innholdsfortegnelse 1 kommentarer til nye … · langs lengdeaksen løper en lengdekoordinat (m)...

14:54

RAPPORT Prosjekt: Prosjekt nr.: Utarb. av: Dokument nr.:

Program for BjelkeDimensjonering (BD) 6155 kf 1 Tittel Rev: Dato: Side:

Bruksanvisning 2.0.0 apr-2010 1 av 80

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 KOMMENTARER TIL NYE VERSJONER 5

1.1 Versjon 2006/1 5

1.2 Endringer i versjon 2.0.0 5

2 PROGRAMMETS OPPBYGNING OG INNHOLD 6

2.1 Generelt 6

2.2 Enheter 7

2.3 Materialer 7

2.4 Bjelker 7

2.5 Søyler : 8

2.6 Tverrsnitt 8

2.7 Predefinerte tverrsnittsformer : 8

2.8 Betong : 9

2.9 Armering : 10

2.10 Spennkabler : 11

2.11 Integrasjon av spenninger, tverrsnittselementer : 13

2.12 Bjelke-krefter/momenter/akser : 14

2.13 Skive-krefter/akser : 14

2.14 Lastkombinasjoner : 15

2.15 Grensetilstander : 16

2.16 Vanntrykk i riss : 16

2.17 Dimensjoneringsmetoder : 16

2.18 Filformat for filer med mange eksempler : 17

2.19 Filformat for utveksling av snittkrefter : 17

e:\bd-doc\bdbrukem.doc dooa 16.04.10

14:54




3 INPUT : 18

3.1 Generelt : 18

3.2 Layout av inputlinjer : 20

3.3 Hjelp 21

3.4 BSDIM : definerer dimensjoner for bjelkesnitt 21

3.5 BSELM : definerer tverrsnittselementer for egne tverrsnittstyper 22

3.6 BSFOR : definerer bjelkesnitt-krefter og –momenter for lasttilfeller. 23

3.7 BESEC : definerer bjelke 24

3.8 BSNOD : definerer noder for egne tverrsnittstyper 26

3.9 BSTYP : tilordne tverrsnittstyper til bjelker/søyler 26

3.10 CMPEK : definerer materialegenskaper for betong i henhold til EC2 27

3.11 CMPNS : definerer materialegenskaper for betong i henhold til NS 3473, 5/6 utg. 27

3.12 COSEC : definerer søyletverrsnitt med eller uten knekning 28

3.13 CRACW : definerer rissvidde-parametere for CRW 29

3.14 DEFOR : definerer lastkombinasjoner, grensetilstander, etc. for dimensjonering 29

3.15 DEMOD : bestille dimensjonerings-modell og -beregninger 30

3.16 DESEC : definerer hvilke bjelkesnitt som skal beregnes 30

3.17 HCURV : definerer horisontalgeometri for veglinjer 31

3.18 HEADL : overskrift 31

3.19 KBFOR : tilordner en KoBoss resultatfil for innlesning av snittkrefter 32

3.20 KBINP : genererer input data til KoBoss på fil. 32

3.21 LCOMB : definere lastkombinasjoner 32

3.22 LANGU : definere ønsket språk 33

3.23 PLOT : bestiller plot 33

3.24 RELOC : plassere armering i bjelker 35

3.25 RETYP : definerer armeringstyper 37


14:54




3.26 RMPEK : materialegenskaper for slakkarmering i samsvar med EC2 38

3.27 RMPNS : materialegenskaper for slakkarmering i samsvar med NS3473 38

3.28 SHDIS : definerer korreksjoner til beregnet skiveskjærfordeling 39

3.29 SSFOR : definere skivekrefter i skallsnitt 40

3.30 TABLE : bestille utskrift av tabeller 40

3.31 TELOC : definerer plassering av spennkabler 42

3.32 TEMAT : materialegenskaper for spennkabler 43

3.33 VCURV : definerer Z-koordinater for veglinjen 44

3.34 incdf : lese data fra fil 44

3.35 pricd : skrive ut data til skjerm og/eller fil 45

3.36 delcd : slette data i programmet 45

3.37 priwf : styre utskrift til skjerm og/eller fil 45

3.38 examp : hente eksempel lagret på fil inn i editoren 45

4 PREDEFINERTE TVERRSNITT : 46

4.1 Rektangeltverrsnitt : 46 4.1.1 massivt arealtverrsnitt : RAS 46 4.1.2 hult arealtverrsnitt : RAS 47 4.1.3 skalltverrsnitt : RHS 48 4.1.4 skivetversnitt med kjerne : RKS 48

4.2 Sirkulære tverrsnitt : 49 4.2.1 massivt arealtverrsnitt : CAS 49 4.2.2 hult arealtverrsnitt : CAS 50 4.2.3 skivetverrsnitt : CHS 51 4.2.4 skalltverrsnitt med kjerne : CKS 51

4.3 Pilartverrsnitt type 1 : 52 4.3.1 massivt arealtverrsnitt : PAS 52 4.3.2 hult arealtverrsnitt : PAS 53 4.3.3 skivetverrsnitt : PHS 54 4.3.4 tverrsnitt med kjerne : PKS 54

4.4 Pilartverrsnitt type 2 55 4.4.1 massivt arealtverrsnitt : PAS 55 4.4.2 hult arealtverrsnitt : PAS 56 4.4.3 skivetverrsnitt : PHS 57 4.4.4 skivetverrsnitt med kjerne : PKS 57


14:54




4.5 Kassebrutverrsnitt : 58 4.5.1 Massivt arealtverrsnitt : KAS 58 4.5.2 Hult arealtverrsnitt : KAS 59 4.5.3 Skivetverrsnitt : KHS 60 4.5.4 skivetverrsnitt med kjerne : KKS 61

5 EGENDEFINERTE TVERRSNITT : 62

5.1 Tverrsnittselementer : 62

5.2 Fordelt langsarmering tilknyttet areal og hullelementer : 63

5.3 Fordelt langs og tverrarmering tilknyttet skiver : 64

6 OUTPUT : 65

6.1 Tabeller : 65 6.1.1 TABLE GE=A 66 6.1.2 TABLE GE=D 66 6.1.3 TABLE GE=E 66 6.1.4 TABLE GE=N 67 6.1.5 TABLE GE=P 68 6.1.6 TABLE GE=R 68 6.1.7 TABLE GE=S 69 6.1.8 TABLE GE=T 70 6.1.9 TABLE GE= 70 6.1.10 TABLE LC=lasttilfelle 70 6.1.11 TABLE D1=lasttilfelle 71 6.1.12 TABLE D2=grensetilstand 72 6.1.13 TABLE VB=lasttilfelle 72 6.1.14 TABLE VS=lasttilfelle 73 6.1.15 TABLE SR= 74 6.1.16 TABLE BR= 74 6.1.17 TABLE TE= 74 6.1.18 TABLE UR= 75

6.2 Plot 76 6.2.1 Plot av snittgeometri : 76 6.2.2 Utnyttelse av betong og armering : 77 6.2.3 Plot av skall-krefter i tverrsnittet : 79 6.2.4 Plot av snittkrefter langs bjelken 79 6.2.5 Plot av spennkrefter langs kabelen 79 6.2.6 Plot av kabeltrase + brubjelke 80


14:54



Bruksanvisning 2.0.0 apr-2010 5 av 80 1 Kommentarer til nye versjoner

1.1 Versjon 2006/1

. feil i rissviddeberegningen er retttet opp. Feilen opptrer dersom armeringen er definert ved hjelp av : RELOC … DL=L1,L2,T1,T2 Rissviddene blir da ca. 50 % av riktig verdi ! . CMPNS GR=Bxx gir mulighet for å gi betongkvaliteten i samsvar med 6.utgave av NS3473. . ny mulighet i RELOC : RELOC … EO=0. Gir avstanden fra ytterkant betong til første jern = 0. Kjekt å ha dersom man bruker et rektangulært bjelketverrsnitt med bredde 1.0

for å beregne en plate, man slipper da å regne om armeringsintensiteten.

. PLOT SFO= , gjør det mulig å skalere lengden av ordinatene i plottet. . nytt pilartverrsnitt med avrundede hjørner er lagt inn, se 4.4 . DEMOD … MCFT=

gir mulighet for å ta hensyn til strekkfastheten i betongen slik det er åpnet for i NS3473 pkt. 12.5.3 og beskrevet i tillegget pkt A.12.5.3 og A.12.5.4. ( MCFT står for Modified Compression Field Theory som er utarbeidet av professor Collins og medarbeidere ved University of Toronto ). OBS ! hvorvidt denne metoden skal brukes eller ikke må klareres med byggherren på forhånd. Det er spesielt ved beregning av bæreevnen til eksisterende konstruksjoner at den er mest aktuell.

. SSFOR NLT= gir mulighet for å gi skiveskjær-krefter. . HEADL gir mulighet for å gi en eller flere tekstlinjer som blir skrevet ut som overskrift foran hver tabell. . dato og tidspunkt for beregningen blir nå skrevet ut sammen med

programmets versjon i forkant av eventuelle HEADL-linjer.

1.2 Endringer i versjon 2.0.0

Beregningene kan nå i tillegg til NS3473 også utføres etter regler beskrevet i


14:54




NS-EN 1992-1-1:2004+NA:2008, heretter kalt EC2. Hvilken designkode som skal brukes styres av : CMPEK gir beregninger i samsvar med EC2. CMPNS gir beregninger i samsvar med NS3473. Ulykkesgrensetilstanden er endret fra PLS til ALS (Accidental Limit State) PARAM statem. er erstattet av LANGU.

2 Programmets oppbygning og innhold

2.1 Generelt

BjelkeDimensjonering (BD) er et program som utfører dimensjoneringsberegninger for bjelker og søyler i betong etter regler gitt i NS3473, 6 utgave mars 2004 eller EC2. BD regner med følgende snitt-krefter/momenter : . N : normalkraft . Vy : skjærkraft i y-retning . Vz : skjærkraft i z-retning . T : torsjonsmoment . My : bøyemoment om y-aksen . Mz : bøyemoment om z-aksen Beregningene utføres som tverrsnittsanalyser basert på hypotesen om at ’plane tverrsnitt forblir plane’, dvs. lineær fordeling av εx over tverrsnittet (deformasjoner i langsretning) Nær opplegg, ved sprang i tverrsnittet og ved store punktlaster holder ikke denne hypotesen stikk. I slike områder er fagverksmetoden eller analyse ved hjelp av ikke-lineære finite elementer bedre egnet. Det er ingen innebygde begrensninger for hvor mange snitt og laster som kan beregnes i en kjøring. I praksis vil dette begrenses av maskinens minnekapasitet og regnehastighet. Beregningene kan organiseres på tre forskjellige måter : 1. verifikasjon av at de gitte materialer og dimensjoner har tilstrekkelig kapasitet i forhold til de gitte snittkreftene. 2. beregning av nødvendig armering i hvert enkelt snitt for seg. 3. beregning av nødvendig armering hvor en tar hensyn til at samme armering dekker flere snitt. Hvilken måte som ønskes gis i DEMOD kommandoen. Kommentar :


14:54




som dokumentasjon overfor kontrollerende instans bør det kjøres en kjøring til slutt med verifikasjon av virkelig innlagt armering.

2.2 Enheter

Lengdeenhet : m (meter) Kraftenhet : kN (kiloNewton)

2.3 Materialer

Følgende materialer er aktuelle : . betong . armering (enkeltjern og fordelt armering) . spennkabler (enkeltkabler) Det kan beskrives forskjellige materialer for de forskjellige elementene i et tverrsnitt, for eksempel en kombinasjon av normalbetong og lettbetong. Materialegenskaper gis i følgende linjer : EC2 : CMPEK for betong. EC2 : RMPEK for armering. NS3473 : CMPNS for betong. NS3473 : RMPNS for armering. TEMAT for spennkabler. BD er til en viss grad forberedt for andre materialer som for eksempel stål men dette er ikke lagt inn i denne versjonen.

2.4 Bjelker

BD kan beregne et vilkårlig antall bjelker i samme kjøring. Hver bjelke dimensjoneres for seg. Hver bjelke gis et unikt navn. Til hver bjelke hører en lengdeakse som kan være rettlinjet eller krum. Langs lengdeaksen løper en lengdekoordinat (m) som brukes for å beskrive størrelser som varierer langs bjelken, for eksempel plassering av spennkabler. L starter med verdien 0. ved bjelkens venstre ende og øker mot høyre. Bjelkens lengdeakse deles opp i et antall bjelke-elementer med fritt valgte elementlengder. Til hvert bjelkeelement tilordnes ett eller to bjelke-snitt. Elementene og snittene nummereres fra 1 og oppover fra startpunkt mot endepunkt. Antall snitt langs bjelken blir da : (N er antall elementer) N+1 for ett snitt per element 2N for to ” ” ” Ett bjelkesnitt identifiseres ved bjelkenavn og snittnummer. Bjelkenavn, elementinndeling og snittnummerering gis i BESEC linjer.


14:54




OBS ! dersom BD skal kommunisere med KoBoss må det velges to snitt per element for at snittnummereringen skal stemme overens. Krum lengdeakse beskrives ved hjelp av HCURV og VCURV linjer : HCURV = horisontalkurvatur = rettlinjer, sirkler og klotoider. VCURV = vertikalkurvatur = rettlinjer og parabler.

2.5 Søyler :

BD kan beregne et vilkårlig antall søyler i samme kjøring. Hver søyle gis et unikt navn og beskrives ved hjelp av ett bjelkesnitt. Dette innebærer at søylen har konstant tverrsnitt og armering. Tilleggsmomenter på grunn av søylens utbøyning beregnes dersom knekklengder gis. Hver søyle dimensjoneres for seg.

2.6 Tverrsnitt

Til hvert bjelkesnitt må det tilordnes en tverrsnittsform for betongen. Denne kan enten være predefinert, som for eksempel rektangulær eller den kan være egendefinert. Predefinerte tverrsnittsformer har predefinerte navn, egendefinerte tverrsnittsformer navngis av brukeren under defineringen av selve formen. Tilordning av tverrsnittsformer til bjelkesnittene gjøres ved hjelp av BSTYP data. Egendefinerte tverrsnittsformer defineres ved hjelp av BSNOD og BSELM data. Tverrsnittets dimensjoner defineres ved hjelp av BSDIM data. Disse kan angis som konstante, lineært eller parabolsk variable langs hele bjelken eller over bjelkeavsnitt.

2.7 Predefinerte tverrsnittsformer :

Følgende former er hittil lagt inn : navn : beskrivelse RAS : rektangulært hul eller massivtverrsnitt, RHS : rektangulært hultverrsnitt, RKS : rektangulært kjernetverrsnitt CAS : sirkulært hul eller massivtverrsnitt, CHS : sirkulært hultverrsnitt, CKS : sirkulært kjernetverrsnitt


14:54




PAS : pilar hul eller massivtverrsnitt, PHS : pilar hultverrsnitt, PKS : pilar kjernetverrsnitt KAS : kassebru hul eller massivtverrsnitt, KHS : kassebru hultverrsnitt, KKS : kassebru kjernetverrsnitt Designberegninger : Alle tverrsnittstypene kan ta normalkraft og bøyemomenter. For skjærkrefter og torsjonsmoment gjelder : Arealtverrsnittene (RAS CAS PAS KAS) :

kan ikke ta torsjonsmoment, dersom tverrsnittet er massivt kan skjærkapasiteten beregnes, enten etter NS3473 pkt. 12.3.2 Forenklet metode eller etter EC2 pkt. 6.2.

