117

➔

➔

➔

k

apittel 4

kristen dommen brer seg

i dette kapittelet skal du lære om:

sentrale fortellinger fra Det nye testamente, fra Jesus til Paulus

kristendommens historie i den første tida etter at Jesus var død og fram til

kristendommen blir statsreligion i Romerriket

kristendommens historie i Norge fram til reformasjonen

Jesus sa til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og

på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler!

Døp dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds

navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere.

Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Fra Matt 28,18–20

118

Jerusalem

Nasaret

Betlehem

Jesus

Kristendommens historie begynner med Jesus. Historiene om

Jesus kan vi lese om i Bibelen. Han levde for mer enn to tusen år

siden. Landet Jesus bodde i, er i dag to land: Israel og Palestina.

Jesus var jøde, men det var ikke jødene som styrte landet – det

var en del av det store Romerriket. Det var mange jøder som var

misfornøyde med at de ikke fikk bestemme i sitt eget land. De

likte ikke alt romerne gjorde.

Landet Jesus levde i, var delt opp i flere deler. Jesus bodde for det

meste nord i landet. Her vokste han opp i en liten landsby som

het Nasaret. Da han ble voksen, holdt han seg fremdeles mest i

nord, men han dro også til områder lenger sør. Der lå blant annet

Jerusalem, som var den viktigste

byen for jødene. I Jerusalem lå

det jødiske tempelet, og

dit reiste mange for å

feire de store jødiske

høytidene. Forel­

drene til Jesus dro

til Jerusalem hvert

år for å feire den

jødiske påsken, og

Jesus pleide å være

med helt fra han

var barn. Betlehem,

der Jesus ble født, lå i

det samme området.

Det var mange forskjellige religioner i Romerriket. Romerne ba til mange guder. Det gjorde ikke jødene. De trodde at det bare fantes én Gud. Romerne hadde respekt for gamle religioner, og derfor slapp jødene å be til de romerske gudene.

Religioner i Romerriket

Nasaret

Jerusalem

Betlehem

118

119

n

n

Da Jesus var rundt 30 år, ble han døpt i elva Jordan av en mann

som ble kalt døperen Johannes. Johannes var også jøde. Han ville

at folk skulle tenke mer på hvordan de levde. Derfor gikk han

rundt og fortalte folk at de måtte tro på Gud og gjøre som Gud

ville. De som ville det, kunne bli døpt av Johannes. Dåpen var et

tegn på at de ville være lydige mot Gud. Da Jesus ble døpt, skal det

ha skjedd noe spesielt. De som var der, skal ha hørt en stemme si

at Jesus var Guds sønn. De tenkte at det var Gud som talte. Etter at

Jesus var døpt, begynte han å gå rundt og fortelle folk om Gud.

Jesus fikk mange elever som hørte på ham og

fulgte med ham der han gikk. Elevene ble

kalt disipler. De var både kvinner og

menn. Jesus valgte ut tolv av mennene

som han var spesielt mye sammen med.

Han ga dem en spesiell oppgave: De

skulle hjelpe ham med å fortelle videre

det han hadde sagt om Gud. Disse tolv

disiplene ble kalt apostler. Apostel betyr

sendebud, og apostlene var sendt ut av

Jesus.

døperen Johannes

Jesus blir døpt

Da apostlene reiste rundt for

å fortelle hva Jesus hadde sagt,

måtte de gå fra sted til sted. Når noen

i dag sier at de bruker «apostlenes

hester», mener de å si at de går for å

komme seg fra et sted til et annet.

Kanskje du selv bruker apost-

lenes hester for å komme

deg til skolen?

Disippel

betyr elev.

Apostel

betyr sende-

bud.

Jesus blir døpt. Tegning fra midten av 1800-tallet

120

Jesus forteller liknelser Jesus snakket med alle slags mennesker – barn og voksne, kvinner

og menn, rike og fattige, friske og syke. For å forklare hva han

mente, fortalte han små historier. Disse historiene kalles liknelser.

Liknelser er enkle historier som kan forklare ting som er vanske­

lige å forstå. Jesus brukte liknelser for å fortelle om Gud, og for å

fortelle hvordan mennesker skal være mot hverandre. Han sam­

menliknet noe som var vanskelig å forklare, med noe annet som

var lettere å forstå. Slik fortalte han menneskene om Gud.

Jesus fortalte om noe han kalte Guds rike. Guds rike er ikke et

sted det går an å reise til, sa Jesus, men Guds rike betyr at alle

mennesker kan leve sammen med Gud, både på jorda og i evig­

heten. Guds rike er åpent for alle, sa han.

Liknelsene handlet også om hvordan menneskene skulle leve og

oppføre seg mot hverandre. Senere ble noen av liknelsene som

Jesus fortalte, skrevet ned og tatt med i Bibelen.

Jesus og den rike unge mannen

En gang kom en mann løpende bort til Jesus. Han kastet seg ned

på kne foran Jesus og spurte: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for

å få evig liv?» Da sa Jesus til ham: «Hvorfor kaller du meg god?

Det er bare én som er god, og det er Gud. Du kjenner vel Guds

bud?» «Ja, mester,» svarte mannen, «jeg har holdt alle budene helt

fra jeg var ung.» Jesus så på ham og ble glad i ham. Så sa han:

«Det er bare én ting som mangler: Du skal selge alt du eier, og gi

det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Så skal du

følge meg!» Men mannen ble lei seg da han hørte dette. Han

reiste seg, snudde seg og gikk trist bort, for han eide svært mye.

liknelser

Guds rike

åpent for alle

120

121

På Jesu tid var det en stor mur

rundt Jerusalem. I muren var det flere

porter. En av portene var så lav og smal at

det nesten var umulig for en kamel å kom-

me inn gjennom den. Denne porten ble kalt

nåløyet. Kanskje var det denne porten

Jesus tenkte på da han snakket med

den unge mannen? Vi bruker uttrykket

«å komme gjennom et nåløye» når

vi skal beskrive noe som er

svært vanskelig.

Jesus så seg omkring og sa til disiplene: «Ser dere hvor vanskelig

det er å leve slik som Gud vil? Det er lettere for en kamel å gå

gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.» Da

disiplene hørte dette, ble de forskrekket og spurte: «Men hvem

kan greie det, da? Hvem kan bli frelst?» Jesus så på dem og sa:

«For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. Gud kan hjelpe

mennesker med å bli frelst. Alt er mulig for Gud.»

