jord, jordstruktur og pakking jordarbeiding til korn · 2016-11-25 · jord, jordstruktur og...
TRANSCRIPT
Kornskolen 2017
Lars Kjuus
NLR ØstFoto: Åmund Langeland
Jord, jordstruktur og pakking
Jordarbeiding til korn
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Kveldens program
• Hva er jord
• Hvorfor er jordstruktur så viktig
• Jordpakking stjeler avling
+ + • Hva er riktig jordarbeiding for meg
• Drenering – dyr nødvendighet
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Hva består jorda av
• Mineraler
• Organisk materiale
• Vann
• Luft
Norsk Landbruksrådgiving Øst
18. Feb 2004
Kjell Mangerud
Partiklene i jord
• Stein >20 mm
• Grus 20 - 2 mm
• Sand 2 - 0,06 mm
• Silt 0,06 - 0,002 mm
• Leir under 0,002 mm
Diameter
Norsk Landbruksrådgiving Øst
18. Feb 2004
Kjell Mangerud
Overflate pr gram
• Sand ca 0,005 m²/g
• Silt ca 0,05 m²/g
• Leirmineraler 20 – 800 m²/g
• Organisk materiale 100 – 800 m²/g
• Overflaten betyr enormt for evnen til å holde på vann og næringsstoffer
Norsk Landbruksrådgiving Øst
18. Feb 2004
Kjell Mangerud
Leirmineralene har ladet overflate
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Kode Moldinnhold, % Betegnelse
1 <3% Moldfattig
2 3-4,5% Moldholdig
3 4,5-12,5 Moldrik
4 12,5-20,5 Svært moldrik
5 20,5-40,5 moldjord
6 40,5-75 moldjord
7>75% godt
omdannetMyr el. torv
8>75% lite
omdannetMyr el. torv
Moldinnhold
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Navn på jordarter
Hva er riktig betegnelse på disse jordartene:
Nr % mold % sand % silt % leire
1 2 10 70 20
2 4 15 75 10
3 14 15 55 30
Siltig lettleire
Sandig silt
Siltig mellomleire
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Resultat fra jordanalyser
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Organisk materiale
• Rester av planter
• Rester av dyr (mikroorganismer)
• Variasjon i nedbrytningshastighet
• Limet i jord
• Næringskilde
• Nøkkelen til god jordstruktur!
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Livet i jorda
• Meitemark (5 arter)
• Snegler
• Insekter
– Midd
– Spretthaler
– Biller
• Bakterier
• Sopp
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Meitemark (5 arter)
Snegler
Bakterier
Sopp
Insekter
Midd
Spretthaler
Biller
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Hvordan få mer organisk materiale i jorda
• God vekst
• Eng
• Fangvekster
• Husdyrgjødsel
• Slam
• Torv
• Balanse i jorda
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Jordstruktur = arrangement av enkeltpartikler
Fra Trond Børresen, UMB
Blokkstruktur – massiv, tett, lite luft
Grynstruktur – mange små aggregater = sammenkitting av organisk materiale og mineraljord
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Jordstruktur
• God jordstruktur
Poresystem med
store porer
og små porer
Fra Trond Børresen, UMB
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Jordfysikk
• Varme i jord
– Vannmengde – jordart
– Topografi
– Plantedekke
– Farge
• Penetrometer – motstand – plogsåle
• Skjærfasthet – evne til å holde sammen
– Tørr og fuktig jord
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Vann i jord - til nytte og besvær
• Vannlagringsevne i ulike jordarter
– Fritt vann – dreneres bort
– Plantetilgjengelig vann
– Sterkt bundet vann
• Nyttbart vann for planter
• Vannhastighet i jord
– infiltrasjonsevne
• Kapilærevne i jord
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Hvor mye vann er tilgjengelig for plantene
• Jordartene holder på ulikt på vann
• Rotutvikling
– Hvor dypt går de
– Hvor stort jordvolum
• Jordstruktur
• Uttørking - fordamping
• Dreneringsgrad - Feltkapasitet
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Luft (oksygen) i jord
• Livsviktig for alt liv
• Store porer – Røtter
– Meitemark
– Tørking og fukting
– Tining og frysing
• Sprekker – kanaler – Avgjørende for å vekk vann
– Avgjørende for luftutskifting (C02)
Norsk Landbruksrådgiving Øst
18. Feb 2004 Kjell Mangerud
Oppsummering
• Luft
• Vann
• Luft og vatn utgjør porevolumet
• Organisk materiale, mest i de øvre lag– Humusstoffer, rester av planter, dyr og
andre organismer
– Levende organismer
• Mineraler fra opphavsbergartene
• Sekundære mineraler, leirmineraler
• Kjemiske forbindelser og næringsstoffer oppløst i jordvatn og bundet til partikler
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100
%
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Jorda pakket med
1,1 kg/cm2 = 1,1
bar
FØR såing
Hva skjer ved jordpakking?
