inside 03-2012

Spar tusen-lapper ved å binde renten

Ditt naturlige boligvalgsom BI-studentSend inn en uforpliktende søknad på www.bsn.no

Studenter med tre-årig fast rente betaler 4 463 kroner mindre i halvåret enn de med flytende rente

Studentavisen ved Handelshøyskolen BI

INSIDE VAR PÅ SURFEKURS I MAROKKO

1 av 10 ansattevurderte å slutte

INTERN UNDERSØKELSE AVSLØRER:

ONSDAG 22. FEBRUAR 2012 NR. 3 ÅRGANG 48

ØKONOMI SIDE 12-13

Arbeidsmiljøundersøkelser fra 2008 og 2010 avslører blant annet at flere ansatte ved Handelshøyskolen BI i Oslo føler seg overlumpet med arbeid.

Mange ansatte mener også at de må skifte arbeidsplass for å utvikle seg videre. BI-Professor frykter for arbeidsmiljøet.

NYHETER SIDE 08

Unngå bomkjøp

NYHETER SIDE 4 og 5

INNSIDEN SIDE 26-31

PORTRETTET CHRISTIAN STRAND

Ikke la deg villede av Akademikas boklister

Studentavisen INSIDE er en fri og redaksjonelt uavhen-gig riksdekkende studentavis, av og for studenter generelt og BI-studenter spesielt. Avisen ble grunnlagt i 1966 av Einar Corneliusen.

ANNONSESALGSpace Media AS, Tlf. 98 28 69 [email protected]

INSIDE er en del av Studentsamkjøringen,www.studentsamkjoringen.no

PRESSENS FAGLIGE UTVALGINSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmennheten mot pressen i presseetiske spørsmål.PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. [email protected] / 22 40 50 40

REDAKSJONENAnsvarlig redaktør: Camilla T. VisjøRedaksjonsjef: Thomas JensenDesksjef: Didrik SkodjeFotosjef: Anne Marit StabforsmoNyhetsredaktør: Helin Àsta Kalef Økonomiredaktør: Hans Iver OdenrudKulturredaktør: Ida C. B. JakobsenFeaturredaktør: Kathrine OpsethMoteredaktør: Thea Roll RakengDaglig leder: Magnus MyhreDistrubisjonsansvarlig: Magnus Myhre

KONTAKT STUDENTAVISEN INSIDENydalsveien 15, 0484 OsloE-post: [email protected]

Tlf. 46 41 09 31 (Redaksjon) Tlf. 46 41 09 30 (Administrasjonen)

Utgiver: Studentavisen INSIDE ASTrykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70www.borgerne.no

Mediene og 22. juli

Jeg vil gjerne unnskylde. På min profesjons journalistikkens vegne. Siden ingen andre føler noen trang til å gjøre det.

Å unnskylde er enkelt sett det mest redelige å gjøre, når man skal diskutere lekkasjer av avhørsrapporter, bilder og bevismateriale, lek av psykolo-giske vurderinger og alt annet følsomt materiale i forbindelse med 22. juli rettsaken.

Jeg vil ikke gå inn i kildebesky-ttelsesproblematikken selv om det er tydelig at antallet som bryter deres taushetsplikt hos politiet og hos bistandsad-vokater gir inntrykk av at alt kan kjøpes for penger eller byttes i tjenester i de kommersielle avisene.

Jeg skal ikke gå inn i mediers selvforelskelse, særlig i VG, hvor ethvert spørsmål om medier og 22. juli blir gjort til en moralsk sak hvor VG-journalister be-famler seg selv, og sjefsredaktør Torry Pedersen i sitt forsvar av lekkede opplysninger over de pårørende etter 22.juli, likner Saddam Hussein i ferd med å hylle demokrati og medmen-neskelighet.

For kjære lesere- det er gan-ske enkelt for dere. Jeg forstår utmerket godt at dere stans-er opp og ler- noen må bare unnskylde for uredeligheten i hele denne redelighet.

Når opplysninger på denne kalkulerende måten faller ned i turbanen på VG og Dagb-ladets journalister er det ikke en tilfeldighet. Dette er kalkulert «spin» fra de som leverer opplys-ningene. Kalkulerende kommu-nikasjonsfolk for bistandsad-vokater og politiet som desperat vil kjøre en rettsak utenom den nærtforgående demokratiske rettsaken i april. Problemet er bare at ofre og deres familier skal gjennomgå to rettsaker. En i mediene som kommunikas-jonsfolkene og journalistene skaper i fellesskap, og den egentlige demokratiske rett-saken.

Det er her unnskyldningen fra journalistene er på sin plass, for vi vil gjerne gjøre det til at det er kommunikasjonsfolkene «De dystre konger»- som via lekkede opplysninger skaper denne me-dieskapte rettsaken.

Problemet er bare at det er det ikke!.. For hvis disse kildene er «dystre konger» så gjør det journalistene til «kongenes pent tilpassede tjenere».

Så la meg si at det er ingen

FAKSIMILE: BERGENS TIDENE / AFTENPOSTEN / VERDENS GANG

Ansvarlig redaktør: Camilla T. Visjø[email protected]

02 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 22. FEBRUAR 2012LEDER & KOMMENTAR

THOMAS JENSENRedaksjonssjef, INSIDE

journalister som vil fortelle sine lesere om lekkede dokumenter i aviser, dokumenter som kan få opplag til å stige fra den ene dagen til den andre til det dob-belte.

Mellom kommunikasjonsfolk og journalister utveksler man opplysninger. Det blir avtalt forsidehistorier i korridorene. Det vil det alltid bli. Kommuni-kasjonsfolk eller ei. Det blir med gjensidig avhengighet plassert historier i de mediene dere le-ser, som alltid har funnet sted, kommunikasjonsfolk eller ei. Ja, det utleveres dokumenter under bordene som smies til overskrifter. Det er ikke noe nytt, kommunikasjonfolk eller ei. Alt dette kan det ikke forandres. Dette kan kun- i enkelte tilfel-ler- gjøres ulovlig. Men det vil på tross av dette alltid skje.

Så nå som Torry Pedersen og andre lederskribendter kjem-per om håndvasken i operasjon «rene hender» og konkurrerer om å holde disse hendene ny-vaskede og defansive opp foran seg med ordene «Vi publiserer dette i demokratiets navn», så la meg fastslå:

Aviser lever av å selge aviser. Kommunikasjonsfolk lever av å

LØRDAG23. JULI 2011

- 144. ÅRG.NR. 194 UKE 29

SORGTUNG STOLTENBERG: – De skal ikke få ødelegge oss

22.07.11

FOTO

: TER

JE A

KERH

AUG

SIDE 2–15, DEL 1

HORDALAND, SOGN OG FJORDANE KR 20. LANDET FOR ØVRIG KR 25

ÅRETS REGIONAVIS

I EUROPAwww.bt.no

kommunisere det som er mest fordelaktig for dem de repre-senterer. Det eneste dere har å støtte dere til, kjære lesere, er dyktigheten, undersøkelse-sevnene og redeligheten blant journalistene i 22. juli redaks-jonene i landets aviser. Så jeg skal unnskylde for at journal-istene inntil nå i den under-søkende journalistikkens navn kun har undersøkt Breiviks skostørrelse, hva han hadde på til fastelaven på skolen, for alt annet de har publisert har blitt utlevert av disse unavngitte kommunikasjonskildene. Dere kjære lesere skal ha en unnsky-ldning for denne stupiditeten, hvor deres elskedes avisers journalister har forvaltet denne saken og til og med nå sørger for å legge feilene på andre enn seg selv. Vi journalister må konstatere at de kalkulerende kommunikasjonslekkerne av opplysninger sensasjonelt har dekket 22. juli bedre enn mange SKUP-vinnende redaksjoner. Systemet journalistikken har kun «konger» i den utstrekning at journalistene opptrer som maktens nyttige idioter. Kan vi få lov til å unnskylde dette og vende tilbake til det egentlige?

FOTO

:PAALAUDES

TAD

22-07-2011

LØRDAG23. juli 201

1 Uke 29 Nr. 152. årga

ng kr. 25

7052961902483

Nr. 201Lørdag

23. juli 2011Uke 29

Kr. 20,00

Kunnskapensvepsebol

INSIDE fortsetter å vie oppmerksomhet mot kritikkverdige forhold ved BI. Denne gang er det arbeidsmiljøet som blir satt i fokus, beskrevet av BI-forsker, Peggy Brønn, som et vepsebol.

Vepsebolets betydning ved overføring til arbeidssituasjo-nen på BI innbyr imidlertidig til ulike tolkninger. Men at ordet brukes i utbredt grad til å beskrive et miljø preget av et fiendtlig og hektisk miljø med motsetninger og konfrontasjoner, er ikke til å stikke under en stol. En annen dimensjon kan også tilleg-ges begrepet, i form av en dronningbie som symbol for høy maktkonsentrasjon. I BIs tilfelle, kongebien Colbjørnsen.

Vepsebol er som kjent ikke akkurat enkle å håndtere. Å sørge for at alle biene er fornøyde og samtidig gjør den jobben som dronningbien skal ha dem til å gjøre kan være en utfordrende oppgave.

BI har i underkant av 1000 ansatte og med det kan det vel ansees som naturlig at det forekommer noe misnøye rundt ar-beidsmiljøet. Men at nesten halvparten av de ansatte mener de blir overlumpet av for store mengder arbeid og at 14 pros-ent får en vond magefølelse av å tenke på jobben er vel ikke akkurat gode nyheter?

Når Colbjørnsen nå har som mål å klatre oppover på inter-nasjonale rangeringsstiger, noe som i stor grad innebærer blant annet nedleggelser av de mindre ressurseffektive studiepro-grammene, skal det ikke mye til før han kan få seg et skikkelig smertefullt vepsestikk. Dette i form av misfornøyde, stressede, usikre og umotiverte bier, hvorav store svermer summer rundt etter nye vepsebol å arbeide i.

En av ti vurderer nemlig ofte å forlate vepsebolet og enda flere mener at andre vepsebol kan gi dem bedre muligheter til å utvikle seg. Samtidig sier en av fem at de ikke blir motivert av toppledelsen til å nå BIs felles mål. Blant disse målene ligger ønsker om å rangeres på 20. plass på Financial Times liste over verdens beste høyskoler og universiteter. Men hvordan skal biekongen kunne klare dette dersom han ikke har hele bies-vermen i ryggen? Og hva vil skje dersom flere studieretninger nå står i fare for å legges ned, slik Peggy Brønn frykter? Hvordan skal biene kunne arbeide for å nå BI s mål når disse målene i større grad fremover vil gå i full kollisjon med deres egne om å sikre en fremtid for disse studiene?

Colbjørnsen uttalte i forrige utgave at de ansatte blir ivare-tatt når de små studieprogrammene legges ned. Men hvordan kan han mene de blir ivaretatt når det virker som om usikker-hetsmomentet stadig bygger seg opp hos mange ansatte som frykter for sine enkelte studieprogrammer? Undersøkelsene viser relativt stabile tilstander fra 2008 til 2010. Det blir virkelig spennende å se hva resultatene vil vise til våren. Skal man tro Peggy Brønn står arbeidsmiljøet fremfor en utfordring, ved at flere ansatte føler at de ikke har organisasjonen i ryggen, en av faktorene som kan påvirke arbeidsmiljøet i negativ retning.

Hvor mange arbeidsvillige ildsjeler av bier er BI villig til å miste som følge av strategien om nedprioriteringen av mindre ressurseffektive studieprogrammer, er et spørsmål man kan stille seg.

Når alt kommer til alt og den nye undersøkelsen vil bli lagt frem til våren, får man bare håpe at det ikke skal altfor mange smertefulle vepsestikk til for at vepsene som følge av lite motivasjon og for mye arbeid, gjør en dårligere jobb eller i værstefall forlater kunnskapens vepsebol for mer attraktive alternativer.

03STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 22. FEBRUAR 2012 ANNONSE

Ta din plass blant nordens talenter36 Seats - København 2012

36 Seats er PwCs nye, ambisiøse nordiske eventyr. På et fort i Københavns skjærgård skal 36 nordiske toppstudenter løse problemstillinger fra den virkelige verden.

I løpet av to intense dager blir du utfordret til å vise deg fra din beste side – både faglig og sosialt. Du vil måtte takle overraskelser og komme opp med kreative løsninger. Vi gir deg trening i teknikker for både presentasjon og ledelse. Du får et nordisk nettverk og minner for livet. Sist, men ikke minst - du blir kjent med Nordens største innen revisjon og rådgiving.

36 Seats arrangeres 2.- 4. mai. Åtte plasser går til Norge. Søk innen 16. mars på www.pwc36seats.com

© 2012 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer ”PwC” seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS og PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited.

www.pwc36seats.com

04 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 22. FEBRUAR 2012NYHETER

NYHETERNyhetsredaktør: Helin Ásta Kalef

[email protected]

NYE STUDENTBOLIGER I BERGENBOLIG: For 2012 søkte Studentsamskipnaden i Bergen(SiB) om penger til å bygge 439 nye stu-dentboliger, men kunnskapsdepartementet bevilget dem nok penger til å bygge 100 boliger, melder Studvest. Avisa forteller at Bergen per dags dato har en dekningsgrad på 12,7 prosent, og at SiB har som mål å øke dette til 20 prosent. – Med en tildeling på 100 studentboliger i året vil

det ta oss ti år å nå en dekningsgrad på 20 pros-ent, sier Boligdirektør i SiB, Thorbjørn Haug. Han mener likevel at kunnskapsdepartementet har fordelt boligene jevnt utover landet. I årets forde-ling av penger til studentboliger gikk omtrent to tredeler av pengene til de store byene.

Arbeidsmiljø. En intern arbeidsmiljøundersøkelse foretatt i 2010 viser at tolv prosent av de ansatte på BI ofte vurderte å slutte i jobben. Nå frykter BI-forsker en forværret situasjon som følge av økt usikkerhet blant de ansatte.

OSLO: Mens resultatet av un-dersøkelsen viste at andelen ansatte som følte seg mobbet på arbeidsplassen falt fra ti prosent i 2008 til til tre prosent i 2010, har mesteparten av de andre fak-torene holdt seg relativt stabile. Våren 2012 vil det bli gjennom-ført en liknende undersøkelse. BI-forsker Peggy Brønn stiller seg kritisk til BIs strategi, og tror at dette vil påvirke resultatet fra undersøkelsen i negativ retning.

– Jeg frykter at det blir værre fremover, fordi det har skjedd svært mange endringer i det sis-te, spesielt i form av nedleggelser av programmer.

Tenker på å slutteUndersøkelsen viser blant annet at tolv prosent av de ansatte på BI ofte tenker på å slutte i jobben, elleve prosent at de kan komme til å slutte, og elleve prosent at de sannsynligvis vil lete aktivt etter ny jobb. HR-direktør ved Han-

–Frykter det vil bli værre fremover

delshøyskolen BI i Oslo, Wenche Nilsen, skriver i en mail til INSIDE at det kan være mange grunner til at de ansatte orienterer seg i ar-beismarkedet.

– Ofte er det et ønske om nye oppgaver og utfordringer, og da er det naturlig å søke nye jobber internt og eksternt. BI har ingen indikasjoner på at arbeidsmiljøet er årsak til turnoverintensjonen, beretter hun.

Hun forteller at BI ønsker å fremstå som en attraktiv ar-beidsplass som fokuserer på lønns- og arbeidsvilkår for å bidra til å rekruttere, motivere og be-holde godt kvalifiserte ansatte.

Ifølge Seniorforsker i Arbeids-forskningsinstituttet (AFI), Asb-jørn Grimsmo, er det vanskelig å kommentere disse tallene ge-nerelt, men han poengterer at det vil variere mye mellom type bed-rift og bransje man befinner seg i. – BI er jo en utdanningsinsti-tusjon hvor en gjerne har stipen-diater, og blant dem skal det jo være en høy turnover, sier han.

– Usikkerhetsmoment blant de ansatte Brønn beskriver på sin side BI som et vepsebol, og savner et

bedre miljø på jobben.– Arbeidsmiljøet er litt opp og

ned. En dag er det bra, mens an-dre dager er det ikke det, sier hun.

Ifølge professoren bidrar nedleggelsen av linjer og påføl-gende mangelfull kommuni-kasjon med ledelsen, til et ar-beidsmiljø hun mener kunne vært bedre.

– Det var et sjokk for alle da BI la ned to linjer i fjor. Det betyr jo mye endringer. Rektor har så mye i sving, noe som fører til et stort usikkerhetsmoment blant de ansatte, spesielt hos de som jobber på mindre bachelorlinjer, sier Brønn, som selv nå kjemper for å sikre PR og kommunikasjon-sledelse en fremtid på BI.

– Alle mindre studieprogram-mer står nå i fare. Jeg har et enormt press på meg for å sørge for at PR-linjen overlever. Jeg bruker masse tid og energi og føler ikke alltid at jeg har organisasjonen i ryggen, noe som skaper et stort uromo-ment, sier Brønn, og legger til at hun savner litt mer oppmuntring og anerkjennelse fra BIs side.

– Nordmenn er ikke så flinke til å rose hverandre. Alt dette er med på å påvirke arbeidsmiljøet, sier

Brønn.

Hun har likevel forståelse for at det ikke er en enkel oppgave for BI å sørge for et arbeidsmiljø som alltid er på topp.

– BI er en spesiell organisasjon. Å balansere den sunne konkur-ransen og ikke la dette gå over til noe usunt, er en utfordring.

HR-direktør, Nilsen opplyser at omstilling og organisasjonsen-dring er en følge av at strategien vedtatt av BIs styre i 2010 er i ferd med å implementeres. Ofte vil slike endringer medføre en viss usikkerhet blant de ansatte.

– BI forsøker å ha gode pros-esser for å gjennomføre endring-er og for å ivareta ansatte som berøres, slår hun fast. – Vi leker ikke lengerBrønn kan fortelle om et langt bedre arbeidsmiljø på BI da Peter Lorange var rektor for 20 år siden.

– Vi tok blant annet hele bygget og holdt stor fest for de ansatte og holdt blant annet rebusløp. Nå le-ker vi ikke lenger, sier hun, og leg-ger til at skolen en gang hadde en egen dame som skulle sørge for at de ansatte hadde det bra sam-men.

– Nå har vi julelunsj, men dette er ikke bra nok. Vi spiser jo bare, også drar vi. Det er jo litt trist.

– Hindre for kommunikasjonBrønn verdsetter i høy grad mu-ligheten for den faglige staben til å samles og ha det bra sammen, både faglig og sosialt sett. Hun

mener kantinen for den faglige staben i 7.etasje burde fungert som samlingspunkt for de ansat-te, men at siden den også blir brukt mye av masterstudenter, blir dette vanskelig.

– Den bygger hindre for kom-munikasjon. Jeg savner et bedre samlingspunkt for den faglige staben hvor vi kan snakke sam-men. En mer helhet blant de ansatte. En løsning for å skape et bedre arbeidsmiljø kan være å gjøre denne kantinen bedre, eller finne et annet sted hvor vi kan diskutere og dele erfaringer og kunnskap. Vi må bygge mer kunnskap, og da kan dette være løsningen, sier hun.

OSLO: I tillegg til at flere føler seg overlumpet av arbeid, fortel-ler 14 prosent at de får en vond magefølelse når de tenker på jobben og én av tre at de føler at de aldri har fri. –Det høres jo ut som en del av dette henger sammen med helse. Folk skal ikke få helsep-roblemer av jobben. Her må det skje en dialog hvor man setter seg inn i partenes situasjon, sier

– Skal ikke få helseproblemer av jobbenNesten halvparten av de ansatte mener de har for mye arbeid og for lite tid. Seniorforsker i AFI, Asbjørn Grimsmo mener dette har sam-menheng med helse.

Grimsmo. HR-direktør ved Han-

delshøyskolen BI i Oslo, Wenche Nilsen, skriver i en mail til INSIDE at stor arbeidsbelastning er en av flere årsaker til at ansatte føler stress i hverdagen, og at BI har identifisert negativt stress som et fokusområde i arbeidsmiljøet.

– Det er igangsatt en rekke prosjekter for kontinuerlig forbedring som fokuserer på ef-

fektivisering av administrative ar-

beidsprosesser, beretter hun.Hun poengterer også at ar-

beidsbelastning og prioritering av arbeidsoppgaver er viktige forhold som den enkelte leder og medarbeider skal ta opp både i den løpende dialog og i de år-lige medarbeidersamtalene som gjennomføres på instituttene.

– Når det gjelder stress og kon-flikthåndtering er dette to om-råder som er i kontinuerlig fokus i BIs helse, miljø og sikkerhets (HMS) arbeid blant annet gjen-nom lederopplæring og åpne kurs for ansatte.

Grimsmo opplyser at det i de fleste sammenhenger er inter-

essekonflikter som gjør det van-skelig å opprettholde et godt ar-beidsmiljø.

– Arbeidstakere og arbeids-givere har ofte motstridende interesser hvor arbeidsgiver må ta hensyn til økonomi , mens ar-beidstaker er mer opptatt av sin enkelte arbeidssituasjon. For å finne frem til gode løsninger når det har med reelle interessekollis-joner, må en få til en dialog mel-lom disse to partene. Ifølge forskeren brukes ar-beidsmiljøundersøkelser blant annet spesielt for å kartlegge fore-komst av trakassering. Under-søkelsen gjort blant BI-ansatte viser at tre prosent i 2010 følte seg

mobbet på arbeidsplassen, et fall fra ti prosent i 2008.

– Hva gjelder mobbing skal man ha nulltoleranse. Men van-ligvis er andelen ansatte som blir mobbet på fem prosent, så BI lig-ger lavt sammenliknet med andre.

BI-FORSKER OM ARBEIDSMILJØET:

CAMILLA T. VISJØ[email protected]

HELIN ÁSTA [email protected]

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2010– Foretatt blant 769 ansatte på BI i Oslo, hvorav 628 svarte– Foretatt i perioden 15-27 april– Svarprosent: 82– Liknende undersøkelse gjort i 2008.– Neste vil gjennomføres våren 2012

FAKTA

Kilde: Arbeidsmiljøundersøkelsen BI 2010

Seniorforsker i AFI, Asbjørn Grimsmo

05STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 22. FEBRUAR 2012 NYHETER

BARNESKOLEELEVER INN PÅ UIB NTNU PÅ TOPP I NORDENNTNU: I den nyeste undersøkelsen gjort av Webometrics’ kommer NTNU ut som Nordens beste universitet. På listen, som er en ranking av de beste universitetene i Europa, plasseres NTNU på 16 plass, mens Universitetet i Oslo(UiO) kommer på 32 plass. Siden sist har NTNU klatret to plasser, mens UiO har falt fra 6. plass. Under-søkelsen utføres av Webometrics’ på vegne av forskningsorganet CSIC en gang hvert halvår. Webometrics vektlegger vitenskapelig aktivitet og synlighet på internett, og NTNU-rektor Torbjørn Digernes forteller til Under Dusken at NTNUs forskere har gått aktivt inn for å for å promotere sitt arbeid på internett.

