6

7

➔

➔

➔

➔

➔

K

apIttel 1

I dette kapittelet skal du lære om:

ulike syn på hva et menneske er

menneskesynet til Platon og Aristoteles

ulike syn på forholdet mellom kjønn, familieformer og generasjoner

ulike syn på menneskenes forhold til natur og miljø

FNs verdenserklæring om menneskerettigheter

Filosofi og etikk

Vi rekker våre henderEr hvert menneske

et enestående jeg

eller et jeg som ligner

på alle andre?

Er mennesket en kropp,

begrenset i rom og tid,

eller en sjel, som ikke er noe sted,

som kan forestille seg hele universet

og hele verdens historie,

og strebe etter udødelighet?

Oscar Brenifier, fra Motsetningenes filosofi,

Store tanker for små hoder (2009)

8

““Hva er et menneske?

Alt som lever på jorda, er en del av naturen, og alt levende trenger

næring for å kunne leve. Alt som lever, blir til, og senere dør det.

Verken mennesker, dyr eller planter kan forandre det at de blir til

eller dør. Du kan ikke bestemme om du vil bli født eller ikke, og du

kan heller ikke bestemme at du aldri vil dø.

Det er likevel noe som skiller oss fra dyrene og plantene. Mennesket

har evnen til å undre seg og til å tenke. Denne evnen blir kalt for-

nuft. Siden mennesket har fornuft, kan det stille spørsmål som: Hva

er et menneske? Det er ikke bare slik at vi har evnen til å stille slike

spørsmål, vi er også opptatt av å finne svar på dem.

Det er bare mennesket som

forsøker å forstå seg selv,

andre mennesker og den

verden vi lever i. Du kan

stille deg spørsmål som:

Hvem er jeg? Hva kan jeg

vite? Hva kan jeg håpe på?

Slike spørsmål er filosofiske

spørsmål, som ikke har

enkle løsninger eller svar.

Mennesket gjør mange valg

på bakgrunn av tankene

sine. Du kan velge hva slags

liv du ønsker å leve, og

hvilken utdanning og hva slags arbeid du ønsker deg. Det er ikke

sikkert at du gjør de rette valgene, og det er heller ikke sikkert at du

får det du ønsker. Men du kan forsøke å gjøre de rette valgene, og

du kan forsøke å nå målene dine. Du må gjøre mange valg i løpet av

livet, og det skiller deg fra dyrene og plantene.

Filosofien og religionene forsøker å forstå og forklare hvilken plass

menneskene har i verden. Selv om mange er enige om at mennes-

kene skiller seg fra dyrene og plantene ved fornuften, og ved evnen

til å gjøre valg, fins det likevel forskjellige syn på hva et menneske er.

mennesket er en del

av naturen

mennesket kan tenke

mennesket gjør valg

Theodor Kittelsen: Syk kjærlighet, 1893

8

9

9

Hva er et menneske?

Alt som lever på jorda, er en del av naturen, og alt levende trenger

næring for å kunne leve. Alt som lever, blir til, og senere dør det.

Verken mennesker, dyr eller planter kan forandre det at de blir til

eller dør. Du kan ikke bestemme om du vil bli født eller ikke, og du

kan heller ikke bestemme at du aldri vil dø.

Det er likevel noe som skiller oss fra dyrene og plantene. Mennesket

har evnen til å undre seg og til å tenke. Denne evnen blir kalt for-

nuft. Siden mennesket har fornuft, kan det stille spørsmål som: Hva

er et menneske? Det er ikke bare slik at vi har evnen til å stille slike

spørsmål, vi er også opptatt av å finne svar på dem.

Det er bare mennesket som forsøker å forstå seg selv, andre mennes-

ker og den verden vi lever i. Du kan stille deg spørsmål som: Hvem

er jeg? Hva kan jeg vite? Hva kan jeg håpe på? Slike spørsmål er

filosofiske spørsmål, som ikke har enkle løsninger eller svar.