Gropen, Borgeby Fältdagar
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Jordpakking
• Porene presses sammen -> vannet beveger seg saktere
• Aggregatene blir ”flate” og vannet får lengre vei å gå
• Vanskeligere for planterøtter og mikroorganismer å presse seg gjennom jorda
• Dårligere utveksling av oksygen og karbondioksid
Fra Småskrift Drenering I, SFFL 1990
Norsk Landbruksrådgiving Øst
• Traktor 5500 kg
• Trykk 1,0 bar alle hjul
• Kjørt over en gang hjul i hjul
• Pakkedato 16. mai
• Jordarbeidet 18. mai
• Sådd 19. mai
Platestruktur
Jordpakkingsforsøk 2013
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Resultat av jordpakking 2013
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Jordarbeiding Pakket Upakket Forskjell
Direktesådd 473 576 103
Vårharvet 499 704 205
Høstharvet 602 732 129
Gjennomsnitt 525 670 146
Vårpløyd 515 548 33
Snitt alle ledd 522 640 118
Avlingstap for jordpakking
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Hadde du fått regning på 50.000,- årlig på jordpakking hadde du gjort noe med det?
Det synes ikke i regnskapet!
Kostnader ved jordpakking
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Konsekvenser av jordpakking•Tydelig avlingstap
•Nedsatt drenering
•Økt erosjon og denitrifikasjon
•Redusert næringsopptak og rotutvikling
•Vannopptak reduseres. Rothår viktig for vannopptaket.
•Økte produksjonskostnader (økt trekkraftbehov)
Det er noen dager du ikke burde være på jordet!
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Dårlig rotutvikling i bygg 2011- Jordpakking?- Grøftetilstand?
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Betydning for pakkeskader på jord
I topplaget• Lufttrykk i dekket
• Hjuldimensjon
• Fuktighet
• Antall kjøringer
• Aksellast
• Trekkraft
• Kjørehastighet
Under plogsåla• Aksellast
• Antall kjøringer
• Fuktighet
• Hjuldimensjon
• Lufttrykk
• Kjørehastighet
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Pakketrykk nedover i jorda
Ulik aksel-
belastningUlikt
dekktrykk
Ulik
fuktighet
NB! Det er de største porene som reduseres først
100 kPa = 1,0 bar
= 15 psi (pund)
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Samme vekt/traktor ulike dekk og trykk
• De to til venstre er samme type dekk men med ulikt trykk. Spor i
midten går ikke så dypt ned. Konsekvens: Smalt dekk trykket vil
gå dypere ned i jorda.
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Hvordan unngår vi pakkeskader 1
• Kjøre når jorda er lagelig
• Tenk kjøremønster/minst mulig kjøring
• Faste kjørespor?
• God grøftetilstand
• Valg av vekst og allsidig vekstskifte.
