kapitell om adjektiv - bøyning i kjønn og tall

7/24/2019 Kapitell Om Adjektiv - Byning i Kjnn Og Tall

1/5

Kapittel 3 Adjektiv

0 v el s er f in n e r d u i

a rb e id s b o k a s i d e

25-37.

B 0 yn i n g i k j0n n o g tall

Adjektivet b0yes i forhold til det substantivet eller det pronomenet som

beskrives. Vi oppgir adjektivet i den formen som brukes i hankj0llll.

Hankj0lllls- og hunkj0llllsformen ervanligvis lik, mens de fleste adjektiv

far -t iintetkj0llll og -e i flertall.

Adjektivet star foran substantivet det beskriver, eller knyttes til

substantivet ved hjelp av verb som w.ere eller bli:

/'

H a n k j0n n H u n k j0n n I n t e t k j0n n Fler ta l l

en f i n b y e i f i n e lv e t fi n tsted f in e by e r

B y e n e r f i n. E l v a e r f in . S t e de t e r f in t . B y e ne e r f in e .

"- /'


2/5

Hovedm0nsterDe fleste adjektiv far -ti intetkj0llll og-ei flertaU:

'\

H a n k j 0 n n / h u n k j 0 n n I n t e t k j0nn F le r t a l l

e n p e n gU l l e t pen t hus penes t ede r

e i s to r jen te e t s to rt b a rn s to re b a r n

e n m d kjo le e t m d t s k j0 rt m d e vo tte r

e i hv it lue e t hv itt Iy s hv i te vegge r

e i f e r s k kake e t fe rsk t b m d fe rske b o ile r

e n t o m k o p p e t to m tg la ss tom m e * f lasker

*V i sk rive r b a re e n -m i s lu tt e n a v e t o r d . N a r d e t kom m e r e n vo ka l e tte r,

s k r i ve r v i -m m et te r e n k o r t v oka l.

'-- ./

Adjektiv som ender pa to like konsonanter, mister den ene foran -ti

intetkj0nn:

/

H an k j0n n /h u n k j0n n In t et k j0n n F le r t a l l

e i ty k k ka pe e t t y k t sk je rf ty kke k l ff ir

e n tyn n gu t! e t tyntbarn ty n n e sko

e n trygg b y e t t r y g t la n d tr yg g e s te d e r

U n n t a k :

e i fu l l g ry te e t f u l l t g la ss fu lle kop pe r

en v i s s t i d e t v i s s t s te d v i sse p rob le m e r

Adjektiv som ender pa -el, -en og -er far sammentrukket form iflertaU,

ogdobbelt konsonant forenkles:

H an k j0n n /h u n k j0n n In te tk j0n n F le r t a l l

e n e n ke l oppga v e e t e n ke l t sva r enk le sp0 rs m a le n g a m m e l m a n n e t g a m m e l t h u s gam le sk ikke r

e i a p e n d 0 r e t a p e n l v in d u apn e v i ndue r

en s i k ke r la s e l s ik ke rl s le d s ikre laser


3/5

Noen adjektiv som ender pa lang vokal, far -tti intetkj0nn. Grd og bId

brukes mest uten -e i flertall:

/ '\

H an k jo n n /h u n k jo n n In te tk jo n n F ler ta l l

e i n y b ok e t nyttsted n ye va n e r e n fr i v ilje e t f r i f t l and f r ie land

e n b la k jo le e t b la t t skjort b l a (e ) ga rd i ne r

"' - ./

Uten -t i intetkjf imn

En del adjektiv far ikke -ti intetkj0llll.

Adjektiv som ender pa suffiksene -(ljig og -isk far ikke -ti intetlq0nn:

H an kjo nn /h un kjo nn In te tk jo nn F le r ta l l

e n ve n n lig m a n n e t ve n n l ig sm i l v e n n l ig e m e n n e s k e r

e i m od ig je n te e t m o d ig ba rn m o d i g e g u tt e r

e n p ra k tisk b e n k e t p r ak t i s k ro m p rak t is ke h je lpem id l e r

e i po lit isk k rise e t p o l i t i sk spo rsma l po l i ti ske k r iser

"'- - -

Han kjo nn /h un kjo nn In te tk jo nn F le r ta l l

e i po lsk d a m e e t p o ls k f l agg p o ls k e m e n n

e n n o rsk le e re r e t norskord n o r sk e b o k e r

Ord som ender pa konsonant +t, og mange ord som ender pa -dfar

heller ikke -t i intetkj0llll:

