NORSKE STUDENTER

FLOKKER TIL CBS

NYHETER SIDE 7 OG 8

KNIVER OM STRESSA STUDENTER

B e m a n n i n g

LYST TIL Å BYGGE KARRIERE INNEN SALG OG RELASJONSBYGGING?

TA KONTAKT MED IVA CATERINA VELLE ELLER ANE LIND TUFTE

Studentavisen ved Handelshøyskolen BI

ONSDAG 9. MAI 2012 NR. 6 ÅRGANG 48 LAST NED AVISEN I PDF PÅ WWW.INSIDE24.NO

DEBATT: Å lede er å lære på den vanskelige måten, side 2-3

Studentene øyner

håp for Europa

ØKONOMI

SIDE 6-7

RENAUD HAUSPY

Stor etterspørsel etter kvalifi serte studenter fra Solvay Brussels School

SJEFØKONOM

Arbeidsledigheten i Europa er i en dramatisk krise.

Å lede er å lære på den vanskelige måten, side 2-3

WWW.INSIDE24.NOWWW.INSIDE24.NO

Å lede er å lære på den vanskelige måten, side 2-3 DATAROCKPlanlegger

musikal

KATINKA TRAASETHDekker Oslos fasader

med kunstverk

NYHETER SIDE 6

Studentavisen INSIDE er en fri og redaksjonelt uavhen-gig riksdekkende studentavis, av og for studenter generelt og BI-studenter spesielt. Avisen ble grunnlagt i 1966 av Einar Corneliusen.

ANNONSESALG

Space Media AS, Tlf. 98 28 69 93annonsesalg@spacemedia.nowww.spacemedia.no

INSIDE er en del av Studentsamkjøringen,www.studentsamkjoringen.no

PRESSENS FAGLIGE UTVALG

INSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmennheten mot pressen i presseetiske spørsmål.PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

REDAKSJONEN

Ansvarlig redaktør: Camilla T. VisjøRedaksjonsjef: Thomas JensenDesksjef: Didrik SkodjeFotosjef: Anne Marit StabforsmoNyhetsredaktør: Helin Àsta Kalef Økonomiredaktør: Hans Iver OdenrudKulturredaktør: Gitte PaulsboFeaturredaktør: Kathrine OpsethMoteredaktør: Thea Roll RakengDaglig leder: Magnus MyhreDistrubisjonsansvarlig: Magnus Myhre

KONTAKT STUDENTAVISEN INSIDE

Nydalsveien 15, 0484 OsloE-post: post@inside24.no

Tlf. 46 41 09 31 (Redaksjon) Tlf. 46 41 09 30 (Administrasjonen)

Utgiver: Studentavisen INSIDE ASTrykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70

www.borgerne.no

Ansvarlig redaktør: Camilla T. Visjøcamilla.visjo@inside24.no

02 STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 9. MAI 2012LEDER & KOMMENTAR

1.mai. 2.mai. 3.mai. Dagene går. Klokka tikker. Hasle tennishall

sniker seg innpå som en svart, slibrig skygge, og før du vet ordet av

det er pensjonistenes stemme å høre på høyttaleranlegget. Svetten

pipler ned på pennen. Ned på eksamenspapiret. Du skriver som en

gal og forlater til slutt den svarte skyggen, som ikke lenger er like

svart. For hva er vel bedre enn å ende semesteret med en vel gjen-

nomført og god eksamen? Men hva så? Hva videre?

Når enden er god er all ting godt. Slik lyder tittelen på et av

Shakespeares stykker fra 1600-tallet. Ordtaket går kanskje like

langt, om ikke lenger, tilbake i tid. Men stemmer det?

Opprinnelig var stykket klassifi sert som en komedie, men har

i senere tid blitt ansett av kritikere til å være et av hans «problem-

stykker». Man kommer nemlig ikke til enighet om hvorvidt det er

en tragedie eller komedie. Og like tvetydig kan også ordtaket tolkes.

For det er kanskje også slik at ordtaket, som lover gull og grønne

skoger så lenge enden er god, like så godt kan innebære tragedie.

For å ta ordtaket og Shakespeare inn i forelesningssalen, stud-

iehverdagen og eksamensstresset; Er allting godt når eksamen er

god? Og videre vil alt gå plettfritt?

Skal man tro BI, ender det godt for de aller fl este studentene,

uavhengig av om enden var god eller ei. For hvem minnes vel ikke

statistikken som stadig vekk pløyer seg gjennom, i form av noe som

i stor grad kan ansees som misledende markedsføring. Den hevder

nemlig at ni av ti BI-studenter er i jobb innen seks måneder etter

endt studie. Samtidig slås det stadig opp, at den samme andelen

oppnår en A eller B på masteroppgaven sin. Hva slags jobber det

her snakkes om er imidlertid uvisst. Er det drømmejobben man

hadde i tankene da svetten piplet og pennen løp løpsk under det

høye taket på Hasle? Og hva med alle de som ikke har jobb og med

har langt mindre insentiver for å svare på undersøkelsen? Statis-

tikken sier heller ingen ting om hvorvidt studentene har kommet

ut i fulle stillinger eller for eksempel har måttet nøye seg med uku-

rante deltidsjobber. For allting kan vel umulig være godt, til tross

for at enden på studiene er såpass god, for en så stor andel?

Man kan nesten ikke tro sine egne ører når man ser hvor bra

BI hevder at det går med så mange av oss etter studiene. For

mange, ja nesten halvparten av bachelor-studenter og åtte av ti

masterstudenter, er all ting godt allerede før eksamen i det hele

tatt er over. Enda fl ere enn året før. Da gjenstår det jo bare å se

hvordan disse suksesstallene utvikler seg når BI stadig luker ut

linjer som overfl ødig ugress. For de hevder jo at tallene er levende

bevis på at skolen tilbyr relevant utdanning av høy kvalitet, som

er svært ettertraktet i markedet.

Men hva gjør man, når eksamen er på hell, man sitter der

med pennen, og man ennå ikke vet hva man vil? Studentmassen

i Norge øker drastisk, hvert eneste år. Det blir kanskje i fremtiden

stadig viktigere å velge riktig og jobbe målrettet mot det man

ønsker. For mens lesesalene blir tettere, praksistilbud snevrere,

og stappfulle forelesningssaler enda fullere, øker presset. Presset

på å prestere, ta høyere utdanning og ta målrettede valg. Veien

til enden blir kanskje stadig lenger, og troen på at det hele ender

godt, begynner å henge i en tynnere og tynnere tråd.

I mellomtiden er det bare å holde fast, gripe pennen som sklir

mer og mer ut av de svette hendene dine, og kanskje ta med

tankene tilbake til 1600-tallet, for å fi nne håp i Shakespeares

stykke. Så lenge du ikke er en av kritikerne som tolker det hele

som en tragedie, da. Kanskje en tur til studentpresten for å lære

deg å puste eksamensvennlig? En ting er sikkert; sommerferien

kan ikke komme raskere. Vi krysser fi ngrene for at eksamen blir

god, for da blir vel allting godt? Kanskje fi nner vi ro og håp i BI s

lovnader om fremtiden vår, og lukker øynene for det vi vanligvis

kanskje ikke vil tro?

Etter tre år med utskjelling i denne avisen, har ledelsen enda ikke svart meg. Når skal tausheten brytes og Colbjørnsen behandle meg med den samme respekt som en journalist fra Dagens Næringsliv?

Å lede en høyskole som BI er ikke lett, det har historien vist og det vises i dag. Som leder skal man treffe beslut-ninger ikke alle liker og man skal forvente å måtte forsvare enkelte av valgene man tar. Den 24. September i 2003 gikk daværende leder i Forsk-erforbundet ved BI, Øystein Noreng, ut i INSIDE med følgende sitat: «den nåværende ledelse har samlet, all makt ved BI. Derfor har den også det fulle ansvar». Han kriti-serte styringsmodellen ved skolen og mente ledelsen ikke tok nok hensyn til de ansatte. Avisen datert 27. Januar 1999 avslører også misnøye, med den daværende ledelsen, blant de ansatte. Da lød overskriften «Informasjonsavdelingen sliter med å holde på medarbeidere. Samarbeidsproblemer med avdelingsledelsen skal være hovedårsaken til uroen». I IN-SIDEs utgave den 22. Februar 2012 var overskriften «1 av 10 ansatte vurderte å slutte». Colbjørnsen svarte den 14. Mars følgende: «Men det betyr jo samtidig at ni av ti ansatte, dvs. langt på vei alle, åpenbart fi nner seg så godt til rette her at de i stedet planlegger å bli, i det minste for en god stund»

Ledere treffer ikke bes-lutninger alle liker og det er vanskelig å holde alle fornøyde til en hver tid. Å være en leder handler like mye om å forsvare dine beslutninger som å fatte dem, og alle kan ikke være glad i deg. Nå vender vi tilbake til Norengs kommentar: «den nåværende ledelse har samlet, all makt ved BI.» Det er denne makten jeg føler at har blitt utspilt foran mine øyne, ni år etter at den først ble ytret.

Gjennom tre år på BI har jeg vært ganske krass. Jeg har gitt Colbjørnsen kjeft der jeg mener han trengte det og ros på områder han fortjente det. Han er en kjent rektor på BI, jeg er bare en skarve student

som har jobbet frivillig i stu-dentavisen de siste tre årene. Hadde vi vært enige, ville ver-den ikke vært like interessant. Meningsutveksling bygger kunnskap og kunnskap bygger meningsutveksling. Problemet mitt er bare at min mening-sutveksling om hans valg ikke gir grobunn for utelukkende positiv kunnskapsutveksling. Det tas valg som påvirker min studiehverdag og fremtid, uten en tanke for hvordan det oppfattes eller svekker skolens troverdighet. Colbjørnsen har ikke engang svart meg på min frustrasjon som har stått på trykk. Kritikken min har fått stå helt ukommentert fra ledelsen og meningsutvekslingen uteblir. Det kan ikke tyde på en aktiv holdning fra ledelsens side til å svare på mediahenv-endelser.

På lederplass 3. august 2011 stod følgende på trykk «Hvis Colbjørnsen virkelig mener

han har et sosialt ansvar, ligger det ansvaret i å tilby en god oppfølgning og veiledning til de studentene som nå står uten studieplass». Styret hadde besluttet å legge ned to linjer etter søknadsfristen for samor-dnet opptak hadde gått ut. Jeg tilla han et ansvar som jeg fortsatt mener han har, men det aldri har blitt bekreftet at han anerkjenner eller ikke.

Jeg gjorde samme grep da han la ned masterstudiet ”Political Economy” i desem-ber 2011. Selv da jeg angrep Colbjørnsen personlig, i et desperat forsøk på å få svar, var det taust i andre enden. I januar 2012 stod følgende påstand på trykk:«Ledelsen sender klare signaler gjen-nom nedleggelsene: et bredt og mangfoldig studentmiljø er uønskelig». Ledelsen har ikke svart på dette, enda. Ordtaket sier at den som tier samtykker, og jeg tolker det dithen at

LINN-BIRGIT K.

KRISTENSEN TIDLIGERE REDAKTØR,

INSIDE

03STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 9. MAI 2012 LEDER & KOMMENTAR

NYHETER

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) ble møtt med kraftig kritikk av studentene. LES SAKEN PÅ SIDE 6-7, NYHETER

NYHETER

Nordtømme mener at BI kunne ha klart seg uten eksterne sensorer i mange av fagene.LES SAKEN PÅ SIDE 4-5, NYHETER

Den 18. april 2012 trykket IN-SIDE en artikkel under navnet ”BIs toppstudenter tar opp kam-pen mot Aspiri”. Artikkelen om-handlet det nystartede selskapet Konsiso, som skal drive med eksamensrettede kurs for BI-studenter i Oslo. I artikkelen ble også daglig leder hos Aspiri, Andreas Bjerkedal, bedt om å komme med sine kommentarer rundt Konsisos oppstart.

I anledning Bjerkedals uttalelser kom det frem mis-ledende informasjon, som vi i Konsiso mener det er viktig å rette opp i.

Først blir det hevdet at de tre gründerne bak Konsiso har ”gått til undervisning og trening hos Aspiri”. Personlig har jeg aldri engang møtt Andreas Bjerkedal, langt mindre blitt kurset av ham. Mine to kollegaer har kun hatt ett kort møte med ham, men takket nei takk til hans tilbud om umiddelbar ansettelse.

Videre hevdes det at Kon-sisos veildere ”mangler litt på formidlingen” og at de ”man-gler erfaring og kompetanse på undervisningsutviklingen”. Gitt at Bjerkedal ikke har sett noen av oss i undervisningssam-menheng faller dette utsagnet på sin egen urimelighet! Vi har alle flere års erfaring i rollen som veileder, både på BI og NHH. Daglig leder i Konsiso, Krister Kristiansen, har også utviklet undervisningsmate-riale som i dag er i bruk både på NHH og NTNU, og har i en årrekke undervist på NHH. Vi er selvsagt ydmyke for at det er stor forskjell på faglig dyktighet og formidlingsevne, men finner det svært upassende at Bjerkedal skal få uttale seg om våre formi-dlingsevner uten å ha sett oss undervise foran våre studenter.Vi ønsker å la det bli opp til studentene – og ingen andre – å avgjøre om vi er markedets beste formidlere.

Avslutningsvis blir det også hevdet fra Bjerkedal at å drive en god kursbedrift ikke er foren-lig med å ha andre jobber ved siden av. Her tror jeg han glem-mer at vi er tre gründere bak denne bedriften, som fordeler arbeidsoppgaver og ansvar-sområder mellom oss. Vi bruker ikke penger på fastlønner eller avkastning til eksterne eiere. Dette gjør at vi kan drive til langt lavere kostnader.

PER SKØYEN PRESSEANSVARLIG

KONSISO

INNSIDEN

The London Police var umiddelbart litt skep-tiske, og ment at de har hørt om slike planer før.LES SAKEN PÅ SIDE 22-24, INNSIDEN

ledelsen er enig med meg. Det er ikke ønskelig med et bredt og mangfoldig studentmiljø på BI. Spørsmålet blir dermed: er dette en god markeds-føringsstrategi? Å la slike påstander stå ukommenterte skader mer enn det gjør godt.

Mens dette har foregått som en monolog fra meg til Colb-jørnsen, har jeg møtt mange studenter som er enig med meg. De lurer på om jeg har blitt innkalt til møte og fått svar, og om det svaret kommer på trykk. I mine øyne tyder dette på at jeg ikke er alene om å tenke de tankene om ledelsen, og at SBIO sin rolle i dette burde vært sterkere. Hittil har ingen fagansvarlig, leder eller informasjonsans-varlig vært ute i media og kommentert nedleggelsene på vegne av studentene. De kom-menterer kanskje ikke saker som angår studentene dirkete? Eller har de blitt tiet i hjel av

interne prosesser på skolen? Hvorfor har ikke studentfore-ningen vår løftet et øyebryn i offentlighetens lys mot disse handlingene?

Når samfunnet rundt oss blir mer og mer preget av IT, økonomi, politikk og kritiske journalister fremstår det som merkelig at en fremtidsret-tet skole som BI ikke satser på dette. I stedet satser de på tradisjonelle fagene som finans og siviløkonomi. Disse studi-eretningene er det ingenting feil med, men når finansbran-sjen står fremfor sin største ut-fordring i moderne tid kommer den ikke fra andre finansmenn. Det kommer fra dataingeniører og IT-skolerte mennesker, men BI velger å legge ned alt som har med IT å gjøre. Et annet spørsmål er hvordan man kan drive business uten politikk? Når det stadig blir oppdaget politiske feil med tildelinger, eller bedrifter blir offer for

politiske spill, er det kanskje en fordel om BI underviste i disse blandingsformene? Et annet pussig sammentreff med dette er at de kritiske journalistene er de som oppdager det. Så hvordan kan man da fjerne alle linjene som tydelig trengs mer og mer i dagens samfunn?

«Den som kjenner sin dårskap, er på vei mot visdom» sies det, og forhåpentligvis er det sant. For hvis ikke BI ser sine feil i denne saken er det ingen vei tilbake. Da blir det et samfunn preget av min-dre åpenhet og mer kollektiv enighet på BI. Vi har alle sett hvordan kollektiv enighet kan føre til store katastrofer gjen-nom verdenshistorien, og jeg ber innstendig om at vi som studenter er oppmerksomme på farene ved en slik enighet. Fordelen med vårt samfunn er at man har meningsfrihet og ytringsfrihet, men jeg under til stadighet på om disse frihetene

virkelig eksisterer på BI.Mens undringene over

tingenes tilstand på BI fortset-ter, har nye studenter søkt om studieplass på skolen. Noen har fått svar allerede, mens andre venter i spenning. Der-for blir de siste ord til ledelsen dette: tenk over de beslut-ninger dere fatter. Svar på henvendelser fra studenter og media med gjensidig respekt. Ikke la en eneste student sitte igjen med grunn til å snakke åpenlyst i negativ forstand om skolen. Det tjener ingen, og aller minst skolen selv som er avhengig av studenter for å overleve. Erkjenn deres dår-skap og kom dere tilbake på ve-ien mot visdom og kunnskap. Ved å ape etter ledelsen forblir man alltid en junior.

LES FLERE INNLEGG

PÅ SIDE 16-19

04STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 9. MAI 2012NYHETER

NYHETERNyhetsredaktør: Helin Ásta Kalef

helin.a.kalef@inside24.no

KVALITET I HØYERE UTDANNINGUTDANNING: En ny portal skal samle data som kan fungere som indikatorer for kvalitet i høyere utdanning. Nettstedet skal ikke rangere de forskjellige utdanningsinstitusjonene men skal vise ulike aspekter som snittkarakterer fra videregående skole, andel studenter som får toppkarakterer, studieproduksjon per student, studentutveksling, de tilsattes kompetanse og publisering per faglig tilsatt. Til utdanningsnytt.no sier NOKUTS avdelingsdirektør, Ole-Jacob Skodvin at målet med portalen er «å bidra til at indikatorer for kvalitet i utdan-ning og forskning blir lettere.

MARIA SKREDE

OSLO

Når eksamen endelig er levert og karakteren publisert er det ikke alltid at man sitter igjen med et resultat man er fornøyd med eller føler er rettferdig. Mange velger å benytte seg av retten til karakter-begrunnelse, men enkelte op-plever at begrunnelsen de får er langt ifra tilstrekkelig.

–God tilbakemelding viktigBI har omtrent 1000 krav om klagesensur per semester og ca 2750 krav om karakterbegrun-nelser. Thomas Lie går andre året på Bachelor of Business and Administration og er en av de som valgte å benytte seg av ret-ten til å be om begrunnelse. I sitt første semester skulle Lie lage en markedsplan, noe han oppfattet som en stor og krevende oppgave.

–Jeg var helt fersk og hoppet inn i det uten å vite hva som krevdes, for-teller Lie.

Gruppen hans fi kk ka-rakteren B, og ba om en karakterbegrunnelse, mest for å vite hva som gjorde at de ikke fi kk toppkarakterer og hva som kunne forbedres.

– Å få en god tilbakemelding gjør at man ved senere semes-teroppgaver vet hvilke styrker og svakheter man har hatt tidligere og kan lære av dette, slår han fast.

Èn setningKarakterbegrunnelsen Lie og gruppen hans fi kk inneholdt èn setning, og lød som følger: «Dette er en god besvarelse, den er imi-dlertid for overfl atisk for å få en A».

– Jeg ble litt irritert. For min del var det ikke snakk om å klage eller ikke, men jeg ønsket jo en tilbakemelding som pekte på feil

og mangler ved oppgaven, sier Lie.

På grunn av den korte tilbakemeldingen sendte grup-pen en oppfølgingsmail og ba om ny karakterbegrunnelse, men fi kk da svaret: «karakteren har blitt kommentert tidligere. Det er en god besvarelse, men for å skulle fått en A skulle besvarelsen ha gått mer i dybden».

– Jeg skjønner at de har mye å gjøre, men hvis man har rett til å be om karakterbegrunnelse så bør man også få det. Spesielt når man har brukt et helt semester på denne oppgaven og lagt ned mye arbeid, sier han.

Rett til begrunnelseI universitets- og høyskoleloven §5-13, opplyses det: «i begrun-nelsen for karakterfastsettingen skal det gjøres rede for de ge-

nerelle prin-sipper som er lagt til grunn for bedøm-melsen og for bedømmelsen av kandidat-ens prestas-jon. Er det gitt skriftlige r e t n i n g s l i n -jer (sensor-veiledning) for bedømmelsen,

skal disse være tilgjengelig for kandidatene etter at sensuren er kunngjort.»

Videre får man opplyst: «sen-sor vil forklare bakgrunnen for karakterfastsettelsen og gi en orientering om svakheter og styrker i besvarelsen. Disse op-plysningene kan være nyttige både ved beslutning om du skal kreve klagesensur eller og even-tuelt ved begrunnelse av denne. Dersom sensorveiledning fore-ligger, kan denne benyttes som underlag for kandidatens søknad om begrunnelse for ka-rakterfastsetting».

Marianne Schei, direktør for studieavdelingen ved BI, sier at det normalt er intern sensor

som gir karakterbegrunnelsen og at dette kan gjøres enten skriftlig eller muntlig.

– En karakterbegrunnelse skal bestå av en generell del, der de generelle prinsipper kom-mer frem, og en spesifikk, bes-varelsesrelatert del, sier Schei.

Vil ikke kommentere begrunnelsenSchei sier at en karakterbeg-runnelse er et forhold mellom sensor og kandidat. Hun fortel-ler videre at eksamenskontoret kun formidler studentens øn-ske til rett sensor og har ingen

rolle utover dette.– Karakterbegrunnelse gis

gjennom et system der sen-sor slår opp aktuell kandidat og skriver inn sin begrunnelse, som så sendes til kandidaten. Innholdet i begrunnelsen velger aktuell sensor, avslutter Schei,

Karakterbegrunnelse. I følge univer-sitets- og høyskoleloven har studenter rett til å be om begrunnelse for karak-teren sin, og få forklart styrker og sva-kheter ved besvarelsen. Dette blir imidlertid ikke alltid gjort.

IRRITERT. Thomas Lie og gruppen fi kk kun en setning tilbake som begrunnelse på oppgaven. Foto:

Gitte Paulsbo

«Dette er en god besvarelse, den

er imidlertid for overfl adisk for

å få en A»

05STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 9. MAI 2012 NYHETER

HELTIDSSTUDENTEN MÅ VENTEØKONOMI: På NSOs landsmøte 27.

April kom det fram at Regjeringen

ikke vil gjøre noe med studentenes

økonomiske situasjon før til høsten

når resultatene av levekårsun-

dersøkelsen er klare. Nestleder i NSO,

Anne Marit Ringvold stiller seg nega-

tivt til situasjonen og mener at det

er synd at regjeringen skyver under-

søkelsen foran seg, skriver studenten.

no. Hun uttaler at tallene er klare

på at mange studenter sliter økono-

misk og mener at politikerne bruker

undersøkelsen som unnskyldning for

å slippe å foreta seg noe.

REKORDMANGE VIL TIL DNBDNB: Omtrent 4000 tusen håpefulle

studenter søkte om sommerjobb

eller summer Internship hos DNB

denne våren. Dette er ny rekord for

banken i antall søkere til sommer-

jobbene melder dn.no. Fagsjef for

rekruttering i DNB, Glenn Menkin

sier i en pressemelding at det kun er

plass til rundt 125 sommervikarer,

samt 25 internship-studenter. I tillegg

til sommerjobbene har banken satt

i gang flere tiltak for å gi studenter

arbeidserfaring, blant annet er det

inngått ett samarbeid med BI og CBS

om å ta inn praksisstudenter.

som ikke ønsker å kommentere

begrunnelsen Lie fikk.

ForskjellerTor Olav Nordtømme,

høyskolelektor ved institutt

for regnskap, revisjon og jus,

sier det er stor forskjell på sen-

suroppdragene, avhengig av ek-

samensoppgavenes struktur og

forutsigbarhet.

– Etter at vi gikk over til bok-

stavkarakterer dreier jobben

seg om å dele besvarelsene i

seks bunker. Den eksterne sen-

soren jeg anvender mest bruker

et poengsystem som er veldig

likt mitt eget, og vi regner ut

en poengsum hver for oss før vi

fastsetter en karakter.

– Eksamensoppgavene på

bachelornivå har delspørsmål

som enten er korrekt besvart,

delvis korrekt besvart eller

ikke besvart i det hele tatt. Det

er selvsagt ikke noe problem

å vurdere førstnevnte og sis-

tnevnte besvarelse. Det er de

som er et sted mellom feil og

riktig der det etter hvert blir litt

rutine. Det er mange som begår

de samme feilene, og man får

etter hvert en standard for

hvilken uttelling man skal gi.

Mener kvalitetssikringen fungererNordtømme er svært fornøyd

med den rutinen og de stand-

arder BI har lagt opp til når det

gjelder sensur. Han mener at i

nesten 95 prosent av karakter-

begrunnelsene har sensorene

samme karakter å foreslå, men

at to sensorer er et verdifullt

bidrag til kvalitetssikringen.

– Ekstern sensor kan bidra

til at besvarelser fra de ulike

lærestedene i BI-systemet blir

vurdert ensartet. Nordtømme

mener at BI kunne ha klart seg

uten ekstern sensor i mange

fag, ettersom det er en stor grad

av enighet. Men i fag med en

større grad av individuell refle-

ksjon og fortolkning vil en ek-

stern sensor være en verdifull

samtalepartner i forbindelse

med evalueringen.

– Volumene er store hvert se-

mester og hvis vi ser på andelen

av sensuroppdrag man ved en

eventuell omsensur konkluder-

er med en endret karakter, er jo

den mikroskopisk liten. Jeg tar

det som et tegn på at kvalitet-

ssikringen fungerer i praksis,

avslutter han.

maria.skrede@inside24.no

HELIN ÁSTA KALEFKOMMENTAR

Tre uker etter eksamen venter

vi alle på det; den dagen du kan

logge deg inn på banner og de

to ordene sensur foreligger lyser

mot deg. Etter uendelige timer på

lesesalen og i forelesninger sitter

vi igjen kun igjen med en bokstav

som vitner om alt arbeidet vi har

lagt ned. Ofte er denne bokstaven

også akkompagnert av glede,

skuffelse eller i noen tilfeller for-

bauselse. Hvorfor i alle dager fikk

jeg den karakteren? Heldigvis har

vi, i samsvar med § 5-3 i univer-

sitets- og høyskoleloven, rett på

karakterbegrunnelse, uavhengig

av om man er fornøyd, skuffet el-

ler ja rett og slett forbauset.