Mennesket gjør mange valg på bakgrunn av tankene sine. Du kan

velge hva slags liv du ønsker å leve, og hvilken utdanning og hva

slags arbeid du ønsker deg. Det er ikke sikkert at du gjør de rette

valgene, og det er heller ikke sikkert at du får det du ønsker. Men du

kan forsøke å gjøre de rette valgene, og du kan forsøke å nå målene

dine. Du må gjøre mange valg i løpet av livet, og det skiller deg fra

dyrene og plantene.

Filosofien og religionene forsøker å forstå og forklare hvilken plass

menneskene har i verden. Selv om mange er enige om at mennes-

kene skiller seg fra dyrene og plantene ved fornuften, og ved evnen

til å gjøre valg, fins det likevel forskjellige syn på hva et menneske er.

Auguste Rodin: Tenkeren, 1878–89

10

platons menneskesyn

Platon (428–348 f.Kr.) var en filosof som forsøkte å finne svar på hva

et menneske er. Han sa at et menneske har to deler, nemlig kropp og

sjel. Han mente at kroppen og sjelen tilhører to forskjellige verdener.

Kroppen tilhører den verden vi kan sanse, det vil si den verden som

vi kan se og høre. Når vi dør, forsvinner kroppen. Sjelen tilhører en

evig verden som vi ikke kan se eller høre, men som vi bare kan tenke

oss fram til. Han kalte denne verdenen for idéverdenen. Han sa at

personligheten vår er en del av sjelen, og derfor forteller sjelen oss

hvem vi egentlig er. Platon sa at når et menneske dør, fortsetter

sjelen å leve videre i idéverdenen.

den verden vi kan

sanse

idéverden

10

11

For å forklare hvordan han tenkte brukte Platon ofte bilder. Han sa

at sjelen er som en kusk med to hester. Kusken som kjører hestene, er

et bilde på fornuften vår, og kusken må passe på at hestene kjører i

samme retning. Den ene hesten er svart. Den er et bilde på det du

har mest lyst på. Det kan være alt fra masse penger og stor makt til

brus og boller. Det blir ikke bra hvis den svarte hesten alene får

bestemme retningen på vogna. Den andre hesten er hvit. Den er et

bilde på viljen vår, og det er heller ikke bra hvis bare den får bestem-

me retningen. Kusken (fornuften) må tøyle våre lyster (den svarte

hesten) og viljen (den hvite hesten).

For at vi skal leve et godt og harmonisk liv, må fornuften bestemme

over våre lyster og vår vilje, mente Platon. Det er ikke galt av oss

mennesker å ha lyst på forskjellige ting, men det er viktig at vi ikke

blir for grådige. Vi bør vise måtehold. Vilje er også viktig for oss

mennesker når vi skal vise mot, det vil si når vi for eksempel skal stå

for det vi mener er rett. Men vi kan ikke alltid få viljen vår. Et men-

neske som lever med måtehold, mot og visdom, er et godt menneske,

mente Platon.

På Platons tid mente de fleste at det var forskjeller mellom sjelene til

frie menn og slaver, og mellom mann og kvinne. De mente at man-

nens sjel var mer utviklet enn kvinnens sjel, og at slaver hadde en

mindre utviklet sjel enn frie menn. De mente at det var riktig å

behandle mennesker på forskjellige måter. Slaver og kvinner ble ikke

sett på som like mye verdt som de frie mennene. Platon var uenig i at

det er forskjeller mellom sjelene til ulike mennesker. Han mente at

både kvinner og slaver hadde en sjel, og at de derfor burde behandles

på samme måte som frie menn.

fornuft

lyst og vilje

visdom, måtehold

og mot

12 12

Aristoteles (384–322 f.Kr.) var elev av Platon, men han hadde et

annet syn på hva et menneske er. Han var opptatt av å få kunnskap

om alt det levende i naturen. Han var også interessert i dyr og plan-

ter. Hans interesse for det levende i naturen påvirket menneskesynet

hans. Aristoteles var uenig med Platon. Han mente at det ikke fantes

noen idéverden, det fantes bare mange forskjellige former for liv.

