Miljørapport 2002

www.jernbaneverket.no

Innhold

Forord.................................................................. 1

Hva er Jernbaneverket ? ................................ 2

Jernbaneverkets organisasjon...................... 3

Jernbanen og miljøet...................................... 4

Hovedmål og strategier for miljø ................ 5

Jernbaneverkets miljøpolitikk ...................... 6

Oversikt over Jernbaneverkets miljømål og status for 2002 .......................... 7

Miljøstyring i Jernbaneverket ...................... 8

Miljøpåvirkninger og tiltak ............................ 9

Miljøregnskap .................................................. 19

Miljøinvesteringer og kostnader.................. 22

Nordisk og europeisk samarbeid ................ 23

Fakta om Jernbaneverket .............................. 24

Relevante miljørelaterte publikasjoner...... 25

Adresser.............................................................. 26

Foto: Rune Fossum, Helge Sunde, Roar Johansen, Sindre Aanonsen,Ingrid G. Eklund, Arne Bujordet, Anders Thylen, Terje Kristiansen,Njål Svingheim

1

Miljø er et av de seks hovedområdenesom Jernbaneverket utarbeidet strate-gier for i 2001. Krav til miljøarbeid ernedfelt i Jernbaneverkets overordnedestrategier.

I 2002 igangsatte Jernbaneverketsledelse implementering av strategienefor de seks hovedområdene. Samtligevirksomheter i Jernbaneverket plan-legger, styrer og rapporterer nå mednøkkeltall som er valgt for å gjenspeileetatens strategier. Gjennom målrettetstyring ønsker vi at jernbanetransportutvikles og moderniseres. Ved å tilby enbærekraftig transportform, som erattraktiv og konkurransedyktig, vil vibidra til å redusere lokale, regionale ogglobale miljøpåvirkninger.

Som forvalter av infrastrukturen,kapasitetsfordeler og trafikkstyrer vilJernbaneverkets miljøprestasjoner

støtte opp under miljømålene til vårekunder og interessenter. Gjennom miljø-effektivisering kan dessuten kostnadenei mange tilfeller reduseres. ENØK-sat-singsen i 2002 er et godt eksempel påtiltak, som i tillegg til å forbedre energi-effektiviteten, styrker jernbanens kon-kurranseevne.

Jernbanens miljøpåvirkninger søkesogså redusert ved at vi stiller krav tilunderleverandører og entreprenører.Dermed blir hele livsløpet til jernbane-infrastrukturen tilgodesett samtidig sommiljøhensyn gjøres til et strategisk virke-middel for økt verdiskapning.

Vi skal fortsette å arbeide målrettetslik at jernbanen opprettholder sitt for-trinn som den minst miljøskadeligetransportformen.

Med denne miljørapporten vilJernbaneverket vise at etaten har fokus

på å få oversikt over og redusere miljø-belastningene.

I 2002 ble Jernbaneverket for tredje årpå rad tildelt såkalt hederlig omtale forsin miljørapport i forbindelse med utde-ling av prisen for beste miljørapporte-ring. Vi er stolte over denne utmerkelsen,men er samtidig oppmerksom på atrapporten må videreutvikles slik at denfokuserer sterkere på målinger og opp-nådde resultater for de viktigste miljø-parametrene.

Jeg håper at årets miljørapport gir etgodt bilde av Jernbaneverkets arbeidmed miljø i året som gikk.

Forord

Steinar Killi

Steinar Killi

Jernbaneverket er direkte underlagtSamferdselsdepartementet. Departe-mentet følger opp Jernbaneverkets virk-somhet gjennom faste etatsmøter og viaperiodisk rapportering fra Jernbane-verket.

Jernbaneverket har ansvar for

■ Utvikling og drift av et jernbanenettsom tilfredsstiller samfunnets og mar-kedets krav til sikkerhet, tilgjengelig-het, hastighet, aksellast, togtetthet,lasteprofil, komfort, opplevelse, miljøog publikumsinformasjon.

■ Jernbanestasjoner og terminaler,blant annet publikumsarealer, adkom-ster, parkeringsplasser og øvrigeoffentlige fasiliteter som er nødven-dige for brukerne av togtjenester.

■ Ruteplanlegging i form av å tildeleruteleier for trafikkutøverne.

■ Trafikkstyring gjennom operativ tog-ledelse av trafikken på jernbane-nettet.

■ Utredninger og planer innen jern-banesektoren.

■ Inngåelse av sportilgangsavtaler medtrafikkutøvere som kjører på det stat-lige jernbanenettet.

Det offentlige jernbanenettet er enviktig del av samfunnets infrastruktur.Utvikling og drift av nettet er derfor ensamfunnsoppgave som må ses i sam-menheng med utvikling og drift avannen samfunnsmessig virksomhet.

Jernbaneverket skal bidra til at statennår de transportpolitiske mål og skalarbeide for at jernbanetransport er ensikker og konkurransedyktig transport-form, integrert med det øvrige trans-portnettet.

Jernbaneverket utarbeidet i 2001strategier og hovedmål innenforfølgende seks hovedområder:

■ Sikkerhet■ Økonomi og effektivitet■ Mennesket i organisasjonen■ Konkurransekraft■ Punktlighet■ Miljø

Målene skal være retningsgivende forden interne styringen av virksomheten.

Jernbaneverkets hovedmål er:

■ Jernbanetransport skal ikke medføretap av menneskeliv eller alvorligskade på mennesker, omgivelser ellermateriell (nullvisjonen). Alleendringer skal sikre utvikling i positivretning, slik at jernbanetransport for-blir det sikreste landbaserte trans-portmiddel.

■ Jernbaneverket skal bedre ressurs-utnyttelsen i utøvelse og gjennom-føring av sitt ansvar og sine oppgaver.

■ Jernbaneverket skal være en attraktivarbeidsplass.

■ Jernbaneverket skal arbeide for øktemarkedsandeler der jernbanen ersamfunnsøkonomisk lønnsom.

■ Minimum 90 % av alle tog skal være i rute.

■ Jernbaneverket skal styrke jern-banens miljøfortrinn.

Hva er Jernbaneverket?

2

3

Jernbanedirektøren har ansvaret forledelsen av Jernbaneverket.Hovedkontoret ivaretar overordnetkoordinering av Jernbaneverkets sam-lede virksomhet og legger premissenefor bruk av jernbanenettet, samt trafikkog aktivitet knyttet til dette. Dette inklu-derer sikkerhetsarbeid som utarbeidelse og vedlikehold av styringssystem oganalyser.

De fire regionene står i eiers sted hvaangår forvaltning av det statlige jernba-nenettet. Trafikkforvaltningen har ansvarfor trafikkstyring på nettet, og består avfølgende hovedfunksjoner:

■ Togledelse og togekspedisjon, samtstyring av kontaktledningsbrytere forstrømforsyning til tog.

■ Publikumsinformasjon (sporanvisere,monitorer, skilting, oppslagstavler,høyttalere, internett. m.v.)

■ Kapasitets- og ruteplanlegging.Her inngår analyse av best muligframkommelighet, punktlighet oghastighet.

Utbygging ivaretar byggherrerollen forutbygging av jernbanen fra detaljplan-legging til ferdigstilt anlegg.

Leverandørenhetene, som selger varerog tjenester både til Jernbaneverket ogtil eksterne, er:

■ BaneProduksjon, som leverer jern-banerettede entrepriser med basis ilettere maskinelt utstyr

■ BaneService, som leverer jernbaneret-tede entrepriser basert på spesialisertog tyngre maskinelt utstyr

■ BanePartner, som er Jernbaneverketsrådgivende ingeniørenhet

■ BaneEnergi, som er Jernbaneverketsenergiverk

■ BaneTele AS ble etablert som aksje-selskap eiet av Jernbaneverket 1. juli2001. Selskapet ble fra 20.12.2002overført Næringsdepartementet.

Norsk Jernbanemuseum ivaretarhistorisk dokumentasjon og formidlingav jernbanehistorien i Norge.

Jernbaneverkets organisasjon erunder endring og ny organisasjon blirimplementert i løpet av 2003.

Jernbaneverkets organisasjon

Jernbanedirektør

SikkerhetsdirektørStabsdirektør

Infrastrukturforvaltning Region Øst

Infrastrukturforvaltning Region Sør

Infrastrukturforvaltning Region Vest

Infrastrukturforvaltning Region Nord

Utbygging

TrafikkforvaltningØst

Trafikkforvaltningen

Trafikkforvaltning Sør

Trafikkforvaltning Vest

Trafikkforvaltning Nord

Infrastruktur-forvaltning

EtatsdirektørTrafikk, markedog samfunnskontakt

Etatsdirektør

Banesystem

Etatsdirektør

Ressurser og strategi

Etatsdirektør

Forretnings-enhetene

Internstyrer:BanePartner

BaneEnergi

BaneProduksjon

BaneService

Norsk Jernbanemuseum

Jernbaneverketsledergruppe

Organisasjonskart pr. 31.12.2002

Transportvirksomhet skal tilfredsstilleenkeltindividers og næringslivets ønskerom person- og godstransport. Utvik-lingen og innretning på et lands trans-portinfrastruktur har betydning for enrekke politiske satsingsområder:■ Nærings- og energipolitikk■ Miljøpolitikk■ Familiepolitikk■ Distriktspolitikk og bosettingsmøn-

ster■ Byutvikling ■ Arbeidsmarked med mer

I et videre perspektiv gir transportmuligheter for en arbeidsdeling ogspesialisering som fremmer økonomiskutvikling. Et godt utbygd transport-system er av stor betydning for et effek-tivt næringsliv, som skal legge grunn-laget for en fremtidig høy verdiskaping.Transport er i det store og hele en pro-duktiv og samfunnsgavnlig virksomhet.

Men transportvirksomhet fører ogsåmed seg en del ulemper for samfunnet.Her er det vanlig å trekke fram følgendeområder:■ Ulykker■ Støy■ Forurensing■ Barrierevirkninger■ Arealbeslag■ Køer

Disse områdene utgjør hovedtyngdenav de samfunnsmessige kostnadene vedtransportvirksomhet som den enkeltetransportbruker isolert sett ikke tarhensyn til ved sine reise- og transport-middelvalg.

Sett ut fra et samfunnsøkonomiskperspektiv tilbyr jernbanen med sinemiljømessige fortrinn et godt transport-alternativ. Utfordringen ligger i å ta ibruk kapasiteten som allerede ligger derog videreutvikle jernbanen der den harsine sterke sider.

Det er store forskjeller i kapasitet påvei og jernbane. På en dobbeltsporetjernbane kan det i teorien kjøre opptil30 tog i timen hver vei. Med doble tog-sett vil det gi en kapasitet på opptil 15-18 000 passasjerer i timen i rushtiden,mens en motorvei bare har en kapasitetpå mellom 6 og 7 000 passasjerer. I rush-tiden kan med andre ord en dobbelt-sporet bane frakte like mange personersom tre firefelts motorveier ved siden avhverandre.

Jernbaneverket deltar i en tverretatligarbeidsgruppe for miljøkostnader.Arbeidsgruppen vurderer mulighetenefor å framskaffe konsistente og opp-daterte miljøkostnader, som kan benyt-tes i nytte- og kostnadsanalyser av sam-ferdselstiltak. Formålet med å beregneslike kostnader er å få et riktigere bildeav samfunnsøkonomiske kostnader

knyttet til ulike transportmidler.Arbeidsgruppen har sett på mulig-

hetene for at prissatte miljøkonsekven-ser (støy og lokal, regional og global luft-forurensing), skal kunne behandles påen konsistent måte i transportetatene.For å redusere usikkerheten i kostnads-tallene, vil det arbeides videre med å for-bedre verdsettings- og metodegrunn-laget. Andre viktige miljøtemaer vil ogsåbli sett nærmere på. Herunder vilarbeidsgruppen vurdere muligheten for å oppdatere og forbedre metode-grunnlaget for ikke prissatte miljø-konsekvenser.

Det bør være et mål at transport-brukerne betaler de reelle samfunns-økonomiske kostnader og at dette ivare-tas i størst mulig grad ved korrektprising. I de tilfeller transportbrukerneikke betaler den reelle samfunnsøkono-miske kostnaden, vil veiprising ogavgifter være virkemidler for å oppnå enmer korrekt prising av transporttjenes-tene. En riktig prising vil bidra til en mereffektiv ressursbruk, og redusere demiljø- og køproblemer (de negativeeksterne virkninger) som samfunnet stårovenfor i dag. Stikkordet i denne sam-menheng er å sikre like konkurranse-forhold, slik at transport foregår på detsom for samfunnet er den beste måten.

