ikt - plan for barnehagane og skulane i klepp kommune 2013 ...ikt - plan for barnehagane og skulane...

Klepp kommune ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE

Postboks 25

4358 Kleppe

Tlf 51429800

e-post: [email protected] - http://www.klepp.kommune.no

IKT - plan for barnehagane og

skulane i Klepp kommune

2013-2016

I rammeplanen for barnehagesektoren og i Kunnskapsløftet blir den digitale kompetansen rekna

som grunnleggjande på same måte som t.d. lesing, skriving og rekning.

IKT-planen skal bidra til læring der ein utviklar og nyttar IKT som verktøy. Planen skal leggja til

rette for å bruka IKT i forhold til læring, slik at barn, elevar og tilsette får kompetanse i høve til

dei behov barnehagen/skulen/samfunnet krev.

Denne IKT-planen er eit strategisk dokument som viser korleis IT-utstyr og kompetansetiltak vil

bli nytta i arbeidet i barnehage- og skulesektoren framover.

DEL 1.

IKT FOR LÆRING I BARNEHAGE OG SKULE

1.1.MÅLSETTING: BARN OG UNGE SI LÆRING

Det overordna målet er at alle, tilsette og barn/elevar, skal bli aktive og sjølvstendige IKT-

brukarar.

Rammeplanen for barnehagen og læreplanen for grunnskulen dannar grunnlaget. Sentralt står bru-

ken av IKT som eit pedagogisk verktøy for å:

presentera lærestoff på nye måtar

differensiera og leggje til rette opplæringa

variera arbeidsmåtane og aktivitetane

simulera situasjonar som elles er vanskelege å forklara eller demonstrera

skaffa aktuell informasjon og dokumentasjon

hjelpa barna/elevane til ansvar og sjølvstendig arbeid

fremja internasjonalt samarbeid og samarbeid mellom barnehagar/skular

vera ei kjelde til leik, kommunikasjon og å samle inn kunnskap

informera og involvera føresette


2

Opplæringa av personalet må derfor omfatte:

Standard programvare

Undervisnings- og simuleringsprogram

Reflektert og kritisk bruk av media

Kritisk bruk av Internett

Køyrereglar for bruk av digitale verktøy

Leggja til rette for undervisning og aktivitetar med IKT som hjelpemiddel

Internettbaserte læringsressursar

1.2.FØRESETNADER

For å realisera måla er det viktig

at barna/elevane har tilgang på pc-ar og anna aktuelt utstyr og aktuell programvare

at dei tilsette har naudsynt kompetanse

at barnehagane og skulane har ein digital infrastruktur tett kopla mot kommunen / rådhuset

at det finst ein driftsorganisasjon som kan serva og utvikla utstyret.

Læring for barn og unge er hovudmålsettinga. Nokre administrative forhold må vera på plass for å

støtta opp om dette:

Administrativ maskinpark og programvare.

Sikker tilgang til nasjonale støttesystem, t.d. ved bruk av nasjonale prøver og andre elevun-dersøkingar.

1.3. KOMPETANSETILTAK

Bruk av IKT i kvardagen og i ulike læringssituasjonar i barnehage og skule føreset at dei tilsette

også er brukar og at dei har nok kompetanse. Det er stor skilnad på kompetansen i personalet.

Kompetansen til dei tilsette må aukast.

Verkemiddel

1. IKT som grunnleggjande kompetanse vert arbeidde inn i verksemdsplanen til kvar barne-

hage og skule, og dessutan i etaten sin strategiplan.

Kompetansetiltak for barnehagane og skulane blir arbeidde inn i avdelingane sine verk-

semdsplanar.

2. Det må vera opplæringstiltak både for dei med lite og mykje kompetanse. Tiltak må omfat-

te både pedagogisk og administrativ bruk. Avdelingane må arbeide saman om desse tiltaka.

3. Rektor/styrar har ansvar for at tilsette får den opplæringa som er nødvendig. Det må setjast

av tid til å setja seg inn i aktuell programvare.

1.4. IT`S LEARNING

Alle skular og barnehagar i Klepp har tilgang til It’s learning.

It’s learning er ein brukarvenleg og fleksibel opplæringsplattform som skular og barnehagar skal

nytte til:

Kommunikasjon og samarbeid

Administrasjon, rapportering og evaluering

Produksjon og handsaming av opplæringsressursar


3

1.5. SATSINGSOMRÅDE:

Arbeida vidare med bruk av IKT som ein integrert del av alle fag/fagområde, slik at ikkje

IKT blir oppfatta som ein frittståande sak.