UIB: Når Møhlepris barneskole i Bergen skal pusses opp høsten 2012, vurderer Ber-gen kommune å innlosjere barna på Sydenshaugen skole, en del av Universitetet i Bergen(UiB). Om dette vedtas kan det bety at studenter ved UiB flyttes ut i brakker. Oppussingen kan vare i opptil tre år og Humanistisk stundentutvalg (HSU) er ikke fornøyde med dette alternativet. – Det at UiB i det hele tatt vurderer å kaste stu-dentene ut i brakker er forkastelig, og vi ser ikke hvordan universitetsledelsen kan ta dette forslaget på alvor, sier HSU-leder Tor Sivertsen Prestegard til studvest.no.

–Frykter det vil bli værre fremover

– Havner ofte i skuffenEtter arbeidsmiljøundersøkelsene i 2008 og 2010 ble det ifølge Nilsen iverksatt tiltak både på lokalt- og organisasjonsmivå. Det ble blant annet utviklet retningslinjer for konflikthåndtering og mobbing, samt opplæring av alle ledere.

INSIDE har vært i kontakt med flere BI-ansatte som kan fortelle at de har sett svært lite til tiltak og handling satt i gang som følger av resultater fra undersøkelsene. Brønn kan fortelle at de ansatte blir godt informere, men at det kan være tendenser til at denne informasjonen i stor grad går én vei og i liten grad legger grad opp til dialog og kommunikasjon mellom de ansatte og ledelsen. – Avstanden mellom ledelsen og oss blir stadig større, sier Brønn.

Ifølge Grimsmo, skjer det i mange tilfeller at prosessen ofte stopper opp.

– Et stort problem er at re-sultater og handlingsplaner ofte havner i skuffen. Et viktig poeng er at arbeidet med det psyko-

sosiale arbeidsmiljøet gir riktig mening og framdrift først når det øker muligheten for å løse de daglige arbeidsoppgavene. Det psykososiale arbeidsmiljøet må derfor stadig finnes opp på nytt.

Ser frem til resultaterNilsen opplyser på sin side at både resultatene fra under-søkelsen og tiltak som er iverksatt er blitt kommunisert gjennom blant annet e-post og intran-ett, men at det på grunn av stor variasjon på tvers av avdelinger og institutter ble lagt vekt på å identifisere og iverksette lokale tiltak. Det er imidlertidig for tidlig å si om noen av tiltakene har ført til forbedring, da det ikke er blitt gjort noen systematisk kartleg-ging siden 2010.

– Arbeismiljøundersøkelsen som skal gjøres i 2012 vil gi oss en indikasjon på hvordan situasjo-nen er. Vi ser frem til resultatene da slike undersøkelser er viktige for å få en systematisk og over-ordnet kartlegging av hvordan organisasjonen oppfatter ar-beidsmiljøet.

UtfordringHun forklarer videre at med over 800 ansatte, er det en utfordring for BI i forhold til å etablere so-siale arenaer som favner hele organisasjonen. Hun mener at den ansattes avdeling ofte er den nærmeste sosiale arenaen i ar-beidsmiljøsammenheng.

– Undersøkelsen viser at de fleste opplever at arbeidsmiljøet er meget godt på ens egen avde-ling eller institutt.

Hun mener likevel det er viktig å ha noen felles arenaer på organ-isasjonsnivå.

– BIs velferdstilbud omfat-ter blant annet kulturaktiviteter, bedriftsidrett og hytteturer som favner bredt. Likeledes er som-merfest og julelunsj årlige felle-sarenaer. Personalkantinen er også en viktig arena. At denne deles med executivestudentene er det noen som finner vanskelig, mens andre synes det er trivelig.

Skal sette agendaenEtter å ha fått presentert deler av arbeidsmiljøundersøkelsen kan Seniorforsker, Grimsmo fortelle

om noen dilemmaer ved slike målinger. – For meg høres det ut som det er gjort en del lokale tilpasninger av standardspørsmål eller laget egne i arbeidsmiljøundersøkelsen ved BI. Den kan virke litt hjem-mesnekret. For å kunne sammen-likne med andre arbeidsmiljøer bør man helst gjøre målingene på samme måte som i de virk-somhetene man ønsker å sam-menlikne seg med. Når en under-søkelse er etter skreddersøm, vil jeg være forsiktig med sammenli-kninger, sier han.

Han forklarer videre at en un-dersøkelse kan være en drivkraft i å vite om man gjør det bedre eller dårligere enn andre, men at det viktige er at resultatene gir men-ing til de som eier arbeidsmiljøet. – Resultater fra ar-beidsmiljøundersøkelser er med på å sette agendaen for ar-beidsmiljøutviklingen, men de er ofte vanskelig å omsette til han-dling. Må være bevisstFor å lage en god ar-

beidsmiljøundersøkelse mener Grimsmo det er viktig å ta ut-gangspunkt i Arbeidsmiljølov-en og tilse at den dekkes.

– Loven stiller krav til blant annet psykososial og organi-satorisk arbeidssituasjon. Den sier en hel del om forholdene og hvordan det bør være. Den sier blant annet spesifikt at alle ansatte skal ha en meningsfylt arbeidssituasjon. For å få dette til er noe av trikset at de ansat-te ikke bare blir involvert, men får medvirke i arbeidsmiljøut-viklingen.

Ifølge Grimsmo må man være bevisst på hva man øn-sker å kartlegge og jobbe med før man gjennomfører en slik undersøkelse.

– Det som lett skjer er at man legger mye vekt på hvordan ansatte opplever ting og hva de føler. Bedriften må da vite hvordan og hvorvidt de skal jobbe med disse følelsene, holdningene eller konkrete ar-beidsforhold.

USIKKERHET: Professor Peggy Brønn mener nedleggelse av linjer på BI fører til usikkerhet blandt de ansatte, og etterlyser mer sosialt samvær blant de ansatte på BI for å bedre arbeidsmiljøet FOTO: MAGNI SØRLØKK / ANNE MARIT STABFORSMO


MANKO PÅ DOKTORANDER

UTDANNING: Det utdannes langt færre folk med doktorgrad i Norge enn hva som er ønskelig i forhold til behovet de kommende årene. –Vi merker et generelt sug i markedet etter folk med PhD-kompetanse, sier daglig leder ved Nofas Management i Drammen, Lars Henrik Krogh til Dagens Næringsliv. Det er spesielt innen matematikk- og teknologifag hvor det er mest kritisk. En ny rapport viser at det es-timerte behovet er rundt 2000 doktorander i året, mot en sannsynlig antall på rundy 1300 slik situasjoen er i dag.

KUNNE UTDANNET FLERE INGENIØRER

UTDANNING: 1015 personer kjempet om 250 plasser på HiSTs forkurs for teknologiut-danningen i fjor. Ledelsen mener de kunne ha utdannet 30-40 prosent flere ingeniører dersom de hadde hatt mer ressurser, skriver Aftenposten. Den voldsomme etter-spørselen har gjort at høyskolen nå utvider kurstilbudet til 280 plasser til høsten. –De som går på forkursene blir ofte de beste studentene våre, fordi de lærer de nødvendige arbeidsmetodene. Vi kunne tatt inn mange flere, men da må vi ha flere studieplasser, sier dekan ved avdeling for teknologi med HiST, Einar M. Hjortol til Adressa.no. For å utdanne flere venter de nå på finansiering fra staten til å bygge et nytt høyskolebygg.

Undervisning. Om du ikke er fornøyd med foreleseren din, er rådet fra BI å organisere seg gjennom klassekontaktene og klage så fort som mulig.

OSLO: Etter hvert kurs som gjen-nomføres på handelshøyskolen BI, blir det sendt ut en avslut-tende undersøkelse som blant annet tar for seg kvaliteten på forelesningene, pensum og foreleserne. I et blogginnlegg datert 6. februar, skriver BI-rek-tor Tom Colbjørnsen følgende om disse undersøkelsene: «Rik-tignok gjennomfører vi spør-reundersøkelser når semesteret går mot slutten. Men her er det vanskelig å fange opp nyanse-forskjeller mellom fag, samti-dig som svarprosenten er lav – naturlig nok har studentene begynt å tenke mer på neste kurs, enn på det de allerede er ferdige med.»

KLAGER: Kassekontakt for førsteklassingene på Øk.Ad, Tom Myrås, og fagansvarlig for Øk.Ad styret, Thomas Kallevig Aalerud har i vinter vært i dialog med BI angående klage på foreleser. FOTO: ANNE MARIT STABFORSMO

Oppfordrer studentene til å klage

TRINE [email protected]

Måtte klageTil tross for at de summative un-dersøkelsene er til for å forbedre kurset til neste gang det starter opp, er det noen studenter som ser seg nødt til å klage på forele-sere.

– Vi så at studentene organis-erte seg kraftig etter jul, spesielt fysisk i sosiale medier og vi skjønte at dette var noe vi måtte ta tak i, forteller BI-student Tom Myrås.

Myrås er klassekontakt i Økonomi og administrasjon på første året. Han forteller at flere studenter i høst til slutt gikk sam-men om å sende en skriftlig klage til administrasjonen, da de var misfornøyde etter første semes-ter.

– I begynnelsen gikk flere en-keltstudenter opp til adminis-trasjonen for å klage, men dette

skal egentlig gå gjennom meg, derfor tok det litt tid å få samlet alle. Målet er å få en dialog med studentene slik at vi sammen kan planlegge veien videre og slik at det kan bli bedre kommu-nikasjon med foreleser. Vi vil nå prøve å rette opp i situasjonen, sier Myrås.

Vil ha dialog underveisKjersti Gummerson, Adminis-trasjonssjef ved handelshøysko-len BI i Oslo mener det ikke er noen grunn til å vente til evaluer-ingen som gjennomføres på slut-ten av semesteret.

– Det beste for alle, både stu-denter og foreleser, er at kon-struktive innspill kommer så tidlig som mulig, slik at forbed-ringene kan skje i løpet av se-mesteret. Dersom studentene føler at de ikke blir hørt på denne måten, kan de sende inn en skriftlig klage.

På spørsmål om hvordan, som i tilfelle til Myrås, det kan gå så langt at studentene ser seg nødt til å sende BI en klage leg-ger Gummerson igjen vekt på

viktigheten av å bruke klassekon-taktene til å få til dialoger med foreleser underveis i semesteret.

– I flere tilfeller har ikke stu-dentene snakket med foreleser før de sender klage eller svarer på undersøkelsene. Vi oppfordrer studentene til å bruke klasse-kontaktene aktivt for å skape et

best mulig læringsmiljø under-veis i semesteret. Klassekontak-tens rolle er å være talsperson for alle studentene i klassen. Løpende, direkte tilbakemelding fra klassekontakt til foreleser underveis i semesteret er det beste for begge parter, både studenter og foreleser.

DIALOG UNDERVEIS: Administrasjonssjef på BI Oslo, Kjersti Gummerson opp-fordrer studenter til å sende eventuelle klager tidlig, slik at forbedringene kan skje i løpet av semesteret.


Ernst & Young University [2]

Hva: Bransjens mest attraktive

arbeidsgiver inviterer nysgjerrige

studenter med til fjells for å prøve

hverdagen vår i praksis!

Hvor: Dr. Holms hotell på Geilo

Når: 11. - 13. april

Hvem: 3.- og 4. kull

www.ey.no/karriere innen 1. mars!

Deltakelse på EY University [2] er ikke betinget

av deltakelse på EY University [1].

Vi gleder oss til å se deg til fjells!


Unødvendige pensumbøker blir pengeslukPensum. I flere tilfeller har bøker som står oppført som obligatoriske på pensumlistene til Akademika vist seg å være unødvendige kjøp for studentene.

CHRISTINA [email protected]

OSLO: Mange studenter ved Handelshøyskolen BI opplev-er å kjøpe alle bøkene som står oppført på litteraturlistene til Akademika før kursstart. Dette har vist seg å bli en unødv-endig dyr affære, når mange får helt andre beskjeder når de kommer til første forelesning.Fordi lovverket sier at man ikke kan kopiere opp mer enn 15 prosent av en bok, betyr dette at foreleserne må legge til boken på pensumlisten, hvis pensum er på mer enn ett kapittel.

Spar pengerForeleser i Medieøkonomi og Medieutvikling, Mona K. Solvoll rådet studentene sine høsten 2011 til ikke å kjøpe alle bøkene som sto oppført på pensumlisten. Dette fordi det kun var tre kapitler som var pensum i den ene boken, og den kunne lånes på bibli-oteket.

– Hvis det er en liten del av boken som er pensum og jeg ikke har lov til å gi det ut, så sier jeg det til studentene slik at de kan spare penger. Men den in-formasjonen får jeg ikke gitt før første forelesning. Jeg vet ikke hvorfor det ikke blir op-plyst om, jeg må jo sende inn hva som er pensum i god tid til ledelsen. Jeg publiserer alltid tidlig på it’s learning, men de fleste studentene bruker helst listene fra Akademika. Det er studentenes feiltagelse når de følger Akademikas bokliste, i stedet for BIs, sier Solvoll.

Videre oppfordrer Solvoll andre forelesere til å legge ut detaljert pensumplan fortest mulig gjennom de kanalene de har til rådighet. Hun mener det er viktig at studentene gjør som foreleserne sier, i stedet for å høre på en «uavhengig aktør, som tilfeldigvis befinner

seg i samme bygg».

Kjøper ikke alle bøkeneChristin Sebastiansen stu-derer Revisjon ved Han-delshøyskolen BI, i Oslo. Ved å kjøpe alle bøkene på pen-sumlisten de to første årene av studiet sitt, har hun erfart at dette ikke alltid lønner seg.

– I begynnelsen kjøpte jeg alle bøkene, men jeg har svidd meg på det så mange ganger, så nå har jeg sluttet med det, sier Sebastiansen.Hun opplyser at hun nå hel-ler venter noen uker inn i se-mester til hun har fått over-sikt over faget før hun kjøper bøkene.

– Ved å vente med å kjøpe bøkene, unngår jeg bomkjøp, sier Sebastiansen.Hun synes noen forelesere er flinke til å opplyse om hvil-ke bøker man ikke trenger å kjøpe, og mener dette ofte er foreleserne som foreleser på tvers av fagene.

– Foreleserne vet jo hva som står i de forskjellige bøkene, og når det bare er noen kapitler som er relevante for faget, er det mye bedre om de bøkene hadde stått oppført som anbefalt istedet for ob-ligatorisk, slår hun fast.Sebastiansen tror det stort sett er førsteklassingene som brenner seg på å kjøpe unød-vendige bøker, fordi de ofte ønsker å komme forberedt til frøste forelesning. Hun mener det beste BI kan gjøre er å få på plass studieguidene igjen.

– Det er det beste hjelpemiddelet du har til de bøkene du ikke klarer å kom-

me deg igjennom.

Synes det er tristAkademika syns det er trist når studentene kommer tilbake med kjøpte bøker, ofte bare

ALAN MARTIN LU-CERO (BBA)

1. Normalt ja, men noen ganger trenger jeg ikke en gang å åpne boka og det er ir-riterende. Kan jeg kjøpe e-bok så gjør jeg heller det. Accounting og The

Firm er en av tilfellene hvor jeg ikke har hatt bruk for boken.2. Jeg ble ganske irritert, og har lært på den harde måten at jeg alltid må skjekke med foreleser før jeg eventuelt kjøper bøker på Akademika.

4 PÅ BI1. Kjøper du alle bøkene på pensumlisten? 2. Hva tenker du når du har kjøpt en dyr bok, men finner ut at du ikke trenger den likevel?

noen timer etter kjøp. Litter-aturlistene er gitt til Akademi-ka fra BI, men ofte uten fork-laring på hvor stor del av boken som er pensum. Derfor hender det også at Akademika tar inn en stor mengde bøker som ingen kommer og kjøper, fordi selv om bøkene står på listen hender det at foreleser opplyser om andre muligheter.

– Det er trist, fordi det tyder på at kommunikasjonen mel-lom oss og BI ikke er så god som den burde være, sier bu-tikkleder, Annette Nordheim.

Ifølge Nordheim er det viktig for Akademika at deres

pensumlister er riktige, slik at studentene på BI kan stole på dem og ikke føle seg lurt.

Vanskelig å anslå pensum-mengdeI en mail til INSIDE forklarer administrasjonssjef, Kjersti Gummerson prosessen som skjer når de skal bestemme pensum. Det er kursansvarlig som foreslår pensumlitteratur for kurset, og videre behandles kursbeskrivelsen inklusiv pen-sum i Undervisningsutvalget hvor også studentene er repre-sentert. I de fleste kurs er hele boken eller nesten hele boken

pensum, og det hender også at ulike deler av samme bok er pensum i flere kurs på samme studium. I noen tilfeller blir det spesifisert veldig nøyak-tig i kursbeskrivelsen hvilke kapitler som er pensum, men ettersom kursbeskrivelsen publiseres lenge før kurset skal gå, og ofte før den aktuelle ut-gaven av boken er klar fra for-laget, så er det ikke alltid mulig å angi kapitler på forhånd. Derfor kommer noen ganger slike spesifiseringer først ved kursstart.

APINEYA JEYA-SEELARAJAH (ØKAD)

1. Jeg gjorde det men ikke nå lenger. Nå venter jeg til lær-eren sier hva som er viktig. Økonomi og virksometsstyring er et fag hvor jeg føler

at jeg ikke hadde bruk for boken.2. Jeg blir veldig irritert når sånt skjer, og det er jo heller ikke alle bøker man får solgt.

SHAROZ SANJUA (BBA)

1. Det er ikke noe vits å kjøpe alle bøker. Mar-ketingboka brukte jeg for eksempel bare en gang.2. Jeg blir irritert. Det er altfor dyrt.

ERIK KNUTSEN (Siv.Øk.)

1. Ja, jeg trenger stort sett alle bøker. 2. Jeg syns det er forferdelig. Jeg har opplevd det for ek-sempel i Matte og Mikroøkonomi.En gang hadde vi

kun bruk for ti sider i en bok, og det var en bok til 400 kr. Det er 40 kr per side.. Det er surt.

HELENE [email protected]

SMART?: Mange studenter brenner seg økonomisk på å følge Akademikas boklister slavisk. Studenter etterlyser oppdaterte pensumlister fra foreleserne før studiestart.


Over 1000 nye student-boliger fordeltOSLO: Kunnskapsdepartemen-tet har fordelt 242 millioner kro-ner til bygging av 1039 nye stu-dentboliger for 2012. Siden 2005 har regjeringen totalt bevilget midler til byggingen av 6318 stu-dentboliger.

– Tilgang på rimelige boliger er viktig for studentenes økono-mi. Med årets tildeling videre-fører vi den historisk store sats-ingen på studentboligbygging og understreker den rødgrønne regjeringens politikk om at alle skal ha en lik rett til utdanning, sier statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland.

I årets fordeling blir om lag 2/3 av studentboligtilskuddene gitt til pressområdene. Dette er gjort fordi det er et særlig be-hov for studentboliger i de store byene. Samtidig er det fortsatt et betydelig behov for flere stu-

dentboliger i hele landet. Ved tildelingen er det også lagt vekt på antallet internasjonale stu-denter og boligmarkedet rundt studiestedet.

INSIDE SØKER JOURNALISTERVi søker flere journalister til å dekke saker

til økonomi- og nyhetssidene våres.Søknad sendes til [email protected]

FOTO: KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

Unødvendige pensumbøker blir pengesluk

SMART?: Mange studenter brenner seg økonomisk på å følge Akademikas boklister slavisk. Studenter etterlyser oppdaterte pensumlister fra foreleserne før studiestart. FOTO: ANNE MARIT STABFORSMO


RIVALENE: F.v: NHH-laget: Jan Lilleby, Henrik OLav Klevan, Kristian Klokk Holst og Joakim Noraas. NTNU-laget: Erling Raugsand, Maria T. Nygaard, Maren Flasnes og Einar Bjering. BI-laget: Jonathan Eikenaar Kjetså, Øystein Robbers-tad og Jardar Ryke. NTNU-laget som hevdet at de bare var med i konkurransen for gøy ble altså vinnerne til slutt. FOTO: CHRISTINE H. LUNDER

Case. Den årlige casekonkurransen «Opp-draget» er gjennomført. Etter 24 timer med intensiv jobbing, stakk laget fra NTNU av med seieren.

OSLO: 16. og 17. februar arrang-erte Bekk Management Consult-ing og NSB casekonkurransen «Oppdraget». Forberedelsene startet allerede i august. Ansvar-lig arrangør for konkurransen, Per Gunnar Hagevik, forteller at det har vært mye å gjøre, men at alt har foregått uten store hindringer. Tre studentlag fra henholdsvis Norges mest aner-kjente økonomiskoler, Norges handelshøyskole(NHH), Han-delshøyskolen BI og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet(NTNU), la frem strategiske råd for årets oppd-ragsgiver; NSB.

Mange søkereÅrets oppdrag hadde mange søkere, og de utvalgte lagene har gått igjennom en lang søkerprosess. I tillegg til gode akademiske resultater, har en-gasjementet, i blant annet stu-dentorganisasjoner, vært viktig.

Problemstillingen var en reell utfordring for oppdragsgiv-eren, og studentene presenterte rådene sine for en jury som besto av høytstående personer i NSBs konsernledelse og repre-sentanter fra Bekk Managemet Consulting. Mens laget fra NHH vant i fjor, var det NTNU som stakk av med seieren i år.

Ingen superklar vinnerLaget vant fordi de kom med de beste strategiske rådene til NSB.

Følte ikke press; dro inn seieren

CARINA C. [email protected]

– Det var ingen super klar vin-ner, men NTNU utmerket seg med bedre organisasjonsstruk-tur og grundighet, forteller Ha-gevik.

NTNU vant med det 25 000 kroner til laget og 25 000 kroner til en veldedighetsorganisasjon. Pengene vil laget donere til Røde Kors. Erling Laugsand fra NTNU forteller at det var veldig mor-somt å vinne.

– Vi hadde ikke forventet å dra i land seieren, så det var en posi-tiv overraskelse å vinne.

Videre forteller han at de var en gruppe som kjente hverandre veldig godt og at det kan ha hjul-pet dem med å vinne.

– Vi er såpass trygge på hverandre at vi tør å komme med forslag. Vi kan fortelle hverandre hva som er bra og ikke bra, uten at stemningen forsvinner.