Hultverrsnittene (RHS CHS PHS KHS ) : ( også kalt kassetverrsnitt) torsjonsmoment og skjærkrefter tas opp ved hjelp av skjærspenninger i veggene og beregnes etter NS3473 pkt. 12.5 Generell metode eller EC2 pkt. 6.2.4.

Kjernetverrsnittene (RKS CKS PKS KKS ) : dette er massivtverrsnitt som deles opp i ei ytre kasse og ei indre kjerne, torsjonsmoment og skjærkrefter tas opp ved hjelp av skjærspenninger i veggene og beregnes etter NS3473 pkt. 12.5 Generell metode eller etter EC2 pkt. 6.2.4. skjærkapasiteten kan alternativt beregnes etter NS3473 pkt 12.3.2 Forenklet metode eller EC2 pkt. 6.2.

2.8 Betong :

Arbeidsdiagram for betong NS3473.


14:54




pw : vanntrykk i riss Den kunstige forlengelsen av bruddgrensediagrammet utover εcu er gjort for at dimensjoneringsberegningene ikke skal stoppe opp selv om betongen ikke holder. Komplett beskrivelse av arbeidsdiagrammet for bruddgrensetilstand er gitt i NS3473 11.3.1 For EC2 er arbeidsdiagrammet for betong gitt i pkt. 3.1.7 Figur 3.3. Denne spennings-tøyningssammenhengen er brukt for alle grensetilstander.

pw

ε

σ

Bruksgrense-tilstand Bruddgrense-tilstand

pw

ε

σ

εco εcu

figur 1.7 arbeidsdiagram for betong

fc

2.9 Armering :

Beskrivelsen av armeringen er inndelt i tre deler : Materialegenskaper : RMPNS eller RMPEK linjer her defineres ett eller flere sett med σ-ε diagram som senere tilordnes de forskjellige armeringstypene. Armeringstyper : RETYP linjer her beskrives tverrsnittsareal og rissparametere for de aktuelle armeringstypene som senere utplasseres. Armeringsplassering : RELOC linjer her plasseres armeringstypene i tverrsnittet og langsetter bjelken : . fordelt armering tilordnes flateelementer og snitt. . konsentrert armering gis tverrsnittskoordinater eller avsett fra noder. Armeringen kan beskrives som konstant eller variabel. Variabel armering fremkommer ved at det under armeringsplassering gis alternative


14:54




armeringstyper med stigende tverrsnittsareal. For at BD skal kunne beregne nødvendig armering så må noe armering være definert som variabel. Arbeidsdiagram for armering NS3473.

Den kunstige forlengelsen av bruddgrensediagrammet utover εu er lagt inn for at dimensjoneringsberegningene ikke skal stoppe opp selv om armeringen ikke holder. Komplett beskrivelse av arbeidsdiagrammet for bruddgrensetilstand er gitt i NS3473 11.3.6 For EC2 brukes diagrammet i Figur 3.8 pkt. 3.2.7.

ε

σ


εy εu

figur 1.8 arbeidsdiagram for armering

fy

1.0

Es

ε

-fy

σ

2.10 Spennkabler :

Virkningen av spennkabler kan deles i to hoveddeler : . lastvirkningen på konstruksjonen (snitt-krefter/momenter) . motstandsvirkningen på tverrsnittet. Lastvirkningen kan igjen deles opp i to deler : primærvirkning og sekundærvirkning. Primærvirkningen er N og N*e hvor N er effektiv spennkraft i snittet. Sekundærvirkningen er de snittkrefter/momenter som oppstår på grunn av at konstruksjonen som spennes opp er statisk ubestemt. Som regel gjøres dette på følgende måte :


14:54




. primærvirkningen beregnes i BD og legges ut på fil som KoBoss leser.

. KoBoss beregner sekundærvirkningen og inkluderer begge virkninger i kombinasjoner (KOMBI) som legges ut på fil og leses inn i BD.

Dersom konstruksjonen er statisk bestemt, dvs. at sekundærvirkningen = 0 kan lastvirkningen beregnes av BD. Dette gjøres ved å inkludere primærvirkningen i kombinasjonen vha. LCOMB TLC=lc hvor lc er id.nr. gitt i TELOC dataene. Viktig !! ha klart for deg hvordan virkningen av spennkabler kommer inn i bildet : enten via KoBoss eller direkte via LCOMB og TELOC Motstandsvirkningen beregnes av BD og tas alltid med i dimensjoneringen. BD beregner ikke nødvendig spennarmering slik at brukeren selv må endre spennarmeringen langs bjelken og så kjøre dimensjoneringen på nytt. Beskrivelsen av spennkablene er inndelt i to deler : Kabelparametere : TEMAT linjer

her defineres ett eller flere sett med : σε diagram, tverrsnittsareal, oppspenningskrefter og tapsparametere som senere tilordnes de enkelte spennkablene.

Kabelgeometri : TELOC linjer her beskrives kabelgeometrien langs bjelken ved hjelp av tverrsnittskoordinater eller avsett fra tverrsnittsnoder.

Arbeidsdiagram for spennarmering :


14:54




Virkningen av spennarmeringen splittes i to deler : . lastvirkningen på grunn av oppspenningen : σ0 = σp(ε0) . motstandsvirkningen på grunn av tilleggstøyningen ε : σpr = min(fy,σ0 +εE) - σ0 Kurvene for σp er som vist ovenfor. I bruddgrensetilstand divideres σpr med γms.

ε

σ


εy εu

figur 1.9 arbeidsdiagram for spennkabler

fy

1.0

Ep

ε

-fy

σ

2.11 Integrasjon av spenninger, tverrsnittselementer :

For å undersøke om det er likevekt mellom ytre snittkrefter og indre spenninger i tverrsnittet blir spenningene integrert over de enkelte tverrsnittselementene. Måten dette gjøres på i BD avhenger av elementtypen. Følgende elementtyper er lagt inn: . areal : tar bare opp normalspenninger. . vinge : tar opp normalspenninger + skjærspenninger fra skjærkrefter. . kasse : tar opp normalspenninger + skjærspenninger fra skjærkrefter og torsjon. . arealelementer i betong deles opp i et antall mindre elementer hvor arealet regnes å være konsentrert i elementets tyngdepunkt. . enkeltarmering og spennkabler behandles som arealelementer. . vinge/kasseelementer deles inn i et antall snitt (skivesnitt) . ved å integrere spenningene over tykkelsen fås krefter (skivekrefter) . hvert snitt er tilordnet en lengde slik at skivekreftene kan integreres til


14:54




bjelke-krefter/momenter. . det er i disse skivesnittene resultatene beregnes/tabuleres/plottes.

2.12 Bjelke-krefter/momenter/akser :

Bjelkekrefter/momenter kalles også ofte bare snittkrefter. BD regner med følgende snittkrefter : . N : normalkraft (kN) . Vy : skjærkraft i y-retning (kN) . Vz : skjærkraft i z-retning (kN) . T : torsjonsmoment (kNm) . My : bøyemoment om y-aksen (kNm) . Mz : bøyemoment om z-aksen (kNm)

Snittkreftene samles i lasttilfeller som identifiseres ved hjelp av navn. Snittkrefter kan komme fra tre forskjellige kilder :

. fra BSFOR linjer.

. fra oppspenningen av spennkabler.

. fra resultatfiler som KoBoss eller et annet analyseprogram har laget.

figur 1.11

z

x

y

Vz

Mz

Vy My

N

T

2.13 Skive-krefter/akser :

I skivesnitt, se 2.10, regner BD med tre skivekrefter. . Nl : langskraft i skiven (kN/m) . Nt : tverrkraft i skiven (kN/m)


14:54




. Nlt : skjærkraft i skiven (kN/m)

Hvor kommer skivekreftene fra ?

Nl : er et resultat av dimensjoneringsberegningen. Nt : gis ved hjelp av SSFOR linjen for de aktuelle lasttilfellene. Nlt : beregnes av BD på grunnlag av skjærkrefter og torsjonsmoment og den antatte skjærspenningsfordelingen over tverrsnittet.

Aksene l,t,n er lokale akser i hvert skivesnitt, l-aksen og t-aksen ligger i skiveplanet, n-aksen står vinkelrett skiveplanet, de tre aksene utgjør et rettvinklet høyrehåndssystem. l-aksen peker i langsretningen, retningen for t-aksen er dokumentert for hver av de predefinerte tverrsnittsformene, for egendefinerte tverrsnittsformer bestemmer brukeren selv retningen.

lt

Nl

Nt

Nlt

Nlt

figur 1.12

2.14 Lastkombinasjoner :

Lasttilfeller og lastkombinasjoner kan kombineres med faktorer slik at de enkelte grensetilstander enkelt kan genereres. Data for lastkombinasjoner gis ved hjelp av LCOMB linjer. Lastkombinasjoner navngis for å kunne identifiseres.


14:54



Bruksanvisning 2.0.0 apr-2010 16 av 80 2.15 Grensetilstander :

BD kan behandle følgende grensetilstander : . spenningskontroll i bruddgrensetilstand (ULS) . spenningskontroll i ulykkestilstand (ALS) . spenningskontroll i bruksgrensetilstand (SLS) . rissviddekontroll i bruksgrensetilstand (CRW) Hvilke kontroller som skal utføres for hvilke lastkombinasjoner defineres ved hjelp av DEFOR linjer.

2.16 Vanntrykk i riss :

Dersom konstruksjonen er utsatt for vanntrykk (egentlig væsketrykk) som kan trenge inn i betongrissene vil dette påvirke spenningene i betong og armering. BD handterer dette ved å korrigere arbeidsdiagrammet for betong, se 2.7. Data for vanntrykk i riss for de aktuelle kontroller/lastkombinasjoner gis i DEFOR linjer.

2.17 Dimensjoneringsmetoder :

Følgende tabell gir en oversikt over sammenhengen mellom element-typer, armerings-typer og kapasiteter : Element-type arm.type kapasitet Areal Langs N+M Kasse L+Tverr N+M+T+V Vinge L+Tverr N+M+V Skjær Bøyler V Dersom skjærkrefter og torsjonsmoment ikke er gitt regner BD bare med normalspenninger σ1 i langsretning uansett tverrsnittstype (= toakset bøyning ). Betongspenningene kontrolleres mot fcd , armeringsspenningene kontrolleres mot fsd I vinge- og kasse-elementer regner BD både med skjærspenning τ og normalspenninger σl (langsretning) og σt (tverrretning). Dimensjoneringsberegningene for disse elementtypene følger NS 3473 punkt 12.5 eller EC2 pkt. 6.2.4. Denne metoden innebærer at man får en kontroll på hovedtrykkspenningene i betongen og strekkspenningene i armeringen beregnet for den kombinerte virkningen av normalkraft, bøyemomenter, skjærkrefter og torsjonsmoment. Betongspenningen kontrolleres mot fc2d for NS3473 punkt 12.5.2 eller mot fcd for EC2. Armeringsspenningen kontrolleres mot fsd.


14:54




Skjærspenningene på grunn av skjærkrefter kan enten tas opp av kasse/vinge-elementene som beskrevet ovenfor eller ved hjelp av betongbidrag + bøyler beregnet etter forenklet metode pkt. 12.3.2 i NS3473 eller fagverksmetoden etter EC2. Dette styres av brukeren ved hjelp av : BSTYP …. SM=

2.18 Filformat for filer med mange eksempler :

Under verifikasjonen av BD er/blir det laget mange mindre eksempler. For å slippe å ha mange små filer å forholde seg til blir disse eksemplene lagret på en eller flere litt større filer og på en slik måte at brukeren kan hente opp hvilket som helst eksempel i editoren ved å taste : EXAMP fnm=filnavn ex=eksempelnavn. For å få en oversikt over lagrede filer på en fil tastes : EXAMP fnm=filnavn ex= For at brukerne selv kan lage filer med flere eksempler på vises her hvordan en slik fil er organisert : % EXAMP navn kort beskrivelse av eksemplet data for eksemplet % EXAMP navn kort beskrivelse av eksemplet data for eksemplet osv. Ta opp filen ’examp.bdx’ i en editor for å se hvordan den er organisert.

2.19 Filformat for utveksling av snittkrefter :

BD kan lese inn snittkrefter fra filer som KoBoss eller andre statikkprogrammer har laget. Da det er fritt fram for andre å lage slike filer gis formatet her. En linje i filen kan se slik ut : KFOR1 TEST1 BJELKE 10 1 1:C -35.4 .0 -249.9 .0 235.4 .0 Her er : KFOR1 : identifikasjon av formatet TEST1 : nøkkel for identifikasjon av resultater, for eksempel tidspunkt BJELKE : bjelkens navn 10 : bjelkesnitt nr. 1 : tverrsnittsfase nr., bare tverrsnittsfase 1 er aktuelt for tiden. 1:C : identifikasjon av lasttilfellet. deretter 6 snittkrefter i følgende rekkefølge : Nx : normalkraft Vy : skjærkraft i y-retning. Vz : skjærkraft i z-retning. T : torsjonsmoment. My : bøyemoment om y-aksen. Mz : bøyemoment om z-aksen.


14:54




For brubjelken er Fortran-formatet som linjene skrives ut med :

('KFOR1 ',A8,'BJELKE ',2I4,A8,6F10.1) For staver er Fortran-formatet som linjene skrives ut med :

('KFOR1 ',2A8,2I4,A8,6F10.1) Identifikasjon av lastkombinasjoner fra KoBoss : For eksempel : 17:C

17 : lastkombinasjonens id.nr. C : max/min-nøkkel

For brubjelken gjelder : (snittkrefter i KoBoss-notasjon) A : maxVz B : minVz C : maxMz D : minMz E : maxT F : minT G : maxVy H : minVy I : maxMy J : minMy K : maxN L : minN

For staver gjelder : A : maxN B : minN C : maxT D : minT E : maxV2 F : minV2 G : maxM2 H : minM2 I : maxV3 J : minV3 K : maxM3 L : minM3

3 Input :

3.1 Generelt :

Input til BD består av data og kommandoer. Input gis i form av inputlinjer med alfanumeriske data. Alle data lagres internt i BD og kan endres, slettes og skrives ut på ethvert tidspunkt. Kommandoer utføres umiddelbart etter at de er lest inn og lagres ikke. Når BD avsluttes forsvinner alle data som er lagret internt. Inputlinjer kan tastes inn i inputlinjen nederst i kommandovinduet eller leses inn fra en eller flere filer. Det siste er sterkt å anbefale for å oppbevare data over tid. Alle inputlinjer starter med et kodeord som identifiserer hva slags data linjen inneholder. Til hvert kodeord hører ett eller flere sett med variable. For å skille de variable fra hverandre er de navngitt med ’=’ som skille mellom navn og verdi. Eksempler : ID=ole RT=5


14:54




For noen variable gjelder at dersom ’verdi’ utelates settes det inn en forhåndsdefinert størrelse inn (default verdi). Denne kan være : ’0’ ’alle’ ’hele’ eller lignende. Nedenfor følger ei liste med aktuelle kodeord gruppert slik de bør være i en oversiktlig inputfil. Generelle data : Diverse : HEADL : overskrift foran hver tabell

PARAM : enheter for lengde og kraft, ønsket språk PRECI : antall siffere bak decimalpunktum for tabeller

Materialegenskaper :

CMPNS : for betong i samsvar med NS3473. CMPEK : for betong i samsvar med EC2. RMPNS : for slakkarmering i samsvar med NS3473 RMPEK : for slakkarmering i samsvar med EC2 TEMAT : material- og taps-parametere for spennkabler.