Aristoteles så at alt i naturen forandret seg hele tida. Han mente at

forandring var av det gode, fordi naturen fungerte godt. Ei eikenøtt

som ligger på bakken, forandrer seg til å bli til et stort eiketre, og

rumpetrollene i dammen forandrer seg til å bli frosker. Alt i naturen

forandrer seg for å nå sine mål. For Aristoteles var sjelen den måten

forskjellige liv lever og utvikler seg på – en frosk skal for eksempel

hoppe og kvekke, det er froskens sjel. Hvis en frosk blir kjørt over av

en bil, forsvinner både kroppen og sjelen, fordi frosken ikke lenger

kan hoppe og kvekke.

aristoteles menneskesyn

alt i naturen

forandrer seg

12

13

Aristoteles og Platon var enige om at mennesket skiller seg ut fra

plantene og dyrene fordi det har fornuft. Mennesket kan tenke og

forstå, og det har språk. Aristoteles sa at dyrene skiller seg ut fra

plantene, for plantene kan verken tenke eller føle, mens dyrene kan

føle. Menneskene kan både føle og tenke.

Mennesket utvikler seg når det bruker fornuften og sine evner til å

tenke. Når vi greier det, lever vi et godt liv. Aristoteles mente likevel

at det var forskjeller mellom mennesker, og han ville ikke godta at

slaver eller kvinner hadde de samme mulighetene som frie menn.

Aristoteles sa at et menneske som ønsker å bli lykkelig, må få bruke

sine evner, og da tenkte han på evnen til å tenke. De som tenker

godt, er også kloke, mente han. Aristoteles sa at fornuftige og kloke

mennesker alltid vil gjøre det rette. Vi gjør det rette når vi følger den

gylne middelvei. Det betyr at det er riktig å vise mot, men det er feil

å være enten feig eller dumdristig. Det er rett å være gavmild, men

det er feil å være enten gjerrig eller sløsete. Det er lettere å tenke seg

fram til det som er rett, når du bruker den gylne middelvei, mente

Aristoteles.

frie menn, kvinner

og slaver

klokskap

den gylne middelvei

Forandring og utvikling i naturen

kan være ganske merkelig. Eremitt-

krepsen har for eksempel ikke et eget

skall og er derfor avhengig av husene fra

døde snegler. Når eremittkrepsen vokser,

trenger den et større hus og må finne et

som passer. Det er ikke alltid lett å finne

gamle skall. For å løse dette problemet

samarbeider eremittkrepsene ved at

de møtes og bytter skall, slik at alle får et som passer.

14

Kvinner har gjennom historien ikke hatt de samme rettighetene

som menn. De har derfor heller ikke hatt de samme mulighetene til

å bestemme over sitt eget liv. Mange kvinner og menn har kjempet

for like rettigheter for menn og kvinner. Noen vil mene at i dag har

kvinner de samme rettighetene som menn, mens andre vil si at det

fortsatt fins urettferdige forskjeller. Selv om Platon mente at det ikke

fantes noen gode grunner til at kvinner ikke burde ha de samme

rettighetene som menn, tok det mange år før kvinner for eksempel

fikk lov til å stemme ved valg. I Norge fikk ikke kvinner stemme-

rett før i 1913, og selv om de fikk stemmerett, ble kvinner og menn

fortsatt behandlet ulikt.

I dag er de fleste enige om at det er riktig med likestilling mellom

kjønnene. Det betyr at kvinner skal ha de samme rettighetene og

mulighetene som menn. Vi kan gi grunner for at vi skal ha like-

stilling på flere måter. Noen vil si at det bare er mindre forskjeller

mellom kvinne og mann, og derfor bør de ha de samme rettighetene

og mulighetene.

Vi kan også si at det er forskjeller mellom kvinne og mann, men at

det ene kjønnet ikke er mer verdt enn det andre. Det viktigste er at vi

respekterer forskjellene og er enige om at begge kjønn er likeverdige.