NTNU-laget følte ikke noe press under første konkur-ransedag, selv om de andre la-gene mente det lå mest press på dem. Laget presiserte at de i hov-edsak var der for å ha det gøy og fokuserte på egen utvikling.Underdogsene tapte igjenSiden ingen BI lag har vunnet tidligere følte årets representan-

ter at de var litt underdogs. Det viste seg at denne merkelappen stemte godt, da BI-laget ikke nådde helt til toppen. Hagevik forteller at det var høyt nivå i år, og at BIs andreklassinger, som det yngste laget, presterte veldig bra. Juryen fikk inntrykk av at guttene var svært modne og at de hadde hatt et stort læringsut-bytte.

– Totalt sett ble vi med i konkurransen for å få en praktisk tilnærming av det stoffet vi lærer på BI til vanlig og få en følelse av hva en konsulent jobber med, sier Jonathan Eikenaar Kjetså som går siviløkonomstudiet på BI.

Ingenting å tapePå konkurransens første dag ble lagene presentert for en prob-lemstilling NSB står ovenfor. De fikk utdelt undermateriell og hadde muligheten til å intervjue

nøkkelpersoner i NSB. Studen-tene hadde 24 timer på å løse problemstillingen. I lokalene til Bekk Consulting var stressnivået høyt hos de forskjellige lagene. Noen tok det litt mer med ro enn andre, men alle innrømte at de følte presset for å prestere. BI studentene satt avslappet og tilbakelent i stolene sine, men uttrykte at de var stresset ovenfor konkurrentene.

– Jeg kjente jeg var litt stressa for jeg tenker at de andre har hatt strategifaget, det har ikke vi hatt enda. Det vi mangler på strategi måtte vi ta igjen på kreativitet, sier Kjetså. Hans lagkamerat og medstudent, Øystein Robbers-tad som går revisjon, presiserer:

– BI har aldri vunnet før, så vi hadde alt å vinne, men ingenting å tape.

De forteller videre at det var kreativiteten de ønsket å satse på for å vinne. De har laget mange

gode idéer sammen som lag, og ønsket å gå utenfor boksen for å overbevise NSB om å følge deres råd.

Følte press hjemmefraMens BI studentene var mest stresset for konkurrentene sine, følte NHH på presset hjemmefra.

– Så klart vi kjenner presset, også hjemmefra. Fra studenter som vant i fjor og fra medstu-denter som ønsker oss lykke til og forventer at vi skal vinne, sier en ivrig Jan Lilleby.

Han forteller at siden NTNU og NHH hadde vunnet annet hvert år helt siden det startet, og at det derfor ville det vært gøy å kunne bryte trenden med å vinne andre året på rad.

GITA J. [email protected]

VINNERNE: Endelig kunne NTNU-studentene puste lettet ut etter de dro inn seieren med sin gode innstilling. F.v: Einar Bjer-ing(23), Maria T. Nygaard (23), Maren Flasnes (24) og Erling Laugsand (22). FOTO: CHRISTINE H. LUNDER

CASE: «Oppdraget»- Deltakerne dannet selv lag på tre-fire studenter og sendte inn felles søknad.- Tre lag fra hver skole ble plukket ut til kvalifiseringsrunde.- Tre lag gikk til finalen i Oslo.

FAKTA

Kilde: bekk.no


NEXT PRACTICE MANAGEMENT CONSULTING

Quartz+Co ansetter nå nyutdannede.

Vi søker kandidater med sterke faglige resultater og gode analytiske evner som deler våre ambisjoner.

Les mer om oss og søknadsprosessen på www.quartzco.com

Søknadsfrist for fast stilling er 29. februar.

Quartz+Co er et av Skandinavias ledende selskap innenfor management consulting med 140 konsulenter fordelt på kontorer i Oslo, København og Stockholm. Vi representerer et nordisk alternativ til den tradisjonelle konsulentmodellen.

Dette skjedde. Staffet i utvalgsmesterskapet på Handelshøyskolen BI i Oslo. Foto: Magni Sørløkk

12 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 22. FEBRUAR 2012

GRAFIKK Kilde: lånekassen.no

ØKONOMIØkonomiredaktør: Hans Iver Odenrud

[email protected]

Sparing. Flere eksperter INSIDE har snakket med tror ikke fastrenten på studielån vil bli lavere og anbefaler studenter å binde renten.

OSLO: Fra 1.oktober i fjor var det mulig å binde studielånet til en rente som var lavere enn den flytende renten. Onsdag 1. februar i år annonserte låne-kassen at tidligere mottakere av studielån har muligheten til å binde renten til en rekordlav rente. Studenter som mottar støtte fra Lånekassen må likev-el finne seg i vente til endte studier for å binde renten.

– Hvis du avslutter studiene denne våren, blir det regnet renter på lånet ditt fra 1. juli. Det er fra denne datoen du kan binde renten. Da er fristen 12. juni, sier fungerende infor-masjonsdirektør i Lånekassen, Solbjørg Sørensen.

Fristen for å slå til på tilbu-det om å binde renten gikk ut den 12. februar, og nye fast-renter kommer i april. De nye fastrentesatsene som gjelder for de som bant renten før 12.februar var på 2,379 prosent for tre år, 2,575 prosent for fem år og 3,162 prosent for ti års bindingstid. – Neste gjeldende fastrente blir fra 1.mai, og disse blir offentliggjort i starten av april, fortsetter Sørensen.

Solid norsk økonomiRenten på studielånet er markedsstyrt og baseres på beregninger fra Finansdepar-tementet. Den flytende renten på studielånet baseres på en gjennomsnittsrente av såkalte statskassevekslere, som er ko-rtsiktige statspapirer. Den faste renten blir beregnet ut ifra

Penger å spare på fastrente

SVAK AVKASTNING FOR OLJEFONDETFONDSSPARING: Avkastningen på Statens pensjonsfond utland kommer ut som en av de dårligste i en undersøkelse analysebyrået CEM Benchmarking har laget for Finansdepartementet. Den omfat-tende undersøkelsen har sammenlignet fond i perioden fra 2006 til 2010. Oljefondet fikk i perioden en totalavkastning på 3,5 prosent mot konkurrentenes medianavkastning på 5,3 prosent, skriver Dagens Næringsliv. Finansdepartementet begrunner resultatet med at det er vanskelig å sammenligne ulike fond over relativt korte tidsrom. – Sammenligninger av avkastning blir for eksempel vanskeliggjort av forskjeller i formål, risikotoleranse og referansevaluta, skriver Finansdepartementet.

ØKONOMI

Rekordlav studielånsrente

HANS IVER ODENRUD [email protected]

FAST RENTE I 10 ÅR

FLYTENDE RENTE

FAST RENTE I 5 ÅR

1.1.-28.2.2011 1.3.-30.4.2011 1.5.-30.6.2011 1.7.-31.8.2011 1.9.-31.10.2011 1.11.-31.12.2011 1.1.-29.2.2012 1.3.-30.4.2012

2,000

2,500

3,000

3,500

4,000

4,500

5,000

FAST RENTE I 3 ÅR

markedsrenten på statsobligas-joner. Siden studielånsrenten er basert på norske statsfinanser er den lav når den norske økon-omien er god, samtidig som renten øker i tøffere tider. Solid norsk økonomi og høy kredit-tverdighet forklarer derfor mye av den rekordlave studierenten.

– Dette nyter kundene våre godt av, sier Sørensen.

I oktober slo 105 000 lån-takere til på Lånekassen sitt tilbud til fastrente, og nå i feb-ruar hadde 280 000 personer muligheten til å binde renten.

SparemuligheterVed hjelp av prognosene til sty-ringsrenten i Norges Bank sin pengepolitiske rapport har IN-SIDE regnet ut et eksempel på forskjellen på flytende og fast rente med fastrente over tre år. Rapporten viser at sentralbank-en sikter mot å øke styring-srenten fra dagens 1,75 prosent til i overkant av fire prosent i andre kvartal 2014. Med denne forutsetningen har vi beregnet en gjennomsnittelig årlig fas-trente på studielånet til 4, 61 prosent.

Dette betyr ifølge INSIDE sine beregninger at studenter som velger treårig fastrente betaler 4463 kroner mindre i halvåret enn studenter med flytende rente.

Nye renter og nye muligheter til å søke om fastrente kommer i april. Lånekassekunder som ønsker å søke om fastrente kan gjøre dette gjennom å logge seg inn med MinID på lanekassen.no.

12.juni kan du binde renten hvis du er ferdig med studier

RENTEUTVIKLINGEN I LÅNEKASSEN 2011–2012

Penger å spare på fastrente

TEGN TIL BEDRING I AMERIKANSK ØKONOMIUSA: Sjeføkonom i Nordea, Steinar Juel, mener den amerikanske økonomien viser klare tegn til bedring selv om ettervirkningen av finanskrisen henger igjen. – Ar-beidsledigheten går nedover og økonomien er mer op-pegående. Bedringsfasen har en bred front. Vi kan si at finanskrisen er over, men ettervirkningene ser vi fortsatt. Boligmarkedet henger igjen og det er fortsatt mange som ikke har jobb, sier Juel til NA24. Sjeføkonomen viser til

rekordsterke tall fra bilkonsernet General Motors i 2011 og forteller at økt bilsalg og rekordår tyder på at ting går bedre i USA. – Man skal likevel huske på at mange av bilene selges i utlandet, så vi skal være forsiktige med å friskmelde den amerikanske økonomien helt, avslutter sjeføkonomen.

13STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 22. FEBRUAR 2012 ØKONOMI

EKSPERTENE: BURDE STUDENTER BINDE RENTA?

Harald Magnus Andreasen Sjeføkonom Swedbank First Securities

Det er fornuftig å binde renta nå siden den er svært lav. Vi kommer ikke til å ha en så svak utvikling i økonomien fremover at den kom-mer til å holde seg så lav som nå.

Katrine Godding Boye Senioranalytiker i Nordea

Generelt sett er lurt å binde renten hvis du setter pris på forutsigbar-het. Det er lite sannsynlig at det blir et dårlig valg å binde renten nå. Vi tror hverken den flytende eller faste renten på studielån kommer til å bli noe særlig lavere.

Erling Steigum Professor i økonomi ved BI

Det finnes ikke noe fasitsvar som er riktig for alle. De fleste stu-denter vil nok være tjent med å redusere renterisikoen, altså binde renten. Men det finnes sikkert også studenter med sterk nok fi-nansiell stilling og risikovilje til å være tjent med flytende rente.

LÅNEKASSEN– Lånekassen offentliggjør nye renter seks ganger i året.– Studenter som mottar støtte fra Lånekassen kan ikke binde renten.– Lånerenten er markedsstyrt og baseres på diverse statspa-pirer.– Neste fastrente blir of-fentliggjort i april og gjelder fra 1.mai.– Fastrente kan søkes om gjennom MinID på lanekas-sen.no

FAKTA

Kilde: lanekassen.no

FOTO: HANS IVER ODENRUD

ØKONOMI-ANSVARLIG

Er du interessert i å være en del av redaksjonen til Norges eneste riksdekkende studentavis? Som økonomiansvarlig i INSIDE har du hovedansvaret for avisens økonomiske forhold. Stillingen gir muligheter for nye bekjentskap, relevant er-faring og personlig utvikling.

Søker bør like å jobbe med tall og regnskap.

ØKONOMI- JOURNALISTERSom økonomijournalist i INSIDE vil du bidra med å ut-vikle økonomidelen i avisen. Du vil jobbe selvstendig med studentrelaterte økonomisaker og med oppfølging fra økonomiredaktør. Du må være ansvarsfull, engasjert og ha interesse for økonomisk journalistikk. Journalistisk er-faring er en fordel.

VI TILBYR:En selvstendig, utfordrende og lærerik stilling i en stadig mer agendasettende studentavis.

Eventuelle spørsmål kan rettes til økonomiredaktør Hans Iver Odenrud: tlf. 958 16 230 eller e-post: [email protected]

Studentavisen INSIDE ble stiftet i 1966 av Einar Cor-neliussen. Det er Norges eldste og eneste riksdekkende studentavis. Som eget aksjeselskap omsetter avisen for rundt 2 millioner kroner, med et opplag på 10 000 aviser på samtlige utgivelser.

INSIDE SØKER

SØKNAD SENDES TIL Ø[email protected]

SØKNAD SENDES TIL DAGLIG LEDER [email protected]


Børs. Studentlaget fra BI lar seg ikke skremme av eurokrisen, ulmende bobligbobler eller nervøse investorer. Nå håper de på seier i ak-sjekonkurransen «Studenter på børs».

OSLO: 6. februar gikk aksje-konkurransen «Studenter på børs» av stabelen. Arrangemen-tet i regi av Unge Aksjonærer er Norges største aksjekonkur-ranse for studenter over hele landet.

Oppfordrer studenter til å deltaMed hensikten å fremme en-gasjementet rundt finans-markedet, gir konkurransen studentene en gylden mulighet til å lære seg finans i praksis, ifølge lederen i Unge Aksjonær-er, Fabian Harang.

Hvert lag får en million fik-tive kroner til å investere i ak-sjer på Oslo Børs. Det laget som etter tolv uker har høyest avkastning ved konkurransens slutt vinner. Vinnerlaget blir premiert med gaver fra samar-beidspartner Hegnar Media og Cruisegavekort fra Stena Line.

RevansjesugneHandelshøyskolen BI har del-tatt fast de siste årene, men har til tross for dette enda ikke stått helt øverst på pallen. Dette har derimot BI-laget «BI Ny-dalen», i regi av børsgruppen, tenkt å gjøre noe med. I fjor lå de på førsteplass nærmest hele konkurransen, men ble snytt for seieren på målstreken.

–I år går vi for gull, sier led-eren, Salam Alam, som har store ambisjoner dette vårse-mesteret. Han forteller at de er svært revansjesugne, men tror likevel det vil bli sterk kniving i toppen.

–I en slik konkurranse vet man nesten aldri hvem som stikker av med seieren før den er ferdig.

Stort læringsutbytte

Sugne på revansj

STRØMMER TIL NORGE

ARBEIDSKRAFT: Mens land i Sør-Europa sliter med histor-isk høy arbeidslediget, har Norge fortsatt store behov for arbeidskraft. Ansatte i Nav Eures har opplevd en eksplosiv pågang fra søreuropeere med ønske om norsk jobb. – Jeg vil si at tre fjerdedeler av innboksen min er e-poster fra spanske arbeidstakere som ønsker å dra til Norge, sier Euresrådgiver Eli Skaug Syvertse til Aftenposten.no

ØKONOMI

MARIA SKREDE [email protected]

FLERE UNGE MED BETALINGSANMERKNINGER

INKASSO: Nye tall inkassobedriften Intrum Justitia har hentet inn fra AAA Soliditet viser at 27 894 unge i aldersgruppen 18 til 26 år var registrert med betalingsanmerkning ved utgan-gen var 2011, ifølge NA24. Dette er en økning på 18,3 prosent fra året før. Administrerende direktør i Intrum Justitia, Reidun Korsnes, un-derstreker alvorligheten og konsekvensene av

en anmerkning. – Det har vært en urovekkende økning i antall unge personer med betalingsan-merkning det siste året. Disse kommer til å slite i et allerede vanskelig boligmarked, forteller Korsnes, som legger til at mange utleiere foretar kredittsjekk før de signerer leiekontrakt.

EIREN [email protected]

Han mener at for studenter som vil drive med dette videre og som vil jobbe med aksjer, vil det være en god læringsplattform for videre karriere. - Man vil få stort utbytte av å delta, fortset-ter Alam.

Konkurransen er gratis og studenter fra alle linjer kan del-ta. Det er absolutt rom til flere BI-studenter og Alam oppfordr-er flere til å delta. Interessen må likevel være noenlunde til stede, store deler av lunsjpausene våre går med til diskusjon og prat rundt aksjemarkedet, avslutter han med et lurt smil.

Gjennomtenkt investerings-filosofiAlam kan fortelle at idèen og mye av magien bak investering-er i aksjer er å kunne identifisere hvilke aksjer som vil oppleve disse prissvigningene og når disse vil forekomme. Han leg-ger ikke skjul på at det er svært vanskelig å forutse hendelser, men har imidlertidig noen tips til hvordan man kan lykkes.

–Ett av hjelpemidlene man kan bruke for å øke sannsyn-

ligheten for å velge ut de rik-tige aksjene, er å ha en gjen-nomtenkt investeringsfilosofi samtidig som man benytter seg av veletablerte analysemetoder, sier Alam, og viser til blant an-net fundamental aksjeana-lyse, teknisk aksjeanalyse og makroøkonomisk analyse.

BI-laget kan fortelle at de forsøker å konsentrere seg mest om de tekniske og makroøkono-miske analysene.

–Dette er med utgangspunkt i at tidshorisonten for konkur-ransen er snaue to måneder, og da gjelder det å høste så mye avkastning som overhodet mulig på kort tid. Vi tror disse

metodene kan bidra til dette. Når det er sagt, vil ikke det si at om man følger en fundamen-tal tilnærming til utvelgelse av aksjer vil det ikke resultere i avkastning, men denne ana-lyseformen er mer egnet for en lenger investeringshorisont.

–Klam hånd over markedeneHan kan fortelle om et aksje-marked som for tiden er svært vanskelig å navigere i.

–Man har den tilsynelatende evigvarende europeiske gjeld-skrisen som ligger som en klam hånd over markedene og gjør investorer nervøse, samtidig som man ser store underskudd

i handelsbalansen til USA og rykter om en ulmende boligbo-ble i Kina. Disse refleksjonene som vi gjør her er så absolutt gjeldene i konkurransen, da premissene og den løpende ut-viklingen i konkurransen refle-kterer virkelighetens hendelser og aksjekurser.

Alam oppfordrer alle som har en interesse for børs eller finans, til å være med i konkurransen.

–Det kan gi et innblikk i hvordan deler av det virkelige børs- og finansmarkedet fun-gerer, samtidig som man blir introdusert til Oslo Børs og hva denne institusjonen har å by på.

-Frivillig organisasjon-Interesseforening for fin-ansinteresserte studenter-Arrangerer konkurranser, deriblant «Studenter på børs» og «Analysekonkurransen»

UNGE AKSJONÆRER

- Består av tre divisjoner. 2. divisjon, Aksje-Norge og Elit-eserien- Nasjonal konkurranse for finansinteresserte studenter- Varer i 12 uker- Arrangeres hvert vårsemester og høstsemester

STUDENTER PÅ BØRS

Kilde: www.ungeaksjonaerer.no

Kilde: www.ungeaksjonaerer.no

POSITIVE: Lederen for studentlaget «BI Nydalen», Salam Alam, håper de klarer å vinne dette vårsemesteret. FOTO: ANNE MARIT STABFORSMO


VI LETER ETTER DEG

Du er kreativ og ser løsninger der andre ser problemer. Du trenger utfordringer og ønsker frihet under ansvar. Du ønsker muligheten til å jobbe med profesjonelle leverandør-er innen markedsføring og kom-munikasjon. Du er gjerne student og ønsker en ! eksibel 50 % stilling som varer frem til oktober 2013.

Vi er kampanjeavdelingen i Høyre. Vi har ansvaret for kampanje, fund-raising og opplæring på strategisk og operasjonelt nivå. Vi samarbeider tett med alle avdelinger i organ-isasjonen over hele landet. Vi har mange spennende prosjekter som skal igangsettes i år og skal nå øke staben med to medarbeidere.

Bli med på Norges viktigste prosjekt: Sørge for at Høyre vinner valget i 2013!

Vil du vite mer om stillingen kontakter du HR-avdelingen ved personalsjef Øystein Bagle-Tennebø (975 67 345). Søknad og CV sendes [email protected] innen 29. februar 2012.


DEBATTSterke meninger? Engasjert? eller ønsker å bli hørt?

Send ditt innlegg til [email protected]

DEBATT

Leserinnlegg: Maks 600 ordKronikk: Maks 1000 ord

Innleveringsfrist til neste utgave er: fredag 17. februar klokken 12.00. Leveres til [email protected] merket «Debatt». Legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å korte ned innlegg som sendes inn.

Konkursboet EUKRONIKK

For tiden utspiller det seg en debatt om for og i mot en devaluering av euroen. I en nesten konstant konstatering kan vi se Tysklands Kansler tale i vrede i mot en devalu-ering. Hun beskriver det som noe uheldig, at en valuta faller- eller øker i verdi, og i samme debatt forteller hun hvordan denne mekanismen vil skape et asosialt, anarkistisk Europa, som med all kraft må unngås. Det er imidlertidig ikke kun Fru Merkel som orienterer ver-dens befolkning om dette. De markedsorienterte synes å ha gitt opp tanken om at valutaer må variere i verdi i forhold til hverandre. Politisk beslut-tede priser trodde jeg ellers kun var fra kommunismens sorte tidsalder. Politikere har bestemt seg presis for hvilken verdi danske kroner, greske drakmer, spanske pesetas har overfor euroen. Avskaffelsen av nasjonale valutaer gjorde at også markedskreftene ble avskaffet. Eurokratene argu-menterte overfor nasjonene de skulle representere- og med et penselstrøk fikk de nasjonale kursene ikke lenger lov til å bevege seg fritt.

Hvorfor dette skjedde skal vi se i et historisk perspektiv. Beslutningen ble truffet på bakgrunn av en uttalelse som kommisjonen først har mot-tatt i år 2012.

I forkant av innføringen av euroen var det markante utsvinger i de sydeuropeiske valutaene. Rapporten viser de 17 eurolandenes valutaer reg-net fra 1980 og fremover, satt opp mot euroens faste valu-takurs. Et eksempel er den por-tugisiske escudos. Fra 1986, året Portugal ble medlem av EU, til år 2000, falt den portu-gisiske valutaen med 36 pros-ent i forhold til eurokursen. I år 2000 kostet en euro 200 es-cudos. I 1986 kostet den 147. Tilsvarende er det for Italia som har vært medlem helt fra starten da fallitboet EU kalte seg EF. I 1980 kostet en euro 1189 lira, i år 2000 kostet den 1936, en økning på 62 pros-ent. Helt galt gikk det i Hellas som ble medlem i 1981. Den gang kostet euroen 59 drakme. I 2000 var prisen 336 drakme,

en økning på 569 prosent.

Det etterlater imidlertidig spørsmålet- hva skyldes disse svingene? Siden 1979 hadde slagensamarbeidet siktet etter å holde valutaer sammen. Der-etter kommer spørsmålet om hvordan disse markante svin-gene kunne finne sted? Svaret er ganske enkelt- landets plu-ralisme hva gjelder økono-misk evne er forskjellig. Dette betyr at vi kan vende tilbake til spørsmålet om devaluer-ing. For hvordan kan det være særlig dårlig at en valuta faller i verdi, hvis landets konkur-ranseevne er nedadgående. Er ikke dette bare et uttrykk for markedsøkonomien, hvor i dette tilfelle lands konkurran-seevne faller og økes i forhold til andre land som er sterkere og bedre?