• Ta godt vare på meitemarkens «hus»
• Bruk mindre, lettere utstyr
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Hovedbudskap: Når jorda smuldrer er den lagelig. Kort
tidsvindu på leirjorda
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Hvordan unngår vi pakkeskader 2
• Lavt lufttrykk, under 0,8 bar på jordet
• Gjerne lavere - 0,6 bar (Særlig ved økologisk)
• Breidekk eller tvilling
• Maks aksellast: 6 tonn, 9 tonn for boggi.
• Er det fuktig skal det være lavere trykk og last, om mulig vent til det er tørt nok
• Svært store treskere - belter eneste alternativ for å redusere marktrykket
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Dekkdimensjoner og typer
• Standard dekk 460/85-38 (18,4-38)– 460 bredde på dekke i mm
– 85 = høyden i % på dekket i forhold til bredden
– 38 = Diameter på felgen i tommer
• Breidekk 650/60-38 (samme diameter som over)
• Dekktyper– Diagonal
– Radial
– Ultrafrex
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Dimensjon Km/t 0,5 bar (7psi) 1,0 bar (15psi) 1,5 bar (22 psi)
460/85-38 (18,4-38) 30 1800 kg 2540 kg 3100 kg
600/65-38 30 2165 kg 3150 kg 4035 kg
650/60-38 65 2665 kg 3875 kg
Riktig lufttrykk
Traktor på 6500 kg inkl. frontlaster + 1440 kg vendeplog
Med plogen oppe 85% av lasten på bakhjulene
Behov for lufttrykk med ulike dekk:460/85-38 1,8 bar
600/65-38 1,15 bar
650/60-38 0,80 bar
710/60-38 0,60 bar (større diameter)
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Tvilling eller breidekk
Dekkdimensjon 0,4 bar 0,6 bar 1,0 bar
460/85-38 (enkel) - 1950 2370
460/85-38 (tvilling) 2390 3430 4170
650/60-38 2430 2900 3875
Fordeler – ulemper • Bredde på traktoren• Jobb med å skifte• Pris• Bæreevne ved pløying
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Viktig med lavt lufttrykk
• Bedre fremkommelighet
• Lavere dieselforbruk
• Mindre sluring – mindre pakking
• Bedre komfort
• Lavere kjørehastighet – lavere trykk
Fart 10 km/t 30 km/t 4 km/t 50 km/t
460/85-38 2945 2315 2160 1985
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Jordpakking
• Sette krav til entreprenørene: senk dekktrykket på jordet!
• Se på jordpakking som en del av driftssystemet
• Skal skadene repareres med dyp jordarbeiding må det skje når jorda er tørr
• Kun reparasjon av alvorlig skade (innkjøring, vendeteig)
• Ved våt jord, vent så lenge som mulig, grunn jordarbeiding
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Du velger selv!• Ved investering – Nivået på pakkingen
• Tyngden
• Hjuldimensjon
• Ved kjøring – Selve pakkingen
• Lufttrykk
• Tidspunkt/jordfuktighet
Konklusjon jordpakking
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Jordarbeiding
Miljøfintlig og dyrt??• Dyr mekanisering• Diesel - CO2• Erosjon
• Løse jord MÅL:• Plassere frøet riktig Optimalisere• «Fjerne» planterester planteveksten• Blande inn planterester• Ugraskontroll
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Det ideele såbed
• Spireråme• Etterrenning• Modningstidpunkt
• Sådybde – 4 cm • Skorpedannelse• Jevnhet• Fordamping
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Halm til glede og besvær
• Reduserer erosjon – areal i stubb
• Økt moldinnhold
• Redusert fordamping
• Mye kalium
• Kutting og stubbehøyde
• Jevn fordeling
• Sein vår i stubb
• Halmsnitter?
