne økte utnyttelsen av stor-driftsfordeler er det meget vanskeligere å si noe omfordelingen på de to landene enn tilfellet var med demer kortsiktige virkningene. For nå regner vi med athver vare blir produsert i bare en fabrikk. Dette vil dagi helt andre strategiske typer enn vi regnet med forden kortsiktige virkningen. I dette tilfellet synes detderfor ikke så lett å finne noen grunn til at det min-ste landet skal tjene mer ved å gå sammen med de tstore enn den totale gevinsten for de to områdeneunder ett. For de varene det her er snakk om, var detheller ikke noen handel i utgangssituasjonen, jamfør(12). Som et maksimumsanslag for det tapet Norgelider p.g.a. manglende utnyttelse av stordriftsforde-ler ved ikke å gå sammen med de nåværende 6 EEC-land, Danmark og England skulle en da kanskje kun-ne sette 2 prosent av Norges nasjonalprodukt.

6. Konklusjon.

Hvis vår antakelse holder om at EEC-landene ervillige til å handle med utenverdenen, kan virkningenfor Norge av at vår eksport til de 6 pålegges toll,sammenliknet med en situasjon som ellers er densamme, men der det ikke er tollmurer, bare bestå iat vi om det er tollmurer får litt lavere priser på enrelativt liten del av vår produksjon. Med de størrel-sesordener som er på tale for tollsatser og produk-sjonsandel, kan denne eventuelle inntektsforskjellenikke bli svært stor, og vil i alle tilfelle bli noe somdrukner i den vanlige veksten.

Viktigere er antakelig andre økonomiske konse-kvenser av tilslutning. Siden det skal bli utstraktkoordinering av den økonomiske politikk, vil vi kan-skje, om vi går inn, miste noe av mulighetene for åpåvirke inntektsfordelingen. Store usikkerheter erforbundet med virkningene av de frie kapitalbevegel-sene og den fri etableringsretten. Vil dette lede til atmange utenlandske selskaper oppretter fabrikker her-- f. eks. grunnet billig kraft her i landet ? I så fallvil en kunne vente høyere arbeidslønn her. Eller viltvertimot en stor del av den norske sparingen bli

Forts. side 14.

Det store marked og

industriens struktur

Av cand. oecon. Odd Gothe

Den industrielle utvikling i Norge i vår nyere tidfaller i ganske tydelig atskilte perioder. Det er :

-- årene fra århundreskiftet og til den 1. verdens-krig

- mellomkrigsårene fram til omslaget • 1930-årene

-- årene umiddelbart for den siste krig og tiden1946-1950

— perioden 1950-1960.Inndelingen i disse perioder har en viss interesse

for det emne som det skal foreleses over i dag. Peri-odene er samtidig uttrykk for tilsvarende forskjelligetidsrom når det gjelder industriens ytre handelsvil-kår.

Tiden til 1914 særpreges ved at den proteksjonist-iske tollpolitikk ennå ikke for alvor har slått igjen-nom. Norges eksportmuligheter er tilsvarende gun-stige, og den begynnende utnytting av våre vann-kraftressurser gir grunnlaget for en oppbygging avde kraftkrevende industrier. Den tekniske utviklinginnen treforedlingsindustrien er også markant.

Veksten i dette tidsrom er størst for de mer typis-ljC Vi opplever den moderne stor-ndustris innmarsj. Bare innenfor elektrokjemisk in-dustri ble det etablert 5 nye bedrifter med over 350sysselsatte. Norsk Hydro blir grunnlagt.

Mellomkrigstidens kriser førte til stagnasjon såvel for hjemme- som eksportindustriene. Toll- oghandelsrestriksjonene øker i omfang.

De såkalte gode hr før den siste krig forte tilvekst i industrien i sin helhet, men i ly av den stadig'okende proteksjonistiske politikk er det hjemmein-dustrien som har den sterkeste produksjonsøkning.

1930-årene førte ikke til nevneverdig dining i ek-sportindustrienes kapasitet, men i en bedre utnyttelseav eksisererende produksjonsevne. Det kan nevnes atfra 1930 38 var økningen i produksjonen for alu-minium 2 000 tonn, ferrolegeringer 13 000 tonn, rå-Jern 16 000 tonn.

Etterkrigstiden med importrestriksjoner som denviktigste beskyttelse, er hjemmebedriftenes glanspe-riode med store udekkede behov, sterkt stigende kjø-peevne og stigende priser.

Med 1938 = 100 viser produksjonsindeksen (revi-dorte tall) for tidsrommet 1938-50:

Eksportindustri 112Hjemmeindustri 180.

I perioden har vi en sterk vekst i nyetablerings-virksomheten. Antall bedrifter som ble startet i 1946-- -1949 og som var i virksomhet i 1953, var i alt4 270, i perioden 1935-1939 var det tilsvarende tall2 911.

1950-årene er hjemmebedriftenes omstillingstid.

Omfanget av frilistene økes stadig. Det skjer en hev-ning i tollsatsene. Selgers marked er i ferd med åforsvinne.

Fra nå av er det eksportindustriene som kan viseden sterkeste økning, men hjemmeindustriene følgerlikevel godt med. Disse år særpreges ved de storeinvesteringer i eksportindustriene. De kraftkrevendeindustriers del av kraftutbyggingen øker.

Produksjon av metaller (tonn)

1950 1960Aluminium

47 000 165 000Ferrolegeringer

163 000 340 000Råjern

63 000 373 000Nikkel 10 000 30 000

Dette korte historiske tilbakeblikk kan bare opp-friske tidligere lærdommer om den nære sammen-heng som det er mellom industriutviklingen i Norgeog de ytre handelsvilkår. Tider med en utpreget pro-teks jonsistisk handelspolitikk i vårt som i andreland, synes å øke hjemmeindustriens vekstmuligheter,men hemmer selvfølgelig tilsvarende de typiske ek-sportbedrifter. I år med mer liberalistiske tendenseri den internasjonale handel øker til gjengjeld dissebedrifters produksjon.

En vurdering av den norske industri i 1960-årenemå fastlegge visse forutsetninger for de ytre han-delsvilkår. I det følg ende er prognosen basert på atNorge fra 1963-1964 er med i et utvidet EEC-mar-ked, som innen 1967--68 for det alt vesentlige eret tollunionsområde med en ytre tolltariff noe lavereenn den någjeldende EEC-tariff. For øvrig Roma-traktatens regler for konkurranse, kapitaloverførin-ger m. v. Det forutsettes videre at den økonomiskevekst innen området minst er på nivå med gjennom-snittlig vekst i den vestlige verden.

Generelt vil disse forutsetninger virke gunstigerefor eksportindustrien enn for hjemmeindustrien.

Det er dernest noe enklere å konkretisere virknin-gene av de fastlagte forutsetninger på eksportindu-strien enn det er for hjemmeindustrien.

I det følgende er videre vurderinger sterkt kon-sentrert til utviklingen av de kraftkrevende indu-strier — og spesielt i aluminiumsindustrien som denviktigste industribransje innenfor denne sektor.

De markedsmessige forutsetninger for en utbyg-ging av denne industri er i første rekke knyttet tilvilkårene innenfor de «seks».

EEC-landenes totale forbruk av aluminium er fortiden om lag 600 000 tonn. Deres egen produksjon er450 000 tonn. En prognose fram til 1970 antar atdisse lands forbruk vil være steget til 1 300 000 tonn.

Muligheten for å dekke denne forbruksøkning ved

produksjon innenfor Fellesskapet har særlig Frank-rike og Hellas.

Det er antakelig ikke realistisk å regne med atdet vil finne sted en 100 prosent videreforedling avtreforedlingsindustriens råstoffgrunnlag i Norge.Men en målsetting om at det innen 1970 eksempelvis60-70 prosent av den i dag eksporterte mengde avmasse og cellulose blir bearbeidet innenlands til pa-pir, burde være mulig.

På grunnlag av tidligere tiders erfaring og ut fraen bransjevis gjennomgåelse av de typiske eksport-industriers muligheter, er det neppe særlig oppsikts-vekkende å forutsi at et større EEC-marked forNorge vil resultere i at eksportindustriens andel avden

- totale indstriproduksjon-- samlede industrisysselsetting— totale vareeksport— samlede investeringer

vil øke i relativ som i absolutt betydning, og i om-fang som berettiger til karakteristikken : en struk-turell forskyvning i forhold til hjemmeindustrienog de øvrige næringer.

De strukturendringer som man bør regne med vilfinne sted i våre hjemmeindustrier ved etableringenav et utvidet EEC-marked, er av forståelige grun-ren langt vanskeligere å konkretisere enn for ek-sportindustrienes vedkommende.

Den norske hjemmeindustri vil ved dannelsen avet marked av en størrelse det her er tale om -- un-der enhver omstendighet, enten den er med i dettemarked eller ikke, få sine konkurransevilkår endret,dels på sitt eget marked som ved eksport. Det blirher bare spørsmål om en forskjell i omfanget av deneksterne konkurranse. En hjemmeindustri som etterhvert tilpasser seg et marked på 250 mill. vil selv-sagt også øke sin slagkraft på eksportmarkedene. Iløpet av ganske få år har den norske hjemmeindustriokt sin eksport fra 100 mill. kroner til nærmere 1 000mill. kroner, hvorav 60 70 prosent selges til EECog Storbritannia. Denne andel kan ikke oppretthol-des hvis Norge blir stående utenfor.

I det følgende er det forutsatt at hjemmeindustri-en er med i dette marked på de forutsetninger somtidligere er stilt opp for vår eksportindustri. Det vilsi : en sannsynlig avvikling av hjemmeindustrienstollbeskyttelse i løpet av en 6-7 årsperiode.

Når det gjelder å vurdere hjemmeindustriens ge-nerelle tilpasningsproblemer under disse endringer ide ytre handelsvilkår, er det lite vi kan bygge på averfaringer fra etableringen av lignende markedskon-stellasjoner. Det som ligger nærmest å sammenlignemed, er resultatene av den nord-amerikanske tolluni-on. Men heller ikke de er uten videre relevante. Enmå være forberedt på at strukturendringene i denvest-europeiske tollunion vil bli av en annen karakterog av et annet omfang fordi sammensmeltingen herskjer mellom høyt industrialiserte land.

Det synes derfor å være mer å hente fra våre egneerfaringer i 1950-årene m.h.t. virkningene for vårehjemmeindustrier av en liberalisering av handels-restriksjonene. Det er nærliggende å anta at de ten-denser som tydelig har gjort seg gjeldende i de 5----8 siste år innen hjemmeindustrien, vil bli ytterligere

forsterket i de neste 10 år som folge av tollavviklin-gen.

Veksten i produksjonen innen de enkelte grenerav hjemmeindustrien fra 1950-1960 viser som kjenthøyst forskjellige tall. Det samme kan påviser i sys-selsettingen. En bransje som verkstedindustrien øktesin sysselsetting i perioden med ca. 12 000, menssysselsettingen innen tekstil-, bekledning- og skotøy-industrien samt lær- og gummivareindustrien sankmed henimot 9 000.

Det er hevdet at spesialiseringseffekten ved dan-nelsen av en tollunion er svært beskjeden. Det ertvilsomt om denne antakelse er riktig. Den bekreftesi hvert fall ikke av utviklingen innen norsk industrii løpet av de siste år. Det synes heller ikke å stemmemed erfaringene fra Fellesmarkedets 4 forste hr. Iføl-eg en tysk oppgave er det i løpet av denne tid oppret-tet i alt 880 filialer i andre medlemsland og det erdessuten sluttet 610 samarbeidsavtaler av teknisk artog 480 avtaler om finansielt samarbeid.

Spesialiseringseffekten må tvert imot ventes å villebli ganske betydelig i vår hjemmeindustri. De mangespesialiserings- og samarbeidsavtaler og sammenslut-ninger som allerede har funnet sted, må tas som enindikasjon på hva som må ventes innenfor hjemme-industrien.

Det er videre antatt at endringene i et lite landsindustri vil bli meget større enn i et stort land, hvorbedriftene allerede har tilpasset sine produksjons-metoder og salgsteknikk til et stort marked.