Ganske klart er svaret innlysende ja. Det er her un-gdommen i dag kan sende en tanke til våre foreldres gen-erasjons hodeløse politikeres økonomiske politikk. For det er her frykten for devaluering har oppstått. En ting er når politikere bruker muligheten til å sette en valuta som et politisk verktøy, til å frasi seg gale beslutninger. Noe annet er det å la markedet avgjøre hva varens pris skal være. Den siste betraktning anvender vi med tilslutning. I dette tilfellet har EU s makthavere nemlig besluttet for oss alle sammen, at bytteforholdet mellom den finske, tyske, franske og greske etc skal ligge fast for all evighet i en ti år gammel valutanøkkel.

For ti år siden satt jeg og betraktet journalister (ikke eksperter) som advare mot å tro at de bevegelsene som hadde kjennetegnet valuta-bevegelsene i de foregående år, uten videre ville forsvinne, fordi man innførte en euro. Eksperter turte den gang å prøve og spå fremtiden. Prob-lemet var bare at den gang uttalte de at man hadde jo vekst- og stabilitetspakten. Siden oppsto det bare to prob-lemer. For det første overholdt ingen av eurolandene vekst- og stabilitetspakten. Dette er nå innsett, og man overtar på den bakgrunn landenes rett til å føre finanspolitikk. For de andre var pakten slett ikke tilstrekkelig, da den alene sat-

te krav til den offentlige delen av økonomien.

Jeg kan ikke unngå etter å ha interessert meg for EU i mange år, å synes det er en-kelt. Et lands underskudd er ikke noen vesentlig indikator for landets økonomi. Reelt er det mer et uttrykk for landets vilje eller evne til å kreve skat-ter. Et lands underskudd sier heller ikke noe om landets økonomi eller om de forhold, som i perioden før euroen fikk kursene til å øke og falle. Dette illustrerer jeg i et tankeek-speriment. Forestill dere to land, begge uten stat eller of-fentlig sektor. Ergo kan de hel-ler ikke ha noe offentlig gjeld. Den ene staten oppnår å lage effektive regler for arbeids-marked, bygger opp et godt produksjonsapparat og holder lønnskostnadene nede. I den andre staten strides parter om eierskap, noe som betyr at landet rammes av streiker. Arbeidsmarkedet går i stå og elendigheten sprer seg.

Begge disse nasjonene overholder vekst- og sta-bilitetspakten til en A. Er verdien av disse landenes produksjon den samme? Bør disse to landenes valuta ha samme verdi? I EU-sammen-heng er svaret JA; I enhver an-nen virkelighet kan man riste på hodet. Naturigvis har to så vidt forskjellige økonomier ikke samme valutakurs. Det velstyrte landet (som det nor-ske) vil stige, mens det dårlige styrte landet vil falle. Allikevel overholde de begge EUs krav. Her er kjernen av problemer som er dypt printet i DNAet til euroen. EU landenes økon-omier er nemlig vidt forskjel-lige. Er du i tvil er det en god ide å ikke kikke på landets offentlige underskudd- men på betalingsbalansen. Forrige år hadde Tyskland et over-skudd på seks prosent. Un-derskuddslandene var Spania med 4,4 prosent, Italia med fire prosent og Hellas med 10,2 prosent. Alt dette er ikke noe som bare kan forståes med en professorgrad, for økonomiske forhold i form av lønnsutvikling, effektivitet i skatteoppkrevning, aksept av korrupsjon, pensjonsalder etc, varierer voldsomt disse landene imellom. Dette er ikke noe nytt. Det er normalt

i sydeuropa at man trekker seg tilbake tidligere, arbeider mindre, betaler mindre i skatt og i høyere grad kan bestikke seg til myndighetsavgjørelser. Sådan har det vært i århun-drer, og som følge av dette er landenes valuta i verdi over-for hverandre svært forskjel-lig. Naturligvis skulle en tysk D-mark ikke koste det samme som en drakme hvis tyskerne var ti prosent mer effektive. Et-ter euroens innførsel kan ikke landene lenger korrigere for denne forskjellen. Det er ikke lenger mulig for de sydeuro-peiske landene å falle i valu-takurs. For de har ingen valuta.

Dermed er vi ved det sen-trale i min hovmodige be-traktning. Betyr fraværet av valuta i de sydeuropeiske landene at disse forskjellene forsvinner? Naturligvis ikke. Det betyr at landene mister

konkurranseevne. Verdien av deres produksjon blir mindre og prisen på varen (valutaen) blir relativt dyrere. Å la sin val-uta falle i verdi er ikke bra- det gir mindre kjøpekraft i forhold til andre land. Dog er alterna-tivet værre. Det gjennomføres nemlig en devaluering internt i landene. Det er hva ungdom-men i Hellas, Italia etc, opplev-er for øyeblikket. Når greske pensjonister og offentlig ansatte går ned i lønn med 25 prosent er det devaluering, og det økonomiske styrkeforhol-det utliknes.

Devaluering foretas bare internt og ikke eksternt, valu-arisk som vi er vant til. Jeg sitter tilbake og tenker om ikke den greske sykepleier, lærer eller togsjåfør heller vil ha drakmer nedskrevet med 25 prosent enn få lønnen be-skåret med tilsvarende? Med

ILLUSTRASJON: PÅL ANDREAS LØYNING

17STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 22. FEBRUAR 2012 DEBATT

Kulturnæringen er den bran-sjen som øker mest i prosent i Norge. Det økende antall kunstnere, musikere og fri-lansere har ført til en stadig profesjonalisering innen kunstbransjen. Det er her bachelorgraden Kultur og Ledelse kommer inn.

For nei, bachelorgraden vår tar ikke for seg kulturforståelse mellom ulike nasjoner, som veldig mange tror. Altså ikke forelesninger om kulturkon-flikter i handel med Østen, men om bransjer innen kun-stindustrien som bok, film, musikk, galleri, scenekunst, og orkester. Dette sammen med en forståelse og kunnskap in-nen økonomi, markedsføring og organisasjonsledelse gjør at vårt studie er unikt i Norden. Internasjonalt har fagområdet «Arts and management» hatt høy anerkjennelse, og har hatt mye lengre fartstid enn det vi har hatt i Norge. Dette gjør at vi studentene sitter på en kompetanse som Kulturnorge sårt trenger.

Samtidig er Kultur og Ledelse et relativt lite stud-ie kontra de store linjene som siviløkonomi, øk.ad og markedsføring. Vi er dermed ikke alltid like synlige og det kan jeg for så vidt forstå. Heldigvis har dette ført til et enormt engasjement hos stu-dentene og en holdning om at ”Det blir ikke mer moro en det man gjør selv!” Derfor har Kultur og Ledelse flere faglun-sjer, sosiale sammenkomster, studieturer og vårt største ar-rangement Kultur og Nærings-dagen.

De siste dagene har flere studenter ved BI Oslo mot-tatt en mailinvitasjon til Kul-tur- og næringsdagen 2012. Spørsmålene rundt hva dette er har vært mange. KN-dagen, som den gjerne kalles, er en årlig heldagskonferanse som stadig har økt i størrelse, både med tanke på deltagere, an-tall foredragsholdere, tid og opplegg. Målet er å skape en faglig og sosial plattform for studenter som er interessert i kulturbransjen, kulturbran-sjen selv og øvrig næringsliv.

Markedsføring av kultur & kunst er årets tema for Kul-tur og Næringsdagen 2012 og er veldig aktuelt både for studenter og næringsliv. Da-gen blir slik todelt og flere nasjonale og internasjonale foredragsholdere med sterk faglig tyngde presentere sine kunnskaper. Det er ikke slik at dette kun er for Kultur og Ledelsesstudenter. Kultur er noe som preger hverdagen til alle, uansett om du ønsker det eller ikke. Med en vok-sende kulturnæring, gjør dette

markedsføring og kunst og kultur ekstremt aktuelt.

”Hvorfor markedsføring?” har flere spurt meg. Jo, for-di markedsføring og kunst henger sammen. Markeds-føring handler om kommuni-kasjon, og kunst er kommuni-kasjon på aller høyeste plan. I tillegg er markedsføring tett knyttet til kreativitet og man ser stadig i resten av Europa, hvordan kunst og kunst-nere brukes i markedsføring. Bruken av kunst i markeds-føring gjør at man differen-sierer seg. Å forbinde en bed-rift med kunst, et kreativt og innovativt felt, burde gir en veldig ettertraktet imageover-føring. Derfor brukes kunst både i stunt, reklamefilmer og spesielt i forhold til profi-lering. En av Europas fremste merkevareeksperter, Nicholas Ind, vil snakke nettopp om kunst og branding. I Norge er et slikt bruk av kunst og kun-stnere spesielt tydelig i DNB sitt nye samarbeid med den norske internasjonale kunst-neren Bjarne Melgaard. Dag Arne Kristensen fra DNB vil snakke nettopp om dette sa-marbeidet hvor Bjarne Mel-gaard skal utsmykke DNBs nye lokaler i Bjørvika. I tillegg har DNB en av de største private kunstsamlingene i Norge, noe ukjent for de fleste økonomis-tudenter vil jeg tro.

Selv om markedsføring og kunst som kommunikas-jon har noen fellestrekk er markedsføring av kunst og kultur er en helt annen greie. Hvilke normer og regler som gjelder for å markedsfører en opera, en bok eller ett teater-stykke har helt andre forut-setninger, enn om du skulle markedsført tannkrem. Sånn sett ligner det i større grad markedsføring av opplevelser. En av våre foredragsholdere Heather Maitland er ledende på dette feltet og har drevet med publikumsutvikling i flere år. Hun kommer til Norge, ene og alene for å snakke på KN-dagen.

For å vise hvor tett markeds-føring og kunst er kommer Ak-sel Kolstad.

Så, for å oppsummere: er du interessert i kunst? I markedsføring? I kulturbran-sjen? Da burde du sette av 23. mars til Kultur- og Næringsda-gen 2012.

Tuva NarbuvoldLeder, KN-dagen

Hvorfor kunst og kultur

KULTUR- OG NÆRINGSDAGEN 2012

en devaluering er det tross alt kun varene fra andre land som blir dyrere. Men med den nedskjæringen de nå påtving-es- for øvrig av en regjering de selv ikke har valgt – forrin-ges deres kjøpekraft overfor gresk produserte varer imens en valutanedskriving har en hurtig virkning på konkurran-seevnen og således evnen til å avsette egne varer, har den interne devalueringen lange utsikter. Island illustrerer dette så fantastisk. I 2008 var landets økonomi på sammenbruddets rand. Hva gjorde man? Fulgte Islendingene EU-kuren og in-sisterte på fastkurs overfor euroen? NEI, man lot valutaen flyte nedover. I dag er landet nærmere å være ute av krisen enn noe annet euroland. Det er gang i eksporten, man har fått folk til å arbeide og økon-omien er fremadgående. Hvem kan finne en greker som ikke

ville byttet med en islending?

Det uutholdelige snakket om devaluering som det værste på jorden er ikke bare feil, det er dypt skadelig. EU-politikere som har satt seg som mål å fastholde et kynisk ønske om å rettferdiggjøre deres feilslåtte prosjekt EU med en valuta, som har lagt sydeuropa i ruiner. Da euroen ble offentliggjort ble den beskrevet som en valuta som ville skape stabilitet. Prøv å forklare det til de millioner av arbeidsløse i europa. Kun i et valutafellesskap, hvor produk-sjonsfaktorer og arbeidskraft flyter fritt- som eksempelvis USA- gir det mening å binde forskjellige staters økonomier fast i et valutasamarbeidet. Forskjellige land uten sentral styring, kan ikke ha en felles valuta. Derfor er det kun to muligheter for euroen. 1: Å fra-ta eurolandene retten til selv

å bestemme deres finanspoli-tikk og la alt styres fra Brussel/Berlin. Eksempelvis kan det nevnes at Tyskland har fores-lått at EUs finansminister skal kunne styre den greske finans-politikken. EUs finansminister som i likhet med den greske regjeringen har det privilegiet å ikke være folkevalgt- hverken av grekerne eller noen andre. Hellas har imidlertigid til hen-sikt å avvise denne modellen, dette hadde man vel også for-ventet av et land som tross alt fant opp demokratiet. Dette etterlater oss med den andre muligheten- gi opp euroen!!!. Må jeg tross min lille økono-miske visdom og ingen tittel som ekspert anbefale dette.

Thomas JensenRedaksjonssjef, INSIDE

18 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 22. FEBRUAR 2012DEBATT

STUDENTVELFERD

Lørdag og søndag 11-12 febru-ar hadde Velferdstinget sitt år-lige seminar hvor representan-tene vedtar Velferdstinget sitt politiske grunndokument og arbeidsprogrammet for 2012. Velferdstinget er det styrende og lovgivende organet oven-for Studentskipnaden i Oslo og Akershus (SiO). I Velferd-stinget sitter det 37 represen-tanter fra 24 lærersteder og representer 60 000 studenter som tilsvarer 1/4 av den totale studentmassen i Norge.

Studentforeningen på BI i Oslo (SBIO) stilte fulltallig med de fire representantene Eline Lysen Paulsen og Marie Buten-schøn Lindheim fra linjen Kul-tur og ledelse, fra ledelsen i SBIO stilte undertegnende og leder Fredrik Morberg. SBIO delegasjonen bidro aktivt i debattene og fikk inn Eline og Marie i redaksjonskomiteen. Redaksjonskomiteen sin op-pgave under seminaret var å innstille en anbefaling på de innkommende forslagene fra representantene.

En ekstraordinær sak i årets seminar var at semes-teravgiften skulle revideres. Avgiften som alle studenter tilknyttet SiO betaler er med på å finansiere velferdstil-bud som studentboliger,

studentbarnehager, student-cafeer, treningssentre, kar-rieresentre og helsetjenester. Dagens semesteravgift ligger på 410 kr og er ikke blitt op-pjustert siden 2002. Om man justerer opp avgiften etter konsumprisindeksen skulle den vært på ca. 500 kr i dag. Innstillingen fra Velferdstinget sitt arbeidsutvalg lå på 550 kr og forslag helt opptil 600 kr ble fremmet. For BI-studentene er det viktig at denne avgiften ble så lav som mulig. Per dags dato er ikke BI-studentene flinke til å ta i bruke mange av SiO sine velferdstilbud. Det vil da si at BI-studentene på en måte «subsidierer» studen-tene fra hovedsakelig univer-sitet og høyskolen i sentrum som er mye flinkere til å ta i bruk SiO sitt velferdstilbud. Etter en intens debatt hvor SBIO hadde alliert seg med de mindre høyskolene i Oslo og Akershus, ble en foreslått økn-ing til 550 kr vedtatt.

Det mest omfattende ar-beidet som ble gjort på sem-inaret var utarbeidelsen av Velferdstinget sitt arbeidspro-gram for 2012. Programmet inneholder ca. 60 punkter over områder og konkrete mål som Velferdstinget skal jobbe med i 2012. Arbeidsprogram-met inneholder også noen få konkrete hovedpunkter som

Velferdstinget skal jobbe ek-stra mye for. Historisk er det disse punktene Velferdstinget har hatt størst slagkraft på. Det var da ikke særlig over-raskende at det var disse punktene som det ble størst kamp om. Etter en spennende debatt og litt lobbyvirksom-het fikk BI og fraksjonen fra de mindre høyskolene vedtatt sitt forslag om at: «Velferd-stinget skal arbeide aktivt for å få ut informasjon om SiO sine velferdstilbud og promo-tere Velferdstingets arbeid ut til medlemmene» Dette var en viktig seier for SBIO, spesielt etter at SiO avgiften ble fores-lått økt til 550 kr. De tre an-dre hovedpunktene gikk på studentboliger, tannhelse og bedre student månedskort på kollektiv transport. Punkter som SBIO støtter fullt ut. Med andre ord ble det fra mitt syn et godt resultat for BI-studen-tene fra Velferdsseminaret.

Jeg oppfordrer alle BI-stu-denter på det sterkeste til å orientere og benytte seg av SiO sine gode velferdstilbud.

Velferdsseminaret sett fra SBIO

FOTO: Mats Kirkebirkeland

Mats KirkebirkelandPolitikkansvarlig, SBIO

Eit vegg-til-vegg-teppe fullt av holEØS-AVTALEN

NOU 2:2012 ”Utenfor og in-nenfor: Norges avtaler med EU” bruker 911 sider på å fortelje deg det eg no skal seie på seks avsnitt.

Europautgreiinga starta som eit krav frå Nei til EU om å få på bordet eit over-syn over EØS-avtalen. Våren 2008 gjorde rådet i Nei til EU vedtak om at ”Nei til EU krever at partiene og Regjer-inga sikrer en bred gjennom-gang av EØS-avtalen og dens konsekvenser for Norge, og av de alternativene som kan være aktuelle for å ivareta Norges interesser”. Fire år seinare ligg resultatet her; ei vegg-til-vegg-utgreiing som går grundig gjennom korleis desse avtalane har verka på ulike område i det norske samfunnet, men som ikkje tek for seg alternativa.

Med ein så stor utgrei-ing er det uråd for dei fleste å setje seg inn i breidda av moment Sejersted-utvalet kjem med, og dei fleste vil finne sitat til støtte for sitt eige syn. Ikkje minst er det svært mange dissensar gjen-nom dokumentet, noko som tydeleg peikar på at det finst meir enn éi sanning om Noreg og EU.

Meir problematisk er ho-vudkonklusjonen til utval-et: Dei ser at EØS-avtalen har negative demokra-tikonsekvensar, men still-er dette mot dei positive ø k o n o m i k o n s e k v e n s a n e avtalen har hatt. Likevel peikar utvalet sjølv på at det er umogleg å dokumentere ei slik positiv utvikling. Der-som dette er nivået norske Europa-forskarar held seg på, er det grunn til uro.

Det er sjølvsagt ein trage-die at Jonas Gahr Støre kravde at utvalet ikkje fekk greie ut om alternativ til EØS-avtalen. Det kan lett bli meiningslaust å lage ei utgreiing som peikar på positive og negative kon-sekvensar innanfor svært mange samfunnsområde, samstundes som dei har

svært lite spelerom for å gjere framlegg om moglege endringar frå status quo.

Difor har Nei til EU og fjorten andre organisasjo-nar frå fagørsla, landbruket og miljørørsla gått saman om prosjektet ”Alternativer til dagens EØS-avtale”. Vi bruker Europautgreiinga slik han bør brukast: Ikkje som ein fasit som fortel den evige sanninga om EU, men som eit utgangspunkt for vi-dare drøfting. Er det slik at vi ikkje hadde klart å selje gas-sen vår til Tyskland dersom vi ikkje hadde EØS-avtalen? Finst det måtar å organisere vår EU-tilknytting på som gjer at vi framleis kan ta ar-beid over landegrensene, men utan at systemet opp-modar til sosial dump-ing? Ville norske studentar kunne studere utanlands gjennom Erasmus-systemet dersom EØS blei erstatta av ein handelsavtale?

Det er mange grunnar til at studentar bør kaste seg over NOU-en. Nesten same kva område ein er interes-sert i, vil ein finne interes-sant informasjon i utgrei-inga. Men: EU er i svært rask endring om dagen, og europarar går gjennom den verste krisa på mange tiår. I dette biletet blir det veldig underleg at leiande norske politikarar meiner at norsk EU-tilknytting bør vere full-stendig statisk. Det EU vi samhandlar med i 2012 skil seg på avgjerande punkt frå det EU vi signerte EØS-avtalen med i 1992. Stu-dentar flest bør ta oppgåva med å vere kjeldekritiske på alvor, og søkje alternativ informasjon. Dei fleste av oss studentar har levd un-der EØS-avtalen så lenge vi kan hugse. Difor bør vi ta ein real diskusjon om avtalen: Ikkje med skyttargravskrig og steile frontar, men fakta og framlegg til løysingar.

Jens KihlLeiar i studentutvalet i Nei til EU

INSIDE SØKERDESKMEDARBEIDERE

SØKNAD SENDES TIL ANSVARLIG REDAKTØR [email protected]

Lyst å være med å lage og utvikle designet til Studentavisen INSIDE og bli en del av et kreativt team? Du må ha øye for design og bør kjenne til programmet InDesign og Photoshop.

Ved spørsmål ang. stilling, kontakt desksjef: [email protected]

19STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 22. FEBRUAR 2012 NEWS

NEWSMORE YOUNG PEOPLE WITH PAYMENT DEFAULTSPAYMENT: New data Intrum Justitia has ac-quired from AAA Solvency show that 27,894 young people aged 18 to 26 years were regis-tered with a payment remark in December 2011, according to NA24. This is an increase of 18.3 percent from the year before. Managing Director of Intrum Justitia, Reidun Korsnes, emphasizes the severity and consequences

of a payment remark. – There has been an alarming increase in the number of young people with payment record over the past year. These are going to struggle in an already dif-ficult housing market, says Korsnes, adding that many landlords make credit checks before they sign the leasing contract.Translator: Hans Iver Odenrud

[email protected]

Interest. Several experts INSIDE has talked to believes the fixed interest rates on student loans has reached the bottom and recom-mends students to tie the interest rate.

OSLO: From October 1st last year, it was possible to tie stu-dent loans at an interest rate that was lower than the float-ing interest rate. Wednesday 1st February this year Lånekassen published a new press release that provides former recipients of the student loan system with a new opportunity to tie the in-terest rate at record low rates. Students who receive support from Lånekassen must still find themselves in wait for the fin-ished studies to fix the interest.

– If you graduate this spring, you can first fix the interest on June 1st, says acting vice presi-dent of Lånekassen, Solbjørg Sorensen.

The application deadline for the fixed interest rate was on February 12th, and the new fixed interest rates are pub-lished in April. The record low interest rates available for stu-dents who applied before the 12th of February was 2.379 percent for three years, 2.575 percent for five years and 3.162 percent for the ten year period.

– New interest rates are pub-lished in the beginning of April, and are applicable from May 1st, Sorensen continues.

Solid Norwegian economyThe interest rate on the student loan is market driven and based on calculations from the Minis-try of Finance. The floating in-terest rate on the loan is based on an average interest rate of short-term government securi-ties. The fixed rate is calculated on the basis of market interest rates on government bonds. Because the student loans in-terest rate is based on Norwe-

Save money on fixed interest rate

gian government finances, the interest is low when the Norwe-gian economy is strong, and the interest rate rises in more tur-bulent times. The solid Norwe-gian economy and a high credit rating are therefore explanatory factors for the record low inter-est rate.