Jernbanen og miljøet

4

For hovedområde miljø er detfastsatt følgende hovedmål:

Jernbaneverket skal styrke jernbanensmiljøfortrinn.

Strategier for hovedområde miljø:

Jernbaneverket skal■ Utvikle, dokumentere og kommuni-

sere jernbanens miljøfortrinn for åoppnå riktig ressursbruk.

■ Kontrollere og redusere jernbanenstotale miljøpåvirkning

■ Stille definerte målbare miljøkrav tilegen virksomhet, leverandører ogtrafikkutøvere

■ Forbedre det ytre miljø på stasjonerog langs linjen

Strategiene for de øvrige hovedmål,jf. side 2, framgår av Jernbaneverketsårsmelding 2002.

Hovedmål og strategier for miljø

5

Miljøvennlighet er et av Jernbaneverketssuksesskriterier og et viktig samfunns-messig konkurransefortrinn for jern-banetransport.

Jernbaneverkets overordnede miljø-politikk er å sikre at lovpålagte og egnekrav inngår som en naturlig del avdriften, fornyelsen og utviklingen avjernbanenettet.

Dette betyr bl.a :

■ Jernbaneverket skal oppleves som enetat som tar hensyn til miljøet

■ Jernbaneverkets negative miljø-påvirkninger skal forebygges og redu-seres gjennom et systematisk arbeid iforhold til fastsatte målsetninger

■ Jernbanens troverdighet som etmiljøvennlig og attraktivt transport-middel skal styrkes

■ Jernbaneverket skal stille krav tiltrafikkutøvere og leverandører, slik atdisse må miljøtilpasse produksjon ogprodukter

■ Jernbaneverkets årlige miljørapportskal synliggjøre miljøarbeidet ogmiljøeffektene av egen virksomhet ogpresentere sektorens miljøpåvirkning

Jernbaneverkets miljøpolitikk

6

7

Oversikt over Jernbaneverketsmiljømål og status for 2002

MILJØSTYRING

Alle enheter i Jernbaneverket skal etablere system for miljøstyringsom en integrert del av enhetens styringssystem. Videre skal detsikres at systemet iverksettes og fungerer etter hensikten. Systemetskal revideres jevnlig og vedlikeholdes.

Jernbaneverkets Miljøhåndbok som ble utgitt i 1999 legger føringerfor systematisk arbeid relatert til den miljøpolitikk og de miljøspørs-mål som Jernbaneverket prioriterer. Alle regionene bortsett fra enhar utarbeidet miljøstyringssystem nivå 2. Utbygging har i 2002gjennomført «handlingsplan for sikkerhet» hvor også forbedringervedrørende ytre miljø er inkludert.

Se side 8

JERNBANESEKTORENS MILJØPÅVIRKNINGER

Jernbanens miljøforhold sammenlignet med andre transportformerskal dokumenteres og formidles.

Jernbaneverket deltar i en tverretatlig arbeidsgruppe for miljø-kostnader.

Se side 4

KARTLEGGE OG REDUSERE MILJØPÅVIRKNINGER

Planlegging

Alle vesentlige konsekvenser, herunder også miljøkonsekvenser avalternative løsninger, skal utredes og tillegges vekt ved beslut-ninger. Relevante lover samt Jernbaneverkets regler, retningslinjerog anbefalte metoder skal følges. Det skal føres en aktiv dialog medmyndigheter og berørte parter herunder også om miljøkonse-kvenser.

For tiltak som kommer inn under bestemmelsene om konsekvens-utredning etter plan- og bygningsloven kap.VII-a meldes og konse-kvensutredes disse. For øvrige tiltak har hovedkontoret stillt krav tilregionene om at miljøforhold skal beskrives. Jernbaneverket harunder utarbeidelse en veileder for ivaretakelse av miljøforhold idetaljplan- og prosjekteringsfase.

Se side 9

Utbygging

Det skal utarbeides miljøoppfølgingsprogram for alle utbyggings-prosjekter og større vedlikeholdsprosjekter som kan føre tilnegative miljøpåvirkninger.

For 2002 har det vært aktivitet ved følgende utbyggingsprosjektersom har miljøoppfølgingsprogram:3 prosjekter Sandvika-Asker,Fjellhamar stasjon, Sande parsell 3 og 4.I tillegg har det vært aktivitet ved flere vedlikeholdsprosjekter medmiljøoppfølgingsprogram.

Se side 10 og 11

Drift og vedlikehold

Jernbanens kulturminner skal vernes og tas vare på. Utarbeidelse av en nasjonal verneplan for jernbaneanlegg fortsattei 2002.

Se side 12

Det skal innføres «grønt kontor» i alle enheter. «Grønt kontor» inne-bærer at enheten setter seg mål om å redusere ressursbruken,effektivisere driften og redusere negative miljøpåvirkninger.

Etter at prosjektet «Grønn stat» ble avsluttet ved utgangen av 2001har denne type aktiviteter vært integrert i den ordinære driften.

Det skal innarbeides miljøhensyn ved innkjøp. Jernbaneverkets anskaffelsehåndbok har fra 2000 inneholdt ret-ningslinjer for å ivareta miljøhensyn ved anskaffelser. I løpet av 2001har flere av enhetene innarbeidet slike krav i eget styringssystem.

Se side 12

Det skal etableres et godt visuelt miljø langs jernbanen og vedstasjonsområder. Dette skal vedlikeholdes.

Det er gjennomført rydding på en del stasjonsområder og langsdeler av jernbanenettet i 2002.

Se side 12 og 13

Avfallsproduksjon skal reduseres og avfall skal behandles som enressurs.

Mye av avfallet gjenbrukes f.eks gikk 97 % av stålavfallet (skinner ogmaster) til gjenvinning/gjenbruk i 2002.

Se side 13

Ingen boliger langs eksisterende banestrekninger skal etter 2005være utsatt for innendørs støynivå over 42 dB(A) døgnekvivalent.

Mer nøyaktige støyberegninger har vist at antall boliger med støy-nivå over grenseverdien var lavere enn først antatt. I tillegg harskinnesliping og tiltak på boliger medført reduksjon i 2002.

Se side 15 og 16

Utslipp til jord og vann skal reduseres (herunder opprydding av kre-osotforurenset grunn).

Det har vært stor aktivitet vedrørende tiltak for å redusere/forebygge utslipp i 2002, særlig i region sør. Som ledd i arbeid mednye retningslinjer er det gjennomført risikovurdering knyttet tilgjenbruk/deponering av «ballastavfall.»

Se side 16 og 17

Energibruk skal reduseres. To av regionene har utarbeidet handlingsplaner for ENØK i 2002.Det ble gjennomført ENØK-tiltak i regionene for til sammen 21 millkr i 2002. Et enøk-prosjekt vedrørende kjørestrøm startet opp i 2002som et samarbeid mellom Jernbaneverket og trafikkutøverene.

Se side 14

Uønskede miljøhendelser skal reduseres i antall og omfang. Det var en svak nedgang i antall dyr påkjørt av tog i 2002. Regionøst har laget handlingsplan for reduksjon av antall påkjørte dyr.Handlingsplan er under utarbeidelse i Region Sør. Alle regionenehar i 2002 jobbet med forebyggende tiltak når det gjelder dyre-påkjørsler.

Se side 18

Mål Status

Miljøstyring og miljøplan

En viktig målsetning for Jernbaneverketer å styrke jernbanens miljøfortrinn.Miljøstyring inngår som en integrert delav Jernbaneverkets styringssystem.Jernbaneverkets Miljøhåndbok 1B Ytremiljø legger føringer for systematiskarbeid relatert til den miljøpolitikk og demiljøspørsmål som Jernbaneverket prio-riterer. Miljø er en del av linjeleder-ansvaret.

I 2001 vedtok ledelsen hovedmål ogstrategier for Jernbaneverket. Miljø er etav de seks hovedmålene. (se side 5)

Hovedmål og strategier ble innarbei-det i virksomhetsplanene for regioneneog Hovedkontoret i 2002. Det ble lageten mal for regionenes virksomhets-planer som inneholdt en liste over hvilkeaktiviteter en forventet gjennomførtsom et minimum for hver av de firemiljøstrategiene. På denne måten blestrategiene brukt som utgangspunkt forå konkretisere hvilke aktiviteter somtrengs for å oppnå hovedmålet.Innarbeidelse av handlingsplanene formiljø i virksomhetsplan har vist seg åfungere bra da virksomhetsplanene erstyrende dokumenter. Opplegget ervidereført i virksomhetsplanene for regi-onene og Hovedkontoret i 2003. Fra ogmed 2003 har også Utbygging struktu-rert sin virksomhetsplan etter hoved-målene.

Miljørevisjoner

Det er gjennomført følgende antallinterne revisjoner der ytre miljø varhoved- eller deltema i 2002: Region Øst4, Region Nord 1. Det har ikke vært eks-terne revisjoner innen temaet ytre miljødet siste året.

Miljørapportering

Malen for miljørapportering til hoved-kontoret ble omarbeidet for 2002 oggjelder nå bare for regionene ogUtbygging.

Som ledd i arbeidet med å forbedremiljørapporteringen ble det i 2002 job-bet med å undersøke mulighetene for istørre grad å bruke eksisterende syste-mer som grunnlag for miljørapportering.Synergi (system for registrering av uøn-skede hendelser) er nå endret slik at deter enklere å søke fram saker som gjelderytre miljø. Vurderingene av Agresso(økonomisystem) har vist at det er muligå bruke systemet mer aktivt når det gjel-der registrering av el-forbruk. Eventuellmånedsrapportering på el-forbruk erimidlertid utsatt til 2004 i påvente av atdet fra 1.1.04 vil bli satt krav til fjernavle-sing av alle målere der forbruket oversti-ger 100 000 kWh.

Miljøindikatorene som ble valgt ut i2001 ble vurdert på nytt i 2002 og det ergjort noen endringer som gjelder f.o.m2003. Det er også foretatt en avklaring

av hvor ofte det skal rapporteres på deulike indikatorene.

Resultater på indikatorene som blevalgt ut i 2001, og som ble brukt i for-bindelse med rapportering fra region-ene i 2002, er vist i kapittelet om miljø-regnskapet.

Kompetanseutvikling

Jernbaneverket har flere faglige fora forå styrke informasjonsutveksling og kom-petanseheving. Blant disse kan nevnesfagfora for støy; vegetasjonskontroll,viltproblematikk og landskapspleie; ogmiljøforum. Av disse er det fagfora forstøy og fagfora for miljø som har hatthøyest aktivitet i 2002.

Region Sør har arrangert et miljø-seminar for regionens ansatte i 2002.Dette er i ferd med å bli en tradisjon ogdet planlegges å arrangere slikt seminarca en gang i året.

I forbindelse med et større arbeid medutarbeidelse av lærebøker innen de jern-banetekniske fagområder ble det i 1999utarbeidet lærebøker innen de miljøtek-niske fagområdene støy og vibrasjoner,viltproblematikk og vegetasjonskontroll.Dette lærebokmateriellet, som er til-gjengelig på Jernbaneverkets intranett ,revideres løpende.

Miljøstyring i Jernbaneverket

8

Transportplanlegging

Miljøvisjon for Nasjonal transport-plan 2006 - 2015Etatene skal legge fram et felles forslag tilNasjonal transportplan (NTP) for perioden2006-2015 i mai 2003. På bakgrunn avdette skal Samferdselsdepartementet ogFiskeridepartementet legge fram forslagtil NTP som stortingsmelding i 2004.Plandokumentet skal også gi grunnlag forpolitisk styring av etatenes virksomhet.

Det tverretatlige arbeidet med grunn-lagsmaterialet for Nasjonal transport-plan 2006 - 2015 ble igangsatt i 2002.Transportsektoren skal i likhet med deandre samfunnssektorene bidra til å nådet overordnede politiske målet om enbærekraftig utvikling. Prosjektgruppenfor Nasjonal transportplan 2006-2015nedsatte en tverretatlig miljøgruppesom fikk i oppdrag å bl. a. utarbeide for-slag til miljøvisjon for transportetateneog beskrive hva dette kan bety for trans-portetatenes virksomhet. I tillegg blemiljøgruppen bedt om å utrede tiltak ogstrategier som kan ha betydning forutslipp av klimagasser, kostnader ogeffekter av ulike tiltak i forhold til detnasjonale støymålet, og vurdere effektenav vedtatte krav og krav som er underforberedelse i EU vedr. støy.

