inside 02-2013

BI MERKER ASPIRI-KURS SOM «UBRUKELIG» FOR STUDENTER:

SØK BARNEHAGEPLASS! Gode opplevelsergjennom lek, læring

og omsorg.

Studentbarnehagene - fordi ditt barns barndom er NÅ. Søk på

www.sio.no

Studentavisen ved Handelshøyskolen BI

ONSDAG 30. JANUAR 2013 NR. 02 ÅRGANG 48 FACEBOOK.COM/INSIDEAS

INNSIDEN SIDE 22-25

SNEAKERDILLA

Anmeldelser: Kurt Nilsen Superfamily Beady Belle Violet Road

Gjør deg klar til vors på BI

Nyheter, side 8

INNSIDEN SIDE 26-27

STUDER I AFRIKASFERIEPARADIS

innsiden

Foto

: Vild

e Casp

ersen

NY SPALTE: LIVET I SHANGHAI

VINTERMORO I ALPENE

DILLA PÅ SNEAKERS

Colbjørsen kommenterer BIs strategi Debatt, side 4

«Jeg er har stor forståelse for at en del reagerer på nedleggelsene»BI driver

skremselspropaganda

SIDE 6-7

Av forskjellige årsaker har aldri BI Trondheim vært tilknyttet Studentsam-

skipnaden i Trondheim, men de siste årene har spørsmål rundt dette vært et hett tema på samtlige generalforsamlinger i BI studentsamfunn Trondheim. Derfor følte jeg og mitt styre i sommer at det var på høy tid å ta tak i denne viktige saken!

Så godt som samtlige av de andre store utdanningsinsti-tusjonene i Trondheim er i dag

tilknyttet SiT, og BI er egentlig den eneste som har ”manglet” i deres portefølje. Tilgang på et rimelig treningstilbud, student-boliger og ikke minst velferdstil-budet har vært naturlige argu-menter for at man ønsker seg inn. Samtidig har BI-studentene i Trondheim hatt et ønske om å bli mer inkludert i Trondheims bybilde, og ser på SiT-tilknyt-ning som et viktig skritt.

Ønsket om tilknytning ble behandlet og endelig vedtatt på høstens generalforsamling, og i etterkant har undertegnede og styret forøvrig jobbet ivrig for å få realisert vedtaket så fort

som mulig, noe som ikke over-raskende har vist seg å være et rimelig omfattende prosjekt! Men – en formell søknad fra BI til Kunnskapsdepartementet skrives i disse dager, og alle parter jobber nå mot et mål om at BI Trondheim skal være tilknyttet fra og med skolestart 2013!

Dette har vært en viktig fanesak for meg da jeg ser det som helt naturlig at også BI-studenter er en del av et slikt fellesskap. Det er derfor meget gledelig å kunne uttale at dette nå høyst sannsynlig blir et faktum.

Studentavisen INSIDE er en fri og redaksjonelt uavhengig riksdekkende studentavis, av og for studenter generelt og BI-studenter spesielt. Avisen ble grunnlagt i 1966 av Einar Corneliusen.

ANNONSESALGSpace Media AS, Tlf. 98 28 69 [email protected]

INSIDE er en del av Studentsamkjøringen,www.studentsamkjoringen.no

PRESSENS FAGLIGE UTVALGINSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, opp-fordres til å kontakte redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmennheten mot pressen i presseetiske spørsmål.PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. [email protected] / 22 40 50 40

REDAKSJONENAnsvarlig redaktør: Helin Ásta KalefRedaksjonssjef: Camilla Tryggestad VisjøDesksjef: Emma Rokseth Kenny & Didrik SkodjeFotosjef: David GallefossNyhetsredaktør: Eli Stokke HarstadØkonomiredaktør: Stilling ledigKultur- og featureredaktør: Camilla VekaDaglig leder: Elisabeth OlsenMarkedsutvikler: Fateh Ahmed Cheema

KONTAKT STUDENTAVISEN INSIDENydalsveien 37, 0484 OsloE-post: [email protected]

Tlf. 46 41 09 31 (Redaksjon) Tlf. 46 41 09 30 (Administrasjonen)

Utgiver: Studentavisen INSIDE ASTrykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70

www.borgerne.noMamma & Pappa AS

Grunnlagt 1966 av Einar CorneliusenAnsvarlig Redaktør: Helin Ásta Kalef

Eksamen. Hvorfor snakker vi om det nå? Det er jo lenge til. Mange føler nok at skolen nettopp star-tet, og at de har uendelig tid til å lære seg alt som må læres før den store eksamensdagen. Innen da skal vi nyte bekymringsfrie dager, kose oss med pensum og slappe av i forelesningssalene. Og blir det krise, har vi alltids eksamenskursene.

Jeg vil tørre å påstå at alle BI studenter har hørt om Aspiri. Aspiri-leder Andreas Bjerkedal fortel-ler at mange BI-studenter benytter seg av kurset, og at 9 av 10 velger å komme tilbake. Hvor mange BI-studenter som benytter seg av disse kursene

er vanskelig å fastslå, men en ting er sikkert, og det er at det fi nnes langt fl ere eksamens-forberedende kurs ret-tet mot BI studenter, enn mot studenter ved

andre læringsinstitusjoner her i landet. Aspiri, Konsiso og enkeleksamen.no tilbyr alle, nesten utelukkende, eksamenskurs rettet mot BI stu-denter. Hvorfor er det slik?

Hvert år meldes det i media at BI-studenter er de som stryker mest.

Er det slik at BI-studenter er late? Er det fordi vi velger fest og fyll fremfor studiene? Er det fordi vi kan kjøpe oss inn på skolen uavhengig av ka-raktergrunnlaget vårt? Eller er det fordi alle som går her har penger nok til å kjøpe seg plass på disse kursene?

Kanskje studentene ikke er problemet? For hvordan står det egentlig til med BI-forelesernes formidlingsevner? BI-studentene betaler mye for å gå på skolen og det er aktuelt av dem å for-vente at de ikke sovner av monotone forelesere som leser direkte fra notatene sine. Det fi nnes gode forelesere på BI, og det fi nnes også de som kanskje aldri burde satt foten sin inn i en foreles-ningssal.

Men når det er sagt må studentene utvilsomt ta seg litt i nakkeskinnet. For det fi nnes jo mange studenter som går ut av BI med gode karakterer, uavhengig av nivået på foreleserne og kvaliteten ellers på kursene. Alle disse studentene kan umu-lig være genier, og bak de fl este gode karakterene på BI ligger nok godt og strukturert arbeid. Et annet fellestrekk for studenter med gode karak-terer er at de starter tidlig. Vi har hørt det før, og vi vil høre det igjen: skippertak nytter ikke. Hvert fall ikke alltid.

Eksamenskurs eller ikke, er det nok fornuftig å begynne å tenke på eksamen allerede nå.

Hvorfor stresse nå, når vi vet at det er så lenge til eksamen?

For hvordan står det egentlig

til med BI-forelesernes formidlingsevner?

Et steg i riktig retning

Mange har meninger og mye er sagt, om hvordan BI har utviklet

seg de siste årene. Det har blitt færre lokale skoler; nå sist ble det bestemt at Drammen og Kristiansand avvikles, som de første etter en rekke skoler ble lagt ned i 2006. Det har blitt gjort harde prioriteringer; politisk økonomi forsvant i 2011, marko og PR skal bli ett studie, og entreprenørskap-masteren ble nettopp besluttet lagt ned, for å nevne noe. Studietilbudet er spisset og BI har større preg av å være en ren business-skole. I 2011 ble BIs engelske navn endret fra BI Norwegian School of Manage-ment til BI Norwegian Business School.

Om man liker dette eller ikke, handler nok mye om hvor berørt man er. Det er klart det er kjedelig når skolen din blir lagt ned, eller studiet du net-topp fullførte ikke er å fi nne på nettsidene til BI lenger. For de som begynte på BI for å studere entreprenørskap, blir ikke studiet nå helt slik de hadde tenkt seg. De umiddelbare negative konsekvensene er en-kle å se, men det er verre med de langsiktige gevinstene.

De fl este studentene merker ikke så mye til de strategiske grepene. At forskningsmiljøene samles, eller at ressursene skal utnyttes bedre er litt vanskelig å merke den praktiske nytten av sånn over natten. De poten-sielle gevinstene har gjerne et etterslep på noen år, men er det så nøye? For hva er egentlig det

viktigste for studentene? Mange vil nok si det faglige, eller det sosiale ved studiene. Likevel er det noe som trumfer alt, det er grunnen til at vi studerer: Vi skal ha en jobb. Den skal være interessant og aller helst gi godt betalt.

Rektor Tom Colbjørnsen har ved fl ere anledninger uttrykt sin interesse for de internasjonale rangeringene av business-skoler og MBA-er. Mye av strategien til BI er myntet på å gjøre det bedre i disse rangeringene. BI hoppet åtte plasser opp fra 2011 til 2012 og ligger nå på 62. plass blant de europeiske business-skolene, ifølge Financial Times’ rangeringer. BI er fortsatt bak NHH, og kan sies å ha et stykke igjen til toppen. Det er likevel å håpe at siste års hopp er et tegn på at strategiene virker. Åtte plasser er bra i en verden der alle prøver å bli bedre.

Man kan være enig el-ler uenig i rangeringene og metodene, men det er ikke tvil om at arbeidsgivere ser på hvilken skole studentene

kommer fra når de skal ansette folk. Det er forskjell på en bachelor i økonomi- og admin-istrasjon fra en høyskole på bygda og den samme graden fra BI, eller NHH. Det er ikke nødvendigvis den store faglige forskjellen, men heller skolens rennomé som skiller de mest. Den kanskje viktigste fordelen ved å gå på en skole som er høyt rangert, er at den tiltrek-ker seg gode, kunnskapsrike, smarte og ambisiøse studenter. Studenter du defi nitivt ønsker å kjenne før og etter du havner i arbeidslivet.

Poenget er: Det er ikke så viktig at de strategiske grepene BI gjør i dag får umiddelbar virkning på studiehverdagen. Mer viktig er hva strategien betyr for BI i fremtiden, og hvilken posisjon BI har når vi som studerer i dag en gang skal søke jobb. Da tror jeg mange vil være takknemlige for at BI gjør som de gjør, at de satser på en plass i de internasjonale rangeringene.

02 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 30. JANUAR 2013

Snart SiT-tilknytning i TrondheimHÅKON BERGER SÆTHERLeder, BISTrondheim

HÅKON BERGER

EIRIK NYMO ISAKSENKommentator, INSIDE

I høst vedtok SBIOs general-forsamling et nytt politisk måldokument. Dokumentet

er skrevet av Studentpolitisk utvalg (SPU) og en av velferdst-ingsrepresentantene fra SBIO. Hensikten med dokumentet er at SBIO- ledelsen, SPU og Velferdst-ingsrepresentantene skal kunne forholde seg til noen retningslin-jer og felles meninger. Jeg vil her presentere tre viktige saker SBIO vil jobbe med dette året.

Stipend for skolepengerI måldokumentet er saken sti-pend for skolepenger en viktig hovedsak. Dagens ordning strider i mot prinsippet om lik rett til utdanning. BI tilbyr fl ere utdanninger som det off entlige ikke har innenfor markeds-føring og økonomi. Det er ingen tvil om at disse utdanningene

er svært viktige for samfunnet. Det studietilbudet BI har er dermed et viktig supplement til den utdanningen det off entlige tilbyr. Vårt mål er at studenter ved off entlig godkjente private utdanningsinstitusjoner, som Handelshøyskolen BI, skal ha et studiestøttesystem der 50 prosent av skolepengene på bachelornivå, og 70 prosent på masternivå, blir omgjort til stipend etter bestått eksamen. Med et slikt studiestøttesystem vil vi bli mer likestilt andre studenter, og studenter som velger å ta utdannelse utenfor Norden på skoler som krever skolepenger. Lånekassen sub-sidierer nemlig skolepengene for norske studenter i utlandet. Hvorfor skal studenter på BI ikke få støtte da? Stipendet skal ikke gjelde private aktører som har profi tt som mål, men for utdanningsinstitusjoner som reinvesterer overskuddet i institusjonen. Det fører til at det bare er studentene som

tjener på det. Slik det er i dag er det kun studentene som går ut som tapere, i form av skyhøye studielån etter endt utdanning.

Økt studiefi nansieringFlere av de andre kampsak-ene i politisk måldokument er tilsvarende krav fra andre studentorganisasjoner. Vi me-

ner blant annet at studiestøtten skal økes til 11 måneder, samt at studiefi nansieringen skal være på 1,5G i året og at den årlig justeres etter grunnbeløpet i Folketrygden.

StudentboligerTil slutt kan det nevnes at det ikke er en ukjent problemstill-

ing at fl ere studenter står uten bolig hvert år. Derfor mener SBIO at dekningsgraden for studentbolig skal økes til 20 prosent og det skal bygges 2000 studentboliger i året, med prioritet på steder med stor tilfl ytting.

Vil du bli med på en reise du sent vil glemme? Voyage@deloitte juni 2013Voyage@deloitte er et helt nytt rekrutteringsarrangement som avholdes i Oslo 7 til 9 juni i år. I løpet av langhelgen vil du få en kombinasjon av faglige og sosiale aktiviteter. Hoveddelen av arrangementet vil finne sted ombord på seilskuta Christian Radich. Det blir et uforglemmelig seiltokt hvor du får utfordret dine samarbeidsegenskaper i en rekke aktiviteter. Benytt anledningen til å bli godt kjent med våre medarbeidere og andre dyktige studenter på en glimrende arena for teambuilding!

Hvordan kan du bli med?Arrangementet er fortrinnsvis for studenter som går på 3. og 4. år av studiet. Vi søker etter engasjerte og talentfulle studenter på tvers av studieretninger. Søknadsfristen er 14. mars. Gå inn på www.joindeloitte.no for å søke.

Spørsmål?Kontakt rekrutteringskoordinator Sara G. [email protected]

© 2013 Deloitte AS

Foto: Einar Corwin

03STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 30. JANUAR 2013 DEBATT

«SBIOs politikk- vårt politiske måldokument»

KAIA MARIEROSSELANDPolitikk- og samarbeids-ansvarlig, SBIOPolitikk- og samarbeids-

SKOLEPENGER. Kaia Marie Rosseland etterlyser mer pengestøtte til BI-studenter. Foto: INSIDE, Arkiv

BLA OM FOR FLERE INNLEGG µ

Sommerkroppen 2013 sier du? Ikke keen på 8000 i husleie for en kjip 1-roms?

Vil du få deg en ålreit jobb et-ter studiene eller ha penger til studentforeninga di? You’re in luck, du er SiO-student.

BI er en del av Studentsam-skipnaden i Oslo og Akershus. Dette betyr at alle BI studenter må betale 550 kroner i semes-teravgift til samskipnaden, i

tillegg til skolepengene. Disse pengene går til å drifte velferd-stilbudene i SiO, som BI studen-tene har tilgang til. Altså; du betaler lite, og får mye. Du får rett og slett mest for penga!

Som en del av samskipnaden har du sykt mange muligheter du ikke ville hatt ellers. Vil du for eksempel ha hjelp til å fi nne riktig jobb etter studiene? Da kan du ta deg en prat med en karriereveileder på SiOs karrieresenter. Synes du kar-riere er kjedelig, eller er mer interessert i å perfeksjonere sommerkroppen bør du melde

deg inn i Studentidretten. Her kan du både pumpe jern og stramme opp lårene etter eget ønske. Du kan også få time med personlig trener for å legge opp

et treningsopplegg som passer for deg. Med semesteravgifta sørger du rett og slett for at du har tilgang til alt du trenger for å leve bra som student. Du har

tilgang til en rekke helsetje-nester som lege, tannlege og psykolog. Har du ikke vært hos tannlegen på mange år? SiO har nettopp redusert prisene på tannlegebehandling med 20%, og ligger milevis under marked-spris. Psykolog, psykiater og rådgivning betaler du ikke et øre for, og hos SiO-fastlegen din betaler du maks 200 kroner per semester. Det er mulig bare for-di du har betalt semesteravgift. Ikke minst har du anledning til å bo i studentbolig istedet for å betale skjorta for en kjip 1-roms med dårlig isolasjon. Nesten

halvparten av SiOs student-boliger har husleie på under 3000 kroner i måneden. Det er ganske kult.

Du bestemmerBest av alt er at studentene selv bestemmer hvilke tilbud vi skal ha. Gjennom Velferdstinget i Oslo og Akershus gir studenter fra alle medlemsinstitusjonene innspill til samskipnaden om hvilke velferdstilbud de ønsker. Vil BI-studentene for eksempel ha en egen burgersjappe? Ta det opp i Velferdstinget. Vi ser fram til å høre fra deg!

I siste nummer (9. januar 2013) har Insides redaktør en leder, og Linn-Birgit

K. Kristensen en kommenta-rartikkel, med interessante betraktninger om BIs strategi. De, og mange med dem, er særlig opptatt av om det plan-legges fortsatte nedleggelser av studier og studiesteder.

Det er ikke så rart at dette spørsmålet reises. Som det fremgår av siste Inside besluttet vi rett før jul å av-vikle studiestedene i Dram-men og Kristiansand. Siden den tid har vi også besluttet å legge ned master of sci-ence - studiet i innovasjon og entreprenørskap.

Planlegges det mer i samme gate?

Svaret er nei. Slik jeg vur-derer det har vi nå gjennomført de kuttene som er nødvendige for å kunne konsentrere våre knappe ressurser om de aktiv-itetene som vi vil satse videre på fremover.

Det har vært nødvendig å gjennomføre strukturelle endringer i BIs studiesteds- og kursportefølje. Aktiviteten har vært for spredt. Vi har brukt for mye ressurser på å oppretthol-de studiesteder og studier som har hatt for få studenter, eller for liten aktivitet. Det kunne vi ikke fortsette med, nå som vi skal ut i en krevende internas-jonal konkurranse. Da trenger vi å samle ressursene om de aktiviteter som er ettertraktede for studenter og bedrifter, og som er bærekraftige på sikt.

Jeg har stor forståelse for at en del reagerer negativt på nedleggelsene. BIs spredte modell har tjent både BI og studentene godt i mange år. Det kan virke urettferdig at mange som har gjort en kjempejobb, eller meldt seg på et studium ut

fra en forventning om å ta hele studiet lokalt, nå tvinges til å omstille seg.

Vi kunne sikkert fortsatt en stund til med den gamle model-len. Men på sikt har vi ikke noe valg. Vi makter ikke møte den

internasjonale konkurransen med knappe ressurser spredt på aktiviteter som få studenter og bedrifter fi nner attraktive. Derfor er det riktig å ta endrin-gene nå, når vi har ressurser og økonomi til å gjennomføre dem på en ansvarlig måte overfor studenter og ansatte som må

omstille seg. Nå ser vi fremover. Utfordrin-

gen er å benytte det funda-mentet vi har bygget gjennom strukturendringene til å løfte oss ytterligere. Noen mener vi har vært for ensidige og kun lagt ned ting i det siste. Det har imi-dlertid vært gjort for å frigjøre faglige og andre ressurser til å forbedre og styrke skolen. Nedleggelser har gått sammen med investeringer i forbedringer på våre faglige satsingsområder, og på studiestedene som vi satser videre på. Studentene merker dette med fl ere lærere å forholde seg til, mer digitale løsninger, og bedre fasiliteter. Vi har for eksempel fått råd til nye lokaler i Bergen, og skal nå bygge ut lokaler til studentaktiv-iteter i første etasje i D – blokka i Nydalen. Det kunne vi ikke gjort dersom vi skulle fortsatt med

binde opp ressurser i studier og studiesteder som ikke er økono-misk bærekraftige.