– Our customers truly benefit from the stable economic situ-ation in the country, Sorensen says.

In October, 105,000 bor-rowers settled for Lånekassen’s fixed interest rate. Now in Feb-ruary, 20,000 people accepted the fixed interest rate, where the majority tied the interest rate for five years at 2.575 percent, ac-cording to lanekassen.no.

Savings OpportunitiesUsing forecasts from the Nor-wegian Central Bank’s monetary policy report, INSIDE worked out an example of the differ-ence between floating and fixed interest rate assuming a fixed rate over three years. The report shows that the Norwegian Cen-tral Bank aims to increase its key interest rate from the current 1.75 percent to just over four percent in the second quarter of 2014. With this assumption, we calculated an average an-nual fixed interest rate for stu-dent loans of 4, 61 percent. This means according to INSIDE’s calculations that students who choose the three-year fixed-rate pay 4463 NOK less semi-annually than students with a floating interest rate.

New interest rates and op-portunities to apply for a fixed rate are available in April. Cus-tomers of Lånekassen who wish to apply for a fixed rate can do this by logging in to lanekassen.no with MinID.

- Lånekassen announces new interest rates six times a year.- Students who receive support from Lånekassen cannot fix the interest.- The borrowing rate is market driven and based on various government securities.- The next fixed rate will be announced in April.- Fixed interest rate can be applied for through MinID on lanekassen.no

LÅNEKASSEN

Source: www.lanekassen.no

PHOTO: HANS IVER ODENRUD

HANS IVER ODENRUD [email protected]

EXPERTS: ARE FIXED INTEREST RATES THE BEST OPTION FOR STUDENTS?

Harald Magnus Andreasen Chief Economist, Swedbank First SecuritiesIt makes sense to fix the inter-est rate now since it is very low. We are not going to have such a weak economic future that it will remain as low as now.

Katrine Godding Boye Senior Analytic, Nordea Generally we believe it is a good idea to fix the interest rate if you appreciate the predictability. It is unlikely that it will be a bad choice to fix the interest now. We think neither the floating or fixed inter-est rate on student loans will be much lower.

Erling Steigum Professor of Economics, BI Norwe-gian Business SchoolThere is no definitive answer that is right for everyone. Most stu-dents will probably be best served by reducing the interest rate risk, i.e, by a fixed-rate loan. But there are probably students with a strong enough financial position and willingness to take risks to benefit from the floating rate.

20 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 22. FEBRUAR 2012ANNONSE

PwC Experience

Revisor for en dag

Er du student?

Bli kjent med revisjon.

Bli kjent med PwC.

www.pwc.no/karriere

Hvordan er det egentlig å jobbe med revisjon?

PwC Experience bytter ut teori med praksis. Ved et av våre kontoret blir deltakerne loset gjennom et heldagscase som tar utgangspunkt i et virkelig oppdrag. Dette gir en realistisk opplevelse av en revisors hverdag.

Vi står på stand på BI torsdag 1. mars.

For mer informasjon: www.pwc.no/karriere og Facebook-siden PwC Norge Student

© 2012 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer “PwC” seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS og PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited.

Neste PwC Experience

avholdelser:

12. april: Oslo

12. april: Trondheim

11. april: Bergen

Søknadsfrist: Søndag 4. mars

innsidenKULTUR & FEATURE

FOTO

: PIA

SEE

BERG

PORTRETT MED CHRISTIAN STRANDSURFING I MAROKKO

MUSIKKFEST I OSLO

22 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 22. FEBRUAR 2012KULTUR & FEATURE

Du har selv vært student på BI, hvordan opplevede du det?

– Jeg opplevede generelt det å være student som befriende på en måte. Jeg hadde faktisk jobbet mye med TV etter videregående, så jeg valgte å ta ett av-brekk for å studere. For meg betydde dette at jeg kunne fokusere på en ting av gangen, ett fag eller én eksamen. Og det var fantastisk! Det å kunne forholde meg til meg selv og ikke alle andre var befriende. Var der noe du savnet ved studiemiljøet?

– Jeg møtte mange nye mennesker mens jeg stud-erte, men jeg savnet et eget campusmiljø hvor man kunne bygge tette relasjoner. Dette fordi de fleste på skolen allerede hadde venner utenfor BI. Da jeg se-nere var på utveksling i USA opplevede jeg et sånt campusmiljø. Hvorfor valgte du BI?

– Jeg visste ærlig talt ikke så mye om selve skolen før jeg startet der. Jeg begynte egentlig først på juss på Universitetet, men det skjønte jeg ble litt kjedelig og snevert. Så tenkte jeg at jeg måtte ha en utdan-nelse som kunne kombineres med TV, og derfor stilte jeg meg selv spørsmålet: «hva kan det være?» Kon-klusjonen ble at en BI bakgrunn ville gi meg forutset-ningene for at kunne oppå min drøm. Hva var drømmen?

– Drømmen var på det tidspunkt å starte et

PORTRETTETNAVN: CHRISTIAN STRAND

ALDER: 31YRKE: SKUESPILLER, JOURNALIST OG PRO-

GRAMLEDERAKTUELL: NYHETSANKER I NRK OG PROGRAMLEDER I

FORBRUKERINSPEKTØRENE(FBI)

DRØMMEN

produksjonsfirma innenfor TV og lage egne serier, spillefilm etc - Og selge det. Jeg kunne bare ingent-ing om økonomi og her lærte jeg utrolig mye på BI. Alle de fag jeg har tatt på BI har vært til stor nytte et-terpå. BI gav meg også muligheten for utveksling, og jeg reiste i femte semester til USA. Hvordan opplevede du det å være student i USA?

– Det var helt fantastisk! Jeg bodde på campus, og ble veldig motivert av de amerikanske studentene fordi deres drøm om å gå på college var så stor. De jobbet veldig hardt med studiene sine. Det var an-nerledes enn på BI. I USA satset de unge alt på en god utdannelse og det var beundringsverdig. I USA

måtte du være i timen for at få «credit», og det ble hele tiden sjekket om du kunne det faglige du skulle. Det var veldig annerledes enn eksamensmetodene på BI. Likte du USA utenom skolen?

– Personlig må jeg innrømme at jeg likte USA veldig godt! Jeg kan godt se meg selv bo der engang i fremtiden. Det er jo der TV i mitt hode stammer fra, og det er ofte derfra jeg blir inspirert til nye ideer TV-messig. Har du alltid visst at det var TV du skulle lage?

– Nei, overhodet ikke! Men jeg har alltid været fasinert av forskjellige måter å presentere ting på. Altså å formidle ting. Dog skal det sies, at jeg frem til jeg var 18 år trodde jeg skulle leve av idrett. Men så en dag fikk jeg tilbudt en stor TV jobb – dette var på fulltid, og da måtte jeg jo ta et valg. TV eller løping? Jeg trakk da den konklusjonen at muligheten for å lage TV på fulltid muligens ikke ville komme igjen – denne måtte jeg bare gripe! Er du blitt inspirert av medieverdenen hjemmefra?

– Både ja og nei… Pappa har jobbet mye innenfor medier som politisk redaktør, og i NRK. Så det har været mye samfunn i mitt hjem. Jeg tok et valgt om at jeg ville jobbe med underholdning. Helt motsatt av det han gjør. Men det siste året har vi beveget oss mot hverandre jobbmessig, på de områdene hvor

Programlederen og den tidligere BI-studenten tenker ikke på at han er adoptert. Bortsett fra når

andre minner ham på det.TEKST THOMAS JENSEN FOTO GITTE PAULSBO

OM TV

23STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 22. FEBRUAR 2012 KULTUR & FEATURE

det dreier seg om samfunn og samfunnsspørsmål. Da jeg fikk mitt eget talkshow skjønte jeg at en del av gjester som jeg snakkede med kjente pappa da alle sammen avsluttet med å si; ”hils hjem”. Hva synes din far om denne utviklingen i din kar-riere?

– Han syntes jo det er gøy. Jeg tror egentlig han har likt det hele tiden. Det var han som kjørte meg til mine første auditions da jeg var 14 år og han visste at det var dette jeg ville. Da muligheten bød seg som programleder i NRK som 14 åring, støttet mine fore-ldre meg fult ut. Deres støtte betydde virkelig mye for meg, og gjør det fortsatt i dag. Senere da jeg var med i Hotel Cesar, ble jeg stolt av at de tok opp alle episodene. Samtidig gjorde de det også klart for meg at det å ha en utdannelse var viktig. Det å være på TV skjermen hele tiden har en tidsbegrensning, og de forklarte meg viktigheten av å ha noe trygt å falle tilbake på. Det å kunne mestre et bestemt felt, som utdannelse som journalist gjør, gir også et konkur-ransefortrinn. En annen ting mine foreldre hjalp meg med var å diskutere og utfordre meg innenfor politiske spørsmål, noe som har gitt meg ett godt kunnskapsgrunnlag. Hvordan har du konkret kunnet bruke dette?

– Eksempelvis i talkshowet! Jeg visste mye om Stortinget og hvordan det fungerte. Og da jeg hadde utenriksminister Jonas Gahr Støre i studiet, kunne

jeg bruke eksempelvis en anekdote som jeg hadde hørt hjemme, nemlig spørsmålet; «stemmer det at du sover på gulvet nå du flyr?» Slike ting skaper en god stemning i intervjuet og får gjestene til å føle seg trygge. Du er selv født i Indonesia. Hvordan har du opplevd det å være adoptivbarn i Norge?

– Da jeg ble adoptert i 1980 var jeg den eneste «mørke» der jeg bodde. I dag er det veldig mange flerkulturelle. I og med at jeg var den eneste ble jeg en form for et eksotisk innslag. Spesielt damene syntes det var søtt. Og innen sport kunne jeg heve mig litt. Jeg ble ikke mobbet for det, men i dag tror jeg det er vanskeligere. Jeg merker at man som adop-tert ofte blir satt i bås med for eksempel innvandrere, og det er en tendens til å knytte dette opp mot noe negativt. Derfor er det blitt viktig for meg at vise at jeg er norsk! Min familie har også været tydelige på dette ved å si: «Ja, du er adoptert - Men du er norsk!» De har aldri ønsket å prakke på meg en indonesisk folkedrakt, for at jeg skulle ha den delen med. De eneste gangene jeg merker at jeg er adoptert er når folk rundt meg sier det. «Skal du ikke reise til Indo-nesia og møte dine brødre? Har du en vakker søster?» Etc. Jeg snakker med en del andre som også er adop-terte og de sier at de føler det samme. Samtidig kan jeg jo se det når jeg ser meg selv i speilet, at jeg ikke ligner en typisk nordmann og at jeg ikke ligner min mor og far.

Som adoptert er det ekstra viktig å finne sin identitet – for meg ble det veldig tydelig hvor viktig språket var. Å snakke godt norsk er veldig viktig. Det å kunne fremstå som norsk, på alle måter, i tøy, sko etc. Når man er adoptert bør man føle at man er ønsket. Et ønskebarn! - for folk har jo reist hele veien ned for at hente DEG og valgt nettopp DEG. Det er noe å leve opp til! Jeg vil bevise at de ikke har valgt feil barn! Hvordan opplever du Nordmenn med «annerledes» bakgrunn enn deg?

– Jeg opplever nordmenn som veldig inkluder-ende, men jeg opplever også at de kan være raske til å dømme. Det kan være vanskelig å passe inn hvis du ikke er en del av noe nettverk. Men alt i alt har jeg et stort hjerte for nordmenn og det norske folk, som jeg også fult ut betrakter meg selv som en del av. Hvordan ser du på fremtiden?

– Personlig ser jeg veldig lyst på fremtiden. Jeg skal for eksempel gifte meg til sommeren, og det er utrolig stor for meg. Karrieremessig håper jeg på nye fantastiske utfordringer både i Forbrukerinnspektørene(FBI) regi, men også med hensyn til fremtidige nye programmer.


HårGjennomsnittlig pris for å klippe seg hos frisøren lig-ger på rundt 600 kroner. Hvis du for eksempel skal både klippe, stripe og kure håret ditt, kan dette fort komme på over 1500 kr.Søk på nettet for å finne en frisørskole i nærheten av der du bor. Sjansen er stor for at disse frisørskolene tar i mot kunder til en sterkt redusert pris. I tillegg er det noen frisørsalonger som tilbyr studen-trabatter eller som har halv pris hos lærling.

På hjemmesiden www.blivakker.no får du kjøpt ek-sklusive skjønnhetsprodukter til halvert pris. Net-tbutikken tilbyr hudpleie, hårpleie, parfymer og negldesign. Noen av merkene som finnes er Red-ken, Clinique, Dior m.m.

Tips: Adam og Eva-skolen og Norges Frisørskole tar i mot studenter fra og med januar og tilbyr klipp til 150 kr, foliestriper til 270 kr og kur med hodebunnsmassasje til 110 kr.

Hverdagsluksus på studentbudsjett

HudHar du uren hud? Eller kanskje grå og gusten eksa-mens-hud? Ingenting er bedre enn en deilig hudplei-etime! Men det koster. Hudpleie-skoler pleier ofte å ha kundedager flere ganger i året. Behandlingene kan være alt fra massasje og dyprens til akrylnegler og voksing av bikinilinje.

Norges Hudpleieskole finnes i flere byer i Norge og tilbyr det meste innen velvære-behandlinger. Prisene er sterkt reduserte og robber på ingen måte student-lommeboken din. Dessuten tilbyr skolen diverse spabehandlinger for både ansikt og kropp, samt kosmetiske behandlinger med kroppsappa-rater som blant annet reduserer cellullitter.

Tips: På Hudpleieskolen kan du spare masse penger. Dyprens av ansiktet ligger på rundt 300 kroner og voksing av bikinilinjen koster 120 kro-ner.


OSLO: – Dette gikk over all forventning, Sier Marseth lettet.

Designdebutanten viste kolleksjonen sin ”Stiff Upper Lip” på Oslo Fashion Week tirsdag 7. februar, og det til stor jubel blant publikum. Marseth studerer finans på Handelshøyskolen BI i Oslo og har ingen tidligere erfaring fra mote-bransjen. Han har valgt å permitere seg i to år fra studiene for å fokuserte fullt og helt på klesmerket Norwegian Couture.

– Inspirasjonen bak Norwegian Cou-ture er hentet fra den Victorianske peri-oden på 1800-tallet, blandet med den britiske skoleuniform-stilen, forteller Marseth.

UTGANGSPUNKT I SEG SELVDen tidligere Esmodstudenten Nina Wel-de Friberg har det kreative ansvaret for det nyoppstartede merket. Hun hjelper også Marseth med å få idéene ned på pa-piret.

–Norwegian Couture består av kval-itetsplagg. Vi er veldig opptatt av kvalitet og eksklusivitet, forteller Friberg.

Friberg og Marseth forteller videre at Norwegian Courture fokuserer på den motebevisste, men konservative man-nen. Myrseth forklarer at han tok utgang-spunkt i seg selv da han designet kolleks-jonen og legger til at han har vært heldig og fått økonomisk hjelp hjemmefra.

–Jeg tar alltid utgangspunkt i klærne jeg selv bruker og pleier å se etter feil og mangler som jeg kan forbedre i Norwe-gian Couture, sier Myrseth.

SER PÅ OFW SOM EN STARTARENAGründeren er godt fornøyd med å få vise kolleksjonen sin på Oslo Fashion Week, men sier samtidig at han ser på Oslos moteuke som en startarena.

–Hvis man vil satse stort må man nok bevege seg mer inn på det internasjonale markedet som Stockholm eller Køben-havn Fashion Week, sier Marseth som heller ikke legger skjul på at OFW er en god arena for norske designere.

IMPONERENDE URBANT DESIGNPå første rad sitter ungdommene Celine Vo (14), Marie Nustad (15) og Nicolas Perez (14). Alle tre er imponert over de-butvisningen.

– Klærne hadde rette og fine linjer. De gav uttrykk av å være urbane samtig som de var tradisjonelle og konservative, sier Vo.

Nustad og Perez synes det var kult at designeren hadde brukt farger. Nicolas Perez inrømmer at han er kresen i klesve-ien, men at han absolutt kunne tenke seg å kjøpe noen av plaggene .

– Mange av plaggene bestod av ba-sisplagg, som man altså kan bruke i for-skjellige sammenhenger, forklarer Perez.

Alle tre er imponerte over at designer-en bare er 23 år og student.

– Det er veldig imponerede at han er så ung og likevel har klart å markedsføre seg så bra, sier Vo og legger til;

– Det er stort å ha et show på Oslo Fashion Week i en så ung alder.

Finans-student debuterer på Oslo Fashion Week

TEKST THEA ROLL RAKENG FOTO PRIVAT

Mote. Gründer Johannes Marseth (23) har tatt merket Norwegian Couture fra idéfase til moteuken i Oslo på kun ett år.

studentbudsjett

Mat & drikkeSelv om det sies at studenter skal leve på utvannet havregrøt og spagetti med ketchup, må man kunne gå ut å spise av og til. Mange restauranter tilbyr studentmenyer eller rabatter. Sjekk ut dette i din hjemby.Er du tatt av caffe latte-bølgen og bare må ha en dobbel latte hver mor-gen for å fungere resten av dagen? Vel, i så fall, benytt deg alltid av kaffe-kort. De fleste caféer har denne ordningen, og en gratis kaffe i ny og ne hjelper på lommeboken.

Undersøk hvor det finnes utesteder og barer med hyggelige priser hvis du skal ut å svinge deg en kveld. Sannsynligheten er stor for at det finnes en studentbar der du bor.

Tips: Gå inn på hjemmesiden www.studentkatalogen.no og få en oversikt over hva restaurantene der du bor har å tilby studenter på budsjett. Registrer deg på www.groupon.no og motta diverse restauranttil-bud på mail. På Groupon finner du også mange andre tilbud som for eksempel ansiktbehandlinger, tannblekingssett til hjemme-bruk, hairextensions og mye mer.

De forskjellige velvære-skolene og hjemmesidene tar utgang-spunkt i tilbud over hele landet. Finn de beste tilbudene der hvor du bor og unn deg selv litt hverdagsluksus!

ShoppingTrender kommer og går og det er ikke alltid økonomien klarer å henge med i svingene. Oppsøk en vintagebutikk , søk på Finn.no eller ta en tur innom Fretex for å sikre deg det siste «it-plagget». Dette er både miljøvennlig og et rimeligere alternativ når du vil friske opp garderoben.

Gå inn på hjemmesiden www.littluksus.no og lån deg en Chanel 2.55 for 600 kroner. Dette er et billig og smart alternativ for deg som har veskekrise og skal på en spesiell fest eller et arrangement. Nettsiden har et hav av vesker å velge mellom, og du kan selv bestemme hvor lenge du vil leie vesken.

Det er veldig sannsynlig at det som er på moten akkurat nå også har vært populært før. Kanskje mamma eller bestemor har noen gamle skatter på loftet? Det er verdt å ta en titt!

Rydd i klesskapet ditt og rensk ut plagg du synes er fine, men aldri bruk-er. Inviter 5-6 venninner og arranger en byttekveld. Dette er en fin måte å oppdatere garderoben på. Helt gratis er det også.

Tips: Fretex har utviklet egne butikker under navnet; Fretex Uni-ka. Disse butikkene konsentrerer seg om mote og trender, og har førsterett på hovedlageret når plagg blir valgt ut til butikkene.

Når du studerer må du ofte prioritere skolebøker, kalkulatorer og annet skolemateriell i stedet for et frisørbesøk eller en deilig massasje. Det er nettopp disse små tingene i hverdagen som kan utgjøre den

store forskjellen når det gjelder velvære.TEKST THEA ROLL RAKENG FOTO FLICKR


SURFEKUNST I MAROKKO

I januar/februar var det duket for surfetur til Marokko for studenter fra BI i Oslo. Sammen med studenter fra andre steder i Norge skulle vi sammen op-

pleve både sol, sene kvelder og ikke minst surfingens kunst. Hvordan ser egentlig en ukes surfetur for BI-studenter ut i praksis?

«Med bølger i verdensklasse, overnatting med perfekt beliggenhet, et deilig klima og hyggelige mennesker å dele eventyret med, garanterer vi en spennende, sosial og uforglemmelig opplevelse! Og det beste av alt er at hele oppholdet er tilrettelagt så alt du trenger å fokusere på er surfing og sosial hygge»Lapoint.no

Med disse ordene i bakodet var forventningene store denne lørdagen i slutten av januar, da vi tripper ut av flyet og kjenner varmen slå mot oss på flyplassen i Aga-dir, Marokko. Med kuldegrader og snø friskt i minnet, setter denne følelsen stemningen for resten av uken.

BØLGENE BESTEMMER TIMEPLANENDe portugisiske instruktørene, Samuel Pereira, Joao Durao, Papù, Filip Ericeira og marokkanske Abdul-lah er surfere på hvert sitt nivå, og jobber på Lapoint i Marokko fra oktober til mars. Det er vanskelig å beskrive disse guttene, utover det faktum at de er, lever og puster surfing. Sammen med norske Ine Haugen og campsjef Marie Hermansson utgjør de staben på Lapoints surf-camp i Marokko. Når vi ankommer Lapoint har de alle vært her i fire måneder, hvor dagene blir bestemt av værmeldinger og tidevann. Dette er også grunnen til at dagene varierer for oss kursdeltakere her nede, da tidspunkt for surfekursene varierer i takt med vind og tidevann.

– Jeg sjekker værmeldingen hver kveld og morgen, for å hele tiden kunne planlegge neste dags opplegg, leksjoner, og hvilken strand som passer best for grup-pens nivå. Slik får vi tilpasset hver dag og leksjon til ulike grupper, forteller instruktør Samuel. Han har surfet siden han var barn, og konkurrerer profesjonelt i som-mersesongen.Surfing på en uke, er det mulig?

Surfelivet virker tiltrekkende på mange når man ser bilder av blågrønt vann, skummende bølger, sol og salt-vann. For de fleste av oss virker det mer eller mindre uoppnåelig, vanskelig og forbeholdt de innfødte på Ha-waii og skuespillerne i Blue Crush. Er det mulig å mestre surfing på kun syv dager?

– Mange har et inntrykk av at det er nærmest umulig å lære seg å surfe på en uke, men med målrettet tren-ing og tips fra oss ser vi at nærmest alle mestrer det mer eller mindre. For å bli god er det naturligvis nødvendig med en god del trening, men de fleste skaper et godt grunnlag som man kan bygge videre på, forteller sur-feinstruktør Samuel.