Jernbaneverket har deltatt aktivt iarbeidet som har resultert i følgende for-slag til miljøvisjon:

Transport skal ikke gi alvorlig skade påmennesker eller miljøVisjonen utrykker et helhetssyn på men-neskers livskvalitet og livsgrunnlag oghar et etisk utgangspunkt.

EU la i 2001 frem White Paper«European Transport Policy for 2010 –time to decide.» Dette dokumentet vil giføringer på strategiske transportplaner iEU og også for Norge. I tillegg har EUvedtatt nye direktiver for jernbane somskal implementeres innen 15.3.2003.Dette er viktige skritt i retning av en merkonkurransedyktig jernbanetransport. Itilknytning til disse prosessene har denordiske infrastrukturforvalterne lagtfram en analyse som peker på alle reellehindre for fri konkurranse på sporet omgodstransporter innen Norden. Arbeidetpå dette strategiske nivået har værtvidereført i 2002 gjennom en rekkeprosjekter.

Miljøveiledningsmateriell for plan-leggings- og anleggsfasene

Et av Jernbaneverkets miljømål er at allevesentlige konsekvenser, herunder ogsåmiljøkonsekvensene av alternative løs-ninger, skal utredes og tillegges vekt vedbeslutninger. Dette innebærer at rele-vante lover samt Jernbaneverkets regler,retningslinjer og anbefalte metoder skalfølges. Dessuten skal det utarbeidesmiljøoppfølgingsprogrammer som skal

brukes i prosjekterings- og anleggs-fasene. Utbygging utarbeider miljøopp-følgingsprogram for anleggsfasen foralle sine prosjekter.

Regionene gjennomfører kartleggingog risikovurdering av miljøpåvirkningerfor alle utbyggings og vedlikeholds-prosjekter. Hvorvidt det utarbeides egetmiljøoppfølgingsprogram for disse pro-sjektene avhenger av resultatene avkartleggingen/risikovurderingen.

Veileder til miljøoppfølgingsprogramfor bygge- og anleggsperioden ble fer-digstillt i 2001. Jernbaneverket har underutarbeidelse en veileder for ivaretakelseav miljøforhold i detaljplan- og prosjekt-eringsfase. Ved utgangen av 2002 er treav de fire regionene ferdige med å lageprosedyrer for å sikre at miljøhensynivaretas ved planlegging, prosjekteringog utbygging av nye og oppgraderingav eksisterende baner. To av regionenegjennomførte revisjoner i 2002 for åsjekke at prosedyrene følges.

Miljøpåvirkninger og tiltak

9

10

Aktuelle tema i MOP for bygge- og anleggsperioden

Hvordan er mål og tiltakivaretatt for hvert tema i MOP?Sandvika – Asker

Helse og trivsel

Støyende arbeider: Det tilbys hotell-overnatting for de naboer som blir utsattfor støyende arbeider. Antall over-nattinger: ca 150 stkUsikkerhet ifbm anleggsarbeid: Detholdes jevnlig informasjonsmøter medde berørte naboer av anlegget, samt atdet sendes ut informasjons-skriv. Detsettes også opp informasjonsplakater på stasjoner.Setninger: Det er etablert et målepro-gram: Det nivelleres for hver 14 dag ca.550 eiendommer. Det er installert totaltca 50 stk poretrykk-målere, 8 stk vann-infiltrasjons-brønner. Disse følges jevnligopp. Det er registrert setninger på 34eiendommer. De mest berørte eiendom-mene er innløst av Jernbaneverket.Sikkerhet: Det gjennomføres analyserfor hver endring av togtraseen der inn-gjerding av området er et tema. Sikringav anleggsområdet for øvrig med tettanleggsgjerde er tema på vernerunderog krav er innarbeidd i kontrakter medentreprenører. Kurs (i regi av Jernbane-

verket Utbygging) avholdes for alle somskal jobbe på anlegget. Jernbane-sikkerhet, sikkerhet mot naboer samtanleggsgjennomføring er hovedtemaer.Det er i alt gjennomført ca 23 kurs.Trafikkavvikling: Det er stor mengdermasser som skal flyttes på. Det er i kon-traktene med entreprenørene bestemthvor kjøretraseene skal være, når det måkjøres gjennom tettbebygde ommråder.Det er sterk fokus på de myke trafikan-ter. Det er etablert vaktordninger der enperson dirigerer trafikken over fortau ide tider det passerer skolebarn. Det erogså innarbeidet i kontraktene at detikke er lov å transportere masser i gittetidsrom da det er mange gående på for-tauet. Ved arbeider som gjør at den van-lige gangveien blir borte, etableres enmidlertidig på siden. Alle disse krav erinnarbeidd i kontraktene med entrepre-nører. Entreprenører iverksetter egnekurs for sjåfører der fokus på nærmiljø/krav er tema.Visuelt miljø: Det er inngjerdet rigg-områder. Brakker er av nyere dato. Detskal være ryddig. Disse krav er innarbei-det i kontrakter med entreprenører.Naturmiljø: Det ble pga en misforstå-else fylt sand mot Kampebråten natur-minne i Sandvika sentrum. Dette ble ietterkant fjernet skånsomt. En rapport

fra Norsk institutt for naturforskning(NINA) konkluderer med at naturminnetikke tok skade.

Forurensing

Støy og vibrasjoner: Ved støyendearbeider utover de grenser som er satt iMOP’ene, blir det sendt inn søknad omdispensasjoner til kommunelegen i derespektive kommuner. Det ble for 2002sendt inn ca 53 søknader. Det er montertca 65 rystelsesmålere. Det har vært tooverskridelser på de krav som er satt.Det er utført støyskjermingstiltak på i alt77 boliger samt en boligblokk i Askersentrum. Det er også innarbeidd krav ientreprenørens kontrakter.Avfall: Det er innarbeidet i kontraktermed entreprenører at alt avfall skalkildesorteres.

Natur-ressurser

Produksjonsgrunnlag for jordbruk:Ingen arealer er ferdigstillt. Arbeids-måter for å tilbakeføre jordbruksarealertil opprinnelig tilstand, er gjort i sam-arbeid med kommuner.

Kulturminner

Ingen kulturminner er oppdaget påanlegget.

Overvåkingsprogrammet

Utbygging har et overvåkingsprogram, som er et resultat avalt arbeidet som var gjort i forkant med å sammenstilleberggrunnsgeologiske data, løsmassers mektig- og beskaf-fenhet, hydrogeologiske undersøkelser, kartlegging av sår-bare naturområder samt registreringer av øvrig vegetasjonog bebyggelse. Ut i fra de innsamlede dataene er det gjortvurderinger m.h.p. hvor stort potensialet er for skader påvegetasjon og bebyggelse. Det er satt akseptkriterier og ut i fra det definert en strategi for tetting av tunnelene ogovervåking av både natur og bebyggelse.

Overvåkningsprogrammet brukes aktivt og fungerer. Detgir prosjektet god styring med det som skjer på overflaten,ute i naturen og med bebyggelsen. Overvåkningsprogram-met er basert på skreddersøm av hva omgivelsene kan tåle.Det er foretatt en avklaring av hva som skal legges til grunnfor kategorisering av sårbarhet, valg av akseptkriterier ogstrategi for tetting. Overvåkingen av lekkasjer, vegetasjon,grunnvann og setninger er med på å styre oppnåelse avtilfredstillende tetthet i tunnelene og eventuell bruk avavbøtende tiltak.

Reetablering av Åstaddammen

I Åstaddalen har det vært en gammel dam i forbindelse medmølledrift og oppdemming av elva. Mølledriften startettrolig på 1600-tallet. I forbindelse med Sandvika-Asker-pro-sjektet, reetablerer Jernbaneverket Åstaddammen til enstandard tilsvarende den standard dammen hadde på 1920-tallet. Det bygges gangvei langs deler av dammen slik at til-gjengeligheten inn i naturreservatet i Åstaddalen blir av enhelt annen karakter enn hva tilfellet har vært frem til i dag.

Etablering av ny salamanderdam

Det er gjort undersøkelser i en opprinnelig dam som tilsierat vilkårene for bestand av salamandre er tilstede. Det erikke funnet salamandre, men det utelukkes ikke at de finnes.Opprinnelig dam må flyttes grunnet utbyggingen av dob-beltsporet, og etablering av ny salamanderdam og flyttingav eventuelle salamandere fra en gammel dam over i dennye vil bli utført i nært samarbeid med en som er spesialistpå salamandere.

Eksempel på miljøaktiviteter i prosjektet Sandvika-Asker 2002

Hvordan er mål og tiltakivaretatt for hvert tema i MOP?

Sande parsell 3 og 4

Helse og trivsel

MOP ble integrert i kontraktene for tilba-keføring i følge planen.Sikkerhet: gjerde mot trafikkert spor blemontert før tilbakeføringen startet.Naturmiljø og friluftsliv: Tilbakeført ca2,8 km til tur/driftsveg. I forbindelse medtilbakeføring/opprydding vedBrubakkelva ble det i avslutningsfasenregistrert mye bekkørrett.

Naturressurser

Produksjonsgrunnlag forlandbruk/skogbruk: Tilbakeført ca 9,5km gammelt spor til landbruk

Hvordan er mål og tiltakivaretatt for hvert tema iMOP?Fjellhamar stasjon

Helse og trivsel

Stort fokus på nærmiljøet i forhold til å orientere om anleggsarbeidene via«ranselpost» til skolebarn, innkvarteringav berørte naboer på hotell ved støy-ende arbeidet etc.Visuelle hensyn; OKNaturmiljø; OK

Forurensing

Luftforurensning; OKUtslipp til vann og jord; OKStøy, vibrasjoner, rystelser; Det er ikkeutført målinger. Entreprenøren har ikkeregistrert klager. De mest støyendearbeider (spunting, nattarbeider) er fer-dig, det kom minimalt med klager,berørte naboer var blitt forberedt på atdet kunne vært verre.Avfall; Det er ikke utarbeidet avfalls-regnskap. Det meste av avfall er fjernet.

Grunnforurensning; OK

Kulturminner

Kulturmiljø; Det er ikke utarbeidet vars-lingsrutiner

Hvordan er mål og tiltakivaretatt for hvert tema i MOP?Rehabilitering av Lieråsentunnel.

Helse og trivsel

Støyende arbeider. Det er sendt utnabovarsel om mulig støyende arbeideri forbindelse med av og på lasting avutstyr. Ingen klager er mottatt.Grunnvann. Det er foretatt hydrogeolo-giske undersøkelse for tverrslaget.Rapporten konkluderer med at den nyetunnelen vil få en akseptabel vannlekka-sje uten nevneverdig fare for grunn-vannsenkning.Arbeidsmiljø. Alle arbeidsmaskiner sombenyttes i tunnelen skal være utstyrtmed katalysator. Det er foretatt analyserav prøver i ballast pukken, sprøytebe-tongen og bunnsedimenter i drene-rings- kanalen. Det er ikke funnet asbesteller andre helsefarlige stoffer i en gradsom påvirker arbeidsmiljøet. I ballastpukken er det funnet tungmetaller imengder som ikke tillater gjenbruki.h.h.t. de strengeste kravene til SFT. Deter videre på et begrenset område i dre-neringskanalen funnet PCB over SFTsstrengeste krav til gjenbruk. Bunn-sedimentene vil ikke bli rørt.Sikkerhet. Før hvert skift avholdes detoppstartsmøte hvor sikkerheten er enviktig del. Det arbeides kun om natten itogfrie perioder. Alle arbeidsmaskinerhar automatisk brannslukkingsutstyr.

Forurensing

For å fange opp eventuelle utslipp er allemaskiner som benyttes i tunnelenutstyrt med absorberende middel. Det er

tillegg utplassert lenser i dreneringska-nalen inne i tunnelen.

Det er innarbeidet i kontraktene at altavfall skal kildesorteres. Entreprenørenerapportere på månedlig basis avfalls-handtering.

Naturressurser

Det er utplassert lenser og utarbeidetinstruks for bruk av disse ved eventueltutslipp til Lierelva.

Kulturminner

Ingen kulturminner berøres av prosjek-tet.

Oppfølging av grunnvannstandover Romeriksporten

Jernbaneverket har ansvar for opp-følging og rapportering av lekkasje-målinger i Romeriksporten, samt overvå-king av overvann- oggrunnvannsituasjonen i Østmarka, i hen-hold til de gjeldende konsesjonsbestem-melsene gitt av NVE. Det fokuseres sær-lig på å tilbakeføre Puttjern tilnormaltilstand.

