STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR. 13 99. ÅRGANG 08. OKTOBER - 22. OKTOBER 2013

Fallende studiekvalitet 8

UKA møter kritikk for bedriftsreklame 36

Idèstudenten 20

2 INNHOLD

Andre oktober gjekk startskotet til UKA-13 av. Noregs største kulturfestival starta med 200 songarar og musikarar på scena. Over 6000 menneske var til stades for å sjå den storslagne opninga.Midt under konserten vart det stilt frå musikarane, og på ein storskjerm vart ein

reklamefilm frå hovudsponsoren spelt av. Reklamen varte i fem minutt, og dei som hadde eit ynskje om å sjå konserten ferdig hadde ikkje noko anna val enn å vente. Nærast som ein reklamepause på tv, berre utan moglegheita til å dempe lyden, eller skru av tv-skjermen.

Det finst vel knapt ei sjel i dette landet som aldri har blitt eksponert for reklame. Ute. Inne. På tv. På internett. I postkassa. På radio. I avisa. Det har blitt ein naturleg del av kvardagen. Følgjeleg har dei aller fleste av oss slutta å reagere. Eller berre slutta å bry oss.

Trass dette, var det mange som heva augebrynet då Statoil-reklamen kom på storskjermen under promenadekonserten. Kvifor? Det var jo berre ein liten film. Hadde same reklamefilmen blitt vist på tv ville augebrynet blitt på staden kvil.

Skilnaden er at på tv, internett eller i andre medier kan ein velje å skru av. Kvar er av-knappen til scena i Dødens dal?

MHM

lE

IAR

Har vi skylda?

03 Nyhetskommentar

05 Siden sist

06 Nyhet: Jobber på seg dårligere karakterer

08 Nyhet: Studiekvaliteten fallerpå HIST

09 Nyhet: Lønner utdanning seg?

10 Forskning: Et OL der Norge ikke vinner

12 Internasjonalt: Studentene trekker til gatene

14 Dagsorden: Har vi skylda?

16 Meninger

20 Aktualitet: Idèstudentene

26 Portrett: Per Kristian Foss

30 Småreportasje: I en brukers hverdag

32 Sidespor

34 Kulturkommentar: Fraværende

Dragvoll- Forskere

36 Toppsak Kultur: Reklamedisputt for uka

38 Kultur: Kritiserer statoil-sponsing39 Kultur: Tumbleplass for pub-elskere

40 Kulturreportasje: Den gamle dødsdømte

42 Kulturtegn: Alt på ett kort

44 Anmeldelser

48 Kulturkalender

14

Singsakerbakken 2E, 7030 TrondheimTlf: 993 39 153E-post: ud@underdusken.noannonse@underdusken.no

Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt av Studentmediene i Trondheim AS. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Redaktøren velger selv sin redaksjon.

Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

REDAKSJON

Eriksen, Sigurd Martin Nordli Oppegaard, Maria Birkeland Olerud, Sarai Folkestad, Bård Jahnsen,

Hannah Christin Lerfaldet, Ingunn Mjønerud, Emil Øversveen, Hanna Malene

Lindberg, Karina Solheim, Anette Sivertstøl, Fredrik Pande, Vida Brenna, Marius Flatås, Synne

Hammervik, Aril Shafiel Haakonsen, Ola Krogh Halvorsen, Trine Selle, Hilde Heggstad, Heidi

Elisabeth Larsen

FOTOGRAFERCaroline Ramnæs, Øyvor Lyngstad Karevoll,

Marin Håskjold, Amalie Stokkan, Marius Sunde Tvinnereim, Martin Sørdal,

Madeleine Noraas, Cesar Mondragon, Silje Krager

IllUSTRATØRERSimen August Askeland, Mari Synnøve Opheim

Gjertsen, Ida Lise Letnes, Evita Lill Bergstad,Kristoffer Wigen, Iria Samuelstuen

GRAFISKE MEDARBEIDEREAlice Gudem, Sandra Larsson

Kristina Jakobsen

KORREKTUR Emil Flakk,

Anders Havdal Tangenes, Bjørn Grimsmo, Markus Tobiassen, Krista Indrehus

OMSlAG IllUSTASJONSimen August Askeland

ANSVARlIG REDAKTØREivind Digranes

DAGlIG lEDERKristine B. Fredriksen

REDAKTØRHelene Mariussen tlf: 993 39 153

NESTlEDERHanne Christin Våge

NYHETSREDAKTØRER

Kaja Felix Sønslien tlf: 993 80 530Halvor Bjørntvedt tlf: 971 21 961

REPORTASJEREDAKTØR Line Brox tlf: 930 54 842

KUlTURREDAKTØRKristoffer Myklebust Svendsen tlf: 928 49 305

GRAFISK ANSVARlIGIngeborg Fjeldberg tlf: 909 74 283

FOTOREDAKTØREivind Sandodden Kise tlf: 454 73 998

SAlGSSJEF Kristin Mürer Stemland tlf: 930 34 542

DEBATTREDAKTØRSofie Sætre tlf: 905 53 233

DISTRIBUSJONSANSVARlIGHaakon Gedde-Dahl tlf: 905 91 850

IllUSTRASJONSSJEFSimen August Askeland

DESKEREMarianne Solheim Rotihaug,

Emil Henry Flakk, Kyrre Ryeng

JOURNAlISTERHanna Malene Lindberg, Christian Danielsen, Mari Maaø Nilssen, Stine Marlen Henriksen, Stine Ingjer

Miljøtrykksak fra Trykkpartner Grytting AS. Lisensnr. 241 823 Sertifikat nr. 1638

For mye olje. Lite sjel.

facebook.com/dusken.no@dusken.no

facebook.com/underdusken@UnderDusken

Skal det vere litt reklame?

Mange av oss har vært på sjørøvertokt til Sverige og Piratebay de siste årene, men trenden ser ut til å avta. En undersøkelse utført for Aften-posten nylig viser at piratkopieringen i Norge går sterkt ned. Har vi har fått et bedre innstilt moralsk kompass? Eller har markedskreftene endelig begynt å tilby forbrukerne det de ønsker?

Det meste tyder på at nedgangen har en sam-menheng med strømmetjenestene Wimp, Spotify og Netflix som har kommet de siste årene. Innholdets tilgjengelighet har alltid vært Piratebays fortrinn. Nå utkonkurreres de av velfungerende, lovlige løs-ninger. I 2012 piratkopierte nordmenn mindre enn en femtedel av det de gjorde i 2008. Antallet kopi-erte tv-serier har blitt mer enn halvert.

Helt siden fildelingstjenesten Napster ble lansert i 1999 har film– og platebransjen ligget i bakleksa. Tjenesten medførte en revolusjon for del-ing og spredning av kultur på internett. Det innebar også slutten på en omtrent 90 år lang historie der store produksjonsselskaper nesten hadde monopol

over distribusjonen, gjennom henholdsvis vinyl, kassetter, vhs, cd og dvd. Istedenfor å henge seg med på den nye innovasjonen, bestemte selskapene seg for å forsøke å stoppe utviklingen gjennom bruk av kriminalisering og moralisering av piratene. Apple var de første som så mulighetene med det nye markedet da de i 2003 lanserte den nettbaserte musikkbutikken Itunes Store med stor suksess.

Piratkopiering er riktignok et moralsk di-lemma. Spørsmålet er om man kan rettferdiggjøre et lovbrudd med argumentet om dårlig tilgjenge-lighet. Etisk sett er det vanskelig å forsvare en utnyt-telse av andres arbeid. Men menneskenaturen har endret seg lite de siste tusen årene, og tar man det i

betraktning burde markedet for lengst gjort det en-klere for folk å ta moralske valg. For min egen del har for eksempel en ulovlig «prøve» av et album ofte ført til at jeg har kjøpt det senere.

Internett fører også med seg en demokrati-sering der vi får muligheten til å oppdage ukjente artister som tidligere ville trengt et plateselskap i ryggen. I fremtiden kan nordmen også bli med på å finansiere artister direkte. For eksempel på deres egen nettside, uten plateselskapet som et mellom-ledd. Men plateselskapene kan også bruke internett og sosiale medier som en form for populærkulturell ensretting der noen få utvalgte artister, for eksem-pel Justin Bieber, blir gjenstand for en hype uten sidestykke. Var det forresten noen som nevnte «The Fox»?

De kalde fakta er at internett er en slags anarkistisk jungel der opphavsretten svært van-skelig lar seg håndheve. På internett kan man der-for kun kontrollere sitt eget innhold gjennom å være den beste tilbyderen av det. Lenge har Piratebay til-budt film- og platebransjens egne produkter bedre enn bransjen selv. Men pendelen er i ferd med å snu, til glede for både industrien og forbrukere med dårlig samvittighet. Gode produkter er det mest ef-fektive våpenet mot piratkopiering. Det neste steget må være å tilby innhold enda raskere og gjøre inn-holdet universelt tilgjengelig, uavhengig av landet man befinner seg i. Det er fremdeles stor forskjell på innholdet til Netflix i USA og Norge. I mellomtiden venter jeg på at de skal gi ut alle sesongene av Sesam stasjon!

Sjørøverskipet synkerPiratkopiering stuper i Norge. Bedre lovlige tilbud er den mest sannsynlige årsaken.

Nyhet

Illustrasjon: Simen August Askeland

3

Journalist

ko m m e n ta r

marius Flatås

mariflat@underdusken.no

Menneskenaturen har endret seg lite de siste 1000 årene, og tar man det i betraktning, burde markedet

for lengst gjort det enklere for folk å ta moralske valg.

SKJULTEEIERE30. OKT

(ONS)10:00-12:3013:30-15:30

Seminar og debatt«Follow the Money» (Studenter)

inviterer til seminar:

Studenter utenfor Oslo kan søke reisestipend Sted: Høgskolen i Oslo og AkershusPåmelding: www.taxjustice.no

Stadig dukker det opp avsløringer om skatte-svik, korrupsjon og innsidehandel, hvor eiere

som har skjult seg bak komplekse selskapsstrukturer i skatteparadis er et gjennomgangstema. Skjulte

eiere kan ikke stilles til ansvar og bidrar til økende skatteunndragelser og annen alvorlig kriminalitet.

HHvordan forholder norske banker og andre aktører seg til skjulte eiere, og hvilke tiltak trengs for større

åpenhet? Hvilke politiske prosesser pågår i EU og Norge?  

Møt skatteeksperter fra Norge og skatteparadiset Nederland, samt politikere og representanter fra finansbransjen og sivilsamfunn.

Diskuter mulige forskningsområder og masteroppgaver med ekspertenei det påfølgende studentseminaret «Follow the Money».i det påfølgende studentseminaret «Follow the Money».

Arrangeres i samarbeid med: Med støtte fra:SKATTEREVISORENESFORENING

– Mullah Krekar pleide å være så nervøs i rettsalen. Jeg løste problemet ved å lage en ny type kjøttboller – små juicy boller av lam og parmesan – som jeg stappet i hans øreganger og nesebor rett før rettsakene begynte. Etterpå slikket jeg dem ut, og spiste dem som et tegn på høflighet. Nam-nam! Oppskriften «Mullahs favorittkjøtt-bullah» er selvfølgelig med i boken.

10 år SIDEN

Vi får stadig høre: ”Dere bare gir op så snart dere har fått eksamen, om ikke før. Dere gifter dere og legger arbeidet på hyllen. Det eneste dere oppnår er å ta Høiskoleplassen fra en gutt som virkelig trenget den”. La gå, det er nok en del av studentpikene som legger faget på hyllen. Men husk hvad det vil være for en fordel for våre døtre igjen at vi idetheletatt har en utdannelse.

75 år SIDENSIST:

Siden

UD FOr

NTNU er strengest på karakterer

UKEnavnet er «Jubalong»!

Stort frafall på dyr og krevende kont

rundt slaget midnatt før åpningsfesten den 2. oktober ble UKEnavnet 2013 annonsert til stor jubel fra de oppmøtte. Tradisjonen tro har navnet tre betydninger. Til adressa.no kan revysjef Ane-Kristine Finbråten melde at de er: Jubalong, ballong og jubileum. – Vi har noen elementer som feirer at tradisjonen har vart i 100 år, sier hun. UKEsjef Jørgen Espnes er strålende fornøyd med åpningskvelden. – Sangerne og musi-kerne fra Samfundets kor og orkester leverte under Promenadekonserten. Fint fyrverkeri, mange folk og et treffende navn skapte en flott åpning av festivalen, sier han fornøyd til Dusken.no. Under avdukningen av navnet ble også UKE-plakaten avduket, i år laget av datateknikkstudenten Camilla Berggren.

En forskningsrapport utført av Senter for økono-misk forskning ved NTNU konkluderer med at karaktersettingen innen høyere utdanning er svært varierende. Det gjør det vanskelig å sammenligne kandidater fra forskjellige høyskoler og universiteter, rapporterer Adressa.Basert på inntakskravene og karaktersettingen til de ulike studiene, kommer NTNU ut som strengest på karakterer, etterfulgt av UiO, UiB og NHH, ifølge forskningsrapporten. Det er spesielt i fagene matematikk og fysikk at karakterer fra høyere utdanning er dårligere sammenlignet med videregående skole.Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier i en pressemelding at de vil utfordre Universitets- og Høyskolerådet til å vurdere rapporten og finne ut av hvordan den kan følges opp i framtiden. – En slik rapport er ikke nok til at vi kan konklu-dere, men er et interessant innspill til arbeidet med den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning, sier hun.

Hvert år setter NTNU av to uker til kontinuasjons-eksamen i begynnelsen av august. I år var det 2 864 studenter, hovedsakelig på sivilingeniørstudiene, som stod for i alt 5 007 oppmeldinger. Ifølge universitetsa-visa.no strøk en av tre, samtidig som 751 studenter ikke møtte opp på høstens konteeksamener. Det store frafallet skaper frustrasjon og det har vært et diskusjonstema i mange år. Ifølge åge Søsveen i Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen ved NTNU velger noen studenter konting bevisst for å frigjøre kapasitet til andre eksamener.

– Det er greit, i en viss utstrekning. Men dette kan føre studenten inn i en ond sirkel ved at han eller hun bruker krefter og oppmerksomhet på konting i stedet for å arbeide videre på nye emner, sier han til universitetsavisa.

5

Skal det bli noe bedring i situa-sjonen, må en større del av tilskud-dene til utdanning gå til bygging av boliger. En konklusjon som ligger snublende nær, er at tilskud-dene til utdanning totalt må økes. De boligene som bygges må være tilpasset de behovene som finnes i samfunnet. Når en stadig større andel av befolkningen lever alene, nytter det ikke å konsentrere seg om å bygge eneboliger for kjerne-familier. Både størrelse og stan-dard på boligene må tilpasses enslige.

25 år SIDEN

www.ute.no

En av Norges fl otteste klatrehaller med vegger på 17, 16, 13 og 11m og mer enn 130 ulike ruter. Trondheims tauklatrehall ligger naturskjønt til ved Lade-hammeren.

• Klatrekurs (hver uke)• Sjelden kø (130 ruter)• Grunnkurs havpadling• Årskort / avtalegiro m

studentrabatt• klatrebutikk v/ G. Bybro

50 % rabatt hos tannlegen

50 % 50 %

Sirkus Shopping, Falkenborgveien 9, 7044 Trondheim

Åpent fra 08.00–20.00 I Bestill time på 73 60 50 45

Toppen Tannhelsesenter har åpnet på Toppen Helsesenter i Sirkus Shopping. Studenten skal selvsagt få et godt tilbud. Du får 50% rabatt på første time. Tilbudet inkluderer undersøkelse hos tannpleier/tannlege,

2 røntgenbilder og tannrens! Du betaler kun 490,-

Bestill time på 73 60 50 45

Studenter får også 10% rabatt på alle tjenester uavhengig av dette tilbudet.

Nå har vi studentrabatt

Rosenb

org Reklam

e TR

TA0

01

1

Gjennomsnittlig bokostnad for studenter ligger i dag på 6 000 kroner i måneden. Anbefalt standardbudsjett, ikke inkludert boutgifter, ligger på 7 340 kroner i måneden. Løsningen blir mye jobb i tillegg til studiene.

Jobber 60 prosent– I vår måtte jeg utsette noen eksa-mener. Det ble plutselig altfor mye på en gang, forteller Elisabeth Moum (22).

I tillegg til å ha startet siste år på bachelor i europastudier ved NTNU jobber Moum fast to til fem dager i uken. For hennes del ble det helt nødvendig å jobbe for å kunne leve livet som student. Det er hun ikke alene om. En fersk undersøkelse utført av Ipsos MMI for DNB viser at tre av fire studenter jobber ved siden av studiene. Halvparten av disse forteller at arbeidet går utover skolen.

– Jeg regnet litt på det og fant ut at jeg jobber cirka 60 prosent. Det har uten tvil gjort det tøft med tanke på studiene. Nå må jeg være veldig disiplinert for å kunne gjennomføre dette semesteret med 30 studiepoeng, sier Moum.

Dyrere å leve Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB forteller at undersøkelsen beviser at studiestøtten ikke står i stil til dagens utgiftsnivå.

– Studentene har fått langt dårligere levevilkår de siste årene. Det er blitt dyrere å leve, spesielt å bo. Dette har ført til at de som ikke får økonomisk

hjelp av foreldrene sine må jobbe langt mer enn studiene tillater, sier Sandmæl.

Hun presiserer at det er mye posi-tivt ved å jobbe ved siden av studiene. Sandmæl mener det er lærerikt og viktig både for å forberede seg til arbeidslivet og for å starte pensjonsopptjening

– Men ingen er tjent med at studen-tene må jobbe så mye at de får dårlige karakterer, bruker langt flere år enn de ellers ville gjort eller i verste fall dropper ut av studiene, sier Sandmæl.

Hjelp fra kredittkort og foreldreIngrid Snoen (20) studerer medieviten-skap ved NTNU. I likhet med Moum har hun kjent på kroppen hvordan mye jobb kan påvirke studiene. Tidligere jobbet hun fem dager i uken, men dette har hun nå måtte trappe ned.

– I dag jobber jeg to til tre dager i uken, og nå føler jeg at balansen mellom studier og jobb er grei, sier Snoen.

Hun understreker at dagens studi-estøtte gjør det vanskelig å ha et ordentlig liv dersom du skal være heltidsstudent. Det første året hun

studerte i Trondheim levde hun på sommerlønnen det første semesteret. Etter at den var brukt opp måtte hun ty til kredittkort og til slutt hjelp fra foreldrene.

– Det ble helt nødvendig å få en jobb. Ikke minst med tanke på mulighetene

til å kunne dra ut en og annen gang sammen med venner. Den sosiale biten er jo en essensiell del av å være student, sier Snoen.

De flinke straffesI motsetning til Snoen har ikke Moum greid å trappe ned på arbeidsmengden. Hun sier det er vanskelig å ta seg fri eller bytte vakter, spesielt siden alle andre deltidsansatte også er studenter. Med den store arbeidsmengden valgte hun å ikke søke studiestøtte dette høstsemesteret.

– Det er paradoksalt at mange av studentene som jobber mye for å kunne spare penger og betale alle utgifter, gjerne får begrenset studiestøtte, sier Sandmæl.

I dag er grensen for inntjening satt til 157 265 kroner. Overskrider man dette, får man begrenset stipend fra Lånekassen.

– Det er viktig å skille mellom de som har veldig mye penger, og de som jobber jevnt og trutt. Slik jeg ser det straffes de flinke slik ordningen er i dag. Grensene for inntjening synes jeg burde tas opp til vurdering, sier Sandmæl.

Vanskelig balansePsykologspesialist Arild rugset i SiT forteller at det kan være en vanskelig balanse mellom jobb og studier.

– En god balanse prioriterer studiene. Enkelte jobber imidlertid mer enn de selv ønsker på grunn av at de føler forpliktelse til arbeidsgiver.

76 N toppsak

Jobber på seg dårlige karaktererLevevilkårene for norske studenter er blitt langt dårligere de siste årene. Tre av fire opplever at studiestøtten ikke strekker til. For mange er løsnin-gen å jobbe mye mer enn hva studiene tillater.

TeksT: Synne HammervikILLUsTRAsJONsFOTO: Cesar Mondragon

STUDENTøKONOMI

At studentene blir tvunget til å job-be ved siden av studiene, er ikke nytt. Men at tendensen bare ser ut til å øke, er bekymringsverdig. Tall-enes tale er klar: på ett år har gjen-nomsnittsprisen for å bo steget med 1000 kroner. Samtidig har ikke studentene vært så fattige siden 70-tallet.

Tidligere statssekretær Kyrre Lekve (SV) skrev i Universitas tidligere i høst at situasjonen pre-ges av en krisemaksimering fra stu-dentenes side, og at forholdet mel-lom prisutvikling og studiestøtte har vært ganske nøytral. Lekve har selvfølgelig helt rett i at studen-tenes økonomiske hverdag fort-satt kan bli verre. Lekve forsvarer seg med at den rødgrønne regjer-ingen tross alt gjorde det litt bedre enn sin forgjengere. Dette er et lite skritt unna «vi har i hvert fall ikke gjort vondt verre». Det vi har sett, er først og fremst en gedigen ans-varsfraskrivelse fra politikerne.

Den reelle utviklingen går im-idlertid mot Lekves påstand. Ifølge markedspriser på hybel.no har pris-en på et rom i kollektiv flatet noe ut i de store studiebyene, med unntak av Trondheim: Her har prisen fort-satt å stige, med 7,2 prosent sam-menlignet med samme periode i 2012. Snittallene DNB serverer er dyster lesning.

NSO-leder Ola Rydje har rettet skyts mot det han kaller en roman-tisering av studiehverdagen, og beskriver det å «leve som en stu-dent» som et imagproblem. Inntil det blir bygget flere studentboliger, må NSO år etter år trekke frem økt studiestøtte som nødløsning. Men heller ikke her har studentene fått medhold. Kravet er opplest og ve-dtatt, for så å bli ignorert. Følelsen av avmakt bare vokser.