Bruke og vidareutvikle bruken av It’s learning.

Kommunal e-postadresse til alle tilsette i barnehage/skule. Manglande e-post gjer det vans-keleg med samarbeid internt i kollegiet og med foreldre (t.d. kring barn med særlege be-

hov).

Auka krav til IKT-kompetanse blant barn og unge vil føra til auka behov for maskinar på

avdelingane og i klasserommet.

Bli kjend med og ta i bruk Office 365 (Word, Excel m.m.)

Satsing på interaktive klasserom.

Gje elevane og barna erfaring med nye digitale einingar, gjennom eksperimentell utprøving

og å skaffa seg nye erfaringar.

Få på plass eit formålstenleg spreienett.

Ha fokus på kritisk bruk av media. Gjera barna i stand til å

møta den digitale verden, med kritiske vurderingsevner.


4

DEL 2.

INNHALDET I OPPLÆRINGA FOR BARNEHAGAR OG SKULAR I KLEPP.

2.1. IKT I BARNEHAGEN

«Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og inn-

henting av kunnskap. Barnehagens arbeidsmåter og innhold må ses i sammenheng. Ar-

beidsformene må støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær.»

(Rammeplanen s 27)

"Digital kompetanse i barnehagen handler om å koble sammen pedagogikk, teknologi og

ulike kunnskaper, ferdigheter og holdninger" (Superetterforskerne, s. 5).

I barnehagen er det ikkje nok å vera gode teknisk, men ein må også vita korleis teknikken kan nyt-

tast i ein pedagogisk samanheng saman med borna, for å fremma barnehagen sine ulike målset-

tingar. Men like viktig er kunnskap om kva teknologi og verktøy som passar best i den aktuelle si-

tuasjonen.

Digitale verktøy er ikkje eit mål i seg sjølv, men verktøy for å nå andre mål. Ulik kunnskap handlar

om barnegruppa og enkeltbarn sitt behov, og kjennskap til programvaren og utstyret som er til-

gjengeleg. Desse ulike rammene vil variera frå barnegruppe til barnegruppe.

«Digital kompetanse handlar om å integrera IKT på ein relevant, sikker og motiverande

måte i det pedagogiske arbeidet» (Superetterforskerne, s. 9).

Dette er nært knytt saman med omgrepa etikk og nettvett, og gjeld alle typar media og digitale

verktøy.

Barn og vaksne lærar best gjennom kreativ og skapande bruk. Det er derfor viktig å dela gode er-

faringar med kvarandre, og motivera kvarandre. Nettverksgruppa for IKT-ansvarlege har ein viktig

rolle mht dette, men også internt i den enkelte barnehage

Personalets kunnskap - ein nøkkelfaktor innan alt pedagogisk arbeid

Samarbeid er viktig for å auka personalet sin sjølvtillit og tro på seg sjølv.

Målsetting mht arbeid med IKT og digital verktøy saman med barna:

Barna skal få erfaring med ulike digitale verktøy. Personaletskal nytta digitale verktøy i si-tuasjonar der det er naturleg og ha fokus på ein kreativ bruk av desse verktøya saman med

barna


5

Mål og tiltak knytt til det pedagogiske arbeidet

med barna

Nødvendig kunnskap i perso-

nalgruppa

(Dvs nok tilsette for å kunna

arbeida med IKT etter kommu-

nen sin plan) Alder Prosessmål Tiltak / verktøy (forslag)

1-3 år Barna skal få begyn-

nande erfaring med

ulike tekniske hjelpe-

middel – der det er na-

turleg.

Barna kan ta bilete og

dokumentera barneha-

gekvardagen sin.

