julebrev 2013

Det er nesten så vi må dobbeltsjekke kalenderen, men det er nok jul igjen, okke som. Vi daler ned i skjul og kikker oss bakover i et spennende 2013. Marianne melder at årets julegaver er i boks, enda Geir ikke har kjøpt en eneste en. Det er behørig nedsatt en komite for å utrede mysteriet. At Maja har bodd i Kongsberg i over ett år betyr ikke at vi er vant til det. Men vi setter pris på besøk her ut på landet når studiene og jobben tillater. Mye tid til overs er et ikke i en students liv – som om det var noe nytt... Noe annet kan sies da Geir var 30 minutter ut i første snorkletur. Plutselig dukket det opp noen store, uidentifiserbare skygger langt nede i vannet. Skygger som gled majestetisk frem under ham. Føre var karret han seg på land, bare for å oppdage at han silblødde fra benet etter nærkontakt med koraller. Som Maja og Marianne gjorde for 8 år siden, var Hanna og Marianne på Londontur for to når 13 år-dagen skulle markeres. Vi vet ikke om det var verdensmetropolen eller gutta med sixpack på motebutikkene som gjorde størst inntrykk. - At London ga mersmak er dog sikkert! Marianne har hatt flere utstillinger i løpet av året, og malergeskjeften er fremdeles en oase av fred i en hektisk hverdag. Vi andre synes hun er flinkere enn Munch, hva enn andre måtte mene. Noen malekurs til inspirasjon har det også blitt. Selv om vi trives i gamlelandet, er sydligere strøk ikke å forakte. Vi hadde derfor tenkt oss en vanlig sydentur i år. Til Egypt. Og varmen og dykketurene innfridde til gangs. Det vi dermed ikke hadde regnet med var å havne midt i en arabisk revolusjon. Et par dager inn i ferien var plutselig presidenten avsatt, militæret ved roret og full folkefest i gatene. Å oppleve noe slikt på nært hold var uforglemmelig. Festen skulle dessverre bli kortvarig, men vi følte oss som gjester aldri utrygge. Mange ord er skrevet om 40-årskrisa, og vel vitende om klisjeens makt kjøpte Geir ny sykkel i vår. Plutselig ble det sykkeltrening, sykkelklubb og sykkelritt på tullingen. Vi er spent på om 40-årskrisen gjentar seg neste år. Selv innrømmer han å kun være en sliten fyr i rare klær. Noen turer innenlands har det også blitt på oss. Til alt overmål har vi fått gjensyn med noen av alle dem vi ser så altfor sjelden. I skrivende stund herjer Ivar Midt-Norge, og vi fikk en smakebit av søsteren Hilde i november. Etter 20 meter på hjemturen hadde julegrana allerede dalt med i skjul – midt over veien. Moder natur kan være hormonell så det holder. Vi håper alle kjente og kjære klarer seg gjennom vindkast, snøkast og hallingkast også denne vinteren. Måtte julefreden senke seg før Askepott dukker opp på skjermen, og måtte freden holde til langt ut på nyåret. Julehilsen fra familien Larsen Waaler. Å bade en halv time i hai-farvann med blødende lemmer er neppe en god ide. Om det var hai i nærheten vites dog ikke, og vi vil egentlig ikke vite det heller.

Upload: geir-waaler

Post on 20-Jul-2015

133 views

Category:

Entertainment & Humor

2 download

Report

Download

Embed Size (px):

TRANSCRIPT

At Maja har bodd i Kongsberg i over ett år betyr ikke at vi er vant til det. Men vi setter pris på besøk her ut på landet når studiene og jobben tillater. Mye tid til overs er et ikke i en students liv – som om det var noe nytt...

Noe annet kan sies da Geir var 30 minutter ut i første snorkletur. Plutselig dukket det opp noen store, uidentifiserbare skygger langt nede i vannet. Skygger som gled majestetisk frem under ham. Føre var karret han seg på land, bare for å oppdage at han silblødde fra benet etter nærkontakt med koraller.

Som Maja og Marianne gjorde for 8 år siden, var Hanna og Marianne på Londontur for to når 13 år-dagen skulle markeres. Vi vet ikke om det var verdensmetropolen eller gutta med sixpack på motebutikkene som gjorde størst inntrykk. - At London ga mersmak er dog sikkert!

Marianne har hatt flere utstillinger i løpet av året, og malergeskjeften er fremdeles en oase av fred i en hektisk hverdag. Vi andre synes hun er flinkere enn Munch, hva enn andre måtte mene. Noen malekurs til inspirasjon har det også blitt.

Selv om vi trives i gamlelandet, er sydligere strøk ikke å forakte. Vi hadde derfor tenkt oss en vanlig sydentur i år. Til Egypt. Og varmen og dykketurene innfridde til gangs. Det vi dermed ikke hadde regnet med var å havne midt i en arabisk revolusjon.

Et par dager inn i ferien var plutselig presidenten avsatt, militæret ved roret og full folkefest i gatene. Å oppleve noe slikt på nært hold var uforglemmelig. Festen skulle dessverre bli kortvarig, men vi følte oss som gjester aldri utrygge.

Mange ord er skrevet om 40-årskrisa, og vel vitende om klisjeens makt kjøpte Geir ny sykkel i vår. Plutselig ble det sykkeltrening, sykkelklubb og sykkelritt på tullingen. Vi er spent på om 40-årskrisen gjentar seg neste år.

Selv innrømmer han å kun være en sliten fyr i rare klær.

Noen turer innenlands har det også blitt på oss. Til alt overmål har vi fått gjensyn med noen av alle dem vi ser så altfor sjelden.

I skrivende stund herjer Ivar Midt-Norge, og vi fikk en smakebit av søsteren Hilde i november. Etter 20 meter på hjemturen hadde julegrana allerede dalt med i skjul – midt over veien. Moder natur kan være hormonell så det holder.

Vi håper alle kjente og kjære klarer seg gjennom vindkast, snøkast og hallingkast også denne vinteren.

Måtte julefreden senke seg før Askepott dukker opp på skjermen, og måtte freden holde til langt ut på nyåret.

Julehilsen fra familien Larsen Waaler.

Å bade en halv time i hai-farvann med blødende lemmer er neppe en god ide. Om det var hai i nærheten vites dog ikke, og vi vil egentlig ikke vite det heller.