Etter Mark 10, 17–27

122

Liknelsen om Såmannen

En gang Jesus og disiplene var nede ved en innsjø, samlet det seg

mange mennesker rundt dem. Alle ville se og høre Jesus snakke,

men det var så mange mennesker at det var helt umulig. Da gikk

Jesus om bord i en båt og satt i den ute på sjøen og talte, mens

hele folkemengden sto på land, helt nede ved vannkanten, og

hørte på ham.

Jesus lærte dem mange ting og fortalte en

liknelse. «Hør her!» sa han. «En såmann

gikk ut for å så åkeren sin. Da han

spredde kornet utover, falt noe ved

veikanten, og fuglene kom og spiste

det opp. Noe falt der det var mye

stein. Der var det bare et tynt

jordlag. Kornet spirte raskt, men

da sola sto opp og varmet, ble

kornaksene svidd og visnet. Det

var ikke nok jord der til at kornet

kunne få nok vann og slå ordent­

lig rot. Noe korn falt ned blant

noen tornebusker. Tornebuskene

vokste raskt og ble store, og da ble

det for lite plass til kornet, så det

visnet. Men noe av såkornet falt i god

Liknelsen om sennepsfrøet

Jesus sa: «Hva skal vi sammenlikne Guds rike med? Hvordan

skal jeg forklare det? Jo, Guds rike er som et sennepsfrø. Det er

et av de aller minste frøene som fins. Når det blir sådd, begyn­

ner det å vokse og gro nede i jorda. Så vokser det opp til en

plante som er større enn alle andre planter. Det blir til et tre

123

jord. Det spirte, vokste og bar nye korn. Noen kornaks hadde

tretti, noen seksti, ja, noen hundre nye korn i akset.» Og Jesus sa:

«Dere som har ører å høre med, hør på det jeg sier!»

Disiplene spurte ham hva liknelsen betydde. Jesus forklarte den

for dem: «Såmannen er en som forteller om Gud. Kornet han sår

ut, er budskapet fra Gud. De han forteller det til, tar imot bud­

skapet på forskjellige måter. De ved veikanten hører det han sier,

men så blir de så opptatt av andre ting at de glemmer alt

sammen. Slik er det med det kornet som ble sådd på steinene

også: Det er de som blir glade med en gang de hører om Gud,

men det varer bare en kort stund. Når de møter motgang, eller

når det blir vanskelig å tro på Gud, slutter de å tro. Det som blir

sådd blant tornebusker, er de som hører Guds ord, men de har så

mye å bekymre seg for, eller de er så opptatt av alt de eier, eller de

har så lyst på alle andre ting. Da blir budskapet kvalt av alt dette

andre, og så vokser kornet aldri så lenge at det blir nye korn i

akset. Men kornet som ble sådd i god jord, det er de som hører

Guds ord og tar vare på det i hjertet. Dette kornet vokser og blir

modent med mange nye korn i akset, noen ganger tretti, seksti, ja,

noen ganger hundre ganger så mange korn som det ene som ble

sådd.»

Etter Mark 4,1–20 og Luk 8,4–15

som er så stort at fuglene under

himmelen kan bygge reir i skyggen

mellom greinene.»

Etter Mark 4, 30–32

124

Jesus sa at han var sendt av Gud, og at han var Guds sønn. Det

var det mange som ikke likte. De var redde for at Jesus skulle lage

opprør. Jødene mente at det bare fantes én Gud, og at Jesus ikke

var Guds sønn. De trodde ikke at Jesus snakket sant. Jesus snakket

om Gud på en annen måte enn det jødene var vant til. Han fikk

dermed flere fiender. Da han var omtrent 30 år gammel, ble han

dømt til døden og døde på et kors.

I Bibelen står det at Jesus sto opp fra graven og ble levende igjen.

Kristne feirer påsken til minne om at han sto opp fra graven.

Siden står det at Jesus dro opp til himmelen, til Gud. Minnedagen

for denne hendelsen heter Kristi himmelfartsdag.

Disiplene til Jesus trodde at han hadde kommet til jorda for å

frelse menneskene. De trodde at han var Guds sønn, og at han

hadde vunnet over døden. Det fortalte de til andre mennesker de

møtte. Etter hvert var det mange som trodde at Jesus var Guds

sønn. Slik oppsto kristendommen som religion. De som trodde

på Jesus, ble kalt kristne.

I begynnelsen fantes det kristne bare i Jerusalem, men snart

spredde kristendommen seg utover hele Romerriket. Da var det

ikke bare jøder som ble kristne.

frelse

kristne

En kristen er en person som tror på Jesus. Jesus ble kalt Jesus Kristus. Kristus er et gresk ord som betyr «den som er salvet». Før var det vanlig å smøre salve på pannen til en ny konge. Først etter at han var salvet, kunne han være konge.

I Det gamle testamentet er det flere profeter som forteller om en spesiell konge som skal komme. Han skulle være sendt fra Gud og være konge over menneskene på en annen måte enn vanlige konger. Kristne tror at Jesus er den kongen som pro-fetene varslet om.

Hvor kommer ordet kristen fra?

Kristendommen blir en religion

124

125

Kristendommen blir en religion oppgaveR

1 I hvilken by vokste Jesus opp?

2 Hva heter landet Jesus bodde i nå?

3 Hvem styrte landet Jesus bodde i da han levde på jorda?

4 Hvem var det som døpte Jesus?

5 Hva het elva der Jesus ble døpt?

6 Hva betyr ordet apostel?

7 Fullfør setningene under:

Det er lettere å selge alt man eier når man ikke eier så mye fordi …

Det er lettere å selge alt man eier når man eier mye fordi …

Les setningene høyt for hverandre. Er du enig eller uenig i begrunnelsene?

8 I fortellingen om den rike mannen står det at «det er lettere for en kamel å gå gjen-

nom et nåløye enn for en rik mann å komme inn i Guds rike». Lag liknende påstander

om noe som er veldig vanskelig eller umulig å gjøre.

9 Jesus, Josef og Maria vandret mye rundt. Se på kartet på side 118.

a) Bruk et atlas og linjal og mål hvor langt det er mellom byene under. Skriv svaret

i centimeter.