De fleste i Norge vil i dag si at likestilling mellom kjønnene er rett,

men det er ikke sikkert at alle er enige om at vi har likestilling.

Hva tenker du om det?

likestilling og likeverd

likhet eller forskjell

Kvinne og mann

Simone de Beauvoir (1908–1986) er en av de mest kjente kvinnelige filosofene i moderne tid. Hun sa at kvinner har levd et annet liv enn menn. Kvinner har levd i samfunn der menn med makt har bestemt det meste. Hun mente at dette var urettferdig, og at kvinner måtte stå sammen for å kjempe for rettferdighet.

14

15

Kvinner har gjennom historien ikke hatt de samme rettighetene

som menn. De har derfor heller ikke hatt de samme mulighetene til

å bestemme over sitt eget liv. Mange kvinner og menn har kjempet

for like rettigheter for menn og kvinner. Noen vil mene at i dag har

kvinner de samme rettighetene som menn, mens andre vil si at det

fortsatt fins urettferdige forskjeller. Selv om Platon mente at det ikke

fantes noen gode grunner til at kvinner ikke burde ha de samme

16

Foreldre har stor rett til å bestemme over barna sine helt til barna

blir 18 år. Barn og unge som er under 18 år, vet ikke alltid hva som

er best for dem selv, og de trenger derfor mer erfaring og mer kunn-

skap for å gjøre de rette valgene. Når du blir 18 år, regnes du som

myndig. Å være myndig betyr at du får lov til å bestemme mer selv.

En myndig person har større frihet til å bestemme selv, men må

samtidig ta større ansvar for sine tanker og handlinger.

Fins det noen gode grunner for at barn bør få bestemme mer?

Hva bør barn få bestemme selv?

Bør barn noen ganger få være med på å bestemme?

Selv om foreldre bestemmer mye, skal de likevel høre på hva barn

tenker og mener. Når barn blir eldre, får de også større rett til å

bestemme en del selv. Eldre barn kan for eksempel selv avgjøre hva

slags utdanning de ønsker å ta, og de kan også selv bestemme hva de

skal tro på.

De fleste barn opplever noen ganger å være uenige med sine foreldre.

Kanskje har du vært uenig med foreldrene dine om hvor lenge du

skal få lov til å være ute om kvelden, eller om når du skal gjøre lekser

eller når du skal legge deg? Du har kanskje venner som sier at de får

18 år – myndig

Barn og voksne

16

17

lov til mer enn du? Kanskje får bestevennen din lov til å spille mye

lenger på datamaskinen enn du gjør? Fins det en god grunn til at det

er slik? Det kan vel ikke være rettferdig?

Konflikter mellom barn og voksne kan skyldes forskjellige verdier.

Når vi har forskjellige verdier, betyr det at vi har ulike meninger

om hva som er rett og galt, pent og stygt. Foreldre liker kanskje

ikke klærne som barna har lyst til å ha på seg, eller de liker ikke den

samme musikken som barna. Det kan noen ganger føre til konflikter

mellom foreldre og barn, fordi de har ulikt syn på hvilke verdier som

er de viktigste.

Det som er rett – er det rett fordi moren din sier det,

eller fordi det er rett?

18

Alle mennesker er født med samme verdiI Verdenserklæringen om menneskerettighetene står det at alle men-

nesker er født med samme verdi. At alle mennesker er like mye verdt,

kaller vi likeverd. Verdien til det enkelte menneske er ikke noe vi kan

få mer av dersom vi er flinke på skolen eller tjener mye penger.

Menneskeverd og menneskerettigheter

Verdenserklæringen

18

19

fellesmenneskelig

FN, De forente nasjoner,

felles rettigheter,

forskjeller

diskriminering

Menneskesyn i Verdenserklæringen om menneskerettigheteneI Verdenserklæringen om menneskerettighetene finner vi et bestemt

syn på menneskene. Alle mennesker har noe felles. Det vi har felles,

er rett og slett at vi er mennesker. Vi har fornuft, og vi har evne til

å velge å gjøre gode handlinger. Det er grunnen til at FN mener at

menneskene har visse felles rettigheter. Det motsatte er å tenke at det

fins forskjeller mellom mennesker som er så viktige at alle ikke er

like mye verdt og ikke skal ha samme rettigheter. Et slikt syn kaller vi

diskriminering.