Det er i tillegg etablert rutiner foroppfølging og rapportering av pore-trykksmålere, vanninfiltrasjonsbrønnerog setningsmålinger i de setningsutsatteområdene på Godlia, Hellerud, Ellingsrudog Strømmen. Denne automatiske ogmanuelle hydrogeologiske overvåk-ningen har som hovedformål å opprett-holde vannbalansen og unngå nye ska-der pga. lekkasjene i Romeriksporten.Erfaringene er gode og det er lett åholde oversikten, og det har medført atdet er enkelt å sette inn tiltak på kortvarsel.

11

Miljø- og samfunnstjenlige tunneler

Med bakgrunn i et økende behov fortunnelprosjekter i tettbygde strøk ogerfaringer fra byggingen av Romeriks-porten, har Norges Forskningsråd tattinitiativ til en egen satsing på tunnel-relaterte forskningsoppgaver. Målet er åforbedre beslutningsgrunnlaget ogbeslutningsprosessen i slike prosjekter,blant annet for å oppnå større sikkerhetmot miljøskader og forbedret kommuni-kasjon med omgivelsene.

Gjennom et forprosjekt, som bleavsluttet i 2000, ble det etablert et bredtnettverk av kontakter og relasjonermellom byggherrer, entreprenører, forsk-ningsinstitutter og utdanningsinstitusjo-ner. Prosjektperioden for hoved-prosjektet er 2000-2003. Jernbaneverketdeltar i prosjektstyret samt i delprosjektom forundersøkelser for tunnelanleggog delprosjekt om tetting av tunneler. Isistnevnte delprosjekt har det bl.a værtarbeidet med utprøving av nye metoderi forbindelse med Jong-Asker-tunnelenei 2002.

Miljøeffektive anskaffelser

Jernbaneverkets anskaffelseshåndbokhar siden 2000 inneholdt retningslinjerfor å ivareta miljøhensyn ved anskaffel-ser. Utbygging har rutiner som sikrer atdisse retningslinjene følges ved alleanskaffelser. Utbygging legger levetidog miljøforhold inn som premisser forutarbeidelse av byggeplan og anbuds-materiale og dette følges opp gjennommiljøoppfølgingsprogram for prosjek-tene.

Kravspesifikasjon for ytre miljø samten rapportmal for ytre miljø ligger vedalle avtaler i region øst. Det er utført trerevisjoner i 2002 angående oppfølgingav kontraktkravene, men ikke noen somgår på anskaffelsesprosedyren.

Ved bestilling av entreprenørarbeider,varer og tjenester på region sør singrunn, skal bestiller/oppdragsgiver påseat alle relevante miljøtiltak gjennom-føres. Tiltak og krav skal innarbeides ikontrakt med leverandør/entreprenør.Dette fungerer for prosjekt gjennomførtav prosjektavdelingen, men bare delvisfor aktiviteter gjennomført av bane-sjefene.

Region vest har innført standardkravmiljø i alle kontrakter (dekker ikke miljø-effektive anskaffelser)

I region nords innkjøpshåndbok stillesdet krav til levetidskostnadsvurderingog miljømessige konsekvenser vedanskaffelsen.

Kulturminner og kulturmiljøer

Jernbaneverket samarbeider med Riks-antikvaren om etablering av en Nasjonalverneplan for kulturminner i tilknytning

til jernbanevirksomheten (NVP). Verne-planen skal samordnes med bygnings-verneplanen som hittil har vært forvaltetav NSB Eiendom.

Forslaget til verneplan er delt i tohoveddeler; hele strekninger og objek-ter/miljøer. Hele strekninger (med spor)deles inn i 3 vernekategorier der denstrengeste følger kulturminneloven(fredning) og den neste følger plan- ogbygningsloven (spesialområde/adm.vern). Den siste kategori skal dekkes vedet administrativt vern koblet til utarbei-delse av veiledningsmateriell.Vurderingsgrunnlaget omfatter samtligenorske jernbanestrekninger, inkludertnedlagte baner og museumsbaneruavhengig av eierstatus.

I tillegg til strekningsvernet er detarbeidet med vern av objekter og mil-jøer. Objektene/miljøene skal utfyllestrekningsvernet. Også objektene/miljø-ene vil bli delt inn i flere vernekategorier.

Ved valg av kulturminner er det lagtvekt på at disse skal være til minst mulighinder for en normal utvikling av detoperative jernbanenettet. Jernbane-verket vil sørge for en forsvarlig forvalt-ning, drift og vedlikehold av egne kultur-minner.

Etter ønske fra Riksantikvaren vil for-slaget til verneplan bli komplettert meden utvidelse av den innledende histo-riske beskrivelsen. Foreliggende forslagtil verneplan ble sendt på internhøring/kvalitetssikring i Jernbaneverket,samt bl.a. berørte museumsbaner, ifebruar 2002. Den interne kvalitetssik-ringen ble avsluttet våren 2002. Arbeidetmed å utforme Jernbaneverkets ende-lige forslag til NVP er nå i gang. Forslagetskal deretter behandles av Jernbane-verkets ledelse før det sendes ut tiloffentlig høring. Det er håp om at dennehøringen kan bli gjennomført i 2003.

Det visuelle miljøet

Arbeidet med å utvikle et helhetligdesignprogram for det visuelle miljøetpå jernbanestasjoner ble for alvor påbe-gynt høsten 1999. Programmet består avfleksible, modulbaserte systemer av uliketyper informasjons- og serviceelemen-ter. Muligheter for variasjoner i dimen-sjoner, farger og materialer innebærer atelementene kan tilpasses de aller flestestasjoner.

Allerede i løpet av 2000 inngikkJernbaneverket rammeavtale om pro-duksjon og levering av benker, avfallsbe-holdere og sykkelstativer. Ramme-avtalene skal sikre enhet og kontinuitet ileveranser, til konkurransedyktige priser.

Prototype leskur ble oppført påRosenholm stasjon i april 2002. Leskurether er bare en av systemets mangemuligheter. Systemet består av separate

tak- og veggelementer. Vegger skalkunne brukes under allerede eksiste-rende plattformtak, det nye taket vilogså kunne brukes i stedet for tradisjo-nelle plattformtak. Tak- og veggmodulerkan bygges ut i lengden og variere ifarger og materialer. Leskuret tillaterogså enkel integrasjon av informasjons-elementer, serviceelementer, lys-armaturer og reklame.

Arbeidet med utvikling av belysnings-armaturer, med bl.a. forsøk på integre-ring av ny, mer energieffektiv lyskilde,samt utvikling av nedfellbar lysmast,fortsetter i 2003.

Standard for Jernbanestasjoner blevidereutviklet og endelig vedtatt idesember 2002 som eget styringsdoku-ment (Stasjonshåndbok). I håndbokenhar man differensiert stasjonene i ulikekategorier i forhold til de togproduktersom stasjonen skal betjene. Håndbokenomfatter fasiliteter på stasjoner, samtfysisk utforming, drift og vedlikehold.Den skiller mellom krav og veiledning tilkravene.

Jernbaneverket har utarbeidet ret-ningslinjer for utplassering av reklamepå stasjoner og langs jernbanenettet.

Jernbanen er synlig til stede og leggerbeslag på store arealer i det norske land-skapet.

Også langs banestrekningene er detviktig at Jernbaneverket viser respekt ogomtanke, og at inngrep i naturen gjen-nom valg av konstruksjoner, elementerog løsninger er mest mulig i harmonimed landskap og omgivelser. For-prosjekt Linjen ble så vidt påbegynt i2001, men utsatt av økonomiske ogkapasitets-messige årsaker, til fordel foruniformsutvikling.

Som eksempel på formingstiltakutført i 2002 kan nevnes:■ det er gjennomført plattformheving

og -reperasjoner, ny møblering,sikkerhetssone med brostein ogbeplantning på stasjoner på Jær-banen

■ Drammen stasjon har fått ny platt-formtak

■ Stasjonene på Vossebanen har blittfornyet/ryddet i 2002. Gamle spor ogramper er fjernet og tilrettelagt til fel-lesareal etter dagens behov. Stasjonerer reasfaltert, det er tilført møblementog nye skilt i henhold til designhånd-bok og prydvegetasjon er oppgradert.

12

Opprydding

Hærverk, forsøpling og tagging bidrar tilå ødelegge det visuelle miljøet både påstasjonsområder og langs nettet. En høy-ere grad av trivsel for togreisende kanoppnås gjennom bedre renhold, vedlike-hold og opprydding. Det er gjennomførtrydding både på en del stasjoner oglangs deler av jernbanenettet i 2002,men det er fortsatt behov for rydding påmange stasjoner og langs store deler avjernbanenettet.

Avfallshåndtering

En av målsetningene i Jernbaneverketsmiljøstyringssystem er å redusereavfallsproduksjonen og behandle avfallsom en ressurs. Registrering av avfalls-mengder, -typer og -håndtering samtvurdering av forbedringstiltak inngårsom ledd i dette arbeidet.

Jernbaneverket har per i dag ikkekomplett oversikt over hvor mye farligavfall som årlig oppstår i virksomheten.Et anslag over mengdene er imidlertidgitt i miljøregnskapet side 19. Ulik-hetene mellom Jernbaneverkets tall ogNorsas sine tall for farlig avfall fraJernbaneverket viser at rutinene for rap-portering i Jernbaneverket ikke er godtnok utviklet. En av årsakene til ulikhe-tene mellom Jernbaneverkets tall ogstatistikken fra NORSAS er at farlig avfall

som oppstår i Jernbaneverkets prosjek-ter av og til blir levert av innleide entre-prenører og dermed blir registrert påentreprenør istedenfor Jernbaneverket.Jernbaneverket vil vurdere rutinene fordette nærmere. For øvrig gjøres opp-merksom på at årsaken til variasjoner imengde farlig avfall mellom ulike år kanskyldes variasjoner i aktivitetsnivå ogtype prosjekter.

En stor andel av materialer som fjer-nes i forbindelse med oppgradering avjernbanenettet, gjenbrukes i andre delerav nettet. Metall- og treavfall som ikkekan gjenbrukes internt, selges videre tilgjenbruk og utgjør dermed en inntekts-kilde. 97 % av stålavfallet (skinner ogmaster) gikk til gjenbruk/gjenvinning i2002. Av kreosotimpregnert trevirke(sviller og master) gikk ca 28 % til gjen-bruk/gjenvinning i 2002. Andelenbetongsviller til gjenbruk/gjenvinningvar bare 3 % i 2002, og dette er lavereenn tidligere. Mengden produksjons-avfall av typen metaller, tre og betonghar økt fra 2001 til 2002. Samlet mengdeproduksjonsavfall, der også andre typeravfall inngår, har imidlertid gått ned fra2001. Endringene kan henge sammenmed endringer i aktivitetsnivå og hvilketype prosjekter som pågår det enkelteår, men kan også skyldes mangelfullrapportering.

Tilrettelegging for kildesortering avavfall på persontrafikkterminaler og hol-deplasser ble igangsatt i 1999, der kilde-sortering skal samordnes med deenkelte kommunenes innføring av kilde-sortering. Jernbaneverket har utvikletegne avfallsbeholdere for kildesortering.

Jernbaneverkets regioner har startetopp aktiviteter for innføring av kildesor-tering. Det ble i 2001 innført kildesorter-ing på 10 stasjoner på Sørlandsbanen ogpå en del av Dovrebanens stasjoner nordfor Lillehammer.

I 2002 er kildesortering innført påRosenholm stasjon på Østfoldbanen,Bergen, Arna og Myrdal på Bergens-banen og på 16 stasjoner på Jærbanen.

Prosjekt Eksempler rivningsobjekter og hva som har skjedd med dette videre:

Sandvika-Asker Stålbruer i Sandvika: Den sørlige brua samt ca 50 % av den nordlige bru er revet.Hele brua er av stål og er levert til godkjent gjenvinningsmottak i Drammen.

Sande Det er revet 5 stålbruer som har gått til gjenbruk (skrap), 1 bru som er satt opp igjen i en lysløype i Sande og 1 bru som er benyttet til skogsbilveg på Tyristrand.

Fjellhamar Kreosotimpregnert trevirke er håndtert av transportfirma som leverer avfall til offentlig godkjentemottak. Gamle jernbaneskinner er kjørt til mottak på Alnabru, granittfundamenter er kildesortert,gamle lysstolper er kildesortert, asfalt & betongavfall er levert godkjent deponi.

