Integrert plantevern

i potet

Bioforsk Plantehelse

Januar 2006

Del 1 Ugrasbekjempelse

i potet

Tekst: Helge Sjursen

Generelt om potetdyrking og ugras

• Hovedsakelig på friland, men også under solfanger eller fiberduk

• Ca. 6 – 8 ukers ’fritt spillerom’ for ugraset før potetplantene blir konkurransedyktige

• Tiltak mot ugraset i denne perioden, og til potetplantene blir ca. 30 cm

Vanlige ugrasarter i potet (eksempler)

Frøugras

• Balderbrå

• Då-arter

• Haredylle

• Hønsegras-arter

• Jordrøyk

• Klengemaure

• Meldestokk

• Stivdylle

• Tunbalderbrå

• Tungras

• Tunrapp

• Vassarve

• Vindeslirekne

• Åkersvineblom

Rotugras

• Kveke

• Åkerdylle

• Åkertistel

Tiltak i vekstperioden: fysiskeMekaniske

• Rad-dyrking gir god anledning til hakking, radrensing og hypping

• Før synlige potetgroer: Smått ugras tas ved radrensing med hyppeskjær eller langfingerharv minst to ganger med avsluttende hypping (inntil 15 – 20 cm potetris)

• Bør utføres i tørt vær

• Ved solfanger: Hypping etter fjerning av plasten / fiberduk

Termiske

• Økt interesse for flamming ved økologisk dyrking

• På smått ugras til potetgroene er så vidt over jorda

• Kan også utføres om været er fuktig (men da mer energikrevende) – ugraset blir ’forvellet’

Tiltak i vekstperioden: kjemiske

Mot frøugras

• Før potetplantene spirer eller til de er 5 cm: Smått ugras

• Nå alltid reduserte doser: ofte nødvendig å kombinere midler (tankblanding) og sprøyte 2 ganger

• Ved solfanger: med midler godkjent til formålet

• Ved kombinasjon med mekaniske tiltak: med midler godkjent til formålet

Mot rotugras

• Evt. mot kveke etter frøugrassprøytingen

• Evt. mot åkerdylle og /eller åkertistel

• Evt. bruke en sanerende forkultur: korn eller grasmark

Tiltak i vekstperioden: biologiske*

Bruk av gjess** mot kveke

• Egnet på mindre arealer (inntil 10 – 15 dekar)

• 1-2 kyllinger (2 – 3 uker gamle) pr. dekar

• Kyllingene må ha et lite hus i åkerkanten mot regn og for natta

• Voksne gjess blir late og tråkker ned både kveke- og potetplanter

• Ca. en uke etter setting

• Åkeren må gjerdes inn

* Kilde: NORSØK Småskrift nr. 1/2003

** Best med lette raser, som smålandgås – lettere enn norsk, hvit gås

Meldestokk (Chenopodium album)

• Sommerettårig

• Opptil 20000 frø pr. plante – men gjennomsnittlig 3000

• Frømodningen tar flere måneder

• I alle typer åkerkulturer, men helst i rotvekster og grønnsaker – men også i hager, på veikanter, komposthauger og gjødseldynger

Tunbalderbrå (Chamomilla suaveolens)

• Sommerettårig

• Gjennomsnittlig 5300 frø pr. plante

• Sterk aromatisk lukt

• Spiring god på jordoverflaten, maksimalt 0,5 cm dypt

• I alle typer kulturer med åpen jord

• I hager og på gårdsplasser

• Ofte på hardt pakket jord

Tunrapp (Poa annua)

• Vinterettårig eller flerårig

• Gjennomsnittlig 450 frø pr. plante

• Oftest i mer eller mindre tette tuer

• I alle typer åkerkulturer, gjerne ved etablering av eng, i hager, plener og gangstier – ofte på pakket og oksygenfattig jord

Vassarve (Stellaria media)

• Vinterettårig

• Ca. 15000 frø pr. plante, med spredning og spiring gjennom hele sesongen

• Maksimalt spiredyp: 3 cm

• Nedliggende stengler kan slå røtter

• Liker vassjuk jord og halvskygge – gjerne kjølig kystkima

• I de fleste åkerkulturer, men også i eng, beite og annen grasmark

• Herbicidresistente økotyper er registrert

Åkersvineblom (Senecio vulgaris)

