Erfaringene fra de 3-4 i r virksomheten har vert drevet, kan sam- ~ncnfattes siledes: I . At det ikke er sxrlig formilstjenlig i drive en direkte innsam-

ling av idCer slik som det ble gjort ved ctbrainstorming))-meter den forste tid.

2. At et permanent opplegg som tar seg av sakene er en primer for- utsetning for - og ogsi medforer - aktivitet p i omridet.

3. At sikkerheten for i f noe igjen for de penger som blir satset i hver enkelt sak er liten, men at sannsynligheten for at man vil ha su!

I'ig. 8.

Rcpnemnskinen GIER,

The co,abufer GIRR.

vedlikeholdsmessige service i denne perioden og deltatt i awiklin- gen av de forste kurser. Proveperioden antas i vare ti1 ut p i viren 1963.

2.2 Statistiske opplysninger om forsknings- virksomheten i 1962

Virksomheten kan deles i folgende hovedkategorier:

A. Rene oppdrag fra utenforstiende bedrifter, etater eller institu- sjoner og personer.

B. Forskningsprosjekter som helt eller i det vesentligste finansieres ved prosjektbidrag fra NTNF, fonds o. I.

C. Prosjekter finansiert ved egne midler.

FRa SINTEFs årsberetning 1962

2.4.4 KONRAD, et nytt system for styring av support dreiebenker

Av professor fens G. Balchen

SINTEF's avdeling for reguleringsteknikk har siden 1955 arbeidet med utvikling av nye systemer for automatisering av verktoymaskiner og planlegging av slike systemers anvendelse i den mekaniske indu- stri. En numerisk styrt dreiebenk utviklet av SINTEF i samarbeide med andre institusjoner og bedrifter har dledes i over ett i r vaert i prevedrift ved Kongsberg Vipenfabrikk, der dens produksjonstek- niske egenskaper undersekes. Slike numerisk styrte verkteymaski- ner, som styres fra hullbind ferdig perforert i en egen program- meringsavdeling, representerer et betydningsfullt bidrag ti1 det spek- trum av moderne verkteymaskiner som stir ti1 disposisjon for frem- stilling av deler av forskjellige former og i forskjellige seriesterrelser. Det er siledes allerede pivist at for smi og middels store serier vil slike maskiner, ti1 tross for den relativt heye anskaffelsespris, gi god ekonomi. Spektret av eksisterende verkteymaskiner for dreieopera- sjoner, soln strekker seg fra den konvensjonelle support-dreiebenk med manuell betjening for smi serier, forbi numerisk styrte maski- ner som nevnt, og ti1 spesialiserte automater beregnet for store stykk- tall, har imidlertid et stort omride som hittil er udekket. Dette ornr8.de er karakterisert ved et behov for en forbedring av samspillet mellom den dyktige operater og den effektive dreiebenk. En m i gjore det mulig for operataren med enkle hindgrep i utlnse sam- mensatt og nrayaktig bevegelse av verktnyet, og dessuten i f i en hen- siktsmessig tilbakemelding av data fra maskin ti1 operater.

P i bakgmnn av avdelingens andre arbeider p i dette felt har man derfor utviklet det nye styringssystem, KONRAD, for operaterbe- tjente supportdreiebenker. Dette system karakteriseres ved felgende egenskaper:

Dreiebenken er utstyrt med presisjons ledeskruer som drives av semomekanismer. Ledeskruenes hastighet kan siledes kontrolleres meget neyaktig bide absolutt og relativt ti1 hverandre. Ved hjelp av en styrestikke, hensiktsmessig plassert p i benkens hovedslede, og

FRa SINTEFs årsberetning 1962

Pig. I .

Betjeningspult, posisjonsindikator OF, rlcktronikkskap for KONRAD (styrestystern for dreiebenker).

Conrvol rmlion, porition dirpl;,). and elenroairs rvrtrolr for rhr KONRAD v~arhine roo1 rowrrol ~yuet,r.

ved P betjene et fatall funksjonsvelgere, kan operatwen f i verktcy- stilet ti1 P bevege seg etter vilkdrlige rette linjer og sirkler, og med onsket banehastighet. Derved kan sylindriske, koniske og sfzriske partier dreies med en presisjon som er avpasset ti1 hver enkelt av disse operasjoner. Begge ledeskruer er forsynt med digitale vinkel- milere som er direkte koblet ti1 to numeriske talltabld. Disse gir momentan og klar indikasjon av verkteyeggens posisjon angiti som diameter og lengde. Denne dimensjonsindikasjon har en ncy- aktighet p l 0,l mm, og operateren behcver derfor ikke foreta noen malinger p i arbeidsstykket for ved den aller siste finbearbeiding.