«LET´S SURF»Det er søndag, og klokken er 10.00. Frokosten er fortært, kaffen er drukket, og en gjeng smått slitne BI-studenter er klare for å ta fatt på ukens oppgave; å lære seg surfing. På takterassen avholdes ukens første teori-kurs av Sam-uel og Joe, som informerer om sikkerhet og teori rundt surfing. Deretter er det klart for aksjon, og etter å ha fått utdelt hvert vårt surfebrett og våtdrakt, er vi på vei ned til stranden. Med fem minutters gange til strandkanten er det en smal sak, og innen klokken slår 12.00 er vi i full gang med dagens surfeleksjon på stranden. Etter op-pvarming, litt teknikktrening og gjennomgang av ulike sikkerhetsregler er vi klare for å prøve ut ferdighetene i vannet. Papú´s stemme ljomer utover Panorama beach; «Let´s surf people!». Og idet vi griper brettet under ar-men og løper ut i havet med solen i øynene, tenker vi på noe vittig; Klokken er 12.30, og flesteparten av våre medstudenter tilbringer mest sannsynlig sin tid akkurat nå i kø på Amigo, venter i heisen, jobber på biblioteket, leser på lesesalen, eller tilegner seg kunnskap i form av en givende forelesning. Den tanken får det hele til å føles, om mulig, enda bedre. »

TEKST & FOTO PIA SEEBERG


TØRKETROMMELEFFEKTEN AVTAREtter forholdsvis mange timer med både prøving og feiling, begynner både teknikken og prestasjonene å bli bedre. Jeg observerer et klart, blått hav med utal-lige hoder og tilhørende hvite brett jobbe seg frem og tilbake, frem og tilbake. Noen med bølgene, andre ikke. Men det er nå vi begynner å innhente mestrings-følelsen, etter hvert som én student etter en annen klarer å stable begge bena på brettet, samt flyte et par meter i samarbeid med bølgen. Noen nærmer seg til og med begrepet surfing. Tøretrommeleffekten og salt-vannsslurker begynner å bli erstattet av antydning til kroppskontroll.2,5 time kan kanskje høres kort ut, men etter mye opp og ned, bort og frem på både land og strand, blir man ganske sliten. Generelt delte vi de fleste dagene opp i to, hvor dagens første surfeøkt besto av leksjoner med hjelp fra instuktørene. Den andre økten var friere, hvor hver enkelt kunne bestemme om man ville surfe, eller gjøre andre ting som å sole seg, bade, kikke i butikker, gå turer, trene eller slappe av. Aktiv ferie eller ei, ferie

er fortsatt ferie!

OPPLEVELSERBI-studentene i Marokko gjorde flere ting enn å bare surfe. Som et lite avbrekk i surfingen tok vi på onsdagen turen til Paradise Valley. Dalen ligger en times kjøring unna Taghazout, og deretter 20 minutters gange in-nover i skogen. Dagen ble tilbrakt i skjønn natur med naturlige badesklier og klipper på opptil tolv meter som de modigste kunne hoppe fra.

MASSASJE OG MARKEDMarokko er kjent for langt mer enn gode bølger og bra vær, blant annet salg av krydder, ulike typer stoffer og skjerf, smykker og skinnartikler. Alt dette og mye mer finner man hvis man reiser til Agadir, ca 20 minutter med bil fra surfecampen. Markedet, som også kalles souk i Marokko, tilbyr alt dette og langt mer. Her kan man finne alt fra kjøtt og grønnsaker til Luis Vuitton badesko og barbiedukker i menneskestørrelse. Som en

fin avveksling fra surfing og soling kan man ta en tur til markedet, og plukke med seg ting og tang som suve-nirer, klær, pyntegjenstander og vesker. Det er defini-tivt noe for enhver smak, og vi kjøpte alt fra skjerf og vesker til dressjakker og salamandere. Her gjelder det å ta med seg prutetalentet, da en pris ofte kan snakkes ned til halvparten av utgangspunktet. Utover ulike ut-flukter fikk også mange av studententene massasje på et lite spa med beliggenhet rett over gaten for hotellet i Taghazout. Etter lange dager med uvante bevegelser og såre muskler, var det perfekt med for eksempel en times massasje til bare 200 kroner.

NÅR KAN DU REISESurfecampen i Marokko holder åpent fra midten av oktober til slutten av mars, hvor det er mulig å være med på både level 1 og 2 kurs, avhengig av hvor erfaren du er på surfebrettet. Generelt er det i gjennomsnitt hele 330 soldager i året i Marokko, og generelt mellom 18 og 25 grader midt på dagen i tidsperioden oktober til mars. Lapoint har også surfecamper andre steder i


verden, blant annet åpner deres camp i Portugal i mars og holder åpent til november. Utover dette tilbyr de også surfing på Costa Rica, i Stadt her i Norge, eller på deres luksusresort på Bali.Campen på Bali er i motsetning til de andre åpent året rundt, så man kan selv velge fritt når man ønsker å an-komme, samt hvilken pakke man ønsker.

SURFENDE FESTLØVEREn BI-student er sjeldent redd for en fest, noe som stemte også i Marokko.

– Vanligvis pleier gjestene å spise middag, for så å legge seg forholdsvis tidlig for å være opplagt til neste dag og surfeleksjonene. Vi har merket denne uken at denne gruppen er litt mer glad i en fest enn hva vi er vant til, forteller Ine som jobber på Lapoint. Hun er op-prinnelig fra Stavanger, men har bodd på surfecampen i Taghazout siden mars. Hennes jobb er å ta seg av frokost og middag i samarbeid med restauranten på hotellet, samt arrangere utflukter og være tilstede for gjestene på campen.

– Det er opp til gjestene som kommer hvordan de ønsker å tilbringe sitt opphold her, enten man vil nyte rolige kvelder og fullstendig avslapning, eller litt se-nere kvelder med fest og moro, forteller hun videre. Uten å utdype for mye skal det ikke legges skjul på at oppholdet var preget av sosialisering og BIs festmoral fra ende til annen, i skjønn forening med surfeleks-joner og strandliv. Etter hvert som dagene gikk ble vi samtidig stadig flinkere på surfebrettet, og mange ble forholdsvis gode innen uken var omme. Og selv om majoriteten ikke er klare til å ta fatt på proffkarrieren helt enda, fikk vi alle bygget et godt grunnlag!

NÆRMER OSS SLUTTENBob Marley spiller i bakgrunnen, mens solen går stille ned i sjøen. Instruktør Philip lager rytmer med afri-kanse trommer, og radarparet Sam og Joe danser en improvisert koreografi innimellom bartenderrollen. Resten av takterrassen er fylt med solbrune student-er, lykkelig slitne etter en lang dag med surfing, sol og bading. Man har en følelse av god samvittighet etter

en dag i aktivitet, mestringsfølelse etter å ha stått på en bølge eller ti, samt en rød nese som minner oss på solens tilstedeværelse fra morgen til kveld. Det går mot siste kvelden vår her i Marokko, og på hotel-let stelles det i stand til fest med både sangria, grill, musikk og fine mennesker. Stemningen er vemodig idet det går mot vår siste kveld sammen, men samti-dig forventningsfull til fest og hygge for aller siste gang på denne takterassen i den lille byen Taghazout. Idet vi står og ser utover vannet og utsikten vi har beundret et utall ganger denne uken, er konklusjonen samstemt; Dette har vært en ferie vi aldri kommer til å glemme. På en uke har vi opplevd alt fra surfing, bølger og sol til nattklubber, røykpipe og limbokonkurranser, sammen med både gamle og nye venner. For vi fikk alle nye ven-ner, gode opplevelser, ny kunnskap og ikke minst ny motivasjon. Med ett virker ikke -10 grader, lesesalen, It´s Learning og arbeidskrav fullt så avskrekkende som det gjorde for 6 dager siden..

LAPOINT


TEKST & FOTO GITTE PAULSBO

Tissatrengthet og Madonnaenergi skaper god konsertstemning!

Jonas VFlere titalls hender strekkes i været. Alle har neven nesten knyttet, men unntak av peke- og langefinger. Fingrene spriker. Danner en V. Jonas V. Bergenseren som har så mye weed at han føler seg som en bladlus. Akkompagnert av mannen på mikseren, også kjent som Haakon, raserer han scenen med en energi lik Madonna. Men med større klær. Armene veiver til beaten. Fingrene danner en V. Jonas V rapper av hele sitt hjerte, på helsa løs. Tekstene til den siste mixtapen «21 gram» kastets ut i det lille konsertteltet.

by:Larm


Hanne KolstøDet er høyt under taket i nokiateltet på youngstorget. En og an-nen diger papirfirkant i sjenerte pasteller dingler ned fra den sepiabrune teltduken. På gulvet står en middels stor folke-mengde. Noen holder rundt hverandre. Noen ser drømmende ut i luften. Noen har blanke øyne fyllt med fasinasjon. Foran dem står en stor scene fyllt med et spinkelt utvalgt rekvisitta. En hvit persienne, en gitar, noen glass, et stort keyboard, og et keyboard på størrelse med en freia sjokoladeplate. To hender. Den ene griper tak i et vinglass, den andre i en skje. Anlegget presser ut den elegante lyden av krytall. Et par leopardmøn-stete sko trår forsiktig på mikseren. Loopen går. Nytt glass, ny lyd. Leopardskoene trår igjen. Loopen går. Hendene trekker frem en sort gitar. En sort gitar med paljetter. Så høres stem-men. Stemmen til Hanne Kolstø. Stemmen er ren. Ren, kraftig og kanskje litt melankolsk. Publikumet står helt stille. Et par hoder gynger så vidt fra side til side. Musikken fyller rommet. Noen lukker øynene. Så stopper musikken. Hun som eier stem-men, Hanne Kolstø, smiler.

– Nå skal jeg spille siste sang for dere. Egentlig må jeg jævlig tisse, men det skal visst være bra å stå på scenen når man er tissetrengt, ler hun.


By:larm er de tre dagene i året hvor bransjen har lov til å utilslørt digge seg selv og hverandre. Montee stiller noe motvillig opp.

– By:larm spiller man på ut av nød-vendighet. Det kommer ann på pub-likum om det blir bra. Hvis folk ikke er engasjert blir det sånn at man bare gjør det man skal gjøre på scenen og ikke noe mer, forklarer Erlend og leg-ger til at festivalen er livligere i år enn tidligere:

– Folk er betraktelig mer drita!

Ikke nevneverdig smarteMontee er ikke akkurat et garasjeband og med bakgrunn fra blandt annet JR

Ewing, Furia og Kill er det ikke rart musikkpressen omtaler de som en supergruppe. Men flinkiser, det er de hvertfall ikke:

– Vi er ikke mentalt tilbakestående, men flinkis-begrepet eksisterer bare fordi enkelte har noe å tjene på å omtale band som det. Vi er ikke in-tellektuelle bare fordi vi ikke har ek-sosannlegg i ræva, ironiserer Anders.

– Vi er ikke et band som preges av et spesielt høyt intellekt, forsikrer Erlend. Men vi er et band som balanserer på en knivsegg. Det skal være på grensen til døvt, uten å ramle ned på den andre siden.

- PÅ GRENSEN TIL DØVT

TEKST KATHRINE OPSETH FOTO GITTE PAULSBO

Montee beskrives som flinkiser og intellektuell pop. I følge seg selv er de ikke spesielt glupe.


I det jeg skulle til å sette i gang med å skrive ned nok en sliten fyllehistorie, og igjen legge ut i det vide og brede om en el-ler annen stjerneopptreden fra sengehalmen, slo det meg at disse natteeventyrene er et langt mer merkelig fenomen enn jeg faktisk helt ønsker å tilstå.

Hver eneste helg kaster vi fra oss alt vi har av fornuft, og hiv-er i oss en flaske vin for mye. Vi drar på byen, vi møter en totalt fremmed fyr, vi prater litt og kliner litt, før vi tar han med oss hjem. Kanskje til og med hånd i hånd. Vi river klærne av hverandre, utveksler spytt og andre kroppsvæsker. Før vi avslutter det hele, på helt naturlig vis, med å putte hverandres kjønnsorgan inn i munnen. Deretter kan det hende man benytter anled-ningen til å hilse på hverandre, hvis man har tid. Også snakkes man aldri igjen.

I utgangspunktet et helt OK tidsfordriv, mens man likevel venter på at drømmemannen skal finne ut at man sitter å venter på han. Men i edru til-stand, klokken tolv på en van-lig onsdag, fremstår det hele relativt absurd. For jeg er jo ikke voldsomt gira på å ta meg en tur ned Karl Johan i skriv-ende stund, for å slikke litt på så mye som fingeren til en fremmed mann. Men gi meg lørdag, og en flaske vin, så tar jeg helt ukritisk med meg to-talt fremmede hjem, og putter hva som helst i munnen.

Og når lørdagen går mot søndag, ligger man der plut-selig, - kliss nakne, omslynget i hverandres svette kropper. Du og den fremmede karen du dro med deg fra en eller annen bardisk, fordi han hadde en helt OK hårsveis. I den samme sengen som du kvelden før hadde en fin samtale med moren din på telefon, ligger nå Kristoffer, eller Magnus, el-ler Tobias å tar deg på steder moren din ikke har sett siden du var fem, og som selv ikke legen din får tilgang til med mindre det er absolutt nødv-endig.

I takt med at alkoholen fors-vinner ut av kroppen, forsvin-ner også den fremmede karen. Og det samme gjør alle tanker om å sees igjen. For det skal

man jo liksom ikke. Så til tross for at sengetøyet ditt lukter stramt av mann, og at sokkene han antagelig fikk av beste-moren sin til jul ligger igjen på gulvet ditt, føles et lite poke på Facebook som en stor forbry-telse.

Isteden stalker vi. Vi stalker og googler til vi sitter med hele familietreet hans i fanget. I løpet av få sekunder vet vi hva moren hans gjør, hvordan faren hans ser ut, og hvilken fest han «attendet» forrige helg. Vi blar oss systematisk igjennom russetiden hans, lil-lebrorens konfirmasjon, og familiens sydentur til Lanzar-ote i 97’. Og noen timer senere, når man er i ferd med å innse at det kanskje får være nok, har man plutselig full oversikt over hele livet til denne fremmede karen med en helt OK hårs-veis. Alt fra tidligere idoler og barndomshobbyer, til hvem som er hans gode venner og ekskjærester. Det er ingent-ing du ikke vet. Og ikke et sted på kroppen hans du ikke har vært. Og det på tross av at du så vidt vet navnet hans, og at dere aldri skal sees igjen.

Dersom dere likevel skulle komme til å dumpe borti hverandre ved en senere anledning, er det selvsagt in-gen av dere som sier noe. Litt fordi man liksom ikke helt husker hverandre, og litt fordi det hele er så kleint at man sliter med å få puste.

Du vet riktignok at han har et arr bak det på venstre låret, og at han sliter med å få det til når han er full. Og han er full-stendig klar over at du har et stort fødselsmerke på magen, og at nattbordskuffen din er fylt opp med barnebilder av deg selv. Og ettersom du naturlig nok ikke er den eneste av dere som har Facebook, kan du antagelig også belage deg på at han har funnet ut av at håret ditt egentlig ikke er brunt, at du en gang var med i et skikkelig teit band, og at du var på familietur til Egypt i fjor.

Likevel er det som om dere ikke kjenner hverandre. Og det gjør dere jo i grunn heller ikke. Dere har bare hjulpet hveran-dre med å få tiden til å gå litt fortere, en eller annen lørdag-snatt, mellom 03.00 og 06.00. – Bill.merk desp

BILL.MRK:

DESP

Tidsfordriv

Lite jovialeFravær av intellekt til tross, vanskelig skal det være:

– Jeg liker ikke trygg musikk, forklarer Anders. Jeg tror det er en skandinavisk greie, med mye staffasje og lite innhold. Miljøet i Norge er så lite at det blir gjen-nomsiktig. Man skjønner det med en gang. Vi er nok ikke verdens mest joviale band, sånn sett.

To nye albumDe er kanskje ikke joviale av seg, men faktisk er de så flinke at de har intet mindre enn to album å utgi i 2012.

– Akkurat nå er vi kjempekreative. Vi har 15-20 skisser til nye låter nå, vi

kan lett gi ut to album. Vi gir ut ett før sommern og ett rett etter. Denne gan-gen blir det litt mer kokko og danseg-ulvorientert. Det kommer til å bli over-raskende. Musikk trenger ikke være uintelligent for å være fengende. Vi tar bort de kjipe tingene som gjør musikk fengende og bytter det ut med noe in-teressant i stedet.

Alltid fantastiske VargDE DØDE HAR DET GODT

VARG VEUMSF NORGE

Film

Ikke mange månedene etter den forrige filmen er Varg Veum igjen på lerretet, like spen-nende og sarkastisk som alltid.

Som blodfan av Varg Veum har jeg høye forventninger når jeg setter meg ned i den røde fløye-len og venter på at Varg Veum, spilt av Trond Espen Seim, skal innta kinolerretet. Denne gan-gen er han tilbake i Bergen, og denne gangen er hans samboer, Karin, mye mer involvert. Karin, spilt av Lene Nystrøm, jobber i NAV hvor hun hjelper utenland-ske tenåringsjenter som kom-mer til Norge. En kveld dør en av disse jentene, rett foran Varg, men liket blir ikke funnet før det dukker opp på havnen midt i sentrum. Varg mistenker fort at tenåringsjentene skjuler noe og det viser seg at disse blir utnyt-tet på det groveste. Vi følger Varg og Karins jakt på sannheten om hva som skjer med disse jentene. Det viser seg etter hvert at dette er et maktspill det er vanskelig å vinne over.

Det er alltid underholdende å å være vitne til Varg Veums sar-kastiske kommentarer, og hans evige spill med Hamre. Denne

FOTO: SF NORGE/ CINEMISO


gangen er intet unntak. Selv om vi aner hva som kommer til å skje dukker det opp nok over-raskelser underveis som gjør filmen like fantastisk som alt annet med Varg Veum. Trond Espen Seim spiller rollen sin fantastisk, og Bergen viser seg fra sin beste side igjen. Plottet er bra og jeg sitter klistret til lerre-tet fra start til slutt. Ingen kan si annet enn at dette er høy kval-itet. Til og med Lene Nystrøm, eller Aqua-Lene om du vil, har forbedret seg. I den forrige fil-men var hun elendig og ødela de delene av filmen hvor hun åpnet munnen, men nå begyn-ner det å sitte litt bedre. Så kom deg på kino! Eller gled deg til DVD´en kommer!

Spennende electronica fra ThorstvedtSALOMÉ

CHARLOTTE THORSTVEDTUNIVERSAL

Musikk

Å snurre andres plater er ikke lenger nok for Charlotte Thorstvedt, nå er debutal-bumet hennes Salomé ute.

Charlotte Thorstvedt har aller-ede gjort karriere som pro-gramleder på TV, modell og pop-ulær DJ, og tidlig i februar slapp hun debutalbumet Salomé. Der har hun samlet sine egen-produserte låter, samt noen som er gjort i samarbeid med Nils Noa, David Sense og Christian Sol. Thorstvedt har fått to gjest-evokaler med på to av låtene. Tidligere Idol-deltager, Margaret Berger, bidrar på sangen «Ar-rythmia», mens Nosizwe Baqwa synger på «Treacle».

Albumet er tydelig inspirert av Thorstvedts DJ-karriere. Låtene passer bra til en lørdag kveld på dansegulvet og de blir trolig å høre på et utested nær deg. Mindretallet av sangene er uten vokal, og for meg blir de litt kjedelige. Dog kunne de passet

FOTO: PRESSE / UNIVERSAL

bra på et rolig utested med et glass vin i hånden.

Salomé gir litt av alt og det er tydelig at Thorstvedt har talent for dette også. Miksen av rolige og mer heftige rytmer gir en fint sammensatt meny. Debutal-bumet er en spennende miks, allikevel håper jeg at eventuelt album nummer to blir en litt større overraskelse. Totalt hørt et bra album som sikkert blir godt mottatt.

Terese Steinsrud Granheim

Sjarm og ukulele

SIRI NILSEN

BY:LARM 2012

En gravid Siri Nilsen fikk et helt sirkustelt til å smile.

Like før nyttår gav Siri Nilsen ut sitt andre album «Alle snakker sant», og torsdag kveld åpnet hun by:Larmnatten i Nokiateltet på Youngstorget. Foran scenen stod folk som sild i tønne og ved dørene stod folk i kø for å komme inn. På scenen står Siri Nilsen, akkompagnert av både korister, strykere, band og kule-

mage, og når hun i tillegg drar fram ukulelen sin kan ikke pub-likumet gjøre stort annet enn å smelte. Til tross for en og annen tonebom hos koristene og noe volumkluss hos lydmannen som forsterker dette, har Nilsen stålkontroll på publikum. Med den krystallrene stemmen fremførte hun mange godbiter fra sitt siste album. Da hun avs-luttet sangen med samme navn som plata til stående applaus, hadde Siri Nilsen fått et hun-dretalls mennesker til å forelske seg på 30 minutter. Man kan vel ikke forvente mindre av ei jente som har vokst opp i Lillebjørn Nilsens gitarkasse.

Gitte Paulsbo

Jernkvinne uten verdighet på filmTHE IRON LADY

REGISSØR/FORFATTER/ARTISTSELSKAP

Film

Margaret Thatcher er elsket og hatet blant det britiske folk. Hennes motstandere har be-skyldt henne for å rasere landet, mens tilhengere dyrker henne som en av tidenes dyktigste poli-tikere. En kvinne som var den første til å innta Statsminister-rollen i en således mannsdom-inert politisk miljø.

Filmen om Thatchers liv har skapt stor debatt i hjemlandet. De konservative har beskyldt regissøren for å fokusere for mye på Thatchers seneste år, som er preget av sykdommen Alzhe-imers. Jeg skjønner dette godt. For et problem med filmen er at uansett hvor enig eller uenig du er med Thatchers politikk, blir du sittende til slutt å syntes synd på en gammel og syk dame. Noe som sikkert ikke var meningen fra begynnelsen av, men som fort ble resultatet av filmen. Men samtidig er det viktig å po-engtere at uansett hva en mener rundt dette, er dette en viktig film om det politiske livet til en av Europas mest omdiskuterte ledere i nyere tid.

Maryl Streep tolker rollen til det ytterste. Hun portretterer en sterk, men samtidig sårbar kvinne som sliter med å legge tiden bak seg. Filmen tar utgang-spunkt i den tidligere statsmin-isteres liv i dag, samtidig som bli losjet gjennom en rekke tilbakeblikk til «Jernkvinnes» glansdager. Vi får være med inn i besluttninger som preget årene. Der i blant bestemmelsen om å gå til krig om Falklandsøyene. Her møter vi en sterk og kraftfull politiker med kanskje en av ver-dens største selvtillitt.