Undertegnede har selv

benyttet seg av denne retten to

ganger. Den ene gangen med et

fyldig og strukturert svar som

resultat. Den andre gangen satt

jeg derimot igjen som ett større

spørsmålstegn enn før jeg hadde

lest begrunnelsen. Både jeg og en

medstudent ba om begrunnelse

i samme fag og etter noen dager

tikket det ene svaret inn. Det be-

stod av noen få vage setninger om

oppgaven, med en konklusjon om

at oppgaven var generelt god. Den

andre, som for øvrig kom lenge

etter fristen, var en detaljert gjen-

nomgang av alt som var gjort feil

eller manglet. En total slakt rett

og slett. Begge begrunnelsene var

skrevet av samme sensor, men det

underlige var at begge oppgavene

hadde fått samme karakter.

Inntrykket jeg sitter igjen med

etter å ha lest igjennom både

mine egne og andres karakter-

begrunnelser er at svaret du får

kommer helt ann på sensoren

som har skrevet det. De inne-

holder store forskjeller og det kan

til og med virke som sensorenes

dagsform påvirker svaret i stor

grad. Når en student skal be om

karakterbegrunnelse må visse

retningslinjer følges; et stand-

ard skjema fylles ut og tidsfrister

må holdes, men når sensorene

svarer på etterlysningen virker

det ikke som de har noen regler

å forholde seg til overhode. Jeg

etterlyser herved en standardmal

sensorene skal bruke, eventuelt

en kvalitetssikring som fører til

at nåværende retningslinjene

faktisk følges, slik at verken dags-

form eller andre tilfeldigheter

spiller inn. Dette kan sikre stu-

denter som ønsker det et or-

dentlig og lærerikt svar. På den

måten kan de føle seg trygge på

at karakteren som er satt er riktig

eller de kan klage på karakteren

om de ikke er enige med sensor.

Ikke minst kan de få en pekepinn

på hva de kan gjøre annerledes

en annen gang. For det er vel fak-

tisk derfor vi har fått denne retten

til å be om karakterbegrunnelse?

Og uten et ordentlig svar fra sen-

sor faller hele meningen bort.

HANS IVER ODENRUD

OSLO

Onsdag 18. april var det klart

for debatten «Politisk lunsj»,

om studiefinansiering ved Han-

delshøyskolen BI. Arrangementet

i regi av Studentpolitisk utvalg på

BI samlet ledere og politikkans-

varlige fra forskjellige studen-

torganisasjoner. Debatten ble

arrangert som det første arrange-

mentet for Studentpolitisk utvalg

og diskusjonen tok for seg alt fra

studentboligbygging til krav om

økt studiestøtte.

– Vi skal ikke alltid spise pasta

og kokt ris. Vi skal ha levestand-

ard, sa leder i Norsk Studentor-

ganisasjon, Kim Kantardjev.

Aldri hatt det kjipereHan mener studenter må sette høyere krav til lån og stipend. Han viste til tall fra Statistisk Sentralbyrå som indikerer at studenter er avhengige av 12.000 kroner i måneden for å leve over fattigdomsgrensa. Samtidig er dagens utbetalinger fra Lånekas-sen på 6810 kroner til heltidsstu-

denter. – Vi er første generasjon som

ikke har 1,5 ganger grunnbelø-pet i støtte. Vi har gradvis fått mindre å rutte med. Studenter har aldri hatt det så kjipt relativt til tidligere generasjoner, sier Kantardjev.

Videre mener han at skolepengene ikke kan fortsette å øke med samme tempo som de har gjort på blant annet Han-delshøyskolen BI de siste årene.

– Det må heller kuttes i

skolepenger enn å øke tilskudd fra staten, sa Kanterdjev.

Forsvarer skolepengerPolitikk og samarbeidsansvarlig i SBIO, Mats Kirkebirkeland, fors-varer kostnadene for skolepenger på Handelshøyskolen BI.

– BI tilbyr noe det offentlige ikke gjør. Skolen har svært god kontakt med næringslivet og studentene kommer raskt ut i jobb, for å nevne noe, sier Kirke-birkeland.

Han mener Lånekassen

burde gjøre om ordningen

med skolepenger til stipend.

Med dagens ordning blir hele

skolepengerbeløpet gjort om

til lån. Ifølge Kirkebirkeland er

ordningen slik at skolepenger

blir omgjort til stipend inntil en

viss grense for studenter som

tar utdanningen i utlandet. Han

mener ordningen burde vært

den samme for BI-studenter. – I

utlandet settes det et tak på sti-

pendandelen av skolepenger slik

at staten ikke finansierer skole-

gang ved for eksempel Harvard

for alle, sa Kirkebirkeland.

Slik ordningen er nå frem-

stilles BI-studentene som mindre

verdt for samfunnet enn student-

er som har studert på skoler i ut-

landet, mener han.

– Stipendandelen til

skolepenger i Norge kunne for

eksempel vært satt til 50.000

kroner, sa Kirkebirkeland.

Ifølge arrangørene av «Politisk

lunsj» er det planer om ny poli-

tisk debatt til høsten.

Hans.odenrud@inside24.no

06STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 9. MAI 2012NYHETER

Politikk. Studenter skal ha skikkelig levestandard og skolepengekostnader må ned, mener NSO. Det er stipendordnin-gen til skolepenger som må økes, svarer SBIO.

UENINGE. (f.v) Mats Kirkebirkeland, Sofia Figenschou, Kim Kantardjiev, Maria Göthner, Aksel Sterri . Foto: Hans Iver odenrud

EIREN BIRKELAND

OSLO

I siste utgave av INSIDE kunne

man lese om det nye selskapet

Konsiso som denne våren tar opp

kampen mot Aspiri. Nå har nok

en aktør dukket opp på markedet

for eksamensforberedende kurs,

som eneste med nettbasert un-

dervisning.

Stian Sørhagen og Thomas Tal-

snes studerer begge entrepenør-

skap på BI og er hjernene bak det

nye selskapet ved navn Enkel Ek-

samen.

– Vi har den siste tiden sett en

stor trend innen eksamenskurs,

og ville bidra til å videreutvikle

idéen med å gjøre kurs tilgjengelig

via nettet, sier de to gründerne.

Større frihetSørhagen sier målet deres er å gi

studentene større frihet under

eksamensperioden til å tilpasse

kursene etter eget behov.

– Fordelen vår er at vi er

på nett slik at studentene får

tilgang til kurset hvor det passer

dem selv. Det burde være unød-

vendig å reise til et kurslokale,

når du kan få alle dine eksamen-

skurs på nett i ditt eget hjem,

i stillesalen eller på café, sier

Sørhagen.

I første omgang har de sat-

set på førsteklassefag, men har

planer om å utvide fagområdene

etter hvert. De ulike emnene i

hvert fag er delt opp i videoer for

å få en enklere oversikt i faget.

Ifølge Sørhagen stiller de svært

høye krav til kursholderne, som

kun vil være masterstudenter

med toppkarakterer eller stu-

denter som er ekstremt dyktige

til å videreformidle informasjon

på en god måte.

Han erkjenner imidlertid at

en slik undervisningsform med-

fører utfordringer, særlig hva

gjelder kommunikasjon.

–Dersom noe skulle være

uklart kan ikke brukerne våre

spørre kursholderne fysisk, sier

Sørhagen.

Han kan allikevel fortelle at

løsningen på dette problemet vil

være å sende spørsmål og svar via

mail og Facebook til kursholder.

Skeptisk til undervisning på nett Andreas Bjerkedal, adminis-

trerende direktør i Aspiri fortel-

ler at nettbasert undervisning

er noe de bevisst har holdt seg

borte fra, da han mener inter-

aksjonen mellom underviser g

student er helt avgjørende for

et godt læringsutbytte.

– Min holdning er at deres

kurs ikke kan stå alene og at

de således ikke fungerer som

et substitutt til våre kurs, sier

Bjerkedal.

Han har gått grundig gjen-

nom kursene til Enkel Eksamen,

men ser ingen grunn til å gå i

detaljer på hva som burde vært

gjørt annerledes.

– Det jeg kan si er at de har

valgt en veldig annerledes

pedagogikk enn det vi har.

Frykter ikke konkurrenteneSørhagen sier han ikke ser på As-

piri og Konsiso som konkurranse.

– Vi skiller oss ut fra våre

konkurrenter med at alle våre

kurs foregår på nett med video-

forelesninger. Vi vet hvor hektisk

eksamensperioden er, og med

våre kurs på nett får du full kon-

troll over din egen læring, lover

han.

Uttrykk for å få bedre karaktererDirektør for Bachelor, Jan Frode

Lien tror det voksende marke-

det for eksamenskurs skyldes at

BI-studentene ønsker å gjøre det

best mulig på eksamen. Han ønsk-

er videre ikke å kommentere slike

eksamenskurs ytterligere.

– BI er opptatt av å gjøre under-

visningen og kursene best mulig,

med solid forankring og tett kon-

takt med næringslivet. BI har in-

gen synspunkter på hva private

selskaper tilbyr av undervisning-

srelaterte tjenester, sier Lien.

eiren.birkeland@inside24.no

Eksamenskurs. Kampen om studen-tene som kjøper eksa-menskurs tar seg opp ytterligere denne våren, da Aspiri får nok en konkurrent å bekymre seg for.

FLEKSIBELT. Stian Sørhagen og Thomas Talsnes ønsker å gi studentene mer frihet i eksamensperioden. Foto: Anne Marit Stabforsmoen

04STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 18. APRIL 2012NYHETER 05

STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 18. APRIL 2012 NYHETER

NYHETERNyhetsredaktør: Helin Ásta Kalef

helin.a.kalef@inside24.no

FÅR PENGER FOR Å ANSETTE KVINNER VERV VIKTIGERE ENN KARAKTERER

VERV: Anne Grete Schiøtz, Direc-

tor of Human Resource i Visma, sier

til Studvest at jobbsøkere som har

hatt relevante verv i studietiden kan

stille sterkere enn andre selv om de

kun har middelmådige karakterer.

Utenlandsopphold, jobberfaring og

personlige egenskaper trekkes også

frem som viktige faktorer. Konsern-

direktør i BKK, Jostein Søfteland er

enig med Schøytz. Han trekker frem

at gode karakterer er viktig, men at å

påta seg verv i studietiden er et klart

pluss.

ANSETTELSER: Universitetet i Bergen(UiB)

mottar et honorar på 300.000 kroner for hver

kvinne det matematisk-naturvitenskapelige

fakultetet(mat.nat) ansetter i en vitenskapelig

stilling melder Studvest. I 2012 mottok UiB

900.000 kroner fra kunnskapsdepartementet

for tre ansettelser i 2010. Leder for mat.nat på

universitetet er positiv til honoraret fordi han

mener det kan være med på flate ut kjønnsba-

lansen i fakultetet. Universitetsrepresentant

ved Uib stiller seg derimot negativt til ordnin-

gen. – Det er mye snakk om kvinnestilling, og

ikke så mye om likestilling, sier hun til avisa.

HYBLER FOR FOTBALLENTUSIASTER

STUDENTBOLIGER: En ny studentby

på 612 nye hybler bygges for dette

øyeblikk like ved Lerkendal stadion

i Trondheim. Studentbyen vil bestå

av 6 blokker på 39 etasjer, melder

Under dusken. Grunnleia på hyblene

vil være rundt 4500 kroner, i tillegg

kommer strøm. Utbyggingsmetoder

som inkluderer tett hus og isolasjon

fører til energikostnader på under

150 kroner i måneden forteller Pros-

jektutvikler Arvid Eriksen til avisa.

Målet er å ha tre av blokkene ferdig-

stilte innen høstsemesteret 2013.

CHARLOTTE HAUGE

OSLO: Hittil har Aspiri vært den

eneste aktøren som har tilbudt

BI-studenter eksamensforbere-

dende kurs. Nå tar det nyetablerte

selskapet Konsiso opp kampen

om studentene, og starter denne

våren opp med kurs i tre ulike fag

på BI.

Drives av BI-studenterBak selskapet står Per Skøien og

Marius Knudssøn, to femteårs

BI-studenter som begge ble utek-

saminerte som beste studenter på

sine respektive bachelor-studier.

Med på laget har de fått Krister

Kristiansen, som ble uteksamin-

ert fra NHH med A i snitt for fem

år siden. Han har holdt presentas-

jonskurs for ulike næringslivsle-

dere og vil sette en svært høy

prestasjonsstandard i Konsiso,

ifølge Per Skøien.

– Vi får leve med at han valgte

«feil» handelshøyskole, uttaler

Per Skøien i en pressemelding.

Foreleserne har alle minst tre

år med relevant erfaring som

veiledere og har blitt rekruttert

til noen av de mest attraktive job-

bene på markedet.

– Målet er at flest mulig BI-

studenter skal se tilbud de kan

ha bruk for og være fornøyd

med. Det skal være et komple-

ment til det studiet vi også har

hatt her, forklarer Skøien, som

i tillegg til å drive selskapet,

også underviser og veileder.

Stiller høye kravIfølge Skøien stiller Konsiso sky-

høye krav til underviserne sine,

med blant annet toppkarakter i

faget man vil undervise i, fullført

bachelorgrad, høyt karaktersnitt

og relevant undervisningserfa-

ring som krav for ansettelse. I

tillegg blir alt kursmateriale og

presentasjonsteknikk kvalitet-

ssikret før det benyttes i under-

visning, ifølge Skøien.

–Vi har alle sammen flere år

med relevant erfaring og vi har

startet opp dette for å kunne fort-

sette i denne rollen også i fremti-

den, påpeker Skøien. Knudssøn

uttaler i en pressemelding at det

er en selvfølge at kravene til kurs-

foreleserne skal være skyhøye,

nettopp for å gi studentene som

melder seg på kursene en tryg-

ghet om at kurset er en god inves-

tering.

Frykter ikke KonsisoAndreas Bjerkedal, adminis-

trerende direktør i Aspiri AS, øn-

sker konkurransen velkommen.

– Jeg synes det er gøy med

konkurranse, men synes det er

litt irriterende at den kommer fra

de vi selv har lært opp, sier han,

og sikter til Knudssøn og Skøien,

som har gått til undervisning og

trening hos Aspiri tidligere.

Bjerkedal mener de er faglig

dyktige alle sammen, men at de

mangler litt på formidlingen. As-

piri har, i følge Bjerkedal, 16 års

kompetanse i å trene undervisere

i formidling.

– Det krever langt mer enn å

være god på skolen for å bli en

dyktig formidler, sier Bjerkedal,

og legger til at Aspiri jobber fem

prosent av tiden med kursavhold-

else og resten med trening av un-

derviserne, utvikling av kursma-

teriale og kundeservice.

Aspiri frykter ingen stor

konkurranse fra Konsiso. Dels for-

di de mangler erfaring og komp-

etanse på underviserutviklingen

og dels fordi alle grunnleggerne

skal ut i krevende fulltidsstill-

inger, mener Bjerkedal.

– Dette er ikke forenlig med å

drive en god kursbedrift.

Bjerkedal mener i midlertid at det

er veldig bra, både for dem og stu-

dentene at de får konkurranse.

– Konkurransen vil bidra til å

gjøre markedet for eksamenskurs

større og vi vil sette inn store res-

surser på å levere et enda bedre

produkt.

Flere kursalternativerKonsiso brukte Studconsult til

å gjennomførte en markedsun-

dersøkelse blant BI-studentene

for å kartlegge hvor de burde leg-

ge trykket i forhold til studentenes

BIs topp-studenter tar opp kampen mot AspiriEksamenskurs. Det nyetablerte selskapet Konsiso tar dette semesteret opp kampen om studentene som ønsker eksamenforberedende kurs. Aspiri stiller seg skeptiske til den nye konkurrenten.

EKSAMENSRESULTATER. ASPIRI ASEksamensresultater fra Aspiri for høstsemesteret 2011. Gjennomsnittet er basert på frivillig tilbakemelding til selskapet.

A B C D E F

1. klasse

Finans & økonomistyringBedriftenForretningsjusMatemtikk for økonomier

2. klasse

Finansregnskap og regnskapsanalyseMikroøkonomi

11,11%

9,23%

10,34%

18,18%

15,38%

17,39%

23,23%

41,54%

55,17%

33,77%

30,77%

30,43%

15,15%

30,77%

24,14%

28,57%

30,77%

39,13%

22,22%

15,38%

10,34%

10,39%

15,38%

8,70%

14,14%

3,08%

0,00%

7,79%

0,00%

0,00%

14,14%

0,00%

0,00%

1,30%

7,69%

4,35%

2012 © Gra!kk

Kilde: Aspiri

behov og ønsker, ved hjelp av en

markedsundersøkelse.

– De hjelper oss med å skred-

dersy et tilbud som treffer BI-

studentenes ønsker og behov. Det

finnes vel ingen som er flinkere til

dette enn nettopp BI-studentenes

eget konsulentselskap. De er jo

selv dyktige BI-studenter og er en

naturlig partner for Konsiso, sier

Skøien.

I markedsundersøkelsen kom

det frem at studentene ønsker en

blanding av teori og oppgaver og øn-

sker forskjellige lengder på kursene.

Løsningen ble at Konsiso skal

ha både tre-, to,- og ett-dagerskurs i

hvert fag, slik at studenten selv kan

velge hvilket som passer best for

han eller henne.

– De som ønsker, eller har behov

for å ta et kurs over flere dager, får

også mer teori og flere oppgaver. Så

hvis du ønsker et lenger kurs, får du

bare mer oppgavetrening, sier Skø-

ien.

IntroduksjonsprisDette semesteret vil Konsiso tilby

kurs i Finans og økonomistyring I og

II og Mikroøkonomi.

– Vi har ambisjoner om å vokse

og tilby kurs til de kursene som går

på BI, sier Skøien.

Prisene varierer, basert på

hvor lange kurs en velger å gå på.

Gründerne har valgt å ha introduk-

sjonspriser på kursene, med priser

som starter på 495 kr og går opp til

995 kr.

Sammenliknet med Aspiri er

ordinærprisene like, sett bort i i fra

at Konsiso varierer prisen ut ifra

lengden på kursene.

charlotte.hauge@inside24.no

CHARLOTTE HAUGE

OSLO: Av hva INSIDE erfarer,

har Konsiso foreløpig ikke blitt

særlig kjent blant studentene.

BI-student Farahat Hassan ute-

lukker derimot ikke at Konsiso

kan være et alternativ når hun

skal velge eksamenskurs.

I likhet med flere studenter

har hun store planer om å melde

seg på et eksamenskurs før ek-

samenene setter i gang for fullt

– På den måten slipper jeg

å lese på ting som kanskje ikke

er like relevant. I tillegg får jeg

trent på oppgaveløsning som

er ekstremt viktig til eksa-

men, sier Farahat, som ser på

Makroøkonomi som det mest

relevante eksamenskurset

denne våren. Fordi Konsiso på

dette tidspunkt ikke tilbyr dett

falt valget på Aspiri.

Farahat hadde ikke hørt om

Konsiso, men utelukker ikke at

de er aktuelle hvis hun skulle

trenge et eksamensforbere-

dende kurs i et kurs Konsiso

tilbyr.

– Det vil være mer lokkende

og betryggende å velge Kon-

siso ettersom de kan faget, sier

Farahat. Hun er villig til å prøv

litt forskjellig, selv om Konsiso er

nytt. Men ettersom hun ikke har

stor kjennskap til dem, vil det

ikke være så naturlig å velge dem

som første valg.

charlotte.hauge@inside24.no

Utelukker ikkeKonsisoBI-student Farahat Hassan ser på Konsiso som en stor konkurrent til Aspiri fordi mennene bak selskapet selv har taeksamen i fagene de underviser.

Startet av tre studenter,

hvorav to er BI studenter

KONSISO

Kilde: Konsiso

NY KONKURRENT. Gründerne (f.h) Per Skøyen og Marius Knudssøn vil gjennom selskapet Konsiso gi BI-studentene et større tilbud av eksamenskurs. Foto: Pernille Borchgrevink.

UNG LIVSKRISE GIR ARBEIDSLEDIGHET

LEVEVILKÅR: Panikk, kvalme

og anger rammer en stor del av

nyutdannede britiske studenter.

The Times beskriver den såkalte

«Kvartlivskrisen», også kjent som

«The Freedman’s Dilemma»,

som en av hovedårsakene til den

store arbeidsledigheten blant

unge, nyutdannede i Storbri-

tannia. The Office of National

Statistics kan opplyse at denne

gruppen står for hele 22 prosent

av den totale arbeidsledigheten

i landet. I følge nettstedet

studentpad.co.uk kan studie-

hverdager med mye frihet og

korte forelesningstimer være

vanskelig å gi slipp på for man

Etter studiene venter et konkur

ransefylt arbeidsmarked og et

økt press om å skille seg ut i

mengden, dette kan rett og slett

bli en for stor påkjenning for

mange, hevder nettsiden.

FAKSIMILE. INSIDE 5-2012

- Hvert kurs koster 399 kroner- Kurs som tilbys: matematikk for økonomer, statistikk for økonomer og finans og økonomistyring II. - Påmelding til kurs gjøre på hjemmesiden www.enkeleksa-men.no

ENKEL EKSAMEN

Kilde: www.enkeleksamen.no

07STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 9. MAI 2012 NYHETER

DIDRIK SKODJE

OSLO

Kunnskapsminister Kristin Hal-vorsen (SV) ble møtt med kraftig kritikk fra Norges studentorgan-isasjoner da regjeringen i april la frem forslag til endringer i studentsamskipnadsloven. Mest oppsiktsvekkende var kravet om å innføre kvalifi sert fl ertall i sty-rene og mulighet til å kunne av-sette styret. Nå legger regjeringen altså bort fl ere av de opprinnrlige forslagene for å komme studen-tene i møte.

– Regjeringen ønsker fortsatt en studentdrevet velferd. Vi har tro på at studentenes brukersty-ring gir et velferdstilbud tilpasset studentenes behov, sier Kunnska-psministeren i en pressemelding.

Det opprinnelige forslaget i Prop. 92 L fra Kunnskapsdeparte-mentet som ble fremmet, ønsket regjeringen en bedre kvalitet-ssikring av enkelte styrevedtak som var av stor betydning for driften av studentsamskipnaden, og mente at et alminnelig fl ertall ville kunne utgjøre en risiko for en forsvarlig forvaltning i de sak-er der beslutningene kan være av krevende grad.

Men nå snur altså regjer-ingen og foreslår å videreføre studentsamskipnadsmodellen der studentene skal ha styreled-ervervet, samt flertall i styret. Ikke minst imøtekommes kravet om at departementet ikke skal kunne avsette styret i Student-samskipnaden.

– Vi har lyttet til innspillene blant annet fra studentene i forbindelse med høringsrunden. Derfor har vi lagt vekk forslaget om at Kunnskapsdepartementet skal kunne avsette styret i sær-lige tilfeller, sier Halvorsen, og fortsetter;

– Vi har også kommet stu-dentene i møte ved å av-grense mer hvilke saker som krever to-tredjedels flertall. Står fortsatt på sittMen det er ikke alle forslagene som det

Politikk. Studen-tene raser etter at det er blitt lagt frem et nytt lovforslag fra regjeringen om krav til to- tredjedels-fl ertall i student-samskipnadene. Nå prøver regjeringen å møte studentene med å gjerne krav men møter fortsatt en kald skulder.

MØTER KRITIKK. Kunnskapsmin-ister Kristin Halvorsen er ikke populær hos studentene, etter departementets nye forslag. Foto: Flickr/

Statsministerens

kontor

MISTILLIT. Mats Kirkebirke-land mener det sendes et signal om at regjeringen ikke stoler på studentenes besluttninger. Foto: SBIO

blir gjort endringer ved. Kravene om beslutninger rundt låne-opptak, innvesteringer av nye studentboliger, oppstart av ny virksomhet eller utvidelse av eksisterende virksomhet som har et kommersielt formål, eller større endringer ved intern or-ganisering vil fortsatt måtte ha to-tredjedels fl ertall.

– Å kreve kvalifisert flertall i viktige saker er normal praksis i mange private og offentlige virksomheter. Dette gjør vi for å sikre at store beslutninger som har konsekvenser for stu-dentenes langsiktige velferd skal ha solid forankring i hele styret, forklarer Halvorsen.

Her møter regjeringen en kald skulder og det er startet opp en elektronisk underskrift-skampanje på nettsiden opprop.no som allerede har fått inn over 1100 underskrifter. Samtidig har det blitt opprettet en Facebook-protest med allerede 1000 med-lemmer.

Får støtte fra ColbjørnsenDet nye forslaget vil også ramme studentene ved Handelshøysko-

len BI, da BI Oslo er tilknyttet Studentsamskipnaden i

Oslo og Akershus (SiO) gjennom SBIO. Politikk- og samarbeidsansvarlig i SBIO, Mats Kirkebir-keland mener de nye forslagene rokker ved prinsippet om at det er

studentene som skal ha styrin-gen.

– Det er en selvfølge at bruk-erne av studentskipnadene, altså studentene, skal styre og velge egne velferdsgoder. Jeg mener dette er et tegn på mistillit fra Kunnskapsdepartementet til stu-dentene og de sender signaler om at de ikke stoler på vår bes-lutningsevne, sier Kirkebirke-land. på vegne av hele SBIO-sty-ret har både han og leder Fredrik Morberg undertegnet under-skriftskampanjen.

– I likhet med resten av stu-dentorganisasjonene i Norge er SBIO selvfølgelig helt enig i at vi skal beholde studentstyrte sam-skipnader. Det tror jeg de fl este studentene på BI og i studentor-ganisasjonen er helt enig i, sier Kirkebirkeland.

Også rektor for Han-delshøyskolen BI, Tom Colb-jørnsen har kastet seg inn i dis-kusjonen, og uttrykker sin støtte til studentene på studentforenin-gens hjemmeside.

– Studentene har i lang tid hatt fl ertall i studentsamskipnadenes styrer. Vår erfaring er at dette fungerer svært godt. Det har ans-varliggjort studentene for sam-skipnadenes drift, og motivert studentene til det konstruktive bidraget de gir til virksomheten. Jeg ser ikke noe behov for å en-dre dagens ordning, uttaler Colb-jørnsen.didrik.skodje@inside24.no

blant annet fra studentene i forbindelse med høringsrunden. Derfor har vi lagt vekk forslaget om at Kunnskapsdepartementet skal kunne avsette styret i sær-lige tilfeller, sier Halvorsen, og

– Vi har også kommet stu-dentene i møte ved å av-grense mer hvilke saker som krever to-tredjedels

det blitt opprettet en Facebook-protest med allerede 1000 med-lemmer.

Får støtte fra ColbjørnsenDet nye forslaget vil også ramme studentene ved Handelshøysko-

len BI, da BI Oslo er tilknyttet Studentsamskipnaden i

INSIDE ØNSKER ALLE

STUDENTER EN GOD SOMMER

EIREN BIRKELANDGITA SIMONSENOSLO

Skolen ligger på 40. plass på Fini-

cial Times Rankings of Europeen

Business School, der BI plasseres

på en 70. plass, dette gjør CBS til

en sterk konkurrent til BI. Ifølge

Association of Norwegian Stu-

dents Abroad (ANSA), befi nner

det seg nå 723 norske studenter

på CBS.