Det er sannsynlig at dette er en riktig tendens,men dens konsekvenser vil være avhengig av denproduksjonsstruktur det lille lands industri har opp-nådd før det trer inn i det store marked. Hvis utvik-lingen allerede i noen grad har tilpasset det lillelands hjemmeindustri til en internasjonal arbeidsde-ling, vil tilpasningsproblemene selvsagt bli mindre.

De produksjonsfelter som mest vil bli berørt av etutvidet og større marked, er som kjent de masse-produserte standardartikler. Det gjelder uansett etlands størrelse. Under forutsetning av en viss frikonkurranse bør en kunne vente større strukturelle,endringer på området som f. eks. biler, verktoyma-skiner, vaskemaskiner, kjøleskap, bildekk osv. ennfor tekstilvarer, skotøy, konfeksjon m. fl. Tilpas-ningsvanskene må man kunne regne med blir størrefor den britiske bilindustri med sine 30 prosent toll-beskyttelse enn for den norske tekstilindustri påsitt felt med sine 20 prosent beskyttelse.

Ut fra denne synsvinkel har den norske hjemme-industri kanskje likevel ingen dårlig utgangsstruk-tur. I den nåværende situasjon må det sies å væreen fordel at det ikke er bygget opp noen norsk pro-duksjon av biler. Vår maskinindustri har lenge spe-sialisert seg på utstyr hvor det foreligger et relativtstort norsk marked, f. eks. treforedlingsmaskiner,kraftverksmaskiner, utstyr til fiskeforedlingsindus-strien osv.

Men innenfor denne mer generelle karakteristikkfinnes det også i Norge flere produksjonsområderhvor den store seriefabrikasjon har sitt uomvisteligkonkurransemessige fortrinn. I disse industribransjervil man sannsynligvis stå overfor de mer vidtgåendestrukturendringer. Men for flere av disse industriers

10

vedkommende har det lenge vært øyenfallende at de-res produksjonskapasitet har nådd utover det norskehjemmemarkeds muligheter. En fortsatt ekspansjonfor disse bedrifter synes derfor å være avhengig avden eksport som etter hvert kan bygges opp. Detkan nevnes at fra 1954-1960 hadde et utvalg avtypiske hjemmebedrifter en eksportøkning som svar-te til 30 prosent av disse bedrifters tilvekst i bruttoproduksjonsverdi i det samme tidsrom. Et utvidetEEC-marked er en utfordring — ikke minst til disseindustrier.

Den intensivering i den utenlandske konkurransesom vår hjemmeindustri må vente på sitt eget mar-ked, vil for øvrig i høy grad være bestemt av ten-(Jensen i etterspørselsutviklingen på de enkelte vare-områder. På markeder som er i sterk vekst, vil detselvfølgelig være lettere for industrien å omstille segenn for bransjer hvor forbruksutviklingen særmer-kes ved en beskjeden vekst eller stagnasjon.

Når det gjelder den norske investeringsvareindustri,er det spesielt ett forhold som det kan were av inter-esse h trekke fram. Den økning i investeringsaktivi-ten som antas å ville bli følgen innen våre eksport-industrier i et utvidet EEC-marked, vil ha gunstigevirkninger for den norske investeringsvareindustri.Det er her spørsmål om leveranser av ordinære inve-steringsvarer (sement, ror, trematerialer osv.), dess-uten mer spesielt utstyr (kraftverkmaskiner, over-føringskabler, transformatorstasjoner, likerettere,smelteovner osv.). Den direkte import av maskineltog teknisk utstyr til aluminiumsanleggene er om lag,18-20 prosent. For kraftverkene er i dag selvdek-ningsgraden 100 prosent for turbiner, 60-70 prosentgeneratorer, transformatorer 100 prosent.

De norske bedrifter med sin gunstige beliggenhetog sine erfaringer nettopp på disse felter, burde kun-ne gi et godt grunnlag i konkurransen. Kvalitativtligger den norsk produksjon meget godt an.

Et høyt investeringsnivå i landet som helhet vilogså ha positive indirekte virkninger for konsum-vareindustrier som følge av de økte arbeidsinntekter .

Ved en norsk deltakelse i et større marked, må viregne med forskyvninger i investeringenes sammen-setning. De økte investeringer i eksportindustrieneslår antakelig ut med en slik tyngde at det er sann-synlig at det totale investeringsnivå vil øke noe un-der forutsetning av en rimelig konjunkturutvikling .

En prognose over industriutviklingen de nærmeste10 år fremover synes etter dette å måtte bli omtrentfølgende :

Det vil bli en sterkere produksjonsvekst i eksport-industriene enn i hjemmeindustrien. Innen hjemme-industrien vil produksjonen øke relativt raskere forinvesteringsvareindustrien enn for forbruksvarepro-dukjonen. Man kan ikke vente nevneverdig økningav sysselsettingen innen hjemmeindustriene. Produk-sjonsøkningen vil stort sett forventes å ville bliskapt ved økt produktivitet. Det absolutte investe-ringsnivå i hjemmeindustrien må videre kunne an-tas fortsatt vil øke, men industrigrenens andel av desamlede investeringer i indusrien vil antakelig syn-ke. Det er vel også sannsynlig at investeringene iinvesteringsvareindustrien vil øke relativt mer enn

konsumvareindustrien.

Bruttoinvesteringer i industri og bergverk.

1950-52 1957-59 1970Industri i alt

10,0 10,0 prog-nose

Eksportindustri

46,6 42,7 55Hjemmeindustri i alt

53,4 57,3 45

Konsurnvareindu stri

20,6 24,3 15-20Investeringsindustri

32,8 33,0 25-30

Prognosen for 1970 må selvsagt ikke oppfattessom annet enn en illustrasjon av de tendenser somjeg tror vil gjøre seg merkbare. Tabellen bygger phde nåværende definisjoner. Etter hvert vil vel skilletmellom hva vi i dag betegner som hjemmeindustriog hva klassifiserer som eksportindustrier forsvinne.

Det er vel en vanlig mening at det store markedvil føre til en ganske radikal endring i den norskeindustris bedriftsstruk tur. Vår nåværende bedrifts-struktur er jo sammenholdt med de store industri-land, karakterisert ved en langt større prosentvisandel av småbedrifter og en tilsvarende mindre pro-sent av store bedrifter.

Prosentvis andel av industriens sysselsettingi bedrifter med arbeiderantall:

Over 101- 11- Under500 500 100

10U.K. 43

32

21

4Tyskland

42

30

25

3Italia

32

17

20

31Norge

14

27

37

22Belgia

19

34

34

13Sverige

28

31

34

7

I USA (1951) had de 95 prosent av alle selskapermindre enn 20 ansatte og disse små selskaper syssel-satte mindre enn 1/4-del av lønnstakerne i industri-en

Det er ofte ikke stor veiledning man får ved total-oversikter som dette.

Hvorvidt et land har en ugunstigere bedriftsstruk-tur i forhold til sine konkurrenter vil kreve en inn-gående studie av forholdene innen de enkelte indu-strigrener. Det er høyst sannsynlig ikke våre minstebedrifter som vil erfare de største vansker i et stør-re marked, men hell er de mellomstore og store be-drifter som har sitt virkeområde på felter hvor stor-driften har sine ubetingede fortrinn.

Det er neppe så betenkelig å være liten innenfornæringsmiddelindustrien som f. eks. å ikke være stornok innenfor den kjemiske produksjon.

Størsteparten av våre små driftsenheter finner vi iNorge innenfor bransjer som næringsmiddelindustri-en som har 20 prosent av alle småbedrifter og hvor84 prosent av det samlede antall bedrifter har under10 ansatte — møbel (85 prosent), lærindustrien (80prosent), treindustri (90 prosent) og beklednings-industrien med 76 prosent av det samlede antall un-der 10 ansatte,

Det store antall små bedrifter innenfor disse bran-sjer er hva man kunne betegne som «industrialiserthåndverk». Det er bedrifter som yter varer og tjene-ster for et begrenset lokalt marked og som vil habeskyttelse i transportforhold og fordeler av sindaglige kontakt med kunden.

11

Nødvendigheten og ønskeligheten av en konsentra-sjon til større driftsenheter har vært til stede mereller mindre sterkt i de siste 50 år. Blant eksemplerpå dette kan nevnes drikkevareindustrien. Fra år-hundreskiftet og til i dag har antall bryggerier sun-ket fra 50 til 23, brennerier fra over 1000 til 8.

Bedrifter i industri og bergverk fordelt etterstørrelsen (sysselsettingen).

Hedge bedriftstellingen

1936Aintall

(Pr.syssel- 9/10satte

19,36)

Pst.

Under 2 5 538 24,72-5 11 640 51,96-10 2 313 10,3

11-20 1 276 5,721-50 918 4,151-100 365 1,6Over 100 375 1,7

I alt 22 425 100

Et forsøk på en sammenlignbar oppstilling sombygger på bedriftstellinger 1936 og 1953 viser enganske klar relativ forskyvning fra de små bedrifteropp i de større bedriftsgrupperinger. Den gjennom-snittlige sysselsetting pr. bedrift viser således en øk-fling på 30 prosent.

Sysselsetting etter bedriftenes størrelse (Prod.stat.)

Antall arbeidere 5- 20- 100- Over alt19 99 499 500

Stigning 1950-54 % 5,5 6,3 6,2 12,6 7,1Antattstigning 1954-56 % 4,6 4,4 ± 1,6 9,0 3,1Stigning 1956-59 % 2,2 3,6 4,5 2,4 ±- 2,5

Stigning 1950 59 % 13,4

7,3 0,2 19,8 7,6

Selv om det knytter seg en viss usikkerhet tildisse tall, synes tendensen likevel å were s åvidt ty-delig at man kan være fristet til å slutte at de småog mellomstore bedrifter har maktet tilpasninger i1950-årene (bl. a. tilbakeslaget 1958-59) bedre ennbedriftene mellom 100-500 ansatte.

Det større marked og den generelle tekniske utvik-ling vil antakelig aksellerere den her påviste tendensmot store driftsenheter. Skjønt man skal være opp -merksom på at produksjonsteknikken også finnerfram til nye metoder og prosesser som motvirkerutviklingen hen mot de jettestore foretak.

Tilfeller fra valseteknikken er i så måte interes-sante. Valsing av tynne jernplater var like til for fåår tilbake bare forretningmessig regningssvarende ivalseverk med en minimumskapasitet på 600-800 000tonn. Et nytt valsesystem gjør det mulig å være kon-kurransedyktig ved en langt mindre produksjon.

Jernverkets nye tynnplatevalseverk i Bergen medkapasitet 90-120 000 tonn, bygger delvis på dennenye metode.

Men dette er foreløpig enkelt-stående eksempler.Automasjon og servoteknikk, smelteovnens stadigøkende yteevne er nok den teknologi vi i hovedtrekkskal regne med. Og den er mellom annet særlig an-vendelig innenfor våre tradisjonelle eksportindustri-er.

Da Jernverket ble planlagt, baserte man seg pårajernsovner med en yteevne hver på 60 000 tonn.Langtidsmålsettingen var 500 000 tonn. De 2 nye ov-ner som inngår i det sist vedtatte utbyggingstrinnhar hver en kapasitet på 180 000 tonn. Med 4 ovnervil verket om få år ha en årlig råjernskapasitet påover 700 000 tonn. Det er også nødvendig fordi lønn-somhetsterskelen innen stålindustrien er flyttet etpar hakk oppover i forhold til for 10-15 år siden.

Det vest-europeiske som uten tvil har de besteenergimessige forutsetninger for å bli EEC-landenesviktigste forsyningskilde for aluminium, er Norgemed sin billige hydroelektrisitet. Men man skal ikkeovervurdere dette komparative fortrinn. Hvis Norgeblir stående utenfor et eventuelt utvidet EEC-mar-ked, vil fellesmarkedets tollsats på råaluminium bli9 prosent. Omregnet på elektrisitetsprisen fordyrerdet den norske produksjon med ca. 1,5 øre/kWh.Kraft fra nye verk selges til kraftkrevende produk-sjon i dag til en grunnpris ved kraftverk på 1,8 øre/kWh. Med en toll på 9 prosent vil de norske elektri-sitetspriser ligge over det nivå som franske og gres-he aluminiumsprodusenter betaler.