En sterk og følelsesladd film som kommer til å fasinere og ir-ritere gjennom flere år fremover. Et must å få med seg på kino.

Didrik Skodje

Konsert

FOTO: GITTE PAULSBO


Eventyrlig fra Alcest

ALCEST, 2012PROPHECY PRODUCTIONS

Musikk

Alcest overgår alle forventnin-ger med sin nysete plate.

Alcest startet som et black-metal prosjekt i 2000. To av medlemmene i originalbeset-ningen valgte å forlate bandet i 2001, og da sto vokalist Neige igjen alene. Dette markerte en stor forandring i lydbildet, og Neige vendte seg fra black-metal til en undersjanger i al-ternativ rock, kalt shoegazing.

Les Voyages de l’Âme er den siste skiva Alcest har sluppet. I likhet med sine forgjengere er den atmosfærisk, behagelig og eventyrlig. Med én gang du hører Alcest, er det lett å fores-tille seg et eventyrlandskap, og man får assosiasjoner til skoger, daler og alt det andre fantastiske naturen har å tilby oss. Neige tok med seg trom-mis Winterhalter i 2009, ellers gjør Neige alt. Han står for gi-tar, bass, vokal og keyboard. Han har et fantastisk talent, noe som låtene i Les Voyages de l’Âme gjenspeiler.

FOTO: PROPHECY PRODUCTIONS

Forgjengerne Souvenirs d’un Autre Monde (2007) og Écailles de Lune (2010) er også veldig bra skiver, men Alcest top-per seg selv med den nye ut-givelsen. Introlåten ”Autre Temps” er et av skivens klare høydepunkter. Den er ekstremt rolig og behagelig, uten å bli kjedelig. Dette er fordi front-mann Neige har et klart syn på hvordan musikken bør flyte sammen. Gåsehudfaktoren er høy! Noe av det nye med denne skiva er at noen av låt-titlene er engelske, ikke fran-ske. Dog, tekstene er på fransk. Låten ”Beings of Light” starter like rolig som introlåten, men litt uti kommer litt av Alcests tidligere black-metal preg inn, og det uten å ødelegge stem-ningen.

Dette er et eksemplar enhver musikkelsker vil være stolt av å ha i CD-samlingen sin, uansett hvilken sjanger en må foretrekke. Alcest sin musikk kan alle like, tro det eller ei. Les Voyages de l’Âme kan fort bli en av de beste utgivelsene i hele 2012.

Martine Bergli Hanevold

Lars Vaular på Sentrum Scene

LARS VAULAR

SENTRUM SCENE, 2012

Konsert

Jernkvinne uten verdighet på film

Det er noe magisk ved Sentrum Scene. Selv det mest tonedøve fylleræl blir fantastisk, og man trenger ikke lete lenge for å oppdage bergensbølgen når Lars Vaular entrer rommet.

Det er ikke mye som vitner om intelligens i hverken musikken eller tekstene, men det blir snarlig tilgitt. Det skal mer enn vodka og redbull til for å få un-dertegnede til å synge på grell

bergensdialekt og hoppe opp og ned som en peyoteruset indianer, men det er noe ved denne anmasende hordalend-ingen som får deg til å tenke «Det kan hende jeg dør av hjertearytmier nå… Og det er egentlig helt okey».

Det finnes bare en mann i verden som kan gjøre noe musikalsk ut av skarre-r, og det er simpelthen vakkert å se vok-sne mennesker oppføre seg som sukkerspeeda barnehagebarn. Da han omsider, etter å ha spilt kostbar i en time, spilte “rett opp og ned” var det som å være i disneyland, dyrehagen og på sirkus på en og samme tid. Hvis

du er for lat til å danse, så er det greit, for gulvet gynger så mye at du spretter rundt enten du vil

eller ikke. Det er vanskelig for en elitist å finne rasjonelle argu-menter for å like Lars Vaular. Alt,

absolutt alt, taler i mot. Men det er bare ikke til å unngå.

Kathrine Opseth

FOTO

: NRK P3 / FLIC

KR

LMFAOLMFAO lager en særegen form for smittende elektronisk hiphop, som de selv liker å kalle ”Party Rock”. Musikken er spesielt designet til fest-ing og klubbing, og konsertene deres er kjent for være en eneste stor fest fra ende til annen.Spektrum, Oslo, 20/02

Protestdager: Kapitalisme i kriseI kjølvannet av krisen ser vi sosialt og politisk opprør. Arbeidsledigheten i Europa er stigende, og Wall Street okkuperes. Likevel har man proble-mer med å artikulere et alternativ til det rådende systemet. Noen børster derfor støv av Marx, men finnes det ikke nyere alternativer til kapitalis-men? Samfunnet tar debatten.Kvartetet, Bergen, 23/02

TRYGDEKONTORET Trygd Across Norway Tour 2012 Programledelsen ved Thomas Selt-zer har loset oss gjennom en meget vanskelig tid med stø hånd og ikke minst et kompromissløst kritisk blikk. Til våren tar han med seg Leo Ajkic, Trygdebeistet, Heine Fjordland og en rekke spennende gjester både med og uten instrument for en tour de force rundt i det ganske land.Rockefeller, Oslo, 23/02

KAPTEIN POPKAPTEIN POP kliner til med nok en trippelkonsert fylt med god stemning og fantastisk musikk. Du får oppleve pop/rock-bandet The Lionheads, indiepunk-rockerne Vanity Vanished, samt undergrunsbandet Autonomia.Chateau Neuf, Oslo, 23/02

#munchmuseet #party #livetweetDJ, omvisninger i utstillingen, vide-ovisninger av Munchs egen film – sist vist på Centre Pompidou i Paris, livetweets, åpen bar/café med ølservering til glade priser.Munchmuseet, Oslo, 23/02

Fotoutstilling «Got Milk»Øystein Bjerke inviterer til fotoutstill-ingen «Got Milk» i samarbeid med Choice Hotels. Her presenteres en ekspressiv serie portretter av både kjente og mindre kjente fjes. Bildene foregår i en levende og surrealistisk setting, nemlig i en storm av melk!Royal Christiania Hotel, Oslo, 24/02

NICO DJAM Promotion, Knirckefritt og EMI

Music feirer releasen av Nico D sitt debutalbum “Coming In From The Cold”. Nico D slo gjennom i 2009 da han fikk en stor hit både i Norge og på Jamaica med ”Ruff Times”. Låten gikk til topps på Jamaicas offisielle hitliste. Denne kvelden kan du også høre nye låter fra Sisi, Admiral P, Her-reløse og Jaa9&OnklP!Rockefeller, Oslo, 24/02

M83Anthony Gonzales er endelig klar med oppfølgeren til mesterverket “Saturdays = Youth” fra 2008. Med “Hurry Up, We’re Dreaming!” har franskmannen overgått seg selv med sin fantastiske drømmepop. Sentrum Scene, Oslo, 24/02

Protestdager: Laurdagspils med Knut NærumEndelig kommer Knut Nærum til Stu-dentersamfunnet. De fleste kjenner Nærum best fra NRKs Nytt på nytt, men han har også skrevet en rekke bøker. De to siste voksenbøkene er Sitt ned og hold kjeft, en antiselvtil-litsbok, og Ø som parodierer norske forfattere.Kvartetet, Bergen, 25/02

tUnE-yArDsTune Yards har gitt ut to strålende album og spilte på Øya ifjor. Endelig får vi en klubbkonsert med dette nydelige eksentriske bandet til Oslo. tUnE-yArDs er Merill Garbus, et enkvinnesorkester som blander folk og pop med R&B, blues og hjemmes-nekrede, afrikanskinspirerte rytmer.Blå, Oslo, 25/02

WILCOJeff Tweedy & co. leverte en gnis-trende konsert på et utsolgt Sentrum Scene i mai i fjor og nå tar de turen tilbake med et kritikerrost nytt album i bagasjen! Mye har skjedd siden Tweedy skilte lag med Uncle Tupelo og Jay Farrar og Wilco har vokst til å bli et av vår tids virkelig store og in-novative rockeband.Sentrum Scene, Oslo, 26/02

THE JAYHAWKS Det alternative countryrockbandet fra Minneapolis har alltid hatt mange fans her i landet med sitt gnistrende samspill og flotte harmonier.Rockefeller, Oslo, 28/02

Kaizers OrchestraKaizerne er ute med singel nummer to fra det kommende albumet “Vio-

leta Violeta volume 2” og etter en maktdemonstrasjon i et smekkfullt Oslo Spektrum i våres er Sentrum Scene stolte over å ha de tilbake.Sentrum Scene, Oslo, 29/03

GLØSMESTERSKAPET 2012Det er tid for kamp – Gløshaugens smarteste linjeforening skal kåres. Det årlige Gløsmesterskapet i In-geniørspillet går igjen av stabelen, og Tekna inviterer til et forrykende Game Show i Storsalen på Samfundet.Samfundet, Trondheim, 01/03

THE YOUTH The Youth spiller vakker indie pop som treffer deg midt i hjertet, og kan sammenlignes med band som Radio-head, Gayngs, og Beach House.Samfunnet, Trondheim, 02/03

TIRSDAGSQUIZ Hver tirsdag blir det avholdt quiz for alle bedrevitere og allmennkunnska-psnerder der ute. Det er fine premier til de to beste lagene hver kveld, samt en sjanse til å bli semesterets storvinnere og mottakere av en fan-tastisk premie!Samfunnet, Trondheim, 06/03

BT-debatten: Heroinbyen BergenI løpet av de siste syv årene har over hundre mennesker dødd av over-dose i Bergen. Er Bergen i ferd med å tape kampen mot rusproblemene? Hva skal til for å snu utviklingen, og hvordan kan vi bedre situasjonen for rusmisbrukerne?Kvartetet, Bergen, 07/03

Det litterære KvarterDenne høsten har de rød-vinsdrikkende kulturengasjerte kvinnene på førti pluss blitt stemplet som kulturkjerringer. Samtidig vet vi at det er damene som leser mest – og slettes ikke bare bøker av kvinnelige bestselgere. Er derfor all skjønnlitter-atur kvinnelitteratur, eller finnes det noen «objektive» kriterier for denne uglesette kategorien? Hvorfor har ikke «mannelitteratur» samme sta-tus?Kvartetet, Bergen, 08/03

ØLFEST MED LIDOLIDO Tradisjon tro arrangerer Samfundet nok en gang Ølfestival på huset. Alle lokalene transformeres til forskjel-lige land, og du kan dra på verden-somseiling i kulinariske opplevelser (nesten) helt tørrskodd. Underhold-ningen står LidoLido for på Klubben.

Samfunnet, Trondheim, 09/03

GabrielleGabrielle er årets hitmaker med to A-listinger på P3, først med sommer-hiten ”Ring Meg”, så med ”Bordet”. I tillegg troner hun listen som årets meste spilte norske artist i WIMP og var nominert til Spellemann i katego-rien årets hit. 2. mars slippes debut-plata ”Mildt sagt”. I denne forbind-else holder hun konsert i Oslo.Rockefeller, Oslo, 09/03

El CacoMed tykke, brautende riff og tidvis perfeksjonert meloditeft har El Caco laget et navn for seg selv blant de de store rockebandene i Norge. Til fryd for rockerne i landet er bandet er i ferd med å slippe sitt sjette album, der de legger listen høyere enn noen gang! «Hatred, Love & Diagrams» skal være et riffbeist av en plate, så om ikke solen har begynt å tine de kalde kroppene våre innen 9.mars, kommer El Caco til Hulen og fik-ser det med litt Heat Heat!Hulen, Bergen, 09/03

Norges CD- og PlatemesseMeter på meter med stands. Her kan du finne en sjelden CD, yndlingsplata på vinyl og masse annet spennende. Som vanlig er det forventet platesa-mlere fra nær og fjern for å se på det store utvalget i vinyl, cd-er og dvd-er. Messa er åpen for selgere fra kl. 08.00 og for publikum fra kl 10 til 15. På messa viser VG-journalist Børre Haugstad utstillingen ”PUNK Topp 100”, hvor plateomslag på noen av vår tids mest verdifulle sin-gleplater stilles ut. Rockefeller, Oslo, 10/03

Kultur- og Næringsdagen 2012En heldagskonferanse i regi av stu-denter ved Kultur og Ledelse på Handelshøgskolen BI. Med fore-drag fra Aksel Kolstad, Heather MaitlandNicolas Ind, Donatella De Paoli ogSvanhild Sørensen. Senere på kvelden blir det konsert med Casa Murilo.BI Oslo & SHNAS, 23/03

Kan Morten Ramm fylle Spektrum?Morten Ramm har et mål for 2012 – å fylle Oslo Spektrum! Kan den unge outsideren fra Tønsberg nå drømmen til enhver norsk komiker: å fylle Oslo Spektrum til randen? Ja det kan han!Spektrum, Oslo, 24/03

Jarle Bernhoft med band Jarle Bernhoft er kritikerrost som komponist, låtskriver og vokalist. Men mest av alt er live-fenomenet Bernhoft kjent for sin unike evne til å forbløffe og fortrylle sitt publikum når han står på scenen. Spektrum, Oslo, 14/04

STUDENT+Vi holder deg oppdatert på hva

som skjer i din studentby

38 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 22. FEBRUAR 2012STUDENTLIV

KULTURKALENDER / Dette skjer i Norges største tre studentbyer / feb-mar

M83 kommer til Sentrum Scene den 24. februar

TEGNESERIE av Hanne Sigbjørnsen / tegnehanne.blogg.no SUDOKU av printsudoku.com

Very easy

8 5 7

2 1 7 4 9

9 2 3 8

1 7 5 9

4 9 6

4 7 6 8

6 9 1 7

9 3 4 2 5

3 4 9

Easy

1 8 9

4 5 1 2

3 2

8 7 3

9 4 6 5

6 9 2

8 7

4 3 9 2

6 1 4

Medium

8 4 1 3

7 8 4

3 7 6

2 7 5

5 6

9 3 6

1 9 4

6 5 2

8 3 2 9

Hard

9 4

8 3 1 6 9

6 5

4 6 3 9

3 8

7 4 1 2

7 2

4 1 9 7 6

5 7

Very hard

6

7 9 5 8 3

5 2 8

5 7 1

6 9

1 3 4

3 5 4

2 8 6 1 5

4

Magic Sudoku

3 2

9

1 6

8

4

7 5

c!2005-2012 http://www.PrintSudoku.com Sudoku #2396

Regel: Det samme

tallet (fra 1 til 9) kan ikke

gjentas vannrett, lod-

drett eller innenfor noen

av de ni «boksene».

INSIDES TEGNESERIEMAKER BLE «ÅRETS BLOGGER»BLOGG: 14.februar arrangerte Vixen Magazine sin årlige Blog Awards på Folketeateret i Oslo. Her ble de beste bloggerne kåret, hvorav Hanne Sig-bjørnsen med bloggen Tegnehanne.no stakk av med den gjeveste prisen «Årets Blogger», skriver Side2.no. I bloggen skildrer hun livet sitt og sine

tanker i en blanding av tekst og tegne-serieformat, med en god dose sarkas-me og humoristisk tone. Signjørnsen er også INSIDEs tegneseriemaker. – Jeg er helt skjelven, sa hun fra scenen etter sin takketale. Premien var nemlig en diamant verdt 80.000 kroner.

/39STUDENTAVISEN INSIDE / STUDENLIV / ONSDAG 24. AUGUST 2011

MANDAG06.00 Democracy Now!08.00 Frokost09.00 Studentnyhetene09.03 Skumma Kultur10.00 Studentnyhetene10.03 People Love Music11.00 Studentnyhetene11.03 A-lista12.00 Snakker ikke norsk19.00 Bra Trommis20.30 Sort Kanal21.30 Get to Know Grime22.00 Goodshit23.00 The O & Jo Show00.00 Overkill

TIRSDAG06.00 Democracy Now!08.00 Frokost09.00 Studentnyhetene09.03 Skumma Kultur

10.00 Studentnyhetene10.03 Ry10.30 Grenseløst11.00 Studentnyhetene11.03 Du skulle ha vært der12.00 Radio Nova Highlights

ONSDAG06.00 Democracy Now!08.00 Frokost09.00 Studentnyhetene09.03 Skumma Kultur10.00 Studentnyhetene10.03 Tekst behandlings-programmet11.00 Studentnyhetene11.03 UD11.30 Rabarbra12.00 Studentradiolista19.00 Kvegpels20.30 Country Barn21.00 Spillmatic

22.00 Funkiga Timmen23.00 Neu00.00 Når det rykker i støyfoten

TORSDAG06.00 Democracy Now!Til 07:0008.00 Frokost09.00 Studentnyhetene09.03 Skumma Kultur10.00 Studentnyhetene10.03 Nova Noir12.00 Det Fiktive SelskabFREDAG06.00 Democracy Now!07.00 Spillmatic08.00 Du skulle ha vært der09.00 Studentnyhetene09.03 Skumma Kultur10.00 Studentnyhetene10.03 Opplysningen 99.3

11.00 Studentnyhetene11.03 Nyhetsfredag12.00 Radiotjenesten12.30 Skallebank19.00 Gymtimen20.00 Nova Nedstrippa21.00 Magic Beat21.30 Nova Amor22.00 Musikk, Dans og D.00.00 XO Hiphop

SØNDAG00.00 Novanatt07.00 Opplysningen 99,3 (R)08.00 Ry08.30 Grenseløst09.00 Det Fiktive Selskab10.00 Snakker ikke norsk14.00 Rabarbra14.30 Stang ut15.00 Sorgenfri16.00 Poplogg

STUDENTRADIOEN I OSLO Lytt til «Radio Nova» på FM 99,3

MANDAG07.00: Morgenmusikk08.00: Frokostblanding10.00: Alternatip11.00: Skumma Kultur12.00: Hodgepodge13.00: Jazzonen14.00: Radio Puddefjord18.00: Radio Tamil19.00: Radio Puddefjord21.00: SriB-podcasts

TIRSDAG07.00: Morgenmusikk08.00: Frokostblanding10.00: Klassisk Avsporing11.00: Bulldozer12.00: Hardcore13.00: Dønn i Støtet14.00: Radio Puddefjord18.00: Radio Tamil19.00: Radio Puddefjord

21.00: SriB-podcasts

ONSDAG07.00: Morgenmusikk08.00: Frokostblanding10.00: Soft Science11.00: Venstreparty12.00: Fuzz13.00: Aggresso!14.00: Radio Puddefjord18.00: Radio Tamil19.00: Radio Arbeidet21.00: SriB-podcasts

TORSDAG07.00: Morgenmusikk08.00: Frokostblanding10.00: Utenriksmagasinet Mir11.00: Kinosyndromet12.00: Plutopop13.00: Fotball på boks14.00: Radio Puddefjord

18.00: Radio Tamil19.00: Radio Puddefjord21.00: SriB-podcasts

FREDAG07.00: Morgenmusikk08.00: Frokostblanding10.00: Democracy Now11.00: Smak12.00: Radio Eldrebølgen12.30: Homegrown19.00: Voz Latina21.00: Alternatip (R)22.00: Kollektivtrafikk (R)23.00: Fuzz (R)00.00: Aggresso! (R)

LØRDAG07.00: Morgenmusikk08.00: Frokostblanding (R)10.00: Democracy Now11.00: DNSRL

12.00: Vatikanet13.00: Ordet på gaten14.00: Radio Puddefjord17.00: Radio Tamil21.00: Plutopop (R)22.00: Poprevyen (R)23.00: Dønn i Støtet (R)00.00: Alternatip (R)

SØNDAG07.00: Morgenmusikk08.00: Frokostblanding (R)10.00: Democracy Now11.00: Brunsj12.00: Poprevyen13.00: Undikken14.00: Voz Latina19.00: Radio Arbeidet21.00: Akademia23.00: Klassisk Avsporing (R)00.00: Jazzonen (R)

STUDENTRADIOEN I BERGEN Lytt til «SRIB» på FM 96,4/107,8

MANDAG07.00: Mornings09.00: Feber11.00: Uillustrert Vitenskap12.00: Nesten Helg14.00: Lydsjokket16.00: Alle elsker mandag17.00: Livsstilsmagasinet U.18.00: Tweed19.00: Studentradiolista20.00: Globus21.00: Irie Radio22.00: Live

TIRSDAG07.00: Lydsjokket09.00: Sportsidiot10.00: Livsstilsmagasinet U.11.00: Tweed12.00: Alle Elsker Mandag13.00: Globus14.00: Hittegodsklinikken15.00: Perrong Perrong16.00: Fakta på Laurbær17.00: Påtirsdah18.00: Blyforgiftning20.00: Bokbaren21.00: Katarsis

22.00: Feber

ONSDAG07.00: Mornings09.00: Fakta på Laurbær10.00: Lydsjokket12.00: Katarsis13.00: Bokbaren14.00: Hagelangs15.00: Farfisa Speedster16.00: Globus17.00: Ctrl+Alt+Del18.00: Internettet19.00: Uillustrert Vitenskap20.00: Perrong Perrong21.00: Vinyl22.00: Livsstilsmagasinet U.23.00: Hittegodsklinikken

TORSDAG07.00: Live09.00: Hittegodsklinikken10.00: Nesten Helg12.00: Perrong Perrong13.00: Irie Radio14.00: Live16.00: Uillustrert Vitenskap17.00: Filmofil

18.00: Livsstil magasinet U.19.00: Sportsidiot20.00: Fakta på Laurbær21.00: Alle Elsker Mandag22.00: Tweed23.00: Hagelangs

FREDAG07.00: Sportsidiot08.00: Perrong Perrong09.00: Vinyl10.00: Filmofil11.00: Alle Elsker Mandag12.00: Katarsis13.00: Bokbaren14.00: Irie Radio15.00: Nesten Helg17.00: Feber18.00: Feber19.00: Ctrl+Alt+Del20.00: Internettet21.00: Hittegodsklinikken22.00: Technovikingene

LØRDAG07.00: Nesten Helg09.00: Studentradiolista10.00: Farfisa Speedster

11.00: Livsstilsmagasinet U.12.00: Mornings14.00: Globus15.00: Uillustrert Vitenskap16.00: Fakta på Laurbær18.00: Ctrl+Alt+Del19.00: Internettet19.00: Horror Night21.00: Irie Radio22.00: Technovikingene

SØNDAG07.00: Hagelangs08.00: Studentradiolista09.00: Ctrl+Alt+Del10.00: Internettet11.00: Tweed12.00: Mornings14.00: Selveste Palmehaven15.00: Sportsidiot16.00: Vinyl17.00: Katarsis18.00: Bokbaren19.00: Lydsjokket21.00: Live23.00: Vinyl

STUDENTRADIOEN I TRONDHEIM Lytt til «Radio Revolt» på FM 100/106,2

STUDENTRADIOFRA NORGES 3 STØRSTE STUDENTBYER

_____________________________Anton er ånden som går på BI. 464 år og konter fremdeles årsregnskap

…rundt halvparten av Fadderul-lan havnet på legevakten etter en våt kveld.