Bedre studentmiljø på CBSTidligere BI-student Morten

Skogli Pettersen valgte å forlate

BI til fordel for CBS da han skulle

fortsette på master. Han studerer

nå til Master of Social Science i

Innovation and Organisational

Entrepreneurship på den danske

skolen. Han tror det er fl ere grun-

ner til at norske studenter velger å

studere på CBS.

– København er en veldig fi n

by, der hjemturen til Norge er

kort. Det er også et pluss at skolen

er gratis, i motsetning til BI, og det

er mange nordmenn som har an-

befalt skolen, sier Pettersen.

For Pettersen gjorde sko-

lens gode omdømme, i tillegg til

mange interessante linjer, valg

av skole enkelt. Han tror studen-

tene som velger København øn-

sker nye impulser, og dessuten

opplever han studentmiljøet i

København so betydelig bedre

enn i Oslo. Han forteller videre at

han dro til CBS fordi han mente

Danmark er bedre på innovasjon

enn Norge.

– Tar man master på BI blir det

en forlengelse av bacheloren og

jeg tror mange tenker at et vari-

ert vitnemål ser bedre ut på en

CV. For meg er BI litt som en stu-

dentfabrikk der det kan virke som

ledelsen jobber utifra å ha fl est

mulig studenter som overordnet

mål, sier Pettersen.

CBS mer internasjonaltPettersen syns også skolens inter-

nasjonale preg er spennende.

– Skolen tiltrekker seg mange

forskjellige nasjonaliteter og

miljøet er veldig fl erkulturelt,

dette er både morsomt og ikke

minst nyttig siden man knytter

bånd til andre nasjonaliteter.

Han trekker også frem skolens

gode utvekslingsmuligheter som

et stort pluss.

CBS har over 18 000 elever

på skolen, deriblant over 2400

av de er utenlandske. De har

også over 300 utvekslings sa-

marbeidspartnere. I tillegg får

du som norsk student ved CBS

tilbud om et gratis danskkurs.

I 2011 vedtok ledelsen en ny

strategisk ramme for skolen. Der

fokus på forskning og høy viten-

skapelig standard står sentralt.

På skolens hjemmesider står det

at skolen vil være i verdensklasse

innen ledelsesfag inkludert fi n-

ansiering, økonomi, regnskap,

produksjon, markedsføring strat-

egisk ledelse og organisasjon.

Utenlandsk master er ikke all-tid en fordel Pettersen erkjenner likevel at å

ta master i utlandet i noen tilfel-

ler kan være en ulempe og han

påpeker at skoler som ikke er

anerkjent i Norge kan bli en

større hemsko enn en fordel. Han

mener likevel det varierer veldig

fra bransje til bransje og bedrift til

bedrift.

– Generelt kan man vel si at jo

større og mer internasjonal bed-

riften er jo viktigere er det å ha

erfaring eller utdannelse fra ut-

landet, sier Pettersen.

God oppfølging på BI

Marius Skaara har, i motsetning

til Pettersen, valgt å fortsette

sitt studie på BI, hvor han nå

tar mastergrad i siviløkonomi.

Etter tre år på skolen trivdes

han fortsatt veldig godt, men

det var ikke bare derfor han

valgte å bli. Han forteller at

siviløkonom mastergraden er

godt anerkjent i næringslivet,

og Human Resource Manage-

08STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 9. MAI 2012NYHETER

Etablert i 1917Antall studenter: 18 0001.500 utvekslingsstudenterEn av Europas største busi-ness skolerDet meste av undervisnin-gen på master foregår på engelsk

CBS

Kilde: Konsiso

HANDELSHØYSKOLEN BI. MARIUS SKAARA

2012 © Gra!kk

Kilde: ANSA/Lånekassen

318 STUDENTER

383 STUDENTER

470 STUDENTERR

578 STUDENTER

8 TER

723 STUDENTER

ANTALL NORSKE STUDENTER VED

COPENHAGEN BUSINESS SCHOOL

Økning av helgradsstudenter 2007-2012

800

700

600

500

400

300

2007-2008

2008-2009

2009-2010

2010-2011

2011-2012

CBS. Danmark har lenge vært et pop-ulært studieland for norske studenter og Copenhagen Business School (CBS) er blitt en favoritt blant nordmenn. På bare fem år har antall norske studenter ved økonomiskolen doblet seg.

CBS. MORTEN SKODLI PETTERSEN

NEDTUR FOR ELITEUNIVERSITETOXFORD: I «the Complete

University Guide» til United

Kingdoms 116 beste univer-

siteter sin nye liste må Oxford

se seg slått av London School

of Economics. Cambridge

University og Oxford Univer-

sity har siden 2000 delt første

og andre plassen, men mens

Cambridge fortsatt rager på

toppen, må Oxford denne gan-

gen ta til takke med en tredje

plass. Samme liste har også fått

to nye universiteter innenfor

topp 20: University of Glasgow

på 17 plass og Leicester på 19

plass. (University World News)

ADVARER MOT MELLOM-AMERIKA

FN: Univer-

siteter i

Sentral-

Amerika blir

påvirket av

den stadig

økende vold-

en i regionen. I

en FN-rapport

fra 2011 ble

Honduras kåret

til en av verdens

mest voldelige land,

tett fulgt av Guatemala og

El Salvador. Landene har en

drapsrate på henholdsvis 88, 41

og 66 per 100.000 innbygger.

I fl ere av landene styrkes nå

sikkerheten på universitetene,

men likevel er det færre uten-

landske studenter som velger

å studere i området, og fl ere

utvekslingsorganisasjoner har

nå trukket seg helt ut av regio-

nen. (University World News)

LÆRING VIKTIGERE ENN FORSKNINGFORSKNING: En strategi

for å etablere universiteter i

verdensklasse be lagt frem på

en internasjonal konferanse i

Riyadh, Saudi Arabia 16-17. april.

Strategien, som ble lagt frem

av konferansens leder, Salim Al

Malik, fokuserer på viktigheten

av læring fremfor forskning.

Spesielt ble master og doktor-

gradstudier trukket frem fordi

det her ofte fokuseres mest på

forskning. Strategien foreslår

at det blir satt opp utdan-

ningsinstitusjoner for å lære

opp ansatte ved universitetene

i hvordan de best skal formidle

stoff et til studentene. I tillegg

blir det foreslått at utvikling av

pedagogiske ferdigheter skal bli

en obligatorisk del av doktor-

grader. (University World News)

CBS.

ulært studieland for norske studenter og Copenhagen Business School (CBS) er blitt en favoritt blant nordmenn. På bare fem år har antall norske studenter ved økonomiskolen doblet seg.

MELLOM-AMERIKA

Amerika blir

påvirket av

den stadig

økende vold-

en i regionen. I

en FN-rapport

fra 2011 ble

Honduras kåret

til en av verdens

mest voldelige land,

tett fulgt av Guatemala og

El Salvador. Landene har en

POPULÆRT. Det er deilig å være norsk(student) i danmark. På CBS får norske studenter tilbud om gratisk danskkurs, mens NNu etablerer kontakt med det norske næringslivet. Foto: Tao Lytzen

OSLO

Norsk Næringslivsutvalg (NNU)

har som formål å fungere som

bindeledd mellom norske stu-

denter på CBS og næringslivet i

Norge. NNU representerer i dag

over 90 prosent av de norske

studentene på CBS, og i en mail

til INSIDE skriver PR-ansvarlig, Ju-

lia Geitvik, at NNUs medlemstall

øker i takt med at fl ere nord-

menn velger å ta hele eller deler

av utdannelsen sin på CBS.

Rekordhøyt oppmøteNNU ble stiftet i 2005 av fem

norske studenter som studerte

ved CBS. Geitvik forteller at

NNU forsøker å være synlige og

imøtekommende ovenfor nye

studenter på CBS ved å ha stands

på starten av året og ved å holde

diverse sosiale arrangementer

for de norske studentene. I tillegg

arranger utvalget bedriftspresen-

tasjoner og næringslivsdag.

– Vi har i år hatt rekordhøyt

oppmøte på bedriftspresentas-

jonene som arrangeres av NNU,

noe som tyder på stor interesse,

forteller Geitvik.

Denne våren har NNU blant

annet arrangert bedriftspre-

sentasjon av Orkla, Earnest and

Young og KPMG.

BI tydelig representertNNU har ingen klare tall på hvor

mange tidligere BI studenter som

er medlemmer av organisasjo-

nen, men Geitvik påpeker at de

er tydelig representert.

– Vi har fl ere tidligere BI stu-

denter som nå sitter i NNU styret,

forteller hun.

Videre forteller hun at mange

norske studentene på CBS begrun-

ner valget av skolen med attraktive

utdanningsprogrammer, samt at

det er en internasjonalt anerkjent

skole..

– Mange tenker nok at det er en

fi n mulighet til å komme seg litt

ut i Europa, samtidig som veien

hjem ikke er så lang. I tillegg åpner

CBS opp muligheten for å danne

seg nye nettverk og for å bo en

fantastisk by

Hun legger også vekt på at CBS

et stort internasjonalt nettverk,

noe som fører til gode utvekslings-

mulighetene, og at det norske stud-

iemiljøet på skolen er svært bra.

eiren.birkeland@inside24.no

gita.simonsen@inside24.no

09STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 9. MAI 2012 NYHETER

Lenge siden du har vært hos tannlegen?

Tannklinikken Lillo har god kapasitet, bestill time nå!Nå får du også studentvennlige priser på tannklinikken Lillo på Storosenteret.

Les mer på www.sio.no/helse

Lenge siden du har vært hos tannlegen?

NNU. Nordmenn som velger å ta hele eller deler av utdanningen sin på CBS har fortsatt mulighet til å bygge nettverk med norsk næringsliv.

ment (HRM), som er hans ma-

jor, har professorer som er

anerkjente innenfor sitt felt.

– Jeg kjenner til systemene,

flotte fasiliteter, og et flott stu-

dentutvalg kalt UFDA the Choir

Boys. BI samarbeider også godt

med næringslivet, som igjen,

forhåpentligvis, får positive ut-

slag for min del. Jeg syns også

oppfølgingen og foreleserne

på masteren holder et vanvittig

mye høyere nivå enn på bach-

eloren, både på det faglige og

det pedagogiske, sier han.

Blir satt i båsSkaara ser ingen store problem-

er ved å gå på BI, men innrømmer

at det fi nnes ulemper.

–Det eneste må være hvordan

andre ser på oss som studerer på

BI, man opplever ofte at man blir

satt litt i bås.

I tillegg mener han CBS har et

stort forsprang på BI hva gjelder

praksismuligheter på studiet hans.

– De som går HRM på CBS har

for eksempel et fag der de blir

utplassert i en bedrift og faktisk

får se hvordan teoriene fungerer

i praksis. Jeg tror BI, og generelt

alle skoler kunne vært mye mer

kreative i formidlingen av teorien.

eiren.birkeland@inside24.no

gita.simonsen@inside24.no

10STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 9. MAI 2012NYHETER

HELENE SPETS BJØRSETH OSLO

Studentsamskipnaden i Oslo (SiO)

ble etablert som Norges første stu-

dentsamskipnad. De har som op-

pgave å bidra til en effektiv læring-

sprosess, høy studiekvalitet og legge

forholdene til rette for trivsel blant

studentene. SiOs inntekter skal gå

tilbake til studentene og de har in-

gen mål om økonomisk overskudd.

Prisstigning: I semesteravgiften er

det lagt inn en sum som går direkte

til SiO, fra og med neste semester vil

denne utgiften øke fra 420 til 550

kroner per semester. Mats Kirke-

landbirkeland i SBIO forsikrer om

at tilbudet vil bli bedre og SiO vil

markedsføre seg bedre blant stu-

dentene.

– For det første vil de øke kapa-

siteten når det kommer til psykisk

helse, tannhelsetjenesten blir

bedre, forebyggende jobbing når

det kommer til helse og økt in-

formasjon til studentene vil være

prioriteringer disse midlene skal

gå til.

DETTE TILBYR SIOBolig: Du kan søke om student-

bolig via SiOs hjemmesider. Her

kan du velge en av tre profiler

tilpasset dine behov; singel, par

eller par med barn. De tilbyr også

600 barnehageplasser i elleve

barnehager, for studenter med

barn i alderen åtte måneder til

seks år.

Trening: Sio har fire treningssen-

tre i Oslo: Domus Athletica, Cen-

trum Athletica, Nydalen Athletica

og Blindern Athletica. SiO samar-

beider med studentidrettsklub-

bene, som til sammen tilbyr

over 60 ulike aktiviteter. Prisene

avhenger av hvor mye nettopp

ditt studiested bidrar med økono-

misk til studentidrettens drift.

Studenthelsetjenesten: Etter

betalt semesteravgift har du rett

til å benytte deg av studenthel-

setjenesten. Du kan også velge

fastlege innenfor studenthel-

setjenesten. Avdelingen tilbyr

fastlege, lege ved akutt sykdom,

psykolog/psykriater, grupper som

ta ordet-kurs, småkirurgi, vaksi-

nasjon, oppfølging ved graviditet

og mer.

SiO. Er du student i Oslo eller Akershus og har betalt semester-avgift kan du benytte deg av SiOs tilbud.

MADS WANDERÅS, 23 år1. Ja, idretten og helsetjenesten2. Idrett og helse

TOVE SØRLIE, 47 år1. Nei2. Nei

CATHRINE KRISTIANSEN, 21 år1. Ja, presten2. Nei.

ANJA LINDAHL, 20 år1. Athletica2. Ja, Athletica

MARIA DELTCHEV, 20 år1. Trening, lege, studentprest.2. Nei

5 PÅ BI - SiO 1. Vet du hvilke tjenester SiO tilbyr studentene? 2. Har du benyttet deg av noen av disse tjenestene?

MERETHE LØNSTAD OSLO

16.april møttes deltakerne i

årets mentorprogram for første

gang. Til sammen 38 heldige

BI-studenter har fått innvilget

sin søknad og har videre blitt

matchet med en mentor. I løpet

av ett år skal de bli kjent gjen-

nom individuelle samtaler og

fellessamlinger. Ida Langedalen

Kristiansen, som går siste året

på bachelor i PR og kommuni-

kasjonsledelse, er så langt svært

fornøyd med ordningen.

– Jeg har veldig god kjemi

med mentoren min. Vi klikket

med en gang og jeg har til og

med fått være med henne på

jobb, sier Kristiansen.

Mentoren, Siv Thorud er

byråleder i PR-byrået Cox og

kan fortelle at det er et høyt

faglig nivå, et viktig nettverk og

en helt spesielle relasjon mel-

lom mentor og adept. Det er

Thoruds andre år som mentor,

og hun er klar på at dette er et

forhold som ikke tar slutt med

det første.

– Dette er bare begynnelsen,

vi kommer til å være en berikelse

for hverandre i flere år.

Eneste som søkteKristiansen leste mye om

mentorordningen fordi hun

jobber i web-avdelingen til

BI, søkte fordi hun syntes det

hørtes spennende og verdifullt

ut. I år var hun den eneste stu-

denten fra PR som søkte, noe

hun synes er rart.

– Jeg skjønner ikke hvorfor

ikke flere har søkt. Jeg er veldig

glad for at jeg gjorde det, og vil

absolutt anbefale andre å gjøre

det samme. Det er en god mu-

lighet til å skape et nettverk,

spesielt for PR-studenter.

Også Thorud håper flere vil

søke seg til ordningen, både stu-

denter og eventuelle mentorer.

– Man får mye ut av program-

met som mentor også. Det er

morsomt å kunne bruke den

kunnskapen og erfaringen man

har opparbeidet seg utover det

man gjør på sin egen arbeidsplass,

sier hun, samtidig presiserer hun

at ordningen er en unik mulighet

for de som allerede er etablert in-

nenfor en bransje, til å hjelpe nye

mennesker inn i bransjen med en

uformell kunnskapsoverføring.

Hos Karriereservice på BI for-

teller Adriana Jansen at studenter

får mye tilbake for å være med i

programmet.

– Mange av studentene holder

kontakten med mentorene sine

også etter programmet er fer-

dig, og vi har fått veldig gode

tilbakemeldinger fra studenter

som har vært med i ordningen,

sier Jansen.

Viktig med oppfølgingI likhet med sin mentor ønsker

Kristiansen å ende opp i en leder-

posisjon innenfor PR. Både hun

og mentor er enige om at mye

utdannelse er viktig, og Kris-

tiansen har derfor bestemt seg

for å ta en master i organisasjon,

ledelse og arbeid ved Universite-

tet i Oslo.

–Vi har snakket mye om det å bli

en god leder, og å håndtere kon-

flikter, sier Kristiansen og legger

til:

–Det er viktig at mentoren følger

opp. Jeg er veldig fornøyd med

at jeg kan ringe eller sende

melding til Siv når som helst.

Alltid tilgjengeligTil nå har de deltatt på et felles-

møte, hatt to individuelle møter

og snakket mye på telefon.

– Jeg ringte henne da jeg

hadde valget mellom to ulike

sommerjobber. Den ene ville sett

finest ut på CV’en, men jeg ville

lært mest hvis jeg takket ja til den

andre, forteller Kristiansen.

Både hun og mentoren var

enige om at det siste alternativet

ville være det beste. Dermed skal

Kristiansen i sommer jobbe i in-

formasjonsavdelingen til vann-

og avløpsetaten i Oslo kommune.

Hun valgte bort kommunikasjon-

savdelingen til Helsedirektoratet,

men mener det var riktig å velge

den jobben hvor hun får størst

læringsutbytte.

Startet sitt eget ASNylig startet også Kristiansen sitt

eget AS i samarbeid med sambo-

eren sin.

– Bedriften heter Heiner, som

er norrønt for hedmarking, kan

brummundølingen fortelle.

De fokuserer på verktøy for

å bedre kommunikasjon innad i

bedrifter, og bruker stort sett nett

og sosiale medier for å markeds-

føre seg.

– Dette var noe som var plan-

lagt før oppstarten av mentor-

programmet, men Thorsrud har

kommet med noen nyttige tips i

forhold til nettverksbygging med

kunder.

merethe.lonstad@inside24.no

Mentorordningen. BI-student Ida Langedalen Kristiansen mener mentorordningen gir en helt unik mulighet og er overrasket over at ikke flere av hennes medstudenter søkte seg inn på program-met.

KLARE STUDENTER. Mentorer og adepter fra bachelor møtes for første gang. Her fra samlingen den 16. april i år. Foto: Lene Møll

Hva er mentorordningen?Hvert år gjennomfører BI et mentorprogram som går over ett år, og starter i april.Hver student (adept) blir matchet med en mentorEn mentor skal fungere som en personlig veilederMentorene er erfarne yrkesutøvere som skal hjelpe med personlig og faglig utvikling, samt støtte til kar-riereplanlegging, jobbsøking og videre studier.I år var det ca. 130 studenter og ca. 70 mentorer som søkte.Det er tilsammen 38 mentor-par i år.

Kan du delta?For studenter på siste år bachelor eller 2.år masterProgrammet går over 1 årSøknadsfrist er i begynnelsen av februar på 2.år bachelor eller 1.år masterOppstart i april på 2.år bachelor eller 1.år master

MENTORORDNINGEN

11STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 9. MAI 2012 NYHETER

CHRISTINA ANDERSEN

OSLO

Studentprest Nils Jøran Riedl har

tidligere vært en kjenning i me-

diene, da han var en av de første

som sto frem som homofil mens

han studerte teologi og søkte

prestestillinger. Nå har han job-

bet som prest på BI siden 2006

hvor han forsøker å hjelpe stu-

denter gjennom eksamenstiden,

blant annet ved å arrangere Eksa-

menspust hver onsdag kl 10.30 i

Rom for tro og tanke.

BI-dialogenBI-dialogen er en av sidene ved

studentprestens jobb og tar

denne våren for seg stress og

matvaner og hvordan man kan

hjelpe seg selv til å takle hverd-

agen i eksamenstiden. Han har

et ønske om å hjelpe studenter i

en så åpenbart stressende peri-

ode, og hadde håpet å kunne

gjøre dette via foredraget de

måtte avlyse.

– Jeg forstår ikke hvorfor så

få meldte seg på. Jeg vet ikke

om det er fordi vi markedsførte

for dårlig eller om folk er redde

for at det skulle være kristne

aspekter ved det. Uansett

måtte vi avlyse på grunn av at

så få meldte interesse, og det

er utrolig synd, fordi jeg tror

dette kunne hjulpet mange, sier

Riedl.

Positivt og negativt stress– Stress kan være positivt. Man

jobber hardere og husker mer, så

stress trenger ikke nødvendigvis

være negativt. Det er bra å være

noe nervøs, sier presten.

Han mener imidlertid det er

viktig at studenter som opplever

negativt stress oppsøker studen-

trådgivningen, SiO-legen eller

studentpresten. Blant symp-

tomene man bør se etter er

ifølge Riedl dårlig matlyst, van-

sker med å sove, samt angst og

uro. Etter at den nye reformen

kom, hvor det er ble pålagt ar-

beidskrav gjennom året, mener

Riedl at presset på studentene i

eksamenstiden har har blitt noe

lettere. Likevel er det mange

som føler stress, og kan trenge

noen å prate med. Da forsøker

Riedl og hjelpe de etter beste

evne.

Samtale, network og spiritualitetPrestens jobb har mange sider.

En side er den personlige

samtalen, der hvem som helst

kan komme til ham og snakke

om hva enn de ønsker. En del av

dette kan også være coaching,

hvor han i samarbeid med SBIO

hjelper studenter som ønsker å

utvikle seg som studenter. Dette

har nå blitt obligatorisk for alle i

ledelsen og de tilbyr dette frivil-

lig til alle i studentforeningene.

– Jeg ønsker at det skal være

en så lav terskel som mulig for

å komme til meg for en prat. Og

det jeg driver med her, har ikke

nødvendigvis noe å gjøre med

tro. Det er ikke sånn at du må

være en som tror eller at vi må

snakke om religion for å snakke

med meg. Jeg snakker ikke om

det, med mindre studenten vil

det, sier Riedl.

– Det er alltid studenten som

eier definisjonen av rommet,

legger han til.

Gratis middagEn annen del av jobben er noe

han kaller for network. Her

fokuserer han på internasjonale

studenter og arrangerer møter

under navnt «Bi-nner» som er

en månedlig gratis middag på

SHNAS, slik at også internasjon-

ale studenter skal kunne ha et

samlingspunkt og møte norske

studenter.

– Vi ønsker sterkt at norske

studenter også skal bli med,

slik at de også kan bli kjent

med internasjonale studenter,

forteller Riedl, og legger til at

man kan bruke dette som en

arena til å skaffe seg kontakter

og potensielle forretningspart-

nere.

Trenger du noen å prate

med, eller hjelp til å forbedre

deg som student? Student-

presten Nils Jøran Riedl kan du

finne i C3 hos Studentpartner.

Han kan i tillegg kontaktes på

mail studentprest@bi.no eller

på tlf 46410285.

christina.andersen@inside24.no

Stress. 24. april ble det arrangert eksa-mensstresskurs i regi av studentpresten ved BI og en innleid spesial-ist. Men på grunn av få påmeldte, måtte kurset avlyses, til prestens fortvilelse.

LÅNEKASSEN: Studenter som har

sikret seg studieplass til høsten,

kan allerede nå søke Lånekassen

om stipend og lån. Det lønner seg

å søke tidlig.

– Vi oppfordrer alle som har

fått studieplass, til å søke så tidlig

som mulig. Studenter som søker

før sommeren, vil få pengene til

studiestart, hvis alle forhold rundt

søknaden er i orden, sier Anne-

Berit Herstad, kommunikasjonsdi-

rektør i Lånekassen.

– Alle studenter med rett til

støtte som søker innen 15. juni, er

dessuten med i trekningen av fem

nettbrett, forteller Herstad.

Man kan søke om støtte så snart

man har fått opptak til en utdan-

ning. Studenter som får svar fra

Samordna opptak i juli, og elever i

videregående opplæring, kan ikke

delta i søk tidlig-konkurransen.

Søk elektroniskStudenter som skal søke om støtte

fra Lånekassen, må gjøre det

elektronisk.

– Alle søker om stipend og

lån på Dine sider. De logger inn

med MinID, som er innloggingen

mange kjenner fra blant annet

levering av selvangivelsen og

adresseendring til folkeregisteret,

sier Herstad.

Søknadsfristen er 15. november

for høsten og 15. mars for våren.

FACEBOOK PÅ BØRSEN 18. MAIBØRS: 3. mars ble det kjent at Facebook skal børsnoteres med rundt 337.4 millioner aksjer. Verdien på aksjene skal være mellom 28 og 35 dollar hver. Dette betyr at selskapet kan bli verdt 545 milliarder kroner. Prissettingen vil i så fall gjøre Facebook til det mest verdifulle onlineselskapet på tidspunktet ved børsnotering, skriver E24. – Vi har aldri sett en it-notering av en slik størrelse, sier Lise Buyer i rådgivningsbyrået Class V Group til nyhetsbyrået Reuters.

MENINGER? Leserinnlegg: Maks 600 ordKronikk: Maks 1000 ord

Innleveringsfrist til neste utgave er: onsdag 20. juni klokken 12.00. Leveres til post@inside24.no merket «Debatt». Legg ved et portrettfoto.

12STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 9. MAI 2012ØKONOMI

ØKONOMIØkonomiredaktør: Hans Iver Odenrud

hans.odenrud@inside24.no

TROR PÅ UENDRET RENTE

RENTE: Ved forrige rentemøte den 15. mars var Jan L. Andreassen i Terra Markets den

eneste av 13 eksperter som forutså Norges Banks rentekutt, ifølge Dagens Næringsliv.

Styringsrenten ble da satt ned 0.25 prosent til 1.50 poeng. Torsdag 10. mai kl. 14.00 er

det igjen klart for nytt rentemøte. Denne gangen tror Andreassen sammen med fl ere

andre analytikere på uendret rente. Han forteller at styringsrenten vil være uendret så

lenge kronekursen ikke styrker seg spesielt. – Jeg tror på uendret rente frem til jul. Da

vil Norges Bank igjen kutte styringsrenten, forteller Andreassen til INSIDE.

HANS IVER ODENRUD

MAXIMILLIAN SANDBAEK

BRUSSEL/OSLO

Ifølge nye tall fra Eurostat er gjen-

nomsnittlig gjeldsgrad i Euroso-

nen 82.5 prosent av BNP. Trykket

i den økonomiske situasjonen i

Europa lettet etter at Hellas fi kk

igjennom gjeldsbytteavtalen i

mars. Likevel kan det se ut til at

frykten har kommet tilbake til

markedene den siste tiden med

urolige børser og usikre fremtid-

sutsikter. Samtidig er 5. 46 mil-

lioner mennesker under 25 år

arbeidsledige i EU.

Engasjerte studenterRenaud Hauspy går på linjen

master i business engeneering

ved Solvay Brussels School of

Economics and Management.

Han mener belgiske studenter

generelt sett ikke frykter situ-

asjonen i eurosonen, tross Bel-

gias arbeidsløshet blant unge på

over 20 prosent.