I dag dekker studielånet kun 70 prosent av et nøkternt buds-jett. Nå trenger vi en løsning. Om Erna Solbergs nye regjering kan gi oss det, er et nytt, enn om lite, håp. Vi trenger et økonomisk løft for å redde stumpene av det som skulle være heltidsstudenten. Vi trenger å ha råd til å faktisk studere. I det minste fortjener vi en anerkjen-nelse av problemet.

Blakk og ignorert

Andre gjør det fordi de liker jobben så godt, og fordi det kanskje gir dem mer personlig og sosialt enn studiene. Gjør man det av økonomiske grunner alene, kan det også være sammensatt, sier rugset.

Han understreker at forbruket gjerne øker i takt med hvor mye man jobber og tjener. rugset tror det er viktig å finne grunnbehovet for hva du trenger av penger utover studiestøtten. Derfra må man sette en grense for arbeidet.

– For noen kan det være uttrykk for unngåelse og prokrastinering å arbeid for mye på bekosning av studiene.

Prioriterer det sosialeSosial kontakt og fritidsaktiviteter sammen med venner er viktige arenaer

for å utvikle seg personlig. Han tror for mye jobb i tillegg til studiene kan sette dette i fare.

– Et for ensidig fokus på skole og arbeid kan føre til at man ikke kommer seg helt ut av «prestasjonssonen», og at man dermed kan vikle seg inn i utar-melse og utilfredshet, sier han.

Moum og Snoen er begge opptatt av at den ekstra arbeidsmengden ikke skal gå utover hverken studiene eller det sosiale. Det viktigste for dem er å kunne leve såpass romslig at de kan sette av noen kroner på sparekontoen, og frem-deles ha tid og penger til å være sosial med medstudenter. UD

synnhamm@underdusken.no

kommentar

HalVor BJØrntVeDt

Samfunnsredaktør

ElisabEth MouMStudent

I vår måtte jeg utsette noen eksamen-er. Det ble plutselig altfor mye på en

gang.

Studentøkonomi

FAKTA OM:N

I dag er den gjennomsnittlige boutgiften for norske studenter 6 000 kroner i måneden.

3 av 4 studenter jobber i tillegg til studiene. 41 prosent av disse får begrenset studiestøtte.

For å beholde maksimalt utdan-ningsstipend som heltidsstudent kan man ikke tjene over 157 265 kroner i året.

En som studerer fulltid i Norge får i skoleåret 2013/2014 utbetalt maksimalt 94 400.

Kilde: Lånekassen og dnb.no

BalanseGanG: Med økende boligpriser og stillestående stipend er det mange som må jobbe, det går utover studiene.

I 2012 tok 32,4 prosent av alle mellom 19 og 24 år høyere utdanning. Andelen unge som velger å studere blir stadig høyere. Samtidig er mulighetene for å gå rett ut i arbeidslivet etter videregå-ende gode. Lønningene er høye, og unge med arbeidskompetanse er etterspurt.

utdanning gir avkastning De fleste velger å ta høyere utdanning for å få høyere inntekt. I USA regner man med at et ekstra studieår vil føre til en gjennomsnittlig lønnsøkning på åtte prosent. Dette kan ikke overføres til det norske arbeidsmarkedet, mener sosiolog og forsker Per Olaf Aamodt ved Nordisk institutt for studier av innova-sjon, forskning og utdanning (NIFU).

– Generelt vil en tjene mindre på å ta høyere utdanning i Norge, enn i andre land. Grunnen til dette er at vi har rela-tivt lave lønnsforskjeller. Samtidig er det også en klar sammenheng mellom utdanning og inntekt, sier Aamodt.

Forskning viser at lønnsavkast-ningen i Norge er rundt fire til fem prosent for hvert ekstra år med høyere utdanning.

lærer ved å gjøreStian Furuhaug Grønvold (25) kom seg raskt ut i arbeidslivet. Bare tre dager etter endt førstegangstjeneste var han i gang. Nå jobber han som salgsmed-arbeider i Bilcentrum AS. Han mener erfaring og personlige egenskaper er minst like viktig som høyere utdanning i mange yrker.

– I min jobb er det viktig å være sosial og å få kontakt med kunden. Dette er egenskaper det kan være utfor-drende å lære seg på et universitet, sier Grønvold.

Flere arbeidsplasser tilbyr opplæring i arbeidstiden, noe som er med på å styrke realkompetansen.

– Mange får grunnleggende opplæ-ring på arbeidsplassen. Jeg tror dette teller mye da det man lærer her er veldig relevant for den jobben man faktisk ender opp med å gjøre, sier Granvold.

Seks av ti personalsjefer mener ungdom mangler praktisk

arbeidserfaring utover relevant utdan-ning. Det viser en undersøkelse som analyseselskapet Norstat har gjennomført.

– Erfaring gir deg en helt annen kompetanse som er etterspurt hos arbeidsgivere. Dette er ikke noe man kan få i en lesesal, men som man får gjennom å prøve og feile på jobb, sier Grønvold.

arbeid til de flesteI Norge er arbeidsmarkedet godt for tiden, og muligheten for arbeid avhenger ikke i noen særlig grad av høyere utdanning.

– Vi ser at den gruppa som er mest utsatt er de som ikke fullfører videre-gående skole, sier Aamodt.

I Norge gjelder dette 30 prosent av alle som begynner på videregående. De utgjør følgelig en stor del av alle arbeidstakere.

– Har man fullført videregående, og spesielt hvis man har et fagbrev er mulighetene for arbeid gode. Det samme gjelder muligheten for høyere lønn, sier Aamodt.

Men slik er det ikke sikkert at

situasjonen holder seg fremover. Antall studenter øker hele tiden, og det er grunn til å tro at dette kommer til å øke etterspørselen etter arbeidskraft med høyere utdanning.

– Jeg tror både behovet og kravet til formell kompetanse vil øke frem-over. Men man vil alltid trenge et bredt spekter av kompetanse, så om man ikke velger høyere utdanning trenger ikke det nødvendigvis bety noe for hvor lett man får seg jobb, sier Aamodt. UD

olahalv@underdusken.no

utdanning

FAKTA OM:

32,4% av alle mellom 19 og 24 er studenter

6 av 10 personalsjefer mener ung-dom har for liten arbeidserfaring

Norsk forskning viser at et ekstra studieår gir en gjennomsnittlig lønnsøkning på 4-5%

Kilde: SSB, NTNU og Chicago University

N

98 N nyhEt

Lønner utdanning seg?I Norge tar en tredjedel av unge høyere utdanning. Samtidig dropper like mange å fullføre videregående. Flere velger også å gå rett ut i arbeidslivet. Hvordan påvirker dette arbeidsmuligheter og lønn?

De siste årene har undersøkelsen gitt resultater som ikke holder mål. På en skala fra 0 til 100 poeng har den totale tilfredsheten i 2012 og 2013 ligget på henholdsvis 59 og 58 poeng.

Studentpolitikerne ved HiST er negative til resultatene, og kritiske til at høyskolen ikke klarer å møte poeng-målet sitt.

– Målet til HiST var å nå 75 poeng på undersøkelsen. Derimot har poeng-summen gått ned fra 2012 til 2013, sier leder Petter Aaker ved studentutvalget til Avdeling for teknologi.

ikke fornøyd med skårenHiST bruker et system hvor studenter svarer på en undersøkelse via It’s Learning. Undersøkelsen registrerer studenttilfredshet, undervisningskva-litet, læringsutbytte og læringsmiljø.

– Undersøkelsen har vist at studenter ønsker å være på campus, og vil ha bedre lesesaler og grupperom, sier leder Trine Kvistad Lorentsen ved Studentparlamentet HiST.

Studiedirektør Gunnar Bendheim ved HiST forteller at resultatene på total tilfredshet de siste tre årene har vært omtrent uendret.

– Vi er ikke fornøyde med denne skåren, og vi arbeider med forbedringer på mange fronter. Kvalitetsrapporten har nettopp vært diskutert i høyskole-styret, og der har også denne skåren vært grundig drøftet, sier han.

ubrukte ressurserFaktorene som får spesielt dårlige resultater er faglærernes pedago-giske dyktighet og deler av det fysiske læringsmiljøet. Lorentsen mener man må modernisere undervisningsformen.

– Undersøkelsen viser at de fleste studentene er fornøyde med det faglige, mens den pedagogiske under-visningen svikter. Dette kan komme av en gammeldags undervisnings-form. Det må komme klar beskjed fra skolen om at foreleseren skal forandre undervisningsmetodene sine, sier hun.

Studiedirektør Bendheim mener at undervisningskvalitet er et sentralt mål for alle avdelinger, og at det er viktig i utviklingen av nye campus.

– Høyskolen skal starte et stort strategisk prosjekt som skal styrke

undervisningskvaliteten framover. HiST har ambisjoner om å være i front når det gjelder å ta i bruk ny lærings-teknologi, sier han.

Aaker mener det er mange ressurser ved lærestedene som ikke blir brukt i undervisningen.

– Det har vært en nedgang på de fleste områder i fysisk læringsmiljø. Projektorer og smartboards har blitt vanlige ressurser, men det er få forele-sere som vil bruke dette, sier han.

Aaker ser likevel lyst på de nye prosjektene til HiST, og tror at de vil forandre resultatet.

– Nye bygg, som Handels-høyskolen og Teknologibygget, er på vei. Dette kan føre til at studenttil-fredsheten øker, sier han.

HiSTs inneklima og antall grup-perom skårer spesielt lavt, med henholdsvis 36 og 27 av 100 poeng. Bendheim innrømmer at undersøkelsen synliggjør noen utfordringer på fysisk infrastruktur.

– Vi arbeider for eksempel med å gjøre arealene så fleksible at de lett kan brukes som arbeidsplasser av studen-tene når det ikke foregår undervisning, sier han.

– ingen unnskyldningLorentsen mener at fasilitetene ved HiST har hatt store utfordringer. Midlertidige løsninger har ført til mangel på lesesalplasser og grupperom.

– Dette er ingen unnskyldning og HiST bør kontinuerlig etterstrebe å møte studentenes behov. Det samme gjelder det fysiske læringsmiljøet, sier hun.

Flere grep er gjort for å forandre resultatene. Teknologibygget, som er klart i slutten av 2016, og den planlagte flyttingen av helse- og sosialfagene til øya, vil spille en viktig rolle.

– HiST er inne i en prosess hvor mange endringer er på vei. Disse endringene kan føre til forbedringer for studentene. Vi trenger likevel flere ressurser for å forbedre resultatene, sier Lorentsen.

Lederen for Studentutvalget ved AFT ser lyst på neste undersøkelse, og satser på framgang.– Vi mener at HiST ikke bør senke målet som de har satt med å få 75 po-eng, men heller se på hvordan vi kan nå målet. Undersøkelsen er ett av de beste verktøyene vi har for å forbedre utdanningen , sier Aaker. UDshafhaak@underdusken.no

Studiekvaliteten faller på HiStHøgskolen i Sør-Trøndelag har et evalueringssystem hvor studentene selv evaluerer kvaliteten på utdannin-gen. Tilbakemeldingen er nedslående.

TeksT: Aril Shafiei Haakonsen FOTO: Madeleine Noraas

STUDIEKVALITET

TeksT: Ola Krogh Halvorsen FOTO: Øyvor Lyngstad Karevoll

UTDANNING

Praksis: Stian Furuhaug Grønvold (25) mener erfaring gir kompetanse som ikke kan læres på lesesalen.

laVterskeltilBuD: t

Mye gjenstår før det eventuelt blir aktuelt å snakke om et faktisk OL i Norge, men tallenes tale er klare: det vil bli et mesterskap uten økonomisk gevinst for Norge. Det kommer fram i studien «Fool’s gold: major sports events and foreign direct invest-ment» som ble utgitt i tidsskriftet International journal of Sport Policy and Politics i 2012. Denne rapporten er blant annet skrevet av postdoktor Tor Georg Jakobsen i statsvitenskap ved NTNU.

– rapporten har ikke fått så mye oppmerksomhet før den nå ble høyak-tuell. Det er gøy at den vekker litt oppsikt nå, sier han.

Fotball bedre enn olForskernes spørsmål var om det å arrangere et stort mesterskap ville ha positive ringvirkninger på landets økonomi.

– Målet var å se om arrangørlan-dene opplevde økning i antall uten-landsinvesteringer, og fikk en vekst i BNP. Vi kom fram til at det å arran-gere OL ikke hadde noe å si for den nasjonale økonomien, sier han.

Metoden som ble brukt i fors-kningen var statistik analyse, der de så på et utvalg bestående av alle land som hadde arrangert et stort mester-skap i perioden 1970 til 2009.

– Det var fire mesterskap vi mente

kvalifiserte som store: vinter- og sommer-OL, samt EM og VM i fotball, sier Jakobsen.

Jakobsen forteller at de bare kunne se en økning i utenlandsinvesteringer i forkant av et fotball-EM. Han forteller at det er en logisk forklaring på hvorfor de ikke så noen økning før VM.

– Siden VM i fotball ofte arrangeres i store land som Brasil og Frankrike, drukner eventuelt merkbare økninger av investeringer fordi økonomien er for stor. Fotball-EM, derimot, arrangeres i mindre land som østerrike, Belgia og Portugal. Dette er små land der større deler av landet drar nytte av mesterska-pene. Det bygges stadioner over hele landet, og ikke kun i én by, sier han

Han gjør det klart at det er masse positivt man kan si om OL, men at noe av det negative er at det kun arrangeres i én by og ikke i hele landet.

– For et land som helhet kunne vi se at det ikke hadde noen virkning på økonomien. OL i 1994 hadde mye å si for Lillehammer, men ingenting å si for Norges økonomi, sier han.

Vinterlandet norgeFotball er blant de største idrettene i Norge. Likevel kommer ikke Norge til å søke om fotball-EM i 2020. Jakobsen tror det kan være flere grunner til at Norge dropper en EM-søknad.

– Man vil kunne se økte uten-landsinvisteringer, men man må også se på kostnadene. Det er i tillegg et krav til store arenaer hvis man skal ha EM. Da vil man kunne ende opp med mange tomme seter etter at mesterskapet er over, sier han.

Han trekker fram Portugal som et skrekkeksempel, der de nå har problemer med å fylle opp de store stadioene etter fotball-EM i 2004. Samtidig mener Jakobsen at det er mer naturlig for Norge å arrangere vinter-OL.

– Vi er jo et vinterland, derfor er det enklere for Norge å arrangere et OL. Hallene og arenaene vil forhåpent-ligvis brukes i ettertid. Hockeylaget Vålerenga vil for eksempel ha stor glede av et oppusset Jordal amfi. Problemet er at OL har fått absurde dimensjoner, sier Jakobsen.

Han mener at hvis Norge skal arran-gere et OL, kan det ikke bli så storsla-gent som noen av de mesterskapene vi har sett de siste årene.

– Det gir mening for land som Kina og russland å bruke så mye penger på å gjøre det så stort. For disse landene har det en utenrikspolitisk funksjon. De vil vise verden hvor sterke de er. Men det vil ikke gi mening for oss å gjøre det samme. Vi er nødt til å gå for en mer jordnær løsning, sier Jakobsen.

Forståelig at oslo sier ja Et OL kan derimot ha mye å si for Oslo som by. Her mener Jakobsen at Barcelona er et godt eksempel.

– Før de arrangerte OL ble Barcelona sett på som en litt kjip by, men dette bildet forandret seg i etter-kant. Ingen synes at det er et kjedelig sted nå lenger, så det er forståelig at Oslo ønsker å arrangere OL. Det kan gi en positiv effekt for byen, men som sagt så har det ikke noen økonomisk gevinst. I hvertfall er ikke det tilfellet

for resten av landet, sier han.Jakobsen tror også det kan bli

misnøye i andre deler av landet, siden det kun er Oslos befolkning som fikk mulighet til å stemme over noe som vil påvirke hele Norge.

– Særlig i Tromsø vil nok noen være misfornøyde dersom Oslo får søke OL, etter at deres søknad aldri ble noe av, sier Jakobsen.

Feelgood-effektJakobsen sier at mange av ja-argumen-tene for et OL i Oslo ikke er målbare effekter som for eksempel den nasjo-nale stolthetsfølelsen. Alle som opplevde Lillehammer har nok ikke glemt følelsen av at for noen uker var verdens oppmerksomhet rettet mot byen og Norge.

– Man kan ikke måle den feelgood-effekten som oppstår i et land under store mesterskap. Ja-siden bruker dette som argument for at vi bør søke. Hvem klarer å si nei til et OL når Therese Johaug sier hun legger opp tidligere, dersom OL ikke er i Oslo, spør han.

Forskningsrapporten konkluderer med at det økonomiske aspektet på landsbasis ikke kan brukes som et argu-ment for å søke OL. Pengebruken vil kunne gå på bekostning av resten av landet.

– Det store spørsmålet blir om vi skal bruke så mye penger på OL sammenlignet med gleden vi får, sier Jakobsen. UD

trinsell@underdusken.no

10 N forskning 11

et ol der norge ikke vinnerFlertallet i oslo stemte ja til ol-søknad, men en forskningsrapport fra ntnu viser at et ol ikke vil være lønnsomt for norge. Vi burde heller satse på fotball-em.

TeksT: Trine Selle FOTO: Eivind Sandodden Kise

OL-DEBATTEN

likevel mot å ta disse rettighetene for gitt.

– Ikke engang finanskrisen har rokket ved dette systemet. Dermed har ikke behovet til å ta til gatene vært til stede. Likevel har det for eksempel vært snakk om innføring av skole-penger for utenlandske studenter i Norge, sier hun.

Nettopp skolepenger er en av de viktigste kampsakene til studenter i andre land, påpeker riise.

– Erfaringer fra andre land tilsier at dersom man innfører skolepenger for internasjonale studenter, tar det

ikke mange år før alle studenter må betale skolepenger. De fleste student-demonstrasjonene tar utgangspunkt i en økning av utgifter knyttet til utdan-ningsløpet, og studentene protesterer mot skillene og ulikheten det fører til, sier hun.

ingen enkel løsningSAIH mener kriserammede land nå velger kortsiktige løsninger ved å kutte i utdanning.

«Hvis staten velger å se på utdan-ning som en vare, er det utdanningene som gir størst økonomisk utbytte som

prioriteres. På lang sikt vil kutt i utdan-ningsstøtte føre til høyere arbeidsle-dighet, noe som allerede er et problem i de aktuelle landene» skriver SAIH.

rapporten påpeker likevel at det ikke finnes en enkel løsning på økono-mikrisa, men at SAIHs jobb er å se krisa fra studentenes perspektiv. UD

hildhegg@underdusken.no

12 N intErnasjonalt

Studentene trekker til gatene

Det dårlige økonomiske klimaet påvirker studentene, hevder en nylig rapport fra Studentenes og akade-mikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) om hverdagen til studenter i andre land. Blant annet vil Colombias regjering gjøre om universitetene til

kommersielle aktører, mens regjeringen i Chile ønsker å støtte private universi-teter framfor å øke studiestøtten.

Blir ikke tatt seriøstIfølge SAIH framstilles studentde-monstrantene som «opprørske, naive rebeller». Samtidig har mange regje-ringer innført lover for å innskrenke og dempe studentprotestene. Gjennom rapporten ønsker SAIH å få fram studentenes budskap, forteller leder Anja Bakken riise i SAIH.

– Vi har sett en bølge av store

studentdemonstrasjoner i land verden over. Hva har vært studentenes motiv? Hvilke krav har de stilt? Og ikke minst: Hva har de fått til, spør hun.

rapporten viser at demonstrasjo-nene og elevmobiliseringen skyldes den globale finanskrisa. Den dårlige økonomien fører til nedskjæringer i offentlige budsjetter, og dette går blant annet utover studentene. SAIH frykter at budsjettinnstrammingene i disse landene vil skape enda større klasseskiller.

«Kvalitetsmessig skårer

universitetene i for eksempel Chile svært bra, men dette er på grunn av stipendordninger til elever som utmerker seg. Dette har en tendens til å øke skillene innad i landet, siden det er elevene som kommer fra private skoler som oppnår best reslutat, skriver SAIH.

må være på vaktriise trekker fram at norske studenter er heldige som får gratis skolegang, og mener dette kan føre til et samfunn med mindre klasseskiller. Hun advarer

TeksT: Hilde HeggstadFOTO: Flickr/Francisco Osorio Flickr/Matt Lemmon Flickr/Nicolás Robles Flickr/Ricardo Ossandón

FINANSKrISE

Mens studentene i Norge krever flere studentboliger og større studielån, må studenter verden over demon-strere for å beholde studieplassen sin, viser en ny rapport.

13

SaiH

FAKTA OM:

SAIH er studenter og akademikere i Norge sin egen solidaritets- og bistandsorganisasjon.

SAIH jobber med utdannings-bistand, informasjon og politisk påvirkning.

12. september lanserte SAIH en rapport som tar for student-demonstrasjonene i Chile, Colom-bia, Canada og Spania.

Kilde: saih.no

NunDertrykt: Studenter i Colombia og Chile må ty til demonstrasjoner for å la seg høre.

kutt i utDanninGen: Finanskrisen fører til klasseskiller og en økning i allerede eksisterende problemer, sier Anja Bakken riise i SAIH.

14 N DagsorDEn 15

Har vi skylda?

Tekst: Heidi elisabeth Larsen Illustrasjon: Iria Isa Mosdal samuelstuen

Bilde: Norsk Polarinstitutt

direktør i norsk Polarinstitutt Jan-gunnar Winther mener vi aldri har vært så sikre på at klimaendringene er menneskeskapte.