Barna skal få vera med dei

vaksne når dei brukar ulike

tekniske hjelpemiddel

(f.eks. støvsuger, miks-

master, CD-spelar, PC,

fotoapparat, kopimaskin /

skrivar, nettbrett)

Barna kan ta bilete, vera

med og skriva dei ut og

fortelja kva dei ser. (do-

kumentasjon av m.a. barna

si oppleving til

f.eks. ”permen min”, dag-

rapport, digital forteljing)

Ha kontroll på kor ulike dokument

blir lagra, og finna dei igjen - Sor-

tera filer i mapper

Ta bilete med kamera eller iPad,

og finna dei igjen - Lasta over

bilete til PC og sortera i mapper -

Skrive ut bilete. -

Enkel biletbehandling, kombinera

tekst og bilete, f.eks. i Word og

PowerPoint

Ha eit bevisst forhold til bruk av

ulike media, når og til kva, og

vera bevisst på etiske problemstil-

lingar knytt til digitale media

Bruka digitale verktøy på ein rele-

vant og sikker måte, saman med

barna

3-5 år Barna skal få meir er-

faring med ulike teknis-

ke hjelpemiddel

Barna kan ta bilete og

dokumentera barneha-

gekvardagen sin

Barna skal få begyn-

nande erfaring med lyd

og lydopptak – og digi-

tal forteljing.

Barna skal få prøva ulik

programvare og få høve

til å eksperimentera i

f.eks. teikneprogram

Barna skal få vera med dei

vaksne når dei brukar ulike

tekniske hjelpemiddel

(f.eks. støvsuger, miks-

master, CD-spelar, PC,

fotoapparat, kopimaskin /

skrivar, nettbrett)

Barna kan ta bilete sjølv,

vera med og skriva dei ut

og fortelja kva dei ser (do-

kumentasjon til

f.eks. ”permen min”, dag-

rapport, digital forteling,

temabok)

Programvare som f.eks.

utfordrar barna språkleg og

matematisk (farge, møns-

ter, symmetri, årsak-

verknad m.m.)

Ta opp lyd ved hjelp av PC, iPad

eller diktafon, og finna dei igjen -

Laste over lydfiler til PC og sorte-

ra i mapper.

Laga ein digital forteljing saman

med barna, enten på PC (f.eks. i

PhotoStory) eller på iPad (f.eks. i

iMovie)

Kjenna til aktuell programvare

(PC), nettsider og apper (iPad)

som utfordrar barna - kunne knyta

dette saman med det pedagogiske

arbeidet i barnehagen.

Kjenna til aktuelle kreative verk-

tøyprogram / apper, og kunna nyt-

ta desse saman med barna for å

gje barna ei djupare forståing av

korleis ting heng saman (proses-

sane)

Kunna nytta ulike teikneprogram

saman med barna, både for inter-

aktiv tavle (f.eks. ActiveInspire)

og evt iPad (ulike apper).


6

Mål og tiltak knytt til det pedagogiske arbeidet med

barna

Nødvendig kunnskap i perso-

nalgruppa

(Dvs nok tilsette for å kunna

arbeida med IKT etter kom-

munen sin plan) Alder Prosessmål Tiltak / verktøy (forslag)

5-6 år Barna skal vera meir

aktive mht dokumenta-

sjon

Barna skal få meir er-

faring med lyd og lyd-

opptak

Barna skal få vera med

og skapa digital fortel-

ling

Barna skal få vera med

og laga spel / temabok

Gje alle barna høve til

bruk av PC og varierte

digitale verktøy

Barna kan f.eks. ta bilete

sjølv til ulik type dokumen-

tasjon, vera med og skriva

ut bilete og setja tekst til.

Barna kan f.eks. dokumen-

tera med bilete og tekst

til ”permen min” og skule-

mappa

Barna lagar animasjonsfilm

el anna digital fortelling.

Barna lagar spel / temabok,

f.eks. med utgangspunkt i

eit aktuelt tema, gjerne av

barna sine eigne bilete

Tilby barna meir utfordran-

de programvare.

Søka etter fakta og leita opp

informasjon på internett i

lag med barna, f.eks. finna

bilete, kart, bakeoppskrifter

m.m.

Laga ein animasjonsfilm, på PC

(f.eks. MovieMaker eller Sa-

mAnimation) eller på iPad (uli-

ke apper)

Laga temabøker, på PC (f.eks.

PowerPoint) eller på iPad

(f.eks. BookCreator)

Laga spel (Memory / Lotto), på

PC (f.eks. PowerPoint eller

Picasa) eller på iPad (ulike ap-

per)

Søka etter fakta og leita opp

informasjon på internett på en

trygg måte.

Kommunale IT system som alle alle tilsette i barnehagen må ha kjennskap til

It's learning Vita kor og korleis en kan finna informasjon.

Ped.leiarane og styrarane må og vita korleis dei sjølv kan legga ut in-

formasjon, og evt oppretta nye fag.