• Vinterettårig

• 1400-7200 frø pr. plante, med spredning og spiring gjennom hele sesongen

• I åkerkulturer, hager, gartnerier, planteskoler

• Herbicidresistente økotyper er påvist

Balderbrå (Matricaria perforata)

• Toårig – av og til vinterettårig

• Årets rosett krever en kjølig vinter (vernalisering) for å blomstre året etter

• Opptil 250 000 frø pr. plante, men gjennomsnittlig 34 000

• Spirer best oppå jorda – maksimalt spiredyp 0,5 cm

• Særlig i høstkorn, første års eng og i plen

Kveke (Elytrigia repens)

• Flerårig vandrende med krypende jordstengler – mest i de øvre 10 cm av jorda

• Frøproduksjonen er ofte dårlig, men viktig ved dannelse av nye kloner

• Vegetativ formering v/ jordstengler viktigst på kort sikt

• Tørrstoffminimum i jordstenglene ved 3 – 4 blad

• I de fleste jord- og hagebrukskulturer, som et av de verste åkerugras

Åkerdylle (Sonchus arvensis)

• Flerårig vandrende med krypende formeringsrøtter – mest i de øvre 10 cm av jorda

• Ca. 150 – 200 frø pr. korg, ca. 6400 pr. blomsterbærende stengel

• Tørrstoffminimum i formeringsrøttene ved 5 – 7 blad

• Rosettene i kvile (dormans) om høsten

• I åkerkulturer, men også i eng, beite og hager

Åkertistel (Cirsium arvense)

• Flerårig vandrende med krypende formeringsrøtter – mest i de øvre 20 – 30 cm av jorda

• Var før ’fenoksysyre-tiden’ det verste åkerugraset – men har fått sin ’renesanse’ i økologisk landbruk

• Røttene kan gå 2 – 3 m dypt

• Ca. 20 – 200 frø pr. hunnlig korg

• Tørrstoffminimum i formeringsrøttene ved 8 – 10 blad

Del 2 Plantesjukdommer

i potet

Tekst: A. Sletten, A. Hermansen og D.R. Blystad

Stengelråte (Erwinia carotovora subsp. atroseptica)

• Bakteriesjukdom

• Potet er eneste vertplante

• Symptomer: svartfarging av stengelbasis, bløt råte i stengel og knoller

• Bekjempes med friske settepoteter og god drenering

Foto: A. Sletten

Ringråte (Clavibacter michiganensis subsp. sepedonicus)

• Bakteriesjukdom

• Vertplante: potet

• Symptomer: råtning av knoller, starter i ledningsvevet

• Angrep skal meldes til Mattilsynet

Foto: A. Sletten

Potettørråte (Phytophtora infestans)

Foto: A. Hermansen / Planteforsk

Potettørråte – biologi

• Vertplanter: Potet, tomat + enkelte andre arter innen søtvierfamilien

• Smittekilder: Settepotet, avfallspotet, ”ugraspotet” eller hvilesporer i jorda (etter kjønnet formering)

• Sporer dannes på stengler og blad. Disse kan spres lokalt med vannsprut eller flere km med vinden

• Optimale forhold for infeksjon og sjukdomsutvikling: > 90 % RF og ca 20 °C

• Knollene smittes ved nedvasking av sporer fra riset eller ved kontakt med smitta ris og knoller under høsting

Potettørråte – integrert bekjempelse I

• Hygiene (kontroll med smittekilder)

• Vekstskifte

• Friske settepoteter

• Resistente sorter

• Rask opptørking av riset (feltplassering og vanning)

• Hypping

• Sprøyting etter varsling (se neste bilde om VIPS)

Potettørråte - varsling i VIPSOvervåkning av tidlige funn (Web-blight):Regelmessige observasjoner i viktige potetdistrikt. Data presenteres i kart og i tabellform

NegativprognoseDaglige risikoverdier akkumuleres basert på klimadata. Hjelp til å bestemme første sprøyting

Førsunds modellBeregner fare for tørråteinfeksjoner ut fra klimadata. Hjelp til å bestemme sprøytetidspunkt

Potettørråte – integrert bekjempelse II

• Risdreping før opptak ved mistanke om smitte

• Høsting under tørre forhold

• Rask opptørking av knolloverflata

• Lagringstemperatur – optimal (så lav som mulig ved mistanke om knollsmitte)

Svartskurv (Rhizoctonia solani, Thanatephorus cucumeris)