Ansvar for hverandreMenneskene lever i samfunn og er avhengige av å samarbeide og å

leve sammen. Dersom alle bare passer på sine egne rettig heter og

sine egne behov, kan det lett oppstå forskjeller og konflikter.

I Verdenserklæringen står det at alle mennesker har et ansvar for

hver andre. De som styrer i et land, har ekstra stort ansvar for at

sam funnet i landet er i tråd med menneskerettighetene. Verdens-

erklæringen er en del av FNs internasjonale avtaler. De aller fleste

land i verden har skrevet under på disse avtalene. Dersom et land

bryter avtalene, eller ikke er i stand til å ta vare på folket i landet, kan

landene i FN bli enige om å gripe inn. De kan for eksempel sende

soldater for å opprettholde orden eller for å hjelpe mennesker i nød

i et land eller et område.

Det er lett å passe på at friske mennesker som stort sett greier seg fint

selv, får oppfylt sine menneskerettigheter. Det er vanskeligere å passe

på menneskerettighetene til mennesker som trenger mye hjelp, eller

som ikke er i stand til å si fra. Det er lettere for mennesker som lever

i et demokratisk og fritt land, å si fra hvis noe ikke er som det skal

være, enn for mennesker som lever i land der det er diktatur eller

krig. Når et samfunn rammes av naturkatastrofer, blir det vanskelig

å sikre rettighetene og behovene til menneskene som bor der.

leve sammen

ansvar for hverandre

internasjonale FN-

avtaler

naturkatastrofer

demokrati = folkestyre, styreform der befolkningen er med på å bestemme

diktatur = styreform der én person, ett parti eller ei gruppe har all makt i samfunnet

20

12. januar 2010 ble Haiti rammet av et kraftig jordskjelv. I ukene

etterpå kom det flere etterskjelv. Det førte til den største krisen

som menneskene i landet noen gang hadde vært utsatt for. Nesten

230 000 mennesker døde, 300 000 ble skadet, og over en million

mennesker mistet hjemmene sine.

Mange mennesker, organisasjoner og land ga hjelp på ulike måter

til innbyggerne i Haiti. FN-soldater i Haiti ble satt til hjelpe arbeid,

for eksempel ved at de ryddet hovedveier slik at hjelp og mat, vann

og medisiner skulle komme fram.

Samfunnet i Haiti ble ødelagt på grunn av naturkatastrofen.

Verdenssamfunnet så at landet ville trenge hjelp i lang tid for å

bygge opp igjen samfunnet. FN satte i gang et prosjekt i hoved-

staden Port-au-Prince, der haitierne fikk arbeid med å rydde

gatene og få elektrisitetsforsyningen i gang, slik at en kunne få

fram hjelp til alle dem som var skadet og hjemløse.

Hvert år dør 2,2 millioner barn under fem år i verden på grunn

av urent vann, og fordi det ikke fins skikkelig opplegg for toalett

og kloakk. Diaré er den vanligste dødsårsaken hos barn under

fem år. En tredel av alle som får diaré, hadde sluppet det hvis de

hadde hatt mulighet til noe så enkelt som å få vaske hendene med

såpe og rent vann.

21

20

Barn og kvinner

Enkelte grupper i samfunnet har ikke så lett for å si fra som andre.

Det henger ofte sammen med at de ikke har makt til å påvirke eller

anledning til å være med på å bestemme i samfunnet. Menneske-

rettighetene gir slike grupper ekstra beskyttelse.

Barn er ei slik gruppe. Barn har lite makt i et samfunn. Barn er ofte

de som lider sterkest under fattigdom og når det er krig. FNs barne-

konvensjon er et forsøk på å gjøre alle med makt i alle land spesielt

oppmerksomme på at de må sikre og ta hensyn til barns rettigheter.