Rissviddeparametere : CRACW

Armeringstyper :

RETYP : aktuelle armeringstyper.

Egendefinerte tverrsnittstyper : (dersom det er aktuelt) BSNOD : tverrsnittsnoder. BSELM : tverrsnittselementer. SHDIS : fordeling av skiveskjær over tverrsnittet.

Lastkombinasjoner : LCOMB : lastkombinasjoner.

Veglinjegeometri : HCURV : horisontalkurvatur for veglinjen. VCURV : vertikalkurvatur ” ”

For hver bjelke/søyle gis følgende data :

BESEC : bjelke, inndeling i elementer og snitt. COSEC : søyle, data for knekningsberegninger. BSTYP : tildeling av tverrsnittstyper BSDIM : tverrsnittsdimensjoner. RELOC : plassering av armering.


14:54




TELOC : plassering av spennkabler. BSFOR : bjelkesnittkrefter/momenter. SSFOR : tverrkrefter i skallsnitt. KBFOR : henter bjelkesnittkrefter/momenter fra en KoBoss resultatfil. DESEC : utvelgelse av bjelkesnitt som skal dimensjoneres. DEFOR : lastkombinasjoner og grensetilstander som skal kontrolleres.

Dimensjoneringsmodell : DEMOD : genererer modellen, starter beregningene.

Bestilling av resultater : (kommandoer)

TABLE : tabeller. PLOT : plot. KBINP : inputfiler til KoBoss

Generelle kommandoer : % : markerer kommentarlinjer.

? : skriver ut ei liste over alle kodeord med mal for data. ?? : skriver ut hjelpetekster for alle kodeord. kodeord ? : skriver ut en mal for ’kodeord’ kodeord ?? : skriver ut en hjelpetekst for ’kodeord’ incdf : leser inputlinjer fra en fil. delcd : fjerner lagrede datalinjer. pricd : skriver ut lagrede datalinjer. priwf : styrer utskrifter til vindu og/eller fil. examp : henter navngitt eksempel fra fil inn i editoren.

Bjelke/søyle-navn : En stor del av input må tilordnes hver enkelt bjelke/søyle ved hjelp av : BN=navn For at man skal slippe å skrive BN=navn i alle de aktuelle inputlinjene tar BD vare på det siste bjelkenavnet som er gitt og bruker dette der hvor bjelkenavnet mangler. Bjelkenavn defineres vha. : BESEC ID=navn Søylenavn defineres vha. : COSEC ID=navn

3.2 Layout av inputlinjer :

En typisk inputlinje kan se slik ut : BSDIM BN=ColA BC=0.,34.5 D1=1.25 D2=1.00 Her er : ’BSDIM’ : kodeord ’BN=’ ’BC=’ ’D1=’ : identifikasjon av data (variabel-navn) ’ColA’ ’0.,34.5’ ’1.25’ ’1.0’ : data Data kan være navn, heltall eller desimaltall. Desimaltall kan skrives enten som ’3.14’ eller 3.14e6 eller 3.14e-6.


14:54




3.14e6 = 3140000. 3.14e-6 = 0.00000314 STORE og små bokstaver etter ønske.

3.3 Hjelp

BD har endel innebygde muligheter for hjelp til å generere input : Ved å taste ’kodeord ?’ fås kodeordet med tilhørende koder. Ved å taste bare ’?’ fås en oversikt over alle kodeord med tilhørende variable. Ved å taste ’kodeord ??’ fås kodeordet med forklaring på alle tilhørende variable. Ved å taste bare ’??’ fås alle kodeord med forklaring på tilhørende variable. Den forklaringen som fås etter å ha tastet ’??’ er i hovedsak den samme som står i denne manualen i det etterfølgende. For å tydeliggjøre de enkelte data er det gitt noen tilleggsopplysninger i ( ) og [ ] : (navn) : vedk. data er et navn. (karakterer) (nr) : vedk. data er et nummer (heltall) (KPa) : dimensjon, her ’kraft/areal’ (desimaltall) (bdef) : dimensjonen defineres av brukeren (rep) : koden kan gjentas på samme linjen [ ] : verdien dersom vedk. data ikke gis (default verdi)

3.4 BSDIM : definerer dimensjoner for bjelkesnitt

Hensikt : gi dimensjoner for bjelke/søyle-snitt BN=bn : bjelke (navn) angivelse av område : enten BS= eller BL= [hele] BS=s1-s2 : bjelkesnitt fra s1 til s2 (nr) BL=l1,l2 : bjelkekoord. fra l1 til l2 (L ) i : dimension nr. (nr) Di=d : konstant dimension (bdef) Di=d1,d2 : linear variabel dimension (bdef) Di=d1,dm,d2 : parabolsk variabel dimension (bdef) PRI= : skriver ut alle BSDIM linjer Eksempler : BSDIM BN=ColA BS=1-10 D1=1.,1.25,2. BSDIM BN=ColA BS=20-11 D1=1.,1.25,2. BSDIM PRI=ColA Kommentarer : s1,s2 : bjelke-snitt nr for starten og enden av bjelkeavsnittet. l1,l2 : bjelke-koord. for starten og enden av bjelkeavsnittet. d1 : dimensjon ved starten av bjelkeavsnittet.


14:54




d2 : dimensjon ved enden av bjelkeavsnittet. dm : dimensjon ved midten av bjelkeavsnittet. For predefinerte tverrsnittstyper er betydningen av d1,d2,…. fastlagt på forhånd, se kapittel 3 for de forskjellige tverrsnittene. For egendefinerte tverrsnittstyper er det brukeren selv som bestemmer hva den enkelte dimensjon betyr ved hjelp av BSNOD data. Dersom BSNOD ikke inneholder dimensjoner kan BSDIM utelates.

3.5 BSELM : definerer tverrsnittselementer for egne tverrsnittstyper

Hensikt : definerer tverrsnittselementer for egendefinerte tverrsnittstyper UT=navn : navn på tverrsnittstypen EL=id : elementets id-nr. MA=C,n : betong + materialsett nr. [C,1] TY=B : element type = kasse (Box) TY=W : element type = vinge (Wing) TY=A : element type = areal (Area) TY=H : element type = hull (Hole) TY=S : element type = skjærareal (Shear) Kasse og Vinge type : formen gitt som polygon : PN=p1-p4 : fire polygon noder ; element med rette kanter PN=p1-p6 : seks polygon noder ; element med sirkulære kanter (kasse-element : første side = siste side i foregående element) SS=ss1-ss2 : skallsnitt intervall Kasse og Vinge type : formen gitt som senter-linje + tykkelse : CL=p1,p2 : rett linje mellom to noder CL=p1,pm,p2 : sirkelbue gjennom tre noder TH=t1 : element tykkelse, konstant verdi TH=t1,t2 : element tykkelse, linear variasjon TH=t1,tm,t2 : element tykkelse, 2. ordens parabel SS=ss1-ss2 : skallsnitt intervall Areal-,Hull- og Skjær-type : formen gitt som polygon : PN=p1-p2,... : noder for rette linjer og sirkelbuer (midtnoden for en sirkelbue gis med negativt fortegn) Areal- og Hull-type : oppdeling i integrasjons-elementer IE=fo,n1,n2: : antall elementer i to retninger fo = 1 for 'avlange' elementer : n1 : antall elementer i langs-retning n2 : antall elementer i tverr-retning


14:54




fo = 2 for 'runde' elementer : n1 : antall elementer i ring-retning n2 : antall elementer i radiell retning PRI= : skriver alle BSELM linjer Eksempler : BSELM UT=kass EL=1 MA=C,1 TY=B SS=101-105 PN=12,1,2,11 BSELM UT=ving EL=2 MA=C,2 TY=W SS=201-207 CL=10,12 TH=0.35 BSELM UT=area EL=4 MA=C,4 TY=A IE=1,10,5 PN=1,2,3,-4,5 BSELM UT=shea EL=6 MA=C,6 TY=S PN=1-4 BSELM PRI= Kommentarer : Tverrsnittselementer brukes til å beskrive hvorledes et tverrsnitt er bygget opp. Før BSELM data kan gis må tverrsnittet skisseres opp, elementinndelingen fastlegges og nodene nummereres. Se kapittel 4 for nærmere detaljer om elementtyper etc. Ved hjelp av BSNOD data gis nodenes plassering i tverrsnittet avhengig av dimensjonene. Dimensjonene gis ved hjelp av BSDIM data. MA=C,n : her betyr C betong, n er betongens materialsett nr. Når BD blir bygget ut til også å omfatte stål vil det kunne bli : MA=S,n Regler for kasse-elementer : . nodene gis slik at betongen ligger til venstre når man ser fra en node til neste. . de to første nodene må være felles med foregående kasse-element. . elementene må tilsammen danne en lukket kasse.

3.6 BSFOR : definerer bjelkesnitt-krefter og –momenter for lasttilfeller.

Hensikt : definerer bjelkesnitt-krefter og -momenter LC=lc : lasttilfelle (navn) BN=navn : bjelke (navn) BS=bs1-bs2 : bjelkesnitt intervall (nr) NX=N : normalkraft (kN) VY=Vy : skjærkraft y-retning (kN) VZ=Vz : skjærkraft z-retning (kN) TM=T : torsjonsmoment (kNm) MY=My : bøyemoment om y-aksen (kNm) MZ=Mz : bøyemoment om z-aksen (kNm) For søyler med knekning kan også endemomenter gis :


14:54




EY=My : endemoment om y-aksen (kNm) EZ=Mz : endemoment om z-aksen (kNm) PRI= : skriver ut alle BSFOR linjer Eksempler : BSFOR BN=colA LC=ola BS=111 NX=133.45 BSFOR PRI= Kommentar : Positive retninger for snitt-krefter og -momenter er vist i 1.12 Snittkrefter gitt vha BSFOR refereres til vha. ILC=lc Lasttilfeller kan kombineres ved hjelp av LCOMB data. Lasttilfeller sendes til dimensjonering ved hjelp av DEFOR data. Tverrkrefter i skallsnitt gis ved hjelp av SSFOR data. Snittkrefter kan skrives ut ved hjelp av TABLE ILC=lc … Snittkrefter kan plottes ved hjelp av PLOT ILC=lc … Dersom det gis snittkrefter for samme lasttilfelle og sted i forskjellige BSFOR-linjer så adderes de sammen.

3.7 BESEC : definerer bjelke

Hensikt : gi bjelker + elementinndeling + evt. kurvetilknytning ID=bn : bjelke (navn) NS=ns : antall snitt per element [2] (1/2) SL=l,ne : l=segment-lengde, ne=antall elementer (rep) EL=l,n#l,m(l,n#l,l) : element-lengder (rep) l : element lengde (m) n : antall elementer som skal repeteres ( ) : definerer en elementgruppe m : antall elementgrupper som skal repeteres dersom bjelken er tilknyttet en veglinje : CN=cn : kurve (se HCURV og VCURV) (navn) CC=cc : kurvens L-koord. for venstre bjelke-ende (m) (tilknytningsnode for kurven gis i 'BSTYP CN=cn') PRI= : skriver ut alle BESEC linjene PRI=bn : skriver ut alle BESEC linjene for bjelke 'bn' Eksempel 1: alle data på en linje BESEC ID=D143 EL=10#2.1,10#2.4 Eksempel 2: data spredd over flere linjer BESEC ID=D144 NS=1 CN=linje1 CC=134.3 EL=2.4,10#4.5,2.4 BESEC EL=2.,10#4.,2.


14:54




Eksempel 3: utskrift BESEC PRI=D144 Kommentarer : BESEC data gis ikke for søyler (COSEC). Veglinje : Dersom bjelken følger en krum veglinje og det skal beregnes effektive spennkrefter i kabler må veglinjen beskrives ved hjelp av HCURV data og/eller VCURV data. Veglinjen kobles til tverrsnittet ved å angi tverrsnittsnoden for veglinjen. For predefinerte tverrsnittstyper behøver ikke koblingsnoden gis da den er bestemt på forhånd. For egendefinerte tverrsnittstyper må koblingsnoden gis. Inndeling i elementer og snitt : For å lokalisere tverrsnittstyper, armering, snittkrefter etc. langs bjelken må bjelkeaksen deles inn i et antall elementer og snitt. Elementene og snittene får nummer fra 1 og oppover etterhvert som de gis inn. Antall snitt er avhengig av om NS=1 eller NS=2 er gitt : NS=1 : det legges inn ett snitt i hver elementskjøt ; n elementer gir n+1 snitt. NS=2 : det legges inn ett snitt i hver elementende ; n elementer gir 2n snitt. Default er NS=2 , som svarer til snittnummereringen i KoBoss. Foreløpig er dette de to mulighetene som er lagt inn. Dersom snittkrefter skal leses inn fra en resultatfil som er laget av et analyseprogram, for eksempel KoBoss, så må snittnummereringen i BD være identisk med snittnummereringen på resultatfilen. Hvis det ikke skal leses fra resultatfil står brukeren fritt. Bjelkeaksen deles opp i segmenter fra venstre mot høyre, minimum ett. For hvert segment gis elementinndelingen ved hjelp av SL= eller EL= Dersom segmentet er inndelt i n like elementer brukes SL=l,n Dersom elementene har forskjellige lengder brukes EL= : Eksempel 1 : EL=2.0,8*2.5,2.0 : segmentet er 24 m langt med elementlengder 2, 8*2.5, 2 m (dette kunne også vært gitt som EL=2. SL=20.,8 EL=2. ) Eksempel 2 : EL=8*(2.4,2.6) : segmentet er 40 m langt med elementlengder 2.4 og 2.6 m annenhver gang. Kontroll : For å kontrollere at snittene er plassert der de skal være og med riktig nummer kan følgende lille datasett kjøres : BESEC ID=test NS= SL= EL= (sett inn egne data)

BSFOR LC=L1 Nx=1. PLOT LC=L1 BF=Nx draw


14:54




3.8 BSNOD : definerer noder for egne tverrsnittstyper

Hensikt : definere noder for egendefinerte tverrsnittstyper UT=type : tverrsnittstypen (navn) Yi=formel : formel for y-koordinat node nr i (tekst) Zi=formel : formel for z-koordinat node nr i (tekst) formel : aritmetisk uttrykk med : + ; fortegn/summasjon, - ; fortegn/subtraksjon

* ; multipl., / ; divisjon, ^ ; exponentiering Dj : referanse til dimensjon nr. j, se BSDIM Yk : referanse til y-koord. for node nr. k (k<i) Zk : referanse til z-koord. for node nr. k (k<i)

PRI= : skriver ut alle BSNOD linjer Eksempler : BSNOD UT=TYP1 Y3=0.5*(D3-(D3-D2)*D6/D1) Z3=Z1 BSNOD PRI=

3.9 BSTYP : tilordne tverrsnittstyper til bjelker/søyler

BN=bnam : bjelke/søyle (navn) bruk enten UT= eller PT= : UT=ut : egendefinert snitt-type (navn) PT=pt : predefinert snitt-type (navn) CN=cn : tilknytningsnode for veglinjen (nr) (default er tverrsnittets tyngdepunkt) BS=bs1-bs2 : snitt-intervall [alle] (nr) MA=C,n : betongens material-sett nr. [C,1] dersom skjærkapasitet skal beregnes etter forenklet metode eller fagverksmetoden : SM=os : avstand ytterarmering - betongoverflate (m) for predefinerte snitt-typer : NE=n1,n2, : antall integrasjons-elementer/skallsnitt n1,n2,.. : se kapittel 4 PRI= : skriv ut alle BSTYP linjer PRI=bnam : skriv ut BSTYP linjer for bjelke 'bnam' Eksempler : BSTYP BN=ColA UT=TYP1 BSTYP BN=ColB PT=RAS MA=C,1 NE=5,10


14:54




BSTYP PRI=ColA Kommentarer : BSTYP data må alltid gis dersom dimensjonering er aktuelt ! Dersom tverrsnittstypen er predefinert må ’MA=C,n’ alltid gis her. For egendefinerte tverrsnittstyper kan ’MA=C,n’ gis her eller for hvert element i BSELM-dataene.