Svartskurv - biologi

• Soppen finnes i all slags jord – overlever som hvileknoller og mycel

• Kan overleve på dødt organisk materiale (saprofytt)

• Ulike ”smittegrupper” på ulike vekster; eks svartskurvsopp på potet er ikke aggressiv i kålvekster

• Viktigste smittekilde: Settepotet

• Forhold som fremmer skade: Dyp setting i kald og rå jord

Svartskurv - bekjempelse

• Vekstskifte

• Friske settepoteter

• Beising etter behov

• Lysgroing

• Grunn setting i ”varm” jord > 8 ºC

• Tidlig høsting – ikke la det gå for lenge fra risdreping til høsting

Fomaråte (Phoma foveata)

Fomaråte - biologi

• Vertplanter: Potet

• Smittekilder: Settepotet er viktigste smittekilde. Soppen kan også leve på planterester i jorda i ca 2 år

• Spredning av smitte til nye knoller via jord eller nedvasking av sporer fra stengler

• Kan smitte under sortering og lagring

• Sår er viktigste innfallsport for smitte

• Soppen kan ligge latent i knollen (uten synlige symptomer)

Fomaråte – integrert bekjempelse • Vekstskifte

• Resistente sorter

• Friske settepoteter

• Beising av settepoteter ved behov

• Lysgroing

• Skånsom høsting ved ”høy” temperatur

• Rask opptørking av knolloverflata

• God sårheling

• Stabilt lagringsklima – unngå kondens

• Unngå sortering av kalde poteter

• Reingjøring av kasser og lager

Virus I

Foto: T. Munthe

Virus II

• Flere forskjellige virus gir sjukdommer i potet

• Skaden består i

– Redusert vekst (vanskelig å oppdage)

– Mosaikk og gulfarging i bladene

– Nekroser i blad

– Rustringer (nekroser) i knollene

• Tiltak

– Friske settepoteter

– Resistente sorter

Del 3

Skadedyri potet

Tekst: Heidi Heggen

Potetcystenematode I (Globodera rostochiensis og G. Pallida)

Biologi

• Cyster (døde hunner) inneholder egg (opptil 500)

• 2. ungstadium klekker fra cysten

• 2. ungstadium trenger inn i rota og tar til seg næring

• Tre hudskifter skjer i rota

• Hunnene sveller opp og blir synlige på rota (ca 40 dager etter setting)

• Hannene trenger ut av rota og oppsøker hunner for paring

Potetcystenematode II

• Angriper planter i søtvierfamilien f.eks. potet og tomat

Hvit PCN

Potetcystenematode III

Symptomer og skade

• Dårlig plantevekst flekkvis i åkeren

• Økt og sterkt forgreinet rotutvikling

• Små knoller

Potetcystenematode IV

Bekjempelse

• Forskrifter

• Sertifiserte settepoteter

• Jordprøveundersøkelser

• God hygiene

• Vekstskifte

• Resistente potetsorter

• Fangvekster

Frittlevende nematoder I

• Bl.a. potetråtenematode, rotsårnematoder og stubbrotnematoder

Biologi

• Nematodene lever i jorda eller inni røtter og knoller

• Spiser på/i røtter og knoller

• Mange vertsplanter

Frittlevende nematoder IISymptomer og skade

• Generelt: Dårlig plantevekst flekkvis i åkeren

• Potetråtenematode: ”Bol” i knoller

• Rotsårnematode: Skurvlignende opphøyninger på knolloverflaten

• Stubbrotnematoder: Korte røtter, overfører TRV-virus

Frittlevende nematoder III

Bekjempelse

• Forskrifter

• Sertifiserte settepoteter

• Jordprøveundersøkelser

• God hygiene

• Vekstskifte

Potetsikade (Empoasca vitis) I

Biologi

• Overvintrer som voksen

• Flyr inn og legger egg i åkeren i juni

• 5 nymfestadier, mest i juli

• Voksne fra august (finner overvintringsplass utenfor åkeren)

• Mange vertsplanter

3-4 mm

Potetsikade (Empoasca vitis) II

Skade

• Gule flekker på bladene, særlig langs kantene

• Brune, oppoverbøyde bladkanter

• Redusert fotosyntese og tidlig visning

Potetsikade (Empoasca vitis) III

Bekjempelse

• Gule limfeller til observasjon av innflyging og mengde sikader

• Kjemisk (ingen bekjempelsesterskel)

• Naturlige fiender