Hauspy er medlem av fin-

ansklubben ved skolen sin og

forteller at de har hatt flere

arrangement med temaet eu-

rokrisen. Han mener mange

studenter ved skolen er svært

opptatt av situasjonen i Europa

og at gjeldskrisen diskuteres

daglig mellom studentene.

– Gjennom Solvay Finance

Club har vi arrangert tenket-

anker og debatter som for et par

uker siden resulterte i en vel-

lykket konferanse med mange

entusiastiske deltakere, forteller

han.

Ikke bekymretTall fra Eurostat viser at un-

gdomsledigheten i Belgia for

tredje kvartal i fjor var på 20.5

prosent, sammenlignet med

EUs 21.6 prosent. Av verstinglan-

dene var Hellas og Spanias un-

gdomsledighet på henholdsvis

50.4 og 50.5 prosent, samtidig

som svært store deler av BNP

er anslått å være svart økono-

mi. Totalt koster ungdomsl-

edigheten i Europa over 100

millioner euro i året ifølge Nav.

Hauspy mener det er vanskelig å

kunne trekke sammenligninger

mellom forskjellige lands økon-

omier. Hellas er mer avhengig

av turistindustrien enn Belgia,

og den svarte økonomien er

anslått å være svært mye min-

dre i forhold til BNP i Belgia. –

Tallene dere refererer til med

arbeidsledighet tar jo for seg

mange flere unge enn studenter

på universitetsnivå. På skolen

her i Solvay er ikke studentene

noe spesielt bekymret. I Belgia

er det fortsatt stor etterspørsel

etter kvalifiserte studenter, for-

teller Hauspy ,som legger til at

han tror Belgiske studenters ar-

beidsmoral er god.

Karriere utenfor fi nans-sektorenIfølge Hauspy er det enkelte

sektorer studentene flykter fra.

Etter flere år med ustabile økon-

omiske utsikter i eurosonen

vil mange studenter holde seg

unna finanssektoren i fremti-

den. Han forteller at medias vin-

kling av situasjonen har fått fler-

tallet av belgiske studenter til å

lempe skylden for gjeldskrisen

på bankene.

– Media peker alltid ut bank-

sektoren, men unnlater å ta i be-

traktning styresmaktenes rolle

som regulator. I tillegg har jo også

befolkningen spilt en vesentlig

rolle, sier han og viser til at fl ere

kriseland sliter med svart økono-

mi.

Mange belgiske studenter har

det siste året vist mindre interesse

for fi nanssektoren som helhet.

Hauspy presiserer at han ikke kan

snakke for alle belgiske studenter,

men forteller at han merker stor

støtte til blant annet Tobinskat-

ten. Skatten er aktuell for EU og er

en kostnad på internasjonale fi n-

ansielle transaksjoner. Hensikten

er å gjøre kortsiktig trading min-

dre attraktivt og å skape mer sta-

bile og langsiktige valutakurser.

– Det er også mange som var

positive til «Okkuper Wall Street»-

aksjonen, men det er i hovedsak

studenter i ikke-økonomiske

studier, sier han.

Feil fokusHauspy mener det er mange ting

i Europa som skurrer. Regjerin-

gene ser ut til å alltid reagerer for

sent. I tillegg er de ikke ambisiøse

nok. De har for stort fokus på å

roe ned markedene slik at de kan

låne penger til fornuftige priser.

– Politikerne burde fokusert på

langsiktige løsninger og en mye

sunnere økonomi. Det er politik-

ernes fokus som virkelig er roten

til problemet, mener studenten.

Han mener videre at Europa

startet i feil ende da EU ble dan-

net. Han mener det burde vært

på plass en fi skal union med felles

skattesystem og felles regjering

først. Hele arbeidsmarkedet er

fragmentert mellom forskjellige

land i Europa, om man skal tro

Hauspy.

– En spansk arbeider kan komme

og søke etter jobb i Tyskland, men

trygd, skattenivå og pensjonssyste-

met er ikke det samme. Europa er

Arbeid. Den belgisk studenten Renaud Hauspy ser positivt på jobbutsiktene tross rekordhøy arbeidsledighet og usikkerhet i Europa. Arbeidsledigheten for unge europeere er dramatisk, sier sjeføkonom.

Kilde: Bloomberg/The Economist

Befolkning: 10.600.000

Gjeld av BNP: 103,6 prosent

10 års statsrente: 3.3 prosent

Vekst i BNP 2011: 2.5 prosent

Arbeidsledighet: 7.2 prosent

Ungdomsarbeidsledighet: 20.5

prosent

BELGIA

13STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 9. MAI 2012 ØKONOMI

FORNUFTIG Å KJØPE BOLIG NÅ

BOLIG: Siden desember 2008 har boligprisene steget med 42 pros-ent viser nye tall fra eiendomsbransjen, ifølge NRK. Sjeføkonom i Prognosesenteret, Kjell Senneset, sier at så lenge det bygges for lite og ikke blir dårlige tider vil boligprisene fortsette å stige. Senneset mener dermed at det er fornuftig å kjøpe bolig nå. – Ja, det er faktisk det, altså. Det er ingen grunn til å vente. Skal du vente på en prisnedgang må du vente lenge, kanskje 15-20 år, sier sjeføkonomen til NRK.

BI-STUDENT FRIKJENT I HØYESTERETT

HØYESTERETT: I perioden november 2007 til mars 2008 ble BI-studenten Peder Veiby sammen med tradingkollegaen Svend Egil Larsen dømt i tingretten for 72 tilfeller av kursmanipulasjon mot en aksjerobot. Begge nektet all straffskyld og saken gikk videre til høyesterett der saken onsdag 2.mai i år ble forkastet, skriver Dagens Næringsliv. Gjennom handlene loppet de aksjeroboten for totalt 243.000 kroner. Veiby forteller til DN at han ville gjort akkurat det samme igjen, bare grun-digere. Han synes det var synd at han ikke fi kk utnyttet muligheten bedre. – Jeg ser det som lite sannsynlig at jeg fi nner en robot som er like dum, sier BI-studenten til Dagens Næringsliv.

HANS IVER ODENRUD

MAXIMILLIAN SANDBAEK

BRUSSEL/OSLO

Etter hvert som den økonomiske

krisen har utviklet seg i Europa,

har EU utarbeidet regelverk i fl ere

runder for å styrke etterlevelsen

av EU-målsettinger. Dette skal skje

gjennom å styrke budsjettdisiplin-

en, øke koordineringen, etablere

korrigerende mekanismer og pros-

esser for å motvirke framtidige

kriser. Finansråd ved den norske

EU-delegasjonen i Brussel, Lars-

Erik Østby, tror like vel det kan by

på utfordringer for EU å praktisere

deler av regelverkene.

– Det blir stadig innført nye

lover og reguleringer som skal

få orden i de makroøkonomiske

ubalansene. Kravene som stilles er

veldig strenge og svært lite fl eksi-

ble. Land som ikke klarer kravene

skal møtes med sanksjoner. Slike

ordninger og nødvendige pros-

edyrer kan det ta tid å få på plass

og gjennomføre med smidig prak-

tisering, sier Østby, og legger til at

fl ere land kan få problemer både

realøkonomisk og politisk med å

etterleve kravene på kort sikt.

Mye er riktig og nødvendigDen siste runden med lover og

forordninger som trådte i kraft i

desember 2011, er den såkalte

«six pack»-lovgivningen. Dette

regelverket skal blant annet

styrke budsjettdisiplinen for

å bidra til å takle utviklingen

i statlig gjeld i EU. Dette betyr

at overvåkingen av landenes

budsjettprosesser og økonomiske

utvikling vil bli styrket samtidig

som budsjettene skal strammes

inn. Senere har TSCG (traktaten

om stabilitet, koordinering og

styring) blitt undertegnet av 25

EU-land (bortsett fra Tsjekkia og

Storbritannia), men må ratifi s-

eres av minst 12 EU-land før den

kan tre i kraft. Østby sier at det er

viktig at fl ere av ordningene nå

kommer på plass.

– Generelt tror jeg mye av det

som skjer er både nødvendig og

riktig. De langsiktige løsningene

i eurosonen går imidlertid veldig

mye på strukturelle endringer.

Det er timingen som kan bli

problematisk. Kraftige inns-

tramminger på kort sikt og svak

økonomisk utvikling kan kjøre

enkelte av landene i kne, mens ef-

fektene av strukturelle endringer

til dels kan ligge langt fram i tid,

sier fi nansråden.

Politisk prestisjeprosjekt Østby viser til at landene i EU er

svært forskjellige og at dette bid-

rar til å vanskeliggjøre prosessen.

Til tross for de store utfordrin-

gene framover tror Østby at poli-

tikerne vil strekke seg langt for å

få unionen på beina igjen.

– EU er et stort politisk prestis-

jeprosjekt og jeg tror at prestis-

jen er så pass stor at det er lite

sannsynlig at valutaunionen

tillates å gå i oppløsning. Men

samtidig vet man jo aldri, og

utfordringene er store, sier

Østby.

rar til å vanskeliggjøre prosessen.

Til tross for de store utfordrin-

gene framover tror Østby at poli-

tikerne vil strekke seg langt for å

få unionen på beina igjen.

– EU er et stort politisk prestis-

jeprosjekt og jeg tror at prestis-

jen er så pass stor at det er lite

sannsynlig at valutaunionen

tillates å gå i oppløsning. Men

samtidig vet man jo aldri, og

utfordringene er store, sier

Østby.

én union, men den har mange as-

pekter. Det er fortsatt en haug med

forskjellige land, sier han.

Det er kriseSjeføkonom i Swedbank First

Securities, Harald Magnus An-

dreassen, peker på tre dramatiske

konsekvenser av høy ungdomsar-

beidsledighet. Han sier at samfun-

net ikke klarer å produsere nok

og utnytter ikke arbeidskraften

godt nok på kort sikt. I tillegg får

ikke unge arbeidsløse erfaring og

kvalifi kasjoner de trenger, noe

som gjør at de blir dårlige ar-

beidstakere når de blir eldre.

– I tillegg så rammer selvfølgelig

arbeidsledighet privatøkonomien

til folk. Høy arbeidsledighet er en

god illustrasjon på at økonomien

sliter, sier han.

Andreassen mener ung-

domsarbeidsledigheten på 21.6

prosent i Europa er alvorlig, men

forteller at det er ganske stor

forskjell på landene i EU. Han

sier at blant annet Tyskland har

lav ledighet og peker på Hellas

og Spania i den andre enden av

skalaen. - Når ungdomsarbeidsl-

edigheten er på rundt 50 prosent

betyr jo dette at halvparten blir

uten arbeid. Da er det mange med

gode karakterer og kvalifi kas-

joner som ikke får jobb, avslutter

Andreassen.

maximilian.sandbaek@inside24.no

hans.odenrud@inside24.no

OPTIMIST. Renaud Hauspy tror studentene ved Solvay Brussels School har lyse fremtidsutsikter. Foto: Maximillian Sandbaek

14STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 9. MAI 2012ØKONOMI

Årsstudium | Bachelor | Master

FRED & KONFLIKT

INTERNASJONALE STUDIER

PÅ BJØRKNES HØYSKOLEI OSLO

Fortsa

tt mul

ig å

søke f

or stu

diesta

rt

2012! facebook.com/bjorkneshoyskole

bjorkneshoyskole.no

Lik oss på facebook

KARINA CARLSEN

OSLO

Konkurransen Venture Cup Øst

ble avholdt på handelshøyskolen

BI 16. april og vinnerbidraget var

det studentbedriften SpinStop

SB fra Høyskolen i Telemark som

stod for. De har laget en etter-

retning for brukere av elektriske

rullestoler som skal gjøre det let-

tere for rullestolbrukerne å ta seg

fram på vanskelig føre.

– Vi hadde mange gode konkur-

renter, så det å vinne var veldig

gøy, forteller Runar Seth Skauen,

marked- og produktansvarlig i

SpinStop SB.

Vanskelig å velge en vinnerJuryen for Venture Cup Øst be-

stod av Gjert Von Der Lippe, Rob-

in Waaler og Håvard Bror.

– Ved å være med på Venture

Cup får studentene masse in-

formasjon og trening i tillegg er

lærekurven høy, forteller Von Der

Lippe og Waaler.

Videre forteller juryen at de

syntes det var mange gode forret-

ningsplaner i år, noe som gjorde

valg av et vinnerbidrag vanskelig.

– Vinneren må ha en god pre-

sentasjon, klare å selge produk-

tet, kommunisere, skape noe unik

nytt med stort potensial, klare å

formidler produktet og ha en god

konsistens, sier Von Der Lippe og

Waaler.

Premeie på 200.000 kronerTil høsten skal SpinStop SB

konkurrere mot vinnerne fra de

andre regionene i en nasjonal fi -

nale.

– Vi har ikke noe spesiell

strategi for å vinne den nasjon-

ale fi nalen. Vi har bare forbed-

ret presentasjonen og håper det

slår igjennom, sier Runar Seth

Skauen. Sammen med Christian

Jelle Sylte og Ole Thomas Drang-

sholdt håper Seth Skauen at de

stikker av med første premien på

200.000 kroner. Om de stikker

av med førsteplassen skal prem-

ien brukes på å utvikle deres idé.

– Norge trenger fl ere gründereIdar Vollvik, Ingrid Hancock og

Tor Haugenes var foredragshol-

dere for kvelden. Vollvik holdt

foredrag om entreprenør –

ånden, Ingrid Hancock fortalte

om hvordan man starter opp en

bedrift for seg selv og Tor Hau-

genes holdt foredrag om me-

diehåndtering og sosiale me-

dier. Kveldens konferansier var

Kjartan Eide fra Kjetil og Kjar-

tan show. Gjestene fikk smake

på både den komiske siden

og den arbeidsomme siden av

Eide. Han viste klipp fra Kjetil

og Kjartan showet og filmer fra

prosjektet, trivselsprogrammet,

som han er daglig leder for.

Ingrid Bjerknes, damen bak

Hancocks Cupkakes, sier i sitt

foredrag:

– I Norge trenger vi mange

flere gründere enn det er nå.

Hun håper at flere studenter

melder seg på Venture Cup

fordi det er en unik mulighet

til læring. Selv deltok hun i

konkurransen for flere år siden

og nå driver hun et suksessfullt

selskap.

Etter at konferansier Kjartan

Eide hadde avsluttet kvelden

var det på tide med feiring. Fes-

ten ble avholdt på Shnas og her

skulle både vinnere og alle de

gode forretningsideene feieres.

karina.carlsen@inside24.no

Konkurranse. Slik lyder ordtaket til vin-nerne av Venture Cup Øst. Nå ser de frem til nasjonal konkurranse og en mulig gevinst på 200.000 kroner.

SPINSTOP SB. Studenter fra Høyskolen i Telemark jubler over en plass i fi nalen. Foto: Start BI

- Venture Cup er Norges største forretningsplankonkurranse for studenter. - For å delta i Venture Cup, må man være minimum en stu-dent fra en norsk høyskole eller universitet, på bachelor eller masternivå. - Studenter melder seg frivillig på, opparbeider en forretningsidé og legger denne frem for en jury. - Konkurransen deles først inn i regionene nord, øst, vest og sør. Vinnerne fra hver del møtes så til en nasjonal fi nale.

VENTURE CUP

Kilde: Konsiso

15STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 9. MAI 2012 ØKONOMI

ANSVARLIG REDAKTØR

INSIDE SØKER

VI TILBYR:En selvstendig, utviklende og utfordrene stilling i en stadig mer agendasettende

studentavis.

Eventuelle spørsmål kan rettes til nåværende ansvarlig redaktør Camilla Visjø:

Telefon: 930 43 091 eller e-post: camilla.visjo@sinside24.no.

Studentavisen INSIDE ble stiftet i 1966 av E. Corneliussen. Det er Norges eldste og eneste riksdekkende studentavis. Som et eget aksjeselskap omsetter avisenfor rundt 2

mill kroner årlig, med et opplag på 10 000 aviser på samtlige 12 utgivelser.

Ansvarlig redaktør er redaksjonens øverste leder. Som ans-varlig redaktør er du juridisk ansvarlig for INSIDEs redaks-

jonelle virksomhet, og rapporterer til styret.

Ansvaret omfatter å håndtere redaksjonelle forhold både internt og eksternt. Ansvarlig redaktør sørger for avisens

produksjon, og at innholdet i avisen er produsert etter Vær varsom-plakaten. Som ansvarlig redaktør får du muligheten til å lede en redaksjon og å delta i arbeidet med å utvikle og

implementere INSIDEs strategi.

Stillingen fordrer en strukturert person, med evne til å lede og motivere andre og å jobbe under press. Stillingen er en ulønnet fulltidsjobb, men byr på utfordringer som stimul-

erer personlig utvikling og gir unik relevant erfaring.

SØKNAD SENDES TIL STYRET INNEN 23. MAI:

STYRET@INSIDE24.NO

16STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 9. MAI 2012DEBATT

DEBATTSterke meninger? Engasjert? eller ønsker å bli hørt?

Send ditt innlegg til Post@inside24.no

Leserinnlegg: Maks 600 ordKronikk: Maks 1000 ord

Innleveringsfrist til neste utgave er: onsdag 20. juli klokken 12.00. Leveres til post@inside24.no merket «Debatt». Legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å korte ned innlegg som sendes inn.

En liten jente på ti,tolv år, med

sprukket og ødelagt bekken,

forårsaket av en alt for tidlig

fødsel. En fødsel som hadde op-

prinnelse i en voldtekt. Bortvist

av sine egne, fordi hun uskyldig

ble rammet av katastrofen og

videre ikke fi kk den behandlin-

gen hun burde.

Hun sprakk. Og grodde ikke

sammen igjen. Og kan derfor

ikke holde på avføringen sin.

Hun lukter. Stinker. Og blir

utstøtt.

Fistula er den tekniske beteg-

nelsen. Et problem som kan

løses med en simpel operasjon.

Flere steder i Afrika redder

norsk utviklingsbistand kvinner

fra en slik skjebne. Partier på

tvers av alle partiprogrammer

har kastet seg inn i kampen mot

denne forferdelige og nedverdi-

gende skjebnen. Det kan vi med

god rett være stolte av.

En av årsakene er at norsk ut-

viklingshjelp nyter så stor støtte

blant nordmennene. Når man

spør dem, svarer 70 prosent at

de støtter innsatsen, først og

fremst fordi det å hjelpe verdens

vanskeligstilte betyr å gjøre noe

bra. Ikke i noen frelst forstand.

Men en helt konkret innsats.

En innsats som blant annet tar

utgangspunkt i å hjelpe barn til

en skjebne, uten stigmatisering

og utstøtelse, med mulighet for å

skape et liv på linje med andre.

Denne innsatsen utgjør bare

et forsvinnende lite hjørne av

norsk utviklingsbistand. Kode-

ordet for innsatsen er å skape

frihet. Frihet fra overgrep. Frihet

fra fattigdom. Frihet fra korrup-

sjon. Av en eller annen grunn

kommer TV-sendinger om disse

utsatte menneskene alltid sent

på kvelden. Etter en såkalt send-

ing setter man seg og spekulerer

på hvor privilegert man er i vår

del av verden. Dagen etter kan

man føle en trang til å fortelle

menneskene som vier livet sitt til

å hjelpe, hvilken fantastisk jobb

de gjør.

Min første tanke var at jeg

ville fortelle dem at de gjorde

den fi neste oppgaven noen i

off entlig tjeneste kunne tenkes

å gjøre. Nemlig å skape frihet

Forrige fredag overleverte

regjeringen forslag til endringer

i studentsamskipnadsloven til

Stortinget. Lovforslaget følger

opp anbefalinger i en rapport fra

2009, som blant annet viser at den

økonomiske styringen har vært for

svak i enkelte samskipnader.

Regjeringen slår fast at stu-

dentsamskipnadene fortsatt skal

være studentstyrt – studentene

skal ha lederen og fl ertallet i styret,

noe som er avgjørende i de fl este

beslutninger som skal tas.

Men for å sikre bred forankring

av store beslutninger med langsik-

tige konsekvenser for studentv-

elferden, har vi foreslått at disse

skal ha tilslutning fra minst 2/3 av

styret. Jeg vet mange studenter har

vært kritisk til dette. Derfor har jeg

lyst til å forklare hvorfor jeg mener

dette er riktig.

Studentsamskipnadene har et

viktig samfunnsoppdrag. De skal

tilby studentene rimelige velferd-

stjenester som studentboliger, hel-

setjeneste, barnehager og kantiner,

noe som bidrar til å sikre lik rett til

utdanning i Norge.

Studentsamskipnadene forval-

ter store verdier på studentenes

vegne. I 2010 mottok studentsam-

skipnadene i underkant av 300

mill. kr i driftstilskudd og som

tilskudd til studentboliger. I tillegg

mottar studentsamskipnadene

gratis lokaler til en ikke ubetydelig

verdi (138 mill. kr). På toppen av

det kommer pengene studentene

betaler i semesteravgift. For å sikre

at disse store verdiene kommer

studentene til gode, er det viktig å

sørge for at beslutninger som får

langvarige økonomiske konsekven-

ser for studentenes velferd er nøye

vurdert og har bred forankring.

Dette handler ikke om at det er

studenter som sitter i styrene. Det

er normal praksis i mange både

private og off entlige virksomheter

å sette høyere krav enn rent fl ertall

når spesielt viktige beslutninger

skal tas. Alle aksjeselskap krever

for eksempel 2/3 fl ertall i gener-

alforsamlingen når de skal fatte

vedtak om blant annet kapital-

forhøyelse, for å dele opp selska-

pet, eller slå selskapet sammen

med andre.

Etter studentenes innspill i

høringsrunden valgte vi å gå bort

fra det opprinnelige forslaget om

at departementet skal kunne av-

sette hele styret i særlige tilfeller.

Vi har også avgrenset mer hvilke

saker som krever 2/3 fl ertall.

Jeg har altså gått inn for

endringen fordi jeg tror på stu-

dentsamskipnadene og ønsker

å styrke rollen deres ytterligere.

Det tror jeg større og bredere

forankring av viktige beslutnin-

ger vil føre til.

KRISTIN HALVORSENKUNNSKAPSMINISTER

Aspiri ønsker ikke å bidra til

noen konfl ikt med Konsiso,

men derimot sunn konkur-

ranse på like og rettferdige

vilkår. Vi har ingen proble-

mer med at Konsiso kopierer

vårt kurskonsept, eller at de

markedsfører seg med å ha

«tidenes beste eksamenskurs»

- uten noensinne å ha avholdt

ett. Som daglig leder av et ser-

iøst selskap avhengig av et godt

omdømme, kan jeg imidlertid

ikke akseptere og bli omtalt

som en løgner.

Derfor vil jeg, med tillatelse

fra Konsiso, være villig til å

vise fi lmene jeg tok av prøve-

forelesningene de holdt for

oss i forbindelse med mulig

ansettelse hos Aspiri, til de

som måtte være interessert.

Det samme vil jeg gjøre med

de tettskrevne A4 sidene

med kommentarer til deres

fremføringer, hvilket dannet

grunnlaget for mine tidligere

uttalelser.

Jeg har ikke sagt at jeg har

møtt Per Skøien og aldri uttalt

meg om hvorvidt Krister Kris-

tiansen og Marius Knudssøn

ble tilbudt ansettelse. Til infor-

masjon ble Krister etter hvert

tilbudt å holde et kurs, men

senere avvist fordi han krevde

en uforholdsmessig høy lønn

begrunnet med at kurset gikk

samtidig med et julebord som

han ønsket å delta på. Marius

ble aldri tilbudt noen anset-

telse.

Til orientering har ikke

Aspiri Norge AS eksterne eiere.

Vi er et datterselskap av danske

Aspiri A/S som utelukkende

har drevet med eksamensfor-

beredende kurs i 16 år, og som

bidrar med både uvurderlig

erfaring og stor arbeidsinnsats

til Aspiri i Norge. Den andre

eieren er undertegnede. Vi

omsatte i " or for 3 millioner

kroner og hadde et resultat

på 37 000 kr, hvilket gir en

resultatgrad på 1,3 %. Utbeta-

linger til eiere har således ikke

vært aktuelt.

ANDREASBJERKEDALDAGLIG LEDER,

ASPIRI

KRONIKKTHOMAS JENSENREDAKSJONSSJEF, INSIDE

AGLIGE UTVALGINSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler esseskikk. Den som måtte føle seg rammet

ettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte

essens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk behandler klager fra allmennheten esseetiske spørsmål.Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

esse.no / 22 40 50 40

REDAKSJONENAnsvarlig redaktør: Camilla T. VisjøRedaksjonsjef: Thomas JensenDesksjef: Didrik SkodjeFotosjef: Anne Marit StabforsmoNyhetsredaktør: Helin Àsta Kalef Økonomiredaktør: Hans Iver OdenrudKulturredaktør: Gitte PaulsboFeaturredaktør: Kathrine OpsethMoteredaktør: Thea Roll RakengDaglig leder: Magnus MyhreDistrubisjonsansvarlig: Magnus Myhre

KONTAKT STUDENTAVISEN INSIDENydalsveien 15, 0484 OsloE-post: post@inside24.noTlf. 46 41 09 31 (Redaksjon) Tlf. 46 41 09 30 (Administrasjonen)

Utgiver: Studentavisen INSIDE ASTrykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70www.borgerne.no

isjø

STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 9. MAI 2012

OMMENTAR

03

STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 9. MAI 2012

LEDER & KOMMENTAR

NYHETERKunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) ble møtt med kraftig kritikk av studentene. LES SAKEN PÅ SIDE 6-7, NYHETER

NYHETERNordtømme mener at BI kunne ha klart seg uten eksterne sensorer i mange av fagene.LES SAKEN PÅ SIDE 4-5, NYHETER

Den 18. april 2012 trykket IN-SIDE en artikkel under navnet ”BIs toppstudenter tar opp kam-pen mot Aspiri”. Artikkelen om-handlet det nystartede selskapet Konsiso, som skal drive med eksamensrettede kurs for BI-studenter i Oslo. I artikkelen ble også daglig leder hos Aspiri, Andreas Bjerkedal, bedt om å komme med sine kommentarer rundt Konsisos oppstart.I anledning Bjerkedals uttalelser kom det frem mis-ledende informasjon, som vi i Konsiso mener det er viktig å rette opp i.Først blir det hevdet at de tre gründerne bak Konsiso har ”gått til undervisning og trening hos Aspiri”. Personlig har jeg aldri engang møtt Andreas Bjerkedal, langt mindre blitt kurset av ham. Mine to kollegaer har kun hatt ett kort møte med ham, men takket nei takk til hans tilbud om umiddelbar ansettelse, hevder Skøien.