Det utbyggingsprogram for aluminiumsindustrieni Norge som er omtalt i landtidsprogrammet, tar sik-te på å øke den norske kapasitet fra ca. 200 000-7--800 000 omkring 1970. Ut fra dagens priser ogproduksjonsforhold svarer det til en årlig økning ibrutto produksjonsverdi med ca. 2 000 mill. kronerpr. år, i netto valutainntekter med 1200 mill, kr. år,en Wining i den direkte sysselsetting med ca. 9-10 000 mann, 5 nye industristeder alle i vanskelig-stilte strøk i Syd-Norge med en antatt befolknings-konsentrasjon ph 5-8 000 på hvert sted.

De totale investeringer i aluminium- og kraftverkbeløper seg til 6 000 mill. kroner - hvorav det foren betydelig del synes å foreligge gode utsikter forutenlandsk kapitaltilførsel.

Innenfor andre kraftkrevende industrier foreliggerdet i et utvidet EEC-marked betydelige ekspansjons-muligheter. Det gjelder mellom annet magnesium, fer-rolegeringer, stålprodukter (kvalitetsstål), kalsium-karbid (grunnstoff for mange kjemiske produkter),slipestoffet silisium-karbid, fosfor (som nyttes bl.a. i syntetiske vaskemidler).

Med en realisering av de i dag kjente planer forutbygging av de her nevnte produksjonsområder, vildisse industriers brutto produksjonsverdi øke medanslagsvis 800-1 000 mill. kroner. Den samlere di-rekte sysselsettingseffekt vil bli om lag 2-3 000.

Hvis Norge ikke kommer med i det utvidede EEC-marked, må man regne som meget sannsynlig at stor-parten av de planer jeg her har referert til, ikke vilbli gjennomført. Spesielt synes det å gjelde magne-sium, karbid, fosfor, kvalitetsstål. Tollsatsene er fordisse posisjoner ca. 10-15 prosent.

Antallsyssel-satte

Under 2 5 768 21,9

2-5 10 613 40,4

5-10 4 658 17,710 20 2 462

9,420-50 1 691

6,4

50-100 571

2,2100 og over 523

2,0

1953(Ettergj.sn.1952) Pst.

I alt 26 286

100

12

Tiden tillater ikke noen detaljert redegjørelse forden sannsynlige utvikling innenfor andre, typiskeeksportindustrier.

Kort kan det nevnes at det store marked vil virkei meget gunstig retning i den elektrokjemiske indu-stri hvor Hydros karbid-PVC linje bor kunne utbyg-ges. Det store karbidverk som Hafslund har plan-lagt på Verdalsøra, burde tilsvarende kunne gi basisfor en viktig kjemisk videreforedling. Den tendenssom er til stede innen treforedlingsindustrien mot enhøyere bearbeidingsgrad, vil i et større marked klartforsterkes. Illustrasjonsmessig kan her nevnes at tre-foredlingsindustriens samlede eksport av tremasseog cellulose i 1959 var ca. 800 000 tonn. Forutsettesdet at denne tonnasje bearbeides til avispapir, vilbearbeidingsverdien øke med ca. 500 mill. kroner.Ved en eventuell videreforedling til de finere papir-sorter vil den tillagte produksjonsverdi øke ytterli-gere med omtrent det samme beløp. EEC-tariffen fortremasse, papir er respektive 6 prosent, avispapir 7prosent og finpapir 18 prosent.

I aluminiumsindustrien var i midten av 50-årene50 000 tonn (med 25 000 tonn som det første utbyg-gingstrinn) for et smelteverk ansett for å være enopimal driftsenhet. I dag er ønskemålene å kunnebegynne med 50 000 tonn og etter noen år å kunneekspandere til 100 000-120 000 tonn.

For ganske få år siden ble det installert en nyavispapirmaskin i en av våre treforedlingsbedriftermed en kapasitet på ca. 40 000 tonn. Det ble dengang regnet som noe av en begivenhet. I dag plan-legges den nye treforedlingsbedrift i Trøndelag meden maskin på 100 000 tonn og målsettingen er ytter-ligere installasjon på én maskin til.

Når man ser på bedriftsstrukturen innenfor våreutpregede eksportindustrier, er den i det store oghele ganske godt tilpasset de internasjonale konkur-ranseforhold. Vesentlige strukturelle endringer erderfor ikke ventet, med enkelte unntak. Det gjelderkanskje særlig innenfor treforedlingsindustrien —hvor det store antall tresliperier vil bli påvirket avde tekniske og økonomiske fordeler som det vil blii ett stort marked til å videreforedle massen til papir.

Innen den elektrokjemiske og metallurgiske indu-stri bør en kunne regne med at de allerede etablerteforetak vil vokse seg større og at det også vil finnested en viss nyetablering av store bedrifter.

I det hele tatt vil eksportindustrienes forventedesterkere ekspAnsjon enn hjemmemarkedsbedriftene,innvirke på industriens samlede bedriftsstruktur meden forskyvning mot de større driftsenheter.

Innen hjemmegruppen er det i første rekke innen-for verkstedindustrien at utviklingen går mot vari-antbegrensninger og produksjon i de store serier.Vår jern- og metallvareindustri omfatter en rekkeulike produksjoner fordelt på hele 1250 bedriftermed en samlet sysselsetting på vel 20 000 (dvs. under20 ansatte pr. bedrift). Det produksjonstekniske ni-vå innen denne bransje anses for å være meget god,men det foreligger et sterkt behov for konsentrasjonog spesialisering.

En oversikt over de bedriftsslutninger og avtalerom bedriftssamarbeid gir en god veiledning omhvor industrien selv føler at skoen trykker».

Fra 1958 og tidligere år og til høsten 1961 var detsluttet i alt 75 samarbeidsavtaler (om produksjonog/eller salg mellom 229 bedrifter), hvorav 41 av-taler mellom 161 norske bedrifter. Av det samledeantall var det 33 av taler med i alt 78 bedrifter somvar inngått i verkstedindustrien, den neste storegruppe var tekstil (9 avtaler, ca. 25 bedrifter), der-nest treinnredningsindustrien med 5 avtaler (45 be-drifter), treforedling 4 avtaler (10 bedrifter). Antall:fusjoner mellom norske bedrifter var i de samme åri alt 17 omfattende 38 bedrifter, hvor 7 sammenslut-finger med 18 bedrifter innen verkstedindustrien.

Det er stor-skipsbyggingsindustrien som har gåttLengst i fusjonsdannelse. Det er da også den gren av:hjemmeindustri som i dag stort sett arbeider på ver-densmarkedets vilkår. Mest kjent er jo her Aker-konsernet.

En lignende utvikling har vi innenfor produksjo-nen av tungt kraftverksutstyr hvor Kværner-konser-net er et prisverdig eksempel å trekke fram.

Et eksempel på at utviklingen ikke nødvendigvisbør gå mot de riktig store driftsenheter er en Roga-land-bedrift med om lag 200 ansatte. Den produse-rer bl. a. kasseroller, stekepanner og «bodies» tilkaffetraktere. Fra 1955-1959 økte bedriften sinomsetning fra 4,4 mill. kroner og til 7,4 mill. kr.Eksporten steg fra 0,5 mill. kroner og til 2,2 mill.kroner. Det ble eksportert til 16 land. Bare en kon-trakt med et amerikansk selskap førte til en bestil-ling ph 100 000 «bodies» til kaffetraktere.

Det store marked vil antakelig gjøre det muligfor de i dag mange små bedrifter innenfor verksted-industrien (ikke minst jern- og metallbearbeidings-bedriftene) d inngå samarbeids- og leveringsavtalermed så vel de store som mellomstore foretak innen-for fellesmarkedet. Med den struktur som den nor-ske verkstedindustri i dag har bl. a. som følge av detbegrensede norske marked, har det ikke vært teknis-ke og økonomiske forutsetninger for å utvikle detunderleverandørsystem som er den moderne verk-stedindustris «ansikt». Den vel utviklede transport-middelindustri innen det utvidede EEC-marked burdeskape de markedsmessige forutsetninger for en merrasjonell bedrifts- og produksjonsstruktur innenforvår verkstedindustri,

Når det gjelder andre industrier, er det nok grunntil å vente en fortsatt konsentrasjon innenfor bran-sjer som tekstil, skotøy og konfeksjon, møbel og tre-innredning, drikkevare- og sjokoladeindustri.

I en oppsummerirg bør det være grunnlag for åkonkludere med at det er sannsynlig at det store mar-ked vil ha en mer vidtgående innvirkning på bedrifts-strukturen innen hjemmeindustrien enn eksportindu-striene. Den samme tendens vil også her gjøre seggjeldende med en forskyvning av bedriftsgrupperin-gen mot de større bedriftstyper.

Til slutt noen ord om industriens geografiskestruktur.

Hovedtyngden av hjemmeindustriens omsetninger i dag konsentrert i Oslo og omkring Oslofjordenmed om lag 40 prosent av alle industriarbeidere ogom trent den samme andel av bearbeidingsverdien.

Utviklingstendensene har i de siste Artier gått iretning av en noe jevnere geografisk fordeling av

13

Ved å tegne livsforsikring med. familietillegg kanDe for en overkommelig premie trygge familienmed et beløp som virkelig monner.

For nye forsikringer efter denne form yder vårtselskap allerede fra tegningen garanterte titleggpå 11-20% (efter forsikringens utløpsår). Ga-rantien gjelder foreløbig for de første 5 år.Eksempelvis kan en 30-årig familieforsorger foren årlig premie på kr. 414,- få en forsikring påkr. 10.000,- som utbetales ved hans 70. år ellertidligere død - med familietillegg som sikrer ut-betaling av det femdobbelte beløp, kr. 50.000,-,ved død i de forste 20 år. I de forste 5 år garan-terer Norske Liv dessuten et tillegg som i dettetilfelle utgjør 15%, slik at den samlede utbeta-ling ved clod før 1. januar 1966 blir kr. 57.500,-.Henvend Dem til en av våre representanter, ellertil vårt hovedkontor, Drammensveien 21, Oslo.Tlf. 44 39 50.

NORSKE LP/Stiftet 1844

industrien. I etterkrigstiden er det særlig Sørlandetog Nord-Norge som har bedret sin relative stillingnoe, mens Vestlandet derimot viser en svak tilbake-gang (men over et noe lengre tidsrom har også den-ne landsdel hatt en beydelig industriell ekspansion).

En utredning som Intustridepartementet foretok ioktober 1957 av eventuelle virkninger av et europe-isk frihandelsforbund viste at det var særlig fylkeneØstfold, Oslo, Bergen, Buskerud, Akershus og Vest-fold som hadde den største andel av sysselsettingvedk. fylke i utsatte industrier. Men selv i disse fyl-ker var det intet fylke som hadde over 10-11 pro-sent av sysselsettingen i utsatte grupper.

Utredningen tyder på at en eventuell ugunstig virk-ning på industrisysselsettingen av et fellesmarkedfortrinnsvis vil være knyttet til distrikter med enforholdsvis høy industrialiseringsgrad, og for øvriget forholdsvis allsidig utviklet næringsliv. I flere avdisse fylkene foreligger det i dag et ganske stort,udekket behov for arbeidskraft, som gir visse forhåp-ninger om at mulige omstillingsproblemer kan løsespå en forsvarlig måte.

I enkelte fylker som Oppland, Hedmark og Tele-mark viste den forannevnte utredning at sysselset-tingen i industrien var mellom 4-5 prosent av densamlede sysselsetting. Selv om dette kan synes åvære et beskjedent tall, som vel heller ikke uten vi-dere er representativt for dagens situasjon, er detlikevel av en slik størrelse at i distrikter hvor detkanskje ikke er så mange alternative muligheter forsysselsetting, kan skape et problem.

De kraftkrevende industriers lokalisering faller ide fleste tilfelle i distrikter med et svakt nærings-grunnlag.