Fredag 27. september slapp FNs klima-panel den nye rapporten om verdens klimaut-vikling. Du er en av de norske forskerne som har bidratt i rapporten. Hva handler klima-rapporten om?

rapporten som ble presentert på fredag er den første delen av FNs femte klima-rapport. Til sammen består klimarap-porten av tre deler. De to neste delrap-portene slippes i 2014. Klimarapporten er en samling av klimaforskning som er gjort siden den forrige hovedrapporten sto ferdig i 2007. rapporten trekker ut sikker informasjon om verdens klimaut-vikling og forklarer hva som foregår i atmosfæren og havet. Hele 9 200 viten-skapelige artikler ligger til grunn for rapporten og anerkjente forskere fra hele verden har bidratt.

Hva er det mest oppsiktsvekkende funnet i den nye rapporten?

I all hovedsak gjentar rapporten konklusjonene fra den forrige klima-rapporten og forsterker mange av disse. Hovedtrekkene i budskapet er altså de samme som sist, men det er noen punkter vi har blitt mer sikre på. Den viktigste forskjellen fra sist er at det er større sannsynlighet for at global oppvarming skyldes menneske-skapte utslipp av CO2. I 2007 konklu-derte klimarapporten med at det er 90 prosent sannsynlighet for at global oppvarming er menneskeskapt, mens den nye rapporten fastslår at sannsyn-ligheten for dette er økt til 95 prosent.

Utslipp av klimagasser er hovedårsaken til at det blir varmere.

Hva er de andre viktigste konklusjonene i rapporten?

rapporten viser at havet er blitt varmere både på overflaten og nede i dypet. Dette fører til at det globale havnivået stiger omtrent 20 centimeter mer enn vi tidligere antok og at salt-innholdet i havet er endret. rapporten viser også at oppvarmingen har ført til

flere dager med ekstremtemperaturer og økt risiko for hetebølger. Ifølge rapporten kan det bli vanskelig å nå målet om å ha en temperaturøkning på maks to grader, dersom det ikke iverk-settes drastiske utslippskutt. I tillegg er det mindre snø om vinteren og den globale oppvarmingen er hovedårsaken til at isen på Grønland og isbreene på kloden smelter.

Hva brukes klimarapporten til?

Klimarapporten brukes av forskere for

å sette seg inn i det helhetlige klima-spørsmålet og klimautfordringene som verden står overfor i dag. Spesialister på mindre områder kan bruke rapporten til å få et større og mer helhetlig bilde av klimautviklingen. I tillegg benyttes rapporten av politikere og regjeringer for å utforme klimapolitikk. rapporten har stor betydning for iverksettelse av tiltak som skal redusere klimaut-slipp og global oppvarming. FN sine medlemsland bruker rapporten i viktige klimaforhandlinger.

Hvor mange forskere har medvirket i rapporten?

259 forskere fra hele verden har bidratt til å skrive rapporten, hvorav fem stykker er fra Norge. I tillegg har over tusen eksperter på ulike områder vært uavhengige kritikere til rapporten og kommet med forslag til endringer. Det er et stort system som er i sving, og det har vært streng kvalitetssikring.

Hva har du bidratt med i rapporten?

Jeg studerte ved NTH og har en doktor-grad i polar hydrologi. Hydrologi er læren om vannet, mens min spesiali-sering har vært om frosset vann. Jeg har lang arbeidserfaring med snø, is og isbreer, og det var disse områdene jeg jobbet med i rapporten. Jeg hadde ikke ansvaret for dette alene og samarbeidet med flere andre eksperter.

Hvor lang tid har arbeidet med den nye rapporten tatt?

Arbeidet med rapporten startet opp for rundt tre år siden, i 2010. Siden den gang har alle forskerne hatt fire møter og jobbet grundig med rapporten mellom møtene. Det har vært en lang og krevende prosess.

Da forrige hovedrapport kom fikk Klimapanelet en del kritikk for feil som ble gjort i den 3000 sider lange rapporten. Er den nye rapporten mer troverdig?

Forrige rapport inneholdt noen få alvor-lige feil. Det er veldig beklagelig, men feilene var ikke av en sånn karakter at de forandret hovedkonklusjonene til rapporten. Likevel har det blitt satt i gang en rekke tiltak for å sikre at dette ikke skjer igjen og FNs klimapanel har brukt store ressurser på kvalitetssik-ring. I denne rapporten brukes kun vitenskapelige arbeider som har vært fagfellevurdert, mens forrige rapport også inneholdt såkalt «grå litteratur», for eksempel utredninger som ikke var fagfellevurdert. rapporten har gjennomgått en svært grundig prosess med to runder med faglig høring. Det resulterte i over 54 000 kommentarer som måtte gjennomgås én for én. Det har også vært strenge rutiner for habi-litet og vi er veldig trygge på at den nye rapporten er pålitelig. UD

heidlars@underdusken.no

jan-gunnar WinthErDirektør i Norsk Polarinstitutt

Den viktigste forskjellen fra sist er at det er større sannsynlighet for at

global oppvarming skyldes mennesk-eskapte utslipp av CO2.

INTErVJU MED

Direktør i Norsk Polarinstitutt

Jan-Gunnar WintHer

Bidrag kan sendes til kronikk- og debattansvarlig Sofie Sætre på: debatt@underdusken.no FriSt: onSdag 02. oktoBer

www.underdusken.no21

Debatt1617

Illustrasjon: Iria Isa Mosdal Sam

uelstuen

Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider.

tekStJulie KrøgenesMosjonsansvarlig NTNUI

tekStRandi Eikevik/s/LOs familie- og likestillingspolitiske utvalg i Sør-Trøndelag, leder

Ingen fare for festkræsj

I kronikken publisert på Dusken.no den 24. september skriver kulturjour-nalist Amund Rolfsen at UKA «mister taket på kulturen», og at «manglene i programmet er åpenbare». Rolfsen stiller så spørsmålet om UKAs samar-beidspartneravtaler går utover kultur-tilbudet, og mener problemene oppstår ved UKAs største arrangementer – slik som Calvin Harris, Macklemore & Ryan Lewis og Life in Color. Kronikken er forøvrig besynderlig lik tidligere kulturredaktør Hilde Ørbos innlegg i 2011, hvor hun kriti-serer nettopp de store teltkonsertene

som trekker tusenvis av mennesker til Dødens Dal.

Rolfsen skriver at «Calvin Harris og Macklemore & Ryan Lewis selger ut Dødens Dal, men er de nødvendige?», et spørsmål som ikke henger på greip. Rundt 12 000 studenter mente disse arrangementene var nødvendige nok til å kjøpe billett. UKA har over 200 arrangementer, og Rolfsen nevner selv en håndfull artister han er interessert i. Dette i seg selv må jo tyde på en viss bredde.

Vi mener vi har god dekning for å hevde at UKA opprettholder både bredde og variasjon når vi kan tilby verdens største dj, UKAs artist i Klubben, revy og teater – bare for å nevne noe. Å anklage oss for ikke å ta sjanser blir veldig unyansert, med arrangementer som symfonisk dubstep

med AutoLaser og en viss fest hvor vi akter å dynke alle fremmøtte med maling.

Rolfsen påpeker at de største konser-tene er inntektsmaskiner for UKA. Dette er feil. Motivasjonen bak slike arrangementer er å kunne tilby noen av verdens mest aktuelle artister til en pris som passer inn i studentbudsjettet. For å sammenligne: Ser du Macklemore & Ryan Lewis i Oslo Spektrum 2. oktober betaler du 420 kroner, mens vår konsert koster 300 (for medlemmer).

Kronikken konkluderer med at UKA nå «ligner en rekrutteringsplat-form og lekegrind for ingeniørstu-denter». Slik UKA ser det er Dagens Bedrift-arrangementene med på å befeste festivalen som en ekte student-festival. Lite virker mer naturlig for oss, studentene, enn å tilby et faglig

og jobbrelatert møte med fremtidige arbeidsgivere. På tre uker er det ti Dagens Bedrift-arrangementer, som vi ikke kan se overskygger det øvrige kulturprogrammet. At det er over-vekt av realfagsinteresserte bedrifter må ses i sammenheng med dagens arbeidsmarked.

At kronikker som kritiserer UKAs kulturprogram begynner å bli sesong-vare, er det i prinsippet ikke noe i veien med. Det er bra at det stilles kritiske spørsmål, og en selvfølge at UKA må forsvare virksomheten sin. Det oppleves allikevel litt urettmessig når artikkelforfatter åpenbart ikke har satt seg fullstendig inn i programmet eller UKAs økonomiske praksis. Vi håper denne teksten gir mer innsikt i UKA og besvarer de spørsmålene som har blitt stilt.

tekStJørgen Gravseth EspnesUKEsjef

Jonas RavnPressekoordinator

NTNUI - Det dreier seg om investering

Et likestilt arbeidsmiljø

Det er nå en stund siden skolen begynte, og studiestart har vært full av nye inntrykk og festligheter. Noen har brukt denne tiden på å tilpasse seg en helt ny studiesituasjon, mens andre bare har hatt det veldig gøy. Uansett, mange vil kanskje kjenne seg igjen i at både skole og idrett har blitt nedprio-ritert. På skolen merkes det i form av øvinger og oppgaver som må leveres. Da melder naturligvis behovet for å forstå stoffet seg, og forelesninger må besøkes. At den fysiske formen har sett bedre dager er det vanskeligere å innse, og behovet føles kanskje ikke

De fleste av oss tar det for gitt at vi kan være oss selv på jobben, men for mange er det et spørsmål om å bli selvlysende eller å leve i frykt for å bli «avslørt».

Til tross for at flere og flere lever åpent blant annet som homofil, er det fortsatt slik at nesten halvparten av lesbiske,homofile, bifile og transer ikke tør være seg selv på jobben. Det er imidlertid også verdt å merke seg at Stortinget først i år vedtok antidiskrimi-neringsvern mot transpersoner. Norge er et av de dårligste landene i den vest-lige verden på transrettigheter. Mange land, blant annet i den tredje verden, er

så trykkende. Det hjelper heller ikke at Trondheim, byen som aldri sover (bortsett fra i eksamensperioden), selvfølgelig fortsatt byr på mye moro.

Mange mener det blir snakk om prioritering. Jeg mener det bør omfor-muleres til å dreie seg om investe-ring. Det er ikke tilfeldig at fysisk aktive mennesker statistisk sett gjør det veldig bra faglig. Dette er det flere grunner til. For min egen del er det en fantastisk avkobling fra hverda-gens stress, enten det er skolearbeid, frivillige verv eller andre nødvendige gjøremål. Du klarner hodet og er mye mer effektiv når du skal prestere på andre arenaer. Å bygge seg opp fysisk gjør også at man orker mer, og jeg merker i alle fall selv at jeg er mye

mer positivt innstilt og glad i perioder med trening. I tillegg er det utrolig gøy: både fremgangen du garan-tert vil oppleve, følelsen av å finne en treningsform du elsker og alle de fantastiske menneskene du vil møte som deler din idrettsglede.

NTNUI jobber kontinuerlig for at du skal kunne drive idrett slik du ønsker, på egne premisser. Vi har et svært bredt utvalg av idretter der det er rom for idrettsglade studenter, uansett nivå. Det arrangeres også uforpliktende og varierte mosjons-timer for deg som rett og slett ønsker å ha det gøy og å holde deg i aktivitet. Så enten du er erfaren idrettsutøver eller nysgjerrig mosjonist: Det er på tide å investere i en bedre hverdag!

faktisk bedre på rettigheter for denne gruppen. Derfor mener vi det er viktig å engasjere seg i denne saken.

LOs familie- og likestillingspoli-tiske utvalg i Sør-Trøndelag tok del i Trondheim Pride, som ble arrangert forrige måned. Både med stands og gjennom å delta i paraden. Det gjorde vi fordi det er et diskriminerings-spørsmål på lik linje med diskrimi-nering av kjønn, hudfarge, etnisitet, religion eller politisk overbevisning. Mange LO-medlemmer og tillitsvalgte i Sør-Trøndelag har tatt et klart stand-punkt mot diskriminering og ville derfor være med på denne marke-ringen. Derfor stilte heterofile, homo-file, lesbiske, bifile, transer og arbeidsta-kere opp skulder ved skulder i paraden i september. Dette for at du skal kunne

være deg selv, også på jobben! Hvis man skal skjule en så viktig del av seg selv på jobben eller overfor familie og venner, blir det helt galt, og du får ikke et full-verdig liv.

Arbeidsgiver har ifølge Arbeidsmiljøloven det overord-nede ansvaret for at ingen utsettes for mobbing, trakassering, vold eller trusler på jobben. Arbeidstakerne har likevel, stadig i henhold til loven, en selvstendig plikt til å si ifra dersom en kollega blir utsatt for trakassering/diskriminering. Verneombudet (og bedriftshelsetjeneste) har en grunnleg-gende funksjon i arbeidet med å fore-bygge diskriminering og trakassering, og er en viktig samarbeidspartner for fagbevegelsen i arbeidet for et mer rett-ferdig arbeidsmiljø.

Until they became conscious they will never rebel, and until after they have

rebelled they cannot become conscious.

George Orwell (1903-1950)

Ikke finn på å legge til studi-evenner på Snapchat. Ender opp med å få masse snaps av en tykk pensumbok du selv er for umotivert til å åpne.@ekstremtkleint

Mange drømmer om å bli fot-ballproff og tjene masse penger, jeg derimot satser på å bli kona til en av dem. @CamillaHakedal

Når det endelig er blitt for kaldt å gå med crocs, er det selvføl-gelig en eller annen som trekker fram uggsene@jewlovah Jeg tenner et lys. Et lys for hjernecellene denne fyllesyken har torturert til døde. Et lys for øyne røde. Et lys for oppgulpet føde. #uka @ingriid 5 timer søvn får duge, ass. Nå er det på tide å spille Candy Crush igjen! @ida_susanne

At jeg har lesedag betyr ikke at jeg har lyst til å bli overrasket hjemme. Det betyr at jeg stinker hvitløk og ikke har dusjet på tre dager. @antipesti At jeg er en god lytter betyr ikke at jeg hører på klaginga di. Det betyr at jeg har et bra headset med god lyd. @jegermarlene

Når mandagsmiddagen er to cheeseburgere som konsumeres på et fortau alene vet du at det kommer til å bli en bra uke @joakimstoltz

Når en tar frem nøkkelkortet for å komme inn døra hjemme - har en jobbet lenge nok på @Samfundet for en dag.@matsnordby

Under Dusken følger Trondheims studentliv på Twitter.

Følg oss på twitter.com/underdusken

Studentkvitter

18 M KRONIKK

Studiehverdag

SKREVET AVDaniel Paul Johansen Guanio

Illustrasjon: Evita Lill Bergstad

Da jeg var sju år, fikk jeg 48 kronerav pappa for å ikke grine hos tannlegen.

Nå får jeg 480 kroner i avslag!

“

Kampanjetilbud til alle studenter.Vi gir over 50 % rabatt på undersøkelsen for alle studenter. Din pris blir kr. 450,- for undersøkelse med to røntgenbilder og enkel tannrens. ( ordinært kr. 930,-). Ved ytteligere oppfølging får du 10 % på alle tjenester.

Referer til dette tilbudet når du bestiller time. Vi gleder oss til å ta i mot deg!

Ansvarlig tannlege: Arnt Einar Andersen MNTF

Besøksadresse:Trondheim TorgKongens gate 117013 Trondheim

Telefon: 73 99 19 99SMS: Send “Ring” til 2007resepsjonen@tannklinikken.netwww.tannklinikken.net

Åpningstider:Man. - tors.: 07:00 – 19:00Fredag: 07:00 – 16:00-Fordi mennesker skal smile

Den perfekte student

En ressursperson. Et arbeidsjern. Et overskuddsmenneske. Studenten, mine damer og herrer, med stor S.

Man trenger ikke å ha studert i mange år for å kjenne typen, kanskje er du en av dem selv. Men sannsyn-ligvis er du blant dem som streber etter idealet, det jævla idealet. Som relativt fersk student har jeg visse forventninger til studietiden, det har vi vel alle, men viktigst av alt er nok de forventningene man har til seg sjæl.

Problemet er imidlertid at forvent-ningene til egen prestasjon og innsats er så utmattende høye. Jeg leser artikler om studenter med frivillige verv både her og der, deltidsjobb i kreative yrker ved siden av studiene, gjerne kombinert med regelmessige besøk på trenings-senter og kafé ved siden av det ellers så rike sosiale livet.

Så sitter jeg her da, den litt ubeslutt-somme og uflidde studenten med vage ambisjoner, mens jeg føler meg liten og utilstrekkelig, uttømt etter å ha brukt det såkalte overskuddet på et par avsnitt i metodeoppgaven, fremfor å sjonglere et internship i Geelmuyden.Kiese med frivillig layout-jobb i Psykologisk tids-skrift og kveldsvakter i resepsjonen på Thon Hotel.

Forventninger er noe som skapes i møte med det subjektive, sies det. Men hvorfor i alle dager føler jeg da at vold-somme, eksterne krefter overtar de samme forventningene og blåser dem opp til det uproporsjonale, for så å forvrenge dem til det ugjenkjennelige? Svaret ligger nok et sted mellom «selv-tillit» og «selvbilde», med røtter i noe så grunnleggende som ønsket om å være best. Eller enda verre: ønsket om rett og slett bare å være god nok.

Dagens Næringsliv, blant andre, skriver om norske studenter der ute i den store verden som går på presti-sjeskoler, tar sommerkurs og snakker varmt om generelt engasjement for både egen og andres fremtid. Det er vanskelig

å ikke beundre dem. Kanskje blir man til og med litt sjalu. På samme tid lærer jeg at depresjon er den mest utbredte formen for psykiske lidelser i Norge i dag (ved siden av angstlidelser), og gjør noe såpass dysfunksjonelt som å se humoren i det.

Ida Fladens nye tv-program på NRK3, Prosjekt Perfekt, setter proble-matikken inn i en større sammenheng og anerkjenner dermed at dette er et samfunnsmessig symptom mer enn noe annet. I denne programserien utstyrer programlederen seg med et skråblikk og en ironisk distanse før hun tar fatt på en rekke ulike tips og råd til hvordan man oppnår en bedre livsstil: «Det er ikke det at jeg skal bli perfekt», sier hun, «det er livet mitt som skal bli det».

Her er hun således inne på noe sabla viktig, kanskje til og med uten å

være direkte klar over det. Det er livet hennes som skal forbedres, ikke indi-videt Ida Fladen. For oss som studerer psykologi, og egentlig for alle andre også, er dette interessant fordi det bærer bud om at livsstil har lite å gjøre med hvem man er. Hvem du er. For de av dere som er fanget i samme skrus-tikke som undertegnede, det evinne-lige misforholdet mellom streberen og tilfredsstilleren, kan jo dette være noe å falle tilbake på. Å kjenne sine egne begrensninger er tross alt å kjenne seg sjæl.

Da NTNU i sommer postet et innlegg på Facebook som skildret hverdagen til en «vanlig student», fikk vi følge vedkommende fra det hun spratt opp av senga til Dragvoll (på ski), fra forelesning til lesesal, fra lesesal til kantine, fra trening til

sydende bokollektiv (på ski), og fra sydende bokollektiv til et restaurant-besøk med venner og bekjente. Dagen ble så rundet av med litt lesing på sengekanten.

Jeg, for min del, haster som regel hjem fra forelesning og kollokvier for å holde tritt med pensum til neste uke, før jeg graver nesa ned i pensumlittera-turen og inntar en porsjon med billig sitcom og makaroni til middag. Finnes den perfekte student? Helt sikkert. Er vår oppfatning av den perfekte student påvirket av samtidens trender innen livsstil og sladder? Utvilsomt. Denne går derfor ut til alle som føler seg pressa til å etterleve krav om en bred og innholdsrik studiehverdag. Meld deg ut av prosjekt perfekt, møt opp på forelesning, les i tide, og viktigst av alt: vær hard som pensum.

Studere på Svalbard?Universitetssenteret på Svalbard tilbyr studier i

biologi, geologi, geofysikk og teknologi

Søknadsfrist: 15. oktoberMer info: www.unis.no

Foto

: Nils

Pe�

er D

ale

Illustrasjon: Evita Lill Bergstad

21reportasje20

TEKST: Hanna Malene Lindberg og Christian Danielsen FOTO: Amalie Stokkan og Sindre Haugan

IdéstudenteneStudietiden er den beste tiden for å starte opp en bedrift, mener entrepenører. Men å starte egen bedrift er krevende. Hva skal til for å tenke utenfor boksen?

ntreprenørskap kan beskrives som å gjøre noe nytt, eller å gjøre kjente ting på nye måter. I dagens teknologiske samfunn foregår nyskap-ning i ekspressfart, og for de fleste av oss er

det nok å bare følge med. Enkelte velger likevel å kaste seg på bølgen, de djerveste midt i studietiden. Mark Zuckerberg og Bill Gates la begge grunnsteinen for det som skulle bli gigantsuksesser som studenter.

I Trondheim er det mange studenter som går med en drøm om å lykkes på egenhånd. Få velger imid-lertid å ta skrittet fullt ut. Hva er det som stopper oss? Og hvordan går det med de som tør?

KONseRtOpplevelse I stueN– NTNU sier at de har Norges beste hoder, men hvis ikke Norges beste hoder kan tenke nytt kommer Norge til å gå dårlig, påstår Erik Skog Waaler.

Han er leder av Start NTNU, en frivillig student-organisasjon som vil inspirere studenter til å ta steget ut i entreprenørskap. For å få til dette arrangerer de noen av NTNUs største seminarer, arrangementer og møteplasser knyttet til det å starte bedrift.

Waaler mener at det som gjør innovasjon i dag ekstra interessant er hvor tett alle land er bundet sammen, og at du ikke må løse verdensproblemer for å lykkes.

– Se på Snapchat, for eksempel. Det løser ingen problemer, det er bare jævlig fett. Særlig innenfor app-verdenen har hurtigheten i internettutviklingen hatt mye å si. Det kan sitte tre gutter i kjelleren på Stripa og lage et program, og så får det tusenvis av brukere i USA i løpet av en måned. Det kunne ikke skjedd for ti år siden.