Det er selvsagt umulig å ga-rantere at alt BI driver med i dag skal fortsette i all fremtid. BI har ikke noe sugerør i statskassen som gjør det mulig å tenke slik. Vi må levere noe som tilstrekke-lig mange studenter og bedrifter vil ha, og det endrer seg over tid. Vi må omstille oss i takt med etterspørselen. Samtidig øker konkurransen. Det skaper et visst press og en viss usikkerhet. Men det må leve med, og det har vi heller ikke vondt av. BI ville ikke ha vært der vi er i dag dersom de som har bygget opp skolen ikke hadde vært nødt til hele tiden å være på hugget for å levere det som ikke bare er faglig topp, men også noe det er betalingsvilje for.

Men de strategiske kuttenes tid er forbi i denne omgang. Nå ser vi fremover, og skal fortsette å bygge et BI som makter å hevde seg blant gode internas-jonale skoler.

De strategiske kuttenes tid er forbi

Vi kunne sikkert fortsatt en stund

til med den gamle modellen. Men på sikt har vi ikke noe valg

LEGGER NED. BI skal i fremti-den satse på storbyene Oslo, Bergen (bilde), Stavanger og Trondheim. Skolene i Dram-men og Kristiansand legges ned. Foto: Didrik Skodje

04 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 30. JANUAR 2013DEBATT

TOM COLBJØRNSENRektor ved Handelshøyskolen BI

TOM COLBJØRNSEN

Handelshøyskolen BI

Studentavisen INSIDE er en fri og redaksjonelt uavhen-gig riksdekkende studentavis, av og for studenter generelt og BI-studenter spesielt. Avisen ble grunnlagt i 1966 av Einar Corneliusen.

ANNONSESALGSpace Media AS, Tlf. 98 28 69 [email protected]

INSIDE er en del av Studentsamkjøringen,www.studentsamkjoringen.no

PRESSENS FAGLIGE UTVALGINSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmennheten mot pressen i presseetiske spørsmål.PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. [email protected] / 22 40 50 40

REDAKSJONENAnsvarlig redaktør:Eirk Nymo IsaksenRedaksjonssjef: Hans Iver OdenrudDesksjef: Emma Rokseth KennyFotosjef: Stilling ledigNyhetsredaktør: Eli Stokke HarstadØkonomiredaktør: Stilling ledigKultur- og featureredaktør: Camilla VekaDaglig leder: Magnus MyhreDistrubisjonsansvarlig: Magnus Myhre

KONTAKT STUDENTAVISEN INSIDENydalsveien 15, 0484 OsloE-post: [email protected]

Tlf. 46 41 09 31 (Redaksjon) Tlf. 46 41 09 30 (Administrasjonen)

Utgiver: Studentavisen INSIDE ASTrykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70

www.borgerne.no

Grunnlagt 1966 av Einar CorneliusenAnsvarlig Redaktør: Eirk Nymo Isaksen

Nyttårsforsetter. De er der i år, som i � or. Vi skal trene. Minst fem ganger i uka. Kaloriene skal kuttes ned på, vi skal lese mer enn i � or, spare mer penger,

feste mindre, ja rett og slett bli det perfekte mennesket. Med den store utbetalingen av penger fra lånekassen i begynnelsen av semesteret, virker alt oppnåelig. Med over 18 000 kroner på konto har vi nok penger til å melde oss inn på treningsstudio, kjøpe sunn mat og investere i en «syvende sans» så livet kan planlegges til punkt og prikke. I tillegg skal skolebøker kjøpes. Ja også må man kanskje ha

noen nye klær til skolestart, og noen nye treningsklær for å øke motivasjonen for å trene. Så var det jo den sparingen. Gang på gang minnes vi om at pengene skal betales tilbake. Med renter. Og gang på gang leser vi om et stadig van-skeligere boligmarked vi alle skal inn på etter hvert. Og er man en av de heldige som

allerede er inne, er trusselen om en boligboble på randen til sprekke likevel sterk nok til å skremme enhver «Big spender».

Uansett hvilke nyttårsforsetter man setter seg og om man klarer å holde dem, er meningen å gjøre ting bedre. De beinharde strategiplanene til BI rek-tor Tom Colbjørnsen har ofte vært omtalt i INSIDE. I 2010 vedtok BI-Styret en strategi for handelshøysko-len BI i perioden 2010-2014. Siden da har vi vært vit-ner til nedleggelser av både linjer og BI-skoler. At Col-bjørnsens nyttårsforsett hvert år er å gjøre BI bedre finnes det ikke tvil om. Om han har klart å holde det-te løftet er annen sak. For studentene og de ansatte ved de nedlagte linjene og skolene er svaret definitivt nei. Selv med løfter om at ingenting skal endre seg for studentene på de nedlagte linjene og skolene, vil man ikke umiddelbart klare å se noe positivt i nedleg-gelsene. Men hva med det langsiktige perspektivet? Både strategien og Colbjørnsen selv har hele veien vært klar på at BI skal heve seg blant ledende euro-peiske handelshøyskoler på internasjonale rangerin-ger. Et av målene er også at et vitnemål fra BI skal være «enda mer attraktivt for arbeidsgivere, også i utlandet». Senest rett før jul klatret BI åtte plasser på Financial Times (FT) sin rangering av europeiske handelshøyskoler. Så kanskje Colbjørnsens strategi er riktig vei å gå på lang sikt? I 2012 ser det i alle fall ut som han har oppfylt nyttårsforsettet sitt.

Nytt år, nye muligheter

Uansett hvilke nyttårsforset-

ter man setter seg og om man klarer å holde dem, er meningen å gjøre ting bedre.

02 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 09. JANUAR 2013LEDER & KOMMENTAR

Når utdanning teller

Det er mange minner fra året 2012 jeg tar med meg videre i livet, men

det er enda fl ere saker jeg gjerne skulle gjort noe med, sagt noe om eller latt være å si noe om.

En sak jeg føler at det er på tide å si noe om er nedleggelsene BI har bedrevet de siste to årene. Linjer har møtt sitt siste inntak, fag har møtt sin siste kontinuasjon-seksamen og helt på tampen av 2012 fi kk to skoler beskjed om at siste inntak var i år. Dette er, for meg, betenkelig.

For mens resten av verden går igjennom fi nanskriser med økende arbeidsledighet, ledere som krangler om skat-telette, sentralbanker trykker opp mer penger enn de noensinne har gjort og stadig fl ere tar valget om å starte på utdanning, stenger BI to skoler.

Nå har jeg blitt fortalt at BIs oppgave ikke er å bedrive distriktspolitikk, men det er å fremme læring og gi stu-denter “tyngden de trenger”. Vel, jeg tror en del studenter

i Drammen og Kristiansand fi kk litt vel mye tyngde fra BI i eksamenstiden før jul.

Tyngden kom i form av

usikkerhet rundt sine egne studieplasser, manglende kon-sentrasjon og en usikkerhet med hensyn til hvor de skal møte opp etter jul, eller neste studie år. Denne usikkerheten som BI til stadighet gir sine studenter er en svakhet ved systemet, samtidig som det gjennom de siste to årene har vist mangelfull interesse for hverdagen til studentene som blir påvirket av disse valgene.

Samtidig kan jeg skjønne BI

på noen punkter. Kostnadene ved å fl y forelesere til og fra Kristiansand blir høye over tid, og det koster å drive en skole. Samtidig tror jeg ikke at skolemiljøene blir bedre av å bli invadert av en stadig større studentmasse hver august. Det kommer et metningspunkt for BI Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger før eller senere. I Oslo føles det som at metning-spunktet allerede er nådd, når jeg i desember slet veldig med å fi nne en leseplass etter klokken 08.15, eller et grup-perom i september. Har noen tenkt over dette i BI styret?

Nyttårsforsetter har aldri vært min sterke side, ei heller den sterkeste siden til fl ertal-let av befolkningen. Men jeg har et ønske, eller rettere sagt et nyttårsforsett på BIs vegne; skape større trygghet og gi bedre informasjon rundt avgjørelser som fattes som påvirker fl er enn 40 studenter. Det burde ikke være et stort problem for en skole med en stor kommunikasjonsavdeling. De burde ha tyngde nok til kommunisere bedre enn de har gjort hittil.

Med vennlig hilsenLinn-Birgit K.Kristensen

For mens resten av verden går igjen-nom fi nanskriser

med økende arbeidsledig-het, ledere som krangler om skattelette, sentralbanker trykker opp mer penger enn de noensinne har gjort og stadig fl ere tar valget om å starte på utdanning, sten-ger BI to skoler.

Foto: INSIDE bildearkiv

KommentarLINN-BIRGIT K. KRISTENSENKommentator, INSIDE

INSIDE 9. januar 2013

Det er dine penger, du bestemmer

Som en del av samskipnaden har

du sykt mange muligheter du ikke ville hatt ellers

TONE VESTERHUSLeder for Velferdstinget i Oslo og Akershus

TONE VESTERHUSLeder for Velferdstinget

Ansvarsområder:•Økonomiskresultatansvarforettavvårekjentemerker•Aktivtforbedringsansvar-duskalsørgeforlønnsom vekstgjennombedretinntjening,øktsalg,ogstyrket markedsposisjonfordittmerke• Følgeoppogforståmerketslønnsomhet,ogforåinitiere nødvendigeforbedrendetiltakgjennomheleverdikjeden

Hovedarbeidsoppgaver:• Ledeog/ellerdeltaiinnovasjonsprosjekter•Arbeidetverrfagligmedforbrukerforståelseogprodukt- konsepter•Økonomiskogmarkedsmessigoppfølgingoganalyse•Utviklereklame,kampanjer,promotionsogPRformerket•Utviklenyeforpakningstyperogdesign

Ønskede kvalifikasjoner:•DuharenMastergradfrahøyskole/universitet medgoderesultater•Dutarselvstendigeinitiativ,ernysgjerrigogsernye kreativeløsninger•Duharstorarbeidskapasitetkombinertmedlyst tilåskapeendringogresultater•Duhargodforståelsefortallogøkonomiikombinasjon medensterkinteresseformarketingfaget•Vileggervektpåatduhargodesamarbeidsevner oggjennomslagskraftoverfordineomgivelser•Dumåværeambisiøs,likeutfordringeroghalysttil åstrekkedegforåskapefremgangforvirksomheten

SomBrandManageriStabburetvildujobbeietavNorgesstørsteogsterkestemerkevaremiljøer,hvordufårhelhetlig resultatansvarfordittegetmerkefradag1.Visøkernåkommersielletalentersomersultnepåenutfordrendeogvariertstartpåkarrieren.

4.marsarrangererviMerkevaredag,someren2dagersfagligsamlingmedpresentasjoner,casejobbingogintervjuer.DetteerenunikmulighettilåblibedrekjentmedjobbensomBrandManager,ogetførstestegtilenkarriereiStabburet.

Vioppfordrersærlignyutdannedeogkandidatermedinntil2årsarbeidserfaringtilåsøke.Oppstarthøsten2013.ArbeidsstederMastemyr,rettutenforOslo.

NærmereopplysningeromMerkevaredagenogstillingenefåsvedhenvendelsetilHR-konsulentMartaRasmussenpåtelefon66916100.

KortfattetsøknadomhvorforduvildeltapåStabburetsMerkevaredag,sammenmedCVogvitnemål(fraogmedvideregåendeskole),sendesviavårnettsidestabburet.no/orkla.no.Søknaderutenvedlagtvitnemål/karakterutskriftvilikkeblivurdert.

Søknadsfrist: 20. februar 2013

ErdudennyeGrandiosa-sjefen?VisøkerfleredyktigeBrandManagersErdudennyeGrandiosa-sjefen?VisøkerfleredyktigeBrandManagersErdudennyeGrandiosa-sjefen?VisøkerfleredyktigeBrandManagers

05STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 30. JANUAR 2013 ANNONSE

06 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 30. JANUAR 2013NYHETER

NYHETERNyhetsredaktør: Eli Stokke Harstad

[email protected]

SEKS AV TI BEDRIFTER UNNDRAR SKATT

ØKONOMI NRK skriver på sine nettsider at mer enn annenhver skattepliktig bedrift i Norge betaler ikke skatt. Mindre enn 100.000 av landets 240.000 skattepliktige virksomheter betalte skatt i 2011. Enkelt-

personforetak er ikke med i manntallet, skriver NRK. –Jeg bekymrer meg sammen med etaten over dem so bevisst unndrar skatt. Det er mye skat-teunndragelser, sier skattedirek-tør Svein Kristensen til NRK.

ELI STOKKE HARSTADHELIN ASTA KALEFHANS-IVER ODENRUDOSLO/BERGEN

-Han er frekk som fl at-lus, sier førstelektor Johnny Olesen ved fa-

glig Institutt for regnskap, revis-jon og jus ved BI Bergen.

Han sparer ikke på adjekti-vene når han beskriver Aspiri-leder Andreas Bjerkedal og de lange kranglene mellom BI Bergen og Aspiri. Ifølge Olesen har Aspiri, ved gjentatte anled-ninger, gått inn i forelesnings-saler for å reklamere for tilbu-dene sine.

– Han går også inn i pauser så snart jeg er ute, for å reklamere for Aspiri, sier førstelektoren.

Studentforeningen ved Han-delshøyskolen BI i Oslo (SBIO) opplyser på sine hjemmesider at alle besøk i klasserom må avtales på forhånd med fore-leser. BI har tidligere gjort det klart at de ikke ønsker noe samarbeid med Aspiri, og iføl-ge Olesen er Aspiri nektet ad-gang til BI Bergen både i 2011 og 2012.

Negativ oppfatningIfølge fl ere studenter INSIDE har snakket med, har mange BI-ansatte og forelesere, en negativ holdning til Aspiri. Dette er langt ifra ukjent for Bjerkedal.

– Det er tydelig at enkelt-personer ved BI har ulike oppfatninger om oss. Mange synes å agere ut fra sine egne agendaer, sier Aspiri-lede-ren.

– Noen tyr til svært tvil-somme midler for at stu-dentene ikke skal delta på kursene våre, mens andre

oppfordrer studentene til å bruke oss, legger han til.

Opp tre karakterer– Jeg gikk fra karakteren E til karakteren B i Finans og Øko-nomistyring 1, forteller Lema Solov.

Han er student ved BI Ber-gen og blant de mange som i � or høst måtte fl y til Oslo for å kunne delta på eksa-mensforberedende kurs hos Aspiri.

– Det var dyrt å måtte be-tale for fl y og hotellopphold, men det lønte seg. Jeg angrer ikke, sier Solov.

Mer oppgavetrengingSolov forteller at han valgte å delta på kurs hos Aspiri fordi han ønsket å øve på eksamen-soppgaver i stedet for å lese bøkene.

– Det må være opp til hver enkelt student om de skal benytte seg av kursene til As-piri eller ikke. Jeg hadde en god teoretisk forståelse, men trengte mer oppgavetrening. Hos Aspiri fi kk jeg også hjelp

til hvordan jeg skulle bruke kalkulatoren, forteller Solov, som håper Aspiri kommer til-bake til Bergen.

«Ikke bruk for Aspiri»Olesen mener Aspiris kurs er utelukkende opptatt av eksa-men og gjør ikke noe forsøk på å dekke kunnskapstørste studenters behov.

– Slike studenter innehar all den kunnskapen de tren-ger og har derfor ikke bruk for Aspiri. Aspiri benytter seg også av ufaglært arbeidskraft, sier Olesen.

Han bekrefter at han har an-befalt studentene å ikke delta på kursene til Aspiri, men hel-ler følge hans forelesninger.

– BI driver bedre undervis-ning enn Aspiri fordi vi har bedre kvalifi serte og mer er-farne forelesere enn det As-piri har, som hovedsakelig baserer seg på studenter, sier Olesen.

«Skremselspropaganda»Bjerkedal mener det er under-lig at mange forelesere som aldri har deltatt på kursene, advarer studentene mot dem.

– Som akademikere bør de være klar over at advarsler som ikke er basert på noen form for empiri ikke kan opp-fattes som annet enn skrem-selspropaganda.

For øvrig ber vi alltid om ka-rakterene til kursdeltagerne våre. Hvert år har de strøket langt mindre enn gjennom-snittet og fått bedre karakte-rer, sier Aspiri-lederen.

På spørsmål om det er en vinn-vinn situasjon for BI at Aspiri hjelper kunnskapstør-ste studenter fram mot eksa-men, svarer Olesen blankt nei.

– Vi arrangerer alltid eksa-mensforberedende foreles-ninger i tunge fag, sier Olesen.

Han forteller også at det ikke foreligger noen statistikk som beviser at en gjennomfø-ring av et Aspiri-kurs fører til bedre karakter på eksamen.

Kun faglært arbeidskraftBjerkedal stiller seg uforstå-ende til Olesens kritikk, og trekker frem at fl ere av Aspi-ris forelesere kommer fra BI.

– Vi benytter kun faglært arbeidskraft og vår foreles-erstab består av dyktige for-midlere med ulik bakgrunn, omtrent halvparten av dem kommer fra BI. Dersom Ole-sen selv ikke betrakter BI-studentene som faglærte, så er jo det litt underlig, svarer Bjerkedal på kritikken fra Olesen, og fortsetter:

– En dyktig underviser som ham burde dessuten vite at så lenge underviseren kan fa-get, så er det måten han eller hun formidler det på som er avgjørende for hva studen-tene lærer.

SKREMSELSPROPAGANDA. Aspiri-leder Andreas Bjerkedal mener de kritiske foreleserne driver skrem-selspropaganda Foto: Gitte Paulsbo

FØRSTELEKTOR VED BI BERGEN OM ASPIRI-LEDER:

Han er frekk som fl atlus

FRUSTRERT. Lema Solov måtte fl y til Oslo for Aspiri-kurs. Foto: Privat

07STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 30. JANUAR 2013 NYHETER

DIGITAL UNDERVISNING GIR FÆRRE STRYKUTDANNING Siden mai 2012 har norske vidaregående skoler sett over 80.000 visninger på Youtube. 165.000 minutter med digital un-dervisning er avspilt. Universitetet i Stavanger gjennomførte i perioden september 2011 - september 2012 et prosjekt der de digitalisere under-

visningen ved å legge ut podcasts fra forelsningar i iTunes. – Etter dette forsøksåret kunne en se en reduksjon i stryk med 1/3, og at karakterane A og B økte med 10 prosent, sier Gun-nar Østgaard, daglig leder i Amendor, digitalt kompetansehus for utdan-ningsaktører til Under Dusken.

Også øvrige studenter er godt fornøyde med Aspiri, me-ner Bjerkedal.

– Når ni av ti kursdeltage-re velger å kjøpe kurs neste semester, er dette også en klar indikasjon på dette. Ut fra de tilbakemeldingene vi får via evalueringer, har jeg inntrykk av at studentene er godt fornøyd med det vi leve-rer, sier Bjerkedal.