3.10 CMPEK : definerer materialegenskaper for betong i henhold til EC2

CMPEK data syntaks. ID=id : id-nr. , nødvendig dersom det er aktuelt med flere enn en fasthetsklasse. GR=fck : fasthetsklasse, område 12-90 (MPa) Enkeltdata : gis dersom fasthetsklasse ikke er gitt eller dersom man ønsker å endre en eller flere egenskaper. FCK=fck : sylindertrykkfasthet etter 28 døgn (KPa) ECM=Ecm : elastisitetsmodul (KPa) FCN=fcn : konstruksjonsfasthet for trykk (KPa) FTM=ftm : konstruksjonsfasthet for strekk (KPa) de følgende data refererer til Figur 3.3 : EXP=n : eksponent n i formel 3.17 EC2=ec2 : deformasjon ved overgang til max spenning (1) ECU=ecu : max stukning (1) MFU=mfu : materialfaktor bruddgrensetilstand [1.5] MFA=mfa : materialfaktor ulykkessituasjon [1.2] Skjærparameter k2 : se NA.6.2.2 K2=k2 : [0.15] PRI= : skriver ut data for alle CMPEK settene. Eksempler : CMPEK ID=1 GR=35 CMPEK ID=2 FCK=35000 FCN=29750 FTM=1870 EXP=2 EC2=0.002 ECU=0.0035 CMPEK ID=2 MFU=1.5 MFA=1.2 CMPEK PRI= Hjelpetekst : ? : skriver ut en mal for CMPEK data ?? : skriver ut denne hjelpeteksten for CMPEK data.

3.11 CMPNS : definerer materialegenskaper for betong i henhold til NS 3473, 5/6 utg.

ID=id : sett nr. GR=Cxx : C-fasthetsklasse xx (15-105) (MPa) GR=Bxx : B-fasthetsklasse xx (10-95) (MPa) FCN=fcn : konstruksjonsfasthet for trykk ULS/ALS (KPa)


14:54




FTK=ftk : karakteristisk strekkfasthet SLS/CRW) (KPa) FTN=ftn : konstruksjonsfasthet for strekk ULS/ALS/CRW (KPa) følgende størrelser refererer til Figur 2 NS3473 : ECN=Ecn : elastisitetsmodul ULS/ALS (KPa) EPO=epo : stukning ved max. spenning ULS/ALS EPU=epu : max. tillatt stukning ULS/ALS MFU=mfu : materialfaktor ULS MFA=mfa : materialfaktor ALS ECK=Eck : elastisitetsmodul SLS/CRW (KPa) MFS=mcs : materialfaktor SLS/CRW EPS=eps : max tillatt stukning SLS KT=kt : miljøfactor ihh. til tabell 10 CRW PRI= : skriver ut alle CMPNS linjer Eksempler : CMPNS ID=4 GR=C45 CMPNS ID=5 FCN=28. ECN=27174. EPO=2.01e3 EPU=3.48E3 CMPNS ID=5 FTK=2.95 FTN=2.0 MFU=1.4 MFA=1. CMPNS ID=5 EMK=27836. MFS=1. EPS=.6E3 FT=2. CMPNS PRI= Kommentar : Her kommer det flere varianter :

CMPNS ID=id GR=Cxx ; materialegenskapene beregnes av BD. CMPNS ID=id GR=Cxx + korreksjoner til de beregnede. CMPNS ID=id + materialegenskaper.

Det er ikke lagt in noen default fasthetsklasse. GR=xx gir det samme som GR=Cxx Fasthetsklassen gis inn i (MPa) uansett hvilke dimensjoner man ellers opererer med se tabell 5 i NS3473. Ved å gi betongkvaliteten GR= beregner BD selv alle nødvendige materialegenskaper. Selv om betongkvaliteten er gitt kan hvilke som helst av egenskapene endres, for eksempel materialfaktorer : CMPNS ID=4 GR=B45 MFU=1.3 MFS=1.2

3.12 COSEC : definerer søyletverrsnitt med eller uten knekning

ID=id : søyle (navn) BS=bs : snitt [1] (nr) DC=dc : definerer hvilke snitt-krefter/momenter som skal inngå i

dimensjoneringen [alle]


14:54




LY=ly,ey : ly = knekk-lengde for knekning om y-aksen [0.] (m) ey = utilsiktet eksentrisitet om y-aksen [0.] (m) LZ=lz,ez : lz = knekk-lengde for knekning om z-aksen [0.] (m) ez = utilsiktet eksentrisitet om z-aksen [0.] (m) PRI= : skriver ut alle COSEC linjene PRI=id : skriver ut COSEC linjene for søyle 'id' Eksempler : COSEC ID=Søyle143 LY=15.4 LZ=22.5,0.03 COSEC PRI=Søyle143 Kommentar : Endemomenter som inngår i knekningsberegningen gis i BSFOR. Momentene N*ey og N*ez legges til tilleggsmomentene fra krumningen i beregnings-snittet og fra krumningen i ende-snittet.

3.13 CRACW : definerer rissvidde-parametere for CRW

CW=w : tillatt rissvidde (m) C1=c1 : nominell overdekning = cm + c- (m) cm : minimumsoverdekning

NS3473 : cm : verdi gitt i tabell 12 bruer : cm : se Prosjekteringsreglene del III pkt. 2.6

c- : tallverdien av tillatt minus-avvik C2=c2 : aktuell nominell overdekning (m) = prosjektert overdekning (eventuell c2 gitt i RETYP har høyere prioritet) ES=eps-s : svinntøyning PRI= : skriver ut rissvidde-parameterne Eksempler : CRACW CW=0.3e-3 C1=0.05 C2=0.06 ES=-0.31E-3 CRACW PRI=

3.14 DEFOR : definerer lastkombinasjoner, grensetilstander, etc. for dimensjonering

BN=bnam : bjelke (navn) LS=lim : grensetilstand ULS/ALS/SLS/CRW WP=wp : konstant vanntrykk i riss (kN/m2) WP=L0,γ : variabelt vanntrykk i riss (m,kN/m3) ILC=l1,l2,.. : lasttilfeller definert vha. BSFOR,SSFOR LCO=l1,l2,.. : lastkombinasjoner definert vha. LCOMB KLC=l1,l2,.. : snittkrefter importert fra KoBoss


14:54




PRI= : skriv ut alle DEFOR linjene Eksempler : DEFOR LS=ULS LCO=ola DEFOR PRI= Kommentar : Alle lasttilfeller og lastkombinasjoner som gis her blir lagt inn i dimensjoneringsmodellen når DEMOD-kommandoen gis. For variabelt vanntrykk i riss beregnes dette etter formelen : wp = max(0, γ(L-L0)) hvor L er bjelkesnittets L-koordinat. Dersom ’WP=wp’ ikke gis settes vanntrykk i riss lik 0.

3.15 DEMOD : bestille dimensjonerings-modell og -beregninger

PRI= : skriver ut snitt og lasttilfeller under beregningens gang DM= : genererer dimensjonerings-modellen, ingen beregninger DM=VER : verifiserer betong + innlagt armering DM=SEC : finner nødvendig armering for hvert snitt DM=BEA : finner nødvendig armering for hver bjelke MCFT= : midlere strekkspenninger i betongen regnes med som angitt i NS3473 A.12.5 Eksempel : DEMOD PRI= DM=VER Kommentar : Dimensjoneringsmodellen består av alle søylesnitt + alle bjelkesnitt med tilhørende snittkrefter. Ved hjelp av DESEC data kan bjelkesnittene som skal inn i modellen velges ut. DM= : eventuell eksisterende modell slettes, ny modell genereres.

3.16 DESEC : definerer hvilke bjelkesnitt som skal beregnes

BN=bn : bjelke (navn) BS=s1-s2-step,... : snittområde og increment (nr) DC=dc : definerer hvilke snitt-krefter/momenter som skal inngå i

dimensjoneringen [alle] PRI= : skriver ut alle DESEC linjene Eksempler :


14:54




DESEC BN=colA BS=1-11-2 DC=N,My,Mz DESEC PRI= Kommentar : Bjelke-snittene defineres ved hjelp av BESEC data. Dersom DESEC ikke gis blir alle bjelkesnittene lagt inn i dimensjoneringsmodellen. BS=1-11-2 gir snittene : 1 3 5 7 9 11

3.17 HCURV : definerer horisontalgeometri for veglinjer

ID=id : linjens identifikasjon (navn) LS=ls : L-koordinat for linjens start [0.] (m) l : linje-elementets lengde (m) r>0 : linjen krummer mot høyre SL=l : rettlinje CI=l,r : sirkelbue med radius = r (m) CL=l,rs,re : klotoide-element rs : kurveradius ved elementstart (m) re : kurveradius ved elementende (m) (for rs,re=uendelig : sett 0) PRI= : skriv ut alle HCURV linjer PRI=id : skriv ut HCURV linjer med ID=id Eksempel : HCURV ID=LinA LS=34.5 CI=125.,24.67 CL=50.,24.67,0. HCURV PRI=LinA Kommentar : I denne versjonen av BD behøves HCURV bare dersom veglinjen er krum i horisontalplanet og spennkabler er gitt. Veglinjen gis elementvis fra venstre mot høyre, ett eller flere element per datalinje. Et veglinjeelement kan være en rettlinje, en sirkelbue eller en klotoide. Veglinjeelementene kobles sammen med felles tangent i skjøtene. Brubjelken plasseres i forhold til veglinjen ved hjelp av BESEC CC=. Veglinjens vertikalkurvatur defineres ved hjelp av VCURV data.

3.18 HEADL : overskrift

HEADL tekst Eksempel : HEADL dette er linje nr 1 HEADL dette er linje nr 2


14:54




Alle HEADL-linjene skrives ut foran tabellene sammen med program-identifikasjon + dato og tidspunkt.

3.19 KBFOR : tilordner en KoBoss resultatfil for innlesning av snittkrefter

FN=fnam : filnavn SK=skey : resultatnøkkel BN=bnam : bjelkenavn PRI= : skriver ut nøkkeldata fra KoBossfilen Eksempler : KBFOR FN=algard.krs SK=190500 BN=STAV1 KBFOR PRI= Kommentar : Både filnavn, resultatnøkler og bjelkenavn defineres i KoBoss. Filformatet er beskrevet i 2.19.

3.20 KBINP : genererer input data til KoBoss på fil.

BN=bnam : bjelkenavn SK13=fnm : genererer filen 'fnm' : tverrsnittskonstanter SK36=fnm : genererer filen 'fnm' : snitt-krefter/momenter pga. spennkabler Eksempel : KBINP BN=bjelke SK13=skjema.13 SK36=skjema.36 Kommentar : Hensikten med dette er å spare brukeren for å beskrive tverrsnitt og/eller spennkabler både i KoBoss og i BD. Filene ’skjema.13’ og ’skjema.36’ kan leses inn i KoBoss ved hjelp av kommandoene INCDF skjema.13 og INCDF skjema.36

3.21 LCOMB : definere lastkombinasjoner

ID=id : lastkombinasjonens navn LF=fa : lastfaktor [1.] ILC=lc : lasttilfelle definert vha BSFOR,SSFOR (navn) LCO=lc : lastkombinasjon definert vha LCOMB (navn) KLC=lc : lasttilfelle importert fra KoBoss (navn) TLC=k1-k2-k3,.. : lasttilfelle definert vha TELOC (nr. ) PRI= : skriv ut alle LCOMB linjer PRI=id : skriv ut LCOMB linjer med ID=id


14:54




Eksempler : LCOMB ID=ORD1 LF=1.3 ILC=A12 LF=0.9 LCO=per LCOMB ID=ORD1 LF=1.0 TLC=4-10 LF=0.9 LCO=per LCOMB PRI=ORD1

3.22 LANGU : definere ønsket språk

LANGU NOR : definerer norsk som ønsket språk [default] LANGU ENG : definerer engelsk som ønsket språk Eksempel : LANGU ENG

3.23 PLOT : bestiller plot

BN=bnam : bjelkens navn [aktuell] BS=bs : bjelkesnitt nr. [1] BS=bs1-bs2 : bjelkesnitt område [alle] Tverrsnittsplot av geometri : GE= : bjelkesnittets geometri GE=N : + noder GE=R : + armering GE=T : + spennkabler GE=S : + skallsnitt GE=A : + integrasjons-elementer GE=P : + element- og sidekant-nr. Eksempel : PLOT BN=ColA BS=1 GE=NR DRAW Tverrsnittsplot utnyttelse betong og armering : UR=C : utnyttelse for betong UR=L : utnyttelse for lengdearmering UR=T : utnyttelse for tverrarmering LC=lc : lasttilfelle NUM=ON/OFF : numeriske verdier av eller på [ON] SFN=sf : skaleringsfaktor for numeriske verdier [1.] SFO=sf : skaleringsfaktor for ordinater [1.] Eksempel : PLOT BN=ColA BS=2 UR=C LC=L1 DRAW Tverrsnittsplot av skallkrefter : SF=NL : skallsnitt kraft Nl


14:54




SF=NT : skallsnitt kraft Nt SF=NLT : skallsnitt kraft Nlt SF=NLTV: skallsnitt kraft Nlt som vektor LC=lc : lasttilfelle Eksempel : PLOT BN=ColA BS=3 SF=NL LC=L1 DRAW Diagramplot for lasttilfeller : ILC=lc : lasttilfelle definert vha BSFOR,SSFOR LCO=lc : lastkombinasjon definert vha LCOMB TLC=lc : lasttilfelle definert vha TELOC KLC=lc : lasttilfelle importert fra KoBoss FC=NX/VY/VZ/TM/MY/MZ : snitt-kraft/moment Eksempel : PLOT BN=ColA BS=1-11 LCO=L2 FC=My DRAW Diagram-plot av spennkrefter TE=F,id : plot for kabel nr 'id' plot av kabeltrase TE=Y,id : plot for kabel nr 'id' i XY-planet (plan) TE=Z,id : plot for kabel nr 'id' i XZ-planet (oppriss) Eksempel : PLOT BN=ColA TE=F,12 DRAW Diagramplot av maksimale utnyttelsesgrader : UR=CS : spenning i betong UR=CW : rissvidde UR=RS : spenning i armering UR=TS : spenning i kabler UR=VC : skjærkapasitet Vcd UR=YS : skjærbøyler i y-retning UR=ZS : skjærbøyler i z-retning SS=s1-s2,.. : skall-snitt [alle] RS=id : for armering 'id' [alle] TS=id : for spennkabel 'id' [alle] LC=lc : for lasttilfelle 'lc' [alle] LS=ls : for grensetilstand 'ls' [alle] Eksempler : PLOT UR=CS LS=ULS BS=1-149-2,150 SS=501-605 draw PLOT UR=CW RS=posA LC=CRW1 draw PLOT UR=RS RS=pos23 LC=L1 draw PLOT UR=TS TS=23 draw PLOT UR=ZS draw Kommentar :


14:54




I plottevinduet er det lagt inn knapper for noen av plottene.