Noen som utnytter denne teknologirevolusjonen er guttene i feat.fm. Deres tjeneste, som lanseres i betaversjon den 2. november, er en ny type interaktiv streamingtjeneste for musikk. Konseptet går ut på å gi lytteren en konsertopplevelse hjemme i stuen.

– Det er mange talentfulle artister der ute som fortjener et publikum, men som sliter med ekspone-ringen. Ved å streame livekonserter kan man nå ut til et stort segment av musikkinteresserte lyttere på en enkel måte. Håpet vårt er at feat.fm kan hjelpe nye artister inn på en større scene, forteller Andreas Olsen, en av gründerne bak bedriften.

En sentral del av dette er å gi lyttere og artist gode muligheter for interaksjon. Konsertstrømmingen linkes nemlig til bildedeling på Instagram. Bilder som merkes med bestemte hashtager vil komme opp på skjermen til både artister og lyttere under konsertene.

– Vi ønsker å skape en følelse av at konserten holdes kun for deg som lytter, forklarer Olsen.

DåRlIg tImINg?Det at man er student burde ikke være noe hinder for å starte en egen bedrift, hevder Waaler.

Han sier enkelte unnskyldninger er vanlige når studenter unngår å satse på ideen sin.

– En gjenganger er at det er så dårlig timing. Men studietiden er den beste tiden å starte opp en bedrift. Du er omgitt av mange gira folk, og har alltid noe å falle tilbake på. Det er også mange som ikke har troen på sin egen idé, og det må de bare ha. Noen mener at det blir for tungt og vet ikke helt hva de skal gjøre, men det er jo nettopp her vi skal hjelpe dem, sier han.

sKOleN fOR De eKstRaORDINæReDe fem studentene i feat.fm-teamet vet at den hardeste delen av jobben gjenstår. Samtidig mener de at entre-prenørskolen utgjør en stor ressurs.

2322 R aKtualItet

E

Entreprenørskolen er NTNUs unike tilbud for studenter som ønsker å bli egen sjef. Det toårige masterprogrammet er en blanding av teori og praksis, hvor studentene tar en fullverdig mastergrad samtidig som de starter sin egen bedrift.

Roger Sørheim har vært programansvarlig siden oppstarten av Entreprenørskolen i 2003, og forteller oss at studiet har utviklet seg betraktelig siden den gang.

– I starten var de som søkte de gærneste studen-tene, de visste ikke hva de gikk til, sier Sørheim.

Men med årene har både entreprenørskolen og holdningene til gründervirksomhet endret seg, og nå er det godt over hundre søkere til de 30–35 plas-sene som tilbys hvert år.

– Vi ser etter forskjellige typer mennesker, men vil ha de som vil gjøre noe ekstraordinært.

GRüNDERTIPS PÅ 1-2-3R

Ikke vær redd for å dele ideen din med andre.

Spør om hjelp. De fleste vellykkede oppstarter skjer i team.

Øv deg på å presentere ideen din. Du vet aldri når du får sjansen til å legge den fram.

Studietiden er en god tid å starte opp: du har et stort sikkerhetsnett å falle tilbake på.

innenfor partikkelfysikk. På dette senteret i Sveits får gründerstudentene tilbringe en hel uke som en del av studieløpet.

Det var her fire entreprenørstudenter startet et prosjekt som nå er kjent som Tind Technologies.

CERN har nemlig utviklet Invenio, en program-vare for arkivering og preservering av dokumenter. Dette programmet fattet studentene interesse for, da de fort innså det umiddelbare potensialet som ligger i en slik programvare.

– Invenio ble utviklet for at CERN skulle kunne ta vare på den økende mengden dokumentasjon og

Han peker på at det ikke bare er gode karakterer som gjelder.

– Vi ser ofte etter folk med erfaring fra frivillig arbeid, da disse har befatning med å jobbe mye uten å være drevet av økonomiske motiver. Og dette er viktig også i entreprenørvirksomhet. Du vil sjelden lykkes om det eneste målet er å oppnå økonomisk suksess, du må heller se på det som et sideresultat, sier Sørheim.

Han mener at det ikke er noen oppskrift på hvordan du blir en god entreprenør. Men det aller viktigste er at du virkelig vil.

– Passion, passion, passion. Det er det det handler om, stadfester Sørheim.

tIDløs aRKIveRINgI gangen på Entreprenørskolens midlertidige lokaler i kjemibygget på Gløshaugen blir vi møtt av en haug med sko. Her føler studentene seg hjemme; i hyller står havregryn, sjokoladepålegg og øl. Alt er godt å ha på lange kvelder. For studentene her tilbringer mye tid på skolen. I gjennomsnitt 60 timer per uke, viser en undersøkelse gjort i fjor. Men studentene stortrives, og gjennom Entreprenørskolen åpnes mange dører.

Skolen har blant annet et samarbeid med den europeiske organisasjonen for kjernefysisk forskning (CERN), som driver verdens største forskningssenter

Hans Christian toftesundStudentgründer i Tind Technologies

Vi prøver å studere litt i helgene

forskning som ble produsert. Programvaren er spen-nende fordi vi vet at kompatibilitetsproblemer vil oppstå som følge av de siste tiårs hurtige digitali-sering. Viktig og samfunnsnyttig informasjon blir i dag dokumentert, men ikke godt nok preservert for fremtiden, forteller Hans Christian Toftesund, en av studentene bak Tind.

Fordi digitaliseringen har gått så raskt, er det en reell fare for at store deler av informasjonen vi nå sitter på kan gå tapt med tiden. Arkivsystemet Invenio brukes på CERN for å lagre over én million filer av ulik art til fremtidig bruk. Tankegangen bak etable-ringen av Tind Technologies er å spre programmet til andre organisasjoner og samtidig tilby bedre supportløsninger.

Arbeidet med bedriften er tidkrevende, men studentene bak prosjektet trives likevel som plommen i egget.

– Slik vi ser det er studietiden en ideell tid å satse på en god idé, fordi studielånet vi får gir oss mulighet til å jobbe uten å ta ut lønn. Det verste som kan skje er at man må vrake prosjektet og gå ut i vanlig jobb. Derfor er det rart at ikke flere prøver seg som gründere, sier Toftesund.

Studentgründeren innrømmer likevel at det kan være vanskelig å få endene til å møtes

entreprenørentuSiaSme: Det står ikke på innlevelsen i produktet hos Aalberg Audio.

kreativt kaoS: System i rotet hos Aalberg Audio. gründerveiledning: Erik Skog Waaler forteller om gründerutfordringer.

Man må kunne mye for å faktisk få det til, hevder Torstensen.

Snart håper entreprenørene å få lønn for strevet. Allerede i januar reiser de til NAMM Music Trade Show i California for å lansere produktet for det inter-nasjonale markedet.

– Mange oppturer og nedturer har gjort hele prosjektet til en følelsesmessig berg- og dalbane. Men det har aldri vært aktuelt å gi opp, sier Torstensen.

sats på IDeeNÅ lansere et produkt i USA er ikke uvanlig for studen-tene ved Entreprenørskolen. Mange av bedriftene som startet her har markert seg internasjonalt. Men Tind Technologies har selv opplevd at det kan være vanskelig å drive gründervirksomhet på norsk jord.

– En ting som er lett å merke seg er at vi i Norge har et kanskje litt for stort innslag av janteloven. Det er en skarp kontrast til mange andre land, hvor det ofte er obligatorisk å skryte mest mulig av seg selv og sitt eget produkt. Politikken som føres skaper også utfordringer knyttet til startups i Norge. Det er ikke forventet eller lagt opp til at vi skal lykkes, hevder Toftesund.

De trekker frem at det i dag er mer lettvint for de flinkeste og mest kreative studentene å gå til det private næringsliv og få lukrative jobber. Men det er nettopp disse som burde tenke entreprenørskap, mener Toftesund.

Hos Start NTNU vet de at terskelen for å satse på ideen sin er høy, og Waaler nevner mangel på kunn-skap som den største utfordringen.

– Studenter vet ofte ikke hvordan man skal gå fram, hvem man skal snakke med og hvilke steg som følger etter hverandre. Det beste er å kaste seg ut i det. Du lærer så mye av å feile, utbryter Waaler.

Hvis du sitter med en idé mener han det er et godt utgangspunkt å studere i Trondheim. NTNU har i samarbeid med Start nettopp startet opp det nye tilbudet Spark. Her kan studenter som har en idé komme og søke støtte, både faglig og økono-misk. Start NTNU sammenligner det med en slags fadderordning.

– Hvis du har en app-idé kan du gå til applab. Hvis du trenger startkapital kan du få innvilget støtte på mellom 10- og 50 000 kroner. Hvis du vil lage en

prototyp, kan du låne verkstedtid, forklarer Waaler.

Det ståR på vIljeNSørheim fra Entreprenørskolen sier at det ikke er noe å være redd for. Ta kontakt, anmoder han.

– At du er en ung, og kanskje også litt naiv, student, trenger ikke å være en ulempe. Det er ofte høyere takhøyde for noen som har mye energi og entusi-asme, og de aller fleste har forståelse for at du som student ikke kan alt.

Han mener at de fleste i næringslivet blir glade dersom de får høre på noen som vil noe, og som kommer med ståpåvilje.

Kanskje er dette den viktigste ingrediensen i vellykket entreprenørskap? Blant Entreprenørskolen sine studenter er det i alle fall ikke viljen det står på. Guttene i feat.fm innrømmer at å kombinere studier og gründervirksomhet har sine utfordringer. Men i valget mellom studiene og bedrift, er det sistnevnte som går foran. I alle fall akkurat nå.

– Det sies jo at mange NTNU-studenter er gode på skippertak, men entreprenørstudenter er kanskje spesielt gode, sier Olsen og ler. UD

24 aKtualItet 25R24

GRüNDERKULT PÅ NTNUR

Start NTNU. Frivillig studentorganisasjon som fremmer interessen for entreprenør-skap blant studenter.

Entreprenørskolen. Toårig masterprogram ved NTNU som kombinerer studier og prak-tisk entreprenørskap.

Venture Cup. Forretningsplankonkurranse hvor studenter lærer å komme seg fra idé til prosjekt.

Spark. Nyoppstartet samarbeid mellom Entreprenørskolen og Start NTNU. Fungerer som en fadderordning og ressursbank for studententgründere.

– Vi prøver å studere litt i helgene, sier han med et smil.

flyttegRüNDeReNDet er ikke bare tidsaspektet som er en utfordring når man starter på bar bakke.

– Jeg visste ingenting om å starte bedrift. Det ble litt prøve-og-feile-metoden i starten, forteller Kim Marius Ilmo Bolin.

Han er gründeren bak Studbud, et flyttebyrå av og for studenter. Han fikk idéen om konseptet etter dårlige erfaringer med Ikea da han selv flyttet til Trondheim. Men han var lenge redd for at det ikke skulle fungere i praksis.

– Bedriften var egentlig tiltenkt som et sommer-ferieprosjekt, sier Bolin.

Men i skrivende stund har Studbud ekspandert fra å omfatte bare Bolin, bilen hans og Trondheim, til å være en bedrift med flere ansatte i både Trondheim

og Bergen. Som samfunnsøkonomistudent tenkte han at det ville være en fin erfaring, og at det ville være noe å vise til på cv-en.

– I starten ville jeg gjerne fikse alt selv. Særlig når det kom til regnskapsbiten siden jeg tross alt studerte økonomi. Men til slutt måtte jeg gå og be et regnskapskontor om hjelp. Jeg fikk etterhvert også hjelp til både markedsføring og nettside, sier Bolin.

Hva sKal tIl?Nettopp det å få hjelp påpeker Sørheim fra Entreprenørskolen som en viktig faktor for å lykkes.

– Forskning viser at det er mulig å lykkes alene, men de fleste vellykkede oppstarter skjer i team. Det er ofte egenskaper du har i teamet som gjør at du lykkes.

Sørheim trekker fram dette som en av grunnene til at Entreprenørskolen i 2012 ble åpnet opp for studenter utenfor sivilingeniørutdanningene. I dag

går det blant annet en sykepleier, en lærer og flere samfunnsvitere på Entreprenørskolen.

Waaler ser også en oppsving av ikke-teknologer med interesse for entreprenørskap. Det bekreftes gjennom at antallet studenter med tilhørighet på Dragvoll campus som søker seg til Start har økt de siste årene. Og dette mener han er utelukkende positivt.

– Jeg møter mange dragvollere som spør «er dette noe for meg? Kan jeg bidra?» Helvete, tenker jeg da, selvfølgelig kan du bidra! Det er ingen forutsetning at entreprenørskap må skje innenfor teknologiske felt, sier Start-sjefen.

effeKtpeDal I gItaRHøyDeWaaler nevner Venture Cup som en måte å sjekke om du har en gründer i magen. Her lærer studenter å komme seg fra idé til forretningsplan. Forretningsplankonkurransen tilbys som et eget

studieemne ved både NTNU og HiST, og krever ingen forkunnskaper. Her går undervisning og veiledning parallelt med konkurransen.

Cupen ble i år vunnet av Aalberg Audio, en av studentbedriftene ved Entreprenørskolen. De tre grün-derne bak bedriften har utviklet en liten fjernkon-troll som kan festes på gitaren, og med det søker de å erstatte den tradisjonelle bruken av effektpedalen.

– Effektpedaler har blitt benyttet i lang tid for å sende ut lyd fra gitaren på ulike måter. Det tung-vinte med pedalene er imidlertid at disse må stilles inn for hånd og styres med foten. Fjernkontrollen vår kan styre slike effekter direkte fra gitaren, forteller Aleksander Torstensen, en av gründerne i Aalberg.

Hittil har fire år gått med til utvikling av ideen som ble klekket ut av en musikkteknologistudent på NTNU. Det har med andre år tatt lang tid.

– Å starte en egen bedrift handler om mye mer enn produktet du vil selge eller tjenesten du vil tilby.

egen firmabil: Bolin hadde ikke mange utgifter til oppstart av Studbud, og det tok ikke lang tid før firmabilen var nedbetalt.

jobber med de beSte: Roger Sørheim mener at det er inspirerende å jobbe med dedikerte studenter.

malelind@underdusken.no, chridani@underdusken.no

et er vanskelig å forestille seg høyreveteran Per-Kristian Foss rømme fra politisk enga-sjement, men under studietiden i Oslo på

70-tallet valgte han bort lesesalen på universitetet grunnet for mye politikkprat. Han studerte statsvi-tenskap på Blindern, men oppsøkte biblioteker andre steder for å få studert.

– Det ble litt lite tid til å studere av og til. Det var umulig å gå i kantina uten å bli involvert i en politisk diskusjon, uansett hvilket bord du slo deg ned ved. Politikken presset på, du kunne ikke være likegyldig.

Venstresiden dominerte på 70-tallet, og sosia-lisme og kommunisme var godt representert. Det var likevel ikke behovet for å være annerledes som brakte Per-Kristian inn i høyrepolitikken. Han følte et behov for å representere en motstand til de som mente væpnet revolusjon var et nødvendig onde.

– Jeg var mot de autoritære ideer, det å hylle Mao og Kambodsjas diktatorer, og ikke minst den mili-tære disiplinen i bevegelsene. Det var ikke nok frihet i dette for meg.

I laNg tjeNeste fOR HøyRe. Vi møter Per-Kristian på hans første dag utenfor Stortinget etter 32 år som folkevalgt for Høyre. Han startet sin politiske karriere som formann i Unge Høyre på Kåre Willochs kontor. De fikk en god tone, og det endte i et langt liv i Høyres tjeneste.

I år har omsider Per-Kristian sagt at nok er nok og han er nå klar for å prøve en karriere utenfor løve-bakken. Så langt vet han at dagene skal fylles med styrelederverv for NTNU og KODE, Kunstmuseene i Bergen. Avisene hinter om ny jobb som riksrevisor, men Per-Kristian holder foreløpig kortene tett til brystet. Han føler at han har forberedt seg godt på løsrivelsen fra Stortinget, men noen områder blir mer utfordrende enn andre.

– Jeg har vært så privilegert de siste årene, jeg har hatt en «forværelsesdame». Nå må jeg begynne å være ukeplanlegger selv.

føDt KRImINell. Per-Kristian Foss er ingen

R pORtRett 27

TEKST: Mari Maaø Nilssen FOTO: Silje Krager

26

D

Per-Kristian Foss

HVEM ER:R

Født 19. juni 1950

Gift med Jan Erik Knarbakk, admi-nistrerende direktør i Schibsted Forlag.

Jobber som styreleder ved NTNU

Har sittet på Stortinget for Høyre siden 1981

Per-Kristian har vært nestleder i Høyre (2002-2008) og leder i Oslo Høyre (2000-2004)

Under Bondeviks andre regjering i 2001 var han finansminister.

Fargerik høyreveteran

Han har i 32 år tjent Høyre på Stortinget, men Per-Kristian Foss er ingen typisk konservativ.

vanlig konservativ. Selv om språket stort sett preges av konservative ord og utrykk og korrekt bruk av «han» og «ham», lurer det seg av og til inn ord som bryter med forventningen. Når Per-Kristian tilfeldig smetter inn frasene «couldn’t care less», «whatever»

og «homse» i svarene sine, lurer jeg på om jeg hørte helt riktig.

I 2000 sto Per-Kristian fram i det offentlige som homofil, men han har heller ingen av karakteris-tikkene vi forbinder med stereotypen. Stemmen er mørk, dressen grå og hånden beveger seg lite og uten knekk. Gjennom Per-Kristian har homofili tatt et stort skritt nærmere å bli normalisert. Selv påpeker han at ingen heterofile blir spurt om deres legning.

– Når man har akseptert det såpass at man ikke lenger blir spurt om det i intervjuer, da er det norma-lisert. Vi er fortsatt ikke der.

Per-Kristians historie har likevel nyhetsverdi, da Per-Kristian nemlig ble født som kriminell. Først i 1972, da Per-Kristian var 22, ble homofili avkrimi-nalisert i Norge. Det var på 70-tallet en ung Foss første gang utforsket dragningen mot det samme kjønn. Den gang lurte han på om forelskelsen var noe farlig og han manglet forbilder å støtte seg til. Lesbiske Kim Friele sto alene i Norge og talte de homofiles sak, men hun var ikke noe å identifisere seg med for Foss.

peR-KRIstIaN fOss

Det ble ikke bonde av meg, men det tror jeg ikke det norske landbruk

hadde hatt godt av heller.

28 pORtRettR28

– Som ung mann har du ikke noe forhold til en gammel frøken, så det var en vanskelig tid.

stO fRam på laNDsmøtet. Blant venner, familie og kolleger hadde Per-Kristian vært åpent homofil lenge før han sto fram i media, og også pressen visste at han hadde bodd sammen med sin partner, Jan Erik Knarbakk, siden 80-tallet. Pressen respekterte hans ønske om å holde det privat, men han fikk likevel ofte forespørsler om stå fram. I 2000 sto han fram på Oslo Høyres landsmøte og holdt en tale for sine partikolleger. Det var en nøye planlagt prosess.

– Det var viktig for meg å ha kontroll over prosessen, slik at jeg ikke ble en sånn ukebladfigur.

Per-Kristian ville først og fremst være politiker og ikke «homopolitiker». Det er mye som tyder på at han har lykkes. Jeg lurer på om han ikke angrer at han ikke sto fram og ble for andre det forbildet han selv savnet.

– Kunne man rullet tilbake hele livet, så er det klart du kunne gjort mange ting tidligere, men det er lett å si med alt du nå vet og alt du nå har erfart.

veRNeR Om pRIvatlIvet. Det er vanskelig å snakke med Per-Kristian om personlige ting, han klarer på underlig vis å dra ethvert spørsmål om ham som person til noe politisk. Ofte bruker han andre-person når han besvarer spørsmål som i realiteten handler om ham selv. Når jeg lurer på om det er noe han føler han ikke fikk gjort på Stortinget, ler han godt og skjønner hva jeg hinter til. Per-Kristian vil likevel ikke snakke om partiledervervet som glapp.

– Jeg har vært finansminister, og det var arbeids-krevende nok, du må kunne litt om alle områder. Det var fire spennende år.

vOKste Opp I etteRKRIgstIDa. Per-Kristian avslutter en lang karriere på Stortinget og går til en hverdag hvor prestisjefylte verv blir kastet etter ham. Så priviligert har ikke Per-Kristian alltid vært. Han vokste opp i gamlebyen i Oslo i 1950-årene. Samfunnet var fortsatt preget av rasjo-nering og den lille familien bodde i en leilighet med ett soverom. Det var ikke før på gymnaset at Per-Kristian fikk sitt eget rom. Han er i dag glad for den opplevelsen.

– Det er en erfaring å ta med seg som gjør at jeg synes jeg lever i et rikt samfunn i dag.

Per-Kristians far var lærer, men opprinnelig fra gård i Vestre Toten. Barndommen ble tilbrakt likt delt mellom Gamlebyen og Vestre Toten, og Per-Kristian føler han har vokst opp like mye på landet som i byen. Det ble likevel ikke bonde av ham. Da Per-Kristian var rundt 19 år fikk han spørsmål om han ønsket odel på gården faren hadde vokst opp på.

– Jeg tenkte litt på det, men ikke veldig lenge. Det ble ikke bonde av meg, men det tror jeg ikke det norske landbruk hadde hatt godt av heller.

læRDOm fRa stORtINget. Noen år etter at Per-Kristian takket nei til å bli bonde ble han formann i Unge Høyre og han har siden den gang vært i Høyres tjeneste. Det han tar med seg fra sin tid på Stortinget er ydmykhet, evne til å formu-lere kompromisser, lysten til å bli intervjuet og mye

allmennkunnskap. Kompromisser ble det mange av i perioden som finansminister i Bondevik-regjeringen. Samarbeidet med sentrumpartiene beskriver Per-Kristian som krevende og han skulle helst ha sett at han hadde klart å avskaffe formueskatten under sin tid finansdepartementet.

