Os og Narbuvoll kirker er i 2012 150 år.Os kirke innviet 30. september og Nar-buvoll 2. oktober. På Os var det den tre-dje kirke som ble bygget, den første i1641 og sto ca 150 meter lenger motsørvest enn kirka i dag. I 1703 ble en nykirke innviet på samme tomt som kirkafra 1862.

Narbuvoll kirke 1862–2012Folket øst på dalom, de som bodde i Sømådalen, Øversjødalen, Tufsingda-

len og Narbuvoll hørte til Os sogn oghadde den lengste kirkevei i menighe-ten. Om vinteren kunne det ofte værevanskelig å ta seg fram til kirka i snø-storm eller brennkalle. Tore NilsenJoten i fra Sømådalen var i mange årkirketjener i Os kirke. Han levde fra1760 til 1844. Avstanden til kirka erbortimot 7 mil, den tida var det ingenordentlig vei til Joten. Om vinteren vardet å gå på ski eller kjøre hest, i denbare årstid ri på hest eller gå til fots.Mange i dag stusser litt på hvorfor Øver-

107Årbok for Nord-Østerdalen 2012

Jon Holm Lillegjelten

Narbuvoll kirke

Narbuvoll kirke 2012.

sjødalen hørte til Os sogn. Det har sinforklaring i bosetningshistoria. Gren-dene øst for Os er et resultat av RørosKobberverks umettelige behov for tre-virke og køl til bryting og smelting avmalm. De første som bosatte seg i Øver-sjødalen kom fra Narjordet, Dalsbygdaog Os. Det var derfor naturlig at dehadde sine forbindelser til de grende-lag de kom fra. En annen grunn var atferdselsveien til Røros gikk over fjellettil Narbuvoll og Narjordet. Rundt 1840kom det ønsker om et eget kirkebyggfor Dalen distrikt. I følge noe som Tho-ralf Grue har skrevet om den eldste his-toria for Tufsingdalen så hadde de derbegynt med å reise en kirke på 1700 tal-let engang. Rørosverket var eiere av Tuf-singdalsgodset og ville ikke ha noenbygging, de sendte sine betjenter for årive ned det som skulle bli en kirke.Tomtene skulle være synlig til rundt1900 og lå ved Bakkagardene.

I 1840 var det heller ikke så lett å blienig om plasseringa av en kirke. Noenville ha den i Øversjødalen, andre påNarbuvoll, og noen på Sømådalen.Først da Tufsingdølene ville bli med påkirkebygging ble Narbuvoll det natur-lige stedet. I 1850 ble det enighet om ådele Os sogn slik at de østre dalene bleeget sogn med Narbuvoll som kirke-sted. For å få det godkjent ble det i 1852sendt søknad til kirkedepartementetom å få bygge kirke eller kapell som dekalte det, samt bli utskilt som eget dist-rikt og en søknad om et lån på 400 spe-sidaler fra Opplysningsvesenets Fond.Alt ble innvilget og arbeidet kunne tatil. Røros kobberverk hadde råderettenover skogen vest for Femund, i Tufsing-dalen og Sømådalen. Det ble søkt ver-ket om å få hogge tømmer i verkets

skoger til en kirke for den nye menig-het øst på dalom. Svaret var negativt,verket hadde ikke noe tømmer til kir-kebygging. Hva gjør man da? Løs-ningen ble å bygge i stein. Kanskjehadde de kirka på Røros i tankene, denvar oppført i stein 80 år tidligere.

ArkitektenMed søknaden i 1852 fulgte det med entegning av en kirke i naturstein. Den vartegnet av en som het Christian Hein-rich Grosch. En arkitekt som har sattspor etter seg over hele Norge. Han varfødt i København i 1801, men familienflyttet til Halden der hans far ble lærerved tegneskolen. Dessuten var han pro-fesjonell kobberstikker. C.H.Grosch be-gynte på tegneskolen i Kristiania ogfullførte studiene ved akademiet i Kø-benhavn i 1824. Han ble assistent for ar-kitekt Linstow under arbeidet medslottet i Oslo. I 1827 ble han stadskon-duktør (byplansjef og bygningssjef) iKristiania. Ved siden av tok han privatearkitektoppdrag. Grosch er av etterti-den betegnet som ”arkitekten som ga livtil det nye Norge.” Som kirkearkitekthar han satt spor etter seg. Fra Haldeni sør til Kirkenes i nord har han tegnet79 kirker. I dag er det 67 som finnes.