3.24 RELOC : plassere armering i bjelker

ID=id : identifikasjon av armeringen (navn) BN=bn : bjelke (navn) BS=bs1-bs2 : bjelkesnitt intervall [alle] (nr) RT=rt1-rt2 : armeringstype intervall, se RETYP (nr) fordelt armering i skallsnitt : SS=ss,ss1-ss2,.. : skallsnitt intervall [alle] DL=k1,k2,.. : retnings/plasserings-koder : ki=LC : langsarmering i senter snitt ki=L1 : ” ved skallflate 1 ki=L2 : ” ved skallflate 2 ki=LS : ” ved skallflate 1 + 2 ki=TC : tverrarmering i senter snitt ki=T1 : ” ved skallflate 1 ki=T2 : ” ved skallflate 2 ki=TS : ” ved skallflate 1 + 2 fordelt langsarmering i tverrsnittselementer : EL=el,el1-el2,.. : elementer [alle] (nr) PS=ps,ps1-ps2,.. : polygonsider [alle] (nr) EO=eo : avstand fra polygonsidens ender til første/siste jern konsentrert langsarmering : SR=node,dy,dz : node nr. + avsett i y- og z-retning (nr,L,L) Bøylearmering : SD=Y : bøyler i y-retning. SD=Z : bøyler i z-retning. PRI= : skriv ut alle RELOC linjer PRI=bn : skriv ut RELOC linjer med BN=bn Eksempler : RELOC ID=pos1 BN=ColA BS=111 RT=3 EL=1 SS=15 DL=L1 RELOC ID=pos2 BN=ColB BS=111 RT=15 EL=2 RELOC PRI=ColA Kommentarer : ID=id : armering med samme ’id’ behandles som en enhet , dvs. :


14:54




. max utnyttelse beregnes og skrives ut for hver enhet. . nødvendig armering beregnes for hver enhet. RT=4 : definerer armeringen som RETYP nr 4 RT=1-10 : gir BD mulighet for å beregne nødvendig armering ved å starte med RETYP nr 1 og øke på til armeringen holder. (DEMOD DM=SEC og DEMOD DM=BEA) Armering i skallsnitt, langsarmering og tverrarmering : I alle skallsnitt hvor det opptrer skjærspenninger må det gis tverrarmering. I skallsnitt kan det bare gis fordelt armering med ’gitt senteravstand’ (se RETYP). OBS ! Det er viktig at det er samsvar mellom den virkelige totale armeringen over et område og den beregnede fordelte armeringen summert over samme området. For å få skrevet ut det totale armeringsarealet som er definert for skallsnittene i et bjelkesnitt tastes : TABLE BN=bn BS=bs GE=S Armeringen kan plasseres i midten av skallet og/eller ut mot overflatene. For å plotte arealet av langsarmeringen tastes : PLOT GE=R RL=L DRAW For å plotte arealet av tverrarmeringen tastes : PLOT GE=R RL=T DRAW For begge gjelder at det er summen av arealet i hvert snitt som plottes. Armering i tverrsnittselementer av type areal og hull : I slike tverrsnittselementer kan det bare gis fordelt langsarmering. Denne kan gis med ’gitt senteravstand’ eller med ’antall jern/bunter’ se RETYP I alle fall er det viktig at det er samsvar mellom totalt innlagt areal og summert areal ut fra de gitte data. For å få skrevet ut det totale armeringsarealet som er definert for tverrsnittselementene i et bjelkesnitt tastes : TABLE BN=bn BS=bs GE=R Denne type armering plasseres i forhold til tverrsnittselementenes polygonsider. Hvilke tverrsnittselementer og polygonsider angis ved hjelp av EL= og PS= Eksempler : EL= PS= : alle elementer og sider. EL=3-5 PS=1,3 : element nr 3 4 5, side 1 og 3 For predefinerte tverrsnittstyper er element- og side-nummereringen fastlagt på forhånd og dokumentert i kapittel 3. For egendefinerte tverrsnittstyper defineres element- og side-nummereringen ved hjelp av BSELM data. Et plot som viser element- og side-nummereringen fås ved å taste : PLOT GE=P draw Avstanden fra polygonsiden og inn til senter armering er definert ved hjelp av RETYP OS= Avstanden fra polygonsidens ender til første/siste jern gis vha. RELOC EO= For arealelementer plasseres armeringen på innsiden av polygonen, for hullelementer plasseres armeringen på utsiden. For kontroll av armeringsplasseringen tastes : PLOT GE=R draw Konsentrert armering :


14:54




Denne plasseres i forhold til en av tverrsnittets noder med avsett i y- og z-retning. En oversikt over tversnittets noder fås ved å taste : PLOT GE=N draw Bøylearmering : Kan legges inn dersom BSTYP ….. SM= er gitt. Se også 2.17 Dimensjonering

3.25 RETYP : definerer armeringstyper

ID=ty : type nr. RP=rp : material sett nr [1] (se RMPNS) fordelt armering med gitt senter-avstand : AR=ar : tverrsnittsareal per lengdeenhet (m2/m) SP=sp : senteravstand mellom stengene (m) OS=os : avstand armeringssenter-betongoverflate (m) fordelt armering med gitt antall bunter NB=nb : antall jern/bunter AR=ar : tverrsnittsareal per jern/bunt (m2) OS=os : avstand armeringssenter-betongoverflate (m) hvis rissvidder skal beregnes : DI=di : stangdiameter (m) NR=nr : antall stenger i bunten [1] BC=bc : heftkoeffisient [0.75] HE=he : maximum effektiv tykkelse (m) C2=c2 : aktuell nominell overdekning (m) (C2 gis her dersom den avviker fra C2 i CRACW ) bøyle-armering : AR=ar : tverrsnittsareal per lengdeenhet (m2/m) enkeltstenger : AR=ar : tverrsnittsareal (m2) PRI= : skriv ut alle RETYP linjer PRI=id : skriv ut RETYP linje med ID=id Eksempler : RETYP ID=1 RP=1 AR=1570.E-6 SP=0.2 OS=0.05 DI=0.02 HE=0.2 RETYP ID=2 RP=1 AR=314.E-6 NB=8 OS=0.05 DI=0.02 HE=0.2 RETYP ID=3 RP=1 AR=314.E-6 RETYP PRI= Kommentarer : Dersom nødvendig armering skal beregnes må det gis en eller flere serier med RETYP-linjer hvor arealet øker med stigende typenummer.


14:54




Typenummerne bør holdes så lave som mulig, opp til 999 er akseptabelt. (et 6-sifret typenr vil gjøre at behovet for minne økes drastisk og beregningshastigheten vil synke ) Materialegenskapene for armering gis ved hjelp av RMPNS eller RMPEK data. Plasseringen av armeringen i tverrsnittet gis ved hjelp av RELOC data.

3.26 RMPEK : materialegenskaper for slakkarmering i samsvar med EC2

ID=id : sett nr. GR=xxx : stålkvalitet (MPa) FSY=fsy : konstruksjonsfasthet (KPa) ESK=Esk : elastisitetsmodul (KPa) MFU=mfu : materialfaktor ULS EPU=epu : max. tøyning ULS MFA=mfa : materialfaktor ALS EPP=epp : max. tøyning ALS MFS=mfs : materialfaktor SLS,CRW EPS=eps : max. tøyning SLS PRI= : skriver ut alle RMPEK linjer PRI=id : skriver ut RMPEK linjer med ID=id Eksempler : RMPNS ID=4 GR=500 RMPNS ID=5 FSY=500.E3 ESK=200.E6 MFS=1.0 EPS=1.2E3 RMPNS ID=5 MFU=1.25 EPU=10.E3 RMPNS PRI=

3.27 RMPNS : materialegenskaper for slakkarmering i samsvar med NS3473

ID=id : sett nr. GR=xxx : stålkvalitet i samsvar med NS3576 (MPa) FSY=fsy : konstruksjonsfasthet (KPa) ESK=Esk : elastisitetsmodul (KPa) MFU=mfu : materialfaktor ULS EPU=epu : max. tøyning ULS MFA=mfa : materialfaktor ALS EPP=epp : max. tøyning ALS MFS=mfs : materialfaktor SLS,CRW EPS=eps : max. tøyning SLS PRI= : skriver ut alle RMPNS linjer


14:54




PRI=id : skriver ut RMPNS linjer med ID=id Eksempler : RMPNS ID=4 GR=500 RMPNS ID=5 FSY=500.E3 ESK=200.E6 MFS=1.0 EPS=1.2E3 RMPNS ID=5 MFU=1.25 EPU=10.E3 RMPNS PRI=

3.28 SHDIS : definerer korreksjoner til beregnet skiveskjærfordeling

Hensikt : definere korreksjoner til beregnet skiveskjærfordeling for bjelkesnitt med egendefinerte tverrsnittstyper skiveskjær Nlt = Sy*Vy + Sz*Vz BN=bnam : bjelke (navn) BS=bs1-bs2 : bjelkesnitt område (nr) [alle] EL=el : tversnittselement (nr) FY=fy : koeffisient for Syb (+1.) [-1.] DY=dSy : korreksjon til Sy (1/L) [0.] resulterende fordeling : Sy = fy*Syb + dSy Syb : beregnet lokal fordeling over elementet FZ=fz : koeffisient for Szb (+1.) [-1.] DZ=dSz : korreksjon til Sz (1/L) [0.] resulterende fordeling : Sz = fz*Szb + dSz Szb : beregnet lokal fordeling over elementet PRI= : skriver ut alle SHDIS linjer Eksempler : SHDIS BN=colA BS=111 EL=1 FY=1. DY=0.482 FZ=1. DZ=0.175 SHDIS PRI= Kommentar : For predefinerte tverrsnittstyper har BD nok data til å beregne en korrekt fordeling av skjærspenninger fra skjærkreftene Vy og Vz over hele tverrsnittet. For egendefinerte tverrsnittstyper beregner også BD en skjærspennings-fordeling. Denne er basert på at skjærspenningene er 0 ved tverrsnittselementets start. Denne fordelingen må i de fleste tilfellene korrigeres med hensyn på startverdi og fortegn. Fremgangsmåten blir da : . ta ut skjærspennings-fordelingen uten korreksjoner ved hjelp av : TABLE BS=bs GE=S og/eller PLOT BS=bs LC=lc SF=NLT . ut fra denne fordelingen bestemmes korreksjonene med hensyn til startverdiene


14:54




(Syb og Szb) og fortegnene (Fy og Fz) . kontroller fordelingen som vist ovenfor.

3.29 SSFOR : definere skivekrefter i skallsnitt

LC=lc : lasttilfelle (navn) BN=bn : bjelke (navn) BS=bs1-bs2 : bjelkesnitt område (nr) SS=ss1-ss2 : skallsnitt område (nr) NT=Nt : tverrkraft (kN/m) NLT=Nlt : skiveskjærkraft (kN/m) Eksempel : SSFOR LC=ola BN=colA BS=111 SS=105 NT=133.45 Kommentarer : . i DEFOR,LCOMB,PLOT og TABLE refereres lasttilfellet som ILC=lc . Skiveskjærkrefter Nlt som defineres her kommer i tillegg til de skiveskjærkrefter som beregnes på grunnlag av bjelkens tverrsnittsdata og snitt-krefter/momenter.

3.30 TABLE : bestille utskrift av tabeller

BN=bnam : bjelke [aktuell] BS=bs1-bs2-step,... : bjelke-snitt [alle] SS=ss1-ss2-step,... : skall-snitt [alle] Fra dimensjoneringsmodellen : snitt-geometri GE=A : integrasjons-elementer for betongen GE=D : dimensjoner og gradienter GE=E : tverrsnitts-elementer GE=N : node-koordinater GE=P : tverrsnitts-konstanter GE=R : armering GE=S : skallsnitt GE=T : spennkabler GE= : alle aktuelle geometri-tabeller Eksempel : TABLE BN=ColA BS=19 GE=DENP Fra dimensjoneringsmodellen : snitt-krefter/momenter BF=lc : bjelke-krefter/momenter for lasttilfelle : 'lc' [alle] Eksempel : TABLE BN=ColA BS=1-23 BF=L1


14:54




Fra dimensjonering smodellen :max. utnyttelse detaljert for hvert snitt D1=lc : max utnyttelse for lasttilfelle : 'lc' [alle] D2=ls : max utnyttelse for grensetilstand : 'ls' [alle] Eksempel : TABLE BN=ColA BS=1-23 D1= Fra dimensjoneringsmodellen : max. utnyttelsesgrader langsetter bjelken UR=CS : max. utnyttelse av tillatt spenning i betong UR=CW : max. utnyttelse av tillatt rissvidde UR=RS : max. utnyttelse av tillatt spenning i armering UR=TS : max. utnyttelse av tillatt spenning i kabler UR=VC : max. utnyttelse av skjærkapasitet Vcd UR=YS : max. utnyttelse av skjærbøyler i y-retning UR=ZS : max. utnyttelse av skjærbøyler i z-retning SS=s1-s2,.. : skall-snitt [alle] RS=id : for armering 'id' [alle] TS=id : for spennkabel 'id' [alle] LC=lc : for lasttilfelle 'lc' [alle] LS=ls : for grensetilstand 'ls' [alle] Eksempler : TABLE UR=CS LS=ULS BS=1-149-2,150 SS=501-605 TABLE UR=CW RS=posA LC=CRW1 TABLE UR=RS RS=pos23 LC=L1 TABLE UR=TS TS=23 TABLE UR=ZS Fra dimensjoneringsmodellen : detaljert verifikasjon for enkeltlasttilfeller VB=lc : likevekts-regnskap for lasttilfelle : 'lc' [alle] VS=lc : skive-deformasjoner/krefter for lasttilfelle : 'lc' [alle] Eksempel : TABLE VB=L1 Fra dimensjoneringsmodellen : beregnet nødvendig armering : SR= : nødvendig snitt-armering (beregnet av DEMOD DM=SEC) BR= : nødvendig bjelke-armering (beregnet av DEMOD DM=BEA) Eksempel : TABLE SR= Fra input data : snitt-krefter/momenter ILC=lc : lasttilfelle definert vha BSFOR LCO=lc : lastkombinasjon definert vha LCOMB KLC=lc : lasttilfelle importert fra KoBoss TLC=lc : lasttilfelle definert vha TELOC Eksempel :


14:54




TABLE BS=1-23 KLC=12:A Fra input data : spennkabeldata TE=MEP,id : M : kabel-lengde, etc. E : element-data for avsettene P : punkt-data for avsettene id : spennkabel id. (nr) Eksempel : TABLE TE=ME,34 Kommentar : bruk PRIWF for styre utskriften til skjerm og/eller fil

3.31 TELOC : definerer plassering av spennkabler

ID=id : identifikasjon (nr) BN=bnam : bjelke/søyle (navn) TM=tmat : material sett [1] (nr) AR=ar : tverrsnittsareal per kabel [0] (m2) NT=nt : antall kabler i bunten [1] RN=ny,nz : noder for y- og z-avsett [0] (nr) (ny,nz=0 : koordinat = avsett) for søyle-snitt : BS=bs : beam section [1] (No.) JF=f : effektiv spennkraft [0.] (kN) YO=yo,yg : y-avsett og -gradient [0.] (m,m/m) ZO=zo,zg : z-avsett og -gradient [0.] (m,m/m) for bjelker : JF=1,f1 : spennkraft ende 1 (kN) JF=2,f2 : spennkraft ende 2 (kN) JF=1,f1,f2 : spennkrefter, ende 1 først (kN) JF=2,f2,f1 : spennkrefter, ende 2 først (kN) Kabeltraseen defineres ved hjelp av avsett i y-og z-retning for et antall punkter (min=2) langs kabelen. Gjennom disse punktene kan programmet legge rettlinjer, parabler og 3.grads polynomer (splines). y- og z-avsettene behandles uavhengig av hverandre. Plasseringen av rettlinjer og parabler må gis inn, resten av traseen dekkes av splines (= kurven for en kontinuerlig bjelke med gitte forskyvninger) obs ! både komma og mellomrom kan brukes som skilletegn mellom tallene her.