Han forteller at til tross for at Aspiri nesten ikke mar-kedsfører seg, deltar svært mange BI-studenter på kur-sene.

Bjerkedal tror det at mange

studenter velger å delta på kurs hos Aspiri ikke er et sig-nal på at forelesningene ved BI ikke holder mål, men at studenter ønsker å få gode karakterer.

– Det er studentenes jobb å forberede seg til eksamen, og for de fl este holder det ikke å kun delta på forelesningen, sier Bjerkedal.

Ifølge Bjerkedal får studen-tene som deltar på et eksa-menforberedende kurs, 15 ti-mer oppgavetrening med en foreleser som er ekspert på eksamen de skal opp i.

Han presiserer at eksa-

mensforberedende kurs er et veletablert konsept i de aller fl este land.

– Jeg brukte selv alle kurse-ne til Aspiri da jeg studerte, som et supplement til det jeg opplevde som meget gode forelesninger på Copenhagen business school (CBS), sier Bjerkedal.

Savner et ryddig forholdAspiri-lederen forteller at han savner en tydelig hold-ning og et ryddig forhold til Handelshøyskolen BI.

– Det tror jeg de, vi og stu-dentene vil være tjent med.

Jeg har derfor tatt initiativ til samtaler med BI på nyåret der vi kan legge klare ret-ningslinjer for sameksistens, forteller Bjerkedal.

Alle kan tilby undervisning– BI har ikke noe faglig ansvar i forhold til tjenestene som Aspiri tilbyr, og ønsker ikke å bli assosiert med disse, sier kommunikasjonsdirektør Janne Log ved Handelshøy-skolen BI.

Ifølge Kunnskapsdeparte-mentet er det ikke noen be-stemmelser i Universitet-og Høyskoleloven som gir Han-

delshøyskolen BI myndighet til å nekte Aspiri å tilby ek-samensforberedende kurs til BI-studenter.

– I Norge har i utgangs-punkt alle lov til å opprette og tilby undervisning og kursvirksomhet, sier Kunn-skapsdepartementet.

Bjerkedal mener forholdet til BI burde vært uproblema-tisk.

– Både Aspiri og BI ønsker at fl est mulig studenter skal lære mest mulig og få best mulige karakterer, forklarer [email protected]

E-post:post@in-

facebook.com/

twitter.com/INSIDEBI


Snart kan du vorse på BIJulia Pedersen Malyun abdi OSLO

Handelshøyskolen BI er i ferd med å ferdigstille en kontrakt for leie av

første etasje i D-blokka. Den skal være klar til bruk når de nye studentene ankommer skolen høsten 2013.

– En intensjonsavtale er undertegnet, men noen mer-kantile forhold gjenstår før en endelig kontrakt foreligger. Målsetningen er at kontorene og studentkafeen skal være klar til semesterstart høsten 2013, men dette avhenger av både omfanget av nødvendig arbeid og tilgang på ressurser som kan utføre jobben, sier di-rektør for strategisk økonomi-styring, Marius Eriksen, ved Handelshøyskolen BI.

Vors på skolen– I forbindelse med at SHNAS ble vedtatt nedlagt har admi-

nistrasjonen ved BI og SBIO i fellesskap jobbet med å finne alternative lokaler for blant annet studentaktiviteter.

Ifølge Eriksen skal arealet i D-blokka blant annet inne-holde kontorer for studen-taktiviteter under SBIO, en studentcafé og et større areal som skal huse både leseplas-ser, gruppearbeidsplasser og møteareal for større arrange-menter.

– Det blir også en bar med plass til 300 øltørste studen-ter. Baren er oppe til klokken tolv på kvelden, så den er op-timal for vorsing før det bærer av sted på byen, sier direktør Terje Jacobsen i økonomiavde-lingen.

D-blokka vil være tilgjenge-lig fra både Illy cafeen og Spa-rebank 1 i første etasje.

Det økonomiske rundt pro-sjektet er ikke avklart, men ifølge Eriksen har styret til Handelshøyskolen BI bevilget en tilsfredsstillende investe-ringsramme.

Flere leseplasser– Antall leseplasser vil øke be-traktelig, noe som letter trykket

i eksamensperioden, sier Kaja Marie Snare, leder for student-utvalget som er medansvarlige i prosjektet.

Hun opplyser at ingen pla-ner er fastsatte for D-blokka enda, men at SBIO-ledelsen og to representanter fra BUFF håper på at omtrent 700 kva-dratmeter vil gå til SBIO, og omtrent 250 kvadratmeter til kro. Da gjenstår i underkant av 1000 kvadratmeter til lese-plasser.

– Vi mener at BI-studentene vil få det siste, lille som har manglet for å ha en optimal studietid. En intim kro på skolen vil samle studentene i mye større grad, og vi tror og håper eierskapet og tilhørig-heten til denne vil bli betyde-lig større for den enkelte BI-student, enn hva tilfellet var med SHNAS, sier Snare.

Økt profesjonalitetSpesielt for SBIO vil endrin-gene bli store. Studentforenin-gen, som har vokst betraktelig de siste årene, vil trolig få en tredobling av arbeidsarealet. Dette gir bedre forutsetninger til å gjennomføre enda bedre

prosjekter og utvalgsaktivitet. Hele studentforeningen vil samles på ett sted, som vil gjø-re at samarbeid mellom alle funksjonene vil bli enklere, og dermed forbedres.

– I tillegg blir det mye mer

synlig enn hva tilfellet var på SHNAS og er i U1, så det set-ter krav til økt profesjonalitet, sier Snare.

[email protected]

[email protected]

ny sTudenTaVdelinG. slik vil det trolig se ut dersom planene for første etasje i d-blokka blir gjennomført. ifølge utvalgsleder vil dette kunne samle studentene i mye større grad. Foto: Nils Torp AS Arkitekt

VI SØKER AMBISIØSE TALENTER TIL VÅRT TRAINEE-PROGRAM

BDO har hatt en eventyrlig vekst gjennom de siste årene! Vi søker ambisiøse og modige talenter som ønsker å utfordre markedet sammen med oss! Vårt toårige traineeprogram vil gi kandidatene en helhetlig selskapsforståelse og en unik breddekompetanse gjennom arbeidserfaring innen spennende forretningsområder som revisjon, rådgivning og foretaksservice.

Er du ambisiøs og modig? Send en søknad på www.bdo.no/stillinger!

For mer informasjon, kontakt vår rekrutteringsansvarlig: Katrine Feyling - tlf 23 23 76 05 - [email protected], eller se www.bdo.no

BDO - Et bevisst valg

BDO2013_Inside246x178_januar.indd 1 21.12.2012 13:10:41

Internasjonalt

Bladd opp seks milliarder til eliteuniversitet

donasjon Siden investor og borgermester i New York, Michael Bloomberg ble utek-saminert, har han gitt over seks milliarder kroner til John Hopkins University.

Michael Bloomberg er den første i USAs historie som to-talt har gitt mer enn 1 milliard dollar til en utdanningsinstitu-sjon, skriver E24. Søndag run-det den totalt donasjonssum-men seks milliarder kroner, med en rekorddonasjon tilsva-rende 1,9 milliarder kroner.

– Hver dollar er gitt for å bedre institusjonen, og gjøre utdanning tilgjengelig for stu-

denter som ellers ikke hadde hatt midler til det. Å gi er bare meningsfullt hvis pengene kan forandre folks liv, og jeg vet ikke om noen annen institu-sjon som kan skape en større forskjell i folks liv enn gjen-nom Hopkins banebrytende forskning, særlig innen helse, uttalte Bloomberg i en presse-melding.

Dette gjør Bloomberg til den mest sjenerøse amerikaneren overfor utdanningsinstitusjo-ner. Han er selv utdannet som elektroingeniør ved univer-sitetet, før han studerte øko-nomi ved Harvard University.

Han er svært begeistret for ut-danningsinstitusjonen.

Siden han ble uteksaminert har han vært en flittig filan-trop. Midlene har hatt enorm innflytelse på universitetet, som har brukt midlene til å forbedre forskning og under-visning. Universitetet har også fått et langt bedre omdømme de siste årene, og har klatret høyt opp på ulike rangeringer. Bloomberg er en av verdens rikeste menn med en formue på 25 milliarder dollar, ifølge New York Times. 70-åringen har lovt at hele formuen hans skal doneres bort når han dør.

korrupt utdanningkorrupsjon I 2012 ble det registrert rundt 40 tilfeller av korrupsjon i utdanningssektoren i Indonesia. Dette forårsaket staten et tap på 14,4 millioner dollar melder University World News. Korrupsjon ble funnet på alle utdanningsnivåer, fra grunnskolen til universiteter, og fra lokale utdanningsmyn-digheter til Representantenes hus, forteller den frivillige organ-isasjonen Indonesia Corruption Watch(ICW). Ifølge organisasjon-ens siste rapport, ble rundt en tredjedel av hele landets utdan-ningsbudsjett underslått under innkjøp av varer og tjenester.

Færre søker på uk-universitetersøketall Søkertall hos uni-versiteter i UK har falt med 8,4 prosent sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. Dette kommer frem av tall publisert av Universities and Colleges Admis-sions Service (UCAS), skriver The Student. Søkertallet til britiske universiteter ligger nå på 120 194, på samme tid i 2010 var det kom-met inn 157 116 søknader. 2010 var det siste året med inntak før innføringen av 9 000 pund i avgifter. Til sammenligning falt søknadstallene fra EU borgere, som ikke betaler avgift, med kun

aFrika på e-læringstoppene-læring Afrika er verdens mest dynamiske e-lærings marked, skriver University World News. Dette kommer frem i en analyse som ble presentert av det ameri-kanske analyseselskapet Ambi-ent Insight i januar. Analysen konkluderte med at en kraftig økning i akademiske digitaliser-ingsprogrammer, økende bruk av nettstudier innen høyere utdanning og rask adopsjon av e-læring i eget tempo har ført til den enorme utviklingen. Av rapporten kom det også frem at Senegal ligger lengst fremme, tett fulgt av Zambia, Zimbabwe og Kenya.

Har kritikk mot Harvardjuks Harvard University får nå kritikk for sin håndtering av en mye omtalt jukse skandale som fant sted ved skolen høsten 2012. Dette melder The Harvard Crimson. Kritikken kommer fra Thomas G. ‘71 Stemberg, grunn-legger av butikkjeden Staples og en fremtredende tilhenger av basketprogrammet til Har-vard University. I brevet retter Stemberg hard kritikk mot den akademiske etterforskningen, som han kaller uærlig. Skan-dalen Stemberg refererer til var et juksforsøk som involverte 125 Harvardstudenter. The Harvard Crimson rangert skandalen som den viktigste nyhetsartikkelen for Harvard i 2012.



Julia Pedersen Maluyn abdi OslO

–Vi avvikler program-met på bachelor fordi vi ønsker å satse mer

på andre tilbud som favner flere studenter. For eksempel satser vi stort på Internships for bachelor-studenter, sier Adriana Jansen, avdelingssjef ved Karriereservice ved handelshøyskolen BI.

I samarbeid med Bachel-oradministrasjonen har Kar-riereservice hatt ansvar for det avviklede programmet. De mener markedsføringen av programmet har vært bra nok,

men at bachelor studentene ikke har vist nok interesse.

Bra initiativ– Mentorprogrammet var et veldig bra initiativ. Studen-tene taper definitivt på dette, sier tidligere mentoradept Ida Langedalen Kristiansen.

Kristiansen deltok i program-met i fjor, og ifølge henne fikk hun mye ut av ordningen både gjennom tett oppfølging på nettverksamlinger og person-lige møter med mentoren sin. Tross avsluttet program drar hun fortsatt nytte av mentoren hun ble tilknyttet til gjennom ordningen.

– Jeg er inne i en hektisk jobbsøkingsprosess for øy-eblikket og min tidligere men-tor hjelper meg i denne pro-sessen, sier Kristiansen.

Hun mener mange studen-

ter går glipp av både gode faglige samlinger, samt mulig-heten til tett oppfølging fra en person som er godt etablert i næringslivet.

Selv fikk Kristiansen mye drahjelp av sin mentor blant annet i oppstarten av sin egen bedrift.

– Det har vært en fordel å kunne snakke om hvordan man skal lede en bedrift. Jeg har vært så heldig at jeg fikk en mentor som er byråleder, på den måten har jeg lært hvor-dan de jobber, samt hvordan man tiltrekker seg kunder.

«Veldig synd»Kristiansens mentor, Siv Tho-rud, er byrådsleder i Cox Oslo AS. Hun mener mentorordnin-gen var et viktig initiativ for eta-blerte skikkelser i næringslivet til å bli kjent med unge talenter.

– Jeg er veldig overasket over avviklingen av programmet, dette var synd, sier Thorud.

Hun har selv deltatt i pro-grammet to ganger og mener både hun og adeptene har hatt stort utbytte av deltagelsen.

– For studentene tror jeg at det er bra å få ta del i er-faringene til de som har vært ute i arbeid noen år, fordi de kan få diskutert mange ulike problemstillinger. Med andre ord mener jeg at mentorpro-grammet er verdifullt for både mentor og adept, sier hun.

Ønsker å satse videreBI ønsker nå å satse videre på andre karriererelaterte tilbud for studenter.

– Vi ønsker å tilby noe som studenter selv er interessert i, derfor skal vi kartlegge hvilke tilbud som er mest relevant og

nyttig for studenter, og som de selv ønsker å bruke tid på.

– Vi fortsetter med mentor-program på masternivå, avslut-ter [email protected]

Mentorprogrammet på BI avvikles, grunnet lite interesse blant studentene. BI vil nå bruke ressursene på noe flere studenter er motivert for.

Verdifullt. ida langedalen Kristiansen deltok selv på mentorprogrammet i fjor og mener mange studenter går glipp av gode faglige samlin-ger og tett oppfølging slik hun selv fikk. Foto: Frida Tørring

■ Hvert år har bi gjennomført et mentorprogram som startet i april og gikk over ett år.

■ Hver student (adept) ble matchet med en mentor

■ en mentor fungerte som en personlig veileder

■ Mentorene er erfarne yrkesutøvere som skal hjelpe med personlig og faglig ut-vikling, samt støtte til karriere-planlegging, jobbsøking og videre studier.

■ ifjor var det cirka 130 stu-denter og cirka 70 mentorer som søkte.

mentorordningen

Tidligere menToradepT om nedleggelse av programmeT:

studentene taper definitivt på dette

Tirsdag 12. februar 10.00 - 18.00Onsdag 13. februar 10.00 - 20.00Torsdag 14. februar 10.00 - 15.00

Inngang kr 70,-For utstillerliste og mer info: www.tautdanning.no

Oslo Spektrum 12. - 14. februar Se video fra messen

Ønsker du informasjon om utdanning og yrkesvalg?


STUDENTRABATTpå bøker fra

Se hele boklisten på revisorforeningen.no

fusjon og fisjon – skatt, regnskap, selskapsrett

For å gjennomføre en skattefri fusjon eller fisjon, kreves god innsikt i de skatterettslige, selskapsrettslige og regn-skapsmessige reglene og samspillet mellom dem. Boken er en praktisk veiledning i gjennomføring av fusjon og fisjon, godt illustrert med eksempler. En del sentrale temaer er drøftet teoretisk og grundig. Andre fagområder som kan ha betydning ved gjennomføringen av fusjoner og fisjoner, er også omtalt.

Boken er en veiledning til revisorer, advokater, regnskaps-førere, beslutningstakere, studenter og andre som ønsker å lære mer om fagfeltet og få innsikt i praksis.

En gruppe advokater og statsautoriserte revisorer i Deloitte har skrevet boken.

Torill H. Aamelfot • Stig I. Bjørken • Sylvi Bjørnslett • Kirsten L. Jacobsen • Odd Erik Johansen • Gunlaug N. Wilter

2013

RevisorsHåndbok

y(7II2H0*SMNLQL(

ISBN 978-82-7082-316-1

Revisors Håndbok 2013

Revisors eHåndbok 2013

À jour januar og september

En lisens til elektronisk bok (PDF) følger med den trykte boken.

Logg inn med din eKode* på www.revisorforeningen.no Velg Bøker og tidsskrifter og eBøker Les brukeravtalen* Når du aksepterer brukeravtalen, er du innlogget og kan lese og/eller lagre PDF-filen.

* trykt på 2. omslagsside

finansielle instrumenter

Bhilland endita vit faccabo. Itatiate noneceperit fugiti bea tium dicaeptatum reruptatio. Loreseq uissunt mo optur? Qui ut quis saesequ idestiam dis es dolum sendi iumquam, te cor rumende veriostorrum fugia tum commo magnimpeles min vendit et alis ipsanima que doloruntur suntiis essecus, test ut iuntionsed modiore sunt qui alit alit facerrum re officitate odistium repudant omnimus net occabor simenihit lacepe et quaerum eum sam verions equiae pratur a vit in por ari busa nissum duciate prem eve lia id et accus eos se et aut volorum non nobis aut ipsape liquae elis doluptaque nonecte mporum quianiendae exerspero esti sitatem quibusam commo lupis eosam nis inulparibus sam quamus denima corerer uptatin rem hari aut fugiat od molupta turesed quamet endio. Dicitem eatusdae repedia ssun tis aliquodissi quam aut et faceatem et exeruntota natur.

y(7II2H0*SMNNKR(Arne Bjørnstadjordet Reidar Jensen Bart Kamp Hans Robert Schwencke Børre Skisland

Regnskapsmessig behandling innenfor GRS, IFRS og IFRS SME

Nok en studieretning avvikles

Helin Ásta Kalef OSLO

-Jeg synes det er trist at masteren ble nedlagt. Vi har lagt mye arbeid i

år lage opplegget, og vi hadde gode planer for forbedringer, sier instituttleder ved innovas-jon og økonomisk organisering Knut Sogner om nedleggelsen.

Han påpeker at BI har flere kurs innen dette fagfeltet både på bachelor og master nivå og at nedleggelsen ikke betyr en stopp i utviklingen av fagfeltet på skolen.

– Nå ser vi fremover for å lage nye kurs i andre sammen-henger, sier han.

«Ikke prioritert»– BI har ikke noe sugerør i statskassen, og er avhengig av nok studenter på kursene for at de skal være økonomisk bærekraftige. Studiet avvikles fordi det har vist seg vanskelig å få nok studenter til vårt toår-ige masterprogram på heltid, og fordi studiet ikke er prio-ritert i vår strategi, sier rektor Tom Colbjørnsen.

Colbjørnsen påpeker at inn-ovasjon og entreprenørskap er et tema som dekkes innen-for flere av de andre studieret-ningene. Han sier også at bac-helorstudiet vil fortsette som tidligere.

Rett før jul ble det klart at BI Drammen og Kristiansand skal legges ned. Colbjørnsen kan ikke garantere at ikke flere studieretninger også vil bli av-viklet.

– Men slik jeg vurderer det har vi nå gjennomført den re-struktureringen som er nød-vendige for å kunne konsen-trere våre knappe ressurser rundt de aktivitetene som vi vil satse videre på fremover, sier han. «Veldig trist»– Vi må gjøre det beste ut av den resterende tiden, sier Anuj Jay Kumar, leder for or-ganisasjonen Innovasjon og entreprenørskap på BI.