Kommunal e-post Vita korleis ein kan lesa og senda e-post

Vita korleis kalenderen fungerer


7

2.3 SKULE OG BARNEHAGEKULTUREN. SUKSESSFAKTORAR I

IMPLEMENTERING AV IKT.

Nøkkelfaktor 1: Personalet sin kunnskap

om faget/emnet

om undervisningsmetodar, Rammeplan ,læreplan og barnas behov (pedagogikk)

om å koble saman emnet og pedagogikken

om teknologien og de digitale verktøya - slik at personalet veit korleis det verker

om kva for ein teknologi som passer best i den aktuelle situasjonen

Dette må baseres på personalet sin kunnskap om barna og emnet, for å arbeide med pro-sessmålene i Rammeplanen på en mest mulig hensiktsmessig måte

Nøkkelfaktor 2: Personalet sin sjølvtillit og tru på seg sjølv

Denne faktoren er ofte viktigare enn kunnskap - og det er derfor viktig å auke personalet

sin tryggleik og tro på seg sjølv mht bruk av teknologi.

Forsking viser at egne positive erfaringar med teknologibruk saman med barna/elevane au-kar personalets sjølvbilete mht bruk av teknologien, og særlig når dei ser at bruken fører til

læring hjå barna.

Tips for å øke personalets selvtillit mht bruk av teknologi:

gi personalet tid til å leke med og utforske teknologien

konsentrer ny bruk og nye metodar knytt til teknologi direkte mot dei vaksne sitt behov -

med andre ord: ta utgangspunkt i barnehagen/ skulen og personalets egne behov og planer

start med små, suksessfulle erfaringer - gir en god spiraleffekt

la personalet arbeide saman med andre som kan litt meir enn dei sjølve

viktig med gode rollemodeller, som personalet kan lære av

deltaking i eit nettverk

utvikling og læring retta mot barnehagen/skulen og dei vaksne sitt behov

Nøkkelfaktor 3: Pedagogisk grunnsyn

Forsking viser at personalet sitt syn på teknologi er basert på i kva for ein grad dei meiner

at teknologien kan hjelpe dei i å skape en best mulig læringssituasjon for barna og elevane.

Til meir bruken kan tilpassast til eller passer inn i personalet sin pedagogiske grunnsyn, til større sjanse er det for at dei tek teknologien i bruk. Med andre ord, opplæring må i størst

mogleg grad ta utgangspunkt i barnehagen/skulen sine og personalet sitt eige behov og pla-

ner.

Nøkkelfaktor 4: Skule og barnehagekulturen

Leiinga i barnehagen har ein heilt sentral rolle mht å sette bruk av teknologi saman med barna på dagsorden.

Oppsummert:

For å skape ein varig endring av praksis, må ein ta med alle disse 4 nøkkelfaktorane tas med.

Personalet sin kunnskap

Personalet sin sjølvtillit

Personalet sin pedagogiske tro

Barnehage / skulekulturen

Tips for mer informasjon : http://files.eric.ed.gov/fulltext/EJ882506.pdf

http://files.eric.ed.gov/fulltext/EJ882506.pdf


8

2.3 IKT I SKULEN:

Klepp kommune tek i denne planen utgangspunkt i kunnskapsløftet og digitale ferdigheter.

www.iktplan.no er ein god nettstad med fleire tips og råd til undervisning (av IKT-senteret)

Læringsmål Tiltak

KO

MP

ET

AN

SE

MÅ

L E

TT

ER

2. T

RIN

N

Elevane skal vite kva eit brukar-namn og passord er

Elevane skal kunne bruke ein nett-lesar og kjenne att søkjefelt

Elevane skal kunne lage ein enkel tekst som inneheld bilete.

Elevane skal kunne sende digitale

meldingar.

Logge av og på med eige brukarnamn

Internett Explorer/skulen si heimeside

Gjere seg kjend på skulen si heimeside/internett – finne lenkjer

Kvasir jr

Google

Startsiden

Word

Skrive namn og ord i eit Word-dokument

Lagre dokument på sitt eige område (lagre som)

Bruke teikneprogrammet Paint, eller liknande

fylle med farge – bruke viskelær.