Videre hevdes det at Kon-sisos veildere ”mangler litt på formidlingen” og at de ”man-gler erfaring og kompetanse på undervisningsutviklingen”. Gitt at Bjerkedal ikke har sett noen av oss i undervisningssam-menheng faller dette utsagnet på sin egen urimelighet! Vi har alle fl ere års erfaring i rollen som veileder, både på BI og NHH. Daglig leder i Konsiso, Krister Kristiansen, har også utviklet undervisningsmate-riale som i dag er i bruk både på NHH og NTNU, og har i en årrekke undervist på NHH. Vi er selvsagt ydmyke for at det er stor forskjell på faglig dyktighet og formidlingsevne, men fi nner det svært upassende at Bjerkedal skal få uttale seg om våre formi-dlingsevner uten å ha sett oss undervise foran våre studenter.Vi ønsker å la det bli opp til studentene – og ingen andre – å avgjøre om vi er markedets beste formidlere.Avslutningsvis blir det også hevdet fra Bjerkedal at å drive en god kursbedrift ikke er foren-lig med å ha andre jobber ved siden av. Her tror jeg han glem-mer at vi er tre gründere bak denne bedriften, som fordeler arbeidsoppgaver og ansvar-sområder mellom oss. Vi bruker ikke penger på fastlønner eller avkastning til eksterne eiere. Dette gjør at vi kan drive til langt lavere kostnader.

PER SKØYENPRESSEANSVARLIGKONSISO

Aspiri farer med løgn

INNSIDENThe London Police var umiddelbart litt skep-tiske, og ment at de har hørt om slike planer før.LES SAKEN PÅ SIDE 22-24, INNSIDEN

Etter tre år med utskjelling i denne avisen, har ledelsen enda ikke svart meg. Når skal tausheten brytes og Colbjørnsen behandle meg med den samme respekt som en journalist fra Dagens Næringsliv? Å lede en høyskole som BI er ikke lett, det har historien vist og det vises i dag. Som leder skal man treffe beslut-ninger ikke alle liker og man skal forvente å måtte forsvare enkelte av valgene man tar. Den 24. September i 2003 gikk daværende leder i Forsk-erforbundet ved BI, Øystein Noreng, ut i INSIDE med følgende sitat: «den nåværende ledelse har samlet, all makt ved BI. Derfor har den også det fulle ansvar». Han kriti-serte styringsmodellen ved skolen og mente ledelsen ikke tok nok hensyn til de ansatte. Avisen datert 27. Januar 1999 avslører også misnøye, med den daværende ledelsen, blant de ansatte. Da lød overskriften «Informasjonsavdelingen sliter med å holde på medarbeidere. Samarbeidsproblemer med avdelingsledelsen skal være hovedårsaken til uroen». I IN-SIDEs utgave den 22. Februar 2012 var overskriften «1 av 10 ansatte vurderte å slutte». Colbjørnsen svarte den 14. Mars følgende: «Men det betyr jo samtidig at ni av ti ansatte, dvs. langt på vei alle, åpenbart fi nner seg så godt til rette her at de i stedet planlegger å bli, i det minste for en god stund»Ledere treffer ikke bes-lutninger alle liker og det er vanskelig å holde alle fornøyde til en hver tid. Å være en leder handler like mye om å forsvare dine beslutninger som å fatte dem, og alle kan ikke være glad i deg. Nå vender vi tilbake til Norengs kommentar: «den nåværende ledelse har samlet, all makt ved BI.» Det er denne makten jeg føler at har blitt utspilt foran mine øyne, ni år etter at den først ble ytret.Gjennom tre år på BI har jeg vært ganske krass. Jeg har gitt Colbjørnsen kjeft der jeg men-er han trengte det og ros påse områder han fortjente det. Han er en kjent rektor på BI, jeg er bare en skarve student som har

jobbet frivillig i studentavisen de siste tre årene. Hadde vi vært enige, ville verden ikke vært like interessant. Mening-sutveksling bygger kunnskap og kunnskap bygger men-ingsutveksling. Problemet mitt er bare at min mening-sutveksling om hans valg ikke gir grobunn for utelukkende positiv kunnskapsutveksling. Det tas valg som påvirker min studiehverdag og fremtid, uten en tanke for hvordan det oppfattes eller svekker skolens troverdighet. Colbjørnsen har ikke engang svart meg på min frustrasjon som har stått på trykk. Kritikken min har fått stå helt ukommentert fra ledelsen og meningsutvekslingen uteblir. Det kan ikke tyde på en aktiv holdning fra ledelsens side til å svare på mediahenv-endelser.På lederplass 3. august 2011 stod følgende på trykk «Hvis Colbjørnsen virkelig mener

han har et sosialt ansvar, ligger det ansvaret i å tilby en god oppfølgning og veiledning til de studentene som nå står uten studieplass». Styret hadde besluttet å legge ned to linjer etter søknadsfristen for samor-dnet opptak hadde gått ut. Jeg tilla han et ansvar som jeg fortsatt mener han har, men det aldri har blitt bekreftet at han anerkjenner eller ikke. Jeg gjorde samme grep da han la ned masterstudiet ”Political Economy” i desem-ber 2011. Selv når jeg angrep Colbjørnsen personlig, i et desperat forsøk på å få svar, var det taust i andre enden. I januar 2012 stod følgende påstand på trykk:«Ledelsen sender klare signaler gjen-nom nedleggelsene: et bredt og mangfoldig studentmiljø er uønskelig». Ledelsen har ikke svart på dette, enda. Ordtaket sier at den som tier samtykker, og jeg tolker det dithen at

Å lede er å lære på den vanskelige måtenLINN-BIRGIT K. KRISTENSEN TIDLIGERE REDAKTØR, INSIDE

ledelsen er enig med meg. Det er ikke ønskelig med et bredt og mangfoldig studentmiljø på BI. Spørsmålet blir dermed: er dette en god markeds-føringsstrategi? Å la slike påstander stå ukommenterte skader mer enn det gjør godt.Mens dette har foregått som en monolog fra meg til Colb-jørnsen, har jeg møtt mange studenter som er enig med meg. De lurer på om jeg har blitt innkalt til møte og fått svar, og om det svaret kommer på trykk. I mine øyne tyder dette på at jeg ikke er alene om å tenke de tankene om ledelsen, og at SBIO sin rolle i dette burde vært sterkere. Hittil har ingen fagansvarlig, leder eller informasjonsans-varlig vært ute i media og kommentert nedleggelsene på vegne av studentene. De kom-menterer kanskje ikke saker som angår studentene dirkete? Eller har de blitt tiet i hjel av

interne prosesser på skolen? Hvorfor har ikke studentfore-ningen vår løftet et øyebryn i offentlighetens lys mot disse handlingene?Når samfunnet rundt oss blir mer og mer preget av IT, økonomi, politikk og kritiske journalister fremstår det som merkelig at en fremtidsret-tet skole som BI ikke satser på dette. I stedet satser de på tradisjonelle fagene som fi nans og siviløkonomi. Disse studi-eretningene er det ingenting feil med, men når fi nansbran-sjen står fremfor sin største ut-fordring i moderne tid kommer den ikke fra andre fi nansmenn. Det kommer fra dataingeniører og IT-skolerte mennesker, men BI velger å legge ned alt som har med IT å gjøre. Et annet spørsmål er hvordan man kan drive business uten politikk? Når det stadig blir oppdaget politiske feil med tildelinger, eller bedrifter blir offer for

politiske spill, er det kanskje en fordel om BI underviste i disse blandingsformene? Et annet pussig sammentreff med dette er at de kritiske journalistene er de som oppdager det. Så hvordan kan man da fjerne alle linjene som tydelig trengs mer og mer i dagens samfunn?«Den som kjenner sin dårskap, er på vei mot visdom» sies det, og forhåpentligvis er det sant. For hvis ikke BI ser sine feil i denne saken er det ingen vei tilbake. Da blir det et samfunn preget av min-dre åpenhet og mer kollektiv enighet på BI. Vi har alle sett hvordan kollektiv enighet kan føre til store katastrofer gjen-nom verdenshistorien, og jeg ber innstendig om at vi som studenter er oppmerksomme på farene ved en slik enighet. Fordelen med vårt samfunn er at man har meningsfrihet og ytringsfrihet, men jeg under til stadighet på om disse frihetene

virkelig eksisterer på BI.Mens undringene over tingenes tilstand på BI fortset-ter, har nye studenter søkt om studieplass på skolen. Noen har fått svar allerede, mens andre venter i spenning. Der-for blir de siste ord til ledelsen dette: tenk over de beslut-ninger dere fatter. Svar på henvendelser fra studenter og media med gjensidig respekt. Ikke la en eneste student sitte igjen med grunn til å snakke åpenlyst i negativ forstand om skolen. Det tjener ingen, og aller minst skolen selv som er avhengig av studenter for å overleve. Erkjenn deres dår-skap og kom dere tilbake på ve-ien mot visdom og kunnskap. Ved å ape etter ledelsen forblir man alltid en junior.

LES FLERE INNLEGGPÅ SIDE 16-19

INNLEGGLes mer på side 2-3

Å LEDE ER Å LÆRE PÅ DEN VANSKLIGE MÅTEN– Linn-Birgit K.

Kristensen

ASPIRI FARER MED LØGN– Per Skøien

for de vanskeligstilte i verden. Fattigdom i en grad, som vi ikke kan forestille oss. Korrupsjon og ødeleggende regjeringer, hvor kleptokrater tar seg selv til rette på folkets vegne.

Jeg ville fortelle dem at de gjør en konkret innsats, mål-rettet mot å gjøre disse men-neskenes liv bedre. Og friere. De jobber i en «frihetsbedrift», på et vis hevet over den daglige politiske uroen.

Den innsatsen disse men-neskene yter kunne ønskelig blitt mer fokusert og presisert i en ny norsk utviklingspolitisk strategi. Det vil være en strategi som først og fremst tar utgang-spunkt i at virkelig fattigdom består i den manglende evnen til å gjøre noe med sin egen situas-

jon. Og at vi, av mange årsaker, har en interesse av å gjøre noe med disse forholdene. Det er et moralsk argument, frihet er ikke forbeholdt Vesten. Det er et sikkerhetspolitisk argument, den overfl oden av generell velstand vi kjenner her i vesten, vil i lengden aldri få lov til å bestå alene. Det er et økonomisk argument – jo fl ere markeder som løfter mennesker ut av fat-tigdom, desto mer vil også vår økonomi yte godt av de mange eksportmuligheter. Og slik kan det bli.

Norge er en utviklings-politisk og bistandsmessig stormakt. Vi bruker mer enn 20 milliarder kroner årlig på å spre friheten. På alt fra å sikre den lille jenta jeg beskrev over, til støtte i alle avskygningene til de jordskjelvrammede i Haiti, klimasikre brønner i Bangla-desh, demokrati- og pluralis-meprogrammer i Afghanistan, korrupsjonsbekjempelse i Uganda, undervisning i Benin. Og mye, mye mer. Alt har det til hensikt, varig, å understøtte en utvikling hvor enkelte men-nesker blir herre i sitt eget hus. Kan selv. Har mulighet for selv å prege sin egen skjebne. Frihet til å skape sitt eget liv er ikke forbeholdt en elite i Vesten og Asia. Den er det avgjørende mennesket som bør ligge til grunn for den innsatsen Vesten øver. De fattigste og mest utsatte land i verden må være med å skape holdbare institus-joner, domstoler, politi, regjer-ing, som kan sikre folks rett til selvutfoldelse. Eller oppret-telsen av markedet, basert på en privat sektor som kan skape velstand for de som kaster seg ut i markedsplassens belønning av initiativ, kreativitet og vilje til å lykkes. Eller skrøpelige stater som Afghanistan, hvor militær og sivil innsats går hånd i hånd. Å være en del av denne innsatsen er en frihets-bedrifts fineste oppgave.

17STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 9. MAI 2012 DEBATT

Media og rettsapparatet har gjort rasismen og fascismen en tjeneste desiste ukene ved å spre Breiviks tanker.

Tjen Folket fordømmer norsk media og norsk rettsvesen sin skandaløsebehandling av 22. juli-saken. Den siste uken har fascisten Breivik fått boltre seg i media. Side opp og side ned med

fascisme og konspirasjonsteorier har blitt kringkastet av media.

Tjen Folket vet at det å spre fascisme er farlig. De fl este som leser Breiviks teorier blir frastøtt, men det er alltid noen som kan bli inspirert. Tusenvis av nordmenn vil få mer forståelse for Breivik når han selv får komme til orde. Tusenvis av mennesker blir mer mottakelige for fascisme, desto mer de eksponeres for det.

Det norske folket skylder ikke Breivik noe. Vi skylder han slett ikke å komme til orde. Med denne dekningen og den åpne rettssaken

får Breivik mer enn han kunne drømme om. Og lærdommen til fascistene er: ”desto fl ere men-nesker du dreper, desto mer får du komme til orde”. Den norske staten og norsk presse opptrer i dag som fascismens beste hjelp-ere og nyttige idioter.

Tjen Folket mener rettssaken burde vært hermetisk lukket for media. De etterlatte har krav på en grundig rettsprosess, men å slippe Breiviks verdensbilde ut til hele landet er risikosport. Å slippe fascismen fri på denne måten kan skape nye fascister, nye terrorhan-

dlinger. Det er nok at en person blir inspirert, så har vi det gående igjen.

Behandlingen Breivik har fått er krenkende, uverdig og skandaløs. Det er noe fundamen-talt galt med et samfunn som behandler barnemordere slik. Det er noe galt med et samfunn som lar slike folk trekke på seg dress og spre sin rasisme og fascisme i alle kanaler.

Tjen Folket mener rettssaken må lukkes nå og media må holdes ansvarlig for å spre fascistiske ytringer slik de gjør.

HENRIKORMÅSENTALSPERSON, FOR

TJEN FOLKET

SPRER FACISME. Ormås mener rett-saken burde holdes bak lukkede dører Foto/CC: Flickr.com/ Jon-Are Berg-Jacobsen/AFP/Getty Images

Kunnskapsdepartementet godkjente i vinter Velferdstinget sitt vedtak om å øke semester-avgiften fra 420 kr til 550 kr. Mesteparten av semesteravgiften blir brukt til å drifte Student-skipnaden i Oslo og Akershus (SiO) sine forskjellige tilbud og tjenester. Eksempler på tjenester som SiO tilbyr er studentbo-liger, helsetjenester, trenings-sentre (Nydalen Athletica) med mer. Den 18. april i år hadde Velferdstinget møte på BI for å bestemme hva disse friske pengene fra semesteravgiften skulle brukes på. Innstillingen fra arbeidsutvalget var at alle pengene skulle gå til SiO sine helsetjenester i prioritert rekke-følge.

1. Styrke den psykiske hel-setjenesten ved å redusere køene i både den psykriatiske/psykolo-giske tjenesten og studentrådgiv-ningen, styrke gruppetilbudet og oppgradere systemet for timebestilling.

2. Styrke tannhelsetjenesten ved å tilby tannlegetjenester til lavere enn kostpris, tilby rimelig tannpleie og utvide åpningsti-dene og kapasiteten for timebes-

tilling.3. Styrke de forbyggende

helsetjenestene ved å øke fokuset å koordinere de forbyggende tjenestene, utvide tilbudet om «grønn resept», friskliv og fysiot-erapi.

BI delegasjonen var opprin-nelig imot en økning i semester-avgiften på grunn av den skjeve fordelingen over hvem som benytter seg av SiO sitt tjenestetil-bud. Dessverre er det slik at BI-studentene ikke er like fl inke nok til å benytte seg av tjenes-tene som studenter på andre utdanningsinstitusjoner. Årsaken kan kanskje være at mange tror at siden BI er en privat skole så er ikke studentene på BI medlem av Studentskipnaden. Andre årsaker kan være at studenter på BI er klar over at de er medlem av SiO, men ikke kjenner til de forskjellige tjenestene som kan benyttes. For eksempel hadde jeg selv tannpine i mitt første år på BI og bestilte naturlig da en time hos en privat tannlege og betalte deretter. Ikke visste jeg at man kunne få tannlegetime hos SiO sin egen tannlege til en betydeligere rimeligere pris enn hos en privat. På en måte kan man si at BI-studenter «subsi-dier» studenter fra de andre in-stitusjonene ved og ikke benytte seg av tjenestene i like stor grad. BI-delegasjonen sendte derfor

inn et samlet forslag til et ! erde prioriterings punkt som lød som følger:

4. Styrke informasjonen og markedsføringen av SiO ved å øke fokus på informasjonen om SiOs tjenester der det er ledig kapasistet og styrke merkevar-ene SiO blant alle SiOs studenter.

Forslaget fi kk fl ertall og ble vedtatt noe som var en stor seier for BI delegasjonen. Så nå blir det spennende å se om SiOs merkevare og tjenester blir mer kjent blant både nåværende og fremtidige BI studenter. Jeg sendte også inn et forslag om å stryke punktet om «å tilby tannlegetjenester til lavere enn kostpris». Dette fordi jeg syntes det er bedre å bruke studentenes penger til å øke kapasiteten slik at fl ere studenter får benyttet seg av tjenestene, fremfor å gjøre det eksisterende tilbudet enda bil-ligere. Dette forslaget fi kk ikke fl ertall, men vi vant uansett den viktigste seieren med vedtaket om økt markedsføring av SiO. Alt i alt ble det et godt vedtak på innstillingen på bruk av semes-teravgiften fra Velferdstinget, hvor BI delegasjonen stilte seg positivt bak de andre forslagene. Og husk at neste gang du skal til tannlegen, trenger et nytt sted å bo eller fornye ditt medlemskap på treningsstudio så tenk på SiO!

MATSKIRKEBIRKELANDPOLITIKK- OG SAMAR-

BEIDSANSVARLIG, SBIO

AVGIFTEN ØKER. BI-deligasjonen stemte imot en økning på 130 kroner for studieavgiften. Foto: Mats Kirkebirkeland

18STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 9. MAI 2012DEBATT / NEWS

Belgian student no

NEWS

HANS IVER ODENRUDMAXIMILLIAN SANDBAEKBRUSSEL/OSLO

According to the newest fi gures

from Eurostat, the average debt ra-

tio in the eurozone is 82.5 percent

of GDP. The pressure in Europe’s

economic situation eased after

the PSI-agreement in Greece went

through in March. Nevertheless, it

appears that fear has returned to

the markets in recent months with

turbulent stock markets and once

again rising government bond

yields. In addition, 5. 46 million

people under the age of 25 are un-

employed in the EU.

Renaud Hauspy is taking his

master’s degree in Business En-

gineering at the Solvay Brussels

School of Economics and Man-

agement. He believes that Belgian

students generally do not fear the

situation in the euro zone, despite

Belgium’s youth unemployment

rate of more than 20 percent.

Hauspy is a member of the Stu-

dent Finance Club at his school

and says that they have had several

events about the European sov-

ereign debt crisis. He thinks that

many students at his school are

very concerned about the situation

in Europe and that the debt crisis

is part of the daily discussions be-

tween students.

– We have organized think tanks

and debates through the Solvay

Student Finance Club, which result-

ed in a successful conference with

many enthusiastic participants a

couple of weeks ago, he said.

Figures from Eurostat show that

youth unemployment in Belgium

in the third quarter last year was at

20.5 percent, compared with 21.6

percent in the EU. Among the worst

countries were Greece and Spain

with youth unemployment rates of

respectively 50.4 and 50.5 percent,

while at the same time the under-

ground economy is estimated to

constitute a very large share of

GDP. According to the Norwegian

Labour and Welfare Administra-

tion youth unemployment in Eu-

rope cost 100 million euro per year.

Hauspy thinks it is diffi cult to draw

comparisons between economies

of diff erent countries. Greece is

more dependent on tourism than

Belgium, and the black economy is

estimated to be much smaller rela-

tive to GDP in Belgium. – The statis-

tics you are referring to take into

account many more young people

than students at the university

level. Students are not too worried

here at Solvay. In Belgium, there is

still a strong demand for qualifi ed

students, says Hauspy, adding that

he believes that Belgian students’

working ethic is good.

According to Hauspy there are

some sectors students escape from.

After several years of unstable eco-

nomic outlook in the euro area, he

Employment. Bel-gian student thinks that job outlooks are positive despite record high unem-ployment and uncer-tainty in Europe. Un-employment among young Europeans is dramatic, said chief economist.

Source: Bloomberg/The Economist

Population: 10.600.000Dept by GDP: 103,6 prosent10 years government bond rate: 3.3 prosentGrowth in GDP 2011: 2.5 prosentUnemployment: 7.2 prosentYouth unemployment: 20.5 prosent

BELGIUM

REDAKSJONSSJEF

INSIDE SØKER

VI TILBYR:En selvstendig, utviklende og utfor-drene stilling i en stadig mer agenda-

settende studentavis.

Eventuelle spørsmål kan rettes til nåværende ansvarlig redaktør

Camilla Visjø:Telefon: 930 43 091 eller e-post:

camilla.visjo@sinside24.no.

Studentavisen INSIDE ble stiftet i 1966 av E. Corneliussen. Det er Norges eld-ste og eneste riksdekkende studen-tavis. Som et eget aksjeselskap om-setter avisenfor rundt 2 mill kroner årlig, med et opplag på 10 000 aviser

på samtlige 12 utgivelser.

Redaksjonsjef er nestleder etter ansvarlig redaktør. Som redaksjon-sjef skal du følge opp underredak-tørene og sørge for at alle avisseks-jonene holder høy kvalitet.

Redaksjonssjef fungerer som teamleder og veileder for un-derredaktørene, men følger også opp journalister der det er behov. Ansvaret omfatter ellers å bistå ansvarlig redaktør i forskjellige op-pgaver.

Stillingen fordrer en strukturert person med evne til å organisere og motivere andre. Stillingen er uløn-net, men byr på utfordringer som stimulerer personlig utvikling og gir relevant erfaring.

SØKNAD SENDES TIL STYRET INNEN 23. MAI:

STYRET@INSIDE24.NO

SØKNAD SENDES

19STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 9. MAI 2012 NEWS

not scared of unemployment

believes that many students are go-

ing to stay away from the financial

sector in the future. He says that

the influence of the medias has

brought the majority of Belgian stu-

dents to blame the banking system

for the crisis.

– The medias are always point-

ing out the banking sector but fail

to take into consideration the role

that governments, regulators and

actually everyone have played.

In addition, the population also

played a significant role, he says,

pointing out that several of worst

countries are struggling with the

black economy.

Many Belgian students have

demonstrated less interest in the

financial sector as a whole in the

past year. Hauspy emphasizes that

he cannot speak for all Belgian stu-

dents, but says that he is noticing,

among other things, strong support

for the Tobin tax. The tax is applica-

ble for the EU and is a tax on inter-

national financial transactions. The

purpose of the tax is to make short-

term trading less attractive and to

create more stable and long-term

exchange rates.

- There are also many students

who were strongly in favour of the

“Occupy Wall Street” movement,

especially in non-economic related

fields, he said.

Hauspy believes there are many

things in Europe that are distorted.

The governments always seem to

be reacting too late. In addition,

they are not ambitious enough.

They focus too much on calming

the markets in order to borrow

money at a reasonable cost.

-Politicians should focus on

long-term solutions to make their

financial situation much sounder,

which is really the root of the prob-

lem, the student says.

Furthermore, he believes that

Europe started at the wrong end

when the EU was formed. He be-

lieves there should have been in

place a fiscal union with a collec-

tive tax system and common gov-

ernment first. The entire labour

market is fragmented between the

different countries of Europe, if we

are to believe Hauspy.

– A Spanish worker can come

to look for a job in Germany but

the social security, the tax rate and

the pension system is not the same.

Europe is a union but on several as-

pects, it is still a “bunch of different

countries”.

Chief Economist at Swedbank

First Securities, Harald Magnus An-

dreassen, identifies three dramatic

consequences of high youth un-

employment. He says that society

cannot produce enough and does

not exploit labor well enough in

the short term. In addition, young

unemployed do not get the experi-

ence and qualifications they need,

which means that they lack com-

petency as employees when they

get older. - In addition, of course,

unemployment affects people’s

personal finances. High unemploy-

ment is a good indicator that the

economy is struggling, he said.

Andreassen says that a youth

unemployment rate of 21.6 percent

in Europe is serious, but mentions

that there is quite a big difference

between the countries in the EU.

He says that amongst other things,

Germany has low unemployment,

and points out Greece and Spain

at the other end of the scale. -When

youth unemployment is at around

50 percent it means that one half

will be left unemployed. Many stu-

dents with good grades and qualifi-

cations will not get a job, Andreas-

sen concludes.

maximilian.sandbaek@inside24.no

hans.odenrud@inside24.no

Part of the regulations may present challenges for the EU in practice

HANS IVER ODENRUD

MAXIMILLIAN SANDBAEK

BRUSSEL/OSLO

As the economic crisis has

developed in Europe, the EU has

elaborated legislation in several

steps to improve compliance with

EU objectives. This will be achieved

by strengthening fiscal disci-

pline, improve coordination, and

establish corrective mechanisms

and processes to prevent future

crises. Counsellor for Finance at

the Norwegian Mission to the EU

in Brussels, Lars-Erik Østby, thinks

however that part of the regula-

tions may present challenges for

the EU in practice.

- New laws and regulations are

constantly introduced which are

aimed at bringing order in the

macro-economic imbalances. The

requirements presented are very

strict and extremely inflexible.

Countries that fail to fulfill the

requirements shall be met with

sanctions. Such arrangements and

necessary procedures can take

time to establish and to implement

smoothly in practice, says Østby,

adding that several countries could

face problems to comply with the

requirements in the short term

both in a real economic and politi-

cal sense.

The final round of laws and

regulations which came into force

in December 2011, is the so-called

“six pack” legislation. This legisla-

tion will, among other things,

strengthen fiscal discipline in order

to help cope with the develop-

ments in government debt in the

EU. This means that the monitor-

ing of countries’ budget processes

and economic development will be

enhanced while at the same time

budgets will be tightened. Later

on the TSCG (Treaty of stability,

coordination and control) has been

signed by 25 EU countries (except

for Great Britain and the Czech

Republic), but still must be ratified

by at least 12 EU countries before

it comes into force. Østby says it

is important that several of the

arrangements now are put in place.

- In general, I believe much of

what is happening is both neces-

sary and appropriate. The long-

term solution in the eurozone,

however, is all about structural

changes. The timing could be

problematic. Strong tightening in

the short term and slow economic

development can cause serious

trouble for some of the coun-

tries, while some of the effects of

structural changes may lie far in

the future, says the Counsellor for

Finance.

Østby points out that countries

in the EU are very different which

makes the process much more

complicating. Despite the great

challenges ahead, Østby thinks

that politicians will sacrifice a

lot in order to hold the union

together. -EU is a huge political

prestige project and I think that its

prestige is so important that it is

unlikely for the monetary union to

disintegrate. But at the same time

you never know what is going to

happen, and the challenges are

great, says Østby.

FLOCK TO UNPAID INTERNSHIPS

INTERNSHIP: American college graduates are facing the worst job markets in decades. Several are turning to unpaid internships to try to get a foot in the employer´s door, according to the New York Times. Unpaid internships have existed for a long time however recently the practice has spread to new occupations such as marketing companies, talent agencies and law firms. Even students graduating from respected universities are taking unpaid internships, according to vice president at the Economy Policy Institute, Ross Eisenbrey. – A few years ago you hardly heard about college graduates taking unpaid internship, Eisenbrey says to the NYT.