Kumar er student på andre-året på masteren som nå legges ned. Han ønsker å oppmuntre studentene som rammes til å tenke positivt og utnytte de ressursene de har tilgjengelig.

– Vi synes jo selvfølgelig at dette er veldig trist, men vi forstår at BI er nødt til å legge ned, sier fagansvarlig Nilo Am-nzadeh i SBIO.

Hun forteller at verken SBIO-ledelsen i fjor eller i år har hatt noe forhold til nedleggelsen eller vært med i prosessen,

og at de derfor ikke har hatt muligheten til å ha noen inn-sigelser.

Avviklingen innebærer at det ikke skal tas opp nye stu-denter på masterstudiet i Inn-ovasjon og entreprenørskap fra høsten 2013. Ifølge Col-bjørnsen og SBIO, vil kullet som ble tatt opp høsten 2012, få tilbud om å gjennomføre studiet som planlagt, mens de ansatte blir overført til andre undervisningstiltak. [email protected]

trist. instituttleder, Knut sogner, sier de har lagt mye arbeid i å lage opplegget og at det er trist at masteren nedlegges. Foto: Ada Moe Fause

Nå ser vi fremover for å lage nye kurs i

andre sammenhengerKnut Sogner

■ i 2011 ble Bachelorstudiene Medieutvikling og journalistikk og Økonomi og it-ledelse lagt ned.

■ i 2012 ble Markedskommuni-kasjon og Pr og kommunikas-jonsledelse slått sammen til en linje, i tillegg ble Master i Politisk Økonomi og Bachelor i reiselivs-ledelse lagt ned.

■ i 2013 ble det meldt at Bi skolene i Drammen og Kristian-sand skal legges ned.

Nedleggelser de siste åreNe


TEKNOLOGISTUDENTER FORVENTER HØYEST LØNNUTDANNELSE Høyest forvent-ninger om lønn etter ferdig utdannelse, har teknologis-tudentene ved Universitetet i Stavanger (UiS). Det viser en undersøkelse gjennomført av konsulentselskapet Universum i 2012. Det skriver DN.no. Rundt 2500 teknologistudenter og 3500 økonomistudenter svarte på undersøkelsen. Teknologis-tudentene ved UiS forventer å få utbetalt 476.000 kroner i året - før skatt. Nest høyest forventninger fi nner man blant studentene i Ås, ved Universite-tet for miljø- og biovitenskap (UMB). NTNU-studentene har en forventning til årslønnen som ligger 20.000 kroner under Stavanger-studentene. Lønnsstatistikken fra fagfore-ningen Teknas viser at studen-tene i oljebyen ikke skyter langt

over mål. Begynnerlønn i privat sektor var 469.576 kroner, ifølge 2012-tallene som ble pub-lisert like før jul.

Blant økonomistudentene er det klart høyest forventninger blant de som går på BI og Norg-es Handelshøyskole i Bergen (NHH). NHH-studentene topper listen: I snitt forventer de en årslønn på 438.000 kroner. BI-studentene følger like etter med 436.000 kroner. Deretter er det et gap på nesten 15.000 kroner i året ned til de andre institusjonene. Uansett er det store sjanser for at økonomis-tudentene vil få seg en positiv overraskelse etter endt utdan-nelse. Ifølge bransjeforeningen Econa hadde siviløkonomer i privat sektor en begynnerlønn på 450.000 kroner i� or.Dagens Næringsliv

Samler campus rundt NTNUUTDANNELSE Innen årsskiftet skal det avgjøres om student-miljøet i Trondheim skal samles i en campus.

– Dette er gjennombruddet for å kunne realisere én-cam-pusløsning i Trondheim. Dette legger grunnlaget for mange vedtak som fører fram til at vi kan blir Nordens mest attrak-tive studentby i framtida, sier ordføreren i Trondheim, Rita Ottervik (Ap) til NRK.

To muligheterRegjeringen skal ta stilling til

to mulige campusløsninger i Trondheim. En to-campusløs-ning som i dag, med utvidelse, renovering og ombygging av anlegget på Dragvoll, eller en én-campusløsning bygget Gløshaugen, Trondheims eldste campusområde.

– Vi tenker oss en campus som strekker seg fra Kalvskinnet, Øya, Gløshaugen og opp til Sorgenfri. I dette området er jeg helt sikker på at vi fi nner plass til nye og moderne bygg som kan huse fagmiljøene som er på Dragvoll i dag, sier Ottervik til avisen.

Ifølge studentavisen Under dusken har debatten rundt utbygging av campusområdene i Trondheim foregått lenge. I en pressemelding fra regjer-ingen meldes det imidlertid at avgjørelsen fra regjeringens utvalget skal foreligge innen årskiftet.

– Vi er klar over tilstanden og behovet for rehabilitering og utvidelse av universitetsanleg-get på Dragvoll, sier kunnska-psminister Kristin Halvorsen i en pressemelding.NRK

Foto: Mentz Indergaard/NTNU Info

E-post:post@inside24.

facebook.com/

twitter.com/INSIDEBI

INSIDE SØKER JOURNALISTERSom journalist vil du være med å utvikle sidene til avisene ved å skrive nyhets-, økonomi-, feature og

kultusaker. Søkere bør ha journalistisk erfaring, men dette er ikke et krav. Opplæring vil bli gitt.

Stillingen er ulønnet, men byr på utfordringer somstimulerer personlig utvikling og gir relevant erfaring.

VI TILBYR:En selvstendig, utviklende og utfordrene stilling

i en stadig mer agendasettende studentavis.

SEND SØKNAD TIL [email protected] ER STUDENTAVISEN VED HANDELSHØYSKOLEN BI. AVISEN ER ET EGET

AKSJESELSKAP OG DRIVES PÅ FRIVILLIG BASIS.

NORDISKE LEDERFORSKJELLER

LEDELSE Mens de nordiske landene har mange kulturel-le likhetstrekk, er det mange forskjeller blant lederne i de forskjellige landene. Det er en undersøkelse fra Handels-høyskolen BI, publisert på forskning.no, som viser det-te. Nordmenn er mer rett på sak enn sine nordiske kolle-ger, mens svenskene er mest

opptatt av å diskutere seg fram til en løsning. Danskene på sin side, er mer individua-listiske, og vil ha ting gjort. Den fi nske lederkulturen er av det maskuline salget, og det er vanskeligere for å kvin-ner å bli ledere i Finland, vi-ser undersøkelsen.

Studér. Tren. Budsjetter.

MARIA RYKKJE LØNNEIDELI STOKKE HARSTADOSLO

-Fordelen ved å ha et budsjett er at du får oversikt over hvor mye

du kan bruke på hva, sier for-brukerøkonom Silje Sandmæl i DNB. Hun forteller at mye av sløsingen blir skrellet bort ved hjelp av et budsjett.

– Du kan i større grad bruke penger med bedre samvittig-het fordi du vet hva pengene går til, sier Sandmæl.

For å få studiestøtten fra Lånekassen til å vare lengst mulig, bør man sette opp et budsjett slik at man vet hvor mye man har å rutte med hver måned, råder forbrukerøko-nomen. Hun forklarer at ved å ha et budsjett lager man rom for sparing.

– Bestem deg for hvor mye du skal bruke på mat, klær og så videre, og følg budsjettet, sier hun.

Unngå impulshandlingBoutgifter og mat er gjerne de største utgiftspostene, og her er det ifølge Sandmæl mye å spare.

– Leier du, kan du spare penger ved å leie sammen med fl ere og gjerne i utkan-

ten av byen. Mat er viktig å planlegge. Impulshandling blir gjerne dyrt, særlig hvis du går inn i butikken sulten. Skriv derfor en handleliste og plan-legg gjerne middag og andre måltider for en hel uke, sier Sandmæl.

Jobb ved siden av studieneFor studenter med deltids-jobb er det viktig å være opp-merksom på at studiestøtten fra Lånekassen kan bli redu-sert dersom en har inntekt over en viss beløpsgrense. Tjener du mer enn 151 216 kroner i 2013 blir stipendet redusert med fem prosent per måned av den inntekten som er over beløpsgrensen.

Sandmæl oppfordrer stu-denter til å jobbe ved siden av studiene.

– I tillegg til en inntekt får du verdifull arbeidserfaring, samt pensjonsopptjening i Folke-trygden, sier forbrukerøkono-men.

Hun opplyser også at man kan søke støtte utover Låne-kassen.

– UNIFOR administrerer og forvalter cirka 230 fond og le-gater med ideelt formål. I Le-gathåndboken får du vite alt om cirka 2300 stipend, legat, fond og andre støtteordnin-ger, forteller hun.

BSU-sparing er nyttig– Bo heller i utkanten av by-kjernen hvor leieprisene er lavere, sier Sandmæl.

Hun oppfordrer videre å sette av penger for å komme seg inn på boligmarkedet, og spare i BSU.

Bruk SMS-varselSandmæl oppfordrer å ha oversikt over pengebruken. –Bruk SMS-varslinger fra nett-banken eller sjekk nett/mo-bilbanken med jevne mellom-rom, avslutter hun.

Andre nyttige tips fra forbruk-erøkonom Sandmæl i DNB:■Betal alltid regningene ved forfall for å unngå purregebyr.■Begrens strøm og mobilfor-bruket.■Smør matpakke i stedet for å kjøpe lunsj. Fyll opp vannfl as-ken i stedet for å kjøpe drikke.■Planlegg matinnkjøpene. Kjøp frossent i stedet for ferskt.■ Utnytt biblioteket for gratis aviser, bøker og dvd-er.■Kjøp inn jul- og bursdags-gaver når det er gode tilbud i butikkene.■ Sjekk ut studentrabattene.■ Bruk internett for å kjøpe møbler, interiør, sykkel osv.

Smart budsjettappHer er et eksempel på hvordan et månedsbudsjett kan se ut. Ved hjelp av en budsjettapp fra for eksempel SpareBank1, kan en enkelt holde oversikt over egen økonomi. Ved å oppgi inn-tekt per måned og boligkostna-der, kan man enkelt motta et forslag til månedsbudsjett

– Ved hjelp av et budsjett kan man lage rom for sparing, sier Sandmæl.

5400 kroner i boutgifterI følge en undersøkelse gjort av Statistisk Sentralbyrå, leier syv av ti studenter bolig. Studente-ne hadde i gjennomsnitt 5400 kroner i boutgifter i måneden i 2010. En økning i løpende kroner på 16 prosent, i følge rapporten. Prosjektet «Leve-

kår blant studenter 2010», er fi nansiert av Kunnskapsdepar-tementet. I følge rapporten har halvparten av studentene høy boutgiftsbelastning. Det vil si at de bruker mer enn en � erdedel av husholdningsinntekten på boutgifter. Studenter som bor sentralt i forhold til studiestedet har høyere boutgiftsbelastning, enn studenter som bor mer usentralt. FORTSETTER PÅ NESTE SIDE µ

PLANLEGG. Silje Sandmæl sier man kan lage rom for sparing ved bruk av budsjett Foto: DNB

Forslag til månedsbudsjett

Arbeidsinntekt 6982,-Renteinntekt 0,-Andre inntekter 3000,-Sum inntekter per mnd. 9982,-

Husholdningens inntekt

Kilde: SIFO/Sparebank 1 - privatbudsjett / GRAFIKK: Didrik Skodje, Studentavisen INSIDE

Mat og drikke 2050,- 2050,-Klær og sko 800,- 800,- Helse og hygiene 640,- 640,-Lek og fritid 940,- 172,-Reisekostnader 620,- 150,-Andre dagligvarer 240,- 240,-Husholdningsartikler 320,- 320,-Møbler 310,- 310,-Telefon og mediebruk 1450,- 0,-Driftskostnader bil 0,- 0,-Barnehage 0,- 0,-

Sum husholdningens kostnader 9982,- 4682,-Samlede bokostnader 5300,- 5300,-Renter og avdrag annet 0,- 0,-Stordriftsfordeler 0,- 0,-Andre kostnader 0,- 0,-Fast sparing 0,- 0,-Sum kostnader per mnd. 12670,- 9982,-Overskudd per mnd. -2688,- 0,-

Husholdningens kostnader Forslag Mine tall

mnd.

F l


Impulshandling blir gjerne dyrt, særlig

hvis du går inn i butikken sultenSilje Sandmæl, forbrukerøkonom

-Personer som er i god fysisk form har stort sett bedre helse og er

i stand til å tåle dagens påkjen-ninger som for eksempel eksa-mensstress og innleveringsfris-ter bedre, forteller Per Kristian Nielsen.

Han er personlig trener ved Studentidretten i Oslo og for-teller at studenter som trener har bedre søvn, som gir bedre konsentrasjonsevner i fore-lesninger og når det blir sene kvelder på lesesalen.

Høyere selvtillitFlere studier har vist at fysisk aktivitet kan forbedre livskva-liteten og gi høyere selvtillit.

– Andre studier viser til at man lettere får tankene over på andre ting dersom det er mye stress og mas i hverda-gen, sier Nielsen.

Når man har trent, blir det utskilt en rekke hormoner, blant annet endorfi ner som er kroppens eget rusmiddel og man får en god følelse av vel-være etter trening, forklarer Nielsen. Han legger til at fysisk aktivitet ikke har noen nega-tive bivirkninger i motsetning til andre medisiner.

Variasjon og progresjonNielsen mener det er viktig å trene variert og å fi nne en tre-ningsform som passer hver en-kelt.

– Ikke vær redd for å prøve noe nytt da det fi nnes et hav av treningsformer og ulike øvelser der ute, sier Nielsen. Han understreker at variasjon og progresjon er nøkkelen til suksess-

– Kombiner gjerne uthol-denhet og styrketrening. Det er bra å supplere treningen

med utholdenhet dersom man trener mye styrke og motsatt.

Han råder til å kjøre øvelser som involverer mye muskel-masse.

– Slik kan man forbrenne mer og samtidig bygge mer musku-latur, forteller han, sier den per-sonlige treneren.

Lag et hovedmålIfølge Nielsen bør man sette opp et hovedmål med trenin-gen. Målene må være spesifi k-ke, målbare, ambisiøse, realis-tiske og tidsbestemte.

– Dette gjør det lettere å be-holde motivasjonen og man kan enkelt registrere frem-gang. Dette gjør treningen mye mer givende, sier Nielsen.

Ved å fi nne en god trenings-partner, kan en pushe hveran-dre ekstra hver økt.

– Da vil en merke fremgang raskere og det er lettere å mo-tivere seg for å trene. Fokuser på treningen. Ikke prat bort all tid, sier Nielsen.

Sett delmål og behold moti-vasjonen– For å holde motivasjonen oppe, vil jeg anbefale å sette opp et delmål slik at man har noe å fokusere på for å nå ho-vedmålet man har satt seg.

For å se om det en gjør er rett eller galt og om treningen gir eff ekt, bør man ifølge Niel-sen sette opp testing under-veis i programmet.

– Dette kan enkelt gjøres enten det er styrketreningen eller utholdenhet. Sett opp ambisiøse og realistiske mål og noter ned hver eneste økt du har og skriv ned økning for hver gang du trener. Det er morsomt å se tilbake til når man startet treningen og å måle fremgangen, sier Niel-sen.

Kjør intervallerPersonlig liker Nielsen å vari-ere treningen og liker godt å trene både utholdenhet og styrke.

– Når det kommer til uthol-denhet vil jeg foreslå at man kan kjøre intervaller og lang-kjøring om hverandre. Øk lengden på langkjøringene litt for hver eneste gang man er ute. Plutselig har man vært ute på løpetur i 30 minutter lengre enn da man startet med treningen, sier han.

Også på intervallene bør man øke enten hastigheten el-ler lengden litt etter litt.

– Det tar ikke lang tid før man får merkbart bedre form, sier Nielsen.

Når det kommer til styrke-trening, liker han å trene hele kroppen hver gang han trener styrke. Han understreker at det er viktig å variere belastningen.

– Det fi nnes mange gode former for styrketrening, alt fra tradisjonell styrketrening, CrossFit, styrketrening i slynger og sirkeltrening, forteller han.

Han anbefaler å vektlegge øvelser som trener de største muskelgruppene i kroppen og ikke fokusere så mye på de minste muskelgruppene, men mindre man har som mål å stille i en kroppsbygger-kon-kurranse.

Legg i hovedsak vekt på øvelser

som trener de største muskelgruppenePer Kristian Nielsen


Studér smart med enkle grep

Hvert høstsemester tilbyr Han-delshøyskolen BI et kurs i stu-diestrategier for alle første-års studenter. Kurset øker stadig i popularitet, og tilpasses stu-dentenes timeplan. På denne måten kan så mange som mulig være med. Opptil 300 påmeld-te oppdager hver høst nye, ef-fektive metoder som bidrar til en enklere studiehverdag. Kur-set er laget med et mål for øyet: Å bidra til en enklere overgang til høyere utdanning. Hensikten er å gjøre studentene bevisst sine egne studievaner, motiva-sjon og lese- og notatteknikk samtidig som de blir presen-tert for ulike verktøy for plan-legging og gjennomføring av læringsarbeid. Det å ta høyere utdanning stiller høye krav. Stu-diehverdagen er organisert på en annen måte enn mange tidli-gere er vant til, og mange fi nner

overgangen vanskelig.Ansvarlig for «Kurs i studie-

strategier» ved Handelshøysko-len BI Oslo, Anna T. Steen-Ut-heim har et klart syn på hvilke feller studenter vanligvis går i.

– De fl este sitter med en opp-fatning av at man har god tid til å lese ved semesterstart. Det er viktig å sette seg godt inn i stoff et fra første dag, samt lage en detaljert studieplan for hele semesteret. Med dårlig planleg-ging kommer eksamen overras-kende fort, sier Steen-Utheim.

Hun anbefaler studentene å lage en detaljert studieplan for hele semesteret.

– Nøklen er å planlegge og strukturere studiehverdagen din, presiserer hun.

Hun presiserer at det er vik-tig å ha en god lesemargin for å gjøre det bra.

- Start nå, semesteret går fort, sier hun.

Begynn å lese med en gang!Ifølge Steen-Utheim er gode rutiner viktig i en studietilvæ-relse. Som fulltidsstudent skal

Treninggir høyere

konsentrasjon

INSIDE SØKER FOTOGRAFERSEND MAIL [email protected]

man lære mye, og lese mange sider. Å se på studiene som en fulltidsjobb funker for mange. – Sett deg faste tidspunkt for oppmøte på skolen i hverda-gen. Det er viktig å utnytte da-gene, og å komme seg opp om morgenen er en utfordring for mange, sier hun.I tillegg trekker hun frem nok søvn, et variert og sunt kosthold samt fysisk aktivitet som viktige faktorer for en lettere hverdag, og et mer lærevillig hode.

– Det er viktig å legge forhol-dene til rette. Mental ubalanse og stress kan ødelegge lærings-prosessen, sier Steen-Utheim.