Hvis Norge blir stående utenfor fellesmarkedet.vil de økonomisk svake områder bli direkte skade-lidende og antakelig på en mer følelig måte enn hvade høyst industrialiserte fylker vil merke hvis lan-det er med i dette marked.

Som en kort konklusjon til slutt er det å si at etstorre marked totalt sett vil ha en, gunstig innvirk-ning på norsk industri. Det vil føre til en mer hen-siktsmessig fordeling på industrigrener hvor landethar særlige naturlige fortrinn. Det større marked vildessuten føre til større spesialisering og en mer kon-kurransedyktig bedriftsstruktur. Det vil skje en rela-tiv overføring av industrisysselsettingen til arbeids-steder med en høyere produktivitet. Den geografiskefordeling av industrien vil bli gunstigere så vel utfra sosiale- som industripolitiske hensyn enn deneksisterende.

Storre markedsdannelser . . Forts. .fra side 8.

brukt til bedrifter i utlandet -- noe som vel vil gimindre kapital her, og derfor lavere arbeidslønn?Vil det bli en storstilt konkurranseregulering innenhele området ? I så fall : hvilken rolle vil bli tildeltde norske bedriftene ? Og hva med underbeskjefti-gelse : vil det bli noe særlig av det, og vil de tiltakmyndighetene i Brüssel setter i gang være tilfreds-stillende fra et norsk synspunkt

Konklusjonen må vel bli : de relativt direkte og

hardkokte økonomiske følgene av at tollsatsene mel-lom landene senkes er ikke særlig store, hverken påkort sikt eller lang sikt. En rekke viktige trekk vedutviklingen både i tilfelle vi skulle gå med i og i til-felle vi står utenfor vet vi lite om, og har vel ogsåliten mulighet for å finne ut noe om -- de vil kunneavhenge sterkt av hvor effektivt EEC blir ledet ogav hvor flinke norske myndigheter er til å innretteseg innenfor hver av situasjonene. Ser vi bare på for-ventet økonomisk utvikling her i landet kan vi kan-skje konkludere slik : har vi stor tiltro til norskemyndigheter og liten tiltro til folkene i Brüssel, børvi overlate mye makt til norske myndigheter, dvs.ikke gå inn i EEC. Har vi derimot liten tiltro til nor-ske myndigheter og mye til dem i Brüssel, bor vi ginordmennene lite å si, dvs. gå inn i EEC.

Hva innebærer . . . Forts. fra side 19.

me nasjonalistiske strømninger som vi her hjemmetil sine tider har sett blant ekstreme venstreorenter-te, har jeg bare oppdaget blant ekstremister innen-for de Gaulle's parti. Sosialistene på kontinentet harforlengst brutt ut av den nasjonale ramme for deresøkonomiske, sosiale og politiske virksomhet. Det erblant sosialistene man finner de sterkeste talsmennfor å styrke Fellesmarkedets overnasjonale karak-ter. Jeg tror at vi i det lange lop er tjent med at lan-dene får en viss kontroll med hverandre, at vi opp-retter en internasjonal rettsorden både på det poli-tiske og økonomiske område og at vi forsøker å for-me denne rettsorden på en måte som vi mener allesamfunnsgrupper er best tjent med.

TRYGGHETFOR

FAMILIEN

14

Hva innebærer norsk tilslutning tilDet Europeiske Fellesskappå kortere og lengre sikt?

Av cand. oecon. Arne Lie

Når jeg skal holde et innlegg i denne forsamlingom hva Fellesskapet vil innebære for Norge ph kor-tere og lengre sikt, går jeg ut fra at det er de øko-nomiske virkninger av norsk tilslutning som i førsterekke er av interesse, selv om jeg gjerne vil frem-heve at det økonomiske fellesskap i Europa bare eren del av et større politisk program. For Norge vilkanskje de økonomiske konsekvenser ph kort sikt for-tone seg som de alt overskyggende.

Med risiko for å bli anklaget for å si noe banalt.vil jeg ta utgangspunkt i følgende problemstilling.

Vi vet at produktiviteten innenfor enkelte sekto-rer av vårt næringsliv ligger relativt sett meget lavtav tekniske og naturgitte årsaker. Avlønningen forde mennesker som er sysselsatt i disse sektorer, blirforsøkt holdt oppe ved å verne om denne virksom-beten mot konkurranse utenfra, ved subsidier, støt-teordninger osv. Med de kunnskaper om produksjons-forhold vi sitter inne med, vil det være mulig h hoyneproduktiviteten innenfor disse områder av vår igang-værende virksomhet. Det vil være mulig å kommeover på en ny og fordelaktigere produktfunksjon».Problemstillingen er denne : Vil Fellesmarkedet, medeller uten norsk tilslutning, gjøre det lettere ellervanskeligere for oss å få i stand en slik omorgani-sering av den bestående produksjonsvirksomhet ?

Vi vet videre at vi innenfor visse sektorer har na-turrikdommer som ikke er utnyttet, men som detforeligger tekniske muligheter for å utnytte med etmeget stort produksjonsresultat pr. arbeider. Vi vetogså at både norske myndigheter og private nær-ingsdrivende tar sikte på å oppnå en meget rask ka-pitaldannelse og produksjonsvekst innenfor slikesærlig produktive områder. Med ganske stor treffsik-kerhet kan vi gjette oss til en fremtidig vekstetterspørselen hjemme og ute innenfor de forskjel-lige vareområder. Vi kan kalkulere oss til hvor vistår sammenholdt med andre land for så vidt gjel-der fremstillingskostnader for de produkter hvisetterspørsel er sterkt stigende på verdensmarkedet.Spørsmålet er da hvordan Fellesmarkedet påvirkerNorges muligheter for å virkeliggjøre de løfter omproduksjonsfremgang som vi ser er til stede påbasis av våre naturrikdommer og produksjonstek-nikk og på basis av den vekst i etterspørselen uteog hjemme som vi vet vil komme.

Ved enkelte eksempler fra norske næringsproble-mer vil jeg forsøke å konkretisere hvilke betingelser

som må være oppfylt forat vi kan sikre oss formellog reell adgang til å virkeliggjøre vår økonomiskevekstpolitikk til fordel for de mennesker som harnorsk statsborgerskap.

I fiskerisektoren må vi regne med at den almin-nelige velstandsøkning fortsatt vil stimulere etter-spørselen etter frosne produkter. For tiden er detførst og fremst de nordiske land og Storbritanniasom har et omsetningsapparat som muliggjør mar-kedsføring av slike produkter. Vi har ikke på egenhånd de reelle muligheter for å bygge ut fryseri-anlegg i omsetningsleddene på kontinentet, bl. a.fordi slike anlegg er kapitalkrevende. Heller ikkeer det i vår interesse å vente og se hva utlendingeneselv har initiativ til å utrette. Vi må forsøke å akti-visere det utenlandske omsetningsapparat, slik somvi allerede har gjort forsøk på i forbindelse med etprosjekt innenfor OEEC's produktivitetsinstituttom markedsføring av frosne produkter i Frankrikeog Italia. Dette prosjekt bygger på de lokale for-retningsfolks medvirkning. Liknende fremstøt børskje gjennom Fellesmarkedets organer som vil blide fremtidige kontaktledd mellom det private nær-ingslivet og offentlige myndigheter.

Våre reelle muligheter for å avsette fiskeproduk-ter er dertil avhengig av at produktene ikke ram-mes av fellestollens satser som for en rekke pro-dukter nærmest er prohibitive. Dette er desto vik-tigere hvis Danmark og Island knytter seg til Fel-lesmarkedet.

Det fremgår ikke direkte av Fellesmarkedets trak-tat at utenlandske fiskefartøyer skal ha rett til åfiske innenfor vår fiskerigrense. Denne adgang vilutlendinger sannsynLigvis kunne oppnå ved h opp-rette norskeregistrerte selskaper og operere mednorskregistrerte fiskefattoyer underlagt norsk juris-diksjon, med mindre vi kan forby slik etablering vedeventuelle unntak for Norge fra Roma-traktatensbestemmelser. Uten slike unntak kan utlendingersfiske langs kysten bli en betydelig ulempe, særlig iNord-Norge hvor fiske er hovednæringen. Sidenfiskebestanden allerede er sterkt beskattet innenforfiskerigrensen, og kan utnyttes rasjonelt av våregen flåte, vil lønnsomheten av fisket da bli sterktforringet. Fiskerigrensespørsmålet byr derfor påstore problemer, og på kort sikt vil det kanskje væ-re dette spørsmål som for fiskeribefolkningen for-toner seg som det mest brennende.

15

Men fiskerigrensespørsmålet er dog bare én fak-tor, og kanskje ikke engang den viktigste, som be-stemmer veksten i vår fiskerinæring. Vi må også tastandpunkt til om vi skal insistere på å opprett-holde forbudet overfor utlendinger mot ilandføringav fisk fanget med bunnslepenot, og om vi skal ute-lukke utlendinger fra å etablere seg i fryseriindustri-en i Norge. Hvis vi ønsker A beholde vår formelleadgang til å hindre ilandføring av utenlandsk-fangetfisk og hindre utenlandske etableringer, kan de re-elle virkninger bli at utlendinger bygger ut sine fly-tende fryserianlegg i raskere tempo enn vi byggerut våre anlegg på land.

På lang sikt vil hovedproblemet i fiskerinæringensannsynligvis være å komme frem til en mellomfol-kelig avtale om fangstregulering. Med den nåværen-de teknikk og fangstkapasitet er det utsikt til enoverbeskatning av fiskebestanden i de farvann somnordmenn har operert på, særlig hvis utenlandsketrålere skal få adgang til å operere fra baser i Norge.

En felles fiskeripolitikk er ennå ikke blitt utfor-met av Fellesmarkedet. Hvis vi ønsker en reell inn-flytelse på den fiskeripolitikk som Fellesmarkedetkommer til å trekke opp, synes det nødvendig at Nor-ge selv deltar så tidlig som mulig under forhandlin-gene om disse spørsmål. For første gang i historienhar Norge nå muligheten til å være med på å gi fellesretningslinjer for fangst og markedsføring av fish.Det har ikke tidligere, hverken i OEEC eller andreorganer, vært mulig å ta opp fiskerispørsmålenehele sin bredde.

Liknende betraktninger kan også gjøres gjeldendefor jordbrukspolitikk. Et av hovedmålene i norsk po-litikk er å høyne inntektsnivået i jordbruket, og detkan oppnås enten ved å øke produksjonen ved inn-sats av den samme jordbruksbefolkning eller ved Ata sikte på omtrent den nåværende forsyningsgradmed en minkende jordbruksbefolkning. Hvis vi øn-sker en ekspansjon i produksjonen, må vi gjøre ossopp en mening om vi har reelle muligheter for ådumpe denne produksjon i andre land. Det kan ikkegjøres i Fellesmarkedet med mindre Fellesmarkedeter innforstått med dette, og en slik import fra Norgeinngår som et ledd i Fellesmarkedets jordbrukspoli-tikk. Hvis vi på den annen side fortsatt kan regnemed en nedgang i jordbruksbefolkningen, hvilket erforutsetningen i det norske langtidsprogrammet, måvi gjøre oss opp en mening om hvordan vi skal skaffesysselsettingsmuligheter for den arbeidskraft somsøker seg vekk fra jordbruket.

Vi kommer da til de reelle muligheter vi har for b.gjennomføre den industrielle vekstpolitikk som mantar sikte på i det norske langtidsprogram. For delerav vår tradisjonelle eksportindustri har vi alleredeet integrert verdensmarked hvor tollbeskyttelse ogandre resriksjoner i det vesentligste er avskaffet.Fellesmarkedets gjeldende felles tollsatser kan neppealene sette noen bom for våre ekspansjonsplaner påmetallsektoren. Derimot kan Fellesmarkedets egneekspansjonsplaner på de samme felter faktisk med-fore at de norske prosjekter ikke lenger blir så lønn-somme. Særlig viktig i denne forbindelse er Frank-rikes utbygningsplaner innenfor den elektro-metallur-giske og kjemiske industri. Hvorvidt vi skal få, ikke

bare en formell, men også en reell, mulighet for åekspandere i metallsektoren, beror derfor på om deeuropeiske land betrakter Norge som en forsynings-kilde, og hva som er enda viktigere, hvorvidt våre ut-byggingsplaner inngår som en del av Fellesmarkedetsegne langtidsplaner og distriktsplanlegging, som ut-formes i samråd med og som veiledning for det pri-vate næringsliv. Derfor er det så avgjørende at vitar aktiv del i utformingen av denne økonomiskeplanlegging i Fellesmarkedet.