• Nasaret og Betlehem • Nasaret og Jerusalem • Betlehem og Jerusalem

b) Hvor mange kilometer er det mellom byene?

c) Bruk kartet og prøv å beskrive hva slags landskap Jesus, Josef og Maria gikk gjennom.

d) Hvis noen bruker en time på å gå fem kilometer, hvor mange timer bruker de da

på å gå mellom Nasaret og Betlehem? Sett opp som regnestykke og skriv svaret.

e) Hvis noen klarer å gå fem timer hver dag, hvor mange dager må de da ha for å gå

fra Nasaret til Betlehem?

f) Hvorfor gikk Jesus, Josef og Maria mellom de forskjellige byene? Snakk sammen

i gruppe eller hel klasse.

10 Hvor fort går du? Finn ut …

a) … hvor lang tid du bruker på å gå en kilometer.

b) … hvor mange kilometer du kan gå på en time.

c) … hvor mange timer du ville bruke på å gå fra Nasaret til Betlehem.

126

PeterEn av de nærmeste disiplene til Jesus var Peter. Peter var fra det

samme området som Jesus. Der var han fisker og arbeidet

sammen med broren sin, som het Andreas. Da Jesus kom og ba

dem bli med ham, ble begge med og ble disiplene hans.

Peter het egentlig Simon, men Jesus hadde begynt å kalle ham

Peter, som betyr klippe. Jesus kalte ham det fordi han stolte på

Peter og ville at han skulle være en leder for disiplene. Peter ble

en av de viktigste lederne for de kristne etter at Jesus var død.

Peter og pinseunderet

Jesus hadde lovet disiplene en spesiell kraft. Kraften skulle hjelpe

dem til å fortelle flere mennesker om Gud. Disiplene var samlet i

Jerusalem og ventet på at kraften skulle komme. I Jerusalem var

det folksomt. Mange hadde reist inn til byen for å feire jødisk

pinse. Da den begynte, kom kraften til disiplene. Plutselig hørte

de en brusende lyd, som en kraftig vind, og de så ildtunger som

delte seg opp og satte seg på hver enkelt av dem. Da skjønte

disiplene at de fikk kraften Jesus hadde lovet dem. Kraften var

Den Hellige Ånd. Den Hellige Ånd gjorde disiplene i stand til å

snakke språk de aldri hadde snakket før. Plutselig kunne folk fra

andre land forstå det de sa. Folk syntes at det var merkelig.

«Hvordan kan dette skje?» spurte de. «Vi kommer fra Roma og

Egypt og Arabia og mange andre land, og nå hører vi at disse

menneskene snakker om hva Gud har gjort, på vårt eget språk.»

For å svare folket holdt Peter en tale. Han snakket om jødenes

historie og om de gamle profetiene om at Guds ånd skulle kom­

me til alle mennesker. Han sa at Jesus var sendt fra Gud, og at

fisker

disippel

klippe

viktig leder

kraft

Den Hellige Ånd

forskjellige språk

Peter taler

127

Jesus var den spesielle kongen

profetene hadde varslet om. Det

var Jesus som kom med Guds ånd,

sa Peter. Da folk hørte dette, fikk

de dårlig samvittighet og spurte:

«Hva skal vi gjøre?» Peter sa: «Dere

skal vende dere bort fra det gale

dere har gjort og bli døpt i Jesu

Kristi navn. Da skal dere få tilgi­

velse, og dere skal få Den Hellige

Ånd. Da blir dere frelst.»

Etter at Peter var ferdig med å tale,

var det mange som ville bli døpt

og bli kristne.

Etter Apg 2

mange nye kristne

El Greco: Pinsen, 1604–14. Ildtungene over hodet på disiplene er et tegn på Den Hellige Ånd.

Pinse betyr 50. Høytida heter pinse fordi den kommer 50 dager etter påske.

Peter Paul Rubens (1577–1640): St. Peter, 1610

128

peter blir leder i den første kristne menigheten Den spesielle pinsedagen i Jerusalem blir regnet som den dagen

den kristne kirken ble til. De kristne feirer pinse både til minne

om Den Hellige Ånd og til minne om dagen da kirken ble til.

Pinsen kalles derfor ofte «kirkens fødselsdag».

I Bibelen står det at disiplene fortalte andre om Jesus etter pinse­

underet. Det de fortalte, var nytt og annerledes enn det mange

tenkte og trodde fra før. Den kristne menigheten fikk stadig nye

tilhengere, men møtte også motstand. Mange kristne ble fengslet,

og noen ble også drept.

kirkens fødselsdag

nye tilhengere,

motstand

128

129

n

n

Peter ble en viktig leder i den første kristne menigheten. Han

reiste rundt og forkynte budskapet om Jesus til mange, og han

skal også ha helbredet syke. En del av dette arbeidet gjorde han

sammen med Johannes, en av de andre disiplene. De ble også

fengslet fordi folk var imot det de forkynte og gjorde. Hele tida

benyttet de sjansen til å fortelle om Jesus.

Når vi snakker om den kristne kirken, mener vi alle som er kristne. En kristen menighet er en samling av kristne som bor i nærheten av hverandre, og som pleier å komme sammen.

kirke og menighet

Å forkynne er et litt

høytidelig ord. Det be-

tyr å fortelle og forklare

andre noe en mener er

sant og viktig.

Å helbrede betyr å

gjøre mennesker som

er syke, friske igjen.

Peterskirken i Roma er bygget over graven til Peter

130

De første kristneDe første kristne hadde ingen kirker å samles i, derfor møttes de

hjemme hos noen som hadde god plass. Troen på at Jesus hadde

stått opp fra de døde og blitt levende igjen, var svært viktig. Siden

Jesus sto opp på en søndag, begynte de kristne å samles på søn­

dager. Da hadde de gudstjeneste. De fortalte hverandre om hva

Jesus hadde sagt og gjort, og de leste fra de gamle jødiske bibel­

skriftene. Fortellinger om Jesus står i Det nye testamentet. De

pleide også å synge sammen og be til Gud. Til slutt i gudstjenes­

ten holdt de et spesielt måltid til minne om det siste måltidet

Jesus hadde sammen med disiplene sine. De delte brød og vin

med hverandre, akkurat som Jesus og disiplene hadde gjort.

Dette måltidet kalte de nattverd. Ordet betyr egentlig kveldsmat.

Etterpå spiste de vanlig mat sammen. Alle hadde med seg mat

hjemmefra, og de som hadde mye, delte med dem som ikke

hadde så mye.