13

14

Energiforbruk

Forbruket av energi i Jernbaneverketsfire regioner er omtalt i miljøregnskapetside 19. Trafikkutøverenes energiforbruki 2002 er omtalt side 21.

Utvikling av bærekraftige transport-systemer handler i stor grad om å redu-sere sektorens energiforbruk. Jernbane-verket har i 2002 fortsatt det internearbeidet med energiøkonomiserings-tiltak. Dette omfatter for det førstearbeid i regionene f.eks når det gjelder å redusere energiforbruk til sporveksel-varme. Videre gjennomføres enøktiltakhos BaneEnergi. I tillegg til dette ble deti 2002 satt i gang et ENØK prosjekt isamarbeid med trafikkutøverene, der envurderer mulighetene for å redusere for-bruket av kjørestrøm (16 2/3 Hz).

Energiøkonomisering i regionene

I 2002 ble det gjennomført en rekkeenøk-tiltak i Jernbaneverkets fire regio-ner. Det var særlig mange tiltak knyttettil sporvekselvarme. To av regionene harutarbeidet handlingsplaner for ENØK i2002. Det har i 2002 også vært aktivite-ter i regionene knyttet til å skaffe bedreoversikt over energiforbruket.

Region øst har gjennomført Enøktiltakfor ca 10 millioner kr i 2002. Tiltakene harvesentlig vært ombygging og fornyelseav sporvekselvarmeanlegg.

Det er gjennomført 14 Enøktiltak iregion sør fordelt på regulering av spor-vekselvarme (7anlegg), sanering avanlegg for sporvekselvarme og tomte-belysning (4 anlegg) og regulering avvarmekabelanlegg (3anlegg). Tiltakenehar kostet ca 5 mill kroner.

Region vest har gjennomført tiltak forca 1 mill kroner. Tiltakene har vesentligvært ombygging og fornyelse av styringog termostater på sporvekselvarme-anlegg og utskifting av eldre roterendefrekvensomformere til energibespar-ende statiske omformere i signalanlegg.

Enøkprosjektet i Region nord har i2002 installert energisparende utstyr isporveksler, bygninger og tomtelysinnenfor en ramme på 6 mill kroner.

Jernbaneverket planlegger å etablereet toårig samarbeidsprosjekt vedrørendeENØK. Det er søkt om delfinansiering tilprosjektet fra Enova. Et sentralt tiltak iprosjektet vil være å etablere et ENØK-nettverk mellom regionene der viktigeaktiviteter vil være energi- og miljø-analyser, energioppfølging, enøkplan ogkompetanseutvikling. Parallelt medarbeidet i nettverket vil regionene gjen-nomføre fysiske tiltak som bidrar tilenergiøkonomisering, f.eks innen regule-ring av sporvekselvarme.

Energiøkonomisering i BaneEnergi

Bane Energi har i 2002 deltatt i felles-prosjektet med Jernbaneverket og tra-fikkutøverene om enøk som er nærmerebeskrevet nedenfor. Det er foretatt enutredning av aktuelle tiltak innenforanleggene Bane Energi har ansvar for.Utfra denne rapporten er prosjekteneprioritert og følgende er igangsatt:■ Ombygging av kjølesystem på rote-

rende omformere og avmagnetise-ring av generator i lavlastperioder:Utredes videre i prosjekt kalt «Nyttkonsept for automatisering og energi-økonomisering av roterendeomformere»

■ Økning av linjespenning fra 55 til 72kV på Hakaviklinje: Utredes i eget pro-sjekt med simuleringer og vurde-ringer i løpet av 2003.I 2001 startet Bane Energi bygging av

varmluftsoverføring i alle omformer-stasjoner med mer en to roterendeomformere. I løpet av 2002 er detteferdig i 19 av 23 omformerstasjoner.De resterende 4 ferdigstilles i 2003.

Bane Energi har i 2001/2002 bygdegen driftssentral. Denne forventes å gimer optimal styring av omformerkapasi-teten, slik at reduksjon av tap kan opp-nås.

Energiøkonomisering i banestrøm-forsyning og togframføring

NSB utarbeidet i 1994 rapporten«Energiøkonomisering i banestrømfor-sying og togframføring». I rapporten er

det listet opp mulige energiøkonomise-ringstiltak for henholdsvis stasjonæreanlegg og rullende materiell. Rapportenomhandlet elektrisitetsforbruk. Enøk fordieseltrekkraft var ikke med. Det ble irapporten konkludert med at desamlede potensielle muligheter for åredusere det spesifikke energiforbrukvar betydelig.

Det har skjedd store endringer når detgjelder organisering av jernbanevirk-somheten i Norge etter at rapporten blelaget i 1994. Når det gjelder gjennom-føring av enøk-tiltak for å redusere jern-banens energiforbruk er det stort behovfor å se helhet. Jernbaneverket og tra-fikkutøverene ble derfor i 2002 enige omå etablere et samarbeidsprosjekt for åfinne fram til de beste enøk-tiltakene.

Hovedmål med prosjektet er å bidra tilenergiøkonomisering av jernbanesekto-ren i Norge.

Et viktig delmål er å lage en oversiktover hvilke tiltak som er gjennomførtetter 1994, herunder hva som ble opp-nådd (var effekten av tiltakene slik sombeskrevet i 94-rapporten). Det sentralevil være å vise hvor det fortsatt er poten-siale for ENØK, og definere aktuelle nyeENØK tiltak som er blitt relevante siden1994-rapporten ble laget. Rapportenskal i likhet med 94-rapporten omfattebåde jernbaneinfrastruktur og rullendemateriell.

Første fase av prosjektet avsluttesvåren 2003. Resultatet fra fase 1 vil væreen rapport som viser status for tiltakforeslått i 1994, aktuelle nye tiltak og for-slag til videre arbeid med ENØK (fase 2).

Fase 2 av prosjektet vil være gjennom-føring av tiltakene som foreslås i rappor-ten fra fase 1.

Støy, vibrasjoner og strukturlyd

For naboene langs jernbanenettet opp-leves støy som en stor miljøulempe. Forå rette fokus på dette problemet blearbeid med støyreduserende tiltak defi-nert som eget programområde i forbin-delse med utarbeidelse av handlingspro-gram for Jernbaneverket 2002–2005.Hovedformålet for programområdet er å oppfylle kravet i forskriften om grense-verdier for luftforurensning og støy. IHandlingsprogrammet er tiltak, virkningog kostnad for å oppfylle grenseverdi-forskriften beskrevet.

Detaljkartlegging/tiltaksutredning avboliger som antas å være utsatt for jern-banestøy over grenseverdien, ble igang-satt i 2001 og fortsatte i 2002.

Antall boligenheter med gjennom-snittlig støynivå over 42 dBA er betyde-lig redusert i 2002 i forhold til 2001.Reduksjonen skyldes bl.a redusert støye-misjon fra jernbanen på grunn avskinnesliping i region øst og gjennom-førte tiltak på 54 boliger i region sør. Enannen årsak er at mer nøyaktige støybe-regninger har vist at antall boliger medstøynivå over grenseverdien var lavereenn først antatt. Antall boligenheter medstøynivå 35 – 42 dBA er ikke kartlagtsiden 1999. I denne gruppen er antallboligenheter egentlig lavere, men ned-gangen kan ikke bestemmes uten nøy-aktigere beregninger basert på bedrefeltdata. I motsatt retning teller at antallboligenheter i gruppen skal økes medlike mye som reduksjonen i boligenhetermed støynivå over 42 dB og antall boli-genheter hvor det er gjennomført tiltak.På grunn av usikkerheten i beregning-ene er det ikke foretatt noen korrige-ringer av tallene fra grovkartleggingen.

Innenfor rammen av det foreslåttebudsjettopplegget for 2003, er videre-føring av sikkerhetstiltak og forseringenav dobbeltspor Sandvika-Asker prioritertframfor miljøtiltak. Det er derfor ikke sattav midler til å redusere støy fra jern-banen i 2003. Jernbaneverket har søktom ett års utsettelse til 01.01.06 til åinnfri forskriften. Det gjennomføres nyekartlegginger for å avklare omfanget avproblemet.

Kartlegging av lavfrekvente vibrasjo-ner og strukturlyd langs jernbanenettetble igangsatt av Jernbaneverket i 2000.Kartlegging av strukturlyd ble fullført iførste halvdel av 2001, og kartlegging avvibrasjoner ble fullført i 2002. Det arbei-des videre med kostnadseffektive tiltakfor å redusere vibrasjoner og strukturlydpå de mest utsatte områdene. Deler avdette arbeidet er beskrevet under.

Ny teknologi/ forsknings- og utredningsprosjekter

Jernbaneverket har de seneste årene

holdene er annerledes, pågår det etomfattende arbeide med utskifting avbremsesystemer i land som Sveits, Tysk-land og Storbritannia. Jernbaneverketønsker å følge med i denne utviklingenog foreta nødvendige uttestinger undernorske forhold. Det er igangsatt et pro-sjekt i samarbeid med DB Versuchs-anstalt Minden for testing av bremse-klosser av kunststoff. Arbeidet blepåbegynt i 2002. Kostnadsestimat ca. 1 mill kroner i 2003.

I 2000 startet Folkehelsa i samarbeidmed Jernbaneverket, Luftfartsverket ogVegdirektoratet prosjektet «Transport-støy og søvnforstyrrelse». Prosjektet gårover fire år. Formålet med studien ertodelt. For det første er det ønskelig åstudere effekten av støy på søvn fra deviktigste transporttypene i en og sammeundersøkelse, slik at man kan sammen-ligne effekten av støy fra veg-, tog- ogflytrafikk. Ved hjelp av beregnede støy-nivåer og spørreskjemadata fra et størreutvalg håper man å utvikle dose/responskurver for hver av støytypene.Den andre delen av prosjektet skal eva-luere effekten av støyreduserende tiltakpå søvn, både subjektiv rapportering avsøvn og fysiologisk søvnregistrering.Prosjektet følger den planlagte frem-driften.

Det er liten kunnskap om ved hvilkenivåer strukturlyd fra fjelltunneler kan ginegative reaksjoner hos berørte bebo-ere. Et økt antall tunneler i tettbebygdestrøk øker behovet for slik kunnskap.Prosjektet «Sjenanse av strukturlyd frajernbanetunneler» ble igangsatt i 2002.Den endelige rapporten vil foreliggeinnen våren 2003. Formålet med dennestudien er å vurdere effekten av struktur-lyd fra jernbane i tunnel i forhold tilsjenanse. Kumulative verdier for antallpersoner som opplever ulike grader avplage vil eventuelt kunne leses ut avdose/responskurver. Studien er utførtsom et samarbeidsprosjekt mellomBrekke & Strand akustikk og Nasjonaltfolkehelseinstitutt. Studien er finansiertav Jernbaneverket (90 %) og AS Oslosporveier (10 %).

I forbindelse med utbygging av nyttdobbeltspor mellom Skøyen og Askerutfører Brekke & Strand akustikk AS påoppdrag fra Utbygging målinger avvibrasjonsoverføring mellom grov-sprengt tunnel til boliger for å få enbedre kontroll på beregnet strukturlyd-nivå og kunne optimalisere tiltakene.Det gjelder i første hånd strekninger deroverdekking er så lav at man ikke kanvære helt sikker på om grenseverdienekan tilfredsstilles ved bruk av ballast-matter og strekninger der overdek-ningen er så god (60 meter og høyere) atdet er usikkert om det trengs tiltak.

arbeidet mye for å redusere støy motomgivelsene. I de siste års miljørappor-ter fra Jernbaneverket kan du lese ombl.a. :■ Kravspesifikasjon til nytt togmateriell■ Skinnestegsisolasjon for støyreduk-

sjon■ Lave støyskjermer nær sporet■ Støysvake sporveksler■ Støyreduksjon fra bruer og konstruk-

sjoner■ Ballastmatter under sporene

I 2001 tok Jernbaneverket i bruk en nymålevogn for tilstandsvurdering av spo-rets komponenter, hvor bl.a. målinger avrifler og bølger på skinnene vil kunne giinformasjon om mulige støyreduserendeeffekter av skinnesliping mv. I 2002 bledet gjennomført et måleprosjekt for åutvikle erfaringstall slik at man bedrekan ta hensyn til tilstand på skinner oghjul, og for eksempel beregne/vise effek-ten av tiltak som skinnesliping og hjul-sliping.