14:54




traseer med mange punkter kan spres over flere linjer. l-koordinater og avsett for n punkter langs bjelken : LYZ= l1,y1,z1 l2,y2,z2 .... ln,yn,zn (m) plassering av rettlinjer og parabler : PYZ=p1-p2,... : p2=p1+1 ; rettlinje, p2=p1+2 ; parabel PRI= : skriver ut TELOC data for alle kabler Eksempel 1 : rettlinje + parabel + rettlinje TELOC ID=11 TM=3 AR=1.E-4 JF=2,100 RN=5,5 TELOC LYZ= 0.,0.,0. 2.,0.,0.1 10.,0.,0.5 18.,0.,0.1 20.,0.,0. TELOC PYZ=1-2,2-4,4-5 Eksempel 2 : rettlinje + spline + rettlinje TELOC ID=12 TM=3 AR=1.E-4 JF=2,100 RN=5,5 TELOC LYZ= 0.,0.,0. 2.,0.,0.1 18.,0.,0.1 20.,0.,0. TELOC PYZ=1-2,3-4 Feilkoder : L-Feil : feil i L-koord. for avsett, kontroller LYZ= P-Feil : feil i punkt nr. for avsett, kontroller PYZ= S-Feil : feil i generering av Splines, kontroller alle data

3.32 TEMAT : materialegenskaper for spennkabler

ID=id : sett nr. TY=CONA : type = CONA (BBR) FY=fy : konstruksjonsfasthet (KPa) EM=Em : elastisitetsmodul (KPa) MFU=mfu : materialfaktor ULS EPU=epu : max. tøyning ULS MFA=mfa : materialfaktor ALS EPP=epp : max. tøyning ALS MFS=mfs : materialfaktor SLS EPS=eps : max. tøyning SLS tapsparametere : MY=fc : vinkelfriksjonskoeffisient ( 1) WF=wf : lengdefriksjonskoeffisient ( 1/m) AS=as : låsetap ( l) S0=sig0 : spenning ved 0 relaksationstap (KPa) S1=sig1 : spenning ved gitt relaksationstap (KPa) RL=rl : gitt relaksationstap ( 1) PRI= : skriver ut alle TEMAT sett


14:54




Eksempler : TEMAT ID=1 TY=CONA TEMAT ID=5 FY=1670.E3 EM=196.E6 MFS=1.0 TEMAT ID=5 EPS=5.2E3 MFU=1.25 EPU=18.E3 LP=2 TEMAT PRI=

3.33 VCURV : definerer Z-koordinater for veglinjen

ID=id : linjens identitet (navn) LS=lc : L-koordinat for start første linjeelement [0.] (m) for hvert linjeelement gis : l : elementets lengde LZ=l,z1 : konstant nivå (m) LZ=l,z1,z2 : lineært variabelt nivå (m) LZ=l,z1,zm,z2 : parabolsk variabelt nivå (m) PRI= : skriver ut alle VCURV linjer PRI=id : skriver ut alle VCURV linjer med ID=id Eksempler : VCURV ID=LinA LS=34.5 LZ=12.5,24.56 VCURV PRI=LinA Kommentar : I denne versjonen av BD behøves VCURV bare dersom veglinjen er krum i vertikalplanet og spennkabler er gitt. Vertikalkurven gis elementvis fra venstre mot høyre, ett eller flere element per datalinje. Et element kan være en rettlinje eller en parabel. Brubjelken tilknyttes veglinjen ved hjelp av : BESEC CN=id CC=cc Veglinjens horisontalkurvatur defineres ved hjelp av HCURV data.

3.34 incdf : lese data fra fil

fnm=filnavn : navn på fil som skal leses stm=stm1,stm2,stm3... : ønskede datalinjer dersom stm= mangler leses hele filen Eksempler: incdf fnm=data.txt stm=hcurv,vcurv incdf fnm=data.txt incdf data.txt


14:54




3.35 pricd : skrive ut data til skjerm og/eller fil

pricd stm=stm1,stm2,stm3... : ønskede datalinjer pricd : alle datalinjer skrives ut Eksempler : pricd stm=hcurv,vcurv pricd

3.36 delcd : slette data i programmet

delcd stm=stm1,stm2,stm3... : datalinjer som skal slettes delcd : alle datalinjer slettes Eksempler : delcd stm=hcurv,vcurv delcd

3.37 priwf : styre utskrift til skjerm og/eller fil

CW=ON : utskriften sendes til Command vinduet [default] CW=OFF : utskriften sendes ikke til Command vinduet default : utskriften sendes ikke til fil ! hvis utskriften skal sendes til fil : OF=fil : nye linjer legges etter eksisterende NF=fil : nye linjer legges ut fra filstart CF= : fil lukkes slik at den kan tas opp i editoren. Eksempler : priwf CW=OFF NF=ola1 priwf CF=

3.38 examp : hente eksempel lagret på fil inn i editoren

fnm=fil-navn : navn på filen som eksemplet skal hentes fra ex= : skriver ut ei liste over filens eksempler ex=ex-navn : legger eksemplet 'ex-navn' inn i editoren Eksempel : EXAMP fnm=exnor.bdx ex=sCAS


14:54




4 Predefinerte tverrsnitt :

4.1 Rektangeltverrsnitt :

4.1.1 massivt arealtverrsnitt : RAS

BSTYP PT=RAS NE=n1,n2 : type, antall integrasjonselementer BSDIM D1=d1 D2=d2 : dimensjoner RELOC EL=1 PS=1,2,3,4 : ytterkantarmering Tar normalkraft og bøyemomenter, skjærkrefter kan tas ved hjelp av betongbidrag og bøyler beregnet etter forenklet metode. Torsjonsmoment tas ikke, dersom det er aktuelt bruk RKS. I figur 3.1.1 er vist betydningen av de størrelser som er nevnt ovenfor.

1 2

34

d1

d2

noder,dimensjoner

1 n1

1

n2

antall integrasjons-elementer armering

figur 3.1.1 massivt areal-tverrsnitt

y

z

1

2

3

4


14:54




4.1.2 hult arealtverrsnitt : RAS

BSTYP PT=RAS NE=n1,n2,n3,n4 : type, antall integrasjonselementer BSDIM D1=d1 D2=d2 D3=d3 D4=d4 : dimensjoner RELOC EL=1 PS=1,2,3,4 : ytterkantarmering RELOC EL=2 PS=1,2,3,4 : innerkantarmering Tar normalkraft og bøyemomenter. Skjærkrefter og torsjonsmoment tas ikke, dersom det er aktuelt bruk RHS. I figur 3.1.2 er vist betydningen av de størrelser som er nevnt ovenfor.

1 2

34

d1

d2y

z

noder,dimensjoner

figur 3.1.2 hult areal-tverrsnitt

5 6

78

d3

d4

d3

d4

antall integrasjons-elementer

1 n1

1

n2

1

2

3

4

1

2

3

4

armering


14:54




4.1.3 skalltverrsnitt : RHS

BSTYP PT=RHS NE=n1,n2 : type, antall skallsnitt BSDIM D1=d1 D2=d2 D3=d3 D4=d4 : dimensjoner RELOC SS= DL= : skallsnittarmering Tar normalkraft, bøyemomenter, skjærkrefter og torsjonsmoment.

noder,dimensjoner

1 2

34

d1

d2y

z

5 6

78d3

d4

d3

d4

l

l

n

lt

n

lt

n

tn

lokale akser : l t n

t

x

101 100+n1

301 300+n1

201

200+n2

401

400+n2

skallsnitt

figur 3.1.3 skallsnitt

4.1.4 skivetversnitt med kjerne : RKS

BSTYP PT=RKS NE=n1,n2 : type, antall snitt BSDIM D1=d1 D2=d2 D3=d3 D4=d4 : dimensjoner RELOC SS= DL= : ssnittarmering som RHS men kjernen består av betong. Tar normalkraft, bøyemomenter og torsjonsmoment. Skjærkreftene kan tas enten i skivene eller : NS3473 : som betongbidrag + bøyler beregnet etter forenklet metode. EC2 : ved hjelp av fagverksmetoden


14:54



Bruksanvisning 2.0.0 apr-2010 49 av 80 4.2 Sirkulære tverrsnitt :

4.2.1 massivt arealtverrsnitt : CAS

BSTYP PT=CAS NE=n1,n2 : type, antall integrasjonselementer BSDIM D1=d1 : dimensjon RELOC EL=1 PS=1 : ytterkantarmering Tar normalkraft og bøyemomenter, skjærkrefter kan tas ved hjelp av betongbidrag og bøyler beregnet etter forenklet metode. Torsjonsmoment tas ikke, dersom det er aktuelt bruk CKS. I figur 3.2.1 er betydningen av de ovennevnte størrelsene vist .

2

3

4

1y

z

x

d1

noder, dimensjoner

1

armeringantall integrasjons-elementerring-retning : n1, radiell retning : n2



14:54




4.2.2 hult arealtverrsnitt : CAS

BSTYP PT=CAS NE=n1,n2 : type, antall integrasjonselementer BSDIM D1=d1 D2=d2 : dimensjoner RELOC EL=1 PS=1 : ytterkantarmering RELOC EL=2 PS=1 : innerkantarmering Tar normalkraft og bøyemomenter. Skjærkrefter og torsjonsmoment tas ikke, dersom det er aktuelt bruk CHS.

2

3

4

1d1

noder, dimensjoner

y

z

x

5

6

7

8

d2

antall integrasjons-elementerring-retning : n1, radiell retning : n2

armering



14:54




4.2.3 skivetverrsnitt : CHS

BSTYP PT=CHS NE=n1 : type, antall snitt BSDIM D1=d1 D2=d2 : dimensjoner RELOC SS= DL= : snittarmering Tar normalkraft, bøyemomenter, skjærkrefter og torsjonsmoment.

2

3

4

1d1 y

z

x

5

6

7

8

d2

1n1

23

n1-1

noder,dimensjoner lokale akser : l t nskallsnitt

figur 3.2.3 skall-tverrsnitt

l

tn

lnt

lt

n

nt

l

4.2.4 skalltverrsnitt med kjerne : CKS

BSTYP PT=CKS NE=n1 : type, antall skallsnitt BSDIM D1=d1 D2=d2 : dimensjoner RELOC SS= DL= : skallsnittarmering som CHS men kjernen (= hulrom) består av betong. Tar normalkraft, bøyemomenter og torsjonsmoment. Skjærkreftene kan tas enten i skiven eller : NS3473 : som betongbidrag + bøyler beregnet etter forenklet metode. EC2 : ved hjelp av fagverksmetoden


14:54




4.3 Pilartverrsnitt type 1 :

4.3.1 massivt arealtverrsnitt : PAS

BSTYP PT=PAS NE=n1,n2,n3 : type, antall integrasjonselementer BSDIM D1=d1 D2=d2 : dimensjoner RELOC EL=1 PS=1,2,3,4 : ytterkantarmering Tar normalkraft og bøyemomenter, skjærkrefter kan tas ved hjelp av betongbidrag og bøyler beregnet etter forenklet metode. Torsjonsmoment tas ikke, dersom det er aktuelt bruk PKS.

1 3

4

5

6

2

d1

d2

noder dimensjoner

antall integrasjons-elementer :

1

n3

1 n1

ringretning : n1 radielt : n2

1

2

3

4

armerings-plassering

figur 3.3.1 massivt area-tverrsnitt

y

z

x

steg : n3

2n2


14:54




4.3.2 hult arealtverrsnitt : PAS

BSTYP PT=PAS NE=n1,n2,n3 : type, antall integrasjonselementer BSDIM D1=d1 D2=d2 D3=d3 : dimensjoner RELOC EL=1 PS=1,2,3,4 : ytterkantarmering RELOC EL=2 PS=1,2,3,4 : innerkantarmering Tar normalkraft og bøyemomenter. Skjærkrefter og torsjonsmoment tas ikke, dersom det er aktuelt bruk PHS.

1 3

4

5

6

2d1

d2

noder, dimensjoner

7

8

9

10

11

12

d3

integrasjons-elementer

1 n1

1

n3

armerings-plassering

1

2

3

4

1

2

3

4


y

z

x

over veggtykkelse : n2


14:54




4.3.3 skivetverrsnitt : PHS

BSTYP PT=PHS NE=n1,n2 : type, antall snitt BSDIM D1=d1 D2=d2 D3=d3 : dimensjoner RELOC SS= DL= : snittarmering Tar normalkraft, bøyemomenter, skjærkrefter og torsjonsmoment.

101201

301

401100+n1

200+n2300+n1

400+n2

skallsnitt lokale akser : l t n

l

t

n

lnt

lt

n

nt

l

figur 3.3.3 skall-tverrsnitt

1 3

4

5

6

2d1

d2

noder, dimensjoner

7

8

9

10

11

12

d3

y

z

x

4.3.4 tverrsnitt med kjerne : PKS

BSTYP PT=PKS NE=n1,n2 : type, antall snitt BSDIM D1=d1 D2=d2 D3=d3 : dimensjoner RELOC SS= DL= : snittarmering som PHS men kjernen (= hulrom) består av betong. Tar normalkraft, bøyemomenter og torsjonsmoment. Skjærkreftene kan tas enten i skivene eller : NS3473 : som betongbidrag + bøyler beregnet etter forenklet metode. EC2 : ved hjelp av fagverksmetoden


14:54




4.4 Pilartverrsnitt type 2

Det som skiller pilartverrsnitt 2 fra pilartverrsnitt 1 er at dimensjonen d4 er gitt.