– Det er mye du kunne tenkt deg få gjennomført fullt og helt, ofte er det sånn at en ide som er mulig å gjennomføre på et år, må du bruke fem år på. Et liv med politikk er et liv med kompromisser.

peRsONlIg KRIsteN. Selv om Per-Kristian er kristen er han ikke enig med alt Krf og Bondevik står for. Det er særlig på et punkt deres kristne tro skiller seg fra Per-Kristians.

– Den norske kirke har sagt ja til å døpe meg og til å konfirmere meg, men ikke til å gifte meg. Det gjør at jeg får en viss avstand til kirken. Som Einar Førde pleide å si «Kjerka er nå en ting, men dens bakkemannskap er noe helt annet».

Per-Kristian ler godt, det gjør han ofte. Nå skal han videre til styremøter og dekanmøter ved NTNU og noen dager senere er det 85-årsdag for Kåre Willoch. Han setter stor pris på vennskapet med Willoch og synes det er flott at han kan tenke så klart om poli-tikk også i den alderen. Selv om Per-Kristian nå også er pensjonert høyrepolitiker, lover han å ikke frata Willoch sin rolle.

– Jeg skal ikke bli noen syvende far i huset. Hvis jeg skal gi Erna et råd, så ringer jeg henne. Jeg vil ikke være en som synser i avisene. UD

Gyldig studentbevis må vises før turen starter. Semestertilbud gyldig til 15/12. 2013

1O% studentrabatt

alle dager 18 - 24

08000Last ned vår app

Jobbseminar for studenter med funksjonsnedsettelser

Tilretteleggingstjenesten, Studentservice arrangerer

Med drømmejobben i sikte!

Hvordan bli attraktiv for arbeidsmarkedet?

Når målet er jobb:

Usikkerhet må reduseres;

trygghet må skapes!

Tilrettelegging og

hjelpemidler i arbeidslivet

Innspill fra arbeidslivet

Inkluderende arbeidsliv - initiativ, ansvar og kreativitet

Ved Torstein Lerhol

http://www.ntnu.no/adm/sss/jobbseminar

Dato: 31. oktoberSted: Øya HelsehusTid: 9.00 – 15.30

Påmelding: Send e-post med navn, studium og lærested til tilrettelegging@adm.ntnu.no innen 24. oktober

www.ntnu.no/studentservice

Karrieretjenesten, Studentservice NTNU

marinils@underdusken.no

gjøremål, som for eksempel hjelp til å pusse tenner og spise. Da er det vernepleierens ansvar å gi denne bistanden på en faglig og etisk forsvarlig måte. Nestemann ut for å bli matet er Ida. Hun bestiller seg knekkebrød med smør og syltetøy, og om litt er Susanne tilbake.

– Men det der er jo ikke syltetøy, utbryter Magnus med et glimt i øyet.

Susanne kikker rart på han, mens Ida roper fra under skjerfet:

– Magnus da!Alle tre ler, men før seansen fortsetter må Magnus

innrømme at han tullet.– Jeg var jo redd for at det skulle være noe annet

på det knekkebrødet, og ikke hadde jeg sjansen til å sjekke det heller, sier en lettet Ida etterpå.

et øNsKe Om å Hjelpe. To av fire stasjoner er unnagjort og det er tid for lunsj. Det er ingen tvil om at Ferdighetsdagen er et godt innspill i en ellers teoretisk skolehverdag. Det reflekteres høyt i kantina over de erfaringene studentene har gjort seg mens de denne gangen styrer gaffelen selv.

– Når man er vernepleier så tror jeg at det er viktig å kunne sette seg inn i brukeren sin situasjon. Da blir det også enklere å forstå brukeren, sier Ida.

Susanne innrømmer at det var mer ubehagelig enn hun trodde. Hun er sikker på at Ferdighetsdagen har gitt henne gode refleksjoner som hun får bruk for, uansett hva hun ender opp med å jobbe innenfor. Magnus hopper inn i diskusjonen. Han har noe å si helt til slutt:

– En kvalitet ved alle oss her er at vi ønsker å hjelpe andre mennesker. Vil man ikke det, så har man valgt feil utdanning. UD

3130 R småRepORtasje

marlhenr@underdusken.no

va må man tenke på når man skal pusse tennene til andre, spør høyskolelektor Anne-Lise Lenes ved HiST (Høgskolen i

Sør-Trøndelag), avdeling for helse og sosialfag.Det er mange gode svar, blant annet at man som

vernepleier har ansvar for å se etter sår og infek-sjoner. Ida Elise Rosvold (18) rekker opp hånden. Hun fremmer en sak mange kanskje tar for gitt.

– Man må huske å spørre om brukeren vil pusse tennene før eller etter han har spist.

Det er kanskje ikke så mange som pusser tennene før man spiser, i vernepleierklassen er det kun én person som gjør dette. Men det er nettopp det Ferdighetsdagen handler om: å lære om andre mennesker, så vel som seg selv. I dag skal studentene gjennom fire ulike stasjoner: tannpuss, mat, rullestol og gå i blinde. De skal øke sin bevissthet om egen atferd i møte med brukerne ved å sette seg selv i situ-asjoner hvor de trenger hjelp.

-H

TEKST: Stine Marlen Henriksen FOTO: Marin Håskjold

I stedet for bøker har studentene i førsteklasse vernepleie tatt fram skjerf og tannbørster. På Ferdighetsdagen er det sansene som skal utfordres og studentene skal få innblikk i en framtidig brukers hverdag.

KjeNNe på egeN såRBaRHet. Det som inspirerer Ida til å bli vernepleier er å jobbe i rusomsorgen. Ved siden av henne sitter Magnus Reitan (26) og Susanne Edvardsen (20) som vil jobbe med henholdsvis psykiatri og barn med autisme. Men det er så mangt å velge mellom at ingen av dem kan si noe helt sikkert ennå. Nå tenker de dessuten mer på hvordan de selv vil takle rollen som bruker.

For mange kan det å la en annen person styre tannbørsten være et sårt tema. Det handler om å miste kontrollen over hva som skjer rundt seg og slik kjenne på sin egen sårbarhet. Det handler om den tannkremen i munnviken som man selv ikke automatisk kan tørke bort.

Til tross for at Ida gruer seg, sitter hun godt lent tilbake i stolen og er klar til å få pusset tennene av noen andre for første gang siden hun var barn. Det er Susanne som har fått oppdraget og hun ber Ida holde tannbørsten mens hun finner

frem tannkrem, vann og en kopp til å spytte i.– Nei det kan jeg ikke, sier Ida ertende og krysser

hendene i fanget.Ida har gått inn i brukerrollen og Susanne må

finne seg i å holde tannbørsten selv. Jentene ler, Ida mer nervøst enn Susanne. Sistnevnte har nemlig gjort dette før, på sykehjemmet hvor hun jobber.

– Vi burde hatt hansker. Da kan man sette en finger i munnviken på brukeren og komme lettere til med tannbørsten, forteller Susanne.

Enten har Ida vært heldig med den nyinnkjøpte tannbørsten eller med sin tildelte «vernepleier», for det var ikke så ubehagelig som hun hadde trodd. Ida tror på det siste; Susanne var flink.

spytt I KOppeN, IKKe på jOuRNalIsteN. Men «kveldsstellet» er ikke over for Ida. Hun henter fram skjerfet sitt, surrer det to ganger rundt hodet og strammer godt til.

Rollen som blind bruker er inntatt.– Det er uvant å ikke kunne se om noe ekkelt

kommer til å skje, er det første Ida sier med skjerfet på.Denne ganger synker hun ned i stolen, og hun hører

Magnus som roter rundt med tingene hennes.– Er du klar, spør han.Et svakt ja kommer fra Ida, men i stedet for å gape

begynner hun å le.– Jeg reagerer med latter når ting blir veldig ubeha-

gelig, får Ida til slutt lattermildt hikstet frem. Magnus må vente med tannpussen til «brukeren»

har ledd seg ferdig.Videre går tannpussen uten flere problemer, helt

til slutten. Det å spytte ut, sikte og treffe en kopp når man er blind viser seg å være en vanskeligere oppgave enn først antatt. Ida undervurderer sin egen spytte-kraft og treffer Under Duskens journalist på andre siden av bordet.

– Oi, sorry! Jeg hadde ingen kontroll på hvor jeg spyttet. Jeg var veldig redd for ikke å treffe koppen og heller treffe klærne mine. Og så traff jeg deg, sier hun og ler.

Den neste spyttingen går bedre. Ida har mer kontroll og journalisten har funnet seg en ny plass å stå. For Magnus var det hele en merkelig opple-velse. Han hadde trodd at det skulle være vanske-ligere å pusse tennene på en «blind» person.

– Når Ida ikke kunne se meg så forsvant litt av prestasjonsangsten, samtidig som jeg slapp å se henne i øynene hele tiden, sier han.

matstasjON. I Lov om pasient- og brukerret-tigheter defineres «bruker» som «en person som ber om eller allerede mottar tjenester vedtatt etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m». En slik tjeneste kan innebære alt fra korte middagsbesøk til heldøgnsomsorg. Den neste utfordringen for Ida,

Susanne og Magnus er å oppleve hvordan det er å bli matet når man selv er blind. De er kommet godt i gang og sannsynligvis er de varmere i trøya nå enn de var ved første stasjon.

– Hva vil du ha, Edvardsen? spør Magnus med et smil om munnen.

Liggende, med bind for øynene bestiller Susanne seg et rundstykke med skinke og agurk. Hun vil vite hvordan det kan oppleves å være både lam og blind, og hvordan det er å bli matet av andre mens hun selv ligger. Magnus kommer med maten og Susanne gaper. Hun gaper unødvendig høyt over den lille tugga med rundstykke Magnus har på gaffelen.

– Jeg gaper høyt fordi jeg ikke ser hvor mye han har på gaffelen, ler hun.

Magnus gjør klar enda en bit, men Susanne er ikke ferdig med å tygge. Det går noe sakte, og ifølge Susanne er dette fordi rundstykket er tørt og det må dessuten tygges ekstra nøye.

– Nå kommer den, sier Magnus og fører gaffelen mot Susanne.

Forsøket mislykkes.– Nei, vent, insisterer Susanne. Hun tygger raskere.– Edvardsen, vi er på et tidsskjema her, og vakt-

skiftet er om ti minutter, opplyser Magnus i en streng tone.

Samtlige i rommet ler av Magnus sin spydige vits. Susanne som har mat i munnen klarer heller ikke å holde seg, og ler godt av både vitsen og seg selv der hun ligger. Fremførelsen av brukerrollen sprekker for et øyeblikk i det hun løfter den ene hånden for å skjule munnen.

– meN Det eR jO IKKe syltetøy. Brukere kan ha en funksjonshemming som gjør at de trenger hjelp med både praktiske og personlige

En brukers hverdag

mat i blinde: Susanne legger armen om Ida som sitter spent ved bordet og lover henne et godt måltid

uvant: Det kan være vanskelig å la andre styre matskjeen fordi man selv mister kontrollen over hva som skjer.

32 R sIDespOR32 R

TEKST: Stine Ingjer Eriksen ILLUSTRASJON: Evita Lill Bergstad

Det tOK NøyaKtIg ett år og trettisju dager før tankene ble en realitet. Hei kjære studi-eveileder, jeg vet jeg har vært her hundre ganger før, i all verdens sinnstilstander, men nå er det nok. Panikken brer seg ganske så fort når man våkner mandag morgen og plutselig ikke har den faste matteforelesningen å gå til lenger. Avviket av den stramme struktureringen du har opparbeidet deg for i det hele tatt greie å holde hodet noenlunde samlet i kaoset av tall, tall, tall, tall. Medlemskapet i Tekna, som nå er over for alltid. For ikke å snakke om tomrommet i postkassen når Teknisk Ukeblad ikke lenger ligger der.

jeg vaR egeNtlIg speNt på reaksjo-nene, til tross for at det ikke har vært en faktor som bekymret meg i beslutningen om å kaste inn håndkleet. Kom folk til å bry seg? Kom jeg til å måtte forsvare meg selv overfor stempelet som en «quitter»? Det er tross alt ikke revolusjonerende å være jente og finne ut at elkraftteknikk kanskje ikke var så himla interessant likevel. Eller at homogene andreordens differensialligninger med konstante koeffisienter kanskje ikke er en høy nok motivasjonsfaktor når det du ønsket var å redde verden fra de djevelske klimaendringene, eller å dekke Norge med vakre vindmøller.

gRatuleReR. Kondolerer. Lykke til med å finne deg sjæl. Til og med et klaps i ansiktet under en fuktig natt på Samfundet. Det var en hand-lingsmettet reise av reaksjoner jeg skulle bevitne. Jeg mener, jeg har jo vurdert tanken i om lag ett år og trettiseks dager, og det jeg i bunn og grunn

er mest misfornøyd med er at jeg er med på å dra opp statistikken over jenter som dropper ut. Visste du forresten at omtrent halvparten av norske studenter velger å slutte før de har fullført studiet de har begynt på? På sivilingeniørstudier slutter fire av ti. Fire av ti!

egeNtlIg eR ORDet «karrierestudie» litt kvalmt. Ja vel, jobbsikkerheten er skyhøy, lønnin-gene gode og du får selvfølgelig igjen for den arbeidsmengden du velger å legge igjen mellom veggene på Gløs. Men dette ordet fikk meg også til å føle på panikken over at nå er alt håp ute. Jeg har jo støttet meg på trøsten om at fremtiden var spikra, at alle bekymringer skulle få vike og at jeg kunne fleske meg som en fremtidig sivilingeniør. Hva nå? Skal jeg brenne kalkulatoren, rydde bort allværsjakka og begynne med veske igjen? Skal den tidligere iveren etter en sikker karriere tilside-settes til fordel for ambisjoner og eventyr?

DageNs samfuNN er splittet, siden vi ikke skal bry oss om hva andre mener og likevel leve opp til det oppblåste og mye omtalte flink-pike-syndromet. Samtidig ruver valget mellom å følge drømmer eller kombinere drømmer med karriere-sikkerhet. Utfordringer tas på strak arm, samtidig som vi skal lære oss kunsten å mislykkes. På toppen av det hele lever vi under klisjeen om at vi har verden for våre føtter. Med det takker jeg for meg, kjære Gløs. Noen andre får bygge landet. Og vindmøllene. UD

Farvel, siv.ing!Det er ikke hver dag man bestemmer seg for å ikke bli sivilin-

geniør. Reaksjonene viste seg å være mange da jeg bestemte meg for å hoppe av et såpass ettertraktet studie.

stinerik@underdusken.no

33K

“Eurovegas er forventet ferdig i 2022. Reaksjonene på prosjektet har vært delte, men president Esperanza Aguirre fra regjeringspartiet Parti Populaire holder fast ved at Eurovegas

vil spille en viktig rolle i Spanias økonomi i årene framover.”Kulturtegn, side 42

Reportasje, side 40-41

For mye oljesponsing?Statoil er hovedsponsor for UKA, med reklame i Dødens Dal og på Studentersamfundet.

Flere mener derimot at promotering går i veien for kulturen.Side 36, 37 og 38.

FOTO

: Ca

rolin

e Ra

mnæ

s

“Den røde originalmuren retter oppmerksomheten mot byggeprosjektet i midten av rommet. Dette er Arkitekturfabrikkens prosjekt.”

K Kultur

I sommer fortalte komiker og sosiolog Harald Eia at han ville gi 100 000 kroner til den som kunne tilbakevise Jon Elsters kritikk av Pierre Bourdieus La Distinction. I samarbeid med Morgenbladet ønsket Eia å få svar på spørsmålene som tok fra ham natte-søvnen i studiedagene.

Essayet til vinneren Olav Elgvin og kortversjoner av et tyvetalls andre besvarelser stod på trykk i siste utgave av Morgenbladet. Totalt ble det sendt inn omkring 40 besvarelser fra en rekke forskjel-lige fagtradisjoner og fagmiljøer i inn- og utland. NTNU var representert ved biolog Hanno Sandvik, men det akademiske miljøet på Dragvoll glimret med sitt fravær.

Det er ikke noe nytt at Dragvolls deltagelse i det populærsamfunnsvitenskapelige ordskiftet er lav. Er det intellektuelt latskap fra Dragvolls side? Er de for opptatte med å drive «ekte» akademisk

arbeid? Ønsker de ikke å bidra til en kommersiali-sering av intellektuelle spørsmål? Eller slipper de rett og slett ikke til i media?

Når noen skal uttale seg om større samfunns-vitenskapelige spørsmål hentes ekspertisen ofte fra universitetene i Oslo eller Bergen. Det kan nok ha noen praktiske årsaker, i og med at de største avisene og tv-kanalene holder til i Oslo og Bergen.

Førsteamanuensis Arve Hjelseth ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap forteller at Dragvoll-miljøet tradisjonelt har vært noe mer empirisk orien-tert enn for eksempel Blindern-miljøet. Hjelseth sier videre at det har vært vanligere å formidle utført fors-kning enn å lansere hypoteser i offentligheten, og at det kanskje er et tydeligere skille mellom forskning og den allmenne populærvitenskapelige samfunns-debatten på Dragvoll enn på Blindern.

Det skal riktignok sies at media ikke er helt fri for Dragvoll-forskning. Ekspertise fra Dragvoll brukes i lokale medier og der forskerne har sin spiss-kompetanse. Men de kaster seg ikke inn i debat-tene om de store filosofiske samfunnsvitenskape-lige spørsmålene. Et tiltak for å skape en arena for konstruktiv diskusjon er Sosiologifestivalen, som ble arrangert 26. september på Blæst. Primus

motor og professor ved NTNU, Aksel Tjora, håper Sosiologifestivalen kan være med på å skape en større faglig engasjement, fellesskapsfølelse og takhøyde for debatt og kritikk.

Førsteamanuensis Hjelseth forteller at han selv vurderte å sende inn et bidrag til «Elsters utfor-dring». I stedet hjalp han vinneren av konkurransen, Olav Elgvin, med å skrive en enda litt bedre tekst. Kanskje er det slik at mange Dragvoll-forskere jobber mer i det skjulte?

Det er kritikkverdig at det akademiske miljøet på Dragvoll ikke er mer synlig i den kommersia-liserte og forenklede – men i hvert fall aktuelle – offentlige diskusjonen om store faglige spørsmål. En større deltagelse i pop-sosiologiske og andre kommersielle akademiske debatter kan føre til et stoltere samfunnsvitenskapelig miljø i Trondheim. Å se foreleserne og professorene sine diskutere viktige og interessant faglige spørsmål i media kan også føre til mer engasjerte studenter. Samtidig kan det å ha noen skikkelser som markerer seg i media være med på heve statusen til de samfunnsvitenskape-lige fagene på NTNU.

martoppe@underdusken.no

Dragvoll-forskere er fraværende i det offentlige ordskiftetLite mediadeltagelse kan føre til mangel på forbilder og lav faglig stolthet.

Illustrasjon: Mari Synnøve Gjertsen

34

k o m m e n t a r

Journalist

Sigurd martin nordli oppegaard

Opportunities are here

Økonomi Vann (kan også brukes på vind)

Teknisk Vann

Midt i fossen Nederst i fossenØverst i fossen

Teknisk Vann

Midt i fossen Nederst i fossenØverst i fossen

Pekestreker - bruk disse i layout

Pekestreker - bruk disse i layout

Pekestreker - bruk disse i layout

Scan and see opportunities

Statkraft is a European leader within renewable energy, with ambitious growth strategies within development of more pure energy from the opportunities we fi nd in natural resources such as wind and water. We are looking for candidates that want to develop their own career by creating new opportunities for Statkraft.

Read more and apply before October 20 at www.statkraft.com

Trainee in Statkraft

203x300 Traineeannonse for 2014 Plakat.indd 1 27.09.13 14.35

37

k o m m e n t a r

Journalist

Bård JahnSen

helliger målet midlene?

I disse tider hvor det blåser en blå vind over landet vårt, er debatten om hvor kulturens ressurser skal komme fra høyst aktuell. Mindre statlig støtte betyr at kulturarrangement i Norge vil være avhengige av støtte fra private. Spørsmålet er, til hvilken pris? At Statoil får logoen sin på UKE-plakaten er greit nok, og noe de fleste vil se som en selvfølge. Man kan kanskje begynne å sette spørsmålstegn ved de diverse bedriftspresentasjonene, og den åpenbare rekrutteringen fra UKA-medarbeidernes rekker, men siden de fleste festi-valgjengerne ikke vil merke noe til dette, klarer jeg ikke bli altfor provosert. Imidlertid blir saken en helt annen når man avbryter Promenadekonserten for at Statoil skal få bedrive skamløs selvpromotering. Da har det gått for langt. Da har festivalens integritet blitt byttet bort for noen sølvmynter.

Debatten bør ikke handle om at private aktører skal få lov til å bidra til kulturarran-gementer. Det er for lengst vedtatt, og den slags ordninger komme bare til å øke i frem-tiden. Debatten vi bør ha handler heller om hvor mye kontroll arrangørene skal gi fra seg i bytte for støtten. Her har UKA virkelig feilet. Det er klart at man skal kunne sponses i bytte mot tjenester, men det må foregå på arrangørens premisser og ikke omvendt. Det handler om å ivareta et omdømme som en av Norges største og beste festivaler. Hvis hele UKA er til salgs, risikerer vi at det om to år arrangeres Statoil-festivalen. Den har ikke jeg tenkt å dra på.

årene har flere artister valgt å takke nei til Statoil-stipendet som deles ut under Bylarm-festivalen. Synne Øverland Knudsen bestemte seg for å gå ut av bandet Team Me da de ble nominert til stipendet i 2012. Hun mener fortsatt at konsernets spon-sing av norsk kultur er problematisk.

– Statoil kjøper seg fortsatt legiti-mitet for sin virksomhet hos kulturak-tører og arrangementer, sier Knudsen.

Kunstner og sosialantropolog Ragnhild Freng Dale er en av initi-ativtakerne til aksjonsgruppa Stopp oljesponsingen av norsk kulturliv. Gruppen mener at oljebedrifter kjøper seg godt omdømme og trover-dighet ved å sponse idrett, kultur og utdanning. Dale er enig i at bedrif-tene legitimerer seg selv og sin næring gjennom sponsingen.