I tillegg til forholdene nevnt over, viltradisjonelle tiltak mot støy som støy-skjermer, fasadetiltak og nevnte skinne-sliping, bidra til reduserte støynivåerlangs jernbanen.

I 2002 ble det gjennomført måling avstøyeffekt av lave støyskjermer. Måling-ene viste at lave støyskjermer kan redu-sere støy med 6-8 dB for vanlige lokaltognår de er tilpasset forholdene der de erutplassert.

I løpet av 2002 ble effekten av skinne-sliping kartlagt. Resultatene viste at dersporet har mye rifler og bølger har skin-nesliping redusert støynivået med 2- 8dB avhengig av togtype. Effekten av sli-pingen var like god ved lave som vedhøye hastigheter. Arbeidet ventes full-ført i begynnelsen av 2003.

I arbeidet med tiltak mot strukturlyder det i 2002 gjennomført et prosjektsom testet ballastmatter av typen rock-delta i en tunnel utenfor Ski. Ballast-matter virker støy- og strukturlyd-dempende, men kan være kostbare.Alternative ballastmatter kan derforvære mer kostnadseffektive, men må haegenskaper som tilfredstiller alle krav iregelverket. Derfor ble det gjennomførttestmålinger av disse alternativemattene. Målingene vil kunne gi viktigeinnspill mht. levetidsegenskaper avmattene, spenninger og nedbøying avskinnene mv., og gi nyttige innspill mht.eventuelle regelverksendringer. Arbeidetvil fortsette i 2003.

Jernbaneverket arbeider også medplaner for testing av nye typer støysvakebremsesystemer. Mye tyder på at dissebremsesystemene er ikke så sikre undernorske vinterforhold som dagens støpe-jernsklosser. Men i Europa hvor for-

15

Målingene må utføres før sporleggingenettersom aktuelle tiltak utføres undersporet. Det er derfor ikke mulig å bruketogtrafikk som kilde ved målingene.Formålet med dette prosjektet er å finneog utprøve en metode for alternativgenerering av strukturlyd fra grov-sprengt tunnel.

Nordisk prosjektsamarbeid medvibrasjoner – NordVib

For å se nærmere på vibrasjoner somfenomen og miljømessig problem bledet i 1999 startet et nordisk samarbeids-prosjekt kalt NordVib, et prosjekt somavslutter sin første fase i 2003. Formåletmed prosjektet er å studere vibrasjoner iundergrunnen som følge av høye tog-hastigheter. I Sverige er det på strek-ninger med spesielt bløt grunn avdekketflere problemstrekninger. Samarbeids-prosjektet har videre som målsetting å:

■ Beskrive problemets omfang i Norden■ Skape et mer komplett bilde av pro-

blemets natur (ved bl.a. å utføremålinger på utvalgte referansestrek-ninger)

■ Utarbeide forskrifter, håndbøker, pro-sjekteringshjelpemiddel og undervis-ningsmateriell

■ Beskrive tekniske løsninger – forsterk-ningstiltak for nybygging og metoderfor oppgradering av eksisterendebaner

Forurenset grunn

Region Øst arbeider med miljøkartleg-ging av hele jernbanenettet i RegionØst. Kartleggingen omfatter bl.a for-urenset grunn og drivstofftanker. Fristfor ferdigstillelse er 01.06.03. Etter atkartleggingen er ferdig vil det bliutarbeidet handlingsplaner for de trebanene i regionen.

Region Sør har laget en handlingsplanfor opprydding i gamle fyllplasser. I løpetav 2002 gjennomførte Region Sørgrunnundersøkelser, fjernet eller dekkettil 8 av de 22 fyllplassene handlings-planen foreslår tiltak for. Region Sør

utarbeidet i 2002 også en handlingsplanfor forurenset grunn og oppgradering avtraktor og lokomotivstaller.

Region Nord og Region Vest har ikkelaget handlingsplaner for reduksjon avutslipp til jord og vann.

Kreosot forurensning

Treimpregnering i perioden 1900-1980har ført til kreosotforurensning avgrunn. Opprydding av kreosotforurensetgrunn etter impregneringsverk er sværtkostnadskrevende. Råde (Østfold) ogNygården i Hommelvik har hatt slikeimpregneringsverk.

Kreosotdeponier finnes i Gudå,Meråker kommune (Nord-Trøndelag) ogi Mostadmarka (Sør-Trøndelag).

Nærmere om status for opprensing av kreosotforurenset grunn Råde:Kartlegging av grunnen ved Råde imp-regneringsverk i 1992 har avslørt kreo-sotforurensning i et stort område oginntil 40 meter ned i bakken. Lokalitetenavgrenses av Østfoldbanen i øst og riks-veg 110 i vest, og i nord ligger vannetAugberghølen med tilhørende våt-marksområde. I nordenden av vannetfinnes rester av en kommunal avfalls-fylling.

Omfattende undersøkelser er gjen-nomført og har resultert i forslag om åheve og stabilisere vannstanden iAuberghølen ved å anlegge en terskelnedstrøms. På denne måten vil vannetsoppholdstid i systemet økes samtidigsom den stabile vannstanden vil forhin-dre ukontrollert sig av grunnvann ogytterligere spredning av kreosot. Enheving av vannstanden vil føre til atavfallsfyllingen vil oversvømmes.

SFT er orientert om tiltakene somJernbaneverket planlegger og støttersynspunktet om at det er mest hensikts-messig å la de kreosotforurensede jord-massene ligge urørt. Vannanalyser somer gjennomført i 2000 viser at sporeneav PAH er langt under grenseverdienefor forurenset vann. Tillatelse fra NVE omå få heve vannstanden er innhentet. Før

en utslippstillatelse kan behandleskrever SFT at innholdet i avfallsfyllingenundersøkes.

Nye impregneringsmetoder for tresviller Forurensning knyttet til trevirke impreg-nert med kreosot må tas alvorlig.Jernbaneverket har derfor i mange årsøkt etter nye metoder for riktig og mil-jørettet bevaring av det materiell sombrukes for vedlikehold og oppgraderingav spornettet.

Å bruke tre som materiale i større gradvil være positivt da tre er en fornybarressurs. Dette setter krav til utvikling avnye impregneringsmetoder for bevaringav treet over lang tid, samtidig som manforsøker å styrke egenskapene på treet,slik at det er i stand til å stå i mot denbelastningen man ser på dagens, kreo-sotbehandlede tresviller. Jernbaneverketdeltar i et utviklingsprosjekt hvor nyemetoder for miljøriktig impregnering avtre undersøkes. Prosjektet «Nye impreg-neringsmetoder for tresviller» er etsamarbeid mellom bl.a. ÖBB (jernbane-forvaltningen i Østerrike), Banverket(Sverige) og Jernbaneverket, samt andrestore aktører innen jernbanesektoren. I2001 er det foretatt in-situ-forsøk medvekt på WPC-prosessen (Wood PolymerComposite). Forsøkene ble videreført i2002 og vil også fortsette i 2003. (WPC-prosessen går ut på å impregnere tre-verket med et plastliknende materiale)

Ballastmasser

Jernbaneverket foretar jevnlig rensingav ballastmasser langs jernbanesporenei forbindelse med vedlikehold av ulikebanestrekninger. Ballasten er fundamen-tet eller bærelaget for jernbanesporet,og består av pukk eller grus. Rensingenav ballasten produserer masser («ballas-tavfall») som må deponeres eller gjen-brukes på annet sted. I denne forbin-delse har Jernbaneverket engasjertNoteby AS som har utført risikovurde-ring knyttet til gjenbruk/deponering avmassene. Ved å sammenligne påviste

16

17

konsentrasjoner med de beregnedeakseptkriteriene konkluderer Notebymed at massene generelt kan karakteri-seres som svakt forurenset. På bakgrunnav rapporten utarbeidet av Noteby ASmener Jernbaneverket at masser fraballastrensing kan i prinsippet benyttestil fyllinger på egen grunn, under veier,parkeringsplasser og industriareal (for-utsatt at det tildekkes med rene masser).Retningslinjer er oversendt til SFT forgodkjenning.

Oppfølging vedrørende krav i forskrift om polyklorerte bifenyler(PCB)

Jernbaneverket startet i 2001 kart-legging av hvorvidt PCB-holdige kon-densatorer er i bruk i Jernbaneverket.I henhold til forskrift om PCB vedtatt17.04.00 vil det fra 1. januar 2005 væreforbudt å ha bl.a PCB-holdige kondensa-torer i lysrørarmaturer i bruk.

Region Nord utarbeidet utfasingsplanfor PCB i 2002. Region Nord har satt sommål at kartlegging skal være ferdiginnen 01.06.03. Denne kartleggingenskal danne grunnlag for ferdigstillelse iløpet av 2004. Region Sør har planlagt ålage utfasingsplan i 2003. Alle kondensa-torer i RV ble skiftet rundt 1990 og detskal derfor ikke forekomme kondensato-rer med PCB i region vest. Region Østholder på med en kartlegging av PCBsom skal være ferdig i juni 2003. Da vilregionen ha en oversikt over alle lys-armaturer og sporfeltreléer som inne-holder/kan inneholde PCB. Handlings-plan (inkludert plan for utfasing av PCB)i Region øst skal være ferdig i august2003.

Biologisk mangfold

Prosjektet «Biologisk mangfold» iJernbaneverket Region Sør ble startetsom en del av regionens miljøplan for2001. Prosjektet skal foregå over 5 år(2001-2005). Hensikten er å teste alter-native metoder for skjøtsel av vegeta-sjon i sideterreng som, i tillegg til å iva-reta driften, også kan ta hensyn til

estetikk og biologisk mangfold samtbidra til å redusere sprøytemiddelbru-ken. Prosjektet skal også kartlegge biolo-gisk viktige områder langs banen.

I 2002 er det utført registreringer påstrekningen Drammen–Kongsberg samtnoe i Larvik/Grenland. Det er i løpet avåret registrert 15 områder av spesiellbetydning for biologisk mangfold. Detbør tas spesielle hensyn ved vedlikehold,vegetasjonsrydding, sprøyting og andretiltak på disse strekningene.

Det er så langt dokumentert totalt 11forekomster av rødlistede (truede) arterlangs jernbanestrekningene i RegionSør.

Vegårshei stasjon, Grovane, Grim(Kristiansand), Espeland og Frivoll er for-søksområder for tilpasset skjøtsel medslått på ettersommeren. Resultatet avforsøkene skal brukes for å gi innspill tilregionens prosedyrer og rutiner (bl.a. formiljøoppfølgingsprogram og vegeta-sjonskontroll/skjøtsel av sideterreng).

Resultater fra 2002 viser at antall plan-tearter har økt på lokaliteten Grovane,som er den lokaliteten som har værtmed lengst i prosjektet.

Vegetasjonskontroll

Det er viktig både av hensyn til sikker-het, kostnader og komfort at sporetsoverbygging, underbygging og side-terreng holdes fri for ugress oguønskede planter.

Jernbaneverket anvender i daghovedsakelig ugrasmidler som direktebekjempelse av slik vegetasjon i jern-banespor med det virksomme stoffetglyfosat. I sideterreng anvendes desamme ugrasmidler kun på megetbegrensede områder som behandlingetter hogst eller rydding av vegetasjon.Ugrasmidler med selektiv virkninganvendes for å holde siktsonene i for-bindelse med planoverganger fri forbusk- og krattvegetasjon. Det stilles sta-dig strengere krav til bruk av kjemiskesprøytemidler, bl.a. skal arealer hvorrisiko for forurensning er tilstede, ikkebehandles med ugrasmidler. Jernbane-

verket har et behov for å dokumenterebedre hvordan kravene skal følges oppsom en del av miljøstyringssystem.

På bakgrunn av nye krav brukes nåmidler med redusert virkning pr sprøyt-ing slik at det må sprøytes oftere.Overgangen til nye sprøytemidler er enav flere grunner til at det har vært enkraftig økning av bruk av sprøytemidler i2002.

Jernbaneverket har startet arbeid medå se på alternative metoder og utstyr forbehandling av problemvegetasjon i bal-lasten/sporområdet.

Jernbaneverket vil bl.a. være deltager iinternasjonale utviklingsprosjekter, foreksempel i regi av den internasjonalejernbaneorganisasjonen UIC, for bl.a. åse på vegetasjonens påvirkning av bære-evne / ballasten, optimalisering av eksis-terende metoder mot problemvegeta-sjon og alternative metoder motproblemvegetasjon.