«Sett realistiske mål»Motivasjon og utholdenhet er også viktig for å lykkes med stu-dier, mener Steen-Utheim. Når dagene er lange, kaffekoppen tømt utallige ganger og tiden på lesesalen drar ut i lange timer er det vanskelig å holde kon-sentrasjonen oppe. Hvordan motiverer man seg selv? – Ha fullt fokus på det du gjør i øyeblikket. Dette gjør at du let-tere tar til deg stoffet, sier hun.I tillegg oppfordrer hun studen-tene til å prøve å ikke tenke på for mye om gangen. Målsetting er en stor del av å klare å holde motivasjonen oppe.

- Å sette seg overkommelige og realistiske mål er viktig. Å sitte igjen med en følelse av å ha mestret målene du har satt deg

er god motivasjon. Belønn deg selv når du når målene du har satt, sier Steen-Utheim.

Kvalitet foran kvantitetVidere presiserer hun at det ikke er timene man tilbringer på lesesalen som teller. Det er hva du får ut av den tiden du har satt av til materialet du skal igjennom. Det finnes mange tilnærmingsmåter til nettopp dette. Hvordan gjør man tiden man har mest mulig effektiv? – En læringsprosess består av tre faser. Planlegging, utførelse og evaluering, sier Steen-Ut-heim.Hun forteller videre at før du begynner lesingen er det viktig å være klar over hva det er du vil få ut av materialet du skal gå igjennom. Vit nøyaktig hvilke kunnskaper du vil sitte igjen med til slutt. Selve utførelsen varierer individuelt, men her er målsetting et godt tips. – Planlegg studiegangen. Å job-be i intervaller, med mange og korte pauser hjelper hodet med å holde seg oppegående, sier hun.Dette øker ifølge henne kvali-teten på læringen. Evaluer og vurder etter utført studie. Hva burde du ha gjort anner-ledes? Hva kan du gjøre igjen? Lærte du effektivt? sier hun.

Bli kjent med pensumSteen-Utheim forteller at det er

finnes mange teknikker for å få mest ut av en bok.Hvordan få mest mulig ut av en bok? – Ofte holder det å skumlese hele boken, med et utgangs-punkt i overskriftene. Å gjøre seg kjent med overskriftene gjør det lettere å navigere innad stoffet, sier hun.Hun forteller at fordi det finnes utallige bøker på pensumlisten, kan man fort bli overveldet av mengden informasjon. – Det er viktig å gjøre seg kjent med pensum før man angriper enda en lærebok. Vit hva det er du skal lære av den før du be-gynner lesingen. Under selve lesingen finner mange det lurt å ha et kritisk blikk og relatere til egne erfaringer. På denne må-ten setter du konteksten i sam-menheng med egeninteresse, noe som gjør materialet lettere å huske samt repetere, sier hun.Hun vektlegger nytten av pen-sumbøker med illustrasjoner. – Disse er ikke bare til pynt. I enkelte tilfeller kan disse gjøre det lettere å forstå materialet, sier hun.

-Planlegg oppgaveskrivingen– Å skrive en oppgave er en kre-vende prosess. Det er viktig å komme i gang, men sørg for at du har planlagt oppgaven godt på forhånd, sier hun. Og opp-fordrer studentene til å gjøre seg opp tanker om temaet, ha idemyldring sammen med an-

dre og lag tankekart. Samt å for-berede seg ved å lese seg opp på type oppgave.

-Karakterer glipper ofte ved unødvendige feil relatert til oppsettet av oppgaven. Ta deg god tid før du begynner å skrive, det lønner seg, forteller Steen-Utheim.

«Still forberedt på forelesninger»Å gå på forelesninger er en stor del av studiehverdagen. Her presiserer Steen-Utheim hvor viktig det er å få mest mulig ut av oppmøtet ved å stille forberedt.

– Les gjennom relevant materiale før forelesning og fokuser kun på det faglige. Legg mobilen i lommen, legg ned skjermen på pc-en og rett blikket mot podiet. På denne måten får du mye gratis læring av foreleseren. Steen-Utheim understreker viktigheten av å ta ryddige og oversiktlige no-tater.

– Dette gjør det lettere å repetere i etterkant. Gå igjen-nom de uklare fragmentene etter forelesning. Diskuter stoffet i kollokvier. Å diskutere med andre er høyst effektivt og lærerikt!

Repeter!En av de viktigste faktorene for å lykkes med studiene er repetering. Visste du at 70-90

prosent av det du leste tidlige-re på dagen forsvinner innen 24 timer? 20% av all studietid bør være repetisjon. Sørg for å stadig repetere tidligere les-ning og notater regelmessig, gjerne med andre. På denne måten blir tiden rett før eksa-men mindre krevende.

FUD (Fritid Uten Dårlig Sam-vittighet)En annen viktig faktor er iføl-ge Steen Utheim å ha nok FUD – Fritid Uten Dårlig Samvittig-het.

-Husk å prioritere å være sosial med venner og fami-lie, og fortell de hva du hol-der på med og eventuelt hva du sliter med. Råd og tips fra andre som har vært, eller i er liknende situasjoner kan være til god hjelp og støtte for deg, sier Steen-Utheim.

Det er viktig å ikke tilbringe altfor mye tid med hodet i boka. Kom deg ut, vær sosial og legg studiene til side!

■ Planlegg studiegangen. ■ Ha struktur og oversikt. ■ Sett deg mål. ■ Gå på forelesninger. ■ Sørg for å gjøre andre ting en

studier.

Oppskrift på en fOrnuftig studiehverdag:


treninG. Ved å sette seg et hovedmål og et delmål, kan en beholde motivasjonen Foto: Ola Matsson, Flickr

–To me, it is very sad to see the Master program getting dis-

solved. We have put down much work this year creating the pros-pect, and we have had serious plans on improving it, says Knut Sogner, Head of Department of Innovation and Economic Or-ganisation at Norwegian Busi-ness School (BI).

He points out the several other courses in this fi eld of study off ered both at Bachelor and Master level – the closure does not imply a stoppage in the development of the fi eld at BI.

–We are now looking for-ward to create new courses in other relations, says Sogner.

«Not preferred»–BI does not have a straw in the public treasury, and there-fore it depends on an adequa-te number of students on each coruse for them to be econo-mically sustainable. The study is to be dissolved, as the task of recruiting enough students to our two-year full time Mas-ter has proven diffi cult, says principal Tom Colbjørnsen.

He points out that Innovati-on and Entrepreneurship will be covered in other branches of study. In addition to this, the Bachelor program in this study fi eld will remain.

Right before Christmas, it was announced that BI’s schools in two other Norwegi-an cities (Drammen and Kris-tiansand) is to be shut down. Colbjørnsen cannot guarantee that other branches of studies will not be terminated.

–The way I see it, we have now gone through with the ne-cessary restructuring to con-centrate our scarce resources around the activities we want to focus on, he says. «Very sad»–We have to make the best out of the time we have left, says leader of the organiza-tion, Innovation and Entre-preneurship at BI, Anuj Jay Kumar.

Kumar is a second year stu-dent at the Master program, which is now shut down. He wants to encourage the stu-dents who are aff ected by the shutdown to think positive

and to exploit the resources they have to their disposal.

–Obviously, this is very sad to us, but we understand BI’s need to terminate the pro-gram, says Nilo Amnzadeh, Head of Academic Relations

in the Student Union at BI (SBIO).

She claims SBIO has not have any relation to the shut-down or the process around it, and could therefore not ob-ject the decision.

The shutdown implies no new students will be recruited to the Master in Innovation and Entrepreneurship when comes autumn 2013. But ac-cording to both Colbjørnsen and SBIO, the current stu-

dents of the Master study will complete their study as plan-ned and the employees will eventually be transferred to other branches of study.

[email protected]

NEWSTranslation by:

Magnus Myhre

STUDENTS STUDYING ABROAD DON’T FEEL ACKNOWLEDGEDEDUCATION A group of six students has established a co-uncil in conjuction with the business recruitment days at The Norwegian School of Economics. The group, con-sisting of elite students study-ing abroad, has this in com-mon: top grades from higher

education and they feel their education from abroad isn’t acknowledged.In their opinion the standard of higher education in Norway is too low and that is why they have chosen to study abroad. This reports www.dn.no.

16 STUDENTAVISEN INSIDEWEDNESDAY 30th. JANUARY 2013NEWS

Foto: David Gallefoss

Another branch of study terminated

HELIN ÀSTA KALEF ■ In 2011, Bachelor Programs Media Development and Jour-nalism and in Economics and IT Management was shut down.

■ In 2012, Bachelor Programs Market Communication and PR and Communication Manage-ment was merged.

■ In 2013, it was announced that the BI school in Drammen and Kristiansand will be shut down.

TERMINATIONS IN RECENT YEARS

Photo: Flickr

17STUDENTAVISEN INSIDEWEDNESDAY 30th. JANUARY 2013 NEWS

Norwegian Business School (BI) is closing in on a rental contract for

the ground floor of the D block. It is to be operative when stu-dents arrive at autumn 2013.

–A letter of intent has been signed, but some mercantile terms remains before a final contract can be signed. Our aim is to finish the offices and student cafeteria when comes autumn and term start this year, but it depends on the dimension of necessary work and available resources to fi-nish the job”, says Director of Strategic Financial Manage-ment at BI, Marius Eriksen.

Pre party at BI–Because of the/Due to the closure of SHNAS, the mana-gement at BI has been working together to find alternative premises for student activi-ties”, says Eriksen. According to Eriksen the area in the D block is going to contain offi-ces for the student union. The-re will also be a student cafè and a bigger area consisting of more places to study. In ad-dition to this there will sepa-rate rooms available for group work and meeting rooms for

larger events.–There will also be built a bar that can room up to 300 beer thirsty students. The bar will shut at midnight and will be a great place to pre party before a night out.” says Terje Jacob-sen, Director of Department of Finance at BI

There will be possible to ac-cess the D block both from the café “Illy” and Sparebank 1 on the ground floor.

The financing of the pro-ject is yet to be decided, but Eriksen claims the board at BI has granted a sufficient fram-ework of investment.

More places to studyAccording to Kaja Marie Sna-re, member of the committee that is co-responsible for the project, the amount of places for students to study will in-crease considerably, which will ease the pressure during the exam period. She informs

that no plans are yet set in stone for the D block, but the management at Student Union (SBIO) and two repre-sentatives from Barkeeper So-ciety (BUFF), are hoping that around 700 square meters will go to the student union, and about 250 square meters to the new student café. This leaves approximately 1000 square for a brand new study area.

- In our opinion, students at BI will get the last, remai-ning piece to complete their student days. We believe that adding an intimate café and bar at The Business School will gather the students in a way that will make them af-filiate and connect more with BI, says Snare.

Increased professionalismAs for BI’s student union (SBIO) there will be major changes. SBIO, which have

INSPIRATIONAL PHOTOS. The new space in the D-block Foto: Niels Torp AS Arkitekter

IslaMIsts student socIety at uIostudent socIety Accor-ding to www.document.no , an organization called Islam Net wishes to found a student society at the University of Oslo (UiO). The already exis-ting Muslim Student Society (MSS) doesn’t rule out a pos-sible collaboration if their

application gets approved by the management at the uni-versity. Islam Net is known for practicing gender segrega-tion and to invite well-known foreign islamists who, among other things, defends women abuse, as speakers at their ye-arly conferences.

IntervIew day decIsIveJoBs According to a study published in Psychological Science, you do, to greater ex-tent, compete with candida-tes interviewed the same day as yourself, when applying for a job. If a candidate is consi-dered as good, another candi-date who is interviewed later

that day is likely to receive a worse consideration, even if the two candidates in techni-cal terms are equal. The par-ticipants of the survey, that is, the interviewers, are expe-rienced and have held many interviews throughout their carriers.

JuLIA PeDeRSON MALuyN AbDI eLISAbeTH PATRIcIA OLSeN (TrANSlATor)

Pre party at BI - coming soon

GJØR ET PENSUMKUPP!Din pensumbokhandel på campus

Følg oss på Finn din pensumliste på akademika.no/pensum

grown considerably the past few years, will most likely get the triple amount of working space compared to what they have today. The premises for even better projects, and to of-fer a wider range of activities are thus in place, accordring to Snare.

The whole student union will be gathered to one specific

area, which will increase the internal cooperation within the different student commit-tees, and bring better results.

–In addition, the new area will be more visible than the old student tavern, SHNAS, and U1. Therefore, there will be demands of increased pro-fessionalism”, says [email protected]

Photo: Flickr

18 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 30. JANUAR 2013ANNONSE

SEND SØKNAD TIL [email protected] er studentavisen ved Handelshøyskolen BI. Avisen er et eget aksjeselskap og drives på frivillig basis.

INSIDE SØKER

JOURNALISTERSom journalist vil du være med å utvikle sidene til avisene ved å skrive nyhets-, økonomi-, feature og

kultusaker. Søkere bør ha journalistisk erfaring, men dette er ikke et krav. Opplæring vil bli gitt.

Stillingen er ulønnet, men byr på utfordringer somstimulerer personlig utvikling og gir relevant erfaring.

VI TILBYR:En selvstendig, utviklende og utfordrene stilling

i en stadig mer agendasettende studentavis.

Handelshøyskolen BI. Avisen er et Handelshøyskolen BI. Avisen er et

innsiden

Foto

: Vild

e Casp

ersen

NY SPALTE: LIVET I SHANGHAI

VINTERMORO I ALPENE

DILLA PÅ SNEAKERS


GLUGGWEIN, UENDELIGE LØYPER OG SENE KVELDER

Ferieuken er over, fl yet har landet og 80 BI-stu-denter vrimler ut i taxfreen på Gardemoen. Som ved alle utenlandsreiser blir litt av magien brutt

når man ankommer gode gamle Gardemoen, og i dette tilfellet går tankene fra snø, kos og øl til kvoter, fl ytog og hverdag. Idet man huker tak i sin bag fra bagasjebåndet og tusler mot utgangshallen er årets alpetur avsluttet, foreviget gjennom fantastiske bilder, gode opplevelser, herlig stemning og et par kleine BI-kropper! Rimelig og braAndre uken i januar var det duket for den BI´s mer eller mindre årlige alpetur i regi av BI-utvalget Stau-ren Extreme, i samarbeid med reiseselskapet Active Tours. Turen gikk til Serre Chevalier i Frankrike, hvor både fl y, skibagasje, opphold, transport og heiskort var inkludert i en pakkepris på snaue 6000 kr. Vi bodde i gåavstand til både skibakke, utesteder og hverandres leiligheter, som var fullt utstyrt med kjøkken og bad. Dermed kunne man i stor grad styre utgiftene selv, noe som passet våre studentlomme-bøker svært godt. På godfot med solaVi var heldige med været hele uken. Solen skinte og det var en mild bris i luften. Ettersom det enda var ganske tidlig i sesongen varmet ikke solen mye, så solbrente neser og skikjøring uten jakke måtte vi klare oss uten. Klar sikt, fl otte løyper og køfrie stol-heiser var derimot et faktum hele uken, og det var utrolig deilig å kunne kjøre fra heis til heis uten å måtte stå i kø for å komme seg videre. Det samme gjaldt på de fl este spisestedene vi var innom, hvor det var akkurat nok mennesker til at det ble god og befolket stemning, men ikke så mye at vi måtte ofre mange timer på bestilling og venting. Alpelykke i lavsesongFor er det noe franskmennene i alpene kan, så er det sjarmerende afterski-steder. I de fl este bakkene kjørte man forbi innbydende trehus med ferdigs-tilte solstoler og sittegrupper. Noen dager spiste (og drakk) vi lange lunsjer med både fransk løksuppe

og entrecote, mens andre dager var det hjemmela-

get matpakke og en pils som gjaldt. I ekte afterski-stil gikk det også mye i Jagermeister, Irish Coff ee og Gluggwein. Sistnevnte er en gløggliknende drikk, med rødvin, mandler og appelsin, som varmer krop-pen på en god, fransk og alpeaktig måte. Alpelykken er komplett idet du slår deg ned i en Coca Cola-sol-stol, snører opp støvlene, lener deg tilbake med sol-brillene på, med en gluggwein i den ene hånden og gjerne en repareringspils i den andre. Afterski på BI-måtenDagene i bakken ble som regel avsluttet på stamstedet Le Frog, en sjarmerende, brun, fransk og småharry restaurant i bunnen av skianlegget. Overraskende nok ble det ikke heidundranes Hemsedal-stemning, delvis på grunn av slitne skikropper, kombinert med lavsesong og ikke den helt store afterski-stemningen generelt i Serre Chevalier på dette tidspunktet. Få BI-studenter går derimot glipp av en fest, og mangelen på morsomheter etter bakken ble tatt igjen på byen

noen timer senere. Etter et par dager med dette var de fl este av oss glade for den heller rolige afterskien! Livet i Serre ChevalierOg slik gikk no dagan! Man våknet og brukte gjer-ne et par minutter i senga for å fi nne ut hvor man befant seg på kleinhetsskalaen. Uavhengig av re-sultatet man kom frem til forsvant det som regel som dugg for solen i det man kom seg opp og ut i frisk � elluft. Skianlegget var massivt, og det fan-tes løyper for alle nivåer, både ski og snowboard. Desverre for noen var det litt lite snø til at forhol-dene var optimale for frikjøring og puddersnø, og vi måtte hovedsaklig holde oss i løypene. Heldigvis vil kanskje andre si (inkludert påhengsjournalisten og midt på treet-snowboarder meg selv). Man valg-te bakke etter nivå og hva man ønsket, og student-lommeboken bestemte om man ville nyte lunsj på restaurant eller hjemmelaget matpakke. Første og siste kvelden spiste vi på Le Frog, og de andre kvel-dene varierte vi mellom å spise ute eller lage mat i leilighetene. Basert på hvordan vi bodde og hvem vi kjente fra før ble det noen naturlige grupperinger etterhvert, men alt i alt var det en svært sosial stem-ning hvor alle hang ut med alle.

Alene på tur er det mest sosialeFor en av de viktigste tingene å trekke frem ved en slik tur er alle de fantastiske menneskene man får lov til å bli kjent med. Som journalist reiste jeg på egenhånd, uten å vite særlig mye om bosituasjon eller deltakerne generelt. Jeg skal ikke legge skjul på at det er trygt å kunne gjemme seg bak journalis-trollen som årsak til ensom ulv-syndromet de første timene, men det går ikke lang tid før man føler seg som en naturlig del av gruppen. Styret i Stauren var hele veien utrolig fl inke til å gi beskjeder, samle oss og oppfordre til diverse aktiviteter, noe som gjorde at man aldri var alene. Dersom du har et snev av so-siale antenner, litt pågangsmot og evnen til å smile er det ingenting som stopper deg fra å bli med på en slik tur. Tro meg, å reise alene blir fort en beri-kelse fremfor en begrensning!

■ Antall heiser: 62 ■ Antall løyper: 101 ■ Terrengpark: Ja ■ Reisetid fl y: Oslo - Grenoble ca 2.5 timer. Transfer fra

Grenoble - Serre Chevalier 2-3 timer ■ Valuta: Euro ■ Språk: Fransk og turistengelsk

SKIANLEGGET OG REISEN TIL SERRE CHEVALIER

■ Active Tours holder til i Vitaminveien 11 a, like ved Handelshøyskolen BI.