SUMMERJOB AT FACEBOOK

FACEBOOK: This week a 22 year old Norwegian student was headhunted

by facebook to work at the company over the summer. The student, Mage

Vikjord, will travel to California to facebook’s main offices after completing

his master’s degree in computer engineering. When receiving the job offer,

Vikjord first feared the email was spam, but he eventually dared to open it

and read the appealing content. – California is very far away, but this is such a

big opportunity for me, Vikjord tells Norwegian newspaper Avisa Nordland

MARIA SKREDE

OSLO

When the exam is fi nally submit-ted and the grade is published, students are not always happy with the result or do not always feel that it is justifi ed. Many stu-dents choose to avail themselves of the right to a justifi cation of grade, but some experience that the explanation they get is far from suffi cient.

The Norwegian Business School has about 1,000 appeal requests per semester and ap-proximately 2750 justifi cation of grade requests. Thomas Lie who is a second year student in the Bachelor of Business Administra-tion program is one of those who chose to avail himself of the right to ask for a justifi cation. In his fi rst semester Lie was supposed to de-sign a marketing plan, witch he perceived to be a comprehensive and challenging task. -I had just started my studies and jumped into the project without really knowing what was demanded,

says Lie. His group received the grade B, and requested a justifi ca-tion, mostly to know why they did not get the top grade, and what could be improved. - To get good feedback enables you to learn about your current strengths and weaknesses and thereby makes it possible to be better prepared for subsequent examinations, he said.

The justifi cation Lie and his group received, contained one sentence, which was as follows: “This is a good paper, however it is too superfi cial to recieve an A”. - I was a little irritated. It wasn’t my intention to make an appeal, but I wanted a feedback that pointed out errors and defi ciencies in the paper, says Lie. Because of the short answer the group sent a fol-low-up mail and asked for a new justifi cation, and this time got the answer: “The grade has already been commented on. It’s a good paper, but in order to get an A, the paper should have gone more into depth. “ - I understand that they have a lot to do, but if you

have the right to request a justi-fi cation of grade then you should also get one. Especially when you have spent an entire semester working on a project and made a great effort, he said.

According to university and college law § 5-13, it is stated: “In the justifi cation for the grade the general principles on which the evaluation of the examinee’s per-formance is based must be ac-counted for. If written guidelines have been given, these must be available for the examinees after the results of the examination have been announced. “ Further-more, it states that: “The grader will then explain his/her rea-sons for the grade, as well as the strengths and weaknesses of your paper. This information may be useful both for your decision on appealing against the grade and for the argumentation in an ap-peal. If written guidelines have been given, these can be used as basic grounds for the candidates’ request of justifi cation of grades.”

Marianne Schei, Director of the Department for Student and Academic Affairs at the Norwe-gian Business School, says that there is normally an internal ex-aminer for grade justifi cations and that this can be done either in writing or orally. - A grade justi-fi cation should consist of a gener-al part, where the general princi-ples come to the fore, and a more specifi c part, which is related to

the individual exam, says Schei. Schei says that a justifi cation

of grade is an issue between the examiner and the student. She adds that the examination offi ce is only communicating the stu-dent to the right examiner and has no role beyond this. - The grade justifi cations are given through a system where the ex-aminer looks up the student and writes the justifi cation, which is subsequently sent to the stu-dent. The examiner chooses the content of the justifi cation himself, concludes Schei, who prefers not to comment on the justifi cation Lie received.

Tor Olav Nordtømme, lecturer at the Department of Account-ing, Auditing and Law, says that there are big differences in the justifi cation assignments, de-pending on the structure and predictability of the submitted exam. - Since we introduced the grading system with letters the job consists of dividing all the submitted exams into six differ-ent stacks. The external examin-er I work with normally employs a point system that is very simi-lar to my own, and we each cal-culate a score before determin-ing the grade. - The exams at the undergraduate level have sub questions that are either correct-ly answered, or partially correct-ly answered or not answered at all. It is obviously no problem to evaluate the former and the lat-

ter case. However, it is for those who are somewhere between wrong and right where it eventu-ally becomes a bit routine. Many commit the same mistakes, and there is eventually a standard for the count to give.

Nordtømme is very pleased with the routine and the stand-ards BI has established when it comes to censorship. He believes that in nearly 95 per-cent of the cases, the examin-ers suggest the same grade, but that two sensors are a valuable contribution to quality assur-ance. - The external examiner may contribute to the fact that submitted exams from the vari-ous institutions in the BI system will be considered in a uniform way. Nordtømme believes that BI could have gotten by without an external examiner in many courses, as there is a high de-gree of consensus. However, in subjects with a greater degree of individual refl ection and interpretation, an external ex-aminer will be a valuable con-versational partner in the evalu-ation. - The volumes are large each semester and if we look at the proportion of justifi cation assignments which actually re-sult in a change of the previous grade, it’s microscopically small. I take it as a sign that quality as-surance works in practice, he concludes.maria.skrede@inside24.no

20STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 9. MAI 2012NEWS

Grades. Justifi cation of grade. Accord-ing to university and college law students have the right to ask for a justifi cation of their grade, in which strengths and weak-nesses of their answer are elaborated. However, this is not always done properly.

Did not follow higher education law

innsideninnsidenKULTUR & FEATURE

BLI FRESH TIL FESTIVALSESONGEN

VINTAGE I SPANIA

TILFELDIG MØTE MED KUNSTEN

22STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 9. MAI 2012KULTUR & FEATURE

Katinka Traaseth snublet tilfeldig inn i kunstens verden for to år siden. På den tiden har hun rukket å dekke flere av Oslos fasader med enorme kunstverk, bli gallerist, kunstformidler og nær bekjent av noen av samtids-

kunstens store navn.

TEKST JULIA M. CIARLO FOTO GITTE PAULSBO

Inne i et storslått gallerilokalet midt på Karl Johan, bak

et blankt skrivbord, sitter Katinka Traaseth med Macen

sin. Foran henne er det stabler av utstillingenskatalo-

ger og diverse kunstbøker. Hun reiser seg smilende, og

byr på kaffe.

– Vi har ikke flere kopper, men vi har en fryktelig fin sånn

maskin, sier hun og peker stolt på den lille Nespressomask-

inen.

Kopper blir hentet hos nærmeste Stockfleths, og det blir

kaffe.

– Jeg må ha en dobbel jeg, sier den unge galleristen mer

eller mindre til seg selv, og blir sjokkert over hvor full kop-

pen blir.

Vi setter oss i loungen innerst i det som var et Lindex-

lokale. Den består av en diger grå designsofa, to stoler, og et

bord dekket med enda flere kunstbøker.

– Det er ganske utrolig, det er folk som har kommet inn

og satt seg ned her og lest i disse bøkene i timevis. Tenk å ha

tid og ro til det, det må være deilig, sier Traaseth. Hun sitter

med et lite håndspeil og tar på maskaraen hun ikke rakk å

påføre i morges.

Hvordan startet alt dette?

– Det var ganske tilfeldig. Jeg studerte management og

økonomi på Royal Holloway i Surry, og var ferdig med Bach-

elorgraden der i 2010. Så fikk jeg et internship hos Acne

Studios i London to dager i uken. Jeg lette etter noe å fylle

de resterende dagene med, og det var da pappa foreslo at

jeg skulle ta et semesterkurs på Sotheby’s (Institute of Art

i London, journ.anm). Jeg begynte på Art and Business, et

halvåring kurs der man får bachelorpoeng, forteller Traa-

seth.

– Bare noen uker inn i kurset begynte jeg å synes at det

var så utrolig spennende. Jeg gledet meg skikkelig til alle

forelesningene, sier hun engasjert.

Midt i setningen drar Traaseth av seg den semskede

støvelen sin, spretter opp på en av de massive designsto-

lene og river ned en knallblå teipbit fra langt oppå veggen.

– Jeg var jo kjempe heldig som bodde i London, som på

mange måter er en metropol for samtidskunst. Det er utro-

lig mye inspirasjon og hente overalt, forteller den engas-

jerte 25-åringen.

TILFELDIG MØTEmed

KUNSTEN

Katinka Traaseth (høyre) har gjort stor suksess, siden hun ram-let inn i kunstverden for to år siden.

23STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 9. MAI 2012 KULTUR & FEATURE

24STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 9. MAI 2012KULTUR & FEATURE

ArtWalk for Human Rights WatchI !or sommer var det mang en Osloborger

som la merke til at storslåtte kunstverk på

mystisk vis dukket opp på fasader rundt

omkring i byen. På hele klokketårnet på

Majorstuen var det plutselig et fredsmaleri

som avbildet to gevær med blomster

spirende ut av geværhalsene. Ved siden av

Champagneria på Solli kunne overraskede

forbipasserende se en enorm vegg med

smilende bobleformede menn på en leken

lyseblå bakgrunn. Det kan de fortsatt.

Dette er bare to av totalt ni vegger som ble

malt av internasjonale street-art kunst-

nere i forbindelse med ArtWalk. Dette

«gategalleri»-konseptet ble gjennomført til

inntekt for Human Rights Watch, en organ-

isasjon som kjemper for å opprettholde

menneskerettigheter, med hovedkvarter i

New York. Det var Katinka Traaseth og en

studievenninne fra Sotheby’s som sto bak.

– ArtWalk startet faktisk når vi fikk den

siste oppgaven vår på Sotheby’s. Den gikk

ut på å skrive en realistisk forretningsplan

for et kunstprosjekt. Jeg tenkte at hvis jeg

først skulle bruke så mye tid på en oppgave

måtte det kunne settes ut i virkelighet, sier

Traaseth.

– I forbindelse med dette dro jeg to dager

til Paris med familien, for å gå på galler-

ier og få ideer til oppgaven. En av dagene

gikk jeg nedover en gate og la merke til et

enormt foto i et gallerivindu. Det slo meg

fullstendig i bakken, forteller den unge

kunstentusiasten.

Dette var et nesten fem meter langt foto

fylt med mennesker i et eksentrisk oppsett,

inspirert av de store, klassiske mesterne.

Bildet var «Décadence», signert franske

Gérard Rancinan. Bildet henger nå i en noe

mindre versjon noen meter nedenfor oss,

på den ene veggen i galleriet.

– Jeg gikk inn på galleriet foran noen

menn, som jeg var helt sikker på at ikke

skulle inn samme sted som meg. Så jeg

endte opp med å slenge døren rett i ansik-

tet på dem, klukker Traaseth.

Det viste seg at mennene var The Lon-

don Police, en annerkjent britisk street-art

duo.

– Senere møtte jeg dem tilfeldigvis på gat-

en. Og da fikk jeg en slags «urge» jeg aldri

har fått før. Jeg ropte 200 meter nedover

gaten i Paris: «Can I buy you guys a glass of

wine?»

De takket ja, og ArtWalk Oslo ble til.

– Vi snakket om ArtWalks, og det faktum

at det ikke fantes i Oslo. Etter en time og

noen glass vin sa jeg; «dette gjør vi, er dere

med?», forteller Traaseth.

The London Police var umiddelbart litt

skeptiske, og mente de hørte om sånne

planer støtt, som aldri ble noe av. Am-

bisiøse og optimistiske Katinka svarte, «Jo,

det blir noe av! Gi meg mail-adressene deres».

Og jammen ble det noe av. Traaseth tok kontakt med The London Police, og de satte henne i kontakt med flere store street-art navn. Til slutt ble hele ni kunstnerteam fløyet til Oslo mellom 30. Juli og 19. August 2011. De dekorerte ni vegger rundt omkring i Oslosentrums gater. Alt ble gjort frivillig, og prosjektet ble avsluttet med en salgsut-stilling på Blomqvist, der kunstnerne hadde donert malerier. Alle pengene gikk uavkortet til Human Rights Watch. Utstill-ingen tjente inn 1,3 millioner kroner.

I utgangspunktet fikk kunstverkene lov til å bli værende på veggene i to måneder, gjennom godkjennelse fra Plan og Bygn-ingsetaten. Nå har Traaseth fått to nye år og tillatelse til å søke på nytt når den tiden er omme.

– Dette er fordi ArtWalken fikk så mange tilhengere. Folk i bybildet engasjerte seg veldig. Dette er jo en form for kunst som sprer veldig mye glede, smiler Traaseth.

Pop-Up gallerier– I løpet av tiden vi holdt på med ArtWalk fikk jeg så god kontakt med kunstnerne at jeg spurte om jeg kunne fortsette å jobbe med dem, og representere dem i Norge. Alle sa ja. Nå representerer jeg syv street-artists i Norge, og har tilgang til flere.

Traaseth fikk blod på tann etter den vellykkede Blomqvist-utstillingen, og fikk ideen om å begynne med Pop-Up Shows.

Konseptet går ut på å åpne utstillinger i gallerier som ikke er permanente. Gal-leristen leier et ledig lokale (som ofte er tiltenkt et helt annet formål enn kun-stgalleri) på korttidsbasis. I mars åpnet hun sitt første Pop-Up Show, med street art.

– Jeg har kommet frem til at jeg synes dette med Pop-Up shows og å jobbe eventbasert er veldig gøy. Jeg har lyst til å gjøre et par sånne shows i året. Jeg jobber faktisk med noen ideer og planer nå, men de er hemmelige, smiler Traaseth lurt.

Utstillingen som henger på veggene rundt oss under dette intervjuet er Contemporary Art Today, en kolleksjon Traaseth har samarbeidet med Opera Galleries om - et av verdens viktigste samtidskunstgallerier.

– Det har vært enormt mye mennesker her - det er en kjempe suksess. Utstill-ingstiden er til og med blitt utvidet med seks dager! Mange besøkende sier det er den beste utstillingen de har sett i Norge innen samtidskunst, forteller Traaseth fornøyd.

Det beste ved jobben– Jeg synes selv jeg er veldig heldig som har funnet min lidenskap her i livet. Da jeg begynte på Sotheby’s sa det bare pang, og det forandret livet mitt. Jeg merker at jeg sliter litt med å stoppe opp og gjøre andre ting, fordi jeg synes dette er så gøy, sier Traaseth med et bredt smil. Videre forteller hun at hun elsker å be-søke studioene til kunstnerne hun sa-marbeider med.

– Jeg ser på hvordan de jobber, og velger ut bilder. Det er så utrolig inspir-erende! Jeg elsker å være i studioene og se halvferdige lerreter, og så tre uker se-nere få se det ferdige resultatet, forteller Traaseth.

Det er også milepæler ved å gjennom-føre utstillingene som er store.

– Når utstillingen er ferdighengt, og åpningen kommer, og man får se respon-sen – det er et veldig spesielt øyeblikk.

Det er veldig gøy å se entusiasmen til de som kommer inn, sier hun storøyd.

Traaseth meddeler leende at det hender hun er litt redd for at det bare er henne som synes dette er så spennende.

– Jeg har to hovedbekymringer: den ene er at det bare er jeg som synes dette er kult. Den andre er at ingen kommer på utstillingen. Jeg har ringt hjem til mamma og pappa noen ganger, litt i det sentimentale hjørnet, og sagt ”hva om ingen kommer?” Da blir jeg plutselig en veldig liten jente, ler hun uskyldig.

Hvem er din favorittkunstner?– Å, nå spør du vanskelig. Gudameg, jeg klarer ikke å svare på det jeg, sier Katin-ka med et søkende uttrykk som minner litt om et barn som blir bedt om å velge mellom softis og smågodt.

Hun begynner å ramse opp en haug med samtidskunstnere, inkludert Ranci-nan, Lita Cabellut, Faile, David Mach og Mauro Corda.

– Og selvfølgelig Shepard Fairey! Ut-bryter Traaseth plutselig.

Den amerikanske street-art kunstner-en, som blant annet står bak den cele-bre ”Hope”-plakaten til Obama, malte bordtennisbordet hennes under en grillmiddag i fjor sommer.

Kirkeveien 59 – Shepard FaireyBygdøy Allè 1 – The London Police & Flying ForttressBygdøy Allè 3 – Logan HicksDrammensveien 200 – FenxTordenskioldsgate 5 – FaileJernbanetorget 4 – Will BarrasUrtegaten 9 – D*FaceStorgata 23 – GaloStorgata 51 – Martin Whatson

POP-UP SHOWSStreet Art i Bogstadveien 9-18. mars 2012Contemporary Art Today Karl Johan, 19. april – 5. mai, 2012

ARTWALKS KUNSTVERK

Contemporary Art Today - Pop-up Show byr på verdenskjente kunstnernavn under utstillingen på Karl Johan i Oslo.

25STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 9. MAI 2012 KULTUR & FEATURE

GJØR ET

BRUKTKUPP I

BARCELONA

Barcelona er en by stappfull av inspirasjon og gode kupp. Inside har tatt turen til storbymetropolen for å sjekke ut gamle, gjemte skatter. I storbyens mange, lange gater kan du fort gå deg vill. For å gjøre det så enkelt som mulig for oss vintageelskere er

de sjarmerende bruktbuttikene samlet i én og samme gate! Det blir også arrangert et lørdagsmarked i nærheten, kalt

Layelfish drevet av vintageentusiasten Layla Nazim. Gaten ligger i det kule området Raval. Navnet er

Calle riera baixa og den ligger ikke langt i fra La Rambla. Lykke til og god

shopping.

26STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 9. MAI 2012KULTUR & FEATURE

LULLABY

VINTAGE

BOUTIQUE I denne to etasjes perlen av en butikk kan du finne det meste. Nydelige kjoler, sko, smykker, gamle telefoner, blader, bøker, solbriller og vesker. Butikken er system-matisk organisert etter årstall og har dessuten eksklusive merker som Lanvin, Miu Miu og Christian Dior.

Alle klærne er renset på forhånd og noen kommer med merkelappen på. Prisene er stort sett rimelige, men skal du span-dere på deg et silkeskjerf fra Lanvin, må du ut med 150 euro, som tilsvarer rundt 1200 kroner.

MOTEL I denne innbydene vintagebu-tikken, er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Ikke rart det er bloggernes favoritt. Det an-

tikke badekaret fyllt med lekre silkeskjerf, skiller seg ut fra butikkens ellers organ-iserte interiør. Her er prisene litt høyere enn ellers, men til gjengjeld er plaggene renset og nystrøkede. Motel tar utgangspunkt i sesongens trendbilde, selvom det ikke finnes et klesplagg som er mindre enn 15 år gammelt. Ikke la deg lure, fiskene i det antikke akvariet er ikke til salgs...!

27STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 9. MAI 2012 KULTUR & FEATURE

HOLALA IBIZA Bruktbutikken spesialiserer seg blant annet på gamle denimplagg og bomullsjakker med ville møn-stre. Her trenger du ikke å lete lenge for å finne den perfekte olashortsen til en billig penge. Både jakkene og shortsene koster fra 20 euro og nedover. Plaggene er stort sett fra 70 og 80-tallet og er kjøpt i USA, hovedsaklig i New York og i California.

GALALITHDen opprinnel-ige herrebutikken Galalith har sakte men sikkert fått inn

et par plagg til damer også. Plaggene bærer preg av 70-tallet, men her kan du også finne uni-former fra «U.S Army» samt klær fra det glade 90-tall. Globuser i forskjellige størrelser og andre småting står i kriker og kroker i denne stilige bruktbutikken.

28STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 9. MAI 2012KULTUR & FEATURE

ZERO

På den eksklusive butikken Zero kan du finne Dior

blazere, Mulberryvesker og andre godbiter. Men bare hvis du er rask og har hellet med deg. Bu-

tikken annonserer gjennom sin egen Face-bookside når de får inn spesielle merkeklær,

og bruktkuppene lar ikke vente på seg, for dagen etter er nemlig det meste

revet bort. Hvis man ser bort i fra merkeklærne har Zero gode pris-

er. Ellers har butikken hauge-vis med godt bevarte høy-

helte skinnsko og kjoler til enhver anledning.

Absolutt verdt et besøk!

29STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 9. MAI 2012 KULTUR & FEATURE

LIQORIEBRUSH Sett av minst én time om ikke mer, hvis du skal besøke denne gullgruven av en butikk. Butikken bærer ikke preg av noe system, snarere tvert i mot. «Spanjolenes manana-men-talitet» har satt sitt preg. Her kan du stort sett finne alt av gamle og nye bruktskatter. Converse All Star, skinnjakker, smykker, brosjer og mye mer venter deg hos Liqoriebrush. God jakt!

L A V ELLA

MAIA I denne søte butikken står små skinnvesker i sentrum. Hvis du er på utkikk etter en gammel stol eller noen tepper, kan

du regne med å finne det her. La Vella Maia er drevet av et bereist, gammelt ektepar og skattene er hovedsaklig fra

Italia. Butikken er også kjent for de spesielt kule sølvringene sine til kun 10 euro. En tynn studentlommebok tåler et besøk her; prisene er rimelige. Husk, ta ut kontanter før du besøker

butikken da de ikke tar kort.

Hva er så spesielt med vintageklær?–Jeg har brukt vintageklær siden jeg var gammelt nok til å tjene mine egne penger og har aldri villet se ut som «alle andre». Etterhvert som jeg ble eldre begynte folk å spørre meg om hvor jeg fi kk tak i klærne mine, så da begynte jeg å kjøpe ekstra klær og selge dem til venner. Senere ble denne ideén utviklet til en forretning-splan som etterhvert ble to vintage-butikker i London. Nå arrangerer jeg bruktmarkedet kalt Layelfi sh i Barcelona hver lørdag og driver min egen nettbutikk.

Hva er fordelene med å kjøpe brukte klær istedenfor nye?- Fordelene er at du kan skape din egen look på en billig måte. Samtidig resirkulerer du og gjør jorden en tjeneste. Jeg lar meg ofte inspirere av gamle fi lmer og moteblader og bruker vintageklær til å skape en stil.

Hvor får du tak i klærne du selger?Jeg kjøper mest klær i kule stor-bymetropoler som London, Paris og Barcelona. Jeg elsker å selge klærne mine her i Barcelona. Det virker som at folk forstår stilen min og det gjør jobben min enda mer inspirerende!

Hvorfor har du en lidenskap for brukte klær?Jeg har alltid vært – og vil alltid være en jeger. Jeg simpelthen elsker å lete etter gamle skatter! Det gir en spesiell følelse av å ha gjort et kupp, når du vet at ingen andre har det samme.

Hva synes du om Barcelona som en vintage-by?Vintage vokser seg større og større i Barcelona. Folk begynner å forstå second hand-kulturen som gir deg lov til å være eksprementell og kreativ. Spanske journalister forteller meg stadig at jeg er har vært en del av å innføre denne kulturen i Barcelona. Det betyr at motebildet i denne byen holder på å ta et stort skritt fremover, og det gjør meg veldig lykkelig.

Hva er ditt største bruktkupp?Mitt favorittkupp er nok en bukse-dress fra 1970-tallet. Den har gult og

rosaavantgarde-print med gli-trende paljetter. Når jeg har

den på meg føler jeg-meg som Karen O!

(Vokalist i et New York-rockeband

som heter Yeah, Yeah Yeahs. Journ. Anm)

30STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 9. MAI 2012KULTUR & FEATURE

Den ukårede vintagedronningen LEYLA NAZIM har drevet forskjellige brukt – markeder og butikker i over 7 år. Spanske motejournalister berømer Leyla for hennes ekstravagante klesstil og mener at hun alene har klart å få storbyen til å fokusere på brukte moteklær.

Den ukårede vintagedronningen LEYLA LEYLA NAZIMNAZIM har drevet forskjellige brukt – markeder og butikker i over 7 år. Spanske motejournalister berømer Leyla for hennes

BRUKTDRONNINGEN

Gjør et vintagekupp i

Leylas egen facebookbutikk:

www.facebook.com/pag-es/Layelfi shvintage

BRUKTTEKST THEA ROLL RAKENG FOTO PRIVAT

31STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 9. MAI 2012 KULTUR & FEATURE

DESKSJEF

INSIDE SØKER

VI TILBYR:En selvstendig, utviklende og utfordrene stilling i en stadig mer agendasettende

studentavis.

Eventuelle spørsmål kan rettes til nåværende ansvarlig redaktør Camilla Visjø:

Telefon: 930 43 091 eller e-post: camilla.visjo@sinside24.no.

Studentavisen INSIDE ble stiftet i 1966 av E. Corneliussen. Det er Norges eldste og eneste riksdekkende studentavis. Som et eget aksjeselskap omsetter avisenfor rundt 2

mill kroner årlig, med et opplag på 10 000 aviser på samtlige 12 utgivelser.

Desksjef er ansvarlig for INSIDEs grafi ske utforming. Ans-

varet omfatter rekruttering, opplæring av og teamleder-

ansvar for avisens deskmedlemmer, samt kvalitetssikring

av avisens layout.

Som desksjef jobber du tett opp mot ansvarlig redaktør

for å samordne avisens redaksjonelle innhold og layout.

Stillingen innebærer frihet i utformingen av avisen, og

passer for deg som er kreativ og løsningsorientert.

Desksjef bør ha jobbet med Adobe InDesign og Photp-

shop tidligere, og mestre å jobbe i hektiske omgivelser.

Stillingen er ulønnet, men byr på utfordringer som stim-

ulerer personlig utvikling og gir relevant erfaring.

SØKNAD SENDES TIL ANSVARLIG

REDAKTØR INNEN 5. JUNI: CAMILLA.VISJO@INSIDE24.NO

32STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 9. MAI 2012KULTUR & FEATURE

En hektisk start, førte til en pause. Nå er Studentparken tilbake for å gi stu-denter i Oslo fantastiske arrangement-er, og har allerede booket Datarock til

Parkteatret 1. juni.

TEKST CAMILLA VEKA FOTO THOMAS BRUN/CAMILLA VEKA

-De som ikke kan

drikke, får ta på seg

treningsdressen og

late som det er en

spinningtime. Det gjør hvertfall

vi, ler Fredrik Saroea, vokalist i

Datarock.

Datarock har gjort rundt 800

konserter i 36 forskjellige land

siden de begynte å turnere i 2003.

Det har gått i et. På det meste har

de spilt i 42 byer i Nord-Amerika

på bare seks uker. I tillegg har de

hatt spillejobber i tre kontinenter

på en uke. Nå har de bestemt seg

for å ta et rolig år, slik at de kan

fokusere på musikken.

– Det kuleste med å turnere,

er opplevelsen av en skikkelig fin

dag i en fin by. Også er det alltid

kult å reise med kompiser. Da vi

begynte å reise internasjonalt,

husker jeg folk sa vi måtte ta vare

på minnene. Det gjør vi jo, men vi

har gjort så vanvittig mye de siste

årene. Da blir man litt vant, og det

er på en måte ikke så spesielt len-

gre. Kanskje vi tar det litt for gitt,

forteller Saroea.