Det er ved dette utviklingsarbeid lagt spesiell vekt p i d effek- tivisere de operasjoner som erfaringsmessig bestemmer en dreiebenks

FRa SINTEFs årsberetning 1962

okonomi, og det er tatt sikte p i 1 f i frem et styringssystem som ikke i vesentlig grad vil fornke maskinkostnadene. Dette system ventes 5 bli et nyttig bidrag i produksjon der fleksibilitet er et avgjnrende krav. I den lange overgangsperiode som nok er ndvendig far nume- risk styrte maskiner far innpass for alvor, vil den teknikk som her er skissert kunne gi god okonomi.

Summary A new electronic control system for engine lathes is described. The system, named

KONRAD, eoables the operator to machine cylindrical tapered and spherical parts. A digital display of diameter and length eliminates the use of ordinary gauges.

FRa SINTEFs årsberetning 1962

2.4.5 Datainnsamlingsutstyrct Datac Av institutllingenimv Arne Lyse

Datac stir for Data Acquisition System og er betegnelsen for det datainnsalnlingsutstyr som er under utvikling i oppdrag fra Norsk Regnesentral. Som hovedkrav ti1 konstruksjonen er satt fdgende: Utstyret skal vxre billig, eokelt og fleksibelt i anvendelse og betjening. Det skal lcunne la seg betjene over det alminnelige telefonsamband, og det skal kunne tile feltbruk.

Et typisk anvendelsesomride er trafikktelling, hvor man f. eks. har operatmet plassert ved de stnrre inn- og utfartsveier rundt en by. Disse operatnrer registrerer alle biler i en bestemt kjoreretning ved 8. angi, f . eks. de siste tre sifre av bilenes registreringsnummer pluss even- tuelle tegn som angir personbiler, lastebiler, utenlandske biler 0.1. I en slik trafikktelling er tidangivelse uunnvxrlig. Det betyr at ope- rat~lrene m i registrere de forskjellige biler og tidspunlitet for hver passering. Det naturlige i dette tilfelle er i velge automatisk tidsmar- kering, idct operatmen har nok med i registrere passerende biler.

For den primxre registrering benyttes vanlig magnetbind og en vanlig stereo bindopptaker. Operatmen slit vedliommende cthendelse)) inn p i et tastatur p i en operatwenhet. Tastaturet hat desirnalsifrene fra 0 ti1 9 pluss 5 spesialtegn. I selve operatmenheten blir disse tall og tegn omkodet ti1 en redundant kode. I denne koden vil hvert tegn bli gjengitt som 2 frekvenser av 6 mulige, som alle ligger i det van- lige telefonbind. Etter hver cthendelsex s l h inn et stopptegn.

Era operat~lrenheten g i r d de valgte tonekombinasjonene ti1 det ene sporet p i stereo bindopptakeren. Samtidig innspilles tidsangivel- sen kontinuerlig p i det andre sporet. Denne tidsangivelse er ogsi i form av 2 toner av 6 mulige, og hver tidsangivelse bestk av 5 desi- malsiffer og 1 starttegn. Videre har man mellom hvert desimalsiffer et sikalt hriletegn som kan skille mellom like etter hverandre pif0l- gende sifre. Selve tidgiverenheten kan vaere sentralt plassert med tele- fonforbindelse ut ti1 de forskjellige operatnrer. Alternativt Iran hver operat~r ha sin egen tidgiverenhet som er synkronisert med de ovrige over telefon. (Synkronismen kan ha toleraoser p i ca. 0,l sek.) Tid- giveren teller antall sekunder fra 0 ti1 86.400 (24 timer), hvorpi den igjen starter fra 0.

FRa SINTEFs årsberetning 1962

I Fig. 1.

Innspillingssiden. Fr'ra venatre mot hnyre: Kontrollenhet, for laboratoiicbruk av tidgiverenheten, tidgiveienhet, operatarenher, stereo b8ndspillei.

Recording eyuipnzeni. From i e f i zo righi: ~pecioi unii for l irbo~.rito~y purpores: lime encoder; operalot unii; rlereo iape-recorder.

Hver operator spiller inn cthendelsene)) p i bind ute i felten. Det er valgt pulser av sinussvingninger som har en minste lengde p i 100 millisekunder, og dette betinger smi krav ti1 bindspilleren. Forehpig benyttes en vanlig stereo underholdningsbindspiller.