4.4.1 massivt arealtverrsnitt : PAS

BSTYP PT=PAS NE=n1,n2,n3,n4 : type, antall integrasjonselementer BSDIM D1=d1 D2=d2 D4= : dimensjoner RELOC EL=1 PS=1-8 : ytterkantarmering Tar normalkraft og bøyemomenter, skjærkrefter kan tas ved hjelp av betongbidrag og bøyler beregnet etter forenklet metode. Torsjonsmoment tas ikke, dersom det er aktuelt bruk PKS.

1

3

4

5

6

2

d1

d2

noder dimensjoner


1

n3

1

n1


1 2 3

4y

z

x

steg : n3

7

8

d4

2n4n2 n2

567

8

armering ;polygon-sider



14:54




4.4.2 hult arealtverrsnitt : PAS

BSTYP PT=PAS NE=n1,n2,n3,n4 : type, antall integrasjonselementer BSDIM D1=d1 D2=d2 D3=d3 D4= : dimensjoner RELOC EL=1 PS=1-8 : ytterkantarmering RELOC EL=2 PS=1-8 : innerkantarmering Tar normalkraft og bøyemomenter. Skjærkrefter og torsjonsmoment tas ikke, dersom det er aktuelt bruk PHS.

1

3

4

5

2

d1

d2

noder dimensjoner


1

n3

1

n1


1 2 3

4y

z

x

7

8

d4

2n4

567

8

armering ;polygon-sider

figur 3.3.6 hult areal-tversnitt

6

910 11

12

131415

16

d3n2

12

3

4

56

7

8

steg : n3,n4


14:54



Bruksanvisning 2.0.0 apr-2010 57 av 80 4.4.3 skivetverrsnitt : PHS

BSTYP PT=PHS NE=n1,n2 ,n3,n4 : type, antall snitt BSDIM D1=d1 D2=d2 D3=d3 D4= : dimensjoner RELOC SS= DL= : skivearmering Tar normalkraft, bøyemomenter, skjærkrefter og torsjonsmoment.

1

3

4

5

2

d1

d2

noder dimensjoner

1

n3

1

n1

y

z

x

7

8

d4

6

910 11

12

131415

16

d3

figur 3.3.7 skalltverrsnitt

bue : n1, steg : n3 , n4antall snitt :

lt

n

lokale akser : l t n

l

tn

lnt

nt

l

4.4.4 skivetverrsnitt med kjerne : PKS

BSTYP PT=PKS NE=n1,n2 ,n3,n4 : type, antall snitt BSDIM D1=d1 D2=d2 D3=d3 D4= : dimensjoner RELOC SS= DL= : skivearmering som PHS men kjernen (= hulrom) består av betong. Tar normalkraft, bøyemomenter, torsjonsmoment og skjærkrefter. Skjærkreftene kan tas enten i skivene eller : NS3473 : som betongbidrag + bøylebidrag beregnet etter forenklet metode. EC2 : ved hjelp av fagverksmetoden


14:54




4.5 Kassebrutverrsnitt :

4.5.1 Massivt arealtverrsnitt : KAS

BSTYP PT=KAS NE=n1,n2 : type, antall integrasjonselementer BSDIM D1-3 D11-15 : dimensjoner RELOC EL=1 PS=1,2,3,4 : ytterkantarmering Tar normalkraft og bøyemomenter, skjærkrefter kan tas ved hjelp av betongbidrag og bøyler beregnet etter forenklet metode. Torsjonsmoment tas ikke, dersom det er aktuelt bruk PKS.

1 2

34

d1

d3

d2

d11 d13

d15

d14

d1217

18 19

2021

222324

25 26

figur 3.4.1 noder + dimensjoner

y

z

x

1 n1

1

n2

figur 3.4.2 integrasjons-elementer

1n31

1n3 1

1n31n3


14:54




figur 3.4.3 elementer og sider for armerings-plassering

1

2

3

4 element 1

1

3element 3

1

3element 4 element 5element 6

1

3

1

3

element 2

1 2 3

4

567

8

4.5.2 Hult arealtverrsnitt : KAS

BSTYP PT=KAS NE=n1,n2 : type, antall integrasjonselementer BSDIM D1-15 : dimensjoner RELOC EL=1 PS=1,2,3,4 : ytterkantarmering RELOC EL=2 PS=1,2,3,4 : innerkantarmering Tar normalkraft og bøyemomenter. Skjærkrefter og torsjonsmoment tas ikke, dersom det er aktuelt bruk KHS.


14:54




1 2

34

d1d7

d9d3

56 7 8

9101112

d2

d4

d6

d5

d8

d10

d11 d13

d15

d14

d12

13 14

1516

1718 19

2021

222324

25 26

figur 3.4.4 noder + dimensjoner for hul-tverrsnitt

4.5.3 Skivetverrsnitt : KHS

BSTYP PT=KHS NE=n1 : type, antall snitt BSDIM D1-15= : dimensjoner RELOC SS= DL= : skivearmering Tar normalkraft, bøyemomenter, skjærkrefter og torsjonsmoment.


14:54




figur 3.4.5 skallsnitt

101 201 301

401 501 601

701 801

901 11011001 1201

figur 3.4.6 akser

y

z

xl

l

n

ltn

lt

n

t

n

tl

nt

l

nt

4.5.4 skivetverrsnitt med kjerne : KKS

BSTYP PT=KKS NE=n1,n2 : type, antall snitt BSDIM D1=d1 D2=d2 D3=d3 : dimensjoner RELOC SS= DL= : skivearmering som KHS men kjernen (= hulrom) består av betong. Tar normalkraft, bøyemomenter og torsjonsmoment. Skjærkreftene kan tas enten i skivene eller : NS3473 : som betongbidrag + bøyler beregnet etter forenklet metode. EC2 : ved hjelp av fagverksmetoden


14:54




5 Egendefinerte tverrsnitt :

5.1 Tverrsnittselementer :

Egendefinerte tverrsnitt bygges opp av tverrsnittselementer ( heretter bare kalt elementer ) Følgende elementtyper står til rådighet : Norsk : Engelsk : Type : Areal (Area) A Hull (Hole) H Kasse (Box) B Vinge (Wing) W Skjær (Shear) S Type A : bidrar til likevekten med normalspenninger : σl “ H : brukes til å lage utsparinger i arealelementer. Tverrsnitt som utelukkende er bygget opp av arealelementer og hull kan ikke ta skjærkrefter eller torsjonsmomenter. Type B : skiveelement som inngår i ei torsjonsstiv kasse. bidrar til likevekten med normalspenninger σl og skjærspenninger τ. Type W : skiveelement i vinger og lignende. bidrar til likevekten med normalspenninger σl og skjærspenninger τ. Type S : massivt element for beregning av skjærkapasiteter etter : NS3473 : 12.3.2 Forenklet metode . EC2 : fagverksmetoden. Elementer type A, H og S kan enten beskrives som generelle polygoner med rette og/eller krumme sider eller som regulære figurer som sirkler og rektangler. Elementer type B og W kan beskrives enten ved hjelp av polygoner eller ved hjelp av senterlinje + tykkelse(r) Polygonsider og senterlinjer kan være rettlinjer eller sirkelbuer. Polygonhjørnene kalles noder, 2 noder definerer en rettlinje, 3 noder definerer en sirkelbue. OBS ! Nodene nummereres slik at elementet ligger til venstre når en ser mot økende nodenr. Tykkelsen kan være konstant (t1), variere rettlinjet (t1,t2) eller parabelformet


14:54




(t1,tm,t2) langs senterlinjen.

generell polygon

H

rektangel + sirkel

p1

p2 p3

p4

p1p2 p3 p4

p5p6

p1 p2

p1 p2

rett polygon

krum polygon

rett senter-linje

krum senter-linje

tykkelser : t1 tm t2

tykkelser : t1 tm t2A

pm

S

vinge- og kasse-elementer

A

figur 4.1 element-typer

5.2 Fordelt langsarmering tilknyttet areal og hullelementer :


14:54




Arealarmeringen knyttes til polygonsidene i arealelementet. Polygonsidene nummereres fortløpende fra 1 og oppover i den rekkefølge de er gitt i input. Armeringen legges innenfor polygonsidene med den avstand som er definert for vedkommende armeringstype. Armering knyttet til hullelementer identifiseres på samme måte som arealarmering men legges utenfor polygonsidene som definerer hullet.

H

A

1 2

34

1

2

3

41

areal-armering : 1-4hull-armering : 1

figur 4.2 fordelt armering i areal-elementer

5.3 Fordelt langs og tverrarmering tilknyttet skiver :


14:54




lt

n

skallsnitt-akser

n

lL1

L2Lc

langs-armering

n

t

tverr-armering

T2

T1Tc

figur 4.3 armering i skallsnitt

6 Output :

6.1 Tabeller :

Tabeller kan skrives ut i Command-vinduet og/eller på fil, se priwf-kommandoen. Tabeller i Commandvinduet kopieres på følgende måte : . tabellen markeres med cursor

. cntrl c Tabellen kan deretter pastes for eksempel inn i Word. Tabeller på fil kan tas opp i editoren, inkluderes i Word eller sendes til printer. ved hjelp av Mark area, copy og paste. Tabeller gir det eksakte bildet av beregningsmodellen i BD og vil derfor være en vesentlig del av dokumentasjonen. Tabellene omfatter : Tverrsnittsgeometri

Spennkabel-geometri/krefter snittkrefter tverrsnittsdeformasjoner beregnede tøyninger/spenninger i betong og armering tillatte tøyninger/spenninger, utnyttelsesgrader rissvidder, beregnede, tillatte, utnyttelsesgrader.


14:54




likevektsregnskap Tabeller bestilles ved hjelp av TABLE kommandoen for ett eller flere snitt langs bjelken. Nedenfor er vist alle aktuelle tabeller med forklaring på hva de enkelte størrelser betyr.

6.1.1 TABLE GE=A

Skriver ut data for betongens integrasjonselementer : arealelementer : material sett areal ykoor zkoor betong 1 0.030 0.400 1.175 betong 1 0.030 0.400 1.175 Her er : material : betong (senere også stål) sett : materialsett definert i CMPNS eller CMPEK linjer. areal : elementets areal (m2) ykoor : y-koordinat for elementets tyngdepunkt. (m) zkoor : z-koordinat for elementets tyngdepunkt. (m)

6.1.2 TABLE GE=D

Skriver ut tverrsnittets dimensjoner og de deriverte med hensyn på bjelkens L-koordinat : dimensjoner : d1 : 1.000 d'1 : 0.000 d2 : 2.500 d'2 : 0.000 d3 : 0.200 d'3 : 0.000 d4 : 0.300 d'4 : 0.000 Her er : di : dimensjon nr i. d’i : den deriverte av dimensjon nr i. (=gradient)

6.1.3 TABLE GE=E

Skriver ut data for tverrsnittets elementer. Elementer beskrevet som polygoner : elementdata : element nr. : 1


14:54




material type : betong material sett : 1 element type : areal polygonnoder : 1 2 polygonnoder : 2 3 polygonnoder : 3 4 polygonnoder : 4 1 element nr. : 2 material type : betong material sett : 1 element type : hull polygonnoder : 5 6 polygonnoder : 6 7 polygonnoder : 7 8 polygonnoder : 8 5 Her er : material : betong ( senere også stål ) sett : materialsett definert i CMPNS linjer. element type : areal, kasse,vinge,hull,kjerne. (se BSELM ) noder : node nr for polygonsidene.

(2 noder = rettlinje, 3 noder = sirkelbue ) Elementer beskrevet ved hjelp av form, posisjon og dimensjoner : element nr. : 1 material type : betong material sett : 1 element type : areal form : Pilar senter node nr. : 0 rotasjonsvinkel : 0.000 d1 : 1.000 d'1 : 0.000 d2 : 2.000 d'2 : 0.000 Elementer beskrevet ved hjelp av senterlinje og tykkelse : (mangler foreløpig)

6.1.4 TABLE GE=N

Skriver ut tverrsnittets node-koordinater.


14:54




node-koordinater : y1 : 0.500 z1 : 1.250 y2 : 0.500 z2 : 1.250 y3 : 0.500 z3 : 1.250 y4 : 0.500 z4 : 1.250 Her er : yi : y-koordinat for node nr. i. zi : z-koordinat for node nr. i.

6.1.5 TABLE GE=P

Skriver ut tverrsnittskonstanter : tverrsnittskonstanter : y-koordinat tp. : 0.000 z-koordinat tp. : 0.000 areal : 1.360 Jvr : 0.547 Iyy : 0.959 Iyz : 0.000 Izz : 0.174 Her er : y og z : koordinater for tverrsnittets tyngdepunkt i det koordinatsystemet som

er brukt for å definere geometrien. areal : ∫dA : tverrsnittets areal. (L2) Jvr : treghetsmoment for torsjon. (L4) Iyy : ∫zzdA : treghetsmoment for bøyning om yaksen. (L4) Iyz : ∫yzdA (L4) Izz : ∫yydA : treghetsmoment for bøyning om zaksen. (L4)

6.1.6 TABLE GE=R

Skriver ut data for armeringens integrasjonselementer : armering : reloc retyp matp areal ykoor zkoor ynorm znorm posA1 1 1 0.000141 0.450 1.200 0.000 1.000 posA1 1 1 0.000283 0.270 1.200 0.000 1.000 posA1 1 1 0.000283 0.090 1.200 0.000 1.000 posA1 1 1 0.000283 0.090 1.200 0.000 1.000


14:54




Her er : reloc : referanse til vedkommende RELOC linje. type : referanse til vedkommende RETYP linje. matp : referanse til vedkommende RMPNS linje. areal : elementets areal (m2) ykoor : y-koordinat for elementets tyngdepunkt. (m) zkoor : z-koordinat for elementets tyngdepunkt. (m) for fordelt armering skrives også normalvektoren ut : ynorm : normalvektorens ykomponent. (1) znorm : normalvektorens zkomponent. (1)

6.1.7 TABLE GE=S

Skriver ut data for tverrsnittets skallsnitt : skallsnitt : nr material mset tykk lengde ycoor zcoor ynorm znorm shVy shVz shTm shMy shMz reloc retyp matp areal ncoor lkomp tkomp 101 betong 1 0.300 0.100 0.400 1.100 0.000 1.000 0.505 0.138 0.284 0.000 0.000 posL1 1 1 0.001570 0.250 1.000 0.000 posL1 1 1 0.001570 0.250 1.000 0.000 posL1 1 1 0.001570 0.250 0.000 1.000 posL1 1 1 0.001570 0.250 0.000 1.000 posT0 1 1 0.001570 0.000 0.000 1.000 Her er : nr : skallsnittets identifikasjonsnr. material : material type. mset : referanse til vedkommende CMPNS linje. tykk : tykkelse (m) lengde : integrasjonslengde (m) ycoor : y-koordinat for senter (m) zcoor : z-koordinat for senter (m) ynorm : n-aksens y-komponent (1) znorm : n-aksens z-komponent (1) shVy : skiveskjær for Vy = 1. (1/m) shVz : skiveskjær for Vz = 1. (1/m) shTm : skiveskjær for Tm = 1. (1/m2)


14:54




shMy : skiveskjær for My = 1. (1/m2) shMz : skiveskjær for Mz = 1. (1/m2) for hvert armeringslag skrives ut : reloc : referanse til vedkommende RELOC linje. type : referanse til vedkommende RETYP linje. matp : referanse til vedkommende RMPNS linje. areal : tverrsnittsareal pr lengdeenhet (m2/m) nkoor : n-koordinat for lagets tyngdepunkt. (m) lkomp : l-komponent av lagets retningsvektor. (1) tkomp : t-komponent av lagets retningsvektor. (1)

6.1.8 TABLE GE=T

Skriver ut data for spennkabler i tverrsnittet : spennkabler : kabel matp areal ykoor zkoor xkomp ykomp zkomp kraft T1 1 0.000100 0.400 1.150 1.000 0.000 0.000 98.000 T2 1 0.000100 0.400 1.150 1.000 0.000 0.000 98.000 T3 1 0.000100 0.400 1.150 1.000 0.000 0.000 98.000 T4 1 0.000100 0.400 1.150 1.000 0.000 0.000 98.000 totalt spennkabelareal : 0.000400 Her er : kabel : spennkabelens navn, gitt i RELOC linjen. matp : referanse til vedkommende TEMAT linje. areal : tverrsnittsareal (m2) ykoor : y-koordinat for kabelens senter (m) zkoor : z-koordinat for kabelens senter (m) xkomp : xkomponent av kabelens tangentvektor. (1) ykomp : ykomponent av kabelens tangentvektor. (1) zkomp : zkomponent av kabelens tangentvektor. (1) kraft : effektiv spennkraft (kN)

6.1.9 TABLE GE=

Skriver ut alle aktuelle geometritabeller som vist ovenfor.