Mange forskjellige mennesker ble kristne, men de fleste var

fattige mennesker og slaver. Peter og de andre lederne forkynte at

alle var like mye verdt for Gud, og at alle var like viktige i menig­

heten. Derfor kunne både slaver og frie, kvinner og menn, voksne

og barn være med i menigheten og komme sammen til guds­

tjeneste.

I begynnelsen var det kristne bare i Jerusalem, men religionen

spredde seg raskt, og snart var kristendommen spredd i hele

Romerriket.

gudstjeneste

nattverd

131

Filip og mannen fra Etiopia

Filip var en av disiplene til Jesus. Han var en av de tolv som ble kalt apostler. Han

reiste også rundt og fortalte om det Jesus hadde sagt om Gud. Mange av dem Filip

snakket med, ville bli kristne og ble døpt, både kvinner og menn.

En gang opplevde Filip at en engel viste seg for ham og sa at han skulle reise sørover.

Han begynte da å gå på den veien som gikk sørover fra Jerusalem mot Gaza. Da fikk

han se en mann som satt i vognen sin og var på vei hjemover fra Jerusalem. Filip

kjente igjen mannen. Han visste at han hadde en viktig stilling hos dronningen i

Etiopia i Afrika. Det var han som hadde ansvar for å passe på skattkammeret til den

rike dronningen.

Gud sa til Filip at han skulle holde seg i nærheten av vognen. Da sprang Filip bort

mot vognen og hørte at hoffmannen satt og leste høyt fra en skriftrull. Han hørte at

det var fra boka til profeten Jesaja. Filip spurte: «Forstår du det du leser?» «Hvordan

kan jeg forstå det, når ingen forklarer det for meg?» sa mannen. Så ba han Filip om å

komme opp i vognen og sette seg ved siden av ham. Mannen viste Filip det han holdt

på å lese, og spurte: «Profeten skriver om en som skal komme fra Gud. Hvem er det

han forteller om? Er det seg selv han mener, eller er det en annen som skal komme?»

Da begynte Filip å forklare, og han fortalte at det var Jesus profeten skrev om, og så

fortalte han mannen hvem Jesus var.

Om litt kom de forbi et sted der det var et vann, og mannen sa:

«Se, her er det vann. Er det noe i veien for at jeg kan bli

døpt?» Filip svarte: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan du

bli døpt.» Da sa mannen: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds

sønn.» Vognen stanset, og så gikk Filip og den etiopiske

mannen ut i vannet, og Filip døpte ham.

Siden fortsatte mannen lykkelig videre på sin vei hjem til

Etiopia, og Filip dro for å forkynne budskapet om Jesus

andre steder.

Etter Apg 8

132

n

n

n

Å spotte Gud

betyr å gjøre narr

av Gud.

En profet er en

som får et spesielt

budskap fra Gud og

skal fortelle andre

mennesker om det.

Å kaste stein var

en straffemetode

på den tida. Den

straffedømte ble

steinet til døde.

Fortellingen om Stefanus

I den første kristne menigheten i Jerusalem var det en mann

som het Stefanus. Han hadde ansvar for å dele ut mat og

annen hjelp til dem i menigheten som trengte det. De som var

sammen med Stefanus, opplevde at han gjorde tegn og undere.

Han var en mann som prøvde å leve etter Guds vilje, slik Jesus

hadde forkynt. Stefanus var også en dyktig taler. Han forkynte

at Jesus var den kongen profetene hadde varslet om, og at han

var Guds sønn. Mange ble sinte på grunn av det Stefanus sa og

gjorde. De mente han spottet Gud, fordi de trodde ikke at Jesus

var Guds sønn. De mente at Jesus hadde vært en løgner. Derfor

ble Stefanus ført fram for Det

høye rådet, som var en slags

domstol.

Stefanus holdt en lang tale

for å forsvare seg. Han sa at

Jesus var en profet, og at

profetene som Gud

hadde sendt til dette

landet, aldri hadde blitt

godt mottatt. Profet­

ene skulle fortelle

menneskene budskap fra

Gud, men ofte ville ikke folk

godta det de sa. Stefanus mente at

det var mot Guds vilje. Mange profeter

hadde sagt at Jesus skulle komme, og at

han skulle være en rettferdig mann som

var sendt fra Gud. De profetene som

hadde sagt dette, hadde blitt drept.

Nå hadde Jesus endelig kommet, og

så hadde folket drept ham også!

132

133

Stefanus regnes som den første kristne martyr. En martyr er en person som blir drept for sin tro. Minnedagen for Stefanus er 26. desember. Det er andre juledag.

PaulusSaulus hadde sett på da Stefanus ble steinet. Han var jøde, slik som

Jesus, men han mente at det de kristne trodde på og forkynte, var

feil. Dessuten skapte de kristne mye uro med de nye tankene sine.

Derfor var han en av de ivrigste til å forfølge de første kristne.

En dag reiste Saulus til byen Damaskus for å finne flere av til­

hengerne til Jesus. Han ville sette dem i fengsel. På veien hadde

han en spesiell opplevelse. Plutselig så han et lys som strålte mot

ham fra himmelen. Saulus falt sammen på bakken. Så hørte han

en stemme som sa: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»

«Hvem er du, Herre?» spurte Saulus. Stemmen svarte: «Jeg er

Jesus, han som du forfølger.»

Etter Apg 9,3–5

Det høye råd og de andre som var der, ble sinte da de hørte det

han sa. Men Stefanus løftet hodet og så opp mot himmelen.

Han sa at han så at Jesus var i himmelen sammen med Gud.

Menneskemengden ble rasende og ropte høyt. De stormet mot

ham og jaget ham foran seg ut av byen. Så gikk de sammen og

kastet stein på ham. Mens de steinet Stefanus, ba han og sa:

«Herre Jesus, ta imot meg.» Så falt han på kne og ropte høyt:

«Herre Gud, ikke regn med det gale disse menneskene gjør!»

Så døde han.

De som steinet Stefanus, la fra seg kappene sine ved føttene til

en ung mann som het Saulus. Han synes det var riktig at Stefa­

nus ble drept.

Etter Apg 7

Andrei Rublev: Paulus, 1407

134

n

Denne opplevelsen ble et vendepunkt for Saulus. Han hadde

opplevd at Jesus snakket direkte til ham, selv om det skjedde etter

at Jesus var død. Før hadde han prøvd å rydde av veien alle som

var kristne, men nå ble han kristen selv. Han ble en av de ivrigste

til å fortelle budskapet om Jesus videre. Da han begynte å forkyn­

ne, ble han ikke kalt Saulus lenger, men Paulus.