Bruke kalkulator på pc for å skrive inn

pluss- og minus-stykke

Power Point

Salaby

It’s learning

Iktplan.no

KO

MP

ET

AN

SE

MÅ

L E

TT

ER

4. T

RIN

N

Elevane skal kunne søkje og finne relevant informasjon

Elevane skal kunne lage ulike

tekstar med og utan bilete

Elevane skal kunne sende e-post

Elevane skal kunne sortere tal data og lage enkle diagram

Elevane skal vite at alle digitale

produkt har ein eigar

Installere skrivar frå mappa Elevprogram

Word

Tastaturtrening – touch

Endre på tekst – type og storleik

Stavekontroll

Finne bilete på internett og setje inn i eit doku-ment

Lage tabell – grafisk framstilling

Nettvett

Google

Google Maps

Wikipedia

Power Point

Salaby

It’s learning

Excel

Salaby

Iktplan.no

http://www.iktplan.no/


9

Læringsmål Tiltak

KO

MP

ET

AN

SE

MÅ

L E

TT

ER

7. T

RIN

N

Elevane skal kunne søkje informa-

sjon på ein målretta måte

Elevane skal kunne produsere og presentere ulike multimodale pro-

dukt

Elevane skal kunne bruke rekne-ark for å organisere og presentera

tall

Elevane skal kunne kommunisere med ulike digitale verktøy

Bruke fleire vindauge/faner på internett

Lære om dei ulike stasjonane på Min datama-skin

Word

Kopiere filer

Startsiden

Google

Wikipedia

Excel

Formatere celler i eit rekneark

Undersøking og grafisk framstilling

Power Point

Photostory

Spele inn lyd

Leggje til lyd i ein presentasjon

Lagre lyd

Geogebra

It’s learning

Iktplan.no

KO

MP

ET

AN

SE

MÅ

L E

TT

ER

10. T

RIN

N

Elevane skal kunne bruke avanser-te søkjestrategiar og organisere in-

formasjonen

Elevane skal kunne produsere og

presentere interaktive produkt

Elevane skal kunne lage rekneark for å organisere og systematisere

tal data

Elevane skal kunne samhandle med fleire digitale verktøy

Elevane skal vite at dei er sine eig-

ne redaktørar og ansvaret det inne-

berer

Google, startsiden etc

Kjenne til generell bruk av skulen sitt datautstyr

Lagringsrutinar, rutinar for utskrift

Varslingsrutinar ved feil på utstyr

Kjerneverktøy (tekstbehandling, presentasjon,

rekneark) Office (365)

Audacity

Digitale ordbøker, oppslagsverk

Ulike lagringsformat

Terminalserver

It’s learning

Kjeldekritikk og opphavsrett på Internett

Nettvett

Bruk av ulike IT-verktøy, mobil, kamera, video etc.

Bildebehandling, animasjon, videoredigering

Iktplan.no

TIPS:

http://www.iktplan.no/ har mange eksempel for opplæring i IT, kjeldekritikk, personvern, opphavs-

rett og trygg bruk av internett.

http://www.iktplan.no/


10

DEL 3. MASKINPARKEN, DRIFT OG VEDLIKEHALD

3.1. MÅLTAL FOR DATAMASKINAR – VEDTEKE I KLEPP:

Lærarar pr. maskin 1 Gjeld pr. tilsett i over

40 % stilling Andre tilsette i skule pr msk Vurderast i kvart tilfelle

Førskulelærarar pr msk / kontor-

plass

1

Andre tilsette i barneh pr msk Vurderast i kvart tilfelle

Barn pr msk i barnehagen 1 pr 18 heile plassar over 3 år

Elevar pr msk barnetrinn 3

Elevar pr msk ungdomstrinn 2,5

3.2. OVERSYN OVER DATAMASKINAR PR SEPTEMBER 2013

Oversynet her viser datamaskinar til elevar og lærarar. I oversynet er berre maskinar innanfor 5 års

grensa tekne med. (Når ein ser eit lågt tal elev- eller lærarmaskinar nokre plassar, så lyg det litt i

forhold til arbeidsplassar. I fjor og i år har etaten kjøpt multipointservarar. Kvar slik har 4-8 tynne

klientar rundt seg.)