– Det er en moderne form for avlat. Statoil satser på det de kaller morgendagens helter, samtidig som de ødelegger framtiden disse heltene skal leve i, sier hun.

Dale mener at kulturlivet blir avhengig av denne støtten og at dette forsterker følelsen av at Norge trenger store oljeselskaper og fortsatt oljeutvikling.

– I tillegg er det vanskelig å forholde seg kritisk til noen man får direkte støtte av, i frykt for at denne støtten skal forsvinne, sier hun.

Sammenfallende verdierUKE-ledelsen tror ikke samarbeidet med Statoil vil by på utfordringer ved bookingen til kommende festivaler. Booker Kasper Steen for UKA mener

at det er stor forskjell på å opptre på et bedriftsarrangement og en festival som samarbeider med bedrifter. Han tror at et økt samarbeid med miljø-bevisste aktører vil kunne bidra til å sette miljø på dagsorden blant studenter, men at det ikke vil utgjøre en forskjell ved bookingen av artister.

– En slik miljøprofil er selvsagt også noe miljøbevisste artister vil kunne sette pris på, men det vil ikke gjøre det lettere å booke artister av den grunn, sier han.

Professor Gran ved BI forteller at sponsing fra petroleumsselskaper primært er problematisk for artister og organisasjoner som er imot selska-pets kjernevirksomhet, siden sponso-ratet kan farge deres image.

– Hvis en bedrifts verdier og hold-ninger kræsjer totalt med artistenes eller arrangementets image og verdi-grunnlag, kan arrangementet ta skade av det. Statoil vil neppe blande seg opp i repertoaret på en festival de sponser, sier hun.

realfagsatsingRealfagsatsingen er spesielt viktig for oss, forteller Amundsen i Statoil, fordi det er folk med nettopp slik kompe-tanse vi trenger. Rekruttering og markedsføring av Statoil som arbeids-giver er en viktig årsak til at selskapet er hovedsponsor for kulturfestivalen UKA.

– Når vi inngår avtalen med UKA ønsker vi å posisjonere oss blant studentene ved NTNU, sier han.

Statoil, som er tilstedeværende gjennom hele festivalen, er ikke den

eneste bedriften som tar del i UKA. Ti bedrifter skal ha såkalte bedrifts-presentasjoner i løpet av festivalen. UKE-styret mener ikke at bedriftene tar for stor plass i programmet eller at det er uheldig at denne delen av festivalen først og fremst er rettet mot ingeniørstudentene. UKE-sjef Espnes og markedssjef Lello forklarer hvorfor det nesten utelukkende er ingeniørbe-drifter som bidrar under festivalen.

– Det er hovedsakelig disse bedrif-tene som har interesse av å oppsøke studentene, da de må konkurrere mer enn andre bransjer om de nyutdan-nede, sier de.

Espenes og Lello legger til at alle studentene i Trondheim er velkomne på bedriftspresentasjonene, ikke bare ingeniørstudentene.

Bookingsjef Steen forteller at bedriftsdelen av programmet ikke går på bekostning av kulturtilbudet, men at det fungerer som et tilskudd til resten av programmet. Han påpeker at han selv arbeider uavhengig av de som driver med bedriftsprofilering.

– Faktum er at en særdeles liten del av UKA handler om å skape relasjoner mellom næringslivet og studentene. Statoil har to bedrifts-presentasjoner og UKA har over 200 kulturarrangementer, sier Espnes og Lello fra UKE- styret. UD

sarafolk@underdusken.nomarioler@underdusken.no

I en Facebook-status datert 3. oktober skrev leverandøransvarlig Scott Christian Neerland Arvesen i UKA at han var skuffa over UKAs promote-ring av samarbeidspartnerne. Det var festivalens visning av en reklame-film for hovedsponsor Statoil under Promenadekonserten, som fikk den sentrale UKE-funksjonæren til å reagere offentlig.

«UKA viser en reklame-film midt i den ellers fantastiske Promenadekonserten. Arrangerer vi

UKE-funker en studentfestival eller danner vi kun grunnlaget for en hyper-kommersiell pengemaskin?», lyder Facebook-statusen.

Arvesen vil ikke utdype innholdet, men understreker at samtlige UKE-funksjonærer han har prata med om saken er enige med ham.

UKE-ledelsen, med UKE-sjef Jørgen Gravseth Espnes og markeds-sjef Anne Brit Lello, mener samar-beidet med Statoil er overveiende positivt og at selskapet spiller en nøkkelrolle i realiseringa av festivalen.

– Det er en symbiose mellom UKA og samarbeidspartnerne. UKA kan tilby å eksponere bedriften for univer-sitetet og samfunnet generelt, mens samarbeidspartnerne våre sørger for at de som sitter i ansvarsfulle verv får utvikle gode lederegenskaper, sier de.

Samfunnsansvar og arbeidsrekrutteringStatoils tredelte sponsorprogram, «Morgendagens helter», bevilger midler til kultur og idrett, i tillegg til å fremme realfagene. Kultursatsingen består av sponsing av enkeltaktører i musikken og større kulturarrange-menter som Bylarm, Festspillene i Bergen og UKA.

Leder for sponsorstrategier Marius Rosenberg Amundsen i Statoil forteller at de ønsker å gi noe tilbake til samfunnet.

– Gjennom sponsorprogrammet dekker vi mange målgrupper, og når ut til store deler av befolkningen. Statoil heier fram neste generasjon talenter, sier Amundsen.

Amundsen legger likevel ikke skjul på at sponsorsatsingen også har

markedsføringsverdi for selskapet.– Vi ønsker å posisjonere oss som et

selskap som bryr seg om samfunnet, sier han.

Anne-Britt Gran er faglig leder for bachelorprogrammet Kultur og ledelse ved Handelshøyskolen BI i Oslo og har skrevet bøkene Kunst og kapital og Kultursponsing. Hun forklarer at Statoil ønsker å spre et godt rykte, blant annet med tanke på rekruttering.

– Statoil bevilger midler til en rekke kulturformål både for å vise samfunnsansvar, for å synliggjøre selskapet og dets kvaliteter, samt for å gi fordeler til de ansatte, sier Gran.

moderne avlatStatoils kultursponsing er omstridt og flere artister og kunstnere tar avstand fra petroleumsnæringen. De siste

36 K Kultur

TeksT: Maria Birkeland Olerud Sarai FolkestadFOTO: Caroline Ramnæs

UKA

Bak en jublende UKE-ledelse murres det om kommersialisering og profittjag, mens kritikere på utsida mener selskaper bruker kultursponsing til å legitimere egen virksomhet.

Reklamedisputt for UKA

logolavvo: Hovedsponsor Statoil setter tydelig preg på kulturfestivalen UKA.

JuBalong: UKA preger studentersamfundet på mer enn en måte.

Ragnhild Freng Dale fra aksjons-gruppen Stopp oljesponsingen av norsk kulturliv mener Statoil kjøper seg sosial lisens og troverdighet ved å sponse kultur, idrett og utdan-ning. Hun setter spørsmålstegn ved at et slikt selskap har makten til å bestemme hvem som er den neste generasjonen av kulturtalenter og mener det er det offentlige som har hovedansvaret.

– Staten må satse på kulturen og lage støtteordninger slik at kulturlivet klarer seg uten sponsormidler fra olje-selskap, sier hun.

Den norske stat eier to tredjedeler av Statoil, men legger ikke retnings-linjer for selskapets virksomhet. Selskapet styres som om det var privat. BI-professor Anne-Britt Gran er enig i at forskjellen mellom sponsing fra private bedrifter og statlig støtte er vesentlig.

– Forskjellen på Statoils pengebruk på kultur og Kulturdepartementets

pengebruk, er at Statoil bevilger midler til kultur utfra en egeninte-resse om å styrke selskapet internt og eksternt, mens Kulturdepartementet bruker skattebetalernes midler for å styrke kulturlivet generelt for den norske befolkning.

uka sikrer drift Leder Dag Herrem av Finansstyret på Samfundet forklarer at det er over-skuddet fra UKA som subsidierer akti-vitetene på Huset. Finansstyret setter i forkant av festivalen et krav på hvor stort overskuddet må være. Årets festival må ha et overskudd på minst 6,1 millioner.

– Kravet til overskuddet fra UKA er basert på forventninger om hvilken inntjening festivalen kan oppnå uten at den skal være nødt til å bli helt kommersiell, sier Herrem

Kravet til festivalen har vært uendret de siste åtte årene, utenom justeringer for konsumprisindeksen.

I tillegg til overskuddet fra festi-valen, er UKA forpliktet til å legge verdier i Huset. Før festivalen skal ett av Studentersamfundets lokaler pusses opp, i år er det Daglighallen som har blitt fornyet.

Budsjettet på byggeprosjektet skal være minst én million kroner. Dermed blir det totale kravet fra Finansstyret 7,1 millioner. UKE-sjef Jørgen Gravseth Espnes og markeds-sjef Anne Britt Lello forteller at festi-valen er avhengig av sponsingen fra næringslivet.

– Rent ressursmessig hadde det vært umulig å arrangere UKA i sin nåværende form uten det samarbeidet vi har med næringslivet. Det er dette som betaler for mye av kulturen, forteller de.

I følge Herrem legger Finansstyret ingen føringer for innhentingen av sponsormidler.

– UKA bestemmer selv i hvilken grad festivalen sponses og hvilke spon-sorer de skal samarbeider med. Det legger ikke Finansstyret seg opp i, sier Herrem

– mulig uten oljesponsingMange kulturfestivaler har de siste årene lagt seg på ei miljøfokusert linje med vegetarisk og økologisk mat, tiltak for energieffektivitet og streng søppelsortering. Freng Dale trekker fram Øyafestivalen som en festival som har samarbeidspartnere

som samsvarer med miljøimaget. Øya- og Hove-festivalen samarbeider for eksempel med Natur og Ungdom om resirkulering.

Av miljøtiltak nevner UKEledelsen begrensa bruk av plakater, samt en interesse for å beskytte Dødens Dal og områdene rundt mot ødeleggelser.

Synne Knudsen, tidligere medlem i Team Me, skulle gjerne sett at flere festivaler kunne gå rundt med et miljøfokus.

– Empirien viser at det er mulig å overleve som festival uten oljespon-sing. Det er synd at et så omfattende arrangement som involverer så mange studenter og artister, åpenbart stiller alle deltakere i en moralsk klemme, sier hun. Knudsen tror likevel problemstillinga vil gå over hodene på de fleste.

– I beste fall skaper saken en god diskusjon, men for flertallet havner dette i skyggen av logoer og markeds-føring av Statoil, bemerker hun. UD

sarafolk@underdusken.nomarioler@underdusken.no

Byggeprosjektansvarlig Nora Lund Lyngra i UKA er storfornøyd med oppussingen. Hun håper å trekke flere folk til Daglighallen og videre inn i bygget, og på denne måten sikre større og jevnere omsetning.

– Vi har gjort om kontorarealene ved Daglighallen til sittegrupper med tv-er. Nå blir det mer rom for både de som vil se på fotball og for de som bare vil slappe av med en øl. Man må ikke se fotball for å være der, nå som vi har delt det litt mer opp, forteller Lyngra.

Oppussingen ble startet på oppdrag fra Finansstyret ved Samfundet. Målet var å lage en bedre pub og en bedre arbeidsplass for de som jobber der. Arkitektstudentene på Gløshaugen ble invitert til å komme

med forslag til ny arealløsning. – Vi var heldige, og fikk to flinke

fjerdeklasse-studenter med på prosjektet, forteller Lyngra.

inspirert av utenlandsk publivDaglighallen-ansvarlig Sondre Norhaug har også vært en viktig del av prosessen. Han er fra Kafe- og Serveringsgjengen (KSG) og har vært hovedansvarlig for Daglighallen i over halvannet år.

– I forbindelse med oppussingen har jeg vært kontaktperson mellom byggeprosjektet og KSG. Jeg har jobbet hovedsakelig som konsulent, hvor vi har fortalt hvordan vi vil ha det, forteller Norhaug.

Norhaug har vært med på hele prosessen, fra planteg-ning og diskusjon om den mest hendige løsningen til pub-besøk i utlandet. To fra Daglighallen, byggeprosjektleder og arkitektene besøkte mange forskjellige puber,

blant annet i Belgia og Tsjekkia. – Der så vi på alt fra interiør

til utforming og funksjonalitet. Vi ønsket å finne mer og ny inspira-sjon til oppussingen. Inspirasjonen til Daglighallen er en miks av mye forskjellig. Både gammel erfaring og ideer om forbedringer, samt inntrykk fra turen var viktige for resultatet vi har i dag, sier han.

Norhaug forteller at KSG er veldig fornøyde med resultatet, og at de føler at de har blitt hørt i sine ønsker om endringer.

herlig stemning under åpningen– Se rundt deg. Dette er UKE-følelsen. Det er deilig å være tilbake på Studentsamfundet, det er rett og slett euforisk, sier UKE-sjef Jørgen Espnes.

Espnes mener Samfundet har gode lokaler, og at Daglighallen passer rett inn i denne beskrivelsen. Øl og fotball er tydelige temaer, men i kveld klirrer det i ølglass over gallakjoler og

kjole og hvitt. Barneteaterprodusent Fridtjof Klareng Dale forteller at han har gledet seg lenge.

- Stemningen er herlig! Det er noe med det når man har jobbet med noe lenge, og den spenningen rundt det under åpningen. I kveld er det godt lag med venner og kjente, og det er ikke mye som slår det, sier Dale.

Også responsen fra publikum er god.– Det er imponerende at de har blitt

ferdig til åpningen. Det er mange her i kveld, og alle er veldig fornøyd med at UKA har startet, sier Sara Salbu.

– Det er kjempefint her. Det er koseligere og mer attraktivt å tilbringe tid her nå enn tidligere, forteller Marie Wingestad.

– Det er flott at de som liker pubstemning har fått mer boltrings-plass. Det er en fin kultur, og nå er det plass til alle, sier Martin Borud. UD

hannlerf@underdusken.no

39

Tumleplass for pub-elskereNye Daglighallen byr på både nye arealer og hjemmebrygget øl. Det ble god stemning under åpningskvelden for UKA-13.

38 K Kultur

Fullt huS: Mange møtte opp for å se Daglighallens nye utseende.

Kritiserer Statoil-sponsingStatoil er UKAs hovedsponsor, men deres kulturengasjement får mange kunstnere til å se rødt. Overskuddet fra kulturfestivalen er grunnlaget for driften av Studentersamfundet. – Festivalen er avhengig av næringslivet for for å gå i pluss, mener UKE-sjefen.

TeksT: Maria Birkeland Olerud Sarai FolkestadFOTO: Caroline Ramnæs

UKA

TeksT: Hannah Christin LerfaldetFOTO: Martin Sørdal

DAGLIGHALLEN

SJampanJeplattForm: Det er sjampanje, og ikke olje, man kan få tak i i platformen som fyller Rundhallen på Samfundet under UKA.

hun eller arkitekt Trygve Ohren er kuratorer. Når en kunstner og arki-tekt går sammen og gir rom til at kunstnerne får gjøre som de vil, vil publikum bli servert en god blanding av ulike opplevelser.

– Som publikummer kan du forvente masse aktivitet. Allerede på åpningen har vi tre performancer og det åpnes stadig nye prosjekter. I tillegg kan publikum forvente raushet. Dette er et sted man kan henge. Sitte foran peisen og lese en bok. Og selv-følgelig byr vi på bra kunst, sier hun.

En av kunstnerne, Maja Nilsen, har nettopp fløyet hit fra sin faste arbeids-plass i Berlin. I dag er første gang hun er inne i huset og ser leiligheten hun har fått utdelt. Når vi møter henne sitter hun bøyd over et stort rundt bord dekket av bilder og papirer.

Nilsen forklarer at hun er oppvokst på Klæbu og alltid har følt at nettopp dette bygget sa

velkommen til byen. For henne var det naturlig å ta del i dette prosjektet.

– Da jeg var yngre var dette inngangsportalen til byen. Jeg fanta-serte om hvordan det var å bo i byen og hvordan det var å bo i denne bygningen, sier hun.

To av kunstnerne som ikke har et like personlig forhold til huset, er Martinka Bobrikova og Oscar de Carmen. Når vi møter dem sitter Bobrikova i en svart skinnsofa med laptopen på fanget. De Carmen står ved middagsbordet og tar glass ut av pappbeholdere. Sammen representerer de «Made From Waste», et prosjekt som ønsker å utforske det sosiale økosystemet som omringer kjøkkenet.

– Deltakerne som melder seg på vil bli servert mat som har gått ut på dato, men alt skal være helsemessig tilbe-redt. Oscar er kokk og vil kvalitets-sjekke alle varene vi bruker. Prosjektet vårt handler ikke bare om å lage mat

til folk, men om det sosiale rundt. Vi kommer til å ta bilder, filme middagen og ta opp samtalene som deles. Tiden vår her er kun en liten del av et større prosjekt som vil ta plass ved flere arenaer, forklarer Bobrikova.

Andre prosjekter som blir vist under utstillingen er har ikke blitt planlagt like godt. Jens Stegger Ledaal har en stor kanon som skyter malings-bomber. Den skal stå her i gangen og sikte på veggen i andre enden. Han ble med i forrige uke, så vi har ikke bestemt dato ennå, men det er et event som skjer, forklarer Rostad.

oppgitt over rivingenConstant. Decay. er en god blanding ulike sanseinntrykk og opplevelser. Hvordan vil det føles når prosjektet er over og bygningen rives?

– Vi vil kanskje føle litt oppgit-thet. Vi har kommet inn veldig sent, siden det er 60 år siden det ble bestemt

at bygget skulle rives. Likevel synes jeg det er litt barnslig å skulle følge en reguleringsplan fra 50-tallet, sier Rostad.

Samtidig understreker hun at kommunen har vært behjelpelig.

– Vi er sponset av Miljøpakken. Det har vært en kjempefin prosess med blant annet Statens vegvesen, som eier huset. Vi gir all respekt og takk til dem. Det er kjempesporty å bare la oss ta over her. Jeg ønsker ikke å kritisere de som sitter og bestemmer nå, men jeg ønsker å rette kritikk mot de prosessene som styrer dette.

– Det har gått så lang tid! utbryter hun.

Utstillingen handler ikke bare om kunst, men om en bygning hvis ende har vært uviss i over 60 år. Constant. Decay. ønsker å gi bygningen en verdig død. UD

ingumjon@underdusken.no

4140 K Kulturreportasje

Den gamle dødsdømte Det ble bestemt at den gamle bygården skulle rives allerede på 50-tallet.

Nå gir utstillingen Constant. Decay Elgsetergate 30b den en verdig avslutning.

Den nedslitte og eksoskledde bygningen har blitt vekket til live på ny, etter 60 år med forfall. Den gamle frukthandelen i første etasje skal gjøres om til sosial møteplass og fungere som inngang for utstillingen. Allerede her står kunsten i kontrast til rammen. Den røde originalmuren retter oppmerksomheten mot bygge-prosjektet i midten av rommet. Dette er Arkitekturfabrikkens prosjekt.

Kunstner Charlotte Rostad forteller ivrig om døra de oppdaget da veggen ble revet og om peisen de planlegger å sette inn. Hun gir en liten omvisning av bygget, og viser

stolt frem bakgården. På gresset står planker stablet fra jernporten og bort til bygningen. På kommentar om at plankene ser ut som en trapp, sier Charlotte at hun tror det skal bli en rampe.

– Men for å være ærlig vet jeg ikke helt, avslører hun.

Et så stort prosjekt krever delege-ring. Og kunstnerne får rom til å gjøre litt som de vil, selv om akkurat dette er arkitektenes verk. Charlotte forteller at blandingen av arkitektur og kunst er noe de er svært fonøyd med.

– I motsetning til at arkitekturen er rammen for kunsten eller kunsten er pynt på arkitekturens vegger, har arkitektene ikke prøvd å tilpasse seg at det er kunstutstilling. Her jobber kunstnerne med kunst og arkitektene med arkitektur, forklarer hun.

litt rar utstillingsåpningVi beveger oss etterhvert oppover

i den fire-etasjer høye bygningen. Knirkete trapper og pyntevinduer minner om hvor gammelt bygget er. Lyden av rushtidstrafikken nedenfor virker fjern. Her inne er det som om tiden har stoppet opp. I alle fall til man snubler over en ølboks eller velter fire colaflasker som står bak et hjørne. Selv om utstillingsåpningen 5. oktober kun er tre dager unna, råder fortsatt kaoset. Charlotte er likevel optimis-tisk til at alt er ferdig til da.

– På lørdag oppleves det nok ikke lenger kaotisk, men litt rart kanskje? Det er jo et ganske merkelig prosjekt. Man går inn i huset og man er hjemme. Det er veldig tydelig at det er leiligheter man befinner seg i, men så opplever man jo noe helt annet enn det man vanligvis forbinder med leilig-heter, sier hun.

Hun tror samtidig at det å ha kunst-utstilling i et hus med så sterk historie, gjør at flere enn bare kunstinteresserte

tar turen til utstillingen. – Kunst er ofte for kunstnere eller

spesielt interesserte. Ved å invitere til utstilling i et så omdiskutert bygg, tror jeg vi kan få folk hit som ikke nødven-digvis er interessert i kunst. Kanskje kan de få et helt annet bilde av hva det egentlig er, sier hun.

Motivasjonen for å ta på seg et så stort prosjekt forklarer Rostad at er todelt.