Kvinner er også ei slik gruppe. Menneskerettighetene sier at menn og

kvinner skal ha like rettigheter. Men i mange samfunn har ikke

kvinner samme muligheter som menn til å være med og bestemme.

Kvinner har ofte mer ansvar for barn, omsorg og familie, og kan ha

mindre anledning til å være med i styringen av samfunnet. Det er

ofte menn som kjemper og har våpen i krig, og kvinner og barn er

derfor mer sårbare enn menn i krig. FN har en egen avtale som

spesielt skal beskytte kvinners menneskerettigheter.

enkelte grupper

ekstra beskyttelse

lite makt

fattigdom, krig

Barnekonvensjonen

ikke samme mulig-

heter, omsorg, familie

Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap.

Artikkel 25 i Verdens erklæring en o m menneskerettighetene

Nyfødte barn i Manila, Filippinene

22

Menneskene og naturenMenneskene er avhengige av naturen. Vi bruker ressursene som fins i

naturen til ting vi trenger for å leve, slik som mat og energi. I Norge

har mange elver og fosser blitt lagt i rør for at vannkraften skal

kunne utnyttes. Men samtidig ønsker menneskene også å bruke den

urørte naturen til friluftsliv. Stortinget har bestemt at flere elver i

Norge skal være vernet. Et eksempel er Tanaelva i Finnmark, som ble

vernet i 2005. Elva er viktig for et stort mangfold av fugler, og den er

landets beste lakseelv. Omkring elva fins det gamle kulturminner

etter samisk bruk, og området er viktig for reindriften. Den samiske

kulturen og levesettet er tradisjonelt nært knyttet til naturen. Mange

verdispørsmål som er viktige for samer, gjelder bruk av naturen og

naturvern.

MiljøvernMediene forteller nesten hver dag om miljøødeleggelser. Mennesker

har ansvar for mange slike ødeleggelser. Et eksempel er store olje-

utslipp, et annet at vi rett og slett lager for mye søppel. Vi kjøper for

mange ting som vi egentlig ikke trenger. Vi vet også at det fins andre

og mer kompliserte forhold som skader naturen. Du har kanskje

hørt om global oppvarming, og at isen ved polene smelter? Vi vet

ennå ikke om det skyldes bare oss, eller om det også fins andre

forklaringer på det som skjer. Men vi vet at det kan få alvorlige

konsekvenser for alt liv på jorda. Det blir vanskelig for dyrene som

Det samiske

navnet på

Tanaelva er

Deatnu.

22

23

er avhengige av isen, men det blir også vanskelig for menneskene, for

når havet stiger, vil noen land bli liggende under vann. Selv om

mange mennesker i verden er opptatt av miljøvern, kan det se ut

som om det hjelper lite.

Mange filosofer er opptatt av miljøvern, og de forsøker å finne

begrunnelser for at vi bør forsvare naturen.

Filosofer stiller spørsmål som: Hvorfor bør naturen beskyttes?

Er det for menneskenes skyld? Eller er det for naturens skyld?

De som sier at vi må forsvare naturen bare for menneskenes skyld,

mener at naturen ikke har noen verdi i seg selv. De mener at den

viktigste grunnen til å beskytte naturen er at vi mennesker er

avheng ige av den. De sier at menneskene har en egenverdi, og

derfor må naturen beskyttes for menneskenes skyld.

Andre sier at vi må forsvare naturen for naturens egen skyld, fordi

den har en egenverdi. De mener at alt som lever på jorda, har en

egenverdi. Også mennesket er en del av naturen og er derfor en del

av en større helhet. De som har dette synet, mener at først når vi

innser at det er slik, kan vi få den rette holdningen til naturen.

egenverdi

Sannsynligvis fins det over ti millioner arter av levende vesener i verden, men ennå er

det bare litt under to millioner vi kjenner til.