...SBIO-styret ikke møtte opp til sin egen fest under fadder & crew-festen.

...rebusløpet handlet kun om sex og alkohol.

... minst 20 er bekreftet med klamydia hittil i fadderuken.

...BUFF-sjefen har fått herpes 1 og 2 etter rebusløpet.

...vaskedamen på studentkroa vurderer å slutte, etter for mange vors i gangen.

...tidligere redaktør måtte dra fra arbeidshelg, for å rekke en våt bygdefest. WTF?

...ny ansvarlig redaktør er bleie-skiftearbeider i fadderuka.

...INSIDE søker nye journalister med og uten klamydia.

...de nye studentene varierer fra 1 til 10 på skalaen.

...BSN fortsatt er turn-off.

...at kommunikasjonsavdelingen er skolens største Facebook-horer.

...kulturredaktør har klart å komme seg ut av skapet og inn på INSIDE-kontoret.

_________________________Har du hørt noe?

Tips Anton på [email protected]

KULTURKALENDERRETROROCKETHvor: Hulen, BergenNår: 20/8 POSTGIROBYGGETHvor: Hvalstranden, AskerNår: 23/8 TAPPEKURS VED SVFFHvor: U1, Blindern, OsloNår: 23/08

KAMPEN OM ORDFØRERKJEDETHvor: Chateau Neuf, OsloNår: 23/9 LINJEDAGHvor: BI, OsloNår: 24/8 SEXHIBITIONHvor: Rockefeller, OsloNår: 24/8 til 28/8 ID: 18 TRONSMOSBAKGÅRDSSALGHvor: Kr. Augustus gt. 19, OsloNår: 25/8 til 27/8 KAMPEN OM TIGERSTADENHvor: Blindern campus, OsloNår: 25/8 JAZZJAM I BOKCAFÉENHvor: Betong, OsloNår: 25/8

COCKTAILPARTYHvor: SHNAS, OsloNår: 26/8

FESTNINGEN 2011Hvor: Akershus festning, OsloNår: 26/8

CASA MURILOHvor: STUDiO, OsloNår: 26/8 DATAROCKHvor: Folken, StavangerNår: 26/8 ID: 18 WEST SIDE STORYHvor: Chateau Neuf, OsloNår: 26/9 RETRO STEFSONHvor: Hulen, BergenNår: 26/8 RUBMLE IN RHODOS + UNGDOMSKULENHvor: Teglverket, BergenNår: 26/8 BARE EGIL BANDHvor: Samfundet, TrondheimNår: 27/8 ID: 18 DEN STORE FESTENHvor: Chateau Neuf , OsloNår: 27/8

FRANK ZNORT QUARTETHvor Blå, OsloNår: 28/8 ID: 20

FROKOST MED FRANKHvor: Studia, BergenNår: 30/8

A CURE FOR EVERYTHING BUT NOT FOR EVERYONEHvor: Tegelverket, BergenNår: 30/8

KULTURHvor: Studia, BergenNår: 30/8

PARTIDEBATTHvor: Grang Selskaps loka-ler, BergenNår: 31/8

VERONICA MAGGIOHvor: Samfundet, TrondheimNår: 02/9 «utsolgt» ID: 18

UGRESSHvor: Parkteateret, OsloNår: 03/9 ID: 18 FOLKENQUIZHvor: Folken, StavangerNår: 06/9

KONSERVATIV DYPDYKKHvor: Tegelverket, BergenNår: 06/9 STANDUPKLUBBENHvor: Checkpoint Charlie, StavangerNår: 07/9 KULTUR FOR FOLK FLESTHvor: Tegelverket, BergenNår: 07/9

ERIK & KRISS + NIK & JAYHvor: Rockefeller, OsloNår: 09/9 ID: 18 MOE + ANDRÉ BORGENHvor: Revolver, OsloNår: 12/9 ID: 20VALGVAKE 2011Hvor: Studentsenteret, BergenNår: 12/9

BYE OG RØNNING - REDDER VERDEN!Hvor: Latter, OsloNår: 15/9 til 08/10

FROKOST MED FRANKHvor: Studia, BergenNår: 20/09

TIPSBAKGÅRDSSALG HOS TRONSMO BOKHANDLERDen anerkjente bokhandleren i Oslo sentrum arrangerer nok en gang sitt bakgårdssalg, med gode priser på tegneserier og bøker om design, mote og arkitektur. Ta turen innom og gjør et godt kjøp.

FØLG INSIDE PÅ TWITTER

@INSIDEBI

– Desksjefen er i Dubai

– Denne spalten kun er sidefyll

– Sushi er den nye Peppes pizza

– Den oppdaterte internetten fra BI er fryktelig dårlig

– Det kreves tre INSIDE-jour-nalister for å dra på festival, og ikke skrive et eneste ord om det.

MANDAG06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Snakker ikke norsk 11.00 Studentnyhetene 11.03 A-lista 12.00 Taffellunsj 12.30 Oppvask 19.00 Bra Trommis Nisjemusikk, intervjuer med viktige artister og grundige reportasjer. 20.30 Sort Kanal Magasin for grensespren- gende og sinnsutviklende musikk. 21.30 Dub Dubhead Mørk/basstung musikk a la dubstep, grime, uk funky, break, dancehall og hip hop22.00 Goodshit 23.00 The O & Jo Show 00.00 Overkill

TIRSDAG06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Ry 10.30 Grenseløst 11.00 Studentnyhetene11.03 Frokost med Bernt 12.00 Radio Nova Highlights

ONSDAG06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Tekst behandlings programmet 11.00 Studentnyhetene 11.03 UD 11.30 Rabarbra 12.00 Studentradiolista 19.00 Kvegpels 20.30 Country Barn 21.00 Spillmatic Blanding av hip hop og dataspill 22.00 Funkiga Timmen Én time i uka sørger Pio og Pål for sjelevarmende funk på Radio nova23.00 Neu Kunstprogram med fokus på samtid og lyd. Tema- baserte sendinger og oppdatering på den alternative kunstscenen.00.00 Når det rykker i støyfoten

TORSDAG06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Nova Noir 12.00 Det Fiktive Selskab

FREDAG06.00 Democracy Now! 07.00 Spillmatic 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Opplysningen 99.3 11.00 Studentnyhetene 11.03 Nyhets-fredag 12.00 Radiotjenesten 12.30 Skallebank 19.00 Gymtimen 20.00 Nova Nedstrippa Underholdningsprogram for live musikk med band på besøk i studio.21.00 Magic Beat 21.30 Nova Amor22.00 Musikk, Dans og Drama 00.00 XO Hiphop

SØNDAG00.00 Novanatt 07.00 Opplys-ningen 99,3 (R) 08.00 Ry 08.30 Grenseløst 09.00 Det Fiktive Selskab 10.00 Snakker ikke norsk14.00 Stang ut 15.00 Sorgenfri 16.00 Søndagskvil

MANDAG07.00 Morgenmusikk 08.00 Froko-stblanding 10.00 Alternatip 11.00 Skumma Kultur 12.00 Råmiks 12.30 Radio Eldrebølgen 13.00 Jazzonen Jazz blandet med intervjuer og reportasjer fra konserter og Bergens jazzmiljø.

TIRSDAG07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Klassisk Avsporing 11.00 Bulldozer 12.00 Hardcore 13.00 Dønn i Støtet Temabasert musikk- og utelivsprogram som skal bevise at alt har et sound- track.

ONSDAG07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Soft Science 10.30 Gult Kakestykke 11.00 Grenseland 12.00 Fuzz Aktuelt talkshow om rock, metal og punk.13.00 Studentersamfunnet på radio

TORSDAG07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Utenriksma-gasinet Mir 11.00 Kinosyndromet Anmeldelser av filmer og oppdateringer innen unde- holdningsbransjen. 12.00 Plutopop Musikkmagasin innen ferskeste kvalitetsmusikken fra alle genrer 13.00 Fotball på boks Det aller siste fra fotballens verden, både nasjonalt og internasjonalt. Med analyser og reportasjer.

FREDAG07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Venstreparty 11.00 GoRiLLa 12.00 Radiodoku-mentaren 12.30 Radio Eldrebølgen 13.00 Homegrown Engelsk talshow om lokal musikk og intervjuer.21.00 Power Hour22.00 Ordet på gaten (R) Ny og gammel hiphop, intervjuer, samt en god dose pisspreik!

LØRDAG07.00 Morgenmusikk 08.00 Froko-stblanding (R) 10.00 Brunsj 11.00 DNSRL 12.00 Vatikanet 13.00 Ordet på gaten Ny og gammel hiphop, intervjuer, samt en god dose pisspreik!21.00 GoRiLLa (R)22.00 Fuzz (R)23.00 Dønn i Støtet (R)00.00 Plutopop (R)

SØNDAG07.00 Morgenmusikk 08.00 Froko-stblanding (R) 10.00 Utenriksmaga-gasinet Mir (R) 11.00 Kinosyndromet (R) 12.00 Flytende Rente Humor med en syltynn tilknyttning til økonomi.13.00 Bloodharry21.00 Jazzonen (R)22.00 Klassisk Avsporing (R)23.00 Homegrown (R)00.00 Alternatip (R)

MANDAG07.00 Mornings 09.00 Ctrl+Alt+Del 11.00 Uillustrert Vitenskap 12.00 Nesten Helg14.00 Lydsjokket 16.00 Katarsis17.00 Feber 18.00 Feber19.00 Alle Elsker Mandag Uhøytidlig program som tar digresjon på alvor.20.00 Globus Utenriksnyheter21.00 Kara fra Sahara 22.00 Live

TIRSDAG07.00 Feber 09.00 Sportsidiot10.00 Badegristimen 11.00 Tweed12.00 Alle Elsker Mandag 13.00 Globus 14.00 Hittegodsklinikken15.00 Kara fra Sahara 16.00 Fakta på Laurbær 17.00 Påtirsdah18.00 Blyforgiftning Aktuelt om metallen i dag og hvordan musikken utvikler seg.19.00 Filmofil Aktuelt om filmverden med anmeldelser, konkurranser og nyheter.20.00 Bokbaren 21.00 Katarsis 22.00 Feber

ONSDAG07.00 Mornings 09.00 Lydsjokket11.00 Fakta på Laurbær 12.00 Katarsis 13.00 Bokbaren 14.00 Hagelangs 15.00 Farfisa Speedster16.00 Globus 17.00 Ctrl+Alt+Del18.00 Ctrl+Alt+Del Det siste innen spill- verden. Anmeldelser, spill- musikk og nyheter.19.00 Uillustrert Vitenskap Forskningsprogram om alt som befinner seg mellom himmel og jord. 20.00 Kara fra Sahara 21.00 Irie Radio 22.00 Påtirshda 23.00 Hit-tegodsklinikken

TORSDAG07.00 Live 09.00 Hittegodsk-linikken 10.00 Nesten Helg 12.00 Kara fra Sahara 13.00 Irie Radio14.00 Live 16.00 Uillustrert Viten-skap 17.00 Filmofil 18.00 Tweed19.00 Sportsidiot20.00 Fakta på Laurbær21.00 Alle Elsker Mandag 22.00 Hittegodsklinikken 23.00 Hage-langs

FREDAG07.00 Studentradiolista 08.00 Sportsidiot 09.00 Kara fra Sahara10.00 Filmofil 11.00 Alle Elsker Mandag 12.00 Katarsis 13.00 Bokbaren 14.00 Irie Radio 15.00 Nesten Helg 17.00 Badegristimen18.00 Feber 20.00 Lydsjokket 22.00 Technovikingene

LØRDAG07.00 Selveste Palmehaven 08.00 Farfisa speedster 09.00 Ctrl+Alt+Del 11.00 Mornings13.00 Globus 14.00 Uillustrert Vitenskap 15.00 Fakta på Laurbær16.00 Nesten Helg 18.00 Badegris-timen 19.00 Irie Radio 20.00 Feber 22.00 Technovikingene

SØNDAG07.00 Studentradiolista 08.00 Tweed 09.00 Ctrl + Alt + Del11.00 Hagelangs 12.00 Badegristi-men 13.00 Mornings 15.00 Sport-sidiot 16.00 Selveste Palmehaven 17.00 Tweed 18.00 Bokbaren19.00 Lydsjokket 21.00 Filmofil 22.00 Live

MANDAG08.00 Kom deg opp Et aktualitet og underholdningsprogram for deg som ønsker å vite litt om det som skjer rundt omkring i studentbyen Stavanger, kulturelle arrangementer, intervju med band og artister og mye mer.

TIRSDAG21.00 Musikkmaskinen Et dynamiske musikk- program med fokus på utoner og avmakt. Vi går for synergi, multimedialitet og digitalt dataverk og supranett sammen med web 2.0 og suppe.

ONSDAG21.00 OK Film Tre sexy gutter iført speedo og superheltmasker inntar studio for å levere de mest irrelevante filmnyhetene uken har hatt å tilby

TORSDAG08.00 Kom deg opp Et aktualitet og underholdningsprogram for deg som ønsker å vite litt om det som skjer rundt omkring i studentbyen Stavanger, kulturelle arrangementer, intervju med band og artister og mye mer. FREDAG08.00 Temafest Våre programledere plukker ut musikken som får deg til å legge en lang uke bak deg, og gjør deg klar for helg

VOLDA STUDENTRADIO

MANDAG19.00 Sjå det bryr mæ 19.30 Geologi 20.00 Gjemte skatter og pusekatter 20.30 Sport og rock og sånn Tre gutter som tar for oss nyheter og klassikere innen både sport og rock, og når de går tom for ting å snakke om der, kommer de inn på; sånn. TIRSDAG19.00 Uavgjort med 20 i stil 19.30 Smiths uvenner 20.00 Føkkit 20.30 Matt og menn 21.00 Hverdagsmas Et program fylt med quiz, funfacts og ulike tips & triks

ONSDAG19.00 Levemenn 19.30 Gelé 20.00 Agentene

TORSDAG19.00 Halvaktuelt 19.30 Musikk-depatementet FREDAG19.00 Frivillig blond 19.30 Kandis 20.00 Fårs på fredag 20.30 Musikkseksjon Tre musikkstudenter lover levende musikk med gjester i studio. Et perfekt musikkvors.

39STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 22. FEBRUAR 2012 STUDENTLIV

ANSVARLIG REDAKTØR

Camilla Tryggestad Visjø

[email protected]

Telefon: 46410931

--------------------------------------------

REDAKSJONSSJEF

Thomas Jensen

[email protected]

Telefon: 91768852

--------------------------------------------

DAGLIG LEDER

Magnus Myhre

[email protected]

Telefon: 46410930

DESKSJEF

Didrik Mejlbo Skodje

[email protected]

Telefon: 93269149

--------------------------------------------

FOTOSJEF

Anne Marit Stabforsmo

[email protected]

Telefon: 99152627

--------------------------------------------

NYHETSREDAKTØR

Helin Àsta Kalef

[email protected]

Telefon: 48601587

ØKONOMIREDAKTØR

Hans Iver Odenrud

[email protected]

Telefon: 95816230

--------------------------------------------

KULTURREDAKTØR

Gitte Paulsbo

[email protected]

Telefon:

--------------------------------------------

FEATUREREDAKTØR

Kathrine Opseth

[email protected]

Telefon:

MOTEREDAKTØR

The Roll Rakeng

[email protected]

Telefon: 40490970

--------------------------------------------

GRAFISK UTFORMING

Pernille Gunbørud Hansen

Ida Skotland Hansen

--------------------------------------------

FOTOGRAFER

Christine Haanes Lunder

Magni Sørlokk

Ada Moe Fause

JOURNALISTER

Terese Granheim

Maria Skrede

Pia Seeberg

Charlotte Hauge

Martine Bergli Hanevold

Stine Morken

Ingvild Hovland

Merethe Lønstad

Carina Carlsen

Gita Simonsen

Eiren Veen Birkeland

Ida Skotland Hansen

Linda Sannum

ILLUSTRATØR

Pål Andreas Løyning

--------------------------------------------

OVERSETTER

Maximilian Sandbaek

--------------------------------------------

KOMMENTATOR

Kristian Johnsrud

--------------------------------------------

MARKEDSANSVARLIG

Linn-Birgit Kampen Kristensen

--------------------------------------------

KORRESPONDENT

Eirik Nymo Isaksen, Moskva

[email protected]

BESØKSADRESSE

Nydalsveien 15

0484 Oslo

----------------------------------------

SOSIALE MEDIER

Twitter.com/insidebi

Facebook.com/insideas

----------------------------------------

Les siste utgave på vår nettside

www.inside24.no

01. Hvor mange Gram-mys mottok Adele i årets Grammy Awards?02. Hva er navnet på LidoLidos nyeste album?03. Hvilket år kom iPhone første gang på markedet?04. Hva heter Beyonce og Jay-Z sitt nyfødte barn?05. Hvilken norsk forfat-ter skrev romanen «Det dyrebare» i 2011?

06. Hva heter sangen Tooji vant med i den norske finalen av Melodi Grand Prix?07. Hva betyr Fastelavn?08. Hvilket dyreår startet 23.januar 2012, i følge den Kinesiske kalender?09. Hva betyr det rus-siske ordet «mir»?10. Hvem ble verdens-mester i slopestyle for herrer, i årets snow-board-VM i Oslo?

QUIZTIME av Ida S.kotland Hansen

1. Seks 2. Pretty Girls & Grey Sweaters 3. 2007 4. Blue Ivy Carter 5. Linn Ullmann 6. Stay 7. Ordet kommer fra «vastel-avent» som betyr aftenen før fasten 8. Dragens år 9. Ordet betyr både fred og verden 10. ameri-kanske Chas Guldemond

HONNINGBARNA-TROMMIS HYLLESMUSIKK: Honningbarnas trommeslager Anders A. Eikås ble tragisk drept i en trafikkulykke 31. januar i år. Til heder for sin savnede venn er Honningbarna nå ute med låten «det nye», som for første gang ble spilt under by:Larm i Oslo. En venn av bandet, Nils Jørgen Nilsen, sitter bak trommesettet i forbindelse med den nye san-gen. – Jeg er definitivt ikke like god til å være Anders som Anders var, sier Nilsen til VG Nett.

VI HJELPER DEGMED EN FOT INN I NORSK NÆRINGSLIV

Økonomi Regnskap IT Salg Markedsføring Administrasjon

TWITTERVJUET

B-AVIS STUDENTAVISEN INSIDEWWW.INSIDE24.NORETURADRESSE: INSIDE, NYDALSVEIEN 15, 0484 OSLO

FOTO

: NRK P3 / FLIC

KR

By:Larm 4 sider om musikkfesten i Oslo sentrum

Linda Sannum @LindaSannum@ceciliestaude Da starter vi intervjuet om Sosiale Medier. #twit-tervju

Cecilie Staude @ceciliestaude@LindaSannum Jeg er klar for intervju. #twittervju

Linda Sannum @LindaSannum@ceciliestaude Kurset Sosiale Medier på #BI firedoblet student-antallet i høst, hva skyldes den store interessen? #twittervju

Cecilie Staude @ceciliestaude@LindaSannum Når #SoMe blir naturlige kanaler for mening-sutveksling, øker behovet for kunnskap om hvordan potensialet utnyttes. #twittervju

Linda Sannum @LindaSannum@ceciliestaude Du bruker Twitter aktivt til deling, idèutveksling og fremheving av andre. Hvor unik er delekulturen her? #twit-tervju

Cecilie Staude @ceciliestaude@Lindasannum Den er unik, tidvis rørende. Andres bidrag gjør at jeg selv lærer og tilfører studentene verdi utover pensum-boka. #twittervju

Linda Sannum @LindaSannum@ceciliestaude Kan man kombinere profesjonell tilstedeværelse med bygging av sosiale relasjoner av mer privat karakter? #twit-tervju

Cecilie Staude @ceciliestaude@lindasannum Jeg trodde ikke det var mulig, ser nå at jeg tok veldig feil. Har selv bygd relasjoner her som betyr mye for meg. #twittervju

Linda Sannum @LindaSannum@ceciliestaude Du anbefaler å løsne på slipset men ikke kaste skjorta i #SoMe. Hvor går din grense mellom personlig og pri-vat? #twittervju

Cecilie Staude @ceciliestaude@lindasannum Det jeg skriver må samsvare med inntrykket jeg vil at folk skal ha av meg. Man må ha sin egen komfortsone. #twittervju

Linda Sannum @LindaSannum@ceciliestaude Du fortalte nylig på Twitter at du skal skrive bok sammen med @stmarthinsen. Hva skal den handle om? #twit-tervju

Cecilie Staude @ceciliestaudeOm hvordan #SoMe kan få betydning for hvordan demokratiet utvikler seg. #twittervju @stmarthinsen

Linda Sannum @LindaSannum@ceciliestaude Hvilke egne Twitter-øyeblikk husker du best? #twittervju

Cecilie Staude @ceciliestaude@lindasannum Da jeg lenket til ”Å by på seg selv, være raus”: http://bit.ly/wZq349. Den satt langt inne. Og #PSoMe-ana-lysene. #twittervju

Linda Sannum @LindaSannum@ceciliestaude Har du hatt noen Twitter-tabber? #twittervju

Cecilie Staude @ceciliestaude@lindasannum Tror ikke jeg har tabbet meg skikkelig ut. Sender dog ut slanketips i ny og ne, til irritasjon for noen. #spam, #twit-tervju

Linda Sannum @LindaSannum@ceciliestaude Takk for intervjuet, lykke til videre – og gratul-erer med morsdagen! #twittervju

Cecilie Staude @ceciliestaude@lindasannum Selv takk, og i like måte! #twittervju

Først ut er BIs sosiale medieekspert, høyskolelektor Cecilie Staude (@ceciliestaude) ved Institutt for Markedsføring. Hun er fagansvarlig for kurset i sosiale medier, som i løpet av kort tid har blitt et av BIs mest populære valgkurs, både blant fulltidsstudenter og yrkesaktive kveldsstudenter. Cecilie har også fagansvar for kursene; Kommunikasjonsatferd, Omdømmebygging i Varehandel, Kampanjeplanlegging og Mediehåndtering.

@ceciliestaudeANTALL TWEETS SENDT: 3.895ANTALL FØLGERE: 4.209FØLGER: 1.017

Av: Linda [email protected]

inside 03-2012

Documents