6.1.10 TABLE LC=lasttilfelle

Skriver ut snittkrefter for et gitt lasttilfelle, dersom lasttilfelle ikke er gitt skrives snittkreftene ut for alle lasttilfeller som finnes i dimensjoneringsmodellen : snittkrefter : LC=ola


14:54




last lim N-kraft Vy-kraft Vz-kraft T-moment My-moment Mz-moment ola ULS 1000.000 0.000 0.000 0.000 1000.000 1000.000 Her er : last : lasttilfelle lim : grensetilstand N : normalkraft (kN) Vy : skjærkraft i y-retning (kN) Vz : skjærkraft i z-retning (kN) T : torsjonsmoment (kNm) My : bøyemoment om y-aksen (kNm) Mz : bøyemoment om z-aksen (kNm)

6.1.11 TABLE D1=lasttilfelle

Skriver ut maksimale utnyttelsesgrader i tverrsnittet for et gitt lasttilfelle, dersom lasttilfelle ikke er gitt skrives tabellen ut for alle lasttilfeller som finnes i dimensjoneringsmodellen. Tabellen viser resultatet av dimensjoneringen og vil derfor inngå som en vesentlig del av dokumentasjonen. dimensjoneringstabell : D1=ola last lim N-kraft Vy-kraft Vz-kraft T-moment My-moment Mz-moment ola ULS 1000 0 0 0 1000 1000 1000*eps0 = 0.191 1000*kapy = 0.127 1000*kapz = 0.879 maks utnyttelse av betong arealelementer : ykoor zkoor 1000eps 1000epsu Ueps sig sigu Usig 0.450 0.855 0.313 3.652 0.086 5673 16000 0.355 maks utnyttelse av armering arealelementer : reloc retyp ykoor zkoor 1000eps 1000epsu Ueps sig sigu Usig posA1 1 0.450 1.200 0.739 10.000 0.074 118263 400000 0.296 maks utnyttelse av spennkabler : kabel ykoor zkoor 1000eps 1000epsu Ueps sig sigu Usig T1 0.400 1.150 0.739 18.571 0.291 846321 1344000 0.630 Her er : eps0 : tøyning i tverrsnittets tyngdepunkt. (1) kapy : krumning om y-aksen (1/m) kapz : krumning om z-aksen (1/m)


14:54




eps : beregning tøyning (1) epsu : tillatt tøyning (1) Ueps : utnyttelsesgrad for tøyninger (=eps/epsu) (1) sig : beregnet spenning (KPa) sigu : tillatt spenning (KPa) Usig : utnyttelsesgrad for spenninger (=sig/sigu) (1)

6.1.12 TABLE D2=grensetilstand

Skriver ut maksimale utnyttelsesgrader i tverrsnittet for en gitt grensetilstand, dersom grensetilstanden ikke er gitt skrives tabellen ut for alle grensetilstander som finnes i dimensjoneringsmodellen. Tabellen er en sortert versjon av D1 og kan med fordel brukes der det er mange lasttilfeller i kjøringen for å begrense omfanget av dokumentasjonen.

6.1.13 TABLE VB=lasttilfelle

Skriver ut bidragene til likevekten fra alle integrasjonselementene i tverrsnittet for et gitt lasttilfelle, dersom lasttilfelle ikke er gitt skrives tabellen ut for alle lasttilfeller som finnes i dimensjoneringsmodellen : Tabellen er tenkt brukt til verifikasjon av BD, kanskje ikke så mye til dokumentasjon av dimensjoneringen. verifikasjonstabell : VB=ola last lim N-kraft Vy-kraft Vz-kraft T-moment My-moment Mz-moment 1000eps0 1000kapy 1000kapz ola ULS 1000.000 0.000 0.000 0.000 1000.000 1000.000 0.191 0.127 0.879 verifikasjon av likevekt i bjelkesnittet : bidrag fra betong areal elementer : nr areal y-koor z-koor sigl delta-N delta-My delta-Mz 12 0.030 0.200 1.175 2418.926 72.568 85.267 14.514 14 0.030 0.200 1.025 2073.947 62.218 63.774 12.444 16 0.030 0.400 1.175 5611.048 168.331 197.789 67.333 17 0.030 0.400 1.175 206.373 6.191 7.275 2.476 spenningsresult. betong arealelementer : 1589.141 744.817 623.862 bidrag fra armering arealelementer : reloc areal y-koor zk-oor sigl delta-N delta-My delta-Mz posA1 0.000141 0.450 1.200 69613 9.836 11.804 4.426 posA1 0.000283 0.270 1.200 44291 12.517 15.020 3.379 posA1 0.000283 0.090 1.200 18969 5.361 6.433 0.482


14:54




posA1 0.000283 0.090 1.200 6353 1.795 2.154 0.162 spenningsresultanter armering arealelementer : 577.133 244.674 367.315 bidrag fra spennkabler : kabel areal y-koor z-koor sigl delta-N delta-My delta-Mz T1 0.000100 0.400 1.150 846321 6.232 7.167 2.493 T2 0.000100 0.400 1.150 736030 4.797 5.517 1.919 T3 0.000100 0.400 1.150 781721 0.228 0.262 0.091 T4 0.000100 0.400 1.150 892012 10.801 12.421 4.320 sum snittkrefter fra kabler : 12.008 10.509 8.823 sum spenningsresultanter : Nx My Mz = 1000.000 1000.000 1000.000

6.1.14 TABLE VS=lasttilfelle

Skriver ut skivekrefter/deformasjoner i alle skallsnitt i tverrsnittet for et gitt lasttilfelle, dersom lasttilfelle ikke er gitt skrives tabellen ut for alle lasttilfeller som finnes i dimensjoneringsmodellen : Tabellen er tenkt brukt til verifikasjon av BD, kanskje ikke så mye til dokumentasjon av dimensjoneringen. skivekrefter/deformasjoner : VS=ola last lim N-kraft Vy-kraft Vz-kraft T-moment My-moment Mz-moment eps0 kapy kapz ola ULS 1 000 0 0 1000 1000 1000 0.480 0.217 1.398 nr Nl-kraft Nt-kraft Nlt-kraft epsl epst gamma 101 175.339 0.000 284.091 0.801 0.472 1.450 102 3.120 0.000 284.091 0.521 0.414 1.140 103 198.686 0.000 284.091 0.241 0.335 0.781 104 561.814 0.000 284.091 0.038 0.197 0.340 Her er : nr : skallsnitt nr. Nl : skivekraft i l-retning. Nt : skivekraft i t-retning. Nlt : skive-skjærkraft. epsl : tøyning i l-retning. epst : tøyning i t-retning. gamma : skjær-deformasjon.


14:54



Bruksanvisning 2.0.0 apr-2010 74 av 80 6.1.15 TABLE SR=

Skriver ut nødvendig armering beregnet i hvert snitt uavhengig av hverandre : nødv. armering : bjelke snitt pos min max brukt arm-s 1 posA1 1 4 3 arm-s 1 posA2 1 4 3 arm-s 1 posA3 1 4 1 arm-s 1 posA4 1 4 1

6.1.16 TABLE BR=

Skriver ut nødvendig armering for hele bjelken :

beregnet nødvendig armering for bjelke : arm-b reloc ....snitt... .......retyp.....…… fra til min max brukt posU1 1 3 21 28 25 posU2 4 6 21 28 28 posS1 1 3 1 4 1 posS2 4 6 1 4 1 posOK 21 28 21 posT1 1 4 3

6.1.17 TABLE TE=

Skriver ut data for spennkabler : TABLE TE=M,1 : Spennkabeldata : bjelke : BJELKE kabel nr : 1 kabellengde : 102.683 kabel 'vinkel' : 1.418 uttrekkslengde venstre ende : 0.577 uttrekkslengde høyre ende : 0.050 TABLE TE=E,1 : Elementdata for y-avsett : l-koord. y y' y'' y''' 0.770 2.750 0.000 0.000000 0.000000 10.770 2.750 0.000 0.000000 0.000000 22.020 2.750 0.000 0.000000 0.000000 25.770 2.750 0.000 0.000000 0.000000 30.270 2.750 0.000 0.000000 0.000000


14:54




40.770 2.750 0.000 0.000000 0.000000 Elementdata for z-avsett : l-koord. z z' z'' z''' 0.770 0.637 -0.073 0.000000 0.001457 10.770 0.150 -0.000 0.014566 -0.001349 22.020 0.750 0.078 -0.000609 -0.010192 25.770 0.950 0.004 -0.038829 0.008775 30.270 0.710 -0.081 0.000657 0.001343 40.770 0.150 -0.001 0.014763 -0.001288 TABLE TE=P,1 : Punktdata for kabel : l-koord. y y' z z' kraft 0.770 0.000 0.000 -0.000 -0.073 1953.446 3.270 0.000 0.000 -0.179 -0.068 1964.200 5.770 0.000 0.000 -0.335 -0.055 1977.094 8.270 0.000 0.000 -0.445 -0.032 1992.748 10.770 0.000 0.000 -0.487 -0.000 2011.366 13.270 0.000 0.000 -0.446 0.032 2030.238

6.1.18 TABLE UR=

Skriver ut utnyttelsesgrader for betong og armering langsetter bjelken : TABLE UR=CS : bjelke : BJELKE max utnyttelse av betongspenninger : b-snitt s-snitt last lim sig-c sig-cu URcs 69 1205 12:C ULS -14534 -24000 0.606 71 1205 12:C ULS -14304 -24000 0.596 73 405 12:C ULS -15403 -24000 0.642 75 405 12:C ULS -15563 -24000 0.648 77 705 12:B ULS -17363 -24000 0.723 79 705 12:B ULS -17265 -24000 0.719

TABLE UR=CS : bjelke : BJELKE max utnyttelse av armerings-spenninger : b-snitt s-snitt last lim arm sig-r sig-ru URrs 69 105 12:C ULS pos1 141975 400000 0.355 71 101 12:C ULS pos11 152458 400000 0.381 73 101 12:C ULS pos11 216155 400000 0.540 75 101 12:C ULS pos11 285992 400000 0.715


14:54




77 101 12:C ULS pos11 313932 400000 0.785 79 101 12:C ULS pos11 295156 400000 0.738

TABLE UR=TS : bjelke : BJELKE max utnyttelse av spennkabel-spenninger : b-snitt last lim kabel sig-t sig-tu URts 69 12:A ULS 55 1336000 1336000 1.000 71 12:A ULS 54 1336000 1336000 1.000 73 12:A ULS 52 1336000 1336000 1.000 75 12:A ULS 52 1336000 1336000 1.000 77 12:A ULS 52 1336000 1336000 1.000 79 12:A ULS 52 1336000 1336000 1.000

6.2 Plot

Plot gir raskt en god oversikt over tverrsnittsgeometrien og egner seg derfor til å avsløre feil enten det nå skyldes feil i data eller i program. Plot bestilles ved hjelp av kommandoen PLOT. Da alle plot vises i ett og samme vindu (Plot-vindu) må plottene bestilles ett for ett. (en serie plot vil blafre over skjermen, bare det siste blir stående) Se bruksanvisningen for MIKS om hvordan plottet kan manipuleres i vinduet : zoomes, flyttes, printes etc. For å kopiere hele plottet eller deler av det til for eksempel Word er fremgangsmåten følgende : . klikk på knappen for ’marker område’ og marker området med musa. . klikk på knappen ’kopier’ : plottet legges ut på et felles-område. . skift til Word og still markøren der plottet skal plasseres. . klikk ’rediger’ og deretter ’lim inn utvalg’. . fjern ’fristill over tekst’ og klikk på ’ok’. Plottet vil da vises i Word-dokumentet.

6.2.1 Plot av snittgeometri :

PLOT GE=NRT DRAW gir :


14:54




Viser betongtverrsnittet med nodenr (N), armering (R) og spennkabler (T) (type=RAS) : PLOT GE=A DRAW gir : Viser inndelingen i arealelementer : (type=RAS)

PLOT GE=S DRAW gir : Viser inndelingen i snitt : (type=RHS)

6.2.2 Utnyttelse av betong og armering :

PLOT UR=C LC=L1 DRAW gir : Viser utnyttelsen av betongen. (type=RAS)


14:54




PLOT UR=L LC=L1 DRAW Viser utnyttelsen av langs-armeringen (type=RAS)

PLOT UR=T LC=L1 DRAW Viser utnyttelsen av tverrarmeringen : (type=CHS)


14:54



Bruksanvisning 2.0.0 apr-2010 79 av 80 6.2.3 Plot av skall-krefter i tverrsnittet :

PLOT SF=Nlt LC=L4 DRAW Viser skjærkraftfordelingen over tverrsnittet : (type=CHS)

6.2.4 Plot av snittkrefter langs bjelken

PLOT KLC=17:C BS=3-62 FC=My DRAW Viser bøyemoment My :

6.2.5 Plot av spennkrefter langs kabelen

PLOT TE=F,1 DRAW


14:54




6.2.6 Plot av kabeltrase + brubjelke

PLOT TE=Y DRAW


innholdsfortegnelse 1 kommentarer til nye … · langs lengdeaksen løper en lengdekoordinat (m)...

Documents