For våre treforedlingsprodukter eksisterer det ikkeet integrert verdensmarked, og Fellesmarkedets toll-insidenser er relativt høye. Tollen vil være et handi-cap for videreforedlingen av vårt tømmer, selv omvi ikke kan betegne den som en hindring. Sannsyn-ligvis vil virkningen av tollen på treforedlingssek-toren i det vesentlige bare bli et spørsmål om å fålitt lavere priser.

I hjemmeindustrien vil det i alle tilfelle bli nød-vendig med en teknisk og organisatorisk rasionali-sering av produksjonsvirksomheten. Men en slik ra-sjonalisering vil ikke være økonomisk lønnsom medmindre industrien skaffes et avsetningsmarked somer vesentlig større enn det norske. For industrieltbearbeidede varer er imidlertid Fellesmarkedets ytretollsatser meget høye, den gjennomsnittlige tollbe-lastning ligger sannsynligvis pa 15-20 prosent, ogkan derfor være en avgjørende hindring for norskekspansjon i denne sektor, både på kort og lang sikt.

Jeg tror imidlertid at vekstmulighetene innenforden såkalte hjemmeindustri er blitt beydelig under-vurdert i diskusjonen om Fellesmarkedet. Vi har be-traktet hoyden av den beskyttelse som disse indu-strier hittil har hatt, som et mål på de vansker somindustrien vil stå overfor. Det kan selvsagt være rik-tig. Men man kan også se den eksisterende tollbe-skyttelse fra en annen synsvinkel. Denne beskyttelsegir ikke bare en pekepinn om de omstillingsvanskerman står overfor, men også om den produktivitets-vekst som er innenfor rekkevidde, hvis det finnersted en slik teknisk og organisatorisk rasjonaliseringsom de nye markedsforutsetninger betinger. Vi skalogså være klar over at omstillingsvanskene ikke bareskal måles med hoyden av vår egen tollbeskyttelse.Det er den relative tollbeskyttelse i Norge og på våreavsetningsmarkeder som er det relevante. Fellesmar-kedets tollsatser innenfor ferdigvaresektoren liggerminst på høyde med de norske tollsatser. Omstillin-gen i norsk næringsliv vil på lang sikt fore til at skil-let mellom eksport og hjemmeindustri ikke blirmarkert. De relevante skillelinjene vil i stadig ster-here grad gå mellom bedrifter med høyere eller la-vere produktivitet.

Jeg går ut fra at etableringsspørsmålet er utførligbehandlet i tidligere innlegg og skal her begrensemeg til et par bemerkninger. Jeg har gjort forsøk påå finne ut hvilken fare utenlandske etableringer in-nebærer for norsk næringspolitikk utover de fare-momenter som jeg allerede har nevnt under fiskeri-ene. Det har ikke vært mulig for meg å få konkreteopplysninger om hvor aktuell faren er for en uheldignæringsutvikling p.g.a. utenlandske etableringer. Deteneste konkrete tilfelle som jeg kjenner til, er et for-søk fra en utenlandsk bedrift på å sikre seg tilgan-

gen på norsk tremasse som skulle videreforedles utei den utenlandske bedrifts egne papirfabrikker. Nårtollen blir avviklet overfor våre varer, vil de økono-rniske motiver fra utlandets side for å foreta fored-lingen av norske råvarer ute bli vesentlig svekket,siden foredlingskostnadene vanligvis er lavere i Nor-ge enn i utlandet. Et annet eksempel som er nevnti debatten om disse spørsmål, er at utenlandske be-drifter kan unndra seg beskatning i Norge ved åbokføre inntekten i et land hvor skattene er lavere.Det er også på dette punkt vanskelig å vurdere hvorstor faren er. Mulighetene for slik skattesvikt blirneppe noe særlig større i Fellesmarkedet, selv om om-fanget selvsagt kan bli større hvis vi får et stortantall nye utenlandske etableringer. Det vi i dennesammenheng skal være klar over, er at vi med med-lemsskap i Fellesmarkedet fremdeles har adgang til

regulere industrielle etableringer, og med hjemmeli vår konssjonslovgivning gi betingelser for etabler-ingen av samme karakter som vi setter for nord-menn. Poenget i relasjon til Fellesmarkedet er ikkeat vi mister retten til å føre en næringspolitikk,men at utlendinger og innlendinger skal underord-nes de samme vilkår. Det vil likeledes fortsatt væreadgang for skattemyndighetene til å kontrollere enbedrifts inntekter og utgifter og foreta en skjønns-ligning.

Jeg tror at vi neppe vil få noen dramatisk endringutlendingers etableringer i Norge i forhold til den

utvikling vi har hatt før og etter krigen.Jeg vil på dette punkt fremføre et personlig syns-

punkt som det selvsagt ikke er enighet om. Det måvære galt av de norske myndigheter å stelle seg slikat norske næringsdrivende skal ha faktisk enerett tilå utvikle vårt næringsliv. Jeg anser ikke norske be-driftsledere for å være så overlegent dyktige at deskulle gå foran i ansiennitet fremfor utenlandske be-driftsledere. Heller ikke er i praksis offentlig virk-somhet alltid et alternativ til privat virksomhet. Enopphevelse av den prioritet som norske næringsdri-vende nå har i konsesjonslovgivningen, kan derforsies å gi Regjeringen større handlefrihet i sin øko-nomiske politikk.

Det som gir grunn til bekymring i den indstrielleutvikling i den vestlige verden i relasjon til Norgesindustrielle fremtid, er neppe at vi får en inngåendeflom av utenlandske etableringer, men de sterke ten-denser som gjør seg gjeldende til et organisert sam-arbeid og kartellpregede sammenslutninger innenfornorsk og utenlandsk njringsliv. Det er jo nettopppoenget ved markedsdannelsen å få til et slikt tekniskog organisatorisk samarbeid mellom bedrifter. Slikesamarbeidsavtaler er inngått i hundretall i Felles-markedet, innenfor det enkelte land og mellom lan-dene. Her i Norge er vi inne i den samme utvikling.Dette innebærer faren for en uheldig monopolistisk.dominering av næringslivet fra noen få storbedrif-ters side. Innenfor Fellesmarkedet er man sterkt opp-tatt av disse problemer som ofte blir behandlet i dags-pressen og i fagskrifter.

Et fundamentalt prinsipp i Roma-traktaten er atman skal opprette et lov-verk og et apparat for Akontrollere og hindre misligheter fra karteller, re-striktive forretningsavtaler og bedrifter som er av

dominerende størrelse i markedet. Disse prinsipperer nedskrevet i Roma-traktatens artikler som skalsuppleres med detaljerte reguleringer med lovs virk-ring. Forslag til slik.e reguleringer er utarbeidet avKommisjonen. Reguleringene inneholder en rekkebestemmelser som i store trekk er parallelle til demman finner i den norske prisloven av 26. juni 1953.Det er bemerkelsesverdig at Kommisjonens forslagfaller sammen med det syn som arbeidernes repre-sentanter har gitt uttrykk for i Den økonomiske ogsosiale komité og Den parlamentariske forsamling.Jeg skal referere enkelte prinsipper som disse regu-leringer inneholder. Det settes et generelt forbud motkarteller og forretningsavtaler som har til formål åhindre eller begrense konkurransen eller forrykkekonkurransevilkårene innenfor Fellesmarkedet. Påsøknad kan Kommisjonen dispensere fra dette for-bud såfremt forretningsavtalene bidrar til å bedreproduksjonen og fremme den tekniske og økonomiskeutvikling. Slike unntak skal være tidsbegrenset. Denasjonale trustkontrollmyndigheter har paralleltmed Kommisjonen adgang til å treffe tiltak motulovlige karteller. Det er foreslått innført registre-ringsplikt for bestående og fremtidige forretnings-avtaler og karteller, og det er gitt nærmere spesi-fikasjon av hvilke avtaler som kommer inn underbestemmelsene. Som maktmiddel til å gjennomføreen beslutning av Kommisjonen på dette felt, kanKommisjonen pålegge mulkter. Kommisjonen skalstå i nært samarbeid med de nasjonale kontrollin.-stanser.

Roma-traktaten og de reguleringer som vedtasmed hjemmel i denne, er den eneste internasjonalei-ett som gir oss beskyttelse mot monopolistiske mis-bruk og som gir oss adgang til å klage til en kon-trollintans hvis vi foler oss skadelidende, til å få endomsavgjørelse mot misligheter og sikkerhet for atdommen blir iverksatt av en utøvende myndighet.Fellesmarkedet er det eneste internasjonale organhvor vi, gjennom Den økonomiske og sosiale komitéog Den parlamentariske forsamling, kan fremleggevåre syn på hvordan den økonomiske politikk skalføres på dette felt. Disse deler av Fellesmarkedetsvirksomhet vil være av fundamental betydning forkonsumentene, små bedrifter og for en selvstendignorsk næringsvirksomhet på lang sikt.

I nær sammenheng med utlendingers etableringeri Norge og den industrielle utvikling i sin alminnelig-het, må man se liberaliseringen av kapitalbevegelser.Denne liberaliseringen har dels en industripolitisk,dels pengepolitisk side. For så vidt gjelder industri-politikken har den delen av kapitalliberaliseringensom gjelder direkte investeringer og kjøp av aksjeri utenlandske og norske selskaper størst interesse.Liberaliseringen av disse kapitalbevegeler bør vur-deres som en næringspolitisk sak i sammenheng medetableringsretten. I henhold til gjeldende bestem-melser skal alle kapitalbevegelser som har direktesammenheng med produksjon og omsetning slik soindirekte investeringer, omsetning av verdipapirer,kommersielle kredit ter og langtidslån, i prinsippetvære liberalisert. De kapitaltransaksjoner som fore-løpig ikke er liberalisert, er kapitalbevegelser av kart-siktig natur som har særlig betydning for «hot mon-

17

ey» bevegelser og offentlige emisjoner på - de enkeltemedlemslands markeder.

På kort sikt vil de pengepolitiske problemer i for-bindelse med kapitalliberaliseringen være knyttet tilde utenlandske bedrifters adgang til å foreta låne-emisjoner på det norske marked og til å ta opp låni norske banker ; og den tilsvarende adgang somnorske bedrifter vil få til å gå på utenlandske låne-markeder. Det blir derfor en viktig oppgave for osså påvise overfor de 6 at vårt kapitalmarked er så liteat en relativt beskjeden tilgang fra utenlandske lån-takere kan endre lånevilkårene fullstendig for detnorske næringsliv. Vi vil sannsynligvis ha en vissadgang til å regulere utlendingers låneapptak vedden emisjonskontroll vi nå praktiserer. Men ettermin oppfatning vil det også bli nødvendig med ensterkere regulering av bankens utlånsvirksomhetdersom vi ønsker å sikre en stor kapitaltilgang tilnorsk næringsliv.

Vi må imidlertid være forberedt på at liberalise--ringen på dette felt vil kunne komme til å gå megetlengre enn gjeldende direktiver i Fellesmarkedet.Problemet på lang sikt blir derfor hvilke mulighetervi har i Norge for å utøve en selvstendig pengepoli-tikk hvis vi går videre på den vei som nå er pAbe-gynt. Vi bør imidlertid være oppriktige og erkjenneat vår såkalte selvstendige pengepolitikk ikke harvært så effektiv i de forskjellige konjunkturfaser tilå opprettholde etterspørselsnivå,et og til å unngåpressproblemer. Dette betyr selvsagt ikke at vi ikkekan være flinkere i fremtiden, men jeg tror ikke atdet er noen vesensforskjell mellom norsk og uten-landsk pengepolitikk. Etter de oppgaver vi har omrentenivået i Norge og andre europeiske land, får eninntrykk av at det ikke er noen vesentlig forskjellmellom Norge og utlandet i denne henseendet. Hellerikke er de norske bestemmelser om utlånstak, priori-tering av utlånsformål og likviditetsreserver frem-med for utlandet. Tvertimot har enkelte land gåttlangt videre i sin pengepolitikk på dette felt.

