NGU-Lab Postboks 6315 Sluppen 7491 Trondheimtlf: 73 90 40 00fax: 73 92 16 20e-post: LAB@ngu.no

Besøksadresse:Leiv Eirikssons vei 397040 TrondheimFe

brua

r 201

4

Foto: Aziz Nasuti

Bartington MS3 Magnetisk susceptibilitetsmåler med MS2K overflatesensor

INSTRUMENTER

Helmholtz Coil BH600-3-B med treaksede magnetiske feltsen-sorer

C-Therm TCi™ Varmeledningsanalysator

LABORATORIET FOR PETROFYSIKK (PPL)

TETTHETMAGNETISK SUSCEPTIBILITET

MAGNETISK REMANENSVARMELEDNINGSEVNE

NGU-LAB

På NGU-Lab måler vi rutinemessig bergartenes TETTHET, VARMELEDNINGSEVNE og magnetiske egenskaper (MAGNE-TISKE SUSCEPTIBILITET og REMANENT MAGNETISME) på alle bergartsprøver som er samlet inn under geologisk kartleg-ging og geofysiske undersøkelser. Petrofysikk-målinger har foregått i over 30 år og analyseresultater av omtrent 33.000 steinprøver er tilgjengelige i NGUs petrofysikkdatabase. (www.ngu.no/dragon)

TETTHET er et stoffs masse per volumenhet og brukes bl.a. til å karakterisere forskjellige geologiske enheter og i tolk-ninger av tyngdedata (gravimetri).

REMANENT MAGNETISME er den magnetismen som er igjen i et materiale når ethvert ytre magnetfelt er tatt bort. Restmagnetismen i bergarter viser til Jordens magnetfelt på den tid bergarten ble dannet. Integrasjon av petrofy-sikkdata i data fra flymagnetiske undersøkelser hjelper til å få bedre kvantitative analyser og fører til mer presis kartlegging. Susceptibilitetsmålinger i kombinasjon med mineralogisk karakterisering er nyttig for bestemmelse av ulike bergarter.

MAGNETISK SUSCEPTIBILITET er et mål for evnen et material har til å la seg magnetisere og benyttes bl.a. i tolkninger av flymagnetiske data (magnetometri).

Ved hjelp av data om VARMELEDNINGSEVNE, tempera-turvariasjoner og kunnskap om varmeproduksjon fra nedbrytningen av radioaktive elementer i berggrunnen kan varmestrømmen, og dermed også temperaturen i jordskorpa og litosfæren bestemmes. Kunnskap om ber-garters varmeledningsevne er viktig for å oppnå optimal dimensjonering av grunnvarmeanlegg som i alt vesentlig henter ut solvarme lagret i berggrunnen. For utnyttelse av dyp geotermisk energi er varmeledningsevnedata viktige for å kunne modellere varmestrøm og temperatur i grun-nen. Også for bestemmelse av modning av kildebergarter for hydrokarboner eller karakterisering av kvaliteten på reservoarbergarter i petroleumsforekomster trenger man data for varmeledningsevne. I tillegg til disse økonomiske og samfunnsmessige aspekter gir varmestrømsbereg-ninger et viktig bidrag til de grunn leggende studier av dannelse og deformasjon av jordskorpe og litosfære.

APPLIKASJONER: GEOFYSIKK, GEOENERGI / GRUNNVARME, KARTLEGGING, MINERAL RESSURSER, PETROLEUMSLETING

Varmeled-ningsevne

(W/mK)

Kartutsnitt: Oslofeltet