■ Spesialiserer seg på gruppereiser, og tilpasser ulike reiser til ulike behov

■ Tilbyr i tillegg til alpereiser mange andre type reiser innenfor fotball, friidrett, sykkel, golf og andre reiser

■ Tilbyr også kulturreiser til ulike land, blant annet Hel-las, Spania, Frankrike, Peru, Marokko og Italia

ACTIVE TOURS

21STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 30. JANUAR.2013

22 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 30. JANUAR.2013


SNEAKERFRIKERSNEAKERFRIKER

µ


Nordmenn stiller høye krav til fottøyet sitt. Sneakerskulturen har for lengst blitt en integrert del av motebildet i Norge, og vi lar oss ikke avfeie med hva som helst. Det skal være ekte saker, gjerne retro med klassisk look, men de skal

være behagelige å gå med. Vi krever å høste fordeler av den teknologiske utviklingen, men fortsatt ha smale såler og en elegant silhuett. Klarer leverandørene å lev-ere varene? Vi har tatt en smugtitt på vårens utgivelser.

Det nye mantraMinimalisme og fri bevegelse er det nye mantra innen utviklingen av moderne joggesko, og tar mer og mer over for tradisjonelle, fulldempede joggesko. Det hele startet da den nå legendariske banetrene-ren Vin Lananna på begynnelsen av 2000-tallet tok treningen tilbake til gamle dager ved å utsette sitt lag av løpere ved Stanford University for barfotstrening på golfbaner. Dette resulterte ikke bare i utallige pallplasseringer for studentene, man oppdaget også raskt at løperne virket sterkere og sunnere, og at de opplevde mindre skader.

Labrottene på Nike plukket fort opp tråden, og kunne etter tidenes mest grundige kartlegging av kroppens biomekanikk under løping og aktivitet lan-sere deres nye Nike Free 5.0 i 2005. Skoen skulle si-mulere barfotsløping, men samtidig gi en viss støtte og beskyttelse mot underlaget.

Free-serien har blitt en suksesshistorie av de få, og modellen har kommet ut i utallige varianter og kombinasjoner av farger og materialer. Denne våren gjenopptas modellen Free+ 3.0 V4, som er noe la-vere og smalere enn Free Run som har vært å få i butikkene det siste året.

Roshe Run er et annet tilskudd på stammen av lette og minimalistiske sko fra Nike. Skoen er smidig og strømlinjeformet, med lette og behagelige materi-aler. Designerne hentet inspirasjon fra Zen-mestere for å forenkle og kutte ned en joggesko til kun de mest nødvendige komponenter, for så å lage en sil-huett som oser av enkelhet og sjelefred. Resultatet er en av de letteste og mest behagelige sko underteg-nede har prøvd, og det er lett å forutse at denne mo-dellen kommer til å vise seg på mange føtter denne våren.

SkokrigEn annen og litt mer kontroversiell nyvinning hand-ler om nye metoder i selve produksjonsprosessen. Nike lanserte med brask og bram sin første Flyknit Racer+ i Februar 2012, en sko hvor overdelen består av ett eneste stykke med maskinvevde polyestertrå-der, noe som ga en overlegen passform i en superlett sko. Juli samme år, dagen før åpningsseremonien til OL i London, lanserte Adidas sin egen sko, stort sett lagd på samme måte med de samme fordelene. De døpte barnet AdiRacer Primeknit, og brudul-jene kunne starte: Nike gikk til søksmål for brudd på patentrettigheter, og debatten gikk høyt på diverse nettforum om hvem som var først ute med den nye teknikken. Adidas forsvarer seg med at deres sko har vært i utvikling over de siste fire årene, og at de umu-lig kunne ha kopiert Nikes konsept og teknikk på den korte tiden mellom lanseringene. (Det heteste ryktet for øyeblikket er at en ansatt som var med på utvik-

lingen hos Adidas sluttet og røpte hele konseptet da han gikk over til Nike, men dette kan selvsagt ikke bekreftes. Dessuten rapporterer vi ikke om rykter, knis).

Uansett utfall av denne kranglingen representerer den nye produksjonsmetoden enorme miljømes-sige og økonomiske fordeler, og løpere rundt om i verden kan melde om en uovertruffen passform og løpsfølelse. Denne våren får vi dessuten se model-lene i fine, moteriktige farger som også fungerer for de som er ute etter behagelige fritidssko.

Vi kommer også, forutsigbart nok, til å se slipp av gode gamle klassikere også denne våren. Nike relan-serer sine mest ikoniske Air Max-modeller gjennom tidene i en Air Max Vintage Pack som appellerer til sneakerhoder verden over . Nike introduserte sin Air Cushioning-teknologi med dempende luftputer i mel-lomsålen i 1979, men det var først åtte år senere med lanseringen av Nike Air Max 1 at den ble synlig gjen-nom et vindu bak på hælen. Nettopp denne skoen, sammen med et knippe av sine brødre og søstre i Air Max-familien, er å finne i utvalgte butikker akkurat nå.

Alle fans av Nike Air Jordan kan glede seg til noen saftige relanseringer framover. Det er planlagt slipp av ny retromodell hver måned framover, men her gjelder det å være på jakt, disse er kjent for å være notorisk vanskelig å få tak i.

Retromerke uten sidestykkeAdidas er retromerket uten sidestykke, og opprett-holder selvsagt profilen med eldgamle klassikere i nye skoesker denne våren. Ekte travere som Adi Ra-cer og ZX700 vil gjøre seg gjeldende framover, både i nye og ikke helt så nye farger. En luring som mange holder høyt er Gazelle, en retro sko-silhuett som har vært på folks føtter i årevis. Fargene er fantastisk fine og passer fint med resten av vårens trender. Spezial vil mange kjenne igjen fra håndballbanen, da helst i blå med rågummisåle. Skoen har en god passform og et utseende som er lett å like. Basket Profil er en basket sko designet med klasse, første gang gitt ut i 1969. Den var en av de første basketballsko laget med nubuck, semsket skinn hvor man anvender de ytter-ste lagene av huden, noe som ga en langt mer slite-sterk sko enn man var vant til. Denne våren kommer den både i en mid-cut og en lav utgave.

Gjennom sin Consortium-linje får Adidas gitt ut sine mange klassikere med sylskarpe designmessige overhalinger. Kjøper du sko fra denne linjen kan du være sikker på at du ikke støter på mange andre som sprader rundt i de samme, noe som for mange betyr en hel del. Consortium fins bare i 38 butikker i hele ver-den, og heldigvis er Sole Service i Oslo en av dem. Både Gazelle Vintage (Wood Wood) og zx700 er med i lin-jen for våren 2013 og burde absolutt sjekkes ut.

Fullblods skateboardmerkeEn annen linje som har høstet stor suksess de siste årene er Adidas Skateboarding. Adidas har alltid ap-pellert til brettkulturen, men først de siste årene har de tatt steget til å bli et fullblods skateboardmerke som kan vise til et bunnsolid team av kjørere og et bredt utvalg av skatevennlige modeller. Her får sel-skapet spilt på hele bredden av retromodeller, mens de sniker inn ny teknologi og nye materialer og hen-ter inspirasjon fra mange disipliner. Spesielt popu-

Vans sk8 Hi Platform

klassiske Vans i Vårens farger

min Personlige Vår faVoritt, adidas gazelle

Vans sin første sko modell noensinne, Vans autHentic

grå med lilla swoosH, ikke feil dette Her. nike Vortex er en skomodell som Har kommet for å bli

25STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 30. JANUAR 2013

lære er Busenitz Pro, hvor overdelen er basert på fotballskoen Copa Mundial, og sålen er hentet fra håndballskoen Spezial. Adidas Skateboarding kan kun kjøpes hos anerkjente skateboardforhandlere, og her på haugen er det foreløpig kun Frontside Ska-teshop i Lillestrøm som fører linjen.

Vans er et annet merke med dype røtter i brettkul-turen som man skal se opp for dette året. Da de åp-net sitt første fabrikkutsalg i Anaheim, California, un-der navnet The Van Doren Rubber Company, kunne kunder komme inn på morgenen for å bestille seg en sko med eget valg av farge, for så å hente det fer-ske paret samme ettermiddag. Mange benyttet seg av muligheten til å ta med sitt eget valg av tøy, om det så var en gammel kjole eller et sofatrekk, og få for-

vandlet fillene til et flunkende nytt par «style #44», eller Authentic som vi kjenner modellen som i dag. Med et rebelskt utseende og vulkanisert gummisåle som ga perfekt grep, ble skoene raskt plukket opp av skatere over hele California, men det var først da to gudfedre innen skateboarding, Stacy Peralta og Tony Alva, gikk sammen om å lage den nye «style #95», i dag kjent som Era, at Vans ble en av de aller største i skateboardverden.

AlohamønsterDenne våren satser merket hardt på disse historiske godbitene, ikke minst gjennom sin California Collec-tion, hvor de blandt annet blir å se i et herlig lekent kamuflasje aloha-mønster. Den nye Sk8-hi Platform

Leopard er også garantert å fange en del blikk. Nå som Vans har trådd inn i rekken blant ver-

dens største skoprodusenter, er det ikke overras-kende å se at de også satser på ny teknologi for å tekkes våre bortskjemte tusseladder. Satsingen kalles LXVI og er en serie med sømløse og fjærlette sko hvor teknologien er gjemt godt inn i klassiske silhuetter. Denne våren blir serien lansert i hele sin bredde, og vil bli å finne i utvalgte sports- og streetwearbutikker.

Om du er ute etter den nyeste og råeste teknolo-gien, eller om du liker de gode gamle slagerne med tidsriktige oppdateringer, så sørger de store skopro-dusentene for at du har mer enn nok å velge mellom denne våren.

26 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 30. JANUAR.2013

PÅ UTVEKSLING I CAPE TOWN

Flere og flere norske studenter velger å ta deler av utdanningen sin i Sør-Afrika, og Cape Town er den mest populære byen. Gode universiteter,

spennende kultur, engelsk som hovedspråk, og mange soldager frister flere forfrosne norske studenter på jakt etter nye erfaringer og opplevelser.

Livet i Cape TownLivet i Cape Town er svært mangfoldig. Den avslap-pede surfekulturen man finner i Australia og Califor-nia regjerer, med tilsvarende tilbakelent livsstil. I til-legg er Cape Town et mekka for sportsinteresserte, ettersom byen er en av få storbyer som besitter et relativt stort fjell som Table Mountain midt i sen-trum. Table Mountain brukes aktivt av blant annet ekstremsportsutøvere, turgåere, joggere, syklister og fjellklatrere. Cape Town tilbyr et strålende cafe -og uteliv, og underholdningstilbudet for unge stu-denter er mangfoldig. Byens lange kystlinje og vakre strender er heller ikke å forakte.

Miks av vestlig og afrikansk kulturByen fremstår som en miks av vestlig og afrikansk kultur, noe som gjør den unik og spennende. Hanne Momrak (22) er en norsk utvekslingsstudent på Uni-versity of Cape Town (UCT). Hun trives svært godt i byen og vil absolutt anbefale andre studenter å ta et semester eller to her. – Det er veldig høy livskvalitet her og mye å gjøre, forteller Momrak. Det beste med livet i Cape Town mener hun er kombinasjonen av storbyliv, sol og vakker natur. – Selv om man er i en millionby kan man klatre opp en fjelltopp eller dra på stranda, sier Momrak, som setter pris på at natur-opplevelsene er veldig nærme.

Mye for pengeneMomrak mener norske studenter får mye for pen-gene i Cape Town, ettersom maten er god og billig, og husleien er lav. Hun mener det er enkelt å finne leilighet eller rom i kollektiv i byen. – Det er mange boalternativer for unge her, og lett å komme på vis-ning, sier Momrak. Hun forteller at byens student-miljø er stort, med mangfold av både internasjonale og lokale studenter. – I motsetning til Oslo der alle

studentene bor spredt rundt i byen bor de fleste stu-dentene i Cape Town samlet rundt universitetet. At det finnes et stort studentområde der de fleste bor gjør det lett å bli kjent med andre studenter, fortel-ler Momrak. Hun mener det er enkelt å komme i kontakt med andre i byen, og at folk er veldig åpne og sosiale. – Min eneste negative erfaring med å bo i Cape Town så langt er det iskalde vannet, forteller hun videre. Derimot kan ikke Momrak uttale seg så mye om studenttilværelsen ettersom det fortsatt er sommerferie i Cape Town og semesterstart er ikke før februar.

Moderne og vestligCape Town er en moderne og vestlig by. Man får kjøpt alt man trenger i butikken, og strøm og inter-nett er godt utviklet. Her er alt en bortskjemt nord-mann trenger i hverdagen tilgjengelig. Byens offent-lige transportsystem er derimot begrenset i forhold til hva vi er vant til hjemme i Norge. Mange interna-sjonale studenter velger å kjøpe bil som selges etter endt oppholdt, noe som både er enkelt og praktisk. Taxi er også et rimelig og tilgjengelig alternativ. Sør-Afrika er kjent for sitt høye kriminalitetsnivå. Livet i Cape Town er som i mange storbyer trygt så lenge

man tar forhåndsregler, spesielt etter solnedgang. Det lønner seg å snakke med lokale når man ankom-mer, om hva som er fornuftig oppførsel i byen.

University of StellenboschMajoriteten av norske utvekslingsstudenter i Cape Town velger å studere på University of Cape Town eller University of Stellenbosch. For BI-studenter er et studieopphold på University of Stellenbosch det enkleste, ettersom BI har en utvekslingsavtale med universitets Business School. University of Stellen-bosch tilbyr et stort utvalgt av økonomi- og finansfag på både bachelor og masternivå, og er derfor et godt alternativ for BI-studenter. Universitet ligger i Stel-lenbosch, som er omtrent en halvtimes kjøretur fra Cape Town sentrum uten trafikk.

Stort faglig og sosialt utbytteMarthe Myren Leistad tok deler av BI-utdanningen sin ved MBA (Masters in Business Administration) linjen til University of Stellenbosch i 2011. Hun me-ner Cape Town er en fantastisk by å bo i, og at opp-holdet på universitetet var lærerikt og ga stor faglig utbytte. Leistad var ikke bare fornøyd med det fagli-ge, men også med det sosiale. – Våre klassekamera-ter fra Sør-Afrika var imøtekommende og hyggelige, og noen av disse deltok flere ganger på klassefester med utvekslingsstudentene, forteller hun.

Anbefaler andre BI-studenter å reiseLeistad forteller at helgene gikk blant annet med til å reise inn til de herlige vinområdene i Franschoek og Stellenboch, for å nyte de fantastiske vinene derifra. Videre forteller hun at fritiden ellers gikk med til å dra på stranden, gå på fjelltur opp Table Mountain, besøke Robben Island og andre severdig-heter, reise på safari, og dra på biltur til Mozambi-que, Namibia og Botswana. – Med andre ord er det utrolig mye å oppleve i Sør-Afrika, sier Leistad. Hun vil absolutt anbefale andre BI-studenter å reise på utveksling her. – Kombinasjonen av faglig utbytte og at det er så mye å oppleve i Cape Town gjør at en utveksling her er noe man aldri vil glemme, fortel-ler Leistad.

■ Skolepenger varierer fra 17.000 til 24.000 kroner per semester

■ Første semester går fra 6. februar til 29. juni, andre semester fra 23. juli til 14. desember

■ Antall studerende er i overkant av 24.000Kilde: University of Stellenbosch

UNIVErSITy Of STELLENbOSCh

■ Har i underkant av tre millioner innbyggere ■ Ingen tidsforskjell fra Norge i sommertid, en times

forskjell i vintertid ■ Mildt og tørt klima med lang varm sommer og kort

mild vinterKilde: SNL.no

CAPE TOWN

Er du interessert i å søke utveksling i Cape Town, er en god start å kontakte internasjonalt kontor på BI. Her finner du informasjon om hvilket semes-ter ditt studieprogram tillater at du reiser på. Søk-nadsfristen for 2013 er 1. februar, og mer informa-sjon finnes på BI sin hjemmeside. Slik som i mange andre land er fagene på Sørafrikanske universitet ofte bygd opp noe annerledes enn i Norge, med mer obligatorisk oppmøte og hyppigere innleve-ringer. Selv om det kan virke skremmende på noen slipper man den intensive puggingen i ukene før eksamen ettersom man jobber jevnere med pen-sum i løpet av semesteret.


■ Husleie kan forventes å være mellom 1500- 3500 kroner i måneden, avhengig av bostandard.

■ Matpriser i butikk ligger en del under norske priser, men ikke så mye som mange forventer.

■ Mat og drikke på restauranter er veldig billig i forhold til Norge. En stor lunsj ligger som oftest på mellom 30 og 60 kroner, og et glass vin rundt 15 kroner.

■ Flybilletter fra Oslo til Cape Town ligger på 4000- 8000, avhengig av årstid. Det er høysesong for turister i sommermånedene fra november- februar og da ligger prisene høyest.

Prisnivå ■ Lånekassen gir støtte til skolepenger. ■ Etter bestått eksamen blir 70 prosent av støtten til

skolepenger omgjort til stipend, og de resterende blir lån.

■ Vanlig månedlig utbetaling av studielån kommer i tillegg.

■ Lånekassen gir støtte til to hjemreiser i året, i Cape Town får man rundt 6000 Kroner for en vei.

Kilde: Lånekassen

støtte fra Lånekassen

1

23

Hollandsk byggestil i Tamberskloef. Byen er kåret til verdens designhovedstad for 2014. Nydelig utsikt fra Chapmans Peak. 1 2 3


Tar BI-hverdagen TIl

eT nyTT nIvå -Dette er noe alle kan kjenne seg ig-jen i, uansett om de er BI-student eller ikke. Det er et skikkelig godt samarbeidsprosjekt hvor pub-likum får møte gjenkjennelige karakterer. Litt av innholdet er in-

ternt, men ikke så internt at folk ikke kan komme. Vi har tatt ulike stereotypier og gjort dem enda større, for-teller instruktørene for årets revy, Camilla Halvorsen og Tina Kiønig Smedberg.

- Det er mye folk tror om BI, så kanskje dette kan være litt som et motsvar til nettopp det, legger Ca-milla til.

24. februar står seks skuespillere, tre gutter og tre jenter, på scenen på <<Det andre teatret>> med revyen de har gitt navnet <<Revy og ledelse>>. Den handler litt om hverdagen på BI og gruppen har mye

selvironi. Sammen med band har de ambisjoner om å fylle salen som tar rundt 160 personer ved alle tre forestillingene. Søndagen etter står de nemlig på scenen igjen. Målet er å underholde med både humor og sjarm.

Camilla Halvorsen (33) og Tina Kiønig Smedberg (24) studerer begge kultur og ledelse på BI, men har aldri jobbet med revy sammen. Camilla er ut-dannet skuespiller, mens Tina har erfaring fra revy gjennom ulike skolerevyer, dramalinjen på videre-gående og Revyskolen. Da de ble spurt om de ville være med på revy, ta et tak og gjøre et prosjekt av


det, sa begge ja, vel vitende om at de måtte begynne het fra scratch.

- Vi tok en råsjanse, men det har fungert kjem-pefint. Det er en god gjeng og vi gjør mye moro sammen. Det er godt å få jobbe med så hardtarbei-dende studenter, sier Camilla.