• Teknisk utfordrende ved såing
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Jordarbeidingssystem
• Pløying
– Jordpakker
– Tromling med Crosskillringer
– Harving
• Harving
– Grunn 5-8 cm
– Dyp 10-15 cm
• Direktesåing
• Grubbing – jordløsning
Arealer i stubbgir RMP tilskudd
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Høstpløying
Fordeler
• Jordløsning
• Sikkert system
• Tidlig våronn
• Ugraskontroll
• Få vekk halm
• Fordeling av arbeid
Ulemper
• Jordpakking (plogsåle)
• Erosjon
• Ikke RMP
• Spireråme
• Skorpe
• Arbeidskrevende
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Høstharving – høstpløying
Fordeler
• Mindre erosjon
• Planterester
• Mindre pakking
• Nedbryting av halm
• Billigere
Ulemper
• Ugraskontroll
• Planterester
• Jordløsning
• Opptørking vår
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Vårpløying – høstpløying
Fordeler
• Mindre erosjon
• RMP
Ulemper
• Travelt
• Opptørking vår
• Ikke på stiv jord
• Risiko
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Vårharving – vårpløying
Fordeler
• Arbeidsforbruk
• Spireråme
• Erosjon i sesongen
Ulemper
• Halmproblem
• Ugrasproblem
• Tidligere pakking
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Direktesåing
Fordeler
• Erosjon
• Spireråme
• Erosjon i sesongen
• Lite arbeid
• RMP med høstkorn
Ulemper
• Halmproblem
• Ugrasproblem
• Tidligere pakking
• Etablering
• Opptørking
• Avling?
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Jordarbeidingsforsøk
Forsøksfelt på Kjus, Årnes (2008)
Lettleire 2014 2000-2014
Kg/daa Kg/daa Vann%
Høstharving 645 667*
Direktesåing 656 654 18,1
Vårharving 652 653 17,7
Vårpløying 687 655 17,7
• Storskalafelt 12 m bredde * 350 m langt• Ligget siden år 2000• Lettleire og mellomleire
*bare 2013 og 2014
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Jordarbeiding vår eller høst
• Fordele arbeidet
• Fordele risiko
• Redusert erosjon
• RMP tilskudd
• Jordart er med og bestemmer
• Maskinpark
• Mulighet for å takle halm
• Avling pluss/minus
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Hva skal jeg investere i?
• Grøfting• Traktor - dekk• Redskap• Presisjonsjordbruk• Tresker• Korntørke• Driftsbygninger• Vedlikehold• Kalking Pris ca. 4000,- daa• Nydyrking Direkte utgiftsførbart• Ny produksjon
Norsk Landbruksrådgiving Øst
Hvorfor får ikke jeg topp avling?
• Jorda mi
• Agronomi
• Rett-tidsfaktor
Hva kan jeg gjøre noe med? Grøfte
Norsk Landbruksrådgiving Øst
• Hvor tett er jorda
• Hvilken vekst
• Hvor mye penger skal det koste
Hvor tett skal jeg grøfte?
DrensrørDrensrør
Vannspeil
Norsk Landbruksrådgiving Øst
• Lengre vekstsesong
• Sikrere såing og innhøsting
• Mindre jordpakking
• Jevnere opptørking
• Mindre ugras (tunrapp)
• Mer fleksibel jordarbeiding
• Høyere avling
• Redusert risiko produksjonen
Hva gjør det lønnsomt å grøfte
Norsk Landbruksrådgiving Øst
• Ligger for grunt
• Dårlig sugeevne - dekkmateriale
• Fungerer delvis
• Stor grøfteavstand
• Ujevn effekt på jordet
Vedlikeholdsgrøfting
Norsk Landbruksrådgiving Øst
• Sikker planteproduksjon krever drenering
• God avling krever godt drenert jord
• Dårlig drenert jord er lønnsom å grøfte
• Gamle dårlige grøfter bør fornyes
• Tilskudd bedrer lønnsomheten (1000 kr/daa)
God lønnsomhet i planteproduksjonen
Konklusjon grøfting
Norsk Landbruksrådgiving Øst
• Vekstskifte
• Maskinkapasitet
• Arbeidskapasitet
• Jordarbeidingsstrategi
• Erosjon – RMP
• Risiko
Ingen fasit – hva passer meg
Optimalisering av totalbildet!
Sammenheng
64