'\

H a n k j o n n / h u n k j o n n I n te t k j o n n F le r ta l l

en ko r t s t i l e t ko r t s va r ko r te d i k t

e i g ift d a m e e t g i f t pa r g i ft e menn

e n g la d sa n g e t gladsm il g la d e b a rn

e n f re m m e d g u tt e t f re m m ed sp ra k fre m m e d e m e n n e ske r

./


4/5

'\

Ha n k j a n n / h u n k j a n n In tetk jan n F ler ta l l

en t i lf reds l a tt e r e t t i l f r ed s sm il tilfre d se e le ve r

e n g a m m e ld a g s s to l e t ga m m eld ag s hus ga m m e ld agse k lce r \... ./

Ingen b0yni ng

Adjektiv som ender pa -e og noen som ender pa andre vokaler, endrer

seg ikke.

/'

"Ha n k j a n n / h u n k j a n n In tetk jan n F le r ta l l

e n o d e d a l e t o d e s t e d o d e s t re n d e r

e i m o d e rn e k a p e e t m o d e rn e h u s m o d e rn e k lc e r

e n spe n n e n d e film e t spe n n e n d e s tykke spen n e n d e b oke r

e i ru te te jakke e t ru te te sk jo rt ru te te sokke r

e i rosa jakke e t rosa sk jo rt rosa k l ce r

en ek te pa t r i o t e t e k t e m a l e r i e k t e sa ke r

/

Bruk av b0yningsformeneAdjektivene b0yes vanligvis pa samme mate nar de star foran et

substantiv, og nar de sth alene:

Hank jonn :

Hunk jonn :

In te tk jonn :Flertal l :

Je g l a g e t e n g o d m i d d a g .

Je g l a g e t e i g o d ka ke .

Je g l a g e t e t g o d t b i lde.Je g l a g e t n o e n g o d e kake r .

M i dd a g e n v a r g o d.

K a k a v a r g o d .

B i lde t va r g o d t .K a k e n e v a r g o d e.

S e m e r p a

s i d e 1 1 0 .

Inoen tilfe1Ier star adjektivet i intetkj0nn selv om subjektet ikke erintetkj0nn (se side 111):


5/5

Har dere sett noe morsomt? Jeg er glad i sott.

Jeg burde spise mer grant.

leg kj@pteei grnnn lue.

leg likergrunt.

B0yning i bestemt form

Nar adjektiv star foran et substantiv i bestemt form, far ogsa adjektivet

bestemt form. Bestemt form erden samme som i flertall og ender nesten

alltid pa -e.De fa adjektivene som ikke har -e i flertall, har det heller

ikke i bestemt for m. Adjektiv i bestemt form har oftest adjektivets

bestemte artikkel foran. Artikkelen er den i hankj0nn oghunkj0nn,

det i intetkj0nn og de i flertall:

"H an k j ,m n H u n k jo n n In te tk jo n n F le r ta l ld en p en e b yen d en p en e s tra nda d et p en e s tede t d e p en e fje llene

d en ro sa kjo le n d en ro sa lu a d e t ro sa sk j0 rte t d e ro sa sokkene

/

Det erviktig alegge merke til at artikkelen er knyttet til adjektivet.

Nar substantivet star alene i bestemt form, bruker vi ikke artikkelen:

L ike r du b i le n?

H e r e r b o ka .

D e ska l se l ge h us e t .

Ha r d u l e e rt o rd en e ?

M e d a d j ek t i v f o r an

L ike r du d en I i l l e b i l en?

H e r e r d en n ye b o ka .

D e ska l se l ge d e t s t o r e h u s e t .

Ha r d u l e e r t d e n y e o rd en e?

Jeg like r lu a m il

Jeg li ke r d en

g rg n n e l ua m i .

Liker du best den mde eller den gmnne sykkelen? Den granne.

Det er stor forskjell pa de rike ogde fattige.

Dersom det er andre determinativer foran adjektivet, bruker vi ikke

rtikkel:

Dette fine bordet kj0pte jeg pa loppemarked.Jegfikk denne flotte boka av Lise.

kapitell om adjektiv - bøyning i kjønn og tall

Documents