Paulus hadde god utdanning og snakket flere språk. Han var også

jødisk skriftlærd, og det betydde at han kunne mye om de jødiske

skriftene. Da han ble misjonær for kristendommen, var han

opptatt av å forkynne at kristendommen var for alle, uansett

hvem de var og hvor de kom fra.

kristendommen sprer segPaulus var den første store misjonæren i kristendommen.

Sammen med medarbeiderne sine gjorde han tre store misjons­

reiser til forskjellige steder innerst i Middelhavet og til Hellas. Når

han kom til et nytt sted, dro han først til synagogen, jødenes

gudshus. Der talte han til jødene som bodde på stedet. Men han

fortalte også om Jesus til resten av befolkningen, som ikke var

jøder. De som ikke var jøder, ble kalt hedninger.

Mange jøder ble sinte på Paulus og medarbeiderne hans og jaget

dem bort. De trodde ikke at Jesus var Messias, og de reagerte på at

han var sammen med hedninger. Noen ganger holdt Paulus på å

bli drept av rasende folkemengder. Men mange tok også imot det

budskapet han kom med. Det ble dannet kristne menigheter

mange steder. Slik spredde den kristne kirken seg. Noen av

menighetene fikk besøk av Paulus flere ganger senere. Paulus

skrev også brev til de menighetene han besøkte på misjonsreisene

sine. I Det nye testamente står noen av brevene han skrev.

vendepunkt

nytt navn

god utdanning

skriftlærd

kristendom for alle

misjonsreiser

synagogen

hedninger

nye menigheter

brev

Ordet misjon betyr utsending eller opp drag. Det brukes helst om

at noen lærer andre om en bestemt religion og prøver å overbevise

dem om at denne religionen er sann.

134

135

paulus taler i aten

Paulus holdt mange store taler på reisene sine. Han fortalte om

hendelsen ved Damaskus, som hadde snudd opp ned på livet

hans, og om Jesus.

På en av reisene kom Paulus til byen Aten i Hellas. Han gikk

og så seg rundt og ble forskrekket over at byen var full av

forskjellige gudebilder. Paulus mente at det bare fantes én

Gud, og at ingen skulle be til andre guder. Han snakket med

jødene og de greske filosofene om dette. De ble nysgjerrige, og

lurte på hva denne Paulus egentlig mente. Derfor spurte de

om han kunne fortelle dem mer om det. De tok ham med seg

til en høyde i byen, der folk pleide å samles for å diskutere det

de var opptatt av.

136

Paulus sa: «Dere som bor her i Aten, har mange guder dere

tror på. Jeg har gått rundt og sett på templene og alle gudene

dere ber til. Da fant jeg et alter der det stod: ’For en ukjent

Gud’. Det er denne ukjente guden jeg vil fortelle dere om. Jeg

kjenner nemlig til en Gud som ikke dere kjenner til. Det er

min Gud. Det var han som skapte verden og alt som fins. Han

er herre over himmelen og jorda. Han har gitt liv til alt som

lever, og han har skapt alle folkeslag som bor over hele jorda.

Gud bor ikke i templer som mennesker har bygd. Gud er ikke

i bilder av gull eller sølv eller stein som mennesker har laget.

Gud vil at vi skal be til ham og ikke til disse bildene. Gud er

nær hos alle som tror på ham. Han har valgt ut en mann som

skal skape rettferdighet i verden, og denne mannen ble leven­

de igjen, selv om han var død.»

Noen gjorde narr av Paulus da han snakket om at en mann

hadde stått opp fra de døde, men andre trodde på det han

fortalte, og ble kristne.

Etter Apg 17, 16–34

paulus blir arrestert

Etter den tredje misjonsreisen ble Paulus

arrestert fordi noen mente han skapte

uro med den nye læren han forkynte.

Det ble laget en sammensvergelse av

folk som ville drepe Paulus, men

siden han var romersk borger, ble han

reddet unna og satt i fengsel i stedet.

Der ble han sittende i over to år. Han

ba om å få bli dømt av en romersk dom­

stol, og derfor ble han sendt til Roma. Der

fikk Paulus bo i et hus for seg selv, men en soldat passet på ham

hele tida. Han bodde i det huset i to år. Hvordan rettssaken gikk,

står det dessverre ikke noe om i Bibelen.

arrestert

til Roma

136

137

Den kristne troen

De kristne fikk behov for å lage noen korte forklaringer på hva

de trodde på. Den apostoliske trosbekjennelsen er en slik for­

klaring. Den er svært gammel, og mange mener den stammer

helt fra apostlene, disiplene til Jesus. Derfor har den navnet

apostolisk. Trosbekjennelsen blir fremdeles brukt i kristne

kirker over hele verden. Slik den står her, blir den brukt i guds­

tjenester i Den norske kirke.

Jeg tror på Gud Fader, den allmektige,

himmelens og jordens skaper.

Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre,

som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd,

født av jomfru Maria,

pint under Pontius Pilatus,

korsfestet, død og begravet,

fór ned til dødsriket,

stod opp fra de døde tredje dag,

fór opp til himmelen, sitter ved Guds,

den allmektige Faders høyre hånd,

skal derfra komme igjen for å

dømme levende og døde.

Jeg tror på Den Hellige Ånd,

en hellig, allmenn kirke,

de helliges samfunn,

syndenes forlatelse,

legemets oppstandelse

og det evige liv.

Amen.

Amen er et hebraisk ord. Det betyr «i sannhet», «la det bli slik» eller «slik er det». Derfor er det

vanlig å avslutte bønner med ordet amen.

Jesus på tronen. Russisk maleri frå 1100-tallet

138

Forfølgelser av de kristne

Vi vet ikke hvordan det gikk med Peter etter den første tida i den

nye kristne menigheten. Kanskje ble han drept i Roma ca. år 64.

På den tida var Nero keiser i Romerriket. Han er den keiseren

som er mest kjent for forfølgelser av de kristne.

I år 64 brøt det ut en voldsom brann i Roma. Den varte i ni døgn

og ødela store deler av byen. Brannen gjorde at keiser Nero kunne

bygge opp et stort og flott slott. Han var redd for at noen skulle

beskylde ham for å ha startet brannen selv for å få plass til å

bygge opp slottet, og derfor skyldte han på de kristne. Det ble

innledningen til den første store kristenforfølgelsen i Romerriket.