På lengre sikt forutsetter en videreforing av kapi-talliberalisering en langt mer inngående harmonise-ring av pengepolitikken i medlemslandene. Jeg trorat man til slutt kommer dit hen at det ikke vil værenoen vesentlig forskjell i penge- og kredittmarkedeti de forskjellige geografiske deler av Fellesmarkedet.Hvilken retning pengepolitikken da vil ta, vet vi ikkei dag, men vi skal være klar over at den formellelikhet i de pengepolitiske vilkår i de forskjellige landog distrikter må sees i sammenheng med landenesadgang til å gi finansiell støtte til økonomisk til-bakeliggende distrikter, sosial støtte, støtte til for-skjellig produksjon, Investeringsbankenes virksom-het osv. På lengre sikt vil dessuten Fellesmarkedetsvirksomhet på dette felt etter mitt syn revolusjone-re den internasjonale valutapolitikk.

Valutasystemet i den vestlige verden har etterkrigen så vel som før krigen vært en hemsko for enøkonomisk vekst både i Europa og USA. Det somsærlig karakteriserer det vestlige valutasystem er atinternasjonale betalingsoppgjør er basert på to hoved-valutaer, pund og dollar, og likeledes at de enkeltelands reserver av internasjonal likviditet holdes idisse. Under et konvertibelt system vil ønskene fra

landenes sentralbanker og det private næringsliv omå holde den ene eller annen valuta, helt ut bli bestemtav de enkelte valutaslags avkastning, kurssikkerhetog de økonomiske forhold i de land hvis valuta hol-des, osv. Dette vil igjen si at det vestlige valuta-system helt og holdent er avhengig av hvordan manvurderer den økonomiske situasjon og utvikling i deto land som representerer nøkkelvalutaene. Disse toland vil på sin side se det som sin hovedoppgave h«bevare sin valutas internasjonale anseelse», som detheter. Disse to lands indre økonomiske handlefrihet,særlig i penge- og kredittpolitikken, har etter hvertblitt bundet av en uhåndterlig korttidsgjeld som ut-landet når som helst kan kreve konvertert i andreplasseringsformer. Dertil kommer at det er sterketendenser til at valutaunderskuddene for USA ogStorbritannia vil fortsette i fremtiden, noe som disseto landene vil forsøke å motsette seg. Den metodesom hittil er blitt mest brukt, er å konkurrere med.hverandre om renteforhøyelser og kreditttilstram-ning og et press nedover på det alminnelige aktivi-tetsnivå. Særlig har denne restriktive politikk gåttsterkt utover den økonomiske vekst i Storbritannia.USA legger dessuten til grunn metafysiske kriterierpå i hvilken utstrekning den amerikanske sentral-banks forpliktelser skal øke, idet USA's pengelov-givning fremdeles har en bestemmelse om 25 prosentgulldekning for sedler i omløp og sentralbankenskortsiktige forpliktelser. USA's sentralbank prakti-serer også automatisk innløsning mot gull for slikefordringer som andre lands pengemyndigheter har idollar. Dette valutasystem ligger vel til rette forspekulative kapitalbevegelser og for en alminneligkamp om å sikre seg internasjonal likviditet og styr-ke sin valutaposisjon. Pengemyndighetene og detprivate næringsliv blir tvunget inn i et handlings-monster som går på tvers av hva formålet med pen-ge- og valutapolitikken egentlig burde være. Det nå-gjeldende internasjonale valutasystem er selvdestruk-tivt og det internasjonale valutafond har ikke vistevne til å forbedre det.

Hvis man kommer til en felles penge- og valuta-politikk innenfor Fellesmarkedet, vil de internasjo-nale valutaproblemer fortone seg fundamentalt an-nerledes enn i dag, særlig hvis Storbritannia blir med-lem. For det første vil motivene for spekulative kapi-talbevegelser mellom landene innenfor området blivesentlig svekket. For det andre vil det være langtlettere å komme frem til gjensidig kredittordningerinnen Fellesmarkedet hvor samarbeidet er av ve-sentlig mer forpliktende karakter enn for eksempeli det internasjonale Valutafond. Det lyder fantastisknår Jean Monnet foreslår en felles europeisk valuta-kasse og en felles mynt i Europa, men det fortonteseg like fantastisk da han i sin fremsatte forslag omen kull- og stålunion og om en fransk økonomiskplanlegging og om et europeisk økonmisk fellesskap.Hvis samarbeidet om valutaspørsmålene går i den ret-ning som utviklingen innenfor Fellesmarkedet nåtyder på, vil en av de mest veksthindrende faktorerfor handel og produsjon bli fjernet. Vi får en heltannen håndtering av valutaspørsmålene enn tidlige-re. Et lands valutabalanse overfor medlemmer avfellesskapet vil få et annet begrepsmessig, økonomisk

18

og politisk innhold. Vi får på det europeiske plan envalutaordning som Triffin foreslår i verdensformat.Valutaspørsmålene for Fellesmarkedet vil da konsen-tre re seg om forholdet til omverdenen, og da vil detvære store sjanser for at man kan komme frem til enfornuftig ordning med USA.

En slik utvikling vil være av vesentlig betydningfor Norges vekstmuligheter. Siden Storbritannia ervår viktigste handelspartner, er det håp om at vekst-mulighetene fremover vil bli bedre enn de har vært i50-årene på grunn av den relative stagnasjon somhar wart i Storbritannia i denne tid.

Hittil har vi oppfattet Fellesmarkedet som ensammenslutning utelukkende av europeiske stater. Vi Jeg vil til slutt fremføre enkelte personlig pregede

må imidlertid se lenger enn til Europa. Det er forut- vurderinger :

setningen og en av de bærende idéer bak Fellesmar- Vi er redde for at vi med medlemsskap i Felles-kedstanken at de europeiske staters tidligere over- markedet må gi avkall på vår velferdspolitikk ogsjøiske områder skal trekkes inn i det økonomiske, økonomiske planleggingspolitikk. Jeg tror dette er en

sosiale og politiske samarbeid. I formen skal dette ubegrunnet redsel. Jeg håper at vi med innmelding i

samarbeid skje ved assosieringsavtaler mellom Fel- Fellesmarkedet etter hvert får øynene opp for den

lemarkedet og de enkelte oversjøiske stater. Slike statlige nasjonalbudsjettering som allerede finner

assosieringsavtaler eksisterer allerede og Fellesmar- sted i land som Frankrike, Italia og Nederland. Det

kedslandene har i lang tid i samarbeid med afrikan- er en økonomisk planlegging som ligger på vel så

ske stater diskutert utformingen av de generelle høyt faglig nivå soin den norske, som inneholder de

prinsipper for nye assosieringsavtaler som skal av- samme hovedmål og som i like stor grad er besjelet

lose de någjeldende avtaler som løper ut ved utgan- av et oppriktig ønske om å bedre levevilkårene for

gen av 1962. Blir Storbritannia medlem, må vi tro at de små i samfunnet. Dessuten er den kontinentale

mulighetene for assosiering også står åpen for de nasjonalbudsjettering, i alle fall i Frankrike, i langt

britiske oversjøiske områder. Det er uttalt frykt for mer enn tilfellet er Cor Norge, å betrakte som et for-

at assosiering mellom Fellesmarkedet og tidligere ko- pliktende program som skal gjennomføres. Vi får sø-

loniland vil bety en innføring av kolonialismen i nye ke frem til de grupper i andre land som har det sam-

former. Jeg tror ikke at vi behøver å nære noen be- me syn på velferdspolitikk som vi selv. I Den parla-

kymring på de underutviklede lands vegne i denne mentariske forsamling og Den økonomiske og sosiale

forbindelse. Disse landene har følt på kroppen hva komité vil norske politikere, fagforbund og nærings-

det betyr å være en koloni og vil være de første til drivende ha muligheter for å virke inn på de økono-

å motsette seg eventuelle tendenser til en ny kolo- misk/politiske strømninger i Europa. Det var et ut-

nial maktpolitikk. Hvis det lykkes å komme frem til valg innenfor Den parlamentariske forsamling som

enighet om prinsippene for assosiering mellom Fel- anmodet Kommisjonen om å utarbeide langtidspro-

lesmarkedet og de oversjøiske pund- og francområ- grammer og utfor me en distriktsplanlegging. Jeg

der og de tidligere kolonier fra andre europeiske tror at vi har muligheter for å komme frem til en

land, vil en meget stor del av den vestlige verden økonomisk planlegging og velferdspolitikk i nye for-

komme inn under det økonomiske fellesskap som dan- mer og i en større dimensjon, hvor våre planer kan

nes i Europa. Det som da står igjen av den vestlige inngå som en integrerende del av en større enhet.

verden, er i realiteten USA og Sør-Amerika. Klokke- En annen redsel vi har, er at vi kan bli dominertne begynner da å ringe for USA's proteksjonisme og av stormakter. Det er en tragisk realitet at små landøkonomiske politikk. Vi har allerede hørt om amen- alltid har blitt deminert av stormakter, i større gradkanske idéer om assosiering med Fellesmarkedet, og i tidligere tider enn i dag. Det er en illusjon å trovi har likeledes hørt at amerikanerne ønsker en libe- at vi befrir oss for en slik dominering ved å avslåral utadvent politikk. Dette er vel og bra og passer å delta i de mellomfolkelige samarbeidsformer somfor så vidt med norske synsmåter, men vi skal, hvis stormaktene deltar i. Jeg tror vi bør komme frem tilvi kommer i den situasjon, samtidig benytte anled- det som arbeiderne for noen menneskealdre sidenningen til å stille vilkår om USA's handels-valuta- anså for å være deres redning, nemlig en foreningog økonomiske politikk for øvrig. Et økonomisk fel- av de små i samfunnet. I Fellesmarkedets organerlesskap som omfatter den vesentlige del av den vest- har de små land fått virkemidler i sine hender til 'ålige verden minus USA, er etter min oppfatning en organisere seg i et samarbeid mot eventuelle tenden-heldig utgangsposisjon for å komme den amerikan- ser til maktmisbruk fra de store lands side. Etter deske proteksjonisme på skuddhold. Jeg for min del erfaringer som jeg har gjort i mitt arbeid, ville Nor-tror at det ikke vil være så meget igjen av Felles- ge aldri ha fått oppfylt sine interesser i OEEC hvismarkedets ytre tollsatser etter utløpet av overgangs- vi ikke hadde alliert oss med andre land, som oftestperioden. Men vi skal gjerne ha med oss USA på de små land.denne vei. Jeg tror at det i vår verden går en utvikling vekk

Disse perspektiver har også den aller største betyd- fra nasjonalstatens selvstendige utfoldelse. Det skalfling for GATT. Etter min oppfatning har GATT ut- vi som en liten nasjon bare være glad for. De ekstre-spilt sin rolle og er ikke en tjenlig organisasjon Forts. side 14.

hverken for de europeiske land eller for de underut-viklede lands interesser. GATT bygger på prinsippetom resiprositet i landenes gjensidige innrømmelser.Men resiprositet har ingen mening når en gruppe rikeindustriland står overfor en gruppe fattige land.Dessuten har tempoet i tollavviklingen i GATT i detvesentlige blitt bestemt av USA. De undervutvikledelands problemer er av en langt mer omfattende ka-rakter enn et spørsmål om tollsatser. Derfor vil detifølge min oppfatning være en fordel om deres pro-blemer kunne behandles fra et mer realistisk ut-gangspunkt som det kanskje vil være mulighet for åkomme frem til innenfor Fellesmarkedet.