Bruksområde

Elev Personal Server Udisp Totalsum

Barnehagar 1 1

Bhg Bore 8 8

Bhg Borsheim 12 12

Bhg Engelsvoll 6 6

Bhg Horpestad 3 3

Bhg Klepp fam&fri 10 10

Bhg Lyngmarka 8 8

Bhg Orre 13 13

Bhg Orstad nat. 12 12

Bhg Steingarden 8 8

Bhg Storhaug 8 8

Bhg Sørhellet 2 2

Bhg Tu 13 13

Sum 104 104


11

Bruksområde

Elev Personal Server Udisp Totalsum

Bore skule 71 17 88

Bore ungdomsskule 131 27 4 162

Eirik Raude 8 8

Engelsvoll skule 46 33 1 80

Horpestad skule 15 8 23

Klepp Kulturskule 5 5

Klepp ungdomsskule 64 1 1 66

Kleppe skule 51 64 1 116

Orre skule 20 16 11 47

Orstad skule 89 39 1 129

Tu skule 24 24 48

Vasshus skule 13 1 14

Sum 524

(Totalt 628) 243 8 11

786

(Totalt 890)

Ein del av maskinparken for elevane er eldre enn 5 år, som er forventa levetid for ein datamaskin.

Dessutan er nokre av dei gamle maskinane bytta ut med multipoint-servarar, der ein maskin har

knytt til seg inntil 10 klientar. Dette blir ikkje fanga opp i tabellen, då ein her tel maskinar og ikkje

arbeidsplassar.

524 maskinar gjev eit gjennomsnitt på 5,0 elevar pr. maskin.

3.3. KOSTNAD FRAMOVER VED Å OPPRETTHALDA TALET PÅ DATAMASKINAR.

Maskinar Serverar SUM

År Tal Pris Tal Pris

2014 313 kr 2 347 500 2 kr 60 000 kr 2 407 500

2015 368 kr 2 760 000 2 kr 60 000 kr 2 820 000

2016 382 kr 2 865 000 2 kr 60 000 kr 2 925 000

2017 275 kr 2 062 500 2 kr 60 000 kr 2 122 500

2018 320 kr 2 400 000 2 kr 60 000 kr 2 460 000

2019 423 kr 3 172 500 2 kr 60 000 kr 3 232 500

Investeringsplan: Gjennomsnittet tilsvarar 2,5 millionar i perioden. Det vil vera behov for å auka

investeringssummen til 3 millionar i 2019.

Det blei i 2013 nytta kr. 275 000 samla for skulane/barnehagane til pedagogisk programvare, ved-

likehald av programvare og vedlikehald av utstyr.

Denne summen bør aukast til kr 570 000 slik:


12

Kontoar Beløp 2013 Beløp 2014 (og vidare)

Ped. programvare (1108) Kr 105 000 Kr 150 000

Fast program (1203) Kr 65 000 Kr 320 000

Vedlikehald (1230) Kr 105 000 Kr 100 000

Kommentar:

Ped. programvare har vore brukt til felles lisensar på «Kunnskap.no» og «Music delta» samt felles

lisensar på «Lingit»-programma.

Innanfor fast programvare bør utgiftene gå til antivirus, office, multipoint lisensar (klient, server),

serverlisensar, CAL-lisensar og «Patch and remediation». Antivirus er henta frå denne kontoen

tidligare, men ikkje dei andre lisensane, som er teke som ein del av investeringa.

3.4 DRIFTSORGANISASJON:

I hovudsak dagens med 2 IKT-ansvarlege kommunalt. Ressurs er i dag 1,5 årsverk.

Desse skal setta opp og klargjera maskinar, legga inn sikringsrutinar, felles programvare, finna

programvare, halda seg ajour med programvare (standard og på barne- og elevsida).

Dei har overordna ansvar for drift av alle maskinar og opplæringsansvar for administrasjon og

IKT-rettleiarar på skulane + barnehagane.

Fysisk tilretteleggjing:

Det må leggjast til rette for arbeidsplassar, mediatek/bibliotek for både lærarar i barnehage og sku-

le og fagarbeidarar / assistentar. Desse romma må ha ein god infrastruktur (godt spreiingsnett).

Kommunalsjefen har ansvar for at dette kjem med ved nybygg og rehabilitering.

Infrastrukturen i forhold til skular og barnehagar blir ein del av kommunen sin plan.

3.5 STANDARD PROGRAMVARE:

IKT-ansvarleg kommunalt skal ha ansvar for og ha ein oversikt over kva som er standard prog-

ramvare i kommunen. All ny programvare som alle maskinar må ha, går nå av investeringsramma

Vedlikehald av programvare går av den felles potten som er sett av til dette.

Klepp kommune 22.10.2013

Arne Tveranger

Marianne L. Undheim

Sigurd Aukland

Bente Grødem

Helga Hope

ikt - plan for barnehagane og skulane i klepp kommune 2013 ...ikt - plan for barnehagane og skulane...

Documents