En felles møteplassRevyen har blitt et møtepunkt for den lekne og glade gjengen. Alle går nesten kun ulike linjer på BI og ble med på revyen for å ha det gøy og for å treffe nye mennesker. Oppmøtet på auditionen de hadde i høst stod ikke helt til forventningene. Det har resultert i at instruktørene selv må steppe inn også som skuespillere.

- Det er en utfordring å måtte være sin egen in-struktør. Det har vi ikke gjort før, så det er en ek-stra utfordring å ha begge rollene, forteller de.

Når Inside får møte instruktørene og en annen fra showet, Tonje Jordbakke (22), er de i full sving med å øve på åpningsnummeret. Guttene er på sin side i rommet tvers over gangen og øver på en dans sammen med koreograf Anneli Moe. I arbei-det med de musikalske innslagene har de bevisst brukt kjente melodier til tekstene de har skrevet slik at publikum skal kunne synge med. Og du skal ikke se bort fra at nettopp denne låten setter seg på øret til flere.

- Nå er revyen i ferd med å ta form, og vi har jobbet hardt som en gruppe og hele revyen har vi

skrevet sammen, sier Camilla.- Vi er veldig innenfor skjema. Jeg er vant til mer

stress, så dette er egentlig luksus for meg, sier Tina.

Ekstra pressSiden det er to år siden forrige revy og folk flest tilsynelatende ikke husker noe fra den gang, kjen-ner instruktørene nå et ekstra press for å få revyen tilbake på kartet.

- Man føler jo et ekstra press, men vi har valgt det selv. Vi har mye kvaliteter å gå på, sier Camilla.

Hun synes det er gøy at BI endelig har et lite kul-turinnslag blant studentidretten og at det har vært mangelvare.

- Vi må jobbe ekstra hardt for å synes. Revyen er et godt prosjekt på en gruppe- og temabasert skole som BI er. Sånn sett er revy en veldig god måte å jobbe på, sier hun.

Tina mener revyen er viktig for skolen.- Det er viktig med et sånt prosjekt for BI. Det

kan være med på å trekke studenter. I tillegg blir man bedre kjent med seg selv og får muligheten til å tøye grenser, sier hun.

Det viktigste for instruktørene har vært fokus på teamjobbing og det å jobbe sammen i en gruppe. De synes det er kjekt at alle skuespillerne er for-skjellige og har ulike uttrykk, da har de mer å ta av.

- På den kunstneriske siden er det viktig at vi spiller frem hverandre og at hver enkelt er trygg

på motspillerne. Det er viktig av alle har det gøy, sier Camilla.

Brikkene faller på plassDet gøyeste med å jobbe med revy er både følelsen av å prestere bra og det å kunne få frem barnet i seg.

- Det beste er å føle at vi får det til, sier Tina.Camilla har spesielt vært glad i mandagsøvingene

de har hatt i høst. Da har gruppen drevet både im-provisasjon og lek. Men det har ikke alltid vært like lett å stelle i stand en hel revy. Lenge gikk de nemlig uten et sted å spille.

- Det var en utfordring å ikke vite hvor vi skulle spille. Etterhvert var også mange steder opptatt for-di tiden begynte å renne fra oss, sier Camilla.

- Vi prøvde til og med en kirke, sier Tina.- Så fant vi <<Det andre teatret>>. Først tenkte vi

at det ikke var et alternativ, men det var det altså, sier Camilla.

Nå ser de frem til premiere.En liten publikumskare har inntatt øvingsrommet

til de dansende guttene. Jentene er spente, og gut-tene litt nervøse. De settes smått ut av at det plut-selig er publikum som ser på. Tross småfeil heies, klappes og ropes det fra sidelinjen. Lagånden er det ingenting å si på. Dansen skal terpes og mer øving må til før neste møte. Det er instruksen fra Camilla og Tina. Og de er enige om en ting: Det blir en bra revy. Saken fortSetter på neSte Side µ


Tonje jordbakke

SKUESPILLER

Hvorfor ville du være med på revy?- Jeg elsker å leke. Også synes jeg

det er veldig gøy å stå på enscene og fremføre for andre og få dem til å le. Det er kjekt å få væremed på en så morsom prosess fra

start til slutt.Hvilken bakgrunn har du fra revy?Jeg har vært med i barne- og ung-

domsteater. Ellers har jeg baredrevet med det på hobbybasis. Sist jeg stod på scenen var jeg kanskje14 år, da var jeg med i revy på ung-

domsskolen.Hva har vært den største

utfordringen?- Det har ikke vært en kjempeutfor-dring, men det har vært veldig nyttå bidra med tekstskriving. Det har

jeg måttet sette meg litt inn i.Hva har vært det gøyeste?

Det har vært å få leke. Jeg har fått gode venner som jeg har knyttet tette bånd til. Jeg trives med skuespillet og

improvisasjon, da er jeg i mitt ess.

Tobias andsem Harang

SKUESPILLER

Hvorfor ville du være med på revy?Jeg har drevet mye med teater da

jeg var yngre. Nå har jeg ikkestått på scenen på rundt halvannet

år, så jeg synes det var på tide.Hvilken bakgrunn har du fra revy?

Jeg har drevet med teater halve livet mitt. Det gjelder både barne-

teater, musikaler og TV-dubbing.Hva har vært den største

utfordringen?- Det har vært å skrive tekster. Jeg

har ikke skrevet så mangerevytekster av dette kaliberet, men

det er veldig gøy med noe nytt.Jeg tar utfordringer med et smil.

Hva har vært det gøyeste?- Øvingshelgen vi hadde for noen

uker siden var veldig bra. Da jobbetvi mer målrettet og fikk alle tekster

på plass. Det er en deiligfølelse å se at dette klarer vi.

krisTian brandsberg

SKUESPILLER

Hvorfor ville du være med på revy?Jeg var ny på skolen i høst. For å få

venner må du engasjere deg, såjeg tenkte jeg ville være med på noe som var gøy for å skape et nettverk.Hvilken bakgrunn har du fra revy?- Jeg var revysjef for russerevyen, men det var på et lavere nivå enndette. Tanken på revy trigget meg, men jeg hadde nok ikke blitt medhadde det ikke vært for at jeg har

prøvd det før. Hva har vært den største

utfordringen?Definitivt dansingen. Jeg føler jeg

bryter en barriere, men haddeikke kommet så langt hadde det ikke vært for at det er et godt ap-

parat rundt oss.Hva har vært det gøyeste?

Det må være å mestre ting jeg ikke føler meg trygg på. I tillegg

kjente jeg jo ingen av dem andre fra før så det har vært veldig kjektå treffe dem gjennom revyen.

SynkroniSerte gutter øver på danS med et Smil. Fra venStre; tobiaS andSem Harang, kriStian brandSberg & JonatHan eikanger kJetSå


SPYTTING, SPRÅK OG SPISSE ALBUER

Kultursjokk er en helt naturlig del av det å fl ytte til Kina. Svært få kinesere

her snakker engelsk, så det å for-stå og gjøre seg forstått er svært vanskelig i begynnelsen. Men språkbarrieren er ikke det en-este som kan skremme nye stu-denter. Kinesere er veldig glad i å spytte. De harker opp slim fra halsen, og spytter. Deilig.

Ellers er ikke kinesere noe særlig glad i å stå i kø. På super’n er det førstemann til mølla når det gjelder å be-tale, så man kan godt ha litt spisse albuer. På T-banen skal alle helst presse seg ombord før andre får kommet seg av. Noen ganger trenger man ikke en gang løfte på bena, man blir bare båret ombord med de andre passasjerene.

Vi ser enorme sosiale for-skjeller her i Shanghai. Kon-trastene er gigantiske. Midt blandt de fl otte, nye boligblok-kene er det også slum hvor de fattige lever. Staten jobber fortløpende med å rive slum-men, for å bygge nye bolig-komplekser. Men det er svært mye fattigdom. Rett utenfor mitt kompleks er det et stort marked som brer seg oppover en gate i slummen her, hvor jeg vanligvis kjøper det jeg trenger av frukt og grønnsa-ker. Kjøttet der, det holder jeg meg unna for sikkerhets skyld.

Fra skolestart, til midten av januar har vi hatt under-visning i mandarin. Det har vært litt som å være tilbake i førsteklasse på barneskolen, fordi vi begynte med et helt nytt språk. Timene gikk i både leker og fellessang, og kurven for læringsmål var ganske brå. En del av oss hadde på forhånd tatt et intensivkurs i kinesisk i august, og dro stor nytte av dette. Dette er å anbe-fale for studenter som skal til Kina senere.

Også i kinesisktimen møtte vi kulturforskjeller, i form av sosialt akseptable samtale-emner. Kinesisklæreren har sagt til studenter ting som «you look fat», «why are you so tall?» og «you´re a giant». Meget direkte. Selv ble jeg kalt «pretty-boy». Kunne ikke kla-ge på det.

De fl este av oss nordmenn fra IM-klassen har bosatt seg om-trent midt mellom sentrum og skolen vår, Fudan University. Dette området heter Hongkou, og er mest praktisk med tanke på skoleveien. Alle bor i fi ne lei-ligheter i alt fra 7. til 30. etasje, og betaler et sted mellom 2500

Jeg heter Morten Sørensen, og studerer Internasjonal Markeds-føring via BI, i Shanghai i Kina. Gjennom dette semesteret vil jeg ha en fast spalte i INSIDE, hvor jeg skriver om hvordan det er å være student i Kina.

MORTEN ISHANGHAIMORTEN ISHANGHAI

MORTENSØRENSENTEKST & FOTO

Shanghai, Kina

til 4000 yuan i måneden (2250 - 3600 norske Kroner.). Taxi til skolen koster rundt 20 kroner, og tar i underkant av ti minut-ter, mens t-bane tar omtrent en halvtime inkludert gange til og fra stasjonene.

Sålangt har vi hatt et kjem-

pespennende år, og lært mye, og vi har det veldig godt her. I et litt svakt øyeblikk har jeg også kjøpt meg en liten hund. Han heter Sebastian jr., og er en Toy-puddel. Vi skal nå kose oss med den siste eksamens-skrivingen, så kommer jeg

tilbake med mer detaljer om skolen, utelivet og andre as-pekter ved å leve i kina, i se-nere utgaver. PS, bikkjen blir naturligvis med meg hjem til Oslo i slutten av mai.

■ Husk at søknadsfristen for utveksling er 1. Februar.

1 2

3

4 5

Nanjing Road er Shanghais største turistgate, her fi nnes alle slags folk. Denne jenten har kledd seg i japansk Harajuku-kostyme. Shanghai byr på mange forskjellige shoppingmuligheter, men utvalget er noe snevert når det kommer til vest-lige klær. Det er store forskjeller mellom fattig og rik. Denne lille gutten bor i slummen mellom høyhusene. På sko-leveien min, gjennom slummen, er det et kjøtt- og grønnsaksmarked oppover gaten. Veldig praktisk og billig, i motsetning til å bruke timer på et supermarket. Rushtid på metroen. Det er trangt om plassen og lukter som regel veldig dårlig ånde. Digg. Dette er bajasen Sebastian. Å ha hund er status i Kina, og hver kveld er det hundetreff på torget ved Linping Road, hvor alle kan ta med hundene sine for å leke med andre hunder.

4

6

1

23 4

5

6


GEIR LIPPESTAD BLIR FORFATTERLITTERATUR I april i år kommer den kjente advokaten Lippestad med en egen bok om hans egen urolige ungdomstid. Boka er tit-ulert ”Det vi kan stå for” og skal gis ut gjennom Aschehoug for-lag. I følge Lippestad selv kunne han endt opp på andre siden av fengselsmurene, og boken er en refl eksjon på ungdomstiden og de indre og ytre reisene han har vært med på de siste årene. Dagbladet

GITARIST I SEPTEM-BER WHEN DØDMUSIKK Morten Mølster døde brått den 14. januar som følge av hjertestans. Han er mest kjent som gitaristen i bandet The September When, der han spilte med blant annet Morten Abel, men Mølster var også svært aktiv som gitarist og musiker i andre sammen-henger. Mølster og Abel var bestevenner og gjennom sosiale media har Morten Abel uttrykt både sorg og tanker rundt det tragiske dødsfallet. Mølster etterlater seg kona Trude, og barna August, Bendik og Ella. Aftenposten

MUSIKKSALGET OPP I 2012MUSIKK Det totale musikksal-get i Norge gikk opp i løpet av 2012 for første gang på åtte år. Musikksalget gikk oppmed syv prosent, og ikke siden 2004 har salget økt. Årsaken til økningen i salget er streaming av musikk på nettjenester som Spotify, Wimp og Beat.no. Streaming av musikk utgjør hele 45 prosent av totalsalget, mens betalt ned-lastning bare utgjør 16 prosent. Fysisk salg har også en liten økning og ligger utgjør hele 39 prosent av totalsalget. I følge Af-tenposten er streamingtjenester blitt artister og plateselskap-enes redning. Aftenposten

NOTABENE SLÅTT KONKURSLITTERATUR Styret i bokhan-dlerkjeden Notabene har begjært konkurs og jobber nå sammen med selskapets hoved-bank DNB om å sikre driften inntil nye eiere er på plass. Årsaken til konkursen er svek-ket omsetning og resultater, men butikkene skal fortsatt holde åpent til eierskifte er gjennomført. Notabene-kjeden har omtrent 1000 ansatte i 139 butikker fra Kirkenes i nord til Mandal i sør.

Det har gått tre år siden vi har hørt noe fra bandet Superfamily og

nå er de tilbake med ny giv. De har etablert sitt eget plate-selskap og har dermed blitt et selvfi nansiert og selvstendig prosjekt med full kunstnerisk kontroll. Og kontroll det har de. Alt er nemlig spilt inn live i studio, til og med vokalen er spilt inn live med bandet, noe som skiller seg stort fra bandets innspillingsmetoder, og det gir albumet en annen og helt ny innfallsvinkel til materialet. Vokalist Steven Wilson er halvt amerikansk og selverklært «anti-amerikansk», og albumets tema baseres på et ambivalent forhold til USA. Dette albumet skiller seg fra tidligere album med at tema og preget er mer personlig og intimt. Fra albumene «Warsawa» (2007) og «Guns Tonight» (2009) som handlet om det kalde krigen og store temaer, slipper bandet pub-likum mer inn i intimsfæren

med dette albumet. Lydbildet er varmt og med noen likheter fra tidligere album, men både materialet og bandet har mod-net. Platens andre låt «I move from town to town to fi nd someone» er solid, fengende

og viser hva Superfamily er gode for. Vokal og instrument-er smelter sammen og driver albumet videre. Låten «Our Hometown» og «Some girls» rocker godt, og både lydbilde og sound kan minne om både

The Hives og The Killers. Live er Superfamily super gode, og det er bare å glede seg til dette albumet skal til pers på konsertscenen.

LENE NÆSS

FULL KUNSTNERISK KONTROLLFULL POT Superfamily leverer et solid og fengende andrealbum. Foto: Pressefoto

FYLDIG. Beady Belles siste album er inspirert av romanen «White Teeth. Foto: Pressefoto GLAD-POP. Violet Road leverer et velbalansert og vakkert lydbilde. Foto: Knut Åserud

Dette er det sjette albu-met fra souljazz-trioen Beady Belle, og alle

tekstene på albumet er basert på romanen «White Teeth» av Zadie Smith. Vokalist Beate S. Lech har en fyldig og behagelig stemme, og i fl ere segmenter av albumet høres hun ut som en bedre versjon av Simone Larsen fra D’sound. Albumets lydbilde preges av minimal-isme, analoge keyboard, rustne trommemaskiner og el-bass. At bandet også driver med jazz kan være litt vanskelig å høre på denne platen, for her er det funk og soul som renner ut av høyttalerne. «Saved», albumets

første låt, er defi nitivt platens største høydepunkt der både tempo, vokal, instrumenter, sound og rytme sitter som like godt som reggisen til en � ortis. Den litt røff e og skitne stilen med et catchy soul refreng som gjør at det rykker litt i disco-foten er befriende. Det er morsomt å høre norsk musikk som hever seg opp i verdenstop-pklassen, men helt opp når de ikke, dessverre. Det er bare en viss lengde man kan gå med unnskyldningen om at «de er norske» før det er nødt til å ta en form og gi mer substans til publikum. Låtene gjentar seg selv og med den samme oppbyg-gingen og samme sounden blir det litt kjedelig i lengden. De kunne med fordel jobbet med å ha noen låter som kunne skille seg ut. Med andre ord, «close, but no cigar» denne gangen.LENE NÆSS

SOUL MED SJEL

Bandet består av fi re brødre fra Tromsø og gir ut sitt tredje album. De har Åge

Aleksandersen som dedikert fan, og herr Aleksandersen er til og med på låten «Last Days In India». Dette albumet er smekkfullt av glad-pop, rocke-riff er, festlyst, melankoli og en stor porsjon folk. Gutta holder ikke tilbake på instrumentene og farger låtene med trekkspill, saksofon, mandolin og tangenter i mange varianter. Platens første låt av samme tittel «Peter Every And His Marching Band» sparker i gang en standard de holder hele albumet igjennom. Vokalist og band har en slags synergief-

fekt der du som lytter er nødt til å bli i godt humør, danse, få gåsehud eller bare blir sittende å smile av ren og skjær musik-kglede. Produsentene Jon Marius Aareskjold og Jonas Lie Theis som blant annet har jobbet med Minor Earth- Major Sky albumet til A-ha og artister som Kurt Nilsen, har lagt deres magi på denne platen, og det skuff er ikke akkurat. Velbalanserte instru-menter og et bredt og vakkert lydbilde tar publikum med inn i bandets verden. Denne platen er så godt gjennomført og variert at det blir spennende å se om dette kan være albumet som for alvor setter bandet på musikkartet for både det norske og internasjon-ale publikum.

Låter på albumet det er verdt å merke seg: «Peter Ever And His Marching band», «Down in the city», «Sweden», «Burning up».LENE NÆSS

FULLKLAFFEN FOLKEROCKEN

All AmericanSuperfamilyDas Kirurg/Tuba

Musikk

Cricklewood BroadwayBeady BelleJazzland Recording/Universal

MusikkPeter Every and His Marching BandViolet RoadSony Music

Musikk

PORNOPUNG BLIR FILMFILM Romanen «Pornopung», skrevet av Mads Larsen, var svært kontroversiell da den ble utgitt for ti år siden. Filmens handler om unge menns forhold til kvinner og sex, møtet med storbyen og jakten på suksess Filmens har premiere 19. juli i år. Aftenposten.