19

Five of the interventions of Ragnar Frisch

at the S Conference 1961 and

the Geneva Input-Output Conference 1961

1. Introductory remarks to the paper No. 121«The Oslo Refi Interflow Table» presentedby Ragnar Frisch at the 1961 Paris con ference of the International Statistical Insti-

-

tute.1. A system of national accounts records many de-

finitional relations between the magnitudes, butit does not do it in a way which makes it possibleto visualize these definitional relations quickly.Moreover, many important definitional relationssuch as inter-industry relations, are not broughtout (except by a complicated system of sub-accounts). Therefore, while a system of nationalaccounts may be very valuable as a tool for sta-tistical processing of primary data, it is notexpedient as an instrument for theoretical re-search and for macro-economic planning. Fort hesepurposes a global two-dimensional table — aninterflow table — where each item is recordedonce and only once, is by far superior.

2. The concept of factor cost (which in the UnitedNations experts' terminology is associated withthe «income» concept) is in my opinion confusingand directs thinking away from those aspects ofthe economy that are essential from a planningviewpoint. A special difficulty inherent in thefactor cost concept is that the distinction betweendirect and indirect taxes (subsidies if the indi-rect taxes are negative) is only a formal onebuilt on how the amount of the tax is mathe-matically computed (i.e. on which elements enterinto the computational formula used and on howthey enter). The idea that direct taxes do not,while the indirect taxes do «affect» prices, is onlya confused reminiscence from the old time «cet-eris paribus» thinking. The question of «effects»in modern society is enormously more complicated..The factor cost consept, therefore, should be elimi-nated. Accordingly the global measure of the re-sult of the economic activity should be expressedin market prices. This leads to the concept whichin the U.N. experts' terminology is called the«product» as distinct from the «income» at factorcost. This latter concept should be dropped alto-gether.

Even the «product» concept based on market pri-ces is in my opinion questionable if it so con-structed as to include in principle and on an equalfooting all sorts of services, these services beingmeasured by the remuneration they can command.In the balance sheets of the Eastern economistsall «non productive» services are excluded fromthe global measure and the results of the econo-mic activity is accordingly computed only on thebasis of the material goods production. It is called«income» in their terminology. I do not subscribeto so radical a solution as to exclude all «non pro-ductive» services. I think that certain kinds ofessential services (e.g. doctors' services) shouldbe included in the global measure regardless ofwhether these services are organizationally con-nected with a plant producing material goods ornot. Although it may be argued that it is not im-portant how the global measure of the economicactivity is constructed, provided only that thedetailed principles of economic policy making areworked out in such a way as to be most effectivefor rapid economic development, I do think thatan all-inclusive global measure, such as is advo-cated by the United Nations experts, is unfortun-ate because it leads too much of the generalthinking in a direction which is not favourable torapid economic development.

4. On the following terminological points there willprobably not be much difference of oppinion, butfor precision it may be useful to state them.Nation: The economic unit (a household, an enter-prise, a region a country, a group of countries)whose activity one wants to depict through theinterflow table.Production: The total output within the Nationto which the analysis applies. This concept willdepend on (the magnitude will increase with) thedegree of specialization in the economy and onthe degree of disaggreation used in its description.Product: The value added within the Nation.This concept will not depend on the degree ofspecialization or on the degree of disaggregation.Domestic product: The product measured withouttaking account of financial gains — interests and

20

dividends etc. - (positive, negative or zero) fromabroad and also leaving out unilateral transfersfrom abroad (non-requited as distinct from re-quited flows).National product: The product measured aftertaking account of financial gains from abroad.Whether unilateral transfers from abroad shouldbe included or not, is a more refined questionwhich need not be discussed here.Gross: Figures pertaining to a description whereno allowance has been made for depreciation -through wear and tear - on fixed real capitaland on stocks of goods. (In the latter case depre-ciation is conceived of not as the use of goodsfrom stock but as such disappearances of goods -or of their content of objective value which isnot occasioned by their use for productive and/orconsumptive purposes and exports).Net: Figures pertaining to a description whereallowance is made for depreciation on fixed realcapital and on stocks of goods.At current prices: Values (in the point of timeor period in question) reckoned in actual pricespaid (perhaps authoritatively prescribed). In asystem of current prices both horizontal and ver-tical summations in the two dimensional interflowtable can be made without difficulty.In volume figures: Magnitudes which emerge whenthe values at current prices are deflated by somesystem of index numbers for current prices. (Inthe special case where deflation is performed bya price index number more or less similar toPaasche's the term «in volume figures» will besynonomous with «at fixed prices»). A deflationis either not needed or is at any rate comparative-ly easy, when it is a question of horizontal sum-mations (the only kind of summations needed forplanning in volume figures), but it is far fromeasy when a complete vertical summation in theinterfl ow table is envisaged. The problem of acoherent system of price indexes, needed for thelatter kind of summations, is indeed so difficultthat it is far from being satisfactorily solved atthe present stage.

. The global interflow table given in my paper No.121 is not committed to any special definition ofthe global measure of the result of the economicactivity. The table may therefore be applied re-gardless of whether one wants to work with aWestern or an Eastern definition of the globalmeasure of the economic activity, provided a suit-able interpretation of the items and some changesin the labelling of rows and columns are adopted.I ha ve nevertheless felt that the above remarkson a global measure of the result of the nation'seconomic activity should be made by way of in-troduction to my paper.

2. Intervention of Ragnar Frisch in the after-noon session of 11 September at the 1961Geneva Input-Output Conference.

I have two points to make concerning the papersof this morning.

The first point is concerned with Professor Ichimu-ra's paper. Professor lichimura distinguised between.three categories of import. In the first place compe-titive imports. In the second place non-competitiveimports or - as I would prefer to term them -complementary imports, that is import of goods thatcannot be produced domestically, and in the thirdplace a category intermediate between the first twocategories.

Some years ago we at the Oslo Institute also triedto work with these three categories, but we havecompletely abandoned the idea. Indeed all the pointsraised by Professor ichimura concerning this threefold classification can be handled much more effec-tively and logically by another approach, namely byconsidering explicitly in the model the capacities ofproduction in the various domestic sectors and theway in 'hich these capacities can be increased inthe years to corne by making special types of invest-ment. This, of ourse, leads to a full-fledged dynamicanalysis. This was the course we followed in the veryextensive work on the Egyptian economy, a workwhich has progress( d under the inspiring influenceof Dr. Abdel Rahman, Dr. Deif and other prominenteconomists and statisticians of the Egyptian Natio-nal Planning Committee, a work in which I have hadthe good fortune to take part.

The points raised by Professor Ichimura are con-nected with a much more general viewpoint, namelythe distinction between what is essentially a growthmodel as distinguished from a decision model. WhenI speak of a growth model I am not referring parti-cularly to its dynamic character because a usefuldecision model is also essentially dynamic, but ithink of the rather too passive attitude to econo-mic growth as is displayed in the usual Westerntype of approach, characterized by such simple no-tions as the general savings rate, capital to outputratios, marginal productivity of capital without ex-plicit introduction of the great number of decisionalparameters that will basically influence growth. Iinsist on the fact that we have to consider a greatnumber of such decisional parameters, for instancethose characterizing many different types of invest-ment and their rel atolls to the current account acti-vity of many different domestic sectors. Theseremarks will apply in all countries, less developedand more developed, They will therefore apply alsoto the work reported to us this morning by Dr. Sari-dee. And with your permission Mr. Chairman I wouldlike to attach my remarks also to one of the impor-tant points made this morning by Academician Nem-chinov when he insisted on the distinction betweengrowth and a guided form of development. The di-stinction made bye Academician Nemchinov agreescompletely with the distinction I have tried to stressover and over again over the last 5 or 10 years, andwhich has unfortunately not met with very muchresponse from our Western colleagues.

To sum up : the study of growth models of theWestern type is an absolutely impossible approachfirst of all in underdeveloped countries, but also toa considerable extent in more developed countries.

The point of view I have tried to stress has also

21

an important implication for what we really meanwhen we speek of input-output analysis.

In this field we should clearly distinguish betweentwo different things :

1. Input-output tables in absolute figures (volumefigures obtained by some sort of deflation, for in-stance using prices of a base year or value figuresin current prices, but at any rate absolute figures asdistinct from coefficients) I consider as extremelyimportant. They are indispensable as a means ofcoordinating economic statistical data, which mustat the present stage be obtained from many differentsources. And they are also indispensable in giving usa comprehensive first view of the order of magnitudeof the figures describing an economy. Without sucha table in absolute figures I would feel completelylost if I were to look into the structure of the econo-my of an underdeveloped country or that of a moredeveloped country. I am therefore 100 per cent infavour of input-output tables in absolute figures.

2. Quite another question is the way in which suchabsolute figures can be utilized for more refined (c - e-lytical purposes. Here we must be very cautious. Wemust watch our step so that we do not throw theanalysis in a procrustean bed by computing coeffici-ents in a mechanical way.

Sometimes I have a feeling that there is a tendencysimply to note that the sum in a given row in an ntimes n input-output table is larger than the sum inthe corresponding colum and on this basis to computecoefficients in each colum and then proceed mecha-nically to the inversion of the matrix which is equalto the unit matrix minus the matrix of the inputcoefficients computed, and use this inverse for thecomputation of the total sector deliveries that followfrom a given list of final uses. Such an approach willpetrify the analysis in a most unfortunate mannerand lead away from a truly operational approach.We must always remember that the input-outputtable in absolute figures - however indispensableit is for the reason I have stated - only representsa part, and sometimes only a small part, of theenormous problem om macroeconomic decision mak-ing.

The second point I want to make can be statedvery briefly. In a decision analysis which is to bereally useful as a help and guidance for policy ma-kers, we must not be satisfied with presenting a listof alternatives among which the policy makers canchoose. This will simply confuse them because thenumber of alternatives in a realistic situation willbe extremely great. We must proceed by means ofan optirnalization technique such as the one I havediscussed in the paper I have circulated and whichis to be discussed in one of the sessions of this con-ference.

3. Introductory remarks to Ragnar Frisch'spaper presented at the plenary session of14 September at the 1961 Geneva Input-Output Conference.

At the end of the plenary session yesterday Pro-fessor Manne asked me a very direct and very expli-cit question. He wanted to know my views on themeaning and significance of porposeful planning at

the macroeconomic level. With your permission, Mr.Chairman, I wil answer this question now.

If a meaningful answer is to be given to this que-stion, we must see it in wide perspective. The pers-pective must be so wide that we can become fullyaware of the role which we as social scientists andsocial technicians are called upon to play in thehistory of the human race.

Seen in this wide perspective there are three alter-natives for the future.

The first alternative is the Chinese thesis that anatomic war might after all be an efficient way toget rid of the West. Of the enormous Chinese popu -lation at least one or two hundred millions wouldprobably be left.

The second alternative is the Soviet thesis thatatomic war must by all means be avoided not onlybecause of its umbelievable horrors but also becauseit is entirely unnecessary. It suffices to let the Westcontinue in its stubborn planlessness. It will thenrapidly be lagging behind economically and will indue time fall from the tree like an overripe pear.

The third alternative is that the West will at thelast moment wake up and understand the situationin the world to-day. On the whole and as a generaltendency the thinking and efforts of the West to-dayare actually directed to ward things which, as I seeit, only constitute wrinkles in the surface of the pro-blem. This even applies to its military alliances andit certainly applies to its efforts in the economicfield. In this respect there is not a great deal of dif-ference between countries with conservative Govern-ments and countries with so-called socialist Govern-ments. The general tendency is clearly exemplifiedin the agreements and activities of the six commonmarket countries. The general philosophy here is torevive what might be called the unenlightened finan-cialism. That is to say a laissez faire regime withfree markets, free opportunities for big business, theprivate profit motive as the guiding criterion forwhat are the best investments and so on. This unen-lighted financialism was the system that some cen-turies ago, at the end of the age of enlightenment,replaced the absolute monarchy, i.e. replaced whatmight be called the enlightened despotism. The unenlightened financialism which superceded the enlight-

-

ened despotism was supposed to work so automatic-ally that it did not need any enlightenment. To-daythe tendency in the West is to revive this unenlight-ened financialism and only make it applicable withinlarger and larger geographical areas.