Oppfølgende undersøkelser avvirkning ved bruk av kjemiske plante-vernmidler mot problemvegetasjon vedjernbanedrift er videreført i 2002. Plante-forsk og Norges Landbrukshøgskole(NLH) har bidratt i utviklingsprosjekt forlinjesprøyting, med bl.a. utredning oganbefaling av utstyr for håndtering avdenne type problemvegetasjon. Selveutredningsarbeidet ble sluttført i 2002.

Forbruk av ugrasmiddel (liter)

0

2000

4000

6000

8000

10000

01-0299-0097-9895-9693-94

Uønskede hendelser og beredskap

Miljøstyringssystemet stiller krav om atdet skal gjennomføres risikovurderinger,og at det skal etableres nødvendigberedskap basert på disse risikovurde-ringer. Jernbaneverket har tidligere utar-beidet egen sikkerhetshåndbok hvorogså beredskap i forhold til skade påytre miljø omtales.

Jernbaneverket har under utarbei-delse en egen beredskapshåndbok derberedskap i forhold til ytre miljø er et avflere tema.

Flere av enhetene har gjort begren-sede risikovurderinger, men det gjenstårimidlertid en del arbeid før Jernbane-verket har en tilfredsstillende oversiktover ulike miljørisikoer.

I region øst, region sør og region vester forhold knyttet til ytre miljø innarbei-det i regionenes beredskapsplan. Bered-skapsplanen i region vest er under revi-sjon.

Alle forhold som medfører eller kunnemedført skade på miljø skal behandlessom avvik (uønskede hendelser). Dettegjelder hendelser som for eksempelbranner/branntilløp, ikke planlagteutslipp av kjemikalier mv. Jernbane-verket har siden 2000 brukt database-systemet Synergi for kartlegging ogoppfølging av uønskede hendelser.

Det har ikke vært store ulykker vedtogframføring som har ført til skade påytre miljø i 2002, men det har værtmange uønskede hendelser som gjelderytre miljø (dyrepåkjørsler, utslipp ogbranner), se nærmere omtale nedenfor.

Dyrepåkjørsler

Det er rapportert om 1659 dyrepåkjørs-ler på jernbanen i 2002. Dette er en ned-gang på 5 % i forhold til 2001, men antal-let dyrepåkjørsler er både i 2001 og 2002betydelig høyere enn tidligere år. Herkan nevnes at 1 ulv og 4 kongeørn bledrept av tog i Norge i 2002. Både ulv ogkongeørn er karakterisert som truedearter.

På et seminar om viltpåkjørsler ogavbøtende tiltak, som ble arrangert av

Jernbaneverket 08.05.01, ble det fore-slått å etablere arbeidsgrupper knyttettil ulike problemstrekninger, med siktepå samarbeid mellom Jernbaneverket,Vegvesenet, Fylkesmannen og kommu-ner m.fl om forebyggende tiltak.

Arbeidet med å etablere slikt samar-beid har kommet lengst i Region Nord,hvor også de fleste påkjørslene skjer,men alle regionene har arbeidet medforebyggende tiltak i 2002.

Region øst har laget handlingsplan forreduksjon av antall påkjørte dyr. Regionsør har en slik handlingsplan under utar-beidelse.

Jernbaneverket samarbeider medStatens vegvesen, grunneiere , Høg-skolen i Hedmark og Stor-Elvdal kom-mune om å få ned det store tallet på elg-påkjørsler i Østerdalen. Elgprosjektet iØsterdalen har som målsetning å redu-sere påkjørslene på Rørosbanen og Rv 3med 60 % på fem år. En tiltaksplan for denærmeste fem årene ble utarbeidet i2000. Som del av prosjektet gjennom-føres omfattende foringsprosjekter iStor-Elvdal kommune, samt radiomer-king av elg med GPS-sendere for å senærmere på forflytningsmønster i for-bindelse med tiltak. I 2002 ble det gjen-nomført vegetasjonsrydding på de mestutsatte strekningene i Stor-Elvdal for åforebygge viltpåkjørsler. JernbaneverketRegion Nord bidro med midler til dette.Samarbeidet og prosjektet i Stor-Elvdalskal vare frem til år 2004.

Den tidligere avtalen mellom Jern-baneverket og Direktoratet for naturfor-

valtning om rollefordeling når det gjel-der håndtering av vilt påkjørt av togutløp 20.12.02. Jernbaneverket har iløpet av 2002 hatt drøftinger medKommunenes sentralforbund omansvarsdelingen mellom kommuneneog Jernbaneverket for å skape en fellesforståelse av rollefordelingen. StatensJernbanetilsyn fastsatte endringer i tog-framføringsforskriften 18.12.02. En avendringene var at forskriften fikk et nyttpunkt om trafikkutøveres plikt til å varsleved påkjørsel av dyr. Jernbaneverket harutarbeidet interne prosedyrer om Jern-baneverkets oppgaver og plikter vedpåkjørsel av dyr.

Vedlikehold og kontroll avstasjonære tankanlegg

Jernbaneverket ser det som viktig å kart-legge antall og lokalisering av stasjo-nære tankanlegg for å sikre at alle tankerblir inspisert og vedlikeholdt på forsvar-lig måte. Kartlegginger gjennomført avregionene i 2001 viste at det var 94 tank-anlegg på Jernbaneverkets grunn(RØ=34, RS=34, RV=7, RN=19).

Kartlegging av drivstofftanker iRegion Øst inngår i regionens arbeidmed miljøkartlegging som skal være fer-dig 01.06.03.

Region sør er snart ferdig med å gjen-nomføre sin handlingsplan for oppgra-dering av dieseltanker. Tiltakene i hand-lingsplanen omfatter bl.a avklaring aveierskapet til tankene (fordeling mellomregionen og Baneproduksjon), saneringav tanker som ikke er i bruk, tilstands-kontroll av tanker eldre enn 10 år oginstallering av automatisk stopp på regi-onens tanker. I 2002 fant Region Sør utat riktig antall i RS var 36 tanker. 9 avdisse ble sanert i 2002.

Region Vest har per 2002 6 drivstoff-tanker i bruk og alle disse er i forskrifts-messig stand.

Region Nord utarbeidet en oversiktover antall tankanlegg i 2002. Oversiktenomfatter 30 tanker hvorav 20 eies avProduksjon Nord, 4 eies av regionen og 6 eies av NSB.

Påkjørsel av dyr

0

500

1000

1500

2000

0201009998

18

Miljøregnskap

Miljøregnskap

2002 2001 2000 1999 1998

Energiforbruk i drift og vedlikehold av jernbanenettet

Elektrisk energi 105 000 MWh 105 000 MWh 1) 113 000 MWh 100 000 MWh 83 000 MWh

Innkjøpte varer (utvalgte)

Tresviller 10 000 stk 13 000 stk 43 000 stk 35 000 stk 21 000 stk

Sporvekselsviller 11 000 m 11 000 m 7 000 m 5 900 m

Betongsviller 58 000 stk 47 000 stk 32 000 stk 71 000 stk 49 000 stk

Skinner (stål) 67 000 m 52 000 m 60 000 m 157 000 m 135 000 m

Master (stål) 267 stk 1 020 stk 1 060 stk 386 stk 721 stk

Ballastpukk 120 000 tonn 40 000 tonn 130 000 tonn 101 000 tonn 170 000 tonn

Utslipp til grunnen (Ugressmidler)

Type ugrasmiddel: Arsenal 250 0 200 liter 2 300 liter 1 600 liter 3 200 liter

Annet (hovedsakelig ugrasmidlet Roundup) 7 133 liter 1 770 liter 2 740 liter 2 030 liter 900 liter

Støy fra Tog

Boligenheter med innendørs gjennomsnittlig

Støynivå 35-42 dB(A) 10 100 10 100 10 100 10 100 10 200

Boligenheter med innendørs gjennomsnittlig

Støynivå over 42 dB(A) 858 3 300 3 500 3 400 3 400

Avfall

Farlig avfall 97 tonn 2) 80 tonn 380 tonn 33 tonn 200 tonn

Kreosotimpregnert trevirke (sviller og master) 2 600 tonn 1 300 tonn 3 800 tonn 3 100 tonn 1 900 tonn

Stål (skinner og master) 5 400 tonn 2 200 tonn 2 900 tonn 1 800 tonn 5 400 tonn

Betongsviller 4 000 tonn 600 tonn 1 800 tonn 6 700 tonn 2 700 tonn

Uønskede hendelser

Dyrepåkjørsler 1 659 dyr 1 750 dyr 1 378 dyr 1 366 dyr 1 199 dyr

Branner i skog og utmark 12 stk 23 stk 15 stk 16 stk 4 stk

Total antall branner 35 stk 38 stk 25 stk 34 stk 17 stk

Annet (ulike typer utslipp) 17 stk 8 stk 10 stk 6 stk 4 stk

1) I miljørapport 2001 er energiforbruket for 2001 oppgitt til å være 98 000 MWh. Det er i ettertid oppdaget at ca 7000 MWh ikke kom med i rapporteringen fra regionøst. Riktig tall skal derfor være ca 105 000 MWh i 2001.

2) Det er stor usikkerhet knyttet til tallet for farlig avfall. Se nærmere omtale nedenfor.

19

Tallene som er gjengitt i miljøregnskapeter basert på innrapporterte tall fra deulike hovedenheter i Jernbaneverket. Forårene 1998 til og med 2001 gjelder tal-lene for alle hovedenhetene. Tallene for2002 omfatter bare regionene ogUtbygging. De innrapporterte tall er usi-kre. Dette skyldes bl.a at rapporterings-rutinene ikke er gode nok. Tallene for deulike år kan ikke sammenlignes direktefordi rapporteringsrutinene og kvalitets-sikringen er under stadig utvikling.

Tallene for energiforbruk 2002 omfat-ter elektrisk energiforbruk i regionene tilstasjonsbygninger, uteområder (belys-ning og varmekabler) samt sporveksel-varme, eiet eller driftet av enheten.Energiforbruk til fremføring av tog inn-går ikke. De innrapporterte tall for elek-trisitetsforbruk er usikre. Forbruket avelektrisk energi ser ut til å være på omlag samme nivå i 2002 som i 2001 (jf. fot-note om faktisk forbruk i 2001) selv omfærre enheter har rapportert forbruk2002 og det har vært gjennomført enøk-tiltak i 2002. Hvorvidt endringenehenger sammen med variasjon i ute-temperatur de forskjellige årene er ikkeundersøkt.

For 2002 er det ikke lagt opp til rap-portering av energiforbruk for biler ogmaskiner. Som følge av dette er heller

ikke tall for luftforurensing estimert.I år 2002 har ugrasmiddelet Arsenal

ikke blitt brukt da det nå er forbud motdette middelet. Alternativet har vært åbruke det mindre skadelige ugrasmidde-let Roundup og forbruket av Rounduphar derfor økt betydelig fra 2001 til2002. Den store økningen må imidlertidses i sammenheng med at ugrasmidde-let Roundup har en annen virknings-måte enn arsenal og det kreves derforhyppigere sprøyting.

Antallet boligenheter med gjennom-snittlig støynivå over 42 dB(A) er betyde-lig redusert i 2002 i forhold til 2001.Reduksjonen skyldes bl.a redusert støye-misjon fra jernbanen på grunn av skin-nesliping i region øst og gjennomførtetiltak på 54 boliger i region sør. En annenårsak er at mer nøyaktige støybereg-ninger har vist at antallet boliger medstøynivå over grenseverdien var lavereenn først antatt.

Kun mindre mengder av produksjons-avfallet går til deponi, da en stor del gårtil gjenbruk.

Regionene og Utbygging har rappor-tert om leveranser av ca 97 tonn farligavfall i 2002 (mangler tall for regionnord). Av dette var 45 tonn slam fra over-vann-system i forbindelse med byggingav Fjellhamar stasjon. Statistikk fra

Norsas viser at Jernbaneverket (regio-nene og Utbygging) leverte ca 80 tonnfarlig avfall i 2002 hvorav over 70 tonnvar spillolje. Den faktiske mengden avfarlig avfall er høyere enn detJernbaneverkets tall og Norsas sine tallviser. Dette skyldes bl.a at en del avfallblir levert av innleide entreprenører ograpporteringsrutinene i Jernbaneverketer ikke godt nok utviklet til å fange oppdisse leveransene.

Tallet for dyrepåkjørsler omfatter bådevilt og husdyr.

Tallet for branner fra og med 1999omfatter både tilløp til brann og faktiskbrann. Kun brann tilknyttet infrastrukturog bygninger eid av Jernbaneverket erinkludert i tillegg til branner i skog ogutmark.