Planer fremoverSelv kjenner han at han trenger

litt pause, og gjerne muligheten

til å savne turnelivet. Han forteller

at 2012 er det roligste året de har

hatt siden de startet. I snitt har de

spilt over 110 konserter i året. Der-

for velger de å fokusere på å lage

nye låter og drive med nye pros-

jekter, slik at de ikke blir værende

i forrige album og de før det.

– Vi vil gjenoppdage oss selv.

For oss har det vi har laget vært

knyttet til tid og sted i våre egne liv

og det som skjer i verden. Nå sier

vi nesten nei til alt, og har for ek-

sempel planer om å lage musikal.

Målet med ideen er at det skal bli

en forestilling og spillefilm. Men

sånt er tidkrevende. Kanskje vi

kan ta det litt rolig og komme

med noe nytt og spennende, slik

at publikum kan savne oss litt, un-

drer vokalisten seg.

Så er det konserten på Park-

teatret 1. juni. Hvorfor ville dere

gjøre denne konserten? Det er jo

i tillegg den eneste dere skal ha i

Oslo i år.

– Det er i utgangspunktet den

eneste konserten i Oslo i år, ja.

Ofte har vi spilt der på vei til

spillejobber i andre storbyer. Men

siden vi skal gjøre lite i år, blir det

også færre konserter i Oslo. At det

ble Parkteatret må være kombi-

nasjonen av stedet og det at det er

et studentarrangement. Det synes

jeg er veldig kult.

– Det skjer noe spesielt på

Parkteatret. Det er akkurat stort

nok, og akkurat lite og intimt nok.

Vi har truffet veldig mange som

har hatt sinnsykt kule konsertop-

plevelser der. Mange har kom-

mentert at band de har sett flere

ganger før, blir noe helt annet når

de opptrer på Parkteatret. Det er

også et av de stedene vi har spilt,

som har fungert veldig bra, fort-

setter han.

«The Best of» DatarockDe siste årene har bandet slup-

pet nesten like mange låter som

på et album, bant annet EP-en

«California» fra 2011. Denne ble

gitt ut på «hemmelig» vis som en

overraskelse til fansen. Konserten

1. juni blir i følge Saroea «high-

lights» fra de siste ti årene med

Datarock, og kanskje til og med

en overraskelse.

– Det er gøy når vi klarer å

hoste opp en idé der folk blir

overrasket. Vi skal gjøre vårt be-

ste, og gi publikum et unikt show!

Også for Datarock var årene

som studenter en spesiell tid.

Bandet er et resultat av studieti-

den og mye av grunnen til at Sa-

roea og resten av medlemmene

i bandet har fått muligheten til

spille så mange steder.

– Takket være studietiden

festet vi en del, spilte i band og

hadde det gøy. Vi tok det litt med

ro og hadde ikke så mye ambis-

joner. Det var litt tull og tøys. Det

er viktig å ha det gøy i studietiden,

forteller han.

Han mener suksessen blant an-

net har kommet av god timing og

at musikken de laget appellerte til

folk som hadde innflytelse.

Tar opp trådenØyvind Rundgren og Jonas

Strømme Oshaug, som studerer

entreprenørskap ved BI, er blant

dem som jobber i Studentparken.

Det er en frivillig forening som ble

til som et resultat av en oppgave

Rundgren skrev i sosialt entre-

prenørskap i slutten av 2010. Han

tok for seg problematikken rundt

det at unge med minoritetsbakg-

runn ikke slapp inn på utesteder.

De første arrangementene ble

holdt i begynnelsen av 2011 og

hadde cirka 500 gjester totalt.

– Jeg var ganske fornøyd med

oppmøtet, men økonomisk var

det helt katastrofe. I starten

hadde jeg ikke innsikt i de ulike

kostnadene. Jeg hadde brukt egne

OPPLEV HIGHLIGHTS

med

DATAROCK

midler og endte opp med mye

gjeld, og da føltes livet litt kjipt,

forteller Rundgren, styreleder i

Studentparken.

Redningen ble en god avtale

med Parkteatret, og konserter

med blant annet Valentourettes

og Katzenjammer på plakaten.

Begge konsertene solgte ut og

ting begynte å skje. De fikk støtte

fra Frifond, Oslo kommune og

kulturstyret, noe som endte opp

med at det hele gikk i null.

Underveis Rundgren fått

gode råd av festivalsjef Gaute

Haaversen-Westhassel, og han

har også god hjelp og rådgiving av

Heine Strømme, bookingsjef for

Palmesus og Oktoberfestivalen.

– Heine ga meg 30 000 kro-

(f.v) Jonas Strømme Oshaug og Øyvind Rundberg ser frem til konserten med Datarock 1. juni.

33STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 9. MAI 2012 KULTUR & FEATURE

ner fra Høgskolen i Oslo, da jeg

trengte å komme meg tilbake, og

han fortjener en kjempe takk!

Rundgren mener det handler

om å ikke gi seg, og stå for de ver-

diene man brenner for.

– Det å drive med kultur er

beinhardt. Når det så som verst

tenkte jeg bare at jeg måtte gi alt,

og endte opp i Oslos gater, midt

på natten, for å henge opp plakat-

er i en halvmeter nysnø.

Søkte om støtte

En hard start gjorde at han tok en

pause og brukte høsten på å søke

om støtte, slik at Studentparken

kunne drive videre. Han forteller

at en finansiell base og sikkerhet

er viktig for arbeidet.

– Vi har støtte fra Oslo kom-

mune og endelig fått tillit i kul-

turstyret. Vi har også sendt

søknader til kulturdepartemen-

tet.

I mars i !or ble de invitert av

barne-, inkluderings- og likestill-

ingsdepartementet, til Audun Lys-

bakkens kontor. Det førte til at de i

mai presenterte for representan-

ter fra Lysbakkens kontor og fra

blant annet likestillingsforbun-

det, hva Studentparken driver

med, hvilke erfaringer de har, og

hvorfor det er viktig med fokus på

studentene.

Nå har de laget en treårsplan,

basert på tidligere erfaringer, som

skal bygge opp foreningen.

– Vi vil lage en slags motvekt

til UKA i Trondheim. Vi er syv

stykker i styret, med represent-

anter fra både BI, Universitetet i

Oslo og Høgskolen i Oslo og Aker-

shus, og har nå rundt 20 stykker

i frivillig-gruppen. Men vi ønsker

mange flere, og rekrutterer denne

våren studenter til å delta sosialt

og praktisk med gjennomføring

av studentkonsertene i studentse-

mesteret, forteller Rundgren.

Datarock er et skup

I høstsemesteret ønsker de å gjen-

nomføre rundt syv arrangement-

er. Visjonen bak Studentparken er

at alt skal være åpent for alle, og

med gode studentpriser. Arrange-

mentene skal være en samling

mellom øst og vest.

– Vi vil ha et bredt tilbud og

synes arbeidet vårt er viktig. Det

er rundt 60 000 studenter i Oslo,

men mange av dem som kommer

hit møter ulike klikker og gjenger

det er vanskelig å komme inn i,

det vil vi gjøre noe med. Vi tror vi

har noe å tilby studenter, både so-

sialt og inkluderende, sier Rund-

gren.

Grunnen til at de har valgt

Parkteatret er at de synes det er

et utrolig bra spillested. Fremov-

er ønsker de også å bruke andre

steder, og smøre det litt ut, slik

at arrangementene de holder vil

være lett tilgjengelig for studen-

tene i byen.

– Vi ser frem til å gjøre kule

ting, få tak i det vi vil kalle prikk

over i artister, men likevel få

til gode priser for studentene.

Musikkfilosofien vår er å få tak i

talentfulle og spennende artister,

som kan ha intime konserter for

studenter. Det skal være et bredt

tilbud og vi ønsker fokus på det

sosiale og musikken. Nå prøver

vi blant annet å få til Kendrick

Lamar, forteller han.

At de nå har booket Datarock

til eneste konsert i Oslo for 2012

er de fornøyde med.

– Han er flink til å snakke for

seg, smiler Strømme Oshaug.

– Datarock ser vi på som et

skup, og vi tror det kommer til å

bli en veldig kul happening, avs-

lutter Rundgren.

camilla.veka@inside24.no

34STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 9. MAI 2012ANNONSE

INSIDE SØKER

35STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 9. MAI 2012 ANNONSE

UNDERREDAKTØRER

VI TILBYR:En selvstendig, utviklende og utfordrene stilling i en stadig mer agendasettende

studentavis.

Eventuelle spørsmål kan rettes til nåværende ansvarlig redaktør Camilla Visjø:

Telefon: 930 43 091 eller e-post: camilla.visjo@sinside24.no.

Studentavisen INSIDE ble stiftet i 1966 av E. Corneliussen. Det er Norges eldste og eneste riksdekkende studentavis. Som et eget aksjeselskap omsetter avisenfor rundt 2

mill kroner årlig, med et opplag på 10 000 aviser på samtlige 12 utgivelser.

Underredaktørene har ansvar for hver sin seksjon i INSIDE, herunder nyhets-, økonomi-, kultur- og feature-delen av avisen. Som underredaktør har du ansvar for

artikler som skrives i din avisseksjon.

Underredaktørene følger opp journalistene i prosessen med å skrive artikler, og redigerer artiklene i etterkant.

Underredaktørens oppgave omfatter også å gi journalis-tene tilbakemelding på innlevert sak.

Underedaktørene bør ha journalistisk erfaring, og være fl ink til å organisere og lede andre. Stillingen er ulønnet,

men byr på utfordringer som stimulerer personlig ut-vikling og gir relevant erfaring.

SØKNADER SENDES TIL ANSVARLIG REDAKTØR INNEN 5. JUNI: CAMILLA.VISJO@INSIDE24.NO

36STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 9. MAI 2012KULTUR & FEATURE

37STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 9. MAI 2012 KULTUR & FEATURE

Om det er festivaler som står på agendaen i sommer,

eller bare mangfoldige turer i parken med venner, engangs-griller og halvlitere, så er det

tid for å leke seg med garderoben.

FOTO GITTE PAULSBO & JULIA CIARLO

Farger i alle nyanser er stort denne sesongen. Enten det er sarte pasteller eller selvlysende neon. Disse kan med fordel benyttes både på øyelokk, negler, sokker, solbriller og på hårstrikken, i tillegg til på klærne. Lette, transparente stoff er er et must i solen, i følge med saltvannshår og fl ip-fl opper. Sleng gjerne en oversized band t-skjorte over en fi llete olashorts for en Coachella-cool stil på to sekunder. Har du i tillegg et par utslitte støvler eller noen retro platåsandaler er du klar for endeløse sommernetter fylt med dansing, allsang og idyllisk stemning!

38STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 9. MAI 2012KULTUR & FEATURE

Topp og vest fra H&M, Shorts fra Line of Oslo, Sko fra United Nude (Shoe Lounge), kjede fra Topshop.

Peace-tunika fra Kiwi St.Tropez, hatt fra loppemarked, belte fra Urban Outfitters Vintage, kjede fra Mango, underkjolen er stylistens egen.

Topp fra H&M Against Aids kolleksjon, belte fra Urban Outfit-ters Vintage, veske fra Morotskvinnan.se, shorts og støvler er stylistens egne.

39STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 9. MAI 2012 KULTUR & FEATURE

40STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 9. MAI 2012KULTUR & FEATURE

41STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 9. MAI 2012 KULTUR & FEATURE

Topp fra H&M Against Aids kolleksjon, belte fra Urban Outfit-ters Vintage, veske fra Morotskvinnan.se, shorts og støvler er stylistens egne.

T-skjorte og shorts fra H&M, sko fra Marc by Marc Jacobs (Shoe Lounge), solbriller fra Marc by Marc Jacobs.

Kimonojakke fra H&M Against Aids kolleksjon, kjole fra H&M, sko fra Havaianas (Shoe Lounge), neonstrikker fra BikBok, kjeder er stylis-tens egne.

42STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 9. MAI 2012KULTUR & FEATURE

Vektreduksjon og fettforbrenning er like enkelt som det er komplisert, da livet dessverre har langt mer å by på enn gulrøtter, benkpress, tunfi sk og 4x4

intervaller.

PIA SEEBERG

Maksimal fettforbrenning og

vektreduksjon

Søndag 22. april var det duket for fagsamling på Røde Kors-senteret i Oslo, i regi av Akademiet for Per-

sonlig Trening og gründer Espen

Arntzen. Han ønsket å rette søke-

lyset mot vektreduksjon og fett-

forbrenning.

Vektkontroll, vektnedgang og

slanking er hovedargumentene

for å benytte seg av PT i dag. Statis-

tisk sett er 45 prosent av alle kvin-

ner og 30 prosent av alle menn på

diett. Vi vet alle at det å spise sunt

og være i fysisk aktivitet er bra for

oss, men på tross av dette er det

et fåtall av oss som lykkes med å

nå de målene vi ønsker. Som jeg

har skrevet om tidligere er vek-

treduksjon og lavere fettprosent

fokusområdene til 80 prosent

av kundene på et treningssenter,

spesielt etter påske og frem mot

juni. Og med all den tid og krefter

mange av oss legger ned i nettopp

dette burde det da være en enkel

sak å oppnå det man ønsker? Vi

snakker om regnestykket 1+1=2,

som tilsier at dersom du bruker

mer energi enn det du tar inn, vil

du gå ned i vekt.

Energi inn og energi ut

Fettforbrenning er ingen kunst,

og i bunn og grunn snakker vi

faktisk kun om energi inn og

energi ut. I dagens samfunn er

vi alle blitt mer opptatt av helse

og trening, da spesielt med fokus

på utseende og kropp. Som et

resultat av dette fokuserer også

media på disse temaene, og hver

dag kan vi lese uttalelser fra ulike

fagpersoner som ofte har “den

gylne oppskriften” på hvordan

vi skal oppnå drømmekroppen.

Ola og Kari Nordmann henter

mesteparten av sin informasjon

og kunnskap fra nettopp media,

og dermed har vi evig varias-

jon og ulike oppfatninger rundt

hvilken oppskrift som er den

optimale. For å oppsummere

opp innledningen; Trendene vil

forandre seg hele tiden, men det

som funker forblir likt. Trendene

bunner ut i mer eller mindre det

samme, hvor vi ender opp med

det innledende regnestykket; 1+1

Vektreduksjon og fettforbrenning er like

TRENING& KOSTHOLD

Etablert i januar 2005, med målsetningen om å tilby den mest skreddersydde utdannelsen i Norge for personlig trening, samt hele tiden utvikle tilbudet til å bli den mest komplette utdannelseinstansen innen trening, ernæring og helse I NorgeEtter noen år ble de god-kjent av European Health & Fitness Association, som eneste personlig trening-utdannelse i Norge. I tillegg til å utdanne trenere tilbyr de også utdannelse innen massasje og ernæring, samt fagsamlinger for å tilby ytterligere faglig påfyll til trenings- og helsebran-sjen.

AKADEMIET FOR

PERSONLIG TRENING

Kilde: apft.no

blir fortsatt 2, eller 3-1= 2, om vi

tenker i fettforbrenningsøyem-

ed.

Alle vet hva de skal gjøre;

hvorfor gjør de det ikke?

Dette var en av problemstill-

ingene Espen Arntzen innledet

fagsamlingen med, som får det

hele til å virke såre enkelt. Men

veien er ofte lang fra A til B, og

fra man setter seg et mål til man

er fremme, kan mye skje. Livet

har dessverre langt mer å by på

enn gulrøtter, benkpress, tunfi sk

og 4x4 intervaller, og det som

startet så bra på mandagen ender

ofte opp i lønningspils og taco

med ekstra rømme innen freda-

gen melder sin ankomst. Man op-

plever en følelse av mislykkethet,

som er den viktigste årsaken til

demotivasjon. Dermed har aller-

ede et av de viktigste prinsippene

for vektreduksjon rent ut i sand-

en; kontinuitet. Man trenger et

vedvarende opplegg over tid for

å overbevise kroppen om at den

virkelig trenger å forandre seg.

Du kan følge mer eller mindre

alle “mirakelkurene” du leser om

i media og få resultater, men du er

nødt til å gjøre det over tid.

Suksessoppskriften

Etter å ha lest dette tenker

du mest sannsynlig at du ikke

lærte noe nytt, du er ikke noe

klokere på hvordan du skal nå

din målsetning, og du blir op-

pgitt over hvorfor ingen “bare

sier hva du skal gjøre”. Som

personlig trener får man ofte

kommentarer på hvor håpløst

det er å vite hva man skal tro

på når media skriver så mye

forskjellig, og du vet ikke din

arme råd om hvorvidt du skal

gå for lavkarbo, lavfett, høykar-

bo, karbofett, høyfett eller

lavkalori. Du vet heller ikke om

du skal trene høyrepetisjon,

sirkeltrening, intervaller, lavin-

tensitet, baseøvelser eller aero-

bic. Mitt beste råd, delt opp i fem

punkter, er følgende;

1. Ta ansvar for din egen situ-

asjon, og bruk en time eller to på

å defi nere målet ditt. Hvor er du

nå, og hvor ønsker du å være om

eksempelvis to måneder.

2. Hvordan skal veien til målet

se ut? Presenter gjerne din mål-

setning for en personlig trener

(styr unna sirkustrenerne, gjør

research og sørg for at du kom-

mer i kontakt med en kyndig fag-

person).

3.På samme måte som du ek-

sempelvis kan søke hjelp hos

en revisor, søker du altså hjelp

hos en personlig trener. Sam-

men utarbeider dere en plan for

hvordan din individuelle vei skal

se ut, for å nå ditt mål. Deretter

kan du selv velge om du ønsker

å benytte deg av treneren videre,

eller om du nøyer deg med å følge

planen dere sammen har laget.

4.Følg planen til punkt og

prikke. Forbli trofast til retingslin-

jene du har satt, som er basert

på ditt individuelle mål. Dette gir

kontinuasjon, som igjen gir re-

sultater.

5.Målet skal være nådd. Der-

som dette i realiteten ikke har

skjedd, må du evaluere veien og

vurdere hva som ikke har gått

som planlagt. Dette tar du lær-

dom av, du kjenner kroppen din

bedre, og neste gang du setter deg

et mål vil det være eklere å nå.

pia.seeberg@inside24.no

KONTINUITET. Dagligleder for Akademiet for personlig trening, Espen Arntzen, påpeker at det viktigste prinsippet for vek-treduksjon er kontinuitet for å overbevise kroppen om at den må forandre seg. Foto: Pia Seeberg

SPIS PROTEIN RETT FØR DU LEGGER DEG

RESTITUSJON: Ny forskning viser at proteininntak rett før leggetid git opti-mal restitusjon, skriver Trening.no. I studiet ble det blant annet gjort målin-ger på hvor lett proteinet ble fordøyd og tatt opp i musklene etter en styr-ketrening og før leggetid. Studiet ble gjort ved hjelp av 16 unge menn som gjennom hele natten fi kk målt proteinbalanse. Målingene viste at et inntak av protein like før søvn gav en økning i proteinsyntesen og forbedret pro-teinbalansen når det ble sammenlignet med dem som fi kk plasebotilskudd.

43STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 9. MAI 2012 KULTUR & FEATURE

Omega 3 er et av de viktigste tilskuddene vi har for å fremme fettforbrenning i kroppen. Sunt fett forbrenner fett, og et inntak på opptil seks gram per dag er å anbefale.

Mye fett på kne og innsiden av leggen kan antyde at man sover dårlig. Prøv tilskudd av magnesium og andre tiltak for å bedre søvnkvaliteten.

Melk og melkeprodukter har lav glykemisk indeks, men forskning viser at de påvirker in-sulinproduksjonen (og dermed

fettlagringen) merkbart. Dersom man ønsker å fremme fettfor-brenningsprosesser i kroppen kan det derfor være sentralt å styre unna alle melkeprodukter.

Et glass soyamelk tilsvarer tre til fem p-piller. På sikt vil et høyt inntak av soyaprodukter skape et østrogendominant miljø i kroppen, som gjør det vanskeligere å redusere fet-tprosenten.

Proteinpulver som innehold-er både myse og kasein vil være det mest optimale dersom man

ønsker å benytte seg av pulver utover maten du spiser.

Vann med ferskpresset si-tron vil fremme fettforbrenning i kroppen.

Forskning viser at krop-pen er mer våken og opplagt i fastende tilstand; 24 timers faste en gang i uken er i mange tilfel-ler positivt for fettforbrenning og systemet.

Tynt og lettfl ytende blod gjør fettforbrenningsprosessen lettere; Drikk mye vann.

Maten du inntar rett før

trening har lite til ingenting å si for prestasjon på trening, utover psykisk innvirkning. Energien man trener på kommer av maten man inntok dagen før, og ikke bananen man spiste for 15 minutter siden.

Å spise 20 gram protein før trening vil øke kaloriforbren-ningen det neste døgnet med opptil 90 kalorier. Spis derfor en kyllingfi let fremfor en banan før treningsøkten.

Dersom man skal på fylla, men ønsker å opprettholde fet-

tforbrenningen; drikk ren sprit med kullsyreholdig, sukkerfritt blandevann. Bruk ferskpresset lime/sitron.

Forskning viser at tre måltider om dagen er bedre for å fremme fettforbrenning enn seks. Dermed er myten om mange, men små måltider om dagen offi sielt død. Det er kaloriregnskapet over tid som gjelder.

Fire tøff e styrkeøkter per uke er mer enn nok for de fl este. Tren hardere, og ikke oftere.

Vektreduksjon og fettforbrenning

«Fettforbrenning er ingen kunst. I bunn og grunn snakker vi faktisk kun om energi inn og energi ut»

44STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 9. MAI 2012KULTUR & FEATURE

FOTOSJEF

INSIDE SØKER

VI TILBYR:En selvstendig, utviklende og utfordrene stilling i en stadig mer agendasettende

studentavis.

Eventuelle spørsmål kan rettes til nåværende ansvarlig redaktør Camilla Visjø:

Telefon: 930 43 091 eller e-post: camilla.visjo@sinside24.no.

Studentavisen INSIDE ble stiftet i 1966 av E. Corneliussen. Det er Norges eldste og eneste riksdekkende studentavis. Som et eget aksjeselskap omsetter avisenfor rundt 2

mill kroner årlig, med et opplag på 10 000 aviser på samtlige 12 utgivelser.

Fotosjef er ansvarlig for kvaliteten på INSIDEs bilder.

Foruten å selv ta bilder til forskjellige saker sørger fo-

tosjef at hver artikkel inneholder aktuelle bilder, og at

disse er av høy kvalitet.

Som fotosjef lærer- og følger du opp, og fungerer som

teamleder for avisens fotografer. Stillingen innebærer

etterbehandling av bildene slik at de egner seg på trykk

i avisen. Fotosjef bør ha jobbet med Adobe Photoshop

eller andre bildebehandlingsprogrammer, og være en

strukturert person som er fl ink til å organisere andre.

Stillingen er ulønnet, men byr på utfordringer som stim-

ulerer personlig utvikling og gir relevant erfaring.

SØKNAD SENDES TIL ANSVARLIG

REDAKTØR INNEN 5. JUNI: CAMILLA.VISJO@INSIDE24.NO

45STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 9. MAI 2012 KULTUR & FEATURE

Serien har bare rullet på skjermen

i vel to uker. På onsdag kommer

!erde episode av TV-serien som

har mottatt mye kritikk siden den

ble sendt på luften første gang,

blant annet for å fronte kristen do-

bbeltmoral.

Hovedpersonen Amanda

Vaughn spilles av Leslie Bibb, også

kjent fra serien Livet på Kennedy

High og Iron Man-filmene. Hun

flytter fra California og hjem til

moren og barndomshjemmet i

Dallas etter at mannen hennes dør

i en bilulykke. Det kommer frem

at han har underslått penger, og

myndighetene beslaglegger alt av

eiendeler. Med seg har hun sine to

tenåringsbarn, og sammen skal de

starte et nytt liv. Men mye kommer

i veien for at dette skal gå knirke-

fritt for seg.

Amanda var skolens såkalte

«queen bee» og er tilbake i byen.

Det tar ikke lang tid før ryktet

sprer seg, og hennes eks-vennin-

ner har mer enn nok av sladder å

fore seg på.

Fast bestemt på å vise at

hun har forandret seg, kjemper

hun mot Carlene (Kristin Che-

noweth), Sharon ( Jennifer As-

pen), Heather (Marisol Nichols)

og Cricket (Miriam Shor), og

vi får se jentedrama på sitt be-

ste eller verste. En blanding av

komedie og drama, gir god un-

derholdning på en onsdagskveld.

Ikke bare handler den om kris-

tendom og religion, men hovedpo-

enget i serien er på mange måter

kontrasten mellom sannhet og

fasade. Alt er lov, så lenge det fra

utsiden ser prikkfritt ut.

Serien er basert på en bok av

Kim Gatlin, og det er absolutt verdt

å se en episode, om ikke flere.

Camilla Veka

GOOD CHRISTIAN BITCHES

TV NORGE, DRAMA

ONSDAGER KL. 21.30

Tv-serie

Oklahoma-jenta vant American

Idol i 2005, og har siden gitt oss

god countrypop, samlet på fire

album. Blown Away, som ble

sluppet i begynnelsen av mai,

gir en pangstart med ”Good

Girl”, en skikkelig powerlåt. De

14 sporene på platen gir også

smakebiter av andre elementer

utenfor countryens fire vegger,

og det er ikke til å legge skjul på

at dama har stemme!

Det er god variasjon i låtene,

du finner de rolige balladene i

”Forever Changed” og ”Whine

After Whiskey”, og du trenger

ikke lete lenge etter rytmiske

upbeat låter, som kan bli en hit

på roadtrip i sommer. Med ”One

Way Ticket” leker hun med ek-

sotiske reggae rytmer, og gir sør-

statsmusikken et nytt antrekk.

Jenta er i sitt rette element og

gir absolutt alt. Hun leverer også

kraftfulle country-låter, noe hun

får frem i ”Cupid’s Got A Shot-

gun”.

Det hele avsluttes med en

fengende poplåt. Er du glad i

country, pop og låter med trøkk,

er dette plata for deg!

Camilla Veka

BLOWN AWAY

CARRIE UNDERWOOD

RCA/SONY MUSIC

Musikk

Linnea Dale er jenta som ved

flere anledninger har sneket seg

inn i det norske rampelyset uten

å egentlig bli spesielt godt lagt

merke til. Jenta som kan skryte

på seg titler som både Idoldel-

taker og landeplagevokalist i

“Donkeyboy” har nå fått stablet

seg til en solokarriere, og tidlig i

april slapp hun sitt første album,

“Lemonye Street”.

Til tross for den nervøse opp-

tredenen Dale leverte på By:larm

tidligere i år, kommer 21-åringen

og den Regina Spektor-pregede

musikken hennes betydelig

sterkere frem når den spilles

fra et forhåndsinnspillt album.

Lemonye Street er et personlig

album om tapt kjærlighet, og

Dale leverer en troverdig, be-

hagelig, sjarmerende - og ikke

minst vakker samling av singer-

songwriter-låter. Blir hun kvitt

sceneskrekken kan det komme

store ting fra denne jenta i frem-

tiden.