Mange kristne ble arrestert og drept i denne perioden. Peter og

Paulus var trolig blant dem.

De kristne i Roma

Kristendommen spredde seg i Romerriket, men i perioder var det

vanskelig å være både jøde og kristen. Den romerske loven krevde

at alle skulle ofre gaver til bildet av keiseren. For jøder og kristne

som trodde på bare én Gud, ble det vanskelig å gjøre det. De som

ikke ofret til keiseren, kunne bli anmeldt og straffet, men soldat­

ene gjorde ikke alltid så mye for å finne dem som ikke ofret til

keiseren.

Senere, i år 250, ble loven endret, og alle måtte ha en attest som

bevis på at de hadde ofret til keiserens bilde. Keiseren bestemte at

de som ikke kunne vise fram en slik attest, kunne bli fengslet eller

drept. Flere tusen ble drept på grunn av denne loven. Noen ble

drept på grusomme måter. I Roma ble det arrangert kamper

mellom mennesker og ville dyr som underholdning. Noen av

fangene ble tvunget ut på scenen til de ville dyrene og ble revet

i hjel mens publikum så på.

Nero

forfølgelser

brann

Robert Hubert (1733–1808): Roma brenner

138

139

140

Noen våget ikke å være kristne lenger, men mange ble enda mer

bestemt på å være kristne og ikke la seg knekke. Kristendom­

men spredde seg derfor videre, fra byene dit budskapet

hadde kommet først, og videre utover landsbygda.

Senere fikk Romerriket også keisere som var mer

positive til kristendommen.

kristendommenblir statsreligion

i Romerriket

Konstantin den store var keiser i Romerriket rundt år

300 etter Jesu fødsel. Keiser Konstantin var ikke kristen,

han ba til de romerske gudene, som Mars og sola. Men moren til

Konstantin var kristen, og etter hvert ble sønnen også mer inte­

ressert i denne religionen. Mot slutten av livet bestemte han seg

for å bli kristen. Han ble døpt like før han døde, og da han døde,

hadde han fremdeles på seg den hvite dåpsdrakten.

Kristendommen hadde lenge vært forbudt i Romerriket, og

mange kristne hadde blitt forfulgt og drept. Keiser Konstantin

bestemte at det skulle være religionsfrihet for de kristne, og

det betydde at de ikke ble forfulgt lenger. Dessuten bestemte

Konstantin at søndagen skulle være helligdag, siden Jesus sto

opp fra de døde på en søndag.

Mot slutten av 300­tallet var Theodosius den store keiser i

Romer riket. Han bestemte at kristendommen skulle være den

eneste tillatte religionen i Romerriket. Da ble det ikke religions­

frihet lenger. Alle måtte tilhøre kristendommen.

Det fins en historie om sju unge

kristne menn fra Efesos som ble forfulgt

fordi de var kristne. Mennene flyktet inn i en

hule, og der ble de murt inne av forfølgerne

sine. Da hulen ble åpnet 200 år senere, lå de

der og sov. De våknet et øyeblikk og fortalte

om sin tro til biskopen som var med. Så

sovnet de inn i døden, mens menigheten

jublet over det store underet som hadde

skjedd. Noen steder feires sjusover -

dagen, 27. juli, til minne om

denne historien.

250 år etter Jesu fødsel var 2 prosent av befolkningen i Romer-riket kristne. I 321, mens Konstantin den store var keiser, var rundt 10 prosent av befolkningen kristne.

141

oppgaveR

1 Hvem var det som gjorde keiser Konstantin interessert i kristendommen?

2 Hvem var den første lederen i den kristne menigheten?

3 Hvem sa at brannen i Roma skyldtes de kristne?

4 Hvor hadde de første kristne samlingene sine?

5 Når ble kristendommen statsreligion i Romerriket?

6 Hvor mange prosent av befolkningen i Romerriket var kristne i 321?

7 Lag en tegneserie til fortellingen om Stefanus.

8 Saulus var enig i steiningen av Stefanus. Hva skjedde videre med Saulus?

9 Hvis det bodde 300 millioner mennesker i Romerriket, hvor mange kristne var det

i riket i år 250? Og hvor mange kristne var det i riket i år 321?

10 Hvor mange misjonsreiser gjorde Paulus, og hvor reiste han?

11 Hva er en trosbekjennelse?

142

Kristendommen kommer til Norge

Det tok lang tid før kristendommen spredte seg fra Romerriket til

Norge, men i løpet av vikingtida kom den hit også. På den tida

hadde Norge god kontakt med andre land i Europa. Nordmenn

dro ikke bare på plyndringsferd med de raske vikingskipene, de

drev også handel med mange land. Når vikingene reiste rundt i

Europa, møtte de mange ulike mennesker og mange ulike kultur­

er. Gjennom reisene sine ble de også kjent med kristendommen.

I Europa hadde kristendommen vært den vanligste religionen i

mange hundre år, men den hadde ennå ikke

kommet til Norge. Mange vikinger ble

kristne på reisene sine og fortalte om troen

da de kom hjem til Norge. Det kom også

mange utenlandske kristne munker og

prester til Norge i den tida. De fortalte

nordmennene om Jesus og kristendommen.

Slik begynte troen å spre seg også i Norge.

Nye fortellinger i Norge

Før kristendommen kom til Norge, var det den norrøne religionen

som var størst. I denne religionen var det mange fortellinger om

guder og helter, for eksempel om gudene Tor og Odin. I løpet av

middelalderen ble nordmennene stadig bedre kjent med den nye

religionen, kristendommen. Med kristendommen kom det også

nye fortellinger. Noen av dem handlet om viktige og gode menn og

kvinner, som ble en slags forbilder for hvordan kristne skulle leve.

Fortellingene om dem blir kalt legender. Det betyr at det ikke er

sikkert at det som blir fortalt virkelig har skjedd, eller at det kan­

skje ikke har skjedd på akkurat den måten. Under kan du lese en

legende som handler om Sunniva, en kjent helgen i Norge.

kontakt med Europa

På Vestlandet fins det

gamle steinkors som kom-

mer fra England og Irland.

De er bevis for at det må

ha vært kontakt mellom

Norge og disse landene

fra lang tid tilbake.