– På den ene siden handler det om at vi til vanlig driver et lite visningsrom og har ønsket å gjøre større prosjekter. Det andre er at vi synes det er ganske horribelt at situa-sjonen er slik den er. Det føles som en dårlig grunn at huset skal rives for å bygge en 34 meter bred vei i en liten by som Trondheim. Vi forstår det rett og slett ikke, forklarer hun.

inngangsportalen til byenRostad ønsker å understreke at verken

TeksT: Ingunn MjønerudFOTO: Marius Sunde Tvinnereim Amalie Stokkan Kristoffersen

UTSTILLING

kunStner i arBeid: Maja Nilsen prøver å bestemme hva som skal stilles ut.SoSial utStillingSåpning: Den gamle frukthandelen er omgjort til sosialt møteplass hvor publikum kan slappe av og ha det koselig.

litt Snodig kunSt: Et av kunstverkene som ble stilt ut under åpningen 5. oktober.

litt kaotiSk: Under besøket onsdag før utstillingsåpningen var flere rom og prosjekter fortsatt ikke ferdige.

Bakgård: Arkitektenes prosjekt blir kanskje en rampe.

43

Med et sviktende banksystem, massiv gjeld og regionaløkonomi i ferd med å kollapse, er det ennå lenge igjen før Spania er ute av finanskrisa, som landet har vært inne i siden boligbobla sprakk i 2008. Landets største problem er arbeids-ledighet. Én av fire spanjoler er i dag arbeidsledige, en tilstand Det internasjo-nale pengefondet spår vil vare i minst fem år til. Enda verre er det at over halvparten av landets ungdom står uten arbeid, noe som har fått folk til å ta til gatene for å protestere, og analytikere til å snakke om en mulig tapt generasjon.

Så kommer Sheldon Adelson. Adelson er inne på lista over verdens tyve rikeste menn, og eier gjennom sitt firma, Las Vegas Sands, brorparten av Las Vegas’ mest berømte kasinoer. De siste årene har han stått bak etableringen av gambling-komplekser i Macau og Singapore. Nå står Madrid for tur, og gamblingskomplekset Eurovegas er forventet ferdig i 2022. Reaksjonene på prosjektet har vært delte, men president Esperanza Aguirre fra regjeringspartiet Parti Populaire holder fast ved at Eurovegas vil spille en viktig rolle i Spanias økonomi i årene framover.

- Et prosjekt som Eurovegas kan spille samme rolle som turist-boomen på seksti-tallet, uttalte hun tidligere i år.

historisk prosjektDe foreløpige planene er storslåtte. I sin ferdige form vil Eurovegas kunne oppholde 36 000 besøkende fordelt på tolv hoteller, hvorav ni vil ha en stan-dard på fem stjerner eller mer. Gjestene vil kunne gamble på seks ulike kasinoer, som til sammen vil dekke nær 200 000 kvadratmeter.

Seniorforsker Emil Røyrvik for SINTEF mener Eurovegas er et histo-risk prosjekt.

- Dette er den største private investe-ringen i europeisk historie, og det er et helt unikt prosjekt i europeisk sammen-heng. Samtidig mener mange det er problematisk at det er amerikanske investorer som står bak prosjektet. Kritikere hevder også at prosessen rundt Eurovegas har vært lite demokratisk, og lite gjennomsiktig, sier han.

opphever røykelovenInvesteringen kom ikke uten betin-gelser. Ifølge The Guardian vurderte Las Vegas Sands både Barcelona og Madrid, som kjempet seg i mellom for å vinne prosjektet. Blant kravene var konkur-ranseutsetting av helsevesenet, opphe-velse av røykeloven innenfor området, og skatteletter.

- En av grunnene til at Madrid vant konkurransen om Eurovegas var en lov i Barcelona som regulerer høyde på byggeprosjekter. Madrid har lagt til rette på mange områder, som for eksempel røykelov og arbeidsmiljøbestemmelser. Det føyer seg inn i en global trend hvor man lager industrisoner med selektive lover og regler for å tiltrekke seg inves-torer, sier Røyrvik.

Kontroversen rundt Eurovegas bidrar til den politiske uroen i Spania som allerede er preget av demonstra-sjoner. Protestbevegelsen Eurovegas NO mener prosjektet er en hestehandel for det spanske folk, og krever at prosjektet kanselleres. Medlem Maria Fernandez mener politikerne har gitt for frie tøyler til Las Vegas Sands, og sammen-ligner Adelsons bedrift med organisert kriminalitet.

- Vi er vitne til noe som ville virket uakseptabelt før. Spanias lokale myndig-heter gir etter for alle Las Vegas Sands’ ønsker, og gir rød løper til Eurovegas, skriver hun på nettstedet Occupy.com.

Frykter amerikaniseringMange bekymrer seg også for de sosiale konsekvensene et kasinokompleks

vil føre med seg. I spissen for protestene står den katolske kirka.

- Den katolske kirka har mye makt og står regjeringspartiet nært. De er redd for at prosjektet vil utfordre konserva-tive kulturelle verdier. Hovedargumentet i kritikken går på prostitusjon, narkotika, økonomisk kriminalitet og hvitvasking. Det er velkjent at disse tingene florerer i andre gamblingbyer, som Las Vegas og Monaco, sier Røyrvik.

Ifølge Røyrvik omtaler protestgrup-pene Eurovegas som en trussel mot den spanske kulturen.

- Mange ser det som en amerikani-sering av samfunnet, og en uthuling av viktige spanske verdier og kultu-relle tradisjoner. Den spanske kulturen er veldig dannet, og kulturen rundt Eurovegas virker som en antitese til denne, sier han.

hundre tusen arbeidsplasserReaksjonene er likevel ikke udelt nega-tive. Eurovegas er forventet å skape 100 000 nye arbeidsplasser, og stimulere turistøkonomien.

- Parti Populaire argumenterer for at dette er en kjempemulighet, og at det vil skape ringvirkninger i form av arbeids-plasser og verdiskapning. Den spanske byggebransjen har blitt hardt rammet av finanskrisa, og Eurovegas-prosjektet vil gi mye byggearbeid for industrien, sier Røyrvik.

Fernandez fra Eurovegas NO mener derimot prosjektet er en dårlig avtale for spanjolene. Hun regner med at Eurovegas vil koste den spanske stat nærmere tre milliarder euro, og dersom prosjektet ikke tar av som forventet, blir det folket som må sitte igjen med regninga.

- Landet trenger en annen type prosjekter. Prosjekter gir stabile og verdige arbeidsplasser, som er miljø-messig bærekraftige og som tjener de økonomiske og sosiale interessene til felleskapet, skriver Fernandez.UD

42 K KulturteGN

Kan kasinoer få Spania ut av finanskrisa?

TeksT: Emil ØversveenILL: Kristoffer Wigen

EUROVEGAS

Alt på ett kort

På programmet til tidenes første trøn-derske sosiologifestival finner du blant annet paneldebatter, bokbad, dj-sett og middag. Arenaen for arrangementet er Blæsts konsertsal, kanskje mest kjent for helgekos, øl og dansing. Tre ting jeg våger å påstå er sterkere forbundet med festivalkultur enn sosiologimiljøet.

Når jeg ankommer disse lokalene 20 minutter for tidlig er det tomt og mørkt. 20 minutter senere skinner tely-sene på de små, runde bordene som står spredt foran scenen. Lyset er dempet, røde scenekastere lyser opp publikums-fjes og skaper en intim stemning. Nå heller assosiasjonen betydelig mer mot en koselig kafé enn et skolerela-tert arrangement.

Professor Aksel Tjora ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU har holdt på med festivalsosi-ologi lenge og gitt ut bok om temaet. Nå stokker han om på ordene og invi-terer til sosiologifestival. Sosiologien skal feires, festivalen skal bidra til en sterkere sosiologisk identitet og et mer spenstig fagmiljø på tvers av

studenter, forskere og arbeidende sosi-ologer i Trondheim. En sosiologistu-dents interesse må av logiske grunner allerede være fanget, men dette er noe som også kan være nyttig for andre studenter.

Første punkt på programmet handler om sosiologen i arbeid. Paneldebatten om operativ sosiologi prøver å gi svar på spørsmålet «hva skal vi blir når vi blir store?» Debatten retter seg mot sosi-ologistudenter som i likhet med andre dragvollinger ikke er helt sikre på hva utdannelsen fører til. Hva er det jeg har lært, og er det relevant for det jeg kommer til å jobbe med? Det er gode spørsmål, og salen blir servert tilfreds-stillende svar. Selv om jeg ikke er sosio-logistudent, ser jeg nytteverdien i flere av paneldeltakernes tanker og tips.

I pausen fyller den intellektuelle samtalen rommet, men dempes når neste punkt på programmet innledes. Nå skal vi få et innblikk i sosiologisk forskning.

Førsteamanuensis Ulla Forseth ved NTNU forteller om forskning knyttet

til finanskrisen. Selv om finanskrisen er spennende, er ikke dette det mest under-holdende temaet sosiologene har berørt til nå. Heldigvis entrer Professor Johan Fredrik Rye ved NTNU scenen etter Forseth. En litt kjedelig tittel byr på spennende materiale. «Sosial dumping, eller sosial jumping?» er et godt bidrag til debatten om immigrasjon og uten-landsk arbeidskraft som truer norsk arbeidsliv. Ved å se på en case, viser han viktigheten av nyanser og av å se en sak fra alle sider for å få et riktig helhetsinntrykk. Lærdommen av dette innslaget er ikke noe kun studenter bør ta til seg, men noe ethvert menneske burde være klar over.

Fra sosial dumping - eller var det jumping - går turen videre til lunsjpause. Festivalånden tro sniker flere publikum-mere til seg en øl og tonen er løs og ledig, men faget er likevel i fokus. Det neste temaet retter seg mot samfunns-kritikk. Hvordan kan man jobbe med samfunnsspørsmål på en faglig måte og samtidig være en stemme i den offent-lige debatten? Dette er temaet hvor jeg

lar meg rive mest med, takket være engasjerte deltagere. De kommer med gode poenger, er underholdene og får fram latteren i salen.

Etter en halv festivaldag gjenstår fortsatt mange spennende punkter på programmet. Opplevelsen var koselig, munter, underholdende og lærerik. Det er lett å la seg rive med i substansielle debatter, og de er relevante for alle som ønsker å være en del av vårt samfunn. Festivalen bidrar til selvrefleksjon og refleksjon over eget studie.

Tore Renberg, mannen som kanskje er mest kjent for bøkene om stavanger-gutten Jarle Klepp, har kommet med en ny og annerledes roman. Vi ses i morgen handler om mye jeg ikke klarer å rela-tere meg til.

Vi har en noe tafatt og kriminell bande, en femten år gammel kristen pike med en hemmelig kjæreste og flere utslitte fosterfamilier bak seg. Vi blir vist inn i familielivet til Pål, som har pådratt seg en spillegjeld på én million. Han har to døtre som han er alene med etter at kona stakk av til Bergen med en annen mann. Det er mye dramatikk i denne boka. I løpet av seks dager følger vi livet til en noe sammenrasket gjeng med mennesker, hvis veier krysser hverandre én etter én. Det er høst i Stavanger og det er faen så vakkert. Men handlingsforløpet lar seg ikke affisere og ruller videre som bare skjebnebestemte handlinger kan.

Tempoet er kanskje det som setter

meg ut i denne boka. Den er delt opp i dager, og under dette har vi kapittel-titler som med en parentes forteller oss hvem i Renbergs karaktergalleri som fører ordet. Vi skifter mellom elleve personers fortelling og presentasjon av seg selv og hverandre. Enkelte av rollefigurene klarer her til tider å vekke min sympati, og Renberg beviser igjen at han kan dette med mellommennes-kelige forhold. Men det er slitsomt hvor pågående språket er hos nesten alle. Stavangerdialekten skimtes knapt, og er mest synlig i en over gjennom-snittlig benyttelse av ordet «kjekt»; aldri er så mye kjekt som i Stavanger. Det er lite ro å få i romanen, selv om handlingen tar seg god tid. Alle beslut-ninger som tas er store og tankerek-kene mange. Spørsmålet er ikke om det skal gå til helvete, men hvor mye og for hvor mange.

Selv i passasjer hvor det skjer lite eller ingenting, utenfor hodet til

fortelleren er det sjeldent jeg klarer å lene meg tilbake og slappe av. Der jeg kunne blitt forelsket i språk og tanke-rekker forsvinner de bak forventningen om at det snart skal, og må, skje noe. Handlingen slår ihjel øyeblikkene. Vissheten vaskeseddelen gir om at «...noen av dem kommer ikke til å over-leve september i Stavanger», tilfører lite og berøver mye. Romanen vil være full av spenning, men jeg er ikke helt med.

Med dialog som «Jeg hadde fuck knust skallen på dem», tar Renberg

skrittet inn i en annen del av Stavanger enn tidligere. Og jeg klarer ikke helt å følge etter.

45

Det er ikke alltid kjekt med fart

Kalenderen syner oktober og det er klart for Kari Harneshaug sitt andre album, 7th Day Saviour. Debutalbumet Early Morning Memories kom ut i mars i fjor og 26-åringen frå Harøya i Møre og Romsdal er blitt eit kjent namn for fleire etter det. Early Morning Memories hausta god kritikk frå tungvektarar som britiske The Guardian. Oppfølgjaren fortener minst same mottaking.

Dette er ein lekker liten bukett av både svært rocka låter og nokre litt rolegare og nedtona. Ein fellesnemnar for alle, er at dei har kule gitartepper som bakgrunn. Dei gjer at ein atter vil samanlikne Harneshaug med større namn som The Black Keys. Ein høyrer samstundes at artisten har funne sin eigen identitet, til stor glede for eit vonleg veksande publikum. Jamt over gir albumet oss ei perfekt blanding av fengande vers med mjuke bakgrunns-vokalar frå både herre- og damerøyster.

Behagelege instrumentelle oppbyg-gingar får forventningane til å stige, før det bryt ut i storslagne avslutningar med den såre og samstundes varme og mjuke stemma til Harneshaug. Akkurat stemma er utruleg flott, med potensial til å gi ein kvar frysningar. Den andre låta og tittelsporet «7th Day Saviour» er eit godt døme på dette. Siste låt ut, «Sand and Stones» er eit deilig, jord-farga spor med ein solid, rytmisk tamburin i botn. Den gir deg lyst til å krype opp i sofaen og under teppet. Med ein kopp te mellom nevane kan ein lene seg tilbake og berre nyte.

Kva tekstane omhandlar er vanskeleg å plukke opp, men album-namn og tittelspor gir assosiasjonar til kristelege referansar, den sjuande dagens frelsar. Eller som i «Hearts Were Bleeding» der ein får høyre om ein skjult sti bak djevelens dør. Elles går kjende tema att, slik som komplisert

kjærleik og andre typar relasjonar og daglegdagse opplevingar. Albumet er mørkare enn det ein har høyrt tidlegare frå Harneshaug. Som ho har uttalt sjølv er uttrykket meir sett på dette albumet, det kjennes som ho har teke eit steg i riktig retning.

For det gjengse publikum vil dette bli ein god og passande ven å ta med seg inn i den dunkle haustsesongen me går i møte. Harneshaug vil med 7th Day Saviour innta ein fast plass som ei lita stjerne på den norske musikkhimmelen. Det skin i gjennom at ho verkeleg brenn for det ho driv med. Eit resultat av

genuin kjærleik til musikk er det me sit igjen med. Harneshaug er komen for å bli. Me gler oss på hennar vegne, og til å bli betre kjend med både ho og det nye albumet.

ein mørk og solid oppfølgjar

Hennar ambisiøse freisting er å vidareføre den gamle

rocken. Med 7th Day Saviour er Harneshaug på god veg.

En fartsfylt roman, men om det ikke er det du er ute etter klarer ikke språket å bære 600

sider alene.

44 K aNMelDelser

Fra festivalsosiologi til sosiologifestival SOSIOLOgIFESTIvAL - BLæST - 26. SEpTEMBER

FESTIvAL

TeksT: Ingunn MjØnERud FOTO: EIvInd SAndOddEn KISE

muSikk: Sosiologifestivalen bød blant annet på dj-sett av Turboneger-gitarist Knut «Euroboy» Schreiner.

Om man er samfunnsengasjert eller trenger en liten peppreik

angående Dragvoll-studier, er sosiologifestival absolutt å

anbefale.

litteratur

Vi ses i morgenTore Renberg - Oktober Forlag

TeksT: HAnnA MALEnE LIndBERg

alBum

Kari HarnesHaug7th Day Saviour - Aspén Record

TeksT: KARInA SOLHEIM

46 K aNMelDelser

Avant Garden er scenen når kunstner-duoen Gunnar Wærness og Henrik Skottes musikal «Vi er motorvei» skal spilles, også kjent som Brødet og Eselet. På den lille scenen har de nøye plas-sert ut forskjellige masker og et rela-tivt stort esel, og allerede før forestil-lingen begynner, blir jeg nysgjerrig. Forventningene mine er høye til Gunnar Wærness, omtalt som norsk poesis wonderboy.

Wærness og Skotte entrer den lille scenen svært rolig, og det hele begynner når Wærness introduserer seg selv som Brødet, hvorpå han videre leser en tekst om brød. Iført joggedress sitter Skotte og styrer musikken fra et mikse-brett og en mac. Musikalen følger et fast mønster med opplesing av tekst, sang og rytmer, der de fremhever

poengene med masker som rekvisitter og nakne filmsnutter på skjermen.

På forhånd hadde jeg lest at stykket skulle være en samfunnsengasjerende og humoristisk musikal om Europa, der de mener å ha laget et gruppeportrett av Europas befolkning. Det er under-holdende nok at de tar på seg masker og kostymer for å understreke hva tekstene forteller, men det kan til tider være vanskelig å oppfatte det politiske budskapet. Det drukner i alle elemen-tene de drar inn, og ikke alt er like forståelig. Jeg får også en følelse av at man må skjønne ganske mye av euro-peisk politikk for å forstå dette pussige stykket. Det mest åpenbare budskapet i hele musikalen omhandler EU, hvor de i flere sanger slenger ut ukvemsord som tydelig er rettet mot unionen.

Publikum viser stor begeistring og er godt fornøyd med musikalen. For min del var «Vi er motorvei» en sær, men positiv opplevelse. De poetiske tekstene til Wærness bekrefter at han er en wonderboy, men på en abstrakt måte.

snodig underholdning

Etter en time med sang og masker, humoristiske tekster og fengende rytmer sitter jeg igjen med spørsmål om hva det er jeg

egentlig har sett.

Høsten har kommet for fullt til Trondheim og Bakklandet, det er mørkt og surt i været. Bokbaren på Antikvariatet er fullstappet og stem-ningen er høy. Det er det perfekte rammeverket for en intim konsert-opplevelse. Torgeir Waldemar har sprunget frem som en unik norsk artist, med rått ærlige tekster og et lydbilde hentet rett ut av den rike amerikanske musikkarven.

Etter litt strev får han lyd i både mikrofon og gitar, og publikum blir fra første tone slått av den unike blan-dingen av folk- og bluesbaserte låter med tekster som virkelig røsker tak i deg. «When I hear the voice of angels» synger Waldemar på kveldens første låt, «Across The River». Stemningen er satt fra den første låta, og han demonsterer sin unike evne til å komme inn på sitt publikum. For det er ikke tvil om at dette er kraftig kost, men så er Torgeir Waldemar heller ikke din typiske singer-songwriter. Stemning og lydbilde er preget av rural folk og blues som maner fram en følelse av tidløs melankoli.

Likevel er det ikke bare alvor, og Waldemar forteller om hvordan enhver singer-songwriter må ha opptil flere munnspill. Skifting av disse krever evnen til å underholde publikum også mellom låtene. Det virker som dette faller relativt naturlig for Waldemar, som sjarmerer publikum med histo-rier og vittigheter fra livet som en rela-tivt ukjent artist. Samtidig kan man ikke unngå å bli truffet av følelsen av at denne mannen på 38 år tydelig har sett flere sider av livet. Oppvokst i et strengt kristent hjem i et heller isolert miljø, og gjennom å ha jobbet i rusmid-delomsorgen har Waldemar trolig fått god basis for å skrive tekster

Selv om tekstene blir et naturlig tyngdepunkt i konserten, og Waldemar mestrer å formidle disse på en overbe-visende måte helt alene, har han også med seg køntri/folk-dama Ida Jenshus. Med seg har de Kriss Stemland på slide-gitar. Når de alle står på scenen presen-teres en helt annen side ved Waldemars musikk. Stemlands slide-gitar bidrar med klare psykeldiske dragninger, og

de tre artistene drar publikum med ut i mer langstrakte musikalske landskap. Waldemar spiller også banjo under en av låtene, og det hele ble enkelt og greit en imponerende oppvisning i ameri-cana som ikke føltes håpløst retro-preget, men heller organisk og levende.

Tyngden, alvoret og stemningen i låtene kombinert med humoren og jordnærheten hos mannen selv, gjør konserten til Torgeir Waldemar minneverdig i aller høyeste grad. Han presenterer en brutal ærlighet rundt livets tyngre sider, men gir samtidig publikum en oppløftende følelse. Antikvariatet garanterte pengene igjen

for de blant publikum som ikke skulle være fornøyd med konserten, men det var nok de færreste som benyttet seg av dette.

Minneverdig ærlighet

Torgeir Waldemar og hans venner leverte muligens

høstens flotteste konsert her i Trondheim.

teater

Vi er motorVeiTeaterhuset Avant Garden

TeksT: AnETTE SIvERTSTØL FOTO: MARIn HåSKjOLd

konSert

torgeir WaldemarAntikvariatet - 2. oktober

TeksT: FREdRIK pAndE FOTO: AKSEL SCHEInER BRAKESTAd

Multikunstner Henrik Skotte, kjent som Eselet, styrer musikken

HUSKER DU IKKE UKA?

LES OM DET DU HAR GLEMT PÅ

DUSKEN.noSTUDENTMEDIENE GIR DEG HELE UKA, HVER DAG!

Dusken.no Studentmedienei Trondheim

Klokken 20.00. StandUp Trondheim arrangerer Open mic-kveld.