De fleste utslippene i 2002 er rappor-tert av Utbygging og gjelder mindreutslipp i forbindelse med utbyggingenpå Sandvika-Asker prosjektet. Ingen avutslippene var over 100 liter.

Utviklingen når det gjelder antalletbranner og utslipp må ses i lys av øktfokus på rapportering av disse uønskedehendelsene f.o.m år 2000.

Se for øvrig kapitlet Miljøpåvirkningog tiltak.

20

RØ RS RV RN Totalt

Antall boliger med døgnekvivalent innendørs støy over 42 dB(A) 640 76 62 80 858

Energiforbruk pr. hovedsporkm 33,4 19,3 22,5 16,1 Gj.snitt 22,8

Andel vernede objekter og miljøer i forhold til total antall

vernede objekter og miljøer som det er utarbeidet skjøtselplaner for*

Antall liter Roundup brukt pr.år 1841 3290 647 970 6748

Andel avfall som går til ekstern gjenbruk/materialgjenvinning 79,5 75 88 27 ? Gj.snitt 67

Andel stasjoner som er ryddige

(dvs ingen tagging, forsøpling eller henlagt materiell) 30 % 65 % 75 % -

Andel av jernbanenettet som er ryddig 70 % 90 % 75 % -

– Antall påkjørte dyr/herav elg 354/201 277/116 117/81 911/421 1659/819

– Antall branner 12 13 3 7 35

– Antall utslipp > 100 liter olje/diesel 0 0 0 0 0

Antall revisjoner og verifikasjoner der ytre miljø inngår som tema 4 0 - 0

*) Dette punktet er ikke relevant før nasjonal verneplan for kulturminner i tilknytning til jernbanevirksomheten er vedtatt

Status for Styringsparametre (indikatorer) for regionene 2002

Jernbaneverket har lagt opp til at miljø-rapportering fra og med 2002 skal kon-sentreres om et mindre antall indikato-rer med høyest mulig kvalitet på tallenefor disse indikatorene. Nedenfor følgerstatus for de valgte indikatorene:

Nøkkeltall rapportert fra trafikkutøverene 2002 Tallene viser totalt energiforbruk inklusive tap i omformer og kl-anlegg.

NSB AS (togfremføring) Totalt energiforbruk Personkm Energiforbruk pr personkm

Elektrisk 357 866 MWh 2065 mill 0,17 kWh

Diesel 81 966 MWh 199 mill 0,41 kWh

Flytoget (togfremføring) Totalt energiforbruk Personkm Energiforbruk pr personkm

Elektrisk 47 648 MWh 213 mill 0,22 kWh

Cargo Net (togfremføring) Totalt energiforbruk Netto tonnkm Energiforbruk pr netto tonnkm

Elektrisk 128 411 MWh 1625 mill 0,08 kWh

Diesel 82 269 MWh 562 mill 0,15 kWh

Malmtrafikk AS (togfremføring)

Elektrisk 18 519 MWh 498 mill 0,04 kWh

21

Miljø- og investeringskostnader (MNOK)

Prosjekt 2002 2001 2000 1999 1998

Opprydding av kreosotforurenset grunn

Sanering av kreosotforurenset grunn 0,09 5,80 0,14 0,40

Miljøundersøkelser ballastpukk 0,05 0,21

Støytiltak langs eksisterende spor

Støy- og vibrasjonsrelatert FOU

+ konseptutvikling 3,00 0,45 1,26

Øvrige kartlegginger og tiltak 36,00 3,40 0,04 2,20 2,30

Prosjekter relatert til dyrepåkjørsler 0,10 * 0,10 0,10

Prosjekter relatert til vegetasjonskontroll 0,20 0,25 0,30 0,20

Visuelt miljø

Opprydding ved stasjoner og langs spor 4,00 ** 1,60 ** 1,72 ** 0,27 7,10

Biologisk mangfold

Prosjekt i Region Sør om

biologisk mangfold 0,13

Uønskede hendelser

Erstatning etter skogbrann 0,80 1,10 1,40

Opprydding etter dyrepåkjørsler 2,40*** 4,40 5,20 4,00 2,70

Energiøkonomisering 21,00 0,20 0,21 2,80

* i tillegg kommer kostnader til forebygging av viltpåkjørsler,f.eks vegetasjonsrydding ** I tillegg kommer kostnader til opprydding som inngår i anleggskostnader. Tallet for 2002 omfatter bare region øst,

region sør og region vest.*** mangler kostnader region nord

Miljøinvesteringer og kostnader

Jernbaneverket har utarbeidet en over-sikt over miljøinvesteringer og kost-nader. Oversikten er på ingen måte kom-plett, blant annet fordi en rekkekostnader knyttet til miljøarbeid og -til-tak er en integrert del av arbeidet, f.eksnår det gjelder planlegging og utbyg-ging av nye jernbanestrekninger.Jernbaneverket har foreløpig ikke eta-blert ordninger som gjør det mulig åidentifisere disse kostnadene. Oversiktengir imidlertid eksempler på typiske mil-jøprosjekter i Jernbaneverket.

Tallene inkluderer ikke kostnader iforbindelse med erstatning for husdyr-påkjørsler.

Det har i 2002 vært gjennomførtmange enøktiltak i regionene, særliginnen regulering av sporvekselvarme.

22

Jernbaneverket er medlem av den inter-nasjonale jernbaneunionen (UIC) og del-tar aktivt i forsknings- og utviklingspro-sjekter i regi av UIC/ERRI og deeuropeiske standardiseringsorganene.Utviklingsarbeidet tar sikte på å møtemiljøutfordringer både når det gjelderutvikling av ny teknologi og drift aveksisterende infrastruktur.

Skandinavisk samarbeid om etbedre togtilbud

Jernbanen har over tid tapt markedsan-deler i persontrafikken på strekningeneOslo-Stockholm og Oslo–Gøteborg–København. Fra 2001 er det registrert enpositiv tendens i denne trafikken ogjernbanen tar tilbake markedsandeler.

Ved tilpasning av infrastrukturen forkjøring av moderne togmateriell er detmulig å oppnå et vesentlig bedre tilbudmed hensyn til standard, reisetider ogfrekvens. Dette krever imidlertid en nøye

koordinering av tiltak på strekningene,samt mellom infrastrukturholdere ogoperatørene.

For å medvirke til en positiv utvikling itrafikken innenfor triangelet Stockholm– Oslo–København har de skandinavisketransportministrene inngått en inten-sjonsavtale (Strømstad 2000).

I avtalen er man enig om å arbeide fornødvendige infrastrukturtiltak med siktepå vesentlige reduksjoner i reisetiden.Jernbaneverket har i slutten av 90-åreneinvestert ca kr 400 mill for tilpasningerpå Etterstad og Lillestrøm slik at togtil/fra Stockholm kan kjøre gjennomRomeriksporten. Linx (internasjonalejernbanesammenslutning) har sidenintroduksjon av X2000 sommeren 2002benyttet dette. For øvrig er det til ogmed 2002 investert ca. kr 260 mill påKongsvingerbanen, og 90 mill påØstfoldbanen til høyere hastighet tilpas-ninger til krengetog.

I 1998 ble det etablert et samarbeid

mellom de nordiske infrastrukturforvalt-erne NIM (Nordic InfrastructureManagers). Hensikten med samarbeideter bl.a. å bidra til nordisk samordning iinternasjonale spørsmål, samt å sørge forat tekniske systemer fremmer trafikkover landegrensene. Det nordiske sam-arbeidet skal også danne et nettverk forerfaringsutveksling og utvikling av fagligkompetanse. Arbeidet er organisert iflere faggrupper med en faggruppe forMiljø.

Jernbaneverket er medlem av EIM(European Rail Infrastructure Managers)som ble etablert i desember 2001 iBrussel. EIM er en interesseorganisasjonsom har til formål å ivareta jernbane-infrastrukturinteresser i forhold til EU-lovgivning. EIM ønsker imidlertid etaktivt samarbeid med trafikkutøvere forå utvikle et jernbanesystem som kan til-fredsstille markedets behov.

Nordisk og europeisk samarbeid

23

24

Jernbanenettet består av følgende anlegg:

■ sporanlegg med tilhørende grunn■ elektriske baneanlegg■ signal-, sikrings- og kommunikasjonsanlegg■ stasjoner, terminaler og andre offentlige arealer■ anlegg for trafikkstyring

Nøkkeltall for jernbanenettet

■ 4077 km jernbanenett■ 2481 km elektrifisert jernbanestrekning■ 209 km dobbeltspor■ 128 km krysningsspor (>600 m)■ 4411 planoverganger■ 702 tuneller■ 2807 bruer

Fakta om Jernbaneverket

Banenettet klassifiseres i fem prioriteter,hovedsakelig basert på:■ dagens bruk av banenettet■ forventet trafikkutvikling■ samfunnsmessig nytte

Baneprioriteter1 ■■

2 ■■

3 ■■

4 ■■

5 ■■

Ballastpukk, prøvetaking og analyser.

Miljøtekniske undersøkelse av fire typerballast (NGI 2002)

Håndtering av masser fraBallastrensing

Risikovurdering og standard retnings-linjer (Noteby 2003)

Miljøovervåkning og tiltak iØstmarka i 2001

Konsesjonsrapport for NVE, 03.04.02.Utgitt av Jernbaneverket Region Øst.

Rapport år 2000/2001 prosjekt elg-trafikk i Stor-Elvdal.

Utvikling av utstyr for linje-sprøyting i Jernbaneverket.

Utredning på oppdrag fraJernbaneverket. Norsk institutt for plan-teforsking, Norges landbrukshøgskolemai 2002.

Vegetasjonskontroll langs jernba-nen – prøvesprøyting.

Rapport på oppdrag fra Jernbaneverket.Norsk institutt for planteforsking 2002

Kartlegging av vibrasjoner i boligerlangs jernbanen

(NGI desember 2002)

Sjenanse av strukturlyd fra jern-banetunneler

(Brekke & Strand akustikk og Nasjonaltfolkehelseinstitutt 2003)

Biologisk mangfold, Årsrapport2001.

Jernbaneverket Region Sør. Drammenfebruar 2002.

Biologisk mangfold,Årsrapport 2002.

Jernbaneverket Region Sør. Drammenapril 2003.

Miljøundersøkelse Lieråsen tunnel.

Undersøkelse av ballastpukk, sprøyte-betong, slam og avløpsvann for innholdav miljøgifter. NGI. Juni 2002.

Undersøkelse av jernbanefylling nr 1 - Kaftos. Svilledeponi.

NGI. Juni 2002.

Undersøkelse av jernbanefylling nr 10 –Toresplass. Svilledeponi.

NGI. Mars 2002.

Undersøkelse av jernbanefylling nr 11 – Hoppestad. Svilledeponi.

NGI. Juni 2002.

Publikasjonene kan fås/lånes ved hen-vendelse til Jernbaneverkets bibliotek

Relevante miljørelaterte publikasjoner

Utgitt av eller på oppdrag av Jernbaneverket siden 01.01.2002

JernbaneverketSentralbord 22 45 50 00

Hovedkontoret

Tlf 22 45 51 00Stortorvet 7Postboks 1162 Sentrum0107 Oslo

Region Øst

Tlf 22 45 71 00Stenersgaten 1A (Oslo City)Postboks 1162 Sentrum0107 Oslo

Region Sør

Tlf 32 27 57 00Stømsø Torg 1Postboks 25403003 Drammen

Region Vest

Tlf 55 96 61 02Strømgaten 45015 Bergen

Region Nord

Tlf 72 57 25 00Pirsenteret7462 Trondheim

Utbygging

Tlf 22 45 59 00Stenersgaten 1D (Oslo City)Postboks 1162 Sentrum0107 Oslo

BaneService

Tlf 22 45 66 00Stenersgaten 1A (Oslo City)Postboks 1162 Sentrum0107 Oslo

BaneProduksjon

Tlf 22 45 74 01Grensen 4 (inngang Nedre Slottsgate)Postboks 1162 Sentrum0107 Oslo

BanePartner

Tlf 22 45 61 00Stortorvet 7Postboks 1162 Sentrum0107 Oslo

BaneEnergi

Tlf 22 45 56 00Stortorvet 7Postboks 1162 Sentrum0107 Oslo

Norsk Jernbanemuseum

Tlf 62 51 31 60Strandveien 163Postboks 4912304 Hamar

Utgitt av Jernbaneverket, InfrastrukturforvaltningProsjektledelse og design: GCI Monsen as

www.jernbaneverket.no