Vikingtida var fra ca. år 750 til ca. 1050 e.Kr.

legende

143

St. Sunniva

St. Sunniva, eller den hellige Sunniva, var en kristen irsk prinsesse

som levde på 900­tallet. En dag fikk Sunniva beskjed om at hun

måtte gifte seg med en mann som ikke var kristen. Det ville hun

ikke, så hun flyktet. Sammen med følget sitt kom hun til Norge,

til ei øy på Vestlandet som heter Selja. En dag kom det noen for å

undersøke hvem som holdt til på øya. Sunniva og folkene hennes

ble redde og gjemte seg i en hule. De ba om at Gud måtte beskyt­

te dem så de ikke ble tatt til fange eller drept av folk som ikke var

kristne. Da raste fjellet ned over dem og begravde dem. De som

kom i land, fant ingen spor etter dem. Senere seilte den norske

kongen Olav Tryggvason forbi øya. Han så et merkelig lys

på stranda, og han og noen andre gikk i land for å undersøke.

De fant den døde kroppen til Sunniva, og den var ikke blitt

skadet av steinene. Etter dette regnet folk St. Sunniva som

helgen. Det ble bygd en kirke på Selja, og kroppen til

Sunniva ble lagt i et stort og fint skrin i kirken. Senere

ble skrinet flyttet til en kirke i Bergen.

En helgen er en hellig person, gjerne en person som har gjort noe

spesielt, eller som det har skjedd noe spesielt med. Når vi snakker om dem, kaller vi dem «den hellige», eller vi

setter forkortelsen St. foran navnet. Forkortelsen skal uttales «sankt»,

som betyr hellig. Vi kan si «den hellige Sunniva» eller «sankt Sunniva». Klosterruinene på øya Selja

144

Olav den helligeOlav Haraldsson vokste opp på en gård i Norge. Foreldrene hans

var ikke kristne. Olav var sterk og bestemt, og han var god i de

fleste idretter. Da han ble tenåring, dro han ut i viking sammen

med en kamerat. De reiste rundt i verden og plyndret og herjet.

Da han kom til Frankrike, bodde han en hel vinter hos en kristen

hertug. Hertugen fortalte Olav om kristendommen, og Olav

valgte å la seg døpe og bli kristen. Da han reiste hjem til Norge,

hadde han med seg fire engelske biskoper som skulle hjelpe ham

med å kristne landet. Olav hadde også med seg mange soldater på

reisen rundt i Norge. De truet og drepte dem som ikke ville bli

kristne. Olav greide å kristne mange nordmenn. Han innførte

også mange lover i Norge, og noen av dem følger vi den dag i dag!

Det ble for eksempel forbudt å ha slaver og å være gift med mer

enn én om gangen.

Selv om Olav ble kristen, var han fortsatt også en kriger. Han

hadde mange fiender og måtte stadig flykte fra folk som ville ta

Olavsfrontalet i Nidaros-domen. Opprinnelig fra Haltdalen kirke.

144

145

n En pilegrim er en

som reiser til et spesielt

hellig sted, for eksem-

pel til en spesiell kirke

eller et annet sted som

er viktig for religionen.

Det er vanlig å gå til

fots, i alle fall en del av

veien. Selve reisen er

nesten like viktig som

å komme fram til målet.

makten fra ham. Den siste kampen Olav var med i, var slaget på

Stiklestad et stykke nord for Trondheim. Olav kjempet for å

fortsette å få være konge i Norge. Han hadde bare en liten hær,

mens motstanderene hadde samlet en mye større hær. Det endte

med at Olav og hæren hans tapte, og Olav selv ble drept. Slaget på

Stiklestad er et av de mest kjente slagene i Norge. Det skjedde

29. juli 1030.

Kong Olav ble begravd på Stiklestad, men etter et år ble liket

gravd opp. Da så det like fint ut som da han ble gravlagt, sier

legenden. Det hadde også skjedd noe annet merkelig med ham:

Både negler, hår og skjegg hadde vokst etter at han døde! Folk

mente det var som et under, og at Olav var en helgen.

Mange fortalte om undere som skjedde i forbindelse med krop­

pen til Olav den hellige: Folk hadde blitt friske etter å ha rørt ved

kroppen hans, og en blind mann som gned seg i øynene med

blod fra Olav den hellige, fikk synet tilbake med det samme.

Liket av Olav den hellige ble flyttet fra Stiklestad til byen Nidaros

og lagt i et stort skrin som ble kalt St. Olavs skrin. Dette skrinet

ble den viktigste kristne gjenstanden i Norge i middelalderen.

Nidaros ble et pilegrimssted som mange mennesker dro til, både

fra Norge og fra andre land. Nidaros heter i dag Trondheim.

Olav den hellige er Norges viktigste helgen. Fremdeles går flere

tusen mennesker hvert år pilegrimsveien til Nidarosdomen.

Sykehuset i Trondheim heter St. Olavs Hospital, til minne om

Olav den hellige.

helgen

undere

Nidaros

St. Olavs skrin

pilegrimssted

146

Masaccio: Maria og barnet, 1426

147

Jomfru MariaMaria, mora til Jesus, var med i den første kristne menigheten

i Jerusalem. Hun er den viktigste helgenen i den kristne kirken.

I middelalderen var hun et viktig forbilde både for munker,

nonner og andre kristne. Fremdeles er Maria viktig for mange

kristne over hele verden, men i de fleste kirkesamfunn i Norge

har hun ikke lenger en like sentral plass som hun hadde i middel­

alderen.

Det fins mange fortellinger om Maria. De blir kalt Maria­

legender. Under kan du lese en av dem.

Maria gir liv til husfruens eneste sønn

Til et kloster som var bygd til ære for Maria, Jesu mor, kom det

mange for å be den hellige Maria om hjelp i sin nød. En som

kom dit ofte, var en gift kvinne. Hun var barnløs, og hun

sørget mye over det. Siden hun ikke kunne få barn, så andre

kvinner ned på henne. Derfor skammet hun seg og våget knapt

å vise seg ute blant folk.

I klosteret ba kvinnen til Maria og fortalte om sin store sorg.

Hun gråt og ba om tilgivelse for det gale hun hadde gjort, og

hun takket Maria for at hun var så god og barmhjertig. Som så

mange ganger før ba hun om at hun måtte få det hun ønsket

seg mest av alt, et barn.

Siden kvinnen hadde bedt til Gud om det samme så lenge,

ventet ikke Maria lenge med å gi kvinnen det hun ønsket seg,

og hun fikk snart en sønn. Kvinnen var svært takknemlig. Hun

sørget ikke lenger. Maria hadde gitt henne en flott sønn, og

hun var så glad!