To gutter sover i ei søppeldynge i Manila, Filippinene

24

OppSuMMeRende OppgaVeR tIl KapIttelet

1 Hva skiller mennesket fra andre ting i naturen, ifølge Aristoteles?

2 Hva menes med den gylne middelvei? Kan du gi noen eksempler?

3 Hva betyr likestilling mellom kjønnene?

4 Hva er grunnen til at alle mennesker har felles rettigheter?

5 Hva er diskriminering?

6 Hva er likeverd?

7 Nevn to grupper som har ekstra beskyttelse i erklæringen om menneske-

rettighetene.

8 For mennesket er det viktig å gjøre valg. Finn noen eksempler på valg vi må gjøre,

og noen eksempler på valg vi ikke kan gjøre.

9 Skriv et sammendrag av kapittelet. Bruk overskrifter, ordforklaringer og nøkkelord

som hjelp.

1 0 Tenk deg at du er statsminister i et land. Hva vil du gjøre for at menneskene i landet

skal få sikret sine menneskerettigheter? Gå sammen i grupper og diskuter

forslagene. Lag ei felles liste med råd og presenter rådene for klassen.

11 Tenk deg at det plutselig ble tomt for rent vann. Hvordan ville dagen arte seg da?

Skriv en fortelling om en slik dag.

12 Hva tenker du om like rettigheter for kvinner og menn? Finn tre grunner for og tre

grunner imot at kvinner og menn skal ha like rettigheter. Snakk sammen i grupper

og vurder hvor gode grunnene er. Legg fram det dere har snakket om, for resten

av klassen.

13 Hva er et menneske? Prøv å beskrive hva et menneske er. Har mennesket spesielle

egenskaper? Ser det ut på en spesiell måte? Gå sammen i grupper og sett opp

ei felles liste over hva som kjennetegner et menneske. Lag en presentasjon av

kjennetegnene – dere kan bruke tegninger, mime kjennetegnene eller bruke film

eller foto. La de andre gjette hva kjennetegnene er.

14 Gå sammen i mindre grupper. Bruk bibliotek eller Internett og finn organisasjoner

som arbeider med miljøvern. Lag en presentasjon av en av organisasjonene.

15 Bruk biblioteket eller Internett og finn fram til personer som har arbeidet for like-

stilling mellom menn og kvinner gjennom historien. Lag en presentasjon av en av

personene for klassen.

24

25

16 Intervju en voksen person for å finne ut om hun eller han har opplevd en

generasjonskonflikt. Har den voksne opplevd en generasjonskonflikt som barn,

som ungdom eller som voksen?

17 Let på Internett eller i aviser etter saker som gjelder bruk av naturen og natur-

ressurser i samiske områder i Norge. Lag en kort presentasjon av en av sakene

du finner.

18 Bruk oppslagsverk, aviser og Internett eller spør noen du kjenner, og finn en sak som

gjelder en naturkatastrofe. Lag en presentasjon om saken.

19 Tenk dere at landet dere bor i, er rammet av en naturkatastrofe. Hva har skjedd?

Hva gjør dere? Må dere skaffe hjelp? Finn stikkord i kapittelet eller bruk aviser og

Internett. Lag et rollespill som varer i tre minutter, og som viser en situasjon fra et

land som er rammet av en naturkatastrofe. Vis rollespillet for medelever.

20 Ta stilling til påstandene under, og lag minst tre begrunnelser for hver påstand.

Naturen må beskyttes for menneskenes skyld.

Naturen må beskyttes for naturens egen skyld.

21 Hvorfor er det viktig for et menneske å forsøke å forstå seg selv? Lag tre

begrunnelser.

Det er viktig for et menneske å forstå seg selv, fordi vi da også forstår andre bedre.

Det er viktig for et menneske å forstå seg selv, fordi …

Det er viktig for et menneske å forstå seg selv, fordi …

Det er viktig for et menneske å forstå seg selv, fordi …

22 Ta stilling til påstandene under og grunngi standpunktet ditt.

Mennesker er mer verdt enn dyr.

Kvinner og barn er mer verdt enn voksne menn.

26 26

Å leve i religioner og livssyn