De ferdig innspilte bind fra operateren blir s i plassert i en avspil- lingsenhet som overfrarer informasjonene ti1 hullkombinasjoner p i vanlig 8-hulls papirhullbind. Dette liar den fordelen at mens det nivxrende innspillingsutstyr lar magnetbindene g i kontinuerlig, og man altsi kan ha store pauser mellom cthendelsene)), blir papirbindet punchet p i start-stopp basis. P i denne mite lconsentrerer man infor- masjonene, idet pausene elimineres. Videre feres de 2 spar p i mag- uetbindet sammen ti1 ett ctspor)> p i papirbindet. ctHendelse)) og tid blir angitt vekselvis etter hverandre p i papirbindet, og man har tids- angivelse bare etter hver cthendelse)) i motsetning ti1 kontinuerlig tids- angivelse som p i magnetbindet. N i r s i hullbindet er ferdig punchet,

FRa SINTEFs årsberetning 1962

kan det etterbehandles p i mange miter; data foreligger n i i en form som er spesielt hendig for behandling p i databehandlingsmaskiner.

Datac tilstrebes i bli et enkelt, robust og billig utstyr. Det vil ogsl bli fleksibelt. I stedet for operatsrenheten kan man benytte varianter av automatiske eller halvautomatiske registreringsenheter som over- f s ~ e r cthendelsera ti1 tonekombinasjoner. Da utstyret er letthlndterlig, kan det brukes mange steder. I sin prototypfonn er utstyret beregnet 1x3 vanlig nettdrift (tidgiverenheten er synkronisert med 50 perioders nettfrekvens). Det er imidlertid ingen ting i veien for i bruke alt utstyret p i batteridrevet basis. (Tidgiverenhetens nsyaktighet ville g i noe ned, men fremdeles vart fullt tilfredsstillende ti1 de fleste anven- delser. )

Laveste tone av de 6 mulige er 300 Herz. Med vanlig filterutstyr betyr dette at man ved automatisk registrering og toner i telefonblndet kan registrere maks. ca. 33 tegn pr. sekund. 2 toner av 6 mulige gir ($) == 15 mulige tegn. Dette tilsvarer ca. 4 bits pr. tegn. Maksi- mum antall bits pr. sekund som kan registreres blir da 33 ' 4 bitslsek. -1 1 2 bits/sek.

Bit-hastigheten kan okes betydelig ved % velge de 6 mulige toner hsyere oppe p i frekvensskalaen.

Tidgiverenheten kan ogsa omstilles ti1 i telle 10 ganger fortere, altsi med tidsangivelse hver 1/10 sekund. Tidsangivelsen kan dess- uten tas ut i pulsform og foreligger da i binarkodet desimalform i parallell (binar)-serie (desimal).

Prototypen arbeider med en bindspiller hvor bindet gir kontinuer- lig. Imidlertid ville det vare av interesse i fremtiden 8. lage en inn- spillingsenhet hvor bindspilleren opererte pi automatisk start-stopp basis. P i denne mite kuone man registrere cthendelsem som opp- tridte med stor uregelmessighet i tid, uten dermed i forspille for meget magnetbind. Dermed kunne man foreta registrering av (then- delses)>-forlsp over dager, uker og mineder.

Som det frerngir av ovenstiende, kan Datac bmkes ti1 registrering av abendeisem som opptrer mange ganger pr. sekund. Fomten de ovennevnte trafikkregistreringer kan man tenke seg registreringer som kartlegger material- og produktstrsmmene i fabrikker, arbeidsopera- sjoner i forbindelse med tidsstudier, vareopptelling (tidgiveren utkop-

FRa SINTEFs årsberetning 1962

Fig. 2.

Typisk kort fra elektronikken.

Typirni e 1 e r i 1 . o ~ ; ~ cmd.

let), nzr- og fjernregistrering av ( f . eks. meteorologiske) miledata, etc.

I dag (ultimo februar) er tidgiverenheten og operatarenheten ferdig utviklet. De er gjengitt p i fig. 1. Fig. 2 viser et typisk kort fra elektronikken.

Avspillingsenheten vil bli bygget i 10pet av varen. Senere regner man med B utvikle en operatorenhet med automatisk start-stopp av lydb8ndet.

Summary: A data acquisition system is described. From an operator unit data, consisting of

decimal digits and either of I special symbols, are sent to one track an a stereo tape- recorder. Simultaneously, time information is recorded on the other track.

Later an, the information is transferred from the magnetic tape to paper tape on a central unit. The paper tape ,nay subsequently be fed to a digital computer.

Prototypes of the operator unit and time encoder are completed. The magnetic tape to paper tape converter will developed in the next few months.

FRa SINTEFs årsberetning 1962