There are perhaps some tiny signs that point inanother direction. In the recent declaration of Puntadel Este in Uruguay signed by all the states in theorganization of American states (the Council ofAmerican states) - including the United States --some reference is made to economic planning, andin the coming negotiations between Great Britainand the six countries of the Common market thereis perhaps a slight possibility that some mild sortof economic planning may be considered. I have in-deed been told that in Brussels the bureaucrats ofthe Commission of the European Economic Commu-nity are not as convinced about the wisdom of the

99

unenlightened financialism as most of the politiciansare. And Dr. Gruson has told us at this Geneva con-ference that in France the experts try to do econo-mic planning as best they can under the given condi-tion, however, that private big business and its deci-sions are still to play a very considerable role in thenational economy. But these various manifestationsof a tendency towards some sort of Western planningare as yet only very tiny beams of light. The massivebackground of the economic efforts of the West to-day is still a stubborn insistence on the unenlight-ened financialism.

It is my deepest conviction that if this situationcontinues, the West will be hopelessly lost in itscompetition with the East. The outcome will be theend of the Western kind of democracy.

If it is to be at all possible to save the Westernkind of democracy, we must find a way to safeguardthe freedom and ethical and moral dignity of theindividual in the true spirit of the age of enlighten-ment and at the same time make full and effectiveuse of all resources, natural resources as well ashuman know-how. This goal can never be reachedthrough the unenlightened financialism. Under thisregime the economic growth must be slow in thelong run. What is needed is a highly refined formfor overall economic planning at the national as wellas at the super-national level.

This has now become technically possible sincethe advent of the electronic computer and the econo-metric methods. It is only a question of whether theWest will use this technical tool intensively and ina truly rational form with emphasis not only onpecuniary measures of output, national income etc.but even more on social goals.

This is the perspective in which we should viewour role as social scientists and social teshnicians.And this is the spirit in which my own labours andthose of the Oslo Economic Institute have in allhumility been guided in the last 10 or 20 years.

Our task has been to contribute towards develop-ing a co.ordinated and coherent tehnique for overalleconomic planning in a form which I would like todesignate as liberty-planning. It refers both to plan-ning for liberty and to planning under liberty. Forliberty because it is a necessary condition for theWest to survive, and under liberty because all indi-viduals should be in on the game and share theresponsibility. This would give meaning to the phrasepeaceful coexistence.

The way in which I visualize how this can beachieved will appear from the final and concludingitem in the synopsis of the technical part of my pre-sentation that has been circulated this morning.

Since time is short I will only be able to say a fewwords on each of the points of this synopsis, butoven so I hope you will find that there is a clearlogical line in the presentation. And for details I canrefer to the memorandum of 13 May this year whichhas been distributed. The first part of this memoran-dum will be printed in the forthcoming first volumeof the ASEPELT association and the remainder con-taining the body of the memorandum, including themathematical part, will appear as a memoir from

l'Accademia Nazionale dei Lincei, the old famousacademy in Rome which counted Galileo as one ofits first members.

4, Intervention of Ragnar Frisch in the morn-ing session of 15 September at the 1961Geneva Input-Output Conference.

I have only three brief but, I believe, importantpoints to make regarding standardization of theinput-output work.

1. As I have stated in the discussion in one ofthe previous sessions I think it is extremely impor-tant to have input-output tables in absolute figuresand preferably in current prices, but I think it ismisleading if the in:put-output specialists proceedto computing coeffi cients and particularly if theyproceed to standardizing coefficients. To what extentand in what way it is permissible at all to computecoefficients depends entirely on the analytical pur-pose for which the figures are to be used and on theconcrete situation in the country to which the ana-lysis it to be applied.. For instance do we want tobuild a decision model or a growth model ? Do weconsider the substitution effects on current account ?Do we consider the infra effect on coefficients ? Inwhat sense do we utilize the distinction between com-petitive and complementary imports ? Are we parti-cularly interested in selection criteria for invest-ment projects ? Are we studying the United Statesor Egypt ? And so on.

2. The question of deflation to bring the currentvalues table over into a sort of quasi-technical tableis extremely difficult and is far from being solved.No attempt at standardization in this field shouldbe made for a long time to come, if ever it shouldbe made.

3. The question of showing how the establishmentand the enterprise viewpoints gear into each otherand how the real flows and financial flows gear intoeach other can only be solved by working out in a,very shrewd way a larger sort of table - an inter-flow table. A proposal in this direction based onseveral years of study in the Oslo Institute was pre-sented at the recent IST meeting in Paris.

5. Intervention of Ragnar Frisch in the after-noon session of 15 September at the 1961Geneva Input-Output Conference.

The question has been raised in this discussion ofthe comparability of the Western and Eastern attitu-de towards input-output analysis, national accountsand what is to be considered as the national income.I have one remark to make in this connection.

It is well known that the West-East difference inthis matter resides primarily in the view adoptedon services. Before the nature of this difference iscleared up completely and in a logical and coherentmanner, there will be no end to misunderstandingsbetween the two sides.

In the very long and extensive conversation I haverecently had the good fortune to have with ourSoviet colleagues Academician Ryabuskin and Mr.Kollontaj at the Paris Conference of the InternationalStatistical Institute and with Academician Nemchi-

23

nov and Mr. Kollontaj here at this conference i havegained what I believe is at least a bird's eye viewon the differences and I would like to state verybriefly the impression I have got and how the twoopposing yiews can be expressed and i think recon-ciled in terms of the concepts on which our Oslowork is based.

The essence of the matter resides, 1 think, in thefact that the Soviet economists are primarily andvitally concerned with bringing out those factorsthat are the decisive ones for rapid economic expan-sion. These factors they think are to be found in theannually emerging and available volume of materialgoods. This, therefore, is their concept of nationalincome. They only consider «productive» in theirnational income sense such services as are immedi-ately and organizationally connected with the pro-duction of material goods. Transportation of mate-rial goods will obviously be included from this view-point. And for other kinds of services a good illu-stration will be doctor's services. Only such doctors'services as are immediately and organizationally con-nected with the activity of an establishment produ-cing material goods will be included in the conceptof the national income, and not other services ofdoctors. The services of engineers and scientists whoare immediately and organizationally connected withthe activity of an establishment producing materialgoods will likewise be included in the concept ofnational income, but not the work of technical andother scientists working outside these establishments.

All consumption by individuals and all work ofdoctors and scientists which are not immediately andorganizationally connected with an establishmentproducing material goods will not be considered as acreation of national income but only as a use, autilization of the income.

If the volume of material goods is large, one canafford to use a surplus part of this material incomefor such - should we say luxury uses as privateconsumption, military expenses and scientists work-ing on fundamental problems, i.e. on projects notimmediately connected with the production of mate-rial goods. Whether or not any useful results of thelabour of the fundamental scientists shall emergewill only show up later if and when these resultscan actually be utilized directly in the production ofmaterial goods. And if such a result should emerge,it will automatically be measured by the increase inmaterial production which they cause.

My own attitude to these concepts is as follows.As a first approximation and I emphasize firstapproximation - to segregating those aspects of theeconomy which are the vitally important ones foreconomic development, I think the Soviet conceptionis extremely sound at the present stage of the histo-ry of man. And I think that the tremendous econo-mic development of the Soviet economy over the last20 years proves this point beyond doubt. But the ideaof segregating the developmentally import factorsby using the Eastern concept of national income isonly a first approximation. The really rational answerto the question of which elements in the economyare the most important ones for rapid economic devel-

opment can only be solved by an overall and verycomprehensive mathematical programming formula-tion such as the one suggested in the Oslo ChannelModel and its possible generalizations and furtherspecializations adapted to the particular country inquestion. At the same time one will bring out inexplicit form what is really meant by «economicdevelopment». What is it fundamentally we want toachieve ? All essential concepts in this connectionwhether Western or Eastern can be co-ordinated andattributed their appropriate and logical place in thesystem of Oslo concepts.

If such a programming approach is adopted, thequestion of what is and what is not to be includedin such concepts as «the national income», theproduction fund», «the consumption fund» etc. be-comes of secondary importance.

**

STATISTIKK

Stillinger som midlertidige sekretærer er ledige for

sosialøkonomiske kandidater og andre med universitets,

eller høyskoleutdanning i statistikk. Det blir lagt vekt

på praksis i statistisk arbeid. For særlig kvalifiserte so-

kere kan tilsetting som førstesekretær komme på tale.

Begynnerlønn for sekretærer er kr. 1.332,50 pr.

måned. De som blir tilsatt, må levere tilfredsstillende

helseattest.

Skriftlig søknad med bekreftede avskrifter av vit-

nemål og eventuelle attester sendes snarest mulig og

senest 23. desember til

STATISTISK SENTRALBYRÅ

ADMINISTRASJONSKONTORET

Dronningensgate 16, Oslo Dep.

arettintriztylt

Ekstraordinært årsmote i Sosialøkonomisk :Samfunns

medlemsgruppe for statsansatte

Til det ekstraordinære ,årsmotet var det satt opp føl-gende dagsorden:

1. Orientering av Pollen om situasjonen foran lønns-oppgjøret til vären.

2. Særkontingent til et sikringsfond under E.L.

oth.eim ble valgt som motets dirigent.Pollen redegjorde for E.L's opplegg foran lønnsopp-

gjøret. E.L.'s styre har av rådet fått pålegg om å etab-lere et kampmiddelapparat. På råd,smote i E.L. den 27.november ble det besluttet å etablere et sikringsfondunder E.L. Til dette sikringsfond skal det innbetales kr.60,- pr. medlem. Dessuten er E.L.'s styre og medlems-organisasjoner pålagt å arbeide videre med andre til-tak for å .styrke vår forhandlingsposisjon, ved det kom-mende lønnsoppgjør.

Moglestue la fram styrets forslag til vedtak: «Frastatsansatte medlemmer i Sosialøkonomisk ,Samfunninnkreves en særkontingent til E.L..'s sikringsfond påkr. 10,- pr. måned i 6 måneder fra og m ed desember1.961.»

Bakke underrettet om at forslaget var diskutert i

hovedstyret, Hovedstyret hadde ikke fattet noe vedtak,men han mente at d.et fremlagte forslag burde vedtas.

Ottesen ønsket at de som betraktet en annen av ho-vedsammenslutningene som sin forhandlingsorganisasjon,slapp å betale til E.L.

Skancke hevdet at en skal respektere de medlemmersom av politiske eller taktiske grunner ønsket A reservereseg mot å betale ekstrakontingent til E.L. Ellers henstiltehan til styret i statsgruppen om å få med fler av de øko-nomer som i dag ikke er medlemmer. Økonomer som,står utenfor, kan ikke regne med at Samfunnet vil frem-me deres lonnskrav.

Møglestue lovet at styret skal prove å benytte situa-sjonen nå til ytterligere medlemsøkning. Han hadde også,.1 ..yrripati for Ottesens ,synspunkt og henstilte til forsam-lingen å fremme forslaget.

Ottesen fremmet sit følgende tilleggsforslag: «Medlem-mer som før 28. november 1961 skriftlig har tatt forbe-hold med hensyn til forhandlingsorganisasjon, fritas fradenne .særkontingent.»

Ved avstemningen ble styrets forslag med ovennevntetillegg enstemmig vedtatt.

E. S.

Sosialøkonomen utkommer med 10 nummer pr. år og sendesgratis til medlemmene av Sosialøkonomisk Samfunn.

Redaksjonens adresse: Frederiksgate 3, Oslo

Abonnementspris kr. 30.- pr. år.Lossalg kr. 3. - pr. nr.

Henvendelser om abonnement og forsendelse rettes tilUNIVERSITETSFORLAGET, Karl Johans gate 47, Oslo

Tel. 33 71 43 - Postgiro 15 530

ANNONSEPRISER:

Bakre omslagsside. . . . kr. 300.-

1 /1 side .. . kr. 250.-

1/2 side kr. 150.-

1 /4 side . . ... .. . kr.90.-

/8 side . . . . . . kr. 55.-

1 /16 side kr. 35.-

Statistisk Sentralbyrfi,Biblioteket,Dronningensgt, 16,slo