TOrSdag 17. OKTOberAvantgarden:Klokken 18.00. Video, dukker og «lanterna Magica-apparater» på scenen, når trondheimsbaserte teater Fusentast har nypremiere med fore-stillingen Den store Finalen. Antikvariatet:Klokken 20.00. Kom når dørene åpner klokken 19.00, det kan bli fullt i lokalet når det igjen er tid for Improteater. det er Supertorsdag! UKA:Klokken 18.30. dødens dal. UKa opplyser at en av verdens rikeste dJ- er kommer til byen! Calvin Harris er også kjent for musikken sin, og det blir garantert fest og dans i dødens dal denne kvelden!

Fredag 18. OKTOberKultursenteret ISAK:Klokken 19:00. Ungdom mot atom-våpen arrangerer apell og konsert, under fanen «Kreativ kamp mot atomvåpen».Familien:Klokken 22.00. Hiphop på Familien når raekwon skal på scenen. Verdt å nevne at raekwon også figurerer som medlem i Wu-Tang Clan. Blæst:Klokken 22.00. Ósk er klare for å slippe sin debut-eP, og det blir konsert og fest på Solsiden. Byscenen: Klokken 22.00. det skjer mye samtidig denne fredagskvelden, og sist men ikke minst, Ingrid Olava spiller låter fra sitt nye album Summer house.

Lørdag 19. OKTOberDokkhuset.Klokken 21.00. Indie-pop på gang, når Highasakite spiller konsert. UKA:Klokken 18.00. dødens dal. Norsktopper i de hvite teltene, når Susanne Sundfør & røyksopp fyrer opp til en heftig dobbelt konsert.

SøNdag 20. OKTOberIla Brainnstasjon.Klokken 14.00. Unn deg balsam for ørene på hviledagen, dra på brainnstasjonens ukentlige søndagsjazz.

AntikvariatetKlokken 21.00. alle som vil kan få prøve seg, når det igjen er klart for åpen scene og jamaften på bakklandet.UKA:Klokken 19.00. Vår frues kirke. Konsert med Trondheims store sønn, arve Tellefsen, og Studentersamfundets symfoniorkester. du bestemmer billettprisen selv, og det er stilig å ta på seg spanderbuksene i kveld, for billettinntektene går uavkortet til TV-aksjonen.

TIrSdag 22. OKTOberUnder dusken oppstår på ny i stativene.

49

Lakke negler for en god sak

Noen har kanskje stusset på hva Quiz med Roald Øyen og dansekveld for eldre har på studentfestivalen UKAs program å gjøre. I løpet av festivalen arrangeres en rekke arrangementer hvor studenter har mulighet til å gjøre en frivillig innsats for noen som trenger det, og alt foregår i regi av UKE- hjelpen. UKE-hjelpsansvarlig Charlotte Brantsæter Jenssen kan fortelle hvorfor UKE-hjelpen er en viktig del av årets festivalprogram. – UKE-hjelpen er en av UKAs måter å gi tilbake til byen på. Vi skaper større bredde i programmet til UKA, og vi lar alle målgrupper se oss. Dette er en ideell mulighet til å gjøre noe godt for andre. Hva er bedre enn å glede noen som virkelig setter pris på det?

For alleSøndag 6. oktober gikk UKE- hjelpsdagen av stabelen. Denne dagen dro frivillige studenter rundt til byens eldre og ga dem en hjelpende hånd. Videre i festivalen er det lagt opp til en rekke andre arrangementer, og Jenssen kan fortelle at disse ikke bare er rettet mot eldre.– Vi skal ha en barnefest på Samfundet, for psykisk utviklingshemmede barn og familiene deres. Her vil vi samles til en

hyggelig dag på Samfundet med lek og musikk. Vi skal også ha en lekedag i Høgskoleparken, der det blir uteleker og piknik.

Behov for uke-hjelpereJenssen forteller om stor interesse for UKE-hjelpen, men at det likevel kan være en utfordring å vekke oppmerk-somheten til trondheimsstudentene disse travle oktoberukene. – Dette kommer av at alt skjer under UKA. Dette kan gjøre at oppmerksom-heten går mot de store arrangementene, og at vårekan bli litt glemt, sier hun.Selv om UKE-hjelpen nå er godt i gang, har trondheimsstudentene fortsatt mulighet til å bidra, og påmeldingen er åpen på UKAs hjemmesider. Under årets TV-aksjon 20. oktober, bidrar UKE-hjelpen for bøssebærere. Det skal også arrangeres velværedager den 16.,17. og 18. oktober, og her kan studenter ennå være med og gjøre en god gjerning. – Velværedagene går ut på at vi sender frivillige til eldrehjem og daghjem. Her er det fritt fram hva man gjør, noen tar med gitar for å synge, noen lakker negler, mens andre bare sitter og snakker med de eldre. For meg virker det som at dette er noe de eldre setter enorm pris på, sier Jenssen. UD

red@studentmediene.no

UKA er mer enn konserter og sene kvelder. UKEhjel-

pen bringer festivalfølelsen ut til flere enn studenter.

TeksT: vida BrennaFOTO: foto.samfundet.no

NOTIS

LeS Mer OM KULTUrLIVeT I TrONdHeIM PÅ BARTEGUIDEN.

LaST Ned I dag!

KulturkalenderenTIrSdag 8. OKTOberElgeseter 30B:Klokken 11.00-21.00. I helgen åpnet den rivningsklare bygården i elgester gate 30b. den rommer det idealistiske og dugnadshjulpne kulturprosjektet Constant. Decay. Frem til 2. november kommer det til å foregå en rekke arrangementer i bygget, blant annet konserter, utstillinger og perfor-mance. For oversikt over programmet se hjemmesidene deres: rake.trond-heim.no/visningsrom/.Antikvariatet:Klokken 18.00. Vitenskapsteoretisk forum. Historiker og medlem av tenketanken Civita, bård Larsen, kommer for å snakke Idealisme og totalitarisme. Klokken 20.00. Trondheim filmklubb arrangerer visning av Stop making sense. Og qu’est-ce que c’est? Jo, det er Talking Heads smått legendariske konsertfilm fra 1984. Trøndelag teater:Klokken 19.00. en ny vri på en gammel historie. Jeanne d’Arc av Jean anouihl spilles i Frostating lagmanns-retts gamle lokaler. Vises til og med 12. oktober.

UKA:Klokken 16.00. Strossa. Mmmm.., massasjekurs! Info fra arrangøren: «Ta med håndkle selv! (..) På massasjekurs kan du lette på trykket.»Klokken 23.00. Klubben. Konsert med den amerikanske hiphop-duoen The Procussions, som gjester klubben intet mindre enn tre ganger under UKa.

TOrSdag 10. OKTOber.Galleri Ismene:Klokken 19.00. Utstillingsåpning. en gruppe kjente kunstnere har latt seg insipirere av litteraturens vide verden. Håkon bleken, Håkon gullvåg og a-ha-Magne, blant flere, presenterer verker i utstillingen Bok og bilde - med litteraturen som inspirasjonskilde. Olavs pub & spiseri: Klokken 20.00. Hvis du ikke fikk nok kultur på galleri Ismene, kan du fort-sette kvelden med scenekunst. Superkomiker bård Tufte Johansen skal tulle på scenen, i det som har fått navnet Comedy Night! gratis inngang!Brukbar/SUPA:Klokken 23.00. OPPTaKT! er det

nyeste tilskuddet på klubbkonsept-stammen til dansebula i midtbyen. Hver torsdag gjester en ny dj kjel-lerlokalene til Supa og stikkord er: hip-hop, soul, funk og «alt innenfor den romslige familien av svart musikk». gratis inngang og student-vennlige priser i baren. UKA:Klokken 21.30. Storsalen. Fransk house med Kavinsky, dessverre uten ryan gosling i baris. Klokken 23.59. Knaus. drømmende og melodiøs popmusikk med Here is Your Temple.

Fredag 11. OKTOberKultursenteret ISAK:Klokken 19:00. Kom og rist på kroppen, Midtnorsk Urban dans invi-terer til dance Off på Coffeeannan. Byscenen:Klokken 22:00. Få med deg kritiker-rost norsk rock når el Cuero spiller konsert.Høyskoleparken:Klokken 17:00. Nina og Stine invi-terer deg med på en guidet tur til UKa-bokstavene som krydrer byen vår. Klimaks nås ved installasjonen «ring han» i parken ved gløshaugen. Her planlegger jentene en dristig performance, som en hyllest til UKa-kunstnernes ujålete bruk av personlig pronomen.

Lørdag 12. OKTOberByscenen: For alle som lengter hjem til mor, og liker låter om hylende griser. Ingebjørg bratland og Odd Nordstoga spiller fra

folkemusikkprosjektalbumet Heimåfrå. UKA:Klokken 13.00. Storsalen. Ta med deg spisse albuer og konkurranseinstinkt, det er duket for NM i stolleken 2013!

SøNdag 13. OKTOberUKA:Klokken 21.30. Storsalen. UKas mann! Hasse Hope hopper ut av TV-skjermen og tar med seg dating-konseptet «dagens Mann» til Samfundet. et panel bestående av 20 jenter skal bedømme single kjek-kaser, og forhåpentligvis får vi se ekte UKe-kjærlighet i løpet av kvelden.

MaNdag 14. OKTOber.UKA:Klokken 19.00. dødens dal. Tre ut av svart-hvitt tilværelsen, og la UKa bade deg i maling. Life in colour er utsolgt, men de tilsølte og fargerike fortsetter festen utover kvelden. Så hvis du ikke har billett, og har lyst til å se levende batikk: dra på etterfest på Samfundet.

TIrSdag 15. OKTOber. UKA:Klokken 17.00. Stripa, gløshaugen. Årets tv-aksjon går av stabelen 20. oktober støtter Najonalforeningen for folkehelsens arbeid mot demens. I forbindelse med dette arrangerer UKa åpent foredrag om demens. Har du lyst til å bli bøssebærer kan du gå inn på www.blimed.no

ONSdag 16. OKTOberIla Brainnstasjon:

48 K KulturKaleNDer

8. oktober - 22. oktober / Klander turne kule

8ar

KIVF

OTO

: Håv

ard

Karl

sen

12FOTO: gT nergaard

8

Det er stillferdig ettermiddag, og han slår seg ned i sofaen. Bøyer hodet svakt til siden og biter sine lepper. Det går et drag gjennom skrotten hans, liksom når vinden kjæler med svadebergene heime.

– Det har aldri vært lett. Det har det ikke. På noen som helst måte.

Han forteller om de heftige ungdomsårene. Om den ville flørten med kola, og dagene derpå med anger og neglebiting. Etter hvert faller han igjen til ro og stirrer ut i ævelengda.

– Det var dritt, men det var Spit som reddet livet mitt.

NyvordeN bladfykHan forteller at det var regnet for god skikk å mekke kokainstriper over Fitteblekka. Rekkene med tannlegereklamer og Statoil-annonser ble høydepunktet i en ellers fattig hverdag.

– Jeg bladde mellom avisa, og så

Trudde hu sa ja.

MysforsTo vissT.

«Jeg hhhverken kan eller vil mene noe om dette. Vi kan ikke stille høyere krav til «Under Dusken» (Fitteblekka, red. anm) enn vi gjør til andre ting ved universitetet. Og da er det i bunn og grunn to ting som gjelder: De etiske retningslinjene til departementet, og bitches og bling. OK, så er det er kanskje tre ting, da.»

«jeg er oppriktig bekymret for

framtidsutsiktene til uavhengig og fri journalistikk i vår

kjære studieby.»

- Sponset av JESUS KRISTUS!

– Tilgi meg for mine synder, Fader.Han ser med medynk bort mot

det runde røde. Taler om sodoma og gomora, den jævla babylonshora. Han gestikulerer vilt med hendene.

– Galalallsaalalla, sier han i tunger.

Slutt på daNSeNde Sex og pirum

Blå-blå vind byr på nye muligheter for det baltiske skjolds største ukulturfestival. Etter harde forhandlinger ser det endelig ut til at det skal drysse mammon over dugnaden. Men det krever et og annet kompromiss, forteller UKEsjefen.

– Vi avlyste oktoberfestivalen og erstattet den med et opplegg som bedre passer vår nye, kristne profil.

Lunken øl ble dermed byttet ut med grønnsakssuppe og saft. Horeriet

i Dødens dal måtte vike for kurs i spennende speideraktiviteter som flisespikking og Ludo. Framover vil det

til og med tilbys mer performance-orienterte aktiviteter, kan han avsløre.

– Siden navnet er Dødens dal, vil vi gjerne minne folk på at synd fører til nettopp evig død. Vi inviterer derfor hele studenterbyen til steining av sodomittene i Pirum.

Alle arrangement vil sikres av et eget moralpoliti. Speselt skamlaust samkvem og harlem shake vil slås hardt ned på.

– Dansing er nær sagt det samme

som stående sex. Alle som kaller på Djevelen med sine frilyndte hofter må betale sin syndebot.

pirum S(k)eptiSke Guttebassene og guttetenorene i

Pirum er ikke glade for forandringene.– Galalalllaaalallala!Primumitten Espen Schinke taler

også i tunger. I medpirumitt John Johnsens tunge, for å være presis.

s2.

spiTposTen regisTrerer

... at KUKEN-13 vil konsekvensutrede oljeboring i sleiken til KUKEsjefen.... at rolig nå, Jørgen... at ikke bli sint... at ikke slå :(... at HJÆLP... at hvordan skal man egentlig uttale navnet til salgsjefen i KUKEN?... at blir kleint... at ikke den, ikke den, men Dunja.... at stundom duunjaske kvaliteter...at Daglighallen har blitt flottere enn flotters!...at men tom for hjemmebrygg da......at øl er øl, vin er vin, i butikk-butikk?...at K-A, pinglet ut, sykkelhjelmen+sivble for tungt...at morna K-A...at morna Trine...at studentenes levekår blir verre...at latinspråklige land lider verre...at êl casSssino ölle Royale...at vi ikke gidder å ta utdanning tenk...at hvorfor ta utdanning når daglighallen er nyoppusset?...at juba-juba liksom, pang pang, huttemeirundt, hurra og hele pakka...at uke-sponsor-runken foregår i så høy Hz at friksjonen smelter pol-isen....at kaptein sabeltann nå begir seg ut på høykostnaddfilm, nå som piratene er slagne....at flinke folk!...at 3P fyller år, grattis! Spreng no mer a!...at i en fremtidig runkers hverdag...at vi også vil være proffesjonelle og ikke synse i avisene.......Erna..........Segway-MMA-boksing og butikkVin til folket!.......at det blir den nye folkefesten som fyller tomrommet etter Ta sjansen!...at Spættposten også nå transformeres til en mer moderne tidskrift...at i perfekt symbiose med smurfene i økosystemet Noreg. Norge....at S2, for deg med blått arbeiderblod i de ultrablåsossialistiske blodårene dine...at elgsæthergate tok verdig forvell med røgteppe på nivå med vestfronten 1917....at Dragvoll må skrive mer tull så gløs ser litt dummere ut...at Våge Mariussen å ta tilbake kontrollen over fitteblekka?...Ho kan fåuv kontinentaut....Aut den blau-blaue regjæirinja, forhaupentlieg veis iktje haur lokalisaurt Stjaurd enju.......gitt......at Det smalt! Siv stupte bums i bakken. Men akkurat i det hun falt og jeg satt på kontrollkomiteen, og grep hun i det radikalt høyere øre for å kjøre kniven inn i oljefondyen på henne: Hei! da skrek hun villt, den styggen. Plutselig stod hun på alle fire og steilet slik at jeg mistet handlingsreglen. Hun klemte fast beina mine med beina sine og satte så på sprang, bortover Besseggen!...Per S(s)andbærg, Du lyver!...at skal vi dele mer nå...at ja, vi skal ha en mer ballansert politikk rundt politikken, fordi politikken har vert for uballansert tidligere når politikerne poliserte.......at Hallo! Segway!...at faen så kresne folk plutselig ble...at vi skal være fornøyd med det vi har + det lille ekstra vi kan kjøre på 2 hjul med...at ikke kUka da....at ikke nedslående tilbakemldinger burde ha noe å si...at fitteblekkas standupunkt er og vil alltid være at Hist sin klassiske løksuppe og Gulasjsuppe smaker det samme...at det gjør ikke no, for brunet får i kål er bedre enn fårikål, Spæt og lydværk anbefaler...at uka har tatt slutt, men at noen ikke tar hintet...at uka har tatt slutt, men at noen ikke tar hintet...at uka har tatt slutt, men at noen ikke tar hintet

Blåblå regjering gir, og blåblå regjering tar. Dette kan vi lett slutte om vi leser mellom sidene i det sosialdemokratiske konformisthelvete og skamlause sunnmørsbyrået kalt norsk presse.

Spit prøver som alltid å være forut for sin tid, og det er med byrgskap vi kan by på resultatet: S2, et moderne magasin for vår nye tid. – redaktøren

brenn i helvete: KUKENe forkaster den gamle merkevaren.

s2 er eT uavhengig TidsskrifT drifTeT Med

privaTe Midler. vi Takker disse bidragsyTerne:

S2ukeblad. SPæT (frå NOrrØNT SPÆT, «fuck deg Og diN rev»)

en fremadstormende ukefunk med smak for det gode liv overlevde kokainoverdosen. nå vil han lære fitteblekka hva journalistisk integritet er.

leder

prosjekt karl marx:

fitteblekkakuppet av kløktige konsern

guNNar bovim, Forvirret rektor

AltFor lite UkerUnk? Kos deg med en UKEfunk. Massasje med alle fordeler, døgnet rundt.

800 DritKåtE JENtEr i trONDhEim Vil ha sex i KVElD

med deg!!

Ukemassasjen

UKA har aldri fått penger fra staten. Dette kan nå endre seg, i det festivalen bytter merkevare og inngår et samarbeid med KrF.

atomklokker som stopper. konstant menstruasjon. forelesinger som dryger.samme jævla låt hele tida.

Rita Ottervik reagerer med harme på KUKENes sløgne påfunn.

- Hva skal man liksom gjøre når Høgskoleparken henger tre uker etter resten av landet? De har knapt nok fått med seg at the Fox suger.

- Det var faen ikke dette jeg godkjente når de pitchet der tiden opphører, sier hun oppgitt.

Avskaffingen av tidskontinuumet har allerede utilsiktede konsekvenser. For eksempel måtte en framsyning av Kill Bill avlyses, da historien plutselig framstod som linjær og gav mening. Av samme grunn ble KUKENrevyen tidenes største flopp.

Verst gikk det for et delegat fra Klubbstyret, som nå er fanget i en evigvarende trip og må høre på mainstream-musikk resten av sitt liv.

s2 spurte UKEsjefen om replikk rundt 12.15, men fikk ikke noe svar. Heller ikke senere på ettermiddagen 12.15 var noen replikk å oppdrive.

S2

- KUKEN-13 har ødElagt tidsKoNtiNUUMEt.

Spitposten korrigerer:

LEKKASJE! KATASTROFE!Fitteblekkas refuserte U(KE)-kritiske saker

FORTSATT KRIG I SyRIA UNDER UKA– UKE-sjefen nekter å svare på hvor mange barn som må dø for hans forlystelse.

INGEN MARKERING AV KRySTALLNATTEN På åRETS UKE– UKE-sjefen nekter å svare på om han hater jøder.

UKA BOOKET IKKE yLVIS– UKE-sjefen nekter å svare på hva reven sier.

UKA ARRANGERER KAFFEKURS MED BøNNER PLUKKET AV UNDERÆRNERTE SLAVEBARN FRA ELFENBENSKySTEN.– UKE-sjefen nekter å svare på hvor mange barn som må dø.

GIR TV-AKSJON-PENGER TIL DEMENTE FOSSILER, HELLER ENN FATTIGE BARN I AFRIKA– UKE-sjefen nekter å svare på hvor mange barn som må dø.

UKA VARER I MER ENN éN UKE – AUTISTER FORTVILER– UKE-sjefen nekter å svare på hvorfor han bedriver bevisst villedende markedsføring.

DEN AMERIKANSKE FøDERALSTATEN BRyTER NED I DET UKA STARTER OPP– UKE-sjefen nekter å svare på hvor lenge amerikanske familier må sulte og hvorvidt han hadde sex med Monica Lewinsky.

UKA ARRANGER øLKURS – FORSKNING I MANGE LAND VISER AT EN Høy ANDEL AV DRAP OG MISHANDLING HAR FOREGåTT I FORBINDELSE MED ALKOHOLBRUK.– UKE-sjefen nekter å svare på hvor mange barn som må dø

INGEN GEIRFUGLER OG SAMER I UKE-STyRET– UKE-sjefen nekter å svare på hvor han rasistisk han er, men sier i en kort kommentar: – Det kan være det same.

NORSK KLOVNEFORBUND KRITISERER UKA– UKE-sjefen ler av kritikken.

UKE-SJEFEN DRIKKER BARNS BLOD– Fitteblekka nekter å beklage feilstaving av «UKE-sjefen fornøyd med årets program».

sensUrert!

UKA lyste nyst ut en konkurranse om hvem som best kunne skildre sine tre favorittarrangement under UKA - i diktform. Dessverre kom de til skade for å trykke feil dikt. S2 trykker her den egentlige vinneren av konkurransen, nemlig diktet Trifistel av Johan Møkkerbakken.

Fyrstpå så lyt der koma til sluttnår festivalen om senn er ommeog pengane blir telt og ord blir til krutt- underskott, velbekomme!

Dinest lyt vel ein fest tilbyeitkvart for einkvan i vår heimog me fær sjå vår UKEsjef spyog lukte av rennesteins eim

Igjen er me no komne til endedå hestkUKAn’ fer bort ifrå huset,og fridom blir feira igjennom vårt lende.Fascismen, han skal me knuse.

STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR. 12 99. ÅRGANG 24. SEPTEMBER - 08. OKTOBER 2013

Skeiv parade i Trondheim 40

S2

PIRUM KUKA TIL FOR ØRTENDE GANG KUKA ØDELA TIDSKONTENUMETPIRIMITMITBARION

ENSOM ANAL- KAVALER

Arbeiderklassens hverdagsmagasin