Grosch brukte de tre vanlige materi-altypene: natursten, tegelsten og tre isine kirker. Som oftest var det lokale for-hold som bestemte materialvalget, samtat kostnadene var en avgjørende faktor.Tømmer ville vært det naturlige valg påNarbuvoll, men på grunn av kobber-verkets holdning ble det natursten. Fireav kirkene til Grosch er bygget i natur-sten: Tjøtta i Nordland 1851, Hegvik iSør-Trøndelag 1858, Narbuvoll 1862 og

108 Årbok for Nord-Østerdalen 2012

Herdla i Hordaland 1863. 7 kirker blebygget i teglsten og 68 i tre.

Kirka på Narbuvoll er i nygotiskform, inspirert av et tysk plansjeverksom Grosch benyttet seg mye av. Det erbasert på former fra engelsk og tysk sen-middelalder, spesielt i tysk var brukenav trappegavler utpreget. Det finnes imange kirker og andre bygninger iNord-Tyskland. Trappegavlene finner viogså på Narbuvoll. I tårngavlen overinngangsdøra er det tre trappegavler påhver side av tårnet. På bildet fra 1869vises også trappegavler på den gavlveg-gen som er mellom koret og sakristiet.Disse er fjernet, antakelig engangmellom da bildet ble tatt og 1900. Hvor-for de ble tatt ned det er i dag ingensom kan gi noe svar på. En forklaringkan være problemene med å få til tetttekking i overgangen mellom taket ogtrappegavlene. Av de andre steinkir-kene til Grosch er det Hegvik kirke iBjugn kommune som ligner mest påNarbuvoll. Der er det fire trappegavler

på hver side i gavlen. Narbuvoll skillerseg litt fra de andre. Tårnet er krafti-gere med kvadratisk grunnplan og py-ramidetak med et åttesidig klokketårn inordtysk gotikk. Koret har en femsidigavslutning og krysshvelv i panelt tre-konstruksjon, skipet fikk himling løftettil saltaksform. Igjen finner vi trekk franordtysk gotikk.

Arkitekten, C.H. Grosch, var nokaldri til Narbuvoll for å se kirken hantegnet. Bare et fåtall av kirkene fra hanshånd ble besøkt. Av andre store byggsom han tegnet kan nevnes: Børsen iOslo, Norges bank, Universitetsbyg-ningen, Rikshospitalet, bygårder i Osloog bolighus forskjellige steder. Han varveldig stolt av sin familie. Hans far varlærer ved tegneskolen, og da han slut-tet 78 år gammel søkte han pensjon frastortinget. Dette ble avslått og da grepsønnen inn og utbetalte pensjon til sinfar fra egen lomme, men lot faren levei troen på at offentlig pensjon var inn-vilget. Grosch ble gift i 1849 med Sophie Leuenbach som døde ti år etter.C.H. Grosch døde i 1865.

Arbeidet tar tilI 1853 kom arbeidet i gang, det var myestein som skulle brytes og fraktes tiltomta. Engebret Mikkelsen Østigardhadde gitt fri grunn til kirka og grav-plassen. Det var også på tale å bygge vedTollefstrøa, på utsiden av veien like førbebyggelsen. Men på grunn av at manvar redd for at gravplassen skulle for-urense sjøen ble det forkastet.

Det ble utlignet pliktarbeid etter ma-trikkelskylden 44 gardeiere utførte tilsammen 1100 dagsverk, fordelt på deenkelte grendelag er det:

109Årbok for Nord-Østerdalen 2012

Interiør med gotisk bue og krysshvelvi taket på koret.

Narbuvoll og Kvilvang, 106 dagsverkTufsingdalen, 355 dagsverkØversjødalen og nordre Holøyen,250 dagsverkSømådalen (Langsjøen og Joten),50 dagsverk

Ole Jonsen Nygård fra Øversjødalen,Gjertrud-Ola, var ivrig for å få bygd eikirke og var en av de første til å yte sinedagsbidrag. Han førte dagbøker og idem er det mye lokalhistorie å hente.Den 11. oktober i 1853 reiste han sam-men med to andre og tok inn på Nordi-garden. Samme kveld brøt de sten vedkapelltomta. Dagen etter var de i Hyll-bekkdalen om formiddagen og brøtsten og om ettermiddagen ved sjøkan-ten. I løpet av oktober hadde Ole 8dagsverk med stenbryting. Mestepartenav stenen ble tatt på østsida av sjøen,den ble derfor lagret til det ble is og far-bart over sjøen. På nyåret 1854 er Ole i5 dager ved Narbuvoll og kjører stenfrem til kirketomta. Det gikk i langdragmed å få fram sten og komme i gangmed sjølve bygginga. Bortimot 10 årskulle det gå før Gjertrud-Ola fikk sjåkirka ferdig.