MUSIKK I ALT. Et spesielt album for spesielle anledninger. Foto: Pressefoto

Hendrik Weber går under navnene Pantha Du Prince, Panthel

eller Glühen 4, og er en tysk musikkprodusent og DJ som er kjent for sin minimalistiske techno eller «Sonic House» som han selv kaller det. Han er opptatt av at det er musikk i alt, og akustisk lyd og musikk er hovedingrediensen i alle hans produksjoner med en god dose shoegazing. Sounden er velkjent og dyp, og noen vil si at musikken han lager er for de spesielt interesserte. Med seg på dette albumet har han den norske perkusjon-sgruppen The Bell Labora-tory, og ideen bak albumet dukket frem for første gang

under en opptreden de gjorde sammen på Øya-festivalen i 2012. Platen inneholder bare fem låter der to av dem til gjengjeld varer i drøye 17 minutter. Det er ingen start eller slutt mellom låtene og albumet kan beskrives mer som et verk, slik man omtaler kunst, med en electronica-innrammet symfoni der de bruker et 3-tonns klokkespill og et slagverkensemble. Det er ingen tvil om at det er dyk-tige folk med når man vet at ensemble består av musikere fra Jaga Jazzist, Madrugada og Oslo-filharmonien. Albumet er spesielt, sært, vakkert og bev-eger seg fra det myke til det harde konstant. Kontrastene og lydbildet Panta Du Prince skaper gjør det hele interes-sant og han drar lytteren med inn en eventyrverden bare han har kunnet se tidligere. Dette er et spesielt album for spesielle anledninger.Lene næss

Særegen muSikkunSt

Kurt Nilsen sang seg inn i hjertene våre for første gang for ti år siden, og

i år er han mer i vinden enn noen gang. I starten av januar ga bergenseren ut sitt første album på norsk, produsert av Espen Lind. Og det var verdt å vente på! Den tidligere Idol-vin-neren, nå Idol-dommer byr på seg selv på en helt annen måte enn tidligere – og lykkes.

Hans englerøst gjør seg i en bergensk drakt. Musikken fremstår som mer personlig og melodiene setter seg fast på øret. Med platen «Inni en god

periode» tar han oss med inn i et univers av både rock, bal-lader, reggaerytmer og coun-try. Tittelsporet er en fest og kanskje den mest catchy låten av dem alle.

Platen speiler hans rekkevi-dde når det gjelder vokalen. En melodiøs skjønnhet er gjennomgående i alle låtene. «I kveld» er en helt nydelig låt og teksten treffer deg rett i hjertet. På mange måter kan det tenkes at kjærligheten til familien må være bakgrunn for mye av

musikken vi får høre. Selv har artisten uttalt at noen av låtene er skrevet blant annet til hans kone og sønn.

«Den gamle dansen», «Svaret er det samme» og «Du sa» er også klare favoritter. På sistnevnte briljerer også Kurt med plystreferdighetene sine.

Kanskje Kurts norske låter også er lettere å kjenne seg igjen i for de er hvertfall lett å like.

Tviler på at det gjør noe om det kommer flere album med norsk musikk fra bergenseren. Go for it!

VeStLAnDSVAkkert

På norSK. Tidligere Idol-vinner Kurt nilsen, gir ut sitt første norske album. Foto: Pressefoto

Elements of LightPantha Du Prince & The Bell LaboratoryRough Trade/Playground

Musikk

Inni en god periodeKurt NilsenSony Music

Sjanger


VIL DU VISE DEG FREM FOR HELE LANDET?

10.000 EKSEMPLEREt verv i INSIDE-redaksjonen synliggjør arbeidet ditt i 10.000 opplag. Dermed har du et håndfast bevis på ditt arbeid når du møter en potensiell arbeidsgiver.

ENGASJEMENT OG NYSGJERRIGHETMed seks utgivelser per semester krever et verv i INSIDE kontinuerlig arbeid for å dekke studentlivet. Et slikt verv viser engasje-ment, nysgjerrighet og arbeidskapasitet.

TA STEGET MED OSSFlere redaksjonsmedlemmer går videre ut i landets største medier. Hos oss kan du utvikle dine evner til å kommunisere og å jobbe under press. Det kommer godt med uansett hvilken karrierevei du velger.

VIS VEII INSIDE kan du klarte i redaksjonsledelsen. Du får utvidet ansvar for avisen, og mulighet til å lede og koordinere andre.

STUDENTAVISEN INSIDE ER NORGES ENESTE RIKSDEKKENDE STUDENTAVIS

INSIDE er studentavisen ved

Handelshøyskolen BI. Avisen er

et eget aksjeselskap og drives

på frivillig basis.

BRITIsK sUKsess TIL UsAFJeRnsYn Den britiske E4-serien «The Inbetweeners» gjorde stor suksess i hjemlandet og i 2011 ble det serien klar for spillefilmformatet. Det er ikke første gang amerikanerne lager sine egene versjoner av populære britiske ungdom-serier fordi orginalversjonen innholder for mye sex og dop, senest med serien «Skins». Den amerikanske versjonen hadde premiere på MTV 27. januar klokken 20.00.

tiPS [email protected]

34 STUDENTLIVET

Student+STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 30. JANUAR 2013

OSLOBokcafeen Hver torsdag er det jazz-jam i BokCafeen. En-ten du er ute etter et forspill før resten av torsdagen eller et nachspill etter en lang dag på lesesalen, finner du alltid jazzmusikere fra musikkhøg-skolen som fyller BokCafeen med herlige improviserte jazztoner. Jazz-Jam / cha-teu neuf / 31/01

mote med mening er et moteshow hvor inntektene går uavkortet til en god sak. Tidligere har pengene gått til: Kreftsaken, Barn Av Rusmis-brukere, Caramba «brasili-ansk fotballskole og flere an-dre hjelpeorganisasjoner. I år går pengene til Education for Life. mote med mening / RockefelleR / 01/02

ValentouRettes Jokkes to gamle backingband, Valen-tinerne og Tourettes, spiller opp til fest med gode gamle låter. Gruppa holder liv i Jok-kes udødelige rockesanger og enestående hverdagspoesi. NB! Høy allsangfaktor. Va-lentouRettes / Rockefel-leR / 02/02

ValkyRien allstaRs har siden de startet i 2005 vært et unikum i norsk musikk, og har rukket å bli en attraksjon over store deler av verden. De har tre kritikerroste album bak seg, hvor de virkelig har fornyet den norske folkemu-sikken. Tuva Syvertsen har nylig vært å se i Stjernekamp på NRK, hvor hun kom til fi-nalen. Bandet solgte ut Park-teateret i november og nå er de klare for å innta Rockefel-ler.Support er Viken/Brimi. Val-kyRien allstaRs / Rocke-felleR / 09/02

kendRick lamaR Nærmest over natten ble han omfavnet som alles favorittrapper etterutgivelsen av EPen under eget navn i 2009. Han hylles som «The Voice Of A New Genera-tion». Allerede har han blitt døpt til vår tids Bob Dylan av Pharrell Williams, og lovord-ene fortsetter å hagle rundtdenne sympatiske rapperen. I februar inntar han Sentrum Scene. kendRick lamaR / sentRum scene / 12/02

By:laRm liVe 2013by:Larm er Skandinavias største musikk-kongress som hvert år holdes i Oslo. Som tre av landets viktigste scener for norske og internasjonale ar-tister er selvsagt Rockefeller, John Dee og Sentrum Scene en del av by:Larm 2013. Kon-septet er todelt med en festi-val og en konferansedel. Den skjer på kveldstid og er en glimrende anledning til å få med seg nye, spennende ar-tister. Thomas Dybdahl, Syn-ne Sanden, Mikhael Paskalev og Honningbarna er noen av

artistene det er mulig å få med seg. By:laRm liVe 2013 / RockefelleR / 14-16/02

BeRGenstand up BeRgen gir deg muligheten til å oppleve noen av Norges, nordens og ver-dens beste komikere for en latterlig lav pris. Show hver onsdag og fredag. stand up kluBBkVeld / Rick´s kJel-leRen / 30/01

dataRock Bergensgruppen som nylig tok seg videre til finalen i Melodi Grand Prix 2013 er i starten av februar å se på scenen på Kvarteret. Det er duket for fest. dataRock / kVaRteRet / 01-02/02

dandylion Sanger og låt-skriver Marianne Sveen er

kjent fra bandet Katzenjam-mer, men har holdt på med soloprosjektet Dandylion si-den 2004. Det siste året har hun gitt ut debutalbumet «Images Under Construction» i tre deler. Lydbildet er både sårbart og kraftfullt, melodisk og harmonisk, soulfullt og rocka. dandylion / kVaR-teRet / 07/02

supeRfamily er en poprock-gruppe fra Moss som debu-terte med EPen Champagne EP i 2004, og albumdebuterte med Back in Paris i 2005. Detnasjonale gjennombruddet kom imidlertid med deres andre album, Warszawa, i 2007. Bandet har jevnlig top-pet norske radiolister fra 2005 til 2010. De er også kjent for å starte alle konserter med å

spille arbeidersangen Inter-nasjonalen, og for å ha et tea-tralsk sceneshow med streng regi. De mest kjente låtene er «Taxi Dancing», «It’s a lie», «The Radio Has Expressed Concerns About What You DidLast Night», «I could be a real winner», «Warszawa» og «Let’s Go Dancing», som alle har blitt listet på NRK P3 og en rekke andre norske radioka-naler. supeRfamily / kVaR-teRet / 08/02

tROndheimchRistine kohtEtter fem års turnering med showet Koht på scenen er Chris-tine Koht tilbake med nye able-gøyer og verbale fulltreffere: Koht fyrer løs – er det mulig å få fred? er et nytt dypdykk i den norske folkesjela, en kjær-lig beskrivelse av nordmenns liv og levnet – og forsøk på å være lykkelige. Om showet sier Chris-tine: Livet er egentlig enkelt. Lykken ligger i hverdagen og alt går bra hvis vi tenker positivt. Likevel kanalt når som helst bli et helve-tes bråk! På jobben. I forhol-det. Med familien. Hvordan får vi det til? Hvor vanskelig kan det være? Er det ikke mu-lig å få fred? koht fyReR løs - eR det mulig å få fRed? / olaVshallen / 01/02

eVa & the heaRtmakeR I 2011 var Eva And The Heart-maker nesten konstant i beve-gelse, massive radiohits, fantas-tisk omtale fra inn- og utland deriblant New York Post, og toppet året med spellemanns-nominasjon og MTV-pris for Best Norwegian Act. Syv år et-ter at Eva Weel Skram, sammen

med ektemann Thomas Stener-sen platedebuterte som Eva & The Heartmaker, er neste kapit-tel her. Singelen Traces Of You er en retur til et mer organisk, kjøtt-på-beinet sound, etter de florlett programmerte lav-kar-bo landskapene på den forrige langspilleren Dominoes. Traces Of You er energisk og catchy – hjertemakerne lager fortsatt musikk å kjøre bil til, med vind i håret og albuen ut vinduet. Det nye albumet kommer i februar, så det er bare å glede seg til mer deilig pop. eVa & the heaRt-makeR / samfundet / 02/02

pål moddi knutsen er mu-sikeren som sjarmerte det nor-ske folk med sin mors enorme trekkspill, en kronisk ustemt mandolin og en halvblå gitar. Med disse instrumentene både lager og spiller han musikk in-spirert av verden, og dens man-ge mennesker, steder og situa-sjoner. moddi / samfundet / 08/02

Jonas alaska Når en av Nor-ges mest lovende unge artister, Jonas Alaska, og et av våre mest spennende unge ensembler, TrondheimSolistene, møtes i Nidarosdomen vil musikalsk magi bli skapt. Det har gått to år siden Jonas Alaska tilsynela-tende dukket opp fra intet og etablerte en imponerende kar-riere på rekordtid. Nå er hans andre album på vei og i midten av februar inntar han Nidaros-domen med TrondheimSoliste-ne, som er et av de mest spen-nende unge ensemblene som opptrer på den internasjonale scenen. Jonas alaska og tRondheimsolistene / ni-daRosdomen / 14/02

datarock. Se datarock på kvarteret i Bergen. Foto: Thomas Brun

JonaS alaSka. opplev Jonas alaska og trondheimsSolistene i nidarosdomen i februar. Foto: Tom Øverlie/NRK P3

martin arentowicz

Først og fremst skal 25 prosent av potten dekke ar-

beidsgiveravgift og ferie-penger. De resterende 3 millionene fordeles i for-holdet 2:1 mellom faglig og administrativ stab som til sammen utgjør cirka 220 ansatte.

Vanskelig fordelingDet er flere kriterier som ligger til grunn for fordeling av nonus. De faglig ansatte tildeles bonus basert på presta-sjoner som forskning, publikasjoner og citize-nship. Ansatte i admi-nistrasjonen får bonus etter en gruppebasert ordning, men det må her blant annet tas hen-syn til fravær for hver ansatt. Man kan ikke ha en individuell vurde-ring siden det kan føre til at trynefaktoren vil gjelde og et godt måle-apparat er vanskelig å gjennomføre. Det hele blir med andre ord gan-ske komplisert og den endelige fordelingen er ikke vedtatt.

Hjerneflukt skal unngås Bonuspotten på 4 mil-lioner kroner er, for å være nøyaktig, 58 pro-sent av overskuddet. Det er en betydelig an-del som virker urime-

lig sett med øyne fra en student som betaler studentavgift, siden BI skal være en nonpro-fitt-institusjon. Ifølge Yngvar Gryvill, perso-naldirektør på BI, fin-nes det en forklaring. På grunn av de øko-nomiske problemene i 1991 ble 40 årsverk i administrasjonen slan-ket bort, men som føl-ge fusjonen i 1992 har belastningen per ansatt økt. Bonuslønn blir da en ekstra godtgjø-relse for påkjenningen den administrativt stab hadde i forbinnelse med fusjonen.

En annen viktig fak-tor er at staten kommer til å innføre et liknende bonussystem for sine ansatte og dette kan medføre at de beste fra BI flykter til staten og bedre lønninger. Yng-var Gryvill påpeker at BI ikke skal være en lavtlønnsbedrift.

Målet med bonuslønnMålsetningen er å gi bonus for prestasjoner og ved p bruke over-skuddet til dette, gis det et klart signal til de ansatte. Men fremtidig bonus vil være mindre i forhold til hele over-skuddet, sammenliknet med den som gis for 1992.

35STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 30. JANUAR 2013 STUDENTLIVET

20 ÅR SIDEN

ANSVARlIG REDAkTøR

Helin Ásta kalef

[email protected]

Telefon: 48601687

--------------------------------------------

REDAkSJONSSJEf

Camilla Tryggestad Visjø

camilla.visjø@inside24.no

Telefon: 93043091

--------------------------------------------

DAGlIG lEDER

Elisabeth Patricia Olsen

[email protected]

Telefon: 97002257

DESkSJEf

Didrik Skodje &

Emma Rokseth kenny

[email protected]

--------------------------------------------

fOTOSJEf

David Gallefoss

[email protected]

Telefon: 40556011

--------------------------------------------

NYHETSREDAkTøR

Eli Stokke Harstad

[email protected]

Telefon: 93624489

økONOMIREDAkTøR

Stilling ledig

[email protected]

Søk nå!

--------------------------------------------

kUlTUR- OG fEATUREREDAkTøR

Camilla Veka

[email protected]

Telefon: 93810488

fOTOGRAfER

Christine Haanes Lunder

Maria Vanessa Heisig

lene Næss

--------------------------------------------

GRAfISk UTfORMING

Elin Hartwig

kine Marie Eide

Amanda Borch Pacheco

David Gallefoss

JOURNAlISTER

lene Næss

Pia Seeberg

Sema Altunbas

Eli Stokke Harstad

Oda Kristin Korneliussen

Morten Sebastian Sørensen

Malyun Abdi

Julia Pedersen

Hans-Iver Odenrud

Maria Rykkje lønneid

Magnus Myhre

Oda Kristin Korneliussen

økONOMIANSVARlIG

Malika Ismanova

[email protected]

BESøkSADRESSE

Nydalsveien 37

0484 Oslo

----------------------------------------

SOSIAlE MEDIER

Twitter.com/insidebi

Facebook.com/insideas

----------------------------------------

Les siste utgave på vår nettside

www.inside24.no

4.000.000 rett i lomma1992-regnskapet for BI-stiftelsen viser et overskudd på 6,9 mil-lioner kroner. Av dette er 4 millioner avsatt som bonuslønn til ansatte. Administrasjonen skal motta bonus for første gang, og det kan føre til en konflikt mellom inter-esseorganisasjonene.

VI KAN REALISERE DINE JOBBDRØMMERwww.vikarpartner.no

Annonse_inside_sep.2012.indd 1 27.09.12 15.12

B-AVIS STUDENTAVISEN INSIDEWWW.INSIDE24.NORETURADRESSE: INSIDE, NYDALSVEIEN 37, 0484 OSLO

Tegneserie Hanne Sigbjørnsen Sudoku Medium

TIPS [email protected]

Very easy

9 3 4 2

3 9 8 1

7 1 4 8

7 9 5 4

4 6 9 1

2 3 6 8

4 2 9 5

3 6 4 8

1 2 5 7

Easy

8 2 7 1 9

1 6 5 3 2

8 6

1 5 9 6

8 6 2 4

3 9 1 7

1 2

3 8 7 2 4

2 4 3 5 7

Medium

7 4 5 6

3 8 2 9

9 6 1

7 1 9

9 7

8 4 6

5 8 7

7 2 1 4

8 6 3 2

Hard

5 3 6

7 4

8 2 3

9 4 6 1

4 1 9 5

5 8 7 2

7 9 5

3 7

1 7 8

Very hard

8 5 1

9 5 1 7

9 2

5 9 4 3 1

8 4

2 8 1 9 6

5 3

7 6 2 3

8 2 4

Magic Sudoku

4

7 8

6 3

5

9 2

1

c⃝2005-2012 http://www.PrintSudoku.com Sudoku #2741

Hvem beundrer du?Mange! Men kanskje mest av alt lederne som driver verden fremover, fra Gandhi, gjen-nom Reagan og til Obama. Dagsaktuell er Helge Lunds håndtering av terrorangrepet i Algerie.

Hva fyller du som regel dagene med?De siste ukene har vært veldig travle! Men det er gjerne først møter, deretter forelesning , tilbake til SBIO-arbeid og til slutt forhåpentligvis trening.

Hva er din største person-lige utfordring?Å holde fokus på realiteter og begrensninger; uten å bli revet med av kreativitet og pågang.

Hva er den store ferie-drømmen?Lang rundtur i Toscana; e-post, telefon og sosiale medier liggende hjemme i Norge.

Hvem har du mest lyst til å spise en bedre middag med?Ja, si det! Taylor Swift kanskje?:) For å få henne på bedre tanker selvfølgelig.

Hva leser du akkurat nå?Parallelt «Poltava» av Peter En-glund og «The Last Tycoon» av F. Scott Fitzgerald.

Hva ser du mest frem til i det nye året som kommer?Alle de fantastisk arrangemen-tene som er i regi av SBIO og alt det fantastiske engasjementet.

Hva ser du minst frem til?Hvis jeg må nedprioritere deler av studentforeningens aktivitet av økonomiske hensyn, i tillegg til en feilaktig fremstilling av BI og BI-studenter i media.

Om makten var din, hvem hadde du tildelt Nobels fredspris?Den katolske kirke.

Hva stod det på den siste tekstmeldingen du fi kk?«Neida. Jeg er pp farta i balla uansett». True [email protected]

1

Redd forsteriotypi

NYVALG. SBIO-lederen skulle gjerne tatt fri fra telefon, e-post og sosiale medier.Foto: SBIO

2

3

Navn: Christophe Cunen-ClassensAlder: 22Aktuell: Nyvalgt leder for SBIO

KJAPPIS

4

5

6

7

8

9

10

TIPS [email protected]

inside 02-2013

Documents