Gitte Paulsbo

LEMOYNE STREE

LINNEA DALE

WARNER MUSIC

Musikk

PlumboPlumbo et av de mest turnerende band i Norge for tiden, med utsolgte hus over det ganske land. Med tekster som handler om biler, øl, damer og hiter som “Råkk`n Råll Harry”, ”Møkkamann” og MGP-superfi nalist ”Ola Nordmann” kom-mer publikum raskt i god stemning. Plumbo er et fantastisk liveband med et forrykende sceneshow og høy allsang-faktor som bare må oppleves.Rockefeller, Oslo, 11/05

GabrielleGabrielle er fjorårets store hitmaker med to A-listinger på P3, først med sommerhiten ”Ring Meg”, så med ”Bordet”. I tillegg tronet hun listen som årets meste spilte norske artist i WIMP og ble nominert til Spelle-mann i kategorien årets hit. Årsaken er ifølge Universal Music: Låtene hennes kan ikke ignoreres. Uttrykket

er direkte, småfrekt og skiller seg ut fra mengden, og de er ikke alene med sine synspunkter. Debutplata ”Mildt sagt” er ute nå! Rockefeller, Oslo, 18/05

Death by Unga BungaSiste konsert i Oslo denne våren før DBUB spiller på sommerens Øyafes-tival! DBUB kommer med blåserekke og full pakke! Etter å ha turnert Norge og Italia i 2012 kommer Death by Unga Bunga til Blå for å lage dans og fest. De er kjent som et av Norges aller beste liveband og er ute med et nytt album, “The Kids Are Up To No Good”.Blå, Oslo, 19/05

KentKent er aktuelle med sitt tiende studioalbum “Jag Är Inte Rädd För Mörket”, som har fått en femmer hos Dagsavisen. Det er det tiende

STUDENT+Vi holder deg oppdatert på hva

som skjer i din studentby

46 STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 9. MAI 2012STUDENTLIV

KULTURKALENDER / Dette skjer i Norges tre største studentbyer / mai / juni / juli

TEGNESERIE av Hanne Sigbjørnsen / tegnehanne.blogg.no SUDOKU av printsudoku.com

8 5 3

1 9 6 7

6 1 5

7 4 8

2 5 6

4 3 8

2 1 3

6 4 5 2

8 3 5

Regel: Det samme tallet

(fra 1 til 9) kan ikke gjentas

vannrett, loddrett eller

innenfor noen av de ni

«boksene».

Styrke:

KNAUSGÅRDS MIN KAMP LANSERES I USALITTERATUR: Etter stor suksess på det europeiske bok-markedet, lanseres Karl Ove Knausgårds Min kamp. Første bok denne uken i USA. Boka kom nylig ut også i Storbritannia, og fi kk strålende kritikker i Times Lit-erary Supplement. Den anerkjente anmelderen Paul Binding skriver at “Knausgård tilhører en lett gjenkjen-nelig norsk tradisjon - Ibsen, Hamsun (...) - ved hans evne til å oppnå ærlig og uhemmet konsentrasjon

rundt naken og personlig erfaring (...)Rettighetene til Min kamp-bøkene er så langt solgt for utgivelse på 15 språk, og bøkene har fått strålende kritikker i de landene de har blitt utgitt i. I 2009 ble Min kamp. Første bok kåret til tiårets ti beste norske romaner i VG, og Morgenbladets lesere kåret Min kamp 1-3 til Årets bok 2009. Høsten 2011 ble Min kamp. Sjette bok gitt ut. For denne ble Kanusgård nominert til Kritikerprisen.

albumet fra Sveriges største rock-eband. I sommer begir Kent seg ut på en omfattende nordisk sommer-turné, men allerede i vår møter de publikum. I mai vil de gjennomføre seks eksklusive konserter i Stock-holm, Göteborg, Malmö, Eskilstuna, København og Oslo. Det er første gang på fjorten år Kent spiller i så intime lokaler.Rockefeller, Oslo, 25/05

PitbullDen amerikanske rapperen Pitbull aka Armando Christian Pérez er mest kjent for sanger som «I Know You Want Me (Calle Ocho)» og «Hotel Room Service» fra 2009 albumet Rebelution.Oslo Spektrum, Oslo, 01/06

David GuettaDavid Guetta har gjort dj’ene til popstjerner på lik linje med andre band og artister. Med over 3 million-er solgte CD’er og over 15 millioner singler er Guetta er en av de største artistene og produsentene i verden.Valhall Arena, Oslo, 15/06

NattjazzNord-Europas lengste jazz-festival.Vågsbunnen, Bergen, 23/05-02/06

Festspillene i BergenMusikk- og teaterfestival som pre-senterer kunst i alle sjangre: msuikk, teater, dans, opera og billedkunst. Grieghallen, Bergen, 23/05-06/06

Trondheim Rock & SymphonyArtister: Twisted Sister og The Dark-ness Trondheim, 01-02/06

Oslo Comics ExpoOCX er en moderne tegneseriefestival som er åpen for alle, enten du lager tegneserier selv, er en ivrig leser eller bare nysgjerrig.Schous plass, Oslo, 08-09/06

Oslo MiljøfestivalStands med miljøinformasjon og miljøvennlige tjenester og produkter. Sofi enbergparken, Oslo, 02/06

EggstockfestivalenEn rockefestival for uetablerte band i

Hordaland. Kvarteret, Bergen, 06-08/06

Norwegian WoodÅrlig musikkfestival på Frognerbadet, med artister som Bryan Ferry, Kaizers Orchestra, Sting og James Morrison.Frognerbadet, Oslo, 14-17/06

Oslo MiddelalderfestivalEn underholdende folkefest som set-ter fokus på Oslo bys spennende og mangfoldige historie.Middelalderparken, Oslo, 16-17/06

BergenfestFestivalen gjester blant annet Opeth, Patti Smith, Laleh, Turbonegro og Kings of Convenience Bergenhus Festning, Bergen, 21-24/06

Skeive DagerNorges største kulturarrangementet for landets skeive publikum.Oslo, 22-30/06

EkstremsportvekoEn stor sports- og musikkfestival med konkurranser innen kajakk, rafting,

mtb-bmx, kiting, skydiving, paraglid-ing, hanggliding, for å nevne noen. Artister: Raga Rockers og Lars Vaular.Voss, 24/06-01/07

HovefestivalenEn av Norges største festivaler. Årets artister er blant annet Snoop Dogg, Skrillex, The Shins, Rise Against, Lana del Rey, M83, BigBang, Tromøya, Arendal, 26-29/06

KollenHolmenkollen forvandles for første gang til en musikalsk folkefest, med superstjernene Kizz og Rihanna.Holmenkollen, Oslo, 29-30/06

RoskildeFestivalen er den største i Norden og en av de største i Europa. Headlines: Björk, Bon Iver, The Cure, Mew, The Roots, Bruce Springsteen & The E Street band, Jack White.Roskilde, Danmark, 30/06-08/07

TrænafestivalenI fantastiske omgivelser og sterk kunstnerisk integritet, har festivalen

befestet sin posisjon som et av Nord - Norges vakreste kulturarrangement.Træna, 05-07/07

Sommerøya Elektronika-festival3 dager i Oslo`s skjærgård med urban kunst og elektronisk musikk.Langøyene, Oslo, 06-08/07

SlottsfjellFestivalen arrangeres på Slottsfjell som ligger midt i Tønsberg sentrum. Headlinerne er New Order, Ane Brun, Janelle Monáe, Lissie, Marit LarsenTimbuktu & Damn! Slottsfjell, Tønsberg, 19-21/07

BuktaBukta- Tromsø Open Air Festival er en årlig rockfestival som arrangeres i Tromsø. I år kommer blant annet The Cardigans, Los Explosivos, Casa MuriloTromsø, 19-21/07

OlavfestdageneNorges største kirke- og kulturfestival. Nidarosdomen, Trondheim, 28/07

RaumaRockHit kommer blant annet Seigmen, Dumdum Boys og CC Cowboys.Åndalsnes, Møre og Romsdal, 03-04/08

ØyafestivalenEn årlig pop- og rockefestival som arrangeres i Middelalderparken i Oslo. Noen av årets headlines: Björk, The Stone Roses, The Black Keys, Bon Iver, Florence + The Machine Middelalderparken, Oslo, 07-11/08

Odderøya LiveHeadlines: John Fogerty, Roxette, Kaiz-ers Orchestra. Odderøya, Kristiansand, 11-13/08

PstereoTo dager med magiske musikkopplev-elser i Trondheims fi neste park!Marinen, Trondheim, 17-18/08

Stephen MarleyStephen Marley er legendariske Bob Marleys andre sønn, og var ute på plate allerede som seksåring sammen med sin bror Ziggy. Sammen med de øvrige Marley-brødrene var han med i Melody Makers som vokalist og gitarist, og utviklet senere sin egen musikalske karriere og sin forkjær-lighet for hip-hop og R&B.Rockefeller, Oslo, 27/06

Katie MeluaKatie Melua tilbake i Norge, denne gangen for å holde konsert på Kar-pedammen, Akershus Festning. Den georgiske superstjernen debuterte i 2003 med Call Off the Search og hennes andre album, Piece by Piece, kom i 2005. Begge ble svært godt mottatt. I 2007ga hun ut sitt tredje album, “Pictures“.

Festivalsommeren

Jct"fw"j¼tv"B_____________________________

Anton er ånden som går på BI. 464 år

og konter fremdeles årsregnskap

– Spice er ut.– en INSIDER måtte slutte i avisen etter SEX-skan-dalen på Shnas-toalettet. – INSIDE søker alt og tar alt!– Kulturredaktør bruker windows 88.

MANDAG

06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Snakker ikke norsk 11.00 Studentnyhetene 11.03 A-lista 12.00 Taffellunsj 12.30 Oppvask 19.00 Bra Trommis Nisjemusikk, intervjuer med viktige artister og grundige reportasjer. 20.30 Sort Kanal Magasin for grensespren- gende og sinnsutviklende musikk. 21.30 Dub Dubhead Mørk/basstung musikk a la dubstep, grime, uk funky, break, dancehall og hip hop22.00 Goodshit 23.00 The O & Jo Show 00.00 Overkill

TIRSDAG

06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Ry 10.30 Grenseløst 11.00 Studentnyhetene11.03 Frokost med Bernt 12.00 Radio Nova Highlights

ONSDAG

06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Tekst behandlings programmet 11.00 Studentnyhetene 11.03 UD 11.30 Rabarbra 12.00 Studentradiolista 19.00 Kvegpels 20.30 Country Barn 21.00 Spillmatic Blanding av hip hop og dataspill 22.00 Funkiga Timmen Én time i uka sørger Pio og Pål for sjelevarmende funk på Radio nova23.00 Neu Kunstprogram med fokus på samtid og lyd. Tema- baserte sendinger og oppdatering på den altern- ative kunstscenen.00.00 Når det rykker i støyfoten

TORSDAG

06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Nova Noir 12.00 Det Fiktive Selskab

FREDAG

06.00 Democracy Now! 07.00 Spillmatic 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Opplysningen 99.3 11.00 Studentnyhetene 11.03 Nyhets-fredag 12.00 Radiotjenesten 12.30 Skallebank 19.00 Gymtimen 20.00 Nova Nedstrippa Underholdningsprogram for live musikk med band på besøk i studio.21.00 Magic Beat 21.30 Nova Amor22.00 Musikk, Dans og Drama 00.00 XO Hiphop

SØNDAG

00.00 Novanatt 07.00 Opplys-ningen 99,3 (R) 08.00 Ry 08.30 Grenseløst 09.00 Det Fiktive Selskab 10.00 Snakker ikke norsk14.00 Stang ut 15.00 Sorgenfri 16.00 Søndagskvil

MANDAG

07.00 Morgenmusikk 08.00 Froko-stblanding 10.00 Alternatip 11.00 Skumma Kultur 12.00 Råmiks 12.30 Radio Eldrebølgen 13.00 Jazzonen Jazz blandet med intervjuer og reportasjer fra konserter og Bergens jazzmiljø.

TIRSDAG

07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Klassisk Avsporing 11.00 Bulldozer 12.00 Hardcore 13.00 Dønn i Støtet Temabasert musikk- og utelivsprogram som skal bevise at alt har et sound- track.

ONSDAG

07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Soft Science 10.30 Gult Kakestykke 11.00 Grenseland 12.00 Fuzz Aktuelt talkshow om rock, metal og punk.13.00 Studentersamfunnet på radio

TORSDAG

07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Utenriksma-gasinet Mir 11.00 Kinosyndromet Anmeldelser av fi lmer og oppdateringer innen unde- holdningsbransjen. 12.00 Plutopop Musikkmagasin innen ferskeste kvalitetsmusikken fra alle genrer 13.00 Fotball på boks Det aller siste fra fotballens verden, både nasjonalt og internasjonalt. Med analyser og reportasjer.

FREDAG

07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Venstreparty 11.00 GoRiLLa 12.00 Radiodoku-mentaren 12.30 Radio Eldrebølgen 13.00 Homegrown Engelsk talshow om lokal musikk og intervjuer.21.00 Power Hour22.00 Ordet på gaten (R) Ny og gammel hiphop, intervjuer, samt en god dose pisspreik!

LØRDAG

07.00 Morgenmusikk 08.00 Froko-stblanding (R) 10.00 Brunsj 11.00 DNSRL 12.00 Vatikanet 13.00 Ordet på gaten Ny og gammel hiphop, intervjuer, samt en god dose pisspreik!21.00 GoRiLLa (R)22.00 Fuzz (R)23.00 Dønn i Støtet (R)00.00 Plutopop (R)

SØNDAG

07.00 Morgenmusikk 08.00 Froko-stblanding (R) 10.00 Utenriksmaga-gasinet Mir (R) 11.00 Kinosyndromet (R) 12.00 Flytende Rente Humor med en syltynn tilknyttning til økonomi.13.00 Bloodharry21.00 Jazzonen (R)22.00 Klassisk Avsporing (R)23.00 Homegrown (R)00.00 Alternatip (R)

MANDAG

07.00 Mornings 09.00 Ctrl+Alt+Del 11.00 Uillustrert Vitenskap 12.00 Nesten Helg14.00 Lydsjokket 16.00 Katarsis17.00 Feber 18.00 Feber19.00 Alle Elsker Mandag Uhøytidlig program som tar digresjon på alvor.20.00 Globus Utenriksnyheter21.00 Kara fra Sahara 22.00 Live

TIRSDAG

07.00 Feber 09.00 Sportsidiot10.00 Badegristimen 11.00 Tweed12.00 Alle Elsker Mandag 13.00 Globus 14.00 Hittegodsklinikken15.00 Kara fra Sahara 16.00 Fakta på Laurbær 17.00 Påtirsdah18.00 Blyforgiftning Aktuelt om metallen i dag og hvordan musikken utvikler seg.19.00 Filmofi l Aktuelt om fi lmverden med anmeldelser, konku- rranser og nyheter.20.00 Bokbaren 21.00 Katarsis 22.00 Feber

ONSDAG

07.00 Mornings 09.00 Lydsjokket11.00 Fakta på Laurbær 12.00 Katarsis 13.00 Bokbaren 14.00 Hagelangs 15.00 Farfi sa Speedster16.00 Globus 17.00 Ctrl+Alt+Del18.00 Ctrl+Alt+Del Det siste innen spill- verden. Anmeldelser, spill- musikk og nyheter.19.00 Uillustrert Vitenskap Forskningsprogram om alt som befi nner seg mellom himmel og jord. 20.00 Kara fra Sahara 21.00 Irie Radio 22.00 Påtirshda 23.00 Hit-tegodsklinikken

TORSDAG

07.00 Live 09.00 Hittegodsk-linikken 10.00 Nesten Helg 12.00 Kara fra Sahara 13.00 Irie Radio14.00 Live 16.00 Uillustrert Viten-skap 17.00 Filmofi l 18.00 Tweed19.00 Sportsidiot20.00 Fakta på Laurbær21.00 Alle Elsker Mandag 22.00 Hittegodsklinikken 23.00 Hage-langs

FREDAG

07.00 Studentradiolista 08.00 Sportsidiot 09.00 Kara fra Sahara10.00 Filmofi l 11.00 Alle Elsker Mandag 12.00 Katarsis 13.00 Bokbaren 14.00 Irie Radio 15.00 Nesten Helg 17.00 Badegristimen18.00 Feber 20.00 Lydsjokket 22.00 Technovikingene

LØRDAG

07.00 Selveste Palmehaven 08.00 Farfi sa speedster 09.00 Ctrl+Alt+Del 11.00 Mornings13.00 Globus 14.00 Uillustrert Vitenskap 15.00 Fakta på Laurbær16.00 Nesten Helg 18.00 Badegris-timen 19.00 Irie Radio 20.00 Feber 22.00 Technovikingene

SØNDAG

07.00 Studentradiolista 08.00 Tweed 09.00 Ctrl + Alt + Del11.00 Hagelangs 12.00 Badegristi-men 13.00 Mornings 15.00 Sport-sidiot 16.00 Selveste Palmehaven 17.00 Tweed 18.00 Bokbaren19.00 Lydsjokket 21.00 Filmofi l 22.00 Live

MANDAG

08.00 Kom deg opp Et aktualitet og underhold- ningsprogram for deg som ønsker å vite litt om det som skjer rundt omkring i studentbyen Stavanger, kulturelle arrangementer, intervju med band og artister og mye mer.

TIRSDAG

21.00 Musikkmaskinen Et dynamiske musikk- program med fokus på utoner og avmakt. Vi går for synergi, multimedialitet og digitalt dataverk og supranett sammen med web 2.0 og suppe.

ONSDAG

21.00 OK Film Tre sexy gutter iført speedo og superheltmasker inntar studio for å levere de mest irrelevante fi lmnyhetene uken har hatt å tilby

TORSDAG

08.00 Kom deg opp Et aktualitet og underhold- ningsprogram for deg som ønsker å vite litt om det som skjer rundt omkring i studentbyen Stavanger, kulturelle arrangementer, intervju med band og artister og mye mer.

FREDAG

08.00 Temafest Våre programledere plukker ut musikken som får deg til å legge en lang uke bak deg, og gjør deg klar for helg

VOLDA

STUDENTRADIO

MANDAG

19.00 Sjå det bryr mæ 19.30 Geologi 20.00 Gjemte skatter og pusekatter 20.30 Sport og rock og sånn Tre gutter som tar for oss nyheter og klassikere innen både sport og rock, og når de går tom for ting å snakke om der, kommer de inn på; sånn.

TIRSDAG

19.00 Uavgjort med 20 i stil 19.30 Smiths uvenner 20.00 Føkkit 20.30 Matt og menn 21.00 Hverdagsmas Et program fylt med quiz, funfacts og ulike tips & triks

ONSDAG

19.00 Levemenn 19.30 Gelé 20.00 Agentene

TORSDAG

19.00 Halvaktuelt 19.30 Musikk-depatementet

FREDAG

19.00 Frivillig blond 19.30 Kandis 20.00 Fårs på fredag 20.30 Musikkseksjon Tre musikkstudenter lover levende musikk med gjester i studio. Et perfekt musikkvors.

47STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 9. MAI 2012 STUDENTLIV

ANSVARLIG REDAKTØR

Camilla Tryggestad Visjø

camilla.visjo@inside24.no

Telefon: 46410931

--------------------------------------------

REDAKSJONSSJEF

Thomas Jensen

thomas.jensen@inside24.no

Telefon: 91768852

--------------------------------------------

DAGLIG LEDER

Magnus Myhre

magnus.myhre@inside24.no

Telefon: 46410930

DESKSJEF

Didrik Mejlbo Skodje

didrik.skodje@inside24.no

Telefon: 93269149

--------------------------------------------

FOTOSJEF

Anne Marit Stabforsmo

anne.stabforsmo@inside24.no

Telefon: 99152627

--------------------------------------------

NYHETSREDAKTØR

Helin Àsta Kalef

helin.kalef@inside24.no

Telefon: 48601587

ØKONOMIREDAKTØR

Hans Iver Odenrud

hans.odenrud@inside24.no

Telefon: 95816230

--------------------------------------------

KULTURREDAKTØR

Gitte Paulsbo

gitte.paulsbo@inside24.no

Telefon:

--------------------------------------------

FEATUREREDAKTØR

Stilling ledig!

post@inside24.no

SØK NÅ!

MOTEREDAKTØR

Thea Roll Rakeng

thea.rakeng@inside24.no

Telefon: 40490970

--------------------------------------------

GRAFISK UTFORMING

Pernille Gunbørud Hansen

Ida Skotland Hansen

--------------------------------------------

FOTOGRAFER

Christine Haanes Lunder

Magni Sørlokk

Ada Moe Fause

JOURNALISTER

Terese Granheim

Maria Skrede

Pia Seeberg

Charlotte Hauge

Martine Bergli Hanevold

Stine Morken

Ingvild Hovland

Merethe Lønstad

Carina Carlsen

Gita Simonsen

Eiren Veen Birkeland

Helene Spets Bjørseth

Linda Sannum

Camillia Veka

Ronja Rognmo

Karina Carlsen

Maximilian Sandbaek (oversetter)

Kristian Johnsrud (kommentator)

ILLUSTRATØR

Pål Andreas Løyning

--------------------------------------------

ØKONOMIANSVARLIG

Alexander Vas

--------------------------------------------

KORRESPONDENT

Eirik Nymo Isaksen, Moskva

post@inside24.no

BESØKSADRESSE

Nydalsveien 15

0484 Oslo

----------------------------------------

SOSIALE MEDIER

Twitter.com/insidebi

Facebook.com/insideas

----------------------------------------

Les siste utgave på vår nettside

www.inside24.no

01. Hvilket par vant Paradise Hotel Norge, sesong 1?02. Hvem ble valgt til Norges konge, 17.mai 1814? 03. I hvilken by arrang-eres OL i år? 04. Hvilken gruppe er ute med albumet «Jag Är Inte Rädd För Mörket»? 05. Hva heter de tre sfærene som omringer jorden?06. Hvilke land omtales som BRICS-landene? 07. Hvem skrev det økonomiske verket ”Nas-jonenes velstand”?

QUIZTIME

1. Petter Pilgaard og Benedicte Valen 2.Christian Fredrik 3. Lon-don 4. Kent 5. Troposfæren, Stra-tosfæren og Mesosfæren 6. Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika 7. Adam Smith

FOTO

: NRK

P3 /FLICK

R

Linda Sannum @LindaSannum @stmarthin-sen Hei Svein Tore. Vel overstått 1. mai? Ble det en fridag eller en arbeidsdag? #twittervju

Svein Tore Marthinsen @stmarthinsen @lindasannum Hei. 1. mai ble en blanding av fridag i deilig sol og arbeid med #SoMe-fore-drag. #twittervju

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Linda Sannum Godt. Du nærmer deg 20.000 meldinger på Twitter om politikk, valg og #SoMe. Ganske høy twit-terkondis? #twittervjuTore Marthinsen Ja, jeg er glad i Twitter og mange av folkene der! Synes det er en strålende kommunikasjon-skanal. #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Linda Sannum Du og @ceciliestaude holder foredrag, analyserer #SoMe og skriver bok sammen. Er dere enige om alt? #twittervjuSvein Tore Nei, @ceciliestaude og jeg samarbeider bl.a. fordi vi utfordrer hverandre. Diskuterer oss fram til felles produkt. #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Linda Sannum Dere er likevel rene #SoMe-paret! Når blir du å se som foreleser på BI sammen med @ceciliestaude? #twittervjuSvein Tore Godt spørsmål. Kanskje til høsten. Kanskje neste år. Kanskje aldri. Den som lever, får se.. @cecilies-taude #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Linda Sannum Du følges av politikere, journalister, næringslivsledere og menigmann. Er det nok politisk engasjement der ute? #twittervjuSvein Tore Nok politisk engasjement blir det aldri. Det fi nnes, men kan bli bedre. #SoMe kan gjødsle deltaker-demokratiet vårt! #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Linda Sannum Da er du Twitters svar på en politisk gartner ! Politikk, #SoMe og valgresultater - hva engasjerer deg mest? #twittervjuSvein Tore Ingen ting slår den sitrende spenningen før val-gdagsmålingene presenteres og stemmene telles. #Liden-skap #twittervju

Linda Sannum Og Twitter er ditt lidenskapelige kontor-landskap? Er du tilstede med øreklokker eller som lutter øre? #twittervjuSvein Tore Vi har fått utdelt en munn+to ører. God grunn til? Prøver å lytte mer enn jeg prater,også på Twitter.Lykkes tidvis. #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Linda Sannum Du er tilhenger av hjemmekontor. Men savner du ikke fellesskapet, kaff eslabras og en ørliten fl ørt med kolleger? #twittervjuSvein Tore Alltid holdt på for meg selv. Jobber best da. Men også jeg har visse sosiale behov. #SoMe møter noen av behovene #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Linda Sannum Enig. I Aftenposten-bloggen din viser du meninger om mangt. Hvilket tema får du mest motstand og reaksjoner på? #twittervjuSvein Tore Slår varme slag for kontantstøtte og mener vi bør diskutere uheldige sider v barnehagene. Får mye pep-per for det. #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Linda Sannum Mitt neste spørsmål var nettopp om det: Hvis jeg sier barnehage og kontantstøtte, hva skriver du på parolen? #twittervjuSvein Tore Nå har ikke jeg med å skrive paroler og marsjere under dem.. Men: Kontantstøtten må økes! er en fi n parole. #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Linda Sannum OK. Skal du hente sønnen din i barnehagen i dag? #twittervjuSvein Tore Ja, han skal jeg hente i 15-tiden. #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Linda Sannum : Avslutningsvis: hva mener du #SoMe kan brukes til, og fi nnes det grenser? #twittervjuSvein Tore Til å utvikle oss som (med)mennesker,utvikle studiene og jobbene våre og demokratiet vårt. Egne grenser viktigst! #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Linda Sannum Og med de kloke ord runder jeg av med å ønske lykke til videre. Og takk for ordvekslingen! #twit-tervju

TWITTERVJUET

B-AVIS STUDENTAVISEN INSIDEWWW.INSIDE24.NORETURADRESSE: INSIDE, NYDALSVEIEN 15, 0484 OSLO

FO

TO

:TH

OM

AS B

RU

N

Av: Linda Sannumlinda.sannum@inside24.no

er valganalytiker, statsviter og skribent. Han blog-ger og holder foredrag om sosiale medier og poli-tiske emner. Han er kjent for analyser om norsk politikk og valg. Han blogger for Aftenposten og gjør analyserer av bevegelser i velgermassen for Minerva. Ved lokalvalg og stortingsvalg kommen-terer han for en rekke riksdekkende medier. In-nimellom alt dette skriver han bok sammen med BIs høyskolelektor Cecilie Staude.

Twitterjuet gjennomføres på det sosiale mediet Twitter. Ordvekslingen begrenser seg til 140 tegn per melding, og meldingene er tilgjengelige for alle.

Svein Tore

Marthinsen

FAK

SIM

ILE: D

IDR

IK S

KO

DJE