148

Men gleden varte ikke lenge. Sønnen ble syk og døde allerede

mens han lå i vogga. Moren ble dypt ulykkelig og tok med seg

den lille døde kroppen til klosteret. Her gråt og ba kvinnen

igjen til Gud og Maria. Kvinnen kunne ikke forstå hvorfor den

etterlengtede sønnen ble tatt så raskt fra henne. I bønnen sa

hun at hun var sikker på at Maria kunne gjøre sønnen hennes

levende igjen. Hele natten ba hun til Gud, og mens hun ba, ble

dødens frost borte fra det døde barnet, og det begynte å røre på

seg. Moren kunne først ikke tro det var sant. Men da hun så

nøyere etter, så hun at sønnen var blitt levende igjen. Hun ble

svært forskrekket, men snart gråt hun av glede.

Nyheten om barnet spredte seg. Det kom folk fra fjern og nær

for å se på barnet som hadde vært dødt, men som var blitt

vekket til live igjen, og alle takket Gud og Maria.

oppgaveR

1 Hvordan ble nordmennene kjent med kristendommen?

2 Hvorfor kom Sunniva til Norge?

3 Hvor kom Sunniva fra?

4 Hvor og hvordan ble Sunniva gravlagt?

5 Hva skjedde med kong Olavs kropp etter at han var gravlagt?

6 Hva var det den gifte kvinnen i Maria-legenden ønsket seg?

7 Hva skjedde med sønnen til kvinnen i Maria-legenden?

8 Lag en tegneserie, enten til legenden om Sunniva eller til en av fortellingene om Olav.

9 Dramatiser en av legendene.

148

149

Etter hvert som kristendommen ble utbredt i Norge, ble det bygd

mange kirker. Siden ble det også bygd klostre. Et av klostrene ble

bygd på Selja, øya der Sunniva hadde holdt til.

Munkene og nonnene i klostrene lovet å leve fattig, uten noen

slags luksus. De skulle be til Gud og arbeide hardt. I tillegg skulle

de hjelpe fattige og syke mennesker. Kjærlighet til Gud og kjærlig­

het til mennesker var de to viktigste budene i klostrene. Munker

og nonner så på det å hjelpe fattige eller syke som å hjelpe Jesus.

Når de gjorde noe godt for fattige og syke, gjorde de det for Jesus.

Munkene og nonnene tok seg av folk som var på reise, for eksem­

pel pilegrimer som skulle til Nidarosdomen eller andre pilegrims­

Klostre er bygning-er der det bor menn eller kvinner som vil bruke hele livet sitt på kristen-dommen. Menn - ene blir kalt munk-er, og kvinnene blir kalt nonner. Det finnes både munkeklostre og nonneklostre.

Klostrene kommer til Norge

Utstein Kloster er det best bevarte klosteret i Norge fra middelalder-en. Det ligger i Boknafjorden utenfor Stavanger.

150

mål. Derfor bygde de gjestehus i klostrene som var åpne for dem

som trengte husrom. En del gamle mennesker bodde de siste

årene av livet sitt i et kloster. De testamenterte gaver til klosteret,

og så fikk de mat og pleie til gjengjeld.

Mange av munkene og nonnene som kom til Norge for å drive

klostre, hadde god utdanning. De kunne lese og skrive, og hadde

studert religiøse skrifter. De hadde også praktiske kunnskaper om

for eksempel fruktdyrking og grønnsakdyrking. De som kom til

klostrene for å bli munker og nonner, fikk opplæring i å lese og

skrive, i matematikk, filosofi, musikk og andre fag. De lærte også

praktisk arbeid. På den måten ble klostrene også en slags skoler.

Klostrene var viktige for det kristne livet i Norge i middel­

alderen. Slik er det ikke lenger. Det fins fremdeles kristne

klostre med munker og nonner i Norge, men ikke så mange

som i middelalderen.

I gamle kloster-ruiner i Norge er det funnet både tysk keramikk, franske kobber-plater og danske mynter. Det viser at det var stor kon-takt mellom Norge og resten av Euro-pa i middelalderen.

Nye Munkeby Maria-kloster i Levanger. Klosteret er helt nytt, og her bor det fire munker som opprin-nelig kommer fra Frankrike.

151

oppgaveR

1 Hva er en helgen?

2 Hva var det Olav og motstanderne hans kjempet om?

3 Hva er et kloster?

4 Samtal om likheter og forskjeller mellom å gå på skole og å være i kloster.

5 Hvor i Norge ligger Selja? Bruk atlas.

6 Hvem var Olav den hellige? Fortell det du vet om ham til en annen i klassen.

Finn ut mer om Olav i bøker eller på Internett.

7 Hvem var Sunniva, og hvorfor flyktet hun fra Irland? Finn ut mer om Sunniva i bøker

eller på Internett. Fortell historien til en annen i klassen.

8 Fins det kristne klostre eller klosterruiner i nærheten der du bor? Kan du finne ut

mer om dette klosteret eller denne klosterruinen, eller om et annet kloster i Norge?

Lag en presentasjon eller en plakat du kan vise fram i klassen.

152

oppSummeReNDe oppgaveR til kapittelet

1 Hva het han som døpte Jesus?

2 Hva er en liknelse?

3 Hva er en kristen menighet?

4 Se på læringsmålene i begynnelsen av kapittelet. Skriv fem setninger om hva du

har lært til hvert læringsmål.

5 Skriv egne bildetekster til fire av bildene eller illustrasjonene i kapittelet.

6 Se på kunstbildet på side 119. Velg deg en av personene og skriv en historie om

hvordan vedkommende opplever hendelsen rundt Jesu dåp.

7 Skriv en faktatekst om hvordan kristendommen kom til Norge.

8 Lag en quiz om Paulus. Still spørsmålene til en medelev.

9 Bruk oppslagsverk og Internett og finn ut mer om klostre i Norge. Lag en

presentasjon for klassen.

10 Bruk oppslagsverk og Internett. Finn eksempler på ikoner.

Hvem er avbildet? Hvem var han eller hun? Hva er personen helgen for?

Hva brukes ikonene til?

11 En disippel er en elev. Hva er egentlig en elev?

a) Fullfør påstandene under

En elev er…

En god elev er….

En dårlig elev er….

b) Les setningene høyt for hverandre. Ta stilling til påstandene. Er du enig eller

uenig?

12 Hva vil det si å ha trosfrihet? Husk å begrunne synspunktene dine.