I 1859 ble arbeidet med Narbuvollkirke satt i gang for fullt. Til å lede ar-beidet ble Knut Skancke fra Røros inn-leid. En som var en pådriver for å fåkirkebygget i havn var Halsten ToresenNarbuvoll. Det oppsto en uenighetmellom arbeidsleder og arbeiderne omdetaljer på tegningene. For å få en av-klaring gikk Halsten over fjellet til Tyn-set for å konferere med sorenskriveren.Etter å ha fått avklaring i saken gikkHalsten tilbake om natten og var påbyggeplassen neste morgen så arbeidetkunne fortsette. Det var kanskje ikke sårart at det oppsto uklarheter med teg-ningene. Svært ofte leverte Grosch teg-ning av en langvegg og tverrvegg,grunnplan og ett eller to snitt. Måle-stokken var 1:96, (1 tomme=4 alen),eller 1:120,(1 tomme=5 alen). Hånd-verkerne var heller ikke så vant til åbygge etter tegninger, de var vant tilstedlige tradisjoner og bygging ettereget hode. I 1846 laget Grosch en møns-tertegning for steinkirker. I beskrivelsenlegger han vekt på at fundamen-teringen må gå ned til fast fjell pågrunn av tyngden. På Narbuvoll kirkeer dette tatt til følge. Det er gravd nedto meter under bakken og murt solidefundamenter. Arbeidet gikk greit fremog i slutten av september 1862 sto Nord-Østerdals eneste steinkirke ferdig.

Til kirken gikk det med 2600 lassstein, leire og sand. Den er bygget meddobbelt steinmur i leire og sandfyll imellom. Til takkonstruksjonen og inn-redning ble det innkjøpt en del tøm-mer i Grådalen av Hans Grådal. OleOlsen Myre og Mikkel Nilsen Bakkengjorde det meste av snekker- og tøm-merarbeidet. Arbeidslistene for innred-ning og tømmerarbeid er gått tapt så

110 Årbok for Nord-Østerdalen 2012

Bildet fra 1869, antagelig konfirmasjon.Fotografen kan være Elen Schomragh.

man vet ikke navna på alle som har værtmed. Under byggingen gikk det med1100 pliktdagsverk, 1400 dagsverk medbetaling av 2 ort pr. dag. Kontant utlegg2199 Spd, det statlige bidrag utgjorde600 Spd. Ved innvielsen var gjelden 8Spd, omsatt til dagens pengeenhet 32kroner.

VintergravaI eldre tider var det vanlig med vinter-graver på kirkegardene, i alle fall derdet var utsatt for mye frost og tele. Meddatidens graveredskaper var det ikkelett å kaste opp graver på vinters tid. Detble tatt opp ei stor grav som kistene blesatt ned i til våren eller forsommeren dade ble flyttet til de enkelte familiegrav-steder. På nordsiden av kirka på Narbu-voll, like ved sakristiveggen er det ei slikgrav, Den ble fylt igjen på 1950 tallet,med nye graveredskaper var det ikkelenger behov for den. For en del årsiden gravde kirketjener Kai Trøan framigjen den øverste delen av grava, omlag50 cm ned, slik at den i dag er godt syn-bar. Vintergrava har plass til 4 kister ogble sist brukt vinteren 1917-1918. Da stodet fire kister der.

SluttordI 1862,da kirka sto ferdig var nok denmed på å styrke fellesskapet og bån-dene som folket på Øversjødalen og Sø-mådalen hadde til bygdelaga i Nørasdalføre. Fra 1880 og til 1953 gikk post-ruta til Øversjødalen over fjellet somogså gjorde sitt til fellesskapet.

Kirka på Narbuvoll blir i enkeltesammenhenger kalt for Nord-Øster-dalsdomen, et navn den med rette

bærer som den eneste stenkirke i nord-dalen.

Om forfatterenJon Holm Lillegjelten, f. 1949, bosatt iOs. Arbeider til daglig ved Røros-museet. Har skrevet en del lokalhisto-riske artikler i forskjellige årbøker.

111Årbok for Nord-Østerdalen 2012

Vintergrav på nordsiden.